Norge Og Norden I Verdensbanken 1980-1992

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Norge Og Norden I Verdensbanken 1980-1992 Norge og Norden i Verdensbanken 1980-1992 Av Hanne Hagtvedt Vik Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo Våren 2001 Forord Med unntak av min fødselspermisjon har oppgaven tatt mye tid og krefter de siste tre årene. Oppgaven har vært skrevet i tilknytning til prosjektet Norsk utviklingshjelps historie (NUHH). Som studentstipendiat har jeg hatt kontor på Senter for utvikling og miljø (SUM) hvor jeg har nytt godt av et tverrfaglig miljø og fått gode venner. Med skrekkblandet fryd har jeg nå satt punktum. Oppgaven har blitt til med hjelp av mye velvilje og hjelp fra mange mennesker som det har vært et privilegium å få jobbe med disse årene. Jeg vil rette stor takk til min veileder professor Helge Ø. Pharo for god oppfølging gjennom hele prosessen frem til det ferdige resultatet. Gjennom betimelige spørsmål, raske tilbakemeldinger og mye humor har jeg blitt ansporet til å søke flere svar og gjøre oppgaven stadig mer omfattende. Forfatterne av henholdsvis bind to og tre i den kommende trilogien om norsk utviklingshjelps historie, Arild Engelsen Ruud og Frode Liland, har også lest og kommentert utkast gjennom hele prosessen. Jeg er dem stor takk skyldig for dette og for inspirerende faglige diskusjoner. I alt tjueto personer har stilt opp som informanter til denne fremstillingen av norsk verdensbankpolitikk. Alle har vært svært imøtekommende og tatt seg god tid. Flere har også skrevet gode tilbakemeldinger på tekst jeg har sendt dem. NUHH, Ryoichi Sasakawa Young Leadership Foundation, og Universitets Reisestipend må takkes for økonomiske bidrag som har muliggjort et fire ukers opphold i Washington og New York og besøk til Danmark og Nederland. Trond Folke Lindberg og Robert Hovde la forholdene til rette for meg i forbindelse med oppholdet i Verdensbanken. Personalet på Joint Library, Stortingets informasjonstjeneste, Nobelinstituttet, Tore Linné Eriksen og Jonas Vevatne skal ha takk for god hjelp med å finne frem litteratur. Monica Fiorello og Sverre Dælen har bistått i arbeidet med kilder fra Utenriksdepartementet. På oppløpsiden har Thomas Krogh i NORAD hjulpet meg med å finne frem tall jeg har brukt til å utarbeide statistikk om de norske økonomiske bidragene til Verdensbanken. Videre har Jan H. Brotnov hjulpet meg med materiale fra Senterpartiet og Rita H. Otterstad med informasjon fra Stortingets i intranett. Nils Fredrik Hansen og Kristoffer Ring har vært reddende engler når teknikken har utfordret min tålmodighet. Jeg vil også takke venner og familie for å ha stilt opp som barnevakter. Min mann Henrik Urdal har vært til uvurderlig støtte og hjelp - både faglig og med å ta ansvar for hjemmefronten særlig de siste månedene. Uten hans innsats ville oppgaven vært mindre omfattende, mindre tilgjengelig og ikke minst mindre nøyaktig. Eskil skal ha takk for at PCen har summet og gått fra klokka syv hver morgen. Kjell Vik og Bernhard Hagtvedt må bære ansvaret for min historieinteresse - takk for uendelig lange forelesninger, i tide og utide. Til slutt er det grunn til å presisere at selv om mange har bidratt til det ferdige produktet, står undertegnede ansvarlig for alle feil eller unøyaktigheter i oppgaven. Oslo 5. april 2001 I forbindelse med at hovedoppgaven har blitt publisert av Senter for utvikling og miljø har jeg rettet opp skrivefeil. For øvrig er oppgaven uforandret. Oslo 20. juni 2001 Hanne Hagtvedt Vik ii Innholdsfortegnelse Forord .......................................................................................................................i Innholdsfortegnelse ................................................................................................iii Tabeller og figurer.................................................................................................vii Forkortelser.............................................................................................................ix 1. Innledning............................................................................................................ 1 Avgrensninger, kilder og metode....................................................................................4 Kilder og metode ..................................................................................................................... 4 Utviklingsstrategier ................................................................................................................. 9 Tidsavgrensningen................................................................................................................. 10 Tema som ikke behandles ...................................................................................................... 11 Tidligere litteratur om emnet.........................................................................................12 Debatten om strukturtilpasning............................................................................................. 12 Litteratur oppgaven baseres på i vesentlig grad ................................................................... 17 Kritikk av tidligere forskning – norsk oppslutning om Verdensbanken................................. 19 Fremstillingens struktur ................................................................................................22 2. Teorier og begreper ........................................................................................... 25 Teorier som kan kaste lys over oppgavens tema...........................................................25 Byråkratiteori ........................................................................................................................ 25 Ett internasjonalt system? ..................................................................................................... 28 Den nasjonale arenas betydning ........................................................................................... 31 Begrepsbruk ..................................................................................................................33 Altruisme og egeninteresse.................................................................................................... 