Planer Om Revolusjon I Norge I 1921

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Planer Om Revolusjon I Norge I 1921 Arbeiderhistorie 1998 35 FINN OLSTAD «Til siste kamp der gjøres klar» Planer om revolusjon i Norge i 1921 Hvor revolusjonært var Arbeiderpartiet vilje og revolusjonær aktivitet i året i begynnelsen av 1920-årene? Hva men- 1921. Det kan bare bli en innledende te ledere som Martin Tranmæl om revo- diskusjon, som vil referere seg til parti- lusjonen? Mye er skrevet om dette, og ledelsen og til hovedstaden. diskusjonens bølger har gått høyt. Men det er ideologien som har stått i fokus Et vanskelig kildemateriale for historikernes undersøkelser. Lite er kjent om partiets og ledernes eventuelle At det finnes etterretningsrapporter om revolusjonære praksis. arbeiderbevegelsen i arkivene etter Ge- Det måtte naturligvis bli slik, ut fra neralstaben, Justisdepartementets poli- kildesituasjonen. Mens vi kan følge sen- tikontor og en del andre institusjoner er trale politikeres offentlige uttalelser, av velkjent. Det ble trukket fram i 1982 av og til fra dag til dag, gjennom avisinn- Per Ole Johansen og Arnt-Erik Selliaas i legg, tidsskriftsartikler, pamfletter og Tidsskrift for arbeiderbevegelsens his- bøker, finnes det ikke noe opplagt kil- torie.1 De satte imidlertid den politiske demateriale for eventuelle revolusjons- overvåkingen, ikke arbeiderbevegelsen, forberedelser. Stillheten har også gjort i fokus. Odd-Bjørn Fure har også benyt- det lett å tenke seg at alt snakket om re- tet en del av dette materialet i sin dok- volusjon var store ord, som ikke ble for- toravhandling om norsk arbeiderbeve- søkt omsatt i handling. gelse 1918-1920.2 Likevel er inntrykket Det finnes imidlertid etterretnings- at etterretningsmaterialet i stor grad har rapporter som kan gi en ny innfallsvin- fått hvile i fred for historikernes nys- kel til spørsmålene. I forbindelse med gjerrighet. Grunnen er kan hende at forarbeidet til en biografi om Einar Ger- materialet nødvendigvis er problema- hardsen er noe av dette materialet gjen- tisk. Det er vanskelig – i mange tilfeller nomgått. Det er rapporter og notater umulig – å vurdere de opplysningene som finnes i materialet fra Generalsta- som kommer fram. ben og Justisdepartementets politikon- Som Per Ole Johansen er inne på, er tor, som er oppbevart på Riksarkivet. etterretningsmaterialet nødvendigvis av Med utgangspunkt i dette materialet svært ulik kvalitet, fra «den rene gal- skal vi sette søkelyset på revolusjonær skap» til rapporter som tyder på «in- Arbeiderhistorie 1998 36 timt kjennskap» til forholdene i arbei- aksjonsplaner innen arbeiderbevegel- derbevegelsen.3 Det er lett å være kri- sen». Han legger imidlertid til at det var tisk til et materiale som stammer fra en stor forskjell på den sivile og den mili- rekke tystere, infiltratører, agenter og tære delen av etterretningstjenesten. mer eller mindre tilfeldige kilder, og «Generelt var oppdagelsespolitiet i der opphavsmannens identitet stort sett langt større grad enn Generalstabens et- forblir skjult. På den annen side kan det terretningskontor, i stand til å foreta en også trekkes fram mer positive trekk. realistisk vurdering av revolusjonstrus- Til en viss grad er materialet på for- selen.»5 hånd «silt» av antatt kompetente perso- Særlig interessant er engelskspråklig ner. Det gjelder meddelelser fra eller materiale, trolig fra en del av det britis- mellom de to sentrale etterretningsin- ke etterretningsvesenet. Det er, som stansene, Generalstabens etterretnings- Fure bemerker, uklart om dette materi- kontor og Kristiania oppdagelsespoliti. alet ble utvekslet eller om norske myn- Da er opplysningene i hvert fall vurdert digheter skaffet seg det ved hjelp av som interessante av profesjonelle perso- postsensur. «Rapportene vitner om be- ner, som sikkert ikke ønsket å blamere tydelig innsikt i de indre forhold i seg overfor kolleger eller overfor over- norsk arbeiderbevegelse,» skriver Fure ordnede i Justisdepartementets politi- om perioden 1918-1920, og