Arbeiderpartiets Ungdomsorganisasjon I 100 År

Arbeiderhistorie 2003 5

TERJE HALVORSEN

Et hundeliv? Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon i 100 år

«Nødvendig for AUF å være vaktbikkje» var giske og politiske vaktbikkje-ambisjo- Thorbjørn Jaglands vurdering da han i 1981 nen vært der fra starten. Med bjeffing gikk av etter fire år som AUFs leder. Ja, det og biting - dvs. protester og organisert hadde vært «altfor nødvendig», sa han og opposisjonsvirksomhet - har partiung- forklarte at AUFs særstandpunkter langt fra dommen sagt fra når partiet etter deres hadde vært populære innad i partiet. «Jeg har syn var på gale veier, det være seg i en- fått mye kjeft i løpet av mine fire år som leder keltsaker eller når det gjaldt selve ho- for Arbeidernes ungdomsfylking (AUF)».1 vedlinjen. Arbeiderpartiets ungdomsorganisa- Det er likevel klart at ungdomsbeve- sjon fikk navnet AUF først i 1927. Da gelsen også har hatt andre funksjoner. den ble stiftet i 1903, het den Norges Om en holder seg til denne bildebru- socialdemokratiske ungdomsforbund. ken, har ambisjonen i perioder også I 1921, da Arbeiderpartiet var medlem vært å fungere som førerhund for parti- av Komintern, den kommunistiske In- et. Det betyr aktivt å gå i spissen og sta- ternasjonale, ble navnet endret til Nor- ke ut ny kurs, ved å gå ut med et nytt ges kommunistiske ungdomsforbund syn på veien videre eller ved å sette nye (NKU). Ved bruddet mellom Arbeider- saker på arbeiderbevegelsens dagsor- partiet og Komintern høsten 1923, støt- den. tet flertallet i NKU Komintern, brøt Omvendt kan også ungdomsorgani- med Arbeiderpartiet og sluttet seg til sasjonen, uansett ambisjoner, i perioder det nystiftede kommunistpartiet. Det ha fungert mest som ufarlig gneldrebik- arbeiderpartilojale mindretallet dannet kje. Partiets menn - og kvinner - har re- så ved årsskiftet Venstrekommunistisk gistrert bjeffingen, men trukket over- ungdomsfylking (VKU). Våren 1927 bærende på skuldrene i visshet om at ble Arbeiderpartiet og det sosialdemo- det ikke ville komme noe mer ut av det. kratiske utbryterpartiet fra 1921 samlet, Endelig kan en spørre om ungdoms- noe som førte til at VKU og sosialdemo- bevegelsen i perioder har vært så lydhør kratenes ungdomsforbund, Norges sosi- og snill i forhold til partiet at den mest alistiske ungdomsforbund,2 også ble kan kalles skjødehund eller en kose- slått sammen. Resultatet ble AUF. hund som ligger tilfreds ved matfars el- Uavhengig av navn har den ideolo- ler matmors føtter. Noen har nok sett Arbeiderhistorie 2003 6

Deltakerne på Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds stiftelsesmøte i Drammen 20. juni 1903. Foran (fra venstre) sitter Hans Amundsen, Jul Westgaard og Louis Nilsen fra Kristiania, deretter Aksel Pedersen, Peder Hansen og Georg Svendsen fra Drammen. I annen rekke står Karl Hansen og Oskar Andersen fra Larvik, Mauritz Gurby, Halvor Eidem og Ole O. Vold fra Kristiania. Bakerst står Randolf Arnesen og Carl Øien, Kristiania, Alfred Bruaas, Trondhjem, og Sverre Lerdahl, Kristiania. Lerdahl stilte uten stemmerett. organisasjonen slik, selv om forholdet derimot aldri vært. Grensen for selv- ut fra det vi vet neppe noen gang var så stendighet har gått ved partiets eierskap idyllisk at dette er en treffende beteg- og ungdomsbevegelsens tilsvarende lo- nelse. jalitet og tilhørighetsfølelse. Noen Trekkhund — eller arbeidshund — ganger har også dette blitt trukket i tvil har ungdomsbevegelsen vært for partiet eller åpent blitt utfordret. Da har brudd gjennom hele sin historie, først og truet, ja, til og med blitt gjennomført, fremst i valgkampene. Røde bil, røde som i 1923. båt og røde buss og trettitallets tram- I alle tolkningene er det ungdomsor- gjenger var de mest spektakulære utslag ganisasjonens funksjon og plass i parti- av dette, men også mer prosaisk arbeid et som står sentralt. Dens forhold til som utdeling av materiell, verving av partiledelsen vil dermed også være et abonnenter og å stå på stand har vært viktig spørsmål å rette søkelyset mot. en viktig del av virksomheten. Ungdomsbevegelsen har spilt ulike rol- Løshund har AUF eller forløperne ler i og overfor partiet og hatt ulik grad Arbeiderhistorie 2003 7

av harmoni eller konflikt med partile- forbundet parlamentarisk arbeid og sat- delsen. De nevnte hunderollene har do- te generalstreiken opp som hovedvåpen minert i ulike perioder, men ofte har de i kampen for sosialisme. Motsetningene sameksistert. Det betyr at vi kan finne toppet seg i 1909. Et åpent brudd med elementer av flere av dem i en og sam- partiet lå i luften – et nytt partilojalt og me periode. konkurrerende ungdomsforbund var alt dannet. En av dets ledere erklærte: «Vi Faser i et forhold vil sætte os ved de gamles fødder og læ- re av dem...».4 Et slikt ungdomsfor- Det kan være nyttig å skille mellom 11 bund, som lå skjødehundrollen nær, ulike faser i det problematiske forholdet var etter partiledelsens hjerte. mellom ungdomsforbundet og Arbei- Bruddet med partiet ble avverget ved derpartiet. at den marxistisk influerte fløyen i det gamle ungdomsforbundet skjøv ut de 1. 1903-1909: Utvikling i retning av rene syndikalistene - med formannens brudd dobbeltstemme på landsmøtet. Deretter I denne startfasen for Norges socialde- slo forbundet seg sammen med det nye mokratiske ungdomsforbund plasserte ungdomsforbundet og sluttet fred med forbundet seg fra første stund på parti- partiledelsen. Det skjedde på vilkår som ets venstre fløy. Anti-militarisme og an- knyttet forbundet tettere til partiet. ti-nasjonalisme var merkesaker. Arbei- derbevegelsen støttet unionsoppløs- 2. 1909-1918: Kamp innad — og seier ningen i 1905, men ikke en krig med Fra 1909 satset ungdomsforbundet på Sverige. Ungdomsforbundet krevde at den «indre» linjen: å erobre partiet for Karlstad-forliket skulle aksepteres og sin linje innenfra i stedet for med an- angrep partiets «nasjonalsjåvinister» grep utenfra. Dette skulle skje i samar- som støttet den nasjonalistiske del av beid med andre deler av opposisjonen i Venstre i denne saken, de som opptråd- parti og fagbevegelse og med Martin te som «de nationalistiske sabelrasleres Tranmæl som den åndelige leder. Han haandlangere.»3 Partiets parlamentaris- var både aktiv i og for ungdomsforbun- ke leder Alfred Eriksen var blant disse det og innen den trøndelagsdominerte og ungdomsforbundet krevde ham for- Fagopposisjonen av 1911. Forbundets gjeves ekskludert. Ungdomsforbundet gjennombrudd som masseorganisasjon angrep også en del rådende «reformis- fra 1912 ga økt tyngde og utsikt til å tiske» programpunkter og klarte i sam- vinne. arbeid med Martin Tranmæl å fjerne Partiets stortingsgruppe kom i «folkevæpning» fra partiets program i skuddlinjen for sine konsesjoner til 1906, slik at ethvert forsvar ble avvist. væpnet vaktvern under verdenskrigen Hovedstriden kom imidlertid til å stå som brøt ut i 1914. Men både i alkohol- om den parlamentariske vei til sosialis- spørsmålet, i dyrtidsspørsmålet og i den men som partiet bygde på. Under stadig sentrale strategidebatten var ungdoms- sterkere innflytelse fra syndikalistiske forbundets flertall på kollisjonskurs strømninger avviste deler av ungdoms- med partiledelsen, eller sentrale repre- Arbeiderhistorie 2003 8

sentanter for denne, og med LOs ledel- domsforbundet, som nå hadde tatt be- se. Under inntrykket av oktoberrevolu- tegnelsen «kommunistisk» i forbundets sjonen i Russland i 1917 vant ungdoms- navn, støttet Komintern. Sammen med forbundet og Fagopposisjonen fram og sine allierte i partiet forsøkte forbundet på partiets landsmøte i 1918 seiret å erobre partiet enda en gang for sin lin- «Den nye retning» under Tranmæls og je. Tidligere kampfeller og venner sto Kyrre Grepps ledelse. Det skjedde på en nå mot hverandre i en hatsk og forgiftet «revolusjonær» plattform som avviste atmosfære. Partiet krevde at ungdoms- den rendyrkete parlamentariske strate- forbundet, NKU, innordnet seg og truet gien og ville legge hovedvekten på kam- med tiltak «for at bringe ungdomsfor- pen på arbeidsplassene, med militante bundet til lojal optræden overfor parti- kampmidler. «Tranmælismen» var en et». Ungdomsforbundet avviste å la seg strømning klart til venstre for den nor- «kneble» og ville «fortsette at arbeide diske og kontinentale sosialdemokratis- for kommunismens sak i Norge» uan- ke hovedstrømningen og førte til at Det sett hva partiledelsen måtte vedta.5 norske Arbeiderparti i mange år framo- Denne gangen mislyktes forsøket på ver kom til å holde seg utenfor organi- å erobre partiet for ungdomsforbundets sert samarbeid med denne. Seiren i linje. Ungdomsforbundets flertall brøt 1918 var den største seier ungdomsfor- deretter med Arbeiderpartiet og sluttet bundet noen gang kom til å vinne innen seg til det nye, kominternlojale Norges partiet. Den kunne også bare oppnås Kommunistiske Parti (NKP) da dette ved samarbeid med en bredere opposi- ble dannet i november 1923 etter ne- sjon innen partiet. Alene var ungdoms- derlag ved den avgjørende avstemning- forbundet aldri sterkt nok til å erobre en på partiets ekstraordinære landsmø- partiet eller endre dets kurs. te og påfølgende utmarsj av mindretallet. 3. 1918-1923: Fra allianse til brudd Dette er norsk arbeiderbevegelses klas- 4. 1924-1927: Nyorganisering og partilo- siske «revolusjonære» fase. Partiet jalitet meldte seg inn i den kommunistiske in- Mindretallet i ungdomsforbundet dan- ternasjonalen, Komintern, mens de re- net en ny ungdomsorganisasjon, Ven- ne «sosialdemokrater» på høyre fløy strekommunistisk Ungdomsfylking brøt ut og dannet eget parti og ung- (VKU), som førte videre tradisjonen domsforbund. som Arbeiderpartiets ungdomsbevegel- Da økonomisk krise erstattet den re- se. Booppgjøret med det gamle forbun- volusjonære bølgen både i Norge og ute det, eller rettere kampen om kontroll i Europa, brøt uenigheten ut også innen over forbundets kontorlokaler, endte på flertallsretningen. Den seierrike allian- en måte som gjør «bikkjeslagsmål» til sen fra 1918 gikk i oppløsning. I febru- et nærliggende uttrykk å bruke. «Det ar 1923 vedtok et knapt flertall i Arbei- utviklet seg til regulært slagsmål. Stok- derpartiet å nekte å innordne seg Kom- ker og stolbenn suste, gummibatonger intern. Faren for et brudd med Komin- klasket, pepper drysset og revolvere tern var dermed akutt. Flertallet i ung- smaldt».6 Arbeiderhistorie 2003 9

Antimilitaristisk agitasjon i Klassekampen 11. mai 1912. Arbeiderhistorie 2003 10

Som navnet viser, ville den nye ung- i retning høyre fram mot 1940. Både domsfylkingen også være «revolusjo- parti og ungdomsfylking ble i løpet av nær» og «kommunistisk», men det var i 1930-tallet igjen tilnærmet «normale» prinsippet også Arbeiderpartiet fortsatt. sosialdemokrater og meldte seg mot Det var fortsatt stridsspørsmål der VKU slutten av tiåret igjen inn i de respektive kritiserte partiet fra venstre, men som internasjonaler for sosialdemokratiske helhet var forholdet til partiet bra. Beg- eller sosialistiske partier eller ungdoms- ge parter trengte hverandre og Einar organisasjoner. Selve ordet «sosialde- Gerhardsen symboliserte dette ved å ha mokrat» var likevel fortsatt beheftet sentrale posisjoner begge steder, som med negative assosiasjoner og ble først sekretær i partiet og formann i VKU. tatt i vanlig bruk i Arbeiderpartiet godt Strid om militærstreiken førte imidler- inn i etterkrigstiden. tid til eksklusjon av et Mot Dag-tilknyt- Den nye kursen innebar igjen å satse tet mindretall i 1925. på den parlamentariske vei til sosialismen og vilje til også å danne en mindre- 5. 1927-1940: Fra konflikter til enighet tallsregjering for å få bukt med den Denne fasen ble innledet med en turbu- økonomiske krisen. I 1935 dannet Jo- lent samlingskongress med sosialdemo- han Nygaardsvold partiets første leve- kratenes ungdomsforbund i kjølvannet dyktige regjering, også den i mindretall. av samlingen av de to partiene. Resulta- AUF tilpasset seg partiets linje og fikk tet ble AUF. med Gunnar Sand fra 1934 en meget I første omgang var konsekvensene partilojal formann. Med regjeringsmak- for den politiske hovedlinjen uklare. Da ten fikk AUF også en ny partibasert partiet etter sin store valgseier i 1927 maktinstans å forholde seg til ved siden dannet en mindretallsregjering under av partiledelsen. Det kompliserte bildet, Hornsrud i 1928, ble denne kastet etter også fordi regjering og partiets sentral- vel to uker. Men selve regjeringsdannel- styre slett ikke marsjerte i takt i alle sen med et borgerlig flertall på Storting- spørsmål. Hvem skulle en da være lojal et var et brudd med partiets tidligere mot? linje og minnet om den type parlamen- Det var hele tiden en opposisjonell tarisk spill de foraktelige sosialdemo- venstrefløy i AUF som protesterte mot kratene drev med i andre land. På AUFs det den så som høyredreining og tilpas- landsmøte i 1929 måtte både Tranmæl ning til det borgerlige samfunn. Den og partiformann Oscar Torp stå skole- klarte å bremse, men ikke hindre utvik- rett overfor en storm av kritikk mot slik lingen. Likevel kunne venstrefløyen «ministersosialisme». Samme landsmø- oppnå seire i enkeltspørsmål. te skjerpet AUFs «revolusjonære» profil Linjeskiftet innebar også å akseptere og foregrep dermed den programmatis- det norske flagget og andre nasjonale ke venstredreining også partiet foretok symboler, samt å legge om forsvarspoli- året etter. tikken fra den tidligere pasifistiske lin- Med valgnederlaget i 1930 og den jen. Til dette bidro den ytre trussel mot økonomiske verdenskrisen ble en ny nasjonal frihet og demokrati fra Hitlers kurs innledet som innebar en utvikling nazistiske, ekspanderende Tyskland. Arbeiderhistorie 2003 11

Valgplakat ved stortingsvalget i 1935. 1930-tallet var AUFs storhetstid med en eksplosiv vekst i medlemstallet. Arbeiderhistorie 2003 12

