DOCSLIB.ORG

Mellom Pannekoek Og Lenin

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Mellom Pannekoek Og Lenin View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Mellom Pannekoek og Lenin NSU og NKUs ideologiske utvikling mellom 1918-1922 Daniel Haaland Bratteteig Mastergradsoppgave ved IAKH, Det Humanistiske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2012 II Mellom Pannekoek og Lenin NSU og NKUs ideologiske utvikling mellom 1918-1922 Daniel Haaland Bratteteig Mastergradsoppgave ved IAKH, Det Humanistiske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2012 III © Daniel Haaland Bratteteig 2012 Mellom Pannekoek og Lenin. NSU og NKUs ideologiske utvikling mellom 1918-1922 Daniel Haaland Bratteteig http://www.duo.uio.no/ Trykk: Kopisten IV V VI Forord Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke min veileder, Øystein Sørensen, for mange gode tips underveis. Jeg vil også takke alle som har holdt ut med meg de siste to årene. Jeg tilegner denne oppgaven til min far, Øyvind Bratteteig, som dessverre aldri fikk lese den. VII Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Problemstillinger ....................................................... Error! Bookmark not defined. 1.2 Avgrensninger av problemstilling ............................................................................... 1 1.3 Struktur ...................................................................... Error! Bookmark not defined. 1.4 Rådende teori ............................................................................................................... 4 1.5 Kilder og metode ......................................................................................................... 6 2 Bakgrunn ............................................................................................................................ 7 2.1 Innledning .................................................................................................................... 7 2.2 Den internasjonale konteksten ..................................................................................... 7 2.3 Situasjonen i Norge ..................................................................................................... 9 2.4 Tiden etter 1917: Den internasjonale konteksten ...................................................... 13 2.5 Arbeiderbevegelsen i Norge etter 1917 ..................................................................... 14 3 Ideologisk status i 1918 .................................................................................................... 19 3.1 Innledning .................................................................................................................. 19 3.2 Kontinental innflytelse .............................................................................................. 19 3.3 Russisk innflytelse ..................................................................................................... 24 3.4 NSU og Fagopposisjonen .......................................................................................... 27 3.5 Oppsummering .......................................................................................................... 32 4 Kapittel 4: Rådsideologien ............................................................................................... 33 4.1 Revolusjons- og dyrtidsåret 1917 .............................................................................. 33 4.2 Arbeiderrådene .......................................................................................................... 33 4.3 Proletariatets diktatur ................................................................................................. 39 4.4 Venstrekommunismen ............................................................................................... 42 4.5 Sosialiseringen ........................................................................................................... 46 4.6 Oppsummering .......................................................................................................... 51 5 Kapittel 5: Militærspørsmålet ........................................................................................... 52 5.1 Innledning .................................................................................................................. 52 5.2 Militansedebatter før 1918 ......................................................................................... 52 5.3 NSU i bresjen for antimilitarismen ............................................................................ 53 5.4 Militanse og borgerkrig ............................................................................................. 56 5.5 Verdensrevolusjonen på trappene .............................................................................. 63 VIII 5.6 Borgerkrigens epoke .................................................................................................. 65 5.7 Oppsummering .......................................................................................................... 68 6 Skoleringsarbeidet ............................................................................................................ 70 6.1 Innledning: ................................................................................................................. 70 6.2 Skoleringsarbeidet ..................................................................................................... 70 6.3 Den nye retningen og skoleringsspørsmålet .............................................................. 72 6.4 Studielitteraturen: ...................................................................................................... 