Geology of the Folldal Area, Southern Trondheirr Region Caledonides, Norway

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Geology of the Folldal Area, Southern Trondheirr Region Caledonides, Norway Geology of the Folldal area, southern Trondheirr Region Caledonides, Norway TERJE BJERKGA RD & ARNE BJ0RLYKK E Bjerkqard ,T. & Bjor lykke. A. 1994: Geology of the Folldal area, southern Trondheim Region Caledonides, Norway. Nor. geol. unders. Bull. 426, 53-75. The lowest stratigraphic unit in the Folldal area is the Gula Group, com prising turbidites and minor greenstones in the lower part (the Sinqsas Formation) and graphitic pelites with subordinate marble and conglome rate in the upper part (the Asli Formation). The overly ing Funds]o Group is bimodal with basalts and rhyodacit es, com agma­ tic gabbros and a large suovotcanlc trondhjem itic intrusion . The bimodality, high content of volcanlclastics, interca­ lations of continental sediments, geochemistry and lead isotopes of massive sulphides reveal that the Fundsje Gro up represents an island arc acc umulation formed close to a continent. The contact between the Fund sje and Gula Gro ups is interpreted to be primary, as shown by a grad ual lithological transition and no break in metamor­ phism and structural elements across the contact. The Folldal Trondhjemite in the Fundsjo Group has yielded a U­ Pb zircon age of 488 ± 2 Ma. Relationships between published ages from the Gula Group and rocks in the Seve Nappes suggest a possible tectonic and metamorphic link between the Seve and the lower part of the Gula Group . Either a primary unconformity or a thrus t marks the contac t between the Asli and Sinqsas Formations in the Gula Gro up. T. BjerkgaJd & A. Bjartykke I), Department of Geology, University of Oslo, P.o.Box 1047, Blindern, N-0316 Oslo, Norway. 1) Present address: Norges geol ogiske unoersoketse, Postboks 3006 - Lade, 7002 Trondheim, Norway. Introduction in relation to the volcanic and sedimentary Rocks of the Gula Group , which consist rocks of the Meraker and Steren Nappes, is mainly of metasediments, occupy the cen­ important to any tectonic model of the Cale­ tral part of the Caledonides in the Trond­ donides and has therefore been debated heim Region (Fig.1). The stratigraphic and since at least the beginning of this century tectono-stratigraphic position of this group, (see Gee et al. 1985 for a review). Tcctonostratigraphy of the Trondhcim Region West East Steren Nappc >r--oc: V/?/J r--o GulaN appc ~ Gula Nappe ~ ~ ~ •Meraker Nappe ~ Essandsje-Oyfjell Nappe Setra-Risbcrgct r·.....:··:·.·\·::··:l Remsklepp Nappe ~ ~ Nappe :.;'::.:.:-,::.:.:-,::.:.;.: R~ - ----- :I: t"!"l ~ D Rondane Nappe D ~:~;Rea PA RAUTOCHTHON· AUTOCHTHON • Major ore deposits Fig.1. Tectonostratigraphic map of the southern part of the Trondheim Region (modified from Nilsen 1988). The Folldal Area (fig.2) is indicated. 54 Terje Bjerkgard & Arne Bjorlykke GU• BULL 426. 1994 There is now a commo n opinion that the re of the contact between the Fundsjo and rocks of the Storen Group in the Storen Gula Groups and also the internal tectonic Nappe (west of the Gula Group) had a diffe­ structure of the Gula Group are critical for rent origin to that of the rocks of the Fundsjo the interpretation of the palaeotecton ic set­ Group in the Merake r Nappe. They probably ting of the Gula and Fundsjo Groups and for represent , respectively, an ocean floor and the existence of a separate Gula Nappe an