S f nn p l t 3/9 Tidlige forbruksundersøkelser f rbr nd r ø l r fr b nn l n v d t år- h ndr t Statistisk sentralbyrå har gjennomført SUKKE OG SE S E IG E forbruksundersøkelser i over 100 år. I Det statistiske materialet Johan Cast- forrige nummer av Samfunnsspeilet berg viste til, var Boye Strøms tabel- ble den første fra 1888 presentert. ler fra den første forbruksundersøkel- Tabellene fra 1888 utgjorde viktig sen i 1888. Enda en gang var de gjen- bakgrunnsmateriale for innføring av gitt, nå i St.med. nr. 15. (1905-1906) direkte skatt (inntektsskatt) til staten Angaaende spørgsmaalet om en extra- fra 1892. Den neste undersøkelsen av ordinær forhoielse af indkomstskaten å t t t r p l r forbruk ble gjennomført i 1906, for å til staten og brukt som grunnlag for kaste lys over hvordan tollen på vikti- nye beregninger. Finansminister Ed- d n f nn ge forbruksartikler virket sosialt. De yard Hagerup Bull 3 ville ikke gå inn t t l t t tv l n første undersøkelsene omfattet av for en "forøgelse av den direkte å dt nd r- denne grunn bare noen få varer. I skat", 4 da lovene for så vel stats- som 1906 og 1907 ble det imidlertid sam- kommuneskatten var til vurdering. ø l r v h h ld- let inn husholdningsregnskaper fra En forhøyelse av de direkte skattene n n n f rbr r 12 arbeiderfamilier som omfattet alle "ved det nuværende tidspunkt" ville jør d t r d f r utgifter til forbruk. Også dagens for- dessuten "virke særlig uheldig, ikke bruksundersøkelse omfatter utgifter alene gjennom det øgede skattetryk, t t t n h t r til alle varer og tjenester, men i dag men ogsaa ved at skabe en følelse af p r d n tt r d n er hensikten med undersøkelsen først utryghed for fremtiden, der vilde f r t f rbr nd r- og fremst å gi materiale til utarbeidel- kunne øve en hemmende indflydelse se av konsumprisindeksen. paa udviklingen af vort lands næ- ø l n 1 f r ringsveie og produktionsmuligheder". d n f r t v rd n - Under behandlingen av budgetkomi- Finansministeren konkluderte derfor r t å t ll teens Indstilling S.XV. (1906) med med at "(u)nder disse omstendighe- "foreløpige udtalelser om statsbud- ter vilde departementet ikke kunne f r h h ldn n n gettet", satte Johan Castbergi fram forsvare at anbefale en yderligere br v n d l v t følgende forslag: "Regjeringen anmo- forhøielse af den direkte statsskat". v r r fr 1 -1 7 des om at udrede spørsmaalet om vor Uten en økning av de direkte skatte- beskatning, særlig toldbeskatningens ne, var det utenkelig at de indirekte år t l 19 7 t fordeling paa de forskjellige indtæg- kunne bli satt ned. Når det gjaldt de rt l r n ter med forskjellige forsørgelsesbyrde indirekte skattene hadde det skjedd f rbr t t t n og fremlægge resultatet heraf for endringer siden 1888. Tollen på pet- næste storting om mulig i forbindelse roleum var helt fjernet, på kaffe var h t r v l t f r med budgetforelægget." 2 Han moti- den satt ned fra 40 til 30 øre pr. kilo nd r ø l n verte forslaget ved å hevde at "hvorle- og for sukker fra 40 til 20 øre pr. kilo, bl j nn f rt t d des vor toldbeskatning hviler paa de men sukkertollen ble i 1905 øket til forskjellige indtægter i vort land, et 30 øre pr. kilo. økningen av tollen på r ndt d n f r t spørsmaal af den største interesse, er sukker ble vedatt i hemmelig stor- v rd n r hoist utilfredsstillende løst i de opga- tingsmøte våren 1905, og skulle sikre ver, man hidtil har derom". Mange- midler til "vort forsvarsvesen". len ved materialet var først og fremst at det ikke "stemmer med de faktiske I St.med. nr. 15. (1905-1906) hevdet E p n S b forhold" og "giver indtrykket af den Finansdepartementet at "den knappe uforholdsmæssige fordeling af told- tid" ikke hadde "tilladt at indhente byrdernes fordeling paa de smaa og opgaver over, hvorledes det nuvæ- de store indtægter, idet det faktiske rende forbrug fordeler sig paa sam- forhold maa antages at være, at byr- fundsklasser og landsdele, har man den hviler forholdsvis adskillig tyngre forsaavidt været henvist til at benytte paa de smaa indtægter, end det af de ældre opgaver. Man har herved disse tabeller fremgaar". maattet gaa ud fra, at forbruget af kaffe og sukker har øget nogenlunde dl f rbr nd r ø l r S f nn p l t 3/9
jevnt for de paagjeldende samfunds- haandskonferance med finansminis- En té f n v r t t - klasser og landsdele" og "ladet udar- teren" som resulterte i at han strok pr f r r beide saadanne tabeller, idet man det siste leddet i forslaget, at resulta- Den 1. juni 1906 vendte Finansdepar- som udgangspunkt har benyttet det tet av den nye undersøkelsen skulle tementet seg til Det statistiske Cent- samlede forbrug af de nævnte artikler legges fram alt ved neste års budsjett- ralbureau og bad om at det ble inn- i 1904". Departementet føyde straks forhandlinger, men Johan Castberg hentet oppgaver som kunne belyse til at "(s)elvfølgelig holder denne føyde til et forslag fra Martinsen om tollbeskatningen for en lang rekke forutsætning ikke heltud stik", tabel- at utredningen også skulle gi opplys- varer som var ilagt både beskyttelses- lene kunne derfor bare gi et "om- ninger om "udlandets skatteforhold". toll og fiskaltold. Det tyder på at de- trenteliggt billede af det sandsynlige partementet må ha planlagt å under- forhold". Bruken av det gamle mate- Statsråd Hagerup Bull ville ikke "ud- søke hvordan begge typene toll slo ut rialet var i tillegg "vanskeliggjort" for- tale noget mod" det omforente forsla- for grupper av forbrukere. Den 14. di "den officielle statistik nu delvis get til Castberg og Martinsen, men juni 1906 ble henvendelsen besvart: udviser en anden gruppering af sam- fant det riktig å gjøre oppmerksom "I skrivelse av 1. d.m. har Det konge- fundsklasser en den ved de ældre ta- på at "det vil være meget vanskeligt lige Departement anmodet om beller benyttede, saaledes at det til- at skaffe paalidelige opgaver". Han Bureauets bistand ved en undersøgel- dels har været nødvendig at foretage fortsatte med å forklare at det var se angaaende beskatningen, særlig en skjønnsmwssig fordeling, naar "forholdsvis let - det vil koste meget toldbeskatningens fordeling paa de samtlige husstande skulde henføres arbeide og er i og for sig ikke let; forskjellige indtægtsgrupper, og i den til de tidligere grupper". men det er forholdsvis let - at skaffe anledning skal man fremkomme med opgaver over, hvordan tolden paa de følgende bemærkninger". 5 For at det Beregningene viste at tollskatten på fiskale artikler fordeler sig. Men man skulle kunne gis tall for "de forskjelli- sukker og kaffe hadde økt for samtli- staar jo overfor et meget vanskelig ge samfundsklasser og landsdele" var ge samfunnsklasser fra 1888 til 1904, spørsmaal, naar man kommer til de det nødvendig å samle inn et omfat- selv om det i 1892 ble innført direkte artikler, hvorpaa der er lagt beskyt- tende materiale fra husholdninger skatt til staten. Grunnen til at toll- telsestold, idet det for det første er et som "ikke forer husholdningsregn- skatten hadde økt var at forbruket av saa stort antall artikler, der her er ta- skap". Oppgavene kom derfor til å kaffe og sukker hadde steget. De be- le om, og det for det andet jo ikke er bygge på "mere eller mindre skjønns- regnede tallene for 1904 forutsatte at givet, at beskyttelsestolden er udnyt- messige overslag". "Medtager man for det fremdeles var slik at klasser med tet." Finansministeren konkluderte: mange poster, vil opgavernes kvalita- lav inntekt betalte en større andel av "Jeg maa derfor -jeg finder det at tive værdi forringes, ligesom mange sin inntekt i tollskatt enn klasser med være min pligt - forberede stortinget derved vil skræmmes fra overhodet Noy inntekt. Det var dette oppdaterte paa, at det baade vil koste penge og at give noget svar." materialet Johan Castberg i 1906 fant tage tid at faa disse oplysninger for dårlig, og det var derfor han for- istand." Men selv om det ville ta tid Vedlagt svarbrevet var utkast til skje- langte en ny undersøkelse. I Wet av og koste penger, satte ikke Hagerup ma. Det liknet på det som ble brukt i ordskiftet hadde han hatt en "under- Bull seg imot en ny undersøkelse. 1888. Også denne gangen het skje- Han mente at opplysningene, som maet "Forbrugsopgave" og først skulle var "meget vanskelige at skaffe i litte- hustandens størrelse registreres (i a e i ll tt på ff raturen" ville innebære en "betydelig barn og voksne), men i 1906 skulle r tt r f nn • .:pröt0iit:OV::.(6r1tOkt188EV.tWI9CIL vinding" og føre til "oplysning av sam- også husstandens årlige inntekt "ind- fundsforholdene", om de virkelig lot befattet fortjeneste af andre end hus- 1 19 seg frambringe. Diskusjonen endte faderen" oppgis. Siden tollen på pe- Gä uke e 3 17 5 99 med at Castbergs forslag ble vedtatt troleum var slettet, var ikke denne usme 1 5 den 16. mai 1906 med denne ordly- varen med, men i tillegg til forbruk Em e sme 1 3 9 den: "Regjeringen anmodes om at av kaffe og sukker skulle det gis opp æ i gs i e e 1 7 3 5 udrede: Spørsmaalet om vor beskat- forbruket av "kjøt (alle slag)" og "flesk å e ke e 5 3 ning, særlig toldbeskatningens forde- i a e e e e 5 1 (alle slag)", alt i kilogram pr. år. Dess- A ei e e 3 19 ling paa de forskjellige indtægter med uten skulle det oppgis "årlig udgift" til forskjellig forsørgelsesbyrde" og gi en "Beklædning" og "skomi, iberegnet Ki e Me e e se a e s a is iske Ce a u eau oversikt over "udlandets skatefor- værdien av, hvad der er forbrukt av o 1 9 I s S I (1 9 S (1 9 og S me 15 (19 5-19 hold". gaardens produkter". Også i denne S f nn p l t 3/9 Tidlige forbruksundersøkelser
