L9LSSIS~ ~ORUD\I

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

L9LSSIS~ ~ORUD\I L9LSSIS~ ~ORUD\i INNHOLDSFORTEGNELSE FRA STYRET . s. 3 KNUT KLEVE: Den stjålne kappe i Aristofanes' Skyene s. 5 EGIL KRAGGERUD: Gresk og latin i 110rsk s. 18 RENATE MUNKEBYE: Margit Rogne . s. 24 KOLBJØRN SKAARE: De første myntene s. 33 GRETA MOHN: Latinen i skolen . s. 46 HUGO MONTGOMERY: Hur rikt var Sifnos? s. 48 THOR DYBHAVN: Nytt lys på. Elevsis s. 55 FORELESNINGER . s. 60 EGIL KRAGGERUD: Roma i tekst . s. 61 ØIVIND ANDERSEN: Classica Americana . s. 68 GUNN HAALAND: Res coquinaria . s. 75 KLASSISK FORUM er medlemsorgan for NORSK KLASSISK FORBUND og utkommer 2 ganger årlig. Forbundet er en landsomfattende organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for antikken og den antikkpåvirkede tradisjon i europeisk og nasjonal kultursammenheng. Medlemskontingenten er kr. 100 pr. år og inkluderer abonnement på KLASSISK FORUM. Medlem blir du ved å sende navn og adresse til Klassisk institutt, Pb 1026, Universitetet i Oslo, Blindern, 0315 Oslo 3. Innbetalingsblankett blir da tilsendt. Styrets medlemmer: Hugo Montgomery (leder), OSLO, Bjørgulv Rian, OSLO, Hilde Sejersted, OSLO, Jan Nordbø, OSLO, Jan Songstad, BERGEN, Einar Weidemann, TRONDHEIM. Redaktør: Gunn Haaland I redaksjonen: Bente Lassen, OSLO, Øivind Andersen, TRONDHEIM, Synnøv~ des Bouvrie, TROMSØ Lay-out: Alice Pettersen Redaksjonens adresse: Universitetsbiblioteket i Oslo, Dranunensvn.42 0255 OSLO 2 ISSN: 0801-3179 FRA STYRET Siden høstnummeret av Klassisk Fo­ Informasjonsplakaten er nå ferdig, rum gikk i trykken, har styret fort­ og vi regner med at spredningen av satt å konsentrere seg_ om infor­ den også vil resultere i tilsig av nye masjonsvirksomhet utad. Dette har medlemmer. gitt resultater. Vi har fått om­ 10. desember arrangerte vi Saturn­ tale i Uniforum, internavisen til Uni­ aliefest i Oslo. Over 60 personer versitetet i Oslo, og (igjen!) i var til stede og moret seg over Knut NRK. Pl 's programpost "Verd å Kleves foredrag om Sokrates' kappe vite" sendte et innslag med Hugo i Aristofanes' Skyene (det trykkes i Montgomery og Kolbjørn Skaare i sin helhet i dette nummeret). Etter­ forbindelse med vårt lørdagsseminar på gledet alle seg over de flotte lys­ 1 Januar. Etter omtalen i Uni­ bildene til Bjørn Sand vei og Lorentz forum kontaktet radioens "Ekko"­ Neergård fra Forbundets Romatur. redaksjon Klassisk institutt i Oslo Lørdagsseminaret i januar samlet ca og lagde et innslag om latinens still­ 35 medlemmer, som alle fikk et in­ ing i dagens Norge, spesielt situ­ teressant innbllkk i økonomien i det asjonen ved universitetet, med inter­ gamle Hellas. Vi trykker to av fore­ vjuer med professor Egil Kraggerud dragene her, det tredje kommer til og rektor Inge Lønning. N ylatin­ høsten. prosjektet ble også trukket fram i samtale med Inger Ekrem. Hun er Det eneste av av våre arrangementer den første hovedfagsstudent i latin som ikke har samlet nok interesse, på 15 år, og er nå i full gang med er ekskursjonen til København. Det studier omkring Oslo-humanistene, meldte seg dessverre ikke mange særlig konsentrert omkring Hallvard nok, så vi så oss nødt til å avlyse Gunnarsønn. I neste nunuuer vil vi den. Som et plaster på såret, vil komme med en nærmere orientering vi lage en "vårfest" i mai i samar­ om