33 Utenrikspolitikk og bistandspolitikk ...................................................................................... 35 3. Organisering og påvirkningskanaler.................................................................. 37 Hvem styrte den norske politikken?..............................................................................38 Forvaltningsansvar i de andre nordiske landene .................................................................. 41 Norsk strid om forvaltningsansvar ........................................................................................ 42 Næringsinteresser ble ikke tatt hensyn til.............................................................................. 45 iii Kanaler for påvirkning ..................................................................................................48 Økonomiske virkemidler...............................................................................................51 Forhandlinger om kapitaløkning........................................................................................... 51 Samfinansiering..................................................................................................................... 52 Oppsummering..............................................................................................................58 4. Strukturtilpasningslån endret Verdensbanken ................................................... 59 Kort om innføringen av strukturtilpasningslån .............................................................61 De nordiske landene aksepterte innføringen av strukturtilpasningslån ................................ 63 Markedskrefter eller regulering?...................................................................................66 Kondisjonalitet ..............................................................................................................69 Kort om kondisjonalitet ......................................................................................................... 69 Uenighet i Utenriksdepartementet......................................................................................... 71 Prinsipiell enighet, praktisk uenighet.................................................................................... 73 Krysskondisjonalitet .............................................................................................................. 76 Krysskondisjonalitet med Valutafondet ................................................................................. 81 Styrediskusjonene om strukturtilpasning ......................................................................90 Oppsummering..............................................................................................................95 5. Strukturtilpasning – den norske og nordiske responsen .................................... 99 Liten interesse for Verdensbanken..............................................................................100 Stortingsmeldinger signaliserte endring.............................................................................. 103 Utenlandske kritikere inspirerer.......................................................................................... 109 Den nordiske påvirkningsstrategien endres.................................................................111 Fattigdomsorientering før 1986 .........................................................................................
Recommended publications
  • Do Development Minister Characteristics Affect Aid Giving?
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Fuchs, Andreas; Richert, Katharina Working Paper Do Development Minister Characteristics Affect Aid Giving? Discussion Paper Series, No. 604 Provided in Cooperation with: Alfred Weber Institute, Department of Economics, University of Heidelberg Suggested Citation: Fuchs, Andreas; Richert, Katharina (2015) : Do Development Minister Characteristics Affect Aid Giving?, Discussion Paper Series, No. 604, University of Heidelberg, Department of Economics, Heidelberg, http://dx.doi.org/10.11588/heidok.00019769 This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/127421 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von
    [Show full text]
  • JUST FAALAND En Verdensborger I Bergen
    JUST FAALAND En verdensborger i Bergen Redigert av jan isaksen og eirik g. jansen chr. michelsens institutt «Det er én ting som gjør meg livsnedtrykt. Det er at etter så mange år, er det fortsatt en milliard mennesker som er sultne. Men: vi kan gjøre noe med det. Og CMI kan bidra.» Just Faaland Just Faaland En verdensborger i Bergen Utgitt av Chr. Michelsens Institutt høsten 2017 Grafisk formgiver: Kristen Børje Hus Skrifttype: Adobe Garamond Pro 11/15 pt Papir: Amber Graphic 100 g/m2 Trykk: Bodoni, Bergen Første opplag, november 2017 ISBN 978-82-8062-670-7 www.cmi.no Innholdsfortegnelse Forord 7 petit: Bjørg Tvedt, sekretær og regnskapsansvarlig på CMI, 1967–1980 96 Jan Isaksen og Eirik G. Jansen Remembering Just Faaland 99 Minneord ved Just Faalands bisettelse 11 Rounaq Jahan Ottar Mæstad petit: Marianne Serck-Hanssen, sekretær på CMI, 1978–1998 103 Just Faaland – en nordmann av verdensformat 15 Jan Isaksen Just Faaland’s contributions to the socioeconomic development of Malaysia 105 Rais Saniman En utviklingsaksjonist i to epoker 35 Rune Skarstein petit: Kirsti Hagen Andersen, ansatt og leder av CMI-biblioteket, 1970–2013 124 Just Faalands strategi for utvikling av et bærekraftig Chr. Michelsens Institutt 45 Remembering a special friend of Bangladesh 127 Kjell Havnevik Rehman Sobhan Med Just i felten 57 petit: Kari Herland, CMI-biblioteket 1985–2007 135 Eirik G. Jansen Økonomiske virkeligheter og økonomiske modeller Utviklingspolitikk er mye mer enn bistand 67 Gunnar Haaland 137 Arve Ofstad petit: Terje Sande, EDB-konsulent ved CMI, 1983–1998 150 bilder 82 I utakt med tidsånden 153 «Har du det gøy, Bernt?» 86 Arne Tostensen Bernt Hagtvet 4 5 Forord Just Faaland gikk bort i februar 2017.
