Leder: Et Museum Som Trenger Kjærlighet Arne Ingar Bækken: Røros-Pressas Første Femti År Per Hvamstad: Rasmus Steinsvik

Alle bakgrunnsFargene ligger på hvert sitt lag

Pressehistorisk tidsskrift nr. seier Pressehistorisk Røros – den unike • Reportasjens død. Intervjuets pressebyen 18 2012 Leder: Et museum som trenger kjærlighet Arne Ingar Bækken: Røros-pressas første femti år Per Hvamstad: Rasmus Steinsvik - anarkist og redaktør Rune Ottosen: Pressemannen Johan Falkberget Returadresse: Norsk Pressehistorisk Forening, c/o Mediebedriftenes Landsforening, Kongensg 14, Jo Bech-Karlsen: Referatets død og intervjuets seier 0153 Oslo Birgitte Kjos Fonn: Pressemannen Jakob Friis

Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Bergstaden Røros er unik i norsk mediehistorie. Til sammen tretten avis- og bladhoder fra Røros-pressen illustrerer dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift der første del er viet byens pressehistorie. Her skriver Per Hvamstad om anarkisten og redaktøren Rasmus Steinsvik som skapte stormfulle måneder i Fjeld-Ljom. Rune Ottosen presenterer Johan Falkberget som journalist. Bergstadens dikter mente selv at han skrev vel så mye i aviser som for boksidene. Sentralt i Arne Ingar Bækkens artikkel om Røros-pressas første femti år står «Trøkkaren» Olaf O. Berg som rundt 1900 var innom Røros-aviser og -bevegelser av alle politiske farger.

En sjangermessig vending i etterkrigspressen er temaet for Jo Bech-Karlsens fagartikkel. Den dominerende nyhetssjangeren referatet ble forlatt og intervjuet kommer inn i en journalistikk som viser stadig større sjangermangfold og -bevissthet .

Les også Brigitte Kjos Fonns presentasjon av den glemte pressemannen Jakob Friis og sjefredaktør Trine Eilertsens innlegg om de store endringene i Bergens Tidende.

ISSN 1891-9472 Røros-pressa

Nyhetssjangrenes utvikling etter krigen

Pressehistorisk tidsskrift nr 18/2012

Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift:

Arnhild Skre (ansv. red.) Rune Ottosen

Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Hyttelva på Røros med Fjeld-Ljoms avishus ved elva t.h. og det kjende kyrkjetårnet i bakgrunnen. Foto: Rørosmuseet Ikke kreditterte tekster og foto: Arnhild Skre

Grafisk produksjon: 07 Gruppen

ISSN 1891-9472

Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.

Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensg 14 0153 Oslo

Hjemmeside: www.pressehistorisk.no

Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Arnhild Skre Bjerkealleen 6 1914 Ytre Enebakk

Telefon til redaktøren (+47) 90892178 E-post [email protected] Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 3

Et museum som trenger kjærlighet

let eller passerte i Røros-gatene, har trukket i A rNHILD skre flekkete t-skjorter eller ditto grå arbeidsfrakker. Redaktør De har fått lysende øyne og røde kinn og skrur [email protected] og smører og blidgjør alle tannhjul eller valser som for et øyeblikk siden ikke ville rikke seg.

Mens papiravisenes fall og nettjournalistikkens Er det fra andre etasje godlydene kommer, har grep igjen diskuteres, står et lite avishus inntil du slumpet til å kikke innom en av de dagene Hyttelva på Røros og er fullstendig offline. Norsk Pressehistorisk Forening har hatt dugnad i året som gikk. For der oppe ligger Fjeld-Ljoms I tre etasjer rager trebygningen opp, med et redaksjonslokale hvor Johan Falkberget har sit- langt enetasjes tilbygg som en hale sørover. På- tet, og ekspedisjonen der folk fra Røros-traktene byggene som står på peler ut over elva, er det har kommet for å betale abonnementet eller for som tilfører huset mest sjarm. Men hele bygget å sette sine sorger og gleder i avisen. oser av personlighet, og stemningen blir ikke mindre når en trykker den gamle klinka ned og Et arkivrom fullt av avisårganger er for tiden går inn. under registrering. I hyllene på redaktørkontoret finnes negativesker med lokalhistoriske foto som For her inne finnes rom som fortoner seg mer er registrert og for tiden legges ut på nett av og mer eksotiske jo større del av Norges befolk- Rørosmuseet. ning som mener at de viktigste nyhetsoppdate- ringene kommer gjennom Facebook eller kan Det skjer med andre ord ting i huset ved Hytt lastes inn på lesebrett. elva, men er det nok? Pressemuseets Venner ønsker seg frivillige som vil ta opplæring i bruk I over hundre år gamle trykkeri- og redaksjons- at de gamle maskinene, for det står ikke til å lokaler holder Pressemuseet Fjeld-Ljom til. Hele nekte at selv eldre typografer blir gamle. Presse første etasje er full av elefantstore prenteverk og historisk Forening trenger også flere som vil små og middels settemaskiner. Trykkeriet er i bistå Rørosmuseet i å realisere den planen for dag det eneste komplette, gammeldagse avis- pressemuseet som prosjektansvarlig Erik Roll trykkeriet i Norden. presenterer i dette nummeret av tidsskriftet.

Er en heldig og kommer hit en av de helgene da Arbeid legges ned for at det gamle huset skal bli Pressemuseets Venner har dugnad, slår larmen et moderne formidlingssenter og gi nye gene- fra pressene mot en og huset er fullt av god rasjoner kunnskap. Både om Røros-pressens modig travelhet. Velkledde eldre herrer som du særlige historie og om de underlige tiårene da tidligere på dagen møtte i frokostsalen på hotel- nyheter ble skrevet for hånd eller på skrive 4 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Pressehistoria har mange stemmer.

Tidsskriftredaktøren ved Hyttelva og Pressemuseet Fjeld-Ljom i oktober 2009. Foto: Nils Butenschøn

maskin, satt i bly, trykket på papir og båret hjem For å markere det gledelige at landet har et slikt til omtrent hvert hushold i landet. pressemuseum, er halvparten av dette nummeret viet Bergstadens unike avishistorie. Pressemuseet trenger mye kjærlighet før den drømmen er en realitet, og der kan også du som I resten av denne tidsskriftutgaven presenterer leser dette bidra. Etter noen dager over bilder medieforsker Jo Bech-Karlsen sin undersøkelse og støvete kompletter, kan jeg melde at hver av hvordan nyhetssjangrene har utviklet seg de dugnadstime på Pressemuseet Fjeld-Ljom gir en siste seksti årene. Et tema som beholder sin aktu overraskende energi tilbake. alitet enten tekster formidles på papir eller nett.

Praktisk hjelp er flott, men det går også an å I Presseprofilen gjenoppfrisker medieforsker sende penger til Pressemuseets Venner. De ar- Birgitte Kjos Fonn minnet om pressemannen beider for å bevare papirtiden, men er selvsagt Jakob Friis, avisen Orienterings første redaktør. på nett og gir nødvendige kontaktopplysninger på www.fjeld-ljom.no Det kan kanskje diskuteres om papiravisene har noen framtid, men at de har mye spennende fortid, er udiskutabelt. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 5

Innhold

LEED R s 3

DEBATT s 6

PRESSEHISTORISK PLUKK s 7

FRA RØROS-PRESSAS HISTORIE Arnhild Skre Tretten avishovud frå Røros-pressa s 9

Erik Roll Et mer åpent og tilgjengelig pressemuseum s 13

Arne Ingar Bækken Røros-pressas første femti år s 17

Per Hvamstad Anarkisme i redaksjon og avisproduksjon Rasmus Steinsvik som redaktør s 29

Rune Ottosen «Journalist – tidens jernlunge» Johan Falkbergets journalistiske karriere s 39

SJANGERHISTORIE Jo Bech-Karlsen Referatets død. Intervjuets seier. Nyhetssjangrenes utvikling etter krigen s 52

PRESSEPROFILEN Birgitte Kjos Fonn Jakob Friis – en glemt journalist? s 77

Bidragsytere s 83

Tidlegere utgaver s 84 6 NPF TIDSSKRIFT november 2010

Noen presiseringer om RP15

men det stemmer altså ikke. Punktet om me- Tine r EiLERTSEN ningsjournalistikk omhandler deling på noen sjefredaktør i Bergens Tidende enkeltkommentatorer. I dag deler regionavisene på mediekommentarene til Sven Egil Omdal, noe vi har gjort lenge. Kanskje kan vi del på flere som ham. Men dette punktet omhandler først og fremst innkjøp av eksterne stemmer, I august omtalte lederen i Pressehistorisk Tids- gjerne internasjonale, som vi ellers ville være for skrift det beryktede RP15, regionavisene i Schib- små til å skaffe oss på egen hånd. Lederne og steds redaksjonelle endringsprosjekt. Det skal kommentarene i de respektive mediehusene er kanskje omtales flere ganger, og jeg tillater meg kjernestoff, og er ikke blitt diskutert overhodet. dermed å bidra med noen presiseringer. Det er viktig at denne misforståelsen eller for- dreiningen ikke spres videre, særlig ikke fra et Her, som i mange andre saker, er det bare det tidskrift som Pressehistorisk. første mediet som omtaler saken, som faktisk sitter på kildematerialet. Denne gangen var det Det er ikke Schibsted Norge, eller konsernle- DN som gjorde kildearbeidet, og det er vel de derne der, som har initiert eller utarbeidet RP15. som har skrevet mest presist om det de har valgt Det er henholdsvis sjefredaktørene og nyhets- å omtale. Dagbladet og Klassekampen har etter redaktørene i mediehusene som har gjort det. alt å dømme ikke tatt seg bryet med å skaffe Schibsted Norge består av VG, Finn og trykkeri- eller lese rapporten, og lener seg kun på sekun- ene også. De selskapene har ingenting med dærkilder. Det preger kvaliteten på rapporterin- dette å gjøre. Vår styreleder Didrik Munch – som gen, og kvaliteten på det som skrives med ut- sitter i konsernledelsen i Schibsted, og som leder gangspunkt i deres arbeid. Schibsted Norge – har ikke initiert eller bidratt i arbeidet. Det er viktig for sjefredaktørene at vi Denne overfladiske kildebruken har skapt en står som avsendere her; det er kun vi som kan debatt, som Pressehistorisk Tidsskrift kommen- lage et slikt dokument, noe annet ville blitt umu- terer, om felles meningsjournalistikk. Men det er lig for oss å forholde oss til. Sjefredaktørene er ikke foreslått felles meningsjournalistikk – i for øvrig en del av konsernledelsen i Schibsted betydningen leder- og kommentarjournalistikk Norge, men jobber selvstendig med prosjekter – i RP15. Ramnefjell skrev det og KK gjentok det, som angår innhold. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 7

Pressehistorisk plukk

Reporteren Dagmar Loe «Det er blodtåka (…) journalister løper i flokk (…). Leserne får ikke bakgrunn, man får vite altfor lite om saken i sin helhet.» Slik sukker repor- terveteranen Dagmar Loe (f. 1923) over utviklingen i journalistikken.

Selv gikk hun egne og den gang nye veier med kontroversielle fjernsynsprogrammer om Norge som våpenprodusent, om barn i fengsel, om abort, incest og voldtekt. I 1988 ble Loe tildelt Narvesen-prisen. Nå har hun fått sin biografi Mediemakt i Halden Dagmar Loe. Reporter ført i pennen av Sidsel Meyer, senior ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Gud hjelpe oss! er tittelen på boken av medie forsker Ivar Andenæs som nylig kom ut. Under- tittelen «Om makt og medier i Halden» røper at Andenæs har forsket på kommunale muldvar- per, politiske overløpere og annen hurlumhei rundt Halden Arbeiderblad, på folkemunne kalt Pravda. Partimakten måtte til slutt gi tapt i kampen om avisen, men uhemmet ytringsfrihet er fremdeles ikke noe som Halden Arbeiderparti kjenner sterkt for, konkluderer Andenæs.

Pressehistorie i Bodø Mediestudier er en sterk disiplin ved Universite- tet i Nordland. Nå har forskermiljøet der skrevet Bodø bys pressehistorie. Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år er tittelen på boken som Wilhelm Karlsen og Svein Lundestad har redi- gert. Boken begynner med Nordlands Amtsti- dendes fødsel i 1862 og konkluderer etter 250 rikt illustrerte sider med at Bodø-pressens frem- tid kan bli minst like spennende. 8 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Det vakraste avishovudet i Rugelbak si samling av Røros-aviser, må vera det som pryda Fjeldblomsten. Dette vekebladet med forteljingar for ung og gammal blei så populært då det kom ut i 1895, at det måtte trykkjast nytt opplag av det første nummeret. Kor lenge Fjeldblomsten kom ut, er usikkert.

Anarkisten var ei avishistorisk overrasking for samlaren Henry Rugelbak. Bladet kom med fire utgåver 1918 før det gjekk inn. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 9

T retten avishovud frå Røros-pressa

Tretten avishovud frå Røros-pressa prydar første vore kjend.»At Rugelbaks samling inneheld slike del av Pressehistorisk tidsskrift denne gongen. godbitar, og altså alle førsteutgåvene av alle Røros-aviser, har heller ikkje vore allment kjent. Ei overrasking venta då Norsk Pressehistorisk Gamle aviser er likevel ikkje det han primært Forening heldt seminar om Røros-pressa i vår. samlar på. Anarkisten snubla han berre over, I pausen mellom to programpostar sette leirsko- seier han, medan han eigentleg jakta på heilt lelærar Henry Rugelbak ein koffert opp på bor- andre ting. det. Ut av den løfta han så førsteutgåve etter førsteutgåve av alle avisene som er komne ut på Samlar Falkberget Røros og i omlandet sidan den første, Fjeldpos- «Mi ‘greie’ som samlar er Johan Falkberget og ten, blei etablert i 1868. forfattarskapen hans. Ein dag ringde Hans Sven- ne meg – han som har laga Falkberget-biblio- I alt tretten aviser og blad frå Røros-området har grafien – og spurde om eg hadde denne Røros- Rugelbak funne fram til, pluss helgebilaget Krin- avisa med undertittelen ‘negativ statspolitik’.» gom peisen, som i fleire år kom med Fjeld-Ljom. Ein treng ikkje dukka særleg djupt ned i Falkber- Dette talet var større enn ein til då hadde rekna get-materien før ein kjem i kontakt med Røros- seg fram til. Erik Roll ved Rørosmuseet har skan- pressa, fortel Rugelbak. «Og i området her har na alle avishovuda for Pressehistorisk tidsskrift, folk teke vare på avisene sine. Heile årgangar ligg slik at vi nå kan dela dei med lesarane.1 lagra hos eldre folk, eller dei dukkar opp i skifte og på dødsbuauksjonar.»Slik begynte altså Avishistorisk overrasking Rugel baks avissamlarkarriere – med Falkberget. «Funnet av avisa Anarkisten var ei avishistorisk Og sidan har det balla på seg. I dag fyller gamle overrasking», fortel Rugelbak om dette bladet avisårgangar skapa i fleire rom i huset hans på som i 1918 kom med fire utgåver før det gjekk Glåmos. Der ser han ein del på tekst-TV også. inn. «Det var trykt i trykkeriet til Arbeidets Rett. Nasjonalbiblioteket har det, men i samlarkrinsar «Men det er papiravisene det er hyggeleg å sitja og pressehistoriske krinsar har Anarkisten ikkje med – både dei nye og dei gamle.»

1 Ikkje alle skanningane er av førsteutgåver. Der kvaliteten på det bevarte førsteeksemplaret er for dårleg, har Rugelbak funne fram avishovud frå seinare utgåver. 10 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

I 1895 fekk Røros-området ein ny slags publikasjon, det frilynte ungdomslags- og norskdomsbladet Breidablikk. Der skreiv mellom andre Arne og Hulda Garborg. Breidablikk heldt fram å komma ut til 1920.

Waren Sardne – Bodskap frå fjellet eller Underretningar frå fjellet – var namnet på den sørsamiske avisa som Daniel Mortenson gav ut på Røros. Ho kom ut i periodane 1910-1913 og 1922-1927, frå Mortensons død i 1924 med sonen Lars Danielsen som redaktør.

Frigjeringsavisa Den frie Rørospresse var eit samarbeidsprosjekt mellom Arbeidets Rett og Fjell-Ljom. Avisa kom med to nummer i mai 1945. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 11

I 2001 blei avisnavnet Breidablikk henta fram att og fekk pryda ei kulturavis for Røros-området med seks utgåver i året.

Nærleiken til Sverige og den hyppige kontakten over grensa, kan også merkast i pressefloraen. Dei som etablerte vekeavisa Broderfolk på Røros i 2007, ville også ha Härjedalen som nedslagsfelt. Marknaden var ikkje ivrigare enn at Broderfolk gjekk inn etter ti månader.

Heller ikkje for vekeavisa Grenseposten som blei starta i 2008, var forsøket på grenseoverskriding nokon suksess. Avisa måtte raskt innstilla. 12 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Pressemuseet Fjeld-Ljom ligger ved Hyttelva, sentralt i den gamle begynnelsen på Røros. I førsteetasje finnes landets største samling av gamle settemaskiner og trykkpresser. I andreetasje ligger redaksjonskontor, ekspedisjon og arkiv. På kvisten skal den første redaktøren ha bodd med familie. Pressehistorisk tidsskrift nr. 17 2012 13

Et mer åpent og tilgjengelig pressemuseum

Aik v Er RoLL Fagkonsulent ved Rørosmuseet

Det arbeides nå museumsfaglig i det unike gam- SikringsarbeidI samarbeid med Venneforenin- le avishuset på Røros. gen og Norsk Pressehistorisk Forening skal arbeidet nå fortsettes. I pressemuseet finnes det Pressemuseet Fjeld-Ljom skal bli et museum store svært mange gjenstander, som for eksem- som er åpnere for publikum. I 2011 ble det inn- pel settekasser, maskiner, klisjeer, verktøy, kom- ledet et arbeid med dette som mål, og Røros- plettsamlinger og annet som er lett bytte for museet fikk i oppdrag å utarbeide forslag til til- vandalisme og tyveri. Gjenstandene bør sikres tak som burde iverksettes. Brann- og tyverisik- på stedet. Her må det gjøres vurderinger både ring, fysisk sikring av inventar, dokumentasjon opp imot bruk og følelsen av autentisitet. Fjernes og registrering av maskiner og utstyr, samt inn- for mange av gjenstandene, ødelegges følelsen samling, katalogisering og registrering av arkiv- av et ekte trykkeri og avislokale. Lokalet må også materiale var de tiltakene Rørosmuseet ville få en tilfredsstillende brannsikring. iverksette. I samarbeid med Venneforeningen ble det enighet om å starte med sikring av arkiv- Registrering og dokumentasjon materiale som brev, protokoller, dokumenter og Utstyr og maskiner som er samlet inn gjennom foto. årenes løp, bør registreres og dokumenteres. Rørosmuseet bruker registreringsprogrammet Arkivmaterialet ble fraktet til Rørosmuseet og Primus, som etter hvert er blitt standard for mu- ble gjennomgått, sortert, pakket i arkivbokser seene i Norge. Gjenstander og fotografier kan og etikettert. Det er utarbeidet en katalog for lett publiseres fra Primus-databasen og ut på senere gjenfinning i arkivet. Fotomaterialet er Internett på nettsiden www.digitaltmuseum.no. skannet eller reprofotografert, og hvert enkelt Venneforeninga har utarbeidet en del informa- motiv har fått et nummer og er blitt registrert sjonsmateriell om utstyret som finnes. Denne digitalt. Digitaliseringsarbeidet blir ferdig høs- informasjonen kan nokså lett legges inn ten 2012, og i alt er 1865 motiver digitalisert. De sammen med registreringene. Venneforeninga fleste fotografiene er tatt i rørosområdet i 1960- har ekspertisen på utstyret, så registreringsar- og 1970-åra, og inneholder interessante og vik- beidet må skje i samarbeid med representanter tige bilder tatt i en periode som så langt ikke er herfra. Det finnes dessuten en del mer «ordi- godt dokumentert. nære» eldre gjenstander, som for eksempel 14 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Jens Hystad, tidligere leder i foreningen Pressemuseets Venner, på dugnad i museet våren 2009.

møbler, kontorutstyr, kassaapparat og annet Formidling inventar. Registreringen av dette bør også skje i Når museets inventar er sikret, ligger det til ret- samarbeid med venneforeninga. te for et mer åpent museum. Museet bør være åpent for publikum i sommersesongen. I Fjeld- For å bevare den kunnskapen som ligger hos Ljom-bygget kan man formidle kunnskap om venneforeninga og tidligere ansatte ved Fjell- ulike ting. Første etasje, selve trykkeriet, egner Ljom, bør det også gjennomføres et større do- seg til å formidle tidligere tiders avisteknologi. kumentasjonsarbeid i form av videodokumenta- For at publikum skal kunne se maskiner og utstyr sjon og intervjuer. Dette materialet kan også i bruk, er det vesentlig at personalet behersker brukes i formidlingsarbeidet. Dokumentasjon av maskinene. Dersom dette ikke lar seg gjøre i virksomheten, avisas historie, ansatte, redak- praksis, kan digital formidling tas i bruk. Man kan sjonsmiljøet og så videre må gjøres gjennom for eksempel merke de ulike maskinene med en innsamling av materiale, intervjuer og arkivun- QR-kode, som skannes ved hjelp av en mobil dersøkelser. telefon eller et nettbrett. Man vil da få opp en Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 15

videosnutt på telefonen eller nettbrettet som viser den aktuelle maskinen i bruk. Alternativet er selvsagt at man monterer skjermer ved de enkelte maskinene, men dette vil forringe det autentiske preget som lokalet har. Pressemu- seet bør ha noen nettbrett til utlån for publikum- mere som ikke har mobiltelefon eller nettbrett.

I avishusets andre etasje kan vi formidle en lang rekke temaer. Fjeld-Ljoms egen historie, røros- regionens avishistorie, fagbevegelsens historie på Røros og Johan Falkberget er noen eksempler. Mer allmenne temaer som ytringsfrihet og de norske demokratiseringsprosessene på slutten av 1800-tallet kan også være spennende. Ulike formidlingsformer kan tas i bruk. Ingenting er sterkere enn et fysisk besøk i selve museet, hvor man kan kjenne lukta av bly, se maskinene i drift og oppleve redaksjonslokalene slik de var den gang det ble laget avis her! Røros er et yndet sted for skoleturer, så kanskje kunne vi lage digi tale undervisningsopplegg på nett som ender med besøk på Røros og i selve pressemuseet? Kanskje kunne man ha en dramagruppe som Elisabeth Vislie, sekretær i Norsk Pressehistorisk Forening, framfører små tablåer fra avismiljøet? Bare fan- under dugnadsarbeid i redaksjonslokalene i Fjeld-Ljom- tasien setter grenser for hva pressemuseet Fjeld- huset høsten 2011. Ljom kan fortelle om! 16 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Olaf Olsen Berg, kalt «Trøkkaren», ble en slags pater familias for den tidlige Røros-pressen. Berg het Olaf Olsen da han kom til Røros midt på 1880-tallet som trykker i konservative Fjeldposten. Han ble redaktør i avisen, men brøt ut og var med og startet den radikale Fjeld-Ljom i 1886. I 1889 var han blant de ledende da den første arbeiderforeningen ble stiftet på Røros. Berg forlot Røros i 1903. Da hadde han lært opp flere av dem som var og skulle bli sentrale i byens pressemiljø, blant andre Johan Falkberget Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 17

Røsos-pressas første femti år1

haaber derfor at den underdanigst ansøgde Agarrne In Bækken Bevilling naadigst tilstaaes mig.» Redaksjonssjef i Arbeidets Rett. Det fortelles at Halvorsen kom gående landeveien til Røros sammen med familien og med noen eiendeler i ei handkjerre. Det er ikke utenke lig. Dette var ni år før Rørosbanen ble Pressemiljøet i Røros var unikt med sitt høye fullført. Om en ikke hadde hest eller trekkdyr, var avistall, men mye ved det lignet samtidig på det å gå for egen maskin. avisutviklingen andre steder. Bergstaden la grunn for frodig nyskaping, men historien om Halvorsen kom ikke til Røros for å starte avis. Han Røros-pressa er også en norsk pressehistorie i ville drive trykkeri, lage trykksaker for det offent- miniatyr. lige, private og Kobberverket. Avis grunnla han, men slik tilfellet var med Christian Schibsted i Den første avisa på Røros kom 6. august 1868, Kristiania som startet Aftenposten i 1860, og med boktrykker Andreas Halvorsen som utgiver. andre avisgründere midt på 1800-tallet, var den Den het Fjeldposten og hadde undertittelen egne publikasjonen knapt det viktigste. Den var Søndre Trondheims Amtstidende. Avisa kom ut bare en av flere ting som til sammen kunne gi et hver lørdag og kostet 72 shilling for halvåret. levebrød. Likevel var det som aviseiere disse boktrykkerne skapte seg en plass i historien. For å kunne starte trykkeri på den tida krevdes kongelig bevilling. Halvorsen drev trykkerier i Fjeldposten, avisa til Andreas Halvorsen, skulle Oslo, Kristiansand og Horten før han kastet blik- inneholde «Udtalelser og Beretninger paa det ket mot Røros. I søknaden om bevilling skrev kommunale, økonomiske og politiske Felt, Med- han: «Efter de Oplysninger som er bleven mig delelser og Fremskridt i Agerbruk, Industri og meddelte, skal der være Trang til at faa et Bog- Fakbrikdrift, Beretninger af Almeninteresse in- trykkeri oprettet på Røros. Der findes nemlig den Distriktet, Uddrag af det snart sammentræ intet Bogtrykkeri i hele Søndre Trondhjems Amt, dende Storthings Forhandlinger, samt de vigtig- og det maa saaledes være forbundet med ikke ste Begivenheder fra Ind- og Udlandet» som det ringe Ulemper saavel for det Offentlige som for het i første avisutgave. Også «velskrevne Af- Privatmand at faa trygte Saker utførde. Jeg vover handlinger, der kan tjene til Oplysning og derfor tro at Anlæggelsen af et Bogtrykkeri paa Dannelse for den Almene Mand, optages med Røros vilde være i det Almindeliges Interesse, og Taknemlighed. Anonymiteten vil strengt blive overholdt. Personlige Angreb og hvad dermed 1 Artikkelen er basert på et foredrag holdt under Norsk staar i Forbindelse, optages ikke». Pressehistorisk Forenings seminar på Røros i april 2012. 18 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Fjeldposten, den første rørosavisa, ble etablert i 1868 av en boktrykker på jakt etter flere inntektskilderer. Den gikk inn i ved årsskiftet 1887/1888.

