Sannsynligvis Norges beste Gruppekalender CRM-system for Notes 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg A-AVIS
9. DESEMBER 2005 NR. 44 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25
DU FOTO: ANITA MYKLEMYR kan avgjøre hvem STEM Morten Aass, TVNorge: GRATIS som vinner! PÅ GODT Nominér din leder på JANTELOVEN .ukeavisenledelse. BILAG www no LEDER- asjon GJELDER Tema: /nomin SKAP IKKE SIDE 10 SIDE 22 NY ENERGI FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX
Eks-minister Hilde Frafjord Johnson. –Virkelighetsfjern Ikke lett å hoppe etter Hilde SIDE 16 ODD ROGER ENOKSEN: arbeidsmiljølov Tilbake
i rampe- Lars Haukaas i Navo mener den nye arbeidsmiljø- lyset loven bygger på feil virkelighetsforståelse. SIDE 12 Lederen for statens egne arbeidsgivere krever at det ikke går lang tid før loven blir endret igjen. – Den nye loven bygger på en forståelse av at Nå skal Norge endringer kan kontrolleres og reduseres gjennom bli best på miljø tradisjonell rettighetslovgivning, istedenfor at det SIDE 6 etableres et godt grunnlag for å mestre endringsprosesser, skriver Haukaas i denne ukens avis. LEDERFOKUS Side 13 (Ukeforum) «En leder må ha
selvinnsikt om han skal Lars Haukaas er adm. dir. i Navo, NYTTIG FOR LEDERE: vinne innsikt i andre.» som organiserer arbeidsgiverne Tips for slutt- SIDE 25 i statlig sektor. samtalenSIDE 18 FOTO: JAN JOHANNESSEN/SCANPIX
PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC
Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og og er kostnadseffektiv for bedriften. til rett tid, hver gang.
Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no Huldt & Lillevik er trygghet. 2 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE
▲ OPPTUR ▲ NEDTUR ▲ Hydro har funnet olje i ▼ Ekstremværet koster Iran – det kan bli gigantisk. forsikringsselskapene 353 ▲ Kjell Inge Røkke kan ta millioner kroner. et utbytte på 687 millioner ▼ Trygve Tamburstuen blir SISTE UKE kroner. tiltalt for ulovlig aksjesalg. KJAPP OVERSIKT OVER DET VIKTIGSTE ▲ Stiftelser og banker gir ▼ Ingen vet omfanget av 300 millioner kroner til miljøgiftutslippene fra nor- Daglig oppdatering på www.ukeavisenledelse.no kunst og kultur. ske sykehus.
UKENS LEDERE FOTO: SIGURDSØN/SCANPIX BJØRN UKENS TALL
4ROBERT KEITH, aksjeeier i Opticom, varsler omkamp om makten i selskapet. Keith 10 milliarder kroner Kjell Inge Røkke, og vennen Thomas Fussel fi kk ikke noen industrieier, har lagt bak seg et av de beste år noen styreplass på generalforsamlingen denne sinne. Verdien av hans Aker-aksjer passerte denne uken. Opprørerne, med Orkla og Petter Stor- uken 10 milliarder kroner. Han kan ta et utbytte på dalen i spissen, fi kk over 50 prosent av stem- 687 millioner kroner. (Aftenposten) mene. Neste generalforsamling er allerede 20. desember. (Dagens Næringsliv) 100 000 jobber Direktør Paul Chaffey i NHO- foreningen Abelia spår at opptil 100 000 norske tje- 4OLAV ULLERN, adm. dir. i KS, nekter å Monica Kris- nestejobber kan komme til å forsvinne ut av landet. skrive under på en ny IA-avtale dersom regje- tensen Solås, Det er utviklingen i Danmark som bygger opp under suspendert ringen står fast på innstramming av sykelønns- general- denne frykten. – Kostnadsnivået er nokså likt, og ordningen. – Vi kan ikke godta et forslag som Magnus Stangeland, næringsstrukturen i forhold til tjenester er heller ikke tidligere styreleder sekretær ensidig endrer betingelsene for arbeidsgiversi- veldig forskjellig, sier Chaffey. (Dagsavisen) den, sier Ullern. (Dagens Næringsliv) TRAKK SEG: Hele styret i Redningsselskapet valgte denne uken enstem- mig å gå av. Vikarierende generalsekretær Kjell L. Breivik skal fungere i stil- 6 milliarder kroner Leif Høegh-rederiet kom- FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX BJARNE HÅKON lingen fram til et ekstraordinært landsmøte 14. januar. Da skal det velges et 4 midlertidig styre. Hva som skjer med Monica Kristensen Solås, er ennå ikke mer trolig til å investere nærmere 6 milliarder kroner HANSSEN, arbeidsmi- klart. (Aftenposten) i bygging av en fl ytende terminal for fl ytende natur- nister, varsler at ordnin- gass (LNG). Endelig avgjørelse vil bli tatt i løpet av gen med avtalefestet første halvår 2006, opplyser adm. dir. Thor Jørgen pensjon (AFP) skal Flere i jobb med Avviser sosial Guttormsen. (Aftenposten) vurderes. – Dilemmaet er å få til et pensjons- effektivisering dumping 50 prosent Merkevareleverandørene har 50 system som er rettferdig Bjarne Håkon ARBEIDSLIV4Effektivisering fører ARBEIDSLIV4Fafo-forsker Jon prosent høyere marginer enn sportsbutikkene som Hanssen overfor de som trenger til økt sysselsetting og vekst i Erik Dølvik i Fafo mener Norge selger varene. Det hevder XXL-sjef Robert Iversen. tidlig avgang fra arbeidslivet, kombinert med bedriftene. Det viser en ny under- fortsatt vil ha full rett til å kreve Han mener leverandørene må senke prisene, eller gulrot og press til å få folk til å ta et ekstra år i søkelse fra Norges forsknings- norske lønns- og arbeidsvilkår for dø. (Finansavisen) jobb, sier Hanssen. (Aftenposten) råd. 2000 norske bedriftsledere utenlandske arbeidere selv etter er intervjuet i undersøkelsen. EUs omstridte tjenestedirektiv. 4KRISTIN HALVORSEN, fi nansminister, (Dagens Næringsliv) – Debatten er preget misforståel- oppfordrer bedrifter og ansatte til å tenke ser, sier han. (Dagens Næringsliv) seg godt om før de velger selskap for den nye NHO refser tjenestepensjonen. – Mye aggressiv markeds- Sykehusene føring fra fi nansnæringen nå, sier hun. (Aften- HOMMEDAL/SCANPIX MARIT FOTO: bank-bonus Kostbart posten) ekstremvær ARBEIDSLIV4De bankansatte sprer miljøgift FOTO: KNUT SNARE/SCANPIX 4TRYGVE TAMBUR- får rekordstore bonusutbetalin- SAMFUNNSANSVAR4Store meng- STUEN, mobilgründer ger i år. – Bankene og resten av der kjemikalier og legemidler går 353 millioner kroner Ekstremværet så langt og tidligere statssekre- fi nansnæringen kan ikke melde rett i kloakken fra norske syke- i år kommer til å koste norske forsikringsselskaper tær og idrettsleder, blir seg ut av samfunnet. De kan ikke hus. Verken myndigheter, syke- 353 millioner kroner. Til sammen har selskapene fått tiltalt av Økokrim for å fortsette sånn hvis vi skal klare å husene eller andre vet omfanget inn 6525 skademeldinger. (Nationen) ha beriket seg selv med holde styr på lønnsveksten, sier av de miljøskadelige utslippene. 5,1 millioner kroner uten NHO-direktør Olav Magnussen. Regelverket er for dårlig, mener 43 000 kroner SV tjener over en millioner lov da han solgte aksjer Trygve (Dagens Næringsliv) eksperter. (Aftenposten) kroner i året på partiskatten fra sine fremste poli- Tamburstuen i et ghanesisk mobilpro- tikere. For eksempel betaler fi nansminister Kristin sjekt. Økokrim har etterforsket aksjesalget i Halvorsen og fi re andre statsråder 43 000 kroner WorldCom i to og et halvt år. (Aftenposten) Gigantisk I strid med hver i året til partiet. (Dagens Næringsliv)
4KRISTIN KROHN DEVOLD, tidligere oljefunn i Iran etikkreglene 330 millioner kroner Stiftelser og spareban- forsvarsminister, kan ha vært inhabil da hun SAMFUNN4Hydros oljefunn i ETIKK4Den omstridte avtalen ker deler årlig ut 330 millioner kroner til kunst og kul- utnevnte Atle Torbjørn Karlsvik til en av topp- Iran, nær grensen til Irak, kan som Sintef Petroleumsforskning tur, har Dagens Næringsliv regnet ut. Til sammen- jobbene i Forsvaret. – Hvis det har vært snakk være gigantisk. Oljesjefen i inngikk i Iran, var i strid med ligning var det på statsbudsjettet i 2004 satt av 852 om nært vennskap, er det ikke tvil, sier juss- Hydro, Tore Torvund, tror fun- Sintefs egne etiske regler. Det er millioner kroner til det samme formålet. – Bankene professor Ørnulf Rasmussen. (VG) net kan være blant de viktigste konklusjonen i en rapport som og stiftelsene er en underkjent kilde for fi nansiering i oljebransjen de senere årene. Advokatfi rmaet Schjødt har laget av en rekke gode formål, sier Håkon Lorentzen ved 4JOHN ALVHEIM, tidligere stortingsrepre- (Dagens Næringsliv) på oppdrag fra Sintef. Kontrak- Institutt for Samfunnsforskning. sentant for Fremskrittspartiet, døde tene var ikke styrebehandlet. 5 desember, 75 år gammel. Alvheim gikk av (Dagens Næringsliv) NØKKELTALL dXo Ring 69 97 17 00 eller gå inn på infotjenester.no på inn gå eller 00 17 97 69 Ring oss om endringene, så kan hverdagen raskt falle på plass igjen. plass på falle raskt hverdagen kan så endringene, om oss Den nye arbeidsmiljøloven trer i kraft allerede 1. januar! Snakk med med Snakk januar! 1. allerede kraft i trer arbeidsmiljøloven nye Den Nå kommer en lovendring som snur opp ned på alt! 4 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Blandingsøkonomi DEN OMLEGGING som er skjedd med skattesystemet, der utbytte vil bli skatt- lagt, vil føre til at bedriftseiere og aksjo- nærer tar ut mindre i utbytte. Selv om det er gode tider i næringslivet, vil mye LEDERPLASS av pengene bli liggende igjen i bedrif- tene. Dette har vært en klok beslutning, men endringene kan få noen utilsiktede virkninger. Aksjonærene vil bli mindre VED REDAKTØR MAGNE LERØ rundhåndede med seg selv, og da kan [email protected] FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX www.ukeavisenledelse.no Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurspersoner som er opptatt av verdi- skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner. BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, Oslo UTGIVER: Næringslivets Forlag AS PRIS: kr 1195 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as OPPLAG: 13 000 REDAKSJON: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen lover god eierstyring og selskapsledelse i Opticom. E-post: [email protected] ABONNEMENT KL. 9-15: Telefon: 23 33 91 80 Telefaks: 23 33 91 51 E-post: [email protected] ANNONSE: Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15 E-post: [email protected] POSTADRESSE: Etikk for aksjonærer Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo m Petter Stordalen, Øystein Stray som aksjespekulant i et selskap hvor Orkla mann i Aftenposten. ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Spetalen og Orkla noen gang vil gjøre kjøper seg opp. Det er ikke ulovlig, med Det er verd å merke seg at prinsippene Magne Lerø 22 31 03 22 god butikk på å ha kjøpt seg kraftig mindre han har brutt bestemmelsene om for god eierstyring og selskapsledelse [email protected] O opp i Opticom, er de sannsynligvis usikre innsidehandel. (corporate governance på norsk) som ble REDAKSJONSSJEF: på selv. Stordalen sier at det ikke er lønn- Oslo Børs sier de vil undersøke hvor vedtatt i fjor, nå fungerer som basis for en Ronny Ruud 22 31 02 20 [email protected] somhetsvurderinger som har drevet ham. mye av Orklas investeringsstrategi Odfjell etisk vurdering av de lovlige transaksjoner. DESK: Noen ganger er det slik at en investor bare kjente til da han handlet aksjer i it-selska- Når man vil stille opp kriterier som går Jørn Støylen 22 31 02 06, må stå løpet ut. Stordalen mener det bråket pet. Ingen har påstått at Odfjell har hatt lenger enn loven, ender man i etikkens [email protected] vi har vært vitne til de siste uken handler informasjon som ikke markedet har kjent verden. Slik er det også innen mediebran- SEKRETÆR: om å tvinge et selskap til å opptre anstendig til. I så fall har han drevet med innsidehan- sjen. Reglene i Pressens Vær Varsom-plakat Anne Lise Økland 22 31 02 10 [email protected] i forhold til eiere og omverdenen. Opticom del. Det er straffbart. Men selv om Odfjell er strengere enn det loven sier. Plakaten JOURNALISTER: skal bli et selskap som lever ikke har brutt loven, kan han inneholder også krav og mål som journa- Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 opp til norske standarder for ha opptrådt i strid med god lister og redaktører skal forplikte seg på. [email protected] god eierstyring og selskapsle- Det skurrer når eierstyring. Pressens Faglige Utvalg tar stilling til om Anita Myklemyr 22 31 02 19 [email protected] delse. Det forplikter. styreformannen Ludvik Sandnes, adminis- det har skjedd et brudd på god presseskikk. Marit Rasten 22 31 02 44 Det pågår også en kamp trerende direktør i Noraudit Man feller da en dom på grunnlag av etiske [email protected] om makten i børsnoterte i langsiktige og sentral i arbeidet med å premisser som er akseptert i bransjen. Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 [email protected] Gyldendal. Her blir Trygve Orkla, John Fr. utforme prinsipper for god Odfjell må fi nne seg i at han blir kriti- Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 Hegnar, som eier rundt en eierstyring og selskapsledelse, sert for å opptre som aksjespekulant, når [email protected] trededel av selskapet, holdt ute Odfjell, samtidig mener denne typen disposi- han også opptrer i rollen som leder i styret REDAKSJONSSJEF WEB: av styret fordi hovedaksjonær sjoner går på tilliten løs: for landets største private selskap. Øystein Marianne Reinskou Granerud Erik Must ikke vil samarbeide opptrer som – Det er ikke lurt å gjøre alt Stray Spetalen legger ikke skjul på at han 22 31 02 17 [email protected] med ham. Hegnar hevder kortsiktig privat som er lov. Det er ikke hand- tjener millioner hvert år på å gå ut og inn av ANNONSER: nå at Erik Must kontrollerer lingen i seg selv, men hvordan selskaper til rett tid. I den forstand er han Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18 større deler av Gyldendal enn aksjespekulant. den ser ut, som er mest avgjø- en aksjespekulant. Det er fullt lovlig å kjøpe salgssjef [email protected] han har vært klar over. Oslo rende for et selskaps og et sty- og selge aksjer når det passer en. Også Hilde Leitring 22 31 02 12 [email protected] Børs er blitt bedt om å vurdere om Must res omdømme. Styremedlemmer og ledere Orklas investorer kan dette spillet. Men Per Myhre 22 31 02 21 reelt har så stor innfl ytelse at han plikter må tenke på hvordan ting blir oppfattet i lys Orkla er kjent for langsiktighet og seriøsitet [email protected] å gi tilbud på alle aksjene. Det kan være at av de rollene de har. Ellers går det fort på i alt de fortar seg. OPPLAG: Trygve Hegnar ønsker å selge seg ut siden omdømmet, både for seg selv og bedriften, Det skurrer når Orklas styreformann Lise Tangen 22 31 02 81 markedssjef [email protected] har ikke får innfl ytelse; eller så er han bare sier Sandnes til Dagens Næringsliv. opptrer som aksjespekulant i kjølvannet av ute etter å dokumentere at Erik Must ikke Arne Selvik, styreekspert ved Norges at det selskapet han er styreformann i kjø- opptrer i samsvar med spillereglene som Handelshøgskole, mener disposisjonene per seg opp ut fra en strategisk vurdering PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk gjelder for aksjeeiere. svekker Odfjell og Orklas omdømme. og ikke kortsiktig gevinsttenkning. Presse forbund. Organet, Både i Opticom og i Gyldendal dreier det Johannes Brinkmann, professor i nærings- Aktørene i fi nansmarkedet vet nå at de som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, seg om hvem som må regnes som en aksjo- livsetikk ved Handelshøgskolen BI, mener blir kritisk fulgt. Kriteriene for å framsette behandler klager mot pressen i presseetiske nærgruppe. Dette handler om jus. Odfjell har opptrådt kritikkverdig. kritikk er ikke lenger lovbudd og innside- spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og Når det gjelder Orklas styreformann, – En styreformann i Orkla kan ikke handel, men om man opptrer i tråd med nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Johan Fr. Odfjell, dreier det seg om etikk. unngå å bli vurdert moralsk når han gjør prinsippene for god eierstyring og selskaps- Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 Han har tjent rundt 10 millioner kroner på slike ting. Jo mer et selskap er opptatt av ledelse. E-post: [email protected] kjøp og salg av Opticom i en periode hvor etikk, jo større troverdighetsproblem kan I det lange løp er det ikke sikkert det er ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og aksjekursen har steget med 170 prosent. det få i en slik situasjon. Styreledere synes lurt av Odfjell å være like lur som han har utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Odfjell er blitt kritisert for at han opptrer godt, og de er rollemodeller, sier Brink- vært i dette tilfellet. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 5 Oljevernberedskap noe av grunnlaget for private donasjoner er ikke fradragsberettiget. Vi tror at mange STATENS FORURENSNINGSTILSYN skipsfart med rustne holker på vei fra falle bort. [...] Regjeringen bør vurdere om bedrifter er interessert i å kjøpe seg god pro- (SFT) var en av varslerne til en døv Murmansk med olje. Da kan den vanske- det skal legges mer til rette for at bedrifter fi l ved å donere penger. Det kan være noe Widvey. I går la de ut en pressemelding lig tåle produksjon i norske havområder i skal kunne gi støtte til gode formål og få fra- ekkelt ved det, men det kan også utnyttes til på nettet om at oljeindustrien er på vei tillegg. Derfor bør olje- og energiminister drag for dette. En slik ordning vil garantert at gode formål får mer penger. Det er denne mot null utslipp i sjøen. Utslippene er Odd Roger Enoksen gjøre noen alterna- bidra til en betydelig økt pengestrøm. I dag form for blandingsøkonomi Trond Giske vil redusert med 85 prosent siden årtusen- tive vurderinger av de mest sårbare gis slik støtte i form av betaling av annonser ha mer av. Skal han lykkes må han få regje- skiftet, og målet kan være nådd i 2007, områdene. Hvis ikke, har han fått hele og andre slike ytelser. Disse utgiftene kan ringen med seg på en mer offensiv politikk. konstaterer SFT. Angrer de, hva er det å miljøbevegelsen, hele SV, halve Sp og et bedriftene trekke fra. Men de rene gavene Vårt Land på lederplass bråke med da? Ganske mye faktisk. For betydelig mindretall i Ap på nakken. eksempel oljevernberedskapen i nord. Nationen på lederplass ANDRES MENING Den tåler ikke dagens stadig økende Anbud som kontinuerlig lederansvar år er det avdekket mye snusk i offent- Om Grande Røys foreslår at grensen Politikerne i hver enkelt kommune må 500 000. Det må jobbes med anbuds- lig sektor. Det skjer mer korrupsjon i skal heves noen hundre tusen, bør ikke sørge for at å innhente anbud blir et innhenting der det er penger å spare. I stat og kommune enn vi har villet tro. Høyre hente fram storslegga. Da må en ledelsesansvar over hele linjen. Å stille krav om at man alltid skal telle Tidligere var det slik at man i offentlig i tilfelle dundre løs med Det bør være en oppgave hundrelapper, er å dra det litt langt. Men sektor var pålagt å innhente anbud ved påstander om at man også for ledere i sin alminnelig- en tusenlapp eller to på et enkelt oppdrag kjøp av varer og tjenester for mer enn i EU er for slepphendte Det viktigste het å kunne dokumentere at eller innkjøp, bør man i det offentlige 200 000 kroner. I september ble terskel- med å sikre seg mot kame- man kan gjøre i det innhentes anbud. Revi- være opptatt av. verdien hevet til 500 000. I Soria Moria- raderi og korrupsjon. sor bør også bli bedt om å Det viktigste man kan gjøre for å fore- erklæringen sies det at man vil heve Det er ikke til å komme offentlig sektor se nærmere på om man bygge korrupsjon i offentlig sektor, er å terskelverdien ytterligere. I EU kreves det forbi at det følger mye for å forebygge har tilfredsstillende regler utvikle en åpenhets- og anbudskultur i alt anbud ved innkjøp til det offentlige over byråkrati og kostnader for innhenting av anbud. man foretar seg. Hovedregelen må være 1,8 millioner kroner. med «full pakke» når korrupsjon, er å Det skal lyse en rød lampe at fl ere enn en eller to skal ha muligheten Høyre har gjentatte ganger advart regje- det gjelder offentlige utvikle en åpenhets- dersom én konsulent til til å levere en vare eller tjeneste. ringen mot å øke terskelverdien. NHO vil anbud. Offentlige anbud stadighet trekkes inn eller Om grensen for offentlige anbud defi - også beholde grensen der den er i dag. skal sikre at alle private og anbudskultur i alt alle varekjøp skjer fra en og neres ved 500 000 eller 800 000 er ikke – Jeg trodde regjeringen hadde fått så aktører skal stilles likt. samme leverandør. det avgjørende, dersom man i det offent- mange advarsler at dette nå ville bli fredet, Derfor er det nødvendig man foretar seg. Det oppstår en relasjon lige utvikler skikkelige kontrollrutiner på sier NHO-advokat Arnhild Dordi Gjønnes at samfunnet defi nerer mellom innkjøper og leve- at ledere handler der det er best og billigst til Dagene Næringsliv. Bakgrunnen er at en grense for hvor det i alle tilfeller randør. Umerkelig kan dette utvikle seg hver eneste uke. fornyings- og administrasjonsminister skal innhentes anbud. I praksis bør til kameraderi. Det er viktig at det ikke Heidi Grande Røys (SV) bebuder at hun vil man imidlertid innhente anbud på det utvikler seg en anbudsløs «fritt fram»- ta opp saken i regjeringen før jul. meste man kjøper inn i det offentlige. holdning når det gjelder innkjøp under • À jour med endringer fra Stoltenberg-regjeringen november 2005 • En uunnværlig bok for deg som skal sette deg inn www.gyldendal.no/akademisk/ i den nye loven. Arbeidsmiljøloven før og nå er en sammenstilling av ny og gammel arbeidsmiljølov som vil lede deg inn i den nye loven på en enkel måte. Dette er ingen omfattende kommentarutgave, men heller et verktøy for at du raskt kan finne endringer og ny plassering av gamle bestemmelser. Boka henviser både fra Kjøp boka gammel til ny lov, og fra ny til gammel lov. i bokhandelen • Alle endringer er betydelig kommentert. eller direkte • Kommentarene er utarbeidet av Børre Pettersen. fra forlaget • Fax 22 03 43 05 • E-post: Arbeidsmiljøloven før og nå kundeservice @gyldendal.no Lovspeil med kommentarer • ISBN 82-05-34945-2 • Kr 260,– BESTILL TRYGT FRA NORGES STØRSTE FAGBOKFORLAG 6 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: ARNOLD/SCANPIX BERND SAMFUNNSSTYRING ■ Norge skal bli en førende miljønasjon. Det forskes i bredden og dybden, nasjonalt og internasjonalt, for å nå målene. Men er det mer politikk enn forskning som avgjør utfallet? En reduksjon i utslippene av CO2 fra industri, kraftverk og transport til litt over 1990-nivået danner grunnlaget for Kyoto-avtalen. Veien dit går via forskning – og politikk. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 7 PROSJEKTLEDEREN: FORSKNINGSDIREKTØREN: RÅDGIVEREN: PROFESSOREN: – Norge må utnytte sitt – Fremtiden er nye – Både miljø, nærings- – Politisk vilje og evne til komparative fortrinn på energikilder som tar utvikling og forsynings- å ta langsiktige beslut- CO2-håndtering. større markedsvolumer. sikkerhet må ivaretas. ninger, blir det viktigste. Knut Einar Rosendahl Frank Torbjørn Ellingsen Line Amlund Hagen Jørgen Randers Forsker/prosjektleder, Forskningsdirektør, Rådgiver, Forskningsrådets Professor, leder av regjering- Statistisk sentralbyrå Norsk Hydro Porsgrunn divisjon for store satsinger ens Lavutslippsutvalg Nå skal vi bli best i verden – igjen SCENARIER for miljønasjonen Norge ed en promille av verdens SCENARIO A: SCENARIO B: SCENARIO C: befolkning og to promille av M verdens CO2-utslipp, er Norge Teknologi og marked Teknologi og politikk Politikk og marked et knøtt i global miljøsammenheng. Med dette menes at det i tiåret etter Med dette menes at teknologien rundt Med dette menes at klimaendringer har Kyotoavtalens utløp skjer teknologiske 2020-tallet sikrer de politiske målsettin- ført til så store konfl ikter i deler av også Men globale visjoner mangler det gjennombrudd for CO2-håndteringen. gene om en bærekraftig utvikling basert den vestlige verden, at politikerne har ikke på: Norge skal bli et forbilde Fossilt brensel kan brukes miljøvennlig på håndtering av klimagasser fra fossilt tatt tilbake kontrollen med energikildene for å dekke økende energibehov – også brensel og ellers bruk av miljøvennlig og stanset de tiltakene i markedet som som miljønasjon. Norge skal bli best i forhold til å redusere fattigdommen i energi fra vind, sol og hydrogen, samt skulle sikre de ulike miljømålsettingene. verden. Norsk miljøteknologi står i før- nye materialer. Befolkningen har tilpas- Norge er fortsatt ikke EU-medlem, er ute i verden – igjen. ste rekke og industrivirksomheten knyt- set seg klimaendringene her i landet av energipoolene, satser på økt vann- tet til denne er i ferd med å ta over for og teknologien arbeider for en fortsatt kraftutbygging og deltar knapt i inter- Denne gangen er det den globale oppvarmingen petroleumsindustrien. Markedskreftene velstandsutvikling. Alle land godkjenner nasjonal forskning på miljøteknologi som har utløst norske visjoner om å være verdens- er pådriverne, og kontrollerer de fl este Kyoto og det internasjonale samfunn – men selger olje og gass fra Barentha- ledende. Ny energiteknologi er ett kjernebegrep. energiprodusentene her i landet. arbeider med strengere miljøkrav. vet så velferden kan sikres. Nullutslipp et annet.Håndtering av egne og andres klimagasser et tredje. Spesielt å kunne fange opp og deponere betydelige deler av Europas CO2-utslipp, kan gi landet enorme ekstrainntekter utover i dette med, bedrifter som skal kunne tilby produkter vindkraft mellomlagres som hydrogen. Vidre er vi århundret. Deponiene ligger bare og venter: Mer basert på den nye teknologien. inne i hydrogen i demonstrasjonsprosjekter for eller mindre tørre oljebrønner i Nordsjøen. Av Bjørn R. – Det er et problem at de bedriftene som utvikler drivstoff til biler og busser i Tyskland og på Island. Jensen den nye teknologien, som regel ikke klarer å høste Hydro er også aktivt inne på vindsiden, blant annet Myndighetene må med [email protected] alle gevinstene av forskningen sin. Noe av gevinsten på Havøygavlen. For mange av disse aktivitetene, Statistisk sentralbyrå (SSB) har et prosjekt hvor de vil kunne tilfalle andre bedrifter som kan imitere spesielt hydrogen inn i transportsektoren, ligger blant annet ser på mulighetene ved CO2-fangsttek- deler av teknologien uten store kostnader. Sam- nok den komersielle tidshorisonten endel frem i tid. nologi. Prosjektleder KNUT EINAR ROSENDAHL mener funnsnytten ved forskning er ofte større enn bedrif- Når det gjelder håndtering av hydrogen er dette noe dette er et område Norge kan hevde seg internasjo- tens. Om bedriftene må basere seg på å dekke inn vi har lang erfaring med i Hydro, da dette har vært nalt på – om myndighetene legger til rette for det. alle utviklingskostnadene i markedet, vil de kunne sentralt i produksjonen av amoniakk og kunstgjød- – Det er vanskelig å tallfeste hvor mye som bør satse mindre på utvikling av ny teknologi enn det sel siden mellomkrigstiden sier forskningsdirek- satses, men nytten av en slik teknologi vil være som er i samfunnets interesse. Det er derfor viktig tør FRANK TORBJØRN ELLINGSEN ved Norsk Hydro ekstra stor de nærmeste par tiårene. Det skyldes at at myndighetene går inn og støtter denne forsknin- i Porsgrunn. Norge har et komparativt fortrinn fremfor andre, Verdikjede gen, slik at kostnadene reduseres for de som står for med nærhet til oljefelt der CO2 kan brukes til å få utviklingen, sier Knut Einar Rosendahl i SSB. Viktig å være til stede opp mer av oljen i reservoarene sine. Det bør derfor for – USA er stor på forskning omkring alternativ brensel. satses og legges til rette nå. Minst like viktig er det Inne på fl ere områder Kan det ikke være mer lønnsomt å kjøpe amerikansk å stimulere bruken av CO2-håndteringsteknologi. milliarder Norsk Hydro har omfattende forskning i gang på teknologi når den er tilgjengelig, enn å satse pengene Bedrifter som vurderer å investere i slik teknologi Side 8 hydrogen, både produksjon og som mellomlager for på å fi nne løsninger selv? må vite at det gir god avkastning over lengre tid, energi. Dessuten på fornybar energi og på håndte- – Hydro er både en stor energileverandør og gjennom reduserte utgifter til CO2-kvotekjøp eller ring av CO2 fra fossile energikilder. salg av grønne sertifi kater. Da vil også forskningen – For et område som CO2-håndtering er kost- rundt CO2-håndtering skyte fart, sier han. nadene i dag høye. Disse må nok ned om denne SAMFUNNSSTYRING Mye av forskningen på teknologi for rensing av teknologien skal kunne tas i omfattende bruk. Norsk utslipp fra fossilt brensel, skjer i eller i samarbeid Hydro har et storskalaprosjekt i gang på Utsira, hvor fortsetter 8 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE SCANPIX: JACK DABAGHIAN/SCANPIX i tillegg forpliktet seg på nitrogendioksider (NOx) gjen- nom Göteborg-protokollen. Dette får spesiell betydning Verdikjede for for utslipp fra skip i innenriksfart og fi skefartøy. Den europeiske prosessindustrien – som står for betydelige CO2-utslipp – sies å ha redusert sine utslipp med 22 milliarder prosent mellom 1990 og 2002. For Norge er målet å kunne vise verden at norsk prosessindustri kan produ- orge har omtrent 1 promille av verdens befolkning og sere aluminium og silisium uten særlige utslipp. Og det Nstår for om lag 2 promille av verdens CO2-utslipp. er enda fl ere måter å tilnærme seg utslippskuttene på: FNs har gjennom fl ere år arbeidet for en klimakonven- FNs klimapanel mener deponering under bakken kan sjon. Møtet i Kyoto i -97 endte med målsettinger for utgjøre opp til 55 prosent av de nødvendige utslippsre- hvert lands utslippsreduksjoner. Kyoto er juridisk bin- duksjonene de neste 100 år. Norge har deponerings- dende for de om lag 30 ratifi seringslandene. Norges kapasitet i tørre brønner på sokkelen. Norge har også forpliktelser er at landet mellom 2008 og 2012 ikke skal mulighet til ny vannkraftutbygging. ha et CO2-utslipp som er mer enn 1 prosent høyere enn det var i 1990. Det betyr lovlige utslipp på om lag 52 mil- DEN 3. VERDEN. Det internasjonale energibyrået IEA lioner tonn årlig i disse årene. Norge hadde fra 1990 til mener elektrisitetsbehovet i verden blir doblet frem til 2003 en vekst i utslippene på 9 prosent. Prognosene for 2030. En årsak er at strøm spillere en viktig rolle i FNs 2006 viser at nærmere 60 millioner tonn vil bli sluppet program for løsning av verdens fattigdomsproblem. Av ut. I seg selv er differansen mellom mål og virkelighet kjent og utslippsfri teknologi som kan gi store mengder – eller utslippene totalt – egentlig uten praktisk betyd- elektrisitet, er atomkraft. Det er 440 reaktorer i verden. ning for den globale oppvarmingen. 150 er i Europa. En tredjedel av Europas elektrisitet kom- mer derfra. Om lag 150 nye reaktorer er under bygging GASSEN OG OLJEN. Soria Moria plattformen sier at eller planlegges i Europa, USA, Kina og India. Progno- Norge igjen bli en miljøener. Dessuten er Norge en stor sene går ut på en storsatsing på atomkraft i land som eksportør av CO2-utviklende gass og olje til Europa – og ikke kan regne med å kunne møte sine Kyoto-forpliktel- i tillegg er den norske staten søkkrik. Norge har ingen ser med annen teknologi. Kyoto åpner for gratis utslipp- infrastruktur for å bruke gassen i husholdningene, som stilatelser til nye selskap, og kjøp og salg av CO2-kvoter. på kontinentet. Norske husholdninger bruker i overvei- Systemene er ulike og på et tidlig stadium, men Russ- ende grad elektrisitet fra forurensningsfri vannkraft. Noe land og de nye EU-landene kan sitte på et overskudd av kull, koks og ved fører mest til lokal partikkelforurens- kvoter, ved at mye av deres gamle industri er nedlagt. ning. Det er oljeforbrenningen i motorer i sjø-, land- og Landene i vest derimot kan komme til å mangle kvoter. lufttransporten som gir CO2-utslipp. Noe kommer fra Om lag en tiendedel av CO2-utslippene kan i dag sies å oppvarming og noe fra petroleumsaktiviteten til havs. Ren energi – og mindre energiforbruk – er målet for regjerin- kunne kvotereguleres. gen. For forbrukerne betyr det store endringer i den energi- Gasskraftverk på land fi nnes ikke – men er planlagt. miksen de er blitt vant til de siste femti årene. VERDIKJEDEN. Siden det er opp til hver stat å styre sine UTVIKLINGEN. Hydrogen vil erstatte olje som energibæ- Europa, og EU lanserte for noen få dager siden den nye forpliktelser, reglene er ulike landene i mellom og bare rer i kjøretøy og fartøy frem mot midten av dette århun- teknologiplattform for nullutslipp. Målet er utslipps- 30 land har ratifi sert Kyoto, er det ikke mulig å lage noe dret. Med det reduseres CO2 og andre klimagasser frie kraftverk. Teknologiplattformen har en rådgivende CO2-budsjett. Men fra kraftverkene i Europa går det ut dramatisk. Hydrogen vil med årene også kunne inngå komité av 25 personer, deriblant representanter fra om lag en milliard tonn CO2 i året. Med en kvotepris i strømproduksjon i kraftverk. Produksjon av elektrisk Statoil og Bellona. Under denne komiteen er det fem i øyeblikket på 6-7 euro per tonn, kan utslippene over kraft fra vind, bølger og sol kan gi et bidrag til reduserte arbeidsgrupper. Gruppen for CO2-lagring ledes av en fra kvote i hvert fall utgjøre verdier for milliarder av kroner. utslipp, men er foreløpig ikke kommersielt interessant Statoil, mens gruppen om infrastruktur og miljø ledes av Jo nærmere år 2013, jo høyere pris for ledige kvoter. uten tung, offentlig støtte. Jordvarme og varmevekslere en fra Bellona. EU er dessuten i gang med en Hydrogen- God deponeringsteknologi for CO2 er gull verdt i åre- ellers er en mulighet for blant annet husholdningene kraftverk-satsing, hvor Sintef/NTNU, Statoil og Store vis fremover. I statsbudsjettet for 2006 er det satt av – som skal ta en betydelig del av den norske CO2-reduk- Norske Spitsbergen Grubekompani er blant deltakerne. 20 millioner kroner til å lage en «Verdikjede for CO2». sjonen utover i dette århundret – samt ny material- og Den siste rapporten fra EEA slår fast at også privatper- Utgangspunktet er ønsket om å deponere CO2 fra nor- bygningsteknologi. Men dette vil ta tid. FNs klimapanel soner må gripe fatt i en lang rekke miljøutfordringer nå ske gasskraftverk på sokkelen, for å presse ut mer olje. – IPCC – anslår at fossilt brensel vil dominerere i 50 år – eller betale dyrt senere. Staten skal kunne tjene opp til 100 milliarder kroner på fremover. den ekstra oljen. Men deponering på norsk sokkel har et ALTERNATIVENE. Miljøverndepartementet har varslet langt større verdipotensiale: Det er plass til hele Europas FORSKNINGEN. Det europeiske miljøbyrået EEA har kli- sektorvise klimahandlingsplaner hvor hver enkelt sam- kraftverksutslipp der ute, i nesten tusen år. maendringer på topp på listen over miljøutfordringene i funnssektor skal stå til ansvar for sine utslipp. Norge har mene falt sammen med et politisk ønske om å få et fra dagens utslippsnivå, pluss en prosent fra 1990- SAMFUNNSSTYRING helhetlig overblikk over dette feltet, sier hun. nivået. Det er ikke mye. Det vil derfor med tiden Og bak dette politiske ønsket står igjen Kyoto- bli nødvendig med en post-Kyoto med strengere avtalen, og de forpliktelser Norge har tatt på seg der forpliktelser. Regjeringen ser mot 2050 og har bruker av energi, og vi har i hele vår historie lig- for å begrense utslippene av klimagasser. bedt oss utrede en reduksjon på to tredjedeler av get langt fremme når det gjelder forskning og – Det forskes bredt på energi, men målet er at CO2-utslippene her i landet frem til det tidspunkt. utvikling på dette området. Selskapet har også alle prosjektene skal føre til resultater som igjen Til neste høst skal vi levere vårer anbefalinger om vært aktivt i å ta ny teknologi i bruk på et tidlig kan føre til næringsutvikling, enten det blir på hvordan man bør gå frem for å nå dit. Det er klart tidspunkt. Energifremtiden vil bestå av en annen grunnlag av produkter som kan lages, eller tje- at svært mye vil avhenge av at det blir utviklet, og energimiks enn det som har vært vanlig til nå. De nester som kan utvikles. Dessuten skal de ha tatt i bruk mange ulike teknologier for å kunne nye energikildene vil ta større markedsvolumer i betydning for miljøet i forhold til Kyoto. Videre håndtere klimagassene og få frem nye energikil- fremtiden. De nye økonomiene vil etterspørre store er forsyningssikkerhet et viktig element. Det er der, sier han. energimengder og energiteknologi for å under- områder av forskningen hvor det sees på energi- støtte sin økonomiske vekst på en bærekraftig «...minst like bruk, og hvordan man skal få befolkningen til å En politisk utfordring måte. Da kan vi ikke bare basere oss på hva som viktig vil være å bruke mindre energi. Dette aspektet er viktig, men – Men minst like viktig vil være å få til holdnings- kommer frem i for eksempel USA. Norge som det utgjør nok en for liten del av porteføljen. Fors- og atferdsendringer i befolkningen gjennom omfo- nasjon og Hydro som selskap må være aktive aktø- få til holdnings kningen foregår mange steder i landet, og berører rente, politiske beslutninger som sikrer at man rer, både for å sikre velstanden og for å utvikle og -atferds- enda fl ere. Man kan si hele landet er med, sier Line kommer tidlig i gang med reduksjonene, tar dem egen industri og næringsliv, sier Frank Torbjørn Amlund Hagen i Forskningsrådet. gradvis over den tiden som er til disposisjon, og i Ellingsen i Norsk Hydro. endringer i forhold til hva som er økonomisk mest lønnsomt. Visjoner for verden For eksempel, en overgang fra bensinbiler til hybri- Forskning i bredden befolkningen...» Om Norge kan sies å være et knøtt i den globale der tas best når bensinbilene etter hvert er modne For to år siden ble de ulike forskningsprogram- Jørgen miljøsammenheng med sine knapt 2 promille kli- for utskifting uansett – ikke på et fast tidspunkt. mene innenfor energiområdet samlet i program- magassutslipp, er det omtrent 200 land til som kan Endringen fra bensin til hybriddrift betyr at to met Renergi. Programmet skal gå frem til 2013. Randers si det samme om sine. Men i motsetning til dem tredeler av bensinforbruket kuttes. Over tid betyr Det er i øyeblikket 200 løpende prosjekter i dette har det politiske Norge ambisjoner om å innta en det svært mye for utslippene. Denne fremgangs- programmet, både grunnforskning og mer spe- lederstilling på miljø i verden. I mars oppnevnte måten brukt på de ulike sektorene i samfunnet sifi kkt på fornybare energikilder, energisystemer regjeringen Lavutslippsutvalget. Det skal utrede vil dermed både sikre best mulig utnyttelse av og overføringsmuligheter, energimarkedet, virke- hvordan Norge kan kutte sine utslipp av klimagas- de investeringene som faktisk er foretatt, og føre midler og regelverk og fl ere andre områder. LINE ser med 50 til 80 prosent innen 2050. Leder for til mindre utslipp. Dermed blir de organisasto- AMLUND HAGEN er rådgiver i Forskningsrådets divi- utvalget er professor ved Handelshøyskolen BI, riske sidene av denne saken de viktigste. Det blir sjon for store satsinger, som leder dette program- JØRGEN RANDERS. politikernes evne til å bli enige og ta langsiktige met. Neste uke blir støtten for 2006 avgjort. – For det første er det ikke fornuftig å regne beslutninger som blir det viktigste om Norge skal – Det er stor interesse for å forske på rene ener- utslippene i promille, men i tonn per hode. Da oppnå målsettingene, sier Jørgen Randers i Lav- gisystemer, og det er stor søknad til alle forsknings- blir det om lag 12 tonn per hode her i landet. Kyoto utslippsutvalget. områdene. Forskningsrådets samling av program- betyr en reduksjon på ett tonn per hode her i landet www.fokus.no/privatbank Det er stor forskjell p bankkunder... ...hvorfor er da alle banker s like? Kanskje er det fordi alle pr¿ver v¾re alt for alle. I Fokus Bank gj¿r vi forskjell p kunder. De som har kompleks ¿konomi og derfor har behov for kj¿pe mange banktjenester, fr bedre vilkr enn de som kj¿per f tjenester. Derfor har vi utviklet et eget konsept - Fokus Privatbank. En bank i banken bestemmer, ikke bankens egne interesser. Vi kaller dette pen En gruppe hndplukkede rdgivere str klar til ta i mot deg. produktarkitektur. Hver enkelt med lang erfaring og solid kompetanse p alt som har med privat¿konomi gj¿re Ð fra skatt og arv til finan- Fokus Bank vokser raskere enn andre banker... siering og plassering. Hver kunde fr sin personlige rdgiver ...og vi fr flest nye kunder blant mennesker som stiller store og sin egen finansielle plan. Hver rdgiver har et begrenset krav til sin bankforbindelse. Det tror vi skyldes nettopp at antall kunder. Dette er kjernen i vr private bank. Vi kaller vi vger gj¿re forskjell. Som del av Danske Bank har vi den Fokus Privatbank. dessuten Nordens beste rating p verdens kredittmarkeder. Den fordelen deler vi med kundene. I tillegg har vi tilgang til Fritt valg p ¿verste hylle Danske Banks internasjonale nettverk Ð og ekstra engasjerte Mennesker med solid ¿konomi er vant til kunne velge fritt, medarbeidere. fortrinnsvis fra ¿verste hylle. Derfor tilbyr Fokus Bank, i mot- setning til de aller fleste andre banker, fritt produktvalg Ring oss p telefon 815 44 230, eller se mer innen plassering. Det inneb¾rer at vi like gjerne anbefaler og p www.fokus.no/privatbank om hvorfor Fokus Bank vokser formidler plassering i fond fra anerkjente fondsforvaltere raskest blant mennesker med god ¿konomi. som Carnegie, Fidelity og Skagen som vre egne fond i Danske Fund. Det er kundens behov og forventninger som Hva har pengene dine gjort for deg i det siste? 10 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Åpner for sykelønnskutt REGJERINGEN VIL FREDE sykelønns- givere drøftes med partene, og endrin- SAMFUNN ordningen for arbeidstagere, men åpner gene vil i tilfelle bli kompensert fullt ut for å stramme inn for arbeidsgiverne. for arbeidsgiversiden samlet» Det går frem av regjeringens utkast til Forslaget kan skape strid. Bondevik- ny avtale for et inkluderende arbeidsliv regjeringen fi kk så sterk kritikk da den & ARBEIDSLIV (IA), skriver Dagens Næringsliv, som foreslo at arbeidsgiverne skulle betale ti publiserer følgende ordlyd fra utkastet: prosent av alt langtidsfravær at forslaget «Regjeringen vil ikke foreslå endrin- ble trukket. ger i sykelønnsordningen for arbeids- IA-avtalen løper ut ved nyttår, og VIKTIG – NYTTIG – AKTUELT takere, med mindre partene er enige i partene diskuterer en forlengelse av E-post til redaksjonen: [email protected] dette. Eventuelle endringer for arbeids- avtalen. FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX GODT LEDERSKAP 2005 Ukeavisen Ledelse delte for første gang ut hedersbetegnelsen «Godt lederskap» i fjor. Vi nominerte 10 kandidater, og leserne sammen med juryen mente administrerende direktør i Rambøll Future, Heidi M. Petersen, var den som fortjente hedersbetegnelsen mest. Det er leserne og redaksjonen i Ukeavisen Ledelse som i første omgang nominerer DU kandidater. Fristen for kan avgjøre hvem nominasjoner er tirsdag 13/12 kl 14, og vi presen- som vinner! terer kandidatene fredag Nominér din leder på 16. desember. www.ukeavisenledelse.no /nominasjon Leserne har frist til onsdag 28. desember for å stemme på den de mener mest fortjener hedersbetegnelsen «Godt lederskap 2005». Hvem som får prisen, kan du lese i Ukeavisen Ledelse fredag 6. januar. www.ukeavisenledelse.no/nominasjon Gustav Witzøe kjøpte et konkursbo i 1991, og bestyrer i dag en bedrift med 330 ansatte og nesten en milliard kroner i omsetning. “Jeg oppfordrer alle bedrifter til å støtte Kreftforeningen slik at fl est mulig får oppleve å bli friske.” Ønsker din bedrift å støtte kreftsaken? Nå overlever mer enn halvparten av alle som får kreft. Dinamo Link • Foto: Billy Bonkers Billy Link • Foto: Dinamo Din bedrift kan hjelpe oss å redde den andre halvparten også. Støtt kreftsaken ved å ringe 07877, eller gi enkelt på kreftforeningen.no Husk at bedriftens gaver til Kreftforeningen gir rett til skattefradrag. Helen fi kk diagnosen brystkreft i 1999. I dag er hun frisk. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 11 Norge ut i rommet DE NESTE FEM ÅRENE går til teknologi- og utviklingspro- Norge inn med 947 millioner grammer. Resten vil i hovedsak kroner i nye europeiske rompro- bli brukt til å utvikle blant annet grammer. Satsingen vil i sin helhet jordobservasjon, satellittkommu- komme norsk industri til gode, nikasjon og navigasjon. Dette er blant annet i form av utviklings- områder som er viktige for Norge, kontrakter innen teknologi. Dette som også går inn med nesten 500 ble klart på ministermøtet i den millioner kroner i ESAs teknolo- europeiske romorganisasjonen girettede programmer. Det er en ESA i Berlin denne uken. Halv- sterk økning i forhold til tidligere parten av summen går direkte norsk innsats. FOTO: YU-QIAN WANG/ISTOCKPHOTO.COM Gründersuksess i hjembygda Lakseoppdretter ble fra 367,- TRONDHEIM STAVANGER BERGEN årets vekstskaper ALLE DAGER I likhet med mange andre ner med drivgarnfi ske etter laks, og og det tyngste av alt er følelsen det er vel det beste beviset på at vi av å kjempe mot naturlovene. En fra utkantene i Trøndelag, holder til i et område hvor fi sken påskjønnelse av denne typen gir en utvandret frøyværingen Gustav trives. Dessuten fi nnes det mye god ekstra lyst til å fortsette å jobbe. Witzøe til Trondheim for å gå kompetanse om fi sk og fi skeopp- Det var en lyst som neppe ble drett blant folket her ute. Når disse mindre av den mottakelsen Gustav på skole og fi nne en jobb. Men forutsetningene er på plass, spiller Witzøe fi kk i hjembygda da han vel i motsetning til mange andre det mindre rolle hvem som er sjefen og vakkert var hjemme igjen etter som fulgte strømmen til stor- for bedriften, mener han. tilstelningen i Oslo. På en halv dags varsel hadde en festko- byen, reiste han tilbake for å High-tech mite satt sammen en skape arbeidsplasser på hjem- Gustav Witzøe danket feiring av den suk- plassen i stedet. Nylig ble han ut kjente it-gründere «En påskjønnelse sessrike gründeren, som Jon von Tetzchner av denne typen som ble fraktet i en belønnet med Ernst & Youngs (Opera) og Jacob Hatte- båt på en biltilhenger vekstskaperpris for 2005. land i konkurransen om gir en ekstra lyst langs veien fra rådhu- prisen, men han repre- til å fortsette set til det lokale hotel- senterer en bransje som let. Langs ruta sto AV DAG HÅKON HELLEVOIK på sitt beste er temmelig å jobbe.» ansatte med fakler, og [email protected] high-tech den også. I et vel fremme deltok 300 intrervju med nettstedet mennesker på høylydt Prisen fi kk han i egenskap av Fisk, Industri og Marked surprise-party. Det gründer og leder i oppdrettsselska- nylig, sammenlignet han foredling arrangementet som i utgangspunk- pet Salmar, et konsern med over av fi sk med foredling av olje på en tet hadde booket hotellet den kvel- 300 ansatte som Witzøe har skapt raffi neri. Raffi neriet er til for å for- den, lot seg velvillig kaste ut. med utgangspunkt i et konkursbo edle råoljen til ulike anvendelser, – Det viser vel en ting, nemlig at fra han overtok i 1991. Salmar har 34 alt etter hva markedet betaler best Frøya er et samfunn som er preget 356,- oppdrettskonsesjoner, fra Tustna i for. I dag er det bensin som tar det av stort engasjement når folk først sør til Namsos i nord, og produse- meste av produksjonskapasiteten, bestemmer seg for noe, kommen- KØBENHAVN rer 24 000 tonn laks i året. I tillegg fordi prisen på bensin er høy. Men terte hedersgjesten, som også fi kk slakter fabrikken 12 000 tonn fra raffi mneriet produserer andre ting telefon fra statsministeren før kvel- LONDON andre oppdrettere. også, bare i litt mindre skala. I det den var over. ALLE DAGER Gode biologiske forhold og stor øyeblikket det er endring i etter- lokal stå-på-vilje er Witzøes egen spørselsbildet, kan en raskt legge forklaring på suksessen, som gjør om. Oljeselskapene har skapt en at han i mai neste år blir Norges fl eksibel produksjonsform hvor de representant under «VM for vekst- kan optimalisere ut fra etterspør- GOD skapere» i Monaco, Ernst & Youngs sel og lønnsomhet. Det samme må Reodorpris og internasjonale Entrepreneur Of The andre næringer gjøre, mener han. Year-konkurranse. Salmar har tatt hånd om hele bygdeutviklings- FORRETNINGSSANS – Distriktet har lange tradisjo- verdikjeden for laks, fra klekking pris og utsetting av smolt, via selve opp- drettsfasen og til den industrielle Prisutdelingen i Oslo, et par PRISEN GJELDER ÉN VEI FRA OSLO Fakta sluttproduksjonen. Omsetningen dager før folkefesten på Frøya, nærmer seg en milliard kroner i var for øvrig gjort til en aldri INKL. SKATTER OG AVGIFTER. ■ Ernst & Young deler hvert året. så liten «Oscar-galla» for år ut en vekstskaper pris til en næringslivet, hvor en rekke næringslivsleder som står bak Inspirasjon prisutdelinger var samlet under en ekstraordinærstor vekst I etterkant gir han uttrykk for at