det er ikke kontor. Det er også tydelig at de ikke noe som tyder på at kvaliteten ble for- gikk god for hva som helst. Om et do- ringet i de etterfølgende årene. Det er i kument fra 1921 om revolusjonsplaner hvert fall tydelig at det stadig var agen- i Sverige og Norge heter det for eksem- ter som «maktet å komme i et fortrolig pel at man er «meget tvilende til doku- forhold til flere ledende personer inden mentets ekthet».4 den revolusjonære fløy».6 Blant annet En viss nøktern holdning trer fram i bygde en rapport fra november 1921 flere sammenhenger. Rapportene til om det kommunistiske arbeidet innen- Justisdepartementets politikontor bar for idretten på samtaler med lederne i ikke preg av noe revolusjonshysteri, Norges Kommunistiske Ungdomsfor- men la derimot vekt på at arbeiderne i bund, Aksel Zachariassen og Einar Ger- liten grad ville følge revolusjonære pa- hardsen og med Alfred Trønsdal som roler. Det går igjen i rapporter fra 1919 ble presentert som ett av de viktigste til 1923, da det ellers gikk visse revolu- medlemmene i det skandinaviske Kom- sjonsrykter. Det er fristende å si at det intern-sekretariatet.7 her var en realisme som en kan etterlyse Også ellers er det opplysninger som i en del revolusjonære miljøer, kanskje vitner om en viss fortrolighet med det til og med hos en mann som Martin radikale politiske miljøet. Flere rappor- Tranmæl. For perioden 1918-1920 me- ter inneholder til og med utdrag fra for- ner Odd-Bjørn Fure at etterretningsma- trolige samtaler med Tranmæl: det er terialet ga regjeringen «en omfattende imidlertid uklart om dette er annen- og i stor utstrekning adekvat kunnskap hånds opplysninger. Vi kan naturligvis om oppfatninger, stemninger og i den ikke avvise at det, i større eller mindre grad det fantes, undergrunnsarbeid og grad, kan dreie seg om skryt, overdri- Arbeiderhistorie 1998 37 velser eller ren diktning fra informante- til opplysninger om et skjult, revolusjo- nes side. Det er imidlertid grunn til å nært arbeid som er blitt fortiet og legge vekt på at etterretningsmaterialet glemt, og kanskje en nøkkel til en bedre inneholder forstandige politiske analy- forståelse både av Arbeiderpartiet og av ser, som vitner om kjennskap til indre menn som Martin Tranmæl og Einar forhold i Arbeiderpartiet. Gerhardsen. Når det nå inviteres til å gå For eksempel rapporteres det i febru- litt nærmere inn på dette materialet, er ar 1923 at «Tranmæls parti» vil komme det med tre siktemål. i mindretall på landsmøtet, idet det Vi kan for det første åpne for nye sannsynligvis vil bli framsatt et mellom- muligheter, selv om de forblir usikre. forslag som flertallet vil gå med på. Det Fruktbar forvirring er ikke av det onde, var en rimelig analyse umiddelbart før hvor ubekvemt det enn måtte kjennes. februarlandsmøtet, selv om båten så Samtidig kan vi forsøke å stille opp nye vidt bar for Tranmæl og hans menn.8 hypoteser ved å sette etterretningsmate- Tranmæls klare seier på landsmøtet i rialet i samband med andre kilder, selv november ble forutsett. At Olav Scheflo, om det også her vil være prinsipielt usi- som det også nevnes, ikke ønsket at kre tolkninger. En tredje grunn til å leg- mindretallet skulle gå ut av partiet, er i ge dette fram er å skape interesse for tråd med en samtidig vurdering fra en nye undersøkelser. Det er her gjennom- Komintern-utsending.9 gått bare en del av det tilgjengelige ma- Det må ha kommet opplysninger fra terialet; det vil være nødvendig å gå mer folk som på en eller annen måte sto i dybden og i bredden og å finne fram til sentralt, politisk eller ved å ha sin dagli- nytt materiale for å få en bedre forståel- ge gang i Folkets Hus. Faktisk er det se grunn til å spørre om det kan ha vært en «muldvarp» blant de mer sentrale personene i partiet, en som kanskje i Marsjordre fra Komintern? hjertet tok avstand fra Tranmæls revo- lusjonære linje. Ellers inneholder etter- Det norske Arbeiderparti var i 1921 et retningsmaterialet flere referater fra uttalt revolusjonært parti, der program- lukkede møter. Det