DOCSLIB.ORG

Skogbruket I Hedmark, Kortversjon

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Skogbruket i Hedmark PRODUKSJON • VERDISKAPING • SYSSELSETTING • MILJØ • SAMFUNN Foto: Anne Lise O. Nyberget Saml et verdiskaping i landbruket (i mrd. kr) Noen nøkkeltall for Hedmarksskogbruket Landbruksbaserte verdikjeder står for en årlig verdiskaping på 17 % av landets produktive skogareal nær 6 mrd. kr, tilsvarende 9 % av samlet verdiskaping i fylket. 17 % av landets stående volum Dette fordeler seg som følger: 18 % av landets tilvekst 30 % av landets avvirkning for salg 25 % av landets skogkulturinvesteringer 30 % av landets verdiskaping i primærskogbruket 15 % av landets verdiskaping fra trelast- og Jordbruks- basert trevareindustrien Jordbruket industri 1,62 1,77 1 300 sysselsatte i primærskogbruket - gir grunnlag for i alt 5 000 arbeidsplasser Årlig planting og gjødsling binder CO2-utslipp fra over 20 000 bensin-/dieselbiler Kilde: NIBIO/Landskog, SSB og FMHE. Skogbruks- Tilleggs- basert næringer industri 1,15 Skogbruket 0,18 Ressursene er grunnlaget 1,01 Produktivt skogareal i Hedmark er totalt 13,9 millioner dekar, hvorav 12,1 anslått drivverdig areal. Dette er 50 % av fylkets totale areal på 27 400 km2. Produktivt skogareal fordelt på kommuner (i 1000 dekar) Treslagsfordeling: Hogstklassefordeling: Trysil 1866 1-Snaumark Rendalen 1068 2 % Åmot 950 Lauv Stor-Elvdal 934 18 % Elverum 926 5-Gammel 2-Ungskog Kongsvinger 788 Furu skog 22 % Åsnes 770 44 % 32 % Engerdal 653 Grue 620 3-Yngre Ringsaker 604 Gran 4-Eldre prod.skog Våler 500 38 % prod.skog 24 % Eidskog 491 20 % Stange 455 Nord-Odal 388 Sør-Odal 358 3 Tynset 357 Stående volum produktiv skog er 142 mill. m (u.bark) Alvdal 252 *) 3 Løten 237 Årlig tilvekst er om lag 3,9/4,1 millioner m . Hamar 166 Avvirkningen er om lag 3 mill. m3, 75 % av tilveksten. Folldal 153 Tolga 92 *) Viser til drivverdig/total tilvekst på produktivt skogareal. Os 88 Kilde: NIBIO/Landsskog 2016 0 500 1000 1500 2000 Avvirkning og investeringer 3 Historisk avvirkning for salg til industri i Hedmark (millioner m ) 3,30 3,10 2,90 2,70 2,50 2,30 2,10 1,90 1,70 1,50 Regionvis tømmeravvirkning 2016 Skogen mer enn doblet på 100 år Siden 1920 er volum av stående skog og tilvekst mer enn doblet. Den gang stod det i gjennomsnitt 4,5 m3 pr. dekar, 3 i dag står det 10,5 m . Tilveksten har i samme tidsperiode Hedmarken 3 økt fra 