76 6.5 Massen og eliten ........................................................................................................ 78 6.6 Oppsummering .......................................................................................................... 79 7 Tesene ............................................................................................................................... 81 7.1 Innledning .................................................................................................................. 81 7.2 Tesenes inntog og arbeiderbevegelsens førsteinntrykk ............................................. 81 7.3 Tesenes ideologiske innhold og betydning ................................................................ 85 7.4 Farvel, venstrekommunisme ...................................................................................... 87 7.5 Teseteologene ............................................................................................................ 96 7.6 Oppsummering ........................................................................................................ 106 8 Konklusjon: .................................................................................................................... 107 8.1 Innledning ................................................................................................................ 107 8.2 Historiografiske problemer ...................................................................................... 107 8.3 Konklusjon over utviklingen i den radikale fløyen av Ungdomsforbundet ............ 108 Litteraturliste .......................................................................................................................... 113 IX X 1 Innledning 1.1 Innledning Årene 1917 til 1923 var formative år for Arbeiderpartiet (DNA). Årene var de første stegene mot det partiet man kjenner i dag. Men dette var også konfliktfylte år. En ny generasjon i arbeiderbevegelsen var ikke tilfredse med passiv parlamentarisk politikk. Himmelen skulle stormes der og da1. Hvordan dette skulle skje var det verken enighet om eller noen spesielt dyp forståelse av. Men ulike ideologiske retninger utviklet seg innad i partiet i denne perioden, og konflikter mellom disse retningene brøt ut. Denne oppgaven vil se på den radikale fløyen i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds (NSU) ideologi og hvordan denne utviklet seg i perioden. Særlig med tanke på hvordan denne fløyen senere brøt ut og dannet NKP, vil det bli lagt vekt på alternative ideologiske spor. 1.2 Problemstilling Følgende problemstillinger vil bli vurdert i denne oppgaven: Hvordan utviklet ideologien seg i den radikale fløyen av NSU/NKU i årene 1918-1922, og når ble bolsjevismen seg hegemonisk i denne fløyen? Man må ta i betraktning at Fagopposisjonen og den radikale fløyen i NSU i stor grad delte ideologi i 1918, men at det var omtrent på denne tiden at den radikale fløyen begynte å gå sine egne veier. For å gjøre dette enda mer komplisert fantes det også individer som gikk mellom disse to fraksjonene gjennom den belyste perioden, eller som sto utenfor disse fraksjonene i det hele tatt, samtidig som man kan si at de tilhørte en fløy til et gitt tidspunkt. Tesen for denne oppgaven er som følger: De nederlandsk-tyske venstresosialistiske strømningene innen NSU var langt sterkere og bredere enn tidligere forskning har belyst, og at de bolsjevikiske ideologiske strømninger innad i den radikale fløyen av NSU gjorde seg først hegemonisk fra høsten 1921.2 1.3 Avgrensning av problemstilling 1 Wessel, Ellisif, ”Nei, himlen stormes maa idag.” i Det 20. århundre, nr. 2, 1903: 19 2 Med den nederlandsk-tyske venstresosialismen, menes det her eksplisitt den ideologien Anton Pannekoek og Hermann Gorter representerte. Begge var aktive innenfor
Load more

Recommended publications
  • Jorunn Bjørgum Veien Til Komintern Martin Tranmæl Og Det
    Martin Tranmæl. Bondesønnen som ble bygningsarbeider, fagforeningsaktivist, sosialistagitator , redaktør og grå eminense i partiledelsen. Jorunn BJørguM Veien til Komintern Martin Tranmæl og det internasjonale spørsmål 1914–19 Hvordan kan vi forklare at Martin Tranmæl i 1919 gikk inn for at Det norske Arbeiderparti skulle bryte opp fra den gamle sosialistiske 2. Inter­ nasjonalen og i stedet slutte seg til Komintern? Det er hovedproblemstil­ lingen i denne artikkelen.1 Martin Tranmæl var en ruvende lederskikkelse i norsk arbeiderbeve­ gelse i over to mannsaldre. Forut for 1918 var han opposisjonsleder. gjennom hele mellomkrigstiden var han Arbeiderpartiets reelle politiske leder. og i etterkrigstiden var han en sentral politisk bakspiller eller grå eminense i partiledelsen. Han var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre fra 1906 og av sentralstyret fra 1918 og helt fram til 1963. I storparten av tiden var han også medlem av Los sekretariat og av samarbeids­ komiteen mellom Arbeiderpartiet og Lo.2 Han utøvde sitt lederskap dels gjennom de formelle organene han deltok i, dels gjennom stillingen som redaktør og dels gjennom personlig påvirkning på partiformennene oscar Torp og Einar gerhardsen, som han selv hadde rekruttert til parti­ ledelsen i 1923. Så hvordan kunne det ha seg at denne sentrale sosialdemokraten i 1919 gikk inn for at Arbeiderpartiet skulle melde seg inn i Lenins nye kommunistiske internasjonale? utgangspunktet var radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse under første verdenskrig, da Tranmæl stod i spissen for partiopposisjonen, den nye retning. Den overtok ledelsen av Arbeiderpartiet på landsmøtet i 1918 og fikk vedtatt sin parole revolu­ sjonær masseaksjon som partiets nye politiske strategi.3 Tranmæl ble ny partisekretær og hans nære venn og politiske medarbeider, Kyrre grepp, ny partiformann.
