sahel: Korrupsjon: strømmestiftelsen: Fare for ny – Politiet er avslører overgrep 03 sult-krise 10 verst av alle 12 i fotballprosjekt Ruller inn kroner for Jerry og Jesus sideide 32

nr 3 – april 2012 www.bistandsaktuelt.no FaGBlaD OM BiSTanD OG UTViKlinG

Økonomen Hernando de Soto (i midten) hadde en idé, president Benjamin Mkapa (t.h.) et land og statssekretær Olav Kjørven (t.v.) 50 millioner kroner. Resultatet ble et prosjekt.

Tre menn i tre ulike land delte én idé: Å få til omfattende registreringer av fattige menneskers eiendom. I 2004 store vyer, satte de i gang et prosjekt i Tanzania, med 50 millioner kroner i norsk støtte. Men veldig lite har skjedd. små effekter side 14-19

onnement alt om B statsrådsskiftet side 4-9 B-Posta 3.2012 Bistandsaktuelt

Tidligere Norad-sjef Poul Engberg-Pedersen synes det er overraskende at Norge har råd til å miste Erik Solheim. Aktuelt les mer på side 6

Hjerte­ 2005 sakenes problem

l nhver regjering med et flertall bak seg i Stor- tinget er i sin fulle rett til å prioritere egne eder hjertesaker. Det er opp til politikerne å prio- ritere, på vegne av folket. Embetsmennene skal på sin side være regjeringspolitikernes Erådgivere og sørge for at skattebetalernes penger for- valtes på en best mulig måte. Slik skal og bør det være.

Men det er samtidig når politikere legger mye trykk på nye hjertesaker at forvaltningen har vanskeligst for å henge med. Det kan en rekke UD-, ambassade- og Norad-ansatte berette. Det siste tiåret er nye land- satsinger i Sør-Sudan og Afghanistan eller temasatsin- ger som aids, korrupsjonskamp og klima/skog eksem- pler på saker med sterkt politisk press. For forvalterne har det periodevis vært vanskelig å finne partnere som Krise 2005: Gresshoppeinvasjon og tørke førte til dårlige avlinger i Niger, og kan håndtere penger på en god måte. antallet alvorlig underernærte barn økte dramatisk. Bildet er fra et ernærings- senter i Zinder sør i Niger. Foto: UN Photo/EvaN SchNEidEr I denne utgaven av Bistandsaktuelt setter vi fokus på en annen slik sak: Bondevik-regjeringens sterke enga- sjement for å prøve ut kjendisøkonomen Hernando de Sotos ideer. De Sotos visjon var å inkludere verdens fattige i den formelle økonomien. Tanzania fikk 50 mil- lioner kroner av den norske statskassa, i en prosess der tre personer – den norske statssekretæren Olav Kjørven, president Benjamin Mkapa og økonomen de Soto – spilte sentrale roller. – ny sultkr ise burde vært unngått

Det politiske trykket var kraftig. Mye penger skulle Deler av Vest-Afrika er på vei mot en ny sult- brukes raskt, i noen grad på tvers av faglige råd. Mye katastrofe kun to år etter forrige krise. Forebyg- tyder på at hensynet til lokalt eierskap og forankring i landets egne utviklingsplaner ikke ble tillagt stor nok gingsarbeidet har vært for dårlig, innrømmer vekt. Men mottakerlandets president var selv en ivrig bistandsorganisasjonene. tilhenger av de Sotos ideer, og han sa selvsagt ikke nei til 50 millioner norske kroner. av tiril a. skarstein

Men hva skjedde da Norge senere trakk seg ut? Og det ble opp til Tanzania selv å prioritere dette programmet, å en klinikk nær Bol i Tsjad lene fra hjelpeorganisasjonene om i konkurranse med andre gode formål? Et prosjekt på behandles Abdou for alvorlig penger. I de tørkerammede områdene sparebluss har fått til minimalt. Vi håper at erfaringene underernæring. Treåringen hadde familier da for lengst innsett fra saken bidrar til at hjertevarme bistandspolitikere veier bare åtte kilo. at en ny krise var på vei. Mange har har litt mindre hastverk i framtida. P– Maisprisene er blitt så høye nå, sendt familiemedlemmer til byene for og vi har ikke råd til mat hver dag, så å skaffe arbeid. noen ganger spiser vi, andre ganger ikke, sier moren Adama Abdulai til – utilgivelig UNICEF. – Det er utilgivelig at vi lar barn dø Vi Hun forsøker så godt hun kan å av sult når det er så lett og så billig har« sviktet brødfø sine seks barn etter at avlin- å forebygge, sier tidligere nødhjelps- gene feilet i høst. koordinator i FN og leder av Human i forebygg- I Sahel, et belte som strekker seg fra Rights Watch´ Europa-kontor, Jan ingsarbeidet. Senegal og Mauritania i vest til Eritrea Egeland. BistAndsaktuelt Det er i øst, er nå mer enn én million barn un- Han understreker at verden er blitt der fem år alvorlig underernærte. Dette bedre på dette feltet. Stadig færre Etablert 1998. nesten alltid er barn som vil trenge behandling på land står i fare for å rammes av sult- Ansvarlig redaktør: Gunnar Zachrisen grunnen til ernæringssentre for ikke å dø av sult. katastrofer. Bistandsaktuelt utgis i henhold til Fagpressens Underernæring vil i tillegg gjøre dem – Da jeg begynte som hjelpear- redaktørplakat og Lov om redaksjonell fridom i media. at jeg har sårbare for sykdommer som diaré. beider på 1980-tallet, skjedde dette Eventuelle klager på artikler i avisen rettes direkte til en jobb» Særlig Niger, Mali og Tsjad, tre av ver- stadig vekk over hele verden. Nå bladets redaktør – [email protected]. Mike Penrose, dens fattigste, er hardt rammet. skjer det i deler av Afrika og deler av Redd Barna I desember kom de første appel- Sentral-Asia. Det skjer i ti til tjue av Bistandsaktuelt 3.2012 Aktuelt 3 ]] FN ]] SIVILE tap Får refs for dårlig ungdomsarbeid ordningen med ungdomsdelegater til FN håndteres tilfeldig og usystematisk. mens Utenriksdepartementet berømmes for godt samarbeid, får miljødepartementet refs i en rapport fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. mange ungdomsdelegater er misfornøyde med å ha blitt valgt ut kort tid før møtet prosent av de som ble drept av bomber og eksplosiver i fjor var sivile, ifølge tall fra organisasjonen de skulle delta på, slik at mulighetene for å forberede seg har vært dårlige. 71Action on Armed Violence. 21.499 sivile mistet livet av slike våpen i fjor, de fleste i Irak.

