DOCSLIB.ORG

Prospects for Future Remediation of the Abandoned Folldal Mines Physico-Chemical Interpretation and Modeling of Leachates After Capping

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Prospects for future remediation of the abandoned Folldal mines physico-chemical interpretation and modeling of leachates after capping Anna M. Va rheim Master Thesis in Geoscience Environmental Geology 60 credits Department of Geoscience Faculty of Mathematics and Natural Sciences THE UNIVERSITY OF OSLO June 2019 II Prospects for future remediation of the abandoned Folldal mines physico-chemical interpretation and modeling of leachates after capping III Illustration representing the different aspects affecting sulfide weathering and change the production, migration and dilution of AMD. Inspired by illustration by Favas et al. (2016). © Anna M. Vårheim 2019 Anna M. Vårheim http://www.duo.uio.no/ Print: Reprosentralen, University of Oslo IV Abstract The abandoned sulfide ore mines located at Folldal, in central Norway, have been closed since 1993. However, centuries of mining activities have resulted in waste rock and tailings exposed to the natural environment. All the three ingredients are present to generate acid mine drainage (AMD), pyrite, water and oxygen. This has severely impacted the quality of the natural waters and the associated ecosystems at Folldal. The tailings are spread over a large area, and capping is therefore being considered by the Norwegian Directorate of Mining, as a way of reducing the oxidation of sulfide minerals and infiltration of AMD into the groundwater and associated streams and rivers. To test how successful a potential capping would be at Folldal two column experiments have been set up to test two different capillary barrier caps covering reactive tailings. In addition to the two columns with capped reactive material, two reference columns were set up to see how the acid generating tailings and the pre-oxidized material (that made up one of the caps) developed on their own. Previous studies have shown how successful the two capping options were at reducing oxygen diffusion into the tailings. It was clear that the physical properties of the two different caps resulted in different physical properties, even as the effect on the AMD formation was yet to be investigated. The grain size difference between the coarse and fine material of the pre-oxidized cap option was more ideal and succeeded to a greater extent in creating the desired capillary effect. The aim of this Master Project was to analyze and interpret the experimental results obtained, with a special focus on the interpretation of the geochemical composition and changes in the collected leachates. Leachates were collected and chemically analyzed over time to characterize their physico-chemical composition and changes. The geochemical modeling software PHREEQC was used to interpret the chemical data collected and gain insight into the expected future development of the leachate composition in the area surrounding the mines. This thesis works chemical investigations show that the distinct chemistry of the two caps results in different physio-chemical responses. The cap made up of fine-sand had more alkaline minerals to begin with, but the leachate development of the two columns was very similar when it came to their effectiveness in reducing the concentration of heavy metals. V Both the reference columns were acid generating and thus the total content of acid generating tailings in the column with the pre-oxidized cap was greater. Thus, when it is taken into account that the pre-oxidized material would be acid generating in itself it seems clear that using the pre-oxidized material in a cover in order to reduce the heavy metal leaching and acid generating potential of the more concentrated reactive tailings is a good purpose to put them to. The physical measurements, the dissolved oxygen, pore water pressure and water saturation measurements suggested that the pre-oxidized capping was better suited than the sand capping because of the more suited physical properties. VI Acknowledgements A project like this is not accomplished by one person alone and there are many people that have impacted the outcome of this master thesis. I would first like to thank my supervisors Prof. Gijs D. Breedveld and D.Sc. Clara Sena for great advice and guidance throughout this thesis work. Without their unwavering belief in me, and their impassioned speeches on how; “no science is without uncertainties” this thesis work would not have gone as smoothly as it has. Furthermore, the results used in this thesis would not have come about without the great effort put into installing the columns at NGI by Mari Tvedten and Thomas Pabst. The great cheer and spirit of the master-students in room 210, including my study-buddy and best friend Maria Uglum, has made this thesis work more enjoyable than I could have imagined. I don’t know what I would have done without our great lunch discussions, both scientific and otherwise. It’s been a joy commiserating with all of you, in an exciting, fun, all be it stressful time of our life. Much gratitude also goes to my love, Carl-Johan, who has stuck with me through all the long days that go into an undertaking of this size. And finally, I would like to thank my family for their love and support, without which I would never have made it to University in the first place. VII VIII Table of contents 1 Introduction ........................................................................................................................ 1 2 Theoretical framework ....................................................................................................... 4 2.1 Water flow in porous media ........................................................................................ 4 2.1.1 Saturated zone ...................................................................................................... 5 2.1.2 Unsaturated zone .................................................................................................. 7 2.1.3 Contaminant transport .......................................................................................... 8 2.1.4 Oxygen transport ................................................................................................ 11 2.1.5 Capillary barrier ................................................................................................. 12 2.1.6 Water retention cover ......................................................................................... 15 2.2 Chemical processes .................................................................................................... 17 2.2.1 Formation of acid mine drainage ....................................................................... 17 2.2.2 Microbiological processes .................................................................................. 20 2.2.3 Thermodynamics ................................................................................................ 22 2.2.4 Stoichiometry ..................................................................................................... 23 2.2.5 Redox potential .................................................................................................. 24 2.2.6 Sorption .............................................................................................................. 26 2.2.7 Effects of Acid mine drainage ............................................................................ 27 3 Study site .......................................................................................................................... 32 3.1 Mining history ........................................................................................................... 33 3.2 Geological setting ...................................................................................................... 35 3.3 Environmental Monitoring ........................................................................................ 37 3.4 Current situation ........................................................................................................ 40 4 Method and material ......................................................................................................... 44 4.1 Pressure plate test ...................................................................................................... 45 4.2 Water retention curves ............................................................................................... 46 4.3 Hydraulic conductivity .............................................................................................. 49 4.4 Column experiments .................................................................................................. 50 4.4.1 Column installation ............................................................................................ 52 4.5 Chemical Speciation .................................................................................................. 61 4.5.1 Chemical material characterization .................................................................... 61 4.5.2 Leachate characterization ................................................................................... 65 IX 4.6 PHREEQC input data and modeling ......................................................................... 67 4.6.1 Aqueous solutions .............................................................................................. 68 4.6.2 Inverse geochemical modeling ........................................................................... 70 5 Results .............................................................................................................................
Recommended publications
  • Og Hjortejakt På Statsallmenning 2020