    [Show full text]
  • Beretning 1913
    .. " . DET NORSKE ARBEIDERPARTI ........................................................................................................ BERETNINGFOR 1913 I AARET UT ARBEIDET VED SEKRET ÆREN I Il'i ,, ........................................................................................................ KRISTIANIA 1914 :: ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI Indholdsfortegnelse. Centralstyrets beretning. ide Hedemarken. 'ide Solør arbeiderparti . 28 .\.aret 1913 (over igt . 1 Eidskog, Vinger og Odalen arb.p. 30 Landsstyret . 2 . Søndre Hedemarkens kredsparti 30 Centralstyret . 2 Nordre Hedemarkens arb.parti . 31 Nye organisationer . 2 Søndre Østerdalen arb.parti . 31 Strøkne organisationer . 3 Xordre Østerdalens kredsparti 32 Amtspartternes omorganisation . 3 Kristian. 1. 8maalene amtsparti . 3 Jevnaker arbeiderparti . 32 2. Akershus amtsparti ... 4 Bu�kerud. 3. Hedemarkens amt parti . 4 Buskerud amtsparti . 33 4. Buskerud amtsparti . 5 Numedals kredsparti . 35 5. Brat berg amtsparti . 5 Jarlsberg og Larvik. Agitationen . 5 koger kred arbeiderparti . 35 1. mai .. ...... 9 Brunla kredsparti . 35 Kommunevalgene . 9 Bratsberg. 1. Landkommunerne . 10 Brat berg amtsparti . 36 2. Byerne . 11 Vest-Telemarkens kred parti 37 3. ICvinderne og valget . 11 Nedenes. 4. Valgets hovedre ultat 12 Nedene amtsparti . 37 Brochurer . 13 Lister og Man dal. Partiets forlag og bokhandel . 14 Oddernes kreds arbeiderparti 38 Det tyvende aarhundrede . 15 .Mandalens kred sparti . 38 Kommunalt tidssknft . 15 Stavanger amt. Partiet pre se . 15 Stavanger amtsparti . 38 Haand
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Landsmøtet I Det Norske Arbeiderparti
    Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 145 Landsmøtet i Det norske Arbeidarparti 1933. Eit referat. TRYGVE BØE BAKGRUNN og stortingspresident Gustav Natvig – Pedersen, som var I 1933 reviderte Arbeidarpartiet programmet sitt i formann i Stavanger Arbeidarparti på denne tida. Han ser moderat retning. Tanken om å gjera revolusjon blei lagd ut til å ha vore mellom dei som gjekk inn for det bort for godt, og partiet gjekk inn for å komma til makta framlegget som landsstyret la på bordet. Ein av grunnane ved hjelp av parlamentarismen. Landsstyret hadde alt mot til dette kan ha vore at ein annan Stavanger - mann, Nils slutten av 1932 send ut framlegg til nytt prinsipprogram Norheim, satt i landsstyret og hadde dermed vore med på til høyring i partilaga, og partilaget i Stavanger kom med å utarbeida denne programrevisjonen. innspel til dette. Lokalt i Stavanger kom det til ein debatt om denne programrevisjonen. Det blei utarbeidd eit eige I 1933 var Gustav Natvig-Pedersen formann