KLASSISK FORUM
1997:2 Klassisk Forum er medlemsorgan for Norsk Klassisk Forbund og utkommer 2 ganger årlig.
Forbundet er en landsomfattende organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for antikken og den antikkpåvirkede tradisjon i europeisk og nasjonal kultursammenheng.
Medlemskontingenten er kr. 125,- pr år og inkluderer abonnement på Klassisk Forum. Medlem blir du ved å sende navn og adresse til redaksjonen (se nedenfor). Innbetalingsblankett blir da tilsendt.
Styrets medlemmer: Hugo Montgomery (leder), Oslo Bjørgulv Rian (kasserer), Oslo Bjørn Helge Sand vei, Oslo Jan Songstad, Bergen Inger Marie Molland Stang, Trondheim Einar Weidemann, Trondheim.
Redaktør: Bente Lassen Lay-out: Alice Sunneback
Redaksjonens adresse: Klassisk avdeling, Klassisk og romansk institutt, Pb 1007, Blindern 0315 OSLO
ISSN: 0801-3179 Innholdsfortegnelse
Fra styret ...... 5
Siri Sande: Antikviteten ...... 7
Sigurd Grimsmo: Referat fra NKF's tur til Tunis 7/10 till4/10 1997 ...... 25
Vibeke Roggen: Platonselskabets konferanse 5-8 juni i Bergen ...... 33
Synnøve des Bouvrie: Conventus IX Academiae Latinitati fovendae, (Internasjonale kongress for levende latin, JyvaskyUi) 6.-13. august 1997 ...... 34
Jon Iddeng: Gresk og latin ved universitetene i 90-årene ...... 38
Knut Kleve: Samson Eitrem- på terskelen til antikken ...... 44
Fridrik Thordarson: Studiet av de kaukasiske språk ...... 51
Egil Kraggerud: Roma i tekst ...... 54
Johan H. Schreiner: De gamle grekere og alderdommen ...... 67
Tor Martin Møller: Rettssaken mot Sokrates i lys av gresk moraltradisjon ...... 72
Egil Kraggerud: Peanuts med moralsk kjerne ...... 82
Jon Iddeng: Religion og herskersymbolikk i Augustus' Roma ...... 88
Johannes Triantaphyllopoulos: Romerretten i den greske verden ...... 98
Marek Thue Kretschmer: Ars non prodest sed delectat ...... l 08
Bokanmeldelser ved Øivind Andersen, Egil Kraggerud, Hugo Montgomery ...... 109
Gunn Haaland: Res coquinaria ...... 130
Fra Styret
Varje gång ett nytt nummer av Klassisk om illustrationerna garna kommer i elfte Forum ligger fårdigt på bordet, uppstår timmen. Tack också till Gunn Haaland en kort kan sla av Uittnadhos redaktor och och Inger Marie Molland Stang for den leder har uppe på Klassisk og romansk na matspalt, dar den kulinariska fanta institute. Tank att vi klarade det också sien blir vackt också hos en las are soin denna gång, ar den vanliga reaktionen. i vanliga fall ar helt bortkommen i ett Dock redan efter några få månader kom kok. mer den gamla oron tillbaka, nar bunten av manuskript till nasta nummer ser ut att Sjalvklart ar det många andra an de som vara alltfor tunn. Man staller sig då frå• jag nu niimnt som skri vi ti denna tidskrift gan om denna tidskrift långsamt bara och på det sattet bidragit till att nya fynd kommer att tyna bort, vilket ar ett inte och tolkningar fores ut ti !l en nå got st6rre ovanligt fenomen i den popularveten krets mfulniskor an till dem som brukar gå skapliga pressen. Den antikvetenskapli på forelasningar eller liisa vetenskapliga ga milj on ar dess utom relativt begransad tidskrifter. Detta ar i Norge en god tradi i Norge. Dock, nar deadline fOr nasta tion att popularisera forskning om anti nummer passerats, och val så det, brukar ken, en verksamhet som inleddes långt vi till vår gladje upptacka att fler manus innan Norsk Klassisk Forbund blev grun kript an vi hoppats samlats i hyllan. dat. En central gestalt i detta formedlings arbete var professor Samson Eitrem, som Jag vill darfor tacka våra mest produk hans yngste-och siste-elev Knut Kleve ti va och tro fasta skri ben ter, Egil Kragge presenterar i en uppsats i detta nummer. rud och Siri Sande, for alla deras fina Denna artikel går tillbaka till det foredrag bidrag gen om åren. Det har varit så span professor Kleve hOll detta år i Athen vid nande att knacka filologiska notter till det forsta intemationella Eitremsemina sarnmans med Egil eller vandra genom ret over antik i magi. Roms gator och torg i hans siillskap. Siris konsthistoriska uppsatser forvånar alltid Några uppsatser från foredragen hållna med sina fascinerande utblickar. Det har under årsmøtet 97 i Bergen har vi dess gått så lån gt att vi in te !angre våg ar slappa viirre inte fått med i detta nummer. De ut ett nytt nummer u tan Siris bidrag, aven som var dar kunde gliidje sig åt att hora
5 allvarsord, med humoristisk underton, av gamla erkebispegården vid Vågen. Det Georg Johannesen om bur vi forvaltar var således en larorik week-end i Bergen vårt klassiska kulturarv har i landet. Else som styremedlemmama Jan Songstad Mundals intressevackande fOredrag om och Knut Harald Ekle hade organiserat. norron helgonkult har vi fått ett halvt lOfte om att publicera, så det hopp as jag vi kan Under styremøtet efter årsforhandling• komma tillbaka till. Richard H. Pierce ama framforde jag onskemål om att bli orienterade slutligen på ett entusiasme av lost som leder for NKF vid nås ta kors rande satt om Nubiaproj ektet, denna fina vag, alltså i Oslo sept. 98. Jag blev vald genomgång av skriftliga kallortill Nubi til! leder 1986ochdetaralltdagsattnågot ens historia från 700-talet f.Kr. fram till yngre krafter får slappas fram. Vi bes lot kejsartidens senare del. Proj ektet har re också att ge ut en folder om NKF fOr att dan resulterat i två innehållsrika band få flera medlemmar bland dem som stu (Fantes historiae Nubiorum, I & Il), ut derar klassiska arnnen, en grupp som givna 1994 och 1996 av Tormod Eide, lyckligtvis blivit allt storre de senaste TomasHagg, åren. Nu i november 97holdt vi ett gram matikseminar i Oslo med efterfoljande Richard H. Pierce och Laszl6 Torok. Jupitermåltid (Epulum Jovis), det sista Fleravolymeridennagedignaochnyttiga som ersattare for den sedvanliga Satuma serie skall komma från Universitetsforla liefesten. Under våren 98 skall vi arrang get. Det ar sallan som ett norskt projekt era ett seminar med antikhistoriskt tema. gi vit så god vetenskaplig avkastning som denna bergensisk-ungerska satsning på Til! slut vill Styret gratulera vår mång• Nubien! åriga medlem och bidragsgivare Jon Haarberg til! att han denna hOst kunnat Årsmøtet fortsatte på lordagskvallen, då lagga fram sin doktorsavhandling Parody vi kunde bredda våra kunskaper om den and the Praise of Folly. Både Erasmus besvarliga karleken genom ett initierat och satirgenren behandlas insiktsfullt i anforande av Siri Meyer. Dagen darpå detta imponerande lardomsverk. kunde Ole Egil Eide med bravur visa att Nykirken, denna praktfulla 1600-tals kyrka, vilade på fundament från den Hugo Montgomery
6 Antikviteten:
Spill og brikker
Når man blirtilbudttyvegods, blir dette ger som vil grave der (Castor og Pollux av og til foregitt å være «falt av en laste templets skandinaviske utgravere klarte bil». De to små gjenstandene som danner faktisk å finne noen få områder som var utgangspunkt for denne artikkelen, er uberørte av Boni og hans forgjengere, faktisk falt av en lastebil, nærmere be men det er en annen historie). stemt en som skulle fjerne jordmasser fra Forum Romanum i forbindelse med utgravingene i og rundtJuturna-kilden og Castor og Pollux-templet i 1980-årene (se Klassisk Forum 1988:2, s. 41-56).
Det var ikke første gang det ble foretatt utgravinger i dette området. Faktisk viste det seg at ikke bare toppjorden, men Lastebilen som fjernet jordmassene, tok lagene helt ned til bunns ofte inneholdt med seg litt av hvert av funn også, hoved materiale som var utgravd av den kjente sakelig skår av brukskerarnikk og annet italienske arkeologen Giacomo Boni tid som var vanskelig å datere uten stratigra lig på 1900-tallet. Bo ni fri la de arkitekto fisk kontekst. Siden jorden var endevendt niske strukturene, som delvis ble foto både en og to ganger, hadde gjenstandene grafert, men mesteparten av det han fant, i den mistet sin dateringsverdi, og noen grov han ned igjen, ifølge en samtidig monetær verdi hadde de heller ikke. kilde fordi stratigrafien alt var ødelagt Forum-administrasjonen sendte dem rett noen andre hadde vært på stedet før ham. på søppeldyngen sammen med jorden, Ettersom man hadde drevet systematiske men det hendte at vi plukket opp potte rov gravinger på Forum siden 1500-tallet, skår og annet som ble liggende igjen for å er slike skuffelseruunngålige for arkeolo- ha dem som souvenirer.
7 På fig. l ser vi noe som kan ligne et lyst antikke Tiber-havnen, er en kunstig høy potteskår, men det er for regelmessig til å de bestående av knuste arnforaer. Det er være avslått på vanlig måte. Noen har altså ingen mangel på arnforaskår i Roma åpenbart tatt et skår og bearbeidet det så eller middelhavsområdet ellers, og en det har fått en tilnærmet rund eller snarere god del hele arnforaer er blitt funnet i oval form. Lengde og bredde er 3,8x3,3 tidens løp, særlig i forbindelse med skips cm, og tykkelsen er 0,8 cm. Av drei spor vrak. Ut fra dette materialet har man laget ser vi at skåret stammer fra en gjenstand egne typologier på transportarnforaer. som var dreiet på skive. Godset er lyst Studiet av demerenegendisiplin som har rødlig, og utsiden er dekket av en gulhvit spesiell verdi for kunnskapen om antikke begitning mens innsiden har beholdt den handelsforbindelser. brente leirens naturlige farge. Ifølge ekspertisen kan vårt beskjedne Ut fra godsets tykkelse og farge samt skår stamme fra en arnfora som ble pro begitningen kan vi slutte at skåret stam dusert på den italiske halvøy i det første mer fra en arnfora, en stor beholder som årh. f.Kr., men seive bearbeidelsen kan ble brukt til transport av flytende varer, naturligvis ha funnet sted senere. Gamle særlig vin og olje. Disse arnforaene var i amfora-skår må folk ha sparket i hvor alminnelighet engangsemballasje og de gikk og stod, i hvert fall når de ble kastet når innholdet var helt over i beveget seg i havneområdene eller an andre kar eller flasker. Den såkalte Mon dre steder hvor varer ble lastet, losset te Testaccio i Roma, som ligger nær den og lagret.
Fig. l) Spillebrikker i glass, keramikk og sten i norsk eie.
8 Fig. 2) Spillebrikker i keramikk og marmorftmnet under utgravingen av Castor og Pollux-templet på Forum Romanum.
Hensikten med å bearbeide et keramikk De fleste stammer fra transport-amfora skår på denne måten var å få en gratis er, men til høyre i øverste rekke sees en spillebrikke. En brikke gjør intet spill, liten spillebrikke laget av svartglasert men man har funnet så mange av disse keramikk fra 6.-5. årh. f. Kr. Den er primitive brikkene i kontekst at det ikke funnet i et tidlig stratum i en sjakt i er tvil om hva de har vært brukt til. Under templets podium. Størsteparten av spil den skandinaviske Castor og Pollux-ut lebrikkene kommer fra vaser eller behol gravingen kom det for dagen diverse dere dekket av glasur eller begitning på spillebrikker laget av potteskår (fig. 2). den ene siden, og det gjør at man kan få
9 to fargede brikker. Hvis to personer spilte, Den lille glassgjenstanden fra lastebilen kunne den ene snu brikkene med den l y se kan altså ha vært brukt til mangt, og siden opp mens den andre valgte den funksjonen som spillebrikkeer like sann mørkere siden, og slik kunne de holde synlig som de andre mulighetene jeg har brikkene sine fra hverandre. nevnt. Castor og Pollux-utgravingen har bragt for dagen flere glasspasta-kuler av Lastebil-funn nr. 2 (fig. l) er antagelig samme type, hvorav noen temmelig sik også en spillebrikke, men her kan man kert har vært brukt som spillebrikker idet ikke være helt sikker. Den består av en de er funnet under gulvet til en barber liten, flattrykt kule av mørkeblått glass salong som var innredet i en av taber med en diameter på l,7 cm og en tykkelse na'ene i templets podium (se Klassisk på 0,6 cm. Slike små glassgjenstander Forum 1988:2, s. 52-53). Barbersalonger kunne brukes til forskjellige formål. Ett var blant de stedene hvor man spilte mye, var å innfatte dem i ringer eller andre for kundene trengte noe å fordrive tiden smykker forat de skulle illudere lapis med mens de ventet på tur. lazuli og andre kostbare stener. Et annet var å bruke dem som pynt på møbler. Små spille brikker av glass har man funnet Også da var de innfattet i metall, som mange av i antikke graver (over 800 i en igjen var festet til møbelet i en slags enkelt grav har man belegg for), og når ormolu-teknikk. Også vegger og søyler det er snakk om hele sett, opererte man kunne dekoreres på denne måten. Vegg med to farger: svarte eller mørkeblå brik malerier fra Pompeii og andre steder i mi kerkontrahvitevardetmestvanlige, men terer slike kostbarheter, og vi har fysiske man finner andre kombinasjoner også. rester av dem også. I de såkalte Horti Det er synd at Klassisk Forum ikke tryk Larniani på Esquilinen i Roma ble det i ker fargebilder, for fig. l viser i tillegg til forrige århundre funnet diverse elementer den mørkeblå spillebrikken en i en vakker av metall, noen utformet som planteorna grønnfarge, også den av glass (di am. l ,5 menter og andre som tradisjonelle arki cm, tyk. 0,6 cm). tektoniske dekorasjoner (eggstav, perle stav o.s. v.).Metallet dannet innfatningen Da jeg begynte å interessere meg for om kostbare stener som bergkrystall, la spille brikker og terninger, kjøpte jeg dem pis lazuli, agat og ametyst, og her har vi opp mer systematisk. De fleste kommer utvilsomt å gjøre med møbel- og/eller fra en auksjonsforretning i København. veggdekorasjoner. Horti Larniani var kei Sammen med endel glassperler og andre serlig eiendom, så funnene herfra var småtterier var de tilbudt under ett auk naturlig nok særlig lukseriøse og kost sjonsnummer, og de lå igjen i forretnin bare, men skulle det være mindre fint, gen etter auksjonen da de ikke hadde fått kunne hel- og halvedelstenene erstattes noe akseptabelt bud. av glasspasta. I et malt hvelv fra Neros Domus Transitoria på Palatinen er moti Antikviteter er tollfrie, men momsbelag vene innrammet av en serie små flattrykte te, og auksjonsfirmaet mente at jeg ville kuler av glass. spare noen kroner på å betale moms i
10 Norge. Utstyrt med de nødvendige papi noenlunde lik størrelse og i lyse og mørke rer gikk jeg derfor av danskebåten og inn farger. i rød sone på tollboden. Her ble jeg belært om at moms var det minst viktige av alt, Den siste spillebrikken på fig. l har form så jeg måtte vente til de andre passasjere av en sylinder som er avrundet øverst. ne var blitt ekspedert. Den er av mørkeblått glass og adskiller seg fra de øvrige ved at den er høy i Der stod jeg da og så på mens diverse forhold til sin diameter (h. 2,2 cm, diam. ærlige passasjerer betalte for alkohol 2,0 cm). Denne spillebrikken har jeg fått varer utover kvoten mens noen mindre i gave, og jeg vet derfor ikke noe om den ærlige ble tatt for smugling. Etter dette bortsett fra at den kommer fra middel oppbudet av tollere og syndere ble det havsområdet. I middelalderavdelingen endelig min tur. Tolleren telte omhyggelig til Universitetets Oldsaksamling er det opp glassperlene mens han betraktet meg utstilt en spillebrikke av lignende form, så med en mine som om jeg var en innfødt det er godt mulig at mitt eksemplar også som var blitt lurt av en smart oppdagel er å datere til middelalderen. Selv om sesreisende, hvoretter han utbrøt: «Det spillebrikkenes form er nokså stabil, har har vel affeksjonsverdi detta, da?». den en tendens til å forandre seg i århund• renes løp. De fleste antikke spillebrikker er nokså enkle i formen i motsetning til de senere I Oldsaksamlingen finnes det også utstilt sjakkbrikker, f.eks. Ofte er de i form av mørke og lyse spillebrikker i glass av flattrykte kuler eller runde skiver. De akkurat samme type som de romerske. billigste brikkene er laget av potteskår Det dreier seg her om importgjenstander, eller sten. På fig. l ser vi en rund, mørk og slike glass brikker har man funnet el sten (diam. 4,2 cm, tyk. 0,9 cm) som er lers i Skandinavia også, spesielt i graver slipt av elvestrømmer eller havets bølger. som kan dateres til slutten av det vi kaller Deterenjegharfunnet, ogsidendenikke romertid, d. v.s. 200-400 e. Kr. At spil har noen sikker kontekst, er det uvisst om lebrikkene var populære, er ikke rart, for den ble brukt som spillebrikke, men en Tacitus forteller at germanerne var full slik funksjon er fullt mulig. I en romersk stendig spille gale (Germania, 24,5-1 0). grav i Brindisi fant man ikke mindre enn 256 spillebrikker av sten, dels natursten Noe som forbauset Tacitus, var at ger og dels tilhuggetmarmor. Sistnevnte type manerne tokspilletsåalvorlig at de spilte var hugget ut av marmorfliser, sikkert i edru tilstand. Romerne spilte helst i slike som var skadet og skulle kasseres. kneiper eller i hjemlige selskaper med et På fig. 2 ser vi øverst til venstre en tilhug godt (eller gjerne flere) glass vin. Når get marmorbrikke fra Castor og Pollux germanerne hadde spilt bort alt de eide, utgravingen. De naturlig runde stenene satte de inn sin egen person som inn slapp man å gjøre noe med, men det må ha sats, og taperen ble vinnerens slave. I medført et visst arbeid å spore dem opp, alminnelighet oppfattet vinneren dette særlig hvis man skulle ha et sett av som så pinlig at han kvittet seg med sin
Il «gevinst» ved å selge ham til en annen. de fant i dyre- og planteriket. I bladet «Vi Det er vanskelig å si om og hvor meget over 60» fortalte en eldre dame en gang at Tacitus overdriver, men de mange ter i hennes barndom kastet guttene på stikka ninger og spillebrikker funnet i german med ku tenner. Den amerikanske arkeolo ske graver gir ham i hvert fall rett i at spill gen James Russen, somharpublisertfunn må ha vært utbredt. I tillegg til de impor fra tidligbysantinske hus i Anemurium i terte (og sikkert dyre) glass brikkene det sydlige Lilleasia, har antydet at rygg brukte germanerneakkuratsomgrekerne hvirvler fra fisk, som kom for dagen i flere og romerne tilskåme potteskår, og vi fin av husene, kan ha vært brukt som spil ner også brikker av ben og rav. Akkurat lebrikker(J. Russen, TheArchaeological som germanerne innførte glass brikker fra Con text of Magi c in the Earl y Byzantine Syd-Europa, importerte romerne rav eller Period, i H. Maguire (red.), Byzantine ferdiglagete ravbrikkerfraNord-Europa. Magic, Washington D.C. 1995, s. 3550, Disse brikkene var kostbare og er derfor særlig s. 47). Selv har jeg deltatt i utgra langt mer sjeldne i romerske kontekster vingen i Trondheim hvor vi fant mengde enn i de germanske. vis av rygghvirvler fra fisk, men vi regnet demikkesomannetennavfall. Imidlertid Man kunne egentlig bruke nesten hva så jeg nylig i et museum i Tunis en fiske som helst til spillebrikker. For mange år rygghvirvel som var gjennomboret for å siden viste norsk fjernsyn en indisk film kunne tres på en tråd eller snor i likhet som het «Sjakkspillerne». Den handlet med de såkalte atragaler (håndrotsben fra om to venner som var fullstendig opp småfe), som beviselig ble brukt som spil slukt av sjakk, og som til stadighet møttes lebrikker. Kanskje ogsårygghvirvlene fra i hverandres hjem for å spille. Konen til fisk ble brukt til etsliktformål, ihvertfall den ene ble så sjalu at hun gjemte man visse steder i middelhavsområdet. nens sjakkbrikker før vennen kom på besøk. Noen tid senere kikket hun ut Blant «spillebrikker som ikke er spil gjennom en sprekk i et forheng for å se lebrikker» bør vi nevne mynter. Da de har hva de nå tok seg til. Det viste seg at de en advers og en revers, kan man lett få to stadig spilte sjakk, men de hadde funnet sett ut av dem ved å la det ene settet ha frem forskjellige frukter og grønnsaker adversen øverst, det andre reversen. I som de brukte som brikker. noen tilfelle nøyde man seg ikke med dette, men man filte bort den ene siden. Dette kunne man sikkert gjøre i et knipe Bare når myntene er ødelagt på denne tak-eksempelvis er det godt tenkelig at måten, kan man med sikkerhet si at de har folkspiltemedbruneoghvitebønnerhvis vært i bruk som spillebrikker. Folk ønsket de manglet lyse og mørke spillebrikker, tydeligvis å ha et permanent sett brikker eller de kan ha brukt forskjellige typer som bare var deres. I dette ligger det nøtter (romerske barn «kastet på stikka» antagelig noe magisk. idet man mente at med slike). Denslags improviserte spil noen brikker var spesielt heldige, og hvis lebrikker er forsvunnet for alltid, men vi det dreide seg om mynter, var det best å vet at folk til alle tider har spilt med ting ødelegge dem som betalingsmiddel så
12 man ikke uforvarende kom til å gi dem fra Flere av brikkene har topografiske moti seg. De myntene som er «skamfert» på ver knyttet til Egypt, særlig Aleksandria. dette viset er som regel billige kobber og det er mulig at de ble brukt i et spill som mynter hvis verdi antagelig ikke oversteg hadde sin opprinnelse i denne delen av verdien av en skikkelig utført spillebrikke. den hellenistiske verden. Vi finner også henspilling er på medlemmer av det ptole I «Satyricon» forteller Petronius oss at meiske herskerhus som dronning Bereni parvenyen Trimalchio brukte gull- og ke, og som nevnt navn på kjente forfat sølvmynter som spillebrikker («Satyri tere. Fig. 3 viser tre spillebrikker fra over con», 33). Dessverre sier ikke Petronius og undersiden. Den øverste har bildet av om Trimalchio hadde latt file bort den ene en bygning, og på undersiden kan man siden av myntene, men ut fra det vi ellers skimte tallet 3 og navnet «Eleusinium». hører om denne mannen., ville det passe Et kompleks ved dette navn fantes i Alek med hans karakter om han på den måten sandria. På brikke nr. 2 sees noe som kunne vise at han bokstavelig talt ikke ligner den halvsirkelformede delen av vørte penger. Vi får også høre at Trimal teatret hvor tilskuerne satt, den som vi chio hadde en terning av bergkrystall. kaller «cavea» når vi snakker om det antikke teater, og på undersiden står «he Det finnes endel spillebrikker somhar det mikyklia»: «de halvsirkelformede (plas til felles med mynter at de har et motiv på sene)». Over og under ordet er tallet Il det ene siden. Slike brikker har form av risset inn på henholdsvis latin og gresk. runde benskiver. Den glatte undersiden Den nederste spillebrikken gir også har et siffer innrisset. I alminnelighet lig teaterassosiasjoner idet oversiden viser gernummernemellom l og 15,menman noe som kan minne om teaterkulisser, og ser somme tider høyere tall. I eldre- og på undersiden finner vi navnet Aischylos tildels nyere litteratur blir disse ben brik sammen med tallet 12. kene av og til omtalt som teaterbilletter, kanskje fordi noen av dem bærer bildet og/eller navnet på kjente dramatikere som Aischylos og Menander. Imidlertid tyder funnkontekstene på at de er spil lebrikker. I 1903 ble det på Krim, hvor det fantes greske kolonier, funnet en barne grav der avdøde hadde med seg en boks inneholdende 15 runde benskiver med forskjellige motiver samt innrissede tall. Det er usannsynlig at man skulle sende teaterbilletter med til det hinsidige; deri mot finner man ofte i barnegraver gjen stander som har med spill og lek å gjøre, så man kan nok regne med at slike runde Fig. 3) Spillebrikker i ben, muligens fra et brikker ble brukt i spill. spill som var utviklet i Aleksandria i Egypt.
13 Det er også bevart spillebrikker med navn motparten strekker ut (eventuelt gjetter på berømte romere. «Livia»,står det man summen av både sine egne og mot f.eks. på en i Nasjonalmuseet i Napoli. partens fingre). Morra-spill er meg be Noen av disse «kjendisene», som Livia kjent aldri fremstilt i antikk billedkunst, og Aischylos, er personer som vi finner enda det må ha vært vanlig, men tegnene også i nåtidens historiebøker, mens an forekommer i andre sammenhenger. I dre, som skuespillere og idrettss~emer, det syriske Rabbula-manuskriptet fra det nød en mer flyktig gunst. Derfor ser vi 6. årh. ser man i illustrasjonen av Kristi også at navnene på spillebrikker for korsfestelse hvordan soldatene som kas andrer seg. Det de har felles, er at de var ter lodd om hans kjortel, sitter rett under berømte da spillebrikkene ble laget, og korset og gjør «fingertegn» for å vise hvor denne berømmelsen har åpenbart gjort høy sum deres terninger har fått. demtillykkebringendefigurersomanta gelig har styrket spillernes hell.
Vi har også runde spillebrikker som på MAL( ST (@U . oversiden har fremstilt en person eller .. > 'C ~ bare en arm som strekker eller krummer fingrene på en bestemt mate. Fig. 4 viser en slik brikke, som er funnet i Roma. A Disse fingertegnene utgjør et fast reper ~!tf 14 ut til at de utelukkende er forbundet med gjennomhullet astragal ble funnet under lave nummer, og dessuten er de negative Castor og Pollux-utgravingen (Fig. 6). ordene langt i flertall. Kanskje er det heller slik at de nedsettende epitetene Grekerne og romerne ettergjorde astra skal verne mot det onde øye, for når man galene i andre materialer. Av de to på fig. taler negativt om noe eller noen, unngår 7, som stammer fra Lilleasia, er den ene man misunnelsen, som er det onde øyets av glass og den andre av terrakotta. Det drivende kraft. ble også laget astragaler av rav, berg krystall og forskjellige kostbare sten sorter samt av metall-til og med av gull. Ifølge Suetonius (Tiberius, 14,3) skulle Tiberius ha kastet gull-astragaler i en kilde nær Padova i forbindelse med en orakel-spådom. De kunstige astragalene er som regel mindre enn de naturlige (de to på fig. 7 er omkring 2 cm lange). Da kunne man lettere spille med flere astra Fig. 6) Gjennomhullet astragal funnet under galer av gangen, og ved å masseproduse utgravingen av Castor og Pollux-templet på re astragalene fikk man også eksempla Forum Romanum. rer av identisk vekt og størrelse. Astragaler ble spilt med på forskjellig De forskjellige typene av spillebrikker måte. Dels kastet man flere (som regel5) viser at det må ha vært en viss variasjon i opp i luften og fanget opp så mange som spillene, men dessverre vet vi ikke hvilke mulig på håndbaken. Dette ligner en lek brikker man brukte til hvilke spill. De jeg husker fra min egen barndom. «Så brikkene vi er best informert om, er de mye hadde jeg, så mye gav jeg bort, så såkalte astragaler, som tilhører «natur mye fikk jeg igjen», kalte vi den, men vi gjenstandene» idet de er håndrotsben fra dyr, hovedsake lig småfe. I likhet med de før omtalte rygghvirvlene fra fisk kan astragaler bare skilles fra kjøkken avfall når de er fun net i bestemte sam menhenger (i graver, f.eks.), eller når de er gjennomboret for å tres på en snor. En slik Fig. 7) To astragaler i glass og keramikk i norsk eie. 15 Fig. 8) To piker som spiller astragal, romersk relieffdekorert keramikkbolle. brukte småsten og sand, i stedet for astra å balansere på dem. I praksis hadde man galer. En annen antikk lek var en form 4 sider man kunne benytte. av å ·«kaste på stikka» hvor man kastet astragaler inn i en sirkel som var tegnet på Den siden som astragalen lettest landet bakken. Disse spillene var typiske barne på, hadde verdien l og ble kalt «hunden» leker, og at de var populære, ser vi av at eller «gribben». Deretter fulgte verdi 3, astragaler hyppig finnes i barnegraver. verdi 4 og verdi 6. Den høyeste verdien ble Også i litteratur og billedkunst ble astra gitt til den ene smalsiden, som er lett kon galerforbundet med harmløse spill yndet veks slik at det er vanskelig å få, astragalen av kvinner og barn: fig. 8 viser en romersk til å ligge på den. I alminnelighet kastet keramikkbolle dekket med relieffer som man 4 astragaler om gangen, og kastene fremstiller astragalspillende unge piker. hadde egne navn. «Venus-kastet» var det beste man kunne oppnå, da landet alle 4 Men astragaler ble også brukt som ter astragalene på forskjellig side. ninger, og da ble de knyttet til hasardspill. I motsetning til en terning, som har 6like Akkurat som i spillebrikkenes tilfelle fin sider, er astragalen slik formet at det ner vi berømte personers navn knyttet til kreves dyktighet for å få den til å falle rett. kastene. Gode kast het f.eks. «Aleksan Den er rektangulær med to bredere og to der», «Dareios» (det er her tale om smalere langsider og to rundede kort Dareios den Store, ikke den Dareios som sider. De to sistnevnte kunne man ikke var Aleksanders motstander), «Bereni bruke, for det er umulig å få astragalen til kes lokk» eller«Euripides». Det er verd å 16 merke seg at flere av disse personene en blanding av terning og astragal rent finnes på kontorniater, de senantikke funksjonelt. I likhet med endel astragaler «lykkemyntene» jeg har omtalt i et tidli den gjennomhullet så man kan tre en tråd gere nummer av KlassiskForum(l995: 1, gjennom den, og de to sidene med hull er s. 9-30). Igjen er det deres berømmelse uten punkter slik at den som en astragal som gjøre dem lykkebringende og asso bare har fire verdier. Tre av disse verdi sierer dem med heldige kast. ene, 6, 4 og 3, er de samme som for astragalens vedkommende, men den la Astragaler ble også brukt i religiøse sam veste verdien er 2, ikke l. Terningen må ha menhenger for å få orakelsvar Gfr. Sue vært brukt som en astragal med den for tonius-sitatet nevnt ovenfor), og skikken skjell at siden de fire sidene er like, vil den med, å kaste astragaler har antagelig en ha like lett for å falle ned på alle fire sider. religiøs opprinnelse idet man kastet offer dyrenes knokler og tokvarsleretter hvor Enda merkeligere er den større bronse dan de falt. Også terninger ble brukt i terningen (1,4xl,4xl,4cm)påfig. 9. Av spådomssarnmenhenger, men sjeldnene, dens seks sider har fem tre punkter, den da de hadde mer verdslige assosiasjoner. siste fire. Denne terningen ble åpenbart Etterhvert blirastragalenes religiøse kon benyttet i et spill hvor man bare opererte tekst også mer uklar, og astragalspill blir med treere og firere. En gang jeg viste bare en annen form for terningspill. terningen frem til studentene, var det en som koblet den sammen med et vase Den minste av de to bronseterningene maleri av den athenske kunstneren (lxlxl cm) på fig. 9 er spesiell idet den er Exekias som jeg hadde vist på lysbilde Fig. 9) Terninger i sten, bronse og ben i norsk eie. 17 like før. Maleriet, som er fra ca. 540 f. med 6 opp. Det var også mulig å mani Kr., viser de to homeriske heltene Ai as og pulere terningene på andre måter når man Achilles som spiller brettspill. Ikke bare ristet dem i sine hule hender og kastet navnene, men også deres konversasjon, dem. For å unngå fusk pleide man å riste er skrevet på vasen: «tre», sier den ene, terningene i et beger (fritillus), noe man «fire» den andre. Det hadde vært mor gjør i våre dager også, eller man lot dem somt om Aias og Achilles virkelig spilte rulle ned i et lite tårn hvor de falt ut i et slikt «tre-fire-spill», men det lar seg bunnen. dessverre ikke bevise. På en romersk kalender fra år 354 e. Kr. Den største terningen på fig. 9 er av sten kjent gjennom senere kopier viser måne• og tilnærmet kubisk i formen (1,9x 1,4x 1,4 den desember blant annet et bord hvor det cm). Både antikke og moderne terninger står et slikt tårn ( turricula) med to ternin pleier å ha tallverdiene slik p lasert at to og ger ved siden (fig. 10). Illustrasjonen to motstående sider tilsammen gir 7, altså henspiller på ati desember, saturnaliemå• 6: l, 5:2 og 4:3. På sten terningen sitter neden, var hasardspill tillatt. Det var for imidlertid punktene etterfølgende møns budt ellers i året, for det var ikke bare ter: 6:5,4:1 og 3:2. Da6og5 erplasertpå germanerne som spilte seg fra gård og den lengste siden, har denne terningen en grunn, romerne gjorde det også. Både tendens til å få opp høye tall når den voksne og barn, herrer og slaver spilte, kastes. Kan dette være grunnen til punkt men hvis en slave spilte bort mer enn det enes uvanligeplasering? han selv eide, var hans herre ikke ansvar lig for den overskytende delen av gjelden. De to siste terningene på fig. 9 danner Barn og ubemidlede personer måtte nøye rene kuber (lxlxl cm og 0,8x0,8x0,8 cm) seg med å spille om nøtter. og har punktene satt slik vi er vant til å se dem. Den minste terningen har forøvrig Overgangen fra saturnaliene til den grå ikke fordypninger, men konsentriske hverdag var vanskelig for mange. Martial sirkler rundt et ørlite punkt. Dette var det (V,84,1-5) beskriver gutten som trist og mest vanlige for romerske terninger. Van lei må forlate sine nøtterforågå tilbake til lig er det også at antikke ben terninger er skolen, og i samme epigram har han en små; det må de være hvis de skal lages i vignettomenmannsomerblitttrukketut ett stykke. Bortsett fraribbenaer de fleste av en ulovlig spillebule og står og parla ben hule og fylt med brusk eller marg. I menterer med edilen. Det var denne em større terninger laget av margben oppstår bedsmannens oppgave å påse at ulovlig et hulrom i midten som må plugges med hasardspill ikke forekom. en bens ylinder, og det gav god anledning til å snyte. Man kunne i terningens indre I et annet epigram sier Martial følgende: plasere en liten bit bly slik at terningen ble tyngst ved den siden som hadde l, og når .... nec ternet aedilem moto spectare fritillo man kastet, var det store sjanser for at cum videat gelidos tam prope verna lacus terningen ville bli liggende på l-siden (XIV,I,3-4). 18 Linjene handler om en slave som ikke er sjø» eller «brønn», «sisterne». Jeg har redd for å riste sitt terning beger i edilens brukt sistnevnte betydning fordi hele påsyn (fordi det er saturnalia) selv om han konteksten er urban, og det er derfor lite ser «de kalde brønner» like i nærheten. sannsynlig at slaven rister sitt terning beger ved bredden av en innsjø. Det må Hva er meningen med disse «gelidos ..... være noe spesielt med de kalde brønner, lacus»? Ordet lacus betyr «dam», «inn- som i likhet med edilen burde inngi frykt. Fig. JO) Blad med desember måned fra en romersk kalender fra år 354 e.Kr., senere kopi i Vatikanet. På bordet t.v. sees to terninger og et lite tårn (turricula) som ble brukt som terningbeger. 19 I denne sammenhengen er det verdt å Spillegalskapen tjener her til å sverte merke seg at det i en republikansk brønn disse upopulære keisernes karakter ytter foran rostraen (talerstolen) på Forum tigere; det er noe som hører med til det Romanum ble funnet ikke mindre enn lastefulle menneske i likhet med liderlig 350terninger, somnåerutstilti Antiqua het, fråtseri o.s. v. At en forfatter som rio Forense, det lokale museet. Kan dette Suetonius er så omhyggelig med å nevne være konfiskert gods? Når edilen skulle hvilke av de tolv keisere som var glade i stoppe ulovlig spill, må hans første skritt å spille, er forresten neppe tilfeldig, for ha vært å frata synderne deres terninger, han skal selv ha skrevet en bok om barns og det er vel ikke utenkelig at de i all spill og leker. offentlighet ble kastet i en brønn e.l. til skrekk og advarsel. Rostraen ville isåfall Spillebrikker og terninger er en ting, noe ha vært et passende sted, for menn som annet er de brettene som man spilte på. spilte ulovlig, risikerte å bli trukket for Det eldste spillebrett fra vår del av verden retten. Ikke bare terningspill, men også er funnet i Bulgaria og datert så tidlig som astragalspill og forskjellige typer brett til det 5. årtusen f. Kr. Brettet er egentlig spill var forbudt. en blokk av leiremedenhøydepå8,5 cm. Sidene er 14 cm lange, og den kvadrati Som alltid var det slik at de små tyver ble ske toppflaten er inndelt i 4x4 større hengt og de store fikk gå. Keiser Augus halvkuleformede fordypninger og noen tus, f. eks., elsket å spille, og han ble mindre mellom dem. Da man ofte finner neppe plaget av nidkjære ediler selv om innrissede spillebrett fra senere tider for han spilte året rundt. Suetonius siterer synt med tilsvarende fordypninger (så• flere brev hvor Augustus forteller om spill kalte skålgroper), har man ment at for (Augustus, 71). Keiseren likte raske av dypningene i den bulgarske gjenstanden gjørelser, og vi hører aldri at han spilte ble brukt til å legge spillebrikker i og at vi mer innviklede spill, han foretrakk følgelig har et spillebrett for oss. Det kan veddemål, terningkast og mynt-og-kron naturligvis ikke bevises, men sikkert er (som på latin heter «capita aut navia» det at spill er et svært gammelt fenomen i etter en type republikanske mynter som menneskehetens historie. hadde et hode på adversen og en skips stavn på reversen). Spillebrett og -bord var i alminnelighet av lette materialer som tre. Trimalchios Claudius var så glad i å spille at han endog brett var av terpentintre, en kostbar, skrev en bok om terningspill. Spille mørk tresort. I Norden har vi funnet lidenskap var ellers av det onde, og om bevart mer eller mindre fragmentariske diverse «slemme» keisere ble det sagt at spillebrett av tre, men i middelhavsom de spilte både til hverdag og fest (Caligu rådet hvor dette materialet nesten alltid la, Domitian, Lucius Verus, Commodus). er gått til grunne, må vi nøye oss med å Om Caligula het det til og med at han se på billedfremstillinger av spillere spilte falsk (Suetonius, Caligula, 41). med sine brett eller med spillebord imi- 20 tert i sten. Slike eksemplarer har man ble kalt «mandrae», «bellatores» og funnet i Asklepios-helligdommen i «milites», og kanskje hadde de som i Epidauros, hvor de må ha tjent som tid sjakkforskjelligverdi. Ovid, somnevner trØyte for ventende pasienter på samme latrunculispillet i «Tristia» (471-484), måte som de gamle ukebladene på vår bruker uttrykket «discol or» om brikkene, tids legekontorer. Også i Italia er det så de var åpenbart i forskjellige farger funnet spillebord i sten. De var for tunge medmindre dikteren da hentyder til brik til at man har kunnet bære dem med seg, ker av mangefarget millefioriglass, som så de har nok tilhørt det faste inventaret i man har bevart endel eksempler på. et eller annet vertshus. Ovid omtaler også spill i sin bok om De vanligste spillebrettene er imidlertid elskovskunsten (11,198-208). Han sier i de vi ser innrisset i gulver, trapper og den forbindelse at hvis man spiller med en fortauskanter, fortrinnsvis på offentlige dame man er interessert i, er det lurt å la steder hvor folk samlet seg. De som er henne vinne. Da blir hun mer vennlig lettest gjenkjennelige for vår tids men stemt mot beileren, som gjennom tap i nesker, er inndelti rutemønster som dam spill øker sine sjanser til å vinne i kjærlig• eller sjakkbrett. Man har ment at disse het. Når man spiller latrunculispillet, bør brettene ble brukt i det såkalte latrunculi man derfor la sin soldat bli beseiret av spillet. Ordet latrunculus, som vi har be motstanderens brikker. vart i det moderne italienske «ladruncu lo» («tyv», «småkjeltring» ), fikk alt i ro Et annet populært spill var det såkalte mersk tid en viss negativ valør, men opp duodecim scripta eller «tolvpunkt-spil rinnelig betød det «leiesoldat». Spillets let», den antikke formen for backgam terminologivardaogsåmilitær.Brikkene mon. En gesimsblokkfra toppen av Cas- Fig. 11) Friseblokkfra Castor og PoUux-templets podium. Oversiden har innrisset et spille brett for duodecim scripta-spillet. 