Den som i dag leser Fjeldposten, finner lite som sene deres en viss utbredelse. Folk flest leste ikke minner om lokalviser slik vi kjenner dem. Noen aviser i det hele tatt. De leste ikke så mye annet få lokale notiser fantes riktig nok, og de handlet heller. Nordmenn var ikke analfabeter utover på oftest om drifta ved Kobberverket. Slik rediger- 1800-tallet, men få brukte leseferdigheten dag- te Halvorsen helt i tråd med medietrenden. lig. Folk hadde huspostillen, ei salmebok og kanskje ei andaktsbok. Dette ble sett på som nød- Halvorsen startet Fjeldposten i en periode da vendighetsartikler, noe som burde finnes i hver avisetableringene i Norge begynte å skyte fart. kristen manns hus. Verdslige bøker begrenset Det hadde gått vel 100 år siden landet fikk de seg stort sett til almanakken. Om noen skulle ha første norske avisene. Norske Intelligenz-Sedde- trang til å lese andre verdslige bøker, kunne de ler var i 1763 først ute, deretter kom Bergen låne hos presten, der var det de fantes. Den Adresse kontors Efterretninger i 1765 og Trond- gjengse holdningen var at lesing utover guds- heim adressekontors Efterretninger (Adresse ordbøkene var noe unyttig fjas. Det var ikke be- avisen) i 1767. Avisene var dominert av annonser, hov for å vite så mye om verden utenfor gard og samt økonomiske og religiøse betraktninger. De grend. Om det likevel var noe, kunne en – igjen var underlagt sensur av kongemakten, og nyhe- – spørre presten. Ellers leste lensmannen kunn- ter i vanlig forstand var helt fraværende. Det tok gjøringer på kirkebakken, og sorenskriveren for eksempel ett år før den franske revolusjon så orienterte om lover og forordninger på tinget. vidt ble nevnt i en norsk avis, og også i åra etter Kom det reisende eller besøkende langveis fra, på ble denne viktige hendelsen bare så vidt be- fikk en høre historier fra verden utenfor. Å abon- rørt. Kunnskap om viktige begivenheter ute i nere på ei avis lå fjernt for de fleste. Dessuten var verden måtte befolkningen skaffe seg på andre det kostbart. Det er sagt at et årsabonnement måter. tilsvarte prisen på ei ku for en bonde eller lønna til ei hushjelp for en embetsmann. Disse tidlige avisutgiverne opplevde ikke opp- lagssuksess. Bare i embetsstanden fikk utgivel- Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 19

T idsskriftene dominerte kom i 1854, med ens takst for vanlige brev over Bestemmelsen om ytringsfrihet i Grunnloven av hele landet. Antall postsendinger var tjuedoblet 1814 ga et bedre grunnlag for å etablere aviser, mellom 1848 og 1885, og antall poststeder fire- men det var andre forhold som gjorde at folk doblet. Og i 1877, ni år etter at Fjeldposten be- begynte å lese dem. Det skulle ennå gå mange gynte å komme, ble Rørosbanen fullført. Alt tiår før aviser var et vanlig innslag i norske hjem. dette var framskritt som brakte den store verden De politiske avisfeidene og åndskampen mellom nærmere til folk, og det er grunn til å tro at det Wergeland og Welhaven i 1820- og 30-åra nådde også økte interessen for å vite mer om det som ikke ut til så mange. Likevel begynte ting å skje. foregikk der ute. Slik kunnskap kunne en skaffe Avisene ble flere, og de begynte å ligne det vi seg ved å reise – eller lese aviser, tidsskrifter og forbinder med aviser: en blanding av annonser, bøker. Ett tegn på at leselysten økte, var at det nyheter og artikler om politikk, kultur og næ- ble dannet leseforeninger. I fjellregionen var ringsliv. disse foreningene forløpere til, eller en viktig del av, ungdomslagenes virksomhet. Den nye lands- I 1814 fantes det sju norske publikasjoner som loven om almueskoler på landsbygda i 1860 til- en kan kalle aviser. I 1848 var tallet kommet opp legges også stor betydning for at leselyst og i 40. Men opplagsmessig ble avisene grundig leseferdigheter ble bedre. slått av tidsskriftene. Størst blant avisene i 1863 var Morgenbladet med 2500 eksemplarer distri- Vesentlig for dem som skulle drive aviser, og for buert gjennom postverket. Nest størst var abonnentene, var det også at papirprisene falt. Aftenbladet med 900. De to største tidsskriftene I 1863 fikk landet en sjølstendig papirproduksjon i landet nådde ut til langt flere. Det religiøse basert på tremasse, og dette sikret rimelig tilfør- bladet «For Fattig og Riig» hadde et opplag på sel av pressens viktigste råstoff. I tillegg kom ca. 30 000, og «Almuevennen» ca. 20 000. tekniske nyvinninger som gjorde avisproduksjo- «Almue vennen» inneholdt fortellinger, nyheter nen mer effektiv. Det ble enklere og billigere å og opplysningsstoff, og var utstyrt med illustra- lage avis for et stadig mer lesesugent marked. sjoner. Da Andreas Halvorsen kom til Røros for å starte boktrykkeri og utgi avis i 1868, abonnerte De rikspolitiske kampene i 1870- og 80-åra skap- noe få av de bedrestilte på Morgenbladet. Noen te stort engasjement og motsetninger i befolk- flere holdt «Fattig og Riig» og «Almuevennen», ningen. Det endte med at parlamentarismen ble og det var vanlig at flere husstander gikk innført i Norge i 1884, og de politiske partiene sammen om å abonnere på disse avisene og Venstre og Høyre ble dannet. De trengte talerør tidsskriftene. for å fremme sine saker og mobilisere velgerne. Stortingsvalget i 1885 var det første moderne Avislesingen tar seg opp valg i Norge, også i den forstand at avisene i stor Halvorsens Fjeldposten, den første lokalavisa i grad deltok aktivt i valgkampen. Rørosområdet, kom trolig opp i et opplag på 150 eksemplarer. Ikke spesielt imponerende, men Heretter ble det også mer vanlig med konkur- det var først fra 1870- og 80-åra at avisetable- ranse på utgiverstedene. Fram til 1870-åra had- ring, avishold og lesing virkelig fikk gjennomslag de flertallet av norske aviser monopol på sitt i Norge. Igjen er årsaksforholdet sammensatt. utgiversted. Ti år senere var monopolavisene i Veiene var blitt flere og bedre. Postvesenet var mindretall. Nye aviser søkte mot nye velgergrup- i positiv utvikling etter at det første frimerket 20 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

per. Det var en tendens til at de eldste avisene den. Sammenligner en Bergs ytringer i Fjeldpos- var konservative, mens de nye var liberale. ten med hva han skrev bare et par år senere, gir det grunn til mistanke om at han skrev med på- Bedre kommunikasjoner, økt leselyst, billigere holden penn, eller i hvert fall i forståelse med aviser og større politisk interesse la grunnlaget interessentskapet. Det gikk ikke lang tid før Berg for en sterk vekst i norsk presse. Den kom også: kom på kant med styret og eierne. Etter et halvt fra 56 aviser i 1875 til 172 ved århundreskiftet og år tok styret over utgivelsen, mens Berg fort- videre til 221 i 1910. satte som trykker. Nå begynte han å skrive innlegg til avisa som verken kunne betegnes som Politisering av Røros-pressa moderate eller konservative. Utviklingen på Røros var helt sammenfallende med den nasjonale. I åra fra 1910 og utover kom Berg sa senere at han ble lei av å skrive for «kris- det ut tre «ordinære» aviser og to ukeaviser i tendomsbekymrede vetomenn», og hadde an- Bergstaden. Med tre flerdagersaviser i et sam- dre planer sammen med andre venstremenn. De funn med bare 4000 innbyggere og et omland lånte 1000 kroner til trykkemateriell og starta på 20 000 står Røros-pressa i en særstilling ikke Fjeld-Ljom i 1886. Fra første dag var den nye bare i Norge. avisa et organ for venstre. Et «Frisindet blad for Røros, Ålen og Nordre Østerdalen» som det het Boktrykker Andreas Halvorsen døde i 1871. Hans i undertittel. Avisnavnet var hentet fra ei dikt- kone og døtre drev Fjeldposten videre. Det ble samling av ålbyggen Anders Reitan. Medredak- ansatt redaktør og typograf, og så ble det danna tører ved siden av Berg var Eiliv Hofstad fra Ålen et interessentskap, et styre, med noen av stedets og Ole Strand fra Os. bedrestilte. Innholdet var radikalt og i høyeste grad frisinnet. Fjeldposten var først og fremst et annonse- og Politisk la redaktørene Fjeld-Ljom langt til ven- meldingsblad, ikke et forum for meninger. Det stre for Sverdrups Venstre. Fjeldposten skrev i et endret seg utover i 1880-åra, da kampen om nummer at det var stille på Røros, bortsett fra statsrådsaken og parlamentarismen raste i Nor- oppstusset som radikale Fjeld-Ljom skapte med ge og de første politiske partiene ble stiftet. sine artikler. Og stillere skulle det bli. I to år had- I striden om forholdet mellom kongemakt og de Røros hadde to aviser, men fra nyttår 1887/88 regjering på den ene siden og folkemakt gjen- gikk Fjeldposten inn. nom Stortinget på den andre tok Fjeldposten for første gang et politisk standpunkt. Den stilte seg Fjeld-Ljom ble ikke mindre radikal av den grunn, på regjeringens side mot Johan Sverdrup og heller tvert imot. En kraftsalve fra 1890 kan tjene venstremennene på Stortinget. som eksempel:

Omtrent da striden i Stortinget nådde klimaks i «Fjeld-Ljom er et radikalt blad – for radikalt for 1883 og 1884, kom Olaf O. Berg til Røros. Han var mange av de eldre utover bygdene. men det ansatt som trykker i Fjeldposten, og ble snart nytter ikke lenger å ligge og slepe på alt dette også redaktør. Berg skrev om bladets politiske gamle, seige, (...) Det er ungdommen som må tendens at «den må vel nærmest bli betegnet bære fremtiden, de gamle får man late akterut, som moderat». Den nye redaktøren kastet seg skal man komme noen vei. Skal Fjeld-Ljom kun- på dette tidspunktet ikke inn i den politiske stri- ne trives, må bladet ha ungdommen med. Der- Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 21

Radikale Fjeld-Ljom kom med første nummer i 1886. I 1929 skiftet avisa navn til Fjell-Ljom. Okkupasjonsmakten stanset den fra juni 1943 til mai 1945, men ellers kom avisa ut sammenhengende til 1979. Fra 1987 til 1992 og fra 1993 har Røros hatt en ukeavis med samme navn. for ungdom og unge av sinn – støtt bladet, virk De som hadde drevet Fjeldposten, anført av for dets utbredelse og skriv i det. Dra fram i lyset skoginspektør Saxe, syslet med planer om enda alt muggent og halvråttent. La opplysningens ei ny avis. klare lys skinne på det, så utenverdenen kan se styggedommen. Norge er et for vakkert land til Dovre å ligge i all denne skodde av uhumskheter. Sam- 20. Juni 1894, seks år etter at Fjeldposten gikk funnsstøttene, disse som i lange tider har gått inn, så avisa Dovre for første gang dagslyset over og vært dydsmønstre, bare fordi ingen har våget Bergstaden. Konservative krefter ønsket en mot- å dra dem frem av (...) til beskuelse, er rasende vekt mot den radikale og – i deres øyne –usøm- sinte på bladet og ønsker det dit pepperen gror, melige Fjeld-Ljom. Initiativet ble tatt av stor- – de går bare og venter på at den fattige djevel tingsmann L. Hektoen på Tynset, presten Jervell av en trykker, som ikke hadde en øre til å be- på Tolga og skoginspektør Saxe på Røros. Under gynne med, skal gå skakk, så de igjen skal få det tittelen var «Moderat Blad for Røros, Østerdalen rolig og fredelig. Herregud, la dem leve i håpet og Guldalen», og programerklæringa signali- da.» serte tydelig moderasjon:

Nettopp ungdomslagene var viktige. Det hadde «Det som bringes fram for offentligheten må ikke så mye med alder å gjøre, som med at de være sannheten. Man har sett nok av at en lokal sto for unge, nye tanker. avis bærer frem noe som kun tjener til å sette vondt blid og såre, delvis fordi saken fremstilles Olaf Berg drev trykkeriet i Fjeld-Ljom, han hadde så ensidig at sannhetens grense går temmelig mye å gjøre, så han ansatte redaktører og knyt- nær, og blir delvis usannhet. Det går dog an å tet til seg skribenter. Noen var vel så radikale fremstille motstridende anskuelser som dan- som han selv, for eksempel Rasmus Steinvik, som nede mennesker.» vi kan lese om andre steder i tidsskriftet. Innholdet hadde klar adresse til Fjeld-Ljom. I Det hadde vært merkelig om ikke Fjeld-Ljoms samme programerklæring avviste avisa sosialis- radikalisme vakte en motreaksjon. Og den kom. 22 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

men og tanken om å innføre alminnelig stem- ekstra politistyrker og engasjerte vaktmannska- merett i Norge: per for å beskytte streikebryterne. Dette bidro til sterkt raseri blant de streikende, og flere gan- «Stemmeretten er jo ingen menneskerettighet. ger var det nære på at det oppsto voldelige Var den det, måtte kvinner og barn også tildeles episoder. den. Det er en rett til å være med i forvaltningen av eget og andres eie. Derfor er det en nødven- Fjeld-Ljom forsvarte arbeiderne og ble anmeldt dighet at de som utøver retten, også har et mi- for utilbørlig omtale av streikebryterne. Dovre nimum av eiendom.» på sin side forsvarte kobberverkets brudd på tariffen og mente streiken ikke kunne forsvares, Dovre ble godt mottatt og bød Fjeld-Ljom kon- fordi det var så dårlige tider at alle måtte gjøre kurranse, men ledelsen var ustabil. Avisa hadde sitt til at de skulle gå over. Dovre skrev at verks- flere redaktører fram til 1901, da Henrik Grønn arbeiderne skulle være glade for at de i det hele tok over både som eier og redaktør. Fra da av var tatt hadde arbeid, og kritiserte arbeiderne for at Dovre uløselig knyttet til ham. Grønn støttet de måned etter måned gikk ledige og lot seg partiet Frisinnende Venstre, som etter hvert gled «underholde av sine på andre kanter arbeidende sammen med Høyre. Han fulgte imidlertid ikke kameraters surt ervervede dagpenger». Trass sitt parti i ett og alt, men tok sjølstendige stand- harde ord og harde motsetninger forløp streiken punkter som av og til gikk på tvers av partiets med noen få unntak uten fysiske tumulter. meninger. Bergstaden Røros skilte seg ut blant norske utgiversteder og finn sine særegne mot- Uro på redaktørkrakkene setninger. Avstanden til den voksende fagbeve- Olaf O. Berg solgte Fjeld-Ljom i 1903 og flyttet gelsen som ble markert i Dovre helt fra avisstar- fra Røros. Han dro til Trondheim for å prøve seg ten i 1894, skulle sette sitt preg på avissidene. som kullgrossist. Det ble en fiasko, og allerede året etter var han tilbake i fjellbygdene, denne Harde motsetninger gangen på Tynset, hvor han startet Østerdølen. I begynnelsen av det nye århundret oppsto en Han drev den noen år før han flyttet først til faglig konflikt som bidro til å skape ei diger grøft Volda og så til Levanger. i Røros-samfunnet. Ledelsen i Røros Kobberverk gikk til det skritt å senke arbeidernes lønninger Fjeld-Ljom skiftet eiere hyppig i året etter 1903. med ti prosent, stikk i strid med tariffen som var Først ble den solgt til Ivar Bergan og Ola Storeng, fastsatt noen måneder tidligere. Vedtaket ble som dannet et nytt interessentskap med navnet begrunnet med dårlige tider. Arbeiderne gikk til «Aktietrykkeriet Fjeld-Ljom». I 1905 ble selskapet streik. Den varte i ni måneder og var inntil da en solgt videre til to av avisas ansatte, faktor (tryk- av de mest alvorlige og langvarige arbeidskon- kerileder) Johs. Iversen Ødegaard og typograf flikter i Norge. Den ble en stor påkjenning både Kristian Floor. for de streikende og for de unge fagorganisasjo- nene. Fjeld-Ljom var ikke lenger seg sjøl etter dette. Den falt ned på trygge småborgerlige meninger Streikekassene var ennå slunkne, og solidarite- og fikk skarpere konkurranse av Dovre. Dovre ten ble satt på prøve. Rørosarbeiderne fikk støt- sto nå for det eneste forsøket med dagsavis ut- te fra inn- og utland, men det kom også streike- kommet på Røros. Det skjedde i merkeåret 1905, brytere fra mange kanter. Verksledelsen ba om da Norge løsrev seg fra Sverige. Grønn hadde Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 23

Avisa Dovre kom ut med første nummer i 1894 og var byens konservative avis med legendariske Henrik Grønn som redaktør fra 1901 til avisa gikk inn ved juletider i 1929. sprengt rammene for avisa, blant annet med Den tredje fronten godt annonsesalg. Alternativene var større for- Arbeiderbevegelsen som hadde skapt så sterk mat eller flere utgivelser. Han valgte dagsavis- splittelse i Røros-samfunnet rundt århundreskif- formen, og så at han dermed hadde et fortrinn tet, ble den tredje politiske bevegelsen som overfor konkurrenten også på nyhetsfronten. skapte pressehistorie på Røros. Før århundreskif- Men forsøket ble kortvarig, bare ett år, og årsa- tet begynte organiseringen, og gruvearbeidere ken var først og fremst postgangen. Utover i og hyttearbeidere dannet hver sine foreninger. distriktet var det ikke postombæring mer enn Røros hadde Arbeiderforening fra 1889, anført tre, noen steder to, ganger i uka. Da hjalp det lite av Olaf O. Berg, Rasmus Steinsvik og flere i kret- å være dagsavis. Det gikk en langvarig debatt i sen rundt Fjeld-Ljom. Og Ole Guldal, skoleman- avisa om hva som var mest gunstig, dagsavis nen som ble første stortingsrepresentant for eller fådagersavis. I 1906 var Dovre tilbake med Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag. I 1892 holdt utgivelser mandag, onsdag og fredag. foreninga kampvotering om de skulle slutte seg til Radikale Venstre eller Arbeiderpartiet. Fler Avisene endret seg fra begynnelsen av 1900-tal- tallet stemte for Arbeiderpartiet. let. Etter tiår preget av meninger, meninger, meninger, begynte de å referere, å beskrive hendel- Organiseringen kom tidlig, så hvorfor fikk ikke ser utenfra. Dovre var først ute med journalistikk Røros arbeideravis før 1907? Radikale Fjeld-Ljom, som vi senere forbinder med lokalaviser. vanskelige økonomiske tider og en del planer som ikke ble noe av, ser ut til å være årsaken. I 1920-åra ble Dovre offer for de dårlige økono- Blant annet var det tanken at Røros skulle få et miske tidene. Grønn måtte innskrenke utgivel- avdelingskontor for trondheimsavisa Ny Tid i sen til to ganger i uka fra 1923. Men vanskelig- Trondheim. Men arbeiderne på Røros ville ha ei hetene fortsatte, og ved årsskiftet 1926/27 kom avis for Røros og området rundt. De ville ha siste nummer av avisa Dovre. Nord-Østerdalen med, og mente at Røros måtte 24 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Personalet i Fjeld-Ljom besto i 1907 av (foran f.h.) redaksjonsmedhjelper Jens Haugen, redaktør og forfatter Charles Kent, fru Kent, faktor, senere redaktør, Kristian Floor, (bak f.h.) Olav Bergan, setterske Ellen Marie Dille Lie, setterske Kris- tine G. Ødegård, setterske Ingeborg Anna Stuedal og typograf og faktor Johannes O. Borchgrevink. Fotografiet henger i dag i ekspedisjonslokalet i Pressemuseet Fjeld-Ljom. ha ei egen arbeideravis. Slik fulgte de tradisjo- om han i tillegg til de sporadiske trykksakene nene fra Røros-avisene som alt eksisterte. Alle kunne trykke ei avis, ville mulighetene for å lyk- hadde Røros, Nord-Østerdalen og øvre Gaul kes være bedre. Ødegaard ivret sterkt for arbei- dalen som sitt nedslagsfelt. derbevegelsens ideer og var medlem i Arbeider- partiet. Kunne ei arbeideravis være en mulighet Så, i 1906, sto en endelig overfor flere gode mu- for å skape sitt eget levebrød samtidig som han ligheter til å starte arbeideravis. Johs. Iversen kunne bidra til bevegelsens framgang? Ødegaard hadde kjøpt Fjeld-Ljoms trykkeri og solgte aksjene videre. Pengene fra salget av Fjeld-Ljom hadde slitt økonomisk de første åra Fjeld-Ljom-aksjene brukte han til å kjøpe sitt på 1900-tallet, delvis som følge av sterk konkur- eget trykkeriutstyr. Det var et risikabelt prosjekt, ranse det året Dovre hadde vært dagsavis, fikk for det fantes jo allerede to trykkerier på Røros. Dovre mange pengesterke annonsører på si Å slåss med både Fjeld-Ljom og Dovre om side. Hyppige eierskifter hadde også preget trykke oppdragene ville ikke bli noen spøk. Men drifta. Mens Ødegaard og Floor forhandlet med Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 25

Trass i sterk organisering og harde faglige kamper, finn Røros først arbeideravis i 1907 da Mauren kom med sin første utgave. engelsk-norske Charles Kent om overtakelse, kapital på 5000 kroner. Det gikk ut innbydelse gikk representanter for Fjeld-Ljoms styre til om å tegne aksjer for ti kroner stykket, innbetalt Røros Arbeiderparti og spurte om ikke de ville med minst éi krone per måned fra og med kjøpe avisa. Prisen skal ikke ha vært avskrek- novem ber 1906. For å hindre at aksjonærene kende. Kunne Fjeld-Ljom, som i lang tid hadde senere skulle kunne forandre avisas retning, ble forsvart småkårsfolkets interesser, bli et arbeidet gjort klart at hovedformålet skulle være å derorgan? Og ikke nok med det: Ville Olaf O. «virke for arbeidersagen på det av Det norske Berg vende tilbake og være redaktør av den nye Arbeiderpartis givne program»: Røros Arbeider- arbeideravisa? Grønn i Dovre spekulerte rundt parti skulle stå som utgiver, lokalpartiets styre dette, men tok feil. Resultatet av sonderingene skulle også være avisstyre. og Ødegaards initiativ ble ei ny avis etablert av Røros Arbeiderparti. I aksjeinnbydelsen ba styret om navneforslag. Det er uklart hvor mange forslag som kom, og Mauren om «Mauren» var et av disse. Det er senere an- I 1906 besto styret i Røros Arbeiderparti av for- tydet at Ole Guldal foreslo dette navnet. Ole mann Ole Guldal, sekretær Ole Grøtaadal og Grøtaadal var visstnok ikke helt fornøyd, men kasserer Anders O. Langen. På et styremøte hos skrev likevel et vers tilegnet avisnavnet. Guldal i november 1906 tas avgjørelsen. Det skal utgis et «socialistisk ukeblad, trykt i Ødegårds Det var naturlig nok vanskelig å få drahjelp fra bok- og aksidenstrykkeri». de to andre avisene til markedsføring av det som kunne bli en konkurrent i et magert marked. Så var det økonomien da. De hadde ingen ster- Verken Fjeld-Ljom eller Dovre nevnte det nye ke kapitalkrefter å støtte seg til. De tre fant en foretaket med et ord. Etter aksjetegningen kom løsning og underskrev innbydelsen til «dannelse derfor neste ledd i markedsføringen av den nye av et uansvarligt aktieselskab til udgivelse af et avisa i form av et flygeblad tidlig i januar 1907. arbeiderblad for Røros, Gauldalen og Øster Teksten på flygebladet var slik: dalen». Målet var å starte avisa med en aksje 26 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

– Stor rabat faar de fast averterende. Ærbødigst ‘Maurens’ ekspedisjon.» Mauren

Hos Mauren i sin tue Fra 16. januar 1907 kom Mauren ut, med Johan- vi gjøre en visit. nes Iversen Ødegård som fremste fagmann. Han Maaske vi der kan lære, hadde begynte i typograflære hos Olaf O. Berg hva som er mit og dit i Fjeld-Ljom allerede i 1888. Han hadde avansert thi derom er jo striden til trykkeribestyrer (faktor) og hadde også prøvd blant mennesker i dag. seg i redaktørstolen i Fjeld-Ljom en kort periode. Derom føres striden Han ble redaktør i Mauren de første åra, samtidig Hos alle folkeslag. som han drev sitt eget trykkeri.

(…) Opplaget ble spredd på Røros og utover i byg-

Vi skue her et samfund dene, ved gruvene og anleggene. Og mottakel- saa ordnet, frit og skjønt, sen? Overveldende kan den ikke kalles. Avisa at vi maa bli helt skamfuld hadde omkring 300 abonnenter de første åra og af alt vi har forsømt. – kom en dag i uka. Fra 1910 kunne inntektene Lad vi af Mauren lære, forsvare todagersutgave, og fra 1913 kom avisa samhold, flid og ret, tre ganger ukentlig. Da hadde Røros Arbeider- da snart den strid kan ende parti fra årsskiftet 1911/1912 utvidet eierskapet om hva er mit og dit. med arbeiderbevegelsen i Gauldalen og Nord- Østerdalen som var blitt sterk nok til å gå inn -aa- med penger i foretaket. I 1912 skifta avisa navn til Arbeidets Rett, et navn den har beholdt. I kon- (Første og siste strofe fra diktet av Olav Grøtaadalen kurranse med den fortsatte også Fjeld-Ljom og som prydet førstesiden av Maurens første nummer i 1907.) Dovre å komme ut. Typografer som så muligheter Vi har sett at avisetableringene på Røros stort «Vi tillader oss høfligst meddele Dem, at Røros sett følger mønsteret fra ellers i landet. Politiske Arbeiderparti fra midten av januar førstkom- partier og bevegelser trengte talerør. Men i til- mende akter at utgi et lidet lokalorgan ‘Mauren’, legg til å ha meninger måtte byen ha noen som som skal udgaa hver onsdag. Ved paatænkt kunne pressefaget for å få spredt budskapet. Ut annoncering beder vi Dem godhetsfuldt ha av den driftigheten disse viste, sprang et avis- ‘Mauren’ i erindring med Deres annoncer, spesi- miljø så fruktbart at det fikk sin egen dynamikk. elt nu til første nr. som trykkes i 900 a 1000 eksemplarer og blir uddelt saavel her i byen, som Det er betegnende at flere av dem som var sendt nedover Østerdalen og Guldalen. I tilfæl- grunnleggere, redaktører og eiere for lokalavi- de, bedes annoncen indleveret i ekspedisjonen, sene på Røros de første femti årene, var typo- som foreløpig er i Ødegaards trykkeris gaard, grafer, trykkere. De var knyttet sammen i faget, Flanderborg, inden 10. januar. Annonceprisen nesten som en familie – først med boktrykker blir den samme om hos de andre lokalblade her. Andreas Halvorsen og siden med typograf Olaf Berg som igangsetter og pater familias. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 27

I 1912 skiftet Mauren navn til Arbeidets Rett og fortsatte som en arbeideravis som var lojalt knyttet til arbeiderbevegelsen. I dag er den en moderne, uavhengig nyhetsavis som kommer ut tre dager i uka.

Henrik Grønn hadde hatt læretida si i Fjeld-Ljom Tre flerdagersaviser kom ut i Røros da den krys- og tok arbeid i andre aviser før han vendte til- sa femtiårsmerket som avisby i 1918, i tillegg til bake til Røros. Også Kristian Floor som ei tid var to små ukeaviser som vi har forbigått her. En redaktør i Fjeld-Ljom, hadde bakgrunn som norsk pressehistorie i miniatyr ble det, men også typograf. en helt særegen historie – preget av Bergstadens særstilling i landet, og av en engasjert, lesekyn- Johannes Iversen Ødegård hadde gått i læretid dig og betalingsdyktig nok befolkning – og av i Fjeld-ljom allerede fra 1888. Da de første utga- de mange handlekraftige enkeltpersonene som vene av Dovre ble trykket i Hamar Stiftstidende, ble trukket til Røros og visste å utnytte den me- arbeidet han der og ble med Dovre tilbake til nings-, nyhets-, litteratur- og opplysningstørsten Røros som trykkeribestyrer. Etter kort tid tilbake som fantes der. i Fjeld-Ljom som faktor ble han leder for den tekniske avdelinga og altså redaktør i Mauren fra starten. 28 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Rasmus Steinsvik (1863-1913) var alt en erfaren pressemann da han i 1891 begynte å skrive i Fjeld-Ljom og fra nyttår 1892 overtok redaktørkrakken i noen stormfulle måneder. Han startet avisa Vestmannen i Volda 1887-1889 og fikk innpass i Fedraheimen før han kom til Fjeld-Ljom. Etter en periode i avisa Firda i Bergen, etablerte Steinsvik i 1894 avisa Den 17. Mai i Kristiania sammen med Arne og Hulda Garborg. Han var redaktør der til han døde. Foto: Blaafarveværkets arkiv Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 29

Anarkisme i redaksjon og avisproduksjon.1 Rasmus Steinsvik som redaktør i Fjeld-Ljom (og Fedraheimen)

omtaler og referat fra foredrag og andre begi- Pramstade Hv venheter. Som andre lokale aviser hentet avisen Leder av Pressemuseets Venner inn en del stoff fra andre aviser, særlig hovedstad aviser. Det var stor spredning i de lokale sakene. Avisen var en viktig plass for diskusjon, og det er klare synspunkter som forfektes. Inntekts- Fjeld-Ljom ble etablert i 1886. Ansvarlig utgiver grunnlaget var annonser og abonnement, med var boktrykker Olaf Olsen, seinere tok han Berg en pris på 99 øre kvartalet. Det var ikke uvanlig som etternavn. Nettopp fordi han var boktryk- at flere hadde felles abonnement. Annonsene ker, kom Olsen tidlig med i avisproduksjon og kostet 7 øre per korpuslinje, og ville en ha an- avisutgivelse på Røros, allerede fra 1884 som nonse på førstesida, kostet det ti øre. trykker av Fjeldposten.2 Han ble også i ettertid omtalt som «trøkkarn». Fjeld-Ljom etablerte I 1891 ble en gammel snekkerfabrikk ved Hit- Olsen i protest mot de konservative utgivere og terelva kjøpt. Den ga plass til redaksjon og ek- sine oppdragsgivere. Den nye avisen ble organ spedisjon, aksidenstrykkeri, bok- og papirsalg for Venstre og dekket et stort område, fra Singsås og hadde dessuten kontorplass til leie. På loftet og Budalen i nord til Ytre Rendalen i sør. var det leilighet. Ifølge tradisjonen bodde Olsen med familie her, seinere er loftsrommet omtalt Olsen hadde som utgiver og trykker full kontroll. som «journalisthybelen». I lokalet ved Hitterelva «Udgivet af Olaf Olsen Røros. Fjeld-Ljoms Tryk- ble Fjeld-Ljom produsert helt til avisen måtte keri» sto det tydelig nederst på baksida. Ledere legge ned virksomheten i 1979. I 1983 gjenopp- og redaksjonelt stoff var ikke signerte, og ingen sto Fjell-Ljom som ukeavis med modernisert redaktør sto fram. Berg var hovedaktør, men avisnavn. Avishuset fra 1891 rommer nå Pres- med redaksjonelle medarbeidere. Avisen hadde semuseet Fjeld-Ljom, det mest komplette avis- mange lokale medarbeidere som stadig vekk huset i sitt slag i Europa, som fremdeles kan rapporterte nyheter fra bygdene. Dessuten var produsere avis på gammelmåten. det medarbeidere i Kristiania som sendte bok- Olsen dominerte virksomheten, mens redaksjo- 1 Artikkelen er basert på et foredrag holdt under Norsk nelle medarbeidere holdt seg i bakgrunnen. Pressehistorisk Forenings seminar på Røros i april 2012. Dette endret seg etter hvert. Det ble de redak- 2 Fjeldposten, med utgangspunkt i Røros Kobberverk, ble sjonelle medarbeiderne, framfor alt redaktøren, etablert i 1866. Allerede i 1847 ble det sendt ut subskrips- som profilerte avisen. Vi skal se nærmere på den jon på Røros Budstikke, som aldri kom i gang (opplyst av Henry Rugelbak). Les ellers mer om avismiljøet på Røros første virkelig profilerte redaktøren, nemlig Ras- hos Bjøntegård og Bækken. mus Steinsvik. 30 Pressehistorisk tidsskrift nr. 17 2012

Rasmus Steinsvik, redaktør i Fjeld-Ljom kelse, mye kunne ha vært bedre, men håper på Mitt hovedfokus er altså redaktør Rasmus Steins- vennenes fortsatte støtte. Erfaringene fra seks vik og hans virke i Fjeld-Ljom, som varte fra siste års avisdrift vil bli brukt til å gjøre en bedre avis avis i 1891 til 1. april 1892. En stutt periode på med en ny redaktør. Det går flere nummer før bare tre måneder, men det var begivenhetsrike den endelige beslutning kunngjøres. I utgaven dager. En konsentrert beretning fins i Steffen julekvelden får leserne beskjed: «Hr Kandidat Gausemels biografi om Rasmus Steinsvik, og Rasm Steinsvik overtager som helt ansvarlig re- Rørospressens historie av S. Bjøntegård og A.I. daktør fra nytaar bladstyret for ‘Fjeld-Ljom’. Alt Bækken gir bakgrunnsinformasjon om tidlig angaaende saavel redaksjon som ekspedition avis hi storie på Røros.3 adresseres til Røros.»

