Restrained Eating

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Restrained Eating Comprehensive Summaries of Uppsala Dissertations from the Faculty of Social Sciences 125 Restrained Eating Development and Models of Prediction in Girls BY KATARINA LUNNER ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS UPPSALA 2003 !"# $ % $ $ & ' ( )(' * +' ' , - %' $ & ' . ' "#' # ' ' /)01 "2##32#442# 0 % % % % % % ( % %' + (% 5 $ $ % %% ( $ $$ ' $ ( % $ % $ $ $ % %' $ 2 % 6 % 2 % % % % 78 "" " "# 9' ) / 5 ( % ( % ":"3 :" ' / ) // 0 / 70/9 (% 2 % $ $ % % )( % ; . % 8 ;' <% 2 % ( 0/ $ ' ) /// % 0/ (% 2 % $ 8:"" % % % ":"3 ' ) /= $ % 0/ (% 2 % $ % % % ' / ( $ % 5 $ $ % % %' % % % 2 % ! " # $ %&'()*+ > + * /))1 ;283 /)01 "2##32#442# ! !!! 283 7 !?? '5'? @ A ! !!! 2839 Sammanfattning Om en flicka har provat att banta, väger mer än normalt för sin ålder, har blivit retad för sitt utseende och är missnöjd med sin kropp är hon i riskzonen för att etablera problemfyllda ätbeteenden i tonåren. Delstudierna baseras på data från ett flerårigt projekt som följt flickor som vid studiens början var i åldrarna 7, 9, 11, 13, och 15 år. I studie I ökade andelen flickor som önskade att de var smalare mest i åldrarna 10 till 14 år. Andelen flickor som bantade ökade mest mellan 9 och 13 års ålder. I studie II studerades 12–14-åriga svenska och australiensiska flickor. Kroppsmassa (BMI) predicerade om de hade blivit retade för sin vikt och hur nöjda de var med sitt utseende. Flickornas kroppsuppfattning påverkade graden av återhållsamt ätande. Studie III visade att för 7- och 9-åringar bidrog BMI, kommentarer om utseendet och missnöje med kroppen till i vilken utsträckning flickorna bantade när de blev 9 respektive 11 år. För de yngsta flickorna spelade bantning vid 9 års ålder störst roll för deras benägenhet att banta i 12-årsåldern. Och för de äldre flickorna som var 9 år vid studiens början hade negativ kroppsuppfattning tillsammans med restriktivt ätande i 11-årsåldern betydelse för bantningsbeteende i 14-årsåldern. Ett liknande mönster påvisades för 11–15-åriga flickor i studie IV. BMI, kroppsuppfattning och tidigare ätbeteende påverkade hur restriktiva flickorna var i sitt ätbeteende vid 2-årsuppföljningen. Fem år senare när flickorna blivit 16–20 år var det enbart tidigare bantning som kunde förutse om de bantade. Eftersom negativ kroppsuppfattning är en anledning till att unga flickor börjar banta är det viktigt med åtgärder för att förebygga dessa problem. Bantning är en dålig metod för att reglera kroppsvikt. Det bästa är att från början ge barn ett hälsosamt förhållningssätt till maten så att de inte riskerar att bli överviktiga. Förebyggande insatser bör uppmärksamma den sociala nedvärdering som är relaterad till övervikt, hjälpa barn vara nöjda och acceptera sig själva och på ett tidigt stadium hjälpa dem att komma ur ett bantningsbeteende innan det eatbleras som en återkommande strategi för misslyckad viktkontroll. 3 4 “—I want to be thinner, because then I could crawl through small openings and such. And I don’t want to grow out of my children’s clothes. They are so pretty!” Anonymous girl, 7-years old. PAPERS INCLUDED IN THE THESIS This thesis is based on the following papers, which are referred to in the text by their Roman numerals: I Halvarsson, Klara S, Lunner Katarina, Westerberg, Josefin, & Sjödén, Per-Olow. (2002). A longitudinal study of the development of dieting among 7–17-year-old Swedish girls. International Journal of Eating Disorders 31: 32-42 II Lunner Katarina, Wertheim Eleanor H., Thompson J. Kevin, McDonald Fiona, Halvarsson Klara S. (2000). A cross- cultural examination of weight-related teasing, body image, and eating disturbance in Swedish and Australian samples. International Journal of Eating Disorders 28: 430-435 III Lunner Katarina, Halvarsson Klara S., Westerberg Josefin, Anteson Frida, Sjödén Per-Olow. The role of weight-related teasing for the prediction of body image and restrained eating in 12–14-year old girls. (Manuscript) IV Lunner Katarina, Halvarsson Klara S., Westerberg Josefin, Anteson Frida, Sjödén Per-Olow. A 6-year longitudinal study of predictors of body image and restrictive eating in 16–20-year old girls. (Manuscript) Reprints were made with the permission of the publishers. 6 Contents Introduction.......................................................................................9 Eating disorders ........................................................................... 9 Definition of concepts............................................................... 10 Body shape ideals....................................................................... 11 Body dissatisfaction................................................................... 13 Prevalence of body dissatisfaction........................................13 Dieting ........................................................................................ 14 Prevalence of dieting..............................................................15 Cultural influences .................................................................... 17 Cross-cultural research ............................................................. 18 Risk factors................................................................................. 19 Individual risk factors............................................................19 Familial risk factors................................................................23 Sociocultural risk factors.......................................................24 Longitudinal research ............................................................26 Risk factor research ................................................................... 29 Definitions of risk factors .....................................................30 The main study .......................................................................... 33 Main Cohort...........................................................................33 Societal Cohort.......................................................................34 Earlier research related to the main study ...........................34 Aims..................................................................................................36 Method .............................................................................................38 Designs ....................................................................................... 