0,14 til 0,3 m pr. dekar. Kilde: NIBIO/Landsskog 2016 21 % Nord- Glåmdalen Miljøhensyn i produktiv skog 42 % Østerdal 12 % av den produktive skogen i Hedmark er underlagt 5 % strenge miljørestriksjoner: Naturvernområder 2,7 % Naturtyper verdi A 0,5 % Nøkkelbiotoper 2,5 % Sør-Østerdal 32 % Kantsoner 6 % 14 % av tømmervolumet står på disse arealene. Kilde: FMHE og NIBIO Avvirkning for salg etter kommune i Hedmark for 2011 og 2016. Rangert avtakende etter avvirkning i 2016. Nøkkeltall aktivitet 2016 2011 Avvirkning volum m3 2 906 618 2 591 271 Elverum 303 Avvirkning verdi kr 979,1 mill 971,4 mill Ringsaker 279 Kongsvinger 277 Trysil 273 Innbetalt skogfond kr 128,4 mill 98,5 mill Åsnes 204 Grue Tilskudd mv. kr 34,4 mill 12,4 mill 186 Stange 171 Utbetalt skogfond kr 151,0 mill 90,1 mill Åmot 167 Våler Innestående skogfond kr 297,1 mill 227,4 mill 167 Stor-Elvdal 152 Eidskog 141 Utbetalt skogkultur kr 103,7 mill 52,3 mill Nord-Odal 117 Sør-Odal 117 Planting antall (kun nyplanting) 9,6 mill 4,5 mill Løten 116 Planting dekar (kun nyplanting) 49 400 25 100 Rendalen 70 Hamar 58 2011 2016 Markberedning dekar 41 500 28 900 Tynset 41 Ungskogpleie dekar 64 900 67 200 Engerdal 29 Alvdal 24 Gjødsling dekar 58 200 5 300 Tolga 11 Os 3 Folldal 1 Utbetalt veg kr 47,5 mill 22,1 mill - 50 100 150 200 250 300 350 Nybygd skogsbilveg m 30 500 11 200 1000 m3 Ombygd skogsbilveg m 63 700 13 900 Kilde vedr. avvirkning og nøkkeltall: Skogfondregnskapet og Hedmark Skogselskap Skogbrukets infrastruktur Vegnettet i Hedmark fordelt på offentlige veger, private veger generelt, samt skogsbilveger. Vegkategorier Lengde km Andel % Europaveg 212 0,8 Riksveg 620 2,2 Fylkesveg 3 949 14,0 Kommunal veg 2 259 8,0 Privat veg 9 584 34,0 Skogsbilveg 11 599 41,1 Norgeskartet forvrengt etter SUM veger 28 223 100,0 skogavvirkningens betydning. Hedmarksskogbruket Kilde: GIS-analyse ved Fylkesmannen i Hedmark, 2015. representerer nær 1/3 av Norge. Verdiskaping og sysselsetting Kilde: Østlandsforskning Verdiskaping fra skogbruk og skogbasert industri målt som bruttoprodukt (i mill. kr) Ringsaker 4,7 % Våler 20,2 % Åsnes 7,9 % Grue 11,1 % Kongsvinger 2,3 % Eierstruktur Stange 3,0 % Trysil 7,3 % Nær 11 500 skogeiere forvalter Hedmarksskogen. Elverum 1,7 % Gjennomsnittlig skogeiendom er ca. 1200 dekar Eidskog 7,6 % Stor-Elvdal 12,2 % produktiv skog. I Norge er snittet ca. 550 dekar. Sør-Odal 4,3 % Hamar 