Samfunnsspeilet 1996-3
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Stortinget Stemmerett for Kvinner
Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger. -
Russland I Norsk Presse
RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde. -
Det Norske Arbeiderparti Og 1905
Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike. -
Statistikk Og Historie Espen Søbye
39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske og økonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik at publikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikk eller bearbeidingsmetoder. Statistical Analyses In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic and economic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publica- tions can be read without any special knowledge of statistics and statisti- cal methods. Standardtegn i tabeller Symbol © Statistisk sentralbyrå, desember 2000 Tall kan ikke forekomme . Ved bruk av materiale fra denne publika- Oppgave mangler .. sjonen, vennligst oppgi Statistisk sentral- Oppgave mangler foreløpig ... byrå som kilde. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 82-537-4860-4 ISSN 0804-3221 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emnegruppe Foreløpige tall * 00.00 Oversikter Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Omslag: Siri Boquist Trykk: Lobo Media as Rettet siden forrige utgave r Forord I 1997 opprettet Statistisk sentralbyrå en gruppe for historisk statistikk for å gi kontinuitet til arbeidet med historisk statistikk. Hensikten med denne publikasjonen er å samle noen arbeider som drøfter tidligere tiders statistikk, for å se dagens statistikk og samfunnsforhold i dette perspektivet. De åtte artiklene i heftet er publisert i løpet av et par år i Statistisk sentralbyrås tidsskrifter Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser, to av dem er opprinnelig holdt som foredrag, opplysning om publiseringssted og tidspunkt er satt med kursiv etter hvert stykke. -
Planer Om Revolusjon I Norge I 1921
Arbeiderhistorie 1998 35 FINN OLSTAD «Til siste kamp der gjøres klar» Planer om revolusjon i Norge i 1921 Hvor revolusjonært var Arbeiderpartiet vilje og revolusjonær aktivitet i året i begynnelsen av 1920-årene? Hva men- 1921. Det kan bare bli en innledende te ledere som Martin Tranmæl om revo- diskusjon, som vil referere seg til parti- lusjonen? Mye er skrevet om dette, og ledelsen og til hovedstaden. diskusjonens bølger har gått høyt. Men det er ideologien som har stått i fokus Et vanskelig kildemateriale for historikernes undersøkelser. Lite er kjent om partiets og ledernes eventuelle At det finnes etterretningsrapporter om revolusjonære praksis. arbeiderbevegelsen i arkivene etter Ge- Det måtte naturligvis bli slik, ut fra neralstaben, Justisdepartementets poli- kildesituasjonen. Mens vi kan følge sen- tikontor og en del andre institusjoner er trale politikeres offentlige uttalelser, av velkjent. Det ble trukket fram i 1982 av og til fra dag til dag, gjennom avisinn- Per Ole Johansen og Arnt-Erik Selliaas i legg, tidsskriftsartikler, pamfletter og Tidsskrift for arbeiderbevegelsens his- bøker, finnes det ikke noe opplagt kil- torie.1 De satte imidlertid den politiske demateriale for eventuelle revolusjons- overvåkingen, ikke arbeiderbevegelsen, forberedelser. Stillheten har også gjort i fokus. Odd-Bjørn Fure har også benyt- det lett å tenke seg at alt snakket om re- tet en del av dette materialet i sin dok- volusjon var store ord, som ikke ble for- toravhandling om norsk arbeiderbeve- søkt omsatt i handling. gelse 1918-1920.2 Likevel er inntrykket Det finnes imidlertid etterretnings- at etterretningsmaterialet i stor grad har rapporter som kan gi en ny innfallsvin- fått hvile i fred for historikernes nys- kel til spørsmålene. -
The 22 July Massacre in Norway Was Fake Part 5