forbruksundersøkelsen ble skjemaene 1906 til 29. april 1907. Familiene 218 regnskapsbøker fra landet og 50 distribuert av lensmennene på landet mottok en "godtgjørelse" fra Eilert fra byene, av disse var 27 fra Koben- og av magistraten i byene, og skulle i Sunds fond for å gjøre det. En komité havn. Hensikten med regnskapene "udfyldt stand" være "tilbagesendt av professorene Aschehoug, Morgen- var "at Tilvejebringe Oplysninger om (...) inden 14 dage efter modtagel- stierne og Jæger, 7 ledet av sekretær Livsvilkaarene i de forskjellige Sam- sen". Heller ikke denne gangen ble Nicolai Rygg, 8 planla undersøkelsen. fundslag, derunder Ernærings- og skjemaene sendt ut etter adresse- Initiativet til denne undersøkelsen ble Forbrugsforhold". Oppgavene skulle eller personlister, men bunkevis til tatt av Bureauet, og var satt i gang derfor inneholde så vel verdi som lensmenn og magistrater som skulle før Johan Castberg fremmet sitt for- mengdetall. Det danske Bureauet be- sørge for å fordele dem slik at alle slag i Stortinget. stemte seg derfor for å "fremskaffe en grupper ble tilstrekkelig representert. Husholdningsstatistik for Arbeijder- Undersøkelsene i 1888 og i 1906 var Det tok ikke lang tid før Det statistis- klassen. En saadan Statistik skulde av de første som vendte seg til vanli- ke Centralbureau sendte ut skjema gøre Rede for Størrelsen af Arbejder- ge folk og bad dem om opplysninger kalt "Forbrugsopgave". Alt i juni nes Indtægter og disses Kilder, Stør- som etterpå skulle utarbeides til sta- 1906, altså i samme maned henven- relsen af deres Udgifter og disses tistikk. Annen statistikk ble innhentet delsen fra Finansdepartementet kom, Fordeling. Det var naturligt den sid- fra bedrifter og institusjoner og fylt ut ble det sendt ut 14 645 skjemaer til ste, kun nu og da behandlede Del af av personer som i større eller mindre landdistriktene og 12 100 til byene. Spørgsmaalet, der blev Hovedsagen, grad hadde statistikk, regnskap eller "Besvarelsene indløp efterhaanden i altsaa Tilvejebringelsen af en For- bokholderi som yrke. løpet av 1906 og 1907", 9 ble det slått brugsstatistik." Problemet med å få fast, men utarbeidelsen av statistik- samlet nøyaktig nok oppgaver lå i at Det ble i brevet til Finansdepartemen- ken ble basert på 2 140 husholdnin- "den Omhu i Regnskapsførselen, der tet gjort oppmerksom på at det "un- ger fra landet og bare 243 hushold- nutildags anses for nødvendig i of- der alle omstændigheder" ville være ninger fra byene. Både på grunn av fentlig og privat Forretningsliv" ikke "nødt til at supplerede indhentede det lave antall skjemaer som var re- ble anvendt "i det private Liv". Det ble opgaver gjennom skjønsmæssige be- turnertl° og fordi "det store flertall" også ansett at "Tid, Lyst og Evne" til å regninger af forskjellig art og gjen- av skjemaene var "opgjort efter et fore regnskap var "ringere" i arbeider- nem erfaringer fra forbrugsstatistiske skjønsmæssig overslag over det regel- klassen enn i andre klasser. Likevel undersøgelser i udlandet. I denne for- mæssige forbrug", tok utarbeidelsen ble det tatt sikte på å "interessere en bindelse", het det videre, "kan det av statistikken lang tid. Svarprosen- Del Arbejderfamilier for Spørgsmaa- ogsaa nævnes at der for tiden af en ten var lavere enn i 1888, det ble for- let og formaa dem til i L0bet af et Aar komite af universitetsprofessorer klart med at i 1906 ble det spurt etter at fore deres Regnskab i Hushold- med bistand af sekretær i Bureauet husholdningsinntekt. Det var et tall ningsbøger, der paa een Gang vare N. Rygg indsamles detaillerede hus- som for mange var vanskelig å oppgi praktisk brugelige for Husholdninger- holdningsregnskaber fra endel arbei- samtidig som mange vegret seg mot å ne og, i Udfylt Stand, egnede sig til derfamilier i Kristiania og østlandske rapportere det. Materiale for statistisk Behandling". landdistrikter." Dette materialet "vil Danmarks Statistik fikk lærere "som maaske i nogen udstrækning kunne n nd r ø l v r maatte antages at sidde inde med nyttiggjøres for den heromhandlede f rb ld personligt Kendskap til Arbeiderbe- undersøgelse". Det er de tolv "detail- Sekretær Nicolai Rygg stod for begge folkningen paa de paagældende Ste- lerede husholdningsregnskaber", inn- undersøkelsene, men da han i 1907 der og at nyde dens Tillid". De skulle samlet i 1906-07, som er blitt regnet ble stipendiat ved universitetet, må fordele regnskapsbøker og "give de som den første forbruksundersøkel- det ha forsinket arbeidet. Innholdet i paagældende Husmødre Vejledning i sen, og det er disse regnskapene som drøftingene i komiteen som planla Henseende til Udfyldningen". kan sammenliknes med de hushold- innsamlingen av regnskap, lar seg ningsregnskaper Statistisk sentralbyrå heller ikke rekonstruere, men en I den danske undersøkelsen ble det har innhentet seinere i århundret. 6 dansk forbruksundersøkelse ble brukt også viet spesiell oppmerksomhet til som mal. Den var gjennomført av hva som var den hensiktsmessige Det var altså 12 arbeiderfamilier, seks Statens statistiske Bureau i 1897 og nevner i en forbruksundersøkelse. fra Kristiania, to fra Eidsfoss, to fra publisert i 1900 og 1901." Den gam- Det var nødvendig med "en "Enhed" Strømmen og to fra Fetsund som for- le undersøkelsen tok for seg "byarbej- som Maalestok for Forbruget" for en te inntekter og utgifter fra 30. april dere" og "landarbejdere", og bygde på av hensiktene med statistikken var at dl f rbr nd r ø l r Samfunnsspeilet 3/9
husholdningene skulle sammenlik- Det var ikke bare fiskaltollen de fire nes, men fordi de ikke bestod av like kritiserte, de fant også den "nuværen- mange personer av samme alder og de beskyttelsestold forkastelig". Selv kjønn var det behov for en general- om beskyttelsestollen som hadde blitt o U ik e nevner. Den ble i den danske under- innført etter 1905, "i nogen grad" vil- Å o i ek i yg- i ek Krsøkelsen satt til "det daglige Stoffor- le "ophjælpe norsk landbruk og indus- ge K Mi k brug, udtrykt ved det Antal af varme- tri" var den forkastelig, "fordi det i enheder (Calorier) der udvikles i 24 saa tilfælde alene kan opnaaes ved en 1 1 53 1 9 39 3 1 1 9 35 1 33 3 5 Timer, for Personer af Mandkønnet almindelig fordyrelse av livsfornøden- 1 9 1 555 5 1 3 3 5 paa over 18 Aar ansat til 2 843. 12 heterne, som i og for sig er uretfær- 1 91 9 393 1 3 3 dig. Det maa jo samtidig her erindres, 1 9 19 3 5 9 75 3 Arb d rr pr nt nt n at dette medfører en nedsat kjøpeev- 1 93 19 31 31 9 9 35 3 r vd n nd r ø l ne og maa - om ikke fattigondet skal 1 9 131 31 9 5 351 1 95 1 7 9 9 3 5 Nicolai Rygg var stipendiat på Uni- vokse sig endnu større end det er, 1 9 3 131 11 11 3 3 9 5 versitetet og materialet fra begge un- uvilkaarlig fore til betragtelig for- 1 97 7 5 9 1 3 5 7 dersøkelsene ble tilsynelatende lig- høielse av arbeidslønningerne, hvilket 1 9 33 1 15 3 gende. I 1909 sendte Anders Buen, igjen vil motvirke hvad toldbeskyttel- 1 99 35 5 1 3 9 Chr. Holtermann Knudsen, Alfred sen skulde utrette." Arbeiderpartiets 19 33 9 1 91 Eriksen og stortingsgruppe 19 1 3 9 1 15 5 79 Adam Egede-Nissen på mente at tollbeskyt- 19 31 5 5 13 79 5 5 vegne av Arbeiderpartiets stortings- telsenm heller ikke i "statsøkonomisk 19 3 3 1 1 9 1 1 9 9 gruppe et skriv til Stortinget. 13 "Det henseende (...) eiet den evne som er 19 31 7 39 13 nu raadende toldbeskatningssystem paastaaet fra toldvennenes side. Ind- 19 5 3 9 7 1 7 danner et av de stridspunkter, hvor- førselen er ikke gaaet ned og udførse- 19 37 7 1 9 9 om meningerne brytes sterkest i vort len er ikke steget raskere end før. 19 7 1 3 5 17 51 7 19 " 1 5 1 1 535 5 land. I 1897 gjordes som bekjendt et Forskjellen mellem indførsel og ud- tilsprang til indførelse av en toldbe- førsel (handelsballancen) stiller sig Ki e okume 5 (19 9 a u ge komi ee og o komi ee An nd b v l n n t l n t skyttelse som dog først i aaret 1905 ikke bedre". Forslagsstillerne var klar f r t nd r ø pør l t n læ n f vandt en avgjørende seir ved gjen- over, i slutten av februar 1909, at re- v r t ldb tn n . ., . nemførelsen af den toldtarif som nu sultatene fra undersøkelsen som Stor- gjelder." Arbeiderpartiets gruppe hev- tinget hadde anmodet om i 1906 det at forsøkene på å få redusert "de snart ville være tilgjengelig, men de mest uretfærdig virkende toldsatser" mente at opplysningene var samlet tollen hadde vokst raskerer enn den ble stanset av argumenter om at inn på et for tidlig tidspunkt for å få "utlignede indtægt". Prisene på de va- "toldtarifen bør være stabil ialfald i et registrert virkninger av økningen i rer som ble belagt med toll viste også visst tidsrom." Det var de store for- tollsatsene etter 1905. Fra 1905 til en "gjennomgaaende stigning", men høyelsene av tollavgiftene ved Ar- 1908 hadde statens tollinntekter økt størst oppmerksomhet "fortjener den hundreskiftet og i forbindelse med og med 10 millioner kroner, fra 32 til 42 rubrik i tabellen, hvori der er udreg- etter 1905, arbeiderrepresentantene millioner kroner. Statens utgifter i net toldbyrden pr. indbygger i det reagerte på. Forhøyelsene etter 1905 forbindelse med løsrivelsen fra Sveri- omhandlede tidsrum". Den hadde "var ikke forelagt vælgerne." Finans- ge, kalt "Ekstraordinære forsvarsfor- steget fra 9,39 kroner i 1888 til 18,10 ministerens "sterke hævdelse av de anstaltninger" i statsregnskapet, ut- kroner i 1908 "eller med omkring øyeblikkelige financielle krav (...) i gjorde 17,7 millioner kroner fra 100 procent". De fire konkluderte det bevægede aar 1905" hadde blitt 1900-1905 og 9,1 millioner kroner derfor: 'Vort folks toldbyrder er nu akseptert, men denne "toldpolitiske fra 1905-1910 og ble i stor grad vokset til en saadan høide; at det er overrumpling" ble godtatt utelukken- finansiert gjennom ate tollskatter. uomgjængelig nødvendig at skaffe de på grunn av "folkets loyale hold- Skatt på inntekt og formue til staten lettelse i dem. Under alle omstendig- ning overfor landets regjering på det- var i 1900 5,4 millioner kroner, i heder maa derfor ogsaa spørsmaalet te kritiske tidspunkt". De fire repre-- 1910 7,4 millioner kroner. om nedsættelse eller opphævelse av sentantene hevdet at hele spørsmå- fiskaltolden paa de almindelige livs- lets historie "har i det hele medført at Anders Buen, Chr. Holtermann Knud- fornødenheder, særlig kaffe og suk- striden om selve systemets berettigel- sen, Alfred Eriksen og Adam Egede- ker, komme under overveielse." Det se fremdeles er staaende". Nissen hevdet med støtte i tabellen at var sukkertollen som først kom i S f nn p l t 3/9 Tidlige forbruksundersøkelser