0,5 % Åmot Produktivt skogareal fordelt på eiendomsstørrelse (dekar) 5,0 % Løten 4,4 % Skogbruk Skogbasert industri 6,2 % Alvdal 10-249 Rendalen 11,1 % Nord-Odal 3,8 % Skogbasert verdiskaping er også dekar Engerdal 7,4 % vist i prosent (%) av den totale 6 % 250-999 Tynset 1,0 % verdiskapingen i kommunene. dekar Tolga 2,6 % 12 % Folldal 1,7 % Os 1,1 % > 20000 dekar 0 100 200 300 400 500 40 % Verdiskaping i mill. kr 1000-4999 dekar 23 % Antall sysselsatte innen skogbruk i Hedmark (i 2014) 5000- 19999 Elverum 213 Kongsvinger dekar 139 Åsnes 127 19 % Trysil 112 Ringsaker 98 Åmot 86 Grue 81 Eidskog 75 Skogeiendommer i Hedmark etter eiertype Nord-Odal 62 (med minst 25 dekar produktivt skogareal). Stange 53 Stor-Elvdal 45 Rendalen 37 Eiendom Prod. skogareal % Sør-Odal 37 (dekar) Løten 25 Sysselsatte i skogbruket Hamar 25 Private skogeiere 8 796 992 69,6 Våler 22 i Hedmark: 1300 Bygdeallmenninger 830 055 6,6 Tynset 16 I tillegg kommer sysselsatte i den Alvdal 14 skogbaserte industrien: 2200 Sum priv. skogeiendommer 8 795 992 76,2 Engerdal 12 samt ringvirkninger: ca. 1500 Staten *) 2 054 478 16,3 Os < 10 Folldal < 10 Kommuneskoger 958 612 7,6 Tolga < 10 Sum off. skogeiendommer 3 013 090 23,8 0 50 100 150 200 250 *) Statskog, Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger. Kilde: SSB Verdiskaping i skogbruket i Hedmark Verdiskaping (bruttoprodukt) i millioner kroner for Hedmarksskogbruket med tilhørende regioner 2014 i mill. kr. Glåmdals- Hamar- Nord- Sør- Hedmark regionen regionen Østerdal Østerdal Tømmer for salg 1 065 503 167 55 340 Tømmer til eget bruk 11 5 2 1 4 Ved til salg og eget bruk 43 20 7 3 14 Juletre og pyntegrønt 8 6 2 0 0 Jakt 28 7 5 7 9 Nettotilvekst 165 52 20 40 54 Skogprodukt i alt 1 320 592 202 105 421 Produksjon av tjenester for skogbruket 544 257 85 28 174 Verdi av eget arbeid ved skogkultur og 42 20 7 2 13 bygging av skogsveier Sum inntekter 1 906 869 294 135 608 Produktinnsats 896 423 140 47 286 Bruttoprodukt for skogbruket 1 010 446 153 89 322 Kilde, hvis ikke annet er oppgitt: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet. Østlandsforskning, ØF-rapport 09/2016 (På grunnlag av data fra SSB, Landbruksdirektoratet, NIBIO) Foto og layout: Torfinn Kringlebotn | Utgiver: Fylkesmannen i Hedmark | www.fylkesmannen.no/hedmark | Mai 2017 .
Recommended publications
  • NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning

    NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning

    NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ............................................... ................................................................... 3 1.1 Mandat ............................................................................................................................3 1.2 Historikk og resultater ....................................................................................................4 1.3 Føringer ...........................................................................................................................5 1.4 Arbeidsprosess og involvering .......................................................................................5 2 Utviklingstrekk og mulighetsrom .......... ................................................................... 6 2.1 Styrker og muligheter ......................................................................................................6 2.2 Utfordringer ......................................................................................................................7 2.3 Rammebetingelser .........................................................................................................7 2.4 Bærekraft ........................................................................................................................8 3 Mål og strategier .................................... .................................................................10 3.1 Kommunen som tilrettelegger ......................................................................................10
  • Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3

    Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3

    Rapport nr. 5/1999 Kommunal avløps- og slambehandling Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og driftsdata Årsrapport for 1998 av Steinar 0stlie - 3 - Innledning Årets rapportering på avløpssektoren er den første der kommunene i Hedmark har rapport elektronisk til fylkesmannen. Omleggingen har i hovedsak gått veldig bra, med noen få unntak. Kvaliteten på rapporteringen er også blitt stadig bedre. Det gjelder spesielt kommunenes rutiner for å frambringe økonomiske data, drifts data og utslippstall. Fylkesmannen har særlig anmodet kommunene om å fokusere på å framskaffe sikrere data for utslipp fra overløp og ledningsnett. Mange kommuner har nå installert utstyr og etablert rutiner for registrering av utslipp fra overløp på nettet. Når det gjelder lekkasjer og ukjente tap fra ledninger, varierer kommunenes oppgitte, relative tapstall svært mye. Måle- og beregningsusikkerhet må anses å være utilfredsstillende stor. Selve metodikken for vurdering og beregning av utslipp må også forbedres. Der data ikke er oppgitt fra kommunen, er ukjente tap er satt til 5 % av fosforproduksjonen, unntatt for helt nye ledningsnett, der tapsprosenten er satt til 2 %. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å fastsette miljømål for lokale vannforekomster. God utslippsdokumentasjon er påkrevet for å følge opp disse målene, ildce minst er dette viktig med tanke på at det i relativt nær framtid kan være aktuelt å delegere mer myndighet til kommunene. I den sammenheng er det betenkelig at enkelte ildce synes å ha tilstreldcelig ressurser til å følge opp egne mål og statlige krav på avløpssektoren. 29 renseanlegg (38 %) har registrert en eller flere overskridelser av rensekrav for 1998, mot 32 anlegg (44 %) i 1997. Det er fortsatt parametrene Kl og K2 for total fosfor (tot-P) som har flest overskridelser, men nedgangen er samtidig også mest markant for disse parametrene (hhv.
  • Hedmark Fylkeslegen I Hedmark

    Hedmark Fylkeslegen I Hedmark

    FYLKESMANNEN I HEDMARK FYLKESLEGEN I HEDMARK AVSLUTNINGSRAPPORT FOR HEDMARK NOVEMBER 2002 Handlingsplan for eldreomsorgen Handlingsplan for eldreomsorgen FORORD Arbeidet med oppfølging av hand- lingsplanen i Hedmark ble organisert som et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen og fylkeslegen. Arbeidsgruppa har bestått av Irene Hanssen, Lars Erik Kvaale og Dag Nordve med Arne Georg Larsen som koordinator. Kommunenes planer har blitt gjennomgått hvert år for bl.a. å sikre at aktivitetskravene til omsorgstjenestetilskuddet ble oppfylt. Regional stat har også hatt en sentral rolle i alle utbyggingspro- Gjennom mange år har den offentlige eldreomsorgen sjektene for å sikre at prosjektene har vært innarbeidet vært i fokus – med beskrivelser av mangelfulle tjenester i kommunale planer og at prosjektene har vært i tråd og store udekkede behov. I Hedmark har det også vært med kommunenes behov. Husbanken hadde hoved- INNHOLD slik: Mangel på institusjonsplasser og tilpassede boliger ansvaret for kvaliteten og utformingen av bygge- for eldre, men ikke minst mangler i forhold til tjeneste- prosjektene. tilbudet fra pleie- og omsorgstjenesten. Når det fram mot 2010 samtidig blir en sterk økning av den eldste Det har skjedd mye positivt i alle kommuner i Hedmark Forord. 3 KOMMUNENE delen av befolkningen med stigende behov for tjenester, i handlingsplan-perioden. Utgangspunktet og behovene Kongsvinger . 18 var det nødvendig med et krafttak på området. i kommunene var svært forskjellig, og dette gjenspeiles tydelig i de prioriteringene og tiltakene som er gjort . Hamar. 19 Innledning 4 Stortinget vedtok derfor den 19. juni 1997 en fireårig både på investerings- og driftssiden. Ringsaker . 20 handlingsplan for eldreomsorgen, i tråd med forslaget Hva har skjedd? .
  • Informasjonsbrosjyre Om Rovvilt Og Beitesesong 2021

