DOCSLIB.ORG

Norska Märken, Rad 3

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Norska Märken, Rad 3 Norska märken, rad 3 3 .1 CHR. Holtermann Knudsen (1845 - 1929) 1.mai 1951, var typograf och redaktör för politikern. 3 .2 Carl Jeppersen 1.mai 1952 , var en danskfödd norsk arbetare, tidningsman, politiker och en av grundarna av det Norska Arbeiderpartiet. 3 .3 Johan Nygårdsvold (1889 - 1952) 1.mai 1953. Stadsminister 1935 - 1945, ledde regeringen från London under kriget. 3 .4 Kyrre Grepp (1879 - 1922) 1 mai 1954. Ordförande i Arbeiderpartiet 1918 – 1922, gift med Rachel Grepp .(Första majmärket 1967 ) 3 .5 Ole Lian (1868 - 1925) 1.mai 1955. Ordförande i LO 1906 fram till sin död 1925. 3 .6 Fernanda Nissen (1862 - 1920) 1.mai 1956. Kvinnosakskvinna och politiker. 3 .7 A.E. (Axel Edvin) Gundersen 1.mai 1957. Ordförande för Norsk Skot ø yrbeiderförbundet 1904 - 1938. 3 .8 Henrik Wergeland (1808 - 1845) 1. mai 1958. Norsk författare. 3 .9 Oscar Torp (1893 - 1958) 1.mai 1959. Ordförande för Arbeiderpartiet 1923 - 1945, Stadsminister 1951 - 1955. 3 .10 Oscar Nissen (1843 - 1911) 1.mai 1960. Läkare, politiker och ordförande i det Norska Arbejderpartiet 1906 - 1911, var gift med Fernanda Nissen som var på Första majmärket 1956. 3 .11 Hans Berntsen (1870 - 1939) 1.mai 1961. Fackföreningsman, var anställd som reseagitator för Arbeiderpartiet och startade över 300 fackföreningar. 3 .12 1 mai 1962. Märket är en avbild av statyn ”Pionjären” som står utanför Folkets Hus på Youngtorget i Oslo tillägnad arbetarrörelsens pionjärer. Avtäcktes 1958 och är gjord av bildhuggaren Per Palle Storm. 3 .13 Martha Tynes (1873 - 1930) 1.mai 1963. Var en pionjär inom arbetarrörelsens kvinnorörelse och en av de första kvinnliga kandidaterna till det norska parlamentet. Ordförande i Arbejderpartiets kvinnoförbund 1904 - 1905 och 1906 - 1920. 3 .14 Eilert Sundt (181 7 - 1875) 1.mai 1964. Präst som tog sig an de fattiga. 3 .15 30 år arbeider styre 1935 - 1965 1.maj 1965. Fortsatt arbejderstyre 1 mai 1965. Avbil dade är de tre stadsministrarna; Einar Gerhardsen (1897 - 1987) (även på Första majmärket 1988). Oskar Torp (1883 - 1958) (även på Första majmärket 1959). Johan Nygårdsvoll (1879 - 1952) (även på Första majmärket 1952). 3 .16 V. Hansteen, R. Wickstr ø m 1941 – 1966 , 1.mai 1966 . Viggo Hansteen (1900 - 1941), LO - advokat och Rolf Wickstr ø m (1912 - 1941), klubbordförande i facket, blev den 10 september 1941 avrättade av nazisterna p.g.a. en strejk. 