38 Subjects....................................................................................... 39 Study I.....................................................................................39 Study II ...................................................................................40 Study III..................................................................................40 Study IV..................................................................................40 Procedures.................................................................................. 41 Measures..................................................................................... 42 Body Mass Index....................................................................42 Demographic and Dieting Questionnaire ...........................42 Children's Eating Attitudes Test..........................................43 7 Dutch Eating Behavior Questionnaire.................................43 The Perception of Teasing Scale ...........................................44 Eating Disorder Inventory for Children .............................44 I Think I Am ..........................................................................45 The Body Silhouettes Scale ...................................................45 Statistical methods and data analyses....................................... 46 Results ..............................................................................................48 Summaries of Studies I–IV........................................................ 48 Study I.....................................................................................48 Study II ...................................................................................52 Study III..................................................................................55 Study IV..................................................................................59 Discussion........................................................................................64 General discussion..................................................................... 64 Development of disturbed eating .........................................64 Modeling.................................................................................67 Methodological discussion........................................................ 75 Conclusions .....................................................................................78 Implications and future directions ........................................... 80 Implications for school health care ......................................80 Suggestions for future research on risk factors ...................80 Acknowledgement ..........................................................................82
Recommended publications
  • NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning
    NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ............................................... ................................................................... 3 1.1 Mandat ............................................................................................................................3 1.2 Historikk og resultater ....................................................................................................4 1.3 Føringer ...........................................................................................................................5 1.4 Arbeidsprosess og involvering .......................................................................................5 2 Utviklingstrekk og mulighetsrom .......... ................................................................... 6 2.1 Styrker og muligheter ......................................................................................................6 2.2 Utfordringer ......................................................................................................................7 2.3 Rammebetingelser .........................................................................................................7 2.4 Bærekraft ........................................................................................................................8 3 Mål og strategier .................................... .................................................................10 3.1 Kommunen som tilrettelegger ......................................................................................10
    [Show full text]
  • Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3
    Rapport nr. 5/1999 Kommunal avløps- og slambehandling Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og driftsdata Årsrapport for 1998 av Steinar 0stlie - 3 - Innledning Årets rapportering på avløpssektoren er den første der kommunene i Hedmark har rapport elektronisk til fylkesmannen. Omleggingen har i hovedsak gått veldig bra, med noen få unntak. Kvaliteten på rapporteringen er også blitt stadig bedre. Det gjelder spesielt kommunenes rutiner for å frambringe økonomiske data, drifts data og utslippstall. Fylkesmannen har særlig anmodet kommunene om å fokusere på å framskaffe sikrere data for utslipp fra overløp og ledningsnett. Mange kommuner har nå installert utstyr og etablert rutiner for registrering av utslipp fra overløp på nettet. Når det gjelder lekkasjer og ukjente tap fra ledninger, varierer kommunenes oppgitte, relative tapstall svært mye. Måle- og beregningsusikkerhet må anses å være utilfredsstillende stor. Selve metodikken for vurdering og beregning av utslipp må også forbedres. Der data ikke er oppgitt fra kommunen, er ukjente tap er satt til 5 % av fosforproduksjonen, unntatt for helt nye ledningsnett, der tapsprosenten er satt til 2 %. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å fastsette miljømål for lokale vannforekomster. God utslippsdokumentasjon er påkrevet for å følge opp disse målene, ildce minst er dette viktig med tanke på at det i relativt nær framtid kan være aktuelt å delegere mer myndighet til kommunene. I den sammenheng er det betenkelig at enkelte ildce synes å ha tilstreldcelig ressurser til å følge opp egne mål og statlige krav på avløpssektoren. 29 renseanlegg (38 %) har registrert en eller flere overskridelser av rensekrav for 1998, mot 32 anlegg (44 %) i 1997. Det er fortsatt parametrene Kl og K2 for total fosfor (tot-P) som har flest overskridelser, men nedgangen er samtidig også mest markant for disse parametrene (hhv.
