SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

VEST-AGDER FYLKE MARNARDAL OG SONGDALEN KOMMUNER

VASSDRAGSRAPPORT

ØYSLEBØ 119 MANDALSELVA 03 ØYSLEBØ

MARS 1984

ISBN 82-7243-284-6 FO/1.0/1.d:

Denne va-d-dd/1.af}-d/1.app0/1.:ten e/1. u:ta/1.beide:t -dom del av Samle:t

~lan-a/1.beide:t i Ve-d:t-Af}de/1. tylke. Rappo/1.:ten /1.edef}jø/1. tOll. mulif}e vannk/1.at:tplane/1. i Høyeåna -dom e/1. e:t -dideva-d-dd/1.af} :til Mandal-dva-d-dd/1.af}e:t, be-dk/1.ive/1. b/1.uke/1.in:te/1.e-d-de/1. i om/1.åde:t of} vU/1.de/1.e/1. kon-dekven-dene ved en even:tuell u:tbYf}f}inf} av p/1.o-djek:te:t.

Kap. 5 inneholdeIl. en kO/1.:t opp~umme/1.inf}, med e:t -dkjema hvo/1. de:t e/1. tO/1.e:ta:t:t en kla-d-diti-de/1.inf} av p/1.o-djek:tom/1.åde:t-d ve/1.di tOll. de ulike b/1.uke/1.in:te/1.e-d-dene uavhenf}if} aven even:tuell

u:tb~f}f}inf}. Vide/1.e e/1. de:t i -dkjemae:t tO/1.e:ta:t:t en vU/1.de/1.inf}

av kon-dekven-dene ved en even:tuell u:tb~f}f}inf}.

Nå/1. de:t f}jelde/1. kon~ekven-dvu/1.de/1.inf}ene må de:t unde/1.-d:t/1.eke-d a:t di-d-de e/1. tO/1.eløpif}e, Of} hall. -dkjedd u:t t/1.a en vU/1.de/1.inf} av p/1.o-djek:te:t i-dole/1.:t. Sæ/1.lif} nå/1. de:t f}jelde/1. in:te/1.e-d-dene na:tu/1.ve/1.n, t/1.ilut:t-dliv, vil:t Of} kul:tu/1.minneve/1.n, e/1. de:t nødvendif} å -de p/1.o-djek:te:t i -dammenhenf} med and/1.e Samle:t

~lan-p/1.o-djek:te/1., even:tuel:t of}-då ve/1.nede va-d-dd/1.af} i om/1.åde:t. De tO/1.eløpif}e kon-dekven-dvu/1.de/1.inf}ene kan bli end/1.e:t nå/1. de:t bliIl. tO/1.e:ta:t:t /1.ef}ionale vU/1.de/1.inf}e/1. hvo/1. alle p/1.o-djek:te/1./ va-d-dd/1.af} i e:t om/1.åde -dammenlikne-d.

Va-d-dd/1.af}-d/1.appO/1.:ten e/1. -dammen-d:til:t of} /1.edif}e/1.:t av Samle:t

~~an-meda/1.beide/1. i Ve-d:t-Af}de/1. t~lke, Tom Ef}e~hei. En /1.ekke taf}meda/1.beide/1.e hall. bid/1.a:t:t på ulike taf}om/1.åde/1. i p/1.o-djek:te:t, jt/1.. bid/1.af}-dli-d:ten bake/1.-d:t i /1.app0/1.:ten.

Rapp0/1.:ten -dende-d på hø/1.inf} :til be/1.ø/1.:te kommunell., lokale in:te/1.e-d-def}/1.uppe/1. m.v., of} vil -dammen med_ hø/1.inf}-du:t:talel­

-dene danne f}/1.unnlaf}e:t tOll. vU/1.de/1.inf} av Ø~-dlebø-p/1.o-djek:te:t i Samle:t ~lan. INNHOLDSFORTEGNELSE :

Side :

Forord Fortegnelse over kartbilag l ØYSLEBØ. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l - l 1.1 Naturgrunnlag l - l 1 . 2 Samfunn og samfunnsutvikling l - 5

2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - l 2.0 Is og vanntemperatur 2 - l 2.1 Naturvern 2 - l 2 . 2 Friluftsliv 2 - 4 2.3 Vilt 2 - 6 2.4 Fisk 2 - 9 2.5 Vannforsyning 2 - 12 2.6 Vern mot forurensning 2 - 13 2.7 Kulturminnevern 2 - 14 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 16 2.9 Reindrift 2 - 18 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 18 2.11 Transport 2 - 18

3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3 - l 3 . 1 Utbyggingsplaner i 119 Mandalsvassdraget 3 - l 3.2 Hydrologi 3 - l 3.3 Vassveier 3 - 3 3.4 Kraftstasjon 3 - 4 3.5 Anleggsveier, tipper, massetak 3 - 6 3 . 6 Kompenserende tiltak 3 - 6 3.7 Innpassing i produksjonssystemet Linjetilknytning 3 - 7 3 . 8 Kostnader pr . 1.1 . 82 3 - 8 Side:

4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - l 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - l 4.1 Naturvern 4 - 4

4.2 Friluftsliv 4 ~ 5 4.3 Vilt 4 - 6 4.4 Fisk 4 - 6 4.5 Vannforsyning 4 - 8 4.6 Vern mot forurensning 4 - 9 4.7 Kulturminnevern 4 - Il 4.8 Jordbruk og skogbruk 4 - 12 4.9 Reindrift 4 - 15 4.10 Flom- og erosjonssikring 4 - 16 4.11 Transport 4 - 16 4.12 Regional økonomi 4 - 16

5 OPPSUMMERING 5 - l 5.0 Utbyggingsplan 5 - l 5.1 Konsekvenser ved evt. utbygging 5 - l

6 KILDER 6 - l Fortegnelse over kartbilag

TEMA KARTBILAG NR.

Utbyggingsplan 3.2 Anleggsveier, tipper, linjer 3.3

Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8

Landbruk/reindrift* 9 Flom- og erosjonssikring Transport

Is/vanntemperatur/klima 10

* For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart.

Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger etter kap. 3. l l

l ØYSLEBØ. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.

I.l Natugrunnlag

Utbyggingsprosjektet er lokalisert til Høyeåna i Marnardal og Songdalen kommuner. Høyeåna munner ut i Mandalselva ved Øyslebø i Marnardal kommune. Utbyggingsprosjektets beliggen­ het framgår av fig. l neste side.

1.1.2.1 Berggrunnsgeologi

Berggrunnen i området domineres av båndgneis i hovedsak be­ stående av amfibolitt og biotittgneis i bånding me~ lys gneis og tynne lag av kvartsitt. Det tilhører Agderkomplek­ set som er en del av det store sørnorske grunnfjellsområdet.

1.1.2.2 Geomorfologi

Selve Mandalselva følger tydelig berggrunnens strøkretning og er nedskåret i en ellers relativt jevnhøy heieflate. Dette regnes å være rester aven gammel (paleisk) overflate som ble dannet under nærmest tropiske forhold før istidene.

Høyeåna dren~rer en del av den paleiske flaten øst for hovedgrenen i Mandalsvassdraget. Daldraget Trælevatn - Høyevatn - Skrovvatn - Grunnevatn - Ramnåsvatn er ikke så markert nedskåret som hovedvassdraget og er hengende i for­ holde til dette. Fra Ravnåsvatn til Øyslebø har derfor Høyeåna skåret seg kraftig ned. Flere runde koller gir denne delen et særpreg. I -- .... -) Vest-Agder \ .... ) ( I I Fylke '-.,. ~// t,,? J ) 1 ~ ~I \. I ~'I'77L (' I 1 "\ ~ ",- Juvann .~ \. - ....\ ~: I I ~ \ . ) r ( ( LOGNA J

\.-'"\ \ ('

\.." ( Tegnforklaring / \. _. --- Grense nedbørsfelt .'-.. Il ) Tunnel ( r--"1 Damanlegg ~ - Kraftstasjon '- Regulert vann ( f ( \ $" ~ .:> ( ·30 km

Figur 10 Prosjektets beliggenhet i Manda/svassdragets nedbørs/elto l 2

1.1.2.3 Kvartærge010gi

Ismassene har under siste istid beveget seg mot sør i denne delen av landet. De store dalene er således glas ialt utfor­ met ved siden av at de følger bergartenes hovedstrøkretning. Øyslebø ligger sør for Ra-trinnet, men nord for Spangereid­ trinnet. Området ble således ~sfritt for ca. 11.000 - 12.000 år siden. Marin grense er ca. 20 m høyere enn dagens havnivå. Ved Øyslebø er det lagt opp en stor israndterrasse av glasi­ fluvialt materiale. Det er mulig at dette representerer marin grense i området.

I nordre del av nedbørfeltet til Høyeåna, ved Haugland, dek­ ker Ra-morenen store arealer. Bredden av morenebeltet er opptil 1,5 km, og avsetningen består av tallrike fint utvikla rygger. Både nord og sør for moreneavsetningen er det smelte­ vannsavsetninger.

Området ligger i overgangssonen mellom kystklima og innlands­ klima. Vinterstid kan det bli forholdsvis kaldt «+ 30°C) på lavtliggende steder, men det kan hele vinteren igjennom forekomme perioder med mildvær og regn over hele området. Temperaturforholdene i området kan illustreres med data fra Byglandsfjord og Mandal. Ved Mandal varierer normal måneds• middeltemperatur mellom + 3,7°C og + lS,9°C. Høyeste og laveste målte temperaturer er ved Byglandsfjord + 32,loC, mens tilsvarende ekstremtemperaturer ved Mandal er + 30,8°C og + 18,loC.

Vekstsesongen - definert som antall dager med døgnmiddel­ temperatur over 6°C - er omkring 165 dager i området.

Normal årsnedbør i området varierer stort sett mellom 1400 og 1600 mm. Nedbøren e'r i et "normalår" nokså jevnt fordelt over hele året, men med et minimum i mars-mai, maksimum i l 3

oktober-november. Ved fuktige luftmasser og kraftig på• landsvind kan det falle store nedbørmengder i løpet av kort tid. Det har flere steder vært målt over 150 mm nedbør i løpet av ett døgn i slike værsituasjoner.

2 Høyeånas nedbørfelt ved utløpet av Ravnåsvatn er ca. 74 km • Midlere avrenning i nedbørfeltet er ca. 45 1/km2 .s. Dette gir en midlere vannføring ved utløpet av Ravnåsvatn på ca. 3,3 m3 /s.

Høyevassdraget er noe påvirket av forurensninger. Dette gjelder særlig Livatn der den viktigste forurensningskilden antas å være utslipp av boligkloakk. Undersøkelser av fysisk-kjemiske forhold, begroing og planteplankton, viser at Livatn tilføres betydelige mengder næringssalter og orga­ nisk materiale. Begroingen ved utløpet av Livatn er rela­ tivt artsrik og frodig og vannet har betydelig oksygensvikt i dyplagene i sommermånedene. Undersøkelsene tyder på at det er en eutrofierende utvikling i gang i Livatn, men at denne til en viss grad hemmes av surheten i vannet.

Nedstrøms Høyevatn er begroingen mindre artsrik og frodig og fysisk-kjemiske målinger viser at vassdraget her er min­ dre påvirket av forurensninger.

Surhetsgraden i vassdraget varierer betydelig gjennom året, men er gunstigere enn i Mandalselva. I 1982 varierte pH fra 4,9-5,9.

Naturgeografisk ligger Høyevassdraget dels i Sørlandets furu~ og bjørkeskogsregion, dels i Sørlandets eikeskogs­ region. l 4

I den sørligste del av nedbørfeltet dominerer fattigmyr og blåmose-furuskog, men edel lauvskog innslag forekommer hyppig. Dominansen av Høyevatn og nord til Trælevatn. Ved Kilen og langs østsiden av Livatn er det tykkere lag av jord og artsrikere vegeta- sj on. Nord 'i nedbørfel tet er det noe blåbær skog på morene. Vannene har lite næringskrevende arter, med unntak av Livatn . Dette vannet har noe krevende sumpplanter i nordre strand­ kant. Torvmose-blærerotsamfunn er vanlige .

Skinntryte-sumpskog med blåtoppdominans finnes hyppig, dels dominerende, i hele nedbørfeltet. Mange vegetasjonstyper er registrert, men det er de lite næringskrevende som domi­ nerer arealmessig.

Floristisk interessante, arter finnes .

Arealfordelingen i nedbørfeltet framgår av kartbilag 9 og tabell 1.1.

Tabell 1.1 Arealfordeling i Høyeånas nedbørfelt.

Barskog, middels bonitet 25,0 km' Barskog , lav bonitet 29,7 " Blandingsskog, middels bonitet 35,7 " Blandingsskog, lav bonitet 1,8 " Lauvskog, middels bonitet 0,2 " Lauvskog" lav bon i tet " Dyrka mark 2,5 " Beite 1,8 " Dyrkbar mark 1,5 " Annet areal (vann, myr) 6,4 "

Totalt 104,6 km' l 5

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

Anleggsvirksomheten vil hovedsakelig foregå i Marnardal kom~ mune. Mindre anleggsarbeider vil foregå i Songdalen kom~ mune i tilknytning til anlegg av vei og dam ved Trælevatn. Dagpendlingsområdet består i tillegg til Marnardal og Song~ dalen av Mandal kommune. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet brukes heretter "regionen".

Tabell 1. 2 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året.

Ar Mandal Songdalen Marnardal Regionen

1900 8638 1606 2477 12721 1946 8124 2268 2705 13097 1970 11148 3439 1995 16582 1980 12125 4352 2204 18681 1982 12206 4495 2247 18948

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 1.3 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i o 9-o , gjennomsnitt for arene 1980-82.

Mandal Songdalen Marnardal Fylket

Naturlig tilvekst 0,3 1,2 0,1 0,5 Netto flytting 0,3 1,3 0,7 0,3 Samla tilvekst 0,6 2,5 0,8 0,8

Kilde: Statistisk sentralbyrå. l 6

Av tabellene 1.2 og 1.3 framgår at samtlige kommuner i regionen har hatt befolkningsvekst fra 1970 og fram til 1982. Songdalen er den kommunen i regionen som har hatt størst befolkningsvekst i perioden. Dette skyldes både relativt høy naturlig tilvekst og høy tilflytning. Mandal

har relativt hatt mindre tilvekst l perioden og i Marnardal har folketallet vært nokså konstant omkring 2200 i perioden.

I henhold til prognosen i tabell 1.4 vil folketallet i Mandal øke med ca. 17 % i perioden 1982-2000. I samme periode antas folketallet i Songdalen å øke med hele 24 %, mens Marnardal

antas å få en økning i folketallet på om lag 6 9,o.