3 .17 Rachel Grepp (1879 - 1960) 1.mai 1967. Var en norsk journalist och politiker gift med Kyrre Grepp.(Första majmärket 1954 ) 3 .18 Martin Tranm æ l 1.mai 1968 , var en radikal norsk socialistisk politiker, han var en av grundarna av tidningen Ny Tid i Trondheim som blev partiorgan för Arbeiderpartiet . I boken ”Våren som aldrig kom” av Trygve Bratteli finns det på sidan 81 en bild på Martin Tranm æ l. 3 .19 Tryggve Lie 1.mai 1969 , var bl. a Justitsie - och Utrikesminister. Han blev FNs första generalsekreterare och efterträddes av Dag Hammarskjöld. 3 .20 ”1. mai 1970” Märket visar en bikupas struktur och användes i kampanjen som hette ”demokrati i vardagen” och som diskuterades brett i Norska arbetarrörelsen 1970 och 1971, innan det antogs av LO och Arbeiderpartiet i april och maj 1971. Symbolen finns även på 1 majmärkt 1971, symbolen användes också av AUF i samband med kampen mot EEG/EG/EU. (S.R.549) 3 .21 ”Demokrati i vardagen ” 1.mai 1971. 3 .22 1.mai 1972 . 3 .23 Vekst og vern demokrati og likestilling 1.mai 1973 . På svenska: tillväxt och skydd, demokrati och jämställdhet. 3 .24 LO 75 år , 1.mai 1974 . 3 .25 A Solidaritet samling LO , 1.mai 1975. Norska märken, rad 4 4 .1 Trygghet for arbeid og inntekt 1.mai 1976 . 4 .2 1.mai A Seier 77 . 4 .3 1.mai 1978 . 4 .4 1.mai 1979 . Framfylkingens symbol på Första Majmärket. 4 .5 1.mai 1980 . 4 .6 1.mai 1981 . 4 .7 Fred og arbeid 1.mai 1982 . 4 .8 Fred og arbeid, 1.mai 1983. 4 .9 Arbeid Trygghet Rettferd 1.mai 1984. 4 .10 Tryggve Bratteli 1.mai 1985 , Norges statsminister 1971 – 1972 oc h 1973 – 1976 . Bratteli blev 1942 arresterad av tyskarna och satt 1943 - 1945 i koncentrationsläger. Han evakuerades av de vit a bussarna i mars 1945, och vägde då 47 kilo. År 1945 återvände han till Norge och blev ordförande för partiet. Arbetarrörelsens Minnesbibliotek har Tryggve Brattelis bok ”Våren som aldrig kom”. 4 .11 Tid for reformer 1.mai 1986. 4 .12 Arbeiderpartiet 100 år 1.mai 1987. 4 .13 Einar Gerhardsen 1.mai 1988 , Norges statsminister 1945 – 1951 och 1955 – 1965. Fängslades 1941 och satt i koncentrationsläger i Tyskland 1942 - 44. Han flyttades därefter till Norge och satt internerad på Grini fram till fredsdagen. 4 .14 LO 90 år 1899 - 1999 1.mai 1989 , bildades 1899 som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon. Namnbyte 1957 till Landsorganisasjonen (LO) i Norge. 4 .15 1.maj 100år 1890 – 1990. 4 .16 Alle i arbeid! 1.mai 1991 . 4 .17 Arbeid for alle er jobb nr 1, 1.mai 1992 4 .18 1.mai 1993. 4 .19 1.mai 1994. 4 .20 1.mai 1995. .
