DOCSLIB.ORG

Årsmelding Teatret Vårt 2001.Qxd

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Årsmelding Teatret Vårt 2001.Qxd ÅRSMELDING «Teatret Vårt» 2001 TEATRET VÅRT - AS REGIONTEATRET I MØRE OG ROMSDAL INNHALD Teatret Vårt 2001 side 3 Styret si årsmelding side 4 Generalforsamling side 4 Resultatrekneskap side 6 Balanse pr. 31.12.01 side 7 Notar side 8 Revisjonsmelding side 10 Repertoar side 11 Statistikk side 15 Amatørteaterdrifta side 16 Personalet ved Teatret Vårt side 17 TEATRET VÅRT 2001 For Teatret Vårt blei fjoråret ny rekord både Vellukka snuoperasjon eitt år føre fristen når det gjeld mengd framsyningar så vel som Teatret har ved årsskiftet 2001/2002 ein talet på publikum. Ikkje noko år tidlegare eigenkapital på 826 000 kr. Teatret har med kan komme opp imot tala frå 2001. Teatret andre ord gått frå å ha ein negativ eigenkapi - Vårt opplevde store kunstnarlege framskritt. tal på 3 millionar kr. til ein positiv på 820 "Flammefjes" vekte nasjonal oppsikt. 000 kr. i laupet av to år. Dette er eit gledeleg Mellom anna blei hovudrolleinnehavaren resultat, og som har skjedd utan at aktivite - kåra til årets teatertalent av Dagbladet. ten har gått ned. Snarare tvert imot: Både i Samproduksjonen med Det Norske Teatret, 2000 og i 2001 har talet på framsyningar "Vakkert", blei ein kritikarsuksess. Stykket vore høgare enn tidlegare år, og publikum - hadde eit stort publikum både i Oslo og i stala begge åra er om lag 40 % høgare enn Møre og Romsdal og driv no gjestespel i tidlegare "normalår". Teatret er særs takksa - utlandet. "Hedda Gabler" blei også ei fram - me for den innsatsen dei tilsette har synt i syning som fekk fram lovorda av meldarar den snuoperasjonen som Teatret Vårt har og tilskodarar. Framsyninga gjesta dessutan vore gjennom. Trondheim, Drammen og Skien. Alt tyder Auka samarbeid på at ryet til Teatret Vårt framleis er særs godt. Teatret Vårt legg stor vekt på å utvikle ulike I tillegg til desse tre hovudframsyningane samarbeidsrelasjonar. Ein har tidlegare hadde Molde-kabareten "Deilige utsikter" og nemnt samarbeidet med Trøndelag Teater Schwittersframsyninga "Vi lever 25 minutter som består i utveksling av framsyningar og for sent" eit stort publikum. Dette var også frå hausten 2002 også av skodespelarar. kvalitetsproduksjonar som teatret er stolt av Vakkert blei til som ein samproduksjon med å ha hatt på repertoaret. I 2001 produserte Det Norske Teatret, "Tilbake til Venus" som teatret dessutan saman med TRP og revy - ein samproduksjon med Tom Rasmussen gruppa S-M-XL i Ålesund framsyninga Produksjoner AS og Small-Medium-Extra "Tilbake til Venus". Her utnytta teatret ledig Large. verkstadkapasitet og teknisk personale samt Teatret har fellesmøte fleire gonger i året tok kostnadene ved kostyme, scenografi og med institusjonane i Møre og Romsdal. Her material. Andre framsyningar ved Teatret møter Ivar Aasen-senteret, Operaen i Vårt 2001 var "Sluttspell", "Haugtussa", Kristiansund, Jazz- og Bjørnsonfestivalen i "Oleanna", "Sitt ned tragiker", "BokaMi", Molde, Teaterfestivalen i Ålesund mellom "Berre kjærleik og død", "Teater Allena", anna. "There", "...og barnlige lyst...", "Nei takk, Teatret Vårt er samarbeidspartnar med Jazzå begge deler" og kaféteater - konserter m.m. Teatret og Sunndal Aktivum om Lady Arbuttnot på Sunndalsøra. Teatret har Ikkje kunstnarlege kompromiss kunstnarleg ansvar for å drive fram eit eige Teatret Vårt er særs godt nøgd med aktivite - Sinclair-spel i Rauma kommune. Teatret ten og drifta i 2001. Det naudsynte arbeidet samarbeider med Høgskolen i Volda om eit pålagt av departementet blei ført vidare frå eige undervisningstilbod i teaterfag retta mot 2000, utan at ein har måtta kompromissa når kulturskolen. Ein har innleidd samarbeid det gjeld den kunstnarlege fridomen og den