Villreinen I Dovre-Rondane

9 9

Villreineni Dovre-Rondane

PerJordhøy OlavStrand ArildLanda

NINANorsk institutt for naturforskning Villreinen i Dovre-Rondane

Per Jordhøy Olav Strand Arild Landa

NINA Norsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding 341

NINA•NIKUs publikasjoner Jordhøy, P., Strand, 0. & Landa, A. 1997. Villreinen i Dovre-Rondane. - NINA Oppdragsmelding 493: 1-26 + 19 NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: figurer.

NINA Fagrapport Trondheim, september 1997 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN 0802-4103 kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-0841-5 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Arealforvaltning gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Management of areas Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver 0: NINA Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NIKU Oppdragsmelding NINA•NIKU Dette er det minimum av rapportering som N1NA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100)

NINA.NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper.

Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte Kjetil Bevanger grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- NINA.NIKU, Trondheim avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner Design og layout: enn ovennevnte publikasjoner. Synnøve Vanvik Opplag: Varierer Sats: NINA•NIKU Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av Kopiering: Norservice NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, Opplag: 1000 ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA Tungasletta 2 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- 7005 Trondheim resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjen- Tel: 73 58 05 00 nom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Fax: 73 91 54 33

Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsg iver: Fylkesmannen i Oppland Prosjekt nr.: 12537 Villreinen i Dovre-Rondane Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Møre og Romsdal Ansvarlig signatur: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag T744( A/& — 14fr-,,k

2 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493

viktige vekstperioden. Med den utviklingstendens til for- Referat ringelse av leveområdene en nå ser, vil en fortsatt kontrollert bestandsforvaltning kunne ha vanskelig for å kom- Jordhøy, P., Strand, 0. & Landa, A. 1997. Villreinen i pensere for dette i framtida. Dovre-Rondane. - N1NA Oppdragsmelding 493: 1-26 og figurer. Villreinen kan sees på som et viktig barometer for miljøets tilstand i nordområdene. Artens viktige vinterføde, lav, har Det nye verneplanarbeidet for utvidelse av nasjonalparkene en spesiell evne til å "suge" opp tungmetaller og radio- i Dovre-Rondane vektlegger villretinens rolle som nøkkelart i aktivitet fra nedbøren. Generelt er ikke konsentrasjonen av fjelløkosystemet her. På denne bakgrunn har fylkesmenn- de fleste metallene på et slikt nivå at en ut fra nåværende enes miljøvernavdelinger i Oppland, Hedmark, Møre og kunnskap kan forvente biologiske effekter. Romsdal og Sør-Trøndelag bedt NINA utarbeide en oppdatert oversikt over noen villreinfaglige tema, som underlag I et høgfjellsøkologisk perspektiv er vesentlige element helt i dette arbeidet. eller delvis fraværende. Vi har her eksempelvis nevnt reinens reduserte habitatgradient som følge av barriereeffekt, Oversikten fokuserer spesielt på reinens historikk, areal- samt en ufullstendig og til dels sårbar rovdyrfauna. bruk og ulike fragmenteringsaspekter (menneskeskapte be- grensninger). Undersøkelsesområdet omfatter Snøhettaom- Emneord: Villrein - arealbruk. rådet, Rondane, Knutshøområdet og Sølnkletten. Per Jordhøy, Olav Strand & Arild Landa, Norsk institutt for Reinen i Dovre-Rondane utgjør de eneste gjenværende naturforskning, Tungasletta 2, 7005 Trondheim. stammene av opprinnelig vill fjellrein i Skandinavia. I deler av regionen finnes forøvrig rester av et intakt, opprinnelig fjelløkosystem. Selv om fjelløkosystemet her er noe ufullstendig, utgjør den likevel en viktig referanse for forståelsen av blant annet fjellreinens økologi.

De omfangsrike fangstsystemene i regionen med tilhørende boplasser indikerer at det opprinnelig har vært et omfattende regionalt trekk mellom vinterbeitene langt inne i landet og sommerbeitene i vest helt ut mot kystfjella. øst- vesttrekket over Dovre har drenert rundt naturlige barrierer i de roligste fjellpartiene. Regionen har som helhet trolig utgjort en sentral del av en komplett habitatgradient for den ville fjellreinen tidligere.

Et sett av ulike data viser at det alt overveiende av sentrale fjellareal har vært brukt av villreinen en eller flere perioder gjennom en lang totalsyklus (rotasjonsbruk). Bukkene er den mest opportune kategorien som bruker perifere om- råder (tanger) mest. De opptrer imidlertid anonymt, enkeltvis eller i små grupper, og deres tilstedeværelse blir ofte oversett - mens de store fostringsflokkene som gjerne opererer i mer sentrale deler av fjellområdet eksponerer seg til dels sterkt. Det er derfor viktig å unngå "nedgradering" av perifere deler (eksempelvis tanger) av villreinområdet. Slike områder utgjør også viktige bufferareal/reserver under mer tilfeldige marginalsituasjoner. Dette er sentrale momenter for forståelsen av reinens områdebruk i et økologisk perspektiv.

Den sterkeste fragmenteringseffekten i regionen er forår- saket av ferdselsåren over Dovreplatået, som har blokkert for sesongtrekk og ført til redusert ressurstilgang for reinen her. Menneskelige inngrep og forstyrrelser fortsetter innen de enkelte delområder, med den følge at leveområdene reduseres og forringes ytterligere. Bestandsforvaltningen er kontrollert - og stammene reguleres nøye ved jakt slik at overbeiting og reduksjon av næringsgrunnlaget unngås. Jakta er imidlertid en stressfaktor for reinen under den

3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493

that living grounds reduces and detoriates further. The Abstract population management are controlled - and the tribes are closely regulated by hunting so overgrazing and reduction Jordhøy, P., Strand, 0. & Landa, A. 1997. The wild reindeer of pasture are avoided. Meanwhile, the hunting is a stress in Dovre-Rondane. - NINA Oppdragsmelding 493: 1-26 and factor for the reindeer under the important growing periode. Figures. With the development tendency to detoriation of living grounds we now observe, an continued controlled popula- The new conservation planning work for an extension of the tion management could have difficulties in compensating for National parks in Dovre-Rondane emphasize the role of the the total damage of restrictions in the future. wild reindeer as an key species in the mountain ecosystem here. On this background the regional environmental de- The wild reindeer is an important barometer on the environ- partments in Oppland, Hedmark, Møre and Romsdal, and ments condition in northern regions. The species important Sør-Trøndelag asked NINA to compile an overview of know- winter pasture, lichen, has a spesial ability to take up heavy ledge on some reindeer knowledge subjects, as support in metals and radioactive compounds from the percipitation. this work. Research focusing on effects of longrange air pollution on terrestrial animals in Norway point out that no other land The overview focus in special on the history of the reindeer, mammals in this country have so high loads of radioactivity the land use and different fragmentation aspects (restric- and heavy metals as the wild reindeer. This is among other tions made by humans). The research area include Snø- research highlighted through research conducted on Dovre- hetta region, Rondane, Knutshø region and Sølnkletten. fjell. Generally the consentration of most of the metals is still not on a level where one out of excisting knowledge can The reindeer in Dovre-Rondane is the single remaining expect biological effects. population of original wild mountain reindeer in Scandi- navia. In parts of the region remains of an intact original 1n a high mountain ecological perspective is important ele- mountain ecosystem excists. Though the mountain eco- ments complete or partly absent. We have here as an system here is uncomplete, it is indeed an important refe- example mentioned the reindeers reduced habitat gradient rence to the understanding of among other the ecology of as a consequence of barrier effects, as well as incomplete the wild reindeer. and partly vulnerable predator fauna.

The extensive hunting systems in the region with con- Key words: Wild reindeer -management of areas. necting living places indicate an original and extensive regional migration between the winter grazing grounds long Per Jordhøy, Olav Strand & Arild Landa, Norwegian inland and the summer grazing grounds in west straight out Institute for Nature Research, Tungasletta 2, N-7005 to the coastal mountains. The east-west migration over Trondheim, Nomay. Dovre has drained round natural barriers in the smoothest mountains. The region as an unit has probably been a sentral part of an complete habitatgradient for the mountain reindeer earlier.

A set of different datas point out that the most of the central mountain areas have been used by the wild reindeer in one or several periods through a long total cyclus (rotation usage). The bucks are the most opportune category to use the perifer areas (spits) most. Meanwhile, their appearance are anonymous, singlewise or in small groups, and their presence is often overseen - while the huge breeding flocks which generally operates in the more central parts of the mountain areas expose themselves strongly. So it is important to avoid "downgrading" of perifer parts (as an example spits) of the wild reindeer area. Such areas counts also as important bufferareas/reserves under more occasio- nal marginal situations. This are central moments in understanding the reindeers use of iand in an ecological perspective.

The strongest fragmentation effect in the region are caused by the traffic artery crossing the Dovre plateau, blocking for seasonal migration and redusing resource availability for the reindeer here. Human operations and disturbances continue within the single sections of areas, with consequence

4 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493 Forord Innhold

I forbindelse med det nye verneplanarbeidet for utvidelse av nasjonalparkene i Dovre-Rondane ble NINA i 1996 fore- spurt om å utarbeide en oppdatert oversikt over noen villreinfaglige tema - av fylkesmennene i Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

Prosjektansvarlig i NINA har vært Per Jordhøy. Villrein- nemndene- og utvalgene i involverte villreinområder (Snø- hettaområdet, Knutshøområdet, Rondane og Sølnkletten) har bidratt med data fra totaltellinger og informasjon om reinens områdebruk.

Prosjektet er finansiert av ovennevnte fylkesmannsembeter.

Trondheim, 8. september 1997

Per Jordhøy prosjektleder

Appendix 25

5 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493

vitet fra nedbøren. Undersøkelser som har fokusert på Innledning effekter av langtransportert luftforurensing på terrestriske dyr i Norge har vist at ingen andre av disse her i landet har Villreinens historikk og status i Dovre-Rondaneregionen er så høye belastninger av radioaktivitet og tungmetaller som relativt godt kjent gjennom lengre tids studier og over- villrein. Dette er blant annet belyst gjennom undersøkelser våkning. Mye kunnskap er publisert om et vidt spekter av på Dovrefjell. tema, fra forurensingsøkologi til bestandsdynamikk og habitatbruk. I et tidsperspektiv har den fine, opprinnelige balansen i fjell- økosystemet blitt kraftig forrykket ved vårt mangfold av akti- Reinens utnyttelse av et ekstremt skrint næringsgrunnlag viteter og inngrep. Ulven er nærmest utryddet og jerv og betinger bruk av store arealer for å få fylt primærbehovene. fjellrev er truede - sjeldne arter i fjellandskapet. Rundt Tilsynelatende kan store beiteressurser ligge «ubenyttet» i Dovrefjell finnes det imidlertid rester etter et slikt intakt og lange perioder og synes uvesentlige. Dette er imidlertid noe opprinnelig fjelløkosystem av det sentrale ved reinens beitedynamikk - der bruks- mønsteret pulserer i takt med beiteslitasje og snøforhold, og Denne oppdragsmeldingen skal gi holdepunkter om reinens alltid vil medføre at det er et visst areal med «hvilende» arealbruk i Dovre-Rondaneregionen, i et opprinnelig og beiter (reserver). Først når beitetrykket begynner å bli godt fragmentert landskap. Den skal også gi holdepunkter om synlig, kan den flytte til andre områder. Vinterbeitet kan stammenes opphav/historikk, utvikling tilstand/status - samt derfor være bra totalt sett, selv om enkelte arealer er synlig områdenes naturgrunnlag, beitesammensetning og i noen sterkt påbeitet. Det er derfor viktig å se reinens arealbruk i grad begrensende faktorer. Innholdet baserer seg i stor et langt tidsperspektiv (10-30 år) om en skal få et reelt og grad på eksisterende kunnskap, framskaffet gjennom ulike dekkende bilde (Skogland 1993). NINA-prosjekt og andre publiserte arbeider med relevans til dette temaet. Lokale forvaltningsorgan har bidratt med in- Villreinens opprinnelige, nomadiske vandringsmønster ser formasjon om reinens arealbruk i de ulike områdene. vi idag bare en antydning av, som følge av menneskeskapte barrierer og aktiviteter. Dagens sterkt begrensede utbredelse av villrein i Skandinavia, sammen med en sterk grad av fragmentering innen hovedutbredelsesområdet i Sør-Norge, har ført til at reinen har ulik fordeling av sommer- og vinterbeiter. Dette kan spores i reinens popula- sjonsdynamikk. Oppsplitting av stammer og forringelse av leveområder er forøvrig de mest truende faktorer for bevaring av eksisterende genetiske ressurser. Det er en klar sammenheng mellom leveområdenes størrelse, bestands- størrelse, genetisk utveksling og opprettholdelse av genetisk varasjonsbredde. En konsekvens av fragmentasjon er også at stammene må reguleres nøye gjennom jakt, slik at det er et rimelig antall dyr i forhold til tilgjengelige beiter.

Et bilde av det opprinnelige og naturlige bruksmønsteret til villreinen kan en danne seg ved å studere de fangstrelaterte kulturminnene i fjellet, som nettopp skriver seg fra en tilstrekkelig tidsperiode til å fange opp vesentlige holdepunkter om dette. Omfanget av slike kulturminner i Dovre- Rondaneregionen er stort og variert.

Den tidligere Dovrefjellstammen er idag mer eller mindre oppsplittet i 5 delstammer. Mest isolert er trolig Snøhetta- og Knutshøreinen, mens det innen Rondaneområdene og Sølnkletten nok foregår mer utveksling mellom delområd- ene.

Mens reinen i det nordlige Rondane har mangel på sommerbeite og overflod av vinterbeite, har Snøhettareinen god sommerbeitetilgang, men marginalt med vinterbeiter. Dette er en direkte følge av menneskeskapte barrierer.

Villreinen kan sees på som et viktig barometer for miljøets tilstand i nordområdene. Artens viktige vinterføde, lav, har en spesiell evne til å "suge" opp tungmetaller og radioakti-

6 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493 2 Undersøkelsesområdet 3 Historikk og fangstkultur

Området som inngår i denne undersøkelsen omfatter fjell- Historikkdelen er basert på data fra større fjellområder opp systemet som strekker seg fra Østerdalen (Storelvdal) mot mot Dovrebarrieren (E-6 og jernbanen over Dovrefjell). nordvest til Romsdalens kystfjell. I sørvest er det avgrenset Gjennom et omfattende forsknings- og utredningsarbeid har av Gudbrandsdalen-Romsdalen og i nordøst av Kviknedal- en fått betydelig kunnskap om fortids jakt- og fangstkultur i føret. Dovre-Rondaneregionen. Eksempelvis har Bart (1996) og Mikkelsen (1994) kartlagt og studert massefangstanlegg for Området utgjør i villreinsammenheng Rondane Dovrefjell rein i Rondane og hvordan utnyttelsen av fjellets ressurser villreindistrikt, med villreinområdene Snøhetta, sørlige og ble organisert her i tidligere tider. Likeså har Mølmen (1978 nordlige Rondane, Knutshø og Sølnkletten (figur 1). og 1995) kartlagt og studert fangstsystemer i Snøhetta- området og Knutshø. Binns et al. (1995), har for eksempel studert forhold rundt fangstrelaterte steinalderboplasser, mens Farbregd (1991) og Alterskjær (1978) har studert/ registrert løsfunn innen Snøhettaområdet.

Omfanget av registrerte jakt- og fangstrelaterte kulturminner i regionen er stort og variert. Denne kunnskapen gir viktige holdepunkter om reinens områdebruk over lange tidsrom og under mer tilnærmet naturgitte betingelser uten store kunstige barrierer. Vi har her med andre ord viktige refe- ranser når vi skal vurdere reinens områdebruk idag i forhold til den naturlige og opprinnelige. Datering på løsfunn rundt boplasser og fangstsystemer m.m. viser at mennesket har drevet fangst på rein her i mange tusen år, trolig helt siden reinen innvandret etter siste istid.

Med utgangspunkt i reinens opprinnelige, potensielle ut- bredelsesområde - var reinens leveområde hele fjellkjeden med forfjell (figur 2). Fra først på 1900-tallet og fram til idag har oppsplittingen av reinens leveområder tiltatt sterkt (Jordhøy et al. 1996).

I figur 3 er det, på grunnlag av registrerte kulturminner som har tilknytning til jakt og fangst på rein, antydet hvordan en tror de regionale, opprinnelige øst-vesttrekkene over den nåværende Dovrebarrieren har artet seg. De lange grav- rekkene mellom Vålåsjø og Dombås kan tyde på at dyra her har trukket over bred front, mellom sommerbeitene i Snø- hetta og vinterbeitene i øst. Videre finner vi indikasjoner på slike større kryssningsområder flere steder mellom Vålå- sjøen og Kongsvold. Trekket like sør for Kongsvold var sist i bruk på slutten av 1970-åra og først på 1980-tallet, da et betydelig antall dyr fra Snøhetta var på "vinterbeitebesøk" i Knutshø. Senere har dette trekket trolig vært sporadisk og ubetydelig (Christian Klemetsen pers. medd.). Lange gravrekker lengre nord, mellom Oppdal og Fagerhaug, indikerer et tidligere større trekk mellom østlige terreng (Knutshø) og Trollheimen, som tidligere nok var et viktig sommerbeite- område for den ville fjellreinen. Øst for Dovrebarrieren ser vi også indikasjoner på større trekk mellom Sølnkletten og Rondane Nord.

Bestandsfluktuasjoner har trolig også forekommet tidligere, med periodevis altfor store populasjoner i forhold til beite- grunnlaget. Hvorvidt dette har påvirket mønsteret og omfanget av anlagte gravsystemer er vanskelig å si.

7 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493

3.1 De ulike kulturminnene og grensa mot Rennebu er det også registrert et omfattende deres fordeling i Dovre- fangstgravsystem som har mange likhetstrekk med det forannevnte (Mølmen 1995). I alt er det funnet over 300 Rondaneregionen graver på østsida av dalføret i dette området.