det samme hatt. Innovasjon Norge og har skapt spesielt store viktigste med en slik pris er den delte ut alle sine tre nærings- verdier. inspirasjonen det gir til å arbeide livspriser. Paneda AS fi kk årets Årets pris gikk til Gustav videre. Reodor-pris, Millba AS fi kk Witzøe fra Frøya. Han er leder På enkelte dager og avganger kan det være få eller ingen ledige plasser til annonsert – Når du bor i utkanten sitter kommersialiseringsprisen, pris. Sjekk vår lavpriskalender. Bestill på www.norwegian.no eller SMS. Ved bestilling for lakseoppdrettsselskapet du ofte med følelsen av at du må mens årets bygdeutviklingspris på telefon 815 21 815, hos ditt reisebyrå eller hos Narvesen, tilkommer et servicehonorar. Salmar, hvor han også er Spesielle betingelser gjelder. Antall plasser er begrenset. Medfølgende barn t.o.m. 15 år kjempe mot absolutt alt. Du må gikk til Den Gyldne Omvei. får rabatt. Forbehold om pris-, regel-, avgifts- og valutaendringer. hovedaksjonær. tidlig opp, du kommer seint i seng, 12 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Tilbake i rampe- lyset ndøya er en øy for dongeri, ikke dress. Øya har myrer, Navn i uken Odd Roger Enoksen hadde akkurat sagt farvel til Stortinget etter 12 år i salen, da han fi kk spørsmål om å bli olje- og energi- Askarpe tinder og rakettopp- skyting – og én stor sønn. Odd Odd Roger rabalder i vente som olje- og ener- beidsregjeringen ser så langt ut til å komme «hjem». I hans første stor- Roger Enoksen. giminister. Han har stor tro på å å ligge i synet på energipolitikken, tingsperiode i 1993 var han medlem Han hadde akkurat sagt farvel Enoksen (51) kunne sitte i fi re år, og at Norge, ikke minst for nordområdene. av olje- og energikomiteen. Enoksen til Stortinget etter 12 år i salen, og Olje- og energiminister som på de siste åtte årene har hatt Så fort det blir 2006 kommer sier at han ser på seg selv som fadder ja til å være administrerende direk- hele seks ministre på energisiden, den helhetlige forvaltningsplanen til Sps landsmøtevedtak som åpner tør på Andøyas rakettskytefelt da ■ Har gått fra å være nå får oppleve en helt annen stabi- for havområdene utenfor Lofoten og for økt oljeaktivitet i nord. Nettopp kallet kom. motstander, til forkjemper litet. Selv om de interne utfordrin- nordover, inkludert Barentshavet, Senterpartiets tanker bak dette lig- Kallet om å bli den statsråden for økt oljeaktivitet i nord. gene innen regjeringen kan bli opp til behandling. Og miljøbeve- ger til grunn for kompromisset i som i fremste rekke vil møte utfor- store nok. gelsen er allerede på hugget. Natur Soria-Moria-erklæringen. dringene ved å være i regjeringskol- Sist fredag ble Stortingsproposi- og ungdom har erklært at Enoksen Dessuten har Enoksen en gang legium med miljøpartiet SV. Selv etter tretti år med politikk sjonen om utbygging av Tyrihans- har bestemt seg for å la seg styre av vært motstander av utbygging i nord- Han innrømmer at han måtte var lysten til stede, ikke minst når feltet på Haltenbanken behandlet oljebyråkratene. – Enoksen driver områdene selv. Derfor kjenner han ta betenkningstid, men det gjaldt det skulle handle om olje- og energi. i Statsråd. Enoksen karakteriserte en gammeldags og bakstreversk til både følelser og argumenter. forholdet til familien. Det var dem Et yndlingstema for Enoksen. Tyrihans som en meget lønnsom politikk når han ønsker å la oljein- Det kan også vise seg å være en han var kommet hjem for å få mer Familien ga ham lov, og ifølge utbygging, som vil gi et viktig dustrien dure fram som de vil, heter fordel når disse sakene skal dis- tid sammen med. lokalavisa oppsto et akutt behov for bidrag til den totale produksjonen det fra den kanten. kuteres internt i regjeringen. Selv Den tidligere partilederen i Sen- å kjøpe dress. og aktivitetsnivået på sokkelen. understreker Enoksen at det er den terpartiet sa ikke nei til ny stortings- Så spørs det om Tyrihans kan få, Omvendt teknologiske utviklingen som har nominasjon fordi han var trøtt av poli- Stabilitet om ikke kongsdatteren til å le, så Det kan være en betydelig fordel endret hans syn. tiske utfordringer, eller nedtrykt over Det er smell i rakettoppskytinger, miljøministeren til å smile. For det for Enoksen at han betrakter det å Nyere forskning innen konfl ikt- å ha måttet gå av som partileder. men Enoksen har trolig også mye fremste sprengstoffet innen samar- skulle jobbe spesielt med energi som løsning legger stor vekt på hvordan POLITISK ANALYSE Alle regjeringer må balan- sere forholdet til USA, men det kan bli vanskeligere for Historiens mest USA-kritiske reg Jonas Gahr Støre enn for tenriksminister Jonas Gahr sport i strid med internasjonal Det er ingen tvil om Norges Dobbeltkommunikasjon Støre engasjerte seg til slutt praksis, kanskje også rett. posisjon, og det er heller ingen Innenrikspolitisk ble denne dob- noen av hans forgjengere. Upersonlig for at USA skulle tvil om at det skaper problemer beltkommunikasjonen stort sett Embedsmennene i UD få viljen sin i ambassadesaken i Krigen mot terror for oss hver gang konfl ikten over godtatt. Det har vært en opplest kan bli alene om å tenke Oslo. Det er lett å forstå hvorfor. Den siste ukens hendelser kan Atlanterhavet blir synlig. Det sannhet i det sikkerhetspolitiske Han må vise amerikanerne at den ikke sees isolert fra utviklingen kan være vanskelig å gi uttrykk establishment at vår sikkerhet i på hensynet til USA. nye norske regjeringen setter pris siden Irak-krigens forberedelse. for vår primære støtte til euro- stor grad bygger på et nært forhold på, og vil vedlikeholde, de tette og USA og Europa har et ulikt syn peiske standpunkter, så lenge til USA. I det sikkerhetspolitiske gode relasjonene til USA. Og det både på hvordan terrorkrigen skal vi er avhengige av å ha et nært bildet er vi først og fremst en er mulig at spørsmålet om lokali- føres, og hvordan folkeretten skal og godt forhold til USA. Den Atlanterhavsstat. Forholdet til USA sering av ambassaden i Oslo kan utvikles. USA vil i mye mindre forrige regjeringen var uvan- har vært spesielt viktig siden vi være blant de få der det blir mulig grad enn de europeiske landene la lig USA-vennlig, men logikken som ikke-medlem ikke har kunnet for Gahr Støre å vise sin velvilje. seg binde av internasjonale avtaler var den samme for dem, som sette vår lit til utviklingen av en Det er både hjemlige og og folkerettens praksis frem til nå. for alle forgjengerne. De var sikkerhetspolitikk innenfor EU. Av Aslak storpolitiske begrunnelser for USA, med sin militærmakt, har så imøtekommende overfor Denne virkelighetsforståelsen Bonde påstanden om at Gahr Støre vil få dessuten et helt annet syn enn de USA som bare mulig – gitt de blir nå for første gang utfordret av [email protected] problemer med å fi nne et balanse- fl este europeiske stater på mulig- begrensninger som var satt av et regjeringsparti. SV ble skapt i Aslak Bonde er frittstående analyti- punkt i forhold til USA. Det stor- hetene for å bekjempe terror med den innenrikspolitiske debatten. protest mot dette verdensbildet, og ker. Han er utdannet cand.philol. og politiske først: Den siste uken er makt og tvangsmidler. Europa Av innenrikspolitiske grunner selv om partiet nå er mye bredere har arbeidet som politisk journalist det blitt mye klarere for opinionen er ikke samlet. Eksempelvis står sa den nei til Irak-krigen. Av sik- enn det var, har vi allerede fått i Aftenposten i 11 år. Før det var han hvordan krigen mot terror fortsatt nok Polen nærmere USA enn de kerhetspolitiske grunner oppførte en påminnelse om SVs vektleg- ansatt i NRK dagsnytt som all-round splitter USA og EU. «Saken» andre EU-landene i en del av disse den seg slik at den amerikanske ging av utenriks- og sikkerhets- reporter og vaktsjef. denne uken var fangebehandling spørsmålene, men likevel gir det administrasjonen regnet Norge politikk. Det er mange i SV som Les mer om politikk: – antatt hemmelige amerikanske mening å snakke om splittelsen inn blant de landene som støttet først og fremst allierer seg selv www.politiskanalyse.no fengsler i Europa og fangetran- mellom Europa og USA. USAs Irak-politikk. med fredsbevegelsen, og som ser UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 13 FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX FR. JARL FOTO: UKEFORUM VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GERD-LIV VALLA LO-leder – LARS HAUKAAS Navo-leder – HANS HENRIK RAMM konsulent – ARILD HERVIK professor – INGER-JOHANNE STOKKE arbeidsdirektør – TERJE SVABØ Civitas – TERJE MIKALSEN investor – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør DENNE UKEN: LARS HAUKAAS mener den nye arbeidsmiljøloven bygger på feil virkelighetsforståelse og er tradisjonell og tilbakeskuende. Lars Haukaas er adm. dir. i arbeidsgiverforeningen Navo. E-post: [email protected] Feil virkelighetsforståelse ålet var at den nye arbeidsmiljøloven som vikelighetsbeskrivelse. De forskningsprosjekter og trer i kraft første januar skulle bli en undersøkelser som ble vektlagt var problemorien- Mmoderne arbeidslivslov hvor både interes- terte og «elendighetsfi kserte», mens for eksempel sene til samfunnet, de ansatte og til virksomhete- den siste levekårsundersøkelsen som dokumente- nes verdiskaping skulle balanseres. Vi har sterke rer framveksten av et «annet arbeidsliv» fi kk liten tradisjoner i Norge for at et slikt treparts samarbeid plass. gir de beste løsningene. Slik gikk det ikke. I stedet har prosessen vært Feil virkelighetsforståelse preget av mye uro og sterke konfrontasjoner. Resul- Resultatet er derfor også blitt meget tradisjonelt og tatet er en tradisjonell og noe tilbakeskuende lov. synes å bygge på en, etter min mening, feil virke- Den største skuffelsen er knyttet til at parter og lighetsforståelse om at endringer kan kontrolleres myndigheter ikke har vært villige til å diskutere og reduseres gjennom tradisjonell rettighetslovgiv- minister i den nye regjeringen. hvilken virkelighetsbeskrivelse for norsk arbeidsliv ning, istedenfor at det etableres et godt grunnlag som skulle legges til grunn, og hvilke regulerings- for å mestre endringsprosesser. Arbeidstilsynets partene opptrer overfor hverandre. som gårdbruker, ambulansesjåfør, behov en ny og fremtidsrettet lov skulle møte. ansvar for å føre tilsyn med at de viktige verne- Om Enoksen sies det gjerne at han næringsdrivende, gründer og vara- Arbeidsgiversidens interesser er kommet i bestemmelsene i arbeidstidskapittelet ikke ble er en romslig og lettlivet kar. Han ordfører. Partileder var han i fi re år. skyggen og balansen av interesser, som den norske misbrukt ble tatt bort, uten at konsekvensene ble spiller kornett i korpset hjemme I ettertid ser han på den tiden som og nordiske modellen skal sikre, er utredet i særlig grad. NAVO kjempet på Andøya, og trekkspill på regje- ytterst arbeidsom, men uhyre inter- kommet i bakgrunnen. hardt mot at dette skulle skje og fi kk ringshybelen. Han skal ha lett for essant. Men lett var det ikke. Sp var «Problemet er at til slutt gjennomslag. å komme i kontakt med folk. Selv vant til å bli sett og hørt, være en del EU-påvirkning hele prosessen Nåværende regjering har i Ot.prp Åge Fjeld i Norges Kommunistiske av det politiske fl ertallet. Enoksen Når det gjelder å sikre grunnleg- 24 (2005–2006) foreslått endrin- Parti ser i Odd Roger Enoksen en ny innrømmer at han hadde vanskelig gende rettigheter i en stadig mer har vært preget av ger i Bondevik-regjeringens forslag Johan Nygårdsvold når det gjelder for å fi kse det å skulle markedsføre endringspreget og internasjonalisert ubalanse mellom til arbeidsmiljølov. Den velger å kløkt og beskjedenhet! partiet fra skyggenes dal. Uroen økonomi, har implementering av EU- videreføre dagens bestemmelser, steg og et skifte tvang seg fram. Et baserte regler uten tvil vært det som samfunnets, eller bestemmelser som ble forlatt i Nedtur som partileder skifte som Enoksen er den første til har ført til de største forandringene i 2003, om arbeidstid, retten til å stå Da Jens Stoltenberg skulle ha en å se har vært positivt for partiet. loven. En annen og prinsipielt viktig, arbeidstakernes i stilling samt midlertidige ansettel- olje- og energiminister, var Marit Og selv er han tilbake i rampe- om ikke så synlige endring, har og arbeidsgivernes ser. Endringene er i tråd med «Soria Arnstad førstevalget. Da hun sa nei, lyset. I dress. vært drevet fram av fagbevegelsen. Moria-erklæringen» og er sånn sett vendte han seg til Enoksen. Til en Jeg sikter her til de lovendringene interesser.» ikke overraskende. politiker med solid ledererfaring AV MARIT RASTEN som ble gjennomført på 1990-tallet, Problemet er at hele prosessen både som statsråd – kommunal- [email protected] som førte til at rådigheten over lovens arbeids- har vært preget av ubalanse mellom samfunnets, minister i 1999–2000 – og som tidsbestemmelser ble overført fra virksomhetenes arbeidstakernes og arbeidsgivernes interesser. I en partileder. Han har også erfaring verneombud og arbeidsmiljøutvalg til tillitsvalgte fase av prosessen var arbeidstakersiden urolig for at og fagbevegelse. Dette ga utvilsomt fagbevegelsen deres behov ikke i tilstrekkelig grad ble tatt hensyn fl ere muligheter til å forhandle om arbeidstid og til. I det lovutkastet som ble oversendt Stortinget, godtgjørelser. ble det gjort forsøk på å gjenopprette balansen. Det er behov for å styrke den nordiske sam- I den loven som nå skal vedtas av Stortinget og arbeidsmodellen som bygger på prinsippet om iverksettes fra 1. januar er ubalansen på nytt frem- universelle og offentlige velferdsordninger. Denne tredende. Arbeidsgiversidens interesser er kommet modellen fordrer et nært samarbeid mellom i skyggen av andre interesser. partene i arbeidslivet, og forutsetter en ansvarlig jering balanse mellom samfunnets, arbeidstakernes og Fungerer ikke arbeidsgivernes interesser. Den lange og krevende prosessen for å få fram på den folkelige mobiliseringen at han velger Europa. Han vil også en ny arbeidsmiljølov er et eksempel på hvordan mot Irak-krigen som den største få en sterkt begrenset mulighet til Kompromisser samarbeidsmodellen ikke skal fungere. Skal vi sikre politiske seier siden EU-avstem- å dobbeltkommunisere. SV kan Det var tverrpolitisk enighet om at det var behov fremtidige resultater bygget på den nordiske model- ningen i 1994. ikke leve med at representanter for for en helhetlig gjennomgang av vår arbeidervern- len, må balansen gjenopprettes. Det er grunn til å den amerikanske administrasjo- lovgivning. Utredningsprosessen ble dessverre peke på at særlig innenfor arbeidslivsfeltet har både Frie SV-tanker nen sier at den norske regjeringen etter hvert preget av mye uro og strid, hvor særlig virksomheter, ansatte samt partene i arbeidslivet Utenriksminister Jonas Gahr egentlig mener noe annet enn den fagbevegelsen gikk høyt ut på banen og beskyldte behov for en forutsigbar, likevektig og framtidsrettet Støre har frem til nå forsvart sier i Norge. den daværende Bondevik- regjeringen for å opptre lov som kan gjelde over tid, uavhengig av det til en SVs rett til å tenke fritt i noen Et siste moment: Jonas Gahr respektløst og ensidig og for en brutalisering av hver tid skiftende fl ertallet på Stortinget. Dette for- utenrikspolitiske spørsmål. Han Støre har ikke bare fått begrenset arbeidslivet. Dette handlet både om justeringen drer at aktørene er villige til å diskutere framtidige hevder at alle våre allierte har sine muligheter. Han får også mer utredningsmandatet underveis, endringer av reguleringsbehov før de diskuterer løsninger, og at forståelse for at SV og Regjerin- ensidig press på seg enn noen tid- arbeidstidsbestemmelser midt i prosessen og man erkjenner at det er et tverrpolitisk ansvar å søke gen i noen saker står for en ulik ligere utenriksminister. Arbeider- om initiativet til å ta spørsmålet om midlertidige balanserte kompromisser som kan sikre en robust politikk. Men alle vet at det ikke er partiet har nemlig frem til i dag ansettelse ut i en egen prosess. Arbeidsgiversidens lovgivning også innen arbeidslivsfeltet. mulig å argumentere slik i veldig alltid basert seg på støtte fra Høyre ambisjoner var som nevnt å få en ny lov som er mer Det er også et tankekors at samtidig som loven mange utenrikspolitiske saker. i utenrikspolitikken. Det har blant balansert og moderne og som bygger på det faktum endelig skal vedtas og settes i verk, har EU erklært Utenriks- og sikkerhetspolitikk er annet gitt et incentiv for å blidgjøre at virksomhetenes verdiskaping er en forutsetning 2006 for mobilitetens år. Jeg kan ikke se at «den så viktig for en regjering at man de meste USA-vennlige i Høyre. for trygge ansettelsesforhold. nye arbeidsmiljøloven» i særlig grad svarer på de må ha med seg alle regjeringspar- Flertallsregjeringen trenger ikke Forslaget, slik det ble vedtatt av Stortinget i juni, utfordringer som ligger der. tiene på hovedlinjene. lenger Høyres støtte. var preget av mange kompromisser, men ble likevel Konklusjonen på dette er at det ikke må gå for Dersom den storpolitiske utvik- De eneste som vil snakke noe mer balansert enn loven av 1977. Loven som lang tid før arbeidsmiljøloven på nytt settes på ling fører til at det oppstår nye USAs sak overfor Gahr Støre er en nå vedtas viser klart at partene og myndighetene dagsordenen, og at det da skapes prosesser som valg mellom USA og Europa, må håndfull atlantister i Sp og Ap og fremdeles ikke er villige til å diskutere hvilke regu- gjenoppretter den gode balansen som den nordiske derfor utenriksministeren være blant byråkratene i EU. De skal få leringsbehov en framtidsrettet arbeidervernlov skal samarbeidsmodellen bygger på. tydeligere enn sine forgjengere på det tøft. møte. Lovforarbeidet har vært tilbakeskuende i sin Ny arbeidsmiljølov - Nye utfordringer 10. november fremmet Regjeringen en ny for arbeidsgivere Odelstingsproposisjon med forslag til viktige endringer i den nye arbeids miljøloven som trer i kraft 1. januar 2006. Schjødt kan som din arbeidsrettspartner fortelle deg alt du må vite om arbeidslivets nye rammebetingelser. Schjødts arbeidslivsavdeling tilbyr juridisk rådgivning innen alle aspekter av individuell og kollektiv arbeidsrett, herunder restrukturering, outsourcing og virksomhetsoverdragelser. Vi rådgir arbeidsgivere i forbindelse med konkurranseklausuler og forskjellig kompensasjons- og incentivavtaler. Videre bistår vi i forbindelse med personvernspørsmål og pensjonsordninger. OSLO STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM Advokatfirmaet Schjødt, Dronning Mauds gate 11, Postboks 2444 Solli, 0201 Oslo, tel 22 01 88 00 www.schjodt.no UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 15 Globaliseringens utfordringer FOTO: SCANPIX INNLEGG Av Tor W. Andreassen og Innlegg Jon Kr. Stephansen Ved begynnelsen av det nye «Norge har en stor og århundret virker det som om moderne offentlig sektor. verden er blitt mindre og fl atere. Denne må utvikles videre Mindre fordi avstander ikke er så viktig, og fl atere fordi vårt vest- slik at samarbeidet mellom lige konkurransefortrinn stadig næringsliv og det offentlige blir jevnet ut. Mens globaliserin- blir effektivt i et kostnads- gen slik den fremstår i dag betyr nye muligheter for bedriftsle- og verdiskapingsperspek- dere, betyr den nye utfordringer tiv.» for politikere og fagforeningsle- dere. La oss utdype. Tor W. Andreassen og Callcenter i Bangalore Jon Kr. Stephansen At verden virkelig har blitt mindre og fl atere, kan følgende eksempler illustrere. Kunder vitner om at bokens budskap av McDonalds Drive Through begynner å komme ut. Det siste som bestiller sine hamburgere G10-møtet vitnet om handlekraft ved å snakke til en mikrofon i et for å redusere eller slette fattige stort menyskilt, kan like godt bli lands gjeld. behandlet av et callcenter i Ban- For det andre er det stadig galore i India som av den lokale fl ere som innser at rike lands Indiske ansatte på et callcenter i Bangalore i India. Når lønnskostnadene i India er vesentlig lavere enn i Norge, er restauranten. Tiden det tar å beskyttelse av sine hjemlige beslutningen ofte enkel for en bedriftsleder. sende bilde av bestiller og bestil- industrier gjennom toll, avgifter ling til den aktuelle restauran- og importkvoter i tillegg til å ten, er minimal. Når lønnskost- skape unaturlige handelsvrid- oppe i næringskjeden og dermed og kunnskapsmessig. Thomas prekært. Dersom vi ikke vekkes nadene i India er vesentlig lavere ninger, aktivt holder fattige land forsvare velferdsstaten? Friedman hevder i boken «The av denne dvalen, vil vi hevde at enn i Norge, er beslutningen ofte nede. I sum synes stadig fl ere World is Flat» at land uten natur- Norge virkelig er fastlåst i en enkel. sentrale politikere å se at tilgang I samme båt ressurser kun har mulighet til oljeforbannelse – og at globalise- Et norsk nystartet fi rma som til verdens goder kanskje kan Å bevege seg oppover i nærings- å konkurrere gjennom innbyg- ringen vil akselerere en negativ ville tilby tekstanalyse av samta- skje gjennom globalisering og kjeden ved å tilby mer kunn- gernes evne til å skape noe av utvikling. ler i diskusjonsfora på internett, en effektiv verdenshandel. skapsbaserte tjenester, vil være «intet». Disse landene fokuserer sto overfor et kostnadsproblem den eneste måten å opprettholde på «brainpower», kunnskap og da slike tolkninger måtte foretas Et løp mot toppen store deler av velfredsstaten. En utdanning. India er et eksem- manuelt av ansatte med høyere Det er naivt å tro at de landene ting er sikkert, den nærings- pel. På direkte spørsmål har økonomisk utdannelse. Selska- som overtar vår produksjon, politiske «verktøykassa» må Friedman svart at «Norway is Tor W. Andreassen er førsteama- pet ble etablert ved at oppgavene ikke også har ambisjoner om å moderniseres. Vi ser for oss cursed with oil». Vi har oljen og nuensis i Service Management ved ble gjort av mennesker med ta over våre kunnskapsbaserte en helt annen samarbeidsform oljefondet å lene oss på – noe Handelshøyskolen BI og tilsvarende utdanning i de tjenester. Den fremtidige kam- mellom politikere, fagforeninger som kan gjøre at behovet for Jon Kr. Stephansen er siviløkonom baltiske stater – til en brøkdel av pen om arbeidsplasser går ikke og bedrifter – fordi vi alle er i omstilling ikke oppleves som og bedriftsrådgiver. kostnadene. nedover i næringskjeden, men samme båt. Mens politikerne oppover – det er et løp mot top- må ta ansvaret for rammebetin- Lønnsomhet pen. Dette stiller Norge overfor gelsene og kvaliteten i arbeids- Selv om mye kan gjøres billigere formidable utfordringer, som stokken gjennom satsing på – og i mange tilfeller også bedre dessverre i liten grad ble berørt i skole- og utdanningssystemet, – fra lavkostland i Øst-Europa valgkampen. I en global verden må næringslivet ta ansvaret for eller Asia, er ikke alltid pro- kan ikke politikere eller fagfore- innovasjon og verdiskaping. blemstillingen like enkel for ningsledere bygge en mur rundt Fagforeningslederne må ikke politikere og fagforeningsledere nasjonen eller bedriften og vedta bare vise lønnsmoderasjon, som den er for bedriftsledere. konkurransefrie soner. Arbeids- men også vilje til å akseptere Mens politikere slåss for å holde markedene er de siste marke- en del av den kommersielle arbeidsledigheten nede, kjemper dene som har utviklet seg fra risiko forbundet med å drive en fagforeningsledere for å opprett- lokale, til regionale og nå globale bedrift. Lønn og incentiver må holde sosiale goder og lønn. Så markeder. Selv om arbeidsmar- refl ektere dette. Norge har en lenge en bedriftsleders primære kedene er mer politisk styrte enn stor og moderne offentlig sektor. oppgave er å sørge for at bedrif- vare-, tjeneste- og kapitalmarke- Denne må utvikles videre slik at ten er lønnsom, og så lenge de dene, betyr ikke det at de økono- samarbeidet mellom næringsliv ikke kan pålegges å opprettholde miske tyngdelovene kan settes og det offentlige blir effektivt i et (u)lønnsom drift, står politikere ut av spill. Gjennom anbud skal kostnads- og verdiskapingsper- og fagforeningsledere overfor stadig fl ere oppdrag vinnes i spektiv. Dette krever en videre en uoverkommelig oppgave. To konkurranse med bedrifter og modernisering – et arbeid Jens krefter virker imot dem. arbeidere i andre land. Den som Stoltenberg påbegynte