Leder: Et Museum Som Trenger Kjærlighet Arne Ingar Bækken: Røros-Pressas Første Femti År Per Hvamstad: Rasmus Steinsvik
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ALLE BAKGRUNNSFARGENE LIGGER PÅ HVERT SITT LAG Røros – den unike pressebyen • Reportasjens død. Intervjuets – den unike Røros seier Leder: Et museum som trenger kjærlighet Arne Ingar Bækken: Røros-pressas første femti år Per Hvamstad: Rasmus Steinsvik - anarkist og redaktør Rune Ottosen: Pressemannen Johan Falkberget Returadresse: Norsk Pressehistorisk Forening, c/o Mediebedriftenes Landsforening, Kongensg 14, Jo Bech-Karlsen: Referatets død og intervjuets seier 0153 Oslo Birgitte Kjos Fonn: Pressemannen Jakob Friis Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 Bergstaden Røros er unik i norsk mediehistorie. Til sammen tretten avis- og bladhoder fra Røros-pressen illustrerer dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift der første del er viet byens pressehistorie. Her skriver Per Hvamstad om anarkisten og redaktøren Rasmus Steinsvik som skapte stormfulle måneder i Fjeld-Ljom. Rune Ottosen presenterer Johan Falkberget som journalist. Bergstadens dikter mente selv at han skrev vel så mye i aviser som for boksidene. Sentralt i Arne Ingar Bækkens artikkel om Røros-pressas første femti år står «Trøkkaren» Olaf O. Berg som rundt 1900 var innom Røros-aviser og -bevegelser av alle politiske farger. En sjangermessig vending i etterkrigspressen er temaet for Jo Bech-Karlsens fagartikkel. Den dominerende nyhetssjangeren referatet ble forlatt og intervjuet kommer inn i en journalistikk som viser stadig større sjangermangfold og -bevissthet . Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 Pressehistorisk tidsskrift nr. Les også Brigitte Kjos Fonns presentasjon av den glemte pressemannen Jakob Friis og sjefredaktør Trine Eilertsens innlegg om de store endringene i Bergens Tidende. ISSN 1891-9472 Røros-pressa Nyhetssjangrenes utvikling etter krigen Pressehistorisk tidsskrift nr 18/2012 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift: Arnhild Skre (ansv. red.) Rune Ottosen © 2012 Forfatterne Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Hyttelva på Røros med Fjeld-Ljoms avishus ved elva t.h. og det kjende kyrkjetårnet i bakgrunnen. Foto: Rørosmuseet Ikke kreditterte tekster og foto: Arnhild Skre Grafisk produksjon: 07 Gruppen ISSN 1891-9472 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensg 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressehistorisk.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Arnhild Skre Bjerkealleen 6 1914 Ytre Enebakk Telefon til redaktøren (+47) 90892178 E-post [email protected] PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 18 2012 3 Et museum som trenger kjærlighet let eller passerte i Røros-gatene, har trukket i A RNHILD skre flekkete t-skjorter eller ditto grå arbeidsfrakker. Redaktør De har fått lysende øyne og røde kinn og skrur [email protected] og smører og blidgjør alle tannhjul eller valser som for et øyeblikk siden ikke ville rikke seg. Mens papiravisenes fall og nettjournalistikkens Er det fra andre etasje godlydene kommer, har grep igjen diskuteres, står et lite avishus inntil du slumpet til å kikke innom en av de dagene Hyttelva på Røros og er fullstendig offline. Norsk Pressehistorisk Forening har hatt dugnad i året som gikk. For der oppe ligger Fjeld-Ljoms I tre etasjer rager trebygningen opp, med et redaksjonslokale hvor Johan Falkberget har sit- langt enetasjes tilbygg som en hale sørover. På- tet, og ekspedisjonen der folk fra Røros-traktene byggene som står på peler ut over elva, er det har kommet for å betale abonnementet eller for som tilfører huset mest sjarm. Men hele bygget å sette sine sorger og gleder i avisen. oser av personlighet, og stemningen blir ikke mindre når en trykker den gamle klinka ned og Et arkivrom fullt av avisårganger er for tiden går inn. under registrering. I hyllene på redaktørkontoret finnes negativesker med lokalhistoriske foto som For her inne finnes rom som fortoner seg mer er registrert og for tiden legges ut på nett av og mer eksotiske jo større del av Norges befolk- Rørosmuseet. ning som mener at de viktigste nyhetsoppdate- ringene kommer gjennom Facebook eller kan Det skjer med andre ord ting i huset ved Hytt- lastes inn på lesebrett. elva, men er det nok? Pressemuseets Venner ønsker seg frivillige som vil ta opplæring i bruk I over hundre år gamle trykkeri- og redaksjons- at de gamle maskinene, for det står ikke til å lokaler holder Pressemuseet Fjeld-Ljom til. Hele nekte at selv eldre typografer blir gamle. Presse- første etasje er full av elefantstore prenteverk og historisk Forening trenger også flere som vil små og middels settemaskiner. Trykkeriet er i bistå Rørosmuseet i å realisere den planen for dag det eneste komplette, gammeldagse avis- pressemuseet som prosjektansvarlig