2010 2012

Krise 2010: 10 millioner er truet av matmangel i Sahel som et resultat av tørke Krise 2012: Tre år gamle Abdou tas hånd om på et ernæringssenter nær Bol i og dårlige avlinger. En mor har tatt med seg sitt barn til et ernæringssenter i Tsjad. 13 millioner mennesker står i fare for å rammes av sult i Sahel etter tørke Tanout, sør i Niger, et av områdene som var verst rammet. og dårlige avlinger. Foto: UNICEF Foto: SCaNpIx/aFp/SIa KamboU. – ny sultkr ise burde vært unngått verdens aller fattigste og mest bort- ganger. Hvorfor? Jo, de er ekstremt lappe dem sammen, mener Mike Pen- med penger og sagt at deler av dette gjemte land. De gode nyhetene er fattige, de er ikke veldig strategisk rose, Redd Barnas nødhjelpssjef. skal gå til forebygging. Men hadde vi at i flertallet av verdens land er vi i viktige, de er ikke nødvendigvis i Han understreker at det er viktig jobbet mer med forebygging tidligere, stand til å unngå denne type masse- interessesfæren til noen av stormak- at en hjelper landene i Sahel med å hadde vi kunnet unngå at krisen ble død, men i altfor mange land lar vi det tene. De har svake styringsapparater bygge opp egen motstandskraft til å så stor og mye lidelse kunne vært fortsatt skje, sier Egeland. og mediene er i liten grad interessert komme gjennom perioder med tørke. spart, sier Skogsholm. i det som skjer der, svarer Egeland på – Gir vi dem nå igjen kalorier nok syklisk sitt eget spørsmål. til å overleve enda et år, eller mulig- For sent Krisene i Sahel refereres til som sy- het til å unngå en ny krise? spør han Nå viser en undersøkelse bistandsor- kliske. De rammer området igjen og Billig å forebygge General­ retorisk. ganisasjoner har foretatt i samarbeid igjen. I 2005 ble avlinger ødelagt av I en rapport fra Verdensbanken slås sekretær i Care med myndighetene i Niger at rundt gresshopper og tørke i Niger, matpri- det fast at for hver dollar som går til Norge, Torild Venter på katastrofene halvparten av nomadene i de hardt sene skjøt i været og antallet alvorlig forebyggingsarbeid, kan det interna- Skgsholm Han får støtte fra generalsekretær i rammede regionene Diffa and Tilla- underernærte barn økte dramatisk. sjonale samfunnet spare seks dollar Care Norge, Torild Skogsholm, som beri alt har solgt buskap for å kunne I 2010 var regionen rammet av ny i nødhjelp. Likevel kommer pengene nylig besøkte Niger. kjøpe mat. Mellom 70 og 90 prosent sultkrise. Årets krise er ventet å bli først når bildene av utmagrede barn – Befolkningen er fanget i en fat- av befolkningen i området sier at de verre enn de foregående. 13 millioner når vestlig media. tigdomsspiral. For hver tørkeperiode ikke har nok mat til neste innhøsting mennesker står i fare for å rammes – Vi har blitt bedre til å unngå mas- står de dårligere rustet til å møte den om i underkant av et halvt år, og man- av sult. sedød. Men det er ikke fordi vi hin- neste. Slik behøver det ikke være. ge mangler såkorn til neste sesong. – Det er påfallende at i land som drer mennesker i å falle. Vi er bare Med en helhetlig og langsiktig inn- Det er behov for at ernæringssentre Niger og Mali så skjer dette gjentatte blitt bedre til å plukke dem opp og sats kan vi hjelpe lokalsamfunn til å opprettes og for at mennesker sikres klare seg gjennom tørkeperioder. Vi tilgang på mat til seg selv og dyra kan gi støtte til å bygge brønner, lage sine. vanningssystemer, etablere kjøkken- – Vi har sviktet i forebyggingsar- Sahel-beltet Jan Egeland, hager og kornlagre, påpeker Skogs- beidet. Det er nesten alltid grunnen til leder av Human holm. at jeg har en jobb, erkjenner Penrose, Rights Watch Hun innrømmer at forebyggings- Redd Barnas nødhjelpssjef. MALI NIGER TSJAD Europakontor arbeidet hittil har vært for dårlig og Dersom ikke nødhjelpsarbeidet mener at det er et generelt problem at trappes opp, varsler han at verden pengene ofte først kommer når krisen i juni og juli igjen vil bli vitne til at er et faktum. mange mennesker omkommer av sult – Vi er fornøyde med at den norske og sultrelaterte sykdommer i Sahel. ] regjeringen nå har kommet på banen [email protected] 3.2012 Bistandsaktuelt

4 Tema STATSRÅDSSKIFTET 100 millioner ]] NØDHJELP ]] MALI seere kan Matvarehjelp Fordømmer ikke ta feil » fremmer borgerkrig kupp – Matvarehjelp blir enda en ressurs å kjempe om, sier Utenriksminister Jonas Gahr Støre fordømmer Adam Finck fra Yale-professor Nacy Qian. Sammen med forskeren Nathan militærkuppet mot Malis regjering og president Invisible Children Nunn har hun undersøkt amerikansk matvarehjelp til 134 Amadou Toumani Touré. forsvarer filmen land gjennom 35 år. Kunklusjonen er at hjelpen bidrar til å – De militære må snarest mulig gi makten « Kony 2012 forsterke konflikter innad i et land. tilbake til de lovlige myndighetene, sier Støre. lener seg på embetsverket - Man må begynne et sted, sier Norges splitter nye utviklings- deling mellom den rike og den fattigere Forholdet til Jonas delen av verden. Mange av disse lande- En annen mann det blir viktig å sam- minister Heikki Holmås. Den energiske bergenseren satser på ne befinner seg i Afrika. Nå får jeg en- arbeide med er utenriksminister Jonas at han i starten kan lene seg på embetsverket. delig muligheten til å reise. Det blir en Gahr Støre. «Ha et godt forhold til Jo- ny opplevelse og jeg tror jeg kommer nas», var Solheims beste tips da han av tiril skarstein og Hege Opseth (foto) til å lære mye av det, svarer Holmås. overlot kontornøklene til Holmås. Under kampen om ledervervet i SV Vil til Rio sa Holmås klart at utenriksministeren et bare ruller inn folk ha en langsiktig effekt, sier Holmås. I tillegg er Brasil høyt oppe på lista tar mye feil. I dag uttrykker han seg litt som har utrolig peiling Han vil gjerne ha litt mer tid på over samarbeidsland Holmås vil be- mer diplomatisk: og er grådig blide og seg før han legger fram de store vi- Nå får søke. – Det første jeg gjorde mandag møter meg med åpne sjonene, i tillegg til at han gjerne vil jeg« endelig – Jeg legger opp til å reise til morgen var å ha et møte med Jonas. -armer,D sier Heikki Holmås om de før- lære mer. Rio+20-møtet, sier han. Vi kommer til å jobbe godt sammen. muligheten ste dagene på jobb. For rundt 20 år siden deltok han i Så vil nok jeg og Jonas, som kom- Bistandsaktuelt møter ham etter Åpen for innspill til å reise. en demonstrasjon i Bergen i forkant av mer fra to forskjellige partier, være bare to dager i stolen som pleide å – Flere har ment at du ikke har nok Det blir en ny miljøtoppmøtet i Rio de Janeiro. Den uenige om både norsk medlemskap tilhøre Erik Solheim. Pulten er fore- utviklingspolitisk erfaring. Hva ten- nye utviklingsministeren har et sterkt i EU og vår sikkerhetspolitiske for- løpig ganske så tom, og på hylla bak ker du om det? opplevelse miljøengasjement og synes det er ankring, smiler Holmås, som un- står ti råd fra Care Norge i glass og – Det er jo helt riktig. Det første jeg og jeg tror spennende nå å få lov til å være med i derstreker at det i de spørsmålene ramme. Den omgjengelige bergense- har gjort er derfor å invitere de største jeg kommer arbeidet fram mot Rio+20. At han ikke uansett vil være Soria Moria-erklæ- ren er ydmyk i sin nye rolle. solidaritetsorganisasjonene til møter i har det samme nettverket som sin for- ringen som legger grunnlaget for de Både folk og statsledere i alle våre løpet av denne uken og vi vil invitere til å lære mye gjenger, vil han kompensere for ved å politiske valgene. samarbeidsland skal vite at hoved- de andre fortløpende. Jeg ønsker å av det » lene seg mer på embetsverket. trekkene i politikken vår ligger fast. lære mer, lytte til hva de holder på – Det er alltid slik at den som har engasjement Vi har vært en stabil samarbeidspart- med og hva de selv synes er det viktig- gjort noe lenge har et bedre nettverk En av utfordringene Holmås vil hive ner og det er viktig at det ikke blir en ste, og få innspill til nye initiativer og enn den som har gjort noe kort. Men seg over er jobben med å øke enga- sånn «hopp og sprett»-politikk. Det forbedringer i politikken og til steder man må begynne et sted, det gjorde sjementet rundt norsk bistand og ut- bare ødelegger for mulighetene til å jeg bør reise, sier Holmås. Erik Solheim også. Mye av den kompe- viklingspolitikk. – Også vil jeg gjerne invitere Bi- tansen Norge har både når det gjelder – Forutsetningene for at vi skal standsaktuelts lesere til å sende korte klimaforhandlinger og fredsprosesser opprettholde oppslutningen om å gi så Heikki Holmås e-poster dersom de har noen innspill. ligger jo uansett rotfestet i embets- mye i bistand som vi gjør, er at troen Da er adressen min: [email protected], verket. Jeg kommer til å spille rått på på bistand er godt forankret i den nor- Født 28.06.1972 i Voss. ] legger han til. dem, for å kunne gjøre en ordentlig ske befolkningen. Jeg mener vi må ta ]Utdannet siviløkonom fra Norges jobb, sier Holmås. utviklingspolitikken hjem, vi må i enda handelshøyskole. Hvem som får det overordnede større grad forankre utviklingspolitik- kommunemannen - Ha et godt Hadde tillitsverv i Hordaland SV Der tidligere miljø- og utviklingsmi- ansvaret for en del av prosjektene ken i det norske folk, og der har jeg ] forhold til Jonas og SU fra 1992–1996, ledet SU fra nister Erik Solheim er kjent for sine Erik Solheim i dobbeltrollen som lyst til å gjøre en jobb, sier Holmås. Gahr Støre, 1996–1999 og ledet Oslo SV fra «fem-land-på-fire-dager» i fjerne him- miljø- og utviklingsminister sparket 39-åringen som selv har erfaring var tipset fra 2008–2010. melstrøk, har Holmås til nå vært mest i gang, er foreløpig uklart. Men den fra Operasjon Dagsverks skole- og avtroppende opptatt av den hjemlige sfære. Han nye utviklingsministeren lover at han distriktskomité i 1990, mener at det ]Har vært representant for Oslo på utviklingsminis- har besøkt alle Norges kommuner, skal samarbeide tett med nåværende er en viktig oppgave å sørge for at Stortinget fra 2001 og var vararepre- ter Erik Solheim. sentant i perioden 1997–2001. men av afrikanske land kan han kun Foto: scanpix miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. nordmenn tidlig får forståelse og enga- skilte med et besøk til Egypt. At Norge sjement for betydningen av rettferdig Har sittet i kommunalkomiteen ] nå har en utviklingsminister som aldri fordeling internasjonalt. og finanskomiteen, og han har siden har vært i Afrika sør for Sahara er en Solheims arvtager beskrives som 2009 ledet kommunal- og forvalt- av de første tingene Holmås vil gjøre en svært energisk mann som har lett ningskomiteen. noe med. for å bli kjent med folk. Han er også ]Før han ble fulltidspolitiker har han – Jeg tenker at jeg vil reise til Af- kjent for å ha rappet fra Stortingets jobbet som søppeltømmer, journalist rika sør for Sahara så raskt som mulig. talerstol. Så får vi se om det kommer i TV2 interaktiv og bartender. Det legger vi opp til ikke lang tid etter en egen bistandsvri etter hvert. ]Av bistandserfaring kan det påske, sier Holmås. – En del av rapen er uansett frem- nevnes at han var med i Operasjon – At du aldri har besøkt den delen deles relevant, smiler Holmås, og si- Dagsverks distriktskomité i 1990 av verden, sier det noe om din interes- terer: og han har vært med i Stortingets se for landene i Afrika sør for Sahara? – Jeg er Heikki fra Sosialistisk Burma-nettverk siden 2010. – Nei, egentlig ikke. Jeg er jo sosia- Venstreparti, jeg vil forandre verden Kilde: Stortinget.no list og mye av engasjementet har vært – skape ting i folks regi. ] knyttet til spørsmål om rettferdig for- [email protected] Bistandsaktuelt 3.2012