i sin for- kan levere best kvalitet til lavest rige regjering. Hans nåværende Liberale vinder pris vinner. Fagforeningslederne utspill for å skjerme kommunal For det første synes det å blåse må forberede seg på å kunne sektor vitner om en tilbakebeta- liberale vinder over verden. «selge» sine medlemmers ling til LO og Fagforbundets Jan Godene skal og må fordeles på tilgjengelighet og kunnskap Davidsen. en annen måte. I bestselger- til en konkurransedyktig pris. boken «The travels of a T-shirt in Fagforeningsledere og LO har Oljeforbannelsen the global economy» argumente- tradisjonelt vært fl inke til å ta Det internasjonale kappløpet rer forfatteren Pietra Rivoli for at ansvar, men globaliseringen vil mot toppen har bare så vidt en verdenshandel hvor de indus- kreve betydelig tilpasningsevne. begynt. Hvordan det fremtidige trialiserte landene bygger ned For oss reiser dette en grunn- arbeidsmarkedet vil se ut, vites handelshindringene vil være en leggende problemstilling: Når ikke, men det vil kreve mye av mye mer effektiv omfordelings- slaget om de enkle oppgavene alle involverte. Det som med politikk enn all verdens overfø- er tapt til andre land, hvor- sikkerhet kan sies, er at de ringer til utviklingslandene. De dan kan vi utvikle Norge til å ansatte må belage seg på å bli pågående WTO-forhandlingene kunne konkurrere stadig høyere mer mobile, både geografi sk 16 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNNSANSVAR NYHETER – OVERSIKT – NYTTE E-post til redaksjonen: [email protected] Å hoppe etter Hilde Hun er meget dyktig, og hun har meget institusjoner, om tiltak de ville sette i verk for HALLE JØRN stor selvtillit. Dernest kjenner hun hverdagen fattige folk og land. Fakta i utviklingsland, etter å ha hatt sin barndom, ■ Norge fi kk sin første utvi- og deretter gjentatte opphold i Tanzania. Og Washingtons verdensforståelse klingsminster under Kåre Wil- hun har bevisst skaffet seg faglige kunnska- Hva er så den politiske arven Frafjord John- lochs andre regjering, i 1983. per og redskaper for sitt politiske arbeid, gjen- son har lagt igjen? Det fi nnes en meget stor Hilde Frafjord Johnson (KrF) HANSSEN nom akademiske studier av relevans i utvi- utfordring for dagens regjering og den poli- var Norges åttende utviklings- klingsarbeidets vanskelige hverdag. Hun har tiske ledelsen i Utenriksdepartementet, nem- minister. deretter gått i en god politisk skole, først som lig fredsavtalen for Sudan. Det er utvilsomt at Erik Solheim (SV) er utvi- ung politisk rådgiver for Kjell Magne Bonde- dette var Hilde Frafjord Johnsons største og ... om Hilde Frafjord vik da han var utenriksminister i 1990/91, mest vellykkede innsats som norsk statsråd. klingsminister i den nye deretter to perioder på Stortinget og til slutt Hun arbeidet hardt i alle sine år som statsråd rødgrønne regjeringen. ■ Johnson, som da hun den merverdi som ligger i på mange måter å for en slik fredsavtale, og hun leverte meget Artikkelforfatteren disku- lykkes som statsråd og regjeringsmedlem. betydelige bidrag i samspill med viktige aktø- terer Hilde Frafjord Johnsons gikk av som utviklings- Hun har i tillegg noen personlige egenska- rer i Sudan, resten av Afrika og det øvrige rolle som utviklingsminister, per som må ha kommet godt med i jobben. internasjonale samfunn for å få avtalen på og argumenterer for at hun minister i oktober, etter- Hun er en dyktig formidler, ikke bare når hun plass. på fl ere områder, blant annet i lot seg en politisk arv taler på norsk, men også på engelsk og på det Hilde Frafjord Johnson bidro mer enn fredsforhandlingene i Sudan, afrikanske språket swahili. Jeg har ikke møtt noen av sine forgjengere til å gjøre norsk har gjort en fremragende jobb. det vil være krevende en afrikaner som har opplevd henne som ikke utviklingspolitikk så lik resten av den vestlige Men hun har også bidratt til å synes hun er helt storartet. verdens som mulig. Hun var, og er en stor gjøre norsk utviklingspolitikk å bære videre. Men Frafjord Johnson var også vel ansett tilhenger av Washingtons verdensforståelse, så lik resten av den vestlige andre steder, som i miljøet i Verdensban- på engelsk kalt «The Washington Consen- verden som mulig, skriver ken. Hun var en meget populær gjest hos sus», som betyr den politikk for bistand og forfatteren. Bjørn Wirkola husker vi som verdens beste Verdensbankens tidligere president James internasjonalt utviklingsarbeid som fremmes skihopper en gang for lenge siden. Derav har Wolfensohn. i regi av Verdensbanken og medlemslandene vi fått munnhellet om å hoppe etter Wirkola: i Organisasjonen for økonomisk samarbeid Både i Sudan og internasjonalt er det frykt for at Altså at det anses som vanskelig og krevende Klarte å forsure forholdet og utvikling (OECD). en fenomenal innsats der, mener artikkelforfatteren å overta en viktig oppgave etter en dyktig for- Men alt dette hadde sin pris. Frafjord John- Bondevik-regjeringens siste melding om gjenger. sons kanskje største svakhet som politiker utviklingspolitikken var et avgjørende skritt i Her gjelder det utviklingsministeren i den var kombinasjonen av selvsikkerhet og man- så måte: Heretter skal norsk bistandspolitikk fra den, og laget sin egen modell. Hun så også nye Stoltenbergregjeringen etter Hilde Fra- glende evne eller vilje til å lytte til andres koordineres og harmoniseres med de andre bort fra den sterke motstanden i Norad mot fjord Johnson. For det hersker neppe annet synspunkter, særlig når vestlige lands. I en slik de endringene hun ville ha, og hun overså de enn utbredt politisk enighet, både i Norge og de var kritiske. politisk prosess forsvin- motforstillinger som embetsverket i UD ved ute i den store verden, om at det var en meget Hilde Frafjord Johnson ner lett de mer spesifi kke Utenriksråden gjorde gjeldende. dyktig norsk statsråd som nylig fratrådte etter kommer fra den kristne norske og nordiske verdier Resultatet er at Norad langt på vei er øde- nærmere sju års virke. Når det gjelder uten- delen av mangfoldet i det som solidaritet, viktighe- lagt som fagdirektorat for bistand, mens man riksminister Jan Petersen og hans etterføl- norske sivile samfunn, og «Hun er en stor ten av en sterk og demo- i UD har fått en særdeles komplisert og treg ger Jonas Gahr Støre, har munnhellet ingen har sin verdiforankring tilhenger av kratisk stat og offentlige forvaltningsorganisasjon. På toppen av det relevans. derfra. Hun erklærte i fellesskapsordninger, hele er svært mye politisk og bevilgningsmes- begynnelsen av sin stats- Washingtons verdens- mens en nyliberal tenk- sig makt delegert til ambassadenivå. De aller Sju kvinner og én mann rådkarriere at siden hun forståelse.» ning om frie krefters fl este av våre ambassadører bærer med seg en Hilde Frafjord Johnson var den åttende utvi- kom fra det sivile sam- spill får sterk innfl ytelse konservativ føre-var-holdning, som lett fører klingsministeren i Norge, siden oppgaven, i funn, ville hun lytte sær- på den felles bistandspo- til en praksis der politisk vågemot i kontro- Willochs andre regjering, sommeren 1983 lig til hva dette mangfol- litikken. Samtidig kan det versielle saker blir borte. Jeg har til gode å ble løftet til statsrådnivå etter krav fra Kriste- det hadde å si. Men hun neppe være noen tvil om møte en representant for en afrikansk frivil- lig Folkeparti. Hilde Frafjord Johnsons for- klarte i løpet av de årene at denne koordineringen lig organisasjon med et litt politisk radikalt gjengere har vært Reidun Brusletten (KrF), hun var utviklingsminister å forsure forholdet og harmoniseringen også fører til sterkere ståsted som har fått ja på en søknad til en Vesla Vetlesen (Ap), Kirsti Kolle Grøndahl til de aller fl este sekulære organisasjonene i politisk giverstyring av bistanden, og dermed norsk ambassade de siste årene. (Ap), Tom Vraalsen (Sp), Grete Faremo (Ap), dette mangfoldet, slik at de veldig gjerne ville en langt mer konservativ bistandspolitikk Kari Norheim Larsen (Ap) og Anne Kristen bli kvitt henne da valgdagen kom. enn den Stoltenberg-regjeringen ser ut til å Fredsavtalen i Sudan Sydnes (Ap) – sju kvinner og én mann. Den Et eksempel på hvor galt det gikk, er den foretrekke. Hvordan vil så Utenriksdepartementets niende ministeren i rekken er også blitt en såkalte norske støttegruppen av frivillige (UD) nye politiske ledelse forholde seg til mann, Erik Solheim fra SV. organisasjoner for utviklingsministerens Egenrådig arven fra Hilde Frafjor Johnson? I utenriks- Hilde Frafjord Johnson tåler sammenlig- nasjonale kampanjearbeid for Tusenårsmå- Når det gjelder endringer i forvaltningen av og bistandsforvaltningens organisasjoner er ning med alle sine forgjengere. Politisk har lene, det vil si de globale anstrengelsene norsk bistand, traff Hilde Frafjord Johnson foreløpig meldingen at man skal bruke tid på hun på fl ere områder gjort en meget god jobb, for å halvere fattigdommen i verden innen beslutninger av særdeles egenrådig karak- å vurdere eventuelle endringer. og hun etterlater følgelig en politisk arv som 2015. Den består av FN-sambandet, Unicef- ter. Hun lot først konsulentfi rmaet Econ Når det gjelder Afrika, er utfordringene i det vil være krevende å bære videre. komiteen og UNDP (FNs utviklingsprogram) gjennomføre en stor utredning om hvordan Sudan desidert størst. Jeg kom nylig tilbake i Norge. Ingen norsk frivillig organisasjon en slik endring best kunne gjøres. En stor fra en reise i Sudan, og der er det på politisk Internasjonalt anerkjent direkte engasjert med oppgaver i utviklings- internasjonal gruppe under ledelse av vår nye nivå i landet, i FN-kretser og hos frivillige Hvorfor troner Hilde Frafjord Johnson så land, er med. utenriksminister Jonas Gahr Støre ble satt på internasjonale organisasjoner en uttalt frykt høyt, når det gjelder politisk anseelse og Samtidig favoriserte Frafjord Johnson også jobben. De leverte en omfattende innstilling for at Norge igjen vil nedprioritere Sudan, anerkjennelse internasjonalt? ideer og forslag fra ulike kristne grupper og og tilråding. Men statsråden valgte å se bort slik vi gjorde under Stoltenberg I-regjeringen. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 17 Luftfartsdirektøren kritiserer egne ansatte EUS fl ysikkerhetsorgan mener supplerende data som viser at mener at fl yttingen av Luftfart- Luftfartstilsynets kontrollevne kapasiteten ikke har gått vesent- stilsynet fra Oslo til Bodø har er svekket. Luftfartsdirektøren lig ned. svekket tilsynets kontrollevne. Otto Lagarhus kritiserer på sin side de ansatte – Den infoen teamet har fått Ifølge EASA-rapporten, som er for å ha gitt ensidig informasjon fra våre tekniske inspektører er omtalt i VG, er staben så svek- til EU-inspektørene. subjektiv, det blir som å skite ket etter fl yttingen at tilsynet Luftfartsdirektør Otto Lagar- i eget reir. Jeg er ikke enige i har begrenset tilsynskapasitet. hus mener Luftfartstilsynet konklusjonene EASA gir, sier Tilsynet får også kritikk for ruti- har god kontroll, og sier til VG Lagarhus til avisen. ner i forbindelse med opplæring at han i løpet av ti dager vil gi EASA var på inspeksjon i samt oppfølging av fl yvedlike- EUs fl ysikkerhetsorgan, EASA, Norge i slutten av november. De hold. FOTO: JAN TOMAS ESPEDAL/SCANPIX FOTO:KNUT SNARE/SCANPIX Stoltenberg-regjeringen vil nedprioritere fredsarbeidet i det afrikanske landet, etter at Hilde Frafjord Johnson har lagt ned n. At det ikke fi nnes én direkte referanse til Sudan i den forhånd hadde ventet. ellers ganske detaljerte regjeringsplattformen fra Soria Når det gjelder forholdet til det norske og det inter- Moria, forsterker den politiske uro og frykt som mange nasjonale sivile samfunn og deres rolle i internasjonalt som er opptatt av Sudan, har. utviklingsarbeid, er det tre ulike referansepunkter som Den nye politiske ledelsen i UD har så langt vært er interessante: nesten tause når det gjelder Sudan. Der er fredsavta- ■ SV gjennomførte fra sommeren 2004 og til våren len nå truet, både av interne motkrefter og et politisk 2005, som det eneste parti på Stortinget, en stor og tomrom – tomrommet skyldes manglende politisk meget interessant utredning om norsk bistands- og initiativ i kjernegruppen, som representerer det inter- utviklingspolitikk. Her sies det mye godt også om nasjonale samfunn og som har påtatt seg et særlig det sivile samfunn og nødvendigheten av et sterkt og ansvar for Sudan: USA, Storbritannia og Norge. Men mangfoldig sivilt samfunn for å få til en demokratisk i de siste dagene er det blitt klart at utviklingsminister utvikling i utviklingsland. Erik Solheim skal ha hovedansvaret for fredsarbeidet ■ Det neste er SV-leder Kristin Halvorsens foredrag i Sudan (og Sri Lanka), og at han planlegger sin første på Norsk Utenrikspolitisk Institutt i august i år. I dette reise til Sudan i nær framtid. Samtidig bebuder For- foredraget hadde SVs partileder formuleringer om det svarsdepartementet et forsterket norsk bidrag til FNs sivile samfunns rolle i internasjonalt utviklingssamar- fredstyrker i Sudan. beid – samt samarbeid for konfl iktløsning og fredsbyg- ging – som var meget spennende. En hard prøvestein ■ Det siste referansepunktet er regjeringsplattformen Den nye regjeringen har i Soria Moria-erklæringen fra Soria Moria, der mye av det som sies klart og tydelig sendt signaler om en ny multilateral utviklingspo- både i SVs bistandsutredning og i Kristin Halvorsens litikk, med større vekt på FN. Det er positivt, og de foredrag, er dempet betydelig ned. første signalene fra utenriksministeren er interes- På de områder som er drøftet i denne artikkelen har sante. Regjeringen har også markert en til dels mer vi, etter Soria Moria-erklæringen, fått få nye politiske utviklingslands-vennlig holdning i forhandlingene signaler fra den nye ledelsen i UD. Når vi vet at det i i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Det gjelder mange måneder før stortingsvalget fantes et politisk ikke primært debatten om de til dels tøvete påstandene forum på Majorstua som skulle klargjøre det politiske om at mer import til Norge av matvarer fra Afrika er grunnlaget for en ny politikk, er det nesten forunder- afrikanernes redning, men at Bondevik-regjeringens lig at vi ennå ikke har fått fl ere konkretiseringer og politiske posisjoner om privatisering av offentlig sek- antydninger til nye initiativ rundt den rødgrønne regje- tor i utviklingsland når det gjelder utdanning, helse ringens bistands- og utenrikspolitikk. og vann, er historie. Men midt i alt dette, kan likevel Halle Jørn Hanssen er tidligere generalsekretær i Norsk WTO-forhandlingene om landbruk bli en hardere Folkehjelp, nå styreleder i Forum for utvikling og miljø. prøvestein for samholdet i regjeringen enn noen på E-post: [email protected] 18 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE SLIK PLANLEGGER 1. Innled med å fortelle om selska- pets policy for tidligere ansatte. Snakk også litt om hvilke arbeids- oppgaver og stillinger medarbeide- & ren har hatt i virksomheten. LIV LEDELSE 2. Fortell at et formål med samta- len er å få innspill som kan brukes til å forbedre virksomheten. Infor- ERFARING – KUNNSKAP – GODE RÅD mer om at samtalen er konfi densi- Tips, reaksjoner eller spørsmål? Kontakt redaksjonen på [email protected] ell, og at opplysninger kun brukes Når siste ord Eksempel på skal sies . . . legge årsaken til at folk slutter. Man ikke utvikling og opplæring som det å grave i akkurat det temaet i en å Samtaler ønsker å bidra til at den som slut- skal, er det viktig å få kartlagt det sluttsamtale. For meg er ledelse en ter har en så positiv holdning til og få rettet opp svakhetene. Klarer relasjon mellom over- og underord- j sin gamle arbeidsplass at han vil man ikke det, risikerer man at fl ere nede, som eies av dem det gjelder. ved arbeids- fungere som en ambassadør. Og - blir så misfornøyde at de slutter. Skal du tegne et godt bilde av den man ønsker innspill til utviklingen Rådgiveren anbefaler videre at relasjonen, må du bruke andre Ø forholdets slutt av den videre personalpolitikken. sluttsamtalen holdes konfi densiell, verktøy enn sluttsamtalen. Du kan Selve intervjuet bør imidlertid og at opplysningene som kommer bruke verktøy som 360-graders a Har det noen hensikt å ikke gjøres av medarbeiderens fram bare brukes i en større sam- evalueringer, gjennomføre medar- nærmeste leder, anbefaler Ivar menheng og på generelt grunn- beiderundersøkelser eller intervjue intervjue medarbeidere Aslaksrud. lag. både ledere og medarbeidere, sier – Jeg mener at personalavdelin- – Opplysninger som kommer Aslaksrud. som slutter? Ja, mener gen bør gjøre slike intervjuer. De frem kan brukes til å initiere for- – Går du ikke glipp av verdifull e Ivar Aslaksrud. Les råd- har en nøytral funksjon som gjør at bedringstiltak og til å sette i gang informasjon ved å unngå temaet? den ansatte vil føle seg langt friere videre undersøkelser, men selve – Mitt inntrykk er at det er p giverens nyttige tips om enn i en samtale med sjefen. samtalen bør foregå under fi re relativt sjelden at det er konfl ik- Selve samtalen bør ifølge Aslaks- øyne. ter mellom ansatte og ledere som r hvordan du kan legge rud ha en fast struktur. Han anbe- er hovedårsaken til at folk slutter. opp en sluttsamtale. faler en ufarlig start for å få samta- Bruk skjema Hvis en konfl ikt med sjefen likevel len godt i gang: Medarbeideren som forsvinner har blir samtaleemne, ville jeg sagt at – Jeg ville startet med å fortelle god kompetanse om din virksom- dette var trist å høre, og spurt om AV ANITA MYKLEMYR medarbeideren om selskapets policy het. Be derfor vedkommende om medarbeideren ønsket at jeg skulle [email protected] for tidligere ansatte, og gitt uttrykk å gi råd om videreutvikling av virk- følge opp saken. Hadde jeg fått et for at jeg håper at tidligere medar- somheten. I sluttintervjuer, som nei, ville jeg ikke gått inn i saken, t En medarbeider har sagt opp. Nøyer beidere har en positiv holdning til i alle andre intervjuer, gjelder for men tatt med meg informasjonen du deg med å ønske vedkommende sin gamle arbeidsplass. Et neste, øvrig de gylne reglene om å stille som et generelt innspill. Jeg tror lykke til? Eller tar du initiativ til en naturlig steg vil være å snakke om åpne spørsmål, lytte og å stille opp- imidlertid de fl este medarbeidere Ø sluttsamtale? Ivar Aslaksrud, part- hvilke oppgaver og stillinger med- følgingsspørsmål. Snakker du for vil si ja til videre oppfølging hvis de ner i rådgivningsselskapet Utvi- arbeideren har hatt i virksomhe- mye selv, går du glipp av verdifull vet at en situasjon plager fl ere. m klingspartner, har fl ere tiår med ten. Da har du også klarere for deg informasjon fra mennesket på den erfaring som leder og organisa- hvilket ståsted medarbeideren har. andre siden av bordet. Holdninger avgjør sjonsutvikler. Han mener at enhver Det er nyttig når du senere ber ved- I tillegg til intervju, kan det – I små bedrifter fi nnes det ingen per- arbeidsgiver bør foreta et sluttinter- kommende om råd om hva som kan være lurt å bruke et skjema for å sonalavdelinger, hvordan bør de legge vju med den som skal slutte. gjøres for å tiltrekke seg og holde på registrere opplysinger. Svarene fra opp sluttintervjuer? A – Organisasjoner investerer bety- dyktige medarbeidere. de som slutter vil da kunne danne – I en liten bedrift vil det ikke delige ressurser i sine ansatte. Hver grunnlag for å se på årsakene til være så interessant å føre oversikt enkelt medarbeider representerer Under fi re øyne turnover over tid. Siden årsakene over sluttårsaker. Der vil hensikten en stor verdi for bedriften, og når Det er naturlig å be medarbeideren til at folk slutter er komplekse, bør med sluttintervjuet, som gjerne gjø- noen slutter, er det denne verdien om å beskrive hvordan han eller skjemaet ha mange nok alternati- res av leder, først og fremst være å som er på vei ut døren. For å forsøke hun har opplevd tiden i virksomhe- ver, og graderinger i stedet for rene skape en god relasjon og å få noen å unngå at dette skjer for ofte, er ten: Hvordan har jobben og arbeids- ja/nei spørsmål. generelle tips og råd. det interessant å fi nne ut hvorfor situasjonen vært? Hva har fungert Lederen vil også her kunne folk slutter. godt? Hva har ikke fungert så godt? Forholdet til sjefen spørre medarbeideren om hvorfor Har utviklingsmulighetene og opp- – Hvordan skal man fi nne ut om det han slutter, men må ta i betrakt- Holdningene og kulturen i virk- Ufarlig start læringen vært tilfredsstillende? er problemer med ledelsen som gjør at ning at leder/medarbeider-relasjo- somhetene avgjør hvor mye man Hensikten med sluttsamtalen er Aslaksrud understreker at det vedkommende slutter? nen kan føre til medarbeideren får ut av sluttintervjuene, fastslår gjerne tredelt: Man ønsker å kart- siste punktet er viktig. Fungerer – Jeg vil ikke anbefale noen holder litt igjen i svarene sine. Aslaksrud. Bedriften må ha vilje UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 19 3ODA DU SLUTTINTERVJUET: © på generell basis hvis ikke annet 4. Be medarbeideren om å fylle av hvor omfattende sluttintervjuet B>;BCA0=3?A>6A0<<4C er avtalt. ut et standardisert skjema om er – vil alltid være: Hva vil du sluttårsaker til statistisk bruk. fortelle dine venner om oss som ! % 3. Still åpne spørsmål om hvor- (SE NEDENFOR) arbeidsplass? dan medarbeideren har opplevd jobben og arbeidssituasjonen sin. 5. Spør om medarbeideren med 7. Avslutt med å ønske lykke til Still oppfølgingsspørsmål: Hva basis i sin erfaring vil gi noen råd og understreke hvor viktig det har du vært mest fornøyd med? om hvordan virksomheten kan er for virksomheten å få råd og Hva har du ikke vært like godt utvikle seg videre. innspill fra folk som slutter. fornøyd med? Lytt, og still fl ere oppfølgingsspørsmål. 6. Et godt spørsmål – uavhengig (Kilde: Ivar Aslaksrud, Utviklingspartner) spørreskjema for sluttintervjuet: Hva er årsaken til at du slutter hos oss? 5^ZdbTc_z[TST[bTQ[XabcPSXVbcTaZTaTX]^abZT eXaZb^\WTcTa B^[bcaP]S_a^VaP\\TcWPa^eTa$ I liten grad I noen grad I stor grad zabWXbc^aXT\TSzWYT[_T]^abZT[TSTaTXz]zbX]T stor gradI meget \z[ 5T[[TbU^a[TSTaTb^\bZTabTVcX[B^[bcaP]S TaPcSTTac^__\^cXeTacT\TSTcQaT]]T]ST ]bZT^\zQ[XT]SPQTSaTX[TSTaa^[[T] ?a^VaP\ \TcTaXbcPSXVdceXZ[X]V BP\\T]dceXZ[TaeXTc Høyere lønn: [TSTabZP_b^\TaePaXV Bedre utviklingsmuligheter: C83;864A434;C0:4A4?o Større mulighet til B>;BCA0=3B84A) å bruke kompetansen jeg har i jobben: ¥ B^[bcaP]S_a^VaP\\TcVY^aST T]U^abZYT[[YTVXZZTSa\cT Ønsker andre ^\_zU^aWz]S arbeidsoppgaver: ¥ 9TV^_TaTaTa]z\TSTccXSbbZX[[TX\X] Den nye jobben gjør det [TSTaZPaaXTaT)Ua^VTccTaB^[bcaP]S enklere å kombinere jobb og ¥ 4]ST[XVËZZYTVcXScX[zU^aSh_T\TV privatliv (arbeidstid, XeXZcXVT_a^Q[T\bcX[[X]VTab^\WPa reisevei etc): Àbczcc_zeT]cÀ Et mer attraktivt jobbtilbud ¥ 9TVWPaWPcc\P]VT]TcceTaZX\Xcc[Xe \T]X]VT]cX]Vb^\Z^\\TaX]¬aWTcT] (personalfordeler, Pe\XccB^[bcaP]S]TcceTaZ tilleggsgoder etc.): Ønske om et annet arbeids- 5^a\TaX]U^a\PbY^]^\B^[bcaP]S_a^VaP\\Tc^V miljø/annen arbeidsgiver ST\d[XVWTcT]TST]]TU^a\U^a[TSTadceXZ[X]VVXa (image, kjente etc): cPZ^]cPZc\TS1^SX[<^[STbcPScT[TU^]$$""!" T[[TaT _^bc)b^[bcaP]S_a^VaP\\Tc/PUU ]^ Andre grunner: 3D:0=B:4=o ;Tb\Ta^\_a^VaP\\Tc_z fff PUU ]^ til å ta imot og bruke kompetansen derne sier i et sluttintervju? medarbeiderne som slutter sitter – Du må stole på det, men her med. – som i alle andre intervjuer – fortsetter 0ccWT=^afTVXP]BRW^^[^U4R^]^\XRbP]S1dbX]Tbb0S\X]XbcaPcX^]=77 – Kan man stole på det medarbei- fi nnes det feilkilder. 