gjengis også av- mer og uttalelser siden 1918 var blitt skrifter fra dokumenter som er kommet dreid i stadig mer utfordrende revolu- etterretningen i hende, til dels ved ran- sjonær retning. Partiet sto også som av- saking, og det skulle her ikke være no- deling av Den kommunistiske Interna- en rimelig grunn til å tvile på ektheten. sjonale (Komintern). De såkalte «Mos- Et par av disse dokumentene skal vi kva-tesene» fra Kominterns annen kon- komme tilbake til. gress i 1920 tok sikte på å omdanne Hovedproblemet består vel i å skille medlemspartiene til lydige og effektive skitt fra kanel; det gis ikke her noen en- redskaper i verdensrevolusjonens tje- kel, fullgod løsning. For så vidt ville en neste. Selv om den norske partiledelsen naturlig historikerrefleks kanskje være oppnådde visse særordninger og over- å se bort fra materialet. Men det er jo så gangsordninger, var Arbeiderpartiet spennende! Vi får her en mulig tilgang fremdeles med på ferden som et ledd i Arbeiderhistorie 1998 38 Arbeiderhistorie 1998 39 den internasjonale revolusjonære beve- nen i Danmark ikke tillot noen aksjon gelsen.10 med virkning, og at ordrene om urolig- Hvilke direktiver om revolusjonær heter derfor ikke kunne etterkommes.12 aktivitet kom fra Komintern og Mos- Denne ordren fra Moskva, om den kva? Ifølge en rapport fra Generalsta- virkelig ble gitt, kan settes i forbindelse bens etterretningskontor i januar 1921 med marsoppstanden i Tyskland, som eksisterte det en hemmelig overens- nettopp i slutten av måneden gikk mot komst mellom Det norske Arbeiderparti et knusende nederlag. Var den et ut- og Sovjet-Russland. Arbeiderpartiet for- trykk for desperasjon og et fortvilet for- pliktet seg til å utføre enhver ordre fra søk på å utvide kampen og lette presset Moskva, og samtidig skulle Sovjet- for kameratene i Tyskland? Var den Russland understøtte den norske revo- kanskje ledd i en planlagt internasjonal lusjon både politisk, finansielt og mili- offensiv som skulle starte i Tyskland? tært. Det var vel i og for seg ikke over- Sikre svar får vi ikke.
Recommended publications
  • Jorunn Bjørgum Veien Til Komintern Martin Tranmæl Og Det
    Martin Tranmæl. Bondesønnen som ble bygningsarbeider, fagforeningsaktivist, sosialistagitator , redaktør og grå eminense i partiledelsen. Jorunn BJørguM Veien til Komintern Martin Tranmæl og det internasjonale spørsmål 1914–19 Hvordan kan vi forklare at Martin Tranmæl i 1919 gikk inn for at Det norske Arbeiderparti skulle bryte opp fra den gamle sosialistiske 2. Inter­ nasjonalen og i stedet slutte seg til Komintern? Det er hovedproblemstil­ lingen i denne artikkelen.1 Martin Tranmæl var en ruvende lederskikkelse i norsk arbeiderbeve­ gelse i over to mannsaldre. Forut for 1918 var han opposisjonsleder. gjennom hele mellomkrigstiden var han Arbeiderpartiets reelle politiske leder. og i etterkrigstiden var han en sentral politisk bakspiller eller grå eminense i partiledelsen. Han var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre fra 1906 og av sentralstyret fra 1918 og helt fram til 1963. I storparten av tiden var han også medlem av Los sekretariat og av samarbeids­ komiteen mellom Arbeiderpartiet og Lo.2 Han utøvde sitt lederskap dels gjennom de formelle organene han deltok i, dels gjennom stillingen som redaktør og dels gjennom personlig påvirkning på partiformennene oscar Torp og Einar gerhardsen, som han selv hadde rekruttert til parti­ ledelsen i 1923. Så hvordan kunne det ha seg at denne sentrale sosialdemokraten i 1919 gikk inn for at Arbeiderpartiet skulle melde seg inn i Lenins nye kommunistiske internasjonale? utgangspunktet var radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse under første verdenskrig, da Tranmæl stod i spissen for partiopposisjonen, den nye retning. Den overtok ledelsen av Arbeiderpartiet på landsmøtet i 1918 og fikk vedtatt sin parole revolu­ sjonær masseaksjon som partiets nye politiske strategi.3 Tranmæl ble ny partisekretær og hans nære venn og politiske medarbeider, Kyrre grepp, ny partiformann.