island arc / marginal basin setting (Gale (Fig.1). & Roberts 1974, Grenne & Lagerblad 1985, Grenne 1988). The intervening sediments The Folldal area comprises both the Gula of the Gula Group have a more uncertain and the Fundsjo Groups, covering about origin. Based on lithology, sedimentology 150 km2 around the village of Folldal in the and geochemistry, Guezou (1978, p.14) county of Hedmark (Figs.1 & 2). Because of considered that the Gula metasediments in extensive mining activity, mapping has the Dornbas district are of epicontinental ori­ been carried out by several workers and gin and "are devoid of either turbidites or with different perspect ives (e.g. Bjorlykke rhythmic coarse clastic deposits ". Nilsen 1905, Marlow 1935, Page 1963, Heim 1968, (1978), however, reported that turbidites are 1972, Pedersen 1979 and by geologists at found in the central part of the group further Folldal Verk A/S). north, while graphitic phyllites with conglo ­ merates and marbles occur both in the east In this paper, data on petrography, structu­ and in the west. Both back-arc and fore-arc res and tectonics, petrology and geoche­ positions have been inferred, either for the mistry and one U-Pb zircon age determinati­ whole group or part of the group (Gale & on will be presented from the Folldal area. Roberts 1974, Grenne 1988, Stephens & The intention is to throw light on the nature Gee 1989). of the contact between the Gula and Fund­ sjo Groups; and further, to compare petro­ Major differences in metamorphic grade graphy, geochemistry and the age of the and deformation (Wolff 1979) and age rela­ volcanic rocks with work done elsewhere in tionships (see below) indicate that an the 'greenstone belt', especially in the unconfo rmity or thrust may exist internally Roros-Meraker district. These data also within the Gula Group. Therefore, the natu- form a basis for a discussion of the origin of Tec tono stra tigrap hy and Tec tonic Co mplex Terrane (Stcphens & Gce 1989) Lithological Units (Mod ified (Gee et al. 1985) from Nilscn 1988) Metamorphic Gula , appc; Exotic tcrranes complexes Gula Group derived from outboard of Baltic, Meraker Nappc: Oceanic sequences UPPE R Fundsj o Group. SIIMmo Group ALLOCHTHON Suspect terranes: probably outer Essandsjo-Oyfjell Nappc; Seve Nappcs tcct. shonened Aursund Group margin of Baltica Remsklepp Nappc: Platformal and Augen Gneiss Unit. Tynset Gro up Tectonically MIDDLE miogcoclinal shortened margin ALLOCHTHO sediments and Rondanc Nappe of Baltica Precambrian crystalline rocks LOWER Osen-Roa l appc ALLOCHTHON Platformal sedimcnts PARAUTOCHTHON/AUTOCHTHON Table 1. The divisions in tectonostra­ Cratonic Baltic. tigraphy. terranes and litholoqical Prec, cryst. basement PRECAMBRIAN CRYST, BAS EM E1-·/T units in the Southern Trondheim Region. NGU - BULL 426. 1994 Terje Bjerkgard & Arne Bjarlykke 55 LEGElI:D TYNSET & AURSUND GRO UPS r::'::' ::' :'~ Mica schists and :';::'.:::'.:::'.::. quartzites. subordinate :.;::.;.,'..:::.;:. ultrarnafic rocks and greenstones SULAMo GROUP Micaschist s o 0 0 0 Conglomerate ~0000 RJNDSJ0 GROUP Tuffite Metasediments, partly graphitic. Metarhyodacite Metaba salt Metagabbro Trondhjemite wl mali c xenoliths GULAGROUP <=0_"_" Ii-:, ,". Asli Formation, pelites Singsas Forma tion. banded quartzites and mica schists d - Sheeled dyke complex p - Pillow lavas Strike and dip Major fault , Sulphide mine Sample locality * for dating I km I------l Fig.2. Simplified geolog ical map of the Folldal Area. 56 Terje Bjerkgard & Ame Bjorlykke GU - BULL 426. 