    Og Hjortejakt På Statsallmenning 2020

    TREKNINGSRESULTAT ELG- OG HJORTEJAKT PÅ STATSALLMENNING 2020 Navn jaktleder Postnr og sted Tilbud Are Lyftingsmo 2665 Lesja Elg- og hjortejakt i Dalsida statsallmenning Arne Lars Bø 6386 Måndalen Elgjakt i Mjøsund statsallmenning - Felt 48B Asgeir Myhren 2635 Tretten Elgjakt - Brennlia B - Øyer statsallmenning Dag Atle Lysne 7037 Trondheim Elgjakt i Strinda og Tjønndal Dag Økern 2016 Frogner Elgjakt Dyrkingsfeltet A i Gausdal Statsalmenning Dan-erik Dyrud 1481 Hagan Elgjakt Revsjøen i Gausdal Statsalmenning Didrik Sellin 7890 Namsskogan Elgjakt 7B.Moen i Namsskogan - 2. periode Eilev Mundhjeld 2687 Bøverdalen Elg- og hjortjakt i Lom. Bøverdalen-Leiråsen Einar Sandholt 2032 Maura Elgjakt: Vinsteren, Øystre Slidre statsallmenning Eivind Bakkene 2950 Skammestein Elgjakt: Rognsfeten, Øystre Slidre statsallmenning Frank Bjørnå 2830 Raufoss Hjortejakt i Sunndal statsallmenning Frank Robert Larsen 2480 Koppang Elgjakt i Setningslia Frode Hansen 6823 Sandane Elg- og hjortjakt i Lom. Visdalen/Leirdalen Geir Kirkhus 7380 Ålen Storviltjakt på Haltdalen statsallmenning. Øst for Lea jaktfelt Geir Welve 7519 Elvarli Storviltjakt i Leksdal Vestre - på statsallmenningene i Lånke Gunnar Hermann 7656 Verdal Elgjakt på Leksdal Øst - Malså jaktfelt A - Verdal Halvor Smedsrud 1920 Sørumsand Elgjakt: Trollåslia, Øystre Slidre statsallmenning Hans Hovde 2662 Dovre Elgjakt i Dovrefjell og Grimsdal statsallmenninger - Dovrefjell nord Hans Kjetil Belsvik 7295 Rognes Elgjakt på Statsalmenningene - Verdal Hans Kristian Werkland 7273 Norddyrøy Elgjakt i Skjækra hos Snåsa fjellstyre Henrik Fossum 1628 Engelsviken Elgjakt - Kvitdalen Vest/Borkhuskollen - Folldal statsalmenning Henrik Granøe 2016 Frogner Elgjakt 6B og 6C. Sandåmoen i Namsskogan Henrik Williams 0356 Oslo Elgjakt i Knapplia Håkon Lutdal 7030 Trondheim Elgjakt i Haukås statsallmenning Håvard Sesseng 7517 Hell Storviltjakt i Leksdal midtre - på statsallmenningene i Lånke Jan Arve Myrmo 7884 Sørli Elgjakt i Nyborg i Lierne Jan Egil Nordgård 8890 Leirfjord Elgjakt - Sør Furudal - Namdalseid Statsallmenninger.
  • VALDRESFLYE Foto: Jarle Wæhler / Statens Vegvesen

