119 Mandalselva 01 Nødingfoss 02 Haugsfoss.Pdf
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE MANDAL OG MARNARDAL KOMMUNER VASSDRAGSRAPPORT NØDING 119 MANDALSELVA Ol NØDINGFOSS 02 HAUGSFOSS MARS 1984 ISBN 82-7243-283-8 · .?_01(lIjV') WO j ..~ /Y/?'Oj ~86t vYVW "G -(pvvVVV?~V?YN-- "VVrd ~orwvs ? ~o~%fvoyd-vv?pØN ~v Vv?YOpyn~ yoj ~oVVrVvny-o o~vvp ovovrorv~~nvvv?yøv pow Vowwvv r?~ -00 ("~"W YoddnyvovvoYO~V? 0rvo/0r (yovnww0o/ o~yøyoq r?~ VV?YØV pd vopvov vo~yoddvM "Vo~yoddvy ? 7VY3o/Vq VO~V?rV-oVYP?q "yjf (~o~%fvoyd ? YOpPywovvj oo/~rn pd +~VYP?q YVV oYOP?oqYVPOwvvj oo/o/0Y V] "~oVYOv') WOj (oo/rnj YOpv~-+vo~ ? Yop?oqYVpoW-Vvrd ~orwvs ~v ~YoV?POY vo ~r?~VVoWWvv Yo vo~yoddvyvvvyPVVV~ "Vovo/?rVoWWVv opPYWO ~o ? VVYPVVV~ /yo+%f voYd orrv YO~v YoVv?yopyn~ orVVO?VoY ~+v+oyoj y?rq ~op YPV ~oypvo ?rq vVo/ oVoVv?yopyn~vvo~%vv0o/ ov?døroyoj 00 "+oppYWO ? -oVYPVVV~ opoVYo~ pvvo ~ron+vo~o (Yo~%fvoyd -vvrd +orwvs oYPVV pow vVoVvowwvv ? ~o~%fvoyd ov P V?PVO~pøv ~op yo (VYo~ovv?wyn~rno/ vo ~r?~ (~~rv~jnr?Yj (vyo~yn~vv oVovvoYo~V? yoprofv ~op YPV V?ryæs "~yorOV~ ~o+%fvoyd ~v Vv?yopyn~ vo VYj ~n ppofo/v YVV VO (o-o?døroyoj Yo OVV?p ~v voo/0Y~vyopvn ~op pw oVoVv?yopyn~vvo~%vv0o/ yoprofv +op YPN 'vv?vvnq+n rron~vo~o Vo po~ oVovvo~%vv0o/ ~v Vv?yopyn~ vo ~~V~oyoj ovovwofo/v ? +op Yo oYOp?~ 'vv?vvnq -~n r/on+vo~o Vo ~v V?vvov~vn oVOVVoYo~v?yoo/nyq oo/?/n op yoj ?PyO~ V~OpPywo~%fvoyd ~v VV~YOV?j?vvv/o/ Vo ~~V~oyoj Yo ~op YO~v yovwofo/v o~ pow (Vv?yowwnvddo ~Y0o/ Vo yoprOVoVV? ~ "dVN 'ovo~?~VVyo~rV o~ op yoj ~Vy -vdov ~yopyn~ yo oVovvo~%vvoN 'v~v~owoN ? o/v~VV? -00 VV?pØN oypoN yoj yøv rrofj ? vofvv~v~jVYo/ pow g ·~/v vo vovvoj -vvnvH vo vovvojvV?pØN? yovo1vv~v+jVYo/ o+vyvdov pow ~ "~r~ :Yo~?~VVyo+rv o~ ? +yopyn~ yo +0~o/01voyd ~v VOvv?vvnq~n '~o~%fvoyd ~v vv?vvnq~n //on~vo~o vo po~ oVOVVo~%vv0o/ Yoyopyn~ vo ~OpPYWO ? YOVVOyo+v~yoo/nyq Yo~?Yo/voq '~oVVyp -vvv~vrvpvvw ? VV?pØN +o~%ivoyd yoj Yo~ovv?/nwvvv?-ovnq~n yoj YøfvopoY vo+yoddv~ 'oo/rnj yoPV~-~vo~ ? ~op?oqYV-VVrd ~orwvs ~v rop wOv ~op?oqyv+n yo vo+yoddvyvvvyPVVV~ ovvoa :PYOYo.:i INNHOLDSFORTEGNELSE: Side: Forord Fortegnelse over kartbilag l NØDING. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l - l I.l Naturgrunnlag l - l 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling l - 5 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - l 2.0 Is og vanntemperatur 2 - l 2.1 Naturvern 2 - l 2.2 Friluftsliv 2 - 4 2.3 Vilt 2 - 7 2.4 Fisk 2 - 9 2.5 Vannforsyning 2 - 12 2.6 Vern mot forurensning 2 - 14 2.7 Kulturminnevern 2 - 16 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 18 2.9 Reindrift 2 - 20 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 20 2.11 Transport 2 - 21 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3 - l 3.1 Utbyggingsplaner i li9 Mandalsvassdraget 3 - l 3.2 Hydrologi 3 - 3 3.3 Vassveier 3 - 5 3.4 Kraftstasjon 3 - 7 3.5 ADleggsveier. Tipper. Masseuttak. 3 - 11 Anleggskraft. Samband. 3.6 Kompenserende tiltak 3 - 12 3.7 Innpassing i produksjonssystemet 3 - 14 Linjetilknytning 3.8 Kostnader pr. 1.1.82 3 - 15 Side: 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - l 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - l 4.1 Naturvern 4 - 6 4.2 Friluftsliv 4 - 8 4.3 Vilt 4 - 10 4.4 Fisk 4 - 11 4. 