Allierte Eller Rivaler? Avholds- Og Arbeiderbevegelsen I Arbeiderpartiets Gjennombruddstid1

Arbeiderhistorie 2000 31

PER FUGLUM

Allierte eller rivaler? Avholds- og arbeiderbevegelsen i Arbeiderpartiets gjennombruddstid1

Avholdsbevegelsen var ved inngangen Veksttid til 1900-tallet en veteran blant de norske folkerørslene. Den første forening- De to største organisasjonene, Det Nor- en mot brennevinsdrikk var blitt opp- ske Totalafholdsselskab (DNT) og Den rettet så tidlig som i 1836, og i 1859 var Internasjonale Godtemplarorden den første foreningen for totalt avhold (IOGT) hadde i 1905 til sammen 176 fra all alkoholdig drikk blitt stiftet i Sta- 000 medlemmer fordelt på nærmere vanger på initiativ av kvekeren Asbjørn 2000 lag og losjer. Deretter fulgte Den Kloster. Totalavholdsbevegelsen hadde Norske Godtemplarorden (DNGTO) fått sitt tallmessige gjennombrudd i med 6000 og Norske Kvinders Totalaf- 1880-årene, og i tiden mellom 1905 og holdsselskab (NKTS) med 4500 med- 1914 var den kommet inn i en ny perio- lemmer. Medlemstallet i samtlige regu- de med ubrutt ekspansjon. Medlemssta- lære organisasjoner kan i 1905 ha ligget tistikken hadde vist en forbigående på ca. 185-190 000. I tillegg kom de kir- stagnasjon i tiden omkring århundre- kesamfunn utenfor statskirken hvis skiftet, men i 1902 begynte en ny vekst- medlemmer var forpliktet til totalav- tid som skulle fortsette helt til den tall- hold, eller som iallfall ble forventet å messige oppslutningen kulminerte om- være totalister. kring slutten av første verdenskrig. I årene som fulgte fortsatte «avholds-

Bildet til venstre: «Fra socialistmøtet paa Hamar. Jeppesen slog et kraftigt slag og seirede over Forbudsdjævelen. Men - ret som den er der, saa er den der ikke, saa er den der dog allike- vel.» Tegning av Jens R. Nilssen i Hvepsen, 1909. På Arbeiderpartiets landsmøte på Hamar i 1909 foreslo Martin Tranmæl, «En indskrænk- ning av drikketraﬁkken med total fjærnelse som maal». Carl Jeppesen erklærte at «Hvis forbud vedtoges, saa måtte han gaa av som redaktør av Social-Demokraten og nedlægge alle tillidshverv i partiet og gaa ut av dette». Under den påfølgende votering ble Tranmæls forslag forkastet med 147 mot 103 stemmer. Arbeiderhistorie 2000 32

hæren» å vokse i omfang og styrke. Tallet på lønte og ulønte medarbei- Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikt dere vokste, og bevegelsen ble alt mer for 1913 var det da 247 500 organiserte profesjonelt drevet ut fra tidens måle- avholdsfolk, men sannsynligvis har an- stokk. Til denne utviklingen bidro et ef- tallet av reelt praktiserende totalister fektivt samarbeid mellom organisasjo- ligget vesentlig høyere. En kan trygt nene og de frikirker som valgte å solida- regne med at andelen i tiden omkring risere seg med dem. Samarbeidet kom første verdenskrig har ligget på godt inn i en ny fase ved årsskiftet 1905/06 over en tiendedel av landets samlede med opprettelsen av Avholdsfolkets befolkning. Avholdsorganisasjonene had- Landsnevnd og Landsting og av Av- de et ikke ubetydelig kvinneoverskudd. holdspartiet. Også en rekke personer Av medlemmene i de fire største organi- med tilknytning til arbeiderbevegelsen sasjonene (DNT, IOGT, DNGTO og engasjerte seg aktivt i disse samarbeids- NKTS) var ifølge oppgavene for 1905 organene sentralt og lokalt. 34,8% menn, 40,1% kvinner og 25,1% Ikke minst når det gjaldt politisk barn under 15 år. innflytelse sto avholdsbevegelsen på Den geografiske fordelingen av med- høyden i tiden mellom 1905 og slutten lemsmassen var påfallende ujevn. av første verdenskrig. Det skyldtes ikke Romsdals amt hadde i 1913 den høyeste bare avholdsfolkets tallmessige styrke andelen av avholdsfolk (22,2%). Deret- og evne til samarbeid, men også den ter fulgte Nordre Bergenhus med nye valgordningen med énmannskret- 20,7%. Vest- og Sørvestlandet fremviste ser som for første gang ble anvendt ved også ellers relativt høye andeler, men stortingsvalget i 1906. At et nytt valg noen absolutt vestnorsk dominans var måtte gjennomføres dersom ingen kan- det ikke tale om. Bl.a. kom begge trøn- didat fikk flertall i første valgomgang deramtene også høyt opp på listen: bidro til å styrke særgruppenes mulig- Nordre Trondhjem lå som nr. 3 heter for påvirkning og representasjon. (16,2%) og Søndre Trondhjem som nr. Historikere og statsvitere er enige om å 5 (14,6%). Det er et forhold som ikke er se på perioden da denne valgordningen uten interesse dersom en vil forklare ble praktisert som et eldorado for de orden rolle enkelte trøndere kom til å ganiserte pressgruppene. Avholdsinte- spille som spydspisser for avholdstan- ressene var ikke alene om å profittere ken innen arbeiderbevegelsen. På den på ordningen, men var den gruppering- annen side hadde det sentrale østlands- en som mest effektivt forsto å dra nytte området eksepsjonelt lave andeler av av mulighetene som åpnet seg. Antallet organiserte totalister. Akershus lå på av organiserte totalister på Stortinget bunnen med 3,7%, deretter fulgte Kris- økte til de etter valget i 1915, for første tiania (4,7%) og Hedemarken (5,2%). og eneste gang, kom til å utgjøre et fler- I samme periode foregikk en videre tall av representantene. utbygging av avholdsbevegelsens orga- Den organiserte arbeiderbevegelsen nisatoriske apparat, av dens tilbud om var i samme periode inne i en tilsvaren- kulturelle aktiviteter, av dens presse og de periode av vekst, av optimisme og av av dens opplysningsarbeid for øvrig. økt innflytelse i samfunnslivet. Når det Arbeiderhistorie 2000 33

gjaldt Arbeidernes Faglige Landsorganisa- med at de opererte innenfor rammene sjon (AFL), økte medlemstallet fra 1900 av de regulære partiene, men samtidig i til 1907 fra 4 842 til 39 070. Bare i årene betydelig utstrekning var villige til å 1905-07 ble medlemstallet firedob- svikte sin partilojalitet dersom deres let. Ved utgangen av 1914 var medlems- krav ikke ble imøtekommet. Det var tallet i AFL kommet opp i over 67 000. særlig Venstre som slik ble presset og Også Arbeiderpartiet fikk år for år lot seg presse. Avholdsfolk innen Arbei- betydelig tilvekst av medlemmer. I lø- derpartiet lot i langt mindre grad sin pet av årene fra 1900 til 1914 økte med- stemmegivning bestemme av denne ene lemstallet fra ca. 10 000 til over 50 000. sak. I 1906 fikk partiet 10 representanter på Unionsoppløsningen i 1905 marker- Stortinget og oppnådde 16 % av stemte også et indrepolitisk tidsskifte. Opp- mene. I 1909 var de tilsvarende tallene merksomheten kunne i høyere grad enn 11 og 20,4% og i 1912 19 og 32,1%.2 I tidligere rettes mot de presserende opp- noen av de største byene var DNA aller- gavene som foresto i et samfunn i rask ede blitt en maktfaktor av rang. Så tidlig endring. Det var fremfor alt den nye som i 1903 vant det mer enn en fjerde- bølgen av industrialisering, av urbani- part av stemmene i byene Kristiania, sering og av kommunikasjonsutbygging Drammen og Trondheim og oppnådde som preget samfunnsbildet og anga ret- 17,5% av stemmene i samtlige byer. Og- ningen for samfunnsdebatten. Alkohol- så når det gjaldt kommunepolitikken politikken var ikke noe sentralt tema i ble sterke maktposisjoner bygd opp i en tidens politiske debatt, iallfall ikke der- rekke byer og industritettsteder. som en sammenligner med forbudsstri- I tillegg til dette kom de faglige og den i første del av mellomkrigsperio- politiske sammenslutninger som samar- den. Likevel ble spørsmålet tillagt bety- beidet med Venstre og som sto tilsluttet delig vekt, både innad i partiene og organisasjonen De forenede norske Ar- blant velgerne. Det skyldtes for en del beidersamfund (fra 1911 Arbeiderde- avholdsorganisasjonenes vekst og de of- mokratene). Avholdstanken sto spesielt fensive signalene fra bevegelsens ledere. sterkt i denne ikke-sosialistiske delen Trekk i tiden bidro dessuten til å aktua- av norsk arbeiderbevegelse. lisere dette aspektet ved norsk sosialpo- Arbeiderpartiets representasjon på litikk. Alkoholproblemene økte neppe i Stortinget ville i denne perioden ha blitt denne perioden, snarere omvendt totalt av en ganske annen størrelsesorden vurdert. Men i deler av samfunnet, som med en mer rettferdig valgordning. blant anleggsarbeiderne og i byenes og Ordningen med énmannskretser og tettstedenes arbeiderstrøk, antok mis- mulighet for omvalg favoriserte det til bruk av alkohol omfang og former som enhver tid største partiet eller den ster- kalte på aktiv sosialreformatorisk inn- keste partigrupperingen. Derimot virket sats. den i disfavør av mindre uavhengige To fremadstormende folkebevegelser partier, noe fremfor alt DNA lærte av økte i styrke, og offensive strategier bitter erfaring. Når avholdsfolket klarte vant overtaket i dem begge. Bevegelsene seg så mye bedre, hang det sammen hadde mange felles tilhengere. De så Arbeiderhistorie 2000 34