med Forskolen for sivile tenestepliktige på høge aktiviteten. Grunnen til at det har vore Hustad leir om eit eiga opplegg for valdsfø - mogleg å skaffe fram så radikalt forbetra rebyggjande teaterarbeid. resultat i drifta, ligg i eit strengt kostnadsre - Teatret tok frå årsskiftet over ein del admi - gime. Repertoaret har vore samansett av nistrative oppgåver frå Bjørnsonfestivalen, stykke med relativt få medverkande. Dette mellom anna rekneskap og budsjettering. har redusert kostnadene. I tillegg har teatret Dette vil knyte dei to institusjonane nærare fått høgare billettinntekter enn budsjettert. til kvarandre. (Teatret er ein av stiftarane til Det har vore tilfelle både i 2000 og i 2001. festivalen og har ein styrerepresentant i stif - Teatret Vårt vil fortsette å halde eit strengt tinga.) regime med omsyn til budsjettering og kost - Teatret Vårt har styreleiar i Ålesund nadskontroll. I tillegg til større økonomisk Teaterfestival. Denne festivalen fekk i 2001 kontroll kan dette også gje teatret større store økonomiske problem. kunstnarleg fridom fordi rammene er klare Administrasjonssjefen ved Teatret Vårt har og definerte. vore sentral i omstruktureringa av festivalen. Teatret har engasjert seg for at denne viktige 3 institusjonen får leve vidare. Teatret Vårt deltar som einaste norske teater Selskapet i det europeiske nettverket Magic-Net som AS Regionteatret i Møre og Romsdal har mottar støtte gjennom EU-kommisjonens som formål å drive teaterverksemd i Møre "Kultur 2000-program". Prosjektet arbeider og Romsdal fylke. Selskapet sitt forretnings- med klassiske tekster for et ungt publikum. kontor er i Molde kommune. Her inngår i tillegg til kunstnarleg utveksling også utveksling av teaterpedagogisk kompe - Generalforsamling tanse og kompetanseheving av teaterpedago - Generalforsamling i AS Regionteatret i Møre gar. og Romsdal vart halden i Teaterhuset Forum Magic-Net er eit internasjonalt samar - 7. juni 2001 beid/utveksling mellom 15 teater som er delvis finansiert av EU. Prosjektet varar 3 år. Tilstades var: Torild Melheim Strand fullmakt Sponsorstøtte Møre og Romsdal fylkeskommune Teatret opplever at talet på sponsorar har auka. Dette er gledeleg og må tolkast som Magne Orten fullmakt eit signal på at den generelle tilliten til insti - Molde kommune tusjonen har styrkt seg. Leif Lagesen fullmakt Vanskeleg publikumsstatistikk NUMØR I løpet av hausten såg om lag 13 000 men - neske "Tilbake til Venus" i Ålesund og Elles møtte: Bergen. Desse publikumstala er ikkje teke Elen Lein styreleiar inn i publikumsstatistikken. Det er heller Heidi Løklingholm styremedlem ikkje tala for Vakkert i Oslo. Men det er Vivi Sunde styremedlem verd å merke seg at begge desse produksjo - Ole Rødal revisor nane er ein del av den samla aktiviteten, og Carl Morten Amundsen teatersjef at dei to prosjekta ligg inne i rekneskapen Knut Lidvard Høgset adm.sjef både på inntekts- og utgiftssida. Dersom dei to framsyningane hadde vore teke inn i sta - Rekneskap og årsmelding vart samrøystes tistikken ville teatret passert 50 000 tilskoda - vedteke. Generalforsamlinga tok til etterret - rar. Teatret Vårt har i brev av 12.10.01 til ning kven som var oppnemnde som styre - departementet bede om at det blir gjort medlemmer. greie for kva slags retningsliner som gjeld i utarbeidinga av publikumsstatistikk for insti - Styret tusjonane. Sidan samproduksjon og samar - Styret hadde i 2001 sju styremøte og beid blir meir og meir vanleg, er det naud - handsama i alt 39 saker. synt å få ein avklaring av dette spørsmålet. Når vi har utelate desse tala frå statistikken, Styret hadde slik samansetjing: skuldast det først og fremst at tala skal vere moglege å samanlikne. Samstundes må det Som representantar frå staten: strekast under at også den aktiviteten som