i Stavanger framlegg som var venstreradikalt og framleis revolu - Arbeidarparti og i Stavanger Sosialistlag. I Sosialistlaget sjonært, i motsetnad til det som kom frå landsstyret. Dei hadde framlegget blitt vedtatt utan merknader 1, og venstreradikale her kom gjerne frå AUF-laget Østkanten Natvig - Pedersen la fram forslaget også i styret i Arbeiderungdomslag, med støtte frå legen Eyvin Dahl, Stavanger Arbeidarparti. Her blei det gjort framlegg om som gjekk over til kommunistane etter andre verdskrig. På heller å gå inn for det radikale framlegget, som altså kom den andre sida hadde ein, som me skal sjå, også dei som frå Eyvin Dahl 2 , og som var redaksjonelt utforma av ein støtta programrevisjonen, deriblant lektor, seinare rektor komite sett saman av medlemmar frå Østkanten 145 Arbeidernes ÅRBOK_Layout 1 25.07.13 11.02 Side 146 Arbeidarungdomslag (heretter Østkanten AUL).
    [Show full text]
  • Stortinget Stemmerett for Kvinner
    Utsnitt av lovforslag, komite-innstillinger og debatter i Stortinget om Stemmerett for kvinner 17. mai 1814-11. juni 1913 AlS O. FREDR. ARNESEN BOK- OG AKCIDENSTRYKKERI Takk I 1963 er det 50 år sidan kvinnene i Norge fekk ålmen stemmerett. I samband med dette jubileet vil forslag, innstillinger og ordskiftene om kvinnestemme­ retten bli plukka ut av Stortingstidende og trykt i eit hefte. Etter oppmoding frå oss kvinner som i dag er medlemmer av Stortinget har Stortingets presidentskap gjeve tilsagn om at heftet blir trykt for Stortingets rekning. Me er svært glade for dette, og vil gjerne få bere fram ei djup takk til Stortingets presidentskap. Me ser det som ei stor ære at Stortinget trykker nettopp dette heftet. Me vil også takke Stortingets kontorsjef, herr Gunnar Hoff, for gode råd og rettleiing - og me takker stortingsbibliotekarane Olaf Torp og Kjell Frank, tenestemennene ved Stortings­ biblioteket og arkivar Tor Kindingsland for verdfull hjelp med å finne fram stoffet. Til sist - .men ikkje minst - vil me takke statsautorisert revisor Eva Kolstad for arbeidet med å plukke ut og redigere stoffet. Det har vare mykje arbeid. Oslo, den 4. april 1963. Magnhild Hagelia. Berte Rognerud. Martha Johannessen. Rakel Seweriin. Hanna Berg Angel!. Liv Tomter. Haldis Tjernsberg. Margith Munkebye. Gu,ri Johannessen. Gunvor Eker. Aase Lionæs. Karen Grønn-Hagen. Margit Tøsdal. Jenny Lund. Sunniva Hakestad-Møller. Forord Kvinnestemmerettens historie, slik den formet seg innen Stortingets vegger, fyller mange hundre sider i Stortingstidende. Her er dokumentene plukket fram og kuttet ned så stoffet kan rommes i et hefte av overkommelig størrelse. Der ord, setninger, avsnitt eller hele innlegg er klippet bort, er det markert med - - - - eller med henvisninger.
