Apollon Templet På Palatinen Properts Beskriver I Elegi II 31 Hvilket Inntrykk Anlegget Gjorde Ved Innvielsen: Teksten (Slik Jeg Mener Den Bør Lyde)

INNHOLDSFORTEGNELSE

FRA STYRET ...... s. 3 JAN NORDBØ: Pegasos på mynt .. s. 5 EGIL KRAGGERUD:Frusta Danica. s. 6 ØIVIND ANDERSEN: Et norsk institutt i Athen! s. 9 EGIL KRAGGERUD: Roma i tekst . . . . . s. 13 KONFERANSE OM NYLATIN ...... s. 20 BJØRN QVILLER: Rusmidler og maktmidler s. 24 KNUT KLEVE: Erindringer om Leiv Amundsen s. 30 GUNN HAALAND: Nytt om bøker . s. 33 FORELESNINGER ...... s. 35 GUNN HAALAND: Res Coquinaria . s. 36 KLASSISK FORUM er medlemsorgan for NORSK KLASSISK FORBUND og utkommer 2 ganger årlig. Forbundet er en landsomfattende organisasjon som har til formål å fremme forståelsen for antikken og den antikkpåvirkede tradisjon i europeisk og nasjonal kultursammenheng. Medlemskontingenten er kr. 100 pr. år og inkluderer abonnement på KLASSISK FORUM. Kontingenten kan betales over postgirokontonr. l 53 70 00 eller pr. post til Einar Weidemann, Viktor Bamnannsv. 40A, 7000 TRONDHEIM.

Styrets medlemmer: Hugo Montgomery (leder), OSLO, Bjørgulv Rian, OSLO, Hilde Sejersted, OSLO, Jan Nordbø, OSLO, Jan Songstad, BERGEN, Einar Weidemann, TRONDHEIM.

Redaktør: Gunn Haaland I redaksjonen: Vibeke Roggen, OSLO, Øivind Andersen, TRONDHEIM, Synnøve des Bouvrie, TROMSØ Lay-out: Alice Pettersen

Redaksjonens adresse: Universitetsbiblioteket i Oslo, Drammensvn.42 0255 OSLO 2

ISSN: 0801-3179 FRA STYRET

Som dere vil ha merket, har vi gått Dessuten har en revidert fagplan over fra bankgiro til postgiro for for latin i skolen vært diskutert og · innbetaling av vår medlemskontin delvis utarbeidet -det er jo RVO's gent. Dette har vi gjort for å få (Rådet for videregående opplæring) bedre orden på kartoteket, slik at oppgave å ta stilling til det, men vi unngår at medlemmene ikke får signaler derfra tyder på en positiv tilsendt det materialet de skal ha. Vi holdning til vårt arbeide med fag har hatt visse problemer med det, planene. siden "sekretariatet" ligger i Oslo Årsmøtet 1987 er berammet til 18.- og det finansielle administreres fra 19. september. Som i fjor vil vi Trondheim. Nå håper vi det skal gå avvikle selve årsmøtet om kvelden bedre, og at ingen blir uteglemt fra fredagen, mens det blir holdt et vår "postliste". faglig møte lørdagen. Tidspunk Styret har det siste halvåret arbei tet her blir fra kl. 10 og utover, det med Forbundets informasjons og møtet blir holdt i Teologisk virksomhet overfor skolen og sam eksamenssal, Urbygningen, Univer funnet for øvrig. En logo for For sitetet i Oslo. Temaene for denne bundet er valgt - det kan du lese fagdagen blir Barn og pedagogikk og mer om i dette nummeret. En Retorikk og oppdragelse. Mer detal plakat med informasjon om Forbun jerte planer vil foreligge senere. dets virksomhet er utarbeidet og Vi kan melde om gledelig stor del vil foreligge trykket ganske snart. takelse på forelesningene som har Den vil så spres rundt omkring i vært holdt i vårsemesteret i forbind landet, til oppsetting i skoler, bib else med etterutdanningskurset. På liotek, museer o.l. Vi arbeider med selve kurset i Roma deltar 27 per en informasjonsbrosjyre om de klas soner. Avreisen skjer fra Oslo 29. siske fag i skolen - den regner vi juni. Programmet blir rikholdig og også med vil foreligge i nær framtid. ganske sikkert utbytterikt. 3 Vi trykker her programmet i sin helhet:

Tirsdag 30.6.: Ekskursjon til Latium, spesielt Lavinium, Ardea og Gabii (Rasmus Brandt). Onsdag 1.7.: formiddag: Augustus' forum, demonstrasjon. ettermiddag: Forelesning på Det norske institutt: Aeneas og Evander (Egil Kraggerud). Torsdag 2.7.: Ekskursjon til etruskiske byer: Cerveteri, Veii, San Giovenale (Rasmus Brandt). Fredag 3.7.: formiddag: Castor og Pollux-tempelet på Forum, Apollons og Magna Maters templer på Palatin, demonstrasjon. ettermiddag: Forelesning på Det norske institutt: Augusteisk religiøsitet i religionshistorisk perspektiv (Hugo Montgomery). Lørdag 4.7.: Ekskursjon til Hadrians og Horats' villae. Søndag 5.7.: Mitreums- og kirkevandring i 200- og 300-tallets Roma. Start ved S. Prisca på A ventinen.

4 PEGASOS P Å MYNT

Symbolet for Norsk Klassisk For Timoleon forente nå de greske byer bund blir Pegasos i fri flukt hentet på Sicilia som øverste feltherre. fra en syrakusisk mynt preget etter Flere byer i Syditalia forlot sine korinthisk standard. I mynthistori gamle standarder og begynte å slå en er Pegasos særlig knyttet til Ko "pegasoi", og Syrakus forlot sin rinth og ble valgt som symbol for attiske standard med de velkjente byens aller første myntserier fra 54Q Arethusa-serier. Fra ca. 342 )lle tallet f.Kr. Også Korinths kolonier bare korinthiske staterer med Pe preget "pegasoi" ("vingehester") et gasos/ Athena preget i byen, frem ter mønster fra moderbyen. Aig til Agathokles tyranni fra 317 som ina, Athen og Korinth var de første gjenopptok attisk standard. Dog myntutstedende byer i selve Hellas ble det preget korinthiske serier spo - alle slo sine første serier tidligst i radisk ned i 3. århundre. 540-årene f.Kr. Rivaliseringen mel lom disse stater gir seg også uttrykk i myntenhetenes vekt: alle er slått etter forskjellig standard.

V år mynt bringer oss rett opp i en dramatisk periode i siciliansk his torie. Lei av tyranniet til Diony sios Il, sender syrakuserne bud et ter hjelp fra moderbyen Korinth. Den høyt respekterte feltherre Ti moleon ble sendt over. Han hadde i 365 forpurret og veltet sin eldre bror Timofanes' forsøk på å etablere et tyranni. Ikke bare Dionysios Il truet Syrakus, i farvannet var også karthagerne. Timoleon ankom Tau I 336 gikk Timoleon av som Syrakus' romenion 345/44, erobret Leontinoi strateg; han var da blind. Feiret og etter kort beleiring den eldste del som befrier og høyt æret fikk han en av Syrakus, øya Ortygia, der Diony statsbegravelse på Agora i Syrakus, sios hadde forskanset seg. Tyrannen da han døde noen år senere. ble s~ndt til Korinth, der han levet som privatmann i mange år. Ja.n Nordbø l 5 FRUSTA DANICA

Om et dansk etterutdanningskurs

Norsk Klassisk Forbund har en eld Ærøhus Hotel var slik at den på re og en noenlunde jevnaldrende samme tid kunne tilfredsstille for dansk søster: Klassikerforeningen vente danske ganer og tysk turistap ivaretar klassikerlærernes interesser petitt. Men til saken: og utgir seks ganger i året sine Dagen var delt inn i tre arbeidsøkter~ meddelelser, mens Antikkens Ven l. Formiddag ( 9-12), 2. "Etter ner er vendt mot den antikkinter lunsj" (14-17) og 3. Aften (19 og esserte allmennhet. utover) - det ble 7 slike økter i Her skal jeg berette litt fra ett av det hele, pluss en egen orienterings Klassikerforeningens virkefelt, nem runde om den vedtatte gynmasre lig etterutdanningen. Årvisst tilbys form. Siste aften var viet det con det medlemmene intensivkurs, det viviale. Som man ser en effektiv siste ble arrangert i Ærøskøbing på utnyttelse av den tilmålte tid uten Ærø fra 25. til 28. februar i år. forstyrrende kollektive adspredelser Det gis deltagerne permisjon ved i form av omvisninger o.l., men med de respektive skoler. Vikarmidler en totimers ramme rundt lunsj og var det derimot vanskeligere med, middag var det tid for den enkelte til hvilket ble beklaget. Antall menige også å få slike behov dekket. Fore deltakere var ca. 30 - ikke noe dragsøktene var delt opp med kaf spesielt stort tall i betraktning av fepauser og tilhørende uformell pas at det danske skolesystem omfat siar samt med diskusjoner in pleno ter nærmere 900 kvalifiserte lærere etter hovedinnleggene. i de antikke fag. Men ved siden av Den faglige ramme var den au etterutdanningskursene kommer re gusteiske tid, dens historie og de vik gionale arrangementer og en rekke tigste forfatterskap. Intensjonen var populære reisetilbud over hele Im å nå over det meste og viktigste. Det perium Romanum (blant de siste hele var utmerket forberedt for del Tunis). tagerne (og innlederne!) i form av Rammen for kurset på Ærø var omfattende innbundne "kursmap utsøkt. Ærøskøbing er et stykke per". Her hadde de idealistiske kurs tidløs dansk idyll. Forpleiningen på arrangører samlet de viktigste tek- 6 ster, oversettelser og dessuten en En annen god ting ved kurset var del sentrale faglige artikler etter an periodeavgrensningen. Dette stiller visning fra innlederne. Slikt ma samtidig krav til innlederne for å teriale har, som mange vil ha er fungere optimalt. Enkeltinnlegg må fart, minst en tredobbelt funksjon: ikke bli for snevre i sin tematikk. til forberedelse før, til støtte og Det sier seg selv i alle tilfeller: det henvisning under og til minne og tales ikke til en krets av spesial utdypelse etter kurset. Kanskje ister og medforskere. Men det er kunne man ha diskutert opplegget også viktig at deltagerne opplever for presentasjonen av dette materi en fruktbar konfrontasjo:h. Net alet mer inngående med innlederne topp grenseområdene bør bli syn på forhånd, men som sådanne var lige. Faren med den vide tema kursmappene et ypperlig pedagogisk tikk er på den annen side den å supplement. havne i håndbokoversikten. Såvidt