likt på viktige ting, men det var også nære og gode relasjoner mellom av- mye som skilte. Hvordan ville forholdet holdsfolk og arbeiderledere, og de to mellom dem arte seg i årene fremover? bevegelsene hadde i denne byen et bety- Ville de opptre som allierte - eller som delig antall felles medlemmer. Heller motparter? ikke her forløp samarbeidet friksjons- fritt, men problemene var likevel min- Hva som forente, og hva som dre enn de aller fleste stedene rundt om i landet. En nøkkelperson i arbeiderbe- skilte vegelsen i Sarpsborg var Ludvig Enge, «Afholdsbevægelsen og arbeiderbeve- som representerte byen på flere stor- gelsen er to mægtige faktorer i fælles- ting, og som bli skulle dens ordfører og skab, som skal rykke det onde op med senere dens borgermester. Enge ble, rod og udrydde den sociale nød.» skriver Egil Helle i sin biografi, Oscar Slik lød en resolusjon vedtatt av To- Torps «politiske læremester i viktige talisternes Fællesutvalg i Sarpsborg i ungdomsår og en god venn gjennom li- 1902. I Sarpsborg hadde det utviklet seg vet». De to var kolleger ved byens elek- trisitetsverk, og begge var aktive IOGT- ere.3 Det var to mektige og offensive fol- kerørsler som nå tok mål av hverandre. Avholds- og arbeiderbevegelsen var på samme tid samarbeidspartnere og konkurrenter. Viktige vurderinger og mål- settinger førte dem sammen, men det var også mye som skilte - i livssyn og samfunnsoppfatning og ikke minst når det gjaldt partipolitisk lojalitet. Rundt om i lokalsamfunnene kom de to bevegelsene i nærkontakt med hverandre. Spesielt i de større byene hadde de et likeartet rekrutteringsgrunnlag og søkte sin basis i folkets brede lag. Av- holdsbevegelsens ledere pekte ofte på den brede, folkelige rekrutteringen til bevegelsen. Den var, hevdet de i sin agitasjon, en virkelig og ekte folkereisning som ble båret fram av jevne mennesker, mens overklassen sviktet. Sven Aarre- stad kom ofte med en slik sosial appell i En av nøkkelpersonene i arbeiderbevegelsen i Sarpsborg var IOGT-mannen Ludvig sine agitasjonstaler, som da han i 1913 i Enge. Han representerte byen på flere stor- et tilbakeblikk kom inn på den første ting og var en nær venn og arbeidskamerat samlagsavstemningen i Bergen: «Arbei- av Oscar Torp. derne og deres hustruer møtte talrig Arbeiderhistorie 2000 35

frem, intelligensens folk sitter hjem- organiserte arbeiderbevegelsen forelø- me.» Aarrestad minnet ved samme an- pig i liten grad hadde maktet å vinne ledning om at tidligere hadde ikke små- innpass (unntak må her gjøres for byene, folket deltatt i særlig grad i avholdsar- spesielt for større byer som Bergen og beidet. Det var overklassen som hadde Stavanger, samt for de tettstedene som ledet arbeidet. «Men nu, da folkets bre- var oppstått i forbindelse med industri- de lag er kommet med, da de vadmels- aliseringen). I det sentrale østlandsom- klædde og de med træskoene kommer rådet og spesielt i Kristiania var forhol- trampende i flok og følge og roper: det motsatt. Her var arbeiderbevegelsen ’Væk med Brændevinet! Væk med al for en storebror å regne i forhold til av- rusdrik!’ nu er størsteparten av over- holdsbevegelsen som kjempet i mot- klassen væk. Nu er de ikke med læng- vind. Østfold, Telemark og Trøndelag er.»4 var derimot preget av en tilnærmet ba- Det var langt mellom akademikerne lanse mellom de to folkebevegelsene. og embetsmennene i de to bevegelsene, og forretningsmenn, industriledere og skipsredere glimret stort sett ved sitt Frihet til å yte og ikke til å nyte fravær. Avholdsfolkene levde, hevdet Scharffenberg, «som et litet folk i fien- Ordet frihet var et nøkkelbegrep i ti- deland. De har stort set hele overklas- dens politiske agitasjon og kulturde- sen imot sig.»5 På den annen side holdt batt. Det frie, selvstendige menneske det laveste sosiale skiktet seg av gode som trakk opp retningslinjene for sitt grunner helst unna de aktiviteter vi her eget liv og fattet sine beslutninger ut fra er opptatt av, som fra organisert fore- egen, uavhengig vurdering var idealbil- ningsliv overhodet. Grunnfjellet i av- det som ble holdt fram av talsmenn for holds- og arbeiderbevegelsen i byer og de forskjelligste politiske, humanitære bymessige strøk besto av menn og kvin- og religiøse bevegelsene. Men hva for- ner fra den lavere middelklassen og fra sto en med frihet, hvordan skulle den den solidere og oppadstrebende delen oppnås, og hvilke rammer burde trek- av håndverker- og arbeidermiljøene. kes opp for den enkeltes utøvelse av sin Listene over styremedlemmer domine- personlige selvråderett? I synet på dette res av lavere funksjonærer og lærere, av skiltes ofte veiene, dengang som i dag. butikkbetjenter og småkjøpmenn, av Den uavhengige sosialisten Johan teknikere, håndverkere og arbeidere Scharffenberg viet mye av sin tid og sitt med fast arbeidssted og en eller annen forfatterskap til å gruble over frihets- form for spesialkompetanse. Rundt om problematikken og over nytelsens funk- i bygde-Norge var forskjellene større, sjon i menneske- og kulturlivet. der rekrutterte totalistene medlemmer Hans konklusjon var denne: med større suksess enn sosialistene Mennesket er kun frit, saalænge det er sig blant bønder, fiskere og andre tilknyttet selv. I abnorm sindstilstand er et menneske primærnæringene. ufrit. Af disse to sætninger følger logisk, at Avholdsfolket sto sterkest på Vest- kravet paa personlig frihet retmæssig kun og Sørlandet, i deler av landet der den kan gjøres gjældende inden det normale be- Arbeiderhistorie 2000 36

hold: pligten til at være sig selv eller, som det i almindelighed heder: at være sand. Sitatet gir på pregnant vis uttrykk for det individualetiske resonnementet som var et så viktig og karakteristisk innslag i Scharffenbergs og hans meningsfellers begrunnelse for avholdsstandpunktet. Et tilsvarende medisinsk/psykologisk forsvar for edruelighet og for en restriktiv alkoholpolitikk ﬁnner vi også i sosi- alistenes og sosialdemokratenes argumentasjon for større edruskap, men i tillegg til denne individorienterte argu- mentasjonen kom det sosialetiske mo- ment inn med full tyngde. Det gjaldt både for avholds- og arbeiderbevegelsen. I sistnevnte kom det samfunnsmessige aspekt ved edruskapsproblematik- ken fra første stund til å bli dominerende. Synet at edruskapsarbeidet hadde noe å gjøre med det enkelte menneskes, og dermed også den enkelte arbeiders, kvalitet, vant overhånd. Det gjaldt, som Øyvind Bjørnson fremhever, «å skape individer av den arbeidende masse ...nye personligheter».6 Et fremtidsret- tet og samtidig et funksjonelt begrunnet Johan Scharffenberg var godt voksen før arbeiderideal kom fra århundreskiftet han tok standpunkt i alkoholspørsmålet. mer og mer til å vinne gjennomslag i Som ganske ung kunne han ta et enkelt norsk arbeiderbevegelse. Den frie, ster- glass vin i lystig lag, men som han selv for- ke, nøkterne, disiplinerte og ansvarsbe- mulerte det ville han aldri drikke mer enn at han «kunde løse en matematikopgave ba- visste arbeider ble holdt fram som møn- gefter». stret, ikke bare av hensyn til den enkelte og hans familie, men for arbeiderbevegelsens egen skyld. En behøvde ikke å vente på revolusjonen for å se idealet vidsthetslivets omraade... Saalænge den cen- virkeliggjort – det kunne skje, om enn trale alkoholvirkning paa storhjærnen varer, er vedkommende ikke fuldt ud sig selv, ikke stykkevis og ufullkomment, også i det fuldt ud normal. Allerede den letteste alko- gamle samfunnet. Ole Øisang uttrykte holpaavirkning, den høitpriste og høitelske- det slik: «Aldrig vil vi komme ravende de ’animerte stemning’ er en forfalskning af ind i et socialistisk samfund med bræn- vedkommendes sande væsen...Vi staar her devinsﬂasken i næven! Det kræves kla- ved den dybeste personlige grund til totalaf- re hjerner, ansvarsbevisste, selvstændi- Arbeiderhistorie 2000 37