Load more

Recommended publications
  • Jorunn Bjørgum Veien Til Komintern Martin Tranmæl Og Det
    Martin Tranmæl. Bondesønnen som ble bygningsarbeider, fagforeningsaktivist, sosialistagitator , redaktør og grå eminense i partiledelsen. Jorunn BJørguM Veien til Komintern Martin Tranmæl og det internasjonale spørsmål 1914–19 Hvordan kan vi forklare at Martin Tranmæl i 1919 gikk inn for at Det norske Arbeiderparti skulle bryte opp fra den gamle sosialistiske 2. Inter­ nasjonalen og i stedet slutte seg til Komintern? Det er hovedproblemstil­ lingen i denne artikkelen.1 Martin Tranmæl var en ruvende lederskikkelse i norsk arbeiderbeve­ gelse i over to mannsaldre. Forut for 1918 var han opposisjonsleder. gjennom hele mellomkrigstiden var han Arbeiderpartiets reelle politiske leder. og i etterkrigstiden var han en sentral politisk bakspiller eller grå eminense i partiledelsen. Han var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre fra 1906 og av sentralstyret fra 1918 og helt fram til 1963. I storparten av tiden var han også medlem av Los sekretariat og av samarbeids­ komiteen mellom Arbeiderpartiet og Lo.2 Han utøvde sitt lederskap dels gjennom de formelle organene han deltok i, dels gjennom stillingen som redaktør og dels gjennom personlig påvirkning på partiformennene oscar Torp og Einar gerhardsen, som han selv hadde rekruttert til parti­ ledelsen i 1923. Så hvordan kunne det ha seg at denne sentrale sosialdemokraten i 1919 gikk inn for at Arbeiderpartiet skulle melde seg inn i Lenins nye kommunistiske internasjonale? utgangspunktet var radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse under første verdenskrig, da Tranmæl stod i spissen for partiopposisjonen, den nye retning. Den overtok ledelsen av Arbeiderpartiet på landsmøtet i 1918 og fikk vedtatt sin parole revolu­ sjonær masseaksjon som partiets nye politiske strategi.3 Tranmæl ble ny partisekretær og hans nære venn og politiske medarbeider, Kyrre grepp, ny partiformann.
    [Show full text]
  • Beretning 1913
    .. " . DET NORSKE ARBEIDERPARTI ........................................................................................................ BERETNINGFOR 1913 I AARET UT ARBEIDET VED SEKRET ÆREN I Il'i ,, ........................................................................................................ KRISTIANIA 1914 :: ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI Indholdsfortegnelse. Centralstyrets beretning. ide Hedemarken. 'ide Solør arbeiderparti . 28 .\.aret 1913 (over igt . 1 Eidskog, Vinger og Odalen arb.p. 30 Landsstyret . 2 . Søndre Hedemarkens kredsparti 30 Centralstyret . 2 Nordre Hedemarkens arb.parti . 31 Nye organisationer . 2 Søndre Østerdalen arb.parti . 31 Strøkne organisationer . 3 Xordre Østerdalens kredsparti 32 Amtspartternes omorganisation . 3 Kristian. 1. 8maalene amtsparti . 3 Jevnaker arbeiderparti . 32 2. Akershus amtsparti ... 4 Bu�kerud. 3. Hedemarkens amt parti . 4 Buskerud amtsparti . 33 4. Buskerud amtsparti . 5 Numedals kredsparti . 35 5. Brat berg amtsparti . 5 Jarlsberg og Larvik. Agitationen . 5 koger kred arbeiderparti . 35 1. mai .. ...... 9 Brunla kredsparti . 35 Kommunevalgene . 9 Bratsberg. 1. Landkommunerne . 10 Brat berg amtsparti . 36 2. Byerne . 11 Vest-Telemarkens kred parti 37 3. ICvinderne og valget . 11 Nedenes. 4. Valgets hovedre ultat 12 Nedene amtsparti . 37 Brochurer . 13 Lister og Man dal. Partiets forlag og bokhandel . 14 Oddernes kreds arbeiderparti 38 Det tyvende aarhundrede . 15 .Mandalens kred sparti . 38 Kommunalt tidssknft . 15 Stavanger amt. Partiet pre se . 15 Stavanger amtsparti . 38 Haand
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Beretning 1920