I Ærøskøbing står denne bysten av den danske dikteren Anders Christensøn Arrebo, som en kort tid var bis kop i Trond heim. Hans hovedverk var Hexaemeron

7 jeg kunne skjønne styrte man fint Svendborglektoren Ole Wagner. Det klar av disse skjær. Innleggene hele altså et variert knippe av im hadde en personlig profil på den pulser til antikkens frontlinje - en ene eller annen måte. Vi fikk en frontlinje som er bredere og dypere i meget engasjerende gjennomgang av Danmark enn noe annet sted i Nor Octavians/Augustus' karriere som den. tross det summariske tilsnitt hele tiden trakk inn vesentlig forsknings I lys av dette siste var det derfor spe problematikk. Bruk av søvnmot sielt interessant for meg som nord virkende spissformuleringer og bred mann å påhøre en livlig og lang pedagogisk penn var absolutt in diskusjon om antikkfagenes stilling tet minus (Lektor Erik Christiansen, (latin, gresk, oldtidskunnskap) på Århus Universitet). Like stimule terskelen til en ny gymnasstruk rende var den mediterrane opple tur. Orientering av den mest pro velse av Vergils Ekloger og Geor fesjonelle sort ble gitt av Klassiker gica. De politiske aspekter stod foreningens fagkonsulent Christian sentralt og knyttet dermed an til Iuul. Tross visse bekymringer "fra det foregående foredrag (den itali salen" lot det til at reformen i det ensk utdannede Giuseppe Torresin, store og hele ville sikre fagene en like Århus Universitet). Interessant var sterk plass i det nye som i det ganlle også gjennomgangen av Camillus gymnas. Men det ble innrømmet og Catoskikkelsene hos Livius i lys at noe sikkert ikke kan sies før av det augusteiske stade (Jacob Is nyordningen er kommet skikkelig i ager, Odense Universitet). Selv kon gang. Tap og vinning vil bli bokført sentrerte jeg meg om henholdsvis omhyggelig av en sterk og påpasselig annen halvdel av Aeneiden og Ho forening. Det finnes vel til og med rats' politiske diktning. Elegiker en norsk moral i historien om de ne ble behandlet med retorisk ele- · siste års antikk-kamp i Danmark: ganse av beste danske merke og på Det er ikke tiden til å gi seg re grunnlag av bred førstehåndslesning signasjonen i vold. Overalt meldes av antikk litteratur (ved lektor ved om overlevelsesmuligheter. Tidene Borgerdydsskolen i København Palle er rett og slett bedre enn på lenge i W. Nielsen, bl. a. kjent for store og små kulturland. sin Cicero-bok 1965). Endelig fikk Egil Kraggerud man etter den conviviale aften på passende måte en avslappet og tekst nær gjennomgåelse av et par god biter fra Ovids Metamorfoser (ved 8 ET NORSK INSTITUTT I ATHEN!

En gammel drøm ser ut til å gå i får krysse fingrene og håpe at be oppfyllelse i og med at Det norske handlingen kan gå greit når vi nå universitetsråd i sitt møte 28. no endelig er kommet dit hvor vi fak vember 1986 har anbefalt oppret tisk står i dag. Saken har jo ikke telsen av stiftelsen Det norske in gjort seg selv. stitutt i Athen for klassiske studier, Universitetet i Oslo vedtok i 1959 arkeologi og kulturhistorie. Anbe å opprette Det norske institutt i falingen går til universitetene i Oslo, Roma for kunsthistorie og klassisk Bergen, Trondheim og Tromsø, fulgt arkeologi. Primus motor var pro av oppfordringen om at "den fo fessor Hans Peter L'Orange. Virk reslåtte stiftelse bør søkes etablert s,omheten hadde en meget beskjeden så snart som mulig". Når dette start i en leiet leilighet i Roma. Med skrives (L mars 1987) har bare Uni støtte fra så vel norske myndigheter versitetet i Oslo formelt fattet ved-. som forskningsråd og spesielt en tak om å stille sine 100 000 kro egen donatorgruppe av skipsredere, ner til disposisjon, rpen planen er at industrifolk etc., kunne instituttet i tilsvarende vedtak skal fattes ved de 1963 flytte inn i et eget hus. Vi vet andre universitetene før l. april. Vi 9 alle hvilken betydning instituttet i Det førte imidlertid ikke til noe. Roma har hatt for norsk forskning. Etter den europeiske rektorkonfer For arbeidet med et tilsvarende in ansen i Athen høsten 1984 ble det stitutt lenger øst, har det vært en rapportert om adskillig underhånde11:/ inspirasjon. Både lokale forhold, drøftelse av tanken, som ble stimu økonomiske realiteter og faglige in lert både av nordiske (spesielt sven teresser tilsier likevel at et institutt ske) kolleger og den norske ambas i Athen helt fra begynnelsen gis på sadøren i Hellas, Kjell Rasmussen. en og samme tid både bredere basis Ambassaden har siden bidratt med og mer beskjedne mål. nyttig bakgrunnsmateriale og vur deringer til den komiteen som Det I 1970 fremmet Lars Roar Langslet norske universitetsråd nedsatte på forslag i Stortinget om opprettelse grunnlag av et notat fra Øivind av et norsk universitetsinstitutt for Andersen av februar 1985 kombi arkeologiske og kulturhistoriske stu nert med henvendelser fra diverse dier i det vestlige Tyrkia. På faglig fagmiljøer til de respektive univer hold nedla Knut Kleve atskillig ar siteter. Notatet ble utarb(lidet på beid for et slikt institutt, og en grunnlag av en rekke meningsytrin tid var en fremtredende Bergens ger som var blitt utesket i forskjel reder inne i bildet som donator. lige miljøer. Det ga en nærmere Andre mente at et institutt heller faglig begrunnelse for forslaget om burde legges til Hellas. I 1972 et institutt og drøftet faglig profil og bad Kirke-og undervisningsdeparte organisering. mentet om at forslaget ble vur Komiteen bestod (og består) av dert av Norges Allmennvitenskape universitetsdirektør Olav M. Tro lige Forskningsråd, som også opp vik, Oslo, og rektor Jørn Sandnes, nevnte en komite, men noe konkret Trondheim, samt fra fagmiljøene kom det ikke ut av det. Tanken ble Andersen (Trondheim), Nordhagen likevel holdt varm og interessen - (Oslo, nå Bergen) og Ragnhild Bjer av faglige og politiske grunner - re Finnestad (religionsvitenskap, Ber· mer og mer konsentrert om Athen. gen). Den fikk et sterkt vedtak i I forbindelse med forhandlingene om ryggen i og med universitetsrådets kulturavtalen med Hellas ble det vedtak av 3. juni 1985, der det utarbeidet et notat av 19. april heter: 1983, undertegnet av Kleve, Per Jonas Nordhagen og Egil A. Wyller, "Universitetsrådet ser forslaget om der en gikk inn for opprettelsen av opprettelse av et norsk institutt i et tverrfaglig norsk institutt i Athen. Athen som en betydelig sak av felles lO interesse for de norske universiteter Den økonomiske ramn1en er trang: og høyskoler, og vil sterkt anbefale i begynnelsen renter av fondskapita at dette blir etablert så. snart som len, samt eventuelle bidrag over uni mulig. Et slikt institutt vil være versitets budsjettene via forsknings et brohode til et av kjerneområdene råd og/eller direkte over statsbud for oldtidskulturen og derfor være sjettet. Det skulle også være mulig av stor betydning for norsk antikk å vinne donatorer for en slik sak. forskning innenfor en rekke disi Et foreløpig mål er å anskaffe en pliner... " romslig leilighet med et par eks tra hybler. Bemanningen vil i ut gangspunktet være en vitenskapelig toppstilling utlånt fra et univer sitet, supplert med en deltids sek retær. Andre forskere kan komme på prosjektmidler, som stipendia ter etc. Egne stillingshjemler for forskere ved instituttet får komme etter hvert. Instituttet skal drive forskning i Hel las' og middelhavsområdets språk, historie og kulturtradisjon. Det skal drive undervisning og forestå vitenskapelig publisering og bredere formidlingsvirksomhet. Det skal tjene som fagmiljø og kontaktorgan Komiteen har fremlagt forslag til for norske forskere og utvikle kon statutter for den stiftelsen som in takter med greske og hjemlige fag stituttet skal bæres av og til instruks miljøer. Undervisning og seminarer for bestyrer. Den har også antydet vil bli gitt mest ad hoc, f. eks. ved planer for virksomheten og skissert ekskursjons besøk fra Norge. en organisasjonsmodell. Dersom vi nå kan regne med at de gjenstående Instituttets navn skal være Det nor vedtakene fattes her i Norge og at ske institutt i Athen for klassiske stiftelsen, med kr. 400 000 i grunn studier, arkeologi og kulturhisto kapital, blir opprettet, pluss at de rie. det er en forholdsvis vid ba nødvendige formaliteter kan ordnes sis. Intensjonen er at bestyre i Hellas, kan vi om ikke altfor lenge ren skal være fra antikk-forskning ha et institutt i gang. ens område. Men det er hele tiden lagt vekt på at instituttet 11 vil ha opplagt betydning for en Samarbeidet med svenskene er en rekke fag - f. eks. kunsthis grunleggende forutsetning for en vel torie, arkitektur, religionsvitenskap, lykket norsk etablering. Deres vel etnologi, sosialantropologi - og at vilje, materialisert i direktøren Ro det skal stå åpent for alle forskere, f. hin Hågg, har hatt stor betydning eks. innenfor geografi, botanikk og ved forberedelsene. Også den norske zoologi, som trenger en base i Athen. ambassaden i Athen er engasjert Her skal også hele landet stille likt. for saken. Det at finnene nylig I motsetning til Det norske institutt innviet sitt institutt noenlunde i i Roma, som er et universitetsinsti samsvar med norsk modell, og at tutt ved UiO, selv om det i høy grad danskene har kommet langt med også er åpent for andre, skal Athen sine planer (og har Carlsbergfondet instituttet være et samarbeidspro på sin side!), er også til hjelp. Kli sjekt mellom de fire universitetene. maet i forskningspolitiske kretser i Som en slik felles stiftelse blir det, Hellas er dertil gunstig for saken for så vidt jeg vet, en nyskapning i uni tiden. Og her hjemme er forsknings versitetspolitisk sammenheng. politikkens ja til "kultur- og tradi sjonsformidling" som bestilt for et En forutsetning for planleggingen norsk institutt i Athen. Et norsk in har hele tiden vært at instituttet stitutt i Athen vil bety en ny giv, legges i gå-avstand fra Det svenske ikke bare for klassiske fag, men for instituttet i Athen; at det norske in hele det humanistiske forskningsmil stitutt ikke bygger opp et eget bib jøet i Norge. Det er langt mellom liotek, men supplerer det svenske; slike nyskapninger. Derfor er det og at virksomheten, både den arke all grunn til å håpe at formalitetene ologiske og den pedagogiske, skjer i og realitetene etter hvert lar seg -samarbeid med svenskenes godt inn mestre. arbeidde og høyt respekterte insti tutt. Sant å si så har jo Det svenske Øivind Andersen instituttet langt på vei fungert som et skandinavisk institutt. Forskjel lige grunner har likevel gjort at vi ikke har prøvd å få til et nordisk, evt. norsk-svensk institutt, men vi regner altså med en betrak telig samarbeidsgevinst, faglig, ped agogisk og økonomisk.