ge og viljesterke kamerater i kampen, dreide det også her, som Scharffenbergs om vi skal seire.»7 venn Kyrre Grepp så ofte fremhevet, I Det tyvende Aarhundrede understre- om frihet: om drankerens frigjørelse fra ket avholdsvennen Anders Buen karak- alkoholismens lenker. Det handlet også terens og viljens betydning. Det gjaldt, om drankerens hustru og barns rett til hevdet han, å samle menneskenes viljer å føre et menneskeverdig liv. Det var i slik at de kunne gjøre seg til herre over første rekke disse siste, hevdet Kyrre omstendighetene, og nettopp her lå so- Grepp, som ble skadelidende på grunn sialismens hele problem. For bare gjen- av mannens såkalte «frihet» til å drik- nom viljenes samling kunne det nåvæ- ke.9 Når Grepp selv ble avholdsmann, rende urettferdighetens samfunnssy- skyldtes det i første rekke påvirkningen stem avløses av et nytt der rettferdighe- fra hans legevenn Johan Scharffenberg. ten inntok høysetet. Urettferdighetens Det skal ha skjedd i 1911, det samme og egennyttens troll hadde mange hjel- året da DNA på sitt landsmøte vedtok pere. «Men en viljernes ødelægger, som hans radikale resolusjonsforslag i for- kanske i vore dage har vel saa meget budsspørsmålet. Det var ved denne an- magt som de ovenfor nævnte tilsam- ledningen Kyrre Grepp uttalte de kjente men, er de berusende drikke.»8 ordene: «Alle vil indskrænke drikkeon- Arbeiderlederne mante til orden, di- det. men indrømmer man at det er et siplin og verdighet også når de marker- onde, saa pligter man ogsaa at ta konse- te organisasjonene utad. Det gjaldt både kvensen av dette standpunkt. Et onde streiker og andre arbeidskonﬂikter og indskrænker man ikke. Det avskaffer møter og demonstrasjoner i bevegelsens man! Alkoholen er en av de verste hin- regi. Under Borregårdstreiken i 1907 dringer for arbeiderne, og de bør ikke gi opprettet arbeiderne sitt eget ordens- sig før hver eneste alkoholsjapp er ryd- vern som, med politimesterens god- det bort.» kjenning, holdt orden blant de streiken- Toneangivende talsmenn for av- de. Borregårds brennevinshandel ble holds- og arbeiderbevegelsen hadde blokkert, restaurantene ble overvåket, mye til felles i sitt menneskesyn og sin og det ble forkynt at arbeidere som viste samfunnsoppfatning. De ble blant an- seg beruset ville miste streikeunderstøt- net bundet sammen av en uttalt skepsis telsen. Patruljer ble også sendt til Fred- overfor det rendyrkede individualistis- rikstad for der å ta hånd om «lystige ke frihetsbegrepet. Personlig frihet ﬁkk sarpinger». etter deres oppfatning først en virkelig Også her var det samsvar mellom mening dersom den gagnet helheten, det menneskeidealet som ble holdt fram fungerte i et fellesskap. Nestekjærlighe- til etterfølgelse i de to bevegelsene vi ten og samfunnsansvaret ble i samsvar her er opptatt av. På dette punktet her- med dette holdt fram som viktige driv- sket det bred enighet mellom avholds- krefter for begge bevegelser. Eller som og arbeiderbevegelsens talsmenn: de Scharffenberg uttrykter det: et samar- ytre reformene måtte gå hånd i hånd beid mellom de to bevegelser var natur- med en høyning av det enkelte mennes- lig fordi det i stor utstrekning hersket et kes kvalitet og nivå. Og rett forstått idéfellesskap mellom dem: «...begge har Arbeiderhistorie 2000 38

da også slik at edruskapsarbeidet hadde sitt utspring i kristen moral og var et ledd i deres totalengasjement som kristne.

Avhold kontra måtehold Det ble etter hvert svært sjelden å høre uttalelser som kunne minne om Carl Jeppesens dogmatiske, marxistinspirer- te «det kan ikke nytte»-argumentasjon fra 1890-årene. På dette felt iallfall hadde reformismen og selvhjelpsideologien vunnet et fullstendig overtak i alle deler i partiet, også blant den nye, fremstor- mende radikale falanks under Tran- mæls ledelse. Det var riktignok en gjen- nomgående vurdering i radikale kretser at den endelige løsning på alkoholismens problem først kunne ﬁnnes i det nye, etterrevolusjonære lykkesamfun- net. Men mye kunne og måtte gjøres her og nå, både av hensyn til alkohol- Kyrre Grepps kompromissløse holdning i misbrukeren selv og hans familie og til forbudsspørsmålet ble utvetydig formulert arbeiderbevegelsens effektivitet i kam- på DNAs landsmøte i 1911, «Et onde ind- skrænker man ikke. Det avskaffer man!». pen om samfunnsmakten. Her var en bro som forente sosialister og totalister i jo til maal at skabe et retfærdigere og det dagsaktuelle praktiske reformarbei- lykkeligere samfund end det nuværen- det. de.»10 Begge parter var dessuten enige om Frihet til å tjene, frihet til å yte og ik- at de alkoholpolitiske tiltakene måtte ke til å nyte - slik kunne deres frihets- settes inn i en videre samfunnspolitisk oppfatning sammenfattes i slagords ramme, om at edruskapsarbeidet i sne- form. Ikke frie egoister og individualis- ver forstand måtte gå hånd i hånd med ter, men frie samfunnsmennesker var det alminnelige sosiale og økonomiske det begge bevegelser proklamerte som reformarbeidet. Avholdsforkjemperen idealbildet en burde strebe mot. Det var og den senere kommunisten Adam Ege- argumenter som hadde fått alminnelig de-Nissen ga på karakteristisk måte ut- gjennomslag også blant de totalister trykk for dette synet under et avholds- som stilte seg kritiske til Arbeiderparti- stevne på Hoksund sommeren 1909. et og til sosialismen. Likheten med kris- Egede-Nissen minnet om at også drik- ten etikk er her iøynefallende. Store de- ken hadde en årsak, og som oftest bun- ler av avholdsbevegelsen oppfattet det net den i de slette forhold som arbeider- Arbeiderhistorie 2000 39

ne levde under. «Det ensformige og gleden og livsutfoldelsen i alle dens for- usunde lange slit med overtids- og nat- mer. For ham var også alkoholen, og arbeide avføder ofte trang til stimulance fremfor alt vinen, et legitimt og positivt ved sterke drikke, og saa tyr man til innslag i dagliglivet og i festkulturen. flasken gjerne som glemselens bæger, Jeppesen fant mange meningsfeller i sin naar livet blir vanskeligt at leve.»Hadde bevegelse - Christian Holtermann en avholdssaken kjær ville en, hevdet Knudsen, Ludvig Meyer, Alfred Erik- Egede-Nissen, være med på å rette på sen, Magnus Nilssen, Christopher dette. «...vi tar da vor plads i rækkerne Hornsrud, brødrene Gjøsteen/Gjøstein, blandt dem som kjæmper for høiere Halvard Olsen, Olav Scheflo og Edvard lønninger og bedre forhold for arbeider- Bull var blant de mer fremtredende. ne, kortere arbeidstid og mer lykke og Hånd i hånd med dette gikk ofte en kultur, mer sund mat og luft i hjemme- aversjon overfor det pietistiske lekfol- ne. Det er et gavnligt avholdsarbeide.» ket, som omfattet en så stor del av av- En av arbeiderbevegelsens avholds- holdsorganisasjonenes medlemmer, og venner, redaksjonssekretær i Dram- som av Arbeiderpartiets ledere og agita- mens-avisen Fremtiden Hans Johansen, torer ofte ble omtalt som sneversynte og pekte med rette på den tilnærming som livsfiendske. på denne måten var skjedd mellom ar- Motstanden mot avholdssaken og beiderbevegelsen og avholdsfolket. So- forbudstanken kom imidlertid ikke ba- cialdemokratene hadde «erkjendt beret- re fra enkeltindivider, men også fra yr- tigelsen av en kamp rettet direkte mot kesgrupper innen arbeidermiljøene. Det drikkeondet», mens totalistene på sin var på ingen måte gitt at signalene fra side hadde «faat øinene oplat for at de arbeiderbevegelsens sentrale organer økonomiske forhold er en vigtig aarsak ble fulgt opp i de ulike miljøene. En til alkoholismen». Men fremdeles, kla- møter her et underlig paradoks: I 15 år get Johansen, viste flertallet av de «bor- hadde Arbeiderpartiet et totalt alkohol- gerlige» avholdsfolk en «sørgelig mang- forbud på sitt program til tross for at el paa social forstaaelse».11 bare en minoritet, neppe mer enn en ti- Det var i dette et innslag av puritansk endepart av partiets tilhengere, på prin- nøysomhetsetikk, men langt fra alle i sipielt grunnlag avviste enhver bruk av arbeiderbevegelsen var enige i at de nye alkoholholdig drikk. kvalitetskravene som ble stilt til arbei- Det alkoholtolererende flertallet i ar- derbevegelsens ledere og menige med- beiderbevegelsen hyllet i prinsippet det lemmer var uforenlige med en måtehol- samme nøkternhetsidealet som sine av- den bruk av alkohol. Var alkoholen ba- holdsorienterte partifeller. Også for re en fiende, eller kunne den også være dem sto misbruk av alkohol som et pro- en venn? Carl Jeppesen gjorde seg gjen- blem som i særlig grad rammet arbeids- nom en menneskealder til talsmann for folk, og som på forskjellige måter svek- det sistnevnte synet. Mer enn kanskje ket den felles kampen. Striden sto om noen annen blant arbeiderbevegelsens virkemidlene og om kravene som burde ledere tok han til orde mot det asketis- stilles til den enkelte. Kort sagt: Det var ke selvfornektelsesidealet og hyllet livs- den gamle historien om avhold kontra Arbeiderhistorie 2000 40