STATSRÅDSSKIFTET Tema 5 ]] NATURKATASTROFER ]] LANDGRABBING Vil regulere salg av jord FN har foreslått at land setter en grense på størrelsen av landområder som kan bli gjenstand for internasjonal handel, og får på milliarder dollar ble brukt på forebyggende tiltak mot naturkatastrofer i verdens 40 fattigste land det siste tiåret. plass mekanismer for å regulere slike kjøp 3,7Det er bare én prosent av den totale bistanden som ble gitt i denne perioden, ifølge en FN-støttet rapport. og salg, skriver Financial Times.

-Vi må i enda større grad for- ankre utviklingspolitikken i det norske fol, sier utviklings- minister Heikki Holmås . Foto: Hege opsetH 3.2012 Bistandsaktuelt

6 Tema STATSRÅDSSKIFTET ]] SKOG ]] DR KONGO en fotballbane kritikk mot i sekundet kongos militære Ulovlig hugst ødelegger skog på størrelse med en fotballbane hvert sekund, ifølge en rapport fra Kongolesiske sikkerhetsstyrker sto bak drap og ulovlige ar- Verdensbanken. Rapporten anslår at ulovlig hugst har en verdi på 10–15 milliarder dollar i året. restasjoner etter valget i fjor. Ifølge en FN-rapport ble minst 33 – Vi må bekjempe organisert kriminalitet innefor skoghogst på samme måte som vi mennesker drept og 61 skadet i hovedstaden Kinshasa i måneden bekjemper organisert kriminalitet som driver med salg av narkotika og utpressing, sier Jean etter valget, de fleste skutt. Minst 265 sivile ble ulovlig arrestert, Pesme i Verdensbanken. de fleste med tilknytning til den politiske opposisjonen. – Fikk bi standen ut av oste­ klokka Tidligere Norad­sjef Poul Poul Engberg­Pedersen synes det er overraskende at Norge har råd til å miste en så dyktig minister som Erik Solheim. av even tømte og Gunnar Zachrisen

idligere Norad-direktør Poul matiet som preger det internasjonale Engberg-Pedersen er trist og utviklingssamarbeidet. Av samme overrasket over nyhetene om grunn fikk Norge kanskje endret at Erik Solheim må gå av som mindre i dette tunge systemet enn Tmiljø- og utviklingsminister. hva man kunne klart, med litt mer – Har Norge råd til å miste Solheim tålmodighet. som minister? spør den danske utvi- – Det var ikke alltid at Erik lyt - klingseksperten. tet når vi sa «pole, pole» (swahili – Med Hilde Frafjord Johnson og for: «Ta det litt med ro!») omkring Erik Solheim har Norge i mer enn ti de mange initiativene. Men det var OECDS bistands- år hatt to vidt forskjellige, men knall- utrolig flott og inspirerende at han sjef, Jon Lomøy dyktige utviklingsministre, som har ville noe med den politiske mak- Foto: oecd vært uten konkurranse i Norden og ten og de norske ressursene han som har satt avgjørende preg inter- hadde til rådighet. Og han rakk å nasjonalt, sier han. gjøre mye. Engberg-Pedersen trekker særlig Gjorde bistand forståelig fram Solheims innsats i det interna- Engberg-Pedersen, som ledet bi- sjonale klimaarbeidet. standsdirektoratet Norad fra 2005 – Solheim viste vei, først og til 2010, mener Solheims største bi- fremst med regnskogsprogramme- drag som minister var at han gjorde ne, som var en virkelig nyskaping, utviklingspolitikk og bistand forstå- sier han. elig for det norske folk. Dansken, Han viser til at Norge på dette som i dag leder miljøorganisasjonen området bidro til å sette dagsorden – den første utviklings­ International Union for Conservati- internasjonalt i en svært viktig sak. ministeren on of Nature (IUCN), viser til at Sol - – Men oppfølgingen har vært slø- Også Jon Lomøy roser Erik Solheim heim definerte sin utviklingspolitikk Med Hilde Frafjord vere, og gjennomføringen av de store for jobben han har gjort. Lomøy har ut fra globale problemer som klima, «Johnson og Erik Solheim politiske strategiene og programme- tidligere vært Norges ambassadør i energi, korrupsjon, sikkerhet, likhet ne har vært langt vanskeligere, enn Tanzania og Zambia og har over 30 og helse, men at han samtidig for- har Norge i mer enn ti år Erik hadde regnet med og tålmodig- års fartstid i norsk og internasjonal klarte temaenes relevans for Norge hatt to vidt forskjellige, men het til. utviklingspolitikk. Han er nå leder og det norske folk. knall dyktige utviklings­ Den tidligere Norad-direktøren for OECDs bistandsdirektorat i Pa- – Solheim gjorde politiske kunst- sier også at han kommer til å savne ris og kan derfra betrakte norsk ut- grep, som fikk bistanden ut av sin ministre, som har vært uten statsrådens taler. viklingspolitikk utenfra. osteklokke, sier Engberg-Pedersen. konkur ranse i Norden og – Han brukte aldri skrevne taler. – Hilde Frafjord Johnson var som har satt avgjørende Til gjengjeld fikk vi alle som regel den store bistandsministeren som – utålmodig inspirerende historiefortellinger om brakte den globale agendaen om Han beskriver samtidig Solheim som preg inter nasjonalt » den direkte linje fra Deng Xiaoping bistandseffektivitet inn i den nor- en minister som ikke orket å vente på Poul Engberg-Pedersen, direktør til klimaforandringene i Kongo, sier ske virkeligheten. Erik Solheim har det saktegående byråkratiet og diplo- for Norad 2005 - 2010 Engberg-Pedersen. vært den første genuine utviklings- Bistandsaktuelt 3.2012