framdriften i N ylatin-prosjektet. beid med Klassisk Forening i Oslo. Fridrik Thordarson vi kåsere om Vi synes denne oppmerksomheten Gresk i Sovjetunionen. Dette møtet fra media er positiv, og viktig for vil være mest aktuelt for medlem­ oss i arbeidet med å gjøre Norsk mer i Østlandsområdet, men enhver Klassisk Forbund kjent. Det resul­ som kan komme til Oslo, er hjertelig terer også i økning av medlemstallet. velkommen. Vi er nå oppe i over 230 medlem­ mer, og økningen synes å fortsette. Når det gjelder ytterligere reisevirk- 3 · somhet, har vi ikke blitt slått til vil denne gangen konsentrere oss om jorden av den manglende interessen litterære emner - Tomas Hagg vil for København-turen. Vi har planer snakke om romanen i antikken, Jan om en Hellas-tur våren 1989 - Erik Rekdal om irske belgenvita og tidspunkt og andre detaljer vil vi Kjartan Fløgstad om Lukian og den komme tilbake til etterhvert. menippeiske satire. Nærmere detal­ Årsmøtet vil i år bli holdt fredag jer vil foreligge senere og bli sendt 16. september, med faglig arrange­ ut til medlemmene sauuuen med ment lørdag 17. september. Vi innkallingen til årsmøtet. Vi har forandret litt på rutinene for innmelding av nye medlemmer: Send navn og adresse til Klassisk institutt, postboks 1026, Universitetet i Oslo, Blin­ dem, 0315 Oslo 3. Dette vil så bli videresendt på spe­ sielle skjemaer til Postgiro for registrering, og det nye medlemmet vil få tilsendt betalingsblankett. Dette kan ta litt tid. Gamle medlemmer må huske å melde fra om adresseforandring! Samme framgangsmåte som ovenfor. 4 DEN STJÅLNE KAPPE I ARISTOFANES SI<YENE 1. EN UFORKLART VITS først og fremst Julius Tomins for­ tjeneste, en tsjekkisk dissident, uå I Aristofanes' Skyene er det en vits bosatt i Oxford. Han artikkel "So­ som ingen har forstått. Den ly­ cratic Gymnasium in the Clouds" er der (v. 179): "Hau knabbet kap­ trykket i 1987-nunuueret av Symbo­ pen på bryteplassen." Kappen, gr. la.e Osloenses. himation, var et kvadratisk eller avlangt stykke ulltøy man brukte som ytterplagg ved å vikle det om 2. KIERKEGAARDS OPPDA- kroppen. Himation tilsvarer den GELSE romerske toga. Man kunne ikke vise Men først en oversikt over handlin­ seg offentlig uten himation. Avdøde gen i komedien som leder opp til vit­ lektor Paulsen på Katten i Bergen sen. Det vittigste referat av Skyene har treffende bemerket: "Det må ha er skrevet av Kierkegaard, så jeg skal vært ille å bo i Roma og ikke ha holde meg til ham. toga." Det samme kunne sies om En god, gammel bondemann, Strep­ Athen. Bryteplassen, gr. palaistra, siades, er kommet i pengevanske­ var et offentlig idrettsanlegg som ligheter p.g.a. sin kones sløsaktig­ like mye ble benyttet som treffested het og sin sønns interesse for hes­ av byens borgere. teveddeløp. Men Strepsiades hå• Ha.n knabbet kappen på bryteplassen. per han kan bli kvitt sin gjeld ved å lære bortforklaringskunster i So­ Vel. Det er mange vitser hos Aristo­ krates' skole. Han vil bortdispute­ fanes vi ikke forstår. Hvorfor da ta re sin gjeld. Han begir seg derfor denne så høytidelig? Fordi det er til frontisteriet eller "Grubleriet". en spesiell vits. Hvor spesiell, var Han møter en av disiplene som da Søren Kierkegaard den første som også bibringer ham de fordelaktig­ oppdaget i sin magisteravhaudling ste forestillinger om skolen. Mange