Ikke minst i AUF vakte denne om- nen lyktes i å hindre dette. Men dette leggingen betydelig kritikk på grasrota. var et spørsmål som var omstridt også Oppfordringen fra Nygaardsvold om å innad i partiet. bruke det norske flagget ved siden av Kursomleggingen og viljen til å ta re- det røde i 1. mai-demonstrasjonen i gjeringsansvaret skapte sterk oppslut- 1935, ble avvist av f.eks. Drammen ning om arbeiderbevegelsen og bidro til AUL. «Vi mener at nasjonalpropaganda at Arbeiderpartiet overtok regjerings- i forbindelse med feiringen av 1. mai er makten i 1935. Arbeiderbevegelsen var helt forkastelig», erklærte laget og gjor- på offensiven og AUF opplevde på de det klart at laget, arbeiderteatret og 1930-tallet en eksplosiv medlemsvekst. talekoret vil boikotte hele 1.mai-feiring- Sammen med en rik kulturell og poli- en «såfremt nasjonalflagg blir benyt- tisk aktivitet er det rimelig å omtale tet.»7 1930-tallet som AUFs «storhetstid». Arbeiderbevegelsen hadde tradisjo- Den politiske innflytelse overfor partiet nelt holdt seg borte fra de offisielle var derimot ikke spesielt sterk i denne 17.mai-feiringene mange steder. Ennå i fasen. 1936 ga en ledende AUFer som Trygve Bratteli en beskrivelse av årets «borger- 6. 1940-1945: Illegalitet og samlet mot- tog» som tydeliggjorde den tradisjonelt stand negative holdningen: Krig, okkupasjon og et innenlandsk fas- cistisk NS-regime skapte totalt nye ram- «... De som dominerer er de rike og tilfred- mevilkår for politisk virksomhet. AUF se. De mest velfødde og velklædde borgere ble forbudt, mens kampen for landets av staden går først i toget med lange sløyfer både foran og bak. Hele forestillingen er frihet stoppet den tidligere diskusjonen preget av all den tomhet og hykleri som pre- om de nasjonale symboler og verdier. ger enhver samfundsklasse i dens forfallspe- AUFere gikk aktivt inn i motstandsar- riode.... De taler som holdes er i verste fall beid, særlig i produksjon av illegale avi- rettet mot arbeiderbevegelsen, i beste fall ser og i den hemmelige militære mot- tannløs dyrkelse av fortidens dåd... Papir- standsorganisasjonen Milorg. Mange stas, farvebånd og hese skrik ... de større og mindre flokker som går rundt og brøler, un- ble arrestert. Skillet parti-ungdomsfyl- derstreker ... på en forferdende måte tomhe- king ble i praksis visket ut i et samar- ten.»8 beid på en felles plattform basert på na- sjonalt fellesskap. Samtidig tok Bratteli til orde for å gi da- Den tidligere venstreopposisjonen gen et nytt og bedre innhold. Slik repre- gikk i betydelig grad over til NKP under senterte han derfor også den nye og mer krigen. Den gjorde der en betydelig inn- positive linjen. sats i den kommunistledete motstan- Forsøket på å få vedtatt en klart for- den. Opposisjonen mot Arbeiderparti- svarsvennlig uttalelse som understreket ets linje var der fortsatt, men nå som en behov for å styrke det militære forsva- kritikk basert på NKPs krav om mer ak- ret, førte ikke fram på AUFs landsmøte. tiv og militant motstand rettet direkte Det brøt for radikalt med innarbeidete mot okkupanten enn den hjemmefron- anti-militære holdninger og opposisjo- ten for øvrig lenge sto på. Arbeiderhistorie 2003 13

AUF-ungdom gikk aktivt inn i motstandsarbeid under krigen. Bildet er fra en illegal tur på «Tårnhytta» i Bærum i 1941.

Denne overgangen til NKP innebar deretter en storstilt modernisering av at det var et politisk mer enhetlig AUF produksjonslivet som skulle bringe som kom ut av motstandskampen. vekst og velstand. AUFerne sluttet opp om denne visjonen og prøvde selv å yte 7. 1945-1965: Partilojalitet – innen gren- sine bidrag. Bak lå i tillegg troen på at ser også «sosialismen» ville komme etter Et nytt og svært partilojalt AUF trådte hvert. Slik var positiv oppslutning om fram etter frigjøringen. «1950-årenes partiledelse og regjering og tillit til le- AUF-generasjon må ha vært den mest delsen hovedgrunnen til harmonien. lojale – noen vil si servile – i ungdoms- Det betyr ikke at AUF var uten oppo- organisasjonens historie.» skrev Reiulf sisjon og kritikk. I motsetning til partiet Steen seinere.9 Det samme kunne med ga ikke ungdomsfylkingen opp sin pro- vel så stor rett vært sagt om perioden gramformulering om nasjonalisering av 1945-49. Begrepet «servilt» treffer like- nøkkelindustri og ﬁnansinstitusjoner. vel ikke kjernen. Partiets visjon i denne Fylkingen etterlyste også regelmessig «storhetstid» med absolutt ﬂertall på tiltak i denne retning, til dels til irrita- Stortinget (til 1961) og tilnærmet regje- sjon for partiledelsen og regjeringen. ringsmonopol var først gjenreisning, I sikkerhetspolitikken i den kalde Arbeiderhistorie 2003 14

På AUFs første landsstyremøte etter krigen, 23. juni 1945, overtok Trygve Bratteli formannsvervet etter Gunnar Sand, (t.v.). Rakel Seweriin ble gjenvalgt som nestformann. krigens intense fase var AUF også linje- sene med utenriksminister Halvard tro og støttet NATO-medlemskapet. Lange og LO-leder Konrad Nordahl og Noen støtte ﬁkk «nordistene» i partiet enda mer med partisekretær Haakon så visst ikke fra AUF i den avgjørende Lie. I Fritt Slag gikk AUF langt i å støtte drakamp i partiet i 1948-49 mellom realitetene i «påskeopprøret» mot tysk skandinavisk forsvarsforbund og NA- atomopprustning i 1958 som rystet bå- TO-medlemskap. Også når det gjaldt de utenriksledelsen og LO-ledelsen. anti-kommunistisk markering var AUF AUF var også imot den kontroversielle helt i tråd med partilinjen. oppmykingen av partiets programpost i Utover på 50-tallet ser vi likevel op- 1961 om absolutt forbud mot atomvå- posisjonelle strømninger som motsatte pen i Norge, et standpunkt også Ger- seg visse opprustningsforslag, til dels hardsen beklaget seg over. med gjennomslagskraft i AUF. I striden Disse standpunktene brakte AUF i om den utenriks- og forsvarspolitiske farlig nærhet av den opposisjonelle linje fra slutten av 1950-tallet støttet kretsen rundt ukeavisa Orientering og AUF statsminister og partiformann Ei- dem som i 1961 brøt ut og dannet det nar Gerhardsen og hans forhandlings- nye Sosialistisk Folkeparti (SF). Kan- linje overfor Sovjetunionen i kontrover- skje var dette en viktig grunn til at AUF Arbeiderhistorie 2003 15

fant det nødvendig å reise klare gjerder Også EF-saken i 1971-72 kom til å mot disse ved eksplisitt avstandtaken plassere partiet og partiungdommen på og eksklusjon av studentene i Sosialis- hver sin side av frontlinjen. AUF var tisk Studentlag som i 1959 hadde vært sentral i den organiserte partiopposisjo- på delegasjonsreise i DDR i strid med nen i AIK, Arbeiderbevegelsens Infor- AUFs retningslinjer. Slik skulle det ikke masjonskomité mot norsk medlemskap oppstå noen tvil om ungdomsfylking- i EF, og var også aktiv i den tverrpolitis- ens generelle lojalitet til partiet og par- ke Folkebevegelsen mot EEC. Slik bi- tilinjen. dro AUF aktivt til at partiets regjering havarerte i sitt forsøk på å bringe Norge 8. 1965-1973: Ungdomsopprøret mot inn i EF. Dette skapte et meget kjølig partiet klima mellom partiledelsen og AUF. Dette ble Vietnamkrigens og ungdoms- Samtidig førte misnøyen med partiet til opprørets periode, og uenigheten og en betydelig avskalling fra AUF, først konfrontasjonene med partiet ble større og fremst til det nye SV foran valget i og krassere. Det var politisk oppbrudd 1973. Et forslag på AUFs landsmøte i på hele venstresiden - både SF og NKP 1973 om å stille AUFs distriktslag og opplevde brudd med sin ungdomsorga- lokallag fritt i forhold til partiet var re- nisasjon. elt ensbetydende med å endre AUFs sta- AUF medvirket til å drive partiet tus som Arbeiderpartiets ungdomsorga- over på et klart standpunkt mot USAs nisasjon. Forslaget ﬁkk tilslutning fra krig i Vietnam fra landsmøtet i 1967. en ﬁredel av representantene og falt. Da opposisjonen i ungdomsfylkingen Det gjenspeilte likevel det ulike politis- seiret i 1969 og samtidig også stilte ke veivalg mellom deler av ungdomsfyl- AUF på plattformen «nei til NATO», kingen og partiet, selv om det var et ble motsetningen til partiet kraftig mindretall som forsvant ut av AUF. skjerpet, for AUF var aldri nærheten av å få tilslutning til denne linjen fra parti- 9. 1973-1985: Realpolitisk tilnærming et. Ungdomsfylkingen vedtok også et Avskallingen i AUF og partiets sviende marxistisk inspirert nytt program som valgnederlag i 1973 brakte de to parte- skilte seg fra partiets ved å kreve klas- ne nærmere hverandre igjen. Det gjaldt sisk sosialisme, ikke bare regulert kapi- å stå sammen i motgangen. Den ideolo- talisme. I det hele markerte AUF seg giske og sikkerhetspolitiske uenigheten med en selvstendig kurs og strategi i besto, men ble tonet ned. Fra 1979- forhold til partiet. Ambisjonen om å 1980 skjøv AUF i praksis sin NATO- spille rollen som førerhund for partiet motstand til side for å kunne alliere seg var klarere enn noen gang siden 1923. med NATO-tilhengere i partiet som i Det kom også til uttrykk ved begrepet likhet med AUF ville motsette seg ut- «Ung makt» og en uttalt målsetting om plassering av nye NATO-raketter. Slik å overta ledelsen av partiet. «Det er da fortsatte AUF sin nedrustnings- og for- fristende å svare: velbekomme,» var handlingslinje som hadde lange tradi- partiformann Trygve Brattelis syrlige sjoner.Kravet om politisk styring av kommentar.10 økonomien ble også hevdet sterkere av Arbeiderhistorie 2003 16