STATSRÅDSSKIFTET Tema 7 ]] SKOG ]] KONY Økt avskoging i kongo Avskogingen i Kongo-bassenget har doblet seg siden 1990. Likevel er avskogingen fremdeles lav i forhold til Asia og Latin- Amerika, ifølge en rapport fra Observatory for Central African Forests. Årsaken er hugst for brensel, jordbruk, gruve- og olje- soldater fra Uganda, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og DR Kongo skal drift, tømmerdrift og framstilling av biodrivstoff. 5000jakte på LRA-leder Joseph Kony. Operasjonen støttes av Den Afrikanske union

kommentar Gunnar Zachrisen Den tunge arven etter Solheim Når ErIK SOLHEIm går fra borde, ved å understreke den tradisjonel- etter over seks år i statsrådsstolen, le bistandens marginale betydning tar vi også farvel med en politiker i å endre fattigdommen i verden. som har satt sitt tydelige merke på For Solheim har bistanden kun norsk utviklingspolitikk. Fra han vært et instrument, ett verktøy kom inn høsten 2005 har Solheim blant mange andre i den norske markert at han ville noe og ønsket å utenrikspolitiske verktøykassa. definere ministerrollen på sin måte. Og ikke en gang det viktigste. mer enn noen av sine forgjen- Han har gang på gang understre- gere har han markert seg som en ket viktigheten av å jobbe for å hin- utviklingsminister, og markert dre krig i verdens fattige land. Uten avstand til det snevrere begrepet trygghet for landets egne innbygge- bistandsminister. At han fikk miljø- re og troverdighet i fredsløsninger vernministerposten med seg, etter vil det være umulig å finne løsnin- to år i regjering, var en helt natur- ger på fattigdomsproblemene. lig konsekvens av denne helhetlige tenkningen rundt internasjonale SV-pOLItIKErEN har også, over- miljø- og fattigdomsutfordringer raskende for noen, framstått som og Norges mulige bidrag. næringslivets og infrastruktur- satsingens fremste talsmann i bi- FørSt Og FrEmSt vil han bli standsmiljøene. Omtalene av helse husket som den ministeren som og utdanning har kun hørtes ut brakte klima- og skogsatsingen som en transportetappe. Derimot inn i det norske utviklingsarbei- har han talt med glød og entusias- det. Initiativet har bidratt til mye me om Sam Eyde og den norske overtidsarbeid for norske miljø- industrisreisningen eller Deng Xia- og bistandsbyråkrater, men har oping og reformprosessen i Kina. samtidig vunnet anerkjennelse in- I forlengelsen av dette har Sol- ternasjonalt. Norge har gått foran, heim, overfor den hjemlige opinio- som eksempel for andre og dyna- nen, gitt gode retoriske forklarin- misk kraft, på et politikkområde ger på hvorfor norsk bistand må der det har vært langt mellom spille sterkere på sine komparati- suksesshistoriene. I internasjonal ve fordeler. Olje, energi og eksport presse har initiativet blitt omtalt av «den nordiske modellen» har som dristig, innovativt og nyten- vært viktigere enn at Norge skulle kende. tilsvarende har det blitt satse på de samme områder som lovprist på store internasjonale alle andre bistandsgivere. ministeren, sier Lomøy til Bistands- av totalfinansiering, mindre opp- Tidligere Norad- miljøkonferanser, og det har gitt aktuelt. tatt av bistand som instrument. Og sjef Poul Engberg- Norge en lederposisjon i det in- SAmtIDIg vil han ikke bli husket Han trekker fram flere årsaker til han var opptatt av forholdet til nye, Pedersen mener ternasjonale arbeidet med å verne som den som gjennomførte ryd- at Solheim fortjener denne merke- store land som India, Kina, Brasil og Solheims største verdens naturskoger. desjauen i norsk bistand. mengden lappen: Sør-Afrika. bidrag som mi- midt oppe i dette har det også av mottakerland, partnere, tiltak, – Han er oppriktig opptatt av de Lomøy viser også til arbeidet mot nister var at han vært krefter, i den tradisjonelle bi- gode intensjoner og velmente store trendene, de store endringene ulovlige kapitalstrømmer som et om- gjorde utviklings- standsbransjen, som har surmult målformuleringer i norsk bistand som har skjedd i global fattigdoms- råde der Norge har gått i spissen in- politikk og bistand og beklaget seg over at klima- og er fortsatt enorm. I den behagelige bekjempelse. Han fokuserer på sto- ternasjonalt under Solheim. forståelig for det skogpengene er blitt tatt fra bi- skyggen av et stadig voksende bi- re, globale spørsmål om fred og kon- – Norge har under Solheims poli- norske folk. standsbudsjettet. mange har ment standsbudsjett har Solheim skjø- flikt, klima og kapitalstrømmer. Det tiske lederskap vært en av lederne Foto: Gunnar ZachriSen at dette gikk på bekostning av an- vet fra seg en del av de vanske- er en trend der vi ser at utvikling i en endringsprosess i den interna- net viktig arbeid for å bekjempe lige prioriteringene. Sekken han i mindre grad blir et spørsmål om sjonale utviklingsagendaen, som verdens fattigdom. overlater til sin etterfølger Heikki oss og dem og hva vi kan gjøre for har gått fra å handle om bistand til Den kritikken har prellet av på Holmås er derfor både tyngre og å utvikle dem, men et spørsmål om å handle om utvikling i en bredere den erfarne SV-politikeren. I stedet mer uhåndterlig enn den han selv å finne felles løsninger på en del glo - forstand, mener OECDs bistands- har han nærmest gått motsatt vei fikk fra sin forgjenger.] bale utfordringer. Han var opptatt sjef. ] 3.2012 Bistandsaktuelt

8 Tema STATSRÅDSSKIFTET ]] SYRIA ]] ASYL stenger ambassade Den norske ambassaden i Damaskus stenges inntil videre av sikkerhetshensyn. - Vi har av sikkerhetshensyn valgt å stenge ambassaden i Damaskus. En norsk diplomat er tilknyttet den danske ambassaden i Damaskus for å opprettholde kontakten med politiske aktører og rapportere om utviklingen i landet, sier mennesker søkte om asyl i den rike delen av verden i fjor. Året før var tallet 368.000, viser FN-tall utenriksminister Jonas Gahr Støre. 441.300fra 44 land i Europa, Nord-Amerika, Australia og nordøst-Asia. Med kurs for Rio – uten tro på norge Arvid Solheim i Forum for utvikling og miljø mener statsrådsskiftene ikke behøver å påvirke hva Norge får til på møtet i Rio de Janeiro. – Norske mål er uansett ikke særlig ambisiøse, sier han. av Jan speed

et er under 100 dager til ver- melding med ambisiøse utslippsre- dens ledere møtes til FNs duksjoner her hjemme. Vi mener at toppmøte om bærekraftig Norge må ta 40 prosent av utslipps- utvikling. Med store de- reduksjonene på hjemmebane, og Dmonstrasjoner og engasjement vil ikke kjøpe seg ut av dette med kvo- Heikki Holmås og Bård Vegard Sol- ter i utlandet, sier Solheim. hjell føle seg hjemme blant aktivis- Forum-talsmannen mener at det tene. Men i konferansesalen kjenner i tillegg til satsingen på ren energi de neppe særlig mange. Det bekym- og Energi+, må gjøres et krafttak for rer likevel ikke aktivistene i miljø- klimatilpasning, småskalajordbruk og utviklingsnettverket Forum. og kriseforebygging. Samtidig håper – Norge og Erik Solheim har ikke han at Rio+20 vil føre til reformer av hatt særlig ambisiøse mål for møtet. FNs miljøarbeid. Målene burde være mulig å oppnå I utenriks- og miljøverndepar- Vertslandet Brasil selv om de nye statsrådene ikke tementene har det vært arbeidet i blir trolig en har forgjengerens kontaktnett, sier flere måneder for å spisse de nor- viktig partner for Forum-talsmann Solheim. ske målsettingene, men det var først Norge i arbeidet Toppmøtet, som finner sted 20 år i forrige uke at en høytstående em- for skogbevaring. etter den første Rio-konferansen, betsmann fikk i oppdrag å samordne Foto: UNpHoto har som mål å stake ut en nytt kurs arbeidet. for grønn økonomi. – Vårt viktigste budskap til Holm- skogbevaring ås og Solhjell er å få til en klima- Tidligere er det varslet at Norge vil Holmås utfordres satse på følgende områder under Rio+20-konferansen. Norske bistands- ]]Satse på skogbevaring og videre- av organisasjonene føring av REDD+. og utviklings Øke satsingen på vann-, sol- ]] Arvid Solheim, og vindkraft. ministre rådgiver i Forum. noe i den sammenheng. ]]Få gjennomslag for at det er en 1983-1986: Reidun Brusletten (KrF) menneskerett å ha adgang til ren strømme- – Å splitte departementene er 1986-1988: Vesla Vetlesen (Ap) energi. en klar fordel, det ser vi på som en 1988-1989: Kirsti Kolle stiftelsen styrking av de to fagområdene. ]]Støtte et colombiansk forslag Grøndahl (Ap) om å sette i gang en prosess med Egil Mongstad, medierådgiver: 1989-1990: Tom Vraalsen (Sp) å identifisere og strebe etter grønne – Vi synes det er underlig at par- 1990-1992: Grete Faremo (Ap) utviklingsmål. tipolitiske hensyn skal komme foran Redd 1992-1997: Kari Nordheim-Larsen globale og internasjonale hensyn. ]]Bekjempe såkalt «svart kar- Barna (Ap) bon» gjennom støtte til prosjekter Solheim har gjort en svært god inn- Tove R. Wang, generalsekretær 1997-2000: Hilde Frafjord for å spre mer energieffektive og sats i kampen for en mer rettferdig i Redd Barna: Johnson (KrF) mindre forurensende kokeovner i verden og vi synes det er beklagelig – Jeg kan love at vi vil utøve vår 2000-2001: Anne Kristin husholdninger i fattige land. Norge at han måtte gå.Hans nettverk og vaktbikkjerolle nøye i tiden som Sydnes (Ap) diskuterer her et samarbeid med posisjon vil det ta litt tid å bygge opp kommer. Vi har høye forventninger 2001-2005: Hilde Frafjord Etiopia. Det er også en sak der USAs igjen. Men vi ønsker Holmås velkom- til at en ny minister vil lede an inter- Johnson (KrF) utenriksminister Hillary Clinton har men om bord. Vi vil gjøre vårt til at nasjonalt for en utviklingspolitikk 2005-2012: Erik Solheim (SV) engasjert seg. han kan få en god inngang i departe- 2012- : Heikki Holmås (SV) mentet han skal styre og vi ønsker å som sikrer barns rettigheter ]]Arbeide for bærekraftig jordbruk Kilde: BiStANdS-leKSiKoN spille han god i den grad vi kan bety og utvikling. og matsikkerhet. ] Bistandsaktuelt 3.2012

