Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vann­ kraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell ut­ bygging vil medføre.

Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.

Samlet Plan er en løpende prosess og ble sist presentert for Stortinget i St. meld. nr. 60 (1991-92). Stortinget behandlet planen 1.4.93 sammen med Verneplan IV for vassdrag. Det aller meste av det registrerte ikke-utbygde vannkraftpotensialet i Norge er med dette kartlagt og vurdert.

Direktoratet for naturforvaltning organiserer arbeidet i samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk på oppdrag fra Miljøverndepartementet.

Arbeidet på de ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannen og andre etater- er trukket inn. Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke.

Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, rein­ drift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert.

Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt til høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med hørings­ uttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan. SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE NORD-FRON, SEL OG vAGA KOMMUNER

VASSDRAGSRAPPORT NR. 14

00542 NEDRE OTTAlLÅGEN ALT. VA

002.DHZ/DZ OTTAV ASSDRAGETI GUDBRANDSDALSLÅGEN

ISBN 82-7072-231-6 ISSN 0806-069X TE 710

TRONDHEIM, MAI 1996 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING FORORD

Samla Plan (SP) for vassdrag er lagt fram for Stortinget i tre stortingsmeldinger: St meld nr 63 (1984-85), St meld nr 53 (1986-87) og St meld nr 60 (1991-92). Den siste stortingsmeldinga for Samla Plan ble behandlet av Stortinget sammen med St meld nr 62 (1991-92), «Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge.» og St prp nr 118 (1991- 92), «Verneplan IV for vassdrag.».

Stortinget behandlet også den videre oppfølginga av Samla Plan. Miljøverndepartementet (MD) har delegert administreringa av Samla plan for vassdrag til Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Denne vassdragsrapporten er utarbeidet etter at Vinstra kraftselskap anmodet NVE om å få vurdert et videreføringsprosjekt av alternativ A i Nedre Otta/Lågen i Samla Plan. Alternativ A er tidligere beskrevet og konsekvensvurdert i vassdragsrapport for «005 Nedre Otta» (mai 1984). Alternativ A er i siste SP-stortingsmelding (nr 62, 1991-92), beskrevet som «00542 Nedre Otta/Lågen, alternativ A», og er plassert i SP-kategori Il (gruppe 7), dvs at alternativ A ikke kan konsesjonsbehandles ennå.

For kapittel 1 (naturgrunnlag og samfunn) og kapittel 2 (bruksformer og interesser i vassdraget), vises det i tillegg til vassdragsrapport for Nedre Otta, fra mai 1984. Videreføringsprosjektet er beskrevet i kap. 3.

Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt klassifisering av konsekvensene ved en utbygging.

Når det gjelder konsekvensvurderingene, må det understrekes at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Den foreløpige vurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samla Plan.

Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av vassdragsforvalter Odd Kjærem ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland. En rekke fag medarbeidere har i prosjektet bidratt på ulike fagområder, jfr. bidragsliste bakerst i rapporten.

Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner mv, og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan.

Lillehammer, apri11996

vassdragsforvalter 1. 1-4

1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1-1

1.1 Naturgrunnlaget 1-1 1.1.1 Beliggenhet l-l 1.1.2 Berggrunnsgeologi 1-1 1.1.3 Klima, is og vanntemperatur 1-2

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-3

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2-4

2.1 Is og vanntemperatur 2-4

2.2 Naturvern 2-4 2.2.1 Geologi - løsmasseavsetninger 2-4 2.2.2 Vegetasjon - botanikk 2-7 2.2.3 Ornitologi 2-7

2.3 Friluftsliv og landskap 2-10 2.3.1 Områdets egnethet 2-10 2.3.2 Dagens bruk. 2-13

2.4 Vilt og jaktinteresser 2-15

2.5 . Fisk og fiske 2-16 2.5.l Fiskebestanden 2-16 2.5.2 Fiske 2-17

2.6 Vannforsyning 2-18

2.7 Vern mot forurensing 2-18 2.7.1 Vågå kommune 2-18 2.7.2 Sel kommune 2-19 2.7.3 Nord-Fron kommune 2-20

2.8 Kulturminnevern 2-21 2.8.1 Området generelt 2-21

2.9 Jord- og skogbruk 2-22 2.9.l Næringsmessig oversikt 2-22

2.10 Reindrift 2-23

2.11 Flom- og erosjonssikring 2-23

2.12 Transport 2-23

3. UTBYGGINGSPLANER 3-24

3.1 UTBYGGINGSPLAN FOR NEDRE OTTAILAGEN, ALT. VA 3-24 3.1.1 Dagens situasjon i vassdraget 3-24 3.2 Hoveddata for utbyggingsplanene 3-26

3.3 Utbyggingsplaner for alternativ VA 3-26 3.3.1 Beskrivelse av alternativet 3-27 3.3.2 Magasiner 3-27 3.3.3 Vannveier 3-28 3.3.4 Kraftstasjon, se bilag 3.5.4 og bilag 3.5.5. 3-29 3.3.5 Veier 3-31 3.3.6 Linjebygging 3-31 3.3.7 Massetak, løsmasser og steinbrudd 3-32

3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget for alternativ V A 3-32

3.5 Kompenserende tiltak 3-35 3.5.1 Forutsatte tiltak 3-35 3.5.2 Mulige tiltak 3-35

4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4-50

4.1 Diverse vedrørende naturgrunnlaget 4-50 4.1.1 Vanntemperaturen 4-50 4.1.2 Isforholdene 4-50 4.1.3 Endringar i lokalklima 4-50

4.2 Naturvern 4-51 4.2.1 Innledning 4-51 4.2.2 Konsekvenser for botanikk - vegetasjon 4-51 4.2.3 Konsekvenser for fuglelivet 4-52 4.2.4 Avbøtende tiltak 4-54

4.3 Friluftsliv 4-55 4.3.1 Otta nedstrøms Eidefoss og Lågen fra Otta til Harpefoss 4-55 4.3.2 Avbøtende og kompenserende tiltak 4-56

4.4 Vilt og jakt 4-56 4.4.1 Elvestrekningene 4-58 4.4.2 Tippene 4-58

4.5 Fisk 4-58 4.5.1 Fiskebestandene 4-58 4.5.2 Fisket 4-60

4.6 Vannforsyning 4-60

4.7 Vern mot forurensing 4-60 4.7.1 Vågå kommune 4-60 4.7.2 Sel kommune 4-61 4.7.3 Nord-Fron kommune 4-62

4.8 Kulturminnevern 4-62 4.8.1 Konfliktområder 4-62 4.8.2 Konklusjon 4-64

4.9 Jord- og skogbruk 4-65

4.10 Reindrift 4-66 4.11 Flom- og erosjonssikring 4-66

4.12 Transport 4-66

4.13 Regional økonomi 4-66

5. OPPSUMMERING 5-67

5.1 Utbyggingsplaner 5-67

5.2 Virkninger av eventuell utbygging 5-67 5.2.1 Vanntemperatur, is, lokale klimaendringer 5-67 5.2.2 Naturvern 5-67 5.2.3 Friluftsliv 5-68 5.2.4 Vilt 5-68 5.2.5 Fisk 5-68 5.2.6 Vannforsyning 5-68 5.2.7 Vern mot forurensning 5-69 5.2.8 Kulturminnevern 5-69 5.2.9 Jord- og skogbruk 5-69 5.2.10 Reindrift 5-69 5.2.11 Flom- og erosjonssikring 5-70 5.2.12 Transport 5-70 5.2.13 Regional økonomi 5-70

6. OVERSIKT - FAGLIGE BIDRAG 6-72 1.NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN

1.1 Naturgrunnlaget

1.1.1 Beliggenhet

Planene omfatter utbygging i nedre deler av Otta, et sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen (Lågen), men berører også Lågen fra samløpet med-Otta og ned til Harpefoss. Utbyggings­ området ligger i kommunene Nord-Fron, Sel og Vågå i Oppland.

1.1.2 Berggrunnsgeologi

Bergartene innenfor utbyggingsområdet er av prekambrisk til silurisk alder og er skjøvet på plass (betegnes som alloktone) under den kaledonske fjellkjedannelsen (ca. 520-360 millioner år før nå), i det som geologisk tidsregning betegnes som jordens oldtid (paleozoikum). Berggrunnsgeologiener variert og det finnes/har vært drivverdige forekomster av fyllittskifer (Høgsæter , Otta og Pillarguri i Sel), kleberstein (Fredheim og Åsarbruddet i Vågå og Nysetri i Sel) og talk (Bårstad i Vågå og Haugsæter og Klefstadlykkja i Nord-Fron).

Rundt Lalmsvatnet dominerer mørk glimmerrik leirskifer og grønnstein. Videre nedover Ottadalen finner en fyllitter og glimmerskifere. Nord for Rudhøi og Liaskarven (mellom Heidal og Lalm) renner Otta gjennom et parti med prekambriske gneiser. Langs Lågens løp sør for Otta dominerer omvandlete sedimentære bergarter av senprekambrisk alder. Kvartsskifer og arkose (feltspatrik sandstein).

Forøvrig vises det til Samla Plan-rapporten fra 1984.

1.1.2.1 Løsmassegeologi - kvartære avsetninger

Det vises til kap. 2.2.1 og Samla Plan-rapporten fra 1984.

1.1.2.2 Vegetasjon - botanikk

Innefor utbyggingsområdet er det to hovedbiotoper som skiller seg ut. Den ene er flommarksornrådene nærmest elva og den andre er de trange bekkekløftene utformet av rennede vann i svakhets soner i berggrunnen.

Beskrivelse av vegetasjonen i det følgende er vesentlig basert på Samla Plan-rapporten fra 1984.

Rundt Lalmsvatnet dominerer orekratt og salix-arter der hvor beite og arealer for grasproduksjon ikke går helt ned til vannet. I stille viker og bak leveene er det sumppartier og i selve vannet finnes en del vannvegetasjon. 1-2

I dalbunnen langs Otta veksler orekrattbeltermed bjørkeskog, furumoer og dyrket mark.

Langs Lågen sør for Otta dominerer lyngrik furuskog på østsiden. På vestsiden dominerer bjørk mellom Otta og Sjoa. På Einangsøyene og lave partier langs elva finnes det store forekomster av sumpaktig krattskog (flornmarksvegetasjon). Gråor og vanlige salix-arter dominerer, men på egnede sandbanker ute i elva finnes enkelte steder sjeldnere arter som klåved og doggpil. Biotoptypen er å anse som truet, på grunn av inngrep (elveforbygninger, veier, grusuttak, oppfylling og oppdyrking) som har ødlagt store områder.

Fra Sjoa og sørøstover mot Teigkampen er furu det dominerende bartreslaget. Sørover fra Teigkampen dominerer grana mot Vinstra.

Bekkekløftvegetasjonen i Gudbrandsdalen utgjør et sjeldent botanisk innslag i de relativt ensformige og artsfattige barskogssamfunnene. De har stor artsrikdom og et markert islett av løvtrær og helt uoversiktlige plantesamfunnsmosaikker . Tre plantearter, russeburkne, skogranke og sudetlok, er ikke funnet andre steder i Norge eller Skandinavia.

1.1.3 Klima, is og vanntemperatur

1.1.3.1 Klima.

Det meste av Gudbrandsdalenhar stabilt vinterklima med skjerming av vindar frå vest. Dei er til dømes sjeldne i Lom, men rett vanlege i Skjåk. Der fallvindane ikkje slår ned har kaldlufta lettare for å bli liggjande ved innbrot av mild havluft.

Trass i at den nordvestre delen av Gudbrandsdalen merkar desse innbrota av mild luft, har utan tvil heile det busette området i dalen innlandsklima. Kjenneteiknet er store skildnader mellom sommar og vintertemperaturar. For heile strekning a er differansen mellom høgaste og lågaste obsertverte temperatur i dalbotnen om lag 70°C. På Vinstra til dømes er den høgste observerte temperaturen 33,6°C medan den lågaste er - 35,9°C.

Middeltemperaturen om sommaren aukar noko frå Lalm nedetter dalen til Vinstra på grunn av høgdeskilnaden på omlag 110m. På Vinstra i varmaste månad Guli) er normaltemperaturen 15°C og ved Lalm om lag ein grad lågare. Kaldaste månad om vinteren er januar med ein middeltemperatur rundt -10°C i dalbotnen varierande noko frå stad til stad.

Det aller meste av nedbøren kjem om sommaren og hausten. Det er eit anna kjenneteikn på innlandsklima. Nedbøren om vinteren og våren er svært sparsam, berre 10-20 mm i april som er den turraste månaden. I dalbotnen er nedbøren berre om lag 400 mm i året, men kan vera opp mot 500-600 mm på dei øvste gardane i dalen.

Mykje på grunn av tidlegare reguleringar går Otta/Lågen open i osar og stryk sjølv i sterk vinterkulde og skaper frostrøyk. Frå ope vatn kan frostrøyken breie seg innover land og vera til ulempe ved at han skyggjer for sola og avset rim på mark og bygningar.

Frekvensen på frostrøyk varierer ikkje mykje nedover dalen. I middel for vinteren er det ved ape vatn om lag 15 dagar der det er frostrøyk av ein slik styrke at han kan vera til ulempe. 1-3

1.1.3.2 Dagens isforhold

Det er nå vanligvis meget dårlig is på Lalmsvatn. I Nedre Otta er det varierende isforhold. Det bygges opp isdammer, og kan gå isganger, særlig ved varierende vær- og vannføringsforhold. I sterk kulde kan det være betydelig sarrproduksjon i elva, og dette fører enkelte år til stor oppstuving og oversvømmelser med derav følgende problemer for tettstedet Otta. Det er foretatt forbygninger som har bedret situasjonen noe.

En stor del av sarret akkumuleres i Lågen nedenfor samløpet med Otta, herfra og nedover islegges Lågen på roligere partier og går åpen i strykpartiene hvor det dannes bunnis og bygges opp isdammer. I strykene ved Vinstra sentrum går det relativt ofte mindre isganger.

På Harpefossmagasinet er det råk utfor utløpet av kraftstasjonen, og dårlig is på resten av magasinet. Fra utløpet av Harpefoss kraftverk er elva åpen til omkring Breivegen bru, noe avhengig av værforholdene. Videre nedover er elva stort sett pent islagt de fleste år, bare med råker i partier med sterkere strøm, og av og til noe overvatning. Strekningen er nøye undersøkt for å gi grunnlag til å gi tillatelse til døgnregulering ved eksisterende Nedre Vinstra kraftverk. Denne saken er nå under behandling.

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

Kfr s 1-5, - 1-9 i Samlet plan-rapport Nedre Otta (1984). 2-4

2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.1 Is og vanntemperatur

2.1.1 Bruk av isen

Når isen er farbar kan den sporadisk brukes til transport- og friluftsformål.

2.2 Naturvern

2.2.1 Geologi - løsmasseavsetninger For beskrivelse av berggrunnsgeologien i området henvises det til kap. 2.0 og tidligere Samla Plan-rapport fra 1984.

2.2.1.1 Landskapet - storformer og løsmasser

Områdets storformer (geomorfologien) kan grovt sette deles i tre; fjellområdene, vidde­ /heiområdene og dalene. Ottadalen og Gudbrandsdalen er typiske U-daler omgitt av avrundete fjellformer (det paleiske landskapet) og formet av brebevegelser gjennom flere istider. Begge regnes som hoveddaler, dypt nedskåret/-erodert i viddeområdene, og de er karaterisert ved trau (f.eks. Skim, Vågåvatnet og Lalmsvatnet), terskler (f. eks. Eidefossen og Harpefossen), konkave sider (U-formen), le-side-plukkete partier (f. eks. nordre dalside rett nedstrøms Vinstra), og hengende daler (f. eks. Rustdalen og Rindal/Heidal). Gud­ brandsdalen er med sin størrelse regnet som Skandinavias mest perfekte eksempel på en isbredannet dal.

I dalsidene langs både Otta og Lågen finnes det flere steder trange bekkekløfter . Mange av disse har bare periodisk vannføring og relativt liten materialtransport. Andre slike som Rinda, Daleåi, Storgrovåni og Veslgrovåni i Ottadalen og Sula i Gudbrandsdalen, kan i flomperioder ha stor materialtransport. Det bratte løpet ned mot dalbunnen gjør disse elve­ ne/bekkene i stand til å transportere grov grus og stein-/blokkmateriale som raser ut fra kløftesidene. Det tørre klimat i området gjør også løsmassene utsatte for overflateerosjon (ravinering) slik det kan observeres ved K vitskriuprestin i Uladalen ved Sel. I Lågen nedstrøms Otta er Sjoa, Veikleåa og Vinstra med tilhørende ravineområder, de viktigste sedimentkildene. Foran utløpene til Veikleåa, Sula og spesielt Vinstra er det store avsetnin­ ger av materaile fra perioden hvor de trange elvegjelene ble dannet. Tilført materiale fra tilgrensende ravineområder gir i dag et vesentlig bidrag til material transporten i hovedvassdraget. I Sulas løp nede på avsetningen ved Sødorp, har det vært nødvendig å grave ut grus- og steinmasser maskinelt for å holde løpet åpent og hindre at elva skulle ta nytt løp over bekke-/elvekløftavsetningen. Breslam fra breområdene i Jotunheimen sedimenterer hovedsakelig i Skim, Vågåvatn og Lalmsvatnet, men utgjør i perioder også et viktig bidrag til materialtransporten lengre nedover i vassdraget. De fine leirpartiklene kan holdes i suspensjon (flytende) i vannmassene helt ned til Mjøsa. Det er lysbrytniger på overflaten av disse mikroskopiske partiklene som gir elva dens karakteristiske grønnfarve. 2-5

I nedre del av Ottadalen og i Gudbrandsdalen finnes det sedimenter avsatt fra før siste istid og fram til i dag. Hovedtyngden av løsmasseavsetningene er imidlertid delvis avsatt før avsmeltingen for ca. 10 000 år siden startet (bunnmorene) og delvis i siste del av avsmeltingsfasen (breelvmateriale). Elveerosjon i hoveddalen og sidedaler har siden siste istid fjernet store mengder av disse løsmassene og utformet gjel i lett eroderbare bergarter .

.I nyere tid er større avsetninger knyttet til store flommer i form av elveavsetningersom et lokalisert langs/i dagens elv.

2.2.1.2 Lalmsvatnet

Lalmsvatnet (354,5 m o.h.) fremstår i dag nærmest som en utvidelse av Otta, på et flatt parti av elven. I likhet med Skim og Vågåvatnet er Lalmsvatnet fylt betydlig opp med løsmasser fra breområdene. På grunn av sorteringen som finner sted nedover i vassdraget, er avsetningene i Lalmsvatnet generelt mer finkornige. I yngre avsetninger vil det derfor finnes lite materiale over grusfraksjonen med unntak foran bekker som kommer ned dalsidene. Rett øst for Vågåmo sentrum kommer Finna ut. Elva har betydelig material­ transport. Hovedtyngden av de groveste fraksjonene avsettes rett nedstrøms og i nordeneden av Lalmsvatnet.

Ottas dominans i vannet vises ved flere leve-avsetniger (naturlige voller bygget opp av flomsedimenter) som er synlige ved normalvannstand, som tanger (ved søndre Snerle og søndre Stade) og utdradte øyer (Storøyi og øya mellom Enge og Ekren). Normalt skjer bunntransporten av sand i djupålspartiet, men ved større flommer vil det også skje bunntransport mot yttterkantene og 1eveene dannes. Midlere flomvannstand er 357,6 m O.h.

Rundt Lalmsvatnet drives det jordbruk på områder med bl. a. bresjøsedimenter (finsand, silt og leire) avsatt i Store Dølasjø. Store Dølasjø var en flere mil lang sjø oppdemt av is sør i Gudbrandsdalen, for ca. 9500 år siden. Store Dølasjø hadde avløp mot vest ved Lesjaskogsvatnet. Ved gården søndre Sner1e finnes det en saltbitterjord-Iokalitet på slike bresjøsedimenter. Lokaliteten er tatt med blant kvartærgeologiske verneverdige områder i Oppland fylke. Lokaliteten er rangert i gruppe Ill, dvs faglig interessant, men av lokal betydning.