    Informasjonsbrosjyre Om Rovvilt Og Beitesesong 2021

    Mai 2021 Rovvilt og beitesesongen 2021 Informasjon til beitebrukere, rovviltkontakter og kommunene i Innlandet Foto: Viltkamera NJFF Brosjyren inneholder aktuell informasjon om rovvilt og rovviltforvaltningen i Innlandet SKADEFELLING SPORHUNDEKVIPASJER Etter 1. juni er det Statsforvalteren som Sporhundekvipasjene i Innlandet kan være til be handler skadefellingssøknader, så lenge god hjelp i skadefellingsforsøk. De er trent for det foreligger en kvote for skadefelling av å finne spor på barmark, og å følge dette selv den aktuelle arten. Fellingstillatelser kan kun om det er beitedyr og annet vilt i området. iverksettes hvis andre forebyggende tiltak mot Ekvipasjene kan settes inn i sporings oppdrag skader er vurdert og funnet mindre eller ikke på bjørn, ulv, jerv og gaupe og er tilgjengelig for egnet for å avgrense skaden. Fellingsforsøket oppdrag på forespørsel. skal være avgrenset til et bestemt område og I en skadefellingssituasjon underlegges ekvi­ tidsrom, samt rettet mot bestemte individ(er). pa­­sjen skadefellingsleder, og godtgjøres av Fellingsvedtakene kan du finne på: Statsforvalteren. Dette går utenom den økono­ miljovedtaksregisteret.no miske rammen som er gitt det kommunale fellingslaget. Ekvipasjen kontakter selv Stats­ Søknad om skadefelling skal inneholde: forvalteren for avlønning. Andre oppdrag • Hvem søker (enkeltperson/beitelag mv.) og ansees som trening og avlønnes etter avtale for hvilket område (beitelag/kommune). med beitelag/dyreeier og SNO. • Informasjon om kadaverfunn: Totalt antall Statsforvalteren oppfordrer de kommunale kadaver og savnede dyr, samt totalt antall fellingslagene til å bruke sporhundekvipasjene dyr undersøkt av Statens naturoppsyn. slik at fellingsforsøkene blir mer effektive og • Tidsrom for tap eller skade. de får erfaring fra fellingsforsøk. • Antall berørte saueeiere. • Antall sau som beiter i det aktuelle Sporhundekvipasjer for bruk ved beiteområde.
  • Adresseliste Høring Navn Adresse Postnr. Sted Gunn Randi Finstad

    Adresseliste Høring Navn Adresse Postnr. Sted Gunn Randi Finstad

    Adresseliste høring Navn Adresse Postnr. Sted Gunn Randi Finstad Haugsetveien 2 2485 Rendalen Jo Inge Haugseth Haugsetveien 79 2485 Rendalen Eivind Haugseth Haugsetveien 65 2485 Rendalen Sameiet Rundfloens arvinger v/Lars Rundfloen Nyfundvegen 9 2409 Elverum Gjertrud Sætres bo ANS v/Johan Sætre Gamlevegen 3 2420 Trysil Halvor Lillestu Gamle Kongevei 4423 2485 Rendalen Arnt Gunnar Solberg Anders Sandvigs gate 20 2609 Lillehammer Per Lombnæs Elvålsgutua 69 2485 Rendalen Erik Ove Helstad Gamle Kongevei 4103 2485 Rendalen Agnes Johansen Unsetveien 33 2485 Rendalen Røbukompaniet ANS v/Johan Sætre Gamlevegen 3 2420 Trysil Østerhåkompaniet v/Pål Akre Moensvingen 4 2420 Trysil Akre-Tagestad v/Margrethe Akre Skredderbakken 6 2420 Trysil Elisabeth Broen Falstad Terassevegen 21 C 0682 Oslo Odd Martin Kvile Bønsdalvegen 23 2073 Bøn Rendalen kommune, Postmottak kommunehuset Hanestadveien 1 2485 Rendalen Glommen Skog SA Postboks 1329 Vestad 2405 Elverum Eidsiva Energi Postboks 4100 2307 Hamar Forum for natur og friluftsliv - Hedmark Postboks 191 2402 Elverum Hedmark Bondelag Høyvangveien 40 2322 Ridabu NHO Reiseliv Innlandet, Mjøssenteret Nord Storgata 150 2390 Moelv Norges vassdrags- og energidirektorat -Region øst Postboks 4223 2307 Hamar Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark Postboks 90 2401 Elverum Sølensjø lotteierlag SA v/Dag Aadne Sandbakken Volaveien 67 7374 Røros Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep. 0033 Oslo Statens navnekonsulenter Postboks 1102 Blindern 0317 Oslo Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep. 0033 Oslo Norges Luftsportforbund
  • Handlingsplan Mot Vold I Nære Relasjoner

