Regional Kraftsystemutredning for Agder 2020 - 2039

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Regional Kraftsystemutredning for Agder 2020 - 2039 Regional Kraftsystemutredning for Agder 2020 - 2039 Hovedrapport Versjonslogg Versjon Dato Beskrivelse 1.0 31.08.2020 1. utgave Regional Kraftsystemutredning for Agder 2020 – 2039 i Hovedrapport Forord Agder Energi Nett er utpekt av NVE som utredningsansvarlig konsesjonær for utredningsområdet Aust- og Vest-Agder, og utarbeider annen hvert år kraftsystemutredningen for regionalnettet i Agder. Kraftsystemutredningen har til hensikt å bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell utbygging av regional- og sentralnettet gjennom koordinerte, langsiktige vurderinger av kraftsystemets utvikling. I arbeidet med kraftsystemutredninger involveres ulike aktører. Dette har til hensikt å gi samfunnet en felles forståelse for de mulige endringene i kraftsystemet. Kraftsystemutredningen er også et viktig grunnlagsdokument i NVEs arbeid med vurdering av konsesjonssøknader for energianlegg, spesielt i konsesjonssøknader for større kraftledninger, og fungerer som et viktig grunnlag for Agder Energi Nett sin planlegging av nettutbyggingen på Agder. Kraftsystemutredningen består av en grunnlagsrapport (denne rapporten) inkl. vedlegg som er unntatt offentligheten, og en hovedrapport som offentliggjøres på Agder Energi Nett sin internettside1. Kraftsystemutredningen inneholder oversikt over blant annet oppbygning, kapasitet og leveringspålitelighet i eksisterende regionalnett, samt vurdering av mulige utviklinger i behov for overføringskapasitet (med tilhørende investeringsbehov) i regionalnettet i kommende 20 års periode. Det presiseres at investeringer som er vurdert i denne kraftsystemutredningen ikke innebærer vedtak om investeringer i regionalnettet. Alle investeringsvedtak gjøres av de respektive regionalnetteiernes styrende organer. Det bemerkes også at tidspunkt for gjennomføring av tiltak er styrt av blant annet faktisk aldringsprosess, faktisk last- og produksjonsutvikling, samt eiers evne til å gjennomføre investeringer (økonomisk og/eller ressursmessig). I forskrift om energiutredninger er det fastsatt bestemmelser som gjelder utarbeidelse av kraftsystemutredninger for regionalnettet. Gjeldende forskrift trådte i kraft 1.1.2013, og erstattet da forskrift om energiutredninger fra 2002. Forskriften ble sist endret/revidert i 1.7.2017. Endringene i 2017 innebærer blant annet at det ikke lenger er en oversikt over regionalnettanlegg- og komponenter i kraftsystemutredningen da denne oversikten nå finnes i komponentdatabasen FosWeb. Av nye/endrede krav kan det nevnes at det skal gjøres områdevurderinger av kapasitet for tilknytning av større kraftutbygginger, og at kraftsystemutredningen skal inneholde vurderinger av mulige tiltak i grensesnittet mellom områdekonsesjonærer (distribusjonsnett) eller mellom distribusjonsnett og overliggende regionalnett. I forrige utgave av kraftsystemutredningen var sistnevnte krav en del forenklet, da det trådte i kraft i midten av to-års syklusen for kraftsystemutredningsarbeidet. I denne utgangen forventer NVE at kravet innfris som beskrevet i forskriften, noe som omfatter en forenklet samfunnsøkonomisk vurdering av mulige tiltak. 1 www.aenett.no Regional Kraftsystemutredning for Agder 2020 – 2039 ii Hovedrapport Innholdsfortegnelse 1 UTREDNINGSRAMER OG UTREDNINGSPROSESS ...................................................................................... 1 1.1 UTREDNINGSPROSESS – INVOLVERING AV ANDRE AKTØRER ................................................................................. 2 2 TEKNISKE FORUTSETNINGER .................................................................................................................... 4 2.1 DIMENSJONERENDE DRIFTSSITUASJONER ......................................................................................................... 4 2.2 DIMENSJONERINGSKRITERIER ........................................................................................................................ 4 2.2.1 Valg av spenningsnivå ....................................................................................................................... 4 2.2.2 Valg av transformatorytelse, linjetverrsnitt og mastetype ............................................................... 4 2.3 LUFTLEDNING KONTRA KABEL ........................................................................................................................ 5 3 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER OG ANTATT LEVETID FOR NETTANLEGG .............................................. 6 3.1 INVESTERINGSKOSTNADER ............................................................................................................................ 6 3.2 LEVETID FOR NETTANLEGG ............................................................................................................................ 