Ved Lalm tettsted hvor utosen er, finnes det avsetninger av erodert materiale fra bl.a. Pillarvikflata og Flatbrekka i Rindalen. Dette materiale er vesentlig grovere enn avsetnin­ gene i/rundt vannet forøvrig og har bidratt til en erosjonsbestandig terskel rett opp strøms fylkesveibrua. Tersklen i utosen består delvis av bart fjell og delvis av løsmasser. Avset­ ningene på Pillarvikflata og Flatbrekka er dannet av smeltevann som ved avslutningen av siste istid, kom nordøstover fra Heidalskogen. Lokalitetene er foreslått vernet som kvartærgeologiske lokaliteter i gruppe Il, dvs. områder av høy faglig verdi. Lokaliteten er båndlagt med tanke på vern i kommuneplanen. Lokalitetene strekker seg fra ca. 700 m O.h. og ned til dalbunnen ved Lalmsvatnet. Under breelvavsetningene er det registrert bunn­ morene-mektigheter på flere ti-talls meter. Elva Rinda som renner gjennom området, har i dag utløp nedstrøms fylkesveibrua. 2-6

2.2.1.3 Otta ned til samløpet med Lågen

Mellom Lalmsvatnet (354,5 m o.h.) og Ottas samløp med Lågen (ca. 300 m o.h.) er det omlag 18 km. Det gir et gjennomsnittlig fall på ca. 1 :350. Elvestrekningen ned til Otta domineres av strykpartier , og elva har et relativt rettlinjet løp med få forgreininger. Det eneste større partiet hvor elven flyter rolig er mellom Veggem og Floten. I dette området finnes også en del øyer av varierende størrelse. Forøvrig finnes Toøya ca. 1 km oppstrørns NSB-brua i Otta og en øy nedenfor Kleivigårdene. Fra fylkesveien ved Kleivigårdene, er det bygget en voll av flate hellesteiner ut mot øya som gjør at vannet ledes i løpet på nordsi­ den. Den eneste fossen på strekningen er Eidefossen ca. 2 km nedstrøms Lalmsvatnet. Fallet på ca. 16 m utnyttes i dag i den nye Eidefoss kraftsstasjon. Korrigert for fallhøyden i fossen blir gjennomsnittlig fall mellom Lalmsvatnet og Otta ca. 1 :450.

I denne nedre delen av Ottadalen finnes vannavsatte sedimenter beliggende under tykke morenemasser, såkalte submorene sedimenter. Disse er avsatt før siste istid. I og langs dagens Otta, dominerer grov grus og stein, men mindre sandavsetninger finnes i bakevje­ områder og nedstrøms ende av øyene.

2.2.1.4 Lågen mellom Otta og Harpefoss

Elvestrekningen mellom Otta sentrum (ca. 300 m o.h.) og Harpefoss (ca. 220 m o.h.) er omlag 35 km. Det gir et gjennomsnittlig fall på ca. 1 :440. Omtrent 10 km nedstrørns Otta har Lågen samløp med den uregulerte Sjoa og ytterligere ca. 20 km nedstrørns med Vinstra. Vinstra er regulert og vannet nyttes i Nedre Vinstra kraftstasjon som har avløp ca. 2 km oppstrøms dammen på Harpefoss. Avløpet fra det nye kraftverket er planlagt umiddlebart opp strøms eksisterende avløp.

Lågen oppviser større variasjon enn Otta, og i forhold til vannføringen, er elveløpet bredere. Det er ingen større fossefall på den aktuelle strekningen, men fossestryk finnes flere steder. Strykpartier og rolige partier veksler, og flere steder har elva løpsdeling rundt grus-/steinøyer og -ører slik som ved Einangsøyene rett nedstrøms Otta, mellom Sjoa og Kvam og mellom Kvam og Vinstra. På flere av disse øyene og enkelte steder langs land, (f.eks. søndre bredd ved Skurdøya nedstrøms Sjoa) finnes det også breslam-/sandavset­ ninger knyttet til flomperioder de siste hundre-årene. Disse områdene utnyttes i dag i stor utstrekning til jordbruksformål. Mellom Otta og Harpefoss er det få steder nærmest elva hvor fjellet er synlig i dagen.

De eldste sedimentene i denne delen av Gudbrandsdalen består av grovt materiale avsatt foran framrykkende breer ved innledningen til siste istid. Over sedimentene ligger det i hoveddalen ett lag basalmorene, mens det i sidedalene er skilt mellom flere. Morenemate­ rialets mektighet er spesielt stort i lisidene sør for Sjodalens dalmunning, sørover mot 0ldalen. Områdne i nedre del av 0ldalen og Teigkampen er derimot nærmest uten morene. På østsiden av Gudbrandsdalen, mot Veikledalen er det svært lite løsmasser, men øst for Veikledalen finnes et sparsomt morenedekke ut mot hoveddalen. 2-7

I området Sjoa-Kvam er det den intensive dreneringen langs iskanten i siste fase av avsmeltingen som har satt de fleste sporene etter seg, i form av avspylingssoner og vifteformede ryggakkumulasjoner .

Mellom Otta og Harpefoss er det to lokaliteter som er tatt med blant kvartærgeologisk verneverdige områder i Oppland fylke. Ved Haugalia (ca. 3 km vest for Kvam) er det i et -gammelt massetak (< 800 år) er dekket med flygesand. I området rundt finnes det også enkelte sanddyner. Både lokaliteten ved Haugalia og lokaliteten ved Eide er foreslått i prioritetsgruppe Ill, dvs. faglig interessante, men av lokal betydning.

Det vises forøvrig til SP-rapporten for Nedre Otta (1984).

2.2.2 Vegetasjon - botanikk

Det vises til Samla Plan-rapporten fra 1984. Det kan tilføyes at etter at vassdragsrapporten ble skrevet, er flommarksvegetasjonen i Gudbrandsdalslågen og nedre del av Otta godt undersøkt gjennom registreringer utført av 0koforsk i 1984-85. Registreringene dokumenterte betydelige botaniske verneverdier knyttet til flommarksvegetasj onen generelt i området og spesielt til enkeltlokaliteter som feks Lalmsvatnet og Einangsøyene med en variert og interessant flommarksvegetasjon, og klåvedkrattområdene Rudlandsøya/Storøya (ved Vinstra) og strekningen Eidefoss-Storøya(ved Kvam) alle i Nord-Fron.

Ut fra en totalvurdering der botanikklvegetsjon blir sett i sammenheng med ornitologi (se nedenfor) og kvartærgeologi, har Lalmsvatnen og Einangsøyene regional/lokal verneverdi.

Nedre del av Vinstradalen er fredet under navnet Liadalen naturreservat.

2.2.3 Ornitologi

Samla Plan-rapporten fra 1984 peker på viktige ornitologiske forhold i relasjon til naturvernet. Vi har her forsøkt og utdype og oppdatere dette i relasjon til de nye planene.

Beskrivelsen av fuglefaunaen og de aktuelle biotopene bygger på en ornitologisk befaring av strekningen Lalmsvann-Harpefossi tidsrommet 13.-15. juni 1992, samt informasjon fra Norsk ornitologisk forening (NOF), avdeling Oppland.

2.2.3.1 Lalmsvatnet

Innsjøen kan betraktes som en stilleflytende utvidelse av Otta-elva. I sørenden av vannet finnes små, buskbevokste øyer, og ved lav vannstand blottlegges også store arealer med mudderbanker. Lokaliteten fungerer først og fremst som trekk- og matletingsområde for vannfugl og antas å ha 2-8

stor betydning for trekket i Ottadalen. Området har liten artsrikdom, selv om de vanligste vannfuglartene er observert. Opptil 300 stokkender, 47 toppender, 30 laksender er observert i området, og et antall på 14 dverg-/temmincksnipe, 20 rødstilk, 16 storspove, 11 brushane og 6 enkeltbekkasin indikerer at området har stor verdi som trekklokalitet for ande- og vadefugl. Det blir årlig også observert hegre og trane.

Lalmsvatnet har sen tilfrysning. I kalde vintre fryser vannet som oftest først igjen i overgangen desember/j anuar. I milde vintre skjer det som regel ingen fullstendig tilfrysing.

Med sine gunstige bunn- og næringsforhold, har lokaliteten alltid en god bestand av vannfugl sent på høsten og i første halvdel av vintersesongen. Opptil 70 stokkender og 27 sangsvaner in­ dikerer at området har verdi som overvintringslokaliet" men vannet ansees som en ustabil over­ vintringslokalitet for vannfugl. Også fossekall, laksand og kvinand har en viss tilknytning til området i vinterhalvåret

2.2.3.2 Lalmsvatnet-Otta

Denne elvestrekningen er preget av stryk og rask vannføring. Elva har en fallhøyde på ca. 50 meter over en 17 km lang strekning. Strykpartiene fordeler seg noenlunde jevnt over hele strekningen, men det finnes flere elveutvidelser som skaper variasjon i strøm- og dybdeforhold. Normalt holder mesteparten av vannmassene seg isfrie, men elva er utsatt for bunntilfrysing slik at de egnede tilholdsstedene for vannfugl skrumper inn utover vinteren.

Området har minimal betydning som hekkeområde. Bare 1-2 strandsniper ble sett under befaring den 13/6. Området er imidlertid en betydningsfull overvintringslokalitetfor fossekall i regional sammenheng. Vinteren 1988/1989 overvintret opptil 82 individer langs denne strekningen, hvilket utgjorde 11,6 % av den samlede fylkesbestanden. Områdets funksjon for andre overvintreme vannfugl er imidlertid svært begrenset.

Det er planlagt to alternative tippområder nedstrøms Eidefossen. Områdene ansees ikke å ha spesielle ornitologiske verdier.

2.2.3.3 Otta-Sjoa

Lågen er på denne strekningen bred og stilleflytende og fryser i stor grad til tidlig på vinteren. Det mest interessante området er Einangsøyene hvor hele 118 arter er påvist. Einangsøyene utgjør et ca. 900 dekar stort område ca. 1,5 km sør for Otta sentrum. Det består aven rekke større og mindre øyer adskilt av små elver og kanaler. øyene er bevokst av orekratt og oversvømmes regelmessig. Vegetasjonssamfunnene på øyene er typiske for flornmarks-ve­ getasjonen på Lågens flate elvevoller.

Spesielt interessant er området i trekktiden vår og høst, og en rekke vade- og andearter er påvist. Den frodige busk-vegetasjonen på øyene antas også å være av stor betydning for trekkende og hekkende småfugler. 2-9

Einangsøyene brukes som matletingsområde av gråhegre, og arten hekker i et granholt på vestsiden av deltaet. Under befaringen ble det funnet en koloni med 10-11 reir. Ca. 5 av disse reirene var bebodd med store unger. Av andre observasjoner som ble gjort i deltaet kan nevnes flokker på over 20 kvinender, et topp and-par, 2 krikkand-hanner samt enkelt individer av enkeltbekkasinog strandsnipe. Det ble registrert i alt 4 stokkandkull.

Mellom Otta og Sjoa nedstrøms Einangsøyene, ble det ikke gjort noen spesielle observasjoner. Fordi elva som regel fryser igjen vinterstid, er strekningen en ustabil overvintringslokalitet. Men den byr på gode ernæringsfOIhold, og i de milde vintrene 1984/1985 og 1986/1987 utgjorde antall stokkand henholdsvis 33 og 63 % av vassdragetstotalbestand.

2.2.3.4 Sjoa-Kvam

Elva veksler på denne strekningen mellom stryk og stille, brede elvepartier. Strykpartiene er alltid åpne, ellers er det varierende tilfrysing avhengig av vintertemperaturog vannføring.

Områdets verdi som hekkelokalitet er begrenset. Under befaring ble det observert et stokkand­ kull (ved Helgøya), i tillegg til noen få strandsniper og en enslig stokkand. Vinterstid regnes imidlertid lokaliteten som en av de mest betydningsfulle overvintringslokalietene i Lågen. Det er fossekallen som dominerer. Opp til 83 individer, gjennomsnittlig 36, har tilhold i elva om vinteren. I gjennomsnitt utgjør det 19% av den overvintrende fossekallbestandeni Lågen. Av ender er laksanda den mest regelmessige.

Den planlagte tippen på Skurdenga sør for Sjoa, vil ikke komme i konflikt med spesielle ornitologiske verneverdier.

2.2.3.5 Kvam-Vinstra

Med unntak av Eidefossen og strykpartiet oppstrøms, er dette en bred og stilleflytende del av Lågen som islegges tidlig . Strekningen har derfor liten funksjon som overvintringslokalitet. Bare ca. 2 prosent av vassdragets fossekallbestand har tilhold i denne delen av elva vinterstid.

Under befaringen ble det observert dverglo på en grusbanke nedenfor Eidefossen. Dvergloa står oppført på listen over truede virveldyr i Norge. Arten forekommer svært lokalt i Sør-Norge (hovedsaklig Sørøst-Norge). Samme sted ble det også observert 23 hettemåker.

øyene sør for Kvam kan være aven viss lokal interesse. Her ble det observert 1 stokkand-kull,6 stokkand-hanner, 1 krikkand-hann, 1 enslig laksand-unge, 3 hettemåker og 1 strandsnipe. Det ble også observert tre laksender - (en hann og to hunner) ved Tårudøya lenger sør i elva. Også nedenfor Eidsfossen ble det observert en laksand-hunn.

2.2.3.6 Vinstra-Harpefossen

Første halvdel er elva nokså stri, men deretter er den stilleflytende med blant annet en starrkledd bakevje ved Sandvoll. Her ble det observert 13 kvinender og syngende sivspurv. Området kan 2-10

også tenkes å være bra for vadefugler, f.eks. bekkasiner. Også ved Vinstra kraftverk er det en bakevje, men dette området er langt mer berørt og følgelig ingen spesielt god lokalitet.

Som overvintringslokalitet,rangerer denne strekningen som Lågens fjerde beste. Det er en av de få strekningene hvor de tre ande artene kvinand, laksand og stokkand påtreffes noenlunde jevnt hele vinteren. For fossekallen er strekningen et nøkkelområde med en gjennomsnittlig bestands­ andel av hele vassdraget på 16 prosent og i enkelte år opp til 22 prosent.

Det er planlagt en tipp ved Lo (Brynsbakken) ved Vinstra. I det foreslåtte området er det homogen furuskog med lav artsdiversitet og tippen vil ikke komme i konflikt med spesielle ornitologiske verneverdier.

2.3 Friluftsliv og landskap

Under registreringsdelener undersøkelsesområdetinndelt i to delområder:

1 - Lågen, omfatter Lågen fra Harpefoss og nordover til samløpet med Otta. 2 - Otta, omfatter Otta fra samløpet med Lågen til og med Lalmsvatnet.

Registreringene er knyttet til de aktivitetene hvor elva brukes aktivt eller utgjør et vesentlig estetisk element.

2.3.1 Områdets egnethet

Landskapsopplevelsen i den berørte del av Gudbrandsdalen og Ottadalen kan for mange være mektig. Dalene er enkelte steder trange, med bratte og dominerende dal- og fjellsider. Langs dalsidene, godt synlig fra dalbunnen, ligger gamle, små gardsbruk fastklort ofte i svært bratt lende. I dalbunnen dominerer elveløpet landskapet. Det mest karakteristiske ved landskapet i de to dalene er det stedvis velholdte kulturlandskapet. Dette står jevnt over i et svært harmonisk forhold til tilstøtende naturlandskap. Flere steder brytes denne harmonien av rettlinjede veger som gjennomskjærer kulturlandskapet, av ny boligbebyggelse med brytende byggestil, eller av større masseuttak. Alt dette reduserer opplevelsesverdien både av det gamle kulturlandskapet og naturlandskapet.

Innenfor tettstedene langs hoveddalene er det gamle kulturlandskapet totalt omformet og en finner her oftest bare små isolerte områder som egner seg til friluftsliv. Ottadalen er i noe mindre grad påvirket av tekniske inngrep enn Gudbrandsdalen, men påvirkningsgraden har økt raskt i begge dalene.

De berørte dalpartier i Gudbrandsdalen og ottadalen viser et representativt landskapsbilde for regionen. Opplevelsesverdien er størst i de områder som har vært holdt uberørt for senere tids påvirkning, og hvor topografi, elveløp og kulturlandskap er spesielt dominerende. Dalkløfta Veikle har et særpreget landskap, mens de berørte områder langs hoveddalen har vanlig høy opplevelsesverdi. 2-11

På rolige strekninger har elva avsatt masser, og små elveøyer løser opp vannstrengen og skaper variasjon. Blandingen av brei, stille elv, vide sandbanker og tett lauvskog på flere av småøyene gir inntrykk av frodighet.

Det rike fuglelivet i og langs Lågen er en vesentlig kvalitet ved elva som friluftsområde. Sør for tettstedet Otta finnes et verneverdig område - Einangsøyene, som er med i kommunedelplan for Otta. Området er benevnt -som reiseliv/friluftsområde, hvor det også vil utarbeides reguleringsplan. Interessant flommarkvegetasjon, rike våtmarksarealer og kvartærgeologiske avsetninger er blant kvalitetene i dette området. Også Lalmsvatnet har mye av de samme kvalitetene.

Jordbruk, industri, veg, jernbane og boliger legger beslag på så store arealer i de lavereliggende områder at friluftsområdene har begrenset funksjon for en del friluftsaktiviteter. Dette gjelder spesielt områder i tilknytning til tettstedene Vinstra, Kvam og Otta.

I tillegg er bade-, fiske- og turmulighetene langs hovedvassdragene flere steder redusert på grunn av forbygninger, kanalisering og vegfylling er i tilknytning til elveleiene. De kunstige treløse elveskansene, tipper og fyllinger er mindre egnet som f.eks. nærturområder enn slik de var naturlig. De best egnede turområdene ligger nå langs de mindre trafikkerte vegene og i lett framkommelige områder i dalsidene og ute på elvevollene.

Lågen fra Nord-Sel til Sjoa er godt egnet til turpadling, og mer spesielle former for båtliv. Sjoas nedre del og Otta nedstrøms Eidefossen er krevende elvestrekninger og bedre egnet for konkurransepadling (elvepadling). Lalmsvatnet er på grunn av sin størrelse egnet til brettseiling.

Lågen har flere godt egnede badeplasser, både grunne områder med sandstrand, og mer dype områder. Otta elver noe for kald til et utstrakt badeliv, og badesesongen her blir svært kort. Langs hovedelvene Otta og Lågen ligger de gode sportsfiskeplassene på rekke og rad. Elvene er de fleste steder meget lett tilgjengelige for fisking. Det er lett å få fisk de fleste steder og det er mulighet for svært allsidig redskapsbruk. Adgangen til fiske er svært god for alle.

Elvene Otta og Lågen er meget godt egnet til fiskekonkurranser.

De mange campingplassene og overnattingsstedene langs Lågen og Otta danner utgangspunktet for bruken av friluftsområdene for store befolkningsgrupper. I pianområdet går sentrale gjennomfartsårer mellom Oslo, - Trondheim, - Stryn og Åndalsnes. Ottadalen er, sammen med Heidalen - Sjodalen, viktigste innfallsport til Jotunheimen fra Østlandet.

Dalbunnen utenom elveløpene er godt egnet for flere ikke-vanntilknyttede friluftsaktiviteter. Idrettslagene har anlagt flere lysløyper, mindre hopp- og sla10mbakker og terrengløypetraseer. Skoler har leikeplsser ofte nær inn til elveløpene. Flere steder langs Lågen finnes områder som er godt egnet for naturstudier spesielt på botanikk og fugleliv. Lalmsvatnet, Einangsøyene og flere områder ved Kvam synes spesielt godt tilgjengelige og interessante for slik aktivitet. 2-12

Bærplukkingsmulighetene i Gudbrandsdalen og Ottadalen er gode både i barskogområdene og i fjellområdene.

Området Nedre Otta dekker flere mindre tettsteder som i betydelig grad baserer seg på turisme. Lokalbefolkningen og tilreisende tilbys et forholdsvis vidt spekter av aktiviteter. En del av disse er knyttet til tettstedenes nærområder og for det meste til elvestrengen. Stort sett er denne delen av aktivitetstilbudet uorganisert. Aktivitetsområdene i tilknytning til tettstedene er ofte små, og lite funksjonelle, og opplevelsesverdier i landskapet ødelegges av støy og teknifisert påvirkning. Utenom tettstedene finnes delvis uforstyrrede områder hvor naturopplevelsen er stor.

Området har alt i alt rike muligheter for rekreasjon .og friluftsliv som kan utnyttes atskillig bedre gjennom planmessig tilrettelegging. 2-13

2.3.2 Dagens bruk.

Ottaelva og Lågens estetiske uttrykk og funksjon som livgiver og blikkfang i de respektive dalfører, er et fundamentalt grunnlag for all friluftsaktivitet i og langs elva.

2.3.2.1 Delområde 1 - Lågen

Det er opparbeidet rasteplasser langs Lågen innenfor delområdet, og i tilknytning til tettstedet Vinstra er en 3 km lang, smal strandsone på østsida langs hele tettstedet og et mindre felt på vestsida regulert til friluftsområde. Disse områdene er i noen utstrekning tilrettelagt idag (Nord­ Fron kommune 1988). Turgåing langs elva er konsentrert til tettstedene og hele strekningen mellom Kåja i sør og brua i nord brukes en god del av befolkningen. I Kvam er det gjennomført enkle tilretteleggingstiltak langs Lågen. Kommunen har ryddet og merket atkomst til elva enkelte plasser. Det er også satt ut bord og benker i tilknytning til disse lokalitetene. Tiltakene er ledd i et interkommunalt samarbeid mellom Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu og øyer kommune, og en videreføring av fylkesplanprosjektet.

I kommunedelplan Sjoa er det avsatt arealer i strandsonen til nærrekreasjonsformål. Arealet utgjør en 500 m lang strekning fra brua over Lågen og nedover på østsida. I kommunedelplan Sandburnoen har kommunen også avsatt arealer i strandsonen i tilknytning til campingplassen ved Varphaugen.

