Planer Om Revolusjon I Norge I 1921

Arbeiderhistorie 1998 35

FINN OLSTAD

«Til siste kamp der gjøres klar» Planer om revolusjon i Norge i 1921

Hvor revolusjonært var Arbeiderpartiet vilje og revolusjonær aktivitet i året i begynnelsen av 1920-årene? Hva men- 1921. Det kan bare bli en innledende te ledere som Martin Tranmæl om revo- diskusjon, som vil referere seg til parti- lusjonen? Mye er skrevet om dette, og ledelsen og til hovedstaden. diskusjonens bølger har gått høyt. Men det er ideologien som har stått i fokus Et vanskelig kildemateriale for historikernes undersøkelser. Lite er kjent om partiets og ledernes eventuelle At det finnes etterretningsrapporter om revolusjonære praksis. arbeiderbevegelsen i arkivene etter Ge- Det måtte naturligvis bli slik, ut fra neralstaben, Justisdepartementets poli- kildesituasjonen. Mens vi kan følge sen- tikontor og en del andre institusjoner er trale politikeres offentlige uttalelser, av velkjent. Det ble trukket fram i 1982 av og til fra dag til dag, gjennom avisinn- Per Ole Johansen og Arnt-Erik Selliaas i legg, tidsskriftsartikler, pamfletter og Tidsskrift for arbeiderbevegelsens his- bøker, finnes det ikke noe opplagt kil- torie.1 De satte imidlertid den politiske demateriale for eventuelle revolusjons- overvåkingen, ikke arbeiderbevegelsen, forberedelser. Stillheten har også gjort i fokus. Odd-Bjørn Fure har også benyt- det lett å tenke seg at alt snakket om re- tet en del av dette materialet i sin dok- volusjon var store ord, som ikke ble for- toravhandling om norsk arbeiderbeve- søkt omsatt i handling. gelse 1918-1920.2 Likevel er inntrykket Det finnes imidlertid etterretnings- at etterretningsmaterialet i stor grad har rapporter som kan gi en ny innfallsvin- fått hvile i fred for historikernes nys- kel til spørsmålene. I forbindelse med gjerrighet. Grunnen er kan hende at forarbeidet til en biografi om Einar Ger- materialet nødvendigvis er problema- hardsen er noe av dette materialet gjen- tisk. Det er vanskelig – i mange tilfeller nomgått. Det er rapporter og notater umulig – å vurdere de opplysningene som finnes i materialet fra Generalsta- som kommer fram. ben og Justisdepartementets politikon- Som Per Ole Johansen er inne på, er tor, som er oppbevart på Riksarkivet. etterretningsmaterialet nødvendigvis av Med utgangspunkt i dette materialet svært ulik kvalitet, fra «den rene gal- skal vi sette søkelyset på revolusjonær skap» til rapporter som tyder på «in- Arbeiderhistorie 1998 36

timt kjennskap» til forholdene i arbei- aksjonsplaner innen arbeiderbevegel- derbevegelsen.3 Det er lett å være krisen». Han legger imidlertid til at det var tisk til et materiale som stammer fra en stor forskjell på den sivile og den mili- rekke tystere, infiltratører, agenter og tære delen av etterretningstjenesten. mer eller mindre tilfeldige kilder, og «Generelt var oppdagelsespolitiet i der opphavsmannens identitet stort sett langt større grad enn Generalstabens et- forblir skjult. På den annen side kan det terretningskontor, i stand til å foreta en også trekkes fram mer positive trekk. realistisk vurdering av revolusjonstrus- Til en viss grad er materialet på for- selen.»5 hånd «silt» av antatt kompetente perso- Særlig interessant er engelskspråklig ner. Det gjelder meddelelser fra eller materiale, trolig fra en del av det britis- mellom de to sentrale etterretningsin- ke etterretningsvesenet. Det er, som stansene, Generalstabens etterretnings- Fure bemerker, uklart om dette materi- kontor og Kristiania oppdagelsespoliti. alet ble utvekslet eller om norske myn- Da er opplysningene i hvert fall vurdert digheter skaffet seg det ved hjelp av som interessante av profesjonelle perso- postsensur. «Rapportene vitner om be- ner, som sikkert ikke ønsket å blamere tydelig innsikt i de indre forhold i seg overfor kolleger eller overfor over- norsk arbeiderbevegelse,» skriver Fure ordnede i Justisdepartementets politi- om perioden 1918-1920, og det er ikke kontor. Det er også tydelig at de ikke noe som tyder på at kvaliteten ble for- gikk god for hva som helst. Om et do- ringet i de etterfølgende årene. Det er i kument fra 1921 om revolusjonsplaner hvert fall tydelig at det stadig var agen- i Sverige og Norge heter det for eksem- ter som «maktet å komme i et fortrolig pel at man er «meget tvilende til doku- forhold til flere ledende personer inden mentets ekthet».4 den revolusjonære fløy».6 Blant annet En viss nøktern holdning trer fram i bygde en rapport fra november 1921 flere sammenhenger. Rapportene til om det kommunistiske arbeidet innen- Justisdepartementets politikontor bar for idretten på samtaler med lederne i ikke preg av noe revolusjonshysteri, Norges Kommunistiske Ungdomsfor- men la derimot vekt på at arbeiderne i bund, Aksel Zachariassen og Einar Ger- liten grad ville følge revolusjonære pa- hardsen og med Alfred Trønsdal som roler. Det går igjen i rapporter fra 1919 ble presentert som ett av de viktigste til 1923, da det ellers gikk visse revolu- medlemmene i det skandinaviske Kom- sjonsrykter. Det er fristende å si at det intern-sekretariatet.7 her var en realisme som en kan etterlyse Også ellers er det opplysninger som i en del revolusjonære miljøer, kanskje vitner om en viss fortrolighet med det til og med hos en mann som Martin radikale politiske miljøet. Flere rappor- Tranmæl. For perioden 1918-1920 me- ter inneholder til og med utdrag fra for- ner Odd-Bjørn Fure at etterretningsma- trolige samtaler med Tranmæl: det er terialet ga regjeringen «en omfattende imidlertid uklart om dette er annen- og i stor utstrekning adekvat kunnskap hånds opplysninger. Vi kan naturligvis om oppfatninger, stemninger og i den ikke avvise at det, i større eller mindre grad det fantes, undergrunnsarbeid og grad, kan dreie seg om skryt, overdri- Arbeiderhistorie 1998 37

