DOCSLIB.ORG

Alunskiferkart

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Alunskiferkart Januar 2011 ALUNSKIFERKART for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Aktivitetskonsentrasjon av Bergart Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av radium-226 (Bq/kg) kaledonske skyvedekker. Slike skifre finnes på Har- fjellet. I tillegg er det funnet svartskifer i skyvedekk- grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus, Oslo, Opp- Alunskifer fra midtre 120-600 dangervidda, i Ryfylke og i indre Sogn i Sør-Norge. ene i Midt-Norge. Innholdet av uran i disse områdene kambrium land, Buskerud og Hedmark. Uran brytes ned til nye I Nord-Norge er det kjent bl.a. ved Høgtuva og på Salt- er, med noen unntak, lite kjent. Alunskifer fra øvre kambri- 600-5000 radio aktive stoffer, blant annet radium, som i sin tur um og nedre ordovicium brytes ned til radon. Radon er en edelgass med liten Alunskiferrik jord 100-2000 evne til å binde seg til faste stoffer. Dette fører til at radon lett frigjøres til luft og kan trenge inn i byg- Ekstern gammastråling ninger gjennom sprekker og små åpninger i bygnin- Når radium henfaller sender den ut høyenergetisk 1 gens fundamenter mot bakken. gamma stråling. Der man har alunskifer med høyt Innånding av radongass kan forårsake lungekreft. innhold av radium kan derfor den eksterne gamma- Risikoen øker med eksponeringstid og økende radon- strålingen også være høy, og bruk av området Hedmark konsentrasjon i luft. Nest etter aktiv røyking, er radon også med hensyn på dette aspektet bør vurderes i 3 den viktigste årsaken til lungekreft. forbindelse med planarbeidet. Radonfare Merknader til kartet Oppland Høyt uraninnhold i alunskifer er årsaken til at alun- Kartet viser kun hvor alunskiferen finnes som fast skifer svært ofte gir høye konsentrasjoner av radon fjell nær overflaten. Alunskifer finnes også i dypere i bygninger. I Norge er alunskifer den klart mest ra- 61° lag dekket av andre bergartstyper. Sannsynligheten donfarlige bergarten. Det kan medføre at de vanlige for at radon kan trenge seg opp fra alunskifrene til forebyggende tiltakene mot radon i nye bygninger ikke bygninger reduseres med dybden – dersom ikke vil være tilstrekkelige, og dette bør det tas hensyn til gjennomstrømning av luft i grunnen er unormalt høy. i planarbeid. Områdene hvor alunskiferen er dekket av andre ber- 2 Blant boliger bygget på alunskifer finnes det både en gartstyper er derfor betraktet å være mindre påvirket 4 stor andel som har radonkonsentrasjon over tiltaks- av radon fra alunskiferen. grensen, og boliger med svært høy radonkonsentras- jon (se tabell). Radon konsentrasjon i luft benevnes Det er viktig å merke seg at det finnes områder utenfor med enheten becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3). Buskerud 5 den avmerkede alunskiferen på kartet der fragmenter av alunskifer er blitt transportert og inkorporert i løs- Andel boliger over gitt radon- massene/jord gjennom naturlige prossesser, særlig 60° Radon- konsentrasjon 1)(%) Oslo konsentrasjon erosjon under og etter siste istid. Radongassen vil da (Bq/m3) På alunskifer På alle andre Akershus bergartstyper lett frigjøres og transporteres gjennom løsmassene. 6 > 100 66 31 Av den grunn kan det i planarbeidet være nødvendig > 200 46 12 å etablere hensynssoner også utenfor de markerte > 1000 10 0,6 alunskiferområdene. > 2000 4 0,1 Kartet kan ikke benyttes til å forutsi radonkonsen- 1) Basert på studier i Oslo-regionen tra sjoner i enkelte bygninger, Den eneste måten å få Telemark Østfold sikker kunnskap om radon i en bygning, er å gjen- Vestfold Alunskifer er lagformet og radiumkonsentrasjonen nomføre en måling av inneluften. Alunskiferkartet gir (kilde for radon) varierer fra lag til lag og fra område til likevel vesentlig informasjon om en av faktorene som område (se tabell). De markerte alunskiferområdene kan medføre særlig stor radonfare i et område. på kartene viser ikke denne variasjonen. 