L9LSSIS~ ~ORUD\i

INNHOLDSFORTEGNELSE

FRA STYRET ...... s. 3 KNUT KLEVE: Den stjålne kappe i Aristofanes' Skyene s. 5 EGIL KRAGGERUD: Gresk og latin i 110rsk s. 18 RENATE MUNKEBYE: Margit Rogne . s. 24 KOLBJØRN SKAARE: De første myntene s. 33 GRETA MOHN: Latinen i skolen . . . . . s. 46 HUGO MONTGOMERY: Hur rikt var Sifnos? s. 48 THOR DYBHAVN: Nytt lys på. Elevsis s. 55 FORELESNINGER ...... s. 60 EGIL KRAGGERUD: Roma i tekst . . . . s. 61 ØIVIND ANDERSEN: Classica Americana . s. 68 GUNN HAALAND: Res coquinaria . . . . s. 75 KLASSISK FORUM er medlemsorgan for NORSK KLASSISK FORBUND og utkommer 2 ganger årlig. Forbundet er en landsomfattende organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for antikken og den antikkpåvirkede tradisjon i europeisk og nasjonal kultursammenheng. Medlemskontingenten er kr. 100 pr. år og inkluderer abonnement på KLASSISK FORUM. Medlem blir du ved å sende navn og adresse til Klassisk institutt, Pb 1026, Universitetet i Oslo, Blindern, 0315 Oslo 3. Innbetalingsblankett blir da tilsendt.

Styrets medlemmer: Hugo Montgomery (leder), OSLO, Bjørgulv Rian, OSLO, Hilde Sejersted, OSLO, Jan Nordbø, OSLO, Jan Songstad, BERGEN, Einar Weidemann, TRONDHEIM.

Redaktør: Gunn Haaland I redaksjonen: Bente Lassen, OSLO, Øivind Andersen, TRONDHEIM, Synnøv~ des Bouvrie, TROMSØ Lay-out: Alice Pettersen

Redaksjonens adresse: Universitetsbiblioteket i Oslo, Dranunensvn.42 0255 OSLO 2

ISSN: 0801-3179 FRA STYRET

Siden høstnummeret av Klassisk Fo­ Informasjonsplakaten er nå ferdig, rum gikk i trykken, har styret fort­ og vi regner med at spredningen av satt å konsentrere seg_ om infor­ den også vil resultere i tilsig av nye masjonsvirksomhet utad. Dette har medlemmer. gitt resultater. Vi har fått om­ 10. desember arrangerte vi Saturn­ tale i Uniforum, internavisen til Uni­ aliefest i Oslo. Over 60 personer versitetet i Oslo, og (igjen!) i var til stede og moret seg over Knut NRK. Pl 's programpost "Verd å Kleves foredrag om Sokrates' kappe vite" sendte et innslag med Hugo i Aristofanes' Skyene (det trykkes i Montgomery og Kolbjørn Skaare i sin helhet i dette nummeret). Etter­ forbindelse med vårt lørdagsseminar på gledet alle seg over de flotte lys­ 1 Januar. Etter omtalen i Uni­ bildene til Bjørn Sand vei og Lorentz forum kontaktet radioens "Ekko"­ Neergård fra Forbundets Romatur. redaksjon Klassisk institutt i Oslo Lørdagsseminaret i januar samlet ca og lagde et innslag om latinens still­ 35 medlemmer, som alle fikk et in­ ing i dagens Norge, spesielt situ­ teressant innbllkk i økonomien i det asjonen ved universitetet, med inter­ gamle Hellas. Vi trykker to av fore­ vjuer med professor Egil Kraggerud dragene her, det tredje kommer til og rektor Inge Lønning. N ylatin­ høsten. prosjektet ble også trukket fram i samtale med Inger Ekrem. Hun er Det eneste av av våre arrangementer den første hovedfagsstudent i latin som ikke har samlet nok interesse, på 15 år, og er nå i full gang med er ekskursjonen til København. Det studier omkring Oslo-humanistene, meldte seg dessverre ikke mange særlig konsentrert omkring Hallvard nok, så vi så oss nødt til å avlyse Gunnarsønn. I neste nunuuer vil vi den. Som et plaster på såret, vil komme med en nærmere orientering vi lage en "vårfest" i mai i samar­ om framdriften i N ylatin-prosjektet. beid med Klassisk Forening i Oslo. Fridrik Thordarson vi kåsere om Vi synes denne oppmerksomheten Gresk i Sovjetunionen. Dette møtet fra media er positiv, og viktig for vil være mest aktuelt for medlem­ oss i arbeidet med å gjøre Norsk mer i Østlandsområdet, men enhver Klassisk Forbund kjent. Det resul­ som kan komme til Oslo, er hjertelig terer også i økning av medlemstallet. velkommen. Vi er nå oppe i over 230 medlem­ mer, og økningen synes å fortsette. Når det gjelder ytterligere reisevirk-

3 · somhet, har vi ikke blitt slått til vil denne gangen konsentrere oss om jorden av den manglende interessen litterære emner - Tomas Hagg vil for København-turen. Vi har planer snakke om romanen i antikken, Jan om en Hellas-tur våren 1989 - Erik Rekdal om irske belgenvita og tidspunkt og andre detaljer vil vi Kjartan Fløgstad om Lukian og den komme tilbake til etterhvert. menippeiske satire. Nærmere detal­ Årsmøtet vil i år bli holdt fredag jer vil foreligge senere og bli sendt 16. september, med faglig arrange­ ut til medlemmene sauuuen med ment lørdag 17. september. Vi innkallingen til årsmøtet.

Vi har forandret litt på rutinene for innmelding av nye medlemmer: Send navn og adresse til Klassisk institutt, postboks 1026, Universitetet i Oslo, Blin­ dem, 0315 Oslo 3. Dette vil så bli videresendt på spe­ sielle skjemaer til Postgiro for registrering, og det nye medlemmet vil få tilsendt betalingsblankett. Dette kan ta litt tid. Gamle medlemmer må huske å melde fra om adresseforandring! Samme framgangsmåte som ovenfor.

4 DEN STJÅLNE KAPPE I ARISTOFANES SI

1. EN UFORKLART VITS først og fremst Julius Tomins for­ tjeneste, en tsjekkisk dissident, uå I Aristofanes' Skyene er det en vits bosatt i Oxford. Han artikkel "So­ som ingen har forstått. Den ly­ cratic Gymnasium in the Clouds" er der (v. 179): "Hau knabbet kap­ trykket i 1987-nunuueret av Symbo­ pen på bryteplassen." Kappen, gr. la.e Osloenses. himation, var et kvadratisk eller avlangt stykke ulltøy man brukte som ytterplagg ved å vikle det om 2. KIERKEGAARDS OPPDA- kroppen. Himation tilsvarer den GELSE romerske toga. Man kunne ikke vise Men først en oversikt over handlin­ seg offentlig uten himation. Avdøde gen i komedien som leder opp til vit­ lektor Paulsen på Katten i Bergen sen. Det vittigste referat av Skyene har treffende bemerket: "Det må ha er skrevet av Kierkegaard, så jeg skal vært ille å bo i Roma og ikke ha holde meg til ham. toga." Det samme kunne sies om En god, gammel bondemann, Strep­ Athen. Bryteplassen, gr. palaistra, siades, er kommet i pengevanske­ var et offentlig idrettsanlegg som ligheter p.g.a. sin kones sløsaktig­ like mye ble benyttet som treffested het og sin sønns interesse for hes­ av byens borgere. teveddeløp. Men Strepsiades hå• Ha.n knabbet kappen på bryteplassen. per han kan bli kvitt sin gjeld ved å lære bortforklaringskunster i So­ Vel. Det er mange vitser hos Aristo­ krates' skole. Han vil bortdispute­ fanes vi ikke forstår. Hvorfor da ta re sin gjeld. Han begir seg derfor denne så høytidelig? Fordi det er til frontisteriet eller "Grubleriet". en spesiell vits. Hvor spesiell, var Han møter en av disiplene som da Søren Kierkegaard den første som også bibringer ham de fordelaktig­ oppdaget i sin magisteravhaudling ste forestillinger om skolen. Mange Om Begrebet Ironi med stadigt Hen­ sindrike trekk av Sokrates, mange syn til Socrates, fra 1841. Men det skarpsiudige spørsmål og svar får skulle gå enda halvannet hundre år ham til som en rettskaffen bonde­ før vi kunne forstå vitsen. Det er mann å stusse. "Dog et Mester- 5 stykke af Socrates, der staar i et Sokrates' mesterstykke presenterer saare nært Forhold til hans egne Aristofanes slik: Ideer, tilintetgjør hans Vaklen, og Disiplen forteller en historie. med utaalmodig Begeistring forlan­ Disiplen: I går kveld hadde vi ger han at blive ført til Socrates." ikke noe middag. Strepsiades: Å? Åssen klarte So­ krates den biffen? Disiplen: Han drysset aske på bordet, bøyde et spidd, brukte det som passer - og knabbet kappen på bryteplassen. (Istedenfor aftensmat fikk altså di­ siplene en forelesning i geometri. Aske, sand og støv var oldtidens tavle.) Jeg har noen forslag til gjendikt­ ning av vitsen, nærmest tenkt som en opptakt til julebaksten. Jeg er nemlig inspirert av den danske bar­ neregle: I våres gate der bor en baker, han baker kringler og julekaker, han baker store, han baker små, han baker noen med sukker på. Altså, enten: I våres skole der bor Sokrates, han drysser aske når vi skal mates, han tegner sirkeler, store, små, han stjal den kappen som han har på. Eller: Men har du hørt hva Sokrates gjor­ Sokrates iført himation de? Han strødde aske på aftensbordet, han grep sin gaffel og tegnet vilt

6 - og fant en frakk, som den var ham se og finne! Jeg dauer av bestilt. kunnskapstørst." ( 180-183) Eller: Kierkegaard behandler dette stedet i På bryteplassen der går Sokrates, en fotnote (det viktigste hos Kierke­ han trives best der det bare prates, gaard står ofte i fotnoter): "Dersom han terger oss med sin sjofle snakk leseren vil enrindre at Strepsiades - og vandrer hjem i en stjålen frakk. I min oversettelse av Skyene {1977) valgte jeg en annen versjon. Det var dengang U ri Geiler sto på høyden av sin karriere som psykisk skje-, kniv­ og gaffel bøyer, før avsløringen og lenge før vi fikk vårt eget gaffel-geni fra Trøndelag: Hokus pokus og simsalabim! Sokrates er i sin fineste trim. Han bøyer gafler så lett som smør, men det er ingen som ser hva Sokra­ tes gjør. senere kommer hjem fra frontisteriet Han tenker også per telepati, uten kappe, så vil han visst også ved bare å bruke sin fantasi. heri føle det komiske, at Strepsiades Personlig knabber han slett ingen som hadde håpet på å være med på ting å dele byttet (en kappe), kommer men fører dem til seg på tankens hjem ikke bare uten utbytte, men ving. endog uten å eie det, han før besatt Igår kveld tenkte han frem en frakk - en kappe. Og dog er dette igjen å og vips, var han ikke lenger så blakk! komme tålelig derfra i forhold til det En fattig faen på stadion Strepsiades sier, da hau ved Sokra­ kan sverge at frakken ble tatt av en tes' undervisning frykter å bli ved ånd. sin spekulasjon til slett intet." Det Strepsiades' reaksjon på denne his­ Kierkegaard her sikter til, er Strep­ torien er ekstatisk: siades' opphold i Sokrates' myste­ "Dæggern heller! Jeg trodde Tales rieseng, hvor han skal lære selver­ var et geni til jeg hørte om Sokra­ kjennelse. Men Strepsiades finner tes . . . Fort! Lukk opp! La meg hverken seg selv eller sine klær mere.

7 Kierkegaard siterer slutten av Strep-. · Ifølge Dover, den nyeste konuuenta­ siades' klagesang. I min overset­ tor, ligger det egentlige problem i telse: bruken av den bestemte artikkel: Koret, Skyene, prøver å trøste Strep­ Han knabbet kappen på bryteplassen. siades: Dover innrømmer at det ikke ville Ikke vær så lei! vært noe problem hvis Aristofanes Jeg skal hjelpe deg. hadde tenkt på den Sokrates som Men Strepsiades er utrøstelig: skildres i Platons dialoger, han som diskuterer filosofi på bryteplassene i Hvordan kan du det? Athen (Taureas, Lykeion etc.). Men La meg dø i fred! det kan ikke Dover godta. Dover er Jeg har mistet alt en moderne episyklist. Episykkel­ Det er skralt i skralt. teorien ble i sin tid innført for å Hvordan kunne allting gå så galt? forklare at planetene ikke går rundt Jeg er gustenblek solen, men jorden, og ble mer og som et julenek. mer komplisert jo flere iakttagel­ Jeg er syk og svak ser man kunne gjøre på himmelen. De moderne episyklister vil vise at og så dårlig bak. Aristofanes, Platon og Xenofon ikke Mine stakkars sko, kretser om Sokrates, men seg selv. de er falt i do. (Sokrates er bare et talerør for deres Først i graven skal jeg finne ro. { 1 17 egne ideer, den virkelige Sokrates ff.) kjenner vi ikke). Dover foreslår der­ for at 3. LØSNING I SIKTE. han knabbet kappen på bryteplassen Kappen er altså et gjennomgangs­ motiv. Det var Kierkegaards opp­ var et munnhell i Athen som be­ dagelse. Og det er det som gjør vit­ tydde: "han der er troendes til litt sen så viktig. Men Kierkegard ble av hvert" (he's not to be trusted, ikke lest av kommentatorene, som he hasn't a penny to his name), til og med har prøvd å stryke vit­ og vitsen ligger i at dette munnhell sen av teksten. Sokrates kunne da inkorporeres i en virkelig fortelling. ikke være en tyv? Kappetyveri var Det fins naturligvis intet belegg en alvorlig forbrytelse i Athen og for denne munnhell-teori. Den er ble strengt straffet. Dog - tekst~ episyklisk. tradisjonen ble for sterk - kappen er Kierkegaard levde før de moderne blitt hengende, og må ha sin forkla­ episyklister og trodde at Aristo­ ring. fanes, Platon og Xenofon ville skild- 8 re den virkelige Sokrates, slik de selv aldri har lært geometri, allikevel kan sier, med større eller mindre hell. den pythagoreiske læresetning. Og Kierkegaard mente at Aristofanes i Teaitetos blir geometri-eksperten lyktes best. Tomin, den tsjekkiske Teodoros strippet for sin falske vi­ dissident vi nevnte innledningsvis, den. Så enkelt var det. Tomin så vender tilbake til Kierkegaards naive det. Ingen andre så det. De hadde syn. Resultatet er forbløffende. ikke tid til å se efter, for de skulle Tomiunevner flere steder hos Platon på episykkeltur. hvor avkledning brukes i overført betydning: "å blottlegge sin sjel" 4. EN DOBBELT VITS. ("stripping one's soul"). F.eks. Sokrates forteller i Apologien (21b- sammenlignes Sokrates i Platons 22c) at hau gikk omkring i Athen Teaitetos ( 169c) med røveren An­ og diskuterte og avslørte folk som taios: "Den som treffer deg, slipper trodde de forsto det de ikke for­ ikke unna før du har tvunget ham sto, politikere, diktere, håndverke• t.il å kle av seg og bryte med deg re. I vitsen vår er det en matema­ i ord." Her har vi både kappe og tiker som må kaste kappen. Fordi bryteplass. Geometri-forelesningen han var flink i matematikk, trodde finner vi også igjen. I Xenofons han hau forsto mye som han ikke Memorabilia (IV, viii.3) diskuterer forsto, f.eks. hvordan han burde le­ ve. Alle, sier Sokrates sammesteds ( 33b), hadde anledning til å overvæ• re haus diskusjoner og avsløringer, f.eks. på bryteplasseue. Så det er ikke sant, som Dover mener, at Ari­ stofanes ikke kunne forutsette noe nærmere kjennskap til Sokrates hos sitt publikum og derfor var henvist til å karikere en generell Professor­ Tanke-type. Alle visste godt hva som mentes uår Sokrates knabbet Sokrates geometriens nytte. Vi ·kappen på bryteplassen. har ikke bruk for å kunne de mer Men vi er slett ikke ferdige med vit­ kompliserte figurene, men, legger sen. Den er dobbeltbunnet. So­ Xenofou til, "Sokrates var selv ikke krates er ikke bare en avkleder, uvitende om dem." I Platons han er også en tryllekunstner som Menon tegner Sokrates figurer i trekker saker og ting, riktignok ikke sanden og viser at en slave som en kanin, og ikke opp av hatten, 9 men en kappe, riktignok ikke opp pengesorger. Tankene vandrer: Det fra aftensbordet, men bryteplassen. var i grunnen en dårlig ide å gifte Sokrates kan, i Xenofons Memora­ seg. Han hadde det bedre som bilia (III.xi .16 ff.), med trollsanger ungkar, slapp å vaske seg, kunne og tryllehjul, skape kjærlighet hvor lukte som han ville. Men han ble der ingen er, og i Platons Charmides gift, med en bortskjemt adelsdame. (155c) kurere hodepine med en tryl­ Til sengs det bar, han med sin bon­ leformular og en urt, som det viser destank, hun med sin parfymeduft seg at han ikke har. og en umettelig appetitt på sex. "Men", sier Strepsiades (53-55), 5. SOKRATES' KAPPE. "jeg vil ikke akkurat si hun var lat. Hun brukte spatelen. Og jeg viste Det er ingen tilfeldighet at det er en henne denne herre kappen min og sa: kappe Sokrates tryller frem. Han "Kone, du bruker spatelen for mye." trengte en. I Platons Symposion (Spatel, gr. spathe, lat.spatula, var (174a) beskrives han ikke akkurat et flatt, avlangt stykke tre man un­ som noen dandy. Hans kappe er der vevning slo isletten fast med. gammel og slitt (219b). I et frag­ Og Strepsiades er som Hårek den ment fra Ameipsias' komedie Kon­ hardbalne i Dagbladet, hau er aldri nos, oppført samme år som Skyene, ute av klærne. Han til og med lurer koret av grublere på hvordan sover i frakken). "Spatel" er tvety­ de skal skaffe Sokrates ny frakk og dig, og det er den obskøne mening nye sko (fr.9). Hjemme hos Sokrates "kjønnsorgan" som gjør Strepsiades' var det aldri mer enn en kappe. En replikk til en vits. Vi venter å få dag, forteller Mark Aurel (XI.28), hadde Xantippe tatt på seg kappen høre om de interessene Strepsiades' og dradd til byen, så Sokrates måtte hustru hadde utenom de seksuelle - og vevning ville vært en respekta­ innhylle seg i et laken da han skulle treffe vennene sine. bel beskjeftigelse for en bondekone - men så viser vevningen seg også å bestå bare av sex. "Du bruker 6. STREPSIADES' KAPPE. spatelen for mye." "You bang too En annen som trenger ny kappe, iuuch", som det heter i en engelsk er Strepsiades. Det kunne det oversettelse. På bramfritt norsk: greske publikum forvisse seg om ved "Du knuller for mye." selvsyn. Det kan ikke vi. Vi må Dette er ingen ad hoc-forklaring, gå andre veier. I åpningsscenen i som Dover hevder. Den obskø­ Skyene finner vi Strepsiades i sin ne betydning av "spatel" fins også seng. Han får ikke sove p.g.a. andre steder. I et fragment fra lO komedieskrivereu Difilos hører vi om muligheter. Enten har fru Strepsi­ en ung mann på jentejakt. Også ades' - vi kjenner dessverre ikke han "bruker spatel". Lukian sier denne ivrige dames navn, så vi får i Om begravelser at døden befrir bare kalle henne det - spatulering en for mange lidelser, blant dem slitt hull på kappen. Og en hul­ "overdreven spatelbruk" (dvs. u­ lete kappe er i seg selv komisk - ønsket sex). Vev-sproget har i det som vi vet fra Acharnerne ( 430 ff.) hele vært et arsenal for obskønite­ hvor Dikaiopolis låner Telefos' tig­ ter. Strabon forteller i sin Geo­ gerkappe av Euripides, holder den grafi (8.6.20) om en hore i Korinth opp mot lyset og sier: " O du som fikk skjenn av venninnen sin Zevs, som gjennomskuer alt!" Eller fordi hun var arbeidssky og ikke ville fru Strepsiades' spatel har satt et veve. Men ho ren svarte: "Og jeg avtrykk på kappen. En mann som som nettopp har tatt ned tre bom­ vandrer omkring med spatel isteden­ mer!" Hvis vi husker på at bommen for fallos virket sikkert komisk på i den greske vev ikke var horisontal som i vår vev, men var erectus, får vi de rette assosiasjoner. Overdreven spatel-bruk hører altså til livets forbannelser. Der er Strep­ siades og Lukian enige. Strepsi­ ades er en "once-a-mouth" som har giftet seg med en "once-a-day", for å låne et uttrykk fra en artikkel i Newsweek (26.okt.1987 s.47). Da må det bli problemer, enten man er gift nå eller i oldtiden. Men Strepsi­ ades har et forsvar. Kappen er haus et gresk publikum. Kvinner med skjold og verge. Den har han jo mannlige attributter er iallfall et alltid på, selv i sengen. Den bruker komisk virkemiddel i Ekklesiazou­ han mot uønsket seksuell omgang, sa.i eller Feministenes dikta.tu.r. Og akkurat som hustruen i en av Tibulls menn som kvinner og kvinner som elegier (9.56) og den utro elsker i menn er jo fremdeles morsomt - Lukians Dia.logi meretricii (det må vi berører vel her noen av kome­ vel på norsk bli "Horepreik" ( 11.1)) diens archetyper. Hvordan Strepsi­ Det er denne forsvarsbruk Strepsi­ ades enn har sett ut, må hau iallfall ades' kappe bærer merker av. Vi kunne karakteriseres som ridderen vet ikke hvordan. Men det er to av den bedrøvelige kappe. 11 7. MER ENN EN DOBBELT slik "Verscl~meltztuig" av elementer VITS. sikrer den gode vits, særlig det han Vi skjønner nå at vitsen om Sokra­ kaller "komisk nonsens" - og det er tes som drysset aske på aftensbordet kanskje helst i den kategori vår vits og knabbet kappen på bryteplassen hører hjemme. er mer enn dobbeltbunnet. Det er 8. A DIRTY JOKE iallfall 6 elementer: Freud kom frem til sin teori om vit­ Nr. l. Tablå: Det blir ikke noe af­ sens vesen ved å sammenligne vitsen tensmat. Stekespiddet blir med drømmen. I drømmen foregår til passer, og Sokrates gir en det også en "Verscluueltzung" av forelesning i geometri. mange elementer. Under bevisst­ Nr. 2. Nytt tablå: Det blir ikke no­ heten arbeider hurtigere og langs en geometri-forelesning hel­ flere kretser enn noen datamaskin. ler. Passeren blir til en fis­ Drømmen og vitsen har samme for­ kestang, og opp trekkes kap­ mål, å sikre oss lyst (mennesket er pen fra bryteskoleu. en utrettelig lyst-søker, sier Freud, Nr. 3. Nok et tablå: Det blir heller man skulle nesten tro han var epi­ ikke noen kappe. Den var kureer), men fungerer forskjellig: bare et bilde på at Sokrates Drømmen beskytter oss mot ulyst, stri p p et en villfaren sjel. mens vitsen skaffer oss en lystopple­ Nr. 4. Sokrates er en tryllekunst­ velse. For å være vellykket, må vit­ uer. Hau trekker opp ting sen bl.a. være formulert slik at den som ikke har vært der før, slipper over tabuenes gjerde, ellers men et annet sted. blir den pinlig. Da kan den frigjø­ Nr. 5. Sokrates er en jordnær tryl­ re energi som tidligere er brukt til å lekunstner. Han tryller frem undertrykke seksualitet og aggresjon det han selv tenger mest: en -det er derfor vi ler. (Så le ikke!) kappe. V år vits kan illustrere Freuds teori. Nr. 6. Sokrates er en dobbelt jord­ Den er nemlig ikke bare komisk nær tryllekunstner. Hau nonsens, men også "a dirty joke". tryller også frem det Strep­ Sokrates var ikke bare en kappe­ siades trenger mest: en ny, knabber, men også en under-kap­ hel, pen og ren kappe. pen-kikker. I Platons Charmides Når så mange elementer skal presses forteller han at da han snakket med sammen i en vits, kan vitsen tåle den pene gutten, kom han til å få det? Blir den ikke sprengt? Tvert se ham under kappen: "Jeg føl­ imot, mener Freud i "der Witz". En te det som jeg var grepet av et 12 rovdyr. Men da Charmides spurte å lufte sin aggresjon i en vits hvor om jeg hadde et middel mot hode­ Sokrates måtte være tryllekunstner pine, fikk jeg tatt meg sammen og for å skaffe seg det nødvendigste til svarte at det hadde jeg." (155d). livets opphold. Kappe, akkurat som (" Fortjusande" kalte den svenske penger, er jo noe man har. Det gir filosof Hedenius denne scenen.) I vitse-element Memorabilia (III..xi.l) er Sokrates Nr. 9. Sokrates er en fattigper. den ivrigste til å gå og kikke på he­ Men Sokrates tryllet jo ikke på or­ tæren Teodote som står nakenmo­ dentlig. Kappen var der fra før, dell for en pornomaler. Alkibiades nemlig på bryteplassen. Dermed får prøver i Symposion (219b) å utnytte Vl Sokrates' svakhet ved å strippe for ham en natt de er alene, og krype Nr.lO. Sokrates er en tjueradd. inn under Sokrates' gamle kappe. Ti elementer har vitsen inneholdt, Til våre tidligere 6 vitse-elementer kanskje enda flere. Men ti får kan vi derfor føye: være nok for denne gang, ialle­ Nr. 7. Snlrrates er e!"!. kikker. fall nok til at vi kan prøve oss på enda en liten barneregle: tjuv, Hvis vi så husker på Strepsiades' gy­ kikker, kjeltring, trollmann, fattig­ nekofobi og bedrøvelige kappe, får vi mann, soper (det er det Sokrates element er). Denne reglen er heller ikke Nr. 8. Strepsiades er impotent. et rent påfunn. Elementene finnes, foruten hos Aristofanes, også i en Sokrates forteller i Apologien ( 22e av papyrene fra Herculaneum som f.) hvordan han ble hatet og bak­ inneuoider et epikureisk smedeskrift talt etterat han begynte å diskute­ mot Sokrates. re med folk og vise at de trodde de forsto det de ikke forsto. Nietz­ 9. ET GJENNOMGANGSMOTIV. sche har i Gotzendiimmerung skild­ Vi har foreløbig sett kappen i Strep­ ret atenernes reaksjon på den sokra­ tiske dialektikk: Før Sokrates av­ siades' seng (54) og på Sokrates' aftensbord (179). Neste gang blir viste man i det gode selskap disse når Strepsiades skal presenteres for dialektiske manerer, "sie galten als schlechte Manieren, sie stellten bloss Skyene. Sokrates ber Skyene åpen• ... Honette Dinge tragen, wie bonet­ bare seg, men Strepsiades roper: te Menschen, ihre Griinde nicht so in "Nei, nei, vent litt! La meg først der Hand. Es ist unanståndig, alle få trukket kappen over hodet. Ellers fiinf Finger zeigen." Da var det godt blir jeg søkkvåt!" (267-268). Senere 13 skal Strepsiades gå på kurs hos So­ Strepsiades forsoner seg med tapet krates: av kappen, for en stund. Men når sønnen Feidippides også har gått på Sokrates: Av med kappen! kurs hos Sokrates, men likevel ikke Strepsiades: Men jeg bar da vel ikke gjort noe galt? Sokrates: Nei, nei, men den som trer inn her, må være naken som han kom fra sin mors liv. (497-500) Publikum har naturligvis hele tiden kunnet se Strepsiades' bedrøvelige kappe. Dens betydning under­ strekes ytterligere ved at den også er med i replikkene. I resten av stykket opptrer Strep­ er til det minste hjelp for faren i siades uten kappe og sko. Men vi hans pengeproblemer, men tverti­ minnes fortsatt hans tapte klær. I mot er blitt enda mer nesevis og Sokrates' mysterieseng klager bau ufordragelig mot sine foreldre, er over sine "stakkars sko som er falt Strepsiades' tålmodighet slutt. Da i do" ( 179 ), og etter han har strøket skjønner vi også at av det som til forberedende hos Sokrates, kom­ hendte med ham hos Sokrates, var mer han hjem og forteller sønnen tapet av kappen det som sved mest. Feidippides at "hver gang så glemte I siste scene klatrer Strepsiades opp jeg det jeg hadde lært p.g.a. min på taket av frontisteriet og setter fremskredne alder." fyr på skolen. En halvkvalt student Feid: Er det også grunnen til at kommer løpende ut og roper (med du har mistet kappen din? tragisk røst): St1·.: Jeg bar ikke mistet den. Jeg Nevn våre gjester! bar resonnert den bort. Hvem setter ild på vårt hus? Feid.: Og skoene dine, har du sendt Str.: Han hvis kappe I stjal. dem samme veien, din dum­ (1497-1498) skolling? Str.: Dem måtte jeg satse. Den Fra Strepsiades i sengen til Strep­ som intet vover, intet vinner, siades på taket, fra første til siste som Perikles sier. (854-859) scene, kappen er der, et gjennom­ gangsmotiv.

