Allierte Eller Rivaler? Avholds- Og Arbeiderbevegelsen I Arbeiderpartiets Gjennombruddstid1
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arbeiderhistorie 2000 31 PER FUGLUM Allierte eller rivaler? Avholds- og arbeiderbevegelsen i Arbeiderpartiets gjennombruddstid1 Avholdsbevegelsen var ved inngangen Veksttid til 1900-tallet en veteran blant de nor- ske folkerørslene. Den første forening- De to største organisasjonene, Det Nor- en mot brennevinsdrikk var blitt opp- ske Totalafholdsselskab (DNT) og Den rettet så tidlig som i 1836, og i 1859 var Internasjonale Godtemplarorden den første foreningen for totalt avhold (IOGT) hadde i 1905 til sammen 176 fra all alkoholdig drikk blitt stiftet i Sta- 000 medlemmer fordelt på nærmere vanger på initiativ av kvekeren Asbjørn 2000 lag og losjer. Deretter fulgte Den Kloster. Totalavholdsbevegelsen hadde Norske Godtemplarorden (DNGTO) fått sitt tallmessige gjennombrudd i med 6000 og Norske Kvinders Totalaf- 1880-årene, og i tiden mellom 1905 og holdsselskab (NKTS) med 4500 med- 1914 var den kommet inn i en ny perio- lemmer. Medlemstallet i samtlige regu- de med ubrutt ekspansjon. Medlemssta- lære organisasjoner kan i 1905 ha ligget tistikken hadde vist en forbigående på ca. 185-190 000. I tillegg kom de kir- stagnasjon i tiden omkring århundre- kesamfunn utenfor statskirken hvis skiftet, men i 1902 begynte en ny vekst- medlemmer var forpliktet til totalav- tid som skulle fortsette helt til den tall- hold, eller som iallfall ble forventet å messige oppslutningen kulminerte om- være totalister. kring slutten av første verdenskrig. I årene som fulgte fortsatte «avholds- Bildet til venstre: «Fra socialistmøtet paa Hamar. Jeppesen slog et kraftigt slag og seirede over Forbudsdjævelen. Men - ret som den er der, saa er den der ikke, saa er den der dog allike- vel.» Tegning av Jens R. Nilssen i Hvepsen, 1909. På Arbeiderpartiets landsmøte på Hamar i 1909 foreslo Martin Tranmæl, «En indskrænk- ning av drikketrafikken med total fjærnelse som maal». Carl Jeppesen erklærte at «Hvis for- bud vedtoges, saa måtte han gaa av som redaktør av Social-Demokraten og nedlægge alle tillidshverv i partiet og gaa ut av dette». Under den påfølgende votering ble Tranmæls forslag forkastet med 147 mot 103 stemmer. Arbeiderhistorie 2000 32 hæren» å vokse i omfang og styrke. Tallet på lønte og ulønte medarbei- Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikt dere vokste, og bevegelsen ble alt mer for 1913 var det da 247 500 organiserte profesjonelt drevet ut fra tidens måle- avholdsfolk, men sannsynligvis har an- stokk. Til denne utviklingen bidro et ef- tallet av reelt praktiserende totalister fektivt samarbeid mellom organisasjo- ligget vesentlig høyere. En kan trygt nene og de frikirker som valgte å solida- regne med at andelen i tiden omkring risere seg med dem. Samarbeidet kom første verdenskrig har ligget på godt inn i en ny fase ved årsskiftet 1905/06 over en tiendedel av landets samlede med opprettelsen av Avholdsfolkets befolkning. Avholdsorganisasjonene had- Landsnevnd og Landsting og av Av- de et ikke ubetydelig kvinneoverskudd. holdspartiet. Også en rekke personer Av medlemmene i de fire største organi- med tilknytning til arbeiderbevegelsen sasjonene (DNT, IOGT, DNGTO og engasjerte seg aktivt i disse samarbeids- NKTS) var ifølge oppgavene for 1905 organene sentralt og lokalt. 