Elen Lein styreleiar blir generert av samarbeid og samproduksjo - Gunnar Hals styremedlem nar må vere synlege i dei rapportane som Heidi Løklingholm styremedlem teatret kjem med. Arild Hervik styremedlem Til dømes kan det nemnast at Tilbake til Bjørn Michelsen (fra mai -01) 1. varamedlem Venus er den viktigaste enkeltfaktoren når Liv Stette 2. varamedlem det gjeld å forklare auken i billettinntekter i 2001 i høve til det framlagde budsjettet. Som representantar frå Møre og Romsdal fylkeskommune: Samandrag av statistikken: Ottar Brage Guttelvik styremedlem Aud Folkestad varamedlem 2001 2000 Framsyningar: 393 227 Som representantar frå Molde kommune: Publikum: 32 307 28 519 Per Kåre Trengereid nestleiar Lars Oltedal varamedlem STYRET SI ÅRSMELDING Som representantar for dei ansatte: 4 Vivi Sunde styremdlem inn det akkumulerte underskotet frå tidle - Halvard Fiksdal varamedlem/ gare år. Dei resterande 276 975 kronene observatør vert avsett til reservefond. Dei gode resulta - ta ved teatret i 20001 og 2001 har medført Representasjon at kravet om å gjenopprette eigenkapitalen Stiftelsen Bjørnsonfestivalen: er gjennomført eit år tidligare enn krevd. Styremedlem Carl Morten Amundsen Stiftelsen Ålesund Teaterfestival: Syreleder Knut Lidvard Høgset AS Reknesparken Sommerteater: Styreleiar: Reidar Høidal. Halvard Fiksdal (varamedlem) Norsk Teater- og orkesterforening: Varamedlem i styret: Elen Lein Arbeidsmiljø og organisasjon Arbeidsmiljøet i 2001 har vore godt. Det totale sjukefråværet i år 2001 har vore 1,88 årsverk. Det er ikkje rapportert om ska - dar eller andre ulykker. Teatret si verksemd ureinar ikkje det ytre miljø. Økonomien i selskapet Teatret Vårt hadde i år 2001 eigeninntekter og tilskott på til saman kr 19 288 657. Totalte tilskott utgjorde 16 110 497, fordelt med kr 11 225 000 frå stat, kr 2 405 493 frå Møre og Romsdal fylkeskom - mune og kr 2 405 700 kr frå Molde kommune. Av dette var kr 184 643 ekstraor - dinært driftstilskott på grunn av eingongskostnader tilknytt gjennomføring av pensjonsreforma Teatret Vårt fekk prosjekttilskott frå ”Nettverk for scenekunst” på kr 36 0000 for danseframsyninga ”There” av Jo
Load more

Recommended publications
  • Hulda Garborg – 150 År
    Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • NS Og Teaterlivet Under Okkupasjonen
    NS og teaterlivet under okkupasjonen Sigurd Birkelund Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II © Sigurd Birkelund 2014 NS og teaterlivet under okkupasjonen Sigurd Birkelund http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Forord Denne masteroppgåva handlar om NS og teaterlivet under okkupasjonen. Dei teatra det er tale om, er teater med statsstønad: Nationaltheatret, Det Norske Teatret, Den Nationale Scene og Trøndelag Teater. Dei sjølfinansierte selskapa som hadde teaterdrift - såkalla «private teater» – fell utafor ramma for master oppgåva. I arbeidet med oppgåva har eg stadig hatt kamp med PC-en, og ofte tapt kampen. Da har eg fått god hjelp frå Dag Amundsen, Henning Karwowski eller Andreas Stevning. Eg er dei stor takk skuldig. Oppegård bibliotek har vist stor velvilje og interesse for arbeidet mitt og har ytt god hjelp, Sers god hjelp og god oppmuntring har eg fått frå veiledar, professor Olav Njølstad. Utan slik stønad hadde det ikkje blitt noko oppgåve. Takk! Sigurd Birkelund IV V Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................. 1 1.1 Problemstilling............................................................................................................. 1 1.2 Historisk kontekst ........................................................................................................ 2 1.2.1 Okkupasjon i rettsleg forstand .............................................................................