    VALDRESFLYE Foto: Jarle Wæhler / Statens Vegvesen

    VALDRESFLYE Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen / Statens Jarle Wæhler Foto: R e i n h e i m e n Dovre he road across the Valdresflye plateau offers Dombås nasjonalpark Folldal Alvdal sweeping views of mountains and open expans- 27 es, from which it seems to swoop into the Jotun- T Vågåmo Lom 15 n heimen massif like the beginning of an endless journey. e l a d r e t s To the north, you can catch a view of the Jotunheimen Otta Ø National Park, where the mountains are steeper and Hindsæter 27 wilder than to the south, where the landscape widens Vinstra Gjende into serene, rolling hills. Here, cultural landscapes domi- Ringebu 51 nate, with mountain pastures and a number of tourist 53 255 E6 lodges that have long traditions of catering to travel- Garli lers. Much of the road of the road is above the treeline; it reaches its highest point at 1 389 metres above sea level. No matter where you choose to stop you will find Lillehammer Fagernes 250 excellent opportunities for hiking. The area near Gjende 52 Hemsedal lake has a wide network of marked trails for hikes of 51 33 varying lengths and difficulties. The most famous hik- 33 ing route goes along the Besseggen ridge. National Tourist Route Valdresflye runs from Garli to Hind- sæter over a total distance of 46 kilometres (County Road 51). The mountain crossing is closed in the winter season. nasjonaleturistveger.no © Norwegian Public Roads Administration, May 2013 Havøysund Varanger Senja Andøya Lofoten 18 NATIONAL TOURIST ROUTES.
  • Dovringer Som Kom Åt Folldal. Av Rune Alander

    Dovringer Som Kom Åt Folldal. Av Rune Alander

    Dovringer som kom åt Folldal. Av Rune Alander. Ole Oleson Berget (1828-?) og Ragnhild Syversd. fann seg kjerring. Kristian og Hans, som dro åt Foll- Hågå (1829-?) på Dovre hadde 6 barn som vokste opp. dal, vart begge gift med gardjenter i Folldal. Kristian Av dem vart berre 1 igjen på Dovre. Han het Syver, og kom åt Folldal for å prøve å få seg jobb som jordbruks- overtok garden. Odelsgutten dro åt Amerika, sammen arbeider/dreng. Han var bl.a. dreng i Grimsbu. En med søstera Brit. Hans og Kristian kom åt Folldal og periode jobba han som gruvearb. Han traff med tida Simon vart sendt åt Troms som dreng i ung alder. på Kristine Larsd. Steen, og etter ei tid vart det bryl- Familien budde på Uleklevshaugen i Dovre, et hus- lup. De overtok garden, og fikk med tida 5 unger, mannsbruk under Uleklev. hvorav 4 levde opp. På Steen stod, der dagens stue står, Faren Ole, skal etter hva jeg har hørt av slekta, ha ei stue som trulig var oppsett på slutten av 1700-talet. jobbet som gårdsdreng hos Johannes og Ovidia Giæ- Stua kan ha blitt oppsett av Simen Oleson Krokhaug ver i Havnnes i Nord-Troms. Da Ole så skulle dra og Kari Olesd. Fløtten (59-7). Denne stua vart revet i heim att, skal herr Giæver visstnok ha sagt til Ole: 1952. Den nest garnleste stua på Steen hadde årstalet «Hvis du kan avse et av dine barn til oss, så skal vi 1863 rissa inn i mønsåsen. Den vart reparert i 1896, ta imot det som vårt eget».
  • Visning I Stockholm Och Kalmar Hämtning I Kalmar Och Stockholm