    [Show full text]
  • Beretning 1913
    .. " . DET NORSKE ARBEIDERPARTI ........................................................................................................ BERETNINGFOR 1913 I AARET UT ARBEIDET VED SEKRET ÆREN I Il'i ,, ........................................................................................................ KRISTIANIA 1914 :: ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI Indholdsfortegnelse. Centralstyrets beretning. ide Hedemarken. 'ide Solør arbeiderparti . 28 .\.aret 1913 (over igt . 1 Eidskog, Vinger og Odalen arb.p. 30 Landsstyret . 2 . Søndre Hedemarkens kredsparti 30 Centralstyret . 2 Nordre Hedemarkens arb.parti . 31 Nye organisationer . 2 Søndre Østerdalen arb.parti . 31 Strøkne organisationer . 3 Xordre Østerdalens kredsparti 32 Amtspartternes omorganisation . 3 Kristian. 1. 8maalene amtsparti . 3 Jevnaker arbeiderparti . 32 2. Akershus amtsparti ... 4 Bu�kerud. 3. Hedemarkens amt parti . 4 Buskerud amtsparti . 33 4. Buskerud amtsparti . 5 Numedals kredsparti . 35 5. Brat berg amtsparti . 5 Jarlsberg og Larvik. Agitationen . 5 koger kred arbeiderparti . 35 1. mai .. ...... 9 Brunla kredsparti . 35 Kommunevalgene . 9 Bratsberg. 1. Landkommunerne . 10 Brat berg amtsparti . 36 2. Byerne . 11 Vest-Telemarkens kred parti 37 3. ICvinderne og valget . 11 Nedenes. 4. Valgets hovedre ultat 12 Nedene amtsparti . 37 Brochurer . 13 Lister og Man dal. Partiets forlag og bokhandel . 14 Oddernes kreds arbeiderparti 38 Det tyvende aarhundrede . 15 .Mandalens kred sparti . 38 Kommunalt tidssknft . 15 Stavanger amt. Partiet pre se . 15 Stavanger amtsparti . 38 Haand
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Beretning 1920
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1920 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET ·-· KRISTIANIA 1921 :-: TRYKT I ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI ·-· , lndholdsfortegnelse. Side Side ' Indledning . 1 Kristiania og Oplands Vekselbank 29 Det 24. ordinære landsmøte 2 Mohrs legat 2<). Landsstyret og centralstyret. 2 Arbeiderbevægelsens stipendium 30 Repræsentation . 3 Økonomisk samvirke...... 30 Nye organisationer 4 Handelsforbindelse med Rusland 30 Agitationen: Nominationsloven og partiet . 31 Agitationsreiser . 4 Den hvite terror 32 1. mai ... .. 14 Det skandinaviske samarbeide 32 Enkeltforedrag . 17 Soldatraadenes landsutvalg . 33 Samtlig mundtlig agitation . 18 Chr. H. Knudsens fond . 34 Nye foreninger . 18 Indsamling til tyske arbeiderbarn . 35 Det norske Arbeiderpartis forlag 19 Skandinavien og Sovjet-Rusland . 36 Partipressen. 22 Moskva-kongressen . 37 Det socialdemokratiske pressekontor . 23 Arbeiderbonden . 38 "Social-Demokraten". 23 Landsorganisationens, partiets og ung- Centralkomiteen for socialistisk skole- domsforbundets fælleskomite . 38 virksomhet . 24 Nationernes forbund. 39 Den socialistiske dagskole 26 0. M. Gausdals eksklusion . 40 Komiteer . 28 Dyrtidsmanifest . 41 fernanda Nissen og Augusta Aasen. 28 Beretning for kvindeforbundet 44 Troppeforsendelser til Vilna . 28 Arbeiderbevægelsens arkiv 45 Chr. H. Knudsen 75-aarsdag . 29 Arbeidernes Aktietrykkeri 45 Partiets organisationer. Østfold fylk Opland fylke: Eidsberg . 46 'ordre Gudbrandsdalen . 53 Tune. 46 Søndre Gudbrandsdalen 53 Glemmen. 47 Toten 54 Hadeland og Land 54 Akershus fylke: Aker . 47 Buskerud fylke 55 Bærum og folio . 18 Mellem Romerike . 48 Vestfoldfylke: Nedre Romerike 48 ' Skoger . 56 Øvre Romerike . 49 Jarlsberg . 56 Hedmark fylke: Sandeherad . 56 Brunla . 57 Eidsskog, Vinger og Odalen 49 Solør 50 Telemarkfylke . Søndre Hedmark 50 ordre Hedmark . 51 Øst-Telemarken 57 Søndre Østerdalen. 52 Gjerpen 57 Nordre Østerdalen 52 Bamle . 58 l Side Side Aust-Agder fylke: Lofoten 70 Aust-Agder .