7 4 SÆREGNE FORHOLD I UTREDNINGSOMRÅDET ......................................................................................... 8 5 TEKNISKE UTFORDRINGER ....................................................................................................................... 8 5.1 ESTETISKE OG MILJØMESSIGE RESTRIKSJONER ................................................................................................... 8 5.2 FORDELING AV PRODUKSJON OG FORBRUK ....................................................................................................... 8 6 GENERELL BESKRIVELSE AV REGIONALNETTET I AGDER ........................................................................... 9 6.1 132 KV REGIONALNETT I AUST-AGDER OG ØSTLIGE DELER AV VEST-AGDER ......................................................... 10 6.2 110 KV REGIONALNETT I VEST-AGDER .......................................................................................................... 10 6.3 132 KV REGIONALNETT UNDER ERTSMYRA (TONSTAD-OMRÅDET I SIRDAL) .......................................................... 10 6.4 60 KV REGIONALNETT UNDER HOLEN KRAFTSTASJON (BYKLE KOMMUNE) ............................................................ 10 6.5 DISTRIBUSJONSNETT .................................................................................................................................. 10 6.6 EIERSKAP TIL NETTANLEGG I UTREDNINGSOMRÅDET ......................................................................................... 11 6.7 OVERFØRINGSKAPASITET I EKSISTERENDE REGIONALNETT .................................................................................. 11 7 STATISTIKK PRODUKSJON OG FORBRUK 2010 – 2019 ............................................................................ 13 7.1 STATISTIKK GRUNNLAG .............................................................................................................................. 13 7.2 HISTORISK EFFEKTFORBRUK, PRODUKSJON OG BALANSE .................................................................................... 13 7.3 HISTORISK ELEKTRISITETSFORBRUK, -PRODUKSJON OG –BALANSE ....................................................................... 16 8 FEILSTATISTIKK FOR PERIODEN 2008 - 2019 ........................................................................................... 19 9 FORSYNINGSSIKKERHET I UTREDNINGSOMRÅDET ................................................................................. 21 10 TILGJENGELIG KAPASITET FOR NY PRODUKSJON ................................................................................... 22 10.1 TILGJENGELIG NETTKAPASITET FOR SMÅKRAFTVERK TILKNYTTET DISTRIBUSJONSNETT .............................................. 22 10.2 TILGJENGELIG NETTKAPASITET FOR STØRRE KRAFTVERK (RN-TILKNYTNING) .......................................................... 25 10.2.1 132 kV nett i Aust-Agder samt østre deler av Vest-Agder .......................................................... 25 10.2.2 110 kV nett i Vest-Agder ............................................................................................................. 26 10.2.3 132 kV nett under Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal ......................................................... 26 10.2.4 60 kV nett i Bykle kommune ....................................................................................................... 26 11 UTVIKLING IKKE-ELEKTRISK ENERGIFORBRUK (FJERNVARME)................................................................ 27 12 FREMTIDIG ENDRING I FORBRUKERFLEKSIBILITET .................................................................................. 30 13 DRIVERE SOM PÅVIRKER FREMTIDIG BEHOV FOR OVERFØRINGSKAPASITET ......................................... 31 Regional Kraftsystemutredning for Agder 2020 – 2039 iii Hovedrapport 13.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING (ØKONOMISK VEKST) ................................................................................................ 31 13.2 FORBRUKERFLEKSIBILITET ........................................................................................................................... 31 13.3 NYE ELEKTRISKE ARTIKLER ........................................................................................................................... 32 13.4 ELEKTRIFISERING AV TRANSPORTSEKTOREN .................................................................................................... 32 13.5 NY INDUSTRI ............................................................................................................................................ 32 13.6 ENERGIEFFEKTIVISERING (EFFEKTEFFEKTIVISERING) .......................................................................................... 33 13.7 POLITISKE RAMMEVILKÅR ..........................................................................................................................
