1995:2 REGLER for manuskriptskriving til Klassisk Forum
«Innmatingen» av manuskriptene til Klassisk forum går via en scanner som leser inn arkene maskinelt Deretter må det innscannede bildet av arket «oversettes» til tegn som maskinen kan oppfatte som bokstaver og andre tegn. Det sier seg selv at <
Manuskript kall leveres fra følgende utskrifts-utstyr:
l) Helst manuskript skrevet på skrivemaskin, eller også 2) manuskript skrevet ut med laserskriver fra datamaskin eller PC
Regler for hvordan manus bør se ut:
l) VIKTIG: Ingen flekker,håndskrevne rettelser, delingavord på slutten av linjerellerunderstrekninger av ord! Bruk heller tykkere tegn for utheving. Skrdskrift for utheviQg går også, men kan gi < a) Skrive inn hele teksten uten understrekninger. Ta en ekstra kopi av manuskriptet og marker uthevelsene der med understrekinger. Da scanner vi inn den første kopien, og bruker den andre som mal for uthevelser av tekst. b) Sette et markeringstegn (f.eks. tegnet understrek <<_» foran det første tegnet som skal understrekes, og sett samme markeringstegn etter det siste tegnet som skal utheves. Eksempel: « ... man ikke _tilfeldigvis_ har samme editor.» 2) Helst vil vi ha manus uten rettelser. Men har du et skrivemaskinskrevet manus og ingen rette tast, så sett en tynn strek over ordet/ordene som skal rettes. Skriv korrekturen ute i margen (godt unna tekstbildet!) Vi hA per disse nye reglene vil gjøre manuskript-skrivingen enklere for dere, og også enklere for oss ved innlesing til databehandling. Følgende utstyr/programvare blir nå brukt ved produksjon av Klassisk forum: Maskin: Macintosh Powerbook 180C Scanner: Macintosh OneScanner Utskrift: LaserWriter Select310 Programvare: For gjenkjenning av innscannet tekstbilde: Read it For lay-out arbeid: PageMaker KLASSISK FORUM 1995:2 Klassisk Forum er medlemsorgan for Norsk Klassisk Forbund og utkommer 2 ganger årlig. Forbundet er en landsomfattende organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for antikken og den antikkpåvirkede tradisjon i europeisk og nasjonal kultursammenheng. Medlemskontingenten er kr. 125,- pr år og inkluderer abonnement på Klassisk Forum. Medlem blir du ved å sende navn og adresse til redaksjonen (se nedenfor). Innbetalingsblankett blir da tilsendt. Styrets medlenuner: Hugo Montgomery (leder), Oslo Bjørgulv Rian (kasserer), Oslo Bjørn Helge Sandvei, Oslo Jan Songstad, Bergen Inger Marie Molland Stang, Trondheim Einar Weidemann, Trondheim. Redaktør: Bente Lassen Lay-out: Alice Sunneback Redaksjonens adresse: Klassisk avdeling, Klassisk og romansk institutt, Pb 1007, Blindern 0315 OSLO ISSN: 0801-3179 Innholdsfortegnelse FRA STYRET ...... 5 REFERAT FRA NKF'S ÅRSMØTE I TRONDHEIM 9.SEPT. 1995 Ved Bjørn Helge Sandve i ...... 7 I TREVERNES LAND- REFERAT FRA EUROCLASSICA 1995 Ved Vibeke Roggen ...... 10 KLASSISK FORUM 1986-1995 · Klassisk Forum markerer sitt ti års jubileum i år med en oversikt over artiklene fra og med første nummer ...... 14 ANTIKVITETEN: BUKEFALAS Bukefalas (Bukefalos) var som kjent for de fleste lesere Aleksander den stores yndlingshest som ble drept i slaget mot inderkongen Poros. Til minne om den oppkalte Aleksander byen øst for Indus Bukefala. Men hva er forklaringen på at hesten fikk navnet «Oksehode»? Og er det noen sammenheng mellom Aleksanders hest og de mange små bronsegjenstandene med oksehode - enten som pynt på møbler og lamper eller som amuletter - som er funnet i deler av den antikke verden? Dette og mere til gir Siri Sande svar på ...... 19 MED AISOPOS TIL BAYERN OG COSTA BLANCA Som gjesteforeleser ved universitetet i Munchen og ved universitetet i Murcia i syd-Spania nylig fikk Tomas Hagg anledning til å orientere seg om de klassiske språkenes stilling i de to land. (De som ut fra titelen hadde håpet at de her skulle få lese om Aesop, henvises til forfatterens fengslende artikkel Den opopuliira popularlitteraturen - romantiserad biografi och historisk roman. i «I skyggen av Akropolis», Skrifter utgitt av det norske institutt i Athen (red. Ø.Andersen og T.Hiigg), bind 5) ...... 35 LATINET SOM UNDERVISNINGSSPRÅK Det er noen som får det til! Finska Rundradions nyheter på latin er forlengst viden kjent og har vist at man utmerket godt kan finne latinske ord for teknologi og begreper som ikke fantes i antikken. Latinister i en rekke land har i den senere tid slått til lyd for å modernisere latinundervisningen ved å innføre konversasjonsøvelser på linje med annen språkundervisning - m.a.o. gjøre latinen levende igjen- og her er Tuomo Pekkanen og hans kolleger i Finland utrettelige og inspirerende pådrivere ...... 38 PROPAGANDA I OG Il Fra vår levende latiner Vibeke Roggen ...... 46 LATIN AV ALLE TING De klassiske fag får støtte fra studenthold: Thomas Tsigaridns understreker betydningen av gresk og latin som våre kulturhistoriske morsmål ...... 53 ROMAITEKST Møtet mellom Aeneas og faren Anchises i Underverdenens Elysium i 6. sang slutter med det såkalte helteskue hvor personligheter som skal komme til å spille fremtredende roller i Romas historie passerer revy. Egil Kraggerud viser i denne sin attende Roma i Tekst artikkel at man for forståelsen av Vergils helteskue må ta i betraktning ikke bare den litterære og historiske bakgrunn, men også inspirasjonen dikteren må ha fått fra de mange billedlige og skriftlige minnesmerkene som var å se overalt på sentrale steder i Roma ..... 55 LIVSMOTTO: «SVART PÅ SVART» Knut Kleve har gjort et sensasjonelt funn i det latinske biblioteket i Papyrus villaen i Herculaneum ...... 70 SAMUEL JOHNSON, JAMES BOSWELL OCH BIOGRAFIENS SV ÅRA KONST James Boswell, forfatteren av storverket om Samuel Johnson, har ofte vært latterliggjort for sin nesegruse beundring for den litterære berømtheten. Hugo Montgomery antyder at han på en del områder var en slarv og en synder og en noe mislykket streber, men som forfatter hører han utvilsomt til blant de store ...... 72 MIDDELALDERNØTTER Under oppslagsordet nøtt i Aschehoug og Gyldendals Store leser vi at dette er en frukt med hardt og tØrt skall. Det er mange forskjellige typer og store variasjoner m.h.t. innhold, sammensetning og form. -Og så er det noen som har vinger. Egil Kraggeruds er av det slaget...... 79 ANTIKK ROMANTIKK Kjell Gulbrandsen har oversatt den femte homeriske hymne, som vi her bringer et utdrag av ...... 88 BOKANMELDELSER Ved Hugo Montgomery, Helge Nordahl, Thore Roksvold og Siri Sande ...... 94 RES COQUINARIA Ved Inger Marie M. Stang ...... l 05 Fra styret Denne gang må det bli en kort rapport fra gjennomgå og eventuelt-revidere NKF.s styret. Lederen har nemlig bare tid til å vedtekter, som har noen år på nakken. skrive noen få linjer, for om noen dager For å aktivere våre medlemmer i dette reiser han til Hellas for å overvære åp• henseende vedlegges de vedtekter som ningen av Det nordiske bibliotek i Athen vårt første regulære årsmøte vedtok i den 20. oktober. Det vil bli en høytidelig september 1986, og som ble komplettert innvielse i Athen-universitetets festsal. noen år senere da vi møttes i Bergen. Dagen før skal vårt hedersmedlem, Innspill fra medlemmene i dette spørs statsråd Gudmund Hernes, holde en mål mottas med stor glede. Nansen-forelesning i Akropolis-sente ret. Samme aften skal Arja Saijonmaa Etter forhandlingene ble det arrangert et opptre ved en konsert, der også norske åpent møte med to foredrag av profes musikere medvirker. Stor stas vil det sorene Jørn Sandnes og Jan Ragnar Hag således bli, og vi må håpe at biblioteket land om Frostatingsloven i lys av Ro etter denne høytidelige start vil bli en merretten og kanonisk rett. Lektor Egil hjørnestein i det nordiske samarbeidet Mogstad viste oss etter en kort kaffepau ikke bare i Hellas. se rundt i Erkebispegården, der vi også fikk se de nye utgravningene. Følgende Siden sommernummeret av Klassisk dag kunne vi begi oss til Frosta for å Forum har årsmøtet i Katedralskolens inspisere tingshaugen. Vi besøkte også gamle festsal i Trondheim helgen 9. - l O Logtun gamle kirke og klosterruinene på september vært den viktigste program Teutra med konsulent Svein Henrik Pe posten for vår forening. Der begynte vi dersen som kompetent og entusiastisk så smått å legge planer for vårt l O-årsju• guide. Inger Marie Molland Stang, Einar bileum høsten 1996. Vi besluttet også å Weidemann og Astrid Ryen har all ære danne et skoleutvalg i NKF for å styrke av arrangementet ved årsmøtet! kontakten mellom lærere i klassiske fag på landsbasis. Blant andre punkter på Vår forening har siden opprettelsen ar vårt arbeidsprogram kan nevnes forma beidet for å vekke interesse for antikken lisering av samarbeidet med Ressurs i skolen, på universitetene og i det all kontoret GLA, forberedelser til en eks menne kulturliv. Fremtiden for de klas kursjon til Peloponnes i den norske pås• siske fag i Norge har også vært et alvor ken 1996 og arrangering av en saturna lig spørsmål, som i noen måneder nå har liefest medio desember. Styret skal også opptatt en gruppe oppnevnt av Det 5 nasjonale fakultetsmøte for de historisk Også på andre områder gir komiteen filosofiske fag. Øivind Andersen har · anbefalinger for å stimulere rekrutte vært en energisk leder, og han kunne i ringen av unge forskere til klassiske fag, midten av september presentere en inn som bare om noen år vil bli truet av stilling: Klassiske fag og antikke studier mannskapsmangel. Vi får håpe at alle -styrking. Komiteen anbefaler at en for gode forslag i denne komiteen leder til at de klassiske fag og nærstående områder våre klassiske fag vil blomstre og utvik samler seg om ett forskningsprogram les også i det neste millennium her oppe «Antikken som fortid og framtid: histo i nord! riske mønstre og kulturell dynamikk». Hugo Montgomery Norsk Klassisk Forbund Vedtekter Oslo september 1986 (Klassisk Forum 1986:2) VEDTEKTER tre varamedlemmer). Styret velges for ett år av gangen. Årsmøtet velger en særskilt l. NORSK KLASSISK FORBUND er en valgkomite på tre medlemmer for tre år av landsomfattende organisasjon som har til gangen til å forberede valg av styre. Årsmø- formål å fremme forståelsen for antikken tet utpeker leder, kasserer og redaktør. Års- og den antikkpåvirk:ede tradisjon i europe- møtet velger dessuten en revisor for tre år av isk og nasjonal kultursammenheng. For- gangen. bundet vil arbeide for å styrke de klassiske fag og emneområder i skolen, på universi- 6. Årsmøtet fastsetter medlemskontingenten. tetet og i det allmenne åndsliv. 7. Styret kan innkalle til ekstraordinært års- 2. Medlemskap er åpent for alle som støtter møte med minsten måneds varsel. Minst en forbundets formål. femtedel av medlemmene kan kreve et slikt 3. Forbundlet utgir et medlemsorgan. Abon- møte med samme frist. nementet dekkes av medlemskontingenten. 8. Styret fremlegger revidert regnskap for års- 4. Forbundets øverste myndighet er årsmøtet. møtet sammen med årsmelding. Dette innkalles hver høst med minst en måneds varsel. Ethvert medlem som har 9. Vedtak om endring av vedtektene skjer på betalt kontingent, har stemmerett. Forslag årsmøtet med 2/3 flertall. som skal behandles på årsmøtet, må være styret i hende minst 14 dager før årsmøtet. 10. Årsmøtet kan med minst 3/4 flertall vedta å oppløse forbundet. For at vedtak om opp- 5. Forbundets styre velges på årsmøtet og be- løsning skal være gyldig, må det ratifiseres stårav7 medlemmer (Tillegg 16.91989: og på et ekstraordinært årsmøte. 6 Referat fra Norsk Klassisk Forbunds årsmøte i Trondheim, 9. september 1995 l Åpning og konstituering (vedtektenes§ 4) Årsmøtet ble innledet med velkomsthilsen fra den lokale arrangementskomite ved Einar Weidemann, etterfulgt av minneord over professor Sigmund Skard ved formannen Hugo Montgomery. Det var ingen bemerkninger til innkallingen eller til styrets forslag til saksliste. Bjørn Helge Sandvei ble oppnevnt som referent for årsmøtet. 2 Årsberetning Årsberetningen for NKF's virksomhet i perioden 18.9. 1994 til 9.9.1995 ble fremlagt av formannen. Årsberetningen omtaler bl.a. saturnaliefesten i Oslo 13.12.94, de to fag didaktiske dager i helgen 25.-26. mars under temaet «Den levende latin i Norge>>, og arbeidet med utgivelsen av Klassisk Fmum. Tidsskriftets redaktØr Bente Lassen fikk særskilt honnør for sin innsats. • Vedtak: Årsberetningen godkjennes, med en mindre rettelse: Kassabeholdning pr. 15.8.95 er ca. kr. 50 000. - Årsberetningen i endelig form vedlegges årsmøtereferatet. 3 Regnskap (vedtektenes§ 8) Kasserer Bjørgulv Rian presenterte forbundets regnskap for perioden 1.9.94- 31.8.95, og fremla revisjonsberetningen fra forbundets revisor Nils Berg. Årsregnskapet viser et over skudd på kr. 2 910, og kassebeholdningen er på kr. 51 580 (mot kr. 48 665 ved utgangen av forrige regnskapsperiode). NKF har for tiden vel 370 betalende medlemmer. Den økonomiske stilling er tilfredsstillende, og det er ikke noe umiddelbart behov for å øke kontingenten. • Vedtak: Årsmøtet godkjenner det fremlagte regnskap. 4 Valg av styre (vedtektenes§ 5) Valgkomiteen, bestående av Tormod Eide, Anne Katiine Frihagen og Siri Sande, innstilte på gjenvalg av det sittende styre. • Vedtak (ved akklamasjon): NKF's styre gjenvelges. Styret for den nye mandatperioden (høsten -95 til høsten -96) består dermed av følgende: Leder: Hugo Montgomery Kasserer: Bjørgulv Rian Redaktør: Bente Lassen Styremedlemmer (alfab.): Varamedlemmer (alfab.): Bjørn Helge Sandvei Knut Harald Ekle Jan Songstad Håkon Ingvaldsen Inger Marie Molland Stang Astiid Ryen Einar Weidemann 7 5 Program for kommende virksomhetsperiode Formannen presenterte noen hovedtrekk av styrets planer for kommende virksomhetsperio de: -Foreningens årvisse festligheter (satumalie-/janus-fest) vil bli ført videre; -Arbeidet med å styrke latinens plass i skoleverket (den videregående skole) fortsetter; -Samarbeidet med GLA (Ressurskontoret for greske, latinske og antikke studier), bl.a. om forprosjekt for metodeutvikling innen latinundervisningen, videreutvikles (Se pkt. 7); -Ekskursjon til Peloponnes planlegges våren 1996 (Se pkt. 9); -Forberedelse av NKFs lO-årsjubileum i 1996; - «Klassisk Forum» vil fortsatt representere en grunnpillar i forbundets virksomhet. 6 Opprettelse av skoleutvalg i NKF Under de fagdidaktiske dager i Oslo 25.-26 mars 1995 foreslo en av arbeidsgruppene at det burde dannes et skoleutvalg innen NKF for å styrke kontakten mellom lærere i klassiske fag på landsbasis. Dette vakte alle deltageres bifall. Forslaget ble også støttet av NKFs styre, som på styremøtet 26.3.95 vedtok å legge saken frem for årsmøtet. [En nærmere omtale av forslaget og en skisse til arbeidsprogram foretsliktskoleutvalg er trykt i Klassisk Forum 1995: l side 35-36.] Vibeke Roggen presenterte saken og redegjorde for hva som alt er gjort for å følge opp ønskene fra de fagdidaktiske dager i mars. Blant annet er det utarbeidet en liste med navn og adresse på latin- og gresklærere, og flere sendinger har gått ut til disse fra GLA. • Vedtak: l) Norsk Klassisk Forbund vedtar å opprette et skoleutvalg, basert på den utarbeidede navnelisten fra GLA. 2) Styret blir bedt om å vurdere på hvilken måte opprettelsen av et Skoleutvalg skal komme til uttrykk i forbundets vedtekter, og fremlegge evt. forslag til vedtektsendringer foran neste årsmøte. 7 Forholdet mellom NKF's styre og GLA Det er ønskelig at kontakten mellom NKF og GLA får en mer formalisert karakter for å sikre en best mulig kommunikasjon (GLA vil f.eks. fungere som sekretariat for det nyopprettede Skoleutvalget). • Vedtak: Ressurskontoret for greske,latinske og antikke studier (GLA) ved konsulenten blir fast innkalt til styremøtene i NKF. 8 Forslag om endringer i vedtektene for Norsk Klassisk Forbund Vedtakene i sak 6 og 7 nødvendiggjør en gjennomgåelse og revisjon av NKF's vedtekter. Formannen pekte også på at det kan være aktuelt med endringer i vedtektenes § 4 angående bestemmelsen om valgkomite. • Vedtak: Styret fremlegger forslag til nødvendige endringer av vedtektene for NKF før årsmøtet i 1996. 9 NKF's ekskursjon til Peloponnes 1996 Ekskursjonsplanene ble fremlagt av Bjørgulv Rian. Tidspunktet for turen blir påsken 1996, med Star Tour som teknisk arrangør. Informasjon om program, tidspunkt og pris blir gitt i Klassisk Forum 1995:2 så langt som saken er avklart på det tidspunkt, og følges opp med mer detaljert informasjon i brev til medlemmer som melder sin interesse. 8 10 Euroclassicas årsmøte med seminar i Luxemburg 30.8. · 1.9.1995 Førstekonsulent Vibeke Roggen ga et referat fra Euroclassicas årsmøte i Luxemburg 31.8- 1.9.1995. Årsmøtet hadde samlet deltagere fra 15 land, deriblant en representant fra Norge. Seminaret som ble arrangert i tilknytning til årsmøtet, ga et faglig godt utbytte. En mer utførlig rapport blir offentliggjort i Klassisk Forum. 11 Årsmøtet 1996 NKF' s årsmøte blir i 1996lagt til Oslo. Forbundets lO-årsjubileum vil da bli særskilt markert. 12 Eventuelt a) Årsmøtets lokale aiTangementskomite, ved Astrid Ryen og Inger Mru.ie Molland Stang, ga forskjellige praktiske orienteringer. b) Vibeke Roggen odenterte om bl.a. fjernundervisningsprosjektet «Omnibus>>. c) Hugo Montgomery ga en kort orientering om den nasjonale komite (ledet av Øivind Andersen) som ble nedsatt av Nasjonalt fakultetsmøte 21.-22. nov. 1994 for å arbeide med styrking av klassiske fag og antikke studier. En utredning fra komiteen vil bli offentliggjort i Klassisk Forum. - 14 stemmeberettigede medlemmer deltok på årsmøtet, som ble avsluttet ca. kl. 11. *** Etter årsmøtet ble det arrangert et åpent møte i Katedralskolens gamle festsal, med to foredrag om < Styrket av kaffe/lunsj på restaurant «De ni muser» forflyttet forsamlingen seg til Erkebispegården, der lektor Egil Mogstad var kyndig omviser. Dagen ble avsluttet med felles middag på restaurant Tavem. Søndag 10. september var årsmøtedeltagerne og andre interesserte invitert på en ekskursjon til Frosta (tingplassen og Logtun kirke), ruinene av cistercienserklosteret på Tautra og Væmes kirke, med konsulent Svein Henrik Pedersen som guide. Denne utflukten langs Trondheimsfjorden i strålende vakkert høstvær satte et fint punktum for en interessant, lærelik og hyggelig klassikerhelg i Trøndelag. Bjørn Helge Sandvei (referent) 9 I treverernes land - noen år etter Caius Iulius Euroclassica 1995 90-tallet har frambrakt en europeisk pa met uttrykk: han er kommet for seint. En raplyorganisasjon for nasjonale klassi stor myntsarnling fikk vi også tatt en titt kerorganisasjoner: Euroclassica. Årets på-denerfunnetnoksånylig. Byenkan konferanse fant sted i Luxembourg i da ellers by på ganske godt bevarte terme gene 31. august til 3. september. ruiner, en basilika og en romersk bro som fortsatt er i bruk. Basilikaen er også i bruk - ikke til sitt opprinnelige formål: Ekskursjoner og museer offentlige anliggender, men som kristen kirke. Vi skulle gjerne hatt mer tid i Tri er. De tre første dagene ble brukt til fore drag, museumsbesøk og ekskursjoner. Den siste utflukten gikk til Metz. Penge ne var en kilde til litt hodebry: Vi bodde Rester fra romertida var det mest interes i Luxemburg, der luxemburg-franc og sante for vår type turister. Luxembourg belgiske franc brukes om hverandre. by har et museum som inneholder lokale Tri er ligger i Tyskland, og da skal man jo funn: gravsteler, statuer og bruksgjen ha tyske mark. Turen til Metz i Frankrike stander fra dagliglivet. Byen har sitt kompletterte bildet av en internasjonal utgangspunkt på og omkring en klippe reise. Jeg fikk aldri skaffet meg noen midt i et juv. Den er dermed full av franske franc, så pengeforbruket på den trapper, bakker, broer og utsiktspunkter. turen ble beskjedent. Museumsbesøket Det er vakre, gamle bygninger, hyggeli (heldigvis betalt på forhånd!) var en opp ge mennesker og lite biltrafikk. Byens levelse også i Metz. Sal etter sal var fylt motto er «Mir wolle b leiwe wat mir sin», med «gamle steiner» av den typen en del som vel betyr: «Vi vil være som vi er» ... av oss er så glade i ... Vår guide snakket Ganske rolig, altså. et relativt raskt og utydelig fransk, et språk jeg nok skulle ha lært meg bedre Fredagen bød på en utflukt til Trier, eller den gang på skolen. I den aktuelle situa om man vil: Augusta Treverorum. Mu sjonen valgte jeg å rusle rundt sammen seet her er den stolte eier av en kjent med representanten fra Tsjekkia, som relieffscene fra skolemiljø: To elever sit hadde samme problem. Vi tydet inn ter benket hos læreren - tredjemann står skrifter og diskuterte tolkninger glade og med skoleveska i hånda og et beskjem- fornøyde - på engelsk. lO «Gift» og det klassislæ Europakurs heller ikke ordet jeg vil bruke for å karak terisere den avsluttende generalforsam Vi var ca. 30 deltakere på årets Euroclas lingen. Styret- Executive Committee sica, og vi representerte 15 nasjonale velges for 4 år om gangen, og ble valgt i organisasjoner. Situasjonen for latin- og 1991. Opptakten til valgåret 1995 var greskfaget i skolen er svært ulik i de ikke godt: I mars måned trakk se forskjellige landene. Jeg fant ut at vi i kretæren seg fra sitt verv med brask og Norge har omtrent like mange latin-/ bram, det vil si i et brev til medlems gresklærere i skolen som Luxembourg organisasjonene der samarbeidsproble (landet) - ca. 30. Luxembourg har ca. mene i styret kom klart fram, og der 400.000 innbyggere, 1/4 av dem bor i navngitte styrekolleger fikk sitt pass på• hovedstaden av samme navn. Den tyske skrevet. Videre var det et problem med organisasjonen, DAV, har ca. 5600 med vedtektene: De krever at en liste over lemmer, og de er alle latin- og gresk kandidater skal sendes ut til medlemsor lærere. Men det nytter ikke å være mis ganisasjonene 6 uker før generalforsam unnelig på andre land som har gått klar av lingen, og det var ikke gjort. Hva skulle den verste «lille Marius-effekten». På da gjøres? En ekstraordinær generalfor spørsmål om hvorvidt «Gift» er oversatt samling ville koste titusener - det ville til engelsk, svarte jeg at jeg ikke vet det, neppe komme mange nok dit til at man men at det ikke er noe å arbeide for, ble beslutningsdyktige. Å prolongere akkurat. Det er en misforståelse at titte det sittende styrets virketid med ett år len har en positiv effekt i likhet med det ville være uheldig - det hadde bevist at engelske homonym ... Hellas er annerle det ikke kunne samarbeide. Å velge et des enn Norge på en annen måte: En nytt styre for ett år ville føre til at det ble gresk klassiker underviser i gresk fra fokusert videre på problemene, isteden Homer til dags dato. Sånn er det bare. for å gi et nytt lag sjansen for en normal Disse lærerne underviser ikke alle sam periode. Resultatet ble at et nytt styre ble men i latin - det gjør jo ikke alle valgt for fire år. norsklærere her heller, for den saks skyld. Så det greske klassikerforbundet Det nye styret er: ble i et par år nektet adgang til Euroclas sica. I fjor ble Hellas med, og inviterte President: straks til konferanse på Chios- Homers Edouard Walter, Luxembourg fødested! Så der skjer det i 1997. I 1996 blir stedet Nijmegen i Nederland. Styremedlemmer: John Bulwer, England Gabriela Cretia, Romania Vanslær, vedtekter, valg Maria Eleftheria Diatrakou, Hellas Hans-Joachim Gliicklich, Tyskland Kjedelig er det ikke å reise slik og treffe Christian Juul, Danmark klassikere fra 14 andre land. Kjedelig er Jose Luis Navarro, Spania 11 Styret skal denne gang selv konstituere interesser, og kan ha stort utbytte av å seg, dvs. i sin midte peke ut visepresi lære av hverandres erfaringer. En av dent, sekretær og kasserer. Vedtektene planene er å opprette en server med bl.a. krever at disse skal velges separat på undervisningsmateriell og latinske og generalforsamlingen, men det klarte greske tekster. Lærerne kan så, ved hjelp man ikke å få til. Det sier seg selv at dette av PC pluss modem (hjemme eller på var en nødløsning, og forsamlingen kom skolen) hente inn dette materiellet, og ikke fram til denne løsningen uten vide selv bidra. re. Problemet var at et nytt styre ikke kunne velges på noen måte som var i De danske representantene kunne infor samsvar med vedtektene. Jeg mener at mere om arbeidet for klassiske fag innen vedtektene ved neste korsvei må endres: EUs organer. En gresk statsråd har tatt Gode vedtekter skal ikke kunne stille en initiativet til å ta opp saken, og nå er en generalforsamling i klemme på denne komite under EUs ministerråd i arbeid måten! Som representant for Norsk med dette. EUs organer kan, iflg. Klassisk Forbund gikk jeg sterkt inn for Maastricht-avtalen, ikke dirigere med den løsningen som jeg anså for den enes lemslandenes utdanningspolitikk, men · te som kunne åpne for en positiv utvik bare komme med anbefalinger. En anbe ling for Euroclassica. Debatten forløp faling om vekt på latin og gresk som ikke uten henvisning til de gamle rome basis for Europas kultur ville ikke være re. Den avgående president, møtele uvelkommen, og ville neppe skade oss deren John Thorley, framholdt general ikke-medlemmer heller. forsamlingens ansvar for organisasjonen gjennom uttrykket «Consules vide Euroclassicas sommerskole, Academica ant...»1 aesti va, fortsetter. Navnet er misvisende, for skolen foregår i september måned. Skolen går over to uker, og erforlatin- og Euroclassica: visjoner og planer gresk-elever fra 16-19 år. «Skoleben ken» er på et hotell i Lagonisi utenfor Euroclassica er bygd på en livskraftig Athen, med blått hav og blå himmel, ide, etter min mening: At latin- og gresk svømmebasseng og idrettsbaner og god lærere til dels har felles problemer og mat. September gir lavere priser på fly- l) Konsulene må se til (at staten ikke lider noen skade-ne quid detrimenti res publica capiat). Slik er formelen for senatsbeslutning om unntakstilstand i republikkens Roma. 12 tur og hotell. Lærerne er blant Euroclas tekster. Interesserte elever fra en rekke sicas ildsjeler, og undervisningsspråk er land får skolefri for å delta, men hittil har engelsk og fransk. Det arbeides med ingen fra Norge vært med. Hva med tekc;ter i original pluss oversettelse, det 1996, lærere?? siste vil evt. være en nødvendighet for våre, særlig når det er snakk om greske Vibeke Roggen Møt Platon og Ovi~ blant europeiske kolleger i Hollands mest romerske by! Den årlige lærerkonferanse og general Resten av weekenden kan da tilbringes forsamling i Euroclassica avholdes i f.eks. i Amsterdam, snaut to timers tog 1996 i Nijmegen. Nijmegen er landets reise unna, foreslår arrangørene. eldste by, og er stolt av sitt navn, som er avledet av det latinske Noviomagus. Konferansen vil vare i tre dager, og vil Påmelding foregå på engelsk. Tema blir spesielt undervisningen over Platon- og Ovid NKFs medlemmer ønskes velkommen tekster, slik overskriften antyder. Om til å delta på konferansen. Påmeldingen ettermiddagene blir det ekskursjoner til skal foregå gjennom å betale 200 HFL steder av klassisk interesse i og omkring innen l. april 1996. Ved avbestilling Nijmegen: En spasertur gjennom byen innen I. juli får man pengene i retur. Ved der man bl.a. vil bese de romerske ruin påmelding kan man også be om re ene, besøk i det arkeologiske museet, servasjon av hotellrom i ulike prisklas busstur til Xanten (Ad Sanctos) i Tysk ser. land. Om kvelden fredag 30. august blir det felles middag, etterfulgt av en fore Påmeldingsskjema fås ved henvendelse lesning om mytologi. Generalforsam til: lingen vil foregå på konferansens siste dag. Norsk Klassisk Forbund Klassisk og romansk institutt Konferansen vil vare fra torsdag 29. kl. boks 1007 Blindern 10.30 til lørdag 31. august ca. kl. 14.00. 