    Handlingsplan Mot Vold I Nære Relasjoner

    Handlingsplan mot vold i nære relasjoner for kommunene Hamar, Elverum, Ringsaker, Løten, Trysil, Stange, Engerdal og Åmot. 2016 - 2019 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ................................................................................................................................... 3 2 FORMÅL .......................................................................................................................................... 3 3 BEGREPSAVKLARINGER OG AVGRENSNING ................................................................................... 3 4 LOVGRUNNLAG OG VEILEDERE ...................................................................................................... 4 5 OMFANG AV VOLD I NÆRE RELASJONER........................................................................................ 5 5.1 Situasjonen i Norge ................................................................................................................. 5 5.2 Situasjonen hos oss ................................................................................................................. 7 5.3 Politiets statistikk over familievold - Statistikk Hamar interkommunale krisesenter…… ……8 6 RESSURSER OG SAMARBEIDSPARTNERE ........................................................................................ 9 6.1 Det kommunale tjenesteapparatet, ansvar og oppgaver 9 6.2 Relevante prosedyrer i Stange kommune .................................................................... 10 .3 Eksterne ressurser ................................................................................................................
  • Eidskog Kontrollutvalg

    Eidskog Kontrollutvalg

    Eidskog kontrollutvalg Dato: 01.11.2018 08:30 Sted: Eidskog rådhus-Formannskapssalen Notat: Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil +47 97736379 evt. på e-post [email protected]. Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. KONGSVINGER 23.10.2018 For leder i Eidskog kontrollutvalg, Sidsel Mobrenna Torgun M Bakken Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.20183 Saker til behandling 61/18 Sak 61/18 Referater, orienteringer og diskusjoner.5 62/18 Sak 62/18 Samtale med ordføreren.32 63/18 Sak 63/18 Samtale med rådmannen.33 64/18 Sak 64/18 - Status i saken om mottatt henvendelse til kontrollutvalget35 65/18 Sak 65/18 - Oppfølging av informasjon om trygghetsstandard i sykehjem.36 66/18 Sak 66/18 Orientering om brukerundersøkelser i helse- og omsorg.37 67/18 Sak 67/18 Orientering om revisjonsstrategien for revisjonsåret 2018.38 68/18 Sak 68/18 - Revidering av plan for selskapskontroll.40 69/18 Sak 69/18 Eventuelt.60 70/18 Sak 70/18 Evaluering av kontrollutvalgets møte.61 Eidskog Kontrollutvalg (01.11.2018) - 18/00087-34 Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.2018 : Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.2018 MØTEINNKALLING Eidskog kontrollutvalg Dato: 01.11.2018 kl. 08:30 Sted: Eidskog rådhus-Formannskapssalen Arkivsak: 18/00087 Kontrollutvalgets Sidsel Mobrenna - leder medlemmer: Arild Christiansen - nestleder Per Ole Rønning (meldt forfall) Elida Asp Stine Morken Bakken Kjell Ivar Pettersson (varamedlem for Per Ole Rønning) Ordfører: Fungerende ordfører Berit Haveråen. Revisor: Hedmark Revisjon IKS v./oppdr.ansv. regnsk.rev. Reidun Vie/ oppdr.ansv.forv.rev. Lina Høgås-Olsen/Laila Irene Stenseth/Jo Erik Skjeggestad Kopi av innkallingen Rådmann Trond Stenhaug sendes: Daglig leder i Hedmark Revisjon IKS, Morten Alm Birkelid Kopi av sakslisten uten Varamedlemmene (til orientering).
  • Norway's 2018 Population Projections