Den beste kilda er sjølsagt Steinsviks egne Hvorfor Rasmus Steinsvik4 bidrag i avisen, ledere, redaksjonelle kommen- Olaf Olsen og Rasmus Steinsvik var gamle kjente. tarer og omtaler, supplert med andres innlegg Steinsvik hadde vært i Østerdalen før. I 1889 var og reaksjoner. Dette gir til sammen et svært in- han redaktør av Fedraheimen. Avisen til Arne teressant bilde av Steinsvik og miljøet på Røros Garborg og Ivar Mortensson kom ut på Tynset i på den tida. Like fullt blir vi sittende att med 1888–89. Hulda og Arne Garborg drog til Kolbot- mange spørsmål og manglende svar. Han fram- nen i 1887, Ivar Mortensson tok med seg Fedra- står som kunnskapsrik, er bredt orientert og heimen til Tynset, men gikk trøtt av redaktørjob- engasjert og har god formuleringsevne. Han er ben.5 Rasmus Steinsvik fikk stillingen, tok Vest- redaktør av en lokalavis, men han setter ofte mannen med seg og kom til Tynset 1889 lokale saker inn i en større sammenheng. sammen med Per M. Gjærder med eget boktrykkeri. Tidligere var Fedraheimen trykt hos Fjeld- Lang introduksjon Ljom på Røros. Steinsvik levert stoff fra Tynset til Like før jul 1891 kommer det melding om end- Fjeld-Ljom i Fedraheim-tida. ring i avisens redaksjon, ei melding som gjør oss nysgjerrige: «Hva bladstyret for øvrig angaar, vil I den grad arbeidet i Fedraheimen ble brukt som det fra nytaar bli foretat en i forholdenes og referanse for den nye jobben, kan en få et lite omstændighedernes medfør nødvendig forandring, hvorom nærmere i et senere nummer. Fore- 4 Rasmus Steinsvik 1863–1913, f. Volda. Bakgrunn: studert, løpig tør jeg ialfald love, at der vil blive lagt an redaktør for Vestmannen, Fedraheimen, Fjeld-Ljom, Den paa en mer sømmelig og hensynsfuld skrive 17. Mai. Forfatter. maade, om end bladets program: at virke for 5 Fedraheimsstua står i Museumsparken på Tynset Bygde museum. Produksjonslokale for Fedraheimen 1888–1890, fremskridt, sandhed og ret, derfor ikke blir fra med aktivistene Arne Garborg, Ivar Mortensson Egnund, veget.» Det er ikke anledning til å gå bak formu- Rasmus Steinsvik og P. M. Gjærder. Hulda Garborg, leringene, men det er tydelig at avisens linje Anne Brudevold Gjærder og lærling var i støttegruppa, tuftet «paa det frisindede fremskridtpartis ven- sammen med blant andre lensmannen og medlemmer i ungdomslaget Fram på Neby Tynset. stres fløi» har skapt noe irritasjon blant kunde- PMGjærder trykkpresse, nå på Sunnmøre Museum, trykte grunnlaget, abonnenter og kanskje annonsører. Fedraheimen, Vestmannen og noen bøker, aksiden- Utgiveren kommer med en beskjeden sjølransa- strykkeri 1889. Siste oppdrag «Paa ymse Gjerdom, songane til Saval- guten», for ca 70 kr. Med det kunne Gjærder med kone, 3 Gausemel, Steffen 1937, Rasmus Steinsvik; Bjøntegård/ barn, lærling og pressa flytte tilbake til Vestlandet, Bækken 1978, Rørospressens historie. Bergen. Pressehistorisk tidsskrift nr. 17 2012 31

inntrykk av mulig retning ved å se på avisens at det fins en viss kunnskap om hans politiske skiftende hovedsatsinger: ståsted og aktivitet, så han ønsker å ta tyren ved horna. Han presenterer seg sjøl og sin framtidige «– Radikalt Maalblad redaktørvirksomhet i et omfattende program. I en beskjeden, nærmest ydmjuk, tone går han – Radikalt Arbeidarblad rett på sak. Han starter med en bekjennelse:

– Anarkistisk-Kommunistisk Organ. Mot Penge- «Ærede læser. Jeg har været en ivrig anarkist og velde, Prestevelde og Statsvelde» derved gjort stor forargelse. Og hva verre er, jeg er anarkist fremdeles og kommer til at være det, Særlig etter Steinsviks inntreden ble Fedrahei- saalænge ingen har noget bedre at byde mig.» men mer og mer radikal og anarkistisk. Bladet Dette vil han bekjenne høgt «for at spare skum- gikk dårlig på Tynset; Steinsvik tok med seg lere for det bryderi at gaa omkring med det bag Fedra heimen til Skien. Blade ier Olsen omtaler min ryg». Til gjengjeld lover han «at disse mine Fedraheimen og flyttinga til ideer ikke med min fod skal Skien i Fjeld-Ljom. Siste betræde ‘Fjeld-Ljoms’ spal- nummer av Fedraheimen «Et lokalblad bør være ter. «For et lokalblad bør ga Steinsvik ut på rødt pa- efter min mening ikke være pir! Så var han ledig for ny som et sanseredskap.» noget agitasjonsblad. Og jobb. minst af alt … for saa frem- skudte ideer.» Et aktuelt spørsmål blir hvor kjent Steinsvik og hans virksomhet var på Røros? Så kommer en presisering av hans program:

Klar til innsats «Et lokalblad bør være som et sanseredskap: Steinsvik skal overta fra nyttår 1892. Når han kom til Røros, og hvor han bodde, er mer uklart. Men 1. Det bør være som en nerve, der bringer til allerede i desember 1891 er han aktiv i Røros den ene hva der rører sig i den anden. Eller Arbeidersamfund, en organisasjon som blir en som en hjerne, en bygdehjerne, et knude- viktig arena for Steinsvik. Røros Arbeidersam- punkt, hvor meningerne mødes og de bety- fund var stiftet i 1889 av blant andre Olaf Olsen, delige interesser diskuteres og i desember 1891 er det diskusjon om ny for- målsparagraf. Etter forslag fra Steinsvik blir «på 2. Det bør bringe udenforstaaende et indtryk alle felter å hevde arbeidernes interesser» ved- af bygdernes væsen og vilje tatt.6 3. Og det bør bringe sine læsere det fyldigst I Fjeld-Ljom er han på plass med innsats i siste mulige indtryk av det, som foregaar ude i nummer i 1891. Steinsvik har nok en anelse om verden

6 Fronter mellom Venstre og Arbeiderpartiet. I oktober At faa bladet i overensstemmelse med denne 1892 vedtok Arbeiderforeningen å melde seg inn i tanke, skal være mit program. Intet andet. Det norske Arbeiderparti og ikke Det forenede norske arbeidersamfund som var Radikale venstres organ for arbeidersamfunn. 32 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Punktene 1 og 2 forutsetter samarbeid med skri- med det gamle året og er klar for innsats. Nokså vekyndige mænd og kvinder inden bygderne. snart får redaktøren navnet sitt på baksida som ansvarlig redaktør. Det tredje punkt er imidlertid redaktørens sak; han setter seg paa Norges høieste by og som For å fylle avisen og gjøre den leseverdig og ørnen speide udover landet og udover verden. interessant i alle deler av dekningsområdet er redaktøren avhengig av debattinnlegg og rap- Men hvorledes vil du som er anarkist greie poli- porter fra lokale medarbeidere, men ikke for tikken, spør du. Netop i den omstændighed at enhver pris. Han tar en runde med opplæring. jeg er anarkist og staar udenfor politiken. Han På Kvikne går det en hissig debatt med mange skal referere saa upartisk som en stortingsrefe- innblandede og med harde angrep på hveran- rent. Jeg tror paa denne maade at skulle kunne dre i Fjeld-Ljom. Det vil redaktøren ha slutt på: greie den vanskelige bif: at gjøre alle til lags.» «Godt folk – skriv til Ljomen om alt hvad der ligger eder paa hjerte av almen interesse; men Så kommer han med en oppfordring til slutt til lad være med slikt skumleri, som kun vækker dem som er i tvil, at de «gaar paa posthuset med forargelse uden at gavne nogen.» det samme og fornyer abonnementet … for kommende halvår, saa skal du faa syn for sa- Ellers fortsetter han føljetongen fra 1891, et opp- gen!». Ei svært omfattende og ærlig programer- trykk av en gammel beskrivelse av Kvikne Kob- klæring, som avsluttes med vel møtt på nyåret. berverk «forfattet i forrige Aarhundrede af en Marstrander». Steinsvik skriver bokmelding – I samme nummer finner vi også en artikkel av boka er til salgs i ekspedisjonen – drøfter mulig- Hulda Garborg om forebyggelsesmidler mot heten for å innføre kommunal stemmerett, og difteri. Artiklen er datert «Kolbotten 23/12-91», meiner at det er ingen grunn til å vente. Et nytt midt i julestria, og kom altså på trykk i Fjeld-Ljom arbeidersamfunn er stiftet med lærer Guldal 30. desember, ei uke seinere. Men det kommer som formann. Mange av annonsene, som til ikke flere bidrag, heller ikke fra de andre kame- sammen dekker ei side, er lokale private og ratene: Arne Garborg og Ivar Mortensson Egn- offent lige meldinger, salg av varer, ledige stil- und. Årsaken kan vi lese like over jul: «Arne Gar- linger og arbeid og noen store annonser fra borg og familie skal nu […] drage fra Kolbotten.» Kristi ania eller Trondhjem. Han skal til Roma og vil bli der til mai. Her er det nok direkte meddeling, for avisen kan opplyse Jeg blar forsiktig videre, forventningene stiger at Garborg «kvier sig for at forlade Kolbotten». …

I årets siste nummer får vi også informasjon om I slutten av januar kommer det: «Barnefødsel i at Olsen og Fjeld-Ljom hadde fått ny redaktør. dølgsmaal Barnemord, Straffearbeide, se det er Den gamle redaktøren, Ivar Sæter fra Tolga veien for disse ulykkelige kvinder som blir for- (1864–1945), tar nemlig avskjed og overlater førte og av skjæbnen paatvinges svangerskab, plassen til den nye redaktøren. og som dertil har saa sterk æresfølelelse, at for- tvivelsen sønderslider moderkjærlighedens Alvoret begynner baand», signert Rasmus Steinsvik. Bakgrunnsin- Steinsviks virksomhet som redaktør starter stille formasjonen har han fra VG: Ei lærerinne på en og rolig. I første nummer tar redaktøren avskjed oppfostringsanstalt i Kristiania føder et barn i Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 33

hemmelighet, og i fortvilelsen tar hun livet av som bekjent kun til at demoralisere menneske- barnet. Det blir arrestasjon og tilståelse, dom og ne.» En kvinde antyder at Fjeld-Ljoms lesere kri- fengsel. Barnefaren, en legeaspirant på anstalten tikkløst sluker det redaktøren serverer, men som forlot henne da han skjønte sammenhen- håper tross alt at flertallet står på «kristendom- gen, går fri. Steinsvik tar et sterkt oppgjør med mens og moralens side». Da repliserer redaktø- samfunnet og rettssystemet som dømmer ulyk- ren at han ikke kan rose seg med å være en kris- kelige kvinner til straff og ten. Men derimot: «Jeg henger dem ut til spott og skammer mig mang en spe. Han er opptatt av at «livslange ekteskaber gang over de kristnes mo- straffen ikke har noe pre- med 1 barn og folketallets ral. Og det vil jeg lægge til ventiv virkning, antall – de kristnes moral er ikke barne fødsler utenfor ekte- tilbagegang» Kristi moral.» skap, og med tragisk utfall, går ikke ned. Kvinner i en Det er flere innsendere som slik situasjon er ikke i stand til å overveie følgene, støtter Steinsvik, blant annet Ogsaa fra en kvinde, hevder Steinsvik. Han oppfatter samfunnet som som varmt takker Steinsvik for den klare imøte- hevntørstig. Han er også redd for at en slik hevn- gåelsen av «En kvinde som er ude og lufter sin tørst skal føre til at en gjør alt for å unngå «uek- kristenkjærlighed og sine kvindelige medfølel- te» fødte barn, blant annet ved å ta i bruk pre- ser ved at forslaa meget straf for de ulykkelige». ventiver. Han er redd for at preventiver også vil Ingen innlegg er signert. bli tatt i bruk innenfor ekteskapet, noe som kan føre til franske tilstander, med alvorlige følger Forholdet til anarkisme for folketallet: «livslange ekteskaber med 1 barn Steinsvik lovet i tiltredelsen at anarkistisk ten- og folketallets tilbagegang i stedet for frem- king og stoff ikke skulle komme inn i Fjeld-Ljom. gang.» Dette burde være et anliggende for sam- Men med arbeidersamfundet som arena settes funnets voktere, slår Steinsvik fast. anarkismen på dagsordenen nettopp med Ras- mus Steinsvik som foredragsholder. Foredraget Steinsviks artikkel utløser reaksjoner om anarkisme i Røros Arbeidersamfund ble så Først ut er En kvinde, som i et omfattende inn- populært at det måtte gjentas og utvides. Sei- legg spør om redaktøren virkelig meiner at en nere på året har han en stor artikkel i Samtiden slik gjerning ikke skal straffes, kan det virkelig om emnet, sikkert en bearbeiding av innlegget være «hr Steinviks mening». Steinsvik henger på i Arbeidersamfundet på Røros.7 en lang signert hale, der han sterkt understreker at han har «udtrykt seg korrekt. Det er min fulde Samtidig med foredraget om anarkisme kom- mening at omtalte kvinde og andre som stedes mer det opp et annet, beslektet spørsmål i ar- i lignende ulykke aldeles ikke bør straffes». beidersamfunnet og blant arbeiderne på Røros. «Skal Samlaget støttes?» En stor utfordring for Nå får han bedre anledning til å forklare sitt før- arbeiderne var tilgang på varer. Kunne de klare ste innlegg. Steinsvik oppfatter fengsel og straf- å betale det de trengte, med sine små lønninger? fearbeid med vatn og brød som reint barbari og er som barbarisme kun nedbrytende: Han hev- 7 En artikkel om anarkisme i Samtiden 1892, et tilsvar til der at handlingen er straff nok i seg sjøl, straffen Maurice Spronck. Tilsvarende innhold i flere artikler i Fedraheimen, av Steinsvik og Mortensson Egnund, blant forfeiler dessuten sin hensikt. «Straffen tjener annet om kommunisme på norsk. 34 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Arbeiderne kom lett i avhengighetsforhold hos delig andet at bestille end at fegte med gjen- forretningene, som leverte varer på kreditt. gangere.» Alter nativ handel var prøvd. Røros hadde også hatt sin Forbruksforening, men den måtte inn- «Slagsmaalsagen» stille på grunn av økonomiske problemer. Sam- Et lokalt slagsmål ble antakelig skjebnesvangert laget skulle være et nytt forsøk på å etablere en for redaktøren. Under tittelen «Slagsmaalsagen» forretningsvirksomhet, der grunnideen var å refererer Steinsvik detaljert om det som skjedde skaffe sine kunder de nødvendige varer, basert i Storgata på Røros midt i mars 1892. Et par – på minst mulig profitt. Fjeld-Ljom har en lengre mann og kvinne – forlater losjiet sitt i Kosberg- artikkel om bakgrunn og ideologi og går hardt veta og vandrer nedover gata. Like etter passerer ut mot handelsstanden på Røros og grossererne de noen menn, og én av mennene kommer med i Trondheim, som setter kundene i klemma, og et tilrop. Dette fører til en diskusjon. Alle karene som dyrt vil levere varer til Samlaget. Ordningen er litt påvirket. Under diskusjonen kommer en med kreditt var på mange gutt løpende mellom dem, måter en gunstig ordning slik at mannen faller på ryg- for arbeiderne, men uten gen i snøhaugen. Han trur god styring var det lett å «De kristnes moral er han er angrepet av de an- komme i vanskeligheter og ikke Kristi moral.» dre. Gemyttene blir likevel ikke komme seg løs av for- roet ned, og paret er på veg holdet. tilbake til losjiet. Da møter de broren til mannen, som På nytt er det Arbeidersamfundet som er are- også er beruset. Han skal forsvare broren og naen. Redaktør Rasmus Steinsvik holder fore- ordne opp. Det blir nye tumulter, flere kommer drag, og Samlaget støttes.8 til, og slagsmålet er i gang. Ei flaske blir knust og brukes kanskje som handverge. I alle fall, blod Majestetsfornærmelse! renner fra kutt i skalle og på hake. Kongen og regjeringen Steinsvik har lovet å følge med nasjonalt og en- At alle involverte nevnes ved navn, virker sterkt gasjerer seg sjølsagt i konsulatsaken, men har også i dag, sjøl om det ikke var noen uvanlig ikke så store oppslag. I nr. 15 er det en liten notis. praksis. Men «reportasjen» skal tjene som ut- Avisen gjengir et telegram, med kommentar. gangspunkt for redaktøren, som følger opp med Dette brakte Fjeld-Ljom nesten helt til Kongens detaljert referat av rettssaken og dom. Med bord. Steinsvik kommer med følgende kommen- artik lene «Juryen» og «En anden side ved jury- tar: «Ljomen under tiltale for Majestetsfornær- en» fokuserer han på viktige prinsipielle spørs- melse». Men han lar seg ikke skremme. I neste mål knyttet til juryspørsmålet, med vekt på uhel- nummer slår han til: «Hvorlænge?» skal en holde dig praksis og rammer. Den detaljerte reporta- seg med dette tvilsomme systemet! «Vi har san- sjen er et viktig grunnlag for Steinsviks argu- mentasjon.

8 Samlaget blir støttet og etablert, men må gi seg etter Steinsvik forstår og forsvarer de involverte. De ti år på grunn av kredittproblem. Røros Samvirkelag var slitne, hardt arbeidende arbeidsfolk som etableres 1907. Lenge ble Samlaget brukt som beteg- levde under vanskelige forhold og hadde få gle- nelse også på samvirkelaget. Gamle rørosinger skulle på Samlaget og handle. der. En vesentlig årsak til krangelen var brenne Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 35

Storgata på Røros der et slagsmål fant sted i mars 1892. Rasmus Steinsvik gjorde den blodige hendelsen til tema for artikkelen «Slagsmaalsagen» i Fjeld-Ljom og nevnte alle de involverte med fullt navn. Senere fulgte han opp rettsaken med kritikk av rettssystemet, men må fratre redaktørstillingen før saken er ferdig. Foto: Rørosmuseet vinet. Arbeiderne var ikke herrer over brenne syn langt fra gjennomført. Juryens sammenset- vinet. «De kan ikke lige som vi storkarer sidde ning og rolle var ikke realisert. Domsmenn ble gemytlig over et glas toddy, og gjøre drikken til altfor ofte overstyrt av dommeren. Det hele ut- sin tjener.» viklet seg til et omfattende «juristeri» med feite lønner og levemåte. Denne «vesle» saken bidro Juryen og juryordningen blir også gjenstand for til sysselsetting og inntekter for mange: politiet, møte og foredrag med diskusjon i Arbeidersam- sakførerne og rettssystemet. Til alt overmål var fundet. Steinsvik er foredragsholder. Resultatet resultatet at forulemperen følte seg forulempet, viser seg i en stor artikkel – «Et velordnet sam- og resultatet ble trass og hevnlyst. Dette var en fund» – trykt uka etter at Steinsvik hadde fratrådt sak som de involverte etter Steinsvik syn burde som redaktør. ha fått ordnet opp i sjøl, med nødvendig bi- stand. Spørsmålet om folkejury er viktig for Steinsvik. Prinsippet om å bli dømt av lekmenn, likemenn, Dommen, som ble vedtatt, ble: støttet han varmt, men ordningen var etter hans 6 tiltalte, 2 av disse gikk fri 36 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Tiltalte 1 og 2: fem dagers fengsel, vatn og brød det viktigste for et bygdeblad er likevel de lo- Tiltalte 4: mulkt på 20 kr kale bidragsyterne. Inntil videre vil Olsen, som i Tiltalte 6: sju dagers fengsel, vatn og brød begynnelsen, styre bladet, som skal fortsette å Tiltalte 1, 2, 4 og 6: 30 kr til statskassa hver være frisinnet, «men derfor ikke mindre sømme- lig, og en saavidt mulig hensynsfuld skrivemaa- Salær: de, især hvor man i forbindelse med sag er nødt Overrettssagfører Rode 150 kr til at nævne personer.» Dette går også som en Defensorer: sagf Klingenberg, Bergersen, oppfordring til bladets lokale kontakter. Løchen 120 kr hver Evensen/Jonsen 70 kr hver Steinsviks karriere i Fjeld-Ljom avsluttes brått, Dr Müller 30 kr han forlater redaksjonen og Røros. Men ei uke De samlede kostnadene blir 800,– kr. seinere kommer kronikken «Et velordnet samfund. (Bruddstykker av R. Steinsviks foredrag i Dette var jo et betydelig bidrag til manges leve- arb.-samfundet forr. lørdag aften)». Avisen har til brød, nettopp slik Steinsvik påpeker. og med tatt i bruk sine moderne, nye typer, så ble det enda enklere å lese Men i avisens ledelse skjer for folk flest?! det ting i løpet av rettssa- «Straffen tjener som ken. «Til læseren. Idet jeg Steinsvik drog til Bergen, til fratræder redaksjonen av bekjendt kun til at venn og velgjører, forlegger ‘Ljomen’ takker jeg samtli- og bokutgiver Mons Litlere. ge læsere for godt om end demoralisere menneskene.» Men han er raskt på plass kort følgeskab – haabende, att i Kristiania, og er tilbake at ingen har tat mer forar- som redaktør allerede noen gelse av mine skriverier, end de har godt av. Men år seinere i Den 17de mai, grunnlagt av Arne Gar- fremforalt takker jeg de mange som med sine borg, som sammen med Hulda var aktive med- skriverier har hjulpet til med at faa bladet læse- arbeidere. værdigt.» Rasmus Steinsvik og Røros Umiddelbart etter kommer det en erklæring fra Det har ikke vært mulig å gjøre alle ønskelige avisens utgiver, Olaf Olsen (senere Berg): undersøkelser, men utover det han skreiv og foredrog, som jo ikke er lite på tre måneder, veit «Til, bladets læsere! ‘Frem og tilbage er lige vi lite om hans liv på Røros. Vi hører at han raser langt’ heder det. Imidlertid træffer det underti- rundt i gatene på Røros i sine karakteristiske ull- den, at tilbageveien blir baade længere og be- ladder. Det trengtes sikkert, det var kaldt både sværligere.» Olsen ser ingen grunn til å gi nær- ute og inne. Avisen melder om minus 35 grader. mere forklaring på hvorfor Steinsvik har sluttet som redaktør. Hensikten som låg til grunn for Dessverre savner vi helt egne beretninger fra forandringen ved nyttårsskiftet, var i alle fall Steinsvik. Som redaktør og forfatter skreiv han god. Ønsket var å gjøre det beste for leserne og mye. I «Skrivter» forteller han også glimt fra eget Fjeld-Ljom, og avisen vil fortsette å komme som liv, men det er for det meste om arbeidet med å før. «Men bladstyrer da?! spørges det. Ja vel! skaffe andeler i Den 17de Mai. Han måtte reise Noget slig maa vel et blad ha – sandt nog.» Men landet rundt for å skaffe andelseiere, ofte med Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 37

dårlig resultat. Ett lite brevkort i Nasjonalbiblio- ikke flere opplysninger om Røros-tida. Det kon- teket, sendt til Arne Garborg, er det eneste signal stateres bare at «da dette bladet (Fedraheimen) så langt, tilbake til Røros. Andelstegninga har gikk ind i 1891, redigerte han en tid Fjeld-Ljom». gått dårlig i Trondheim, også hos venstrefolk. Han lurer derfor på hva han skal gjøre: «Faar vel Kilder / opplysninger skrangle meg opover te Røros, veit eg, og nejen Fjeld-Ljom 1891, 1892, 1913 om bygdene.» Gausemel, Steffen 1937, Rasmus Steinsvik Steinsvik, Rasmus, Skrivter 1–3 Fjeld-Ljom går inn i roligere tider. Olaf Olsen Bjøntegård/Bækken 1978, Rørospressens historie Berg selger Fjeld-Ljom i 1903. I 1904 er han på Arkivalia og bilder: Røros bibliotek, Nasjonal Tynset og starter Østerdølen. biblioteket, Rørosmuseet, Nordøsterdals museet 22. juni 1913 dør Rasmus Steinsvik. Minneord kommer på trykk også i Fjeld-Ljom, men det gir

Per Hvamstad Etnolog, prosjektmedarbeider i Norsk Kultur- minnefond, tidligere museumsbestyrer ved Nordøsterdalsmuseet på Tynset. Styreleder i Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner. 38 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 39

«Journalist – tidens jernlunge» Johan Falkbergets journalistiske karriere1

sammen med Johan Borgen og Nils Kjær som R une OtTOSEN samtidige eksempler på forfattere som også Professor ved Høyskolen i Oslo bedrev journalistikk (ibid., 349). og Akershus Men Falkberget var mer enn en forfatter som også skrev i aviser, han hadde en klar identitet Røros-forfatteren Johan Falkberget sa selv at som journalist og sterke meninger om mange han samlet sett skrev mer som journalist enn sider ved journalistikken. Hans karriere bærer som skjønnlitterær forfatter. merke av hans bakgrunn fra gruvesamfunnet. Arbeiderklassens vilkår var et tema han stadig Ifølge det bibliografiske arbeidet til Hans Svenne kom tilbake til. Han var opptatt av ideologi, og skrev Johan Falkberget (1879-1967) over 7000 hans identitet ligger vel tett opp til det vi i dag bidrag i 90 dagsaviser, i tillegg kommer journa- ville kalt for en kristen sosialist. Han følte nok listiske bidrag til tidsskrifter, julehefter og vit- partipressen som en tvangstrøye, og hans poli- tighetsblad (Berg og Ottosen 1989). Det er heller tiske engasjement var mer knyttet til lojalitet til ikke mulig å skille mellom bidrag til avisene og arbeiderklassen og gruvesamfunnet enn til Ar- de litterære verkene, fordi flere av bøkene hans beiderpartiet, derfor var én periode på Stortin- gikk som føljetonger i flere aviser. Bør Børson get mer enn nok for ham. gikk blant annet som føljetong i Fremskridt og Nidaros (Flo red. 2010, 131, 234). Johan Falkberget vokste opp i et lesende arbei- derhjem og fikk tidlig et forhold til aviser og Nå var Falkberget langt fra alene om å kombi- blader. Han formulerte det slik: «Jeg er i grunnen nere journalistikk og det skjønnlitterære forfat- vokst opp mellom aviser, mor hadde alltid et terskap. Svennik Høyer og Øyvind Ihlen viser at kristelig ukeblad, det hun selv betalte av sine det var snarere regelen enn unntaket. Basert på spareskillinger, min far ertszcheideren, som personregisteret i Tom Arbo Høeghs bibliografi hørte til den lesende Østgaardslekten, holdt «Norske Aviser 1763–1969» viser de i en oversikt Verdens Gang, Norsk Intelligentssedler og at 183 av til da 213 registrerte forfatter også Trondheimsbladet Folketidende, en tid også ra- hadde en journalistisk produksjon (Høyer og bulistbladet Morgengryet» (Falkberget 1954). Ihlen 1995, 32). Her nevnes Johan Falkberget Han likte også å fortelle at faren leste høyt fra Ny Tid for de arbeiderne på brakka som ikke kunne 1 Denne artikkelen drar store veksler på boken «Johan Falk- lese (Falkberget 1954 b, sitert fra Berg og Otto- berget som pressemann og politiker» som forfatteren skrev sammen med Arngeir Berg i 1989. Stor takk til sen 1989). Falkberget fikk kristendommen fra Arngeir Berg for samarbeidet. moren og radikalismen fra faren og forente 40 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

brukte til å skrive for arbeidskolleger. Han kunne også tjene en slant på dette, spesielt sjangeren kjærlighetsbrev var god betalt, kunne han senere erindre. Fikk han skikkelig dreis på kjærlig- hetsbrevene, kunne det vanke hele to kroner: «Jeg vil tage pennen i min haand, og bryde Still- hed», mintes han som en formulering som slo godt an (Berg og Ottosen 1989, 14).