    Visning I Stockholm Och Kalmar Hämtning I Kalmar Och Stockholm

    Innehållsförteckning / contents 1 Sverige, förfilateli 1507 Häftessamlingar 47 Skilling Banco – Lokalmärken 1561 Stämpelsamlingar 152 Vapentyp 1598 FDC-samlingar 194 Liggande Lejon 1629 Brevsamlingar 222 Ringtyp 1694 Vykortssamlingar, m.m. 355 Oscar II 1732 Danmark med delområden 402 Medaljong - Landstorm 1918 Finland med delområden 444 Bandmärken - Modernt 1981 Island 605 Tjänste, Lösen 2055 Norge 690 Stämpelmärken, stadslösen, lokalpost 2315 Nordensamlingar 803 Häften 2354 Europasamlingar 924 Bättre stämplar 2386 Hela världen-samlingar 1004 Div. försändelser, helsaker, m.m. 2457 Motiv 1053 Vykort 2492 Övriga länder, A-Z 1057 I huvudsak ostämplade samlingar 1150 Nominalpartier, rabatthäften 2927 Övrigt material 1239 Årssatser 3058 Mynt, sedlar, etc. 1276 I huvudsak stämplade samlingar Anbudsblankett, se inlagans sista sida / 1461 Samlingar med blandat innehåll Bid form, see the end of the catalogue Visning i Stockholm och Kalmar Efter en stor del av objekten står numera en formatkod, t.ex. A för album, L för låda, etc. Detta underlättar framtagning vid visning. Du behöver inte ange formatkod vid budgivning, men gärna på visningsblanketter och vid förfrågan om objekt. I Stockholm har vi visning 2-4 maj, kl 10-18, i AB Phileas lokaler på Svartensgatan 6 (tel. 08-640 09 78 eller 08-678 19 20). I Stockholm visas alla objekt utom de med formatkod F (dvs bara stora kartonger med främst enklare innehåll). I Kalmar har vi visning av alla objekt 9-11 maj kl. 10-18 med lunchstängt kl. 13-14, och för långväga gäster 12 maj kl. 8:30-18 med lunchstängt kl 13-14. Dessutom visning auktionsdagarna från kl. 8.30. Hämtning i Kalmar och Stockholm Inköp kan under auktionsdagarna avhämtas i våra lokaler Trångsundsvägen 20, 1 tr, Kalmar.
  • Heritage at Risk

    Heritage at Risk

    H @ R 2008 –2010 ICOMOS W ICOMOS HERITAGE O RLD RLD AT RISK R EP O RT 2008RT –2010 –2010 HER ICOMOS WORLD REPORT 2008–2010 I TAGE AT AT TAGE ON MONUMENTS AND SITES IN DANGER Ris K INTERNATIONAL COUNciL ON MONUMENTS AND SiTES CONSEIL INTERNATIONAL DES MONUMENTS ET DES SiTES CONSEJO INTERNAciONAL DE MONUMENTOS Y SiTIOS мЕждународный совЕт по вопросам памятников и достопримЕчатЕльных мЕст HERITAGE AT RISK Patrimoine en Péril / Patrimonio en Peligro ICOMOS WORLD REPORT 2008–2010 ON MONUMENTS AND SITES IN DANGER ICOMOS rapport mondial 2008–2010 sur des monuments et des sites en péril ICOMOS informe mundial 2008–2010 sobre monumentos y sitios en peligro edited by Christoph Machat, Michael Petzet and John Ziesemer Published by hendrik Bäßler verlag · berlin Heritage at Risk edited by ICOMOS PRESIDENT: Gustavo Araoz SECRETARY GENERAL: Bénédicte Selfslagh TREASURER GENERAL: Philippe La Hausse de Lalouvière VICE PRESIDENTS: Kristal Buckley, Alfredo Conti, Guo Zhan Andrew Hall, Wilfried Lipp OFFICE: International Secretariat of ICOMOS 49 –51 rue de la Fédération, 75015 Paris – France Funded by the Federal Government Commissioner for Cultural Affairs and the Media upon a Decision of the German Bundestag EDITORIAL WORK: Christoph Machat, Michael Petzet, John Ziesemer The texts provided for this publication reflect the independent view of each committee and /or the different authors. Photo credits can be found in the captions, otherwise the pictures were provided by the various committees, authors or individual members of ICOMOS. Front and Back Covers: Cambodia, Temple of Preah Vihear (photo: Michael Petzet) Inside Front Cover: Pakistan, Upper Indus Valley, Buddha under the Tree of Enlightenment, Rock Art at Risk (photo: Harald Hauptmann) Inside Back Cover: Georgia, Tower house in Revaz Khojelani ( photo: Christoph Machat) © 2010 ICOMOS – published by hendrik Bäßler verlag · berlin ISBN 978-3-930388-65-3 CONTENTS Foreword by Francesco Bandarin, Assistant Director-General for Culture, UNESCO, Paris ..................................
  • Norway Maps.Pdf