21 tor og Pollux-templets podium har på tilhørt en av de to risalittene som flankerte overflaten risset inn tre linjer bestående :frontaltrappen. av 6+6 punkter i fonn av små skålgroper med en sirkel midt i hver linje (fig. li). En Skålgrop-versjonen er selve urfonnen av av linjene, som ble litt mislykket, er laget duodecimscripta, men i en mer sofistikert om igjen. Et tilsvarende mønster finnes type er punktene skiftet ut med bokstaver mellom to av frontsøylene til Mars Ultor som danner ord. Et omhyggelig innrisset templet på Augustus' forum i Roma, og i eksemplar fra forum i Timgad i det nå• oktober i år observerte jeg nok et eksem værende Algerie har f.eks. følgende ord pel mellom to frontsøyler på templet for lyd (fig. 12): den kapitolinske trias i Thuburbo Maiusi Tunisia Blokken fra Castor og Pollux VENARI LAVARl templet hadde også en prominent p lase LUDERE RIDERE ring opprinnelig idet den ser ut til å ha OCCEST VIVERE ;;. .. , ...... • -~-= -=--: ~: .... -- ... "' .. . .. Fig. 12) Innrisset duodecim scripta-spillebrett med punktene erstattet av bokstaver. Forum i Timgad i det nåværende Algerie. 22 Aller hyppigst finner man innrissede bakgrunn er han vant til å studere små · spillebrett i form av sirkler inndelt i felter spor i stengrunnen eller jordsmonnet. De· av radiale linjer (fig. 13). De minner litt klassiske arkeologene har derimot bare om de «bløtkakene» som forskere ynder betraktet templet som arkitektonisk mo å presentere når de skal vise statistikker, nument og neglisjert de små innrissede men på spillebrettene er «kakestykkene» figurene i stenenes overflate. som regel like store. Hver sirkel innehol der som oftest åtte felter, men man ser Siden man finner så mange innrissede også fire eller mer uvanlige antall som spillebrett, mener Hockmann at de må syv. Hvilke spill man spilte på de sir ha vært laget med presteskapets velsig kulære brettene, er usikkert. Noen har nelse, og han foreslår at de kan ha vært ment at brikkene ble flyttet langs de brukt i forbindelse med avsigelsen av radiale linjene, men ettersom enkelte en slags «billig-orakler» i analogi med felt er forsynt med bokstaver, er det de før nevnte astragalorakler. Han for rimelig å tro at feltene i hvert fall i de estiller seg dette øyensynlig slik at folk tilfellene hadde forskjellig valør og at har kastet astragaler eller terninger inn brikkene beveget seg fra felt til felt. på brettet, og at svaret var avhengig av Man kan heller ikke utelukke at den hvilket felt de havnet i. Man må da ha sirkulære typen spille brett ble benyttet fått en slags enkle < At lodd og skjebne er to sider av samme sak, er historien om Jonas i hvalfiskens buk et godt eksempel på (Jonas, 1-2). Fig. 13) To innrissede sirkulære spillebrett. Som kjent havnet jo profeten i denne Det med bokstaver er fra Sardes, det andre ubehagelige situasjonen fordi skipet som fra Philippi. han var ombord på, ble rammet av en storm. Sjøfolkene bestemte seg for å kas Store ansamlinger av sirkulære spille te lodd så de kunne få vite hvem som var brett har man funnet innrisset på toppen skyld i uværet, med andre ord, det som for av krepis (trinnbygningen) til Apollon oss er en tilfeldighet, er for dem et gud templet i Didyma i Lilleasia. Dette dommens fingerpek. Loddet falt på Jo kjempetemplet, et av de strørste i den nas, som ved nærmere utspørring av sine greske verden, var berømt for sitt orakel skipskamerater ganske riktig viste seg å og fikk mange besøkende. Templets være den skyldige. Han ble kastet i havet, spillebrett ble i 1996 publisert av O. og straks stilnet stormen. Hockmann (Brettspiele im Didymeion, Istanbuler Mitteilungen 46, s. 251-262, Også i våre dager kan man finne spor av pls. 44-47). Forfatteren er prehistoriker, denne koblingen av lodd og skjebne i hvilket neppe er tilfeldig, for med sin form av de såkalte tarotkort. I eldre tid ble 23 de hovedsakelig brukt som spillkort, ser eller ved offentlige bygninger som temp det ut til, mens de nå benyttes som spå• ler, basilikaer og rådsforsamlinger, hvor domskort. Tarotkortene har en mengde slaver ventet på sine herrer, klienter og motiver og svært kompliserte tolknings kunder ventet på tur og dagdrivere ventet muligheter, mens de antikke spådoms• på at noe skulle skje. Misnøye, oppvigleri spill synes å ha vært aven enklere karak og politiske diskusjoner blant alle disse ter med mer entydige svar. ventende menneskene kunne lett ført til ubehagelige situasjoner, og hva var da De fleste av de antikke innrissede spille bedre enn å gi dem en form for harmløst brettene hadde øyensynlig ingen orakel tidtrøyte i form av spill? Jeg ser dette som funksjon, men var blott tillyst. Når vi vet en forlengelse av «brød og circus»-tan at spill offisielt var tillatt bare i saturnalie ken, hvor man gir folk noe å ta seg til så måneden, kan det undres at disse spille de kan forholde seg rolige. brettene ligger rett i synet på folk og er så omhyggelig laget at de synes å ha hatt Spill varutvilsomtmerutbredti antikken permanent karakter. Hvis man bare kun enn nåtildags, for dengang hadde man ne spille en måned i året, hvorfor nøyde ikke annen moro enn den man laget selv. man seg ikke bare med å tegne spillebrett Siden mange antikke spill og leker har i sanden eller tegne dem på en marmor overlevd i mer eller mindre den samme overflate med en kullbit, f.eks.? form helt opp i vår tid, gir de oss en god anledning til å komme fortidenes men Jeg tror svaret er at man ikke bare spilte nesker inn på livet. For å kunne forstå på disse brettene i desember, men ellers i Parthenons arkitektur eller en tale av Ci året også, og at spillerne var folk av så cero trenger vi spesialkunnskaper, men lave sosiale kategorier at de ikke ble når vi ser an antikk terning eller dukke, får beskyldt for å spille om penger. Det at vi en umiddelbar følelse av gjenkjennel spillebrettene ligger på steder hvor mye se: dette er noe vi også kan ta del i; her er folk er samlet gjør jo at man effektivt kan det en bro mellom fortiden og oss. kontrollere spillerne, og samtidig har brettene hatt en viktig funksjon som sosi al sikkerhetsventil. De ligger som regel i Siri Sande 24 Referat fra NKF's tur til Tunis 7/10 til14/10 1997 Etter å ha ventet i 4 år, var vi endelig på men er opprinnelig mye eldre enn det. Vi farten igjen. Alle gledet seg, med tidligere kunne lene oss tilbake i setene og nyte vellykkede turer fortsatt i frisk erindring. Ingrid's behagelige informasjon om det Det skulle som kjent ha vært tur til Pele historiske Tunis. Om Augustus som den ponnesi 1995,menavforskjelligegrun første som systematisk bygget veier med ner måtte den avlyses. skyss-stasjoner ved bruk av slaver og soldater. Om Hannibal, som hastet nord Takket være arrangementskomiteens ut over på denne veien fra Sousse til Karta rettelige arbeide, skulle nå 30 stk. forvent go, etter å ha seilt over fra Italia for å ningsfulle klassikere og «amatørarkeolo komme sine landsmenn til unnsetning gen> på ekskursjon til Tunis, med Siri mot den romerske flåten som lå og truet Sande som vår guide «u di det klassiske». byen. Han ble slått og det romerske hege Avrei se tirsdag 711 Okl. 7.00 fra et høst moni begynner. Romerne gjorde forøvrig surt Gardermoen i regn og mørke med kort prosess med Kartago det ble knapt ankomst til et sommervannt Monas tir kl. sten tilbake på sten og salt ble strødd i 1330. Vi ble møtt av vår svenske Star plogfurene for å hindre ny punisk boset tour-guide Ingrid From Zidi, som skulle ning. Og Cæsar som marsjerte opp den vise seg å bli et meget hyggelig bekjent ne veien for å slå ned et opprør og som skap. Da det hadde vært regnstorm i beslutter å bygge Kartago opp igjen. Sousse natten før vi kom, var en del av Antikkens folk kunne under gode for rommene vi skulle ha hatt på hotell Sa hold, reise opptil 14 km om dagen på mara ubeboelige, så vi ble innkvartert på disse veiene. hotell Rym. Ettermiddagen ble brukt til Etter denne historiske beretning om bading i deilige Middelhavet, sole på veien vi kjørte på, fikk vi høre om brukere stranden, samt spise lunch. Kvelden bød av veien i mer moderne tid, nemlig Mont på informasjonsmøte med Ingrid og det gomery ogRommel underØrkenkrigeni første møte med tunisisk vin. 2. verdenskrig. Her sto blodige slag med store tap på begge sider. Vi besøkte den Onsdag 8/10 engelske og franske æres gravplass, beg Vi startet vår rundreise med å kjøre fra gevakkertsteltmedblomsteroghekker. Sous se til Tunis. Dette var verdens eldste Interessant å se hvilken forskjellig stil vei, bygget av romerne. Ferdig 70 e.Kr., gravplassene var holdt i. 25 Ferden gikk videre. Vi skulle nå opp til De har makten i l 00 år og blir etterfulgt av Zaghouan med vanntemplet. Der oppe i bysantinerne som innførte kristendom fjellet, bygget romerne under Hadrian et men. Etter l 00 år blir den kristne kultur stort tempel over en vannrik kilde. Temp fortrengt av Islam ca. 640. Det arabiske let var hesteskoformet med 12 nisjer i språk fortrenger berberisk, gresk og latin. muren, sannsynligvis for statuer av keise 1492 viser slutten på den islamske tid. re eller guder og vann-nymfer. Tempel Sjørøvere, med brødrene Barbarossa i ruinene med fjelltoppene og solen i bak spissen erobrer makten. grunnen, gjorde et uutslettelig inntrykk. Via en akvedukt, 132 km lang, ble vannet Spanierne ved keiser KarlS tar så landet, ført opp til Kartago. På det flate slettelan og holder det i 40 år. dethadde de dyktige romerske ingeniøre Tyrkerneovertarogherskeri300år. Som ne gitt den et fall på 3 mm pr. l 00 m. Det statsoverhode regjerer beyen som en var nok, vannet rant. Vi kunne flere steder slags visekonge. på veien opp til Kartago se rester av akvedukten, bygget av kvaderstensblok På 1800-tallet gjør franskmennene Tunis ker i ytterveggene og grov fyllmasse i til protektorat og sitter inntil 1956 da midten. Selve vannrøret gikk på toppen, landet blir fritt under president Bour kledd med bly. guiba. Mens vi fullførte reisen opp til Tunis Kartago, fortalte Ingrid om de 12 punkter i Tunis' historie. Kapsienerne er det første folk man kjen ner til som befolket Tunis. De holdt til i Syd-Tunis ved den store saltsiøen, for 6- 3 000 år siden. Etter Kapsierne kommer berberne, som befolket heleNordafrika. Berbernes kul tur rar en brå slutt, da fønikierne gjør sitt inntog ca. 1200 fKr. Fønikierne behersket Tunis i l 000 år og var fremragende sjøfolk og jordbru Vi nærmet oss Tunis, og kunne stadig se kere. rester av akvedukten. Man kunne undres over hvor det meste av den var blitt av, I 146 f.Kr, var imidlertid deres tid over men her som overalt ellers, har folk be med romernes endelige seier i den 3. nyttet gamle byggverk som steinbrudd for puniske krig. Kartago ble gjort til ho gjenbruk av materialene. vedstad i provinsen Afrika. Romernes tid varte til439 e.Kr, da kommer van Fønikierne, som det sjøfarende folk de dalene. var, foretrakk å legge sine byer ved van- 26 net, helst ute på en halvøy. Dette ga begravet oppe på Byrsa. Frankrike byg adgang til havner samtidig som det gjorde geti forrige århundre den store katedralen' forsvaret enklere. CitadelletByrsa ligger ved graven. på halvøyens topp, 130 over havet, nå Kartago museums flotte eksempler på med den franske basilikaen på toppen. tunisisk og romersk kunst, så som byster, Her var det fønikierne og siden romerne skulpturer og mosaikker. 2 puniske anlasinby. sarkofager med liggende figur på lokket Legenden forteller at dronning Dido lan må nevnes spesielt. Utenfor museet kun dether, etter å ha flyktet fra sitt hjemlands ne man av gateselgere få kjøpe billig Tyr. Hunf'aravdenlokalehøvdingkjøpe «ekte» puniske og romerske mynter. land så stort som utbredelsen av en okse Noen kunne forsåvidt være ekte, disse hud, Dido får snittet opp oksehuden i selgerne graver på egen hånd og kan tynne strimler, og ved å skjøte disse får slumpe til å finne noe. Men det er stor hun et område som tilsvarte den tids sjanse til å bli lurt. Kartago. Her bygget hun sin borg og På vei til bussen, passerte vi de store herfra var det hun så Aeneas lure seg cisternene i Malga, hvor vannet fra akve avgårde for å grunnlegge Roma, men det dukten ble magasinert før det ble distri er en annen historie. buert utover byen. Oppe på Byrsa kunne vi nå betrakte den Så var det lunch, magen hadde sagt i fra romerske byen. Den var bygget direkte for lenge siden. Deretter på'n igjen. Vi på ruinene av den puniske, noe vi enkelte skulle nå til TofeetmeddetpuniskeBaal steder kunne se. De romerske bygninge Hammon ogTanit-templet. På veien pas ne var bygget i opus africanus, dvs. lange serte vi de to puniske havner. En militær kvaderstener satt opp-ned i de kvadrati med sirkulær form og en kommersiell ske stener. Dette skulle gi større stabilitet. med rektangulær form. Det hele ble dekket med stukk. Av templet var ikke mye å se bortsett Romersk Kartago var en by som i sin noen murer. Men vi så steler, de fleste glanstid hadde rundt 500000 innbyggere. med Tanitsymbol.Detvar herman under Den var den tredje største byen i riket utgravningene fant de mange barnesarko etter Roma og Alexandria. Ruinene bar fager som man mener stammer fra de preg av det, med praktfulle patrisier grusomme barneofringene til Tanit. De villaer, hvor fortsatt flotte mosaikker lærde strides nå om hvorvidt disse barne kunne beundres. ofringene virkelig fant sted. Vi vandret Oppe ved kirken, står statuen av Ludvig videre og kom til et utgravd keramisk den Hellige. Han døde her i Kartago, verksted fra 200 f Kr. Over det lå en undersitttredjekorstogtilJerusalem.For romersk villa fra 2. århundre e.Kr. Man å kunne bevare liket før det kunne begra kunne her se vakre mosaikker og en så• ves i Paris, ble det kokt i vin. Den kokte kalt «bordellfallos», dvs. et fallossymbol kroppen ble så ført nordover, mens vinen som skulle angi at her lå et bordell. Vi og det som ellers måtte være i den, ble skulle se flere av den sorten etter hvert. 27 Siri menerimidlertidat fallosen slett ikke Nå sørget naturen selv for å avslutte vår var noen veiviser til nærmeste bordell, visitasjon i termene. Et kraftig tordenvær men et alminnelig og mye brukt lykke med påfølgende styrtregn, gjorde det tegn. Over villaen var rester av nok et nødvendig med en rask retrett til bussen. byggverk. Denne gang en basilika fra det Tiden var inne til en god kopp kaffe, og 5. århundre e.Kr. Her var lagpålagikjent den ble inntatt i et malerisk tunisisk kaf stil. fehus. Programmet for dagen var fortsatt ikke slutt. Medinaen med basaren skulle besøkes, her var det mye en kunne bruke penger på. Etter en dag fylt med så mange høyde punkter, var det naturlig at den også måtte avsluttes med et høydepunkt. Vi skulle spise middag i en tunisisk luksusrestau rant, tidligere skinnhandlerlaugets hus. Praktfulle keramiske fliser og arabiske friser dekket vegger, gulv og tak. Maten Antoninis termer var neste mål på pro besto på ekte arabisk vis av mange vel grammet. Det ble bygget under Antoni smakende forretter, en kraftig hovedrett, nus Pi us i 2. århundre e.Kr. Den var et av og forskjellige søtsaker til dessert. Det de viktigste byggverk i byen og represen hele ble fortært til god tunisisk vin. terte den 3 største terme i den romerske Neste dag, torsdag, skulle selveste Bardo verden, etter Caracalla's ogDiocletian's museet avsløre sine herligheter for oss. tenneriRoma.Denbleødelagtavvandal Som et tidligere bey -palass var det følge ene og ij ente som steinbrudd ved byggin lig dekorert og utsmykket i elegant, ara gen av Tunis og til de mange monumen bisk stil. I den puniske avdelingen kunne talbyggrundt om i middelhavsområdet så vi bl.a. se stelen med presten som bærer som katedralen i Pisa. Beliggende som et lite barn som skulle ofres. Her var også det var ned mot sjøen, ga det muligheten dels puniske dels greske masker og pro til raskt å ta en avkjøling i friskt sjøvann. torner. Den romerske avdelingen er den Det var nesten bare den enorme undereta viktigste og inneholder en av de største sjen som sto igjen. Tidligere prydet med samlinger mosaikk i verden. Her ser man søylekolonader og kledd med marmor, Odyssevs og sirenene, Vergil skrivende hvelv på 9 meters høyde ogveggermed4 påAeneiden flankert av 2 muser (det kan meters tykkelse. Termene ble forsynt imidlertid ikke være Vergil idet mannen med vann fra store cisterner. Disse hadde bærer en toga i 2. århundre e.Kr.-mote), en kapasitet på 40000 m3 og var forbun Venus' triumf og Teseus ogminotauren. det med akvedukten fra Zaghouan og cisternene i Malga. En Klempelatrine Videre kunne man beundre skulpturer, med 80 plasser ble beundret og fristet til smykker og keramiske arbeider. Stor prøving. samling av keiserhoder, særlig kjent er 28 Gordianus 1- hodet. Han var fra Tunis og ske kloakkledningene gikk et par meter gjorde mye for landet etter at han ble overgraveneogdagensbakkenivåengod keiser. meter over disse igjen. Endog et ekte punisk skjelett i et gravkammer, kunne Vi forlot nå Tunis-Kartago med kurs man besiktige. Kloke hoder mente det var nordvestover. Første stopp Uttica. Det tipp-tipp-tipp-oldemortil Hannibal. var den første puniske byen i Tunis, grunnlagt i 1101 fKr. Anlagt ved mun Til slutt avla vi et besøk i museet. Det ningen av Tunis' eneste helårige vann inneholdt bl.a. praktfulle mosaikker som førende elv. Grus og slamsomelvenførte «Den sovende Ariadne», j aktmosaikker med seg til utløpet, furte etter hvert til at og Årstidene. Av de utallige jaktmosaik byen ble liggende langt inne i landet. ker man kunne se overalt forstår man at Romerne bygget sin by i kjent stil over jakt var en populær hobby og god dengamlepuniske by. Det sattnoenmenn næringsvei. Ikke å undres over at det ved inngangen til utgravningene, da vi nesten ikke fantes ville dyr i Nordafrika ankom. En av dem presenterte seg som ved romertidens slutt. Det samme gjaldt monsieur arkeolog Sallah. Han ga oss en skogen. Det som tidligere var et frodig grundig innføring om Uttica. Etter som vi skoglandskap, ble etter hvert, etter en forsto, passet det godt at vi kom akkurat brutal nedhugging, et erodert og tørt da. De andre herrer representerte nemlig land. de bevilgende myndigheter. Nå mente monsieur Sallah at det hadde gjort inn trykk at en så stor gruppe norske «arkeo loger» hadde besøkt Uttica, det ville veie i skålen når pengene skulle fordeles til utgravninger og vedlikehold. Skulle man dømme etter de mange ele gante villaer, må Utticaha vært en meget rik by både i punisk og romersk tid. «Kaskadevillaen» varspesielt flott, med et bassengprydetmedmosaikkerog sol ur. Gulvene i marmor, bl.a. fra Chemtou Lunch i Bizerte, med kaffe etterpå i den som vi senere skulle besøke- og grønne gamle puniske havnen nå en koselige stenfliser importert fra Grekenland. I en liten fiskerhavn. romersk brønn, var det fremdeles friskt vann og dype spor etter bøttetauet i sten Nå nærmet dagen seg sin ende. Men før vi kanten. dro til vårt overnattingssted og middag, avla vi den vakre kystbyen Tabarka et Vandalene ødela denne vakre byen, og besøk. Vi kjørte gjennom et frodig og den døde ut ca. 500 e.Kr. kupert landskap. Det var tydelig vi befant Deretter tok vi en titt på de puniske oss i det nedbørsrike nord. Noen flotte gravkamrene. De lå så dypt at de romer- klippeformasjoner formet av vær og vind 29 nede ved sjøen, var et betagende syn i Nok en utgraving skulle besøkes før solnedgangen. lunch, nemlig Bulla Regia. Opprinnelig en numidisk-tunisisk by, residensby for Så bar det opp til hotellet i Ain Draham. Masinissa og hans etterfølgere. Ble fri Det var et jakthotell hvor folk fra hele romersk by i l. århundre og æreskoloniby Europa kom for å gå på villsvinsjakt. under Hadrian. Byens næringsliv baserte Skogene i fjellene rundt var rike på vill seg på jordbruk, skogdrift og eksport av svin. Som seg hør og bør hade vi villsvin dyr til arenaene i hele Romerriket. For å til middag. unngå den sterke sommervarmen, ble det Neste dag opprant grå og tåkete. Vi gjor under husene gravd en underetage hvor de en forfriskende skogstur opp til et de rike romere bodde svalt i sommerhalv utsiktspunkt for å skue inn i Algeire. året. Denne undeljordiske etasje, ble ut Underveis hilste vi på en del arbeidere styrt med all mulig komfort og luksus. som barket korkeik. Barken ble lagt i Pga. sin spesielle beliggenhet, var un store lag. Oppe på toppen, var tåken deretagene uvanlig godt bevart. Her kun fortsatt like tykk. Hvordan det så ut i nemansepatioermedperistyler, broleg Algerie, kunne vi bare drømme oss til. gingmedmosaikk, brønner osv. Spesielt Chemtou var neste mål. Vi kjørte nå rett må nevnes Amfitrites hus, med den fan syd og landskapet forandret seg. Det ble tastiskemosaikkenmedAmfitrite,riden flatere og tørrere. Dette var gammelt ro depåenhavkentauromgittavforskjellige mersk hveteland. Her som så mange an hav-vesener. dre steder, var veien flankert av eukalyp Oppe kunne vi se JuliaMemnias termer, tustrær, i sin tid innført av franskmennene som er den best bevarte av de store termer fra Australia pga. den store evne til å i Tunis. Teatret med sine sirkulære galle binde vannet i jorden. Samtidig ga trærne rier,kunnemansammenlignemeddetvi skygge og ly for vinden. senere skulle se i Dougga. Her kunne man Chemtou ble grunnlagt under Augustus videre se et forum, flere templer og en 23 f.kr. Næringslivetbasertesegpåkorn kristen basilika ved inngangen til byen. og den gulrosa marmoren i klippene like TurengikknåvideretilThuggaoglunch, ved. Her ble marmor brutt og eksportert deretter Dougga. Høyt og fritt lå byen på helt opp til bysantinsk tid. Numidiskmar en høyde og er en av de best bevarte byer mor, ble den kalt i romertiden. fra antikkens Tunis. Den romerske byen Byen var som en typisk romersk by med vokste etter hvert sammen med den opp alle vanlige fasiliteter så som en akve rinnelige puniske byen og hadde derfor dukt, et forum, teater, termer, templer ikke den vanlige byplan som romerske osv. Det spesielle med teatret her, var at byer vanligvis har. Sin storhetstid hadde det lå på flat mark og ikke opp langs en den på 220-tallet e.Kr. Det store Kapitol skråning. Restene etter en punisk nekro fra 169e.Kr. tilegnetMark-AurelogLu pollå under den romerske byen. Besøket cius Verus, dominerte synet over byen. 4 ble avsluttet med en tur til det puniske kanne l erte, korintiske søyler prydet fasa Baalstemplet på toppen av klippen. den. Podium var høyt og 2-delt slik at 30 bygningen riktig skulle ruve. Bygningen vant til. Her var flere busslaster med var bygget i tradisjonell opus afrikanus. turister, tydelig at vi nærmet oss kysten med de store badesteder. Fra samme periode var teateret, med benkerader i en halvsirkel og bygget inni Byen var stor, den dekket et områdepå40 fjellsiden på vanlig romersk måte. En hektar og mye av den oppført i Septinius søylevegg med nisjer, skilte orkester fra Severus tid. Kapitol, dedikert til keiserne scenen. Utsikten fra øverste benkerad Marc-Aurel og Commodus, dominerte over teateret og dalen var imponerende. med sine 6 korintiske søyler i front. Foran Ellers kunne man se en stor terme, en Kapitol lå forum omgitt av en portika. triumfbue for Septimus Severus, et tem Byenhadde2 termer, en sommerterme og pel tilegnet Juno-Celeste bygget under en vinterterme. Ved siden av termene lå Septimus Severus og et Saturntempel palestraen, omgitt av en portika. For de reiste seg på en Baal-Hammon hellig som drev gymnastiske øvelser i pales dom. Bolighusene var bygget etter mid traen, var det direkte inngang til termene. delhavstypen med værelsene fordelt Ellers var her flere templer, bl.a. et Sa rundt en sentral patio med peristyl. Her turntempel som senere ble gjort om til en var igjen gulvene prydet med praktfulle kristen kirke, og et tempel for Balliat, en mosaikker, med bl.a. Dionysos og Odys punisk guddom som ble romanisert. sevs-motiver. Nedenfor byen sto det eneste monumentet fra numidisk-punisk tid fra 2. århundre f.Kr. 20 meter høyt 13 etasjer, firkantig og med pyramideformet tak. Oppført i en merkelig blandingsstil med bl. a. eoliske kapiteler, joniske søy ler og egyptiske gorgoner. Det ble bygget som et mausoleum og mye av det står nå i Britisk Museum Nå begynte mørket å senke seg og det var tidforhvilogmiddag. Bussen sto klar og tok oss ned til Thugga. Rundt om i byen fant vi også flere ek sempler på «darnnatio memoria». Sann Lørdag gikk ferden videre. Veien vi kjørte i synligvis var det Commodus det var gått sydøstligretning, varsom vanligkantetmed utover. eukalyptus og innover på jordene vokste store hekker med agave og kaktus. De to Nå skulle vi for en stund forlate romer sistnevnte er som eukalyptusen heller tiden og se mer av dagens Tunis, nemlig ikke opprinnelig afrikansk, men kom til Kairouan, den hellige byen hvortil 6 pil Afrika med Columbus. De blir nå plantet grimsreiser veide opp for l reise til Mekka. overalt pga. sin jordforbedrende evne. At Kairouan var en viktig by allerede i Thuburbo Majus var dagens første mål. tidlig middelalder kunne en mynt bevise, Da vi ankom, var vi ikke alene som vi var funnet i Skåne og preget på 700-tallet. 31 Før vi ga oss byen i vold, hadde vi en Dionysisk feiring, Ganymede's bort etterlengtet lunch så kreftene kom tilbake førelse, Orfeus som spiller for dyrene, til nye eventyr. Vi skulle på moske-besøk. jaktscenerogrurale scener. Først «Den store moskeen». Her kunne Lunch i det tidligere sjørøverredet Mad man se effektivt gjenbruk, med romerske hia, nå en hypermoderne badeby. Tiden bygningsmaterialer i veggene. Deretter var inne til å takke Siri, IngridogBjørgulv så vi «Barbermoskeem>. En interessant for den fabelaktige turen vi hadde hatt. omvisning i det gamle kvarteret var neste Valget av gave hadde vært lett- en bok punkt på programmet. Her begynte for om romerske mosaikker i Tunis. Alle tre øvrig Paul Klee sin malerkarriere, kunne fikk hver sin bok, overrakt på vegne av den alltid velopplyste Ingrid fortelle. Der takknemmelige deltagere. etter samling ved bussen og avreise til Sousse. Retur til Sousse og besøk i museet. Her kunne man igjen beundre de mest fan Vi skulle nå bo på velutstyrte hotell Sam tastiske mosaikker, hvor hele den gresk ara, til alles tilfredshet siden vi skulle latinske mytologi var representert som tilbringe 3 netter her. motiver. Eksempelvis Orfeus spillende Søndag opprantmednyutflukt. Vi skulle for dyrene, Venuse's fødsel, Poseidon besøke amfiteatret i El Jern, bygget av omgitt av fisker, skalldyr, båter og fiske keiser Gordian l i 238 e.Kr, som det 3. re, Dionysisk opptog, De 4 årstider, gla største i denromerske verden etter Colos diatorkamper med dyr, en Kalender seum i Roma og arenaen i Verona. Det mosaikk samt scener fra dagliglivet. De rommet nærmere 30000 tilskuere. Det rike romere visste å omgi seg med prakt. varmest dyre kamper som ble utkjempet. Og med dette museumsbesøket var den De gamle romere var tydeligvis ikke red arkeologiske del av turen over. Mandag de for umaken. I dette flate, fjell-løse var tilgodesett deltagerne som «fridag». landskapet, måtte alt bygningsmateriale Det kunne man saktens trenge, man var fraktes til byggeplassen, dvs. 40 km. på knapt i stand til å absorbere flere inn elvefrakt opp fra kysten. Arenaen var det trykk. Skjønt de aller ivrigste benyttet siste monumentalbygg reist i den romer også denne dagen til nok et besøk i Tunis ske verden. Byggestilen er svært elegant Kartago. Vi andre fant det bekvemt å og bearbeidet, men byggverket ble sterkt tilbringe dagen henholdsvis på stranden skadet i det såkalte Garden-opprøret mot eller gjøre shopping i basarene. romerne. Tirsdag var hjernreisedag og vi ankom Vi avla også museet og ruinparken et Gardermoen til et høstvakkert Norge, besøk. Mosaikkene var eventyrlige. Her mette av opplevelser. Det hadde vært en som overalt ellers, imponerte bruken av fenomenal tur. Vi gleder oss allerede til de bitte små tessera. Det kunne være neste-hvor den nå enn går. glass eller marmor, men også edlere ma terialer så som edelstener, ble brukt. Her kunne man beundre bl.a. de 9 muser, en Sigurd Grimsmo 32 Platonselskabets komeranse 5-8 juni i Bergen: Paideia, dannelse Platonselskabetsamlernordiske forskere å velge dette fyordet fra 70-tallet som som arbeider med problemer relatert -i tema for en konferanse.) Og hva er for vid forstand - til Platon. Vrrksomheten skjellen på dannelse og utdannelse? går først og fremst ut på å arrangere en Hvordanersammenhengenmellomsynet konferanse hvert annet år og å publisere pådannelseiulikeperioderogideologien foredragene. Medlemsmassen er tverr i samfunnet generelt? vitenskapelig og eksklusiv, med doktor grad som en del av inngangsbilletten. Blant opplevelsene var å bli bevisst at Positivt var at konferansen var åpen også dannelse er noe passivt: dannet er noe for interesserte ikkemedlemmer, som passivt, noe man blir. Verre var det å bli f.eks. denne skribenten. gjortoppinerksompåatskjønnhetensom estetisk dimensjon er borte. Og det ble Temaet var altså "Dannelse", hvilken ble klart hvorfor barna ikke gjør som mor belyst fra ulike vinkler gjennom 20 fore (eller far) vil: å akseptere de voksnes drag. Foredragene var kronologisk ord autoritet helt og fullt, er å miste seg selv. net, på den måten at vi arbeidet oss bak Pedagogikken må leve med dette dilem over til utgangspunktet. Det var interes maet-ogdetmåogsådenenkeltekjerne• sant å merke seg fagfeltenes ulike vink familien, om så taket løfter seg. Da gjel linger, som biter i et puslespill: pedago der det å holde seg til Plutarks ord om at gisk, idehistorisk, kunsthistorisk, filolo vrede er slØseri med energi. gisk, filosofisk. Noen spørsinålsstillinger i de innledende foredragene: Hva er målet Bergen viste seg fra sin vakreste side i med dannelsen? Klassisk dannelse? (En noen varme junidager-heldig når Vest av landets latinlektorer hevder på det landets hovedstad skal vises fram for mest bestemte at intet har skadet latinens nordiske kolleger. Konferanselokalet var sak i Norge så sterkt som begrepet klas varmt, enda varmere enn uteklimaet tilsa. sisk dannelse. Men så er det dette med Noen kald pils til lunsj var det ikke tale strømninger i tiden: Nå går det faktisk an om: vi holdt til på et avholdshotell. Fris- 33 kere ble vinden da vi som avslutning dro dag, da i en annen form: spansk gitar. I på båttur, litt for friskt for undertegnede form av velformulerte taler fikk lederen som ikke holdt hardt nok på kvinnens av arrangementet, prof. Øivind Ander uunnværlige følgesvenn. Håndveska ble sen, sin velfortjente ros. da tatt av vinden og bølgene. Rednings aksjonen som fulgte var spennende og Platonselskabets neste konferanse blir i vellykket. Dagens lunsj ble servert i et Helsinki i år 1999, og tema da er «Filoso naust ved fjordkanten, og trekkspillet fen og hans publikum». gjenga svenske og norske viser. Musik ken fikk plass også ved lørdagens mid- Vibeke Roggen Conventus IX Academiae Latinitati fovendae, (Internasjonale kongress for levende latin, Jyvaskylii) 6.-13. august 1997 Si quis latina lingua delectetur viva, par disserere licuit. Multihomines peritissimi ticipet conventus Academiae Latinitati latinitatis vivae adfuerunt, quorum usus fovendae. Nuper huius Academiae con linguae latinae erat iucundissimus simul ventus IXus peractus est Jyv~kylae, in et utilissimus auditu. Socii Academiae urbe Finlandiae, quo latinistae.totius.or .orationibus suis.longioribus disseruerunt bis terrarum convenerant ad latinitatem variis de rebus, inter quos fuerunt Dr. viv am colendam. Participes numero fere Caelestis Eichenseer (Saravipontanus, ducenti viginti quinque per septem dies moderator commentariorum, quibus titu orationes et relationes sive acroases ha lus Vox latina ), Abbas Carolus Egger (ex buerunt vel auscultaverunt et sermones Civitate Vaticana adveniens), Professor conserueruntde variis argumentis vel the Walafridus Stroh (Monacensis), Profes matis. Argumentum principale fuit 'rela sor Birger Bergh (Suetus), ex Europa tiones inter orbem latinum et terras sep orientali adfuerunt Profestrix Bohumila tentrionales antiquissimae et mediaeva Mouchovå (Pragensis ), Professor Kaje les', alterum fuit 'de lingua latina hodie tan Gantar (Slovenus), bis Doctrix Mil docenda', sed etiam de aliis thematis ena Minkova (Bulgara), Professor Italus 34 Bruno Luiselli (Romanus), nec non et riaNeapolitana, cuius discipulae peritis ipse moderator totius conventus Profes simae institutionem latinam exhibu sorTuomo Pekkanen. Orationeminaugu erunt), Professor Terentius Tunberg ralem habuit Professor Robertus Schil (Americanus, qui commercium, quod ling (Francogallus), qui ante triginta an vocatur interrete, latinitatis vivae mo nos Acaderniam proposuit condendam, deratur). Latinitas Finnis maxime cordi et magno gaudio vidit tot hornines tam esse videtur et multi Professores Finni strenue propositum Academiae persequi. conventui interfuerunt, Jaakko Frosen, Conventu anteriore enim Lovaniae et Olli Salomies, Heikki Solin, multique alii Antverpiae habito multi participes aliis latinitatis peritissimi, Dr. Teivas Oksala, linguis usi sunt, quam rem moderatores Dr.ReijoPitkiiranta(quiunacumTuomo Finni recusaverunt, et impetraverunt, ut Pekkanen nuntios latinos curat emitten non solum cuncti participes latine loque dos ), et alter moderator conventus Dr. rentur, sed etiam ei, qui inter celebratio Erkki Palmen. Idem, quamvis nuperrime nem inauguralem orationes salutatorias rude donatus, fabulae scaenicae hilares habuerint, die o Minister institutionis pu egit partes, qua etiam linguam latinam blicaeFinniae, BurgimagisterurbisJyvii docebat. skylensis, Rectrix Magnifica Studiorum Universitatis et Caput sectionis investi gatoriae Concilii Europaei. Multi alii peritissirni latinitatis vivae ad fuerunt et acroases habuerunt, inter quos erant D .rix Sigrides Albert (Saraviponta na), Professor Adreas Fritsch (Berolinen sis, qui rem paedagogicam latinitatis cu rat), Professor Nicolaus Sallmann (Mo gontiacensis peritissimus latinitatis vi vae), medicus belga Gaius Licoppe, eius que adiutrix Fransisca Deraedt (mode ratores commentariorum, qui inscribun Multos ali os conveni peritos, disertos et tur Melissa ), auctor librorumquibus titu affabiles. Totam per septimanam licuit lus La tina lingua per se illustrata Johau audire homines latine docentes, loquen nes Ørberg (Danus ), Clemens Desessard tes, immo latine confabulantes et riden (Francogallus, qui institutionem phono tes. Multa non solum scitu digna nobis casetarum Assirnil sive Latina lingua proposita sunt sed etiam delectabilia: sine molestia composuit), Lectrix Inga concentus jazzicus cum saltatione cre Pessara-Grimm (Germana, quae gregem pusculari, expositiones, spectacula, ex latinum, cui nomen est LUPA modera cursiones extra-urbanes, navigatio in tur), Lector Aloisius Miraglia (Italus, qui lacu, et civitatis moderatores iucundissi viv o modo latine docetin sch ola secunda- me nos exceperunt ei bis lautis et sapidis. 35 Chorus Universitatis Jyvaskylensis, cui Multa alia et iucunda et memoratu digna nomen 'Musica', miro in modo cantavit, fuerunt, imprimis ipsa urbs, quae loco cum latine turn finnice, moderante Pekka amoeno si ta est inter duo lacus et nemo Kostiainen, qui ipse complures modos ribus vastis cincta. Urbs Jyviiskyla ante musicos composuit et vi sua ingeniosa centum quinquaginta annos coepta est con centum eximium effecit. Grex jazzi fieri centrurn cultus civilis finnici, quo cus Regina Rim6n cantante Variationes undique advenerunt studiosi linguae fin Catullianas cecinerunt, quas Tuomo Pek nicae, ut studia perficerent in Seminario kanen accomodaverat ad modos jazzi finnico primo. Adhuc Jyviiskyliiinsignis cos. FabulapantomimicaactaestdeOvi est museis, musica, et architectura. Ibi dii Pygmalione, latinis verbis adhibitis. enim adolevit ille Alvar Aalto, a quo Officia divina et catholica et lutherana triginta aedificia delineata inveniuntur latine sunthabita, et Chorus, qui 'Milites Jyviiskylae. Tempestas fuit aestiva, pae Pauperes' vocatur latine concinuit. Inau ne nimis calida, et die dominico navigio gurata est expositio chartographica char vecti sumus in lacu Piiijiine, inter oras tarum veterum geographicarum, quae re frondosas et sub caelo surridente. giones septentrionales monstrant, res dignissima scitu. Quod eximio fuit gaudio, paene omnes participes (etiam viri Vaticani)pronunti Non solum in actis diurnis finnicis sed atu restituto uti voluerunt, qui anno 1956o multis aliis in terris illius Conventus men in conventu Avennionensi (vel Avignon) tio est facta. Radiophonia Finnica de va commendatus est adhibendus. Hic pro riis rebus rettulit, et Televisionis sodali nuntiatus testimoniisnitituretaptissimus tas, cui nomen BBC, dimidiae horae pro est usu. Et, quod est maximi momenti, gramma televisificum excepit emitten facile, iucunde et humane internos collo dum. qui possumus, sineerroribus vel difficul tatibus, si modo adhibearnus grarnmati Variae relationes vel acroases memorare cam classicam et vocabula etiam pos vellem, si copia daretur, inter quas fuit terioris antiquitatis et medii aevi. relatio Itali cuiusdam, Johannis Pauli Castelli, qui aliquot menses Osloeae in studia latina incubuit et ibi norvegice Sammenfatning didicit. Titulus eius relationis fuit 'De Denne sommeren (6.