59° Det fins områder utenfor østlandsområdet hvor det er Det betyr at radonfaren kan variere betydelig mellom beskrevet svartskifer. Dette er i tynne stedegne soner de enkelte områdene med alunskifer. som ligger mellom det prekambriske grunnfjellet og 10° 12° 11°30' 12° Engerdal 61°45' Rendalen Hedmark 61°30' Trysil Stor-Elvdal Åmot 61°15' Hamar Elverum 0 5 10 20 km Kartblad 1 Alunskifer 1 10°30' 11° 11°30' 12° Trysil Åmot Lillehammer 61° Ringsaker Elverum Hedmark Hamar Gjøvik Løten Oppland 60°45' Våler Søndre Land Vestre Toten Stange Østre Toten Åsnes 0 5 10 20 km Kartblad 2 Alunskifer 2 9°30' 10° 10°30' Nord-Fron Ringebu 61°30' Sør-Fron Øyer Gausdal 61°15' Oppland Øystre Slidre Nord-Aurdal Lillehammer Ringsaker 61° Etnedal Nordre Land Gjøvik Sør-Aurdal Søndre Land 0 5 10 20 km Kartblad 3 Alunskifer 3 9°30' 10° 10°30' Øystre Slidre Lillehammer Hedmark Ringsaker 61° Etnedal Nord-Aurdal Nordre Land Gjøvik Oppland 60°45' Gol Vestre Toten Buskerud Sør-Aurdal Søndre Land Nes Ringerike Østre Toten Flå Gran 0 5 10 20 km Kartblad 4 Alunskifer 4 10°30' 11° S V t e a s n t g r e e Søndre Land T o t e Østre Toten n 60°30' Oppland E i d Hurdal s Gran v o l l Jevnaker 60°15' Ringerike Lunner Nannestad U l l e n s a k e Buskerud r N G i t je t rd e ru d m a l S ø Hole ru m Sk 60° Oslo eds mo Oslo Modum F R e g t Bærum o æ k l s i n Lier n g e e r n ø L Asker 0 5 10 20 km Alunskifer Kartblad 5 9°30' 10° 10°30' Oslo Sigdal Hole Modum Bærum Lier Flesberg Asker n e d r d e o k i s Buskerud E e N e Øvre Eiker r 59°45' d e F N Røyken r Drammen o g n S v e l v i Sande k Hurum Notodden Kongsberg Hof H o lm e s Sauherad t 59°30' ra n d s s o M Horten Lardal Re Vestfold Rygge Siljan Tønsberg Andebu Skien Råde 59°15' Stokke Nome Telemark Larvik Nøtterøy Sa nd nn ef ru jor rsg d Tjøme Bamble Po 0 5 10 20 km Alunskifer Kartblad 6 .
Load more

Recommended publications
  • E Renaissance Society of America Annual Meeting Program
    e Renaissance Society of America Annual Meeting Program Philadelphia April 02 - 04, 2020 Table of Contents Links to Program Times and Sessions ursday at 6:00 pm RSA Awards Ceremony Friday at 6:00 pm CANCELLED: Josephine Waters Bennett Lecture Saturday at 6:30 pm RSA 2020 Philadelphia Closing Reception ursday at 11:00 am RSA Board of Directors Meeting ursday at 4:00 pm Cervantes Society of America Business Meeting and Society for Renaissance Studies (UK) Annual Lecture Annual Lecture Friday at 12:45 pm RSA Council Meeting Friday at 4:00 pm Margaret Mann Phillips Lecture Saturday at 2:00 pm e RSA High School Teaching Program Saturday at 4:00 pm American Cusanus Society Lecture Society for the Study of Early Modern Women and Gender Annual Lecture and Business Meeting Saturday at 5:30 pm Society for the Study of Early Modern Women and Gender Reception Saturday at 5:45 pm RSA Member Meeting ursday at 9:00 am (More an) irteen Ways of Looking at a Preacher: Netherlandish Printmaking Before Aux uatre Vents: Approaches to Early Modern Spanish Preaching Professionalism in the Graphic Arts, ca. 1500–50 CANCELLED: Barberiniana – Aspects of the Barberini New Perspectives on Italian Art I Reign (1623–44): A New Renaissance in Baroue Rome New Technologies and Renaissance Studies I: Trace I and Pattern CANCELLED: French Tragedy and the Wars of Pico, Machiavelli, and Ficino: Metaphysics, Ethics, and Religion eology CANCELLED: Impressed upon the Imagination: Reassessing Lucrezia Marinella's Oeuvre I Recreating Manuscript Cultures in the Age of Print Reconsidering
