DOCSLIB.ORG

Dekkeparseller 2015 Fylkesveger I Hedmark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Dekkeparseller 2015 Fylkesveger I Hedmark DEKKEPARSELLER 2015 FYLKESVEGER I HEDMARK Kat Nr Lengde Sted fra-til Kommune Tiltak F V 2 560 Mesnali - Norsetervegen/Sjusjøen, delstrekninger Ringsaker Asfaltering F V 2 660 Mesnali - Norsetervegen/Sjusjøen, delstrekninger Ringsaker Asfaltering F V 21 2421 Harstad - Rastad Eidskog Asfaltering F V 24 630 Skarnes x 175 - Korsmo r.kj. Sør Odal Asfaltering F V 24 3950 Veggarasjen - Delbekk Sør Odal Asfaltering F V 24 4138 Malungen - Sjøenden Stange Asfaltering F V 24 670 Gata S - Gata N Stange Asfaltering F V 26 6678 Torpet - Tolgensli Tolga Asfaltering F V 29 6187 Gjelten - Årleite Alvdal Asfaltering F V 29 7200 Moskaret - Kjøllmoen/Grimsbu Ø Folldal Asfaltering F V 29 8323 Foldshaugmoen - Folldal x Fv 27 Folldal Asfaltering F V 30 3450 Røroskrysset - Baklia Tynset Asfaltering F V 30 472 Os vest - Os bru Os Asfaltering F V 30 1100 Nøra x Fv 26 - Høystad Os Asfaltering F V 30 1700 Røroskrysset V - Motrøa Ø Tynset Asfaltering F V 51 407 Svestad r.kj. - Øverkvern Ringsaker Stedvis oppretting/lapping F V 72 800 Børstad x Fv 222 - Vangbanen Hamar Stedvis oppretting/lapping F V 72 888 Kåtorp N - Trafoen Ringsaker Asfaltering F V 75 600 Posthuset - Vestregate. Hamar Asfaltering F V 77 852 Ringgata, Aluvegen r.kj. - Vognvegen r.kj. Hamar Asfaltering F V 89 790 Kjendli - SANDEN XF67 Ringsaker Asfaltering F V 90 697 R.kj. Brumunddal S - Rkj. Brumunddal N (Brumunddal sentrum) Ringsaker Asfaltering F V 158 2502 Ånestad N - Heimdal V x Fv115 Løten Asfaltering F V 166 2691 Vea - Rokosjøen sag Løten Asfaltering F V 175 1840 Spetalen - Åsum Kongsvinger Asfaltering F V 181 1690 Stenberg ferist - Løkker Nord Odal Asfaltering F V 201 4032 Skasenden Ø - Skinnvengmyra Grue Asfaltering F G 202 462 Syversbakken - Hallbekken Eidskog GS-veg F V 202 6054 Magnor x Fv 347 - Opptjern Eidskog Asfaltering F V 209 1045 Høiby - Trøa bru Nord Odal Asfaltering F V 212 2340 Framnes - Bangsberg N Ringsaker Asfaltering F V 213 4736 Freng - Brøttum nord Ringsaker Asfaltering F V 215 4061 Renabakken - Snippen Åmot Stedvis oppretting/lapping F G 222 550 Basterudvegen - Åkersvikavegen Stange GS-veg F G 222 923 Basterudvegen - Åkersvikavegen Stange GS-veg F V 222 7217 Austad - Stange st. Stange Stedvis oppretting/lapping F V 222 210 Ved Stange st. Stange Asfaltering F V 222 1230 Stange r.kj. - Arstad Stange Stedvis oppretting/lapping F V 222 244 Svartåkervegen - Sandvika inkl. rundkjøring Stange Asfaltering F V 290 1593 Disenå - Åkroken, delparsell Sør Odal Asfaltering F V 298 1250 Kongsvinger kraftverk - Åsum Kongsvinger Asfaltering F V 329 640 Nordstuen x Fv 21 - Haugen Eidskog Asfaltering F V 343 545 Skotterud x Fv 346 - Skotterud x Fv 202 Eidskog Asfaltering F V 345 6450 Pramhus Ø - Langemyra Eidskog Asfaltering F V 391 700 Kurusand x Fv 396 - Kurulia Kongsvinger Asfaltering F V 406 2165 Sandstad bru Ø - Kirkenær V Grue Asfaltering F V 505 6183 Hagen - Terningåa Elverum Asfaltering F V 563 3290 Avkj. Trysilfjellet - Bakkebygrenda Trysil Asfaltering F V 572 604 Innbygda Sør - Innbygda sentrum Trysil Asfaltering F V 681 1555 Auma bru. - Molstad. Tynset Asfaltering F V 681 2285 Røsten. - Tynset trafikkstasjon. Tynset Asfaltering.