velser eller ren diktning fra informante- til opplysninger om et skjult, revolusjo- nes side. Det er imidlertid grunn til å nært arbeid som er blitt fortiet og legge vekt på at etterretningsmaterialet glemt, og kanskje en nøkkel til en bedre inneholder forstandige politiske analy- forståelse både av Arbeiderpartiet og av ser, som vitner om kjennskap til indre menn som Martin Tranmæl og Einar forhold i Arbeiderpartiet. Gerhardsen. Når det nå inviteres til å gå For eksempel rapporteres det i febru- litt nærmere inn på dette materialet, er ar 1923 at «Tranmæls parti» vil komme det med tre siktemål. i mindretall på landsmøtet, idet det Vi kan for det første åpne for nye sannsynligvis vil bli framsatt et mellom- muligheter, selv om de forblir usikre. forslag som flertallet vil gå med på. Det Fruktbar forvirring er ikke av det onde, var en rimelig analyse umiddelbart før hvor ubekvemt det enn måtte kjennes. februarlandsmøtet, selv om båten så Samtidig kan vi forsøke å stille opp nye vidt bar for Tranmæl og hans menn.8 hypoteser ved å sette etterretningsmate- Tranmæls klare seier på landsmøtet i rialet i samband med andre kilder, selv november ble forutsett. At Olav Scheflo, om det også her vil være prinsipielt usi- som det også nevnes, ikke ønsket at kre tolkninger. En tredje grunn til å leg- mindretallet skulle gå ut av partiet, er i ge dette fram er å skape interesse for tråd med en samtidig vurdering fra en nye undersøkelser. Det er her gjennom- Komintern-utsending.9 gått bare en del av det tilgjengelige ma- Det må ha kommet opplysninger fra terialet; det vil være nødvendig å gå mer folk som på en eller annen måte sto i dybden og i bredden og å finne fram til sentralt, politisk eller ved å ha sin dagli- nytt materiale for å få en bedre forståel- ge gang i Folkets Hus. Faktisk er det se grunn til å spørre om det kan ha vært en «muldvarp» blant de mer sentrale personene i partiet, en som kanskje i Marsjordre fra Komintern? hjertet tok avstand fra Tranmæls revo- lusjonære linje. Ellers inneholder etter- Det norske Arbeiderparti var i 1921 et retningsmaterialet flere referater fra uttalt revolusjonært parti, der program- lukkede møter. Det gjengis også av- mer og uttalelser siden 1918 var blitt skrifter fra dokumenter som er kommet dreid i stadig mer utfordrende revolu- etterretningen i hende, til dels ved ran- sjonær retning. Partiet sto også som av- saking, og det skulle her ikke være no- deling av Den kommunistiske Interna- en rimelig grunn til å tvile på ektheten. sjonale (Komintern). De såkalte «Mos- Et par av disse dokumentene skal vi kva-tesene» fra Kominterns annen kon- komme tilbake til. gress i 1920 tok sikte på å omdanne Hovedproblemet består vel i å skille medlemspartiene til lydige og effektive skitt fra kanel; det gis ikke her noen en- redskaper i verdensrevolusjonens tje- kel, fullgod løsning. For så vidt ville en neste. Selv om den norske partiledelsen naturlig historikerrefleks kanskje være oppnådde visse særordninger og over- å se bort fra materialet. Men det er jo så gangsordninger, var Arbeiderpartiet spennende! Vi får her en mulig tilgang fremdeles med på ferden som et ledd i Arbeiderhistorie 1998 38 Arbeiderhistorie 1998 39

den internasjonale revolusjonære beve- nen i Danmark ikke tillot noen aksjon gelsen.10 med virkning, og at ordrene om urolig- Hvilke direktiver om revolusjonær heter derfor ikke kunne etterkommes.12 aktivitet kom fra Komintern og Mos- Denne ordren fra Moskva, om den kva? Ifølge en rapport fra Generalsta- virkelig ble gitt, kan settes i forbindelse bens etterretningskontor i januar 1921 med marsoppstanden i Tyskland, som eksisterte det en hemmelig overens- nettopp i slutten av måneden gikk mot komst mellom Det norske Arbeiderparti et knusende nederlag. Var den et ut- og Sovjet-Russland. Arbeiderpartiet for- trykk for desperasjon og et fortvilet for- pliktet seg til å utføre enhver ordre fra søk på å utvide kampen og lette presset Moskva, og samtidig skulle Sovjet- for kameratene i Tyskland? Var den Russland understøtte den norske revo- kanskje ledd i en planlagt internasjonal lusjon både politisk, finansielt og mili- offensiv som skulle starte i Tyskland? tært. Det var vel i og for seg ikke over- Sikre svar får vi ikke. Men norske raskende, og en naturlig følge av Arbei- myndigheter fikk flere meldinger som derpartiets tilknytning til Internasjona- tydet på at Komintern forberedte en el- len. Mer oppsiktsvekkende var kanskje ler annen form for aksjon i Norge. Lek- den påståtte bestemmelsen om at det i kasjer i miljøet omkring Tranmæl nåd- tilfelle revolusjon skulle dannes en egen de fram til oppdagelsespolitiet. Tran- rådsrepublikk i Nord-Norge uavhengig mæl skal ha sagt, skrev oppdagelsessjef av det øvrige Norge.11 Søhr i en rapport 5 april, at vi har ikke Det er flere tegn på at Komintern fått ordre om å gjøre «noget stort» en- vinteren 1921 la opp til uroligheter og nå. Vi «har faat efterretning om at vi forberedte ledere i Arbeiderpartiet på et skal holde hele linien klar, men ikke snarlig utbrudd av revolusjonær karak- handle før tiden er inde».13 ter. I mars kom det en melding fra dan- Noe lignende gikk fram av en eng- ske kilder: Fra Moskva var det gått ut elsk etterretningsrapport, som ble over- direkte ordre til avdelingene i Dan- sendt Justisdepartementet 4. april. Her mark, Norge og Sverige om å starte uro- ble Tranmæl gjengitt slik: «definite or- ligheter. Det skulle skje i dagene 30. og ders to start making trouble at once had 31. mars. Det framgikk imidlertid ikke not yet reached Folkets Hus». En annen om en slik ordre hadde nådd fram til kjent radikaler, Reinert Torgeirson, norske arbeiderledere. En eventuell ak- hadde sagt det litt annerledes: «the in- sjon ble i hvert fall lagt død. En beroli- structions were to commence working gende melding fra Danmark gikk ut på up a revolution gradually». Informanter at de danske kommunistiske førere hadde ment at det i løpet av om lag to hadde telegrafert til Moskva at situasjo- måneder ville komme til generalstreik. Arbeidsledighet og lønnsreduksjoner skulle være «pretext for the troubles». Tegningen til venstre: De russiske lederne Dette ble satt i et videre perspektiv. kommenterer de norske delegatene (Grepp, Olaussen og Scheflo) på Kominterns kon- Det var planer i Skandinavia og Europa, gress sommeren 1921. Tegning av H. Ims- het det, for å utvikle en situasjon til «a land i Hvepsen nr. 29, 1921. big revolutionary attempt». I Norge Arbeiderhistorie 1998 40