    Norway Maps.Pdf

    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................

  • On Historic Paths Among Wild Reindeer and Alpine Plants 2° 3° Dovre National Park Dovre National Park

    DOVRE On historic paths among wild reindeer and alpine plants 2° 3° Dovre National Park Dovre National Park A sense of history over the National Park The Dovre National Park consists of plateaus and hiker-friendly, rounded summits that reach 1700 metres. Most of the park is above the tree line. The landscape around the highest peaks has an arctic character with remnants of permafrost. The park boasts numerous alpine plants, both common and rarer ones. The bird life is also varied and rich. The park is part of a larger area where wild reindeer roam. For some years, the reindeer have been used as an environmental indicator of the current state of the Norwegian mountains. ”United and loyal until the mountains of Dovre crumble”, the constitutional assembly at Eidsvoll declared in 1814. The expression alludes to some thing unshakeable, and symbolises unity and concord. Dovre and Dovrefjell holds a key posi- tion as a national rallying point and a mark of ultra-Norwegianism. Several famous poets and musicians, like Henrik Ibsen, Edvard Grieg and Aasmund Olavsson Vinje, have derived inspiration from this area. Henrik Ibsen’s ”Peer Gynt” with Edvard Grieg’s incidental music to the Hall of the Mountain King has made the massif a symbol famed far beyond the boundaries of Norway. Golden plover (PJ) 4° 5° Dovre National Park Dovre National Park Høgstgråhøene (PJ) Hiking (FB) ENJOY THE SCENERY The Pilgrim Trail from the Middle Ages. You need not have a lively imagi- Many people find inspiration from walking along his- nation to feel aware of the numerous travellers who have toric tracks and paths.
  • Lokalbefolkningen Rundt Dovrefjell Og Sunndalsfjella Betydningen Av Fjellet Og Holdninger Til Forvaltningen

    Lokalbefolkningen Rundt Dovrefjell Og Sunndalsfjella Betydningen Av Fjellet Og Holdninger Til Forvaltningen

    Lokalbefolkningen rundt Dovrefjell og Sunndalsfjella Betydningen av fjellet og holdninger til forvaltningen Alexander Zahl-Thanem Frode Flemsæter RURALIS – Institutt for rural- og regionalforskning Rapport nr 3/2018 ISSN 1503-2035 RURALIS - Institutt for rural- og regionalforskning Universitetssenteret Dragvoll Telefon: +47 73 82 01 60 N-7491 Trondheim Epost: [email protected] Rapport 3/2018 Utgivelsesår: 2018 Antall sider: 43 ISSN 1503-2035 Tittel: Lokalbefolkningen rundt Dovrefjell og Sunndalsfjella – Betydningen av fjellet og holdninger til forvaltningen Forfatter: Alexander Zahl-Thanem og Frode Flemsæter Utgiver: RURALIS – Institutt for rural- og regionalforskning Utgiversted: Trondheim Prosjekt: Overvåkning av Snøhettaområdet 2014 – 2017: Villrein, ferdsel og forvaltning. Prosjektnummer: 6342 Oppdragsgiver: En styringsgruppe på vegne av en rekke finansiører. Se forord. Kort sammendrag Basert på en spørreundersøkelse blant lokalbefolkningen i kommunene rundt Dovrefjell og Sunndalsfjella (n=815), finner vi at lokalbefolkningen verdsetter fjellområdet høyt. Dovrefjell og Sunndalsfjella byr på friluftsliv og naturopplevelser, samtidig som det fremstår som et aktuelt samtaletema i hverdagen. Det er med andre ord tydelig at fjellområdet bidrar til å berike lokalsamfunnene. Villreinen verdsettes svært høyt, og mange ser også ut til å akseptere å måtte tilpasse seg villreinen med tanke på vern og tilrettelegging. I forbindelse med forvaltningen har lokalbefolkningen høyest tillit til lokale fjellstyrer, og tendensen er at en lokal forvaltning
  • Tillatelse Til Skadefelling Av En Ulv I Deler Av Sør-Fron, Nord-Fron, Dovre, Sel, Ringebu, Stor-Elvdal, Folldal, Alvdal Og Rendalen Kommuner