-13. august) ble den linguae latinae docendae ratione apud 9. kongressen til Akademiet til Latinets Norvegos media aetate'. Etiam inscrip Fremmeavholdti Jyviiskyliii Finland. Dit tiones runicas memoravit, inter quas tri kom225 deltakere, ikke bare medlemme ginta fere exemplaria latinainventa sunt. ne av Akademiet, som ble opprettet for 30 Asseveravit Norvegos priscos viva voce år siden etter initiativ fra franskmannen latine didicisse, cum modus scribendi Prof. Robert Schilling, og som har som monstret vocabula latina errorum plena. hovedmål å opprettholde den levende 36 latin. Deltakerne kom fra mange land og Likevel er latinen også en fullt akseptert holdt foredrag om temaet 'relasjonene del av kulturlivet, og både utdannings mellom den romerske og den nordiske ministeren, borgermesteren, Universite verden i oldtiden og middelalderen' eller tets (kvinnelige) rektor, og den fmske 'latinopplæringen i vår tid'. Det var representanten for forskning i Europarå• mange sentrale personer som utvikler og det holdt hilsningstaler på latin. Svært levendegjør den talte latinen, det var både mange gode foredrag og festlige innslag i tilgledeognyttåhørepådem,oginteres• musikk og teater gjorde kongressen til en sen ser ut til å være økende. Hele kon inspirerende opplevelse. Det var spesielt gressen ble utførlig dekketavmedia, ikke gledeligåhørehvormangesomholdtseg bare finske men også utenlandske. BBC til den uttalenormen som er blitt etablert var uttrykkelig tilstede og har laget en iAvignoni 1956,selvrepresentantene:fra halv-times film. Programmet bød på en Roma og Vatikanet. En enhetlig uttale, og rekke kunstneriske og kulinariske innslag, klassisk grammatikk forent med et vidt og utflukter i de praktfulle skoger og ordforråd som hentes fra et lengre tids innsjøer rundt Jyvaskyla. Her i byen er rom gjør den muntlige latinen til et vel det arkitektenAlvar Aalto har etterlatt en egnet og fleksibelt og naturlig daglig 30-talls bygninger, inkludert museet til språk. hans minne. Jyvaskyla er et senter for finsk kultur, og har vært det i 150 år. Synnøve des Bouvrie Frist for innlevering av stoff til neste nummer er l.mars 1998 men vi tar gjeme imot innlegg før den tid! Manuskripter som leveres til Klassisk Forum må følge bestemte regler. Dette for å spare tid og arbeid i forbindelse med innleggingen av teksten. Vær snill og følg disse reglene, som er listet opp på innersiden av permen. 37 Gresk og latin ved universitetene i 90-årene Det er liten tvil om at de klassiske fagene fagene inn i Forskningsrådets satsing - i løpet av 70-årene ble ledet ut på en < 38 tene har ikke vært så gode siden begyn 7 mellomfagstillegg i Oslo, og vi får da nelsen av 70-tallet! Men er dette nok til å følgende samlet antall kandidater: 40. kunne sikre den så meget omtalte rek Dette gir et snitt på 2, 6 hvert semester. rutteringen? Antallet er vel i seg selv nok til rekrutteringen på universitetene, her blir det således et spørsmål om kvaliteten Grunnivå er god nok når bredden er smal. Imidlertid Herunder sorterer alle med eksamen etter burde det snart komme nye latinlærere to semesters språkundervisning. Det vil med et hovedfag til skoleverket om det si grunnfagsnivåi Bergen, Trondheim og skal bli noe fart i latinundervisningen på Tromsø. Antallet er 24 i gresk og 26 i videregående skoler igjen. latin. I tillegg kommer 16 stykker som har tatt eksamen i middelalderlatin (5 vekt tall), noe som også fordret semester Mellomnivå emneeksamen. Innenfor denne posten regner jeg alle med reell undervisningskompetanse i gresk/latin, dvs. de med storfag og mellomfag, og de med gammelt grunnfag fra Oslo. Bildet er noe broget av ulike nivåer på de forskjellige universitetene. Universitetet i Oslo fikk ny eksamens ordningihøst,menharframtilnåskiltseg fra de andre universitetene ved at grunn faget har vært normert til20 vekttall og to semester etter semesteremnet/delfag. Følgelig har mellomfag vært tilstrekkelig kvalifikasjon til hovedfag, mens Bergen har operert med ettsemesters storfag i Semesteremne/delfag tillegg. Deøvrigeuniversiteteneharikke Innføringsundervisning har blitt gitt i tilbudt gresk og latin på så høyt nivå. De både gresk og latin ved alle universitete samlede tall for gresk er: Storfag 4, ne. Ved klassisk avdeling i Bergen har Mellomfag (Oslo) 9, Mellomfag (Ber man også undervist i NT-gresk, mens gen) 12, Grunnfag (Oslo) 11. Dersom vi Misjonshøgskolen i Stavanger, MF og TF legger til grunn at storfagskandidatene i Oslo har undervist i både gresk og latin allerede hadde tatt mellomfag i Bergen, for teologer. Dessverre har det ikke latt samt at 4 av 9 mellomfag var tillegg i seg gjøre å framdrive resultatene fra MF Oslo, får vi et samlet antall uteksaminerte i Oslo i 1990. Det samlede antallet er på dette mellomnivå på 27, ellernesten to derfor noe høyere enn nedenfor. hvert semester. For latin er tallene: Stor fag 2, Mellomfag (Oslo) 21, Mellomfag Her er de samlede tallene greie og (Bergen) 8, Grunnfag (Oslo) 18. Her var oversiktlige, og forbausende nok er 39 totalantallet nesten helt likt for gresk og maten og ikke så god å hvile på (jeg latin (semestersnittet i parentes): foretrekker selv ederdun i puta). Det må bli helt slutt på at klassisk filologi anses Gresk: 156 (10) Koine-gresk: 857 (57) Totalt;1.013 (68) Latin: 474 (32) Kirke-latin: 564 (38) TOillltl.ffi8 ((f)) som strange and useless knowledge. Gresk og latin må utbres og flere elever Det er altså over tusen mennesker som og studenter må få smaksprøver på språ• har lært seg å bøye zoon politikon og kene. De er som oliven; det tar litt tid å tilsvarende mange som kan ta mensa vende seg til smaken, etter det er de rotunda i de ulike casus så langt dette nydelige, og samtidig næringsrike og tiåret. gode for hjertet. Det er langt fram til et storkjøkken, og selv med teologene på Kulturfagene lag klarer vi neppe å mette flere tusen med to fisk og noen få brød. Det gjelder Antikkens kultur (med ulik benevnelse imidlertid å få dem sultne. Jeg tror vi gjør fra universitet til universitet) lar seg vans lurt i fremdeles å satse på kvalitet i rå• kelig fange inn i oversikten. Faget har stoffene, og kanskje etterhvert utvide variert både i lengde og innhold, noen menyen ytterligere. steder også inkludert språk. Totalt antall avlagte eksamner er 243. Arbeidet med å styrke gresken og latinen som fag ser ikke ut til å være et Sisyfos Generelle kommentarer arbeid, men en fortsatt offensiv satsing er nødvendig. For veien opp fra Dis er lang Målt opp mot 80-årene er 90-tallet et -så fortsett å spill på lyren, klassikere, og gledens tiår for gresk og latin. Holder vi skimtes det lys i enden av tunnelen-spill teologene utenom er det dessuten en videre, og ikke se dere tilbake! merkbar økning i interessen, målt i antall avlagte eksamner, på nesten alle nivåer Her følger en oversikt over beståtte ek utover på 90-tallet. Dette betyr at vi kan samener fra de ulike instituttene: gå inn i det nye årtusen med noe friskere mot hva gjelder de klassiske fagenes Jon W Iddeng, plass i akademia. Men laurbær er best i Ressurskontoret GlA 40 Eksamenskandidater med bestått eksamen i gresk, latin og antikkens kultur våren 1990- våren 1997 Universitetet i Oslo V h V h V h V h V h V h V h V h Sum 90 90 91 91 92 92 93 93 94 94 95 95 96 96 97 97 Gresk h.f. l l l 3 Gresk m.f. l l l l l 5 Gresk m.f. tilleu l 2 l. 4 Gresk. 11.f. l l l 2 2 l 3 Il Gresk sem.emne 9 6 l 5 6 9 8 13 I2 69 Latin h.f. l l 2 Latin m.f. l l l 2 l 3 l l l 2 14 Latin m.f. tilleflfl 2 l l l l l 7 Latin 11.f. l 2 l l l 3 l l l 4 2 18 Latin sem.emne 16 9 13 lO 19 16 13 lO 15 22 21 29 23 26 25 267 Antikkens kultur, 5 4 2 8 4 2 2 3 l l 32 grunnfags -tillelll! Middel- alderlatin, 112 l 2 l l l 6 3 l 16 sem.emne Universitet l Bergen V h V h V h V h V h V h V h V h Sum 90 90 91 91 92 92 93 93 94 94 95 95 96 96 97 97 Gresk h.f. o o o o o o o o o o o o o o o o Gresk.s.f o o o o l o o o o o o l l o l 4 Gresk m.f. o o l l l o l o o o 3 o l 2 2 12 Gresk. 11.f. o 4 o 4 o o 2 o o 3 o 3 o l l 18 Gresk 3 o 4 l 5 o 4 o 3 l 9 o 3 l 2 36 delfa11 Gresk o o o l 2 o l o 2 o I o I 4 l 13 kultur l2runnfafl NT-gresk 2 l l l 7 o 5 o lO 11 12 9 5 13 11 88 delfa~t Latin h.f. o o o o o o o l o o o o o o o l 2 Latin s.f. o o o o o o o o l o o o o l o 2 Latin m.f. o l o o o o o o o o o l 2 o 4 8 Latin l!.f. ------o 5 o 3 I 3 o 12 41 Latin lO l 13 l 9 o 7 o 13 3 l 2 2 12 o 13 96 delfag Romersk o o o o o o 3 o ...... 3 kultur ~~:runn faR Universitetet Tromsø V h V h V h V h V h V h y h V h Sum 90 90 91 91 92 92 93 93 94 94 95 95 96 96 97 97 Gresk l l 4 6 semester- emne/ basisemne Gresk 2 2 grunnfa2 Latin l 6 5 l 8 2 l 24 semester- emne/ basisemne Latin l 4 5 grunnfag Antikkens 2 3 2 4 l 12 14 l 27 2 31 l 18 118 kultur semester- emne/ basisemne Antikkens l 6 4 6 l 18 kultur 2runnfa2 NTNU Trondheim V h V h V h y h V h V h y h V h Sum 90 90 91 91 92 92 93 93 94 94 95 95 96 96 97 97 Gresk 2 l 3 l 7 3 2 ~ 4 2 8 l 7 45 emne- eksamen/ basisemne Gresk 4 4 påbygnings- emne (grunnfaR) Latin emne- 6 4 4 8 3 10 3 3 2 10 2 15 2 15 87 eksamen/ basisemne Latin 6 3 9 påbygnings- emne (JHUnnfag) 42 Antikkens l 2 3 2 3 2 3 4 7 7 3 17 54 kultur basisemne (tidl. gresk litteratur emne- eksamen) Antikkens 5 5 kultur 2 påbygnings- emner (l!:runnfal!:) Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo V h V h V s h V s h V s h V s h 90 90 91 91 92 92 92 93 93 93 94 94 94 95 95 95 Forbered. 7 8 8 lO 13 5 12 9 11 6 9 5 9 lO lO Il prøve i ~;resk Forbered. 8 4 6 s 6 6 8 8 9 7 11 9 15 10 22 9 prøve i latin V s h V s h Sum 9b 96 96 97 97 97 16 s 7 30 201 4 12 8 lO 12 189 Det teologiske Menighetsfakultet, Oslo V h V h V h V h V h V h V h V h Sum 90 90 91 91 92 92 93 93 94 94 95 95 96 96 97 97 Forb.prøve 23 57 25 46 26 44 41 39 44 43 31 26 18 463 i 2resk Forb.prøve 2 6 12 19 28 23 40 19 38 38 40 28 16 271 i latin Misjonshøyskolen l Stavanger 90 91 92 93 94 95 96 97 Sum For- 19 l 16 lO 12 21 13 13 105 prøve 2resk For- 10 17 8 16 20 21 12 104 prøve latin 43 Samson Eitrem - på terskelen til antikken Et 125-årsjubileum1l Schopenhauer 2l sier menneskelivet som Eitrem er Norges betydeligste klassiske oftesterulykkelig og kort. De forholdsvis filolog, og hans navn er også på topp lykkelige er det bare tilsynelatende, eller internasjonalt. Engangjeg så engelsk TV er, somdemegetgamle, sjeldne unntagel undret en kommentator seg over at menn ser som også må ha en mulighet - som som Ibsen og Munch kunne komme fra en lokkefugler. Eitrem er en slik lokkefugl, i kulturell bakevje som Kristiania. Eitrem er dobbelt forstand. Han ble nesten 94 år, og ingen mindre gåte. I hans ungdom nådde studiene var hans liv og lyst til hans siste de klassiske studier i Norge et lavmål. aften. Da han falt i søvn for ikke å våkne mere, lå hans bidrag til Kerenyis festskrift Leiv Amundsens Eitrem-biografi inne ferdig på skrivebordet. 3l holder over tre hundre titler, blant dem flere tykke bøker, 250 artikler i aviser og Den 28.desember 1997 er det 125 år populære tidsskrifter ikke medregnet. 4l siden Samson Eitrem, eller Sam eller Emil Smith (1887-1957), Eitrems yngre Sammi, som han likte å bli kalt, ble født. kollega og kritiker, skrev en fornøyelig JegerdenenesteklassiskefilologiNorge kronikk i Dagbladet på hans 80-årsdag, som er gammel nok til å ha kjent ham hvor han kaller ham «rent ut sagt en personlig. Derfor disse ord. utpreget arbeidsegoist».5l Utenlandske l) Artikkelen er en norsk versjon av det engelske innledningsforedraget under The First Internatio nal Sam son Eitrem Seminar (Magic in the Ancient World), Athen 4.-8.mai 1997. 2) A. Schopenhauer, Die Welt als Wille und Vorstellung, bind Il, 655. 3) S. Eitrem, < 44 forskere begynner ofte å snakke omEit siskfilologi, sa Smith, som var min lærer rem når de hører jeg er nordmann. I i gresk, til meg (det var før jeg kjente Napoli fortalte Giovanni Pugliese Carra Eitrem): «Merkelig med denne Eitrem, telli6l meg om et antikvarisk funn: en bok Di, han som var så tjøtta dum da han var av Eitremmedegenhendig dedikasjon til ung. Han kommer seg med årene, han en italiensk kollega. I London sa Eric kommer seg!» Onde tunger påsto at Tumer?J da han fikk vite at jeg hadde vært Smith, dengang dosent og mere journalist Eitrems elev: «Then you arewell off», og enn forsker, følte seg forbigått da Eitrem viste meg straks sine papyrologiske skat foretrakk svensken Gunnar Rudberg10l ter. I Berlin fortalte Uvo HOlscher 8l stolt som ny professor. Men etterat Smith at han hadde truffet Eitrem privat. Jeg sa omsider ble professor selv, ble han en ikke at jeg alt visste det fra Eitrem. En varm beundrer av Eitrem, noe som er kveld under okkupasjonen ringte en tysk særlig tydelig i den nettopp siterte kro soldat på hos ham. Det var Holscher. nikk. Smith sier her at Eitrem utfører sitt Eitrem slapphaminn, men bad ham opp arbeide «uten respekt for annet enn sann tre i sivil hvis han kom igjen. Neste gang heten og en vitenskapelig erkjennelse, og komHolscheri sivil, noe som må ha vært ethvert ord fra hans munn eller en linje fra vanskelig og til og med straffbart for en hans hånd ... mottas med ærbødighet av tysk soldat. HOlscher var forøvrig alltid alle som dyrker klassisk kultur-og kan en innbitt antinazist. skje med noen engstelse av folk med dogmatiske anfektelser». Eitrems arbeider dekker de fleste områ• der i klassisk filologi, men det er hans Eitrem beveget seg fra mytologi til reli studier innen antikkreligion somhar gjort gion og knekket nøtten. Hans voluminøse ham berømt. Smith beskriver hvordan «Opferritus und Voropfer der Griechen Eitrem startet med Ovid og mytologi, und Romer» (Kristiania 1915) ble ifølge «den tørreste av alle vitenskaper ... som Smith betraktet av flere kolleger «som et forholder seg til religionshistorien som monstrum av lærd pedanteri uten påvise• nøtteskallet til kjernen». 9l På slutten av lig nytte, men», legger han korrigerende 1940-tallet, da jeg begynte å studere klas- til, «det har i virkeligheten vist seg å 6) Giovanni Pugliese Carratelli, professor i gresk historie i Roma, formann i C entro Internazionale per lo Studio dei Papiri Ercolanesi, Napoli. 7) Erik Turner, avdød professor i papyrologi, London. 8) U vo HO!scher (1916-1996), professori klassisk filologi, Berlin og MUnchen. 9) Ovidogmytologi, E. Smith, op.cit. S. Eitrem, «Observationesmythologicae,maximead Ovidium spectantes», Philologus, 58, 1899,451-466, id., «De Ovidio Nicandri imitatore Philologus 59, 1900, 58-63. 10) Gunnar Rudberg, 1880-1945, professor i klassisk filologi, Oslo (1919-1933), Uppsala (1933- 1945). 45 danne grunnlaget for en ny og riktigere Således var han av den oppfatning at forståelse av vesentlige problemer i antikk religionens opprinnelse ligger i dødekul religionshistorie.» ten. Denne tanke synes til og med å ha inspirert ham da han skrev «0pferritus Det neste store steg tokEitrem til magien. und Voropfer». Han trodde han befant seg Jegvillekaltham«derMagusinNorden» ved religionens røtter. Han respekterte hvis tittelen ikke alt var opptatt. 11l Som også iallfall tilsynelatende det standpunkt resultat av årelang samling og studier av at religion og magi er to helt forskjellige greske papyrer med Leiv Amundsen fenomener. Professor Eiliv Skard (1889- (1898-1987), som senere ble hans etter 1978), en tidligere elev av Eitrem og min følger i professoratet, utkom «Papyri lærer i gresk filosofi, viste entusiastisk Osloenses» i tre bind (Oslo 1925-1936). hvordan den store Festugiere13l da han var Bind I inneholder de første magiske pa invitert til Oslo av Eitrem, hadde demon pyrer somoverhodeter blitt kommentert. strert forskjellen bare ved hjelp av to Eitrem hadde innsett hvilken betydning håndbevegelser: foldede hender for reli magien har i antikk religion: «Forskeren gionen: «Skje din vilje», grafsende hen mågjennomvandremagiensogheletroll• derfor magien: «La meg få!» domsvesenets inferno ... Man kan bekla ge dette, men der går nu engang ingen Slike synspunkter påvirket imidlertid annenvei.12lSmithsiervidereomEitrem: ikke Eitrems konkrete forskning. Han var «Med sin enorme lærdom og nøkterne først og fremst en filolog som legemlig livsnærhet skapte han lys i overtroens gjorde Nietzsches positivistiske ideal av dunkleste irrganger og trakk opp forbin hva filologi er: < 11) Der Magus in Norden, Johann Georg Hamann, 1730-1788. 12) Jfr. L. Amundsen, «Minnetale over professor dr. S. Eitrem», Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo, Årbok 1967, 8, id., «Sam. Eitrem», Gnomon 1967,431. 13) R.F. Festugiere, P.O., avdød direktør for l'Ecole des hautes ~tudes, Paris. 14) F. Nietzsche, Der Antichrist 52. 15) Vurdering av Eitrems forskning i F.C. Festugiere, C.R. de l 'Academie des lnscriptions et Belles lettres, Paris 1966,413-417, L. Amundsen, «Minnetale» 7, id., Gnomon 1967,430, A. Calderini, Aegyptus45,251-252,F.GrafiC.A.Faraone&Obbink(ed.),MagicaHiera,NewYork-Oxford 1991, 175-176, E. Smith, op.cit., B.A. Groningen,Jaarboekder Koninkl. NederlandseAkademie van Wetenschappen 1966-67,406-408. 46 Eitrem hadde vært pensjonist i flere år da en hevndemon på ham. Men han oppga jeg begynte å studere gresk og latin, men planen da en flokk kråker fløy mot ham holdt fremdeles av og til kurs i romersk med høye skrik. .. Eitrems forelesning la religion og papyrologi. Slik var jeg så get den første ripe i mitt glansbilde av heldig å bli hans elev, bokstavelig talt antikken. extra ordinem. Professor Henning Mørland (1903- Leiv Amundsen, som da var min lærer i 1985) som også var tidligere elev av Ciceros filosofi, oppfordret meg til åføl• Eitrem, trodde det ville være «godt for ge kurset i romersk religion. Da jeg kom min helse» å gå på møtene i Klassisk inni seminarrommet for første gang, had forening hvor Eitrem var formann i de jegikkemøttEitrem tidligere. Han satt mange år. Dessuten bodde jeg like ved for enden av langbordet: en skallet, eldre, Eitrem og traff ham ganske ofte på gaten vennlig utseende herre, pent antrukket og ble stående og prate med ham. Hans (noesomikkekunnesiesomSmith),med naturlige vennlighet, humor og urbane tykke briller, og kan hende litt sjenert ved eleganse minnet meg meget om min av møtet med nye studenter. Foran seg på døde far, og den tanke streifet meg mer bordet hadde han en bunke utrolig fettete enn en gang at Eitrem var den eneste helt og gulnede papirer (ikke ulike mine egne normale klassiker i Oslo. forelesningsnotater da jeg selv pakket sammen femti år senere). Eitrem leste På slutten av min studietid deltok jeg ikkeoppfranotatene,kastetbarenuogda også i Eitrems papyrologikurs, igjen etter et blikk på dem idet han holdt dem tett oppfordring fra professor Amundsen. foran brillene, for å holde tråden i foreles Det var meget forskjellig fra Amundsens ningen. kurs som jeg også fulgte. Begge kursene fant sted i Papyrussamlingen på Universi Han fortalte oss om de eldste romerske tetsbiblioteket, med umiddelbar tilgang guder. Jeg som kom direkte fra Platon og til selve papyrene. Men mens Amundsen Ciceros filosofiske verker, syntes dette gav en systematisk og pedagogisk iml tema, en overtroisk religion hos et primi føring, snappet Eitrem bare den papyrus tivt bondefolk, var helt skrekkelig. Men som interesserte ham i øyeblikket, og Eitrem sa at overtro ikke er langt unna ventet at auditoriet skulle delta i fortolk noen, selv hØyt dannede mennesker, sær• ningen på stående fot. Eitrem var en varm lig under ekstreme forhold, og tok Cicero beundrer av Amundsen og anså ham for å som eksempel. Plutarch16l forteller at da være en bedre papyrolog enn ham selv. Cicero var på flukt fra Antonius' bødler, Gjentatte ganger kunne man høre ham tenkte han på å bryte seg inn i Octavians mumle for seg selv: «Amundsen har be hus og ta sitt liv på hans arne for å kaste standig rett mot meg!» 16) Plutarch, Cicero 47, 3-6. 47 Auditoriet besto av Herman Ludin Jansen ikke for å studere tørre skattedokumen (1905-1986), også en av Eitrems tidligere ter og amuletter fra oldtidens Egypt elever, og meg. Jansen var på den tid (noe jeg ikke sa). Eitremsvarteikke. Han dosent i teologi og ble senere professor i fortsatte å stirre nærsynt på dagens papy religionshistorie. Han og Eitrem var rus gjennom sine tykke briller og et forskjellige forskertyper. Eitrem var en forstørrelsesglass. Men så utbrøt han: positivistmens Jansen ogsåhaddeetreli• «Jeg er helt forelsket i dette!» Denne giøst anliggende, mystisismen slik den scenen har siden forfulgt meg. Eitrem presenteres av Plotin eller al-Ghazali. nevnte det aldri igjen. Eitrem kunne av og til opptre ertende, men likevel alltid vennlig, overfor Jan Etter timen støttet] ansen meg og sa: «Det sen: «Og hva har så dosent Jansen å si?» var helt riktig å si nei. Filosofi er det vi alle ville arbeide med, hvis vi kunne.» Kan Eitrems sleivete undervisning irriterte skje han tenkte på Plotins «ensomme Jansen. Som student, fortalte Jansen, flukt til den ensomme gud». 17l Jeg var opplevde han at Eitrem kom uforberedt til fremdeles for ung til å forstå at filosofi forelesningene og måtte slå opp gloser i bare er en annen form for besvergelse. 18l korsangene i de greske tragedier. Å glem me var for Jansen en dødssynd. En annen Eitrems åttiårsdag (1952) opprant med kollega kunne ikke engang huske når Smiths hyldest i Dagbladet og forløp ikke Moses Maimonides var født! uten dramatikk. Kongen hadde gitt Bit rem St. Olav uten å vite at Eitrem var en En dag spurte Eitrem plutselig om jeg motstander av ordener. Overrekkelsen kunne tenke meg å fortsette å arbeide med måtte avlyses i siste øyeblikk. papyrer i den hensikt å overta ansvaret for Papyrussamlingen. (Jeg har senere for Da jeg kom til mottagelsen, sto Eitrem i stått at dette var samtidig som Amundsen, døren: «Åtti år, da gitt!» Alle varder, hans Eitrems «trofaste famulus» som Smith hyggelige familie, honoratiores fra uni elskverdig kaller ham, måtte legge vekk versitet og samfunn, kolleger, elever, papyrologien for å skrive Videnskaps venner, fremfor alt Halvdan Koht (1873- Akademiets historie. «Akk,» sa Amund 1965), den pensjonerte historieprofessor sen etterpå, < 17) Plotin, Enneade VI.ix.ll. 18) Filosofi som besvergelse, Sokrates hos Platon, Faidon 77e. 19) Jfr. L. Amundsen, «Minnetale» 2. 48 Mens hans innsats og resultater ble be gjør vann til vin, oppvekker døde, utdri hørig berømmet, hørte jeg, som sto like ver demoner, truer åndene som farer i ved, Eitrem mumlefor seg selv: «Ja, ja!» svin, osv. Amundsen som hadde hjulpet Eitrem med arbeidet, følte seg tydeligvis Da jeg flyttet til Bergen i begynnelsen av ille berørt over denne presentasjon av 1960-årene, prøvde jeg å gjøre det til en frelseren som trollmann og demonutdri vane å besøke Eitrem når jeg var i Oslo. ver. Han forsikrer oss at «Eitrem hadde, Over en kopp te snakket vi om alt mulig: dogmefri, en dyp respekt for all ekte Hoschers besøk under krigen, våre snur religiøsitet.»21 ) Men det er et spørsmål om rige kolleger, hvordan Eitrem hadde ikkeAmundsenherforvekslerrespektog smuglet papyrer ut av Egypt i sko og høflighet. Eitrem varen høflig mann. Han strømper, osv. Jeg benyttet også anled kunne kalle Smith «et uregelmessig gresk ningen til å diskutere mine egne faglige verbum»22) rett opp i ansiktet, men det var problemer, dengang i epikureismen, for fordi Smith varen hård negl og til og med Eitrem var godtorientertpåallefelter. Jeg følte seg smigret av uttrykket. Men jeg har i mitt eie Herman Diels' utgave av en kan knapt forestille meg Eitrem si til den av papyrene fra Herculaneum med en fromme fader Festugiere at magi og re li personlig tilegnelse til Eitrem. Sidene er gionibunnoggrunnerdetsarnme(riktig fyltmedEitrerns blyantskrevnekommen nok høyst interessante) tøv. Sant å si tarer. Jeg husker vi hadde en lengre dis spurte jeg aldri Eitrem om hans tro, enten kusjon om hvordan de epikureiske guder fordi det aldri falt meg inn, eller fordi jeg som er atomsammensetninger, allikevel fremdeles a la Jansen mente jeg hørte kan være evige, et problem på linje med vinden suse og ikke ønsket å få vite at det sirkelens kvadratur. Men Eitrem ble aldri egentlig var vindstille. Hva for slags tro trett. Han fulgte opp samtalen med en kunne jeg vente av en forsker som mente gutteaktig iver - en nonagenarius som religionen hadde en opprinnelse? glemte å bli gammel. Jeg besøkte Eitremfor siste gang i 1965, I «Notes on the demonology in the New året før han døde. Han sto i døren da jeg Testament»20) og andre steder har Eitrem skulle gå, og sa, og det var hans siste ord vist hvordan evangeliene tegner Kristus til meg: «Jeg har følelsen av at jeg bare mot en fullstendig magisk bakgrunn. Je står på terskelen til antikken, og nu skal sus går på vannet, får fikentreet til å visne, jeg dø.» Igjen minner han meg om 20) S. Eitrem, «Some notes on the demonology in the New Testament>>, 2.ed., revised and enlarged, Symbolae Os loens es Suppl. 20, Oslo 1966. 21) L. Amundsen, «Minnetale» 9. 22) E. Smith, op.cit. 49 Nietzsche som også var klar over at «det er først sent det begynner å demre hva vi kan få på grekerne, først etterat vi har opplevd meget og tenkt igjennom me get.»Z3J Etter Eitrems død har det hendt ting jeg så gjerne skulle fortalt ham om. Kanskje jeg kan bruke magi? Eitrem har selv etterlatt oss den skjønne Papyrus Osloensis Nr. l med en magisk oppskrift som «Virker for alt», «virker til og med for konger», «det fimingenbedre.»24lKunnedenbarehjel pemegogså! Det jeg synes Sammi bør få vite, er at vi nu har funnet igjen de to hundre papyrene han puttet i sigarkasser før han dro. Men mest av alt trenger jeg å få sagt at jeg ble papyrolog til sist, og at jeg aldri kunne ha arbeidet med papyrene fra Herculaneum uten mine timer hos ham og Amundsen. Knut Kleve Jeg takker professor Knut Bergsland og Eitrems døtre, Meta og Anine, for å ha svart på spørsmål om Eitrem, universi tetsbibliotekar Gunn Haaland for å ha oppsport Smiths kronikk og annen vans kelig litteratur, og Gerd Leegaard for å ha maskinskrevet foredraget. 23) F. Nietzsche, Nachgelassene Fragmente, Siimtliche Werke, Band 8, Berlin-New Y ork 1980, 29. 24) Pap.Osl. l er presentert i G. Haaland, «Magiske papyrer», Klassisk Forum 1996:2, 35-43. 50 Studiet av de kaukasiske språk De kaukasiske språk og kulturer eri løpet For lingvistikken har Kaukasus lenge av de siste 15-20 år blitt et blomstrende vært et Eldorado. I dette forholdsvis forskningsområde ved flere vesteuro lille grenseornrådemellomAsiaogEuro• peiske universiteter. Mens kaukasolo pa snakkes det mellom 40 og 50 forskjel gien tidligere nærmest ble betraktet som lige språk; mange av disse er igjen splittet en eksotisk virksomhet, forbeholdt dristi i flere dialekter. Her møter vi indoeuro ge og eventyrlystne entusiaster på jakt peiske språk som russisk, ukrainsk, etter det ukjente, er den nu blitt en or gresk, ossetisk og armensk. I Dagestan, dinær akademisk disiplin som dyrkes av fjellandetvedDetkaspiskehav, tales tati, stadig flere studenter og unge vitenskaps et iransk språk, av noen tusen mennesker menn. Dette gjelder særlig den kaukasis som synes å være etterkommere av en ke språkvitenskap. Denne interesse skyl persisk soldaterkoloni som ble bosatt her des ikke mindst det at Kaukasus i de i tidlig middelalder; en del av dette folk senere år gradvis er blitt åpnet for uten bekjenner seg til den jødiske tro. Både i landsk forskning, og de små språksam• Nord- og Syd-Kaukasus tales forskjellige funngjortmeretilgjengelige. De siste års tyrkiske språk. Og la oss ikke glemme tragiske begivenheter har også brakt assyrisk (aisor), en arameisk (semittisk) Kaukasus-landene frem i virkelighetens dialekt som, foruten i Armenia, tales av brutale lys, og ført til at de har opphørt å noen tusen mennesker i forskjellige byer være det historieløse eventyrland som i Syd-Kaukasus. de før i tiden gjerne var både i russernes og vesteuropeernes øyne. Som et eksem Den lingvistiske interesse retter seg dog pel på den voksende interesse for kauka først og fremst mot de 38 egentlige kau sisk språkvitenskap og kulturhistorie kan kasiske språk. Her regner man med 4 vi nevne den Europeiske kaukasolog forskjellige språkfamilier: Den kartvel forening (Societas Caucasologica Euro ske (eller sydkaukasiske), hvor bl.a geor paea ), som ble stiftet under en kongress i giskhører hjemme, den nordvest-kauka Oslo sommeren 1986. Annethvert år arr siske, som omfatter bl.a. abkhasisk og de angeres det internasjonale kaukasologis mange tsjerkesser-mål, den nakhiske, ke kongresser ved forskjellige akademi ingusjernes og tsjetsjenernes språk, og til ske institusjoner, delvis i Vesten, delvis i slutt den store gruppe dagestanske språk et eller annet kaukasisk land. i landet ved Det kaspiske hav. 51 Mange av disse språk har litteraturer, de neMikheilDsjavakhisjvili og Konstanti fleste skapt etter revolusjonen i 1917; på ne Gamsakhurdia. Det er beklagelig at så dem alle finnes detenrikfolkediktning og lite av denne rike litteratur er blitt kjent i muntlige episke tradisjoner. Som eksem Norge; den enste oversettelse av noe pel kan jeg nevne Nart-eposet, en syklus omfang som jeg kjenner til, er Sov ande av heltesagn som særlig hører hjemme i ømar, georgisk lyrikk gjennom 800 år, i Nordvest-Kaukasus. Denne sagnkrets He lena Krags og Åse Marie Nes ses gjen synes tildels å ha røtter i gammel iransk diktning (1982). skytisk-sarmatisk - mytologi og episk diktning; osseterne er jo en gren av de I Norge er studiet av de kaukasiske språk mange iranske folk som i oldtiden bodde først og fremst knyttet til prof. Hans Vogts i landene nord og øst for Svartehavet, og navn (1903-86). I 1923 hadde det ny var til langt ut i middelalderen en domi opprettede Instituttet for sammenlignen nerende makt i det nordvest-kaukasiske de kulturforskning satt studiet av de kau område. kasiske språk og kulturer på sitt program, og i 1931 tilbrakte prof. Alf Sommerfelt Georgisk er det eneste av de nulevende ( 1892-1965) noen måneder i Kaukasus, kaukasiske språk som har en gammel hvor han særlig beskjeftiget seg med de litteratur. Vi kjenner indirekte til en kris nakhiske språk (ingusjisk-tsjetsjensk). ten litteratur på kaukasisk albansk (som Sommerfelts språkvitenskapelige arbei ikke må forveksles med det språk på de faller dog hovedsakelig innenfor andre Balkan som også går under dette navn), områder. men denne litteratur gikk tapt da det folk som skapte den, ble omvendt til islam; Derimot oppholdt Vogt seg en lengere tid språket lever muligens videre i udi, som i Tbilisi i begynnelsen av 30-årene, og tales av noen tusen mennesker i Aser viet siden helt til sin død størstedelen av baidsjan og Georgia. sin vitenskapelige virksomhet til utforsk ningen av de kaukasiske og særlig de De tidligste kjente tekster på georgisk kartvelske språk. Hans Esquisse d'une stammer fra det 5. årh. e.Kr.; den eldste grammaire du georgien moderne, som litteratur er overveiende kristen. I høy han tok doktorgraden på i 1936 (ny utga middelalderen hadde den sekulære-hø ve 1973), var den første vitenskapelige viske-litteratur sin storhetstid. Til denne fremstilling av moderne georgisk som er genre hører det store kunstepos Vepkhis utkommet på et europeisk språk, og i tqaosani (sagaen om Helten i tigerskin virkeligheten et pionerarbeide. I tallrike net), diktet av Sjota Rustaveli omkr. senere studier har Vogt behandlet ling 1200.FramodernetidkanvinevneAkaki vistiske emner fra georgisk og de andre Tsereteli og Ilia Tsjavtsjavadse, som beg kartvelske språk. Han betraktes da også ge var diktere og prominente personlig som en ledende autoritet på dette område. heter i Georgias kulturelle og politiske liv I 50-årene arbeidet Vogt videre med i forrige århundre, lyrikerne Titsian Ta ubykhisk, et av de nordvest-kaukasiske bidseogPaoloiasjviliogromanforfatter- språk, som til slutt ble snakket av kun en 52 håndfull emigranter i Tyrkia (nu utdødd), Oslo har en av de fineste samlinger av og i 1963 utkom hans ubykhiske ordbok georgisklingvistisklitteraturi Vest-Europa og tekstsamling (Dictionnaire de langue oubykh). Forfatteren av disse linjer oppholdt seg i 60-årene en lengere tid i Georgia for å I denne forbindelse er det naturlig ånevne arbeide med språkvitenskapelige, særlig studiet av armensk, selvom dette språk ossetiske, spørsmål, og har også senere for det meste tales utenfor det egentlige hatt anledning til flere, lengere eller kor Kaukasus. Her har vi norske forsknings tere, opphold både i Georgia og Nord tradisjoner som går tilbake til Sophus Kaukasus. Disse opphold er kommet i Bugges virksomhet i forrige århund• stand takket være støtte fra vitenskapeli re.Vogt begynte sin lingvistiske karriere ge institusjoner i Georgia og andre kauka som armenolog, og har skrevet flere stu siske republikker. dier innenfor dette område. Blant våre samtidige ved Universitetet i Oslo kan vi Til tross for de siste årenes kaotiske til nevne professorene Even Hovdhaugen stander har de vitenskapelige kontakter og F. O. Lindeman, som begge har bidratt med Georgia og de andre kaukasiske land til studiet av armensk språkhistorie, og fortsatt, og er endog blitt styrket. Av Erling Ravnæs, som i 1992 tok doktor forskjellige grunner har man fra norsk graden på en studie over armensk lydhis side ennu ikke sett seg i stand til å forma torie. lisere disse kontakter, f.eks. med en venn skapsavtale mellom universitetene i Tbi Ved vårt universitet er det blitt gitt under lisi og Oslo. I Tbilisi planlegger man nu visning både i armensk, ossetisk og for å opprette en egen lærestol i de nordis skjellige kartvelske språk, som oftest i ke språk, og som en forberedelse til dette tilknytning til almen eller historisk-sam har en georgisk universitetslærer, dosent menlignende språkvitenskap. Dessverre Kakhaber Loria, oppholdt seg i Oslo fra er denne aktivitet blitt trappet noe nedi de høsten 1993 til1995 med stipendium fra siste årene. Norges Forskningsråd.For at disse planer skal kunne realiseres, trenges det under På grunn av sin stilling som en ledende visningsutstyr, litterære tekster og faglig autoritet innenfor den kartvelske lingvis litteratur fra de forskjellige filologiske tikk hadde Vogt nære forbindelser med områder;herstårmanforeløpignestenpå språkforskere og akademiske institusjo bar bakke. Når man tar i betraktning de ner i Georgia. Takket være disse forbin generøse bokgaver vårt universitet i åre• delser har både Vogt personlig, vårt uni nes løp har mottat fra georgiske forskere versitet og Instituttet for sammenlignen og akademiske institusjoner, ville det de kulturforskning mottatt store og verdi være ønskelig om man fra vår side fant å fulle bokgaver fra georgiske forskere og kunne avhjelpe disse mangler og på an institusjoner.Ved Vogts død gikk hans nen måte bidra til at planene kan bli til kaukasologiske bibliotek til universite virkelighet. tet. Jeg overdriver ikke når jeg sier at vi i Fridrik Thordarson 53 Roma i tekst XXI Jupiter Feretrius, Livius og problemet Cossus En av våre grunnfagsstudenter i Oslo såvisst ingen tumleplass for guder). Det (Marina Prusac) fikk i vår som hjemme er for øvrig ikke ganske klart om Octa oppgave å skrive om kildematerialet til vian ved gjenreisningen holdt seg helt til det nå totalt forsvunne Jupiter Feretrius' de gamle dimensjoner. tempel på Capitol. Besvarelsen har bragt meg til å tenke mer over noen av de mange ennå uavklarte spørsmål som knytter seg Hvordan forklare epitetet til monumentet. (Jeg kom inn på templet «Feretrius» ? i knappeste form i Roma i tekst XVIII Jupiters tilnavn på stedet har vært inn 1995:2, s. 62 f.). gående drøftet. Den adjektiviske form feretriusfmnesikkeutenomforbindelsen med den særlige Jupiter-dyrkelse på Ca Beliggenheten pitol. Søker vi f. eks. etter veiledning i Templet gjaldt som det eldste i Roma. Det Oxford Latin Dictionary, antydes at or var angivelig mer enn 200 år eldre enn det helst bør avledes av ferire, "slå", nabotemplet for Jupiter Optimus Maxi "ramme"; detteermedrespektåmeldeen mus. Mange antar at det kan ha ligget på nærmest uutryddelig feilkobling. Rent Area Capitolina (med støtte i Livius ne kultisk kan nok forbindelsen ved første denfor). Arx er kanskje også en mulig blikk virke plausibel, for ifølge leksiko tanke. Mens Jupiter Optimus Maximus grafen Festus fantes det i templet bl.a. en tronet i en majestetisk bolig, var hellig hård sten (lapis silex) som ble brukt ved dommen for Jupiter Feretrius knapt mer inngåelse av høytidelige forbund (quo enn et kapell. Det var heller ingen kultsta foedus ferirent). F oedus ferire er for øv tue der. Ifølge Dionysios fra Halikarnass rig et typisk "pregnant" uttrykk Gf. Men (2.34), som fortsatt kunne se "det gamle ges Repetit. " 35.8) =foedus facere fe spor" av templet som han sier, var lang riendo (hostiam, victimam el.l.). Nå siden mindre enn 15 fot, dvs. under 5 m hører det med at Festus selv ikke regner (noe i stil med mitt nye Blindern-kontor, med noen forbindelse med verbetferire. 54 Han sier uttrykkelig (Feretrius Juppiter) vitreus til vitrum ("glass"). Ikke-fore dictus a ferendo («benevnt etter [verbet] komsten må rett og slett henge sammen ferre ["bringe", "bære"]», om enn med med at det ikke var særlig behov for å tilføyelsen quod pacem ferre putaretur adjektivisere slike substantiv. Men kul («fordi man mente han bragte fred»). ten kan sies å skape unntak fra språkets Men kultisk sett kan ikke denne seremo alminnelige kjøreregler. Her er engans nien sies å være hovedsaken, hvis vi da dannelser ganske vanlige (hapax lego skal dømme ut fra den tradisjon som mena). Mange av dem er semantisk klare kildene så å si utelukkende gjør et num nok: Adjektivet Iurarius ("som våker merav. Ogjegmeneratmaterialetsegen over eder") finnes som epitet til Jupiter art totalt sett gir et langt viktigere holde bare i en innskrift (CIL 1.990). Og for å punkt enn en eller annen mer tilfeldig og fortsette med Jupiter: Ikke ulikt er adj. ofte spekulativnotis. Men en langt alvor culminalis ("som hører til på topper"< ligere innvending mot koblingen medfe culmen ), Secundanus er Jupiter for l>å rire, er at man må gjøre språkhistoriske vidt han kan gi sjømannen ventus secun krumspring for å knytte sammen 4.