    [Show full text]
  • Biofokus-Rapport 2017-6 Biofokus Har På Oppdrag Fra Fylkes- Mannen I Hedmark Kvalitetssikret Naturtypelokaliteter I Skog I Et Utvalg Kommuner I Hedmark
    Ekstrakt BioFokus-rapport 2017-6 BioFokus har på oppdrag fra Fylkes- mannen i Hedmark kvalitetssikret naturtypelokaliteter i skog i et utvalg kommuner i Hedmark. Totalt 30 Tittel naturtypelokaliteter presenteres i Kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i skog i Hedmark 2016 denne rapporten og de aller fleste er kvalitetssikrede lokaliteter. Disse fordeler seg på 4 lokaliteter med A- verdi, 13 med B-verdi og 8 med C- Forfatter verdi. Blant de 30 lokalitetene er det Øivind Gammelmo gammel barskog som forekommer vanligst. Dato 24.02.2017 Antall sider Nøkkelord 27 sider inkl. vedlegg Hedmark Stange Sør-Odal Publiseringstype Nord-Odal Digitalt dokument (PDF). Som digitalt dokument inneholder denne Åsnes rapporten «levende» linker. Verdivurdering Naturtypekartlegging Skog Oppdragsgiver Kvalitetssikring Fylkesmannen i Hedmark Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Omslag http://biolitt.BioFokus.no/rapporter/Litteratur.htm FORSIDEBILDER Øvre: Traktkantarell. Midtre: Gammel granskog ved Middags-berget. Nedre: Oversiktsbilde fra Grasberget og Rapporten refereres som: vestover. Alle bilder er tatt av Øivind Gammelmo, Ø. 2017. Kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i skog i Gammelmo. Hedmark 2016. BioFokus-rapport 6. ISBN 978-82-8209-571-6. Stiftelsen BioFokus. Oslo LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO ISBN: 978-82-8209-571-6 Telefon 99550257 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no 2 Forord BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark kvalitetssikret et utvalg av tidlegere kartlagte naturtyper i skog i kommunene Stange, Sør-Odal Nord-Odal og Åsnes. Jan Schrøder har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver. Øivind Gammelmo har vært prosjektleder hos BioFokus. Denne rapporten har som mål å kort oppsummere resultatene fra kartlegginga i 2016.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Virksomheter Og Næringsområder I Mjøsbyen Mars 2019
    Foto: Magne Vikøren/Moelven Våler Kartlegging av virksomheter og næringsområder i Mjøsbyen Mars 2019 FORORD Rapporten er i hovedsak utarbeidet av Marthe Vaseng Arntsen og Celine Bjørnstad Rud i Statens vegvesen. Paul H. Berger i Mjøsbysekretariatet har vært kontaktperson for oppdraget. Aktørene i prosjektgruppa for Mjøsbysamarbeidet har bidratt med innspill og kvalitetssikring. Data er innhentet og bearbeidet av Ingar Skogli med flere og rekkeviddeanalyser med ATP- modellen er utført av Hilde Sandbo, alle fra Geodataseksjonen i Statens vegvesen Region øst. Mars 2019 2 Innhold 1. Innledning og bakgrunn .................................................................................................... 4 2. Befolkningssammensetning i Mjøsbyen ............................................................................ 4 2.1 Befolkningsutvikling ..................................................................................................... 4 2.2 Pendlingsforhold og sysselsatte ................................................................................... 8 3 Metode – «Rett virksomhet på rett sted» ........................................................................... 14 3.1 ABC-metoden ............................................................................................................. 14 3.2 Kriteriesett for Mjøsbyen ............................................................................................ 15 3.2.1 Virksomhetene ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Dekkeparseller 2015 Fylkesveger I Hedmark