Load more

Recommended publications
  • NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning
    NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ............................................... ................................................................... 3 1.1 Mandat ............................................................................................................................3 1.2 Historikk og resultater ....................................................................................................4 1.3 Føringer ...........................................................................................................................5 1.4 Arbeidsprosess og involvering .......................................................................................5 2 Utviklingstrekk og mulighetsrom .......... ................................................................... 6 2.1 Styrker og muligheter ......................................................................................................6 2.2 Utfordringer ......................................................................................................................7 2.3 Rammebetingelser .........................................................................................................7 2.4 Bærekraft ........................................................................................................................8 3 Mål og strategier .................................... .................................................................10 3.1 Kommunen som tilrettelegger ......................................................................................10
    [Show full text]
  • Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3
    Rapport nr. 5/1999 Kommunal avløps- og slambehandling Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og driftsdata Årsrapport for 1998 av Steinar 0stlie - 3 - Innledning Årets rapportering på avløpssektoren er den første der kommunene i Hedmark har rapport elektronisk til fylkesmannen. Omleggingen har i hovedsak gått veldig bra, med noen få unntak. Kvaliteten på rapporteringen er også blitt stadig bedre. Det gjelder spesielt kommunenes rutiner for å frambringe økonomiske data, drifts data og utslippstall. Fylkesmannen har særlig anmodet kommunene om å fokusere på å framskaffe sikrere data for utslipp fra overløp og ledningsnett. Mange kommuner har nå installert utstyr og etablert rutiner for registrering av utslipp fra overløp på nettet. Når det gjelder lekkasjer og ukjente tap fra ledninger, varierer kommunenes oppgitte, relative tapstall svært mye. Måle- og beregningsusikkerhet må anses å være utilfredsstillende stor. Selve metodikken for vurdering og beregning av utslipp må også forbedres. Der data ikke er oppgitt fra kommunen, er ukjente tap er satt til 5 % av fosforproduksjonen, unntatt for helt nye ledningsnett, der tapsprosenten er satt til 2 %. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å fastsette miljømål for lokale vannforekomster. God utslippsdokumentasjon er påkrevet for å følge opp disse målene, ildce minst er dette viktig med tanke på at det i relativt nær framtid kan være aktuelt å delegere mer myndighet til kommunene. I den sammenheng er det betenkelig at enkelte ildce synes å ha tilstreldcelig ressurser til å følge opp egne mål og statlige krav på avløpssektoren. 29 renseanlegg (38 %) har registrert en eller flere overskridelser av rensekrav for 1998, mot 32 anlegg (44 %) i 1997. Det er fortsatt parametrene Kl og K2 for total fosfor (tot-P) som har flest overskridelser, men nedgangen er samtidig også mest markant for disse parametrene (hhv.