skulle en transportarbeiderstreik utvik- russiske sendemannen Victor Kopp. les gradvis, slikt at myndighetene ikke Her het det riktignok: «Efter sikker fattet mistanke til noe revolusjonært prøve har vi erkjent at Norge er ferdig.» siktemål. «The rank and file of the or- Men isolert opptreden fra Norge ville ganisation are also to be kept unaware lede til negativt resultat. Det burde væ- that the real aims are international and re samtidig aksjon i Norge og Sverige, not Norwegian».14 og i Sverige var revolusjonen «meget Noe seinere – gjennom en rapport langt tilbake». Det var derfor best å ven- 20. april – fikk departementet tilgang til te til november, da mangel på arbeid nye opplysninger fra engelsk hold: ville hjelpe «vårt prosjekt med revolu- Tranmæl hadde fått i ordre å bygge et sjon».17 komplett sovjet- eller rådssystem i Nor- Om vi skal tro på dette, blir det et ge, fra bedriftsråd og andre lokale råds- spørsmål om hvordan det korresponde- organer til distriktsråd og et nasjonalt rer med seinere meldinger fra oppdagel- råd – «in such a way that they can be fit sespolitiet, som unektelig er annen- for work whenever required». Pålitelige hånds og ryktepreget. Det gjelder med- ledere skulle få kjennskap til at dette delelsen 27. mai om at Aksel Zacharias- var kamporganer – «fighting units of sen, den gang formann i Norges Kom- Moscow». Men som i andre revolu- munistiske Ungdomsforbund, og re- sjonsforberedelser skulle de menige daktør Carl O. Tangen i Alarm nylig medlemmene ikke få vite at de var brik- skulle ha sagt «at Moskva har sendt ker i et større spill – «pawns in the hertil en vigtig leder, som skal styre be- World Revolution game».15 vægelsen, naar den er kommet langt Det trådte her fram et bilde, som ty- nok». det på at streikene til våren og somme- I en annen melding het det at Olav ren kunne bli utgangspunkt for fram- Scheflo, den norske representanten i støt av revolusjonær karakter. Det star- Komintern, «siges at ha git ordre til, at tet med sjømannsstreiken, som ble ut- de ‘aktive’ organisationer skal være for- løst av redernes krav om store lønnsre- beredt paa at overta ledelsen av den of- duksjoner. Den tok til 9. mai, og samti- fentlige tjeneste og at gjøre tjeneste som dig vedtok Landsorganisasjonen å ta politi». Ifølge samme «vanlige kilde» flesteparten av sine medlemmer ut i hadde Scheflo og Tranmæl tirsdag 24. sympatistreik fra 26. mai. I tida fram til mai røket opp i et «heftig trætte». denne storsteiken var bildet forvirren- «Tranmæl uttalte sig skarpt imot revol- de. Oppdagelsespolitiet meldte 13. mai ution bare paa ordre fra Moskva, me- at Tranmæl var fornøyd med situasjo- dens Scheflo hevdet at ordren fra Mos- nen. Hvis begivenheter i andre land kva i alle tilfælde maatte lystres.»18 støttet eller det kom ordre fra Moskva, Noen klare konklusjoner kan neppe kunne «utviklingen» begynne neste trekkes på grunnlag av dette materialet. uke.16 Dagen før hadde imidlertid den Samtidig åpner det for perspektiver som militære etterretningen rapportert etter heller ikke umiddelbart kan avvises. «pålitelig kilde» at det var gått ut ny or- Kanskje noe dristig kan det antydes en dre fra «Kopp i Berlin», det vil si den hypotese om at Komintern vinteren og Arbeiderhistorie 1998 41

våren 1921 forberedte radikale ledere i mai betinget av at Komintern holdt seg Kristiania på et mulig revolusjonsforsøk tilbake. Det var vel kjent at Tranmæl i forbindelse med de streikene en regnet var skeptisk til den sentraliserte russis- med ville komme, og at det en gang før ke revolusjonsmodellen. Om Moskva midten av mai kom en foreløpig stopp- holdt fingrene fra fatet, hadde Tranmæl ordre. Det er en hypotese som også kan frie hender. settes i forbindelse med det som skjed- For Tranmæl var revolusjonen en de før og under storstreiken i 1921. prosess som ville og måtte starte nedenfra, med arbeidernes egne krav og ak- Storstreik og revolusjonsplaner sjoner. Han må ha tenkt seg storstreiken som en mulighet til å få i stand en Under forberedelsene til storstreiken slik revolusjonær dynamikk. Sosialis- skjedde noe merkelig. I slutten av april men må bli målet for all bevisst arbei- hadde sekretariatet i Landsorganisasjo- derkamp sa han i sin tale 27. mai, dagen nen samlet seg om faglig «general- etter at streiken var satt i gang. «Dagens streik», et ord som var ladet med revo- alvorlige kamp vilde bidra til en videre lusjonært innhold. Men generalstreiken revolutionering av sindene og av orga- ble ikke engang nevnt på det avgjøren- nisationen». – «Det gjaldt nu om for ar- de møtet 6. mai, som landet på en min- beiderne at benytte enhver anledning dre utfordrende og omfattende faglig som gaves til at befæste sin stilling og storstreik.19 vinde nye positioner, vel vidende om at Det er i ettertid forklart med for- det var den reelle magt vi kjempet for bundsledernes avvisende holdning og gjennem organisationen som skulde fø- at et betydelig mindretall var imot stor- re os til vort endelige maal». Framfor konflikt overhodet. Det var fare for in- alt agiterte Tranmæl for å danne bedre uro og splittelse dersom konflikten driftsråd og gjøre dem til kamporgani- ble drevet fram i bevisst revolusjonær sasjoner – så bevisste og handlekraftige retning. Likevel er den absolutte taus- at de på egen hånd kunne gå til ekspro- heten om generalstreik påfallende. Vi priasjon av bedrifter. Muligens tenkte kan ikke se bort fra at nye signaler fra han på fabrikkbesettelser etter italiensk Komintern, om det virkelig var slik at mønster, som et utgangspunkt for en det kom stoppordre fra «Kopp i Ber- videre revolusjonær utvikling. Og sta- lin», fikk venstresiden til å droppe tan- dig hamret han løs for å oppildne kamp- ken på generalstreik og en umiddelbar ånden og utdype motsetningen til det revolusjonær utvikling. borgerlige samfunnet: Arbeidskjøperne For Martin Tranmæl kan imidlertid truer med knyttneven. «Og derefter faar en eventuell stoppordre fra Komintern arbeiderklassen nu indrette sig.» Arbei- ha kommet svært så beleilig. Han skal, derne må «erobre samfundsmagten», ifølge etterretningsrapporter fra april, og gå løs på «de nye revolutionære op- ha «uttalt sig meget pessimistisk m.h.t. gaver som nu har meldt sig».21 utsigterne for en revolution i Norge, ial- For den revolusjonære ungdommen, fald for nærværende».20 Kanskje var representert ved Klassekampens redak- hans påståtte optimisme fra midten av tør Eugene Olaussen, var imidlertid Arbeiderhistorie 1998 42