    Norway's 2018 Population Projections

    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
  • Sør-Odal Kontrollutvalg 2019-2023

    Sør-Odal Kontrollutvalg 2019-2023

    Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 Dato: 19.10.2020 08:15 Sted: Skarnes Notat: Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil evt. på e-post . Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. <Sted> 08.10.2020 For leder i Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023, Ole Sverre Spigseth Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.20203 Saker til behandling 49/20 Sak S-49/20 Referater, orienteringer og diskusjoner.5 50/20 Sak S-50/20 Samtale med ordføreren.11 51/20 Sak S-51/20 Risiko- og vesentlighetsvurdering og plan for forvaltningsrevisjon for 2021-2024 - Innspill fra tillitsvalgte.12 52/20 Sak S-52/20 Risiko- og vesentlighetsvurdering og plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll for 2021-2024 - foreløpige diskusjoner.13 53/20 Sak S-53/20 Budsjett for kontroll- og revisjonsarbeidet 2021.20 54/20 Sak S-54/20 Samtale med rådmannen.49 55/20 Sak S-55/20 Informasjon om kommunens avvikssystem.50 56/20 Sak S-56/20 Informasjon om næringsutviklingen i kommunen.51 57/20 Sak S-57/20 Orientering om integrering av flyktninger.52 58/20 Sak S-58/20 Eventuelt.53 59/20 Sak S-59/20 Evaluering av kontrollutvalgets møte.54 Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 (19.10.2020) - 18/00083-110 Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.2020 : Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.2020 MØTEINNKALLING Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 Dato: 19.10.2020 kl. 08:15 Sted: Skarnes Arkivsak: 18/00083 Kontrollutvalgets Ole Sverre Spigseth (H) – leder medlemmer: Veslemøy Nordset (BL) – nestleder Grete Sparby (AP) Terje Hagen (PP) Bjørg Thoner (SP) Forfall: Forfall må meldes så snart som mulig til telefon 97736379 eller [email protected] ) Ordfører: Ordfører Knut Hvithammer Revisor: Revisjon Øst IKS v./oppdr.ansv.
  • Nordidactica

    Nordidactica

    Nordidactica – Journal of Humanities and Social Science Education Canon and archive in messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011 Sidsel Lied & Sidsel Undseth Bakke Nordidactica 2013:1 ISSN 2000-9879 The online version of this paper can be found at: www.kau.se/nordidactica Nordidactica - Journal of Humanities and Social Science Education 2013:1 NORDIDACTICA – JOURNAL OF HUMANITIES AND SOCIAL SCIENCE EDUCATION ISSN 2000-9879 2013:1 34-56 Canon and archive in messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011 Prof. Dr. Sidsel Lied, Hedmark University College, Norway MA Sidsel Undseth Bakke, Trysil upper secondary school/Hedmark University College, Norway Abstract: In this article we ask if central values which people were in dialogue with in the memorial messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011, may be seen as a part of Norwegian cultural memory, and if so, how. We answer this question in the affirmative, by elaborating on presentations of the Norwegian flag as a symbol of the values unity and solidarity, and on presentations of love and roses as weapons promoting the values love, humanity and calmness. In our discussion we have drawn on theory of cultural memory and suggested that the use of the Norwegian flag in the messages may be understood in the frame of Assmann’s term “canon”, representing the active part of cultural remembrance, and that the message from the use of roses and hearts may be understood in the frame of the term “archive”, representing the passive part of remembrance.
  • ENSAMB: Energy Saving in Municipal Buildings in Small Communities in Rural Districts ENSAMB: Energisparing I Kommunale Bygninger I Små Kommuner I Distriktet

    ENSAMB: Energy Saving in Municipal Buildings in Small Communities in Rural Districts ENSAMB: Energisparing I Kommunale Bygninger I Små Kommuner I Distriktet