    [Show full text]
  • Festspelavis 2018
    SPAREBANK 1 SØRE sUNNMØRE • SUNNMØRsPOsTEN • LYDKJEllEREN • KUlTURRÅDET • FRITT ORD KUlTURDEPARTEMENTET • MØRE OG ROMsDAl fYlKEsKOMMUNE • VOlDA KOMMUNE • ØRsTA KOMMUNE Helsing til Festspela Norsk kultur og identitet blir stadig dis- kutert i det offentlege ordskiftet. Det er lite konsensus om kva norsk kultur omfattar. Det er interessant å ha med seg at nettopp den manglande konsen- susen har lange historiske linjer. Både i mitt parti, Venstre, og hos Ivar Aasen var det som Arne Garborg seinare kalla tokultur-læra, eit viktig utgangspunkt for samfunnsanalyse. Oppfatninga var at det eksisterte to kulturar i Noreg. Den eine hadde tilknyting til ein elite med røter i Danmark, og den andre var den opphavlege norske kulturen til folket. Vi veit i ettertid at nasjonen vart bygd på begge kulturane – og at Noreg i tillegg er bygd på territoriet til samane. Kulturminister Trine Skei Grande (foto: Mona Lind- Særleg i USA og Storbritannia er seth, Venstre ) det no diskutert korleis ei ny todeling av folket er politisk relevant. Ein skil mellom «anywheres» og «somewheres», fordeling av gode. Det ser ut til å gjort mellom ein elite som orienterer seg glo- oss ulike, og at vi klarar å vere det på ein Gaute Øvereng (foto: Aasen-tunet, Sunniva Lund Osdal) balt og ei stadbunden underklasse. Eg samlande måte. Målrørsla har vore ein trur ikkje den delinga er så relevant i viktig premissleverandør for dette. Noreg. Eg ynskjer festspeldeltakarane gode Motsetnader i Noreg skriv seg for opplevingar og samtalar om identitet! Festspel med identitet ein stor del frå medviten kamp og for- Kor viktig er språket ditt, det du les møte dette gjennom både nære samtalar handling mellom identitetar, ikkje skeiv og dei orda du vel å bruke, for den om viktige tema, foredrag, opplesingar, du er? Temaet for Dei nynorske fest- humor og eit breitt musikkprogram.
    [Show full text]
  • Musikk Til Henrik Ibsens Dikterverker
    Kirsti Grinde Musikk til Henrik Ibsens dikterverker NB tema 3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no Oslo 2017 Kirsti Grinde: Musikk til Henrik Ibsens dikterverker NB tema 3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no, Oslo 2017 ISBN: 978-82-7965-335-6 (digital, bokselskap.no), 978-82-7965-336-3 (epub), 978-82-7965-337-0 (mobi) ISSN: 2535-3810 Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Oppdatert: juli 2020 Forord NB tema er Nasjonalbibliotekets serie for tematiske fagressurser. Den består av emne- og forfatterbibliografier, diskografier, biografier og andre oversikter. Serien gir kvalitetssikrede tematiske innganger til Nasjonalbibliotekets egen samling så vel som til andre relevante samlinger. Med NB tema ønsker Nasjonalbiblioteket å gjøre tilgjengelig ulike emneinnganger til norsk kulturarv til glede for forskning og dokumentasjon og for den allment interesserte. Hver utgave har en introduksjon om innhold, kilder og bakgrunn, samt om de prinsipper som ligger til grunn for utvalg, presentasjonsform m.m. Serien NB tema inneholder bl.a. separate oversikter over melodier til tekster av sentrale forfattere. Nevnes kan Henrik Wergeland (1808–1845), Henrik Ibsen (1828–1906), Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). På «sangens vinger» har disse og mange andre diktere nådd ut, gjennom sangsamlinger, lesebøker og romansehefter. Oversiktene er for en del basert på tidligere versjoner som er blitt revidert og supplert i forbindelse med denne nye digitale utgivelsen. De har med andre ord ulik forhistorie og får følgelig i noen grad ulik struktur. Et viktig tildriv for igangsetting av prosjektet var et arbeid utført av Ivar Roger Hansen. Hans bibliografi over musikk knyttet til Knut Hamsuns diktning, Der synger i mig en Tone, kom ut i Nasjonalbibliotekets bibliografi-serie som nr.
