Planer Om Revolusjon I Norge I 1921
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arbeiderhistorie 1998 35 FINN OLSTAD «Til siste kamp der gjøres klar» Planer om revolusjon i Norge i 1921 Hvor revolusjonært var Arbeiderpartiet vilje og revolusjonær aktivitet i året i begynnelsen av 1920-årene? Hva men- 1921. Det kan bare bli en innledende te ledere som Martin Tranmæl om revo- diskusjon, som vil referere seg til parti- lusjonen? Mye er skrevet om dette, og ledelsen og til hovedstaden. diskusjonens bølger har gått høyt. Men det er ideologien som har stått i fokus Et vanskelig kildemateriale for historikernes undersøkelser. Lite er kjent om partiets og ledernes eventuelle At det finnes etterretningsrapporter om revolusjonære praksis. arbeiderbevegelsen i arkivene etter Ge- Det måtte naturligvis bli slik, ut fra neralstaben, Justisdepartementets poli- kildesituasjonen. Mens vi kan følge sen- tikontor og en del andre institusjoner er trale politikeres offentlige uttalelser, av velkjent. Det ble trukket fram i 1982 av og til fra dag til dag, gjennom avisinn- Per Ole Johansen og Arnt-Erik Selliaas i legg, tidsskriftsartikler, pamfletter og Tidsskrift for arbeiderbevegelsens his- bøker, finnes det ikke noe opplagt kil- torie.1 De satte imidlertid den politiske demateriale for eventuelle revolusjons- overvåkingen, ikke arbeiderbevegelsen, forberedelser. Stillheten har også gjort i fokus. Odd-Bjørn Fure har også benyt- det lett å tenke seg at alt snakket om re- tet en del av dette materialet i sin dok- volusjon var store ord, som ikke ble for- toravhandling om norsk arbeiderbeve- søkt omsatt i handling. gelse 1918-1920.2 Likevel er inntrykket Det finnes imidlertid etterretnings- at etterretningsmaterialet i stor grad har rapporter som kan gi en ny innfallsvin- fått hvile i fred for historikernes nys- kel til spørsmålene. I forbindelse med gjerrighet. Grunnen er kan hende at forarbeidet til en biografi om Einar Ger- materialet nødvendigvis er problema- hardsen er noe av dette materialet gjen- tisk. Det er vanskelig – i mange tilfeller nomgått. Det er rapporter og notater umulig – å vurdere de opplysningene som finnes i materialet fra Generalsta- som kommer fram. ben og Justisdepartementets politikon- Som Per Ole Johansen er inne på, er tor, som er oppbevart på Riksarkivet. etterretningsmaterialet nødvendigvis av Med utgangspunkt i dette materialet svært ulik kvalitet, fra «den rene gal- skal vi sette søkelyset på revolusjonær skap» til rapporter som tyder på «in- Arbeiderhistorie 1998 36 timt kjennskap» til forholdene i arbei- aksjonsplaner innen arbeiderbevegel- derbevegelsen.3 Det er lett å være kri- sen». Han legger imidlertid til at det var tisk til et materiale som stammer fra en stor forskjell på den sivile og den mili- rekke tystere, infiltratører, agenter og tære delen av etterretningstjenesten. mer eller mindre tilfeldige kilder, og «Generelt var oppdagelsespolitiet i der opphavsmannens identitet stort sett langt større grad enn Generalstabens et- forblir skjult. På den annen side kan det terretningskontor, i stand til å foreta en også trekkes fram mer positive trekk. realistisk vurdering av revolusjonstrus- Til en viss grad er materialet på for- selen.»5 hånd «silt» av antatt kompetente perso- Særlig interessant er engelskspråklig ner. Det gjelder meddelelser fra eller materiale, trolig fra en del av det britis- mellom de to sentrale etterretningsin- ke etterretningsvesenet. Det er, som stansene, Generalstabens etterretnings- Fure bemerker, uklart om dette materi- kontor og Kristiania oppdagelsespoliti. alet ble utvekslet eller om norske myn- Da er opplysningene i hvert fall vurdert digheter skaffet seg det ved hjelp av som interessante av profesjonelle perso- postsensur. «Rapportene vitner om be- ner, som sikkert ikke ønsket å blamere tydelig innsikt i de indre forhold i seg overfor kolleger eller overfor over- norsk arbeiderbevegelse,» skriver Fure ordnede i Justisdepartementets politi- om perioden 1918-1920, og det er ikke kontor. Det er også tydelig at de ikke noe som tyder på at kvaliteten ble for- gikk god for hva som helst. Om et do- ringet i de etterfølgende årene. Det er i kument fra 1921 om revolusjonsplaner hvert fall tydelig at det stadig var agen- i Sverige og Norge heter det for eksem- ter som «maktet å komme i et fortrolig pel at man er «meget tvilende til doku- forhold til flere ledende personer inden mentets ekthet».4 den revolusjonære fløy».6 Blant annet En viss nøktern holdning trer fram i bygde en rapport fra november 1921 flere sammenhenger. Rapportene til om det kommunistiske arbeidet innen- Justisdepartementets politikontor bar for idretten på samtaler med lederne i ikke preg av noe revolusjonshysteri, Norges Kommunistiske Ungdomsfor- men la derimot vekt på at arbeiderne i bund, Aksel Zachariassen og Einar Ger- liten grad ville følge revolusjonære pa- hardsen og med Alfred Trønsdal som roler. Det går igjen i rapporter fra 1919 ble presentert som ett av de viktigste til 1923, da det ellers gikk visse revolu- medlemmene