The 22 July Massacre in Norway was Fake part 5 1 What is history? The lie that everyone agrees on. —Voltaire by Aurora Alberios First published February 21, 2020 This is a follow-up paper to the series of papers that Miles wrote on the Norway massacre, which purpose is to provide a wider context for the 22nd of July events in 2011. In Norway, the Breivik massacre is simply known as 22/7 or 22nd of July. People will just give the date and everyone knows what you mean. Since we don’t have too many terrorist events in this country, 22/7 came as a shock to people and many used the word surreal to describe it. Such things happen in American cities or London or Paris and not here. Most people think of Norway as a quiet and peaceful corner of the world where nothing much happens and so 22/7 stood out as an oddity, something that didn’t fit in with the rest. We learned from Miles’ papers that this didn’t start in 2011 as we could follow the lines from several central figures of the event all the way back to WW2. In this essay, I will provide some extra background material that is less accessible. I won’t focus on just one event or person, rather I will try to weave a tapestry within which 22/7 will seem like less of an oddity. While most people who have looked at this event managed to spot the fake victims of the Oslo bombings, very few except for Miles, Cluesforum and some obscure blogs have suggested that the Island shootings were also faked. -
Allierte Eller Rivaler? Avholds- Og Arbeiderbevegelsen I Arbeiderpartiets Gjennombruddstid1
Arbeiderhistorie 2000 31 PER FUGLUM Allierte eller rivaler? Avholds- og arbeiderbevegelsen i Arbeiderpartiets gjennombruddstid1 Avholdsbevegelsen var ved inngangen Veksttid til 1900-tallet en veteran blant de nor- ske folkerørslene. Den første forening- De to største organisasjonene, Det Nor- en mot brennevinsdrikk var blitt opp- ske Totalafholdsselskab (DNT) og Den rettet så tidlig som i 1836, og i 1859 var Internasjonale Godtemplarorden den første foreningen for totalt avhold (IOGT) hadde i 1905 til sammen 176 fra all alkoholdig drikk blitt stiftet i Sta- 000 medlemmer fordelt på nærmere vanger på initiativ av kvekeren Asbjørn 2000 lag og losjer. Deretter fulgte Den Kloster. Totalavholdsbevegelsen hadde Norske Godtemplarorden (DNGTO) fått sitt tallmessige gjennombrudd i med 6000 og Norske Kvinders Totalaf- 1880-årene, og i tiden mellom 1905 og holdsselskab (NKTS) med 4500 med- 1914 var den kommet inn i en ny perio- lemmer. Medlemstallet i samtlige regu- de med ubrutt ekspansjon. Medlemssta- lære organisasjoner kan i 1905 ha ligget tistikken hadde vist en forbigående på ca. 185-190 000. I tillegg kom de kir- stagnasjon i tiden omkring århundre- kesamfunn utenfor statskirken hvis skiftet, men i 1902 begynte en ny vekst- medlemmer var forpliktet til totalav- tid som skulle fortsette helt til den tall- hold, eller som iallfall ble forventet å messige oppslutningen kulminerte om- være totalister. kring slutten av første verdenskrig. I årene som fulgte fortsatte «avholds- Bildet til venstre: «Fra socialistmøtet paa Hamar. Jeppesen slog et kraftigt slag og seirede over Forbudsdjævelen. Men - ret som den er der, saa er den der ikke, saa er den der dog allike- vel.» Tegning av Jens R. -
Marxismen Og Det Norske Sosialdemokratiet
Einar A. Terjesen: Marxismen og det norske sosialdemokratiet 1884 - 1910 "KARL MARX er papas og alle smaabarns beste ven. Han er gla i baade de snille barn og de uskikkelige. Karl MarxT navn er det største og kjæreste blandt den ar beidende menneskehet." Ellisif Wessel1 Denne artikkelen handler om tenkemåten i det vi kan kalle den sosialdemokratiske tradisjonen i den politiske delen av norsk arbeiderbevegelse.2 Vi vil se hvordan tilsyne latende motstridende begreper som klassekamp og harmoni kunne forfektes samtidig og hvilken funksjon marxismen hadde i ideologien. Hva betydde utsagnet "Karl Marx* økonomiske system skinnede frem som klar dag og spredte mørket"?3 Hva betydde å oppfordre til kamp, og hvilken rolle spilte fornuft og dannelse i denne kampen? Den politiske arbeiderbevegelsen i Norge kan dateres fra 1884-85. I 1884 grunnla boktrykker Chr. H. Knudsen avisa Vort Arbeide1* og introduserte dermed sosialdemokratiske ideer i offentligheten. I mars 1885 tok han initiativ til Den socialdemokratiske Forening i Kristiania. Dette var den første s.k. moderne politiske arbeiderforening i Norge, dvs. en