20 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Overlever tre måneder uten sjef Utslitt eller utbrent? ETTER DEN TID faller både de samme hvis tilsvarende DET ER FORSKJELL på å være utbrent intervjuet forskeren Lennart Hallsten ved arbeidsmoralen og produktivi- undersøkelser hadde vært gjen- og utslitt, mener forskere ved det svenske Arbetslivsinstitutet. Hallsten mener at teten. Det viser en undersøkelse nomført her hjemme. Også her Arbetslivsinstitutet. utbrenthet ikke nødvendigvis kommer rekrutteringsselskapet MRI- fungerer imidlertid mellom- Symptomene kan se like ut. I begge som en følge av for mye arbeid. Dette Network har gjennomført blant ledere som viktige bindeledd tilfeller kan utmattelse komme med handler ofte om bestrebelsen etter å 400 personaldirektører i bedrif- i organisasjonene. tegn som kronisk trøtthet, psykisk krise, gjøre alt perfekt. Egen prestasjon kobles ter i USA og Storbritannia. Nettstedet management- kyniskhet og nedstemthet. Den som er til selvfølelse, og fører til at man blir Arbeidslivet i USA og Stor- issues.com konkluderer med at utslitt kan få hjelp, for eksempel gjennom utmattet av følelsen av utilstrekkelig- britannia er svært forskjellig mellomlederen ofte er nøkkel- avlastning, mens den som er utbrent må het. Å være utslitt er derimot en fra det norske, og det er uvisst personen til en organisasjons bearbeide problemene på et dypere plan. følge av for høyt arbeidstempo og om konklusjonene ville blitt suksess. Det skriver Svenska Dagbladet, som har for høy belastning. Artikkelen om SLUTTINTERVJUET starter på side 18 Sluttintervjuet kan – England har etter min oppfatning en kultur som i større grad er preget av ordre, rettledning og kontroll, være misvisende sier rådgiver Ivar Aslaksrud. Nye undersøkelser fra Storbri- organisasjon CIPD, avslører med- kjenner ikke til at det er offentlig- og undersøkelser. Still spørsmål tannia viser at treffsikkerheten arbeidere at de ikke forteller hele gjort lignende undersøkelser i til medarbeidere mens de frem- sannheten i sluttintervjuene. Norge, men er overbevist om at de deles er ansatt. Det gjelder å iverk- i slutt-intervjuer kan være lav. Blant 50 sykepleiere som hadde britiske funnene ikke er spesielle sette tiltak på et tidlig tidspunkt skiftet jobb, forandret hele 90 pro- for britiske arbeidsplasser. Bolstad for å fange dem som mentalt er HR Norge har hentet frem to bri- sent forklaring når forskere stilte mener at problemstillingene er på vei ut. tiske undersøkelser som setter et spørsmål om sluttårsak. like aktuelle i Norge. kritisk søkelys på sluttintervjuet: I sluttintervjuene i virksomhe- – Jeg tror ledelse og medarbei- – En annen kultur En undersøkelse Reed Consulting ten de sluttet i, hadde de gitt svar derutvikling er en langt viktigere Partner og rådgiver Ivar Aslaks- har gjort blant 4000 arbeidstagere av typen «ny arbeidsgiver kom årsak til at folk slutter enn lønn, rud i Utviklingspartner har job- som hadde sagt opp jobbene sine, med et bedre tilbud», men da men at folk ofte skylder på lønn bet i fl ere konsern som har hatt samt 300 personalledere avslører forskerne ba om svar noen uker fordi det er bekvemt. Da slipper hovedkontor i England. Han tror store sprik i oppfatningene om senere, endret 90 prosent av syke- du å si at lederen er dårlig eller ikke at konklusjonene fra de bri- hvorfor de ansatte skifter jobb. pleierne svarene sine til «proble- snakke om andre problemer. tiske undersøkelsene kan overfø- Mens 49 prosent av de ansatte mer med tidligere leder, organise- – Bør man droppe hele slutt- res direkte til norsk arbeidsliv. fortalte at de sluttet på grunn av ring av arbeid eller lignende.» intervjuet? – Det er store kontraster mel- manglende muligheter til karri- Forskernes konklusjon var at – Nei, det at noen spør den som lom engelsk og skandinavisk eremessig og personlig utvikling, de ikke hadde ønsket å gi dårlige slutter om tilbakemelding, er i seg arbeidsmiljø og ledelse. England mente bare 21 prosent av personal- tilbakemeldinger på lederstil og selv positivt. Du får nyttig infor- har etter min oppfatning en kul- – Det er viktig at du har med deg en lederne at dette var hovedårsaken organisering i sluttintervjuet. masjon, men det er viktig at du tur som i større grad er preget av metodisk skepsis når du gjennomfø- til at folk sa opp. Dette fordi de fremdeles var har med deg en metodisk skepsis, ordre, rettledning og kontroll. I en rer et sluttintervju, sier Even Bolstad avhengig av gode relasjoner og og at du er klar over de feilkildene slik setting er det mindre sann- i HR Norge. Endret forklaring fremtidige referanser fra arbeids- som foreligger. Skal du danne seg synlig at medarbeidere sier den har sine feilkilder. I rådene han I en annen undersøkelse med titte- giver. et godt bilde av hva som motiverer hele og fulle sannhet. gir om sluttsamtaler (se forrige len «Recruitement, Retention and Daglig leder i medlemsorgani- og demotiverer på arbeidsplassen, Aslaksrud mener imidlertid, side), anbefaler han blant annet at Turnover» fra HR Norges søster- sasjonen HR Norge, Even Bolstad, er det viktig å bruke fl ere verktøy som Bolstad, at sluttintervjuet personalavdelingen foretar inter- vjuene. Han mener medarbeide- ren da vil snakke friere enn om det er vedkommendes nærmeste sjef som sitter på den andre siden av bordet. Psykisk syke i arbeidslivet Merkevarebygging Ifølge Bolstad og Aslaksrud er Psykiske lidelser er årsak til nesten hver femte sykemelding og hver fjerde uførepensjon. bruken av sluttintervjuer relativt Stadig flere blir rammet. Nye beregninger fra Rikstrygdeverket viser at i år vil 83.000 nordmenn utbredt, særlig i store virksom- heter. Aslaksruds erfaring er at sykemelde seg på grunn av psykiske lidelser. sluttsamtaler er mer utbredt hos de store enn hos de små, og at pri- • Bestill en pakke med brukervennlig og relevant vat næringsliv er mer aktive enn informasjon om psykisk helse i arbeidslivet. offentlig sektor. Pakke à 3 temahefter om arbeidsliv og psykisk helse kr 260,- Even Bolstad påpeker at syste- matikken i sluttintervjuene vari- erer. – Jeg har en svak mistanke om • Bladet Psykisk helse setter søkelyset på alle sider ved psykisk helse. at notater fra mange sluttsamtaler 1 årsabonnement à kr 350,- (6 utgaver) ender som en utskrift i en perso- nalmappe. Målet bør være å bruke informasjon fra slike samtaler til å utvikle virksomheten til å bli en attraktiv arbeidsgiver som behol- Bestill via e-post: [email protected], telefon 23 10 38 80 der og tiltrekker seg kompetanse. eller www.psykiskhelse.no Dette handler om å bygge opp virksomheten som merkevare overfor medarbeidere. 9FB>L@; !RNE "ERGGREN *AN 3 !MUNDSEN %N INTENS MOTVILJE MOT ALLSANG 6ERDISKAPENDE ENDRING /M KREATIVE DEMONER OG FORDMT KREATIVITET 0ERSPEKTIVER PÍ BESTE PRAKSIS %N STERK OG PERSONLIG BERETNING OM Í VRE OUTSIDER MEN 4EMAET ENDRINGSLEDELSE ER ALLEREDE BEHANDLET I MANGE BKER OGSÍ ET KNALLHARDT OPPGJR MED IDEEN OM AT ALT KAN LSES MED MEN DISSE MANGLER OFTE EVNEN TIL Í GJRE TEMAET NYTTIG GJEN JUBEL NYE VISJONER OG POSISJONERING NOM DELING AV ERFARINGER FRA HVERDAGEN OG VIDEREFORMIDLING AV PRAKTISKE INNFALLSVINKLER OG VERKTY $ENNE BOKEN FORMIDLER ) SIN NYE BOK FORTELLER !RNE "ERGGREN OM SIN VEI MOT EN ANNEN PRAKTISK ANVENDBAR KUNNSKAP RUNDT TEAMET ENDRINGSLEDELSE OG DET HAN KALLER EN SANNERE OG MER BREKRAFTIG KREATIVITET SLIK AT DENNE KUNNSKAPEN KAN KOMME BÍDE PRIVATE BEDRIFTER OG OFFENTLIGE ORGANISASJONER TIL NYTTE I ARBEIDET +R MED ENDRING "OKEN KOMMER PRIMO OKTOBER +R ,IZA 2UDOLFSSON )WAR 5NT 'ULLFISK ELLER SARDIN ,NNSOMME FORHANDLINGER (VORDAN KE OMSTILLINGSEVNEN I BEDRIFTER OG ORGANISASJONER i-ED GOD FORHANDLINGSTEKNIKK FREMSTÍR DU SOM 3LITER DIN ORGANISASJON MED Í GJENNOMFRE ENDRINGER 3YNES PROFESJONELL TROVERDIG OG KOMPETENTw MEDARBEIDERENE DET ER BEST Í HOLDE PÍ DET GAMLE (AR DERE LEDERE SOM ALLTID VET BEST +ANSKJE JOBBER DU DA I EN SARDIN "OKEN INNEHOLDER EN REKKE PRAKTISK ANVENDBARE VERKTY OG BOKS $ENNE BOKEN GIR KONKRETE RÍD OM HVORDAN MAN KAN FRI GIR KONKRET INNSIKT I FAKTORER SOM FRER TIL SUKSESS ELLER FIASKO GJRE SEG FRA SARDINBOKSENS SPILLEREGLER OG DERVED SKAPE LNN I FORHANDLINGER "OKEN ER OGSÍ ET NYTTIG OPPSLAGSVERK HVIS DU SOMME ORGANISASJONER KJENNETEGNET AV GOD OMSTILLINGSEVNE SKULLE STÍ FAST I EN NY SITUASJON ELLER NSKER MER KOMPETANSE +ÍRET TIL ÍRETS MANAGEMENTBOK I 3VERIGE I PÍ ENKELTFELTER I FORHANDLINGSPROSESSEN +R +R !RILD ) 3LAND OG %LBJRG 'UI 3TANDAL 3VEIN !RNE *ESSEN 3TYRENDE STYRER 0ROSJEKTLEDELSE TRINN FOR TRINN KONOMI FOR STYREMEDLEMMER "OKEN ER LAGET FOR iFOLK FLESTw SOM FÍR PROSJEKTANSVAR OG ER ) KJLVANNET AV BLANT ANNET DE SISTE ÍRS STORE KONOMISKE EN HÍNDBOK MED EN iOPPSKRIFTw SOM PROSJEKTDELTAKERNE KAN SKANDALER ER DET BLITT ET KT FOKUS PÍ STYREARBEID GENERELT FLGE SAMTIDIG SOM DEN INVITERER TIL REFLEKSJON $EN FOKUSERER OG STYRETS KONOMISKE KONTROLLFUNKSJON SPESIELT PÍ PRAKTISKE LSNINGER SAMTIDIG SOM DEN HAR ET RIKT TILFANG 3TYRENDE STYRER HANDLER OM KONOMI FOR STYREMEDLEMMER AV REFERANSER OG DRAR NYTTE AV FORFATTERENS ERFARING GJENNOM MANGE ÍR "OKEN HENVENDER SEG TIL ALLE SOM GJERNE VIL FÍ +R OMSATT EN GOD IDÏ GJENNOM PROSJEKT ARBEIDS FORMEN ELLER FOR ALLE SOM VIL FORBEDRE MÍTEN MAN JOBBER MED PROSJEKTER PÍ I EGEN ORGANISASJON +R *EG BESTILLER FLGENDE BKER +URT (ARALD !ASE /UTSOURCING AV ??? STK ,EDEREN ORGANISASJONEN OG x Ì KR 0ORTO ??? STK /MGITT AV LGNERE Ì KR FORRETNINGSPROSESSER -ULIGHETER OG FALLGRUVER ??? STK %N INTENS MOTVILJE MOT ALLSANG Ì KR $E SISTE ÍRENE HAR OUTSOURCING BLITT ET POPULRT EFFEKTIVISE ??? STK 6ERDISKAPENDE ENDRING Ì KR RINGSTILTAK 3AMTIDIG KOMMER DE FRSTE MELDINGENE OM MIS ??? STK 'ULLFISK ELLER SARDIN Ì KR LYKKEDE OUTSOURCINGSPROSJEKTER $E VITNER OM AT OUTSOURCING IKKE ER GARANTI FOR LAVERE KOSTNADER OG BEDRE KVALITET ??? STK ,NNSOMME FORHANDLINGER Ì KR $ENNE BOKEN TAR OPP SENTRALE EMNER INNEN OUTSOURCING AV FORRETNINGSPROSESSER OG ER DEN FRSTE SOM BYGGER PÍ NORSKE ??? STK 3TYRENDE STYRER Ì KR FORHOLD OG EKSEMPLER ??? STK 0ROSJEKTLEDELSE TRINN FOR TRINN Ì KR +R ??? STK /UTSOURCING AV FORRETNINGSPROSESSER Ì KR ??? STK ARBEIDSRETTNO Ì KR 0ORTOUTGIFTER KOMMER I TILLEGG (ENNING *AKHELLN OG (ELGA !UNE ARBEIDSRETTNO .AVN .ORLI +OMMENTARER TIL ARBEIDSMILJLOVEN !DRESSE 5NIVERSITETSGATEN "OKEN GIR EN SAMLET OVERSIKT OVER DEN NYE ARBEIDSMILJLOVEN OG 5NIVERSITETSGT INNEHOLDER DETALJERTE OG FYLDIGE KOMMENTARER $EN ER ET ANVEN /SLO DELIG OPPSLAGSVERK FOR ADVOKATER ARBEIDSGIVERE OG ARBEIDSTAKERE OG GJR RETTSKILDENE LETT TILGJENGELIG FOR ALLE *AKHELLN OG !UNE 0OSTNRSTED HAR VRT REDAKTRER FOR JURISTER "LANT DISSE ER DET ADVOKATER 4ELEFON MED ARBEIDSRETT SOM SPESIALOMRÍDE JURISTER FRA !RBEIDSTILSYNET OG RÍDGIVERE FRA ULIKE ORGANISASJONER I ARBEIDSLIVET &INNES OGSÍ I NETTVERSJON 3END OSS KUPONGEN PR POST ELLER PÍ FAKS $U KAN OGSÍ BESTILLE PÍ TELEFON ELLER E POST INFO NORLINO +R 22 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Jan Oksum 4 JAN OKSUM, konsernsjef i Nor- 4CORNEL RIKLIN, adm. dir. i søke- og katalogselskapet Findexa, ske Skog, mener fi nansminister Kristin slutter i selskapet etter å ha vært sjef i et snaut år. Samlet utbetaling for Halvorsen ennå ikke forstår Union- jobben er på 47,2 millioner kroner, det tilsvarer en månedslønn på 4,3 saken. Det var under julemøtet i Oslo millioner kroner. Årsaken til den høye utbetalingen er en opsjonsavtale Redaktørforening i går at Oksum kom som har slått svært gunstig ut. Wenche Holen overtar toppjobben med med påstanden. Kristin Halvorsen ansvar for de 1300 ansatte i Findexa og Eniro. (Dagens Næringsliv) FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX synes tonen fra konsernsjef Oksum var overraskende bryskt. Hun tror Nor- 4RUNE SELMAR, tidligere sjef for Folketrygdfondet, trakk seg fra ske Skog-konsernet står foran en stor Rune Selmar jobben blant annet fordi han syntes lønnen var for dårlig. Han fi kk i utfordring når det gjelder å bygge opp fjor en lønn på 940 000 kroner, under halvparten av det for eksempel sitt gode navn og rykte. (VG) sjefene for Oljefondet og det statlige investeringsselskapet Argentum fi kk. Selmar er nå investeringsdirektør i Rasmussen-gruppen. (Dagens LEDERE I FARTEN Næringsliv) FOTO: OLAV HASSELKNIPPE/SCANPIX an har aldri sett på seg selv som noen stor kunne slåss med dem. Faktum er at vi ikke kan bli TV-klatrerenleder, TVNorge-sjef Morten Aass. Likevel fi kk Morten Aass (43) gode på så mye forskjellig som dem, men at vi kan Hhan nylig årets «Kunsten å lede»-pris fra HR bli vel så gode på enkeltområder hvis vi spiller våre Norge og Manpower. I begrunnelsen la juryen vekt Stilling: Administrerende sterkeste kort. De gode resultatene vi har fått etter på snuoperasjonen han har gjennomført i TVNorge. snuoperasjonen, har gitt selvtillit og løftet veldig Aass er rask med å berømme de 90 ansatte, og bru- direktør i TVNorge. mange her. ker ord som lagseier. Oppvekst: Ås. Han plukker frem en stor, signalrød, glanset bro- – På vegne av TVNorge er dette et stort klapp på Bosted: Oslo. sjyre. Bokstavene på forsiden er digre og svarte, og skulderen, sier han. kampropet «OSS MOT VERDEN» kunne like gjerne – Hvorfor ser du ikke Familie: Ett barn i Stockholm, stått på en plakat i et demonstrasjonstog. på deg selv som noen stor kone og ett barn i Oslo. – Vi måtte ha en felles historie og et felles bilde leder? Utdannelse: Siviløkonom med spe- av hva slags kanal vi ønsket å skape, sier sjefen, og – Når jeg tenker på blar i boken som blant annet forteller om 16 år med LEDERSPEILET ledere, tenker jeg på sialisering innen markedsføring og krig mot de mange som ønsket livet av kanalen: sjefer fra den litt eldre internasjonal ledelse. Executive MBA myndighetene, kultureliten – og en av eierne. Boken generasjonen. Sjefer i fra Handelshøyskolen i Stockholm. forteller om det som var en ny underholdningsstra- mørke dresser. tegi og presenterer slagordet: Det du snakker om i «Det er viktig at Janteloven ikke får Morten Aass har lyse- Karrièreglimt: Startet oslofi lialen av morgen. TVNorge eies av SBS, men da Aass kom feste seg i veggene i TVNorge.» blå ullgenser, og langt Skandinavisk Høyfjellsutstyr, økonomisjef til kanalen, var storebror og konkurrent TV 2 inne hår til direktørsveis å med en eierandel på 49,3 prosent. være. Han snakker med i forlag, økonomisjef i Vertikal, admi- – Var du i tvil om du skulle si ja til jobben? lav, litt hes stemme. nistrerende direktør siden nordisk sjef – Nei, men jeg var klar over at det ikke var noen Mangel på brautende for Wegelius TV, et produksjonsselskap enkel setting. Vanligvis har en daglig leder betydelig Anita framferd i intervjuer glede av styret sitt i diskusjoner om fremtidig stra- Myklemyr betyr imidlertid ikke at eid av Bonnier. Etter tre år i Bonnier tegi. For meg ble det begrenset hvor mye jeg kunne [email protected] han mangler vilje. Vilje, startet han sitt eget produksjons- og bruke styret som ressursgruppe, ettersom vår stør- målbevissthet og uthol- konsulentselskap. Administrerende ste konkurrent satt ved styrebordet. Utover dét, opp- denhet er en nødvendighet for folk som legger ut på levde jeg ikke TV2s eierskap som noen begrensning. Mount Everest-ekspedisjoner. direktør i TVNorge siden 2002. De la seg ikke opp i den daglige driften. Fritid: Friluftsliv og familie. Tung bagasje Engasjerer mest akkurat nå: Alltid underveis I 2002 hadde kanalen et underskudd på fem milli- – Du kan utvikle gjennom å fokusere på det som går oner. To år senere var overskuddet 73,5 millioner. Arbeidet for at TVNorge ikke dårlig, og forsøke å gjøre det litt bedre. Alternativt Aass kom inn som administrerende direktør i 2002. skal bli en selvgod kanal. kan du fokusere på det du er fl ink til, og gjøre mer På dette tidspunktet var opprydning og kostnadskutt av det. Jeg tror på en kombinasjon. Det er lett å grave allerede i gang. Noe av det første han gjorde, var seg helt ned hvis man konsentrerer seg for mye om imidlertid å sette fart på verdi- og strategiproses- ydmykheten, samtidig som vi utnytter det positive det som ikke er bra nok. sen. vi har fått til. – Hvordan skal dere unngå å bli selvgode? – Jeg har erfart at løsningen ikke alltid er store Mange har i senere tid sett det som sin oppgave – Vi må ha et realistisk forhold til det som har strategidokumenter. Tidligere var jeg opptatt av å å fortelle Morten Aass at suksess ikke varer evig, skapt denne suksessen. Det har ikke skjedd av seg gjøre ting intellektuelt riktig, men her har jeg foren- og bydd raust på ordtak av typen «alt som skal opp, selv. Det er resultatet av en kurs vi har jobbet hardt klet prosessene. Jeg har ingen store ambisjoner om kommer ned igjen». TVNorge-sjefen liker det ikke, for å stake ut og holde. Min oppgave er å sørge for å bli managementviter. Det som var helt nødvendig, og gir klar beskjed om at han ikke kommer til å sette at vi ikke hviler på laurbærene. Vi har fremdeles var imidlertid å gjøre noe med den bagasjen som seg ned og vente på mulige dårlige tider. mye å gå på. folkene som jobbet her bar med seg. – Det er viktig at Janteloven ikke får feste seg i Aass jobber for tiden med utfordringer som lig- Han mener at hver enkelt medarbeider har utvi- veggene i TVNorge. Det er vel norsk, det: vi unner ger langt ute i 2006. Det er som når han når en klet seg på den turbulente veien fra røde til svarte ingen å ha suksess. fjelltopp. Mens han står der og nyter utsikten og tall. Mange har kvittet seg med tyngende bagasje fra den gode følelsen, får han alltid øye på noen nye tider da kanalen ble dømt nord og ned. «Oss mot verden» fjelltopper. Planleggingen av neste tur kan begynne I verdiprosessene Aass satte i gang for tre år siden, der og da. – Må ikke bli selvgode sa kanalen farvel til tre fjerdedeler av «sannhetene» – Det er viktig å feire seire, men jeg synes det er – Du har sagt at TVNorge må lære seg å leve med som lå i veggene. Det startet med et møte som skulle en utfordring å klare å glede seg i stunden. Jeg er suksessen? vare i et par timer. De endte med å bruke halvan- alltid på vei til neste topp. – TVNorge var en underdog som ble program- nen dag. mert av TV 2. Denne tv-kanalen har ikke opplevd – Alle bedrifter har godt av å ta et oppgjør med Mount Everest gylne tider siden Casino og Reisesjekken på begyn- de «absolutte sannhetene» som fi nnes i bedriften. I yngre år hadde han friluftsliv som livsstil. Det er nelsen av 90-tallet. Det svinger fort i denne bran- Denslags blir førende for de mulighetene du har. blitt mindre av sånt, men i våres tok han fjellsekken sjen, og det gjelder å vite hvor man kommer fra. Vi – Hvilke «sannheter» lå i veggene hos TV Norge? og klatretauet på ryggen. I 11 uker var han borte for må ikke bli selvgode og høye på pæra, og begynne – Ett eksempel var «sannheten» om at TV 2 å være med på en ekspedisjon til Mount Everest. å slurve fordi vi tar for lett på ting. Vi må beholde hadde så mye mer ressurser enn oss, at vi aldri Opptakene derfra går som serie på TVNorge. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 23 4KÅRE WILLOCH, tidligere statsminister, er Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere redd det fødes for få barn i Norge, og vil gi bety- delige skattekutt til foreldre. – Forestillingen om 4KNUT GRØHOLT, vinmonopol-direktør, trekker seg fra stillingen. Han funge- barnefamiliene som budsjettvinnere er en myte, rer i stillingen ut året, og beholder lønnen fram til pensjonsalder. Avtalen innebæ- FOTO: BERIT ROLAD/SCANPIX sier Willoch. (VG) rer at han skal jobbe på fulltid med ulike oppgaver for Vinmonopolet og Helse- og omsorgsdepartementet fram til han pensjonerer seg i 2009. (Aftenposten) 4OTTO LAGARHUS, luftfartsdirektør, kritise- rer sine egne ansatte for å ha gitt ensidig infor- 4SVEIN AASER, konsernsjef i DnB Nor, misliker måten ledelsen i Norske Skog masjon til EUs fl ysikkerhetsorgan EASA. EASA håndterte nedleggelsen av Union på. Det kommer fram av en rapport utarbeidet slår alarm om sikkerheten på norske fl yplasser. av forskningsstiftelsen Fafo. Aaser sikter til at de ansattes representanter ble truet – Informasjonen EASA har fått fra våre tekniske med søksmål og erstatningsansvar om de stemte mot nedlegging. Aaser er med- inspektører er subjektiv, det blir som å skite i lem av bedriftsforsamlingen i Norske Skog, men var i utlandet da nedleggelsen av Kåre eget reir, sier Lagarhus. (VG) Knut Union ble behandlet. (Dagbladet) Willoch Grøholt FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: TVNorge-sjef Morten Aass ble i høst tildelt prisen «Kunsten å lede» for snuoperasjonen i TVNorge. – Hvor ansvarlig er det av en administrerende direk- styr. Jeg insisterte at på at vi skulle gå en runde til, – Hva er de viktigste utfordringene i TV Norge tør å være borte så lenge? og engasjerte meg i disse lommelyktene. I ettertid nå? – Jeg tenkte at hvis jeg skulle reise, så skulle jeg erkjenner jeg at det aldeles ikke var mitt bord. Jeg har – Nå begynner vi på nytt igjen. Vi skal ikke sovne ha minimalt med dårlig samvittighet. Jeg måtte fått mye tyn for den episoden, innrømmer han. på post, og starter nå en ny verdiprosess. Dagens være sikker på at ting ville fungere mens jeg var Han sier at han ikke tror på det dominante leder- verdier har gjort jobben sin. Kanskje er det andre borte. Ledergruppen min er sterk, og jeg hadde skapet. verdier og visjoner som er mer matnyttige nå. deres fulle aksept for å reise. Vårprogrammet var – Det kan fungere på kort sikt, men på lang sikt De fl este av de 90 medarbeidere fra forrige verdi- lagt, og sjansen for at det skulle bli behov for drama- er det sånt som bryter ned organisasjoner. Som leder runde jobber i kanalen fremdeles. Aass kaller dem tiske beslutninger eller endringer i denne perioden kan du komme ganske langt med god administra- en makeløs gjeng, og sier at de legger igjen mye av var liten. 9 av 10 av de beslutningene medarbeiderne sjon, men skal du oppnå store resultater, tror jeg du sjela si i denne bedriften. tok, viste seg å være de samme som jeg selv ville tatt. må ha noen visjoner og være drivende, motiverende – Jeg hadde en fi n opplevelse den dagen jeg fi kk At lederen ikke må være til stede hver dag, tar jeg og engasjert. Du må gi mye av deg selv, og du må lederprisen. En medarbeider kom til meg og fortalte som et tegn på at vi er en veldrevet organisasjon. «Du må gi mye av gjøre det over tid. Du kan egentlig ikke ha gode og at han hadde en høne å plukke med meg. Jeg rygget deg selv, og du dårlige dager når du er sjef. Det forventes at du pre- litt, og fi kk høre at han var misfornøyd med måten Alltid prestere sterer på høyt nivå hele tiden. I vår bransje forventes han fi kk informasjon på. Dette var informasjon som – Hva ga selve ekspedisjonen deg? må gjøre det over det gode nyheter fra selskapet hver måned. Det er var viktig for jobben hans, han var ganske morsk og – Det var en guttedrøm, og viktig påfyll ved siden tid.» utfordrende. dette var også en kritikk til meg. av jobben. Du blir for snever hvis du aldri får noen – Hvordan arter det seg når du får dine nedturer? – Hvordan reagerte du? impulser utenfra. – Jeg har perioder hvor jeg er veldig kreativ, men – Vi hadde en bra diskusjon, og han fi kk med Ifølge ekspedisjonsfareren er TVNorge en desen- så kan det komme perioder med idetørke. seg problemet ut igjen, med en oppfordring om å tralisert organisasjon. Ei lommelykt var imidlertid – I hvilke situasjoner skjer det? komme tilbake med et løsningsforslag. Da jeg fi kk nok til å velte alle sjefens delegeringsprinsipper. Tv- – Det skjer ofte når det jeg har vært for mye på summet meg, tenkte jeg at det var fantastisk at han kanalen skulle bruke lommelykter som kundegaver, kontoret, og ikke har fått de nødvendige vitamin- faktisk kom og sa at han hadde en høne å plukke men så fi kk Morten Aass tilfeldigvis øye på lyktene innsprøytningene utenfra. Hvis du ikke lever et godt med meg. Det er en indikasjon på at vi har en åpen- før utsendelse. liv i tillegg til det livet du har på jobben, klarer du het her som igjen kan legge grunnlag for endringer – Jeg er utstyrsfreak, og hadde litt vanskelig for ikke å yte det du er god for. Det gjelder både ledere og forbedringer. å akseptere at vi skulle gi bort forhistorisk fjellut- og medarbeidere. 24 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØR om råd JURISTENE Advokatene Kari Bergeius Andersen og Aase Cathrine Løne i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. 8;MFB8K>L@; ARBEIDSRETT Kontakt Oslo: Jan Tormod Dege Krav til Utsettelse av tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 [email protected] permitterings- ferie etter skade Sandvika: Espen Rønningen KVALITET OG ENGASJEMENT SPØRSMÅL: Jeg reiste på to ukers tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 varsel www.bd.no [email protected] ferie til Kanariøyene med min mann SPØRSMÅL: Må et ubetinget permit- nå i begynnelsen av november. Før- teringsvarsel angi dato for lovpålagte ste morgen på hotellet ramlet han i lønnspliktsdager eller kan arbeidsgiver dusjen og brakk ryggen. Han tilbrakte vente med å bestemme dette? Kan deretter en uke på sykehuset der varselet senere kanseleres og dermed nede, mens jeg sov på hotellet og unngår arbeidsgiver bruk av lønns- tilbrakte dagene på sykehuset. Etter pliktsdager? Kan arbeidsgiver utsette en uke ble han fraktet hjem på båre permitteringen på ubestemt tid, og med fl y, med meg som ledsager. Han hvilke krav er det til varslingstid, frem- ble da innlagt på Ullevål sykehus, men deles 14 dager? ble etter et døgn skrevet ut med en sykmelding. Jeg er tilbake i arbeid nå, SVAR: Innledningsvis vil vi minne og vet at min mann vil bli frisk. '(' ) " #!