Tranmæl en bremsekloss. I motsetning nummer og et utgangspunkt for angrep til Tranmæl krevde Olaussen en «gene- på de egentlig ansvarlige: de kapitalis- ralordre» ovenfra til å danne revolusjo- tiske institusjoner og myndigheter. nære bedriftsråd, og så på dette som Men ungdommen i Samfundslaget – opptakten til væpnet kamp. En samlet ungdomslaget i Kristiania Arbeidersam- revolusjonær oppmarsj med håp om fund - gratulerte hverandre med «den hurtig seier – eller der arbeiderne ble lille borgerkrig vi hadde med politipø- stålsatt gjennom heroiske nederlag – blerne hin mindeværdige fredag paa var parolen. Ironisk nok var dette i bryggene».24 Skal vi tro at det hele var utakt med den internasjonale bevegel- satt i scene med velsignelse av Sam- sen som Olaussen sverget til, om det da fundslaget formann, som også var nest- er riktig at Komintern på dette tids- formann i Norges Kommunistiske Ung- punkt hadde frabedt seg revolusjonsfor- domsforbund og Tranmæls nære venn søk i Norge. Det er nærliggende å tro at og fortrolige, Einar Gerhardsen? Olaussen og Sigurd Simensen som orga- Skimter vi her spor etter et skjult niserte «revolusjonen» i Hammerfest, nettverk, der Tranmæl, Gerhardsen og ikke kjente til de gjeldende paroler og andre forsøkte å tenne den revolusjo- ordrer fra Moskva.22 nære gnisten? Det kan i en viss forstand Tranmæl og Olaussen forsøkte på oppfattes som en revolusjonær aksjon: hver sin måte å oppildne til dåd, å skyve hensikten var å sette i gang den proses- arbeiderne fram med ordets makt. Men sen av uroligheter og «revolusjonær også fysiske konfrontasjoner kan ha masseaksjon» som Tranmæl håpet og gått inn i Tranmæls og hans medarbei- trodde ville føre fram til det endelige re- deres planer. Hovedstaden var under volusjonære gjennombruddet. Også storstreiken preget av uro og oppløp, og Gerhardsens tale utenfor Aftenpostens i hvert fall det berømmelige «slaget» på lokaler 7. juni kan oppfattes som noe havna 27. mai var bevisst framprovosert mer enn et spontant utbrudd. Her skal av radikal arbeiderungdom. Streikebry- han ifølge Aftenpostens eget referat tere i Samfundshjelpen hadde sperret av «under voldsomme geberder» og «med brygga med et plankegjerde; bak gjerdet ophidsende ord» ha sagt «at man ikke sto militære mannskaper. Ifølge politi- længer vilde taale dens skriverier». – ets egen innberetning ble det opptøyer «Næstegang arbeiderne gik til kamp «av særlig alvorlig natur» da folke- skulde de tage med sig dynamit fra ar- mengden forsøkte å storme sperringen. beidspladsen, og da ﬁk de vogte sig de Demonstrantene kastet stein mot politi- som sat der inde bak ‘Aftenpostens’ et, benyttet planker, jernspett og annet vinduer.»25 Storstreiken gikk mot ne- som håndvåpen, og bygde barrikader derlag, men det gjaldt å bruke den som ved hjelp av jernskinner og vinkeljern. utgangspunkt for vekke hat mot det be- Angrepet ble slått tilbake av ridende po- stående og egge til konﬂikt. liti og fotfolk med pisk og køller.23 Noen dager etter dette opptrinnet ble For Tranmæl og Social-Demokraten Einar Gerhardsen arrestert, og holdt i ble politiets «hvite terror», som det het forvaring natta over. Politiet benyttet med fete typer, noe av et propaganda- anledningen til å foreta husundersøkel- Arbeiderhistorie 1998 43

se i Schultzgate 3, der han bodde sam- «Følgende medlemmer av samfundsla- men med foreldrene. Bakgrunnen var get ansees sikre.» Så fulgte tretti navn, antakelig et brev som ble funnet et par med blant andre Einar og Rolf Gerhard- dager før, og som hadde vakt politiets sen og andre kjente ungdomslagsmed- interesse. Under ransaking 14. juni hos lemmer som Rolf Hofmo, Arnﬁnn Vik Birger Madsen, ekspeditør for Klasse- og Arne Paasche Aasen. Det var – og er kampen og medlem av Einar Gerhard- – naturlig å tolke dette som en liste over sens styre i Samfundslaget, fant politiet folk som kunne eller skulle brukes i en en fortegnelse skrevet med blyant: «konfrontasjonssituasjon».26

I juni 1921 ble Kristiania Arbeidersamfund for annen gang på kort tid gjennomsøkt av politiet, angivelig for å ﬁnne et «farlig» opprop som ble delt ut under den store streikedemonstra- sjonen på Tullinløkka. Tegning av Anton Hansen i Social-Demokraten 16. juni 1921. Arbeiderhistorie 1998 44

Etterretningsmaterialet løfter her en handling ble forsøkt å provosere fram ﬂik av en virkelighet vi ikke kjenner og konfrontasjoner med statens myndighe- som har forblitt en godt bevart hemme- ter, og at en håpet at disse ville bli ut- lighet. Også etter at storstreiken var gangspunkt for en prosess fram mot slutt, fant oppdagelsespolitiet materiale overtakelsen av statsmakten. Til dette som tydet på revolusjonær vilje og re- eksisterte et revolusjonært nettverk, der volusjonære planer. Igjen var Einar Tranmæl var krumtappen og Einar Ger- Gerhardsen inne i bildet. Den 13. sep- hardsen leder for den revolusjonære ak- tember var oppdagelsespolitiet ute ved tiviteten gjennom ungdomslagene. Det- Kristi Rolighet, Gerhardsen-familiens te framstøtet tok imidlertid aldri av; det hytte. Foranledningen var visst at «en kom i det hele tatt ikke så langt at det hel del kommunister» skulle ha vært på ble erkjent og oppfattet som noe revo- hytta natt til 12. september. På skogssti- lusjonsforsøk. Det skulle mer enn en fra hytta ble det funnet et dokument lønnsnedslag og bitterhet mot arbeids- – et trykt blad, som tydeligvis var revet giverne for å provosere mengden av ut av et lite hefte. norske arbeidere til åpen kamp mot det Övergång til de röda» sto det til etablerte samfunnet. overskrift på bladet. Det var trykt i Menn som Tranmæl og Gerhardsen Moskva, som en svensk utgave av en utbasunerte gjerne sin revolusjonære russisk tekst. Det omhandlet hvordan innstilling, og manet stadig til revolu- vernepliktige arbeidere «bäst kunde sjonær innsats. Ifølge denne hypotesen motvärka eller bereda undergång för var det altså sammenfall mellom ord og den kapitalistiska armeen». De skulle gjerning, i en grad som en har hatt van- være i hæren for å lære seg våpenbruk. skelig for å tenke seg. Revolusjon i Nor- Men de skulle også planlegge hvordan ge var nok for en stor del retorikk, men de, «när arbetarnas revolutionära arme for noen var det alvor. Blant dem var trätt i värksamhet», kunne ødelegge el- Tranmæl og Gerhardsen. ler fengsle den «borgertrogna» delen av I tilknytning til det kan vi spørre: hæren. Det ble gitt detaljerte anvisning- Hva forteller kildene om et hemmelig er for hvordan de skulle begynne strid revolusjonært apparat? mot offiserene og hvordan de skulle gå 27 over til den røde armé. Et hemmelig apparat? Dette dokumentet sammen med listen over «sikre» medlemmer i Sam- Soldatrådbevegelsen var særlig interes- fundslaget synes å være håndfaste indi- sant for det militære etterretningsvese- sier på en skjult revolusjonær aktivitet, net. Det ﬁkk blant annet i mai 1921 tak der Tranmæls fortrolige medarbeider i en fortegnelse over «de formænd som Einar Gerhardsen var sterkt involvert. skal lede soldatstreiken». Forberedelser Andre ledd i kjeden kan bygges sam- til en eventuell soldatstreik kan godt ha men til en hypotese, som kan settes på hatt sammenheng med planer om revo- spissen slik: Under storstreiken i 1921 lusjonære framstøt under storstreiken, ble det innledet et revolusjonært fram- og styrker vel en hypotese om at det støt – i den forstand at det i ord og fantes slike planer.28 Arbeiderhistorie 1998 45