3.1.1 Typebeskrivelse Bågåstøer: Disse skytestillingene finnes vanlig rundt dyregraver, men også i områder uten graver, hvor reinen har Dyregrav: Fallgrav - ca 2 m dyp, 2 m lang og 0,7 m bred, hatt passasjer eller hyppig opphold. Bågåstøene er særlig anlagt strategisk i reinens passasjer. Gravene er anlagt utbredt i Snøhetta og til dels også i Rondane. enkeltvis, i grupper eller i lengre rekker, og har tilknyttede ledegjerder/begjer (stengsel av stein/tre som går diagonalt Boplasser: I Dovre/Rondaneregionen er det funnet jakt- og ut fra gravenes hjørner for å lede reinen inn mot gravene). fangstrelaterte boplasser fra et langt tidsspekter. I Snø- hettaområdet, ved Aursjømagasinet på Lesja, er det for Bågåstø: Opparbeidet skjulested av stein, sirkelrund eller eksempel funnet flere boplasser med steinalderkarakter hesteskoformet. Anlagt nær reinens passasjer med tanke (Binns et al. 1995, Jordhøy 1995). Flere av disse er beligg- på jakt med pil, bue og spyd. ende tett opp mot gamle, sentrale passasjer for reinen - mellom Snøhetta Øst- og Vestområde. Funnmaterialet indi- Massefangstanlegg: Støre fangstbås eller «ruse» opp- kerer klart fangst av rein som hovedaktivitet. Boplassene er muret av stein, for fangst av mange dyr samtidig. funnet nær strandkanten til de nå neddemte vatna Gaut- sjøen, Grynningen og Aursjøen og har vært i bruk over et Boplasser: Boplasser i fjellet som stammer fra veidekul- langt tidsrom, fra 6 000 år før nåtid og framover til jord- turer kjennetegnes gjerne ved forekomst av tufter, steinring- rukskulturene overtok. I Rondane er blant annet funnet en er, beinfragmenter, ildskjørnet stein, avslag, diverse red- større boplass øverst i Grimsdalen (Tøftom) som er godt skaper (pilespisser) etc, i et noe ulikt mønster alt etter undersøkt (Mikkelsen 1994). Denne er fra middelalderen og hvilke tidsepoker de stammer fra. det store omfanget av møddinghauger med beinrester fra rein kobler dem til massiv reinfangst. På Vesl-Hjerkinnhø er Løsfunn: Eksempelvis har kaldere klima fra seinmiddel- større boplasser undersøkt (Weber 1987). alderen og framover har bidratt til konservering av bort- skutte piler i områder som senere har hatt tilnærmet per- Løsfunn: I Snøhettaområdet og Knutshø på Oppdalsida er manent snø/isdekke. det funnet flere tilnærmet intakte piler med treverk og rester av styrefjær (Farbregd 1992). Funnene er gjort i varme somre når snøbreene har vært ekstremt små og en av de 3.1.2 Forekomst aller varmeste var i 1937. En rekke pilfunn er også gjort i "bart fjell" rundt om i Dovre/Rondaneregionen (figur 3). Enkeltgraver og massefangstanlegg: I Funnene er gjort i områder som også idag er sentrale hele regionen rundt Rondane-Dovre finnes et stort antall funksjonsområder for rein. Det alt overveiende av disse enkeltgraver med tilhørende ledegjerder, eller gravrekker av pilene er av jern og stammer derfor fra tidsperioden mindre omfang i høyereliggende fjellområder (1 000-1 500 jernalder Av andre typer løsfunn kan nevnes funn av m o.h.), men også stedvis i tilknytning til lavereliggende bronsedolk og flintkniv ved Aursømagasinet, flintdolk ved dalfører. Ser en på fordelingen av enkeltgravene er kon- Avsjøen m.v. sentrasjonen størst i Snøhettaområdet (Mølmen 1978), mens massefangstanlegg er mer framtredende i Rondane. Disse er detaljert undersøkt og beskrevet av Barth 1996 og Mikkelsen 1994, figur 3). Det eneste massefangstanlegget en kjenner til i Snøhetta ble nylig funnet sentralt i Joravassdraget.

Fangstgravrekker (systemer) for rein omkring Dovre- barrieren: Med tanke på antall og omfang av gravrekker, er det noen områder som peker seg klart ut. På strekningen Kongsvold-Vålåsjø-Dombås er det på østsida av E-6 registrert i alt nærmere 500 graver (Mølmen 1978). Det er spesielt strekningene Hondyrju-Vålåsjøberget, Vålåsjø- Gautåseter og Hjerkinn-Gåvålia-Kongsvold som har sam- menhengende gravrekker (figur 3). Dyregravene er orien- tert på tvers av dalretningen og ligger i fjellbjørkeskog i høydenivået 940-980 m o.h. Gravene er av samisk type (jordgroper med enkel forstøtning av stein i bunnen). På strekningen mellom Oppdal (Almanberget) og kommune-

8 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsrnelding 493 4 Stammenes opphav og 5 Stammenes områder og genetiske tilhørighet naturgrunnlag

Først på 1900-tallet hadde de ville fjellreinstammene sine Alle villreinstammene i Dovre-Rondaneområdet unntatt siste refugier blant annet på og rundt Dovrefjell. Som følge Sølnkletten inngår i DN's overvåkningsprogram for hjortevilt av fredning 1900-05 og i perioden rundt 1920 ble stammen (villreindelen) og områdene samlet representerer en relativt trolig reddet fra utryddelse, etter ekstremt hard geværjakt stor bredde av miljøfaktorer som denne arten er underlagt sist på 1800-tallet. Den gjennomgikk trolig en genetisk innen sitt norske utbredelsesområde (Jordhøy et al. 1996). "flaskehals" og mistet endel av sin opprinnelige genetiske Stammene har vært fulgt med årlige tellinger og andre variasjoni denne perioden. Selv om det har vært begrenset undersøkelser over lang tid. tamreindrift i Snøhetta (Amotsdalen fram til 1950-tallet) har ikke dette hatt genetiske følger for reinen her (Skogland 1994). Dette støttes også av genetiske studier, spesielt med 5.1 Rondane hensyn til Snøhetta- og Rondanereinen. Gjennom under- søkelser av den genetiske variasjonen i ulike gensystemer i Tilsammen dekker villreinområdene i Rondaneregionen vel norske villreinstammer vil en kunne avdekke viktige faktorer 3 300 km2 - fordelt på den nordlige delen (vel 1 200 km2) og som er bestemmende for den genetiske strukturen (utbred- den sørlige delen (vel 2 100 km2). Beliggenheten er sentralt elsen av genetisk variasjon innen og mellom ulike be- i Sør-Norge i et forholdsvis smalt fjellbelte mellom Øster- stander - Røed 1986). Undersøkelser over genetisk avstand dalen og Gudbrandsdalen. Rondane er svært sårbart som mellom ulike stammer har vært gjennomført hos rein villreinterreng, fordi området på grunn av sin utforming lett fra Hardangervidda, Hallingskarvet, Knutshø, Snøhetta og blir gjenstand for menneskelig utnytting av ulik karakter, Forelhogna. Resultatene viste en høy grad av genetisk oppover en betydelig del av arealet (Bråtå 1985). deling av villreinstammene i Norge. Ved å anta at hastig- heten av generstatninger er proposjonalt med tiden, kan Naturgrunnlag verdier for den genetiske avstand brukes til beregning av Sandsteinsbergarten sparagmitt dekker det meste av vill- tiden fra to bestander ble atskilt. En genetisk avstand på reinområdene i Rondane. Nord for Grimsdalen i de nordlige 0,002 som ble funnet mellom Snøhetta og Knutshø på den deler av Rondane kommer en inn i Trondheimsfeltet, med ene siden og Hardangervidda-Hallingskarvet-Forelhogna på kambrosiluriske, kalkrike bergarter. Mindre innslag av slike den andre siden, vil ifølge slike beregninger gi en tids- forekommer ellers spredt og fragmentarisk i Rondane innen periode for adskillelse på ca 10 000 år (figur 4). Dette det store sparagmittområdet. Sparagmitten i seg selv har et indikerer at den genetiske strukturen i den norske villrein- varierende innhold av kalk og vegetasjonsmangfold og bestanden har utviklet seg i en periode fra slutten av siste frodighet varierer også med dette. Stordelen av sparagmitt- istid. områdene i Rondane gir et surt jordsmonn og en relativt liten planteproduksjon. Løsmassene i nord (morenedekket) Hvorvidt det har vært regulær tamreindrift i Knutshø er om- er mektige og det er lite berg i dagen. I de midtre- og til dels diskutert. At det har gått tamreindrifter gjennom området også de sørlige deler av Rondane er morenedekket tynnere synes imidlertid rimelig sikkert. I naboområdet, Trollheimen, - Rondanemassivene preges for eksempel av ur og blokk- er det også idag tamrein og det har tidligere vært et stort mark. Ser en bort fra det forrevne Rondanemassivet med trekk mellom disse områdene (figur 3). sine tinder, daler og botner - er det de rolige landskaps- formene som er fremherskende i Rondane. Sørover fra fjell- Senere beregninger av Røed (1997) viser at Rondane- massivene avtar høyden på fjellpartiene og innslaget av reinen genetisk sett er mest lik Snøhettareinen og nest myr tiltar. Skogen trenger her langt innover i fjellet og den mest lik Knutshøreinen. Forholdstall mellom to bestemte alpine sonen blir stedvis smal. I de ellers flate fjellterreng- genformer (Tfcl / TfE1) kan indikere/uttrykke graden av tam- ene bryter steile elvedaler av ulik størrelse opp i land- reininnblanding i de ulike stammene. Lave verdier vil da skapet. Rondaneregionen har et fremherskene kontinentalt indikere liten innblanding av tamrein (figur 4b). klima og det meste av nedbøren faller med lavtrykk fra sør og øst. Et typisk trekk er at nedbøren gjennom året øker fra Studier av frykt- og fluktadferd hos rein viser også at fjell- nord til sør med ca 100 %, samtidig som nedbøren øker reinen i Snøhetta-Rondane er mer sky enn rein med tam- oppover i høgdegradienten både østover fra Gudbrands- reinopphav i områder som har sammenlignbare gradienter dalen og vestover fra Østerdalen. Juli/august er nedbør- og landskap (figur 4c) (Reimers 1994). rikeste og mars er den tørreste periode i året.

Hårfellingsmønsteret gir også interessante holdepunkter om Beiter tamrein- kontra fjellreinopphav. Under kalvetellingen i ultimo Nordlige og søriige deler av Rondane har henholdsvis 26 juni ser vi at reinen i Forelhogna og Ottadalen (tamrein- og 15 % uproduktivt areal (impediment). I motsetning til opphav) er godt igang med hårfellingen, mens dyra i Dovre- mange andre villreinområder, finnes det her rikelig med Rondaneområdene fortsatt har den lyse vinterpelsen. lavressurser og dermed vinterbeiter for reinen. I forhold til mange kystnære fjellområder, har reinen spesielt i Nord-

9 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493 området, begrenset tilgang på grønne beiter. Dette gjør seg laven nå er iferd med å vokse til igjen. Spesielt gjelder dette spesielt gjeldende på sensommeren/høsten (tabell 1). En Vestområdet, som har hatt lavt beitetrykk i lengre tid på hurtig snøavsmelting (topografisk betinget) på forsommeren grunn av et lite antall dyr her. Denne delen av villrein- påvirker også beitetilgangen negativt da spiresesongen blir området er langt mer nedbørfattig enn den østlige delen og kort. Snøleier med fjellmo (musøre), en viktig ressurs for har et betydelig lavbeitepotensiale. Snøhettaområdet har reinen i flere andre områder, har svært liten forekomst i rike grøntbeiter som varer fra vår til høst, blant annet på Rondane. Breer og snøfonner er det relativt lite av, spesielt grunn av gradvis fremsmeltende snøleievegetasjon i de i de midtre og søndre deler. Her er det imidlertid større midtre og vestlige delene. innslag av myr og våtmark. Fra og med Ringebu og sørover på begge sider av fjellet ligger det betydelig beite- og avkjølingspotensiale i de store skogsmyrene. Disse er i dag 5.3 Knutshø i stor utstrekning benyttet av rein i hele området. Knutshø villreinområde dekker nær 1 780 km2 og grenser inn mot Snøhettaområdet i vest, Rondane i sør og Forel- 5.2 Snøhettaområdet hogna i nordøst. Villreinstammen her er trolig en del av en større stamme med opprinnelig fjellrein, som hadde tilhold i Villreinområdet avgrenses av Sunndalen i nord, Romsdalen store fjellområder rundt Dovrefjell. Etter overbeskatning og og Lesja i sør, og Drivdalen/trafikkåren over Dovre i øst. økende omfang av menneskelige inngrep på første halvdel Villreinstammen her har gjennomgått en periode med sterk av 1900-tallet var reinen i Knutshø nesten forsvunnet. På overbeiting på 1950- og 60-tallet. Den har de siste 20-25 1960- og 70-tallet ser det ut som stammen her reetablerte årene vært viet spesiell oppmerksomhet både i forsknings- seg møysommelig (Scheie 1993). Det knytter seg en viss som i forvaltningssammenheng, blant annet med større usikkerhet til hvorvidt dette skjedde med basis i migrerende undersøkelser for å få belyst effekten av den store Aura- rein fra Snøhettaområdet (som følge av overpopulasjon og utbyggingen som skjærer diagonalt gjennom området og harde snøvintre), Rondane, stedbundne dyr eller en kombi- deler det i to - Snøhetta Østområde (2 117 km2 ) og Snø- nasjon av dette (Holthe 1977, Røed 1986). I områdene sør hetta Vestområde (1 228 km2) (Skogland 1986, Jordhøy for Savalen har det fra 1970-åra bygd seg opp en liten 1994, 1995). stedegen stamme, som for en stor del har tilhold i skogen. Denne vesle stammen har muligens basis i migrerende rein Naturgrunnlag fra Sølnkletten. Det har forøvrig gått tamreindrifter gjennom Store deler av Snøhettaområdet ligger i et felt som preges området her fra sist på 1800-tallet til ut på 1940-tallet. av kaledonsk påvirket grunnfjell. I øst, rundt aksen Amots- Hvorvidt det har forekommet regulær tamreindrift her er om- dalen-Skamsdalen, er det en overgangssone mot rikere diskutert og usikkert. Gamle fangstsystemer antyder at det bergarter. Eokambrisk sparagmitt (rundt Snøhettamassivet) nok har vært utstrakt utveksling av rein, ikke bare mellom og Trondheimsfeltets sedimentære og vulkanske bergarter Knutshø og Rondane/Snøhettaområdet, men også over til preger områdene mot trafikkorridoren over Dovrefjell. Trollheimen i tidligere tider (Ø. Mølmen, pers. medd.). Kompleks men rik er også berggrunnen i området Grøvu- dalen-Amotsdalen, med sterkt omdannede eokambriske Naturgrunnlag system. Stor variasjon preger fjellandskapet i Snøhettaom- Geologisk sett ligger området innenfor det såkalte Trond- rådet, med slake flyer helt i øst og tiltagende kupert alpint heimsfeltet, med sterkt omdannede, kambrosiluriske skifre. landskap mot vest. Store israndsetninger fra siste istid preg- Disse er kalkrike, lett forvitrelige og gir et næringsrikt løs- er deler av landskapet og forsterker variasjonen helt utover massedekke. Dette gir seg utslag i en særdeles mangfoldig mot kystfjella, blant annet med morenerike og frodige og rik vegetasjon. Avrundede og i stor grad vegetasjons- agnordaler. Klimaet har helt i øst og sørøst kontinentalt kledde fjellformer karakteriserer området og de høyeste preg, mens det i vest og nordvest er mer kystpåvirket. Ars- toppene når opp mot 1 700 m o.h. (Søndre Knutshø, sør- nedbøren varierer fra 400 mm ved Fokstua til over 1 800 vest i området). Landskapet er ellers preget av avsetninger mm i Eikesdalsfjella. fra under og like etter siste istid. Markerte strandlinjer etter bredemte sjøer finner en for eksempel i lia vest for Gåvålia. Beiter Naturgeografisk har Knutshø flere likhetstrekk med Forel- Store arealer med ur, rasmark og blokkhav preger området hogna, men her er noen mer opprevne og ville fjellpartier i og andelen av uproduktivt areal er på i alt 44 %. Potensielt vest, med tilhørende snøfonner i skyggesidene. Klimaet er beiteareal utgjør altså bare vel halvparten av totalarealet tilnærmet kontinentalt, med varme somre, kalde vintre og (tabell 1). Det finnes imidlertid små lavdekte lommer inn lite nedbør. imellom i høyereliggende, steinørkenpregede områder - som brukes av reinen. Vinterbeitene finnes i de østlige og Beiter sørøstlige delene, og utgjør samlet ca 17 % av totalarealet. Knutshø har i likhet med Forelhogna lite uproduktivt areal 65-70 % av disse ble vurdert som slitt/middels slitt 11986 (9 %). Området har gode vinterbeiter og lavmattene er av (Gaare 1993). Sporene etter den ukontrollerte bestandsut- de mektigste (vekt/m2) som finnes i norske villreinfjell. De viklingen og overbeitingen på 1950- og 60-tallet vises fort- utgjør vel 40 % av totalarealet og har forøvrig liten eller satt, men har etterhvert blitt gradvis mindre synlige ettersom ingen synlig slitasje (beiteundersøkelser 1986, Gaare pers.

10 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493

Tabell 1. Totalareal (km2), totalt beiteareal (km2+),prosentvis fordeling av sesongbeiter (av totalarealet) og forholdet mellom vinterbeite- og grønt- beiteareal (V:G) innen et spekter av norske villreinområder (1: Vinterbeiter, 2: Vår-/forsommerbeiter, 3: Sommerbeiter, 4: Høstbeiter, 5: Høgalpint terreng - stein/ur, breer, vatn el. annet areal uten synlig beite).

) Vinterbeiter: Greplynghei og rabbesivhei (bjørkeskog m/lav inngår for Rondane sør og Sølnkletten) Vår- og forsommerbeiter: Blåbærhei og finnskjegghei (bjørkeskog inngår i Rondane sør men er ikke taksert) Sommerbeiter: Rabbesivhei uten lav, vierkratt og engsnøleie Høstbeite: Fjellmosnøleie, mosesnøleie og grasmyr 2) Arealet sør for Rondvatn-Musvoltjønn.

medd.). Kalkkrevende plantearter gir fjellheiene mange 6 Arealbruk og økologisk steder et frodig preg, og sentralt i området er det store og rike myr- og våtmarksareal. Totalt sett kan det se ut til å tilpasning være en tilnærmet optimal fordeling på sesongbeiteres- Under dette temaet har en innledningsvis summert opp sursene i Knutshø (tabell 1). sentrale aspekter i reinens dynamiske områdebruk. Det er benyttet data fra totaltellinger som vi har bearbeidet og framstilt digitalt på kart, for å antyde arealbruk på sein- 5.4 Sølnkletten vinteren og over en lengre rotasjonssyklus. På samme måte er det bearbeidet og framstilt data fra kalvetellinger på Villreinområdet avgrenses av Østerdalen, Atnadalføret og forsommeren. Villreinnemndene- og utvalgene i de berørte Folldalen og karakteriseres av nedbørfattige, lavdekte fjell- områder har på forespørsel bidratt med oppdatering og områder. Da reinen i stor grad oppholder seg i skogbe- justering av tidligere utgitte villreinkart etc. (Bråtå 1985, vokste områder her, er stammen vanskelig å overvåke. En Scheie 1993, Kroken 1987, Eklid & Sletvold 1995). Fram- har derfor sparsomt med data fra dette området. stillingen av arealbruken på viltkartene følger et mønster hvor blant annet syklisitet i et tidsperspektiv, samt total- Naturgrunnlag stammens forekomst og utbredelse (også bukkekategorien) Området har har relativt rolige landformer og store deler er tillagt mer vekt enn på tidligere kart. Villreinområdets ligger i høgdenivået 1 100-1 200 m.o.h. Store Sølnkletten yttergrense er definert som grensen for det område en har (1827 m o.h.) og områdene i sørvest danner høyereligg- kunnskap om at reinen reelt sett har brukt gjennom en ende fjellpartier. Geologisk sett er området svært sammen- lengre syklus (20-30 år). Slik avgrensing er ikke gjort i de satt. Omdannede sedimentære bergarter (rik berggrunn) ytre kystfjell, men så langt ut en har kjennskap til at rein har preger store deler av området. Et større område med sure forekommet i tilsvarende tidsrom. (fattigere) dypbergarter kommer inn i området med ca avgrensing; Vesle Sølnsjøen-Heigkuven-Kløftbekkhøgda-Solli- tangen. 6.1 Generelt om reinens Beiter pulserende områdebruk Området har et særdeles rikt lavdekke og arealmessig ligger vinterbeiteandelen på hele 51 % (tabell 1). Andelen Villreinen er med sin flokkadferd og nomadiske levevis en vår- sommer- og høstbeiter ligger på totalt 34 % av taksert spesiell art i norsk fauna. Dens utnyttelse av et ekstremt areal, mens andelen av uproduktivt areal er på 15 %. skrint næringsgrunnlag betinger bruk av store arealer for å få fylt primærbehovene. Tilsynelatende kan store beiteressurser ligge «ubenyttet» i lange perioder og synes uvesentlige. Dette er imidlertid noe av det sentrale ved