    [Show full text]
  • NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning
    NÆRINGSPLAN LØTEN 2019-2030 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ............................................... ................................................................... 3 1.1 Mandat ............................................................................................................................3 1.2 Historikk og resultater ....................................................................................................4 1.3 Føringer ...........................................................................................................................5 1.4 Arbeidsprosess og involvering .......................................................................................5 2 Utviklingstrekk og mulighetsrom .......... ................................................................... 6 2.1 Styrker og muligheter ......................................................................................................6 2.2 Utfordringer ......................................................................................................................7 2.3 Rammebetingelser .........................................................................................................7 2.4 Bærekraft ........................................................................................................................8 3 Mål og strategier .................................... .................................................................10 3.1 Kommunen som tilrettelegger ......................................................................................10
    [Show full text]
  • Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3
    Rapport nr. 5/1999 Kommunal avløps- og slambehandling Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og driftsdata Årsrapport for 1998 av Steinar 0stlie - 3 - Innledning Årets rapportering på avløpssektoren er den første der kommunene i Hedmark har rapport elektronisk til fylkesmannen. Omleggingen har i hovedsak gått veldig bra, med noen få unntak. Kvaliteten på rapporteringen er også blitt stadig bedre. Det gjelder spesielt kommunenes rutiner for å frambringe økonomiske data, drifts data og utslippstall. Fylkesmannen har særlig anmodet kommunene om å fokusere på å framskaffe sikrere data for utslipp fra overløp og ledningsnett. Mange kommuner har nå installert utstyr og etablert rutiner for registrering av utslipp fra overløp på nettet. Når det gjelder lekkasjer og ukjente tap fra ledninger, varierer kommunenes oppgitte, relative tapstall svært mye. Måle- og beregningsusikkerhet må anses å være utilfredsstillende stor. Selve metodikken for vurdering og beregning av utslipp må også forbedres. Der data ikke er oppgitt fra kommunen, er ukjente tap er satt til 5 % av fosforproduksjonen, unntatt for helt nye ledningsnett, der tapsprosenten er satt til 2 %. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å fastsette miljømål for lokale vannforekomster. God utslippsdokumentasjon er påkrevet for å følge opp disse målene, ildce minst er dette viktig med tanke på at det i relativt nær framtid kan være aktuelt å delegere mer myndighet til kommunene. I den sammenheng er det betenkelig at enkelte ildce synes å ha tilstreldcelig ressurser til å følge opp egne mål og statlige krav på avløpssektoren. 29 renseanlegg (38 %) har registrert en eller flere overskridelser av rensekrav for 1998, mot 32 anlegg (44 %) i 1997. Det er fortsatt parametrene Kl og K2 for total fosfor (tot-P) som har flest overskridelser, men nedgangen er samtidig også mest markant for disse parametrene (hhv.