    [Show full text]
  • Og Hjortejakt På Statsallmenning 2020
    TREKNINGSRESULTAT ELG- OG HJORTEJAKT PÅ STATSALLMENNING 2020 Navn jaktleder Postnr og sted Tilbud Are Lyftingsmo 2665 Lesja Elg- og hjortejakt i Dalsida statsallmenning Arne Lars Bø 6386 Måndalen Elgjakt i Mjøsund statsallmenning - Felt 48B Asgeir Myhren 2635 Tretten Elgjakt - Brennlia B - Øyer statsallmenning Dag Atle Lysne 7037 Trondheim Elgjakt i Strinda og Tjønndal Dag Økern 2016 Frogner Elgjakt Dyrkingsfeltet A i Gausdal Statsalmenning Dan-erik Dyrud 1481 Hagan Elgjakt Revsjøen i Gausdal Statsalmenning Didrik Sellin 7890 Namsskogan Elgjakt 7B.Moen i Namsskogan - 2. periode Eilev Mundhjeld 2687 Bøverdalen Elg- og hjortjakt i Lom. Bøverdalen-Leiråsen Einar Sandholt 2032 Maura Elgjakt: Vinsteren, Øystre Slidre statsallmenning Eivind Bakkene 2950 Skammestein Elgjakt: Rognsfeten, Øystre Slidre statsallmenning Frank Bjørnå 2830 Raufoss Hjortejakt i Sunndal statsallmenning Frank Robert Larsen 2480 Koppang Elgjakt i Setningslia Frode Hansen 6823 Sandane Elg- og hjortjakt i Lom. Visdalen/Leirdalen Geir Kirkhus 7380 Ålen Storviltjakt på Haltdalen statsallmenning. Øst for Lea jaktfelt Geir Welve 7519 Elvarli Storviltjakt i Leksdal Vestre - på statsallmenningene i Lånke Gunnar Hermann 7656 Verdal Elgjakt på Leksdal Øst - Malså jaktfelt A - Verdal Halvor Smedsrud 1920 Sørumsand Elgjakt: Trollåslia, Øystre Slidre statsallmenning Hans Hovde 2662 Dovre Elgjakt i Dovrefjell og Grimsdal statsallmenninger - Dovrefjell nord Hans Kjetil Belsvik 7295 Rognes Elgjakt på Statsalmenningene - Verdal Hans Kristian Werkland 7273 Norddyrøy Elgjakt i Skjækra hos Snåsa fjellstyre Henrik Fossum 1628 Engelsviken Elgjakt - Kvitdalen Vest/Borkhuskollen - Folldal statsalmenning Henrik Granøe 2016 Frogner Elgjakt 6B og 6C. Sandåmoen i Namsskogan Henrik Williams 0356 Oslo Elgjakt i Knapplia Håkon Lutdal 7030 Trondheim Elgjakt i Haukås statsallmenning Håvard Sesseng 7517 Hell Storviltjakt i Leksdal midtre - på statsallmenningene i Lånke Jan Arve Myrmo 7884 Sørli Elgjakt i Nyborg i Lierne Jan Egil Nordgård 8890 Leirfjord Elgjakt - Sør Furudal - Namdalseid Statsallmenninger.
    [Show full text]
  • VALDRESFLYE Foto: Jarle Wæhler / Statens Vegvesen
    VALDRESFLYE Foto: Jarle Wæhler / Statens vegvesen / Statens Jarle Wæhler Foto: R e i n h e i m e n Dovre he road across the Valdresflye plateau offers Dombås nasjonalpark Folldal Alvdal sweeping views of mountains and open expans- 27 es, from which it seems to swoop into the Jotun- T Vågåmo Lom 15 n heimen massif like the beginning of an endless journey. e l a d r e t s To the north, you can catch a view of the Jotunheimen Otta Ø National Park, where the mountains are steeper and Hindsæter 27 wilder than to the south, where the landscape widens Vinstra Gjende into serene, rolling hills. Here, cultural landscapes domi- Ringebu 51 nate, with mountain pastures and a number of tourist 53 255 E6 lodges that have long traditions of catering to travel- Garli lers. Much of the road of the road is above the treeline; it reaches its highest point at 1 389 metres above sea level. No matter where you choose to stop you will find Lillehammer Fagernes 250 excellent opportunities for hiking. The area near Gjende 52 Hemsedal lake has a wide network of marked trails for hikes of 51 33 varying lengths and difficulties. The most famous hik- 33 ing route goes along the Besseggen ridge. National Tourist Route Valdresflye runs from Garli to Hind- sæter over a total distance of 46 kilometres (County Road 51). The mountain crossing is closed in the winter season. nasjonaleturistveger.no © Norwegian Public Roads Administration, May 2013 Havøysund Varanger Senja Andøya Lofoten 18 NATIONAL TOURIST ROUTES.