994 and connection between the Gula Group two sedimentary units, the Asli and Sinqsas and the Fundsjo Group and finally for the Formations, (Nilsen 1978) in the eastern interpretations and understa nding of the Trondheim Region. The Gula Greenstone, a setting of the ore deposits in Folldal, work metabasalt unit, is common ly found betwe­ which is currently in progress. en the two and also within the Sinqsas For­ mation (Nilsen & Mukherjee 1972). All units are represented in the Folldal area and Geological setting were described by Heim (1972) under the name Storho i Formation. The Gula Group The Caledonides of the southern Trond­ constitutes the Gula Nappe according to heim Region comprise tectonic and litho­ Roberts (1978) or Gula Nappe Complex logical units derived from several d i ff e r~ n t (Gee et al. 1985). Because of possible con­ environ ments, thrust upon a Precambnan fusion with the lithological term Gula Group , basement with a thin, mostly Cambrian, the terms Gula Nappe and Nappe Complex sedimentary cover. According to Gee et al. should really be avoided as names for this (1985), the tectonostratigraphy of this regi­ tectonic unit. They will, however, be used in on can be divided into three major alloch­ this paper because of their common usage thonous complexes; namely the Lower, in the literature. Middle and Upper Allochthons (Table 1, b e ~ n Fig.1). A new division of units has pr?­ The Sinqsas Formation consists of psam­ posed for the Scandinavian Caledonides In mitic to semipelitic quartz-plagioclase-m ica the last five years based on the terrane con­ schists. They show typically a rhythmical cept (e.g. Roberts 1988, Stephens 1988). variation in quartz and mica content as well Terranes are defined on the basis of their as grain size, on 0.5 - 2 m scale, from near­ overall geological features and histories, ly pure quartzites to mica schists. Porphyro­ which are distinctive from those of neigh­ blasts of garnet and c1 ino-amph ibole are bouring terranes. In the Scandinavian Cale­ common . No primary sedimentary structu­ donides, outside of the tectonically shorte­ res have been found in the Folldal area, but ned shelf and miogeoclinal sequences rela­ in other places, e.g. the Roros area, graded ted to Baltica there are several suspect and bedding, cross bedding and load casts are exotic terranes of uncertain palaeogeo­ commonly observed in this unit and the graphic origin (Table 1). rocks have been interpreted as turbidites (Rui 1972, Nilsen 1978). The Folldal area (Fig.2) comprises units occurring above the arkosic rocks of the The Asli Formation is dominated by semi­ Rondane Nappe (Bockelie & Nystuen 1985) pelitic garnet-chlorite-bearing mica sc ~ i .sts . in the Middle Allochthon . The structurally Based on a varying content of phyllosilica­ lower units in the area are dominated by tes and quartz the formation might be divi­ argillaceous sediments occurring both in the ded in a lower unit of quartz-rich schists and Remsklepp Nappe (Wolff 1979) of the Midd­ a higher unit of partly graphitic phyl.losilica­ le Allochthon and in the Essandsjo-0yfjell te-rich schists, a division also noticed by Nappe (Nilsen 1988) of the Upper Alloch­ Heim (1972).
Recommended publications
  • Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990
    NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1.
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Og Hjortejakt På Statsallmenning 2020