0315 Oslo. 13 Klassisk Forum 1986-1995 1986:1 Haaland, Gunn: Nytt om bøker, s. 33 * Fra styret, s. 5 Haaland, Gunn: Res coquinaria, s. 36 Andersen, Øivind: Ny latin i Norge-europeisk, nordisk og norsk, s. 6 Nordbø, Jan H.: Forum for antikkens mynter, 1987:2 s. 13 * Fra styret, s. 3 Øydvin, Sivert: Klassisk- uten tårer!, s. 14 Lasst:n, Bente: Pegasos - fra «vingehest» til Kraggerud, Egil: Polonia classica, s. 17 «lesehest»?, s. 5 Kraggerud, Egil: Norvegia classica, s. 20 Steen, Tone: Norsk Klassisk Forbunds studie Haaland, Gunn: Nytt om bøker, s. 21 tur til Roma, s. 7 Kraggerud, Egil: Klassiske fag i NAVF's hu- Gunn Haaland: Ny latin i Norden nok en gang, maniora-utredning, s. 25 s. 12 Skupinska-Løvset, Dona: Antikksamlinger i Feichtinger, Barbarea: Klassisk filologi i Salz Norge, s. 26 burg, s. 13 Kraggerud, Egil: Roma-instituttets akter, s. 31 Holter, Øystein Gull våg: Studiet av det tidlige Haaland, Gunn: Mat fra antikken, s. 33 Hellas, s. 17 Geiran, Hanne: Katta-elever på Roma-ferd, s. 19 1986:2 Haarberg, Jon Marius: Professoren (portrett av * Fra styret, s. 3 H. Mørland), s. 21 Beyer, Edvard: Kiellands Gift og mottakelsen Sejersted, Hilde: Latinfaget i skolen, s. 26 av den, s. 5 Danielsen, Bjørg Tosterud: En annerledes gui Knudsen, Tor Adler: Hva avspeiler «Gift» av de, s. 28 sin samtids pedagogiske debatt?, s. 19 Nordahl, Helge: Så talte de sammen på mange Andersen, Øivind: Hva leste. Peblingene, s. 31 latin, s. 29 Kraggerud, Egil: Parvulus Madvigius, s. 49 des Bouvrie, Synnøve: Oppdragelsen av piker Sejersted, Hilde: Lille Marius i dag, s. 54 i det gamle Hellas, s. 34 Rian, Bjørgulv: Latin som C-språk, s. 55 Weidemann, Einar: Latinen lever fortsatt i Kraggerud, Egil: Symbolae Osloenses, s. 58 norsk skole, s. 49 Stang, Inger Marie Molland: Res coquinaria, s. Kraggerud, Egil: Roma i tekst Il: Capitol i 61 Aeneiden, s. 53 Danielsen, Egil: Hvilken datamaskin skal vi velge,s. 60 1987:1 Stang, Inger Marie Molland: Res coquinaria, s. * Fra styret, s. 3 63 Nordbø, Jan: Pegasos på mynt, s. 5 Kraggerud, Egil: Frusta Danica, s. 6 Andersen, Øivind: Et norsk institutt i Athen!, s. 9 1988:1 Kraggerud, Egil: Roma i tekst, s. 13 * Fra styret, s. 3 * Konferanse om ny latin, s. 20 Kleve, Knut: Den stjålne kappe i Aristofanes' Quiller, Bjørn: Rusmidler og maktmidler, s. 24 Skyene, s. 5 Kleve, Knut: Erindringer om Leiv Amundsen, Kraggerud, Egil: Gresk og latin i norsk, s. 18 s.30 Munkebye, Renate: Margit Rogne, s. 24 14 Skaare, Kolbjørn: De første myntene, s. 33 på Katta, s. 53 Mohn, Greta: Latin i skolen, s. 46 Aass, Sverre: Non scholae, sed vitae, s. 54 Montgomery, Hugo: Hur rikt var Sifnos?, s. 48 Dybhavn, Thor: Nytt lys på Elevsis, s. 55 Kraggerud, Egil: Roma i tekst Ill: Et rom i 1989:2 Augustus' hus, s. 61 Sejersted, Hilde: Fra styret, s. 5 Andersen, Øivind: Classica Americana, s. 68 Hansteen, Tuva: Latinlæraren (ved bodet um Haaland, Gunn: Res coquinaria, s. 75 professor Mørlands død), s. 7 Kraggerud, Egil: Oversetteren Mørland in me moriam, s. 8 1988:2 Haaland, Gunn: Athen-instituttet åpnet!, s. 11 * Fra styret, s. 5 Dybhavn, Thor: NKF's studietur til Hellas, s. Hagg, Tomas: Romanen i konsten och konsten 13 i romanen, s. 7 Sande, Siri: Antikviteten I: Jupiter på Det nor Seeberg, Axel: Sludder og vev, s. 21 ske institutt i Roma, s. 19 Kleve, Knut: Et kirkebesøk, s. 24 Torp, Hjalmar og Bente Kiilerich: Stilicho Ekrem, Inger: Mer om prosjektet < 1989:1 * Fra styret, s. 3 1990:1 Skaare, Kolbjørn: Jan H. Nordbø, s. 6 Lassen, Bente og Hugo Montgomery: Fra sty Kraggerud, Egil: Roma i tekst V: Hercules, ret, s. 5 Aeneas og Augustus på Forum Boarium, s. Sande, Siri: Antikviteten: Leda med svanen, s. 10 7 Andersen, Øivind: Det norske institutt i Athen, Andersen, Øivind: Det klassiske Athen s. 19 mellom muntlighet og skriftlighet, s. 14 Montgomery, Hugo: De kristna och viirlden, s. Kraggerud, Egil: Roma i tekst VII: Horats' 22 gård - realitet og ide, s. 23 Kraggerud, Egil: Villa Lante, s. 32 Ødegård, Knut: Cales, s. 32 Thordarson, Fridrik: Gresk sprog i Sovjetunio- Kiilerich, Bente: Den sensationelle senantikke nen,s. 38 «Sevso» sølvskat, s. 37 Braarvig, Jens: Om matematikk og latin, s. 47 Stengaard, Birte: «et uobis pro et dinuuidura>>, Rian, Bjørgulv: Latin C-språk, s. 50 eller latin og romansk i det prelitterære Por Sundgaard, Ellen H.: Faget Form og farge ved tugal, s. 42 Oslo katedralskole, s. 52 Hansen, Anne-Lise: Latin- et dødt sprog?, s. Sejersted, Hilde: Veierødmodellen og latinen 44 15 Heffennehl, Andreas: Hva latinen har å gi sene i gresk religion, s. 29 språkstudenter, s. 50 Kraggerud, Egil: Roma i tekst IX. En gudinne Kraggerud, Egil: Norsk klassisk filologi og til besvær: Kybele, dikterne og Augustus' nylatin, s. 51 dynasti, s. 34 Rian, Bjørgulv: Fra skolefronten, s. 54 Sande, Siri: Sminke og skjønnhetspleie i anti.~ Vatsend, Kyrre og Hugo Montgomery: Bokan ken,s.46 meldelser, s. 55 Berle, Einar: Mytologisk keisersnitt i guddom * Bokønsker for Det norske institutt i Athen, s. melig regi, s. 58 63 Torp, Hjalmar: 50-året for H.P. L'Oranges Haaland, Gunn: Res coquinaria, s. 66 verk om Konstantinbuen i Roma, s. 65 Vatsend, Kyrre, Hugo Montgome1y, Tomas Hiigg: Bokomtaler, s. 73 1990:2 *Årsmøte i NKF høsten 1991, s. 88 Montgomery, Hugo: Reisebrev fra lederen, s. 5 Stang, Inger Marie Molland: Res coquinaria, s. Songstad, Jan: Referat fra årsmøtet i NKF, s. 7 89 Strøhm, Pia Karolina: Rapport fra en Roma- tur, s. 11 Sauge, Marit: Studentkurs i Hellas, s. 12 1991:2 Hauken, Tor: Inntrykk fra et forskningsopp Montgomery, Hugo: Fra Styret: Euroclassica!, hold i Oxford, s. 13 s. 7 Sande, Siri: Antikviteten: Keiserinne eller pro Pharo, Ingvild: Referat fra årsmøtet i Trond vinspersonifl.kasjon?, s. 16 heim, s. 9 Kleve, Knut: Blekk i Herculaneum, s. 26 Songstad, Jan: Referat fra Pausanias-seminar, Kraggerud, Egil: Roma i tekst Vill: Den sårede s. 13 Aeneas og Apollo Medicus, s. 29 Heffennehl, Kristin: Referat fra NKF's eks Andersen, Øivind og Brit Berggreen: Fridtjof kursjon til Sicilia, s. 16 Nansen, s. 39 Sande, Siri: Antikviteten: Løvesarkofager, s. Østby, Erik: Helligdommen for Athena Alea i 18 Tegea, s. 43 Gulowsen, Kirsti: Reisebrev fra provinsen Gulowsen, Kirsti: Lysikratesmonumentet i At Africa, s. 28 hen, s. 49 Schreiner, Johan H.: Religion, politikk og retts Berle, Einar: Anatomi betraktninger over gresk sikkerhet i Athen, s. 33 skulptur, s. 52 Østby, Erik: Helligdommen for Athena Alea i Montgomery, Hugo: Offerkult och kosmologi Tegea,s.35 i stadsstaternas Hellas, s. 57 Bakke, Jørgen: Skrift, struktur og fiksjon, s. 39 Quiller, Bjørn: Vennskap og symposier, s. 63 Kraggerud, Egil: Roma i tekst X. Om Laokoon Lindbak, Barbara: Vitenskapens antikke med filologisk hilsen, s. 44 byggesteiner, s. 66 Montgomery, Hugo: Det långsamma liisandets * Nuntii Latini, s. 69 konst, s. 54 Vatsend, Kyrre: Bokanmeldelser, s. 71 Ekrem, Inger: Internasjonal, nordisk og norsk Stang, Inger Marie Molland: Rescoquinaria, s. 75 ny latin, s. 59 Kraggerud, Egil: Tapt og gjenfunnet, s. 63 Weidemann, Einar: Rapport fra Conventus 1991:1 docendi praeceptorum, s. 66 Sande, Siri, s. Antikviteten: En sur gubbe og Steen, Tone: Latin time for alle, s. 68 hans geliker, s. 5 * Eksamensoppgaver i latin, s. 74 Montgomery, Hugo: Siden sist..., s. 13 Songstad, Jan: Om å lære antikkens språk der Berg, Mette Heuch: Mytens plass i det greske de ble talt, s. 76 drama, s. 15 Vatsend, Montgomery: Bokomtaler, s. 77 Braarvig, Jens: Dionysos- og Apollonskikkel- Haaland, Gunn: Res coquinaria, s. 84 16 1992:1 Det norske institutt i Roma, s. 88 Montgomery, Hugo: Fra styret, s. 5 Sejersted, Hilde: Fra livet i de små forhold-om Sejersted, Hilde og Kari Skard: NKF's fagdi latin og gresk i den norske skole nå, s. 92 daktiske seminar, referat og refleksjoner, s. 6 Hooff, Anton van: Euroclassica: Referat, s. 93 Roggen, Vibeke: Informasjonsarbeid for NKF, Lassen, Bente: Euroclassica: Konferansen i s. 10 Viborg, s. 96 Berg, Mette Heuch: Platonselskapets symposi Stang, Inger Marie Molland: Res coquinaria, s. um i Åbo, s. 13 99 Sande, Siri: Antikviteten: Et ben og to innskrif ter, s. 16 1993:1 Brandt, Rasmus: I Winckelmanns fotspor el Montgomery, Hugo: Fra styret, s. 5 ler... ?, s. 32 Hindsholm, Søren: Rem tene - latin undervis- Skaare, Kolbjørn: Mynt og myntsirkulasjon i ning med et menneskelig! ansigt, s. 7 Romerriket, s. 40 Sande, Siri: Antikviteten: En romersk auriga, Ingvaldsen, Håkon: Keisertidmyntenes ikono s. 9 grafi, s. 46 Hauken, Tor: Om å være på rett plass - en Kraggerud, Egil: Roma i tekst XI. Vergil og tyrkisk innskriftssafari, s. 31 Forum Romanum- diktning og lokalitet, s. Kleve, Knut: De latinske papyrene fra Hercu 55 laneum - Hvor gamle er de små boksta Brandt, Rasmus: Palatinen- nye utgravninger vene?,s.34 i Roma, s. 66 Kraggerud, Egil: Roma i tekst XIII. Med Kiilerich, Bente: Aphrodisias og den senantik Horats på 'Den hellige vei' -satire I 9 in situ, ke idealplastik, s. 78 s. 39 Quiller, Bjørn: Den vitenskapelige revolusjon Østby, Erik: Tegea: Tredje utgravningssesong mellom transsubstansiasjonsdogmet og 1992, s. 51 dogmet om arvesynden, s. 84 Kiilerich, Bente: Alexander den store i sen Montgomery, Hugo, Helge Nordahl, Kyrre antikken, s. 57 Vatsend: Bokomtaler og anmeldelser, s. 97 Johansen, Håvard F.: Det olympiske program Kleve, Knut: Redningsaksjon for papyri, s. 104 met i antikken, s. 62 Thorley, John: Euroclassica: Letter of the Pre Kraggerud, Egil: Trenger vi en ny latinsk ord sident, s. 105 bok?,s. 69 Haaland, Gunn: Res coquinaria, s. 107 Hagg, Tomas: Classica Americana 92/93, s. 73 Ekrem, Inger og Ferdinand L. Næshagen: Da vid Chytræus (1530-1600): En lærd tyskers 1992:2 kjennskap til samtidens Norden, s. 82 Montgomery, Hugo: Fra styret: Lederens rei Garstein, Oskar, Knut Kleve, Hugo Mont- sebrev fra Athen, s. 5 gomery, Helge Nordahl: Bokanmeldelser, Grindvold, Agnete: Etterutdanningskurs i At- s.97 hen oktober -92, s. 8 Haaland, Gunn: Res coquinaria, s. 106 Sande, Siri: Antikviteten: Venus armata, s. 11 Kraggerud, Egil: Filologiske nøtter, s. 27 Thordarson, Fridrik: Romania Alanica, s. 32 1993:2 Montgomery, Hugo: !drott, halsa och ara i det Ryen, Astrid: Minneord over Marius Sandvei, antika Grekland, s. 40 s. 5 Kraggerud, Egil: Roma i tekst XII. Graccher Montgomery, Hugo: Fra styret, s. 6 nes 'elliptiske' mor: En omdisputert inn Sande, Siri: Antikviteten: Qualis artifex!, s. 9 skrift fra Porticus Metellil Octaviae, s. 48 Dybhavn, Thor: Rapport fra NKF's tur til Kvalbein, Hans: Døden i bibelsk lys, s. 61 Tyrkia 1993, s. 23 Dybhavn, Thor: Dionysos' blod, s. 74 Kaldhol, Bjarte: V ar minoeme semitter?, s. 30 Ødegård, Knut: Vin i det romerske Italia, s. 83 Kleve, Knut: Kulturarven som blir borte, s. 40 Haaland, Gunn: Innføring av ny teknologi ved Kraggerud, Egil: Roma i tekst XIV. Konflikt 17 og tvistemål på Horats' Forum, s. 44 bibliotek, s. 29 Aass, Sverre: Euroc!assica. konferanse og års• Haarberg, Jon Marius: Froske-muse-krigen, s. møte, Madrid, september 1993, s. 57 37 Vatsend, Kyrre: Julians gjestebud, s. 61 Skattum, Ingse: Det levende epos i Vest-Afri Kraggerud, Egil: Humanismesymposium ka,s. 47 Oslo, s. 73 Roggen, Vibeke: Nils Thomassøn: Nylatindik Gustafson, Kjell: Horats' oder på norsk og ter- og nasjonalist?, s. 62 dansk, s. 74 Kraggerud, Egil: Roma i tekst XVI. Templet Weidemann, Einar: Tanker vedrørende latin i ved Mincius ogAedes Herculis Musarum, s. norsk skole, s. 79 69 Observatorclassicus: Athenmøtet 19.-20. nov. Spiten, Astrid: De gæske tragediediktere og 1993,s. 82 deres publikum, s. 83 Roggen, Vibeke: Nasjonalt fagråd, s. 86 Næss, Trine: < 18 Antikviteten: Bukefalas I slutten av 1970-årene kjøpte en norsk hadde den fiktive bonden i dette tilfellet besøkende i Tyrkia to små okser av bron neppe funnet mer enn den ene, for da de se, den ene en helfigurlig statuett; den to småbronsene ble undersøkt i laborato andre et hode omgitt av tre ringer (Fig. 1- riet til Universitetets oldsaksamling i 2). Handelen ble gjort i Kappadokia, et Oslo, viste det seg at den lille statuetten område som på grunn av sitt karakteristi hadde en patina som man kunne skrape ske «månelandskap» med hulekirker og av med neglen og som derfor måtte være underjordisk bebyggelse er blitt et po moderne. Under var overflaten blank og pulært turistmål. Som vanlig når man messinggul som om den var laget i går, foretar ureglementerte antikvitetskjøp i Tyrkia eller andre middelhavsland, ble hva den høyst sannsynlig var. Hodet med det sagt at gjenstandene var funnet i de tre ringene hadde derimot en hard, jorden av en gammel bonde. Imidlertid grønn patina som åpenbart var antikk. Fig. l. Oksehode av bronse omgitt av tre Fig. 2. Oksehode av bronse omgitt av tre ringer, sett forfra. Oslo, privatsamling. ringer, sett bakfra. Oslo, privatsamling. 19 Det lille oksehodet er ikke det eneste i sitt slag i Skandinavia. Ca. 70 år tidligere hadde den svenske arkeologen Ture J. Arne kjøpt et lignende hode da han i 1907 foretok en reise til Syria, Kypros og Lilleasia, som dengang alle var deler av det ottomanske imperium. Ture J. Ame (1879-1965) var opptatt av svenske for bindelser østover i jernalder og viking tid, og det var vel disse interessene som førte ham ut på den nevnte studiereisen i 1907. I flere av de områdene som han besøkt kjøpte han oldsaker som kompa rativt materiale, og i 1911 kom de til Fig. 4. Oksehode med kors av bronse omgitt Statens Historiska Museum i Stock av tre ringer, sett bakfra. holm. I en utskrift i den gamle katalogen Stockholm Medelhavsmuseet står det : «KØpt i Konstantinopeh> om oksehodet. Nå befinner hodet seg i Mede!havsmuseet i Stockholm (Inv. nr. MM SHM 14305), hvis tidligere direktør, Pontus Hellstrøm, i 1988 elskverdigst bredt, mens Stockholm-hodet er 7,5 cm gav meg tillatelse til å publisere det og høyt og 8,4 cm bredt), og man kan se at sørget for å få det fotografert (Fig. 3-4). samme modell ligger til grunn for begge. Stockholm-hodet, som er mer forenklet Oksehodene i Oslo og Stockholm er ty og abstrahert i stilen enn Oslo-hodet, har delig beslektet. Begge er nokså små fjernet seg litt lenger fra prototypen, og (Oslo-hodet er 7,4 cm høyt og 8,3 cm det er i motsetning til Oslo-hodet forsynt med et kors. Dette gir en viss pekepinn om dateringen, for når korset er blitt så utbredt at man finner det på enkle, små gjenstander som denne, bør man i hvert fall være kommet ned i det sene 4. årh. En senere dato kan ikke utelukkes, men en tidligere dato er lite sannsynlig. Oksehoder omgitt av ringer finnes det flere av; jeg har selv samlet en liste på 25 stykker hvorav 7 er forsynt med et kors. I den grad proveniensen er kjent, er den ne oppgitt som Tyrkia. For en liten grup pe i Museum of Fine Arts i Boston har man mer spesifikt antydet Frygia som et Fig. 3. Oksehode med kors av bronse omgitt mulig funnsted, men det fremgår ikke av av tre ringer, sett joifra. katalogteksten om forfatteren har sluttet Stockholm, Medelhavsmuseet dette ut fra et eksemplar i amerikansk 20 kunsthandel som bærer en gresk inn være sikker. Det ser ut til at hodene skrift: «Leve Bessoula» (et frygisk stammer fra den vestre og midtre del av navn), eller om museet faktisk har noen landet. Frygia har alt vært nevnt som en opplysninger fra selgeren som det ikke mulig proveniens, og jeg har selv sett et vil offentliggjøre. upublisert oksehode i museet i Ferga mon, som vel er funnet i området. Det Det er nemlig så at selv om oksehodene eneste meg bekjente publiserte ek skal være funnet i Tyrkia, er alle de semplar som finnes i Tyrkia er (eller var, publiserte eksemplarene på ett nær i eu i hvert fall) i en privatsamling i Konya, ropeiske eller amerikanske samlinger. det antikke Iconicum. Da det er publisert Noen, som hodet i Stockholm, ble kjøpt i en bok om seldsjukkene, hvis hoved i en tid da utførsel av antikviteter fra stad på 1100- og 1200-tallet var Konya, Tyrkia var fullt lovlig, men svært mange er det rimelig å tro at det dreier seg om et er smuglet ut av landet. Når de fleste er lokalt funn selv om det ikke uttrykkelig dukket opp på markedet i årene etter 2. sies i teksten. verdenskrig, henger det utvilsomt sam men med den sterke utvandringen av Hodet i norsk privateie, som er kjøpt i tyrkiske gjestearbeidere til Europa. En Kappadokia, er kanskje funnet der, men stor del av disse kom fra landsbygda, og da området som nevnt er besøkt av når de var hjemme på ferie, tok de ofte mange turister, kan hodet være bragt dit med seg oldsaker som de selv eller slekt annenstedsfra. Ogsålstanbul er og var en ninger hadde funnet i jorden. Selv om det turistrnagnet, så det faktum at hodet i er vanlig å prakke falske oldsaker på Stockholm er kjøpt der, behøver ikke å intetanende turister gjennom å si at de er bety at det kom for dagen i Istanbul. I funnet av en gammel bonde, så finner mange år har folk bragt antikviteter dit tyrkiske bønder mange ekte oldsaker med tanke på salg, særlig før 1950-årene også. hnidlertid er det etterhvert blitt da utførsel av antikviteter var lovlig og det vanlig å smugle de ekte til utlandet mens var nok av varer i antikvitetsbutikkene. turistene tilbys falske varer, noe som er gunstig for selgerne som derved slipper å Det ville ikke forbause meg om det fin komme i konflikt med loven om salg og nes diverse oksehoder med ringer i utførsel av oldsaker. De kan trygt selge tyrkiske museer, som er ukjente både for forfalskninger utenfor museer og ruin almenheten og forskningen. Oksehode områder så lenge myndighetene er klar ne tilhører ikke akkurat verdenskunstens over at varene ikke er gamle. Samtidig mesterverker, så i de fleste tilfelle har går en strøm av ekte oldsaker ut av nok museumspersonalet utstilt mer Tyrkia, men smuglergodset bør selvføl spektakulære gjenstander for å trekke gelig helst være lite så det unngår toller besøkende. Ogsåmuseumskatalogerer, i nes oppmerksomhet. Fra et slikt syns den grad man har råd til å publisere dem, punkt sett er gjenstander som de små av mer populær karakter beregnet på å oksehodene ideelle. kjøpes av turister. De mindre publi kumsvennlige gjenstandene blir derfor Av de ovenfor nevnte grunner er det ikke gjerne forvist til magasinene og forblir så lett å komme til bunns i oksehodenes upublisert, og det gjelder forresten ikke proveniens, bortsett fra at Tyrkia skal bare Tyrkia- også norske museer har 21 nok av upublisert materiale i sine maga mange eksempler på møbler og husgeråd siner, særlig slikt som stammer fra tidli dekorert med små bronsefigurer, men de gere tider da arkeologene grov hem fleste slike figurer er i tidens løp blitt ningsløst og ubekymret uten tanke på fjernet fra sin opprinnelige kontekst. Da hvem som skulle publisere alt det de fant. de siden renessansen har vært populære samleobjekter, er de ettersøkt på antikvi Heller ikke utenfor Tyrkia har de små tetsmarkedet, og ved siden av lamper og oksehodene tiltrukket seg nevneverdig vaser er de nok de gjenstander som lettest oppmerksomhet. Som regel er de publis kan fjernes fra sin sammenheng, lures ert enkeltvis i kataloger utgitt av museer unna og eventuelt smugles til utlandet. eller antikvitetsforretninger, og den en Følgen er at store mengder småbronser este monografi jeg kjenner om dem, er en mangler kontekst og derved et av de artikkel av Christoph Bernoulli, som viktigste midlene til å datere dem. Da det publiserte sin private samling av okseho dreier seg om svært forskjellige gjen der i et festskrift til Hans Swarzenski stander, ofte enkeltstykker, er det vans (1973, s. 45-52). «Stierprotomen und kelig å skape noen typologi for dem slik ihre Ratsel», kalte han artikkelen. Titte det er gjort med lamper, glass og vaser. len er treffende, for bortsett fra prove niensen, som i noen grad kan stadfestes, Leser man kataloger over bronsegjenst er det usikkert når oksehodene skal da te ander i museer og samlinger, finner man res og hvilken funksjon de har hatt. Som som regel at forfatterne har datert dem Christoph Bernoulli har bemerket i sin etter eget skjønn; eventuelt er det henvist artikkel (s. 45), står oksehodene folke til sammenlignbare gjenstander i andre kunsten nær. Dette betyr at de er vanske kataloger hvis forfattere har datert ut fra lige å datere fordi folkekunst nærmest er sitt personlige skjønn. Datering av små• tidløs; i hvert fall forandrer den stil me bronser blir derfor gjeme omtrentlig. get langsommere enn den såkalte store Har man å gjøre med flere av samme kunst. Dertil kommer at oksehodene til type, kan man for disse lage en relativ hører kategorien «småbronser», og da kronologi, d. v.s. datere dem i forhold til teringen av disse er generelt forbundet hverandre, og så forsøke å koble i hvert med problemer. faU noen av dem til gjenstander som kan dateres på uavhengig grunnlag. Som navnet sier, er småbronser små gjenstander av bronse. En del er statuet Christoph Bemoulli har oppstilt okse ter hvis hensikt var å tjene som votiv ga hodene i sin samling etter et visst møns ver til helligdommer, mens andre kan ha ter som antyder en kronologi. De mest vært oppstilt i tilnytning til små husaltre, naturalistisk utførte eksemplarene kom lararier. Atter andre synes bare å ha vært mer først,de mer abstraherte sist. Denne til pynt. Mange ble loddet fast til kar eller kronologien forutsetter at oksehodene er naglet til møbler som dekorasjon. I Pom romerske, forj gresk kunst går jo utvik peii og Herculaneum har man funnet lingen i motsatt retning, fra en nokså 22 abstrakt arkaisk stil til en mer naturalis tisk klassisk og hellenistisk stil. At Ber noulli i dette tilfelle har gjort rett i å applisere den romerske stilutvikling på oksehodene, ser vi av at noen har kors, og disse kan som nevnt neppe være tidlige re enn det 4. årh. e.Kr. Det er derfor rimelig å tro at oksehodene som t'JPe er et romersk, ikke et gresk fenomen. Fig. 6. Oksehode av bronse omgitt av ringer. Christoph Bernoullis samling. virker mest sannsynlig at typen med få og store ringer er den tidligste og at flere og mindre ringer er et resultat av en senere utvikling i mer dekorativ retning. Som en tommelfingerregel kan vi derfor si at de tidlige oksehodene er nokså natu ralistisk utført og omgitt av få, men kraf tige ringer, mens de senere ermer abstra Fig. 5. Oksehode av bronse omgitt av tre hert og samtidig mer «overlesset» med ringer. Christoph Bernoullis samling. små, spinkle ringer og vridde metalltrå• der (Fig. 6,7). Korset som noen av okse hodene er utstyrt med, understreker den Om vi ser på typologi i stedet for stil, finner vi at de mer naturalistiske okse hodene (Fig. 5) er omgitt av kraftige og ofte relativt store ringer, mens endel av de mer abstraherte viser flere og mindre ringer. De kraftige ringene har åpenbart hatt en funksjon idet det må ha vært festet lærstropper, tauverk eller lignende i dem. Oksehodene har ikke vært loddet på et underlag, hvilket vi kan slutte av deres glatte baksider (Fig. 2,4), og da bør de ha vært opphengt på en eller annen måte. De mange små ringene synes å ha vært overflødige i et slikt oppheng, så det Fig. 7. Oksehode med kors av bronse omgitt av ringer. Christoph Bernoullis samling. 23 relative kronologien idet de mest natura Pompeii, er den ikke laget senere enn 79 listisk utformede eksemplarene mangler e.Kr., og siden slike enkle leirgjenstan kors, mens dette symbolet finnes på noen der sjelden hadde så forferdelig lang av de mest abstraherte. Denne regelen er levetid, kan man vel nokså trygt datere imidlertid ikke uten unntak, for graden den pompeianske lampen til 2. halvdel av abstraksjon i oksehodene går ikke av l. årh. e.Kr. bare på tidsepoke, men også på håndver• kernes faglige nivå og personlige smak Forsøker man å knytte oksehodene til daterbart materiale, viser det seg at de nærmeste parallellene stilistisk sett fin nes i tidlig keisertid, særlig l. årh. e.Kr. F.eks. er det bevart metallkanner og an net husgeråd med oksehoder som ligner en del på de mer naturalistiske i vår gruppe slik som det som er illustrert i Fig. 5. Videre kan man sammenligne våre hoder med lamper utformet som okseho der. Sistnevnte eksisterer både i bronse og i brent leire. Lampene i leire er de mest vanlige, og de ble laget for å imitere de sjeldnere og dyrere bronselampene. Siden de har metallkarakter, kan det Fig. 8. Oljelampe i terrakotta i form av et være relevant å sammenligne dem med oksehode fra Pompeii. metallgjenstander selv om man i almin London, British Museum nelighet bør være forsiktig med sam menligninger av gjenstander i forskjellig materiale. Selv om vi ikke hadde visst at denne V åre oksehoder er mer folkelige i stilen lampen var funnet i Pompeii, hadde vi enn hodene på de fine metallkannene, kunnet plassere den i 2. halvdel av l. årh. men mer forseggjorte enn de «simplere» e.Kr. utfra den typologien som gjelder lampene av leire. Sammenligner man en for slike lamper, for det er nemlig funnet slik leirlampe (Fig. 8) med oksehodet på såpass mange av dem at det er laget en Fig. 5, gjenfinner man de mandelforme typologi. Oksehodelampene er kjent fra de, skråttstilte øynene, den brede, hårete hellenistisk tid av og ble laget til ut i pannen og rynkene over mulen. Hvis senantikken, og grunnen til deres popu man kan snakke om et «okse-ideal», er laritet er antagelig at oksen er knyttet til det det samme som ligger til grunn i månegudinnen Selene (romernes Luna). begge tilfelle. Da lampen er funnet i For å understreke denne tilknytningen er 24 lampene ofte utstyrt med en halvmåne Det finnes oksehoder som er en god del som sitter bak eller over oksens horn. mer forenklet og abstrahert enn ek Meningen med symbolikken er vel at semplarene i Oslo og Stockholm, men lampen, lik en liten måne, skal opplyse det ville være galt å skape noen automa natten. Sammenligningen mellom halv tikk hvor man koblet en økt grad av månen og oksens krummede horn er abstraksjon til en senere datering. Man meget gammel og finnes alt på en kile kan også se det slik at de mest abstraherte skrifttavle fra Ebla i Syria, daterbar til2. oksehodene er fjernest fra prototypene årtusen f.Kr. Man snakker gjerne om ikke i tid, men i rom, på den måten at de månens horn idet halvmånens spisser er er skapt av provinsielle håndverkere som å ligne med endene på oksehornene. stod langt fra samtidskunstens hoved strømninger. Gjennom sammenligninger med lamper og andre oksehoder kan vi altså forsØks• Hvor lenge oksehodene ble produsert, vis datere de tidligste oksehodene med vet vi ikke. Et eksemplar i Konya som jeg ringer til tidlig keisertid. Verre er det med har nevnt tidligere i denne artikkelen, er de seneste, for de tilhører perio der hvor det er mer sparsomt med sammenligningsmateriale. Når det gjelder oksehodet i norsk eie (Fig. 1-2), kan det be merkes at hodet ligner endel på et som sitter på det ene navet til et bronsesegl utformet som et hjul (Fig. 9). Bokstavene i dette seglet er av samme type som de vi finner i en lang innskrift fra St. Polyeuktos-kirken i Kon stantinopel, som ble påbegynt i 520-årene. En datering av seglet og vårt oksehode til l. halvdel av 6. årh. virker derfor ikke uri melig. Hodet i Stockholm, som har fjernet seg mer fra prototy pen, kan da være noe senere, f.eks. fra 2. halvdel av 6. årh., men tidsforskjellen behøver ikke å være så stor. Kanskje fo retrakk mesteren for Stock holm-hodet en mer abstrakt stil. Fig. 9. Bronsesegl iform av et hjul. Athen, privatsamling. 25 Fig. 10. Detalj av senantikk mosaikk fra Gafsa i Tunis med fremstilling av veddeløp i Circus Ma:ximus. En sparsor (med sekk på ryggen øverst i venstre halvdel av bildet) gjør «hornets tegn» blitt publisert som et seldsjukkisk verk bronsegjenstander i Museum of Fine og skulle derfor være daterbart til 1100- Arts i Boston omtales de som håndtak på eller 1200-tallet, men denne sene dater skrin eller metallkar (M.B. Comstock og ingen skyldes utvilsomt at forfatteren C. Vermeule, Greek, Etruscan and Ro har regnet hodet som seldsjukkisk fordi man Bronzes in the Museum of Fine det er funnet i en by som seldsjukkene Arts, Boston 1971, s. 280-281), men de gjorde til sin hoved-stad. Konya (Iconi bærer ikke preg av å være loddet eller cum) er imidlertid meget eldre, og man naglet til noe (sml. Fig. 2 og 4). Allerede kan derfor ikke automatisk rubrisere lok tidligere har jeg bemerket at de kraftige ale enkeltfunn som seldsjukkiske med ringene som omgir oksehodene passer til mindre dette bekreftes av den øvrige å holde snorer eller lærstropper, og konteksten. Jeg vil selv tro at oksehode Christoph Bemoulli har foreslått at de ne med ringer er noe som tilhører ro har vært deler av ride- eller seletøy (op. mersk keisertid og senantikken, selv om cit., s. 50). det naturligvis er vanskelig å være kate gorisk når vi ikke i noe tilfelle har kjenn Bernoulli har også påpekt at ett av ek skap til funnkonteksten. semplarene i hans samling bærer en gresk innskrift som sier: «Herre, beskytt Til slutt kommer vi til spørsmålet om bæreren!», og slutter av dette at okse oksehodenes funksjon. I katalogen over hodene også har hatt karakter av amulet- 26 ter (op. cit., s. 49). Det før nevnte ek nius Bassus-sarkofagen, ser vi Pilatus semplaret med innskriften «Leve Bes som skal til å vaske av seg blodskylden soula» peker i samme retning, for slike som han har pådradd seg ved å dømme oppmuntrende innskrifter har også ondt den uskyldige Jesus til døden. Men vas avvergende hensikt. kingen er tydeligvis ikke nok, for han gjør også hornets tegn for å beskytte seg Forslaget til Christoph Bernoulli virker mot fiendtlige og hevnende makter. En meget overbevisende, for oksen er også i detalj av en mosaikk fra Gafsa i Tunis andre sammenhenger kjent som amulett. som fremstiller et veddeløp i Circus Både oksehornene og halvmånens horn, Maximus i Roma, viser en sparsor (se som de ofte sammenlignes med, kan Klassisk Forum 1993:1, s. 21) som strek spidde det onde øyet, og ved å strek..lce ker ut peke- og lillefingeren (Fig. l 0). frem peke- og lillefingeren mens de øv Det er blitt foreslått at gesten betyr tallet rige fingerne er krummet innad kan nian 4, men bronsedelfinene til venstre i mo danne det såkalte hornets tegn. Finger saikken, som angir rundetallet, viser et spissene rettes da mot bæreren av det annet antall, og det er derfor rimelig å tro onde øye eller det sted man mener at de at sparsoren gjør hornets tegn for å avver onde kreftene ko:m...'Uer fra. Både hornets ge at en ulykke skal ramme hans faksjons tegn og amuletter med horn er derfor forspann. Et av forspannene har alt lidd gode midler til beskyttelse. Også i våre naufragium og er ute av spillet, så en dager brukes hornets tegn i middelhavs ondtavvergende gest er utvilsomt på sin landene, men man bør aldri gjøre det mot plass i denne sammenhengen. noen, for det er blitt et tegn på at man mener vedkommende er bedradd av sin I stedet for å gjøre hornets tegn kan man kone. bære en amulett med horn, og her kom mer oksen inn i bildet som et naturlig Hornets tegn kan også symbolisere tallet valg, enten alene eller i kombinasjon 4, men i antikk billedkunst brukes det med halvmånen eller et annet populært gjerne i ondtavvergende betydning. På ondtavvergende symbol, nemlig en fal en tidligkristen sarkofag i Vatikanet, Ju- los (Fig. 11). Slike amuletter har man Fig. 11. Romerske bronseamuletter med oksehode og fallos. 