Recommended publications
  • Lokale Energiutredninger for Kommunene I Østre Agder
    Lokal energiutredning for Birkenes kommune 25/4-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting • Forskrifter: – Forskrift om energiutredninger. (2002-12-16) – Endr. i forskrifter til energiloven. (2006-12-14) – Endr. i forskrift om energiutredninger. (2008-06- 02) • Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. • Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. • Oppdateres hvert annet år AEN ønsker også å få nytte av LEU • Oversikt over kjente utbyggingsplaner i kommunene på større tiltak til fritidsboliger, husholdninger, tjenesteyting, industri Oppdateres årlig – dette er 6. gang • Planer i kommunene der elektrisk forbruk til vann- eller romoppvarming skal erstattes av andre energibærere Gir det utslag på dimensjoneringen av nettet? Leveringspålitelighet 10 20 9 18 8 16 7 14 6 12 5 10 Birkenes 4 8 Aust-Agder 3 6 2 4 Antall perAntall rapporteringspunkt perTimer rapporteringspunkt 1 2 0 0 2007 2008 2009 2010 2007 2008 2009 2010 Gjennomsnittlig antall avbrudd Varighet på avbrudd Utførte tiltak siste to år Etablering av reserveforbindelser i Birkeland sentrum (Hauane - Valstrand). Skiftet utstyr i Birkeland TS for bedre overvåking av nettet. Kommende tiltak Fornye koblingsanlegg til Glassfiberen (3B) og etablere fjernstyring. Dette vil redusere utkoblingstid ved feil. Utføres september 2012, samarbeid med 3B. Agder Energi Nett søkte høsten 2011 om bygging av ny Vegusdal transformatorstasjon i Birkenes kommune. Gitt at konsesjon gis er stasjonen planlagt bygd imellom 2012 og 2014. Stasjonen vil blant annet legge til rette for småkraft og forbedre leveringspåliteligheten i deler av Iveland, Åmli, Froland, Birkenes og Evje- og Hornnes kommune.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Geological Map of the Western Sørland
    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. rec. Nov. 1944. GEOLOGICAL MAP OF THE WESTERN SØRLAND BY ToM. F. W. BARTH With l geo!. map, 2 plates, and 7 figures in the text. The area covered by the map is limited to the north by 58° 40' N latitude, in the east by longitude 8° l O' E Greenwich. In south and west it is bounded by the North Sea. The area corresponds to the western part of the region which in Norway is known as the ''Sørland". The pubHshed data that have 'been incorporated in the present map have been taken from the following sources: l) Tlh. Kjerulf og T. Dahl!: Geologisk Kart over Det Sønden­ fjeldske Norge, 1858-1865. This is merely a reconnaissance map in the scale l: 400 000 on which rather few details are shown. 2) C. F. Kolderup: Die Labradorfelse des westlichen Norwegens I-. Bergens Museums Aarbog 1896, No. 5; 3): Fjeldbygningen inden rektangel­ kartet Egersunds omraade -. Norges Geo!. Undersøk. No. 71, 1914; 4): The anorthosites of Westen Norway-. Rep't. 16. Internat. Geo l. Congress, Washington 1933, p. 289. In these papers Kolderup has published some field observations on the anorthosite-charnockite petrographic province in the west. But detailed mapping is given only in No. 3 dealing wirh the extreme western parts (country around Egersund). 5) Arne Bugge: Trekk av Sørlandets geomorfologi -. Norsk Geogr. Tidsskr. 7, 98, 1939. This survey stops at the extreme eastern end of the present map; same features of the country around KrisHansand is shown. Special geological and mineralogical details have been collected from the following pa pers: 6) Olaf Holtedahl: The submarine relief off the Norwegian coast --.