11 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493 reinens beitedynamikk - der bruksmønsteret pulserer i takt «vinterbeiteområde» ble enkelte lokaliteter brukt svært mye, med beiteslitasje og snøforhold, og alltid vil medføre at det mens andre øyensynlig meget like lavtyper - forble omtrent er et visst areal med «hvilende» beiter (reserver). Først når ubrukt. Det viste seg at bare 1/3 av lavheiene i Snøhetta beitetrykket begynner å bli godt synlig, kan den flytte til befant seg i «gode» terrengtyper. Dette betyr at bæreevnen andre områder. Vinterbeitet kan derfor være bra totalt sett, for rein på seinvinteren kan være ca 1/3 av det vi forventer ut selv om enkelte arealer er synlig sterkt påbeitet. Det er fra vegetasjonen og vegetasjonsdekket. derfor viktig å vurdere reinens arealbehov i et langt tidsperspektiv (10-30 år) om en skal få et reelt og dekkende Vår bilde (Skogland 1993). På vårvinteren starter de voksne bukkene vårvandringen. I år med mye ising i fjellet kan bukkeflokker trekke ned mot Villreinens opprinnelige, nomadiske vandringsmønster ser fjellskog og setervanger for å få tilgang til de første grønne, vi idag bare en antydning av, som følge av menneske- proteinrike plantespirer. I mange villreinområder vil det inne- skapte barrierer og aktiviteter. Et holdepunkt om det opp- bære at de beveger seg vestover, mot frodige og kuperte rinnelige og naturlige bruksmønsteret gir de fangstrelaterte kystfjell med lang spiresesong. Ettersom vier og dvergbjørk kulturminnene i fjellet, som nettopp skriver seg fra en til- spretter ut blir også dette en viktig næringskilde for bukkene strekkelig tidsperiode til å fange opp vesentlige holde- om våren. I enkelte år kan det være stor snødekning i fjellet punkter om reinens reelle arealbruk. I Snøhettaområdet utover våren og forsommeren. Da kan bukkene foreta lange viser reinens registrerte områdebruk i kalvingsperioden næringstrekk i høgdelaga i løpet av døgnet. De kan da ofte eksempel på vekselbruk (figur 5). Rundt 1950 kalvet reinen sees helt ned i fjelliene mot kystbygdene i lyse vårkvelder. hovedsakelig rundt øvre del av Aura (Skogland 1986), rundt Om dagen søker de gjerne opp i høyden igjen. 1973 foregikk hovedtyngden av kalvingen i en radius rundt Amotsdalsvatnet (Hageland 1973) og idag foregår kalving- På vårvinteren befinner simlene seg i høgfjellet hvor de er en i all hovedsak i større områder rundt Grøvudalen. I opptatt med kalving, og dette habitatet ligger nesten alltid tillegg kommer dyra i Vestområdet som nå i hovedsak nær sommerbeitet. Kort veg til grøntbeitene er viktig for kalver i Stordalsområdet. Dette viser at det alt overveiende kalvenes overlevelsesmuligheter - de unngår da for eksem- av sentrale fiellareal har vært brukt av villreinen en eller pel kryssing av flomstore elver. Nyfødte kalver er sårbare flere perioder gjennom en lang totalsyklus. og simlene velger derfor høytliggende, kuperte områder i kalvingsperioden - hvor de opptrer spredt og har gode skjul- Vintersesongen muligheter. Dette er antatt å være en atferd for å beskytte Utover vinteren må de bukkene som har kastet geviret ta til avkommet mot rovdyr. takke med middelmådige lavbeiter, ofte i leveområdets ytterkanter - og de yngre bukkene rangerer enda lavere i Sommer/høst beitekonkurransen. De jages vekk hvor de befinner seg, av I barmarksesongen oppsøker reinen de beste grøntbeite- simler og større bukker, og må ta til takke med de dårligste områdene og utover sensommeren og framover mot brun- beitegropene. De svakeste ungbukkene faller derfor gjerne sten går bukkene gradvis inn i fostringsflokkene. fra i løpet av den kalde årstida. Simlene beholder geviret helt fram til kalvingen er vel overstått og er derfor domi- nante i de beste vinterbeiteområdene. Dette er en evolu- 6.2 Momenter ved vurdering av sjonsmessig tilpasning til forplantningsstrategien hos simlene, slik at de har et fortrinn i fødetilgangen under områdebruken svangerskapet. En kan si at simlene hersker med «hard hånd» over bukkene i vinterbeiteområdene. Bukkene, som Bukkeandelen i stammene har tildels vært relativt lav i lengre perioder. De senere år har målsetningen vært å har brukt opp store oppbygde energireserver gjennom bygge opp igjen voksenbukkandelen i områder som Knuts- brunstperioden, er på denne tiden avmagret og uten nevne- hø og Snehetta. Idag har en nådd dette målet og bukke- verdig opplagret fett. De må derfor beite iherdig utover flokkene utgjør rundt 1/3 av bestanden (figur 6 og tabell 2). senhøsten, mens lav og annet beite ennå er lett tilgjengelig De store fostringsflokkene har gjennomgående størst til- og beitekonkurransen følgelig er mindre. knytning til de sentrale deler av villreinområdet, mens de mindre og spredte bukkeflokkene opptrer mer vanlig i rand- Reinens beitedynamikk om vinteren har blant annet vært områdene. Ettersom fostringsflokkene er den kategorien studert i Snøhetta (Nellemann 1996). Undersøkelsene som eksponerer seg mest kan nok dette i en viss grad ha fokuserte på terrengets overflatestruktur i forhold til reinens satt sitt preg på hvordan områdebruken har vært vurdert. habitatvalg på seinvinteren og under kalvinga. Den viktigste Det er derfor viktig å unngå «nedgradering» av perifere effekten av terrengujevnhetene var mange tettliggende deler (tanger) av villreinområdet. Disse områdene utgjør vindblåste rabber med god tilgang på eksponert lavhei. dessuten viktige bufferareal/reserver under mer tilfeldige Reinen oppsøkte arealer med stor overflateujevnhet, opp til marginalsituasjoner. Visualisering/framstilling av reinens ca 30 ° helling. Brattere terreng ble ikke benyttet. Selv om områdebruk bør derfor i sterkere grad basere seg på reinen beitet mye på lavhei, fortalte utbredelsen av lav- økologiske forutsetninger innen det enkelte område i et heiene svært lite om områdets beskaffenhet som potensi- lengre tidsperpektiv. elle seinvinterbeiteområder. Det var ofte like mye lavhei utenfor «vinterbeiteområdene» som innenfor. Innen et

12 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493

Tabell 2. Strukturtellinger i 1991-95 angitt i gjennomsnittsverdier med standardavvik (-4 for perioden. Kjønns- og aldersfordelingen er angitt i % (N: Totalt opptalte dyr/telling, NT: An- tall tellinger, K: Kalv, S: Simle, B1: Bukk 1.5 år, 82: Bukk 2.5 år, 83+: Bukk 3.5 år og eldre).

Område N NT K S B1 B2 B3+

Snøhettaomr. 919 3 21,1 ± 1,5 42,9 ± 6,4 9,7 ± 0,7 9,1 ± 3,5 17,6 ± 1,5 Rondane Nord 1328 3 24,6 ± 1,8 46,9 ± 9,5 9,6 ± 3,2 17,0 ± 9,2 Rondane Sør 2289 3 18,8 ± 2,8 41,6 ± 6,4 10,9 ± 2,5 26,5 ± 2,0 Knutshø 640 3 25,9 ± 2,2 42,1 ± 4,7 12,3 ± 0,9 9,8 ± 2,1 10,2 ± 0,5

* B3+ inngår i kategorien B2

6.3 Reinens arealbruk i Rondane rundt Haustgravhøin) og Grimsdalen, samt Flågåmyrin- Stulshøgdene-områdene hvor vi vanligvis har funnet reinen Områdebruken de siste åra er framstilt i figur 7a, b, samt under kalvetellingene i henholdsvis nordlige og midtre figur 8a, b - og gir holdepunkter om villreinområdets ytter- deler. Når brunsten starter i de sørlige områdene kommer grenser, viktige trekkveger og funksjonsområder i sommer- dyra gjerne trekkende nordover fjellet først i oktober, fra og vinterbeitesesongen. En har av praktiske årsaker defi- skogområdene lengst sør i villreinområdet (Jordhøy 1996). nert grensen mellom det sørlige og nordlige området som Rv27, selv om dette ikke sammenfaller helt med tidligere De aller siste årene synes bruksmønsteret til reinen i forvaltningsgrenser. Med utgangspunkt i vinter- og kalve- Rondane å ha blitt stadig mer komplekst og uoversiktlig. tellinger viser plottekartet (figur 9, 10) forekomst av rein i Overgang av dyr mellom de gamle forvaltningsgrensene de ulike områder på teilingstidspunktet i henholdsvis observeres stadig oftere. I denne sammenheng er det også mars/april og ultimo juni. påvist overgang av dyr mellom Sølenkletten og midtre deler av Rondane (Ole Sollien pers. medd.). Omfanget og tids- Om vinteren opptrer dyra for det meste i fostringsflokker perspektivet på denne utvekslingen er ukjent, men obser- (inneholder mye simler og fjorårskalv) og mange små, nær- vasjoner tyder på at den har pågått i økende grad og over mest rene bukkeflokker. Av voksenbukkobservasjonene fra mange år. vintertellingene stammer en betydelig del fra Vuludalen og områdene omkring. I det nordlige og sørlige området ble det funnet mye voksenbukk i henholdsvis Kuvatrakt- 6.4 Reinens arealbruk i Snøhetta ene/Veslefjellet og området nord for Kvien. Mens bukkene er kjent for å være mer opportune i sin arealbruk, har I likhet med andre villreinområder ser vi også i Snøhetta at simleflokkene (simler og fjorårskalv) mindre aksjonsradius. I bruksmønsteret til reinen varierer lite fra år til år. Over sørlige og midtre deler har vi hovedsakelig funnet simle- lengre tid vil en imidlertid se at det foregår en vekselbruk. flokkene rundt henholdsvis Eldådalen og Storvola under Lange tidsserier med tellinger kan danne grunnlag for å våre tellinger. Enkelte vintre har vært av en helt spesiell belyse/illustrere dette. I Snøhetta har for eksempel total- karakter med hensyn til vær- og snøforhold (1992-93), noe tellinger på senvinteren vært gjennomført jevnlig siden som kan påvirke dette mønsteret. I nordlige deler er bildet 1974, og data fra disse tellingene gir visse holdepunkter om mer variert, men ofte står simleflokken(e) i området fra reinens pulserende områdebruk. Ser vi på figur 11a, har Gravhø og sørvestover. Ser vi på reinens habitatvalg på områdene sør for Amotsdalen hatt flest observerte dyr i forsommeren når kalvetellingen gjennomføres synes dette 1974-80, mens områdene nord for Amotsdalen har hatt flest svært væravhengig. I varme perioder trekker reinen naturlig observerte dyr på 1980-tallet (figur 11b). Fra 1990 har opp i høyden i nordlige og til dels også midtre deler, for å bildet endret seg noe igjen (figur 11c). unngå insektplagene. I sør, hvor det er lite høyfjell, er reinen ofte nede i skogsmyrområdene. Dette gjør at den er Områdebruken de siste åra er framstilt i figur 12a, b, og gir vanskelig å oppdage under kalvetellingen (fotograferingen) holdepunkter om villreinområdets yttergrenser, viktige trekk- og vi har bare 4 ganger funnet dyra her (1990, 1991, 1995 veger og funksjonsområder i sommer- og vinterbeitese- og 1996) i mer åpent myr- og fjellterreng fra Møklebysjøen songen. Etter at Snøhettareinen ble avskåret fra de rike og sørøstover. Når været er kjøligere oppsøkes myrom- vinterbeitene i Rondane-Knutshø, har det vært knapphet på rådene også av reinen i de midtre deler, mens den i denne beiteressursen på grunn av svært begrenset vinter- nordlige deler fortsatt har stått i lavdominert fjellterreng. Her beiteareal/dekke. Soløyfjellet i Oppdal var i en periode på ca mangler forøvrig store våtmarksareal slik en har lengre sør. 10 år (fra 1980) et sentralt vinterbeiteområde (Jordhøy 1994). Geografisk er området mellom Dovrebarrieren (traktene Dette området ble etterhvert sterkt nedbeitet og reinen har nå

13 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493 blant annet tatt i bruk andre vinterbeiter lengre sør, rundt 6.6 Reinens arealbruk i Sølnkletten Grøndalstraktene og nordover mot skytefeltet på Hjerkinn. I mai skjer kalvingen i Sunndalsfjella hvor simlene finner Områdebruken de siste åra er framstilt i figur 16, og an- optimale kalvingsområder i et kupert fjellterreng. Utover for- tyder villreinområdets tilnærmede yttergrenser, viktige trekk- sommeren forflytter fostringsflokkene seg til oppvekstom- veger og antatte funksjonsområder i sommerhalvåret og om rådene i Amotsdalen og fjelltraktene østover mot Drivdalen, vinteren generelt. Reinen her bruker skogsområdene ut- hvor vi finner dem under kalvetellingen i juni (figur 13). Før strakt sommer som vinter. Det er påvist endel utveksling reguleringen av Auravassdraget foregikk kalving og oppvekst mellom Sølnkletten og Finnsjøfjellet (Hans Bondal pers. mye lengre vest, i områder som nå delvis står under vatn medd.), som administrativt hører til sørlige Rondane. De (figur 5). I perioden rundt 1970 foregikk hovedtyngden av ulike funksjonsområder overlapper betydelig, særlig i de kalvingen rundt Åmotsdalen. Snøhetta er mest kjent som et nordvestlige deler av området. Sørøstlige deler domineres godt sommerbeiteområde ettersom varierte topografiske- og av sommeroppholdsområder. Det har over tid blitt observert nedbørmessige forhold gir variert avsmelting og dermed alltid kalving på en rekke lokaliteter, spredt i hele området. tilgang på friskt beite gjennom sommeren. Dyra fordeler seg Inntrykket er at reinen ofte opptrer spredt i småflokker i på denne tiden mer utover i området og bukkene kan befinne dette området, også under kalvingsperioden. seg i perifere deler av området, eksempelvis helt vestover mot kystfjella i Romsdal/Nordmøre. Når bukkene går inn i fostringsflokkene og brunsten tar til sist i september, finner vi gjerne flokkene i de østlige deler av området.

Den vesle stammen i Vestområdet kalver i traktene sør og vest for Aursjøen, hvor vi også vanligvis finner dem under kalvetellingen sist i juni. Om vinteren trekker mye av dyra her til snøfattige områder fra Vangsfiella og østover Merrabotn, Ynsjbotn og Horrongtraktene, hvor det nå er til dels gode lavforekomster.

6.5 Reinens arealbruk i Knutshø

Områdebruken de siste åra er framstilt i figur 14a, b, og gir holdepunkter om villreinområdets yttergrenser, viktige trekkveger og funksjonsområder i sommer- og vinterbeitesesongen. Med utgangspunkt i vinter- og kalvetellinger viser plottekartet (figur 15) forekomst av rein i de ulike områder på tellingstidspunktet i henholdsvis mars/april og ultimo juni.

Systemet rundt Knutshøene og nordover tangen mellom Vinstradalen og Drivdalen er et sentralt område i mange faser gjennom sesongen. Det er mye benyttet om vinteren og her har vi også funnet fostringsflokkene under kalve- tellinga i juni de siste åra. Likeså i brunsten har vi ofte funnet dyra her på 1990-tallet. Vinterbruken ellers er naturlig knyttet til andre høyereliggende og lavkledde drag og områder rundt Orkelhøa, Leirtjønnkolllen, Sletthø og Høggia er her viktige lokaliteter. Bukkene står mye i området fra Storhø i Folldal og østover. Over tid ser vi her som i andre villreinområder at arealbruken pulserer. Kalvingsområdene ligger inne i sentrale deler av området, i et småkupert terreng mellom store myrkomplekser. Det er kun de høyeste toppene i vest og sørvest som har snøfonner sommeren igjennom. Dette er derfor nøkkelområder for dyra i varme- perioder om sommeren. Forøvrig synes det mer tilfeldig hvor reinen opptrer på sommeren, da grøntbeitetilgangen er god over mye av terrenget.

14 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493

noe i underkant av 1 300 dyr. Dersom en sammenholder tall 7 Bestandsstørrelse fra de siste antatt mest optimale kalvetellingene med median simle-ungdyrandel fra strukturtellingene i nærligg- Data om bestandsstørrelsen i de ulike stammene er hentet fra ende periode, kommer en fram til en vinterbestand i 1995 Overvåkningsprogrammets villreindel (Jordhøy et al. 1996). på ca 1 460 dyr (702 simler-ungdyr.100/48, beregnet ut ifra Gjennom jevnlige minimumstellinger, samt årlige struktur- at rundt halvparten av ungbukkene følger fostringsflokken). og kalvetellinger har en et godt utgangspunkt for å beregne bestandsstørrelse- og utvikling i de ulike villreinområdene (figur 17). Med unntak av Sølnkletten, hvor reinen overveiende går i skogen og er vanskelig å overvåke, har en 7.4 Sølnkletten lange tidsserier med slike data/informasjon. Dette villreinområdet er svært vanskelig å overvåke og en har har kun noen få minimumstellinger å forholde seg til. En 7.1 Rondane regner med å ha rundt 500-700 vinterdyr i området

Nordlige områder Minimumstellinger og strukturtellinger i Rondane er gjen- 7.5 Bestandsstørrelsen i hele nomført årlig om vinteren i regi av henholdsvis villrein- regionen utvalget og NINA. Litt over 1 000 dyr ble funnet under minimumstellingen i nordlige deler av området i 1996. Totalt for alle områdene i Dovre-Rondaneregionen vil en ut fra ovenstående estimater komme fram til et anslag på vel 7 Sørlige områder 500 vinterdyr. Tidligere opererte en forvaltningsmessig med 2 ulike om- råder her, Midtområdet og Sørområdet. Under minimums- telling vinteren 1990 fant en i alt 2 533 dyf', og senere tellinger har vist at bestanden har holdt seg nærmest konstant siden dette, og 2 535 dyr ble funnet under tilsvarende telling vinteren 1995.

Bestandsanslag i Rondaneregionen Dersom en sammenholder tall fra de antatt mest optimale kalvetellingene med median simle-ungdyrandel fra strukturtellingene i nærliggende periode, kommer en fram til en vinterbestand i hele Rondaneregionen i 1995 på ca 3 500 dyr (1 689 simler-ungdyr.100/49, beregnet ut ifra at rundt halvparten av ungbukkene følger fostringsflokken).

7.2 Snøhetta

Minimumstellinger ble sist gjennomført i 1994 og 1996 i regi av villreinutvalget. Det ble da funnet i alt henholdsvis 1 992 og 1 955 dyr. Snøhettaområdet har i en periode vært for- valtet som 2 villreinområder (fordelt på arealene øst- og vest for Aursjø-Torbubarrieren), men er nå igjen samlet under ett. Det beregningsgrunnlaget som er lagt til grunn her stammer fra begge områder samlet. Dersom en sammenholder tall fra de antatt mest optimale kalvetellingene med median simle-ungdyrandel fra strukturtellingene i nærliggende periode, kommer en fram til en vinterbestand i 1994 på vel 2 200 dyr (1129 simler-ungdyr.100/51, beregnet ut ifra at rundt halvparten av ungbukkene følger fostringsflokken).

