119 Mandalselva 03 Øyslebø.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE MARNARDAL OG SONGDALEN KOMMUNER VASSDRAGSRAPPORT ØYSLEBØ 119 MANDALSELVA 03 ØYSLEBØ MARS 1984 ISBN 82-7243-284-6 FO/1.0/1.d: Denne va-d-dd/1.af}-d/1.app0/1.:ten e/1. u:ta/1.beide:t -dom del av Samle:t ~lan-a/1.beide:t i Ve-d:t-Af}de/1. tylke. Rappo/1.:ten /1.edef}jø/1. tOll. mulif}e vannk/1.at:tplane/1. i Høyeåna -dom e/1. e:t -dideva-d-dd/1.af} :til Mandal-dva-d-dd/1.af}e:t, be-dk/1.ive/1. b/1.uke/1.in:te/1.e-d-de/1. i om/1.åde:t of} vU/1.de/1.e/1. kon-dekven-dene ved en even:tuell u:tbYf}f}inf} av p/1.o-djek:te:t. Kap. 5 inneholdeIl. en kO/1.:t opp~umme/1.inf}, med e:t -dkjema hvo/1. de:t e/1. tO/1.e:ta:t:t en kla-d-diti-de/1.inf} av p/1.o-djek:tom/1.åde:t-d ve/1.di tOll. de ulike b/1.uke/1.in:te/1.e-d-dene uavhenf}if} aven even:tuell u:tb~f}f}inf}. Vide/1.e e/1. de:t i -dkjemae:t tO/1.e:ta:t:t en vU/1.de/1.inf} av kon-dekven-dene ved en even:tuell u:tb~f}f}inf}. Nå/1. de:t f}jelde/1. kon~ekven-dvu/1.de/1.inf}ene må de:t unde/1.-d:t/1.eke-d a:t di-d-de e/1. tO/1.eløpif}e, Of} hall. -dkjedd u:t t/1.a en vU/1.de/1.inf} av p/1.o-djek:te:t i-dole/1.:t. Sæ/1.lif} nå/1. de:t f}jelde/1. in:te/1.e-d-dene na:tu/1.ve/1.n, t/1.ilut:t-dliv, vil:t Of} kul:tu/1.minneve/1.n, e/1. de:t nødvendif} å -de p/1.o-djek:te:t i -dammenhenf} med and/1.e Samle:t ~lan-p/1.o-djek:te/1., even:tuel:t of}-då ve/1.nede va-d-dd/1.af} i om/1.åde:t. De tO/1.eløpif}e kon-dekven-dvu/1.de/1.inf}ene kan bli end/1.e:t nå/1. de:t bliIl. tO/1.e:ta:t:t /1.ef}ionale vU/1.de/1.inf}e/1. hvo/1. alle p/1.o-djek:te/1./ va-d-dd/1.af} i e:t om/1.åde -dammenlikne-d. Va-d-dd/1.af}-d/1.appO/1.:ten e/1. -dammen-d:til:t of} /1.edif}e/1.:t av Samle:t ~~an-meda/1.beide/1. i Ve-d:t-Af}de/1. t~lke, Tom Ef}e~hei. En /1.ekke taf}meda/1.beide/1.e hall. bid/1.a:t:t på ulike taf}om/1.åde/1. i p/1.o-djek:te:t, jt/1.. bid/1.af}-dli-d:ten bake/1.-d:t i /1.app0/1.:ten. Rapp0/1.:ten -dende-d på hø/1.inf} :til be/1.ø/1.:te kommunell., lokale in:te/1.e-d-def}/1.uppe/1. m.v., of} vil -dammen med_ hø/1.inf}-du:t:talel -dene danne f}/1.unnlaf}e:t tOll. vU/1.de/1.inf} av Ø~-dlebø-p/1.o-djek:te:t i Samle:t ~lan. INNHOLDSFORTEGNELSE : Side : Forord Fortegnelse over kartbilag l ØYSLEBØ. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l - l 1.1 Naturgrunnlag l - l 1 . 2 Samfunn og samfunnsutvikling l - 5 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - l 2.0 Is og vanntemperatur 2 - l 2.1 Naturvern 2 - l 2 . 2 Friluftsliv 2 - 4 2.3 Vilt 2 - 6 2.4 Fisk 2 - 9 2.5 Vannforsyning 2 - 12 2.6 Vern mot forurensning 2 - 13 2.7 Kulturminnevern 2 - 14 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 16 2.9 Reindrift 2 - 18 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 18 2.11 Transport 2 - 18 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3 - l 3 . 1 Utbyggingsplaner i 119 Mandalsvassdraget 3 - l 3.2 Hydrologi 3 - l 3.3 Vassveier 3 - 3 3.4 Kraftstasjon 3 - 4 3.5 Anleggsveier, tipper, massetak 3 - 6 3 . 6 Kompenserende tiltak 3 - 6 3.7 Innpassing i produksjonssystemet Linjetilknytning 3 - 7 3 . 8 Kostnader pr . 1.1 . 82 3 - 8 Side: 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - l 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - l 4.1 Naturvern 4 - 4 4.2 Friluftsliv 4 ~ 5 4.3 Vilt 4 - 6 4.4 Fisk 4 - 6 4.5 Vannforsyning 4 - 8 4.6 Vern mot forurensning 4 - 9 4.7 Kulturminnevern 4 - Il 4.8 Jordbruk og skogbruk 4 - 12 4.9 Reindrift 4 - 15 4.10 Flom- og erosjonssikring 4 - 16 4.11 Transport 4 - 16 4.12 Regional økonomi 4 - 16 5 OPPSUMMERING 5 - l 5.0 Utbyggingsplan 5 - l 5.1 Konsekvenser ved evt. utbygging 5 - l 6 KILDER 6 - l Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBILAG NR. Utbyggingsplan 3.2 Anleggsveier, tipper, linjer 3.3 Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift* 9 Flom- og erosjonssikring Transport Is/vanntemperatur/klima 10 * For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger etter kap. 3. l l l ØYSLEBØ. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. I.l Natugrunnlag Utbyggingsprosjektet er lokalisert til Høyeåna i Marnardal og Songdalen kommuner. Høyeåna munner ut i Mandalselva ved Øyslebø i Marnardal kommune. Utbyggingsprosjektets beliggen het framgår av fig. l neste side. 1.1.2.1 Berggrunnsgeologi Berggrunnen i området domineres av båndgneis i hovedsak be stående av amfibolitt og biotittgneis i bånding me~ lys gneis og tynne lag av kvartsitt. Det tilhører Agderkomplek set som er en del av det store sørnorske grunnfjellsområdet. 1.1.2.2 Geomorfologi Selve Mandalselva følger tydelig berggrunnens strøkretning og er nedskåret i en ellers relativt jevnhøy heieflate. Dette regnes å være rester aven gammel (paleisk) overflate som ble dannet under nærmest tropiske forhold før istidene. Høyeåna dren~rer en del av den paleiske flaten øst for hovedgrenen i Mandalsvassdraget. Daldraget Trælevatn - Høyevatn - Skrovvatn - Grunnevatn - Ramnåsvatn er ikke så markert nedskåret som hovedvassdraget og er hengende i for holde til dette. Fra Ravnåsvatn til Øyslebø har derfor Høyeåna skåret seg kraftig ned. Flere runde koller gir denne delen et særpreg. I -- .... -) Vest-Agder \ .... ) ( I I Fylke '-.,. ~// t,,? J ) 1 ~ ~I \. I ~'I'77L (' I 1 "\ ~ ",- Juvann .~ \. - ....\ ~: I I ~ \ . ) r ( ( LOGNA J \.-'"\ \ (' \.." ( Tegnforklaring / \. _. --- Grense nedbørsfelt .'-.. Il ) Tunnel ( r--"1 Damanlegg ~ - Kraftstasjon '- Regulert vann ( f ( \ $" ~ .:> ( ·30 km Figur 10 Prosjektets beliggenhet i Manda/svassdragets nedbørs/elto l 2 1.1.2.3 Kvartærge010gi Ismassene har under siste istid beveget seg mot sør i denne delen av landet. De store dalene er således glas ialt utfor met ved siden av at de følger bergartenes hovedstrøkretning. Øyslebø ligger sør for Ra-trinnet, men nord for Spangereid trinnet. Området ble således ~sfritt for ca. 11.000 - 12.000 år siden. Marin grense er ca. 20 m høyere enn dagens havnivå. Ved Øyslebø er det lagt opp en stor israndterrasse av glasi fluvialt materiale. Det er mulig at dette representerer marin grense i området. I nordre del av nedbørfeltet til Høyeåna, ved Haugland, dek ker Ra-morenen store arealer. Bredden av morenebeltet er opptil 1,5 km, og avsetningen består av tallrike fint utvikla rygger. Både nord og sør for moreneavsetningen er det smelte vannsavsetninger. Området ligger i overgangssonen mellom kystklima og innlands klima. Vinterstid kan det bli forholdsvis kaldt «+ 30°C) på lavtliggende steder, men det kan hele vinteren igjennom forekomme perioder med mildvær og regn over hele området. Temperaturforholdene i området kan illustreres med data fra Byglandsfjord og Mandal. Ved Mandal varierer normal måneds• middeltemperatur mellom + 3,7°C og + lS,9°C. Høyeste og laveste målte temperaturer er ved Byglandsfjord + 32,loC, mens tilsvarende ekstremtemperaturer ved Mandal er + 30,8°C og + 18,loC. Vekstsesongen - definert som antall dager med døgnmiddel temperatur over 6°C - er omkring 165 dager i området. Normal årsnedbør i området varierer stort sett mellom 1400 og 1600 mm. Nedbøren e'r i et "normalår" nokså jevnt fordelt over hele året, men med et minimum i mars-mai, maksimum i l 3 oktober-november. Ved fuktige luftmasser og kraftig på• landsvind kan det falle store nedbørmengder i løpet av kort tid. Det har flere steder vært målt over 150 mm nedbør i løpet av ett døgn i slike værsituasjoner. 2 Høyeånas nedbørfelt ved utløpet av Ravnåsvatn er ca. 74 km • Midlere avrenning i nedbørfeltet er ca. 45 1/km2 .s. Dette gir en midlere vannføring ved utløpet av Ravnåsvatn på ca. 3,3 m3 /s. Høyevassdraget er noe påvirket av forurensninger. Dette gjelder særlig Livatn der den viktigste forurensningskilden antas å være utslipp av boligkloakk. Undersøkelser av fysisk-kjemiske forhold, begroing og planteplankton, viser at Livatn tilføres betydelige mengder næringssalter og orga nisk materiale. Begroingen ved utløpet av Livatn er rela tivt artsrik og frodig og vannet har betydelig oksygensvikt i dyplagene i sommermånedene. Undersøkelsene tyder på at det er en eutrofierende utvikling i gang i Livatn, men at denne til en viss grad hemmes av surheten i vannet. Nedstrøms Høyevatn er begroingen mindre artsrik og frodig og fysisk-kjemiske målinger viser at vassdraget her er min dre påvirket av forurensninger.