måtehold. Det alkoholliberale synet ble omvendelse til. Det var troen på Gud og imidlertid ikke lenger helt politisk kor- på Jesus Kristus, og den alene, som var i rekt etterat Arbeiderpartiet i 1911 had- stand til å bevirke et effektiv oppgjør de lansert det totale alkoholforbudet med det gamle livet og en radikal forny- som fremtidsmål. else av enkeltmennesket, og den even- tuelle forbedringen ble alltid delvis og Utopisme eller realisme ufullkommen. Også det frelste og gjen- reiste mennesket var bundet av sine En kan når det gjelder avholdsbevegel- syndevaner så lenge det vandret her på sen ikke tale om noe enhetlig mennes- jorden. Både i avholds- og i arbeiderbe- kesyn, og enda mindre om noen enhet- vegelsen hadde dette hevdvunne krist- lig religiøs oppfatning. I denne bevegel- ne menneskesynet tallrike tilhengere. sen møttes mennesker med vidt for- Det kan likevel ikke herske tvil om at skjellig livssyn. Her fantes ortodokse og avholdsorganisasjonene rommet langt pietistiske «organisasjonskristne», van- flere som både i sin individual- og i sin lige «kirkekristne», folk som var til- samfunnsetikk var forankret i en orto- trukket av den moderne liberale teolo- doks og pietistisk farget menneskeopp- gien, indifferente i religiøs sammen- fatning, og som hyllet den evangelisk- heng og også erklærte ateister. De fleste lutherske læren om synd og nåde. For avholdsorganisasjonene hadde imidler- alle med dette utgangspunktet måtte tid en klar kristen profil, og i de tyngste det perfeksjonistiske menneskesynet og avholdsområdene på Sør- og Vestlandet de verdslig funderte fremtidsvyene som var det nære bånd mellom totalistene en så ofte fant i den sosialistiske arbei- og det kristne lekfolket. Det er her en derbevegelsen fortone seg som utopier - finner en av de mest markante forskjel- som drømmer stridende ikke bare mot lene og en av de vanligste kilder til kon- Kirkens lære, men mot all menneskelig flikt mellom avholdsbevegelsen og Ar- erfaring ned gjennom tidene. beiderpartiet. Arbeiderpartiet var et po- Den skepsis mange kristne totalister litisk parti som hevdet å være religiøst nærte overfor sosialismen og sosialde- nøytralt, og som blant sine ledere tellet mokratiet ble ikke mindre etter hvert mange som stilte seg nøytralt og til dels som marxistiske, og dermed også ateis- direkte fiendtlige til kristendommen og tiske, teorier vant innpass i norsk arbei- statskirken. På det lokale plan var dette derbevegelse. Tallrike avholdsvenner én av de faktorer som gjorde det så van- fikk med dette ny næring til sin kritikk skelig for de to bevegelsene å komme overfor den konkurrerende folkebeve- på talefot og å etablere samarbeid seg gelsen. Anklager om «materialisme» imellom. ble, med rette eller urette, fremført, bå- Troende mennesker nærte, dengang de mot Arbeiderpartiets programmer og som nå, skepsis overfor enkeltindivi- mot dets ledere sentralt og lokalt. dets evne til selvforbedring og avviste Kunne mennesket forbedre seg selv, tanken om at en ny og bedre menneske- kunne det frigjøre seg fra sine laster ved slekt av seg selv ville følge av radikale egne krefter dersom samfunnsforholde- samfunnsomveltninger. Her måtte sann ne ble lagt til rette for dette? Om dette Arbeiderhistorie 2000 41

ble det dømt svært forskjellig av sosia- der talsmann for en gradualistisk og, lister og hovedtyngden av de avholdsor- slik han selv oppfattet det, en jordnær ganiserte. Uenigheten berodde ikke så strategi. Hans forgjenger som DNT’s mye på den prinsipielle målsettingen formann, den senere sosialisten Oscar for menneskeforbedringen som på må- Nissen, var mer djervt pågående, men ten den kunne virkeliggjøres på. For en kom på sine eldre dager til å nærme seg overbevist sosialdemokrat og sosialist Aarrestads mer langtidsrettede strategi. sto overgangen til en mer nøktern, Det var langt fram, alkoholinteresse- eventuelt til en konsekvent alkoholfri ne var sterke og alkoholtradisjonene livsstil bare som en foreløpig og ufull- dypt rotfestet, men drømmene og visjo- kommen virkeliggjørelse av idealet. nene var der samtidig. Alkoholbruken Tranmæl understreket ofte dette: Det ville vel aldri helt kunne utryddes, men var begrenset hva en kunne makte å re- det totale forbudet ble likevel holdt opp alisere under den kapitalistiske sam- som et realistisk fremtidsmål. Det alko- funnsordningen. Den egentlige fullen- holfrie samfunnet var kanskje bare en delsen, fremveksten av det nye mennes- drøm, men drømmen var en mektig in- ket, kunne først skje når selve grunnla- spirasjon også under det hverdagslige get for samfunnslivet var radikalt en- strevet i lag og losjer. Også sosialistene dret. drømte og håpet. Og også de kombi- De fleste avholdsfolk sto imidlertid nerte de dristige fremtidsvyene med et fjernt fra slike utopiske sosialistiske konkret og dagsorientert reformarbeid. fremtidsvyer. De ønsket ingen radikal At spesielt kvinnene og barna måtte samfunnsomstøpning i samsvar med lide for mennenes hang til alkohol ble sosialistisk ideologi og satte isteden sin ofte påpekt både i avholds- og i arbei- lit til gradvise reformer på det beståen- derbevegelsen. Når misbruk av alkohol des grunn. Også de «borgerlige» av- ble fremstilt ikke bare som et individu- holdslederne trodde på utviklingen og elt problem, men også som et sam- fremskrittet. De var også i denne hense- funnsproblem var det fremfor alt alko- ende barn av sin tid. Men de hadde liten holmisbrukerens familier en hadde i tro på at det perfekte samfunn noensin- tankene. ne ville kunne virkeliggjøres her på jor- Som vi har sett, var kvinnene i klar den. En fikk ta de samfunnsmessige re- overvekt i totalavholdsorganisasjonene. alitetene som de var og etter fattig evne Avholdsselskapene gikk i spissen når bøte på det som var vrangt. det gjaldt å gi kvinner medbestemmelse Kombinasjonen av utopisme og av sentralt og lokalt, kvinner fikk viktige realistisk målrettethet preget mye av verv i organisasjonene og ble mye nyt- tidsånden i førkrigstidens Norge, og det tet som reisetalere. Kvinnene fikk også organiserte edruskapsarbeidet dannet sin egen organisasjon, Norske Kvinders her ikke noe unntak. De ikke-sosialis- Totalafholdsselskab (det senere Hvite tiske totalistene fortonte seg på samme Bånd). Den rolle kvinnene spilte i av- tid som realister og som visjonære. holdsbevegelsen må ha vært en inspira- Venstremannen Sven Aarrestad var i sjonskilde også for kvinner innen hele sin lange karrière som avholdsle- Arbeiderpartiet og fagbevegelsen når de Arbeiderhistorie 2000 42

etter hvert prøvde å gjøre seg sterkere gjeldende på det organisasjonsmessige plan. I størstedelen av den organiserte arbeiderbevegelsen var kvinnene i mindretall, og det var ikke så ofte at de vant gjennomslag for sine spesielle syns- punkter. Når det gjaldt holdningen til alkoholpolitikken markerte imidlertid kvinnene seg som en aktiv pressgruppe, som ytet viktige bidrag til de alkoholfi- endtlige holdninger som etter hvert vant overtaket. På landsmøtet i 1899 drøftet Arbei- derpartiet følgende spørsmål: «Hvorfor staar kvinderne saa sløve og ligegyldige overfor arbeiderbevægelsen og sam- fundsspørsmaalene?» Flere talere hevdet at kvinnene ikke sluttet opp om bevegelsen på grunn av all drikkingen. Ifølge redaktør Henrik Martin Olofsson i Arbeidet ga mange kvinner organisa- Den nordnorske kvinnepioneren Gitta Jøns- sjonen skylden for at mennene kom be- son var mangeårig medlem av DNAs sen- ruset hjem etter foreningsmøtene. tralstyre og aktiv i IOGT helt fra 1890-åre- ne. «Dette bør vi forsøge at faa ryddet væk. Det er rimeligt, at en kvinde, der har en holdsarbeidet. Gitta Jønsson virket også mand, som kommer fuld hjem, faar av- for edruskapssaken som medlem av for- sky for den organisation, han tilhører.» mannskapet i Tromsø og i DNAs orga- En av de kvinner som engasjerte seg nisasjoner (hun var medlem av lands- aktivt i edruskapsdebatten var Gunhild styret fra 1923). På en rekke landsmø- Ziener, medstifter av den første sosial- ter hørte de kvinnelige delegatene til de demokratiske kvinneforeningen i Kris- ivrigste forsvarerne av programmets tiania og fra 1901 kvinneforbundets forbudspassus. I 1925, da den stod i al- første formann. En annen aktiv for- vorlig fare for å bli fjernet, var det de kjemper for edruskap og en restriktiv som berget den. alkoholpolitikk var den nordnorske Radikaliseringen i alkoholpolitiske kvinnepionéren Gitta Jønsson, som var standpunkter var ett av flere uttrykk for blitt opptatt i IOGT mens hun i 1890- den oppbruddsstemning som preget pe- årene hadde huspost i Kristiania, og rioden fra 1880-årene fram til første som sammen med sin mann Anders verdenskrig. Både totalister og sosialis- Jønsson hadde stiftet flere barnelosjer ter rettet krass kritikk mot viktige sider der. Senere forente hun sin omfattende ved det gamle samfunnet og de her- agitasjonvirksomhet for sosialisme og skende sosiale og kulturelle normer. kvinnesak med sitt engasjement i av- Begge bevegelser bar på drømmen om Arbeiderhistorie 2000 43