    DEKKEPARSELLER 2015 FYLKESVEGER I HEDMARK Kat Nr Lengde Sted fra-til Kommune Tiltak F V 2 560 Mesnali - Norsetervegen/Sjusjøen, delstrekninger Ringsaker Asfaltering F V 2 660 Mesnali - Norsetervegen/Sjusjøen, delstrekninger Ringsaker Asfaltering F V 21 2421 Harstad - Rastad Eidskog Asfaltering F V 24 630 Skarnes x 175 - Korsmo r.kj. Sør Odal Asfaltering F V 24 3950 Veggarasjen - Delbekk Sør Odal Asfaltering F V 24 4138 Malungen - Sjøenden Stange Asfaltering F V 24 670 Gata S - Gata N Stange Asfaltering F V 26 6678 Torpet - Tolgensli Tolga Asfaltering F V 29 6187 Gjelten - Årleite Alvdal Asfaltering F V 29 7200 Moskaret - Kjøllmoen/Grimsbu Ø Folldal Asfaltering F V 29 8323 Foldshaugmoen - Folldal x Fv 27 Folldal Asfaltering F V 30 3450 Røroskrysset - Baklia Tynset Asfaltering F V 30 472 Os vest - Os bru Os Asfaltering F V 30 1100 Nøra x Fv 26 - Høystad Os Asfaltering F V 30 1700 Røroskrysset V - Motrøa Ø Tynset Asfaltering F V 51 407 Svestad r.kj. - Øverkvern Ringsaker Stedvis oppretting/lapping F V 72 800 Børstad x Fv 222 - Vangbanen Hamar Stedvis oppretting/lapping F V 72 888 Kåtorp N - Trafoen Ringsaker Asfaltering F V 75 600 Posthuset - Vestregate. Hamar Asfaltering F V 77 852 Ringgata, Aluvegen r.kj. - Vognvegen r.kj. Hamar Asfaltering F V 89 790 Kjendli - SANDEN XF67 Ringsaker Asfaltering F V 90 697 R.kj. Brumunddal S - Rkj. Brumunddal N (Brumunddal sentrum) Ringsaker Asfaltering F V 158 2502 Ånestad N - Heimdal V x Fv115 Løten Asfaltering F V 166 2691 Vea - Rokosjøen sag Løten Asfaltering F V 175 1840 Spetalen - Åsum Kongsvinger
    [Show full text]
  • Og Servicesenter, H
    1. Vang speidergruppe 3. Eidsvoll speidergruppe 4H Hedmark Askjumlia velforening Balke Barnegospel Balke bo- og servicesenter, Hagegruppe Balke Pensjonistlag Barnas kulturdag på Stenberg Bilitt Vel Støttegruppe Biri IL Biri Seniordans Blomhaugskole FAU Borglund Vel Brystkreftforeningen Gjøvik-Toten BURG Oppland Bygdetunets Venner Bøn og Omegn Vel Bøverbru Hestesportsklubb Bøverbru idrettslag Bøverbru Vel Bøverbru/Eina Skolekorps CK Toten-tråkk Dal Idrettslag Dance4fun Dokken Velforening Eidsvold Turn Håndball Eidsvold Turnforening Fotball Eidsvold Værk Musikkorps Eidsvoll 1814´s Eidsvoll Basketball klubb Eidsvoll Speidergruppe Eidsvoll Svømmeklubb Eidsvold Værks Skiklub Eina Bygdekvinnelag Eina Dagsenter Eina Sanitetsforening Eina Sportsklubb Eina Ungdomsklubb Eina Vel Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Feiring TeknoLab Feiringregjeringa Finnkollen Idrettslag Fjellvolls venner Forening til fremme for klassisk ballett i Gjøvik Foreningen Mot Kreft Fotballaget Fart Fredheim skolekorps Funkis IL Hedmark Furnes Bo-og aktivitetssenter, Venneforeningen Furua 4H Gartnerløkka Vel Gjøvik brettklubb Gjøvik Handicapidrettslag Gjøvik Innebandyklubb Gjøvik Jeger og Fiskerforening Gjøvik og Toten astronomiske forening Gjøvik og Toten flyklubb Gjøvik og Toten Sportsfiskeklubb Gjøvik Quiltelag Gjøvik Røde Kors Omsorg, avd. Barnehjelpen Gjøvik Skiklubb Skiskyting Gjøvik skiklubb, alpingruppa Grande Drilltropp GTL Rcklubben HalloVenn Eidsvoll Hamar Badmintonklubb Hamar Barne og Ungdomskor - Filiokus Hamar Frivilligsentral Hamar idrettslag - kunstløpgruppa
    [Show full text]
  • Cycling Løten the Best Way to Experience the Through Cultural Landscape, Landscape and Cultural Heritage Along Forest Roads and the Is from the Seat of a Bike