Inntil storstreiken nevnes ellers to Mer mystisk var «aktionslagene», slags organisasjoner av delvis hemmelig som nevnes i en rapport fra juni 1921. karakter: agitasjonskorp og aksjonslag. De skal ha blitt dannet ved utgangen av Agitasjonskorpsene, som nevnes i en februar 1921 innen grupper og organi- rapport fra Ungdomsforbundets lands- sasjoner i Landsorganisasjonen. De møte i april 1921, var i og for seg ikke skulle ifølge denne rapporten ledes at et så hemmelige. Allerede i oktober 1920 hemmelig «Norges Aksjonsråd», med hadde Arbeiderpartiets ungdomsfor- blant andre Martin Tranmæl, Alfred bund vedtatt å danne kommunistiske Madsen, Arnfinn Vik og Håvard Lang- agitasjonskorps, der medlemmene skul- seth blant medlemmene. Håkon Meyer le forplikte seg til å utføre «de arbeids- skulle visstnok bestyre propagandaav- opgaver som korpset har, og som for- delingen. Det ble tegnet en streng opp- manden og centralstyret paalægger bygning med lag på 10-15 mann, grup- dem». Særskilt ble det nevnt at korpse- per på 10 lag og distriktsråd på 100 lag. ne skulle drive agitasjon og virke for Kristiania distriktsråd var praktisk talt salg av Klassekampen og andre skrifter. fulltallig het det; det ville innebære en «Disse korps driver sit arbeide i nøie styrke på tusen mann. Medlemmene kontakt og forstaaelse med partiets agi- måtte anbefales av tre pålitelige ledere, tationskorps». Einar Gerhardsen sto og de var bundet til å utføre hvilken sentralt i arbeidet med å danne Ung- som helst ordre. domsforbundets agitasjonskorps, og ble Som oppgaver ble nevnt propaganda, etter landsmøtet i april 1921 valgt til le- å utspionere «vankelmodige og forræ- der for agitasjonskorpsene. deriske kamerater», spionering blant Utad og isolert sett framsto Ung- den «ikke-bolsjevikiske» befolkningen, domsforbundets agitasjonskorps som sabotasje, å brukes som stormtropper i nokså uskyldige organer for agitasjon tilfelle uroligheter eller revolusjon og i og spredning av propaganda. Men de det hele tatt å være «terrorens» redska- var kommunistiske eliteorganisasjoner, per og provokatører. Det ble også nevnt utpekt og kontrollert ovenfra. Distrikts- mer spesielle oppdrag, som tydeligvis styret skulle innstille og sentralstyret sto i forbindelse med en revolusjonær godkjenne formannen i det enkelte agi- situasjon. Det dreide seg for det første tasjonskorpset. Det var også klart – ja, om å drive kommunikasjoner og fabrik- det kom uttrykkelig fram i Ungdoms- ker og å ødelegge bygninger når revolu- forbundets vedtak i april 1921 – at bare sjonen krevde det. Det var militære deler av agitasjonskorpsenes påtenkte oppgaver: danne kjernen i den røde ar- virksomhet ble lagt åpent fram i dagen. mé, være grunnstammen i hærens og Etter det Generalstabens etterretnings- flåtens styrker, ta offiserer til fange og tjeneste fikk kjennskap til, hadde de et innta forråd. Videre skulle disse lagene stort arbeidsfelt med flere former for danne grunnstammen blant offentlige «revolutionary propaganda» og «trou- funksjonærer, overta kontorer og ta på- ble-making» – herunder «sabotage in litelige funksjonærer til fange. De skulle the workshops» – som det het i den overta politiets plikter. Overta og drive engelskspråklige rapporten.29 handel og bankvirksomhet i en over- Arbeiderhistorie 1998 46

Tranmæls revolusjonstropper, slik de ble framstilt i det sosialdemokratiske vittighetsbladet Hvepsen nr. 37, 1920. Tegning av Otto Hjort. gangsperiode. Tvinge bøndene til å sen- ter, streiker og demonstrationer». Det de forsyninger og brensel. eksisterer et udatert dokument med ret- Disse «aksjonslagene» eksisterer i et ningslinjer for «Kristiania Arbeiderpar- rapport om flere forskjellige forhold ut- tis ordensvern» som er betydelig skjer- arbeidet av R. Roscher Nielsen og i ma- pet i forhold til Tranmæls forslag, og teriale fra oberst Fougner i Samfunds- som minner noe om de påståtte «ak- hjelpen.30 De korresponderer ikke uten sjonslagene». Blant annet skulle or- videre med noen kjente organer tilknyt- densvernet bygges på timanns-grupper tet Arbeiderpartiet, og det kan selvføl- med en formann i tillegg. Disse gruppe- gelig være fristende å avfeie det hele ne var sammensluttet i halvtropper og som ren frihåndstegning. Vi kan likevel tropper, og en tropp ville bestå av åtte ikke se bort fra at det – helst i forvan- grupper eller 88 mann. Kristiania Ar- sket og forstørret form – griper noe av beiderpartis styre skulle ha den hele og virkeligheten. Muligens finnes her fulle kontroll med ordensvernet. trekk fra den skjulte virksomheten eller Det var tydelig at dette skulle være i hvert fall målsettingene i agitasjons- mer enn et ordensvern i ordets vanlige korpsene og arbeidernes ordensvern. betydning. Det skulle være streng kon- I Kristiania ble ordensvern dannet i troll med hvem som kunne bli med. Det 1920 etter forslag fra Martin Tranmæl, krevdes minst ett års medlemskap i par- og de skulle etter forslaget settes inn i tiet og anbefaling fra to av vernets med- «store økonomiske og politiske konflik- lemmer. Oppgavene ble definert som å Arbeiderhistorie 1998 47