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1920 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET ·-· KRISTIANIA 1921 :-: TRYKT I ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI ·-· , lndholdsfortegnelse. Side Side ' Indledning . 1 Kristiania og Oplands Vekselbank 29 Det 24. ordinære landsmøte 2 Mohrs legat 2<). Landsstyret og centralstyret. 2 Arbeiderbevægelsens stipendium 30 Repræsentation . 3 Økonomisk samvirke...... 30 Nye organisationer 4 Handelsforbindelse med Rusland 30 Agitationen: Nominationsloven og partiet . 31 Agitationsreiser . 4 Den hvite terror 32 1. mai ... .. 14 Det skandinaviske samarbeide 32 Enkeltforedrag . 17 Soldatraadenes landsutvalg . 33 Samtlig mundtlig agitation . 18 Chr. H. Knudsens fond . 34 Nye foreninger . 18 Indsamling til tyske arbeiderbarn . 35 Det norske Arbeiderpartis forlag 19 Skandinavien og Sovjet-Rusland . 36 Partipressen. 22 Moskva-kongressen . 37 Det socialdemokratiske pressekontor . 23 Arbeiderbonden . 38 "Social-Demokraten". 23 Landsorganisationens, partiets og ung- Centralkomiteen for socialistisk skole- domsforbundets fælleskomite . 38 virksomhet . 24 Nationernes forbund. 39 Den socialistiske dagskole 26 0. M. Gausdals eksklusion . 40 Komiteer . 28 Dyrtidsmanifest . 41 fernanda Nissen og Augusta Aasen. 28 Beretning for kvindeforbundet 44 Troppeforsendelser til Vilna . 28 Arbeiderbevægelsens arkiv 45 Chr. H. Knudsen 75-aarsdag . 29 Arbeidernes Aktietrykkeri 45 Partiets organisationer. Østfold fylk Opland fylke: Eidsberg . 46 'ordre Gudbrandsdalen . 53 Tune. 46 Søndre Gudbrandsdalen 53 Glemmen. 47 Toten 54 Hadeland og Land 54 Akershus fylke: Aker . 47 Buskerud fylke 55 Bærum og folio . 18 Mellem Romerike . 48 Vestfoldfylke: Nedre Romerike 48 ' Skoger . 56 Øvre Romerike . 49 Jarlsberg . 56 Hedmark fylke: Sandeherad . 56 Brunla . 57 Eidsskog, Vinger og Odalen 49 Solør 50 Telemarkfylke . Søndre Hedmark 50 ordre Hedmark . 51 Øst-Telemarken 57 Søndre Østerdalen. 52 Gjerpen 57 Nordre Østerdalen 52 Bamle . 58 l Side Side Aust-Agder fylke: Lofoten 70 Aust-Agder .
    [Show full text]
  • Nkp) 1923–1930
    Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære.
    [Show full text]
  • Planer Om Revolusjon I Norge I 1921
    Arbeiderhistorie 1998 35 FINN OLSTAD «Til siste kamp der gjøres klar» Planer om revolusjon i Norge i 1921 Hvor revolusjonært var Arbeiderpartiet vilje og revolusjonær aktivitet i året i begynnelsen av 1920-årene? Hva men- 1921. Det kan bare bli en innledende te ledere som Martin Tranmæl om revo- diskusjon, som vil referere seg til parti- lusjonen? Mye er skrevet om dette, og ledelsen og til hovedstaden. diskusjonens bølger har gått høyt. Men det er ideologien som har stått i fokus Et vanskelig kildemateriale for historikernes undersøkelser. Lite er kjent om partiets og ledernes eventuelle At det finnes etterretningsrapporter om revolusjonære praksis. arbeiderbevegelsen i arkivene etter Ge- Det måtte naturligvis bli slik, ut fra neralstaben, Justisdepartementets poli- kildesituasjonen. Mens vi kan følge sen- tikontor og en del andre institusjoner er trale politikeres offentlige uttalelser, av velkjent. Det ble trukket fram i 1982 av og til fra dag til dag, gjennom avisinn- Per Ole Johansen og Arnt-Erik Selliaas i legg, tidsskriftsartikler, pamfletter og Tidsskrift for arbeiderbevegelsens his- bøker, finnes det ikke noe opplagt kil- torie.1 De satte imidlertid den politiske demateriale for eventuelle revolusjons- overvåkingen, ikke arbeiderbevegelsen, forberedelser. Stillheten har også gjort i fokus. Odd-Bjørn Fure har også benyt- det lett å tenke seg at alt snakket om re- tet en del av dette materialet i sin dok- volusjon var store ord, som ikke ble for- toravhandling om norsk arbeiderbeve- søkt omsatt i handling. gelse 1918-1920.2 Likevel er inntrykket Det finnes imidlertid etterretnings- at etterretningsmaterialet i stor grad har rapporter som kan gi en ny innfallsvin- fått hvile i fred for historikernes nys- kel til spørsmålene.