Det var i Fjeld-Ljom han som 15-åring for første gang opplevde et avistrykkeri. Og det er fra den gang vi har en av mange romantiske betraktninger om aviser og journalistikk: «Et av verdens syv underverker! Og settekassene. Det grå bly som ble til ord; for en musikk.» Når jeg leser dette, får jeg assosiasjoner til en annen stor journalist med et sterkt sosialt engasjement, nemlig Arne Skou- en, som i sine memoarer «En journalists erindringer» beskriver hvordan han som ungdom ble trukket mot Akersgata av lyden av rotasjonspres- sen og lukten av trykksverte, mens han drømte om å bli journalist (Skouen 1996, 11). Tilbake til Allerede som 15-åring skal Johan Falkberget ha bestemt Falkbergets første besøk i Fjeld-Ljom: «Jeg trakk seg for å bli pressemann. Her er han 29 år gammel og svertelukten inn for fulle lunger; balsam og har begynt på sin journalistiske løpebane. (Foto: Enok O. myhra. Og uten å vite hva jeg gjorde satte jeg Somonnæs 1908) meg på redaksjonskrakken – la hodet i hendene og lovte meg selv at livet skulde ikke være slutt før jeg en gang satt her som redaktør» (ibid., 17). disse etter beste evne. Men det var onkelen Ole Johnsen Jamt, også kalt Blind-Steffa i gruva Redaktør Olaf O. Berg overrasket ham, rev han Christianus Sextus, som lært ham å lese og skri- ut av drømmene mens han viftet med linjalen ve. Onkelen var en talentfull skribent som nesten og lurte på hva han ville med livet sitt. Berg ble ble blind i en gruveulykke, hans lærermester og men- kanskje en av grunnene til tor. Manus kom i retur mang at gruveulykker var et tema en gang med påskrift og Falkberget stadig kom til- «Jeg er i grunnen vokst rettledning. Det var den bake til som journalist. opp mellom aviser.» stor bitre arbeidskonflikten i gruvene i 1902–1903 som Johan Falkberget arbeidet i formet hans bevisste klas- gruvene fra han var 7 til han sestandpunkt. Det første var 27 år, da hans journalistiske løpebane startet skriftstykket hans var da også en føljetong som for alvor. Til tross for lite skolegang hadde han ble gitt ut som utklippsbok i 1901 under navnet et åpenbart skrivetalent som han blant annet «Mod lys og grav». Senere skulle det bli mange Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 41

Fjeld-Ljoms redaktørkontor føljetonger. I årene som fulgte, tjente Falkberget og tatt på meg treskoene for å begynne arbeidet sitt brød i gruvene og spedde på med inntekter i gruva, da en mann kom løpende. ‘Johan, Johan’, som løsarbeider og skribent. Blant annet var han ropte han, ‘det er telegram til deg, men det er fast referent fra Glåmos herredsstyre (ibid., 19). visst ikke til deg allikevel, for det står at du er ansatt som redaktør i Ny- I 1906 tok han mot til seg og brot, det må være til en an- ba om attest fra daværende nen.’» Gruvekameratene redaktør i Fjeld-Ljom, bok- Olaf O. Berg ble hans var skeptiske, han måtte bli trykker Johs. I. Ødegaard. lærermester og mentor. i gruva, mente de, han som Han hadde sett en annonse både kunne skrive og reg- om at stillingen som redak- ne: «Du kan bli stiger med tør i arbeideravisa Nybrot i tia» (Døhl 1939). Men for Ålesund var ledig. Han skrev senere om hvordan 27-åringen Falkberget var det på tide å komme han fikk nyheten om at han faktisk fikk jobben: seg videre. Gruverfaringen tok han likevel med «Jeg husker jeg hadde nettopp tent gruvelampa seg, og han skrev mye om forholdene i gruvene 42 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

i Nybrot, som hadde undertittelen «Organ for at det ofte ble gitt spalteplass i ‘Nybrot’ til spørs- Fisker- Arbeiderbefolkningen i Romsdals Amt». mål av kristen art. Det synes å være maktpålig- I bind 4 i «Norsk presses historie» ser vi at Nybrot gende for den nye og unge redaktøren å slå fast var forløperen for det som senere skulle bli ar- at det ikke bør eksistere noe motsetningsforhold beiderpartiavisen Sunnmøre Arbeideravis (fra mellom sosialisme og kristendom» (Vårt Land 1931), etter å ha operert med flere andre navn 1948). Tematikken kan for øvrig også gjenfinnes som blant annet Ålesund Socialdemokrat, So- litterært i «Den fjerde nattevakt». cialisten og Møre Socialdemokrat (Flo 2010, 322). Etter at gjenoppbyggingen etter bybrannen i Falkberget gikk med krum hals inn i redaktør- Ålesund nærmet seg slutten, forsvant store ska- gjerningen og ble kjent for frisk polemikk mot rer av arbeidsfolk fra byen, og grunnlaget for et de tre borgerlige avisene i byen. Spesielt ven- bærekraftig opplag forsvant. Nybrot gikk inn i streavisen Sunmørsposten fikk hard skyts fra 1907, og Falkberget reiste til hovedstaden for å Falkberget, som agiterte for at byens arbeidere søke lykken. skulle stemme på Arbeiderpartiet ved Stortings- valget: «Dersom Norges arbeidere vil kan de om Til Kristiania 3 maaneder ha et Storting, hvorav deres egne Han hadde manuskriptet til det som skulle bli representanter udgjør majoriteten» (sitert fra debutromanen, «Svarte Fjelde», i vadsekken og Berg og Ottosen 1989, 21). Hans forsvar av sine gikk fra redaksjon til redaksjon for å finne en gamle gruvekamerater ble kombinert med so- utgiver. Han har en kostelig beskrivelse av hvor- sialistisk agitasjon når det skjedde ulykker: «Atter dan han ble desillusjonert etter å ha tatt seg til har en arbeider der oppe i fjeldet maatet afse sit innerlommen etter manuset, mens redaktøren liv på privatkapitalismens alter», fulgt opp av en reiste en advarende hånd og pekte på bunken formanende pekefinger: «Blir gruberne deroppe av manuskripter på skrivebordet. Den unge Falk- tilstrækkeligt befaret av bergmesteren og fabrik- berget utviklet et knep for å motarbeide denne tilsynet og gjør de herrer sin plikt?» (ibid., 22). avvisningen. Først måtte han ha en rolig sam- Som redaktør fikk han en dag besøk av den unge tale med redaktøren, før han brått tok seg til poeten innerlommen og rev manuskriptet ut og klasket det i bordet innen en overrumplet redaktør fikk Nils Collett Vogt, som ville ha et dikt på trykk. summet seg. Dette ble begynnelsen på et langt vennskap. Falkberget skrev raust ut en anvisning på kr. 2,50, Med denne teknikken påstod han å ha fått inn men ble kontant avvist av forretningsføreren: en novelle i Dagbladet og en i Fri Presse. Men «Betaling! Og for et dikt! Han Johan må ha gått den første skikkelige oppmuntringen fikk han i fra forstanden» (ibid.). Nå levde den unge redak- redaksjonslokalene til vittighetsbladet Hvepsen: tøren ikke på noen stor fot selv heller. Vårt Land «Redaktøren H. Østerholt satt voldsomt opptatt tok i en usignert artikkel fra 1948 et tilbakeblikk ved sitt skrivebord. Og jeg nyttet [her har det på hans tidlige journalistiske periode og skrev at ramla ut noko: anledningen, sjansen, tida?] til å han på sin stusslige hybel måtte bruke restopp- ta opp kammen og kjemme mitt majestetiske lag av egen avis som seng og frakken sin som og lange hår, for om mulig å gjøre et visst inn- dyne. Vårt Land var også opptatt av at Falkber- trykk ved min personlighet. Han grep meg så å get også slapp kristne til i spaltene, og at han si på fersk gjerning. Hvad jeg vilde? Rappfingret selv skrev om kristendom: «Man fester seg ved som en durkdreven lommetyv rev jeg op av Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 43

frakke lommen manuskriptet til en fortelling, redaktørkrakken til Smaalenenes Social-De- min ferdighet i knepet var for lengst blitt helt mocrat – som ung og meget umoden mann. Vi artistisk. Han grep det og leste stående ved var så unge alle i bladet den gangen, men vi var skranken litt hist og her. Og han lo og sa: – Jo kamplade og lykkelige i det vi gikk inn for med dette skal vi nok trykke i Hvepsen. Har de mer så sindets varme og begeistring» (ibid., 33). Kamp- bare kom med det. I min glede og takknemlighet gleden kom til uttrykk i engasjerte artikler der gjorde jeg visse tegn til å kamme ham også, for han nok en gang talte sine arbeidskamerater i jeg stod ennå med kammen i neven» (Døhl 1936, rørosgruvenes sak i artikkelen «Grubemænd», 27). Denne beskrivelsen er jo i seg selv en doku- der han går i rette med ledelsen ved Kobberver- mentasjon på at han var vel kvalifisert til å skrive ket som hadde nektet å stille lokaler til disposi- i vittighetsblad. sjon da arbeiderne skulle arrangere et sosialistisk møte. I en støtteartikkel til typografene i Køben- Redaktør i Fredrikstad havn som lammet tolv aviser, minner han om I 1908 flyttet Falkberget til Fredrikstad for å bli den makt arbeiderne har når de opptrer kollek- redaktør i Smaalenes Social-Demokrat, forløpe- tivt: «En magt, som kan hugge trældommens ren for dagens Demokraten. Han hadde allerede lænker over og tvinge verden til at skape et mere søkt jobb der i 1906. I søknaden som ble bevart rettfærdigt samfund (…) et samfund, som gir på Norsk pressemuseum, kom det fram at det den arbeidende mand og kvinde de samme livs- var en beskjeden søker som banket på døren. vilkaar som andre menneskeklasser» (Smaalene- Han ville ha 25 kroner uken, men måtte «ærlig nes Social-Demokrat 21. august 1908). bekjende at det ikke er noget anbefallelsesvær- digt ved mig – slet ikke. Min skoleutdannelse er Hans redaktørtid varte bare tre måneder, men saaledes ifølge Alf Tveteraas satte han raskt preg på avisen med sin friske, radikale stil. Han engasjerte i høi grad mangelfuld». Sine litterære bragder seg blant annet i et forslag fra Fredrikstads by- mente han tydeligvis heller styre om å innføre skyteø- ikke at det var mye å skryte velser i folkeskolen. «Har av: «Og siden da gjennem fædrene samvittighet til at årene har jeg – ved siden af «En magt, som kan hugge utsætte sine barn for van- arbeidet der oppe i gru- trældommens lænker over» viddets morderglæde?» berne – læst en del bøger, spurte han polemisk (sitert skrevet nogle folkelivsskild- fra Berg og Ottosen 1989, ringer, avisartikler og dikt 32). Grunnen til at han forlot der udmerker sig veed sin flauhed …» Søknaden jobben etter bare tre måneder, var at han ikke avsluttes slik: «Dette er alt hva jeg har at for- fikk tid til å drive med skjønnlitteratur. I et brev tælle om mig selv, og det er, som I ser, ikke me- som datteren Aasta karakteriserte som et «nød- get. Men jeg vil ikke forsøge at lyve mig til en rop», dro han tilbake til Kristiania for å skrive: «Ja, alen i vegst» (sitert fra udatert avisartikkel). Job- jeg må slutte her og komme inn til Kristiania ben fikk han altså ikke før to år senere da han igjen, ellers dør jeg her» (sitert fra Falkberget også kunne skilte med aviserfaringen fra Nybrot. 1979). Det er åpenbart at Falkberget bar på en identitetskrise og var rastløs med tanke på sin I en hilsen til Demokratens 50-årsjubileum skrev videre karriere. Ville han primært være forfatter Falkberget: «Jeg synes det var i fjor jeg satt på eller journalist? Han måtte tilbake til Kristiania 44 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

«for ikke å dø», økonomisk gikk det bedre med satt benket sammen med sluskene på fagfore- tredje opplag av «Svarte Fjelde» på gang, allike- ningsmøter (Nilssen 1974). Selv karakteriserte vel søker han seg en ny jobb i pressen. Denne Falkberget Ellisif Wessel på denne måten, og gangen falt øynene på en annonse om ledig man kan ane at han også var betatt av henne redaktørstilling i arbeiderpartiavisen 1ste Mai i som kvinne: «Få kvinner har så meget til felles Stavanger (senere Rogalands Avis), som senere med sagakvinnen som Ellisif Wessel, og likevel ble landskjent da redaktør Trond Hegna under er ingen så fjernt fra sagaen som nettopp henne. den tyske okkupasjonen skrev sin berømte leder Hun hører fremtiden til. Om Ellisif Wessel så seg «Ingen nordmann til salgs». I Falkbergets søknad tilbake, ville hun se sin vei overstrødd med kas- til 1ste Mai går det fram at han savnet journalis- testener som hennes motstandere forgjeves tikken. Han viser til suksessen med «Svarte Fjel- forsøkte å ramme henne med» (sitert fra Berg og de», men han ville ikke hvile på sine laurbær: Ottosen 1989, 31). «Med dette smukke resultat som denne bok har opnaaet, kan jeg kanske slaa mig gjennom ad Etter at han vendte tilbake til Kristiania etter den literære vei. Men ligevæl længter jeg efter oppholdet i Smaalenenes Social-Democrat, at faa komme ind i kampen for den socialdemo- brevvekslet han med Ellisif Wessel og fikk nytt kratiske propaganda igjen. For jeg elsker sagen fra kampene i gruven og kontakten med de re- og har levende tro paa den» (sitert fra Berg og volusjonære på den andre siden av grensen. Han Ottosen 1989, 35). Men denne jobben fikk ikke beskrev senere det radikale miljøet han vanket Falkberget; juristen Cornelius Holmboe fra Trom- i blant hovedstatens revolusjonære intellektu- sø ble foretrukket (Flo 2010, 276). elle:

Så han forble i hovedstaden og vanket i et miljø «Vi levet og arbeidet for vor egen klasse, vore med unge skribenter som fulgte med på den evner og krefter måtte bare vies arbeidernes gryende revolusjonære bevegelsen i Russland. fremrykning, socialt og intellektuelt, vore sind Denne interessen ble for alvor vakt da Johan var fyldt til randen av opdrift, av tro av kamp- Falkberget med et stipend i lommen besøkte glæde – kort og godt: vi var fanatikere! Hver dag Finnmark i stedet for å dra mødtes vi på vor kro, vor til Roma. Der oppsøkte han stamkafé (det var ikke Ellisif Wessel. Sammen med «Få kvinner har så meget Grand), vi læste røde digte, sin mann distriktslegen i røkte billig kardus, lånte bø- Sør-Varanger utgjorde hun til felles med sagakvinnen ker på Deichman og byttet kjernen i et radikalt miljø i som Ellisif Wessel.» disse i hemmelighet os i byen. Ellisif Wessel var med mellem, drøftet den even- på å danne fagforeningen tuelle Revolutionen i Russ- Nordens Klippe og ble valgt til foreningens se- land, ventet spent på borgerkrigen og opstand kretær. Hun drev det radikale tidsskriftet Klasse i Finland og skrev begeistrede brever til fru Ellisif mot klasse. Besøket gjorde inntrykk på Falkber- Wessel i Syd-Varanger – det var hun, som gjen- get og bidro til at interessen for den revolusjo- nem sine forbindelser med russiske og finske nære strømningen i Russland ble vakt. Terje Nils- partifeller holdt oss underrettet om arbeidernes sen skriver om Falkbergets besøk hos ekteparet opmarsj i øst» (sitert fra Berg og Ottosen 1998, Wessel at det gjorde sterkt inntrykk på ham at 35). vel bemidlede mennesker som legeekteparet Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 45

Vi ser altså at Falkberget søkte seg til lokalaviser Demokratens redaksjon som journalist og lit- for sin journalistiske utfoldelse. Han hadde noen terær medarbeider. En av grunnene til at han ble tanker om verdien ved å holde seg i lokalaviser. noen måneder i København, var at mottakeren Per Edgar Kokkvold viser i en artikkel om Falk- av stipendet måtte oppholde seg minst seks bergets journalistikk og for- måneder i utlandet. Her kjærlighet for lokalaviser at knyttet han varige venn- han hadde Bjørnstjerne « … kort og godt: vi skapsbånd med danske Bjørnsom som forbilde, og kultpersonligheter som Ge- at dikterhøvdingen «skrev var fanatikere! » org Brandes og Johannes V. like gjerne i Gudbrandsdø- Jensen. Den sistnevnte len eller i Opdalenes Avis brevvekslet han med i man- som i hovedstadsbladene eller verdenspressen. ge år (Berg og Ottosen 1989, 41). Jeg tror ikke vi skal være så hissige etter å komme på en krakk i en storavis. Under Jeppesens kommando Vel hjemme i Kristiania ble det overgang fra den Sammenlikner vi den foraktede «provinspres- danske til den norske Social- Demokraten (se- sen» med den overvurderte hovedstadspressen, nere Arbeiderbladet og Dagsavisen). Men det finner vi at den første har så mange personlige ble aldri fast jobb. Falkberget skrev senere at det skrevne ting man ikke har gleden av å lese i stor- skyldes at redaktør Jeppesen hadde et ambiva- stadsbladet» (Kokkvold 1969). lent forhold til ham. Han likte hans virksomhet som journalist, men næret en dyp skepsis til hans Ut i verden litterære ambisjoner. Hans kollega i redaksjonen, Da Falkberget i 1911 fikk Statens forfattersti- Fernanda Nissen, hadde fortalt Jeppesen at hun pend, dro han til varmere strøk enn Finnmark; var meget imponert etter å ha lest «Svarte Fjel- en gammel drøm om å komme til Roma ble rea- de». «Den unge mann vil en dag bli en stor dik- lisert. På veien sydover dro han innom Køben- ter», skal hun ha sagt. Hvorpå Jeppesen kalte inn havn og fikk avtale om å få levere reisebrev og Falkberget på sitt kontor og sa: «Jeg trodde De artikler til Social-Demokraten. Selv i vandrin- var en skikkelig og strevsom socialdemokrat, jeg. gene blant de historiske ruiner går tankene til Og nå hører jeg De vil bli dikter. Jeg steiler.» dem som trellet for å reise de monumentale Falkberget beskriver at «Jeg steilet naturligvis bygningene. Det er noe Brecht-aktig over skild- igjen og den kjølige front var etablert» (Falkber- ringene som Aasta Falkberget gjengir i sin erin- get 1954b). Resten av dette tiåret livnæret Falk- dringsbok «Mor og far i unge år»: «De som sto i berget som frilanser eller «dørmedarbeider», sol og hete og la sten til sten, trellet det hele som han selv kalte det, i Agitatoren og Hvepsen sammen på blodige rygger er aldri blitt nevnt i i tillegg til Social-Demokraten. Den litterære historien. Nei, lidelsens største historie har ingen anerkjennelsen han ikke fikk hos sine egne, fant opptegnet. Hvem tar sin hatt av for oldtidens og han i motstanderens leir. Han hadde kranglet middelalderens arbeideres minne, enda hver seg til et honorar på ti kroner fra Jeppesen for et sten i murene er lagt ned under halvdrepte hylningsdikt etter Bjørnstjerne Bjørnsons død i skrik» (sitert fra Falkberget 1971). 1910. «Det er skam ikke noe godt dikt», sa Jep- pesen surt, men trykte det likevel i en enspalter. Da stipendpengene tok slutt, stoppet han i Stor var overraskelsen da han dagen etter så det Køben havn på vei hjem og arbeidet i Social- på trykk slått stort opp over tre spalter i Aften- 46 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

posten. Det var signert Johan Falkberget, Social- i partiet som førte til at Norges Kommunistiske Demokraten, og han fikk tilsendt 50 kroner i Parti ble opprettet, vendte Falkberget etter honorar (Falkberget 1954b). «Slik kunne Schib- hvert tilbake til Arbeiderpartiet, og han ble valgt sted gjøre», skrev han lakonisk (sitert fra Norland inn i Glåmos herredsstyre for Arbeiderpartiet i 2011, 256). 1926. Han holdt fast ved sin kombinasjon av kristendom og sosialisme, noe han utdypet senere Tilbake til Rugeldal i et intervju med Berlingske Tidende: «Min Livs- Da moren døde i 1922, reiste familien tilbake til anskuelse er en kombination af Kristendom og Rugeldal for å ta over gården. Hovedbeskjefti- Socialisme. Forskjellen mellem disse forekom- gelsen hans var å kombinere diktning med å mer meg være lille, og jeg mener det er mulig dyrke jorda. Igjen tydde han til lokalpressen for rent praktisk at skabe en Sammensmelting, som å får utløp for sin meddelelsestrang om aktuelle kan blive den bærende Bjelke i alt Samfundsliv! spørsmål. Han sendte jevnlig artikler til Arbei- Sådan passer Socialisme og Kristendom dets Rett og Fjeld-Ljom. Et- sammen. Fjærner jeg den ter en dramatisk hendelse ene Haand, har jeg mistet kort tid etter at familien Halvdelen af min Kraft» hadde flyttet hjem, holdt «Min Livsanskuelse er en (sitert fra Berg og Ottosen datteren Aasta på å dø av kombination af Kristendom 1989, 54). sykdom (Berg og Ottosen 1989, 47). Falkberget beskri- og Socialisme.» Blant de mange sosiale og ver i en artikkel i det kristne politiske spørsmål han en- bladet Hyrden hvordan gasjerte seg i, var justismor- hendelsen bidro til å befeste hans kristne tro. det og henrettelsen av anarkistene Sacco og Det var også forholdet til kristendommen som Vanzetti USA i 1927. Han skrev et flammende ble avgjørende da han etter Arbeiderpartiets innlegg i Arbeiderbladet: «To fanger hvis uskyld inntreden i Komintern i 1923 brøt med partiet. hele verden er overbevist om, forberedes til dø- Nyheten ble bekjentgjort i et intervju i Fjeld- den. Om noen få timer skal de føres de siste Ljom under tittelen «Johan Falkberget melder tunge skritt frem til den elektriske stol! I sannhet, seg ut av Kommunistpartiet». Han får spørsmålet det skjer noe mer i denne timen: Nu legges Ves- «Det er religionsspørsmålet?». Han svarer: «Ja, tens dollarkultur i vektskålen! Den sum, den Moskvas siste parole i dette spørsmålet er avgjø- kommer til å utvise, skal nedtegnes på et av rende for mig. Selv om parolen ikke blir fulgt historiens for øvrig aller mærkeligste blade og i denne gang, vil den dog en gang maatte bli det overvær av hele den civiliserte menneskehet» saa lenge partiet staar i den 3. Internasjonale.» (Arbeiderbladet 25. august 1927). Etter ha forsikret at han fortsatt vil «virke for arbeidernes sak», avsluttes intervjuet med føl- Til Stortinget og tilbake gende melding som angår hans virke som pres- Falkberget ble valgt inn for Arbeiderpartiet på semann: «Tilslutt meddeler dikteren at utmel- Stortinget i 1931. Han lengtet hjem til Anna og delsen av den kommunistiske presseforening, gården og ble aldri helt fortrolig med det poli- hvorigjennom han står tilsluttet partiet, enda tiske spillet i hovedstaden. Han så seg mest som ikke er skrevet – Men det synes uungaaelig» en representant for lokalsamfunnet på Røros. I (Fjeld-Ljom 3. september 1923). Etter at Arbei- et intervju i en håndskreven avis for arbeider- derpartiet brøt med Komintern etter splittelsen ungdommen i Nordre Rugeldal med navnet Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 47