I kommunedelplan for Otta er det avsatt arealer til nærrekreasjonsformål i strandsonen på vestsida av Lågen 1 km ovenfor og 1 km nedenfor samløpet med Otta elv.

Nærrekreasjonsinteresseneer prioritert på plankartene og endel av planene er ført ut i handling. Områdene er små, lokalisert til tettsteder og campingplasser og knyttet til Lågen som estetisk element, og som grunnlag for vannbaserte friluftslivsaktiviteter.

Campingplassene og overnattingsmulighetene ligger tett oppover dalføret. Rønnseter Hyttetun, Wadahl Seter, Peer Gynt Caravan og Heggerud Gård og Camping ligger alle innenfor poststed Harpefoss. På Vinstra ligger Bøygen Camping og Furuheim Camping. I Sel sør for Otta langs Lågen ligger Sjoa Camping, Sjoa Gjestehus og Vandrerhjem, Aamodt Camping, Varpehaugen gård og Sjoa raftingsenter, Mæhlum gård, Vangen Camping, Sæta Camping, Ottestad Camping og Hans O. Næpruds Hytter. Ved siden av campingplassene finnes også enkelte hotell, motell, gjestgiveri m.v. innenfor strekningen. Det er med andre ord en omfattende satsing på reiselivet i dalføret. Flere av campingplassene er basert på elvefiske som viktigste trekkplaster gjennom hele sesongen.

Lågen har i en kort periode brukbar temperatur for bading, og Eidesanden nord for Vinstra peker seg ut som et svært for egnet badeområde. Einangsøyene rett sør for tettstedet Otta tilbyr også brukbare bademuligheter. Store deler av Lågen er imidlertid for stri for bading, men der elva stilner av kan en ofte samtidig finne brukbare strender. Tilgjengelighetenkan være problematisk fordi trafikkert vei og jernbane stenger atkomsten til elva. I Vinstra er det etablert et utendørsbasseng ved Kåja i tilknytning til friluftsområdet langs Lågen. Dette er mye brukt på godværsdager. 2-14

Lågen har et rikt fiskebestand som gir grunnlag for et godt fritidsfiske. Fisket er åpent for alle gjennom en enkel og velorganisert foskekortordning. Fisket i Lågen har stor verdi ved sin nærhet og tilgjengelighet i forhold til befolkningssentraene og hovedveien. Dette gjør fisketilbudeti Lågen særlig verdifullt for barn. Det henvises forøvrig til kap. fisk og fiske.

Store deler av Lågen innenfor delområdet er egnet for kanoturer, men mindre egnet for elvekajakk og flåteferder. AlS Utendørsaktiviteter i Otta formidler og organiserer kanoturer på Lågen fra Nord-Sel forbi Otta og ned til samløpet med Sjoa.

Tilbud om flåteferder er godt etablert i Gudbrandsdalen, og elvene Sjoa, Otta og Lågen er mye benyttet. 5 raftingselskaper bruker bl.a. Lågen i kommersiell rafting. På Lågen er det hovedsaklig turer av lavere vanskelighetsgrad som tilbys, og retter seg mot ungdom og familier. Lågen har tidligere flom enn Sjoa, og er et viktig alternativ i mai og begynnelsen av juni.

2.3.2.2 Delområde 2 - Otta lOtta er det sikret en smal strandsone på begge sider av Otta elv ved samløpet med Lågen. Disse er ikke tilrettelagt idag og ligger nært til riksvei, industri, elveforbyging og jernbane.

I tettstedet Lalm er deler av strandsonen mot Lalmsvatnet/Otta ryddet og er planlagt tilrettelagt med benker og bord.

Otta camping er lokalisert omlag 1 km fra Otta oppover elva på sørsida. 0ihusviken camping ligger ved elva i Veggem 7 km oppover Ottadalen.

Turgåing i tilknytning til elva er først og fremst en aktivitet som knytter seg til tettstedene Otta og Lalm og campingplassene på "baksida". Områdene som egner seg til denne formen for aktivitet er mye brukt.

Generelt er Otta en kald elv, og badesesongen er svært kort hvis elva i det hele tatt blir varm nok. Det er ikke tilrettelagte badeplasser innenfor delområdet, og det finnes dessuten få egnede lokaliteter på grunn av strømforholdene i elva. Otta elv fra Otta til Eidefossen er derfor lite brukt til bading.

Fisket er som i Lågen svært attraktivt. For nærmere beskrivelse, se under kap .... Fisk og fiske

AlS Uteaktiviteter markedsfører lette flåte ferder, såkalte familieturer på strekningen Eidefossen - Otta. Rafting på Otta har et betydelig omfang, særlig tidlig i sesongen når vannføringen i Sjoa er for liten. Også tidlig på sesongen under opplæring av nye flåteførere, er Otta mye brukt innenfor delområdet.

Det anslås av ca. 14 000 gjester vil rafte gjennom de fem firmaer som har Sjoa som base i sesongen 1992. Av disse vil 3000-4000 gjester trolig har tur på Otta eller Lågen som eneste tur eller i tillegg til en eller flere turer på Sjoa. 2-15

2.4 Vilt og jaktinteresser

Villreinen i Rondane villreinområde beiter øst for dalavsnittet, men ikke så langt ut mot hoveddalen som villreinen i Ottadalen. Elg har helårs beiteområder ved Harpefoss og vest for Kvam. Tettheten i disse områdene er høyere enn i de fleste helårsområder i Ottadalføret. De viktigste vinterbeiteområdene er vest for Sorperoa og nordvest for Kvam, delvis på østsiden av dalen fra Harpefoss til Kvam og nordvest for Sjoa. Flere viktige trekkveger mellom årstidsbeitene krysser Lågen. Hjort finnes i langt tynnere bestand enn elg idalavsnittet, sannsynligvis ved høyere individtall i Sel enn i Nord-Fron. Hjorten holder seg relativt høyt i dalprofilet. Rådyr har svært god bestand idalavsnittet. Helårsområder finnes ved Harpefoss, Sorperoa, ved Sjoa og sør for Otta og flere steder langs Otta. Vinterbeiteområdene vest for Kvam, mellom Kvam og Vinstra og like syd for Otta harjevnt høy tetthet av rådyr.

Jerv finnes i fast bestand i fjellområdene på østsiden av dalen. Gaupe har fast bestand i dalavsnittet. Det er blitt skutt flere gauper de siste årene. Langs Lågen har det i flere år vært svært tett bestand av rødrev. Etter angrep av reveskabben er antallet sterkt redusert.

Det er spesielt mye mår i berørte områder i Nord-Fron, og økningen i bestanden i Sel er også merkbar. Mink finnes i brukbar bestand langs Lågen. Tettheten er atskillig høyere i elver og bekker i høyereliggende strøk. Spor etter oter observeres nokså regelmessig hver vinter ved Sundbrua.

Grevling når helt opp til skog grensa i tett bestand. Skogsfuglbiotopene ligger spredt i dalavsnittet, og bestanden er for tiden spesielt liten for storfugl. Orrfugl-bestanden er bedre i Gudbrandsdalen enn i Ottadalen. Det er få gode rypeområder ut mot dalavsnittet. Mellom Heidal og Ottadalen er bestanden relativt god. Harebestanden er for tiden høy i området, også langt ned i barskogområdene.

Kongeørn, hønsehauk og fjellvåk har hekket i området. Ellers er spurvehauk, perleugle og spurveugle de vanligste artene. Hubro er registrert. Spesielt velegnede overvintringsområder for vannfugl er elvestrekningen Harpefoss - Vinstra sentrum, Eidefoss, nord for Vinstra og elvestrekningen Kvam - Sjoa. Dominerende art· er fossekall. Den viktigste lokalitet for trekkfugl og hekkende vannfugl er Einangsøyene, sør for Otta. Området er interessant med sin blanding av vannlevende og terristriske fuglearter. Trane er tildels vanlig langs Lågen i Nord­ Fron. Om våren raster traner ved Lo, vest for Vinstra og ved Lalmsvatnet.

Representativitet

Det berørte området representerer bare forfjellsregionen. Området dekker sentrale deler av underregion "Gudbrandsdalstypen", men bør enten ses i sammenheng med overgangen til fjellregionen via Ottadalen eller Øvre Lågen. Det kan registreres en nord-sør grandient i viltfaunaen i denne regionen, der noen sørlige lavlandsarter faller ut nord for Ringebu - Fåvang, slik som brun rotte og piggsvin. Til gjengjeld har nordlig del av regionen et antatt fyldigere innslag av "kystarter" slik det er registrert i Øvre Rauma og Øvre Otta. Det gjelder hjort, gråhegre, vipe og rødstilk. Det berørte området synes å ha mer «nordlig preg». .2-16

Referanseverdi

Naturinngrepene i området er mange både i det akvatiske og terrestriske miljø. Men det kan vanskelig påvises hvor store virkning disse har for viltet - bl.a. grunnet mangel på tidligere undersøkelser.

Produksj onsverdi

Mer inngående studier av produktive viltarealer ved Einangsøyene, og på Lesjaleirene viser at det i den aktuelle regionen i Gudbrandsdalen finnes spesieltviltrike arealer i områder som domineres av svært tørre og lavproduktive vegetasjonstyper. Dalbunnen i det berørte området er på grunn av forstyrrelser lite egnet til reproduksjon for de fleste arter, men for næringssøk kan løvtrekratt, våte vegetasjonstyper og kulturmark langs hovedelva virke som en oase i kontrast til de tørre furumoene.

Bruksverdi

I dalavsnittet er almenhetens adgang til jakt dårlig sammenlignet med andre områder i regionen. Jaktområdene er lett å nå fra befolkningssentra. Jaktformene er de vanlige for regionen og jaktpotensialet er bare delvis utnyttet. Andejakt i elveavsnittet anses som lite interessant utenom Lalmsvatnet hvor jakt i noen grad utøves av lokalbefolkningen.

2.5. Fisk og fiske

2.5.1 Fiskebestanden

På strekningen Lalmsvatn - Harpefoss består fiskesamfunnet av aure, harr, brasme, karuss og ørekyt, med aure og harr som de dominerende artene. Aure, harr og ørekyt finnes over hele strekningen, mens brasme og karuss forekommer mer sparsomt på strømsvake områder. Det er naturlige hindringer for oppgang av fisk i Eidefoss og Harpefoss. I Harpefossen ble det etter byggingen av Harpefoss kraftverk bygd fisketrapp. Et fåtall storaure (gjennomsnittlig 2.1) vandrer årlig opp trappa fra de nedenforliggende deler av Lågen.

Både aurebestanden og harrbestanden på strekningen må betegnes som svært god. Begge arter forekommer i relativt stor mengde, med en viss overvekt av aure. Ved et prøvefiske med stang og gam sør for Otta i 1971 og 1972 utgjorde aure 65 % prosent. En spørreundersøkelse i 1983 viste tilsvarende mengdeforhold mellom de to artene i fiskernes fangster.

De forholdsvis tette bestandene av aure og harr på hele elvestrekningen tyder på at rekrutteringsforholdene er gunstige. Tidligere undersøkelser tyder på at harren har særlig viktige gyteområder ved Einangsøyene sør for Otta sentrum og like ovenfor utløpet av Vinstra kraftverk. Det er registrert mye ungfisk av aure rett nedenfor dammen ved Eidefoss. Dette tyder på at auren har svært gode rekrutteringsforhold i dette området. I Lågen nedenfor Otta er 2-17 det registrert flere velegnede områder for gyting både for aure og harr. Det er grunn til å anta at begge arter har gyteområder spredt over hele elvestrekningen. Det er rapportert at fisken i Lalmsvatnet gyter både ovenfor og nedenfor vatnet.

Kvaliteten på fisken er også god både for aure og harr. Ved et prøvefiske mellom Harpefoss og Eidefoss i 1983 var det en høy andel fisk i lengdeintervallet 25 - 31 cm hos aure. Hos harr utgjorde fisk over 31 cm en høy andel. Fisk over 500 g er sjelden. Det blir imidlertid fanget enkelteksemplarer av aure på flere kg.

De gode rekrutteringsforholdene i elva gjør utsetting av fisk unødvendig. Selv om det tidligere er foretatt enkelte mer sporadiske utsettinger av aure i elva, må en anta at fiskebestanden er svært lite påvirket av kultivering og at fiskestammene har beholdt sine naturlige arvelige egenart. Det er foretatt en del fysiske vassdragsinngrep på strekningen og eksisterende reguleringsmagasin i Ottavassdraget påvirker vannføringen på den berørte elvestrekningen. Det må forventes at de nevnte inngrep har en viss innvirkning på bestandsforholdene for fisk. Særlig en del av de fysiske inngrep i elveleiet må påregnes å ha skadet fiskens rekruttering noe. Bestandsforholdene for fisk på strekningen totalt sett må likevel kunne betraktes som nær naturlige.

2.5.2 Fiske

Sportsfisket (stang- og oterfiske) i elva er organisert gjennom Lågen fiskeelv. Fiske er tilgjengelig for allmennheten på hele strekningen mot løsing av fiskekort. Rettighetshaverne og personer i følge med disse fisker gratis uten kort og enkelte campingplasser praktiserer fritt fiske for sine gjester på sine eiendommer. Barn under 16 år fisker også gratis. Lågen fiskeelv er inndelt i soner. Det kan kjøpes fiskekort for enkeltsoner og for hele Lågen. Den berørte strekningene ligger innenfor 3 soner; sone 4 (Fron), sone 5 (Sel) og sone 8 (Vågå). I disse sonene ble det i 1994 solgt tilsammen 1 405 fiskekort. I tillegg inngår Lågen fiskeelv i felleskortordningen Troll-kort som også omfatter en rekke fjellvatn i Gudbrandsdalen. Det er også rapporert om en del som fisker uten fiskekort på strekningen. De anslår at det bor personer som regelmessig fisker på elvestrekningen i hver annen husstand i området og at det totale antall voksne personer som fisker på strekningen er 2 500 - 3 000 pr. år, samt et betydelig antall barn.

Fiskebestanden på elvestrekningen gir et godt fiske. Den relativt tette bestanden gir stor fangstsansynlighet og fisken har en attraktiv størrelse og kvalitet både som matfisk og fiskeobjekt. Ved en spørreundersøkelse i 1983 vurderte de aller fleste fiskerne fisket som godt eller middels.

Elvestrekningen går gjennom flere tettsteder, og et stort antall personer bor i gå-avstand til elva. Adkomsten til elvebredden er også stort sett enkel, og det er også noen tilrettelagte fiskestier og fiskeplasser på strekningen. Fisket er derfor et viktig aktivitetstilbud i nærmiljøet. Særlig for barns fiskemuligheter har nærheten til fiskeplassene stor betydning, idet de enkelt kan ta seg til elva på egenhånd uten behov for transport. Fisket i elva stiller ikke store krav til fiskerens kyndighet for å kunne få gode fangster. Strekningen er derfor en velegnet fiskeplass for barn og andre nybegynnere. Samtidig er det vanlig å se drevne fluefiskere i elva, noe som tyder på at også denne brukergruppen finner fisket i elva attraktivt. 2-18

Det er også mange tilreisende turister som fisker på strekningen. I tillegg til den rekreasjonsverdi dette har for turistene har det også økonomiske ringvirkninger for turistnæringen og øvrige deler av lokalsamfunnet.

Gudbrandsdalslågen er på grunn av det rike fisket og nærheten til befolkningssentraene et av de områder i fylke som har absolutt størst verdi som fritidsfiskelokalitet.

Fiskerettshaverne driver noe garnfiske på strekningen. Særlig i Harpefossdammen har garnfiske stort omfang. Det drives imidlertid ikke næringsfiske av særlig betydning. Rettighetshavernes fiske er for de fleste også i første rekke et rekreasjonsfiske.

2.6 Vannforsyning

2.7 Vern mot forurensing

Vannforsyning og resipientinteressenei kommunene Vågå, Sel og Nord-Fron er sterk knyttet til Otta og Lågen. I det følgende gis en kort oversikt over de viktige interesser som blir, eller ikke blir berørt av utbyggingsplanene.

2.7.1 Vågå kommune

Tettstedet Lalm nytter Lalmsvatnet som resipient, men drikkevann fra grunnvann som kilde. Lalm vannverk (1983), grunnvannsbrønn(2stk).

2.7.1.1 Vannforsyning

V ågå har ikke godkj ent hovedplan for vannforsyning.

Drikkevannet tas fra et kommunalt brønn-anlegg i løsmasser på Blekahaugen nær utløpet av innsjøen. Brønnene ligger kloss i vannkanten og pumpehuset ca. 3 m over normalvan:nstanden.

2.7.1.2 Avløpsanlegg

Avløpsanlegget er plassert rett ovenfor vannforsyningsanlegget på motsatt side av innsjøen. Rensingen er basert på kjemisk-biologisk behandling og anlegget er dimensjonert for 1500 p.e. Belastningen er idag på 700-800 p.e.

2.7.1.3 Vannkvalitet

Det er ikke registrert dårlig vannkvalitet eller vesentlig forurensning av vannet hverken i innsjøen eller i elva. Avrenning fra jordbruket rundt Lalmsvatnet og avløpet fra tettstedet representerer imidlertid permanente forurensningskilder. Utenom et mindre antall gårdsbruk er 2-19

det bare riksveien (Rv. 15) som kan bidra med vesentlige forurensninger til Otta innenfor Vågås grenser nedstrøms Lalm. Ottas normalt store vannføring gir god resipientkapasitet.

2.7.2 Sel kommune

2.7.2.1 Vannforsyning

Sel kommune arbeider med hovedplan for vannforsyning.

Sel kommunale vannverk er et grunnvannsanlegg plassert i løsmasser på Selsverket ved Lågen. Anlegget blir følgelig ikke berørt av utbyggingen.

Sjoa kommunale vannverk forsyner tettstedet og i underkant av 200 mennesker med drikkevann fra brønn i løsmasser nær Lågen. Vannet er noe hardt, men vannkvaliteten indikerer forøvrig god oppholdstid i grunnen og lang infiltrasjomtid eller små mengder infiltrert Lågenvann. Hvor avhengig vannuttaket er av vannføringen i Lågen er ukjent. KapasitetsprdJlemer er ikke registrert pr. i dag.

Det finnes ellers en rekke private brønner i kommunen med nærhet til Otta og Lågen.

På Toøya i Otta har Norges geologiske undersøkelser (NGU) funnet en potensiell kommunal reservevannkilde basert på grunnvannsuttak i løsmassene.

2.7.2.2 Avløpsanlegg

Otta tettsted og sentrale deler av kommunen er kloakkert til et kommunalt anlegg (Otta renseanlegg) som har utslipp til Lågen ved Solgjem. Anlegget er dimensjonert for 10.000 p.e. og

renser avløpsvannet kjemisk-biologisk, inklusive aktiv slamprosess. Aluminiumsulfat (AI2S04) benyttes som fellingskjemikalium.Belastningenpå anlegget er idag ca. 6000 p.e.

3 campingplasser har infiltrasjonsanleggnær Otta elv.

Sjoa tettsted har avløp til grunnen i et infiltrasjonsanleggmed en belastning på 170-180 p.e.

2.7.2.3 Vannkvalitet

I årsmeldingen for 1991 for prosjektet "Reine elver i Sel" er vannkvaliteten i bl.a. Otta og Lågen analysert på en rekke stasjoner en gang i måneden. Aktuelle parametre har vært totalt bakterietall, koliforme bakterier, kjemisk oksygenforbruk og totalfosfor.

Otta fremstår som en elv med relativt god fysisk/kjemisk vannkvalitet med en liten til moderat næringssaltbelashing. Belastningen er størst i sommerhalvåret, noe som kan indikere j ordbruksavrenning/erosj on. Tidvis forhøyde verdier av termostabile kolifonne bakterier gjenspeiler utslipp fra avløpsanlegg. 2-20

Det er ikke registrert forurensende avrenning fra den kommunale fyllplassen på Mynnoen, men antall analyseparametre er lavt og gammelt spesialavfall i fyllingen vil kreve andre analyseparametre. Fyllplassen har ikke kontrollert avløp, og ligger på en stor sand/grus­ avsetning.

Eventuell avrenning fra den gamle kommunale fyllplassen er ikke vurdert. Det samme gjelder påvirkning fra infiltrasjon på campingplassene.

Vannkvaliteten i Lågen ned til samløpet med Sjoa er preget aven tidvis markert bakteriologisk forurensning. Forholdene bedrer seg imidlertid nedover mot samløpet med Sjoa og den bakteriologiske kvaliteten er her akseptabel, ifølge rapporten "Reine elver i Sel - årsmelding 1991". F osfor-belastningener moderat og innholdet av organisk materiale relativt lite.

2.7.3 Nord-Fron kommune

2.7.3.1 Vannforsyning

Godkjent hovedplan for vannforsyning for Nord-Fron kommune. Ved siden aven rekke private brønner langs Lågen finnes det to større kommunale grunnvannsanlegg.

Kvam vassverk henter drikkevannet fra to sandspisser ute i Lågen like oppstrøms brua. Verket som forsyner ca. 1000 personer, har ingen vannbehandling men UV -anlegg i reserve.