    [Show full text]
  • Ÿþm Icrosoft W
    Chapter 10 Chapter 10 An Ambiguous Champion: Some Concluding Remarks' Tore Linn Eriksen Norway and "the apotheosis of all evil" "The fact is that for almost four decades South Africa had been a central preoccupation of the Norwegians. Whole generations of Norwegian schoolchildren had been raised on the premise that apartheid was the apotheosis of all evil and that Nelson Mandela and the ANC could do no wrong. Norway was one of the main contributors to the ANC and one of its most vociferous supporters in international campaigns to isolate South Africa."2 Although this quote from the autobiography of F.W. de Klerk, former president of South Africa and the recipient of the Nobel Peace Prize (together with Nelson Mandela), might be regarded as somewhat exaggerated, it highlights the fact that the struggle for liberation in Southern Africa has been an important issue in Norway since the late 1950s. In the previous chapters we have attempted to document this process and discuss the forms which the support for the liberation movements has taken over the years. Clearly, as even the largely empirical and narrative chapters show, this process has not been without its conflicts, complexities and contradictions. In the concluding chapter we will select a number of central issues for further exploration and attempt to identify some of the major factors and actors shaping Norwegian policies in the Southern African region. To achieve a broader perspective, our discussion of the most striking features of the Norwegian experience will also integrate the "Southern African voice", as expressed in interviews with a wide range of representatives from the liber1 The title is borrowed from Linda Freeman's perceptive study on Canada and the struggle for liberation in Southern Africa: The Ambiguous Champion.
    [Show full text]
  • Norad, Strukturtilpasningspolitikk Og Opplysningsarbeidet På 1980-Tallet (Særtrykk Fra Rorg.No– August 2012)
    Norad, strukturtilpasningspolitikk og opplysningsarbeidet på 1980-tallet (Særtrykk fra rorg.no– august 2012) Arnfinn Nygaard i samtale med Halle Jørn Hanssen, Oslo, 28. februar 2012 Halle Jørn Hanssen var informasjonssjef i Norad det meste av 1980-tallet. Hans tid i Norad var en blomstringstid for opplysningsarbeidet, men også en periode preget av at Vesten la om sin politikk overfor utviklingslandene og sluttet opp om den omstridte strukturtilpasningspolitikken. Hanssens kritiske holdning til denne omleggingen kom etter hvert til å prege mye av hans arbeid som informasjonssjef i Norad og var også en medvirkende årsak til at han forlot sin stilling på begynnelsen av 1990-tallet. Her er hans beretning om hva som skjedde. Hanssen – eller bare «Halle», som de fleste kjenner ham som – har gjennom et langt liv, som NRK- journalist, informasjonssjef i Norad, generalsekretær i Norsk Folkehjelp og en rekke andre verv og roller hatt et brennende engasjement for folkeopplysning. Halle Jørn Hanssen var informasjonssjef Han var og er også et politisk engasjert menneske. i Norad på 1980-tallet Han var leder av Norges Unge Venstre fra 1964-66, men etter splittelsen i Venstre i 1972 meldte han seg inn i Arbeiderpartiet. Hans store internasjonale engasjement førte ham også inn i Arbeiderpartiets internasjonale utvalg, der han har vært medlem i lange perioder fra midt på 1970- tallet og fram til 2003. Siden 1993 har han ledet internasjonalt nettverk i Akershus Arbeiderparti. Norges gradvise tilslutning til Verdensbankens og Det internasjonale pengefondets (IMF) strukturtilpasningspolitikk på 1980-tallet fulgte ikke alltid de partipolitiske skillelinjer en kanskje skulle ha forventet og synet på opplysningsarbeidet var ofte mer personavhengig enn partiavhengig.