«Rugel-Dølen» heter det: «Falkberget strever sjonale sosialist’. Det er ingen tvil om hvordan med trontaledebatten og andre store ting. Han det er anti-militarist, liker seg ikke på tinget, lengter etter Ratvolden og kaffekanna og etter en prat skulle leses (...) – jeg ville gå rettens vei med med Anna.» Så det ble med den ene perioden. sladder, men det er ikke bare uaktsomt drap, det er lystmord å ødelegge en manns ære» (sitert fra Da krigsskyene hang over Europa, advarte Falk- Berg og Ottosen 1989, 75). Det er ikke tvil om at berget mot Hitler. Hans forhold til Tyskland ble okkupasjonen dempet skrivelysten, noe han komplisert ved at hans sønn Magnus var gift oppsummerer i en artikkel i Svenska Dagbladet med en tysk dame. Hun tok med seg deres enes- i 1950-årene: «Det nye året liknet det gamle. Det te barn, sønnen Sjur Wolfgang von Reiencke vil si at alt ble verre. Hemmelige aviser bragte Falkberget, til Tyskland da krigen brøt ut, og oss både sorg og håp. Og ‘røsten fra London’ dikterens eneste sønnesønn forsvant under kri- virket skiftvis oppmuntrende og nedslående. gen. Falkberget kom aldri helt over det og gjor- Hjernen hadde alt mer vanskelig for å konsen- de forgjeves store anstrengelser etter krigen for trere seg om det aller nødvendigste arbeid. Jeg å finne ut av barnebarnets skjebne. grep meg stadig i at jeg skrev for annen og tredje gang ting i mine manuskripter» (ibid., 78). Okkupasjonsmakten forsøkte å utnytte Falkber- gets popularitet i sin propaganda, men det var Fjeld-Ljom igjen aldri tvil om hvor Falkberget stod, selv om han Fjeld-Ljom ble stanset av okkupasjonsmakten i drev sitt motstand i det stille. 1943. Da avisen startet opp igjen, tok Falkberget imot et tilbud om å stå som medredaktør. Rin- Han var en kort periode i Sverige og skrev flere gen var sluttet fra den gang han tok sine første flammende innlegg i svenske aviser. Hjemleng- usikre skritt inn i redaksjonslokalene som ung- selen ble for stor, og han dro tilbake til Rugel dom. Det ble ikke tatt nådig opp av hans partifel- dalen. Han skrev over 500 brev under krigen og ler. Dette var i partipressens tid, og det var høyst drev støttearbeid for familier der forsørgeren var uvanlig at journalister leflet med aviser utenfor arrestert eller sendt til Tyskland. Han var lojal partirekkene (Bastiansen 2010). I et brev til Einar mot Forfatterfronten og stod mot okkupant- Døhl kom Falkberget med dette hjertesukket: maktens forsøk på å gi ut bind to av «Nattens «Hverdagen faller slett ikke kjedelig. Jeg får sta- Brød», som forelå som ferdig manus. Et nazistisk dig oppøste skjennebrev i posten. Noen i par- ukeblad trykte mot hans vilje gamle artikler un- tiet omtaler meg nærmest som en utstøtt (...)» der vignetten nasjonalisten og sosialisten Johan (sitert fra Berg og Ottosen 1998, 79). Falkberget. Dikteren var dypt ulykkelig, også fordi rykter oppstod om hans nasjonale sinne- I et brev fra høsten 1945 beskriver han sitt ende- lag. Han oppsummerte denne tiden i et intervju lig brudd med partipolitikken og partipressen: i Magasinet for alle nr. 31 1969: «Fra et enkelt, «Søndag ble jeg kastet foran kommunevalget mindre tilregnelig hold ble jeg nevnt som ‘ære- fordi jeg hadde drevet gjennom en sak mot en løs mann’ og stilt ved side med landssvikere. bestemt klikk. Det at jeg stod som medredaktør Sammenhengen var fantastisk. En avis ba om å av venstrebladet Fjeld-Ljom gjennom en krise- får trykke bøkene mine som føljetong. Jeg nek- situasjon spilte vel en rolle. Her skal nemlig alt tet – og så stjal avisen en lang novelle av meg hevnes. Min politiske løpebane er dermed slutt. og presenterte forfatteren som ‘den kjente na- Jeg skal villig innrømme at den ikke har vært 48 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Den aldrende Falkberget mente at han hadde skrevet mer for avisspalter enn for boksidene. Forskere har funnet over 7000 Falkberget-bidrag i 90 dagsaviser. (Foto: Nasjonalbibliotekets arkiv) Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 49

særlig strålende, selv om jeg i nødens år prøvde meste skanse er sambandet ‘Norden’!» (Fjeld- å verge fjellfolket så godt som mulig» (op.cit). Ljom 26. august 1946). Jeg tror det er grunnlag for å si at dette viser at Falkberget satte sin egen integritet, kjærlighet At hjertet hans befant seg på venstresiden, kom til sine røtter som inkluderte Fjeld-Ljom, høyere også til uttrykk ved at han skrev i Friheten, som enn partilojaliteten. i tiden rett etter krigen var dagsavis for NKP. Her krev han blant annet 6. november 1946 en artik- Han fortsatt å skrive jevnt og trutt i Fjeld-Ljom, kel som også ble publisert i Arbeidets rett, der og som alltid var det lokalstoffet som stod hans han mimrer om sin kjærlighet til Maksim Gorkijs hjerte nærmest. Dikteren Arnljot Eggen som i forfatterskap. Her vedkjenner han seg sin hyllest noen år jobbet i Fjeld-Ljom, minnes i en 75-års til den russiske dikter i sin ungdom og den inn- jubileumsutgave av avisen: «Ein gong kom han flytelse det hadde på ham da han arbeidet med med eit intervju han hadde skrivi på toget mel- «Nattens Brød»: «De mest radikale aviser brakte lom Rugeldal og Røros. Skorten på høveleg skri- stadig noveller og dikt av Gorki! Jeg stjal a la en vepapir hadde ikkje hindra diktaren i å skaffe kleptoman alt jeg kom over av ham og tok med kjære Fjeld-Ljom godt stoff. Den karakteristiske meg til arbeidsplassen for å lese det for femte handskrifta sto blyantgrå på Statsbanens toa- og tiende gang når vi fikk ‘fem minutt’. Langt lettpapir» (sitert fra Berg og Ottosen 1989, 81). nede i en ort i Kongens gruve leste jeg hans prosadikt ‘Stormfuglen – en Men han skrev ikke bare lo- hymne til arbeiderklassens kalstoff. Antimilitarismen frihetskamp og maktover- kom han stadig tilbake til, «Den karakteristiske tagelse’» (Arbeidets Rett 25. også i Fjeld-Ljom. I en artik- handskrifta sto blyantgrå på november 1946). kel om Albert Einstein skrev han engasjert om viten- Statsbanens toalettpapir» Men selv om hans artikler skapsmannens manifest dukket opp i hovedstads mot atomvåpen, og Falk- pressen, holdt han seg i berget får også flettet inn sitt standpunkt om hovedsak til lokalaviser som Arbeidets Rett, det store stridspørsmålet i sikkerhetspolitikken Fjeld-Ljom og Nidaros i Trondheim. Til sammen som endte med NATO- medlemskap tre år se- skrev han mer enn tusen artikler i de tre avisene. nere. Falkberget foretrakk det nordiske alternativet: Bredden i produksjonen kan vi se ved å lese es- saysamlingen «I lys av min bergmanslampe», «Einsteins manifest bør med ikke altfor lange som kom i 1948. Halvparten av tekstene her har mellomrom leses opp i radio og skoler og på tidligere stått på trykk i Fjeld-Ljom. folkemøter. Her bør hamres inn det store ansvar for verdensfreden ‘hver enkelt’ bærer på sine Fra midten av 1950-årene begynte Falkberget å skuldre. I dag er det enda tid. I morgen kan det skrive mer i Arbeidets Rett og mindre i Fjeld- være for sent! Det vanvidd å overhøre en slik Ljom. Ifølge Nils Werenskiold unnlot forlagene rystende advarsel – selv om det for øyeblikket å nevne dette i forlagsannonser. Fjeld-Ljom hør- ikke nettopp brenner utfor vinduene våre. Vi må tes litt mindre proletært ut enn Arbeidets Rett aldri glemme at krigens majestet holder tidens (Berg og Ottosen 1989, 85). ur i sin blodige hånd og teller sekunder. Vår nær- 50 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Om journalistikk jernlunge – når det øvrige åndedrett er opp- På sine eldre dager uttalte han seg ofte om jour- hørt.» (ibid., 88). nalistikk og oppsøkte gjerne avisredaksjoner og snakket med pressefolk. Han rømte unna all fes- Han uttalte seg også om pressetiske spørsmål tivitas rundt sin 60- årsdag og dro til Trondheim og advarte fotografer mot å være for pågående: og startet dagen med et uanmeldt besøk i en «Pressefotografene bør også vise hensyn. Det avisredaksjon. Einar Døhl beskriver hvordan han var en pressefotograf som trengte seg inn til holdt en liten tale rundt en krets forfjamsede Sigrid Undset da hun lå på dødsleiet og tok bilde journalister. Han snakket formanende til unge av henne. Men det var ikke slik vi vil huske Sigrid journalister om det grunnleggende i faget, der Undset, som en syk, dødsmerket kvinne. Det var rett bokstavering av navn var grunnregelen: «Sjå opprørende» (Arbeiderbladet 4. desember deg for når du skriver navn og titler! I vår tid 1954). slurvest det over alle grenser med den slags. Det er ikke likegyldig om det står Dal med h eller Johan Falkberget kom stadig tilbake til sin kjær- uten h (...). Bruk for alt i ver- lighet til journalistikken. den ikke å når vedkommen- Han mottok uttallige priser de familie bruker aa. Ivar «I en slik natt er og ærestitler, men det var Aasen torde ikke skrive å , ett han framhevet i et av de ‘for tenk’, sa han, om run- journalisten samfunnets siste intervjuene han ga i dingen over a-falt bort, hva jernlunge – når det øvrige 1963: «Falkberget angrer stod det da» (sitert fra Berg litt, sier han plutselig, på at og Ottosen 1989, 87). åndedrett er opphørt.» han ikke oppretthold re- daktørtittelen, for ham har Han videreformet tips som journalistikken alltid vært et viste at han ikke hadde glemt sine gamle kunster naturlig åndedrett. Presseforbundets gullmerke fra den tid han skrev i Hvepsen: «Fra den tiden er han stolt av (...) Jeg bærer det alltid under husker jeg en mann som levde av å skrive om ansvar» (ibid., 93). ulykker. Først leverte han en notis om selve ulyk- ken. Dagen etter kom en ny notis om at det var Johan Falkberget så det som viktig å ta vare på fare for livet. Og etter kortere eller lenger tid kom pressehistorien. I juleheftet «Østerdals-jul» skri- den tredje notisen, og da alltid med tittelen: ‘Det ver han i 1960: «I de tusen heimer i Østerdalen ble med døden’» (ibid., 89). Han underviste også er oppbevart avisårganger fra pressens ung- på journalistkurs, og på et kurs i Trondheim for dom. Østerdølene tar vare på de åndelige ver- unge journalister var han ikke bare opptatt av å dier som en gang skal gå inn i landets historie formane, men også av å inspirere: «I fjor høst satt og kan bidra til åndelig styrke og utholdenhet, jeg i Stockholm og skrev på en artikkel for en avis om det atter blir hard påkjenning og det spørres til langt på natt. Stillere enn alt er en storby som om ‘å være eller ikke være’. Østerdalens presse legger seg til ro, og jeg tenkte: Er alt omkring bør få sitt eget pressearkiv, et æresminne over meg ophørt? Har byen mistet sitt åndedrett? Da de journalister som har lagt ned sin penn for så jeg rett over gata lyset fra vinduene i Dagens alltid. De må aldri glemmes!! For de var fakkel- Nyheter, og jeg visste at mens andre sov, var bærerne både i landets onde og gode dager» noen våkne. Det var journalistene. De var på (Falkberget 1960 sitert fra Berg og Ottosen 1989, post. I en slik natt er journalisten samfunnets 93). Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 51

Litteratur Falkberget, Aasta 1971, Far og mor i unge år, Bastiansen, Henrik G. 2009, Lojaliteten som brast. Aschehoug, Oslo. Partipressen i Norge fra senit til fall 1945–2000 Falkberget, Aasta 1979, Minner, Aschehoug, Oslo. (Pressehistoriske skrifter nr. 11), Norsk Pres- Flo, Idar (red.) 2010, Norsk presses historie. Norske sehistorisk Forening, Oslo. aviser fra A til Å, Universitetsforlaget, Oslo. Berg, Arngeir og Ottosen, Rune 1989, Johan Falk- Kokkvold, Per Edgar 1969, «Johan Falkberget i berget som pressemann og forfatter, Tiden ‘Arbeidets Rett’. Dikteren som journalist, norsk forlag, Oslo. rørosing og bergmann», Arbeidets Rett 27. Døhl, Einar 1936, Bergstadens dikter, Aschehoug september 1969. forlag, Oslo. Nilssen, Terje 1974, Ellisif Wessel en himmelstor- Døhl, Einar 1939, «Johan Falkberget som blad- mer, Rune forlag, Trondheim. mann», Trøndersk jul 1939. Norland, Andreas 2011, Bly blir gull, Schibsteds Høyer, Svennik og Ihlen, Øivind 1995, «Forfat- historie 1839–1933. tere i pressen», Norsk medietidsskrift nr. 1 Ottosen, Rune (red) 2010, Norsk presses historie 1995. 1660–2010. Presse, part og publikum, Univer- Falkberget, Johan 1954, «Om journalistikk og sitetsforlaget, Oslo. diktning», Morgenposten 21. juli 1954. Falk- Skouen, Arne 1996, En journalists erindringer, berget, Johan 1954b, «Om journalistikk før Asche houg forlag, Oslo. og nå», Arbeiderbladet 4. desember 1954. Vårt Land, «Da bergstadens dikter var ung redak Falkberget, Johan 1960, «De må aldri glemmes», tør», 18. desember 1948. Østerdals jul 1960. 52 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Referatets død. Intervjuets seier.

Nyhetssjangrenes utvikling etter krigen er temaet når forfatteren sporer endringer i grunnsjangrene referatet, reportasjen og intervjuet i Arbeiderbladet og Dagbladet med utgangspunkt i 1951.1

brytes og til dels smelter sammen i en over- JhKo Bec - arlsen gangsfase mellom gammel og ny journalistikk. Den sterkeste drivkraften var uten tvil oriente- ringen mot en tidsmessig nyhetsjournalistikk, der den omvendte nyhetstrekanten, eller prinsippet om fallende viktighet, etter hvert fikk I1etterkrigstiden startet profesjonaliseringen av gjennomslag. Men det tok lang tid før denne journalistikken for alvor. Journalister og redak- omleggingen var gjennomført. tører organiserte seg, det ble opprettet utdan- ning for journalister og samlet skjedde det «en De første årene etter krigen var unormale for betydelig forsterkning av profesjonaliseringen».2 norsk presse. Det hadde oppstått nye forskjeller Partipressens yngre garde av journalister be- mellom avisene etter at noen hadde utkommet gynte å oppfatte seg først og fremst som det – i okkupasjonsårene, mens andre hadde gått inn. journalister: «Den nye etterkrigsgenerasjonen Arbeiderpartipressen lå i ruiner. Høyre- og ven- av journalister var først pressefolk og deretter strepressen hadde nedslitte maskiner. Store in- politikere», skriver Arbeiderbladets historiker vesteringer måtte til for å komme på fote i årene Bjørn Bjørnsen.3 En av de store linjene i denne etter 1945. Først i 1950-årene kan vi se en nor- utviklingen var, ifølge medieforsker Martin Eide, malisering av tilstanden. Derfor begynner denne «standardisering, etablering av sjangerkriterier studien av sjangerutviklingen i Arbeiderbladet og objektivitetsstandarder».4 Samtidig mener og Dagbladet først i 1951. han at det motsatte av standardisering – sjangerblanding – er en «nøkkel til forståelse av I 1950 var det liten forskjell på Arbeiderbladets Dagbladstilen».5 Men også i Arbeiderbladet fin- og Dagbladets opplag – nær 63 000 for Arbei- ner man sjangerblanding i den første perioden derbladet mot drøyt 68 000 for Dagbladet. Dag- etter krigen, så det må ha vært uttrykk for noe bladet hadde opplagsøkning mot nesten 95 000 mer og annet enn «dagbladstilen». Kanskje kan i 1954, mens Arbeiderbladet sto på stedet hvil.6 man se det som utslag av en journalistikk i for- Først 20 år seinere, i 1971, kunne Arbeiderbladet andring, der fortidens og fremtidens sjangre notere en markert opplagsøkning til sitt høy- este nivå noensinne: 75 000.7 1 Artikkelen presenterer forskningsgrunnlaget for s 250- 267 i bind 4 av verket Norsk presses historie (2010). 2 Bastiansen og Dahl 2003, 296. 3 Bjørnsen 1986, 303. 4 Dahl mfl. (red.) 1993, 469. 6 Bastiansen og Dahl 2003, 299. 5 Op.cit. 470. 7 Bjørnsen 1986, 310. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 53

Om Arbeiderbladet i 1950-årene skriver Bjørn tilbake til 1830-årene i USA. Nyhetsreferatet var Bjørnsen: «Avisa ble renere og ryddigere, mer lenge en dominerende sjanger, og seinere ble typografisk tiltalende. Journalistene ble mer nyhetsintervjuet den mest utbredte sjangeren i profesjonelle, artiklene kortere og overskriftene avisene. mer presise.»8 Beskrivelsen passer ikke godt på noen av avisene i 1951. De er bare i begynnelsen Denne sjangerstudien vil fokusere på det jeg av den omleggingen Bjørn- kaller tre grunnsjangre: refe- sen observerer i ettertid. ratet, reportasjen og inter- Rene og ryddige kan avi- vjuet. Jeg kaller dem grunn- sene knapt sies å være, selv Rene og ryddige kan sjangre fordi de inngår i om Dagbladet er kommet avisene knapt sies å være. nyhetsjournalistikken (og et stykke på vei i en typo- annen journalistikk) på grafisk opprydding. Presise mange nivåer og i mange overskrifter er det fortsatt sammenhenger – i tilnær- ikke mange av; de er som oftest overlessede og met rene former, som delelementer og i kombi- omstendelige. Når det gjelder lengden på artik nasjoner med hverandre. Samlet dekker de jour- lene, har Dagbladet gått mer radikalt til verks nalistikkens viktigste framstillingsformer.10 Jeg enn Arbeiderbladet. I Arbeiderbladet er fortsatt tar utgangspunkt i nyhetstekster, og ser hvordan mange nyhetsartikler svært lange. I Dagbladet grunnsjangrene preger disse tekstene. er de som oftest kortere, mens lørdagsreporta- sjer, portretter og spesialartikler kan være lange. Jeg bygger på en innsikt hos sakprosaforskeren Sistesiden er utviklet til en ren nyhetsside med Ottar Grepstad: «Tekstar finst, men sjangrar kan mange korte artikler. Det tyder på at Dagbladet aldri bli anna enn begrep.»11 Det er sjanger som i 1951 er kommet lengst i gjenkjennelige tekstformer moderniseringen av ny- jeg ser etter. Sjanger er tek- hetsjournalistikken. «Tekstar finst, men ster som har visse felles kjennetegn. Sjanger er en Fokus, sjangerbegrep og sjangrar kan aldri bli kontrakt med leserne og metode anna enn begrep.» skaper bestemte forvent- Journalistikkforskeren Tho- ninger. Sjangrene er likevel re Roksvold framhever ny- ikke statiske, men dynamis- hetsmeldinger, notiser og reportasjer som «ho- ke og nyskapes hele tiden. Sjangerkonvensjoner vedsjangrer i nyhetsjournalistikken».9 Jeg har en kan brytes, bevisst eller ubevisst. Det er altså annen tilnærming, fordi jeg synes Roksvolds teksten slik den framstår på trykk, som konstitu- inndeling ser bort fra to vesentlige nyhetssjan- erer mitt sjangerbegrep. Jeg studerer hvordan gre: referatet og intervjuet. Referatet er en av de tre grunnsjangrene utvikler seg over tid i journalistikkens eldste sjangre, sammen med nyhetsformatene, både i tilnærmet rene former reportasjen. Intervjuet er i norsk sammenheng og i blandingsformer, for eksempel i det som en moderne sjanger som særlig vokste fram på kalles nyhetsartikler, som kan inneholde både 1900-tallet, selv om sjangeren kan føres helt referat og intervju i samme tekst.

8 Bjørnsen 1986, 288. 10 Når vi ser bort fra kommentarjournalistikken. 9 Roksvold 1997, 10. 11 Grepstad 1998, 147. 54 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Man kan også se på reportasje, referat og inter- Jeg vil konsentrere meg om nyhetsdekningen, vju som journalistiske metoder som ligger til og holder spesialområder som sport, kultur og grunn for de tre tekstformene. Det er bare indi- feature, med sine egne sjangre, utenfor. Derimot rekte fokus i min studie. tar jeg med utenriksdekningen som en del av nyhetsjournalistikken. Jeg har utelukkende valgt Med sjangeren referat mener jeg tekster som i avisenes egenproduserte tekster, ikke byråstoff. hovedsak viser til og gjengir muntlige og skrift- lige kilder. Med sjangeren reportasje mener jeg 1951: Nyhetsreferatet tekster der journalistens tilstedeværelse og ob- Referatet er en av de eldste sjangrene i journa- servasjoner på steder preger teksten. Med inter- listikken. Referater fra ulike dokumenter finner vju mener jeg tekster der journalisten spør og vi så tidlig som på 1700-tallet, og seinere ble det intervjuobjektet svarer. vanlig med kronologiske møtereferater. Også referatet har gjennomgått en modernisering og Studien tar for seg sjangerutvikling i Arbeider- blitt en nyhetssjanger. Spesialiseringer som bladet og Dagbladet gjennom fire perioder fra rettsreferat, kommunestyrereferat og stortings- 1951 til 2008. Jeg har valgt ut april måned i 1951, referat har vært viktige sjangre i nyhetsjourna- 1971, 1991 og 2008. listikken.

Metoden har i første omgang vært grundig gjen- Referatet er i 1951 en sentral nyhetssjanger i nomlesning av avisene i de fire periodene12 ut begge aviser. Fortsatt er mange av referatene fra to søkeprinsipper: konvensjon og overskri- kronologiske. Bare titlene er som oftest nyhets- delse. Jeg har altså forsøkt å kartlegge de mest vinklet. I et oppslag i Arbeiderbladet starter ikke vanlige sjangrene, men også sett etter brudd og ingressen med nyhetspoenget, men begynner nyskaping. Jeg har vært særlig konsentrert om med angivelse av kilde og omstendighet: å finne tidstypiske eksempler. De tekstene jeg har plukket ut, har jeg i neste omgang nærlest «I anledning av 2-årsdagen for undertegningen ut fra de sjangerkriteriene jeg legger til grunn. av Atlanterhavspakten holdt fungerende uten- Jeg er særlig på jakt etter forandring i grunn riksminister Langhelle i går kveld en tale i Kring- 13 sjang rene, og i kombinasjoner mellom dem, fra kastinga.» periode til periode. Nærhet til tekstene vil være et hovedprinsipp i analysen. Angivelse av sjang Brødteksten begynner med den historiske bak- renes utbredelse og omfang er anslag ut fra grunnen for hele pakten: «Etter den annen ver- leser inntrykk, ikke basert på nøyaktig registre- denskrig ommobiliserte landene i vest sine styr- ring og telling. Jeg har ingen ambisjon om å ker …» Først mot slutten kommer nyhetspoen- kategorisere i mer finmaskede sjangersystemer. gene (Langhelles aktuelle meninger om situa- I det følgende vil jeg gjennomgå de to avisene sjonen). Referatet er skrevet i en ærbødig stil. i et sammenliknende perspektiv i hver av de fire periodene. Til slutt vil jeg forsøke å trekke noen Også stortingsreferater er lite nyhetsvinklet. De lange linjer gjennom hele perioden. ulike partienes representanter gjengis samvit- tighetsfullt på rekke og rad. Slik starter ingressen 12 For å kunne lese best mulig og skaffe god oversikt, har jeg studert komplettene i Arbeiderbevegelsens Arkiv og i Dagbladets arkiv. Deretter har jeg skannet og kopiert de utvalgte artiklene fra mikrofilm. 13 Arbeiderbladet 5. april 1951, s. 5. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 55

på et referat fra debatten om ny trålerlov i Odels- «Da endringene i trål-loven ble behandlet i Stor- tinget på Dagbladets førsteside: tinget i går, ble det en lang, men temmelig tam debatt.»15 «Et av de gamle stridsspørsmålene i norsk fiskeri – trålerloven – ble behandlet i Odelstinget i dag. Først i siste setning i den lange ingressen kom- Det er ikke noen enighet om saken og Fiskeri mer nyhetspoenget: «Ved voteringen seiret de- komiteen har som kjent delt seg i tre fraksjoner i partementets syn (…).» Referatets brødtekst er 14 sin innstilling.» også her en samvittighetsfull gjengivelse av innleggene i kronologisk rekkefølge. Journalisten starter altså med omstendighetene og det som allerede er kjent. Men så – på slutten Ikke bare referater fra taler og debatter, men av ingressen – er det som om referenten har fått også fra dokumenter, er en utbredt sjanger i nye opplysninger rett før deadline og bestreber 1951. Ingressen på et nyhetsreferat i Dagbladet seg på å være aktuell: begynner slik:

«Loven vil bli vedtatt i løpet av dagen. Statsråd «Forsvarsdepartementet har nå lagt fram propo- Carlsen og mindretallet vil få flertall for sitt syn. sisjonen om beredskapsplanene. Den inneholder Steffensens linje med minst mulig tråling vil så godt som ingen nye opplysninger utover det tape.» forsvarsministeren nylig opplyste i Stortinget.»16

Dagbladets referent vil vise at han er oppdatert. Det er en pliktskyldig grundighet i denne refe- Dagbladet var ettermiddagsavis og hadde et ratjournalistikken. Selv om den ikke inneholder konkurransefortrinn i forhold til Arbeiderbladet noe nytt, refereres proposisjonen utfyllende. og andre morgenaviser: Man kunne bringe ny- Det er som om begivenheten i seg selv har en heter samme dag som de skjedde. Det kan nok tyngde, uavhengig av innholdets nyhetsverdi. forklare at Dagbladet var tidlig ute med å mo- dernisere nyhetsjournalistikken. Rettsreferatet framstår i begge aviser som en blandingssjanger, der innslag av reportasje veks- Dagbladets referent bygger opplysningen om ler med referat av hva som blir sagt i rettssalen. sakens utgang på ikke navngitte kilder utenfor Et referat i Arbeiderbladet åpner med å beskrive talerstolen i Odelstinget. Men det blir med det, tiltalte: for så begynner den kronologiske gjengivelsen av innleggene i debatten: «Første taler var Nore «Ulastelig antrukket fra topp til tå, i grå hatt, dob- vik (H), mindretallets ordfører.» beltspent, velsittende, brunstripet dress, pyntet med et kritthvitt, duperende lommetørkle og et Ingressen til Arbeiderbladets referat dagen etter broket rødbrunt slips, på brune spennesko, an- begynner også uten noen påfallende nyhets- kom Rolf Klever Kaspersen under politieskorte til Oslo forhørsrett i Grubbegata i går. vinkling:

15 Arbeiderbladet 7. april 1951, s. 4. 14 Dagbladet 6. april 1951, s. 1. 16 Dagbladet 3. april 1951, s. 5. 56 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Han var synlig nervøs, svettet ved tinningene, Reportasjen er en meget lang tekst i fortellende øynene fór hvileløst fram og tilbake, og stem- og skildrende stil, hovedsaklig bygget på den men var grøtet.»17 utsendte reporterens observasjoner og opp levelser på stedet. Den åpner med et klassisk Denne detaljerte skildringen er et reportasjeele- spenningsoppbyggende grep – hvor er vi, hva ment som innledning til et omfattende referat skjer? – men punkterer spenningen raskt ved å av tiltaltes partsforklaring. Det er en nokså van- oppklare situasjonen – byen har mistet strøm- lig sjangerblanding i denne tidens rettsreferater. men. Reporteren slipper ikke det litterære gre- Og bemerk – tiltalte er ikke ordrett gjengitt, men pet, og fortsetter ingressen med denne stem- rettsreferenten parafraserer: ningsrapporten:

«Kaspersen nekter bestemt at han har fortalt sin «I forveien hadde vi spasert rundt omkring i byen forlovede at han er byggeleder hos A/S Høyer- og fornemmet litt av den rare, angstfylte stem- Ellefsen, som hun sier, og han benekter også å ningen som besatte oss når mørket falt på i april- være årsak til at hennes forretning, leilighet og dagene for 11 år siden. Mørket ble stadig tettere møbler er solgt.»18 om oss og de få spaserende gled forbi som skygger.» Parafraseringen skyldes nok at dommeren «nektet referat etter en kort diskusjon med Der slutter ingressen, på moderne vis satt i halv- pressefolkene»19. Under slike omstendigheter fet og avløst av brødtekst i mager skrift. Repor- var det vanlig at journalistene omgikk referat- teren skaper uhygge ved å trekke en sammenlik- forbudet ved å parafrasere. ning med mørket i aprildagene i 1940. Mørket ble «stadig tettere», de få spaserende «gled 1951: Nyhetsreportasjen forbi som skygger». Reporteren skriver i fortid. «Vi snublet opp trappene i den stummende mør- Fortid markerte trolig et ønske om å skrive lit- ke gangen – famlet oss fram gjennom korridoren, terært, som i episk diktning. Fortid var på denne lette med fingrene langs dørkarmen og ringte på. tiden betegnende for fiksjonalitet, har det vært 20 Ikke en lyd.» hevdet.21

Slik begynner ingressen til en toppsak på første Reporteren bruker litterære grep, men han vil side i Arbeiderbladet. Det lyder som innlednin- også gi informasjon. Informasjonen er ikke sam- gen til en kriminalnovelle, men det er en repor- let i ingressen etter prinsippet om fallende vik- tasje. Teksten fortsetter: tighet, men er strødd rundt i teksten. Det mest konkrete står til slutt. Første informasjon kom- «Selvfølgelig, for i det mørklagte og strømløse mer i begynnelsen av brødteksten: Kristiansund finnes ikke strøm til ringeklokkene. De går på det elektriske nettet, og det fører ikke «Byen har vært totalt mørklagt siden annen strøm for tiden.» påskedag, og ingen ser enden på mørket.»

