DOCSLIB.ORG

Categorising of Norwegian Hydro Power According to Physical Parameters and Related GHG Emissions

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

To: The LCA Case Group within the Project Energy Trading and Environment 2020 Report no: AR 04.12 (commissioned by NFR in the Energy Trading and Environment 2020 project). From: Hanne Lerche Raadal and Ingunn Saur Modahl Date: 10.11.2010 Categorising of Norwegian Hydro Power According to Physical Parameters and Related GHG Emissions Version 2 At the Project LCA Case Meeting the 27th of May 2010, it was decided to investigate the possibilities for categorising Norwegian Hydropower into different category groups according to related GHG emissions. The work should be based on the existing LCA data of Norwegian Hydro Power from the report “Inventory of Life Cycle Data for Hydroelectricity Produced and Distributed in Norway’’ (Vold et al., 1998). The deliveries from the work should answer the following questions: 1. Are the existing LCA data of Norwegian Hydro Power representative for Norwegian Hydro Power? 2. Is it possible to categorise the different hydro power plants according to various physical parameters (e.g. annual production, height of head) and related GHG emissions? At the Partner Meeting the 28th of October it was decided that the GHG results for the Norwegian hydropower cases (Vold et al., 1998) should, for the infrastructure phase, be further separated into the different life cycle activities (building of tunnels, dam, construction of turbines etc.). The results are included in this second version of this memo, see chapter 2 Results presented for different life cycle stages. Page 1 of 12 © Ostfold Research 4 500 4 000 Reservoir generation units Mean annual production [GWh/y] 3 500 Svartisen 1996 GWh/year (head 534m, 88 km tunnel, 3 000 multi season reservoir) Trollheim 855 GWh/year © Page 2 500 the picture. in (shown of (LCAs) assessments cycle life approximately units generation two these However, run to comes it When cover these cases reservoir Norwegian Figure Figure from production Figure the to according position”, units generation tunne 2009) analysed the power, hydro for Norwegian representative are data LCA existing the whether analyse To 1 (head 400m, 21km tunnel, annual reservoir) Ostfold Research Ostfold 2 000 Såheim (water from Vemork, 2nd lifecycle) 841 GWh/year GWh/year 2 Representativeness of the existing LCA data of the existing LCA Representativeness 1 500 (head 273m, 19 km tunnel) NVE’s database NVE’s l length (km), (km), length l of Suldal II [m], head of height [MW], capacity installed [GWh], production power annual such as , 1 (water from Kvanndal) 1 000 1 1 12 Gråsjø Kvanndal 751 GWh/year : 65 GWh/year 182 GWh/year (head 559m, 17 km tunnel) and and shows that the analysed reservoir reservoir analysed the that shows (head 55m, 9km tunnel) (head 314m, 6km tunnel) 500 generation units generation annualproduction [GWh/year]. Norwegian reservoir and run Figure Figure and 0 II - VIK LIO SØA OSA NEA MEL YLJA KULI SISO TYIN SIRA MÅR ØRJE DAJA SKAR DALE DALE SIMA SIMA - USTA LOMI KISTE - OSEN OSEN ÅRØY VINJE TVEIT KOPA SAND OSBU KJELA RAUA HÅEN AURA ARNA RANA SLIND DUGE FINSÅ - LOVIK MYRA SAMA JUKLA TEVLA BYRTE DRIVA REPPA REPPA KVARV FORSÅ ULSET FOSSE TØSSE NYSET FJONE TUSSA OKSLA SJONA HYLEN FORSÅ TOKKE STAFFI FORSÅ VASSLI GJUVA SVEAN FLØRLI NOVLE TORPA KÅVEN H ERVA SYLSJØ SVABO ROPPA NORE I BREIVE I SKJÅK SKARJE ÅMELA - GRANA BJERKA HÅKVIK TYRIA II TYRIA SILDVIK BREKKE MØRRE - ÅBJØRA MIDDYR LOGNA FUNNA FLITTIG INNSET SONGA HORGA BOGE 1 BOGNA LOMEN KVINEN ULVIK II HOGGA TOKLEV BJØLVO GRÅSJØ STRIELV MÅGELI RØLDAL MONGE MÅLSET TYSSO II BROKKE SKORGE I UVDAL TJODAN MOSVIK TJØNNA REPVÅG SVORKA SKAGEN SAUDA I SAUDA FRITZØE REINSET OSVATN KOLSVIK SY SKJERKA FAUSA II VRENGA NYGARD NYGÅRD LIAVATN SVILAND BREIAVA TEKSDAL REFSDAL MARDAL HAKAVIK BJØRDAL MAUDAL NADDVIK GAUSBU HAUKELI HOVATN NIINGEN SKIBOTN HEMSIL I SULDAL I LYSVATN HAUKREI SØNNÅ L FOSSDAL DALSFOS OLTEDAL SOLHOM H AUKVIK LYSBOTN SAVALEN KOBBELV STORDAL GRYTTEN OSTEREN MEISAL II MATRE H MATRE KVILLDAL GANDVIK REKVATN SAURDAL OLTESVIK ØRTEREN ÅSEBOTN DALVATN KALDÅGA FRØLAND TONSTAD KILDALEN GRYTÅGA ÅNA SKJOMEN EVANGER LEIRDØLA TOVERUD RAMFOSS MERÅKER VATN 462 VATN BØRTVEIT M MATRE JOSTEDAL BUAVATN FIVLEMYR OLDEREID BRATTSET MYDALEN SIKKAJÅKK SØNNÅ H TUNNSJØ KJOSFOSS HOLEN III HOGSTAD STØLSDAL STØLSDAL STEINSVIK HOLEN I TJØRH OM FOLKEDAL FRØYSTUL HØLSETER SVELGEN I SAGEFOSS LYSEBOTN ROSKREPP SOLBJØRN LAKSHOLA FINNDØLA BORGUND STEGAROS BJØRNDAL ØYBERGET BEDAFORS BÅTSVATN TAFJORD 6 TAFJORD 1 TAFJORD 3 TAFJORD 2 TAFJORD 5 TAFJORD 4 TAFJORD DIVIDALEN KLØVTVEIT BLÅFALLI V JULSKARET SVARTISEN AURLAND AURLAND I RØYRVATN VATN 1012 VATN KROKVATN FOSSMARK ADAMSELV KVANNDAL SVARTELVA DAUREMÅL SMÅVATNA KALDESTAD KALDESTAD HANEFOSS SVELGEN II LØKAUNET FASLEFOSS HØGEFOSS OKSEBOTN LONGERAK SKOGHEIM LANGVATN GRØNSDAL LANGVATN FOLLAFOSS HAUKLAND ØLJUSJØEN ROTTENVIK LUOSTEJOK LITJFOSSEN SØR SVELGEN III TRYSILFOSS BLÅFALLI IV LANG SVARTKULP SVELGEN IV SØRFJORD I BJØRKÅSEN TROLLHEIM FISKEFJORD KASTDALEN KURÅSFOSS BJORDALEN LITLEDALEN HJARTDØLA BRATSBERG FORSLAND I LINVASSELV NISSERDAM TVERRVATN HÅVERSTAD ØVRE ØVRE TESSA GJERDSVIKA SØRFJORD SØRFJORD II AURLAND III AURLAND TARALDSVIK FRAMRUSTE HAMMEREN SKARSFJORD DJUPFJORD I DJUPFJORD KOLFOSSEN SAGFOSSEN KVITTINGEN ULSTEINDAL KVITFOSSEN STORFALLET BERGSBOTN HEGGMOEN STEINSLAND HASSELELVA STORLIVATN SKJEGGEDAL VESTFOSSEN TRENGEREID GLOMFJORD NORDDALEN GRØNNEDAL HJERTEVATN ØVRE PORSA NEDALSFOSS BLÅFALLI VIK STRAUMANE BERGERFOSS BLÅFALLI III L KALVEDALEN H ODNABERG SUNDSBARM MURADALEN H JORTELAND VESTREBOTN AURLAND II L SUNDSFJORD HJELMELAND NORD MAURANGER LASSAJAVRRE STRAUMSMO SKJÆRLIVATN SKODDEBERG SØRBRANDAL HONNEFOSS RIKSHEIMDAL RAMSTADDAL MÅRØYFJORD SAGEFOSSEN LANGÅSFOSS TUNNSJØDAL TENNESVATN STONGFJORD BLÅFALLI III H SUNDFOSSEN ORMSETFOSS VESSINGFOSS TROLLFJORD I AURLAND II H RØYRVIKFOSS SCHELDEFOSS JØRUNDLAND KLUBBATJERN MORKENFOSS NEDRE PORSANEDRE HAMMERFEST TROLLFJORD II K HARDELAND GUOLASJÅKKA HARDELAND H HARDELAND KONGSMARKA ØVRE ØVRE VINSTRA SKULAFOSSEN FLATENFOSS 1 TUNNSJØFOSS SAGBERGFOSS HØYANGER K4 HØYANGER K2 HØYANGER K3 HOMMELFOSS HÅLANDSFOSS HOL I (VOTNA) ØKSENELVANE KONGSFJORD I FAGERVOLLAN DRAGEFOSSEN SKJENALDFOSS MOSSEFOSSEN OSLANDSBOTN BRATTINGFOSS TISTEDALSFOSS SLUNKAJAVRRE ØVRE ØVRE RØSSÅGA VESTRE ÅSKÅRA VESTRE NEDRE VINSTRANEDRE NEVERDALSÅGA AUSTRE ÅSKÅRA FOSSHEIMFOSS HERLANDSFOSS HØYANGER K5B HØYANGER K5A SOLBERGFOSS II VEMUNDSBOTN HOL I (URUNDA) EIKELANDSOSEN