Det må understrekes at den skisserte befolkningsutvikling forutsetter naturlig tilvekst pluss samme flyttetendens som siste tre år. Endrete sysselsettingsforhold m.m. vil imid~ lertid kunne endre dette bildet vesentlig.

Tabell 1.4 Folketallet i kommunene pr. 31.12.1982 og fram­ skriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år.

1982 1990 2000 0- 16- 0- 16- 0- 16- Kommune Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+

Mandal 12206 25 62 12 13295 24 63 14 14388 24 63 13 Songdalen 4495 30 61 9 5017 25 66 9 5571 24 68 9 Marnardal 2247 27 59 15 2298 24 61 14 2383 24 63 13

Regionen 18948 27 62 12 20610 24 63 13 22342 24 64 12

Fylket 138739 25 63 12 145640 23 64 13 152910 22 65 13

Kilde: Statistisk sentralbyrå. l 7

Det er bosatt ca. 290 personer innenfor nedbørfeltet til Høyeåna, hvorav ca. 140 personer i Marnardal kommune og ca. 150 personer i Songdalen kommune. Innenfor den delen av nedbørfeltet som ligger i Songdalen kommune, er ca. 110 personer bosatt i tettstedet Kilen i nordenden av Livatn.

Anleggsområdet ligger ca. l km øst for tettstedet Øyslebø i Marnardal kommune. Fylkesvei følger vassdraget fra utløpet i Mandalselva til Høyevatn. Riksvei 461 krysser nedbørfeltet ved Kilen tettsted. Jernbanen følger den nedre delen av vassdraget opp til Høyevatn.

Fra anleggsområdet øst for Øyslebø er det ca. 7 km til kom­ munesenteret Marnardal, ca. 20 km til Mandal sentrum og ca. 22 km til kommunesenteret Nodeland i Songdalen. Fra tett- stedet Kilen er avstanden til Nodeland ca. 16 km.

Av tabell 1.5 framgår fordelingen av de yrkesaktive på ulike næringer i kommunene i regionen. Arbeidskraftregnskap for kommunene framgår av tabell 1.6.

Tabell l.S Yrkesaktive, 16 &r og over, etter næring og kJønn, 1970 (i parentes) og 1980. Over 500 timer.

Prosent i næringsgrupper ----~------Primær- Bergv. Bygg/ Vareh. Transp. Off/priv. Kommune Menn Kvinner Totalt næring ind. an!. m.m. tjenest<:

Mandal 2872(2971) 1220(1024) 4092(3995) 4 (8 ) 32 (37) 9 (9 ) 15(13) 9 (lO) 31(22) Songdalen 1069 (969 ) 503 (333 ) 1572 (1302) 9 (19) 24(23) 11(l4) 12 (11) 10 (11) . 34(20) Marnardal 551 (593) 262 (215 ) 813 (808) 23(42) 16 (14). 17 (12) 8 (5 ) 8 (11) 27 (14)

Regionen 4492(4533) 1985(1572) 6477(6105) 8(15) 28(31) 10(10) 13 (12) 9(10) 31(21)

Fylket 32847(33948) 16649(13490)49496(47438) 5(10) 26(27) 10 (11) 14(13) 9 (12) 35(24)

Kilde: Folke- boligtel1ingene 1970 og 1980. SSB. l 8

Tabell 1.6 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980.

Mandal Songdalen Marnardal

Tilbud arb.kraft 4198 1586 828 - Arbeidsløshet 106 14 15 Sysselsatte bosatt i kommunen 4092 1572 813 - Utpendling 498 855 215 + Innpendling 532 235 128 Ettersp. arb.kraft 4126 952 726

Kilde: Folke- og boligtellinga 1980. SSB.

Fra 1980 til 1982 har det vært en markert økning i arbeids~ løsheten i regionen, fra 135 til 245 i gjennomsnitt for året.

Relativt har økningen vært størst l Songdalen med 45 arbeids­ løse i gjennomsnitt i 1982 mot 14 i 1980.

I samtlige av kommunene er sysselsettingen i primærnæringene om lag halvert i perioden. Primærnæringene har i gjennom­ snitt 8 % av de sysselsatte i regionen. I Marnardal har imidlertid primærnæringene fortsatt en sentral stilling med hele 23 % av de yrkesaktive i 1980, jfr. tabell 1.5.

Totalt jordbruksareal l regionen er 31744 daa, hvorav c~. 88 % er fulldyrka. Gjennomsnittlig størrelse på driftsenhetene er ca. 43 daa inklusiv leiejord. Andelen leiejord er ca. 31 % av det totale jordbruksareal i drift (kun 8 % av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal). Størstedelen av brukene har skogareal i tillegg. 45 % av eiendommene har mindre enn 250 daa skog. Disse eiendommene utgjør bare ca. Il % av det produktive skogarealet i regionen (i Marnardal 3 %, i Songdalen 6 % i Mandal 32 %).

Tabellen under viser at deitidslandbruk er vanlig l regionen. Kun på ca. 34 % av brukene kommer mer enn 50 % av nettoinntek­ ten fra gårdsdriften. I Marnardal og Songdalen er tallene hhv. l 9 ca. 48 % og ca. 50 %. Dette har bl.a. sammenheng med relativt høy sysselsettingsandel i landbruket. Spesielt gjelder dette i øvre deler av de to kommunene. I Mandal er antall støttebruk svært høyt, ca. 80 % har mindre enn 50 % av nettoinntekten fra gårdsdriften.

Antall Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket bruk prosent

<.10 10-49 50-89 90+

744 337 154 97 156

Kilde: Landbrukstellinga 1979.

Indusiri, bergverk, bygge- og anleggsvirksomhet hadde om lag 38 % av sysselsettingen i regionen i 1980, mot ca. 41 % i 1970. Regionen har samlet et stort antall bedrifter og sel­ skaper som en evt. kraftutbygging vil kunne dra nytte av. Bedrifter og selskaper innen regionen vil kunne utføre nød­ vendig transportarbeid. Det samme gjelder levering av sand, pukk, grus og tømmerprodukter samt entreprenørvirksomhet.

Det er tidligere bygget to kraftstasjoner i Marnardal kommune. Bjelland kraftstasjon ble satt i drift i 1975 og Laudal kraftstasjon ble satt i drift i 1981. Ved begge utbyggingene ble det nyttet lokale leveranser og arbeidskraft.

1.2.3 Kommunale ressurser

Kommunenes inntekter og utgifter pr. innbygger i 1981 framgår av tabell 1.7. l 10

Tabell 1.7 Kommuneregnskaper i981.

Mandal Songdalen Marnardal Fylket

Folketall 31.12.1981 12142 4429 2214 137835 (Kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgifter 3625 3543 4207 4395 Skatteutjamn. 453 587 723 203 Overf. til undervisn. 905 1245 1815 785 Driftsinnt.* 7596 8026 10490 8272 Driftsutg.** 6671 7107 9646 8002 Utg. nybygg/ nye anlegg** 788 1499 2073 1107 Lånegjeld 3367 5648 4884

Renter/avdr. % av skatter og skatteutj. 15 26 15 % tilskudd undervisn. 65 80 80

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

* Inkl. ska"tter, overføringer, ekskl. kommunens forret~ ningsdrift.

** Ekskl. kommunens forretningsdrift.

Tabell 1.7 blir nærmere omtalt i kap. 4.12 - Regional økonomi.

Boligbyggingen i kommunene har variert noe fra år til år, jfr. tabell 1.8. l Il

Tabe~l 1.8 Igangsatt boligbygging (antall leiligheter).

Mandal Songdalen Marnardal

1980 102 53 25 1981 47 44 26 1982 62 56 13

Kilde: Fylkesplan for Vest-Agder 1984-87.

En evt. kraftutbygging vil hovedsakelig gi virkninger i Marnardal kommune. Kommunen har for generalplanperioden 1984-1995 som målsetting å kunne tilby boliger i alle kom­ munens tettsteder/grendesentre. Det legges opp til årlig å kunne bygge ca. 20 boliger.

Kommunen har ledig kapasitet på tre eksisterende industriom~ råder.

Kommunen forutsetter ingen videre utbygging innen skolesek­ toren i perioden 1984-1995.

Varehandel sektoren l kommunen er relativt godt utbygd. 2 l

2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 Is og vanntemperatur (kartbilag 10)

Alle vann i vassdraget blir vanligvis stabilt islagt om vin~ teren. Også selve Høyeåna islegges med unntak for strykpar~ tiene som normalt er åpne. I området ved Skjævesland fore~ kommer det isoppstuving av vannføringen enkelte vintre. Mandalselva er nå for det meste isfri ved Øyslebø.

Både på Trælevatn, Høyevatn og Ravnåsvatn brukes isen til tømmerkjøring. på Høyevatn gjelder dette spesielt for den nedre delen av vannet. Annen bruk av isen antas å være forbundet med friluftsliv.

2.1 Naturvern (kartbilag 2)

Nedbørfeltet er et kulturlandskap, men det er skog og myr som er fullstendig dominerende arealmessig. Inngrepene som finnes er knyttet til landbruk (oppdyrking, hogst, myrgrøf­ ting og granplanting) og transport (veier, kraftlinjer, jern­ bane). Området er ikke mer preget av inngrep enn det som er vanlig i regionen.

Landskapskarakteren kan beskrives som et avrundet skogkledd ås- og bergkolleterreng. Asterrenget er mest markant i den østre delen av feltet. Den vestre delen har mer kollepreg. Den nordre delen har gjennomgående liten relativ høyde og høyere myrprosent. Det ligger mange småvann innenfor om­ rådet. Skoglandskapet blir brutt opp av mindre felt med dyr­ ket mark og av tettbebyggelsen på Kilen.

Høyeåna er et av de større sørlige sidevassdragene til Man­ dalselva. Den drenerer en del av heieflaten øst for hoved­ elva og er hengende i forhold til denne. Dette belyser de 2 2

geologiske prosesser som har dannet dagens landskap fra de gamle flate formene som "heia" er en rest av. Is har gravd ut hoveddalen, mens dalen og fallet til Høyeåna fra Ravn~ åsvatn til Øyslebø viser at også rennende vann har vært vik­ tig for utformingen av landskapet. Prosesser ved avsmeltin~ gen etter siste istid, illustreres av israndavsetningen ved Øyslebø og av Ra-morenen ved Haugland. Forkastningssonen fra­ Øyslebø via Høye mot BreIand, har mineraler som tyder på spesielle avsetningsforhold.

Nedbørfeltet har mye myr, og ligger ved østgrensen for at­ lantisk høgmyr. De fleste myrene er ikke grundig undersøkt, men det er registrert flere gode eksempler på forskjellige myrtyper innen eller like ved nedbørfeltet. Det finnes flere uvanlige/plantegeografisk interessante arter (kvitpestrot, klokkesøte, taggbregne). Det er god variasjon i vegetasjons­ typer og forholdsvis mange typer finnes, selv om artsfattige typer dominerer.

Områdets vegetasjon er for så vidt typisk, men utmerker seg mer ved sine særtrekk enn som spesielt representativ. Sammen med tilgrensende områder i sørøst, er området egnet som type­ område for Vest-Agders vegetasjon, f~a kysten til og med midtre deler.

Vassdraget har flere viktige funksjoner for våtmarkstilknyt• tede arter~ Homevatn, Høyevatn, Grunnevatn og søndre ende av Trælevatn er lokalt viktige hekkeområder for vadere og andefugl. Høyeåna og vannene i vassdraget brukes som fiske­ plasser for gråhegre og av og til av fiskeørn. Vassdraget er ett av de få på Sørlandet som fortsatt har en livskraftig og tett fiskebestand. Vassdraget er av stor betydning for unge­ produksjonen i to hegrekolonier ved Øyslebø. Flere sårbare arter i norsk eller nordisk sammenheng bruker området. 2 3

Nedbørfeltet er meget rikt på myr. Like øst for nedbørfeltet ligger 3 myrreservater, Mandalsheia, Hegglandsheia og Orlogs­ karten. Disse myrene er vernet som typeeksempler på ulike utforminger av fattigmyr eller som eksempler på atlantiske høgrnyrer ved østgrensa til denne myrtypen. Flere myrer i nedbørfeltet er vurdert som lokalt verneverdige, ei rett sør for Hegglandsheia, ei rett sør for Orlogskarten, og ei ved Ekså. De fleste myrene i nedbørfeltet er ikke undersøkt. I nordkanten av Nomeheia er det en edellauvskog med særlig grov eik. Langs nedre del av Eidsåna, Skjæveslandskleiva, er det ei stor og frodig bregneli. Like ved vokser kvitpestrot. Ved Høye jernbanestopp vokser taggbregne. Arten er sjelden i regionen og dette er den sørligste forekomst i Norge. Klokkesøte forekommser også i nedbørfeltets sørlige del, øst for Høye. Ved utløpet av Trælevatn vokser sennegras.

Homevatn, Høyevatn, Grunnevatn og søndre ende av Trælevatn er lokalt viktige hekkeområder for vadere og andefugl. Høye~ vassdraget er en viktig fiskeplass for de to gråhegrekolo• niene ved Øyslebø.

En del av Ra-morenen, ved Haugland, er gitt høy verneverdi i landsplanen for geologiske forekomster. Området ved nedre delen av Høyeåna fra Ravnåsvatn til samløpet med Mandalselva er både geomorfologisk pg kvartærgeologisk interessant. Forkastnings­ sonen fra Øyslebø via Høye mot BreIand er berggrunnsgeologisk interessant med fine krystaller aven del spesielle mineraler (palygorskitt, pyrolusitt) og manganavsetninger.

2.1.3 Referanserområder

Østgrensen for atlantisk myr er ved nedbørfeltet og flere plantearter har interessante forekomster eller når en av sine utbredelsesgrenser her. Området er av verdi for forsk­ ning og vitenskapelig dokumentasjon av hvilke naturgitte for­ hold som er avgjørende for slike grenser. Gråhegrekoloniene 2 4

ved Øyslebø er store til å ligge i innlandet. Den ene har vært gjenstand for vitenskapelige undersøkelser. Området er egnet for dokumentasjon av miljøbetingelser som gir grunn~ lag for gråhegrekolonier.

2.1.4 Y~~~~E~Q9_~Y_Y~§§~E~9~~_i_E~9~2~~1_29_~~§i2~~1~§~~~~~~ Q~Q9

Høyevassdraget har et godt utvalg av vegetasjonstyper etter størrelsen og omfatter en del botaniske særtrekk. Dyrelivet er representativt for regionen, og det er spesielt viktig å ta godt vare på økosystem som er mindre påvirket av vass­ dragsforsuring enn det som er vanlig på Sørlandet. Gråhegre• kolonien viser at i alle fall noe av områdets fiskeproduksjons~ evne er i behold. Utvalget av egnete typeområder er begrenset. I disse regionene er mange vassdrag sterkere påvirket av for­ suring enn Høyevassdraget, og mange er sterkt preget av regu­ leringer for kraftproduksjon. Sett i forhold til størrelsen er Høyevassdraget velegnet som en del av et typeområde, selv om større vassdrag som f.eks. Lyngdalsvassdraget omfatter mer av den forekommende variasjon i landsdelen.