12 ROMA I TEKST

I 1977 utkom en nyttig bok for skal bli fruktbart. Dessuten in den latinkyndige Roma-farer, A. neholder ikke samlingen greske teks van Hecks Breviarium urbis Romae ter hvilket utgiveren selv erkjenner antiquae med en rikholdig samling som en betydelig mangel. latinske tekster som belyser byen I denne spalten er hensikten å pre og dens steder. Boken er i hendig sentere utvalgte tekster som kan "vademecum"-format og - innbin være til glede og informasjon for den ding og med karter regionsvis. Når klassisk interesserte Roma-vandrer. den likevel føles mindre brukbar, har Det dreier seg i første omgang om det først og fremst med leserens nød slike vi selv har lagt frem under for vendigvis ufullkomne forutsetninger beredelsen av NKFs første ekskur å gjøre: Tekstene er rene, gjerne i sjon sommeren '87 og som vi vet ikke knappe utdrag og bare sparsomt ut er lett tilgjengelige for de fleste. styrt med opplysende noter. Det vil si at brukeren får minimal hjelp Kan noe av dette materialet brukes i til den forståelsesprosess som kreves undervisningssammenheng, på skole for at samspillet mellom tekst og sted og universitet, desto bedre. Kopie ringstillatelse er hermed gitt.

13 Apollon templet på Palatinen Properts beskriver i elegi II 31 hvilket inntrykk anlegget gjorde ved innvielsen: Teksten (slik jeg mener den bør lyde):

Quaeris cur veniam tibi tardior? aurea Pboebi porticus a magno Caesare aperta fuit. Tanta erat in speciem Poenis digesta columnis, inter quas Danai femina turba senis. 5 Hic equidem Pboebus visus mibi pulcbrior ipso marmoreus tacita carmen biare lyra; atque aram circum steterant armen ta Myronis, quattuor artiiices, vivida signa, boves. Tum medium daro surgebat marmore templum 10 et patria Pboebo carius Ortygia: in quo Solis erat supra fastigia currus et valvae, Libyci nobile dentis opus: altera deiectos Parnasi vertice Gallos, altera maerebat funera Tantalidos. 15 deinde inter matrem deus ipse interque sororem Pytbius in longa carmina veste sonat.

Oversettelse:

Spør du hvorfor jeg kommer litt sent? Pboebus' gyldne søylegang ble åpnet av den store Caesar. Så svær var den å se, anlagt med puniske søyler, mellom dem (sto) den gamle Danaus' skare av kvinner. 5 Her fikk jeg for visst se en Pboebus i marmor som var vakrere enn seg selv og foredro sin sang med taus lyre; og rundt et alter sto buskap av Myron, fire kunstferdige okser, livaktige statuer. Så hevet seg templet i midten i strålende marmor 10 og Phoebus mer kjært enn hans fødested Delos: Her var Solgudens spann over gavlen og fiøydører, edelt verk av afrikansk elfenben: den ene viste gallernes ulykke da de ble styrtet fra Parnassets topp, den annen viste det sørgelige med Tantalosdatterens drepte barn. 15 Dernest midt mellom moren og søsteren lot den pythiske gud selv sine sanger tone i lang drakt.