NEDRE RØSSÅGANEDRE VANNFORSYNING SVANDALSFLONA NEDRE HELLERENNEDRE KVÆNANGSBOTN ØVRE BERSÅVATN Figure Figure ØVRE ØVRE MARKEVATN - ROLLEIVSTADVATN NEDRE BERSÅVATN NEDRE ØVRE ØVRE SVULTINGEN NEDRE NEDRE SVULTINGEN TAFJORD 7 (FETVATN) TAFJORD SUVDAL (KLEPPSVATN) SUVDAL TAFJORD 7 (FAGERBOTNVATN) TAFJORD FOLLAFOSS -500 in in gross head, respectively gross head, are highlighted highlighted are according to mean annual annual mean to according the middle of the area covered by the columns. the columns. by covered the ofarea middle the 2 ), ), both “small”, “medium” and “large” “large” and “medium” “small”, both reservoir volume [mill. m3], and total inflow [mill. m3/year] [mill. inflow total m3], and [mill. volume reservoir 1 600 2 units but they they but generation units generation - , of show the Norwegian the Norwegian show 1 400 Run-of-river generation units 2009) (NVE - Mean annual production [GWh/y] 1 200 pla river seems to represent a weighted average of the Norwegian Norwegian the of average weighted a represent to seems are sorted according to NVE’s database NVE’s to according sorted are total total 1 000 are not finished yet are not 800 Rånåsfoss 2 265 GWh/year (head 12,7m) power hydro Norwegian by read by 600 n the the Rånåsfoss 1 NVE's ongoing LCA Byrkjelo ts, only two two ts, only (2nd life cycle) analysis 61,5 GWh/year ). 225 GWh/year GWh/year 400 (head 12,7 m) run 200 production mean annual to according well, quite - of , 0 - bars ÅL EID LYA MO MO TYA - NES AAS TOU GIRE MÆL ALTA DALE SAGE EGGE EIDET TYSSE JOKA SARP JORA GILJA URKE BUER BØEN GJØV HOVE ISTAD BAGN GRØA HOL II HOL HELLE SKREE HYLLA HEKNI KINSO SEVRE LØPET HEINA ÅMOT REINLI HOL III HOL STEINE VIRAK ÅRVIK TVERÅ VALEN - VAFOS ÅRØY I ÅRØY NYDAL HJELLE VATNE BULKO GRYTO TYRIA TYRIA I BERILD VIKESÅ SOKNA ULVIKI BEGNA INNVIK HUGLA VÅGEN LEKUM UFYSJA RØDNE ISVATN MOELV MESNA FURSET NIDELV DOKKA of DIRDAL LJØSÅA VERMA KVIVEN ÅMDAL ÅVELLA MOKSA NORE II GJERDE BREKKE RENSJØ JORDAL GLESÅA STRÅPA PÅLSBU ANGVIK VEDELD SKINVIK LAUDAL SÅHEIM FOSSAN RYGENE LIAFOSS ULVILLA MYSTER FUREBØ SUNDAL FAGERLI EIDSDAL MOFLÅT MØLLEN - ULEFOSS ULEFOSS ULEFOSS ENGESET VAMMA TINFOS TINFOS I RIVEDAL ULVUND UVDAL II UVDAL VANGEN RYSSDAL MAGO D RYSSDAL BEFRING IVELAND ÅGJØLET DRIVDAL HISVATN SJØNSTÅ SETERÅA VEMORK NESELVA HESTDAL SKOLTEN TINFOS TINFOS II STØLSLIA divided into divided ULEBERG BRUFOSS TRYLAND ÅSEDØLA ÅRLIFOSS HETLAND EIDSFOSS EIDSFOSS NØRSTÅE STUVANE EINUNNA DYRNESLI AUNFOSS VIULFOSS OSFALLET - DJUPDAL TYSSEHØL JARDØLA NORDVIK HEMSIL HEMSIL II ARDALEN TRANDAL SULDAL II NORDÅNI SUVDØLA SKJERDAL GRUNNÅI VIKAELVA BYRKJELO RIKSHEIM SKJÅSTAD REINSKAR BJELLAND SKOTSELV SMELAND KJETLAND BREIVOLD GEISDØLA HELLEREN VIERVATN GAUDØLA SMÅDØLA VINDEDAL SKOTFOSS ARNESELV LINDLAND SKÅLHEIM HEIMSETA HENSFOSS HOFSFOSS LAUVSNES FOSSHEIM BERLIFOSS LANGFOSS SKOGFOSS FOSSTVEIT EVENSTAD HELGANES HANSFOSS STADHEIM HUNSFOSS LEINAFOSS HØNEFOSS HELLEFOSS GAUSVIK GAUSVIK I OFTEDAL OFTEDAL I BJØRGUM KRÅKENES SVORKMO GAPESTAD PIKERFOSS RENDALEN AUSTDØLA HORPEDAL OFTEDAL II HAFSLUND ØYADALEN SKROMMA VEITEBERG HAUGFOSS FOSSMARK KVINESDAL BINGSFOSS TROLLELVA Sørdalselva TINNKRAFT SJØFOSSEN SVELGFOSS MØLNELVA TJØSTHEIM
Recommended publications
  • Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990

    Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990

    NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1.
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies

    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies

    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
  • Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F

    Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F

    Structure and Petrology of the Bergen-Jotun Kindred Rocks from the Gjendebu Region, Jotunheimen, Central Southern Norway TREVOR F. EMMETT Emmett, T. F. 1982: Structure and petrology of the Bergen-Jotun kindred rocks from the Gjendebu region, Jotunheimen, central southern Norway. Norges geol. Unders. 373, 1-32. The Gjendebu region is located within the Jotun Nappe, the highest tectonic unit of the southern Norwegian Caledonides. The structure of the area is dominated by the NE-trending Tym-Gjende Fauk, a major zone of repeated movement. To the northwest of this fauk occurs a series of granoblastic ukrabasic, basic and intermediate gneisses (the Storådalen Complex) which show polyphase deformation and an mtermediate-pressure granulite facies gråde of metamorphism. To the southeast occurs an igneous-textured gabbro (Mjølkedøla Purple Gabbro) which grades eastward into the partially recrystall ised Svartdalen Gneiss. Differences in major element composinon between these units are minimal and they are believed to be comagmatic. Their geochemistry is broadly of calc-alkaline type, though all the rocks are anomalously potash-nch. The Storådalen Complex contams a complete differentiation sequence with both cumulate and liquid descent trends apparent. Cumulate rocks do not occur in any quantity in the other units. Prehminary studies of pyroxene geochemistry also indicate the importance of igneous differentiation in the origin of these rocks. After initial crystallisation, the Storådalen Complex was intensely deformed and then progradely metamorphosed, with conditions at the peak of metamorphism estimated at 1000°C, 9 kb. Preserved olivine + plagioclase assemblages in the rare ultrabasics southeast of the Tyin-Gjende Fault indicate that the Purple Gabbro and Svartdalen Gneiss have not exceeded low-pressure granulite facies gråde.
  • Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge

    Naturlig Utbredelse Av Gran I Norge

    Naturlig utbredelse av gran i Norge NIBIO RAPPORT | VOL. 6 | NR. 111 | 2020 Bernt‐Håvard Øyen, Skognæringa Kyst SA Per Holm Nygaard, Divisjon for Skog og Utmark, NIBIO TITTEL/TITLE NATURLIG UTBREDELSE AV GRAN I NORGE / SPONTANEOUS SPRUCE IN NORWAY Naturlig utbredelse av gran i Norge FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Bernt-Håvard Øyen, Per Holm Nygaard DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: REPORT NO.: 23.09.2020 6/111/2020 Åpen 522010 20/01093 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ ANTALL VEDLEGG/ NO. OF PAGES: NO. OF APPENDICES: 978-82-17-02637-2 2464-1162 67 13 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Oppdragsgiver STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Vanlig gran, Picea abies, Utbredelse, Spontan, Skogfag, Plantegeografi, Palynologi, Skogøkologi Semi-spontan, Kulturskog, Skogreising, Plantet skog, Norge, Vest-Norge, Nord-Norge SAMMENDRAG/SUMMARY: Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert. Vanlig gran opptrer med spontane forekomster i alle norske fylker, regioner og landsdeler, fra kyst til høgfjell. Grandominert skog dekker i dag 32,4 mill. dekar. Spontan gran er så langt ikke blitt registrert utbredt i de ytre kyststrøk på Vestlandet, og i kyst- og fjordstrøk mellom Salten og Øst- Finnmark. Kulturgran og semi-spontan gran er imidlertid vanlig forekommende også her. Kulturskogarealene med gran som er etablert gjennom skogreisingen langs kysten de siste 70 år utgjør om lag 3 millioner dekar. Granas andel av stående volum i skogene er størst i Trøndelag og på Østlandet, og minst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.
  • Jotunheimen National Park

    Jotunheimen National Park

    Jotunheimen National Park Photo: Øivind Haug Map and information Jotunheimen Welcome to the National Park National Parks in Norway Welcome to Jotunheimen An alpine landscape of high mountains, snow and glaciers whichever way you turn. This is how it feels to be on top of Galdhøpiggen: You know that at this moment in time you are at the highest point in Norway with firm ground under your feet. What you see around you are the highest mountains of Northern Europe. An alpine landscape of high mountains, deciduous forests and high waterfalls. snow and glaciers whichever way you The public footpath that winds its way turn. This is how it feels to be on top up the valley crosses over the wildly of Galdhøpiggen: You know that at this cascading Utla river many times on its moment in time you are at the highest way down the valley. point in Norway with firm ground under your feet. What you see around Can you see yourself on top of one you are the highest mountains of of the sharpest ridges? Mountain Northern Europe. climbing in Jotunheimen is as popular today as when the English started to Jotunheimen covers an area from explore these mountains during the the west country landscape of high, 1800s and many are still following sharp ridged peaks in Hurrungane, the in the footsteps of Slingsby and the most distinctive peaks, to the eastern other pioneers. country landscape of large valleys and mountain lakes. Do you dream about the jerk of the fishing rod when a trout bites? Do you The emerald green Gjende is the dream of escaping to the mountains in queen of the lakes.
  • Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen

    Samer I Østerdalen? En Studie Av Etnisitet I Jernalderen

    Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark Jostein Bergstøl Universitetet i Oslo 2008 Innholdsfortegnelse: Kapittel 1.................................................................................................................................... 1 1.1. Innledning........................................................................................................................ 1 1.1.1. Overordnede problemstillinger ................................................................................ 1 1.1.2. Presentasjon av studieområdet ................................................................................. 2 1.1.3. Noen begrepsavklaringer.......................................................................................... 3 1.2. Forskningshistorie .......................................................................................................... 3 1.2.1. ”Norrønt” og ”samisk” i forhistorien ....................................................................... 3 1.2.2. Samisk (for)historie.................................................................................................. 5 1.2.3. ”Den Norske Jernalderen”........................................................................................ 6 1.2.4. Fangstfolk i sør.........................................................................................................9 1.2.5. Jernalderen i Østerdalsområdet .............................................................................. 11
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)

    St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)

    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
  • Genetic Diversity of Hatchery-Bred Brown Trout