    [Show full text]
  • Alt Om Statsrådsskiftet
    sahel: Korrupsjon: strømmestiftelsen: Fare for ny – Politiet er avslører overgrep 03 sult-krise 10 verst av alle 12 i fotballprosjekt Ruller inn kroner for Jerry og Jesus sideide 32 nr 3 – april 2012 www.bistandsaktuelt.no FaGBlaD OM BiSTanD OG UTViKlinG Økonomen Hernando de Soto (i midten) hadde en idé, president Benjamin Mkapa (t.h.) et land og statssekretær Olav Kjørven (t.v.) 50 millioner kroner. Resultatet ble et prosjekt. Tre menn i tre ulike land delte én idé: Å få til omfattende registreringer av fattige menneskers eiendom. I 2004 store vyer, satte de i gang et prosjekt i Tanzania, med 50 millioner kroner i norsk støtte. Men veldig lite har skjedd. små effekter side 14-19 onnement alt om B statsrådsskiftet side 4-9 B-Posta 3.2012 Bistandsaktuelt Tidligere Norad-sjef Poul Engberg-Pedersen synes det er overraskende at Norge har råd til å miste Erik Solheim. Aktuelt les mer på side 6 Hjerte­ 2005 sakenes problem l nhver regjering med et flertall bak seg i Stor- tinget er i sin fulle rett til å prioritere egne eder hjertesaker. Det er opp til politikerne å prio- ritere, på vegne av folket. Embetsmennene skal på sin side være regjeringspolitikernes Erådgivere og sørge for at skattebetalernes penger for- valtes på en best mulig måte. Slik skal og bør det være. Men det er samtidig når politikere legger mye trykk på nye hjertesaker at forvaltningen har vanskeligst for å henge med. Det kan en rekke UD-, ambassade- og Norad-ansatte berette. Det siste tiåret er nye land- satsinger i Sør-Sudan og Afghanistan eller temasatsin- ger som aids, korrupsjonskamp og klima/skog eksem- pler på saker med sterkt politisk press.
    [Show full text]
  • Promoting the Status of Women in the UN System: Experi- Ences from an Inside Journey
    Promoting the Status of Women in the UNForum System: for ExperiencesDevelopment from Studies an Inside | No. 2-200Journey8 279 Promoting the Status of Women in the UN System: Experi- ences from an Inside Journey Abstract During nearly 30 years the author worked for the advancement of women in the UN system. Focusing on women and development, the article describes her experiences as the leader of the Norwegian National Commission for UNESCO, a delegate to the UNESCO General Conferences and the focal point for women in the Paris secretariat. Subsequently, she held leading positions in Norwegian development cooperation, providing financial support and participating in the governing bodies of a number of UN organisations. She also went into the field and worked for UNICEF in West and Central Africa. The article analyses the efforts to make UN institutions change in a woman-friendly way: which strategies were used, support and resistance, progress and setbacks. Lessons learned regarding strategies to strengthen the position of women are given. The task is more complex than is often realised, and the processes of change require sustained, long-term action by numerous actors, among which the women’s movement, governments of member states and the top-level leaders of the UN organi- sations play key roles. Progress depends on the commitment of both women and men, special knowledge and competence as well as resources. Keywords: development cooperation, gender equality, gender focal points, institutional change, international women’s conferences, mainstreaming, multilateral institutions, Norwegian government, UNESCO, UNICEF, United Nations, West and Central Africa, women in development, women’s organisations Torild Skard 1.