søkelyset, økningen av tollen fra 20 modsatte, og som finder det paakre- skatter, saa tror jeg ikke, seet under til 30 øre pr. kilo i 1905 hadde ført til vet, at der snarest mulig kastes fuldt den synsvinkel, som forholdene i det at statens inntekter fra sukkertollen lys over den kjendsgjeming, at smaa- hele taget er her i verden for tiden, at alene økte fra 6 281 000 i 1904 til folket i landet er de, som bærer de skattene falder uretfærdigere i Norge 10 453 000 i 1907. De fire Arbeider- tungeste byrder. Men enten man hol- end i noget andet land". representantene avsluttet med å fore- der paa det ene eller det andet sys- slå at det "snarest gaas i gang med en tem her, saa skulde man tro, at begge Anders Buen forklarte Konow at det saklig undersøkelse og utredning av parter vover at lade der komme fuldt var hans plikt "at rode op i disse ting", de herhenhørende forhold. Dette vil lys over tingene, at begge parter vo- arbeiderrepresentantene var "henvist formentlig best kunne skje ved ned- ver den ting, at lade det samlede folk til at rode op i de ting" som de fant sættelse av en departemental komite faa helt og fuldt indblik i disse ting, urettferdige. Noe "deklamationsnum- paa 5 medlemmer, som i tilfælde bør slig at folket i valg kan træffe afgjo- mer" var det langt fra å være. "Jeg kunne forelægge resultaterne av sit relsen." kunde jo sige, at disse folk, som ikke arbeide for stortinget i 1910." Komi- vil have rørt ved vor toldbeskatning, teens oppgave skulle altså være å ut- Saksordfører og formann i budget- og sidder som musen, da den sat paa rede "toldbeskyttelsens virkninger for toldkomiteen, Konow, 18 svarte Buen flesket; den sagde: nu sidder vi alle landets finansielle stilling, vor toldbe- med å gjøre oppmerksom på at "det, godt." Buen hadde hørt venstremenn skatning i forhold til befolkningens som er det faktiske forhold her, det "foran valgene" som snakket om den økonomiske vilkaar i det hele". er, at der allerede for en del aar siden urettferdige "toldbeskatningen", men er stillet en anmodning til finansde- "(n)aar saa tingen foreligger til afgjø- Den 17. september 1907 ble forslaget partementet og regjeringen om at relse her i salen, saa laater det lidt diskutert etter at Anders Buen 15 had- fremkomme med en udredning af anderledes: dette er ting, som vi ikke de presentert det. Først hadde forsla- disse forhold og komme med statistis- kan røre ved, for det er gaaet for kort get vært behandlet i den "kombinerte ke opgaver, som belyser alle disse tid; uretfærdigheden har været for budget- og toldkomite", og flertallet i ting, det her gjelder at faa belyst, og kort!" Buen var slett ikke sikker på at komiteen hadde stemt mot forsla- da at komme med forslag om en ko- det var riktig å trekke kommune- get. 16 Anders Buen la vekt på at arbei- mite er ikke nødvendig". Konow hev- skatten inn i regnestykket, da måtte derklassen ikke hadde hatt noen re- det også at det "(i) det hele taget at det i så fall også pekes på "den om- presentant på Stortinget da "den komme og rode op i disse ting stadig stendighet, at en væsentlig del af de forberedende behandling av disse og altid i det system, som er vedtaget, udgifter, som man betaler i kommu- spørsmår 7 hadde foregått i 1888 og er ikke riktig" og at hele saken mest nen, bidrager til eiendommenes 1897. "Jeg tror for min del at meget minnet om et "deklamationsnum- verdiforøgelse." Argumentet om at af det, vi lader gaa under betegnelsen mer". At tollskattene var urettferdige skattesystemet ikke var "uretfærdi- beskyttelsestold, i virkeligheden sim- "har vi jo hørt, sa længe vi har vært gere i Norge end i noget andet land" pelten er fiskaltold, og jeg mener her i salen, fra frihandelsmændene og ville heller ikke Buen akseptere: "Ja endvidere, at meget af den beskyttel- socialisterne, at det var et saadant det spørges nu ikke (...) først og sestold, vi har, ikke helt er paa rette uretfærdig beskatningssystem, vi hav- fremst efter, hvorvidt det er ligesaa plads. Jeg tror, der findes adskillige de, men det er ikke tilfældet, naar uretferdig i andre lande. Jeg siger, at ting i landet, som kaldes norsk indus- man undersøger sagen samvittigheds- vi her i vort land bør naa den højeste tri, og som beskyttes i stor udstræk- fuldt og retsindig". Statsminister Gun- grad af retfærdighed, som det er ning, som bare er et tomt begrep; der nar Knudsen tok selv ordet og fastslo muligt at naa." Forslaget falt med 82 findes industriartikler, som for en at Norge nok var "et tungt beskattet mot 29 stemmer. stor del, trods den store beskyttelses- land". Det hadde først og fremst sin told, indføres fra udlandet." Anders årsak i at landet var "kostbart at ad- UGI E SYE SKE Buen avsluttet innlegget sitt med å ministrere" fordi det var stort og Mot slutten av 1909 var Nicolai Rygg hevde: "(J)eg skal indrømme, at for "samtidig et meget tyndt befolket" ferdig med bearbeidingen av for- dem, som finder, at vort nuværende land. Statsministeren mente videre at bruksoppgavene og de 12 arbeider- beskatningssystem er retfærdig, er det nok kunne "fremtrækkes eksemp- budsjettene. Forsinkelsen kan delvis der ikke nogen grund til at gaa til en ler" på at skattebyrdene falt "uretfær- skyldes at det opprinnelig var menin-. undersøgelse af disse forhold. Her vil dig", men "naar man tager hensyn til gen at departementet skulle bearbei- der komme til at staa et skille idag, de forskjellige systemer, som vi har de oppgavene. Men i mars 1907 etter paa den ene side de, som mener det en blanding af, direkte og indirekte at det meste av materialet var kom- dl f rbr nd r ø l r S f nn p l t 3/9
met inn, bad det Byrået om å "overta Først i 1904 ble materialet funnet ne. 22 Nær halvparten, 75, av de ugifte istandbringelsen av den av Stortinget fram igjen og da var det nødvendig å syerskene hadde ikke eget værelse. forlangte utredning". Publikasjonen 19 supplere det med nye opplysninger Den gjennomsnittlige utgiften til hus- bygger på to undersøkelser. Den ene på grunn av de i "Mellomtiden sted- leie var 75 kroner året, for det fikk de var en oppfølging av undersøkelsen fundne Forandringer i Lønnsvilkaare- et møblert rom med "Bord, Stole og fra 1888, den andre var i norsk statis- ne". Høsten 1904 og sommeren 1905 Seng". I en husleie på 75 kroner året tisk sammenheng en ny undersøkel- ble det innsamlet nytt materiale. For- "indgaar ogsaa for mange, antagelig se, "arbeiderbudgetter". di det hadde vist seg ved undersøkel- Flertallet, Kaffe om Morgenen". sen i 1896 at "skriftlige Henvendelser Syersker som arbeidet for private, Det vil si helt ny var den ikke. Nicolai er mindre hensiktsmæssige for Øie- "hjemmesyerskene" hadde det som Rygg hadde i 1906 publisert statistisk medet" ble det nå gjort "direkte per- regel bedre. "Ikke faa af disse er bo- materiale om "Udgifter og Forbrug" sonlig Henvendelse i Syerskernes satte i Homansbyen; deres Indtægt til ugifte syersker i Kristiania. 20 Bak- Hjem eller paa deres Arbeidssted". er, naar de har stadig arbeide, for- grunnen for denne undersøkelsen var Augusta Thannum fra "Syerskernes holdsvis god, og de bruger gjerne op en henvendelse fra Norsk Kvindesaks- Fagforeningsbevægelse" intervjuet hvad de tjener, anskaffer sig efter- forening til Stortinget i 1895 om "Ind- syerskene. Det var verken "praktisk haanden Nipsgjenstande og Billeder samling af Opgaver til Belysning af muligt eller nødvendigt" å intervjue for at smykke sitt Rum eller en Gyn- kvindelige Arbeideres Lønninger". alle syerskene i Kristiania, derfor ble gestol og andre Møbler for at gjøre Stortinget anmodet regjeringen om det trukket "et Udvalg, som sikrede et Værelset saa komfortabelt som mu- innsamling av oppgaver som kunne alsidigt og paalideligt Billede" av ligt." Mange av de billige rummene belyse dette, og "Bureauet" ble "be- syerskens kår. Det ble "anvendt al som ble leiet ut, var imidlertid lite myndiget til at træffe de nødvendige mulig Flid for, at alle Strøg af Byen hyggelige: "I de tarveligere af disse er Foranstaltninger". Det viste seg at det og alle de enkelte Grupper inden Sy- en Feltseng, Kommode, et lidet Bord alt fantes noe materiale som kunne faget skulde blive repræsenterede i og en Stol det eneste Bohave, og af kaste lys over emnet. Den parlamen- det rette Forhold". 525 syersker 21 ble dette tarvelige Udstyr er kommoden tariske Arbeiderkommission (1894) intervjuet og utgjorde "Hovedgrunn- Syerskens egen Eiendom." hadde innhentet oppgaver om 821 laget" for undersøkelsen. Men det syerskers økonomiske og sosiale "For- eldre materialet fra 1894 og 1896 ble Den "største Post i Udgiftsbudgettet hold". Det viste seg imidlertid ønske- bare brukt for "Paavisning af de er naturligvis Mad og Drikke" og ut- lig å innhente flere opplysninger ved indtraadte Forandringer" og for gjorde mellom 3 og 7 kroner pr. uke. å vende seg personlig til syerskene "Sammenligning". Nicolai Rygg anså 3 kroner pr. uke til for a "belyse Sider af deres "Livs- mat som et minimum. De som levde vilkaar" som ikke var med i kommi- Materialet om syerskenes forbruk og for det, kunne "intet afse til Middags- sjonens undersøkelse. utgifter bygger på oppgaver fra alle mad ude, og hvad de kan skaffe sig af de tre undersøkelsene (1894, 1896 Middagsmad hjemme bliver heller Ved hjelp av den kommunale folke- og 1904/5). Husleie ble registrert i ikke tilfredsstillende. De spiser da tellingen for Kristiania ble det utar- intervjuene i 1904/5, mens utgiftene medbragte Smørrebrød med Kaffe beidet lister over syersker og de ble i til mat, drikke, brensel og klær ble eller Melk på systuen i Middagshvi- 1896 tilsendt skjemaer og "(v)ed Ud- innsamlet i 1894. Oppgavene over len, og naar de kommer hjem, spiser fyldingen af Schemaerne var to af utgifter og forbruk gjaldt bare for de Havregrynsgrød eller lidt Flesk og Bureauets kvindelige Funktionærer ugifte syersker, det vil si for 157 av Poteter". Syersker som brukte mellom behjælpelige, dels i Syerskernes totalt 525. I de tilfeller de forsørget 5 og 7 kroner til mat spiste regelmes- Hjem, dels ved deres personlige barn eller foreldre ble kostnadene sig middag og gjorde det som regel Fremmøde paa Bureauet". På denne delt pr. person. på "smaa billige Beværtningssteder". måten ble det innehentet oppgaver En middag kostet om lag 30 øre og fra 317 syersker, og bearbeidelsen av De aller fleste ugifte syerskene bodde for det fikk de velge "to Retter (Sup- den "dobbelte Række Opgaver" be- på Griinerlaka. De yngste, "Nybe- pe, Fisk, Kjødret, Dessert)". gynte, men ble "i nogen Tid afbrudt" gynderne" hadde de laveste lønninge- da den "Funktionær, hvem Bearbei- ne, under én krone dagen. De bodde Nicolai Rygg mente at det laveste be- delsen var overdraget, forlod ofte hjemme hos sine foreldre. For løp det var mulig å leve for var 300 Bureauet". de tre laveste inntektsgruppene var kroner. 23 Husleia var det vanskelig å da også utgiftene større enn inntekte- få lavere enn 5 kroner pr. måned og S f nn p l t 3/9 dl f rbr nd r ø l r
husholdningsstørrelser. Det vil si i alt 30 grupper på landet og 30 i byene. Fordelte husholdningene seg helt likt us eie og Ma og K æ og Å ig i ek U gi e i a e se ikke sko øy i e se i de 30 gruppene, gav det om lag 70 husholdninger i hver gruppe på lan- A e 1 3 19 99 • • 3 i det, men bare 8 i hver gruppe i bye- ne. Husholdningene fordelte seg ikke I i 3 93 1 3 71 13 med et like stort antall i hver gruppe, 1-3 1 1 7 5 3 1- 5 1 1 17 97 3 det var flest husholdninger i gruppe- 1-5 5 1 1 1 35 ne med inntekt fra 300-449 kroner, 5 1- 5 11 159 1 5 450-699 og 700-1049 på landet, i by- 1-7 5 111 5 7 1 ene var gruppene fra 450-699 kroner, 7 1-9 5 1 113 5 700-1049 og 1050-1999 de største.