7.3 Knutshø

Minimumstellinger er gjennomført på vinteren i 1992 og 1994 i regi av villreinutvalget. Ved tellingen i 1994 fant man

15 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493

Reinsjakta er idag nødvendig for å regulere bestandene slik 8 Inngrep og forstyrrelser at overbeiting unngås. Jaktutøvelsen (herunder også små- viltjakta) er imidlertid også en begrensende faktor for reinen Ethvert større naturinngrep berører livsmiljøet til dyreliv som ved at den stresser og forstyrrer reinen i deler av den har tilhold i det område som endres. Hvor mye avhenger av viktige vekstperioden. I år hvor planteveksten kommer sent inngrepets omfang og hvilke arter av planter og dyr som igang og hvor sommervarmen kommer brått og intens, vil lever i området. Hver art har bestemte krav til sitt livsmiljø, perioden for sommerbeiteinntak og oppbygging av muskel- og bestanden vil reguleres av en eller flere minimums- masse bli kort før jakta tar til. Insektstress vil i slike korte og faktorer. Hvilke faktorer som virker regulerende på bestand- varme somre begrense grøntbeiteinntaket ytterligere ved at en, samt toleransen overfor miljøendringer vil variere fra art dyra må løpe eller stå på kjølige steder (snøfonner) om til art. dagen og kun har mulighet ti å beite om natta, når lufttemperaturen er for lav for de vekselvarme bremse- I moderne tid har fjellarealene vært påvirket ved et sett ulike fluene. Reinens totale energibudsjett vil da kunne komme i aktiviteter og inngrep. Vassdragsreguleringer, kraftledning- ubalanse og sette den tilbake før vinteren og neste vårs er, ferdselsårer og hytter utgjør her tunge irreversible inn- kalving. Ved forvaltning av villreinstammene er det viktig å grep, mens fotturisme/turisttrafikk, jaktutøvelse, se alle naturgitte og menneskeskapte begrensinger i øvingsaktivitet mm. utgjør et sett av faktorer vi i ulik grad sammenheng. kan styre. Spørsmålet blir i hvilken grad disse begrens- ningene samlet får innvirkning for dyras vitalitet og over- I det følgende oppsummeres endel konkrete forhold som levelse (reproduksjon, vekst og dødelighet). viser eksempler på reversible og irreversible menneskeskapte begrensinger i de enkelte villreinområdene rundt Tunge irreversible inngrep Dovre-Rondane. Dette er store inngrep som har oppstått etter vedtak på stats- og fylkesnivå.

For hele regionen samlet er Dovrebarrieren (E-6 og jern- 8.1 Rondane bane med tilhørende aktiviteter) et hovedelement hva Omfanget av veger (dels vinteråpne), fotturiststier, hytte- irreversible inngrep angår. Økning i trafikk, forsvarets byer og turistsentra er totalt sett stort og det er registrert en øvingsaktivitet, samt turisme i og rundt denne hoved- gradvis økende ferdsel til alle årstider. Fotturismen er stor ferdselsåren har forsterket barriereeffekten slik at en idag og har økt betydelig i lang tid, noe som blant annet framgår har svært liten eller ingen overgang av rein her. av antall registrerte overnattingsdøgn i DNT's turisthytter (figur 18). Områdene i øst og nordøst mot Østerdalen, hvor Store vassdragsreguleringer, som Aurautbyggingen, har en betydelig del av vinterbeitene finnes, er mindre belastet båndlagt beiteareal og sperret av sentrale trekkveger. med hytter og turistanlegg enn områdene i sør- og sørvest mot Gudbrandsdalen. På grunn av konflikter mellom fot- I Dovre-Rondaneregionen har vi også flere eksempler på turisme og rein, har en her imidlertid eksempler på at hvordan hytte- og vegbygging innen villreinområdene tiltar. turisthytter har blitt flyttet og stier er blitt omlagt. Stor motorisert ferdsel innen reinens sentralområder om sommeren har potensiale til å skape stressadferd hos dyra og Potensialet av vasskraft er lite i Rondane og regionen er dette vil i så fall kunne påvirke beiteopptaket i den viktige derfor lite berørt av kraftutbygging. vekstperioden (grøntbeite) negativt.

Av kritiske forhold for reinen i de ulike deler av Rondane Næringsvirksomhet som skiferbrudd m.v. med vegtilknyt- kan blant annet påpekes og presiseres: ning er eksempel på en annen type inngrep som skaper begrensinger for reinen i regionen. • Hyttebygging og skiløping innen vitale habitater (kalv- ings og vinterbeiteområder) i den søndre delen. Andre inngrep/aktiviteter • Trafikkerte veger (herunder vinteråpen, trafikkert veg Fotturismen og andre fritidsaktiviteter i fjellet har økt sterkt i som fysisk barriere), stor utfart fra hyttebyer og turist- omfang over lengre tid. Spesielt Rondane er mye benyttet til sentra i de midtre deler (kritisk både i forhold til til- turgåing, sommer som vinter. I Snøhetta foregår for gangen på sommer- og vinterbeiter). eksempel hundespannkjøring utstrakt om vinteren. Disse • Den nordlige delen: Generell stor trafikk og ferdsel i og aktivitetene utgjør en betydelig forstyrrelsesfaktor for rein- rundt Grimsdalen og Høvringen, med utgangspunkt fra en, men den lar seg i noen grad styre. vegsystemene i området. De marginale sommerbeitene i vest mot E-6 og Fokkstua utsettes for økt ferdsel Sauholdet med tilhørende oppsyn og gjeting har økt til dels (pilgrimsleden). betydelig innen regionen de siste åra. Dette innebærer ytterligere forstyrrelser for reinen i sommersesongen. En kan heller ikke utelukke at det er beitekonkurranse mellom sau og rein.

16 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsrnelding 493 8.2 Snøhetta En begrensende faktor for Snøhettareinen utgjør også forsvarets øvingsfelt med tilhørende tung aktivitet på Hjerkinn. Feltet dekker en sentral del av allerede marginale Foruten ferdselsåren over Dovre, utgjør det største inn- vinterbeiteområder i Snøhetta. Det opparbeidete vegnettet grepet i Snøhettaområdet i senere tid utvilsomt reguleringen innen øvingsområdet brukes også tidvis til transport som av Aura- og Litledalsvassdraget, som ble gjennomført først ikke er relatert til selve øvingsaktiviteten her. Totalt sett har på 1950-tallet. Det danner en barriere diagonalt gjennom derfor vegene alene betydelig forstyrrelsespotensiale her, i området i nordvest-sørøstretning som også er forsterket av tillegg til skyteøvelsene. Når reinen roterer under beiting trafikkerte sommer- og delvis vinteråpne veger. Kartlegging rundt Snøhettamassivet vil nevnte aktiviteter (eksempelvis av blant annet reinens bruk av Vestområdet ble gjennomført trafikkert veg til Snøheim) kunne ha negativ effekt på dyr- ved hjelp av radiotelemetristudier først på 1980-tallet enes naturlige forflytningsmønster og bruk av disse østlige (Skogland 1986). Relativt få gjenfunn ble gjort vest for Aura- og sentrale vinterbeitereserver. Torbubarrieren. Den andre store kraftutbyggingen i området er utbyggingen av Mardøla/Sandgrovbotn i Romsdalsfjella For Snøhettareinen vil det nå ha stor betydning hvorvidt de først på 1970-tallet. Fra og med sesongen 1993 har det gjenværende vinterbeitereserver fra Grøndalen og nordover vært gjennomført registeringer av villreintrekk over Aursjø- belastes med forstyrrende aktiviteter. Reinen bør ha fri og Torbubarrieren mens sjøene hadde lav vannstand og ev. passasje/åpne korridorer rundt Snøhettamassivet og inn i spor var godt synlige på de vegetasjonsfrie løsavset- de gjenværende vinterbeiteområdene øst for dette. Disse ningene i reguleringssonen. Hovedinntrykket er at trekket områdene er helt marginale vinterbeitereserver nå etter at over barriæren fortsatt har svært begrenset omfang i denne reinen en 10-årsperiode fra 1980-90 hovedsakelig holdt til perioden (tabell 3.). Sporadisk meldes det om observa- rundt Soløyfjellet i Oppdal vinterstid og beitet dette ned. sjoner av dyr som krysser over Aursjømagasinet og Dal- sida. Utover det som framgår av tabell 3, observeres Ut ifra ovennevnte forhold vurderes bæreevnen for fjell- mindre bukkeflokker hyppig i kantene mot Aursjømagasinet reinstammen i Snøhettaområdet som betydelig redusert om våren og forsommeren. gjennom perioden fra 1950 og fram til idag. Med dagens utvikling ser denne reduksjonen ut til å fortsette. Ferdsel og andre aktiviteter er tidvis betydelig i de østlige vinterbeiteområdene. Skiløping, hundespannkjøring m.v. som har utgangspunkt fra trafikkåren over Dovrefjell, samt tilliggende tettsteder forøvrig - er også en betydelig for- 8.3 Knutshø styrrelseskilde innen de viktige vinterbeiteområdene. Det er imidlertid store ingrepsfrie areal sentralt i villreinområdet Et relativt omfattende vegnett går inn i sentrale deler av fortsatt, men disse inngår for en stor grad ikke i de mest området. Disse er til dels åpne for almen ferdsel i sommer- marginale habitatene i Snøhettaområdet (vinterbeiteom- halvåret og medfører en lettere tilgjengelighet for mange rådene). Her er forøvrig et stort nett av merkede løyper med interessegrupper med fjellet som mål. Selv om denne tilhørende fotturisme (mest sommerbruk) i disse områdene, tilgjengeligheten ikke har medført noen stor økning i fra Amotsdalen/Leirsjøtelet og vestover. ferdselen enda, kan dette endre seg over tid. Vegene gjør store deler av fjellet lett tilgjengelig under jakta og fører til betydelig økt jaktstress for reinen.

Tabell 3. Registrert trekkaktivitet (minimum antall dyr) over (0) og i områdene nært opp til Aursjø- og Torbubarriæren (N) etter vårtrekket 1993-97, basert på sportakseringer.

1993 1994 1995 Sone ONONONONON

1 Gautsjøen øst 59 5 10 2 Gautsjøen 34 3 Gåsbuosen 7 4 7 5 4 Grynningen 2 6 9 5 Geitåosen 4 6 Aursjøen 9 7 Torbudalen 7

17 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding493

I tilknytning til veger og større vatn finnes større hytte- konsentrasjoner. Det er gjennomført flere kraftutbygginger i 9 Forurensingsøkologi området og de 2 største innen sentrale deler er Fundin og En av konsekvensene som mennesket har hatt på natur- Innerdalsmagasinet. En del av det nevnte vegnettet har miljøet er at endringer skjer raskere og ofte er langt større direkte tilknytning til kraftutbyggingen. I løpet av de siste åra en de ville vært uten vår medvirkning. Forurensning er et er det forøvrig registrert standardhevning/nybygging av fiere meget godt eksempel på dette. Svært mange av de stoffene vegtraseer i området. I figur 19 vises en oversikt over veg- som forekommer som forurensninger er stoffer som også traseer i villreinområdet og disse er beskrevet enkeltvis i finnes i naturen av naturlige årsaker. Dette gjelder både appendix 1). metaller og radioaktive stoffer. Tålegrense er et annet begrep og med det menes hvor mye naturen tåler av et stoff før vi kan påvise skader. Et av problemene som vi står 8.4 Sølnkletten ovenfor er å definere disse, om det i det hele tatt er mulig å sette slike grenser. Enkelte stoffer; for eksempel bly, Breisjøsetra med Store Sølnkletten er et populært turmål for kvikksølv og radioaktive isotoper har ingen biologisk fotturisme. Denne turisthytta hadde i 1996 3000 over- funksjon og har i teorien ingen nedre grense for når de kan nattinger (Leif Gunnar Bjørke pers. medd.). Forøvrig er det gi skade. Problemet kan ligge i vår evne til å definere og å en større innfartsåre med flere veger langs Sølna og i beskrive skadene. De fleste forhold i naturen varierer, det området nord for denne. gjelder både reproduksjon, overlevelse og død. Den store utfordringen blir å se naturlige variasjoner i forhold til de For mer detaljert informasjon om inngrep og forstyrrelser i endringene i naturen som er menneskeskapte. regionens villreinområder henvises til Bråtå 1985, Scheie 1993 og Kroken 1987. For villreinens del vil dette blant annet bli å se reproduksjon og mulige genetiske skader (for eksempel kromosombrudd) i forhold til forurensning (Strand, et al. 1995).

Etter Tsjernobylulykken er det årlig blitt skutt villrein i Rondane for å måle innhold av radioaktivitet og for å under- søke de potensielle skadene som den radioaktive forurens- ingen har hatt på dyras genetiske materiale. I tillegg til dette har vi målt tungmetallkonsentrasjoner i reinen. Tungmetaller tilføres norsk natur som langtransportert forurensning fra Storbritannia, Sentral-Europa og fra lokale utslipp i Norge. Eksempelvis er avgasser fra biltrafikk og bruk av blyhagl kjente og betydelige årsaker til spredning av bly til luft og vann i Norge.

9.1 Tungmetaller

Generelt er konsentrasjonen av de fleste metallene i villrein fra Rondane så lave at vi ut fra nåværende kunnskap ikke har grunnlag for å forvente biologiske effekter. Blykon- sentrasjonene tilsvarer imidlertid nivåer som har gitt biologiske effekter hos vaskebjørn. Denne arten er knyttet til vann og elver hvor bly ofte er tilgjengelig som organiske forbindelser og bly har da lettere for å gi toksiske effekter. Det er også verd å merke seg at det er store artsvariasjoner i toleransenivået for metaller. Det er for eksempel mye som tyder på at rein har en langt høyere toleranse for kobber enn sau og andre husdyr.

I det følgende vil vi fokusere på tre metaller; bly, kadmium og kvikksølv, og diskutere i hvilken grad villreinen i Rondane er forurenset og den eventuelle betydningen denne forurensningen kan ha.

18 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493

Undersøkelsene fra Amotsdalen og Hardangervidda viser at Hvorfor enkelte metaller kan være skadelige rotfesta planter (blåbær, vier, røsslyng, dvergbjørk og bjørk) Kadmium vil kunne ødelegge nyrene om inntaket er til- inneholder 10-30 ganger mer kadmium enn lav og moser strekkelig. Dødelig dose hos mennesker er 3-4 ganger (reinlav og etasjehusmose). Likeså viser andre undersøk- høyere enn de største konsentrasjonene som vi har målt i elser at humus inneholder langt mindre kadmium på nyrer hos rein. Andre virkningsmekanismer er at de bio- Dovrefjell enn områdene i Sør-Norge. Det er derfor mulig at kjemiske prosessene forveksler kadmium med metaller som det høye kadmiuminnholdet i dyra i Rondane like godt kan er viktige bestandeler i enzymer som inngår i kroppens bio- forklares med naturlige forekomster av kadmium som for- kjemiske prosesser. Et eksempel på dette er at kadmium urensning, og at vi for kadmiumens del derfor ikke snakker kan ta plassen til sink, uten å fylle funksjonen som sink har. om forurensning. Det er imidlertid grunn til å påpeke at Sink er et metall som utgjør en svært viktig bestandel i kadmiuminnholdet i rein fra Rondane er høyt, og at det er mange enzymer. Kadmiumforgiftning av foster har mange flere forhold som kan forklare hvorfor dyra har høyere av de samme kliniske symptomene som sinkmangel. Andre kadmiuminnhold i lever og nyrer om vinteren. En mulig og mindre kjente effekter av metaller skyldes at flere forklaring er at størrelsen på levra varierer med årstidene metaller er mutagener. Det vil si at de skader DNA-mole- og at konsentrasjonen av mineraler og metaller også vil kylet eller kromosomene og dermed endrer den genetiske variere på grunn av dette. Hvis vi forutsetter at halverings- koden eller fører til kreft og celledød. I prinsippet er det ikke tida eller utskillelsen av kadmium er liten, kan det være slik mulig å sette grenseverdier for når for eksempel bly eller at lite kadmium skilles ut, og at det derfor "henger igjen" kvikksølv finnes i sfike konsentrasjoner at de gir mutagene kadmium i levra, dette kan bidra til at konsentrasjonen øker effekter. når størrelsen på organet minsker. En annen mulig forklaring er at stoffomsetningen og mineralbalansen i dyra endres gjennom året og at dette påvirker metallkonsentrasjonene. 9.2 Radioaktivitet Noen god og entydig forklaring på de høye kadmium- konsentrasjonene om vinteren har vi ikke. Dovre-Rondaneregionen fikk et relativt stort radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken i 1986. Det ble rett etter Metaller i dyras foster denne ulykken satt igang studier på Dovrefjell, for å få På tross av at kadmium og til en viss grad bfy bindes til holdepunkter om effektene på rein. proteiner og lagres i nyrene, finnes endel av disse metallene fritt i dyra. Metaller kan derfor bli transportert med Innholdet av radiocesium sank raskt fra 1987 og flatet ut i blodet over livmora og påvirke fosteret. Både kadmium, bly 1993-94. Innholdet av radioaktivitet var høyest om vinteren og kvikksølv finnes i lavere konsentrasjoner i fosteret enn i når reinen beitet lav, og sank 3-5 ganger om sommeren når simlene. Det er imidlertid store forskjeller på hvor lett grøntbeite utgjorde en større del av matinntaket. Nedfallet metallene overføres over livmora. Bly og kvikksølv over- var høyest i høytliggende områder og konsentrasjonen av føres relativt lett, mens kadmium bare overføres i liten grad. radiocesium var her størst både i lav og høyere planter. Det er grunn til å påpeke at dette er målinger i lever og ikke Dette ble også avspeilet i reinens områdevalg for beiting. i blodplasma, som nok ville gitt et mer riktig bilde av over- føringsgraden til fosteret. Gjennomsnittsverdiene for kadmi- Gamle individer, unge individer i vekst og drektige simler um i foster er maksimumsestimater, noe skyldes at flere av har økt strålefølsomhet. Frekvensen av kromosombrudd var prøvene fra reinsfostrene hadde så små konsentrasjoner at forhøyet i drektige simler og foster de første åra etter de ikke er målbare med vår målemetodikk. ulykken. Det var tendens til nedgang i frekvensen av kromosombrudd over tid både hos foster og drektige simler, men Sammenligninger av konsentrasjonsnivåer ikke for bukker. Om vi sammenligner konsentrasjonene av kadmium, bly og kvikksølv i lever med tilsvarende målinger som er foretatt på Når det gjelder populasjonsdemografiske effekter av radio- rein i andre områder, har reinen i Rondane kadmiumverdier cesium har det vært motstridende meninger om hvorvidt som er noe høyere enn det som er målt i forbindelse med Tsjernobylulykken førte til nedsatt neonatal overlevelse andre undersøkelser. Også sammenlignet med hjort og elg (Skogland 1991, Reimers 1994). Dette skriver seg fra bruk som er felt i de sørligste delene av landet, har reinen be- av ulik metodikk for beregning av kalvetilvekst (Antall tydelig høyere konsentrasjoner av både bly, kadmium og kalv/100 simle-ungdyr). Skogland hevdet å kunne påvise kvikksølv i lever. Dette til tross for at de sørligste delene av nedsatt drektighet i 1989 og redusert kalvetilvekst i 1988 og landet mottar mer metaller via langtransportert forurens- 1989. Skogland framholdt at observert nedgang i kalve- ning. Med tanke på kvikksølv viser dette effekten av at andel ikke kunne forklares med nedsatt kondisjon (nyre- reinsdyr beiter på lav, og forteller oss at reinen er spesielt fettindeks), og han hevdet derfor at andre miljøfaktorer som utsatt for akkumulering av lufttransportert forurensning. Det forklaring på den nedsatte tilveksten var lite sannsynlig. er da også målt betydelig høyere kvikksølv- konsentra- Reimers fant at den årlige kalveproduksjonen varierte sjoner i lever fra rein i Setesdal Ryfylke enn det vi har målt i mindre enn det som framgikk av data fra Skogland (1991), Rondane. Dette viser at det er en nord-sør gradient for rein, og at nedgang i kalveproduksjon således ikke kunne doku- og at denne arten jevnt over har høyere innhold av menteres. Begge metodene (Strand et al. 1997) har sine kvikksølv enn de andre hjortedyra. potensielle begrensinger, men vi finner ikke grunn til å

19 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmekling 493 tilbakevise Skogland sine argumenter på bakgrunn av metodiske problemer. Det er imidlertid svært vanskelig å 10 Trekk fra høgfjells- påvise denne type effekter i et naturmiljø som er underlagt økologien på Dovre naturlig og dels årlig variasjon. Dette understreker blant annet behovet for lange dataserier til å isolere varia- Villreinen er en nøkkelart innen fjelløkosystemet. Plantenes sjonskomponentene som skyldes dynamikken i naturlige vekst og næringsopptak er som grunnleggende prosess i systemer. næringspyramiden, basis for planteetere som rein og videre i siste ledd er planteeterne basis for toppkonsumentene rovdyr og rovfugl.