    [Show full text]
  • Russland I Norsk Presse
    RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • Nkp) 1923–1930
    Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære.
    [Show full text]
  • Statistikk Og Historie Espen Søbye
    39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske og økonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik at publikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikk eller bearbeidingsmetoder. Statistical Analyses In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic and economic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publica- tions can be read without any special knowledge of statistics and statisti- cal methods. Standardtegn i tabeller Symbol © Statistisk sentralbyrå, desember 2000 Tall kan ikke forekomme . Ved bruk av materiale fra denne publika- Oppgave mangler .. sjonen, vennligst oppgi Statistisk sentral- Oppgave mangler foreløpig ... byrå som kilde. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 82-537-4860-4 ISSN 0804-3221 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emnegruppe Foreløpige tall * 00.00 Oversikter Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Omslag: Siri Boquist Trykk: Lobo Media as Rettet siden forrige utgave r Forord I 1997 opprettet Statistisk sentralbyrå en gruppe for historisk statistikk for å gi kontinuitet til arbeidet med historisk statistikk. Hensikten med denne publikasjonen er å samle noen arbeider som drøfter tidligere tiders statistikk, for å se dagens statistikk og samfunnsforhold i dette perspektivet. De åtte artiklene i heftet er publisert i løpet av et par år i Statistisk sentralbyrås tidsskrifter Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser, to av dem er opprinnelig holdt som foredrag, opplysning om publiseringssted og tidspunkt er satt med kursiv etter hvert stykke.
    [Show full text]
  • For 8 P 1 L Let T1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 112393 '" Omkr1ng For 8 p 1 l let t1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 God keep my memory green 7 ~ Charle e L'le ken l'! 1 ! "-)i-1~ VI eom ~p;;;:g8,'m:l~~ I'H;cJ f,)rz )2: lJl rm8 har levd gjennom de tIder da urbelderpartiene drev eln fed reland eL'j~e opp8e ing mot forevaret, ffied ned= vurdering, &V 2.11e naejonale ve r'die r, vi hueker d~mne nldingtdåd, - hueker cM . • Y ~ l'!U Knuvane enno Kvitne knyttp,r. 06 vi hueker hvorlede:! aenne gift e~, ~ ~ eådde, grep om eeg l fOlKet, ogeå innen de andre partiene, med det reeultatt til Rlutt C'_t vart law'1 lå helt åpent du tye.l{er·n~ kom. Men der er andre eom lK~e vil hu~ke. Det er dette kompakte flertallet 50m dengEng lot eeg rive med på d8ceferden inntil ranCten av etupet, og P~ill f8r~t en~ret signaler da det var for eelnt. Di55e d8gnfluer eom ble r8dt en uveirenatt er det eom nå e8ker tåkelegge egne ml~gjernlnger, 30m A 1 forgyller' j8t'!eIngene~ ltirKeepir og får O~lo-bi8pen til å gale. o~ ikKe bare det, men de 30m dengang eto i brodden for_niddingeverke~ blir nå etillet fram !om de eiete dagee hellige. Det kan her være nok å ,~ mInne om at de to som vel framfor noen andr'e har ekylden for vilr et8rete ) nasjonale ekam, er blitt heeret 30m I ngenf"andre, Den ene har Stort1nget . ,,~ 1'11,'.1: 'Ygitten~reel8nn på 12 000 årlig, og det etter forelag såret fram av hBy, re~ fBrer! I,en f~ndre ..