2.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

Lan,dskapskarakteren kan beskrives som et avrundet skogkledt, ås- og bergkolleterreng. Asterrenget er mest markant i den østre delen av feltet. Den vestre delen har mer kollepreg. Den nordre delen har et svakt bølgende terreng med mange myrer. Det ligger mange småvann innenfor området. Skog­ landskapet blir brutt opp av mindre felter med dyrket mark og av tettbebyggelsen på Kilen.

Hovedvassdraget gir mange muligheter for bading. Vassdragets karakter tilsier en god fiskeproduksjon med gode forhold for sportsfiske. I vannene er det muligheter for å drive med båtsport, spesielt roing og padling. 2 5

Skogområdene er godt egnet for turgåing både sommer (bl.a. jakt, bærplukking) og vinter.

Området er noe gjennomskåret av veier av ulik kategori. Jernbanen krysser feltet. Bebyggelsen i området er spredt utenom tettstedet Kilen. Inngrepene i landskapet fører i liten grad til reduserte friluftsmuligheter.

2 Nedbørfeltet er totalt på ca. 74 km • Området er en del av relativt store sammenhengende skogområder som gir varierte turmuligheter.

Atkomsten til store deler av området er god. Området kan benyttes til forskjellige aktiviteter av ulik varighet, både av lokalbefolkningen og tilreisende.

Området blir benyttet til bading, hovedsakelig av lokalbefolk­ ningen. Kommunene har i enkelte områder stått for erverv og tilrettelegging.

Vassdraget har en livskraftig aurebestand. Lokalbefolkningen fisker både med stang og garn. Tilreisende har muligheter for å kjøpe fiskekort i Trælevatn. Dette vannet benyttes bl.a. av folk fra Kristiansandsområdet. De fastboende har båter i vannene.

I Høyevatn ligger leirstedet "Skogtun". Stedet benyttes både av lokalbefolkningen og tilreisende til aktiviteter i skog 'og vann, f.eks. bading, padling, turgåing.

Skogområdene blir benyttet til turgåing både sommer og vinter hovedsakelig av de fastboende og i noen grad av folk fra regionen. Det er en merket skiløype i området. Jakt drives av lokalbefolkningen. 2 6

Oddersjaa 2 har orienteringskart i Finsland (Laudalsmoen - Høyevatn og Vatneli - Krossen).

Det ligger et mindre antall hytter rundt de fleste av vannene i det beskrevne området.

Kommunene Marnardal og Songdalen har til sammen ca. 6800 inn~ byggere. Tettstedet Øyslebø i Marnardal har ca. 440 innbyg­ gere og tettstedet Kilen i Songdalen drøyt 110 innbyggere.

Atkomsten til de forskjellige delene av feltet er god. Områ• det er fra naturens side godt egnet til ulike aktiviteter av forskjellig varighet, og kan gi fine naturopplevelser pga. et

variert landskap. Lokalbefolkningen har rike m~ligheter til å drive et variert friluftsliv i nærområdene, dvs. bading, fiske, båtsport, turgåing og jakt.

Livskraftige fiskebestander er sjeldne både lokalt og regio­ nalt. Tilreisende har gode muligheter for å drive frilufts­ liv i området.

Områdene omkring Trælevatn og Livatn og områdene fra Livatn og nordover til KveIlandsvatn er vurdert som spesielt verdi­ fulle tur- og utfartsområder i generalplanen for Songdalen.

Den delen av feltet som ligger mellom Høyevatn og Livatn er vurdert til å være 'av regional interesse i Fylkesplan for Vest-Agder. Det s'amme .gj elder området, nord for Li vatn.

2.3 Vilt (kartbilag 4)

I 1982 ble det felt ca. 4,5 elg/lO km 2 i Høyeånas nedbørfelt, noe i overkant i nedre del, noe i underkant i øvre del. 2 7

2 Gjennomsnitt for fylket var 3,4 elg/lO km , og bare to kom­ muner i fylket hadde større avskytning. Fellingstallene er 2-3 dobla de siste 10 år. Elgen bruker både skog og innmark om sommeren. Området har noe over middels rådyrtetthet i for~ hold til fylket. Interessen for rådyrjakt er nå økende, som følge av at bestanden øker etter å ha vært mindre enn vanlig fra midten av 70-åra._ En mindre hjortebestand fins i kom­ munen, men jakt er ikke åpnet. Beitemulighetene er gode, og gir rom for mer hjortevilt, men frykt for skade på skog og innmark gjør at elgtettheten vurderes som passe av mange grunneiere.

Hare og bever er det tett bestand av nå. Rev, mar,o mink, grev- ling og røyskatt er vanlige. Gaupe registreres av og til.

Skogsfuglbestanden skal igjen være liten etter at det ble oppgitt å være oppgang i bestanden fra 1979 til 1982. Orr­ fugl har bedre vilkår enn storfugl.

Rovfuglbestanden oppgis å være tett. Hønsehauk, spurvehauk, musvåk, hubro og kattugle er registrert hekkende, men også tårnfalk, fiskeørn og kongeørn er registrert i hekketida. Kongeørn og hubro regnes som sårbare arter i nordisk sammen­ heng. Fiskeørn regnes som sårbar i Norge, og e~ her regi­ strert vest for sin vanlige utbredelse.

Fire vann er lokalt viktige for ender og vadere. Homevatn for ender og strandsnipe, nordvestre ende av Høyevatn som hekkeplass for canadagjess, enkeltbekkasin og stokkand. Grunnevatn som beite for grasender og sørende av Trælevatn for ender. Gråhegre fra et par kolonier ved Øyslebø (ca. 50 par) bruker Høyevassdraget, og fiskeørn er flere ganger sett mens den fisket i Høyevatn. Den relativt gode fisketilgangen i vassdraget har antakelig betydning for gråhegrekolonienes ungeproduksjon og vassdraget er en mulig hekkebiotop for fiskeørn. 2 8

Det er registrert 75 hekkende fuglearter i nedbørfeltet. De fleste er knyttet til skog, en del til våtmark. Flere arter er registrert langt mot sørvest i sine utbredelses­ områder; skogsnipe, kvinand, hvitryggspett og svartspett. Sistnevnte er ikke påvist hekkende.

Vassdraget har som et av få vassdrag på Sørlandet fortsatt en livskraftig og tett fiskebestand. Dette muliggjør til­ hold for gråhegre som ellers ikke er vanlig i innlandet. Dette i tillegg til den ellers alminnelige fauna, øker om­ rådets verdi som del av et typeområde. Nedbørfeltet omfat­ ter ikke all den variasjon en gjerne vil ha med i et type­ område ~or denne landsdelen, men som del av et typeområde for midtre deler, er området vel egnet. De tekniske inn­ grep går lite utover det som er vanlig i sammenlignbare om­ råder.

2.3.3 Referanseverdi

Vassdraget har en funksjon som fiskeområde for gråhegre• koloniene ved Øyslebø. Koloniene her er interessante ved å være særlig store til å ligge i innlandet. Dette anses å ha sammenheng med god tilgang på fisk. Området er egnet for dokumentasjon av miljøbetingelser som gir grunnlag for hegre­ kolonier. Forekomster av dyregeografisk interesse, og flere sårbare arter, er påvist. De viktigste referanseverdiene i området knytter seg til vannstrengen, som er lite berørt av tekniske inngrep.

Produksjonen av jaktbart vilt er god. I tillegg bidrar områ• det til produksjonsgrunnlaget for to hegrekolonier. 2 9

2.3.5 Bruksverdi

Elgjakta nyttes fullt ut og det felles nær 50 elg innen ned­ børfeltet. Fellingsprosenten for rådyr er ofte lav, mellom 30 og 56 prosent for Marnardal og mellom 18 og 43 prosent for Songdalen, begge i perioden 1973-82. Hare- og revejakt er

ettertraktet, men jaktpresset er neppe maksimalt. Grunn~ eierne er ikke organisert ut over det ?ødvendige for elg­ jakt, og det selges ikke jaktkort. Området brukes i liten grad til å se på dyr, annet enn av lokalbefolkningen. Bruken av området skiller seg ikke fra det som er vanlig i sammen­ lignbare områder.

2.4 Fisk (kartbilag 5)

Mandalselva som Høyevassdraget munner ut i, var tidligere lakse- og sjøaureførende til Kavfossen nord for Bjelland, en strekning på 45 km. I Høyeåna kan laks og sjøaure gå opp til "laksesteinen" om lag 2 km fra Høyeånas utløp i Mandalselva. Ovenfor "laksesteinen" er aure, abbor og ål de eneste natur­ lige utbredte fiskeartene.

Mandalselva har vært en meget god lakse- og sjøaureelv. Størst utbytte ga fisket i 1884 med 34.704 kg laks og sjø­ aure. Fra 1900 til 1920 skjedde det en sterk nedgang i fang­ stene. De siste åra har de offisielle fangstene av laks og sjøaure variert fra 6 til 500 kg. Etter 1976 har det blitt fanget mer sjøaure enn laks. Fangstene av sjøaure har vært tiltagende siden 1972.

Ravnåsvatn har i dag en god bestand av aure, abbor og muli­ gens også ål. Auren oppgis av lokale fiskere til å ha en gjennomsnittsvekt på 100-200 g, med enkelte større fisk. Aurens gytemuligheter er dårlige og det meste av fisken antas å innvandre fra Høyevatn. Det samme gjelder sannsynlig­ vis i det ovenforliggende Skrovvatn. Abboren i Ravnåsvatn er av god kvalitet og størrelse. 2 10

Høyevatn ble prøvefisket sommeren 1983. Det ble fanget 159 aure med kroppslengde 9,0-27,0 cm og 69 abbor med kropps­ lengde 12,0-28,0 cm. Auren hadde en midlere kroppslengde på 19,0 cm. Den var av middels til dårlig kvalitet med en gjen~ nomsnittlig kondisjonsfaktor på 0,97. Abboren hadde en mid­ lere kroppslengde på 17,5 cm og var av god kvalitet. PrØve• fisket tyder på at Høyevatn er "overbefolket" av aure. Dette skyldes antakelig de svært gode gyte- og oppvekstområdene i Høyeåna oppstrøms Høye. Størstedelen av rekrutteringen til Høyevatn kommer fra denne elva. I Høyeåna er det et spesielt godt fiske i de øvre deler like nedstrøms Trælevatn.

Trælevatn har en meget god bestand av aure og abbor. Aure på 200-400 g er vanlig og det er fanget individer opp mot l kg. Auren er rød i kjøttet og av god kvalitet. Aurens gyte­ muligheter i Trælevatn er begrenset fordi aktuelle gytebekker har dårlig vannføring. Antakelig skjer det en innvandring av fisk fra Livatn. Motstrøms vandring av fisk fra Trælevatn til Livatn blir stoppet aven sagbruksdam. Motstrøms vand­ ring av fisk fra Høyeåna til Trælevatn blir også stoppet av en dam. Abboren i Trælevatn oppgis å være av god kvalitet og størrel~e.

Lokale fiskere oppgir fiskebestandene i Livatn til å bestå av en tett bestand av småfallen aure og en abborbestand av god kvalitet.

Høyevassdraget er et av de få vassdragene på Sørlandet som har gode bestander av selvreproduserende aure og abbor. Vassdra­ get har også en god bestand av ål. Det aktuelle området be­ står av innsjøer samt elvestrekninger med stryk og rolige partier, og fiskens krav til ulike biotoper synes å være sær• lig godt tilfredsstilt. I store deler av vassdraget er sur­ hetsgraden høyere enn fiskens nedre toleransegrense. 2 Il

Høyevassdraget er bare i liten grad berørt av tidligere naturinngrep_ En gunstig surhetsgrad er sannsynligvis den viktigste årsaken til at vassdraget har gode fiskebestander sammenliknet med de fleste tilsvarende vassdrag i regionen. Vassdraget tilfredsstiller de fleste av aurens, abborens og ålens krav til levested og næringstilgang.

Aure fra Høyevatn har blitt brukt i genetiske forsøk for å frambringe en aurestamme som kan tåle vann med lav surhets­ grad. Forsøkene er utført i regi av Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk.

Høyevassdraget er et av de få vassdragene på Sørlandet som har flere livskraftige bestander av aure og abbor. Høyeåna oppstrøms Høye synes å være spesielt viktig for rekrutteringen til det nedenforliggende vassdraget. Livatn med inn- og ut­ løpsbekker antas å være viktige områder for rekrutteringen til Trælevatn. Lokale fiskere oppgir at det er en god be­ stand av ål i vassdraget. Det er sannsynlig at sjøaure og muligens også laks benytter de nedre deler av Høyeåna til reproduksjons- og oppvekstområde.

Fiskeproduk~jonen i området er meget god, nær enestående for området. Området har meget stor produksjonsverdi.

2.4.5 Bruksverdi

Tettstedene Øyslebø og Kilen og grenda Høye grenser inn til det aktuelle området. Avstanden til befolkningssentra er derfor liten og det er lett atkomst til området. Grunneierne disponerer fiskeretten, og i Trælevatn selges det årlig mel­ lom 50 og 80 fiskekort. I Trælevatn fiskes det hovedsakelig med stang. I Ravnåsvatn, Høyevatn og Livatn selges det ikke 2 12

fiskekort, men grunneierne fisker med garn og krokredskap. I ·Høyeåna mellom Trælevatn og Høyevatn er det et spesielt godt fiske. Fiskekort selges i den øverste delen av denne strekningen. Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk har benyttet auren i Høyevatn til vitenskapelige forsøk.

2.5 Vannforsyning (kartbilg 6)

2.5.1 Bruksverdi

Det er bosatt ca. 290 personer innenfor Høyeånas nedbørfelt, hvorav ca. 140 personer i Marnardal kommune og ca. 150 per­ soner i Songdalen kommune. I Songdalen er ca. 110 personer bosatt i tettstedet Kilen i nordenden av Livatn.

Bebyggelsen i den delen av vassdraget som ligger i Marnardal er vesentlig knyttet til områdene rundt Høyevatn. All boset­ tingen her dekker vannforsyningen fra private brønner. Brønnene er dels anlagt i løsmassene rundt vannet dels i til­ knytning til mindre bekker nordvest og vest for vannet. Leirstedet Skog tun og leketøyfabrikken på Støa tar vann fra brønner som er anlagt i løsmassene like ved vannkanten.