    [Show full text]
  • Fagrapport Sykehuset Innlandet Deltema 6 Infrastruktur
    ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2020 HELSE SØR-ØST RHF SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET - DELTEMA INFRASTRUKTUR OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A209187 - VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT 1.0 2020-12-03 Fagrapport Øystein Berge Marius Fossen Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 2 DELTEMA INFRASTRUKTUR DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet Deltema Infrastruktur Dato: 03.12.2020 Utgave: Endelig Oppdragsgiver: Helse Sør-Øst RHF Kontaktperson hos Rune Aarbø Reinaas Helse Sør-Øst RHF: Konsulent: COWI AS og Vista Analyse Prosjektleder hos Øystein Berge, COWI konsulent: Utarbeidet av: Øystein Berge Sidemannskontroll: Marius Fossen Godkjent av: Øystein Berge SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 3 DELTEMA INFRASTRUKTUR INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Alternativene 6 2.3 0-alternativet 7 3 Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten 8 4 Dagens situasjon og beskrivelse av 0-alternativet 9 5 Konsekvenser av ulike alternativer 11 5.1 Alternativ Biri-Hamar 11 5.2 Alternativ Biri-Elverum 11 5.3 Alternativ Moelv-Lillehammer 12 5.4 Alternativ Moelv-Gjøvik 13 5.5 Alternativ Brumunddal-Lillehammer 13 5.6 Alternativ Brumunddal-Gjøvik 14 6 Samlet vurdering 15 7 Bibliography 16 SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET 4 DELTEMA INFRASTRUKTUR 1 Sammendrag Det er lite som skiller alternativene fra hverandre. Alle stedene utnytter eksisterende og kommende infrastrukturen på en god måte. Alle alternativene for Mjøssykehuset vil utnytte den nye E6en, men kun Moelv og Brumunddal kan utnytte kan jernbaneforbindelsen, og kommer derfor bedre ut. Blant de fire byene som er aktuelle for akuttsykehus har alle jernbanetilgang. Men hyppigst avganger er det på Hamar og i Lillehammer.
    [Show full text]
  • Bioforsk-Rapport-2009-04-71.Pdf (1.987Mb)
    ”Mat fra Toten” Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 71 2009 Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Hovedkontor/Head office Bioforsk Øst Apelsvoll Frederik A. Dahls vei 20 Bioforsk Arable Crops Division N-1432 Ås 2849 Kapp Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Forfatter(e)/Author(s): Hans Stabbetorp Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 08.06.2009 Åpen 1210155 621.5 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 4(71) 2009 978–82–17–00508-7 31 2 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: ”Mat fra Toten” Per Odd Gjestvang og Ole Anton Hoel Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Toten, jordsmonn, klima, kvalitetsproduksjon av mat Korn, potet og grønnsaker Sammendrag: Publikasjonen omhandler geologi og jordsmonnsutvikling, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten. Se for øvrig omfattende sammendrag side 29-30. Land/Country: Norge Fylke/County: Oppland Kommune/Municipality: Østre Toten Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ingvar Hage Hans Stabbetorp Innhold Toten………………………………………………………………………………………………………………………… 3 Østre Toten……………………………………………………………………………………………………… 3 Vestre Toten…………………………………………………………………………………………………… 3 Jordsmonnet
    [Show full text]
  • Prospekt Øverkvern BK6 Febr19.Indd
    NYE BOLIGER FRA NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR ØVERKVERN NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR Nordbohus Gjøvik avd Ringsaker/Hamar presenterer: ATTRAKTIV ØVERKVERN BELIGGENHET. Nå har du muligheten til å sikre deg en plass i solen! Moderne leiligheter og innholdsrike rekkehus med kort vei til sentrum. Her kan du bo i et trivelig nærmiljø med kort vei til alt du trenger i hverdagen. Romslige rekkehus FLOTT STEMNING FRA OMRÅDET. Øverkvern er et nytt boligfelt som ligger i et solrikt område med kort vei til Brumunddal sentrum. Boligene består av en kombinasjon av både leiligheter og rekkehus. Det er et godt Lettstelte leiligheter utarbeidet uteareal med både lekeareal for de minste og et hyggelig tun i midten. Her skal det være godt å bo både for store og små. Solrikt og sentralt i Brumunddal Det ligger en barnehage rett ved boligfeltet, og det er kort vei til både butikker, skoler, idrettsanlegg og andre friområder. Er du i tillegg glad i friluftsliv ligger Splitter nytt turterrenget rett utenfor stuedøren. Trivelige omgivelser NORDBOHUS GJØVIK AVD. RINGSAKER/HAMAR 2 | ØVERKVERN ØVERKVERN | 3 NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR LEILIGHETER REKKEHUS Illustrasjon BLBLABOLIGEN HAR ET MODERNE UTTRYKK MED STORE VINDUSFLATER SOM GIR FLOTTE LYSFORHOLD. BLA BLDOBBEL GARASJE MED SPORTSBOD ER PRAKTISK PLASSERT VED INNGANGSPARTIET. 