34,8% menn, 40,1% kvinner og 25,1% Ikke minst når det gjaldt politisk barn under 15 år. innflytelse sto avholdsbevegelsen på Den geografiske fordelingen av med- høyden i tiden mellom 1905 og slutten lemsmassen var påfallende ujevn. av første verdenskrig. Det skyldtes ikke Romsdals amt hadde i 1913 den høyeste bare avholdsfolkets tallmessige styrke andelen av avholdsfolk (22,2%). Deret- og evne til samarbeid, men også den ter fulgte Nordre Bergenhus med nye valgordningen med énmannskret- 20,7%. Vest- og Sørvestlandet fremviste ser som for første gang ble anvendt ved også ellers relativt høye andeler, men stortingsvalget i 1906. At et nytt valg noen absolutt vestnorsk dominans var måtte gjennomføres dersom ingen kan- det ikke tale om. Bl.a. kom begge trøn- didat fikk flertall i første valgomgang deramtene også høyt opp på listen: bidro til å styrke særgruppenes mulig- Nordre Trondhjem lå som nr. 3 heter for påvirkning og representasjon. (16,2%) og Søndre Trondhjem som nr. Historikere og statsvitere er enige om å 5 (14,6%). Det er et forhold som ikke er se på perioden da denne valgordningen uten interesse dersom en vil forklare ble praktisert som et eldorado for de or- den rolle enkelte trøndere kom til å ganiserte pressgruppene. Avholdsinte- spille som spydspisser for avholdstan- ressene var ikke alene om å profittere ken innen arbeiderbevegelsen. På den på ordningen, men var den gruppering- annen side hadde det sentrale østlands- en som mest effektivt forsto å dra nytte området eksepsjonelt lave andeler av av mulighetene som åpnet seg. Antallet organiserte totalister. Akershus lå på av organiserte totalister på Stortinget bunnen med 3,7%, deretter fulgte Kris- økte til de etter valget i 1915, for første tiania (4,7%) og Hedemarken (5,2%). og eneste gang, kom til å utgjøre et fler- I samme periode foregikk en videre tall av representantene. utbygging av avholdsbevegelsens orga- Den organiserte arbeiderbevegelsen nisatoriske apparat, av dens tilbud om var i samme periode inne i en tilsvaren- kulturelle aktiviteter, av dens presse og de periode av vekst, av optimisme og av av dens opplysningsarbeid for øvrig. økt innflytelse i samfunnslivet. Når det Arbeiderhistorie 2000 33 gjaldt Arbeidernes Faglige Landsorganisa- med at de opererte innenfor rammene sjon (AFL), økte medlemstallet fra 1900 av de regulære partiene, men samtidig i til 1907 fra 4 842 til 39 070. Bare i årene betydelig utstrekning var villige til å 1905-07 ble medlemstallet firedob- svikte sin partilojalitet dersom deres let. Ved utgangen av 1914 var medlems- krav ikke ble imøtekommet. Det var tallet i AFL kommet opp i over 67 000. særlig Venstre som slik ble presset og Også Arbeiderpartiet fikk år for år lot seg presse. Avholdsfolk innen Arbei- betydelig tilvekst av medlemmer. I lø- derpartiet lot i langt mindre grad sin pet av årene fra 1900 til 1914 økte med- stemmegivning bestemme av denne ene lemstallet fra ca. 10 000 til over 50 000. sak. I 1906 fikk partiet 10 representanter på Unionsoppløsningen i 1905 marker- Stortinget og oppnådde 16 % av stem- te også et indrepolitisk tidsskifte. Opp- mene. I 1909 var de tilsvarende tallene merksomheten kunne i høyere grad enn 11 og 20,4% og i 1912 19 og 32,1%.2 I tidligere rettes mot de presserende opp- noen av de største byene var DNA aller- gavene som foresto i et samfunn i rask ede blitt en maktfaktor av rang. Så tidlig endring. Det var fremfor alt den nye som i 1903 vant det mer enn en fjerde- bølgen av industrialisering, av urbani- part av