14 - 10. DE NAKNE OG DE KLEDDE · ord om det til slutt: Det går et Det er nok en person som strippes skille mellom personer med og per­ i Skyene. Det skjer i komediens soner uten kappe i Skyene. De s.k. agon eller debatt eller rettere med kappe er de som ikke har munnhuggeri mellom de to juss­ gjennomgått den sokratiske selver­ professorene Rett og Urett. Det kjennelsesprosess. Kappen er hos er professor Rett, en av gammel­ Aristofanes, som hos Platon, et sym­ jussens venner, som til slutt må bol på selvbedrag og uforløsthet. kaste kappen, avslørt som en moral­ Strepsiades har alltid frakken på, istisk hykler (en antikk- Tartuffe). utilgjengelig for såvel kroppslig som Han innrømmer overfor sin kollega åndelig intimitet. Når Sokrates en­ Urett: delig får frakken av ham, utvikler det efterhånden et raseri hos Strep­ Ja, du vant til sist, siades som får ham til å gå amok. det var veldig trist. Det jeg sa, var ei av rette slag. Disiplene i frontisteriet og Sokrates selv er uten kappe. De er avslørt og Jeg må lære, jeg må øve, jeg må .::unnskap vinne. "nakne som de kom fra mors liv" . Kan jeg komme inn på ditt parti Teaterteknisk vil det si at de opp­ idag? trådte i en naken-drakt av trikot med dinglende fallos og maver og Så henvender bau seg til disiplene i rumper utstoppet under trikoten - frontisteriet som har stått i en krets eller de var i chiton, en undertrøye rundt og hørt på: og grekernes innedrakt, tilsvarende Jævla bomser den romerske tunica. Disse to vari­ og horehomser! anter har gitt Aristofanes et stort (Oversettelsen· er temmelig direkte. spillerom for disiplenes kostymer. På gresk kunne man godt være halv­ Aristofanes blir aldri trett av å håne naken og fortsatt kalles naken - de homoseksuelle.) Så tar han av seg og det kunne man jo fortsatt til kappen og slenger den bort til dem: langt opp i nyere tid. Er det For en råtten demaskering! ikke en person hos Holberg som Her, ta kappen som kvittering! klager over at han "nu er ribbet (1103-1104) og naken som jeg kom fra moders Retts replikk gir oss en nøkkel til liv," hvorpå hans medspiller replise­ forståelsen av kostymene i stykket. rer: "Jeg visste ikke at noen var født (Alle sceneanvisninger mangler hos med strømpestropper?" Aristofanes.) Jeg skal si noen

15 Skyenes, korets, drakter er noe for Sokrates trodde på "demoniske ve­ seg. Strepsiades beskriver Skyene sener" og hadde' til og med sitt eget som "en slags tåke - bare røyk og "daimonion". dam p" ( 330) - "en meget god Beteg­ Aelian ( Variae Historiae 2.13) sier nelse på Socrates' Idee", sier Kierke­ at Sokrates-figuren i Skyene var en gaard - og de "ligner mest på ull­ tro kopi av den virkelige Sokrates. dotter soul er blåst utover". Merke­ At det er sannsynlig, viser Pickard­ lig nok e; de også damer (34lff.), Cambridges samling av vasemalerier for, som Sokrates forklarer, "Skyene fra den gamle komedie i The Dra­ kan bli til hva de vil". "Og noen matic Festivals of Athens (210:ff.). temmelig kraftige damer, du," sier Maskeringene var ekstremt individu­ Strepsiades, "det blir nesten ikke elle. plass til oss" (328). Koret har bestått av kraftig utstoppede kvin­ Da vet vi hvordan han som spilte So­ nefigurer i hvite, flagrende gevanter. krates, har sett ut. Gisela Richter har samlet alle portretter og lit­ Strepsiades morer seg spesielt over terære beskrivelser av Sokrates i sky-damenes neser: "Men de har _The Portraits of the Greeks. Der Jo neser!" (334). "But why?" har vi den klumpete oppstopperne­ spør Dover hjelpeløst i sin kommen­ sen, utstående øyne som blingset, tar. Svaret ligger ikke langt un­ tykke, svulmende lepper, tyrenakke. na, hos Xenofon og Platon. Sky­ Dessuten var hau skallet og firskåren ene er utstyrt med Sokrates' bekjen­ og undersetsig og hadde stor mave te oppstoppernese, som han kokke­ - han så ut som en silen, sier Al­ terte med. Oppstoppernesen er et kibiades i Symposion - et dyrisk av de aktiva han stiller opp med i utseende. Skuespilleren har an­ skjøuuhetskoukurransen i Xenofons tagelig opptrådt i naken-kostyme og Symposion, og hos Platon forelsker efterlignet Sokrates' vaggende gange hau seg i Teaitetos, som ikke er spe~ som beskrives både i Skyene (362) og sielt pen, men har samme oppstop­ Symposion (221b). Det må ha vært pernese som Sokrates. Skyene ligner et selsomt syn. altså ikke bare Sokrates' ide, som Kierkegaard bemerker, de ligner og­ Aelian forteller også at da Skyene så hans person - de er de perfek­ ble oppført, begynte de fremmede te sokratesser. La oss forestille oss som var i teatret, å spørre hvem 24 stk. Miss Piggy fra the Muppet denne Sokrates var. Da reiste Sokra­ Show, og vi har koret i Skyene. Sky­ tes seg på sin plass i teatret og ble ene er Sokrates' "daimones" (252). stående under hele forestillingen så

16 ·alle kunne forvisse seg om at kopien · fordeelagtige Y dre, u den fordi han stemte med originalen. Nietzsche indsaae, at det maatte hjælpe til at sier i Gotzendiimmerung: "Sokra­ fjerne den Lærende, saa denne ikke tes war Pobel. Man weiss, man blev hængende i et ligefremt Forhold sieht es selbst noch, wie håsslich er til Læreren, måskee beundrede ham, war ... War Sokrates iiberhaupt ein Griecbe? monstrum in froute, monstrum in animo. War Sokrates ein typischer Verbrecher?" Kierkegaard er enig med Nietzsche i at Sokrates var heslig. Men han trekker ganske andre konklusjoner av dette faktum i "Afsluttende u­ videnskabelig Efterskrift". Kierke­ gaards ord skal bli mine siste. Som en annen professor Rett må jeg på• se at dere ikke vandrer hjem herfra ·ikveld iført deres frakker og kåper (som forhåpentligvis ikke er stjålne) fulle av ablegøyer og groviser og vin som vi skal drikke etterpå. Dere må også ha en åndelig ballast. Det kan dere trenge nå før jul: "Han var meget styg, hav de klod­ deraktige Fødder og fremfor Alt en Mængde Organer på Panden andre Steder (jeg har alltid lurt på hvor­ dan Kierkegaard kunne vite det), der måtte forvisse ethvert Men­ neske om, at han var et demo­ Statuett i sveitsisk privateie: raliseret Subjekt. See, dette var Silen med Sokrates' ansikt -? hvad Socrates forstod ved sit for­ -eller: illustrasjon til Aristofanes' deelagtige Y dre . . . Hvorfor mon nu Skyene: Sokrates med blikket hiin gamle Lærer (Sokrates er be­ vendt mot skyene - ? standig gam~nel hos senere forfat­ tere, men i Skyene var han bare i 40-årsalderen) var saa glad over sit

l7 maaske lod sine Klæder sye paa kanuneratlige Inderlighed, hvormed samme Maade (vi kunne si: lot sin to Busenfreunde gaae med hinanden kappe veve på samme måte), men under Armen, men den Adskillelse, maatte fatte ved Modsætitingens hvori hver for sig selv er existerende Frastød . . . at den Lærende har i det Sande." væsentlig med sig selv at gjøre, og at Knut Kleve Sandhedens Inderlighed ikke er den

GRESK OG LATIN I NORSK

BOKMÅLSORDBOKA latin. "Ordhistorie" står nemlig Definisjons- og rettskrivningsord­ sentralt, selvom behandlingen er bok knapp. Bokmålsordboka (=B) av­ Utarbeidet av avd. for bokmål ved hjelper ikke savnet av en mod­ Norsk Leksikografisk inst., erne etymologisk ordbok. "Falk og Univ.i Oslo, i samarbeid Torp" (Etymologisk ordbog over det med Norsk språkråd. norske og det danske sprog I & Redaksjon: Marit Ingebjørg Il, Kristiania 1906) er dessverre lite Landrø og Boye W angensteen tilgjengelig for de fleste. (Under­ Universitetsforlaget 1986, 697 s. holdende, men selektiv er J .H. Ros­ bachs Levende ord. Etymologi for alle., Oslo 1984.) Mer enn 10 års arbeide ligger bak I prinsippet har B. et fint raster den nye ettbindsordboken. Det er for ordhistorie, spesielt for latinen. neppe å ta munnen for full å spå Det skjelnes mellom 5 slags latin: at den vil bli standardordboken for gammellatin (240-100 f.Kr.), latin skole og hjem de nærmeste tiår. (-200 e.Kr.), senlatin (200-700), Også fra vår klassiske synsvinkel er middelalderlatin (600-1500) og ny­ det en sentral utgivelse. På hver side latin ( 1500-), men i praksis kommer minner den vår tids språkbrukere ikke distinksjonene så ofte til anven­ om at en stor del av det daglige delse, og i mange tilfeller har det vokabular er en arv fra gresk og sine gode grunner.

18 Helhetsinntrykket av ordboken er springende punkt i kontroverser av positivt når det gjelder tilforlate­ dette slag. -Apostrof avledes av lighet og nøyaktighet. Feil og tvil­ gr. streifein; det skal være stre­ somheter har jeg ikke funnet i noen fein (eller helst strepl1ein, se neden­ sjenerende grad, og til B.s unnskyld­ for). -Donor: ikke fra lat. donore, ning kan det sies at mange av feilene men donare. -Gratis sies å være er gjengangere. Inkonsekvensene en dat. fl. av gratic'l, jeg vil er noe mer merkbare, men det er holde på ablativ med bl.a. Falk og kanskje ikke å undre seg over når Torp (en ablati vus pretii i analogi utarbeidelsen har falt på 8 medar­ med f.eks. nil1ilo). -Uttalen epi­ beidere. Redaktørene Landrø og tlie'ton (omaJ1s) hører ingen steder Wangensteen har imidlertid stått for hjemme. Vi holder altså fast ved hovedparten av det hele. epi 'tl1eton onwns, fl. epi 'tl1eta or­ nantia. -Om det fordekte grunnstoff l. Errata eller corrigenda. Jan tau heter det: "av gr. Jan­ t}Jaueiu 'skjule' ", men det greske Enkelte feil beror på inngrodd pre­ verb er intransitivt og betyr 'være sedens og har fått hevd i fagspråket. skjult'. -Most kommer ikke av mos­ Vi har f.eks. medisinernes angi 'na tum, men av mustum.. -Under tonic (pectoris) og re 'timt. Ut fra lati­ water: gr. tonikos betyr ikke 'å nen bør det hete an'gina og reti'na, spenne', men er adj. 'som spen­ men selv Berulfsen (Norsk uttale­ ner'. -Under vegetere: lat. vege­ ordbok, Oslo 1969) bøyer seg for tare er transitivt, sløyf derfor 'gro'. majoritetens vranglære. Idag lærer -Under l1ybris leser vi det merke­ våre medisinerstudenter det riktige lige: "subst. (gr) i gr.myt.", men (se Mette Heudt Berg, Medisil!Sk begrepet hybris ('overmot') hører nomenklatur, Oslo 1984, s.20 og 29), hjemme i den greske etiske tenkning og B. bør støtte dette modige frem­ slik det fremgår bl.a. av forfattere støt. -Av samme art: O'rigo. De som Herodot, Aischylos og Sofokles: matematikere som legger trykket på nestsiste stavelse bør få helhjertet 2. Transkripsjon støtte av B. -Likeledes gjør Sc'lX­ ifra 'ga vondt i en latiners ører og Konsekvens er vanskelig, og jeg sit­ finner ingen forståelse i E. Wikens ter selv i et glasshus, men det Latin for botanister och zoologer, fritar ikke leksikografeue for akribi. Lund 1951. Men Wiken hørte enda Jeg har f.eks. ikke noe imot en til dem som hadde hørt om penul­ transkribering som od o us (under timaloven. Den er naturligvis det odontologi) eller boukolos (under

19 bukolisk), haken er bare at mange Norsk-engelsk ordbok, Oslo 196.5). vil oppfat.te ou som en diftong. An­ -Av ord på -(t)or fra latin, ser det dre steder gjør derfor B. klokt i nå nærmest bare ut til å være pro­ ganske enkelt å bruke u (smlgn. un­ fessor som skal skifte trykk i flertall: der utopi, uremi, narko- med det professo 'rer. B.s førstevalg for lektor gr. verb narkun). -Ypsilon gjengis og pastor er lek'torer og pas'torer. som oftest med y i tråd med den attiske uttale i klassisk tid. Det er derfor inkonsekvent å bruke u, f.eks. under cyklamen. -Aspirater tran­ skriberes som rett og rimelig er med å sette til en l1. Under oftalmolog er det gjort korrekt på denne måte: "av gr. opl1thalmos", men mindre korrekt under difteri, diftong og ik­ Her må jeg bare si at Berulfsen og tyolog med dipthera, plztongos og Haugen har gjort et bedre valg med ikhtys. Det bør isteden være: diph­ lekto'rer og pasto'rer. -Ex cathe'dra tliera, plitl1011gos og ikhthys. er ikke å anbefale. Også her gjelder penultimaregelen, altså ex ca'tl1edra 3. Uttale (riktig f.eks. N. Dall by, Levande U ttalenormering er som lrient ikke latin, Uppsala 1951). -Lektie skal in for tiden. Sosiolekt- og dialekt­ ifølge B. uttales leksie, men lektsie sympatisanter reiser bust mot riks­ har god hevd (smlgn. Berulfsen), normert uttale. B. understreker gjenspeiler middelalderuttalen, har at uttalemarkeringene bare er ment flere analogier (se f.eks. partiell, som en hjelp og veiledning (s. X tertiær) og skiller ordet klarere fra f.) Da må det være desto mer dets dagligdagse etterkommer lekse. tillatt å komme med noen subjek­ tive innhugg. B. anbefaler damok'­ Noen av mine innvendinger i det Jessverd, men det bør helst hete da'­ følgende gjelder hvordan de ord­ moklessverd (riktig f.eks. i Store historiske opplysninger presenteres. Norske Leksikon) av samme grunn Dagens norske leksikograf må ta som vi sier So'fokles og Pe'rikles. - med i vurderingen at 99 av 100 B. anbefaler legiti'm. Godt! Men brukere mangler innsikt i gresk og da bør det også hete mari ti 'm som latin og intet vet om orddannelse, førstevalg (som hos Berulfsen og bøyningsendelser, skrivemåte, ut­ Vandvik, smlgn. også E.Hau11;en, tale, semantiske forhold.