    Official guide for the Hamar region English HAMAR REGIONEN 2012 2 Tourist information Hamar region Tourist Løten Nærstasjon & Information Centre Landhandleri Located in the Viking Ship out- Tourist information and side Hamar town centre, and country store, offering local provides free brochures as well produce, handicraft and local as information on accomoda- art. Café. tion, activities and attractions. Free internet access. Open Monday – Saturdary 10 -16 Open Sunday 12 -16 Monday – Friday 8 - 16 Stasjonsvn. 16, N- 2340 Løten. June 15 – august 20: Tel.: + 47 62 59 07 02 Monday-Friday 8.30-18 [email protected] Saturday-Sunday 11 -16 www.loten-nerstasjon.no Vikingskipet N-2304 Hamar Tel.: +47 62 51 75 03 [email protected] www.hamarregionen.no Cover photo: Domkirkeodden. Photo page 2: Skafferiet på Hovinsholm, Hoel gård, DS Skibladner, Vikingskipet, Løten Nærstasjon. Photo page 3: Middelalderfestivalen, Hedmarksmuseet / Domkirkeodden 3 Contents Hamar 4 Løten 5 Ringsaker 6 Stange 7 Exploring the region 8 Attractions and museums 10 Activities 16 Map 24 Biking 26 Fishing 27 Trips/hiking 28 Shopping 29 Eating out 32 Conference 37 Accomodation 41 Entertainment 48 Transport/Useful information 51 About this guide Published by Hamar-regionen Reiseliv in 2012. Copies: 15 000 in Norwegian, 10 000 in English, 5 000 in German. Print: Idetrykk, Hamar. Graphic design: Jørgen Rogne. Facts The Hamar Region contains four Photos: Aljona Shalavalova, Ricardo foto, municipalities; Hamar, Stange, Fotoavdelingen ved Hedmarksmuseet, Ringsaker and Løten. Flemming Støldal, Ingse Kjermnoen, Heidi Kristiansen, Mette Larsen, Total area: Thomas Mølstad, Anette Sletmoen, 2,726 square kilometres Margrete Ruud Skjeseth, M8/Midt i Mjøsa, Population: Atlungstad golf, Hamar kommune, Oplandske 88,000 Damskipsselskap, Sjusjøen Hytteutleie, Length and depth of Lake Mjøsa, Jens Haugen, Øystein Køhn, Kirsti Bigseth, Norway's largest lake: Trond Lilleboe, Atelier Klingwall.
    [Show full text]
  • Pdf Avdelingsoppsett 2020
    AVDELINGSOPPSETT I 2020. 4.DIVISJON KVINNER Avd. 01 Avd. 02 Avd.03 Lom Biri Vang FL Dombås Torpa Storhamar 2 Fron Søndre Land Stange Øyer-Tretten Raufoss 3 Fart 3 Lillehammer KFK 2 Eina Elverum 2 Skreia Koppang Follebu/Gausdal 9er Moelven Jømna/Heradsbygd Grue Trippel serie Skreia 2 9er Vaaler 9er KVINNER 7-ER • En avdeling, men med 12 lag så kommer ikke alle lagene til å møte hverandre i vårsesongen, på grunn av opplegget der 4 lag møtes, og spiller mot hverandre i hver runde. Brøttum Engerdal Furnes Kastad Lillehammer Nes Nordbygda Nybygda Stange 2 7er Vang FL 2 7er Varde Åsmarka G19 2. DIVISJON Avd. 01 Avd. 02 Avd.03 Vågå/Lom Øystre Sidre Furnes Otta 2 Nordre Land Vang FL Roterud Reinsvoll Løten Biri Toten 2 Elverum 2 Moelven/Næroset Brandbu Flisa Gran 2 Kongsvinger Dobbel serie Lunner Eidskog 2 Harestua Hamar IL 9er Hamar IL 2 9er J17 1. DIVISJON Avd. 01 Avd.02 Fron Brumunddal Lillehammer KFK 2 Storhamar Roterud Ottestad 2 Fagernes Løten Vind Trysil Kongsvinger Dobbel serie Dobbel serie J17 2. DIVISJON Avd. 01 Avd. 02 Avd.03 Lom Søndre Land Vang FL Dombås/Lesja/Lesjaskog Vind 2 Ridabu Otta Harestua Vallset Ringebu-Fåvang Ringsaker Elverum Øyer-Tretten Elverum 2 Faaberg/Follebu/Gausdal Hadeland KFK Toten 7er Brumunddal 2 9er Dobbel serie Nord Odal 9er Dobbel serie G16 1. DIVISJON Brumunddal 2 Lesja/Lesjaskog/Dombås Lillehammer 2 Nord-Odal Roterud Vind 2 Lagene er IKKE delt inn i avdelinger. Lagene skal spille sammen med de 7 lagene som ikke kvalifiserer seg til G16 Elite.