14 Tekst & sted-fortolkning: Augustum. Danaidene var tradisjo nelt 50; at det var. det samme an Apollontemplet på Palatinen, det tall her, bekreftes av schol. til Per vordende principats religiøse og ide sius 2,56. Dertil kommer Danaus ologiske paradebygg, ble innviet 9. selv, med draget sverd som Ovid oktober år 28 f.Kr. (CIL 1/2 p. opplyser (Trist. 3,1,62 stricto ... 331). Diktets 'indre dato' er utvil ense). Hva har så Danaidene i somt denne anledning. Tanken om denne sammenheng å gjøre? Er at Danaidenes porticus ble innviet de et rent dekorativt element? Nå senere enn selve templet, er med er Properts åpenbart svært selek urette spunnet ut av Propertsdik tiv i sitt utvalg av severdigheter. tet. At P. begynner med porticus, Det fremgår av den samme antikke som dermed får en pars pro toto Persius-kommentar at det "overfor karakter, er betinget av diktets lo dem (dvs. Danaidene) sto like giske bevegelse fra ytterkanten til mange rytterfremstillinger av Ae cellaen. Denne bevegelse gir seg gyptus' sønner under åpen him både av den besøkendes synsvinkel mel" (contra eas sub divo totidem og som virkningsfull stigning. equestres (se. efligies) filiorum Ae Diktet er nesten i sin helhet en ek gypti). Her var det altså fremstilt frasis; å beskrive kunstverk var yn formelig et mytologisk masseopp det ikke minst i den hellenistiske trinn av dramatisk karakter som epigramdiktning. Åpningen med skulptural innramning av temenos, henvendelsen til Cynthia tjener til en som utvidet porticus' mer av å forankre diktet i elegisamlingen; grensede rom. mer er neppe å legge i den, selv om det forsterker komplimentet til Er myten kun myte? Det er vanske byggherren Caesar at dikteren lot lig å tenke seg at myten ikke skulle seg forsinke. peke hen på noe innen rammen av Apollonhelligdommen. Danaos og Aigyptos var som kjent brødre, Danaidenes Porticus sønner av Belos. Aigyptos øns Porticus er tydeligvis en integreren ket seg Danaos' døtre som sine de del av hele anlegget. Mange svigerdøtre, men Danaos motsatte plantegninger yder ikke denne del av seg dette og flyktet med døtrene til anlegget rettferdighet. Ut fra mitt Argos i Hellas. Resten av histori filologiske skjønn kan det ikke være en er såre kjent bl.a. fra Aischylos' tale om noen mindre grad av in trilogi: Aigyptos' sønner fulgte et tegrering enn ved f. eks. Forum ter og tok, tvangsmessig må man si, 15 Danaos' døtre til ekte. Til sitt eget Statue av Apollon forderv, som det straks skulle vise seg. I tempelanlegget representerer I v. 5 vender Properts' øye seg mot Danaos etter mitt skjønn den klare en statue av den lyrespillende gud. avvisning, mens Aigyptos' sønner Enkelte har ment at P. antesiperer står for den aggressive og militante cellaens Apollonstatue. Det ville i pågåenhet. Her er vi tydeligvis så fall bryte oppbygningen på en langt fra den romantiske historie om helt vilkårlig måte. Andre mener at den ene Danaide, Hypermestra, som det siktes til en fremstilling av Au bøyde seg for kjærlighetens makt, gustus i skikkelse av Apollon i det og likeså fra fordømmelsen av de 49 tilgrensende bibliotek (med støtte i som fikk sone med fånyttes arbeid opplysningen om en slik statue i en i Dødsriket. Aigyptos' sønner rep antikk konun. til Horats' epi. 1,3, 7). resenterer voldelig fremferd overfor Denne tolkning finner tilsynelatende en sakesløs part. For betrakteren en støtte i det overleverte Phoebo må sympatien ligge hos Danaidene i v. 5. Men den naturligste tolk og deres far. Betyr ikke dette noe, ning er å la verset gå på en sentralt 26 måneder etter Alexandrias erob plassert kitharødisk Apollon. At ring, samtidig som myntpropagan Phoebus "er vakrere enn seg selv" er daen feirer Aegypto cap ta (erobrin en vanlig type 'conceit ': kunstver gen av Egypt) og etter triumfen ket forskjønner sitt objekt, i dette over Egypt den 15. august 29? I tilfelle endog en gud! 8. bok av Aeneiden inkluderes den tredobbelte triumf under den seier M yrons aks er rike Apollons velsignelse ( i partiet 704 til 728). Jeg er derfor fris Properts legger det nær å se sta tet til å se myten i lys av disse tuen i en eller annen sammenheng sentrale hendelser i min forståelse med de fire virkelighetstro okser av av Apollo Palatinus. Temaet er den store Myron. Alteret som midt med og forherliger Caesars seier over punkt for denne gruppen skal neppe Egypt, skylden plasseres der. Apol antyde at vi må se dem som offer lon i dette anlegg har et ideolo dyr. Gruppen har heller ikke noe gisk janushode. Vendt mot for å gjøre med Myrons mest berømte tiden er han den straffende og seier verk, kvigen, som lovprises i en serie rike hjelper, vendt mot nuet og epigrammer i Anthologia Palatina fremtiden er han den musiske gud. (9. bok). Her dreier det seg enten Den samme spenning gjenfinner vi i om fire okser eller eventuelt to okser tidens litteratur, klarest hos Horats. og to kuer. Hvis Apollon-statuen 16 danner et hele sammen med My Dernest følger l vers om Solgudens rons okser, vil man tenke på Apol quadriga på gavlen. Det antydes lon som gjetergud; det mest berømte dermed en forbindelse mellom Apol portrett av guden i den egenskap er lon og Helios (som for øvrig i Horats' å finne i den 4. homeriske hymne, saecularhymne som i 3. str. henven til Hermes. Guden får med sin sang der seg til Sol; det sibyllinske orakel og sitt spill alle dyr til å trives, som lå til grunn for denne fest satte husdyrene ikke minst (smlgn Eur. likefrem likhetstegn mellom Foibos Alk.568 ff. uten at det uttrykkelig ("Den skinnende") og Helios). er tale om kyr). En slik tolkning Derfra går blikket ned, med 3 vers kaster vel også lys over elegiens opp om de to tempeldører ( valva.e): l bygning: porticus 4 vers, Apollon og vers beskriver materialet som er oksene 4 vers, templet 8 vers. brukt, og hver dørfløy får så sitt Hele ensemblet ånder av fred og vers. Apollon er enerådende på trivsel, av guddommelig sang og den ene døren, men har tydeligvis diktning i forening med et landlig måttet dele oppmerksomheten med tablå - en arkadisk-bukolisk ver sin søster Diana på den andre. I den dersom det skal bestemmes be gjen kommer gudens (og gudenes) grepsmessig nærmere. makt til uttrykk som exempla på den hjelp de samme guder hadde Templet bragt i den nære fortid. Sammen hengen er lett å se når man tenker Midten av anlegget domineres ifølge på anleggets foranledning: Først et Properts av selve templet. Ingen votum (en bønn om hjelp kombi med kjennskap til romerske tem nert med løfte), dernest gudens eller pelanlegg vil benekte at Properts' gudenes bønnhørelse i form av den blikk har grepet tyngdepunktet i et avgjørende hjelp og endelig mennes slikt anlegg. kets takk i form av en innfrielse av sin del av kontrakten (votum Partiet er slik disponert: 2 v. forstått som løfte). I Caesar Oc om templet i seg selv. Det ly tavianus' tilfelle var det en dobbelt sende Carrara-marmor fremheves bønnhørelse og hjelp fra den him også hos Vergil (Aen. 8,720 med melske side, først i kampen mot Sex Servius' komm. til stedet) og hos tus Pompeius i 36 og så i kam Ovid (Trist. 3,1,60). Dette bidro til pen mot Antonius og Kleopatra i å fremheve templet mot de innram 31. Tempelanlegget var alt un mende porticussøyler av 'giallo an der oppførelse da den aktiske Apol tico', dvs. numidisk marmor. lon skjenket den siste og avgjørende 17 /)Otv1 VS Tl E3 C:. RI A NA o J)OM VS "" ~~ Å,' ~'Y' ~ ~ ~ ?~ ~ DOMVS NERONIANA ~ (7R.A NSI TOR.! A) ~ ~-e QOMA e ., ...... , ~·==~· QVADRATA • A EDES • PORT l cvs. i ... • ~r \ L..' ' l '- sl L. VA ? D :APO~I NIS: ~--, \t .... ,...... -", ..,. • AREA A POLL. l NIS • • fEjlL....== • MET'flt -ln_n_n_rr-=~====rfllibdl • OOMv'Sl! ANTONI • o 10 20 ~o 4o so • Plan over Augustus-bygningene på Palatinen (etter Lugli) seier. Templet ville ikke ha vært Med de 2 siste vers når diktet og en adekvat takk om ikke bakgrun vandringen sitt høydepunkt i temp nen på en eller annen måte var lets cella med kultbildene i fonden. kommet til uttrykk i billedprogram Tre berømte statuer av Leto og met. Den kunstner eller de kunst hennes barn stod her samlet som nere som utsmykket tempeldørene gruppe. Plinius gir oss navnene fant en analogi både i historien og på de greske kunstnere: Apollon er i myten for å minne om den ak fortsatt den sentrale, også her er han tuelle foranledning. Den historiske Kitharoidos og stammer fra Skopas' analogi er forsvaret av gudens hel hånd, den s. k. rhamnusiske Apol lige sete, Delfi, mot en hær plynd lon (N.H. 36, 25). Han var flankert rende keltere under ledelse av kong av Timotheos' Artemis (ibid. 32) og Brennos i 278 f. Kr. Den lokale Kephisodotos' Leto (Latona) {ibid. forsvarsinnsats nevnes ikke av Pro 24). perts, guden selv har sikkert vært Det er logisk at sentrum og høyde den dominerende i bildet som han punkt igjen viser den musiske Apol er det i Vergils skildring av Actium lon, sangens gud. For hovedbud slaget (Aen. 8,704 ff.). Ved bruken skapet går på en fredens æra. Denne av et slikt historisk eksempel vil Ac tanke støttes av det musiske anneks, tium være bare en av flere mulige de to biblioteker, ett for den greske realiseringer av Apollon som vern og ett for den latinske litteratur. og verge. Apollo Palatinus vil fort sette å holde sin hånd over Augustus Litt.: og Roma; eventuelle nye angrep vil G. Sauron i: L 'art decoratif å la fin bli slått tilbake. Ikke mindre mili de la republique au debut du prin tant er det andre bilde med Apollons cipat, Collection Ecole frant;aise de og Dianas (el. Artemis') avstraff Rome, b. 55, 1981, 286 ff. else av Niobe med drap av hennes barn. Det er et eksemplarisk bud P. Zanker, "Der Apollontempel auf skap å hente ut av dette bilde: hyb dem Palatin. Ausstattung und poli ris straffes med guddommelig ultio, tische Sinnbeziige nach der Schlacht hevn. Bildet var egnet til å fremkalle von Actium", i: Analecta Romana dystre minner om Octavians rolle Instituti Danici, Suppl.b. 10, 1983, under triumviralperioden. Properts 21-40. er åpenbart var for budskapet, han ser ofrenes bratte ende, og hans ho Egil Kraggerud vedverb er maerebat, det er bilder fylt av nådeløse oppgjør. 19 KONFER.A.NSE OM NYL.ATIN

KLASSISK FORUl\1 NR. 1 i986 inneholdt en artikkel av Øivind Andersen der han orienterte om det nordiske forskningsprosjektet NORDISK LITTERATUR OG DETS FORHOLD TIL EUROPA. I løpet av det året som har gått siden Andersens orientering, har det på norsk side skjedd en hel del med nylatinpro sjektet. En styringsgruppe for prosjektet er etablert. Denne består av Kjell Heggelund, Jon Haar berg, Egil Kraggerud, Gunn Haaland og Øivind Andersen. Sistnevnte er ansvarlig for den norske delen av det nordiske prosjektet. Cand. mag. Frode Singsaas er ansatt som vitenskapelig assistent hos professor Øivind Andersen i Trondheim fra september 1986 til juni 1987. Han har til nå gjort unna mesteparten av arbeidet med å registrere den nylatinske litteraturen i Norge. Hjalmar Pettersens store bibliografi Bibliotheca Norvegica er gjen nomgått, samt L. Nielsens bibliografi og Ehrencron-Miillers forfatterleksikon. Dessuten har han kartlagt det nylatinske materialet i håndskriftsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Trondheim. Foreløpig er det bare en kartlegging som er foretatt -mye arbeid gjenstår med å oppspore og eventuelt låne inn og kopiere de dokumentene som er kartlagt. En god del av disse finnes på Universitetsbiblioteket i Oslo, men noe finnes bare i utenlandske bibliotek og må altså "hentes hjem". Fra høsten 1987 vil hovedansvaret for prosjektet bli overflyttet til Oslo under ledelse av Egil Kraggerud. Til å fortsette arbeidet er det bevilget en vit. ass. stilling i Oslo.