    [Show full text]
  • Norsk Nasjonalsosialistisk Lyrikk, 1940-1945
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives ”Ein norrøn vår” Norsk nasjonalsosialistisk lyrikk, 1940-1945 Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap Av Kristian Aurebekk Andersen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Våren 2009 Tittelen ”Ein norrøn vår” er navnet på et dikt i Kåre Bjørgens bok I Noregs namn (1940). Forsidebildet er en reklameplakat for rikshirden fra 1941, tegnet av Kaare Sørum. Den spiller på tanken om en norsk gullalder i historisk kontinuitet med de norske nasjonalsosialistene, det samme gjør tittelen. 2 Sammendrag Den norske nasjonalsosialistiske lyrikken fra Andre verdenskrig har ikke blitt analysert i noen utstrakt grad tidligere. Jeg analyserer her elleve diktsamlinger fra 1940-45 skrevet av diktere Nasjonal Samling anså som eksemplariske. Formålet er å se om denne lyrikken er enhetlig eller om det er store forskjeller internt i utvalget. Abstract The norwegian nationalsocialist poetry from World War II have not been subjected to analysis in any greater extent before. In this thesis I analyse eleven poetry-books written between 1940-45 by poets the Nasjonal Samling (the norwgian nationalsocialist party) regarded as exemplary. The objective of this is to see whether this poetry is uniform, or whether there are smaller or greater differences within the analyzed material. 3 Takk Takk til Erling Aadland for veiledning og til Janne for stor tålmodighet. Takk til Amalie og Ane for fullstendig likegyldighet i forhold til oppgaven: Noen ganger er det best å bare leke. 4 Innhold Innledning s. 7 FØRSTE DEL: KULTUR UNDER NAZISMEN Kapittel 1.
    [Show full text]
  • Aldri Er Jeg Blitt Sa Misforstatt I Mitt
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 9/10 - 1985 34. ARGANG Løssalg Kr. 5,· Vidkun Quisling om forholdet til Alexandra: Det dags­ ALDRI ER JEG BLITT O O politiske miljø SA MISFORSTATT Folk og Land er redaksjo- Og især Frp! Senterpartiet ne It i et par av de siste num- holdt stillingen! Det var vel ik­ I MITT LIV mere opptatt av Fremskritt- ke bare «ordningene», et par- FOLK OG LAND gjør kjent innholdet i Quisling-brev partiet, visse av partiets perso­ tre dem seg i mellom som ga ner ved navns nevneise og uttelling. Et spesielt tilsig må FOLK OG LAND har tidli- Når vi vet at den 83 år I brevet, som vi gjengir, partiets adferdsmønster i nok Sp regne med å ha fått, gere utførlig redegjort for Vid- gamle Alexandra er overtalt til skriver han: «holdningsspørsmål». Man som nok skyldes andre ting en kun Quisling' s forhold til den å skrive (!) sine memoarer, «jeg vil også svært gjerne kan kanskje si; adferdsmøns­ utgangen med omsorgslønnen. sovjetiske Alexandra, som han samtidig som hun vil gå til at Maria kan være noget hos ter. Hvor kom så dette fra? Til­ møtte i Kharkov sommeren søksmål mot de ansvarlige for Alexandra. De er meget gode Som leser av Folk og Land siget ... I922. det avsluttede Quislingbo, vet venner,ogidetheletaterder spør jeg hvorfor man er så in­ Det vil interessere lesere av Et forhold som slett ikke ar- vi hva fremtiden vil føre med mellom os tre det skjønneste dignert, selvom teksten i seg F. og L. å få vite konkret, uten tet seg som det lumre kjærlig- seg av overskrifter i dags- og forhold.