STATSRÅDSSKIFTET Tema 9 BRiCs-landene snakker allerede ]] NØDHJELP om å danne sin egen bank for å ta 270 millioner til seg av infrastruktur. Hvorfor tror nødhjelpsstyrke du de gjør det? Hvis de ikke kan Utenriksdepartementet og Flyktninghjelpen har signert en avtale på 270 mil- få en fot innenfor noen av disse institusjonene, lioner kroner om forlengelse av beredskapsstyrken NORCAP. NORCAP består av 850 kvinner og menn fra en rekke ulike yrke som er klare til å reise ut til inter- vil de se seg om etter noe annet » nasjonale operasjoner på 72 timers varsel. I tillegg til humanitære kriser bistår «Ngozi Okonjo-Iweala, finansminister i Nigeria og kandidat til sjefsjobben i Verdensbanken. NORCAP i oppdrag knyttet til forebygging, gjenoppbygging og overvåking.

ment og mange nye, spennende fokus ideer om bistand, vekst og utvik- ling. Dessverre har flere av de store Gro Lindstad, leder i FOKUS: Bistandsaktuelt er Norges ledende fagblad om bistands- og utviklingsspørsmål. nye satsningene, som skogbevaring – Heikki Holmås må i sin nye jobb Bladets papirutgave har et opplag på 18 500 eksemplarer, mens webutgaven har og næringslivsbistand, kommet på vise at Norge har kommet videre fra rundt 12 000 unike brukere per måned. Utgiver er Norad. festtaler om kvinners viktige rolle bekostning av det som må være Bladet har redaktørplakat. til konkret handling og forpliktende kjernemålet for norsk utviklings- flerårige økonomiske løft. Kvinners politikk, nemlig bekjempelse av rettigheter og likestilling er en av de fattigdom. frilanskontrakt – journalist fem hovedpilarene i norsk utenriks- Bistandsaktuelt har nå ledig 1-2 kontrakter for «fast frilansjournalist» og utviklingspolitikk, men har hele (konsulentkontrakt) for tre år. Kontrakten(e) vil være i størrelsesorden 1000 timer tiden vært den pilaren som har fått per tolv måneder – til en fast timepris. For kontrakten gjelder en opsjon for minst midler. Her må utviklingsmi- kirkens oppdragsgiver til å innvilge ytterligere ett års forlengelse av kontraktstiden. nisteren nå ta noen grep. Arbeidet vil i hovedsak bestå i å skrive (og redigere) artikler til Bistandsaktuelt nødhjelp (papir- og nettutgave) om norsk og internasjonal bistand, samt utenriks- Torbjørn Buer, konstituert general- og utviklingspolitiske emner. CaRe sekretær i Kirkens Nødhjelp: Søkere må ha erfaring fra utenriksjournalistikk og/eller politisk journalistikk/ – Det viktigste for Heikki økonomijournalistikk. Gode engelskkunnskaper, utdanning på universitets / norge Holmås som utviklingsminister blir høgskolenivå og dokumentert interesse for internasjonale utviklingsspørsmål er Torild Skogsholm, CAREs å fortsette jobben med de politiske nødvendig. Det forutsettes deltakelse på ukentlige redaksjonsmøter og mulighet generalsekretær: løsningene på fattigdomsutfordrin- til å foreta reportasjereiser til utviklingsland. – Holmås må sette de fattigste gen. Den største utfordringen blir å Mer informasjon, blant annet om nødvendige vedlegg til tilbudet, vil bli lagt ut tilbake i sentrum for norsk bistand, få resten av regjeringen til å ta sitt på www.doffin.no uken etter påske – søk på «frilanskontrakt journalist». og forstå betydningen av å satse ansvar for at regjeringens politikk er Utlyst under Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). på kvinner som utviklingsaktører. samstemt med målene for utvi- (Ved eventuelle problemer – henvendelse: [email protected].) Solheim har hatt et stort engasje- klingspolitikken. søknadsfrist/tilbudsfrist: 4. mai 2012 kl. 12.00 3.2012 Bistandsaktuelt 10 Reportasje korrupt politi verst for de fattige i mange utviklingsland er politiet de siste folk tør snakket forteller også at de frykter fare for å bli buret inn hvis man snak- politiet. ker engelsk, sier Andvig. stole på. de frykter falske anklager og å bli – De fleste som betaler bestikkel- Korrupsjonen er ofte godt organi- ser, gjør dette frivillig i bytte mot en sert. De som er høyere opp i hierar- presset for penger. Politikorrupsjonen er høy og tjeneste. Men politiet er ikke avhen- kiet får sin del av inntektene. Noen verst rammes de fattige, mener nUPi-forsker gig av at det skjer frivillig ettersom de ganger gjøres dette også ved at de kan benytte seg av sin makt og presse selger stillingene hvor det er enkelt jens Andvig av tiril a. skarstein folk for penger, sier forskeren. for polititjenestemenn å spe på løn- I Kenya forteller folk at politiet ninga gjennom korrupsjon. et er slående at når det er vanskeligst å organisere. De er ofte plukker opp personer sent på gjelder den dagligdagse nødt til å bevege seg ganske fritt, og kvelden og setter dem på cella på Økonomiske konsekvenser korrupsjonen eller småkor- det er vanskelig å kontrollere de en- tross av at de ikke har gjort noe galt. Hva som er sammenhengen mellom rupsjonen, så er det nesten kelte polititjenestemennene ovenfra, Så er det opp til vedkommende, ven- politikorrupsjon, kriminalitet og ut- Dalltid politiet som er mest korrupt i forklarer NUPI-forskeren. ner eller hans familie å betale ham ut. vikling er foreløpig uklart. I tillegg til utviklingsland, sier Andvig. Kombinert med politiets rett til å – For mange er politiet de siste en de negative konsekvensene, er det I en kommende artikkel basert på bruke makt betyr det at politiet i land tør stole på, sier han. tross alt også slik at korrupsjonsmu- casestudier og spørreundersøkelser med svakt styresett lett kan spe på lighetene kan gjøre at det er flere po- i Kenya viser forskeren hvordan kor- lønninga gjennom korrupsjon. Rammer fattige litimenn på gatene. Litt penger under rupsjonen skaper store problemer for Jens Andvig Hardest rammes de fattige og folk bordet kan gjøre politiet mer villige fattige folk – og har skapt en generell Frykt som ikke har kontakter høyere opp til å etterforske en sak, men kan også frykt for politiet. Holdningene til po- Kenya er blant landene der tilliten til i systemet. bidra til at de lar være. litiet i lavinntektsland er helt motsatt politiet er svært tynnslitt. 45 prosent – Politikorrupsjonen er en form Men at de mange veisperringene fra høyinntektsland der politiet som svarer i en undersøkelse at de «ikke for skattlegging av de fattigste eller og pengene som kreves inn har en regel nyter høy anseelse. i det hele tatt» har tillit til politiet. nest fattigste i de fattige landene. I negativ effekt på transportsektoren, – Politiet er en av de etatene som Mange av kenyanerne Andvig har Kenya er det for eksempel mindre synes klart.

Korrupsjon Ordet korrupsjon brukes om misbruk av stilling for personlig fordel i form av bestikkelser, underslag og utpressing. Småkorrupsjon eller administrativ korrupsjon (petty corruption) er gjerne knyttet til daglige administrative oppga- ver. Det omfatter alt fra å ta imot bestik- kelser for å la være å skrive ut trafikkbø- ter eller for å levere ut arbeidstillatelser til ureglementert fravær i arbeidstiden. Storskalakorrupsjon (grand corruption) skjer gjerne på høyt nivå og er ofte knyttet til store innkjøpsprosesser og politiske beslutninger.