-kon dus("gunstigbør")(CIL 1,2236.7).Bare jugasjonsverbet ferire med feretrius. Jupiter kalles Fagutalis (adj. tilfagutal Man postulerer nemlig et ellers ubelagt "bøkelund": CIL 3.5186). Hercules betit tidlig *ferere etter 3. konj. som missing les Saxanus (til saxum "sten": CIL link. Dette har lite for seg når det kan gis 13.4623); han er endog Saxetanus (til en temmelig innlysende og forholdsvis saxetum "stenbrudd": L 'AnmÆe Epigrap enkel språklig forklaring. F eretrius errett hique 20.118). Latiaris har nesten alltid og slett adjektivet tilferetrum, et ord som referanse til Jupiter. Andre epiteter var antagelig tidlig vant innpass i latin som kanslge ikke fullt så klare: Regnguden lånord fra gresk ( 55 første kamp mot en angripende fiende. ville bringe rustninger hit, på den annen at Det var som kjent byen Caenina som æren for et slikt offer ikke ble trivialisert yppet seg først da Roma stod der som gjennom antallet av dem som oppnådde faktum (anno urbis conditae primo). den. Bare to ganger siden gjennom alle Romulus vant en enkel seier over angri disse år ble det vunnet en "ærefull rust pernemensdevaropptattmedplyndring, ning". Så sjelden var lykken når det gjaldt og han slo deres hær grundig på flukt, ja å oppnå en slik utmerkelse.}> mer enn det: Han drepte deres konge egenhendig og avkledde den falne hans Av denne beretning følger noen konse rustning (spolia ). Derpå inntok han de kvenser av seg selv: Vi har å gjøre med res by. I den forbindelse heter det forløperen for den senere triumphus som (1.10.5 f.): endte foran templet til Jupiter Optimus Maximus. Deternærliggende å tenke seg «Da han kom tilbake derfra med sin følgende: Likbåren,feretrum, holder fast seierrike hær, var han høyt ansett for sine minnet om en markering der fiendehøv krigerske bedrifter, men ikke mindre som dingens ennå intakte lik ble båret direkte propagandist (ostentator) for disse be fra slagmarken opp til Jupiters helligdom. drifter siden han selv bar den drepte fien Med den eldste tids korte avstand til dehøvdings rustning (spolia) opphengt slagfeltet kunne på den måte liket være på et stativ lferculum ), hendig fremstilt det synlige tegn på seieren. Da avstanden for det formål, idet han steg opp til Capi til slagmarken ble større og uforenlig med tol. Da han der hadde stilt rustningen fra en slik transport, ble bare fiendens rust seg ved en ek som var hellig for gjeterne, ning bragt til Jupiter. stakk: han, samtidig med sin offergave, ut en tomt for et Jupitertempel og ga guden Liviushargittdenriktigeforklaringenpå et tilnavn. "Jupiter Feretrius," sa han, feretrius-tilnavnet når han understreker "dette er de kongelige våpen (regia ferculums viktige funksjon i seremonien; arma) som jeg, kong (rex) Romulus, ellers ser man jo i fremstillinger av den bringer lfero) deg som seierherre, og jeg triumferende Romulus at kongen bærer vier(deg)ettempelidetområdesornjeg en rustningkledd staur som trofe (cf. nettopp har utmålt i min tanke, som sete Roma i tekstXVIITs. 67 ogdetmyntbilde for den ærefulle rustning (spolia opima ). som pryder denne artikkelen). Men i Når fiendekonger og høvdinger blir gammel tid kan det ikke ha vært helt drept, vil mine etterkommere følge mitt uvanlig at båren var i bruk. Da det nye og eksempel og bringe deg (ferent) en slik." langt mektigere Jupiter-tempel kom på Dette er opprinnelsen til det tempel som plass på Capitol, ble den eldste hellig var det første av alle i Roma til å bli dommen reservert for de helt spesielle innviet. Gudene fant det siden for godt, på anledninger, at fiendehøvdingen var den ene side at tempelgrunnleggerens drept av romernes egen overanfører. uttalelse ikke falt på stengrunn når han Denne forutsetning understrekes klart høytidelig fremholdt at etterkommerne no kav Li vi us alt i beskrivelsen av Romu- 56 lus' triumf: rexregiaannafero. Betingel Titus Pomponius Atticus. Atticus hadde sen fremheves ved juxtapositio. Den se vært Ciceros nære venn og var også selv nere republikktid~ente bare til to tilfeller litterært aktiv. Han skrev blant adskillig av en slik ære hvorav det ene var omstridt. annet som er gått tapt, en sikkert fortje Livi us markerer sin posisjon i denne stri nestefull kortversjon av Romas historie den allerede her. Ved diskusjonen av Liber annalis. Vi må bare registrere at Cos sus-eksemplet, den neste i rekken, har han forsonet seg med triumvirene som man ikke lagtnokvektpåLivius' behand hadde tatt livet av Cicero. Datteren, Ca ling av Romulus-eksemplet og den ten ecilia Attica, ble gift med Octavians be dens som gjør seg gjeldende ved det. trodde general og admiral Agrippa. Det har vært en del diskutert når bryllupet fant Til tross for den spesielle bindingen til sted. Rimeligvis skjedde det i 37 f.Kr. spolia opima-dedikasjonene varrimelig Atticus opplevde selv en datterdatter i vis detgamleJupiter-tempelettempelfor ekteskapet; da hun var knapt årsgammel, himmelguden i sin alminnelighet. Det var bestemte Octavian at hun, når tiden var bare at enhver gud i Roma så lett fikk inne, skulle bli gift med hans egen stesønn karakter av krigs- eller seiersgud. De Tiberius. Den gamle Nepos konstaterer større eller mindre offisielle anledninger med forundring det varme vennskap som da man involverte gudene i det men oppstod mellom hans vennAtticus og den neskelige virke, hadde gjerne på en eller unge triumvir. Det gikk knapt en dag uten annen måte en krigersk og imperie at Octavian skrev til ham og det også når orientert karakter. de begge oppholdt seg i Roma. Tiden tillot ikke alltid at de hadde selskapelig Mens helligdommen for JupiterOptimus omgang, forteller Nepos. Snart spurte Maximus var som Norges Bank i impe hanhamometellerannethistoriskanlig riets liv, fremsto Jupiter Feretrius' tempel gende eller han forela et problem som som en liten luksusfilial ene og alene for hadde med diktning å gjøre. Nepos, som å betjene krigslivets superhelter. At de tydelig nokhar lest brevene, kanskje etter særlige anledninger ble så ytterlig få, sier Atticus' død i 32 f.Kr., bemerker deres sitt om krigs vesenets utvikling i et Roma spøkefulle tone. Men det kom noe ut av som vokste fra minisamfunn til verdens korrespondansen når det gjaldt sansen for makt. Når ikke bare kultanledningene ble gamle tradisjoner og byggverk «Slik falt så eksklusive, men også selve religions det seg,» sier Nepos, «at det var på Atti vesenet i det hele visnet hen mot slutten cus' oppfordring at Octavian sørget for å av republikken, var det ikke så merkelig gjenreise Jupiter Feretrius' tempel på at også dette templet forfalt. Capitol.» Nepos konstaterer at dette templet jo var grunnlagt av Romulus, og vi hører mellom linjene at det var en skam Atticus og templets fornyelse. at taket var styrtet sammen i et slikt .Det fantes imidlertid en historieinteres riksklenodium (ex quo accidit, cum aedis sert og innflytelsesrik romer som sa ifra, Iovis Feretrii in Capitolio, ab Romulo 57 constituta, vetustate atque incuria detec nøytralist eller til og med en fordekt op ta prolaberetur, ut Attici admonitu Cae posisjonell? sar eam reficiendam curaret). At det dreiet seg om et tempel grunnlagt Livius og Ab urbe condita av Romulus gir vel en del av svaret på På grunn av oppdragelse og overlevering hvorfor saken kom til å engasjere Octavi er det bestemte perioder av Romas histo an såvidt sterkt. Det var ham meget om å rie vi forbinder med Livius, først og gjøre å profilere seg som alter conditor fremst de femti år mellom 218 f.Kr. (3. urbis: grunnlegger av det nye Roma. dekades og 2.punerkrigs begynnelse) til Navnet Romulus ble endog en tid over 167 f.Kr. (slaget ved Pydna og makedo veiet som tilnavn. Det er overveiende nerrikets fall)-det vil si bøkene21 til45 sannsynlig at Octavian istandsatte det -samt de vel450 år fra byens begynnelse gamle kapellet, eller rettere nybygde det (ah urbe condita) til293 f. Kr. -bøkene - for reficere innebærer en totaloverha l - l O. Men disse delene, betydelige nok ling-ennå mens Atticus levde -la oss si i seg selv, gir naturligvis ikke det fulle og i 34 eller 33 - og at det altså ikke var en hele bilde av Livius som historiker. Han del av det store istandsettingsprosjekt feirer nok sin største triumf som histori etter tilbakekomsten fra Østen i 29 f. Kr. ker med fremstillingen av Hannibalkri Jeg kan tenke meg at anledningen var der gen, men ser vi på helheten, er han også etter seiren over Sextus Pompeius i 36 og ikke minst en samtidshistoriker. I 26 f.Kr. dadetvargrunn tilåmarkerefredog bøker (fra bok 117 til142) var Octavian gjenoppbygging. Octavian kan også ha hovedpersonen. Livius var bare omtrent hatt sine familiære grunner til å vise det fire år yngre enn Augustus (Syme har til gamle byggverk sin spesielle bevågen• og med argumentert for 64 som fødsels het; derom har jeg et par ord å si helt til året, dvs. at han var litt eldre enn Augus slutt i denne artikkelen. tus), og han var antagelig 15 år da Octa vian så resolutt tiltrådte arven fra sin adoptivfar, den myrdede Caesar. Hva vi Aulus Cornelius Cossus. har bevart av denne del av Livi us' hoved Men ett spørsmål kom til å oppta både verk er i hovedsak bare noen ytterst mag Octavian/ Augustus og Livi us. Hadde nr. reinnholdsresymeer (de såk. periochae) 2 i rekken av triumfatorer i særklasse pluss mer usikre nedslag hos andre histo egentlig rett til sin plass ?Igjen blir Livi us rikere, mest tydelig hos Cassius Dio 200 vår kilde. Og denne gang er det grunn til år etter Livius. I 17bøkerfremstilteLivi å gripe det litt videre an. For partiet det us borgerkrigs- og triumvirtiden mellom gjelder er ofte blitt kommentert for det Caesars død og Actium. Hvis vi legger kuriøse innblikk det gir oss både i Augus tettheten i fremstillingen til grunn, låver• tus' detaljstyring og i historikeren Livius' kets tyngdepunkt i denne perioden, med ikke så lett gjennomskuelige forhold til noe mer enn en bok for å dekke ett års maktens sentrum. Var han "augusteer", begivenheter. De 9 siste bøkene dekket 58 de første 22 år av Augustus' eneher en mann som har brutt et forbund og redømme i den romerske verden, dvs. krenket folkeretten ved å drepe utsen med noe mer enn to års begivenheter dinger. Han setter derfor sporene i sin innenfor hver bok i gjennomsnitt. Dette hest og gyver løs på motstanderen med reflektererrimeligvisdenbetydningLivi senket lanse, kaster ham av hesten, hin us tilla Actium som veiskille ikke bare i drer ham med sitt skjold i å komme på samtiden, men i den romerske historie bena igjen hvorpå han nagler ham gjen overhodet. Samtidshistorien er som en tagne ganger til bakken med sin lanse. Så elv. Forut for Actium er det stryk på stryk river han rustningen av den den døde, som holder på leserens oppmerksomhet, setter hans avhugne hode pålansespissen etter Actium faller tingene på plass i en og slår fienden med panikk med dette mer og mer bedagelig strøm, og det ville trofe. være for mye for langt om en historiker som Livius følte det helt store engasje Kap. 20 begynner med å skildre triumfen. ment. Problemet er å finne formelen for Den tilkom jo egentlig diktatoren som i og hans forhold til Augustus. med sitt overordnede imperium hadde den selvsagte rett til å feire triumf, mens Cossus var den som tiltrakk seg alles Livius, Cossus og Augustus blikk, der han bar den drepte konges Det beste er faktisk å gå inn i det sterkt spolia. Typisk liviansk beretterkunst, vil omdisputerte parti som vi finner i 4. bok, man si. Det var Cossus soldatene be og det er her vi kommer tilbake til vårt lille handlet som den reelle seierherre med Jupiter-tempel. Livius er kommet frem til sine rustikke sanger (dvs. triumfsanger) Cossus og hans innsats i oppgjøret med der de til og med sammenlignet ham med Veii. Mamercus Aemilius vardictator og Romulus (aequantes eumRomulo 20.2). Cincinnatus var hans magister equitum. I høytidelige former hengte Cossus opp Fiendesiden var ledet av etruskerkongen fienderustningeni Jupiter Feretrius' tem Lars Tolumnius, selv en energisk kriger. pel ved siden av Romulus' som den første På romersk side introduseres Cossus med rustning til å bli vigslet etter hin første den bekjente ekfrase-teknikk (kap. 19): bragd. Li vi us avslutter beretningen med å Erat tum inter equites tribunus militum betone hvordan diktatorens triumf kom A. Cornelius Cossus: "Det var på denne helt i skyggen av Cossus' -og ikke uten tidenmilitærtribunirytteriet, Aulus Cor grunn, skinner det igjennom. nelius Cossus." Livius fortsetter så med beretningen om hans bedrift. En riktig Så langt merker vi Livius' klo med en praktkriger er han. Han ser hvordan fien hovedaktør noe på siden av makthier deføreren som en annen Rambo sprer arkiet og med en moralsk profil og hand panikk i romernes rekker hvor han enn lingsevne som umiddelbart slår ut i full viser seg. Men først og fremst fremstilles folkelig anerkjennelse. Det avsnittet som Cossus som en moralsk instans; han re så følger - nesten en hel Teubner-side presenterer den rettferdige hevn vis-a-vis (20.5-20.11)-ermerusedvanlig,forikke 59 å si enestående. Her får vi intet mindre templet. Når Cossus så hadde gjort, var enn en kritisk betraktning av kildegrunn det i strid med templets bestemmelse. laget for den beretning som nettopp er Konklusjonen ifølge Livius må da bli fortalt med slik innlevelse og dramatur enten at Cos sus' trofe burde tas ut av gisk sans. Det er ikke at han drepte fien templet-Augustus' forsvar for hans rett dehøvdingen Lars Tolumnius som står til til æren bygger på sviktende grunnlag diskusjon, men Cos sus' rett til å dedisere eller, hva verre er, at Cos sus' spolia får fienderustningen til Jupiter Feretrius. bli hvor de er, hvorpå Augustus' grunnlag for å nekte Licinius Crassus den mest La meg først gjengi en nokså typisk opp prestisjefylte triumf blir mildt sagt tvil fatning av partiet som helhet. Jeg siterer somt. Jeg skulle tro at et lite kompliment fra en så høyt aktet kjenner som Karl oppi dette ikke kan redde Livius fra et Galinsky (Augustan Culture s. 286, mine nokså kjølig forhold til princeps. uthevelser). For å belegge sin oppfatning av Livius' selvstendighet i forhold til Men som vi snart skal se-det er merkelig Augustus tar han nettopp for seg vårt at det går an å lese hva Livius skriver på parti: «Resorting to unusually detailed denne måten. En fortløpende nærlesning antiquarian research, Livy rejects the blir visst aldri overflødig selv i våre utpre authenticity of an inscription, brought to get filologiske fag. En ting er å finne ut his attention by Augustus himself, on a hva Livius sier og mener-vanskelig nok linen corslet that designated Cornelius - noe annet er betraktninger over spørs Cos sus as consul at the time (4 37 B. C.) he målet «wie es eigentlich gewesen» -be fought the Etruscan commander Tolum traktninger som: l) hva monne Augustus' nius in single combat and dedicated the motiv var for å ytre seg om saken, for ikke spoils to Jupiter[ ... ]. Instead, Livy insists å snakke om 2) historiens egen faktisitet. that Cossus then was only an army tribu En sammenblanding av tekstlesning og ne, regardless of any political repercus fortolkningmedandrehermeneutiskeni sions for Octavian/ Augustus who had våer er såre vanlig, dessverre, med meto denied a triumph toM. Licinius Crassus, disk forvirring til følge. who was a proconsul, on the grounds that no triumph had ever been granted to Da vender vi tilbake der vi slapp og someone unless he was consul at the time. konsentrerer oss om Livius. Cossus har Livy softens the disagreement by compli "feiret sin triumf' og langt overstrålt menting Augustus, in the same breath, as øverstkommanderende. Men Livius føler the 60 «.Jeg har fulgt alle historiske hjemmels meget alvorligere som kildematerialet menn før meg nårjeg redegjorde for at A ved selve sin konsensus lar ham i stikken. Comelius Cos sus bragte spolia opima til Han har ikke hatt noe valg, ellers en mulig Jupiter Feretrius' tempel i egenskap av utvei. militærtribun.» ( Omnesante me auctores secutus, A. Cornelium Cossum tribu La gå at en moderne historiker ikke ville num militum secunda spolia opima lo ha gått frem slik med en vedhengt "se vis Feretri templo intulisse exposui). cond thought", men i stedet vill ha justert Dette betyr ikke - som Galinsky synes å beretningen utfra kildekritikken. Livius tro-atLiviusmenerdennemassiveenig ser åpenbart ikke noe forkastelig i først å het blant tidligere historikere er riktig. gi til beste tradisjonen som den forteller Tvertimot: Cossus' rang og posisjon i han er. Han selvstendiggjør tradisjonen gjerningsøyeblikket strider mot spolia for så å kritisere den. Det er verdt å opima-institusjonensnatur;jegharfrem understreke nok en gang at han ikke hevet denne kontradiksjon i sitatet. For betviler hovedsaken, Cos sus' drap på Livi us fortsetter med å si at bare de spolia fiendehøvdingen. Diskusjonen gjelder kan lovformelig og i overenstemmelse om Cossus er utstyrt med gyldig pass til med religionens krav betraktes som opi tempelcellaen. Da er det arkeologien ma der en "hærleder" (dux) medauspici (heller ikke nå primært Augustus!) kom um, dvs. full og hel kommandomyndig mer ham til unnsetning og "løser proble het, har tatt den fra (fiendens) hærleder met" for ham; påskriften på selve rust (som han har drept) (quod ea rite opima ningen gjendriver tradisjonen- her om spolia habentur, quae dux duci detraxit, talt som "dem" (dvs. de tidligere histori nec ducem novimus nisi cuius auspicio kere) og meg' - og på det for Livius bellum geritur). Enten var altså Cossus springende punkt: Cossus var konsul, ikke militærtribun, men en dux i sann ikke militærtribun da han utførte sin forstand da han vant og viet sitt offer til bragd og viet rustningen; ergo: slik blir Jupiter Feretrius eller han forbrøt seg mot Cossus' spolia opima "reddet" som sant religionen. Dette "problem" kan ikke og riktig offer, og Cossus var ingen ugu overraske noen leser. Vi ville ha følt det delig bedrager. Vi når en konklusjon fra selvomLiviusikkehaddegjortuttrykke Li vius' side i og med ceterum [ ... ] titulus lig oppmerksom på det siden han så sterkt ipse spoliis inscriptus illos meque arguit betonte Romulus' likhet i rang med sin consulem ea Cossum cepisse. Kon motstander, Caeninas konge Acron (æx struksjonen ved verbet arguere er uvan regia arma 1.10.5, siert ovenfor). Pro lig her; jeg har faktisk ikke kunnet finne blemstillingen springer altså ut av en tem noen eksakt parallell til den1 : arguere melig opplagt svakhet i det kildemateri konstrueres først med objekt (illos ... ale Livius har til rådighet; dette er så me), dernest med akk. m. inf. (Cossum l) Nærmest kommer Tac. ann. 1.12.4 cf. ThesLL Il 554, 68ff. 61 cepisse): "men selve påskriften som er helhet: Hoc ego cum Augustum Caesa satt på rustningen "gjendriver", "motbe rem, templorum omnium conditorem ac viser" "dem og meg"; akk.m.inf.-en ut restitorem, ingressum sedem Feretri lo trykker beviset (ikke den feilaktige opp vis quam vetustate dilapsam refecit, se fatning som gjendrives). Vi må derfor ipsum in thorace linteo scriptum le gisse settetilf.eks. "ogviser"foråfåmeddette audissem, prope sacrilegium ratus sum poenget klart: "og viser at det var som Cosso spoliorum suorum Caesarem, ip konsul Cossus erobret den (fienderust sius temp li auctorem, subtrahere testem. ningen spolia)". Og dette slås altså fast før Augustus' navn trekkes inn. Ingenting i det som følger (20.7-11) setter spørs målstegn ved den siterte setning. Tverti mot: det følger argumenter som støtter oppunder påstanden. For det første: opp lysningen om innskriften. Den har Caesar Augustus selv som sannhetsvitne; han trekkes ikke inn i hytt og vær for å gi saken autoritet. Han er templets fornyer, og derfor den ansvarlige instans (ipsius templi auctorem); Livius betoner til og «Dajeg hørte at Caesar Augustus, grunn med tre ganger Augustus som byggherre legger og gjenreiser av alle templer, med eller rettere som fornyer av templet. Som egne øyne hadde lest dette som påskrift den gode censor har Augustus selv inspi på linbrynjen da han trådte inn i Jupiter sert sakene og står selv som garantist for Feretrius' helligdom, den som han har påstanden gjennom selvsyn. Det som til gjenoppbygget etter at den var forfalt av skrives hans utsagn, bidrar samtidig til å elde, mente jeg at det nesten varen hellig presisere saken for oss: Jo, påskriften var brøde å forholde Cossus Caesar, selve på rustningen, på en thorax linteus ("lin templets byggherre, som vitne på hans brynje"). Å ville betvile Cossus' rett til å (rett til) sin rustning.» være representert i templet rebus sic stantibus, ville være mildt sagttvilsomt. Det er kommet sære kommentarer til Vi kan derfor sålangti vår argumentasjon sacrilegium; enkelte har fått det for seg at konkludere med at Livius er langt fra å det går på spørsmålet om Caesars gud insistere på at Cossus var tribun, han er dommelighet. Da enkelte finner det vans langt fra å forkaste at innskriften var kelig å tro at Livius gjør til de grader autentisk og langtfra å betvile Augustus' knefall for herskeren at det å betvile hans testimonium. ord blir nesten som helligbrøde å betrak te, tar de heller historikerens ord som En nærlesning bør omfatte også andre ironi. Men da bortser man fra det som sider ved perioden 20,7 der underlige opptar Livius både i perioden selv og i spekulasjoner forfektes blant forskerne; den større sammenheng, nemlig Cos sus' derfor anføres den heri sininnholdstunge rett til å ha sin spolia-gave viet til Jupiter 62 Feretrius og det på permanent basis. Kas Hva Livius nok vil antyde er at vi enten ter man et sakralt objekt ut av et tempel kan ha våre tvil om Licinius Macer som in casu den rustning Cossus viet 400 år hjemmelsmann eller får mene at opplys tidligere-under påskudd av at den er viet ningene i magistratuum libri kan være med urette (annalisttradisjonen), og den feilaktige. Av Li vi us' diskusjon fremgår likevel ikke skulle være det (ifølge Cae at han har liten sympati for å omplassere sar Augustus' vitnesbyrd)- da kommer slaget i tid til det senere år ut fra Cos sus' man svært nær en helligbrøde - overfor konsulrang til tross for at embetstittelen Jupiter selvsagt (selve helligbrøden ville · da ville stemme. Det dreiet seg jo om en være å trekke den fysiske konsekvens av periodeutenkrigstogpågrunn av pest og oppfatningen og fjerne den gamle rust uår, sier han. Man kunne eventuelt tenke ningen). på ytterligere forskyvning fremover i ti den, sier han så, og det virker mer bes SålangtiLivius' fremstilling står altså en nærende ut fra hovedproblemet; for det eksisterende faktisk titulus mot den an står kildefast at Cossus to år etter sitt nalistiske tradisjons kildegrunnlag. Det konsulat var "tribunus militum consulari er langt fra at Livius antyder det skulle potestate"; da var han militærtribun med være noe i veien med Augustus' obser auspicium, ikke uten som første gang. vasjon (at han f.eks. hadde misforstått Samme år var han også magister equi innskriften, forfalsket den eller løyet den tum; i den kommandoen stod han for et ihop).DetLiviusderimoterinnepåerom annet berømt rytterslag: (Tertius ab con han som var ansvarlig for innskriften, sulatu Cossi annus tribunum eum mili Cossus selv, kan ha forfalsket den, dvs. tum consulari potestate habet, eodem sagt at han var konsul (mens hans i virke anno magistrum equitum; quo in imperio ligheten var militærtribun). Livius argu alte ram insignem edidit pugnam equest menterer mot en slik mistanke som helt rem). En oppmerksom lesning fører oss usannsynlig-og på Li vi us' egne premis hertettinnpåLivius somkildekritiker. Vi ser kan vi uten videre gi resonnementet får dermed i svært forsiktig form disku vår støtte. Det er da nærliggende å tro, sjonens positive mulighet selv om em slikLivius gjør, at feilen ligger hos anna betstittelen ikke stemmer. Livius melder listene, enda så sterk deres sak i utgang ikke helt pass slik man gjeme har lest spunktet kan virke. Faktum er at opplys dette partiet. Han antyder hvilken oppfat ningene i magistratuum libri, forvart i ninghanselvikkefinner helt urimelig. En Juno Monetas tempel og kilde for anna gjetning-vi sier teori- som godt kan gi listen Licinius Macer, byr på nesten like oss løsningen på motsigelsen mellom an gamle vitnesbyrd som innskriften i Jupi nalistene og innskriften: Man har blandet ter Feretrius-templet; her plasseres Cos sammen Cos sus' stilling som tribunus sus' konsulat til l O år etter slaget mot militum med hans senere posisjon som etruskerforbundet under Lars Tolumnius tribunus militum consulari potestate. (20,8). Livius innrømmer at han ikke har Men Li vi us skyver antagelsen/teorien til noe svarpåuoverensstemmelsen; enhver side: han trenger den ikke: Ea libera får ha den mening han vil, sier han. coniectura est sed, ut ego arbitro, vana: 63 «En slik fortolkning står oss fritt, men er grunnlag, en gal kronologi og/eller ho unyttig og overflødig.» Når alt kommer til vedpersonens feilaktige rang og posisjon: alt, er det mannens eget vitnesbyrd som for Cossus vant spolia opima og skrev betyr noe. Det er hva en mann sier og gjør seg inn i byens mest sakrale tradisjon på under de omstendigheter han vari, som er riktig vis, uansett. avgjørende, når han så å si har maksimal oppmerksomhet rettet på seg, ikke bare ManhargjernementatLiviusharføydtil fra menneskers side, men også fra gud 20,6-11 etterat boken/ pentaden/ deka enes - han står jo ansikt til ansikt med den var ferdigskrevet. Det betyr i grunnen Romulus, den guddommeliggjorte, ja en litt håpløs form for sluttredigering nærmestmedJupiter selv (20,11):Avers fremtvunget av Augustus' (sene) autori ari enim omnes opiniones licet2 , cum tative uttalelse. Tolkninger i den retning auctor pugnae, recentibus spoliis in sa er i mine øyne mindre sannsynlige. Det cra sede positis, Iovem p rope ipsum, cui var åpenbart etter den Romulus-beret vota erant, Romulumque intuens, haud ning som er gitt i l. bok, at den tradisjons spernendos falsi tituli testes, se A. Cos baserte beretning om Cos sus kom i alvor sum («For man kan spare seg alle formod lig konflikt med Jupiter Feretrius-temp ninger når den som utkjempet kampen lets grunnfunksjon og raison d' etre. Ten anbragte den nyervervede fienderustning ker vi oss kap. 20,6-11 bort, får den på det hellige sted og så å si med Jupiter strengt tradisjonsbevisste leser et et helt selv, som offergaven gjaldt, og med følelig problem hvor selve selvmotsigel Romulus for sine øyne, to som ikke er å sen er det minst alvorlige. Jeg tror derfor forakte som vitner på en (eventuell) falsk at Li vi us fra første ferd har siktet mot å påskrift, beskrev seg selv som A. Corne fremheve tradisjonens svakhet. Det gjør lius Cossus consul.») han ved simpelthen først å "internalisere" denne tradisjonen for dernest å forkaste Det er i og for seg ingen stor motsetning denilysav Augustus' lykkelige funn som mellom en (plausibel) gjetning og denne redder en langt større verdi, nemlig temp siste instans. Konklusjonen ut fra inn let og dets tradisjon. Det får da stå til at skriftentasimidlertidsomdenurokkelige Livius' egen beretning ikke lar seg for fasit. At Livi us' egen beretning dermed svare i seg selv qua full og hel historisk blir mangelfull, kommer han ikke nærme• sannhet. Men det har likevelikke budt på re inn på. En moderne historiker vil være alvorlige problemer for Livius: når det fristet til å frakjenne ham det meste av beste ikke lar seg oppnå, nemlig å forene hans profesjonelle ære. For Livius står narratio og sannhet, er det likevel ikke å hovedsaken fast selv om han hans egen forakte å få begge deler med når de ikke tradisjonsbaserte beretning endog i et helt kan forlikes, dvs. når beretningen velvillig lys må sies å bygge på sviktende bare blir en god historie med 90 % sann- 2) Slik leser Weissenbom-Miilleretter Wagner;R.M. Ogilvie holder på Versare in omnes opiniones licet som jeg har vanskelig for å forstå. 64 hetsgehalt. Det er tross alt andre faktorer, En splitter ny versjon av byens saga som de så bekjente eksemplariske og moral skulle munne ut i Actium og det etterføl ske, som er minst like viktige sider ved gende styre som høydepunkt. Bare byen beretningenogsomLiviusikkegodtkan Roma ga muligheter for et studium som giavkallpåvedågåovertilenannenform gikk dypt nok. Historikeren Asinius Pol forfremstilling.Damåttehantreutavsitt lios bibliotekstodåpentforen som akslet gode genre-skinn og bli en antikvar a la enslikoppgavesomLivius';fradettidli Varro. ge prinsipat av fantes også Apollo Palati nus' bibliotek som en stor ressurs for en For å summere opp: Det er hverken tale historiker. Skulle en hersker som dyrket om at Augustus dikterer historikeren hva kontakten medhistoriekjenneren Atticus han har å holde seg til eller at Livius nærmest være ukjent med hva Livius hevder en trassig selvstendighet overfor hadde satt seg fore? Jeg trornokatLivius maktmennesket Augustus. Historikeren fikk vite omhvaJupiter Feretrius' gjemte og dagens makthaver befant seg i sam av opplysninger og det ganske snart fra drektig harmoni hva det viktigste angikk, Augustus' egen munn, og Livius på sin som f.eks. at Romas eldste tempel skulle side visste hvordan han skulle anrette være reservert for de helt spesielle fien dette bevis stykke på effektfull måte. derustninger. Li vi us kan komplimentere Augustus med at hans observasjon gir det Wie es eigentlich gewesen-planet skal eneste akseptable svar - byggfornyeren ikke oppta oss her. Det står ikke til å nekte er budbringer foren sannhetsomerderog at vi sitterigjen med en del spørsmål som kan bekreftes ogharpådenmåten opphe modernekritiskinnstilte lesere har tumlet vet en betenkelig svakhet i den tradisjon med. At det hele (i min tolkning) er blitt annalistene bygget på og som Livius el ganske Augustus-vennlig,3 er ikke så lers ville ha hatt problemer med å videre merkelig hvis vi regner med at Livius' formidle. prosjekt er støttet av regimet. Vi vil mene at Livius burde ha vært litt mer kritisk, For øvrig tror jeg at man generelt har hatt gått videre med en selvstendig under en tendens til å isolere Livius for meget søkelse og ikke basert seg på ''Horen fra Augustus' prinsipatog setthamlittfor Sagen". Og moderne kommentatorer har meget som en ensom ildsjel fra det fjerne vært ivrige med å supplere ham med Patavium. Uten å kunne ta opp spørsmå• interessante stikkord for en kritisk be let i fullere bredde her, ser jeg på Livius handling av skikkelig merke. Man har f. som et av de mange talenter som Octavi eks. gjettet på at selve Cossus-navnet er an og hans krets satset på Hvilket prakt blitt mistolket som consul (en tittel som jo fullt prosjekt var det ikke Livius kunne ble forkortet som cos). Meget mulig, Li virkeliggjøre i Octaviankretsens øyne? vius har tydeligvis ikke tenkt på det. 3) Et inntrykk som stØttes av steder som i.19.3 og 9.19.7. 65 Augustus selv må også ha vært i god tro. E. Mensching, «Livius, Cossus und Au Men det lar seg ikke nekte at det epigra gustus», Museum Helveticum 24, 1967, fiske funn kan ha kommet svært beleilig 12-32. for ham. Han kunne med desto større grunn pukke på at den øverste komman F. Cassola, «Livio, il tempio di Giove domyndighet måtte være hevet over tvil Feretrio alainaccessibilitadei santuariin for å komme i betraktning som eventuell Roma», Rivista storica italiana 81, fjerdemann. Det var nok med lett hjerte 1969,21 ff. han utelukket Licinius Crassus' anmod ningmedhenvisning til alle tre forgjenge P. Gros, Aurea templa (Bibl. 231), Paris re; nå var det han selv som hadde det 1976. overordnede imperium. Han ville med andre ordikkehanoen gjentagelse av hva E. Burck, «Livius undAugustus»,lllinois Li vi us fortalte, om at Mamercus' triumf Classical Studies 16, 1991, 269-281. ble overstrålet av en lavere offisers be drift. Spolia opima var de facto blitt en K. Galinsky, Augustan Culture, Prince familiesak, og kunne med desto større ton 1996. grunn ses i et slikt lys i og med at Marcel lus i 222 stod for den tredje og siste av disse bragdene. Men ingenting tyderpåat Li vius har tenkt i slike baner, og om han Nyttige topografiske oppslagsverk: har gjort det, kan den slags knapt nok ha L. Richardson, jr., A New Topographical vært relevant i saken all den stund det Dictionary ofAncient Rome, Baltimore kommer an på å gi en dekkende fremstil and London 1992, s.v. «luppiter Fere ling av det som burde være mos maiorum trius, Aedes.» og dermed siste ord om Jupiter Feretrius og hans vigselsgaver. M. Steinby (ed.), Lexicon topographi cum urbis Romae, Vol. ill (1996), s.v. Litteratur Egil Kraggerud T.J. Luce, «The Dating "Of Livy's First Decade», Transactions and Proceedings of the American Philological Associa tion 96, 1965, 209-240. 66 De gamle grekere og alderdommen Filosofen Platon ble 82 år gammel, og som var 85 da han døde i 149 f.Kr. (og hans lærer Sokrates var 70 i året 399 før mente at for øvrig burde Karthago øde Kristi fødsel, da athenerne dømte ham til legges) råder godseierne til å selge unna døden og han måtte tømme giftbegeret. unyttig redskap og gamle slaver, men det Aristoteles ble forunt 62 svært aktive spørs hvor mange slaver det var som leveår, mens tragikeren Sofokles skrev levde til de ble virkelig gamle. Fikk du sin siste tragedie kort før han døde 90 år ikke solgt unna en gammel slavinne eller gammel. lsokrates, taleren med gulltun slave, så kunne du gi vedkommende fri gen, som ikke må forveksles med filoso heten, og slapp utgiftene til mat og klær. fen Sokrates, var ikke mindre enn 94 da For slike gamle var friheten et tvilsomt han gjorde ferdig en av sine mest berømte gode. Men bildet er ikke entydig: oppga taler. Legg til at sofisten Gorgias fra Sici ven å følge husets gutter til lærerens hus lia skal ha blitt l 07 år. Dette gir et riv og hjem igjen etter undervisningen, ble ruskende galt bilde av hvor gamle folk betrodd en eldre slave, paidagogos eller vanligvis ble i antikkens Hellas. Alle de 'guttefører'. Skole for husets jenter var nevnte mennene var frie, de var relativt ikke aktuelt. Og på scenen i teatret kunne velstående, og de var altså menn. Det er man møte den trofaste gamle slavinnen så å si bare frie menn våre kilder forteller som en gang hadde vært heltens eller oss noe om. Ingen forfatter opplyser oss heltinnens amme. om hvor gammel Sokrates' hustru Xan thippe var da hun gikk til sine mødre, enn Hos den frie delen av befolkningen var si hvor mange år slaven i fengselet fikk på barnedødeligheten uhyggelig stor, hos rik vår klode, han som hadde jobben å gi som hos fattig. De som vokste opp til giftbegeret til Sokrates da dagen var inne. pubertetsalderen,kunneregnemedåleve i ennå 15-20 år. Men pikene ble giftet bort SlavebefolkningeniAthenkanha talt opp allerede i puberteten, og så fulgte det ene motlOO.OOOpådentiddaSokratestømte svangerskapet etter det andre, farefulle giftbegeret. Unge, friske og sterke slaver nedkomster og strevsom amming. Bare et var dyr og etterspurt vare, men vi hører mindretall av kvinnene levde gjennom sin ikke hva slaver oppe i årene kostet, det fruktbare alder og fram til menopausen. var neppe rare prisen. Romeren Cato, Kvinner i fruktbar alder ble passet strengt 67 på, og fikk ikke bevege seg stort utenfor først til dem over 50. Det var overrepre huset. Når det ikke lenger var fare for at sentasjon av eldre menn i jurydomsto de skulle få barn som ikke husbonden var lene, for eksempel i den juryen på 501 far til, kunne kvinnene bevege seg friere. mann som dømte Sokrates til døden. Men På gater og torg, i teatret og ved religiøse det demokratiske Athen ga ingen spesiell fester. Klassisk gresk er et språk rikt på makt og funksjon til menn over 60, og nyanser, men det fantes ikke egne ord for motstandere av demokratiet som Platon middelaldrende, eldre og gammel kvinne. klager over at ungdommen ikke har den Alle forbi menopausen var rett og slett minste respekt for de eldre. Unntaket er graus, et ord som ikke er særlig positivt etter at det demokratiske Athen hadde ladet. I en komedie av Arisofanes der lidt sittkatastrofenederlagpå Sicilia i 413 verden er snudd på hodet og kvinnene f.Kr. Da suspenderte man demokatiet for bestemmer, blir det vedtatt at når en ung ei tid og nedsatte en kommisjon av eldre mann har lyst på en ung kvinne, må han menn som skulle gi sine råd og lose staten førstliggemedengraus.Mennenehadde gjennom brottsjøene. En av dem var tra fri adgang til unge slavinner og prosti tuer gikeren Sofokles, som da var over 80 år. te, mens kvinner forbi menopausen blir Men dette var unntaket som bekrefter latterliggjort som seksuelt underernærte. regelen i Athen. I det ikke-demokratiske Kvinner hadde ikke politiske rettigheter, Sparta var det annerledes. Der lå mye de kunne for eksempel ikke stemme i makt hos rådsforsamlingen, som besto av folkeforsamlingen. Men i religionen spil 28 menn over 60 år som tjente livet ut, te de en viktig rolle, og i en periode skulle pluss de to kongene. Det tilsvarende or Pythia være en kvinne på over 50 år. ganet i det ikke-demokratiske Roma var Pythia var talerøret for guden Apollon i senatet. For å bli medlem der måtte en Delfi når han ga sine orakelsvar. Inspirert opprinnelig være senex, dvs. over 60 år. av guden ytret hun i transe noe mer eller Sparta og Roma hadde mistro til unge mindre forståelig som prestene utla i et brushoder, og æret den garvete mannen mer fattbart språk. som hadde tjent staten i en årrekke med å kjempeikrigenogåtaleifolkeforsamlin• Det gamle Hellas var et krigersamfunn, gen og rådet. Den gamle tid på 600- og og uhyggelig mange menn falt i krigen. 