    [Show full text]
  • Birkenes, Herefoss Og Vegusdal PÅ DEN ANDRE SIDA
    Nr. 1 2021 55. årgang BLADET MENIGHETSBirkenes, Herefoss og Vegusdal PÅ DEN ANDRE SIDA Hold ut! Husker du for et år siden, – vi trøstet oss ved å lese «Det går over» på plakater og barnetegninger. Nå blir vi minnet om «Hold ut!» Et helt år er gått, og Erna sier at vi har en bakketopp igjen! Menighetsbladet ønsker å sende varm takk til idrettslag, teplan er unnfanget i trengsel og har ingen garanti når det menigheter, foreninger, klubber og organisasjoner som gjelder gjennomføring. dette året har kjent på frustrasjon og oppgitthet. Planer og opplegg måtte til stadighet enten skrinlegges eller legges «Tilbake til normalen» er drømmen for mange. I menighe- helt om. Mye tid og krefter måtte brukes på å vurdere og tene våre er vel anledningen der til å tenke nytt, – hva skal spørre: hvordan gjør vi det, kan vi, har vi lov? Men nå altså: vi beholde og hva kan vi gjøre annerledes. Hold ut! Men uansett, – påsken skal vi beholde, og den kommer Kirka har vært lojal mot anbefalinger og forordninger, men også i år med dette grensesprengende budskapet om at «vår at det har vært lett? Særdeles nei! Men det har i alle fall ført Gud er en forsonet Gud, vår himmel er nå åpen!!!» til en del nytenking. Vi takker ansatte og frivillige i menig- God påske! hetene våre for jobben som er gjort. Vedlagte gudstjenes- RR Å, GLEDESFYLTE STUND! Å, gledesfylte stund! Var han som gav sitt liv, forblitt i dødens fengsel. Å, hvilken morgenrøde! Hva var vel da vår tro? Vår tro har sikker grunn! Men se, vår Frelser lever! Han lever! Han lever! Se livets første grøde! Han oppstod og han lever! Svein Ellingsen HOLD DEG OPPDATERT!! NESTE NUMMER AV MENIGHETSBLADET kommer ut rundt 20.
    [Show full text]
  • MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen
    De gamle stier Jonas Yassin Iversen De gamle stier HISTORIEN OM MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Innlandets publiseringsfond, Fritt Ord, Dalane folkemuseum og forskergruppen DivE ved Høgskolen i Innlandet. Denne boka er utgivelse nr. 41 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502–7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-71975-3 ISBN PDF: 978-82-02-71974-6 ISBN EPUB: 978-82-02-72051-3 ISBN HTML: 978-82-02-72052-0 ISBN XML: 978-82-02-72054-4 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.131 Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Bilde av Det Almindelige Samfunds kirke på Krossmoen utenfor Egersund, med bl.a. forstander Theodor Ege og Kristine Skipstad i forgrunnen.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Ei Lita Gåte Frå Mykland, Med Svar Frå Vegusdal Og Herefoss