Den opprinnelige, fine balansen i fjelløkosystemet har blitt kraftig forrykket med det moderne menneskets mangfoldige aktiviteter og inngrep. Ulv er nærmest utryddet og jerv og fjellrev er nå truede/sjeldne arter i norges fjellverden. Rester av et opprinnelig intakt fjelløkosystem finner vi imidlertid på og rundt Dovrefjell. Her er det i løpet av de siste 5 åra gjennomført en større høgfjellsøkologisk studie som omfatter jerv, fjellrev og villrein. Vi skal her ressymere noen aktuelle deler fra disse undersøkelsene (fra Landa et al. 1997, Strand et al. 1997), med spesiell vekt på fjellrev - som trolig er den mest utsatte rovpattedyrarten i høgfjellsnaturen idag.

10.1 Fjellrevens bestandsdynamikk

Fjellreven i Norge ble klassifisert som sårbar allerede i 1930, hvorpå den ble fredet. Det samme skjedde i 1928 i Sverige og i 1940 i Finland. Fredningen kom etter en periode med meget høyt jakttrykk, og fjellreven var på dette tidspunktet forsvunnet fra flere av de områdene hvor den tidligere var vanlig. På tross av at fjellreven nå har vært fredet i mer enn 60 år, har ikke arten ekspandert til sin tidligere utbredelse. Flere hypoteser har blitt framsatt for å forklare artsvernets manglende effekt på fjellrevens bestandsutvikling, og en må nå vurdere i hvilken grad fjellreven kan forvaltes gjennom mer direkte og aktive tiltak. Nyere undersøkelser av fjellrevens utbredelse har vist at den skandinaviske bestanden i dag neppe teller mer enn ca 100 individer.

Overlevelse mellom smågnagerår kan være nøkkelen til fjellrevens bestandsutvikling. Særlig to forhold ser ut til å være av betydning for dette; mat for å overleve, og unge rever for å erstatte de som dør. Det er mennesket som i dag regulerer villreinbestandene i Sør-Norge, og reinskjøttet fraktes ut av fjellet av jegerne. Hvor mye dette har betydd for fjellrevens næringstilgang er vanskelig å si, men vi vet at fjellreven spiser betydelig mer rein og åtsler når det ikke er smågnagere i fjellet. Vi vet også, gjennom eksperimenter gjort i Sverige, at tilføring av ekstra mat både kan føre til at det er flere fjellrever ved hiene og at kullstørrelsen muligens øker. Videre vet vi at fjellrevbestanden avtar i perioden mellom hvert smågnagerår, for så å øke betydelig ved neste smågnagertopp, når de revene som har overlevd klarer å fostre fram nye unger. Fjellrevbestandene er små, og på grunn av at revene er territorielle er det bare plass til et begrenset antall familier innen et fjellområde. Det er derfor mye som tilsier at innvandring til slike bestander er

20 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493 viktig, og at nye dyr som kommer inn i en slik liten bestand hiene er overtatt av rødrev. I hvor stor grad rødreven er vil være av stor betydning for produksjonen ved neste skyld i at fjellrevbestanden ikke har tatt seg opp er fortsatt smågangertopp. usikkert. At rødreven har hatt en negativ effekt på fjellreven er temmelig sikkert. I fjellområdene øst for Dovrefjell Gjennom langvarig og nitidig overvåking av hiområdene kan (Knutshø og Forelhogna) er fjellreven borte, og den siste vi danne oss et bilde av fjellrevens bestandssykler i ulike kjente ynglinga i Forelhogna var på 1960-tallet. Disse fjellområder over lang tid. Her ser vi for eksempel at fjellområdene ligger betydelig lavere enn Dovrefjell og den Hardangervidda kan ha høy ungeproduksjon samme år høydegradienten som har vært i bruk av fjellrev her de som Dovrefjell har null produksjon av fjellrev. Dette har seinere åra ligger (> 1300 m o.h.). Hiene rødreven har over- sammenheng med at smågnagerforekomsten kan forflytte tatt ligger fra nivået 1 300 m o.h. og nedover og det kan ut seg over tid og gi mye smågnagere på Hardangervidda, ifra dette se ut som fjellreven har mistet opp mot 50 % av samtidig som det er tomt på Dovrefjell. Ett til to år senere sitt tidligere habitat. kan bildet være motsatt. Dette kan ha vært av svært stor betydning for fjellrevbestandene, fordi unge dyr som var født i et fjellområde kunne vandre inn og bidra til å opp- 10.4 Bruk av leveområde hos jerv rettholde bestandsstørrelsen i et annet fjellområde. Når så jakta i første del av dette århundret presset fjellrevbe- og fjellrev standen ned på et minimum, samtidig som rødreven har overtatt deler av fjellrevens tidligere utbredelse, har Snøhettaområdet og omliggende fjell er idag det eneste summen av dette ført til at den opprinnelige dynamikken høgfjellsøkosystemet i Vest-Europa hvor jerv, fjellrev og vill- med inn og utvandring mellom fjellområdene har blitt for- rein lever i det samme området. Snøhettareinen er en av få rykket. Dette kan meget godt være en av hovedgrunnene til stammer med opprinnelig vill fjellrein i Barentsregionen. Når at de unge revene ikke finner en make ved de hiene som i en planlegger forvaltning og bevaring av arter i fragmenterte dag står tomme. bestander og områder som Sør-Norge, er deres beveg- elsesmønster, størrelse på leveområde og muligheter til inn- og utvandring av stor betydning. Det er nødvendig å finne tetthet av dyr, terrengets bæreevne og de ulike 10.2 Genetisk variasjon som artenes evne til å bevege seg mellom de ulike områdene. holdepunkt for mulig innavl Likeså er deres valg av habitat viktig for å kunne fastslå hos fjellrev hvilken andel av hvert område som har potensiale som et passende leveområde. Vår forståelse av fjelløkologien har gjennom de siste 100 år vært hemmet av tiltagende endringer i samfunnsstrukturen, Undersøkelsene viste at jervens leveområde alltid var svært og vi må søke studieområder med opprinnelig og genuin mye større enn fjellrevens. Voksne hunner med nyfødte karakter dersom vi skal kunne rekonstruere en dynamikk og unger var de eneste som benyttet et hi for en periode av et samspill som en gang fantes i alle fjell. For å øke vår noen få måneder (februar til mai). Ellers benyttet ikke forståelse trenger vi derfor referanseområder, slik at vi kan jervene noe sentralt område innen de respektive områdene studere kontrastene mellom fjellet i Norge og andre om- til hvert enkelt individ. Voksne hannjerver benyttet svært råder. Taimyr i Sibir er et slikt område med opprinnelig store områder gjennom året, i gjennomsnitt 763 km2. preg, hvor en fortsatt har store bestander av ulv, jerv, rein og fjellrev. Vi har blant annet studert fjellrevens «gener» på Fordelingen av høgdesoner som jerven benyttet var ikke Taimyr, Svalbard og Kolahalvøya, for å se om fiellrevene i forskjellig fra tilgjengelig fiell i området. Det var imidlertid en Norge er mer like hverandre arvemessig, og dermed preget klar forskjell mellom jervens områdebruk sommerstid og om av at felles slektninger i større grad har fått hvalper vinteren. I vinterhalvåret brukte jerven mer av de lavere sammen. Resultatene fra disse undersøkelsene er entydige høgdelagene, mens den generelt brukte en vidt spekter av og viser at den norske fjellreven har liten genetisk variasjon høgdelag fra alpine til lågalpine områder såvel som fjell- (variasjon i arvestoffet), trolig som en følge av innavl. Hvor skogbandet. Fjellreven brukte et målbart høyere høgdelag, mye dette betyr for fjellreven bestandssituasjon i Norge vet når vi sammenlignet dens områdebruk med tilgjengelige vi ikke, men en generell antagelse er imidlertid at arter som områder i Snøhettaområdet. Fjellreven valgte, i motsetning raskt taper genetisk variasjon på grunn av innavl før eller til jerven, ikke noe forskjellig høgdelag mellom sommer og senere også vil vise effekter av dette ved nedsatt repro- vinter. duksjon eller overlevelse. I Snøhettaområdet kjenner vi 20 primære fjellrevhi som har vært brukt i dette århundret. Gjennomsnittlig høydenivå for disse hiene er på 1 285 m o.h. ±105 m. Hiene hadde et nett 10.3 Konkurranseforholdet fjellrev av gangsystemer og bar preg av å ha vært benyttet i flere - rødrev tiår og endatil århundrer. Det ble i studieperioden registrert 9 primære jervehi i Snøhettaområdet og i gjennomsnitt lå Store fjellområder som tidligere hadde rike fjellrev be- disse 1 075 m o.h. Hiene, som var gravd inn i snø langs stander er i dag tomme, og mange av de gamle fjellrev-

21 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmeiding 493 steile berghellere, var plassert i bratte dalsider ofte med Villrein tilknytning til grov ur. Undersøkelsene viste ingen positiv sammenheng mellom antall jerv eller jervens yngling og vintersatmmen av rein. Vedrørende inn/utvandring til andre fjellområder ble det ved Villreinjegere observerer hver høst at jerven samler slakte- radiopeilinger registrert at en voksen hannjerv hadde 2 turer avfall etter jakta. I hilokalitetene ble det funnet rester fra inn i Trollheimen gjennom parringstida i 1994, mens en ung storvilt som er skutt om høsten, samt rester av sau og hannjerv utvandret til Nord-Ottadalen sommeren 1995. Det storfe. Dette viser at tispene begynner å lagre mat et halvår har forøvrig årlig vært rapportert spor- eller synsobserva- før de får unger i februar/mars. sjoner av jerv som har krysset ferdselsårene rundt Snø- hettaområdet. Våren 1996 ble ei 1-årig jervetispe påkjørt og På tross av stor feltinnsats ble det kun gjort 5 observasjoner drept av en lastebil ved Gjøra i Sunndal. Av fjellrevene som av jervedrept rein, alle eldre simler. Undersøkelsene vis- ble radiomerket ble det registrert ett tilfelle hvor et individ er heller ikke lavere kalveproduksjon i dette området vandret ut (til Rondane). De fleste hvalpene vi holdt kontakt sammenlignet med Hardangervidda som har mange likhets- med returnerte til hiet for å leve der som voksen sammen trekk med Snøhettaområdet (beite- og bestandsutvikling) og med sine foreldre. som er uten jerv.

Selv om jerven er større enn fjellreven og følgelig har et Villrein har utviklet en strategi hvor simlene går ut av større matbehov, ser det ut til at jerven har et mye videre flokken og gjemmer seg under fødselen, gjerne i høgalpine register av økologiske tilpasninger enn fjellreven. Jerven og uoversiktlige områder. Sammen med den korte og syn- benytter en langt større nisjegradient enn fjellreven. Jerv- krone kalvingsperioden er dette antatt å være en tilpasning ens kraftige kjever gjør den istand til å knuse grove bein av for å unngå å bli drept av rovdyr. Jervens hi ligger imidlertid for eks. elg og utnytte beinmargen. Jerven har med sin ofte nær kalvingsområdene og det er rapportert 6 tilfeller størrelse også bedre evne til å forsvare åtsler/byttedyr enn hvor jerv har drept simler rett før og under kalving. Forøvrig fjellreven. Velkjent er også jervens oppdeling og lagring av viste byttedyrrester ved jervhiene at reinskalver forekom i større byttedyr. Sammenlignet med jerven er fjellreven mye dietten i denne perioden og vi fant at antall registrerte jervhi mer utsatt for næringskonkurranse fra arter som rødrev, tilsynelatende påvirket kalveproduksjonen negativt. Det var kongeørn og jerv. likevel ingen sammenheng mellom kalveproduksjon og hvor mange hvalper jervetispene fikk fram. Fordi jervens hi- periode overlapper med parringstiden, blir hiområdene 10.5 Jervens byttedyr i Snøhetta- regelmessig besøkt av voksne hanner og i tillegg unge jerver fra tidligere kull. Den tilsynelatende negative effekten området antall jervhi har på kalveproduksjonen er derfor trolig et resultat av høy jervetetthet i kalvingsområdene og ikke Denne delen av høgfjellsøkologiprosjektet har hatt som mål jervtispa alene. Dette er også vår eneste målbare antagelse å undersøke betydningen av rein, sau og smågnagere som på at jerv dreper kalv i en viss utstrekning. byttedyr for jerven. Jerven har primært utviklet seg som en åtselsspiser på klauvdyr og er en lite effektiv jeger på vill Sau fjellrein. Utbredelsen sammenfaller da også med vill og tam I Snøhettaområdet er jerven en betydelig predator på sau rein som nok er den viktigste føden vinters tid. Jerven er en og da især lam. Det ser likevel ut til at sau som byttedyr har generalist som kan utnytte et stort spekter av byttedyr etter liten effekt på jervens antall eller reproduksjon. Vi fant heller forekomst. Når det er lite av en type byttedyr har den evnen ikke noe forhold mellom antall smågnagere og sauetap som til å utnytte andre typer byttedyr. kunne tyde på at det ble tatt flere sauer når det var lite smågnagere. Smågnagere Jerven i Snøhetta kan være mer avhengig av smågnagere fordi den er det eneste store rovdyret i området. Den kan 10.6 Kongeørnbestanden i derfor ikke finne rester etter andre store og mer effektive rovdyr sin jakt (ulv). Dovreområdet

Sestanden av kongeørn har i en årrekke vært studert på og rundt Dovrefjell. Innen Snøhettaområdet, fra Drivdalen i øst til fjellbotnene j vest, regner en med å ha en hekke- populasjon på rundt 20 par (Gjershaug pers. medd.). Den gjennomsnittlige avstanden mellom 10 kongeørnpar her var 11,3km, som tilsvarer en tetthet på 1 par/100 km2. I Horda- land og Aust-Agder lå tilsvarende tettheter på henholdsvis 1 par pr. 200 og 170 km2. Kongeørnbestanden har på lands- basis sannsynligvis økt de siste 20 årene. I 1976 lå an- slaget på 300 - vel 500 par og i 1991 på 700-1 000 par (Gjershaug et al. 1994).

22 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493 11 Sammendrag søkelser på Dovrefjell. Generelt er likevel ikke konsentrasjonen av de fleste metallene på et slikt nivå at en ut fra Reinen i Dovre-Rondane utgjør de eneste gjenværende nåværende kunnskap kan forvente biologiske effekter. stammene av opprinnelig vill fjellrein i Skandinavia. I deler av regionen finnes forøvrig rester av et intakt, opprinnelig I et høgfjellsøkologisk perspektiv er vesentlige element helt fjelløkosystem. Selv om fjelløkosystemet her er noe ufull- eller delvis fraværende. Vi har her eksempelvis nevnt rein- stendig, utgjør den likevel en viktig referanse for forståelsen ens reduserte habitatgradient som følge av barriereeffekt, av blant annet fjellreinens økologi. samt en ufullstendig og til dels sårbar rovdyrfauna.

Arkeologiske undersøkelser har gitt viktige holdepunkter om sesongtrekket og reinens habitatbruk i området i tidligere tider. De omfangsrike fangstsystemene med tilhørende boplasser indikerer at det opprinnelig har vært et omfattende regionalt trekk mellom vinterbeitene langt inne i landet og sommerbeitene i vest helt ut mot kystfjella. Øst-vesttrekket over Dovre har drenert rundt naturlige barrierer i de roligste fjellpartiene. Regionen har som helhet trolig utgjort en sentral del av en komplett habitatgradient for den ville fjellreinen tidligere.

I moderne tid har en tiltagende grad av fragmentering med- ført at en idag opererer med 4 delstammer i regionen. Den sterkeste fragmenteringseffekten er forårsaket av ferdsels- åren over Dovreplatået, som har blokkert for ovennevnte sesongtrekk og ført til redusert ressurstilgang for reinen her. Menneskelige inngrep og forstyrrelser fortsetter innen de enkelte delområder, med den følge at leveområdene reduseres og forringes ytterligere. Bestandsforvaltningen er kontrollert - og stammene reguleres nøye ved jakt slik at overbeiting og reduksjon av næringsgrunnlaget unngås. Jakta er imidlertid en stressfaktor for reinen under den viktige vekstperioden. Med den utviklingstendens til forringelse av leveområdene en nå ser, vil en fortsatt kontrollert bestandsforvaltning kunne ha vanskelig for å kompensere for dette i framtida.

Villreinen kan sees på som et viktig barometer for miljøets tilstand i nordornrådene. Artens viktige vinterføde, lav, har en spesiell evne til å "suge" opp tungmetaller og radioaktivitet fra nedbøren. Undersøkelser som har fokusert på effekter av langtransportert luftforurensing på terrestriske dyr i Norge har vist at ingen andre landpattedyr her i landet har så høye belastninger av radioaktivitet og tungmetaller som villrein. Dette er blant annet belyst gjennom under-

23 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493

12 Summary Research focusing on effects of longrange air pollution on terrestrial animals in Norway point out that no other land The reindeer in Dovre-Rondane is the single remaining mammals in this country have so high loads of radioactivity population of original wild mountain reindeer in Scandi- and heavy metals as the wild reindeer. This is among other navia. In parts of the region excist in addition remains of an research highlighted through research conducted on Dovre- intact original mountain ecosystem. Though the mountain fjell. Generally the consentration of most of the metals is still ecosystem here is uncomplete, it is indeed an important not on a level where one out of excisting knowledge can reference to the understanding of among other the ecology expect biological effects. of the mountain reindeer. In a high mountain ecological perspective is important ele- Arkeological surveys have contributed important facts on ments complete or partly absent. We have here as an the seasonal migration and the reindeers habitat use in the example mentioned the reindeers reduced habitat gradient area in earlier times. The extensive hunting systems in the as a consequence of barrier effects, as well as incomplete region with connecting living places indicate an original and and partly vulnerable predator fauna. extensive regional migration between the winter grazing grounds long inland and the summer grazing grounds in west straight out to the coastal mountains. The east-west migration over Dovre has drained round natural barriers in the smoothest mountains. The region as an unit has probably been a sentral part of an complete habitatgradient for the mountain reindeer earlier.