    [Show full text]
  • Infobrev Til Fastlegene I Hamar, Løten, Ringsaker Og Stange
    Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen Infobrev til fastlegene i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange Nr. 1/2017, Vinterbrev NYTT: Smittevernlege-telefon: 476 85 022 Vi har innført egen telefon for kontakt med smittevernlege/kommuneoverlege i smittevern-saker. Vi deler på å svare på telefonen i arbeidstiden kl.08.-15.30 på hverdager. Send gjerne SMS, vi klarer ikke alltid å svare umiddelbart på alle henvendelser. Ny kommuneoverlege i Samfunnsmedisinsk enhet Ketil Egge har gått inn i stillingen som Mary Anne Viken hadde. Han har en 50 % stilling og er til stede på tirsdager og onsdager. Hovedansvar er Løten kommune og kvalitetskontroll av dødsmeldinger. Barn av hepatitt B-positive mødre Barna har høy risiko for å utvikle kronisk hepatitt B-infeksjon dersom de ikke får riktig behandling. Posteksponeringsbehandling er et legeansvar. Etter ferdig vaksinering skal fastlegen følge opp med hepatitt B-markører (blodprøve). Se flytskjema og informasjon: https://www.fhi.no/publ/2016/flytskjema-for-oppfolging-av-barn-av-modre-med- kronisk-hepatitt-b-infeksjon/ Nasjonal MS-veileder http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/Avdelinger/ms/Sider/Nasjonal-veileder-for- multippel-sklerose.aspx) Helseklage – Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten http://www.helseklage.no/ Helseklage er nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Det betyr at Helseklage er ankeinstans, har ansvar for å Besøksadresse: Ankerskogvegen 7, 2319 Hamar Telefon: 62 56 30 00 E-post: [email protected] Bankgiro: 1800 1670 723 Postadresse Postboks 4063, 2306 Hamar Telefax: 62 56 30 01 Web: www.hamar.kommune.no Foretaksnr: 970 540 008 Samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen behandle klager på allerede fattede vedtak, for en rekke forskjellige fagområder i helsevesenet.