    Ei lita gåte frå Mykland, med svar frå Vegusdal og Herefoss Frå eg var liten gutunge minnest eg det blei tala mange gonger om «då Terjei Aslakson måtte i frå Auestad» og kom til Vågsdalslia. Slik eg minnest det frå Anders Halvorsen Engesland, var saka at Terjei hadde lånt pengar av han i Vågsdalen, og så bytte dei gard når Terjei ikkje kunne betale. Mannen i Vågsdalen var svogeren til Terjei, og var kjend som Staffen Stållaus. Hjå Anders, Der Nord på Øvre Engesland, hadde dei fleire ting som var komne frå Auestad, blant anna veskelåsen som i dag blir brukt på Aust-Agder bunaden. Dotter til Terjei, Anne, blei nemleg gift med gamle Anders Halvorsen Engesland, og ei anna dotter, Gunhild, var mor til Halvor Andersen Engeslands kone, Asgjerd. Både mormor og farmor til den Anders Halvorsen eg kjende var altså døtre til Terjei Auestad. På den måten kom det mange Auestad- ting til Der Nord, og på den måten var soga om då Terjei Aslakson måtte frå Auestad viktig for Anders. Og Anders fortalde, som om det hadde hendt i går, om at Terjei Auestad og Staffen Stållaus var gift med kvar si dotter til Hans Olson Tveit i Mykland. «Men ken denna Hans Olson va, æ der visst ingen som veit», sa Anders. Me kikka i Myklandsboka, og eg las høgt for Anders, som var blind då, om Hans Olson. «Nei», sa Anders, «der stenne ikkje no’e». Og så: «Hor’e i verden kan han ha kome ifrå?» No har eg svaret. Kan hende finst det slektsgranskarar som og veit svaret, men eg kjenner ikkje til nokon skriftleg kjelde på det.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • 119 Mandalselva 03 Øyslebø.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE MARNARDAL OG SONGDALEN KOMMUNER VASSDRAGSRAPPORT ØYSLEBØ 119 MANDALSELVA 03 ØYSLEBØ MARS 1984 ISBN 82-7243-284-6 FO/1.0/1.d: Denne va-d-dd/1.af}-d/1.app0/1.:ten e/1. u:ta/1.beide:t -dom del av Samle:t ~lan-a/1.beide:t i Ve-d:t-Af}de/1. tylke. Rappo/1.:ten /1.edef}jø/1. tOll. mulif}e vannk/1.at:tplane/1. i Høyeåna -dom e/1. e:t -dideva-d-dd/1.af} :til Mandal-dva-d-dd/1.af}e:t, be-dk/1.ive/1. b/1.uke/1.in:te/1.e-d-de/1. i om/1.åde:t of} vU/1.de/1.e/1. kon-dekven-dene ved en even:tuell u:tbYf}f}inf} av p/1.o-djek:te:t. Kap. 5 inneholdeIl. en kO/1.:t opp~umme/1.inf}, med e:t -dkjema hvo/1. de:t e/1. tO/1.e:ta:t:t en kla-d-diti-de/1.inf} av p/1.o-djek:tom/1.åde:t-d ve/1.di tOll. de ulike b/1.uke/1.in:te/1.e-d-dene uavhenf}if} aven even:tuell u:tb~f}f}inf}. Vide/1.e e/1. de:t i -dkjemae:t tO/1.e:ta:t:t en vU/1.de/1.inf} av kon-dekven-dene ved en even:tuell u:tb~f}f}inf}. Nå/1. de:t f}jelde/1. kon~ekven-dvu/1.de/1.inf}ene må de:t unde/1.-d:t/1.eke-d a:t di-d-de e/1.