27 funnet mange av særlig i det vestlige opp de store ringene som gjør dem middelhavsområdet, og en del av dem er velegnet til å være en del av ride- eller kommet for dagen i romerske militærlei• seletøy. En annen forskjell mellom dem rer. Også for noen av disse amulettenes og de vestlige amulettene er at de aldri er vedkommende har man foreslått at de kombinert med halvmåne eller fallos. kan ha vært båret av hester, men det er Oksehodet opptrer alltid alene. Jeg tror mer usikkert siden de er relativt små og dette har en spesiell grunn, og at det forsynt med bare en liten hempe som neppe er tilfeldig at denne type amuletter ikkeerspesieltegnetforå festes i seletøy. (eller seletøybeslag) er innskrenket til den østlige delen av middelhavsområ• Det som er karakteristisk for de okseho det, som var preget av gresk språk og deamulettene jeg her behandler; er nett- kultur. Fig. 12. Aleksander den Store og Bukefalas, illustrasjon til Pseudo-Kallisthenes. Manuskript fra mellombysantinsk tid i Venezia. 28 Kjennetegnet ved disse amulettene er Pseudo-Kallisthenes' Aleksander-bio nettopp oksehodet. De er med andre ord grafi i Venezia (Fig. 12). Ifølge Kurt «oksehodete», som man kunne si hvis Weitzmann, den kjente ekspert på bysan man på en klosset måte ville skape et tinske manuskripter, kopierer manus adjektiv til «hode» slik man kan gjøre på kriptet i Venezia en senantikk modell (K. engelsk eller tysk ved å føye «-headed» Weitzmann, Greek Mythology in By eller «-kopfig» til et substantiv. Det å ha zantine Art, Princeton 1951, s. 102-1 06). oksehode eller være forsynt med okse lllustrasjonen i manuskriptet viser to hode heter på gresk «bukefalos», og det scener. Øverst står Bukefalas bak et git te leder tanken hen til Aleksander den ter, for den er så farlig at den ikke kan gå Stores hest, som jo het Bukefalas eller løs. Gitteret gjør det kanskje vanskelig å Bucefalus. Jeg tror grunnen til okseho se oksehodet som er brent inn på hestens deamulettenes popularitet som ride-.el lend, en vanlig plasering for slike bren ler seletøydekorasjon i deler av den nemerker. I nederste scene har Aleksan antikke greske verden nettopp ligger i der temmet hesten og forfølger Dareios Bukefalas-assosiasjonene. Det finnes etter slaget ved Arbela. Perserkongen er flere forklaringer på hvordan Aleksan fremstilt stående på en stridsvogn truk ders hest fikk sitt navn: noen sier at dens ket av to hester, mens Aleksander riden hode lignet et oksehode, men den mest de på Bukefalas er i ferd med å innhente sannsynlige forklaringen går ut på at ham. I denne scenen ser vi tydelig okse hesten bar dette navnet fordi «bukefa hodet, som nå synes å være blitt en del av los» var betegnelsen på en spesiell thes ridetøyet idet en stropp utgår fra hver salisk hesterase hvis representanter var side mens to pyntestropper henger ned brennemerket med et oksehode. Det kan fra undersiden av hodet. Disse stropp enten ha vært· et stutterimerke eller et enes plassering tilsvarer akkurat ringene offentlig stempel som viste at hesten var i våreoksehodeamuletter, ogjeg vil tro at blitt kontrollert og funnet verdig til be manuskriptmalerens senantikke forbilde tegnelsen bukefalos. Uttrykket forekom ble skapt av en person som var influert av mer alt i Aristofanes' tapte komedie Ana bukefalas-amuletter på ridetøy. Man kan gyros, hvor det heter i et fragment: «Ikke naturligvis også tenke seg amulettene gråt, jeg skal kjøpe en bukefalos til deg». båret på andre måter der hvor to eller Det faktum at Bukefalas' selger etter flere stropper var føyd sammen: i ho sigende forlangte en ublu sum for hesten, detøyet, f.eks., eller i overgangen kan også tyde på at den i kraft av å v~re mellom bryst- og bukgjord. en bukefalos på forhånd bokstavelig talt var stemplet som et kvalitetsdyr. Dette er ikke det eneste eksempel på at brennemerker dukker opp som seletøy Til støtte for dette synet kan man henvise beslag. I en mosaikk i den store spisesa til et mellombysantinsk maunskript av len med tre exedraer i Piazza Armerina- 29 villaen på Sicilia ser vi en hest som i sitt Dolger øste av sine filologiske og teolo ridetøy har innfelt et hjul (Fig. 13), et giske kunnskaper. Av senere litteratur vanlig brennemerke for hester. kan nevnes J.W. Salomonsens grundige arbeid La mosaique aux chevaux de Brennemerker på dyr, særlig hester, er l'antiquarium de Carthage, Haag 1965 kanskje ikke blant de vanligste temaene (for en beskrivelse av hestene og deres innen oldtidsforskningen, men det er brennemerker ses. 93-126). skrevet del om dem. Jeg vil spesielt hen vise til en artikkel av F.J. Dolger, Profane Brennemerker er av forskje!lig slag. Ei und religiose Brandmarkung der Tiere in endomsmerker har vært vanlige til denne der heidnischen und christlichen Antike, dag - hvem husker ikke cowboyfilmer som utkom i 1931 i «Antike und Chris hvor djerve menn fanget okser med lasso tentum» m, s. 25-62, en skriftserie hvor og presset brennjernet inn i skinnet på Fig, 13. Mosaikk fra Piazza Armerina-villaen pd Sicilia med rytter. Stroppen som gdr ut bak salen har en amulett i form av et hjul. 30 dem?- men i antikken var magiske og dyrene med magiske tegn. Den thessali ondtavvergende tegn også utbredt. Sær• ske hesterasen med oksehodet innbrent lig veddeløpshester synes å ha vært for på lenden ble formodentlig ikke lenger syntmed denslags tegn, og de var da også avlet i senantikken, i hvert fall kan den merutsattforuiykkerenn vanlige husdyr ikke ha spilt noen rolle som eksportartik ved siden av at gode hester gjerne var kel. I keisertiden og senantikk tid var gjenstand for misunnelse og derved kun Nordafrika, Spania og deler av Lilleasia ne rammes av det onde øye. mer kjente som områder for hesteavl. Det er derfor sannsynlig at oksehodets I forrige nummer av Klassisk Forum opprinnelige funksjon som garantimer (1995: 1, s. 11-12)nevntejeglykkebring ke på en bestemt hesterase var gått folk ende og ondtavvergende tegn på kontor flest av minnet, og at man bare forba.'1t mater. Noen av disse, som f.eks. palme det med Aleksander den Stores hest. grener, går igjen som brennemerke· på veddeløpshester også. Det finnes en god I min nettopp omtalte artikkel i forrige del eksempler fra billedkunsten, fra mer nummer av Klassisk Forum kom jeg inn beskjedne gjenstander som spille brikker på Aleksander den Store som amulett. til fremstillinger i stort format i mosaik Når han kunne få en slik funksjon, er det ker. Sistnevnte har man funnet mange av forstålig nok at hans hest, som bar ham spesielt i Nord-Afrika og områder som frem til hans store militære seiere, kunne var under nordafrikansk innflytelse kul få en tilsvarende betydning for hester. De turelt sett, slik som Spania og Sicilia. som festet en Bukefalas-amulett til ride eller seletøyet, gjorde det nok i håp om at Imidlertid kjenner jeg ingen eksempler deres hest skulle bli en ny Bukefalas. Vi på oksehodebrennemerker i billedkun har her å gjøre med en likhetsmagi hvor sten bortsett fra scener som viser hesten bildet er med på å frembringe likhet. Bukefalas. Det kan være flere grunner til dette. En kan være at praktisk talt alle Hvor kommer nå korset inn? Det er åpen• fremstillinger av hester med brennemer bart at oksehodet uten kors er den opprin ker viser veddeløpshester, og Bukefalas nelige versjonen. Ved korset kommer det var en ridehest. Dessuten er det av en til et nytt, kristent element som ikke var eller annen årsak slik at det ikke finnes der før. Noe lignende kan vi se på lamper bevart eksempler i billedkunsten på hes med oksehoder og halvmåner; også de ter med brennemerker fra det østlige overlever kristendommens utbredelse og middelhavsområdet, bare fra det vestli kan bli forsynt med kors. ge. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke. Fra papyri og andre kilder kjenner vi til at dyr For lampenes vedkommende er det blitt ble brennemerket også i øst, men det er foreslått at oksen symboliserer den iran mulig at dette hovedsakelig var eien ske guden Mithras. Dyret spiller jo en domsmerker og at man foretrakk· på• viktig rolle i hans kult, og ved å sette et hengte amuletter når man ville utstyre kors over oksehodet skulle man likesom 31 symbolisere kristendommens seier over En slik tolkning gir mening for okseho paganismen. Også Christoph Bernoulli delamper, men selvsagt ikke for heste har i sin artikkel vært inne på lignende amuletter. I deres tilfelle må man sim tanker angående oksehodeamulettene pelthen tolke korset som et sterkt og (op.cit., s. 46-47). beskyttende tegn som har forsterket den magiske virkning. Korset var lenge noe Personlig er jeg uenig i denne tolknin som de kristne kviet seg for å fremstille gen. Oksen og halvmånen på lampene fordi det sto for en nedverdigende form symboliserer neppe Mithras, men snare for straff, men i siste halvdel av 4. årh. re Luna eller Selene slik de gjorde i begynner betenkelighetene å forsvinne tidligere keisertid. Dessuten ble oksen av og korsettas i bruk som et seierstegn som de kristne slett ikke oppfattet som et beskytter og bevarer bæreren. negativt symbol for hedendommen. Tvert imot er den et positivt element. I sitt skrift Quod Christus sit Deus skri Sammen med asenet bivåner den Frelse ver Johannes Chrysostomos (347-407) rens fødsel i stallen og symboliserer i den om korset at dette tegnet, som tidligere sammenhengenjødekirken (asenet sym var et sinnbilde på en grusom straff, nå er boliserer hedningekirken). blitt attråverdig. Folk fra alle samfunn slag bærer. det «inngravert på pannen» Det er defor rimelig å se oksen i kristen (om dette er ment bokstavelig eller om de kunst i et mer positivt lys. Når det gjelder bare er salvet i korsform på pannen, er dens nærvær på lamper, ligger det nær å uklart); man finner korset overalt, på trekke inn en passus av den tidligkristne senger, på klær, på våpen, i soverom og dikter og kirkefader Efraim Syreren (død spisesaler, på sølv- og gulltallerkener, på 373), som i en av sine mange hymner perler, på veggmalerier, på syke dyrs oppfordrer den troende til å løfte sine kropper, på legemene til de som er besatt hender i bønn om natten «lik månesig• av demoner, i krig og fred, dag som natt den, lik oksens horn». Her uttrykker han (Quod Christus sit Deus, 9=Migne, PG, rimeligvis en symbolikk som lå i tiden, 48,826). og sammenligningen rent visuelt sett mellom oksehorn, månesigd og den bed Det finnes også andre belegg for dette; endes hender, som i antikken var løftet så f.eks. hører vi om to hyrder hvorav den de sammen med armen dannet en kurve, enes dyr ble drept av kvegpest mens den er treffende Denne kurven eller buen andres hjord ble spart fordi han hadde skulle de troende tenke på når de tente utstyrt feet med kors på pannen (Severus lampen om natten og så månesigden og/ Endelchius, Carmen bucolicum de virtu eller oksens horn. På den måten kunne te signi crucis, 109-11 O=Migne, PL månesigden og oksens oppløftede horn 19,800). få en ny og kristen mening. 32 Også i billedkunsten finner vi verker Metalwork, Ceramics, Glass, Glyptics, som henspiller på denne praksis. I det Painting; Washington, D.C. 1962, nr. 54, arkeologiske museum i Berlin befinner s. 49-50, pl. XXXVIII). det seg en bronsestatuett av en vær som antagelig har vært brukt som vektlodd Begge oksene er tydeligvis votivgaver (0. Wulff, Altchristliche Bildwerke, som har vært oppstilt i lokale helligdom K6nigliche Museen zu Berlin. Beschrei mer, og man tør vel formode at de er bung der Bildwerke der christlichen skjenket av takknemlige bønder hvis Epochen, 3.1, Berlin 1909, nr. 719, s. kveg er blitt beskyttet av korset og lokale helgeners forbønn. Korset mellom horn 163). På værens panne er det innrisset et ene på statuetten i British Museum re kors. Nå er det riktignok så at Kristus flekterer antagelig et kors som er blitt selv kan bli fremstilt som offerlam med båret på samme måte av en virkelig okse. kors over pannen, men han opptrer i På dyr uten horn eller med horn som skikkelse av et lam, ikke en vær. Plase krummer seg nedover slik som værhorn ringen er sentral (i kirker sees Kristus har man selvsagt måttet male korset, som lammet over altret eller i apsis for å værstatuetten i Berlin viser. understreke forbindelsen offerlam - messeoffer) og korset står opp over pan Formodentlig er korset over eller under nen, godt synlig. Det inngraverte korset Bukefalas-oksenes hoder blitt inspirert på pannen til væren i Berlin skal antage fra slike små votivstatuetter eller av reel lig gjengi et kors som ble malt på dyret, le dyr med påmalte eller påsatte kors. f.eks. med tjære. Meningen har nok vært å gi ekstra be skyttelse. Det er godt mulig at noen av de Det er også bevart eksempler på oksefi Bukefalas-hodene som har fjernet seg gurer med kors over pannen, som en lengst fra prototypen og er omgitt av bronsestatuett fra Ankara i British Muse mange små ringer som må ha vært um (A. Roes, Un bronze d' Asie Mineure vanskelige å feste i seletøy, aldri har vært au Musee Britannique, «Syria» 1950, s. båret av en hest, men vært gitt som votiv 221-228). Statuettens kors står rett opp gaver til kirker i håp om at dyr skulle bli mellom hornene, og på flankene har ok beskyttet eller i takknemlighet over at de sen inngraverte kors og innskrifter som ble det. nevner to lokale kappadokiske helgener, Rifsis og Ktimon. I samlingen til Dum I likhet med oksehodelampene har Bu barton Oaks nær Washington finnes en kefalas-amulettene overlevd kristen lignende bronsestatuett av en okse uten dommens utbredelse og i noen tilfelle kors mellom hornene, men med en lang blitt «kristnet» ved tilføyelsen av et kors. innskrift på høyre flanke som man ikke Hvor langt ut i middelalderen de er blitt har klart å tyde. At innholdet er kristent, produsert, er som nevnt uvisst. Jeg vil tro kan man imidlertid slutte av et innrisset at de ikke holdt seg gjennom den ikono kors (M.C. Ross, Dumbarton Oaks I. klastiske perioden (726-843), for i etter- 33 Fig. 14. Detalj av mellombysantinsk elfenbensskrin i Troyes med keiser til hest. Hesten bærer halvmåneamuletter. ikonoklastisk kunst finner vi ingen hes Selv i vårtidharvi spor av assosiasjonen tefremstillinger som bærer oksehoder hest- halvmåne- lykke i form av hes som pynt på seletøyet med unntak av teskoen. Det er jo karakteristisk at hvis slike som kopierer eldre modeller slik den henger opp-ned, «renner lykken ut». som manuskriptet i Venezia (Fig. 12). Forat hesteskoen skal være lykkebring Ofte er hester i såkalt mellombysantinsk ende, må «hornene» peke i været. Da kunst rikt utstyrt med amuletter, men minner den om en halvmåne og kan ennå halvmånen dominerer (Fig. 14). Dette tiltrekke lykken slik oksehornenes og eldgamle symbolet holdt seg øyensynlig halvmånens spisser har gjort det i umin bedre enn oksehodet. nelige tider. Siri Sande 34 Med Aisopos till Bayern och Costa Blanca 120 unga studenter i ett overfyllt audito landsturerna kom for min del niimligen rium ivrigt upptagna av att notera detal att inrama viktiga begivenheter på den jerna i en jamforelse mellan Apuleius' klassiska fronten i Norge, seminariet om Asinus aureus och den grekiska Loukios Levende latin i Norge och tillsattningen e Onos, båda på originalspråken. Ett av en nationell universitetskomrnitte for «Klassisk institutt» vid ett provinsuni en storre satsning på antiken och dess versitet med sju lar are i grekiska och tolv språk. Det ar dårfor inte så konstigt att i latin. Var kan man år 1995 uppleva jag speciellt fOrhOrde mig om de klassis något sådant? ka språkens stallning i de lander jag besokte; och sti:irre kontrast till dagens Tillfålligheter gjorde att jag under vår• situation i Norge får man leta efter. terminen bade mojlighet att acceptera två inbjudningar till gastforelasningar Bayern ar som bekant ingen typisk tysk utomlands, en i januari till Petronian delstat, utan något helt fOr sig sjalv. Det Society vid universitetet i Munchen, en i galler i hOgsta grad också de klassiska april till universitetet i Murcia i sydostra språken. Situationen i Tyskland i ovrigt Spanien. Båda gångerna hade jag med i (jag talar om det tidigare Vasttyskland) bagaget en forelasning om sociala och liknar vår egen, mutatis mutandis: från moraliska attityder i Aisopos-romanen en ojarnforligt mycket starkare utgångs• eller Vita Aesopi, som denna markliga position iin i Norge, och med åtskillig produkt av senhellenism eller tidig kej efterslapning, sker också har en gradvis sartid val hellre bOr kallas. inskriinkning av latinstudiet i skolorna. Procentandelen minskar och från att ha Men nu skall denna lilla artikel varken varit forsta friimmande språk, basen for behandla Aisopos' upplevelser som slav allt språkstudium, blir latinet allt oftare på Samos eller mina egna turistimpres tredje och sista. Grekiskan knuffas dar sioner från Munchen - dar min vard, med oundvikligen också allt nårmare Niklas Holzberg, forvisso forde mig runt avgrunden, aven om det rapporteras att till nazismens och motståndsrorelsens Jostein Gaarders Sojies verden de sista kultplatser kring universitetet- eller ens åren har drivit antalet grekiskstuderande mitt mote med genuin spansk barock i gyrnnasister i hOjden (jfr Frankfurter Costa Biancas inland. De två korta ut- Allgemeine Zeitung 28.03.95). (Synd 35 bara att grekiskan i Gaarders hemland från Niklas Holzbergs didaktiskt mons bli vit ett till den grad oaktuellt skolåmne tergilla forelasning om Apuleius och att motsvarande vinst inte kan inhostas hans grekiska forlaga var relevant forbe har.) redelse fOr egen undervisning av vetgiri ga och språkligt avancerade gymnasister Men Bayern - och i viss mån också vid något av Bayerns humanistiska gym Baden-Wi.irttemberg - ar fortfarande nasier. klassiska bastioneri skolvarlden. En vik tig faktor ar att Bayern behållit det tre Inte konstigt heller att en bart universite språkliga gymnasiet, medan det två• tet i Munchen varje termin utexaminerar språkliga blivit regel annorstades. Det ca 30 kandidater med Staatsexamen i humanistiska gymnasiet - alltså med klassisk filologi (dessutom lika många i grundligt studium av både latin och gre Erlangen, Wi.irzburg och Regensburg kiska-har sedan 197 5 bar a minskat med tillsammans), och att tre till sju doktors ettparprocent,från 13,7%tilll0,5%av dissertationerframlaggs dar varje år, fler elevmassan. Det nyspråkliga gymnasiet i grekiska an i latin. Medan Koln, Ham har under sanuna tjugoårsperiod mins burg, Berlin och andra traditionella cent kat från 43,3% till 40,8%, det matema ra for klassisk filologi nu rapporteras ha tisk-naturvetenskapliga okat från 30,2% studenttal som i bland narmar sig skandi till 32,8% (musik-, handels- och sam navisk standard (om också in te norsk), ar hlillsvarianterna ar forsvinnande små, nu Munchen - och i något mindre grad ca 5% vardera)- alltså en forbluffande Heidelberg - fortfarande storproducen statisk situation! ter av lar are i latin och grekiska. Tydliga re kunde det inte illustreras att det inte ar Omsatt i konkreta tal innebar det t.ex. att allmant intresse for antiken eller for hu varje år over 7.000 skolelever i delstaten mantistisk bildning som bestammer stu valjer latin som forsta språk (medan denttalen i klassiska språk vid uni versi 35.000 valjer engelska och mindre an teten, utan helt enkelt och krasst: arbets 300 franska), medan 18.000 kommer att marknaden. Dar det inte finns grekiska valja det som andra språk, och att over och latin i någorlunda omfattning i sko tusen bayerska ungdomar sju år senare loma, kan amnena aldrig bli konkurrens går ut gymnasiet med också hela tre års kraftiga vid universiteten. grekiska i bagaget. Har har vi naturligt vis forklaringen till det fulla Munchen Den slutsatsen underbyggs ytterlig are av auditoriet jag refererade till inlednings erfarenheterna från Murcia. Staden ar vis. Latin och grekiska ar helt aktuella huvudort i ett rikt jordbruksdistrikt, aUt och matnyttiga universitetsamnen for sedan araberna introducerade konstbe blivande larare, och den gymnasieunder vattningen dar. Medan guideboken med- . visning de går till ar ingalunda inskrankt delar att en svarson från Murcia traditio till grammatisk explikation av Xenofon nellt ar spanska foraldrars sista val - och Caesar. Vad studenterna fick med sig «bondeknoldenes by», ett Spaniens Boi- 36 otien? - har situationen nu mojligtvis tydligt att Spanien nu ar på samma vag andrat sig, ty (efter vad mina vardar som det o vri ga Europa vad galler klassis upplyste) staden har den storsta Merce ka språk. des-tatheten i landet. Universitetet har gamla anor, det grundades på 1300-talet, Vid uni versiteten har den iindrade skolsi och ligger nu med sina 35.000 studenter tuationen givit omedelbara utslag. Nu på sjunde plats bland spanska universi bOrjar i Murcia årligen bara ca 8-1 O stu tet. denterpå det tvååriga specialiserade stu diet som leder till gymnasieliirarkompe Mot den bakgrunden ar ett Dpto de filo tens i latin och grekiska (något fler har log la cldsica med narmare 20 larare och filologi i det forberedande treåriga studi sammanlagt ca 150 studenter i ett femår• et). Och liirarna ser fOr sig att inom kort igt studium kanske inte så uppsiktsvack få ta emot studenter som inte har några ande. Men det har visa t sig vara en koloss fOrkunskaper alis i grekiska från skolan på lerfotter; och fOtterna ar skolan. Nar och endast elementarkunskaper i latin mina vardar- Consuelo Ruiz-Montero en helt ny situation, bokstavligen otank med make Antonio - for cirka tjugo år bar for bara några år sedan. sedan borjade sina universitetsstudier i klassisk filologi, hade de bakom sig i skolan ett femårigt latinstudium och tre år grekiska (genomgående 3-4 vecko timmar). Men nu har Felipe Gonzalez, kanske på tampen av sitt maktinnehav, plotsligt satt i verk en genomgripande skolreform som ser ut att snabbt rasera det gamla humanistiska gymnasiet. Pessimismen var alltså stor bland klassi ker i Murcia (aven om det annu inte Som en overgångsform har man låtit bOrjat talas om nedskiirningar i liirarsta latinet vara kvar som obligatoriskt amne ben). I Munchen diiremot verkade man i det humanistiska gymnasiet, men bara betrakta situationen som tarnligen stabil: som tvåårigt studium, och grekiskan ar CSU:s solida majoritet i Bayern synes frivillig. Nasta steg ar att gora också garantera inte bara for «law and order» latinet frivilligt- och detta i ett land dar (Miinchen har, Derrick-imagen till trots, romersk historia ar lokalhistoria och lati jarnforelsevis låg brottslighet) utan ock net basen for moders målet. Om planerna så for ett bevarat humanistiskt gymnasi helt genornfors ar osiikert, protesterna um. Men det ar nog realistiskt att vanta har varit starka och det allmiinna politis att procenten av elever som valjer denna ka laget ar osakert; det socialistiska par variant ( och darmed skolor som erbjuder tiet kan mista regeringsmakten, och nya den) kan fortsåtta att sjunka. Sornliga har politiska konstellationer kan eventuellt också insett att det in te finns någon auto bromsa utvecklingen något. Men det ar matik: latinundervisningen måste forn y- 37 as, om inte nedgången skall accelerera siska språken. Men det som ar radikalt i som i det ovriga Tyskland. Spanien, iir inte nodviindigtvis radikalt i Norge, utgångspunkten iir så olika. Dar Fallen Murcia och Munchen illustrerar innebar forandring att man bryter med alltså, på varsitt satt, hur beroende vi på något som betraktas som ett långvarigt universiteten ar av sko lans studietillbud, kulturellt maktmonopol, hiir kunde for och bur beroende detta studietillbud i sin andring forhoppningsvis innebara att tur ar av den aktuella skolpolitiken, av man på nytt klargor och aktualiserar sin olika partipolitisk fårg. En konservativ historisk-kulturella bas. «kristsocial>> majoritet i Bayern garante rar overlevande for det humanistiska gymnasiet, en socialistiskregering i Spa nien hotar att ge dodsstOten till de Idas- Tomas Hiigg Latinetsom undervisningsspråk På senare tid har latinet som undervis nist skall kunna tala latin eller inte åter• ningsspråk varit foremål for livlig dis igen har bli vit hogst aktuell. kussion. Den tyska tidskriften Der alt sprachliche Unterricht agnade nyligen Jag har sjalv sedan hOsten 1987 hållit ett helt hiifte åt denna fråga (1 g. XXXN, både i Helsingfors och i Jyvaskyla vissa Heft 5, September 1994). Andreas forelasningar och konversationsovning Fritsch, professor i latinsk didaktik i ar på latin. Eftersom an talet latinstuden Berlin, har i sin monografi Lateinspre ter på grund av numerus c laus us vid våra chen im Unterricht. Geschichte - Pro universitet ar tiimligen begriinsat och fo bleme-Moglichkeiten (Bamberg 1990) relasningarna rnåste lampa sig for flera behandlat problemet mångsidigt och nivåer, har jag under de senaste åren opartiskt mot historisk bakgrund. Det forelast på finska men hållit konversa tycks vara så att frågan huruvida en la ti- tionsovningar och muntliga oversatt- 38 ningar helt på latin. Min erfarenhet ar att des Kommunikationsmittel erlebbar zu studenterna tycker mycket om sådana machen»). Dessa aktiviteter kan vara ovningar och aktiveras inom några veck reproducerande - t. ex. upplasning, or till att stiilla frågor till lararen och frarnforande av texter som man lart utan småprata på latin. Jag har just nu några till, sceniska dialoger, skådespel, sånger framstående elever som talar och skriver -eller ha friaformer såsomimprovisera• latin tiimligen felfritt. de samtal, forberedda tal, foredrag, dik ter, dialoger o.s.v. Fritsch presenterar i I princip torde den modema undervis detalj tolv olika situationer dar sådana ningen i latin inte skilja sig alltfi:ir myck aktiviteter kan ovas eller tilliimpas. Av et från språkundervisningen i allmiinhet. dessa aktiviteter skall jag i det fOljande Jag brukar ofta i denna fråga hiinvisa till niirmare behandla sådana som jag sjalv Quintilianus, som sager (inst. 10,1,1) att har praktiska erfarenheter av. språkfårdigheten måste skaffas genom tre slags ovningar, niimligen genom att Under hela antiken var det normala for skriva, lasa och tala ( scribendo, leg enda, farandet att man sjalv laste hOgt eller lat dicendo ). Om någon av dessa uteblir, så en slav gora det. Antikens forfattare ef fårspills mOdan också i de andra ovning terstravade valljud, och hela litteraturen arna (ita sunt inter se conexa et indiscre var avsedd for upplasning. Latinlararen ta omnia ut, si quid ex his defuerit, frus kan idag latt falla for frestelsen att låta bli tra sit in ceteris laboratum). For dagens att ho glasa texten som behandlas, efter elever och studenter, som inte har latinet som lektionema iir få och tid behovs for som modersmål, måste tillaggas att det grammatisk och saklig interpretation. också ar viktigt att lyssna, d.v.s. att vanja Men hO glas andet av texten - forutom att orat att forstå latin som talas eller lases det redan forutsetts av de anti ka forfattar hogt. Jag tackar Vibeke Roggen fOr att i na- ar också en effektiv inlarningsme sitt brev ha påpekat detta. tod. Det har beraknats att man behåller 20% av det man hor, 10% av det man Andreas Fritsch har i nyssnamnda bok laser, 30% av det man ser, men 70% av (s. 83-112) utforli gt behandlat mojlighe det som man samtidigt både hor och ser tema att tala latin i modem undervisning. (H.