500-tallet f.Kr. var lovgivernes tid i Hel Men barsel var farligere enn krig, og den las. Atheneren Solon og flere andre av gjennomsnittlige levealderen var kanskje lovgiverne figurerte blant dem ettertida opp mot ti år lenger for mennene enn for kalte De sju vise menn. Sant eller ikke kvinnene. Mennene tjente som soldater sant, så mente man at lovgiverne og de fra de var 20 til de var 59 eller 60, det visehaddeværtgamlemenn. Visdom ble varierte litt fra stat til stat. I det demokra altså identifisert med høy alder: visman tiske Athen fikk mannen stemmerett når nen var nærmest per definisjon gammel. han var 20, men viktigere stillinger var reservert for dem over 30. Når folkefor Prototypen pådengamlevismann er Nes samlingen debatterte en sak, gikk ordet tor som vi møter allerede i Homers Ilia- 68 den omkring 700f.Kr. Haner den fremste fjerde år. Men kunsten kan også vise den rådgiveren for Agamemnon, lederen for personifiserte alderdommen som en grekernes krigstog mot Troja. Nestor har inntørket gnom med groteske trekk. sett to generasjoner passere, og nå regje Holdningen til alderdommen var altså rer han hjemme i Pylos over den tredje. ambivalent. Men stort sett var det vel det Nårdetkniper,erdetNestorsomveitråd, negative som dominerte, som når vår men som andre gamlinger er han temme sttidentersang sier at 'post jucundam iu lig full av ord, og vi lurer på når han ventutem, postmolestamsenectutemnos endelig skal komme til saken. Refrenget habebithumus', dvs. at jorda skal ha oss er at alt var så mye bedre før. I mine yngre etter den lykkelige ungdommen og den dager, da fantes det virkelige mannfolk og triste alderdommen. ikke sånne kujoner som nål Respekt for alder og de hvite hår er den ene side av Iliaden. På motsatt kant har vi hoved helten, den unge Akhilleus som bevisst velger et kort og heroisk liv som bringer evig ry, framfor et stille liv opp i høy alder. Og mot Iliadens braveNestor kan vi sette komedien der den gamle mann er en gjenganger på scenen -alltid en surmaget grinebiter. Hovedmotivet for gresk kunst var ikke Lyrikeren Mimnermos levde i Lilleasia den kvinnelige akt, slik som i moderne på 500-tallet f.Kr. Til alle tider synger tid, men dennakneungemann. Det esteti lyrikeren om ungdom og kjærlighet, og ske idealet var atleten fra idrettsbanen, og det er ikke særlig godord å vente om idretten var mest for de unge. Enkelte alderdommen: 'Hva slags liv og hvilken steder var det imidlertid tevlinger for old glede finnes det uten den gyldne Afrodi boys også-men aldri for old girls. Og når te? Måtte jeg få dø når jeg ikke lenger er athenerne feiret sin skytsgudinne Athene opptatt av hemmelige kjærlighetseven• med et festopptog som snodde seg nede tyr,avsøttlørtogleietsgleder.Detteerde fra byen opp de bratte bakkene til Akro unge årenes blomster, skjønne for menn polis, var det blant deltakerne noen eldre og kvinner i samme grad. Men når den vakre menn. De må ha blitt tatt ut ved en smertefulle alderdommen tar mannen og skjønnehetstevling, men vi kan ikke si gjør hans ytre stygt og hans indre sjofelt, hvordan den foregikk. Ilitteraturen og vel da gnager onde bekymringer hans hjerte også i virkeligheten var den typiske spå• opp og han gleder seg ikke lenger ved å mannen en eldre mann, og i kunsten kan skue sola, uglesett av unge menn og rin han framstilles med vakre trekk, som i geaktet av kvinner. Til slikt et onde har gavlenpåhovedtempleti Olympia, der de guden innrettet alderdommen'. Filosofi olympiske lekene ble arrangert hvert ens muse kan gi et annet bilde av alder- 69 dommen enn lyrikkens, og hos Platon mer med en lengre katalog over store heter det at 'den som har en far eller mor, menn fra romersk historie som reddet eller gammel bestefar eller bestemor i staten med sine kloke råd i farens stund. huset, han skal legge seg på sinne at når Hukommelsen blir saktens dårligere, det er en slik person til å hellige hans men man husker det man vil, og Cato har hjemligearneoghantarskikkeligvarepå ikke hørt om noen olding som har glemt vedkommende, da kan ikke noe gudebil hvor han har gravd ned en skatt! Han dehasterkerevirkning'. Detgiraltsåmer trekker fram Sofokles og en rekke intel hell og lykke å ære de gamle enn å dyrke lektuelle grekere somharværthøyst virk et gudebilde. somme opp i svært voksen alder, og fra Italia viser han til bøndene som planter Men filosofer har det ikke med å være trær de veit de aldri vil ha noen glede av enige med hverandre, og Aristoteles så selv. Spør du den aldrende bonden hvem saker og ting på en annen måte enn sin han planter for, er svaret at han planter lærer Platon: De gamle er tvers gjennom trærne for de udødelige guder, som ikke negative fordi de i sitt lange liv så ofte er ville at han bare skulle motta fordeler fra blitt bedratt av andre og har gjort så sine forfedre, men også la fordeler gå i arv mange feil selv, og fordi det meste pleier til sine etterkommere. Ellers er det lettest å gå skeis her i verden. De gamle tror å arbeide videre med noe en har drevet mye, men veit lite; vil ikke komme med med tidligere, men Cato viser også til forpliktende utsagn. De er mistenksom Solon som sier i sine vers at han blir me, gjerrige, feige, egoistiske osv. osv. gammel mens han stadig lærer seg noe nytt. Og selv har Cato i høy alder begynt I gresk litteratur er det nok flere negative å studere gresk litteratur, lar Cicero ham utsagn a la Aristoteles enn positive som si. Slik kan Cato vise til Nestor hos Ho hos Platon. Mot alderdommen brukte mer, gamlingen fra hvis lepper talen fløt man gjeme at den hindrer vår virksomhet, søtere enn honning. Det var ikke ungdom gjør legemet svakere, den tar fra oss de og krefter som var mangelvare da greker fleste nytelser og den er ikke fjernt fra ne kjempet foran Trojas murer, menAga døden. I 44 f.Kr. gikk den romerske taler memnon sier at om han bare hadde hatt ti og statsmann Cicero i sitt 63. år, og det menn som Nestor, da ville Troja snart stå var ikke lenger plass for ham i politikken. for fall. Cato innrømmer også at de erotis Men før han ble myrdet året etter skrev ke gleder ikke hører alderdommen til, han et forsvarsskrift for alderdommen. men så får vi høre om alle de ulykker det Skriftet er formet som en dialog etter sanselige begjær har brakt over stater og Platons mønster. Cicero lar samtalen fo enkeltmennesker. Landssvik og revolu regå et hundreår tidligere, og legger for sjon, voldtekt og hor, you name it! For svareti munnen på gamle Cato -igjen han nuften er menneskets herligste eie, og som mente Karthago burde ødelegges. vellysten er den største fiende av denne Cato går med på at gamle menn mangler guddommelige gave. Mot den innven sin tidligere kropps styrke, men han kom- dingen at alderdommen står døden nær, 70 sier Cato, 'stakkars olding, som i løpet av dommene i 399, slikPlaton gjengir talen. sitt lange liv ikke har innsett at han bør Fingerte taler varen litterær genre i antik ringeakte døden. For enten må man være ken, trØsteskriftet var en annen. Refren helt likegyldig overfor den, dersom den get er at døden ikke er noe onde. Vi får fullstendig tilintetgjør vår sjel, eller så bør bare håpe at denne litteraturen var til man til og med ønske seg den, dersom den hjelp hos unge og særlig hos gamle, og at bringer sjelen til et sted hvor den skal leve den fjernet den verste frykt for døden. evig liv'. Og sannelig får vi ikke høre at Året etter at Cicero skrev sitt lille filoso ungdommen er mer utsatt for dødsfarer fiske verk om alderdommen, møtte han enn alderdommen, ettersom unge menn sin skjebne. Han hadde vært en motstan blir lettere syke, de blir alvorligere angre deravCaesarsomblemyrdeti44,oghan pet og en mer risikabel kur må til for å bledreptavCaesarsetterfølgereiåret43. helbrede dem! Historikeren Uvius giren gripende skild ring av hvor rakrygget Cicero møtte dø Dette at døden ikke er noe å frykte, er den. I sitt liv hadde ikke Cicero båret slik kjente toner fra tidligere greske og latin deterenmann verdig den motgangen han ske forfattere, ikke minst fra syttiåringen hadde møtt privat og i politikken, sier Sokrates' forsvarstale da han sto for sine Uvius. Bortsett fra sin egen død. Johan Henrik Schreiner 71 Rettssaken mot Sokrates i lys av gresk moraltradisjon Hvorfor henrettet athenerne Sokrates? historie. I denne forbindelse arbeidet han Spørsmålet er blitt stilt mangfoldige gan seg lenger og lenger tilbake i historien ger opp gjennom tidene og det synes å inntil han sto ved den vestlige sivi engasjere stadig nye generasjoner. I sene lisasjons vugge, det klassiske Athen. I re tid har spørsmålet blitt grundig drøftet denne kulturens spennende historie ble av flere. Mogens Herman Hansen har så han særlig grepet av dommen mot Sokra langt det lar seg gjøre, belyst saken ut fra tes. Han ble så ivrig i sine undersøkelser det historiske kildematerialet og I.F. rundt denne saken, at boken som til slutt Stone har forsøkt beskrive saken slik den kom ut hadde denne ene rettssaken som må ha fortonet seg fra athenernes eget tema, istedenfor historien om ytringsfri synspunkt. Her vil jeg forsøke å beskrive heten som var det opprinnelige prosjekt. rettssaken mot Sokrates fra en etisk inn fallsvinkel, og håpet er med det å kunne Når jeg vil belyse saken ut fra den greske supplere de drøftelsene som allerede er moraltradisjon måjeg som Stone følge de nevnt. Jeg vil se nærmere på saken slik historiske kildene bakover i tid. I dette den fremtrer i lys av den greske moral tilfellet blir Homer et absolutt utgangs tradisjon. Jeg bygger i stor grad på filoso punkt ettersom det er de eldste kilder vi fiske fortolkninger av såvel Sokrates som har til den greske kultur. Det gjelder den etiske bevissthet i klassisk tid og i imidlertid å ikke bli stående ved Homer, tiden forut, hvorav arbeidene til hen men følge utviklingen i lys av dette ut holdsvis Gregory Vlastos og Alasdair gangspunktet. Jeg vil derfor først be Maclntyre må nevnes spesielt. skrive noen viktige og typiske elementer i den homeriske moral, og forsøke å følge moraltradisjonen i dens forvandling i og Innledning med de nye samfunnsforholdene henimot Foranledningen for I.F. Stones engasje klassisk tid. Målet blir å finne en konflikt ment med rettssaken mot Sokrates var at mellom moralfilosofen Sokrates og den han ville skrive om ytringsfrihetens athenske moral somkan forklare hvordan 72 athenerne kunne motiveres til å ta livet av l) Det kanskje mest fremtredende hos ham. Homer er det allestedsnærværende mo ralske rammeverk, som er identisk med Det er min overbevisning at Sokrates samfunnsordningen i en viss forstand. De selv, slik han gjengis i sin forsvarstale hos enkelte personene har en rolle og posi Platon, har gitt de beste tips til forståelse sjon innen denne og det moralske i en av dette problemet når han sier at de situasjon er i hvert enkelt tilfelle definert konkrete anklagene han står overfor i ut fra den rollen og posisjonen personen retten på langt nær er så farlige for ham innehar. som de anklagene som ligger latent i et bredt lag av folket, nemlig i form av harme mot ham på grunn av hans særpre• gede virksomhet som moralfilosof. Om man som meg tar dette for en innsiktsfull og troverdig beskrivelse, blir det et ho vedmål å finne grunnlaget for harmen som Sokrates vekket. Dette psykologi ske trekket hos athenerne er det jeg søker å fremstille bakgrunnen for i den greske moral tradisjon fra Homer til den klassis ke bystat. Homer Nøkkelordet arete (dyd) er innen dette I kraft av sin posisjon i gresk kultur er moralske rammeverket knyttet til fullen Homer og det heroiske samfunnet som delsen av en konkret praktisk funksjon her avbildes, en viktig forutsetning for eller en sosial stilling som den enkelte forståelsen av såvel den klassiske tid som besitter, og ikke som vi i dag har en de påfølgende tider. Homer er jo den tendens til å tenke om moral - hvor det tidligste litterære kilde til gresk kultur, og knyttes an til evnen til å vurdere hand innholdet i Iliaden og Odysseen danner et lingen. På samme måte er egenskapen viktig moment i den klassiske greske agathos (god) noe som er knyttet til den verdensanskuelsen. For grekerne var aktuelle personens status innen sam ikke Homer sagn og myter i vår forstand, funnsordningen, og ikke til dennes mot men ble vurdert som historisk litteratur iver, sinnelag eller intensjoner. Dette be (riktignok uten at det kan sies å ha eksis tyr ikke at Homers helter ikke hadde tert noe begrep om historie i vår forstand intensjoner for eksempel, eller at de had heller), og konstituerte grekernes faktis de et kvalitativt mindreverdig bevisst ke bakgrunn og forhistorie i deres egen hetsliv sammenlignet med oss. Det betyr bevissthet. De homeriske eper utgjør en bare at Homer, slik jeg vil vise, ikke fellesbakgrunn for hele den greske fremstiller et moralsk drama i vår for moraltradisjon. stand. 73 For å eksemplifisere dette poenget siterer merellermindre sinnelagsetiske forståel• jeg fra Østbyes oversettelse av Iliaden: se av moral. «Ikke skal du, hvor mektig du /enn/ er, ta ungmøenfraham» (Iliaden l. sang, 275). Østbye har oversatt agathos med 'mek tig'. En slik oversettelse er helt i overens stemmelse med min påstand om at mora len hos Homer er bestemt av personens rolle eller posisjon. Kriteriene for beteg nelsen agathos er nettopp å være mektig og seierrik. Det som kreves er mot, styrke og klokskap, samt evnen til å bruke disse 2) Med Agamemnons makt som kriteri til oppfylle en rolles krav - det å besitte um for hans egenskap agathos, har vi den passende arete. Det som imidlertid er altså et eksempel på hvordan moralen hos synd er at man i den norske oversettelsen Homer er noe faktisk. Ytterligere et ek går glipp av det moralhistorisk essensiel sempel som kan illustrere dette moral le ved den homeriske bruk av ordet agat synet hos Homer, er det som sies om hos, nemlig at den etiske egenskap følger Penelopes beilere i 22. sang av Odysseen den fastlagte rolle helten innehar i sam i Østbyes oversettelse: funnsordningen. Den dobbelte betyd ningen går i oversettelsen tapt ettersom Odyssevs åpner med anklagen «Hunder! 'mektig' benevner en faktisk egenskap I trodde nok ei at jeg frelst skulle vende eller sosial posisjon, men vanligvis uten å tilbake // hjem fra troemes land, når I nu innbefatte en positiv moralvurdering, noe så skamløst tør øde // hele mitt hus og derimot agathos gjør. tvinge med vold mine terner til utukt, /l ja, mens jeg enn eri live, tør våge å fri til min I verset «Ikke skal du, hvor mektig (agat hustru// uten å frykte de guder som bor hos) du /enn/ er, ta ungmøen fra ham» over himmelen vide 11 eller å grue for som er fra sekvensen der Agamemnon vil menneskers hat som vil ramme jer siden. ta en slavepike fra Akilles, så vi dette ved 11 Nu er I dødsens hver eneste en og at egenskapen agathos' vil beholdes av fangen i snaren.» (Odysseen 22. sang, 35- Agamemnon i kraft av hans stilling som 41) og Evrymakos svarer «Er du Odys leder i krigersamfunnetuavhengig av hva sevs, Itakas drott, som er kommet tilbake, han gjør. Handlingen er gal, men det fl da har du rett til å laste så mangt som kommer ikke annet på tale enn at Aga akaiemeøvet//bådepålandetogheriditt memnon forblir agathos eller god. Dette hus av formastelig frekkhet.» (Odysseen viser at den homeriske moral må forstås 22. sang, 45-47). som avhengig av og utledet av personens faktiske posisjon, det vil si at den kan Moralen kan utledes av den foreliggende bestemmes ut fra eksterne kriterier, og situasjonen: det er det faktum at Odys følgelig er sterkt avvikende fra vår egen sevs er i live som gjør at Penelopes beilere 74 må straffes, ikke alene det at de overskri agathos knytter an til denne bestemmel der grensene for sømmelig oppførsel. sen. For det andre har moralen en faktisk Både Odyssevs selv og Evrymakos po karakter, hvor det er konkrete handlinger engtererdetfaktiskeisinereplikker,hen- uavhengig av sinnelag som er avgjøren holdsvis «... ja, mens jeg enn er i live, ... » de. For det tredje hersker en skjebnetro, og < 75 slik den lyder i Østbyes oversettelse, mis funnskonserverende funksjon i form av ter med nedgangstidene for aristokratiet motivasjon til krigsinnsats, kan ha vært noe av sin direkte appell. En slik direkte avgjørende for en stammes fortsatte ek selvhevdelse er ikke lenger mulig på det sistensmulighet. I den mer velordnede nye demokratiets premisser. bystat derimot, hvor den politiske be vissthet-nå i sin demokratiske skikkelse Likevelerdetikkeriktigåsiatidealetom - er blitt utvidet, spiller byen som sådan selvhevdelse forsvinner med opprettel en moralsk rolle. Den homeriske mo sen av den demokratiske bystat, den sær• rallære om alltid å være den beste ytrer lige greske ærgjerrige ånd står ved lag, seg da som et krav på vegne av bystaten, men nå skjer selvhevdelsen via folkefor om dens økonomiske og politiske samlingen og hele tiden på bystatens veg suksess og suverenitet. ne. Med demokratiet er den homeriske leveregel overført til et ideal om den Demokratiet fører med seg en kollektiv suksessrike bystat. Med demokratiet i det åndsomvarfremmedfordeteldrearisto• klassiske Athen trådte en ny helt inn på kratiet, men som ikke er mindre ærgjerrig banen, bystaten selv. -i det minste ikke i Athens tilfelle. Det er nå effektivitet relatert til folkets interes Thukydids versjon av Perikles gravtale sersomeravgjørendeformaktoginnfly gir oss et enestående eksempel på denne telse. En forandring vi lettest kan lese ut politiske selvbevisstheten, slik den kunne av rettsappeller, hvor ens krav fortrinns formuleres i det klassiske Athen: «Vi har vis fremsettes som om på byens vegne en statsforfatning som ikke hermer etter heller enn for egen æres skyld. For ek andres lover, idet vi selv mere eretforbil sempel hos Lysias hvor byens forrang lede for en annen enn vi etterligner an klart antydes blant annet i talen om mor dre.», og videre «Jeg vil kort sagt betegne det på Eratosthenes: «Efter min egen hele vår by som en skole for Hellas» opfattelse har jeg hævnet hele samfundet (h.h. V. bok n, 37 og bok Il, 41 i Henning og ikke mig selv personlig» (Lysias I, 47 Mørlands oversettelse). Konkurransen - i Mogens Herman Hansens danske later til å stå imellom byer og Perikles oversettelse). Det er byen og ikke den legger ikke skjul på at han mener å repre enkeltes ære som her fremsettes som sentere den beste av dem alle. truet. Overgangen til bystat innebærer moral Relasjonene vil kunne vek 76 man kunne skifte side og parti, og av meise mellom den fellesskapsbevisste hengig av utfallet ville man stå som poli livsformen som fordres av en bystat og tisk såvel som moralsk vinner eller taper. pragmatismen somfulgtemeddet demo Denne forandring gjelder også på det kratiske politiske spill. eksterne nivå, hvor bystatene inngikk al lianser med hverandre ut fra den stor Som eksempel for den nye holdningen, politiske situasjon. som også allerede indikerer konflikten med filosofien slik den kom til orde gjen nom Sokrates, bruker jeg et sitat fra Iso krates: «Av to ting å velge mellom som ikke er fordelaktige, mente de at det var bedre å gjøre urett mot andre enn selv å lide urett, og herske over andre uten rett heller enn å forsøke å unngå denne skyld Depolitiskekonstellasjonenes ustabilitet ved å la seg undertvinge spartanerne. Slik og muligheten for stadige vekslinger fra alle med forstand ville velge og ønske, sak til sak-for ikke å si fra taler til taler, unntatt noen få som gir seg ut for å være gjorde at politikkens form kom til å lede vise, som, hvis de ble spurt, ikke ville oppmerksomheten bort fra dens oppga hevde dette.» (Panathenaikos, 117-min ve. Politikken ble som en følge av sin oversettelse). Tekstutdraget gir oss et form, arena for et spill med sine egne godtinntrykkavengenerell-ogtydelig regler, en arena som hilste retorikken, vis i samtiden allment akseptert - hold sofisteri og demagogi velkommen som ning til politiske spørsmål som er klart nyttige eller endog nødvendige midler. pragmatisk. Henvisningen til et alterna Det å styre byen ble en egen kamparena tivt syn-de vises-som en motsetning til for makt og ære. det vanlige, gjør det særlig interessant for oss. Sokrates og Athen Denne konflikten består fremdeles hos Vi har nå dannet oss et bilde av en politisk den senere taleren Demosthenes, og bakgrunn som sofistenes såkalte moral fremtrer hos ham i enda klarere form i et relativisme kunne folde seg ut på. Jeg vil sitat fra Om Rodos' frigjørelse, 28: «Jeg forsøke å vise at det dreide seg omen ekte holder det for rett å ta tilbake Rodos: ... etisk uoverensstemmelse mellom Sokra Hvorfor? Fordi, athenske menn, hvis alle tes og de gjengse oppfatninger i det klas bestrebet seg på å gjøre det rette, ville det siske Athen, som går svært dypt, og som være skammelig om vi var de eneste som man med den norske filosofen Øyvind ikke forsøkte det, men hvis alle de av de Rabbås kunne betegne som en filosofisk andre som har makt til det, belager seg på kulturkritikk fra Sokrates side. I min ver å gjøre urett, og det rette bare blir fast sjon er denne basert på at det i det holdt av oss ved ikke å bemektige seg klassiske Athen var en uoverensstem- noen, så anser jeg ikke dette for rettskaf- 77 fenhet, men umandighet.» (min overset tatt inkonsistente karakter, overleve en telse). Her får vi ikke bare demonstrert filosofisk refleksjonsprosess. Den klas den pragmatiske, politisk realistiske inn siskeathenskemoralellerdennyemoral stillingen, men det innrømmes samtidig at filosofien måtte dø. Rettssaken mot So man er villig til å vike fra prinsipper som krates var således et konkret historisk er de egentlig rette-ja, man hevder sogar utslag av denne motsetningen. at dette er det som kreves av en mann. Den siste setningen i !sokrates-sitatet, Jegmenerheråk:unnepekepåskjærings• som nevner noen som «mener å være punktet mellom den nye bystatens be vise», synes å henspille direkte på det vissthet om bindende rettferdighetsprin sokratiske standpunkt «at det største av sipper for alle og den homeriske helte ondene er det å gjøre urett» (Gorgias moral som krever absolutt selvhevdelse. 469b -min oversettelse). Utsagnene an Konflikten oppsto idet den homeriske tyder motsetningen vi kjenner fra den moral forble så dypt inngrodd i grekernes tradisjonelle fremstillingen av det klas bevissthet, og ble overført på bystaten siske Athen med Sokrates på den ene som jeg har kalt den nye tids helt. Hvis siden, motsofisteneog deres moralrelati denne konflikten lå gjemt i det klassiske visme på den andre siden. Men er det Athens politiske og moralske liv, er det egentlig sikkert at vi har med en moralre muligåsedetteinkonsistentetrekketsom lativisme å gjøre, for eksempel i Isokra både opphavet til og målet for en moral tes' og Demosthenes' utsagn? Hvorfor filosofiskreaksjon. ikke rett og slett en for oss lite tiltrekken de moral? Det synes for strengt å dømme et moralsk standpunkt som relativistisk fordi det ikke svarer til vårt eget, og jeg mener det samme også gjelder et stand punkt som mangler konsistens. Viharforsøktåkommenærmereathener• nes moral via den etiske tradisjon og dens :Jeg· vil allerede nå våge å fremsette en historiske utviKling. Kan vi nå komme et første versjon av min tese: Om det til alle skritt nærmere svaret på spørsmålet tider og i alle samfunn har eksistert en 'Hvorfor henrettet athenerne Sokrates'? moral, så var det den ovennevnte para Er det momenter i athenernes moral som doksikaliteten i den athenske moral som kan gjøre dommen forståelig? først dannet grunnlaget for en særskilt filosofiskmoralellermoralfilosofi, slik vi har lært den å kjenne gjennom Sokrates, Grunnlaget for konflikten noen av hans samtidige og tradisjonen Med sin bok The Trial of Socrates har etter. Samtidig kunne ikke den athenske I.F. Stone levert en frisk redegjørelse for moralbevissthet, på grunn av sin strengt de underliggende betingelsene for Sokra- 78 tes domfellelse. Hans innfallsvinkel er noe som i Athen ble holdt for enhver imidlertid noe avvikende fra min, etter borgers ansvar. Sokrates egen passivitet somhanikkei samme gradleggervektpå sammen med hans kritikk i form av spørs den etiske gehalt i den bakenfor- og til målet «Hvordan kan disse som ikke vet, grunnliggende moraltradisjon. Formu mene seg i stand til å styre?» var i følge leringen og fremstillingen hans av de Stone avgjørende for at Sokrates fikk grunnleggende uoverensstemmelsene er ertet på seg en anklage. likevel klar og opplysende. Jeg vil derfor ta for meg noen hovedpunkter i Stones Om Stone har funnet motiver for ankla fremstilling. gen, er det ikke sikkert at han har brakt tilstrekkelig materiale på bordet til å gi et Stones utgangspunkt og det han fremstil godt svar på hvordan det kunne gå som ler som det første av tre konfliktpunkter, det gjorde i saken mot Sokrates. Mogens er Sokrates kritikk av den athenske for Herman Hansen går i sin studie av retts fatningen. Han legger stor vekt på at saken mot Sokrates, i retning av å hevde kretsen rundt Sokrates besto av bedrestil at det ikke var noen direkte grunn til å ta te borgere, og at Sokrates' kritikk dermed livet av Sokrates, men at han ble vurdert må ha fått smak av en aristokratisk, oli som farlig i kraft av den innflytelsen han garkisk eller tyrannisk trussel. Han inn hadde. I den ene delen av anklagen het det rømmer likevel at Sokrates neppe kan jo at han fordervet de unge. Jeg har anty tillegges noen annen doktrine angående det at en etisk tilgang til spørsmålet kan forfatnings spørsmålet enn at makten bør supplere de andre innfallsvinklene. I det tilfalle «den som vet», det vil si den som følgende vil jeg forsøke å vise hvordan måtteværekyndigi kunsten å styre byen. det bildet jeg har skissert av den moral historiske bakgrunn kan bidra til å forkla Det andre punktet Stone fremhever er reathenernesmotivasjontilåtaSokrates' Sokrates' uinnfridde krav til Athen om å liv. legge virkelig viten for dagen gjennom hans forgjeves forsøk på å få svar på sitt Jeg viste ovenfor til hvordan den etiske spørsmål «hva er X», entendetdreierseg bevissthet utviklet seg frem mot De om dyd, fromhet, mot eller besindighet. mosthenes, hvor tanken om et samfunn De styrende som hevder å sitte inne med der alle gjorde det rette ble fremsatt, men viten om hva som bør gjøres og hva som som sto i kontrast til et krav om selvhev er det rette, synes alle å bli effektivt delse i tilfelle man skulle ligge under for munntørret av den pågående Sokrates, urett. Jeg mener det er grunnlag for å tro som til slutt har avslørt en hel by - det at det i Athen hersket en slik ambivalent være seg personer i høye som lave stil moralsk bevissthet. Både hadde den de linger- av ikke-vitere. mokratiske forfatningen gitt grobunn for rettsprinsipper som alle var bundet av, Det tredje punktet er for Stone at Sokra som frie borgere innen bystatens orden og tes selv holdt seg unna statsanliggender, samtidig levde den homeriske ærgjerrig- 79 heten og dens krav om absolutt selvhev mener jeg det er forkjært å fokusere på delse videre. Det må tas hensyn til dette dette området i letingen etter mulige kil paradoksale grunntrekket i den athenske der til konflikten, og her forsøke å finne bevissthet om man vil forstå hvordan gode forklaringerpåhvorfor Sokrates ble athenerne kunne motiveres til å dømme dømt- som etter min oppfatning er hva Sokrates til døden. både Stone og Hansen prøver på. Sokra tes var moralfilosof. Hvorfor skulle ikke Som filosof reagerte Sokrates på det in konflikten med Athen også dypest sett konsistente trekk i bystatens moral og være av moralfilosofisk art? avvisningen av den besto grovt sagti å ta tak i det ene prinsippet for med det å Det er vanskelig å forstå hvordan Sokra gjendrive det andre motstridende prin tes kunne bli dømt på bakgrunn av den sipp. Sokrates tok tak i det prinsippet som anklagen som ble rettet mot ham alene, sieratmanmågjøredetrette,ihenholdtil saken er i så fall ganske enestående og det krav man er bundet av. Det prinsippet følgelig svært vanskelig å redegjøre for som ved dette ble gjendrevet var det historisk. På detetiskenivåderimotharvi homeriske prinsipp om absolutt selvhev fremsatt en ganske klar konflikt. Hvordan delse. Den første boken av Platons Staten kunne denne motivere athenerne til å kan leses som et eksempel på denne dømme Sokrates? Om man skulle dømme gjendrivelsesmodell. Vi finner her grunn fra vårt eget etiske ståsted, kan vi ikke laget for gjendrivelsen nettopp i bysta annet enn som Stone å skamme oss på tens eller et hvilket som helst velordnet athenernes vegne. Her er vi imidlertid ute menneskelig samfunns universelle krav etter å forstå dem, og finne svaret på om å gjøre det rette, som er bindende for spørsmålet om hvorfor han virkelig ble alle innen samfunnet. Det som gjendrives henrettet. Og svaret finner vi etter min er den absolutte selvhevdelsen gjennom oppfatning i den homeriske moralarv og styrke eller ren makt. kravet om selvhevdelse. Dette kravet blir neglisjert og sogar tilbakevist av Sokra Det er klart at oppfatningen Sokrates her . · tes, hvorpå han pådro seg athenernes tar til orde mot må forstås som en tradi vrede. sjonell oppfatning, uten at vi kan hevde at den nødvendigvis er overlevert via aristo Min påstand er at denne etiske konflikten kratiet fra et samfunn med en homerisk kan gi en psykologiskforklaringpåhvor• moral. Mitt forslag er uansett å ta denne for Sokrates ble dømt. Det var ikke på moraltradisjonen på alvor. Konfliktene grunn av en lovovertredelse at han ble Sokrates kommer opp i i Platons dialoger henrettet, heller ikke først og fremst av er av filosofisk art. Det dreier seg om frykt for praktiske konsekvenser av So begreper som 'mot', 'fromhet' og 'rett krates virksomhet slik det kunne se ut på ferdighet'. Det er ikke konkrete saker - bakgrunn av anklagene, men på grunn av det være seg politiske eller religiøse - vreden han vekket og fikk rettet mot seg som er temaet Sokrates tar opp. Følgelig selv. 80 Tiden da rettssaken fant sted kan også ha rettelse av «denrettferdigste av alle», sett vært med på å fremme en reaksjon mot fra den jevne athenske borgers ståsted. Sokrates. Med peloponneserkrigen had de Athen fremkalt sitt eget fall, noe som I Platons versjon av Sokrates' forsvars må ha gjort athenerne ekstra vare for tale er det nettopp den vreden Sokrates kritikk. Når Sokrates gjennom sitt virke vekket som fremstilles som den største hadde spottet prinsippet om selvhevdelse trusselen mot ham (Apol. 23A-24A). som utgjorde et moment ved athenernes Harmen har oppstått som en reaksjon på stolthet, slik vi kunne se det i replikkene at han eller hans disipler har avdekket fra Perikles gravtale ovenfor, så traff han folks ikke-viten, i form av inkonsistente alltid ømme punkter i den athenske fol meninger slik vi kjenner det fra Platons kesjel, og med nederlaget i krigen kan dialoger. disse nærmest ha artet seg som åpne sår. Når Sokrates så, idet han endelig var blitt Det at Sokrates har hatt disipler har gan trukket for retten, gikk til det skritt å ske sikkert gitt opphav til anklagen om at fremheve seg selv som en forbilledlig han fordervet de unge. Likevel er det ikke person i forsvarstalen, var det nok for som noen oligarkisk trussel at disse nev mange av athenerne og et flertall fikk ham nes som bakgrunn for anklagen. Det er dømt. ved å gjøre som Sokrates, å spørre ut og avdekke at de som hevder å vite noe er Det later til at dette ut fra athenerne selv ikke-vitere, at de har øket harmereaksjo skjedde med god grunn. Noen dyrkelse nen mot ham. Om Sokrates' innflytelse av Sokrates later det ikke til å ha vært var en trussel, så var den det i den grad utenfor akademiet før lang ti detter saken. hans virksomhet kunne ses som kilden til Aristotels dyrker ham ikke og nevner en rekke personlige ydmykelser fra hans ikke engang rettssaken, som Stone påpe• disipler. Det fremkommer endog at So ker, selv om han har mange referanser til krates anser selve anklagen som ble frem Sokrates som filosof. Forklaringen på met av Meletos, Anytos og Lykon for å dette er etter min mening at domfellelsen være et rent produkt av den generelle virkelig kunne ses som moralsk begrun harmen mot ham og ikke basert på et net sett fra athenernes side. Den kan i det selvstendig rasjonelt grunnlag, noe man minste ikke ha fortonet seg som en hen- etter min mening forgjeves har lett etter. Tor Martin Møller 81 Peanuts med moralsk kjerne I. Den nye Vergil fra Mantua vært for et gedigent oppslagsverk på UBs Da mine egentlige middelaldernøtter lesesal (A 116), nemlig H. Walthers uhyre denne gangen henger som en tung klase i samleflid når det gjelder middelalder- og anmeldelsen av Rindals Seljabok, byr jeg renessansesentenser (Lateinische Sprich her på en litt annen servering. Først en wiJrter und Sentenzen des Mittelalters in nøtt jeg selv, skam å bekjenne, trengte alphabetischer Anordnung 1-V, senere lang knekketid på; den er selvsagt barne supplert med tre nye bind). Der var disti mat for parømiologen (ordspråkfors• konet registrert med angivelsen «Bapt. keren). Mant.>>Obskurt?Ikkei det 16. århundre. Baptista Mantuanus varen av de europei For et kvart sekel siden ble jeg oppringt ske celebriteter blant latinske humanist av kollega Fridtjov Isachsen, den huma diktere. Mannens egentlige navn var nistiske geograf, som spurte: «Hvem står Giovan(ni) Battista Spagn(u)oli (1448- bak det elegiske distikon på s. 144 [nyut 1516), «il di vin o secondo mantuano poe gaven s. 143] i Eitrems grammatikk?» ta». Han var nemlig født i Vergils eget Det dreide seg om et enkelt, formfullendt Mantua Gf. Vergils eget gravepigram distikon i beste klassiske stil: ardua res Mantua me genuit) og forente latinsk vicisse alios, victoria maior/ est animi versatilitet med sterk pietet (karmelitter fluctus composuisse suos (~ 82 diktverkomDenhelligejomfrusapokry Hvor står ... ? Ofte er det brokker og fe levned under tittelen Parthenicae. Vi forvanskningermanfår å bygge på. Da er vet at den lærde Bergens bisp Geble Pe det man hjelpes av de gode oppslagsverk, derssøn hadde verket i sitt bibliotek. 3. jeg mener i klartekst l) de som siterer Sententiosa dicta, dvs. livsvisdom på originalformen og (med, samt, inklusive) vers. Verket kom ut, så vidt jeg har kunnet 2) de som lokaliserer sitatene, ikke bare se, omkring år 1510. Å dømme etter anfører et forfattemavn. Men dette skillet gjenopptrykkognyutgavervaretterspør mellom et virkelig oppslagsverk og un selen stor og vedvarende. Det er ikke så derholdende tidtrøyte på «Det Beste» merkelig når man tenker på hvilken utro ni vå er ikke gått ordentlig opp for hjemli lig suksess Erasmus hadde med sineAda ge utgivere. Nylig fikk jeg i hende et verk gia hvor han bragte hele den gamle ver «All verdens sitater»-en norsk bearbei dens ordspråksvisdom for dagen med delse av «Den store citatbog»- en gedi uforlignelig lærdom. Holbergs epigram gen skuffelse! At den antikke verden er mer er en utløper av den epigrammatiske avspist med noen få innførsler, er en sak sentenslitteraturen i nordisk sammen for seg. Det som interesser meg er hvor heng. Baptista Mantuanus ynder å kalke dan de enkelte sitater behandles. Jeg tar re sin visdom over en antikk lest slik vi ser min kjære Euripides som eksempel, den av vårt eksempel: Han bukker for epi antikke verdens største stenbruddnår det grammets "Altmeister" Martial gjennom gjaldt bevingede ord. I vår bok avspises forbindelsen ardua res (Mart. 11.5.3), og han med to eksempler hvorav det ene tankeinnholdet er inspirert av den romer presenteres slik: «Der det ikke finnes vin, ske ordspråksforfatter Publilius Syrus er det ikke plass for Iqærlighet.» Hvem av (64): Bis vincit, qui se vincit, cum vicerit Klassisk Forums lesere gjenkjenner sita host em («To ganger seirer den som bese tet? Før vi starter letingen, vil jeg spørre irer seg selv når han har beseiret fien om vi ville like noe sånt som følgende: den»). < 83 a:a:v åpta-n:uew Ka:t unefpoxov fYller samme ytre form på norsk, dvs. to fJ.LJ.Leva:1 &Uwv (Il. 6,208)-ethek trimetre. Herermittforslag: «Men fantes sameter, slik gjengitt av den formbevisste ikke lenger vin, er kjærlighet/ og hver en Østbye: «all tid å te meg som helt og heve annen glede vekk for oss på jord.» Dette meg over de andre». Forandrer vi "meg" eri sin kontekst hos Euripides allemanns til "seg" blir det enda bedre egnet som visdom satt på spissen; Ovid er inne på selvstendig sentens i pakt med det greske. det samme i følgende form (Ars amatoria 244, et pentameter): Et Venus in vinis, ignis in igne fu it: «Venus og vinen er ett, likesom ild er i ild». Ergo: respekter versemålet når du gjengir antikke visdomsord fra diktningen. Ill Noen Vergil-sitater hos Maurits Hansen. Selv leste jeg aldri noe av Maurits Chris topher Hansen (1794-1842) på skolen. Mellom de selvlysende W -er (Wessel på den ene siden og Welhaven-Wergeland på den annen) var det ikke plass for ham. Nå figurerer hans novelle «Luren» (1819) Da kan vi gjenoppta jakten på Euripides. både her og der i lesebøkene, ser jeg. Det Sitatet er fra Bakkantinnene 773 og har siste noenlunde fyldige utvalg av pione enda større pretensjoner på vinens vegne rens noveller var det Henrik Jæger som isinfulleform: otvou of: J.LtiKe-r' OV'tO<; besørget i 1882. Han hentet inn omkring OUK eanv Kunptc; l oM' &AA.o 500 si derfra Schwachs 8-binds utgave av -repnvov ouoev åv8pwnotc; ett. To vennens fortellinger. Det virker ikke som jambiske trimetre. Takket være linj etelle Jæger hadde mye glede av sitt redige reninyutgaven1 larØstbyes gjengivelse ringsarbeide. Etter forordognoterådøm• seg raskt finne: «Uten vin har kjærlighet me ergret han seg over den sjuskede og andre gleder intet verd.» Wolfgang Vielschreiber. Maurits Hansen er ikke Schadewaldtkommernærmere gresken: alltid så lett å lese heller. Han slår om seg «Und wenn kein Wein mehr wlire,/ So med sine språkkunnskaper, ikke bare glibe es hinfort nicht mehr die Liebe/ med latin, men også med et mer eksotisk Noch irgend eine andre Freud fUr die språk som engelsk. Allerede titlene på Menschen.» Prøv selv å finne noe som noen av novellene er gåtefulle nok. 1) Euripides, Seks tragedier, Oslo 1997 (utgitt av undertegnede). 84 I noveller som «Kontravisiten», «Cicis kamerater. Brokker av gammel lesning beatet» og «Pastelmaleriet» skal man dukker opp, men uten mening: «Menin være en velskodd latinist for å følge ham alide Thea, gracili modulatus, Maece uten noter. I begynnelsen av 1830-årene nas !»Her er Jægers kommentar: < 85 Det får være med det. Kan vi trekke noe navnet er hans hjemlige. En uttale med mer ut av vår lille erfaring her også? Jeg trykk på i-en ville vel ganske snart ha ser for meg at vi om 50, l 00 eller 200 år kunnet bli hjemliggjort med trykk på vil få vitenskapelige utgaver av noen flere førstestavelse. litterærepionererfra vår tidlige litteratur. Da er det viktig at ikke feil og misforstå• 3. NavnetSunnivahar sin nærmeste ana elser fra de tidligste utgavene perpetue logi i det angelsaksiske middelaldernavn res. De fremtidige utgivere bør med andre Godiva. Mest kjent var hin Lady som red ord koste på seg en latinkonsulent. naken over torget i Coventry for å reduse re skattetrykket for sine medborgere. Godaiva er uttalen. lY. Hvordan uttales Sunniva navnet? 