Med ungdomsopprøret som startet i 1960-årene, markerte AUF seg med en selvstendig kurs og strategi i forhold til partiet, som her i 1. mai-toget i 1967.

AUF enn det partiet i praksis gikk inn for Arbeiderpartiet fra 1980 ikke lenger for. AUF krevde også sterkere tiltak kom fra venstre, men fra høyre (Høyre mot arbeidsløshet, inklusive en ung- og Fr.P.). Det kom til å spille en viktig domsgaranti mot arbeidsløshet for unge rolle for politisk omvurdering og ny- under 25 år, og støttet helhjertet opp tenkning både i partiet og ungdomsfyl- om Inger Louise Valles liberale krimi- kingen. nalitetspolitikk, som til sist ble unnsagt av partiet. Det var i sum disse kontro- 10. 1985-1990: Relativ harmoni versene med partiet og partiets regje- Under Jens Stoltenbergs ledelse gikk ringer som ﬁkk Jagland til å hevde at AUF inn i en fase med større harmoni vaktbikkjefunksjonen hadde vært «alt- med partiet. Standpunktet mot NATO- for nødvendig». medlemskap ble oppgitt til fordel for I takt med SVs nedgang gjenvant parolen «nærkamp i NATO». Det gjaldt AUF sin tidligere styrke i løpet av 1970- å støtte nedrustning og gå imot ameri- tallet, mens det samme bare gjaldt i be- kanske utspill om rakettskjold etc. i grenset grad for partiet. For begge verdensrommet. På disse feltene ytret gjaldt at den politiske hovedtrusselen AUF fortsatt misnøye med DNAs regje- Arbeiderhistorie 2003 17

ring fra 1986 under Gro Harlem marked og viser til at gasskraftverk i Brundtland og krevde flere norske sær- Norge vil være mindre forurensende merknader, dvs. uenighetsmarkeringer, enn kullkraftverk i Danmark. AUF pa- i NATO. Hovedvekten i AUF ble likevel rerer med å vise til at en ikke har noen lagt på organisatorisk modernisering og garanti for at den kullkraftbaserte elek- utbygging. Også i innenrikspolitikken trisitetsproduksjonen faktisk vil bli re- ble tradisjonelle krav om styring og re- dusert. Men først og fremst har gass- striksjoner lagt bort og linjen tilpasset kraftverksaken en viktig symbolfunk- det nye samfunn der høyrebølgen had- sjon. For ungdomsfylkingen er den en de ført til avvikling av mye av den tradi- avgjørende prøvestein på om partiet vil sjonelle «sosialdemokratiske orden». oppfylle internasjonale mål om reduk- Det var samme utvikling som i partiet sjon av nasjonale utslipp av CO2-gasser og skapte derfor ingen konflikt i forhol- eller ikke. Slik skaper saken avgjørende det. fronter. Som AUFs leder 1996-2000 Annikken Huitfeldt har uttrykt det: 11. 1990-2003: Ny spenning «Gasskraft ble vår tids Vietnam».11 Flere konfrontasjoner i forholdet til Miljøpolitikken og gasskraftsaken vil partiet og partiets regjeringer preget fortsette å være en skillende sak mellom denne fasen. Det skyldtes de første åre- AUF og moderpartiet. Seinest på årets ne en rekordhøy arbeidsløshet som Utøya-leir fikk Jens Stoltenberg sterkt AUF gjorde sin egen regjering under kritiske kommentarer til partiets miljø- Gro Harlem Brundtland til skyteskive politikk. På dette feltet ser AUF sin mil- for. I tillegg ble EU på ny en skillende jøpolitiske linje som klart mer ansvarlig sak i forhold til parti og regjering, selv og framtidsrettet enn partiets. Her er fø- om det var et splittet AUF som nå i rerhundambisjonen derfor klar og uttalt 1994 for annen gang kastet seg inn i fra ungdomsbevegelsens side. kampen mot medlemskap. Flertallet i AUF ble igjen en drivkraft i den organi- Konfrontasjoner og innflytelse serte partiinterne opposisjonen, denne gang kalt SME, Sosialdemokrater mot Konfrontasjonene med partiet var mest EU. grunnleggende i fasen fram til 1927, Mer permanent skyldtes spenningen dvs. før det egentlige AUF ble dannet. den radikale miljøplattform AUF stilte De slo ut i tre merkeår: 1909, 1918 og seg på fra 1990. Ungdomsfylkingens 1923. I 1909 truet brudd og ungdoms- grønne og vekstkritiske profil kolliderte forbundets ledelse måtte krype til kor- både med partiets satsing på fortsatt set. I 1918 seiret ungdomsforbundet og ubegrenset vekst og med partiets kon- dets allierte over den sittende partile- krete standpunkter i flere miljøpolitiske delsen. I 1923 led ungdomsforbundets stridsspørsmål, først og fremst knyttet flertallsretning nederlag og brøt deret- til gasskraftverk. Striden gjaldt ikke ba- ter med partiet. re den konkrete saken, der Stoltenberg Etter dannelsen av AUF i 1927 her- argumenterte og argumenterer innen sket det relativ harmoni overfor partiet. rammen av det felles nordiske energi- Det gjaldt særlig på 1930-tallet, da det Arbeiderhistorie 2003 18