In modern time an increasing fragmentation process has given a result of 4 population sections in the region. The strongest fragmentation effect in the region are caused by the traffic artery crossing the Dovre plateau, blocking for seasonal migration and redusing resource availability for the reindeer here. Human operations and disturbances continue within the single sections of areas, with consequence that living grounds reduces and detoriates further. The population management are controlled - and the tribes are closely regulated by hunting so overgrazing and reduction of pasture are avoided. Meanwhile, the hunting is a stress factor for the reindeer under the important growing periode. With the development tendency to detoriation of living grounds we now observe, an continued controlled population management could have difficulties in compensating for the total damage of restrictions in the future.

The wild reindeer is an important barometer on the environ- ments condition in northern regions. The species important winter pasture, lichen, has a spesial ability to take up heavy metals and radioactive compounds from the percipitation.

24 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493

Nellemann, C. 1996. Bare en liten del av vidda er reinbeite. 13 Litteratur - Villreinen 1996:120-123. Reimers, E. 1994. Villreinstammen i Rondane Nord - Alterskjær, K. 1978. Aursjøen, Lesja kommune, Oppland struktur- og kalvetelling i peioden 1983-1992, ingen fylke og Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke. - målbar effekt av Tsjernobylulykken. - Villreinen 1994: Arkeologisk forprosjektrapport, - Universitetet i Trond- 28-30. heim DKNVS Museet, Arkeologisk avdeling: 12s + Reimers, E. 1994. Frykt og fluktadferd hos villreinen i Sør- vedlegg. Norge. - Villreinen 1994: 54-57. Barth, E.K. 1996. Fangstanlegg for rein, gammel virksomhet Røed, K. 1986. Genetisk struktur i norske villrein. - Hognar- og tradisjon i Rondane. - NINA Temahefte. 119 s. einen 1-1986: 4-6. Binns, K.S., Jordhøy, P. & Binns, R. 1996. Funn fra en ca Røed, K. 1997. Influence of selection and management on 4000 år gammel fangstboplass ved Gautsjøen i Lesja. the genetic structure of reindeer populations. - Depart- - NINA-NIKU. Utstilling med tekst, figurer og artefakter. ment of Morphology, Genetics and Aqatic Biology, Bråtå, H. 0. 1985. Villrein og inngrep i Rondane. - Fylkes- Norwegian College of Veterinary Medicine, mannen i Oppland, Miljøvernavdelingen. Rapport 95s. Scheie. J.O. 1993. Villreinen i Knutshø. - Fylkesmannen i Eklid, R.G. & Sletvold, J.A. 1995. Viltet i Oppdal kommune. Sør-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Rapport nr. 3- Rapport med viltkart, - Oppdal kommune, formann- 1993: 53 s. skapskontoret. 86 s. Skogland, T. 1986. Density dependent food limitation and Espelien, I., Skogland, T. & Strand, 0. 1997. Forurensings- maximal production in wild reindeer herds. - J. Wildl. økologi hos villrein. - NINA fagrapport. I trykk. manage. 50:3 14- 319. Farbregd, 0. 1991. Gamle jaktpiler i snøfonner: Bom i jakta - Skogland, T. 1986. Movements of tagged and radio-in- arkeologisk fulltreff. - Spor nr. 2-1991. s4-10 strumented wild reindeer in relation to habitat alteration Hageland, J. 1973. Rapport. Kalvingsobservasjoner i Snø- in the Snøhetta region, Norway. - Rangifer, Spesial hetta 1973. - Upubl rapport til Villreinutvalget 4 s. Issue No. 1: 267-272. Holthe, V. 1977. Villreinområder i Sør-Norge. - Direktoratet Skogland, 1991. Bestandsfragmentering av villreinen i for viit og ferskvannsfisk. Upubl. rapport. 45 s. Rondane pga. naturinngrep og turisme. Jordhøy. P. 1994. Naturarv i faresonen, men god utvikling Skogland, T., Strand, 0. & Espelien, I. 1991. Den bioiogiske hos Snøhettareinen. - Villreinen 1994: 34-36. betydningen av radiocesium i villrein. - S. 64-70 i Jordhøy, 1995. Snøhetta vestområde - utsatt villreinterreng Gaare, E., Jonsson, B. & Skogland, T., red. Slutt- med spennende fortid. - Villreinen 1995: 30-33 rapport fra NINA's radioøkologiprogram 1986-1990. s.. Jordhøy, P., Strand, 0., Gaare, E., Skogland, T. & Holm- Skogland, T. 1993. Villreinens bruk av Hardangervidda. - strøm, F. 1996. Overvåkningsprogram for hjorteviltbe- NINA Oppdragsmelding 245-1993: 23s. stander. Villreindelert. Oppsummering 1991-95. - NINA Skogland, T. 1994. Villrein - fra urinnvåner til miljøbaro- fagrapport 22: 47s + vedlegg. meter. - Teknologisk forlag 1994. 138 s. Jordhøy, 1996. Snøhettaprosjektet. - Aktivitet og resultater Strand, 0., Espelien, I. & P. Jordhøy, 1995. Tungmetaller 1995 og 1996. Upubl. notat 5 s. fra villrein i Rondane. - Villreinen 1995: 42-45. Krafft. A. 1981. Villrein i Norge. - DVF Viltforskningen, Strand, 0., Zimmermann, B., Landa, A.. & Skogland, T. Trondheim. Viltrapport 18: 92 s. 1997. Sosial organisering hos fjellrev i et alpint miljø. - Kroken, J.E. 1987. Villrein og inngrep i Snøhetta. - Fylkes- Norsk institutt for naturforskning. - NINAFagrapport. I mannen i Oppland, Miljøvernavdelingen. Rapport 15: trykk. 74 s. Strand, 0., Landa, A. & Solberg, E. 1997. Fjellrevens be- Landa, A., Strand, 0., Linell, J. & Skogland, T. Bruk av leve- standsdynamikk; betydningen av asynkrone bestands- område hos to truede arter i fjellandskapet; jerv og fluktuasjoner i et fragmentert landskap. - NINA Fag- fjellrev. - NINA Fagrapport i trykk. rapport. I trykk. Landa, A., Strand, 0., Swenson, J., Jordhøy, P. & Skog- Strand, 0., Landa, A., Linell, J.D.C. & Skogland, T. 1997. land, T. 1997. Jerven og dens byttedyr i Snøhetta- Rødrevens fortrengning av fjellrev; interspesifikk området. - NINA Fagrapport. I trykk. konkurranse i naturlig fragmentert habitat. - NINA Fag- Mikkelsen, E. 1994. Fangstprodukter i vikingtidens og rapport. I trykk. middelalderens økonomi. Organiseringen av masse- Strand, 0., Mjølnerød, I.B., Skogland, T, & Jakobsen, K. fangst av villrein på Dovre. - Universitetets Oldsak- 1997. Genetiske effekter av økologisk isolasjon; fjell- samlings Skrifter. 18: 1-218. rev som bevaringsbiologisk modellart. - NINA Fag- Mølmen, Ø. 1978. Villreinen i Snøhettafeltet. En registrering rapport i trykk. av fortidsminner etter den gamle villreinfangsten mm. - Weber, B. 1987. Proceedings of the Tenth Viking Congress. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Vittforskningen. Larkollen, Norway, 1985. - Universitetets Oldsak- 497 s. samlings Skrifter - Ny rekke nr. 9-1987. Mølmen, Ø. 1995. Jakt og fangst i Oppdal. - Oppdal Jæger og Fiskarlag, Oppdal historielag. 304s. Mølmen, Ø. 1996. Registrering av fortidsminner etter den gamle villreinfangsten i Rondane. - Upub. data.

25 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina oppdragsmelding 493 Appendix

Beskrivelse av veger i Knutshø villreinområde.

Nr. Veg/område Ant. km Trase Standard Tilgjengelighet

1 Einunndalsvegen 34 Moskardet-Dalholen Bilveg Apen mot bet. av bomavgift 2 Gløtlægret 12 Klemetbua-Gløtlægret Bilveg Apen mot bet. av bomavgift 3 Låggia 6 Gløtlægret-Låggisætran Traktorveg Skiltet kjøreforbud 4 Marsjøen 3 Dalsætra-Marsjøen Bilveg Apen mot bet. av bomavgift 5 Setaldalen 12 Småbakkankrysset-Såttålia Bilveg Apen mot bet. av bomavgift 6 Kongsbekklægret 3 Setaldalsvn.-Kongsbekklægret Bilveg* Apen 7 Elgsjøelva/Elgsjøtangen 11 Flåmsætra-Furuhovdsætra Bilveg Apen mot bet. av bomavgift 8 Gamle Fundhøvegen 12 Einunndalsvn.-Langhøsætra Traktorveg Avlåst med bom 9 Fundhøi-Dølii 3 Langhøsætervn.-Døllia Kjørespor Avlåst med bom 10 Langhøsætra 3 Kibben-Langhøsætra Traktorveg Avlåst med bom 11 Kakelldalen 11 Kakelldalen-Storvollen og omegn Bilveg Apen mot bet. av bomavgift 12 Flovegen 4 Grønhøa-Nilsgardsætra Traktorveg Apen 13 Innerdalen 28 Innset-Innerdalsmagasinet Bilveg Apen mot bet. av bomavgift 14 Storinnsjøvegen 11 Kvikne-Øvre Dølvadsetra Bilveg Apen mot bet. av bomavgift 15 Gamle Storinnsjøvegen 5,5 Vollan-Storinnsjøen Traktorveg** Apen mot bet. av bomavgift 16 Orkla 5 Orkelbogen-Sløbekksetra Bilveg Låst bom ved Orkelbogen. 17 Dølvad 2 Sløbekksetra-nedre Dølvad Traktorveg** Låst bom ved Sløbakkstr 18 Klebersteinsbruddvegen 1,5 Kvikneskogen-Gråhøa Bilveg Låst bom ved Bubakken 19 Rødalen 7 Strålbergsetra-Lykkjevangen Bilveg Låst bom 20 Vesl-Marsjøen 4 Strålbergsetra-Veslmarsjøen Bilveg Låst bom 21 Børsjøene 15 Søgardsvangen-Børsjøene Traktorveg** Låst bom 22 Fjellægret 5,5 Albusætra-Fjellægret Traktorveg** Låst bom 23 Staesvollen 5,5 Albusætra-Staesvollen Traktorveg** Låst bom 24 Burufjellet 4 Orkelbogen-Burufjellet Traktorveg Låst bom 25 Orkelsjøvegen 18 Oppdal-Orkelsjøen m. forgrein. Bilveg Apen mot bet. av bomavgift 26 Fossetra 1 Fossetra-Bjørndalssetra Traktorveg** Apen 27 Såttålivegen 1 Fylkesgrensa-Såttålia Bilveg Apen mot bet. av bomavgift 28 Hånåbekksetra 4 Såttålia-Hånåbekksetra m.v. Bilveg Låst bom 29 Vinstradalen 33 Oppdal-Veslvonlægret Bilveg Apen mot bet. av bomavgift 30 VesIvonlægret 7 VesIvonlægret-Bekklægret Kjørespor Stengt 31 Flåmsetra 5 Flåmsetra-Bekklægret Bilveg Apen mot bet. av bomavgift 32 Lo 4 Lo-Medlisetra Bilveg Apen mot bet. av bomavgift

* Dårlig standard, noe opprustning i 1996 ** Traktorveg, men dels framkommelig med bil

26 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Villreindistrikter og villreinområder i Norge Wild reindeer regions and areas in Norway

Villreindistrikter Wild reindeer regions 11111111111111111Setesda len Hardangervidda-Nordfjella

Jotunheimen

1.11. Rondane - Dovrefjell

Østerdalen Østfjell

Villreinområder Wild reindeer areas 1 Setesdal Ryfylke 2 Skaulen Etnefjell 3 Setesdal Austhei , 4 Våmur - Roan 5 Hardangervidda 6 Blefjell 7 Nordfjella 8 Fjeliheimen 9 Brattefjell - Vindeggen 10 Oksenhalvøya - 11 Norefjell - Reinsjøfjell ) ' 12 Lærdal - Årdal 13 Vest - Jotunheimen • J'"' 14 Ottadalen Sør 15 Ottadalen Nord 16 Førdefjella 17 Sunnfjord 18 Svartbotnen 19 Snøhetta 20 Rondane Nord 21 RondaneSør 22 Sølnkletten 23 Knutshø Figur 1. Dagens villreinområder i Sør-Norge 24 Forelhogna 25 Tolga Østfjell 26 Rendalen

Figur 2. Reinens potensielle, opprinnelige utbredelse i Sør-Norge

Dyregrav: a 1 - 1 0 0 11-20 El Over 20

2=---!-=—= Rekker med dyregraver

Bågåstøer. D 1-1 0 D Over 11

0 Massefangstaniegg

‹,1; Hovedtrekkorridorer

o Boplass (steinalder)

A Steinbu / tuft

Pilfunn:

A 1 -1 0 A 11-20 A Over 20

-- Hovedtrafikkåre

Oppdal

a 12 a 9..- ---- o o oJ 7a 0

C;5 «...Dombås

• 10km Hardangervidda

Nordfjella

Forelhogna

Snøhetta

Knutshø

.002 .001 0 Genetisk avstand

Figur 4. Genetisk tilhørighet mellom bestander av norsk villrein, illustrert i et dendrogram. Verdier for genetisk avstand er basert på variasjon i 35 ulike loci (etter Røed 1986).

Figur 4b. Forholdstall (verdier) mellom frekvensene (genformene) TfC1 og TfE1 i noen norske tamme- (lyse søyler) og ville reinstammer (Røed 1995)

2,5

0,5

Z.J c.c5 Ø c0 ,Z3 a5 Ø C C .. = = ^cs O., C., C., ,n en -,-, 0, Q, ooz -ci '- '' E = ,c. = > -= o c = -=,.., _c ,_ c c c c o c ,oc = _c _c = c ci: z 0 ._. c c c c -=:_. c, ..L... Reinstammer

3000

2500 E Norefjell

2000 • 0ttadalen

oRondane/Snøhetta 1500

1000

500

Oppdaget Frykt Flukt Flyktdistanse

Figur 5. Registrerte kalvingsområder i Snøhetta i perioden 1950-1996

SN01-IETTAFELTET 10 Km 1~1~1~=d Sunndalsøra Gjevilvatnet (s› Tegn. 0. Mølmen 1977

Oppdal

Eikedalsvatn Andalsnes

' s<‘ Grøttavatnet Brattskarvyn

./...... : cq" / b -.Skarho. i s % , I I'''') ca 1996\ \ 1 \ I 1‹,,, \ /1996 / \ / 193 1 i . . / Aursjøen-.1\ 1

0 Verma 1950 Sørhellh/

• Stor.h‘ø ••• -autsjøen

Hjerkinn 0

Lesjaskogsvat

0 lesja 0 Fokstua

0 Dombås Figur 6. Bukkeandelen (%) i Snøhetta, Knutshø og Forelhogna 1975-96. Stiplete linjer antyder perioder hvor telling ikke har vært gjennomført. 25

Snøhetta 20 —8— Knutshø —41r— Forelhogna

0 1975 1980 1985 1990 1995 Ar

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. GR I irt11,4 0.14144h515L4510 saaur A 118.7 ' hfinurfiar- GNsbekken GRÖrTmssaarrENN00 31 ttrrn/k/n„, 018,1 •-:,19,_..,.''7s4•" - GrdnIrr'grana-, '1142 SåndreGrdn Brakke t STIM7,1(1187 - - .41o#2. e,0 - - --r \ 1 `.4 nadelen --' \ ' ' ...... ` 8[70 " . • '''• - 1 .m'» - t r ,...... ' i • • WIITANG91 s'- ' R601.1111Eri tlf..110(SVIII ' ),,,:?,».V \1 \ ' ,,I t 9,3•4*\ ,,, , anesre \ Il // 8er'''sue#8491,:d SrlyIF,IELLIT darn, 31371) ,,%) Sdhesa 5.~ 1 \ , 3 lomnesn...n118: /. \ \f1/4,!2(1.1 -, E\ \, . ,„„ . ::./: olpganie

RIGGSJNOIA ItS£M13q, „ „ 7da"IS ‘s ,lowes / ° (--"-fly, ' / n9 `•\.,, J444tr4ea , W * VARI SEN ! 11.7781 , ' fuqq,rol)en .--7''--' .....••••,...,, VARTTAR 'Halq, a .••• I •••\ ' 14 • ' ''11.433 686NNAMPC (IMANKA.,f» n.ar iffliftlg)M I f"...... rAsliJi. siaLk—N , •1175 §47 .-,-'..--•'.. - \f,...14ordra KopnangeNbN t•-k••,/:'>-_,S1URN SkodneVe 'Saamrrn-addrar NMSMWA,;f4, 4442i • 11b9 • erdre .~51CIAVAJ--- ., G 1 ‘' \ \ „;,;(298,;,‘ / `f.\ \ , ‘ .\c,‘'' Il 4 6.....„4jfelIIIR%Alt.: 9 Sortrke STORICLA INASUf • 902 Kappeseiskien 8~ ,Ittle -1/Inkrålen a 8(541)8I717 ~.1it, 146A11",. F .,9211 . , jursja"‘K.4/71.STAIX•I 5171%;J4fNtr ."„ - \9k1Nak\( / 4',/.•.„ 1,, arlal IRSIIMS11 G a•en reee I,e ' 0 444 •._ .037 1 dsr. 684m5sa Fth. • , - • 015401 1_ / 11- ' 0 0 ardsm d -1000 ,.. ANANNAROK , EarraN I I A1091 - ti/ W AISVOLA Heleks hfriPq 4W77771 \ 11,r5v, "•',11: k...,.,..r...:‘,‘,\ 13,pinet •1 1,76 bebb 1;inioRN A5114 N-vat Mansre ;,,,06111 f i ,Y, I SPIRA - ' trrnse, 141 )/,‘,..,'"!'"?,1";‹daf,,t; 7F17.1dANVOLAK (I6),..E 9/ nua s.1 kneng r ...- .,10114 fra ua 5,91/' SIDRI '125 FAMPIKX0M1 _ sdeS9G9a. 141S.AR. 1320 ,Tree0111111. 11-1 ' ‘j- 0474.4 _t6R4N160, ••Fi Kopim ) g .,143 " rr• 1158 ( Vear,gartsgarrd.,Nre1,, 97 ,,, •• r earre ssIJ I , • 1 I rg 1137 GusN N•••, ',..1't/4zsbarset .181. ism Negerdsgansreelsou '‘NneN 99s \ " ..,Enashakrh f 1 .\ ' I Sree\._ \ HCIVAL 1/5 5r081 91/KE9a4 -.174141J6en, '" Ci$ratsvorlen 91t,, 41419•BIL- 9k09arb • 129' - 014. 1021. s Halan Nybr SeLy1456,1 / •111111 I " IS Il stWaat ‘iK0FOSS8FROET - v. • , SN enns.nthe i __(,),ri,",”e 4 1:1Ral9 FT' -'-, , IIAI EN - ,, !747* ; - / n' ..„/ \\"32.,2 31-4; .44Z-ff, No1,,,sm.,,,,,,., • Tronken.1 . (iii l.q/k., ,...,,,2„., - neslelenneretr ' ' 1,,, ‹...?‘..., -,„, _, ,,, W'" 814. OEessnw , ,,,,1121 i • Såndre _ Hbrrnsha Opasennira . r"rl' r ' il'''• •-•S'(--'''''''.:•'ind '-.- ' f/1.-f- ' \ B hu ' en" 11, e. .•41.. ..'n Elau Ia , 4 \ 'f 117.0 ,Er - ,' , , . _.)..„. • „ ___,,, ,, -'-'-aiff \ WIGKAMPI Fiass cr f 01GRAULA ollen Lan, ,/..1,..),s i 195Nes1aen,...... 42,111'._.._. PEIL1.r-• nvdeftra ft.mdia,-.. 4. ,,,Ri'g2-," -- \'' . ,,, _' ,,,,‘ , -----,.. ns>- \ y -,;7 - Inr^5 •••1.•1 -9 a4e-' ' • ' ' ' GrUndsrerra,mtv„. ::. ,.•,,, • 14...... \ -.... . •700 ' ? ' o Skarrhuso ra-M Nr,r-r ,11,Jap 8[OPPAS,Fei 1\1,24 Svenis4ilet' e4-s' ' — M°Mohr".7- <-1 Sverrs9n • M. 1N1r1", Brettdalen _ 31 fl- „Ag13 li4sw•t4 , •MORLEB708401111 01,41,.\ ,1•3 ' - fl fj - 11111119.11 A nengrnsil alldhels.nrrig• .4J114å1 ---.V.- BonkeNd 6E11 . gsvea edne 8ENSFJE11:-.• ), '103 'ordreSaire ,I._./ ' - .1314;F S rsole \ ,, k .,.. , -,Gundersenrr h7„< • egå't l 4730 Stvallra )--.... f OSeegen 3,- . 1 7 ...... -- - .. __, 5 \ Ran'f,1 / - I _ _,../ », _ Figur 7a. Holdepunkter om reinens arealbruk -°- .5 ,:li.7%:?-1..'ELI . 1versldsollee, \ •ggg\F- \,..._ ? Mar/UVELLET MY)Wl trini 7) N 0,151.un Rondane Sørområde, vinter- og vårbeiteperioden '''-' 635. "' ' 11574 • BOB - ,' ,1170/.. \ . / : • . • $51017, NYS;FTf ff.4.58, 1. GonInke, . ' \ li - ,K17511erfsrenee. - 995., ( Mye brukt område 1990-96 .>''' Mye brukte trekkveger 1990-96 ...... ,.. , , -S,Nems:-..:.,Lka•,-rre:?,5 .1 :kReo. 1,,or-9-11,10-stn ' --7--.81"4"4‘:\\7.,,.•fi817) 'I-,---g•i1:IHr'L,'11,-,"'" ,,. \ Villreinområdets yttergrense VesiMosSe Bukkeområde - - gHolesNrai ' - ‘.---•-' \ '-B dI'snlr111ff''' ', - Hovedsak. fostringsflokker `;11.1, Iaral'sNe Kalvingsområde - • M•aan 5 anstren '624 \ ndaltarnh--- • •'' ''..-„,.„,Sbndrriesna _ -.-,arrm7r-,---.-1-----,--,- ---- _ ' ndhengun Olayea IN•ran, 't \., ...., r , ,--,... — . ' --I 111;11 - -r•••:., S Frfr .••• Iserran \ , . ... .,. .91b411 0Halloa ks5LISIV3erdsm el d , /71/0 \ \ 115 2s4r .., , •, \ 852 , •'‘..k,' t , 9sme,le 5713 All$13 ,i7, 3 Eel ' 4.‹.. a -9,. Herhy Skaq,by,gLi, . , ..• •kr1441 ,-----..- BRIIMUNDKAMPfir , 1,,Ig?"! --.. „...,4..,, ,,,,, ,,Ifr ta NreAurn•nn. P1A -,,Y ,,,,,,: N ocur,wra raNne•••Nraot ...s 44‹: , . , ";” . bedher •'.: , ,„„,„.- ida,...----,,B,n• rana.e 40 `..... --_ „, , ,r, i , 731 \ 0; SlunNinl'le 1 • r.? / I e 1 1 ° 0 O' 15' • • • •