Ki e OS Socia s a is ik I Arb d ønn n f rh ld f r S r r Kr t n t ll d Opl n n r Siden det statistiske primærmateria- n nd ønn n r ndr v nd l Erhv rv r let ikke er bevart, er det ikke mulig nå å angi spredningsmål for gruppe- ne eller å fastslå om inndelingen av for klær var det også et minimum Stockholm for barnløse, kvinnelige husholdningene var et resultat av som det ikke var mulig å gå under arbeidere viste at kostnadene til mat funn av homogene grupper. I det fol- "naar hun skal omgaas andre". Det utgjorde fra 40 til 60 prosent, mens gende gås det ut fra at de observerte var utgiftene til mat som det gikk an de i Kristiania utgjorde 43 prosent. forskjellene tilsvarer forskjeller i vir- å knipe inn på, men under 180 kro- Nicolai Rygg viste også til undersø- keligheten. ner pr. år sikret verken "tilstrækkelig kelser fra amerikanske storbyer hvor eller hensigtsmæssig Ernæring. Det er kostnadene til hus og mat utgjorde Av opplysningene som var innhentet ogsaa karakteristisk, at med stigende nær 60 prosent av husholdningenes på skjemaet "Forbrugsopgave" 1906, Indtægt er det hovedsagelig Udgifter- totale utgifter. 25 begynte Nicolai Rygg med kaffen; ne til Ernæring og Beklædning, som den "fiskalartikkel" som utgjorde den vokser, medens Husleien ikke und- O UGSO GA E 19 "uretferdigste belastning av de lavere gaar nogen betydeligere Forandring." Grunnlaget for statistikken var altså indtægter" fordi forbruket av kaffe Men i virkeligheten var endringene i oppgaver fra 2 140 husholdninger på "paa det nærmeste" var det samme i forholdet mellom kostnadsartene landsbygda og fra 243 husholdninger en "arbeiderhusholdning som i de svært små mellom de ulike inntekts- i byene. Det skulle gis tall for statis- mere velstaaende kredser". På de gruppene. Den mest sytematiske end- tikk for 10 inntektsgrupper og tre snaue 20 åra som hadde Ott siden ringen er at posten "diverse Udgifter" ate med inntekt, men denne posten var ikke rapportert av syerskene, men fastsatt "skjønsmæssigt". Det var bare tall for husleie, mat og drikke, klær og skotøy og brensel som ble samlet yg e A a e e e ye A a e e e inn fra syerskene. I ek 1-3 1/ -5 1/ og o e 1-3 1/ -5 1/ og o e
Forholdet mellom utgiftspostene bo- - 99 3 7 ( lig, mat og klær for de ugifte syerske- 3 - 9 5 3 ne gir imidlertid lite kunnskap om 5 - 99 5 3 5 ( 7 det generelle forbruksmønsteret fordi 7 - 1 9 7 1 3 9 7 5 1 ( gruppa var spesiell, nær 50 prosent 1 5 - 1 999 5 5 9 5 7 - 999 7 9 5 var under 30 år, og levde i enperson- 3 - 99 ( 9 5 5 ( husholdninger. 24 Likevel er undersø- 5 - 999 (7 (7 ( 9 (3 kelsen den første i Norge som forsø- 7 -1 99 (5 ker å gi et bilde av de totale forbruks- 1 5 og o e ( (5 5 ( 9 utgiftene fordelt på bolig, mat og a me mi e e 1 o se as o e e sa i a e es klær. En tilsvarende undersøkelse fra Ki e OS 1 Socia s a is ik III S tt rn f rd l n ft r ndtæ t f r ør l b rd dl f rbr nd r ø l r S f nn p l t3/9
undersøkelsen i 1888, hadde kaffe- statistikken, var overensstemmelsen hadde beregnet for 1893 (se note forbruket både på landet og i byene dårlig for sukker. Hovedårsaken ble 25). steget slik at de laveste inntektsgrup- antatt å være at oppgavegiverne had- pene brukte samme mengde kaffe de beregnet sukkerforbruket i en Rygg kontrollerte også tallene for som gjennomsnittet i 1888.26 Ellers normaluke og ikke tatt hensyn til kjøtt og flesk fra "Forbrugsopgave" bet Rygg seg merke i at forbruket av "ekstraforbruk, navnlig i syltetiden". mot statistikk fra kjøttkontrollene i kaffe på landet faktisk var avhengig Det viste seg at sukkerforbruket "av- byene. Ifølge disse tallene skulle for- av inntekt. Jo høyere inntekten var, henger i betydelig grad av Indtæg- bruket av kjøtt og flesk ha vært 42 desto høyere ble kaffeforbruket, ten", men også her var det forskjell kilo, det vil si om lag det samme tal- mens forbruket i byene var uavhen- på by og land, denne tendensen var let som Amund Helland kom fram til gig av inntekt. Både på landet og i imidlertid for byene "ikke særdeles for 1893 og over ti kilo mer enn talle- byene falt forbruket med forsørgel- betragtelig". Årsaken til det var at for- ne fra "Forbrugsopgave". Tallene for sesbyrde, forklaringen var at mindre- bruket i "den arbeidende klasse i de kjøtt og flesk kan ha vært for lave da årige barn sjelden drakk kaffe. senere aar" hadde steget "saa sterkt". oppgavene ble innhentet sommer og tidlig host, altså for slaktetida for bå- Forbruket av sukker hadde steget en- Undersøkelsen av forbruket av kjøn de sau og gris. Men tallene viste med da mer enn forbruket av kaffe siden og flesk ble innhentet for første gang all ønskelig tydelighet et monster undersøkelsen i 1888. Den gangen fra husholdningene og kunne derfor som har gått igjen i alle seinere var gjennomsnittsforbruket på landet ikke sammenliknes eller kontrolleres undersøkelser av forbruk av kjøtt og 3,7 kilo og i byene 9,5 kilo. I 1906 mot tidligerer oppgaver. Oppgavene flesk. For det første ble det gjennom- hadde gruppene i byene med lavest viste at forbruket av kjøtt og flesk for gående brukt mer flesk på landet enn inntekt et forbruk som lå tre-fire kilo hele landet var vel 30 kilo pr. innbyg- i byene, og for det andre steg nok for- høyere enn gjennomsnittsforbruket i ger. I byene 37, 8 kilo (29,9 kilo bruket av flesk på landet med inn- 1888, mens gruppa med lavest inn- kjøtt og 7,9 kilo flesk) mens det på tekt, fra 11 til 18 kilo, fra 13 til 17 og tekt på landet hadde et forbruk som bygdene ble brukt 27 kilo (15,7 kilo fra 11 til 20 kilo for de tre familie- tilsvarte gjennomsnittsforbruket fra kjøtt og 11,3 kilo flesk). Det var mer størrelsene, men et like påtakelig 1888, nemlig 3,7 kilo. Mens sukker- enn de 25 kiloene Ole Jacob Broch trekk var at i de høyeste inntekts- forbruket i byene var 2 1/2 gang så hadde anslått i 1876, 27 og det L. J. gruppene, falt forbruket av flesk. stort i byene som i bygdene i 1888, Vogt hadde kommet fram til i 1877 Denne tendensen var enda tydeligere var det bare to ganger så stort i 1906. selv om fordelingen av forbruket på i byene, hvor det faktisk var slik at kjøtt og flesk opplagt var misvisende det var de laveste inntektsgruppene Mens forbrukstallene for kaffe stemte hos Vogt, 28 men betydelig mindre enn som hadde det høyeste forbruket av godt overens med tallene fra import- de 44 kiloene som Amund Helland flesk.
Forbruket av kjøtt derimot ate med inntekt både på landet og i byene, men det falt med økende forsørgel- sesbyrde, mer på landet enn i byene. yg e A a e e e ye A a e e e Tallene viste også at kjøttforbruket fortsatte å øke med inntekt, mye mer 1-3 1/ I ek -5 1/ og o e 1-3 1/ -5 1/ og o e enn forbruket av flesk minket. Det - 99 3 7 var altså ikke bare slik at kjøtt erstat- 3 - 9 7 5 5 1 3 9 tet flesk. Ut fra disse tallene var det 5 - 99 1 (1 ikke rart at det ble reagert på at tol- 7 - 1 9 13 3 7 9 5 9 15 3 1 (1 9 len på flesk ble økt fra 10 til 15 øre 1 5 - 1 999 1 1 1 5 • 1 1 1 1 7 1 pr. kilo, mens tollen på kjøtt ble stå- - 999 7 17 5 1 1 13 1 3 - 99 ( 9 1 15 1 17 9 (17 9 ende på 10 øre pr. kilo (se note 14). 5 - 999 ( 5 1 (39 ( 5 5 (1 7 7 -1 99 1 ( 1 Nicolai Rygg mente at "Departemen- 1 5 og o e ( 1 ( 7 (35 7 tets uttalelse om disse tollskatter" fra
a me mi e e 1 o se as o e e sa i a e es 1890 ikke passet lenger. "Dette gjæl- Ki e OS 1 Socia s a is ik III S tt rn f rd l n ft r ndtæ t f r ør l b rd der først og fremst sukkeret. Dets be-
S f nn p l t 3/9 dl f rbr nd r ø l r
skatning viser slet ikke gunstige for- hold." Men det var heller ikke så en- kelt å sammenlikne de to undersøkel- yg e A a e e e ye A a e e e sene for "ved undersøkelsen av 1889 I ek 1-3 1/ -5 1/ og o e 1-3 1/ -5 1/ og o e blev befolkningen delt op, ikke efter indtægt, men efter stilling. Og disse - 99 • • • to inddelingsprincipper falder slet 3 - 9 17 13 3 9 ikke sammen." Resultatet av under- 5 - 99 • 1 7 1 9 - 15 1 ( 3 • - 7 - 1 9 3 19 1 1 33 7 19 9 (1 3 søkelsen fra 1906 var i alle fall at: 1 5 - 1 999 31 5 3 39 Q • 9 9 "1. Kaffetolden virker omvendt - 999 9 3 9 7 33 9 33 3 progressivt (regressivt). 3 - 99 (57 1 • ; 35 5 • 2. Det samme gjelder sukkertolden, 5 - 999 (5 1 ( 1 ( omend ikke saa sterkt som 7 -1 99 33;8: • kaffetolden. 1 5 og o e (51 (115 3. Begge skatter har det tilfælles, at a me mi e e 1 o se as o e e sa i a e es de tynger sterkere, jo større Ki e OS 1 Socia s a is ik III S tt rn f rd l n ft r ndtæ t f r ør l b rd forsørgelsesbyrden er."
O A EI E U GE E De tolv arbeiderhusholdningene re-
yg e A a e e e ye A a e e e gistrerte inntekter og utgifter til for- bruk fra 30. april 1906 til 29. april I ek 1-3 1/ -5 1/ og o e 1-3 1/ -5 1/ og o e 1907. Hver måned sendte hushold- ningene inn oppgavene som, i noen - 99 11 3 ( grad, ble kontrollert. En del av opp- 3 - 9 1 1 9 11 3 lysningene i regnskapene ble anvendt 5 - 99 15 9 13 7 1 3 • ( 1 • 7 - 1 9 15 1 1 1 1 1 7 7 ( 9 i forbindelse med vurderingen av toll- 1 5 -- 1 999 1 17 1 skatten. Men de tolv husholdnings- - 999 13 17 1 7 5 9 7 7 regnskapene utgjorde naturligvis et 3 - 99 (1 1 alt for spinkelt materiale til at sikre 5 - 999 ( 3 (5 (5 slutninger kunne utledes og benyttes 7 -1 99 1 1 5 og o e (17 5 (7 7 direkte i undersøkelsen av de sosiale virkningene av tollskatten. Oppgave- a me mi e e 1 o se as o e e sa i a e es ne dekket dessuten bare én sam- Ki e OS 1 Socia s a is ik III S tt rn f rd l n ft r ndtæ t f r r l b rd funnsklasse. Regnskapene ble heller ikke analysert fra noe annet sikte el- ler satt inn i et videre perspektiv. Det er påtakelig siden innsamlingen av dem ble planlagt og var i gang før yg e ye Stortinget bad om en ny undersøkel- I ek oks e oks e oks e oks e oks e oks e se av tollskattene. I det minste av den grunn må det antas at undersøkelsen 5 1 7 hadde en annen begrunnelse og at 375 1 3 3 5 den skulle gi svar på andre spørsmål. 575 1 9 3 3 75 1 1 71 1 1 51 3 5 Sammensetningen av komiteen som
1 5 5 9 1 39 1 7 • 3 planla innsamlingen av husholdnings- 5 77 1 15 1 1 1 7 1 3 regnskapene, tyder også på at det lå 3 75 9 1 9 et generelt samfunnsvitenskapelig 5 75 9 77 5 3 7 sikte under. Uansett hva begrunnel- 75 7 55 sen var for undersøkelsen, ble ikke 1 5 7 3 73 "arbeiderbudgettene" analysert. Men Ki e OS 1 Socia s a is ik III S tt rn f rd l n ft r ndtæ t f r ør l b rd perspektiv eller vitenskapelig sikte, dl f rbr nd r ø l r Samfunnsspeilet 3/9
utover tollskatten, glimerer med sitt og andre kolonialvarer og Mat, fortæ- 1 1/2 kilo, en familie hadde også fravær i presentasjonen av materialet. ret ute". I alt 185 vareslag var regnet brukt 1/2 kilo druer. Det som tilsynelatende kan se ut som opp under hovedposten "Næring". en feil eller forsømmelse, utgjør i vir- Oppgavene omfattet til sammen 270 Posten vask og renslighet inneholdt keligheten styrken til "arbeiderbud- varer og tjenester. Husholdningene mye mer enn de 2,4 kiloene med gettene". Husholdningsregnskapene skulle oppgi både verdi- og mengde- grønnsåpe som L. J. Vogt registrerte ble publisert omtrent slik det må ha tall, men i tabellene er det forholdsvis for sine familier i 1870-åra og bestod kommet inn og minner mer om rått mange eksempler på at det bare var av vaskesåpe, grønnsåpe, salmiakkså- og ubearbeidet tallmateriale enn sta- gitt tall for verdi. I tabell 11 er det pe, soda, lut, stivelse, vaskepulver, tistikk, blant annet skulle både verdi- konstruert mengdetall dels ut fra boraks, blåkule, skuresand, pusse- og mengdetall oppgis, men for en prisoppgaver fra 1906-1907 og dels stein, pussepomade, blanksverte, sko- rekke varer er mengdetall ikke opp- ved å benytte de andre regnskapene krem, ovnsverte, vask og stryking av gitt. Det er opplagt at det er mange- som hadde gitt både verdi- og meng- tøy, hjelp til vask og skuring, klip- len på, eller i alle fall bortfall av, ana- detall for den aktuelle varen. ping, barbering og bad. Bare snaut 40 lytisk perspektiv som har bevart ma- år tidligere skildret O. J. Broch senge- terialet for ettertida ved at det rett og Fire av husholdningene holdt gris, klærne på landsbygda og reingjørin- slett bare ble publisert som "Bilag 1. ingen av Kristiania-familiene gjorde gen av dem slik: "Skindfeld-Sengen Tolv Arbeiderbudgetter" uten at det det, men de to fiøterfamiliene i Fet- og Åklede-Sengen samt Halmmadrat- er ordnet av et skjønn som ligger til sund og de to jemarbeiderfamiliene sen give Anledning til Opsamlen af grunn for all revidering og kontroll av på Eidsfoss. For disse fire familiene megen Smuds og Utøi. Ubehagelig data. Fraværet av analytisk perspek- ble utgiftene "ved kreaturhold" truk- Sengelugt og Utøi (såkaldet "Bit") er tiv har reddet materialet fra å bli re- ket fra inntektene, mens verdien og derfor almindelig. Om Sommeren dusert til en eller annen hensikt. Det- mengden av flesket ble fort opp som bæres derfor undertiden Sengeklæ- te har bl.a. ført til at det ikke er noen forbruk av svinekoteletter, fersk rib- derne ud på en Myrtue, for at lade diverseposter i de "tolv arbeiderbud- be, salt flesk osv. Oppgavene over Myrene gjøre det af med Utøiet."29 gettene". Diverseposten i tabell 9 er hva husholdningene har brukt er et resultat av bearbeidingen som er svært detaljerte, kjøttvarene ble for- Likevel er kanskje det mest karakte- foretatt nå og utgjøres av følgende delt på 39 forskjellige slag, f.eks. ikke ristiske trekket ved de "tolv arbeider- poster som er spesifisert for hver hus- mindre enn 12 forskjellige slag pølse. budgettene" at samtlige husholdnin- holdning: Reiser, sporvogn, frakt, fes- Nå har ikke hver eneste husholdning ger består av en familie. Riktignok ter, basarer, barneleker, juletre, spredt sitt forbruk på alle disse kjøtt- har et par av familiene hatt losjeren- blomster, lommepenger, tjenerhjelp, varene, for familiene som holdt gris, de i deler av året, 3° men det rokker utgifter under militærtjeneste, pre- gikk det mest i salt flesk, men det er ikke ved at en arbeiderhusholdning sanger, begravelser, gravpynt, avdrag likevel stor forskjell på hvor differen- ble utgjort av en arbeiderfamilie. Fa- og rente av gjeld og diverse. For siert arbeidernes forbruk var i forhold miliene var også ensartet når det diversebeløpene er det, med to unn- til forbruket bare 50 år tidligere som gjaldt antall medlemmer, men men- tak, gjort rede for hva det dreier seg stort sett var grot, poteter, sild og nene i Kristiania-familiene var gjen- om (tegning av aksje i Folkets Hus og flatbrød. nomgAende noe eldre enn mennene i fotografier). familiene på Østlandet. I Kristiana Også osteforbruket var differensiert, var fire over 40 år, mens bare én var Varene og tjenestene ble gruppert i det ble skilt mellom mysost, geitost, 40 år på Østlandet, de øvrige var 13 hovedposter: "Næring, Spirituosa primost, nøkkelost, sveitserost, fetost, rundt 30. Aldersforskjellen skulle li- og tobak, Beklædning, Bolig, Brænd- pultost, gammelost og gaudaost. De kevel ikke innvirke på inntektsoppga- sel og lys, Vask, renlighet, Anskaffelse fleste familiene har brukt nesten alle vene, for ved 30-årsalder hadde de av indbo m.v., Lægehjelp, medicin disse osteslagene i løpet av året. Pote- under enhver omstendighet stått len- m.v., Forsikring, Fagforeningskonti- ter, erter, kål og kålrabi utgjorde nok ge i arbeid. Nicolai Rygg opplyste ik- gent, Skatter, Aviser m.v. og Andre mesteparten av grønnsakene og fruk- ke om de to lensearbeiderne fra Fet- utgifter". Hovedposten "Næring" var ten som ble brukt, men de fleste fa- sund var sesongarbeidere, men det er igjen delt inn i sju undergrupper: miliene hadde også blåbær, rips, stik- sannsynlig. Mennenes årsinntekt var "Kjøtvarer, Fisk, Melk, smør, ost og kelsbær og bringebær. Åtte av de tolv under 1 000 kroner, den ene familien egg, Brød, mel og gryn, Poteter, grøn- familiene hadde spist appelsiner i10- tjente ekstra ved å ta imot losjerende, saker og frukt, Kaffe, te, krydderier pet av året, fra drøyt ni kilo til den andre ved å dyrke etjordstykke.