Det eksisterende boligområdet Askekjerran ved Kilen har kom­ munal vannforsyning fra fjellbrønn. Det er ikke vannbehand­ ling i tilknytning til brønnen. Det er også anlagt fjell­ brønn som skal dekke vannforsyningen til boligområdet Vatneli på østsiden av Livatn.

Den øvrige bebyggelsen i Kilen dekker vannforsyningen fra private brønner som delvis ligger i løsmassene langs Livatn, dels i tilknytning til mindre bekker i heiområdene nord for bebyggelsen i Kilen.

Bebyggelsen i nedbørfeltet oppstrøms Livatn dekker også vann­ forsyningen fra private brønner. 2 13

Høyevassdraget er tidligere vurdert sikret som framtidig drikkevannskilde (Fylkesplan for Vest-Agder av 1979). Dette synes nå mindre aktuelt da vassdraget har dårlig vann­ kvalitet.

Marnardal kommune har ikke planer om offentlig vannforsyning til bebyggelsen langs Høyeåna. Et mulig, men lite aktuelt alternativer felles vannforsyning til bebyggelsen på Høye og Støa fra fjellbrønner eller vann i heiområdene nordvest og vest for Høyevatn.

For bebyggelsen på Kilen og Fjellskår i Songdalen kommune er det aktuelt med kommunal vannforsyning fra fjellbrønnene på Vatneli eller Askekjerran.

For den øvrige bebyggelsen i nedbørfeltet er det ingen aktu­ elle alternativ til dagens løsninger.

2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)

2.6.1 Bruksverdi

Høyevassdraget er i dag resipient for utslipp av avløpsvann fra bebyggelse, tilførsel av forurensninger fra landbruket og arealavrenning (diffuse tilførsler).

I den delen av nedbørfeltet som ligger i Marnardal kommune har all bebyggelsen separate avløpsløsninger. Den nyere bebyggelsen har infiltrasjonsanlegg, mens den eldre bebyg­ gelsen antas å ha avløpsløsninger av lav standard. Skog tun leirsted har sandfilteranlegg. på Vatneli i Songdalen-kommune er det bygget renseanlegg med biologisk-kjemisk rensing. Renseanlegget tar imot avløpet fra boligområdene Askekjerran og Vatneli. Det er forutsatt 2 14

at bebyggelsen på Kilen og Fjellsgård senere skal knyttes til renseanlegget. Renseanlegget har avløp til Livatn på ca. 20 m dyp. Renseanlegget er dimensjonert for 600 p.e. og har i dag tilknyttet ca. 80 p.e.

Bebyggelsen i nedbørfeltet oppstrøms Livatn har separate avløpsløsninger.

Livatn og vassdraget nedstrøms er en del påvirket av foru­ rensninger.

For bebyggelsen i Høyeånas nedbørfelt er det ingen alterna~ tiver til vassdraget som resipient.

For bebyggelsen ved Livatn er det aktuelt å øke tilknytnin­ gen til renseanlegget ved Vatneli. Dette gjelder. særlig bebyggelsen langs riksvei 461 på strekningen Kilen - Fjells­ gård.

I de øvrige deler av nedbørfeltet er det ikke aktuelt å fore­ ta sanering av eksisterende avløpsløsninger som f.eks. utbyg­ ging av større felles infiltrasjonsanlegg. Det foreligger heller ikke planer om andre former for kommunalt engasjement innen avløpssektoren.

2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

på Skjævesland er det funnet en steinøks og en steindalder­ boplass som delvis er intakt. Ved Bjørnestølvatn er det også funnet en steinøks. Det er muligheter for flere funn fra steinalderen langs Mandalselva og i utmarksområdene. på Øyslebø er det gravminner og det er gjort flere funn fra jernalderen. Gravhaugen på Bjørnestøl viser at det har vært bosetning i marginalområder i denne perioden. Middelader­ kirkegården på Øyslebø vitner også om fast bosetning. 2 15

Fra nyere tid er kulturminnene hovedsakelig knyttet til gårdsdrift og vassdrevne anlegg. på Skjævesland ligger de 6 gårdsbrukene fortsatt i rekke etter gammel skikk, noe som i dag er sjeldent. Også Høye-gårdene danner et inter­ essant og helhetlig miljø. Gårdene har gammel bebyggelse. Eldst er vanligvis våningshusene, de eldste av dem kan føres tilbake til 1700-tallet. Mange av dem er av den store, tre-etasjes typen som er karakteristisk for lands­ delen. Men her er også bevart andre våningshustyper, som også er typiske. I innmarka er rydningssteinen mange steder brukt til steingjerder og terrasseringer.

I tilknytning til gårdene er det registrert mange vassdrevne anlegg og også disse har lange tradisjoner. I Høyeåna ved Skjævesland skal det ha stått nærmere 10 kverner. Her er bevart rester av fundamenter og dam. Gården betalte kvern­ skatt allerede i 1621. I området er det også minner etter gamle husmannsplasser. Her er både bevarte sagbruk og tuf­ ter etter sagbruk. Den eldste av de to sagene på Skjæves• land kan føres tilbake til 1600-tallet, den var en gang den største i prestegjeldet. De to sagene ved Høyevatn og den ved Mesel skal ha omtrent like gamle tradisjoner og de er fortsatt i bruk. Eldre og yngre tufter, vassrenner, veier, dammer, en sagarbeiderbolig o.a. vitner om skiftende virk­ somhet og endret teknologi ved sagbrukene. Det er også regi­ strert rester etter kraftstasjon fra 1918. Blant de mange vanntilknyttede kulturminner som ikke er kartfestet, er res­ ter av et teglverk fra 1803 og mange sag- og kverntufter.

Ellers skal nevnes at Høyeåna fra gammelt av hadde et rikt perlefiske. Det sto under dronningen i København som hadde ansatt en egen perlefisker.

De gamel kjøreveiene er viktige kulturminner. Veistrekningen langs elva fra Øyslebø til Holum blir nå foreslått fredet av Riksantikvaren. Veien ble bygd før 1850 og ble noe fornyet i 1868. Lange strekninger av veien har bevart sin gamle form med stabbesteiner, forstøtningsmurer og bruer. Byveien til 2 16

Kristiansand nordfra gikk inntil i forrige århundre forbi Høye. Ved Skrovvatner det registrert rester etter en gammel bru og en vei som går nede langs vannkanten med forstøtnings­ murer på siden ned mot vannet. Også ved Mesel er registrert gamle brukar.

2.7.2

Kulturminnene belyser et langt tidsrom. De er typiske for området og har stor kunnskapsverdi, pedagogisk verdi og opp­ levelsesverdi i lokal og regional sammenheng. Rekketunet Skjævesland og sagbrukene er forholdsvis sjeldne. Mange av minnene har nær funksjonell tilknytning til vann. Store deler av Mandalsvassdraget er allerede utbygget. Dette øker verneverdien av det aktuelle området.

2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)

2 . 8 . l

Høyeåna har sitt nedbørfelt innenfor kommunene Songdalen og Marnardal. Data for landbruksnæringen er derfor delt etter kommunegrensen.

Tabell 2.1 Data for Støa grunnkrets sammenliknet med hele Marnardal kommune og grunnkretsene Hønemyr, Ovland/Spikkeland og Kilen sammenliknet med hele Songdalen kommune.

Støa Marnardal Grunnkretsene Hønemyr, Songdalen grunnkrets kommune Ovland/Spikkeland og kommune Kilen

Antall bruk m/areal i drift 34 stk. 298 stk. 61 stk. 261 stk. Derav hovedinntekt fra landbruk 6 100 33 side inntekt 28 198 28 Jordbruksareal i drift 537 daa 11420 daa 2060 daa 9246 daa Prod. barskog 23253 232118 27755 117233 Prod. lauvskog 3825 31297 1858 30767 Skogavvirkning (1978) 2244 m' 22473 m' 2218 m' 10428 m' Storfe totalt 87 stk. 1679 stk. 308 stk. 1175 stk. Sauer (voksne og lam) O 420 59 272 Svin 16 189 4 212 Høns 552 ·'9105 4122 5108 Hester l 70 2 17

Tallene fra Støa grunnkrets omfatter også områder som grenser inntil nedbørfeltet bl.a. Breiand langs F.v . 303 øst for Høyevatn. Grunnkretsen omfatter imidlertid ikke det aktuelle kraftstasjonsområdet SO~ ligger på Skjævesland. Skjævesland grunnkrets inngår i området som er beskrevet for prosjektet Haugsfoss - Nødingfoss (119 01/02).

2.8.2 Jordbruk

I Marnardal er det stor forskjel l på jordbruket rundt Høye­ vatn og de tilgrensende områder , bl.a. Breiandsområdet. Etter tabellen er bruka svært små, ca. 16 dekar i snitt. Over halvparten av de registrerte jordbruksarealer ligger i tilknytning til Høyevatn , spesielt i nordenden. Her er det til sammen 5-6 bruk, dvs. et gjennomsnitt på rundt 50 - 60 daa jordbruksareal pr. bruk. I dette området er det et forholds­ vis allsidig jordbruk med hovedvekt på -melkeproduksjon. Det er flat og god maskinjord i Høyeområdet. Det · er fortsat t muligheter for en viss nydyrking og noe videreutvikling av jordbruket innen dette begrensede' området av kommunen.

I Songdalen er også driftsenhetene innenfor vassdrag-samrådet i gjennomsnitt relativt små. Det er også en del godt utbygde enheter som gir grunnlag for full sysselsetting innen jord­ og skogbruk. Storfehold med melkeproduksjon er dominerende driftsform.

Det er gjort store investeringer i jordbruket de senere år bl.a. gjennom nydyrking og reising av nye driftsbygninger. Behovet for å styrke arealgrunnlaget er fortsatt til stede på flere bruk . Dette kan for en del skje gjennom nydyrking.

Skogarealene innenfor nedbørfeltet er i begge kommuner av det beste i hele fylket. Skogen har stor betydning for gårdsbruka. Barskogen dominerer . Innenfor Marnardal er det i dag mye god furuskog, mens det i Songdalen er en del gran. 2 18

I store deler av nedbørfeltet er det lette driftsforhold. Skogsveinettet er imidlertid godt utbygd og skogkulturar­ beidet er noenlunde ajour. Det er drevet et planmessig skogreisingsarbeid, f.eks. plantes det årlig ca. 1000 daa med gran og furu i Songdalen.

Aktiviteten i skogbruket har i flere år vært stor og de muligheter som finnes synes å være godt utnyttet.

2.9 Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

2.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9)

Det er ca. 80 dekar dyrka mark rundt Høyevatn som er flomut­ satt. Det ble i 1981 utarbeidet en plan for utvidelse av Høyeåna mellom Høyevatn og Skrovvatn for å redusere skadevirk~ ningene av flom i Høyevatn. Planen er ikke gjennomført.

Det er også flomutsatte arealer rundt Livatn og det ville av den grunn være ønskelig med flomavledende tiltak (senking/ utvidelse) i utløpet av vannet.

En er ikke kjent med spesielle erosjonsproblemer i vass­ draget.

2.11 Transport (kartbilag 9)

Trælevatn nyttes vinterstid som atkomst og driftsvei ved skogsdrift i områdene rundt vannet. Dette gjelder særlig skogområdene på vestsiden av vannet. 3 - l

3. VASSKRAFTPROSJEKTENE

3.1 utbyggingsp1~~~r i 119 Mandalsv?ts~dr~get

Høyeå er en mindre sideelv til Mandalselv og lig­ ger i heiene nordøst for Øyslebø.

utbyggingen vil ikke påvirke vassføringen i Mandalselv merkbart.

Nedbørsfeltet gir en midlere vassføring på 3,3 m3/sek. Det foreslåtte alternativet gjelder utbyggingen av fallet mellom Ravnåsvatn og Mandalselv, med stasjon i dagen ved Refossen ca. l km øst for· Øyslebø sentrum.

3.1. Kraftverksprosjekter

Bilag 3.1. VU-s kj erna.

Bilag 3.2. Kart

3.U 03 Øyslebø kraftverk Hoveddata for kraftverket

Installasjon 3,4 MW Produksjon 16 GWh utbyggingskostnad 41 mill.kr

Kraftstasjonen er vurdert som stasjon i dagen ved Refossen ca. l km øst for Øyslebø sentrum. Stasjon­ en vil utnytte 77 m brutto fall og ha inntak i Ravnåsvatn som også er inntaksmagasin. Ravnåsvatnet reguleres l m ved hevning og 2 m ved senkning.

Trælevatn reguleres 2,5 m ved heving og 2,5 m ved senkning.

Det bygges 0,4 km vei og 1,3 km tunneler og sjakter.

3.2 Hydrologi

3.2.1 Vassmerker

VM548-Kjølemo (uregulert) er benyttet selv om dette representerer Høyeåna dårlig. VM548 har senere snø­ smelting enn Høyeåna. Spesifikt avløp er vurdert etter isohydatkart. 3 - 2

3.2.2 Magasin

Etter regulering Magasin Før regulering 3 Areal NV HRV LRV Volum (mill m ) Sum. (krn2) Demn. Serum.

1,75 0,75 3,~S iI'ræ1evatn 0,62 184 186,5 181,5 0.29 0,14 0,45 lRavnåsvatn \0,14 100 102 99

3,90 Sum

Merknader:

Magasinkurver er laget på grunnlag av planimeterdata fra kart 1:5000. Magasinprosent 3,7%.

3.2.2.1 Ravnåsvatn

Magasinet demmes opp 2 m med en 3,5 m høy og 15 m lang betongterskel i utløpet og senkes 1,0 m ved hjelp av luke i inntaket.

3.2.2.2 Trælevatn

Magasinet demmes opp 2,5 m ved hjelp aven 3,0 m høy og 35 m lang betongterskel med luke i utløpet og senkes 2,5 m ved hjelp av kanalisering i utløpet Overføringen til Høyevatn skjer via bekk. Erosjons­ forhold må vurderes nærmere, men store problemer forventes ikke.

3.2.3 Nedbørsfelt - Avløp

Feltets Inntaks Areal SF€sifikt Midlere avlØp navn kote km2 avløp ca m.o.n. l/s km2 rn3/s mill m3/år

Trælevatn 101 31,5 45 1,4 44,7

HØyevatn 101 35,3 45 1,6 50,1 . navnåsvatn 101 7,2 45 0,3 10,2

Sum - 74,0 - 3,3 105,0 3 - 3

3.2.4 vassføring etter utbygging

Bilag 3.4. Profil av elven med beskrivelse av vass­ føring etter utbygging.

vassføringen i Mandalselv påvirkes utbetydelig av utbyggingen.