. 01,104.04 ' A 1187 turresl.ira,5 - „.å.„i,..i.....72,,.,...„. T., ,.. \MIOTTAWITT , \ , ) LIÅ'' . ,^ , GR6rnmenArrENN> _ A1731 ' r, • Graninesvro, 1142 Bralke STINTAJELLT4- . st- A1942 IC. , .._..,..._

, . kljdelon ,' ‘, , _, s „s. ... si • 144{ ''' ' I''''.!, <'"'"''',.' ' ' - dr›.... 800 ,n, -, •,;,'.. --.— -1 ---.-.. 1 ---, ' ' t b Wmaur, \. 0 • s 2,1k\ ran r. 8411, ! '1,1 '"-‘d'‘. ‘.\.\----,, . (wi'l \ - \1.111-j. ,. ),A'''''':":14f9( -•'`-' I ---- .;,1\ / `. ,L, .... ' ST4VFJ.ELL17 , AIONATITSET o f 1 • (21V0 '..i\.`,-7.''Q•.,..--JI),, i. •f, --- flel .--* .,)'. , l - _ . N '-',--- .' -'i,\‘' .%\-...-. --- " \ ,.„, [`4.:-...å,'"grio• r •f"'"" `''''' Harreflad rea • , AlVf tfT ,O, (1 '-' \ "--1 .•. , txrafer 12001 ‘.1.....,, s\ 3 Triragan ' , t,,, ..),v,.,...,10:16:11.sjde:::::::.å4 , di,n 5 12* E 7 ,Fonstyn. \ -•• ...._-- '-'• ,„ arden . tarreir)yrro: . HANESTALEILET '21.5411KAMPUI,r.rs ..-) , ,...,41‘,..< ,'- ' tilrel - '' U- \ATAGUIPETI ' _ _ L. .... RE,vaiEN ,ksafreo,..\ ' , , ogrsalts il t; 54 , ,,,,,,I, ••ru.'"u• " ' ! ,svAtrydar VmPENST)°,1?:Eiv. :7: , , ----v..---- • ,A,r, , . .. . .,-..;.9alusNdsai: '4,.. '1 , ., 114 ' -) % ' 471, . ' . , 9. --_...,!,.... ',4,,,pea'n ",r7E\ 6Rb'T',N' ...... " •~7,7....,,, / .574OVOA ' kt.kie"' strint5!4 -. 0, 971 '•brnAr.~1147i ' 7 ' ' , ,,, --/ t , . "' '' .-... • '1",1 ' ' -, ''''' SIDRIT ' 't kr''' A114 ..?t,lordreKopprin~ \ c"..---- • \ 844 577/404*fpc . 144490,404 F .,..,..5,.5„,i,-. 1159 • caarbawd:4i . / ,, .,::: .„-'i/ B S'tke .• •• , hn., n,d ' '; \\.‘ VaSEN • 4• 2 •••• 1>>'.- ' broatralakni ',, ,',‘, _ thrk,Olto „ \ . AitAttt '” ARATTAY117 . •._. ,,,I,*le,,,,,911,..41_„ - ,.. 121 ,,'- „,,,,,,,,, B\ ; 1 1 a..Sita ,., - /..E G ,nr_ , , \fi tne;', l o ,ktol -,,,,,t'L 1'1)-- .," _ .5N,,,,-,-,, 's,iLt. 'an \ ‘ r,aa.r.cm,. ' "--..4.. ..., TTI,,,f141.4"" ‘-, •••;-- ---i i AA•rn \ 9,1,,, ..,0 rortgels ° ardssit -3\,..\:,;±,_____Doo_.--.., 'PAAN11'181, _ 27 • mlysit» - ,., B,:terRi.,5 RA1{77711S Z• - - SOAISVOL4 Relek \ , ...... \ Al vs - ••••••,St lorketr .11/ETLOITV .. rendarrfn I, Ktawb ' ./.\ Menso I ao--114 I kew.lau7 ---, \ 11511 SATTIA ), 'f:// • ,. nlYTATPAMANT ().- felMerffiVI a • F GAIACTLA , t89 r 10114 • -1146 kmm;'' NAttit, I f\T1 SATMATI Fawm‘Wmu- $443,11,/ 11.1320 -{•,/ - - -1 „,,,,IrOnneso e'S?":"•• Asj fb • '`‘, 3 : f .'“ rtul f OVOLA N- • , Gf(41456114 Koppa ••' -iakt•neen, --'-'\'-i t rig% \ A ,Al - far ‘tt hAtPAIR 1 - ---\--._ ,, " 1 1/ ,\ , ',STOTTE.AVEN -- .., . \ 11$: -- i ').350 . 'd'. - Yor,Irswv,e.s.,,, .7, MilkeleNZ T•" A B7 ' r .,,n,, , L \(3,,L,g„.„ B ,1lIP . irno..,P . '' Illa.,rui. ,N759:;:p Bot~en ,. 6,50 («--`- ' ( ' Newds.gerffeelsffin i ..,___, Yttqa, f ' ' 4"..11.""' ifIll,e .r Irs4, ,j''., Fr''', 7, ' 7-' F8 rktrwmRds \ ) t2,,•g

5,iarism Ilremlalen 41173014 , \ / p ..,,.,;,..... , . drafenmirvEN 1°3' _ - ___. -..,- ., — I =.,•Ji— ''• ' s ki, S1neslk Vqn*rm;,a •?),,,,--i,• P,11N , f 4,N,....t, ) - loar SAATA.ASTII\ • \-",'• \ 11 •• m . I \-- -- \‘Nysi.,;,1tn7 \ " 1 ,ImuluosFm1Er Ktoksætc , , CA .1 - flpVD 4TJELLET Suand 41199 ._ \ \ '''' '' .1123 ? - \ ,An64 ."- vrWt\li.4 ' \ / {TeZT=X:, i,, Sni,173,, , --- SJ6SÆ7ERFJELUT: "\- \ 11,1 -\ ' \ -'• ' 010000 Sintæl 0,3 ' ‘ •, .? j ' t.\ " ' 'c 5,./Men --‘•\ 0•11,›„Ø• 1 • F w. grnn_, V --' '' i \1190 s'.."\---- - A 3711 10113, Aaa3 2:, st t moyosi-,nia • 1 %4:2•STAT1 . . , 195.0 \ • Bonierud •".. .-•-, „51...rAJEttEr. ) --- REINSK/Ell'••'" ,ordrepl.tre

,avderlalan ' 41312. 1, Shaldra r's'i 255 1 . .: ...... , :-.., .,. tr\,,J, ,..„.•„aino r.,,, \. (,; Spldrn-kal.0ed . Bak \ 6tonge ' • "-A-.10'89 ' ' —..-• - --,,,,,"- i , , Wiltefiatde '''' ',•,'J.4. .' --,--.- (isudf:.141- ' ' / s -''''',,_, _. nlatan" rsrd 0,2110.01,.___.--, . " fr• 0504014E0 \\•••• rearer d 918 f021100141140 /50.1(61 T - 885,, •(1013 87 nar,lat, Figur 7b. Holdepunkter om reinens arealbruk 54441.11 TIT,ETERAs Salanes 1. Grunnese •, RIINORATICEN ',KItnstatis i Rondane Sørområde - sommerbeiteperioden 995 dsa,ne _k 11_,/reinr Stla" 8 Rdni

Mye brukt område 1990-96 rt.r...,triot (IP"' ..944{4 Igy„) Mye brukte trekkveger 1990-96 esanra ••••-•'

Villreinområdets yttergrense WIPISMOsr. J B . _ Bukkeområde Meonl-t . y, Hovedsak. fostringsflokker sliGn - , 15.1,10,200 " C 1 •-• ,3 •i -521150 4 " V . a,nris.nn Blkahso - , , Hml, ork1nrun,,as, 2.,Bitrk ' (t,-- -, ., 1 .„ ,',.., '''...?vr , _j„ tryinsfeene .... o - . 613 .252 - '•, ' 1 , 518 Bartrt ' * " øiilla .1 ,--,\ N : 13- tei . 4.,,,,,',- 0 åtlUrn ,,•63115,81 ' 11 14,9 2',8RIIMUNDICAMPEAt. Ska ibyldk_ ", _--,„ , `:,'''' ------,.... Siore Aursnminnt,, 1U-4 - ,,,,,,,- rt,624,44,,P.Ejf...,'",-..'_2(Ilve,ur,r,,, C -1 lAndber 1 , .3.?. I,.., .4;':,S.<.: ' "[<- „ , 711,\ Oun,0.,-- , WTEr rnaa ) / &,,M-.ho , , 'rg '' Brn. ljapp 1 1 ° 0 O' 15' nntn.n.,,,n -n `,..--- `^ r I tor-rED

•4:1• . •L.(' 1 1 'crse„.400 r. t 0 o - I , ( sr- ./ 4 0 , 1300., Ok I ,

Gadt I 0 14:4 16 ! 6`6.‘ CCI'lett 0 „ /so 1 C° o - - - - '-•,-- - , ‘•-. '';'' 0 .' \ \ ''' __/„.• i . , .. (-• f\\ (, --- - F . / , C. o elige .!...... - \ "S. -1.-1- 300 •!!':, Ir ,,, !<„,„, ooc ‘/6•41" - ''r- - I 300 er..' • '71 .5 /7-..- 0. 2,, ,. -----..____::,-,f--7 ' ,aelo, ' ' p .,,,,k,,,Nkr •'" ''tf- , er, .;'\ . ' ,,,, _, e>, - --\ ' ,--..--1 4 0,

4`)."),---. ( ( 0 1 A "26'P17,4 I ,. kl, r, ..:-.------_-.L.- l'k8.fte›- --, - . - •-:-..,, sic.i-, ) ,\___ ,t,,,,,...:2,....., 961,9 --- is .,--,—--..- ..-,, -:„"r_z.c.,,,t, •-",-,---_____ . ,s' ,!-----r-T\ ...... „:412.,L2 _....-,;,,,, ,-?.- , • G.-i371-S , 4S18;,,,,, ___,!.- •-. _ --- — _ , tr- -- ...,,,-S'kel _.-- -i ",_•..../->--, 2 (.,,.._.,. - . ---,, Y -=. 'W /- ! • / -/ ! l', - '. f• )1 '' ',--a; !. "/ 1•• • - • 873-6. ---^ k. .i ' - --=;•- - = /?iiid , . .5413 I - - , /, %„, 6,4.' _ ,, ,,,-,,5--'‘ I/ - , ' ------)1j(.. *'- ' 744: - ' s / .• ' , - - , › - L:__ , . \ : 4. ' ,!`"•• '''' . 9°-i,y ,/ /--- ..ik. - '-. •se'• ,..--__.. / r ,..- • 165' \ ) ,,:', • ' •--.-- • - "N 0,sy0;9 „,, -;,.., , . 1_,•', , ''9.5i,.,,7 , _... !-4-1, ,,,!-- ' . -- --,-=--_-7-____ , ------;:•----- r‘rl'U.:"--T- ' ' :-...",. < i ,...,-• ; 0 ... . -- .7'stn-4128 - - ' z 1 . , 0/. - • 1"1?,7.bely/ • I ??1,/ ‘•• r 11/49/»-s \ • ) - ' -- s4-4 , c ; ( ' /7‹, 9/8b \ _ 4.01„) , )-9 -4-'''.4(186.'"=' ------. , ,?•• • :-,,-,_--_--,••°.\-7--AL,, '/•_/,'. . ,,,;',,-----_ yr;) See .‘"-• 1 41f,..---=:•‘4 ' ( - \ V:-_,:,-....";, 1 --' • -,18772o7, - ( 7-- \ 84, Jo94 ... I 14›:: 1.; 13007 ( , »,ir0 , ' k • .:?,E‘ / Ls•-•)aCL \ , ,, ( / ,,,\,„,l_.6.(4.,_ • 7 1191 : •::;.' '`.;!, II o `, ia \ '-'-' \ ' ' . • .1 ... -,•2-- \ . ••"/Z•,. -4 SEl, "`-‘20. Figur 8a. Holdepunkter om reinens ,`")) .7117 \,-• • ‘k//// \ arealbruk i Rondane Norclområcle vinterbeitesesongen 64-, 10 -.4 "`"=<'..5 / I •; 14-.); ' iv48 Mye brukt områcie 1994-96 ,\2.e!? I _ 2(0,7\ Trekkveger 80\ Villreinområdets yttergrense e B Bukkeområde F Hovedsakelig fostringsflokker ••-fr-4! I •2, .[ K Kalvingsområde • 1".nr t6p- .....____-,-- -y;;.- _,\.,,,,‘-,- , ,s;.,_t_' . \ •-'\ '''...`--"' . .,„: _ ••-‹', 1 ,°,/;?;,'• , ? 'i . 4-04 ' ' >'•' ' . , •,- ,, , - `.:..,:,=--,?..2,-,,-"•., - ..-.-.:,t7z.i. ,,,_• .. ‘,,',, ‘-- -;-....., ----,,, 617 - N----__ '''') — 4'444. \,\G--/-c•tii,)"---- ): fre.s..tral 711\; -: l: -, \ \ \ - chi,- ,r/7.170i. "'..4''6"4,-..'4.-. .4,-;;LI--s eiks:, ,-. , 1, > c""' l'' . \\ , 179' • ,.,./.'i.( ,sid;=-,-,.,--- l . '',0 : ''rt'•.;," :-:"':: .... - / \ ''' --, 't:'9(7424. f, '---N- ' -' k442si , 4, - " N‘k.„..,___J___,\ 4 :14-.7(.;" y ,4/b(451.97stbigs, 11; /,,r" \ /,'' ,, .47,,,N . n,a,.'' . , , SPaim. - i'.-4-9. '',_2 4 k.n / .