riktignok fantes en høylydt partikritisk sen stått bak slike vedtak? Konkret: når opposisjon i fylkingen. Relativ harmoni har en markant opposisjon gjort seg rådde også i de første 20 år etter frigjø- gjeldende og i hvilke tilfeller har den ringen og i siste del av 1980-tallet. Om- vunnet fram? Hva sier dette om den in- vendt var de sterkeste konfrontasjoner terne maktstrukturen i ungdomsorgani- med partiet fra midten av 1960-tallet og sasjonen? fram til 1973. De var sterke nok til å I 1908-1909 var ungdomsforbundet stille AUFs stilling som Arbeiderpartiets grunnleggende splittet når det gjaldt ungdomsorganisasjon til debatt, men et oppslutning om Arbeiderpartiet og den klart flertall avviste et brudd. parlamentariske vei til sosialismen. Den I enkeltsaker har AUF noen ganger syndikalistiske opposisjonen holdt på å klart å endre partiets linje, som i Viet- erobre forbundet i 1909, men mislyktes namspørsmålet, abortsaken og ung- og brøt ut. domsgaranti mot arbeidsløshet med så Neste større brytningstid innad var høy aldersgrense som 25 år. Andre 1922-23, da partiets forhold til Komin- ganger har ungdomsfylkingen lidd ne- tern var det overordnete stridsspørsmål derlag, som i nasjonaliseringsspørsmå- og uenigheten var sterk også innen let, NATO-saken etter 1969 og gass- ungdomsforbundet. Et flertall i NKUs kraftspørsmålet. I mange andre saker ledelse fulgte opprinnelig Tranmæl og har AUF øvd betydelig innflytelse. Det partiledelsens linje. Men opposisjonen har ikke nødvendigvis vært kontroversi- vokste, flere i ledelsen skiftet syn og på elle spørsmål, i det minste ikke i forhold landsmøtet i mars 1923 var det den til partiledelsen. Det gjelder særlig parti- opprinnelige kominterntro opposisjo- ets skolepolitikk og andre ungdoms- nen som vant en klar seier. Det førte på krav, der ungdomsfylkingen har hatt be- høsten til brudd med partiet og deretter tydelig gjennomslag. Enhetsskole, vide- til organisatorisk splittelse i ungdoms- regående skole for alle og demokrati og forbundet og til at et nytt partilojalt for- nye arbeidsformer i skolen har vært sen- bund ble stiftet. trale krav i AUFs skolepolitikk med be- På 1930-tallet var det en betydelig tydelig gjennomslagskraft i partiet. Det venstreopposisjon som motsatte seg gjelder også solidaritets- og bistandspo- partiets og AUFs utvikling bort fra en litikk, og også til en viss grad generelle revolusjonær plattform og til en sosial- miljøsaker. Innflytelse kan ikke måles demokratisk linje av vanlig europeisk bare ut fra konflikt og støynivå. type. Opposisjonen forble i mindretall og fikk ikke gjennomslag for sin alter- Ledelse og opposisjon native plattform. Størstedelen av det som var igjen av den forsvant over til Så langt har vi behandlet ungdomsorga- NKP under den tyske okkupasjonen nisasjonen som en enhet. Det er rimelig 1940-45. for så vidt som et flertall alltid har kun- De første 20 år etter frigjøringen var net vedta en ideologisk plattform og po- AUF relativt enhetlig og uten noen fast litisk linje som er formelt forpliktende opposisjon av betydning. Det må da for alle. Men hvor enhetlig har bevegel- føyes til at i den kalde krigens og anti- Arbeiderhistorie 2003 19

Formannen Rune Gerhardsen presenterer AUFs politikk på Olavsberget campingplass i Telemark under en valgturné i 1973. kommunismens intense fase hadde en ungdomsopprøret og fra konfliktene eventuell NATO-kritisk og venstresosi- rundt CIA-penger til ungdomsinterna- alistisk opposisjon dårlige vekstvilkår. sjonalen seiret opposisjonen i 1969 og Det fantes likevel opposisjonelle strøm- stilte AUF på sin radikale plattform. Da ninger som kunne utfordre og vinne en del etter EF-striden ville gå videre og delseire over fylkingens ledelse i enkelt- bryte med partiet i 1973, var disse i spørsmål. Disse gjaldt særlig sikker- mindretall og vant ikke fram. En del av hetspolitikken. Den mer grunnleggende dem brøt da med AUF. sikkerhetspolitiske opposisjon ble tyde- Siste opposisjon som markerte seg og lig mot slutten av 1950-tallet, men var i vant fram, var miljøopposisjonen fra klart mindretall og forsvant langt på vei 1990. Den fikk delvis gjennomslag for ut med eksklusjonen av Sosialistisk Stu- sin vekstkritiske plattform på dette dentlag i 1960 og av folk med tilknyt- landsmøtet og erobret så ledelsen og ning til ukeavisa Orientering året etter. etablerte fylkingen på avvisning av Foran landsmøtet i 1967 formerte norsk EU-medlemskap i 1992, med det seg på ny en klar venstreopposisjon Trond Giske som leder og frontfigur. basert både på avvisning av NATO og Etter dette var det ja-siden i fylkingen på ønsket om en mer radikal og sosia- som var i opposisjon. Den maktet ikke listisk politikk. Den vant bare noen del- å endre AUFs syn, men fikk aksept for seire da, men med videre oppdrift fra at det var legitimt å arbeide for sitt syn motstanden mot Vietnamkrigen, fra på EF, også i tverrpolitiske organer. Arbeiderhistorie 2003 20

Slik har ungdomsforbundet stort sett Noen blankofullmakt til egen ledelse fungert grunnleggende demokratisk. har ungdomsbevegelsen derfor aldri Den sittende ledelse har disponert over gitt. de innflytelsesmuligheter og maktmidler en ledelse alltid har, og har heller ik- Partiets rekrutteringsreservoar ke nølt med å bruke dem. Stilt overfor mer grunnleggende opinionsendringer Ungdomsorganisasjonen har ikke bare blant medlemmene har disse oppdem- spilt ulike hunderoller. Den har også mingsmulighetene mot en organisert vært partiets ungdomskilde og rekrutte- opposisjon vist seg å ha begrenset ef- ringskanal. Som leverandør av yngre, fekt. Derfor viser ungdomsbevegelsens skolerte krefter til verv på alle nivåer, historie flere eksempler på vellykket sentralt og lokalt, i parti og fagbevegelse makterobring fra opprinnelig opposi- har ungdomsorganisasjonen spilt en sjon. rolle som knapt kan overvurderes. On- Dette har likevel vært unntaket, ikke de tunger kunne likevel tenkes å trekke regelen. Hovedregelen har vært at ledel- hundemetaforen inn her også og mene sen har hatt evne til å mobilisere støtte det dreidde seg om «bein» til fordeling fra flertallet og dermed har hatt bra po- og belønning. litisk kontroll. Det siste har likevel ikke Alle landsmøtevalgte formenn/ledere forhindret at den har gått på nederlag i i Arbeiderpartiet siden 1918 har vært enkeltspørsmål, både av politisk og or- aktive i ungdomsforbundet, det være ganisasjonspolitisk art. Politisk er det seg AUF eller dets forgjengere. Det gjel- særlig forsvars- og sikkerhetspolitikken der Kyrre Grepp, Oscar Torp, Einar som har gitt grunnlag for opposisjon og Gerhardsen, Trygve Bratteli, Reiulf Ste- for opposisjonelle delseire. Dette kan si- en, Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn es å ligge i forlengelsen av forbundets Jagland og Jens Stoltenberg. Seks av dis- anti-militarisme fra første fase og gjen- se åtte har også vært leder av ungdoms- speiler ungdomsbevegelsens pasifisme bevegelsen — unntakene er Torp og og motvilje mot opprustning. Brundtland. Innen organisasjonspolitikken er det Alle partiets statsministre siden 1945 nærliggende å peke på hvordan sentral- har også kommet fra ungdomsforbun- ledelsen ble påtvunget et landsstyre i det. Det gjelder de nevnte minus Grepp 1931 og en potensielt landsdekkende og Steen, samt Odvar Nordli. Det må li- rekruttering til sentralstyret i 1979 (se kevel sies at Gro Harlem Brundtland nedenfor). Situasjonen på første lands- hadde en kortvarig karriere som AUF- møte etter krigen var også spesiell: med medlem og aldri hadde noen sentrale organisasjonen ute av ordinær virksom- verv der. het var også ledelsens maktmidler satt Også seks av sju partisekretærer i ut av funksjon. Da valgkomiteen la DNA etter 1945 har fartstid fra AUF: fram delt innstilling til formannsvervet, Haakon Lie, Ronald Bye, Ivar Leveraas, svarte landsmøtet med å vrake begge og Thorbjørn Jagland, Martin Kolberg og velge en tredje, Rolf Aakervik, etter Solveig Torsvik.12 benkeforslag! Går vi til Arbeiderpartiets regjeringer Arbeiderhistorie 2003 21