3.3 Vassveier

3.3.1 Overføringer

Utbyggingen forutsetter ingen overføringer.

3.3.2 Driftsvassveier

Fra - Til Type Lengde Tverr- Falltap snitt m/IOO m (m 2 )

Ravnåsvatn- Sjakt 100 5,5 0,1 Kraftstasjon Tunnel 1200 7,0 0,05 Plastrør- tunnel 100 3,1 0,04 (D=1,2)

3.3.3 FallhØyder

Kraftverk

- I 03 Øyslel:::Ø

OVervarm max/JTlin kote 102/99 Undervann 24 Brutto fall, middel (m) 77 Netto fall, middel (m) 76 3 - ~ 3.4 Kraftstasjon

3.4.1 03 Øyslebø kraftstasjon utnytter vannet i Høyeåna fra Ravnåsvatn til Refossen like ved dens utløp i Mandalselv. Kraftstasjonen får installert en Francis­ turbin med slukeevne på 5,4 m3/sek. ved 3,4 MW effekt som gir en brukstid på 5.400 timer.

3.4.2 Manøvrering

Magasinprosenten for kraftverket er bare 3,7%. Det betyr at magasinene må utnyttes til å utjevne flom­ toppene i elva. Forøvrig må kraftverket kjøre på tilgjengelig tilløp.

3.4.3 Beregningsmetode for produksjon

Beregning av kraftproduksjonen er basert på midlere måneds- og årsavløp samt tilgjengelige magasinvolum­ er. Driftsimulering er ikke foretatt. 3 - 5

3.4.4 Data for kraftverkene (uten restriksjoner)

Kraftverk

l. O TILLØPSDATA NedbØrfelt (krn2) 74 Midlere tillØp inklu­ sive florntap ved inn­ takene (mill m3/a-Jh) 105/18,6 Magasin (mill m3/%) 3,90/3,7

2. O STASJONS DATA !1idlere brutto fallh. (m) 77 Midlere energiekv . (kvm/m3) 0,177 ytelse ved midlere fallhØyde (~1W) 3,4 Haksirral slukeevne ved 3 midlere fallhøyde (m /s) 5,4 Brukstid (timer) 5,400

3. O ProDUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 8,5 Midlere sommerprod. (GWh/år) 7,5 Midlere produksjon (GWh/år) 6,0

4 • UIBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostandsnivå 1.1.82) (mill kr) 41 Utbyggingskostnad (kr/kvJh) 2,56 Kostnadsklasse III

Byggetid (ca år) 1,5

5. O NEDENFDRLIGGENDE VERK Midlere energiekv • (kVJh/m3) Ø

3.5 Anleggsveier.TipE~~~_Mass~ta~.

3.5.1 Anleggsveier

Anleggsveier som vil bestå etter anleggsperioden vil bli bygd på disse strekningene:

Strekning Lengde Nybygging/ opprustning

Vei Ravnåsvatn - Inntak 0,4 km Nybygging

Mesel - Trælevatn 0,9 km Nybygging

Vegene vil bli bygd i henhold til skogsbilvegklasse 3. veilengde er målt på kart 1:5000.

3.5.2 Øvrige transportanlegg

Det forutsettes at behovet for transport fram til anleggsstedene blir dekket på veier.

3.5.3 Tipper. Massetak.

Bilag 3.3.A

Tippen plasseres i nærheten av tunnelpåhugget og tilpasses omliggende terreng. Det er i prosjektet forutsatt sporbunden transport. Det er ikke forut­ satt fyllingsdammer. Massetakene blir små og be­ grenser seg til et for hver vegstrekning.

3.5.4 Anleggskraft ~ Samband

20 kW kraftlinjer og telefonlinjer er tenkt ført fram til hovedriggområdet.

3.6 Kompenserende tiltak

3.6.1 Terskler

Det er ikke forutsatt bygging av terskler på den berørte elvestrekningen.

3.6.2 Landskapspleie

Veiskråninger og tipp arronderes og tilsås.

3.6.3 Restriksjoner

Det er ikke forutsatt restriksjoner i driften av kraftverket eller avgivelse av minstevassføring. ;3 - 7

3.7 Innpassing i produksjonssystmet. LinjetilkI!ytning

3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet.

Det forutsettes at kraftverket skal kunne drives som separat enhet og at det drives i samkjøring med regionens/landets øvrige produksjonssystem.

3.7.2 Linjetilknytning

Kraftverket knyttes til eksisterende lokalforsyning (22 kV) til Øys~ebø. 3 - 8

3.8 Kostnader pr. 1.1.82

3.8.1 Øyslebø kraftverk mill kr

l. Reguleringsanlegg

Magasin Trælevatn 1,2

Inntak Ravnåsvatn 2,5

2. Overføringsanlegg

3. Driftsvassveier 8,4

4. Kraftstasjon. Bygningsmessig 1,3

5. Kraftstasjon. Maskin- og el.teknisk 14,5

6. Transportanlegg. Anleggskraft 0,4

7. Boliger. Verksteder. 0,5

8. Terskler. Landskapspleie 0,1

9. Uforutsett 2,9 10. Investeringsavgift 3,0 Il. Planlegging 3,0

12. Erstatninger 1,0

13. Finansieringsutgifter 2,2

Sum Utbyggingskostnad~r _____ 41,0

Kostnadsklasse III 2,56 kr/kWh

Beregnet etter midlere årlig produksjon BILAG 3.1.

~ ( 44:l \ TRÆLEVATN 0,61 7,7 7,91

0.45 003 RAVNÅSVATN

3,90 1050 3,4 0,177 03 ØYSLEBØ KRAFTVERK 5,4 r: 0,177

119 IMANDALSYASSDR, ØYSLEBØ L INSTALLASJO N 3,4 MW L MAGASIN 0;6l GWh 2: TillØP 18,6 GWh LIIiDBOIl StVllINGEN.. R UNOBOE AÆ: RAOG/VENOE INGENI8ÆR ...... KRfSnANSAND S. TLF. OQ/'10!i00 --. BILAG 3.2 .r-"\. }

'-.. ( '"• __ o I -----+i' "'-. \ ~ TR.eLEVAT~l 1S6.5 -l81:5 13,45

TEGNFORKlARI NJ; fm REG. \/ATM ~ !.JIEG. VATN O NjTAK ---_ TUNNEL C ~ r\ DAN

-.~

03. 1JSLa..

kM J l l 541-207 , .

l'~ . I .,!< ~ .~. i:. -. G,

TEGNFORKLARING:

~ JERNBANE - EKSISTERENDE VEI (;) TIPP ...[.,I EKSiSTERENDE 22 kV MANDAlSEL VA i-i- NY 22 kV LINJE

SAMLET PLAN FOR GENVÆRENDE VASSI:RAG 1191MANOAlSVASSDRAGET ai ~\');I..EBIII som vist ANLEGGS\IEGER ,l.JIlJEj;! ai TIPPER u ..... ~ ____ _.2 ~k" .-...-_-_ ...... -.-.. ,....-.... 4541-206 t' ,~

H.O.H.

300

LlVATNET +186,5 TRÆLEVATNET .181. 208 t~ l - / <:o -~ HØYEVATNET + 113 RAVNÅSVATNET .100, "" ? ~ -----c= HJEl ----=-=------~-.O-~~_.---===-:=:>"-_~~-~f=-- . 7 ~ ~. MANDALSE

fr ~ -i

16 15 11. ' 13 12 11 10 9 8 7 6 5 I. 3 2 1 O I I I I 1- __ +--_!______~----_I_-- -I----+____ km fra --+---1---1-----+---+-+ Mandulselv UBERØRT AV REDUSERT REGULERT UTRYGGlhEN REGULERT VANNFØRlfJG iVANNF. IVANNlil

LENGDEPROFI L H0YEÅNA

ro r» C> w

~ 4 l

4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN

4.0 Virkninger på naturmiljøet

4.0.1 Arealkonsekvenser (kartbilag 3.2 og 3.3)

Dammer. Det anlegges en betongdam mot utløpet av Trælevatn. Dammen får total lengde på 35 m og største høyde på 3 m.

Mot utløpet av Ravnåsvatn anlegges en 3,5 m høy og 15 m lang betongdam.

Dammene vil endre landskapsbildet helt lokalt.

Kanalisering forutsettes utført i utløpet av Trælevatn for å muliggjøre senkningsregulering. Kanaliseringsarbeidet antas ikke å gi merkbare endringer i vannkvaliteten.

Kraftstasjonen er planlagt som anlegg i dagen ved Refossen like ved Skjæveslandgårdene. Stasjonen vil i liten grad påvirke landskapsbildet, men kan komme i konflikt med skog­ bruksinteresser.

Driftsvannveier. Mellom inntaket i Ravnåsvatn og kraftsta­ sjonen vil driftsvannveien bestå av 1300 m tunnel/sjakt og ca. 100 m plastrørgate i dagen. Rørgata kan muligens vanske­ liggjøre skogsdrift i området.

Anleggsveier. Det vil bli bygget 0,9 km anleggsvei fram til dammen mot utløpet av Træle"vatn.

Det vil bli bygget 0,4 km anleggsvei fram til inntaksdammen i Ravnåsvatn.

Anleggsveiene vil virke positivt for skogbruket i området og antas ikke å komme i konflikt med andre arealbruksinteres.ser. 4 2

Overføringsnettet krever nyanlegg av 22 kV linje for til­ knytning til eksisterende linje i Øyslebø. Kraftlinjen må legges over dyrka mark på Skjævesland og kan også komme i konflikt med skogbruksinteresser i området.

En utbygging forutsetter regulering av Trælevatn ved 2,5 m heving og 2,5 m senking. Dette medfører periodevis neddem­ ming av et areal på ca. 280 dekar fastmark og myr. Erosjon i neddemmingssonen vil den første tiden etter utbygging føre til utvasking av næringsstoffer og humusstoffer. Reguleringen medfører også at vannet får lengre oppholdstid. Trælevatn får i dag tilført betydelige mengder næringssalter og orga­ nisk materiale fra Livatn. Reguleringen antas å medføre nedsatt vannkvalitet i Trælevatn.

Regulering av Trælevatn innebærer at elveavsnittet mellom Trælevatn og Høyevatn periodevis får sterkt redusert vann­ føring med fare for nedsatt vannkvalitet og økende begroing. Vassdraget vil ved utløpet av Trælevatn få en regulerings­ prosent på 7,9. Dette innebærer at perioder med sterkt redu­ sert vannføring vil bli av relativt liten varighet.

Regulering av Ravnåsvatn medfører periodevis neddemming av ca. 25 daa. Dette antas i liten grad å påvirke vannkvali­ teten i vassdraget.

Kraftstasjonen vil ha inntak i Ravnåsvatn. Dette innebærer at elveavsnittet mellom Ravnåsvatn og utløpet av kraftsta­ sjonen får sterkt redusert vannføring. En viss vannføring vil bli opprettholdt ved tilløpene fra Spinnebekken og Rustebekken like nedstrøms Ravnåsvatn. Den aktuelle elve­ strekningen er i dag kun resipient for arealavrenning fra skogområder og den reduserte vannføringen antas i liten grad å påvirke vannkvaliteten på elveavsnittet. 4 3

på Trælevatn kan isen i strandsonen sprekke noe opp når maga­ sinet tappes ned. Dette kan skape problemer for ferdsel til og fra vannet, spesielt der hvor strendene er ujevne eller bratte. Dersom magasinet tappes ut i konseritrerte perioder med mellomliggende oppfyllingsperioder, vil dette i tillegg føre tiloppvanning i strandsonen og landløs is. Ute på van­ net påvirkes neppe isen merkbart. Tilsvarende endringer kan en også regne med vil gjelde for Ravnåsvatn. Her vil det i tillegg bli et område med usikker is ved tunnelinntaket. på Høyevatn vil isen bli lite påvirket. Dersom det tappes ut mye vann fra Trælevatn midtvinters, kan isforholdene i den nedre delen av vannet bli dårligere fordi vannstrømmen her konsentreres i trange sund.

I elva mellom Trælevatn og Høyevatn vil en konsentrert ut­ tapping av magasinet midtvinters kunne få uheldige virkninger ved at isganger da kan utløses nedover elva. Dette unngås ved en j~vnere tapping av magasinet. I Høyeåna, nedenfor utløpet fra kraftstasjonen, vil elva bli isfri når stasjonen kjøres. Isoppstuvingen ved Skjævesland vil forsvinne.

Når det tappes fra Trælevatn, vil vannet i elva ned mot Høye­ vatn få lavere sommertemperatur og litt høyere vintertempera­ tur enn i dag. Nedenfor utløpet fra kraftstasjonen vil Høye­ åna få litt lavere sommertemperatur og litt høyere vinter­ temperatur når stasjonen kjøres. Ellers ventes ingen merk­ bare endringer.

(kartbilag 10)

Bortsett fra like ved bredden av Ravnåsvatn og Trælevatn ikke føre til lokale klimaend­ ringer av betydning. Når kraftstasjonen kjøres vinterstid, vil Høyeåna gå åpen fra kraftstasjonen og til Mandalselva. 4 4

Det vil da bli litt høyere temperatur og høyere luftfuktig­ het ·over og like ved denne del av Høyeåna. Temperaturfor­ holdene i området er slik at det bare unntaksvis vil dannes frostrøyk av betydning.

4.1 Naturvern (kartbilag 2)

4.1.1 Konfliktområder

Vassdraget fra og med Trælevatn vil få redusert verdi både som fiskeplass for gråhegrekoloniene ved Øyslebø, og som del av et typeområde, i den utstrekning fisken skades av periodevis redusert vannføring.

Trælevatn vil få redusert verdi for ender.

Området mellom Ravnåsvatn og Øyslebø vil få endret sitt geomorfologiske særpreg ved at elvestrekningen fra vannet til Skjævesland får sterkt redusert vannføring.

Det kan ikke ses noen positive effekter for naturverninter~ essene ved en eventuell utbygging.

påslipp av minstevannføring fra Trælevatn og Ravnåsvatn vil redusere virkningen av regulering på fiskebestanden i vass­ draget.

Vassdraget vil få redusert type- og referanseverdi ved utbygging. 4 5

4.2 Friluftsliv. (kartbilag 3)

4.2.1 Konfliktområder

Badeplassen ved Skjæveslandsbrua vil miste sin verdi pga. vannstandsreduksjonen.

Planene kommer i direkte konflikt med fiske- og båtsport• interesser i Trælevatn og Ravnåsvatn. Naturopplevelsen i tilknytning til vannene vil bli redusert pga. regulerings- sonen.

Fiskemulighetene i Høyevatn vil bli redusert pga. rekrut­ teringssvikt.

Utbygging vil ikke gi positive effekter for friluftslivet.