Vinstra kommunale vassverk er basert på to .sandspisser i løsmasser ved Vinstra elv på Odden. Anlegget forsyner ca. 2000 personer med drikkevann. Det har ikke vannbehandling men UV­ anlegg i reserve. Vassverket vil ikke bli direkte berørt av utbyggingsplanene, men tippen på Lo blir plassert like ved, men på den andre siden av elva.

2.7.3.2 Avløpsanlegg

Renseanlegget for Kvam har utslipp til Lågen ved Storøya. Det er et biorotoranlegg med felling og slambehandlingog dimensjonert for 1000 p.e.

Vinstra tettsted avkloakkeres også via et biorotoranlegg med felling og utslipp til Lågen. Renseanlegget belastes med ca. 6000 p.e. inklusive industriekvivalenterog har slambehandling. Det er fortsatt noen små felter som ikke er sanert og overført til anlegget, men det er ikke registrert direkteutslipptil elva.

2. 7.3.3 Vannkvalitet

På strekningen Sjoa-Harpefoss mottar Lågen forurensninger fra jordbruk, bosetning, industri og veitransport. Vannkvaliteten er imidlertid akseptabel for de fleste brukerinteressene. 2-21

2.8 Kulturminnevern

Disse vurderingene tar for seg potensielle konflikter mellom kulturminneinteressene og kraftutbyggingsprosjektet. Undersøkelsene er for det meste holdt på et områdenivå, og de er basert på befaringer til fots av steder som blir direkte og indirekte berørt av de foreliggende utbyggingsplanene. Befaringene ble gjennomført i tidsrommet 26. juni - 2. juli 1992.

Det er i tillegg benyttet skriftlige kilder, bl.a. Samla Plan-rapporten Nedre Otta Alt. A+B1 +B2, 005 Glomma og Lågen, lokalhistorisk litteratur og kartmateriale. Videre er også kommunale myndigheter kontaktet for å få informasjon om SEFRAK- og ØK-registreringer. Disse registreringene er for det meste fullførte i de berørte kommunene, men mye av registrerings­ materiale ble oppgitt å ligge hos fylkeskommunen.

2.8.1 Området generelt

Selv om løsfunn mangler fra prosjektområdet, viser veideristningene på en steinblokk på andre siden av elva ved Tårud (nå plassert foran kommunehuset på Vinstra) og dyregraver ved Sorperoa og 0yom at også dette området var attraktivt i eldre tid. Ved Skoe i From, i dalsida sør for tettstedet Vinstra, finnes jordbruksristninger som indikerer en fastboende befolkning her i yngre steinalder/bronsealder.

Det er sparsomt med opplysninger om dalen i eldre jernalder/-romertid, men to rike funn fra Kjorstad i From (like sør for Harpefoss tettsted) datert til omlag 300 e.Kr., viser at befolkningen her hadde forbindelser helt til Romerriket. Funnene øker utøver i yngre jernalder/vikingtid. Et maktsenter utviklet seg ved Hundorp, noe som de mange store gravhaugene her vitner om. Her var også ting sted for det omkringliggende distriktet.

Gardsnavnene i prosjektområdet viser at flere gårder ble ryddet på denne tida. Svartedauen midt på 1300-tallet rammet hardt, noe som de mange ødegårds navrene vitner om. En regner med at befolkningen tok seg opp igjen først i løpet av 1500-tallet.

Byggeskikken på de sentrale gårdene kan spores tilbake til 1500-1600 tallet. På de fleste gårdene er store deler av den gamle bebyggelsen holdt i hevd. Dette gjør at dalen er en levende dokumentasjon av det gamle bondesamfunnet. Langs elva finnes lite av den aller eldste bebyggelsen, noe som skyldes ødeleggelsene etter de mange flomkatastrofene her. Her må spesielt bemerkes flommen i 1789, Storofsen, som også ødela det gamle kobberverket ved Selsverket, anlagt i 1624. 2-22

2.9 Jord- og skogbruk

2.9.1 Næringsmessig oversikt

Tabellen viser en samlet oversikt for jord- og skogbruk i de berørte kommuner.

VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON Bruk med minst 5 daa jord- 300 416 369 276 bruksareal i drift (1989) Jordbruksareal i drift i daa 28.854 39.379 " 34.781 33.116 Gjennomsnittlig jordbruks- 96 95 94 119 areal pr. enhet Bruk med minst 25 daa 458 626 574 426 skog Produktivt skogareal, daa 199.000 293.000 212.000 169.000 Gjennomsnittlig skogbruks- 434 468 369 396 areal pr. enhet Hogstkvantum i snitt 87-91 22.049 24.788 20.661 16.800

Kilde: Landbrukstelling 1989 og Norges Offisielle Statistikk.

Tabellen viser at gjennomsnittlig jordbruksareal i kommunene Vågå, Sel og Nord-Fron er 94-96 daa, mens det i Sør-Fron er 119 daa. Hovedproduksjonen i jordbruket er knyttet til husdyrhold med storfe og sau som dominerende husdyrslag . Planteproduksjonen er vesentlig grass til slått, samt noe korn og poteter.

Jord- og skogbruket har stor betydning for sysselsetting og bosetting i kommunene. Jordbruket hadde en positiv utvikling på 1970 og 1980 tallet, og det foregikk en betydelig utbygging på gardsbrukene i denne perioden. Gjennom nedleggelse av små og tungdrevne bruk og en viss strukturrasjonalisering ble antallet bruksenheter i kommunene redusert med ca. 16% i perioden fra 1979 til 1989.

Den fremtidige utvikling i jordbruket har nær sammenheng med næringens økonomiske rammevilkår, og Norges tilknytning til internasjonale organer og avtaleverk vil få stor betydning.

Skogbruket har hatt en god periode på 1980-tallet. Avvirkningen steg betydelig fram til toppårene 1988 og 1989, mens den er gått kraftig tilbake de siste årene, ettersom markedssituasjonen for skogsprodukter har endret seg i negativ retning. Skogens betydning som framtidig inntekskilde avhenger i første rekke av markedsutviklingen for produktene. Skogbruket i de berørte kommuner har et betydelig potensiale, og vil fortsatt være en viktig inntekskilde for mange gardsbruk. 2-23

2.10 Reindrift (Ikke tamrein i området)

2.11 Flom- og erosjonssikring lOtta og Lågen mellom Lalmsvatnet og Harpefoss er det ikke vesentlige flom- og erosjonsproblem bortsett fra Otta-området fra Otta sentrum og nedover mot Sandbu.

I dette området er problemer som følger av·flommer større enn ca 30-årsflom for tiden uløst. Flommer over denne størrelse setter området fra samløpet og nedover Selsjord og Einangen helt under vann, likeledes områdene ved Breden og Sandbu. Flommer somgår opp mot 50-års flom setter også Otta sentrum under vann.

Flomsikring her vil bla måtte omfatte betydelig utvidelse av elveløpet i Lågen nedenfor samløpet. (Forbygningsavd's plan av 1974). Dette er idag ikke økonomisk realistisk, samtidig som det ikke er akseptabelt for jordbruket, som må ofre store areal. Jordbruket er imidlertid meget interessert i å få flomsikring.

Området nedenfor Einangsøyene kan utnyttes til industritomter ved oppfylling og flomsikring. (Forb.avd.'s plan av 1974 og 1978).

2.12 Transport

Se kap. 4.12. 3-24

3. UTBYGGINGSPLANER

3.1 UTBYGGINGSPLAN FOR NEDRE OTTAILAGEN, ALT. VA

3.1.1 Dagens situasjon i vassdraget

3.1.1.1 Generelt

I forbindelse med utbyggingsplaner for øyum og Odden kraftverker i Gudbrandsdalslågen (Lågen) har Oslo Energi AS utarbeidet forstudier for andre utbyggingsalternativer i vassdraget. Nærværende rapport omhandler også utbygging i nedre deler av Otta, et sidevassdrag til Lågen og videre ned til Harpefoss. Utbyggingsområdet ligger i Nord Fron, Sel og Vågå kommuner.

De berørte nedslagsfelter til Lalmsvatnet utgjør i alt 4116 km2 med midlere årlig tilsig på 3495 3 mill. m . Det introduseres ingen nye overføringer.

3.1.1.2 Eksisterende inngrep

Prosjektet nytter eksisterende magasiner lengre opp i vassdraget, der det tidligere er utført 3 reguleringer med et samlet magasinvolum på 426 mill. m .

Eidefoss Kraftverk vil få redusert kraftproduksj on når Nedre Otta/Lågen alt V A igangsettes. Det må undersøkes nærmere om Eidefoss eventuelt kan bygges om for å utnytte minste- og flomvannføringene etter utbyggingen av Nedre Otta/Lågen alt VA. Ved 5 m 3/s minste vannføring om vinteren vil et lite aggregat på 0,9 MW produserer ca. 3,4 GWh. Eksisterende aggregat 95 m 3/s vil kunne utnytte flomvannføringen utover 120 m 3/s om sommeren. Produksjonen blir ca. 29 GWh tilsvarende ca. 30% reduksjon om sommeren i forhold til dagens produksjon.

For utbyggingsområdet er det etterhvert utarbeidet en rekke ulike utbyggings-planer. For ordens skyld refereres disse planene:

1. Studieselskapet for Norges vannkraft la i 1964 fram en plan for utbygging av Nedre Otta mellom Eidefoss og Lågen ved Ottas utløp. Kraftstasjonene var plassert ved Eidefoss, 76 m fall og med 14 km lang avløpstunnel til Lågen, installasjon 35 MW midlere årsproduksjon216 GWh.

2. I 1965 la studieselskapet fram planer om konsentrerte utbygginger av fallene ved Sjoa og Vinstra i Lågen. Som et alternativ til Nedre Otta i planen av 1964, kombinere dette prosjekt med konsentrert utbygging av Sjoa, slik at fallhøyden ble ca. 100 m og med kraftstasjon ved Sjoa.

3. Statkraftverkene startet i 1966 planleggingen av Otta-vassdraget sammen med øvrige vassdrag i Jotunheimen og på Vestlandet. En rekke utredninger og utbyggingsaltern­ ativer ble lagt fram i 1973. Det ble lansert to hovedplaner for Øvre Otta: øst og vest 3-25

alternativet. Delplaner ble i detalj utarbeidet for Breheimverkene, Øvre Otta-verkene og Nedre Otta kraftverk.

4. I 1977 ble overføring av Øvre Otta i "Vest-alternativet" trukket tilbake og i 1978 ble det lagt fram nye planer for en utbygging uten utvidelse av Rauddalsmagasinet.

5. Ved Samlet Plan for vassdrag ble tidligere planer, som etterhvert var blitt uoversiktlige pga. de foreslåtte endringer, oppdatert i SP rapportene for Øvre Otta (juni -84) og Nedre Otta (mai -84).

Utbygging av Øvre Otta og Bøvri omfatter to hovedalternativer:

Alt. A: Fellesutbyggingav Øvre Otta og Bøvri til Ånstad. Alt. B : Separat utbygging langs de to vassdragene.

3 3 Begge alternativer ble utredet uten (166 mill. m ) og med utvidelse (1340 mill. m ) av magasinet i Rauddalsvatn.

Utbygging av Nedre Otta ble også utredet i to hovedalternativer:

Alt. A: Nedre Otta kraftverk fra Eidefoss til Harpefoss. Alt. BI: Prillarguri, Sjoa og Tårud kraftverk. Alt. B2: Som B 1, mens Tåruds nedre fallstrekning bygges ut med Øyum og Odden kraftverker.

6. I Stortingsmelding nr. 63 (84/85) er prosjektene under pkt. 5 omtalt på side 80. I tillegg er det tatt inn et alt. T som, i motsetning til de andre alternativer, ikke utnytter fallet i Eidefoss kraftverk.

7. I 1985 og 1986 ble det avholdt en rekke møter i Ottagruppen for å avklare eventuell andelsfordelingvedr. utbygging av Øvre og Nedre Otta. Ottagruppen har medlemmer fra KIL Opplandsverk, Tafjord kraftselskap, Glommen og Lågens Brukseierforening, Østfold fylke og Statkraftverkene. Det ble ikke oppnådd avtale mellom partene om fellesutbygging av Øvre- og Nedre Otta.

8. KIL Opplandskraft har i forbindelse med rullering av Samlet Plan i 1990 lagt fram utbyggingsprosjekteneGlitra og Øyberget i Øvre Otta.

9. Oslo Energis forslag til alternativ utbygging av Otta ned til Skim, Skjåk Il kraftverk. Rapport juli 1992.

10. Vinstra Kraftselskaps forslag til alternativ utbygging av i Nedre Otta med utvidelse av Nedre Vinstra Kraftverk. Rapport september 1992. 3-26

3.2 Ho vedda ta for utbyggingsplanene

NEDRE OTTA/LÅGEN: Alt. VA

Sum installasjon MW 120

Sum produksjon GWh 610

Utbyggingskostnad mill. kr 1372

0konomiklasse 0-3

Alternativ VA er kostnadsberegnettil 1372 mill.kr. og har en midlere årlig kraftproduksjon på 610 Gwh.

Utbyggingsplanene berører fallrettigheter som idag innehas av private eiennteresser. Fallrettigheteneved 0yum og Odden i Lågen er imidlertid håndgitt til Vinstra Kraftselskap.

3.3 Utbyggingsplaner for alternativ VA

Bilagsoversikt : Bilag 3.1 Oversiktstabell Bilag 3.2 Kostnadsoverslag Bilag 3.3.1 Restvannføringeri Lågen Bilag 3.3.2 Vannføringer i perioden 1966/91 Bilag 3.4 VU- skjema Bilag 3.5.1 Oversiktskart over utbyggingsområdet Bilag 3.5.2 Oversiktskart tverrslag I Bilag 3.5.3 Oversiktskart tverrslag Il Bilag 3.5.3 Oversiktskart tverrslag III og kraftstasjonsområde Bilag 3.5.5 Oversikt tunnel arrangement ved kraftstasj on Bilag 3.6 Lengdesnitt av vannvei Bilag 3.7.1 Inntak Aurderøya : oversiktstegning Bilag 3.7.2 Inntak Aurderøya : plan- og snittegning 3-27

3.3.1 Beskrivelse av alternativet

Nedre Vinstra III vil få inntaksmagasin i Lalmsvatn ved at det bygges en inntaksdam ved Aurderøya ca. 500 m nedf. Lalmsvatn som hever vannstanden i elva herfra til Lalmsvatnets nivå. Prosjektet baseres forøvrig på utnyttelse av eksisterende reguleringer i vassdraget, eventuelt med tilleggsregulering av Rauddalsmagasinetsom alternativ.

3.3.2 Magasiner

Magasin HRV LRV Volum

Breiddaisvatnet 908 895 70 mill. m3

Rauddalsvatnet 916,13 886 166 mill. m3

Tessevatnet 853,4 841,5 130 mill. m3

Aursjøen 1097,5 1085 60 mill. m3

Lalmsvatnet 356 353,5 5 mill. m3

Det introduseres et nytt reguleringsanlegg: Dam Aurderøya, se bilag 3.7.1. Forøvrig bygger denne forstudie på konsederte reguleringer. Inntaksdammen ved Aurderøya i Nedre Otta vil danne et magasin herfra og oppover til og med Lalmsvatnet med et nyttbart magasin volum på 3 ca. 5,4 mill. m ved HRV = 356,0. Dette vil bli det eneste nye magasinet i Nedre OttalLågen alt VA - utbyggingen.

Hvis en i fremtiden skulle foreta tilleggsreguleringer i Øvre Otta etter det mest sannsynlige 3 utbyggingsalternativet idag, øker samlet magasinvolum til 931 mill. m . Rauddalsvatnetvil da få 3 3 et magasin på 666 mill. m (HRV/LRV = 965/886,0), dvs. en økning i magasin på 500 mill. m .

Lalmsvatnet

Regulering Før reg. Etter reg. Etter reg. Etter reg.

NV HRV LRV Magasin

Lalmsvatnet ca. 354,3 356,0 Nat.vst. 5,4 mill. m3

Otta vi Aurderøya ca. 500 m nedf. Lalmsvatnet ca. 352,5 356,0 Nat.vst.

.J o HRV = 356,00 tIlsvarer 375 m Is pa Lalm vannmerke, se bIlag 3.3.2. 3-28

Ved større flommer over HRV vil flomavstandene bli som tidligere, fordi det ikke er planlagt kanaliseringarbeider i utløpsoset i Lalmsvatnet.

Ved normal drift av kraftverket vil vannstanden i Lalmsvatnetpendle mellom HRV = 356.00 og ca. kote 353.50 som tilsvarer 40 m3/s i driftsvannføring.

Nåværende normal vannstand i Lalmsvatneter 354,3 m o.h., og midlere flomvannstand er 357,6 m.o.h. Midlere sommervannstand Guni-august) tilsvarer ca. kote 355,5.

3.3.3 Vannveier

Vannveien til Nedre Otta/Lågen alt VA, blir en ca. 41,3 km lang 75 m2 tilløpstunnelfra Aurder­ øya til Nedre Vinstra kraftverk, se bilag 3.6. De siste 100 m av vannveien fram til kraftstasjon utføres som pansret sjakt, se bilag 3.5.5.

Nedre Otta/Lågen alt VAs kraftstasjon med 2 x 80 MW Francisturbinersom tilsammen kan yte ca. 130 MW, maks. brutto fallhøyde 136 m, blir beliggende i fjell i forlengelse av kraftstasjon Nedre Vinstra med samme adkomst som denne. Avløpstunnel (ca. 1 km) og utløp anlegges parallelt med eksisterende avløpstunnel og utløp for Nedre Vinstra ved kote 220,5 i Lågen (Harpefossmagasinet) .

I det etterfølgende beskrives prosjektet mer detaljert fra inntaket VIa tilløpstunnelen og kraftstasjon til utløp.

Inntak og dam ved Aurderøya

Reguleringen av Lalmsvatnet vil skje ved bygging aven ny dam ved Aurderøya ca. 1500 m ovenfor inntaksdammen til Eidefoss kraftverk. Dammen vil bli utført i betong og få en lengde på ca. 110m og største høyde på ca. 6 m, se bilag 3.7.1 og bilag 3.7.2.

Dammen danner et inntaksmagasin med HRV/LRV = 356,0/353,5 og har et nytt opp demmet magasinvolum på 5,4 mill. m3 i Otta og Lalmsvatnet.

Dam og inntak var i tidligere SP-prosjekt lokalisert til like oppstrøms Eidefoss kraftverk. Den nye lokaliseringen av inntaksdammen er nå ved Aurderøya ca. 1500 moppstrøms Eidefoss og ca. 500 m nedf. Lalmsvatnet.

Tilløpstunnelen, se bilag 3.5.1.

Den ialt 41,3 km lange tilløpstunnelen (inkl. sandfang) er tenkt drevet fra 3 tverrslag. Den gis 75 m2 tverrsnittarealog er tenkt konvensjonelt drevet. Midlere falltap v/90 m3/s i driftsvannveier er forhåndsberegnettil ca. 0,37 mlkm. 3-29

Tverrslag I - Veggumslia, se bilag 3.5.2.

Tverrslag I er plassert på kote 320 ved Ottas søndre bredd ca. 4 km nedstrøms for Eidefoss med adkomst fra fylkesvei 436. Tverrslagstunnelen blir 412 m lang med 35 m2 tverrsnitts:treal og den drives i retning sør inn til tunnelkryss. Fra tunnelkrysset og sørøstover drives tilløpstunnelen ca. 8050 m til gjennomslag mot stuff fra tverrslag Il. Mot inntak ved Aurderøya drives tunnelen ca. 6170m.

1. Ca. 2,0 km vest for tverrslaget på et område mellom fylkesveg 436 og elvebredden.

2. Ca. 0,5 km nord for tverrslaget på motstående elvebredd ved Slettmoen. Det bygges provisorisk anleggsbro over Otta til Slettmoen. Anleggsrigg er tenkt plassert ved Slettmoen, felles med anleggsstedet for inntaksdammen.

Tverrslag Il - Skurdenga, se bilag 3.5.3.

Tverrslag Il er tenkt plassert ved Lågens søndre bredde ca. 1,5 km nedstrøms samløpet Sjoa/Lågen like ved fylkesveien. Adkomsttunnelen drives fra kote 270 og 420 m inn til tunnelkrysset. Fra tunnelkrysset drives 8370 m av tilløpstunnelen til gjennomslag mot stuff fra tverrslag log mot sør-øst 6000 m til gjennomslag mot stufffra tverrslag Ill.

Tverrslag III - Brynsbakken, se bilag 3.5.4.

Påhugget for tverrslag III plasseres på kote 260 i lia ved Vinstras søndre bredd. Adkomst skjer via anleggsvei ca. 100 m fra Brynsbakken. Tverrlagstunnelen drives 720 m inn til tunnelkrysset. Herfra drives tilløpstunnelen på synk (ca. 1: 15) 770 m under Vinstraelva, og etter dalkryssing på stigning 5910 m til gjennomslag mot stufffra tverrslag Il. Fjelloverdekningen er forhåndsvurdert til å være tilstrekkelig under Vinstraelva, men e­ lvekryssingen må bli gjenstand for nøyere vurdering. Mot vest er det i denne omgang tenkt at tilløpstunnelen drives ut fra tverrslag III heit fram tillukekryss, ca. 4500 m. Anleggsrigg er forutsatt felles med arbeider i kraftstasjonsområdet.