20 4. Modeme og gammel ortografi vil ikke vite noe om et substantiv Når det f.eks. under suksedere og figura. Jeg tror m.a.o. at redak­ suksess står "fra lat.", vil altså de sjonen har vært for mye bundet til færreste vite at det latinske verb den gamle etymologiske tenkemåte er succe'dere og substantivet: suc­ som innebærer l) oppløsning i pre­ cessus, eller på lignende måte at verb, stamme, suffiks etc. og 2) jak­ ten på selve urbetydningeu. Noen seremoni kommer fra caeremo'nia, flere og klarere eksempler: at sertifikat henger sammen med i11signier: "fra lat., av in (l) og signum 'tegn'." certus, at salme er beslektet med Vel og bra for den mer profesjonelle psalter, at det latinske verb bak bruker som vil vite at det finnes et sitere med betydningen 'fremkalle', latinsk ord insigne, fl. insignia 'kjen­ har formen citare, at ikon på gresk netegn', 'ærestegn'. -Vi får vite heter eikon osv. Slik avskjæres at ekskurs kommer av excurrere 'lø­ brukeren ikke bare fra å kjenne sam­ pe ut', men ikke at excursus er en menhengen mellom vårt nåtidsspråk term med samme betydning i kei­ og latinen/ gresken, men også fra sertidens retorikk. -Vi får vite at våre egne eldre tekster og fra. sam­ eludere skal løses opp i et ex 'ut av' menhengen mellom vårt eget og an­ og ludere 'leke', men ikke at ver­ dre beslektede språk. bet stammer fra den romerske fek­ teskole med betydningen 'avparere' 5. Ordhistorie noe mer enn ety­ (et noe annet slags ludere!), ikke mologi at glossa (under glose) faktisk be­ Jeg stiller meg i det hele tvilende tyr 'uvanlig ord', noe som på ganske til om redaksjonen har gjort et for­ annen måte belyser vårt glose, ikke nuftig valg når man utelater den at apotl!eke betyr 'forrådskammer' latinske eller greske form der for­ (smlgn. Rosbach), ikke at stilus skjellen er li ten (Brukerveiledningen (under stil) alt tidlig betyr 'stil', s. XI). Forfatterne har da heller ikke at tumult kommer av tumuJ­ ikke alltid vært konsekvente. Un­ tus (med den og den betydning), der fisjo11 heter det kort og godt: men at det kommer av tumere "fra lat. fissio 'spalting'." Det er (som brukeren for øvrig ikke blir lett å se at dette er bedre for en hjulpet til å uttale riktig), ikke at bruker enn om man skulle ha fulgt spekulere kommer av speculari (med det redaksjonelle prinsipp: "fra lat., den og den betydning), men av det av findere 'kløve' ". Nå står det ganunellatinske specere 'se'! Det f.eks. under figur "fra lat., av fin­ beste er naturligvis å få både "ety­ gere 'danne' ". Den latinløse bruker mologi" og "ordhistorie", slik det nå 21 f.eks. er gjennomført på forbilledlig eksempler: prerogativ: "fra lat., eg. måte i P.Cbantraine, Dictionnaire 'som spørres først' ", intet om at etymologique de la laJJgue grecque, ordet i senlatin har fått betydnin­ histoire des mots, I & Il, Paris 1968. gen 'fortrinn', eller i tilfellet remi­ Men står valget mellom det ene eller nisens, at senlatinen bar reminis­ annet, f.eks. av plasshensyn, er det centia. -Batalje føres tilbake på ordbistorien som etter min mening battuere som riktignok finnes i gam­ bør ba prioritet. Det er ganske opp­ mellatin, men ordet blir produktivt lagt at det lange blikk mot urold først for alvor i middelalderlatinen av og til fortrenger ganske vesentlige med bl.a. subst. batalia (i di­ historiske opplysninger. Ta f.eks. verse varianter). -Bukkel avledes av vi11. Det latinske vinum er nevnt, buccula 'lite rundt kinn', men ikke men så beter det: "fra et ukjent noe om at det bl.a. betyr 'skjold­ middelbavsspråk". Det kunne man bukket' i sen- og middelalderlatin. trøstig latt ligge og heller opplyst -Vi hører at politi henger sammen at vinum er et tidlig lånord fra med polis, men ikke noe om en sam­ gresk: (v)oinos. -Til den latinske menheng med middelalderlatin poli­ etymologi hører opplysningen under tia (fra gr. politeia) 'myndighet'. - opportun: "eg. 'som seiler mot Om boks heter det f.eks.: "eng. box, havna'". -Pepsin tilordnes gr. pep­ opph. gr. pyxis '(eske av) buks­ sis 'koking', 'modning', men vi får bom' ", ikke noe om middelalder­ ikke vite at betydningen 'fordøyelse' latin bux-(us, -is, -a) med betyd­ er likeså gresk. Slik kunne vi fort­ ningen '(buksbom-)dåse'. sette for å belegge vår påstand her: at B. gjør mindre enn den kunne ha Denne tendens til å se bort fra de gjort for å vise sammenhengen mel­ mer nærliggende faser av ordhisto­ lom vårt eget og det gresk-latinske rien og især den semantiske siden av vokabular. saken betyr at den moderne bruker ikke får de holdepunkter som kunne trenges. Fremmede og vanskelige 6. Sen- og middelalderlatin - ord­ termer omgir oss i sterkere grad enn former og betydningsinnhold noensinne. Et nærliggende eksem­ Til tross for at B. prisverdig nok pel er serien semantikk, semasiologi, opererer med hele fem latin perioder, semiotikk, semiologi. Under seman­ blir sen- og middelalderlatinens be­ tikk heter det: "fra gr. 'betyd­ tydning for det moderne vokabular ningsvitenskap', av sema 'tegn' ", i det store og hele lite synlig. Jeg men det er nyttigere å kjenne verbet nøyer meg her med enkelte spredte semainein (stamme seman-) 'bety' 22 · og under semasiologi kunne det så nevnt, facit. Smlgn. tilsvarende: opplyses om substantivet semasia fecit, scilicet. I andre tilfeller mang­ 'betydning'. Da forstår man lettere ler opplysninger, f.eks. under delea­ hvordan tennene nærmest brukes tur ("av delere 'stryke (ut)'"). Det om hverandre. er nyttig å vite at ordet betyr 'la det bli strøket' eller at katekumen 7. Nominativ, stamme, bøyning eg. er et pres.part. 'som blir under­ vist' eller at placebo eg. betyr 'jeg B. følger en vekslende (og noe forvir­ vil behage'. rende) praksis ved visse sanuuenset­ ninger. Jeg har personlig ingenting å innvende mot at det f.eks. un­ der pedagog vises til pais (nom.) og under pedal til pes (nom.), men for den gresk- og latinløse bruker er det egentlig nyttig å vite at stammen i ordene er respektive paid- og ped-. -Av og til står geni ti vformen ved siden av nominativen. Jeg tror dette snarere er egnet til å forvirre bruke­ ren (se f.eks. under myose). Hvor­ for er ikke stammen angitt f.eks. under dannelser med orto-, mens den er det under de tilsvarende med panto-? Vi har også enkelte mis­ visende ting i B. i denne sammen­ 9. Et avsluttende ord om den se­ heng: under gerontologi står det: mantiske faktor "fra gr., av gerontes 'de gamle' og Dette bare som en påminnelse til -logi" som om geronto- var flertall! fremtidige leksikografer om å trekke Det er 'olding(e)lære' kort og godt. inn betydningsinnholdet i sterkere grad i sammenheng med en utvidet 8. Varia Graeca et Latina diakroni. Vi har i B. to oppslagsord Vi har i våre moderne språk en del kasus, den maskuline ( bøynings-) stivnede verbalformer, f.eks. fasit. kasus og det nøytrale (sykdoms-) Her heter det opplysende: "fra lat. kasus som i begge tilfelle avledes 'det utgjør' ". Det hadde altså ikke av lat. 'tilfelle'. Særlig opp­ vært av veien (smlgn. punkt 4) om klarende? Bøyningskasus kommer også den latinske form hadde vært i virkeligheten av lat.casus som en 23 låneoversettelse fra gr. ptosis ('fall', turhistorien som følger oss hver dag dernest 'P.ndelse') og har derved au­ i vår tanke og tale. nanunet den sekundære greske be­ Et godt eksempel på ordhistorie som tydning. en akademisk disiplin er Sven Lund­ Det gjenstår å anbefale ordhistorien, stroms Latinet och svenskan (sten­ forstått som l1istoire des mots, som silert prøveoppl.), Uppsala 1970 (In­ et fascinerende fagområde sui iuris. stitutionen for klassiska språk, U pp­ Befridd fra etymologenes spekula­ sala Universitet). tive og rot-rekonstruerende labora­ torium er ordhistorien en del av kul- Egil Kraggerud

KLASSISI(E PROFILER MARGIT ROGNE fra opprørsk student til klassisk forbilde

Vi som kjenner rektor Margit Rogne Margit Rogne er født Hiibert i Kris­ fra hennes tid som rektor ved Berles tiansand S hvor hun bodde til 8- skole, har et klart bilde av henne årsalderen. Faren var skipskaptein. som den faste klippe ~ alltid kor­ Morens familie kom fra Østlandet, rekt og lojal mot sine lærere, rettfer­ og da faren omkom ved forlis i 1901, dig i alle sammenhenger, varm og flyttet familien til Kristiania hvor full av omsorg for elevene som hun moren hadde sin slekt. kjente ved navn alle som en. H nu I Kristiansand var det ingen pri­ imponerte og imponerer fremdeles i vatskoler, alle barn gikk i folkeskole sitt 95de år ved sin sikre hukom­ de 5 første årene. Også i Kristia­ melse og sine grundige og mange­ nia ble Margit satt i folkeskolen, sidige kunnskaper. hva enkelte i slekten misbilliget og Men at Margit Rogne skulle ha kritiserte. Der ble hun gående vel deltatt i protestaksjoner som førte nærmest ved en misforståelse ut 7. til trussel om utvisning fra univer­ klasse. De to siste år i folkeskolen, 6. sitetet - det forbinder vi neppe og 7. klasse, hadde et meget svakt med hennes framtoning. Men la oss elevmateriale etter at de var tappet ta sakene i rekkefølge. ved de beste elevenes overgang til middelskolen etter 5. klasse. 24 Neste etappe i hennes utdanning Elevene hadde et bedre gramma­ ble en 3-årig kommunal middel­ tisk grunnlag for latinst u diet enn de skole - et skoleslag som var satt i har nå, mye takket være datidens gang på initiativ av Venstre. Tysk tyskundervisning gjenn~m flere år. startet man med i l. klasse, så fulgte engelsk i 2. klasse. I Etter linjedelingen besto Margits klasse vesentlig av piker. Flere av den vanlige 4-årige middelskolen sto de få gutter som gikk der, forsvant nok språkundervisningen sterkere. I i løpet av skoletiden. Tilbake ble pikeskolen (privat) brukte man 5 år mange flinke piker. De var eldre enn fram til middelskoleeksamen. Ellers var den 3-årige skole en god skole, guttene og hadde gjennomgående bedre forkunnskaper. De tre i men temmelig streng, og man lærte klassen som fikk S til artium i 1913 å arbeide. Særdeles i tysk ble et av var alle piker (Margit var en av de' Margits resultater. tre). Kampen om latinen sto i slutten Pensum i latin var ikke så stort av 1800-tallet. Den førte til at det samlede antall latintimer språklig linje med latin ble ov'er­ (visst~ nok 6 + 8) var avpasset etter det. levelsesmuligheten for latinen. Det Også oppgavene var rimelige og tok var den gang ingen linjedeling i 1. ikke motet fra de svakere, men klasse - akkurat som nå. Ingen hjemmeleksene la beslag på megen gymnastikk for piker! I 2. klasse tid. Latinsk stil (til å begynne ble klassene delt: man kunne velge med norsk-latin) skulle leveres hver mellom en reallinje, en engelsklinje uke, matematikkoppgaver i almin­ og en språklinje med latin. Alle nelighet likeledes. Denne ordningen hadde norsk og tysk i like mange varte til 1917. Da ble timetallet be­ timer på alle linjene, og matematikk tydelig utvidet, pensum likeså, og de på alle linjene med samme pensum skriftlige arbeidene som man måtte helt opp bortsett fra at reallinjen greie uten leksikon, ble litt etter hadde infinitesimalregning og de to litt vanskeligere. Det var den gan­ siste sidene i stereometrien som gen ingen frilørdag, ikke leksefri til språklinjene slapp. Matematikken mandag, ikke høst- eller skiferie, det tok nok for mange på språklinjene var kort påskeferie, men til gjengjeld like meget tid som linjefaget. lengre juleferie. Det var mere ro i skolearbeidet, ikke så mange avbry­ De fleste pikene tok språklinjen med telser, men månedslov var fast. latin, og det gjorde også den gan­ gen mange blivende jurister og leger.

25 Latinlæreren skolebestyrer Thv.Pre­ utgaver var godt brukelige. Cicero bensen setter Margit Rogne meget ble vel for oss alle et sjokk, i hvert høyt. Han var en elegant herre, en fall for meg. Vi begynte med Pro latiner av den gamle skole med sto­ lege Manilia de imperia Cn. Pom­ re kunnskaper i sitt fag, vel egnet til pei - Ciceros første politiske tale. å innføre sine elever i antikkens ver­ Han hadde ikke så mange gode argu­ den. Ordings elementarbok var det menter. Til gjengjeld utnyttet han første grunnlaget, og den liker Mar­ sin veltalenhet ved en nitid utar­ git Rogne godt etter å ha opplevd beidelse av talen. Første setning hva en lærer av Prebensens kvalitet kan stå som eksempel på hans stil: kunne få ut av den. Elevene var Quamquam mihi semper frequens jo også eldre enn nå da de tok fatt conspectus vester multo iucundis­ på den, og hadde framfor alt bedre simus, hic autem locus ad agendum grammatiske kunnskaper. amplissimus, ad dicendum ornatis­ simus est visus, Quirites, tamen hoc aditu laudis, qui semper optimo cuique maæime patuit, non mea me voluntas adhuc, sed vitae meae ra­ tiones ab ineunte aetate susceptae prohibuerunt. Når man så i timen hadde fått den utgreid, var jo meningen klar. Senere har jeg hc~.tt glede av å lese opp setningen pointert og har mer­ ket meg at de enkelte ledd da faller naturlig inn på sin plass, at velklan­ Margit forteller videre: gen bidrar til forståelsen og i seg selv "Etter begynnerboka og den forenk­ er kunst - eloquentia. Lenger ut lede latin i leseboka tok vi fatt på Ci­ i talen er teksten lettere, og man cero. Prebensen pleide alltid å over­ vente seg jo til den. sette den nye leksa meget hurtig og Livius leste vi mange sider av. Det uten å gi oss anledning til å notere kom stilskrivingen til gode (latin­ noe, men slik at vi hadde en anelse norsk). De fleste skriftlige oppgaver om hva saken dreide seg om. Glos­ var jo tatt fra ham. sar hadde vi ikke, bare noen real­ opplysninger bak i boka om situasjo­ Til slutt tok vi fatt på poesi. Det nen. Mange skaffet seg nok en over­ var vel ingen annen latinlærer enn settelse til hjelp. Tyske RedatH- vår som tok opp poesi i pensum. Vi

26 lærte også noe om den antikke verse­ studentene det frekke ved det som lære. Mange lærte odene utenat fri­ var gjort, sa at slikt kunne føre til villig og hadde glede av det, og etter relegering osv. Ullmann svarte. De mange års forløp husket de brudd­ hørte imidlertid ikke mer om saken. stykker." Da Margit Rogne i høstsemesteret Da den nyutnevnte dosent holdt sin 1913 begynte det filologiske studium tiltredelsesforelesning, møtte ganske ved universitetet, var det stort opp­ mange studenter fram, men med brudd blant lærerne i det klas­ minutters mellomrom droppet den siske fakultet. Professor Lauren­ ene etter den annen ut, og Margit tius Borchsenius Stenersen skulle ta ble sittende tilbake alene med fore­ avskjed ved semesterets slutt. Som leseren. Studentene hadde laget en sammensvergelse, men ikke under­ etterfølger til ham kom dosent Sam­ rettet Md.rgit, den eneste kvinnen. son Eitrem. Om utnevnelsen av Hun forteller: Eitrems etterfølger var det strid. Latinstudentene, som var svært få, "Jeg ble sittende alene videre med ønsket en annen enn den kollegiet den nye dosenten i det første se­ hadde utsett. De protesterte over­ mesteret og leste Senecas brev til for kollegiet og sendte også en skri­ Lucilius. Da bølgene hadde lagt velse direkte til Stortinget i det seg (saken hadde ikke store dimen­ de mente at det trengtes en lærer sjoner, latinstudenteue var jo så få), med pedagogisk erfaring og at den nød jeg likevel godt av undervisnin­ påtenkte ikke var den latinkapasi­ gen til den nye dosenten. Seneca­ tet som trengtes. Kollegiets kandi­ pensum var 80 sider. Vi kom 8! Men dat ble utnevnt. Margit var ikke han var en meget lærd mann som inne i den saken, men da semesteret med sine digresjoner i alle mulige startet, ble hun gjort oppmerk­ retninger inspirerte til videre studier som på at alle hadde skrevet under i antikkens mangfold. Dessuten var brevet til Stortinget, og også hun hau meget morsom. Senere ble han gjorde det da. Etter en tid fikk hun professor i latin og gresk. Gresk var en forferdelig fin høytidelig skrivelse hans styrke." med innkallelse til å møte for det akademiske kollegium for å stå til Professor Stenersen leste Horats i rette for skrivelsen til Stortinget. De sitt siste semester. Nå kom det Mar­ innkalte møtte og hadde valgt Viggo git til gode at hun kjente forfatteren Ullmann til sin talsmann. Rek­ fra før. Pensum i latin bifag var tor, Bredo von Munthe af Morgeu­ stort, ikke mindre enn hovedfags­ stierne, var meget streng, foreholdt studiet nå. Det krevdes lagt opp 27 ·bl. a. to komedier, en av Plau­ det desto sørgeligere at latinlinjen tus og en av Terents (nå bare en). gikk tilbake i 60-årene og faget ble Komedienes versemål var det ikke gjort til valgfag. lett å sette seg inn i, men kome­ Etter avlagt cand. philol. eksamen diene var vel det morsomste i pen­ høstsemesteret 1920 med latin og sum selv om de var sene å komme tysk som bifag, historie hovedfag, igjennom. Eitrem hadde sans for drev Margit Rogne privatundervis­ morsomhetene, frydet seg over dem ning i latin og fikk tidlig vikartimer og spilte personene. Til gjengjeld ved de høyere skoler, til slutt faste var Quintilians veltalenhetslære ikke timer i tysk og latin ved St. Hans­ morsom. Tibull, Properts - elegi­ baugens private 2-årige gymnasi­ kerne - var nokså lette og vakre. um. 1924 ble hun ansatt som lek­ Ovid interesserte jo, likeledes J u ve­ tor ved Vestheim høyere skole hvor nal og Vergils 6. bok. Meget av hun var i 29 år. Det var morsomt pensum ble ikke behandlet på fore­ å arbeide der, frikvarterene på læ• lesninger. Til dem møtte gjerne 2- rerværelset sammen med livlige og 3 forberedt, undertiden kom det en morsomme kolleger gav god avkop­ eller annen og ga gjesterolle. Da ling, og rektor var en original per­ Agerholt hadde tatt eksamen, ble son, snille og dyktige dr. Skat­ det bare Ullmann og Margit igjen. tum. "Forresten", sier hun, "har jeg Stilskriviugen interesserte ingen seg vært så heldig at alle de rektorer for. Eitrem stelte med sine pa­ jeg arbeidet under, var mennesker pyruser og gjorde på sitt område fine som jeg beundret og lærte meget av ting. Det forekom ikke at noe gram­ (Aubert, Krogsrud). Skattums plut­ matisk emne ble berørt. selige død gikk sterkt inn på meg." Søkningen til latinstudiet ved uni­ På spørsmål om hva i latinen hun versitetet var ved denne tiden mi­ syntes var morsomst å undervise i, nimal. Karakterene ved eksamen svarer hun: "Lyrikk, komedier, Ci­ var en tid gjennomgående påfallende cero, særlig brevene. Det er merke­ svake. Men så kom oppgangen. lig hvor levende de brevene virker i Professor Rudberg kom til Oslo fra dag, 2000 år etter at de ble skrevet." Sverige, unge begavete vitenskaps­ menn søkte faget, tilstrømningen Før krigen gikk latinklassene ved de til skolens latinlinje øket, og stu­ kommunale skolene i Oslo på om­ dentene begynte å komme tilbake. gang mellom Frogner, Vahl og Vest­ Latin ble et populært fag, og Klas­ heim skoler. 1931 fikk Berles skole sisk Forening blomstret. Derfor var også latinlinje. Da krigen tok til,