    [Show full text]
  • Vår 2020 Wedekinds Dramatiske Ungdomstragedie Vårløysing I Frodig Versjon På Scene 2 BAKTEPPET
    Edvard Hoem Slåttekar blir teater Gjertrud Jynge Kunsten å falle Kirsebær hagen Russisk adel på overtid Tolv skillings- operaen Suksess på slump LEAR Aldring og autoritetsfall Bestialitetens historie Jens Bjørneboe 100 år REPERTOARMAGASIN Vår 2020 Wedekinds dramatiske ungdomstragedie Vårløysing i frodig versjon på Scene 2 BAKTEPPET REPERTOARMAGASIN VÅR 2020 ANSVARLEG UTGJEVAR DET NORSKE TEATRET, ERIK ULFSBY REDAKTØR IDA MICHAELSEN I REDAKSJONEN ÅSNE DAHL TORP, ERLEND TÅRNESVIK DREIÅS, INGRID WEME NILSEN REDAKSJONSADRESSE DET NORSKE TEATRET, KRISTIAN IVS GATE 8, 0164 OSLO PRODUKSJON 07 MEDIA OPPLAG 10 000 FRAMSIDEFOTO EIRIK MALMO SPONSORAR BILLETTBESTILLING DETNORSKETEATRET.NO ELLER TLF. 22 42 43 44 OPNINGSTIDER BILLETT-TELEFON: MÅNDAG: 08 – 17 TYSDAG - FREDAG: 08 – 19 12 MELD DEG LAURDAG: 11 – 17 SØNDAG: 2 TIMAR FØR FØRSTE PÅ NYHEITS- FRAMSYNING BREVET VÅRT OPNINGSTIDER BILLETTLUKA: MÅNDAG KL. 08 – 17 INNHALD VÅR 2020 OG FÅ GODE TYSDAG – FREDAG: KL. 08 – 19.30 LAURDAG: KL 11 – 17.30 4 KUNSTEN Å FALLE 22 EIT LIVSPROSJEKT TILBOD SØNDAG: 2 TIMAR FØR FØRSTE FRAMSYNING Gjertrud Jynge om man- Edvard Hoem om korleis glande ungdomsopprør, Slåttekar i himmelen GI EI TEATERGÅVE tryggleiken på scenen og livet pressa seg fram. KJØP GÅVEKORT PÅ DETNORSKE- som skodespelar. TEATRET.NO ELLER I BILLETTLUKA. 25 HEIDI GJERMUNDSEN FÅ TEATERINFO 9 EILI HARBOE BROCH MELD DEG PÅ NYHEITSBREVET Aktuell som Anja i Aktuell som Serianna i 36 BARNDOM, UNGDOM, VÅRT! DETNORSKETEATRET.NO Kirsebærhagen Slåttekar i himmelen. BRECHT Ina Svenningdal om arbeidet PARKERING 10 Å KJØPE SEG FRI 26 FORTVILINGA OVER Å for å bli skodespelar. SENTRUM P-HUS, INNKØYRING Russland på Tsjekhovs tid FORLATE EIT LAND VED MUNCHS GATE OG 38 WERTHER HAMMERSBORGTUNNELLEN Om den norske utvandringa (RING 1).
    [Show full text]
  • 132837014.Pdf
    Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier TEAT350 Mastergradsoppgave i teatervitenskap Vårsemester 2015 Skuespillerkunstens utvikling på Den Nationale Scene fra 1876 til 1918 med Octavia Sperati som orienteringspunkt. Tina Horrisland Engedal 2 Abstract In this master thesis I will examine the development in the art of acting at Den Nationale Scene in Bergen during the years 1876 to 1918. Actress Octavia Sperati and her work at the theatre will be the orientation point for analyses, based on her two books Theatererindringer and Fra det gamle Komediehus. The initial part of this dissertation begins with a historical view on the development of “natural acting” from the bourgeois tradition, starting in the 1750s, and up to 1876-1918. Further I will look at the conditions for a development in the art of acting at Den Nationale Scene during this period. These external conditions are the theatre building, the repertoire, the theatre managers and directors, the actors conditions for work and rehearsals and the audience and theatre critics. I will go through the years 1876 to 1918 chronologically and analyse specific performances that is relevant for a change in the art of acting. Mainly the change is towards a more natural form of acting, where the everyday life is portrayed on stage. My analysis shows that the contemporary dramatic poetry of mainly Henrik Ibsen and Bjørnstjerne Bjørnson sets the condition of how to act. The art of acting is in a practical tradition, that means that the actors does not get their education from theoretical acting schools and that there is no fundamental theories on how to act.