    Tillatelse Til Skadefelling Av En Ulv I Deler Av Sør-Fron, Nord-Fron, Dovre, Sel, Ringebu, Stor-Elvdal, Folldal, Alvdal Og Rendalen Kommuner

    Vår dato: Vår ref: 20.08.2020 2020/8713 Deres dato: Deres ref: Sør-Fron kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Rannveig Helgesen, 62 55 11 75 2647 SØR-FRON ATT: Fellingsleder Terje Stian Bjørke Utvidelse av fellingsområde - Tillatelse til skadefelling av en ulv i deler av Sør-Fron, Nord-Fron, Dovre, Sel, Ringebu, Stor-Elvdal, Folldal, Alvdal og Rendalen kommuner Vi viser til Fylkesmannens brev av 10. og 17.8.2020 med skadefellingstillatelse på en ulv i deler av Sør-Fron, Nord-Fron, Ringebu, Stor-Elvdal, Folldal, Dovre og Sel kommuner. Den 8.8. ble det gitt skadefellingstillatelse på en ulv i nevnte område med bakgrunn i tre dokumenterte ulveskader på sau. Det har i perioden etter 8.8. blitt dokumentert ytterligere 22 skader forårsaket av ulv i området Vuludalen. Siste skader i dette området er ifølge Rovbase fra mellom den 13.8. og 15.8. I dag ble det gjenfunnet og avlivet et skadet lam i beiteområdet til Atnelien Hamnelag nord i Stor-Elvdal kommune. Statens naturoppsyn dokumenterte at det var en ulveskade og at skaden var fersk. Skademønsteret ligner på flere av de påviste ulveskadene i perioden etter 8.8. i Vuludalen. Det beiter om lag 2 500 sau i utmark i beiteområdene til Atnelien Hamnelag, samt et stort antall sau i tilgrensende beiteområder i Folldal, Alvdal og Rendalen. Det gjennomføres forebyggende tiltak i beiteområdene gjennom ekstraordinært tilsyn og framskyndet sanking, men det er store beiteområder og et stort antall sau på beite, det vil dermed ta noe tid før tiltak vil være gjennomført. Med bakgrunn i fortsatte skader vurderer Fylkesmannen det som sannsynlig at skadegjører fortsatt oppholder seg i området.
  • Dekkeparseller 2015 Fylkesveger I Hedmark