et nytt og bedre samfunn. De var radi- tilvirkning og handel med berusende kale i ordets egentlige mening; de ville drikk et av de sterkeste midler kapita- ned til ondets rot, og de var villige til å lismen hadde til «at plyndre arbeiderne gripe til drastiske virkemidler for virke- og holde dem ned i aandsmørke og liggjøre sine visjoner. trældom»? «Se paa anlægsarbeiderne. Der var likevel en vesensforskjell De er skiftevis utbytningsobjekter for mellom sosialdemokratenes og sosialis- anlægskapitalen og for rusdrikskapita- tenes propaganda og avholdsvennenes len. Mange av vore beste mænd har al- agitasjon for sin sak. De første tok sikte koholen ødelagt.»12 på en total samfunnsomveltning, og de- Adam Egede-Nissen påpekte i 1909 res målsetting hadde i samsvar med det- samarbeidet og de felles interessene te en allmenn karakter. Hovedtyngden mellom de nasjonale og de internasjo- av avholdsfolket var opptatt av en del- nale kapitalkreftene. Som eksempel vis- reform, som de riktignok ventet seg te han til hvordan de rusdrikkinteres- dyptgripende positive konsekvenser av, serte under kampen om handelstrakta- men som de færreste av dem oppfattet ten med Frankrike hadde fått dette lan- som et universalmiddel mot all verdens det til å øve press på Norge. «Man taler individiduelle og samfunnsmessige pro- om, at socialisterne er fædrelandsløse. blemer. Også avholdslederne siktet mot Og saa er det netop privatkapitalismen, et nytt og bedre samfunn. De borgerlige som optræder paa denne maate mot sit avholdsfolkene hadde imidlertid ikke eget fædreland.»13 Avholdsmotstande- samme tro som sosialistene på at visjo- ren Torgeir Vraa tilskrev også de fran- nen om det nye samfunnet kunne vir- ske kapitalinteressene avgjørende inn- keliggjøres gjennom radikale sosiale og flytelse i forbindelse med traktatstriden økonomiske omveltninger. i 1909. Problemet var at Frankrike og Felles for begge bevegelser var også de andre vinlandene ble styrt kapitalis- et ganske utbredt fiendskap, ja til dels tisk, og at alle knep gjaldt i den ville en følelse av aggresjon, overfor de sam- konkurransen som fulgte av dette.14 funnsgrupper og institusjoner som stil- De politiske motsetningene innen te seg til forsvar for det bestående og av- avholdsbevegelsen var sterke, og bare viste deres resept på samfunnsforbe- en minoritet fant veien inn i den orga- dring. I begge bevegelsers agitasjon ble niserte arbeiderbevegelsen. Likevel sto det private vinningsmotivet og kapital- det slik for avholdsfolk av alle kategori- kreftene holdt fram som en hovedårsak er at de hadde én felles motstander: de til de problemer en sto overfor, både ge- vinningsinteresser som knyttet seg til nerelt og innen den sektor av sam- produksjon og salg av alkoholholdig funnsproblematikken som vi her er drikk. Avholdsbevegelsen var antikapi- opptatt av. talistisk, om ikke i generell forstand, så I arbeiderbevegelsens agitasjon var iallfall innen sitt spesielle interesseom- kampen mot kapitalismen et sentralt te- råde. Få har oftere og mer konsekvent ma, og bevegelsens avholdsvenner gitt uttrykk for denne holdningen enn knyttet naturlig nok an til det fiendebil- Sven Aarrestad. Det var et syn han holdt det som slik ble trukket opp. Var ikke fast gjennom hele sin karrière som av- Arbeiderhistorie 2000 44

holdsleder og alkoholpolitiker. Den te av dem støttet utvilsomt Venstre - et sørgelige skjebne som ble det norske parti som i praksis kom til å fungere brennevinsforbudet til del bestyrket som totalistenes viktigste politiske støt- ham i denne oppfatningen: Det var ka- tespiller gjennom en menneskealder. pitalinteressene, både de hjemlige og de Avholds- og arbeiderbevegelsens al- utenlandske, som fremfor alt hadde le- koholpolitiske strategi kom etter hvert det til forbudets fall. Mot slutten av for- til å få mye til felles. Det ble klart for al- budstiden utga han en brosjyre som le og enhver da DNAs landsmøte i 1911 sammenfattet hans tolkning av årsaks- vedtok følgende forslag til resolusjon sammenhengen. Den bar den megetsi- fra Kyrre Grepp: gende tittelen «Det er rusdrik-kapitalen som står iveien for oss.» Landsmøtet ser i bekjæmpelsen av drikke- De borgerlige avholdsvennene trakk ondet en avgjørende betingelse for arbeider- imidlertid i begrenset utstrekning all- klassens reisning og uttaler: menne konsekvenser av denne sektor- at partiets foreninger og presseorganer sna- rest maa søke at avbryte enhver forbindelse begrensede aversjonen mot kapitalinte- med alkoholkapitalen. ressene. Mange av dem ønsket en rela- at partiet maa arbeide energisk for størst tivt sterk statsmakt, de hilste den mo- mulig indskrænkning av alkoholhandelen derne sosialpolitikken velkommen og med landsforbud som endelig maal. var ivrige tilhengere av Gunnar Knud- sens og Johan Castbergs sosialliberalis- Året etter ble en tilsvarende formule- me. De motsatte seg imidlertid en all- ring satt inn i programmet for neste menn offentlig overtakelse av produk- stortingsvalg. sjons- og omsetningslivet etter sosialis- Denne skjelnen mellom de ideelle tisk oppskrift. De ville i prinsippet be- prinsipper og det konkrete, taktisk opp- holde frikonkurransen og den private lagte reformarbeidet var ikke av ny dato eiendomsretten, men begge deler måtte og ikke noen original oppﬁnnelse fra begrenses og kontrolleres. Alkoholsek- den norske arbeiderbevegelsens side. toren var et område der privateiendom- Distinksjonen hadde tvert imot fra før- men og selvråderetten radikalt burde ste stund bidratt til å utforme avholds- innskrenkes, ja kanskje helt oppheves. organisasjonenes strategi, og det samme Men det dreide seg etter deres mening opplegget ble lagt til grunn av de sven- om et særtilfelle, forårsaket av de helt ske sosialdemokratene. I norsk partipo- spesielle problemene som knyttet seg til litisk historie er imidlertid vedtakene denne formen for næringsdrift og for oppsiktsvekkende og uten sidestykke. privat livsutfoldelse. En logisk konse- En bør være forsiktig med å under- kvens av dette var at bare en minoritet vurdere enkeltmenneskers rolle under blant de organiserte totalistene fant sitt den prosess som på kort tid førte til et politiske ståsted i de to arbeiderpartiene, så bemerkelsesverdig resultat. Tre navn Det norske Arbeiderparti og De forene- peker seg ut: Oscar Nissen, Kyrre de norske Arbeidersamfund (Arbeider- Grepp og Martin Tranmæl. Den alko- demokratene). Hovedtyngden av av- holpolitiske radikaliseringen ville imid- holdsfolket stemte borgerlig, og de ﬂes- lertid vært utenkelig uten en genuin Arbeiderhistorie 2000 45

folkelig basis. På grunnplanet lød ap- folkedypet. Hva var det egentlig som peller om større edruelighet, om selvdi- foregikk? siplin, ansvarsbevissthet og nestekjær- lighet også på dette feltet. Edruskaps- Nærmiljøet som møteplass idéen fenget. Noen nøyde seg med å mane til måtehold, andre valgte et mer En del av avholdsbevegelsens kjerne- kontroversielt standpunkt, de praktiser- områder lå i strøk av landet der arbeider- te og oppfordret til totalt avhold fra bevegelsen ennå ikke hadde klart å skaffe alkoholholdig drikk. Den organiserte seg et solid fotfeste. Det gjaldt bl.a. en avholdsbevegelsen var her en viktig på- rekke små og mellomstore byer på Sør- driver. Fra mann til mann, fra kvinne til landet og Vestlandet og fremfor alt de kvinne, via stadig nye arbeids- og bo- vestnorske bygdelagene. I slike miljøer miljøer og gjennom organisert fortonte arbeiderbevegelsen, og fremfor opinionspåvirkning spredte tanken om alt dens sosialistiske variant, seg som noe et mer edruelig samfunn, om avhold og fjernt og uforståelig, ja som noe direkte endog om totalforbud seg videre og vi- skremmende, for mange avholdsfolk. dere. En bevegelse var i gang nede i På den annen side fantes det også

Spjærøens ungsocialistiske forening på Hvaler ble stiftet i september 1910. I steinhoggerdis- triktene sør i Østfold sto syndikalismen sterkt. En av årsakene til dette var et relativt høyt antall innvandrede svenske steinarbeidere. Mange av disse var inﬂuert av anarko-syndikalistiske strømninger blant de svenske ungsosialistene. På bildet viser et av medlemmene fram det svenske syndikalistorganet Brand, hvis redaktør Hinke Bergegren var en lidenskapelig tilheng- er både av avholdssak og av anarkisten Peter Krapotkin. Arbeiderhistorie 2000 46