Om Begrebet Ironi med stadigt Hen­ sindrike trekk av Sokrates, mange syn til Socrates, fra 1841. Men det skarpsiudige spørsmål og svar får skulle gå enda halvannet hundre år ham til som en rettskaffen bonde­ før vi kunne forstå vitsen. Det er mann å stusse. "Dog et Mester- 5 stykke af Socrates, der staar i et Sokrates' mesterstykke presenterer saare nært Forhold til hans egne Aristofanes slik: Ideer, tilintetgjør hans Vaklen, og Disiplen forteller en historie. med utaalmodig Begeistring forlan­ Disiplen: I går kveld hadde vi ger han at blive ført til Socrates." ikke noe middag. Strepsiades: Å? Åssen klarte So­ krates den biffen? Disiplen: Han drysset aske på bordet, bøyde et spidd, brukte det som passer - og knabbet kappen på bryteplassen. (Istedenfor aftensmat fikk altså di­ siplene en forelesning i geometri. Aske, sand og støv var oldtidens tavle.) Jeg har noen forslag til gjendikt­ ning av vitsen, nærmest tenkt som en opptakt til julebaksten. Jeg er nemlig inspirert av den danske bar­ neregle: I våres gate der bor en baker, han baker kringler og julekaker, han baker store, han baker små, han baker noen med sukker på. Altså, enten: I våres skole der bor Sokrates, han drysser aske når vi skal mates, han tegner sirkeler, store, små, han stjal den kappen som han har på. Eller: Men har du hørt hva Sokrates gjor­ Sokrates iført himation de? Han strødde aske på aftensbordet, han grep sin gaffel og tegnet vilt 6 - og fant en frakk, som den var ham se og finne! Jeg dauer av bestilt. kunnskapstørst." ( 180-183) Eller: Kierkegaard behandler dette stedet i På bryteplassen der går Sokrates, en fotnote (det viktigste hos Kierke­ han trives best der det bare prates, gaard står ofte i fotnoter): "Dersom han terger oss med sin sjofle snakk leseren vil enrindre at Strepsiades - og vandrer hjem i en stjålen frakk. I min oversettelse av Skyene {1977) valgte jeg en annen versjon. Det var dengang U ri Geiler sto på høyden av sin karriere som psykisk skje-, kniv­ og gaffel bøyer, før avsløringen og lenge før vi fikk vårt eget gaffel-geni fra Trøndelag: Hokus pokus og simsalabim! Sokrates er i sin fineste trim. Han bøyer gafler så lett som smør, men det er ingen som ser hva Sokra­ tes gjør. senere kommer hjem fra frontisteriet Han tenker også per telepati, uten kappe, så vil han visst også ved bare å bruke sin fantasi. heri føle det komiske, at Strepsiades Personlig knabber han slett ingen som hadde håpet på å være med på ting å dele byttet (en kappe), kommer men fører dem til seg på tankens hjem ikke bare uten utbytte, men ving. endog uten å eie det, han før besatt Igår kveld tenkte han frem en frakk - en kappe. Og dog er dette igjen å og vips, var han ikke lenger så blakk! komme tålelig derfra i forhold til det En fattig faen på stadion Strepsiades sier, da hau ved Sokra­ kan sverge at frakken ble tatt av en tes' undervisning frykter å bli ved ånd. sin spekulasjon til slett intet." Det Strepsiades' reaksjon på denne his­ Kierkegaard her sikter til, er Strep­ torien er ekstatisk: siades' opphold i Sokrates' myste­ "Dæggern heller! Jeg trodde Tales rieseng, hvor han skal lære selver­ var et geni til jeg hørte om Sokra­ kjennelse.
Recommended publications
  • Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden
    Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935).