i det skandinaviske Kom- sjonsrykter. Det er fristende å si at det intern-sekretariatet.7 her var en realisme som en kan etterlyse Også ellers er det opplysninger som i en del revolusjonære miljøer, kanskje vitner om en viss fortrolighet med det til og med hos en mann som Martin radikale politiske miljøet. Flere rappor- Tranmæl. For perioden 1918-1920 me- ter inneholder til og med utdrag fra for- ner Odd-Bjørn Fure at etterretningsma- trolige samtaler med Tranmæl: det er terialet ga regjeringen «en omfattende imidlertid uklart om dette er annen- og i stor utstrekning adekvat kunnskap hånds opplysninger. Vi kan naturligvis om oppfatninger, stemninger og i den ikke avvise at det, i større eller mindre grad det fantes, undergrunnsarbeid og grad, kan dreie seg om skryt, overdri- Arbeiderhistorie 1998 37 velser eller ren diktning fra informante- til opplysninger om et skjult, revolusjo- nes side. Det er imidlertid grunn til å nært arbeid som er blitt fortiet og legge vekt på at etterretningsmaterialet glemt, og kanskje en nøkkel til en bedre inneholder forstandige politiske analy- forståelse både av Arbeiderpartiet og av ser, som vitner om kjennskap til indre menn som Martin Tranmæl og Einar forhold i Arbeiderpartiet. Gerhardsen. Når det nå inviteres til å gå For eksempel rapporteres det i febru- litt nærmere inn på dette materialet, er ar 1923 at «Tranmæls parti» vil komme det med tre siktemål. i mindretall på landsmøtet, idet det Vi kan for det første åpne for nye sannsynligvis vil bli framsatt et mellom- muligheter, selv om de forblir usikre. forslag som flertallet vil gå med på. Det Fruktbar forvirring er ikke av det onde, var en rimelig analyse umiddelbart før hvor ubekvemt det enn måtte kjennes. februarlandsmøtet, selv om båten så Samtidig kan vi forsøke å stille opp nye vidt bar for Tranmæl og hans menn.8 hypoteser ved å sette etterretningsmate- Tranmæls klare seier på landsmøtet i rialet i samband med andre kilder, selv november ble forutsett. At Olav Scheflo, om det også her vil være prinsipielt usi- som det også nevnes, ikke ønsket at kre tolkninger. En tredje grunn til å leg- mindretallet skulle gå ut av partiet, er i ge dette fram er å skape interesse for tråd med en samtidig vurdering fra en nye undersøkelser. Det er her gjennom- Komintern-utsending.9 gått bare en del av det tilgjengelige ma- Det må ha kommet opplysninger fra terialet; det vil være nødvendig å gå mer folk som på en eller annen måte sto i dybden og i bredden og å finne fram til sentralt, politisk eller ved å ha sin dagli- nytt materiale for å få en bedre forståel- ge gang i Folkets Hus. Faktisk er det se grunn til å spørre om det kan ha vært en «muldvarp» blant de mer sentrale personene i partiet, en som kanskje i Marsjordre fra Komintern? hjertet tok avstand fra Tranmæls revo- lusjonære linje. Ellers inneholder etter- Det norske Arbeiderparti var i 1921 et retningsmaterialet flere referater fra uttalt revolusjonært parti, der program- lukkede møter. Det gjengis også av- mer og uttalelser siden 1918 var blitt skrifter fra dokumenter som er kommet dreid i stadig mer utfordrende revolu- etterretningen i hende, til dels ved ran- sjonær retning. Partiet sto også som av- saking, og det skulle her ikke være no- deling av Den kommunistiske Interna- en rimelig grunn til å tvile på ektheten. sjonale (Komintern). De såkalte «Mos- Et par av disse dokumentene skal vi kva-tesene» fra Kominterns annen kon- komme tilbake til. gress i 1920 tok sikte på å omdanne Hovedproblemet består vel i å skille medlemspartiene til lydige og effektive skitt fra kanel; det gis ikke her noen en- redskaper i verdensrevolusjonens tje- kel, fullgod løsning. For så vidt ville en neste. Selv om den norske partiledelsen naturlig historikerrefleks kanskje være oppnådde visse særordninger og over- å se bort fra materialet. Men det er jo så gangsordninger, var Arbeiderpartiet spennende! Vi får her en mulig tilgang fremdeles med på ferden som et ledd i Arbeiderhistorie 1998 38 Arbeiderhistorie 1998 39 den internasjonale revolusjonære beve- nen i Danmark ikke tillot noen aksjon gelsen.10 med virkning, og at ordrene om urolig- Hvilke direktiver om revolusjonær heter derfor ikke kunne etterkommes.12 aktivitet kom fra Komintern og Mos- Denne ordren fra Moskva, om den kva? Ifølge en rapport fra Generalsta- virkelig ble gitt, kan settes i forbindelse bens etterretningskontor i januar 1921 med marsoppstanden i Tyskland, som eksisterte det en hemmelig overens- nettopp i slutten av måneden gikk mot komst mellom Det norske Arbeiderparti et knusende nederlag. Var den et ut- og Sovjet-Russland. Arbeiderpartiet for- trykk for desperasjon og et fortvilet for- pliktet seg til å utføre enhver ordre fra søk på å utvide kampen og lette presset Moskva, og samtidig skulle Sovjet- for kameratene i Tyskland? Var den Russland understøtte den norske revo- kanskje ledd i en planlagt internasjonal lusjon både politisk, finansielt og mili- offensiv som skulle starte i Tyskland? tært. Det var vel i og for seg ikke over- Sikre svar får vi ikke.