S f nn p l t 3/9 Tidlige forbruksundersøkelser
a e 9 h dn n r n p r f r 1 rb d rh h ldn n r 19 -19 7 Kr n r
Kristiania Ei s oss S ømme e su
osse- osse- e se- e se- K is ia- Øs a - e - S ek- S i- a ei- a ei- Meka- S ek- a ei- a ei- A e ia e Sme eie ke e e e o me ike ke S aue e e
Ma e s a e 3 3 3 • 5 34 3 3 31 9
A a a 3 3 5 3;3 :4: 5 " 5
o ig a a om 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3
I ek 1 3 13 3 1 7 1511 9 1 3 13 5 1 1 7 1 5 3 1 1 9 9 1 73 1 11 9 13 1 1 1
o uk 1 9 3 13 1 9 151 11 13 13 9 1391 5 1 1 39 1 9 1 33 7 13 9 3 1
K ø 1 7 13 15 7 179 1 1 9 119 1 139 1 7 5 15 7 1 7 7 17 5 15 1 11 7
isk 9 5 11 3 1 31 5 13 7 9 3 1 11 7 7 13 11 11 1 1 9
Me k smø
os egg • 5;$ - 7 5 y • 9 9 39 3 17 ;7 7 ; 175 9 1 •
o me g y 1 1 1 1 1 13 1 1 3 95 5 131 15 1 9 1 9 5 9 1 135 9 1 7
G ø sake og uk 36,2 37,5 i 35 3 1 :34,4 3 ; 3 9 55 9 7 9 21,2 37 3 5 9 1
Ko o ia a e 1 1 9 3 1 95,5 75 1 3 9 97 9 5 9 9 133 1 7 157 7 9 - 1 ;
A ko o og o akk 3 55 9 1 5 3 1 9 5 3 7 13 9 33 9 1 5
K æ og sko øy 1 1 3 15 1 17 1 3 1 9 1 97 1 144,7 11 1 3 1 51 • • 1 7 • 1 3 13
o ig 1 9 1 1 15 7 1 „ 179; • •
e se og ys 5 5 9 1 5 1 1 3 7 5 5 1 51 5 9 71
ask og ygie e 1 5 19 9 9 1 37 1 3 9 • i 1 1 11 7 i 5 3
I o 1 17 5 1 5 3 9 ;1 3 9 3 7,3 7 •
e se 1 5 1 9 17 •
o sik i g 13 1 1 3 11 9 1 3 17 1 1 1 „7 i 13 13; • • • • •
ag o e i gs- ko i ge e 1 7 3 1 3 7 5 51 15 7 33 1
Ska e 1 1 9 1 11 1 1 17 1 1 9 7 1 5 3 5 33 3 1 1 3 11
A is og oke 1 1 1 19 1 1 3 15 1 1 9 9 1 3 1 5 1
A e u gi e 3 3 9 5 73 19 7 3 3 95 1 9 5 1 5 51
K økke me eg e Ki e OS 1 Socia s a is ik III S tt rn f rd l n ft r ndtæ t f r ør l b rd dl f rbr nd r ø l r S f nn p l t 3/9
Det skaper også vanskeligheter for kroner, familiens totale inntekter, et- Ostandet. Det er igjen fri bolig for to fortolkningen av materialet at de to ter at driftsutgifter var trukket fra, av familiene, egenproduksjon av kjøtt arbeiderfamiliene fra Eidsfoss har fri 1 673,10 kroner. og poteter, samt inntekter fra salg og bolig gjennom arbeidet. Under en- andre inntekter enn mannens ar- hver omstendighet var utgiftene til Sammensetningen av kostnadsartene beidslønn som skaper variasjoner i bolig på Østlandet lavere enn i for de ugifte syerskene i Kristiania utgiftenes sammensetning. For Kristiania, men ikke så mye som det (1894-1904/5) var 43 prosent til mat Kristiania-arbeiderne derimot blir tal- framstår som nå: 48 mot 210 kroner. og drikke, mens 26 prosent var hus- lene, både de relative og de absolut- Målt i antall rom bodde Kristiania- leie og brensel. I arbeiderhusholdnin- te, svært like. familiene bedre. Samtlige av familie- gene gikk i gjennomsnitt 58 prosent ne i hovedstaden leide leiligheter av alle utgiftene til mat, mens 17 pro- Husholdningene er rangert etter inn- med to rom og kjøkken, mens kjøk- sent gikk til bolig og innbo. Utgiftene tekt slik at den med høyest inntekt ken og stue var det vanligste for ar- til mat lå mellom 69 og 50 prosent, står først (tallet i parentes angir rang beiderfamiliene på Østlandet, bare én mens utgiftene til bolig varierte, mel-- etter inntekt). Det andre tallet svarer av familiene utenfor Kristiania bodde lom 5 og 27 prosent. Kristiania-fami- til rekkefølgen på husholdningene i i et lite hus (to rom). lienes utgifter (tallene fra 1-6 uten tabell 9, husholdning nr. 8 er altså parentes i tabell 10) viser imidlertid mekanikerfamilien fra Eidsfoss. Kristiania-familiene hadde høyere liten variasjon, det var familiene bo- inntekter enn arbeiderfamiliene på satt på Østlandet (tallene 7-12 uten Mengdetallene for de viktigste for- Østlandet, 1 360 mot 1 207 kroner. parentes i tabell 10) som framviste bruksartikler viser til dels store for- Husholdningens inntekter var ensbe- den største variasjonen. De to største skjeller sammenliknet med tallene til tydende med familiefarens arbeids- utgiftsartene, mat og bolig og innbo, Amund Helland og L. J. Vogt (tabell lønn for fem av de seks familiene i viser en bemerkelsesverdig liten 1* i note 25 og tabell 2* i note 28). Kristiania, mens alle seks arbeider- variasjon for Kristiania-arbeiderne. En del av forskjellene skyldes natur- husholdningene utenfor Kristiania Om lag halvparten av utgiftene gikk ligvis at tallene er beregnet på for- hadde inntekter av husdyrhold, jord- til mat, mens drøyt 20 prosent gikk til skjellige måter (når det gjelder Vogt bruk, sonner og dares arbeidslønn, bolig. 31 hersker det ganske stor usikkerhet utleie av rom, plukking av bær, ved- om hvordan tallene er framkommet sanking osv. Arbeidslønna utgjør I tabell 10 er de tolv arbeiderfamilie- og det ligger også en feilkilde i om- imidlertid den vesentligste delen også ne rangert etter inntektsstørrelse. Det regningen fra de gamle hulmålene og av disse familienes inntekt. Det er ba- er nok en tendens til at de relative til kilo) og at utvalget fra 1906 er lite. re for mekaniker-familien fra Eidsfoss tallene for utgiftene til mat faller med Men det er nok likevel riktig at for- at andre inntekter enn mannens lønn økende inntekter. Mønsteret er like- bruket av mel gikk ned fra 1870-åra utgjør en stor del av familiens totale vel langt fra klart, og det skyldes i ho- og til 1906, og at forbruket av kjøtt inntekter. Mannens lønn var 1 100 vedsak de seks arbeiderfamiliene fra steg, men nedgangen i forbruket av
A e (1 ( 1 (3 5 ( (5 3 ( 1 (7 ( (9 9 (1 1 (11 11 (1 7
Ma 57 9 3 9 5 5 3 5 3 5 5 ; 5 1 • 51 3 •5 5 5 1
A ko o og o akk 3 9 3 5 9 1 7 9 1 7
K æ og sko øy 13 3 1 9 7 13 1 1 11 17 11 7 1 1 • 15 3 13
o ig og i o 1 5 3 5 19 • •• 7 •9 3 15 3 1 1 7
A e u gi e 3 9 11 1 3 9 5 7 3 1 3 17 9 1 1 9 9
a e e u e a e es i a e o e s a e i ekke e ge å ami ie e i a e 9 a e e i a e es s a e i a ge i g e e i ek ami ie me øyes i ek a å (1 os Ki e OS 1 Socia s a is ik III S tt rn f rd l n ft r ndtæ t f r ør l b rd
S f nn p l t 3/9 dl f rbr nd r ø l r
A e 3 5 7 9 1 11 1
K ø og esk 31 5 1 5 3 3 39 9 35 3 3 7 5 3
Me k i e 1 131 1 7 151 3 5 5 1 9 5 199 17 1 3 1 1
Smø ma ga i og e 13 9 13 15 1 1 1 13 1 15 3 1 17 1 19 11 9 13
o me og g y 1 7 9 79 9 13 9 1 91 1 9 1 1 7 5 119 7 1
Os 3 1 5 5 3 1 5 9 1 3 Egg s k 3 7 9 33 13 3 1 5 13
o e e 77 1 1 3 59 3 3 9 1 5 9 5 5 1 5 7 3 3
Sukke 1 7 7 11 5 7 1 1 9 15 13 1 11 1 1 1 11 9
Sa 11 9 7 9 5 7 7 3 5 7 5 1 1 7 9
Ka e 1 7 3 3 5 9 3 7 7 1 3 3 9
S oko a e 3 1 1 1 1 5 1 1
a e e i a e o e s a e i ekke e ge å ami ie e i a e 9 Ki e OS 1 Socia s a is ik III S tt rn f rd l n ft r ndtæ t f r ør l b rd
mel er nok overvurdert og økningen i Det var i alle fall tre hovedgrunner til Den andre hovedgrunnen var at Ar- forbruket av kjøtt er nok undervur- at spørsmålet om tollskatt på for- beiderpartiet og Arbeidernes Faglige dert i de tre tallseriene. Forbruket av bruksvarer kom mer i bakgrunnen. Landsorganisasjon vendte seg til Stor- poteter mellom tallene til Vogt og tal- Under behandlingen av skattespørs- tinget i 191035 for å få utviklet en in- lene fra arbeiderregnskapene fra målet i 1910 og 1911 gikk Det norske deks som viste svingningene i leve- 1906 stemmer godt overens, begge Arbeiderparti inn for at kommunene i kostnadene. En vesentlig bestanddel i tallene indikerer et forbruk på om lag størst mulig utstrekning fortsatt skul- utarbeidelsen av en slik indeks var og 80 kilo pr. person pr. år. le få bestemme hoyden på den kom- er forbruksundersøkelser. Det ble na- munale inntektsskatten. For 1911 turligvis viktigere for både Landsor- En sammenlikning av mengdetallene kunne flertallet i kommunene ilegge ganisasjonen og Arbeiderpartiet å dri- fra 1906 med mengdetallene for ar- skatteprosenten. I 1911 ble loven re- ve lønnskamp enn å endre skatte- beidere fra undersøkelsen i 1958, vi- gulert slik at kommunene bare kunne reglene. ser at tallene ikke hadde endret seg ilegge en inntektsskatt på opp til 10 mye. 32 Forbruket av kjøtt og flesk prosent. Det norske Arbeiderpartis Den tredje hovedgrunnen til at spørs- hadde steget fra 28 til 30 kilo pr. per- prioritering av kommuneskatten målet om de indirekte skattene, for son, forbruket av melk var om lag det hang sammen med reglene som en tid, ble skjøvet ut av det politiske samme, 145 liter pr. person i 1906 gjaldt for stortingsvalgene. Ved valget brennpunkt var den første verdens- mot 158 liter pr. person i 1958. For- i 1906 hadde partiet 16 prosent av de krig. W. Kent hevdet at "(f)orholdene bruket av poteter var nesten 80 kilo i avgitte stemmene og 10 mandater, under krigen medførte - hos oss som i begge undersøkelsene, men forbruket ved valget i 1909 fikk partiet nær 21 andre land - en veldig forøkelse av av sukker hadde steget sterkt, fra prosent av stemmene, men bare 1 skattenes udbringende. Samtidig fant drøyt 10 til 26 kilo pr. person pr. år. nytt mandat, altså til sammen 11. For der imidlertid sted en sterk forskyv- Arbeiderpartiet så det ut for at "veien ning mellom direkte og indirekte Resultatet av forbruksundersøkelsen til makt i Stortinget tilsynelatende" skatter. De utlignede beløp av skatt som Johan Castberg forlangte, ble at var "stengt". Derimot var partiet mek- på inntekt og formue viste meget stor NOS V. 104. Socialstatistik. VIII. tig i "kommuner med en tallrik arbei- stigning". Her støttet W. Kent i Skattenes fordeling efter indtægt og derbefolkning" derfor skulle kommu- Finansdepartementet seg til Einar forsørgelsesbyrde, fikk navn og ble nene "erobres" og bli "brohoder for en Normanns utredning fra 1920: "An- trykket som Bilag 1 til St.med. nr. 11 sosialistisk politikk. (...) Kommune- gående ophevelse av tollen som dyr- (1910), og som var ett av et utall do- sosialismen var trolig for mange et tidsforanstaltning". W. Kent siterte kumenter i forbindelse med revisjo- forsøk på å rydde en alternativ vei Normanns konklusjon: "Dyrtiden har nen av skattelovene i 1911. 33 fram mot sosialismen i en tid da kon- således i sig selv virket som en over- trollen med statsapparatet lå utenfor ordentlig kraftig nedsettelse av toll- partiets rekkevidde."34 byrden."36 Inflasjonen under og etter dl f rbr nd r ø l r Samfunnsspeilet 3/9