    [Show full text]
  • For 8 P 1 L Let T1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 112393 '" Omkr1ng For 8 p 1 l let t1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 God keep my memory green 7 ~ Charle e L'le ken l'! 1 ! "-)i-1~ VI eom ~p;;;:g8,'m:l~~ I'H;cJ f,)rz )2: lJl rm8 har levd gjennom de tIder da urbelderpartiene drev eln fed reland eL'j~e opp8e ing mot forevaret, ffied ned= vurdering, &V 2.11e naejonale ve r'die r, vi hueker d~mne nldingtdåd, - hueker cM . • Y ~ l'!U Knuvane enno Kvitne knyttp,r. 06 vi hueker hvorlede:! aenne gift e~, ~ ~ eådde, grep om eeg l fOlKet, ogeå innen de andre partiene, med det reeultatt til Rlutt C'_t vart law'1 lå helt åpent du tye.l{er·n~ kom. Men der er andre eom lK~e vil hu~ke. Det er dette kompakte flertallet 50m dengEng lot eeg rive med på d8ceferden inntil ranCten av etupet, og P~ill f8r~t en~ret signaler da det var for eelnt. Di55e d8gnfluer eom ble r8dt en uveirenatt er det eom nå e8ker tåkelegge egne ml~gjernlnger, 30m A 1 forgyller' j8t'!eIngene~ ltirKeepir og får O~lo-bi8pen til å gale. o~ ikKe bare det, men de 30m dengang eto i brodden for_niddingeverke~ blir nå etillet fram !om de eiete dagee hellige. Det kan her være nok å ,~ mInne om at de to som vel framfor noen andr'e har ekylden for vilr et8rete ) nasjonale ekam, er blitt heeret 30m I ngenf"andre, Den ene har Stort1nget . ,,~ 1'11,'.1: 'Ygitten~reel8nn på 12 000 årlig, og det etter forelag såret fram av hBy, re~ fBrer! I,en f~ndre ..
    [Show full text]
  • Fra Venstrekommunisme Til Sosialdemokrati
    Fra venstrekommunisme til sosialdemokrati Venstrekommunistisk Ungdomsfylkings ideologiske utvikling og forankring 1923-1927. Kristian Holm Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2016 i ii Forord Jeg vil gjerne takke professor Øystein Sørensen for gjennomgående konstruktive tilbakemeldinger gjennom skriveprosessen. Selv om veiledningen tidvis har vært forhindret av en travel lærerhverdag for undertegnede så vel som en lokførerstreik, har han vært behjelpelig og støttende fra februar 2015 til november 2016. Medarbeiderne på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek fortjener også en stor takk for deres assistanse med kildeinnsamlingen og for å ha holdt ut med rotet mitt på den nest nederste pulten på lesesalen. Jeg vil også takke Tina og mine foreldre for gjennomlesing av oppgaven og for ha utvist stor tålmodighet og forståelse under hele studieperioden. Kristian Holm 6.november 2016 iii Sammendrag Den 13.november 1923 ble det første nummeret av Den Røde Ungdom utgitt. Dette var partiavisen til ungdomsfylkingen som på nyåret 1924 formelt ble etablert som Venstrekommunistisk ungdomsfylking. Dermed hadde Det norske arbeiderparti en ungdomsavdeling med betegnelsen venstrekommunistisk i navnet. Denne oppgaven undersøker Venstrekommunistisk ungdomsfylkings ideologiske utvikling og forankring i perioden fylkingen eksisterte, fra november 1923 til april 1927. Oppgaven undersøker ideologisk tankegods som kommer til syne i fylkingens partiavis Den Røde Ungdom, samtidig som den ser fylkingens politikk og aksjoner i forhold til venstrekommunistiske tenkere som Anton Pannekoek og Rosa Luxemburg. Dette var tenkere som på forskjellige områder var i opposisjon til Lenin og det russiske bolsjevikpartiet, noe også Venstrekommunistisk ungdomsfylking var. Derfor fikk den nyetablerte fylkingen et ideologisk legitimeringsproblem, i den forstand at de var en ytterst revolusjonær ungdomsorganisasjon som ikke lenger hadde bånd til Moskva.