4. Mitt viktigste indisium er imidlertid < 86 stavelser. Denne siste linjen må skande res Sunniva imploratur i likhet med fene stras facientem (3,4). 2,1 må leses In Sunnivæ basilica. Hvilken av de to betoninger reflekterer gjengs utta- le? Utvilsomt Sunniva for tresta velsersord kan (sikkert på grunn av sangfremføringen) få trykk på førsteogtredjeogsånårvokalener lang: I CarminaBuranaharvi calo re relictus parallelt med corpus peregrini og vobis beatorum (Mitt leseverk s.38). Hvis dette er riktig, bør vi kanskje innføre igjen den gamle uttalen for hel- .....,..;:...,.,,_.....,. gennavnet? Hvem vet om ikke den pre stisjen vil trekke andre Sunnivaer etter seg med tiden? Egil Kraggerud PS. Rettelse til mine forrige nøtter (Klas sisk Forum 97:1, s. 41). En leser (T. Hauken) gjør meg velvilligst opp merksom på at jeg var kommet i skade for å gjengi tysk "Kielwasser" (fra Skån• lands art.)med "kjølvann"; filologiskrik tig, realiter galt; det dreier seg selvsagt om "bunnvann"· som på tysk kan beteg nes med ordene "Schlagwasser", "Sod wasser" el. "Bilgewasser" Gf. engelsk "bilge-water"). Beklager. 87 Religion og herskersymbolikk i Augustus' Roma -en byvandring i saeculum aureum Fåhistoriskehendelser har utledet så mye var et oppgjør med nazismens hersker vitenskapelig debatt som overgangen fra ideologi og ideen om det tredje riket. republikk til prinsipat i Roma. Var dati I etterkrigstiden var lenge Augustus og dens romere, endog de sentrale politiske keisermakten forbundet med totalitæritet aktørene seg overgangen bevisst? Det og ufrihet. Vietnamkrigen og Sovjetsta somsærligharfangetinteressen i det siste tens invasjon i Øst-Europa satte imperia er spørsmålet om Augustus og hans parti lisme og diktatur i et enda verre lys. Den igangsatte et altomfattende og nøye utar gode eneherskeren var ute, og Augustus beidet propagandaprogram for seg selv. ble underlagt nye kritiske analyser. Bildet Kunne det alternativt tenke seg at de av en autokrat, med evne til å manøvrere mange sporene av ærefrykt og panegy i et opprørt hav med militærmakt og ma rikk overfor Augustus og hans æra, nipulasjon, ble utpenslet. 1 Paul Zanker sprangutavetoppriktigønskeomåhylle gjennomgår i Augustus und die Macht den nye skaperen av fred og stabilitet? I der Bilder (1987) levninger fra perioden god Klassisk Forum-ånd vil jeg foreta en med det i sikte å vise hvilket gedigent liten byvandring i Roma i augusteisk tid, maktpolitisk kulturprogram Augustus for på den måten å søke svar på noe av fikk satt ut i livet. Men pendelen måtte jo dette. svinge tilbake, her som andre steder. C. Meier var tidlig ute med å rehabilitere Caesaroginesteinstans grandnevøen, og Augustus' prinsipat - revolusjon fikk følge av W. Eder. Siste skudd på eller evolusjon? denne stammen var fjorårets bokAugu Beundringen for Augustus og hans regi stan Culture av Karl Galinsky. Augustus' me fikk en bråslutt med sir Ronald Symes regjeringstid representerer ikke lenger et Roman Revolution fra 1939, som også brudd med republikken, menet bindeledd l) Se f.eks. H. Whittaker "Two Notes on Octavian and the Cult of Divius Iulius", Symbolae Osloenses 71, 1996. 88 til prinsipatet og den eneste mulige styre sentreres om politikk og administrasjon. formen for det så bråvoksne imperiet. Jeg vil i kjølvannet av de siste årenes Med Galinskys ord - "not a revolution debatt se nærmere på det bildet som butan evolution". Et voldsomt propagan skapes av Augustus og hans regjering. daprogram blir avvist, oppblomstringen Detmestiøynefallende med det er gullal av pro-augusteiske kulturuttrykk forkla dersymbolikken og symbiosen med det res med reell "political commitment" og guddommelige. Mytologi, tradisjonell tilfredshet med orden, stabilitet i tilførsel religiøs kultus og et element av hersker av levnetsmidler og fred. Dette var initiert ideologi ble blandet sammen i en forun nedenfra og ikke påtrykt ovenfra. For derlig, men tilsynelatende svært vellyk Augustus beskrives nå som omhyggelig ket form. Utviklingen av keiserkulten er med å passe på at det var presedens for dessuten et fenomen som vanskelig lar det han foretok seg på konstitusjonelt seg forklare bare ved å peke på østlig plan, og svært opptatt av Mos maiorum tradisjon for gudekonger. Det begynte og gamle romerske tradisjoner. Ideen om med deifiseringen av Julius Caesar, og den kyniske maktpolitikeren Augustus tok virkelig av under Augustus. Om man og en innføring av monarki tilskrives Ta kandømmeutfraantallregistrertehellig citus og andre aristokrater med retro dommer til Augustus, funn av votivgaver spektivt blikk og et idealisert bilde av og innskrifter var det eksempelvis langt senatet og republikken. Den nyomdøpte flere som trodde på ham som en guddom Augustus deklamerer respublica restitu hundre år etter hans død, enn Jesus. Au ta i 27 f. Kr., men spørsmålet er hva det gustus' fredsgjerning og budskap har betødfor samtiden. Kort sagt, medHohls imidlertid ikke tålt tidens tann like godt. gamle betegnelser, hvor mye "Schein" og hvor mye "Sein"? ForskerneharmentatAugustus aldri ville framstå som guddomi egen tid, og at dette kun fant sted i fjerne østlige strøk, hvor Imperiemakt og gudemakt det var tradisjon for slikt. I Roma og Italia Som mange har påpekt tidligere har man derimot tillot han bare dyrking av egne en tendens til å fokusere mye på Roma by skyts guder og ånder (la res, penates) eller i forhold resten av det digre imperiet. sin genius i samband med gudinnen Symptomatisk i så måte ernevnte Tacitus Roma. Men dette er nok en sannhet med og hans måte å nevne nesten i en bisetning modifikasjoner, og mye tyder på at Au atprovinsenevarfornøydmedinnføring gustus slett ikke motsatte seg kultus. 1 en av det augusteiske regimet (Neque Augustus interesse for tradisjonell ro provinciae illum rerum statum abnue merskreligion er veldokumentert. Forfal bant - Ann. 1.2.2). Fred, stabilitet og ne og ødelagte templer ble pusset opp og bedre overvåkede provinsbestyrere var gjenreist og gamle riter gjeninnført. Han åpenbart en fordel for de mange store og sto videre forrevitaliseringen av en rekke små samfunn som utgjorde riket. Denne gamle presteskap;fetiales, salii, soda.les lille artikkelen skal imidlertid ikke kon- Titii, luperci, fratres Arvales. På den 89 måten kunne han også "premiere" lojale tus kunne flyte lengepålojaleundersåtter aristokrater med et presteembete. Imid og hærstyrker. Men uten et bredere makt lertid knyttes de mer og mer til offer grunnlag kunnehanfortende som grand takksigelserfor keiseren og hans familie, onkelen Julius. Og om Octavian ønsket samt dyrkingen av hans genius og Roma. en varig og ærerik herskerrolle, med et Et nytt presteskap så også dagens lys - rungende ettermæle, da var ikke dette Augustales. Disse sto i spissen for de nok.DetvariogrundtRomadetslqedde. religiøse markeringene av keiserens hel Detvarherfolketmåttevinnesogmakten ligdager (bursdag, tiltredelsesdag, seie og æren for all evighet manifesteres. Var ren vedActiumm.fl.). Vi vet ikke sikkert Augustus ute etter å drive propaganda for til hva og hvordan kultusen eller ritene ble seg og sitt er det følgelig her vi kan vente utført av de ulike prestene, omman ba for å finne den største konsentrasjonen av keiserens helse, på hans vegne eller utfør sådant. Her ville han etter oppskriften te offerhandlinger tilham. Utfra dette kan væremestforsiktigmedguddomssymbo• viimidlertidsimedsikkerhetatAugustus ler, her måtte en herskerideologi pre ikke var som vanlige dødelige for samti senteres på en mer subtil og spiselig måte. dens romere. Han var statens suverene Man kan imidlertid lett stirre seg iallfall leder, divifilius (guddomssønn),Augus passe nærsynt på noen "høykulturelle" tus (noe i retning av"den opphøyde") og bidrag til aetas au gusta. Kan viregnemed åpenbart på lag med gudene. at en vanlig romer kunne tolke Aeniden2 som en Egil Kraggerud eller Ara Pacis som en Laszlo Berczelly? Om det var et Roma - umbilicus mundi kulturelt propagandaprogram, hvordan Det hjalp nok godt å framstå som en ville en vanlig byborger forstå det hele? guddom i provinsene, og en lokal bonde iNicomediaellerPulaville-selvomhan I søkingen etter svar vil jeg lede leserne ikke kunne lese-kjapt bli forklart hvem med på en byvandring i Roma for å opp statuen avbildet, oghvemdetnye tempe leve hvordan det kunne fortone seg for en let med påskriften DNUS AVGVSTVS slik i tiden rundt Kristi fødsel. Tross høst var viet til. Hadde han en mynt var det varmeniRoma vilnokvandringen fra tid stor sjanse for at den var preget med et til annen bevege segpåtynnis. Beliggen portrett av Augustus, og kanskje ble han heten og dateringen av noen bygninger og invitert med til offerfest og kjente en monumenter er omstridt, og følgelig ville frigiven som nå var blitt augusta/is. Da noen "kanskje" og "muligens"ha vært på villehannokhaenklarideomhvemsom sin plass i det følgende. Disse er imidler var sjefen. Keiserkulten har da også blitt tid utelatt av hensyn til "den dramatiske forklart som et lojalitetskonsept. Augus- diskursen". I tillegg har jeg spedd på med 2) Ovid karakteriserte verket for Augustus som "din Aenide" (Trist. 2.533)! 90 ett og annet som kunne ha skjedd på en set med månedene og festkalenderen i sådan dag, og det meste av dette finnes gjen. I løpet av året gikk man gjennom det belegg for, selv omen del nødvendig måneder tilegnet gamle romerske guder vis er fri fantasi. som Janus og Mars, eller for oss mer obskure religiøse objekter. Nå hadde storbyen nettopp kjempet seg gjennom to Subura varme måneder, juli og august- oppkalt La oss følge Urbanus Ambulator, en bor etter den sittende herskeren og hans gud ger litt opp i årene og bærestolmaker, dommelige adoptivfar. I september var rundt i Roma den 23. september. Etter det noe svalere, men Urbanus bestemmer som dette er Augustus' fødselsdag så er seg for å stanse i Porticus Liviae. Her det en dies nefastus og Urbanus holder sitter han å nyter en brødbit og et par lectica-sjappa stengt. Urbanus tråkker fiken, skjermet under tak for formiddags over sin dørstokk i Subura og begir seg ut solen. Urbanus kommer i snakk med på en spasertur rundt omkring i byen på noen gamle bønder fra Fidenae som er denne festdagen. Julius Caesar hadde en kommet inn til byen. De forteller ham i all mannsalder tidligere sørget for å sette fortrolighetatdeikkeheltharvendtsegtil kalenderen i stand, slik at årstidene pas- å passere de store gardestyrkene som mer TO PORlUS AND GROVEOFDEADIA l Sketch map of Rome. 91 ogmerpermanentholderleirlikeutenfor dynasti. På denne tiden var flere av hans byen.3 Idag hadde soldatene dessuten nærmeste familie allerede gravlagt her, marsjert inn til byenforådeltai parade og og det var garantert panegyriske grav ta plass under lekene i Circus. Våre ven skrifter over dem på utsiden. Trolig var ner visste at troppene ikke la igjen våpne• det også slått opp en foreløpig versjon av ne ved bygrensa. De blir sittende og snak Res Gestae her lenge før Augustus døde. 4 ke om de grufulle årene som fulgte etter Her kunne Urbanus lese dette og hint om drapet på Caesar, og også den uroen som Augustus' mange store gjerninger, hvilke rammet byen under hungersnøden (i 20 templer han hadde latt bygge eller gjen f.Kr.). Urbanus husker godt at Augustus oppføre og hvilke æres titler han og hans oppløste og forbød hans stolmakerlaug familie var blitt tildelt, og hvilke han i all da, og omskolerte lederne der som pres ydmykhet hadde avslått. Hadde Urbanus teskap for den keiserlige fares-kulten. vært like observant som Hemming Wind Men siden da hadde geskjeften gått godt, feld-Hansen hadde han merket seg den detvarblittaltmervanligmedkonebære• rette linjen mellom mausoleets inngangs stol, og luksuriøst utstyrte modeller solg parti og det til alleguders tempel, Panthe te bra. Og i takknemlighet til keiseren og on. Dette tempelet var bygget av Augus hans kone bidrar Urbanus litt til ofringene tus' høyre hånd Agrippa, og ikke usann til Concordias alter midt i søylehallen. Nå synlig besmykket med en statue av keise etter borgerkriger og rivalisering er det ren også her. samholdet som skal markeres. Urbanus takker for selskapet og begir seg over På sin vei nedover Marsmarken stopper Quirinal til Marsmarken. Urbanus selvsagt ved Ara Pacis Augus tae. At den augusteiske freden var noe gudenært og trengte et alter hadde Urba Marsmarken nus forlengst fått med seg. Idag har han På Marsmarken vandrer Urbanus opp også tid til å studere frisene rundt alteret. over Via Flaminia, en vei keiseren nylig Urbanus er ingen kunstkjenner, men ser hadde fått utbygd og satt istand igjen, helt de mange frisene med rankeverk og en til Augustus' mausoleum. Det sto ferdig blomstrende overflod. Hanhørermannen allerede i 28 f.Kr. og må med sine 40 ved sin side kommentere en frise og mene meterihøydenharuvetvoldsomtopp.På at den sentrale skikkelsen er Tellus, Mo toppen fantes det etter all sannsynlighet der Jord. Hans venner uenig og mener det en kolossalstatue i bronse av Augustus skal være fredsgudinnen Pax. Uansett selv. Dette var ikke et gravmæle for en fruktbarhetssymbolikken gled heller ikke alminnelig mann, men for et hersker- Urbanus forbi, og minner ham om saecu- 3) Det var først Tiberius' beryktede prefekt Sejanus som innførte de faste barrakene Castra praetoria ved Esquilinerhøyden. 4) P.A. Brunt & J.M. Moore "Introduction", Res Gestae Divi Augusti (ed) 1967 og Z. Y avetz "The Res Gestae and Augustus' Public Image", Caesar Augustus: Seven Aspects (Millar/Segal ed.) 1984. 92 Rom, Solarium Augusti: lar-feiringen for over 15 år siden (Horats' samlingen (Comitia Centuriata) lå, og saecularhymne og religiøse forordninger ettersom den opprinnelig var knyttet til i den forbindelse vil dessuten være å finne hæravdelingene låforsamlingsplassen på opplått på Marsmarken). Videre gjen Marsmarken utenfor de gamle bymurene. kjenner han andre skikkelserfragudever Ettersom templer og praktmonumenter den og mytologien. Faste attributter Igen gjorde sitt inntog på forqm, ble også ner han godt til, fornemme herrer bestiller tribusforsamlingen flyttethitut, og Julius ofte slikt til en eksklusiv cathedra. Han Caesar startet arbeidet med et enormt ser videre friser med alt som kan krype og forsamlingslokale. Saepta Julia ble full gå av presteskap, noen framtredende em ført i Augustus regjeringstid, og typisk betsmenn og Augustus' familie i religiøst nok bar lokalene som skulle huse folke opptog. Om Urbanus før var i tvil, er han forsamlingene keiserslektens familie nå overbevist; det hersker fred med gude navn. Folkeforsamlingenes funksjon var ne (pax deorum) og det er Augustus man imidlertid sterkt begrenset allerede, og har å takke for det. Tankene om en ny når Urbanus i dag entrer de lange søyle tidsalder som Urbanus gjør seg, forster hallene er det nærmest å regne for en kes når han løfter blikket opp mot obelis markedsplass, hvor luksusvarer omset ken som utgjør pekeren for Augustus' tes, som kunsthåndverk, parfyme, aroma solur (Horologiumel. solarium). Obelis tiske oljer, nypressede tunikaer, suppor ken er hentet fra Egypt og står som et terbånd til aftenens hesteveddeløp og monumentoverdenendelige seieren over kanskje en mindre kopi av den majesteti Marcus Antonius og Kleopatra. Idag, på ske keiserstatuen som sto ved familiens Augustus' fødselsdag, peker den rett mot eiendom vedPrimaPorta. Urbanus trek senteret av Ara Pacis. Symbolikken tref ker pungen fram fra togaens sinus og fer også Urbanus; keiserens fødsel, ero tømmer innholdet i håndflaten. På en bring og fred og fertilitet. aureus ser han republikken kneler for Augustus med påskriften RES PVB. En Vår venn tusler videre nedover og finner as viser et portrett av keiseren med titte det nyreiste Saepta Julia. Dette var fra len Pontifex Maximus, og en gammel gammelt av plassen hvor Centuriefor- denarius Urbanus har hatt lenge viser 93 Augustus i form av en gudsomminnerom million sestertser for, og som garantert NeptunogharpåskriftenDIVIF(ILIUS). var fylt opp med guddommelige assosia Urbanus er ingen litterat eller storleser, sjoner til keiseren. Denne seansen blir men idag finner han det på sin plass å avløst av en opplesning fra Vergils sjette kjøpe en bokrull. Bokselgeren kan friste bok av Aeniden. Urbanus lytter med stor med en splitter ny utgave av Ovids Amo innlevelse til beretningen omAeneas' be res, en feilfri praktutgave gjort av de søk i underverden, hvor sagnhelten møtte beste slavene. Den blir litt for dyr for Augustus og hans familie som ventet på Urbanus, som heller velger en utgave av sin storslagne inntreden i historien. Urba Horats 3. odebok. nus føler for å strekke litt på leggene når scenen overtas av pantomimedansere, Svett av all traskingen i toga finner Urba går ut og vender blikket mot CapitoL nus det rimelig å ta seg en hvil og rulle ut Horatsteksten. Han går over til Agrippas Thenner for å ta et bad. Helt gratis er det, Capitol, Tibern og Palatin ogvårvennblirigjenminnetomdynasti• Urbanus var forhindret fra å stige opp på familiens velgjerninger, også på en min Capitol fra denne siden den gang, men neplakett over Agrippa, en gang for kron han kikker opp på ikke mindre enn tre prins å regne. Etter badet tusler Urbanus Jupitertempler. Jupiter Maximus-tempe ut foran det tilliggende stagnum, nemlig let raget høyest i været, og skinte sikkert et stort basseng som også Agrippa var ekstra fra nybelagt marmor etter Augus byggherre for. Urbanus fortsetter ned tus' restaureringsprogram. Det gamle over forbi Pompeiis teater, som også var tempelet til Jupiter Feretius var blitt reist restaurert av Augustus, mot Capitol og påny av keiseren som også bygget et helt spaserer gjennom søylehallen som bar nytt til Jupiter Tonans, etter at han såvidt Octavias navn, hun som hadde lidd den gikkklaravetlynnedslagi Spania. Urba ublide skjebne å være gift med Antonius nus vandrer videre ned til Tiberns bredd som utviklet seg til å bli brorens erkefien og kikker ut på Tiberøya og over på den de. Urbanus stopper og beskuer tempelet andre siden - Trans Tiberim. Her ser til Apollo Medicus, også det opprustet av Urbanus lenge på Augustus' splitter nye Augustus. Apollon var jo virkelig her sjøslagsstadion, Naumachia, som er fylt skerens favorittgud og nær sagt personli av modeller av Augustus' flåte. Dette ge beskytter. Urbanus står nå foran Mar maritime teater er omgitt av Caesarenes cellus-teateret. En bygning dedisert til lund (Nemus Caesarum ). Urbanus kaster den unge arveprinsen som døde så altfor et blikk høyere opp mot Ianiculum, og ung. I anledning keiserens fødselsdag tenker på den rituelle lukkingen av døre bød teateret i dag på en slags variete. ne til Janus tempelet. Dette var et tegn på Urbanus bestemmer seg for å ta en tur inn at det hersket fred i hele riket, og det å overvære deler av det. Det begynner hadde skjedd med brask og bram flere med en akt av Varius' Thyestes, en trage ganger under Augustus. Her hersker det die Augustus i sin tid hadde betalt en fred, og Janus der oppe på høyden sikrer 94 sammenmedkeiserendenevigestadmot skje var altså keiseren et gudebarn! Disse alle slags inntrengere. Urbanus flirer av helligdommene sto så å si i hagen til en fillete spåmann som står ved hans side Augustus, for her lå også hans domus. og insisterer på at en dag vil den høyden Urbanus ser ingen grunn til å utfordre bli inntatt av hyberboreere .... vaktgarden som står foran det, men bet rakter borgerkransen (Corona Civica) Urbanus spaserer over til forumBoarium som var hengt opp over inngangspartiet, og kjøper seg litt mat og et krus vin. Han tildeltAugustusforåhareddetromerfol• drikker vann fra en fontene koblet til en ket. Urbanus tusler rundt på baksiden og akvedukt oppført under Augustus, skuer serinn på den delen av huset som er gjort innmotCircusMaximus,hvorfolkalthar om til vestatempel, samt et kultsted for samlet seg for aftenens show og den store keiserens husguder - lararium. Herfra feiringen, og starter marsjen opp mot bestemmer han seg for å stikke ned på Via Palatin. Her støter han på tempelet for Sacra og over Forum og hjem. den store mor, som Augustus fikk reist her oppe, og han tenker på beskrivelsene Forum Romanum han har hørt om hvordan Cybele for lenge Idet Urbanus passerer Regia, knyttet til siden ble hentet fra Iilleasia for å få en Augustus som Ponifex Maximus, og trer slutt på punerkrigen. Ved siden av sto den inn på selve Forum blir han slått av hvor lille helligdommen til seiersgudinnen forandret det er siden han var liten gutt. Victoria og bortenfor der Augustus' eget Han går gjennom Augustus' triumfbue Apollontempel, oppført etter at guden oppført etter slaget ved Actium, snur seg bisto ham i slaget ved Actium. Urbanus og ser på tempelet til den guddommelige minnes å ha hørt en historie om at Augus Julius og foran det Augustus' egen tus' mor skulle ha blitt svanger med ham Rostra, prydet med Antonius' ogKleopa etter å ha sovet i et Apollontempel. Kan- tras baugspryd. På andre siden av Julius- Caesartempel. 95 ---~~----~·0~--~"'~--~~-.., -""m Rom, Augustusforum. 96 helligdommen sto en triumfbue over (den Urbanus blir slått av at det gamle hellige diplomatiske) seieren over partheme. 5 torvet nå var forvandlet til en monumen Urbanus snur seg igjen og ser til venstre, talparki marmor over Augustus. hvordetgamleCastorogPollux-tempelet lå litt nedslitt. Han hadde imidlertid hørt Han går videre innom det forum som bar snakk om at det forelå planer om en farens navn, ForumJulium. Her beundrer fornyelse av det også, spesielt tilegnet Urbanus tempelet til slektens opphav, Augustus' nye barnebarn og favoritter, Venus Genetrix. Det var forlengst en eta brødrene Gaius og Lucius. Videre ble blert sannhet at julierfamilien nedstam Forum flankert av to enorme Basilikaer, met fra Aeneas, som var et produkt av som begge var knyttet til keiserfamilien. Venus. Men ikke bare hun, for Mars var Bortenfor lå det nygjenreiste tempelet til jo faren til Romulus, som også tilhørte Saturn, som i særlig grad var knyttet til familietreet. Det har Urbanus i tankene saecularfeiringen og aetas aurea. Saturn når han beveger seg inn på Augustus' eget ble både identifisert med Kronos og den Forum, og kikker opp på det digre tempe førolympiske gullalder, og Sator, såman• let til Mars Ultor - en påminnelse om nen og fertilitet. Rett imot var nå den hevnen over fadermorderne. En svær gamle rostraen, flyttet av Augustus for å quadriga troner midt på plassen, flankert få en mer helhetlig plass. Bak steg en av statuerekker av byens aller fremste gylden søyle til værs, Milliarium Aure mytiske og historiske personer ogjulier um. Også den var reist av Augustus for å ne. Augustus selv troner i vognen, og på markere utgangspunktet for alle veiene den er hans nybakte tittel innskrevet - som førte ut av byen. Bak det lå Concor Pater Patriae (Fedrelandets far). Og på dia-tempelettil vitne omdennyetiden, og framsiden av tempelet- svære statuer av til høyre Curia Julia. Endog senatsbyg Augustus og Julius i skjønn forening med get var reist av keiseren, og bar familiens gudene. Da skjønner Urbanus at noe har navn. Inni var det dessuten hengt opp et slgedd, Octavian og dux partium var æresskjold (clupeus virtutis) til keiseren, borte, Augustus ogprinceps civitatis var noe som nesten ga inntrykk av å være en tilstede. Men han var noe mer enn det, og altertavle. Urbanus har hørt at senatsmø før han går hjem nikker Urbanus aner teneofteinkludereretdrikkoffertilkeise kjennende til en linje han leste fra Horats' ren og nå ser han dessuten en ridder som femte ode i den nyervervede papyrusrul kastet et pengeoffer til Augustus i Curti len: - Praesens divus habebitur Augus us-sjøen midt på Forum.6 tus .... Jon W. Iddeng 5) Plasseringen av både Rostra Augusta, og triumfbuene er svært omstridt. Jeg støtter meg her i hovedsak på P. Zanker og E. Simon. 6) Dio Cassius og Sveton (Aug. 57) forteller om disse tingene 97 Romerretten i den greske verden Foredrag holdt 25.2.1997 av professor også nøytrale i forhold til den offentlige Johannes Triantaphyllopoulos ved inn rett så lenge den ikke kom i konflikt med vielsen av biblioteket som bærer hans deres egen maktutøvelse. Derfor ble fol navn ved Det norske institutt i Athen. keforsamling, råd og myndigheter bibe holdt for så vidt de ikke innebar noen fare Da romerne erobret Hellas i årene 168 og for romersk makt. Men hvis de i det lange 146 f. Kr. og etablerte provinsene Make løp skulle forbli Romas monopol, måtte donia (i år 148 f. Kr.) og, mye senere, de vingestekkes. Den romerske repu Achaia (ca. 27 f. Kr.), hadde dette ingen blikk og de romerske keisere gjorde også konsekvenser for gresk rett; de forskjelli bruk av den fremgangsmåte de hellenisti gelovgivningenefortsatteåbeståogleve ske konger tydde til; på linje med perser rundt om i Hellas. I den forbindelse må kongene og Aleksander den store så disse man være klar over at hver gresk polis var det som sin primære oppgave å gi en et selvstendig bysamfunn med egen lov undertvungengresk by tilbake dens auto givning og domsmyndighet, noe som har nomi og fedrene lover. Dette regnet imid hindret Hellas i noengang å bli en politisk lertid romerne som en actus imperii; den enhet. kunne når som helst tilbakekalles og måt• te fornyes av hver ny keiser. Når romerne la en fremmed stat eller en fremmed nasjon under sitt herredømme, På denne måten betødikkeikkeromemes var deres ene hensyn å styrke sin egen erobring av Hellas noen inngripende for makt og sikre dens beståen. Det er bak andring i gresk rett. Dette harmonerer grunnen for at deres første skritt dels var med den oppfatning, som riktignok kan å utpeke en guvernør som overhode for bestrides, at etableringen av Imperium dennyervevede provins, dels å iverksette Romanumikkerepresenterernoenimpe en lex provinciae (en provinslov) med de rialisme i egentlig forstand. Og om man regler og forskrifter som skulle kontrolle sammenligner Roms politikkmeddehel re den nye provins. Det som ikke innebar lenistiske monarkiers - det gjelder især noen trussel mot romernes maktstilling, det ptolemeiske kongedømme-, så opp var likegyldig for dem, og slik la de seg dager man at romersk politikk var langt ikke oppi den lokale privatrett. De var mer liberal enn den hellenistiske. 98 Men det at de greske samfunn etter hvert keisere frigitt byer, men bare han har kom inn under romersk overhøyhet inne frigitt en hel provins. Slik fremstod Nero bar naturligvis at romerne kom i nærmere som grekernes største romerske vel berøring med sine undersåtter. Grekerne gjører. Men dette var bare et kort mel fikk også romersk statsborgerrett, sjelden lomspill. til å begynne med, men etter hvert i stig ende grad. Blant vilkårene for tildeling av Vi har dvelt en stund ved den romerske borgerrett hørte tjenester man hadde ydet borgerrett fordi den virket rettslig tilbake Roma, ekte byrd, en ver.nlig holdning på grekerne og alle fremmede som opp overfor Roma og endelig kjennskap til nådde den. I følge det personalitetsprin latin. Under prinsipatet ble tildelingene sipp som gjaldt i romerretten, bestemmes mangedoblet, især blant grekerne i Østen den rett som anvendes for partene i en slik at enkelte keiserdynastier, som det kontrakt eller en tvist utfra vedkommen julisk-claudiske og det antoninske, utdel des borgerskap. Følgelig levde de nyut te romersk borgerrett over en lav sko. nevnte romerske borgere under romersk Dette førte til at romaniserte grekere gjor rett. de sitt inntog i det romerske senat selv om tallet på slike ikke må settes altfor høyt. Det knyttes antagelig for stor og ufortjent betydning til det romerske personalitets Til tross for en viss sporadisk, helst intel prinsipp. Kildene er i så måte magre. lektuell, motstand fra grekernes side Prinsippet kom bare til anvendelse når overfor romerne- den varierte for øvrig begge de stridende parter hadde samme fra område til område-, er det tydelig at · borgerskap. For øvrig, når de stridende romersk borgerrett stod høyt i kurs blant varenromerogenutlending(peregrinus) dem; den åpnet adgang for dem til den eller to utlendinger med ulikt borgerskap, romerske forvaltning og gjorde dem til kom ius gentium ("folkeretten") til an medlemmer av den herskende nasjon. På vendelse, dvs. en spesiell form av romer dette punkt er det på sin plass å nevne en retten og dermed et spesielt tilfelle av den storstilethandling fraNeros side. Om den romerske lex fori. I slike tilfeller ville ikke hadde vært så kortvarig og flyktig, altså personalitetsprinsippetvike for den kunne den ha blitt et viktig vendepunkt i romerske lex fori. Personalitetsprinsip gresk historie: Under de isthmiske leker, pet gjaldt også i de greske bystater for så 29. november 67, gjenopprettet Nero vidt det tillot borgerne i en en bystat å grekernes og Hellas' frihet og uavhengig underkaste seg sin egen bystats doms het, dvs. den gjaldt provinsen Achaia. myndighet og bylovene (noÅntKot Neros tiltak står i motstrid tilhvaJustini v oJ.LOt) i sin egen bystat. Forøvrig gjaldt anfastsetter(Nov. 78,5 år539),nemligat lex fori. Bortsett fra det tilfelle av ius bare den utlending som leverte inn en gentium som ble nevnt i det foregående, personlig ansøkning om romersk borger var ikke desto mindrelexfori gjeldende i rett, kunne innvilges en sådan. N ero brys romersk rett også, ettersom den romerske ter seg av at riktignok har også andre ius civile avhang av både personalitets- 99 prinsippet og av lex fori, og begge forente derimot betegner ikke dikaion det ab seg med hverandre. I motsetning til Hel strakte begrep "rett", men "det rette", las med dets mangfold av landslover, var "rettferdighet", altså iustum, ikke ius. En den romerske lex fori til stede og virksom annen dyptgripende forandring i gresk overalt som følge av romerrikets utbre rettstenkning inntrådte gjennom aner delse. De romerske domstoler var spredt kjennelsen av sedvanen som rettskilde. over hele det romerske rike, og følgelig Vi sa nettopp at grekerne ikke trengte noe kom den romerske lex fori overalt til rettsbegrep siden de bare bygde på lovbe anvendelse. På dette punkt blir vi minnet stemmelser. Det er grunnen til at de ikke om anekdoten om Aleksander den store anerkjente noen sedvanerett som retts oganførerdensomenparallell: Aleksan kilde. Men som følge av at romersk rett der trøstet sin munnskjenk som hadde anerkjenner sedvaneretten, fikk grekerne mistet et drikkekar av gull ved å si ham: et mer opplyst forhold til sedvanen som «V ær ikke lei det for det; hvor enn gull rettskilde. bollen befinner seg, så er den vår.» Med alle mulige forbehold ville jeg gjerne hev de at lex fori var et vanlig trekk i de antikke lovverk. Lenge forut for constitutio Antoniniana (constitutio er den riktige term for en keiserlov) kan man iaktta en rettslig ro manisering i den greske verden, forsiktig i begynnelsen, men gradvis tiltagende. Noen talte til og med om en gresk-ro Merkelig nok var det kvinner og frigitte mersk nomokrasi (VOf.LOKpttoia.), dvs. slaver som bidro til romaniseringen av en gresk-romersk blandingsrett forut for grekerne i sin alminnelighet, og det var constitutio Antoniniana. Dette forklarer conventus iuridici, under forsete av den hvorfor det opptrer ugreske fenomener · romerskeprovinsguvemør,.som bidro til og ideer i gresk rett og rettstenkning. For rornaniseringen av retten spesielt. Det er eksempel manglet grekerne selverettsbe nettopp i byer som ligger opp til en con grepet fordi de ikke trengte det ettersom ventus iuridicus at man finner tidlige spor de bate anvendte bestemmelserihenhold av romersk rett. til formell lovgivning. Men da grekerne var kommet i kontakt med romerne og I året 212 inntreffer en begivenhet av romersk rett hadde influert på grekerne, verdensomspennende rekkevidde. I en ble de nødt til å anerkjenne i us-begrepet, periode da tildeling av romersk borgerrett som til da var ukjent for dem, og til å var økende, tildelte keiser Antoninus anvende det. For det formål brukte de Caracalla romersk borgerrett til alle frie termen dikaion (MKa.tav) for å gjengi menn i det romerske rike gjennom den latinsk og romersk i us. I klassisk gresk førnevnte constitutio Antoniniana. Con- 100 stitutio Antoniniana var lenge utelukken det forhold at lovens hovedsakelige virk delgentgjennomlitterærekilder,mendet ning, at nemlig romersk rett ble anvendt, er først takket være Papyrus Giessen 40 kom istand kun på indirekte måte i kraft I, publisert i 1912, at den ble gjenstand for av personalitetsprinsippet slik vi alt har allmen interesse og fremkalte en omfat nevnt. I overensstemmelse med dette tende litteratur om emnet. Uheldigvis er prinsipp måtte fra da av-iallfall i teorien den viktigste og mest relevante del av - ene og alene romersk rett komme til papyren tapt; derfor de endeløse an anvendelse, og all annen fremmed rett i strengelser for å utfy Ile lakunen. romerriket ble skjøvet til side. Det må understrekes at constitutio Antoniniana Deterforbløffendehvordanlitteræretek• ikke på noe sted fremholder, direkte og ster forbigår constitutio Antoniniana i uttrykkelig,atromerskrettskulleanven taushet. De berører den bare overfladisk des overalt i fremtiden. Denne mangel på slik at minnet om den snart tapte seg. Eller eksplisitt bestemmelse var imidlertid er grunnen at folk ikke innså dens betyd vanlig romersk skikk i motsetning til ning? Samtidens manglende evne - og gresk skikk. Men i det greske Østen (og dette gjelder antikkens mest juridiske hovedkildene om dette er Egypts papyri, nasjon - til å fatte constitutio Antonini noe som naturligvis begrenser vår hori anas betydning kan også skyldes det fak sont) fortsatte noen ganger lokal lovgiv tumattildeling av borgerrett på den tiden ning å leve videre på tross av constitutio var noe dagligdags, og ikke lenger gjorde Antoniniana. Fortsatt anvendelse av særlig inntrykk. Det fantes i \'irkeligheten gresk rett kan forklares ikke så meget en forløper for constitutio Antoniniana utfranoengreskmotviljemotaltromersk under Mark Aurels regjering i form av (for undersåttene ønsket å slutte seg til det tabula Banasitana, om enn tydeligvis i herskende folk) som av en gresk evneløs mindre skala. TabulaBanasitana er inte het når det gjaldt å bruke romersk rett på ressant ved at den avdekker prosedyren grunn av deres manglende kjennskap til for tildeling av borgerrett, nemlig en de romerretten og det latinske språk. taljertundersøkelse av de allerede omtal te vilkår fot en slik tildeling. Søknaden På denne måten ble constitutio Antoni om tildeling av borgerrett ble, sammen niana den store inngangsport som ro med støttedokumenter, videresendt av merretten gjorde sin triumferende entre provins guvernøren til det administrative igjennom til den greske verden. Constitu sentrum, dvs. Roma, som etter påny å ha tio Antoniniana betød også den formelle undersøkt anmodningen og alle vilkår, ga slutt på gresk rett, og en ny rettslig æra, ellernektet sin godkjennelse. I Roma var markert av romersk rett, inntrådte på detetegetdepartementmedegnearkiver gresk grunn. som behandlet alle tildelinger av borger rett.Fraenannensynsvinkelkanimidler Et århundre senere forflyttet også rikets tid den taushet som omgir constitutio tyngdepunkt seg fra øst til vest, og keiser Antoniniana forklares i første rekke ved Diokletianhever NikaiaiBithyniaopp til 101 å bli rikets hovedstad. Dette skifte i res etterfølgere, ble den østlige del den maktsentret ble definitivt under Kon viktigste. På denne måte hadde to paral stantin den store. Og den tidligere mega lelle fenomener og verdensbegivenheter, riske koloni Byzantium, hvor Europa og nemlig constitutio Antoniana og rikets Asia møtes, ble den nye hovedstad, offi tyngdeforskyvning mot øst, to konse sielt kalt nova Roma (vea: oeu-cepa: kvenser: på den ene side at romerne høs Pc:> !J. 11) og senere Konstantinopel. (Istan tet en seier med sin rett, på den annen at bul er en forvanskning av Konstantin grekerne høstet en seier med det nye opel.) Bysantinerne insisterte på beteg politiske, kulturelle og religiøse (orto nelsen «Rome» for å peke påromerrikets dokse) tyngdepunkt i det greske Østen. kontinuitet, for ifølge antikk lære fantes ikke noe rike uten hovedstad. For øvrig Overføringen av hovedstaden og sentral harman bemerket at Konstantinopel er et makten til Konstantinopel betød, i og med for langt ord, for tungvint, og forupoetisk det rettslige personalitetsprinsipp, at ro for diktere. mersk rett ble eneste gjeldende rett. Dessuten fikk det greske Østen en rekke berømte rettsskoler. Derfor er det ikke en ren tilfeldighet at de første kodifiseringe ne avromerretten, dvs. de keiserlige con stitutiones, ble iverksatt i øst uten at vi dermed forringer betydningen av de ger manske kodifiseringer av romersk rett i vest. De østlige kodifiseringer er codex Theodosianus fraår438 underTheodosi us Il og den forutgående private samling constitutiones i codex Gregorianus og Nå forflyttet også ansvaret for romersk codex Hermogenianus. Latin er det offi rett seg over til Østen, og fra 3. århundre sielle språk i riket og holder stillingen av var Berytos (Beirut) den viktigste inntil isaurenes inntreden i rettsvesen, _skole for romerretten. Gregorios «Thau forvaltning og.hærveseni detS. århundre. maturgen» ("undergjøreren"), den gres På den måten kunne de bysantinske kei ke kirkes far, som var et unntak i det han sere gjøre krav på å etterfølge de romer lærte latin og studerte romerrett, kalte skekeisere. I 6. århundre var Konstantin Berytos for «en temmelig romersk by» opel et sentrum for latinsk kultur gjennom (1t6A.tc; Pw!J.a:'iKw-cepa: 1twc;). Theodor Aniciernes krets. Mommsen karakteriserete byen som en «italisk øy i Syria». Berytos nøt godt av Romerretten ble reddet og bevart takket ius ltalicum. være Justinians lovgivning i årene 530- 534. Derfor kunne Konstantinopel hevde Selv da riket ble delt i en vestlig og en at nok varromerretten født og båren i det østlig halvdel under Konstantin den sto- gamle Roma, men den var gjenfødt i Det 102 nyeRoma.SomCicerosiererconservari DissefrredelerutgjørCorpusiuriscivilis ("bevares") like meget å foretrekke og som Denis Godefroi døpte hele samlin like storartet somnasci ("å fødes"). Aris gen av Justinians lovgivning i sin utgave toteleskommentatoren Alexander fra fra 1583. Denis Godefroi var en høyt Aphrodisias lærte også at det gode består ansett jurist i det 16. årh. Betegnelsen i væren og bevaren. UtenJustinians kodi Corpus iuris civilis er siden blitt vanlig fisering i det greske Østen ville romerret og er nå den gangbare betegnelsen. Den ten ha gått tapt for menneskeheten. Vide blir så benevnt for å holde den ut fra re og i overensstemmelse med innskrift Corpusiuris canonici (kodifikasjonen av materialet trer romerske institusjoner oss middelalderrens kirkerett). mangengang klarere for øye i øst enn i vest. Corpus iuris civilis er skrevet på latin. Bare Novellene er på gresk for å bli Justinians lovverk består av fire deler. forstått av den østlig-greske befolkning, Den viktigste delen er Digestene eller men kanslge også fordi det keiserlige Pandektene siden den har bevart romersk lovgivningskanselli fant det vanskelig å retts-vitenskap om enn på en fragmenta uttrykke seg på latin i en original teknisk risk måte. Uten Justinians Digester ville tekst. De deler av Justinians lovgivning vi ha famlet i blinde når det gjelder ro som er skrevet på latin, er tross alt basert mersk rettsvitenskap. på en latinsk original, men dette var ikke tilfellet med Novellae. For øvrig kom De andre delene av Justinians lovsamling Justinian fra et latintalende område av er Codex (codex repetitae praelectio riket og hans morsmål var latin. Han nis), Institusjonene og Novellae. skrev imidlertid sine teologiske skrifter på gresk. Justinians Codex omfatter keiserlovene fra Hadrian til Justinian, og dens forløper Justinians lovgivning besegler, endelig og forbilde var den allerede omtalte co og ugjenkallelig, romerrettens dominans dex Theodosianus. over grekerne med konsekvenser også for ikke-rettslige tekster. Den er også Institusjonene er en juridisk lærebok kjernen i og grunnlaget for all senere (med lovs kraft) hovedsakelig basert på utvikling av bysantinsk rett, både hva Gaius' Institutiones. Institutio betyr inn lovgivning og rettsvitenskap angår. De føring. For andre disipliner har vi institu bysantinske keiseres lovgivningsarbeide tio oratoria, i. mathematica, i. musica. var alltid konsentrert om Justinians lov givning som tjente som en rettesnor selv "Novellene", dvs. novellae constitutio når man avvek fra Justinians rett. Alt nes (de nye constitutiones) er fortsettel skjer intuitu i u ris Romani ("underromer sen på Justinians lovgivningsarbeide i rettens øyne"); bysantinsk rett var en form av nye keiserlover. "grekofon" romerrett. 