28 foreslo lektor Marstrander i brev til han hadde kommet fra Vestheim - latinlærerne at de skulle inngå et gikk han i gang med å agitere for gentlemen's agreement om å fort­ at all latinundervisning skulle sam­ sette med ordningen. Man svarte les på en skole, Fagerborg, og han ja. Men da Marstrander oppda­ fikk satt det igjennom til tross for get at han ikke sto for tur for la­ det av ham foreslåtte gentlemen's tin undervisning på Fagerborg -dit agreemeut. Etter krigen ble det som før. 29 Margit Rogne var den første kvinne bli et annet enn før. Hovedvekten som ble oppnevnt til Undervisnings­ ble lagt på tyskfagets muntlige del. rådet (1940). Under krigen ble hele Det skriftlige skulle vesentlig støtte rådet avsatt - uten oppsigelse - opp under dette ved å feste den enk­ og et nytt UR sto bare kunngjort le grammatikk som trengtes. Ellers i avisen. Etter krigen kom UR i var Margit med på å lage planene funksjon igjen. Ved frigjøringen ble i alle sine fag. I hovedfaget hi­ de medlemmer av UR som var i storie med lektor Sandnes, Foster­ Oslo, sammenkalt til møte i Kirke­ volls vikar i UR. Senere ble det gjort og undervisningsdepartementet med en del endringer av T. Sirevåg da telegram. Til stede var Helland bau kom inn i UR. I latin ble ut­ (som da var departementsråd), Fos­ talelser fra landets latinlærere lagt tervoll, Stang, Boyesen. Saker som til grunn for endringer. (Tidligere det hastet med ble vedtatt, bl.a. ble var bruk av leksikon til eksamen nazist-elever foreløpig nektet vitne­ blitt tillatt. De gaulle latiulærerue mål. Exan1en artium måtte holdes hadde stemt imot, men de yngre for privatistene. Elevene fikk vit­ var i flertall.) Det var et almin­ nemål med standpunkth .. akterer. nelig ønske at oppgavene ikke bare Den nye skoleordningen var blitt skulle tas fra gullalderens forfattere, innført under krigen, men leseplaner at man skulle søke andre emner enn var ikke skrevet. Det skulle gjøres krig, o.a. I muntlig latin innførte nå, og først og fremst skulle det lages man antikkens kulturhistorie (som oppgaver for privatistene. I 1940 aldri ble skrevet!). brukte ikke UR å tilkalle hjelp til dette arbeidet; i 1945 bad Margit I 1953 ble Margit Rogne utnevnt Rogne om å få en kollega til hjelp til rektor ved Berles skole. Skolen med latinoppgaven. Lektor Josef hadde en tid vært i søkelyset. Den Faalaud ble valgt til det arbeidet var den eldste av de kommunale fra da av, og det var godt å få råd høyere skoler, en pikeskole, opprin­ fra ham, også under arbeidet med nelig opprettet av den tyske frk. leseplanen i latin, men ansvaret lå Bauer. Skolen hadde alltid hatt jo fremdeles bos URs medlem. Til navn etter bestyreren, og den siste .støtte for arbeidet med de nye lese­ bestyrer var Berle. Gymnas baddt> planer i latin og tysk ble det sendt skolen fra 1931med latinlinje, senere ut spørreskjemaet til lærerue. Det engelsklinje og reallinje. Tross mot­ lyktes å redde faget tysk, men det stand ble navnet endret til Briskeby ble sterkt redusert, særlig i real­ skole. Gymnaset kom også etter­ skolen, og målet for planen måtte hvert i faresonen for nedleggelse,

30 men det fikk foreløpig bestå. Vik­ dremøter, fant måter å tjene penger tigst var det at skolen skulle bli fel­ på, forhandlet med reisebyrået, osv. lesskole for piker og gutter. Margit Rogne hadde satt betingelser for hva man måtte vente fra elevenes Margit forteller: "Etter min tiltre­ side. Reisen ble billig men meget delse som rektor tok jeg opp forslag vellykket. Dessverre var det en elev­ om at skolen skulle få sitt gamle far - journalist - som skrev om navn tilbake. Det gikk merkelig nok reisen i avisen og framstilte det som temmelig lett. Skolen fikk også be­ om elevene var nødt til å være med holde sitt gymnas. Søkningen dit og derfor måtte ut med en stor sum var liten, også til l. klasse i real­ penger. Dette førte til store ube­ skolen. Det var vanskelig å nekte hageligheter: Margit Rogne måtte elever å komme over til de større gjøre rede for saken både i departe­ skolene i nærheten når de hadde mentet og i skolestyret. Foreldre plass der og var villige til å oppta skrev motinnlegg i avisene, men da dem. Og det var det enkelte rek­ de ønsket at en av dem skulle re­ torer som var, til tross for at det degjøre kort for saken i kringkastin­ var satt regler for hvordan en over­ gen, sa Fostervoll nei. gang skulle skje. Det var meget ube­ hagelig å møte slik illojalitet bos kol­ leger i rektorkollegiet. Jeg tok ikke saken opp der og hadde neppe fått noen støtte. I det lange løp kom det nye årskull til byen som søkte den høyere skole. På spørsmål om hva Margit Rogne Den nye elevflokken faut seg til synes om utviklingen av skolelatiueu rette, og problemet med sviktende i Norge, må hun beklage at latinen elevtall ble stadig mindre og for­ har mistet så mye av den plass som svant. Skolen fikk til og med latin­ faget burde ha. "Man glemmer hva klasse igjen i 1956." det betyr å ha latin som støtte i alle filologiske fag, og man glemmer Nå for tiden er klasseturer til Syden også gleden ved det å komme inn i vanlige for latiuklasser, men det var antikkens kultur," sier hun med et­ ingen selvfølge den gangen. På tertrykk, og minner bl.a. om tekster Berle-elevenes initiativ kom imidler­ som Ciceros taler og brev. tid en slik reise i stand, og Margit Rogne lot seg overtale til å bli med Fra talen Pro lege Manilia. de im­ som leder. Elevene overtok forbere­ perio Cn.Pompei ligger det nær å delsene, sammenkalte flere forel- sitere noen egenskaper som Cicero 31 ·fant karakteristiske for Cn.Pompeius Dicendum est enim de magistrae og som passer utmerket på Margit nostrae venerabilis singulari ezimi­ Rogne: aque ttirtute; huius autem oratio­ • temperantia nis difficilius est ezitum quam prin­ • mausuetudo czpmm invenire. [ta mihi non • lmmani tas tam copia quam modus in dicendo Det Cicero der sier om vanske­ quaerendus est. ligheten med å begrense seg passer også inn for den som fikk det ære• v/Renate Munkebye fulle og morsomme oppdraget å in­ etter samtale med Margit Rogne tervjue Margit Rogne, vår magistra november 1987 venerabilis:

Christian Kvarts' latinske stiler Bak denne kryptiske tittel skjuler det seg et tilbud fra den danske Klassikerforeningen. I anledning Chris­ tian 4.-jubileet er danskene i ferd med å oversette og gi ut de latinske stilene kongen skrev da han var 14- 16 år. De regner med at boken foreligger ca. l.mai og vil koste 50 kroner. Norsk Klassisk Forbund har tegnet seg for en del eksmplarer, og medlemmer kan få kjøpt boken ved henvendelse til Klassisk institutt, Postboks 1026, Universitetet i Oslo, Blindern, 0315 Oslo 3.

32 DE FØRSTE MYNTENE FRA LILLEASIA TIL HELLAS

Menneskene hadde handlet lenge sjikane. Men disse bruksting var med hverandre før de begynte å ubrukte og blanke, og de nevnes bruke mynt som betalingsmiddel. sammen med ti talenter gull. Det På jakt etter spor av den eldste ut­ var rett og slett snakk om penger myntning søker vi uvilkårlig inn til (Iliad.9,121-123): No skal eg nemna det indre Middelhav og til Den nære for dykk dei gilde gåvene mine: orient. Men hverken egyptere, baby­ Ti talentar i gull og tjue blenkjclnde loner, assyrer eller hetitter later til kjel ar, å ha kjent det vi forstår med mynt. sju tri-føter som ingen ltar brukt, Og hva forstår vi med mynt? tolv kraftige ltestar, Mynt er metallstykker av en bestemt tevling-folar som lette til beins vann vekt forsynt med preg til garanti for skeidet så ofte; at de representerer en bestemt verdi. Den homeriske gull--talent er satt i Homers helter er myntløse, men forbindelse med ringer og spiraler det forhindrer ikke at de verdsetter av gull funnet i Mykene-graver og varer, handler og betaler. Akaiene i en viss utstrekning justert til en (altså grekerne) kjøper inn vin til en vekt omkring 8,5 g. Disse gravene større fest - og betaler med kob­ er fra 15. og 14. århundre f.Kr. ber, jern, oksehuder, levende okser Fra en gravplass fra 12. århundre og slaver (Iliaden 7,472-475, i Eirik i det gamle Salamis på Kypros kom­ Vandviks oversettelse): mer noen gullstykker av en avlang Nede ved skutene kjøpt har no clka­ eller rund kuleform. De veier 8,6 ia.n' av vinen, og 4, 7 gram. Dette er metallstykker surne for blanksvarte jam og andre som i form og vekt er beslektet med for blenkjande bronse, de eldste myntene. Men barrene fra surne for huder av naut og andre for Salamis er ikke mynter. De er ikke levande uksar "forsynt med preg". Jaga eller for trælar. -No dei til eit Funn av slike små og avlang-runde drusteleg gilde. metallbarrer er ikke så sjeldne i Agamemnon forsøker å blidgjøre vestre Lilleasia. Metallet er gjerne den vrede Akilles og byr ham i den elektrum, en blanding av gull og anledning syv kokestativ og tyve sølv, men av grekerne betraktet som kjeler. Dette kan høres ut som rene et eget metall. Elektrum finnes i 33 naturlige for·ekomster i disse strøk. te dette være et foundation deposit, Det kunne utvinnes ved vasking i et bygningsoffer, eller om man vil Paktolos-elven ved Sardes i Lydia en slags overdådig grunnstensned­ og brytes i fjellene Tmolos og Sipy­ leggelse. los. Elektrum spilte en stor rolle 1 I dette funnet lå 28 mynter og overgangsfasen som ledet til den eld­ myntlignende metallklumper. Un­ ste utmyntning. der de samme utgravningene ble Avgjørende for studium av denne det funnet 19 elektrummynter i en fasen er funn som ble gjort ved ut­ krukke, endel mynter og myntlig­ gravningene av Artemis-templet i uende stykker ble også funnet i mer Efesos under British Museums eks­ ustratifiserte lag. Til sammen ga pedisjon 1904/5. Det bar stått strid Artemision-funnene 93 stykker. om dateringen av disse funnene, som Efesos-funnenes særlige betydning det også har gjort uår det gjelder ligger i det at de presenterer et den bygningshistoriske kronologien. materiale der avgjørende stadier i Dateringen av det opprinnelige an­ myntenes utvikling er representert: legget er blitt skjøvet fra ca. 700 Her er premonetære, myntlignende f.Kr. til det første tiår av det sjet­ metallstykker uten preg; ber er te århundre. Dette er viktig for stykker med bare en enkel, type­ oss. I fundamentet for det opprin­ løs innstempling; her er stykker nelige anlegget ble det, i en firkantet der slike inkuse preg er kombinert basis, funnet metallsaker og andre med en stripet adversflate; her er kostbarheter, deriblant mynter. Slik stykker med et regulært myntbilde det fortonte seg for utgraverne, måt- blant stripene; og her er rene mynt-

Lydia. Alyattes (ca. 610-560 f.Kr.) 1/3 stater i elektrum. 3:1 (Myntkabinettets samlinger, Oslo)

34 bilder som i enkelte tilfeller er kom­ Kal- er da trolig heller å betrakte binert med en innskrift. Fra de som myntembetsmenn. første innstemplingene viser seg, er En annen type blant de tidlige stykkene meget godt justert til be­ elektrum-mynter med innskrift må stemte vekter i et system av forskjel­ nevnes. En stater med en beit­ lige delstykker av hovedenheten, en ende hjort på adversen har en gresk stater på ca.14,2 gram elektruw. innskrift med betydningen "jeg er Hvor lang tid denne utviklingen tof, Fanes' merke". Fanes' navn er også må vurderes skjønnsmessig. Men l kjent fra en tredjedels stater av man lar seg gjerne rive med n~r samme type. Man har forbundet den britiske myutforskeren Stanley disse hjortemyntene med Artemis og Robinson gir denne poetiske karak­ Efesos og gjettet på at Fanes var en teristikk av funnene: "one has the privatmann i storkjøpmannsklassen. feeling of assisting at the very birth Men hjorten ble ikke etablert som of coinage". Robinson publiserte myntbilde for Efesos før i fjerde i 1951 en revurdering og en nydC~-­ århundre. Artemis' kultus var jo teriug av myntfunnene fra Efesos kjent mange steder. Den unike ["The coins of the Ephesian Artemi­ stater ble ellers i sin tid kjøpt i sion reconsidered", Journal of Hel- Halikarnassos. Og nettopp fra den lenic Studies LXXI ( 1951 )]. 1 l byen er det noe sjeldne navnet Fanes l kjent. Fanes var leiesoldat i Egypt En mynttype med et løvehode gå!r omkring 530 (Herodot Ill 4 og 11). ofte igjen i disse funnene. En alv Han er for ung til å ha noe med myntene og tre andre mynter de1r Fanes-myntene fra før 590 å gjøre, stemplet ser ut til å ha hatt t~ men han kan jo ha hatt en bestefar løvehoder, er forsynt med inuskriEt av samme navn som overførte sit.t der vi kan lese welwes- (eller welwet). slektsvåpen til de mynter han - i Innskriften har vært tolket sod1 embets eller makts medfør - fikk 1 kortform av navnet Alyattes, kon - med å gjøre. gen som skal ha regjert Lydia 610L 560 f.Kr. Nå kjennes imidlertid t6 Var det likevel i kongeriket Lydia, at lignende mynter med innskriften ka:t mynten ble oppfunnet? Derom er de . . . Det er påvist at en felles revers, antikke kilder uenige. Julius Pollux, pousong har vært benyttet både for i sin Onomasticon IX 83, ramser opp kal- og welwes-mynter, og at kal- flere kandidater til patentet: Fei­ pregmngen. ma• være eId st. Dette1 don av Argos, Demodike fra Kyme, rimer ikke med Alyattes' forgjenger; Erichtouios og Lykos i Athen, naxi­ som het Sadyattes. Welwes- o~ erne og lyd erne "som Xenophaues 35 sier". Xenophanes levde omkring ned mot år 500. Også perserne utga midten av 500-årene, og det skulle mynt i begge metaller. Gullmynten være grunn til å merke seg hans dareik (etter kongen Dareios) veide mening, selv om hans vitnesbyrd 8,4 gram, og sølvmynten shekel, bare er overlevert i referat. Herodot gresk: siglos, var i verdi 1/20 av (I 94) nevner også lyderne i denne dareikeu. Den klumpete formen forbindelse og sier om dem: "De var og den inkuse reversen går igjen, de første mennesker jeg vet om, som mens adversen, både på dareiker og brukte mynt som de slo av gull og sigloi, ga plass for en kronet manns­ sølv". figur med bue, snart fremstilt i en slags eiendommelig kneløpsposit ur. Til Herodots utsagn har man bemer­ Tidligere ble denne figuren ansett ket at han uttrykkelig sier "mynt ... for å være et bilde av kongen selv. av gull og sølv", og at han med det Nå tror man heller det er en eller må ha ment at lyderne var først ute annen mytisk person eller nasjonal med å utgi mynt etter bimetallisk guddom. Den taggete kronen som myntfot, altså både gullmynter og bueskytteren bærer, avviker nem­ sølvmynter. Dette ser nemlig ut til lig betydelig fra perserkongens van­ å ha skjedd under Alyattes' etterføl­ lige hodebekledning. Også de per­ ger, selveste kong Krøsus (560-546 siske myntene var innskriftløse, men f.Kr.). funn hjelper oss til datering. En Krøsus reduserer vekLn Hl 10,8 krukkeskatt fra Bairakli ved Smyrna gram både for gullstateren og sølv­ nedlagt ca. 500-490 inneholdt 4 per­ stateren. Men så lenge myntene i siske sigloi. Et bygningsoffer i fun­ de to metaller veide like mye, ble damentet til det såkalte Apadana. i vekslingsforholdet dem imellom litt Dareios l's audienspalass i Persepo­ vanskelig, da verdiforholdet mellom lis, er noe eldre, nedlagt før 511 gull og sølv var som 13 1/3 til l. Da (muligens ca. 516) f.Kr. Fun­ satte Krøsus gullstaterens vekt ned net inneholdt gullmynter fra Krøsus til 8,1 gram, og dermed gikk det 10 og sølvmynter fra Abdera, Aigina sølvstaterer på en gullstater. og Kypros. At et bygningsoffer av en så strengt offisiell karakter - I 546 ble Krøsus overvunnet av det lå under innskrifttavler fra kong perserne som erobret Lydia og ut­ Dareios - ikke inneholdt persiske strakte sitt rike til Egeerhavskysten. mynter, må tyde på at perserne ennå Perserne fortsatte utmyntningen av ikke hadde begynt egen utmyntning. Krøsus' mynttype; egne persiske Funnene viser ellers at de eldste per­ mynter skriver seg først fra tiden siske myntene særlig var i bruk i

36 vestre Lilleasia, der de vel også er ( dra.chrne), "håndfull, det man kan blitt preget, sannsynligvis i Sardes. gripe om". Det passer jo mye bedre At de persiske myntene, "bueskyt­ med jernspiddene enn med den ut­ terne" som grekerne kalte dem etter myntede drakmen, eller seks oboler i aclversbildet, kom til å spille en rolle mynt, som var små sølvstykker godt i gresk politikk, har vi mange vid­ under l gram. nesbyrd om. Men kong Feidons mynthistoriske Men som vi nettopp hørte, nådde innsats er ikke blitt klarlagt ved mynt preget i Hellas til Persepolis dette. Det er vanskelig å gi Feidon før 511 f.Kr. Vi skal se litt nærmere selv en sikker datering. Han er blitt på utmyntningen i grekernes hjem­ plassert både i tiende og sjette år• land. hundre. Feidon som endret sitt kon­ gedømme til et tyranni, skulle kon­ Av de mange som har vært nevnt stitusjonelt høre hjemme på 600- som myntens oppfinnere, er det bare tallet f.Kr. Den amerikanske forsker kong Feidon av Argos som har kun­ Donald Kagan som har forsøkt å re­ net ta opp konkurransen med ·ly­ habilitere Feidon som mynthistorisk derne, i antikke kilder og blant innovator, gir ham en femtiårig re­ forskere i moderne tid. l Orions gjeringstid, ca. 675-625. Etyrnologicon står den fullstendigste versjon om Feidon og hans befatning Vi må gå til selve myntene for å med mynten (under oppslagsordet komme nærmere en løsning. Aigi­ obolos). Kong Feidou skal ha vært nas eldste mynter minner mye om den første til å slå mynt, og dette de eldste lilleasiatiske. Det er klum­ gjorde hau på Aigina. Samtidig pete, avlange stykker med inkust med at han utga denne nye form preg på reversen og et enkelt, inn­ for penger, hører vi, skal han ha skriftløst typebilde - en skilpadde inndratt de gamle jernspiddene som -på adversen. Men myntene er av til da hadde vært betalingsmiddel. sølv. Den aiginetiske stater var en Disse spiddene ofret han så i Hera­ didrakme på 12,5 gram. Mynt fra templet i Argos. l dette templet Aigina er funnet på de greske øyer, er det virkelig funnet bunter med det greske fastland, i Sør-Italia og . . slike jernspidd. Det funksjonelle og - ikke minst - i Nildeltaet. De etymologiske slektskap mellom jern­ kjennes også i funn fra Den nære ori­ spidd, o be los og mynten o bol (obo­ ent. Som vi hørte, inngikk aiginetisk los) er pengehistorisk meget interes­ mynt i bygningsofferet i Persepolis. sant. Det er også den opprinnelige Ingen av funnene med Aiginas myn­ betydning av myntnavnet drakrne ter kan dateres før 550 f.Kr. Det 37 er vanskelig å tenke seg at utmynt­ har påberopt seg stilistiske likheter ningen på Aigina skulle ha begynt mellom myntenes Pegasos og den ut­ før år 600 f.Kr. En datering til an­ gaven av vingehesten som finnes på nen fjerdedel av 500-årene er mer protokorinthiske vaser fra midten av rimelig. Skilpadden må ha vært en 600-årene. Slike sammenligninger slags heraldisk/mytologisk type for kan være problematiske, da litt stive Aigina, men bakgrunnen for type­ myntpreg - som alltid vil kunne valget er ikke klarlagt. forekomme - lett får et antikvert utseende. Vi finner en tydeligere forbindelse til mytologi og lokal sagntradisjon for mynttypene til en annen stor handelsby i området, nemlig J(o­ rinth. De eldste korinthiske myn­ tene har en flatere og videre blan­ kettform enn det vi hittil har sett. Reverspreget er inkust, og får snart et svastikalignende utseende. På adversen er en livfull gjengivelse av vingehesten Pegasos. Villstyrin­ gen ble temmet av Bellerofon, med Skattefunn med korinthiske mynter Athenes hjelp. Da hesten klampet kan først påvises fra tiden omkring hovene i berget på Akrokoriuthos, 500. Men det kan likevel være sprudlet kilden Peirene frem. Det mulig at Korinth begynte sin ut­ inkuse preget på Korinths myntre­ myntning omkring 550. Den britiske verser blir senere avløst av et Athe­ myntforskeren Colin Kraay hevdet ne-hode iført korinthisk hjelm. Den at den rolle Korinths utmyntning spilte i sjette og femte århundre, korinthiske stater var på 8,5 gram og har vært betydel.ig overdrevet. Han på en noe uvanlig måte inndelt i tre drakmer. støttet seg på myntfunn og stem­ pelstatistikk. I det bevarte materi­ Man har villet datere oppkomsten alet talte han til 65 advers-stempler av Koriuths utmyntning til siste del fra det sjette århundre og rundt av 600-årene. Den er blitt satt 100 advers-stempler fra det femte. i forbindelse med en slags "new Dette skulle tyde på at denne ut­ deal" som tyrannen Kypselos fore­ myntningen ikke har vært omfat­ tok. Det bevarte materiale av myn­ tende nok til å dominere handel og ter og myntfunn kan på ingen måte mynteksport i det greske Vesten, forsvare en så tidlig datering. Man altså Sør-Italia og Sicilia. Korinths