    [Show full text]
  • Beretning 1920
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1920 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET ·-· KRISTIANIA 1921 :-: TRYKT I ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI ·-· , lndholdsfortegnelse. Side Side ' Indledning . 1 Kristiania og Oplands Vekselbank 29 Det 24. ordinære landsmøte 2 Mohrs legat 2<). Landsstyret og centralstyret. 2 Arbeiderbevægelsens stipendium 30 Repræsentation . 3 Økonomisk samvirke...... 30 Nye organisationer 4 Handelsforbindelse med Rusland 30 Agitationen: Nominationsloven og partiet . 31 Agitationsreiser . 4 Den hvite terror 32 1. mai ... .. 14 Det skandinaviske samarbeide 32 Enkeltforedrag . 17 Soldatraadenes landsutvalg . 33 Samtlig mundtlig agitation . 18 Chr. H. Knudsens fond . 34 Nye foreninger . 18 Indsamling til tyske arbeiderbarn . 35 Det norske Arbeiderpartis forlag 19 Skandinavien og Sovjet-Rusland . 36 Partipressen. 22 Moskva-kongressen . 37 Det socialdemokratiske pressekontor . 23 Arbeiderbonden . 38 "Social-Demokraten". 23 Landsorganisationens, partiets og ung- Centralkomiteen for socialistisk skole- domsforbundets fælleskomite . 38 virksomhet . 24 Nationernes forbund. 39 Den socialistiske dagskole 26 0. M. Gausdals eksklusion . 40 Komiteer . 28 Dyrtidsmanifest . 41 fernanda Nissen og Augusta Aasen. 28 Beretning for kvindeforbundet 44 Troppeforsendelser til Vilna . 28 Arbeiderbevægelsens arkiv 45 Chr. H. Knudsen 75-aarsdag . 29 Arbeidernes Aktietrykkeri 45 Partiets organisationer. Østfold fylk Opland fylke: Eidsberg . 46 'ordre Gudbrandsdalen . 53 Tune. 46 Søndre Gudbrandsdalen 53 Glemmen. 47 Toten 54 Hadeland og Land 54 Akershus fylke: Aker . 47 Buskerud fylke 55 Bærum og folio . 18 Mellem Romerike . 48 Vestfoldfylke: Nedre Romerike 48 ' Skoger . 56 Øvre Romerike . 49 Jarlsberg . 56 Hedmark fylke: Sandeherad . 56 Brunla . 57 Eidsskog, Vinger og Odalen 49 Solør 50 Telemarkfylke . Søndre Hedmark 50 ordre Hedmark . 51 Øst-Telemarken 57 Søndre Østerdalen. 52 Gjerpen 57 Nordre Østerdalen 52 Bamle . 58 l Side Side Aust-Agder fylke: Lofoten 70 Aust-Agder .
    [Show full text]
  • Russland I Norsk Presse
    RUSSLAND I NORSK PRESSE En undersøkelse av hovedstadsavisene i perioden 1880 – 1905 Jan-Tore Berghei Mastergradsoppgave i historie Institutt for historie og religionsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetet i Tromsø Høsten 2010 II JA, SÆT, AT HAN KOM! Ja, snart kommer russen, den farlige bussen, paa røvertog ruvende, allting opslugende. Men SCHIBSTED er rolig, Med staalhvasse poter han værger oss trolig han skriver os noter, med skydset det kjendte, som varsler den nære krig! om – noget os hændte Saa lad os kun smede Pyt, lad ham kun komme de løgne saa lede med faner og tromme, og tirre det vældige trold! med digre kanoner og skarpe patroner. Alligevel, -- om nu Vi er sgu'ke bange, hr. RUSLAND, han kom nu for vi har den lange og greb os i nakken, kanon, - som – gik tilbunds! hvem skyldte vi takken? Svar DIETZ os og FRIELE; Og vi har majorer da kunde I smile, med sabel og sporer, mens HØITOMT tog – benene fat! bedækket med stjerner; de landet nok værner Vel taber de hodet det har de i blodet Ja, SOMMERFELT ved det, han! Gustav Lærum, illustrasjon (se forsiden) og sang fra bladet Tyrihans, 1892, nr. 20 III IV FORORD «Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den.» Dette skrev Knut Hamsun om hovedstaden vår i romanen Sult fra 1890. Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg blitt tatt tilbake i tid, nettopp til denne forunderlige by – med dens unike personligheter, raske utvikling og sterke politiske motsetninger. I år er det 150 år siden Aftenposten ble stiftet, og 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson døde.