den forste verdenskrig reduserte toll- 3. Edvard Hagerup Bull, (1855-1938) cand. 11. Danmarks Statistik, Statistiske Meddelel- skattene til nesten ingenting, og føl- jur. 1876, byråsjef i Finansdepartementet ser, Fjerde Række, Sjette Bind, Sjette Hæfte, gelig ble avskaffelsen av dem et lite 1882, Finansminister for Høyre fra 11. mars Danske Arbejderfamiliers Forbrug, 1. Afdeling: 1905 til 7. november 1906. Byarbejdere, Kobenhavn 1900 og Danmarks aktuelt politisk spørsmål. Statistik, Statistiske Meddelelser, Fjerde 4. St.med. nr. 15. (1905-1906) Angaaende Række, Ellevte Bind, Andet Hæfte, Danske 1. Johan Castberg (1862-1926), cand. jur. spørgsmaalet om en extraordinær forhøielse af Arbejderfamiliers Forbrug, 2. Afdeling: Land- 1884, finansdepartementet 1885-87, sakfører indkomstskaten til staten, s.6. arbejdere, Kobenhavn 1901. på Gjøvik 1888, 1901 statsadvokat i Hed- mark og Oppland, Formann i Oppland felles 5. Riksarkivet, Statistisk sentralbyrå, Kopibog 12. Nicolai Rygg forsøkte også å "reducere arbeiderforening 1888-94 og i Kristiania 1, 1906 nr.101, jnr. 4324/1906, pagina 750. tallene til en fælles enhet" og brukte ikke Amts arbeiderforening 1894-1923, stortings- "den grove beregning, hvorefter barn regnes mann for Oppland 1900-09 og fra 1913-24. 6. Regnskapene er publisert som Bilag 1 i som 1/2 voksen". Ryggs generalnevner ble, Justisminister i Gunnar Knudsens første re- NOS V.104. Socialstatistik VIII. Skatternes som den danske, beregnet ut fra det daglige gjering 1908-10 og Norges første sosialminis- fordeling efter indtægt og forsørgelsesbyrde. stofforbruk. "En voksen mand regnes = 3,6 ter i Gunnar Knudsens annen regjering 30. Kristiania 1909. enheter, voksen kvinde til 3,0 enheter, barn januar 1913 til 22. april 1914. Johan Cast- ved fødselen til 1, stigende med 1/10 hvert berg støttet seg, ifølge Trond Hegna (Arbei- 7. Torkel Halvorsen Aschehoug (1822-1909), aar, indtil 26-aars alderen for mænd, 20-aars dernes Leksikon, 2. Bind s.17f), politisk til professor i lovkyndighet 1862, fra 1870 i alderen for kvinder." NOS V.104. Socialsta- "en selvstendig organisasjon av småbrukere, statsøkonomi og statistikk (Schweigaards tistik VIII. Skatternes fordeling efter indtægt og småbønder og skog- og landarbeidere i Op- etterfølger). Bredo (Henrik von Munthe af) forsørgelsesbyrde. Kristiania 1909, s. 7*. land fylke, organisert av C. i 1906 som eget Morgenstierne (1851-1930), professor i stats- parti, det såkalte radikale folkeparti. (...) I rett og økonomi fra 1899. Oskar Gustav Jæ- 13. Dokument nr. 25 (1909) Fra budgetkomi- lang tid ble da C. ansett som en slags ar- ger (1863-1933), professor i sosialøkonomi. teen og toldkomiteen. Angaaende bevilgning beiderrepresentant, ikke bare av de borgerli- til en komite for at undersøge spørsmaalet om ge, men også av de sosialistiske representan- 8. Nicolai Rygg (1872-1957), cand. jur. en omlægging af vor toldbeskatning m.m. ter i Stortinget." Johan Castberg foreslo eta- 1894, først ekstraskriver, fra 1898 sekretæri bleringen av Sosialdepartementet, var sentral Det statistiske Centralbureau, i 1907 univer- 14. De viktigste endringene i beskyttelses- i forbindelse med vedtak av lov om småbruk sitetsstipendiat og fra 1910 professor i stats- tollen fra 1897 til 1905 var: Hornkveg med og boliglån, arbeidervernloven, sykeforsik- økonomi og statistikk, i 1913 direktør i Det vekt over 240 kg 5 øre pr. kg, kjøtt urøkt 10 ringsloven, loven om barneforsorg, om arve- statistiske Centralbureau og fra 1920 direktør Ore pr. kg, flesk urøkt fra 1897 10 øre pr. kg, retten til barn født utenfor ekteskap ("Cast- i Norges Bank. Ifølge Gunnar Jahn var fra 1905 15 øre pr. kg, smør fra 1896 10 ore bergs barnelover") og skilsmisseloven. Nicolai Rygg før 1907 "i realiteten (...) direk- pr. kg, fra 1898 15 øre pr. kg, poteter 50 øre tør Kiærs nærmeste medarbeider og rådgiver. pr. 100 kg. Før 1897 var ingen av disse vare- 2. Stortingsforhandlinger 1906, Foreløpige Han hadde en fri stilling og var ikke som de ne belagt med toll. udtalelser om statsbudgetet, s.2341. For å andre bundet til å arbeide med en bestemt begrunne forslaget refererte Johan Castberg del av statistikken". Norsk biografisk leksikon. 15. Anders Buen (1864-19) typograf, deltok i artig nok til "en udtalelse af nuværende stats- Bind XII. Oslo 1958, s. 49. Det finnes ikke typografstreiken i Kristiania i 1889, fra 1898 raad Arctander". Det var Sophus Arctanders underlagsmateriale i Statistisk sentralbyrås redaksjonssekretær i Social-Demokraten, berømte svar til Emil Stang fra 1889, da Stor- arkiv som kaster lys over drøftingene mellom (Ludvig Meyer var redaktør), fra 1900 redak- tinget første gang tok initiativet til en statis- Aschehoug, Jæger, Morgenstierne og Rygg. tør. Fra 1903 redaktør av Ny Tid i Trond- tisk undersøkelse av forbruket av kaffe, suk- Det kan skyldes at disse drøftingene skjedde heim, fra 1906-21 stortingsmann fra Trond- ker og parafin: "Jeg kjender en mann med mens Rygg var universitetsstipendiat. heim, i de siste perioder stortingspresident. kroner 6 000,00 i indtægt, som fører det nøiaktigste regnskab over alle sine indtægter 9. NOS V.104. Socialstatistik VIII. Skatternes 16. Indst. S. XVOCV (1909) Indstilling fra den og udgifter, og derfor kan prestere fuldt bevis fordeling efter indtægt og forsørgelsesbyrde. kombinerede budget- og toldkomite forat for, hvad han betaler i told, og jeg har sett Kristiania 1909, Bilag 22, s. 40. undersøge spørgsmaalet om en omlægging af nøiaktige opgaver over, hvad en arbeiderfa- vor toldbeskatning m.m. milie med kr. 600,00 i indtægt betaler, og 10. Det er ikke sikkert at svarprosenten var der er efter dette for mig ikke det mindste så lav som tallene isolert sett tyder på. Det 17. Stortingsforhandlinger (1909) s. 3163. tvil om, at det nuværende beskatningssystem forutsetter at lensmennene distribuerte de gjennem disse opgaver viser sig at være uret- 14 645 skjemaene til 14 645 husholdninger 18. Wollert Konow (1847-1932) godseier i færdigt" og "Det er gudskelov ikke saa, at på landet og at magistratene distribuerte alle Ringsaker 1882-1924, stortingsmann 1882- efterhvert som der tjenes mere, bruges dette 12 110 skjemaene til 12 110 husholdninger i 91 og 1895-1924. Tilhørte i sin ungdom opp til anskaffelse af toldbare artikler." Fra å byene. Men under enhver omstendighet var Venstres radikale fløy. Seinere øvet han som være en merkesak for Venstre, hadde avskaf- det svært få skjema som ble fylt ut. Det er finans- og budsjettkomiteens formann sterk felsen av toll på varer som inngikk i det dag- mulig at det er spørsmålet om husholdnin- konservativ innflytelse i alle finansspørsmål. lige forbruk blitt en sak for arbeiderrepresen- gens samlede inntekt som har gjort hushold- tantene. Ved valget i 1903 hadde Det norske ningene svært tilbakeholdne med å svare, 19. NOS V.104. Socialstatistik VIII. Skatternes Arbeiderparti fire representanter på Stortin- dette var før selvangivelsen ble innført og fordeling efter indtægt og forsørgelsesbyrde. get. I 1906 ble ti representanter for Det nors- forklarer i så fall også hvorfor svarvilligheten Kristiania 1909. ke Arbeiderparti valgt, i 1909 11. var større i 1888 enn i 1906. S f nn p l t 3/9 Tidlige forbruksundersøkelser
20. NOS. V.8. Socialstatistik. IV. Arbeids - og sømsforretning". Hun skrev bl.a.: "Da jeg er På den annen side gav sammenstillingen opp- Lønningsforhold for Syersker i Kristiania til- mine 86-aarige Forældres og en syg Søsters lysninger om hvor mye mat- og drikkevarer ligemed Oplysninger angaaende Lønninger i Forsørger, saa har jeg for at klare Tilværelsen som var tilgjengelig for befolkningen, og andre kvindelige Erhverv i Norge. Kristiania stadig maattet sælge bort mine Eiendele, og hvor mye som ville tilkommet hver enkelt 1906. Kosten har siden 1896 bestaaet af to Gange hvis alle fikk like mye. Når det gjelder daglig Havregrynsgrød, kaffe og tørt hjem- sammenlikningen som Amund Helland fore- 21. Det som kjennetegnet "syfaget" var at det mebagt Brød. Aldrig Smør, Ost, Fisk eller tok mellom Norge og Paris (det gis også en i "alleregentligste forstand" foregikk i en Kjød i Huset. Dette Kosthold, hvortil kommer sammenlikning av forbruket av mat i Norge "Småbedrift". Det gjorde innsamlingen av Kundernes stadige Nedryld 26. Utviklingen i forbruket av kaffe, sukker Lund mente at kaffen i løpet av det 19. år- hed, og gjøre den mere skikket til at medta- og lysolje er av interesse ikke bare fordi vare- hundret ble "den af Almuen mest yndede ges som Nistemad eller Skræppemad, "Næ- ne var kasseartikler. I det nittende århundret Drik, der under indskrænkende Forhold ofte vergraut", til aflægsne Arbeidssteder." (s. 25) innebar utbredelsen av dem spredningen av erstatter al anden Varm Mad." Utbredelsen O. J. Brochs bemerkning om skikken med å pengeøkonomi. Kjøp av kaffe, sukker og lys- av kaffe ble også satt i sammenheng med tilsette mel i grøten etter at den var tatt av olje knyttet den mest avsidesliggende plass til forbedringer i belysningen; "man fandt paa at varmen, viste til grøtstriden som hadde rast ti et marked. Dette markedet hadde en annen omgive Lampens Lue med en gennemsigtig år tidligere. Peter Christen Asbjørnsen hevdet side, både sukker og kaffe ble, stort sett, dyr- Skorsten, Lampeglasset. Herved forøgedes i sin Fornuftig Madstel. En tidsmæssig Koge - og ket i koloniene på plantasjer, ikke sjelden Trækken og derved Forbrændningen, og Husholdningsbog, Kristiania 1864, at "(m)an- med slaver som arbeidskraft. Kaffebusken Samtidigt kastedes det indvundne Skær gen- ge Steder, næsten