103 I de bysantinske lovgi vningsarbeider kan Armenopoulos' Hexabiblos er i sin tur en man se (et fenomen som også er fremtre sammenfatning av Basilica. Og enda den dende i Justinians Noveller) det forhold at er tenkt som en teoretisk lærebok, ble bysantinske lover er svulstige og snakke dens skjebne at den spilte en stor rolle i salige og at de, rent bortsett fra lovens grekernes rettslige liv etter at de var blitt rettslige normer, liker å oppstille moral undertvunget av tyrkerne som følge av skeregleri tillegg. Deterfjerntfra Tolv Konstantinopels fall i år 1453. tavlelovens lapidariske stil. På den annen side er de gjennomtrengt av greskhistorie Konstantinopels fall i 1453 markerer slut og litteratur og med den greske åndsarv i ten på det bysantinske rike (ingen hoved sin alminnelighet og særlig med den så• stad, intet rike) og følgelig også for ro kalte annen so:fistikk. mersk-bysantinsk rett, i det minste offi sielt. Grekerne ble værende under tyrkisk overhøyhet inntill821 da de reiste seg mot tyrkerne og skapte den moderne greske stat i 1830. Men hvilken rett var det grekerne hånd• hevet i mellomtiden? Ingen annen enn den allerede omtalte Hexabiblos av Ar monopoulos; samtidig dukket nye former for rettspleie opp som audientia episco palis. Samtidig kom også nye begreper inn som var fremmede for romersk rett. De var en følge av handel med Vesten, Bysantinerne skapte også en egen retts siden grekerne på tross av undertrykkel vitenskap om enn ikke på samme nivå sen fortsatte å være ledende i middel som romernes klassiske rettslitteratur. havshandelen og -sjøfarten. Slike nye ju Ikke sjelden viste de bysantinske jurister ridiske begreper var direkte represen en oppfinnsomhet f.eks. i formuleringen tasjon og kontraktsfrihet, begge deler av en teori om det rettslige begrep causa ukjent i romersk rett. Når det ikke finnes som minner om det 19. århundres lære• noennasjonalmaktogennasjonståruten setninger. lederskap, kan ikke rettslige former hol des ved like, men settes tilside. Derfor I 1345 skrev Konstantin Armenopoulos, kommer sedvanene opp som ikke er bun jurist og dommer i Thessaloniki, Hexa det til rettslige former og dogmer. biblos, dvs. et verk i 6 bøker, som bygger på Basilica-teksten fra 9. årh., det mest Umiddelbart etter dannelsen av den mo betydningsfulle bysantinske verk på lov derne greske stat reiste spørsmålet seg givningens område. Basilica er en gresk om hvilken rett som skulle gjelde. Siden sammenfatning av Corpus iuris civilis. grekerne på den tiden betraktet seg som 104 arvtagere og videreførere av det bysan skjedde takket være Ludwig Maurer, tinske rike, endog med en visjon om å medlem avregentstyret mens kong Otho gjenerobre Konstantinopel, forstår det ennå var mindreårig. Disse lovene var seg at de overtok de bysantinske keiseres opprinnelig skrevet på tysk. F. eks. om lover som gjeldende rett, dvs. i gavnet sivilrettspleien, om innretningen av dom romersk rett. Allikevel, rundt midten av stolene, omhandelsretten på basis av den det 19. årh. var de bysantinske lovtekster franskeCodedecommerce, straffelov og sjeldne og utilgjengelige i Hellas. Under straffeprosesslov under innflytelse av slike forhold kan man spørre seg om Paul Anselm Feuerbachs teorier. Disse bysantinsk rett noengang kunne bli gjel loverharlagetetdyptinnhuggiromerret dende. Dessuten var ennå ikke Heim ten, og det har vært vanskelig å fortolke bachs og Zachariå von Ungenthals utga demi samsvarmedPandektenesrettfordi ver av de bysantinske lovtekster blitt til. de ikke ble utformet i harmoni med ro merretten, dette gjelder især handelsret Men det lovverk som var nedfelt i de ten som ble basert på den franske lov. bysantinske keiseres constitutiones, kun ne ikke hanskes med moderne handel og Siden romersk rett via bysantinsk rett sosialt liv slikatrettssystemet måtte søke igjen var gjeldende i Hellas og siden det ennyorienteringpåbasisavdenpolitiske også traff seg slik at romersk rett gjaldt i kurs som ble lagt for gresk virksomhet. I Tyskland i form av pandektretten (Pan 1834 styrte Hellas selv inn i et absolutt dektenrecht) frem til innføringen av den monarki under kong Otto av dynastiet tyske borgerlige lovbok i 1900, tok Wittelsbach. Otto var sønn av den filhel greske jurister utdannet i Tyskland over lenske konge Ludvig I av Bayern. Han pandektretten og overførte den til Hellas. døde i eksil i Bamberg og er bisatt i Slik ble Corpus iuris civilis gjeldende krypten i Theatinerkirchei Miinchen. En rett i Hellas gjennom praksis og sedvane bivirkning av det nye bayerske regime var eller også gjennom kjensgjerningenes at grekerne ikke lenger dro til Italia og normative makt. Romerrettens resepsjon Frankrike for høyere studier, men til i Tyskland i løpet av det 16. årh. er et Tyskland. Ludvig I av Bayern, kongen i lignende fenomen. Tyskere som hadde "Isar-Athen", hjalp mange unge grekere ~tudertromerretti Italia, tok den med seg med stipendier for å hjelpe dem frem i når de vendte hjem igjen, slik at romersk deres studier i Miinchen. Den mest frem rett ble innført blant tyskerne gjennom stående greske jurist, Basil Oikonomi sedvane og via juristene mens de hjemli des, studerte i Munchen rundt midten av ge lover ble fortrengt. forrige århundre og var doctor iuris Mo nacensis. Fra den tid er gresk rettsvitens Ukefra antikken hadde ikke grekerne kap nær knyttet til tysk rettsvitenskap. På hatt noe fortrolig forhold til latin. De den annen side har det bayerske styre i var derfor ute av stand til å bruke den Hellas skjenket Hellas en serie lover, latinske tekst i Corpus iuris civilis. pionerlover av liberal karakter. Det Isteden brukte man de tyske lærebøker 105 når det gjaldt pandektretten, slike som de en relativt autonom status under tyrkisk kjente fra sine studier i Tyskland. Og herredømme. Som den tredje: Den sivile siden pandektretten er summert opp i lovbok for Kreta, oversatt fra den tyske Bernhard Windscheids < Denne rettstilstand varte til1946 da den greske sivile lovbok ble innført. Enten Parallelt medromerskrett var det i Hellas manserdennelovboksomenetterligning tre lokale lovbøker: sivillovboken for de av den tyske borgerlige lovbok eller som joniske øyer, oversatt til italiensk fra den en gjentagelse av den til da gjeldende franske Code Civil og offentliggjort i romerrett, er den avhengig av begreper 1841 da de joniske øyer var under britisk fra denne, slikatvikanhevdeatromerret overhøyhet. Dernest: Den sivile lovbok ten eller snarere romerske retts begreper for øya Samos, oversatt fra den saksiske fremdeles er gyldige i Hellas, noe jeg lovbok og utgitt i 1893 da Samos hadde betrakter som meget tilfredstillende og 106 fordelaktig, Bortsett fra dette skyldes det losofi fra grekerne og brukte denne inn romerretten at det var mulig for en retts sikt som fundament for et byggverk av vitenskap med internasjonalt renomme å rettsvitenskap som grekerne, merkelig vokse frem iHellas, en som var i stand til nok, ikke hadde evnet å bygge selv. For så å konkurrere med andre nasjoners retts vidt angår rettsvitenskapen har grekerne vitenskap. Men det kan ikke være noen sviktet. I det gamle Hellas fantes det tvil om at også gresk rettsvitenskap i ingenjurisprudentia. fremtiden vil måtte bære de skadelige følger av den gradvis økende uvitenhet Derfor er det ikke noe merkverdig i den om romerrettens rolle i Hellas. ubestridelige romerske overlegenhet over grekerne på rettens og enda mer på Til slutt må vi også behandle spørsmålet rettsvitenskapens område ettersom ver om og i hvilken grad det var noen gresk dien av og sjansene for at et rettssystem påvirkningpåromerretten. Spørsmålet er skal overleve ikke så mye beror på dets gammelt. Romerne selv tenkte seg at positive lovbestemmelser som på den deres Tolvtavlelov var en følge av en ledsagende jurisprudens om en slik er romersk sendeferd til Hellas i det 5. årh. blitt skapt. f. Kr. for å kopiere Solons lover. Men dette må henvises til legenden enda det Somvialtharsett, begynte de mangfoldi nok kan ha værteninnflytelsepåromersk ge rettssystemer i det romerske rike på sin rett fra de greske kolonier i Magna Grae lange og møysommelige ferd mot enhet cia (det greske Sør-Italia) og Sicilia, som på lovgivningens område så tidlig som hadde en ærverdig og berømt lovgivning, under prinsipatet: først gjennom gjensi eller fra den etruskiske by Caere ( Cerve digkjennskap og vekselvirkning, dernest teri) nær Roma hvor en athensk hånd• gjennom en viss grad av sammensmelt verkerbosetning hadde eksistert fra det ning av gresk og romersk rett. Til slutt 7. årh. undertvingerromerretten betingelsesløst den greske verden. Og vi bør ikke glem I betraktning av en mulig gresk innflytel me at fraconstitutio Antoninianas tid var se på romersk rett må man skille mellom grekerne romerske borgere. Selv i dag positiv rett og rettsvitenskap. Det er bare kaller grekerne seg "romere" (Pw fJ. 11 o(, unntaksvis vi kan fastslå en gresk innfly PwfJ.aiot) som er en gjenklang av at det telse på romerrettens regi er f. eks. når det bysantinske rike betraktet seg som ro gjelder edilenes edikt om mangler ved en mersk. solgt vare eller ved lex Rhodia de iactu eller reglene om naboskap og kompani Dette går ut over den vidtfavnende histo skap. På den annen side finnes en stor og riske prosess som romaniseringen av ubestridelig innflytelse fra grekernes side Østen utgjør, fordi det dreier seg om en i den forstand at gresk ånd har befruktet kulturell utjevning idet antikken er på og formet romersk rettsvitenskap. Ro hell: åndsliv, religion og rett er i bevegelse merne overtok retorikk, dialektikk og fi- og utvikler et parallelt løp: de filosofiske 107 betraktninger om universet (universum, gikk med religionen. Grekernes nasjonale OU j.L n: a V), fremveksten av monoteisme religion er ikke lenger Olympens guder, og av en unik rett-romerretten - alt går men den greske ortodokse kirke og tro. harmonisk hånd i hånd. Mangfold og Det var hellenismens skjebne, innbyrdes forskjellighet, som er tegn på ungdom og motstridende, men berettiget, at den falt friskhet, vikerformonotoni. Det er tiden som offer for to fremmede og ulike, men for den antikke verdens dødskamp. overlegne åndelige institusjoner: kristen dommen og romerretten. Hellasmistetaltsåforgodtsinegenhjem• lige rett. Romersk rett erstattet den og ble Johannes Triantaphyllopoulos grekernes nasjonale rett akkurat som det (Oversatt avE. Kraggerud) Ars non prodest sed delectat Observavi, u bi de loco linguae Latinae (et litterarum communium et doctrinarum Graceae) in schola disceptatum est, om nostrarum aperi unt? quid quod intellege nia, quae in controversia sint, ad utilita re Antiquitatem est tempora nostra intel tem tanturn referre; quod non mirum est, legere? In schola disciplinas domesticas quando cogitatio ad certum finem spee etdisciplinam saltationis popularis magis taus et ad materiam pertinens, primum vaiere quamLatinam, Graecam et Philo cumNewton deinde cumKant, Darwin at sophiam, nonne indicio rusticitatis est? aliis huius generis, iam tot annos, magis Hae (ut ita dicam) angustiae proposita magisque procedente tempore, domina «Reformationis XCIV» de qua Vibeke tur: Ex quo natura sequitur, ut virtutes Roggeninarticulo suo, qui «LinguaLat rerum, nisi pensae et mensae, non modo ina in schola- quid fiet?» inscribitur., non aestimentur sed ne per se quidem mentionem fecit, reddunt. Verbis Sene valeant. Non est facile a consueto modo cae igiturutor: «Inbecilli fluvidique inter cogitandi desuefieri. Sic res sese habet, ut vana constitimus: ad illa mittamus ani utilitas linguae Latinae et Graecae regu mum quae aetema sunt». (Epistulamora lis, quae ad centum finem spectant et ad lisLVIII). materiam pertinent, non explicari possit. Marek Thue Kretschmer Opera ut «Odyssea, Aeneis, Ab Urbe conditaque» vix nihil aliud commodi ad materiam pertinentis habent, nisi quod bibliothecamomant. Quidquod originem 108 Bokanmeldelser Mario Vegetti (red.): Nytt lys på antikkens kultur. Oversatt av Elling Valen. Cappelens upopulære skrifter. Cappelen al«zdemiskforlag. Oslo 1997. I oversikts verk (l. utg. 1957, 2. utg. 1963, Forlaget sier i sin pressemelding om den 3. utg. 1971). I forordet til annen utgave ne boken: "Vegetti stiller helt konkret siterer Lesky noen ord av Jacob Burck spørsmål omkring litteraturens betydning hardt: ''Wir werden das Altertum nie los, for datidens samfunn: Hva var et epos i solange wir nicht wieder Barbaren wer sin samtid? Hva var engentlig (sic) en den." Antikken og den klassiske dannel tragedie for attiske borgere? Hvilke ide se er bolverk mot barbariet, derfor er er og hvilken praksis hadde man om antikkens litteratur viktig for oss. "Wir kring forfatterrollen, musikerrollen og hoffen auch in unserer Zeit auf das Licht skuespilleren? Utfra et perspektiv om det von Hellas", sier Lesky og besverger historisk særegne, får man nye og anner lysetfraAkropolisogdetfunklendevan ledes svar på ellers tradisjonelle spørs net fra kildene. I tråd med dette begynner mål. Som f.eks. Hva betydde det at litte boken med et kapittel om hvordan den raturen ble nedskrevet? Hvordan så greske litterære arven er blitt overlevert bøkene utfØr boktrykkerkunsten? Hvor til ettertiden. Hvordan vi har fått del i dan ble de brukt, hvordan spredd? Og denne litteraturen, og hva den kan bety hva med selve opphavsretten? Hvem for oss -det gir form og mening til stoffet. "eide" de ulike teksttypene?" Her fristes altså både med friske spørsmål og ferske Men temaer som muntlighet og skriftlig svar på gamle. het, produksjon og sirkulasjon, spørsmå• let om diktningen og tekstproduksjonens Og det kan trygt sies at denne boken materielle forutsetninger og sosiale varter opp med temaer, problemer og funksjoner, tematiseringen av den lit perspektiver som ikke alltid har satt sitt terære institusjonen, fokuseringen på preg på behandlingen av antikk litteratur. media- og kommunikasjonsaspektet av Vi som studerte gresk i 1960-årene bruk det antikke samfunnet- det er ikke nett te østerrikeren Albin Leskys store Ge opp hett nytt. Om det ikke skjedde et schichte der griechischen Literatur som regelrett paradigmeskifte, så fant detiall- 109 fall sted enmarkantinteresseforskyvning som ble utgitt i første halvdel av 1980- med etablering av en dominerende ny årene. Heller enn å komme med lettvinte spørsmålshorisontmellomla oss si 1960, spørsmål om hvorfor en ikke har valgt å det året da Albert B. Lords The Singer of utgi noe annet og enda nyere innenfor Tales utkom, eller 1963, daEricA. Have samme område, vi1jeg i utgangspunktet lock utgav Preface to Plato, og 1980, da hilse boken velkommen. Om ikke av an Wolfgang Rosler utgav Dichter und dre grunner, så fordi det kommer ut så lite Gruppe, eller 1984, da Bruno Gentilis på norsk om antikken og om antikk litte Poesia e pubblico nella Grecia Antica ratur. Det allmenne kunnskapsnivået er utkom. Fra tidlig i 1980-årene har bidra lavt og det er fritt fram for dilettanter: gene bare strømmet på. Aftenpostens litteraturanmelder Ingunn Økland belærte nylig sine lesere om at Det er interessant å sammenlikne Leskys Aristoteles i Poetikken behandler alle de personlige syntese i tysk stil med det tre hovedsjangrene epos, drama og ly omtrent like omfangsrike Hellas-bindet i rikk, til tross for at lyrikken glimrer med det ujevne angloamerikanske fellesfore sitt fravær. Slik forholdene er, må nesten taket The Cambridge His tory ofClassi enhver tilvekst til bibliografien bokføres cal Literature, som utkom i 1985. Det sometpositivttilskudd. Dertil kommer at begynner med et kapittel om "hooks and en jo ikke unnlater å hilse velkommen en readers in the Greek world". Oppmerk bok som presenterer norske lesere for noe somhetenrettes altså straks mot den lev som tross alt er et forholdsvis nytt per ende litteraturens vilkår i sin tid og ikke spektivpålitteraturogkommunikasjoni mot bevaringen av det døde korpus til antikken. Slikt er jo virkelig sjelden kost vår; mot fremføring og formidling i det i Norge, hvor en har mer enn nok med å antikke Hellas og ikke mot gresk littera formidle det vesentlige, det klassiske, det tur som arv og dannelsesstoff. Betrakt kanoniske. ninger om denslags mangler naturligvis heller ikke hos f.eks. Lesky. I Cambridge Så kan en saktens spørre om dette er en bindetblirsakenimidlertideksplisittsatt god og ~enelig bok i norsk sammenheng. ~.pådagsm:denen (det kan riktignok skorte Den må karakteriseres som en luksus på oppfølgingen utover i verket, kanskje artikkel. For den forutsetter i grunnen at nettopp fordi redaktørene har løftet saken leserne er noenlunde orientert om antikk fram og opp, slik at de menige bidrags litteraturogantikkenskulturogsamfunn yterne kan skrive somdealltidhargjort). isinalminnelighet,atdehardenkonven Tilsvarende hadde allerede Cambridge sjonellekunnskapeninne. Mendetharjo bindet om romersk litteratur fra 1982 et ikke mange norske lesere. Derfor vil de åpningskapittel om "hooks andreaders in bli frustrert. En anmelder i Universitas the Roman world". (nr.14, ?.mai 1997)sukkerdaogsåover at man helst "bør kunne sin Herodot, De artiklene som er oversatt i Nytt lys på Thukydid, Tacitus og Plinius på fingrene antikkens litteratur er også tatt fra bøker foråfåfulltutbytteavtekstene .... Essaye- 110 neinneholderetvellavobskurenavnsom italienere av den sosialantropologiske gjør det vanskelig å beholde oversikten". skolen", som den norske redaktøren Slik går det når en serverer kulinariske Trond Berg Eriksen gjør i etterordet her. spesialiteter til folk som egentlig trenger Sosialantropologi står i fare for å bli en en god, gammeldags nistepakke. Boken altfor lettvint samlebetegnelse på alt som er forsåvidt mer enn ny nok for Norge. ikkeminneromLesky og Schadewaldtog Amundsen og Mørland. Mye av det nye Men noen er jo også vel forsynt med er ikke. særlig vel fundert i noe bestemt sikringskost. Leserne av KlassiskF orum teoretisk rammeverk, selv om vi kan se hører sikkert til dem som klarer å verdset det som typisk at en stadig forsøker å se te det som tilbys i denne boken. De kan sammenhengenmellommateriellevilkår, dessuten glede seg over at vi for en sjel teknologi, sosial organisasjon, kollektive den gangs skyld faktisk f'ar presentert forestillinger og verdimønster. Som skikkelig og aktuell faglitteratur om sj angerkjennetegn kan vi notere: tenden antikken på norsk-og det innenfor ram sen til å kategorisere og til å komparere, men av en bokserie som vil presentere det overraskende bruk av velkjent stoff, og beste innenfor moderne åndsliv. La gå utnyttelse av ellers lite påaktet materiale. med at dette ikke er utpreget lettilgjenge En lett inngang til denne retningen på lig og populært. Serien heter jo Cappe gresksiden er samlingen The Greeks som lens upopulære skrifter, og noen ganger franskmannen Jean-Pierre Vemant har kan vel også antikken få være litt avan redigert (og som først kom utpå italiensk sert? Boken vil appellere til enkelte ikke i 1991, og på engelsk først i 1995); en klassikere som vil finne denne antikken vanskeligere adkomst til et mer avgrenset interessant og synes at slike antikkforske område er den tusen sider tykke Le sa re er vel verd å lese. Det er da også noe. voir Grec. Dictionnaire critique, som Endelig er det fint at vi her blir presentert nylig er utgitt av Jacques Brunschwig, for et knippe italienske forskere. Nettopp G.E.R. Lloyd og P. Pellegrin. Det er den formen for antikkstudier som denne forøvrig ingen tvil ornat grekerne har vært boken representerer, har stått særlig mer i skuddet enn romerne i denne sam sterktiltaliaienmannsaldernå,jf. f.eks. menheng. Det kan noteres som et ytterli det digre bindet fra konferansen ORALI gere pluss ved den boken som blir an TA, CULTURA, LETTERATURA, DIS meldt her at den tilgodeser romere i like CORSOi 1980sombleutgittavnestoren høy grad som grekere. Bruno Gentili sammen med Giueseppe Paioni i 1985. Det andre tyngdepunktet Når noen unner oss slik litteratur på har vært i Paris, en kan også snakke om norsk, må vi unne oss å lese den. en akse Paris-Chicago og nå Paris-Cam bridge. Sosialantropologien har vært en Il viktig inspirasjonsfaktor for mange, men Artiklene i boken er valgt ut fra to større det kan diskuteres om det er treffende rett samlinger som Mario Vegetti har re og slett å snakke om· "franskmenn og digert. Seks bidrag er tatt fra bindet 111 ORAL/TA SCRIITURA SPETTACOLO, 2. BrunoGentili: Muntlighetog skriftbruk (1983), tofraiLSAPEREDEGLIANTI i Hellas. Her understrekes den greske CHI(l985). Vegettis tredje store samling, diktningens grunnleggende didaktiske og L 'ESPERIENZA RELIGIOSA ANT/CA propedeutiske funksjon og forankring i (1992) er ikke representert i det norske muntligheten; det skillesmellommuntlig utvalget, som begrenser seg til slike bidrag hetvedkomposisjon, ved fremføring, og som mest direkte dreier seg om antikkens ved overlevering. Særtrekk ved muntlig litteratur. Den norske redaktøren regnet diktning trekkes fram, og enkelte termer med at forkunnskapene i vårt iand var (somrhapsoidos) diskuteres. Stillehavet størst på dette feltet. Det har han kanskje og italiensk 1700-tall trekkesinnietkom rett i. Mari o V egetti er selv ikke represen parativt streiftog. Viktige poenger (og tert som forfatter i det norske utvalget, og velkjente hos Gentili) er alfabetiserings jeg skulle gjernevissthvahansrolle som prosessens langsomhet og avvisningen "redaktør" har vært. Bidragene er nå tatt av noe vesentlig brudd mellom eposets ut av den helheten de bygger opp til. Men verden og lyrikkens tidsalder (s. 47). de byr hver for seg på mye interessant. Her følger noen ord om hvert: 3. Brun o Gentili: Diktere og musikere hos grekerne. Her drøftes dikterrollenfraden l. Oddone Longo: Informasjon og kom episke sanger og fremover, ikke primært munikasjon i antikken. Dette er en ryddig dikterens "poetiske" identitet, men hans og nyttig gjennomgåelse av kommunika sosiale realitet: Gjennom sin virksomhet sjonens vilkår generelt: tid og rom, munt ønsket den arkaiske dikteren seg både lighet og skriftlighet, tekniske og sosiale ære og den økonomiske og sosiale presti faktorer, landsbyen, veien, byen, torget, sjen som passet til rollen som vismann, havnen, helligdommene som kommuni sannhetslærer(s. 60). Diktningensmeta kasjonsarenaer. Muntlige kunngjøringer, forikk tas opp, og dikterens endrede rolle innskrifter, varder, kurer- og posttjenes fra sen-klassisk tid og fremover, da adres te, cursus publicus. Faseforskyvningen satene ikke lenger var et ensartet bysam mellom begivenhet og nyhet er sentral: i funn, men enkeltmennesker som var ut den oppstykkede greske polis-verden styrt med de nødvendige hermeneutiske blir det umulig å tenke seg at det fms noen redskapene. Det en tapte i bredden, vant reell samtidighet mellom begivenheter en i dybden (s. 79). som utspiller seg langt fra hverandre. Heller ikke kan man forestille seg noe 4. Paolo Fedeli: Forfatter, oppdragsgiver enhetlig tidsforløp for hele kulturområ• og publikum i Roma. Dette er en konsis det. Hendelsene selv må ikke betraktes og informativ historisk revy. Til å begyn som om de foregikk i en enhetlig tid, men ne med lå litteratenes funksjon i adels i et mangfold av "egne tider" (s. 26f.). I kretserpå to plan: undervisning og propa stor skala er den greske siden av saken nå ganda (90). Det er lenge upassende å tale diskutert av SianLewis,News and Socie om dikterne som et intellektuelt sjikt: ty in the Greek Polis ( 1996). dikterne er overklassens talerør. Selve 112 bokproduksjonens og bokhandelens his for mye å holde orden på. Man skal ikke torie skisseres, forholdet mellom forfat glemme at et iherdig og fruktbart kom ter og forlegger. Så snart en bok var mentararbeid foregikk i skolen og ble kopiert og spredt, mener Fedeli, var den overlevertpåmuntligvis ellerviahypom verken forfatterens eller den opprinnelige nemata, kommentarer som fortrinnsvis forleggerens eiendom (s. 121 ). var til bruk i skolen (s. 177). 5. Diego Lanza: Spectaculum. Her står 7. Giuglielmo Cavallo: Alfabetisme og teateret og skuespilleren i sentrum. Men boksirkulasjon. Artikkelen dekker delvis deterogsåetviktigpoengatenhverpoetisk samme felt som nr. 4 ovenfor. Her over og musikalsk praksis innebar offentlig rasker utsagnet om at innføringen av det fremføring i antikkens Hellas. Dermed må fønikiske alfabetet sammenlignet med de på en eller annen måte anses for å være Linear B ikke ser ut til å ha markert noe spectacula (s. 130). Også de romerske vendepunkt av betydning når det gjelder ludi er det plass til. Hovedspørsmålene er den sosiale utbredelsen av skriften (s. hvilken plass teatret har i den sosiale 191). Når vi f'ar en viss bokproduksjon organiseringen av antikkens Hellas, hvil tidlig på 300-tallet f.Kr., var det snarere ket forhold det har til de religiøse ritene, fordi enkelte opinionsdannere (Isokra og hvordan det kan ha seg at det kunne bli tes) ønsket å utbre sine tanker, enn på "et førsterangs ideologisk redskap"· (s. grunn av et produksjonssystem som var 143). Analysen kretser rundt tre sett av basert på tilbud og etterspørsel (s. 196). motsigelser: innlevelse/fortrening, poli Men disse to forklaringene konkurrerer tikk/det apolitiske, det abnorme/det hje ikke, for de liggerpåhelt fors~ellig plan. mlige. Det er i kontrollen over de ele Forfatteren kommer inn på spørsmålet mentærepsykiske opplevelsene-frykten om hvor utbredt lese- og skrivekyndighe og latteren, døden og drømmene, det ten var generelt, på skolen, og på forhol dyriske og det seksuelle-, og det vil si: i det mellom masse og elite. Litteratus er den poetiske kodifikasjonen av dem, at ikke ensom er skrivekyndig, men en som man finner teatrets enorme kraft som behersker grammatikkens og retorikkens ideologisk redskap (s. 148). redskaper (s. 207). Standardverket på dette området er Wiliam V. Harris, An 6. AntonioLaPenna: Litterær hermeneu cient Literacy (1989). tikk. Her tas utgangspunkt i begreper som filologos, grammatikos, kritikos, og hos 8. Antonio La Penna: Litteraturkritikk i de aleksandrinske filologene: Zenodot, antikken. Her er det berøringspunkter Aristofanes, Aristarkhos. Også stoisk særlig med nr. 6. Opplegget er igjen his fortolkningslære ogpergamensk filologi torisk, forfatteren farer fort fram. Littera omtales, ApollodorogDidymos. Romer turkritikk i antikken kan man lete etter nes forhold til det greske, forholdet åtte steder: hos dikterne selv, hos filoso mellom retorikk ogpoetikk, keisertidens fer som beskjeftiger seg med diktning, i kommentatorer: herernoeålære, men litt retoriske stillærer (kanskje viktigste kil- 113 de), hos grammatikere og filologer, hos det f.eks. i Fedelis artikkel er henvist historikere som forfekter en egen teori for iallfall til seks forfattere/verker som ikke er historieskrivning, hos historikere og an med i bibliografien (Klebergs. 94, Finley nalister som også skliver om litteratur, i s. 10 l, Cavallo, s. l 04 (" .. Cavallo forkla forfatterbiografier (mindre viktig kilde rer i en viktig artikkel..."), Friedlander s. enn en skulle tro), i forfatterlister, kanon 113, Wissowa s. 114, Immisch s. 120). oversikter osv. (s. 217f). Etter et raskt Etter Gentilis første artikkel mangler sveip fra Hesiod til Aristoteles og et kort f.eks. Goody i bibliografien; Lord står avsnitt om prosakritikk og om Alek oppført med sin The singer of tales fra sandria, presenteres vi for navn og 1960,mens Gentilii tekstensiktertilethelt miljøer helt fram til Plotin. Det hele er annet arbeid fra 1983 (se den it. originalen svært konsist-eller snarere altfor knapt. s. 5l).EtterLaPennasartikkelomherme Det gjelder for dette kapitlet som det neutikk er min egen l retorikkens hage på gjelder for de andre i boken, og boken litteraturlisten. Jeg burde være smigret, som helhet: Det er for kort til å presentere men er snarere i stuss. Flere engelske, stoffet skikkelig, og for avansert for dem franske og tyske verker bliri bibliografien som ikke kjenner stoffet skikkelig. Det er angitt i italiensk oversettelse, bl.a. av Sally nesten som å ha kommentarene til en stor Humphreys, Frances Yates, Mumford, tekst, eller et bind med essays om den: Detienne, Havelock og Pfeiffer (Storia Selve teksten mangler. della filologia classica). Svenbro blir feilstavetSvendbro og Veyne blir til Vay Ill ne. Det er ellers ikke så mange direkte Register, ordforklaringer, en kronologisk trykkfeil i boken, selv om det ofte går galt oversikt og alt slikt som kunne ha gitt med kursiveringen og vi rar teatret og leserne vesentlig større utbytte av boken, teateret i rask rekkefølge, sjikt og skjikt, mangler. I etterordet nevnes det at bokens sirkusforestillinger og sirkus-forestillin vitenskapelig tekst "fremtrer med sterkt ger; sitaroiden (s. 44) fremfører citaro forenklet noteapparat og enkelte forkor disksang (s. 62). I det store og hele harde telser der hvor den latinske retorikken ble antikke navnene funnet sin normale nor for plasskrevende". Jeg har ikke sjekket ske form: Seno fane blir Xenofanes, Tolo forkortelsene, men jeg ser godt poenget i meo blir Ptolemaios og Attico Atticus. en viss forenkling. Fotnoter fins heller Men vi møter også bl.a. Terpsicles, Me ikke i den italienske originalen. Men der gaklides, Trigeos og Xantia, Stesikhoros følges hvert kapittel av en nota biblio fra Imera, Gortyna, Karistos, Nevius og grajica, et kritisk bibliografisk essay som Scipio Emilianus; og en figur som dels kan være nærmere ti sider langt og der opptrer som Heraklit fra Pontos (s. 42, bl.a. alle verk som ernevnt i hovedteksten 44) og dels som Heraclides Ponticus (s. bliranført.Idennorskeutgavenerdethele 228). Det er ikke så mange direkte sakli kokt ned til en håndfull bibliografiske ge feil, men periegeten Pausanias blir anførsler etter hvert kapittel. Det som står plassert på 100-tallet før Kristus (s. 171, igjen, virkernoksåtilfeldig. Verreerdetat korrektidenit. originalen). 114 ge feil, men periegeten Pausanias blir menlignet med filosofene ... På bakgrunn plassert på 100-tallet før Kristus (s. 171, av denne tolkningen forsvarte han også korrekt i den it. originalen). avsnittets ekthet, som var blitt strøket av Zenodotos" (s.168, ogsåførsteavsnittpå s. 169 inneholder en syntaktisk umulig het. "Bekreftelsen kommer fra det gresk romerske Egypt hvor bevaringen av skriftruller, der man kan rekonstruere fremgangsmåten, som oftest viser seg å foregå i forbindelse med høytstående funksjonærers arkiver" (s. 208). Det er mye dårlig språk i boken, den bærer svært tydelig preg av å være oversatt. Alt dette er det i hovedsak forlaget og Av og til lurer en på om oversetteren kan seriens redaktører som får svare for. italiensk fagterminologi godt nok; en del Oversetteren skal først og fremst roses er ihvertfall misoppfattet: parti del dis for å ha gått løs på en vanskelig oppgave, corso blir til "taleformens deler" (s. 169), og for å ha utvist adskillig sunt skjønn når ordinamento del discorso til "utformin han glatter litt på fremstillingen, kutter gen av taleformen" (s. 225). Zenodot ned eller ut sitater og forenkler de mange "laget også kritiske utgaver av Hesiodog parentetiske henvisningene som den ita av Pindar, eller deler av hans verk, skjønt lienske originalen er full av. Men det er han bare kjente noen få vers av denne lite hjelpsomt f.eks. å få høre at "Det siste dikteren" (s. 162). Både italiensken omstridte stedet hos Aristofanes, (Ra. (benche di quest' ultimo poeta conosces 1114) betyr kanskje i all enkelhet at om se poco i metri) og sunn fornuft burde ha trent alle, noen mer, andre mindre, var i holdt oversetteren ifra en slik absurditet. besittelse av en viss grad av alfabetisme" (s. 194). Her gjengirdenitalienskeorigi Det oversetteren, og redaktører og forlag, nalen gresken i transkripsjon (det anty åpenbart mangler mest, er fortrolighet der, i parentes bemerket, hva slags publi med stoffet. Det merkes på småting: den kum den egentlig er myntet på). Et eller theognisiske samlingen ( s. 48), på Sikyon annet trengs til hjelp for nordmenn også: (s. 54), en skammel av bronse (s. 54), Selv de som vet at Ra. er Froskene, har spor av før-aleksandrinsk hypomnemata neppe noen oversettelse for hånden. (s. 164 ), latinske instrumental-innskrifter (s. 193), kronikører for cronachisti (s. Oppgaven å fornorske artiklene har nok 218). Årets epigraf(s. 135) sierikkefolk vært i vanskeligste laget. Noen ganger må mye, og å snakke om "fortalen til den en lure på om oversetteren kan norsk: andre Isthmiske ode" ( s. 81) gir dem gale "Det er sannsynlig at Krates gikk frem assosiasjoner, selv om Gentili kan snakke ved å holde seg tettere til teksten sam- om diktets proemio. Rent galt går det når 115 Om det sublime i litteraturen få sitt inn Smedeskrifter som ble satt i omløp for å arbeidedenorskenavn(s. 217).Dennor sverte fornemmemennogkvinner, lothan ske Longinos-oversetteren vil more seg ødelegge til spott og spe for forfatterne. over omtalen av "papyrus-villaen i Her culaneum,somogsåkalles 'Filodemos"' IV (s. 208- cosidetta "di Filodemo"). Og Det var en god ide å få oversatt noe apropos oversettelser, når F edeli omtaler italiensk faglitteratur til norsk. Slik sett er keisernes forhold til litteraturen, trekker boken velkommen. Men forlag og re han også inn Svetons bemerkning (Domi daktører har gjort det altfor lett for seg. tian 8.3)om "athanlotødeleggesverten Enten skorter det på kompetanse, eller på de skrifter som ble utbredt mot betydelige beskjedenhet, eller på ambisjoner. Pro menn og kvinner, og at han rammet for duktet tjener et akademisk forlag tilliten fatterne ved å erklære dem skj endige" ( s. ære. 101). Hvorfor ikke gripe til Mørlands kompetente og velformede oversettelse: Øivind Andersen Sunniva rediviva Magnus Rindal (red.), Selja-heilag stad i 1000 år, Universitetsforlaget Oslo 1997, 330 s. Helgener er "in" med tusenårsjubileer, for seg, men Sancta Sunniva har rykket konserter, gudstjenester, kirkespill, ut ham en god del nærmere i allmenhetens stillinger og ikke minst bøker. Men bøl bevissthet. Nylig kom Else Mundal med gen er ikke bare skapt av jubileene. Vi en oversettelse av bl.a. Sunniva-legen kan gå inn i nærmeste plateforretning og den. Den kan leses i den smakfulle boken konstatere at gregorianikken, som var en Legenderfrå Middelalderen, Oslo 1995 smal nisje for noen år siden, er blitt en (omtaltavHelgeNordahliKF95:2, 103- blomstrende industri. Igjen er det et stort 105). For ikke så lenge siden fikk vi en marked for Jacob de VoraginesLegenda vakker og populært anlagt bok om Selja aurea, som en skikkelig protestant i tidli og dens minner av T. Djupedal. gere tider ikke ville ha tatt i sin hånd (skam at det verket ikke finnes på norsk). Hadde ikke Universitetsforlaget vært så Min landbokhandel hadde i sommer et sendrektig med å få denne boka ut, kunne vindu fullt avpilegrimslitteratur. Hellig den passende ha vært markedsført som olav var, er og blir naturligvis i en klasse jubileumsbok. For det skal ha vært i 996 116 at Olav Tryggvason dro til Selja på søk både er blitt et ståsted for den videre etter helgenrelikvier med sin biskop og diskusjon og gir viktige impulser til nye fant Sunnivas intakte legeme (integrum undersøkelser. Det er også mye annet å corpus). nevnepådenpositivesiden.Herertverr• faglighet nødvendig og likefrem spen For norskmiddelalderforskning vil Selja nende: man kan ikke, som det ofte skjer aldri miste sin interesse. Undertittelen - ellers, barrikadere seg bak sin egen fags «heilag stad i l 000 år» gir det rette per horisont (og til tider lite tilgjengelige her spektiv. Her var det bokstavelig at Guds meneutikk!), men må forholde seg til et lys markerte seg for første gang langs sett felles problemstillinger. Selja er i så våre kyster. Troen gjør Selja til en sentral måte et lærerikt laboratorium Det er gle lokalitet selv for den