    [Show full text]
  • Det Norske Arbeiderparti Og 1905
    Arbeiderhistorie 2005 5 ANDERS KIRKHUSMO Sosialister og nasjonalister ? Det norske Arbeiderparti i 1905 «Arbeiderne har intet fedreland!» aktuelle problem. Enten de likte det el- Hvem har ikke hørt dette løsrevne ler ei, var Europas historie fra den fran- Marxsitatet? Men over hundre års his- ske revolusjon opp til samtida så sterkt torie og utallige eksempler har lært oss preget av nasjonale spørsmål og nasjo- at dette ikke alltid har vært tilfelle, også nalisme at den internasjonale arbeider- blant sosialister som har bekjent seg til bevegelsen måtte ta stilling. Og svarene marxistisk ideologi. En ting var norme- var forskjellige både teoretisk og i prak- ne, noe ganske annet praksis og dagsak- tisk politikk innen ulike retninger av tuelle krav. Ifølge marxistisk orientert arbeiderbevegelsen, enten det var i tekning var den sentrale oppgave å velte Russland, i Østerrike-Ungarn, på Bal- den kapitalistiske samfunnsorden og kan, i Irland eller andre steder. Noe for- gjennomføre en sosialistisk. Kjernen i enklet kan en si at utviklingen i den in- ideologien var klassereising og klasse- ternasjonale arbeiderbevegelsen om- frigjøring basert på internasjonal klas- kring århundreskiftet både i teori og sesolidaritet og antimilitarisme. Den praksis også kom til å prege Arbeider- marxistisk orienterte sosialismen avvis- partiet i Norge. Revisjonismen og den te riktignok ikke nasjonalitetsprinsip- såkalte austromarxismen førte til en pet, men ifølge teoretikerne skulle selv- oppvurdering av det nasjonale som ver- stendige nasjonalstater finne sin plass di. Det finnes en overveldende samtid- innenfor et internasjonalt verdenssam- slitteratur om emnet, og ettertidas ana- funn først etter at en sosialistisk sam- lyser har ikke vært mindre tallrike.
    [Show full text]
  • Nkp) 1923–1930
    Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære.
    [Show full text]
  • Statistikk Og Historie Espen Søbye
    39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske og økonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik at publikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikk eller bearbeidingsmetoder. Statistical Analyses In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic and economic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publica- tions can be read without any special knowledge of statistics and statisti- cal methods. Standardtegn i tabeller Symbol © Statistisk sentralbyrå, desember 2000 Tall kan ikke forekomme . Ved bruk av materiale fra denne publika- Oppgave mangler .. sjonen, vennligst oppgi Statistisk sentral- Oppgave mangler foreløpig ... byrå som kilde. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 82-537-4860-4 ISSN 0804-3221 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emnegruppe Foreløpige tall * 00.00 Oversikter Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Omslag: Siri Boquist Trykk: Lobo Media as Rettet siden forrige utgave r Forord I 1997 opprettet Statistisk sentralbyrå en gruppe for historisk statistikk for å gi kontinuitet til arbeidet med historisk statistikk. Hensikten med denne publikasjonen er å samle noen arbeider som drøfter tidligere tiders statistikk, for å se dagens statistikk og samfunnsforhold i dette perspektivet. De åtte artiklene i heftet er publisert i løpet av et par år i Statistisk sentralbyrås tidsskrifter Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser, to av dem er opprinnelig holdt som foredrag, opplysning om publiseringssted og tidspunkt er satt med kursiv etter hvert stykke.