«utdanne medlemmene saa de paa en Kyrre Grepp som døde i januar 1922. effektiv maate kan beskytte partiets de- Foruten aksjonslagene nevnes her et in- monstrationer og møter, eiendomme trikat revolusjonært system. Den kom- osv. mot ethvert overgrep fra borgergar- munistiske bevegelsen ble ifølge dette der, politi eller militær». Det åpnet for ledet av to staber. I den eksekutive stab, åpen kamp mot samfunnets myndighe- som skulle fungere som revolusjonær ter – ja, det lille «osv» åpnet jo i grun- stab, nevnes Martin Tranmæl, Jacob nen for det meste. Det var nødvendig at Friis, Trygve Lie og Harald Olsen, foru- medlemmene, het det, «forplikter sig til ten representanter fra Sverige, Finland, taushet i værnets anliggender og abso- Danmark og Russland. Den andre sta- lut underkaster sig disciplinen inden ben, «det lille kabinett», var av mer ordensværnet».31 «konsultativ natur». Det nevnes også Etter storstreiken var det tegn til at en større eksekutivkomité med diktato- de revolusjonære ville skjerpe organise- risk myndighet over andre organisasjo- ringen. Bolsjevikene hadde sett at «de ner. Her satt toppfolkene tett. Flere av korslagte armers politikk» ikke fører til disse skulle ha spesielle ansvarsområ- målet, het det i en rapport.32 Meldinger der: Scheflo for streik eller revolusjon til etterretningsvesenet bar bud om ut- «der maatte bli befalt fra Moskva», bygging av det hemmelige revolusjons- Tranmæl for propaganda og opplysning, forberedende arbeidet. Blant annet viste Langseth for overtakelse av trafikken og en engelsk rapport fra begynnelsen av offentlige tjenester og så videre.34 juni til et «Secret System to be worked Dette er altså opplysninger samlet up by Folkets Hus». Som et resultat av inn på siden av den profesjonelle etter- erfaringer fra jernbanestreiken i desem- retningen, og en kan spørre om det ikke ber og den nåværende streiken, het det, er et oppkok av kjente opplysninger og hadde revolusjonskomiteen vedtatt å fri fantasi. Et slikt storslått system bur- begynne «a regular system of secret inde vel også ha satt spor i andre kilder. telligence and other agents». Samtidig må vi regne med at hemmelige Det skulle rekrutteres frivillige agen- organisasjoner som det ble rapportert ter, som blant annet skulle infiltrere om, kan ha vært «papirtigre». Om pla- Samfundshjelpen og andre «emergency nene var der, ble de ikke nødvendigvis organisations». Også sabotasje ble realisert i særlig grad. En engelsk rap- nevnt, selv om «the plan of destruction port fra desember 1921 er nettopp inne is given up». Det ble nevnt flere kjente på dette. Om et hemmelig kommunis- personer som skulle arbeide med å få i tisk «secret system» etter tysk mønster stand et slikt «secret system», som Rei- fortalte Håkon Meyer agent «N 20»: nert Torgeirson, Aksel Zachariassen, Moskva hadde krevd at et slikt system Arnfinn Vik og Arne Paasche Aasen.33 skulle organiseres også her i landet, Det er i denne forbindelse fristende å men «owing to the talkativeness of the trekke inn materiale fra Samfundshjel- Norwegians, it can be spread out only pen, som ble oversendt Generalstabens under great difficulties». Dessuten var etterretningskontor. Datering er ukjent, det vanskelig å finne egnede folk, da men her nevnes både storstreiken og toppene i Arbeiderpartiet ikke måtte Arbeiderhistorie 1998 48

kompromittere seg. Tranmæl hadde sentraliserte organisasjonsmodell. En visstnok fått beskjed i Moskva om om- slik kommunistisk arbeidsgruppe skul- hyggelig å unngå lekkasjer som kunne le sørge for at foreningen i alle beslut- føre til anklage om høyforræderi mot ninger fulgte «de revolutionære kom- Arbeiderpartiet eller ledende partimed- munistiske linjer», og at den valgte «be- lemmer.35 visste, paalidelige og dygtige kommu- Men den hemmelige organiseringen nister til alle vigtige tillidshverv av poli- innen Arbeiderpartiet støtte også på et tisk betydning» Det gjaldt nok å begyn- annet hinder, nemlig motvilje fra Tran- ne med det daglige arbeidet. Men grup- mæl selv. Allerede i mars hadde han pene skulle også utdanne seg til å gjøre snakket om å «reise fagopposisjonen til alt som var nødvendig «under den av- nytt liv»,36 og storstreiken må ha for- gjørende revolutionære kamp og efterat sterket denne holdningen. Organisasjo- arbeiderklassen har overtat samfunds- nen var ikke fortrolig med den nye magten».39 kampsituasjonen, skrev Tranmæl i So- Det ble også framhevet at en alltid cial-Demokraten. Det var nødvendig å måtte ha for øye «at stadig nye kredse skjerpe organisasjonen og å utvikle det av arbeidere drages ind i det aktive par- revolusjonære potensialet gjennom sta- tiarbeide». Et hovedpoeng var at ar- dige kamper. Bare under kamp ville arbeidsgruppene var åpne, i motsetning beiderne «vinde de erfaringer de maa til Kominterns hemmelige revolusjons- bygge sit arbeide paa».37 arbeid. Det var tautrekking i komiteen Når strømmen av meldinger om om celle-systemet, men Tranmæl og hemmelige organisasjoner tørker inn Gerhardsen ﬁkk stoppet forsøk på å fra høsten 1921, kan det ha sammen- innføre lukkede celler i parti- eller fag- heng med at Tranmæl aktivt motarbei- foreningsarbeidet. Man må være var- det slike tilløp. Senhøstes 1921 følte som med å lage en indre, hemmelig or- han seg tydeligvis sterk nok til å ta of- ganisasjon av særlig utvalgte innen par- fensiven. Sentralstyret satte 10. desem- tiet, skrev Tranmæl til Grepp. Det «vil- ber ned en organisasjonskomité. Sam- de, om det blev utnyttet, kunne bli til me dag skrev Tranmæl til Kyrre Grepp en ulykke for partiet som for arbeider- at det var om å gjøre å «faa arbeidsgrup- klassen».40 per istand paa arbeidspladsene, forelø- Det er funnet indikasjoner på en viss big de største». Tranmæl og hans elev hemmelig organisering med revolusjo- Einar Gerhardsen tok ledelsen i komite- nært siktemål, men omfanget var anta- en, og sørget for et opplegg i tråd med kelig nokså beskjedent. I hvert fall må dette.38 miljøet omkring Martin Tranmæl ha De kommunistiske arbeidsgruppene følt behov for å bygge ut og skjerpe den i fagforeningene kunne presenteres som revolusjonære organiseringen, men da en forberedelse til innføring av indivi- på nytt grunnlag. Kanskje ble den nye duelt medlemskap. Men de var først og strategien drøftet og avklart på fjelltu- fremst et ledd i arbeidet med å «revolu- ren i august 1921, der Martin Tranmæl sjonere» fagbevegelsen nedenfra, og var og Kyrre Grepp samlet om seg en hånd- i så måte et oppgjør med Kominterns full unge revolusjonære; blant dem var Arbeiderhistorie 1998 49