    [Show full text]
  • Biofokus-Rapport 2017-6 Biofokus Har På Oppdrag Fra Fylkes- Mannen I Hedmark Kvalitetssikret Naturtypelokaliteter I Skog I Et Utvalg Kommuner I Hedmark
    Ekstrakt BioFokus-rapport 2017-6 BioFokus har på oppdrag fra Fylkes- mannen i Hedmark kvalitetssikret naturtypelokaliteter i skog i et utvalg kommuner i Hedmark. Totalt 30 Tittel naturtypelokaliteter presenteres i Kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i skog i Hedmark 2016 denne rapporten og de aller fleste er kvalitetssikrede lokaliteter. Disse fordeler seg på 4 lokaliteter med A- verdi, 13 med B-verdi og 8 med C- Forfatter verdi. Blant de 30 lokalitetene er det Øivind Gammelmo gammel barskog som forekommer vanligst. Dato 24.02.2017 Antall sider Nøkkelord 27 sider inkl. vedlegg Hedmark Stange Sør-Odal Publiseringstype Nord-Odal Digitalt dokument (PDF). Som digitalt dokument inneholder denne Åsnes rapporten «levende» linker. Verdivurdering Naturtypekartlegging Skog Oppdragsgiver Kvalitetssikring Fylkesmannen i Hedmark Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Omslag http://biolitt.BioFokus.no/rapporter/Litteratur.htm FORSIDEBILDER Øvre: Traktkantarell. Midtre: Gammel granskog ved Middags-berget. Nedre: Oversiktsbilde fra Grasberget og Rapporten refereres som: vestover. Alle bilder er tatt av Øivind Gammelmo, Ø. 2017. Kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i skog i Gammelmo. Hedmark 2016. BioFokus-rapport 6. ISBN 978-82-8209-571-6. Stiftelsen BioFokus. Oslo LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO ISBN: 978-82-8209-571-6 Telefon 99550257 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no 2 Forord BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark kvalitetssikret et utvalg av tidlegere kartlagte naturtyper i skog i kommunene Stange, Sør-Odal Nord-Odal og Åsnes. Jan Schrøder har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver. Øivind Gammelmo har vært prosjektleder hos BioFokus. Denne rapporten har som mål å kort oppsummere resultatene fra kartlegginga i 2016.
    [Show full text]
  • Dovringer Som Kom Åt Folldal. Av Rune Alander
    Dovringer som kom åt Folldal. Av Rune Alander. Ole Oleson Berget (1828-?) og Ragnhild Syversd. fann seg kjerring. Kristian og Hans, som dro åt Foll- Hågå (1829-?) på Dovre hadde 6 barn som vokste opp. dal, vart begge gift med gardjenter i Folldal. Kristian Av dem vart berre 1 igjen på Dovre. Han het Syver, og kom åt Folldal for å prøve å få seg jobb som jordbruks- overtok garden. Odelsgutten dro åt Amerika, sammen arbeider/dreng. Han var bl.a. dreng i Grimsbu. En med søstera Brit. Hans og Kristian kom åt Folldal og periode jobba han som gruvearb. Han traff med tida Simon vart sendt åt Troms som dreng i ung alder. på Kristine Larsd. Steen, og etter ei tid vart det bryl- Familien budde på Uleklevshaugen i Dovre, et hus- lup. De overtok garden, og fikk med tida 5 unger, mannsbruk under Uleklev. hvorav 4 levde opp. På Steen stod, der dagens stue står, Faren Ole, skal etter hva jeg har hørt av slekta, ha ei stue som trulig var oppsett på slutten av 1700-talet. jobbet som gårdsdreng hos Johannes og Ovidia Giæ- Stua kan ha blitt oppsett av Simen Oleson Krokhaug ver i Havnnes i Nord-Troms. Da Ole så skulle dra og Kari Olesd. Fløtten (59-7). Denne stua vart revet i heim att, skal herr Giæver visstnok ha sagt til Ole: 1952. Den nest garnleste stua på Steen hadde årstalet «Hvis du kan avse et av dine barn til oss, så skal vi 1863 rissa inn i mønsåsen. Den vart reparert i 1896, ta imot det som vårt eget».