-J. Gliicklich, Altsprachliche Unter Att tala latin betyder for honom i detta richtXXXIV, 5,1994,18). sammanhang alla de språkliga aktivite ter, som syftar till att gora latinet akus Dialogema med delade roller lampar sig tiskt fornimbart, så att det kan erfaras utrnarkt for alla undervisningni våer. I de som ett verkligen fungerande kommuni fiesta latinska skolbOcker, åtminstone i kationsmedel (s. 83 «das Lateinische .. dem vi anviinder i Finland, finns många im Unterricht oder in damit zusammen dialoger som inte ar for svåra ens for htingenden Veranstaltungen akustisch elementiirundervisningen. Latinstu wahmehmbar und in seiner urspriingli denterna i Jyvaskylii har i sina julfester chen Rolle als tatsiichlichfunktionieren- flera gånger presenterat den medeltida 39 pjasen Miraculum Sancti Nicolai (tryckt sentenser, verser, ibland t.o.m. korta dik i K. P. Harrington, Medieval Latin, Chi ter och dy likt. Upprepad lasning medfor cago 1967, ss. 228-232), ur vilken både ofta av sig sjav att man efteråt minns skådespelarna och åskådarna kunnat in mycket av det lasta utan hjalpmedel. hiimta mycket noje och nyttiga latinska Kanske borde man - i rimlig mån - fraser, fOr att in te tala om kunnskapen om havda denna inliirningsmetod mer an sjalva legenden på vilken skådespelet man brukar gora idag. grundar sig. «Den vinner allas bifall, som blandar det nyttiga med det nojsam Jag namnde redan ordsp råken och sen ma,» Omne tulit punctum qui miscuit tenserna. De finns ju i alla latinska laro utile dulci, sager Horatius (Ars poetica bocker och kan med fog anses som da 343). Alltså utile dulci också i undervis gens levande latin, som anvands garna ningen. och med viss stolthet t.o.m. av miinnis kor utan ovriga latinkunskaper. Obero Det sages också: Memoria minuitur ... ende av nivån kan sådant material alltid nis i eam exerceas aut etiam si sis natura inforas i undervisningen och om mojligt tardior, «Minnet avtar, om man inte ovar forknippas med konkreta situationer. det eller ar litet slo av naturen» (Cicero, Det finns många samling ar med lampligt De senectute 21). Erasmus från Rotter material dar sådana fraser kan inhamtas. dam kunde utantill hela Terentius och Audiatur et altera pars, Cuiusvis ho mi många medeltida latinister memorerade nis est errare, Docendo discimus, Fest hela Alexander de Villa Dei's (c. 1170- ina lente, Indubio pro re o, Nequidnimis, 1250) Doctrinale puerorum med dess Non scholae sed vitae, Per aspera ad 2645 hexametrar. Den karelska kvinnan astra, Quot ho mines tot sententiae, Re la Larin Paraske (1833-1904) sjong for ru ta refero, Repetitio est mater studiorum, nosamlarna utantill 1343 runor, som Sat sapienti, Ultra posse nemo obligatur innehåller c. 32.000 verser, och dartill arexempel på fraser som latt kan inforli kunde hon omkring 3000 ordspråk. I min vas i lektionen. Numera foreligger också barndom var det inte ovanligt att man bocker med o lika slags illustrationer til! larde sig utantill hela katekesen, forran latinska sentenser och ordspråk. Jag har man gick och laste for prasten. Ånnu med min van Jouko Jokinen nyligen ut idag ar det sjiilvklart att skådespe1are givit boken Mammiti saatana (Yliopis måste lagga på minnet stora textmassor. topaino, Helsinki 1994) som innehåller Manniskans minne fungerar fortfarande 140 fraser med illustrationer. Det var vår om man vill ova det, och latinundervis mening att i det har sarnmanhanget kasta ningen ger många utmarkta mojligheter de gamla romarna helt och hållet i sop till minnesovning. Vissa deklinations tunnan och i bilderna endast anviinda och konjugationsparadigm måste ju ef modema motiv som visar, hur i och for ter hand laras utantill, om man villlara sig urgarnla uttryck liimpar sig for an sig latin ordentligt. Latinelevema brukar vandning i det modema livets situatio också memorera många ordspråk och ner. 40 Latinska frågor och svar i anknytning till svåra att minnas. Lararen kan t. ex. ge redan behandlade texter kan anvandas nomgå med sina elever multiplikation redan på en mycket tidig undervisnings stabeller eller utfora andra enkla riikne nivå. I borjan kan man stiilla frågoma uppgifter: Quot sunt duo et duo? Duo et skriftligt, och elevema saker svaren i sin duo sunt quattuor. - Quot sunt decem et textbok som hemarbete. Ett exempel på undecim? Decem et undecim sunt unum sådant fOrfarande ar texten In media Ita et viginti.- At quot sunt quater quina? lia est Latium1 foljd av åtta frågor. De Quater quina suntviginti.-Dedue unum studenter som last latin under en termin de decem! Quidfit? Fiunt novem.-Divi fyra veckotimmar vid Jyvaskylii univer de quadraginta in octo partes! Quidfit? sitet har i slutexamen haft sådana hiir - Fiunt quinque. Sådana hiir ovningar texter, som skrivits av lektor Erkki Pal kan man latt genomfora utan att tala ett men. Uppgiften ar vanligen att forst enda ord annat iin på latin. oversiitta texten till finska och sedan sva ra skriftligt på latin på frågoma. Sedan Latinska sånger av o lika slag ger omviix elevema genom skriftliga ovningar vant ling i undervisningen och gor språket sig vid att svara på enkla frågor, kan levande. I Finland ar samlingen Piae ovningar av samma slag genomforas Cantiones, som anvandes i de finska muntligt under lektionema. skoloma kanske redan på medeltiden, fortfarande mycket populiir. Jag sjalv Samma metod lampar sig utrniirkt fOr gjorde min forsta bekantskap med latinet undervisning av riikneorden, som tillhor på hOsten 1945 genomen av dessasång• det centrala ordforrådet men i bOrjan iir er. Idag har vi mojlighet att i TV folja l) In media Italia est Latium. Ibi olim aedificata est Roma. Haec primo non urbs erat, sed vicus parvus, qui muro humili cingebatur. Mox tamen Romani ceteras civitates Latinas domuerunt atque etiam extra Latium penetraverunt. Postea non solum cuncta Italia, sed multae aliae quoque terrae in potestatem eorum redactae sunt. Turn fama populi Romani ubique nota erat. Hodie in terris imperii Romani varia monumenta coloniarum antiquarum restant: pantes, aquaeductus, columnae templorum, muri oppidorum.-In foro Romano o lim populus conveniebat et de legibus rei publicae decemebat. Tribunus plebis i us intercessionis habebat: si leges ab aliis magistratibus rogatas non approbabat, 'Veto!' dicere solebat; neque tales leges a populo accipiebantur. l. Ubi Roma olim aedificata est? 2. Quid Romam turn cingebat? 3. Quae civitates primo in potestatem Romanorum redactae sunt? 4. Si hodie terras imperii Romani visitamus, quae monumentacoloniarum antiquarum ibi videm us? 5. Quid cives Romani in foro faciebant? 6. Quid faciebat tribunus p le bis, si quam legem rogatam non approbabat? 7. Accipiebatume talis lex? 8. Qui in comitiis leges rogabant? 41 massan som vid de stora helgerna Gulen, presenteras for eleverna med musik i påsken) sands från Peterskyrkan i Rom modem drakt, iir lustbetonat. Lararens på latin. Den latinska massans huvudde auktoritet minskas inte, om han vågar lar (Gloria minor l. maior, Sanctus, Be utnyttja sådant. Allt som ar roligt ar viil nedictus, Agnus Dei) och de viktigaste iindå inte synd eller på något satt opas sekvenserna (Stabat mater; Dies irae, sande. Lauda Sion, Veni Sancte Spiritus) utgor en viktig del av det levande latinska Hittills har jag presenterat vissa mojlig kulturarv som inte borde forsummas i heter att aktivera latinet inom ramen for skolundervisningen. For att fOrstå texter elementarundervisningen. Men en be na som låses och sjunges på latin ar det sviirlig fråga återstår. Skall talandet av naturligtvis ni:idvandigt att kanna dem på latin vara ett mål for undervisningen? forhand. I Finland har vi också gjort Betriiffande skolnivån torde svaret vara många oversattningar av populara sång• nekande. Lektionerna riicker inte till. er, som anvands flitigt av latinstuden Det ar bra om lararen då och då talar li tet terna i deras fester. Vi iir inte enbart latin till sina elever och des sa forstår vad beroende av Gaudeamus igitur; u tan kan han sager. sjunga mycket annat. Mycket populara har Horatius-variationerna blivit som På skolnivån ar talandet av latin i forsta utkommit på en CD-skiva och presente hand en undervisningsmetod vid sidan rades får forsta gången i Mi.inchen vid av andra. Med denna metod ar det moj Horatius 2000-års jubileum den 27.11. ligt att spara tid, fOr det forekommer i 1993.2 Reine Rim6n, som ackompanje klassen stiindigt situationer dar lararen rad av sina Hot Papas eller Papae fervi lika val kan gora sig forstådd på latin som dissimi sjunger dessa variationer, ar en på det egentliga undervisningsspråket. ansedd och valkandjazzsångerska. Ski T. ex. Sumite libros, «Ta fram bockerna», van har redan presenterats i TV av CNN kan man lika bekviimt saga på latin som och BBC. Vi lyckades vinna Reine på vilket modernt språk som helst. Andra Rim6n for latinet emedan hennes man, i klassen anvandbara enkla fraser ar: i, bandets batterist, har varit och fortfaran quaeso, ad tabulam; inscribe in tabula; de iir min elev i latin. Av o lika slags ubi est creta; responde, quaeso, ad sånger, forutsatt att tex terna ar val gjorda, quaestionem meam; ve ni ad me; aperi te ar det mojligt att liira sig mycket latin. libros; claudite libros; aliquid interro Det viktigaste ar val andå, att la tinet som gare volo; quis respondere scit; scio re- 2) CD-skivan eller kasetten kan bestiillas från Digelius Music, Laivurinrinne 2, SF-00120 Helsinki, fax 358 O 628 950. 42 sponsum; hoc non fuit· rectum; bene l det attfolja annonseringen i tidskrifterna optimefecisti, o.s.v. Vox La tina eller Melissa. 3 Kurserna varar en vecka och man talar latin hela For att anvanda latinet då och då som tiden. Man kan knyta vanskapsband med undervisningsspråk måste liiraren ha en liksinnade latinister over alla språkgran• viss erfarenhet av latinsk konversation. ser och efter kurserna odla vanskapen Tyviirr år det numera nåstan overallt så, med latinsk brevvaxling, som år nyttig attlårarnainte vågaruttrycka sig på latin, for båda parterna. Horatiusfestivalen i eftersom de år radda att gora fe l och gora Munchen i november 1993, dår hela pro bort sig infor eleverna. En fri dialog eller grammet var latinskt, var for delta garna en extemporekonversation mellan lårare en enastående upplevelse. Antalet nårva• och elever fOrekommer dårfor i skolan rande var circa 1500. De så kallade Scho ytterst sallan om någonsin. Låraren har lae Frisingenses, som hittills hållits tre grammatiska och lexikaliska fårdighe• gånger i den gamla bajerska biskopssta ter, men saknar praktik och vågar inte den Prising, kan betraktas som ett la tala; eleven som aldrig blivitinitieradi fri tinskt sommaruniversitet, dår lårarna latinsk konversation, forblir lika stum. och studenterna år latinprofessorer eller latinstuderande från olika Hinder. Det Vi tycker att det år sjalvklart att en lårare finns många mojligheter att få nytta och i franska, engelska eller andra modema gladje av sina latinska språkfårdigheter. språk standigt måste friska upp och ut vidga sina språkkunskaper genom att Det finns i många lander organisationer vistas i utlandet under ferierna. Varfor och foreningar vars åndamål år att be skulle inte latinlåraren gora sig mOdan framja latinet som konversationsspråk. att deltaga i latinska feriekurser, sernin Sådana år: Academia Latinitati Foven arier och dylikt? Or saken år vål i de fles ta dae (Rom), Fundatio Melissa (Brussel), fall att lararna inte alis kanner till sådana L. VP.A. (Latinitati Vivae Promovendae mojligheter. Sommarkurser i latinsk Associatio, Werne), Societas Latina konversation har sedan åttiotalets bOrjan (Saarbriicken), Sotkzlitas Ludis Latinis regelbundet hållits i flera lander. For att faciundis (Munchen), Europiiische La få reda på var de skall hållas i år, råcker teinwochen (Amoneburg). 3) Vox Latina utkommer fyra gånger om året. Dess huvudredaktor ar Dr Caelestis Eichenseer, Arbeitsstelle fiir Neuletein, Universitiit des Saarlandes, Fachrichtung 6.3, D-66041 Saarbriicken. Abonnemangspriset ar 28 DM. Årgången innehåller c. 600 sid or.-Melissa utkommer varannan månad i Bryssel. Årgången (c. 120 sidor) kostar 400 FB (c. 100 NK). Redaktionens adress ar Avenue de Tervueren 7 6, B-1 040 Bruxelles. 43 Latinska klubbar ( Circuli Latini) dlir borjat forbereda kongressen, som skall medlemmarnaregelbundet sarnlas for att bli- hoppas vi-en latinsk festival med tala latin med varandra finns i Italien konserter, exkursioner, utstallningar, (Firenze, Milano), Tyskland (Berlin, dans och många andra program på latin. Duisburg, Frankfurt, Hannover, Saar briicken, Stuttgart, Weme, Wiirzburg) De vlirsta :fiendema till det levande la ti och Osterrike (Klagenfurt/Klirnten). net forekommer bland latinister sjalva, som lir delade i två lager. Detena anser att Universitet med latinska konversations en klassiker, for att vara kompetent, mås• ovningar ( Colloquia Latina) :finns i New te kunna anvanda la tinet i tal och skrift, York (Bard College), Erlangen, Gotting det andra tycker att det racker att oversat en,~ainz,~tinchen,Prag,Saarbriicken ta texter och forstå deras innehåll. Det lir och- sist men in te minst- JyvaskyHi! val uppenbart att jag inte delar de senares mening. For att uppratthålla sin auktori tet och for att kunna bevara sina elever i den modema skolan, dlir konkurrensen om elever mellan o lika arnnen och olika språkgrupper lirmyckethård, måste !lira ren kunna anvanda latin också i tal. Ty vlirr lir det ofta så, att en latinllirare hellre forlorar sin sista elev an vågar moderni sera sin undervisning genom att ibland tala latin till sina elever. ~otståndarna till det levande dvs. talade la tinet brukar framfor allt saga att det inte lir mojligt att uttrycka på latin modema foremål och begrepp som inte funnits under antiken. Denna argumentation grundar sig på okunnighet om latinets Academia Latinitati Fovendae, som anvandning och betydeise som de vas ter grundades på 1960-talet for att beframja landska vetenskapernas modersmål. latinet, skall hålla sin nionde intematio Nya begrepp uppstår visserligen, och i nella kongress i Jyvaskyla i augusti synnerhet informationstekniken gor sto 1997. La tinet kommer att vara det enda ra framsteg och nya tekniska hjalpmedel tillåtna språket for foredragen, men i tages i bruk. I allmånhet lir det an då så, att diskussioner och den senare publikatio man for att benarnna nya ting synnerli nen av kongressens akta accepteras, så• gen ofta har anlitat just det grekiskt som tidigare, också de viktigaste moder latinska ordforrådet, t. ex. i ord som na språken såsom engelskan, tyskan, elektricitet, atomenergi, telefon, televi franskan och italienskan. Vi har redan sion. 44 I Finska Rundradions latinska nyheter, och diirfor måste dess återinforande som som utkommer sedan sex år, har vi hit internationellt språk i vidare utstrli.ck tills in te behOvt utHimna något som helst ning tillsvidare anses som orealistiskt. nyhetslimne på grund av brister i den latinska vokabuliiren. Brist på ord kan I mera begriinsade kretsar, dvs. mellan inte frarnforas som argument mot anvliJl professionella latinister fungerar latinet dandet av latin som levande konversa fortfarande mycket bra som internatio tions- och skriftspråk. nellt konversations- och foreHisnings spriik. For min egen del har jag haft Det finns fortvarande sådana latinvanner tillfålle att hålla latinska foredrag i flera som anser att latinet borde återupplivas europeiska lander (Belgien, Frankrike, som internationellt språk. Detta skulle i Tyskland, Ryssland, Ungern, Italien, och for sig vara mojligt, om tillriic.klig Sverige) och overallt blivit forstådd av politisk vilja vore tillhands. I Israel har publiken, som naturligtvis bestått av man ju infort hebreiskan som officiellt klassiska filologer. språk, som alla måste liira, och hebreis kan anses vlil vara svårare ån latinet. Men for latinet finns inte sådan politisk vilja Tuomo Pekkanen Frist for innlevering av stoff til neste nummer er l.mars 1996 men vi tar gjeme imot innlegg før den tid! Manuskripter som leveres til Klassisk Fontm må følge bestemte regler. Dette for å spare tid og arbeid i forbin delse med innleggingen av teksten. Vær snill og følg disse reglene, som er listet opp på innersiden av permen. 45 Propaganda 1: Stemningsrapport fra GLA Jeg synes at ordet propaganda skal bru (I klasserommet derimot. .. ?) Løsningen kes om latin. For latin er det, og betyr er blitt å behandle latin som et språk. «det som bør utbres». Når GLA (Res Gjennom å høre latin i bruk og sjøl surskontoret for greske latinske og an tik forsøke seg, lærer man altså latin på en ke studier) står for utbredelsen, foregår måte som vi ikke lærte på latingymnaset den ved metoder som orakeltjeneste -ikke engang med timetallet 6-8-9. Her overfor menigmann, artikler og foredrag kan alle være med, skulle jeg tro. I løpet og muldvarparbeid overfor skoler og av serien vil vi lære å kommunisere på et universitet. Disse aktivitetene er omtalt enkelt nivå: Hva heter du? Jeg heter i Klassisk Forum tidligere, og jeg vil nå Vibeke. Jeg har to døtre og en sønn. heller ta for meg utviklingen på prosjekt Einar har en hund. Bor du i hus eller fronten, samt et juleønske. leilighet? Hvor er katten? Den er ikke under sofaen. Er den i skapet? Jeg liker biff, men jeg foretrekker pizza. - Jeg er Fjernundervisning i radio-, bok- og spent på hvordan dette blir mottatt! brevjorm Aschehoug forlag skal, som et ledd i «Omnibus -latin for hvermann» er titte prosjektet, utgi et nytt sett lærebøker i len på et fjernundervisningsprosjekt. latin. Tittelen på læreverket blir Omni Ressurskontoret GLA har funnet det na bus(= prosjektets navn). Hensikten er å turlig å kaste seg inn i dette framifrå få fram i alt fire bøker: Tekstbok og prosjektet, som koordineres av NFU - arbeidsbok for begynnertrinnet (utgivel Norsk Fjernundervisning. Når dette le se 1/8-96), og for neste trinn: ett bind ses, vil jeg tro at første resultat av pro med utvalgte originaltekster og ett bind sjektet-en radio serie på 24 programmer med kommentarer og annen lesehjelp i NRK P2 -har nådd de tusen hjem. (1997). Tekstboka for begynnertrinnet Programledere for serien er prosjektle baserer seg på Rolf Hesse og Gudrun der Tilman Hartenstein og lektor Einar Haastrup: Cursus Latinus. I konkurran Weidemann. Serien tar for seg gresk og se med mange andre begynnerbøker er romersk kultur og historie, latinske sita denne boka valgt fordi den har en passe ter, språkhistorie og språkinnlæring. Det lig progresjon og gode, interessante tek siste har voldt størst problemer, for amo, ster. Endringene i forhold til den danske amas, amat, amamus, amatis, amant er boka vil bli ganske store, og arbeidsboka kanskje ikke det som gjør seg best i radio. blir nyskrevet. 46 ·· ··· ·· ·· ·~ ~--·-~rr··-~--:;:·-·-=X... :, : :\ . ' d ' ( Denne tegningen har Ellen Wilhelmsen laget til Omnibus - latin for hvermann. Tegningen vil bl.a. pryde en plakat som skal markedsføre prosjektet. 47 Tanken var at radioprogrammene skulle nå beskjedent om et forprosjekt, der det følges opp av et brevkurs. Nå er brevkur er snakk om å tilegne seg forskningsre set utsatt til august 1996 på grunn av sultater på området, spesielt fra Tyskland arbeidet med læreboka. Når de to bind og England. Så skal det utarbeides en ene for begynnertrinnet foreligger, kan søknad om midler til et 3-årig prosjekt. endelig det nye latin-brevkurset komme i gang. NKS vil ta seg av brevkurs opplegget. GLAere og større? Ressurskontoret GLA hadde en beskje Prosjekt in spe: Latinundervisning den start sommeren -95. Riktig fredelig -men hvordan? var det den gang da ingen visste at noe slikt fantes. Nå har aktiviteten eksplo Lærerseminaret i mars -95-«Den leven dert: Ettersom flere har fått vite om de latin i Norge»- var tenkt som starten GLA, styres henvendelser hit. Skrive-, på et forskningsprosjekt over metoder møte- og organisasjonsvirksomhet på for latinundervisning. Nå fikk vi ikke forskjellige plan tar mye tid, og alt sam støtte fra Norges forskningsråd til dette men virker for meg både viktig og nød vendig, så hvordan uttrykke det lille or prosjektet, men det går jo an å forsøke det som begynner på n-? En skulle tro at igjen! Ny søknad (bedre enn den forri det var grenser for hva som kan gjøres ge!) er sendt inn, og fingre krysses. Et innen rammene av en deltidsjobb på ca. ledd i de nye planene er et lærerseminar 25 timer pr. uke, men det ser ikke slik ut. i oktober 1996, der en bestanddel kan Forklaringen er nok at de 25 timene blir tenkes å være muntlig latin ( videreutvik til langt flere. Drømmen er å få midler til ting av våre ferdigheter tilegnet gjennom en deltidsantatt til. Hvem vet hva ju aktiv radiolytting!). Søknaden dreier seg lenissen vil bringe? Latin i norske skoler nå Skole Timemodell Elever Oslo katedralskole 4-5-5 1. kl.: 22 2. kl.: 21 3.kl.:3 Trondheim 0-5-5 2. kl.: 6 + 1 hospitant katedralsk. 3. kl.: 4 + 2 hospitanter Grefsen 0-4-4 10 elever (2. år latin) Nissen 0-4-4 9 elever (1. år latin) Hamar 3 timers valgfag l C-språk 21 elever (2./3. klasse) katedralskole Drammen Gymnas 3 timers valgfag /C-språk 7 elever i 3. klasse Bergen 3 timers valgfag 11 elever katedralskole Stavanger 2 timers valgfag 11 elever katedralsk. Til sammen 125 + 3 hospitanter 48 Propaganda Il: Av det mer rikholdige latinske stoffet Cantate Latine1 kan boka by på kanon'er, drikkeviser, salmer og tonsatte Horats-dikt. Tekstene Det er hyggelig å synge, og spesielt hyg er utstyrt med en del glosehjelp. Utval gelig å synge på latin. Latinske sanger er get av sanger er for det meste et annet enn det mange av, og ikke så rent få sang i den engelske sangboka jeg omtalte i bøker. Jeg vil trekke fram en dansk bok forrige Klassisk Forum. En grunn til det, nemlig «Cantiones Latinae -Latinsk~ er at mange av tekstene er oversatt fra sange» utgitt ved Ejnar Hartby, Gjel hhv. engelsk og dansk: Noen nasjoner lerup 1965. Boka er, ifølge universitets sørger for å få sine svisker oversatt til bokhandelen på Blindern, ikke å få kjøpt, latin, ser det ut til. Ikke for det, her er men kan vel lånes gjennom et bibliotek. funnet plass til Gubben Noa også. Av de Den inneholder femti latinske sal)ger, danske kan nevnes «Den sømand, han fire greske og en dansk: «De første må lide» (Nautae est tolerandum), «Jy prygl», med tekst av Chr. Wilster (1797- den, han æ stærk» (Pertinax et validus 1840). Undertittelen «Verbum amare» Cimberet fortissimus) og «Den gang jeg antyder at det dreier seg om et verb som drog af sted» (Cum iam discederem). er sentralt i livets alle faser såvel som i grammatikkinnlæringen. Amare - å Jeg vil her ta med to sanger, først en som elske - troner i grammatikk etter gram er sterkt sesongbetont: Puer natus in Bethlehem. Jeg håper virkelig at Klas matikk som bøyningsmønster for l. sisk Forum når fram til leserne før jul! konjugasjon. Jeg har valgt å bringe denne teksten fordi jeg selv har opplevd at den ikke er så lett To av de greske sangene bygger på dikt tilgjengelig: Vi hadde den ikke her på som tilskrivesAnakreon. Den ene passer Klassisk avdeling, Universitetet i Oslo. faktisk ganske greit til Bellman-melodi Det ser ut til at samtlige antologier av en «Fjåriln vingad». Jeg kan samtidig latinske tekster for skolebruk har valgt de minne om «Marsch-sang efter Tyrtaios», samme sangtekstene: «Gaudeamus igi som kan synges til en arie fra Figaros tur» og «Stabat mater». Ingen av disse bryllup. Den står gjengitt på gresk og sangene, og i ganske særlig grad ikke den dansk i Klassisk Forum nr. 21986. Veien siste, vil jeg høre rundt juletreet, men fram til greskundervisning i norske sko gjeme Puer natus... . Denne teksten er ler virker i øyeblikket lang, men det kan iflg. Hartby fra det 14. århundre. ikke skade å ha tilgang til noen greske sanger. På studentfester kan de bli en Gjennom forsiktig prøvesynging ved suksess, skulle jeg tro. pc' en er jeg kommet fram til følgende: l) Syng på latin! 49 Det som skal gjentas i første linje (in Betlehem, in Betlehem), skal ha fire stavelser. For å få det til, har jeg freidig lagt inn et «hum» der det er nødvendig. Så altså: Puer natus in Bethlehern Puer natus in Bethlehem, in Bethlehem En gutt er født i Betlehem unde gaudet Jerusalem. Derfor er Jerusalem glad. Alleluia. (bis) Halleluja (to ganger) Hic iacet in praesipio, praesipio, Her ligger han i en krybbe, qui regnat sine termino. han som regjerer uten grenser. Cognovit bos et asinus, et asinus, Okse og esel forsto quod puer erat Dominus. at gutten var Herren. Okse og esel i samtale uterifor stallen. Tegningene er laget av Einar Roggen Wiull, 8 år. Reges de Saba veniunt, hum veniunt, Konger kommer fra Saba, aurum, thus, myrrham offerunt. gull, røkelse og myrra gir de. De matre natus virgine, hum virgine, Født av en jomfrumor sine virili semine, uten manns sæd, sine serpentis vulnere, hum vulnere, uten såret fra slangen de nostro venit sangvinei, er han kommet av vårt blod, in carne nobis similis, hum similis, - lik oss i det kroppslige, peccato sed dissimilis, men ulik når det gjelder synd - ut redderet nos homines, nos homines for å gjøre oss mennesker Deo et sibi similes. lik Gud og ham. 50 Kongene (ved to av dem) gleder seg til å gå inn og se gutten. In hoc natali gaudio, hum gaudio I glede over denne fødsel, benedicamus Domino. la oss prise Herren. Laudetur Sancta Trinitas, hum trinitas, La den hellige treenighet prises, Deo dicamus gratias. la oss takke Gud. ------ Cato, Cicero og Aristoteles er ikke klar over hvor dårlig brua er blitt: Dette går nok riktig ille! 51 Cato, Cicero ~ t. ~ 2. ~t=J g l; J g l ; J J Ca to, Ci ce - ro, sum· mus A . n- ~ J J ~r-r ;[l r r r l r r 11 sto- te • les ca · dunt in pro - fun-dum la-cum. Cato, Cicero, summus Aristoteles cadunt in profundum lacum. Etter all denne høytiden liten saksomjeg tvilsomme innhold er at Cato, Cicero og vet har vært brukt i latinundervisning i den framstående Aristoteles faller i den Norge på (19)90-tallet: dype sjø. Tolkningen av dette budskap får være opp til leseren! Cato, Cicero, summus Aristoteles cadunt in profundum lacum. Dette synges på en melodi som ikke er allment kjent, så se notene. Tekstens Vibeke Roggen 52 Latin av alle ting ••• Artikkelen er skrevet som respons på et ter og filologer innenfor de klassiske innlegg i Oslo-studentenes avis Univer fagene ikke er «trendy» nok, og ikke har sitas nr. 10, 22. mars i år. Svaret ble sendt fulgt med på utviklingen. Undertegnede Universitas, men kom ikke inn der. Ar er selvfølgelig klar over at en 14-linjers tikkelforfatteren er selv student, og set artikkel ikke gir rom for nyanser og ter fingeren på spørsmål i det konkrete drøfting, men artikkelforfatterens syn på Universitas-innlegget-men som også er saken er ganske tydelig. Skribenten sy allmenne. nes «det er ganske morsomt» at noen interesserer seg for « ... latin av alle ting», «'Mensa Rotunda' , svarte lille Marius fremfor den østlige verden, og åpenbarer og døde». Dette sitatet fra Alexander ufrivillig sin mangel på kulturhistorisk Kiellands «Gift» har blitt nærmest et innsikt og språkfilosofisk forståelse. La religiøst mantra som messes mekanisk meg derfor, med all respekt, få lov til å hver gang det ytres noe i retning av at det kommentere det synet som artikkelen · bør satses mer på latin i norsk utdan reflekterer. ningspolitikk. Lille Marius ofret sitt liv for at alle stakkars skolebarn skulle frel Jeg vil påstå at språk er, har vært og alltid ses fra den stygge adjunkt Ålbom, og kommer til å være den fremste formidler leve evig i norskhetens paradis. Lik reli av kultur- og åndsvirksomhet. Språket er gi øse skikkelser man finner i flere døds tankens vei ut til verden, og måten språ• og gjenoppstandelsesmyter, slik har ket brukes på, vil avgjøre hvordan ver også lille Marius blitt reinkarnen som en den forstår en ide. En kommmikasjon udødelig guddom, æret og lovprist av et mellom mennesker, vil derfor alltid helt skolevesen: hans offer skulle ikke være avhengig av at partene forstår hver glemmes. Derfor er det hellerikke rart at andres språk. Dette burde være ele reaksjonene melder seg når latinen mentært. Et språk, dets begrepsdefini bringes på banen. I spalten «Post Pen sjoner og ordbruk vil alltid formes av de sum», Universitas nr. 10, 22. mars, lat miljøer som det brukes innenfor, og det terliggjør en skribent satsingen på latin er derfor nødvendig at man kjenner et og klassiske fag ved Universitetet i Oslo, språk og dets bruksmiljø for å kunne med den begrunnelse at «det er landene forstå de ideer språket opprinnelig blir i øst som har den kraftigste økonomiske brukt til å formidle. En oversettelse av en og kulturelle utviklingen i verden». Man tekst vil derfor risikere å miste viktige sitter igjen med inntrykket av at studen- nyanser innenfor det idematerialet den 53 søker å uttrykke. I praksis vil det si at Scenariet er tydelig: i et samfunn med f.eks. Augustin ikke bør leses kun i norsk mennesker uten kjennskap til det tanke oversettelse, hvis man virkelig ønsker å godset som faktisk påvirker hvordan vi sette seg inn i Augustins ideer. For nær• tenker og definerer, er faren stor for at mere forståelse av en tenker som har viktige momenter i forståelsen av nor påvirket store deler av vår felleseuropei mer og regler går tapt. Når denne forstå• ske kulturbakgrunn, er kjennskap til la elsen forvitrer, vil også de normene og tinsk språk og senantikken nødvendig. reglene den bevarer oppløses, og man risikerer å få et samfunn der destruktive For det kan vel knapt fornektes at den ideer og handlinger legitimeres utfra de kulturbakgrunn som gjelder for nord kjøreregler enkeltmennesket selv kon menn, ikke begrenser seg til det som ene struerer til egen rettferdiggjØring. Pro og alene kan sies å ha utviklet seg innen blemet med en