    [Show full text]
  • The 22 July Massacre in Norway Was Fake Part 5
    The 22 July Massacre in Norway was Fake part 5 1 What is history? The lie that everyone agrees on. —Voltaire by Aurora Alberios First published February 21, 2020 This is a follow-up paper to the series of papers that Miles wrote on the Norway massacre, which purpose is to provide a wider context for the 22nd of July events in 2011. In Norway, the Breivik massacre is simply known as 22/7 or 22nd of July. People will just give the date and everyone knows what you mean. Since we don’t have too many terrorist events in this country, 22/7 came as a shock to people and many used the word surreal to describe it. Such things happen in American cities or London or Paris and not here. Most people think of Norway as a quiet and peaceful corner of the world where nothing much happens and so 22/7 stood out as an oddity, something that didn’t fit in with the rest. We learned from Miles’ papers that this didn’t start in 2011 as we could follow the lines from several central figures of the event all the way back to WW2. In this essay, I will provide some extra background material that is less accessible. I won’t focus on just one event or person, rather I will try to weave a tapestry within which 22/7 will seem like less of an oddity. While most people who have looked at this event managed to spot the fake victims of the Oslo bombings, very few except for Miles, Cluesforum and some obscure blogs have suggested that the Island shootings were also faked.
    [Show full text]
  • Fra Venstrekommunisme Til Sosialdemokrati
    Fra venstrekommunisme til sosialdemokrati Venstrekommunistisk Ungdomsfylkings ideologiske utvikling og forankring 1923-1927. Kristian Holm Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2016 i ii Forord Jeg vil gjerne takke professor Øystein Sørensen for gjennomgående konstruktive tilbakemeldinger gjennom skriveprosessen. Selv om veiledningen tidvis har vært forhindret av en travel lærerhverdag for undertegnede så vel som en lokførerstreik, har han vært behjelpelig og støttende fra februar 2015 til november 2016. Medarbeiderne på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek fortjener også en stor takk for deres assistanse med kildeinnsamlingen og for å ha holdt ut med rotet mitt på den nest nederste pulten på lesesalen. Jeg vil også takke Tina og mine foreldre for gjennomlesing av oppgaven og for ha utvist stor tålmodighet og forståelse under hele studieperioden. Kristian Holm 6.november 2016 iii Sammendrag Den 13.november 1923 ble det første nummeret av Den Røde Ungdom utgitt. Dette var partiavisen til ungdomsfylkingen som på nyåret 1924 formelt ble etablert som Venstrekommunistisk ungdomsfylking. Dermed hadde Det norske arbeiderparti en ungdomsavdeling med betegnelsen venstrekommunistisk i navnet. Denne oppgaven undersøker Venstrekommunistisk ungdomsfylkings ideologiske utvikling og forankring i perioden fylkingen eksisterte, fra november 1923 til april 1927. Oppgaven undersøker ideologisk tankegods som kommer til syne i fylkingens partiavis Den Røde Ungdom, samtidig som den ser fylkingens politikk og aksjoner i forhold til venstrekommunistiske tenkere som Anton Pannekoek og Rosa Luxemburg. Dette var tenkere som på forskjellige områder var i opposisjon til Lenin og det russiske bolsjevikpartiet, noe også Venstrekommunistisk ungdomsfylking var. Derfor fikk den nyetablerte fylkingen et ideologisk legitimeringsproblem, i den forstand at de var en ytterst revolusjonær ungdomsorganisasjon som ikke lenger hadde bånd til Moskva.
    [Show full text]