3.3.4 Kraftstasjon, se bilag 3.5.4 og bilag 3.5.5.

Adkomst- og hjelpetunneler

Driftsadkomst til ny forlengelse av stasjonshall for aggregatene 7 og 8 er tenkt drevet fra området ved lukekammer for sugerørsluke til eksisterende aggregat 5. Herfra, på kt. 229,5, drives tunnelen på varierende synk ned til maskinsalplan for 7. og 8. aggregat på kt. 224,85. Tunnelen skal også tjene som adkomst tillukekamrene for aggregat 6,7 og 8's sugerørsluker. Ny adkomsttunnel blir ca. 100 m lang med ca. 40 m2 tverrsnittSlreal. Transportatkomst for tyngre gods, så som trafo, generator og turbin, skjer via maskinsal til aggregat 5 ved hjelp av maskinsalkranog tunnelforbindelse mellom hallene. 3-30

Fra den nye adkomsten er det også tenkt drevet en hjelpetunnel på synk ned til bunn av trykksjakt. Tunnelen tjener som adkomst sjaktbunn ved rørmontasje. Selve trykksjakten er tenkt drevet ut via avløps- og sugerørstunneler.

Omløpstunnel

Om vinteren kan stopp av Nedre Otta/Lågen alt Vas kraftstasjon føre til at ovenforliggende kraftverk Tesse, Skjåk og Øvre Otta kansIqe må innskrenke driften inntil elveløpet fra Eidefoss til Harpefoss kan motta regulert vannføring uten skadevirkninger pga. oppstuing, isbarrierer og evt. isganger. For å unngå slike innskrenkninger i driften er det derfor planlagt en omløpstunnel som skal håndtere driftsvannføringen under stopp av begge aggregatene.

Omløpstunnelen tjener også som svingekammer i undervannet og drives på stigning 1:7 fra av løpstunnelen.

Trykksjakt, svinge- og lukekammer og sandfang

Trykksjakten drives på stigning 1: 1 ca. 100 m opp til fordelingsbasseng/sandfang på kt. 280. 2 Sjakten gis tverrsnittareal ca. 45 m . Fra sjaktbunn fram til stasjonsvegg drives to korte tunneler. Sjakten og tunnelene pansres med 2 Ø 4000 mm innstøpte stålrør. Adkomstunnelen ned til sjaktbunn kan tjene som drenasje for evt. lekkasj e-vann mellom rør og innstøping.

Adkomst til sandfang og lukekammer skjer fra en adkomsttunnel med påhugg på kote ca. 370 i lia ca. 0,5 km vest for kraftstasjonsområdet. Tunnelen drives på synk 1:6 ca. 540 m ned til 2 sandfang. Tunnelen gis stort nok tverrsnitt for inntransport av rør, anslagsvis 30-35 m . Omtrent midtveis i adkomsttunnelengrener adkomst opp tillukekammer og stigesjakt av, omlag 290 m i stigning 1 :6. Lukekammereter tenkt beliggende på kote 380.

For å takle pådrags- og avslagssituasjoner i den over 39 km lange tilløpstunnelen er det tenkt drevet en ca. 100 m lang 150 m2 loddsjakt fra kryss tilløp/omløpstunnel opp til nivå med lukekammeret. Gjennom denne sjakten settes også lukene for henholdsvis tilløp og omløpstunnel.

Sjakten utstyres med overløp på kote 370 og overløpet forbindes med omløpstunnelen, nedstrøms luka, med en ca. 80 m lang skråsjakt. Ved fullt avslag må overløpsarrangementog skråsjakt dimensjoneres for anslagsvis 110 m3/s. Pådrag skjer mer gradvis enn avslag, men sjakten er forhåndsdimensjonertfor momentanepådrag (60 m3/s) med ett aggregat av gangen.

2 Sandfanget er antatt ca. 150 m langt med største tverrsnitt ca. 200 m . Steinmasser fra dette anleggsstedet er foreløpig tenkt kjørt på ny tipp for utvidelse av eks. koblings-anleggmot øst.

Kraftstasjon

Kraftstasjonshallen bygges i forlengelse av eksisterende hall, ca. 70 m lang regnet fra kjølevannsgalleri i eks. hall, og like bred som denne. Takskiva i stasjonshallen sprenges ut fra eksisterende kjølevannsgalleri. Midtskiva tas ut via adkomst til trykksjakt og kraftstasjonsbunn via sugerørstunnelene. 3-31

Eksisterende og ny hall forbindes på maskinsalnivåog galleri. Forberedelser for 6. aggregat bør vurderes i forbindelse med en evt. utvidelse med 7. og 8. aggregat, men er ikke medtatt her.

Ny stasjon benytter samme maskinsalkraner som eksisterende. Ny installasjon blir 2 x 80 MW Francisturbiner, antatt dykket ca. 9,0 m som ved fullastkj øring tilsammen yder ca. 130 MW.

Trafoene er tenkt plassert i trafogruber under maskinsalplan (kt. 224.85) og nye kraftkabler for aggregat 7 og 8 føres ut til koblingsanlegget i eksisterende kabeltunnel.

Avløpstunnel med utløp

2 Avløpstunnelen, med en lengde på ialt 1040 m og et tverrsnitt på 75 m , drives ut via en kort avgreining fra adkomst til eksisterende avløpstunnel for aggregat 5. Utløpet legges i forskjæring like oppstrøms eksisterende utløp i Lågen.

3.3.5 Veier

De fleste anleggsteder ligger nær eksisterende vegnett:

Bilag 3.7.1 viser at anleggsområdet for inntak Aurderøya grenser inntil veg. Bilag 3.5.2 viser avkjøring fra riksveg 15 til anleggsområdet, bro og ny tverrforbindelse etableres over Ottaelven frem til tverrslag I i Veggumslia. Bilag 3.5.3 viser avkjøring fra fylkesveg 418 i Skurengslienog ca 200 m ny anleggsveg til anleggsområdet for tverrslag Il Skurdenga. Bilag 3.5.4 viser at anleggsområdet for tverrslag III Brynsenga og anleggstedene kraftstasjonområdetgrenser inntil veg.

3.3.6 Linjebygging

Eksisterende koblingsanlegg utvides med 2 felt som tilknyttes eks. 300 kV linje til Oslo.

Anleggslinjer

Anleggskraft til : - Tverrslag I kan enkelt føres inn i anleggsområdet fra kraftliflie umiddelbart ved påhugget. - Tverrslag Il er tenkt skaffet ved tilknytning til kraftlinje ved Bragelien ca. 1,5 km fra påhugget. - Tverrslag III er tenkt skaffet ved tilknytning til eksisterende kraftlinje ved Bryns-bakken.

Permanente linjer

Det vil ikke være behov for andre nye kraftlinjer enn de som bygge som anleggskraftlinjer.

Samband

Kraftanleggettilknyttes eksisterende sambandsnett 3-32

3.3.7 Massetak, løsmasser og steinbrudd

Tunnelmasser fra : Tverrslag I, ialt i ,9 mill. m3 (løse), kan plasseres på alternative tippområder,jfr. bilag 3.5.2. Tverrslag Il er tynkt plassert i tipp umiddelbart ved påhugg. Massene utgjør ca. 2,0 mill. m3 og arronderes på vestsiden av fYlkesveien mot dalsiden. . Tverrslag III er tenkt plassert i tipp umiddelbart ved påhugg. Massene utgjør ca. 1,7 3 mill.m . Trykksjakt/sandfang,hjelpe- og adkomsttunneler,kraftstasjon og avløp er tenkt 3 brukt for oppfYlling til utvidelse av koblingsanlegget. Massene utgjør ca. 0.5 mill.m .

3.4 Hydrologiske endringer i vassdraget for alternativ VA

3.4.1 Vannføring

VM 4l5-Lalm angir avløpsforholdene ved inntaksmagasinetfor Nedre Otta/Lågen alt VA.

3.4.2 Vannføringsforhold før og etler en utbygging

På elvestrekningen fra Lalm og ned til Harpefossmagasinet er det endringer i avløpsregimet p.g.a. reguleringen i Breidalsvatnet, Rauddalsvatnet, Aursjøen og Tessevatnet. I tabellene er vist endringene på forskjellige steder med avløp i mill. m3 og endring i % fra uregulert vassdrag .

, . .; '., Midlere sommeravløp i Otta/Lågen:

Sted Uregulert pr. 1992 mill. m" (%) .. "

VM415 Lalm 3074 2650 2650 (100) (86) (86) Nedre Otta/Lågen alt V A - - 1443 (47) Minstevannføring Eidefoss - - 199 (7) Flomtap - - 979 (32) Otta før samløp Lågen 3103 2679 1226 (100) (86) (40) Lågen før samløp Sjoa 4094 3670 2217 (100) (90) (54) Lågen ved samløp Odden 5156 4732 3279 (100) (92) (64) Lågen ved avløpstunnel 5279 4855 4845 Nedre Otta/Lågen alt V A (100) (92) (92) 3-33

;.",-,:,,:' " " A Midler~vinteravløp i Otta/Lågen: ' le ".'j'~' - ;".f?' =" -" ~= " mill. m

<,ho 1-', VM 415 Lalm 421 845 845 (100) (201) (201) Nedre Otta/Lågen alt VA 748 , ,( (178) Minstevannføring Eidefoss 92 (22) Flomtap 15 (4) Otta før samløp Lågen 425 849 111 (100) (200) (26) Lågen før samløp Sjoa 561 985 247 (100) (176) (44) Lågen ved samløp Odden 700 1130 392 (100) (160) (56) Lågen ved avløpstumel Nedre 723 1147 1157 Otta/Lågen alt VA (100) (159) (160)

I alt. V A som utnytter dagens reguleringer, er det i edb-simuleringene forutsatt en strategi for magasintapping som minimalisere flomtapene.

For å visualiserevannføringsendringeneer disse fremstilt i stolpediagram på neste side. Figuren viser midlere vannføring over året og for sommer og vinter. Midlere orsavløp ____.1

AlternoU" : ~ U".,gulerl rll'iJ Status 1992 g' ~ SP.64-o,t.A '-"• - N.V1nstra 111- ' atl.. v,,.....------.I j~+-~==~~N~.v~'~n~.t~r~o-'~"--~~~~-~~-~ i.~~-----~~--"~-­ ~ .ooJ.-IlI--4lrl--

Eidefo." ovenf. S:ioo" Odde"" HOl"'pefos!I Ottoelv Torud 0)'ufTI

.""f-- Restvannføring sommer

%>oot------~r-~~ .,. 'i -1------1!J----lil~-.g~:-- ]~t_------~ ~ .oo ...... -~7_-.fb--II1_--lH :;:. ·",,11--·Kj.--m1---1iIl j 'ool--I'Jl-::-lllr.I·:--

Eide'os, oyenf. Sjoa Odden Horpefoss OHoeJv Tor-ud 'Øyurn

.oot-- Restvannføring vinter---i

%.. Ol------~----_; ."g' ••o ...... ------I-~ 1 :i ::li

Eideføss oven'. S joa Odden Harpefoss Ottoelv Toruod øyurT'l

Beregnede, midlere vannføringer (m3/s) på utvalgte steder i Otta og Lågen på strekningen Lalmsvatnet-Harpefoss, før og etter en utbygging. Her sammenlignes SP 84, alt. A Nedre Otta kraftverk og alt. VA Nedre Vinstra ill kraftverk ( Ah. Cl inkluderer en regulering av Rauddalsmagasinet som ukke er med i dette p~ektet ) 3-35

3.5 Kompenserende tiltak

3.5.1 Forutsatte tiltak

På de strekninger der det etter utbygging vil være ingen eller liten restvannføring, vil det bli foreslått å slippe vann for å holde en garantert minste vannføring i vassdraget.

I utbyggingsplaner fra 1973 og frem til idag er det foreslått 3 m 3/s om vinteren og 15 m 3/s om sommeren.

Den mest utsatte elvestrekningen er i Otta før samløpet med Lågen. Det er i denne reviderte planen derfor foreslått å øke minstevannføringen om vinteren. Om sommeren vil vannføringen også øke p.g.a. at driftsvannføringi kraftverket er justert ned slik at en større vannmengde vil gå utenom kraftverket.

Det forutsettes sluppet vann som minstevannføring forbi inntaket for Nedre Otta/Lågen alt VAs kraftverk. Et forslag til slipping er: Sommer 15 m3/sek. (1. mai - 30. sept.) Vinter 5 m 3Isek. (1. okt. - 30. apr.)

På de utbygde strekningene vil dagens flomvannføring kunne bli redusert med den vann­ mengden som kan kjøres gjennom kraftstasjonen. Flomreduksjonen blir mest merkbar på elvestrekningenfra Lalmsvatnetned til Otta/samløp med Lågen.

Ved tilleggsregulering av Rauddalsvatnet kan magasinering gl ytterligere flomdemping vassdraget.

På neste side er vist kurver for restvannføringen, inklusive påslipp av minstevannføring, ved Aurderøya. Kurvene viser middelverdier for perioden 1966-91 med maks. vannføring, øvre kvartil som representerer 25% av vannføringene over median, median som representerer 50% av vannføringen, nedre kvartil som representerer 25% av vannføringen under median og min. vannføring.

3.5.2 Mulige tiltak

Nedre Otta/Lågen alt VA bruker en del av sommervannføringen etter at minstevannføring er avgitt med inntil turbinenenes slukekapasitet på 120 m3/s . Dette medfører at vannføringer på strekningen Lalmsvatnet til Harpefossmagasinet vil bli redusert. Dette antas å bedre erosjonsforholdeneog gir redusert oversvømmelse på lavtliggende områder.

I Lalmvatnet blir det små endinger før eventuelt flomtoppene reduseres ved økt tilleggs­ regulering. Avløpsforhold for kloakk- og drensrør antas ikke å bli påvirket i negativ retning. Bygging av grunndammerlterskler må vurderes mot fare for at vannstandsforholdene under flom økes og at det kan oppstå økt erosjon og forsumpingsfare.

Om vinteren vil dagens regulerte vannføring reduseres og mulighet for lsgang og oversvømmelser nærme seg forholdene i uregulert tilstand. Bila~3 . 1 . '3-3~ Oslo Energ. -:: .

Oversiktstabell

Data for kraftverkene etter utbygging

A/EDp.e o"',, A I L.~ &. e AJ Alt.~VA Alt.~ MBRE YlN"S'fM æ .U/Tll,LEGGSREG M!fILLEGGSREG. l. TU.SIGSDATA

l 4116 4116 Nedbørsfelt Imt -- Midlere tilløp miiL mS/GM ... , 34951992 3495/1020 Magasin mULm'/GWb 43l1l23 9311275 Magasin % 12,5 26,7

2. STASJONSDATA

MidL brutto faDhøyd m 135 135 MidL energiekvivlliet kWh/m' 0,279 0,291 Maks. slukeevne v/midL faUhøyde m'/s 120 120 Maks. ytelse vlmidL fallhøyde MW 120 120 Brukstid, timer - sommer 3180 3200 Brukstid, timer - vinter 1910 2970 Brukstid, timer - år 5090 6170

3. PRODUKSJON, MIDLERE

Vinterproduksjon GWb 229 383 Sommerproduksjon GWb 381 357 ÅrDg produksjon GWb 610 740

4. NEDENFORLIGGENDE VERK

Midlere energiekvivalent 0.435 0.435 økt sommerproduksjon GWb O -100 økt vinterproduksjon GWb O 217 økt årDg produksjon GWb O 117

. ,~.~,,==-~_.~~ ~-_. - ._- --'-=, - -- --_.- _ ..' =':

Det er antatt at tilleggsreguleringen av Rauddalsvatn med 500 mULm3, reduserer produksjonsV8nnføringen om sommeren med ca 230 mill. m3 i nedenforliggende kraftverk. U.l.lG6 J.k 3-1'1- OsloEneIBI O~ /L.,t,eVl. Forprosjekt Nedre l.lin-stra. III Kostnadsoverslag nr. 6 29.05.93 , ENTREPRISEKOSTNADER Alt.i:( VA AIt.~ TILLEGGSREG. RAUDDALSVATN Nei Ja' KOSTNADSOVERSLAG 1. KV. 1993 mill. kr. mill. kr.

REGULERINGSANLEGG Inntaksdam ved Eidefoss I 16.01 16.0 Andel i tillel!l$rel!Uleri1ll! av Raudalsvatn I -I 21.3

I OVERFØRINGSANLEGG: -I -I

DRIFTSTUNNEL Tilløpstunnel1=40.1 km A=75 m~. 3 tverrslag - - Tverrslag 1 196.6 196.6 TverrsllU! 2 203.3 203.3 TverrsllU! 3 150.4 150.4 Sandfa1ll! 9.1 9.1 Adkomst sandfandluker 6.2 6.2 Luker 19.9 19.9 Avsl~kammer 6.1 6.1

I Trykksjakt 19.6 19.6 Avløns- omløn8- Ol! SW!erørstunneler 20.5 20.5 Luker i avløo 5.0 5.0

KRAFrSTASJON-BYGG Adkomst og bjeJjletunneler ved kraftstasjon 11.3 11.3 Ol! 46.2 Kraftstasionshall. fiell. beto1ll! bVI!n.m.arb. 46.2 Friluftsanleæ b knisk 2.6 2.6 Tipnarbeider 0.5 0.5

KRAFrSTASJON - MASKIN OG ELEKTRO Totalt maskin og elektro: 120 MW 398.3 398.3 SUMP NELIGE ENTREPRISE OG LEVERANDØRKOSTNADER 1011.6 10331

Andel i eksisterende rllgUlering 7.0 7.0 SUM UTBYGGINGSKOSTNAD FOR NEDRE VINSTRA ru KRAFTVERK 1371.8 1400.6

Utbyggingspris krlkWh 2.25 1.89 1 0konomiklasse 3 2 Dllctg ".".1 3-18 OsloEnelgl

-----~~~~~~~------HO-Qrest ------DDRB8IHSTRA Iiij KRAFTVERK: Restvannførinqer i Lågen 29-Ha~-93 21:44:32

: spesifikt alt~rll\ a1t~ Post Steå Kote Areal : avlfP Hidlere årsavl.p: RestvanD~.ring Restvannt.ring I.o.h kl2 : I/s/il2 lill.13 13/s : lill.13 13/s \: lill.13 13/s \ trttttttttttt"'tr'ttt"t",rt,rr"rrrr"",'rrrrrtrrtrrrrrr,t,r,r"ttt,tttr,ttttrttr.ttt.tttttt.tttttttt.rt.tttrttrr 1.1 Inntak I.V.-III 357 2191 69.5 63 : 2546 80.7 73 1.2 Kinstevannfering • 291 9.2 8 : 291 9.2 8 1.3 Floloverlep 1013 32.1 29 : 658 20.9 19 1 Lalisvatn 357 4116 : 26.9 3495 110.8 : 3495 110.8 100 : 3495 110.8 100 ------_.------, 2 Ottaelv vI tågen 280 88 : 11.9 33 1.0 : 1337 (2.4 38 : 982 31.1 28 3.1 VB.tll-Rosten 1755: 18.4 1020 32.3 : 3.2 Restfelt Sjoa 233: 14.6 107 3.4 :

t3 ___ Låaen ~ ______ovenfor . ______Sjoa 280 6192: • ______. ______: 2464 78.1 53: 2109 66.9 45 _

4 Restfelt Tårud 270 ltOI: 25.0 1106 35.1: 3570 113.2 62: 3215 101.9 56

5 Restfelt Odden 239 188: 11.0 101 3.2: 3671 116.4 63: 3316 10S.1 51

6 Restfelt 'YUI 221 207: 21.t ltO 4.4: 3811 120.8 63: 3456 109.6 58

7 Lågen ovenfor ØYUI 221 7988: 15.1 o 120.8: 3811 63 : 3156 58

8 Driftsvf. H.V.-III • • .• 2191 69.5: 6002 190.3 - : 6002 190.3 tttrrtttrttrttt,trtt"rttt",ttttt,tt,t"ttttrtttrt,ttIttttttttttttrttttt,ttrtr""tlt,t,trtrrt,t.trrrrttrtttrtrtt,t,

9 Driftsvf. N.Vinstra 221 1380: 27.0 1175 37.3: 7177 227.6 7177 227.6

10 Lågen vI Harpefoss 221 1380: 164.9 O 227.6: 7177 0.0 100: 7177 0.0 100 rrtrrrtttttrtrttrrrtttr,ttttrtttttttttttttttttttttttttttttrtrrtrtttttt,tt""rt"tttt,trr,ttrrttttttttrrrttrtttrrrtr, Bilag 3.3.2

; - ,-

.-

! ,------#jloj

'-:... L •. t~ .:..: :...!...

'- .r: , L- ____ _ ------::.:".