minkende verdibevisst for Norges grenser, men strekker seg het i samfunnet løses kanskje ikke full langt ut i Europas geografi og historie. stendig ved å reetablere de klassiske fag Under EU-striden i fjor, ble det trykket innenfor utdanningssystemet, men bak sikkert metervis med avisstoff der dette grunnen til de verdier vi bruker som ble redegjort for, så jeg nevner ikke hvor utgangspunkt for å kritisere denne utvik dan Norge og Europas kulturhistorie !ingen vil tre tydeligere frem. Dette vil henger sammen her. En stor del av denne på sikt kunne bidra til en økt respekt for arven, faktisk så stor som over 2500 år vårt verdisyn. Det er uansett altfor lett å hvis man går tilbake til Homer, har ut påstå at de kreftene som arbeider for og viklet seg mens europeere skrev og talte med restaureringen av de klassiske fag i et antikt språk. Artikkelforfatteren av Norge bedriver navlebeskuing, slik Uni «Latin-revival», som artikkelen het, sy versitas' skribent påstår. «Den som ikke nes å vurdere denne arven som verdiløs, kan føre sitt regnskap over 3000 år, lever hvis han i det hele tatt har noen kjenn bare fra hånd til munn» sier Goethe, og skap til den. Ingen påstår at verdens beskriver, uten å vite det, ganske godt ikke-europeiske folk ikke har sin egne den kulturfattigdom som store deler av kulturytringer, og at disse ikke er viktig dagens vestlige befolkning uvitende li for å forstå hvordan verden er sammen der under. Det er trist at Universitas satt, men det er, tross alt, innenfor Euro velger å se bort fra sannheten i dette pas grenser at våre normer og verdier er sitatet, og ikke erkjenner at gresk og latin utformet. Ved å neglisjere språket som er våre kulturhistoriske morsmål. kulturformidler, mister vi samtidig mu ligheten til å få direkte kjennskap til hele det idematerialet som vår vestlige ver den er et produkt av. Thomas Tsigaridas 54 ( Roma i tekst XVlli Helteskue i Elysium og i Roma Collegae Canuto septuagenario communis magistri nostri memor dd.d. Blir jeg spurt om hvorfor Vergil er sentral Bakgrunnen: Litteratur og retorikk for meg, er noe av svaret: Mine lærere var opptatt av ham. Amundsen gjennomgikk At helteskuet har en litterær bakgrunn, Aeneiden VP, Mørlandii og V og forsket leser vi overalt: Iliadens 'murskuet' er en oppglødd i navnene, Skard gjennomgikk renning, Lykofrons gåtefulle Alexandra Lofts Aeneide, og i Roma møtte jeg muligens en annen, Apollonios' epos en L'Orange som talte medrivende om tredje osv. Ed. Norden tenkte for sin del Messiaseklogen og Ara Pacis. De ble også på Varros Imagines og Ennius' An supplert av dosent Kleve som gjennom nales (12. b.) uten å få gjennomslag. gikkLivius' l. bok,enutmerketinnfalls Betegnelsen 'helteskue' var han ikke vinkel både til Augustus-tidens ånd og til fornøyd med, han foretrakk retorisk ter Aeneiden som historisk epos. minologi: Anchises' tale er parenetisk (evt. protreptisk, symbuleutisk - Myoc; Men fremfor alt: I 1964 holdt Eiliv Skard na.pa.tvettK6<;; l npo'tpennx6c; l cruJl et minneverdig foredrag om helteskuet i ~ouA.ewttK6<;;) og bringer holdningspå• Aen. VI i Klassisk Forening, snart etter virkende exempla (na.pa.oet'YJ.!U'ta.) fra offentligjort på tysk i Symbolae og på historien. Talen er dertil panegyrisk og norsk i Edda. I forskningen regnes bidra kan gjerne kalles enkomion, lovtale. Her get som noe av et Columbi egg (smlgn. skyter Skard inn: Jo, nok 'lovtale', men Austin og Burke). da en romersk sådan, en laudatio. Austin l) Det eneste han skrev om Vergil er meg bekjent bidraget < 55 så helteskuet som et poetisk motstykke lig stod opp fra døde. Her er vi ifølge til romerske prosesjonsrelieffer (som på Skard på sporet av Vergils vesentligste Ara Pacis' omfatningsmur senere). Men impuls. Han spør: Hvordan kan vi i det Ara Pacis' frise med keiserfamilien, se hele tatt tenke oss scenen i det virkelige natorer og officianter 'sementerer' en liv uten i form av maskebruk? (fig. l). Og bestemt dag år 13 f.Kr. Som ved Homers nettopp maskeopptoget stod sentralt i de murskue er den historiske dimensjon store begravelser. Knapt noe av det Po fraværende (Skard 56). Men helteskuet i lyb opplevde i Roma rundt år 150 f.Kr., Aeneiden har både en synkron og en gjorde slikt inntrykk på ham som dette diakron side, diakron fordi vi møter Ro grandiose utslag av «Romertum». mas hele kommende historie i form av dens fremste aktører, men i sin 'setting' er scenen synkron: De illustre sjeler (v. 758) er samlet til stede der og da for tilskuernes blikk. Det er denne dobbelte tidsdimensjon som Skard har lykkes å fange så mesterlig med sin analogi fra det romerske liv. Hans studie er ellers et godt bevis på at desimetertykke noter ikke er obligatoriske for å bli hørt blant de lærde. Skards tese Skard viser at frem til helteskuet er alt på en måte gresk i Vergils underverden; det er en sterk innflytelse fra Odysseen Il, fra gresk myte, pythagoreisk-platonsk spekulasjon (reinkarnasjonslæren). Men så forandrer vandringen med ett karak ter, og Hades gjennomstrømmes av ro mersk historie. I tråd med dette blir også spørsmålet om litterære kilder mer un derordnet, selv om Vergil naturligvis bygger på romerskhistorietradisjon i vid forstand, sikkert også skriftlige kilder. Skard kan nå bygge videre på sin lauda tio-term. Den romerske laudatio par ex cellence var nemlig gravtalen. Den varet høydepunkt ved de store adelsbegravel ser (pompafunebris), derfamiliens tidli Fig. l. Romerks aristokrat med gere størrelser, fedrene selvsagt, forme- ane masker 56 Polyb fortjener å siteres in extenso (så går bort, bringer de dem med i begravet- meget mer som vi ikke har noen overset , sestoget ved å sette dem på personer som telse av ham2); merk for øvrig hvordan synes å ligne mest mulig både i størrelse Polyb formelig forteller om begivenhe og utseende ellers. Om den døde har vært ten i to runder, først med oppmerksom konsul eller praetor, tar de på seg klær heten rettet mot den døde og gravtalen, med purpurbrem, og hvis han har vært så mot maskeopptoget: «Når en av deres censor, av purpur helt og holdent, og hvis [romernes] fremstående menn går bort, han har feiret triumf eller utrettet noe blir han ved likbegjengelsen båret til lignende, en gullbrodert drakt. Disse fer 'Rostra' på Forum under fulle æresbe• des selv til vogns, mens fasces, økser og visninger, noen ganger synlig i oppreist annet som hører til embedene, blir båret stilling, en sjelden gang liggende. Mens foran, alt etter den enkeltes embedsver hele folket står rundt, bestiger en sønn dighet i staten i levende live. Og når de talertribunen - hvis da den døde· har kommer til Rostra, setter alle seg ned på etterlatt seg en voksen sønn og denne er elfenbensstoler på rekke og rad. Det er til stede; hvis ikke, så en annen av slekt ikke lett å finne et herligere syn å skue for ningene-, og denne taler om den avdødes en ærelgær og edel ung mann. For hvem gode egenskaper (ape't(lt) og de bedrif ville ikke bli inspirert av å betrakte bilder ter han har utrettet i sitt liv. Derved skjer av mennhøytansette for sin dyd, som om det at mengden blir påminnet og får de levde og åndet? Hvilket syn kan være hendelsene for sitt indre øye, ikke bare vakrere enn dette?» (6, 53) de som har tatt del i begivenhetene. Og folk blir i den grad grepet at dødsfallet ikke virker som en privatsak for de sør Skards tese idag gende, men som et felles offentlig anlig gende.3 Når de så har gravlagt den døde Hvor riktig sammenstillingen av den og utført de sedvanlige seremonier, plas aristokratiske begravelse og 'helteskuet' serer de avdødes bilde på det mest iøyne er, ser vi tydeligst mot slutten av Anchi fallende sted i huset, rammet inn av et ses-scenen. Det hele ender med det be ve treskap. Bildet er en maske fremstilt med gende møte med den unge Marcellus, en frapperende likhet både i modeller Augustus' søstersønn. Sønneløs som ingen og i de malte trekk (u:n:oypooj>ij). herskeren var, hadde han sikkert tenkt på Ved offentlige ofringer tar de frem disse Marcellus som sin etterfølger. Men Mar bildene og smykker dem kunstferdig, og cellus døde alt i principatets store kriseår når et fremstående medlem av familien (23 f.Kr.) og ble begravet som den første 2) Avdøde Erik Fox Maule oversatte de 5 første bøkene (Kbh. 1952-1959). 3) Kursivert av meg av hensyn til diskusjonen nedenfor. 57 i det nybygde Mausoleum (fig. 2). Slik lyder Vergils ord om ham (860-886): 860 Da fikk Aeneas en vakker ung mann å se i hans fØlge; strålende våpen han bar, men hans panne var uglad å skue, øyne og blikk var senket mot jord, og han stilte det spørsmål: >>Far, fortell, hvem er han som slik vandrer i følge med helten? Er han en sønn eller en av det senere avkom i ætten? 865 Larm er det rundt fra hans fØlge, hos ham hvilken motvekt! Men om hans hode flyr natten omkring med et uhyggesmørke.>> Da brØt Anchises, hans far, ut i tårer og gråtende sa han: < Fig. 2. Augustus' mausoleum slik von Hesberg tenker seg det. 58 Når jeg nå på nytt -longo post tempore Synet av den skibbrudne Aeneas får Ve -har fordypet meg i Skards studie, mel nus til å ta affære overfor Juppiter. Hun der det seg kommentarer i to retninger. klager sin nød over sønnens trengsler. For det første og viktigste: tesen kan Hva med løftet om romernes gloriøse utdypes, og vel forsterkes, på et par fremtid (229-253)? Men Jupiter trøster: punkter. For det annet: den bør ikke, hvor manen! immota tuoruml fata tibi («Du riktig den enn er, bli helt enerådende qua skal vite at din slekts (cf. tui) fremtid står Vergils inspirasjon fra livet selv. Selve urokkelig fast».) Sønnen vil beseire byen Roma kommer en nær på en ganske trossige stammer i Latium og grunnleg omfattende måte både i 6. og 8. boks ge Lavinium, den kjære sønnesønn vil historiske utblikk. grunnlegge sitt Alba Longa. Den trojan ske slekt vil regjere i Latium i 300 år til kongsdatteren Ilia (avledet av Ilion = 'Hele lulus' ætt- romerne'. Troja) blir mor til Romulus (som ga romerne navn). Så rettes blikket mot Første punkt gjelder forskjellen mellom Caesar (Augustus), «trojaner av herlig en nobilitetsbegravelse (Polyb) og en opprinnelse» I 286). Det skjelnes altså fremføring av utvalgte skikkelser fra knapt nok mellom den romerske historie Romas historie (Vergil). Skard vil bygge og Venus' egen familielinje fraAeneas til bro over forskjellen. Han siterer dels den Octavian -Augustus. Helteskuet i VI er kursiverte setningen hos Polyb (se oven bare en mer detaljert alen av samme for), dels peker han på at enkelte familier stikke. Denne sammenheng blir under (f. eks. fabierne4) utgjorde en vesentlig streket alt i Anchises' innledende ord: del av den romerfolkets historie, og dels Dardania proles ('dardansk', dvs. tro viser han til Herodian fra midten av 200- jansk avkom') og /tala gens ('italisk tallet e. Kr. som på et sted ligner en slekt') er to sider av det samme (756- keiserlig begravelse med en statsparade 757). Det er Aeneas' etterkommere det (IV 2). Burke har for øvrig en nærmere dreier seg om (nepotes 757); de ufødte parallell (Tacitus om Drusus' begravelse sjeler Aeneas ser, representerer 'vårt Ann. 4,9). Vel så naturlig ville det være å navn' (nostrum nomen5). Om dette frem gjøre mer ut av Vergils egen fremstilling. tidsskue sier Anchises: te tua fata doce Dikteren setter langt på vei likhetstegn bo («Det er din fremtid jeg vil vise deg»). mellom Romas ledende familie (Augus Anchises begynner med Aeneas' sist tus') og romerstaten. Alt scenen i I 223- fødte sønn, Silvius, og anslår dermed et 296 har forberedt oss godt i så måte. hovedtema i siste del av Aeneiden: sam- 4) smlgn quo fessum rapitis, Fabii? v. 845: < 5) nomen har assosiasjoner i retning av både 'slekt' og 'nasjon'. 59 mensmeltningen av Aeneas' trojanske hadde gjort: Han har vist clementia, og med det italiske blod. Dermed er 'vår han har bragt borgerkrigen til opphør. ætt' (nostrum genus) sikret herredøm Han blir på sett og vis reddet som exem met over Alba Longa. I kongerekken der plum, om enn Vergillar meget uomtalt. opptrer Silvius Aeneas sist i strid med kronologien: pariter pietate vel armisl Romerne er altså en blanding av trojansk egregius ('like slektsbevisst som han er blod med italisk i sin alminnelighet. Ae dyktig i kamp'), han sørger m.a.o. for å neas' eget avkom fremstår som blandet videreføre de egenskaper som utmerker med det italiske og utgjør hovedstrøm ættefaren Aeneas. Også Romulus er av men i det hele. Både i sin begynnelse, trojanerætt: 'som hans mor Ilia vil fostre midte og avslutning har Anchises-sce av Assaracus' blod' (Assaraci quem nen sitt spesielle siktemål mot Aeneas' sanguinis !lia mater/ educet). Den neste egen ættelinje. Vergil har gjort det klart at som nevnes er 'etterkommeren' Augus dynastiet er selve nasjonens ryggmarg. tus over 700 år senere (788f.). V. 789 gir et sterkt inntrykk av at 'dine romere' er Hvordan det romerske og detjuliske fal praktisk talt det samme som Aeneas' ler sammen, sees i de to Marcellus-skik slekt, dvs. Julius Caesar-familien med kelser. Augustus som kulminasjon. Den øvrige romerske historie (808-846) må finne seg i å bli underordnet dette perspektiv. De to Marcelli og Augustus Først etter å ha trukket opp Romulus - Augustus-linjen, Roma som verdens Partiet kulminerer med den unge Mar makt og sammenstillingen med Kybele, cellus' begravelse i 23 f. Kr. Det viktigste Hercules og Dionysus, kommer vi tilba er allerede sagt av Skard. For min del vil ke til den romerske historie fra Numa jeg fokusere litt mer på den eldreMarcel (Romas annen konge) til heltene fra pu nerkrigen og frem til Korints fall. Midt i lus og på Augustus' egen rolle i den dette partiet blir vi minnet om konflikten sammenheng. mellom Pompeius og Divus Julius. Sist nevnte oppfordres til å vise skånsel som La oss først se hvordan Vergil føyer til førstemann (parce v. 834 tas opp igjen i partiet om de to Marcelli. Fra begynnel parcere subiectis v. 853) og til å legge sen (756) til den høytidelige tiltale til ned våpnene: 'Du sorrvegner din ætt fra 'romeren' nesten 100 v. etter, har vi å Olympen, skal først vise skånsel og kaste gjøre med en sammenhengende mono ditt våpen fra hånd, du mitt blod.' Hva log. Anchises glemmer riktignok aldri Caesar oppfordres til, er hva han faktisk sin tilhører-6, han legger tilogmed inn 6)tua 759, vides 760, tua 763, tibi 764, te 768, tibi 773, viden 779, nate 781, flecte og aspice 788, tuos 789, tibi og audis 791, vis 817, aspice 825, cernis 826. 60 spørsmål som kunne ha vært naturlige i 860-862; 867) og for dialog (spørsmål Aeneas' munn, f.eks. 808ff.: (Anchises fra Aeneas: 863-866 og svar fra Anchi spør:) «H vern er han der borte som er lett ses: 868ff.); det tilsvarer begynnelsen av lgennelig med sin olivenkrans, han som scenen med faren (703-723). Samtidig bærer på hellige gjenstander? (Og An blir forbindelsen med det foregående chises svarer:) Jo, jeg kjenner igjen den tettest mulig. Den siste skikkelsen i det romerske konges grånede hake, han som foregående parti var Quintus Fabius vil etc.». Maximus Cunctator, han som reddet sta ten med sin forsiktighetslinje overfor den seierrike Hannibal. Likevel etterla Med v. 854 får altså talen en foreløpig ter Fabius, knyttet som han er til Romas avslutning. Vi savner vel egentlig intet, nadir, et savn av noe mer offensivt og men så fortsetter Anchises helt av seg triurnfalt. Da snus det hele nettopp radi selv med et tillegg (addit): De to Marcelli kalt om med hans mer kampglade mak viser seg. Her blir formen en annen: Det ker Marcellus fra den samme fase av gis rom både for autoral skildring (854; punerkrigen. Den eldre Marcellus 855 Aspice ut insignis spoliis Marcellus opimis ingreditur victorque viros supereminet omnis. Hic rem Romanarn magno turbante tumultu sistet eques. sternet Poenos Gallumque rebellem, tertiaque arma patri suspendet capta Qnirino. «Se, som Marcellus går frem og kjennes på fiendekongens rustning; seirende rager han opp over samtlige helter. Han vil som rytter, når krig sprer panikk, bringe romernes stilling atter på fote og slå både puner og opprørske galler. Våpen han vil som tredjemann vie til fader Quirinus.» Marcellus (fig. 3) yter noe lignende som Fabius: han redder Roma i en krise (rem Romanam .. . sistet = 'vil Fig. 3. Marcellus d.e. på en romersk stabilisere', 'bringe på fote igjen'), denar fra 45 f. Kr. men mens Fabius gjør det ved å unnvi- 61 ke kamp 7, gjør Marcellus det med den Marcellus blir også en helt fra punerkri størst tenkelige bragd for en romersk gen i vårt parti, om enn ytterst knapt general: Ved sin triumf kunne Marcellus (sternet Poenos 858: «han vil slå punerne bringe Jupiter Feretrius fiendens rust til marken»). Mens Fabius var som mest ning som sin personlig vunne gave (spa forsiktig, lyktes det Marcellus i 216 å lia opima). Marcellus utfyller Fabius forpurre Hannibals plan om å innta No la også ved å gi kjøtt og blod til den nettopp i Sør-Italia. I 214 gikk han mer offensivt fremførte maksime om å skåne de besei til verks og inntok Casilinum. Han gjaldt rede og nedkjempe de trossige (parcere i romersk tradisjon- også dette adskillig subiectis et debellare superbos 853 ). Det overdrevent - som den første romerske siste punkt er ikke vanskelig å belegge hærfører som etterCannae hadde tilføyet fra denne tøffingens krigerkarriere. Den Hannibal nederlag (Cic. Brutus 12): «Et «milde» utgaven av ham er mer av et ter katastrofen ved Cannae reiste romer postulat; den dukker litt merkelig opp folket seg for første gang på bena igjen hos Plutark som tydeligvis reflekterer en takket være Marcellus' kamp ved Nola» panegyrisk tradisjon: Romerne hadde (populus se Romanus erexit). Valerius hos andre nasjoner ord på seg som dyk Maximus IV 1,7: «Marcellus var den tige og farlige motstandere, sier han, første som viste at Hannibal kunne besei men hadde ikke gitt noe bevis på rettferd res og at Syrakus kunne erobres» (M. og menneskekjærlighet eller overhodet Marcellus ... primus ... Hannibalem vinci på borgerdyder. Marcellus synes å ha ... passe docuit). I vår bevissthet er han vært den første som viste grekerne at først og fremst S yrakus 's erobrer (i 212), romerne hadde større sans for rettferdig som kjent med fatale følger for geniet het enn de selv. Han behandlet alle han Archimedes. Sin største seier over kom i berøring med vennlig og viste både karthagerne vant han likeledes på Sicilia, byer og enkeltmenn store velgjerninger. ved Himera-elven på sørkysten; etter det Spesielt forteller Plutark om innbygger feiret han ovatio i Roma, noe støtt fordi ne i Engyion på Sicilia. De hadde i sin det ikke var blitt en lovformelig romersk karthagervennlighet gjort seg fortjent til triumf av det. Derfor feiret han triumf streng straff. Da Marcellus inntok byen, som privatmann på Albanerfjellet. la han alle i lenker, men overløperen Ovasjonen ble likevel en minneverdig Nikias i Marcellus' følge ba om nåde for forestilling ved de mange kostbare statu sine bysfrender. «Marcellus lot seg beve er han medbragte fra Syrakus. Livius ge, satte alle på frifot og gjorde heller nevner (26,21,9) at seiersmarkeringen ikke byen noe vondt.» Hvor kommer også gjaldt Karthago. Til vitterlighet var dette fra? det med 8 elefanter i toget. Det var den 7) Cunctator må fra først av ha hatt en negativ klang, så blir det et honnørord, som det jo også er hos Vergil, men noe savnes som sagt og det blir først supplert med Marcellus. 62 første seier som ble feiret i Roma siden templet i forfallen tilstand på Atticus' utbruddet av Hannibal-krigen. Marcel initiativ (Nep. Att. 20,3; smlgn. Aug. RG lus klarte seg godt mot Hannibal også i de 19,2; Liv. 4,20,7). Siden Atticus døde i tre følgende årene til han falt i et bakhold 32 f.Kr., vil det si at denne overhalingen i 208. Da hadde han vært med og kjempet kom før det allmenne restaureringspro i 39 slag. grammet i 28 (cf. 'Roma i tekst XV'). Men Vergil legger hovedvekten på hva Det omdiskuterte partiet hos Livius Marcellus utrettet mot gallerne i Nord (4,20,5-11) belyser Augustus' interesse Italia. En tilsvarende vektlegging finnes for spolia opima. Li vi us forteller at han i også hos Plutark: «noe slikt er det ikke likhet med mange historikere har sett på lett å finne berettet om en annen felther Cossus som militærtribun da han vant re.» De keltiske insubrere hadde alliert sine spolia. Nå øver han selvkritikk og seg med gaesatene under deres konge lar Cos sus være konsul, fordi bare en dux Virdumarus siden de ikke hadde opp kunne vinne spolia opima fra den annen nåddenrimelig fred med romerne. Da de sides dux. Hjemmelsmannen? Augustus ble beleiret i Acerrae av de to konsuler, som selv hadde lest på linharnisket under hvorav Marcellus var den ene, gjorde en utbedringsarbeidet at Cossus var consul. stor flokk av dem et raid mot Clastidium Hva var Augustus' motiv for denne akti sør for P o. Marcellus fulgte dem med sitt ve interesse? Man har gjettet på at det rytteri. Det lyktes ham å knuse dem og kunne ha å gjøre med at M. Licinius dessuten egenhendig å felle deres an Crassus, prokonsul i Makedonia, gjorde fører. Etter felttoget var det Marcellus krav på den samme utsøkte ære i 29 f. Kr. alene som feiret triumf. For Vergil er han Han hadde personlig drept drept bas den tredje som viet en fienderustning i tarnenes høvding Deldo. Octavian kan Jupiter Feretrius-templet på Capitol (fig. ha anført mangelfull kommando som 4). Feretrius-templet var det grunn til å avvise kravet. Det måtte første tempel i Roma, reist av for øvrig passe ham bra at Romulus for å huse de spo kretsen av slike seierherrer lia opima som han hadde ikke ble utvidet, men at tatt fra Caenina-kongen tvertimot Marcellus' ane Acron (Uvius 1,10,5- far ble den siste i rekken. 6; 4,20,3). I 428 gjen Da forble på en måte æren tok Cossus bedriften innen familien. Og her er da han felte Veii-kon det at vi kan trekke linjen gen Lars Tolumnius. til søstersønnens begravel Augustus restaurerte se. Fig. 4. Marcellus d.e. dediserer spolia opima i Jupiter Feretrius' tempel på Capitol på en av Claudiaslektens mynter 63 De to Marcelli og begravelsen En liten detalj må føyes til: Aeneas spør i 23fKr. først om den skikkelsen som følger den eldre Marcellus er en sønn (jilius) eller Da den unge Marcellus døde, ble begra en av de senere etterkommere (863f.). velsen en begivenhet Roma knapt hadde Det er mer enn en 'loose end' i sammen sett maken til. Foran likvognen skal det hengen. Denne sønnen var utvilsomt ha kjørt 600 vogner8 med forfedrenes verd omtale i egen rett og kan meget vel imagines (Servius 6, 861, smlgn. 874). ha figurert i Augustus' gravtale.9 Som Augustus holdt begravelsestalen (Dio konsul i 196 skal han akkurat som faren 53,30,5; Serv.Aen. 1712; Consol. ad Liv. ha beseiret insubrene med etterfølgende 442). Senere ble den også utgitt som den triumf (de lnsubribus Comensibusque første i en rekke av gravtaler. Det viser smlgn. Liv. 33,37,10); han var til og med hvilke forhåpninger Augustus hadde censor (189 f.Kr.). knyttet til sin nevø. Han var jo med sine 19 år alt svigersønn. Nå viser det seg at Augustus' tale ble brukt som kilde av Et supplerende perspektiv: Plutark da han skrev den eldre Marcel UrbsRoma lus' biografi som vi har sitert fra. Det er liten tvil om at Augustus gjorde et stort Alt Norden var på sporet da han ved panegyrisk poeng av den berømte ane fortolkningen av helteskuet minnet om (smlgn. victor supereminet omnes 856). statuene på ForumAugustum fra 2 f.Kr.; Slik fikk han jo antydet hvilket to som de må ha hatt noe av den samme rot som bodde i den unge og ubeskrevne Marcel Vergils skildring, noe kjennerne av Fo lus. Det er rimelig at ikke bare selve rum Augustum alltid har nikket samtyk begivenheten, men også princeps' utgit kende til. Men vi trenger ikke noe Forum te tale var en viktig kilde for Vergil. Augustum for å skjønne den siden av Plutark nevner at Augustus fremhevet saken. Og det var i det hele tatt ikke bare den gamle Marcellus' innsats mot Han ved de pompøse begravelser at romerne nibal og krediterte ham direkte for seire hadde anledning til å se historiens store over Hannibal. Og Livius' merkelige skikkelser for sitt blikk. De møtte dem digresjon om Cossus' karriere kan tyde daglig in persona og i flokk og følge på på at Augustus - ikke overraskende - sentrale steder i Roma. For bare å nevne gjorde også Marcellus' spolia opima til en ting: Gikk ens vei til Forum Roma hva det var verd. num eller Capitol, kunne trengselen av 8) Men sescenti på latin er ofte et ubestemt stort tall. 9)RE s.n. Claudius nr. 222. 64 statuer være like plagsom som trafikken bare ved de høyefester [ ... ],ikke bare når av folk. Man kunne lett føle seg iakttatt den politiske storm drev sin flodbølge hit og pustet i nakken av nasjonens store opp: også i stille tider har ikke det mek døde. Et sitat fra H. Jordans fremstilling tige rom vært mennesketomt og borge av Capitol-plassen (area Capitolina, fig. ren som avla sitt løfte eller innfridde det 5) er sikkert treffende: «Overfloden på ved offeralteret eller på templets trinn, billedlige og skriftlige minnesmerker må ha ferdes på et så billedrikt sted med som etter hvert hadde hopet seg opp i og den for sydlendingen særegne ettertenk omkring Jupiter Optimus Maximus' somhet og glede ved glansen.» Omtalt er tempel til gudens ære, er det mest velta 30 gudestatuer (_av Jupiter), 25 portrett lende vitnesbyrd om hvilke flokker av statuer, lO statuegrupper- sikkert bare mennesker som må ha beveget seg inn en liten del av det hele (C. Reusser i gjennom portene til den åpne plass, ~kke LTUR I, s. 117). Statuene på slike steder -:::: ·······--- t l t • • .. r 'P-\ Fig.5. Capitol med Area CapitoUna. 65 Fig.6. Arcus Augusti 19 f Kr. Fra 'Fasti triumphates'. ROM UL US . MARTIS . F . REX . ANN( ... ) DE CAENINENSLBUS . K . MAR( ... ) hadde oftest en sammenheng med krig virker rett og slett statuarisk tenkt (sm og triumf. Seierrike (eller ikke fullt så lgn. Delaruelle, 1913). Vi møter flere av seierrike) generaler dominerte; de ville dem i deres stolteste stund, d. v.s. slik de minne om hvem som hadde gjort byen legemliggjorde sine embeder og viste mektig. sine militære utmerkelser. Noen er tri umfatorer. Det er på det martiale plan Det er vanskelig å sette bestemte statuer deres 'ansporende' virkning først og i forbindelse med bestemte av Vergils fremst skal ligge. Den første Aeneas personer, men det er en grunnleggende presenteres for, er sin egen 'sentfødte' overensstemmelse mellom utsynet over sønn Silvius. Han støtter seg på en 'ren Elysiumsletten og byen Romas offentli lanse' (pura hasta, dvs. utenjernspiss)10, ge rom. Noen av dem Anchises peker ut, en militær dekorasjon. Så har vi rekken 10) < 66 av Alba Lon gas konger som bærer coro senere triumfer.» Til slutt heter det: na civica, ekeløvskransen som tilkom «Man kan se at alle de trofebærende den som reddet en medsoldat i kampens Romulusstatuer i Rom viser ham til hete. Augustus selv fikk en å plassere fots.» (fig. 7) Det som kjennetegner tri over inngangsdøren på Palatinen (RG umfatoren er at han er en 'alter Jupiter', 34.2), «Ob ei vis servatos» som det heter han er gudens jordiske avbilde og opp på myntene. trer i 'Juppiters drakt og utstyr' (ornatus /avis): dvs. palme brodert tunica og ørne prydet scepter; ansiktet er mønjefarvet; Romulus' apparisjon det er alt sammen insignia /avis (Serv. til I denne sammenheng kan vi kanskje se en dunkel linje, en «klassisk nøtt», om Romulus: viden ut[. .. ] pater ipse suo superum iam signat honore? (v. 779- 780). Ordrett ifølge Austin: «Ser du[ ... ] hvordan selve gudenes far (dvs. Jupiter) allerede utmerker ham med sin honor?» Vergil tenker antagelig på spolia opima triumfatoren Romulus, Romas første tri umfator overhodet. Han nedla nabobyen Caeninas høvding. Romulus' navn stod øverst på listen over triumfatorer i de såk. Fasti Capitolini. Vi har i behold noe av denne del av innskriften, den som Au gustus hadde plassert i gjennomgangen på sin triumfbue på Forum (fig. 6). Det var i egenskap av triumfator Romulus hadde bygd Jupiter Feretrius-templet. Plutark gir en beretning om hans triumf tog, som mange mente foregikk til fots: «Han spente sin drakt rundt seg og be kranset sine lokker med laurbær. Så tok han trofeet (en ekestarnme med spolia opima) på høyre skulder hvor han holdt det oppe og gikk avsted med det mens han istemte en seierssang for hæren som fulgte ham. Befolkningen hilste dem med jubel og beundring. Denne prose sjon var opphavet og mønsteret for de Fig. 7. Den triumferende Romulus fra en husjasade i Pompeii. 