005 Nedre Otta» (Mai 1984)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vann kraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell ut bygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan er en løpende prosess og ble sist presentert for Stortinget i St. meld. nr. 60 (1991-92). Stortinget behandlet planen 1.4.93 sammen med Verneplan IV for vassdrag. Det aller meste av det registrerte ikke-utbygde vannkraftpotensialet i Norge er med dette kartlagt og vurdert. Direktoratet for naturforvaltning organiserer arbeidet i samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Arbeidet på de ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannen og andre etater- er trukket inn. Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, rein drift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt til høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med hørings uttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE NORD-FRON, SEL OG vAGA KOMMUNER VASSDRAGSRAPPORT NR. 14 00542 NEDRE OTTAlLÅGEN ALT. VA 002.DHZ/DZ OTTAV ASSDRAGETI GUDBRANDSDALSLÅGEN ISBN 82-7072-231-6 ISSN 0806-069X TE 710 TRONDHEIM, MAI 1996 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING FORORD Samla Plan (SP) for vassdrag er lagt fram for Stortinget i tre stortingsmeldinger: St meld nr 63 (1984-85), St meld nr 53 (1986-87) og St meld nr 60 (1991-92). Den siste stortingsmeldinga for Samla Plan ble behandlet av Stortinget sammen med St meld nr 62 (1991-92), «Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge.» og St prp nr 118 (1991- 92), «Verneplan IV for vassdrag.». Stortinget behandlet også den videre oppfølginga av Samla Plan. Miljøverndepartementet (MD) har delegert administreringa av Samla plan for vassdrag til Direktoratet for naturforvaltning (DN). Denne vassdragsrapporten er utarbeidet etter at Vinstra kraftselskap anmodet NVE om å få vurdert et videreføringsprosjekt av alternativ A i Nedre Otta/Lågen i Samla Plan. Alternativ A er tidligere beskrevet og konsekvensvurdert i vassdragsrapport for «005 Nedre Otta» (mai 1984). Alternativ A er i siste SP-stortingsmelding (nr 62, 1991-92), beskrevet som «00542 Nedre Otta/Lågen, alternativ A», og er plassert i SP-kategori Il (gruppe 7), dvs at alternativ A ikke kan konsesjonsbehandles ennå. For kapittel 1 (naturgrunnlag og samfunn) og kapittel 2 (bruksformer og interesser i vassdraget), vises det i tillegg til vassdragsrapport for Nedre Otta, fra mai 1984. Videreføringsprosjektet er beskrevet i kap. 3. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av konsekvensene ved en utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene, må det understrekes at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige vurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av vassdragsforvalter Odd Kjærem ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland. En rekke fag medarbeidere har i prosjektet bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragsliste bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner mv, og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan. Lillehammer, apri11996 vassdragsforvalter 1. 1-4 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1-1 1.1 Naturgrunnlaget 1-1 1.1.1 Beliggenhet l-l 1.1.2 Berggrunnsgeologi 1-1 1.1.3 Klima, is og vanntemperatur 1-2 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-3 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2-4 2.1 Is og vanntemperatur 2-4 2.2 Naturvern 2-4 2.2.1 Geologi - løsmasseavsetninger 2-4 2.2.2 Vegetasjon - botanikk 2-7 2.2.3 Ornitologi 2-7 2.3 Friluftsliv og landskap 2-10 2.3.1 Områdets egnethet 2-10 2.3.2 Dagens bruk. 2-13 2.4 Vilt og jaktinteresser 2-15 2.5 . Fisk og fiske 2-16 2.5.l Fiskebestanden 2-16 2.5.2 Fiske 2-17 2.6 Vannforsyning 2-18 2.7 Vern mot forurensing 2-18 2.7.1 Vågå kommune 2-18 2.7.2 Sel kommune 2-19 2.7.3 Nord-Fron kommune 2-20 2.8 Kulturminnevern 2-21 2.8.1 Området generelt 2-21 2.9 Jord- og skogbruk 2-22 2.9.l Næringsmessig oversikt 2-22 2.10 Reindrift 2-23 2.11 Flom- og erosjonssikring 2-23 2.12 Transport 2-23 3. UTBYGGINGSPLANER 3-24 3.1 UTBYGGINGSPLAN FOR NEDRE OTTAILAGEN, ALT. VA 3-24 3.1.1 Dagens situasjon i vassdraget 3-24 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene 3-26 3.3 Utbyggingsplaner for alternativ VA 3-26 3.3.1 Beskrivelse av alternativet 3-27 3.3.2 Magasiner 3-27 3.3.3 Vannveier 3-28 3.3.4 Kraftstasjon, se bilag 3.5.4 og bilag 3.5.5. 