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Og LO I Historisk Perspektiv
    Medlemmer av Fredriksstad Graastensmureres Fagforening ved innvielsen av den nye fanen i 1898. JORUNN BJØRGUM Arbeiderpartiet og LO i historisk perspektiv Å lage en ny faglig landsorganisasjon vil være å «dræbe sin egen mor, dræbe Det norske Arbeiderparti», skrev partifaderen Chr. Holtermann Knudsen i debatten forut for at LO ble stiftet i 1899. Uttalelsen går til kjernen i forholdet mellom Arbeiderpartiet og LO i et historisk perspektiv. Parti og fagbevegelse var i utgangspunktet ett og har utviklet seg gjennom over hundre år i et nærmest symbiotisk forhold. Det følgende er en skissemessig framstilling av de første fasene i denne utviklingen. Partigrunnleggeren Chr. Holtermann Knudsens hensikt med å stifte Arbeiderpartiet i 1887 var å etablere et koordinerende organ for de fag- og arbeiderforeningene som vokste fram fra 1880-årene, et organ som også kunne fungere som støttespiller og talsmann for foreningene overfor myndighetene og samfunnet. Arbeiderpartiet var med andre ord fra begynnelsen tenkt nærmest som en faglig landsorganisasjon. Øverst på programmet stod nok alminnelig stemmerett, men ellers var partiets hovedsaker knyttet til arbeidernes levekår og arbeidsforhold, og regler for streikestøttearbeid var et framtredende innslag i partiets vedtekter, i partiets lover som det het. Partiet definerte som sin oppgave å organi- sere arbeiderklassen – i første omgang til kamp for bedre lønns- og arbeidsforhold. På lengre sikt gjaldt kampen arbeiderklassens «befri- else» gjennom sosialisering av produksjonsmidlene, gjennom «arbeids- midlernes overgang til samfundets fælleseiendom», og ved å erstatte det kapitalistiske produksjonssystem med et sosialistisk.1 Dette betyr at Arbeiderpartiet hadde et annet opphav enn de andre organisasjonene som på denne tiden også kalte seg partier, nemlig Høire og Venstre.
    [Show full text]
  • Fredrik Monsen Og Antimilitarismen Fram Til 1915
    FREDRIK MONSEN OG ANTIMILITARISMEN FRAM TIL 1915 Morten Haave Masteroppgave i historie Våren 2012 Veileder: Jorunn Bjørgum Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitetet i Oslo Demokraten 20.3.1914 s.2. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ................................................................................................................................ 1 Presentasjon ........................................................................................................................................ 1 Litteratur om Fredrik Monsen ............................................................................................................. 2 Litteratur om antimilitarisme .............................................................................................................. 4 Kilder og metodiske betraktninger ...................................................................................................... 8 Opplegg og problemstillinger ............................................................................................................ 13 1. EN REDAKTØR TAR FORM .................................................................................................... 16 Venstre-bakgrunnen ................................................................................................................... 16 Familiebakgrunn og interesser .......................................................................................................... 16 Et vitnesbyrd om Monsens tidlige ståsted