På landsmøtet i 1975 ble Sissel Rønbeck valgt til AUFs første kvinnelige leder. Rundt bordet fra v.: Rune Gerhardsen, Olav Boye, Hanne Finstad, Sissel Rønbeck og Finn Arne Eriksrud. etter 1945, ser vi at rundt halvparten av I tillegg kommer et større antall eks- statsrådene, ca. 80 av i alt ca. 160, med AUFere som ordførere eller byrådsle- sikkerhet har vært aktive i AUF eller der, eller i andre ledende kommunalpo- dens forgjengere. I den siste DNA-regje- litiske verv. Det samme gjelder verv i ringen, Jens Stoltenbergs fra 2000 til fylkespartiet eller lokalpartiet. Et annet 2001, hadde halvparten av statsrådene sentralt område er partipressen. Fra før- sittet i AUFs sentralstyre. ste stund rekrutterte partiets ungdoms- Andelen AUFere (eller medlemmer bevegelse til redaktørstillinger eller an- av forløperorganisasjonene) blant stor- dre ledende stillinger i den store ﬂoraen tingsrepresentantene er noe lavere, men av partiaviser. Alle sjefredaktører av ho- også betydelig. Av totalt 370 stortingsre- vedorganet Arbeiderbladet fra 1918 til presentanter siden 1945 har minst 150 1995 hadde slik bakgrunn: Olav Sche- fartstid i ungdomsbevegelsen. Det utgjør ﬂo, Martin Tranmæl, Olav Larssen, Rei- ca. 40 prosent. Dette er minimumstall – dar Hirsti, Einar Olsen og Per Brun- reelt er tallet derfor trolig noe høyere.13 vand. På lederplan er innslaget formidabelt: al- Det bør avslutningsvis pekes på at le de 11 parlamentariske lederne Arbei- ungdomsbevegelsen også har hatt til- derpartiet har hatt siden 1948 har bak- litsvalgte og medlemmer som etter poli- grunn i ungdomsbevegelsen. tiske kontroverser valgte andre partier Arbeiderhistorie 2003 22

I miljøpolitikken har moderpartiet blitt sterkt kritisert av AUF. Her har en gruppe demonstran- ter med AUF-lederen Eva Kristin Hansen i spissen tatt oppstilling utenfor regjeringskvartalet i oktober 2001. på venstresiden og ﬁkk viktige verv der. må likevel ha vært en medvirkende år- Det gjaldt i NKP (formenn som Peder sak til at de det gjaldt nådde så langt. Furubotn, Henry W. Kristiansen, Emil Fra 1960 hadde AUF reell og fra 1977 Løvlien og Martin G. Knutsen), i SF til 1993 også formell status som LOs (som den ledende parlamentariker Finn ungdomsorganisasjon. Det må også ha Gustavsen og hans vararepresentant gitt AUFere et konkurransefortrinn til Torild Skard) og i SV (som partileder verv og ansettelse i LO-systemet. Berge Furre og en ledende parlamenta- Noen full oversikt over de faglig riker som Arent M.Henriksen). topptillitsvalgtes bakgrunn har vi ikke. Også innen fagbevegelsen har ung- Å gi noen tall for AUF-bakgrunn er der- domsbevegelsens medlemmer gjort seg for umulig. Graden av engasjement i gjeldende. Men veien til toppstillinger AUF må også ha variert for dem det der var en særegen karrierevei der først gjaldt. Likevel er det ikke vanskelig å og fremst innsats i fagbevegelsen selv peke på eksempler på framtredende le- har vært avgjørende. Innslaget av ung- dere med bakgrunn i ungdomsbevegel- domsbevegelsens folk har derfor vært sen. lavere enn i partiorganer. Det politiske Alle LO-formenn mellom 1908 og engasjement og den skolering en ﬁkk i 1969 hadde vært aktive i ungdomsbeve- den sosialistiske ungdomsbevegelsen gelsen. Ole O. Lian (1908-1925) er blitt Arbeiderhistorie 2003 23

kalt «en av ungdomsbevegelsens pione- før eller seinere uunngåelig faller for al- rer», Halvard Olsen (1925-1934) hadde dersgrensen, også om denne ikke eksis- vært med i ungdomsbevegelsen i terte formelt. Viktigere er likevel det la- Trondheim, Olav Hindahl (1934-1939) bile som ofte hefter ved ungdomsfasen. var «et barn av ungdomsbevegelsen» og Sterkt og heftig politisk engasjement Konrad Nordahl (1939-1965), den LO- kan raskt avløses av andre interesser. formann som har sittet lengst, startet Og om det var dans og underholdning sin løpebane i ungdomsforbundet og som var viktigst, vokste de konkurre- avanserte til sentralstyremedlem.14 rende tilbud med tiden og kunne likele- Hans etterfølger Parelius Mentsen des tilsi å vende seg bort fra AUF-laget. (1965-1969) hadde hatt lokale tillits- Typisk er hjertesukket fra fylkeslagsle- verv i ungdomsbevegelsen i Narvik. deren i Bergen som i 1979 fastslo at ar- Noen tilsvarende bakgrunn i ungdoms- beidet med å lage et skikkelig medlems- organisasjonen er ikke kjent for noen arkiv langt på vei var hensiktsløst. For av etterfølgerne. Om de overhodet har når arkivet var ferdig, var halvparten av vært medlem av AUF, må tilknytningen medlemmene borte! ha vært marginal. Generelt har utviklingen gått i ret- Av nestledere etter 1934 kjenner vi ning av stadig yngre medlemmer. De to- bakgrunn i ungdomsbevegelsen fra neangivende medlemmene i ungdoms- Nordahl, Gunnar Bråthen, Odd Højdahl forbundet før annen verdenskrig var og Jan Balstad, dvs. fire av ti. gjerne godt over 20 år og i en del tilfeller På forbundsplan er noen systematisk også over 30 år. Det er pekt på at leder- oversikt umulig. Her skal vi nøye oss ne som ungdomsforbundet valgte i mars med å peke på noen forbundsformenn 1923 var eldre enn flere av dem partiet etter 1945 med bakgrunn i AUF eller hadde valgt noen dager før! Det må like- forløperne: i Bygningsindustriarbeider- vel tilføyes at det da først og fremst var forbundet Odin Rønbeck, Lage Haug- partilederne, som Oscar Torp og Einar ness og Odd Isaksen, i Grafisk forbund Gerhardsen, som var uvanlig unge. Reidar Langås og Arild Kalvik, i Jern og Særlig i de seinere tiårene har vi sett Metall Josef Larsson og Leif Skau, i at ungdom i ungdomsskolealderen, fra Handel og Kontor Sture Arntzen og i 14 til 16 år, har utgjort en økende andel Jernbaneforbundet Egil Halvorsen. og etterhvert blitt største enkeltgruppe i Også i nestleder- og sekretærposisjo- AUF. Det kunne lett skape problemer i ner finner vi en rekke tidligere AUFere. forhold til medlemmene godt over 20 Noe forsøk på tallfesting vil vi ikke gjø- år. Å finne aktivitetsformer og aktivi- re her. tetsnivå som passet for begge grupper, måtte være vanskelig. Organisasjonen Livsfasepreget ga også ofte dårlig le- vedyktighet. Langt på vei var lagene av- Ungdomsbevegelsen har alltid vært en hengige av en kjerne av ildsjelder som livsfaseorganisasjon. Det betyr høy sto på og holdt laget i gang. Det skulle gjennomtrekk. For det første fordi ofte ikke mer til enn at noen av nøkkel- «ungdom» er en avgrenset fase der du personene forsvant, så visnet lagslivet Arbeiderhistorie 2003 24