    [Show full text]
  • 6332 Bistandsaktuelt 7-2005
    SØRØST-ASIA: OVERTRO: Utgitt av Norad Vietnams gründere viser vei Titusener okt. Private gründere spiller en stadig viktigere rolle i Vietnams økonomi. Det sørøstasiatiske landet har opplever hatt en årlig økonomisk vekst på seks-sju prosent det siste tiåret. Samtidig er fattigdommen i landet blitt hekse-hets halvert. i Afrika 2005 Side 20-21 Side 14-15 FOTO: KHAM/REUTERS/SCANPIX bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr. 7 . 2005 TEMA: REGJE- RINGS- SKIFTET Side 4-5- 6-7-8-9 Vil flytte Hett tips som ny minister 2,2 mill. Side 4-5 Bransjen menne- krever økt bistand Side 4-5 sker Stort intervju Gigant-plan for med Frafjord sultrammede i Etiopia Johnson Side 6-7 I I gjennomsnitt opplever fem millioner mennesker i Etiopia sult hvert år. Nå – Ny ønsker Etiopias statsminister Meles minister Zenawi støtte til et gigant-program for å flytte mennesker fra tørkeutsatte til må ha mer mer nedbørrike områder. realistisk språk I I et intervju med Bistandsaktuelt kriti- Side 8-9 serer Meles Zenawi bistandsgiverne for manglende støtte til denne delen av hans plan for å bekjempe sulten i landet. Slik er – Det virker som enkelte bistandsgivere politiker- heller vil gi matvarebistand til mennes- språket ker for å få dem til bli boende i tørke- Side 8-9 utsatte landsbyer som ikke kan fø dem, sier statsministeren. I Meles Zenawi sier også at Norge mer aktivt kunnet støttet det langsiktige arbeidet med å forebygge sult og under- ernæring framfor å yte nødhjelp. – Hvis vi får ressursene vi trenger, så kan vi gå fort fram. Vi kan flytte to millioner mennesker, sier statsminister Bistandsaktuelt, Meles Zenawi.
    [Show full text]
  • India for Stort for Lille Norge?
    India for stort for lille Norge? Om avviklingen av India som norsk hovedsamarbeidsland 1988 - 1995 Av Cato Nordlien Hovedoppgave i historie Historisk Institutt, Universitetet i Oslo Våren 2004 ii Forord Så var punktumet for hovedfagoppgaven satt, og det er vel ikke å overdrive hvis jeg sier det er en god følelse. Men selv om de siste månedene har vært preget av lange dager, tvil vedrørende min skriftlige fremstillingsevne og usikkerhet rundt hva jeg egentlig holdt på med, har det vært en veldig spennende og lærerik prosess. Det har også vært en lang og tidkrevende prosess, og det er mange som skal ha takk for at oppgaven har blitt det den har blitt. Først og fremst vil jeg rette stor takk til min veileder professor Helge Ø. Pharo som ga meg ideen til oppgaven, og som har hjulpet meg med å utvikle ideen til den ferdige oppgaven. I prosessen var det til stor hjelp at Pharo ga meg tilgang til sitt eget arkivmateriale fra ambassaden i New Delhi. Men kanskje viktigst er at han har gitt meg god oppfølging og viktig oppmuntring gjennom hele prosessen, og tilbakemeldingene har kommet raskt til tross for hans tette timeplan. Jeg har under arbeidet med oppgaven vært hovedfagsstudent tilknyttet Senter for Utvikling og Miljø (SUM). Dette har gitt meg en fantastisk mulighet til å være del av et tverrfaglig miljø, hvor oppgavens problemstilling har blitt diskutert og kommentert ut fra ulike perspektiver. Særlig vil jeg takke de som har vært med på møter i gruppa for Globalt og regionalt styresett, som har gitt meg gode tilbakemeldinger de ganger jeg har dristet meg til å presentere noe.
    [Show full text]
  • Paper Development Ministers 37
    University of Heidelberg Department of Economics Discussion Paper Series No. 604 Do Development Minister Characteristics Affect Aid Giving? Andreas Fuchs and Katharina Richert November 2015 Do Development Minister Characteristics Affect Aid Giving?* ANDREAS FUCHS, Heidelberg University, Germany KATHARINA RICHERT#, Heidelberg University, Germany This version: November 2015 Abstract: Over 300 government members have had the main responsibility for international development cooperation in 23 member countries of the OECD’s Development Assistance Committee since the organization started reporting detailed Official Development Assistance (ODA) data in 1967. Understanding their role in foreign aid giving is crucial since their decisions might directly impact aid effectiveness and thus economic development on the ground. Our study examines whether development ministers’ personal characteristics influence aid budgets and aid quality. To this end, we create a novel database on development ministers’ gender, political ideology, prior professional experience in development cooperation, education in economics, and time in office over the 1967- 2012 period. Results from fixed-effects panel regressions show that some of the personal characteristics of development ministers matter. Most notably, we find that more experienced ministers with respect to their time in office obtain larger aid budgets. Moreover, there is evidence that female ministers as well as officeholders with prior professional experience in development cooperation and a longer time in office provide higher-quality ODA. JEL classification: D78, F35, H11, O19 Keywords: development minister, leadership, foreign aid, Official Development Assistance, aid budget, aid quality, personal characteristics, gender, partisan politics, experience 1 * We are grateful for valuable comments by Axel Dreher, Pierre-Guillaume Méon, Sarmistha Pal, Francisco J.