Så fortsetter teksten med skildringer av mat 17 Arbeiderbladet 3. april 1951, s. 1–2. 18 Samme sted. laging på gassbluss og stemninger med «vokslys 19 Samme sted. 20 Arbeiderbladet 2. april 1951, s. 1. 21 Hamburger 1957. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 57

og parafin». Deretter glir teksten over i en slags tyder på at journalistikken befinner seg i en moral: smeltedigel, der gammelt og nytt inngår i nye forbindelser. «Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Familiemedlemmene kommer på talefot Hybridsjangrene er imidlertid noe forskjellig ut- med hverandre igjen, for radioen er taus, og man formet i de to avisene. Dagbladet nyhetsvinkler samler seg gjerne om det største bordet, plas- gjennomgående hardere enn Arbeiderbladet. I serer lampe eller lyset på det, og drøfter dagens Arbeiderbladet kan vi fortsatt finne reportasje- problemer.» fortellinger der nyhetspoengene kommer til slutt.22 Også dette tyder på at nyhetstenkningen Den ene scenen tar den andre, anekdote følger er sterkest utviklet i Dagbladet. på anekdote. Først i siste del av reportasjen kommer reporteren inn på hva som vil skje, og hvor- De fleste nyhetsreportasjene som starter på før- dan strømkrisen kan løses. Mot slutten siterer ste side, begynner med nyheten – i begge aviser. han formannen i et utvalg som sier noe om når Det følger gjerne av nyhetstitlene, som gjen- man kan forvente å få strømmen tilbake. Ut fra nomgående er «harde». Reporterens skildringer prinsippet om fallende viktighet ville dét ha kommer lenger ut i teksten. En reportasje i Dag- kommet først i en moderne nyhetsreportasje. bladet om oversvømmelser utenfor Göteborg, Helt til slutt skriver journalisten at «det nytter vel åpner uten preg av reporterens tilstedeværelse: lite å drøfte hvem som har skylden, det blir det ingen strøm av». Også her er holdningen en helt «GÖTEBORG i dag. Vannet synker i Mölndal. Det annen enn i den type kritiske nyhetsreportasjer er ingen som snakker om katastrofe lenger. Tvert som setter tidlig søkelys på ansvarsforhold. imot er det ansvarlige myndigheter som planleg- ger en fornuftig utnyttelse av oversvømmelsene Teksten er en type nyhetsreportasje som var i turistpropagandaen. Det er meningen at folk skal reise i busser og biler for å se på denne ulyk- utbredt i 1951. Den bygger på en lang reporta- ken som ikke lenger truer den driftige fabrikk- sjetradisjon, som i Norden startet i siste halvdel byen sør for Göteborg. Den vesle Mölne-åen har av 1800-tallet. Det ble etter hvert vanlig å bruke gitt oss en forsmak på hva vi alle har i vente. Når reportasjen til å skildre aktuelle begivenheter, det først blir riktig storflom.»23 en slags forløper for den moderne nyhetsreportasjen. Det er ikke mye nytt den utsendte reporteren Reportasjen fra Kristiansund bærer tydelig preg kan rapportere om. Nyheten er at flommen «ikke av to forskjellige sjangeridealer: den litterære lenger truer». Men han er oppdratt til å lete etter fortellingen med spenningsoppbygging og den nyheter og sensasjoner, og som erstatning fram- informative nyhetsartikkelen. De to idealene hever han to poenger: Oversvømmelsen skal bli smelter sammen i en hybridsjanger, som likevel turistattraksjon, og flommen er bare en «for- er mest reportasje. Vi finner slike blandingssjang smak» på nye flommer. Det siste poenget gjen- re både i Arbeiderbladet og Dagbladet. Det ty- tas i første setning i brødteksten: «Sør-Sverige piske er at teksten både vil informere om en 22 Jeg har et annet sted påvist at slike reportasjefortellinger nyhet og samtidig fortelle og skildre i et litte- ble trykket i Arbeiderbladet til langt ut i 1960-årene. Se rært, ofte personlig språk. Den tilsynelatende Bech-Karlsen 2006. ambivalensen mellom fortelling og informasjon 23 Dagbladet 13. april 1951, s. 1. 58 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

gir det første varsel om det vi går i møte.» Så fra Sverige. Den første er en helhetlig komponert langt er reporteren allvitende forteller. Språket fortelling med begynnelse, midte og slutt. Den er dramatisert, men upersonlig. Men så, litt nede består av en serie sceniske beskrivelser. Den an- i spalten på første side, zoomer han inn på stedet dre er delt i to: Den starter med en nyhetsingress og beskriver elven og byen i en mer personlig og to påfølgende avsnitt med utdyping av ny- stil: hetspoengene, som i en moderne nyhetsartik- kel. Så setter reporteren scenen, og forteller og «Mölne-åen er ganske usedvanlig uskyldig til skildrer i et nærværende, til dels poetisk språk. hverdags. Det er fantastisk at en så liten elv kan Mens nyheten kommer først i Dagbladets flom- lage så mange vanskeligheter. Vassdraget er gan- reportasje, kommer de fleste nyhetspoengene ske kort, ikke en gang på lengde med Tistedals- til slutt i Arbeiderbladets reportasje fra Kristian- vassdraget i Østfold. Elva er smal og grasgrodd sund. som Akerselva oppe ved Stilla. Den er skapt til fred, og opptrer i dag i en form som kan vekke den største forskrekkelse. Iblant leser vi også reporterens refleksjoner om sak og observasjoner. Et eksempel fra Dagbladet Byen Mölndal har spredd seg fra en opprinnelig handler om at Kristiansand skal feire sitt 300-års- bebyggelse rundt en liten foss. Den nye byen, jubileum. Ingressen lyder slik: som slett ikke er liten, strør seg ut over en slette hvor vannet har fått fritt spill. Luftfotografiene har «KRISTIANSAND i dag. Det 300-års jubileum som slett ikke løyet. Her er vann nok. Her er det rester arbeidsutvalget i dag løfter på sløret for, feires ti av katastrofestemning som forteller om følgene år forsinket. Likevel har vinteren i år truet med å av en unormal vinter.» drive jubileumskomiteen fra sans og samling. Den offisielle åpningen finner sted om et par Reporteren har plassert seg 1951: De fleste uker, og først de aller siste da- på stedet og skildrer det nyhetspoengene kommer gene er forberedelsene satt i han ser, stadig tettere på: gang. Jubileer og utstillinger til slutt i Arbeiderbladets sk al skapes i et sus av «Bruene ligger og soper panikk.»24 vannet med veiskitten reportasje. hengende som strimer i strømmen. Og folk henger Begivenheten er altså at på rekkverk og plankesta- innholdet i jubileumsfeiringen skal bekjentgjø- bler og venter på turister. Og fotografer. Og på at res samme dag, og reporteren har reist til stedet. vannet skal synke. Han tegner et bilde av vanskelige værforhold og Byen speiler seg i dette ødeleggende element planlegging i panikk. Så fortsetter han med be- som spruter så effektivt rundt bilhjulene. skrivelse av folk i byen, tilsynelatende i kontrast til den paniske stemningen i komiteen: Det er ikke alltid så lett å huske på at det er tapte millionverdier vi ser utover.» «Kristiansanderne selv – det brede publikum – later til å ta situasjonen med stor ro, kalosjemykt hilsende med festlig armsving på Markensgaten, Det er en klar forskjell på Arbeiderbladets repor- ennå i tvil om vinteren har sloppet taket. Men lyst tasje fra Kristiansund og Dagbladets reportasje 24 Dagbladet 17. april 1951, s. 2. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 59

og sommerlig er iallfall motivet som er valgt til 1951: Nyhetsintervjuet jubiléets symbol, den solbelyste måken på hen- I norsk journalistikk er intervjuet den nyeste av gende vinger høyt over Christiansborg-festnin- de tre grunnsjangrene. Det er i all hovedsak en gen, med stripen av blått hav utenfor. Det er by- sjanger som fikk betydning gjennom 1900-tallet. ens tilknytning til sjøen og skjærgården som vil I 1951 var det fortsatt ikke så mange intervjuer i danne rammen om feiringen av Kristiansands avisene. Det var referater og reportasjer som 300-års jubiléum.» dominerte. I nyhetsjournalistikken var intervjuet fortsatt i støpeskjeen og hadde ikke funnet sin Språket er til dels impresjo- form. Mange av intervjuene nistisk flagrende, til dels bærer preg av referatet, og poetisk, med formuleringer I norsk journalistikk er ligger nærmere monologen som «kalosjemykt hilsende enn dialogen. Ett eksempel med festlig armsving», «den intervjuet den nyeste av er et intervju med statsmi- solbelyste måken på hen- nister Einar Gerhardsen på gende vinger» og «stripen de tre grunnsjangrene. Arbeiderbladets førsteside. av blått hav utenfor». Den- Ingressen lyder slik: ne stilen skiller seg sterkt fra det tørre og refererende språket i de mange «Arbeiderbladet har forelagt den kritikk som er nyhetsreferatene på samme tid. I neste avsnitt kommet fram i enkelte aviser og fra stortings- ytrer reporteren seg gjennom enda en kontrast mann Lindebrække over de nye eksportavgifter 25 – mellom Kristiansand og Oslo: for statsminister Einar G erhardsen.»

«Sjøfartsbyen Oslo vender stadig mer foraktelig Avisens henvendelse til statsministeren er ho- ryggen mot fjorden, og lar selv ferjene gå i opp- vedpoenget i ingressen, ikke hva Gerhardsen lag. Sjøfartsbyen Kristiansand går like planmessig svarer. Brødteksten starter med replikkstrek: den motsatte veien, åpner ansiktet stadig friere mot sjøen og skjærgården og utvider i jevnt sam- «– Jeg forstår det slik at det ikke er noen uenighet arbeid mellom kommunens etater sitt ry som salt om realitetene i saken, svarer statsministeren, og sommerglad sjøby.» (…)»

Det er tendens i reportasjen: Reporterens hjerte Resten av teksten er en monolog der statsminis- ligger hos Kristiansand, som gjør det han mener teren siteres i direkte tale. Det minner i formen også Oslo burde gjøre. Han bruker personifise- mye om et referat av en tale. Det som gjør det ring og besjeling for å menneskeliggjøre byene. til et intervju, er at avisen på eget initiativ har Oslo «vender stadig mer foraktelig ryggen mot stilt statsministeren et spørsmål. Men vi kan hel- fjorden», Kristiansand «åpner ansiktet» og er en ler ikke se bort fra at initiativet er kommet fra «sommerglad sjøby». Han viderefører, og tilspis- statsministeren selv, og at Arbeiderbladet har ser, kontrasten mellom de to byene i resten av kamuflert et referat av et innlegg som intervju. teksten. Både det litterære preget og den klare Det finnes mange tekster som ligger i dette holdningen virker fremmed i forhold til den mer grenselandet mellom intervju og referat. nøkterne, upersonlige nyhetsreportasjen som blir normen et par tiår seinere. 25 Arbeiderbladet 3. april 1951, s. 1 og 2. 60 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Intervjuene inngikk ofte i forbindelse med andre Avisen uttrykker altså sin mening før stortings- sjangre. Et eksempel fra Dagbladets førsteside representantene i det hele tatt har kommet til viser det godt. Ingressen har tre deler. I første del orde. Så følger intervjuene på rekke og rad, ti i forteller journalisten at stortingsrepresentan- tallet. Til tross for at ingressen understreker at tene er tilbake etter påskeferien: det særlig er arbeiderpartirepresentanter man er interessert i å få i tale, er de to første represen- «Stortingsmennene vendte i dag tilbake fra tantene Venstre-organet Dagbladet intervjuer, påske ferien, og det første møtet ble holdt kl. 13 i fra partiet Venstre. Partitilhørigheten skinner ettermiddag. De aller fleste hadde tilbrakt påsken igjennom rett som det er, i begge aviser. Her går på hjemstedet. Noen hadde virkelig hatt ferie, teksten over i intervjuform, med spørsmål og mens andre hadde måttet ta i et tak på gården svar: eller gjøre andre livsviktige ting. Noen kom fra distriktene som i dag lider av kraftmangel på «– Hvordan er strømsituasjonen hos dere? spør vi grunn av for lite nedbør, mens andre igjen kom stortingsmann Strand (V) fra Ulstein, Sunnmøre.» fra distrikter som ikke har hatt maken til snøfall i manns minne.»26 I et langt svar beskriver han dårlige strømforhold. Først i neste spørsmål kommer intervjueren til Den fortellende åpningen er innledning til noe hovedsaken: vi ikke riktig vet hva er, men som vi skjønner har «– Hvordan ser De nå på krafteksporten til Dan- noe med kraft å gjøre. Først i andre del av ingres- mark?» sen forstår vi hva det skal handle om:

«Dagbladet hadde i formiddag en samtale med Det samme spørsmålet går igjen til alle repre- en del av representantene, og vi var særlig inter- sentantene, slik at intervjuene samlet framstår essert i hvilken stilling arbeiderpartirepresentan- som en lang enquête. Men journalisten varierer ter for de strømfattige strøkene tok til spørsmålet og knapper inn på spørsmålsformen for ikke å om krafteksport til Danmark. I fjor hadde det jo bli for omstendelig: lykkes regjeringen å få dem stort sett enig i den berømte planen som var lagt underhånd om å «– Men hva med kraftoverføringen til Danmark?» eksportere kraft til Danmark.» «– Stemning for krafteksport til Danmark?» Denne delen sier at avisen har intervjuet (hatt «en samtale med») noen stortingsrepresentan- «– Er det noen stemning for krafteksport?» ter, og at temaet er en plan om krafteksport til Danmark. Tredje del av ingressen har form som «– Stillingen til krafteksporten?» redaksjonell kommentar til regjeringens plan: «– Krafteksporten?» «Vi tror ikke det ville ha lykkes regjeringen nå, hvis planen var aktuell. De har sett og hørt for mye til Mange av intervjuene med autoriteter preges av det.» ærbødighet. I et oppslag om benådning av tyske krigsforbrytere på Arbeiderbladets førsteside innledes intervjuet med justisministeren med 26 Dagbladet 2. april 1951, s. 1 og 4. følgende spørsmål: Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 61

«– Hva har statsråden å si om benådning av tyske Et annet typisk trekk ved tidens intervjuer er at krigsforbrytere, som riksadvokaten kom inn på i objektene får snakke veldig lenge før de blir et intervju med Arbeiderbladet forleden?»27 presentert. Ingressen kan bestå i en lang monolog uten kildeangivelse. For eksempel får en Det kan virke som det er viktig å betone at avisen person ytre 129 ord i Dagbladet – hele ingressen selv har reist spørsmålet, ved å vise til et intervju – før vi får vite at kilden er en soldat som kritise- med riksadvokaten «forleden». Intervjuet sto på rer en beredskapsøvelse.29 trykk to dager tidligere. Det er altså en nokså langsom utvikling av en nyhetssak. 1951: Oppsummering I 1951 er nyhetsjournalistikken i en brytningstid, Svaret er igjen nærmest en monolog: «Det fore- der gamle tradisjoner møter nye idealer og stan- ligger to problemer, svarer justisministeren.» darder. Først og fremst er det nyhetsidealene Deretter lister han opp de to problemene med som utfordrer gamle sjangertradisjoner. Et viktig tallene 1 og 2 foran, og behandler dem systema- trekk er at kronologiske framstillingsformer tisk og omstendelig som i et foredrag. Bare på trues av den omvendte nyhetstrekanten, innen- slutten av teksten stiller journalisten et nytt for alle de tre grunnsjangrene. Men i 1951 kan vi spørsmål: «– Er spørsmålet bare ane dette sjangerskif- tatt opp på internasjonal tet. Tydeligst merkes det i basis?» 1951: Intervjuobjektene tittelspråket, som gjennom- gående er inspirert av den Det finnes også eksempler får snakke veldig lenge omvendte nyhetstrekan- på at intervjuene er nyhets- ten. Det som kjennetegner vinklet. I et intervju med en før de blir presentert. tidens nyhetstekster, er stortingsmann om bruk av sjangerblanding og ambi- Tokke-kraften, har Arbei- valens. Det gamle og det derbladet trukket opp hans viktigste synspunk- nye brytes mot hverandre, og i mange tilfeller ter i ingressen: smelter det sammen i tidstypiske blandingsformer. «– Hovedsaken nå, syns jeg, er at Tokke-prosjektet ikke blir liggende og drive i diskusjonens bakevje, I begge aviser er nyhetsreferatet i liten grad ny- men løftes opp på ett praktisk plan, med andre hetsvinklet, og har i hovedsak en kronologisk 28 ord blir satt på dagsorden.» struktur. Likevel ser vi tendenser til nyhetstenk- ning, særlig i tittelspråket. Nyhetsreportasjen tar Avisen betoner selv at de har brukt den om- mange former, fra den kronologiske fortelling vendte nyhetstrekanten – konklusjonen, det med gjennomført komposisjon til todelte tek- viktigste, først: ster med nyheten først og reportasjeskildringen som et påheng. Dagbladet nyhetsvinkler repor- «Dette var stortingsmann Olav Versto’s konklu- tasjene mer enn Arbeiderbladet. Også reporta- sjon på en samtale Arbeiderbladet har hatt med sjetitlene er i hovedsak nyhetsvinklet. Nyhets ham om utbyggingen av den mektige kraftkilden intervjuene er fortsatt på eksperimentstadiet og Tokke i Telemark.»

27 Arbeiderbladet 6. april 1951, s. 1 og 8. 28 Arbeiderbladet 7. april 1951, s. 5. 29 Dagbladet 18. april 1951, s. 1 og 6. 62 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

har ikke funnet sin form. Mange intervjuer er Det er lederen for Forsøksrådet for skoleverket, monologer og kan likne på referater i formen. Lars Aase, som sier dette til Dagbladet i samband med Oslo skolestyres vedtak på siste møte om at 1971: Nyhetsintervjuet det skal være opp til den enkelte elev om ved- For 1951 startet vi gjennomgangen med refera- kommende vil delta i normerte prøver når dette 30 tet og avsluttet med intervjuet. I 1971 er det blir holdt på skolen.» naturlig å endre rekkefølgen, for nå er situasjonen snudd på hodet. Intervjuet har tatt fullsten- En så omstendelig framstilling virker fremmed i dig over som dominerende dag, men var fortsatt vanlig nyhetssjanger i begge avi- i 1971. Gjennomgående er ser. Referatet har fortsatt en nyhetsintervjuene mer dia- plass, mens reportasjen 1971: Intervjuet har tatt logiske enn i 1951, med nesten har forsvunnet fra fullstendig over. veksling mellom spørsmål nyhetsjournalistikken. og svar. Noen er nesten rene intervjuer, mens andre Nyhetsintervjuene likner er en blanding av journalis- hverandre, men det går likevel an å skille mellom tens redegjørelse for saken og sitater fra inter- noen hovedformer. Én form er en videreføring vjuobjektene. De fleste intervjuene er nå nyhets- av en variant vi også fant i 1951. Det er tekster vinklet, og iblant framkommer både sitat og der hele ingressen er direkte sitat, og hvor kilden kilde i ingressen. Det er enklere for leseren å først angis i brødteksten. Ingressene er ofte sette seg raskt inn i hva saken dreier seg om, og lange, og kildeang ivelsen omstendelig. Denne hvem som sier hva. formen er fortsatt utbredt i 1971, som her i en sak om «– Det er ingen grunn til å normerte prøver i Dagbladet: tvile på ligningssjefenes 1971: De fleste intervjuene framstilling av bemannings- «– Det er lærerne ved den er nå nyhetsvinklet. situasjonen ved landets lig- enkelte skolen som avgjør ningskontorer, sier stortings- om de vil nytte normerte representant Anders Aune prøver eller ikke. Jeg synes (A) til Dagbladet. på den bakgrunn at det er greit nok at bruken av disse prøvene skal være På bakgrunn av den prekære personal-mangelen frivilling også for elevene. Personlig ser jeg de ved ligningskontorene, har Aune stilt et grunngitt normerte prøvene bare som en mulighet til å spørsmål til finansministeren om saken.»31 forbedre eksamenssystemet slik det er i dag. Men prøvene har også åpenbart svake sider. Ser en det hele i sammenheng, blir det et spørsmål om vi En pedagogisk ingressvariant består av tre deler: ikke må foreta langt mer radikale reformer – om Infor masjon (premiss), sitat (kommentar) og vi bør komme bort fra hele det karakter- og eksa- kildeangivelse: menssystem vi har i dag. Selve normalfordelin- gen, at ¼ av elevene skal være forhåndsdømt til «Lovgivningen i Norge i dag gjør at det er umulig å mislykkes, synes umoralsk i en obligatorisk for et menneske uten jord fra før å få kjøpt en skole. 30 Dagbladet 17. april 1971, s. 19. 31 Dagbladet 6. april 1971, s. 19. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 63

jordflekk på landet. Retten til å eie jord er forbe- venhet i seg selv. Men den tiden er forbi i 1971, holdt de ti prosent som fra før har et gårdsbruk. siden intervjuet er blitt en dagligdags form. I de to neste periodene er slike opplysninger under- – Etter min mening er det nå nødvendig å få en forstått som en del av sjangerkonvensjonen. politisk vurdering av vår konsesjonslovgiving, sier Fenomenet er mer vanlig i Arbeiderbladet enn direktør Einar Wøhni i Direktoratet for jakt, vilt- i Dagbladet. stell og ferskvannsfiske i samtale med Arbeider 32 bladet.» Fortsatt er nyhetsintervjuet under utprøving, og vi finner former som ikke har overlevd 1970-åre- En annen særegenhet fra 1951 henger fortsatt ne. Å starte saken med et spørsmål fra journalis- med: Journalisten opplyser om at han stiller ten er en slik form. Her er et eksempel fra Dag- spørsmål, til og med i ingressen (mine kursive- bladet som handler om konflikten mellom politi ringer): og sniffere:

«Vi stiller spørsmålet til formannen i Norsk Lærer- «– Hvordan er forholdet mellom politi og sniffere? lag, Trond Johannesen.»33 – Vi står i en dobbeltstilling, sier politimester «Arbeiderbladet har forelagt direktør Riddervolds Gjerde.»38 utsagn for overingeniør Per Chr. Jæger i Røyk 34 skaderådet.» En slik åpning virker uhensiktsmessig i dag. Det er for øvrig pussig at denne saken er utstyrt med «Dagbladet har spurt politilege Bauge om hans syn vignetten «Reportasje». Sjangermessig er den et på de muligheter en hasjbruker som Mette har videre framover.»35 intervju med innslag av referat fra en rapport. Forvirring om reportasjesjangeren finner vi også «Arbeiderbladet har kontaktet politimestrene i i seinere perioder, og vignetten «Reportasje» Arvika og Strømstad som venter stort innrykk.»36 brukes iblant både på intervjuer og bakgrunnsartikler.

En liknende variant gjør et poeng av at journa- En ny form for nyhetsintervjuer knytter seg til listen har snakket med kildene: kommende rettssaker. Avisene nøyer seg ikke lenger med å referere fra retten, men intervjuer «Det er de to medisinerstudentene Georg Høyer politikilder, advokater og andre aktører i forkant. og Aslak B. Syse som sier dette i en samtale med Fenomenet forhåndsprosedyre har sett dagens Arbeiderbladet.»37 lys, som her fra Arbeiderbladet:

Disse formuleringene henger igjen fra en tid da «– I mine 20 år som representant for påtalemyn- intervjuet ble sett på som en nyhet og en begi- digheten har jeg aldri opplevd maken til ødeleg- gelser, sier statsadvokat Elg Elgesem til Arbei- 32 Arbeiderbladet 16. april 1971, s. 30. derbladet i en kommentar til lagmannsrettsaken 33 Arbeiderbladet 3. april 1971, s. 1 og 12. som skal opp i Oslo i dag.»39 34 Arbeiderbladet 21. april 1971, s. 1 og 14. 35 Dagbladet 28. april 1971, s. 12. 36 Arbeiderbladet 7. april 1971, s. 1 og 12. 38 Dagbladet 26. april 1971, s. 15. 37 Arbeiderbladet 21. april 1971, s. 9. 39 Arbeiderbladet 26. april 1971, s. 30. 64 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Gjennomgående er intervjuingressene i begge æren for den sjangeren, og i 1971 ser vi at den aviser meget lange. En ingress kan inneholde politiske reporteren Per Vassbotn benyttet seg mellom 150 og 200 utsagnsord uten at kilden er av formen, for eksempel fra Senterpartiets lands- identifisert.40 Språket er ofte omstendelig. Igjen møte i april 1971, der EEC-saken sto på dags er Arbeiderbladet tyngre på labben enn Dagbla- orden: det, som her i første setning av et intervju om EEC-saken på toppen av første side: «Noen avvik kunne man likevel registrere på landsmøtet under behandlingen av EEC-saken og «Assisterende generalsekretær i Senterpartiet, regjeringskrisen. Det viktigste i maktpolitisk sam- Per Magnar Arnstad, sier i en samtale med Arbei- menheng er at avvikerne ikke er mange, at de ikke derbladet at forslaget som kommer fra partiet i har noen opposisjonsfører å samle seg om og at løpet av våren om å bryte forhandlingene om fullt de heller ikke har kontakt seg imellom. Partifor- medlemskap i EEC, også sannsynlig vil inneholde mannen kunne i sin oppsummering avskrive kri- forslag om å oppta forhandlinger om opprettelse tikken som i noen tilfeller var både krass og tref- av en handelsavtale for Norge.»41 fende på partitakhøydens konto. – Det skulle bare mangle at det ikke var nyanser i synet blant 220 delegater, sa Austrheim. Det har han selvsagt Ingressen består av tre setninger. Den siste er rett i.»43 enda lengre enn den første. Teksten er delvis referat («sa Austrheim»), delvis 1971: Nyhetsreferatet analyse («Det viktigste i maktpolitisk sammen- Det kronologiske referatet fra 1951 er i 1971 om- heng») og delvis kommentar («Det har han selv- formet til moderne nyhetsreferat, i hovedsak sagt rett i»). Denne blandingen utfordret det bygget opp etter den omvendte nyhetstrekan- skillet mellom referat og kommentar som på ten. Vi finner både møtereferater og referater fra denne tiden var etablert som en journalistisk dokumenter. Rene referater havner oftest på standard.44 nyhetssidene inne i avisen, men av og til finner vi også referatet som toppoppslag på første Arbeiderbladet slår opp referatet av en uttalelse siden. Ofte inngår referatet i kombinasjon med fattet av sprengstoffarbeiderne på Gullaug Kje- andre sjangre. miske Fabrikker. Teksten er en blanding av mø- tereferat, dokumentreferat og et påhengt inter- Dagbladets toppoppslag om dødstall i trafikken vju med en fagforeningsleder. Nyhetspoenget er for eksempel et referat av Trygg Trafikks kvar- er arbeidernes krav om bedre sikkerhet. Journa- talsoversikt. Men referatet er ispedd redaksjo- listen viser til «krav som enstemmig ble vedtatt nelle kommentarer av typen «De første tallene på møtet». Han refererer anklagepunktene og understreker nok en gang den tendensen vi summerer opp: «Dette er bare et kort utdrag fra antydet for en måned siden (…).»42 Slik sett er de mange anklager som ble rettet mot sikker- det en forløper til den sjangeren Dagbladet be- hetsforholdene ved Gullaug.»45 gynte å dyrke på slutten av 1960-årene – kom- mentarreferatet. Redaktør Arve Solstad har fått

40 For eksempel i Dagbladet 22. april 1971, s. 15: «Bruker 43 Dagbladet 16. april 1971, s. 2. sykehusene for mye blod?», der ingressen har 163 ord. 44 Vær varsom-revisjonen i 1956 innførte bestemmelsen om 41 17. april 1971, s. 1 og 14. et «klart skille mellom nyheter og kommentarer». 42 Dagbladet 3. april 1971, s. 1. 45 Arbeiderbladet 19. april 1971, s. 1 og 12. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 65

Det er også vanlig å referere hva andre aviser og sempler. I Dagbladet starter et omfattende refe- tidsskrifter skriver om steder langt borte. Arbei- rat fra et foredrag om universitetenes situasjon derbladets journalist refererer for eksempel på med fire lange avsnitt i direkte tale. Taleren star- denne måten i ingressen: ter med et 400 år langt perspektiv og skrider langsomt til verket. I femte avsnitt oppgis kilden: «En amerikansk ekspert i Vietnam sa nylig til Le Mondes korrespondent:»46 «Det er dr. Abdul Kahn ved CERI (senter for pedagogisk forskning og utvikling) som sier dette un- Hele resten av ingressen er et sitat fra Le Monde. der et møte i Paris, arrangert for representanter 47 I brødteksten veksler journalisten mellom para- for skolepressen i en rekke land.» frasering og ordrette sitater, for eksempel på denne måten: Deretter fortsetter referatet i kronologisk og tematisk rekkefølge, uten noen nyhetsvurde- «La oss høre hva journalisten i Hanoi har å for- ring. telle:» Arbeiderbladet bringer fortsatt rene referater Referatene lever videre, men det er vanligere at uten intervjukommentarer, til dels meget om- de får påhengt et intervju stendelig og utfyllende, med en ekspert eller en an- som her fra en stortings- nen kilde. Dermed blir tek- Det klassiske proposisjon : sten delt i to – første del er et referat, og siste del et in- kronologiske referatet er «I en proposisjon til Stortinget tervju. Men fortsatt er jour- anbefaler regjeringen at tun- nalistene tro mot referatets en sjeldenhet i 1971. nelforbindelsen øst–vest gjen- form: Referatet får stå for nom Oslo og første bygge- seg, og så hektes intervjuet trinn av sentralstasjonsanleg- get i det vesentlige blir utført på, som i en sak i Dagbladet om nærtrafikk i Oslo: i samsvar med de foreliggende planer og over- slag.» «Nærtrafikk-komiteens innstilling for Oslo-områ- det innebærer bl.a. en kraftig opprustning av kollektivtrafikken.» Denne første setningen i ingressen inneholder en nyhetsvurdering: Det er tunnelen og sentral- Deretter refereres innstillingen i detalj. Når det stasjonen det knytter seg størst interesse til i er gjort, får Venstres formannskapsmedlem proposisjonen. Resten av teksten refererer det kommentere innstillingen. Ut fra dagens journa- som står om disse to byggesakene ut fra infor- listiske praksis ville man snudd på rekkefølgen: masjonenes fallende viktighet. den aktuelle kommentaren først, og så fakta og bakgrunn etterpå. 1971: Nyhetsreportasjen Det er svært få reportasjer på trykk i begge avi- Det klassiske kronologiske referatet er en sjel- ser i 1971. I Dagbladet står de stort sett på uten- denhet i 1971, men fortsatt finner vi enkelte ek- rikssidene under vignetten «Utenriksnytt». De