I tilknytning til det nordiske prosjektet blir det arrangert en konferanse i Stock holm 1.-5. august 1987, under tittelen LATIN OG NATIONALSPROG I NORDEN EFTER REFORMATIONEN: Tosprogligheden og dens tekster som formidlere af kulturprocesser. Deltakere fra Norge blir her Øivind Andersen, Frode Singsaas, Anne Lise Hansen og Brit Bergreen, alle Trondheim, og Inger Ekrem, Egil Kraggerud og Gunn Haaland fra Oslo.

Vi trykker her programmet for konferansen i sin helhet, da vi regner med at mange av medlemmene er interessert i denne informasjonen selv om det er for sent å melde seg som deltaker. 20 Konferansen innledes l. august med et foredrag av Jacob Benediktsson, Reykjavik: Arngrimur Jonsson -en islandsk humanist omkring år 1600. 2. august fortsetter man med fire foredrag viet Latin, nationalsprog og middel alderreception: H.D.Schepelern, København: Anders Sunesens "Hexaemeron" ca. 1200 - reception og oversættelse af værket fra renæssance til nutid. Folke Bohlin, Lund: 'Piae Cantiones' 1582 och den folkspråkiga psalmtraditionen. Erik Dal, København: Latin og modersmål i danica indtil 1600. En statistik over sprogfordelingen i danske og udenlandske danica på grundlag af Lauritz Nielsen: 'Dansk Bibliografi 1482-1600'. Erik Petersen, København: Om ud givelse af dansk-latinske forfatterskaber -lidt historik, og nogle bemærkninger om teori og praksis. Dernest følger en seksjon viet Den humanistiske tradition: Iiro Kajanto, Helsinki: Classical Humanism and Christianity in Finland 1640- 1713. Leif Åslund, Uppsala: Magnus Gabriel de la Gardies 'Li ber locorum com munium seu tlorilegium'- "den litterate adelsmannen" och den humanistiska bildningstraditionen. Gunnar Hardarson, Reykjavik: Brynjolfur Sveinsson - en islandsk humanist i ·det 17. århundrede. Brynjolf var hå.ndskriftsamler, ordsprogsforsker og ramistisk inspireret lærer. Marianne Alenius, København: Birgitte Thotts 'Om et lyksaligt liv'. En dansk 'De vita beata' fra ca. 1650, hvori danskerne belæres om, hvordan de kan overleve svenskernes hærgende fremfærd. Sigurdur Petursson, Reykjavik: Jon Thorkelssons tlersprogede lit terære virke med udgangspunkt i hans hovedværk 'Specimen Islandiae Non Barbarae' ca. 1750. Neste seksjon er om Poesi omkring 1600: Peter Zeeberg, København: Konflikter mellem adels-idealer og den lærde kul tur, med udgangspunkt i Tycho Brahes latindigtning (1546-1600). Frode Singsaas, Trondheim: Oslohumanistene. Morsmålsdiktning og diktning på latin ca. 1575-1600. Flemming Lundgreen-Nielsen, København: Claus Christoffersen Lyschanders digte på dansk og latin - stilhistorie og antik imiterende ideologi omkring 1600. Tuomo Pekkanen, Jyvåskylå.: Den latinska poesin i Finland 1500-1640, diktkonst eller versifikation? Øivind Andersen, Trondheim: Latinsk dikt og norsk virkelighet i 'Encomiolon Norvegianum' av Holger Hansson Archtander, 1625.

Mandag 3. august begynner med seksjonen Kongehus, adel, indskrifter - standsbevidsthed og repræsentativ offentlighed: 21 Karen Skovgaard-Petersen, København: Beskrivelser af fester i det danske kongehus på dansk, tysk og latin 1573-1623. Hamm Laaksonen, Turku: Latin som propagandaspråk i epitafier i Abo Domkyrka. 1600-talets maktkamp mel Jan kronen och storadeln. Patrick Kragelund, Roma: Monumentalindskrifter i København 1750-1810. Ideologi, sprogdebat (latin-dansk) og nationalroman tik. Eva Nilsson Nylander, Roma: Nordiske i et internationalt miljø. Anven delsen af nationalsprog og latin i de nordiske indskrifter på den protestantiske kirkegård i Rom. Den neste seksjonen er viet Grammatik og leksikografi: Lars Wollin, Goteborg: Från Donatus till nordisk nationalspråksgrammatik i 1600-talet. Kring grammatikpionjårernas begreppsbildning. (Runolfur Jans son, Pontoppidan, Aurivillius.) Reijo Pitkaranta, Helsinki: Nylatinsk termi nologi i dissertationer i Abo på 1600-talet. Fritz Saaby Pedersen, Odense: Oluf Borch, latinens røgt og den babyloniske forvirring. Et overblik over filologen, lægen og naturvidenskabsmanden Oluf Borchs leksikografiske og sprogvidenska belige skrifter. Niels Haastrup, Roskilde: Latinsk-danske parlører i genrologisk og leksikografisk sammenhæng. Om kvelden presenterer så prosjektledergruppen det nordiske nylatinprosjektet.

Den siste dagen åpner med en rekke foredrag om Historie, geografi og nation alisme: Lars Boje Mortensen, København: Anders Sørensen Vedels 'Om den danske krønike at beskrive', et historiografisk programskrift i latinsk og dansk version, ca. 1580. Karsten Christensen, København: Hvorfor fik danskerne ikke en goticisme som den svenske? Anders Sørensen Vedel og historieskrivningen i Sverige og Danmark i anden halvdel af 1500-tallet. Jacob !sager, Odense: Peder Hansen Resens 'Atlas Danicus'. Latinen som medium for den nationale selvhævdelse i Svenskekrigene. Hans Helander, Falun: Emanuel Swedenborgs 'Camena Borea' fra 1715. En ovidiansk politisk allegori om Stora nordiska kriget. Etter dette er emnet Poesi i det 17. århundrede: Birger Bergh, Lund: Georg Stiernhielm (1598-1672): Från latinpoet till den svenska skaldekonstens fader. Hans Aili, Stockholm: Latindiktning kring Cromwell och drottning Kristina. Skirne Bruland, København: Om noen klas sikerparalleller i den nasjonalspråklige delen av Peter Dass' forfatterskap. Peter 22 Springborg, København: 'Noctes Setbergenses', en latinsk digtcyklus med em ner rækkende fra kosmologi til alfer og synske mænd ai den islandske sognepræst Thorstein Bjørnsson (1612-75). Hans-Erik Johannessen, Goteborg: Epithala miet - synpunkter på en genre i svensk och latinsk diktning efter reformatio nen.

Dagens siste foredrag står Åke Leander for: Reniissancen som budskap? Några lekmannamiissiga funderingar och frågor utifrån folkbildningsarbetet i dag. Konferansen byr dessuten på konsert med renessanse- og barokkmusikk, og utflukter, bl.a. til Uppsala.

FORSKERKURS I RETORIKK

I tiden 7.-16. juni blir det holdt og språk, retorikk og filosofi, re et nordisk forskerkurs i retorikk torikk og samfunn. på Røros. Øivind Andersen, Lars Dessuten blir det retoriske systemet Sigfred Evensen og George A. Ken gjennomgått ut fra teksten Rhetor nedy har hovedansvaret for kurset, ica ad Herennium, en del sentrale som samler deltakere fra Sverige, begreper som topos, stasis, enthy Danmark og Norge. meme og pathos blir nærmere dis Temaene som blir tatt opp er mange, kutert, og man tar opp problemer i her skal bare nevnes noen : Re moderne tekstlingvistikk og konunu torikk og kommunikasjon, retorikk nikasjonsteori sett på bakgrunn av antikk retorikk. 23 RUSMIDLER OG MAKTMIDLER

Bjørn Qviller, Historisk institutt, Oslo, har i noen år arbeidet med drikkelagets betydning i oldtidens og mellomalderens historie. I det følgende argumenteres det for at historikerne har forsømt å studere drikkelagene som har vært viktige maktinstrumenter i vår historie.