forening utgått fra arbeiderklassen og med direkte kontinuitet til dagens arbeiderbevegelse. Riktignok rettet foreningen seg i første rekke til håndverksarbei- dere, men det var et resultat av at de også var totalt dominerende i fagforeningene. Siden Den socialdemokra tiske Forening var en politisk forening var den likevel ikke begrenset til disse gruppene. Stiftelsesmøtet var åpent "for alle, som vil indmelde sig i Foreningen." Aka demikere var her en liten, men ikke ubetydelig gruppe. Akademikerene kom til arbeiderbevegelsen som akademikere 119 moralskt opptatt av arbeidernes kår, ikke først og fremst som intellektuelle. -
Hele Nummeret
Hans Ebbing INNLEDNING – BREXIT, DEN LIBERALE SIRKEL OG KLASSEKOMPROMISSETS OPPLØSNING Dette heftet av Vardøger var planlagt og praktisk talt ferdig skrevet før Brexit 23. juni i år. Brexit er derfor ikke et tema for en egen artikkel. Til gjengjeld illustrerer Brexit konsekvenser av det tema som heftet behandler: liberalismens hegemoni i EU-landene og i Norge og de følger dette har for styrkeforholdet i kontrakten – maktbalansen – mellom arbeid og kapital i den europeiske kapitalismen etter 1945. Brexit og sjokket Stemmemønsteret bak Brexit 23. juni viser en splittet befolkning. langs tre akser: klasse, generasjon og geografi ifølge Mattew Goodwin, professor i internasjonal politikk, Universitetet i Kent.1 I de 20 regionene hvor Remain stod sterkest, viser det seg at 45 prosent av de som stemte, hadde universitets- utdanning, 42 prosent var faglærte, 26 prosent beskrev seg selv som «ikke- hvite». Gjennomsnittsinntekten var 27.000 pund. Bare 11 prosent var pensjonister. Blant de yrkesaktive dreide det seg om personer som i kraft av utdanning, yrker og karrierer har hatt fordeler av den liberalistiske avindustrialiseringspolitikken til fordel for finans- og tjenestesektorene. I de 20 regionene hvor Brexit stod sterkest, hadde bare 16 prosent av de som stemte, høyere utdanning. Bare 23 prosent var faglærte, under 20 prosent «ikke-hvite», nesten 20 prosent var pensjonister. Gjennomsnittsinntekten var 18.000 pund, eller 2/3 deler av «Remain-inntekt». Venstreorienterte arbeidere og sosialt konservative på høyresida gjorde et opprør mot «en sosialliberal middelklasse». Mange av Brexit-velgerne vil havne i privatøkonomisk katastrofer ved neste finanskrise og preges av angst for framtiden og fremmedgjøring. I politikken er «gamle» Labour forduftet og fagbevegelsen nærmest eliminert. -
I Arbeidsfredens Tjeneste
Kristin Alsos, Åsmund Arup Seip, Pål Nygaard I ARBEIDSFREDENS TJENESTE ARBEIDSRETTEN GJENNOM 100 ÅR pax forlag a/s, oslo 2016 © pax forlag 2016 omslag: akademisk publisering trykk: print best oü, estland printed in estonia isbn 978-82-530-3877-3 Bilderedaksjon ved Henrik Melgaard Christensen. 8 INNHOLD FORORD 13 FORFATTERNES FORORD 15 INNLEDNING 17 FØRSTE DEL. BAKGRUNNEN FOR ETABLERINGEN AV ABEIDSRETTEN 1899–1915 KAPITTEL 1. ORGANISASJONSSAMFUNNET I STØPESKJEEN 21 Det nye arbeidslivet 23 Organisering og kamp for tariffavtaler 25 Danningen av hovedorganisasjonene 28 Organisasjonsbygging og maktkonsentrasjon 33 KAPITTEL 2. ARBEIDSFRED BLIR POLITIKK 39 LO og N.A.F. inngår overenskomst om mekling og voldgift 39 Det første forslaget til lov om mekling og voldgift 43 Politikerne vil utrede tvungen voldgift 47 Voldgiftskomiteens forslag til arbeidstvistlov 55 Arbeidstvistlovgivning i andre land 59 Større arbeidskonflikter og økt radikalisering 62 KAPITTEL 3. NYTT KRAV OM LOVGIVNING 69 Paal Berg og arbeidet med en arbeidstvistlov 69 Tvungen voldgift på ny 76 Organisasjonene mobiliserer mot regjeringens forslag 78 Intermesso – generalstreik og krigsutbrudd 82 En arbeidstvistlov uten tvungen voldgift 84 KAPITTEL 4. ARBEIDSTVISTLOVENS FORBILDER OG PRINSIPPER 86 Rettstvister og interessetvister – et grunnleggende skille 89 Tariffavtaler – en ny type avtale 91 Tariffavtalen binder medlemmene 94 Fredsplikt og arbeidsstans 96 Strid om sanksjoner 97 I første og siste instans 100 ANDRE DEL. ARBEIDSRETTEN OG STRIDEN RUNDT TVUNGEN VOLDGIFT 1915–1935 KAPITTEL 5. ARBEIDSRETTEN TRER I FUNKSJON 105 Arbeidsrettens dommere blir oppnevnt 106 En prejudikatskapende rettsinstans 110 Rettsforhandlingene og rettens daglige virke 111 Arbeidsrettens første sak 113 KAPITTEL 6. RADIKALISERING OG RETTSPRAKSIS 115 Fagopposisjon og revolusjon 115 Partenes syn på domstolen 121 – 9 – KAPITTEL 7. -