stemmene i byene Kristiania, sering og av kommunikasjonsutbygging Drammen og Trondheim og oppnådde som preget samfunnsbildet og anga ret- 17,5% av stemmene i samtlige byer. Og- ningen for samfunnsdebatten. Alkohol- så når det gjaldt kommunepolitikken politikken var ikke noe sentralt tema i ble sterke maktposisjoner bygd opp i en tidens politiske debatt, iallfall ikke der- rekke byer og industritettsteder. som en sammenligner med forbudsstri- I tillegg til dette kom de faglige og den i første del av mellomkrigsperio- politiske sammenslutninger som samar- den. Likevel ble spørsmålet tillagt bety- beidet med Venstre og som sto tilsluttet delig vekt, både innad i partiene og organisasjonen De forenede norske Ar- blant velgerne. Det skyldtes for en del beidersamfund (fra 1911 Arbeiderde- avholdsorganisasjonenes vekst og de of- mokratene). Avholdstanken sto spesielt fensive signalene fra bevegelsens ledere. sterkt i denne ikke-sosialistiske delen Trekk i tiden bidro dessuten til å aktua- av norsk arbeiderbevegelse. lisere dette aspektet ved norsk sosialpo- Arbeiderpartiets representasjon på litikk. Alkoholproblemene økte neppe i Stortinget ville i denne perioden ha blitt denne perioden, snarere omvendt totalt av en ganske annen størrelsesorden vurdert. Men i deler av samfunnet, som med en mer rettferdig valgordning. blant anleggsarbeiderne og i byenes og Ordningen med énmannskretser og tettstedenes arbeiderstrøk, antok mis- mulighet for omvalg favoriserte det til bruk av alkohol omfang og former som enhver tid største partiet eller den ster- kalte på aktiv sosialreformatorisk inn- keste partigrupperingen. Derimot virket sats. den i disfavør av mindre uavhengige To fremadstormende folkebevegelser partier, noe fremfor alt DNA lærte av økte i styrke, og offensive strategier bitter erfaring. Når avholdsfolket klarte vant overtaket i dem begge. Bevegelsene seg så mye bedre, hang det sammen hadde mange felles tilhengere. De så Arbeiderhistorie 2000 34 likt på viktige ting, men det var også nære og gode relasjoner mellom av- mye som skilte. Hvordan ville forholdet holdsfolk og arbeiderledere, og de to mellom dem arte seg i årene fremover? bevegelsene hadde i denne byen et bety- Ville de opptre som allierte - eller som delig antall felles medlemmer. Heller motparter? ikke her forløp samarbeidet friksjons- fritt, men problemene var likevel min- Hva som forente, og hva som dre enn de aller fleste stedene rundt om i landet. En nøkkelperson i arbeiderbe- skilte vegelsen i Sarpsborg var Ludvig Enge, «Afholdsbevægelsen og arbeiderbeve- som representerte byen på flere stor- gelsen er to mægtige faktorer i fælles- ting, og som bli skulle dens ordfører og skab, som skal rykke det onde op med senere dens borgermester. Enge ble, rod og udrydde den sociale nød.» skriver Egil Helle i sin biografi, Oscar Slik lød en resolusjon vedtatt av To- Torps «politiske læremester i viktige talisternes Fællesutvalg i Sarpsborg i ungdomsår og en god venn gjennom li- 1902. I Sarpsborg hadde det utviklet seg vet». De to var kolleger ved byens elek- trisitetsverk, og begge var aktive IOGT- ere.3 Det var to mektige og offensive fol- kerørsler som nå tok mål av hverandre. Avholds- og arbeiderbevegelsen var på samme tid samarbeidspartnere og kon- kurrenter. Viktige vurderinger og mål- settinger førte dem sammen, men det var også mye som skilte - i livssyn og samfunnsoppfatning og ikke minst når det gjaldt partipolitisk lojalitet.