steder der en ekspansiv arbeiderbeve- så med den ikke-sosialistiske arbeider- gelse øvde en dominerende innflytelse, bevegelsen i Østlandets skogs- og fjell- og der de fåtallige avholdsvennene var bygder. henvist til å spille statistenes rolle og av I Nord-Norge varierte forholdene i mange ble oppfattet som et sært innslag denne henseende, men også her møttes i lokalsamfunnet. De nye industristedene de to bevegelsene på det lokale plan, til som grodde opp under industrialise- samarbeid eller til strid. Avholdsinnsla- ringsbølgen etter 1905 var eksempler get blant DNA’s første stortingsrepre- på dette. Annerledes fortonte det seg sentanter fra denne landsdelen kan na- der de to bevegelsene allerede var kom- turlig tolkes som en frukt av denne met i nærkontakt med hverandre, og kontakten (av de fire tingmennene par- der oppslutningen om dem begge var tiet i 1903 fikk valgt inn herfra var iall- relativt omfattende. I industribyene i fall to, Meyer Foshaug og Jørg Berge, Østfold - Halden, Fredrikstad og Sarps- organiserte totalister). borg med deres nærmeste omegn - had- Det felles rekrutteringsgrunnlaget de det alt fra slutten av 1800-tallet vært var én side av saken, overlapping av kontakt og gjensidig inspirasjon mel- medlemmer et annet viktig aspekt. Det lom deler av avholds- og arbeiderbeve- kan ikke herske tvil om at tallrike menn gelsen. Det samme ble etter hvert tilfel- og kvinner sto som medlemmer i et av- let i større byer som Kristiania, Stavang- holdslag eller en losje, samtidig som de er, Bergen og Trondheim. hadde meldt seg inn i fagforeninger el- I Kristiania sto avholdsbevegelsen ler politiske arbeiderlag. Enkeltperso- sterkest i de typiske arbeiderstrøkene, ner som hørte til i begge miljøer var men desto svakere i de mer velstående mange: menn som Oscar Nissen, Thore delene av byen. Denne kontrasten mani- Myrvang, Sjur Fedje, Gunstein Anders- festerte seg klart allerede i forbindelse son, Anders Buen, Andreas Hanssen, I. med samlagsavstemningen i 1899, og Angell Olsen, Olav Kringen, Ole O. Li- den trådte også tydelig fram under for- an, Jørg Berge, Meyer Foshaug, Adam budsavstemningene i 1919 og 1926. Egede-Nissen, Martin Tranmæl, Knut Men det var også i denne delen av sam- Olai Thornæs, Kyrre Grepp, Hans funnet at en fant - for å nytte Eilert Amundsen, Hans Johansen, Gunnar Sundts kategorier - det største innslaget Ousland, Sverre Støstad og Einar Ger- av «ikke sikre» og «forfalne». Tilsvaren- hardsen. de kontraster mellom bydelene trer også Alt tyder på at innslaget av totalister klart fram i byer som Bergen og Trond- etter hvert ble vesentlig større i partiets heim. Avholdsideens forkjempere sto i lederskikt og blant de lokale tillitsvalgte byenes arbeiderstrøk i nærkamp; de ret- enn tilfellet var blant de menige med- tet oppmerksomheten mot et samfunns- lemmene og sympatisørene. Scharffen- problem som de fikk direkte og person- berg hevdet at de fleste delegerte allere- lig kjennskap til gjennom skjebnen til de på landsmøtet i 1906 var personlige familie og slektninger, til naboer og til totalister.15 På landsmøtene i 1909, kameratene på arbeidsplassen. 1911 og 1912 utgjorde de organiserte En betydelig kontaktflate var det og- totalistene en aktiv og pågående press- Arbeiderhistorie 2000 47

gruppe som sammen med sine sympati- beidet er vanligvis blitt tilskrevet hans sører tok seieren hjem. egen fars problemer på dette felt. Faren Mange bevarte sin tilknytning til av- drakk og måtte gå fra sin gård Tran- holdsbevegelsen og sin lojalitet mot mælsøyen da sønnen ennå var ganske dens målsetting livet ut. Vi må heller ik- liten, og problemene i forbindelse med ke glemme de mange som i sin ungdom farens alkoholbruk kastet også senere var innom avholdsbevegelsen, og som en skygge over oppveksten. Som Tran- forlot den igjen, ikke uten «ballast» i mæl selv måtte bekjenne i et fjernsyns- ﬂere henseender. Ole Lian, Oscar Torp, intervju i anledning av sin 80-års-dag: Peder Furubotn og Trygve Bratteli står «Selv om jeg ikke opplevde min far pus- her som velkjente eksempler. sa så ofte, så gjorde det jeg opplevde av alkoholens verk i barneåra et uutslette- Martin Tranmæl lig inntrykk på meg – det oppsto et va- rig hat hos meg til de gamle drikkeskik- Martin Tranmæl er et sentralt navn og- ker.» Selv var Martin bare 13-14 år så når det gjelder dette aspektet ved gammel da han kom med i IOGT-losjen norsk arbeiderbevegelses historie. Hans Jarlens Bane i Melhus. Losjen gikk inn iver for avholdssaken og edruskapsar- etter tre år, men gjenoppsto i 1902 un-

I 1893 kom avholdsagitatoren Peder Svendsen (blant annet klassekamerat av Johan Scharf- fenberg) til Melhus og stiftet den første avholdslosjen i bygda. Losjen ﬁkk navnet «Jarlens bane», men måtte legges ned etter bare tre år. I 1902 ble den gjenopptatt under navnet losje «Medalshus». Martin Tranmæl var med i losjen fra aller første dag og her sees han sittende som nummer fem fra venstre. Arbeiderhistorie 2000 48

der navnet Medalhus, og Tranmæl var 1911 ble forbudssaken av ham og et interessert ordensmedlem helt til han Grepp nyttet som ett av de viktigste i 1930 gikk over til det nystartede Ar- våpnene i kampen mot det gamle regi- beidernes Avholdslandslag. Jarlens Ba- me i partiet). Sin vane tro gikk Tran- ne var blitt stiftet av avholdsagenten Pe- mæl også her rett på sak. Følelsesladet, der Svendsen, som snart skulle vinne ry agitatorisk, slagordmessig og polemisk som et av landets fremste folketalere. og med inntrengende personlige appel- Emissærsønnen Peder Svendsen, som ler, formådde han som få å rive sine til- var utdannet til smed, var radikal ven- hørere med seg. Han siktet mot å gjøre stremann og la for dagen sympati for ar- forbudssaken til et samlende symbol for beiderbevegelsen. Han var en av ven- arbeiderbevegelsen, og formelt kom strepresentantene for Trondheim og Le- han for en tid til å stå som seierherre. I vanger på Stortinget 1900-03. Senere realiteten ble det imidlertid aldri mer gikk han over til Arbeiderpartiet, som enn et mindretall som av et oppriktig han 1905-07 representerte i Trondheim hjerte fulgte hans signaler. bystyre. Tranmæl fikk senere ny kon- Eksemplet Tranmæl er ikke enestå- takt med Peder Svendsen gjennom lo- ende. Tallrike fremtidige arbeiderledere, sjearbeidet og har nok mer enn én gang sentralt og lokalt, fikk sin første trening sittet under hans talerstol. i organisasjonsmessig arbeid i et av- Tranmæls hat til alkoholen ble styr- holdslag eller en godtemplarlosje. De ket under hans første opphold i Kristia- ervervet ferdigheter som talere og de- nia og under hans tid som malersvenn i battanter. De lærte å forberede og å lede Trondheim. I Trondheim ble han kjent møter, å fungere som styremedlemmer med Peder Svendsens ungdomsvenn, og å utøve sine rettigheter ved årsmøter den radikale venstremannen, arbeider- og på generalforsamlinger. De satte seg lederen og godtemplaren Hans Christi- inn i de tekniske sidene ved forenings- an Hagerup-Lyngvær, som gjorde mye arbeidet (regnskaper, budsjetter, proto- for å stimulere hans engasjement for kollføring, valgprosedyrer og møterefe- edruskapssaken, og hvis tragiske livs- rater). De utviklet ikke minst personli- skjebne også han ble grepet av. Da avi- ge egenskaper av stor overføringsverdi, sen Ny Tid ble startet i 1899 på initiativ tro på egne evner og muligheter, sikker av De samvirkende Fagforeninger, ble og naturlig fremtreden, orden og tre aktive godtemplarer, Tranmæl, Ha- punktlighet, lojalitet overfor fellesska- gerup-Lyngvær og Ivar Angell Olsen, pet og villighet til å underordne seg valgt inn i den første redaksjonskomite- dets regler og normer. en. I Ny Tid kom Tranmæl senere til å Samtidig fikk de gjennom personlig samarbeide også med andre engasjerte erfaring innføring i hvordan en skulle avholdsvenner, blant dem bladets sene- skape positive og attraktive miljøer om- re hovedredaktører Anders Buen og kring foreningsarbeidet. Avholdslagene Knut Olai Thornæs. var kjent for sine miljøbyggende evner. Tranmæls edruskapspolitiske enga- De holdt møter med foredrag, allsang sjement virker ekte og oppriktig, selv og bevertning, og de startet sangkor og om også politiske motiver spilte inn (i orkestre, undertiden også dramagrup- Arbeiderhistorie 2000 49

per, studiesirkler og leseværelser med derlag, og selvsagt også i mange andre eget bibliotek. Turer og lengre utﬂukter foreningstyper. Det dreide seg om all- ble arrangert, ikke sjelden med innleide menne trekk ved norsk foreningsliv, og dampskip, og det ble satt i gang barne- ingen enkelt organisasjonstype kan lag og ungdomsforeninger der lek og selvsagt tillegges noen eneære for slike idrettslige aktiviteter hørte med. innovasjoner. Likevel synes det rett å Johan Falkberget var en av de mange understreke avholdsbevegelsens sentra- som fant sin plass både i avholds- og ar- le rolle som formidler av denne norske, beiderbevegelsen og som prøvde å byg- og nordiske, formen for sosialt samvær, ge bro mellom de to folkerørslene. Fra spesielt i den perioden det her er tale barnsben av hadde han kunnet observe- om. re alkoholens herjinger både blant gru- vearbeiderne og ellers i sitt nærmilø. Han meldte seg som ganske ung inn i Dilemma i foreningsarbeidet: IOGT-losjen Rugla, der han ble valgt til kamp, samarbeid eller fusjon? sekretær. Men det skulle, skrev han i et Både i rikspolitikken, i lokalpolitikken tilbakeblikk på denne tiden, «mot til å og i organisasjonslivet møttes avholds- gå med IOGT-merket på brystet». Falk- og arbeiderbevegelsens ledere og meni- berget stilte seg spørsmål om IOGT var ge medlemmer, noen ganger i strid med «størst som avholds- eller kultur- hverandre, i andre tilfelle i samarbeid rørsle» (se rute)16. eller i hvert fall i fredelig sameksistens. Mye av den møtekulturen Falkberget Forholdet mellom de to bevegelsene beskriver i sitatet over ﬁnner vi igjen kunne skape dilemmaer som krevde in- både i fagforeninger og politiske arbei- dividuelle valg. Men konfrontasjonen i