$ " om at det ikke fi nnes alminnelige lov- Vi har begge mistet to ukers ferie. " &&&% regler som regulerer verken vilkårene Han ble sykmeldt fra den dag skaden for permittering, eller saksbehand- inntrådte, mens jeg jo ikke har hatt lingskrav før permittering kan iverk- reell ferie selv om jeg verken har vært settes. Loven om lønnsplikt under fysisk syk eller skadet. Har vi krav på å 3OM AKTIVE RËDGIVERE KOMPETANSEPARTNERE OG PROBLEMLSERE YTER VI BISTAND TIL VËRE KUNDER INNENFOR ALLE STRATEGISKE OG FORRETNINGSJURIDISKE OMRËDER &IRMAET HAR I DAG TOTALT MEDARBEIDERE HVORAV permittering av 1988 regulerer riktig- få disse feriedagene våre tilbake? Hvis ADVOKATERFULLMEKTIGER OG RËDGIVERE VED KONTORENE I /SLO 3TAVANGER 4RONDHEIM OG 4ROMS nok arbeidsgivers lønnsplikter etter at min mann har krav på dette, har han permitteringen er iverksatt. Svarene da krav på å få overført disse dagene på dine spørsmål løses likevel kun til neste år sammen med ytterligere ti .ËR LSNINGEN TELLER.ËR LSNINGEN TELLER av såkalt sedvanerett som bygger på dager han ikke får tatt ut i år da han vil permitteringsreglene i Hovedavtalen forbli sykmeldt ut året? mellom LO og NHO. Dersom din virk- somhet er bundet av Hovedavtalen SVAR: Dette var en lei situasjon hvor eller andre tariffavtaler med permitte- behovet for utsatt ferie er lett å forstå. /SLO 3TORTINGSG 0OSTBOKS 6IKA /SLO TELEFON TELEFAKS 3TAVANGER +ONGSGËRDBAKKEN 0OSTBOKS 3ENTRUM 3TAVANGER TELEFON TELEFAKS ringsregler, vil imidlertid disse gjelde Ferieloven § 9 løser likevel spørsmå- 4RONDHEIM "EDDINGEN 4RONDHEIM TELEFON TELEFAKS 4ROMS 3JG 0OSTBOKS 4ROMS TELEFON TELEFAKS direkte. Basert på de sedvanerettslige let ditt slik at en arbeidstaker som WWWSTEENSTRUPNO reglene kan vi besvare dine spørsmål har vært helt arbeidsufør minst seks slik: virkedager (det vil si fem hverdager) Vi forstår ditt første spørsmål i ferien, kan kreve at et tilsvarende om angivelse av dato for lovpålagte antall dager ferie utsettes og gis som lønnspliktsdager som et spørsmål om ny ferie senere i ferieåret. Kravet må permitteringsvarselet skal angi hvilken dokumenteres med legeerklæring og dato permitteringen skal iverksettes fremsettes uten ugrunnet opphold slik at perioden for lønnspliktsdager etter at arbeidet er gjenopptatt. I begynner å løpe. Både Hovedavtalen situasjoner hvor arbeidsuførheten og de sedvanerettslige regler sier klart medfører at feriefritiden ikke blir at permittering skal gis med 14 dagers avviklet innen ferieårets utløp, kan varsel, og at arbeidstaker skal motta arbeidstaker kreve å få overført inntil / permitteringsvarsel som angir permit- 12 virkedager (det vil si ti hverdager) ,'#* !(% * ". * ('&&!& + ) * ')*'#)'$$!)$'* $ teringens «sannsynlige lengde». For ferie til det påfølgende ferieår. Krav at varselet skal ha en reell verdi for om overføring må fremsettes innen arbeidstakeren og de tillitsvalgte, må ferieårets utløp. -*/2!* !!. $! 1+' /"%-) !-!/ 1+-#!.(! !* ! 1+' /"%-) !-)! permitteringens sannsynlige lengde Du skriver i ditt spørsmål at din )! - !% !-! % !''!-$!(! !/"+--!/*%*#.&0-% %.'!+)-4 !/ %. ) - !% !-%*/!-* .&+* (/)! '!- !*2%!.+)$ - '+*/+-!-% ( * angi ikke bare antall uker man vurde- mann allerede har ti ekstra feriedager rer å permittere, men også dato for han ønsket å overføre til neste år, og - !% .-!// iverksettelsen. Dersom slik dato ikke spør om også disse kan overføres ved er angitt, må arbeidstaker kunne legge siden av den ferien som nå er tapt. 4 #%1*%*#1! *.!//!(.!-+)./%((%*#!-1%-'.+)$!/.+1!- - #!(.!- til grunn at datoen er 14 dager fra Dersom disse skal overføres til neste *! !) **%*#,!*.&+*."+-$+( )1 arbeidstidens slutt den dagen varselet år, må dette skje etter skriftlig avtale %./ * %"+-$ * (%*#!-1! - !% .'+*"(%'/!-+,,.%#!(.!-+# gis. med arbeidsgiver, jf arbeidsmiljøloven 1.'&! Et permitteringsvarsel kan kansel- § 7. Dette er det altså opp til arbeidsgi- -+.!..+,, - # leres i varslingsperioden. I så tilfelle ver å avgjøre. unngår arbeidsgiver bruk av lønns- Vi forstår det slik at du ikke har (" !(!" '. pliktsdager. Permitteringsvarselet vært arbeidsufør og ikke sykmeldt, .(+/ 1 *#!- +./ +'. +((% .(++./ +'.!*/-0) / 1 *#!- kan etter vår vurdering også utsettes men opptatt med rollen som ledsager for eksempel 1 uke, slik at ny dato for din mann. Selv om du har god angis i et nytt varsel. Arbeidsgiver kan grunn til å anmode arbeidsgiver om også velge å utsette permitteringen utsatt ferie, har du dessverre ingen på ubestemt tid. Dette medfører i lovmessige krav på dette. Din mann tilfelle det samme som en kansel- kan imidlertid kreve å få den tapte lering. Spørsmålet om det foreligger ferien utsatt til neste år. gyldig grunnlag for permitteringen “Et av landets fremste og største fagmiljøer må da vurderes på det grunnlag som for arbeidsrett og pensjon.” foreligger når arbeidsgiver tar permit- teringsspørsmålet opp igjen, og den alminnelige varslingsfristen vil igjen være 14 dager. ◊ Kontorer i Oslo og Trondheim ◊ 95 advokater og rådgivere ◊ www.selmer.no ◊ Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 25 LEDERFOKUS FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Dag von Schantz forfekter de klassiske lederskapsidealene. Skal han ha respekt for noen som skal vise ham vei, må den personen være helstøpt, integrert, klar og til å stole på. Directio – det viktigste en leder gjør FOTO: MARCELO DEL POZO/SCANPIX være leder er litt «in». Det gir status. I visse kretser er det viktig å markere: Man Åmå være opptatt, litt utilgjengelig og sitte mye i møter, gjerne med staben. Det høres fl ott ut! Mobilen må helst ringe uavbrutt som signal på at man er viktig, kanskje også litt uunnvær- lig. Trender for påvirkelige mennesker med behov for å være noe. Noen ledere har begrepet direktør i sin tittel. Det er litt ekstra. Alle er ikke like nær «toppen». Dog, ikke mange av disse eminente individer tenker over innholdet i denne fjonge tittel. Den har som så mange andre ord vi anvender, latinsk rot i directio som betyr ret- ning. Da må dette begrep knyttet til en person bety retningsgiver, veiviser eller kanskje veile- der. Hva innebærer det? Det er en forskjell på det å være retnings- giver og det å være veileder. Det ene er å stake ut en vei, det andre er å lede noen den veien. Begge disse betydninger av begrepet må nødvendigvis være med når vi skal beskrive en lederrolle, klassisk eller moderne. Vi nedlesses i dag av litteratur om ledelse. Forfattere skriver avskrift av hverandre om transformasjonsledelse, kaosledelse, leaders- «Et menneske Skal du lede, må du gå foran, være fremst og vise det. hip by walking around, corporate governance, psykologiske metoder. Og wannabe’s overalt med god sysselsette alle mennesker, men i særdeleshet de ikke fatt i mennesket og de grunnverdier som lærer seg de riktige ordene, frasene, signalene, selvinnsikt, som skal lede andre. Det er et nådeløst, kompro- skal danne utgangspunkt for dets handlinger, i og tror de plutselig er ledere. Det er krampeak- missløst arbeid, for du kan ikke lure deg selv, du dannelsen av lederen. tig og pinlig å være vitne til. integritet, klare kan ikke omgå deg selv. Det er en stemme som Jeg siterer sjelden andre, men her passer hvisker til deg innenfra. Det er din veileder til det å sitere en ganske innsiktsfull dame, Janne Lederegenskap verdier, naturlig innsikt. Haaland-Matlary. Hun sier at «i antikken ble Hverken litteratur eller lederutviklingskurs, autoritet, En leder må ha selvinnsikt om han skal vinne egeninteressen sett på som korrumperende, en selv med de store guruene og oppfriskning innsikt i andre. Han må ha evnen til å oppløfte perversjon» og savner mer innsikt i de klassiske hver 6. måned, gjør noen til leder. Hvorfor respekt for andre i kraft av erfaringen fra selv å være opp- dydene, som blant annet omfatter måtehold, rett- ikke? Fordi en leder er tuftet på sine egenska- andre og kraft løftet, og han må stå på inkorruptible verdier. ferdighet, fryktløshet og menneskelighet. Hun per, ikke på kursinnhold. Derfor må man gå På tempelporten i Delphi står ordene gnothi sier videre at «klassisk ledelse gikk ut på å øve andre veier om man skal bli annet enn en noe og vilje til å seauton meislet i sten: Erkjenn deg selv! Når seg i dydene og bekjempe lastene»! Er det noe bedre betalt administrerende huleboer i en bære store man kan stå ansikt til ansikt med seg selv, kan å tillegge til denne ene linje med mer innhold verden av kontorer. Spør: Hva er det viktigste man møte andre på samme måte. Det er slik en og substans enn et helt bibliotek om moderne en leder gjør? byrder, kan bli naturlig og ubestridelig autoritet blir til. ledelse? Hva er det aller viktigste en leder gjør? Er en god leder.» Et menneske med god selvinnsikt, integritet, Dette sto i Ukeavisen Ledelse den 30. septem- det å være en dyktig administrator, en som er klare verdier, naturlig autoritet, respekt for andre ber. Her forekommer iblandt drypp av innsikt fl ink til å sette opp mål og sikre måloppnåelse, og kraft og vilje til å bære store byrder, kan bli en som, dersom våre eminente ledere tok dem til en som holder budsjettene og øker inntjenin- god leder. Har han dessuten en visjon og såpass seg, ville forandre det meste. gen, en som kommuniserer og skaper et godt lys i pannen at han kan se en vei til visjonens Selvinnsikt og selvevaluering må gå foran miljø, eller...? Ja, hva er egentlig det aller viktig- realisering, er han også i stand til å peke ut ret- ethvert forsøk på noe tilsvarende overfor andre, ste en leder gjør? ning og gå foran, men han er ingen leder før han men ofte er det omvendt i daglig praksis, og La meg vende tilbake til directio: Retning, også gjør dette. Ledelse er handling, interaksjon da gir resultatet seg selv. I siterte avis den 11. vise retning, veilede. Skal jeg la noen vise meg med mennesker for felles mål, for ledelse kan november, fanget en artikkel av Jan Spurkeland retning, skal jeg la meg veilede, må jeg ha kun utøves i forhold til mennesker. Alt annet er min interesse. «Intelligent dugløyse» var tittelen. tillit til den som skal gjøre det. Jeg kan ikke ha administrasjon. Ifølge en større undersøkelse fra 1999 fremkom- tillit til en jeg ikke har respekt for. Skal jeg ha Skal du lede, må du gå foran, være fremst og mer det at «de dårligste sjefene overdriver sine respekt for noen som skal vise meg vei, må den vise det. Du må overbevise. Du må ha styrke evner mest», mens andre undersøkelser viser «at personen være helstøpt, integrert, klar og til å til å stå alene, ta støyten for dine folk og bryte gapet mellom deres egen oppfatning og medar- stole på. Videre, skal jeg ha respekt for denne gjennom så også de kommer gjennom. Som beidernes oppfatning av dem økte med høyere personen, må han vinne min respekt ved selv leder skal du sikre at den kraft og kompetanse nivå i organisasjonen». Er det noen som kjenner å vise ekte respekt for meg, vise meg tillit og som bor i dine medarbeidere kommer til anven- det igjen? Enn, som ser en sammenheng? selv følge den retning han peker ut. Jeg må delse og til sin rett. Din oppgave er å styrke Nevnte Spurkeland sammenligner for øvrig ha grunnlag for å anerkjenne vedkommendes dem, støtte dem i deres egne anstrengelser for god lederevne med en evne som musikalitet. autoritet. Det må være sammenheng, substans, å komme videre, og du lykkes best når de blir Ikke alle er musikalske, men de umusikalske respekt. Integriteten må være hevet over tvil. dyktigere enn deg selv. satser da heller ikke på en karrière som musi- kere! Det er kanskje noe å tenke over. Ikke på kurs Dannelse Egenskaper erverves ikke på kurs. De ligger Når jeg heller til og forfekter det klassiske leder- Dag von Schantz har studert administrasjon, ledelse, i personligheten, og kan kun utvikles gjen- skap, har det sammenheng med verdier, ikke idéhistorie, fi losofi , psykologi og har en Master of nom å arbeide med seg selv. Derfor er det aller bare med at de moderne ledelsesteorier ofte har Sacred Science. Han har ledererfaring fra fl ere inter- nasjonale virksomheter og arbeider nå i Statistisk viktigste en leder gjør nettopp å arbeide med lite substans. De har gjerne noe nyttig å fare sentrabyrå. seg selv! Det er en aktivitet som hver dag bør med, men er ikke dype nok i sin karakter. De tar E-post: [email protected] 26 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Hvem bestemmer i ditt liv? handler nettopp om å leve i nået. kunne delta i og ta vare på det som er på vei. Det er å vite hvem som Om oppmerksomt nærvær Nået gir frihet, fl yt og rom til å leve. skjer. Det er å kunne styre seg selv i bestemmer i livet ditt. Åsa Nilsonne Gyldendal akademisk Her og nå er vårt rekreasjonssted. den retningen man ønsker, i stedet Gjennom øvelser, eksempler og Oppmerksomt nærvær – mindful- for å bli styrt av tilfeldighetene, refl eksjoner gir denne boken deg ■ De færreste behersker kunsten ness – innebærer å ta innover seg omstendighetene eller andre men- hjelp til å trene opp din evne til å å leve i nået. Vi grubler over det verden uten å ta stilling, vurdere nesker. Det er å være seg bevisst styre konsentrasjonen og oppmerk- som har vært og bekymrer oss for eller dømme. sine muligheter til å påvirke livet somheten – og være fullstendig til fremtiden. Oppmerksomt nærvær Det å være oppmerksomt nær- sitt, men også å vite hva som ikke stede i et gitt øyeblikk. værende i livet sitt er således å lar seg påvirke. Det er å vite hvor du NYE BØKER Den norske anbefalingen om eierstyring og selskaps- ledelse klargjør rollefordel- ingen mellom aksjeeiere, styret og daglig ledelse – om ikke så entydig som på dette bildet Selskapsledelse og eiers Oslo Børs krever at styrene i veldig godt. For oss i NHO er det beskrive virksomheten og hvordan skapsledelse redusere omfanget av kor- imidlertid viktig at dette ikke kun de jobber. De er også relativt gode rupsjon og ulovligheter i næringslivet? Fakta de børsnoterte selskapene i blir rapporteringsøvelser og konsu- til å gjøre rede for uavhengighet. – Selskapene har en anbefaling EIERSTYRING OG årsrapporten skal gjøre rede lentmat. Vi er opptatt av at styrer og Norsk utvalg for eierstyring de må forholde seg til. Det innebæ- SELSKAPS LEDELSE ledelse skal jobbe med problemstil- og selskapsledelse har utarbeidet rer at styret må ha fokus på temaene for hvordan de har innrettet (corporate governance) lingene i anbefalingen, og ta dem anbefalingen og vil løpende opp- i anbefalingen, herunder temaer ■ Den norske anbefalingen seg i forhold til den norske innover seg. datere den. Harto opplyser at det i som uavhengighet og internkon- om eierstyring og selskaps- år kommer noen justeringer som troll, som begge er viktige i den anbefalingen om eierstyring ledelse klargjør rollefordel- Få endringer tilpasser anbefalingen til endrin- forbindelse. Gitt at styrene tar og selskapsledelse. Norsk ingen mellom aksjeeiere, – Hvor kan rapporteringen bli bedre? ger i regnskapsloven. anbefalingen alvorlig og spiller en styret og daglig ledelse. utvalg for eierstyring og – Det er størst rom for forbe- – Tidligere var kravet at lønn og aktiv rolle i dette arbeidet, mener ■ I anbefalingens 14 kapit- dringer innen temaene overtakelse godtgjørelser til styremedlemmer jeg at rapporteringen kan redusere selskapsledelse (Nues) har gått ler behandles bl.a temaene og internkontroll, men når det gjel- og ledende ansatte kunne rapporte- omfanget av ulovligheter. likebehandling av aksjonærer, igjennom alle redegjørelsene der sistnevnte, så mener jeg per- res samlet. Nå skal det i større grad Også Ludvik Sandnes, adminis- informasjon og kommunika- for 2004, for å fi nne ut hvor- sonlig at også anbefalingen kan bli rapporteres for hver enkelt ledende trerende direktør i revisjonsselskapet sjon, styresammensetning bedre. Hele anbefalingen bygger ansatt og styremedlem. Tidligere Noraudit og Norske Finansanalytike- dan kravet etterleves i praksis. og uavhengighet og styrets på prinsippet om at man enten skal mente noen at anbefalingen gikk res Forenings representant i Nues, arbeid. Anbefalingene skal AV ANITA MYKLEMYR følge anbefalingene som gis, eller lenger enn regelverket. Nå har vi mener at rapportering av eierstyring bidra til å styrke tilliten til [email protected] forklare hvorfor man ikke gjør det. tilpasset oss anbefalingene fra EU. og selskapsledelse vil kunne redu- bedriftene, og å bidra til størst Jeg synes det er relativt få selskaper De øvrige endringene er i hoved- sere omfanget av korrupsjon og ulov- mulig verdiskaping over tid. Ifølge Ingebjørg Harto, NHOs som forklarer hvorfor de ikke følger sak tydeliggjøringer og språklige ligheter i næringslivet. representant i Nues, viser gjen- enkelte prinsipper. endringer. – Dette temaet er hovedårsaken nomgangen at praksisen varierer. – På hvilke områder er rapporte- til at vi har engasjert oss sterkt i to nøkkelbegreper, sier Sandnes. – Noen berører ikke temaet i det ringen best? Tror det hjelper denne anbefalingen. I den forbin- – Hjelper rapportering på praktisk hele tatt, mens andre rapporterer – Selskapene er fl inke til å – Vil rapportering av eierstyring og sel- delse er uavhengighet og åpenhet handling? UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 27 Flere bøker for ledere: www.ukeavisenledelse.no/boker Omgitt av løgnere avhengig av å få vite «sannheten». Det er særlig egenskaper ved støtte og ros. Men ikke alle klarer å Om ærlige tilbakemeldinger til ledere Men det er vanskelig å være ledere, samt de mekanismer og takle dårlige nyheter. Arne Selvik Fagbokforlaget dønn ærlig med sjefen. Det kan prosesser som fører til innsnevring Boken er skrevet av seniorkon- koste for mye. I verste fall kan det av kunnskap og innsikt i topple- sulent Arne Selvik i AFF ved Norges ■ Ledere som ikke får korrektiver, koste deg jobben. Antakelig risike- delse og ledergrupper, som er Handelshøyskole. Før han begynte svikter før eller siden. Bedrifter rer du å gå glipp av både bonus og hovedtema for denne boken. De å arbeide med toppledere og styrer som ikke får direkte og ærlige forfremmelse om du er en ivrig og fl este sjefer setter pris på gode i AFF i 1993, var han direktør i tilbakemeldinger fra omgivelsene, modig budbringer av kritiske opp- nyheter, og mange ledere har et Industriøkonomisk institutt og i går nedenom og hjem. Alle er lysninger og dårlige nyheter. sterkt behov for anerkjennelse, Bergen kommune. LEDERVERKTØY FOTO: RENÉ MANSI/ISTOCKPHOTO.COM Praktiske råd for eierstyring og selskapsledelse 1 Les «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». Les årsberetningen til årets vinner av prisen for beste rap- 2 portering av eierstyring og selskapsledelse. Ta opp med styret hvordan prosessen bør gjennomføres i 3 deres organisasjon. Bruk tid i styret for å diskutere hvilke prinsipper som bør 4 gjelde for deres organisasjon. Del opp anbefalingen etter temaer, nedsett arbeidsgrupper 5 for de ulike temaene og gjennomfør tilpasninger i parallelle prosesser. Dette vil gjøre at dere sparer tid. Beskriv konklusjonene slik prisvinneren har gjort, men 6 ikke kopiér. Bruk god tid i styret på å diskutere hvordan de ulike anbe- 7 falingene bør «selges inn» til organisasjonen. Kilde: Ludvik Sandnes, administrerende direktør i Noraudit Nyttige nettsteder: ■ Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, se www. nues.no. ■ Kongsberg Gruppen har årets beste rapportering av eierstyring og selskapsledelse. Les rapporten på www.kongsberg.com (Klikk deg inn på Investor Relations, gå deretter til Corporate Governance) Kongsberg Gruppen tyring i praksis best i klassen KONGSBERG GRUPPEN er – Jeg forutsetter at selskapene organisering og styringskultur, – Ja, ønsket vårt nå er at de børs- ikke det største selskapet på praktiserer det de skriver at de prak- og styret må være et eksempel til noterte selskapene gjennomfører Oslo Børs, men konsernet tiserer. For interessentene rundt sel- etterfølgelse for ledelse og ansatte. dette på en god måte, og på den stakk likevel av med prisen for skapene vil det være verdifullt at det Eksempelvis må bedriftens verdi- måten kan være et eksempel for den beste redegjørelsen om blir løst opp i avhengighetsforhold grunnlag og styringsmodell være mindre bedrifter i henhold til hva eierstyring og selskaps- mellom styrer og ledelse og at det er integrert i dette arbeidet. som er god forretningsskikk. ledelse. Det var Norsk større åpenhet rundt styringsprin- – Hvor mye tid vil et styre bruke på – Vil alle punktene i anbefalingen utvalg for eierstyring og sipper og vedtak. denne anbefalingen? være nyttige for de minste bedrif- selskapsledelse (Nues) – Prosessen bør være tema på tene? som deler ut prisen, etter å ha vurdert samtlige redegjørelser Praktiske råd alle styrets møter det første året. – Det er frivillig om de velger å børsselskapene har lagt frem om eierstyring og selskapsledelse i Ifølge Ludvik Sandnes er det mange Dette er omfattende og holdnings- følge anbefalingen, og jeg synes de årsrapportene for 2004. selskaper som omtaler eierstyring messige prosesser, hvor styrings selv må plukke ut det de mener er I juryens begrunnelse heter det at Kongsberg Gruppens og selskapsledelse på en meget tiltak skal vurderes og implemen- relevant. Rollefordelingen mellom årsrapport gir en samlet redegjørelse for eierstyring og selskaps- god måte. For dem som er usikre teres. Senere bør prinsippene eva- eier, styret og ledelsen, samt graden ledelse som er oversiktlig og gjennomtenkt. Det vektlegges på hvordan de skal angripe anbefa- lueres, og eventuelt justeres, en eller av uavhengighet, er spesielt utfor- også at alle punktene i anbefalingen om eierstyring og selskaps- lingen i det praktiske liv, har Sand- to ganger i året. drende i gründerdominerte bedrif- ledelse er omtalt. nes på oppfordring fra Ukeavisen ter som også har minoritetseiere. Juryen mener at selskapets fremstilling gjør det enkelt for Ledelse utarbeidet syv praktiske Også for de små Undersøkelser viser imidlertid at aksjeeiere og omverdenen for øvrig å fastslå hvordan selskapet råd. (Se «Lederverktøy» til høyre.) Anbefalingen om eierstyring og bedrifter som følger prinsippene har innrettet seg når det gjelder eierstyring og selskapsledelse. – Du råder styret til å bruke god tid selskapsledelse gjelder børsnoterte om eierstyring og selskapsledelse Arild Orgland i Nues sier i forbindelse med prisutdelingen på å diskutere hvordan de ulike anbefa- selskaper, men Sandnes’ erfaring oppnår høyere prising i markedet at han håper at Kongsberg Gruppens redegjørelse kan være en lingene bør «selges inn» til organisasjo- er at også andre selskaper tar anbe- enn andre bedrifter. inspirasjon for andre børsnoterte selskaper som ønsker å bedre nen. Hvem skal dette selges inn til? falingen på alvor. sin rapportering av eierstyring og selskapsledelse. – Til de ansatte. Anbefalingen – Er prinsippene relevante for små berører store deler av bedriftens selskaper? 