Typer av små- korrupsjon i politiet utpressing: Politiet kan arrestere uskyldige eller true med vold og deretter slippe dem fri ved betaling. Dette skjer særlig der poli- tiet har stor frihet til å arrestere og fengsle folk midlertidig uten innblanding fra rettsvesenet. Rettsvesenet involvert: Hvis rettsvesenet er involvert kan utpressing kombineres med svindel. For eksempel kan politiet plante beviser. korrupte transaksjoner: Politiet kan under bordet selge beslutninger eller informa- sjon som kommer kriminelle til gode. De kan for eksempel gi advarsler om planlagte inspeksjoner eller ta imot bestikkelser for å la være å skrive ut trafikkbøter. Trafikk- politiet i mange lavinntektsland kombinerer dette med utpressing av uskyldige bilister. underslag: Polititjenestemenn kan un- derslå penger eller ting de har beslaglagt, eller de kan heve lønn for dager eller timer hvor de ikke har møtt opp på jobb.

Kilde: Andvig og FjeldstAd (2009) Spesialpoliti forhører to innbyggere i Mathare-slummen i Nairobi. FoTo: scanpix Bistandsaktuelt 3.2012 Reportasje 11

«ekstremt korrupt»

Politiet Rettssystemet Utdanningssystemety Politiske partier 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Afrika Asia Latin- Sørøst- EU og Nord- Stillehavet Amerika Europa Vest-Europa Amerika

Transparency International har bedt folk rangere etater fra 1 til 5, der 5 er «ekstremt korrupt». I Afrika får politiet et snitt på 4,6. Afrobarometers studier un- derbygger dette. I 14 av 18 land de har undersøkt, anses politiet som mest korrupt.

– Det blir som en skattelegging at det er viktig å forsøke å bidra til at av jordbruk, handel og transport, og landene selv setter i gang endringer. deler av kostnadene bæres av fattige – Kombinasjonen av politikorrup- bønder som ønsker å få fraktet va- sjon og kriminalitet har stor innvirk- rene sine til markeder i byene, sier ning på folks velferdssituasjon. Dette andvig. er derfor noe det vil være naturlig å I tillegg har korrupsjon som regel drøfte med myndighetene. Samtidig en negativ effekt på næringslivet, i er det viktig å kjenne sin begrensning. hvert fall på den delen av nærings- utenlandske politifolk vil for eksem- livet som opptrer innenfor lovenes pel mangle den lokale informasjonen rammer. fire av ti kenyanske selska- som er nødvendig for å drive effektivt per mener at korrupsjonen i landet politiarbeid. Det er begrenset hva de utgjør et betydelig hinder. kan lære bort, mener forskeren. I Kenya har press fra bistandsgi- Gullgraver Amboko Angumu Msomo må jevnlig gi fra seg store deler av det han – Må diskuteres vere bidratt til et forbud mot veisper- tjener til politi og soldater. Å nekte er livsfarlig. Foto: Victor NordeNskiöLd andvig har forståelse for at politiet ringer. Men småkorrupsjonen som ofte blir sett på som en nasjonal opp- rammer særlig de fattige fortsetter gave, som folk utenfra ikke skal legge selv om det sjelden skaper de store seg for mye borti. Likevel mener han overskriftene. ] - Livsfarlig å ikke betale Til tross for at borgerkrigen i Kongo gjerne regnes som over, fortsetter plyndringen. Politi, soldater og myndigheter har satt trusler, korrupsjon og makt- misbruk i system. av nils Resare, i dR kongo

– I junI fant vI 18 gram gull. av det Désiré Mobutos tid. Den forrige dikta- fikk vi ikke beholde noen ting. toren oppfordret landets statsansatte amboko angumu Msomo blar i til selv å kreve inn penger fra lokalbe- sine regnskapspapirer. Dag for dag folkningen. under borgerkrigene fra har han notert hvor mye gull han og slutten av 90-tallet og fram til begyn- hans medarbeidere har funnet i brud- nelsen av 2000-tallet begynte nye grup- det utenfor Wanga nordøst i Kongo. I per å benytte seg av systemet, blant en egen kolonne fører han opp hvor annet væpnede opprørsgrupper. mye penger han hver måned har måt- Selv om det kreves inn en rekke tet gi fra seg i form av ulike avgifter og skatter kommer nesten ingenting til- bestikkelser. bake til sivilbefolkningen i form av vel- noen ganger har han måttet gi fra ferdsgoder eller infrastruktur fra den seg halvparten, andre ganger alt. De svake kongolesiske staten. Systemet som vil ha penger, pleier å dukke opp bygger snarere på en slags ordning et par ganger i uka. Ofte er det politi- der politi, tjenestemenn og soldater menn, soldater eller klanledere. går på jobb for å kreve inn penger til – De ber om penger til øl, bensin sin egen lønn. eller noe annet. noen ganger vil de Dette illustreres i en kommende ha rent gull. for oss er det bare å be- studie av de svenske forskerne Maria tale. Om vi ikke har noen penger må Eriksson Baaz og Ola Olsson. Deres vi låne. Det vil være livsfarlig å ikke forskning bygger på intervjuer med betale, sier amboko. kongolesisk politi og sivile som har Situasjonen med uklar beskatning vært i kontakt med politiet. Studiet av- Politiet og en rekke tvilsomme avgifter er slører et velorganisert system av bøter er« en av den samme for de fleste kongolesere. og avgifter som politiet tar inn fra sivil- de etatene flere forskningsrapporter beskriver befolkningen. Høytstående politisjefer det som en systematisk plyndring av sikrer seg deler av inntektene. som er sivilbefolkningen i landet. Ofte er det – Det er lenge siden noen tok en vanskeligst å politiet, ulike krigsherrer, den statlige jobb i den kongolesiske staten for den organisere hæren eller andre myndighetsperso- vanlige lønnens skyld. Det er mye vik- » ner som står bak innkrevingen av de tigere å få en posisjon slik at en gjen- Jens Andvig, ulike «avgiftene». nom det kan berike seg selv, sier Maria NUPI Systemet har sine røtter i joseph- Eriksson Baaz. ] 3.2012 Bistandsaktuelt 12 Aktuelt ]] KIRKENS NØDHJELP Hvis mer våpen og ut av penger strømmer til eritrea Musevenis militære, kan Kirkens Nødhjelp trekker seg ut av Eritrea. Påtroppende invisible Childrens kampanje generalsekretær Anne-Marie Helland beskriver en virke- gjøre problemene større, ikke mindre lighet der ansatte ikke får reise ut av hovedstaten Asmara » og myndighetene overvåker telefoner og enhver beve- Michael Wilkerson, Foreign Policy kritiserer gelse. – Det er umulig å operere i landet, mener Helland. « Invisible Childrens kampanjefilm «Kony 2012»

Aktivister i London protesterer mot hensynsløs utvinning av mineraler i DR Kongo. foto: peter marshall/ scanpix+

Coltan, tar for seg mineralet som DR Kongo: oftest forbindes med finansiering av militser øst i Kongo. «Konflikt ene – Utfordringen blir selvsagt å få i DR Kongo en lov som fungerer riktig, og det har vist seg å være vanskelig i tilfel - handler ikke let Kongo. Jeg tror en alvorlig feil Minerallov bare om med Dodd-Frank-loven er at den kongolesiske hæren (FARDC), ikke konflikt­ er regnet som en av de «væpnede mineraler. gruppene» selv om den er en av de Konflikter verste utøverne av vold mot sivile, uten resultater sier han. tidligere hadde. om land og Nest mener også at den nye loven Forsøk på å regulere mineralhandelen i DR Kongo Samtidig har mineralproduksjo- lokal, politisk også legger en stor byråkratisk byrde har så langt ikke ført til noen demper av konflik ­ nen i noen grad flyttet seg unna gru- kontroll er på selskapene, ut fra en tro på at de ver kontrollert av militsgrupper. ikke har noen alternativer til å kjøpe tene i landet. – Betydningen av «konflikt mineraler» – Det er bra at noe av mineral- viktigere » sentralafrikanske mineraler. er overdrevet, sier ekspert. av even tømte produksjonen har blitt vridd mot si- – Det som ser ut til å ha skjedd vilt kontrollerte gruver, men det er er at vestlige selskaper har trukket skuffende at det ikke har vært noen seg unna, mens kinesiske selskaper et er snart to år siden Dodd- vister som lenge har kjempet for å nedgang i volden eller aktiviteten som ikke blir påvirket av loven har Frank-loven ble vedtatt, en synliggjøre konflikten i Kongo. til de væpnede gruppene. Dette var kommet inn i stedet. I en verden omfattende pakke regule- Så langt har den imidlertid ikke jo grunnen til at loven ble innført i der økonomisk makt flytter seg mot ringer av finansmarkedene vært noen braksuksess. Ifølge en første omgang, sier Michael Nest til Øst-Asia, er tanken om at initiativer Di USA. Et av punktene handler om FN-rapport før jul har smuglingen Bistandsaktuelt. i Europa eller Nord-Amerika kan «konfliktmineraler» fra DR Kongo, av mineraler økt etter at loven kom løse problemer i utviklingsland ut- og skulle hindre at selskaper kjøper på plass. Selskaper har blitt var- kineserne må med datert. Lovgivning er viktig, men må mineraler som finansierer væpnede somme med å engasjere seg i Kongo, Nest har skrevet flere bøker om de inkludere alle de viktige aktørene, grupper i det krigsherjede landet. noe som har ført til at mange kon- økonomiske mekanismene bak kon- Michael Nest, også østasiatiske land og selskaper, Loven ble hilst velkommen fra akti- golesere har mistet inntekten de flikten i DR Kongo. Den seneste, forfatter. foto sier Nest. Bistandsaktuelt 3.2012 Aktuelt 13 ]] NORAD ]] POLIO Vil ut til folket Norad skal profilere seg med en serie avisannonser, og skal avholde folke- møter rundt om i landet utover året. Anledningen er etatens 50-årsjubile- um. – Det er et stort engasjement, og vi vil vite hva folk er opptatt av, sier 11.000.000barn var antallet Verdens Helseorganisasjon og Unicef hadde som mål å vaksinere mot polio i 20 vest- og sentral- avdelingsdirektør Terje Vigtel. afrikanske land i løpet av kun fire dager i mars.