    TREKNINGSRESULTAT ELG- OG HJORTEJAKT PÅ STATSALLMENNING 2020 Navn jaktleder Postnr og sted Tilbud Are Lyftingsmo 2665 Lesja Elg- og hjortejakt i Dalsida statsallmenning Arne Lars Bø 6386 Måndalen Elgjakt i Mjøsund statsallmenning - Felt 48B Asgeir Myhren 2635 Tretten Elgjakt - Brennlia B - Øyer statsallmenning Dag Atle Lysne 7037 Trondheim Elgjakt i Strinda og Tjønndal Dag Økern 2016 Frogner Elgjakt Dyrkingsfeltet A i Gausdal Statsalmenning Dan-erik Dyrud 1481 Hagan Elgjakt Revsjøen i Gausdal Statsalmenning Didrik Sellin 7890 Namsskogan Elgjakt 7B.Moen i Namsskogan - 2. periode Eilev Mundhjeld 2687 Bøverdalen Elg- og hjortjakt i Lom. Bøverdalen-Leiråsen Einar Sandholt 2032 Maura Elgjakt: Vinsteren, Øystre Slidre statsallmenning Eivind Bakkene 2950 Skammestein Elgjakt: Rognsfeten, Øystre Slidre statsallmenning Frank Bjørnå 2830 Raufoss Hjortejakt i Sunndal statsallmenning Frank Robert Larsen 2480 Koppang Elgjakt i Setningslia Frode Hansen 6823 Sandane Elg- og hjortjakt i Lom. Visdalen/Leirdalen Geir Kirkhus 7380 Ålen Storviltjakt på Haltdalen statsallmenning. Øst for Lea jaktfelt Geir Welve 7519 Elvarli Storviltjakt i Leksdal Vestre - på statsallmenningene i Lånke Gunnar Hermann 7656 Verdal Elgjakt på Leksdal Øst - Malså jaktfelt A - Verdal Halvor Smedsrud 1920 Sørumsand Elgjakt: Trollåslia, Øystre Slidre statsallmenning Hans Hovde 2662 Dovre Elgjakt i Dovrefjell og Grimsdal statsallmenninger - Dovrefjell nord Hans Kjetil Belsvik 7295 Rognes Elgjakt på Statsalmenningene - Verdal Hans Kristian Werkland 7273 Norddyrøy Elgjakt i Skjækra hos Snåsa fjellstyre Henrik Fossum 1628 Engelsviken Elgjakt - Kvitdalen Vest/Borkhuskollen - Folldal statsalmenning Henrik Granøe 2016 Frogner Elgjakt 6B og 6C. Sandåmoen i Namsskogan Henrik Williams 0356 Oslo Elgjakt i Knapplia Håkon Lutdal 7030 Trondheim Elgjakt i Haukås statsallmenning Håvard Sesseng 7517 Hell Storviltjakt i Leksdal midtre - på statsallmenningene i Lånke Jan Arve Myrmo 7884 Sørli Elgjakt i Nyborg i Lierne Jan Egil Nordgård 8890 Leirfjord Elgjakt - Sør Furudal - Namdalseid Statsallmenninger.
    [Show full text]
  • Adresseliste Høring Frivillig Vern Av Skog Ti Områder I Oppland Juni 2018
    ADRESSELISTE HØRING FRIVILLIG VERN AV SKOG TI OMRÅDER I OPPLAND JUNI 2018 Grunneiere Kåre H. Fruseth, Barstadvegen 73, 2838 Snertingdal Tom Arne Harbu, Klundbyvegen 332, 2836 Biri Ragnhild Aanes Hov, Snertingdalsvegen 1759, 2838 Snertingdal Anne og Arne Reidar Wallin, Austdalfeltvegen 72, 2838 Snertingdal Anne E. Opdal, Kongsvegen 421, 2636 Øyer Gunn Åshild Fruseth Alund og Jan-Tore Alund, Snertingdalsvegen 2020, 2838 Snertingdal Egil Skar, Engesetvegen 27 B, 6153 Ørsta Helge Ingar Barkenæs, Heidalsvegen 2477, 2676 Heidal Einar Brobakken, Sjolivegen 1225, 2676 Heidal 3 Tor Gunnar Brurusten, Murudalsvegen 417, 2676 Heidal Terje Djupdalen, Heidalsvegen 2408, 2676 Heidal Tor Ekre, Heidalsvegen 2159, 2676 Heidal Jo Fjerdingren, Paralellen 31, 1430 Ås Kjell Fjerdingren, Lansevegen 28, 6783 Stryn Ola Fjerdingren, Heidalsvegen 2350, 2676 Heidal Allan Hagen, Heidalsvegen 2136, 2676 Heidal Inge Håvard Hansen, Heidalsvegen 2360, 2676 Heidal Synnøve Rindhølen Harerusten, Sjolivegen 1697, 2676 Heidal Arne Tommy Haugen, Aurfaret 17, 2618 Lillehammer Øyvind Holen, Heidalsvegen 2209, 2676 Heidal Sverre Holshagen, Sjolivegen 1402, 2676 Heidal Petter Horgen, Heidalsvegen 1552, 2676 Heidal Knut Ivar Klashaugen, Runningsvegen 51, 2676 Heidal Paul Magne Langrusten, Sjolivegen 1375, 2676 Heidal Magny Grethe Lien, Sjolivegen 332, 2677 Heidal Hilde E. og Erling Lusæter, Lusetervegen 245, 2676 Heidal Odd Ivar Mosebakken, Sjolivegen 1345, 2676 Heidal Jon Rudi, Heidalsvegen 2434, 2676 Heidal Gro Anita Sanden og Jan Egil Steinfinsbø, Heidalsvegen 2386, 2676 Heidal