38 dominans i dette området setter Den athenske gruppe kalles da også først inn et stykke ut på 400-tallet, Wappenmiinzen, altså "våpenmyn• etter myntmaterialet å dømme. ter". Tidligere var oppfatningen at det var attiske adelsslekters vå• pen som her var gjengitt på myn­ Det har aldri vært tvil om det store tene. No en av motivene er også omfanget og den internasjonale be­ å finne avbildet som skjoldmerker tydning som Athens utmyntning fikk på attiske vaser. Dette kunne høve alt i arkaisk tid. Det store spørs­ med oligarkiets tid. Kanskje kunne mål, som myntforskerne gang på man også finne en analogi med de gang kommer tilbake til, er kronolo­ romerske myntembetsmenn i repub­ gien. Det gjelder både dateringen likkens tid hvis myntpreg heuspilte av den athenske utmyntniugs be­ på familiens stolte minner. Når gynnelse og tidfestingen av dens for­ så forklaringen med familievåpenet skjellige stadier inntil perserkrigene. faller, kunne man tenke seg at disse anonyme myntene med så vekslende Til den første fasen av Athens .ut­ motiver like gjerne kunne være ut­ myntning hører en gruppe mynter, gitt av fo1'skjellige byer i det sentrale der stateren er en didrakme på ca. Hellas. Imidlertid viser myntenes 8,5 gram. Reversen har et inkust fabrikk nært innbyrdes slektskap, preg, og på adversen finnes veks­ noen av motivene er også direkte lende typer' u:.clc symboler som forbundet ved felles .eversstempel. hjul, triskele, astragalos og gor­ Funnene, særlig av de mindre nomi­ gonhode, og dyrebilder (ugle, hest, nalene, lokaliserer også pregningen oksehode). Bildene ligger for så av denne gruppen til Attika. Mo­ vidt i samme heraldiske gate som tivene på disse Wappenmiinzen kan de adverstypene vi alt har hørt om. da knyttes til Athene og hennes kult.

Lydia. Krøsu~ (ca. 560-546 f.Kr.) 1/3 stater i sølv. 1:1 (Myntkabinettets samlinger, Oslo)

39 · Disse myntene avløses av en type for tidlig, selv om det ofte kan være som klart og tydelig, både i bilde bekvemt å henge myntseriene på og skrift, knytter seg til Athen og historikerens kronologiske knagger. Athene. Adversen viser et stort Athens historie i sjette århundre byr Athenehode med attisk hjelm. Re­ på mange knagger. Den beretter versen har en ugle, en olivengren om Solon og hans reformer fra 594, og innskriften A the, forkortelse for inklusive en myntreform. Så kom­ folkenavnet i genitiv flertall. Med mer tyrannen Peisistratos' glansfulle noen sene lVappenmii.nzen er over­ tid, 561-527, dernest hans mer upo­ gangen forberedt til en fullt utviklet pulære sønner Hipparchos og Hip­ type på begge myntsider, og også pias' regjering som ender med tyran­ overgangen til en høyere nominal niets fall i 510. Utmyntningen av de som stater og hovedmynt. Gjennom første "ugler" har vært tillagt både de neste 400 år var tetradmkmen Solo u, Peisistratos, haus sønner, og på ca. 17 gram hovedmyut blaut tiden etter deres fall. de athenske "ugler". Dette var de athenske myntenes populære navn, U gle-mynter er ikke kjent fra sikre både blant folk dengang og blant funn nedlagt før år 500 f.Kr. Colin myntfolk i dag. Kraay publiserte i 1956 en viktig Når oppsto utmyntningen i denne artikkel om de eldste uglemyntene. viktigste av alle greske bystater? Han studerte myntningsteknikken Når foretok denne staten en så vik­ på Athens mynter eldre enn per­ tig og omfattende endring i sin ut­ serkrigene. Ut av dette fikk han myntning? en naturlig utvikling fra de yngste Wappenmii.nzen, over de forskjellige N :u man har fått tak i omrisset av varianter av de arkaiske "ugler" og en stats utmyntning i en bestemt pe­ videre til de klassiske "ugler". På riode, er det fristende å gli over på disse siste har Athene-hodet fått en historikerens gebet for å konsultere oliveukraus på hjelmen, og uglen har hans kilder og se på den politiske fått en liten halvmåne ved siden og økonomiske utvikling som disse av seg på reversen. Dateringen kilder synes å avtegne. Naturligvis av overgangen til disse nye ugler må myntforskeren, og særlig når han er også omstridt. Man ville se beskjeftiger seg med eldre tiders ut­ kransen på Athenes hjelm som et myntning, søke hjelp og støtte i alle minne om en av de store seirene mulige disipliner og kildekategori­ over perserne, enten Marathon eller er. Men han må vokte seg for å Salamis, og måneskalken som an­ slippe sitt uumismatiske puslespill givelsen av månefasen i det avgjø- 40 Athen. Tetradrakme (sølv) ca. 500 f.Kr. Mynten skriver seg fra en skatt funnet ved Asyut i Egypt. Legg merke til det kraftige probersnittet bak Athenes hode. 1:1 (Myntkabinettets samlinger, Oslo)

rende øyeblikk. Kraay satte innfø­ penmiinzen var laget av. Analysene ringen av de nye "ugler" til ca.479. er vel ennå ikke omfattende nok til Den stempelmeugde som de arkaiske å hevde dette med sikkerhet. Men "ugler" representerer, og en viktig det synes ikke å være noe som klart overpreguiug av en tidlig mynt fra taler imot en datering av de eldste Kyrene på en av de arkaiske "ugler", athenske "ugler" til ca.510, - uten var det som fikk Kraay til å mene at at jeg dermed vil gjøre dem til spe­ 510 er en noe for sen dato for over­ sielle "frigjøringsmynter". gangen til de første ugle-mynter. Wallace daterte de første Wappen­ miinzen til ca.545, mens Kraay opp­ Amerikaneren W.P.Wallace holdt på rinnelig satte denne første utmynt­ denne dateringen. Han støttet seg uing i Athen til ca.575. Senere har bl.a. på analyser som viste forskjell han skutt den dateringen frem til i metallsauunensetningen i W ap­ Peisistratos' regjeringstid og er for penmiinzen og i arkaiske "ugler". så vidt enig med Wallace i at ut­ Dette satte Wallace i forbindelse myntuingen i Athen ble innledet un­ med persernes okkupasjon av de der denne tyrann. makedonske sølvgruvene i Pangaia­ Det blir da ingen mynter igjen til fjelleue omkring 512, som avskar Solon, som ifølge Aristoteles re­ athenernes tilførsler av myntmetall formerte myutvesenet. lkke desto derfra. Men athenerne hadde egne mindre har vedkommende kildested ressurser i Lauriou-bergene. Driften hos Aristoteles, Athenaion politeia der begynte nå for alvor, og slik ble 10, fortsatt vært gjenstand for kom­ råstoffet til ugle-myntene av en an­ mentar og diskusjon. Colin Kraay nen karakter enn det sølv som Wap- og tyskeren Konrad Kraft var sterkt 41 uenige i tolkningen av de metrologis­ i gang i greske byer på den lilleasi­ ke og mynthistoriske implikasjoner, atiske kyst og de viktige byene i men skjønt enige om at den athenske Hellas: Aigina, Athen og Korinth. reformen en gang etter Solous dager Før 500 er· myntning i gang i en ikke innebar noen overgang fra ai­ rekke byer i Thrakia, Makedonia og ginetisk til attisk-euboeisk vekt og på de greske øyer. Perserne preger myntfot. Dette er vel stadig det egen mynt i Lilleasia. (Utenfor det historiebøkene forteller om "Solons området vi har konsentrert oss om, myntreform". er utmyntning i gang i Kyrene i Nord-Afrika og i vestgreske byer i Av denne oversikten skal jeg kort Sør-Italia (og Sicilia?)). summere opp: Noe før år 600 f.Kr. ble det i det vestre Lilleasia preget Hva skulle disse myntene tjene til? mynt av elektrum, en utmyntning Hva var deres funksjon? Det har som jeg vil tro den lydiske kon­ vært lansert mange teorier om de gen må ha vært den viktigste au~ eldste myntenes funksjon. En el­ toriteten bak. Omkring 550 går ly­ dre retning gikk ut fra den intime derkongen over til å utgi mynter i tilknytning greske mynt bilder hadde gull og sølv hver for seg, i et regulært til guddommer, religion og kultus, bimetallisk myntsystem. På samme og ut fra templenes rolle som oppbe­ tid er elektrum- og sølv-utmyntning varingssted for penger og skatter, ja,

Frist for innlevering av stoff til neste nummer er l. oktober, men vi tar gjerne imot innlegg lenge før den tid!

De som har tilgang på IBM-compatibel PC kan mer enn gjerne sende inn sine artikler på diskett !!!

42 også som pregested for mynt. Man myntene er, som vi har hørt, elek­ tenkte seg derfor at mynten hadde trum. Bolin viste at de 61 un­ sin opprinnelse i ten.plene og hos dersøkte eksemplarene hadde en be­ prestene der, og at myntenes opprin­ merkelsesverdig god samstemmighet nelige funksjon lå på det religiøse i vekt, mens de 19 av dem som også plan. Dette synspunktet er nå helt hadde fått sitt metallinuhold un­ forlatt. dersøkt, etter Archimedes' berømte Andre har hevdet at myntene opp­ prinsipp, viste en meget stor vari­ rinnelig har hatt en funksjon som asjon i metallverdi. Myntene in­ tegn på erkjentlighet, en slags or­ neholdt gull og sølv i ulike porsjoner, dener eller fortjenstmedaljer. Eu lig­ slik at den lavest påviste metallver­ nende funksjon kan nok de såkalte dien bare er 2/3 av den høyeste. "medaljonger" fra romersk keiser­ Forholdet mellom gull og sølv i myn­ tid til dels ha hatt. Men denne tene så også ut til å være forskjel­ funksjon alene gir neppe tilstrekke­ lig fra det man kjenner fra ana­ lig forklaring på utgivelsen av de lyser av naturlige forekomster av mange og delvis meget differensierte elektrum. (Prøver fra vårt norske mynt-seriene fra arkaisk gresk tid. Kongsberg har riktignok elektrum innenfor de variasjoner de lydiske Så har myntenes aspekt som hendig myntene viser.) Bolin hevdet at og tjenlig betalingsmiddel vært frem­ myntmetallet i disse tidlige lydiske hevet. Man mente at myntene rett myntene ikke var naturlig elektrum, og slett ble oppfunnet og utgitt for men en kunstig frembrakt legering. å fremme og lette handelen og kjøp­ Disse forhold tolket Bolin som et be­ mennenes kår, og kanskje var nett­ visst tiltak - for ikke å si svindel opp kjøpmenn opphavsmennene til - fra lyderkongens side for å skjule de første myntene. den skatt til myntherren som myn­ tene ved sin reduserte metallverdi Den svenske historiker Sture Bolin var bærere av. lanserte en annen teori om de eldste myntenes opprinnelse og funksjon. Denne fascinerende teorien om ut­ Bolin så utmyntningen, helt fra den myntningens oppkomst kan ikke an­ tok sin begynnelse i Lydia, som sees bevist. Datidens primitive ut­ bærer av en skatt til staten. Han tok vinningsmetoder må tas i betrakt­ for seg serien av de lydiske tredje­ ning. Vi må også avvente gehalts­ dels staterer, den med høyrevendt oppgaver for lilleasiatisk elektrum løvehode. Denne serien fant han i naturlig tilstand, gehaltsoppgaver stor nok til å bli underkastet statis­ fremskaffet ved moderne analyse­ tisk behandling. Metallet i disse metoder. En analyse av elektrum 43 fra Transsylvania var det nærmeste Men det gikk ikke lenge før han­ Bolin kunne anføre. delen grep fatt i myntene. Det skjedde lokalt, det ser vi av utviklin­ Hvis lyderkongen satt. med et slikt fi­ gen av mindre sølvnominaler, som nansielt trumfkort på hånden (Bolin i lonia og i Athen. Det skjer har antydet en fortjeneste på 30 %) , også internasjonalt, det ser vi av hvorfor valgte han da, som Krøsus, å de større sølvmynteues stadig lengre legge kortene åpne og la gull og sølv vandringer. Sølvmynt fra Aigina og erstatte det finurlige elektrum? de trako-makedonske byer gikk til Lyderkongen og de greske bystater Egypt og Den nære orient, ja, helt kunne hatt andre grunner til å starte til Persepolis. Særlig er de store en utmyntning enn å fabrikere bære• sølvmynteue fra byene i de trako­ re av skatt og inntekt. Det kunne makedonske gruvedistrikter fremtre­ være det var behov for å lage et dende. Her er gruvebyen blitt mynt­ middel som var bærere av statens produsent, intet ukjent fenomen i utgifter. Staten hadde en rekke mynthistorien. Kanskje var det slik store uttellinger. Det var påkost• at myntformen rett og slett var blitt ninger av store byggearbeider, lønn en bekvem og betryggende måte å til kunstnere og andre eksperter, det eksportere edelmetall på. var utgifter til leiesoldater. Justerte Athens innføring av tetradrakmen og stemplede pengestykker kunne av den stabile og opplysende Athe­ være tjenlige, de ville bl.a. være ne-typen kan ha vært diktert av lette å kontrollere og telle når de hensyn til fjernhandel og metalleks­ i neste omgang kom inn til staten port. Vi ser at Athen på dette om­ igjen som toll, bøter, skatter og rådet snart distanserer både Aigina avgifter. De eldste myntene, også og de trako-makedonske byer. de mange små delstykker, represen­ Verdens første mynt var skapt, og terer gjennomgående høye verdier. Den lydiske tredjedels-stater hadde den første verdensrnynt var skapt. En strøm av athenske "ugler" ble en verdi av 10 sauer. Det betyr at brakt til nære og fjerne strøk av den den mikroskopiske seks- og nittien­ dedels stater, på 0,14 gram, hadde antikke verden. På Aristofanes' tid en kjøpekraft som tilsvarte verdien (ca. 450-385 f.Kr.) var dette blitt av 1/3 sau. De eldste elektrumserier en selvfølge. var ikke daglighandelens mynt, de I alle fall skulle man ikke bringe var de større transaksjoners penger. ugler til Athen.

44 Bibliografi

S.Bolin, De iildsta myntens princip. Scandia 24, 1958, 1-31. Gjenopp­ trykt uten noter i Ur penningens historia. Lund 1962. Oversatt til en­ gelsk som innledningskapittel i State and Currency in the Roman Empire to 300 A.D. Uppsala 1958. S.Fogelmark, De arkaiska grekiska myntens princip. Scandia 43, 1977, 5-39. Kritiseres på flere punkter av U .Westermark, se nedenfor. D.Kagan, Pheidon's Aeginetan coinage. Transactions and Proceedings of tite American Pllilological Association XCI, 1960, 121-136. C.M.Kraay, The Archaic Owls of Athens: Classification and chronology. Numismatic Cluonicle 1956, 43-68. C.M.Kraay, An interpretatio11 of ATH.POL. elt. 10. Essays in Greek Coinage Presented to Stanley Robinson. Ed C.M.Kraay and G.K.Jenkins. Oxford 1968,1-9.. C.M.Kraay, Hoards, small change aud the origin of c.oinage. Tite Journal of Hellenic Studies LXXXIV, 1964, 76-91. C.M.Kraay, Arcltaic and classical coins. London 1976. K.Kraft, Zur Ubersetzung uud Interpretation von Aristoteles Athenaion politeia kap. lO (Solonische Miinzreform). Jahrbuch fiir Numismatik und Geldgesclticltte XIX, 1969, 7-24. O.Mørkhohu, De ældste græske mønter. Nationalmuseets Arbejdsmark 1972, 109-116. M.J .Price og N. Waggoner, Archaic Greek Coinage, The Asyut Hoard. London 1975. E.S.G.Robinson, The c.oins of the Ephesian Artemision rec.onsidered. The Joumal of Hellenic Studies LXXI, 1951, 156-167. W.P.Wallace, The early coiuages of Athens and Euboia. Numismatic Chronicle 1962, 23-42. U.Westermark, De arkaiska myntens funktion. Scandia 43, 1977, 244- 248.

Kolbjøm Skaare

45 LATINEN I SKOLEN DET SPIRER I BERGEN

"Me11sa rotunda", svarte lille Marius Som gruunbok bruker Egil Eiene og døde. Og lenge har dvalen vart den danske boken Via Latina. I her i Bergen etter nedleggingen av direkte dialogform møter elevene den tradisjonelle latinlinjen. Men nå romersk dagligliv på en levende viser det seg at det igjen spirer og måte og i enkelt og greitt språk. gror. Kulturstoff trekker han fra flere På Fana Gymnas sitter Egil Eiene kilder, han nevner bl.a. Time/Life­ med 21 disipler rundt seg. Med seriens biud om romerne som har ekte glød og interesse snakker de alle fine ajourførte kart og plansjer. varmt om latin som fag. Egil Eiene driver her med latin på andre året Jan Songstad, som har lang og bred og det er blitt svært populært. Han erfaring i latinundervisning, fikk sist har lagt det opp som valgfag i 2. og høst i gang latin som to-timers valg­ 3.klasse og årets 21 elever får under­ fag ved Gimle Videregående skole. visning to timer i uken. Egil Eiene Her får 18 elever undervisning en påpeker at det er en modernisert ut­ dobbeltime i uken. Songstad føler gave av latin de driver med. Faget er at denne dobbeltimen gir fin an­ tredelt: språkundervisning, romersk ledning til fordypning i faget, selv kulturhistorie og latinens innflytelse om det blir lengre mellom hver på Europas kulturhistorie. Under­ undervisningstime. Også her er visningen skal stimulere språkbe• faget tredelt, med kjerne av latin visstheten ved å gjøre elevene opp­ språkopplæring, antikkens kunst og merksomme på sporene av latin i kultur, samt ordkunnskap. Som moderne språk. Dette siste legger grunnbok i språkopplæringen bruker Eieue stor vekt på i grammatikkun­ Jan Songstad Hans H.Oerbergs bok dervisningen, hvor han hele tiden Lingua Latina secundum naturae ra­ prøver å trekke i trådene fremover tionem eæplicata, som han mener til dagens språk. Selv med bare to er en pedagogisk riktig og fin bok timer i uken, får elevene grundig tak til dette formål. Den er basert på grammatikken. Men det forut­ på naturmetoden, inneholder kun settes at de bearbeider stoffet i ar­ latin uten hjelp av noe moderne beidsbøkene med faste oppgaver til språk. De enkle dialogene følges hver time. hele tiden av grammatiske øvelser 46 som er en god innføring i anvendt som øker deres språklige bevissthet grammatikk. Bokens metode gjør og språksammenhengen blir større. det enklere å komme i gang med Undervisningen gir ofte uventede og tekstlesing på et tidlig tidspunkt. spennende opplevelser når opphavet Songstad mener at spesielt arbeidet til ord og uttrykk åpenbares. De med latin som språk har gitt diss~ ser også den støtten de får i andre elevene en status i skolemiljøet. Som språkfag, og nytteverdien av latin i kulturpensum bruker Jan Songstad videreutdannelse. Kjedelig er det i bl.a. flere av artiklene i Øivind An­ alle fall ikke. Med slike varmende dersens bok Tradisjon og formidling. reaksjoner, mener vi latinen endelig I undervisningen legger han ellers kan få livets rett igjen. Både Egil vekt på kongetid, keisertid og repub­ Ei ene og Jan Songstad er optimister likk, privatliv, hus og hjem, synet på på fagets vegne og mener de er på slaver, osv. Songstads pedagogikk rett vei. De har begge funnet spen­ krever aktivitet av elevene og alt nende nisjer for latinen. Det gjelder stoff må bearbeides omhyggelig i ar­ å få elevene til å forstå at her er et beidsbøkene både i språk og kul­ fag som er kvalitetsforskjellig fra alle tur. Elevene bruker også hverandre andre fag, at latinen ikke er død, som ressurs i arbeidsgrupper. To men stadig lever rundt oss som en ganger hver termin har de skriftlige levende arm fra antikken. Og det er og muntlige prøver. dråpen som uthuler stenen. I ordkunnskap står sammenhengen Greta Mohn mellom latin og moderne språk sent­ ralt. Flere av elevene har fransk eller spansk og finner god støtte i latinen. Songstad trekker også inn internasjonal terminologi, f.eks. i naturvitenskap, og har god hjelp av den svenske boken De inter­ nationella orden. Selvsagt skulle Jan Songstad ønske flere timer til faget, men ser både strukturen og ressursene i skolen i dag som et hin­ der for dette.