46 Arbeiderbladet 3. april 1971, s. 20. 47 Dagbladet 15. april 1971, s. 15. 66 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

fleste er signert Sven Öste fra Vietnam. Han var reportasjen er en lang skildring av en reise på etablert stjernereporter i Dagens Nyheter, tildelt den flunkende nye veien til Hvaler-øyene, skre- Stora Journalistpriset i 1966. Man tuklet ikke vet av Kjell Johanssen. De tilhørte begge etter- med hans tekster, så han kunne fritt skrive i klas- krigsgenerasjonen som preget avisen i 1950- og sisk reportasjestil, selv om den avvek fra avisens 1960-årene. I 1971 er det denne eldre garde av normale tekster. En av reportasjene har nådd etablerte journalister som fortsatt dyrker den førstesiden: «Vår utsendte medarbeider Sven klassiske reportasjen. Det som ble oppfattet som Öste skildrer på side 6 i dagens avis sitt møte en god fortelling, kunne fortsatt få plass på før- med flyktningestrømmen.» Östes reportasjer er stesiden, men det skjedde sjeldnere og sjeld- personlige, fortellende tekster av den sorten det nere: var mange av i 1951: «I strålende sol kjørte vi rett ut i havet – man får i «De kom gående langs den røde landeveien over hvert fall følelsen av det – og havnet på øyriket høysletta. Bøyd under knutebylter og leirkrukker raskere enn noen hittil har klart det.»50 gikk de med korte, halvspringende steg. De utgjorde en liten del av alle de mennesker krigen Kjell Johanssen var blant de få som fortsatte å 48 har jagd bort fra dalene.» skrive litterære reportasjer i en tid da andre idealer var framtredende. Derfor betonet kultur- En mer moderne reportasje i New Journalism-stil redaktør Bengt Calmeyer i nekrologen over Jo- er en enslig svale: hanssen i 1991 at det var «en del av ‘det gamle Arbeiderbladet’ som er blitt borte».51 «Jeg har bodd i Københavns offentlige narkotika- helvete i et døgn. I løpet av 24 timer så jeg ting 1971: Oppsummering jeg aldri vil glemme. Projekt Fabrik på Christians- Nyhetsintervjuet er den dominerende sjanger i havn er et monument over menneskelig for 1971. Referatet er fortsatt i 49 nedrelse.» bruk i nyhetsjournalistikken, men nå ofte i kombinasjon Disse reportasjene er unn- med intervjuet. Det er van- takene i aviser som domi- Kjell Johanssen var blant lig med en todelt komposi- neres av ulike former for de få som fortsatte å skrive sjon, der et intervju er hek- nyhetsintervjuer. I Arbei- tet på et referat. Reporta- derbladet er det enda færre litterære reportasjer. sjen er nesten forsvunnet reportasjer enn i Dagbla- fra nyhetsjournalistikken. det. Jeg finner egentlig I Dagbladet lever den i noen bare to eksempler på riktig grad på utenrikssidene, dyr- reportasje. Den ene teksten er en utenriksrepor- ket fram av stjernereporteren Sven Öste. tasje fra oljestaten Abu Dhabi, skrevet av Jens Nauntofte, som i likhet med Öste var etablert 1991: Nyhetsintervjuet stjernereporter og også skrev for den danske Også i 1991 er intervjuet den sentrale nyhets- avisen Information på denne tiden. Den andre sjangeren. De tre viktigste formene kan vi kalle

48 Dagbladet 1. april 1971, s. 6. 50 Arbeiderbladet 15. april 1971, s. 1 og 12. 49 Dagbladet 30. april 1971, s. 11. 51 Arbeiderbladet 10. april 1991, s. 18. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 67

saksintervjuet, personhistorien og ekspertinter Personhistoriene er en framtredende sjanger vjuet. først og fremst i Dagbladet. Det er historier om kamp eller om triumfer, gjengitt i intervjuets I begge aviser er det flest saksintervjuer. Med form, med et offer eller en helt i hovedrollen. saksintervju menes en nyhetssak som hovedsak- Offerhistoriene dominerer. Noen av historiene lig presenteres i intervjuets form. Ofte kan det har utsagnstitler: bygges på bare en kilde, men også på to eller flere. Journalisten kan gi en kort versjon av saken «– JEG VIL HELLER DØ enn å flytte»54 med egne ord, men det avgjørende er at intervjuet dominerer teksten. Ofte er det intervju «JEG DREPTE I TRAFIKKEN»55 objektet som forteller nyheten, som her i Dag- bladet: Andre titler har en fortellende form:

«– Det er dessverre mange useriøse vaktselskaper «VIL HELLER DØ ENN Å DRA HJEM»56 som ødelegger hele bransjens rykte. Det sier Per Arne Gulbrandsen som er formann i Norske Vakt- «VIL KJEMPE OG DØ FOR KURDISTAN»57 selskapers Landsforbund.»52 «HUN BLE UFØR AV AKUPUNKTUR-NÅL»58 Nyheten er et utsagn om et saksforhold: at use- riøse selskaper ødelegger bransjens rykte. Slike Alle disse personhistoriene er intervjuer, og in- intervjuer er det mange av i 1991. Dette eksem- gressen begynner vanligvis med direkte sitat: plet er et enkildeintervju. Ett problem med sjang eren er at den lett innbyr til enkildejourna- «– Jeg skrek til av smerte da han stakk nåla dypt listikk. inn i ryggen min. Så gikk lufta plutselig ut av meg, og litt seinere mistet jeg stemmen. Sykepleier Gry Formelt er det ofte en blanding av journalistens Kviteng Bagsund forteller hva som skjedde da informasjon og intervjuobjektets uttalelser som den omreisende indiske legen Manuk Shivadikar punkterte den ene lungen hennes med en utgjør nyheten, som her fra Arbeiderbladet: akupunkturnål.»59

«Hovedstaden er søplete og uryddig. – Det er flaut å invitere gjester til Oslo, mener daglig leder Teksten domineres av intervjuet med Bagsund. i Foreningen for byens vel, Jan Sigurd Østberg.»53 På slutten er det hengt på noen opplysninger om den indiske legen og en setning om at nor- Selv om journalisten bidrar med bakgrunns ske eksperter er skeptiske til hans metoder. informasjon, ligger nyheten også her i utsagnet: Denne typen livshistorier finnes nesten ikke i Det er flaut å invitere gjester til Oslo fordi byen Arbeiderbladet. Et eksempel kan være et «eks- er så forsøplet. Og det er intervjuobjektets ut- klusivt» intervju med Arne Treholt om hans livs- talelser som dominerer teksten. 54 Dagbladet 2. april 1991, s. 7. 55 Dagbladet 18. april 1991, s. 17. 56 Dagbladet 7. april 1991, s. 4. 57 Dagbladet 4. april 1991, s. 17. 52 Dagbladet 14. april 1991, s. 10. 58 Dagbladet 12. april 1991, s. 9. 53 Arbeiderbladet 4. april 1991, s. 1 og 3. 59 Dagbladet 12. april 1991, s. 9. 68 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

situasjon etter at benådningssøknaden ble av- «Intens og hissig stemning i Askim Kino i går kveld slått i april 1991.60 der TV-magasinet ‘Antenne ti’ sendte debatten om Askims framtid direkte. Mange og sterke re- Ekspertintervjuer er det også flest av i Dagbla- aksjoner i salen, som lydbildet i programmet ikke 65 det. Psykiateren Berthold Grünfeld intervjues helt klarte å formidle.» om at mordere ofte mangler en farsfigur61, psykolog Dan Olweus intervjues om mobbing i sko- Rettsreferatet er fortsatt svært aktuelt, og som len62, klinisk psykolog Knut Rønbeck intervjues tidligere inngår også det i allianser med repor- om barns situasjon ved foreldrekonflikter63. Ek- tasjen. For eksempel innledes et referat fra en spertintervjuene i Dagbladet er ofte knyttet til drapssak slik: journalistiske kampanjer som setter søkelys på samfunnsproblemer. I Arbeiderbladet intervjues «Høy og tynn, iført hvit skjorte og blå dongeri- informasjonsdirektør Helge Qvigstad i Oslo Lys- bukse, tok han plass ved siden av sin forsvarer Kaj verker om renere luft i Oslo. Disse intervjuene er Wigum. De tre søstrene slo ring rundt broren også 66 vanligvis enkildeintervjuer. inne i retten.»

1991: Nyhetsreferatet Krysningen mellom referat og reportasje kan gå Referatet er mindre utbredt enn i 1971, og det så langt at det oppstår sjangerforvirring, som i har endret karakter. Oftest inngår nå referatet i et «referat» fra en politisk tale Kaci Kullmann Five kombinasjon med andre former. Det er sjelden holdt i 1991: å se rene møte- og talereferater, selv om det forekommer ett og annet. Men de er ikke så «De 300 delegatene jublet henrykt etter mange pliktskyldige som før. Oftest er de «frisket opp» tunge stunder. Kaci ble avbrutt en rekke ganger med journalistens karakteristikker og kommen- av applaus, og fikk stående ovasjoner da det hele tarer, som her fra et referat i Arbeiderbladet: var over.

«Tordentale. Det er den beste karakteristikken av Aller mest varmet nok hyllesten fra familien, Car- tidligere LO-leder Tor Aspengrens innlegg på et sten Five, og barna Christina (15) og Christian (8), stormøte om arbeidsløsheten i Oslo i går, der ar- som satt på første benk i den svære Nidarø 67 beidsminister Tove Strand Gerhardsen hadde en hallen.» meget vanskelig oppgave med å forsvare sin regjering.»64 Selv om talen refereres, er det så mange repor- tasjeelementer i teksten at den nærmest må Det er en tendens til at referatet går i allianse kalles et reportasjereferat. med reportasjen og til dels kommentaren. I stedet for bare å referere det som skjer og blir sagt, 1991: Nyhetsreportasjen gir journalistene seg til å skildre og tolke, som Som i 1971 er reportasjen først og fremst repre- her fra en ingress i Dagbladet: sentert på utenrikssidene. I Dagbladet er det klassisk øyenvitnereportasje når reporteren 60 Arbeiderbladet 18. april 1991, s. 1, 4 og 5. 61 Dagbladet 17. april 1991, s. 19. 62 Dagbladet 15. april 1991, s. 18. 65 Dagbladet 10. april 1991, s. 11. 63 Dagbladet 5. april 1991, s. 12. 66 Dagbladet 16. april 1991, s. 6. 64 Arbeiderbladet 26. april 1991, s. 2. 67 Dagbladet 21. april 1991, s. 4. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 69

Einar Hagvaag besøker kurdiske flyktninger i Nordmannen som hyret ham, har ingen betenke- Iran: ligheter med å benytte ulovlig, polsk arbeidskraft.

«Den lille byen Piranshahr i Iran er full av kurdere, – Ingen tilbyr meg jobb heler! Det jeg har av ar- soldater og gjørme. Snøsmeltingen i de majeste- beid, må jeg skaffe meg selv. tiske fjellene er ennå ikke over. I tillegg regner det. Alt er vått og folk står til anklene i gjørme. I tusen- – Hvor mye betaler du? vis har de strømmet over grensa, som ligger bare et par kilometer oppe i fjellene.»68 – 35 kroner timen.

– Er ikke det lite? Også reporter Håkon Lund skriver klassiske reportasjer, her fra Tirana: – Nei mange betaler bare 20 kroner i timen.

«Rundt havna i Dürres står soldatene oppmarsjert Mannen er engstelig for å bli avslørt. tett i tett for å forhindre at albanerne tar seg inn i området for å forsøke å flykte med skip til – Dere må faen meg ikke bruke bildet av meg utlandet.»69 uten å sladde det, sier han bekymret.»71

Reporteren Erik Sagflaats reportasjer i Arbeider- bladet er ikke klassiske øyenvitnefortellinger på Dette er moderne reportasje, med både scenisk samme måte. Han bruker mye intervju og bak- beskrivelse, handling og dialog. Men denne grunnsinformasjon i sine tekster, og skildrer og typen tekster er altså uvanlig i april 1991. forteller mindre enn de to reporterne fra Dag- bladet. Det kan tyde på at han er påvirket av 1991: Oppsummering nyere dokumentariske reportasjeformer, der Nyhetsintervjuet beholder og styrker sin stilling. intervjuer og dokumenter spiller en større rol- Det har i større grad funnet sin form, og fore- le.70 kommer i flere varianter. Dagbladet dyrker den tabloide personhistorien. Referatet har en mer Et sjeldent eksempel på reportasje i nyhetsjour- beskjeden plass enn i 1971, og inngår nå ofte i nalistikk fra Norge finner vi i Dagbladet: kombinasjon med andre sjangre. Rene møte- og talereferater er sjeldne i begge aviser. Reporta- «En varebil vrenger inn på parkeringsplassen. En sjens stilling er ytterligere svekket. Nyhetsrepor- håndfull polakker strømmer mot den. Sjåføren, tasjer finner vi nå stort sett bare på utenriks en arbeidskledd mann i 30-åra, hopper ut, peker sidene på en mann og spør: ‘Do you speak english?’ 2008: Nyhetsintervjuet Den polske mannen nikker. Ja, han kan snakke litt Nyhetsintervjuet er fortsatt en utbredt sjanger i engelsk. I løpet av få minutter er han engasjert begge aviser i 2008, men ikke så dominerende for å legge et tak. som i 1991. Fortsatt finner vi enkildeintervjuer, mest utbredt i Dagsavisen (det nye navnet på 68 Dagbladet 18. april 1991, s. 21. Arbeiderbladet). I et oppslag om norskkinesere 69 Dagbladet 2. april 1991, s. 17. 70 Bech-Karlsen 1998: 238–251. 71 Dagbladet 19. april 1991, s. 8 og 9. 70 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

som kjemper mot boikott av OL, er hele teksten Hele teksten er et intervju med Skretteberg, som et intervju med en talsmann for Den Kinesiske dermed blir avisens sannhetsvitne. En forklaring Foreningen Norge.72 En sak om barnløshet er på denne journalistiske løsningen kan være at helt og holdent et intervju med en barnløs kvin- det er billigere å lage slike intervjuer enn å sende ne.73 Vi finner personhistorier i Dagsavisen som egne medarbeidere. bare bygger på en kilde, for eksempel en sak om en kreftpasient som to ganger ble sendt hjem En ny type intervjuer er påhengte «case». Det er fra legevakten med Paracet. Ingen ansvarlige er om å gjøre å finne en menneskelig historie som kontaktet.74 Et eksempel fra kan illustrere saken. Som Dagbladet handler om en ni oftest er «casen» en under- år gammel jente som har 1991: Dagbladet dyrker sak, som i Dagbladets opp- vært kidnappet og er tilba- slag om at renteøkning ke i familien. Hele saken er den tabloide rammer unge: et intervju med jentas far.75 De fleste nyhetsintervjuene personhistorien. «Ellen Palmgren (24) fortsetter har flere kilder, oftest to el- boligjakta til tross for rente ler tre. En vanlig form består økninger. av et hovedintervju påhengt korte kommentarer fra andre kilder. Et oppslag i Dagbladet om at – Jeg er ikke superbekymret. Jeg har en bolig nå, ombudsmannen for Forsvaret trekker seg fra men skal kjøpes ut av den. Jeg tenker ikke så mye på usikkerheten i boligmarkedet. Jeg trenger jo Norsk Anchorite Klubb består i hovedsak av in- en leilighet, sier Palmgren til Dagbladet.»77 tervju med ombudsmannen, påhengt en kort kommentar fra en politiker som har anklaget ham for inhabilitet.76 Slik «case»-journalistikk er i 2008 et utbredt feno men.78 I tillegg til å anskueliggjøre saken, gir Av og til velges intervjuet som erstatning for «casen» også fotomuligheter. Her er Palmgren reportasjen. I stedet for å sende en reporter til fotografert på visning sammen med en eien- Columbia, intervjuer Dagsavisen et øyenvitne domsmegler. som nettopp er kommet hjem: 2008: Nyhetsreferatet «Kvinner drives fra gård og grunn i Columbia. De Det er ingen rene referater å finne i 2008. Dag- trues på livet, men står sentralt om det skal lykkes bladet bringer et referat av et åpent brev moren å skape fred i landet. til den drepte tiåringen Engla har skrevet til det svenske folk, påhengt et kort intervju med for- Martha Rubiano Skretteberg har nylig kommet svareren til mannen som har tilstått drapet.79 hjem fra et tre ukers langt opphold i det borger- Avisen bringer også referat av en brevveksling krigsherjede Colombia.» mellom førstelagmann og gjenopptakelseskom- misjonens leder i forbindelse med gjenoppta- kelse av Orderudsaken. Også her er det hengt 72 Dagsavisen 15. april 2008, s. 14. 73 Dagsavisen 16. april 2008, s. 10. 74 Dagsavisen 14. april 2008, s. 12. 77 Dagbladet 24. april 2008, s. 6–7. 75 Dagbladet 16. april 2008, s. 8. 78 Bech-Karlsen 2007, 34–37. 76 Dagbladet 15. april 2008, s. 6. 79 Dagbladet 16. april 2008, s. 4. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 71

på et kort intervju.80 Men heller ikke slike blan- Det er vanlig nå at rettsreferatene ledsages av dingsreferater er det mange av. Derimot finner en kommentarartikkel. Kommentarer er i det vi en ny type referat med utgangspunkt i Inter- hele tatt blitt vanlig knyttet til større nyhets nett. Dagbladet refererer fra Jordans dronning saker. Ranias utspill om stereotypier om den arabiske verden på YouTube: 2008: Nyhetsreportasjen I Dagsavisen er det fortsatt noen utenriksrepor- «Den vakre dronningen sitter barhodet, sminket tasjer, men ellers står nyhetsreportasjen svakt i og såkalt vestlig kledd. Svarene har ikke latt ven- begge aviser i 2008. Utenriksreportasjene er ikke te på seg.»81 klassiske reportasjer som tidligere, men snarere bakgrunnsartikler som utnytter noen reporta- Det hun sier i intervjuet, re- sjeelementer for å skape fereres ordrett og omfat- identifikasjon. For eksem- tende. Også debatten inter- pel tyder både tittel og in- vjuet har vakt, blir referert. Det er ingen rene gress i Dagsavisen på at referater å finne i 2008. teksten skal være en repor- Rettsreferatet er fortsatt en tasje om en palestiners for- aktuell sjanger, som før en beredelser til OL: blanding av referat og reportasje, med til dels lange, ordrette dialoger, «Løper for PalestinaMed fillete joggesko og mens som her i et referat fra den såkalte «terrorsaken»: raketter og kuler smalt i bakgrunnen, har Nader al-Masri fra Gaza trent for å kunne delta i de olym- «– Jeg har aldri hatt noe med de millionene å piske lekene i Kina. Nå er drømmen hans litt 83 gjøre, svarte Bhatti. nærmere.»

– Er det noen grunn til det? Men det viser seg at al-Masri bare er kort med i begynnelsen av teksten. Reporteren kommer – Det er jo heleripenger, da, sa Bhatti. aldri tilbake til ham. Resten er en lang bak- grunnsartikkel om situasjonen i Gaza. Det er – Du sier du er opptatt av at det skal være reelle altså ikke snakk om noen helhetlig reportasje- krav, fortsatte Elden. fortelling med begynnelse, midte og slutt og en gjennomgående hovedperson som handler på – Ja, det må være lovlige penger, sa Bhatti om ett eller flere steder. Slik bruk av reportasje vilkåret for at han skulle ta på seg oppdraget. elementer som identifikasjonsvirkemiddel er ganske utbredt i 2008, og peker mot en ny – Er det viktig for deg? Spurte forsvareren hans. sjanger tendens – sammensatte nyhetsartikler. – Det er helt avgjørende, forsikret Bhatti.»82 2008: Sammensatte nyhetsartikler Selv om det er få referater og enda færre reportasjer, betyr ikke det at referat og reportasje er 80 Dagbladet 17. april 2008, s. 6. helt fraværende i journalistikken. Det har opp- 81 Dagbladet 3. april 2008, s. 23. 82 Dagbladet 3. april 2008, s. 10–11. 83 Dagsavisen 14. april 2008, s. 16. 72 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

stått nye sammensatte tekster, der intervjuet og minst av hensyn til egen sikkerhet, sier Arne referatet, og sjeldnere reportasjen, sammen Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund.» danner en helhet, oftest med intervjuet som viktigste delsjanger. Disse tekstene er urene ny- Resten av teksten er en blanding av saklig rede- hetsartikler (blandingstekster som formidler gjørelse og referat og korte uttalelser i intervju- nyheter). Ofte er utgangspunktet at avisene ska- form. Oppslaget har en undersak, en såkalt per nyheter gjennom egne undersøkelser. Da er «case», her et kort intervju med en politikvinne det behov for å referere funn og å intervjue men- som har lagt ut personlige opplysninger om seg nesker, og iblant beskrive steder og miljøer. selv på Facebook.

Dagsavisen slår opp en større sak om politiets Dagbladets oppslag om 4000 stoffmisbrukere i uforsiktighet med å legge ut personlige opplys- kø for behandling er en sammensatt tekst. Til ninger om seg selv på Facebook. Nasjonal sik- tross for at journalisten er på stedet, bruker han kerhetsmyndighet har slått alarm. Journalisten ikke muligheten til å lage reportasje: redegjør for saken: «ROLLAG I BUSKERUD (Dagbladet): Siden januar «I fjor hadde 1.400 politifolk lagt ut bilder og per- har nyetablerte Fossanåsen Senter ventet med å sonlige opplysninger om seg selv, familie, venner ta inn til sammen 31 pasienter i påvente av klar- og kolleger på nettstedet ‘Politiet’ på Facebook. signal fra Helse Sør-Øst. 29 nyansatte fagfolk med Også hele klasser på Politihøgskolen lå ute på lang erfaring fra helsevesenet sitter virkeløse dette forumet på Facebook.»84 mens unge stoffmisbrukere venter i desperat be- handlingskø. Nylig kom avslaget.

Journalisten redegjør også for egne undersøk – Vi skjønner ingen ting, sier Audhild Lønne og elser: Rita Lund, som etablerte senteret.» 85

«En tilfeldig politimann som Dagsavisen søkte opp opererer med over 400 ‘venner’. En annen, Teksten preges ikke av journalistens observasjo- som kaller seg ‘Thorvald Tåke’, framstår som en ner og tilstedeværelse. Det nærmeste man kom- ren politiliste. I hans vennenettverk på 227 er det mer, er formuleringen om at de nyansatte «sitter 133 norske politifolk. ‘Thorvald’ administrerer i virkeløse». Resten er intervjuer, referat fra et tillegg en egen gruppe på Facebook der 995 poli dokument og saksutgreiing. tifolk som slåss for bedre lønn ligger ute med navn og bilde.» 2008: Oppsummering Intervjuet står fortsatt sterkt. «Case»-intervjuet Først langt ute i teksten slipper det første inter- er blitt en utbredt sjanger. Referatet og reporta- vjuobjektet til: sjen har mistet sin betydning som rene sjangre i nyhetsjournalistikken. Derimot inngår de i sam- «– Politifolk har skjermet identitet i forhold til mensatte nyhetsartikler i kombinasjon med trussel- og voldsepisoder, og plikter kun å oppgi intervjuet. tjenestenummer, ikke navn. Da er det ualminnelig korttenkt å la privat informasjon ligge åpent, ikke

84 Dagsavisen 2. april 2008, s.4–5. 85 Dagbladet 24. april 2008, s. 14–15. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 73

1951–2008: Analyse. Kontekst. Lange linjer. ting skjer. Også radioen eksperimenterte med I 1951 er journalistikken fortsatt i starten av en reportasjeformer fra 1930-årene av, men konkur- langvarig profesjonaliseringsfase. Journalistene rerte ikke med avisene, som nådde så mange har ikke journalistutdanning, og det eksisterer flere. Nyhetsreportasjen blir en viktig sjanger, og ikke klare standarder og sjangerkriterier. Objek- avisene konkurrerer om å gi levende og enga- tivitetsidealet er ikke introdusert. Den gjeldende sjerende fortellinger fra aktuelle steder. Repor- Vær varsom-plakaten fra tasjens popularitet henger 1936 er opptatt av person- nok også sammen med at vern og vern av samfunns- reiseskildringene får «sin interesser. Appellen er at 1951: Pressen har en storhetsperiode i tiårene et- man ikke skal sette «folk samfunnsoppbyggelig rolle. ter krigen».87 De få nyhets- unødig i gapestokken». Det intervjuene som finnes, er kritiske samfunnsoppdra- gjennomgående mer ser- get er ennå ikke formulert. vile enn det som blir vanlig Avisene er partiorganer. Samtidig er det på seinere. Også det kan skyldes at det kritiske sam- mange måter en storhetstid for avisene. De er funnsoppdraget ennå ikke er formulert. nesten enerådende når det gjelder nyhetsfor- midling. Den kommende konkurransen fra fjern- I 1971 er profesjonaliseringen kommet betydelig synet er ennå ikke i journalistenes bevissthet. lenger. Objektivitetsidealene er på plass. Vær Det er ni år til fjernsynet begynner sine sendin- varsom-plakaten fra 1956 har innført et «klart ger, og tre år til prøvesendingene tar til. Heller skille mellom nyheter og kommentarer». Men ikke radioen har etablert seg som et virkelig upartiskheten gjelder ikke i alle sammenhenger, massemedium, det skjer først utover 1950-årene. for begge aviser er fortsatt partiorganer, og i den 86Avisredaksjonene har stor selvtillit. EF-debatten som er under oppseiling, er de par- tiske – Arbeiderbladet på ja-siden og Dagbladet På denne bakgrunn er det naturlig at referatet på nei-siden. Den store begivenheten siden 1951 og reportasjen er domine- er innføringen av fjernsynet rende sjangre. Det pliktskyl- i 1960. Pressehistoriker Hen- dige ved de samvittighets- rik Bastiansen skriver at fulle referatene kan skyldes 1971: Objektivitetsidealene «hele avisbransjen gikk inn at redaksjonene ikke ser det er på plass. i en ny tid».88 Han slår også som sitt oppdrag å være fast at både Arbeiderbladet kritiske vaktbikkjer, men og Dagbladet forholdt seg snarere at oppgaven er «å aktivt til fjernsynet og opp- speile» det som skjer i samfunnet. Pressen har fattet det som en journalistisk utfordring.89 en samfunnsoppbyggelig rolle. Idealet er å gjen- gi så korrekt som mulig (men ikke alltid uten å Endringene i avissjangrene kan i hovedtrekk skjele til partipolitiske hensyn ). I tiden før fjern- forklares med fjernsynet og den nye tiden det synet dekker reportasjen – med sine øyenvitne- har skapt. Fjernsynet hadde en personorientert skildringer fra fjern og nær – et behov for opp- levelse og for å bli tatt med til steder der viktige 87 Egeland 1998, 191. 88 Bastiansen 2006, 477. 86 Egeland 1998, 189. 89 Bastiansen 2006, 488–492. 74 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

gjennomslagskraft,90 og forklarer dreiningen til tabloidformat i 1983 og lanseringen av søn- mot intervjuet som sjanger: Saker filtreres gjen- dagsavis i 1990. Opplaget er nesten 215 000.92 nom mennesker. Når reportasjen er på vikende Arbeiderbladet har ikke hatt samme suksess front, har det trolig en tredelt forklaring: Delvis med overgang til berlinerformat i 1976 og til dekker fjernsynet med sine tabloid i 1990. Opplaget har levende bilder behovet for gått jevnt og trutt nedover fortellinger fra aktuelle stesiden EF-kampen i 1972 og der. Kanskje viktigere er det 1991: Det er overraskende er drøyt 47 000 i 1991. at de nye objektivitetsidea- at journalistikken lene ikke gir rom for den Profesjonaliseringen burde type personlig stil og tolk- ikke er mer selvstendig ha kommet langt i 1991. ninger som preget den klas- og kritisk. Derfor er det overraskende siske reportasjen. Bare stjer- at journalistikken ikke er nereportere, som Sven Öste mer selvstendig og kritisk, i Dagbladet, slipper til på særlig i Dagbladet, som har reportasjeplass i nyhetene. Objektivitetsidea- ressurser til det. Særlig påfallende er det at en- lene henger igjen sammen med dokumentaris- kildeintervjuet fortsatt står sterkt, både i saks- mens gjennombrudd i 1960-årene. Dokumen- og ekspertintervjuene i begge aviser og i Dag- tarlitteraturen dyrket en mer nøktern stil og var bladets personhistorier. Formuleringer om kil- dessuten orientert mer mot intervjuer enn mot dekritikk kom med i Vær varsom-plakaten alle- klassisk reportasje.91 rede i 1956. Det ser ut som det tar lang tid før idealene omsettes i praksis. Mens presseetikken tidli- Kanskje teller det tyngst at gere var en varsomhets 2008: En større enkildeintervjuer og tele etikk, blir den mer offensiv fonintervjuer er enkle og ved revisjonen av Vær var- sjangerbevissthet er billige å produsere? som-plakaten i 1975. Det kommet inn i spaltene. legges vekt på pressens frie De første nettavisene duk- informasjonsrett, og vi får ket opp i 1995, og nettjour- formuleringen om at det er pressens rett å «av- nalistikken tok av etter 2003. «Nettavisens inn- dekke kritikkverdige forhold» og å «beskytte treden betydde starten på en ny epoke i journa- enkeltmennesker mot overgrep eller forsøm- listikkens og nyhetsformidlingens historie», melser». Ved revisjonen i 1987 innføres det et skriver medieviteren Martin Engebretsen.93 De eget punkt om de redaksjonelle medarbeideres to avisene Dagsavisen og Dagbladet befinner uavhengighet og integritet. I 1991 er løsrivelsen seg altså i en helt ny situasjon i 2008. Begge har fra partiene fullført. Arbeiderbladet er en av de opplevd stor tilbakegang: Dagbladet er nå nede siste avisene som glir ut av partifavnen. i drøyt 135 000 og Dagsavisen har sunket til i overkant av 31 000 i opplag.94 Det er en tøff opp- Situasjonen for de to avisene er svært forskjellig gave å legge om og fornye journalistikken. Ett i 1991. Dagbladet har hatt suksess med overgang 92 Kilde: Medienorge Nordicom/Norge. 90 Bastiansen 374–380. 93 Engebretsen 2007, 9. 91 Bech-Karlsen 1998, 238–251. 94 Kilde: Medienorge Nordicom/Norge. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 75