67 Bue. l O, 27). Triumfatorens kunstig rød og høydepunktet om Roma, Kybele, mussede ansikt er det mest påfallende Augustus, Hercules og Li ber tar dikteren trekk. Det hadde han til felles med Juppi opp igjen kongetiden og presenterer ter som tronet slik i sitt firspann på Capi Numa Pompilius, Tullus Hostilius, An tol (Plin. n.h. 33, 111; Serv. auet. til 6, cus og Tarquinierne. De sistnevnte er 22). Dette er vel bakgrunnen for det bare bakgrunnen for en hyHest til Brutus, omdisputerte uttrykk at «gudenes far republikkens grunnlegger (817-823). På merker ham alt nå ut med sin (egen) Capitol stod det på Vergils tid en berømt ære.» Honor hos Vergil er et mer poetisk gammel bronsegruppe av de romerske uttrykk for 'verdighetstegn' (insignia). konger. Delaruelle mente statuene inspi rerte Vergili beskrivelsen av både Romu Triumftemaet videreføres med Tullus lus og Numa. Sammen med kongene sås Hostilius (812b-815a), Camillus (825b), en en statue av republikkgrunnleggeren ille (dvs. Mummius 836 f.), som tilbake Brutus. Plutark(Brutus l,l)ervårbeste legger ruten opp mot Jupiter-templet på kilde. Han forteller at Brutus stod midt i Capitol: «den mann som i sin triumf over gruppen med draget sverd som tegn på Korinth vil føre sin vogn som seierherre den besluttsomme detroniseringen av opp på det høye Capitol og utmerker seg tarquinierne (dateres til sent 4. årh. el. ved akhaier-drap (caesis insignis Achi tidlig 3. årh.). Gruppen stod ved inngan vis).» Det er altså slike gjeve menn Mar gen til area Capitolina (Jordan 1.2, 57 cellus er havnet blant som primus inter med henvisning til Appian Civ. l, 16). pares. Det er en slik talende statuegest Vergil Statuen av Brutus på Capitol synes å ha i tankene i den første beskri velsen av Brutus når han taler om 'hevne I ett tilfelle erVergils 'statuariske' inspi ren Brutus' stolte sjel' (animamque su rasjon mer håndgripelig. Etter Romulus perbam l ultoris Bruti): Vil du Tarkvinierkongene se og hevneren Brutus, stolt er hans sjel, vil du se de knipper han hentet tilbake? Han som den første vil få en konsuls kommando og Økser 820 viet til gru; sine sønner, som atter kaller til våpen, gir han sin skyldige straff, den herlige frihet det gjelder. Tragiske mann! Hvordan enn en senere slekt det bedømmer, fedrelandssinn og en grenseløs æressans veier sterkest. 68 Litteratur: (Oxf. 1920) og F. Fletchers kommenta rer (Oxf. 1941) kan også noen steder Følgende 3 bidrag er sentrale for disku konsulteres med utbytte. sjonen i min artikkel: Selv har jeg nylig kommentert noen L. Delaruelle, «Souvenir d'oeuvres 'knuter' mer inngående: plastiques dans la revue des heros au livre VI de 1' Eneide», Revue archeologi E. Kraggerud, «Notes on Anchises' que 21, 1913, 153-170. Speech in Vergil's Aeneid, Book VI», Symbolae septentrionales (Runica et E. Skard, «Die Heldenschau in Vergils Mediaevalia. Scripta minora. Festskrift Aeneis», Symbolae Osloenses 40, 1965, Jan Oberg), Uppsala 1995. 53-65 (smlgn. også sammes Vergil. En dikter og hans verk, Oslo 1971 med kap. En god bok om den romerske triumf er E. ill («Helteskuet», s. 34-48) hvor Edda Kiinzl, Der romische Triumph. Sieges artikkelen fra b. 66, 1966, er gjenopp feiern im antikenRom (Beck'sArchaolo trykt.) gische Bibliothek), Mi.inchen 1988. P.F. Burke, «Roman Rites for the Dead Om Marcellus d.e.: En biografi av Plu and Aeneid 6», CJ 74, 1979, 220-228. tark, oversatt av H. Mørland i: Plutar chos, Livsskildringer Il, s. 219-246. To interessante (og temmelig forskjelli Smlgn. F. Mi.inzer i RE 3 (1899) s.v. ge) nyere bidrag til Anchises' tale er: Claudius (no.220), sp. 2734-2755. D. Feeney, «History and Revelation in Om Vergils behandling av Marcellus d.y. Vergil's Underworld», Proceedings of se F.E. Brenk, < 69 Livsmotto: «Svart på svart» Ny komedie fra Herculaneum (Papyrus Herculanensis 78) «Svart på svart» er et passende motto for bond»). Og brudgommen får oppford en som arbeider med papyri fra Hercu ringen: «l prae tute, saviare ius» («Kom laneum: svart blekk på forkullet papyrus. frem, nå er det lov å kysse henne»). Men ikke alt er like svart. Det er sjatte ringer i det svarte, noe som åpner vei for Caecilius Statius levde etter Plautus og lesning. Metoden er å ta mikro-slides av før Terents. Han var en nær venn av tekstene og studere bildene i mikroskop Ennius og døde to år etter ham, i 167 med underbelysning. En Macintosh med e.Kr. Ingen komedier er bevart av Caeci scanner gjør også underverker. Skriften lius, men vi kjenner førti titler. Den enes på bildene kan tre enda klarere frem. te komedie med dobbelt tittel, både den greske original og dens latinske ekviva Slik skjedde det i sommer at jeg da jeg lent, er «Obolostates sive Faenerator» forberedte et foredrag til papyruskon («Pengeutlåneren eller Ågerkarlen» ). gressen i Berlin, fant en komedie. Den Forfatteren til den greske original er u hadde ligget opprullet og tilgjengelig i kjent. 190 år, men var avskrevet som håpløs. «Se på slutten!» sa min samboer, Inger Caecilius blir sitert av senere grammati I ohanne Krog, som er papyrus-opprul kere, bl.a. Nonius (4.årh. e.Kr.) p.g.a sine lerske ved Nasjonalbiblioteket i Napoli. språklige særheter. Han var av keltisk Hun visste godt at hvis forfatter og tittel avstamming fra Norditalia. Cicero så på var bevart, sto det der. ham som en «malus auctor Latinitatis» (ad Att., VII, 3,10), men morsom skal Og der sto det, fragmentarisk riktignok, han ha vært og ligget nærmere Plautus men lesbart: «Caecili Stati Obolostates enn Terents. sive Faenerator» («Caecilius Statius, Pengeutlåneren eller Ågerkarlen»). Ko Før jeg skulle holde foredraget i Berlin, lonnen før tittelen slutter med det ob liga rakk jeg bare å studere en sjettedel av toriske «Plaudite!» («Klapp!»). Det er papyrusfragmentene. De bevarte frag også tydelig at de to elskende får hveran mentene har opprinnelig inneholdt halv dre i enden. I den siste kolonnen er det parten av komedien, 400-500 verselin rester av en bryllupsseremoni, hvor bru jer. Av disse er igjen over halvparten den sier til brudgommen: «Honoro, borte. Før papyrusrullen ble forkullet, Gaie, ted» («Jeg ærer deg, min hus- var den vannskadet. 70 Selv med mine begrensede studier me Den unge elsker søker hjelp hos sin far, ner jeg å kunne skimte handlingen i styk men til ingen nytte. Faren er feig og tør ket. Det handler naturligvis om penger, ikke å bruke sine penger mot den andre «sestertii» (en oversettelse av gresk arvings vilje, dvs. elskerens bror. Den «oboloi» ?). «Sestertii» nevnes så ofte at slemme bror ser ikke ut til å være klar det er forkortet til «S» (for alle kasus). over at han bare kan arve halvparten av Den kløktige slave sier f.eks.: «Hvis bare familiens formue: «nescit dimidii hae min husbond snarest mulig kunne gi meg res». penger... » («Si mi s(estertios) erus ei to dat») «da skal jeg komme ham (den Det samtales også om en tilstundende forelskede unge mann) til hjelp med dine rettsak. Vi har uttrykk som «vas» ( «kaus penger» («eum arcesso tuis s(ester jon»), «inrues in» («du skal angripe»), tiis)»), men han avbrytes av husbondens «ar biter» («dommen>) og «mi foedus tverre «haeres negat» («arvingen sier s( estertium)» («en overenskomst med nei»). meg om pengene»). Rettsaken, skulle jeg tro, føres mot halliken som i virkelighe I en senere scene har slaven allikevel ten ikke har hatt rett til å selge piken, klart å skaffe penger, for husbonden sier fordi hun har vist seg å ikke være slave, til ham: «Det du sier, er ganske klart, du men fribåren. stårjoherhelt stinn av penger» («Clarum idem hoc ais, s(estertiis) ades uberri Men mere om dette når jeg har fått stu mus» ). Versemålet i samtalen mellom dert resten av fragmentene, som forelø slave og husbond er jambisk oktonar, big ligger inne på fem hundre mikro mens et trokeisk metrum antagelig er slides. Ett er imidlertid sikkert: funnet av brukt i bryllups scenen på slutten. en komedie blant papyrene fra Hercu laneum er en sensasjon og bærer bud om Jeg tror stykket har handlet om en ung at det latinske biblioteket i Papyrusvil mann (husbondens sønn) som er dødelig laen er av en helt annen karakter enn det forelsket i en pike som er i klørne på en greske. Det greske biblioteket er et filo hallik. For å skaffe penger til å løskjøpe sofisk fagbibliotek. Det latinske er en piken må den unge mann låne penger av litterær boksamling. Mange spennende en ågerkarl, men er ute av stand til å overraskelser venter. betale tilbake lånet, som bare vokser og vokser på grunn av ågerrentene. I samta De latinske verkene som hittil er identi len mellom slaven og husbonden frem fisert, er et hyldningsdikt til Augustus kommer også et spørsmål om «hvorfor («Carmen de bello Actiaco» ), en se summen er tredoblet» ( «S( estertium) cur nats tale, Lucrets' De rerum natura og numm(um) ter» ( «nummus» opptrer li Ennius' Annaler. Determellomfemti og kesom «sestertius» alltid forkortet). seksti verker igjen å bestemme. Knut Kleve 71 Samuel Johnson, James Boswell och biografiens svåra konst Detta år har av natur liga skal praglats av gångsrikt, liv. Han ville inte viixa sig fast tillbakablickar och fester. Kristendomen i Skottland, diir han fOddes 1740, utan i Norge har fyllt 1.000 år, och 50 år har han drogs till London som en insekt till fOrflutit sedan andra vii.rldskriget upp ett brinnande ljus. Niir vi moter honom i horde. Ett jubileum har dock hamnat i hans London Journal i 1760-talets bor «glemmekroken» hii.r borta i vårt nordis jan ar hans mål att bli officer i ett gardes ka horn av Europa. For 200 år sedan, regemente, något som var svårt att up p nå niirmare bestamt den 19 maj 1795, av led fOr en medlem av den skotska lågadeln niirnligen i London en ratt utsliten och u tan forbindelser med den engelska aris forsupen man, James Boswell, mest tokratien. På 1780-talet forsokte han bli kand for sin biografi over dr. Samuel «Member of the Parliament», utan att Johnson. Det kan vara på sin plats att lyckas med det. Hans forsok att etablera skriva några sidor om denna man, inte sig som advokat i London krontes inte minst som han också til !horde den an tik heller med någon framgång. Året innan påverkade traditionen i europeiskt kul James Boswell dog, alltså 1794, staUde turliv, något som vi i vår forening enligt han slutligen sina tjanster till sitt lands statuttene bor intressera oss for. forfogande. Han erbjOd sig att bli Minis ter eller Commissioner, alltså generalgu Det ar till synes latt att skriva något om vernor ungefar, fOr Corsica. Ingen tog James Boswell, och det beror på att han likval hans erbjudande på allvar. Man sjalv varit så uppfriskande oppenhjartig i kan fråga sig hur det kom sig att han sina egna skrifter, i sina memoarer och intresserade sig for Corsicas sak. Var han brev. Vi vetdiirformeromhonomochhar helt utan omdome mot slutet av sitt liv? lattare att se honom framfor oss trots det stora tidsavståndet. Han talar rattmycket Pascal Paoli och Samuel Johnson: om sig sjalv, ochmanfårintrycketatthan två kulturpersonligheter var en sarnmansatt personlighet. Han hade en stor frihetskiirlek kombinerad Så tokigt var inte detta erbjudande, fOr med ett stort sj alvfortroende, och en djup Boswell hade lange engagerat sig for beundran fOr tidens stor a personligheter. frihetskampen på Corsica, som varit Han hade stora ambitioner och fick ett amnet for hans forsta mer beromda skrift omviixlande, om an inte speciellt fram- The Journal of a Tour to Corsica ; and 72 De två resande på nattlig promenad i Edinburgh ( 1786) [P. Rogers, Johnson and Boswell in Scotland, New Haven/London 1993, s. 8]. Memoirs ofPascal Paoli. Denna skrift år revolutioniir personlighet, Pascal Paoli, ett resultat av den «Grand Toun~, som fått vind i seglen. han i likhet med andra framåtstriivande unge man foretog for att få en overblick Denne Pascal Paoli - som också kunde over Europas kultur och politik. Till sitt sina latinska klassiker - var den store besok 1765 på Corsica medforde han en man, som vår biograf hyste en stor be rekommendationsskrift av ingen mindre undran for. Boswell upptriidde också ef an Jean Jacque Rousseau, som han for ter att 1768 ha publicerat sin skrift som ovrigt delat iilskarinna med. Corsica var en slags lobbyist fOr det frihetstOrstande en orolig del av dåtidens Europa. Från Corsica. Denna unge man, som in te hade borjan hade on ingått i Kyrkostaten men någon stallning i det engelska samhiillet, overtogs sedan av Genua, vars valde var och inte ens hade lyckats ta en juridisk mycket impopuliirt hos de vilda och fri ambetsexamen, dristade sig sålunda ef hetstOrstande korsikanerna. På grund av ter hemkomsten att uppsoka Pitt den den stora politiska oron på on hade aldre, som då var statsminister, och be Frankrike intervenerat och på 1760-talet om en brittisk intervention på on. Sedan besatt några orter, vilket gjort att Corsi krossades alla frihetsdrommar nar cas frihetskamp under en fascinerande Frankrike 1768 kopte Corsica av Genua, 73 Boswell vaknar med huvudverk efter fuktig natt ( 1786) [P. Rogers, s. 179]. varfOr Paoli tvangs gå i landsflykt. Den uel Johnson. Boswell bade varit duktig na tillbringade han i likhet med många att odla denna bekantskap, som han in andraiEngland, varvidBoswellforsokte tedde nog så abrupt i maj 1763 med ett ge honom sitt stod så att han kunde inte helt lyckat samtal, som han nogsamt forsatta kampen for ett fritt Corsica. Ef refererar i sin London Journal. Samuel ter den franska revolutionen erovrade Johnson blev snart något av en fadersge England foren tid Corsica, och då kunde stalt for honom. Boswell bade namligen Pascal Paoli återviinda till sin hemo. dålig kontakt med sin kottslige fader som Också Boswell såg då en chans att spela var en hOgt uppsatt jurist i Skottland och en mer framtradande roll på grund av också godsagare i Auchinleck. Johnson, sina korsikanska kontakter, men ingen i som tydligen blev smickrad av Boswells det politiska etablissemanget i England uppvaktningar, fOljde sin unge skydds tog hans erbjudande att bli guvemor på ling till Harwich nar den europeiska allvar. rundresan skulleinledas. Han stod sedan i brevledes forbindelse med Boswell och EnannanstormansomBoswellhysteen undlat inte att ratta på det latin denne stor beundran for, vid sidan av denne bade i sina examensuppgifter från sina bildade corsikanske patriot, var dr Sam- juridiska universitetsstudier i Holland. 74 I sin skrift om Corsica-aventyret figure mannens reaktioner och spirituella kon rar också dr Johnson i en ratt klumpigt versation. inlagd exkurs, dlir forfattaren beklagar att hans två stora idoler, Paoli och John Boken om resan till Hebriderna var på son, var ovetande om varandras existens. det sattet snarast en forstudie till biogra Dlirfor återgav han två exempel på den fien The Life of Samuel Johnson, som vittre doktorens konversationskonst som kom ut 1791. Sjalvklart forsaker Bos han vid ett tillfålle återberattat for den well dlir fånga in hela dr Johnsons liv, korsikanska frihetskampen. Han berat från hans f6delse i Lichfield 1709 till tar hur Paoli var no ga med att oversatta hans bortgång 1784. Likval får man in des sa spirituella yttranden till klanderfri trycket att det spiinnande bOrjade nlir italienska så att också hans omgivning Boswell rarnlade in i Johnsons liv en kunde komma i åtnjutande av visdomen. majdag 1763. Forfattaren lir inte heller J ohnson var emellertid inte speciellt be den tyste, beundrande berattaren. Han lir geistrad over sin unge skyddslings Cor i smilet aktivt med i biografien, i bland sica-bok, kanske mest for att ett brev från genom att stalla intelligenta frågor och honom till Boswell blivit citerat utan att kommentarer som framlockar dr John han givit sin tillåtelse till det. sons valformulerade svar, alltid med en elegant udd. Visserligen var det långa perioder då biografen och hans modell En resa till Hebriderna, och en inte traffades. Boswell var ju tvungen att beronuilevnadsteckning skota sitt arbete som en inte helt lyckad advokat i Skottland. Det hande också att Deras forhållande blev dock stadigt allt J ohnson Uimnade sitt alskade London for battre. James Boswelllyckades till slut att resa på besok hos någon av sina att få ut dr Johnson på den långa resa i många vanner i England. Likval låter Skottland, somresulterade i den mlirkli J arnes Boswell sin egen person ta en bred ga boken The Journal of a Tour to the plats i framstallningen. Hebrides with Samuel Johnson, som kom ut 1785, ti o år efter det att Johnson sjalv publicerat sin reseberattelse, en Antikaforebilder samling brev han skri vit till sin vanninna - och mecenat Mrs Thrale. Dr. Johnson Skall vi då uppfatta Boswell som en slags omnlirnner bara i forbigående sin yngre litterlir lyckosokare, som en exploator av reskamrat och inte bara på ett positivt en litterlir personlighet, som han redan i satt. En helt annan vinkling har J arnes sin ungdom snikit sig in på? For att få en Boswell's bok, som sager mer om Dr. mer rattvis uppfattning av James Bos Johnson an om natur och kultur i Skott well och hans litterlira masterverk måste land. Skildringar av manniskornas vill man gå tillbaka till de antika modeller, kor i det ofta vilda landskapet spelar som var sjalvklara for honom. Visserli snarast rollen av kulisser till den store gen var han inte en lika stor antikvurm 75 som sin vresige fader borta i Auchinleck, Samuel Johnson. En antik biograf eller men speciellt den romerska antiken ut historieskrivare - gransema iir svåra att gjorde en sjalvklar referensram for ho dra- var siillan ett ogonvittne till det de nom. Sådant var ju något som horde till beriittade om. De var inte heller några den tidens allmanbildning. En antikhiiv okomplicerade kronikorer som bar a for datecknare bars av en enorm sjiilvkiinsla, de vidare det de visste om en s.k. stor alldeles som Boswell i sin The Life of personlighet. Ett gott exempel på det iir Dr. Johnson i reskostym (1786) [P. Rogers, s. 186]. 76 en historia som berattas om Alexander fortjanar annu mer ara an handlingens den stores hovhistoriograf Kallisthenes man, fortsatter Sallustius, eftersom de - bara nå gra rader från hans Alexanderh drar på sig många manniskors illvilja istoria finns kvar men han omtalades av genom att beratta sanningen. senare, bevarade historieskrivare. Denne Kallisthenes skall enligt Arrianos, som På samma satt skulle man nog med viss levde drygt 500 år senare och skrev en ratt kunna saga att J arnes B oswell genom skildring av Alexander-tåget, ha sagt att sin eleganta biografi kastade glans over han inte kommit i Alexanders tjanst for Samuel Johnson, over dennes fi:irfattar- · att vinna ara åt sig sjalv utan for att gora skap och samtalskonst For vern laser val Alexander beromd bland manniskor. J ohnson' s roman Rasselas frivilligt? Inte Arrianos ty ekte (N.lO) att detta var over heller ar val Johnson's långa artiklar i modigt. Så gick det också illa for Kal The Rambler speciellt lasarvanliga for listhenes, som blev avrattad, anklagad en modem lasekrets, aven om de var for att ha deltagit i en sammansvarjning omåttligt populara i hans samtid. Det ar mot sin kung. val också mest engelskfilologer och lex ikografer som numera konsulterar hans Arrianos sjalv hade inga låga tankar om epokgorande Dictionary. Vi får diirfor sin verksamhet som forfattare. Han sager in te glomma bort att en viktig del av vår sålunda att det var synd om Alexander att beundran for denna kulturpersonlighet hans bedrifter inte blev besjungna av en från 1700-talet baserar sig på denne sa Homeros. Detta skulle ha lett till att ken på många satt bekymmersamme Achilleus fOr många greker var en myck skottes, James Boswells, biografi. Det et mer aktuell person an den store make drojde dock innan denna skrift kom att donerkungen och viirldserovraren. Diir uppfattas som ett litteriirt masterverk, for skrev Arrianos, som han sager i sin forst nastan 50 år efter sin forfattares dod Alexanderhistoria (1.12), sitt verk, inte genom Thomas Macaulay och Thomas for att vinna berom for egen del u tan for Carlyle. att som en ny Homeros hjalpa till att sprida kungens rykte. Han var således Frihetskiirlek, sjalvhavdelse, beundran inte vilken dussinforfattare som helst fOr stora man ingick således i James utanpåsammanivåsomHomeros! Ock Boswells personlighetsprofil. En annan så romerska forfattare, som arbetade sida som man garna kommer in på ar inom denna biografigenre, hade hoga hans intresse for det andra konet. Han tankar om sin uppgift. Det kan det racka hade ett otal affarer, men det får inte att hanvisa till Sallustius, som i borjan av undanskymma det faktum att han också sin Catilina (3 .l-2) sager att in te bara de hade en lagvigd hustru, den uppoffrande som utfort bedrifter utan också de som Margaret Boswell, nee Montgomerie. skriver om dem blir beromda (et qui Hon var hans ku sin på fådernet, var tv å år fecere et qui facta aliorum scripsere, aldre an han, medforde bara l 000 pund multi laudantur). De kanske till och med som hemgift och blev andå hans maka 77 1769, tydligen (enl. vad Boswell sjalv Hon fick inget latt liv, stackars min nam uppger i ett brev 3.5. 1769) mest av en ne, som jag kanske ar avlagset slakt med tillfållighet. Hon fOljde med honom på genommin skotske anfader, sominvand en resa till Irland, diir han skulle propa rade till Sverige på 1720-talet. Margaret gera for Paoli och Corsicas sak och sam Boswell fick sitta uppe sent på kvallarna tidigt uppvakta en rik och vacker dam. och vanta på sin ofta berusade mans Detta gick emellertid inte bra, men han hemkomst från glada fester. Hon tyckte upptackte då att hans ku sin och resekam vidare inte om att flytta till London på rat kunde bli et god hustru fOr honom. 1780-talet niir hennes man skulle fOrso Det blev hon också, fOdde honom sju ka sig på att bli beromd advokat diir. Inte barn varav hela fem nådde vuxen ålder. var hon heller speciellt imponerad av dr J. Boswell på krigssti gen, med mate ria/samling ti/l sin Johnson-biografi i armen och med «Journey to the Hebrides» i luften (1786) [P. Rogers, s. 318]. 78 Johnson, som också varmer an syrlig når James Boswell, The Life ofSamuel John han omtalade henne i sina brev. James son, edited and abridged with an intro Boswell saknade henne efter hennes duction and notes by Christopher Rir bortgång 1789 och talar om henne som bert, Penguin Books 1980. «that excellent woman who was my cou sin, my friend and my wife». Boswell in Search of a Wife 1766-1769. Edited by Frank Brady and FrederickA. Pottle. Melbourne-London-Toronto • Bibliografi: 1957. (The Yale Editions of the Private Papers of James Boswell, 6). James Boswell. The Journal of a To ur to Corsica; and Memoirs of Pascal Paoli, John Bailey, Dr. Johnson and his Circle, ed. with an introduction by Morcpard 2. ed., Oxford 1945 (1913). Bishop, London 1951. Jeoffrey Cumberlege, SelectedLetters of Johnson and Boswell in Scotland. A Samuel Johnson, Oxford 1951 (1925). Journey to the Hebrides. Edited by Pat Rogers. Yale Univ.Press, New Haven & Peter Quennell, Four Portraits. Studies London 1993. (The Journal ofa To ur to ofthe Eighteenth Century, London 1945. the Hebrides with Samuel Johnson U.D. by James Boswell, London 1785.) Hugo Montgomery Middelaldernøtter Å tilbringe noen ledige timer med Gus de gamle norske kongene (Historia de tav Storms Monumenta historica Norve antiquitate regum Norvagiensium). giae betyr gjerne en og annen filologisk utfordring, forhåpentligvis ikke uten en kelte 'kjerner' som høst. Til ære for tu [14-15] l. Lille Olavs skjulested senårsminnet for Olav Tryggvasons [Stormp. 11, 5-10] landstigning på Moster, velger jeg denne gang å begynne med et par problemer Om det farløse spedbarn som forfølges som angår denne kongen. De er hentet av Gunnhild kongsmor heter det: Qui fra Theodricus Monachus' Historien om [Olav] post interfection~m patris sui 79 Tryggva vix unquam tuto late re poterat nærmest synonymt med (n)umquam, propter insidias Gunnhildar, quæ vere ikke ukjent (for middelalderlatin cf. batur illum successorem regni filiorum Blatt s. v. nusquam 2). Abbreviaturene suorum, Tryggve [overlevert Tryggya] skulle ellers ikke bidra til forveksling i quippe pater ejus de stirpe regia, utpote dette tilfelle. Derimot kan vi gjøre gjel filius Olavifilii Haraldi benecomati, reg dende lectio difficilior/facilior-kriteriet: num obtinuerat in superiore provincia, (N)umquam er så meget vanligere enn quam Norwagienses Uplond vocant. (n)usquam at en mindre kyndig skriver Dette gjengis greitnokiAstrid Sal vesens nok kan mistenkes for å gripe feil. F. eks. [heretter A.S.] oversettelse (Oslo 1969): har Vulgata 66 x numquam, men bare 4 x «Da faren var død, kunne sønnen ikke nusquam, 21 x umquam, men O x us oppholde seg trygt noe sted på grunn av quam. 'Tapet' av nusquam på vårt sted Gunnhilds renker, for faren, Tryggve, kan derfor ikke overraske. var av kongsætt, sønn av Olav og søn nesønn til Harald Hårfagre. Han hadde b) Det er høyst sannsynlig enda en ting å også hatt makten i det øvre fylket som korrigere i vår periode. Tryggve quippe nordmennene kaller Opplandene.» pater ejus er suspekt. Mistanken grunner seg på tre forhold: l) at avskriftene har a) Men unquam betyr ikke 'noe sted', Tryggya [sic!]; den samme genitivsfor men 'noensinne'. Dette er meg bekjent men står rett og riktig like foran, til og ikke annerledes i middelalderlatin1 enn i med to ganger (p. 11,3 og 6), 2) at ordstil den antikkelatinitet. Her er altså overset lingen - med navnet foran partikkelen telsen intuitivt(?) bedre enn den overle quippe - virker umotivert (hvorfor da verte ordlyden. Teksten bør temmelig ikke quippe pater ejus Tryggve eller til sikkert rettes til usquam. I setningen nød quippe Tryggve pater ejus?) og 3) at forut for vårt parti fortelles det at Harald navnet er temmelig overflødig for en Gråfell hadde tvunget Håkon jarl (Si hver noenlunde våken leser (A.S. har da gurdsson) til å lete etter Olav (ad også droppet den første forekomsten av quærendum puerulum Olavum coege navnet). Jeg tenker meg helst at Tryggya rat). Det er ikke avgjørende at alle av er blitt tilføyd av noen som en forklaring skrifter har unquam; vi må regne med at på hvem pater er, enten i margen eller det finnes en god del felles feil. Om over linjen, noe som i neste omgang førte (n)umquam ikke kan stå for (n)usquam, til inkorporering, men uten at kasusfor er det motsatte, nemlig at (n)usquam er men samtidig ble korrigert. Dette forte l- l) Franz Blatts Novum Glossarium har intet som peker i den retning s.v. nunquam. 80 ler vel antagelig noe om en svekket for bare Il skip mot fiendens 70 og hadde ståelse av de norrøne kasusformene i det dermed i utgangspunktet en stor mann senere stadium av overleveringen. skapsmessig underlegenhet. Forfatte rens poeng er at kampene ebbet ut av seg selv etter hvert som Olavs folk ble satt ut [16] 2. Olavs nederlag av spill. Hva som skjer på fiendens side [Storm 24,1ff.l står det foreløpig ikke noe om. Bakgrun nen er selvsagt at overmakten var stor; Så tar vi skrittet fra Olav Tryggvasons om motstanderne derfor tapte folk i farefylte spedbarnsalder til hans sørgeli fleng, betød det ikke så mye; den tall ge død ved Svolder. Nederlaget formule messige overlegenhet gjorde dem nær• res med en viss retorisk schwung: Tan mest automatisk til seierherrer. Mot og dem cum sibi invicem succedendo et øvrige krigerkvaliteter kunne beklage semper integros pro sauciis restituendo ligvis ikke bli noen avgjørende faktor non tam victus est exercitus reg is nostri under slike omstendigheter. Da gir det quam consumptus. A.S. har her: «Og heller ikke god mening å tale om 'seier' siden fiendens rekker stadig avløste og 'tap', vel å merke hvis man av hjerte hverandre og våpenføre menn kunne fyl holder med den tapende part. Vår forfat le hullene etter dem som ble såret, ble ter vil altså ikke gå med på at Olav led kongens hær snarere hugget ned enn noe egentlig nederlag. Olavs menn slet egentlig beseiret.» Godt, men da skulle seg rett og slett ut fordi de var så få. vi ha ventet at det stod noe slikt som *Tandem cum illi (dvs. hostes) sibi invi Men er det i så fall mulig å beholde cum? cem succederent et ... restituerent. Med Ordet er naturligvis ikke konjunksjon: den teksten vi faktisk har, blir det for hvis det i det hele tatt skal kunne forsva dårlig samsvar med oversettelsen: Noe res, må det tas som preposisjon til gerun svarende til «fiendens rekker» har vi ikke diumsformene succedendo og restituen i originalen. Og for øvrig: å gjengi con do. Nå er det eneste eksempel på cum sumptus med 'hugget ned' er lovlig fritt. med gerundium i antikk latin ifølge Tatt ut av sin kontekst bør Storms latin grammatikkene å finne hos Quintil. I 4, 3: bety: «Til slutt, ved å erstatte hverandre scribendi ratio coniuncta cum loquendo og hele tiden å sette inn friske folk ist est ( «skrivekunsten er knyttet til talekun edenfor de sårede, ble vår konges hær sten»), hvilket Madvig ikke var villig til ikke så meget beseiret som den ble tæret å godta; han skrev loquendi (se. ratione) opp.» Er vi på rett vei? Jeg trordetnårdet i steden. I den seneste Quintilian-utga gjelder selve oversettelsen. Forfatteren ven, i Oxfordutgaven av Winterbottom, har nettopp fortalt at Olav var helt ufor hersker det tvil på dette punkt. Jeg betvi beredt på kampen mot den overmektige ler i hvert fall preposisjonen på vårt sted, motallianse som bestod av danskekon fjernt fra gerundiumsformene som den gen Sven, svenskekongen Olav og Erik står. Hvis vi ikke velger et så kraftig Håkonssønn. Olav Tryggvason hadde inngrep som det etter asterisken ovenfor, 81 bør cum sløyfes og succedendo og resti cipabatur mortalibus, ut eos ad immor tuendo tas som modale ablativer. Fra sitt talitatis gloriam, quantum in se esset klassiske pensum vil mange huske ek perduceret, quod et tune ei evidenter semplet i Aen. IT 6ff.: quis ta lia fando/ rerum exitus probavit et quotidie nihilo Myrmidonum Dolopumve aut duri miles minus3 beneficiis omnipotentis Dei pro Ulixil temperet a lacrimis? «Hvem ... ejus ut credimus meritis collatis satis kan styre sine tårer når slikt blir fortalt! superque monstratur. 