L9LSSIS~ ~ORUD\i INNHOLDSFORTEGNELSE FRA STYRET . s. 3 KNUT KLEVE: Den stjålne kappe i Aristofanes' Skyene s. 5 EGIL KRAGGERUD: Gresk og latin i 110rsk s. 18 RENATE MUNKEBYE: Margit Rogne . s. 24 KOLBJØRN SKAARE: De første myntene s. 33 GRETA MOHN: Latinen i skolen . s. 46 HUGO MONTGOMERY: Hur rikt var Sifnos? s. 48 THOR DYBHAVN: Nytt lys på. Elevsis s. 55 FORELESNINGER . s. 60 EGIL KRAGGERUD: Roma i tekst . s. 61 ØIVIND ANDERSEN: Classica Americana . s. 68 GUNN HAALAND: Res coquinaria . s. 75 KLASSISK FORUM er medlemsorgan for NORSK KLASSISK FORBUND og utkommer 2 ganger årlig. Forbundet er en landsomfattende organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for antikken og den antikkpåvirkede tradisjon i europeisk og nasjonal kultursammenheng. Medlemskontingenten er kr. 100 pr. år og inkluderer abonnement på KLASSISK FORUM. Medlem blir du ved å sende navn og adresse til Klassisk institutt, Pb 1026, Universitetet i Oslo, Blindern, 0315 Oslo 3. Innbetalingsblankett blir da tilsendt. Styrets medlemmer: Hugo Montgomery (leder), OSLO, Bjørgulv Rian, OSLO, Hilde Sejersted, OSLO, Jan Nordbø, OSLO, Jan Songstad, BERGEN, Einar Weidemann, TRONDHEIM. Redaktør: Gunn Haaland I redaksjonen: Bente Lassen, OSLO, Øivind Andersen, TRONDHEIM, Synnøv~ des Bouvrie, TROMSØ Lay-out: Alice Pettersen Redaksjonens adresse: Universitetsbiblioteket i Oslo, Dranunensvn.42 0255 OSLO 2 ISSN: 0801-3179 FRA STYRET Siden høstnummeret av Klassisk Fo­ Informasjonsplakaten er nå ferdig, rum gikk i trykken, har styret fort­ og vi regner med at spredningen av satt å konsentrere seg_ om infor­ den også vil resultere i tilsig av nye masjonsvirksomhet utad. Dette har medlemmer. gitt resultater. Vi har fått om­ 10. desember arrangerte vi Saturn­ tale i Uniforum, internavisen til Uni­ aliefest i Oslo. Over 60 personer versitetet i Oslo, og (igjen!) i var til stede og moret seg over Knut NRK. Pl 's programpost "Verd å Kleves foredrag om Sokrates' kappe vite" sendte et innslag med Hugo i Aristofanes' Skyene (det trykkes i Montgomery og Kolbjørn Skaare i sin helhet i dette nummeret). Etter­ forbindelse med vårt lørdagsseminar på gledet alle seg over de flotte lys­ 1 Januar. Etter omtalen i Uni­ bildene til Bjørn Sand vei og Lorentz forum kontaktet radioens "Ekko"­ Neergård fra Forbundets Romatur. redaksjon Klassisk institutt i Oslo Lørdagsseminaret i januar samlet ca og lagde et innslag om latinens still­ 35 medlemmer, som alle fikk et in­ ing i dagens Norge, spesielt situ­ teressant innbllkk i økonomien i det asjonen ved universitetet, med inter­ gamle Hellas. Vi trykker to av fore­ vjuer med professor Egil Kraggerud dragene her, det tredje kommer til og rektor Inge Lønning. N ylatin­ høsten. prosjektet ble også trukket fram i samtale med Inger Ekrem. Hun er Det eneste av av våre arrangementer den første hovedfagsstudent i latin som ikke har samlet nok interesse, på 15 år, og er nå i full gang med er ekskursjonen til København. Det studier omkring Oslo-humanistene, meldte seg dessverre ikke mange særlig konsentrert omkring Hallvard nok, så vi så oss nødt til å avlyse Gunnarsønn. I neste nunuuer vil vi den. Som et plaster på såret, vil komme med en nærmere orientering vi lage en "vårfest" i mai i samar­ om framdriften