11 Knut Kjeldstadli Arbeiderbevegelsen.Pdf
Knut Kjeldstadli ARBEIDERBEVEGELSEN OG DE INTELLEKTUELLE Den amerikanske forfatteren Ralph Waldo Emerson skreiv i 1837 om The One Man, et komplett menneske som bærer i seg og virkeliggjør alle menneskelige muligheter – bonde, professor, ingeniør, prest, lærd, statsmann, soldat og kunstner.1 Karl Marx så i Den tyske ideologi i 1845-46 for seg et menneske som jaktet om formiddagen, fisket om ettermiddagen, stelte kyr om kvelden, og var kritiker etter kveldsmåltidet uten å bli verken jeger eller kritisk kritiker.2 1800- og 1900-tallets intellektuelle Den samfunnsmessige arbeidsdelingen har plassert arbeidere og intellektuelle i ulike samfunnsmessige posisjoner, som ikke lett oppheves, og absolutt ikke bare ved en viljesakt. Sjøl om posisjoneringen ikke er som mellom arbeid og kapital, har relasjonen arbeider – intellektuell også vært sammensatt og spent. En eldre konfliktakse mellom «åndens og håndens arbeid» har spilt med i kapitalismens klassekonflikter. Arbeiderpartiets Emil Stang snakket i Kristiania bystyre i 1921 om «den klassekamp som alle maa vite foregaar, ikke mellem den intellektuelle overklasse og underklassen, de ikke «dannede», de som ikke gaar med snip, men mellem kapitalistklassen [ … ] og hele det arbeidende folk.»3 De intellektuelle, åndsarbeiderne, akademik- erne, Bildungsbürgertum, var også en del av overklassen. Omkring første verdenskrig var det noe å være lektor i gymnaset; i en mindre by tilhørte du da en overklasse. Embetsmennene ble i Norge fra 1890-åra utfordret av det næringsdrivende borgerskapet om å være samfunnets elite, men forsvant ikke ut; det er riktigere å si at de delte makta. Sjølve begrepet «intellektuell» skal ha vært brukt i Storbritannia siden tidlig 1800-tall. Men det ble først brukt offentlig i større omfang fra 1898, da den franske politikeren Georges Clemenceau omtalte dem som offentlig støttet Alfred Dreyfuss som intellektuelle. -
Arbeiderbevegelse Og Politikk I 1890-Årene
21 Einar A. Terjesen Arbeiderbevegelse og politikk i 1890-årene Et karakteristisk trekk ved arbeiderbevegelsen i Norge i 1890- årene var forholdet mellom liberale og sosialdemokratiske1 strømninger i arbeiderklassen. Det eksisterte på den tiden ingen politisk enhetlig arbeiderbevegelse. Organisatorisk var det en maktkamp mellom Venstre og De forenede norske Arbeidersamfund på den ene siden og Det norske Arbeider parti på den andre, men den bidro også til en strid mellom de to liberale organisasjonene og innad i Arbeiderpartiet. Selv om det eksisterte konservative arbeiderforeninger i en rekke byer,2 spilte de så vidt vi vet liten rolle, og vil ikke bli tatt opp i denne artikkelen. Kampen foregikk på flere plan. Først og fremst var den et oppgjør mellom ulike grunnholdninger, selv om vi ikke kan snakke om klart utmeislede og helhetlige tankesystemer. For det andre var striden en konflikt om ulike politiske strategier og taktikker, og for det tredje var den en kamp om kontroll over organisasjoner, symboler og symbolske handlinger. Også i andre land sto liberalere og sosialdemokrater mot hverandre i arbeiderbevegelsen, men det særegne for Norge var stridens organisatoriske karakter. Sosialdemokratene arbeidet for å erobre de liberale arbeiderorganisasjonene innenfra, mens liberalerne f. eks. forsøkte å kontrollere sosialdemokratenes fest- og demonstrasjonsdag 1. mai. I ettertid har de fleste betraktet sosialdemokratenes seier som naturlig og uunngåelig. Arbeidernes «overgang til sosia lismen» var en normal utvikling som var gitt av klasseforhold ene i samfunnet, og den trengte ingen spesiell forklaring. For mange var de sosialdemokratiske arbeiderorganisasjonene et høydepunkt i utviklingen, et mål man beveget seg mot. Et slikt historiesyn var først og fremst bevegelsens eget, og det bygde på en optimistisk grunnholdning: Historien går stadig fram over.