Full strid etter skandale rapport En granskingsrapport hevder det har foregått sek­ suelt misbruk og korrupsjon i Mathare Youth and Sport Association (MYSA) i Kenya. Det har skapt full strid mellom organisasjonen og deres mangeårige samarbeidspartner Strømme stiftelsen. av Hege Opseth

Det var etter et varslingsbrev om – Strømmestiftelsen glemmer å påstått seksuelt misbruk, korrupsjon, nevne at den uavhengige undersø- id-forfalskning og aldersfiksing at det kelsen ble foreslått og etterspurt av ble igangsatt en uavhengig undersøkel- MYSa selv – to ganger, uttaler ledel- se for å komme til bunns i påstandene. sen. Overgrepene skal blant annet være ko- MYSa har fått over 40 millioner blet til deltakelse i Norway Cup. kroner i støtte fra Strømmestiftelsen I rapporten fra undersøkelses- de siste årene. Nå har styret satte fire teamet sier 70 prosent av de rundt 250 betingelser for å fortsette samarbei- spurte at de har en klar oppfatning av det, blant annet en restrukturering i at seksuell trakassering foregår i orga- toppledelsen og at penger som i dag nisasjonen. I MYSas ledelse er reak- brukes på Norway Cup skal brukes sjonene sterke: til andre utviklingstiltak i slummen. «er MYSa full av tyver, folk som MYSa vil ikke svare på punktene før lyver på alderen og seksuelle overgri- de har gjennomgått en endelig og fer- pere?» spør MYSa i en pressemelding. dig rapport og uttrykker stor skuffelse Og svarer selv: «Selvsagt ikke!» over «en så hard dom basert på sam- Styret og ungdomslederne i MYSa mendrag av en uferdig rapport». avviser at ungdomsorganisasjonen Generalsekretær Øyvind aadland preges av en kultur for seksuell tra- sier følgende i en kommentar til hvor- kassering og korrupsjon. Ungdomsor- vidt MYSa fikk sammendraget av rap- ganisasjonen reagerer også sterkt på porten i forkant av styremøtet: at de var uvitende om konklusjonene – MYSa fikk dette komprimerte i rapporten da et sammendrag ble pre- sammendraget samme dag som den sentert for styret i Strømmestiftelsen ble framlagt for styret i Strømmestif- tidligere i vinter. telsen. Utover det har jeg ingen kom- enkle fortellinger Partene krangler også om hvem mentarer. ] – Hva kan dette lære oss? som egentlig tok initiativet til opprette Les mer på www.bistandsaktuelt.no – Lover kan ha en virkning langt konflikt­ en internasjonal undersøkelseskomité [email protected] unna, i krigsområder og i andre etter at varslingsbrevet ble kjent for land – særlig hvis lovene kommer i mineraler partene. et land som er viktig for det globale – Det er Strømmestiftelsen som tok Det er Strømme­ næringslivet, slik som USa. aktivis- initiativet og betalte for undersøkelsen ter burde legge merke til dette. Der- ]]DR Kongo inneholder store mine- på bakgrunn av en alvorlig varsling, stiftelsen« som tok initiativet som de ønsker å bruke lovgivning ralressurser. Selv om krigen sier generalsekretær Øyvind aadland. og betalte for under­ som et verktøy for å endre forret- offisielt sluttet i 2006, er den Ungdomsorganisasjonen i en av ningspraksis burde de konsentrere østlige delen av landet fremdeles Kenyas mest belastede slumområder søkelsen på bakgrunn av seg om USa, eU, Japan – og selv- preget av konflikter og usikkerhet. sier dette er feil. en alvorlig varsling » følgelig Kina, men lovgiverne der er ]]Mange av de væpnede gruppene veldig vanskelig å påvirke, særlig for øst i landet får sine inntekter fra utlendinger. smugling av mineraler eller kon- – Er mineraler overdrevet som troll med gruver. årsak til ufreden i DR Kongo? – Ja. Konfliktene i Dr Kongo ]]Dodd-Frank Wall Street Reform handler ikke bare om konfliktmi- and Consumer Protection Act ble neraler. Konflikter om land og lokal lovfestet i USA 2010, og innehol- politisk kontroll er viktigere. Derfor der en rekke ulike reguleringer vil man ikke få fred ved å fokusere av finansmarkedet i etterkant av utelukkende på konfliktmineraler, finanskrisen. men det er en enkel og attraktiv his- ]]Som en del av dette er børs- torie for aktivister, journalister og noterte selskaper pålagt å forskere, som er full av dramatikk opplyse hva de gjør for å sikre at og lett blir oppfattet av folk. Jeg tror produktene deres ikke inneholder aktivister kan miste støtte hvis de mineraler fra omstridte gruver baserer seg på enkle fortellinger som kontrollert av opprørsgrupper i I en ny rapport hevdes det at jenter fra laget Mathare United har måttet gi sek- viser seg å ha liten effekt på proble- det østlige DR Kongo. suelle tjenester for å få være med i på Norway Cup. mene de er ment å løse. ] IlluStrASjonSfoto. Foto: Scanpix 3.2012 Bistandsaktuelt

14 Tema deSoto-SatSingen

tre engasjerte menn var sentrale arkitekter bak programmet for eiendoms- og foretaksregistrering. Fra v. tidligere statssekretær i Ud , olav Kjørven, økonomen Hernando de Soto fra Peru og eks-president i tanzania Benjamin Mkapa. tre mektige menn, én idé og 50 millioner kroner