4 | ØVERKVERN ØVERKVERN | 5 NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR NORDBOHUS GJØVIK AVD RINGSAKER/HAMAR LYSE OG MODERNE LEILIGHETER. Ønsker du å bo i en lettstelt og praktisk leilighet på ett plan, er dette noe for deg. Leiligheten har to soverom, stue og kjøkken med åpen løsning, og egen balkong eller utgang til hage hvor solen kan nytes.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2012 for Vestre Toten Og Gjøvik
    RAPPORTERING 2012 FRA RESSURSKOMMUNENE VESTRE TOTEN og GJØVIK Innledning I perioden 2005 – 2008 var Gjøvik og Vestre Toten pilotkommuner for universell utforming knyttet til den nasjonale handlingsplanen. I gjeldende handlingsplan for universell utforming har Gjøvik og Vestre Toten status som ressurskommuner knyttet til tiltak K1 i handlingsplanen. Dette innebærer at vi er forpliktet til å spre vår kunnskap og erfaringer til andre kommuner og bidra til nasjonalt utviklingsarbeid innen universell utforming. I tillegg til ressurskommuneprosjektet, etablerte Gjøvikregionen et prosjekt som omfatter de fem kommunene med sikte på å utnytte ressurskommunestatusen for at kommunene i vår region raskt skal kunne implementere universell utforming i sin ordinære drift. Til dette er det innvilget midler både i 2009 og 2010. I 2011 ble det ved en misforståelse ikke sendt søknad(finansiering ble løst på annen måte), og for 2012 ble det ikke innvilget penger til dette. Fra 1. januar 2012 gikk prosjektlederen over i annen stilling. Kommunene slet lenge med å finne ny, egnet kandidat. Prosjektlederstillingen derfor ble stående tom fram til oktober. Da gjorde vi en avtale om leie av Kjersti B. Fremstad fra Norges Handikapforbund Innlandet ut prosjektperioden. Organisering og forankring For å oppnå en slank organisering ble det i 2009 etablert ei felles styringsgruppe – både for ressurskommuneprosjektet og regionprosjektet. Denne besto av en representant fra hver av de fem kommunene, samt prosjektleder. Ettersom vi sto uten prosjektleder fra 1. januar 2012 ble arbeidet i styringsgruppa foreløpig lagt på is. Mens Gjøvik og Vestre Toten jobbet videre med å finne prosjektleder ble vi også gjort kjent med at vi ikke fikk skjønnsmidler til regionsprosjektet for 2012, og arbeidet i gruppa er derfor pr.dd.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Sør-Odal Kontrollutvalg 2019-2023
    Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 Dato: 19.10.2020 08:15 Sted: Skarnes Notat: Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil evt. på e-post . Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. <Sted> 08.10.2020 For leder i Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023, Ole Sverre Spigseth Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.20203 Saker til behandling 49/20 Sak S-49/20 Referater, orienteringer og diskusjoner.5 50/20 Sak S-50/20 Samtale med ordføreren.11 51/20 Sak S-51/20 Risiko- og vesentlighetsvurdering og plan for forvaltningsrevisjon for 2021-2024 - Innspill fra tillitsvalgte.12 52/20 Sak S-52/20 Risiko- og vesentlighetsvurdering og plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll for 2021-2024 - foreløpige diskusjoner.13 53/20 Sak S-53/20 Budsjett for kontroll- og revisjonsarbeidet 2021.20 54/20 Sak S-54/20 Samtale med rådmannen.49 55/20 Sak S-55/20 Informasjon om kommunens avvikssystem.50 56/20 Sak S-56/20 Informasjon om næringsutviklingen i kommunen.51 57/20 Sak S-57/20 Orientering om integrering av flyktninger.52 58/20 Sak S-58/20 Eventuelt.53 59/20 Sak S-59/20 Evaluering av kontrollutvalgets møte.54 Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 (19.10.2020) - 18/00083-110 Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.2020 : Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.2020 MØTEINNKALLING Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 Dato: 19.10.2020 kl. 08:15 Sted: Skarnes Arkivsak: 18/00083 Kontrollutvalgets Ole Sverre Spigseth (H) – leder medlemmer: Veslemøy Nordset (BL) – nestleder Grete Sparby (AP) Terje Hagen (PP) Bjørg Thoner (SP) Forfall: Forfall må meldes så snart som mulig til telefon 97736379 eller [email protected] ) Ordfører: Ordfører Knut Hvithammer Revisor: Revisjon Øst IKS v./oppdr.ansv.