For å opprettholde en viss fiskeproduksjon og opprettholde naturopplevelsen ved bekken/elva mellom Trælevatn og Høye­ vatn må det være en minstevannsføring over hele året. Det samme gjelder for Høyeåna nedenfor Ravnåsvatn.

Plassering av inntaket for kraftstasjonen og manøvreringen må i størst mulig grad tilpasses badeinteressene nedenfor utløpet med tanke på temperatur- og vannstandsforhold.

Utbyggingsplanen berører i første rekke Trælevatn pga. heving/senking av vannstanden, periodevis tørrlegging av bekken/elva mellom Trælevatn og Høyevatn, heving/senking av Ravnåsvatn og tørrlegging av Høyeåna ned til utløpet fra kraftstasjonen ved Refossen. 4 6

Naturopplevelsen i tilknytning til vannstrengen blir redu~ sert. Bading og båtsport blir mindre attraktivt i deler av vassdraget.

En utbygging kan føre til reduksjon i produksjonspotensialet for fisk og dermed reduserte fiskemuligheter. Den viktige gytebekken mellom Høyevatn og Trælevatn vil bli periodevis tørrlagt.

4.3 Vilt (kartbilag 4)

Trælevatn vil få redusert verdi for ender. Vassdraget neden­ for Trælevatn vil få redusert verdi for gråhegrene ved Øysle~ bø, i den utstrekning fisketilgangen reduseres som følge av tidvis redusert vannføring fra Trælevatn.

En betydelig minstevannføring fra Trælevatn kan ventelig bidra til at produksjonsverdien opprettholdes. Et slikt tiltak vil ikke endre konfliktvurderingen.

Områdets verdi som type- og referanseområde reduseres-be­ tydelig og produksjonsverdien kan reduseres noe.

4.4 Fisk (kartbilag 5)

Ved en eventuell utbygging er det forutsatt at det ikke skal slippes minstevannføring i Høyeåna nedstrøms Ravnåsvatn. En strekning på om lag 1,5 km vil dermed bli tørrlagt i lengre perioder. Dette området, hvorav l km er lakse- og sjøaure­ førende, må følgelig avskrives som gyte- og oppvekstområde etter en eventuell utbygging. 4 7

Regulering av Ravnåsvatn vil medføre et dårligere nærings• grunnlag for fisken. Strandsona som er det viktigste om­ rådet for produksjon av næringsydr, vil bli ødelagt. Ernær• ingsmessig er strandsona spesielt viktig for aure og abbor. Abboren som gyter i strandsona, vil også få ødelagt gyte­ plasser idet hyppige vannstandsendringer kan føre til tørr­ legging av rogn. En eventuell utbygging vil derfor medføre at Ravnåsvatn blir forringet som aure- og abborvatn.

En regulering av Trælevatn vil medføre at Høyeåna mellom Trælevatn og Høyevatn i perioder vil tørrlegges eller ha sterkt redusert vannføring. Denne elvestrekningen er aurens viktigste gyteplass i området.. Rekruttering av aure til Høye~ vatn vil således bli sterkt begrenset etter en utbygging. For med sikkerhet å kunne forutsi konsekvensene ved en regu­ lering av Høyeåna, vil det være nødvendig med grundigere undersøkelse av aurens gyte- og rekrutteringsmuligheter i Høyevatn og det nedenforliggende vassdraget. Abborbestanden i området må også undersøkes nøyere.

En eventuell regulering av Trælevatn med 5 m vil føre til ødeleggelse av strandsona, med de samme negative effektene på ernærings- og gyteforhold for aure- og abborbestandene som beskrevet for Ravnåsvatn.

En regulering av Ravnåsvatn og Trælevatn vil sannsynligvis ha en kortvarig positiv effekt, idet næringsdyr vil bli skylt ut fra strandsonen.

Viktige kompensasjonstiltak for Høyeåna vil være påslipp av minstevannføring fra Trælevatn og fra inntaksmagasinet i Ravnåsvatn.

Ved ødelggelse av rekrutterings~ og oppvekstområder kan det bli aktuelt å sette ut stedegen fisk. 4 8

Områdets verdi som type- og referanseområde vil bli sterkt redusert etter en eventuell utbygging. Produksjonen av fisk vil avta betydelig, idet gyteområder vil bli ødelagt og næringstilgangen for fisken vil bli dårligere. Bruksverdien vil lide sterkt av dette. I tillegg vil attraktive fiske­ plasser bli ødelagt ved en eventuell utbygging.

4.5 Vannforsyning (kartbilag 6)

Regulering av Trælevatn med 2,5 m senking og 2,5 m heving, vil påvirke grunnvannstanden i områdene rundt vannet, men dette kommer ikke i konflikt med vannforsyningsinteresser.

Regulering av Ravnåsvatn med l m heving og 2,5 m senking antas heller ikke å komme i konflikt med vannforsynings­ interesser i området.

Regulering av Trælevatn innebærer at det periodevis blir sterkt redusert vannføring. i elveavsnittet mellom Trælevatn og Høyevatn. Grunnvannsmagasinet i løsmassene nord for Høyevatn antas hovedsakelig å bli forsynt med infiltrasjons­ vann fra Høyevatn. En del av tilførselen til magasinet må imidlertid antas å komme fra elva. Periodevis redusert vannføring kan dermed redusere tilførselen til grunnvanns­ magasinet og komme i konflikt med vannforsyning fra brønner i området. En har imidlertid ikke grunnlagsmateriale til å vurdere disse forholdene nærmere. 4 9

Det .antas ikke å være behov for spesielle tiltak da en ut­ bygging i liten grad synes å komme i konflikt med vann for­ syningsinteresser i området.

Vannforsyningsinteresser knyttet til grunnvannsmagasinet l løsmassene nord for Høyevatn kan muligens få ulemper ved ut­ bygging. Samlet antas imidlertid en utbygging i liten grad å komme i konflikt med vannforsyningsinteressene i området.

4.5.4 Behov for videre arbeid ------~----~------

Det er av interesse å undersøke hvordan grunnvannsmagasinet nord for Høye kommuniserer med Høyevatn og vassdraget mel­ lom Trælevatn og Høyevatn for nærmere å kunne vurdere virk­ ningen av periodevis redusert vannføring i vassdraget.

4.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)

Regulering av Trælevatn vil medføre at vannet får lengre oppholdstid enn i dag. Dette innebærer at resipientkapasi­ teten blir redusert. Vannet tilføres i dag betydelige meng­ der næringssalter og organisk materiale fra Livatn. Denne tilførselen vil øke ytterligere ved utvasking av nærings• stoffer og humusstoffer fra reguleringssonen. Resultatet kan bli nedsatt vannkvalitet i Trælevatn.

Elveavsnittet mellom Trælevatn og Høyevatn vil få periode­ vis sterkt redusert vannføring. Dette medfører reduksjon av resipientkapasiteten ielveavsnittet med fare for ned­ satt vannkvalitet og økende begroing. 4 10

Effektene av reguleringsinngrepene antas i liten grad å på• virke vannkvaliteten i Høyevatn og videre nedover i vass­ draget.

Regulering av Ravnåsvatn og sterkt redusert vannføring i elveavsnittet mellom Ravnåsvatn og utløpet fra en evt. kraftstasjon, antas i liten grad å påvirke vannkvalitets­ forholdene i vassdraget, men vil komme i konflikt med fiske~ og friluftsinteresser i området.

For å unngå nedsatt vannkvalitet i Trælevatn og elveavsnittet mellom Trælevatn og Høyevatn er det aktuelt å redusere foru~ rensningstilførslene til Livatn ved å øke tilknytningen til det kommunale renseanlegget på Vatneli.

For å unngå sterkt redusert resipientkapasitet på elveav­ snittet mellom Trælevatn og Høyevatn er det aktuelt å sette krav om avgivelse av minstevannføring fra Trælevatn.

Det anses ikke påkrevet med spesielle kompensasjonstiltak i øvrige deler av vassdraget.

Trælevatn og elveavsnittet ned til Høyevatn blir lite egnet som resipienter. Økt oppholdstid og erosjon i regulerings­ sonen i Trælevatn vil antakelig gi nedsatt vannkvalitet i vannet og på elvestrekningen ned til Høyevatn med fare for økende begroing.

Redusert vannføring på elvestrekningen mellom Ravnåsvatn og utløpet aven evt. kraftstasjon vil gjøre dette elveavsnittet lite egnet som resipient. 4 Il

4.6.4 Behov for videre arbeid

Det er aktuelt med resipientundersøkelse for å kunne følge forurensningsutviklingen i vassdraget.

4.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

For vurdering av prosjektet for Samlet Plan er følgende om­ råder befart av etnolog: Skjævesland og nedre deler av Høyeåna, strekningen Høyeåna-Ravnåsvatn-Grunnvatn-Skrovvatn og Høyevatn. Dessuten er det foretatt en kort befaring av østsiden av Livatn og Trælevatn. Arkeolog har befart øst­ siden av Ravnåsvatn og Trælevatn.

4.7.2 Konfliktområder

5 m regulering av Trælevatn (opp og ned) vil ødelegge den viktige Mesel sag og kulturlandskapet blir forringet. også andre kulturminner ved vannet kan bli ødelagt.

3 m regulering av Ravnåsvatn kan berøre kulturminner. Kraft­ stasjonsområdet, tipp og anleggsvirksomhet kan berøre kultur­ minner, særlig utsatt er det interessante og gamle saganleg­ get og dessuten rester etter kverner og kraftanlegg. De samme vassdrevne innretningene blir også berørt av minsket vannføring som gjør at de faI:ler ut av sin sammenheng. Kraftlinjen ser ut til å berøre Skjævesland med det sjeldne r~kketunet og med områder av stor arkeologisk interesse. Den vil også berøre kjøreveien som er foreslått fredet.

Betydelig reduksjon av kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Sjeldne kulturminner blir berørt. 4 12

4.7.4 Behov for videre undersøkelser ~-~-----~~~~~-~--~------~-~~--

Det er behov for systematiske registreringer.

4.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)

4.8.1 Arealkonsekvenser

Utbyggingsplanen forutsetter regulering av Trælevatn med hhv. 2,5 m heving og 2,5 m senking i forhold til normal­ vannstand (NV = 184 m.o.h.).

Trælevatnmagasinet

Neddemt totalareal: ca. 280 dekar

Dyrkbart (vesentlig myr) evt. skogreising " 50 " Prod. skogsmark (barskog vesentlig lav og middels bonitet i en sone rundt vannet) " 230 "

Det forutsettes videre at Ravnåsvatn skal være inntaksmagasin for kraftstasjonen. Dette magasinet reguleres med h_h.v. 2 m heving og l m senking i forhold til normalvannstand (NV = 100 m.o.h.).

Ravnåsvatnmagasinet

Neddemt totalareal er ca. 25 dekar. Dette er hovedsakelig barskog av middels og høy bonitet.

Regulering av Trælevatn vil føre til at ca. 50 dekar dyrk­ bar myr mister dreneringsmuligheter. For driftsenheten Mæsel (gnr. 17, bnr. l) inngår denne myra i et totalt dyr­ kingsareal på rundt 80 dekar. Eiendommen har i dag et jord­ bruksareal på ca. 37 dekar. 4 13

Trælevatn blir vinterstid brukt som transport~ og atkomst~ vei til skogen, spesielt vest for vannet. Regulering vil ødelegge "isveien". Dette får konsekveriser for tilgjenge­ ligheten av store skogarealer som tilhører Mæsel-eiendommene (gnr. 17). Det dreier seg anslagsvis om et produktivt skog­ areal på ca. 1000 dekar som vil bli påført ulemper ved regu­ lering. Tønnestavsagbruket i nordenden av vannet som drives av brødrene Mæsel (gnr. 17 bnr. l), blir berørt av reguler­ ingen. Virket som tas ut på denne eiendommen blir foredlet til tønnestav. Deler av skogsbilveien ned til vannet, samt opplagsplass for tømmer vil også bli demmet ned ved HRV på 186,5 m. Nedstrøms Trælefossen er det langs Høyeåna et større myrområde, ~tedjan, som er egnet for grøfting og tilplanting. Det antas at regulering i mindre grad vil påvirke en eventuell tilplanting.

Anleggsveien på ca. l . km fra Mæsel til sørenden av Trælevatn vil være svært nyttig for skogen i dette området. Det blir ingen neddemming av jordbruksareal videre nedover vassdraget innenfor Marnardal kommune.

Planer om vei og leggeplass for tømmer i vestre/nordre del av Ravnåsvatn vil kunne vanskeliggjøres ved 2 meter heving av vannstanden. Dersom anleggsveien som er planlagt til inntaket for kraftstasjon kan benyttes og forlenges, vil dette imidlertid kunne kompensere for nevnte ulemper og bedre atkomsten til omkring 500 dekar skog.

I Høyevatn vil lengre periode med høyere vannstand enn nor­ malvannstand virke uheldig. Dette gjelder spesielt om våren.

Normalvannstand er et unøyaktig begrep. Vannstanden i Høye­ vatn er antakelig under det "normale" i store perioder av veksttida. Regulering av Trælevatn kan bidra til en noe bedre utjevning av flomtoppene i elva. Dette er positivt. Magasinprosenten er imidlertid så liten (7,9 %) at virkningen antas å ha begrenset betydning. 4 14

I nordenden av Høyevatn er det et dyrka og dyrkbart areal på ca. 160 dekar. Dette er moldholdig sandjord med årlig behov for vanning. Vanningsbehovet er anslått til 60 ml/t el. 0,017 ml/s. En kilde for vanningsvann er Høyeåna . Tilstrekkelig vannføring i vekstsesongen er avgjørende.

En kraftstasjon innenfor Skjæveslandsgården vil berøre skogsmark og med en laD ID lang plastrørtunnel også kunne skape noe. vansker for skogsdrifta i dette området. Det gjelder også ny kraftlinje som i tillegg vil gå over jord­ bruksarealene på Skjævesland.

Ødelagte transport- - og atkomstmuligheter må kompenseres med veibygging.

Det bør bygges skogsbilveier/traktorveier som dekker stør­ steparten av de områdene som sokner til Trælevatn. Det kan dreie seg om ca. 2,5 km skogsbilveier (inkl. 0,9 km planlagt anleggsvei) og ca. 3 km traktorveie·r . I tillegg må tønne­ stavsagbruket flyttes .

Ved Ravnåsvatn er det aktuelt å forlenge veien forbi tunnel­ inntaket og opparbeide en velteplass for tømmer. Tunnelmas­ sene bør anlegges slik at de skaper minst mu lig ulempe eller eventuelt vurderes brukt f.eks. til heving av flomutsatte arealer på Skjævesland.

Utløpet av Livatn ovenfor Trælevatn bør utvides og om mulig senkes litt for å redusere flomrisikoen for arealene rundt vannet .