I Rigstula, et norrønt dikt fra mid de militære konfliktene. Hvis du vil, delalderen, heter det: "jarls mor kan du lese i detalj forskernes utleg serverer fra sølvslått krus, en kanne ning av Trojanerkrigen, eller andre med vin." I denne strofen forbindes forskeres rekonstruksjon av leidan sosial posisjon med evne til å ser gen i norsk middelalder. Drikkin vere vin, en luksusdrikk som ble gen, den andre siden av menneskenes drukket av luksusbegre i norsk mid liv, har de samme forskere stort sett delalder. I før-kristen mytologi er vært tause om. Forklaringen på vin drikking særlig for bundet med dette problemet, at forskerne har Odin, den øverste av de før-kristne prioritert militærvesenet og forsømt gudene i Norden. Diktet peker på en drikkelagene, er at forskerne er en sammenheng mellom sosial rang og del av det samfunnet de skriver for. drikking av alkohol. Med dette ut Gjennombruddet for moderne histo gangspunktet vil jeg si noe om hvor rieforskning skjer et ter Napoleons for alkolhol gjennom lange perioder krigene, og da hadde krig og trussel av vår historie har vært høyt vudert, om krig vært viktige trekk ved sam og samtidig antyde hvorledes alko funnet i store deler av vår historie. holen oppsto. Jeg tror man kan vise Men både Platon og Aristoteles anså at disse forhold har en sammenheng, drikkelag og bordfellesskap som vik - en felles rot, så å si. tige midler til å integrere polis. To sett handlinger går igjen i lit En institusjon som den spartanske teratur skrevet i tidlig tid, i grek hær er bygget opp rundt bordfel ernes Homer - eller for den saks lesskapet. I de grunnleggende en skyld i de islandske ætte- og konge heter i leidangen, det norske kystfor sagaer. Menneskene i denne lit svaret i middelalderen, er sa.mbær• teraturen gjør to ting, de slåss og ingsølet en samlende faktor, bok drikker. Historikerne, som bruker stavelig talt. Selv om forskerne ikke disse tekstene som kilder, har i ho så det, faller sosialhistorie og poli vedsak viet sin oppmerksomhet til tisk historie her sammen. 24 Drikking av alkohol ble oppfattet Grunnen til den merkelige fasci som skadelig og privat og falt derfor nasjonen alkohol har utøvet de siste utenfor historikerens interesse. Et seks tusen år er den ekstreme knapp interessant minnesmerke om forsk het på sukker som hersket inntil ernes blindhet finner vi innen den nylig. Gjennom størstedelen av del av arkeologien som tar for seg menneskehetens historie må det ha det gamle Hellas. Arkeologene har vært lettere å skaffe seg plantedeler gravet fram hundretusener av ke som framkaller hallusinasjoner enn ramiske kar som har vært forbun rusmidler basert på alkohol. Sukker det med gresk drikking av vin. var så knapt tilgjengelig at alkohol Disse karene blir regelmessig kalt for var et status-symbol og ble søkt mo "vaser", som man jo har blomster i, nopolisert på elitens hender, på linje man drikker i alle fall ikke vin fra med edelmetaller og edelsteiner. - vaser ..... Vi lever i samfunn hvor vin, øl og brennevin blir framstilt industrielt og konsumert av alle samfunnslag. Vi tenker ikke over at bare vi går noen år tilbake var tilgangen på rus midler knapp og symbolet på små og eksklusive eliter. Har det noen interesse å behandle tidligere tiders forhold til alkohol? Jeg har i alle fall funnet en inter essant grunn til å studere forholdet Dermed forsvant forbindelsen mel mellom alkohol og samfunn i tidlig lom drikking og sosialt liv ut av tid. Det har slått meg at mange forskningens horisont. - Noe av av de symbolene alkoholreklamen forklaringen på den manglende in spiller på: sex, hurtige kjøretøy, teresse for drikkingens plass i vår maskulinitet osv. er eldgamle og historie, kan sikkert forklares med finnes alle sammen i det arkeolo henvisninger til den rådende na giske materialet fra yngre steinalder sjonalismen rundt århundreskiftet. og bronsealderen. Av disse symbol Menneskene i sagaene og Homer ble ene skal jeg her velge ut alkohol som fremhevet som forbilledlige for den symbol på makt og suksess. oppvoksende slekt, fordi de sloss, - at de også drakk, var ikke fullt så forbilledlig. 25 Utgangspunktet for fremstilling av etterhvert av drikkebegre i sølv og alkohol er sukker som gjærer. De gull. Lenge før folk i det nære Østen sukkerformene som var tilgjengelige avbilder sine konger i enorme mo for det før-historiske mennesket var · numenter, og en stor del av bildene druesukker, fruktsukker, maltsukker viser kongen som drikker og en og melkesukker. Disse sukkerform munnskjenk som går ham til hånde, ene kan utvinnes fra lionning, frukt, - lenge før det første bildet av spirende korn og melk. Ingen av dis en konge som drikker, vet vi fra se sukkerformene var utbredt i tidlig funn av keramikk at drikking i fel tid. Hverken vill frukt eller ville lesskap har inngått i viktige kultiske druer inneholder nok sukker til at de og seremonielle handlinger. - Det kan gjære på egen hånd. Så lenge å lage alkoholholdig drikk krevde store deler av Europa var dekket av skoger, var det for lite beiteareal til å drette opp storfe og hester, hviS melk kan omdannes til alko hol, - et slikt melkebasert rusmid del er viktig den dag i dag i Sentral Asia. - Europa er neppe det stedet hvor alkoholen ble funnet opp. Hvor kan så alkoholen ha oppstått? Det nære Østen peker seg ut som det sannsynlige sted, især fjellene mel lom det sørlige Irak og Iran. Her var foredlingen av ville frukttrær investeringer og evne til å forvalte og -busker i full sving i det fjerde et overskudd. De fint forarbei årtusen f. Kr. Her finnes daddelpal dete drikkebegre forteller om det men hvor både frukten og sevjen har samme. Drikking var et privilegium en av de sterkeste konsentrasjonene for de få, men den spredte seg ut man kjenner av naturlig sukker. Det fra det nære Østen fordi eliter som er rimelig å se utviklingen av vin - sto i kontakt med eliter som allerede laget av vindruer - som et forsok drakk, tok over deres livsstil. Når på å kopiere gjæret daddelpalme drikkeskikkene spredte seg ut fra saft i regioner hvor daddelpalmer den nære Orient, skjedde det på den ikke kan gro. Arkeologien viser at måte at elitene utviklet substitutter det tidlige alkoholkonsumet var et for de nærorientalske drikkene. Jeg elitefenomen. Alkoholen ble drukket har nevnt at vin ble et substitutt for fra fint dekorerte keramiske begre og gjæret daddeldrikk. I de områder av 26 Europa hvor man ennå ikke hadde neskene "møttes på hellige steder, lært å dyrke vin, eller hvor vin som var felles for dem for å holde ranker av klimamessige grunner ikke fester, og felles forsamlinger, for kunne innføres, utviklet eliten øl og alt av dette slaget stimulerte til mjød til erstatning for vin. Nord for vennskap, som begynner med å spise Svartehavet utviklet steppefolkene ved samme bord, og drikke drikkof koumish, gjæret hoppemelk, som en fer sammen og å bo under samme erstatning for krimgrekernes vin. tak". Av alle antikke forklaringer på statens opprinnelse er dette den beste. I den klassiske greske verden ble drikkelaget elitens viktigste form for Det klassiske symposion har sin organisasjon. Symposion, som grek forløper i palasskulturen i gresk erne kalte fenomenet, var opprinne bronsealder. Når arkeologene åpner lig ikke annet enn en samling av rom som ikke er tidligere plyndret, krigere rundt en leder, hvor alkohol velter drikkebegrene mot dem. - inngikk som en viktig bestanddel av I den klassiske bystat organiserte herskerens gjestfrihet og generøsitet, byrådet - prytaniet - seg som et kort sagt hans makt. En tilsvarende symposion. I bystatens halvkrimi organisasjonsform finner vi i de tid nelle underverden organiserte mis lige germanske samfunnenes manns fornøyde oligarker seg derimot som forbund. I Homer blir evne til å ser hetairier, "mafiaer", for å "fikse valg vere vin og kongelig makt knyttet in og domsavgjørelser", som det heter. timt sammen: I iliaden sier Nestor Av og til får vi et glimt ned i til Agamemnon: "Atreus sønn, ta denne verden, som f. eks. når An du kommandoen, fordi du er den dokides forklarer seg om bakgrun mest kongelige. Inviter de eldste til nen for ødeleggelsen av hermene i en fest, det sømmer seg for deg, dine 415 i Athen, like før den athenske telt er fylte med vin som de achaiiske flåten la i vei på sin skjebnesvang skip daglig fører til deg fra Trakia. re ferd til Sicilia. Vandaliseringen Plikten til gjestfrihet hviler på deg, var noe de hadde funnet på mens de du er konge over mange". drakk. Drikking av vin var en så integrert Noe av den fineste greske poesien del av den greske elitens kultur at er skrevet for slike hetairier, f.eks. da geografen Strabo skulle forklare Alkaios' poesi. Hans vers er hen hvordan den greske stat var opp vendt på drikkelaget, noe som førte stått, ble drikkefellesskapet en vik til at tyske humanister regelmessig tig del av hans forklaring. Men- påsto at den eneste følelse Alkaios 27 hadde, var følelsen av tørst. I dette lerer kongens plikter: Søndag skal tilfelle ble ikke sammenhengen opp man drikke øl, for ingen er rettmes fattet. sig konge med mindre han skaffer øl hver søndag." En litt eldre irsk lov I Vesteuropas arkeologi finner vi som er fra slutten av det 7. årh. sier: fra og med det tredje årtusen f.Kr. "Hvis du vil være konge, kjenn da en påfallende sammenstilling i grav fyrstens styre over folket. I samsvar funn av maskuline symboler og drik med deres rang vil han feire deres kebegre som antyder at symposielik mengde av stormenn, med ølrus i nende former for sosialt liv var blitt ølhus." Man finner tilsvarende hold viktige. Drikkekarene er så typisk ninger innen det norrøne kultur for denne tiden at arkeologene har området. Om en norrøn høvding kalt den for "begerkulturen". En av på Grønland heter det i en saga: de mest imponerende sammenstill "Da julen nærmet seg, lot Torkjel øl ingene av symboler på fyrstemakt i bli brygget, fordi han ønsket å feire førhistorisk tid i Europa skriver seg jul. Han gjorde dette for å vinne fra en fyrstegrav nær Stuttgart som heder, for drikkelag fant sjelden sted er datert til rundt 500 f.Kr. Graven på Grønland." Vi kan konkludere inneholder en vogn, et iøynefallende med at i Nordeuropa og Vesteuropa maktsymbol. Ved siden av vognen var det en gave som pekte seg ut ble det funnet en importert bron som prestisjefylt, nemlig en drikk, sekjel, som har vært brukt til å øl eller mjød. Fremdeles sier vi på lage mjød. Kjelen har en kapa norsk, når vi vil være høytidelige og sitet på 350 l. og blomsterstøvet rituelle at "man skjenker en gave". som ble funnet på innsiden fortalte Man bruker et uttrykk fra drikkeri at mjøden var laget av honning av tualene for å betegne at man gir. Og høyeste kvalitet. Den fyrsten det gaver er synonym for makt. er tale om er muligens en keltisk høvding. Seinere skriftlige kilder forteller at iallefall blant et av de keltiske folkene, irerne, ble retten til å være konge for bundet med ev nen til å servere øl. I den irske loven Crith Gablach, hvis redak sjon plasseres i 8. årh.e.Kr., kalles kongen "kongen over mjødrunden". !<..'l' LIX Seinere i samme lov heter det: "Der finnes en ukentlig orden som regu- 28 l l l l l ___ j .. ··_,{