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen
    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
    [Show full text]
  • VALDRESFLYE Foto: Jarle Wæhler / Statens Vegvesen
    VALDRESFLYE Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen / Statens Jarle Wæhler Foto: R e i n h e i m e n Dovre he road across the Valdresflye plateau offers Dombås nasjonalpark Folldal Alvdal sweeping views of mountains and open expans- 27 es, from which it seems to swoop into the Jotun- T Vågåmo Lom 15 n heimen massif like the beginning of an endless journey. e l a d r e t s To the north, you can catch a view of the Jotunheimen Otta Ø National Park, where the mountains are steeper and Hindsæter 27 wilder than to the south, where the landscape widens Vinstra Gjende into serene, rolling hills. Here, cultural landscapes domi- Ringebu 51 nate, with mountain pastures and a number of tourist 53 255 E6 lodges that have long traditions of catering to travel- Garli lers. Much of the road of the road is above the treeline; it reaches its highest point at 1 389 metres above sea level. No matter where you choose to stop you will find Lillehammer Fagernes 250 excellent opportunities for hiking. The area near Gjende 52 Hemsedal lake has a wide network of marked trails for hikes of 51 33 varying lengths and difficulties. The most famous hik- 33 ing route goes along the Besseggen ridge. National Tourist Route Valdresflye runs from Garli to Hind- sæter over a total distance of 46 kilometres (County Road 51). The mountain crossing is closed in the winter season. nasjonaleturistveger.no © Norwegian Public Roads Administration, May 2013 Havøysund Varanger Senja Andøya Lofoten 18 NATIONAL TOURIST ROUTES.
    [Show full text]
  • Dovringer Som Kom Åt Folldal. Av Rune Alander
    Dovringer som kom åt Folldal. Av Rune Alander. Ole Oleson Berget (1828-?) og Ragnhild Syversd. fann seg kjerring. Kristian og Hans, som dro åt Foll- Hågå (1829-?) på Dovre hadde 6 barn som vokste opp. dal, vart begge gift med gardjenter i Folldal. Kristian Av dem vart berre 1 igjen på Dovre. Han het Syver, og kom åt Folldal for å prøve å få seg jobb som jordbruks- overtok garden. Odelsgutten dro åt Amerika, sammen arbeider/dreng. Han var bl.a. dreng i Grimsbu. En med søstera Brit. Hans og Kristian kom åt Folldal og periode jobba han som gruvearb. Han traff med tida Simon vart sendt åt Troms som dreng i ung alder. på Kristine Larsd. Steen, og etter ei tid vart det bryl- Familien budde på Uleklevshaugen i Dovre, et hus- lup. De overtok garden, og fikk med tida 5 unger, mannsbruk under Uleklev. hvorav 4 levde opp. På Steen stod, der dagens stue står, Faren Ole, skal etter hva jeg har hørt av slekta, ha ei stue som trulig var oppsett på slutten av 1700-talet. jobbet som gårdsdreng hos Johannes og Ovidia Giæ- Stua kan ha blitt oppsett av Simen Oleson Krokhaug ver i Havnnes i Nord-Troms. Da Ole så skulle dra og Kari Olesd. Fløtten (59-7). Denne stua vart revet i heim att, skal herr Giæver visstnok ha sagt til Ole: 1952. Den nest garnleste stua på Steen hadde årstalet «Hvis du kan avse et av dine barn til oss, så skal vi 1863 rissa inn i mønsåsen. Den vart reparert i 1896, ta imot det som vårt eget».