4 («Rettskaffen ved fortellingen om slike ting?» mot alle skadet han ingen, uroet han ingen og dømte ingen unntatt den som måtte bli dømt av sin egen ondskap og [17] 3. Hva vil Olavs martyrdød si forherdelse i synden, og for kort å sam for hvem? [Storm 29,3-9l menfatte, så ledet han menneskene bare i den hensikt å bringe dem frem til udø Hermed en en liten subtilitet som frem delighetens herlighet, så langt det stod til settes mer til overveielse enn som fasit ham, noe som både utgangen på det hele svar på et gammelt spørsmålstegn. beviste tydelig for ham og som dessuten hver dag vises til overmål av de velgjer Kap. 16 åpner med en sammenligning ninger som den allmektige Gud skjenker mellom de to Olaver som utførte krist for hans fortjenester slik vi tror».) ningsverket: Hva den ene plantet, sørget den annen for å vanne. Det ligger for Målet for Olav var altså å bringe men fatteren på hjertet å vise at Olav Haralds neskene frelse, med andre ord å sikre søn var ideelt skikket til sitt store verk alt kristendommen i folket så langt det stod før Russlandsferden. Etter at hans lov i hans makt. Problemet ligger i quod givning er fremhevet, får han følgende setningens første ledd; det siste leddet er skussmål i en periode som yter en viss jo greit: Martyren har ikke ofret sitt liv motstand ved første gjennomlesning: forgjeves. Hans fortjenester (merita) sik Justi tenax ad omnes, neminem afflige reren slags permanent Guds velsignelse bat, neminem concutiebat, nullum dam over folket (beneficia); martyrgraven i nabat, nis i forte quem propria malitia et Trondheim er et kraftfelt hvorfra stadig obstinatio in malo damnasset, et ut nye miracula kan meldes. Det første led breviter concludam ad hoc tantum prin- det leverer et bevis ut fra rerum exitus; 2) Et middelalderord. 3) Her omtr. 'i like høy grad'. 4) Teksten er Storms; følgende retusjeringer ville jeg overveie: sløyfe komma etter omnes, sette til kommaer før og etter ut breviter concludam, etter quantum in se esset. 82 det vil her si Olavs martyrdød. Hva har [18] 4. Helligolav - den strålende 5 forfatteren særlig i tankene? Ei =Olavo stjerne [Storm 40,17 ff.] er problematisk for meg. Ligger det i dette at Olav fikk visshet om sin egen I dette tilfelle er jeg ikke den første som salighet (praegustatio) gjennom den kal forbedrer på Storm. Jeg har funnet at lelsesdrøm han hadde før slaget og som bådeEilivSkard(SO 14,1934, s.124)og bl.a. Olavssekvensen Lux illuxit (str. 7) JosefSvennung (Frdn senantikoch med taler om (smlgn. forrige Klassisk Fo eltid. Del I (Lund 1963), s. 123, 7ff.) har rum)? Men jeg kan egentlig ikke skjønne foregrepet meg, men siden dette ikke har vitsen ved å trekke inn Olavs egen erk forhindret viderebefordring av den gale jennelse i fortolkningen; perioden dreier tekst, hermed litt begrunnelse. seg jo om hensikten med Olavs kong edømme, dvs. om kjernen i hans ~li Etter at Tjodrik har skildret hvordan tikk. Man må alltid regne med ikke å se Olav hadde bestemt at det skulle utbeta alt klart nok i en vanskelig tekst, men les almisser for alle som kom til å falle i etter min mening blir det først skikk på det kommende slag (inklusive motstan det hele om vi retter ei (dat. sg.) til eis derne), er vår forfatter overbevist om at (dat. pl.). Olav ledet dem; de som drepte den helgen han slår til lyd for, fortjener ham og tilsynelatende seiret, ville slett verdens oppmerksomhet: ikke se. Først da det ble åpenbart for alle at han var en helgen gjennom den ugjen Audite hæc, obsecro, universi populi: vir drivelige martyrdød, ble også motivet for iste natus pæne in ultimis partibus aqu hans kongsgjerning fullt ut belyst. Da ilonis inter barbaros et incultos. Videte kunne folket han ville hjelpe, skjønne det quale sidus emicuerit, quam humilis, hele: mortales ... eos,fulgtav eis. Slik blir quam sublimis, et hoc non in servili con det sammenheng. Første og annet ledd ditione, sed in regalifastigio. Dette over blir to sider av samme sak. Det er natur settes slik av A.S.: «Hør nå på dette, ber ligvis en Olavsforkynner som taler ut ~a jeg dere, alle folk hele verden over; den 150 års 'hindsight'. For ham er Stik ne mannen var født i den ytterste nordli lestad det store vendepunkt i nasjonens ge krets blant ville barbarer, men se hvor historie. Men man må late ham at nettopp dan han stråler fram som en stjerne, en slik tolkning av Olavs kongedømme ydmyk, men opphøyet, og ikke i tr~ll og død bidro sitt til å befeste kristendom dom, men i kongelig prakt.» Noe slikt men i landet på en skjellsettende måte. som dette er vel det beste man kan gjøre 5) Astrid Salvesens oversettelse er her svært fri, men hun prøver heller il.dc.e å tolke ei. 83 ut: av hva Storm har trykt. Ordene er for burde tegnsettingen være noe i likhet øvrig riktige. Det er tegnsettingen som er med følgende: Vir iste - natus pæne in gal. Storm leser natus som natus est. ultimis partibus aquilonis inter barbaros Dermed punkterer han bokstavelig talt et et incultos -: videte quale sidus emicue av høydepunktene i helgenforkynnel rit, quam humilis, quamsublimis ... :den sen. Vi kan se litt på latinen i Vulgata ne mann født nesten i nordens ytterste først. Av og til kan vi se at et setningsledd egner, se hvilken stjerne han skinte frem blir trukket frem i perioden og blir ståen• som, hvor ydmyk, hvor opphøyet han var de absolutt: Apg 7, 40 (om Stefanus) ... » Konstruksjonen virker helt naturlig lyderslikinorskoversettelse: «For vi vet på vårt sted: subjektet for emicuerit, som ikke hvor det er blitt av denne Moses som med alle sine tillegg ville virke urimelig førte oss ut av Egypt.» Vulgata har: Moy tung og kluntet om den stod i den av ses enim hic, qui eduxit nos de de terra hengige utropssetning quale sidus etc., Aegypti, nes eim us, quid factum est ei.» er rykket frem til betont initialstilling i Moyses enim hic burde rettelig ha stått perioden, det predikative ledd quale si som dativ der pronomenet ei står. Hof dus får på sin side luft ved å stå alene. mann taler treffende i sin bekjente bok Lateinische Umgangssprache (Heidel berg 1926 s. 102 ff.) omfenomenet«Der [19] 5. Om Helligolavs caritas? affektische Satzbau» og siterer i den for [Storm 129, 19; Metcalfe 69,25]. bindelse bl.a. Petronius (Trimalchios middag 57 ,8): Ecce magister tuus, homo I seksjon V av Acta Sancti Olav i Reg is et maior natus: placemus illi. («Se på lære• Martyris (= Passio Olavi) heter det om ren din, en voksen mann, han setter pris Olav: O quam devotæ caritatis flagran på oss» [T. Sparre]). Utgangspunktet er tia, quantus fidei fervor excellentissimi en nominativ i utrop «som sprenger den Christi martyris pectus accenderat! I logisk sluttede setningsdannelse» (Hof Metcalfe's utgave av Passio et Miracula mann), det vil si en affektsetning fulgt av Beati Olavifra 1881 har vi en uavhengig en mer logisk velordnet tilføyelse. Cice overlevering: O quam devote caritatis ros brev har av og til noe lignende (Att. flagrantia etc. Slik skrivemåten er i dette 13,3,3): Attica mea, obsecro te, quid håndskriftet, kunne devote i og for seg agit? («Min Attica, jeg bønnfaller deg være både adjektiv (i gen. hunkjønn) og 84 devotæ caritatis flagrantia se. fuit, er i ordstillingen taler for en slik rettelse: dette av flere grunner lite sannsynlig. quam devota svarer til quantus. Feilen Billedspråket er en ting: både kjærlighet kan kanskje forklares slik: Arketypen (caritas) og tro (fides) karakteriseres (evt. hyparketypen) har rett og slett tol med substantiver for 'hete' (jlagrantia ket devota som adjektiv til caritatis og ogfervor), og metaforikken videreføres rettet til devotæ. i verbet (accenderat). Verbet retter seg riktignok i tall etter det nærmeste sub stantiv, men hører like meget til begge [20] 6. Olavs siste lønn ledd. I begge ledd har vi med utrop å [Storm 131,32-35, Metcalfe 73,10] gjøre. Nettopp parallellismen legger en rettelse av devotae (-e) til devota svært I mitt tekstutvalg, bind I av «Et pensum nær. «Å hvor (Gude-)hengiven en kjær• i middelalderlatin» hadde jeg overtatt lighetsbrann, hvor stor en troshete hadde følgende tekst fra Storms versjon av Pas (ikk.e) oppflammet den opphøyde Krist sio Ola vi kalt Acta Sancti Ola vi Regis et martyrs bryst!» Smlgn. Storms. 130, 12 Martyris, kap. X: Porro dominus, qui ff. In illis legibus claret, quam devotus martyri suo mercedem, pro quo tot aga erga deum, quam benign us erga proxi nes pertulerat, reddere et g loriam suam, mum rex gloriosus extiterit. quam diutius et avidius sitierat, jam re ve/are decreverat, ut gloriosius eum co ronaret, iniquorum jaculis gloriosum martyrem occumbere permisit. Dette hadde jeg oversatt på følgende måte (i bind ID): «Herren, som hadde besluttet å skjenke sin martyr den lønn som han hadde utholdt så mange kamper for og å åpenbare alt nå den ære som han (Olav) svært lenge og begjærlig hadde tørstet etter for å krone ham med den største ære, tillot ham dernest å dø som ærerik martyr for de urettferdiges spyd.» En våken deltager i middelalder kurset, den nybakte dr. philos. Arild Waaler, pekte på Bruken av adjektivet devotus i ordbøke at det var vanskelig åforene p ro quo med ne gir støtte både for det ene og det annet. den oversettelsen jeg hadde gitt, og han Med devota caritas kan vi f.eks. sam spurte-tilogmed to ganger-om det ikke menligne Avitus carm. 5, 39 devotus ... burde være pro qua isteden? Han hadde ardor. Men hvem kan gi et eksempel på selvsagt rett. Det er søkt med hankjønns quam «hvor» fulgt av adjektivet i geni formen quo som etter ordstillingen å tiv? Selve konstruksjonstypen synes å dømme umiddelbart av et leserøye vil tas forlange nominativ. Også parallellismen til martyri suo, men etter meningen må 85 tas til Do minus. Den naturlige flyt i peri diktning. Strofe 6 av Lux illuxit reiste et oden vil nærmest forlange en underord overraskende spørsmål for meg da jeg net relativsetning, ikke en ny sideordnet. fikk nærmere blikk for de formelle sider. Ved å rette til qua får vi en vakkert Slik er diktet i utgavene: konstruert periode. Og foruten det språk• lig-stilistiske hensyn, retter qua helt rik Tulit ab impia tig oppmerksomheten mot 'lønnen' gente ludibria, (merces). Lønnen blir dermed et si minas et odia, destykke til 'æren' (gloria) som- også poenas, exilia. helt parallelt-får en relativsetning knyt Sed mente stabili, tet til seg. Den ting at Passio Olavi deler mira constantia denne feilen, vil bli av betydning når en devicit omnia, nyutgivelse skal lages og stemmaet skal felix felicia etterprøves. migrans ad gaudia cum palma nobili. Hver linje har som man ser seks stavel ser. At rimet spiller en rolle blir straks åpenbart. Rimet er selvsagt et gjennom gående fenomen gjennom hele sekven sen. Jeg viser til den fulle tekst som jeg har sist i «Et pensum i middelalderlatin» (bind I). Det er overalt i Lux illuxit et tostavelsesrim,smlgn.I l og2med -bunda - -cunda i suksessive linjer (med paroksy ton kadense, dvs. med trykk på nestsiste stavelse). Istrofei,IIogiV rimer l. 3med l. 6: praeconio - devotio (1), solio - [21] 7. Sjette strofe av Lux illuxit commercio cm.Jastigio- desiderio (ill) (med proparoksyton kadense). I strofe V Til slutt kommer en appendiks til min er verset lenger med -ore fire ganger før artikkel om Lux illuxit laetabunda i for coluit, så følger nye fire gjentagelser av rige Klassisk Forum. Den artikkelen ore, mens coluitrimermed det avslutten omhandlet et problem i strofe 7, denne de eruit. Det samme mønster gjentas gang dreier det seg om den foregående med strofe 8 hvor -alis gjentas 4 x 2 strofen. At metrikken er et viktig kriteri ganger med henholdsvis libera og dexte um i tekstkritikken trenger man ikke å ra. I strofe 7 har vi etter 3 ganger -onis, fortelle den som arbeider med f. eks. dernest solacio, fulgt av 3 ganger -avit tragediens korsanger. Men det kan også med matyrio til slutt. Det som kjennete være noe å hente for den som praktiserer gner disse B-rimene er ikke bare at de resitasjon i den middelalderlatinske deler strofen i to like store deler - alle 86 strofer består av et like antall linjer Tulit ab irnpia (6,6,4,6,10,10,8,10) -, men også at de gente ludibria, gjennomgående er tilpasset en pause i minas et odia, sekvensensstrofens periodestruktur. Ty poenas, exilia, deligst ser vi dette i strofene l, 5, 7 6 og 8 sed mente stabili. som deles i to like store setninger. Men Mira constantia strofene 2 og 4 danner intet unntak: Glo devicit ornnia, rios us hodiel Christi martyr gloriae/ felix felicia sublimatus solio/1 pro aeternis brevia! migrans ad gaudia commutavit gaudia/ felici commercio. euro palrna nobili. Her er riktignok alle linjer proparoxyto ne, men de tre første linjene får et hvile Det er ikke bare strofeformen som da blir punkt rundt partisippet sublimatus: glo regulær takket være forandringen i inter riae/ sublimatus solio. Hovedvei-bet punksjonen, men også innholdet vinner (commutavit) blir sentrum for de tre siste etter min mening på forandringen. Vi blir linjene. Tilsvarende er det i i 4. strofe: i første halvdel av strofen minnet om en Inter curas absolutus/ rex Olav us consti kvalitet hos Olav i måten han tok forhå• tutusl in regni fastigio/1 suspirabat in nelsen på: sed mente stabili (tulit etc.) aeterna, praevolabat in superna/ mentis som haren sterk emfase: Han lot seg ikke desiderio. Partisippet constitutus hører forlede fra sin sanne kristne nestekjær• nær sammen sammen med in re gni fast lighet ved disse ondskapens provokasjo igio. Dette er nær et sitat fra Passio ner. Denne kvalitet tas opp igjen og Olavi: In regalifastigio constitutus spiri forsterkes i strofens annen del med mi ra tu pauper erat. Hovedverbet (dvs. ho constantia. Slik kvalifiseres hans fulls vedverbene) kommer igjen i de tre siste tendige seier. Den syn taktiske form som linjene. kommer frem, burde heller ikke forbause (Verb+ obj. i den l. sideordnede setn., Nå viser det seg at bare strofe 6 avviker nyttobj. og det samme verb underforstått fra dette mønsteret. Strofen er på l O i 2. setn., eventuelt at både det samme linjer, men deles med punktum etter den verb og obj. underforstått). En god paral fjerde linjen (ex i lia). Ved første blikk kan lell er Storms. 11, 20: Hocon [. .. ] solus nok dette virke naturlig, men det kan ved obtinuit regnum Norwagiæ annis tri gin nærmere overveielse neppe være tvil om ta, tamen sine regio nomine. at også denne strofen kan og bør gjøres metrisk-syntaktisk konform med resten av sekvensen og da på følgende måte: Egil Kraggerud 6) Her er det naturligst å ta animatus som animatus est. 87 Antikk romantikk Tilfeldigvis kom Egil Kraggerud med White si utgåve i Loeb-serien1 og på «Roma i tekst XVII» (Klassisk forum Anton Weiher2 (linje 87 er som hos Wei 1995:1, s 55ft) samtidig med at eg ar her). beidde med «hovudpersonen» i Kragge rud sin artikkel «Anchises' talende taus Ankhises var son av Timiste og Kapys i het og Romas første biblioteker». Ankhi den trojanske kongefamilien og tremen ses, far til Aeneas, speler imidlertid ei ningen til kong Priamos. Dardanos, son framtredande rolle også i den femte ho av Zeus og Elektra, var tippoldefaren og meriske hymna- som forte! historia om stamfaren hans. da Aeneas vart unnfanga. I denne scena gir kjærleiksgudinnaAfro• For den som ønskjer å gå bak teksta i dite seg ut for ei -noe naiv og blug Aeneiden VI, som Kraggerud tek føre døyelig kvinne som får viljen sin med seg, kan eg her legge fram eit forsøk på kvegvoktarkongen Ankhises på Idafjel gjendikting frå gresk av sentrale linjer i let. Når utdraget begynner, møter Ankhi den femte homeriske hyrnna. I arbeidet ses Afrodite: bygger eg på både Hugh G. Evelyn- Dotter åt Zeus, Afrodite, ho stelte seg ved han; kroppsburd og utsjånad var som hjå utvinga møyar for at han ikkje sku' reddast då disa han skoda med auga. Ankhises grunda og ovundra kroppsburd og utsjånad på ho, 85 også dei skinande kleda ho bar då han fekk ho å skode. For ho var kledd i ein kjole som strålte lik lyset frå logen. l) Hesiod. The Homeric Hymns and Homerica. With an English translation by Hugh G. Evelyn White.- Cambridge, Mass. & London MCMCXXXII 2) Homerische Hymnen. Griechisch und deutsch herausgegeben von Anton Weiher. - Artemis Verlag, MUnchen & Zlirich 1989 88 Disa bar krumbøygde brosjer og skinande, kransfletta ringar i øyra,· og rundt den mjukvorne halsen hang ovfagre kjede, vakre, forsirte og laga av gull; ja, det skein nett som månen 90 kringom dei mjukvome brysta på disa, eit ovfagert under å sjå til. Ankhises svara ho så; han var retteleg gripen av kjærleik: «Dros, ver du helsa, ja kven du enn er av dei signa som kom hit3, anten du no beiter Artemis\ Leto5 hell og Afrodite, den gylne, eller den velborne Themis6 hell ho med dei stråiande auga, Athene. 95 Kanskje du er ei kharite7 som hit opp er komen, som venskap deler med gudane og som for æveleg også blir kalla. Eller du er av dei nymfer som bur i dei venaste lundar, eller av nymfer som held til her oppe på venaste fjellet, eller i kjelder frå el var og her på dei graskledde enger? 100 Deg skal eg byggje eit altar, på toppen av fjellet og høgt, der alle kan sjå. Eg skal bringe deg rikeleg offer kvar årstid gjennom det samfulle året. Ver venleg i hugen, og gjev at eg blir den fremste av karar som ferdast blant folk ifrå Troja, gjev at det avkom eg av lar blir sterkt, og eg sjølv får l 05 leve rett lenge i lukke, og lyset frå sola får skode - heilt til eg sæl mellom folk kjem til porten til alderdoms dagar.» Dotter åt Zeus, Afrodite, ho svara han deretter såleis: «Ankhises, aller mest namngjetne mann av dei folka som lever på jorda, gud er eg ikkje, så kvi skal eg liknast med dei som får leve i æve? 110 Døyeleg er eg, og mora som eg er blitt fødd av, ho var då ei kvinne! Far min var Otreus9 den namngjetne, om du om han har høyrt tale, 3) Eigentleg « ... som kom til dette huset>> 4) Artemis var dotter av Zeus og Leto og tvillingsyster åt Apollon. Ho var skytsgud for fødande kvinner, og blir framstelt som jeger med boge og pilkogger. 5) Leto var mor til to av borna til Zeus, Artemis og Apollon 6) Themis var dotter åt Uranos og Gaia, og var gudinne for lov, rett og orden. 7) Ei kharite, eller ei gratie, var ei dotter av Zeus som var gudinne for venleik og ynde. 8) Nymfer var døtrer av Zeus, og bur i elvar, fjell og tre. 9) Otreus var son av Dymas og konge i Frygia. 89 herskaren over det heile av Frygia10, som murane vernar så godt om. Målet ditt kjenner eg godt, som eg vel også Iqenner mitt eige: Amma som oppdrog meg heime, ho kom ifrå Troja. Frå kjæraste mor mi 115 tok ho meg bort då eg var berre barnet, og fostra meg sidan. Såleis det har seg at vel har eg målet ditt lært meg å kjenne. Argos 11 sin drapsmann med gullstaven trekte meg bort ifrå dansen; Artemis dansa vi for, ho som dyn og har gullslåtte pilar- der var vi rett mange nymfer og omsverma12 møyar som leika. 120 Då kom det talrike flokkar i mengder og stelte seg rundt oss. Argos sin drapsmann med gullstaven kom så og røva meg med seg. Døyeleg folk sine mange og oppløygde enger han førde meg over, og over alle dei talrike uplØygde enger som ingen folk åtte; der streifar fælslege rovdyr ikring gjennom skuggrike dalar. 125 Aldri eg trudde eg nokon gong meir skulle trø på den nær ande jorda. Ankhises sa han eg skulle bli kalla eit ektevigt viv for; like eins skulle eg føde deg avkom som alle var vene å sjå på. Men då han no hadde vist meg og kunngjort alt dette, gjekk Argos' kraftige drapsmann attende til ætta av evige gudar. 130 No er eg komen til deg; eg er nedtyngd av tvingande naudsyn. Inderleg audmjuk eg bed deg ved Zeus og dei høgætta fedrane dine - ikkje kan dei vere låge av byrd når dei såvorne ætlingar av lar: ta meg no med deg, for utvinga er eg og heilt utan røynsle i elskov; vis meg så fram då for far din og mor di, så flittig og trufast, 135 også for brør og for frendar, som kjem frå den sjølvsarne ætta. Inga upassande verdotter blir eg for dei, men ei dotter som høver. Send raskt eit bod til det frygiske folket, med rappfota hestar: Sei det åt far min og mor mi som tenkjer med omhug på andre; mengder av gull vil dei sende deg sarnan med dunger av vovne klede. 140 Ta så imot desse mange og strålande framifrå gåver som medgift. Stell så i stand til eit bryllaup som varmar om hjartet, eitt som er gjævt nok for menneskeætta så vel som for evige gudar.» Såleis' ho talte, gudinna, og planta ljuv lengt i hans bjarte. Ankhises, gripen av Iqærleik, tok ordet og svara ho såleis: 10) Frygia var i den nordvestlege delen av Lille-Asia. 11) Argos var eit uhyre med hundre auge som vart drepi av Hermes. 12) Eigentleg: «møyar som det vart ført fram oksar foD>. Når ein mann ville fri, gav han foreldra hennes oksar i gåve. 90 145 «Viss du kan døy, og ei kvinne var mora som du er blitt fødd av, og om den namngjetne Otreus var far din, rett slik som du seier, og om du kom hit med hjelp frå den evige bodsveinen Hermes13 , og du i alle dei dagar som kjem for mitt viv skal bli kalla, skal ingen gudar hell nokon av døyeleg manneætt halde meg unna 150 før eg i kjærleik har elska med deg, her og no med det same; nei, ikkje eingong om sjølvaste langskyttarguden Apollon 14 sorgfulle piler frå sølvboga si skulle sende ut mot meg. Gude lik kvinne, eg kunne vel gladeleg gå inn i heimen til Hades 15, berre eg fyrst hadde fått lov å kome til leiet du låg i.» 155 Dette han sa og tok handa i si. Afrodite, som elskar å smile, snudde no andletet vekk. Ho såg ned med dei fagraste auge før ho kraup fram til det leiet som alt var gjort ferdig for herren, oppreidt med klede så mjuke spreidd kringom. Og oppe på leiet, der låg det utstrekte fellar av bjørnar og brølande løver 160 Ankhises sjølv hadde slege i hel høgt der oppe i fjella. Då dei så ned hadde lagt seg på leiet som vel var blitt reidt opp, tok han fyrst av alle strålande smykke ho bar på sin lekam krumbøygde brosjer og kransfletta ringar i øyra og kjede om halsen. Ankhises løyste opp beltet på disa og tok så og kledde av henne 165 skinande klede, og la dei så ned på det sølvslåtte setet. Deretter låg han med henne slik gudar og lagnaden ville, æveleg dis med ein døyeleg mann som var uvitug om kva han gjorde. Men på den tida når oksar så vel som dei velfødde sauer blir drivne heim att til båsen, tilbake frå blomekledd eng der dei beitar, 170 tok Afrodite med eitt og let strøyme ein ljuv og sæl svevn mot Ankhises. Sjølv ho seg kledde med vakker ein klednad på kroppen. Og då den skinande disa så vel hadde sveipt heile kroppen i klede, stod ho ved leiet, og opp til den velgjorde takbjelken nådde hovudet hennar, og frå hennar kinn strålte gudeleg venleik, 175 nett slik det høver for disa med kransen på hovudet sitt, Kytereia16 Opp ifrå svevnen ho vekte han no og tok ordet og talte så til han: 13) Hermes var son av Zeus og Maia. Han var bodsveinen åt gudane, og vart ofte fram stelt med stav. 14) Pil, boge og kogger var blant attributtane til Apollon. 15) Hades var son av Kronos og Rhea. Han var herskar i dødsriket 16) Afrodite var fødd på øya Kytera. 91 «Reis deg, du son av Dardanos 17 ! Kvi søv du den djupaste svevnen? Tenkj du vel etter, og sei om du verkeleg synest eg no er å sjå på slik som eg var då du fyrste gong fekk meg å skode med auga ... » 180 Såleis ho talte. Han vakna då brått opp or svevnen og lydde. ~~~~~~~~~~~~~~~~ då vart han skremd, og han vende seg unna og stirte til sides. Så med ei kappe han dekte til heile sitt ovfagre andlet. No tok han ordet og talte så vent då han bad ho og trygla: 185 «Rett med det same eg såg deg, gudinne, den heilt fyrste gongen, skjøna eg godt at du gudeleg var, men du sa ikkje sanninga om det. Likevel bed eg deg audmjukt, ved Zeus, han som svingar egiden: lat meg få sleppe å leve mitt liv iblant menn som ein veiking. Ha heller medkjensle med meg; ein mann som med æveleg dis har 190 sove, han blir ikkje lenger ein kar som er kraftig og rørig.» Dotter åt Zeus, Afrodite, ho svara han deretter såleis: «Ankhises, aller mest namngjetne mann av dei folka som lever på jorda, ver du no motig, og ber ikke ovmykje reddhug i hjartet. For du skal slett ikkje frykte at eg fer med vondskap; 195 ikkje dei andre av gudane heller, av di du er omtykt av gudar. Og du skal få ein kjær son som skal herske i Troja; bom skal i evige tider bli fødde av borna i ætta. Narnnet skal vere Aeneas 18 av di eg bar frykteleg smerte over at eg staup i leiet åt ein som kan døy og er jordisk. 200 Alltid vil ætta di gudane stå aller nærast av alle folk som kan døy, når det gjeld både k!oppsburd og voksteui9 Kjell Gulbrandsen 17) Dardanos var stamfaren til det trojanske kongehuset 18) Aeneas er her knytt til adjektivet ainos («frykteleg», «forferdeleg» ). På same måten kjem namnet «Odysseus» frå verbet odyssomai («sørgje over>>, «vere sorg tyngd»). 19) Afrodite prøver å glatte over at ho har legi med ein vanlig mann ved å påstå at ætta til Ankhises er så godt som guddommelig. Ho siktar trulig til Ganymedes (son av Tros; han var så pen at Zeus røva han og gjorde han til munnskjenk på Olympos) og Tithonos (mannen til daggrygudinna Eos; han slapp å døy, men vart eldre og eldre). 92 Ambassadør H. C. Berg og hustrus legat til fremme av kjennskapet til den klassiske oldtid Av dette legat står det til disposisjon for utdeling i 1996 inntil kr. 40.000,-. Legatets formål er å oppmuntre interessen for antikkens sprog og kultur i h.t. følgende formålsbestemmelse i statuttene: Å prisbelønne lærere i den høyere skole for særlig god og interessert undervisning i latin og eventuelt gresk i den hensikt at de kan utdype sitt kjennskap til antikken, blant an!let ved reiser i antikkens land. Å støtte arbeidet på annet vis for utbredelsen av kjennskapet til klassisk sprog og kultur (latin og gresk). Bare søkere med undervisningskompetanse i gammelgresk eller latin vil komme i betraktning. Ansøkning sendes innen l. februar 1996 til høyesterettsadvokat Ole A. Bachke jr., Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo. Søknaden bør inneholde opplysninger omsøkerens studier, virksomhet i skolen, plan for eventuell bruk av stipendiet og hvilket beløp det søkes om. Den som får tildelt legatmidler vil bli bedt om å sende inn beretning etter at studiet er gjennomført. Ifølge legatets statutter kan bare personer som har norsk statsborgerrett komme i betraktning ved utdelingen. 