«I Godtemplarordenen er det mindre plass for karrierebanditten enn i de fleste andre partier. Ordenen gir lite høve til lykkerytteri. I den kan en ikke tilkjæmpe seg verdslig makt, berøm- melse eller sosiale plattformer. Det er en tjenerorden for opphøyet menneskelighet, for alt det som er individet verdig, for sunn, kristen tenkning, for brorskap og folkeopplysning, for gjensidig respekt [...] Medlemslistene er vesentlig blitt rekruttert fra det jevne folk, arbeidere, fiskere, bønder, husmenn, håndverkere, de fleste med en ordinær folkeskole bak seg. En hel del av det minimale kunnskapsforråd gikk smått om senn tapt i små kår og i den harde, tidt umenneskelige kamp for tilværet. Han og hun kom så inn i en godtemplarlosje, noen for å bli avholdende, andre også for å få samvær med mennesker, «ha et sted å gå til», grunnene kunne være mange og ulike. I losjen fikk de noe å gjøre, ble bestillingsmenn og ble satt til åndelige sysler, skrive, lese, holde små foredrag, ta del i et ordskifte, nå og da høre på en god taler. Men framfor alt kom de «på like fot». Jeg glemmer aldri den dagen da losje «Rugla»s boksamling fikk John Lies «Ståle Storli». Vi sloss om å få låne den først og tellet utålmodig dagene til turen kom. Hva har ikke det jeg her har nevnt betydd gjennom årtiene? Det høynet den strevsomme hverdag og hjalp i det hele tatt tanken oppover. Vilje- og karakterlivet reiste seg til gjenføding, til moralsk og humanistisk styrke og standhaftighet. Livet ble for de fleste atter verdt å leve. Von, tru og glede kom innenfor synsvidde. Vennskapet i losjen ble også en mektig løftestang for mange som hadde gått og kjent seg utafor. I ånd og sannhet et forbrødringens hus! Jeg kjenner flere som gikk ut av losjen igjen – også av ulike grunner – men var preget for livet av dens idealistiske ånd.» Arbeiderhistorie 2000 50

Københavneren Carl Jeppesen forsøkte forgjeves å innføre et noe mer kontinentalt klima i den høykirkelige norske hverdagen. På et møte i Kristiania Arbeidersamfund i oktober 1901 ga han til kjenne sin motvilje mot avholdsfanatikerne og pietistene. Noen år senere, da DNAs landsmøte i 1912 satte opp forbudsposten på programmet, skal Jeppesen ha reagert meget sterkt. «Den som ikke selv er avholdsmann, men alikevel stemmer for forbud, han daler i min aktelse». Tegning av Gustav Lærum i Vikingen, 1901. Arbeiderhistorie 2000 51

nærmiljøet hadde også viktige organisa- sation til kamp for at hæve sine økono- sjonsmessige aspekter. Også foreninge- miske vilkaar er det mægtigste middel ne og deres ledere befant seg ofte i en til at forbedre ogsaa befolkningens mo- valgsituasjon. Hvilken linje skulle det ralske forhold.» I debatten deltok både satses på: kamp eller samarbeid? Eller ivrige avholdsvenner og tilhengere av kanskje løsningen var, slik enkelte hev- Jeppesens skeptiske syn på denne beve- det, en fusjon mellom de to bevegel- gelsen. sene? Det er ikke referert noe innlegg fra I 1890-årene, til dels også atskillig den mest innﬂytelsesrike av de tilstede- tid senere, var det vanskelig å forutsi værende avholdsmenn, ordstyreren An- hvordan sameksistensen ville komme ders Buen. Buen befant seg i et vanske- til å arte seg. Sosialdemokratiske av- lig dilemma: Skulle han rykke ut mot holdsledere med Oscar Nissen i spissen Jeppesen i denne saken, og det i en for- så optimistisk på et fremtidig samarbeid samling som så åpenbart var på hans si- mellom de to folkebevegelsene. Andre de? En av Buens meningsfeller, Thor- veteraner i arbeiderbevegelsen stilte seg vald Engebretsen, valgte en mer utfor- mer skeptiske til avholdsarbeidet og til drende linje. Han foreslo en resolusjon avholdsorganisasjonene og oppfattet som eksplisitt understreket avholdsbe- dem som motstandere og konkurrenter vegelsens grunnleggende betydning og- i lokalmiljøene. Carl Jeppesen var gjen- så på det aktuelle stadium av den sosia- nom en menneskealder den fremste ek- le utviklingen: «Totalafholdsbevægel- sponenten for denne negative holdning- sen og arbeiderbevægelsen er de to en. mægtige faktorer i fællesskab, som skal Forholdet mellom Arbeiderpartiet og rykke ondet op med rod og afhjælpe totalistene var i tiden mellom århundre- den sociale nød.» Buen må for sin egen skiftet og utbruddet av første verdens- del ha følt seg tiltalt av denne formule- krig et aktuelt debattemne. Spørsmålet ringen, men våget ikke, eller fant det ble drøftet på ledende hold i begge be- kanskje snarere taktisk sett ikke oppor- vegelser, og det ble også et hett disku- tunt, å rykke ut til støtte for den. Iste- sjonstema i ulike fora på det lokale den valgte han, som et kompromiss, å plan. På et diskusjonsmøte i Kristiania foreslå følgende tillegg til Jeppesens re- Arbeidersamfund 7. oktober 1901 ga solusjonsutkast: «Forsamlingen ser i Jeppesen uttrykk for sin motvilje mot gjennemførelsen af socialdemokratiets pietismen og mot avholdsfolket. Jeppe- kommuneprogram et godt skridt heni- sens foredrag ble ifølge Social-Demo- mod opnaaelse af større lykke og bedre kraten jevnlig avbrutt av bifall og ﬁkk moral for byens befolkning» Det aktu- til slutt stormende tilslutning. De få elle punktet i kommuneprogrammet innleggene i favør av avholdsfolket ble lød slik: «Det offentlige overtar salget af møtt med hånsord og forstyrrelser.17 alkoholholdige drikke, ligesom der ar- Jeppesen foreslo under møtet en resolu- beides for lettere indførelse af alkohols- sjon i tråd med den symptomteori han vage drikke.» Jeppesen og hans me- allerede i en årrekke hadde forfektet: ningsfeller aksepterte tillegget, og Jep- «Mødet udtaler, at arbeidernes organi- pesens forslag med Buens supplement Arbeiderhistorie 2000 52

ble vedtatt mot åtte stemmer som ble det mellom avholdsorganisasjonene og avgitt for Thorvald Engebretsens forslag sosialdemokratene i Finland.20 Samar- med dets åpent uttalte støtte til av- beidet var, hevdet han, naturlig fordi holdslinjen. det hersket et idéfellesskap mellom Flertallet på møtet avviste dermed en dem. resolusjon som tok til ordet for samar- Skulle en nøye seg med et uforplik- beid mellom de to bevegelsene, men tende samarbeid, eller skulle samarbei- samarbeidslinjen skulle i tiden frem- det formaliseres og føres inn på den po- over få stor og økende tilslutning i ar- litiske arena? De ﬂeste avholdsledere beiderbevegelsen. Tallet på sosialdemo- trakk her opp en grense som ikke måtte krater med avholdssympatier var bety- overskrides: Samarbeidet måtte ikke vi- delig og stadig voksende, og blant dem dereutvikles i partipolitisk retning. For som følte lojalitet overfor begge beve- dersom dette skjedde, måtte det nød- gelser ble tanken om et formelt eller vendigvis skje til fortrengsel for tilknyt- uformelt samarbeid alt mer aktuell. ning til andre partier, og for tyngden av «Bør afholdssagen og arbeidersagen politisk engasjerte avholdsfolk fortonte forenes?» var emnet for et foredrag av dette seg som en umulighet. Båndene stortingsmann Jørg Berge i losje Nat- mellom avholdsbevegelsen og Venstre tens Stjerne på Grønland i 1904. Berges var gamle og sterke, selv om avholdsor- svar var et rungende ja. Begge hadde jo ganisasjonene i prinsippet stilte seg par- «det samme udspring med rod i folkets tipolitisk nøytrale. DNTs formann, dybe lag», og de arbeidet for det samme venstremannen Aarrestad, var både ut målet.18 Berges stortingskollega Adam fra prinsipielle og partipolitiske betrakt- Egede-Nissen ivret også for en intimt ninger en konsekvent motstander av et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og formalisert samarbeid med Arbeider- totalistene. «Arbeiderbevægelsen og av- partiet. Stortemplar Arne Halgjem, som holdsbevægelsen maa gaa haand i sympatiserte med sosialdemokratiet, haand», fremholdt han i et foredrag i var i sitt hjerte neppe så kategorisk av- 1909. «La os gjøre ﬂest mulig til socia- visende. Utad opptrådte også han lojalt lister og totalister og la avholdssaken og overfor den uavhengighetslinje som av- socialismen utfylde hinanden; da vil det holdsbevegelsen hadde knesatt, men hele samfund tilslut bli lykkelig og frit han la ikke skjul på sin partipolitiske for alkoholens og privatkapitalismens preferanse. I DNTs organ Menneske- herredømme.»19 vennen ble han i 1909 angrepet fordi Også Johan Scharffenberg tok gjen- han hadde karakterisert Avholdsparti- tatte ganger til orde for dette. «Rundt ets program som svakt og unnvikende om i verden ser man ogsaa, at disse to og hadde uttalt at Arbeiderpartiets pro- mægtige strømninger nærner sig hin- gram var bedre. anden, ja, mangesteds allerede har faaet Avholds- og arbeiderbevegelsen gjor- et fælles leie.» Scharffenberg kunne de i en viss utstrekning gjensidig bruk opplyse at i Østerrike fantes det bare av hverandres lokaler. Det var så langt sosialdemokratiske avholdsorganisa- fra noe særsyn at Arbeiderpartiet ble sjoner. Han henviste også til samarbei- stiftet i godtemplarnes hus ved Orme- Arbeiderhistorie 2000 53