    [Show full text]
  • Pensumlister Arkeologi, Historie, Klassiske Fag, Antikkens Kultur, Latin
    Pensumlister Vår 2019 for emner i Arkeologi Europastudier Historie Klassiske fag & Kulturminneforvaltning ved Institutt for historiske studier Institutt for historiske studier Det humanistiske fakultet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dragvoll N-7491 Trondheim Trykt november/desember 2018 1 Innhold Arkeologi ................................................................................................................................................ 4 Emner på basisnivå ............................................................................................................................ 4 ARK1002 – Kulturhistorie og materiell kultur .......................................................................... 4 Emner på påbyggingsnivå ............................................................................................................... 11 ARK2002 – Feltmetodikk og fortolkning .................................................................................. 11 ARK2003 - Bacheloroppgave ..................................................................................................... 17 Emner på masternivå ....................................................................................................................... 17 ARK3002 – Arkeologisk feltmetodikk, kuratering og fortolkning ......................................... 17 ARK3003 Museology and Heritage Studies .............................................................................. 22 Europastudier .....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Paradeigmata FINAL2 NEW.Pdf (1.445Mb)
    PARADEIGMATA Studies in Honour of Øivind Andersen IV PAPERS AND MONOGRAPHS FROM THE NORWEGIAN INSTITUTE AT ATHENS GENERAL EDITOR: PANOS DIMAS PAPERS AND MONOGRAPHS 1. Bydén, Börje, and Katerina Ierodiakonou, 2012. The Many Faces of Byzantine Philosophy. Athens. x+243pp. ISBN 978-82-999128-1-5. MONOGRAPHS 1. Whittaker, Helène, 2004. Mycenaean Cult Buildings. A study of their architecture and function in the context of the Aegean and the Eastern Mediterranean. Athens and Oslo. x+338 pp. ISBN 82-91626-03-0. 2. Hauken, Tor, 1998. Petition and Response. An epigraphic study of petitions to Roman emperors 181-249. Bergen. xii+383 pp. ISBN 82-9126-08-1. 3. Schreiner, Johan Henrik, 2004. Two Battles and two Bills: Marathon and the Athenian Fleet. Oslo. 159 pp. ISBN 82-9126-30-8. PAPERS 1. The Norwegian Institute at Athens. The first five lectures. Eds. Øivind Andersen and Helène Whittaker. Athens and Bergen, 1991. 86 pp. ISBN 960-85415-0-9. 2. Greece & Gender. Eds. Britt Berggren and Nanno Marinatos. Bergen, 1995. 184 pp. ISBN 82-91626-00-6. 3. Homer’s World: Fiction, Tradition, Reality. Eds. Øivind Andersen and Matthew Dickie. Bergen, 1995. 173 pp. ISBN 82-991411-9-2. 4. The World of Ancient Magic. Eds. David R. Jordan, Hugo Montgomery and Einar Thomassen. Bergen, 1999. 335 pp. ISBN 82-91626-15-4. 5. Myth and Symbol I. Symbolic phenomena in ancient Greek culture. Ed. Synnøve des Bouvrie. Bergen, 2002. 332 pp. ISBN 82-91626-21-9. 6. Celebrations. Sanctuaries and the vestiges of cult practice. Ed. Michael Wedde. Bergen, 2004.
    [Show full text]
  • 1995:2 REGLER for Manuskriptskriving Til Klassisk Forum
    1995:2 REGLER for manuskriptskriving til Klassisk Forum «Innmatingen» av manuskriptene til Klassisk forum går via en scanner som leser inn arkene maskinelt Deretter må det innscannede bildet av arket «oversettes» til tegn som maskinen kan oppfatte som bokstaver og andre tegn. Det sier seg selv at <<S tØy» i teksten gjør slik tolking vanskelig. Manuskript kall leveres fra følgende utskrifts-utstyr: l) Helst manuskript skrevet på skrivemaskin, eller også 2) manuskript skrevet ut med laserskriver fra datamaskin eller PC Regler for hvordan manus bør se ut: l) VIKTIG: Ingen flekker,håndskrevne rettelser, delingavord på slutten av linjerellerunderstrekninger av ord! Bruk heller tykkere tegn for utheving. Skrdskrift for utheviQg går også, men kan gi <<StØy» ved tolking. Har man ikke mulighet for å bruke tykkere tegn, kan man: a) Skrive inn hele teksten uten understrekninger. Ta en ekstra kopi av manuskriptet og marker uthevelsene der med understrekinger. Da scanner vi inn den første kopien, og bruker den andre som mal for uthevelser av tekst. b) Sette et markeringstegn (f.eks. tegnet understrek <<_» foran det første tegnet som skal understrekes, og sett samme markeringstegn etter det siste tegnet som skal utheves. Eksempel: « ... man ikke _tilfeldigvis_ har samme editor.» 2) Helst vil vi ha manus uten rettelser. Men har du et skrivemaskinskrevet manus og ingen rette tast, så sett en tynn strek over ordet/ordene som skal rettes. Skriv korrekturen ute i margen (godt unna tekstbildet!) Vi hA per disse nye reglene vil gjøre manuskript-skrivingen enklere for dere, og også enklere for oss ved innlesing til databehandling. Følgende utstyr/programvare blir nå brukt ved produksjon av Klassisk forum: Maskin: Macintosh Powerbook 180C Scanner: Macintosh OneScanner Utskrift: LaserWriter Select310 Programvare: For gjenkjenning av innscannet tekstbilde: Read it For lay-out arbeid: PageMaker KLASSISK FORUM 1995:2 Klassisk Forum er medlemsorgan for Norsk Klassisk Forbund og utkommer 2 ganger årlig.