Til slutt, hvorfor inngår ikke lenger svir. Den kristne tenkningen over alkohol som et tema når man dis forholdet mellom stat og samfunn kuterer politisk makt i vår tid. I frigjorde den politiske makt fra å le antikkens politiske filosofi bruker gitimere seg gjennom å servere øl og man mye intellektuell energi på å vin. Paulus' ord om at øvrigheten er diskutere drikkelagene som et mid innsatt av Gud, ga fyrsten en legiti del til å oppnå politisk integrasjon. mitet som er uten sidestykke i det De tidlige kristne så på den an før-kristne samfunn. tikke verdens drikkelag som tegn Bjørn Qviller på dennesidighet, ja som drikk og 29 KLASSISKE PROFILER

I denne spalten vil vi presentere personer fra det klassiske miljøet i Norge. Denne gangen vil Knut Kleve gi oss del i sine

ERINDRINGER OM LEIV AMUNDSEN

"Gode menns gjerninger bør huskes, ikke bare de som er gjort i alvor, men også i spøk," sier Xenophon i "Symposion". Min første forelesning i gresk hørte jeg for 37 år siden på Papyrusrom met på UB. Professor Leiv Amund sen gjennomgikk Lysias' tale mot Eratosthenes, og tilhørere var da- . værende dosent i teologi, Herman Ludin Jansen, og jeg. Jeg følte meg øyeblikkelig som spurv i tranedans, og fortsatte å være det. Her var ingen fag dilldall tikk, ingen tilrette leggelse for begynnere. Ville jeg være med, fikk jeg henge på gjen nom stemmata, athensk rettsvesen, og retoriske og syntaktiske sær heter. Gudskjelov hang jeg på. Det jeg har fått av Leiv Amundsen, kan jeg ikke noksom takke for. tid himmelhøyt over min og mine "Denne mann vet alt", tenkte jeg. medstudenters. Av og til klarte vi Pussig nok følte Sam Eitrem, Leiv ikke å følge med. Særlig gjaldt det Amundsens lærer, det samme over de mange parallellsteder Amundsen for sin elev: "Amundsen har alltid kunne anføre til en tekst. Vi falt fort rett mot meg." Amundsens in av lasset. Kari Skard (senere lek tellektuelle kapasitet lå til enhver tor på Katta) og jeg drev og spøkte

30 med dette mens vi spiste formiddags lig ergrelse over Wergelands mange i U 11. Like efter skulle vi ha senu fadeser. At livet med de store - nar med Amundsen på Halling over Sophokles, Platon, Vergil - utgjør Ciceros "Tusculanae disputationes". selve ryggraden i hans eksistens, Det varte ikke lenge før parallell vistes på en dramatisk måte da han stedene kom rullende. Jeg sendte ble liggende alene i skogen en hel Kari et skøyeraktig blikk, og det for natt, skadet i begge ben. Han for ferdelige skjedde at hun brast ut i drev tiden med å synge sanger og hemningsløs latter. Men da hendte salmer og kontemplere tekster han det noe som er et bevis på Guds ek var glad i. Da var han trygg. sistens. Amundsen kikket forund Innen klassisk filologi har Amund ret opp fra sine forelesningsnotater. sen hovedsakelig utgitt og fortolket Men bare et øyeblikk. Så sa han: greske ostraka og papyri. Uten den "Ja, men det er jo igrunnen ganske innføring i papyrologi jeg fikk av morsomt." Sist anførte parallell ham og Eitrem, hadde jeg ikke kun sted var fra en av Plautus' komedier! net ta fatt på papyrene fra Hercula "Mon tro dagens unge synes vi er neum. like rare som vi syntes våre lærere var?" sa Amundsen senere. Amundsens dyktighet førte til at han gikk forbi andre i berømmelse Leiv Amundsen er en snill og bar og ved ansettelser. Han fikk derfor nekjær mann. En tid måtte Martha fiender. En av dem var Emil Smith Eliassen (vår altfor tidlig døde pa (dosent, senere professor i gresk, pyrolog) ta sin lille datter med av Amundsen kalt "Emilius"). En til forelesningene. Det affiserte gang han var inne på lesesalen på ikke Amundsen. Han fortsatte Halling, klasket han sammen den ufortrødent gjennomgåelsen av Ju boken han hadde sett i, satte den venal mens den lilles løp rundt se tilbake på plass og sa høyt: "Ja, det minarbordet ble villere og villere. er jo bibliotekar han egentlig er." "Jeg advarer nline elever mot å spre Ganske riktig. Amundsen er også seg," sier Amundsen ofte, som selv bibliotekar. Han var i mange år ikke bare er klassisk filolog, men ansatt på UB, og boksamlingen på også har en omfattende produksjon Klassisk institutt er hans gjerning innen lærdomshistorie og norsk lit mere enn noen annens. Han har en teratur. Han er bokstavelig talt rent fysisk kjærlighet til bøker. Da dus med de store. "Det må være instituttet ble flyttet til Blindern, Henrik," sa han om et uidentifisert fikk Amundsen tilbud fra UB om dikt på UB. Han føler en person- en assistent til katalogisering, men 31 avslo: "Frata meg ikke min siste er ikke nok forklaring. Det må ha glede!" noe å gjøre med hans åndelige habi tus. Som Henning Mørland har sagt: På Halling hadde Emil Smith timer "Amundsen er et fint menneske, jeg i gresk for teologer ved siden av er ikke noe fint menneske." Amund lesesalen. Dette førte til at Amund sen tror på gresk og latin som "all sen stadig måtte gå til innkjøp av sann dannelses marmorgrunnvoll". nytestamenter til erstatning for dem Jeg har bare sarkasmer tilbake. Men som forsvant i teologenes lommer. når Amundsen taler om de klassiske Man kan gjøre seg til tyv for Guds sprogs sørgelige skjebne i vårt land, rikes skyld. er man rent redd han skal briste Til Amundsens mindre kjente sider i gråt - inntil han plutselig ved hører hans fremragende kjennskap et retorisk knep fortsetter i normalt til norske skillingsviser. Hvert se stemmeleie. Man kan si Amundsen mester inviterte han studentene hjem , er distansert av tiden. Det er neppe til Jar, og ved en slik tilstelning har noen forkleinelse for Amundsen. jeg hørt ham avsynge "Martin stod paa Lokomotivet" med stort patos Amundsen setter ikke pris på blas og alle tilhørende tremulanter. femi eller annen respektløs omgang med det hellige. Det er for øvrig et I en årrekke v:ar Amundsen præses i trekk han har felles med Sokrates. Johnsonklubben, hvor jeg har hørt Selv Aristofanes' Sokrates i "Sky flerfoldige bordtaler av ham for ene" har denne eiendommelighet. Samuel Johnson, James Boswell og ("Jeg gruer meg til din oversettelse!" Ludvig Holberg. En forutsetning for sa Amundsen efter å ha sett en å bli medlem av denne klubb er at prøve i "Samtiden".) Men "boys man har sagt noe vittig offentlig, og will be boys", og, som vi skal se, vedkjenner seg det. Amundsen yn "girls will be girls". Skjønne, mar der å fortelle historien om en prest mor hvite Octavian på katalogskapet som i en preken mot tidens umoral på Halling ble en for stor fristelse hadde sagt: "Skjørtene blir kortere for unge studiner. En kveld fikk og kortere - når skal vi se en han rouge i kinnene, leppestift på den?" Presten vedkjente seg utsag munnen, rød topplue på hodet og net, men ble allikevel ikke innvalgt. skjerf, til og med med holmenkollski Ett medlem stemte mot. på, rundt halsen. Kort sagt: Oc Av og til undres jeg på hvorfor jeg tavian var blitt Oslogutt, nettopp kan føle meg så forlegen i Amund hjemkommet fra Nordmarka. Da sens selskap. Hans kolossale lærdom Amundsen så det neste morgen, sa 32 han: "Motbydelig!", tok Octavian kel om Sokrates' daimonion. Da under armen og gikk ut på gan han fikk øye på meg i Johnson gen og vasket ham egenhendig. Noe klubben, kom han mot meg og sa: av leppestiften ville ikke gå av, så "A, jeg har så meget å takke for! Octavians munn hadde et rosenrødt Sokrates var Apollons sendebud." skjær i mange år. Men Amund Leiv Amundsen er også Apollons sen og studentene ble hurtig utsonet. sendebud. Bla.a. til meg som synes Siud. philol. Astrid Salvesen (vår det er en trøstesløs tanke (for å si altfor tidlig døde middelalderlatin det med Homer og Kierkegaard) at ist) påtok seg skylden for udåden. den ene slekt står opp efter den an Leiv Amundsen tror på et skjønn nen som løvet i skogen, og en evig hetens, sannhetens og godhetens glemsel alltid hungrig lurer på sitt rike hinsides vår verden. Jeg hadde bytte. Det kunne kanskje være ... skrevet og sendt ham en artik- Knut Kleve