I 1981 ble det utarbeidet en plan for utviding av Høyeåna mellom Høyevatn og Skrovvatn. En slik utviding vil kunne redusere skadevirkningene av flom i Høyevatn. 4 15

Høydeforskjellen mellom Høyevatn og Skrovvatn er 0,4 m. For rundt 80 dekar dyrka mark rundt Høyevatn vil en sen­ king være gunstig.

Dersom vanningsbehovet på Høye i størst mulig grad skal dek~ kes gjennom uttak i Høyeåna, må det avgis tilstrekkelig vannføring fra Trælevatnmagasinet i vekstsesongen. Sommer­ vannføringen er i dag antakelig for liten til å etablere flere vanningsanlegg.

Andre aktuelle kompensasjonstiltak for å skaffe tilstrekke­ lig vanningsvann er bl.a. naturlig trykk fra Hestvatn, på heia nordøst for Høye eller felles pumpeanlegg fra Høyevatn.

Opprensking, oppretting og stabilisering av elveleiet (for­ bygging) kan være aktuelle kompensasjonstiltak i Høyeåna ved Høye.

Utbygging synes ut fra ovennevnte å påføre jord- og skog­ bruksressursene en verdiendring i negativ retning. Dette gjelder først og fremst reguleringen av Trælevatn som bl.a. vil skape vansker for utnyttelsen av skogressursene i områ• det.

De inngrep som bidrar til negativ verdiendring vil imidler­ tid kunne kompenseres ved f.eks. veibygging. Andre tiltak som utvidelse og eventuell senking i utløpet av Livatn og Høyevatn vil være positive.

4.9 Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området. 4 16

4.l0 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9)

Regulering av Trælevatn kan i en viss grad virke flomdem­ pende i vassdraget. For flomutsatte arealer ved Høyevatn vil lengre perioder med høyere vannstand enn normalt virke uheldig. Virkningen aven eventuell utbygging på disse arealene vil derfor avhenge av manøvrering av Trælevatn• magasinet. En utbygging antas ikke å endre flomforholdene i Livatn.

Regulering av Trælevatn må antas å få gunstig effekt for eventuelle erosjonsproblemer ved å dempe flommene i vass­ draget. Men økt vintervannføring, og noe verre isforhold, vil kunne gi noe økt erosjonspåkjenning i bekken mellom Trælevatn og Høyevatn. I Høyeåna mellom Ravnåsvatn og ut­ løpet for Øyslebø kraftstasjon,må forventes redusert ero­ sjonsfare, men en må forvente noe økning nedenfor utløpet grunnet økt vintervannføring.

4.11 Transport (kartbilag 9)

Endrete isforhold i Tr~levatn vil vanskeliggjøre bruken av vannet som vinterdriftsvei ved skogsdrift i området.

Anleggsveien fram til sørenden av Trælevatn vil virke posi­ tivt, spesielt ved skogsdrift i området.

4.12 Regional økonomi

Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal økonomi l utbyggingskommunen og tilgrensende region. vises det til kap. 1.2 - Samfunn og samfunnsutvikling. 4 17

Sysselsetting ved anlegget Byggetid for anlegget er antatt å være 2 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca. 43 årsverk gjennom hele perio­ den, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeids­ operasjoner framgår av tabell 4.1.

Tabell 4.1 Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennom­ snittsysselsetting over året.

Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. o l 2 anl.år.

Dammer 5 Kraftst., rørgater m.v. 10 Tunneler 15 Veier, brakkeleir m.v. 5

Antall Gj.snitt syssels. over året årsverk l 2

Anleggsarbeidere 35 17 18 Brakkepersonale* 3 l 2 Funksjonærer* 5 2 3

Sum 21 22

* 10 % av anleggs styrke for brakkepersonell, 15 % for funk­ sjonærer.

I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeiqsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittsysselsettingen over året. For de fleste opera­ sjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. Unntatt er dambyggingen, som må foregå i sommer­ halvåret. Det forutsettes at denne går over 2 sesonger. Det er betongdammer som skal bygges. Dette tilsier at sesongvaria­ sjonene når det gjelder sysselsetting ikke behøver bli så store, 4 18

idet den type arbeidskraft det her er tale om (stor andel maskinkjørere,. sjåfører m.v.) kan sysselsettes ved andre deler av anlegget i vinterhalvåret.

4.12.2 ~2~§1_~~~~~~~§~!ggL_E~Ytt!~gL_E§~9~~~g_~~9~~~~~1§gg§~ E§~!29§~

Anleggsarbeidere og brakkepersonell Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt.

Vi antar følgende rekruttering regionalt:

~ 50 % av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veier, dammer m.v.

~ 20 % av tunnelarbeider

o - 80 % av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v.)

Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre ca. 0,7 % av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde dagens eller øke sys~ selsettingsnivået i bygge- ~g anleggsbransjen.

Tabell 4.2 Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år.

Type Regional Anleggsår personale rekr. % l 2

Brakkepersonale 30 O l Anleggsarbeidere 31 6 5

Sum 28 6 6

Anslagsvis vil 1-3 arbeidere de første par år flytte til regio~ nen i skattemessig forstand, og da med familie. Disse vil for~ trinnsvis flytte til Songdalen og Mandal. 4 19

Funksjonærer De fleste av gruppens medlemmer er spesialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 60 % av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand, da fortrinnsvis til Songdalen og Mandal.

Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antakelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal økonomi m.v. blir relativt kortvarig.

A. Under anleggsperioden Ringvirkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurranse­ evne. I dette tilfelle forutsetter en at det for hver anleggs­ arbeidsplass blir 0,15 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 3 arbeidsplasser pr. år.

En usikkerhet i anslaget på +/+ 33 prosent vil utgjøre ca. +/+ l arbeidsplass for regionen som helhet.

B. Etter anleggsperiodens slutt Størstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karak­ ter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering. Utover dette antas kraft­ anlegget å gi varige arbeidsplasser for l person.

4.12.4 ~9~3§1i~9_~Y_~§9iQ~~1_~§~~~tt§~i~9_Q9_~Y1§9§t_§Y§§§1- §§tti~9_E~_~Q~~~~§~~

Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell 4.3 har en, ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og av­ stand til anlegget, anslått denne fordelingen. Fordeling av innflytterne inngår også i tabellen. 4 20

Tabell 4.3 Fordeling av regional rekruttering, avledet sysselsetting og innflytting mellom kommunene.

Kommune Reg. rekr. Sysselsetting pr. aro

%~ford. l 2

Marnardal 30 3 3 Øvrige kommuner 70 8 8

Sum 100 Il Il

Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivningsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette.

A. Under anleggsperioden Anleggsvarer Deler av anleggsvarerne, som trelast, sand, sement m.v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. En forutsetter at 15 prosent av anleggsvarene.leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 2,0 mill. kr. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet.

Dagligvarer og øvrige forbruksvarer For regionen vil anlegget føre til en omsetningsøkning for disse varer på ca. 0,6 mill. kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. Songdalen og Man­ dal vil få størstedelen av denne omsetningen.

B. Etter anleggsperiodens slutt

Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B. 4 21

A. Under anleggsperioden Inntektsskatt De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For hele regionen vil anleg­

get gjennomsnittlig gi ca. 0,1 mill. kroner i skatteinntek~ ter pr. år over 2 år.

For alle kommunene vil skatteinntektene utgjøre en relativt liten andel av dagens skatteinntekter, mindre enn 2 prosent. Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidIer kommunene i dag får. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmid­ lene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kommunale utgifter øker, dersom innflytting medfører behov for kommunale investeringer.

B. Etter anleggsperiodens slutt Inntekts-, formues- og eiendomsskatte fra kraftanlegget Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 16,9 mill. kroner. skatteinntektene vil hovedsakelig tilfalle Marnardal kommune, og de årlige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre:

Inntektsskatt fra ansatte .(.0,1 mill. kr. pr. år Formuesskatt fra kraftanI. 0,1 mill. kr. pr. år Inntektsskatt fra kraftanl. 0,1 mill. kr. pr. år Eventuell eiendomsskatt 0,0-0,1 mill. kr. pr. år

Sum skatteinntekter 0,2-0,3 mill. kr. pr. aro

Dette utgjør ca. 3 prosent av de samlede skatteinntekter kommunen mottar og mindre enn det kommunen mottok i skatte­ utjamningsmidler i 1981. Nettoeffekten kan således bli om­ trent lik null, dersom skatteutjamninsmidlene etter utbyg­ gingen blir redusert tilsvarende. 4 22

Ved innføring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunen vil antakelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens derimot det gene~ reIle tilskott kan bli redusert som følge av at kommunens egne skatteinntekter øker.

Næringsfond Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturheste­ kraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konse- sjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er til stede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav.

Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir til­ skudd til nydyrking, vanningsanlegg osv. Etter hvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare nærings• fond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distrik~ tet. 5 l

5 OPPSUMMERING

5.0 Utbyggingsplan (kartbilag 3.2 og 3.3)

Foreliggende utbyggingsplan går ut på å utnytte Høyeånas ned­ børfelt til kraftproduksjon. Høyeåna munner ut i Mandalselva ved Øyslebø i Marnardal kommune.

2 Det aktuelle nedbørfeltet er 74,0 km • Kraftstasjonen er planlagt som anlegg i dagen ved Refossen, like ved Skjæves• landgårdene. Stasjonen vil nytte et brutto fall på 77 m mellom Ravnåsvatn og Høyeåna ved ØyslebØ. Ravnåsvatn forutsettes regulert 3 m (l m heving og 2 m senking) og Trælevatn 5 m (2,5 m heving og 2,5 m senking).

Tilløpet til kraftstasjonen utføres som 1300 m tunnel/sjakt og 100 m rørgate fra inntaket i Ravnåsvatn. Utbyggingen krever bygging av 1,3 km anleggsveier og nyanlegg av 22 kV kraftlinje mellom kraftstasjonen og eksisterende linje ved Øyslebø.

Kraftstasjonen får en installasjon på 3,4 MW med maksimal slukeevne 5,4 m3 /s. Midlere årlig kraftproduksjon er bereg­ net til 16,0 GWh.

Med utgangspunkt i kostnadsnivået 1.1.82 er utbyggingen kostnadsberegnet til 41,0 mill. kr. Dette tilsvarer 2,56 kr/kWh som er innenfor kostnadsklasse Ill.

5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging

Regulering av Trælevatn medfører periodevis neddemming av ca. 280 dekar. Reguleringen medfører utvasking av næringsstoffer og humusstoffer fra reguleringssonen og økt oppholdstid i vannet. Dette antas å medføre nedsatt vannkvalitet i Træle• vatn. 5 2

Elveavsnittet mellom Trælevatn og Høyevatn får periodevis sterkt redusert vannføring med fare for nedsatt vannkvali­ tet og økende begroing.

Regulering av Ravnåsvatn medfører periodevis neddemming av ca. 25 dekar, men dette antas i liten grad å påvirke vann­ kvaliteten.

Elveavsnittet mellom Ravnåsvatn og utløpet fra kraftstasjonen får sterkt redusert vannføring.

En konsentrert uttapping av Trælevatn etter isleggingen vil ha en del uheldige konsekvenser for isforholdene i vassdraget. Spesielt gjelder dette i elva ned til Høyevatn hvor faren for isganger blir stor, men også for isforholdene på vannene vil dette være uheldig. En jevn nedtapping av Trælevatn vil medføre mindre endringer i isforholdene. cMandalselva blir neppe påvirket.

Klima (kartbilag 10)

Regulering av Ravnåsvatn og Trælevatn vil ikke gi klimaend­ ringer av betydning. Når kraftstasjonen kjøres vinterstid, vil Høyeåna gå åpen fra kraftstasjonen og til Mandalselva. Det vil da bli litt høyere temperatur og høyere luftfuktighet over og like ved denne del av Høyeåna. Temperaturforholdene i området er slik at det bare unntaksvis vil dannes frostrøyk av betydning.

Naturvern (kartbilag 2)

Høyevassdraget har på tross av forsuring av tilsvarende vass­ drag i regionen, fortsatt en fiskebestand som gir mye av grunnlaget for to store hegrekolonier. Vassdraget har type­ og referanseverdi.

Vassdraget vil få redusert type- og referanseverdi ved utbygging. 5 3

Friluftsliv (kartbilag 3)

Området er egnet og blir brukt til turgåing sommer/vinter og ulike aktiviteter i tilknytning til vannstrengen. Lokalbefolkningen er den dominerende brukergruppen med et visst innslag av tilreisende.

En evt. utbygging vil få negative konsekvenser for mulig­ hetene til å drive bading, båt sport og fiske i Trælevatn og Ravnåsvatn. Produksjonsforholdene for fisk i elva/ bekken mellom Trælevatn og Høyevatn og Høyeåna ned til det planlagte utløpet, vil bli sterkt reduserte. Fiske i Høye­ vatn blir skadelidende.

Naturopplevelsen ved disse vannforekomstene vil bli redusert.

Badeplassen ved Skjæveslandsbrua mister sin verdi.

Vilt (kartbilag 4)

Høyevassdraget hat stor verdi som type-, referanse- og pro­ duksjonsområde, og middels verdi som bruksområde. Verdiene knytter seg for en stor del til fisketilgangen i vassdraget.

Vassdragets type- og referanseverdi vil reduseres ved utbyg­ ging. I den grad fisketilgangen minker vil dette også kunne redusere gråhegrenes produksjon.

Fisk (kartbilag 5)

En eventuell utbygging av Høyevassdraget vil føre til en sterk forringing av fiskebestandene i Ravnåsvatn og Træle• vatn. Auren i Høyevatn vil få ødelagt sine viktigste repro­ duksjonsområder, og lange strekninger' av Høyeåna vil bli fisketomme. Vassdragets type- og referanseverdi vil bli svært redusert ved utbygging. 5 4

(kartbilag 6)

Periodevis sterkt redusert vannføring i elveavsnittet mellom Trælevatn og Høyevatn kan muligens påvirke grunnvannsfor­ holdene i løsmassene nord for Høyevatn. En har imidlertid ikke godt nok grunnlagsmateriale til å vurdere dette i dag. Samlet antas en utbygging i liten grad å påvirke vannfor­ syningsforholdene i nedbørfeltet.

Regulering av Trælevatn vil øke vannets oppholdstid og redu­ sere resipientkapasitetn. Utvasking av næringsstoffer og humusstoffer fra reguleringssonen, vil sammen med tilfør­ selen av næringssalter og organisk materiale fra Livatn, kunne medføre nedsatt vannkvalitet i Trælevatn. Periodevis nedsatt vannføring i elveavsnittet mellom Trælevatn og Høye­ vatn kan medføre nedsatt vannkvalitet og økende begroing på elvestrekningen. Trælevatn, elveavsnittene mellom Trælevatn og Høyevatn og mellom Ravnåsvatn og utløpet fra en evt. kraftstasjon blir lite egnet som resipienter etter en utbyg­ ging. I de øvrige deler av vassdraget antas en utbygging i liten grad å påvirke resipientforholdene.