5 Vannforsyning 4 - 15 4.6 Vern mot forurensning 4 - 17 4.7 Kulturminnevern 4 - 21 4.8 Jordbruk og skogbruk 4 - 22 4.9 Reindrift 4 - 29 4.10 Flom- og erosjonssikring 4 - 29 4.11 Transport 4 - 30 4.12 Regional økonomi 4 - 31 ,5 OPPSUMMERING 5 - l 5.0 Utbyggingsplan 5 - l 5.1 Konsekvenser ved evt. utbygging 5 - 2 6 KILDER 6 - l Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBILAG NR. Utbyggingsplan 3.2A/3.2B Anleggsveier, tipper, linjer 3.3A/3.3B Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift* 9 Flom- og erosjonssikring Transport* Is/vanntemperatur/klima 10 * For denne/disse interessene e r det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger e tter kap. 3. l l l NØDING. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag Utbyggingsprosjektet er lokalisert til Mandalselva på strek ningen mellom Øyslebø i Marnardal kommune og Holum i Mandal kommune, ca. 12 km nord for Mandal sentrum. Utbyggingspros jektets beliggenhet framgår av fig. l neste side. 1.1.2.1 Berggrunnsgeologi Området tilhører det store sørnorske grunnfjellsområdet med bergarter tilhørende det såkalte Agderkomplekset. Berg grunnen domineres av øyegneis. Dette er vesentlig omdanne de portfyriske granitter og granodioritter med store, opptil 20 cm, krystaller av alkalifeltspat. Bergartene har strøkret ning nord-sør. 1.1.2.2 Geomorfologi Mandalselva og dens dal følger bergartenes strøkretning. Dalen er nedskåret i en relativt jevnhøy heieflate. Denne regnes å tilhøre en paleisk (gammel) overflate som er dannet under nærmest tropiske forhold før istidene. Heieflaten til svarer også det subkambriske peneplanets form. Mellom Håfjell (174 m.o.h.) og Jogelsåsen (132 m.o.h.) - Illværsheia (156 m.o.h.) går Mandalselva i stryk (Haugsfoss) i en stor canyon. Her finnes ]3ngs og delvis i løpet flere jettegryter av varierende størrelse. øst for Lauvheia går også elva i stryk (Nødingfoss) i en ganske smal, men. ikke særlig dyp nedskjærihg. I ~'-') \ ( Vest-Agder l" I Fylke // r.? ; 1 ~ ~I I I ,.-'~ ,"-"" \ J t \ ) ( ( LOGNA ) / ,.; \.-'"\ \ i' Tegnforklaring I Gren'?:"' i-,sdb0isfe!t ! I1 Tunnel Damanlegg - Kraftstasjon ~ Regulert vann 30 km Figur 1. Prosjektets beliggenhet i M(;'1Cla!svassdragets ner/hørs(ef!. l 2 Mellom de to strykpartiene har elva nærmest form aven smal, langstrakt innsjø. 1.1.2.3 Kvartærgeologi Det vurderte området ligger sør for Ra-trinnet, men nord for Spangereidtrinnet. Det ble således isfritt mellom 11.000 og 12.000 år før nåtiden. Marin grense ligger ca. 16-20 m høyere enn dagens havnivå. Terreassene av glasifluvialt materiale ved Holum og Hauge ligger i dette nivået. Disse er trolig terrasser som stammer fra en større sandurslette som lå sør for isen under avsmeltingsfasen. Den aktuelle elvestrekningen ligger i et område med kystklima. Temperaturforholdene i området kan illustreres med data fra Mandal. Ved Mandal varierer normal månedmiddeltemperatur mellom 71,loC og +15,7°C. Høyeste og laveste målte tempera~ turer er +30,8°C og 718,loC. Gjennom hele vinteren kan det forekomme perioder med mildvær og regn. Normal årsnedbør i området varierer stort sett mellom 1400 og 1600 mm. Nedbøren er l et "normalår" nokså jevnt for delt over hele året, men med et minimum i mars-mai og et maksimum i oktober-november. Vekstsesongen - definert som antall dager med døgnmiddel temperatur over 6°C -' er omkring 185 dager i området. 