28 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Den fl yktige humankapitalen INNLEGG mest velsmakende matfatet. Gjen- Nei, det var ikke Karl Marx som To bransjeeksempler Av Per Olav Istad nom sitt første tiår i arbeidslivet skrev dette, det var Kåre Willoch. Jeg vil ta utgangspunkt i to for- Innlegg vil en kunnskapsarbeider ha sett skjellige bransjer: Mellom 210 000 og 250 000 eller opplevd tilstrekkelig mye; av Bytteforholdet (A) Bank og forsikring, som er nordmenn er sysselsatt i såkalte børsintroduksjoner, oppkjøp, sam- Dagens realitet er at forholdet mel- relativt lite sårbare for utmarsj av «it-systemene for kvalitets- kunnskapsbaserte virksomhe- menslåinger og teknologiendrin- lom arbeidsgiver og arbeidstaker, medarbeidere, og styring i helsesektoren må ter. Dette er virksomheter hvor ger, med påfølgende «optimalise- også på et emosjonelt plan, har (B) virksomheter innen hel- klisjeen «medarbeiderne er ring» av bemanningen, til å forstå blitt redusert til utveksling av mål- sesektoren, som jeg vil hevde er kunne så mye som mulig , virksomhetens viktigste ressurs» at lojalitet sjelden blir belønnet i bare tjenester. Hvis den hårfi ne svært sårbare for dette fenomenet. slik at medarbeiderne slipper er genuint gyldig. Som regel vil det lange løp. balansen i dette bytteforholdet blir Felles for disse bransjene er å kunne mer enn absolutt medarbeiderne være den eneste Hørtes det ut som Karl Marx? forstyrret, marsjerer arbeidstake- at det de driver med, er ganske ressursen som har noen verdi Så hør på dette: rene ut. En for en, eller i fl okk. I komplekse greier, samt at dersom nødvendig som ikke har med overhodet. Spørsmålet er om virk- «Enda viktigere er den gode motsetning til hva Marx trodde en medarbeider skulle ønske å helsefaget å gjøre.» somheten virkelig kan påberope etikk som grunnlag for lojalitet kom til å skje, marsjerer de ikke skifte matmor, ligger det svært få seg å «ha» disse ressursene. Ved innen bedriften. Etikk er jo blant ut for å starte generalstreik. De praktiske hindringer i veien for Per Olav Istad inngangen til det 21. århundre er annet evnen til å sette andre starter sin egen butikk, eller fi nner det. Det er for eksempel sjelden vi kunnskapsarbeidere som Piet interesser høyere enn den person- seg en mer sjenerøs matmor. nødvendig å fl ytte til en annen Heins katt: lige egennytten. En side av dette, Dette komplekset av problem- landsdel, og den kompetansen innen pasientbehandling og bruk som er av direkte betydning for stillinger kan drøftes i mange per- man behøver er i stor grad den av medisinsk teknologi. En ny Lille kat næringslivet, er medarbeidernes spektiver. Willoch, for eksempel, er samme hos den ene arbeidsgive- arbeidsplass kan imidlertid sette Lille kat evne til å sette bedriftens interes- opptatt av ledelsesetikk. Jurister vil ren som hos den andre. store krav til læring om institusjo- Lille kat på vejen ser foran egen persons. være opptatt av hvor langt man kan Viktige forskjeller er følgende: nens virkemåte, i form av regler, Hvis er du? Men her møter man ofte gå i retning av å nedfelle yrkes- – Hvis en virksomhet som rutiner og ansvarsforhold. Når det Hvis er du? ubalanserte holdninger. Ledere forbud i ansettelsesavtaler. Selv produserer helsetjenester mister gjelder it-støtte på dette området, – jeg er sgu min egen. venter – med rette – at de ansatte har jeg en tendens til å fokusere medarbeidere, er det risiko for at er helsesektoren på et spedbarns- skal være lojale mot bedriften og på bruk av informasjonstekno- de samtidig mister både kunder stadium relatert til for eksempel Etter maks et tiår i arbeidslivet dem selv. Men de må forstå at hvis logi. Ikke fordi jeg tror det er mer og evnen til å levere visse tjenes- bank og forsikring, og de betaler vil selv den mest emosjonelt de skal kunne bevare og utvikle interessant enn for eksempel etikk, teprodukter. Dette er ikke tilfellet dyrt for det. disponerte kunnskapsarbeider ha denne grunnleggende verdiska- men fordi Willoch (og mange innenfor bank- og forsikringsvirk- mistet evnen til å knytte lojalitets- pende holdning, må lojaliteten gå andre) kan mer om etikk en jeg, og somhet. Skjerpede krav bånd til en arbeidsgiver. Lojalite- begge veier: Da må også bedriften vise versa, og fordi det nå engang – Høy turnover i en helsepro- Helsemyndighetene har nå satt ten vil til en hver tid være knyttet være lojal mot sine medarbei- er de baner jeg – profesjonelt – har duserende bedrift innebærer mye kvalitetsproblemer og kvalitets- til den som tilbyr det største og dere». vent meg til å tenke i. høyere administrative kostnader systemer på dagsordenen, og enn innen bank og forsikring, kommuniserer dette klart til fordi opplæringsbehovet vil være virksomheter innenfor både privat mye høyere i førstnevnte. og offentlig sektor. For eksempel Årsaken til ovennevnte er, med fi kk vi i 2003 en ny «Forskrift om en grov forenkling, at bank- og kvalitet i pleie- og omsorgstjenes- forsikringsselskaper ikke bare ter». I forskriftens §3 første og har it-systemer, de er så og si andre ledd kreves det at kommu- it-systemer. Medarbeidere må nene skal utarbeide et «system av lære å bruke it-systemene, men prosedyrer. «I Sosial- og helsedi- virksomhetens regler, rutiner og rektoratets veileder til forskriften samarbeidsformer er i stor grad fremheves det at «Utarbeidelse av Konsernet Øvre Eiker Energi består av morselskapet Øvre Eiker Energi AS, 100 % eiet av Øvre Eiker kommune, innbakt i it-systemenes virkemåte. skriftlige, systematiske prose- og de heleide datterselskapene Øvre Eiker Nett AS og Øvre Eiker I-Nett AS. Øvre Eiker Fjernvarme AS eies med Det er fullt ut mulig å drive en dyrer, rutiner og retningslinjer 50 %. Øvre Eiker Nett AS har områdekonsesjon i Øvre Eiker kommune og har blant annet ansvaret for bygging, bank eller et forsikringsselskap er nødvendig for å kvalitetssikre drift og vedlikehold av det høyspente og lavspente fordelingsnettet og ansvaret for DLE. Selskapets kontorer er i uten å kunne beregne renter eller tjenester». Et annet symptom, Vestfossen. Øvre Eiker I-Nett AS bygger ut bredbånd fibernett på Øvre Eiker. Øvre Eiker Fjernvarme AS har bygget forsikringspremier, så lenge man på skjerpede krav til formalise- og drifter et biobrenselanlegg for levering av fjernvarme i Vestfossen. Øvre Eiker Energi AS eier og drifter kraft- stasjonene og vannrettighetene til selskapet. har programvare som kan det. ring av kvalitetsarbeid, kommer En fagperson innen helse til syne i helsemyndighetenes Vi søker etter ny bærer med seg sine ferdigheter forslag om endringer i den såkalte Administrerende direktør for Øvre Eiker Nett AS. JL;FBL ei%)' Nettselskapet har totalt 27 ansatte. De andre selskapene i konsernet kjøper normalt alle driftstjenestene fra nettselskapet. Lb\Xm`j\eC\[\cj\jJl[fbl Vi ønsker en person som har: \i_e[cX^\[\]iXAXgXe#f^ • Høyere teknisk utdannelse med god forståelse for økonomi. jgfej\jXm8^i\jjf8J#[`e • Bransjekunnskap er en fordel c\m\iXe[µiXmµbfefd`$f^ • Utpreget resultat- og forretningsorientert med relevant praksis g\ijfeXccµje`e^\i% • Selvstendig, utadvendt med gode samarbeidsevner • Dyktig til å motivere og inspirere medarbeidere • I tillegg til administrative oppgaver må vedkommende delta i den daglige driften Jl[fbljg`cc\jjc`b1 =pccilk\e\d\[kXcc\e\ • Adm.direktør rapporterer til styret i Øvre Eiker Nett AS ]iX(k`c0jc`bXk_m\i iX[#bfcfee\f^Yfbj Vi tilbyr: *o*ilk\i _Xiblee • En meget selvstendig stilling ]fi\bfdjkXm_m\ikkXcc% • Utfordrende arbeidsoppgaver i et solid selskap i utvikling • Konkurransedyktige betingelser MXejb\^iX[1C\kk • Hyggelig arbeidsmiljø Cµje`e^gei%(01 Søknadsfrist er satt til 22. desember 2005. Søknader med CV sendes til: Øvre Eiker Nett AS v/adm.dir Runar Gustavsen, Fabrikkgt., 3320 Vestfossen eller på e-mail til: [email protected] For ytterligere opplysninger ta kontakt med styreleder Arne K. Stokke 905 95 970 eller adm.direktør Runar Gustavsen 905 36 890. Glqqc\iD\[`XCk[#nnn%glqqc\i%Zf%lb UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 29 FOTO: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN/SCANPIX LKM8C>K<BLIJ#BFE= $ N$PNNFSDF %&4&.#&3 0TMP¬XXXBOGPOP $ aSTSFHOTLBQFU $ /-11SBDUJUJPOFSGPSMFEFSF 0TMP¬XXXJOGPUKFOFTUFSOP )PMNFO'KPSEIPUFMM¬XXXNJOEUPPDPN $ /-1.BTUFSVUEBOOJOH NPEVM +"/6"3 0TMP¬XXXDBOJDPBDIJOHOP *5*-'PVOEBUJPO 0TMP¬XXXTZTDPNXPSMEDPN /ZBSCFJETNJMKMPW 0TMP¬XXXJOGPUKFOFTUFSOP $ /-1.BTUFS1SBDUJUJPOFSGPSMFEFSF )PMNFO'KPSEIPUFMM¬XXXNJOEUPPDPN $4FSUJ¹TFSJOHTTFNJOBS 5FTUWFSLUZGPS&NPTKPOFMM*OUFMMJHFOT $ ,PNQFUBOTFGPSVNTlSTLPOGFSBOTF #BS0O&2¬0TMP 0TMP¬XXXLPNQFUBOTFGPSVNDPN XXXIVNBOGBDUPSTOP $ /-1(SVOOVUEBOOJOH -OOJOOCFSFUOJOHPHPQQEBUFSJOH .PEVM VLFEBHFS ¬0TMP 0TMP¬XXXJOGPUKFOFTUFSOP XXXDBOJDPBDIJOHOP $ /-1(SVOOVUEBOOJOH .PEVM XFFLFOE 0TMP XXXDBOJDPBDIJOHOP "13*- 'VMMFGGFLUBWNFEJFCZSlTBNBSCFJEFU Helsesektoren må velge it-systemer som er laget for å automatisere etterle- /PSTL,VOEFCBSPNFUFSTlSTLPOGFSBOTF 0TMP¬XXXBOGPOP velse av prosedyrer, rutiner og retningslinjer. lS¬0TMP $ /-11SBDUJUJPOFSGPSMFEFSF XXXLVOEFCBSPNFUFSDPN )PMNFO'KPSEIPUFMM¬XXXNJOEUPPDPN internkontrollforskriften for (de for kvalitetsstyring i helsesekto- $/-1,BSSJFSF$PBDI enkelte) helsevirksomheter, som i ren må kunne så mye som mulig *5*-'PVOEBUJPO .PEVM TFNFTUFS ¬0TMP skrivende stund er til høring. Her (men selvsagt ikke mer), slik at 0TMP¬XXXTZTDPNXPSMEDPN XXXDBOJDPBDIJOHOP understrekes det at også private medarbeiderne slipper å kunne leverandører av helsetjenester må mer enn absolutt nødvendig som ha et kvalitetssystem på plass. ikke har med helsefaget å gjøre. Essensen av dette er at helseper- sonell må lære seg mye mer når Automatisering de kommer på en ny arbeidsplass, Helsesektoren må velge it-syste- om institusjonens «system av mer som er laget for å automa- prosedyrer». Videre at institusjo- tisere etterlevelse av prosedyrer, nene i større grad blir avkrevd rutiner og retningslinjer. Automa- dokumentasjon på at prosedyrene tisering vil inkludere blant annet følges i det daglige arbeid, hvilket følgende: '$"3 $ /-1.BTUFSVUEBOOJOH NPEVM også er noe personalet må lære ■ Personalet skal ikke behøve å 0TMP¬XXXDBOJDPBDIJOHOP seg til å utføre i praksis. Turnover vite hvem (personer, roller) som $ 4FSUJ¹TFSJOHTTFNJOBS *5*-'PVOEBUJPO – utskifting av personell – blir skal involveres eller varsles i hvilke (MPCBM1FSTPOBMMZ*OWFOUPSZ (1* 0TMP¬XXXTZTDPNXPSMEDPN dyrere for virksomhetene. typer prosesser. Systemet skal vite 0TMP¬XXXIVNBOGBDUPSTOP I tiden som kommer vil helsevirk- det, og sørge for at involveringen/ $ /-1(SVOOVUEBOOJOH $ /-1(SVOOVUEBOOJOH .PEVM VLFEBHFS ¬0TMP somheter komme til å investere i varslingen initieres automatisk. .PEVM XFFLFOE ¬0TMP ■ XXXDBOJDPBDIJOHOP it-systemer for å støtte kvalitets- Personalet skal ikke behøve å XXXDBOJDPBDIJOHOP arbeidet. Det skal bli spennende vite hva som skal dokumenteres i $ /-1.BTUFS1SBDUJUJPOFSGPSMFEFSF å se om de greier å gjøre dette på hvilke tilfeller, systemet skal vise $ /-1.BTUFS1SBDUJUJPOFSGPSMFEFSF )PMNFO'KPSEIPUFMM¬XXXNJOEUPPDPN en intelligent måte. En intelligent personalet dette. Det skal ikke )PMNFO'KPSEIPUFMM¬XXXNJOEUPPDPN måte vil være å gå i bankenes og være nødvendig å lese seg til det. $ /-1,BSSJFSF$PBDI forsikringsselskapenes fotspor. ■ Personalet skal ikke behøve å .PEVM TFNFTUFS ¬0TMP ."* Dette ville innebære å innføre registrere informasjon som syste- XXXDBOJDPBDIJOHOP systemer som ikke bare gjør det met kan registrere automatisk, for 'JMNTFNJOBS $ /-1,BSSJFSF$PBDI mulig å oppfylle de formelle eksempel hvem som gjorde hva 0TMP¬XXXBOGPOP .PEVM TFNFTUFS ¬0TMP kravene til kvalitetssikring, men og når. XXXDBOJDPBDIJOHOP som også gjør det mulig å holde ■ Personalet skal automatisk )FMTFGSFNNFOEFBSCFJETQMBTTFS ¬HJSGSFNUJEFOTWJOOFSCFESJGUFS $/-11SBDUJUJPOFSGPSMFEFSF kostnadene ved kvalitetsarbeid skjermes for informasjon som 0TMP¬XXXLPNQFUBOTFGPSVNDPN )PMNFO'KPSEIPUFMM¬XXXNJOEUPPDPN i sjakk, og samtidig å gjøre seg ikke er relevant for deres rolle/ /-1(SVOOVUEBOOJOH mindre sårbare for høy turnover funksjon, slik at de lettest mulig $ 4FSUJ¹TFSJOHTTFNJOBS $ 5FBNNlMJOHFS¬0TMP .PEVM XFFLFOE ¬0TMP blant personalet. når frem til den informasjonen de XXXDBOJDPBDIJOHOP En basal it-løsning vil være et behøver. Systemet bør derfor auto- XXXIVNBOGBDUPSTOP system for lagring og gjenfi nning matisk kjenne igjen en bruker, og 134FNJOBS $ /-1.BTUFSVUEBOOJOH av prosabeskrivelser av prosedy- vedkommendes rolle/ funksjon, 0TMP¬XXXBOGPOP .PEVM¬0TMP¬XXXDBOJDPBDIJOHOP rer, rutiner og retningslinjer: Et og ut fra dette selektere de typer $ /-1.BTUFSVUEBOOJOH *5*-'PVOEBUJPO dokumentstyringssystem. En mer informasjon som er defi nert som .PEVM¬0TMP¬XXXDBOJDPBDIJOHOP 0TMP¬XXXTZTDPNXPSMEDPN uintelligent løsning er det vanske- relevant for denne målgruppen. /-1(SVOOVUEBOOJOH lig å forestille seg, fordi den ikke *5*-'PVOEBUJPO $ 0TMP¬XXXTZTDPNXPSMEDPN .PEVM VLFEBHFS adresserer de faktiske utfordrin- Hvis it-systemet gjør ovenstå- 0TMP¬XXXDBOJDPBDIJOHOP gene, som er å holde kostnader i ende automatisk, vil innføring $ /-11SBDUJUJPOFSGPSMFEFSF sjakk og gjøre seg mindre sårbar av kvalitetssystemer ikke bli )PMNFO'KPSEIPUFMM¬XXXNJOEUPPDPN for turnover. Det å kunne lese en merkostnad, det vil gi en $ /-1(SVOOVUEBOOJOH +6/* prosa på en skjerm, i stedet for reinspikka bedriftsøkonomisk .PEVM VLFEBHFS ¬0TMP papir, er sjelden en løsning på noe gevinst. Gevinstene vil bli reali- XXXDBOJDPBDIJOHOP $/-1,BSSJFSF$PBDI som helst. sert gjennom at kostnadene til .PEVM TFNFTUFS ¬0TMP Bankene lar it-systemene foreta opplæring av nytt personale blir XXXDBOJDPBDIJOHOP renteberegningene. De gir ikke redusert, fordi den institusjonelle ."34 $ /-1.BTUFS1SBDUJUJPOFSGPSMFEFSF prosabeskrivelser av hvordan man kunnskapen faktisk blir semen- )PMNFO'KPSEIPUFMM¬XXXNJOEUPPDPN beregner renter. Forsikringssel- tert i it-systemenes virkemåte. $ /-1,BSSJFSF$PBDI skapene lar it-systemene beregne Virksomhetens sårbarhet for tap .PEVM TFNFTUFS ¬0TMP $ /-1(SVOOVUEBOOJOH premier. De bruker ikke it-syste- av medarbeidere blir dramatisk XXXDBOJDPBDIJOHOP .PEVM XFFLFOE mene til å forsøke å lære medarbei- redusert. 0TMP¬XXXDBOJDPBDIJOHOP $ /-1(SVOOVUEBOOJOH derne aktuarberegninger, hvilket .PEVM XFFLFOE ¬0TMP $ /-1.BTUFSVUEBOOJOH forutsetter et seks–syv års universi- XXXDBOJDPBDIJOHOP .PEVM¬0TMP¬XXXDBOJDPBDIJOHOP tetsstudium. Et it-system skal være en kalkulator, ikke en brukervei- Per Olav Istad er daglig leder i PromaWare AS. ledning for en kalkulator. E-post: Mitt poeng er at it-systemene [email protected] K`gjfjjfdXiiXe^\d\ek\iJ\e[\$gfjkk`cgd7lb\Xm`j\e%ef 30 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Hele styret trakk seg HELE STYRET i Redningsselskapet vil trekke seg, og er også enige om at Monica Kristensen Solås dager som generalsekretær er over. Tirsdagens styrevedtak angående generalsekretæren lød: «Det søkes å fi nne en omforent løsning snarest.» Selv er Kristensen Solås, ifølge Aftenposten, usikker på hva vedtaket vil innebære for hennes del. Ifølge Aftenposten var styret lettet over å ha kommet fram til denne beslutningen, selv om de i praksis blir sittende fram til 14. januar. President Magnus Stangeland ble på pressekonferansen konfron- tert med hvorfor han så brått mistet tilliten til Kristensen Solås? – Jeg har på et litt sent tidspunkt innsett at dette med hennes situasjon ikke var så enkelt lenger, svarte Stangeland. COACH FOR Richard Leider er coach av å utvikle og få fram menneskers Coaching krever energi, hardt iboende potensial, slik at de blir arbeid og disiplin fra begge sider. Mer makt til media og ledere for toppledere, og her sterkere og mer effektive ledere. Det er ikke meningen at det skal MEDIA og næringslivslederne organisasjoners innfl ytelse over være morsomt eller bli tatt lett på. har økt sin makt over utviklin- samfunnsutviklingen. diskuterer han sine tan- – Hvordan fi nner man den riktige Til syvende og sist vil lederen få like gen i Norge de siste ti årene, – Undersøkelsen kan leses ker om, og retningslinjer coachen? mye ut av coachingen som han eller viser en undersøkelse arbeidsta- som om markedskrefter og indi- – Som oftest ved å høre andres hun investerer i den. kerorganisasjonen Unio har fått vidualistiske strømmer vinner for, et vellykket coac- erfaringer. Det fi nnes ikke noen gjennomført. terreng, sier han. «formidlingssentral» for topple- – Når du engasjeres for å coache 84 prosent av de spurte i en Trygve Hegnar, mediemann hing-forhold. dercoacher. Utvelgelsen handler i en toppleder, er det da konfi densielt, undersøkelse Norsk respons og næringslivsleder, kjenner seg stor grad om KJEMI, og det er en eller kjenner de andre i organisasjonen har gjort for Unio mener medi- ikke igjen i undersøkelsen. AV JAMES NELSON forutsetning at coachen og den til det? ene har fått økt makt. Tallet for – Jeg føler ikke at mediene de Oversatt av Inger-Johanne Luitjens som coaches fi nner hverandre. Vi – Fra min side er dette helt kon- næringslivsledere er 67, skriver siste ti årene har fått mer makt. har sett det igjen og igjen at det fi densielt. Andre får bare vite om Dagbladet. Når det gjelder nærings- – Hvordan defi nerer du coaching er umulig å bare peke ut en coach det dersom topplederen selv gjør det 29 prosent mener poli- livsledere, så har de utfra måten du selv jobber på? til noen. Det fungerer rett og slett kjent. For meg er det helt uaktuelt tikerne har fått mer makt, ikke mer makt når det – KRAFTFULLE SAMTALER for ikke. Personligheten, verdiene og å snakke om det, og det ville vært mens 37 prosent mener de gjelder å påvirke pro- å oppnå handling. Når jeg coacher erfaringsbakgrunnen til de to må et alvorlig brudd på de etiske ret- har den samme makten sesser, sier Hegnar. en toppleder, har samtalene våre stemme overens. ningslinjene. Og for som for ti år siden. – Men organisasjo- alltid til hensikt å skape resultater. – Det er avgjø- å ha sagt det, så ville 26 prosent mener nene, står de på Disse resultatene, som jeg kaller rende å høre andres jeg aldri anbefale arbeidstakerorgani- stedet hvil? ’den tilfredsstillende situasjon’, blir erfaring med coac- «Coaching krever eller engasjere en sasjonene har fått – Jeg satt av organisasjonen og lederen hene, og så intervjue energi, hardt arbeid coach som ikke har mer makt de siste kan ikke jeg coacher. Det er resultatene de fl ere potensielle coac- en konfi densialitets- ti årene, mens 46 huske noen forventer å oppnå ved å engasjere her. To ting du må få og disiplin fra begge erklaring inkludert i prosent mener gang at LO meg, og alt handler om å gjøre lede- svar på er hva deres sider. Det er ikke sine skriftlige etiske de har den har utøvd ren sterkere, mer effektive og mer spesialområde er, og retningslinjer. Ta for samme mak- mer makt enn tro mot seg selv og sine verdier. Jeg hvilke skriftlige etiske meningen at det skal eksempel et selskap ten som for ti nå, sier Trygve jobber med livscoaching, eller utvi- retningslinjer de føl- være morsomt eller som engasjerer meg. år siden. Hegnar. klings- og lederskapscoaching, som ger. Dersom de på Hvem er da kunden? Leder i Uno, vi også kaller det. det første spørsmålet bli tatt lett på.» Personen jeg skal Anders Folke- svarer at de kan gjøre coache eller selska- stad, frykter at – Hvordan forklarer du den kraf- alle typer coaching, pet? For meg er det Trygve Hegnar maktforskyvnin- føler ikke at tige veksten i coaching for toppledere skal du styre unna helt klart personen gen rammer den mediene har de siste årene? med en gang. I løpet av mine 30 jeg skal coache. Dersom andre i folkevalgtes og fått mer makt. – Det er en kombinasjon av fl ere år som coach, har jeg knapt møtt selskapet spør hvordan det går med FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX faktorer som for om lag ti år siden noen som faktisk kan utøve alle lederen jeg coacher, sier jeg at jeg satte fart i coaching. For det første typer coaching. De beste har sitt ikke kan uttale meg om det, og at er verden blitt mer KOMPLEKS. spesialområde, og de beveger seg de må spørre lederen selv. Effektivisering gir jobb til fl ere Mange ledere gjorde rask karriere, sjelden langt bort fra dette. Kjernen EFFEKTIVISERING fører ikke til nedbemanning, men til økt syssel- og fi kk en posisjon de i teorien var i mitt arbeid er å hjelpe toppledere – Hvordan starter du et nytt setting og vekst i bedriftene. forberedt på. Likevel var mange med å utvikle en plan for sitt leder- coachingforhold, og hvor ofte møtes Det viser en ny undersøkelse fra Norges forskningsråd, som er ikke godt nok forberedt på kom- skap hvor de er tro mot seg selv og dere? omtalt i Dagens Næringsliv. pleksiteten i lederutfordringene sine verdier, og vise hvordan de – Jeg begynner med at vi til- 2000 norske bedriftsledere er intervjuet. 56 prosent av dem har – for eksempel utfordringer knyt- basert på denne kan bli mer effek- bringer to halve dager sammen. I gjennomført betydelige effektiviseringstiltak det siste året. 62 pro- tet til nye teknologier, globalisering tive som ledere. Jeg har mye større forkant av dette gir jeg dem en del sent av bedriftene svarer at effektiviseringstiltak ikke har medført og nye arbeidstakerspørsmål. Så de tro på dette enn at de skal kaste seg lesestoff som de må gå gjennom. reduksjon i antall ansatte. trengte hjelp. på en eller annen lederstil de leser Etter disse første to dagene, snak- Administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, – I tillegg er det et faktum at om i en bok, eller som selskapet de ker jeg med dem en gang i uken sier til Dagens Næringsliv at effektiviseringen fører til vekst og fl ere mange toppledere ikke ønsker å jobber i er opptatt av. de neste to månedene. Som oftest arbeidsplasser. delta i gruppeprogrammer eller snakkes vi på telefon, og samtalen seminarer om ledelse og teambuild- – Hva er den aller viktigste suksess- varer normalt en halvtimes tid. Der- ing fordi de føler seg for eksponert faktoren for at et coach/toppleder-for- etter snakkes vi en gang i måneden. og synlige. Derfor velger de heller hold skal fungere? Avhengig av hvor lederen befi nner Innvandrerungdom velger en coach når de har behov for å gå – Nøkkelordet er tillit. Den jeg seg, skjer dette ansikt til ansikt dypere inn i utviklingen av leder- coacher, kommer ikke til å fortelle eller per telefon. Etter det møtes realfag og teknologiske fag egenskapene sine. På den måten meg det jeg trenger å vite hvis vi vi en gang i kvartalet til en lengre OM FÅ ÅR kommer en strøm siteter og høyskoler vil gi fl ere kan de gjøre det i en mer PRIVAT ikke klarer å etablere et tillitsfor- samtale. Lederen kan dessuten all- av nyutdannede ingeniører, med innvandrerbakgrunn i høy- atmosfære. hold. Tillit er selve kjernen i coac- tid kontakte meg per telefon eller advokater og leger med inn- statusyrker. – Jo mer lik utdan- hing. e-post. vandrerbakgrunn ut fra landets ningsbakgrunn de har med den – Det er mulig dette er ordkløy- universiteter og høyskoler. norske befolkningen, jo større veri, men er det egentlig forskjell på – Hvilken innstilling forventer du – Hvor lenge varer normalt ditt Minoritetsungdom velger grunn er det til å tro at yrkesdel- en coach og en mentor? av lederen du coacher? engasjement? realfag og teknologiske fag, takelsen vil ligne, sier hun. – For meg er det en forskjell. – Coaching er en dyr og tidkre- – Omtrent nitti prosent av enga- ifølge Liv Anne Støren, forsker Minoritetsungdommene vil Coaching handler om å hente ut vende prosess. Jeg avslutter et for- sjementene mine varer i et år. Der- ved NIFU Step, skriver Dagsa- bli ingeniører, leger og advoka- potensialet i en annen person. Det hold dersom en leder ikke stiller til etter avtar intensiteten i samtalene visen. ter, yrker som gir status i mange handler bokstavelig talt om bringe en avtalt time eller ikke har gjort våre. Det beste tidspunktet å avslutte Én av fem ingeniørstudenter asiatiske land. Disse utdannin- evnene og talentene deres til over- hjemmeleksen sin. Jeg har mer enn er når jeg ser at en leder har hatt den på Høgskolen i Oslo har foreldre gene leder dessuten rett mot et fl aten på en måte som vanligvis nok tilbud om å coache, og de har ønskede progresjonen og ikke len- født utenfor Norden. På Sofi - yrke. – Ingeniør, lege og advokat krever en spesialtrening. En mentor mer enn nok andre ting å bruke ger trenger meg. Omtrent halvpar- enberg tekniske fagskole i Oslo er yrker minoritetsungdom derimot er en person som hjelper til tiden og pengene sine på. ten av engasjementene mine slutter utdannes 52 apotekteknikere opplever som trygge og føler med å sette deg inn i rutinene eller – Det jeg forventer er at de er da. Den andre halvparten ønsker at dette skoleåret – bare seks er seg sikre på å få jobb innenfor, rettleder ved å viderebringe sine villige til å engasjere seg AKTIVT vi skal fortsette å samarbeide, men etnisk norske. mener Djuve. egne erfaringer. En mentor forteller I PROSESSEN. Hvis en leder er da bruker de meg primært som en Forsker Anne Britt Djuve ved Etnisk norske ungdommer får deg med andre ord hvordan du skal sendt av selskapet de jobber for og person som gir respons på tanker og forskningsstiftelsen FAFO tror gå nesten i fred på samfunnsfag håndtere eller har håndtert en situa- bare er halvveis interessert i å bli ideer – en person de kan kontakte minoritetsøkningen på univer- og humanistiske fag. sjon eller hvordan organisasjonen coachet, stikker