bort og laget ble nedlagt eller døde bare til betegnelsen «storhetstid». Under hen. Innen organisasjonene finnes det den tyske okkupasjonen var AUF for- på den annen side et liv etter døden. Of- budt og kunne av gode grunner ikke te kunne nye ildsjeler få et nedlagt lag operere med medlemstall eller drive til- til å gjenoppstå etter noen år og få nytt nærmet ordinær virksomhet. Rett etter liv, noen ganger permanent — andre frigjøringen eksploderte medlemstallet ganger bare for en kortere periode. Det og nådde over 50 000 registrerte med- er få lag som kan vise til kontinuerlig lemmer, selv om tallet på regelmessig virksomhet fra starten til i dag. betalende var en god del lavere. Dette Med sentralisering og fraflytting i et- viste seg å være en kortvarig «boom». terkrigstiden forsvant også grunnlaget Alt etter et par år gikk tallet raskt nedo- for en del lag. Det var jo ikke minst ver og sank på 1950-tallet igjen ned på ungdom som dro ut for å jobbe eller gå «normalen» på 7-8 000. Etter turbulen- på skole. Selv om tallet på lag også har sen som toppet seg med avskallingene i svingt med medlemsutviklingen, har 1973 lå tallet en god del under «norma- langtidstrenden vært at tallet på lag har len», men fra slutten av 1970-tallet var gått sterkere ned enn tallet på medlem- normal-tallet igjen nådd. Siste halvdel mer. av 1980-tallet var en ekspansjonsperio- Medlemstallet har vært en usikker de der tallet raskt steg til et tosifret tu- størrelse å beregne og sammenlikne sentall. Beregningene for denne perio- over tid. Rutinene for kontingentinn- den er beheftet med mye usikkerhet. kreving og kravene til å oppfylle med- Her skal vi nøye oss med å fastslå at det lemskapskriteriet, har skiftet. Trolig er etter alt å dømme var reell vekst, men det først med bruken av datateknologi trolig godt under de offisielle tallene. fra midten av 1990-tallet at virkelig på- Om vi legger til grunn en gjennom- litelige tall foreligger. Med dette forbe- snittlig medlemsperiode på fire år, betyr holdet kan vi likevel peke på at et noen- det at 150 000 - 200 000 unge mennes- lunne pålitelig medlemstall gjennom en ker har vært innom Arbeiderpartiets forbausende stor del av perioden har ungdomsbevegelse, har fått sin politis- ligget på rundt 7-8 000. Det gjaldt un- ke tenkning formet og fått sin organisa- der første verdenskrig og fram til split- toriske skolering der. Det må ha vært telsen i 1923, det gjaldt det nye VKU før en viktig premiss for den dominerende dannelsen av AUF i 1927, det gjaldt fra stilling Arbeiderpartiet har hatt gjen- 1950-tallet og fram mot slutten av nom de siste 70 år av norsk politikk. 1960-tallet, for første del av 1980-tallet Fra begynnelsen var ungdomsbeve- og for siste del av 1990-tallet og inn i gelsen relativt demokratisk organisert, jubileumsåret 2003. med svak forbundsledelse og årlige Avvikene gjelder begrensete perio- landsmøter. Etter få år grep sentralsty- der. Ved sammenslutningen til AUF ret likevel strammere i tøylene. Etter hadde den nye, forente ungdomsfyl- statuttene skulle medlemmene av sen- kingen et medlemstall som lå klart høy- tralstyret være bosatt i Oslo-området. ere. Det skulle etter 1932 vokse eksplo- Det ga en Oslo-dominans, selv om inn- sivt, til godt over 30 000, og slik bidra flyttingen til byen var betydelig. I 1914 Arbeiderhistorie 2003 25

klarte det Oslo-baserte sentralstyret å I 1937 sto for første gang en omfat- kvitte seg med landsstyret som overord- tende debatt om kjønnsrollene og AUFs net instans. Det ble imidlertid gjeninn- egen praksis på landsmøtets dagsorden. ført ved et vellykket distriktsopprør i Her ble det vedtatt en uttalelse som påla 1931 som påtvang sentralstyret et slikt å trekke jentene med i virksomheten og kontrollerende og overstyrende organ i verv på alle nivåer. Det var i tråd med av representanter for hele landet. dette da ungdomsbevegelsen på samme Med stadig bedre kommunikasjoner landsmøte valgte sin første kvinnelige kom sentralstyrets rekrutteringsfelt til å nestformann, Rakel Solberg (Seweriin). bli utvidet til hele det sentrale Østlands- Til tross for de gode intensjoner skulle området. Det ble likevel opplevd som det gå 30 år før fylkingen fikk neste jen- urimelig at retten til å sitte i sentralsty- te i det vervet, Britt Hildeng. Hun var da ret skulle være et geografisk bestemt fortsatt eneste jente i sentralstyret, etter privilegium. «Bondeopposisjonen» i at praksis fra 1946 igjen hadde vært en 1979 klarte å fjerne bestemmelsen og jenterepresentasjon på maks én, eller to fra 1981 var sentralstyret for første gang om en tar med vararepresentantene. sammensatt av representanter for fyl- 1970-tallet skulle bringe det virkeli- keslag fra større deler av landet. Det ge gjennombrudd for en tilnærmet like- sittende sentralstyret gikk stort sett verdig kjønnsrepresentasjon. Med ung- imot disse endringene som ville svekke domsopprøret kom også ny-feminismen dets posisjon eller øke konkurransen og satte mannsdominansen på dagsor- om plassene. Kronargumentet var gjer- den for alvor, også i AUF og DNA. I ne hvor mye dyrere foreslåtte endringer 1975 fikk AUF med Sissel Rønbeck sin ville falle ut — et ikke irrelevant argu- første kvinnelige formann, eller for- ment i lys av organisasjonens stort sett kvinne. Betegnelsen gikk fra 1979 over vaklende økonomi. Distriktsopposisjo- i den kjønnsnøytrale «leder». Da var nen lot seg ikke avvise med det og krev- også kjønnkvotering et faktum, og de demokrati framfor økonomi. minst 40 prosent av sentralstyrets med- Hva med kjønnsdemokratiet? Fra be- lemmer var heretter jenter. gynnelsen var rundt en tredel av med- Landsstyret hadde også vært en lemmene jenter — en andel som holdt mannsbastion - og fortsatte å være det seg forbausende stabil til inn på 1980- så lenge det var sammensatt av lederen tallet. Det var imidlertid langt fram til for hvert fylkeslag. Løsningen ble å ut- tilsvarende representasjon for jenter i vide tallet på representanter fra fylkes- ungdomsbevegelsens ledende organer. laget fra en til to og å anvende kvote- Unntaksvis kunne de besette en sekre- ringsregelen. Fra 1987 ble dermed også tærstilling, som i 1909 og 1912, men el- landsstyret et kjønnsmessig likestilt or- lers var et par vararepresentanter rundt gan. 1914-15 hele kvinnerepresentasjonen i Etterhvert økte også jenteandelen i sentralstyret fram til 1925. Deretter satt AUF. 1987 var det første landsmøtet det gjerne én kvinne i sentralstyret — der jentene var i flertall blant delegate- på 1930-tallet gjerne supplert med en ne. I 1989 var jentene i flertall blant vararepresentant. medlemmene. Fire av de fem siste le- Arbeiderhistorie 2003 26

derne i AUF har vært jenter og den dra- tid. På 1970-tallet ble to ektefeller med matiske lederstriden i 2002 sto mellom få års mellomrom leder av AUF, Bjørn to jenter. Jentene kom — og de var Tore Godal og Sissel Rønbeck. Gro Har- kommet for å bli. lem Brundtlands valg av livsledsager fra annet parti, attpå til fra erkefienden Politikk eller dans? Høyre, var ennå på 1960-tallet høyst uvanlig og kunne vekke anstøt. «Mine En politisk ungdomsorganisasjon er ik- mannlige venner blant sosialistene var ke bare arena for politikk, uansett hvor ikke begeistret», forteller hun. Det var sentralt dette måtte stå i formålspara- heller ikke Werna Gerhardsen:»Hva er grafene. Ungdom har også andre inter- det jeg hører, Gro, er du sammen med esser, som underholdning, kultur og å en fra Høyre?»16 bli kjent med det annet kjønn. «Arbei- Om hverdagen ellers kunne være derungdomslaget», som lenge var den slitsom og vanskelig, skulle arrange- vanlige lokale betegnelsen, skulle også mentene til ungdomslaget være et lys- dekke slike behov. Og det prøvde van- punkt der en også opplevde avspenning ligvis å gjøre det. Noen steder hadde det og moro. Dansen var et godt middel bå- monopol på slikt tilbud. Der var til- de til dette og til å bringe gutter og jen- strømningen oftest bra. Andre steder ter sammen. Dansen var likevel om- måtte laget konkurrere med andre til- stridt. Noen så den som nesten like bud. Der var kampen om ungdommen «syndig» som i strengt religiøse kretser. hardere. Og over tid er det klart at kon- Begrunnelsen var riktig nok annerledes: kurransen ble hardere og hardere over dansen truet med å fortrenge politikken alt på dette området. som det viktigste og flyttet dermed fo- Det er klart at ungdomsbevegelsen i kus bort fra studiesirkler, politiske fore- praksis tok mål av seg til å dekke også drag og aksjoner som var bevegelsens denne type ønsker og behov. Den fun- egentlige oppgave. I ungdomsbevegel- gerte som et treffsted mellom gutter og sens avis var dansens plass et strids- jenter, både i alvorlige sysler og i dans spørsmål som stadig dukket opp i spal- og lek. Ikke få av ungdomsbevegelsens tene gjennom en stor del av den hun- medlemmer har truffet sin livspartner dreårige historien. Var det for mye dans der. Konrad Nordahl møtte sin Con- og skulle den i så fall fjernes helt, eller stance i ungdomslaget under 1. ver- var det nettopp viktig med dans og un- denskrig og forteller: «Det ble sagt den derholdning for ungdom som kom sli- gang med et snev av forakt, at ung- ten fra fabrikken, fra småbruket eller domslagene i arbeiderbevegelsen mer kontoret til møtene og trengte avkob- var ekteskapsbyråer enn virkelige ung- ling? Blant dem som en gang prøvde å domslag. Jeg er ikke enig i denne karak- fjerne dansen helt fra møtene i sitt lo- teristikk. Hva er mer naturlig enn at kallag, var Einar Gerhardsen. Det skjed- ungdom som er grepet av de samme de i 1921, i den revolusjonære fasen, da ideer, finner hverandre og slår seg sam- all oppmerksomhet burde rettes mot å men for resten av livet?»15 Odvar Nordli forberede seg på den store samfunns- forteller det samme fra tidlig etterkrigs- omveltningen. Han fikk gjennomslag Arbeiderhistorie 2003 27