    [Show full text]
  • Greske Khariter Blant Bønder Og Fiskere
    Greske Khariter blant bønder og fiskere Antikkens tekster i Norge 1814 til i dag Simen Bøgh‐Tschudi Masteroppgave i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2018 1 Forord Først og fremst ønsker jeg å takke mine svært stoiske veiledere, hovedveileder Knut Ødegård og biveileder Tor Ivar Østmoe, som har holdt ut stadige utsettelser og krumspring. Deretter må jeg selvfølgelig takke respondentene mine, hvis uten denne oppgaven ikke ville vært mulig, i hvert fall i sin nåværende form. De vil bli videre introdusert i selve oppgaven, men for nå er ingen nevnt og ingen glemt. Mange av dem tok seg tid fra en travel hverdag for at jeg kunne komme å stille dem tidvis kritiske spørsmål om virket sitt, og det setter jeg stor pris på. Videre har jeg fått god hjelp av Erling Sandmo gjennom prosjektseminaret til å utforme sentrale deler av problemstillingen. John Peter Collett har også kommet med verdifulle innspill til kapittel 3. Simen Bøgh‐Tschudi Oslo 30.10.2018 2 Sammendrag Oppgaven forsøker å forklare utgivelsen og bruken av antikke tekster i Norge siden 1814 i en funksjonsanalyse. Basert på den akademiske retningen kalt resepsjonshistorie ønsker jeg å forklare hvordan tekster fra antikken har vært brukt til å legitimere ulike akademiske og politiske oppfatninger. Oppgaven vil videre ta for seg forholdet mellom disse tekstene og politisk og kulturell makt, og konflikten mellom et klassisk og nasjonalt syn på fortiden. Jeg vil også analysere disse tekstenes funksjon blant forleggere og oversettere i dag, basert på dybdeintervjuer av aktørene som jobber med disse tekstene, og en bibliografi over oversatte antikke tekster fra 1950 til i dag.
    [Show full text]
  • Virgil Society Book 2.Qxd.Qxd
    The PROCEEDINGS o f the VIRGIL SOCIETY VOLUME XXV 2004 ISSN: 0968-2112 The PROCEEDINGS o f the VIRGIL SOCIETY VOLUME XXV 2004 I Copyright ©2004 The Virgil Society Published by the Virgil Society, c/o Jill Kilsby, Treasurer, 8 Purley Oaks Road, Sanderstead, Surrey CR2 ONP UK Typeset and Layout by BB Katt Design, Scotland www.bbkatt.com Printed in the UK by Antony Rowe Ltd, Chippenham, Wiltshire COVER ILLUSTRATION: a roundel commemorating the foundation of the Society commissioned by Jonathan Foster from Gillian Cooper. It represents the tradition preserved by his biographer Aelius Donatus, that Virgil described himself as bringing forth his poetry as a she-bear does her young, licking it eventually into shape. An epitaph attributed to the poet concludes with the words: ‘Cecini pascua, rura, duces', ‘I sang of pastures, farms and leaders' (in allusion to the Eclogues, Georgics and Aeneid respectively). II Contents Page Bruce Gibson Song Contests in Calpurnius Siculus 1 Mike Belbin Virgil: modern classic 15 Ingo Gildenhard Confronting the Beast - From Virgil's Cacus to the dragons of Cornelis van Haarlem 27 Llewelyn Morgan Vergili opera? Dido and cultural crisis in 1689 49 Elena Theodorakopoulos The Name of the Game: the Troia and History and Spectacle in Aeneid 5 63 Fiona Cox Between Pantheons: Eamonn O'Carragain Roman Landscape and Topography in Butor's La Modification 73 Gillian Clark City of God(s): Virgil and Augustine 83 Peter Agrell Wed or Unwed? Ambiguity in Aeneid 4 95 Christopher Gill Character and Passion in Virgil's Aeneid 111 Mark Grant Continuity in Pastoral: Plants and Food in Virgil 125 Susanna Morton Braund Making Virgil strange (Presidential Address) 135 Robin Seager The Eminent Bard and the Soldierly Greek: Refractions between Virgil and Ammianus 147 Egil Kraggerud Housman Emending Virgil (A.4.225) 161 Review Nicholas Horsfall, Virgil, Aeneid 7, a Commentary (Jonathan Foster) 165 In memoriam 168 III Volume XXV of the Proceedings of the Virgil Society was edited by Jonathan Foster, Honorary Senior Fellow in Classics, University of Liverpool.