    [Show full text]
  • Planer Om Revolusjon I Norge I 1921
    Arbeiderhistorie 1998 35 FINN OLSTAD «Til siste kamp der gjøres klar» Planer om revolusjon i Norge i 1921 Hvor revolusjonært var Arbeiderpartiet vilje og revolusjonær aktivitet i året i begynnelsen av 1920-årene? Hva men- 1921. Det kan bare bli en innledende te ledere som Martin Tranmæl om revo- diskusjon, som vil referere seg til parti- lusjonen? Mye er skrevet om dette, og ledelsen og til hovedstaden. diskusjonens bølger har gått høyt. Men det er ideologien som har stått i fokus Et vanskelig kildemateriale for historikernes undersøkelser. Lite er kjent om partiets og ledernes eventuelle At det finnes etterretningsrapporter om revolusjonære praksis. arbeiderbevegelsen i arkivene etter Ge- Det måtte naturligvis bli slik, ut fra neralstaben, Justisdepartementets poli- kildesituasjonen. Mens vi kan følge sen- tikontor og en del andre institusjoner er trale politikeres offentlige uttalelser, av velkjent. Det ble trukket fram i 1982 av og til fra dag til dag, gjennom avisinn- Per Ole Johansen og Arnt-Erik Selliaas i legg, tidsskriftsartikler, pamfletter og Tidsskrift for arbeiderbevegelsens his- bøker, finnes det ikke noe opplagt kil- torie.1 De satte imidlertid den politiske demateriale for eventuelle revolusjons- overvåkingen, ikke arbeiderbevegelsen, forberedelser. Stillheten har også gjort i fokus. Odd-Bjørn Fure har også benyt- det lett å tenke seg at alt snakket om re- tet en del av dette materialet i sin dok- volusjon var store ord, som ikke ble for- toravhandling om norsk arbeiderbeve- søkt omsatt i handling. gelse 1918-1920.2 Likevel er inntrykket Det finnes imidlertid etterretnings- at etterretningsmaterialet i stor grad har rapporter som kan gi en ny innfallsvin- fått hvile i fred for historikernes nys- kel til spørsmålene.
    [Show full text]
  • For 8 P 1 L Let T1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie, 2014
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 112393 '" Omkr1ng For 8 p 1 l let t1l 1 9 4 O SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 God keep my memory green 7 ~ Charle e L'le ken l'! 1 ! "-)i-1~ VI eom ~p;;;:g8,'m:l~~ I'H;cJ f,)rz )2: lJl rm8 har levd gjennom de tIder da urbelderpartiene drev eln fed reland eL'j~e opp8e ing mot forevaret, ffied ned= vurdering, &V 2.11e naejonale ve r'die r, vi hueker d~mne nldingtdåd, - hueker cM . • Y ~ l'!U Knuvane enno Kvitne knyttp,r. 06 vi hueker hvorlede:! aenne gift e~, ~ ~ eådde, grep om eeg l fOlKet, ogeå innen de andre partiene, med det reeultatt til Rlutt C'_t vart law'1 lå helt åpent du tye.l{er·n~ kom. Men der er andre eom lK~e vil hu~ke. Det er dette kompakte flertallet 50m dengEng lot eeg rive med på d8ceferden inntil ranCten av etupet, og P~ill f8r~t en~ret signaler da det var for eelnt. Di55e d8gnfluer eom ble r8dt en uveirenatt er det eom nå e8ker tåkelegge egne ml~gjernlnger, 30m A 1 forgyller' j8t'!eIngene~ ltirKeepir og får O~lo-bi8pen til å gale. o~ ikKe bare det, men de 30m dengang eto i brodden for_niddingeverke~ blir nå etillet fram !om de eiete dagee hellige. Det kan her være nok å ,~ mInne om at de to som vel framfor noen andr'e har ekylden for vilr et8rete ) nasjonale ekam, er blitt heeret 30m I ngenf"andre, Den ene har Stort1nget . ,,~ 1'11,'.1: 'Ygitten~reel8nn på 12 000 årlig, og det etter forelag såret fram av hBy, re~ fBrer! I,en f~ndre ..
    [Show full text]