Arbeidernes Ungdomsfylking – vaktbikkje, men ikke løshund. for sin linje, med det resultat at 90 pro- og naturlig del av et sosialt samvær som sent av medlemmene forsvant! det også er AUFs oppgave å ivareta. Lagsaviser og møtebøker fra lokallag Kamp mot alkoholen var fra begyn- viser at dans, underholdning og sosialt nelsen en viktig sak for ungdomsfor- samvær spilte en vel så stor rolle som de bundet, og alkohol ble tidlig bannlyst politiske oppgavene mange steder. Av- fra møtene. Det er likevel ikke vanske- standen fra de storpolitiske resolusjone- lig å finne eksempler på at forbudet ble ne som ble heftig debattert på toppen omgått ved en del festlige anledninger og til den lagshverdag det jevne med- — enda lettere å se at avhold ikke nød- lem befant seg i, kunne være betydelig. vendigvis ble praktisert av det enkelte De fleste mente at det måtte være plass medlem eller i uformelt samvær blant til både politikk og underholdning, selv flere. Fra moderne tid vet vi at alkohol- om det kunne være delte meninger om forbudet på Utøya-leirene var opphevet hvor balansepunktet burde ligge. De på 1970-tallet, for så å bli gjeninført. siste 15-20 årene ser denne debatten ut Slik har deler av den generelle ung- til definitivt å være tilbakelagt. Dansens domskulturen når det gjaldt festing og- plass er ikke lenger debatttema i AUFs så slått inn i ungdomsorganisasjonen. blad. Dans oppleves som en nødvendig Arbeiderhistorie 2003 28

Bevegelsens mål og dagens ut- hensyn inn for å begrunne styringsbe- fordring hov. Sett i forhold til partiet var det like- 20. juni 2003 var det 100 år siden Nor- vel for lengst klart at slik «sosialise- ges socialdemokratiske ungdomsfor- ring» av produksjonsmidlene ikke var bund ble stiftet og Det norske Arbeider- aktuell politikk. Seinest fra slutten av parti fikk en egen ungdomsbevegelse. 1950-tallet var det klart at Arbeiderpar- Fra 1927 har denne hett Arbeidernes tiets politikk ikke var å ekspropriere ka- Ungdomsfylking - AUF. pitalen, men å styre og regulere den. Ungdomsorganisasjonens overord- Dette var også AUFs minimumskrav. nete mål var fra begynnelsen et annet Men med høyrebølgen fra 1980, frislep- samfunn. Det hadde den felles med pet av kredittpolitikken og internasjo- resten av arbeiderbevegelsen. Men hva naliseringen av kapitalen ble også dette skulle det bety og hvor fundamentale et krav der virkemidler var omstridte og skulle endringene være? Over en hun- mål ble vanskeligere å realisere. dreårperiode har svaret skiftet. Det innebar at også «sosialisme» et- «Revolusjon» ble bare i en begrenset ter hvert ble en diffus målsetting. Sei- periode tatt bokstavelig som vei til sosi- nest fra 1980-tallet ble det sett som et alismen. Ellers var det for å betegne net- samfunn som hadde realisert visse topp «hel omdannelse» av samfunnet at grunnverdier knyttet til nasjonal og in- ordet ble brukt, og da for å betegne en ternasjonal solidaritet, rettferdighet, prosess over tid. «Sosialisme» var opp- likhet, velferd og samfunnsmessig inn- rinnelig knyttet til en konkret visjon flytelse i produksjonslivet. Etter hvert om slik hel omdannelse. Det gjaldt å forsvant selve ordet «sosialisme» langt overføre eiendomsretten til de viktigste på vei ut av vokabularet. Men også der- produksjonsmidlene utenfor primær- etter var det vanlig å framholde at en næringene og til finansinstitusjonene til ønsket et samfunn der de nevnte grunn- samfunnet og la produksjonen tjene det verdier og prinsipper ble realisert. Disse arbeidende folks behov. Dette målet målene måtte holdes oppe av en utål- skulle ungdommen framfor andre holde modig og kamplysten ungdomsfylking. i hevd. «Ungdomsbevegelsen formår De er i dagens utvikling under press. langt sterkere enn partiet og fagbevegel- AUF har fortsatt en oppgave å ivareta, sen å skolere sosialistisk tenkende og det være seg som førerhund eller vakt- villende kvinner og menn», sa AOF-le- bikkje. der Haakon Lie på AUFs landsmøte i 1934. Han framholdt denne oppgaven som nødvendig og som ungdommens særlige misjon.17 Ennå i sitt prinsipp- program fra 1981 holdt AUF fast ved denne visjonen om et samfunn der produksjonen var underlagt samfunnets behov og maktinstanser, ikke profittin- teressene. Fra 1990 kom så økologiske Arbeiderhistorie 2003 29

Noter 1. Bergens Arbeiderblad 18.03.1981. 2. Organisasjonen tok ved starten i 1922 navnet Norges socialdemokratiske ungdomsforbund, som nå var blitt «ledig». I 1926 ble navnet endret til «sosialistiske» etter utenlandsk forbilde. 3. Etter Trond Åke Rognes, Den sosialdemokratiske ungdomsbevegelse i Norge 1900-1911/12, hovedoppgave Bergen 1974: 79. 4. Etter Rognes, op.cit.: 205. 5. DNA. Beretning 1923: 26 og Klassekam- pen 29.09. 1923. 6. Klassekampen 05.01. 1924. 7. AAB. Drammen AUF. Møtebok 1932- 1935. Lagsmøte 03.04. 1935. 8. Arbeiderbladet 20.05. 1936, gjengitt etter Hans Fredrik Dahl, Fra klassekamp til nasjonal samling, Oslo 1969: 77. 9. Reiulf Steen, Maktkamp. Nye bilder fra et liv, Oslo 1989: 36. 10. AAB: AUF. Landsmøteprotokoll 1967: 40. 11. Anniken Huitfeldt i samtale med forfat- teren 08.01. 2003. 12. Unntaket er Dag Terje Andersen. 13. Tallene for statsråder og stortingsrepre- sentanter er i første rekke basert på opp- lysninger i Nordby 1985 samt opplys- ninger i andre oppslagsverk. Ikke alle har oppgitt verv i AUF selv om de har hatt slike, derfor er det minimumstall. 14. Sitatene er fra Per Sogstad, Ungdoms Fa- nevakt. Den sosialistiske ungdomsbevegelsens historie i Norge, Oslo 1951: 150 (Lian) og 460 (Hindahl). 15. Konrad Nordahl, Minner og meninger, Oslo 1967: 104. Jfr. også Odvar Nordli, Min vei. Minner og meninger, Oslo 1985: 47. 16. Gro Harlem Brundtland, Mitt liv. 1939- 1986, Oslo 1997: 78. 17. AUF. Landsmøteprotokoll 1934: 4.