    [Show full text]
  • Gresk Og Latin Ved Universitetene I 90-Årene
    KLASSISK FORUM 1997:2 Klassisk Forum er medlemsorgan for Norsk Klassisk Forbund og utkommer 2 ganger årlig. Forbundet er en landsomfattende organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for antikken og den antikkpåvirkede tradisjon i europeisk og nasjonal kultursammenheng. Medlemskontingenten er kr. 125,- pr år og inkluderer abonnement på Klassisk Forum. Medlem blir du ved å sende navn og adresse til redaksjonen (se nedenfor). Innbetalingsblankett blir da tilsendt. Styrets medlemmer: Hugo Montgomery (leder), Oslo Bjørgulv Rian (kasserer), Oslo Bjørn Helge Sand vei, Oslo Jan Songstad, Bergen Inger Marie Molland Stang, Trondheim Einar Weidemann, Trondheim. Redaktør: Bente Lassen Lay-out: Alice Sunneback Redaksjonens adresse: Klassisk avdeling, Klassisk og romansk institutt, Pb 1007, Blindern 0315 OSLO ISSN: 0801-3179 Innholdsfortegnelse Fra styret ................................................................................................................... 5 Siri Sande: Antikviteten ............................................................................................ 7 Sigurd Grimsmo: Referat fra NKF's tur til Tunis 7/10 till4/10 1997 .............................................................................................. 25 Vibeke Roggen: Platonselskabets konferanse 5-8 juni i Bergen .............................. 33 Synnøve des Bouvrie: Conventus IX Academiae Latinitati fovendae, (Internasjonale kongress for levende latin, JyvaskyUi) 6.-13. august 1997 .......... 34 Jon Iddeng: Gresk og latin ved universitetene
    [Show full text]
  • Apollon Templet På Palatinen Properts Beskriver I Elegi II 31 Hvilket Inntrykk Anlegget Gjorde Ved Innvielsen: Teksten (Slik Jeg Mener Den Bør Lyde)
    INNHOLDSFORTEGNELSE FRA STYRET ......... s. 3 JAN NORDBØ: Pegasos på mynt .. s. 5 EGIL KRAGGERUD:Frusta Danica. s. 6 ØIVIND ANDERSEN: Et norsk institutt i Athen! s. 9 EGIL KRAGGERUD: Roma i tekst . s. 13 KONFERANSE OM NYLATIN . s. 20 BJØRN QVILLER: Rusmidler og maktmidler s. 24 KNUT KLEVE: Erindringer om Leiv Amundsen s. 30 GUNN HAALAND: Nytt om bøker . s. 33 FORELESNINGER . s. 35 GUNN HAALAND: Res Coquinaria . s. 36 KLASSISK FORUM er medlemsorgan for NORSK KLASSISK FORBUND og utkommer 2 ganger årlig. Forbundet er en landsomfattende organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for antikken og den antikkpåvirkede tradisjon i europeisk og nasjonal kultursammenheng. Medlemskontingenten er kr. 100 pr. år og inkluderer abonnement på KLASSISK FORUM. Kontingenten kan betales over postgirokontonr. l 53 70 00 eller pr. post til Einar Weidemann, Viktor Bamnannsv. 40A, 7000 TRONDHEIM. Styrets medlemmer: Hugo Montgomery (leder), OSLO, Bjørgulv Rian, OSLO, Hilde Sejersted, OSLO, Jan Nordbø, OSLO, Jan Songstad, BERGEN, Einar Weidemann, TRONDHEIM. Redaktør: Gunn Haaland I redaksjonen: Vibeke Roggen, OSLO, Øivind Andersen, TRONDHEIM, Synnøve des Bouvrie, TROMSØ Lay-out: Alice Pettersen Redaksjonens adresse: Universitetsbiblioteket i Oslo, Drammensvn.42 0255 OSLO 2 ISSN: 0801-3179 FRA STYRET Som dere vil ha merket, har vi gått Dessuten har en revidert fagplan over fra bankgiro til postgiro for for latin i skolen vært diskutert og · innbetaling av vår medlemskontin­ delvis utarbeidet -det er jo RVO's gent. Dette har vi gjort for å få (Rådet for videregående opplæring) bedre orden på kartoteket, slik at oppgave å ta stilling til det, men vi unngår at medlemmene ikke får signaler derfra tyder på en positiv tilsendt det materialet de skal ha.