1._- : ;" ; - ; .. - Bi).ag 3.4

RN.mn A!.SVT .

r==t::::=! I!REIOOAl P\H'E

L-----,r------__-t:~';jI..ALMSVA lN

EIIE'OSS VU - SKJEHA NØKKEL

FOR OEIEE! T

~: ~~ Jt.~~'hL~J ( MHl.. J I S: : :~~ lREI~ hllØP ( G"'" , P • MAGASlt.PAOSENT

"_a" .... xx E,. • ""~=- KRAfTVERK •

DATO 040992 PROSJ . OJW ~---t NEDRE YINSTRA III TEGNET 0E Oslo Ener,i F:RMAT VU - SKJEMA GODKJ F RS T .Fm Bilag 3.5.1 3-'{ I

...• lO Bilag 3.5.2 ...

~ 1ft , ·0

!•

o• ~

. "o 1-----~3:::-'i~3~------====~: Bilag 3.5.3

.... H '"...... ~ ~ (J) H'" o '" (J) W el> ..,'" x Z I- ••1) Bilag 3.5.4 00"'-'

1\ \

r//

,~I\ ~ ( ~ _.. ~ I I(~- 0006.,-). \ u. ~ )) 1\ i: ~ ~ 't'S '~ ~ "'I \ ~ \l~ ~ Ill' 0069'-" \ "=::::::"", /~ / ~ 00Sl9'-'" I ~

~ I ~,

o o ~• " !)V .r.I (r'-

\J '00 r ~ T'AYKKllNJE VED AVSLAG 60-120./1. ------1~'

~T ST1lV~ A-'so.. "!~~~s:..~"!.~~~'------~ L-HG

;,~.:

I La i i ~ eO~I •. O. IX 62eo •. O.29X I ~lr:j .~ t:xj I ." . c::.: LAGEN --I "",TAK A YA 01 .lJl•• ·I.~ ':' T A I REV ~ .. ~ -.l% !5013.TILSJ'AI\ NEDRE 't'-if4STRA I I.l. o " 0'1 ~E:NGDE:SNITT VANNVEI ~ Il.,,"' U!1. 200 ,. I . KRAF'TSTAs.JOH 120 MW FORPROS,JEKT/ "'.': ~ OsIoEMrCl 1"·'04 . -. -1:1 I Bilag 3.7.1

,o

• Bilag 3.7.2

oC\l 3-\{a o

""I-Z Z"""" ;f:• Z.J HB.

Z iY.""

.. ". • . [ r [ [ [ [ o [ o [ • ( JO: /Xl .' I "" [ /Xl l- " ~~ l- [ H Z [ (j) [ [ ( """"'" ."• ~~~~~~~~~~~~ 4 [ """""" ... [ """"""~~~~~~~~~~~~ .: """""" . [ """""""""""'" """""" """""" """""'-'"""""" 4-50

4.VIRKNINGER AV UTBYGGING

4.1 Diverse vedrørende naturgrunnlaget

4.1.1 Vanntemperaturen

Om sommeren, når lufttemperaturen er høyere enn vanntemperaturen, vil vanntemperaturen bli høyere på den utbygde strekningen, og døgnvariasjonene vil bli noe større. Om vinteren er vanntemperaturen nær frysepunktet, og vil bli det også etter denne utbyggingen

Nedenfor utløpet av Harpefoss kraftverk vil det 'bli ubetydelige endringer 1 vanntemperaturforholdene.

4.1.2 Isforholdene

Den planlagte oppdemmingen i Lalmsvatn vil bidra til at det kan bli noe mere is her. Eventuell døgnregulering vil imidlertid føre til svingninger i vannstanden som gjør isen landløs.

Det er forutsatt en restvannføring i Nedre Otta om vinteren på 5 M3/s. En så liten vannføring vil generelt føre til at elva islegges meget raskt om høsten, noen strekninger kan imidlertid bli utsatt for kjøving. En regner med at det kan foretas tilpasninger i elveleiet slik at kjøving ikke blir noe problem. De nåværende problemer i Otta-området vil forsvinne.

I Lågen nedstrøms samløpet med Otta vil elva bli pent islagt, og den reduserte vannføring vil også her føre til mere stabile isforhold enn nå.

På strekningen ned til Harpefossmagasinet blir det ingen forskjell på de to alternativene.

Nedenfor utløpet av Harpefossmagasinet blir det ubetydelige virkninger sett i forhold til dagens situasjon av alternativ VA som er uten tilleggsregulering. Eventuell døgnregulering for Nedre Otta/Lågen alt VA må inngå i de rammer som settes for Nedre Vinstra Il. Alternativ med tilleggsregulering i feks Rauddalsmagasinet, vil føre til større vintervannføring nedenfor Harpefoss, og dette vil føre til svekket is med større råker enn nå.

4.1.3 Endringar i lokalklima

4.1.3.1 Frostrøyk

Om reguleringa blir sett iverk, kjem ho til å endre vassføringa i elva på strekning a Lalm - Vinstra. Ho vil endre isdekket som i sin tur vil verke inn på frekvensen av frostrøyk.

Eidefossen - Otta tettstad. På strekning a er det ein del frostrøyk som vil bli borte etter ei utbygging. 4-51

Otta tettstad - Vinstra (utanom stryka ved Sjoa og Vinstra). Det er i dag lite frostrøyk på elvestrekninga og det vil om mogleg bli enda mindre dersom det blir utbygging.

Stryka ved Sjoa og Vinstra. NVE har hatt frostrøykfotografering og påvist noko frostrøyk. Etter eventuell utbygging vil det svært sjeldan bli frostrøyk då mykje av vintervatnet blir leidd bort.

4.1.3.2 Aurdeøyri

Einaste tilleggsmagasinet i nedre Otta-reguleringa er eit inntaksmagasin ovafor Eidefossen, Aurdeøyri. Inntaks-magasinet er lite i omfang og verknaden av det vil vera avgrensa til den næraste ti-meteren av strandsona. Der kan det bli 1-2°e kjølegare etter reguleringa på varme sommardagar. Derimot kan det bli litt mildare på kalde dagar særleg om hausten.

4.1.3.3 Frost/are.

På strekninga mellom Lalm og Otta tettstad får elva sterkt redusert vassføring. Om hausten vil det i alle høve vera att 15 m3/s som er minstevassføringa, eller omkring 20% av vatnet. Dalbotnen kan her bli utsett for auka risiko for nattfrost om hausten. Truleg storleiksorden på endringa er ti -dels gradar i stille, klåre haustnetter .

4.2 Naturvern

4.2.1 Innledning

Området som berøres av utbyggingsplanene har størst naturfaglig interesse innen fagfeltene ornitologi, botanikk og geologi. Særlig vil fuglefaunaens og floraens vanntilknyttede arter bli direkte berørt.

I dette underkapitlet er det lagt vekt på konsekvensene av det planlagte inngrep for fuglelivet og den verdiendring dette medfører.

Konsekvenser for «fisk og vilt» og «geologiske verneverdige forekomster» er behandlet i egne underkapitler. For «botanikk - vegetasjon» vises det til SP-rapporten fra 1984.

4.2.2 Konsekvenser for botanikk - vegetasjon

Det siteres her fra rapporten 0koforsk 1988:5, «Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen, botaniske undersøkelser, virkninger av tilleggsreguleringer og andre tiltak: 4-52

4.2.2.1 Lalmsvatnet.

«Sumpområdene blir permanent neddykket; følgelig vil vegetasjonen etter kort tid dø, bl.a. som følge av oksygenmangel i rotsjiktet - dersom krattene da ikke hugges før magasinet fylles opp etter dambygging, slik det er blitt vanlig å gjøre. Lalmsvatnet vil bli omdannet til en innsjø uten sumper og vesentlig kantvegetasjon, ettersom storparten av de arealer som blir neddemt og vil omgi vannet, er dyrket opp. dersom vannstanden holdes noenlunde konstant, vil en kunne få utviklet noe våtmarksvegetasjon i nedre del av strandsonen.»

4.2.2.2 Lalmsvatnet - Otta

«På mer eller mindre tørrlagte elvestrekninger med stabiliserte substrater etableres med tiden vegetasjon i selve elveleiet, slik at dette innsnevres og delvis gror igjen. Vegetasjons­ tviklingen avhenger bl.a. av substratforholdene - den går langsommere på grovt enn på finkornet materiale. Store deler avelvestrekningen har grove blokkstrender, forbygninger og fast berg der det kan ta lang tid å få utviklet et plantedekke. Elveleiet vil følgelig lenge ligge som et åpent sår i landskapet.»

4.2.2.3 Otta - Harpefoss

«Lågen ovenfor Otta er intakt og sammen med Sjoa vil en viss vannføring bli beholdt mellom Otta og Harpefoss. Den vil imidlertid sikkert ikke bli stor nok til å opprettholde dagens flommarksvegetasjon, som på denne strekningen er preget av mange store og små ører og øyer med klåved (Myricaria germaniea) og i det hele er meget representativ for for elvestrekninger med raskt strømmende vann og grovt substrat. Den første tiden etter regulering vil deler av elveleiet (strandpartiet) bli liggende uten vegetasjon, med tiden vil tørrlagte og stabiliserte ører og strender bli innvadert av løvtrær, gran og furu som presser ut klåved (Myricaria germaniea) og sør for Kvam også duggpil (Salix daphnoides) og andre konkurransesvake arter. Disse artene vil derfor stå i fare for å forsvinne fra denne delen av vassdraget.

Reguleringen vil føre til delvis tørrlegging av Einangsøyene og andre øyer sør for Otta, men påvirker ellers ikke større våtmarksområder. En del arealer ute på øyene blir i tørreste laget for flommarkskratt, etterom løsmassene er grove og lettdrenerte og klimaet tørt etter norske forhold. Sjoa-Kvam er den strekningen langs Lågen som fra før har det sterkeste innslaget av tørreng/tørrbakkearter .»

4.2.3 Konsekvenser for fuglelivet

4.2.3.1 Innledning

I vurderingen av konsekvensene for fuglelivet er referansegrunnlaget i vassdraget slik det fremstår idag med eksisterende reguleringer. Det er av den grunn på sin plass å bemerke at disse reguleringene har gitt økt vintervannføring i vassdraget med positiv virkning for 4-53 overvintrende vannfugl som følge av åpent vannspeil. Virkningen av redusert sommer­ vannføring og flomdemping på de opprinnelige våtmarksområder er imidlertid mer diskutabel og har også klare negative sider.

4.2.3.2 Lalmsvatnet

Det er planer om å heve vannstanden i Lalmsvatnet med 1,5 meter. Det vil si at Lalmsvatnet rar en høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 356, tilsvarende 1,6 m lavere enn dagens flomvannstand som er 357,6 m o.h.

En vedvarende vannstandshevning til dette nivået vil få negative konsekvenser for fugle­ faunaen som i stor grad er knyttet til gruntvannsområdene. Dagens mudderflater vil bli lagt under vann, og dette vil kunne ødelegge Lalmsvatnet som matsøkingsområde over lange perioder. Spesielt kan det gå utover gressender som stokkand og krikkand. Disse beiter i overflatelaget ved å dykke forkroppen under og er således avhengig av gruntvannsområder med vannvegetasjon. Også trekkende vadefugler, som er avhengig av å finne næring i sumpområdene og på blottlagte mudderflater, vil få redusert sine matletingsområder. De buskbevokste småøyene som finnes i vannet, er avsatt i flomperioder og bygget opp til et nivå som trolig ligger noe under hovedtyngden av vannstandsnivåene i disse flomperiodene. Disse øyene settes regelmessig under vann i hekkesesongen, og har trolig sin viktigste funksjon som trygge hvile- og overnattingsplasser.

I hvor stor grad den planlagte regulering vil virke inn på fuglelivet vil avhenge av de nye forholdene som skapes rundt vannet. Det vil si i hvilken· grad det skapes nye områder som erstatter de som går tapt ved reguleringen, og hvor lang tid dette tar. Blir øyene satt under vann, vil hvile- og overnattingsplasser gå tapt. Områdets funksjon som trekk- og matletingsområde for ande- og vadefugl, og områdets verneverdi vil bli redusert.

Mer stabil islegging vil føre til at Lalmsvatnets betydning som vinterlokalitet for andefugl blir redusert.

4.2.3.3 Lalmsvatnet-Otta

Strekningen Lalmsvatnet-Otta er av regional betydning som overvintringsområde for fossekall. I følge planene vil denne strekningen få sterkt redusert vannføring om vinteren, hvilket vil ødelegge områdets betydning som overvintrings-Iokalitet for fossekall. Lavere vannføring vil føre til rask gjenfrysing vinterstid, og gjøre strekningen utilgjengelig for matsøking. En vannstandsreduksjon vil også kunne føre til redusert næringstilgang på åpne partier for fossekallen som i stor grad lever av insekter og andre virvelløse dyr tilknyttet hurtigstrømmende vann.

Redusert sommervannføring vil ha mindre konsekvenser, da området er av liten betydning som hekkeområde for vannfugl.

Tipplokaliseringen ved Eidefossen vil ha liten betydning for fuglefaunaen. 4-54

4.2.3.4 Otta-Sjoa

Den planlagte reduserte sommervannføringen vil også kunne påvirke våtmarksområdet Einangsøyene hvor det er observert 118 forskjellige fuglearter. Dette er det viktigste våtmarksområdet på de berørte elevstrekningene, og en ev. «uttørring» vil kunne få store konsekvenser for fuglelivet.

Flommene er av stor betydning for næringssituasjonen for våtmarksfuglene i dette deltaet. En reduksjon av flommene som oversvømmer området, vil bety redusert slamtilførsel, slik at de viktige avsetningsprosessene på øyene i deltaet reduseres i omfang eller opphører. Sedimentasjonsprosessene er viktige for næringstilførselen og en reduksjon i denne vil slå negativt ut for en rekke arter i området. Gråhegreogmange 'ande- og vaderarter er spesialister som er tilpasset slike flommarksforhold en finner ved Einangsøyene. Redusert sommervann­ føring kan imidlertid også skape større gruntvannsområder og blottlegge mudderflater på nye steder. Skjer dette, vil det virke avbøtende.

Strekningen Otta-Sjoa er av mindre betydning for overvintrende fugl, da den som regel fryser igjen relativt tidlig på vinteren. En reduksjon av vintervannføringen vil derfor ha liten effekt på fuglelivet.

4.2.3.5 Sjoa-Harpefossen

Strekningen Sjoa-Kvam er en av Lågens viktigste overvintringslokaliteter, blant annet for fossekall. Vintervannføringen på denne strekningen vil, i følge foreliggende planer bli omtrent halvparten av dagens regulerte. Dette vil få store negative konsekvenser for fosse­ kallbestanden som overvintrer i området. Redusert vannføring vil føre til raskere og mer stabil islegging og dermed også ugunstige fødesøksforhold for fossekall og annen vannfugl. Strek­ ningen er mindre interessant som hekkeområde, og en eventuell redusert sommervannføring vil derfor ha mindre betydning.

Strekningen Kvam- Vinstra er av liten betydning både som hekkeområde og som over­ vintringsområde. Redusert vannføring vil derfor ha liten betydning.

Strekningen Vinstra-Harpefoss rangerer som Lågens fjerde beste overvintringslokalitet for fossekall. Pga redusert vintervannstand og tidlig og stabil islegging, vil konsekvensene også her bli betydelige negative.

Etablering av tipp på Skurdenga og ved Lo (Brynsbakken) vil ha liten betydning for fuglelivet.

4.2.4 Avbøtende tiltak

4.2.4.1 Lalmsvatnet-Otta

På denne strekningen vil en pålagt minstevannsføring vinterstid som vesentlig hindrer islegging, til en viss grad opprettholde vegetasjonsforholdene og strekningens funksjon som 4-55 overvintringslokalitet. Mindre sommer- og vintervannføring vil imidlertid uansett føre til redusert næringsdyrproduksjon for fossekall.

4.2.4.2 Lågen/ra Otta til Harpe/oss

Også på denne strekningen vil en vintervannføring som er stor nok til at den hindrer gjenfry­ sing av de viktige overvintringsområdene, til en viss grad sikre denne delen av Lågen som overvintringsområde for vannfugl generelt og for fossekall spesielt.

For å ta vare på det spesielle flommarks-økosystemet som Einangsøyene representerer, men som også finnes stedvis i mindre målestokk nedstrøms,.bør det vurderes terskler som lokalt kan sikre dagens vannstands- og flomhøyder.

4.2.4.3 Tipper og anleggsveier

Utenom endringene i vannføringsforholdene, vil det generelt være anleggsvirksomheten i dagen som vil få konsekvenser for fugle- og dyrelivet. Spesielt gjelder dette hvis anleggs­ virksomheten starter opp i et nytt område midt i hekke- eller yngletiden (april-juli). Dette er en periode hvor fugle- og dyrelivet er spesielt sårbart og lite mobilt. En fremdriftsplan som tar hensyn til dette, vil vesentlig kunne redusere de negative konsekvensene.

4.3 Friluftsliv

4.3.1 Otta nedstrøms Eidefoss og Lågen fra Otta til Harpefoss

Verdiendring.

Konfliktene er i hovedsak knyttet til den reduserte vannføringen i begge elvene innenfor undersøkelsesområdet. Elvenes generelle betydning som element i landskapsopplevelsen blir sterkt redusert. Otta og Lågens fremtredende karakter og nærhet til bosetting og to av landets viktigste turist- og gjennomfartsårer, forsterker konfliktforholdet. Det åpne og velholdte kulturlandskapet fremhever elveløpet. Konfliktene er mest fremtredende i Ottadalen sommerstid.

De rike mulighetene til et vidt aktivitets spekter som finnes i området vil bli redusert. Dette har lokale, regionale og i noen grad nasjonale konsekvenser. Temperaturen i Lågen vil bli noe høyere i badesesongen. Farten på elva blir redusert, og enkelte nye badeplasser kan tre frem.

Fisket på strekningen blir skadelidende. Dette er nærmere omtalt under fisk og fiske.

Konfliktområder.

De gjennomførte tilretteleggingstiltakene langs Lågen og Otta (tur, fiske, bading) vil i stor grad være bortkastet. 4-56

Raftingaktiviteten både i Otta og Lågen blir berørt aven redusert vannføring i sesongen. Det er usikkert i hvor stor grad aktiviteten rammes, en usikkerhet som knyttes til overløpet i flomperioden som er eneste aktuelle periode for rafting i Otta nedenfor Eidefossen kraftverk. Også aktiviteten med kano og kajakk vil bli berørt, men det er noe uklart hvor mye.

Eventuelle pendlinger i vannstanden i Lalmsvatnet vil redusere kvaliteten av friluftsområdet ved Lalm. Fiske- og bademulighetene blir dårligere.

Camping- og overnattingsplassene langs Lågen og Otta har i stor grad basert sin virksomhet på vannbaserte aktiviteter. For disse vil en regulering bli særlig negativ. Feks vil Otta camping miste viktige bade- og fiskeplasser.

Nærturområdene omkring tettstedene, særlig sør for Otta, vil miste mye av sine kvaliteter, bla vil opplevelsesverdiene reduseres.

4.3.2 Avbøtende og kompenserende tiltak

En pålagt minstevannføring i Otta utover de prosentansiagene som er presentert, vil kunne redusere konfliktgraden.

4.4 Vilt og jakt

Konfliktområde

Alternativ A:

Virkningen for vilt ved Lalmsvatnet vil være avhengig av manøvreringsreglementet for vatnet. Raske endringer i vannstanden vil føre til sterkere utvasking i strandsonene. Dette gir på sikt et dårligere næringstilbud,til vannfuglene. Elg og spesielt rådyr har mye brukte helårstrekkveger over vatnet. Endrede isforhold og vannstand om vinteren kan gi mer usikre trekkmuligheter .

V åtmarksområdene ved Einangsøyene utsettes under nåværende forhold for flere flomperioder som setter området delvis under vann hvert år. Den første flommen kommer oftest fra snøavsmelting i Øvre Lågen, og er vanligvis ikke den største. Senere kommer en eller to store flommer pga. snø-/breavsmelting i Ottas nedbørfelt. Alle flommene er av betydning for næringssituasjonen for våtmarksfuglene i dette området, og biotoptilpasningen er god for de aktuelle artene. Alle alternativene vil redusere flomtoppene og minske den positive effekten disse har for dyrelivet i Einangsøyene. Generelt vil en reduset vannføring forringe kvaliteten av elvene som leveområder for ender.

Ved en sterkt redusert vintervannføring fra Ottaelva vil elvestrekninger i Lågen fryse igjen der hvor elva har lite fall. Alle åpne elvestrekninger mellom Otta og Harpefoss er i dag svært gode overvintringsområder for fossekall og enkelte andre arter. Fossekallbiotopene mellom Sjoa og Kvam, ved Eidsfoss nord for Vinstra og mellom Sundbrua og Harpefossdammen vil bli sterkt 4-57 redusert. Et område i Lågen ved Vinstra kan synes å ha fast tilhold av oter. Ved sterkt redusert sommervannføring og ubetydelige arealer ved isfrie råk vil oterens livsmuligheter i området forsvinne med en utbygging. Minkens leveområder mellom Harpefossdammen og Otta kan bli redusert tilsvarende. En kjenner til 8 vintertrekkveger for elg mellom Harpefoss og Otta, hvor det i dag er mulig å krysse elva på isen. Bedre isforhold og lavere vannstand vil gi tryggere trekkforhold.