Kulturminnevern (kartbilag 8)

Kulturminnene er typiske for området. De belyser en lang periode fra steinalderen til i dag. Her er steinalderbo­ plasser, gravhauger fra jernalderen og til dels sjeldne gårdsanlegg og sagbruksanlegg. Mange av minnene er funk­ sjonelt knyttet ti~ elva. Flere av de mest interessante minnene vil bli berørt eller ødelagt og kulturlandskapet vil bli forringet.

En utbygging medfører neddemming av rundt 300 dekar. Størst arealer berøres rundt Trælevatnmagasinet - ca. 230 dekar skogsmark og 50 dekar dyrkbar myr. 5 5

Størst blir imidlertid ulempene som følge av at reguleringen ødelegger vinter-transport og atkomstmuligheter over Træle• vatn til større skogarealer, ca. 1000 dekar produktiv skogs­ mark. Rundt 80 dekar dyrka mark på Høye ligger utsatt til i forhold til vannstanden i Høyevatn.

Ved endringer av vannføring som følge av reguleringen i Trælevatn må det tas hensyn til dette. Mulighetene for en viss reduksjon av flomtoppene vil på den andre side være positivt.

så lenge en ikke har kjennskap til omfanget av aktuelle kompensasjonstiltak, må en samlet sett konkludere med at prosjektet får middels store negative konsekvenser for landbruket.

Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

Det er ca. 80 dekar dyrka mark ved Høyevatn som er flomutsatt.

Regulering av ~rælevatn vil virke flomdempende, men virkningen for de flomutsatte arealene vil avhenge av hvordan magasinet blir manøvrert.

Utbygging kan øke faren for erosjon i vassdraget grunnet økt vintervannføring i elveavsnittet mellom Trælevatn og Høyevatn og i Høyeåna nedenfor utløpet av kraftstasjonen. Fare for is­ ganger i elveavsnittet mellom Høyevatn og Trælevatn vil for­ sterke dette.

Endrete isforhold vil vanskeliggjøre bruken av Trælevatn som vinterdriftsvei ved skogsdrift i området. 5 6

Anleggsveien vil bidra til å bedre transportforholdene i området.

En utbygging vil få beskjeden virkning for den regionale økonomien. Dette gjelder også for Marnardal kommune. I inntekts-, formue- og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Marnardal får mellom 0,2 og 03, mill. kr. pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteut­ jamningsmidler. Den økonomiske effekten for kommunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmid­ lene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette kommer imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft.

Anlegget vil under utbyggingsperioden på 2 år, i gjennomsnitt sysselsette ca. 6 personer Æra Marnardal og regionen for øvrig. Det kan regnes med l varig arbeidsplass ved kraftan­ legget. OMRAOEKLASSIFISERING, FORElØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING, )amlat plan DATAGRUNNLAG

Prosjekt: 03 Øyslebø Alternativ: VasSdrag: 119 Mandalsel

Fylke(r): Vest-Agder Kommune(r): Marnardal og Songdalen

Maks. ytelse (MW): 3 , 4 Spesifikk kostnad (kr./ kWh) : 2,56 (pr . 1 . 1 . 82)

Midlere årsproduksjon (GWh/ar): 16 I O Kostnadsklasse: III (pr.l.l.82)

Brukerinteresse/tema .1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data­ 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn­ utbygging av evt. utbygging lag

Naturvern ••• Store Friluftsliv ••• Store ative c Vi lt ••• Store ve B Fisk **** Store negative B Vannforsyning

Vern mot forurensning

Kulturminnevern c

Jord- og skogbruk ve B Reindrift int. Flom- og erosjonssikring c Transport c

Is og vanntemperatur

Klima c

Regionaløkonomi Anleggsperioden vil vare ca. 2 år og antas i gjennansnitt å sysselsette 6 personer fra regionen. Etter anleggsperioden blir det l varig arbeidsplass. Regionen antas å få ca. 0,1 mill. kr. i økte skatteinntekter under anleggsperioden. Etter anleggsperioden vil Marnardal få 0,2-0,3 mill. kr. i skatteinntekter fra anlegget, men 'dette er mindre enn tildelte skatteutj.

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og. friluftsliv. Middels verdi Liten/ingen verdi

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

I NG~N POSITIVE ElLER MEGET NEG ATIVE MEGET STOR E STORE M IDDELS 'MA ~ONSE~VENSER SMÅ MIDDELS STOR E STORE I I • NEGATIVE ~ONSE~VENSEA POSITIVE ~DNSHVENSER •

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 6 l

6 KILDER

Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene) :

Fisk. Fagrapport utarbeidet av fiskerikonsulent Ørnulf Haraldstad, og førstesekretær Tor Fredrik Næsje, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. 1983.

Flom- og erosjonssikring. Fagrapport utarbeidet av ingeniør Jakob Gjerde, NVE-Forbygningsavdelingen. 1984.

Friluftsliv. Fagrapport utarbeidet av naturvernkonsulent Morten Liebe, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvern­ avdelingen. 1984.

Is og vanntemperatur. Fagrapport utarbeidet at statshydrolog Arve M. Tvede, NVE-Iskontoret. 1983.

Jordbruk og skogbruk. Fagrapport utarbeidet av Fylkesland­ brukskontoret i Vest-Agder i samarbeid med landbruks­ kontorene i Marnardal og Songdalen. 1984.

Klima. Fagrapport utarbeidet av statsmeteorolog Eirik J. Førland, Det norske meteorologiske institutt. 1983.

Kulturminnevern. Fagrapport utarbeidet av prosjektleder Anne-Berit ø. Borchgrevink og fagkonsulent Lil Gustafson, Miljøverndepartementet. 1984.

Naturvern. Fagrapport utarbeidet av konsulent Sigurd A. Svalestad, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvern­ avdelingen. 1984.

Regional økonomi (kap. 4.12). Utarbeidet av Asplan A/S, Sandvika. 1984. 6 2

Vannforsyning og vern mot forurensning. Fagrapport utar~ beidet av prosjektmedarbeider Tom Egerhei, Fylkes­ mannen i Vest-Agder. 1984.

Vasskraftprosjektene (kap. 3). Utarbeidet av Sivilingeniør Lindboe A/S, Kristiansand. 1983.

Vilt. Fagrapport utarbeidet av konsulent Sigurd A. Svalestad, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. 1984.

(Øvrige avsnitt i vassdragsrapporten er utarbeidet av prosjekt~ medarbeider Tom Egerhei, Fylkesmannen i Vest-Agder). SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

VEST-AGDER FYLKE MARNARDAL OG SONGDALEN KOMMUNER

o VASSDRAGS RAPPORT

ØYSLEBØ 119 MANDALSELVA 03 ØYSLEBØ

MARS 1984

ISBN 82-7243-284-6 \ 0 ,

AL ...... ; IIOSElTlmlSSIRKlEII: ...... ,..... " ...... ,.. . o (l...... " " """' O ....,ty"". Ol....."" ...... ,::;~*::" f. '\

l) I O ',,', '\.G TEONFORKLARING u,n_

aM." H' ...... H" n, .__ "~ "".T ...... " ...H .. ,.. , ... ""-u'>oN '7 ...".,UJOH.,""" ...._ r ••00".' ...... -....' ...... , .. Q""._ ...... """" .. _"E/lI... "n, EXSIIU"'_ ..... H". 0<1 YT!l ...... " , ,. h ...... " ...... I~' Ir ..... " _. .. ,?, " SØGNE .. ,-,CL SAM LET PLAN FOR VASSDRAG \ • , t - Vest·Agder: ØYSLEBØ l l' 11 9 MANDALSVASSDRAGET TEMANAVN: M6io"oIck: l : 100000. , BOSETTINGI u•.," ,,_._, '" ._'T_ .... T_ KOMMUNEGRENSER ...... '.,. .... ,,- T.",', ._. 1 "_...... - Ø .., ....', NGO • •• , ~ "''', bl.d,"" " , O".IIAO(~ DU WUEHnlO ~ONI'I.IKT KAN ,.. @ OPP'STl MAIIKUES MED MIDT @]jllill ® .. ,.A<,..... "". NP N""""'''''" FOREKOMST: H ..U ...... , "',.,.,.""'., NR Z _00' '"" III ...... " I... U ...... "' o.",• • ""'.~ .. " NM G @ Yl"." '00"""" LV " . OO ...... NOM.AD< F ...... 0l0I.001 PF PlMOT""''''''''ooooMO< B 00' ...... @ ,"'"N''''''''''."...... ' ,.,.,."""" ~., ...... ""''''''u .. , , L~

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Vest .Agder: ØYSLEBØ 119 MANDALSVASSDRAGET TEMANAVN:

.. ~ .. " ••• :, 100000 O , ". NATURVERN ...'UTOOItMIJjO .....O , ..... _....'..'... ,...... ,.. ,-... '1_ . " "K...... ' .... '--. 2 - _- ø.... >" " NDO, _ .. M111, blod 1411 log Il -

v ilTARTER . FUNKSJO,., REGISTRERTE AAHA ER UNDERSTREKET å Hu..... """".Ao< E ~ RY.'" LR , ...... o...... ""'.A.,. R ~ • h ..... 'o~"A.,. ~ , H FR , ... ".". v ..... """' ...... -,"UN SF " OO''''''L .... "'.. , ..,,"" "fE. V vå .A_ ...... "'" B ..... ST "'_lXI' Ha~ OF~ Jf ...... +''''''''"'-'''''''''''''01 O 0'" ++ .'''''''' AL T_'lO "" .... .,. VA~ ++-...-.0.''''''''''''''''' lO ,""w •• MÅ~!.·."" '.'.... 0 ."" OTO'"'''' GH ~ AF .....,""'- AN~ J DU .... • TE~M. OIUlLA ...O TIl SV ··... •• SPE """'"I. ulOY..... u, ...... SI'1IOO.IUm , ...... _, GJ!:!!! SP ...... , EN~ KF ...... '_ Dy """···· FK ' OSSUOL'

SAML.ET PLAN FOR VASSDRAG Vest-Agder; ØYSLEBØ 119 MANDALSVASSDRAGET TEMANAVN:

"----'---- ". ",,,,,,,,,,--, VILT .. . .. ,- .... '_., ...... _ ' ...... ".- J_.0.""" .....__ "_ ... 4 ø• • I.,,1: N(lO, _ MT", bl. d 141 ' I O!I" .... '.

'. , / _.

TEGNFORKLARING

O"RApER IlEII VUU

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Vest·Agder: ØYSLEBØ 119 MANDALSVASSDRAGET TEMANAVN:

=--'-----'''. VILT ._... 'u',,-_".... ,-""" ...... ' ...... ',_. ,.... , __ "'_ 4 -_ ..... - FOSKEARf(A: Rb= ~ L - . A •• "", A i '~.LA._U" S ~ As ...... G -.,."""

TEMANAVN:

J '----'--=c:c '" FISK UOTU"""""""""'_' ...... -""'-' ' ...... ­ ,,_. "" .. , "..- _, 5 -_ ..... - " .-..-i ., .... ~_..,L.., .-.. ~,-

TEGNFORKLARINO

O"'MOER DU VbEHrUQ xOltnlfl' .... N " ... su JO'''H"[~ JOH' ADD' V...... NFORSYNIN(I; ...... , g -.. '" " ... '.'O_M. ..,...... '<0"<0 ...... K V. ·..... U_OY""" ...... --, ...... ~-- W .,.,. .. roo.,_ .. M...... VO·----.. {r ...... ' ...... ""' ~ .~ M ...... "", ...... ~, * ...... " ...... t ..__ .- ø "o.M"",,.... _ """!lA •..--.,. B ~.-. A .~- _ .."...... 01 .....1 ...... ,,,'"""', , F • -mn-r ::::~ ::.:~:~oo . >,,501<,''''''....'''.''' D ...... '''.H',,'.'''' " "'' ....011 ...... """'. I ~ TTT T ~.!.:.':'::;;... ..'u .. """ ~. s ... ~~-- .0 _lH...,..._, @" _OI.M.O__ FOAUftENstlIN(I: .. ...,.,...... ". G ...... _ .,.. ... , S\7~ ...... , .... '"OSMUSDI A.·"o"lMSIID!SOHl_...... ve .""' .. M.. .,.. oo.""oAo<._"- AF ... ::-~,...... , , [gJ ...... m • AO ~~"""" ''''' ' VQ ...... , ...... AF\7 ~~ '" "a.""." ...... a,o. "'.I'GG-...-.."'", ,,".,,, ...... ,

:v. -! ."'~ ~ TEMANAVN: '---_-'--_..J, .. VANNFORSYNING ••• ,"''''...... a'''' ..'''' ..-"--,< ~ ...... ' ...... '­ "- lO""": -..-.., 6 --'-'-" SAM LET PLAN FOR VASSDRAG Vest.Agder: ØYSLEBØ 11 9 MANDALSVASSDRAGET TEMANAVN: Mol.. 'ol

M~ I ..''''k,': 100000. o , ... "O'U,.oO_" O KULTURMINNEVERN ...... ',.- '.,..,...... ,-. ,,-,...... 'o, •• ,_. ,... . - "_ .. 8 8 •• I. h ~ : NGO, " M MI", bl.d 141., og It TEMANAVN: LANDBRUK "lo'.""".,l ,UIOOOO. Q , ". REINDR IFT ...,"" ...... "'0 ...... 0 ' FLOM-OG _...... """"..-"' '.,.. ...,'­ ,,, - , EROSJONSSIKRING '",," H ..... O .....,,.. ._

S •• I.kar', NOO • • _ "''''. b'. d ' ''' '09" TEGNFORKLARING '"- TEGN FORKLARING • ...... ""' •• M' '" N UUGHOT H'. N

...... SOM ...... , ~ " ..'"."""".. ",DU".. ..."' . .,...... """.... . ,...... "" .

• L.. " •• ' ...... " .... _. 10...... y. "'.". " ...... , •• .,.. .. "'• • "'•• • • I0Il.... _ ' ...... ' UR "GN fO",UfUNG fl _ ,,,,""_s_u,.'" ,",.[1 , •••T ...... N'"

SAM LET PLAN FOR VASSDRAG Ve st· Agder: ØYSLEBØ 11 9 MANDALSVASSDRAGET TEMANAV,N: VIRK NING pA Mh,,'oI

a• • I. k. ,,: NGO. ...10 M111 . b'. d .. " '''9''