    [Show full text]
  • Notes on Contributors
    Notes on Contributors Marigo Alexopoulou is Professor of Greek at Athens College, Hellenic American Educational Foundation, Greece. She is the author of The Theme of Returning Home in Ancient Greek Literature: The Nostos of the Epic Heroes (2009). She is also a contributor to The Classical Reception Theory and Practice, vol. 1 (Institute of Classical Studies, forthcoming) and the author of several scholarly articles on recurrent themes and images in Greek tragedy and on Philostratus. Arlene L. Allan is a lecturer in Classics at the University of Otago, New Zealand. A founding member of the Classics Drama Group at Trent University, Peterborough, Ontario, she was involved in the performance and direction of several tragedies (1993–2004). She is co-author of A Guide to Ancient Greek Drama (2004) with I.C. Storey; a contributor to several volumes (Shards from Kolonos: Studies in Sophoclean Fragments (2003); Games and Festivals in Classical Antiquity. (2004); Personification in the Greek World (2005); Horkos: The Oath in Greek Society (2007); and the author of several journal articles. Eran Almagor is a lecturer at Ben Gurion University of the Negev, Israel. His current research interests include the history of the Achaemenid Empire and Greco-Persian relations in the fifth and fourth centuries BCE, Strabo, ethnography and the image of the Persians in Greek literature, Plutarch (the biographies in particular), Josephus and imperial Greek authors. His forthcoming publications include an edited volume on ancient ethnography, a monograph on Plutarch and the Persica and a source-book on Ancient Persia in the Greek imagination. Michael J. Anderson teaches at Trinity College in Hartford, Connecticut.
    [Show full text]
  • Proceedings Virgil Society
    The PROCEEDINGS o f the VIRGIL SOCIETY VOLUME XXVI 2008 ISSN: 0968-2112 The PROCEEDINGS o f the VIRGIL SOCIETY VOLUME XXVI 2008 I Copyright ©2008 The Virgil Society Published by the Virgil Society, c/o Jill Kilsby, Treasurer, 8 Purley Oaks Road, Sanderstead, Surrey CR2 ONP UK Typeset and Layout by BB Katt Design, Scotland www.bbkatt.co.uk Printed in the UK by Antony Rowe Ltd, Chippenham, Wiltshire COVER ILLUSTRATION: A roundel commemorating the foundation of the Society commissioned by Jonathan Foster from Gillian Cooper. It represents the tradition preserved by his biographer Aelius Donatus, that Virgil described himself as bringing forth his poetry as a she-bear does her young, licking it eventually into shape. An epitaph attributed to the poet concludes with the words: ‘ Cecini pascua, rura, duces', ‘I sang of pastures, farms and leaders' (in allusion to the Eclogues, Georgics and Aeneid respectively). II Contents Page Colin Burrow English Renaissance Readers and the Appendix Vergiliana 1 Marina Warner Ghosts and Daemons: The Revival of Myth and Magic 17 John Mair Some Glimpses of Virgil in Late Antiquity 32 Angus Bowie Aeneas Narrator 41 D. E. Hill Statius' Debt to Virgil 52 Stephen Moorby Achates: Faithful Friend or Poetic Fraud? 66 Richard Jenkyns Dryden's Translation of the Eclogues in a Comparative Light 76 L. B. T. Houghton Virgil the “Renaissance Man” and his Medieval Antecedents 89 Egil Kraggerud Transpositions in the Bucolics? (On Ecl. 7. 53-60) 105 Niall Rudd On ‘Making it Strange' 111 Jonathan Foster Reflections on ‘Oxford Reds’ 113 Obituary Malcolm Willcock 120 III Volume XXVI of the Proceedings of the Virgil Society was edited by: JONATHAN FOSTER and STEPHEN MOORBY The editors express their warmest thanks to Fraser Thompson for his continuing help and good will in producing our ‘new style' PVS.
    [Show full text]