    [Show full text]
  • Uadressert Post
    Unaddressed Direct Mail – Price list Valid from 7.7.2020 The price is differentiated in three geographical zones: - Zone 0 – covers the four largest cities with neighboring municipalities - Zone 1 – covers other cities and towns - Zone 2 – covers rest of the country Bring offers unaddressed direct mail Monday through Thursday with two delivery options: - Early week – the item will be delivered to the receiver’s mailbox no later than 5pm on the second working day of the week (usually Tuesday) - Midweek - the item will be delivered to the receiver’s mailbox no later than 5pm on the fourth working day of the week (usually Thursday) Startup cost per campaign is NOK 900. If the order is made through our web shop, there are no startup cost. Lowest cost per campaign is NOK 1 000. All prices are in NOK and exclusive VAT. Additional services fees Additional price per item Distribution the week after Easter (Early week and Midweek) 0,08 Distribution in November and December 0,08 Distribution of free papers and information 0,50 Distribution to Business recipient groups and items with special formats* 0,65 0,20 Shorter order deadline (up to 3 workdays before handing-in) (max. NOK 5 000) *Items that not fulfill the criteria for standard format, see Terms and Conditions for Unaddressed Direct Mail on bring.no / bring.no/en. Please contact the customer service on phone number 04045 if you want to send items in a special format. Valid from 7.7.2020 V02 Page 1 of 2 Zone overview County Municipality Zone 0: Oslo Hele fylket Rogaland Stavanger, Sandnes
    [Show full text]
  • STANGE HEDEMA EN NORWAY Marriage Records 1714 - 1879 Pages 1- 168
    STANGE HEDEMA _ EN NORWAY Marriage Records 1714 - 1879 pages 1- 168 Stange 1714 - 1879 pages 1 - 154 Tangen 1861 - 1877 pages 155 - 161 Ottestad 1862 - 1876 pages 162 - 168 Parish film extracts by Lloyd Olson L STANGE MARRIAGES 1714-~18?9 Jan 6 Rolf Hendrichsen & Katrine ArnesD Huusebye 9 Jens Simensen & Katrine PersD Dillerud Syver Olson & Berte JonsD Feb 9 Ole Mortenson Jilund & Berte HougsD 18 Christopher Olson Lillehagen & Ronnov ErichsD 25 Oluf Hemmingson & Kari Engelbretso Heimstad Jun 24 Jacob Tostenson Veen & Giertrud ErichsD 29 Sven Engelbretson & Maren ChristophersD Aug 19 Jon Pederson Saalerud & Live AlfsD Sep 23 Erich Nielson Store Ree & Lisbet PersD Oct 14 Gulbran Amunson & Anne SimensD Langeree 21 Sven Olsen Remmen & Berte BentsD 23 Ole Jonson Stolemeter Werket & Kari HalvorsD 28 Amun Erichson Vastadeie & Ingeborre PedersD Nov 4 Sven Erichson Ronne & Kiersti HansD Gulbran Nielson Aasgaard & Siri SimensD Erich Baattelson Saxlund & Marthe ChristophersD Arne Gulbranson Lille Ree & Lisbet JensD 18 Sven Simenson Hiermstad & enken Anne EngelbretsD Lars Nielson Gutstad & Margrete HenrichsD 23 Erich Olson Smed & Anne PersD Dec 9 Simen Wisberg & Ingebor PersD Kiostel Hanson Schorden & Kiersti HelgesD 26 Christopher Christenson Egeberg & Anne PedersD Saalerud 1715 Jan 20 Christen Olson & Anne EngebretsD Temmen Feb 7 Simon Pederson Lysoen & Kiersti OlsD Lokeneie 11 Halvor Olson & Margethe ArnesD Huusebye Apr 7 Niels Larson & Kari AsbiornsD Hosmestad May 5 Gulbran Haftorson Delieie & Gunnil OlsD 11 Peder Syverson Frisholmm & Anne HaralsD
    [Show full text]
  • Omstilling I Vestre Toten Strategisk Utviklingsanalyse
    Omstilling i Vestre Toten Strategisk utviklingsanalyse 09.05.2011 SINTEF Raufoss Manufacturing Geir Ringen, Emma Østerbø og Henning Dahl SINTEF Raufoss Manufacturing Telefon Telefaks Enterprise/VAT No Postboks 163, 2831 Raufoss +47 40 00 10 11 +47 61 15 36 25 NO882774562MVA N-2831 RAUFOSS SRM-2011-0017 Versjon 1 Rapport Dokumentnr.: SRM-2011-0017 Gradering: Åpen Tittel: Omstilling i Vestre Toten Prosjekt: Strategisk utviklingsanalyse Forfatter: Geir Ringen, Emma Østerbø og Henning Dahl Side 2 av 59 Dato: 05.07.2011 Distribusjon: Utgave: Åpen 1 Nøkkelord: f Vestre Toten kommune Omstilling Næringsliv Side 2 av 59 SRM-2011-0017 Versjon 1 Innhold 1 Innledning ............................................................................................................................................. 6 1.1 Innledende studie ......................................................................................................................... 7 2 Vestre Toten, en sentralt beliggende kommune .................................................................................. 8 2.1 Felles bolig- og arbeidsmarked ..................................................................................................... 8 2.2 Befolkningsutvikling i kommunen og regionen............................................................................. 9 2.2.1 Befolkningsutvikling 1970-2010 ............................................................................................ 9 2.2.2 Befolkningsendring over tid, 1970-2010 ..............................................................................
    [Show full text]