    [Show full text]
  • Nordidactica
    Nordidactica – Journal of Humanities and Social Science Education Canon and archive in messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011 Sidsel Lied & Sidsel Undseth Bakke Nordidactica 2013:1 ISSN 2000-9879 The online version of this paper can be found at: www.kau.se/nordidactica Nordidactica - Journal of Humanities and Social Science Education 2013:1 NORDIDACTICA – JOURNAL OF HUMANITIES AND SOCIAL SCIENCE EDUCATION ISSN 2000-9879 2013:1 34-56 Canon and archive in messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011 Prof. Dr. Sidsel Lied, Hedmark University College, Norway MA Sidsel Undseth Bakke, Trysil upper secondary school/Hedmark University College, Norway Abstract: In this article we ask if central values which people were in dialogue with in the memorial messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011, may be seen as a part of Norwegian cultural memory, and if so, how. We answer this question in the affirmative, by elaborating on presentations of the Norwegian flag as a symbol of the values unity and solidarity, and on presentations of love and roses as weapons promoting the values love, humanity and calmness. In our discussion we have drawn on theory of cultural memory and suggested that the use of the Norwegian flag in the messages may be understood in the frame of Assmann’s term “canon”, representing the active part of cultural remembrance, and that the message from the use of roses and hearts may be understood in the frame of the term “archive”, representing the passive part of remembrance.
    [Show full text]
  • Biofokus-Rapport 2017-6 Biofokus Har På Oppdrag Fra Fylkes- Mannen I Hedmark Kvalitetssikret Naturtypelokaliteter I Skog I Et Utvalg Kommuner I Hedmark
    Ekstrakt BioFokus-rapport 2017-6 BioFokus har på oppdrag fra Fylkes- mannen i Hedmark kvalitetssikret naturtypelokaliteter i skog i et utvalg kommuner i Hedmark. Totalt 30 Tittel naturtypelokaliteter presenteres i Kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i skog i Hedmark 2016 denne rapporten og de aller fleste er kvalitetssikrede lokaliteter. Disse fordeler seg på 4 lokaliteter med A- verdi, 13 med B-verdi og 8 med C- Forfatter verdi. Blant de 30 lokalitetene er det Øivind Gammelmo gammel barskog som forekommer vanligst. Dato 24.02.2017 Antall sider Nøkkelord 27 sider inkl. vedlegg Hedmark Stange Sør-Odal Publiseringstype Nord-Odal Digitalt dokument (PDF). Som digitalt dokument inneholder denne Åsnes rapporten «levende» linker. Verdivurdering Naturtypekartlegging Skog Oppdragsgiver Kvalitetssikring Fylkesmannen i Hedmark Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter kan lastes ned fra: Omslag http://biolitt.BioFokus.no/rapporter/Litteratur.htm FORSIDEBILDER Øvre: Traktkantarell. Midtre: Gammel granskog ved Middags-berget. Nedre: Oversiktsbilde fra Grasberget og Rapporten refereres som: vestover. Alle bilder er tatt av Øivind Gammelmo, Ø. 2017. Kvalitetssikring av naturtypelokaliteter i skog i Gammelmo. Hedmark 2016. BioFokus-rapport 6. ISBN 978-82-8209-571-6. Stiftelsen BioFokus. Oslo LAYOUT (OMSLAG) Blindheim Grafisk ISSN: 1504-6370 BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO ISBN: 978-82-8209-571-6 Telefon 99550257 E-post: [email protected] Web: www.biofokus.no 2 Forord BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark kvalitetssikret et utvalg av tidlegere kartlagte naturtyper i skog i kommunene Stange, Sør-Odal Nord-Odal og Åsnes. Jan Schrøder har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver. Øivind Gammelmo har vært prosjektleder hos BioFokus. Denne rapporten har som mål å kort oppsummere resultatene fra kartlegginga i 2016.
    [Show full text]