Erik Roll trykkeriet i Norden. presenterer i dette nummeret av tidsskriftet. Er en heldig og kommer hit en av de helgene da Arbeid legges ned for at det gamle huset skal bli Pressemuseets Venner har dugnad, slår larmen et moderne formidlingssenter og gi nye gene- fra pressene mot en og huset er fullt av god- rasjoner kunnskap. Både om Røros-pressens modig travelhet. Velkledde eldre herrer som du særlige historie og om de underlige tiårene da tidligere på dagen møtte i frokostsalen på hotel- nyheter ble skrevet for hånd eller på skrive- 4 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 18 2012 Pressehistoria har mange stemmer. Tidsskriftredaktøren ved Hyttelva og Pressemuseet Fjeld-Ljom i oktober 2009. Foto: Nils Butenschøn maskin, satt i bly, trykket på papir og båret hjem For å markere det gledelige at landet har et slikt til omtrent hvert hushold i landet. pressemuseum, er halvparten av dette num- meret viet Bergstadens unike avishistorie. Pressemuseet trenger mye kjærlighet før den drømmen er en realitet, og der kan også du som I resten av denne tidsskriftutgaven presenterer leser dette bidra. Etter noen dager over bilder medieforsker Jo Bech-Karlsen sin undersøkelse og støvete kompletter, kan jeg melde at hver av hvordan nyhetssjangrene har utviklet seg de dugnadstime på Pressemuseet Fjeld-Ljom gir en siste seksti årene. Et tema som beholder sin aktu- overraskende energi tilbake. alitet enten tekster formidles på papir eller nett. Praktisk hjelp er flott, men det går også an å I Presseprofilen gjenoppfrisker medieforsker sende penger til Pressemuseets Venner. De ar- Birgitte Kjos Fonn minnet om pressemannen beider for å bevare papirtiden, men er selvsagt Jakob Friis, avisen Orienterings første redaktør. på nett og gir nødvendige kontaktopplysninger på www.fjeld-ljom.no Det kan kanskje diskuteres om papiravisene har noen framtid, men at de har mye spennende fortid, er udiskutabelt. PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 18 2012 5 Innhold LEED R s 3 DEBATT s 6 PRESSEHISTORISK PLUKK s 7 FRA RØROS-PRESSAS HISTORIE Arnhild Skre Tretten avishovud frå Røros-pressa s 9 Erik Roll Et mer åpent og tilgjengelig pressemuseum s 13 Arne Ingar Bækken Røros-pressas første femti år s 17 Per Hvamstad Anarkisme i redaksjon og avisproduksjon Rasmus Steinsvik som redaktør s 29 Rune Ottosen «Journalist – tidens jernlunge» Johan Falkbergets journalistiske karriere s 39 SJANGERHISTORIE Jo Bech-Karlsen Referatets død. Intervjuets seier. Nyhetssjangrenes utvikling etter krigen s 52 PRESSEPROFILEN Birgitte Kjos Fonn Jakob Friis – en glemt journalist? s 77 Bidragsytere s 83 Tidlegere utgaver s 84 6 NPF TIDSSKRIFT NOVEMBER 2010 Noen presiseringer om RP15 men det stemmer altså ikke. Punktet om me- T RINE EILERTSEN ningsjournalistikk omhandler deling på noen sjefredaktør i Bergens Tidende enkeltkommentatorer. I dag deler regionavisene på mediekommentarene til Sven Egil Omdal, noe vi har gjort lenge. Kanskje kan vi del på flere som ham. Men dette punktet omhandler først og fremst innkjøp av eksterne stemmer, I august omtalte lederen i Pressehistorisk Tids- gjerne internasjonale, som vi ellers ville være for skrift det beryktede RP15, regionavisene i Schib- små til å skaffe oss på egen hånd. Lederne og steds redaksjonelle endringsprosjekt. Det skal kommentarene i de respektive mediehusene er kanskje omtales flere ganger, og jeg tillater meg kjernestoff, og er ikke blitt diskutert overhodet. dermed å bidra med noen presiseringer. Det er viktig at denne misforståelsen eller for- dreiningen ikke spres videre, særlig ikke fra et Her, som i mange andre saker, er det bare det tidskrift som Pressehistorisk. første mediet som omtaler saken, som faktisk sitter på kildematerialet. Denne gangen var det Det er ikke Schibsted Norge, eller konsernle- DN som gjorde kildearbeidet, og det er vel de derne der, som har initiert eller utarbeidet RP15. som har skrevet mest presist om det de har valgt Det er henholdsvis sjefredaktørene og nyhets- å omtale. Dagbladet og Klassekampen har etter redaktørene i mediehusene som har gjort det. alt å dømme ikke tatt seg bryet med å skaffe Schibsted Norge består av VG, Finn og trykkeri- eller lese rapporten, og lener seg kun på sekun- ene også. De selskapene har ingenting med dærkilder. Det preger kvaliteten på rapporterin- dette å gjøre. Vår styreleder Didrik Munch – som gen, og kvaliteten på det som skrives med ut- sitter i konsernledelsen i Schibsted, og som leder gangspunkt i deres arbeid. Schibsted Norge – har ikke initiert eller bidratt i arbeidet. Det er viktig for sjefredaktørene at vi Denne overfladiske kildebruken har skapt en står som avsendere her; det er kun vi som kan debatt, som Pressehistorisk Tidsskrift kommen- lage et slikt dokument, noe annet ville blitt umu- terer, om felles meningsjournalistikk. Men det er lig for oss å forholde oss til. Sjefredaktørene