
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE MARNARDAL OG SONGDALEN KOMMUNER VASSDRAGSRAPPORT ØYSLEBØ 119 MANDALSELVA 03 ØYSLEBØ MARS 1984 ISBN 82-7243-284-6 FO/1.0/1.d: Denne va-d-dd/1.af}-d/1.app0/1.:ten e/1. u:ta/1.beide:t -dom del av Samle:t ~lan-a/1.beide:t i Ve-d:t-Af}de/1. tylke. Rappo/1.:ten /1.edef}jø/1. tOll. mulif}e vannk/1.at:tplane/1. i Høyeåna -dom e/1. e:t -dideva-d-dd/1.af} :til Mandal-dva-d-dd/1.af}e:t, be-dk/1.ive/1. b/1.uke/1.in:te/1.e-d-de/1. i om/1.åde:t of} vU/1.de/1.e/1. kon-dekven-dene ved en even:tuell u:tbYf}f}inf} av p/1.o-djek:te:t. Kap. 5 inneholdeIl. en kO/1.:t opp~umme/1.inf}, med e:t -dkjema hvo/1. de:t e/1. tO/1.e:ta:t:t en kla-d-diti-de/1.inf} av p/1.o-djek:tom/1.åde:t-d ve/1.di tOll. de ulike b/1.uke/1.in:te/1.e-d-dene uavhenf}if} aven even:tuell u:tb~f}f}inf}. Vide/1.e e/1. de:t i -dkjemae:t tO/1.e:ta:t:t en vU/1.de/1.inf} av kon-dekven-dene ved en even:tuell u:tb~f}f}inf}. Nå/1. de:t f}jelde/1. kon~ekven-dvu/1.de/1.inf}ene må de:t unde/1.-d:t/1.eke-d a:t di-d-de e/1. tO/1.eløpif}e, Of} hall. -dkjedd u:t t/1.a en vU/1.de/1.inf} av p/1.o-djek:te:t i-dole/1.:t. Sæ/1.lif} nå/1. de:t f}jelde/1. in:te/1.e-d-dene na:tu/1.ve/1.n, t/1.ilut:t-dliv, vil:t Of} kul:tu/1.minneve/1.n, e/1. de:t nødvendif} å -de p/1.o-djek:te:t i -dammenhenf} med and/1.e Samle:t ~lan-p/1.o-djek:te/1., even:tuel:t of}-då ve/1.nede va-d-dd/1.af} i om/1.åde:t. De tO/1.eløpif}e kon-dekven-dvu/1.de/1.inf}ene kan bli end/1.e:t nå/1. de:t bliIl. tO/1.e:ta:t:t /1.ef}ionale vU/1.de/1.inf}e/1. hvo/1. alle p/1.o-djek:te/1./ va-d-dd/1.af} i e:t om/1.åde -dammenlikne-d. Va-d-dd/1.af}-d/1.appO/1.:ten e/1. -dammen-d:til:t of} /1.edif}e/1.:t av Samle:t ~~an-meda/1.beide/1. i Ve-d:t-Af}de/1. t~lke, Tom Ef}e~hei. En /1.ekke taf}meda/1.beide/1.e hall. bid/1.a:t:t på ulike taf}om/1.åde/1. i p/1.o-djek:te:t, jt/1.. bid/1.af}-dli-d:ten bake/1.-d:t i /1.app0/1.:ten. Rapp0/1.:ten -dende-d på hø/1.inf} :til be/1.ø/1.:te kommunell., lokale in:te/1.e-d-def}/1.uppe/1. m.v., of} vil -dammen med_ hø/1.inf}-du:t:talel­ -dene danne f}/1.unnlaf}e:t tOll. vU/1.de/1.inf} av Ø~-dlebø-p/1.o-djek:te:t i Samle:t ~lan. INNHOLDSFORTEGNELSE : Side : Forord Fortegnelse over kartbilag l ØYSLEBØ. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l - l 1.1 Naturgrunnlag l - l 1 . 2 Samfunn og samfunnsutvikling l - 5 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - l 2.0 Is og vanntemperatur 2 - l 2.1 Naturvern 2 - l 2 . 2 Friluftsliv 2 - 4 2.3 Vilt 2 - 6 2.4 Fisk 2 - 9 2.5 Vannforsyning 2 - 12 2.6 Vern mot forurensning 2 - 13 2.7 Kulturminnevern 2 - 14 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 16 2.9 Reindrift 2 - 18 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 18 2.11 Transport 2 - 18 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3 - l 3 . 1 Utbyggingsplaner i 119 Mandalsvassdraget 3 - l 3.2 Hydrologi 3 - l 3.3 Vassveier 3 - 3 3.4 Kraftstasjon 3 - 4 3.5 Anleggsveier, tipper, massetak 3 - 6 3 . 6 Kompenserende tiltak 3 - 6 3.7 Innpassing i produksjonssystemet Linjetilknytning 3 - 7 3 . 8 Kostnader pr . 1.1 . 82 3 - 8 Side: 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - l 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - l 4.1 Naturvern 4 - 4 4.2 Friluftsliv 4 ~ 5 4.3 Vilt 4 - 6 4.4 Fisk 4 - 6 4.5 Vannforsyning 4 - 8 4.6 Vern mot forurensning 4 - 9 4.7 Kulturminnevern 4 - Il 4.8 Jordbruk og skogbruk 4 - 12 4.9 Reindrift 4 - 15 4.10 Flom- og erosjonssikring 4 - 16 4.11 Transport 4 - 16 4.12 Regional økonomi 4 - 16 5 OPPSUMMERING 5 - l 5.0 Utbyggingsplan 5 - l 5.1 Konsekvenser ved evt. utbygging 5 - l 6 KILDER 6 - l Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBILAG NR. Utbyggingsplan 3.2 Anleggsveier, tipper, linjer 3.3 Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift* 9 Flom- og erosjonssikring Transport Is/vanntemperatur/klima 10 * For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger etter kap. 3. l l l ØYSLEBØ. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. I.l Natugrunnlag Utbyggingsprosjektet er lokalisert til Høyeåna i Marnardal og Songdalen kommuner. Høyeåna munner ut i Mandalselva ved Øyslebø i Marnardal kommune. Utbyggingsprosjektets beliggen­ het framgår av fig. l neste side. 1.1.2.1 Berggrunnsgeologi Berggrunnen i området domineres av båndgneis i hovedsak be­ stående av amfibolitt og biotittgneis i bånding me~ lys gneis og tynne lag av kvartsitt. Det tilhører Agderkomplek­ set som er en del av det store sørnorske grunnfjellsområdet. 1.1.2.2 Geomorfologi Selve Mandalselva følger tydelig berggrunnens strøkretning og er nedskåret i en ellers relativt jevnhøy heieflate. Dette regnes å være rester aven gammel (paleisk) overflate som ble dannet under nærmest tropiske forhold før istidene. Høyeåna dren~rer en del av den paleiske flaten øst for hovedgrenen i Mandalsvassdraget. Daldraget Trælevatn - Høyevatn - Skrovvatn - Grunnevatn - Ramnåsvatn er ikke så markert nedskåret som hovedvassdraget og er hengende i for­ holde til dette. Fra Ravnåsvatn til Øyslebø har derfor Høyeåna skåret seg kraftig ned. Flere runde koller gir denne delen et særpreg. I -- .... -) Vest-Agder \ .... ) ( I I Fylke '-.,. ~// t,,? J ) 1 ~ ~I \. I ~'I'77L (' I 1 "\ ~ ",- Juvann .~ \. - ....\ ~: I I ~ \ . ) r ( ( LOGNA J \.-'"\ \ (' \.." ( Tegnforklaring / \. _. --- Grense nedbørsfelt .'-.. Il ) Tunnel ( r--"1 Damanlegg ~ - Kraftstasjon '- Regulert vann ( f ( \ $" ~ .:> ( ·30 km Figur 10 Prosjektets beliggenhet i Manda/svassdragets nedbørs/elto l 2 1.1.2.3 Kvartærge010gi Ismassene har under siste istid beveget seg mot sør i denne delen av landet. De store dalene er således glas ialt utfor­ met ved siden av at de følger bergartenes hovedstrøkretning. Øyslebø ligger sør for Ra-trinnet, men nord for Spangereid­ trinnet. Området ble således ~sfritt for ca. 11.000 - 12.000 år siden. Marin grense er ca. 20 m høyere enn dagens havnivå. Ved Øyslebø er det lagt opp en stor israndterrasse av glasi­ fluvialt materiale. Det er mulig at dette representerer marin grense i området. I nordre del av nedbørfeltet til Høyeåna, ved Haugland, dek­ ker Ra-morenen store arealer. Bredden av morenebeltet er opptil 1,5 km, og avsetningen består av tallrike fint utvikla rygger. Både nord og sør for moreneavsetningen er det smelte­ vannsavsetninger. Området ligger i overgangssonen mellom kystklima og innlands­ klima. Vinterstid kan det bli forholdsvis kaldt «+ 30°C) på lavtliggende steder, men det kan hele vinteren igjennom forekomme perioder med mildvær og regn over hele området. Temperaturforholdene i området kan illustreres med data fra Byglandsfjord og Mandal. Ved Mandal varierer normal måneds• middeltemperatur mellom + 3,7°C og + lS,9°C. Høyeste og laveste målte temperaturer er ved Byglandsfjord + 32,loC, mens tilsvarende ekstremtemperaturer ved Mandal er + 30,8°C og + 18,loC. Vekstsesongen - definert som antall dager med døgnmiddel­ temperatur over 6°C - er omkring 165 dager i området. Normal årsnedbør i området varierer stort sett mellom 1400 og 1600 mm. Nedbøren e'r i et "normalår" nokså jevnt fordelt over hele året, men med et minimum i mars-mai, maksimum i l 3 oktober-november. Ved fuktige luftmasser og kraftig på• landsvind kan det falle store nedbørmengder i løpet av kort tid. Det har flere steder vært målt over 150 mm nedbør i løpet av ett døgn i slike værsituasjoner. 2 Høyeånas nedbørfelt ved utløpet av Ravnåsvatn er ca. 74 km • Midlere avrenning i nedbørfeltet er ca. 45 1/km2 .s. Dette gir en midlere vannføring ved utløpet av Ravnåsvatn på ca. 3,3 m3 /s. Høyevassdraget er noe påvirket av forurensninger. Dette gjelder særlig Livatn der den viktigste forurensningskilden antas å være utslipp av boligkloakk. Undersøkelser av fysisk-kjemiske forhold, begroing og planteplankton, viser at Livatn tilføres betydelige mengder næringssalter og orga­ nisk materiale. Begroingen ved utløpet av Livatn er rela­ tivt artsrik og frodig og vannet har betydelig oksygensvikt i dyplagene i sommermånedene. Undersøkelsene tyder på at det er en eutrofierende utvikling i gang i Livatn, men at denne til en viss grad hemmes av surheten i vannet. Nedstrøms Høyevatn er begroingen mindre artsrik og frodig og fysisk-kjemiske målinger viser at vassdraget her er min­ dre påvirket av forurensninger.
Details
-
File Typepdf
-
Upload Time-
-
Content LanguagesEnglish
-
Upload UserAnonymous/Not logged-in
-
File Pages93 Page
-
File Size-