    [Show full text]
  • Visning I Stockholm Och Kalmar Hämtning I Kalmar Och Stockholm
    Innehållsförteckning / contents 1 Sverige, förfilateli 1507 Häftessamlingar 47 Skilling Banco – Lokalmärken 1561 Stämpelsamlingar 152 Vapentyp 1598 FDC-samlingar 194 Liggande Lejon 1629 Brevsamlingar 222 Ringtyp 1694 Vykortssamlingar, m.m. 355 Oscar II 1732 Danmark med delområden 402 Medaljong - Landstorm 1918 Finland med delområden 444 Bandmärken - Modernt 1981 Island 605 Tjänste, Lösen 2055 Norge 690 Stämpelmärken, stadslösen, lokalpost 2315 Nordensamlingar 803 Häften 2354 Europasamlingar 924 Bättre stämplar 2386 Hela världen-samlingar 1004 Div. försändelser, helsaker, m.m. 2457 Motiv 1053 Vykort 2492 Övriga länder, A-Z 1057 I huvudsak ostämplade samlingar 1150 Nominalpartier, rabatthäften 2927 Övrigt material 1239 Årssatser 3058 Mynt, sedlar, etc. 1276 I huvudsak stämplade samlingar Anbudsblankett, se inlagans sista sida / 1461 Samlingar med blandat innehåll Bid form, see the end of the catalogue Visning i Stockholm och Kalmar Efter en stor del av objekten står numera en formatkod, t.ex. A för album, L för låda, etc. Detta underlättar framtagning vid visning. Du behöver inte ange formatkod vid budgivning, men gärna på visningsblanketter och vid förfrågan om objekt. I Stockholm har vi visning 2-4 maj, kl 10-18, i AB Phileas lokaler på Svartensgatan 6 (tel. 08-640 09 78 eller 08-678 19 20). I Stockholm visas alla objekt utom de med formatkod F (dvs bara stora kartonger med främst enklare innehåll). I Kalmar har vi visning av alla objekt 9-11 maj kl. 10-18 med lunchstängt kl. 13-14, och för långväga gäster 12 maj kl. 8:30-18 med lunchstängt kl 13-14. Dessutom visning auktionsdagarna från kl. 8.30. Hämtning i Kalmar och Stockholm Inköp kan under auktionsdagarna avhämtas i våra lokaler Trångsundsvägen 20, 1 tr, Kalmar.
    [Show full text]
  • Heritage at Risk
    H @ R 2008 –2010 ICOMOS W ICOMOS HERITAGE O RLD RLD AT RISK R EP O RT 2008RT –2010 –2010 HER ICOMOS WORLD REPORT 2008–2010 I TAGE AT AT TAGE ON MONUMENTS AND SITES IN DANGER Ris K INTERNATIONAL COUNciL ON MONUMENTS AND SiTES CONSEIL INTERNATIONAL DES MONUMENTS ET DES SiTES CONSEJO INTERNAciONAL DE MONUMENTOS Y SiTIOS мЕждународный совЕт по вопросам памятников и достопримЕчатЕльных мЕст HERITAGE AT RISK Patrimoine en Péril / Patrimonio en Peligro ICOMOS WORLD REPORT 2008–2010 ON MONUMENTS AND SITES IN DANGER ICOMOS rapport mondial 2008–2010 sur des monuments et des sites en péril ICOMOS informe mundial 2008–2010 sobre monumentos y sitios en peligro edited by Christoph Machat, Michael Petzet and John Ziesemer Published by hendrik Bäßler verlag · berlin Heritage at Risk edited by ICOMOS PRESIDENT: Gustavo Araoz SECRETARY GENERAL: Bénédicte Selfslagh TREASURER GENERAL: Philippe La Hausse de Lalouvière VICE PRESIDENTS: Kristal Buckley, Alfredo Conti, Guo Zhan Andrew Hall, Wilfried Lipp OFFICE: International Secretariat of ICOMOS 49 –51 rue de la Fédération, 75015 Paris – France Funded by the Federal Government Commissioner for Cultural Affairs and the Media upon a Decision of the German Bundestag EDITORIAL WORK: Christoph Machat, Michael Petzet, John Ziesemer The texts provided for this publication reflect the independent view of each committee and /or the different authors. Photo credits can be found in the captions, otherwise the pictures were provided by the various committees, authors or individual members of ICOMOS. Front and Back Covers: Cambodia, Temple of Preah Vihear (photo: Michael Petzet) Inside Front Cover: Pakistan, Upper Indus Valley, Buddha under the Tree of Enlightenment, Rock Art at Risk (photo: Harald Hauptmann) Inside Back Cover: Georgia, Tower house in Revaz Khojelani ( photo: Christoph Machat) © 2010 ICOMOS – published by hendrik Bäßler verlag · berlin ISBN 978-3-930388-65-3 CONTENTS Foreword by Francesco Bandarin, Assistant Director-General for Culture, UNESCO, Paris ..................................