    Genetic Diversity of Hatchery-Bred Brown Trout

    diversity Article Genetic Diversity of Hatchery-Bred Brown Trout (Salmo trutta) Compared with the Wild Population: Potential Effects of Stocking on the Indigenous Gene Pool of a Norwegian Reservoir Arne N. Linløkken 1,* , Stein I. Johnsen 2 and Wenche Johansen 3 1 Faculty of Applied Ecology, Agricultural Sciences and Biotechnology, Campus Evenstad, Inland Norway University of Applied Sciences, N-2418 Elverum, Norway 2 Norwegian Institute of Nature Research, Department Lillehammer, Vormstuguvegen 40, N-2624 Lillehammer, Norway; [email protected] 3 Faculty of Applied Ecology, Agricultural Sciences and Biotechnology, Campus Hamar, Inland Norway University of Applied Sciences, N-2418 Elverum, Norway; [email protected] * Correspondence: [email protected] Abstract: This study was conducted in Lake Savalen in southeastern Norway, focusing on genetic diversity and the structure of hatchery-reared brown trout (Salmo trutta) as compared with wild fish in the lake and in two tributaries. The genetic analysis, based on eight simple sequence repeat (SSR) markers, showed that hatchery bred single cohorts and an age structured sample of stocked and recaptured fish were genetically distinctly different from each other and from the wild fish groups. The sample of recaptured fish showed the lowest estimated effective population size Ne = 8.4, and Citation: Linløkken, A.N.; Johnsen, the highest proportion of siblings, despite its origin from five different cohorts of hatchery fish, S.I.; Johansen, W. Genetic Diversity of counting in total 84 parent fish. Single hatchery cohorts, originating from 13–24 parental fish, showed Hatchery-Bred Brown Trout (Salmo Ne = 10.5–19.9, suggesting that the recaptured fish descended from a narrow group of parents.
  • Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?

    Når Vart Han Innført, Og Kor Kom Han Frå?

    Auren i Jotunheimen – når vart han innført, og kor kom han frå AUREN I JOTUNHEIMEN – NÅR VART HAN INNFØRT, OG KOR KOM HAN FRÅ? Trygve Hesthagen, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim og Einar Kleiven, Norsk institutt for vannforskning, Grimstad INNLEIING I dag er det fisk i så og seia alle vatn og elver over heile landet, frå lågland til høgfjell. Men slik har det ikkje alltid vore. Da isen trekte seg attende og forsvann frå innlandet for kring 10 000 år sidan, byrja ulike fiskartar å vandre inn i vassdraga våre. På den tida stod havet mykje høgare enn i dag, og fisken kom seg rela- tivt langt inn i landet. Men etter kvart sette fossar og stryk ein effektiv stoppar for ei vidare spreiing. Mange vassdrag i høgareliggjande strøk vart difor liggjande fisketome. Det kan også gjelde Jotunheimen og andre fjellstrøk i Sør-Noreg. Når ein finn fisk ovanfor slike spreiingsbarrierar, er det fordi menneske ein gong har bore han opp. Det er lite kunnskap om når dette skjedde i førhistorisk tid. Det einaste skriftlege og handfaste provet er ein liten bautastein med runeskrift som stod på garden Li i Austre Gausdal i Oppland. Historikar Gerhard Schøning såg denne steinen da han reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775.1 På steinen stod det: «Eiliv Elg bar fisk i Raudsjø» (figur 1). Runesteinen vart truleg sett opp ein gong etter vikingtida, ikring år 1050–1100.2 Raudsjøen ligg på vestsida av Gudbrandsdalslågen, om lag 25 Aure var den fiskearten som steinalderfolket sette ut i vatna kilometer nord for innløpet av Mjøsa (figur 2).
  • Ekkoloddregistreringer I Storsjøen I Rendalen, Dsensjøen Og Engeren, Sommeren Og Høsten 1985

    Ekkoloddregistreringer I Storsjøen I Rendalen, Dsensjøen Og Engeren, Sommeren Og Høsten 1985