nytt trekk i begge aviser er at kommentaren har nerende, også i de sammensatte nyhetsartik kommet inn som sjanger i nyhetsjournalistikken. lene. Dette må ses på som et grep for å møte den raske nyhetsjournalistikken i nettavisene. Kom- Referanser mentar, analyse og bakgrunn blir et av avisenes Bastiansen, Henrik G. 2006, Da avisene møtte TV. svar i nyhetskrigen. Partipressen, politikken og fjernsynet 1960– 1972, Acta Humaniora, Universitetet i Oslo, Selv om reportasjen marginaliseres i nyhets Oslo. journalistikken, betyr ikke det at den forsvinner Bastiansen, Henrik G. og Hans Fredrik Dahl 2003, som sjanger.95 I alle fire perioder har den en re- Norsk Mediehistorie, Universitetsforlaget, lativt sterk posisjon på helgeavisenes spesial Oslo. sider. Sjangeren anses ikke som avleggs, men Bech-Karlsen, Jo. 2007, Åpen eller skjult. Råd og dyrkes i stort format i helgebilag og magasiner. uråd i fortellende journalistikk, Universitets- Der står også intervjuet sterkt, både som port- forlaget, Oslo. rettintervju og andre former for stort anlagte Bech-Karlsen, Jo 2006, «På sporet av en glemt intervjuer. Derimot er referatet dødt i helgebila- stil» i Pressehistoriske skrifter nr. 6 2006, sidene gene. 78–120. Bech-Karlsen, Jo 1998, «Rapportbøker og doku- En hovedlinje er at sjangrene går fra å være mentarisk reportasje» i Egil Børre Johnsen og nokså rene i 1951 til å bli mer sammensatte i Trond Berg Eriksen (red.) 1998, Norsk littera- 2008. Denne utviklingen ser ut til å gå jevnt og turhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995, Bind II, trutt gjennom alle de fire periodene. Men det er Universitetsforlaget, Oslo. ikke hele sannheten. Også i 1951 er det blan- Bjørnsen, Bjørn 1986, Har du frihet og sommersol dingssjangre, men de virker improviserte og litt kjær? Arbeiderbladet – Tiden, Oslo. tilfeldige, og er dermed ikke seiglivede. I 1971 Dahl, Hans Fredrik, Gudleiv Forr, Leiv Mjeldheim og 1991 er disse krysningene mellom gammel og Arve Solstad 1993, Utskjelt og utsolgt. Dag- og ny journalistikk borte. I 2008 har nye sam- bladet gjennom 125 år, Aschehoug, Oslo. mensatte sjangre oppstått. En større sjanger Egeland, Marianne 1998, i Egil Børre Johnsen og bevissthet er kommet inn i spaltene. Store begi- Trond Berg Eriksen (red.) 1998, Norsk littera- venheter som innføringen av fjernsynet og In- turhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995, Bind II, ternett og nettavisene har påskyndet profesjo- Universitetsforlaget, Oslo. naliseringen. Avisene tvinges til å klargjøre og Engebretsen, Martin 2007, Digitale diskurser. dyrke sin egenart og framstå som annerledes og Nettavisen som kommunikativ flerbruksarena, supplerende. I 2008 setter avisene i større grad Høyskoleforlaget, Høyskoleforlaget. en alternativ dagsorden, ofte gjennom egne Frey, Elsebeth 2007, Ideal og realitet. En analyse undersøkelser, og har dermed behov for flere av nyhetsreportasjen i tre norske aviser, hoved- framstillingsformer for å presentere et sammen- oppgave i journalistikk, Universitetet i Oslo. satt materiale. Det er blitt vanlig å bruke både Grepstad, Ottar 1998, Det litterære skattkammer. referat og intervju i samme nyhetstekster, sjeld- Samlaget, Oslo. nere også reportasje. Fortsatt er intervjuet domi Hamburger, Käte 1957, Die Logik der Dichtung, Klett-Cotta, Stuttgart.Roksvold, Thore (red.) 95 En hovedoppgave om nyhetsreportasjen i tre norske aviser i 2003 bekrefter at sjangeren er lite brukt. Frey 1997, Avissjangrer over tid. IJ-forlaget, Oslo. 2007. 76 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Jakob Friis (1883-1956) var utdannet historiker og ble både stortingsmann for Arbeiderpartiet og statsarkivar i Kristi- ansand, men det var pressearbeidet som tok det han selv sa var hans «beste arbeidsårs fulle kraft». Først som journalist i trondheimsavisen Ny Tid, så som korrespondent for Arbeiderbladet i Paris og London, og 1925-1934 som redaktør i Rjukan Arbeiderblad. I 1952 ble han avisen Orienterings første redaktør og arbeidet der til sin død i 1956. Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 77

Presseprofil

Jakob Friis– en glemt journalist?

et parti som ble til et regjeringsparti. Men til B iRGITTE Kjos Fonn tross for at Friis da Orientering ble dannet var Førstelektor ved Høyskolen i nesten 70 år, hadde en lang karriere bak seg og Oslo og Akershus var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, registrerte jeg i arbeidet med Orienterings historie at det ikke fantes overveldende mye stoff om Jakob Friis var i sin tid en aktiv pressemann, med ham. Gjentatte konflikter bidro til at han aldri et stort politisk engasjement og hele sitt vesen nådde helt til topps. Flere ganger måtte han plantet i den radikale fløyen av arbeiderbeve- forlate stillingene han hadde. Delvis skyldtes gelsen. Nettopp derfor kom han på kant med dette alle rivningene i arbeiderbevegelsen i hans etterkrigstidens maktmennesker, og det kan ha levetid, delvis uflaks, delvis en annerledes og påvirket hva vi vet om ham i dag. Hans sønn kanskje provoserende klassebakgrunn – og del- Aage Friis mener at faren på grunn av sine poli- vis at Friis på grunn av sine nesten etter enhver tiske holdninger nærmest er skrevet ut av histo- målestokk svært radikale holdninger, flere gan- rien. I alle fall refuserte forlagsredaktør Henrik ger kom på kant med mennesker som hadde Groth i Cappelen Friis’ selvbiografi, et manus mer makt. han selv hadde bedt om å få, like etter innleve- ringen i 1956, angivelig av politiske grunner.1 Han begynte sitt politiske liv i forholdsvis sen- Kort etter døde forfatteren, som blant annet trale sirkler, men langsomt gled Friis og Arbei- hadde vært en av grunnleggerne til avisen derpartiets sentrum lenger og lenger fra hver- Orientering. Deretter lå selvbiografien til Jakob andre. Som ung var han kamerat med Kyrre Friis, født i 1883, i en skuff i 55 år før den ble ut- Grepp, Edvard Bull, Emil Stang og Olav Scheflo, gitt på Res Publica i 2011. og han var journalist, korrespondent eller redak- tør i en rekke av arbeiderbevegelsens aviser, hele I dag er trolig Jakob Friis mest kjent som første tiden i dialog med en stadig mer betydningsfull redaktør av den «kjetterske» avisen2 som ble til internasjonal arbeiderbevegelse. Han var referent under den 2. Internasjonalen, og var dessu- 1 Friis (Aa.) 2011: 10. Aage Friis viste under lanseringen av ten en av dem som personlig intervjuet Lenin.3 selvbiografien i Oslo 29. april 2011 også til tilfeller der Etter dagens standard er det ikke alltid lett å han selv var brukt som informant av historikere, men der resultatet var blitt at Jakob Friis ikke ble nevnt. skille pressemannen fra politikeren – han var for 2 Det er Arnesen 1968 som bruker uttrykket «de forkjetre- des» avis (1968:) 3 Intervjuet er gjengitt i Friis (J.) 2011: 228 ff. 78 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

eksempel Arbeiderpartiets representant i Ko- veget seg, ble han trukket mot en eller annen minterns eksekutivkomité og studerte i Berlin avis eller tidsskrift der han kunne ytre seg eller under Rosa Luxemburg. Til gjengjeld skaffet rapportere fra nasjonale og internasjonale begi- dette ham et svært bredt venheter. Etter hvert ble internasjonalt kontaktnett. Friis fast korrespondent for På 70-årsdagen hans i 1953 Arbeiderbladet i Paris og skrev Politiken at «ingen av «Jakob Friis var en av London, og fra 1925 redak- Norges stortingsmænd er dem som faktisk hadde tør i Rjukan Arbeiderblad. saa godt kjendt udenfor sit lands grænser som Jakob intervjuet Lenin.» Posten på industristedet Friis» – og han var ikke bare Rjukan var ikke bare en vik- svært bereist, men Politiken tig pressestilling, det var stilte seg også spørsmål om han ikke var den under datidens forhold en betydningsfull poli- «bedst internationalt informerede og globalt tisk stilling som illustrerer at Arbeiderpartiet hel- indstillede». 4 ler ikke før Haakon Lie var noen søndagsskole. Partilaget på Rjukan var blant de mer radikale, Paris, London og Rjukan men hadde blitt i Arbeiderpartiet etter splittel- Friis var historiker av profesjon og skrev over 20 sen. Frem mot eksklusjonen hadde Mot Dag bøker. Egentlig hadde han nok tenkt seg å satse behersket Rjukan Arbeiderblad i så høy grad at på historieforskning, men opplevde som så avisen ble kalt «Mot Dags skoleskip». 7 I 1925 var mange andre å bli grepet av journalistikken.5 det nødvendig å finne en ny redaktør som ikke Historikerfaget var imidlertid alltid med ham, og tilhørte Mot Dag, men som var litt av samme senere skulle han betrakte arkivaryrket som en intellektuelle støpning. I dag ville vi ha sagt at «bakdør til et levebrød når det ble for hett i Martin Tranmæl headhuntet Friis. partipressen».6 Men først ble det tre tiår med journalistikk. Han hadde sin første artikkel på Tiden på Rjukan var preget av hardt, journalistisk trykk i Social-Demokraten i tjueårsalderen, og i arbeid. Friis drev avisen mer eller mindre alene, årene som fulgte ble den språkmektige filologen og stilte på jobb på ukristelige tidspunkter for å utenriksmedarbeider i samme avis. Han var i en ta imot telegrammer fra NTB og AP over telefon. periode stringer i Le Havre med dateline i Paris, Redaktøren hadde ansvar for det meste, fra øko- han jobbet i lokalavis, skrev om krig og jobbetid nomi til annonsekorrektur. På toppen kom alle i Samtiden, skrev for Ny Tid i Trondheim mens partimøtene – og dessuten en solid rjukansk Martin Tranmæl var redaktør – og så videre. Hans festkultur som den sosialt anlagte redaktøren journalistiske CV er lang. Over alt hvor han be- verken kunne eller ville la være å ta del i. Helt ufarlig var det heller ikke: « (N)år det led utpå 4 Politiken 27. april 1953, gjengitt i Friis 2011: 245 ff. kvelden og gemyttene var på høykant, fikk 5 Som nyutdannet filolog i 1909 skal han ha sendt hovedoppgaven til Halvdan Koht, ettersom den plasserte disku sjonene i blant et mer eller mindre korpor- seg godt innenfor Kohts interesseområde, men fikk aldri lig preg som jeg ikke hadde de rette forutsetnin- noen reaksjon. Da han purret etter et halvt år, fikk han ger for å delta i,» har han fortalt.8 20–30 år se- oppgaven tilbake uten kommentarer. I 1915 opplevde han nere konkluderte imidlertid Friis med at «jeg ga til sin forundring at Koht hadde sitert en del av materialet til hovedoppgaven i boken Norsk Bondereisning, men da var toget for lengst gått. 7 Friis (J.) 2011: 137 6 Friis (J.) 2011:17 8 Friis (J.) 2011: 139 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 79

Redaksjonen i trondheimsavisen Ny Tid der Jakob Friis (stående nr 2 f. h.) arbeidet under redaktør Martin Tranmel (foran t.h.). dette bladet (…) mine beste arbeidsårs fulle vekk fra journalistikken. «Journalistikken fører til kraft». 9 alt, når en bare slipper ut av den,» kommenterer han i selvbiografien.10 Selv om Friis hadde fulgt partilinjen i forholdet til Mot Dag, kom han snart i et nytt politisk mot- I 1934 kastet han inn håndkleet og ble statsarki- setningsforhold, nå til Martin Tranmæl. Tran- var i Kristiansand. Det var begynnelsen på en mæls linje førte i praksis til at NKP ikke ble med nesten tjue år lang periode hvor Friis i alle fall i i den nye partisamlingen av 1927, og for Friis var hovedsak forsøkte å holde seg unna journalistik- dette en stor skuffelse. Han var samtidig begynt ken. Det klarte han bare delvis, for alltid var det å bli sliten av alle kampene og motsetningene et eller annet organ han kunne ytre seg i, hvis som fulgte med som leder i en arbeiderpresse han ikke skrev bøker, var lærer ved Moskva-uni- avis. Da motstanden mot ham som redaktør versitetet – eller var hovedredaktør for Arbeider- vokste på Rjukan, søkte han seg til Telemark Ar- nes leksikon på 1930-tallet sammen med Trond beiderblad som journalist. Men nå var han på glid Hegna.

9 Friis (J.) 2011: 142 10 Friis (J.) 2011: 169 80 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Politisk U-sving et litt ulykkelig avstandsforhold til journalistik- I 1928 hadde han også tatt skrittet over i NKP, ken, selv om han også skrev en del i årene som noe som likevel i den store sammenhengen ble stortingsrepresentant. Igjen fikk han anledning en politisk U-sving, for fem år senere var han til å være med i den indre krets i en avis. Riktig- tilbake i Arbeiderpartiet. Etter krigen havnet han nok ble han etter bare ett nummer nokså reso- på Stortinget i to perioder, men var i opposisjon lutt avsatt som ansvarlig redaktør av kretsen til den stadig mer vestvennlige partiledelsen, og rundt Karl Evang, Sigurd Evensmo, August Lan- ble åpenbart uglesett for sitt forhold til Mos- ge, Vilhelm Aubert og Christian Bay, for å nevne kva.11 Oscar Torp skal blant annet, på et tids- noen – de såkalte evangelistene. Avisen til Friis punkt mens han må ha vært enten statsminister hadde slagside, med altfor sterk kritikk av vest eller stortingspresident, ha frest til Friis i stor- på det fintfølende 1950-tallet, der også demo- tingstrappen at han «faen meg aldri (skulle) vært kratiske sosialister måtte gå på gummisåler for i dette hus». 12 ikke å bli stemplet som kommunist.

Da Friis i 1952 ble kontaktet av en bekjent, «furu Men Friis ble ikke skjøvet ut av avisen, og forble botniken» Håvard Langseth, med spørsmål om en av redaktørene. Han var åpenbart godt likt han ville være med å lage en opposisjonsavis og respektert – og dessuten onkel til Trygve Bull, mot Arbeiderpartiets utenrikspolitikk og NATO- noe som i seg selv nok førte til at han ble litt tilknytningen, var svaret etter noe betenknings- «vernet». Allerede på 70-årsdagen, bare noen tid ja.13 Mens ingeniøren Langseth ikke visste all måneder etter at han var blitt detronisert av verden om journalistikk, hadde Friis journalistik- evangelistene, ble han hyllet i Orientering.14 ken i blodet. Dermed visste han også hvor små Mens furubotniken Langseth siden måtte nøye sjansene var for å lykkes med en helt ny publika- seg med å si sin mening på avisens andelshaver- sjon. Men han kjente lukten av sagmugg, og møter, fortsatte Friis i redaksjonen og preget etter hvert ga han etter og ble Orienterings første utvilsomt spaltene inntil han gikk bort i 1956. redaktør. Med tanke på den utviklingen avisen, Det er blant annet gode holdepunkter for at når og ikke minst partiene den ga opphav til senere avisen de første årene var mindre kritisk innstilt har hatt, må det tross alt ha vært et historisk til Sovjetunionen enn evangelistene egentlig øyeblikk da Friis samlet redaksjonen for å gi ut ønsket, stammet en del av dette stoffet fra Friis.15 sitt første nummer høsten 1952. Men lite tyder på at noen oppfattet hans radikale penn som noe stort problem i den store Også for Friis personlig må dette ha vært betyd- sammenhengen.16 ningsfullt, kanskje litt som å komme hjem etter nesten to tiår år med det man må gå ut fra var I kjetteravisen som skulle skape et regjeringsparti tok andre fort over hovedrollen. Sigurd 11 Holtsmark (1995) påpeker blant annet at Friis etter Evensmo er den som mest er blitt forbundet krigen rapporterte om interne forhold i Arbeiderpartiet til med avisen siden, noe som kanskje ikke har vært den sovjetiske ambassaden, men det er uklart om dette var noe partikolleger kan ha kjent til. Omfanget var heller helt fortjent ettersom Evensmo ikke var noen ikke stort, kanskje heller ikke alvorlighetsgraden. Men administrator, og forholdsvis raskt ble mer av en denne typen kontakter trengte trolig ikke være veldig alvorlige for at det skulle virke stigmatiserende under den kalde krigen. 14 Fonn 2011 12 Friis (Aa.) 2011: 11 15 Fonn 2011, Knarlag 1999 13 Arnesen 1968: 102 16 Fonn 2011 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 81

Jakob Friis med konen Helena og eldstesønnen Jakob som falt under krigen. gallionsfigur enn en redaktør.17 Den som tyde- 70-årsdagen fulgte Politiken opp med å si at ligst har fremtrådt som en som hadde hånd om Friis nå hadde fått sin egen avis, der han kunne både form og innhold på 1950-tallet, var Finn boltre seg – og hvis noen ville sende ham en Gustavsen, et ungt, friskt og lærenemt talent gratulasjon på dagen, kunne de bare sende den som også hadde kunnskaper om praktisk avis- til hans personlige avis, adresse Stortingsmand produksjon. Andre med journalisterfaring fantes Friis, Orientering, Oslo, het det.18 det ikke i avisens indre krets – med unntak av Friis selv. I biografien trer det imidlertid frem et Ble manuset til selvbiografien refusert fordi Friis bilde av en person med stor kunnskap om pres- var for radikal? Tanken til Cappelen skal ha vært searbeid, og det er grunn til å stille spørsmål ved at boken til Friis skulle følge opp storsuksessen om den birollen Friis er blitt tildelt i Orienterings til Trygve Bull om Erling Falk og Mot Dag, som første år, er helt korrekt. Man får også et inntrykk hadde kommet i 1955. Bulls bok er nok mer ana- av at samtiden oppfattet det noe annerledes. På lytisk, som rimelig er. Friis er litt ujevn i sin frem-

17 Ibid. 18 Politiken 27. april 1953, gjengitt i Friis 2011: 245 ff. 82 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

stilling av de forskjellige epokene, og en selvbio- Kameratene fra studietiden, Kyrre Grepp, Edvard grafi er og blir et partsinnlegg.19 Men boken til Bull og Emil Stang, gjorde på hvert sitt vis kar- Friis gir også et portrett av en person med et rierer som gjør at navnene fortsatt huskes i dag. uventet spennende liv midt Friis opererte mer i kulisse- i forrige århundres sentrale ne, og er mindre omtalt. begivenheter. Selv om det- «Emil Stang slo Friis i Men hans journalistiske te først og fremst er politisk produksjon var omfatten- memoarlitteratur, byr den hodet med en spade fordi de, og Friis har trolig satt også på noen personlige de kivet om Friis’ kone.» langt større spor etter seg historier som vekker følelse enn man har vært opp- og interesse – som for ek- merksom på. sempel de to omdreinings- punktene i livet hans som må ha hatt stor betyd- Litteratur ning for hans politiske engasjement. Det ene er Arnesen, Ulf (1968) Starten av Orientering. Hoved- fortellingen om øyeblikket da direktørsønnen oppgave i historie, Universitetet i Oslo fra Røros rundt århundreskiftet sto på St. Hans- Bull, Trygve (1987) Mot Dag og Erling Falk. Oslo: haugen og for første gang så de store sosiale Cappelen forskjellene og all elendigheten. Uhyre sterk er Fonn, Birgitte Kjos (2011) Orientering. Rebellenes også historien om da hans førstefødte sønn, avis. Oslo: Pax Jakob Otto, ble brutalt henrettet av tyskerne Friis, Jakob (2011) Bevegelsen og målet. Mitt liv i uten rettergang – for øvrig den samme henret- arbeiderbevegelsen. Oslo: Res Publica telsen som Sigurd Evensmo så vidt slapp unna. Friis, Aage (2011) «Ikke skyt far» i Jakob Friis, Be- Faren fikk først vite det gjennom avisen, på dør- vegelsen og målet. Mitt liv i arbeiderbevegel- matten neste morgen. Dette var selvsagt med sen. Oslo: Res Publica på å forsterke en allerede intens anti-nazisme, Gustavsen, Finn (1979) Rett på sak. Oslo: Pax og begge deler var helt formende for hans jour- Holtsmark, Sven G. (red.) (1995) Norge og Sovjet nalistikk. unionen 1917–2005. En utenrikspolitisk dokumentasjon. Oslo: Cappelen Men Friis var også glad i selskapeligheter, og Knarlag, Kjetil A. (1999) Orientering og synet på mellom linjene aner vi en romantiker med flere Sovjetunionen 1952–1964. Hovedoppgave i sterke kjærlighetshistorier. Det er ikke til å kom- historie, Norges teknisk-naturvitenskapelige me unna at det er et høydepunkt da den senere universitet høyesterettsjustitiarius Emil Stang stakk av med Maurseth, Per (2011) «Jakob Friis i norsk arbei- Friis kone mens Friis var korrespondent i Paris. derbevegelse» i Jakob Friis, Bevegelsen og Friis hadde trolig forsømt ekteskapet litt for mye målet. Mitt liv i arbeiderbevegelsen. Oslo: Res i det sydende Paris, og fikk fyken. Da han en Publica stund etter kom hjem til Oslo og oppsøkte Stang for å få sin kone i tale, dro Stang til ham med en spade i døråpningen.

19 Et etterord av professor Per Maurseth er for øvrig med på å fylle en del hull og sette en del opplysninger i en større sammenheng (Maurseth 2011). Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012 83

Forfattere

Jo Bech-Karlsen er journalist og forfatter og studier frå Nord-Østerdalen danner tyngde- arbeider til daglig som førsteamanuensis i jour- punktet. Hvamstad var ansatt som konservator/ nalistikk ved Handelshøgskolen BI. Han har ut- museumsbestyrer ved Nordøsterdalsmuseet gitt en lang rekke bøker om journalistikk og Tynset 1976-2010. Han kaller seg for tiden «løs- skriving. arbeider». Hvamstad er leder i foreningen Pres- semuseet Fjeld-Ljoms Venner. Arne Ingar Bækken er redaksjonssjef i Arbeidets Rett, Røros, der han har arbeidet i ulike stillinger Rune Ottosen er sosiolog, professor ved Institutt siden han gikk ut fra Medielinja ved Høgskolen for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i i Volda i 1979. Han er forfatter av flere skrifter om Oslo og Akershus, og leder av Norsk Pressehis- Rørospressens historie. Bakken er bidragsyter til torisk Forening. Han er blant annet forfatter av verket Norsk presses historie (2010). Fra fjærpenn til Internett, standardverket om jour- nalistfagets utvikling i Norge, og har skrevet Birgitte Kjos Fonn er utdanna sosiolog og stats- flere studier av journalistikk i internasjonale kon- viter og arbeider som førstelektor i journalistikk flikter. Ottosen var redaktør for bind 2 av verket ved Høgskolen i Oslo og Akershus der ho er ko- Norsk presses historie (2010). ordinator for skolens fagforfatterstudium. Fonn er tidlegere utenriksjournalist og har vært redak- Erik Roll er utdannet historiker og lærer og har tør for tidsskriftet Internasjonal politikk. Ho er tidligere arbeidet som arkivar. Arbeidene hans bidragsyter til verket Norsk presses historie (2010). spenner frå studium av norsk handelspolitikk i Hennes ferskeste bok er Orientering – rebellenes mellomkrigstida til lokalhistorie. I dag arbeider avis (Pax 2011). Roll ved Rørosmuseet med blant annet sam- lingsforvaltning, dokumentasjon og formidling. Per Hvamstad er utdannet etnolog og har et Han er prosjektleder for Rørosmuseets arbeid omfattende forfatterskap der lokalhistoriske med Pressemuseet Fjeld-Ljom. 84 Pressehistorisk tidsskrift nr. 18 2012

Pressehistorisk tidsskrift (Tidligere Pressehistoriske skrifter)

Pressehistoriske skrifter Nr. 8/2007: Nr 15/2011 Nr. 1/2004: Guri Hjeltnes (red): «Har de ikke Leiar: 22/7 – eit pressehistorisk Arnhild Skre:«I dag må ingen sitte journalister i Aftenbladet lenger når vendepunkt? hjemme». Presse og partilojalitet de sender et kvinnfolk?» Birgitte Kjos Fonn: Da venstre 1957–1973. Kjønnsperspektiv på pressehistorien siden ville lage DU-journalistikk Henrik G. Bastiansen: Portrett av Nr. 2/2004: Nr. 9/2007: TV-kritikeren Sverre Evensen Øystein Sande m. fl.: Agitasjon og Tor Are Johansen: Hett bly og raske opplysning presser. Teknologisk endring i norsk Nr 16/2011 avisproduksjon Tor Are Johansen: Orkla Media Nr. 3/2004: 1983–2006. Else-Beth Roaldsø: Å skrive i mot- Nr. 10/2008: Et medieselskap i konserndannelsen vind. Ruth Thomsen og Stavanger Sidsel Meyer: Så brøt stormen løs. og eierkonsentrasjonens epoke. Aftenblad Debatten om beredskapslovene Hallvard Tjelmeland: Aviser som høsten 1950 Nr 17/2012 historisk kjelde Bernt Ove Flekke: Eit historisk blikk Maria Utheim: Engebret-bevegel- på «Hele Norges sportsavis» sen Nr. 4/2005: Peter Larsen: Bergens Tidendes Norhild Joleik: Albert Joleik – blad- Nr 11/2009: første redaktør styrar i brytingstid Henrik Grue Bastiansen: Lojalite- ten som brast. Nr. 5/2005: Partipressen i Norge fra senit til fall. Tidligere utgaver av Pressehisto- Div. Forfattere: 1905 – Nu gjælder 1964–2009 riske skrifter/Pressehistorisk tids- det at holde kjæft skrift koster mellom 75 og 150 kro- Nr. 12/2009: ner og kan bestilles hos Norsk Pres- Nr. 6/2006: Sigurd Høst: Mye mer enn sehistorisk Forenings sekretær Eli- Anne Hege Simonsen:De der ute Akersgata. Norsk pressestruktur sabeth Vislie. Send nummeret på – vi her hjemme. Utenlandsdeknin- 1945–2009 utgaven og antall sammen med gen i tre norske aviser 1880–1940 bestillers navn og adresse til ev@ Jo Bech-Karlsen:På sporet av en Navneendring til mediebedriftene.no glemt stil. Litterær journalistikk på Pressehistorisk tidsskrift 1950- og 1960-tallet f.o.m. 11.6.2010 Abonnement på Pressehistorisk tidsskrift tegnes samme sted. Det Nr. 7/2006: Nr 13/2010 koster kr 300 pr år og inkluderer Tor Are Johansen:«Trangen til læs- Div. forfattarar: Nordisk presse medlemskap i Norsk Pressehisto- ning stiger, selv oppe i Ultima Thule» under andre verdskrigen risk Forening. Aviser, ekspansjon og teknologisk endring ca 1763–1880 Nr 14/2010 Presseminner: Oddmund Ivar Andenæs: Halden Arbeider- blad – den siste partiavis Arnhild Skre: «En kostbar og farlig tid». Vestvendingen i norsk presse 1947–1949