93 Bokanmeldelser PaulÅstrom, Osten Sjostrand och antiken (Studies in MediterraneanArchaeology and Literature, Pocket-book 131), Jonsered 1995. I den svenska efterkrigslitteraturen har konverterade till under rnitten av 1950- Osten Sjostrand, som debuterade 1949, talet, kom tidigt att spela en viktig roll i gjort sig kand som en finstamd men Sjostrands diktning. Att också den klas kanske något tungsint lyriker. I Erik siska antiken in gått i hans forestallnings Hjalmar Linders litteraturhistoria Fem varld visas i denna tunna men innehålls• decennier av nittonhundratalet, IT, s. rika bok. Paul Åstrom analyserar forst 1039 talas om «Osten Sjostrands allvar drygt ti o dikter av Sjostrand med antika liga, grubbeltyngda, ofta svårtillgangli• motiv. En målning av en orant i Callistus ga lyrik over en botten av thomistisk katakomben ligger bakom denna kort filosofi». Den katolska kyr kan, som han dikt: Omkring hans jordaskrud iir tumlande delfiner/ iir bin rusiga av grasets honungsdoft Fastån jorden ej iir glOmd har han funnit den på nytt/ han har genomvandrat labyrinten, till dess slut. Hattet avslutas med en liten ordbok over grekiska och latinska ord och lånord, som Paul Åstrom excerperat i Sjostrands poesi, som alltid måste lasas med efter tanke och med fantasi. Också på denna sida om Koien skulle nog denna poet kunna vacka intresse, och då ar det bra att kunna gå till Åstroms lilla handbok. Rekonstruktion av viiggmålning från callixtuskatakomben (bOrjan av 300-talet) Hugo Montgomery 94 Alf Uddholm, Kort sagt. En historia byggd på anekdoter, citat och termer (Studies in Mediterranean Archaeology and Literature, Pocket-book 129 ), Jonsered 1994. En gammal Ui.roverkslektor, tillika do fynd. Det ar darfor bra att han forsett cent i latin, har i denna ratt originella boken med ett fylligt person- och sakre skrift samlat historier och bevingade ord gister på drygt 50 sidor. från Bibeln och Homeros till Elisabet II.s beromda yttrande om annus horribilis Till slut bara ett gott ei tat från kartonisten efter ett krångligt kungligt år med skan och lararen Staffan Li dens teckning, som daler och skilsmassor. Citaten och anek pryder bokens framsida: doterna, som inte alla har någon antik anknytning, ar stort sett uppstallda i kro Gubbe l: «Pax tibi, Nilsson». Gubbe 2: nologisk ordning, vilket gor att boken ar «Quid in Helvetia nunc! Han talar ju svårlast. Man marker litet for mycket att latin!» Dess a ord kanske har relevans for forfattaren har tomt sina skokartonger, dem av oss, som vill slå vakt om la tinet dar han under många år samlat sina god som talat språk! bi tar, och inte lagt ned alltfor stort arbete på att systematisera och analysera sina Hugo Montgomery Alexander Demandt, Antike Staatsformen. Eine vergleichende Verfassungsgeschichte der Alten Welt, Berlin: Akademie Verlag, 1995. Bara den tyska titeln vacker nog hos sig sedan åt Isokrates' politiska tii.nkan många onda aningar om att denna bok de, varvid han till många mer etablerade inte ar något for dem. Det skulle i så fall antikhistorikers fortvivlan anvande mo vara synd, for forfattaren ar en intressant dema statsvetenskapliga modeller. Han antikhistoriker, och detta hans senaste återvande sedan till senantiken, bland verk på hela 672 s. ar ett tankevackande annat i den magistrala boken Der Fall och intressant arbete. Roms. Die Auflosung der romischen Reiches im Urteil der Nachwelt, Alexander Demandt skrev på mitten av Munchen 1984. Har går han i en forsta sextiotalet en avhandling om den senan del igenom olika tolkningsfOrsok till det tike romerske forfattaren Ammianus chockerande fOrhållande att ett storrike Marcellinus' historiesyn. Han agna de bara forsvann på slutet av 400-talet. Dar 95 efter analyserar han de fOrklaringsmo ring i och utanfor den gamla varlden. deller som darvid anviints, av religions Han staller dock inte samma frågor som historisk, ekonomisk, naturvetenskaplig han foljde tex. for perserriket nar han eller politisk art. skall skildra den athenska demokratien som politiskt system. Kallage, historis Demandt var inte fårdig med senantiken ka, kulturella och socio-ekonomiska for efter denna tegelsten till bok utan tog hållanden lagger han dock alltid stor vikt redan 1989 upp några av trådarna i sin vid i sin framstallning av de tjugo stater, imponerande handbok Die Spiitantike. somingåri hans granskning. Han undvi Romische Geschichte von Diocletian bis ker långa teoretiska resonemang utan Justinian 284 - 565, som ingår i serien skriver garna i telegramstil, vilket gor att Handbuch der Altertumswissenschaft. hans bok gott kan anvandas som en god uppslagsbok. Kartor och schematiska Demandts nya bok strii.cker sig over en skisser gor också denna tjocka bok over oiindligt lång tidsperiod, från den kre raskande Uittlast. tisk-mykenska bronsålderskulturen på mitten av det andra årtusendet fram till lett avslutande kapitel forsaker han sam franker och merovinger under medelti manfatta de lardomar, som hans odysse i dens begynnelse. Forfattaren begransar den antika statsvarlden kan ge. Vilka sig inte heller till den klassiska Medel faktorer låg bakom att stora riken upp havsvarlden utan tar också upp friirnre stod for att efter kortare eller liingre tid orientaliska statsbildningar, som Perser gick i upplosning? Speciellt frågar han riket och kungadomet i det gamla Israel. vilken betydelse deras (for det mesta) Han tar också hansyn till riken bland de oskri vna forfattningar darvid kan ha spe så kallade randkulturerna utanfor den lat. Hartyckermannog attDemandtar så gamla varldens landamaren. Kelter, sas kortfattad, att man har svårt att spåra sanider, germaner och deras politiska några egentliga linjer i hans historiesyn. organisationsformer ingår således i hans Också avsnittet om banden mellan antik arbetsfalt. Daremot sager han inte rnyck och samtid ar alltfor summariskt. Man et om de aldsta statsbildningarna i Nil da saknar också ett avslutande sak- och len eller vid Eufrat och Tigris, vilket en narnnregister, aven om ett sådant sakert ambitios Hisare nog skulle tycka ar trå• skulle ha gjort boken mer ohanterlig iin kigt. den nu ar. Hur kan en forfattare sammanfatta ett så Lasarna inser nog att den har boken ar stort material från en så lång period och inte skri ven for att bli en folkbok precis. från ett så stort område? I ett inledande Det ar en utmaning att lasa den, och en kapitel «Staatsbegriff und Lebensform» artighet att ge den i present till en bild ordnar Demandt upp i den statsveten ningst6rstande kollega! skapliga terminologi som han sedan kommer att anviinda under sin rundvand- Hugo Montgomery 96 Jan Zahle, Per Bilde, Troels Engberg-Pedersen og Lise Hannestad (red.): Ideal og virkelighed. Mennesket i kunsten fra Alexander den Store til dronning Kleopatra, Århus, Aarhus Universitetsforlag 1995, ISBN 87-7288-551-3, 202 sider heftet, 39 illustrasjoner hvorav 2 i farger; l kart, pris ikke oppgitt. Denne boken er en frukt av det store er innredet i et gammelt pakkhus ikke hellenisme-prosjektet som har vært støt langt fra stedet hvor danskebåten legger tet av det danske forskningsråd. Også vi til. De som kommer til København med i Norge planlegger et løft til fordel for båt, kan bare spasere noen hundre meter klassiske studier med støtte fra Norges nedover kaien for å nå pakkhuset, som i forskningsråd (hvis vi da får penger), den senere tid har fått regulære åpnings• men hvordan det prosjektet vil bli, er det tider (før var det bare åpent etter avtale). for tidlig å si noe om. Sikkert er det at det Til museet er det knyttet et gipsmaker norske prosjektet i motsetning til det verksted hvor man kan bestille avstøp danske ikke kommer til å dreie seg om en ninger eller kjøpe dem ferdige. Selv om epoke, for det norske antikkmiljøet er så museet også inneholder avstøpninger av lite at det ville blitt vanskelig å finne nok middelalder- og renessanseverker, do personer som kunne arbeide med et spe minerer avstøpninger av antikke skulp sifikt område. turer. Her kan man på en gang se paneler fra Pergamon-altret, Ara Pacis og Tra Det danske klassikermiljøet er ikke bare jans æresbue i Benevento, f.eks. Man meget større enn vårt, men takket være kan også beskue avstøpninger tatt til faget oldtidskunnskap i gymnasiet har forskjellig tid av samme monument, blant Danmark en interessert almenhet som annet noen gamle som viser detaljer fra tør formodes å utgjøre potensielle lesere Trajansøylen i Roma og som anskuelig til de 11 bindene om hellenismen som gjør hvor mye bedre bevart overflaten hittil er utkommet på dansk i tillegg til de var dengang enn nå, hvor luftforurensing 8 fremmedspråklige hellenisme-publi er begynt å ete seg inn i marmoret. kasjonene beregnet på et internasjonalt publikum. 11 publikasjoner (som er ut Selve utstillingen over gipsavstøpninger kommet i løpet av 6 år) er mange, men i av hellenistiske skulpturer er nå tatt ned, Danmark får de øyensynlig lesere, for så den siste del av Ideal og virkelighet, bind 2 i serien (som i sin helhet er kom som er en katalog, er den minst nyttige met ut på Aarhus Universitetsforlag) er selv om de fleste avstøpningene riktig alt utsolgt. Bind 11, som skal omtales nok stadig befinner seg i museet. Kata her, ble til i forbindelse med en utstilling logdelen er imidlertid relativt liten sam i Den Kongelige Afstøbningssamling i menlignet med første del, som omfatter København. Jeg vil benytte anledningen 14 essays som kan leses uavhengig av til å reklamere litt for dette museet, som katalogen. 97 Hellenismen er ingenlunde et entydig lismenregnesjoavmangesomtypiskfor begrep. En grei historisk inndeling be hellenismen, og Dionysoskulten er nett står i å la perioden begynne med Alexan opp en av de kulter som kommer til å der den Stores død i 323 f.Kr. og ende appellere til individet. med den siste hellenistiske hersker, Kle opatra VII, som døde i 30 f.Kr. (eventuelt I tillegg til å representere mye nytt er med slaget ved Actium i 31 f.Kr.). Men hellenismen også en retrospektiv perio hellenismen kan også defineres på andre de hvor man ser tilbake på gamle, glor måter, og bokens første essay av Per verdige tider, ikke fordi man føler seg Bilde, Troels Engberg-Pedersen og Inge underlegen, men for å tevle med forti Nielsen tar nettopp for seg forskjellige dens størrelser. Et essay av Jan Zahle innfallsvinkler og drøfter dem. omtaler Pergamon som det nye Athen, mens han sammen med Jacob !sager De neste 6 essays, skrevet av Jan Zahle, skriver om romerne og den greske kunst. Lise Hannestad, Jacob Isager og Mette Der omtales bl. a. Villa dei Papiri i Hercu Moltesen, handler om forskjellige as laneum. Takket være Knut Kleves papy pekter av hellenistisk kunst. Essay nr. 9, rus-forskning er denne villaen vel Igent i om hellenistisk portrett, og nr. 13, om det norske klassikerrniljøet, og de som romerne og den greske kunst, faller for lurer på hvordan den var utsmykket, kan såvidt også innenfor emnet billedkunst få vite det av Jan Zahle. Bokens aller selv om de kommer på en litt annen plass siste essay, av Maria Fabricius Hansen, i boken. Noen av de nevnte essays omta handler om antikkresepsjon i middelal ler forskjellige sosiale gruppers bruk av der og renessanse, bl.a. med en kjent billedkunsten, mens andre tar for seg den hellenistisk skulptur, «Tornuttrekke hellenistiske kunstens stilkarakteristika. ren», som eksempel. Boken må vel sies å ha sitt tyngdepunkt innen billedkunsten, naturlig nok, siden Det er vanskelig å fremheve noen av den er skrevet i forbindelse med en utstil disse essays på bekostning av andre, for ling. redaksjonen har åpenbart bestrebet seg på å holde et bestemt nivå. Slik boken er Det finnes også essays om sosiale og utformet, passer den best for studenter i religiøse fenomener. Jørgen Meyer skri klassisk arkeologi og antikkens kultur, ver om samfunn, sosiallag og individ i vil jeg tro, men også klassiske filologer hellenistisk tid, mens Pia Guldager Bilde vil ha glede av den. En slik bok kan være tar for seg Dionysos, en gud som i tidli god å ha hvis man raskt må sette seg inn gere tid står for den kollektive ekstase, i hellenistisk billedkunst, f.eks. Boken eksemplifisert ved menadene, men som i inneholder også en fyldig bibliografi hellenistisk tid mer blir en frelsesgud for som kan være nyttig for noen hver. den enkelte. Fremveksten av individua- Siri Sande 98 Øivind Andersen, I retorikkens hage, Universitetsforlaget, Oslo 1995, ISBN 82-00-21969-0 Danmark og Sverige har sine reto være, klar over det. De gamle retoriker rikkprofessorer i Jørgen Fafner og Kurt nes refleksjon om kommunikasjon - et Johannesson. Øivind Andersen danner motebegrep i dag-er svært avansert, og det tredje bladet i et nordisk trekløver. aktuell. Med I retorikkens hage supplerer trond Andersen presenterer i si bok retorikken heimsprofessoren naturlig og sjølsten som formsystem- slik at vi får kommen dig den retorikk-litteraturen som fins i tarer til deliberativ/forensiskJepideiktisk Norden. Ei innføring i retorikkens begre retorikk, ethos!logos/pathos og behage/ per er tidligere skrevet av Jørgen Fafner, belære/bevege. Vi får også gjennomgått som også har framstilt retorikkens histo de fem retoriske arbeidsfasene inventio, rie i Europa. Kurt Johannesson har be dispositio, elocutio, memoria og actio. skrevet politikeres retorikk i det moder Alt sammen som vi kan vente, altså. Men ne mediesamfunnet. Også andre nordis det som skiller denne boka fra andre i den ke skribenter har det siste tiåret bidratt til nyoppståtte tradisjonen, er at Andersen den retoriske faglitteraturen, slik at vi gir god plass til å problematisere. Og han klart kan si retorikken har fått fornya lar de antikke kildene føre diskusjonen interesse og faglitterær oppmerksomhet. om det retoriske grunnlaget (hvilke kva Disse andre har med sine ulike vinklin litetskrav. må stilles til retorikken og re ger hatt en varierende innsikt i det klas torikeren?) gjennom tallrike sitater. Noe siske grunnlaget. Øivind Andersen ut av hensikten med boka har vært «å la merker seg blant alle disse ved å gi ei brei leseren få kontakt med de antikke kilde framstilling av retorikkens antikke ne, å åpne en kanal mellom oss og dem», grunnlag - slik den er beskrevet i de skriver Andersen (s 5). Det har han lyk klassiske kildene. kes godt med. Han har nemlig klart å flette inn, presentere og ordne sitatene i Andersen holder seg til oldtida, grovt teksta på en slik måte at hans eget stand stipulert til de tusen åra fra ca 500fKrtil punkt til problemene som diskuteres, ca 500 e Kr. Det er en nyttig begrensning. også er tydelig. Dermed blir ikke teksta Slik får han holdt oppmerksomheten fast ei oppramsing av sitater, sjøl om den lett om et anliggende som sikkert er grunn kunne ha blitt det. leggende for ham: Tenking og kulturell praksis i oldtida former også vår tid, sjøl Andersen følger sjøl retorikernes krav om mange ikke er, og kanskje ikke vil om en klar og velskrevet prosa. Det er 99 også spennende at han ofte bygger utred nytt kapittel utvider han perspektivet ningen på en påminning om termenes med en sirkel. En komposisjon etter per grunnbetydning. spektiv er i denne sammenhengen mer spennende enn en komposisjon etter kro Den problematiserende tilnærminga nologi. innebærer at Andersens framstilling ikke er kronologisk. Slik skiller den seg også Kapittel 2, etter innledningen, handler fra andre kjente retorikkinnføringer, om retorisk kommunikasjon. Språket er som f eks George A. Kennedys solide i seg sjøl retorisk, men det er ikke all bok fra 1963 om gresk retorikk. Vi får kommunikasjon som er retorisk i inte hos Andersen presentert ei mengde navn ressant forstand, hevder Andersen. Reto - kjente og mindre kjente og termer fra rikkens anliggende er derfor det retori den klassiske retoriske faglitteraturen serte språket. Og målet for det retoriserte også det både kjente og mindre kjente. språket er overtalelse. I noen framstil Personenes biografiske data blir i liten linger blir det greske peitho og det latin grad presentert, og deres retoriske inn ske persuadere gjengitt med overbevise, sats blir ikke beskrevet sammenhengen i andre med overtale. Forskjellen mel de. Både personene og termene møter vi lom de to betegnelsene er at overbevise flere steder i boka-in ye sammenhenger, er positivt ladd, mens overtale er negativt med nye innfallsvinkler. ladd. Andersen påpeker at overbevise kan være minst like subjektivt som over Det kan bli litt mye av både navn og tale (jf militærnekting av overbevis termer. Det kan også forvirre litt at de ningsgrunner), og velger å ikke skille stadig dukker opp i nye sammenhenger, mellom betegnelsene- sia jo begge om men samtidig er det betryggende å vite at fattes av peitho og persuadere. Oftest en nå har navna og begrepene samla bruker Andersen sjøl overtale, og ser mellom to permer- alle vi trenger å vite ikke det «som noen anstøtssten» (s. noe om, etter mitt skjønn. Et fyldig stikk 20). ordregister bak i boka er både person- og sakregister, så det er enkelt å finne tilba Retorikken setter sannsynligheten over ke til aktuelle steder. (Litt verre kan det sannheten (s. 51). Ofte kan det sanne være å finne tilbake til noe av litteratu være usannsynlig, og det ville være be ren. Det skal jeg kommentere mot slut klagelig om det sanne ikke vant fram ten.) fordi det ikke virka sannsynlig. Derfor er det viktigere for retorikeren å framstille Det er også enkelt å finne fram i boka, saka som sannsynlig enn som sann. trass i at framstillinga ikke er kronolo gisk. Andersen har bygd den opp slik at Kapittel 3 handler om språklig stillære, han først behandler kjernepunkta i det og er etter mitt syn det minst vellykka i retoriske systemet, om lag slik vi møter boka. I underkapittelet om troper refere det i elementære framstillinger. For hvert rer Andersen først Quintilians prinsipper 100 for betydnings overføring ved troper: lik Ei naturlig videreføring av disse tankene het, nærhet og motsetning. Såhevderhan er en gjennomgang av etiske problemer at vi får best orden på materialet hvis vi og perspektiver i kapittel 7. Deretter føl bruker avstanden til det egentlige ordet ger retorikkens pedagogikk og betyd som kriterium. Det kunne ha vært spen ning for kulturen. Særlig spennende her nende å få sortert tropene etter et nytt er de gamle retorikklærernes påpekning prinsipp, men da måtte dette ha vært av at læreren sjøl skal være et godt ek presentert mye klarere enn Andersen har sempel for elevene, som har større fram gjort på side 71. Jeg nevner ikke enkelt gang ved konstruktiv veiledning enn de detaljer, for poenget med hele Andersens struktiv kritikk. Den ytterste sirkelen system på dette punktet virker svært kalles allment nok «Retorikken og sam uryddig og uklart. Det er synd, og det er funnet». merkelig- for Andersens framstilling er ellers i boka forbilledlig klar. Sia geome Som et siste kapittel har Andersen over trien har monopolisert termen hyperbel, satt en artikkel av George A. Kennedy foreslår jeg forøvrig at retorikken holder om «Poetikk og samfunn». Også det fast på hyperbol om overdrivelse. kapittelet er velskrevet og interessant, men virker påhengt. Mye av innholdet De to neste kapitlene handler om munt gjentar det Andersen har beskrevet lighet og retorisk argumentasjon. Begge grundigere tidligere i boka. Det hadde er klargjørende skrevet, og forankrer re også vært naturligere å flette Kennedys torikken i tida den oppsto i. poenger inn i sammenheng med stillæra i kapittel3, ved å bygge ut enkelte reson I kapittel6- om retorikk, filosofi og fag nementer der. -får vi avklart grunnlaget for at Ander sen ser verken ordet eller handlinga å I retorikkens hage slutter med ei flerdelt overtale som noen anstøtssten. Her får vi litteraturliste. Først er antikke kilder utreda hvordan sofistenes språksyn gjør kommentert i underkapitler om tekstut retorikk til erkjennelse. Det fins ingen gaver og kornmentarer, tospråklige se sann virkelighet uavhengig av språket, rieutgaver på ikke-nordiske språk, en slik Platon hevda. Menneskene skaper keltutgaver på ikke-nordiske språk og virkeligheten gjennom språket. Vi er oversettelser til nordiske språk. Deretter kjenner ikke bare med fornuften, men følger en kommentar til sekundær littera også med følelsene, sia følelser er knytta . tur inndelt i ordbøker og systematiske til språkbruk gjennom konnotasjoner. oversikter, innføringer og historiske Det er derfor en forpliktelse å finne de· oversikter, noen samlinger og enkelt overtalende momentene i enhver sak, bøker og tidsskrifter. Så følger ei tradi slik retorikkens oppgave er, for å etablere sjonell litteraturliste, som imidlertid et best mulig grunnlag for erkjennelse: bare rommer sekundærlitteratur. Etter «Saken blir det du gjør den til og det du stikkordregisteret fins et register over det får tilslutningen til» (s. 183). originale kildematerialet. Kilderegiste- 101 ret omfatter de mest sentrale kildene. Alt ordregisteret, og det er umulig å vite hvor er nyttig, og virker ryddig presentert. sitatet på side 262 stammer fra. Imidlertid gir Andersen noen henvis ninger i teksta som verken kommer med Disse innvendingene får på ingen måte i litteraturlista eller kilderegistet- bare i bli sluttordet. For det meste er leseren litteraturkom.rnentaren (og under hvilket svært godt hjulpet av samvittighetsfulle underkapittel skal en lete der?) - For kildehenvisninger. eksempel finner vi Longinos' Om det opphøyede i litteraturen nevnt på side l retorikkens hage er kanskje krevende 46. Senere i si bok vender Andersen som innføringsbok i emnet. Lesere med tilbake til Om det opphøyede i litteratu bakgrunn i klassiske fag vil nok lese ren uten samtidig å nevne Longinos (f. boka med større forståelse enn andre, eks. s. 297). Longinos og Om det opp sjøl om en slik bakgrunn ikke er noen høyede i litteraturen er nevnt verken i forutsetning. Lesere med kjennskap til sekundærlitteraturlista eller i kilderegis retorikk er bedre forberedt for Andersens teret. Den er nevnt under underkapittelet videreføringer enn lesere uten. Riktig < Thore Roksvold 102 Legender frå mellomalderen Soger om heilage kvinner og menn omsett frå norrønt av Else Mundal Det Norske Samlaget, Oslo 1995. (200 sider). I Legender frå mellomalderen har pro Også den tredje legende er viet en kvin fessor Else Mundal funnet plass til ni ne, sankta Cecilie musikkens skytshel helgenlegender. Men før hun lar tekstene gen. Den er adskillig lengre enn de to tale, drøfter hun på klargjørende måte første og har ikke den samme velgjøren selve genrebegrepet legende og skjelner de enkle fortellerstruktur. Sammen med mellom martyr- og passiolegender, vita den følgende, Soga om sankt Blasius, legender, translasjonslegender og mira utgjør den en litt «blek» gruppe. Vi skal kel-legender. Tekstene er, for de åtte før irr1idlertid legge vekt på det faktum at ste legenders vedkommende, hentet fra sankt Blasius ikke var noen ubetydelig C.R. Ungers utgave av Hei lagra manna helgen i middelalderen. Han tilhørte den sogur, (Christiania 1877), mens den sis viktige gruppe De fjorten nødhjelpere, te, Soga om Sankta Sunni va, er hentet fra og han ble anropt-og helbredet- av folk Flateyarb6k, i utgaven fra 1860. som hadde vært så uheldige å sette et fiskeben i halsen. Han ble også anropt De to innledende legender, Soga om når husdyr ble syke. møya Agate og Soga om møya Agnes, er meget velvalgte. De er korte og velstruk Soga om P lacidus (eller sankt Eustacius) turerte og er gripende i sin enkelhet. har vært kjent og populær gjennom hele Særlig sterktvirkende er legenden om middelalderen. Placidus representerer sankta Agate, som fikk begge brystene en interessant type, «den rettferdige hed skåret av under tortur. I malerkunsten er ning», som har som sin modell den Cor hun ofte fremstilt med de to avskårne nelius, som det fortelles om i Apostlenes bryster liggende foran seg på et fat. Do gjerninger, kapittel lO. For denne Placi nald Attwoods Helgen-leksikon sier føl dus åpenbarte Kristus seg under en gende om dette: «Brystene kan forveks hjortejakt og kalte ham til å bli en kristen. les med klokker, og det har ført til at Skt. Placidus fulgte kallet, men fikk et liv som Agate blev skytshelgen for klokkestøbe på mange måter ble en imitasjon av Jobs re. På samme måde har deres lighed med lidelseshistorie. Legenden er velkjent runde landbrød åpenbart forårsaget den bl.a. fra den gammelfranske litteratur, skik, der nogen steder praktiseres, at hvor den foreligger i både en prosaver velsigne brød i kirken på hennes fest sjon og en versifisert variant. Motiv fra dag.» (s. 25). denne legende er også ofte benyttet i 103 malerkunsten. Den versjon vi finner i dramatisk og lyrisk ramme. Soga om Heilagra manna sag orer klarog konsis, Olav den heilage er interessant og gir og den er fortalt med sans for økonomisk mange fine detaljer. Men sarte sjeler må dosering av de bærende elementer. advares mot kapitel 28, der det fortelles om to brødre på Oppland, Einar og An Så følger Soga om erkebiskop Nikolas og ders, som lemlester den engelske prest Soga om Benedikt (av Nursia), to av de Rikard. Skildringen av tungeskjæring og blinding er ikke bare sterk, den er direkte virkelig store og betydningsfulle helge vond å lese. Det var også mangt som var ner. Sankt Nikolas er fremdeles velkjent, motbydelig i «gamal tid». til og med av barn, for han er julenissens elskverdige forløper og bringer barn Middelalderen oppfattes gjerne som en mange julegaver. Han har hatt et enormt tid som satte troen, den enkle, spontane virkefelt. Attwaters Helgenleksikon be og naive tro, i høysetet. Helgenlegende skriver ham summarisk slik:« ... : skyts ne linner oss om troens sentrale plass i helgen for lande, provinser, bispedøm middelaldermennesket liv. Mange lesere mer og byer, titulærhelgen for utallige vil gledes over dette; men mange vil kirker, helgen for sømænd, børn, kans~eogså værepåjaktefterelementer købmænd, pantelånere og andre, fejret i av mer moderne, kritisk og skeptisk ånd. fromme skikke og folklore og gengivet De vil glede seg over møte Alfiva, i Soga utallige gange på malerier og i skulptu om Olav den heilage. Da kongens lik ble rer». (s.l35). Den mest populære legen gravet opp efter å ha ligget et år i jorden, de som er knyttet til hans navn, forteller men fremdeles var upåvirket av døds om hvordan han reddet en fattigmanns merker, saAlfiva: «Merkeleg seintrotnar tre døtre fra å bli solgt til prostitusjon: Til folk i sand, ikkje ville det ha vore slik om riktig tid kastet han inn tre punger med han hadde lege i mold>>. Da biskopen gull til den nødstedte familie. klippet litt hår og skjegg av kongen, sa hun: «Eg ville tru at dette håret var hei Soga om Benedikt er et utmerket eksem lagdom om det ikkje brann i eld; ... » Og pel på en vitalegende. Vi blir informert da biskopen velsignet ilden før han la om helgenens merkelige liv i mange de håret på den og litt senere kunne vise det taljer,hansmeditasjoneroghanskloster frem igjen ubrent og uskadet, bad hun byggervirksomhet. Vi møter også hans dem «leggje · håret i uvigd eld.» Men søster, sankta Scholastica. dette ble for meget for de barske krigere, og sagaen melder: «Då svara Einar Tam De to siste helgenlegender er av hjemlig barskjelve og bad henne teie, og retta proveniens: Soga om Olav den hei/age mange harde ord til henne.» I denne og Soga om sankta Sunniva. Den siste samling av fromme middelaldertekster slutter seg harmonisk til de to innledende klinger også en moderne tone med, en legender (sankta Agate og sankta Ag tone av skepsis og vantro, til glede for nes), og gir hele samlingen en samtidig dem som gleder seg over slikt. 104 Else Mundal og Det Norske Samlaget vil en av bokens hovedpersoner, sankt har gitt oss en usedvanlig vakker og Nicolas bli pålagt meget arbeide, noe verdifull bok. Oversetter og forlag som samtidig vil glede ham og de glade fortjener en varm takk og gratulasjon. mottagere. Måtte i det hele tatt den kom Også fonngiveren Rainer Jucker skal mende jul inspirere oss til å tenke på gratuleres for meget velgjort arbeide. sankt Nicolas, og måtte alle de som spi Boken er rett og slett en perle, og den vil ser fisk på julekvelden bli forskånet fra å sikkert vekke glede i vide kretser.Alle de anrope sankt Blasius, den trofaste nød som i sin nære krets måtte ha et kresent hjelper som påkalles når man får et fiske åndsmenneske som det er vanskelig å ben i halsen. finne på en julepresang til, er uten pro blemer iår. Legender frå mellomalderen bør finnes under mange juletrær. Derved Helge Nordahl Res coquinaria Det heter om Apicius at da han hadde ost og hans prandium var ofte bare et brukt over 100 millioner sestertier på å stykke brød igjen-noen ganger litt kaldt skaffe seg de mest utsøkte råvarer og kjøtt, grønnsaker og frukt skyllet ned delikatesser fra alle verdenshjørner og med et glass vin. Begge disse måltider bare hadde l Omillioner igjen, så to khan var så raskt unnagjort at man bare spiste gift for ikke å skulle lide hungersdøden. noe i forbifarten og ikke gikk til dekket bord. Seneca skriver (Epist. 83,6) at det Den jevne borger levde derimot svært ikke ernødvendig å vaske hendene etter nøkternt. Det var vanlig med tre måltider på! om dagen, jentaculum, prandium og cena. Mange inntok bare et glass vann Til cena, derimot, ble bordet dekket med om morgenen, Martial spiste litt brød og kniver, tannpirkere og skjeer av forskjel- 105 lig størrelse - gaffelen eksisterte ikke. 8 lammekoteletter Man spiste med fingrene, så rikelig med 2 purrer skylleboller var viktig å ha i nærheten. liquamen Dessuten gikk slaver rundt og helte par litt rødvin fymert vann over gjestenes hender og l 112 ts koriander, tørket dem med en serviett som de bar l ts mynte over armen. Gjesten medbrakte forres litt nykvemet pepper ten sin egen serviett som ble lagt foran hver kuvert så man ikke skulle søle. Den var også praktisk til å pakke inn det ma..n Brun kotelettene i olivenolje i varm pan ikke orket å spise ved bordet, men heller ne. Skru ned varmen og tilsett de opp ville nyte hjemme senere. skårne purrene, litt liquamen (NB okse/ kylligkraft evt. terninger går fint!), en Dagens Apicius-oppskrift kommer fra skvett rødvin og finhakkete urter og pep en avskrift fra slutten av det 4. eller per ad lib. Friske urter har selvfølgelig begynnelsen av det 5.århundre. Noen en sterkere smak enn den tør kete variant. utgaver har dette Vinidarius-tillegget et Det hele trekker i en halv times tid. ter kokebokens lO.kapittel. Lammeko teletter-copadiola-egner seg godt til å Inger Marie Molland Stang spise «på romersk maner», men da sau sen virker noe tynn, må vi huske på at den sikkert skulle ledsages av rikelige mengder porøst brød. Vi serverer vel ris til? 106 Sendt av: Klassisk avdeling, Klassisk og romansk instilull, Postboks 1007 Blindern 0315 OSLO Universiletsbibliotekets trykkeri Oslo • ,, /