    [Show full text]
  • Prospects for Future Remediation of the Abandoned Folldal Mines Physico-Chemical Interpretation and Modeling of Leachates After Capping
    Prospects for future remediation of the abandoned Folldal mines physico-chemical interpretation and modeling of leachates after capping Anna M. Va rheim Master Thesis in Geoscience Environmental Geology 60 credits Department of Geoscience Faculty of Mathematics and Natural Sciences THE UNIVERSITY OF OSLO June 2019 II Prospects for future remediation of the abandoned Folldal mines physico-chemical interpretation and modeling of leachates after capping III Illustration representing the different aspects affecting sulfide weathering and change the production, migration and dilution of AMD. Inspired by illustration by Favas et al. (2016). © Anna M. Vårheim 2019 Anna M. Vårheim http://www.duo.uio.no/ Print: Reprosentralen, University of Oslo IV Abstract The abandoned sulfide ore mines located at Folldal, in central Norway, have been closed since 1993. However, centuries of mining activities have resulted in waste rock and tailings exposed to the natural environment. All the three ingredients are present to generate acid mine drainage (AMD), pyrite, water and oxygen. This has severely impacted the quality of the natural waters and the associated ecosystems at Folldal. The tailings are spread over a large area, and capping is therefore being considered by the Norwegian Directorate of Mining, as a way of reducing the oxidation of sulfide minerals and infiltration of AMD into the groundwater and associated streams and rivers. To test how successful a potential capping would be at Folldal two column experiments have been set up to test two different capillary barrier caps covering reactive tailings. In addition to the two columns with capped reactive material, two reference columns were set up to see how the acid generating tailings and the pre-oxidized material (that made up one of the caps) developed on their own.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Virksomheter Og Næringsområder I Mjøsbyen Mars 2019
    Foto: Magne Vikøren/Moelven Våler Kartlegging av virksomheter og næringsområder i Mjøsbyen Mars 2019 FORORD Rapporten er i hovedsak utarbeidet av Marthe Vaseng Arntsen og Celine Bjørnstad Rud i Statens vegvesen. Paul H. Berger i Mjøsbysekretariatet har vært kontaktperson for oppdraget. Aktørene i prosjektgruppa for Mjøsbysamarbeidet har bidratt med innspill og kvalitetssikring. Data er innhentet og bearbeidet av Ingar Skogli med flere og rekkeviddeanalyser med ATP- modellen er utført av Hilde Sandbo, alle fra Geodataseksjonen i Statens vegvesen Region øst. Mars 2019 2 Innhold 1. Innledning og bakgrunn .................................................................................................... 4 2. Befolkningssammensetning i Mjøsbyen ............................................................................ 4 2.1 Befolkningsutvikling ..................................................................................................... 4 2.2 Pendlingsforhold og sysselsatte ................................................................................... 8 3 Metode – «Rett virksomhet på rett sted» ........................................................................... 14 3.1 ABC-metoden ............................................................................................................. 14 3.2 Kriteriesett for Mjøsbyen ............................................................................................ 15 3.2.1 Virksomhetene ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Restrained Eating
    Comprehensive Summaries of Uppsala Dissertations from the Faculty of Social Sciences 125 Restrained Eating Development and Models of Prediction in Girls BY KATARINA LUNNER ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS UPPSALA 2003 !"# $ % $ $ & ' ( )(' * +' ' , - %' $ & ' . ' "#' # ' ' /)01 "2##32#442# 0 % % % % % % ( % %' + (% 5 $ $ % %% ( $ $$ ' $ ( % $ % $ $ $ % %' $ 2 % 6 % 2 % % % % 78 "" " "# 9' ) / 5 ( % ( % ":"3 :" ' / ) // 0 / 70/9 (% 2 % $ $ % % )( % ; . % 8 ;' <% 2 % ( 0/ $ ' ) /// % 0/ (% 2 % $ 8:"" % % % ":"3 ' ) /= $ % 0/ (% 2 % $ % % % ' / ( $ % 5 $ $ % % %' % % % 2 % ! " # $ %&'()*+ > + * /))1 ;283 /)01 "2##32#442# ! !!! 283 7 !?? '5'? @ A ! !!! 2839 Sammanfattning Om en flicka har provat att banta, väger mer än normalt för sin ålder, har blivit retad för sitt utseende och är missnöjd med sin kropp är hon i riskzonen för att etablera problemfyllda ätbeteenden i tonåren. Delstudierna baseras på data från ett flerårigt projekt som följt flickor som vid studiens början var i åldrarna 7, 9, 11, 13, och 15 år. I studie I ökade andelen flickor som önskade att de var smalare mest
    [Show full text]