overalt paa Vestlandet, er fantes opprinnelig i Arabia. I det 17. århund- nem Glasset ud i Stuen. Følgen af denne for- det Skik at stampe en Mængde rant Mel i ret ble det anlagt plantasjer i Indonesia, i det bedrede Belysning blev, at det ikke længere Grøden, efterat Gryden er taget af Ilden" (s. 18. århundret på De vestindiske øyer og i faldt naturligt at vie Tiden fra Solnedgang til 26). Det rå melet gikk, ifølge Asbjørnsen, Mellom-Amerika, noe seinere i Sør-Amerika. Sengetid blot til Drik. Der blev Mulighed for tvers gjennom fordøyelsesystemet uten at Forbruket av kaffe fortrengte forbruket av fortsatt Virksomhed." næringsstoffene ble suget opp. "Dette tab", brennevin, og fungerte som den store tørrleg- fortsatte han, "er ogsaa en stor Sag, naar det geren. Kaffens evne til å nedsette trangen til 27. I Kongeriget Norge og det norske Folk, dets regnes med for en daglig Kost over hele eller søvn og til å skjerpe sansene gjorde den til en sociale Forhold, Sundhedstilstand, Næringsveie, en stor Del av Landet. Folk, som nøie kjende perfekt pietistisk drikk da industriarbeidet, Redningsvæsen, Samfærdselsmidler og Ekono- Stellet og levemaaden Omkring i Bygderne, som forutsatte edru og årvåkne arbeidere, mi. Kristiania 1876, gir Ole Jacob Broch en have troet, at Tabet bør settes til en Sjette- oppstod. Jf. "Kaffen og den protestantiske rekke interessante opplysninger om forbruket part af det Grødmel, som bruges, og det bli- etikk" Wolfgang Schivelbusch, Paradiset, sma- i husholdningene, boka er langt på vei den ver ingen ringe Pengesum hverken for Landet ken og fornuften. Nytelsesmidlene i historien, eneste systematiske kilde for utviklingen av eller for den enkelte Familie eller Hushold." Oslo 1981. (s. 25-93). Forbruket av kaffe ble forbruket i det 19. århundret. Boka er blitt (s. 27) Eilert Sundt tok i "Folkevennen" skarp fordoblet i Norge fra 1831-35 til 1841-45 da berømt blant annet fordi Ole Jacob Broch i avstand fra Asbjørnsens påstand om at kvin- det steg fra én til to kilo pr. innbygger pr. år. forordet opplyste at den var skrevet på 10 nene ikke skulle kunne koke grøt. Han mente Clemens Bonifacius (pseudonym for Peter uker. Grunnen til at O. J. Broch kunne skrive at Asbjørnsen hadde misforstått fordi han Christen Asbjørnsen), hevdet i sin Fornuftig ei bok på godt og vel 300 sider på 10 uker ikke kjente forskjellen på "turrmala og rama- Madstel. En tidsmæssig Koge - og Husholdnings var at han tidligere hadde gitt ut Statistisk la mjøl". (Her sitert etter Mimi Sverdrup Lun- bog, Kristiania 1864, at kaffen inngikk i det Årbog for Kongeriget Norge. 1867 - 1871, Kris- den, De frigjorte Hender, Et bidrag til forståel- daglige forbruk "idet mindste hører den i de tiania 1871. 0. J. Broch skrev bl.a.: "Næ- se av kvinners arbeid i Norge etter 1814, 2. fleste Agne af Landet til dem." (s. 19). As- ringsmidlene ere på landet væsentlig Melspi- utgave, Oslo 1942, (s. 39f.)) Om forbruket bjørnsen var klar over at kaffen erstattet al- ser, dels tillavede som Velling eller Grød, dels av matvarer generelt hevdet O. J. Broch: "I koholholdige drikkevarer. Det var blant an- som Brød, samt Poteter, tilligemed saltet Gjennemsnit for den hele befolkning kan det net blitt en skikk blant kvinnene at de brukte Sild, i mindre Grad saltet eller speget Kjød og årlige Forbrug af Kornvarer til Menneskefø- "formeget bande Tid og penger paa Kaffe og Flesk, og endelig i betydelig Mængde Melk; de, reducert efter Ernæringsverdien til Byg, Kaffeslaberas", men "(d)et maa ogsaa med- ved Kysten desuden fersk Fisk." (s. 25) ansættes pr. Individ til 3 Hektoliter eller 190 gives, at der er meget bedre, at de drikke "Fladbrødet var for ikke længe siden det Kilogram, af Poteter til 2,8 Hektoliter eller Kaffe til Snakket end (...) Vin og Sukker- almindeligste Brød på Landet og benyttedes 200 Kilogram, af Kjød og Flæsk, Benen med- brændevin, som Holberg fortæller var Skik også ofte i Byerne. Det begynder nu i de bed- regnede, til 25 Kilogram årlig. Over Forbru- paa hans Tid." (s. 20) Ludvig Holberg (1684- re Fladbygder mere at fortrænges af Rugbrø- get af Fisk mangle de til en Beregning for- 1754) undret seg ustanselig over at det med det, og i Byerne er det nu en Sjeldenhed. nødne Data, men kan i Gjennemsnit for det kaffen ble mulig å sitte på kro uten å bli full. Fladbrødet leverer, som bagt af ugjæret Deig, hele Land antages mindst at være omtrent Han drøftet bruken av kaffe i Barselstuen, i mere Næringsstof af den samme Mængde ligesåmeget i Vægt som for Kjød og Flesk, 3.akt av Jean de France og i Peder Paars 1. Mel end det gjærede Brød. Det er også vel- altså mindst omtrent 25 Kilogram årlig. bok, men også i Epistel nr. 1, som nok er det smagende. Det belægges, fornemlig når det Forbruget af Melk, dels umiddelbar som så- sted Asbjørnsen siktet til. Her heter det bl.a.: spises til Kaffeen, ofte af Almuen, navnlig i dan, dels til Velling, dels som Fløde, Smør og "Nu kan vore Hustruer og Døttre gjøre 10 Fjeldbygderne med en uforholdsmæssig Ost ansættes til 400 Liter årlig. Særlig af Visitter en Eftermiddag, og komme gandske Mængde Smør." (s. 25) "Grød er den daglige Smør kan det årlige Forbrug i Gjennemsnit ædreue tilbage. Dette kunde ikke skee i gam- Hovedret for den norske Almue, navnlig på ansættes til mellom 15 og 20 Kilogram pr. le Dage, da man intet andet havde at byde de Landet, og dens gode Tillavning er en Hoved- Individ. Dette Forbrug er dog kun et Gjen- besøgende, uden Gylden-vand, Sek, Spansk- fordring, der stilles til en dygtig Husmoder. nemsnit for det hele Land. I Fjelddalene er bitter-Vin, Luttendrank, og andet, hvor-af et Til Grøden anvendes hovedsagentlig Bygmel, Forbruget af Kornvarer meget mindre, måske Fruentimmer maatte i det mindste pimpe litt undertiden Havremel, i Byerne dog også neppe det halve af Gjennemsnitsforbruget, paa hvert Sted." Her sitert etter Knud O. Mol- Rugmel. I Gjennemsnit regnes, at der for derimod Forbruget af Kjød og navnlig af ler, Stimulanser, Norsk redaksjon Jens Dedic- hvert Individ af Almuen på Landet, Mænd og Melk og Melkeprodukter betydelig større. I hen, Oslo 1947, s. 83. Troels-Lund hevdet i Kvinder, Voxne og Børn, fortæres årlig heni- Kystdistriktene er Forbruket af Kjød betydelig Dagligt Liv i Norden i det XVI Aarhundrede, mod 80 kilogram Mel i Form av Grød. Til mindre, derimod af Fisk betydelig større end Femte Bog, Femte Udgave, Kobenhavn Grøden spises skummet Melk, helst sur. Grø- i det Indre af Landet." (s. 29f) Om boligene 1929-31 s. 13f at kaffen "frembød det uforlig- den tilsættes undertiden en Del mel, efter at opplyste O. J. Broch: "Beboelseshusene på nelige Gode at yde en varm og oplivende Gryden er tagen af Ilden og Kogningen ophø- Landet ere nu næsten overalt forsynede med Drik, der ikke virkede berusende." Troels- rer, for derved at frembringe en større Fast- Jernovne til Opvarming, og ofte tillige med S f nn p l t 3/9 Tidlige forbruksundersøkelser Kogeovne af Jern. Det ældre åbne Ildsted, Argand's Opfindelse af 1784, og endnu sene- Tabell 2* Forbruk pr. individ pr. år. 1874. Peisen, og den åbne Skorsten har mere og re de såkalte Moderatørlamper med Urverk Kilo mere måttet vige for Nødvendigheden af at til Oliens Oppumpning og stadige Fornyelse. indskrænke Forbrugen af Brænde med den Stearinlys og senere Parafinlys begynte for Pr. individ aftagende lette Adgang til samme. Samtidig 20 til 25 År siden at blive almindeligere have de lavere Jernpriser og lettere Adgang blandt de mere velstående Klasser og for- Mel 207,1 til Forsyning med hensigtsmæssigt konstrue- trængte aldeles Talglyset. (...) I det sidste Gryn og ris 4,3 rede Opvarmnings- og Koge-Apparater lettet Tiår ere de mineralske Olier blevne alminde- Smør 8,6 Overgangen til en bedre Ekonomi i denne lige, og have fortrængt Brugen af Tran, ja Sukker 3,0 Henseende." (s. 21f ) Troels-Lund hevdet i endog i høi Grad af Rapsolie. Den første Lad- Sirup 2,2 Dagligt Liv i Norden i det XVI Aarhundrede, ning med Parafin indførtes i 1862. Brugen af Poteter 81,3 Femte Bog, Femte Udgave, Kobenhavn 1929- denne og av den dermed beslægtede ameri- Kaffe 4,2 31 s. 6 om grøtens opprinnelse i Norden: "En kanske Jordolie, Petroleum, har derefter til- Jordolje, liter 5,0 meget gammel Anvendelse af Korn har det taget med rivende Hurtighet. Dette skyldes Talglys 0,4 været at knuse og male det til Mel mellem to især den Lethed, hvormed disse Belysnings- Grønnsåpe, liter 2,4 Stene og derpaa koge dette sammen med vædsker kunne andvendes i Lamper af simpel Salt 21,2 Mælk. Den herved dannede Ret, Grød, er den og billig Konstruktion. Herved er et helt Om- Kjøtt 20,4 ældste varme ret, som kendes i Norden." sving foregået i Husenes Belysning og her- Flesk 4,7 Troels-Lund mente videre som "en blot med også i Arbeidet inde i Hus, ja også i Fol- Ost 0,8 sproglig Kuriositet" at "Gryde" er i nær Slægt kets åndelige Oplysning. Disse Lamper lyse Stoffer av ull 2,4 med "Grød" i Norden "medens der paa nu såvel i Fattigmandens Hytte og i de mest Stoffer av bomull 2,3 Fransk af Betegnelsen for Kogekar: pot er afsidesliggende Fjelddale som i Rigmandens Skotøy 1,4 afledet potage, Suppe, og potager eller Sale og i Byerne; af simpleste Form og pris- potagere, Kjøkkenhage". Troels-Lund bemer- billige hos de første, af elegant Konstruktion Kilde: L. J. Vogt, Den Norske Arbeiders Beskat- ket også det følgende merkverdige språklige og udsmykkede med kostbarere kunstmæssig ning og Forbrug. Omregnet fra pund, potter fenomen. De "siden den ældres Stenalder forarbeidede Fodstykker hos de sidste. De og tønner på følgende måte: 1 pund (498,11 vundne Fremskridt paa Mad og Drikkes have spredt Dunkelheden i Hytterne, frem- gram) er satt lik 1/2 kilo, 1 potte (0,965 li- Omraade har den Dag i Dag holdt sig i Dan- kalt Liv og Virksomhed, fremkaldt Håp og ter) er satt lik 1 liter, 1 tønne (138,97 liter) mark. Saa godt som alle benævnes de med Hygge, hvor tidligere den lange Vinteraften mel er satt lik 110 kilo mel, 1 tønne poteter en veltilfreds 0-lyd: K0d, Brød, Grød, Fløde, blev hendøset af Mangel på Lys, i høi Grad er satt lik 75 kilo og 1 tønne salt er satt lik Øl, Smør, Mjød, for ikke at tale om Sammen- lette Skoleundervisningen også om Vinteren, 150 kilo. sætningerne: Rødgrød, øllebrød, Smørrebrød og opmuntret til Læsning og herved til Ved- o.s.v." (s. 9.) 