    [Show full text]
  • Saksfremstilling
    Mandal Kommune SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: SAKSMAPPE: ARKIV: Øystein Nicolai Haga 2013/2407 L12 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Planutvalget innstilling 14/15 15.04.2015 Bystyret 47/15 23.04.2015 ANNENGANGSBEHANDLING AV DETALJREGULERING FOR HAUAN VEST, KROSSEN Rådmannens forslag til innstilling: Jf. Plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar Mandal bystyre detaljregulering for Hauan Vest, Krossen, med plankart og planbeskrivelse datert 22.09.14, og reguleringsbestemmelser datert 25.03.15. Behandling i Planutvalget innstilling - 15.04.2015 : Ettersendt dokument: Epost fra Multiconsult datert 27.03.2015 Hanna Dybesland ble valgt til saksordfører Harald Øyslebø tok opp Multiconsults forslag i brev datert 27.03.2015: 1. TG på tomt 4 senkes 1 meter. 2. f_skv reguleres til offentlig vei. Punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom innstillingen og pkt. 2 ble innstillingen enstemmig vedtatt. Innstilling i Planutvalget - 15.04.2015 : Jf. Plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar Mandal bystyre detaljregulering for Hauan Vest, Krossen, med plankart og planbeskrivelse datert 22.09.14, og reguleringsbestemmelser datert 25.03.15 med følgende endring: TG på tomt 4 senkes 1 meter. Saksordfører: Hanna Dybesland Behandling i Bystyret - 23.04.2015: Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak i Bystyret - 23.04.2015: Jf. Plan- og bygningslovens § 12-12 vedtar Mandal bystyre detaljregulering for Hauan Vest, Krossen, med plankart og planbeskrivelse datert 22.09.14, og reguleringsbestemmelser datert 25.03.15 med følgende endring: TG på tomt 4 senkes
    [Show full text]
  • Kirkesteder Vestagder.Pdf (11.84Mb)
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Vest-Agder fylke Oddernes kirke, Kristiansand kommune. Foto: C. Christensen Thomhav. Riksantikvaren. Desember 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 KRISTIANSAND KOMMUNE .............................................................................................. 4 ODDERNES (hovedkirke) ................................................................................................... 4 TVEIT ................................................................................................................................... 6 STA. MARIA KAPELLET PÅ VE. Nedlagt kirkested. .................................................... 8 INDRE FLEKKERØY HAVN. Nedlagt kirkested. .......................................................... 10 MANDAL KOMMUNE ......................................................................................................... 12 HOLUM .............................................................................................................................. 12 HARKMARK ..................................................................................................................... 14 HALSÅ [Halsa] (MANDAL, hovedkirke). ....................................................................... 16 SÅNUM. Nedlagt kirkested. ................................................................................................ 18 FARSUND KOMMUNE .......................................................................................................
    [Show full text]
  • Is There a Higher Risk for Herbivore Outbreaks After Cold Mast Years? an Analysis of Two Plant/Herbivore Series from Southern Norway
    ECOGRAPHY 23: 651–658. Copenhagen 2000 Is there a higher risk for herbivore outbreaks after cold mast years? An analysis of two plant/herbivore series from southern Norway Vidar Sela˚s Sela˚s, V. 2000. Is there a higher risk for herbivore outbreaks after cold mast years? An analysis of two plant/herbivore series from southern Norway. – Ecography 23: 651–658. Historical data on two plant-herbivore interactions from southern Norway were used to test the hypothesis that the degree of herbivore outbreaks in post-mast years is negatively related to summer temperatures in the mast year, because plants are more depressed after a high seed production if temperatures and thus the photosynthetic activity is low. The plant species were the sessile oak Quercus petraea and the bilberry Vaccinium myrtillus. For the former species post-mast years were identified from reports given by the local forest authorities for the period 1930–48, and from acorn export curves for the period 1949–98. For the latter species, post-mast years were identified mainly from bilberry export curves for the period 1920–31, from game reports for the period 1932–78, and from diary notes for the period 1979–87. The herbivore species used were the green oak leaf roller moth Tortrix 6iridana and the capercaillie Tetrao urogallus. Eight moth outbreaks on oak forests were reported by the forest authorities in the period 1930–98, and they all started in a post-mast year of the sessile oak. There were however also eleven post-mast years without moth outbreaks. According to game reports, observations and autumn counts, all increases in the autumn population size of capercaillie during 1920–88 occurred in or after a year with high bilberry production.
    [Show full text]