    ENSAMB: Energy saving in municipal buildings in small communities in rural districts ENSAMB: Energisparing i kommunale bygninger i små kommuner i distriktet ENSAMB Energy Saving in Municipal Buildings In Small Communities in Rural Districts S HUTT E R S TOCK S HUTT E R S TOCK 2 ENSAMB ENSAMB is a collaboration project on energy efficiency and energy saving. The two partners is Regional Council of South Østerdal, where municipalities Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil and Åmot are represented, and Hedmark County Council. The project runs from June 2012 to June 2015. Goals The goals of the Project is to provide technical assistance to the municipalities and County Council so that they can achieve at least 25% energy saving in all the municipal buildings within 2015. This will result in an annual savings of approx. 1’3M € and a reduction of greenhouse gases (CO2 equivalent) by 2,200 tons / year. The project will also facilitate the documentation for copying and motivation for other similar companies / organizations. Background ENSAMB is derived from the cooperation project «Energy efficiency in municipal buildings in South-Østerdal». On the basis of the climate and energy plans, which all the five municipalities in South-Østerdal have, they decided in 2010 to cooperate to achieve the goals in these plans, namely an energy savings of 20–25%. All municipalities have signed the «Covenant of Mayors». This is an agreement with the EU that commits the municipalities to go beyond the EU climate and energy goals for 2020 by reducing CO2 emissions by at least 20%. In 2011 the municipalities applied to become an EU-project through the program Intelligent Energy Europe.
  • Biofokus-Rapport 2017-6 Biofokus Har På Oppdrag Fra Fylkes- Mannen I Hedmark Kvalitetssikret Naturtypelokaliteter I Skog I Et Utvalg Kommuner I Hedmark

    Biofokus-Rapport 2017-6 Biofokus Har På Oppdrag Fra Fylkes- Mannen I Hedmark Kvalitetssikret Naturtypelokaliteter I Skog I Et Utvalg Kommuner I Hedmark

    Ekstrakt BioFokus-rapport 2017-6 BioFokus har på oppdrag fra Fylkes- mannen i Hedmark kvalitetssikret naturtypelokaliteter i skog i et utvalg kommuner i Hedmark. Totalt 30 Tittel naturtypelokaliteter presenteres i Kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i skog i Hedmark 2016 denne rapporten og de aller fleste er kvalitetssikrede lokaliteter. Disse fordeler seg på 4 lokaliteter med A- verdi, 13 med B-verdi og 8 med C- Forfatter verdi. Blant de 30 lokalitetene er det Øivind Gammelmo gammel barskog som forekommer vanligst. Dato 24.02.2017 Antall sider Nøkkelord 27 sider inkl. vedlegg Hedmark Stange Sør-Odal Publiseringstype Nord-Odal Digitalt dokument (PDF). Som digitalt dokument inneholder denne Åsnes rapporten «levende» linker. Verdivurdering Naturtypekartlegging Skog Oppdragsgiver Kvalitetssikring Fylkesmannen i Hedmark Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Omslag http://biolitt.BioFokus.no/rapporter/Litteratur.htm FORSIDEBILDER Øvre: Traktkantarell. Midtre: Gammel granskog ved Middags-berget. Nedre: Oversiktsbilde fra Grasberget og Rapporten refereres som: vestover. Alle bilder er tatt av Øivind Gammelmo, Ø. 2017. Kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i skog i Gammelmo. Hedmark 2016. BioFokus-rapport 6. ISBN 978-82-8209-571-6. Stiftelsen BioFokus. Oslo LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO ISBN: 978-82-8209-571-6 Telefon 99550257 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no 2 Forord BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark kvalitetssikret et utvalg av tidlegere kartlagte naturtyper i skog i kommunene Stange, Sør-Odal Nord-Odal og Åsnes. Jan Schrøder har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver. Øivind Gammelmo har vært prosjektleder hos BioFokus. Denne rapporten har som mål å kort oppsummere resultatene fra kartlegginga i 2016.