0. J. Broch viet også et avsnitt liggeholdelse av Skolens Lærdomme og til 29. Ole Jacob Broch, Kongeriget Norge og det til utviklingen på belysningens område i det den almindelige Oplysnings Fremme. Få norske Folk, dets sociale Forhold, Sundhedstil- forrige århundre: "Belysningen i Husene var Opfindelser have så hurtigt udbredt sig over stand, Næringsveie, Redningsvæsen, Samfærd- endnu for en Menneskealder siden meget Landet, og frembragt den store Nytte i en- selsmidler og Ekonomi. Kristiania 1876. s. 41. tarvelig, endog i Byerne og hos Embedsstan- hver Retning som Parafin- og Petroleums- den og de mere velhavende Bonder på Lan- olien." (s. 43f) 30. Opprinnelig omfattet begrepet om en det. Hos Almuen på Landet var det Luen fra husholdning en rekke familier, jf. gresk Peisen, der gav den for Arbeidet inde i Huset 28. Det er tallene for kjøtt for fiskerfamilien oikos, husholdning eller å husholde, som om Vinteren, såvel Morgen som Aften, for- i Finnmark som volder problemer idet det er danner roten til ordet økomomi. nødne Belysning. Ofte benyttedes Stikker oppgitt 100 kilo kjøtt. Dette har etter all hugne af Tyreved, den federe harpixholdige sannsynlighet vært reinsdyr, sau eller geit. 31. Sammensetningen av utgiftene til de seks Del af Furetræet, der bleve brændte enten på Tabell 2* er utregnet på grunnlag av opplys- arbeiderfamiliene i Kristiania i 1906 sam- en Sten eller Jernplade, der undertiden var ninger i Toldinspektør L. J. Vogt, Den Norske menliknet med tallene for arbeiderne i for- ophængt under Taget, eller stukket ind i en Arbeiders Beskatning og Forbrug, Kristiania bruksundersøkelsen fra 1958 viser en forbløf- Sprække i Bordet eller Væggen. Med Talglys, 1877. Vogt gav tall for årlig forbruk for de fende likhet. Riktignok utgjorde utgiftene til sjelden formstøbte, som oftest lavede ved viktigste matvarer og klær, men ikke utgifter mat 52,2 prosent i 1906, mens det tilsvaren- gjentagen Neddypning i smeltet Talg, var til f.eks. husleie og brensel. Han gav tall for de tall i 1958 var 40,6 prosent, men når det man sparsom, også i Byerne. Endog i Famili- fire husholdninger: En arbeiderfamilie med gjelder utgiftene til mat må det tas hensyn til er i bedre Kår, som Embedsstanden og Kjøb- tre barn i Kristiania, en arbeiderfamilie i Tve- at 1906-husholdningene bestod av 5,5 perso- mandsstanden, brændtes sjelden mere end et destrand med fire barn, En fiskerfamilie i ner, mens arbeiderhusholdningen i 1958 be- Talglys, om hvilket da Familien samledes. Finnmark med "3 à 4 Børn" og en "Hus- stod av 3,19 personer. Utgiftene til både Voxlys såes daglig kun på de Riges Bord og bondskarls-Familie paa Hedemarken" med alkohol og tobakk, bolig og innbo og klær og ved festlige Leiligheder i de Velhavendes Hu- tre barn. Selv om tallene nok kan ha mange skotøy utgjør om lag samme andel av alle se. I Kjøkkenet i Byerne og næsten overalt på svakheter, stemmer f.eks. tallet for forbruk utgiftene i 1906 som i 1958. Bortsett fra pos- Landet, hvor anden Belysning end den fra av mel, kjøtt og flesk godt med de tallene O. ten for mat er det posten for andre utgifter, Peisen brugtes, var Tranlampen det sædvanli- J. Broch antydet (se note 27). det vil si reinhold, personlig pleie, helsepleie, ge Belysningsmiddel. Senere, for omtrent 30 transport, fornøyelser, radio, sport, aviser, År siden, indførtes først Olielamper med bøker, utdanning, leid hjelp til hjemmet, Lampeglas til Befordring af det for Brændin- forenings- og forsikringsutgifter og andre gen fornødne Lufttræk efter Framskmanden utgifter som har endret seg mest, fra å dl f rbr nd r ø l r S f nn p l t 3/9 utgjøre bare 9,9 prosent i 1906 utgjorde den var beskyttet, var forholdstallet høyere. En Dokument nr. 15 (1927) Undersøkelser angå- 24,1 prosent i 1958. Utgiftene til transport og belgisk familie med tilsvarende inntekt bruk- ende forbruksbeskatningen i Norge. Av W. fornøyelser økte mest. I 1958 var skattene te 61 prosent på mat. I Tyskland var tallet 57 Kent, byråchef i Finans- og Tolldepartemen- med som utgift, de er utelatt i tabell 3* (i prosent, og i Frankrike 56 prosent." Av de tet. Undersøkelsen til Normann, som i store 1958 utgjorde de direkte skattene for arbei- mange forbruksundersøkelsene som ble gjen- trekk var en ajourføring av beregningene til derne om lag 13 prosent av alle utgifter). De nomført i Europa ved århundreskiftet kan Nicolai Rygg, ble ikke publisert og har ikke direkte skattene var som en forbruksutgift nevnes: Storbritannia: D. Davies, Case of vært tilgjengelig for undertegnede. også i tallene for 1906, men siden de utgjor- the Labourers in Husbandry, 1795, 133 de en svært liten del av de totale utgiftene husholdningsbudsjetter fra England, Wales 34. Arbeiderbevegelsens historie i Norge, 2, (om lag et par prosent av inntektene) er de og Skottland. F. Morton Eden, The State of Øyvind Bjornson, På klassekampens grunn ikke holdt utenfor for tallene fra 1906, men the poor, Returns of expenditure by working (1900-1920), s. 440f. utgjør en del av posten Andre utgifter. men, Labor statistics, 1889. Inneholder 34 ukeregnskaper. Charles Booth, Life and labor 35. Se Samfunnspeilet, Nr. 2 /1996, s. 49 Tabell 3* Utgifter for arbeiderhusholdninger of the people of London, 1892, gir 30 hushold- note 31. etter hovedposter. 1906 og 1958. ningsregnskaper for 5 uker. Cost of living of Prosent the working classes, inneholder 1 944 regn- 36. Her sitert etter W. Kent, Undersøkelser skaper ført i ei uke. Tyskland: Kaiserliches angående forbruksbeskatningen i Norge, s. 5. 1906 1958 Statistisches Amt, Erhebung von Wirtschafts- rechnungen minderbemittelter Familien im Mat 52,2 40,6 Deutschen Reiche, Berlin 1909, gir 852 hus- E p n r før t n l nt Alkohol og tobakk 4,3 3,9 holdningsregnskaper. Else Conrad, Lebensfüh- S b Bolig og innbo 22,8 18,7 rung von 22 Arbeiterfamilien Münchens, St t t ntr lb rå, S j n f r Klær og skotøy 11,2 12,6 München 1909. Trief, Die wirtschaftliche Lage l v år t t t . Andre utgifter 9,9 24,1 der Fabrikarbeiter in Schlesien, Breslau 1876, inneholder 235 regnskaper. Frankrike: Cost Kilde: NOS V. 104. Socialstatistik. VIII. of living in French towns, London 1909, inne- Skatternes fordeling efter indtægt og forsørgel- holder 5 605 arbeiderregnskaper. USA.: 18. sesbyrde. Kristiania 1909. NOS A 7, Forbruks- annual report of the Commissioner of Labor, undersøkelsen 1958, Statistisk Sentralbyrå, Cost of living and retail prices of food. Wash- Oslo, 1958. I Sidney Pollard, Penger og res- ington 1904, inneholder oppgaver fra 25 400 surser, Det 20. århundres økonomiske historie, familier, men bare et fåtall bygger på hus- Oslo 1994, 31f. heter det om utviklingen av holdningsregnskaper. Finland: Arbetsstati- forbruket og detaljhandelen: "De nye produk- stik XIII, Undersökning af Yrkesarbetares tene på begynnelsen av 1900-tallet tok sikte Lefnadsvillkor i Finland 1908-1909, Helsing- på et massemarked, og lønnsomheten var fors 1911, omfatter detaljerte regnskaper ført avhengig av et høyt produksjonsvolum som gjennom et helt år for 380 husholdninger. reduserte produksjonsomkostningene per Sverige: T jenare, Statare och Torpare, En enhet. Til tross for denne kostnadsreduk- del statistiskt material till jordarbetarfrågans sjonen, var mat og bolig fortsatt de største losning, upphemtadt, granskadt och sam- postene på lavinntektsgruppenes privatbud- manstäldt av Urban v. Feilitzen (Robinson) sjett. Lønningene steg, spesielt i Nordvest- Stockholm 1890. Lefnadskostnaderna i Stock- Europa og i det nordøstlige USA. Dette skyld- holm åren 1907-1908, Stockholm stads tes økt sysselsetting i en betydelig mer pro- statistiska kontor 1910, bygger på 150 regn- duktiv industri, fagorganisering av arbeids- skapsbøker. Ved siden av den danske under- styrken, samt for Nordvest-Europas vedkom- søkelsen (se note 11) er det den finske un- mende, en nedgang i familiestørrelsen. Like dersøkelsen fra 1908-1909 som er den mest viktig var prisfallet på matvarer i Amerika, omfattende i Norden med 255 sider analyse samt i Storbritannia og i Danmark, de eneste og et tabellverk på 213 sider. De finske europeiske land som ikke skjermet landbru- arbeiderfamiliene forte regnskapsbøker gjen- ket mot import. Fallet i matvareprisene i pe- nom et helt år, men ble også oppsøkt og in- rioden 1875 til 1900 skyldtes veksten i ver- tervjuet. Dette gav en rekke "marginalanteck- dens totale forsyninger og lavere transportut- ningar i hushållsböckerna" som ble brukt i gifter mellom kontinentene etter at de nasjo- "tabellverket och texten". nale jernbanesystemene var fullført og skips- farten var effektivisert. Hvor viktig det var at 32. NOS A 31 Forbruksundersøkelsen 1958, prisene sank på matvarer, sett i forhold til Annet hefte, Statistisk sentralbyrå, Oslo, fabrikkproduserte gjenstander (som også falt 1961, tabell VIII, s. 195ff. i pris), fremgår av forbruksmønstrene. En britisk arbeiderfamilie hvor familiefaren tjen- 33. Byråsjef Einar Normann foretok liknende te 78 pund i året, den gang ansett som en beregninger i 1920 "efter opdrag av Finans- "bra lønn", brukte 41 prosent av inntekten til departementet og Det statistiske Centralby- mat. På kontinentet, hvor landbruksnæringen rå". Einar Normanns undersøkelse omtales i