NYTT OM BØKER

Jeg begynner bokomtalen denne gan-, gen med noen "unnlatelsessynder"-: dvs. bøker som ikke ble tatt med i fjorårets omtale. I 1965 utkom Egil A. Wyllers Der spiite Platon i Tiibingen. I 1984 ble den gitt ut i norsk oversettelse ved Jørgen Gaare og Jon-Alfred Smith, i serien Ide og tanke. Den norske tittelen er Den sene Platon: en studie i Platons henologi, den kom på Tanum-Norli og prisen var 178 kroner. Arild Haaland har også gitt ut en bok om Platon: Platon i vidvinkel, glimt av tenkeren Platon, med spe som kom på Universitetsforlaget i ' siell vekt på Platons syn på mennes 1984 og kostet 95 kroner. Sik ket som forstandsvesen og hans sans temålet med boken er å gi utvalgte for tilværelsen som helhet.

33 Så over til bøker utkommet etter radioforedrag Andersen holdt som fjorårets NYTT OM BØKER gikk meren 1985, og som alle dreide seg i trykken: stort sett om tradisjon og formidling ..I Klosterliv i Vesten kom ut på As A v de emner samlingen omfatter chehoug i Thorleif Dahls kulturbib kan jeg nevne Homers Diade - en liotek. Erik Gunnes har her over tradisjon og en dikter; Ny mulighet satt den samlingen med anvisninger for retorikken; Aeneas og Roma: for et fellesliv som gjerne går un med verdenshistorien som livsopp der navnet Augustins regel, samt gave. For dem som ikke benyttet Benedikts regel. Til oversettelsene seg av forlagets gunstige tilbud til har han skrevet en meget fyldig og medlemmene i forrige nummer av Klassisk forum, er prisen 150 kroner. opplysende innledning, som utgjør nesten en tredjedel av boken. Prisen I fjor hadde Universitetsbiblioteket er 88 kroner. 175-årsjubileum, og ga i den anled En annen av fjorårets bøker var es ningen ut jubileumsboken UB i ord saysamlingen Poetikk fra Platon til og bilder, en presentasjon av bib VaJery, som kom ut på Aventura liotekets samlinger. Gunn Haaland forlag og kostet kroner 158. Ar har der skrevet om Papyrussamlin tiklene i boka ble opprinnelig holdt gen. Boken kom på Universitetsfor som innlegg på Humanistisk semi laget og koster kr. 245. nar på Gran på Hadeland. Av spe Tidlig på året 1987 kom Egil Krag siell interesse for våre lesere kan jeg geruds oversettelse av Euripides' nevne Tore Frosts artikkel "Platon Alkestis. Den er gitt ut på Gylden ismens poetikk", Inge Jonssons inn dal i serien Det antikke drama og legg "Aristoteles och Horatius", og koster 120 kroner. I tillegg til den ikke minst spennende er kanskje ar solide oversettelsen har Kraggerud tikkelen "Aristoteles og Snorre" av skrevet et meget rikholdig etterord. Hallvard Magerøy. Oversettelsen har også fortløpende Like før jul kom så Øivind An noter. dersens essaysamling Tradisjon og formidling på Solum forlag. Artik Gunn Haaland lene har sitt utgangspunkt i en rekkt-

34 FORELESNINGER

ved Klassisk institutt, UiO, i høstsemesteret

Nils Berg gjennomgår Homers lli Egil Kra.ggerud · gjennomgår man ade, 24. sang torsdager kl. 13.15- dager kl.10.15-12 Euripides' Hera.k 15. Onsdager fortsetter han sin les, og tirsdager kl. 10.15-12 Vergils gjennomgåelse av Odysseen 11. sang Aeneide l. bok. kl. 11.15-13. Torsdager gjen Hugo Montgomery holder oversikts nomgår han kl.9.15-ll Tacitus' An forelesninger i gresk kultur fredager naler 15,38 ff. kl. 9.15-11, kl.13.15-15 annenhver Fridrik Tbordarson gjennomgår Pet fredag gjennomgår han Thukydid 7. ronius' Cena Trimalcbionistorsdager bok. 13.15-15, og fredager har han Stil Knut Kleve gjennomgår Aristofanes' skrivning og grammatiske øvelser Skyene mandager kl. 14.15-16 for i latin kl.11.15-13. Tirsdager kl. greskstudenter, kl. 13.15-14 for stu 13.15-15 foreleser han over Gresk denter i antikkens kultur (disse fore syntaks og språkhistorie. lesningene er altså beregnet på stu denter u ten greskkunnskaper).

(

( Rettelse

Edvard Beyer har bedt oss om å ta inn et par rettelser til hans artikkel i Klassisk l Forum 1986:2. Det gjelder side 8: i spalte l, l. 6 skal det være avsnitt foran 1 Gift, og i spalte 2, l. 14 skal det stå "I hovedsak" i stedet for "I hovedstaden". (

(

35 RES COQUINARIA

Vi kommer ikke stort lengre i Api Druesirupen skal ikke kokes inn, 1/2 cius' fotspor uten liqua.men eller dl brukes av den) garum. 1/2 ts salt Denne sausen inngår som ingredi Kok ansjosene, vann, oregano og salt ens i nesten alle oppskrifter - så over høy varme i 10 min, til væsken nær som i dessertene. Liqua.men er redusert med 1/3. Sil det hele er en slags fiskesaus som ble brukt en eller to ganger gjennom en tesil som smakstilsetning, eller rett og e.l. Bland i druejuicen-dermed er slett i stedet for salt. I antikken den klar til bruk. ble den fabrikkprodusert, og spesielt Sausen hverken lukter eller smaker Pompeii var kjent for sin garum særlig godt, men den setter unekte produksjon. Man har sågar funnet lig en pikant smak på maten. Hvis en liten krukke her, med følgende ikke all garumen brukes med en innskrift: gang, kan den has på glass med Liquamen optimum saccatum tett lokk. Den holder seg i ukevis ex officina Umbrici Agathopi. i kjøleskapet. (GIL IV, 7110) Vi kan bruke salt som smakstilset Vi har denne gangen tenkt å bruke ning i stedet, men det blir ikke helt vår nylagede liquamen i festretten det samme ..... AGNUS TARPEIANUS Slik lager vi en "moderne" versjon Stekt lammelår med tykk daddelsaus liquamen: l liten boks ansjoser, ca. 50 gr. eller l lammelår ( ca.2-2 l /2 kg) 2 oz (helst i olivenolje) pepper 3 1/2 dl vann 2 ts sar l ts oregano 2 ts timian l dl druejuice som kokes inn til det 4 ss hakket løk halve (hvis man kan få tak i drue 3/4 dl liquamen sirup, er det det beste; det kommer 2 dl olivenolje nærmest antikkens defrutum, som er 2 dl rødvin denne ingrediensens latinske beteg Hvis det er vanskelig å få tak i nelse. Det kan fås kjøpt i Sverige, sar (det fås på større apotek), kan og kanskje i tyrkiske matbutikker. man erstatte både det og timian 36 med proven<,;alsk krydder (her inn og det får småkoke til sausen tykner. går både sar og timian). Mariner Hvis dadlene lager klumper, moses lammelåret i rødvin, liquamen, løk, disse i stykker. Hvis sausen er for krydder og halvparten av olivenol tykk, kan den med hell spes med jen, i 1-2 døgn. Gni lammelåret inn restene av marinaden. Steken tas ut med resten av olivenoljen, stek det av ovnen, hviler noen minutter før på rist i ovnen ved 180 ·i ca. 2-2 den skjæres i skiver, legges på fat og 1/2 time, eller til steketermometeret serveres med daddelsausen ved siden viser 80 eller mer, avhengig av hvor av. godt stekt man vil ha låret. Til dette spiser vi brød (hvorfor Kort før steken er ferdig, lages dad ikke Catos druebrød!) og en god delsausen slik: grønnsakssalat. Husk, man spiste hverken poteter eller ris i antikkens 30 dadler (uten sten!) moses (det Roma. Det første hadde de ikke, det gjøres greit i en food processor), andre likte de ikke. og has i en gryte sammen med 3 ts sar (eller proven<,;alsk krydder) Hvem denne Tarpeius var, sier ikke 4 ss finhakket løk Apicius, og retten er vel heller ikke l dl liquamen oppkalt etter Tarpeia som etter si 2 dl rødvin gende ga navnet til klippen. Men 2 dl druejuice lanunet smaker utmerket, uansett hvem det er oppkalt etter! l dl olivenolje Dette kokes opp, varmen reduseres, Gunn Haaland