Einar Gerhardsen. I stedet for Komin- at «stemningen er meget lav baade terns «papirtigre» satset Tranmæls ﬂøy blandt kommunister og syndikalister». bevisst på organisering nedenfra. Det Han støttet seg blant annet på en eng- innebar et oppbrudd fra Komintern, elsk rapport fra 29. november, som som skulle få sin endelige bekreftelse konkluderte med at «communism as gjennom landsmøtene i 1923. ordered from Moscow has lost much of its hold on Norwegian Labour since the Mot brudd med Moskva elections have given them the sense of power and since Moscow´s repeated de- I det bilde som her er tegnet opp, fram- mand for a ‘red’ army and her latest de- står Martin Tranmæl som den aktivt re- mand for the affiliation of Norwegian volusjonære, som så på storstreiken i Trades Unions with the ‘Red’ Intrernati- 1921 som en mulighet til å tenne den onal».42 revolusjonære gnisten, og som seinere Situasjonen var, etter etterretningens på året ville skjerpe organisasjonen med materiale å dømme ikke entydig. Etter- tanke på nye revolusjonære framstøt. retningen mente å vite at Ludvig Meyer Komintern og Moskva synes derimot å hadde fått i oppdrag å utrede mulighe- ha vært en bremsekloss for revolusjo- tene for revolusjon i 1922. Det ble også nære framstøt i Norge. I hvert fall måtte påstått at det var kommet ordre til alle det se slik ut for Tranmæl. medlemspartier i Komintern om å få til Allerede i april skal Tranmæl i en en «national katastrofe», og at en i Nor- fortrolig samtale ha anklaget Moskva ge skulle ta «aktive og virksomme for å bremse revolusjonens sak. Det var skridt til forberedelse av et hurtig revol- hovedgrunnen til hans uttalte pessimis- utionsutbrud»; ut fra beslutningene på me på dette tidspunktet. «De vil ikke Kominterns tredje verdenskongress er følge mig længer slik som før i tiden det likevel et spørsmål om det var en fordi jeg har bundet mig til Moskva,» misforståelse med grunnlag i mer gene- skal han ha sagt. – «Revolution er for relle paroler. I hvert fall syntes man «at øieblikket håbløst. Lederne avholder de være paa det rene med, at disse ordres villige elementer fra at ta initiativ fordi ikke er lette at gjennemføre og at man de ikke ønsker at ta nogen personlig re- nok faar vente. Dog taler man meget siko, og er av personlige grunde mere forsigtig om sine betænkeligheter, da underordnet Moskvas bestemmelser man i almindelighet er bange for at gi end det er heldig for saken. Moskva øn- tilkjende nogen opposition overfor sker ikke revolution i Norge for øieblik- Moskva og for at la dissenserne inden ket av egne politiske hensyn, og hand- Arbeiderpartiet komme for sterkt ler bare ut fra egne russiske motiver. frem.»43 Arbeiderne er opmerksomme paa dette, Ifølge Ludvig Meyers betenkning, og taper sin tro paa Moskva og sine le- slik den ble oppfattet og gjengitt i etter- dere i Norge.»41 retningstjenesten, var 1922 et gunstig Stillingen var i så måte ikke bedre år for «startning» av revolusjonen: Nor- ved slutten av året. Oppdagelsessjef ge nærmet seg et ﬁnansielt sammen- Søhr noterte i begynnelsen av desember brudd, som kunne utnyttes ved skatte- Arbeiderhistorie 1998 50

Lenin blir tatt i skole av de norske kommunistene, Eugene Olaussen (t.v) og Olav Scheﬂo. Teg- ning H. Imsland i Hvepsens aprilnummer (nr. 29), 1921. Arbeiderhistorie 1998 51

streik og ved å stille krav som samlet ar- med å «sælge arbeiderklassens kampev- beiderne mot myndighetene. Militært ne og kampvilje», som Einar Gerhard- var garden ikke så pålitelig som i 1921, sen uttrykte det.45 og av hæren ellers ville neppe mer enn La oss derfor skjøte på tidligere hy- tre tusen mann gå «til det yderste i å poteser med å hevde at Tranmæl allere- gjøre sin plikt». Få offentlige funksjo- de i 1921 så på tilknytningen til Moskva nærer ville «resikere sit liv» for å be- som en alvorlig hindring for vellykkede kjempe en revolusjon. Den norske mid- revolusjonære framstøt. Hans revolu- delklassen var «slapp» og lett å «holde i sjonære virksomhet skjedde på siden av schak ved terror».44 og til dels i opposisjon mot Komintern. Denne betenkningen, om den virke- Forsøket på å få i gang en revolusjonær lig eksisterte i den form den ble gjengitt dynamikk i forbindelse med storstrei- av etterretningstjenesten, fikk ingen vi- ken 1921 skjedde nettopp i en situasjon dere følger. Om Tranmæl delte en slik da Komintern bakket ut, og høsten revolusjonsoptimisme kan kanskje væ- 1921 satte han i gang et organisatorisk re tvilsomt. Med tanke på organisering- arbeid med sikte på revolusjon neden- en av kommunistiske arbeidsgrupper fra. Dette ble imidlertid en umulig situ- kan det likevel være en rimelig hypote- asjon da de Moskva-tro i 1922 sørget se at Tranmæl og miljøet omkring ham for at Arbeiderpartiet støttet voldgiften så fram til vårens arbeidskamper, som og dermed utelukket enhver mulighet en ny mulighet for å sveise arbeiderne for mobilisering nedenfra. Om ikke før sammen i hat mot det bestående sam- må Tranmæl i denne situasjonen ha sett funnet. De så fram til en ny giv for det et brudd med Komintern som nødven- revolusjonære arbeidet, som skulle ta til dig, hvis en skulle ha noen som helst med tariffoppgjøret i 1922. mulighet for revolusjon i Norge. Fra da Hvilken bitter skuffelse, hvilket for- av var bruddet uunngåelig, og tids- ræderi da Moskva, som det syntes, helt punktet bestemt av taktiske overveiel- satte bom for disse planene. I hvert ser. skjedde en markert kursendring hos en del av det revolusjonære lederskapet – Noter folk som Scheflo og Olaussen, som sverget til Moskva og krevde underord- 1 Johansen 1982 og Selliaas 1982. Det hen- ning under Internasjonalens ubestridte vises hit for en nærmere redegjørelse om organiseringen av etterretningsarbeidet. ledelse. Paroler om kamp ble erstattet 2 Fure 1983, s. 528 ff. av kriseprogram, parlamentarisk tilnær- 3 Johansen 1982, s. 18. ming til Venstre og støtte til voldgiftslo- 4 Dokument merket 2198/1921, Justisde- ven. Slik tolket de signalene fra Moskva partementets politikontor : «Den revolu- og Kominterns tredje kongress. Slik sjonære bevegelse i Norge III 1921» (heretter JDP III). Materialet befinner seg i oppfattet de den rette revolusjonære Riksarkivet. holdning nå som verdensrevolusjonen 5 Fure 1983, s. 531. var utsatt på ubestemt tid. I Tranmæl- 6 Samme, s. 529. Som hemmelige engelske fløyens øyne var imidlertid støtte til agenter i Kristiania nevnes i et skriv voldgiftsloven «uhyrlig» – jevngodt 12.4.1919 kaptein A. H. Hall, papirhan- Arbeiderhistorie 1998 52