Hva er så elevenes reaksjoner? Spon­ tant og unisont kommer det at de synes latin er et spennende fag 47 HUR RIKT VAR SIFNOS? Gruvor och valstånd i en polis

Det år svårt att tanka sig hur de Sådan var situationen for Andros, politiska forhållandena var i den som stått på den persiska sidan fo­ grekiska småstatsvårlden under ar­ re Salamis och dårfor blev målet kaisk och klassisk tid. Få av for en straffexpedition, som leddes dessa stadsstater var storre ån 500 av Tbemistokles. Enligt Herodotos kvadratkilometer ocb invånaranta• VIII.lll kråvd(; Jå den athenske let varierade betydligt. Många av generalen att andrierna skulle betala dessa stater var uppenbarligen over­ ett ordentligt skadestånd. Athe­ befolkade, aven om vi inte kan sto­ narua bade nåmligen två måktiga da ett sådant påstående på några gudinnor på sin sida, Peitho (Over­ statistiska data. talningen) och Anagkaie ( Nod vån• Statsstateruas autonomi, politiska digheten). I sitt svar gratulerade sjålvstandighet, var ofta illusorisk. andrierna sina motståndare till att Måktiga stater som Sparta, Athen ha sådana bra gudinnor. Penie (Fat­ och Thebe utovade nåmligen un­ tigdomen) och Amechanie (Resurs­ der långa perioder ett stort infly­ losheten) var nanmet på deras egna tande i den grekiska vårlden. Vi­ odugliga gudinnor od1 dårfor kunde dare var en polis, - trots Aris­ de inte betala någon tribut. Themis­ toteles' teorier - sållan autark, tokles lyckades inte heller pressa ut sjålvforsorjande, varfor forsorjnings­ några pengar från andrierua utan låget ofta var problematiskt. Vetet, var tvungen att håva belågringen. som utgjorde gruudstonuueu i grek­ eruas mathållning, bade i många For Herodotos var den grekiska fat­ fall transporterats till det nuvarande tigdomen eu helt naturlig sak, och Hellas från avlågsna områden, som på den punkten håller modema his­ Egypten, Svarta Havs-regionen eller toriker med honom. Nu skall inte Sicilien. Hur sådana livsviktiga livs­ Andros stå i ceutrum for denna medelstransporter finansierades vet framstållning u tan on Sifnos, som på vi litet om. Stadsstatens politiska många sått skilde sig från den stora myndigheter forfogade vidare sål• massan poleis. På Sifnos, som låg lan over några kassareserver' vilket ungefar halvvågs mellan Athen och gjorde laget allvarligt når konflik­ Kreta, fanns nåmligen rika silver­ ter uppstod med måktigare grannar. och guldgruvor, som en gång i tiden 48 bade gett god avkastning. Pausa­ det som kom inn fra disse,. har sifn­ nias, som under Marens Aurelius' erne innviet et skattkanuner i Delfi regering forfattade en resebandhok som kan måle seg med de rikeste. om Grekland, sager i sin beskriv­ Hvert års innkomster fordelte borg­ ning av tempelouml.det i Delfi fol­ erne mellom seg. Da de opprettet jande om sifniernas kortvariga rike­ skattkammeret, spurte de orakelet dom (X.11.2): "Också sifnierna upp­ om de ville ha samme velstand i forde ett skattebus (tbesauros) på lang tid fremover. Pythia ga dem grund av foljande omstandigbet. På da følgende svar: "Men uår i Sifnos on fanns guldgruvor, ocb guden det lyser så hvitt fra torv og fra Apollon befallde dem att satta av rådhus, da vil det trenges en mann en tiondedel av avkastningen till som er klok for å stanse skarer laget Delfi. Sifnierna byggde skattebuset av tre og med dem herolden den ocb betalade tionde. Men nar de røde." Men på denne tid hadde av girighet slutade upp att gora sifnerue latt sitt torv og sitt råd• dessa inbetalningar så oversvamma­ hus (prytaneion) pryde med mar­ de havet gruvorna och gjorde dem mor fra Paros. (Herodotos berattar osynliga." sedan om bur sifnierna missforstod detta orakel och inte fattade farau Pausanias berattar således om en når fienden oclt olyckan kom till de­ oversvamning, som någon gång efter ras o). Da sendebudene nådde frem, skattehusets uppforande forstorde ba de sifnerne om å låne dem ti ta­ sifniernas gruvor, som var den eg­ lenter. Men da sifnerne ikke ville entliga kallan till deras rikedom. gå med på dette, herjet samierne Just detta moment i berattelsen ar landdistriktet. Da sifnierne i byen han ensam om. For ovrigt vi­ fikk vite om dette, ilte de straks til darebefordrar han upplysningar från hjelp, men ble slått i en trefning, og Herodotos(ca 485-525), som III.57- mange av dem ble av samierne av­ 58 kommer in på vilka konsekvenser skåret fra retrett til byen. Og så deuna rikedom fick for Sifnos. En fikk samierne avpresset dem hundre samisk krigarskara, som var på flykt talenter." (Henning Mørlauds over­ undan Polykrates (tyrann på Samos settelse) ca 535-522) har konuuit till on: "De trengte nemlig til penger, og sifuerne Sjålva den militåra sidan av samier­ sto på denne tid på høyden av sin uas inblaudning i sifniernas ange­ makt. De var de rikeste av alle ø­ lageuheter foljde den vanliga pro­ boerne, da de på sin ø hadde gull­ cedureu for de småkrig, som den og sølvgruber. Av tiendedelen av grekiska historien vimlar av. Efter

49 Kykladene med Sifnos

att forst ha framfort siua krav fria från siua fiender genom att ut­ genom en hårold hårjade fienden betala den enorma summa som 100 landsbygden utanfor stadsmurarua, talenter utgjorde på den tiden. bakom vilka befolkningen sokt skydd. Henunafrontens hoplitstyrka blir av­ Sifnos var således en rik stat, och for att bestyrka detta påstående skuren fråu deuna ceutralort, var~ onmåmner Herodotos det skattehus for myndigheterna i den belågrade som byggts i Delfi for det tionde staden tvingas inleda forhandlingar de gav till Apollon. Når de frau­ med angriparna. Dessa har då en ska arkeologerna gråvde ut tempel­ god utgångspuukt, eftersom sifnier­ området faun de imponerande rester nas hopliter kommit till korta mot av detta skattehus. Herodotos grep angriparua ocb snarast bli vit en dyr­ således i u te till overord når han bar gisslan. Det speciella i situatio­ lovprisade detta bygguadsverk. Det nen var att Sifnos kunde kopa sig år också notisen hos Herodotos som 50. har gjort det mojligt att datera skat­ Herodotos visste att silver- och tehuset med dess påkostade reliefer guldgruvor låg bakom denna rike­ till tiden alldeles fore 525, vilket har dom och att alla medborgare kunde blivit något av en fixpunkt for den dra nytta av den avkastning som arkaiska tidens konsthistoria. dessa gruvor gav. Myudigheterna fordelade ju varje år den vinst som Skattehuset år uppfort i jonisk stil uppstått. De fiesta spåren efter an­ och ser ut som ett litet ant-tempel tik gruvverksamhet utplånades un­ med gavelgrupper i halvrelief och der slutet av 1800-talet och de for­ med karyatider, som bår upp ar­ sta decenuierna av vårt århund• kitraven. Beromd år också frisen, rade då uWi.udska intressenter ex­ som går runt den lilla byggnaden. ploaterade jårnfyndigheterna på on. De som passerade skattehuset på Under antiken hade bar a guldmal­ den heliga vågen kunde beundra men och det silverhaltiga blyskiffret nordfrisen med gudarnas kamp mot varit intressant medan jårnet fått giganterna. Parisk marmor bade vara kvar. Dårfor forstordes mån• konstnårerna anvånt, samma dyr­ ga gamla gruvor helt och hållet av bara material som eul. Herodotos modema gruvarbetares krut och dy­ prydde sifniernas torg och rådhus. namit. Det var iute heller mån• Detta var om något ett tecken på ga antika gruvor som man kånde att Sifnos, denna lilla ostat på ca 75 till innan tyska arkeologer på 1970- kvadratkilometer, var en vålstående talet borjade utforska on. Det var stat. emellertid uppenbart att gruvdrif-

Sølvmynt preget på Sifnos. 5.årh. Vekt 11,9 g

51 ten på Sifnos bade inletts redan har avslojat en for oss helt oi11ansk­ under forhistorisk tid. Man har lig arbetsplats. Avkastningen från hittat några dagbrott fråu tidig­ den och andra sakert lika ruskiga kykladisk tid (3.årtuseudet). Efter­ gruvor utgjorde sjalva basen for viil­ som berggrunden ar starkt veckad ståndet· på Sifnos, om man bortser fanns det också silverforande blyskif­ från dem som utforde det hårda ar­ ferlager langre ned under markui'­ hetet. Vi har inga skru att betvivla vån. Det var speciellt dessa malm­ att Sifuos lika mycket var en slavstat forekomster som exploaterats under som andra grekiska poleis under sen­ arkaisk och klassisk tid. Endast en arkaisk och klassisk tid. guldgruva har kunnat lokaliseras.

Det område som under 1970-talet har bli vit utforskat i detalj av forska­ re från Max Planck-institutet ligger på en liten udde i nordostra delen av Sifnos alldeles bredvid ett kapell Herodotos berattade att avkastnin­ som byggts till den helige Sostis, gen från gruvorna fordelades bland Agios Sostis. På deuna minst av den privilegierade grupp som med­ allt turistvånliga plats uppmatte de borgarua utgjorde sedan guden Apol­ tyska arkeologerna fyra antika gru­ lon fått sin beskårda del. Detta vor. En av dem, gruva ur. l, som forfarande ar inte utan paralleller iute ligger långt fråu strandkanten i den grekiska vårlden, dår ofor­ och ar minst 12 Ul. djup, består utsedda vinster, speciellt krigsbyte, av ett iuvecklat system av gåugar på det såttet kunde delas bland och scltakt. Ursprungligen bade den stadsstatens medlemmar. Forut­ gått annu !angre ned, ty det nu­ sattningen for denna fordelning var varande bottenpartiet år vattenfyllt att staten ågde malmforekomsterna, och står i kontakt med havet utan­ vilket också var en sjålvklarhet i for. I varje fall denna gruva har det antika Grekland. Detta innebar således någon gåug under antiken in te att den sifniska stadsstaten stod blivit oversvauuuad, uågot som eu­ for sjålva gruvdriften. I det stora ligt Pausanias skulle ha drabbat alla athenska gruvområdet vid Laureion ous guldgruvor. Pausauias uppgift i sydostra Attika forpaktades gruv­ år således inte helt utau tackuiug råttigheterna av formogna medbor­ aven om det uppenbart fanus gru­ gare. Daremot var sorteringsverken vor som låg långt ovanfor vattenni­ och smalthyttorna, dar också slavar våu. Utforskaudet av gruva nr. l utgjorde arbetskraften, privatågda.

52 I vilken form kom då vinsten från polis. En rest av denua kommu­ gruvdriften de vanliga sifnierna till nala form for en "conspicuous con­ del? Ca 525, då deras o råkade sumption" år den vackra akropolis­ ut for de landsforvisade samiernas muren i Kastro, den moderna ort gangsterattack, hade silvermyntnin­ som ligger på den plats dår sifnierna gen blivit allt vanligare också i hade sin stad. Under rikedomspe­ det egentliga Grekland å.ven om de rioden fick också medborgarua sin mindre-asiatiska stå.derna låg fore beskårda del av vålståndet genom på det området. Vi kå.nner till "kontanter" i form av silverbarrer. myntserier från Sifnos från arkaisk På det sattet kanske de kunde in­ och klassisk tid med en orn och handla vete och andra livsmedel till ett Apollo-lmvud som symboler. sitt lmshåll, vilket också kom kvin­ Utmyntningen var likvå.l obetydlig, norna till del. Sjalvklart kunde de trots att råmaterialet fanns på on. också kopa slavar att såtta in i sil­ Medborgarna fick tydligen sin del av verproduktionen. Det år ju un­ vinsten inte i mynt utan i oprå.glade der 500-talets lopp som kopslaveriet silveråmnen. Dåremot vet vi nu att blev utbrett i Grekland. andra stater med stor utmyntning, spedellt Aigina och Korinth, ofta D,åremot tycks sifuierna inte ha anvånde silver från Sifnos. Det går byggt någou flotta for sin rike­ nåmligen att bestå.nuna ursprungs­ dom. Detta kan man knappast orten for silver genom att grans­ forebrå dem, for enligt Herodotos ka blyisotopernas sanunansåttning. fick Themistokles kåmpa en hård Denna process ger oss ett slags fin­ kamp for att overtala sina·landsmån geravtryck for silvret, då.r praktiskt att investera vinsten från gruvorna taget alltid någon procent bly in­ i Laureiou i skepp trots att alla går. Troligen kunde således sifniska våntade på perserkuugens augrepp medborgare anvå.nda sina silverbar­ (Herodotos VII.144). Sifuiernas rer som betalning till kringresande trygghet vilade på det orakel som kopman, som i sin tur sålde detta Apollon givit dem och som de en­ opråglade silver till stater som inte ligt Herodotos helt bade misstolkat. hade egna gruvor. Gudarna har ju alltid rått, det år vi som inte forstår de signaler de ger Var då Sifuos en rik stat? Sifnierua oss! Hur som helst blev Sifnos un­ kunde kosta på sig ett dyrbart och der slutet av den senarkaiska peri­ ståtligt skattehus i Delphi och hade oden en normalfattig grekisk stat. enligt Herodotos uppfort lika prakt­ Innevånarna deltog i perserkrigen fulla offentliga byggnader i sin egen på den patriotiska, grekiska sidan, 53 Delfi. Skulpturfrise på sifniernes skattehus

men de kunde bara bidraga med fOr oss utgor de bevarade resterna ett mindre fartyg. Sifnos uppfordes av denua byggnad ett av de finaste dock bland segrarstaterna på den numren från den arkaiska tidens beromda ormkolonnen, som numera konst. Den investeringen var såle• kan beskådas i Konstantinopel. Sta­ des klok, den kastade en årans glans, ten blev vidare medlem i det forsta kan man formoda, over generationer at tiska sjoforbundet u tan att behova av fattiga sifnier når de traskade betala någon ruiuerande avgift. Vad fram på den heliga vågen upp till berodde denna ekonomiska nedgång Apollontemplet i Delfi. Genom de på? Alla gruvorna kan omojligeu tyska arkeologernas påfrestande un­ ba blivit oversvånuuade. Eventuellt. dersokningar i gruvområdet i Hagios skrapade samierna behålluingen i Sostis kan vi skymta den ekonomiska statskassan och sedan kanske det och kanske inte speciellt sympatiska inte fanus så mycket mer silvermalm "underbyggnaden" till detta under­ att håmta från gruvorna. Det kan bara konst verk. Som historiker mås• inte uteslutas att sifniernas åter• te man alltid stråva efter att få med våndande till fattigdomen hade helt hela huset, inte bara den vackra naturliga och inte speciellt drama­ overvåningen u tan också den vatten­ tiska orsaker. skadade kållaren. I fallet Sifnos tyc­ ker man sig kunna få en sådan hel­ Senare tiders sifnier kunde dock hetssyn. Det år inte sjålvklart att långe beundra sitt skattehus i Delfi många månniskors blodslit ger ett och kanske dårfor vara stolta over så estetiskt tilltalande resultat som sin en gång så rika stat. Också sifnieruas skattebus i Delfi utgor.

54 Att det blev så berodde inte bara 15 (1985) ss 123-133. Om de tyska på sifniernas rikedom utom ocksa utgråvningarna vid Hagios Sostis på deras fromhet. Mycket i den kan man låsa i "Silber, Blei und grekiska kulturen år obegripligt om Gold au{ Sifnos: pråhistorische und man inte tar deras religion på allv~r! antike Metallproduktion", (Der An­ schnitt, Zeitschrift fur Kunst und Detta kåseri sauuuanfattar några Kultur im Bergbau, Beiheft 3), Boch­ tankar från forfattarens uppsats "Sil­ um 1985. ver, Coins, and the Wealth of a Hugo Montgomery City-State", Opuscula Atheniensia

NYTT LYS PÅ ELEVSIS?

Få fenomener fra antikkens kul­ som de fremste blant flere andre. Og turhistorie har fascinert samtid og de beholdt lengst sitt magiske grep ettertid mer enn de såkalte elevsin­ om den greske befolknings sinn - ske mysterier. Alt i gresk-romersk helt frem til siste epoke av klas­ oldtid var disse årlige kultspill med sisk oldtid. Ja, til og med enkelte tilhørende festivitas og innvielser vi­ romerske keisere lot seg som kjent den kjent og respektert. Ifølge le­ innvie i disse mysterier. genden gikk de tilbake til mykensk Man kjenner i hovedtrekk til det tid i Hellas, "til den tid da Pan­ ytre seremoniell rundt disse religiøse dion var konge i Athen", som det begivenheter. De var basert på heter i krøniken Jltfarmor Parium. Demeter-kulten i Elevsis. Her inn­ Dette kan ha vært rundt 1350 f.Kr. gikk også Persefone, Hades og an­ Gjennom en lang rekke sekler frem dre guddommer som sentrale ele­ til romersk nedgangstid på slutten menter. Demeter - "moder Jord" av 300-tallet e.Kr. utgjorde disse - som fruktbarhetsgudinne, års• mysteriespill en så å si ubrutt tra­ vekstenes beskytterinue og skaper disjon. Blant folk flest i klassisk av det "rene" korn spilte jo en helt oldtid ble Elevsis-mysteriene ansett

55 ·spesiell rolle i gresk mytologi og re­ man også Athen et besøk under­ ligion. Som søster av bl.a. Zeus veis. Dette tidsrom tilsvarte den tid og Poseidon tilhørte hun de ypper­ Demeters vandring varte på leting ste av Olympens guder. Hun sikret etter Kore -før hun endelig ankom den greske sivilisasjon - bystatene Elevsis og etterhånden innstiftet - gjennom å ha skjenket den kun- . mysteriene. De som søkte innviel­ sten å drive fast åkerbruk basert på se i mysterienes hemmeligheter - den "rene" bygg og hvete. Selve ut­ og det kunne i klassisk tid alle i ut­ gangspunktet og den sentrale hand­ gangspunktet gjøre som ikke hadde ling gjennom de elevsinske mys­ begått drap eller skjendet hellig­ teriespill var den kjente Demeter­ dommer (og som talte gresk) - myten, med bortførelsen av den fre­ delig blomsterplukkende Persefone (Kore) til underverdenen av selve Hades, og Demeters sorg og søken etter datteren. Konfrontasjonen mellom de himmelske og de ktoniske guddommer spiller hele tiden inn. Og i realiteten var de elevsinske mysteriespill et mektig drama over liv, død - og oppstandelse til nytt liv. Disse hovedelementer ble da under spillene tilført de søkende - mystene - i form av en opplevelse de aldri kunne ha drømt om, og som de aldri ville kunne glemme.

