Arbeiderhistorie 2003 5 TERJE HALVORSEN Et hundeliv? Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon i 100 år «Nødvendig for AUF å være vaktbikkje» var giske og politiske vaktbikkje-ambisjo- Thorbjørn Jaglands vurdering da han i 1981 nen vært der fra starten. Med bjeffing gikk av etter fire år som AUFs leder. Ja, det og biting - dvs. protester og organisert hadde vært «altfor nødvendig», sa han og opposisjonsvirksomhet - har partiung- forklarte at AUFs særstandpunkter langt fra dommen sagt fra når partiet etter deres hadde vært populære innad i partiet. «Jeg har syn var på gale veier, det være seg i en- fått mye kjeft i løpet av mine fire år som leder keltsaker eller når det gjaldt selve ho- for Arbeidernes ungdomsfylking (AUF)».1 vedlinjen. Arbeiderpartiets ungdomsorganisa- Det er likevel klart at ungdomsbeve- sjon fikk navnet AUF først i 1927. Da gelsen også har hatt andre funksjoner. den ble stiftet i 1903, het den Norges Om en holder seg til denne bildebru- socialdemokratiske ungdomsforbund. ken, har ambisjonen i perioder også I 1921, da Arbeiderpartiet var medlem vært å fungere som førerhund for parti- av Komintern, den kommunistiske In- et. Det betyr aktivt å gå i spissen og sta- ternasjonale, ble navnet endret til Nor- ke ut ny kurs, ved å gå ut med et nytt ges kommunistiske ungdomsforbund syn på veien videre eller ved å sette nye (NKU). Ved bruddet mellom Arbeider- saker på arbeiderbevegelsens dagsor- partiet og Komintern høsten 1923, støt- den. tet flertallet i NKU Komintern, brøt Omvendt kan også ungdomsorgani- med Arbeiderpartiet og sluttet seg til sasjonen, uansett ambisjoner, i perioder det nystiftede kommunistpartiet. Det ha fungert mest som ufarlig gneldrebik- arbeiderpartilojale mindretallet dannet kje. Partiets menn - og kvinner - har re- så ved årsskiftet Venstrekommunistisk gistrert bjeffingen, men trukket over- ungdomsfylking (VKU). Våren 1927 bærende på skuldrene i visshet om at ble Arbeiderpartiet og det sosialdemo- det ikke ville komme noe mer ut av det. kratiske utbryterpartiet fra 1921 samlet, Endelig kan en spørre om ungdoms- noe som førte til at VKU og sosialdemo- bevegelsen i perioder har vært så lydhør kratenes ungdomsforbund, Norges sosi- og snill i forhold til partiet at den mest alistiske ungdomsforbund,2 også ble kan kalles skjødehund eller en kose- slått sammen. Resultatet ble AUF. hund som ligger tilfreds ved matfars el- Uavhengig av navn har den ideolo- ler matmors føtter. Noen har nok sett Arbeiderhistorie 2003 6 Deltakerne på Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbunds stiftelsesmøte i Drammen 20. juni 1903. Foran (fra venstre) sitter Hans Amundsen, Jul Westgaard og Louis Nilsen fra Kristiania, deretter Aksel Pedersen, Peder Hansen og Georg Svendsen fra Drammen. I annen rekke står Karl Hansen og Oskar Andersen fra Larvik, Mauritz Gurby, Halvor Eidem og Ole O. Vold fra Kristiania. Bakerst står Randolf Arnesen og Carl Øien, Kristiania, Alfred Bruaas, Trondhjem, og Sverre Lerdahl, Kristiania. Lerdahl stilte uten stemmerett. organisasjonen slik, selv om forholdet derimot aldri vært. Grensen for selv- ut fra det vi vet neppe noen gang var så stendighet har gått ved partiets eierskap idyllisk at dette er en treffende beteg- og ungdomsbevegelsens tilsvarende lo- nelse. jalitet og tilhørighetsfølelse. Noen Trekkhund — eller arbeidshund — ganger har også dette blitt trukket i tvil har ungdomsbevegelsen vært for partiet eller åpent blitt utfordret. Da har brudd gjennom hele sin historie, først og truet, ja, til og med blitt gjennomført, fremst i valgkampene. Røde bil, røde som i 1923. båt og røde buss og trettitallets tram- I alle tolkningene er det ungdomsor- gjenger var de mest spektakulære utslag ganisasjonens funksjon og plass i parti- av dette, men også mer prosaisk arbeid et som står sentralt. Dens forhold til som utdeling av materiell, verving av partiledelsen vil dermed også være et abonnenter og å stå på stand har vært viktig spørsmål å rette søkelyset mot. en viktig del av virksomheten. Ungdomsbevegelsen har spilt ulike rol- Løshund har AUF eller forløperne ler i og overfor partiet og hatt ulik grad Arbeiderhistorie 2003 7 av harmoni eller konflikt med partile- forbundet parlamentarisk arbeid og sat- delsen. De nevnte hunderollene har do- te generalstreiken opp som hovedvåpen minert i ulike perioder, men ofte har de i kampen for sosialisme. Motsetningene sameksistert. Det betyr at vi kan finne toppet seg i 1909. Et åpent brudd med elementer av flere av dem i en og sam- partiet lå i luften – et nytt partilojalt og me periode. konkurrerende ungdomsforbund var alt dannet. En av dets ledere erklærte: «Vi Faser i et forhold vil sætte os ved de gamles fødder og læ- re av dem...».4 Et slikt ungdomsfor- Det kan være nyttig å skille mellom 11 bund, som lå skjødehundrollen nær, ulike faser i det problematiske forholdet var etter partiledelsens hjerte. mellom ungdomsforbundet og Arbei- Bruddet med partiet ble avverget ved derpartiet. at den marxistisk influerte fløyen i det gamle ungdomsforbundet skjøv ut de 1. 