tjern. Der forholdene lå til rette for det, kampdager. I juni 1906 deltok ca. 1200 leide eller lånte ofte lokale arbeiderfore- mennesker under 17 faner i avholdsde- ninger avholdslokaler, og da helst for- monstrasjonen. Ti var arbeiderfaner, og samlingshus tilhørende en av godtem- det røde ﬂagget ble båret i spissen for plarordnene. Avholdslokalene kunne foreningene som sto tilsluttet Arbeider- brukes både til regulære møter og til partiet. spesielle arrangementer. 1. mai 1912 Losjene i Den Frisinnede Godtem- holdt arbeiderlaget festmøte i godtemplarorden deltok på sin side ved ﬂere plarlokalet på Orkdalsøra. Da det i mars anledninger i 1.mai-feiringen. I 1912 1901 ble stiftet en sosialdemokratisk deltok f.eks. hele elleve av DFGTOs lo- ungdomsforening på Sagene i Kristia- sjer i 1.mai-toget i Kristiania under sine nia, ble det konstituerende møtet av- faner. Også lokalavdelingene av av- holdt i Kampens totalavholdsforenings holdsordenen Verdandi deltok ofte i 1. lokale. Blant talerne på møtet var An- mai-togene. Ellers var det ikke så vanlig ders Buen. Mer uvanlig synes det å ha at avholdsforeninger eller losjer med si- vært at avholdsforeninger og losjer ne symboler deltok i feiringen av denne holdt sine arrangementer i Folkets Hus dagen, for en slik markering var i høy- eller andre lokaler tilhørende arbeider- este grad kontroversiell i vanlige av- bevegelsen. Forklaringen kan være holdsmiljøer. I Kristiania distriktslosje motforestillinger av prinsipiell karakter, av DNGTO ble det i 1909 heftig disku- men det bør også erindres at avholdsbe- tert om en skulle delta med sin fane i 1. vegelsen på denne tiden var godt for- mai-toget. Et forslag om å medvirke ble spent med lokaliteter og stort sett klarte forkastet med 91 mot 70 stemmer, men seg selv. Større arrangementer ble like- én av losjene, Varden, deltok likevel i vel nå og da henlagt til lokaler tilknyttet toget.21 I IOGT-losjen Trønderen ble arbeiderbevegelsen. Skjærtorsdag 1908 det i 1912 besluttet å delta i 1. mai-to- holdt de tre DNGTO-losjene i Sarps- get, men vedtaket ble annullert på et se- borg et stort fellesmøte med påfølgende nere møte. Motstanden mot å delta i 1. fest i Folkets Hus. Litt senere, i august mai-feiringen var vanligvis enda sterke- 1908, ble DNT’s landsmøte holdt i re i DNT. En og annen gang kunne Sarpsborg, og til festmøtet hadde arran- spørsmålet bli drøftet i lokale forening- gørene leid Arbeiderforeningens sal og er, men utfallet ble i regelen som i Sta- hage. vanger i 1912. Her ble, etter innstilling Sarpsborg var, som allerede nevnt, fra styret, en henvendelse fra 1. mai-ko- en by der de to bevegelser vi her er opp- miteen om deltakelse avvist med 47 tatt av begge var sterke og hadde bygd mot åtte stemmer. Begrunnelsen for av- seg opp til viktige maktfaktorer. Det slaget var at «da der inden avholdssel- overrasker derfor ikke at samarbeidsvil- skapet skal være plass for folk av alle jen og følelsen av affinitet mellom av- politiske opfatninger, stiller foreningen holdsfolk og sosialdemokrater var spe- sig nøitral til alle spørsmaal utenom av- sielt sterkt utviklet nettopp her. Ønsket holdssaken.»22 om å markere dette samholdet kom Den gjensidige lojaliteten kunne og- bl.a. til uttrykk på de to bevegelsers så gi seg uttrykk på andre måter. I Arbeiderhistorie 2000 54

Sarpsborg ble i 1903 uorganiserte som tatet av slike fusjonsønsker. Ordenen arbeidet ved et verksted som AFL hadde meldte seg inn i DNA og sendte delega- blokkert nektet medlemskap i en av- ter til partiets landsmøter. Losjenavne- holdslosje.23 ne var karakteristiske: Proletaren, Inter- Et interessant samarbeidsinitiativ, nationalen, Solidariteten, Marcus Thra- «Arbeidernes Avholdsagitation», ble ne, Demokraten, Frihedens Palme, Ar- lansert i 1912 i regi av avholdsfolkets beidernes Fremtid o.l. En av de største fellesutvalg i Kristiania. Hovedhensik- losjene var Saaheims Fremtid på Rju- ten med tiltaket, som opprinnelig var kan. blitt foreslått av enkelte av hovedsta- Hovedtyngden av den norske av- dens losjer, var å virke for avholdssaken holdsbevegelsen fastholdt imidlertid i innen «den organiserede arbeiderbevæ- prinsippet sin partipolitiske nøytralitet. gelse». Arbeidernes Avholdsagitation En annen sak var at påfallende mange skulle ledes av et styre med represen- avholdsledere sentralt og lokalt tilhørte tanter for losjer, avholds- og fagfore- Venstre og at bevegelsen i praksis kun- ninger, og det skulle søkes om økono- ne oppfattes som en samarbeidspartner misk støtte bl.a. fra partiforeninger (i med dette partiet. praksis lokalavdelinger av Arbeiderpar- Den radikalisering i DNA som for al- tiet). På det første møtet deltok hele 54 vor startet med landsmøtene i 1911 og representanter for lag og losjer. Den 1912 hadde som sin parallell en skjerp- første formannen ble Ole O. Lian, og ing av de alkoholpolitiske standpunkte- også hans venn og nære medarbeider ne. I 15 år kom målsettingen om et to- Gunnar Ousland var aktivt med fra talt alkoholforbud til å ﬁgurere på parti- starten av. Begge var medlemmer av ty- ets programmer. Men radikaliseringen pograﬂosjen Gutenberg, der ideen til bidro på andre måter til å øke skepsisen tiltaket etter alt å dømme først var opp- overfor partiet i store deler av avholds- stått. Det skulle arrangeres møter, fester bevegelsen. I høyere grad enn før ble og foredragskurs; spesielt søndagssam- det et spørsmål om for eller imot, og ba- menkomstene omtales ofte i Social- re en minoritet av avholdsfolket valgte Demokraten. Det ser ut til at aktiviteten da det kom til stykket det sosialistiske i Arbeidernes Afholdsagitation ebbet ut alternativet. Dette forhindret imidlertid etter hvert, og i april 1914 ble det be- ikke at et uformelt og saksorientert sluttet å nedlegge virksomheten. samarbeid fortsatte på det praktiske Det var imidlertid en lang vei fra plan både i rikspolitikken og i lokale samarbeid til fusjon, og få tenkte seg politiske miljøer. Viljen til radikale vir- muligheten av en fullstendig sammen- kemidler i edruskapsarbeidet kom som slutning mellom de to folkebevegel- før til å virke som en bro til samarbeid sene. Derimot var det en del som ikke og til menneskelig kontakt og forståelse sto fremmed for tanken om å slå deler mellom menn og kvinner med diame- av det organiserte avholdsmiljøet sam- tralt motsatte politiske grunnoppfat- men med Arbeiderpartiet. Avholdsorde- ninger. nen Verdandi er det mest kjente resul- Arbeiderhistorie 2000 55

Noter 1 Artikkelen er en forkortet og bearbeidet versjon av kapittel 3 i P. Fuglum, Et onde avskaffer man! Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Marcus Thrane til forbudsti- den. Historisk institutt, skriftserie, Trondheim 1999. Det henvises til littera- tur- og kildeoversikter i dette arbeidet og i P. Fuglum, Brennevinsforbudet i Norge, Trondheim 1995 2 Prosenttallene gjelder 1. valgomgang 3 E. Helle, Oscar Torp – arbeidergutt og statsmann, Oslo 1982: 29-33 4 Tale på avholdsfolkets demonstrasjons- dag i Kristiania 15.06.1913 5 Folket 11.12.1923 6 Ø. Bjørnson, På klassekampens grunn (1900-1920), bd. 2 i Bull m.ﬂ. (red), Ar- beiderbevegelsens historie i Norge, Oslo 1990: 310-311 7 Sitert etter Ø. Bjørnson 1990: 312 8 Det tyvende Aarhundrede, 1. årg. nr. 6: 111-112 9 Frihet og forbud. Udat. manus. til avis- innlegg, ARK-1167 Kyrre Grepps arkiv, AAB 10 J. Scharffenberg, Afholdspolitiske spørgs- maal I, Kristiania 1906: 7 11 Fremtiden 12.07.1909 12 Hans Helgesens innlegg på landsmøtet i 1911 13 Foredrag på søndagssammenkomst i Ar- beidernes Avholdsagitation, Social-De- mokraten 05.04.1909 14 Stortingsbrev, Fremtiden 30.01.1909 15 J. Scharffenberg 1906: 7 16 Godtemplarbladet 21.01.1921 17 Social-Demokraten 11.10.1901 18 Social-Demokraten 01.03.1904 19 Social-Demokraten 05.04.1909 20 J. Scharffenberg 1906 21 Social-Demokraten 10.4.1909 22 1ste Mai 30.04.1912 23 Ø. Bjørnson 1990: 308