    EKKOLODDREGISTRERINGER I STORSJØEN I RENDALEN, DSENSJØEN OG ENGEREN, SOMMEREN OG HØSTEN 1985. Rapport nr. 6 - 1986. av Arne LinlØkken & Tor Qvenild Forord De store sjøene i Hedmark utgjør ca. 45 % av det totale ferskvannsarealet i fylket. De pelagiske fiskebestandene vil være dominerende. Det vil derfor være av avgjØrende betydning å få kartlagt disse ressursenes stØrrelse og bestandssammensetning som grunnlag for en bedre forvaltning. Det er derfor gjort en del forsØk med hydroakustisk utstyr (ekkolodd) som er utviklet av Torfinn Lindem i Direktoratet for naturforvaltning (DN). Til undersØkelsene i 1985 er det benyttet et ekkolodd som velvilligst er utlånt av fiskekontoret i ON. Hamar 6/6 - 86 1 INNLEDNING Bruk av hydroakustisk utstyr til mengde-bestemmelse av fisk i ferskvann er blitt vanlig etter at det har blitt utviklet lett utstyr som er lett å montere og kan brukes i vanlige småbåter (Lindem 1981, Bagenal et al. 1982, Lindem & Sandlund 1984). Metoden er særlig egnet i større innsjØer med relativt stor pelagial-sone og med pelagiale fiskebestander som sik, lagesild og røye. Registreringene bØr kombineres med prØvefiske for å bestemme artssammensetningen og for å relatere ekkoloddata til reelle fiskestØrreiser. Lindem & Sandlund (1984) har gitt regresjonslikningen for sammenhengen mellom mål styrke (TS, i -dB) og logaritmen til fiske­ lengden (L, i cm) for trål- og flytegarnfangster av krØkle, lagesild og sik i MjØsa: TS = 19.72 x 10gL - 68.08 Likningen brukes også i andre pelagiske fiskebestander og antas å gi et godt bilde av lengdefordelingen utifra ekkoloddsignalene. Sommeren og hØsten 1985 ble det av miljØvernavdelingen i Hedmark fore­ tatt ekkolodd-registreringer i storsjøen i Rendalen, Osensjøen, Engeren, SØlensjØen, AtnsjØen og Savalen.
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen

    Jordarter V E U N O T N a Leirpollen

    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
  • Vannkraftressursenehedmark1994

    Vannkraftressursenehedmark1994

    Vannkraftressursene i Hedmark Tittel Dato Vannkraftressursenei Hedmark - utnyttelse / vern September 1994 Forfatter ISBN 82-7555-043-2 Are Mobæk Sammendrag Rapporten beskriver utnyttelsen av vannkraftressursene i Hedmark fylke pr. 1994. Av et samlet potensiale på 6.3 TWh er 2.3 TWh utnyttet i eksisterende kraftverk. 2.7 TWh er vernet mot kraftutbygging. mens 1.3 TWh gjenstår som restpotensiale for en eventuell framtidig utnytting. Hovedinnholdet i rapporten består a\' korte faktabeskrivelser av enkeltobjekter innenfor de ulike gruppene - utbygd vannkraft. Samlet Plan-prosjekter og vernevassdrag. Abstract The report gives a brief review of the utilization of the hydro power resources in Hedmark county in Norway. Out of a total potensial of 6.3 TW. 2.3 TWh has already been developed. 2.7 TWh has been formally protected against hydro power development while 1.3 TWh remains as a resource for future uti- lization. The maincontents of the report is however a collection of individual descriptions of existing hydro power plants. remaining potentials discribed in the Norwegian Master Plan for Water Resourcesand descriptions of protected watercources. Emneord / Subject terms Ansvarlig underskrift Vannkraftressurser - utbygd. restpo- tensiale. vern I Hydro power resources - utilized, remaining potentials. protected water- Aree Mobækl, cources. Vassdragsforvalter Fvlkesmannen i Hedmark Miljoverndepartementet Miljovernavdelingen Postboks 8013 -dep Fylkeshuset 0030 Oslo 2300 Hamar Norges vassdrags- og energiverk Energiforsyningens Fellesorgansiasjon Postboks 5091 -Majorstua Postboks 274 0301 Oslo 1324 Lsaker Vannkraftressursene i Hedmark Forord for langt storre brukergrupper. Rapporten er utarbeidet av vassdrags- Denne rapporten er utarbeidet for a gi forvalter Are Mobæk ved fylkesman- en samlet. systematisk oversikt over nem miljøvern-avdeling i Hedmark.Det utnyttelsen av vannkraftressursene i har i tilknytning til prosjektet vert ned- Hedmark fylke.