    [Show full text]
  • Trygt Enkelt
    Sannsynligvis Norges beste Gruppekalender CRM-system for Notes 815 48 333 – www.vegasmb.no Bedre å være kunde – enklere å være deg A-AVIS 9. DESEMBER 2005 NR. 44 – 18. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 DU FOTO: ANITA MYKLEMYR kan avgjøre hvem STEM Morten Aass, TVNorge: GRATIS som vinner! PÅ GODT Nominér din leder på JANTELOVEN .ukeavisenledelse. BILAG www no LEDER- asjon GJELDER Tema: /nomin SKAP IKKE SIDE 10 SIDE 22 NY ENERGI FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX Eks-minister Hilde Frafjord Johnson. –Virkelighetsfjern Ikke lett å hoppe etter Hilde SIDE 16 ODD ROGER ENOKSEN: arbeidsmiljølov Tilbake i rampe- Lars Haukaas i Navo mener den nye arbeidsmiljø- lyset loven bygger på feil virkelighetsforståelse. SIDE 12 Lederen for statens egne arbeidsgivere krever at det ikke går lang tid før loven blir endret igjen. – Den nye loven bygger på en forståelse av at Nå skal Norge endringer kan kontrolleres og reduseres gjennom bli best på miljø tradisjonell rettighetslovgivning, istedenfor at det SIDE 6 etableres et godt grunnlag for å mestre endringsprosesser, skriver Haukaas i denne ukens avis. LEDERFOKUS Side 13 (Ukeforum) «En leder må ha selvinnsikt om han skal Lars Haukaas er adm. dir. i Navo, NYTTIG FOR LEDERE: vinne innsikt i andre.» som organiserer arbeidsgiverne Tips for slutt- SIDE 25 i statlig sektor. samtalenSIDE 18 FOTO: JAN JOHANNESSEN/SCANPIX PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år.
    [Show full text]
  • HEARING Danish Association for International Co-Operation (MS)
    INTERNATIONAL Norwegian Council for Southern Africa (FsA) Africa Groups of Sweden (AGIS) HEARING Danish Association for International Co-operation (MS) . ON SOUTH AFRICAN AGGRESSION AGAINST c/o FsA Etterstadsletta 3, Oslo 6, Norway THE NEIGHBOURING STATES. Tlf.: 68 47 18. Telex: 72314 AAM.N · OSLO 22 • 24 March 1984. Bankgiro: 9001.22.57952 Postgiro: 5 31 71 28. P R 0 G R A M M E Thursday 22 Ma r ch Session 1. OPENING CEREMONY 1400 Welcome Addr ess Asbj0rn Eidhammer, Chairman, The Norwegian Council f or Southern Africa Opening Speeches Svenn Stray, Norwegian Minister of Foreign Affairs Ambassador Sahnoun , UN Special Co~mittee Against Apartheid Statements by repr esentat ives of South African Neighbouring Stat es and the Liber ation r!ovements 1730 Reception f or del'gates and guests 1930 Multi- Media Pr ogr amme : "Shades of Africa" As l ak Aarhus and Ol e Bernt Fr 0shaug Friday 23 Mar ch Sessi on 2. SOUTH AFRI CA'S MILITARY AND NUCLEAR BUILD-UP 0930 Militariza tion of South Af r ica Mr . Abdul Minty , Director, World Campaign against Military and Nuclear Collaboration with South Africa Oil as a Strategic Commodity Mr . Martin Bailey, Joutnalist, The Observer, London 1130 Lunch Session 3. MI LITARY AGGRESSI ON AGAI NST AND DESTABILIZATION OF THE NE I GHBOURING STATES 1300 South Africa' s Policy of Destabilization. An Analysis. Mr . Lionel Clif fe , Resear cher, The University of Leeds . P R 0 G R A M M E ( Page 2) Friday 23 March (cont. ) 1430 Session 3. (Cont . ) Presentation and questioning of eye-witnesses Presentation of films and videos 1515 - 1545 Coffee Break 1545 Presentation and questioning of eye-witnesses Presentation of films and videos (Cont.
    [Show full text]