i N ylatin-prosjektet. beid med Klassisk Forening i Oslo. Fridrik Thordarson vi kåsere om Vi synes denne oppmerksomheten Gresk i Sovjetunionen. Dette møtet fra media er positiv, og viktig for vil være mest aktuelt for medlem­ oss i arbeidet med å gjøre Norsk mer i Østlandsområdet, men enhver Klassisk Forbund kjent. Det resul­ som kan komme til Oslo, er hjertelig terer også i økning av medlemstallet. velkommen. Vi er nå oppe i over 230 medlem­ mer, og økningen synes å fortsette. Når det gjelder ytterligere reisevirk- 3 · somhet, har vi ikke blitt slått til vil denne gangen konsentrere oss om jorden av den manglende interessen litterære emner - Tomas Hagg vil for København-turen. Vi har planer snakke om romanen i antikken, Jan om en Hellas-tur våren 1989 - Erik Rekdal om irske belgenvita og tidspunkt og andre detaljer vil vi Kjartan Fløgstad om Lukian og den komme tilbake til etterhvert. menippeiske satire. Nærmere detal­ Årsmøtet vil i år bli holdt fredag jer vil foreligge senere og bli sendt 16. september, med faglig arrange­ ut til medlemmene sauuuen med ment lørdag 17. september. Vi innkallingen til årsmøtet. Vi har forandret litt på rutinene for innmelding av nye medlemmer: Send navn og adresse til Klassisk institutt, postboks 1026, Universitetet i Oslo, Blin­ dem, 0315 Oslo 3. Dette vil så bli videresendt på spe­ sielle skjemaer til Postgiro for registrering, og det nye medlemmet vil få tilsendt betalingsblankett. Dette kan ta litt tid. Gamle medlemmer må huske å melde fra om adresseforandring! Samme framgangsmåte som ovenfor. 4 DEN STJÅLNE KAPPE I ARISTOFANES SI<YENE 1. EN UFORKLART VITS først og fremst Julius Tomins for­ tjeneste, en tsjekkisk dissident, uå I Aristofanes' Skyene er det en vits bosatt i Oxford. Han artikkel "So­ som ingen har forstått. Den ly­ cratic Gymnasium in the Clouds" er der (v. 179): "Hau knabbet kap­ trykket i 1987-nunuueret av Symbo­ pen på bryteplassen." Kappen, gr. la.e Osloenses. himation, var et kvadratisk eller avlangt stykke ulltøy man brukte som ytterplagg ved å vikle det om 2. KIERKEGAARDS OPPDA- kroppen. Himation tilsvarer den GELSE romerske toga. Man kunne ikke vise Men først en oversikt over handlin­ seg offentlig uten himation. Avdøde gen i komedien som leder opp til vit­ lektor Paulsen på Katten i Bergen sen. Det vittigste referat av Skyene har treffende bemerket: "Det må ha er skrevet av Kierkegaard, så jeg skal vært ille å bo i Roma og ikke ha holde meg til ham. toga." Det samme kunne sies om En god, gammel bondemann, Strep­ Athen. Bryteplassen, gr. palaistra, siades, er kommet i pengevanske­ var et offentlig idrettsanlegg som ligheter p.g.a. sin kones sløsaktig­ like mye ble benyttet som treffested het og sin sønns interesse for hes­ av byens borgere. teveddeløp. Men Strepsiades hå• Ha.n knabbet kappen på bryteplassen. per han kan bli kvitt sin gjeld ved å lære bortforklaringskunster i So­ Vel. Det er mange vitser hos Aristo­ krates' skole. Han vil bortdispute­ fanes vi ikke forstår. Hvorfor da ta re sin gjeld. Han begir seg derfor denne så høytidelig? Fordi det er til frontisteriet eller "Grubleriet". en spesiell vits. Hvor spesiell, var Han møter en av disiplene som da Søren Kierkegaard den første som også bibringer ham de fordelaktig­ oppdaget i sin magisteravhaudling ste forestillinger om skolen. Mange Om Begrebet Ironi med stadigt Hen­ sindrike trekk av Sokrates, mange syn til Socrates, fra 1841. Men det skarpsiudige spørsmål og svar får skulle gå enda halvannet hundre år ham til som en rettskaffen bonde­ før vi kunne forstå vitsen. Det er mann å stusse. "Dog et Mester- 5 stykke af Socrates, der staar i et Sokrates' mesterstykke presenterer saare nært Forhold til hans egne Aristofanes slik: Ideer, tilintetgjør hans Vaklen, og Disiplen forteller en historie. med utaalmodig Begeistring forlan­ Disiplen: I går kveld hadde vi ger han at blive ført til Socrates." ikke noe middag. Strepsiades: Å? Åssen klarte So­ krates den biffen? Disiplen: Han drysset aske på bordet, bøyde et spidd, brukte det som passer - og knabbet kappen på bryteplassen. (Istedenfor aftensmat fikk altså di­ siplene en forelesning i geometri. Aske, sand og støv var oldtidens tavle.) Jeg har noen forslag til gjendikt­ ning av vitsen, nærmest tenkt som en opptakt til julebaksten. Jeg er nemlig inspirert av den danske bar­ neregle: I våres gate der bor en baker, han baker kringler og julekaker, han baker store, han baker små, han baker noen med sukker på. Altså, enten: I våres skole der bor Sokrates, han drysser aske når vi skal mates, han tegner sirkeler, store, små, han stjal den kappen som han har på. Eller: Men har du hørt hva Sokrates gjor­ Sokrates iført himation de? Han strødde aske på aftensbordet, han grep sin gaffel og tegnet vilt 6 - og fant en frakk, som den var ham se og finne! Jeg dauer av bestilt. kunnskapstørst." ( 180-183) Eller: Kierkegaard behandler dette stedet i På bryteplassen der går Sokrates, en fotnote (det viktigste hos Kierke­ han trives best der det bare prates, gaard står ofte i fotnoter): "Dersom han terger oss med sin sjofle snakk leseren vil enrindre at Strepsiades - og vandrer hjem i en stjålen frakk. I min oversettelse av Skyene {1977) valgte jeg en annen versjon. Det var dengang U ri Geiler sto på høyden av sin karriere som psykisk skje-, kniv­ og gaffel bøyer, før avsløringen og lenge før vi fikk vårt eget gaffel-geni fra Trøndelag: Hokus pokus og simsalabim! Sokrates er i sin fineste trim. Han bøyer gafler så lett som smør, men det er ingen som ser hva Sokra­ tes gjør. senere kommer hjem fra frontisteriet Han tenker også per telepati, uten kappe, så vil han visst også ved bare å bruke sin fantasi. heri føle det komiske, at Strepsiades Personlig knabber han slett ingen som hadde håpet på å være med på ting å dele byttet (en kappe), kommer men fører dem til seg på tankens hjem ikke bare uten utbytte, men ving. endog uten å eie det, han før besatt Igår kveld tenkte han frem en frakk - en kappe. Og dog er dette igjen å og vips, var han ikke lenger så blakk! komme tålelig derfra i forhold til det En fattig faen på stadion Strepsiades sier, da hau ved Sokra­ kan sverge at frakken ble tatt av en tes' undervisning frykter å bli ved ånd. sin spekulasjon til slett intet." Det Strepsiades' reaksjon på denne his­ Kierkegaard her sikter til, er Strep­ torien er ekstatisk: siades' opphold i Sokrates' myste­ "Dæggern heller! Jeg trodde Tales rieseng, hvor han skal lære selver­ var et geni til jeg hørte om Sokra­ kjennelse.