    Dekkeparseller 2015 Fylkesveger I Hedmark

    DEKKEPARSELLER 2015 FYLKESVEGER I HEDMARK Kat Nr Lengde Sted fra-til Kommune Tiltak F V 2 560 Mesnali - Norsetervegen/Sjusjøen, delstrekninger Ringsaker Asfaltering F V 2 660 Mesnali - Norsetervegen/Sjusjøen, delstrekninger Ringsaker Asfaltering F V 21 2421 Harstad - Rastad Eidskog Asfaltering F V 24 630 Skarnes x 175 - Korsmo r.kj. Sør Odal Asfaltering F V 24 3950 Veggarasjen - Delbekk Sør Odal Asfaltering F V 24 4138 Malungen - Sjøenden Stange Asfaltering F V 24 670 Gata S - Gata N Stange Asfaltering F V 26 6678 Torpet - Tolgensli Tolga Asfaltering F V 29 6187 Gjelten - Årleite Alvdal Asfaltering F V 29 7200 Moskaret - Kjøllmoen/Grimsbu Ø Folldal Asfaltering F V 29 8323 Foldshaugmoen - Folldal x Fv 27 Folldal Asfaltering F V 30 3450 Røroskrysset - Baklia Tynset Asfaltering F V 30 472 Os vest - Os bru Os Asfaltering F V 30 1100 Nøra x Fv 26 - Høystad Os Asfaltering F V 30 1700 Røroskrysset V - Motrøa Ø Tynset Asfaltering F V 51 407 Svestad r.kj. - Øverkvern Ringsaker Stedvis oppretting/lapping F V 72 800 Børstad x Fv 222 - Vangbanen Hamar Stedvis oppretting/lapping F V 72 888 Kåtorp N - Trafoen Ringsaker Asfaltering F V 75 600 Posthuset - Vestregate. Hamar Asfaltering F V 77 852 Ringgata, Aluvegen r.kj. - Vognvegen r.kj. Hamar Asfaltering F V 89 790 Kjendli - SANDEN XF67 Ringsaker Asfaltering F V 90 697 R.kj. Brumunddal S - Rkj. Brumunddal N (Brumunddal sentrum) Ringsaker Asfaltering F V 158 2502 Ånestad N - Heimdal V x Fv115 Løten Asfaltering F V 166 2691 Vea - Rokosjøen sag Løten Asfaltering F V 175 1840 Spetalen - Åsum Kongsvinger

  • Gruvelistigen I Grimsdalen

    1 Grimsdalen Gruvelistigen 2 GRUVELISTIGEN – Tollevshaugen i Grimsdalen Start- og utgangspunkt er parkeringsplassen (P) m/hovedinformasjon for natur- og kulturstigane, som går ut frå Tollevshaugen.8 • Eit besøkspunkt på Nasjonalparkrunda. • Inneheld Fangstgropertema tilknytt - villrein • Hunting gruvedrift, pits for wild reindeervillreinfangst, ferdsel, Fanggraben - Wildrentiere natur og kultur. Dovre nasjonalpark • Lengda er 8.0 km fordelt på to sløyfer (5.5 km og 8.0 km). Naturreservat • Nature reserve • Naturschutzgebiete • Merka med trepålar m/raude merke/nummer. 7 6 Folldal kommune - Hedemark fylke • Det er fem“Gamle informasjonsskilt vegen” • “The old way” • “Der ute alte Weg”i terrenget som utfyller 9 8 teksta i informasjonsheftet. • Tekstene er utforma av Hans Bergseng, Bjørn Follestad, Rune MosengEldre busetting m/flere. • Older Settlement • Alte Siedlungen • Koordinering/ansvar: Dovre kommune v/Hans Bj. Talleraas 5 • Layout: Dovre Design as • Trykk: Oslo Forlagstrykkeri 10 11 4 Grimsdalen Landskapsvernområde Tema/Innhald 12 Gamal ferdselsveg, mellom Gudbrandsdalen 1 og Østerdalen. Mjølkebilvegen, bygd av sætereigarane på 2 Tollevshaugen. Isen forma Landskapet, spor etter smeltevatn markert 3 i terrenget. 3 Grimsdalgruva, historia om driftsperiodane (1740-1917) 4 og seinare undersøkingar. Mesætermyre 13 Gruveområdet (Kvit stein), austsida Folldal, Gruvehøe 2 5 og Malmleiting (namn/betydning m.m. naturreservat 6 Grensevarde, mellom fylkene Oppland og Hedmark. 14 7 Landskapet, daudisgroper/morenerygger. Dyregraver - fangstrekke, 79 registrerte 8 “Gamle vegen” jordgroper, bruk/historie. Heimkrok 15 1 9 Idyllisk tjern, vassmiljø/botanikk, rasteplass. Grimsdalsvegen Steinbuer/andre hus, knytt til gruvedrifta Bergseng 10 seter (sluskebuer). Malmhaug, kishaug, mineralsamansetning og 11 forekomstar. P 12 Smeltehytta, foredling av malmen. Paradis- 13 Mesætermyre naturreservat, fugleliv, dyreliv og vegetasjon. ronda Rondane 14 Sæterveg – ferdaveg.