3-29 3.3.5 Veier 3-31 3.3.6 Linjebygging 3-31 3.3.7 Massetak, løsmasser og steinbrudd 3-32 3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget for alternativ V A 3-32 3.5 Kompenserende tiltak 3-35 3.5.1 Forutsatte tiltak 3-35 3.5.2 Mulige tiltak 3-35 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4-50 4.1 Diverse vedrørende naturgrunnlaget 4-50 4.1.1 Vanntemperaturen 4-50 4.1.2 Isforholdene 4-50 4.1.3 Endringar i lokalklima 4-50 4.2 Naturvern 4-51 4.2.1 Innledning 4-51 4.2.2 Konsekvenser for botanikk - vegetasjon 4-51 4.2.3 Konsekvenser for fuglelivet 4-52 4.2.4 Avbøtende tiltak 4-54 4.3 Friluftsliv 4-55 4.3.1 Otta nedstrøms Eidefoss og Lågen fra Otta til Harpefoss 4-55 4.3.2 Avbøtende og kompenserende tiltak 4-56 4.4 Vilt og jakt 4-56 4.4.1 Elvestrekningene 4-58 4.4.2 Tippene 4-58 4.5 Fisk 4-58 4.5.1 Fiskebestandene 4-58 4.5.2 Fisket 4-60 4.6 Vannforsyning 4-60 4.7 Vern mot forurensing 4-60 4.7.1 Vågå kommune 4-60 4.7.2 Sel kommune 4-61 4.7.3 Nord-Fron kommune 4-62 4.8 Kulturminnevern 4-62 4.8.1 Konfliktområder 4-62 4.8.2 Konklusjon 4-64 4.9 Jord- og skogbruk 4-65 4.10 Reindrift 4-66 4.11 Flom- og erosjonssikring 4-66 4.12 Transport 4-66 4.13 Regional økonomi 4-66 5. OPPSUMMERING 5-67 5.1 Utbyggingsplaner 5-67 5.2 Virkninger av eventuell utbygging 5-67 5.2.1 Vanntemperatur, is, lokale klimaendringer 5-67 5.2.2 Naturvern 5-67 5.2.3 Friluftsliv 5-68 5.2.4 Vilt 5-68 5.2.5 Fisk 5-68 5.2.6 Vannforsyning 5-68 5.2.7 Vern mot forurensning 5-69 5.2.8 Kulturminnevern 5-69 5.2.9 Jord- og skogbruk 5-69 5.2.10 Reindrift 5-69 5.2.11 Flom- og erosjonssikring 5-70 5.2.12 Transport 5-70 5.2.13 Regional økonomi 5-70 6. OVERSIKT - FAGLIGE BIDRAG 6-72 1.NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlaget 1.1.1 Beliggenhet Planene omfatter utbygging i nedre deler av Otta, et sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen (Lågen), men berører også Lågen fra samløpet med-Otta og ned til Harpefoss. Utbyggings området ligger i kommunene Nord-Fron, Sel og Vågå i Oppland. 1.1.2 Berggrunnsgeologi Bergartene innenfor utbyggingsområdet er av prekambrisk til silurisk alder og er skjøvet på plass (betegnes som alloktone) under den kaledonske fjellkjedannelsen (ca. 520-360 millioner år før nå), i det som geologisk tidsregning betegnes som jordens oldtid (paleozoikum). Berggrunnsgeologiener variert og det finnes/har vært drivverdige forekomster av fyllittskifer (Høgsæter , Otta og Pillarguri i Sel), kleberstein (Fredheim og Åsarbruddet i Vågå og Nysetri i Sel) og talk (Bårstad i Vågå og Haugsæter og Klefstadlykkja i Nord-Fron). Rundt Lalmsvatnet dominerer mørk glimmerrik leirskifer og grønnstein. Videre nedover Ottadalen finner en fyllitter og glimmerskifere. Nord for Rudhøi og Liaskarven (mellom Heidal og Lalm) renner Otta gjennom et parti med prekambriske gneiser. Langs Lågens løp sør for Otta dominerer omvandlete sedimentære bergarter av senprekambrisk alder. Kvartsskifer og arkose (feltspatrik sandstein). Forøvrig vises det til Samla Plan-rapporten fra 1984. 1.1.2.1 Løsmassegeologi - kvartære avsetninger Det vises til kap. 2.2.1 og Samla Plan-rapporten fra 1984. 1.1.2.2 Vegetasjon - botanikk Innefor utbyggingsområdet er det to hovedbiotoper som skiller seg ut. Den ene er flommarksornrådene nærmest elva og den andre er de trange bekkekløftene utformet av rennede vann i svakhets soner i berggrunnen. Beskrivelse av vegetasjonen i det følgende er vesentlig basert på Samla Plan-rapporten fra 1984. Rundt Lalmsvatnet dominerer orekratt og salix-arter der hvor beite og arealer for grasproduksjon ikke går helt ned til vannet. I stille viker og bak leveene er det sumppartier og i selve vannet finnes en del vannvegetasjon. 1-2 I dalbunnen langs Otta veksler orekrattbeltermed bjørkeskog, furumoer og dyrket mark. Langs Lågen sør for Otta dominerer lyngrik furuskog på østsiden. På vestsiden dominerer bjørk mellom Otta og Sjoa. På Einangsøyene og lave partier langs elva finnes det store forekomster av sumpaktig krattskog (flornmarksvegetasjon).