    [Show full text]
  • Det Norske Teatret 33
    innhald ÅRSMELDING 3 KUNSTNARLEGE AKTIVITETAR 8 RESULTATREKNESKAP 11 BALANSE 12 NOTAR 15 KONTANTSTRAUMOPPSTILLING 23 MELDING FRÅ REVISOR 24 NØKKELTAL 26 PUBLIKUMBESØKET 28 STYRET 30 MÅLPOLITISK RÅD 32 VENNER AV DET NORSKE TEATRET 33 TEATERÅRET 34 ANDRE AKTIVITETAR 54 TILSETTE 58 2 det norske teatret 2015 styrets årsmelding DET NORSKE TEATRET har i 2015 vist at dei kunstnar- i regi av teatersjef Erik Ulfsby. Med scenografi av lege ambisjonane kan og må gå hand i hand med eit Arne Nøst og Ingrid Nylanders kostyme vart det sterkt og attraktivt tilbod til publikum. Heile 220 357 ei fargesterk framsyning som også appellerte til besøkte teaterets framsyningar gjennom året, som eit ungt publikum. Haustsesongen opna òg med igjen gav samla billettinntekter på kr 43,9 millionar. ein musikal, denne gongen verdas einaste musikal Dette talet er også det høgste gjennom tidene. om Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Med den Omlegginga til repertoarteater har no sett seg, nyskrivne Halve Kongeriket. Norsk politikk – The og har gitt publikumstal på eit stabilt høgare nivå. musikal av Are Kalvø og Ingrid Bjørnov fekk roman- Medan snittbesøket i perioden 2008 – 2011 var 177 560, tikken endeleg sin plass i politikken, til samstemt var besøket etter omlegging i perioden 2012 – 2015 jubel og latter frå kritikarar og publikum. 217 465. Teateret søkjer derfor stadig nye scenar og Også barna fekk tilbod om norsk musikkteater. nye løysingar for å halde fram å styrke tilbodet til Scene 2 opna 16. januar med ein nyskriven musikkfa- publikum. Framfor hausten 2015 fekk teateret istand bel for barn, Rytmar frå verdsrommet av Carl Morten ein lokal avtale om søndagsframsyningar, slik at vi Amundsen og Peter Baden, produsert i samarbeid kunne tilby 16 framsyningar på søndagane gjennom med Peter Baden Productions.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2020 KuStArleE AktiItetar TiSliJe
    2020ÅRSMELDING INNHALD KUNSTNARLEGE AKTIVITETAR TEATERSJEF ERIK ULFSBY 03 08 11 EIT ÅR FOR LEIAR DIGITALT TILBOD PUBLIKUMSBESØK HISTORIEBØKENE 16 17 20 MÅLPOLITISK RÅD VENNER AV DET P R E M I E R A R & Å skulle summere opp 2020 reint kunstnarleg er ei øving som NORSKE TEATRET REPERTOAR kjennest nærast umogleg. Fjoråret vil gå inn i historia som eit av dei merkelegaste åra i moderne teaterhistorie. Det er ikkje mogleg å snakke om kunstnarleg utvikling, kunstnarlege sigrar eller milepålar utan at pandemien dominerer bildet. I året som har gått har det tvinga seg fram omstilling, nytenking og nybrottsarbeid i eit omfang vi knapt ville ha trudd var mogleg 34 39 49 under ein så kort tidsperiode. Likevel, å leie eit stort teaterhus A N D R E STYRETS RESULTAT- gjennom ei krise som den vi står i no, har gjort at vi etter kvart ARRANGEMENT ÅRSMELDING REKNESKAP har forsona oss med kaos og det uføreseielege. I den siste framsyninga som Det Norske Teatret spelte før vi blei stengt ned i mars 2020, Tsjekhovs klassikar Kirsebærhagen, går ein ERIK ULFSBY gamal aristokratisk familie og ventar på undergangen. Det gjer Teatersjef vi rett nok ikkje her på Det Norske Teatret, men eg har tatt meg 51 61 62 i å tenke at vi i likskap med familien på godset går makteslause BALANSEN KONTANTSTRAUM- MELDING FRÅ rundt i ein ventesituasjon utan å sjå enden på han, at vi også OPPSTILLING REVISOR sparkar utolmodig i grusen og håpar – i likskap med resten av samfunnet – på at verda snart skal bli betre. «I året som har gått har det tvinga seg fram omstilling, nytenking og nybrottsarbeid i eit omfang vi knapt ville ha trudd var mogleg under ein så kort tidsperiode.» Ansvarleg utgjevar Det Norske Teatret, Erik Ulfsby Redaktør Maia Strand I redaksjonen Ida Michaelsen, Åsne Dahl Torp, Erlend Tårnesvik Dreiås Språkkonsulent Inger Johanne Sæterbakk Framsidefoto Dag Jenssen Design Maiken Mathisen DET NORSKE TEATRET 3 ÅRSMELDING 2020 KUSTARLEE AKTIITETAR TISLIJE PREMIERE 2.
    [Show full text]