jeg. Jeg forsøker en gang i kvartalet for å diskutere fungerer. Coachen er mer opptatt å slå fast slikt så raskt som mulig. det de måtte ha behov for. UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 31 Tittel LIV OG LEDERSKAP Richard Leiders hovedbudskap er at ledere yter bedre når de handler i samsvar med sine verdier og det de tror på. FREMRAGENDE FAGFOLK ■ RICHARD LEIDER er en pioner innen coaching for toppledere. Han er grunnlegger og styreformann i den Minnesota-baserte Inven- ture Group. Forbes Magazine har rangert Leider som en av verdens fem mest respekterte toppleder-coacher. Blant kundene hans fi nner vi 3M, Boeing, American Express, Pfi zer og The Mayo Clinic. Han har skrevet sju bøker som er oversatt til femten språk. Som profes- sor II ved fakultetet for lederutvikling på University of Minnesota, er – Du sa at coaching er dyrt. Hva en utøver faktisk gjennomfører ste målsetninger, som for eksem- Leiders hovedbudskap at ledere yter bedre når de handler i samsvar mener du kundene dine må kunne treningen. Min overbevisning er pel hensikt, verdier, lederfi losofi , med sine verdier og det de tror på. forvente av deg? at EN LEDER ALDRI ER BEDRE målsetninger for året og hva som – I mitt arbeid med toppledere ENN SINE METODER. Så en del anses som en tilfredsstillende situa- er det to viktige byggesteiner. Den av det kundene mine får med på sjon etter å ha engasjert meg. Etter – Hvor ofte er det aktuelt å invol- være et positivt bidrag til lederens ene er at topplederen utvikler en kjøpet når de engasjerer meg, er det starter jeg hver samtale med å vere topplederens ektefelle i coaching- utvikling. Hvis vi kan gjøre bruk sterkere selvinnsikt. Den andre er en «oppsynsmann» som ikke bare spørre hva de anser som en tilfreds- prosessen, og har dette en positiv av disse støtteapparatene til å for- et program med spesielle meto- lærer bort nye metoder, men også stillende situasjon etter denne sam- effekt? sterke coaching-prosessen, vil det der de jevnlig må trene på og bli holder dem ansvarlig for hvordan talen. På slutten av samtalen spør – I omtrent halvparten av tilfel- helt klart bidra til den overordnede vant til å bruke. Det kan på mange de brukes. jeg om vi har oppnådd den tilfreds- lene blir EKTEFELLEN involvert, utviklingen. Etter at vårt coaching- måter sammenlignes med måten stillende situasjonen. Det er altså og dette gir så å si alltid et positivt forhold er over, går topplederen en trener jobber med en sportsutø- – Har du evalueringsverktøy slik at ikke noe vagt ved det vi gjøre. Hver bidrag til prosessen. Men her fi n- tilbake til sine gamle omgivelser. ver. Det handler om mer enn å bare du kan måle ledernes progresjon? gang vi møtes gjør jeg det klart hva nes det mange unntak. Det avhen- Hvis støtteapparatet setter pris på lære eller å erkjenne hva som må – Jeg begynner et nytt engasje- som må diskuteres, og på slutten ger av hvorfor lederen tok kontakt endringen lederen har gjennom- gjøres. En trener er også ansvar- ment med å lage det jeg kaller et sjekker jeg for å forsikre meg om med meg i utgangspunktet. Har gått, er sjansene for at endringene lig for den metoden, strengheten lederkart. Dette er et dokument at disse temaene faktisk har blitt topplederen et gode støtteapparat vedvarer mye større. og disiplinen som skal til for at som inneholder lederens viktig- tatt opp. rundt seg, vil dette selvfølgelig Copyright: KnowledgeCurve 32 NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 – UKEAVISEN LEDELSE Slik husker du navnet Spør etter navnet en gang til. komme på hvem vedkommende er La oss si at du tenker på en eller hva han eller hun jobber med meget god venn som heter Merk deg særtrekk ved ansiktet – inntil vi får vite at vi var sammen i Rolf. Du tenker ikke på Rolf som om du skulle være karika- et selskap, på en reise eller liknende. som en samling bokstaver, turtegner. Lag deg et mentalt Da faller alt på plass og vår hukom- men som et levende men- melse forteller oss alt vi trenger å neske – akkurat som du bilde av personens navn. vite. Denne hukommelsesforbin- ser ham i virkeligheten. delsen heter assosiasjoner, og ved Tenk deg at du pre- Det er to ting som er nødvendig for nettopp å anvende assosiasjoner senteres for en person å kunne huske noe, nemlig konsen- bevisst, så kan vi i løpet av utrolig som hetser Isaksen. En trasjon og gjentakelse. Den første kort tid lære oss å huske forbløf- assosiasjon til navnet regel for å trene opp hukommelsen fende mange navn og detaljer. Isaksen kan være «i sak- er derfor å tvinge seg til å konsen- Jo fl ere detaljer du kan assosi- sen». Se for deg ansiktet trere seg om det vi vil huske. Ikke ere med et navn, desto bedre vil du som klippes over av en lytt med et «halvt øre» neste gang huske det. De fl este assosiasjoner saks. Se det for ditt indre du blir presentert for noen. Det er gjøres ubevisst uten at vi trenger blikk, og jeg kan love deg at helt umulig å huske et navn du aldri å anstrenge oss. Hvis du hører et dette navnet vil du huske så har hørt ordentlig! navn du er ukjent med, uansett om lenge du ønsker. Tenk deg så Konsentrer deg om vedkom- det er vanskelig å uttale, så vil du ha at etter denne korte presenta- mende: Ansiktsfasong, nese, bril- lettere for å huske det fordi det alle- sjon på noen få minutter, så ler, frisyre, antrekk eller nær sagt rede er lagret i hjernen. Eller hvis treffer du Isaksen igjen etter hva som helst. Det spiller forsåvidt du hilser på en person med samme fl ere måneder. Du går ham i ingen rolle hva du konsentrerer deg fornavn som deg selv – tror du at du møte og bruker navnet hans. om, bare det har forbindelse med vil glemme vedkommende? Hadde jeg vært Isaksen ville jeg denne personen, slik at andre uved- Sannsynligvis ikke, fordi du blitt meget smigret over denne kommende inntrykk holdes borte assosierer vedkommende med deg interesse for min person. det korte øyeblikket presentasjonen selv. Det samme gjelder om du Det går historier om tar. Og gjenta hennes eller hans møter noen med samme navn som pikkoloer på hoteller i navn når du har hørt det. Spør for en god venn av deg. Du vil automa- USA som har lært seg eksempel om «Pettersen» skrives tisk foreta assosiasjoner og merke assosiasjonsteknikken med en eller to t-er. For kunden opp- deg ulikheter og likheter med din og som husker hotel- fattes dette som en positiv interesse venn. lets gjester som ikke for ens person – og husk at navnet Som oftest foregår slike assosia- har vært der på måne- er en viktig del av vår identitet. sjoner helt ubevisst, men det inter- der. Tror du disse pik- Ofte møter vi et menneske som essante er at vi bedrer hukommel- koloene får mye driks? vi vet vi kjenner, men hvor mye vi sen drastisk ved at vi assosierer Svaret er ja! enn anstrenger oss så kan vi ikke bevisst og med overlegg. FOTO: ANDREAS RODRIGUEZ/ISTOCKPHOTO.COM Vi gir drømmen en sjanse Vi ønsker at du Salgsdirektør · evner å inspirere og motivere medarbeiderne til målrettet innsats · er strukturert og systematisk Norsk Tipping er et frittstående statlig Vi søker salgsdirektør til vår salgsorganisasjon; selskapets · kan vise til gode resultater med betydelig salgs- og aksjeselskap, som driver konkurransedyktig salgsstyrke, kommisjonærkanalen, e-handelskanalen, kunde- resultatansvar spillvirksomhet innenfor sosialt ansvarlige service/salgsstøtte og kundeportefølje. Stillingen rapporterer · har utdanning på høyskolenivå rammer. Overskuddet går uavkortet til de til administrerende direktør. · har kunnskap om e-handel og interesse for spill og samfunnsnyttige formålene idrett, kultur spillunderholdning og frivillige organisasjoner. Selskapet tilbyr Som salgsdirektør er du ansvarlig for spillene Tipping, Oddsen, Lotto, Joker, Viking · omsetningen i salgskanalene Vi kan tilby deg spennende og utfordrende arbeidsoppgaver, Lotto, Flax og Extra. · effektiv drift og utvikling av salgskanalene og kunde- et trivelig arbeidsmiljø og konkurransedyktige betingelser. I tillegg er Norsk Tipping Interaktiv service For nærmere opplysninger, kontakt adm. dir. Reidar Nordby etablert for å utvikle og forvalte spilleautomat- · å bidra med kundeinnsikt og markedsanalyser til jr., på tlf. 900 24 200, viseadm. dir. Tollef Imsdalen, på, tlf. virksomheten til selskapet. forretningsdivisjonene 905 24 352, eller organisasjons- og personaldir. Gro Sørbø på Norsk Tipping har ca 370 ansatte, og spill- · forvaltning og videreutvikling av spillerkortet tlf. 951 41 621. Søknad med CV sendes via e-post til: omsetningen i 2004 var 9,6 milliarder kroner. · gjennomføring av kundeprogrammer og kjedeaktiviteter [email protected] innen 14. desember. 2325 Hamar – Tlf.: 62 51 40 00 UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 33 Slik husker du navn Vil du være med på laget til Neste gang du presenteres for noen, husk følgende tre ting: Sørg for at du hører navnet ordentlig. Spør Norges største vikarsuksess? 1 om nødvendig. Aldri tidligere har et vikarbyrå vokst raskere i Norge. Gjenta navnet og still gjeme spørsmål om Etter vel tre års drift har Jobzone AS en underliggende skrivemåte. 2 omsetningstakt som nærmer seg 300 millioner, Assosier navnet med noe meningsfylt knyt- 3 tet til personen. solid overskudd og en sunn økonomi. Fornøyde ■ Hva du får frem av tankebilder er individuelt kunder og vikarer tyder på at Jobzones spesielle – og intet er riktig eller galt Det viktigste er at du bemanningskonsept er i tiden – og for fremtiden. bevisst konsentrerer deg. Nå søker vi: ■ Navnet «Fjeld» kan få deg til å tenke på et spesielt fjell, «Steinar» med steinhardt og mar- kert ansikt, eller kanskje det motsatte – et mykt Daglig leder i Bergen og Kristiansand ansikt. Dette er en kontrast som styrker hukom- melsen drastisk. Tankebildene trenger absolutt NB: Du vil bli tilbudt eierandeler i den lokale virksomheten. ikke være logiske. Hr. Langnes kan du assosiere med en lang nese eller kanskje nettopp en spesi- Du liker å jobbe med mennesker, og gleder deg elt kort nese. Ta utgangspunkt i det mest mar- til å motivere medarbeidere og vikarer. kerte trekk i ansiktet og forbind det med navnet. ■ Du presenteres for Turid Knutsen. Hennes Bransjeerfaring er en fordel, mest markerte trekk er det lange lyse håret. Omdann navnet hennes fra Knutsen til knuter men ingen betingelse. – og se for ditt indre blikk at håret hennes er fullt av knuter som hun sliter med å børste ut. Du kjenner næringslivet i ditt distrikt, ■ Observer ansiktet og se etter ting som skiller og vet at et godt lokalt nettverk er en betingelse seg ut. Du må plukke ut det mest fremtredende kjennetegn – som en karikaturtegner, og la kjen- for å lykkes. netegnene fremstå som overdimensjonert og fremtredende. Vi ønsker rask kontakt med mulige kandidater. Ring Thor-Edvard Mathisen eller Tom Rune Ansiktsbeskrivelser Graarud for en samtale i gjensidig fortrolig- Følgende kan være til hjelp ved beskrivelse av et ansikt: het, tlf. 21 52 64 00 - eller send en mail til: ■ Hodeform (fi rkantet, rundt, fl att, eggeformet, [email protected]. Søknadsfrist 24.12.05. smalt) ■ Ansiktsform ■ Håret (langt, kort, stritt, bølget, skallet, www.jobzone.no krøllet, fargen) ■ Øynene (store, små, tettsittende, stikkende, myke, øyenbrynene) ■ Pannen (lav, bred, høy, fremstående) ■ Nesen (rett, buet, oppstopper, bred, smal) ■ Munnen (fyldig, bred, smal) Akershus fylkesskattekontor Ledige stillinger ■ Ører (små, store, utstående) ■ Kinnene (runde, spisse, smilehull, rødmusset) ■ Hakepartiet (bred, smal, kløft, skjegg) AVDELINGSDIREKTØR Ved Akershus fylkesskattekontor er det ledig stilling som avdelingsdirektør i fastsettingsavdelingen som totalt har ca 60 medarbeidere. Avdelingen er i dag organisert med avdelingsdirektør og fire kontorsjefer som leder hver sin gruppe: Escape Travel AS er en reisearrangør i sterk vekst. Økokrim, tema-bransje, finans-utland og forvaltning. Fastsettingsavdelingens Bak selskapet står Per G. Braathen og Tove Voss. arbeidsområde er i hovedsak knyttet til forvaltning av skatt og merverdiavgift og Vi har blant annet spesialisert oss på elvecruise og oppfølging av fylkets fire likningskontor. cruise over hele verden, samt Sør-Amerika, Mauritius og andre eksotiske destinasjoner. Escape Travel AS Vi søker personer som: skreddersyr også reiser for grupper og individuelle. • Har høyere akademisk utdanning og god erfaring fra skatte- og Vi er 7 ansatte og holder til i moderne og lyse lokaler avgiftsområdet. Krav til formell utdanning kan fravikes, dersom søkeren har sentralt i Oslo sentrum. relevant praksis og nødvendig realkompetanse for å fylle stillingen. • Har bred ledererfaring med dokumenterte resultater fra større organisasjoner • Har evnen til å inspirere og skape lagånd ØKONOMIANSVARLIG • Er kreativ og fremtidsrettet Vår nåværende økonomiansvarlig flytter til utlandet, og vi Arbeidsoppgaver: søker derfor en dyktig og effektiv økonomiansvarlig med • Lede avdelingen i daglig drift stor arbeidskapasitet. • Personal- og fagansvar Sørge for god ressursutnyttelse og fleksibilitet i oppgaveløsningen Du vil ha fullt ut ansvar for alle regnskapsoppgaver i • • Planlegging, resultatoppfølging og rapportering selskapet. Du vil jobbe med bokføring, avstemming, • Utvikle nye samarbeidsformer periodisering, kunde- og leverandørkonto, lønn og per- • Kompetanseutvikling sonal, reiseregninger, rapportering, budsjettering, bank, avgiftsoppgjør og årsavslutning. Vi kan tilby: Søkere bør ha økonomisk utdanning og helst erfaring fra • Utfordrende og interessante arbeidsoppgaver reiselivsbransjen. God kjennskap til bruk av dataverktøy • Et fremtidsrettet lederforum som legger vekt på nytenking og gode engelskkunnskaper er ønskelig. Vi benytter • Dyktige medarbeidere og et godt arbeidsmiljø • Gode utviklingsmuligheter Visma Business og Transfer 32 i vår daglige drift. Stillingen avlønnes som avdelingsdirektør, kode 1060, ltr. 65-80. Vennligst send din søknad med CV til: [email protected] For mer informasjon, ta kontakt med fylkesskattesjef Johan H. Bakke, telefon: 22637072, mobil: 90025049, Munkedamsveien 3b eller avdelingsdirektør Kari Nordli, telefon: 22637069, mobil: 91726388. Postboks 1591 Vika, 0118 Oslo Tlf: 22 01 71 71 Søknad med attester og vitnemål sendes Akershus fylkesskattekontor, [email protected] Postboks 8161, Dep, 0034 Oslo innen 20. desember 2005. www.escape.no JbX]]\eXYfee\ekk`c Lb\Xm`j\eC\[\cj\ f^]DG*$jg`cc\i M\imef\ek`c\kijXYfee\d\ekgLb\Xm`j\eC\[\cj\# jj\e[\im`[\^\e:i\Xk`m\DlMfM)'' m\i[`bi.'' % =pcclkjba\dX_\i1 nnn%lb\Xm`j\ec\[\cj\%ef&m\im UKEAVISEN LEDELSE – NR. 44 – FREDAG 9. DESEMBER 2005 35 MER ENN JOBBEN Ellen Kjos-Kendall er glad for desember, som gir så Av Ellen Kjos-Kendall mange muligheter til å stoppe tiden og lage øyeblikk Ellen Kjos-Kendall jobber som konsulent innen ledelse, etikk og organisasjonsutvikling og er daglig leder av selskapet Ethikon. som kanskje vil feste seg. E-post: [email protected] En tid vendt mot hverandre FOTO: ISTOCKPHOTO gledet «Jeg har meg i hele høst! Når skal du lære meg alt dette, pappa?» Bordet var dekket, maten var klar – i to dager hadde vi forberedt denne stunden. Pappa i huset er fra USA, så hvert år feirer vi Thanksgiving. Denne dagen er litt «big deal» – egentlig ganske lik vår julefeiring – særlig når det gjelder tradi- sjoner omkring mat. For oss betyr det selvfølgelig kalkun, stuffi ng, potetmos og saus, men også rosenkål i fl øte med hvitløk, søtpotet gratinert med marshmallows, strimlet gulrot, persillerot og kålrabi i appelsin og lønnesirup, og selvfølgelig sjokolade/pecan og pumpkin pai (og her i lan- det betyr det at du starter med et gresskar...). Da stillheten senket seg over huset den kvelden og oppvaskmaskinen gikk for tredje gang, var vi slitne men fornøyde, for vi hadde klart det igjen – å skape et øyeblikk på veien. Det er jo bare et måltid på lik linje med andre – men denne gangen hadde tiden stoppet litt. Vi hadde sett hverandre og kjent på felles- skapet og på hvor takknem- lige vi var. «Julen er en utmerket vendt mot hverandre – og vi er jo blitt fl inkere til det på job- Og samtidig kjenner vel En tid ben også – om vi regner med julebordet – en tradisjon med de fl este av oss på en slags mulighet for ikke bare å bli blandet omdømme. Noen bedrifter legger også vekt på å vise sine kunder matthet når vi nå står overfor sett selv, men også å se takknemlighet. Kanskje vi kan gå enda lenger og legge til rette for andre desember måned. Vi vil så øyeblikk av felleskap og oppmerksomhet og skape noen nye tradisjoner? Hva gjerne være de som klarer å andre.» om du som leder skrev et kort til hver av dine, der du beskrev en god egen- strekke oss mot hverandre skap du setter pris på hos vedkommende? Hva om julegaven i år blir en felles og skape øyeblikk barna våre musikkopplevelse? Hvorfor ikke la dette bli tiden da det går sport i å si takk til vil huske for alltid, men dette hverandre? Eller tenke i gjennom hvem vi kan lindre ensomheten til... Barna kommer alltid samtidig med alt annet, det være seg arbeidsoppgaver på jobben har skjønt det. De omfavner julen og er opptatt av å både gi og få. De skjønner eller forventninger om ekstra sosiale aktiviteter som julebord og lignende. at det hjelper at noen «blåser på» når de har det vondt. Ikke fordi andre kan ta bort smerten, men fordi det hjelper mot følelsen av å måtte klare det alene. har løsningen vært å velge bort ganske mye og satse på For meg det som har falt lett og naturlig – som mat. Noen vil kan- ønsker du å være og hva bygger du? Det er ikke lett å alltid ha skje heller bruke en søndag formiddag til å nyte naturen sammen og samler Hvem overblikket og forstå at dette øyeblikket i dag faktisk legger til derfor hver høst inn kongler og pinner som senere står sentralt i familiens rette for tradisjoner i fremtiden. Og noe bygges selvfølgelig uten at vi er så juleverksted. Andre fokuserer på opplevelser rundt musikk og inkluderer all- bevisste. Som den ene gangen vi dro til Oslo og så Reisen til Julestjernen da tid en julekonsert i adventstiden, mens andre igjen ser kontrasten til hverda- Kaia var fi re år. I hennes hode gjorde vi det hvert år – sammen med bestemor. gens stress som det viktigste, og høytidsstunden blir da heller adventsfeiring Jeg ser det litt klarere nå. Det blir tydeligere når barna forteller hva de gleder med pizza og barne-tv. Målet må jo være å skape noen tradisjoner. seg til og setter pris på. Når de forstår at ingen familier er helt like når det gjelder å løfte desember ut av vintermørket. Og når jeg hører dem fortelle vi derfor skulle være glade for desember – som gir oss så andre om det helt spesielle ved vårt Thanksgiving måltid, forstår jeg at dette Kanskje mange muligheter til å stoppe tiden og lage øyeblikk som ikke bare handler om mat. Når de ber om oppskriftene, skjønner jeg også at kanskje vil feste seg. For denne tiden vi er inne i nå handler jo om fellesskap, tiden er inne til å produsere «Familien Kjos-Kendall-kokeboken». Det blir en om å vise vår takknemlighet og betydningen av å gi hverandre oppmerksom- av julegavene til barna i år og det som gjør meg stolt, er at jeg vet at det blir het. Vi har vel alle en lengsel i oss etter å bli sett som menneske – enten man den gaven de kommer til å sette aller mest pris på. er liten eller stor. Julen er en utmerket mulighet for ikke bare å bli sett selv, men også å se andre. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo REDAKSJON OG ANNONSE: SIDEN SIST Telefaks 22 31 02 15 Telefon 22 31 02 10 UKENS MINILEDER: E-post [email protected] Ingen vet hva de driver med i Opticom. Ingen vet heller hva slags planer hannkattene egentlig har ABONNEMENT: Telefon 23 33 91 80 når de tar overtar for togrøverne i styret. Telefaks 23 33 91 51 E-post [email protected] UKENS FEST: FOTO: HARALD HENDEN/SCANPIX – Det som foregår i SV, er en politisk hjemme-alene- fest. Mor og far har dratt i regjering, og vorspielet er i gang, skriver John Olav Egeland i Dagbladet. Det er ikke noe nytt. SV har da aldri drevet med annet enn hjemme-alene-fester. FOTO: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN/SCANPIX UKENS FØLSOMME: – Vi må bli kjent med hverandres følsomme punkter, sier Sp-leder Åslaug Haga. Er det virkelig nødvendig å gå så langt for å få skikkelig tenning for forpliktende samar- beid. – Er det noen av dere som kan si meg den kjappeste veien til styremøtet i Redningsselskapet? FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX Lang lunsj med George Finansielle Nei til nødhjelpsnisser hankatter I HØST klarte Kirkens å ha den ute på nettet spann, trenger de hver – DET VAR JO litt spesielt å spise lunsj DE dresskledde kan det, Nødhjelp å erte på seg vårt mer. Kampanjen annonsekrone de kan med den amerikanske presidenten de også. Det har gått så landets bondestand går veldig imot Natio- få tak i. Men grensen på hans kontor. Men jeg kunne fi nt ille for seg i kampen om ved å påstå at rike nens kjerneverdier. Det går ved Judas-penger. klart meg uten, sier vår Nobelpris- Opticom at språkeksper- norske bønder tenker var en intern glipp at Nationen kan imid- vinner, Finn E. Kydland, til Kapi- ten Per Egil Hegge synes for mye på seg selv den kom på. Jeg tok lertid regne med å få tal. Det var tross alt fi nt at Kyd- det er på sin plass med og kjemper mot det den av. Dette er en noen nye abonnenter land tok seg tid til dette. Selvsagt en skikkelig refs. – Uan- som er i enda fattigere kontroversiell sak hos for å sette foten ned på ville det vært bedre om Kydland stendig, kaller han Opti- bønders interesse. Det oss, som har pågått i denne måten. Vi har hadde brukt tiden sin på å for- com-eiernes språkbruk er selvsagt WTO- fl ere uker. Jeg brukte jo noen tusener nisser ske på hvordan USA kan få bedre i Dagens Næringsliv. Vi forhandlingene det mitt redaktøransvar, her i landet. Det blir kontroll over budsjettbalansen, har mistet oversikten over dreier seg om. som også går på selvsagt lagt merke til i men når George W. Bush heller hvem som er «den testos- Nå har bøndene annonser. Dette var så denne gruppen at man ville han skulle bruke tiden til terontunge hankatten med tatt hevn. Kirkens provoserende for alle, er tatt inn i Nationens en hyggelig prat på kontoret, kjempeballer». Det kan da Nødhjelp rykket inn sier ansvarlig redaktør kjerneverdier. er det bare å stille opp. Det ikke være Petter Storda- en annonse på Natio- i Nationen, Tove Lie. er det samme som om Kon- len? Var det ikke han som nens nettside, men Dette er skik- gen ringte oss. Vi hadde jo var en «puddel», eller var etter bare én dag, kelig surt for fått ryddet plass for en prat, det Øystein Stray Speta- ble bannerannonsen Nationen. selv om det er ganske tett i len? Keith og Fussel er fjernet. En tegning av Selv om de de fl este syvende sanser for – Jeg kommer, nok «togrøvere», kanskje en nisse på toppen får pres- tiden. George! «fascistdiktatorer» også. av en skurtresker ble sestøtte i for mye for bøndenes bøtter FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX avis. For det første er og ikke bønder nisser. Og – Jeg er ingen verdensmester bøndene vil nok ha seg – JEG ER INGEN ver- det fast. Det er for øvrig nytter for eksempel ikke frabedt påstander om densmester, sier kunn- det eneste Djupedal for Kristin Halvorsen å at det på bygda rusler skapsminister Øystein har sagt etter at han ble påstå at hun ikke er en fjøsnisser som ikke er Djupedal til bladet minister som absolutt gjerrigknark. Men selv- for u-hjelp. Nettstedet Forskning. Nå er det ingen er uenig i. sagt vil vi akseptere at Propaganda ba om en ingen andre enn Dju- Når denne uttalelsen Helene Bjørnøy sender forklaring på at nød- OBS! Dette er en nisse pedal som har kommet ble så vellykket, betyr ut en pressemelding Øystein hjelpen ble sensurert: – ikke en på denne tanken. Det er det ikke at vi vil godta der hun slår fast at hun Djupedal – Sensurert og sen- bonde. allikevel godt å få slått hva som helst. Det ikke er en miljøekspert. surert. Vi ønsket ikke FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX FOTO: ANNEMOR LARSEN/SCANPIX ?Xi[lXejXkk\eepc\[\i`[\kj`jk\6 M`k`cYpij\e[\Lb\Xm`j\eC\[\cj\_a\dk`c[`eep\c\[\i`\kik`c_Xcmgi`j bi,0,#$ % M\[c\j\Lb\Xm`j\eC\[\cj\i\^\cd\jj`^kifim`[\ec\[\i\e[l_XiXejXkkbXe] i[#`ejg`iXjafef^bleejbXgjfd^aµiXk_Xe\cc\i_lebXe`ee]i`[`e\]fim\eke`e^\i% I\^`jki\i[`eep\c\[\ijfdXYfee\ekg nnn%lb\Xm`j\ec\[\cj\%ef&epc\[\i\cc\ii`e^)***0(/'%