Mysteriespillene i Elevsis var delt i to adskilte avdelinger. De "små" mysterier fant sted i vintermåneden A nthesterion (februar) i Demeters helligdom i Agrai ved Athen. Disse utgjorde den første innføring i det store mytiske tilfang som senere samme år - i måneden Boedromion (september) - skulle spilles ut for fullt i Elevsis. Ni dager varte Demeter de "store" mysterier, og da avla (etter pompeiansk veggmaleri) 56 toget på den syvende dags af­ -var tilstrekkelig for å hensette dem i ten inn i den mektige Demeter­ den rette reseptive stemning i temp­ helligdommen i Elevsis. Og etter let - er nå en ny teori lagt frem til rituelle danser og ofringer fortsatte forklaring på fenomenene. man så inn i selve templet- teleste­ rion - hvor de store åpenbaringer I boken The Road to Eleusis: un­ øyensynlig fant sted. Og det er veiling the Secret of the Myste­ her våre kunnskaper om hva som ries hevder forfatterne at det høyst skjedde blir helt illusoriske. Det sannsynlig var et såkalt psykotropisk var nemlig som kjent forbundet med stoff inne i bildet, alt.så en agens av dødsstraff å røpe noe av begiven­ narkotisk eller hallusinogen natur. hetene her inne. Og utrolig nok ble Dette skulle da være tilsatt den de såvidt vi vet ikke avslørt gjen­ drikk - kykeon - som mystene nom hele sin kanskje 1700-årige his­ fikk seg tildelt før den egentlige torie -av de hundretusener som et­ telete begynte. Denne drikk var ter hvert ble innviet. ifølge myten innstiftet av Demeter selv, etterat hun avbrøt sin faste og I flere kilder fra oldtiden antydes hadde avslått å drikke vin (jfr. den 1i1er eller mindre dulgt at det som homeriske Demeter-ltymne, v.200- skjedde inne i telesterion var meget 212). Hun bad da om en drikk dramatisk. Det ble åpenbart benyt­ bestående av byggkorn og vann, tet visuelle og akustiske virkemidler tilsatt blad av den duftende myn­ av til dels selsom natur. Plutselige ten blechon (glechon).Denne drakk og skiftende illuminasjoner i den hun så, og det samme gjorde mys­ mørke salen, voldsomme lydeffekter, tene hvert år i Elevsis til minne om hierofantens skingrende stemme - henne. Men hvordan skulle et så lyder og syner som kom allesteds enkelt sammensatt brygg kunne in­ og ingensteds fra etter som det mek~ neholde hallusinogene forbindelser"? tige drama skred frem - det var vis­ Mynten (urten) har i seg selv in­ selig ingredienser i Telete - mys­ gen slik virkning. Forklaringen lig­ teriefeiringen. Og her er vi om­ ger i byggkornet, eller rettere i noe sider fremme ved bakgrunnen for som vokser på dette: meldrøye­ denne artikkel. Mens man tidligere, soppen, Claviceps purpurea, som in­ både i oldtid og nyere tid, har ment neholder sterke psykoaktive stoffer at mystenes generelle åndelige og innen samme slekt, som vokser i fysiske forberedelse, oppbyggelsen i form av såkalte "sklerotier" (hårde Demeters og Kores lidelseshistorie, legemer) på flere kornslag og enkelte ofringer, renselsesritualer, faste etc. gressarter, har opp gjennom his to- 57 rien forårsaket en rekke epidemier Hvem er så disse forfattere som kom­ med til dels selsomme og groteske mer med slike dristige hypoteser? følger ( epilepsilignende anfall, gal­ R.Gordou Wassou, opphavsmannen skap, sterke syns- og andre sanse­ til ideen om mysteriespilleues psy­ forstyrrelser, dødsfall). Først i det kotropiske basis, var meget kjent i syttende århundre ble man klar over internasjonalt mykologisk miljø for årsaken til denne "ignis sacer": kor­ sin utforskning av gamle tiders sopp­ net var blitt malt sammen med kult ( mykolatri) i Asia og særlig i meldrøyen. Enkelte av de aktive Mellom-Amerika. I bokens første stoffer i denne soppen er vannløseli­ kapittel gjør hau rede for sin in­ ge ( ergonoviu, LSD) og meget lette å teresse og innsats for disse spørs­ anvende. Såfremt meldrøyeu fantes mål. Hau deltok selv i juni 1955 i i området rundt Elevsis i gammel en såkalt "velada" (seanse) ledet av tid - kanskje særlig i kornåkrene en "sabina" (klok kone) i det mek­ på den Rariske slette - hvilket sikanske høyland - etter å ha inn­ forfatterne anser for svært trolig, tatt hallusiuogene sopper av slekten ville opplagt hierofantdyuastiet ved Psilocy be (fleinsopp). De grense­ slektene Eumolpus og Kerykes ha sprengende opplevelser hau hevdet oppdaget hemmeligheten ved kor­ å ha hatt .ved den anledning min­ net og benyttet denne i ritualene. net ham meget om de brokker av Meldrøyen skulle i så fall være tilsatt beskrivelser som forelå om mysteues vannet før byggkorn og mynte. Og erfaringer fra telesteriou. Da mis­ uår de potente stoffene begynte å tanken var vakt om en narkotisk virke i de mottagelige sinn, da var agens i Elevsis-kulteu, tok hau kon­ faktisk alt mulig hva angikk sanse­ takt med sin venn, den sveitsiske og sinnsopplevelser: død og ned­ kjemiker Albert Hofmauu. Det stigning i Hades omsvermet av pbas­ var hau som først fremstilte LSD mata, stilt ansikt til ansikt med i 1943, og som er verdens ledende Persefones ånd og hennes nyfødte ekspert på feltet psykotropiske sub­ sønn, unnfanget i underverdenen stanser. Hau hjalp for øvrig Was­ etc.etc. Slik en opplevelse, erfart sou med identifikasjonen av de ak­ i en sinnstilstand nærmest hinsides tive stoffer i de meksikanske flein­ tid og rom, ville mystene sannelig sopper i 50- og 60-årene. Hof­ aldri glemme. De var rett og slett mann ble bedt om å undersøke mu­ ubeskrivelige - som flere av an­ lighetene for om Claviceps purpurea tikkens kilder også beretter. Her har kunne vært brukt i Elevsis utfra man altså en helt ny innfallsvinkel botaniske og kjemiske kriterier. I på denne problematikken. bokens kap.2 gir så Hofmaun sitt

58 svar - det er udelt positivt. Så gjaldt det å knytte denne mulighet til det historisk/mytologiske mate­ riale fra den greske antikken. Her kommer da Carl P.Ruck inn som tredje forfatter. Han er professor i gresk ved Boston University og har spesialisert seg i oldtidens et­ nobotanikk. Som velskolert klassisk fagmann er han da den som nøster opp trådene og fremlegge en syn­ tese i kap.3. Dette kapittel er meget fascinerende lesning, og det kalles rett og slett "Solving the Eleusinian Mystery". Her støtter og underbyg­ ger han Wassons og Hofmanns ar­ gumenter fra de foregående kapitler med basis i botaniske, historiske og mytologiske synspunkter. Dette er bokens faglig "tyngste" del, og sam­ men med et etterfølgende avsnitt samt dokumentasjonen til slutt vit­ ner den om forfatterens betydelige innsikt i disse spørsmål. Boken in­ neholder også en verdifull ny over­ settelse av den homeriske Demeter­ hymne ved Danny Staples. Var kykeon-drikken et hallusinogent brygg? Har man nå funnet løsnin­ gen på de særpregede tildragelser som årvisst fant sted i telesteri­ ons mørke i Demeter-helligdonuuen i Elevsis? I alle fall har omtalte Sklerotium av bok belyst disse mysterier fra en claviceps purpurea helt ny synsvinkel. Forskningen på bygg omkring disse spørsmål vil aldri bli den samme etter dette, selv om noen endelige bevis for meldrøyens 59 berusende kraft og tilstedeværelse i Annen nyere litteratur: det allerhelligste i Demeters teleste­ K.Kanta, Eleusis. Athen 1980 (tysk riou i Elevsis naturlig nok aldri vil utg.) G. Mylonas, Eleusis and bli påvist. the Eleusinian Mysteries. Prince­ tau 1974. (inneholder utførlig bib­ Wasson, Hofmauu, Ruck, The Road liografi) to Eleusis: unveiling the Secret of the Myste1·ies. New York 1978. Thor Dybhavn

FORELESNINGER

ved Klassisk institutt, UiO, i høstsemesteret

Nils Berg vil onsdager 13.15-15 Bente Lassen vil tirsdager 11.15- gjennomgå Horats' Satirer i ut­ 13 gjennomgå utvalgte tekster fra valg. Torsdager 11.15-13 gjennom­ Plutarks Biografier, og Jol1an H. går han Hesiods Tl1eogonien, og Scl1reiner foreleser onsdager 11.15- fredager 12.15-14 foreleser han over 13 over et utvalg fra l. og 7. emner fra gresk språkhistorie for bok av Thukydids Peloponneserkri­ lwvedfagsstudenter. gen. Hugo Montgomery gjennomgår utvalgte partier fra Livius fredager Knut Kleve gjennomgår mandager 12.15-14. 13.15-15 Xenophons Memorabilia, og torsdager 13.15-15 Ovids Ars Amatoria. Fredager 15.15-16 gjen­ Fridrik Tlwrdarson foreleser tirs­ nomgår hau Lysias' Drapet på Era­ dager 14.15-16 over gresk syntaks og tosthenes. språkhistorie, og mandager 11.15- 13 over latinsk stil og grammatikk. Egil Kraggerud vi mandager 10.15- Torsdager 15.15-17 gjennomgår han 11 forelese over gresk lyrikk, tirs­ greske dialektinnskrifter for hoved­ dager 10.15-12 gjennomgår hau Ver­ fagsstudenter. gils Bucolica og Georgica for stu­ denter på hovedfagsnivå, og annen­ Knut Kleve og Hugo Montgomery hver tirsdag 18.15-20 vil hau holde gir fredager 9.15-11 oversiktsfore­ et seminar over Oslo-humanistenes lesninger i gresk kultur. tekster.

60 ROMA I TEKST Ill Et rom i Augustus' hus

Frileggelsen av Augustus' hus på Et par slike er mitt påskudd for disse P alatinen l) er et av de mest opp­ linjer. siktvekkende kapitler i de siste tiårs Roma-arkeologi. Mange generasjo­ * Hovedteksten om Augustus' bo­ ner av Roma-farende har riktignok 3) besøkt den del av komplekset som forhold i Roma er Sueton, A ug. 72: kalles Livias hus (Casa di Livia), ... habitavit primo iuæta Romanum men først i de senere år har vi fått forum, supra Scalas anularias, in klarere ideer om anlegget som hel­ domo quae Calvi oratoris fuerat; het. Ikke minst kan kunsthistoriker­ postea in Palatio, sed nihilo mi­ ne glede seg over nytt tilfang av ma­ nus aedibus modicis Hortensianis, leri og dekorasjonskunst fra rikets et neque laæitate neque cultu con­ trendsettende sentrum omkring år spicuis, ut in quibus porticus breves 30 f.Kr. essent Albanarum columnarum, et Augustus' hus ble et av høydepunk­ sine marmore ullo aut insigni pavi­ tene under Augustus-seminaret ved mento conclavia. ac per annos det norske Roma-instituttet i 1982 amplius quadraginta eodem cubiculo da man fikk adgang under ledelse av hieme et aestate mansit, quamvis Heming Windfeld-Hansen og Erik parum salubrem valetudini suae ur­ Østby. I 1983 utkom Carettonis yt­ bem hieme eæperiretur assidueque in terst smakfulle og publikumsvenn­ urbe hiemaret. si quando quid se­ lige publikasjon Das Haus des Au­ creto aut sine interpellatione agere gustus auf dem Palatin med omfat­ proposuisset, erat illi locus in ed­ tende billeddokumentasjon 2). En ito singularis, quem Syracusas et filolog kan bare ta imot med takk. technophyon 4) vocabat: hue transi­ Som det ofte skjer på topografisk bat, aut in alicuius libertorum sub­ sentral utgravningsgrunn blir et mer urbanum ... eller mindre uhåndgripelig tekstma­ Oversettelse: teriale mer anskuelig, i hvert fall mer spennende. Gamle uklarheter "Han bodde først nær Forum Ro­ kan finne sin forklaring eller nye manum, ovenfor Scalae anulariae spørsmål dukker frem fra tekstene. {'Ringmakertrappen'}, i et hus som 61 hadde tilhørt Calvus, taleren 5), Syracus eller sitt speculatorium."8) siden (bodde han) på Palatinen, men Hvilken høyde? Palasset selv lig­ like fullt i en beskjeden bolig, (opp­ ger jo på høyden. Det er grunn rinnelig) Hortensius' 6). Den mar­ til å spørre om Sueton selv visste kerte seg verken ved rommelighet hva han snakket om eller hva Au­ eller luksus ettersom den bare hadde gustus' uttrykk siktet til. Mens korte portikker med albanersøyle~ Apollontemplet sto intakt til by: 7}, og værelsene var blottet for mar­ brannen i 363, var palasset ikke mer mor eller praktgulv. Dertil holdt han kjennelig som sådant med de pla­ til i samme soveværelse i mer enn neringer som Domitian foretok her 40 år, sommer som vinter, enda han 9). Av selvsyn kjente i alle fall merket at byen langt fra var god for ikke Sueton Augustus' avsondrede hans helbred om vinteren, og han privatdomene. I Platner-Ashby's tilbragte vinteren sammenhengende i kjente oppslagsverk tenker man seg byen. Når han bestemte seg for å "a lofty tower chamber", også den behandle en sak i enerom og uten tanken kan lett forlikes med Sue­ forstyrrelse, hadde han et sted for tons ord. Men hvis vi idag skal tro seg selv, høyt beliggende. Det kalte Carettoni, er rommet ikke bare gjen­ han sitt Syracus eller technophyon. funnet, det lar seg formelig rekon­ Hit pleide han å begi seg eller til struere i detalj. Det dreier seg om en forstadsvilla hos en av sine fri­ rom 15 på planen, "vegg i vegg givne." med" Apollon, dvs. med omfat­ ningsmuren rundt gudens temenos. Som keiserlig sekretær (ah epistulis) Det er et av de rom som er klart hadde Sueton godt og vel et hund­ adskilt fra resten av huset. Caret­ reår senere en særlig fordel. Han tonis begeistring for tanken er smit­ vet på sine steder å sitere fra Augus­ tende. Det er i sannhet et 'chambre tus' korrespondanse, og det er utvil­ separee' også rent utsmykningsmes­ somt i keiserens brev han bar funnet sig. En kunstner av større for­ omtalt dette 'retreat' som Augustus mat står bak dette ene rom: "Mit satte sine høyst personlige beteg­ dem oberen Cubic.ulum im Haus des nelser på. Men hva var det for slags Augustus treten wir in eine vollig sted? Suetons uttrykksmåte er ikke andere Dimension ein." 10) Her altfor meget å gå etter. Det er i og har fantasien fått utfolde seg når for seg forståelig når Mørland i sin det gjelder vegetasjonsmotiver og fa­ oversettelse gjengir stedet slik: "så bel vesener. Farvene slår oss som hadde han oppe på høyden et eget utsøkte. Særlig faller egyptiske ele­ lite hus som han gjerne kalte sitt menter oss i Øynene. Tilskueren 62 \L- H~aus~der_:::Uvia~~~-æ&i*

Peristyl

Haus des Augustus .______,~ ~ ~ ii

Plan over Augustus' hus (etter Carettoni)

63 · kan føle seg hensatt til et ptolemeisk Med betegnelsen "Syracusae" er det lite praktgemakk. Slående er den ikke fullt så greit. "Grunnen til egenartede balanse mellom arkitek­ denne Benævnelse er uklar", sier tonisk strenghet og yrende fantasi Drachmann i sin oversettelse 15). i utsmykningen. For øvrig kan jeg Flere har tenkt som Mørland: "For­ ikke gjøre noe bedre enn å hen­ di Syrakus ligger isolert ute på et vise interesserte til Carettonis gjen­ framspring av øen". Man kunne nomgåelse.ll) kanskje da tenke på at selve ordet insula er betegnelse på 'leiegård', Il va jeg ikke finner kommentert 'boligblokk'. Men lå Syrakus eg­ i denne sammenheng er hvorfor entlig så isolert til? Og som den Augustus brukte disse betegnelser storby Syrakus var, gir ikke navnet Syracusae og technophyon. For å ta nettopp assosiasjoner i retning av det siste ord først. Det er typisk for en 'eremitasje'. Carter har følt Augustus å utfolde vidd med greske denne vanskelighet og har forsøkt ord og sitater i sine brev. Nye ord­ å forbedre forklaringen: "the rea­ dannelser, ad hoc så å si, er en del son for the name is a mystery, av dette spill. Jeg viser til Au­ perhaps the place was effectively gustus' privatbrev slik fragmentene an island, like Ortygia, the origi­ er samlet hos Henrica Malcovati nal heart of Syracuse, or was ex­ 12). Ordet technophyon finnes bare tremely difficult to penetrate, like her, men selve dannelsen er gjen­ the defence of the town in the hands nomsiktig nok. Det er ikke techne of Dionysius Qt an Archimedes." i noen god betydning, men 'list', Syrakus hadde sterke og berømte 'renke', 'intrige', altså noe i retning festningsverker, og Archimedes' in­ av 'renkesmie', sagt med et selviron­ geniørkunst gjorde erobringen av isk smil. Slike rom-betegnelser er byen enda vanskeligere for romerne velkjent hos grekerne: Aristofanes under Hannibalkrigen. Det er riktig kaller Sokrates' studio for phrontis­ nok, men ingen ringere enn Marcel­ terion 13), Demosthenes kalte sitt lus klarte den oppgaven. Og dette øvingsrom for meleterion 14).

Frise fra Augustus' cubiculum (etter Carettoni) 64 kan ikke annet enn forstyrre po­ resten av boligen med dens ostenta­ enget når vi husker at denne Mar­ tive nøysomhet. cellus var ættefar til Augustus' egen elskede søstersønn (se sammenstil­ Noter lingen av de to i Vergils Aeneide l Et oversiktskart (som ikke er 6, 855 ff.) I Budeutgaven av Sue­ helt ajour med 'Stand der For­ ton spør Ailloud om ikke poenget schung') finnes i Klassisk Forum ligger i at syrakusanerue hadde for 1987:1, s.18. vane å trekke seg tilbake til et rom i annen etasje av sikkerhetsgrunner, 2 Som 'Sonderband' i serien Kul­ men selve påstanden er nærmest turgeschichte der antiken Welt, ikke noe mer enn en gjetning. Mainz. 3 I tillegg kommer især to korte Jeg tror ikke at noen av disse forkla­ prosatekster som bakgrunn for ringer duger ordentlig og prøver meg utvidelsen av Hortensius' villa på en ny inspirert av Carettonis bok. til Augustus' palass. Den ene Syrakus fant veien inn i romernes er Suet.A ug. 29,3 og gjelder forråd av ordtak og talemåter på primært Apollontemplet: temp­ grunn av byens rikdom som især lum Apollinis in ea parte Palati­ gjorde seg gjeldende i tyrannenes nae domus excitavit, quam ful­ levesett. Grekerne talte for eks. mine ictam desiderari a deo ha­ om en 'syrakusisk tiende' når d~ ruspices pronuntiarant ... (" Apol­ mente et riktig klekkelig bidrag, lon templet lot han oppføre i den og de brukte vendingen 'syrakusisk del av sin Palatinerbolig som ble bord' når de skulle karakterisere en rammet av lynet og som varselty­ særlig bugnende oppdekning. Ut­ derne hadde erklært var ønsket trykket står f.eks. i Platons 7. av guden") og Velleius Patere u­ brev (326B), som Cicero gjengir med lus, Hist. Il 81,3: victor deinde Syracusiae menses ( Tusc.5, 100). Caesar reversus in urbem con­ Horats unngår den litt besværlige tractas emptionibus complures navneformen og taler om Siculae domos per procuratores, quo lax­ dapes (sicilisk festmåltid). Hvis ior fieret ipsius, publicis se usi­ denne linjen er riktig, har vi et bus destinare professus est temp­ nytt nedslag av selvironi fra Au­ lumque Apollinis et circa porti­ gustus' munn, men med hold i cus facturum promisit, quod ah virkeligheten. Privatgemakket (på eo singulari exstructum munifi­ bare 10,5 m2) hadde en herskerluk­ centia est. ("Da Caesar (dvs. sus som stakk iøynefallende av fra Octavian) var vendt tilbake til

65 Roma som seierherre, kjøpte han Apollon som nærmeste naboer. opp flere hus gjennom agenter så Det omfangsrike anlegg ble gjort han selv kunne få mer rommelig mindre utfordrende i to retnin­ bolig, og erklærte at han utså ger: byggemateriale, veggmaleri­ dem til offentlige formål og lovet er, mosaikker ble holdt på et lite også å bygge et Apollontempel iøynefallende nivå og en del av omgitt av søyleganger, et tempel anlegget skulle settes av til rep­ som ble reist av ham med enestå• resentasjonsrom ( Carettoni s. 30 ende rundhåndethet.") ff.).