1903-1909: Utvikling i retning av rene syndikalistene - med formannens brudd dobbeltstemme på landsmøtet. Deretter I denne startfasen for Norges socialde- slo forbundet seg sammen med det nye mokratiske ungdomsforbund plasserte ungdomsforbundet og sluttet fred med forbundet seg fra første stund på parti- partiledelsen. Det skjedde på vilkår som ets venstre fløy. Anti-militarisme og an- knyttet forbundet tettere til partiet. ti-nasjonalisme var merkesaker. Arbei- derbevegelsen støttet unionsoppløs- 2. 1909-1918: Kamp innad — og seier ningen i 1905, men ikke en krig med Fra 1909 satset ungdomsforbundet på Sverige. Ungdomsforbundet krevde at den «indre» linjen: å erobre partiet for Karlstad-forliket skulle aksepteres og sin linje innenfra i stedet for med an- angrep partiets «nasjonalsjåvinister» grep utenfra. Dette skulle skje i samar- som støttet den nasjonalistiske del av beid med andre deler av opposisjonen i Venstre i denne saken, de som opptråd- parti og fagbevegelse og med Martin te som «de nationalistiske sabelrasleres Tranmæl som den åndelige leder. Han haandlangere.»3 Partiets parlamentaris- var både aktiv i og for ungdomsforbun- ke leder Alfred Eriksen var blant disse det og innen den trøndelagsdominerte og ungdomsforbundet krevde ham for- Fagopposisjonen av 1911. Forbundets gjeves ekskludert. Ungdomsforbundet gjennombrudd som masseorganisasjon angrep også en del rådende «reformis- fra 1912 ga økt tyngde og utsikt til å tiske» programpunkter og klarte i sam- vinne. arbeid med Martin Tranmæl å fjerne Partiets stortingsgruppe kom i «folkevæpning» fra partiets program i skuddlinjen for sine konsesjoner til 1906, slik at ethvert forsvar ble avvist. væpnet vaktvern under verdenskrigen Hovedstriden kom imidlertid til å stå som brøt ut i 1914. Men både i alkohol- om den parlamentariske vei til sosialis- spørsmålet, i dyrtidsspørsmålet og i den men som partiet bygde på. Under stadig sentrale strategidebatten var ungdoms- sterkere innflytelse fra syndikalistiske forbundets flertall på kollisjonskurs strømninger avviste deler av ungdoms- med partiledelsen, eller sentrale repre- Arbeiderhistorie 2003 8 sentanter for denne, og med LOs ledel- domsforbundet, som nå hadde tatt be- se. Under inntrykket av oktoberrevolu- tegnelsen «kommunistisk» i forbundets sjonen i Russland i 1917 vant ungdoms- navn, støttet Komintern. Sammen med forbundet og Fagopposisjonen fram og sine allierte i partiet forsøkte forbundet på partiets landsmøte i 1918 seiret å erobre partiet enda en gang for sin lin- «Den nye retning» under Tranmæls og je. Tidligere kampfeller og venner sto Kyrre Grepps ledelse. Det skjedde på en nå mot hverandre i en hatsk og forgiftet «revolusjonær» plattform som avviste atmosfære. Partiet krevde at ungdoms- den rendyrkete parlamentariske strate- forbundet, NKU, innordnet seg og truet gien og ville legge hovedvekten på kam- med tiltak «for at bringe ungdomsfor- pen på arbeidsplassene, med militante bundet til lojal optræden overfor parti- kampmidler. «Tranmælismen» var en et». Ungdomsforbundet avviste å la seg strømning klart til venstre for den nor- «kneble» og ville «fortsette at arbeide diske og kontinentale sosialdemokratis- for kommunismens sak i Norge» uan- ke hovedstrømningen og førte til at Det sett hva partiledelsen måtte vedta.5 norske Arbeiderparti i mange år framo- Denne gangen mislyktes forsøket på ver kom til å holde seg utenfor organi- å erobre partiet for ungdomsforbundets sert samarbeid med denne. Seiren i linje. Ungdomsforbundets flertall brøt 1918 var den største seier ungdomsfor- deretter med Arbeiderpartiet og sluttet bundet noen gang kom til å vinne innen seg til det nye, kominternlojale Norges partiet. Den kunne også bare oppnås Kommunistiske Parti (NKP) da dette ved samarbeid med en bredere opposi- ble dannet i november 1923 etter ne- sjon innen partiet. Alene var ungdoms- derlag ved den avgjørende avstemning- forbundet aldri sterkt nok til å erobre en på partiets ekstraordinære landsmø- partiet eller endre dets kurs. te og påfølgende utmarsj av mindretal- let. 3. 1918-1923: Fra allianse til brudd Dette er norsk arbeiderbevegelses klas- 4. 1924-1927: Nyorganisering og partilo- siske «revolusjonære» fase. Partiet jalitet meldte seg inn i den kommunistiske in- Mindretallet i ungdomsforbundet dan- ternasjonalen, Komintern, mens de re- net en ny ungdomsorganisasjon, Ven- ne «sosialdemokrater» på høyre fløy strekommunistisk Ungdomsfylking brøt ut og dannet eget parti og ung- (VKU), som førte videre tradisjonen domsforbund. som Arbeiderpartiets ungdomsbevegel- Da økonomisk krise erstattet den re-