I • "00

- , cYse,igyer,?0 1 0 -`? --R

3 •-?, e,94 '// • .L191D'f."(4:5/112^ • c 00, ( f44

'. •-•- - "". -G- -61 i t ° .:...„ 1,,e4dp Alc -0 c------1-ro • 3i, • fro I ( r

300 • ',P6/ :/-"0 ;5) - 3 0_(:)_1_ oJ _ . I / 1,70 • ° ."( £.;-.? 2u ' r ' • o 4.7-h-d 1QQ,9 - ( g ,;(4 • 14 _ • •1 .,r3 • l 5, •?;:•-• ; \‘‘ < r - s

— • . (6'3 . ,s 0 „2„...... >_ - /P4-- • 870 • ..\, ttio‘l2,9 .s:b2?f.-2--•-' , \?,r'''.'''. ' — - --• - / , • •ft--- °k4-'' -----,-„\ , ' • 1 \' ' • I ,

1S 'S ) \ r ,-„ - „ t 4:7;.14;1; , t„ I \- • . ; - • ivO I 7°147\04L(44", \'` ‘ . .• / / • f ' ' k ':?.•fr-t.. _ \ - I /r•44f/sv,,,-:)...- ' —64 - /, . • . 1.12 „C; .• , • . c, '• • /- , Ser'''. • \•.- • 6>Z4 47';51:•:,‘ - ›- 1 - 7r - '-y,:s\• 04,

4rre • 1119, s ! o c . 117 izt,.44; , , 44, ti_

'‘--;/z- 7----5E.\.-", .,. ,--'.---.°* . - ,\•.b..t..1.P°(;;---- .:,\ --, Figur 8b. Holdepunkter om reinens \ cd/ sT .-- , ------\ - ,-• - --'=-'-----"--. us',.°..!;.;--;,•_,:.- - arealbruk i Rondane Nordområde /' '- Si?iist,./ i ,-'' C ' v,..-, '1' ,1:.', ( j---;,t96../..'4''914--iZji-:'1 : _- ,:".f).:74',,_ , 3ommerbeitesesongen 'Irf?-i f,41-''\: ., ,...... -.' ______. ..,7-•-•: /, i so----;',"1 ..:,-•':'-,..,\-,i; , . iso,,\.;./ ,„,.l.,,,, ) _.,:/ ' ‘ -lar4".0 6744•,,p____ •:.:.; • ",....,,,-7,;:- ‘, \ : <,_:..„\ . r i . < ;...... ,, zr, -___.•, ,„ • •, ...,..,e,7 k / Mye brukt område 1994-96 '.•-•-•%')-9k,r'\--- 48,/f.,\'\ ' ---- —,...,_..... -; -1 1104 - ,- ,,--,,__ , . ,!`i I 1,4 ,_ tra tlia Trekkveger 1 „,of ' . . , 0\ H ..lif-, '' \i‘ . >' • ','o .7` il 1,....2,),- , Villreinomr. yttergrense • '\ N °---- '-'- ‘S.4.''(.. f,, '--- ,-- ;>'-• ,C,,,,p5_ - - /1.'N- 7..,/ --. ,-‘::::?•:' ,, -' .-; ;17/24 3 Bukkeområde ;g

Hovedsakelig fostringsflokker _ , ' o . ''',-. '.-- *'`,1 - •-cft/ ' .-‘ 120-- 22/7‘! .-----..?7 - 7ef ' - o

) ; Oc

,42,9 ' , s . t ir6.4:24 22,2 ) 0.:?tr _ ' --=5" \`":/ I (' •s--,?2,7 _ ( s-\ • \ ifp - akv'al . eo ., ..., ' Noictr 7 \ Q //'-7''''.5. i' 10,777I . , • ,...., ' , \ .i. , \ < ..„ ,.., • . ,,,.• 0 0 _., ,,, ."- ar r-7 ..,4-,- 65 . Q.P. - '----- ' Dc't, ,sier'n../,,‘••••"- /- ' ' , "76.1.9.'•--1- -,'Firt-' ,.." '-' "'")‘ ; \ (1 \ ' '.',:- , • ', ,:,r,-", -• ( . .., (.. , 144 , n-----,.. ... / - i,,,,;'1 •-•-15, ...... "'',-,,'''-\------.i `7,...,47e ‘\ ,!Y 9 I;- / 9' • ti f. 0),--0n›, .IC•7 \ ' — ,-.• ' % • ,/, • \ - /".\;...t • 1 , \ ' - 1 4184:' .r \./, _ zik,- ,,,, ,,.._;..._.,,_,__/..„_.,._4,, /11 . 9S,. ;4;, 6,5 .'4,„,z5, ' .--., --- ../.tri - • 440 , •._---,-nic 6------4. ' 11 ,; / '„ . • ( ,--, 3P ,/,• ,-/.4.....• 17J ' ' -.Z: •• ii ..,•Papf-. • _ 13,5,4w , ' \ .-,256 ; /.., ' __:>i 4 a /4 :..,,; //'- ;/7,„: 'i ,,,,‘'.11-0 ,,,,,5‹...„:,.. .,.., ° ,§','/- \ • - -)`;'- ;•-'-' • . , ...• _ • a , '.-:. 45k, _- (---"° , -- ' stl i -. cf '.•<•`,4?--- . s., -0 2 ' --'''fra .. ,'''Y4*.2., , ( t ' '' . .z ,•"g? ,../ - 14 ' - ...... ______,..„. • i. ,,__N " -, .41C2'' • "'s4::,1-- := 4-r" .»- , • -:' - — -- -,,,,...._K\.„). ,11 :'1ftc„..c).;ht-„' - s-,„„_-,,,„'-...\-: ...,,,.--,---- ,-•„...<---4,4,..;,_ Figur 9. Plottekart over observerte fostringsflokker i Rondane på forsommeren (data fra NINA's kalvetellinger). Den stiplete linjen markerer villreinområdets omtrentlige yttergrense.

FOILDA-,g

•••• •

• k' ../

, ; • •• ; ---

, . • ••----

‘,,gstiwr

•

‘4 LI-LLEW4.141MER,

Rute ktvrreg 1 - 100 101 - 300 1011 300 70° Antall dyr 11111701 - 1000 elle 1001 - 2700 Va041.shp Va051.shp Va04f.shp Va05f.shp

30 0 30 Kilometers

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. Figur 10. Plottekart over observerte flokker i Rondane på senvinteren (data fra NINA's strukturtellinger). Den stiplete linjen markerer villreinområdets omtrentlige yttergrense.

s•-•;.

.". „ . FOLLDA

/ j - RINGEB

)f. •."

• ......

'. • • . ', 4

Rute totneg 1 - 100 101 - 300 Mell 300 - 700 Antall dyr 11.1 701 - 1000 ele 1001 - 2700

30 0 30 Klometers

• - rigur 14a. rioiaepunkter om reinens arealbruk i Knutsho - vinterbeiteperioden C"--) Mye brukt område 1990-96

Trekkveger re

Villreinområdets yttergrense Np B Bukkeområde F Hovedsakelig fostringsflokker /71 800 213 c'?. •47' K Kalvingsområde n ppsj Dn d VO H6.4"

• \ 1.R.37). L E „ / 1099 9 f . set • 1000 , ffV•

Bl. 9 sce ik e (. , 1 • s , --'----`2-- kegasl Oåsleo V SLEN -5.,.\ --%. . ---, -,----, . .4 \ ‘. ( ø rnd A , /: '-trdtl t ture 138`4 ....-- - / c. Inna --i c--— / 1 / _Poo \,^->-- ( Innsjuenil hytt 0\ g 4 _- FJE RTOF3 [1. (ETE1SF,!-, I , 971 4 VVVVVVVVJ Idoo 6 7 .•,Z•-••- Es ensmo...„. alsce1T •z, \ / en I. , . • 1500 o o Ttr / f LE T:10 K _ sa tan • AmTEN \- 13årsip:e Q (.9 k \-/ ‘5 '\ Ry ~-6R516 1GERKAM. 1 C‘4"• < .E E ' '••••7"--- . o __• Ivon

\ 0 oL ,•Le/ . Q.'./!:2-,,, 51 - \ ' 12n -\•. \",.. If o \ s.,n,\, . 1J . 0 (-, • 8, R301 . _ Sta-,..s n 0 I OC • ••1 \‘.. Bekkel° 1 .y" ' 45)) ) (10° _ G)! 2 ' i i''• 7300 1,-/ '1-4 f. 69 i 6

700 Ue- 100 % .9Pp \ 014

ài a(sLif

JV 0 I.g.msiddal r

cs° ; NH Ils rid n s svi ) _ - C711u 1 , erg\sR. g 1 .,.. .900 Fyr vde <,/ Lnabu a I r - __.--7- ,..4.3 , C o • , • )hol n 29 c2.r ,II \ ..? \------s.7\------Grd-v12, i- .'''.' / • ''''' 1 ..., ' TORHC51 oi 1:elra len • • •S'•'' , ,,, s':•.. -/— v R . • ' ' HbIe e ' ? v.,0- v 1, , , , rir kSb '.--- \`•.: ..._ L. —.11/4„,.1•11,,,,:--...., „.. -- • ' \ Pf ;Ep A 9 • ' 115 el 15:k -."" -"''''''''' i - ' -0 . \- ' - 900 --• ':":)' N • Ole- ----' ,,,‘ -7,,, 66 0 • 11-- ,...,'97 ' : V C• . ? ..'-' 1., ..,v/k. .,,Q,I, b,, -f \ —i - — -— . io 5' --r°114 __ ron_dsnes ' • k ..--:','.11. .„,_ _/ . • ''' GRÅP'(> ,k,/ \\ ps,i,"49ir , ••••,... :/..••• ,einslis'o-:> 1to 5cp ' - __) ' 0,/ c-D. 0 Z40 • " . Öyi rnns I esce 5•Z' Str "tii - »ri Ct/.? -,--)-., 90,02:5, Kiernsidds ( \ \,.. p•t:hy!tv .") 7 Y-71

ni olh^o • agefr

scefa -00 '

k gjaa " r r 6 • 0 le; V LEN "S.f. I . \ ,,A rjuye 13 4 A ./1. 6 I .,---/ a ,i -^ iss ri 4 • '12°-3 '' %' -,kore Inns~ ' •hyttc4 If?:L J T \ 1 ' --\. 0 ot,W9' •"T-,- \ dkffiE ( / bR R .ELH _____-•," 1 / (f/DS F E .. : -(,= 15» - (--- 971

ivt'da '=> oc, ti ,E1ensroo„ a N,da. C, 1500 g•tr:r1 • di tu `41. 1 TJÖ K AMMEN G N »C; -

' 0 ystu 5 • C:€R, --c.• 0° Itadla ° a TTHOA 0 g , - • I yon • isoo u Nyt /Å-) a 6 ".„.12900‘^ 1 or. " s, - ISS `?"

0 lae o I se \ • ,N

," ‹ ;) 009\,' 0 ,s.

sZ2 r Ii ,•ct • en DH ."- —s— ? JE L) )2,0 F T ga6 0 0 • 4 1.0)16dalen.

s tr (7 et,! r 'eT3,r31-R-ro‘ --H\01•sn s t_gi\ ) . , -67/0 i• . erg 's'ib r .. Fer e \N l a i.r e00 --,--- 13 \v_nli , o r.,....---,_? t)).hol rr 1 /,'; \ .9 29 tor e 200 80 '‘-',-\;1 ''----,-.. G ro a12 g ' / --:-_-,.i , nt134a , 70101 1V-,(,),, r dretra Z---\1.__ i , 0 len 1 ° ' ,_•‘) ,\____ f ,,; -'- Å '5, .å?yv II • ' v H le Oi • ., L.• ri s6 ,-- •"'.7°t,-t_:b-o9_+_- ' / Figur 14b. Holdepunkter om reinens P . - arealbruk i Knutshø - sommerbeiteperioden s. . r<2 0. .I. — * -" 1.° 311:i4s;;;:r.''' .rt>.,:,,,,,74Hd4fria:". , I- n_s_elsnair Trekkveger 4 , ems

---- Villreinområdetsyttergrense ;_-- 900 ,,, Klemstsiaca, B Bukkeområde - 1 2 72 -1/ Itird,),, F Hovedsakelig fostringsflokker A Alle kateoorier dvr ovSsz0 /s.s'4ri, , , ----:._?j\I C /(Å}sic./E'Llr--: -

•

• `b 97 1 .;439'' nd 40;>. F ri n2e! .v9n 421

1 - ) Au .I a T sjö \ El T Fa f Ils C D nsr tc 0 • Mar i 0 • la " (9° R åk o 06 1‘ ?, age /r7 , 80 , o9ci io00 ketro . ; ° v le uS Nt °° ri b ol r 3(1 . -'---_,--2—:,.._ \_ ' : h-", ( f ‘4 , ...... , p_•_....., 's. ( r•,..., ' r0 '''' .-. ..). Sdkclon /_'.._J • i '' P°0 • ( „ }._ . _ 1\ „ ,, c • I ii.," idt3ostra nes ( _, -.... 10 5 ''Ii' - • ----. ia- i ) ------,..r ( 9 • '1 Iga ,n• ) ..,-...7---_------,,,r, ' c::,••• nsetstra • yid!i rims , ' o - / :•• -' ) ' C-' --- 900 ,.-..., ,-/ „/•-, ,Kij,emsj".„3ce, - - 9 9•• \ i IcesTraia St. •/..'angte.rt o ‘t p .....' VEKtET 8 a • lorno _rI . \,Y F L , \‘kL':t9 , . • -•,, o''.? I ° i o"• B'o3d tri" 9, •°° enTrrf

A ls- ,FAck¥,F ; ,P° 'too0 • ,, 185 Ars- . , \ \ \ \-.j .: I --- 0 i ,, b4kIrsætra " •, ? „ 1/_ <6„ Ensv Urskard Lane. U-, \\', ' ,...:.).- / Flatsætra _ - URLIVOL4 . , ..,,,,(r‘' er._ ___VEESId(1.fir „ -) :JEKL‘ .-,..,,,;•3 ! 'r Ny . )-.- ' • 1 'p1- 7 ., t•-ii-•\,,...s. ‘‘,,,\ --'''V ,' 15457” ' `,1 ., ,. ,1 - 541 • • \ .„ ) ) 1 8 NNVOL4 - \ '' \ \' ( -''' ).‘ I 'Y i \ .i,!:-LS E S,dINKL N,v,,sie,9 solubj;ti k l ' ' - , 1\', Hallek ) ( <2. ° 111A''14'':E/VY /'? .. ---,,„..,s`-,-,'..,, i , sdiks.16sxeANE , - , !e>1440 --'1,',.' 11181/1" N7i' , ...... _.? 1416 .-KORSBER4M7,1,, 1 \ \ , , ,., '. - ' ' n 9 t '7. , . ( •r,,,, r ''‘, \ - _ ( '‘)..!1 .1.z...2.:,. --'),, Brei(151Q ) _, . \ , -_,-,__, ( ( ),.) ,L 11 0 AI .1 ._ i ,/ T INGS A i i 1 , riksrd \ ' / \ s \ I,„.„„„ SÆTERVO 1.• P,..,,I C ætra i[ ., --:-..-----,---. ,... I \\ - STORGRONNJGOli / 'PlUitil \ torhdlityet' - . ..------urs'pila ' - 7‘ 'k \ \ '-' 4 • pi- ),-,7..;._\.,.._ --\ SKARII ,) 1 ' , f' 1 ' 4(,,,n,,/ 767- -,' - '•••,,...._ __f 1., ‘.71..(7rr,/..,,V G-V.61\AN...-,,,,,rEsiGnorylldGfrA.\\'` \ ct , ' /\ , GRAVSKARDHOGO, . 1 / . F ‘‘, / ,, 7' • EI2v\ ; 7----„, t :j ,_-,; \I „.i: ':"(6'.ffivoc,\T--;N EN (3O)',-"- , -åumbu .-S),?)(:;? ,`'-. ' t'ORE f . _BiiXAMPEN1,_._____!,. , \ 7,...s,,or\ gs5.2u,\a -,, / , ,,,,, (;<,,..., , " '------):"'lj 17,,,-- `', - -:, 1 '_) s‘t, s \\ I , 1\., 1 G OL4, '-)•, • 1 m swis I --....c\.\,..\--r-•—•--- SieltsætTa \ ) 15i-PC-.• - , 187 ' Lauvaistsæ 1.--- . •...... , ,..._‹).1._, -,\\:,.._f 7 ,.'. , -'6,k ,g6.0,L\A CsOrnfl BArrE Nordre\G^,,tt isil en " i 1/ 6),;,-*u --"-V • . , , \ -, Granngstrao 42. ; ../.,t/ ,./---••=:-.-' --- .., ,,,\ / - ' 1193 1.-. Sindre ,,,A104 _ ' \-' \,,---4-,, ' • -,-----.. .,-. I oo---_. '''., ', (7".\\:,,,,,';---.,1,-,7",),.,r, ; J ((.' ' .- '''''.- . daien' - • • / ( ' I (Sfl°n/CLA 80 ,,----- ,_,,____\,.,,•, _ \,.....,. "'-' 70r 9.6-4NEUTANCEN r stad mdskvEi \ _ t. l-,, ‘>-\ (P'25812 - '., ' • "' Atnbrua . __ , Sætra 7 ' . \ iij 1 At Q ,.. ORNFL40.4N,)‘1. , A. --- t, tO ,,.. Ilarnsætrao amna 14 fr,KNAPP&..d :' , . P973 ‘,,\I i"'". --"\•\''"%?,,, .--, • enn .- 0 ' ) lk, \ . j..,fr, \ -\ , ," , i l \ • ,;, \ , 12go.'I .11ttilullii ii - .;\-1.1 oc, \ - '. ,I. . , k r » mrdse \ /. • , HANE,G' 1260 , - •-- -_-----____•_.,,„"^- - 1108 .tv, I ' .>_• s3o---- Vollom , r 'Soffitangen , :' 1 71,F.. f/MyS..712i5OvOotAn, - . --`------i7 - ,>, -', ( !;(.// --:.* - , ---;:— \ --"\-17;o5IIOrilr 7 \ ) \\ 37 ' O. 1 120.9tn' v , 1 SoIligarde . •-• \RK STYGGSKAROSHOI \ ' ' En e , \ r I 00 /( N at'''- -, ,, Store krn-- oenoimsb , i \ / -- ___-190°' Rasto\ . °1115\ — ...... ,2 ' ' 1"7°Q-/SAUKAMPEN .I __...,\ ) ' - EN ' ...8 '.- - I ----, Overdbsætra I',.-b 02 / ../.( 220 \ ' 7 ..Nysætra-fifISAaAREN/ Q \ , 1 iSVARMÖRS• '` ,_ r -----•,:2-> - , Gunstadsætt . a'l j k . .- , -- .....J:, ‘ ---.,.-r ...... ,--RUNOWI•, 1 '',.= -.-/.- RAMS1117607,1, ' ret-ren-gen ' ,s.'!;: s.1.1 Tv:('r s•-•\E: ' . . I ' \ N . ii tnaoser .. r7.,,,,,, -: :1-' Hubm e ______1403 -\--,._ l'i i I 0 . ,) ' rIM/E11IiCLIA r") ) . okiNen .-,,," - H,r,„ „ \ r 6voi.4a4 • Atna i ,-, .. 7 L:.,,1341 P-r• - '''' • Orrire ,- \ \' ...s,.•-:\.‘4:.....:,..%.\,S''' '-R::,47'715)9 S.k\ards:Hirkialanay ..._ 4-7- ,,,, . ElUsTa„..."( Figur 16. Holdepunkterom reinens GRAAIÅSEN - 902 arealbruk i Sølnkletten 1• - i i, kierdingfjel -__-' " _• ,6 928 ‘ ..

e GR E .lf \ LIET,s Granåsen.e'..1-;iirS"».k.›7i ---/(481-srAt»;16.GE\ Registrertetrekkveger HIRSX4SE1 _

Oppholdsområdersommer o torliellsæ • KVANNSICAROKLETTLY -1000 - V Oppholdsområdervinter , A1051 MSDALSVOLA Helaksæt La,pråsen Svar%giIsæt, Oppholdsområdersommer/vinter ) Sienbekkt) > c(. E Kalvingsområder .5."9"151j1 ---) jaa Villreinområdets yttergrense I d myre I Trabel tI0C I , o or4u 3 Nordstuleri • •'/( 1451 " • i-s-cla.1—sætra'S:::::')) FAMPN6G:NE Forbw7dsIjellet\\,.) f SWRE SIONAIIA •1257 r5.0(2 / 88,wardSH6GOENE Figur 17. Estimert bestandsutvikling hos villrein i Snøhetta, Rondane og Knutshø i perioden 1990-1996 (NINA-data)

Snøhetta

—01— Rondane nord

—å— Rondane sør

—X— Knutshø

ÅR

Figur 18. Antall overnattinger på DNT's hytter i Rondane i perioden 1924-1994

25000

20000 -

15000

10000

5000

LO CO C,1 (-() LO LO CO LO LO CO C",1 CSL) LO LO CO L.C) LO LO C.12) LO LO LO CO CO CO 0-", LO CT) LO C=5") LO C:n 0-) 0") CY", LO CTI LO 0") 0-", LO Cn Cr)

ItTRØNDILA

. t — •

tr I

0 A -„ C2' =

" Sxlery , o

% - - - fisfjel JT - 17 --k 16 nnhu -

E 5 —

---- _ _ ,„ ...... " r. -

•

' Hos

8 ' „ 0

F a

, fs

Figur 19. Vegsystemer i Knutshø pr. 1997 (heltrukne tynne linjer). Villreinområdets yttergrense er markert med stiplet tykk linje (data fra Villreinutvalget i Knutshø, fylkesmennene i Hedmark og Sør-Trøndelag samt Scheie 1993). Nærmere beskrivelse av de ulike vegstrekningene framgår i appendix 1. ISSN 0802-4103 ISBN 82-426-0841-5 493

NINA OPPDRAGS- MELDING

NINA Hovedkontor Tungasletta 2 7005 TRONDHEIM Telefon: 73 58 05 00 Telefax: 73 91 54 33