4 For å gjøre en lang og komplisert diskusjon kort tror jeg disse tek­ stene kan settes sammen til noe slikt som dette: Utvidelsen av boligen skjer først etter den av­ gjørende seier over Sextus Pom­ peius i 36 f.Kr. 13. novem­ ber dette år feiret Octavian ova­ tio over sin slagne rival. Da­ gen etter erklærte han at freden var gjenopprettet og ga uttrykk Overleveringen har tegnophion for håpet om at borgerkrigstiden (med den for middelalderen ka­ var til ende. Seieren ble markert rakteristiske ubehjelpelighet med med usedvanlige æresbevisnin• greske ord). Dette har man ger ifølge Appian (5,130) (smlgn. rettet til technophyon. Rich­ E.Kraggerud, IIomz und Actium, ard Beutley konjiserte technyfi­ Oslo 1984, 79 f.). I en slik on, som er opptatt i Liddel and situasjon må privatboligen etter Scotts greske leksikon, å forstå Hortensius ha vært følt som helt som 'lite verksted' i analogi med utilstrekkelig, eiendomsagentene andre diminutivdannelser på -fi­ sørget for at det ble tomt til on. Rettelsen har mye for seg. en skikkelig utvidelse og den At betegnelsen for en virksomhet guddommelige seierherre Apol­ (abstrakt) kan betegne et sted lon, Octavians særlige skydds­ (konkret), er ikke noe særsyn gud, forlangte sin del av grun­ (smlgn. Kiilmer-Gerths syntaks nen i form av et beleilig lyn Is. 12). På latin kan vi sammen­ denne vinteren. Et kompleks ligne officium, studiolum, om enn kunne planlegges med Caesar og beleggene er sene. Techne er det 66 da naturlig å ta i betydningen po­ (Klassisk Forum 1987:1, s.17) i litike techne. Technyfion er altså tempelanleggets portikker. noe i stil med "det lille (politis­ 8 Sveton, Romerske keisere, Oslo ke) atelier", men det ville også 1974 (Thorleif Dahls kulturbib­ kunne bety "det lille kunstverk". liotek). 5 Vi ville ha kalt ham dikteren. 9 Carettoni s. 16. Det dreier seg om C. Licinius 10 Carettoui s. 90. Calvus, Catulls venn og kollega, født i 82 og antagelig død før 11 Carettoni især s. 67 ff. 46. Den unge Octavian overtok 12 Paraviautgaven av Caesaris Au­ hans bolig da hau vendte hjem gusti imperatoris Operum frag­ fra Apollonia våren 44. menta, s.6-22. o Etter Philippi høsten 42 bød det 13 Aristofanes, Skyene v. 94 et pas­ seg anledning til en mer "sentralt sim. beliggende" bolig på Palatineu. 14 I Plutarks Demosthenes-biografi I det blodige slag nr.2 i midten kap.8. av november var en Hortensius, 15 Svetons Keiserbiografier, Køben­ sønn av den berømte taler, blant havn 1911-1916. de falne (ingenting tyder på at han ble henrettet som Carter sier Litteratur i sin konuu.). Det er rimelig å J .M.Carter, Suetonius: Divus A u­ anta at Horteusius' hus var Oc­ . gustus, Bristol 1982 tavians bolig helt til etter seieren A.J. Woodman, Velleius Paterculus: over Sextus Pompeius. The Caesarian and Augustan Nar­ 7 De private tuffsøyler kontrasterer rative, Cambridge 1983 med Apollons numidiske marmor Egil K raggerud

l $ ·lJ;______...

67 CLASSICA AMERICANA

Etter et drøyt halvår som gjeste­ gjøre der, er 88 år gamle Robert forsker ved University of North Ca­ T.S. Broughton, den romerske epi­ rolina at Chapel Hill, deler jeg grafiker og prosopograf, og 84 år gjerne noen inntrykk med leserne gamle Friedrich Solmsen, Wilamo­ av Klassisk Forum. UNC-Chapel witz' elev, privatdosent i Berlin i Hill er det eldste statsuniversitetet 1929 og vel den siste gjenlevende i USA. Det åpnet sine dører i 1795. av de tysk-jødiske emigranter i våre Som forskningsinstitusjon rangeres fag. Av de aktive lærerne vil noen det gjerne på 8-9 plass blant USA's kanskje kjenne George A.Kennedy universiteter på en liste der Stan­ (retorikk) og Kenneth Reckford (Ho­ ford og Harvard har fast plass på rats, Aristofanes). Så var det jo toppen. Som Princeton (i Prince­ et par dusin hardtarbeidende gra­ ton) og Cornell (i Ithaca), dominerer duate students der; Chapel Hill er UNC med sine ca. 25 000 studen­ ved siden av Berkeley og Harvard en ter sin lille college-by (udødeliggjort av storleverandørene av nytilsatte i som Pulpit Hill i Look Homeward, vitenskapelig stilling rundt i landet. Angel av Thomas Wolfe, en av uni­ Chapel Hill er en del av den sk. versitetets store alumni). UNC er et Research Triangle Area. En mils typisk campus-universitet med kort vei unna ligger Durham med Duke vei mellom undervisningsbygg og University (mest kjent for papy­ studentkvarterer. Sentralanlegget rologi), og i en annen retning N a­ er symmetrisk og, som så ofte i tional Humanities Center, som årlig Sørstatene, preget av klassisistiske har enkelte klassikere blant sine fel­ gavler og søyler. U niversitetsbib­ lows. Nesten ukentlig kommer det lioteket er nytt, luftig og lekkert gjesteforelesere fra nær og fjern. Det med åpne magasiner. Jeg fikk tildelt er altså litt av en overgang fra Norge et lite rom der, omgitt av klassisk og særlig Trondheim, uten at jeg filologi. skal ha sagt at alt er forskjellig eller Department of Classics i Chapel alt er bedre i USA. Hill er blant de største i Statene, med 17 stillinger innenfor gresk, SMÅTT OG STORT latin og klassisk arkeologi. Det er En interessant opplevelse var års• sete for L 'A nnee Philologique's en­ møtet i NCCA - North Carolina gelskspråklige avdeling. Av de mest Classical Association - en lørdag interessante bekjentskaper en kan i november. Ca.35 personer møtte

68 ·fram, mest skolelærere. Temaet var minnet om Norge, og samme av­ "Latin pensum før og nå", forholdet stand mellom ideelle mål og trivielle mellom prosess og innhold, eller realiteter. grammatikk og kultur, i latinun­ dervisningen. (Låter det kjent?) Det var små foredrag om de italien­ Ytterligheten i motsatt retning var ske humanisters pedagogiske meto­ det årlige møtet i American Philo­ de, om tyske reformatoriske skoler, logical Association (og American In­ om Ovid, Cicero og Tacitus i skolen stitute of Archaeology) i New York og et panel med rapporter i en god ved nyttårsleite. Det var visstnok del videregående skoler i North Ca­ bortimot 3000 deltakere. Vi in­ rolina, og det var tydelig hva som ntok et moderne storhotell på Times plaget lærerne: mangel på gode læ• Square, Broadway. Et slikt møte rebøker, for lite oppfølging fra uni­ kan betraktes fra flere synsvinkler. versitetene, tvilsom motivasjon hos Det er et slavemarked, som det elevene. En lærer hadde foretatt en sies, der nybakte Ph.D.-folk går uformell gallup slik vi også har sett runden for å bli intervjuet av rep­ referert fra Oslo, og fått fram at 25 resentanter for store og små in­ % valgte latin for å bli lege, 6 % stitusjoner som er ute etter nye for å gjøre "noe annet", 5 % fordi folk. Praksis er ganske tøff, men de ikke behøvde å snakke latin osv. det er en del av den amerikanske Det viktigste gjennom to årskurs i kvalitetskontrollen at en tar "man­ videregående skole ser ut til å være nen" og ikke bare ansetter en haug ordkunnskap og språkstruktur; der­ papirer. Møtet er også en messe. til kommer en viss kulturkunnskap. Diverse forlag fyller en sal med sine Leseferdigheten legges det mindre stands, og rabatt-tilbudene gjør det vekt på å trene opp. Elevene selvfølgelig umulig å holde på pen­ skal jo ikke bli klassikere. Ord­ gene. Videre er det en viten­ kunnskap har overføringsverdi. Det skapelig konferanse. Det var paral­ er påvist klar sammenheng mellom lelle sesjoner med presentasjon av latinkunnskap og poengscoring ved "papers" i hopetall i tre dager. Selv de sentrale opptaksprøvene til col­ den mest lojale deltaker kan ikke få lege, og en må bare akseptere at lati­ med mer enn en brøkdel av det som nen i skolen tas mer av nød enn av foregår. Her gjelder det å opptre, lyst. Den er iallfall sikret et visst det strengt tatt faglige utbytte er vel publikum så lenge den tjener til noe jevnt over beskjedent for alle parter. i selve utdal~:

69 Særlig i heisene var det uiulig å del, men nå altså særlig tilrettelagt komme innpå livet av folk. De fleste for dem nokså langt nede på sam­ står med flakkende blikk og ser etter funnsstigen. I videregående skole gamle og nye kjente, prøver å tyde er, som allerede nevnt, skjelingen navneskilt og snappe opp siste nytt. til de fryktede SAT-testene moti­ Men så plutselig er det en du virke­ verende for en del elever. Det er lig har noe å snakke med om, en du det språklige argument. På kul­ har brukt i en fotnote, eller som har turplanet argumenteres det sterkt, brukt deg. og ofte litt naivt, for hvor direkte en kan lære noe fra antikken: om SKOLE OG UNIVERSITET demokrati og imperialisme osv., og Jeg kan bekrefte ryktene om at lati­ om hvor nær USA står romerne. nen er på fremmarsj i amerikanske I amerikanske "high schools" var det skoler. Det mest interessante som i 1962 702 000 elever som hadde skjer, er kanskje knoppskytingen latin (7 % av elevene). Det var fra pilotprosjekter i Philadelphia, "gamle dager". I 1976 hadde en New York, Los Angeles og andre nådd et lavmål med 150 000 elever storbyer der en har innført eller eller ca. l % av et årskull. Siden gjeninnført latin i grunnskolen. Dels er fremgangen kommet, slik at en i dreier det seg om en ny peda­ 1986 hadde 177 000 latin elever. I gogikk, med muntlig latin fra første New York City er det 2757 latin­ stund. Slikt vekker oppsikt, også i elever i "public schools", 5 ganger pressen. Men det kan neppe bli an­ antallet for 10 år siden. I øyeblikket net enn et eksperiment. Dels dreier er faktisk mangelen på latinlærere det seg imidlertid om en ny sosial det altoverskyggende problem. I de funksjon for latinen, et velferdsas­ magre årene ble det produsert altfor pekt. Latinen er lansert som den få til å møte behovet nå. Så i USA store u tjevneren, eller, med en an­ kan en trygt studere latin med tanke nen metafor, den mest effektive stige på skolen. inn i den språklige og dermed sosiale sikkerhet. Det gamle språk har Ved amerikanske universiteter er det hatt suksess i storbyskoler og i mi­ hvert år ca. 17 000 påmeldte noritetsmiljøer fordi det på sett og på gresk-kurs og ca. 25 000 på vis stiller elevene likt samtidig som latinkurs. Det er beskjedne tall i det gir dem taket på engelsk gjen­ forhold til college-befolkningen, og nom ordkunnskap og grammatikk. særlig i de to første college-årene Det kan argumenteres åpent lllPd tar jo stwlPnt"ne gresk og latin bare at latinen er et sosialt maktmid- som en ingrediens i en ganske sam- 70 mensatt timeplan. Så de er alt an­ produserer minst av. Fagets styrke net enn studenter i klassisk filologi. er de mange og varierte tilbud in­ De to siste årene kan de legge hoved­ nenfor Classics in tra.nslation. De vekten der, men det gjør bare ganske trekker mange studenter, både fordi få, og "post-graduate" studenter er de har appell i seg selv, og fordi det rimeligvis enda færre av. Selve college-opplegget ofte krever en viss språkstudiet står altså ikke så sterkt fordeling mellom fag eller "perspek­ i USA. Det gjelder nok ikke bare tiver". l Chapel Hill ble det høsten kvantitativt (i antall), men også 1987 tilbudt kurs om Grekerne, Me­ kvalitativt (i språkbeherskelse). Det disinsk ordkunnskap, Gresk og latin leses, og leses ekstensivt, men selv i moderne engelsk, Aleæander og hel­ om eil doktorerer i latin er det f.eks. lenisrnen, Augustus-tiden, Sport i bare et tilbud, og ikke et krav, at den antikke verden, Homer og den en skal skrive latinsk stil. "Tekst­ heroiske tidsalder, Gresk mytologi, filologer" er vel det amerikanerne Gresk retorikk. Også innenfor det

PLAYMAKERS THEATER, CHAPEL HILL

71 en kan kalle latin- og greskstudiet ne er kommet til i senere år som blir det tilbudt oversiktskurs (f.eks. en tilvekst til Modem Languages og om Romersk satire, Ciceros politiske nå har tre stillinger (til 40 000 stu­ karriere), og ganske ofte leses en del denter). Det blir lite språk, og mye av et verk i original, mens resten translation. gjennomgås i oversettelse. "Kul­ turen" står sterkere enn språket. FORTID OG FREMTID I Chapel Hill var antall studenter Alle "ordentlige" colleger og univer­ innskrevet på kurs hhv høsten 86 og siteter i USA vil nemlig ha klas­ høsten 87 følgende: I Klassisk arke­ sikere. Det er mangel på kvali­ ologi 207/227, i Classics in trans­ fisert arbeidskraft på universitets­ lation 444/483, i Gresk 61/63, i mva også. Klassiske fag er in­ Latin 236/283; tilsammen 948/1056. gen raritet, men en selvfølge. Den klassiske tradisjon fremstilles ofte som noe som i særlig grad angår Amerika. For det første er det et sterkt klassisk islett i amerikansk åndsliv spesielt, helt fra grunnleg­ Som gjesteforeleser ved andre uni­ gelsen av Boston Latin School i versiteter fikk jeg anledning til å 1634. Den klassiske gullalder - la gjøre meg kjent med forskjellige oss si fra 1750 til 1800 - var sam­ opplegg: ved Bryn Mawr College tidig republikkens fødestund, og det utenfor Philadelphia, et av de få uni­ var ingen tilfeldighet. Mange av led­ versitetene som har egne institutter erskikkelsene i den amerikanske re­ for gresk, latin og klassisk arkeologi, volusjon var vel versert i klassiker­ men som har vanskeligheter med å få ne. Thomas J efferson har knapt sin del av post-graduate studenter sin like blant europeiske statsmenn (mens Chapel Hill får 60 søknader når det gjelder fortrolig samtale og tar opp 12 i året); Y

72 studen~er inn på vårt område. På Og på Jengre sikt i USA? Det kan kort sikt - la oss si innenfor et par ikke nektes at klassiske fag bar nytt generasjoner - vil dette fortsatt gi godt av en generelt konservativ ide­ uttelling. I øyeblikket er det i hvert ologi gjennom Reagan-æraen. To fall ingen tvil om at klassisk filologi større rapporter med røtter i ad­ i USA distanserer den europeiske, i ministrasjonen bar titlene "To re­ kulturell bredde- og dybdevirkning, gain a Legacy" og "American mem­ . og vel også i vitenskapelig tyng­ ory". Det er kulturarvs-tenkning de. Vi vet alle hva aktiviteten på av reneste slag, delvis med brodd grunnplanet betyr for rekruttering mot samfunnsfag. Det intellektuelle til eliten og for olympisk medalje­ Amerika står midt oppe i en debatt plass. I Europa kan jeg ikke se annet om kulturell tradisjon og tradisjo­ enn at klassisk filologi taper terreng nell kultur, der de nasjonale best­ jevnt over, unntatt kanskje i Norge, selgerne beter "The Closing of the hvor vi muligens nå har begynt opp­ American Mind" (Alan Bloom), et stigningen mot bunnen av et eu­ nostalgisk angrep på verden f.o.m. ropeisk normalnivå. Jeg tror vi ennå 1968, og "Cultural Literacy" (E.D. ikke har forstått hva latinens ende­ Hirsch), som er et forsøk på å likt i den katolske kirke vil bety. Og etablere en liste over "hva enhver hvis det er riktig, som jeg har børt amerikaner bør vite". Men denne fra Storbritannia, så ser det ut til at retningen, som vil samle folk om klassiske fag er borte vekk ved uni­ tradisjonen, er utsatt for hard kri­ versitetene i Leicester, Keele, Hull, tikk. Ved Stanford går det i ret­ Birkbeck og Westfield (London) og i ning av å gjøre slutt på college­ Aberdeen, og staben sterkt beskåret studentenes obligatoriske møte med eller overført til andre steder fra "The Great Books" - en sak som Lancaster, Sheffield, Southhamp­ blir debattert i pressen landet over. ton, Sussex, Bangor, Aberystwytb "The Great Books" - og mange av og Manchester. Manchester skal få dem er klassikere- er nemlig hvit, beholde classics, og så bar de jo vestlig, mannlig litteratur. Hvor Bristol, Edinburgh, Durham, Liver­ er ikke-europeisk, svart, kvinnelit­ pool, University College (London), teratur? USA er i ferd med å bli St. Andrewes og andre steder. Og så åpenlyst multikulturelt at ingen ikke å forglemme Oxford og Cam­ tradisjon kan gjelde for alle. De bridge. Men, som en Oxford-mann dannedes kulturelle formynderi blir nylig spurte: hvor mange klassikere blottlagt som ikke bare et klasseskil­ vil det være i Oxford om 20 år? le (som kan overskrides nedenfra), men også som et etnisk, rasistisk, 73 sexistisk overtak. Med en stadig mer· ·Richard M. Gummere har skrevet selvbevis!;t svart befolkning, med mye om den klassiske tradisjonen i rask vekst i den spansktalende be­ Amerika, blant annet i verkene The folkningen og jevnt tilsig av folk fra American Colonial Mind and the det fjerne Østen, særlig i California, Classical Tradition: Essays in Com­ er det vanskelig å gjøre den vestlige parative Culture, Cambridge,Mass., tradisjonen fra Platon over Vergil 1963 og Seven Wise Men of Colonial til Dante og Kant til den selvsagte America, Cambridge, Mass.,1976. referanserammen. Kanskje vil kine­ Essaysamlingen Classical Traditions sisk bli det neste århundres "latin" in Early America ed. John W. i Amerika, er det sagt. De klassiske Eadie, Ann Arbor 1976 er også nyt­ fag vil bli en smal akademisk disi­ tig lesning. plin for spesielt interesserte -også i Aktuelle spørsmålsstillinger tas opp USA. Men faren for isolasjon er ikke i pamfletten The Glas sies in Ame­ overhengende. Enn så lenge slipper rican Schools, (edd. M.A.T.Burns amerikanske klassikere ikke fra å ta and J .F .O'Connor (Scholars Press, stilling til sin egen virksomhet som Atlanta, Georgia 1987) et betydelig innslag i en større, sam­ Om latiufaget gjennom historien, se funnsmessig sammenheng. tidsskriftet Helios, 14:2 1987, et spe­ sialnunuuer om Latinitas: The tra­ Litteratur dition and teaching of Latin. (Kan bestilles fra Texas University Press, Standardverket om den klassiske Lubbock, Tx 79409-1037) tradisjon i USA er Meyer Reinhold, Classica Americana, Detroit 1984. Redaktøren av Klassisk Forum har Reinhold har også gitt ut The Clas­ fått en bibliografi over en del debatt­ sick Pages: Classical Reading of innlegg fra USA i de senere år; kopi Eighteenth-Century Americans, Uni­ sendes på forespørsel. versity Park, Pa., 1975. Øivind Andersen

74 RES COQUINARIA

Vi har mange ganger anbefalt "en Riv issalaten og bland de øvrige in­ god salat" som følge til de retter vi grediensene i en salatbolle. Bland har introdusert. Salaten vi gir opp­ gjerne dressingen flere timer før skrift på denne gangen, er nok mer innholdsrik enn Horats' enkle lac­ tuca. Den er en lett tilpasning av Columellas oppskrift på moretum, og smaker litt spesielt, men godt. l issalathode (eller passe mengde annen salat, helst sprø) 2 ts frisk mynte (kan utelates) 4 ss hakket persille l stor eller 2 små oppskårne purrer 4 ss hakket frisk løpstikke (eller det grønne av pepper­ rot eller stangselleri) 2 dl feta-ost, grovsmuldret Dressing servering, så den får "godgjøre" seg. 6 ss olivenolje Helles over salatblandingen like før 2 ss god eddik ( eplesider- eller servermg. vineddik) Columella, som levde omtrent på 1/2 del honning Neros tid, skrev et verk om land­ 2 dl hakkede valnøtter bruk, der han også har med enkelte 2 ts timian matoppskrifter - blaut annet flere l ts sar (eller 3 ts provent;alsk salater. En ting jeg synes er litt krydder i stedet for bemerkelsesverdig, er at han ikke timian og sar) nevner liquamen som ingrediens i salt noen av sine salatdressinger. Kan­ pepper skje han ikke likte det?

75 Fisk har vi ennå ikke brakt opp­ Legg fl.yndrefiletene i en stor steke­ skrift på. Romerne hadde rik til­ panne. Ha i halvparten av olivenol­ gang på fersk fisk, så det var in­ jen, vinen og liquamen. Kok opp, gen sjelden kost. Vi håper denne reduser varmen og legg lokk på. Sur­ fiskeretten vil smake. Den er tilbere­ rer i ett kvarter. Ta ut fl.yndrefilete­ det i en patina, et flatt, vidt kokekar ne forsiktig og legg dem på et fat så svarende omtrent til vår stekepanne lenge. Ha selleri, oregano, pepper - derav navnet på retten: og egg i en kasserolle sammen med PATINA SOLEARUM panneutkoket. Bland godt. Rengjør stekepannen, ha i resten av Til 4 personer: oljen. Legg fl.yndrefiletene i, hell 800-1000 gr flyndrefileter blandingen over. La koke med lokk 1/2 dl olivenolje på i 15-20 min over moderat varme, l dl hvitvin til eggestanden har stivnet. Salte 1/2 dlliquamen og pepre mer om nødvendig. Ret­ l ss selleriblader, fint hakket ten serveres varm, men den kan l ss oregano også tilberedes i forvegen og serveres 1/2 ts pepper kald. 2 sauuuenpiskede egg Gunn Haaland

76