delen Wittusen & Jensen, frk Aagot Berg 22 Olaussen etter Aarseth 1976, se særlig s. og den russiske konsulen Christie. Den 107 og 116. Ang. Hammerfest vises til russiske kapteinen Nikolai Michaloff Maurseth 1987, s. 210 f. oppgis å være dobbeltspion – arbeider for 23 Fra Kristiania politikammer 21.1.1922 i engelskmennene, men er tyskernes JDP: «Innberetninger angående storstrei- mann. Innførsel 773/19 i Generalstabens ken 1921». IV avdeling (heretter GS IV) nr. 39 = ko- 24 Medlemsprotokoll for Samfundslaget pibok 1918-1919, i Riksarkivet. 14.7.1921, Arbeiderbevegelsens arkiv og 7 Skriv av 2.11.1921 i GS IV nr. 230. bibliotek. 8 Skriv fra Kra. oppdagelsespoliti av 25 Aftenposten 8.6.1921. 27.2.1923, i GS IV nr. 303. 26 Avskrift av listen finnes flere steder: GS 9 Skriv fra Kra. oppdagelsespoliti av IV nr. 230 og 303 og JDP II. Jf. Fure 22.10.1923, i Justisdepartementets politi- 1983, s. 530. kontor: «Den revolusjonære bevegelse i 27 Rapport av 17.9.1921 i GS IV nr. 303. Norge 1922-27» (heretter JDP IV), jf. til- 28 Innførsel 423/21 (datert 26.5.1921) i GS svarende i GS IV nr. 230. Egge 1995, s. IV nr. 41. Oscar Torp nevnes blant disse 105. «formennene». Jf. skriv fra Generalsta- 10 For en nærmere framstilling av Komin- bens etterretningskontor av 26.5.1921 i tern og forholdet til norsk arbeiderbeve- JDP II. gelse vises til Braunthal 1963 og Terjesen 29 Angående agitasjonskorps: Skriv av 26.4. 1978, foruten Maurseth 1987. 1921 i JDP III. Ungdomsforbundets for- 11 Skriv fra Generalstabens etterretnings- handlingsprotokoll 30.10.1920-25.4.1921, kontor av 29.1.1921, i JDP III. i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. 12 Innførslene 252/21 og 260/21 i GS IV nr. Klassekampen 23.4 og 7.5.1921. 41 (=kopibok 1921-22). Disse meldinge- 30 GS IV nr. 384 (R. Roscher Nielsen, ne omtales også i skriv datert 30.3 og 28.6.1921) og GS IV nr. 230 (materiale 4.4.1921 i Justisdepartementets politi- fra Fougner, Samfundshjelpen). kontor: «Den revolusjonære bevegelse i 31 Både Tranmæls forslag datert 16.12.1919 Norge II 1918-21» (heretter JDP II). og det udaterte dokumentet om Kristia- 13 I JDP II». nia Arbeiderpartis ordensvern er funnet i 14 I samme og i JDP III (usignert rapport). uordnet materiale fra Oslo Arbeiderparti, Muligens er før nevnte rapport av 5. april Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. skrevet på grunnlag av denne. 32 Skriv av 11.6.1921, i GS IV nr. 49 (= ko- 15 I JDP IV. (Dette og en del annet materiale pibok, hemmelig 1918-25). fra 1921 finnes i legg merket 1925-27). 33 Avskrift av engelsk rapport, avsendt fra Jf. også innførsel 347/21 av 27. april i GS Kra. oppdagelsespoliti 9.6.1921, i GS IV IV nr. 41. nr. 303. JDP IV, legg merket 1925-27. Jf. 16 I JDP II. innførsel 462/21 i GS IV nr. 41. 17 Etter innførsel 383/21, GS IV nr. 41,. Og- 34 Meldinger fra Fougner (Samfundshjel- så i JDP II. pen) i GS IV nr. 230. 18 Begge meldinger i JDP IV, legg merket 35 Fra Kra oppdagelsespoliti 19.12 1921, 1925-27 – hhv. 27.5 og 26.5.1921. avskrift av engelskspråklig rapport datert 19 Se Aarseth 1976, s. 32 ff eller Barder Kra. 12.12.1921, i GS IV nr. 303. 1977, s. 39 ff. 36 Brev fra Kyrre Grepp av 13.3.1921, etter 20 Materiale fra Fougner (Samfundshjel- Bull 1948, s. 263 ff. pen) i GS IV nr. 230; også i GS IV nr. 37 Social-Demokraten 14.7 og 20.7.1921. 384, rapport datert 28.6.1921. 38 Brev fra Tranmæl til Grepp 10.12.1921, 21 Tranmæl etter Social-Demokraten 28.5, kopi i Arbeiderbevegelsens arkiv og bi- 30.5, 1.6 og 2.6.1921. Jf. Bjørgum 1993. bliotek. Ang. Tranmæls holdninger fram til 1918 39 Innstillingen fra organisasjonskomiteen vises til Bjørgum 1996. er gjengitt under nr. 495-178-204 i Arbeiderhistorie 1998 53

Komintern-ﬁlm nr. 6, Arbeiderbevegel- beiderbevegelsens historie i Norge bind 3, sens arkiv og bibliotek. Oslo 1987. 40 Brev fra Martin Tranmæl til Kyrre Grepp Selliaas, Arnt-Erik: «Politisk politi i Norge 15.12.1921, jf. 18.12.1921, kopier i Ar- 1914-1937», Tidsskrift for arbeiderbevegel- beiderbevegelsens arkiv og bibliotek. sens historie nr. 2 1982, s. 53-91. 41 I materialet fra Fougner (Samfundshjel- Terjesen, Einar: De russiske kommunister, pen) i GS IV nr. 230. Jf. notat av R. Ros- KPD og norsk arbeiderbevegelse, hovedopp- cher Nielsen 28.6.1921, i GS IV nr. 384. gave i historie, Universitetet i Trondheim 42 Skriv av 7.12.1921, i GS IV nr. 230. 1978. 43 Fra Kra. oppdagelsespoliti ved Søhr Aarseth, Synnøve: Den nye retning og stor- 20.11 og 30.12.1921, i GS IV nr. 303. Jf. streiken i 1921, hovedoppgave i historie, opplysning om Meyers oppdrag i materi- Universitetet i Oslo 1976. alet fra Fougner (Samfundshjelpen) i GS IV nr. 230. 44 Innførsel 134/22 i GS IV nr. 41 (oppgitt å være utdrag fra betenkning av adv. L. Meyer, oversendt til sjefen for Forsvars- departementet 3.3.1922). Jf. omtale i skriv av 24.2.1922 i GS IV nr. 230. 45 Norsk Kommunearbeiderforbund. Proto- koll over forhandlingene ved forbundets 2. ordinære landsmøte 1922, s. 59.

Litteraturliste Barder, Synnøve Aarseth: «Storstreiken i 1921», Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie nr. 1 1977, s. 35-75. Bjørgum, Jorunn: «Den revolusjonære Mar- tin Tranmæl – et barn av sin tid», i Bjørgum m. ﬂ.: Portretter fra norsk historie, Oslo 1993. Bjørgum, Jorunn: Martin Tranmæl og radi- kaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906- 1918, stensilert doktoravhandling, Universi- tetet i Oslo 1996. Braunthal, Julius: Geschichte der Internatio- nale. Band 2, Hannover 1963. Bull, Edvard: Arbeiderklassen i norsk historie, Oslo 1948. Egge, Åsmund: Komintern og krisen i Det norske Arbeiderparti, Oslo 1995. Fure, Odd-Bjørn: Mellom reformisme og bol- sjevisme. Norsk arbeiderbevegelse 1918-1920. Teori. Praksis, stensilert doktoravhandling, Universitetet i Bergen 1983. Johansen, Per Ole: «Da generalstaben var overvåkningspoliti», Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie nr. 2 1982, s. 9-52. Maurseth, Per: Gjennom kriser til makt. Ar-