nøkterne historiker. delig at de enkelte bidragsytere snakker Stedet er et viktig brohode for den krist til hverandre i forståelige termer. Det gir ningsprosess sommer og mer preget den den bonus at også at den større allmenhet norrøne verden rundt 1000-årsskiftet. kan henge med. Innslaget av vanskelige Som få steder i vårt land utfordrer fortsatt fagtermer er ikke sjenerende. (Men hvem Selja en håndfull forskere. Det er en i den dannede allmenhet, utenom NKFs rekke uavklarte spørsmål knyttet til ste greskkyndige skare, tar "tafonomisk"?) det: De arkeologiske spor det gjemmer er vanskelige å tyde, og tradisjonen om Mettet som jeg er i skrivende stund av den kring øyas hellige, Sunniva især, innbyr massive diskusjon og dokumentasjon, stadig til nye tollaiinger. Det tjener Mid kan jeg ikke i det fordøyende stadium helt delaldersentret på Blindern og dets leder undertrykke noen reservasjoner. Siden de til ære at det som ledd i sin virksomhet ikke berører så meget den enkelte bi gjorde Selja til emne for et forskersemi dragsyter som kollektivet av ekspertise nar på forsommeren 1994. Sentrets eget kan de ha sin prinsipielle interesse for alle program og den igangværende forskning som involveres i lignende prosjekter (og, rundt Selja-kulten aktualiserte ønsket om kan man spørre, driver vi universitetsfolk en ny gjen-nomgang på bred front. på med stort annet?). Det lar seg ikke sig ule, selv med enkelte innlagte høflige Innfrir så bokpublikasjonen forvent krysshenvisninger, at mye spriker i denne ningen om en omfattende, solid og pro publikasjonen. Bidragene er - naturlig blemrettetpresentasjonavSelja?Formin nok-konsipert i enerom før de ble frem delerjegmerenn godt fornøyd. Samtlige førti fellesrommet. Hvilken mulighet (for bidragsytere - det er ni av dem utenom å la den gode vilje være uomtalt) har Rindal selv - kan også støtte seg på noe deltagerne hatt til å tenke tingene igjen mer enn sin faglige kompetanse; de har nom på nytt i lys av hva de andre seminar tydelig å merke gått inn for sine seminar deltagerne sa? Ideelt sett burde man ha innlegg med det forsett å bidra til avkla levert inn helt nye bidrag etter å skåret ringavenellerfleresideravSelja-proble bort, presisert og gått nærmere inn på matikken. Resultatet er blitt at boken avdekket reell uenighet. Da ville det ha 117 kunnet bli en enda mer spennende publi ge levn fra fjerne tider. Så det viktigste - kasjon. Ellermankunnehagjortsomman og samtidig det vanskeligste-spørsmål å gjør ved klassikernes Fondation Hardt besvare etter lesningen får naturligvis en hvor man tar med i publikasjonen en subjektiv slagside: l hvilken grad bringer velpreparert diskusjonsrunde. Slike ved boken noe nytt? Flytter den selv forsk heng avføder "second thoughts" og rom ningsfronten? Og komplementært: Mak mer ikke sjelden gull. ter den å skjære bort eller presisere noen av de problemstillinger som den tidligere Flere av deltagerne holder, av i og for seg forskning var opptatt av og trodde å ha gode eller aktverdige grunner, noen av svar på? I mangel av et helt ekspertpanel sine kort mot brystet (Rekdal s. 120, får man ikke ta mine nedenstående all Liden på vegne av MaritNybøs forskning round-inntrykk for mer enn hva de er. s. 262). Vi skjønner at vi må være på utkikk etter doktoravhandlinger og rap Det mest interessevekkende knytter seg porter som skal komme (er kommet?). Men som helhet taper publikasjonen på a) til arkeologien, nærmere bestemt slike restriksjoner. Mange lesere ville ha «Seljaprosjektet» igangsatt i 1989 der hatt nytte og interesse av i det minste en især spørsmål som knytter seg til kloster skissering av det som ennå ikke er publi anleggets tidligste historie og førhistorie sert i full bredde, la gå at noe må bli blir viktige når Seljas historie skal skri foreløpig og forsynes med forbehold; det ves. Men her er altså ennå ikke siste ord ligger i forskningens natur. sagt; l sammenheng med dette spørensegogså b) til sammenhengen med den irske og om de ca. tre årene som er gått mellom angelsaksiske legendetradisjon (hvor vi selve seminaret og offentliggjørelsen på altså henvises til Rekdals doktoravhand Uoiversitetsforlageterutnyttettiloppda ling), tering av bidragene og i så fall i hvilken grad. F. eks. er "et viktig bidrag" fra 1995 c) til sammenhengen med kristendom tatt med i litteraturlisten hos en forfatter mens utvikling på angelsaksisk område samtidig somhangjøroppmerksompåat (med Borgehammars og Crawfords gi arbeidet utkom "etter at arbeidet med vende bidrag). foreliggende artikkel var avsluttet". d) til Borgehammars tekstedisjon Gf. *** nedenfor). Det gir seg av et slikt fagovergripende Og hva med avklaringen av allerede ek samleverk at de faglige "kick" blir for sisterende problemstillinger? To viktige slqellige fra leser til leser. Det skulle f. tidligere forsknings bidrag tas opp av fle eks. være tydelig nok at denne anmelder re: Yngvar Nielsens teori (1905) omkult haren profesjonell affinitettil de skriftli- kontinuitetpå Seljafraførkristen til kris- 118 tentidogArneOddJohnsensartikkelom litteraturliste s. 292.) Først med det nye Sunniva-kultens sekundære karakter i tekstgrunnlag han har presentert, er man forhold til Seljumannakulten (1970). nå bedre i stand til å vurdere den norrøne del av tradisjonen. Rekdal skal ha ros for Til Yngvar Nielsens teori: Jeg for min del sitt forsøk på en narrativ sammenligning savneri utgangspunktet en presisering og og analyse på grunnlag av nettopp Borge en diskusjon av begrepetkultkontinuitet. hammars edisjon. Jeg synes det må være opplagt at det er stor forskjell mellom Seljakulten på den Det latinske og norrøne materialet som er ene side og kirkeanlegg rundt omkring i tatt med fyller, sammen med oversettel det ganske land på den annen. Legenden sene, vel 60 sider av Selja-boken. Det gir et bilde vi ikke godt kan neglisjere av hadde sikkert vært nyttig om man hadde Seljasomødemark(eremusforåbrukeet tatt et par skritt til i tilretteleggingen av middelaldersk begrep om den helliges dette materialet. Borgehammars tekst foretrukne tilhold, jf. også Crawfords bi burde under hver lectio etter min mening drag).Ihvilkengradblirdetdaopplysen ha vært delt inn f. eks. periodevis ved de å trekke inn grotten/helleren i den hjelp av halvfete arabiske tall slik det nå pagane norrøne mytologi og kultus? vanligvis gjøres. Apparatet burde for brukerens skyld ha vært plassert nederst Arne Odd Johnsens teori om den sene på siden, Bjørg Tosteruds oversettelse på Sunnivakultus berøres også av mange og motstående side for å lette sammenlignin med påtagelig sprik i tilslutningen. gen. Tilsvarende kunne ha vært gjort med Borgehammars kritiske synspunkter det norrøne materiale. forekommer meg å være tungtveiende. Mange bidrag viser til eller siterer Adam Et spørsmål som melder seg er om av Bremens egne lille tillegg til Gesta B(orgehammar )s utgave, til tross for dens (schol. 145 Schmeidlers utg.). En grundi åpenbare fortjenester, er den best mulige. gere analyse får vi aldri, og dermed ikke Inspirert av lesningen kommer jeg i det noe nærmere begrunnet svar på det ikke følgende med en mer detaljert vurdering. uvesentlige spørsmål: Har Adam visst om For at diskusjonen skal bli så noenlunde SunnivapåSelja? forståelig, tar jeg også med litt konteks tuelt stoff. Borgehammars editio Men det kanskje viktigste enkeltbidrag i Storms utgave boken er nyutgivelsen av den latinske For den latinske utformingen av legenden legenden. Det er den svenske kirkehisto har vi hittil hatt Gustav Storms utgave i riker og solide latinist Stephan Borge Monumenta historica Norvegiæ (1880) hammar som har stått for dette arbeide som den beste, under tittelen Acta sanc (Innledning s. 270-278; selve tekstens. torum inSelio (Storm 147 -152,2). Tek 279-283; Apparatus criticus s. 284-291; sten er her på 149 linjer. Storm kunne (i 119 likhet med forgjengeren Langebek) byg ville tilrane seg annenmanns eiendom. gepå l) den versjon som fantes iBrevia Men allikevel så disse menneskene, som rium Nidrosiense (heretter N), trykt i naturligvis var hedninger, djevelens tje 1519 (fotostatisk gjenopptrykt 1964) og nere og fremmede for Gud, ned på dem, 2) en ufullstendig bevart, men noe utvidet forbannet dem som tyver og røvere og versjon fra Island (bare kjent gjennom tilføyet dem mange krenkelser.» den store Ami Magnussøns avskrift), heretter betegnet F. Dette fragmentet dekker Storms utgave fra s. 149,3 til s. Dette partiet er i N blitt: 151,26, dvs. 80 linjer eller ca. halvdelen < 120 de i luften. Det kan derfor ikke være noen meget annet Sunnivalegenden i en noe tvil om at kortversjonen er sekundær. fyldigere versjon. Åbo-breviariet ble ut gitt av finnen Aamo Maliniemi alt i 1957, og nå har altså Borgeharnmar gått igjen Breviarium Nidrosiense nom A på nytt og utnyttet dette bredere Det har lenge vært på det rene at Ns grunnlag til en ny og mer enhetlig utgave kortversjon inneholder en god del feil. av legenden. Den lengre versjonen lar seg Det var åpenbart alt daN var eneste basis endelig i det store og hele rekonstruere i for den latinske tekstversjon (som nevnt og med at Nikke er eneste overlevering ca. halvdelen så sent som hos Storm). for noen del av legenden lenger. Borge Lange-bek hadde i sin utgivelse fra 1776 harnmars utgave er altså en klar forbed rettet spiritum til spiritu (Storm 148 23/ ring i forhold til Storms blanding av lang 24 - B 60), majorum til majori (Storm versjonogkortversjon.Bharogsåkunnet 148,26 - B 62). Storm fortsatte i dette trekke inn et Breviarium fra Skara (S) sporet og rettet monstrarettil monstrabat som inneholder en versjon av begynnel (Storm147, 11/12-B 13;omdettestedet sen på legenden (-Storm 147, 1-11). Det se nedenfor). Og da Vegard Skånland nye materiale viser at Skånlands dignam presenterte en oversettelse (av Storm) i (Storm 147,12-Borg. 13) var riktig. Men 1970, noterte han seg for ytterligere to monstraret, eller heller demonstraret, rettelser i forhold til Storm: han rettet viser seg nå å høre hjemme i en ut dignamti1dignum(Storm147,12-B 13) setning, og Storms mon-strabatblirover og inani til immani (Storm 148,11 - B 46 flødig. (Dette eksemplet bekrefter for cf. app. crit.). Jeg nevner denne håndfull øvrig også at kortversjonen er sekundær rettelser spesielt. Ingen av dem blir nem i forhold tillangversjonen.) En klar for lig nevnt av Borgeharnmar; han later ikke bedring i forhold til N er også eligerent til å kjenne Skånlands arbeide. Men disse for eligeret (Storm 147,27 - B 33) og rettelsene hører med ved bedømmelsen eligerent for elegerint (Storm 148,4- B av Breviarium Nidrosiense og er også av 37). Spesielt interessant for undertegne betydning for vurderingen av Ns plass i de er at A ikke har Tandem CJ1Jll (Storm overleveringsbildet. 148,13- B 49), bare Tandem (Jeg hadde i Klassisk Forum 1995:2, s. 82 [16] pos Idet hele tatt kommer N litt for stemoder tulert Tandem istedenfor Tandem cum lig uti den nye utgaven som det vil fremgå hos Theodericus, Storm 24,1). av det følgende. Borgehammars utgave og stemma Breviarium Aboense B gjør nøyaktig rede for hva som er I vår generasjon erimidlertidtekstgrunn overlevert hvor. Men som utgiver frem laget blitt utvidet takket være kjennska står han i det hele som noe for konservativ pet til Breviarium Aboense (heretter A); og forsiktig etter min smak. Egne tekst denne overleveringen inkluderer blant forbedringer finnes omtrent ikke. For et 121 unntak se imidlertid apparatet til l. 82 ( kommer for så vidt best fra det. Ikke på Storm 149,15): «reliquerant scripsi, re noe sted i Bs utgave "vinner" imidlertidN linqverant F» (bare F har denne del av der A og F er enige. Man må derfor på legenden i den lengre form), men han basis av B konkludere omtrent som føl nevner ikke at Storm stilltiende hadde ger: A og F er noenlunde jevnbyrdige satt reliquerant i sin tekst. (eventuelle andre editor-avgjørelser kan neppe forandre bildet pdnsipielt), mens N Et mer vesentlig punkt: Jeg er ikke så ikke representerer noen uavhengig over sikker på om Bs stemma-fremstilling på levedng. Her vil jeg melde en avvikende s. 272 treffer det rette. Han plasserer N bedømmelse. sammen med F som en gren og A som en Taførstde tilfellene hvor overleveringen •ooen~~ bare er representert av N + enten A eller P/4 av legendeteksten); her gjør vi klokt i å regne medNs lesemåter som fullverdi ge varianter i høyere grad enn B gjør og F N A det på grunnlag av Ns høye "score" der vi Vi har ikke mye, men dog noe å bygge på haralletrevitneribehold.Nbetrakterjeg her. Av legendens l 54 linjer (i Bs utgave) som et eklektisk produkt med lesemåter er mindre enn 1/4 overlevert hos alle tre fra begge tradisjoner. Hvordandetermed vitner samtidig (AFN, nemlig (l) B 70 Ns spesifikke stamtre, vet vi ingenting (paupertate)-73 (habuerunt), (2) 104- om. N kan ha hatt et utvidet (dvs. qua 110 (percepit), (3) 118-145 (inuenerunt). langversjon) opphav av tilsvarende Disse partiene må derfor være fundamen eklektisk art, eller det "eklektiske" kanha tet for en begrunnet mening om det stem oppståttiforbindelsemedforkortelseneller matiske forhold mellom tekstvitnene. På endog da forkortelsen ble tilrettelagt for 18 steder er det, så vidt jeg kan se, trykning. divergenser som kan legges til grunn for en bedømmelse, 1 på 12 av disse stedene Bs stemma forutsetter at Fikke har bevart går FogN sammen, på 6 A og N. At N er noen riktig lesemåte når A og N er sam meri slekt med F enn medA, girimidler men om feilen. Men vi har i hvert fall ett tid ikke noe godt og sikkert holdepunkt sted som etter min mening setter effektiv for å derivere N fra P-grenen. Nevnte tall benkrok på denne tolkning av overleve må sammenholdes med hva utgiveren ringen og somjeg derformåfådvele litt ved: betrakter som "dktig" overlevedng. Av de 18 stedene gis l O ganger A preferan ducis verbi eller dulcis verbi? sen, på 8 steder "vinner" F, på 5 steder har I lectio 7 og 8 fortelles at på den tid da N urett. Det betyr på den annen side at N Olav Tryggvason begynte sitt kristnings er på den dktige siden 13 ganger, og verk i Norge, var det noen handelsmenn l) Tallet er ikke avgjørende, men tendensen. 122 som seilte forbi Selja. Mange år var gått Hos Stormstårdetsamme somhosB bare siden Sunnivas flokk hadde levd der, og med en liten forskjell; i steden for dulci~ øya var atter folketom. Da fikk de sjøfa (AN)harhanducis (F). Storm(somaltsa rende se et merkelig syn på stranden; det ikkekjenteA)valgteåfølgeFistedenfor vakte deres store undring og nysgjerrig den forkortede N, og ved første blikk het. En lyssøyle stod mektig til værs som skulle man tro med urette slik B jo har et tegn. Men de sjøfarende visste slett konkludert. OmNer for øvrig å si at dens ikke hvordan de skulle tolke det. Da de tekst her oppviser en av sine forkortnin kom på nært hold, oppdaget de at lyset ger: Erant autempagani mercatores pre emanerte fra et kranium som dessuten dicti, sed dulcis verbi3 Dei admonitioni sendte ut en vidunderlig duft. Kraniet var bus per regem se libenter obedire vove en skatt som ikke kunne sammenlignes bant. Nhar hoppet over både a) kongens med noen av deres kjøpmannsvarer, føy forkynnelse og b )kjøpmennenes bekjen er legenden til. Kjøpmennene tok det nelse av sin villfarelse. Men vi ser at med seg på sin videre ferd i frykt og forkortelsen har skjedd slik at vi egentlig ærbødighet og kom med det til Trond ikke går glipp av noen vesentlig infor heim hvor de møtte Olav Tryggvason. masjon. Kongens forkynnelse (a) frem Slik er Bs tekst 121-124 (hvor jeg har går av formaningene (admonitionibus) understreket de tekstspørsmåljeg dis som N for anledningen tydeliggjør med kuterernedenfor): per regem idet det skjeles til hva som ble skåret bort. Leddet errorem suum con Erant aut em mercatores is ti pagani, sed fessi (b) kan også unnværes. Den ting at postprimam predicationem illustrissimi kjøpmennene var hedninger ble sagt eks regis, 2 errorem suum confessi tanti dul plisitt nok gjennom det tidligere pagani, cis verbiDei admonitionibus se libenter og libenter uouebant innebærer de facto obedire uouebant. B. T.: «Disse handels en erkjennelse av tidligere villfarelse så mennene var hedninger, men etter den god som noen. første preken av den navngjetne kongen innrømmet de sin villfarelse og lovet at de La oss først se hva som synes relativt .med glede skulle lyde påbudene~ .. » Her uproblematisk, m.a.o. hva.deto utgivere stopper vi opp. Latinistens umiddelbare Storm og B er enige om: l) begge kom reaksjon er: Hvordan skal alle disse geni mer til at Ns per regem, føyet til etter tivformene (tanti dulcis verbi Dei) for admonitionibus, ikke er opprinnelig. Det bindes? B.T. har «i Guds så søte ord», har vi nettopp selvmentåhasannsynlig• altså Dei til tanti dulcis verbi som på sin gjort ut fra Ns forkortelsespraksis. 2) side går til admonitionibus. Begge utgivere haruouebant,Fharuole- 2) Kommaet her har ingen funksjon og bør sløyfes. 3) Slik ifølge Borgehammars opplysning, Storm oppgir verbi!! som N's lesemåte. En undersøkelse av Brevarietviser at dette må være riktig. 123 bant. Denne siste lsm. er facilior og mot være styrket ved også å kunne påberope legges antagelig også av akk. m. inf. seg A i tillegg til N, mens ducis bare har F konstruksjonen (cf. se); den er nok mulig og nå elimineres på stemmatisk grunnlag ved velle, men helt unødvendig ved av B. Men- og det er et godt motto ikke samme subjekt. minst i tekstkritikken: non numerandum, sedpensandum («man må ikke telle, men 3) Dermed står vi altså tilbake med pro veie»). blemet hvordan vi skal finne orden på alle genitivene. Overleveringen selv tyder på Ordet dux kan riktignok virke helt over at vi i så måte er i godt selskap: N har flødig og som en intetsigende variasjon verbis; dulcis verbis dei ammonitionibus ved siden av forutgående rex. Men det er måtte, om det skulle ha noen mening, ingen grunn til å se ordet her som et bety: (adlyde) "den kjærlige Guds for synonym, dvs. i betydning "hersker", "le manende ord", men bortsett fra den der", "konge". Et parti i Passio Olavi er usannsynlige ("poetiske") ordstilling er opplysende: Nec propria salute conten forbindelsen verbis admonitionibus i st. tus populas, quibus divina dispensante f. forslagvis verbis admonentibus et providentia præstitutus erat, ad fidem sterkt nok motargument. vigilanti convertere nitebatur instantia; et novo rerum ordine rex apostoli vice Genitiven Dei er ikke noe problem; den fungens ipse dux verbi Christi gratiam hører til verbi. Dulce verbum Deilar seg passim omnibus prædicabat (Storm høre: «Guds kjærlige ord, dvs. tale, bud 128,24-28; Metcalfe p. 68). «Og ikke skap». Da har vi bare tanti igjen. Det kan tilfreds med sin egen frelse anstrengte han neppe høre til Dei siden vi ikke kan (Helligolav) segmedårvåkenenergi for å basere en tolkning på vilkårlig ordstilling. omvende de mennesker til troen som han Det tas naturligst til verbi på linje med var satt til å lede ved et guddommelig dulcis, men dermed er vi like langt, for ordnende forsyn. Og ved den nye tin hva skulle tantum dulce verbum Dei genes orden ivaretok kongen en apostels bety? «Et så mektig kjærlig Guds ord»? rolle og forkynte selv som dux verbi Den enkleste løsning, såvel paleografisk Kristi nåde overalt.>> som med tanke på meningen, kunne da være å anta tantis dulcis verb i De i admo Her har vi side om side begrepene rex og nitionibus som den opprinnelige tekst: dux verbi akkurat som i Sunniva-teksten. «de lovet med glede å adlyde så sterke Det vår Passio-forfatter vil si med den formaninger som lå i Guds kjærlige ord.» siste setningen, er at kong Olav oppfylte Men heller ikke denne løsningen kan en viktig forutsetning for den hellige sær• tilfredsstille: foruten betenkeligheten ved status han fikk, han spilte nemlig "apos å rette kommer følelsen av at meningen telrollen"; Olav sees som en misjons ikke blir så klar som ønskelig. apostel. Den første hersker av denne ka tegori var Konstantin den Store. Han var Men hva om det er dulcis det er noe i isapostolos, "den apostellike", "jevngod veien med? Dulcis som nettopp syntes å med apostlene". Olav kom som Norges 124 apostel i kategori med Den hellige Ans FNs interpreces) -på detpunktfølgervi gar, Nordens apostel. Innenfor en slik gjerne B -, men også et riktig ducis F tankegang, og med slike referanser, er det (contraANs dulcis ), nemlig ifølge Storm ikke merkelig at det i den siterte passus og undertegnede. HaddeNværten så klar brukes vendinger om Olav som leder avlegger av F-tradisjonen somB hevder, tankenhenpåPaulus.Hanvarjodenetter ville den neppe ha mistet ducis. N er altså Jesu disippelflokk som hadde størst krav en kontaminertversjoni tillegg til å være pååbliregnetsomapostel. Den betegnel forkortet. sen hedres han da ofte nok med i den kristne tradisjon. I Apostlenes(!) gjer ninger kap. 14 fortelles det om dramati Litt om Ns verdi. ske hendelser da Paulus og Barnabas Enda interessantere er spørsmålet om oppholdt seg i Lystra i landskapet Lyka også N har enkelte selvstendige spor av onia i Lille-Asia. Her forkynte Paulus veritas. Hermed et eksempel: ordet så kraftfullt at folket æret de to apostler som guder: Et vocabant ... Pau ILectiotertia(Storm 148,4-6-B 37-40) lum ... Mercurium, quoniam ipse erat har B (med A) ipsa (dvs. Sunniva) cum dux verbi. Paulus var altså "ordets/bud sociis tribulationis sue quamplurimis skapets leder", han var m.a.o. Guds sen uiris ac mulieribus et paruulis ... iter debud og talsmann som en Hermes/Mer arripuit. N (og Storm) har quampluri cur var det blant de tradisjonelle guder. bus. Det siste uttrykket er det spesifikt Tilbake til vår egen kristforkynner: Ved middelalderlige, og det er vanskelig å selv å forkynne opptrer Olav som aposte akseptere at en forkortet (senere) versjon len Paulus' etterfølger. skulle ha behov av å skifte ut et normal uttrykk som quam plurimi med det spe Går vi tilbake til vår Sunniva-tekst, tegner sielt middelalderske quam p lures. At det denetlignendebildeavOlavTryggvason omvendte kan skje er derimot temmelig som det Passio-teksten formidlet om innlysende: et quam pluribus ble etter Olav den hellige. Det dreier seg da også hvert ble følt som lite comme il faut og rimeligvis om tekster som har skjelet til kunnederformedfordelerstattesmeddet hverandre. Setningen blir dermed å mer "normale" quam plurimis. gjengi som følger: «De (kjøpmennene) lovet med glede å adlyde formaningene Der enten FellerA mangler, vil altså som fra en så mektig talsmann (tanti ducis sagt Ns lesemåter i høy grad være å regne subjektiv/possessiv gen. til admonitioni med. bus) for Guds ord (verbi objektiv gen. til ducis, Dei possessiv gen. til verbi). Rom for tekstkritikk. Dette skulle bekrefte hva vi alt har anty Men den våkne leser er sikkert spent på det som en rimelig tolkning av Ns plasse om jeg har noe svar på det opplagte ring i overleveringsbildet. Vi har altså spørsmål etter mitt forsvar for Ns selv ikke bare et riktig interpretes A .(contra stendige verdi: Er det så sikkert at AFN 125 sitter på sannheten overalt? Kan det ikke fortidig iforhold til hovedsetningen, hvil tenkes at lesemåter er gått tapt i og med at ket for øvrig kommer språkriktig frem i vi har bare en liten brøkdel av det materi fortidsinfinitiven corruisse, nemlig det ale som fantes? Selv en middelaldertekst saksforholdatfjelletvarfaltnedtidligere, med dens unektelig kortere overleve selve den sentrale hendelsen i hele mar ringshistorie er ikke beskyttet mot for tyrberetningen: martyrene ble reddet fra gjengelighet og forfall. Håkon Jarl og hans menn ved sammen rasningen (ruentes scopuli). Da kan ikke Jeg skal derfor til slutt ta for meg noen transactis aliquibus annis være riktig linjer hvor vi har ikke mindre enn tre hverken i forhold til kongens antagelse "feil", i den forstand nemlig at den (considerauerat) eller i forhold til corru opprinnelige tekst etter min mening isse. Vi har bare to ting å forholde oss til: ikke kan ha vært slik formulert. kongens besøk og hans (riktige) vurde ring at det var gått et ras på stedet tidlige I 9. lectio fortelles det om flere personer re. Dette bekreftes fullt ut av den norrøne som kan bekrefte de første vitnesbyrd om versjonen. Her heter det i Mundals gjen de hellige på Selja. Kongen viser en aktiv givelse: «Dei, dvs. kongen og biskopen, interesse for saken. Han følger en opp såg vest på øya at i nokre store hamrar fordring fra sin biskop Sigurd om å ta ut til hadde det vore hellerar, og fjellet hadde øya for å undersøke saken gjennom selv rasaforikkje så mange år sidan.» Da kan syn. Så heter det (Storm 151,18-22- B ikke Bs tekst være den opprinnelige; den 138-141 ): ... inuenit in occidentali plaga er rett og slett feil. Nhar kommet inn på insule montem non modicum, quem et riktigere spor med sitt ante. Den opp transactis aliquibus annis consideraue rinnelige tekst har etter min mening hatt rat corruisse. Hunc locum deuoti rex et uten transactis: aliquibus annis ante episcopus perscrutantes ibique inter «noen år tidligere». Forvanskningen saxa bon i odoris ossa reperiunt. «[Og da skyldes antagelig at ante ble skilt fra han undersøkte,] fant han på vestsiden av aliquibus annis, og somalenestående ord øya et ganske høyt fjell ... »; så langt, så ble det tatt i betydningen "tidligere". Da greit. Men hva betyr relativsetningen måtte det se ut som aliquibus annis quem transactis aliquibus annis consi manglet det sedvanlige transactis. derauerat corruisse? En ordrett gjengi velse, som ikke er så vanskelig, gir ingen Devoti er ganske banalt; legenden må brukbar mening: «et fjell som han etter opprinnelig ha hatt adverbet devote. Hvis noen års forløp hadde trodd var falt sam man vii forsvare devoti må resonnemen men.» Pluskv.perf. considerauerat er tet nødvendigvis bli komplisert, men i så antagelig i orden; den er av den vanlige fall bes man betenke tekstens karakter av middelaldertype som med en tysk term lectio; innholdet kan godt virke kompli gjeme kalles «verschobenes Plusquam sert, men helst ikke det språklige uttrykk perfectum»; den er et resultat av smitte som skal oppfattes ved muntlig foredrag. siden det i bisetningen er tale om noe Endelig: Hvis ibique skulle godtas, måtte 126 vi regne med finitt bruk av partsippet peifruuntur. Mangelen på bindeord perscrutantes. Det kan riktignok beleg mellomrelativsetningens to ledderikkei ges som språkfenomen. Eller at ibique seg selv utenkelig, men jeg regner feno har et redundant que i analogi med ubi menet som en sannsynlig indikasjon på en que. Jeg har ikke funnet noe belegg på forvanskning. At eius kan ha vært eius dette. Det er faktisk mye enklere å regne que er ingen fjern tanke, men jeg gjetter at med at overleveringen ikke alltid har opp intuentur kan ha vært intuentes på et fattet de konjunkte partisipper så lett og tidligere stadium. derfor med urette forbundet leddene med konjunksjoner. Det har skjedd i vår tekst Dernest følger (Storm 150,1-4 ~ B 100- ved minst et par anledninger. Vi har et 103): Predictus autem tyrannus et multi ikke ulikt eksempel annetsteds (Storm tudo paganorum, cum explorata diligen 150,5-7 ~ B 104-106): Transacto uero ter insula sanctos Dei non inuenissent, tempo re cum prefatus comes a seruo suo obstupefacti sunt, cum admiratione non miserabiliter interemptus, et a summo minima recesserunt. Slik vi nå leser den judice dignam meritis suis accepisset ne perioden er den etter mitt skjønn et sententiam ... hvor enten eter kommet inn resultat av en viss forenklende eller for med urette - hva jeg helst tror- eller at klarende bearbeidelse. Det er ikke hund esset er falt ut etter interemptus - dette re prosent klart om man i siste instans har har B. registrert i sitt apparat. Alternativ tatt cum som konjunksjon eller som pre nr. 2 ville gjøre perioden tyngre og ta litt posisjon; hvis det er som preposisjon, hva av oppmerksomheten bort fra annen del det i hvert fall opprinnelig har vært, så får av setningen som inneholder langt det man det litt sære med mangelen på binde viktigste, nemlig den rettferdige straff ordigjen. Jeg tror at det i den opprinnelige som rammer Håkon Jarl. tekst har vært obstupefacti (participium conjunctum) cum (prep.) admiratione På et par steder tror jeg at man sekundært non minima recesserunt: Da nevnte ty har fått inn finitte former i steden for rann og hans hedningeflokkhadde under partisipper for å lette forståelsen. Det er søkt øya omhyggelig uten å finne Guds følgende parti jeg især har i kikkerten, hellige, ble de slått av forferdelse og dro slutten av lesestykke 6 (Storm 149,30- sin vei med meg en undring. Den latinske 150,1 ~ B 97-100): Sicque regisfilia et teksten bruker i alle fall to ledd for å post eam comites eius, qui fuerant socii uttrykke undringen, mens den norrøne tribulationis, consortes effecti gaudii, de versjon nøyer seg med ett: «dei tykte det cauernis petrarum adducuntur in temp var svært underleg at dei ikkje fann dei ... >>. lum Regis, ubi facie ad faciem deum intuentur, eius dulcedine sine fastidio Egil Kraggerud 127 J. Balling (red.), De unge skal se syner. Perpetuamartyriet oversat og kommenteret aj Jakob Balling, Ulla Morre Bidstrup og Torben Bramming (Bibel og historie 22), Aarhus universitetsforlag 1997 (ISBN 87 7288 680 3),135 s. Under en varm hOstdag, troligen år 203, diskussion som denna martyrskildring strommade folket i Karthago till amfitea framkallat i den larda varlden. tem. For att hOgtidlighålla Caesar Getas fOdelsedag skulle myndighetema bjuda År detta en berattelse som man kan lagga på en spannande underhållning. Geta var fram for modema skolungdomar? Jag ju son till kej sar Septimius Severus och menar det. Skildringar av helgons och dfumed broder, dii.rfår potentiell medtav martyrers garna bestialiska dodssatt bor lare, till Caracalla, som också efter några de i och fOr sig inte alltid vara någon god år skulle roja honom ur vågen. På pro lasning fOr elever, som har svårt att stava grammet stod inte bara de sedvanliga sig fram i en latinsk text. Likvål måste djurhetsningarna utan också avrattning man slå fast att denna martyrskilding ar av en grupp kristna. Dessa var medvetna helt unik. Huvdpersonen Perpetua ar, om att de var kej sarens fångar, in te några som det sages i skriften, också den som enkla banditer som de kommunala myn forfattatrnittpartiet av martyrskildringen digheternahade gripit. Någraav de krist dar hennes drommar eller visioner står i na, bland dem en viss Perpetua, tillhorde centrum. En annan martyr, Saturns, hade inte den lags ta befolkningsklassen. Åskå• också fått en syn, som omtalas. Dessa darna kunde darfor se fram till att få en uppenbarelser framstalls som något helt riktig hOgtidsstund, som skulle inledas av påtagligt och utgor en viktig del av skrif sedvanligt pampi ga processioner, dar sta ten. I en syn såg Perpetua sin kommande dens gudarfick den vordnad, som tillkom kamp på arenan ur ett kosmologiskt per dem. Darefter skulle blod flyta, mannis spektiv,hennesmotståndarevardjavulen kor och djur massakreras. AUt skulle ske sjalv. Hon fick också se in i dOdsriket, dar for att bevara den fådernearvda ordning hennes odopte bror, som avlidit i barn som dessa kristna hade utmanat på ett domen, befann sig. Genomhennes bOner skamligt och ansti:itligt satt. blev han i en nasta uppenbarelse godta gen som kristen. Hans otacka cancer i Berattelsen om detta exempel på ro ansiktet blev botad och han kunde nå upp merskt underhållningsvåld ar Passio till den vattenskål, som han i fOrsta synen Sanctarum Perpetuae et Felicitatis, inte kunde nå med sina lappar. SanktPerpetuasochFelicitasmartyrium, en tidig martyrskildring från den gamla Vi får också många upplysningar om kyrkan. Denna skrift står i centrum for manskliga relationer, och om biologiska denna lilla publikation från Aarhus, som forhållanden, som vanligen fOrtigs i hed inleds av en latinsk-dansktextoch avslu nisklitteratur. Perpetua varnyblivenmo tas av en grundlig genomgång av den der och drabbas av mjolkstockning nar 128 fOrsamlingssystrar tagit hand om babyn. med kraftiga stilistiska medel i forsta Nar bon sedan får tillbaka sitt barn och hand skall vacka kyrkobesokares upp dessutomflyttas tillennågotbattredelav rordhet eller starka deras tro. De ar med hiilcret, ja då upplevde bon en lycklig vetna om att skildringen haft denna upp stund i allt eHindet, "og i samme nu blev gift och blivit upplast på årsdagen av mit fængsel et palads". Hennes far bade martyriet. Likval anser de att den duktige visserligen fOrsokt tvinga henne att offra, skribent, som skrivit inledning och av men bon kunde in te låta bli att tycka synd slutning, lagt in partier som han o vertagit om honom nar han på ett brutalt satt blev från Perpetua och Saturns. Vår egen pa misshandlad och bortkord under ratte tristiker, eller snarare matristiker, Kari gången. Hennes slavinna Felicitas, som Børresen, låter också Perpetua vara en av också blir dopt under fångenskapen, van fomkyrkans få kvinnliga fcirfattare, en tar barn och nedkommer dageninnan bon "kyrkomoder''. skall foras ut på arenan. Det blir en svår forlossning, och fångvaktema kommer Ett annat problem galler Perpetuas kyr med cyniska kommentarer om att det kotillhOrighet. Var bon montanist, dvs skulle bli mer blod under avrattningen. tillhOrde bon denna kyrkliga utbrytar grupp, som forkunnade att Den helige Inledning och avslutning ar formulerade ande skulle uppenbara allt det som Jesus enligtretorikens alla regler, medan sjal va inte hunnit predika under sin jordiska skildringen av den bru tala avrattningen ar tillvaro? Detta har havdats av flera fors sakligtlbeskrivande. En fråga, som be kare, och det betonas också starkt i sjalva handlas utforligt i kommentardelen av inledningen att man inte bara skulle Iasa boken, ar om vi har verkligen har att gora deheliga skrifterua från apostlatiden u tan med en autentisk beråttelse om ett marty också vara lyhOrd for det som Anden rium, med inlagda partier, skrivna av de bade att saga gen om inspirerade mfulnis två huvudpersonema Perpetua och Sa kor. Det ar i denna stilistiskt eleganta turns. Det arinte barai modem litteratur inledning som profeten J oel bibelord om vetenskap vanligt att uppfatta berattelser Herrens dag blir citerat, det ord som i forsta hand som texter, medan deras också står i titeln på J. Ballings och kontakt med den så kallade verkligheten medarbetares skrift: "etiuvenes visio år ointressant. Också i detta fall har teo nes videbunt", och ynglingar skall se logerochklassiskafilologertvekatomvi syner. har verkligen har en akta berattelse, dar ett stycke underhållningsvåld blir berattat I boken tonas denna fråga om betydeIsen ur offrens perspektiv. av montanismen ned. Perpetuas och henns olyckssyskons påstådda monta Jakob Balling ochhans medarbetare hav nismuppfattasintesomnågotovedersag• dar att denna martyrskildring ar en fOrhål• li gt faktum. Strangt taget ar denna andliga landevis realistisk berattelse, inte en rorelse svår att få grepp om, speciellt i konstfårdigt sammanstalld skrift som områden som ligger så langt bort från 129 montanismens ursprungliga hemland i na i Karthago i bOrjan av 200-talet ar Mindre Asien. Likvru kanmaninteundgå gjord med sakkunskap och gottomdome. att konstatera det forhållande att en kvin Textens reception i gamla kyrkan, och i nahar den ledande stlillningen bland den modem tid, behandlas slutligen med na lilla grupp kristna. Perpetua blir sålun• kanslig hand. da ombedd av sina kristna medfångar att forsoka få en uppenbarelse, vilket hon Darfor vill jag garnarekommenderaman också lyckas med. Hon stod således, all bekantar sig med denna markliga fom deles som Montanus profetissor, i ett kyrkliga skrift, som nu både fått en Iattfly spciellt nara forhållande till Gud. tande dansk oversattning och forsetts med en vettig kommentar. Det bOr fram Overhuvudtaget får man konstatera att hållas att den latinska texten - skriften utgivarnas resonerande kommentar till finns for o vri gt ocksåi en grekisk version denna martyrskildring ar gjord på ett ba - inte ar alltfor svår, dock med undantag lanserat och sakligt satt. Vi kommer inte fi:ir den retoriskainledningen, sommyck bara i kontakt med mycket av den forsk et vill kan ha skrivits av Tertullianus eller ning, som agnats denna skrift. Också någon i hans krets. genomgången av de sociala fi:irhållande- Hugo Montgomery Res coquinaria Noen av oss har vært i Tunisia nylig innbarkede romere- som all annen «Øst• (referat annetsteds i bladet) og har gledet lig» import. Men i senrepublikken og oss stort over de praktfulle mosaikkene vi særlig utover i keisertiden ble jakt et har sett, både i museer og in situ. J aktsce populært tidsfordriv for rike romere. De nervarmotiv på svært mange, og selv om hadde sågar innhegninger hvor de holdt formålet med denne jakten gjeme var å ville dyr og fetet dem opp. Varro forteller skaffe dyr til kampene i arenaen, så jaktet (Res rusticaem, 13, 1-3)atdetpågården romerne også på ville dyr for å spise dem. vedTusculumsomhankjøpteav Piso, ble blåst trompetsignal til bestemte tider, Jakt i stor stil, med bl.a. hunder somjaget hvor dyra samlet seg for å få mat-som et viltet inn i fangstnett, var for øvrig en antikkens «nå er det mat å få». sport som den romerske nobilitas lærte av fyrstene i de hellenistiske kongedøm J aktdeltakelse ble av noen regnet som en mene. Til å begynne med ble virksomhe fysisk krevende sport-men det behøvde ten sett på med stor skepsis av ekte, slett ikke by på så store anstrengelser. 130 Hvis man var makelig anlagt eller ville Så hvis du får tak i en hjortestek, hvorfor kombinere det «Sportslige» med andre ikke glemme den tradisjonelle viltsausen sysler, kunne man bare sette seg ned ved og heller prøve Apicius' sursøte saus: nettene og vente på byttet. Slik forteller Plinius den yngre i et brev til Tacitus at In cervum assum iura ferventia hanhaddefangettre villsvin: < Mos sviskene i en mikser, ha alle ingredi ensene i en kasserolle og la det koke l time på svak varme. Dette bliren ganske tykk sursøt saus, så du kan godt ha mer vin i. Du kan også smake tilmed litt ekstra eddik hvis du synes den søte smaken er for fremtredende. Som jeg har anbefalt før, synes jeg også at man kan spe med stekeskyen. Dette er god, kraftig kost for kalde høst kvelder! Gunn Haaland 131