Veggumslia er et spesielt viktig beiteområde. De nederste titalls meterne mot elvekanten er frodige og benyttes av hjortevilt.I første rekke av rådyr og elg. En uheldig plassering og utforming av tippen i området kan få negative konsekvenser for områdets funksjon som beiteområde.

Det alternative tipp området på Slettmoen er ikke vurdert nærmere.

Området ved tipp Skurdenga utnyttes til beite av rådyr og elg. Konsekvensene for viltet vil i første rekke avhenge av tippens plassering og utforming.

Det er både elg, rådyr, hare, rev og mink i det aktuelle området for tipp ved Lo (Brynsbakken). Rådyr har tilhold hele året, mens elg helst er i området vinterstid og krysser ofte elva her. Det er hovedsakelig vegetasjonen helt ned mot elva som gir bra beite. Det drives jakt både på rådyr og hare innenfor dette området. En uheldig plassering og utforming av tippen kan få betydlige negative konsekvenser for områdets funksjon som beiteområde.

Verdiendring

Nedre Otta-utbyggingen har til følge at en betydelig elvestrekning i Otta vil miste sin betydning som overvintringsområde for vannfugl. Elvestrekningen er fra før påvirket av betydelige inngrep i vannvegen.

Det er også fare for at ett av de mest varierte viltområdene i Ottadalen, Lalmsvatnet vil bli en mer ustabil og mindre produktiv biotop for flere arter etter en utbygging.

Dalsidene i det berørte området består for en stor del av svært tørre vegetasjonstyper, som vanligvis har et begrenset artsspekter, og en begrenset viltproduksjon. Svært mange av de viltartene som finnes i dalavsnittet er ikke spesielt tilpasset tørre furumoer, men er avhengig av den variasjon området byr på.! denne sammenheng er dalbunnen i Gudbrandsdalen spesielt viktig. Lågen har sine naturlige skanser som den ikke når over ved "normal" vannføring. Under flommer går elva over skansene og dekker store arealer med vann. Dette fører til høy produksjon av saftige, næringsrike plantearter og en betydelig insektproduksjon i dammer og sumpområder. Denne "oasevirkningen" vil bli redusert dersom de årlige flomtoppene i Otta elv reduseres. 4-58

Einangsøyene som viltbiotopvil bli redusert. Det finnes få alternative våtmarksområder i Gudbrandsdalen med tilsvarende kvalitet for vannfugl, og med næringsgrunnlag for så mange viltarter. Utbyggingene vil ødelegge fossekallbiotoper som kan ha nasjonal verdi.

4.4.1 Elvestrekningene

På de stedene langs elva hvor viltet begunstiges av den frodige kant- og flommarksvege­ tasjonen bør det vurderes å etablere terskler for å sikre denne. Om vinteren vil en minstevann­ føring som sikrer åpent vann i de viktigste overvintringsområdene for andeviltet, og som samtidig ikke ødlegger hjortedyrenes trekkveier over elvene, vesentlig avbøte negative følger av den planlagte reguleringen.

4.4.2 Tippene

Tippene antas ikke å representere noen store ulemper for jakt- og fiskevirksomheten hvis det tas hensyn til den frodige skogen langs elvekanten der tippene ligger nær elva. Ved å trekke tippene tilbake berøres dermed heller ikke selve elva og atkomstmuligheter (stier) langs elvekanten blir bevart, slik at fiskere og viltet kan ferdes der uhindret. Skråningene på tippene må være så slake at viltet kan ferdes i alle retninger. Tippene bør tilpasses terrenget forøvrig, tilføres jord og beplantes. Det bør brukes planter som forøvrig finnes på lokaliteten. Spesielt bør det plantes med furu, bjørk og eventuelt selje og vier i fuktigere strøk, der dette finnes fra før.

4.5 Fisk

4.5.1 Fiskebestandene

Etableringen av inntaksmagasinet vil med stor sannsynlighet redusere rekrutterings­ mulighetene for aure og harr i Lalmsvatnet, idet gyteområder nedenfor vatnet vil bli neddemt. Dersom også rekrutterings områder ovenfor Lalmsvatn ligger under magasinets hrv kan også disse bli berørt. Oppdemningen vil forsterke Lalmsvatnets innsjøpreg. Det kan ikke utelukkes at dette vil kunne påvirke artssammensetningen til fiskesamfunnet i vatnet til fordel for mer strømsvake arter som karuss, brasme, røye og ørekyt. Dette er imidlertid vanskelig og forutsi. Reguleringen av magasinet vil medføre årlige vannstandssvingninger i Lalmsvatn på 2.5 m mellom HRV og LRV. Dette vil vaske ut næringsstoffer i reguleringssonen og det må forventes å virke negativt på næringsproduksjonen i strandsona og dermed også på fiskeproduksjonen i Lalmsvatn slik en normalt finner i reguleringsmagasin. Manøvreringen av magasinet kan gjøre båthold noe mer tungvint.

På den berørte strekningen fra inntaksmagasinet til kraftverkets utløp ved Harpefoss vil en utbygging medføre en reduksjon av vannføringen både sommer og vinter. Reduksjonen i vannføringen vil medføre redusert vanndekket areal, reduserte strømhastigheter og redusert vanndyp. De vesentligste konsekvensene aven utbygging for fisk og annen ferskvannsfauna vil være knyttet til disse forhold, og skadevirkningene vil derfor derved bero på vannslippet forbi kraftverksinntaket. 4-59

Eventuelle reduksjoner i vanndekket, frostfritt areal om vinteren vil kunne redusere fiskens tilgang på egnede gyteområder, noe som i tilfelle vil få følger for fiskens rekruttering. Dersom en utbygging medfører sterk begroing i elva vil også dette kunne redusere fiskens tilgang på egnede gyteområder.

Det er velkjent at både harr og aure konsentreres i dypere partier og kulper i elva. Dette er en normal vinteradferd for større aure (> 20 - 25 cm). Leveforholdene for større fisk om vinteren forventes derfor ikke å bli sterkt skadelidende ved en regulering da leveforholdene i kulpene neppe endres aven redusert vannføring. Mindre aure foretrekker derimot normalt områder med god tilgang på skjul i hulrom mellom steiner, noe som oftest i større grad finnes på grunnere strykpartier i elva. Redusert vannareal .vinterstidkan derfor redusere tilgangen på egnede vinteroppholdssteder for aureungene og tvinge disse ut i større dypere høler sammen med større fisk. Dette kan få konsekvenser for ungfiskens overlevelse om vinteren, og derved redusere fiskebestanden på strekningen.

Både harr og aure er aggressive og kjemper om oppholdssteder. Redusert vanndekket areal om sommeren vil redusere tilgangen på oppholdssteder, noe som må forventes å redusere elvens fiskeproduksjon. Det tilgjengelige arealet for fisken vil være større om sommeren enn om vinteren, men sommerarealet vil likevel kunne bli begrensende idet fiskens aktivitet og arealbehov er større ved høyere temperatur.

Produksjonsarealet for vannlevende næringsdyr blir også redusert, noe som må forventes å få konsekvenser for fiskens næringstilgang. Ved lav vannføring vil i tillegg avstanden fra vannkanten til kantvegetasjonen langs elva bli større, noe som må forventes å redusere tilførselen av terrestriske insekter til elva. Fra Otta og nedover vil denne effekten trolig reduseres noe ved at tilførselen av nedkjølende og slamførende brevann fra Ottaelva reduseres. Dette kan også ha en gunstig effekt på fiskens vekstmuligheter i perioder. I Harpefossdammen, som får tilført driftsvannet fra kraftverket, må en forvente at redusert sommervanntemperatur i forhold til dagens situasjon og økt tilførsel av breslam vil redusere fiskeproduksj onen.

Redusert strømhastighet i vassdraget vil kunne bedre forholdene for de mer strømsvake fiskeartene i vassdraget, ørekyt, brasme og karuss. Redusert vannføring kan derfor medføre en økning i produksjonen av disse artene på bekostning av produksjonen av aure og harr. Det kan heller ikke utelukkes at redusert vannhastighet vil kunne gjøre det lettere for sik å etablere seg på elvestrekningen. I Lågen forekommer sik i dag ikke ovenfor Harpefossen, men det er sik i lokaliteter med avrenning til elvestrekningen ovenfor Harpefoss som har gode muligheter for å slippe seg ned i Lågen.

Det foreligger ingen konkret beskrivelse av vanndekket areal, strømhastigheter og vanndyp på den berørte strekningen ved ulike vannføringer, noe som vanskeliggjør vurderingen av hvor store skadevirkningene på fiskebestandene vil bli. For å få et bedre grunnlag for å foreta en slik vurdering vil det være behov for en kartlegging av dette på de ulike deler av elve­ strekningen. I tillegg krever det en omfattende kartlegging av gyteplasser og ulike andre biotoptyper i elva, slik at fiskens tilgang til dette ved ulike vannføringer framkommer. 4-60

I prosjektbeskrivelsen (kap. 3) foreslås et minstevannslipp forbi kraftverksinntaket på 15 m3/sek om sommeren og 5 m3/sek om vinteren. Sett i forhold til dagens vannføring innebærer dette betydelige vannføringsreduksjoner. Reduksjonen blir relativt sett størst i Otta, for å avta etter at vannet fra Lågen og Sjoa kommer inn. Med de svært begrensede kunnskaper som foreligger om vannføringsreduksjonenens virkning på fiskens tilgang på ulike typer leve- og rekrutteringsområder på den berørte strekningen må en forutsette omfattende skader på fiskeproduksjonen ved vurderingen aven eventuell utbygging med et minstevannreglement som foreslått. Skadene må forventes å være av både kvantitativ og kvalitativ karakter.

Vannføringsreduksjonen vil være den alvorligste skaden for fiskebestandene på den berørte strekningen. Skadevirkningene kan derfor reduseres med minstevannslipp. Effektene av ulike vannføringsreglementer kan først vurderes .ettern~rmere undersøkelser som beskrevet ovenfor. Biotoptiltak i form av utlegging av steingrupper for å bedre fiskens tilgang på oppholdsplasser kan også stedvis kunne ha en viss avbøtende effekt. Dette kan også først vurderes etter en kartlegging av vanndekket areal og tilgangen til gunstige oppholdsplasser ved ulike vannføringer.

4.5.2 Fisket

Den største konsekvensen for utøvelsen av fiske må forventes å være at skadevirkningene på fiskebestandene reduserer fangstene både i kvantitet og kvalitet. Redusert rekruttering kan kompenseres ved utsetting av fisk, men bare så langt elvens produksjonskapasitet etter utbygging tillater. En må derfor forutsette en betydelig forringelse av fisket.

Fisket kan også bli skadet ved at flere gode fiskeplasser påvirkes negativt av vannførings­ endringene, men endret vannføring kan også på sikt føre til at andre plasser vil bli mer egnede for fiske. Dersom utbyggingen fører til økt begroing kan dette vanskeliggjøre garnfiske. Stangfiske etter harr i Lågen er normalt dårlig når elva er sterkt påvirket av brevann fra Otta. Utbyggingen kan redusere varigheten av dette.

4.6 Vannforsyning

4.7 Vern mot forurensing

Byggingen av Nedre Otta/Lågen alt VAs kraftverk vil berøre vannforsynings- og resipientinteressene på forskjellige måter. Ulik grad av redusert vannføring i vassdragene vil påvirke resipientkapasiteten og kan føre til dårligere vannkvalitet. Redusert vannføring vil også senke grunnvannstanden i elvenære områder med permeable masser og derved kunne berøre vannforsyningskapasiteten til brønner i løsmasser.

4.7.1 Vågå kommune

Utbyggingsplanene berører Lalmsvatnet og Otta nedstrøms innsjøen til grensen mot Sel kommune (Hanslii/Rustmoen). 4-61

4.7.1.1 Vannforsyning

En oppdemming på 1,5 m, tilsvarende 1,6 m under dagens midlere flornnivå, vil kunne berøre det kommunale vannforsyningsanlegget ved Lalmsvatnet. I hvilken grad dette påvirker infiltrasjonsforholdene og vannkvaliteten må undersøkes nærmere.

Tilsvarende vurdering kan gjøres for eventuelle private brønner nær innsjøen.

4.7.1.2 Avløpsanlegg

Hvorvidt oppdemmingen vil kunne føre til driftsproblemer veddet lavtliggende kommunale renseanlegg som følge av permanent øket vannstand, må også undersøkes nærmere.

4.7.1.3 Vannkvalitetsforhold

Nedstrøms dammen vil vannføringen bli sterkt reduert og helt dominert av minstevann­ føringen. Det er imidlertid begrensede permanente forurensningskilder på elvestrekningen innenfor Vågås grenser, slik at en heller ikke her forventer vesentlige endringer i vannkva­ liteten. I forbindelse med neddemmingen av landareal mellom dammen og utløpet av Lalmsvatnet vil det forbigående skje en utvasking av løsmasser og tilføring av næringssalter og suspendert materiale til elva. Dette vil også kunne skje under anleggsperioden og etableringen av tippen ved VeggumsliaJSlettmoen.

4.7.2 Sel kommune

Utbyggingplanene berører Otta fra grensen mot Vågå til samløpet med Lågen. Lågen berøres fra Otta tettsted ned til samløpet med Sjoa.

4.7.2.1 Vannforsyning

En rekke private brønner langs Otta og Lågen vil bli berørt. Særlig langs Otta vil kapasitetsproblemene kunne bli store, og vannkvaliteten kan også bli dårligere. Det antas ikke at det kommunale anlegget ved Sjoa blir berørt aven redusert vannføring i Lågen.

4.7.2.2 Vannkvalitetsforhold

En sterkt redusert vannføring i Otta vil få konsekvenser for vannkvaliteten. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har tidligere foreslått en minstevannføring på 20 m3 Is om sommeren og 10 m3Is om vinteren for å opprettholde en akseptabel resipientkapasitet (NIVA-rapport 0- 79079). Hvorvidt dette forslaget er like aktuelt idag bør vurderes nærmere i relasjon til nyere vannkvalitetsmålinger. Det synes imidlertid sannsynlig at vannføringen vinterstid bør være større enn de foreslåtte 5 m3 Is. 4-62

Hvorvidt restvannføringen i Lågen er tilstrekkelig til å sikre en fortsatt akseptabel vannkvalitet vil avhenge av de forurensningsbegrensende tiltak kommunene gjennomfører, og i hvilken grad en kan redusere bl.a. jordbruksforurensningene. Vannføringen i Lågen vil sommerstid, til sammenligning med alt. A i SP-prosjektet av 1984, være betydelig større.

4.7.3 Nord-Fron kommune

4.7.3.1 Vannforsyning

Det er vanskelig å si om den reduserte vannføringen i Lågen er så stor at den får vesentlige konsekvenser for vannkvalitet eller kapasitet ved Kvam vassverk.

En rekke private brønner langs Lågen vil imidlertid kunne få kapasitetsproblemer, da mange er grunne. Endel hadde da også sommeren-92 slike problemer, som følge av lav vannføring.

Vinstra vassverk blir ikke direkte berørt av utbyggingen. Ved plasseringen av tippen på Lo (Brynsbakken) må det imidlertid tas hensyn til grunnvannsanlegget slik at vanngiveren ikke blir forstyrret på noen måte.

4.7.3.2 Avløpsanlegg

Restvannføringen i Lågen blir såvidt høy at resipientkapasiteten sannsynligvis fortsatt vil være tilstrekkelig. En viss negativ vannkvalitetsendring må påregnes ved redusert vannføring.

4. 7.3.3 Vannkvalitet

Det forventes jevnt over året ingen store endringer i vannkvaliteten i Lågen. Redusert vannføring vil allikevel gi dårligere fortynning av tilførte forurensninger.

4.8 Kulturminnevern

4.8.1Konfliktområder

4.8.1.1 Ny demning ved Eidefoss

Det er ikke registrert kulturminner i anleggsområdet for ny demning ved Eidefoss. Reguleringen av Lalmsvatnet vil gi en LRV lik naturtilstanden og en HRV på 356 d.v.s en økning på 1,5 m. Dette vil trolig ikke skape konflikter med hensyn til kulturminner eller kulturlandskap, da HRV vil ligge 1,6 m under nåværende midlere flomvannstand i vatnet. 4-63

4.8.1.2 Tipp ved Veggumslia / Slettmo

Det planlagte tippområdet ved Veggumslia ligger i en li mot Ottaelva. Undergrunnen består av morenegrus og er dekket med mose, lyng og skrinn furuskog. Tippen, som vil utgjøre 3 ca. 1,5 millioner m , vil trolig ikke komme i konflikt med det nærmeste gårdsbruket (Nerli), da det skjermes av mellomliggende skog. Nærmest gården er det mye blokkmark. Derimot kan tippen komme i visuell konflikt med brukene i Hanslia. Spor etter menneskelige aktiviteter i elva ved tippområdet begrenser seg til grustak og småindustri (klebersteinsprodukter). På den andre siden av elva er det bratt fjell og ingen bebyggelse. Potensialet for eldre tids kulturminner synes lite, men en kan ikke se bort fra at f.eks. dyregraver og kullgroper kan forekomme.

Området ved Slettmo er ikke befart.

4.8.1.3 Tipp ved Skurdenga

Tippen ved Skurdenga er tenkt lagt på en oppdyrket flate inntil elva og over nåværende fylkesvei. Planeringen av enga er av ny dato og må antas å ha slettet alle spor av eldre tids kulturminner i dette området. En låve, trolig fra slutten av 1800-tallet, ligger midt på enga og vil kunne bli ødelagt av tippen. Det samme vil også gjelde bebyggelsen på en hus­ mannsplass på sørsida av veien. Tippen kan også komme i visuell konflikt med det omkringliggende kulturlandskapet.

4.8.1.4 Tipp ved Brynsbakken

Her er tippen tenkt lagt i et bynært område som for det meste allerede er preget av inngrep. Vestre delen av området er planert ut og brukes som lager plass for jordbruksmaskiner. Det finnes også eldre industribebyggelse like ved. østre delen av tippområdet grenser inn til en stor søppelplass og grustak. Noe av området er likevel relativt uberørt, f.eks. nærmere elva og langs en eldre vei. Her er det muligheter for funn av kulturminner fra eldre tid, slik som fangstgraver og kullgroper .

4.8.1.5 Rigg og nytt tunnelutløp ved Nedre Vinstra kraftstasjon

Riggområdet er tenkt plassert på en planert flate like ved den nåværende kraftstasjonen. Tunnelutløpet er planlagt like ved eksisterende utløp. Ingen av disse inngrepene vil komme i konflikt med kulturminner.

4.8.1.6 Redusert vannføring, Ottaelva og Lågen

Kulturlandskapet på strekningen Eidsfoss-Otta bærer preg av nyere tids jordbruksaktivite­ ter. Det er relativt store dyrkede flater som skråner ned mot elva. Elvebreddene er stort sett tilgrodd med buskvegetasjon. Elva er en viktig faktor i opplevelsen av kulturlandskapet. Større gårder som Veggem, Åsåren, Sanden og Dale har et opprinnelig preg med 4-64

verneverdig bebyggelse. Det finnes også flere husmannsplasser med verneverdig bebyggelse i området. Kulturminner med direkte, funksjonell sammenheng med elva er likevel ikke påvist. I forhold til dagens situasjon vil utbyggingsplanene føre til en redusering av den midlere sommervannføringen med noe over 50%. Restvannføringen vil trolig være tilstrekkelig for å opprettholde opplevelsen av kulturlandskapet i området. Restene etter gruvevirksomheten ved Skogheim vil ikke berøres aven redusert vannføring i elva.

På elvestrekningen Otta-Sjoa finnes trolig de fleste verneverdige bygningsmiljøene i prosjektområdet. Her kan nevnes Einangen, Bredigårdene, Melem, Stangvik, Eidegårdene og Storrusti. I tillegg finnes det flere interessante husmannsplasser i forbindelse med disse gårdene. Disse plassene ligger for det aller meste lengre oppe i lia. Heller ikke her kunne vi påvise kulturminner som hadde direkte funksjonell tilknytning til elva. Dette skyldes i tillegg til de årvisse flommene, også jernbanen som er anlagt tett inntil Lågen. Den midlere sommerrestvannføringen på denne strekningen vil være i overkant av 60 %. Dette vil trolig ikke ha en negativ betydning for opplevelsen av kulturminnene og kulturlandskapet her.

Mellom Sjoa og Vinstra er kulturlandskapet også preget av jordbruksaktiviteter, mens enkelte strekninger er skogkledte. Dalsidene er brattere og strandsonene smalere på vest- og sørsida av elva. På andre sida er landskapet slakere med relativt store flomutsatte strandsoner brukt som slåttemark. Gårdsbebyggelsen ligger uten unntak høyere enn disse. Det er færre av de store gårdsanleggene her, men bebyggelsen på gårder som Myra, Engjom og Tårud er av verneverdig karakter. Nedstrøms Tårud vil den midlere sommer­ restvannføringen være på ca. 70 % av dagens situasjon. Dette vil ikke ha negativ innvirkning på opplevelsen av hverken kulturlandskapet eller kulturminnene.