2 Mandalselvas nedbørfelt ved Nødingfossen er 1764,7 km • Midlere vannføring ved Nødingfossen e~ 87,9 m3 /s. Midlere avløp i nedbørfeltet mellom Haugsfoss og Nødingfoss er 40 1/km2 .s, mens midlere avløp for hele nedbørfeltet ned til Nødingfoss er om lag 50 1/km2 .s. l 3 Vannføringen i Mandalselva er regulert. I fig. 2 er gjengitt vannføringsmålinger fra Kjølemo vannmerke ca. l km oppstrøms Nødingfossen. Vannføring over året er her gjengitt for vass draget før (1911-20) og etter (1971-80) reguleringsinngrepene. mJ/s } )... 250~OO I 200.00 /1911-20 150.00 100.00 1971-80 50.00 0.00 JUN I JUL I A.UG I SEP OKT I NOV I DES ~igur 2. Vannføring i Mandalselva ved Kjø1emo vannmerke før (1911-20) og etter (1971-80) de største regu leringsinngrepene. Ukemiddelverdier. Kilde: NVE/Vassdragsdirektoratet, Hydrologisk avdeling. l 4 Det framgår av fig. 2 at vannføringen er karakterisert ved markert vårflom i april-juni og høye vannføringer utover høsten. Reguleringene har medført økt vintervannføring, redusert vår- og høstflom og mindre sommervannføring. Fysisk-kjemiske målinger av vannkvaliteten i Mandalselva viser at elvevannet i området mellom Nødingfossen og Haugs fossen har et lavt innhold av næringssalter og er sterkt surt (pH ca. 4,5). Sulfatinnholdet er relativt høyt, mens innholdet av partikulært og organisk materiale er lavt. Vassdraget må karakteriseres som næringsfattig (oligotroft). Naturgeografisk hører Nøding- og Haugsfoss til Sørlandets eikeskogsregion. Elva er preget av hyppige vannstandsendringer og dels stri strøm. Vannstanden i Nomevatn følger elva. Artsantallet er lavt og ned mot strykpartiene dominerer lav og mose. Elveslettene har antakelig vært bevokst med "blåmose-furuskog" slik som heia er nå, men det meste av elveslettene er dyrka opp. Artsrik alm - lindeskog dominerer på vestsida av Haugs foss og finnes spredt rundt Nomevatn. Ellers dominerer blå• bær-eikeskog og lågurt-eikeskog i liene. Arealfordelingen i de vassdragsnære områder langs den aktu elle elvestrekningen, framgår av kartbilag 9. l 5 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsvirksomheten vil foregå i Mandal og Marnardal kommuner. Dagpendlingsområdet består i tillegg til Mandal og Marnardal av kommunene Audnedal og Lindesnes. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet brukes heretter "regionen". Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året. Ar Mandal Marnardal Audnedal Lindesnes Regionen 1900 8638 2477 1825 5643 18583 1946 8124 2705 1883 4283 16995 1970 11148 1995 1399 3888 18430 1980 12125 2204 1583 4035 19947 1982 12206 2247 1598 4147 20198 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tabell 1.2· Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82. Mandal Marnardal Audnedal Lindesnes FylKet Naturlig tilvekst 0,3 0,1 0,2 0,2 O, 5 Netto flytting 0,3 0,7 O, 7 0,8 0,3 Samla tilvekst 0,6 0,8 0,8 1,0 O, 8 Kilde: Statistisk sentralbyrå.