    [Show full text]
  • Beretning 1958
    1958 DET NORSKE ARBEIDERPARTI - DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1958 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET 1959 AKTIETRYKKERIET · OSLO ' INNH OLDSFORTE GNELSE Side Os car Torp . 5 Innledning . 8 Sentralsty re t . 10 Partik ontore t . 10 Land sstyre t. 10 Landsstyrem øte ne . 11 Komitee r og utv alg . 11 Sam arbeidsk om itee n . 12 Fe llesmøte r . 12 Os car Torps Minnefond . 13 Nord isk og Inte rnasj onalt sam arbeid . 13 Kommunalt arbe id . 14 Faglig-p olitisk arbeid . 15 Arbe idet blant funksj onære r og yrker med høye re utd anning . 15 Org anis as jons arbeid. 16 Sekretærene . 17 Me dlemsoversikt . 19 Conrad Mohr og Chr. Holte rm ann Knudsens stip end. 19 Re prese ntasj on på distrik tsp artienes årsmøte r. 20 Vå re org anis asj onsprob le me r . 20 1. mai..................................... .............. ...... 21 Storting og Re gj ering . 33 Kvinnesekretariate t. 46 Arbeide rnes Ungd omsfy lk ing . 55 Framfy lk inge n . 63 Arbe ide rnes Op plys ningsf orb und . 67 Arbe ide rnes Avh olds lands lag . 68 Arbe ide rb evege lse ns Arkiv . 69 Arbeide rblad et og Aktietrykkeriet . 72 Arbe id ernes Pressek ontor . 73 A-presse n 1958 . 74 Oscar Torp, partiets formann fra 1923 til 1939, døde plutselig i året som gikk - på selveste 1. mai-dagen, hans og vår store festdag. På alle kom mel­ dingen som et sjokk da den gikk ut i kringkastingens 19-nyheter, og overalt ble de planlagte festligheter om kvelden enten lagt om eller helt innstilt. De som sto Torp nær visste at han var sliten, en livslang forgrunnsinnsats unnlater ikke å øve sin virkning, selv på den sterkeste fysikk.
    [Show full text]
  • Allierte Eller Rivaler? Avholds- Og Arbeiderbevegelsen I Arbeiderpartiets Gjennombruddstid1
    Arbeiderhistorie 2000 31 PER FUGLUM Allierte eller rivaler? Avholds- og arbeiderbevegelsen i Arbeiderpartiets gjennombruddstid1 Avholdsbevegelsen var ved inngangen Veksttid til 1900-tallet en veteran blant de nor- ske folkerørslene. Den første forening- De to største organisasjonene, Det Nor- en mot brennevinsdrikk var blitt opp- ske Totalafholdsselskab (DNT) og Den rettet så tidlig som i 1836, og i 1859 var Internasjonale Godtemplarorden den første foreningen for totalt avhold (IOGT) hadde i 1905 til sammen 176 fra all alkoholdig drikk blitt stiftet i Sta- 000 medlemmer fordelt på nærmere vanger på initiativ av kvekeren Asbjørn 2000 lag og losjer. Deretter fulgte Den Kloster. Totalavholdsbevegelsen hadde Norske Godtemplarorden (DNGTO) fått sitt tallmessige gjennombrudd i med 6000 og Norske Kvinders Totalaf- 1880-årene, og i tiden mellom 1905 og holdsselskab (NKTS) med 4500 med- 1914 var den kommet inn i en ny perio- lemmer. Medlemstallet i samtlige regu- de med ubrutt ekspansjon. Medlemssta- lære organisasjoner kan i 1905 ha ligget tistikken hadde vist en forbigående på ca. 185-190 000. I tillegg kom de kir- stagnasjon i tiden omkring århundre- kesamfunn utenfor statskirken hvis skiftet, men i 1902 begynte en ny vekst- medlemmer var forpliktet til totalav- tid som skulle fortsette helt til den tall- hold, eller som iallfall ble forventet å messige oppslutningen kulminerte om- være totalister. kring slutten av første verdenskrig. I årene som fulgte fortsatte «avholds- Bildet til venstre: «Fra socialistmøtet paa Hamar. Jeppesen slog et kraftigt slag og seirede over Forbudsdjævelen. Men - ret som den er der, saa er den der ikke, saa er den der dog allike- vel.» Tegning av Jens R.
    [Show full text]