4.8.2 Konklusjon

Inngrep knyttet til veier, kraftlinjer, påhugg, tipper og selve anleggsdrifta vil kunne berøre kulturminner og kulturlandskap og i tillegg til reduksjon i vassføring kunne innvirke på opplevelsesverdier knyttet til verdifulle kulturlandskap og kulturminner langs vassdraget. Tippområdene ved Veggumslia og Skurdenga vil berøre kulturlandskap og/eller kulturminner og vil kunne få negativ innvirkning på disse.

4.8.2.1 Avbøtende tiltak

Tippområdene ved Veggumslia/Slettmoen og Skurdenga må planlegges i forståelse med kulturminneinteressene. Da tippområdene trolig vil virke svært ruvende i landskapet, bør en overveie å dele opp tippene i mindre enheter. Det beste er naturligvis å utnytte massene til veibygging, el veforbygning , utfylling o.l. 4-65

4.9 Jord- og skogbruk

Dei viktigaste landbruksmessige virkningane knyter seg til tippområdet ved Skurdenga og til reguleringa av Lalmsvatnet. Dessutan bør ein vera merksam på virkningane av endringa i vassføring på delar av elvestrekninga mellom Lalm og Harpefoss.

Tippområdet ved Skurdenga er konfliktfylt, som også nernnt i rapporten, men virkningane er oversiktlege. Tippen vil dekkje ca 43 daa dyrka jord og ca 120 daa produktiv skog, vesentleg på høg bonitet. Det går ikkje klårt fram av raporten om andre plasseringar har vore vurderte. Rapporten bør gjeva ei vurdering av om det er mogleg å plassere tippen på mindre produktive areal. Dersom alternativ plassering er umogleg, bør det vurderast om det er mogleg å leggje jorda attende på delar av tippen med sikte på at delarav arealet på nytt kan bli produktivt.

Det er ingen særlege merknader til vurderinga avdei andre tippområda.

Virkningane av reguleringa av Lalmsvatnet er mindre oversiktleg. Høgste regulerte vasstand vil liggje noko over middels sommarvass-stand. Da magasinet skal brukast for døgn­ regulering, må denne vass-standen dessutan reknast nærast som pennanent i forhold til grunn­ vatnet omkring. Dei oppgjevne tala for areal som kan bli påverka, kan vera rimelege i stor­ leiksorden, men det må i alle fall strekast under, som nernnt i rapporten, at det er nødvendig med vurdering i marka for å fastslå kor store areal som blir skadelidande ved dette. Det kan likevel slåast fast at skadeverknadane blir vesentleg redusert i forhold til tidlegare utbyggings­ planar.

Det er ikkje vurdert om reguleringa, eventuelt saman med'endra isforhold, kan føre med seg endra straumforhold og erosjonsmønster. Opplysningar frå lokalkjende tyder på at leve­ avsetningane i solsida av Lalmsvatnet dei seinare åra har vore utsette for erosjon på grunn av isplukking i dei graskledde kantane og av endra straumforhold. Desse engene frå Svenstad­ hølen til Ekra var tidlegare slåtteland, og seinare beite. Dei har vore i tilgroing med krattskog sidan 1960-åra. Dei vil stort sett bli liggjande under høgste regulerte vass-stand og miste plantedekket som hittil har gjeve eit visst vern mot erosjon. Det bør undersøkjast omdet er fare for erosjon som kan få virkning for areal over høgste regulerte vass-stand på denne strekninga.

Det er nemnt i rapporten at lågare sommarvassføring i Otta nedanfor Lalm vil virke inn på grunnvass-standen på lågtliggjande område i Ottadalen Dette gjeld truleg fyrst og fremst område ved veggem og like ovafor Otta sentrum.

Reduksjonen i middels sommarvassføring blir også nokså stor i Lågen mellom Otta og Harpefoss, 40 % - 30 % reduksjon i forhold til nåverande vassføring utan ekstra regulering i Rauddalen, 48 % - 38 % reduksjon dersom det blir tilleggsregulering av Rauddalsvatnet. Virkninga av dette er ikkje drøfta i rapporten. Det er ein del lågtliggjande jordbruksareal på denne strekning a, særleg i Bræebygda sør for Otta og i Kvam. Reduksjonen i vassføring synest såpass stor at det er nødvendig med ei vurdering av virkninga for dei lågtliggjande areala på denne elvestrekninga.

Det er lite forurensningspress på Otta nedanfor Lalm, men ein bør likevel vera merksam på at ei lita minstevassføring til vassdraget blir meir utsett ved utslepp ved uhell. 4-66

4.10 Reindrift (Ingen interesser)

4.11 Flom- og erosjonssikring

En utbygging av Nedre Otta/Lågen etter alt AV innebærer en reduksjon av effekten på flomdempingen sammenlignet med A og B - alternativene som er vurdert tidligere i Samlet plan. Slukeevnen i forbitappingen er redusert fra 213 m3/s for alt A og B til 120 m3/s i alt AV. Med referanse til flomtoppen i Lågen ved Otta i 1938, vil forbitapningen redusere flomvannføringen med ca 6%:

Flomproblemene i Otta sentrum er i stor grad knyttet til isoppstuvingen i Lågen som følge av sarrproduksjon i Otta. Alle utbyggingsalternativene medfører redusert risiko for isproblemer i Lågen ved Otta.

Det inderstrekes at isproblemene i Lågen ved Otta etter all sannsynlighet kan løses ved andre tiltak enn forbitapning gjennom kraftverk.

Otta og Lågen har flere sidevassdrag som i flomsituasjoner er sterkt masseførende. Masser fra sideelvene avsettes i stor grad etter samløpet med hovedvassdraget. En reduksjon av karakteristiske vannføringer i hovedvassdraget kan medføre at masseavsetninger fra sidevassdrag blir liggende og kan endre strømningsfprholdene i elva. Dette igjen kan medføre oppgrunning av elva eller fare for erosjonsangrep i nærheten av utløpene fra sidevassdragene.

Etablering av inntaksmagasin med varierende vannstand i Lalmsvatnet medfører fare for erosjon i den nye strandsonen. Erosjonsproblemene oppstår i form av bølgebelastninger eller som utglidinger i løsmasser spesielt etter hurtig nedtapping av inntaksmagasinet.

4.12 Transport

All fløting ble nedlagt i 1960-årene. Elveisen på Lågen har vært brukt litt til transport i landbruket i år med tilstrekkelig is, bla sør for Vinstra fra Joten til Koiaområdet ved den nordre fotballbanen. Planlagte anleggsveier og utbedringer vil kunne gi små positive konsekvenser.

4.13 Regional økonomi

Jfr. Samlet plan-rapport «Nedre Otta» fra 1984. 5-67

5. OPPSUMMERING

5.1 Utbyggingsplaner

Kraftverksprosjektet som er vurdert er et videreforingsprosjekt for Nedre Otta, Alternativ A, beskrevet i Samlet plamapport dat. mai 1984. Videreføringsprosjektet som nå er behandlet i denne rapporten,. har fått betegnelsen «00542 Nedre OttalLågen. Videreføringsprosjekt for alternativ A», som skal kunne forkortes til Nedre Otta/Lågen, alternativ V A.

Planen omfatter utbygging av nedre del av Otta og Lågen, dvs fallet mellom Aurderøya (ca 500 nedstrøms Lalmsvatnet) og overvannet til Harpefoss kraftverk i Lågen. Nedre OttalLågen alt. VA vil få inntaksmagasin i Lalmsvatnet ved at det bygges en inntaksdam (ca. 500 m nedstrøms Lalmsvatnet) som hever vannstanden i elva herfra til Lalmsvatnets nivå.

Kraftverket bygges i forlengelsen av eksisterende hall til Nedre Vinstra kraftverk, med en 41,3 km lang tilløpstunnel. Inntaksmagasinet i Otta/Lalmsvatnet gir 5,4 mill. m3 og forutsetter en reguleringshøyde på 2,5 m.

Hoveddata for alternativ: A B2 T VA

Antall kraftstasjoner: 1 5 4 1 Installasjon MW: 200 263 120 Midlere årsproduksjon Gwh: 854 1117 936 610 Utbyggingskostnad: mill kr 1880 2394 1372 Utbyggingspris kr/kWh (gi.sn.) 2,20 2,14 2,25

Alternativene B2 og T er plassert i kategori I i Samlet plan, og kan konsesjonssøkes. Alternativ A er i kategori Il i Samlet plan og kan ikke konsesjonssøkes ennå.

5.2 Virkninger av eventuell utbygging

5.2.1 Vanntemperatur, is, lokale klimaendringer

Det blir noe mindre frostrøyk på enkelte strekninger der elva idag går i stryk. På gunn av sterkt redusert vannføring på strekningen Lalm - Otta, vil det kunne bli øket fare for nattefrost om høsten ved at minimumstemperaturen kan bli noen tidels grader lavere.

5.2.2 Naturvern

En «uttørring»av Einangsøyene vil kunne få store negative konsekvenser for fuglelivet, og flommarksvegetasjonen og verneområdene blir betydelig redusert. Den regionalt viktige overvintringslokaliteten på strekningen Lalmsvatnet - Otta vil bli ødelagt som følge av sterkt redusert vannføring med påfølgende økt islegging om vinteren. Sumpområdene ved 5-68

Lalmsvatnet blir permanent neddykket. I sum blir verneverdiene som er knyttet til Lalmsvatnet tilsvarende redusert. Lalmsvatnets funksjon og betydning som trekk-, matletings­ og vinterlokalitet for vade- og andefugl vil bli redusert. Redusert vintervannføring vil gi betydelige negative konsekvenser for fossekall på strekningene Sjoa - Kvam og Vinstra - Harpefoss.

5.2.3 Friluftsliv

Konfliktene er i hovedsak knyttet til den reduserte vannføringen i begge elvene innenfor undersøkelsesområdet. Dette reduserer muligheten til vannbaserte aktiviteter som rafting, kajakk, kano og bading. Gjennomførte tilretteleggingstiltak langs Lågen og Otta (tur, fiske, bading) vil i stor grad være bortkastet. N ærturområdene omkring tettstedene, særlig sør for Otta, vil miste mye av sine kvaliteter. Opplevelsesverdien vil reduseres.

5.2.4 Vilt

Ett av de mest varierte viltområdene i Ottadalen, Lalmsvatnet, vil kunne bli en mindre produktiv biotop for flere arter etter en utbygging. Det samme gjelder Einangsøyene. Isforholdene påvirker elg- og rådyrtrekk i pianområdet positivt. Utforming og plassering av tipper kan ha noe negativ betydning for hjortevilt.

5.2.5 Fisk

Den berørte elvestrekningen har en rik bestand av aure og harr av god kvalitet. Fritidsfisket på elvestrekningen har meget stor verdi på grunn av gode fangster og elvas beliggenhet i nærmiljøet til befolkningssentraene i dalføret. Ved vurdering aven utbygging etter alternativ V A må det med dagens begrensede vurderingsgrunnlag forutsettes meget store negative konsekvenser på fiskebestandene og derved også på fisket i elva.

5.2.6 Vannforsyning

Tettstedene i Gudbrandsdalen og Ottadalen har stort sett vannforsyning basert på grunnvannsuttak nær vassdraget. Lalm vannverk har uttak ved utløpet av Lalmsvatnet og Sjoa og Kvam vannverk har uttak nær Lågen.

I tillegg til disse større kommunale vannverkene må det antas at en del mindre brønner for turistbedrifter, spredt bebyggelse og landbruk er plassert nær vassdraget og kan være influert både av vannstand og kvalitet på elvevannet.

Utbyggingsalternativets innvirkning på vannføring og vannkvalitet er nærmere omtalt under avsnittet om vern mot forurensing.

Med en betydelig reduksjon i vannføringen må det påregnes middels store negative konsekvenser for vannforsyningsinteresser. Likeledes antas det at en rekke bestående 5-69

vanninntak må sikres/ombygges dersom det blir utbygging. Sikrere data om dette vil framkomme i pågående arbeid med handlingsplanen for vannforsyning.

5.2.7 Vern mot forurensning

Otta og Lågen tjener som avløpsmottaker (resipient) for alle tettsteder langs vassdraget. For det berørte vassdragsavsnitt gjelder dette Lalm, Otta, Kvam og Vinstra. I tillegg mottar vassdraget betydelige avløpstilsig fra spredt bebyggelse, landbruk og turisme.

Utbyggingen vil gi sterkt reduserte vannføringer på strekningen Eidefoss - Otta og betydelig reduksjon i Lågen mellom Otta og Harpefoss. Det vurderes å slippe minstevannføringer på alle berørte elvestrekninger.

Med de foreslåtte minstevannføringer vil utbyggingen gi middels store negative konsekvenser for resipientinteresser.

5.2.8 Kulturminnevern

Inngrep knyttet til veier, kraftlinjer, påhugg, tipper og selve anleggsdrifta vil kunne berøre kulturminner og kulturlandskap og i tillegg til reduksjon i vassføring kunne innvirke på opplevelsesverdier knyttet til verdifulle kulturlandskap og kulturminner langs vassdraget. Tippområdene ved Veggumslia og Skurdenga vil berøre kulturlandskap og/eller kulturminner og vil kunne få negativ innvirkning på disse.

5.2.9 Jord- og skogbruk

De viktigste landbruksmessige interessene knytter seg til neddemming av areal ved Lalms­ vatnet, til tippområdet ved Skurdenga og til virkningene av endret sommervassføring for landbruksareal på strekningen fra Lalm til Harpefoss.

Skadevirkningene på areal langs vatnet blir vesentlig redusert i forhold til tidligere utbyggingsplaner (Alt A i Samlet plan 1984), men det er ikke undersøkt faren for erosjon ved døgnregulering. De øvrige skadevirkninger er ikke redusert.

Den reduserte sommervassføring vil endre plantenes tilgang til grunnvatn på lågtliggende jorbruksareal og medføre økt vatningsbehov. Jordvatningsanlegg kan få problem med å nå tak i vatn fra elva.

5.2.10 Reindrift

Ingen interesser. 5-70

5.2.11 Flom- og erosjonssikring

En utbygging av Nedre Otta/Lågen etter alternativ AV vil ha begrenset flomdempende effekt i vassdraget. Sammenlignet med alternativ A vil det videreførte alternativet gi redusert effekt på vår- og høstflommer.

Utbyggingen vil imidlertid kunne bedre forholdene med hensyn til lokale oversvømmelser som er forårsaket av isproduksjon og isoppstuving i deler av vassdraget.

5.2.12 Transport

Små positive konsekvenser.

5.2.13 Regional økonomi 5-71

OMRADEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENS KLASSIFISERING. Samlet Plan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 00542 Nedre Otta/Lågen Alternativ: VA Vassdrag: 005 Glomma/Lågen Fylke(r): Oppland Kommune(r): Vågå, Sel, Nord-Fron

Maks. ytelse (MW):160 Spesifikk kostnad (kr.lkWh): 2,25 Midlere årsproduksjon (GWh/år): 610 0konomiklasse: 3 Brukerinteresse/tema l. Områdets 2. Foreløpige 3. Data- 4. Mer knader verdi før konsekvenser av evt grunn- utbygging utbygging lag

Naturvern ** Middels neg (-2) B

Friluftsliv *** Middels neg (-2) C Vilt *** Store neg (-3) C Fisk **** Store neg (-3) D Vannforsyning Middels neg (-2) D

Vern mot forurensning Middels neg (-2) C Kultunnmnevem **** Middels neg (-2) AlB Jord- og skogbruk Middels neo (-2) C Foruts. tiltak vedr vatninQ Reindrift - - Flom- og erosjonssikring Middels pos (+2) C Transport Ingen kons (O) B Is og vanntemperatur Store pos (+3) B Klima Midd. negJmidd.pos B RegionaJøkonomi: Både positive og negative konsekvenser

I. Omrddets verdi/or utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnokkei: verdilbruk sen uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurdering for fle re interesser, f.eks. ... Høy verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verd i • Liten/ingen verdi 2. Forelopige konsekvenser av evlenluell utbygging: Disse konsekvensvurderingene er fore løpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene viVkan for fl ere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Sam let Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

tNGEN POS ITIVE ELLER MEGET NEGATIVE MEGET SroRE ST?RE M I ~DELS S~Å KONSEfVENSER Sf MIDIDELS STIRE STORE <- NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER .. 3. KlassifISering av datagru""lag: Følgende klassifiseringsnøkkei blir brukt: A. Meget godt B. Godt C: Middels D: Mindre tilfredsst illende 6-72

6. OVERSIKT - FAGLIGE BIDRAG

For nærmere opplysninger vises til de respektive kilder/faglige bidrag.

6.1 Klima Per Øyvind Nordli, Det Norske Meteorologiske Institutt, Oslo

6.2 Vanntemperatur/is Randi Pytte Asvall, NVE, Oslo

6.3 Flom, erosjon Torstein Tjelde, NVE - VRØ, Hamar

6.4 N aturvern/Friluftsliv Kolbjørn Hoff, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Lillehammer

6.5 Fisk Ola Hegge, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Lillehammer.

6.6 Vilt Kolbjørn Hoff, fylkesmannens miljøvernavdeling, Lillehammer

6.7 Vannforsyning Magne Drageset, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Lillehammer

6.8 Vern mot forurensing Magne Drageset, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Lillehammer

6.9 Kulturminnevern Even Gaukstad, Riksantikvaren, Oslo

6.10 Jordbruk/skogbruk Jakup Skjedsvoll, Jordbrukssjef i Vågå, Vågåmo

6.11 Kraftverksprosjektet ENCO Environmental Consultans a.s/ Oslo energi AS

6.12 Transport Ivar M. Sæverås, NVE Noen vanlig brukte faguttrykk

Biotop Naturgeografisk region Levested. Relativt vel avgrenset område med En inndeling av landet i regioner og under forhold som passer visse planter og dyr. regioner ut fra naturforholdene, hovedsaklig bygd på vegetasjon, men også på geologi, Bonitet klima, jordsmonn og dyreliv. Kvaliteten et jordareal har som voksested (i jord­ og skogbruk). Referanseom råde Naturområde som er lite påvirka av inngrep og Diversitet, mangfold derfor kan brukes som sammen liknings Variasjonsrikdom i oppbygning og funksjon i et grunnlag når en vil studere hva som skjer i økosystem. tilsvarende områder som utsettes for inngrep.

Fornminner Resipient Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (før Mottaker av utslipp fra husholdning, jordbruk, 1537). industri m.m. Resipienten kan være mer eller mindre avgrenset, f.eks. en innsjø, ei elv eller Geomorfologi .et landområde. Læren om formene på jordoverflaten, deres opprinnelse og utvikling. Sarr Iskrystaller eller ispartikler dannet i underkjølt, Hydrologi strømmende vann. Læren om vannets kretsløp (sirkulasjon og fordeling) og dets kjemiske og fysiske egenskaper SEFRAK-registering m.m. En registrering av kulturminner fra nyere tid, hittil for det meste hus. Isgang Bunnis/sarr/oppbrukket is som føres nedover Typeområde, representativt område vassdraget. Område som er typisk (representativt) for en natur-/kultur-geografisk region, landsdel e.l. Kjøving Isdanneise i underkjølt, strømmende vann. ØK-registrering Registrering (ennå ikke fullstendig) av kultur­ Kvartærgeologi minner fra forhistorisk tid og middelalder i Læren om avsetninger på og utforming av jordas forbindelse med det økonomiske kartverket. overflate under og etler de siste istidene. Økosystem Limnologi Samlingen av plante- og dyresamfunn og det Læren om fysiske, kjemiske og biologiske forhold i uorganiske miljøet de lever i - innen et avgrenset innsjøer, elver og brakkvannsområder. område.

Midlere års-, vinter- og sommerproduksjon Kraftuttrykk Midlere årsproduksjon er produksjonen et kraftverk vil ha i ett år med normal nedbør. Er inndelt i HRV, LRV og NV midlere vinterproduksjon (1110-3014) og midlere Høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste sommerproduksjon (1/5-30/9). regulerte vannstand (LRV) og naturlig vannstand (NV). Brukstid Midlere årsproduksjon (kWh) dividert med kraft­ Magasinprosent stasjonens maksimale effekt (kW). Magasinets volum i % av midlere årlig tilløp. Enheter Midlere bruttofall Effekt: 1 MW =1000 kW Midlere fallhøyde fra magasin til turbin regnet fra Energi: 1 Gwh :: 1 million kWh HRV. Økonomiklasser Midlere nettofall Viser kostnadene ved å bygge ut kraftverk i øre pr. Midlere bruttofall redusert med totalt midlere falltap. kWh midlere årsproduksjon, og fordelingen på sommer og vinterproduksjon. Prosjektene i Samlet Midlere energiekvivalent plan deles inn i seks økonomiklasser. 0konomi­ Midlere spesifikk produksjon (kWh1m3) bestemt av klasse 1 gir lavest utbyggingskostnad. midlere nettofall og kraftstasjonens virkningsgrad. DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Tungasletta 2, 7005 Trondheim. Tlf. 73 58 05 00. Faks 73 91 5433.

ISSN 0806-069X ISBN 82-7072-231-6 TE 710