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Visning I Stockholm Och Kalmar Hämtning I Kalmar Och Stockholm
    Innehållsförteckning / contents 1 Sverige, förfilateli 1507 Häftessamlingar 47 Skilling Banco – Lokalmärken 1561 Stämpelsamlingar 152 Vapentyp 1598 FDC-samlingar 194 Liggande Lejon 1629 Brevsamlingar 222 Ringtyp 1694 Vykortssamlingar, m.m. 355 Oscar II 1732 Danmark med delområden 402 Medaljong - Landstorm 1918 Finland med delområden 444 Bandmärken - Modernt 1981 Island 605 Tjänste, Lösen 2055 Norge 690 Stämpelmärken, stadslösen, lokalpost 2315 Nordensamlingar 803 Häften 2354 Europasamlingar 924 Bättre stämplar 2386 Hela världen-samlingar 1004 Div. försändelser, helsaker, m.m. 2457 Motiv 1053 Vykort 2492 Övriga länder, A-Z 1057 I huvudsak ostämplade samlingar 1150 Nominalpartier, rabatthäften 2927 Övrigt material 1239 Årssatser 3058 Mynt, sedlar, etc. 1276 I huvudsak stämplade samlingar Anbudsblankett, se inlagans sista sida / 1461 Samlingar med blandat innehåll Bid form, see the end of the catalogue Visning i Stockholm och Kalmar Efter en stor del av objekten står numera en formatkod, t.ex. A för album, L för låda, etc. Detta underlättar framtagning vid visning. Du behöver inte ange formatkod vid budgivning, men gärna på visningsblanketter och vid förfrågan om objekt. I Stockholm har vi visning 2-4 maj, kl 10-18, i AB Phileas lokaler på Svartensgatan 6 (tel. 08-640 09 78 eller 08-678 19 20). I Stockholm visas alla objekt utom de med formatkod F (dvs bara stora kartonger med främst enklare innehåll). I Kalmar har vi visning av alla objekt 9-11 maj kl. 10-18 med lunchstängt kl. 13-14, och för långväga gäster 12 maj kl. 8:30-18 med lunchstängt kl 13-14. Dessutom visning auktionsdagarna från kl. 8.30. Hämtning i Kalmar och Stockholm Inköp kan under auktionsdagarna avhämtas i våra lokaler Trångsundsvägen 20, 1 tr, Kalmar.
    [Show full text]
  • Genetic Diversity of Hatchery-Bred Brown Trout
    diversity Article Genetic Diversity of Hatchery-Bred Brown Trout (Salmo trutta) Compared with the Wild Population: Potential Effects of Stocking on the Indigenous Gene Pool of a Norwegian Reservoir Arne N. Linløkken 1,* , Stein I. Johnsen 2 and Wenche Johansen 3 1 Faculty of Applied Ecology, Agricultural Sciences and Biotechnology, Campus Evenstad, Inland Norway University of Applied Sciences, N-2418 Elverum, Norway 2 Norwegian Institute of Nature Research, Department Lillehammer, Vormstuguvegen 40, N-2624 Lillehammer, Norway; [email protected] 3 Faculty of Applied Ecology, Agricultural Sciences and Biotechnology, Campus Hamar, Inland Norway University of Applied Sciences, N-2418 Elverum, Norway; [email protected] * Correspondence: [email protected] Abstract: This study was conducted in Lake Savalen in southeastern Norway, focusing on genetic diversity and the structure of hatchery-reared brown trout (Salmo trutta) as compared with wild fish in the lake and in two tributaries. The genetic analysis, based on eight simple sequence repeat (SSR) markers, showed that hatchery bred single cohorts and an age structured sample of stocked and recaptured fish were genetically distinctly different from each other and from the wild fish groups. The sample of recaptured fish showed the lowest estimated effective population size Ne = 8.4, and Citation: Linløkken, A.N.; Johnsen, the highest proportion of siblings, despite its origin from five different cohorts of hatchery fish, S.I.; Johansen, W. Genetic Diversity of counting in total 84 parent fish. Single hatchery cohorts, originating from 13–24 parental fish, showed Hatchery-Bred Brown Trout (Salmo Ne = 10.5–19.9, suggesting that the recaptured fish descended from a narrow group of parents.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]