En president, en kjendisøkonom og en statsse- glødende interessert i markedets dy- Men også resultatene fra Peru er om- namikk. stridte. Blant annet har kritikere stilt kretær. Tre personer fra tre land samlet seg om én Han leste «The Mystery of Capi- spørsmål ved om hvor mange fattige ide som skulle revolusjonere Tanzania. Regningen tal». Presidenten tenkte blant annet som faktisk klarer å omsette et verdi- på hvordan en større formalisert øko- papir til et lån i banken. til norske skattebetalere ble på rundt 50 millioner nomi kunne bety økt fart i næringsli- vet, bedre inntekter for befolkningen norad advarte kroner. Resultatene så langt: minimale. og til slutt skatteinntekter i en slun- I Norge advarte aktivister og bi- av Gunnar Zachrisen, i tanzania ken statskasse. standsfaglig ekspertise mot å prøve ut En annen var den norske stats- erfaringene fra Peru på befolkninger i boka «The Mys- sekretæren Olav Kjørven, Hilde Fra- i Øst-Afrika. De viste til at Tanzania levendegjøre «død kapital» derne markedsøkonomien. Forma- tery of Capital» fjord Johnsons energiske høyre hånd er et utpreget jordbrukssamfunn med i utviklingsland. Å redusere lisering av eiendom og næringsvirk- beskriver økono- i Utenriksdepartementet. Året etter at helt andre tradisjoner for eiendoms- den uformelle økonomien. somhet var første steg, deretter ville men Hernando de han ble statssekretær blir han intro- rett til jord. Blant kritikerne i organi- Å sørge for at driftige men- muligheter for banklån, investeringer, Soto sine teorier dusert for den peruanske kjendisøko- sasjonsmiljøet var det en overvekt av Ånesker skal kunne bruke sin eiendom vekst og velstand etter hvert følge om levendegjø- nomen under et seminar i Oslo. Den debattanter fra den politiske venstre- ring av kapital og sine småbedrifter til å skaffe seg med på veien. Gjennom en slik pro- USA-utdannede tidligere utviklings- sida. De var skeptiske til en peruansk blant verdens lån til investeringer. sess kunne store befolkningsgrupper forskeren blir svært interessert i de økonom som ble omfavnet av den po- fattige. Dette var noen av ideene økono- i utviklingsland løftes ut av fattigdom. Sotos ideer om hvordan mennesker litiske høyresida i USA. men Hernando de Soto lanserte i år i utviklingsland kunne bruke mar- Fagekspertene i Norad advarte på 2000. Boken het «The Mystery of Markedets dynamikk kedsøkonomien til å komme seg ut sin side mot at planene for Tanzania Capital» – «Kapitalens mysterium» En av de som lyttet og lot seg besnæ- av fattigdom. hadde liten rot i landets egne utvi- og vakte internasjonal interesse. Den re av de Sotos ideer var den tanzani- Hernando de Sotos ideer hadde klingsplaner og at det ble bygget opp karismatiske markedsliberalisten fra anske presidenten Benjamin Mkapa, vært utprøvd i slumstrøkene i Pe- nye strukturer i konkurranse med de Peru talte et språk mange politikere som hadde truffet de Soto under et rus hovedstad Lima – og med gode eksisterende. forsto, enten de var fra rike eller fat- kommisjonsarbeid. Han var leder av resultater, ifølge en evaluering fra Men i Utenriksdepartementets po- tige land. et land som ennå var preget av lands- Verdensbanken. Ifølge de Soto fikk litiske ledelse var en statssekretær fra På reiser verden rundt prediket faderen Julius Nyereres langsomme 1,2 millioner familier skjøter på sine KrF overbevist om at de Sotos ideer han sine ideer om hvorfor verdens afrikanske sosialisme. Etter flere eiendommer, mens 380 000 småfir- burde prøves ut i landsbyer og slums- småkårsfolk burde få del i den mo- opphold i USA og Canada var Mkapa maer ble registrert i firmaregistre. trøk i Afrika. I et leserinnlegg i Bi- Bistandsaktuelt 3.2012

DeSoto-SatSingen Tema 15 Sagt om DeSoto-satsingen

Mkapa burde sagt klart i Slik oppsettet av pro­ fra på et tidlig tidspunkt at grammet er nå, som en dette arbeidet måtte gjøres isolert enhet, fungerer det av en lokal akademisk som et hinder for et effektivt institusjon. I stedet valgte arbeid. Det hadde vært de å fly inn Hernando mange fordeler ved å legge de Sotos konsulenter. dette programmet inn under Samuel departementene, blant annet Mwangwe, bedre kopling til lovarbeid . professor i Anna Tibaijuka, samfunnsfag areal- og boligminister

Det var feil å bruke uten­ landske konsulenter til å gjøre grunnarbeidet. Jeg har sett resultatet. Dette kunne Behovene for reformer på vært gjort like bra av mine dette området er store, førsteklassestudenter. men oppsettet av dette Honest Prosper Ngowi, programmet er feil. Det økonomiprofessor var for knyttet til noen personligheter. Det er «ovenfra­og­ned» og tilbudsdrevet snarere enn BRELA og Mkurabita har basert på etterspørsel . hatt et veldig bra samar­ Honest Prosper Ngowi, beid. Vi har arrangert kurs økonomiprofessor om registrering av nærings virksomhet sammen. De har også gjort et godt arbeid med Dette var opprinnelig et tre engasjerte menn var sentrale arkitekter bak programmet for eiendoms- og foretaksregistrering. Fra v. tidligere statssekretær i UD, o lav Kjørven, økonomen Hernando de Soto fra Peru og eks-president i tanzania Benjamin Mkapa. studier om hvordan man svært populært program kan redusere byråkra­ som det var stor etter­ standsaktuelt 3. februar 2005 skriver dende prosjektfaser med stadig mer tiske hindringer for spørsel etter. Manglende Olav Kjørven om «økonomisk retts- lunken entusiasme. For det var ikke etablering av virksomhet. eiendoms registrering og sikkerhet for fattige – en idé hvis tid lenger Olav Kjørven og utviklingsmi- manglende overordnet er kommet». nister Hilde Frafjord Johnson som A.B. Mkapa, leder av Tanzanias «For at det ikke skal herske tvil: styrte norsk utviklingspolitikk. Al- statlige Business Registration arealplanlegging er et stort tre mektige menn, én idé Jeg mener det er av fundamental lerede høsten 2005 hadde Bondevik and Licensing Authority. problem i Tanzania, et av betydning å ta fatt i dette proble- 2-regjeringen blitt skiftet ut. Nå rådet kjerneproblemene i utvi­ met. Hvis ikke vil tusenårsmålet om nye rødgrønne ideer om hvordan Nor- klingsarbeidet. å halvere andelen fattige i verden ge skulle bidra til en bedre verden. innen 2015 ikke kunne nås», skriver De Sotos tanker om formalisering og Det finnes fortsatt politisk Anna Tibaijuka, areal- og boligminister Kjørven. levendegjøring av kapital sto ikke len- vilje til å gjøre noe, men og 50 millioner kroner Han argumenterte for at økono- ger høyt i kurs hos norske utviklings- misk rettssikkerhet for de fattige var politikere. initiativet har mistet kraft. av like stor viktighet som grunnut- Med de rette folkene på danning og primærhelse. «unik kompetanse» plass kunne det kanskje gå Jeg støtter tanken om På bordet i finansdepartementet i formalisering, men mislikte Pilotprosjekt Tanzania lå to rapporter fra et peru- bedre. Men regjeringens Den norske statssekretæren hadde ansk konsulentfirma og kvitteringer vilje til å finansiere pro­ måten dette ble gjort på. på dette tidspunkt allerede funnet en for bruk av 50 millioner norske kro- grammet er begrenset. Dette var «high profile» ivrig medspiller i president Benjamin ner. Brorparten av pengene ble igjen og «top­down», direkte Florens Luoga, Mkapa. I 2004 ble Tanzania utvalgt til hos Hernando de Sotos konsulentfir- underlagt presidentens et norskstøttet pilotprosjekt. Tross ma i Perus hovedstad Lima, en langt jusprofessor og skepsis blant frivillige organisasjo- mindre del var brukt til tanzanianske eiendoms- kontor. Det var et feilgrep . ekspert ner, i fagmiljøet i Norad og deler av medarbeidere og administrasjonen Yefred Myenzi, leder av jordrett- embetsverket fikk Kjørven igjennom av Mkurabitas hovedkontor i Dar es ighetsorganisasjonen Hakiardhi en bevilgning på 50 millioner kroner. Salaam. Utenfor døren sto økonomen de Soto Oppdraget peruanerne i Institute klar med et kobbel av unge konsulen- for Liberty and Democracy (ILD) ter fra sitt Institute for Liberty and hadde fått i 2004 var tildelt av Tan- Democracy (ILD) – etter invitasjon zania -- uten anbudskonkurranse, på Overgangen fra Mkapa Hvis du snakker med folk i fra Tanzanias finansdepartement. basis av påstått «unik kompetanse» til Kikwete har ikke gått uformell sektor, vil de Først skulle konsulentene analy- på området. smertefritt for Mkurabita. komme med alle motargu­ sere virkeligheten i Tanzania, dernest – Norge var dessverre med på å Det nåværende regimet mentene mot å bli en del av skulle de designe et storstilt program understøtte at dette oppdraget ikke for registrering og masseprivatisering ble konkurranseutsatt. Det burde har ikke gitt initiativet den formelle økonomien. av eiendom. Og slik ble det. En rekke vært ute på internasjonalt anbud, ordforklaring: den samme støtten, og Hvorfor skulle de ønske seg kilder i det norske bistandsmiljøet be- sier konsulent Jens Claussen i Nordic ]]Mkurabita – ledelsen har vært for skatt eller ha tillit til kon­ skriver årene 2005, 2006 og 2007 som Consulting Group, det norske firmaet forkortelse på svak. Derfor har det en tid da det myldret av unge dress- som evaluerte programmets to første swahili for trollorganer som de bare kledde peruanere på vei ut og inn av faser. Tanzanias mistet kraft. har dårlige erfaringer med? Dar es Salaam International Airport. program for Haji Semboja, sosialøkonom, Florens Luoga, jusprofessor og Men i 2008 var det slutt på nor- lokalt eierskap? formalisering University of Dar es Salaam eiendomsekspert ske penger. Da trakk Norge seg ut av I det norske miljøet er det ulike me- av eiendom og prosjektet etter å ha støttet to innle- ninger om verdien av rapportene næring. 3.2012 Bistandsaktuelt

16 Tema DeSoto-SatSingen kaos etter eiendoms registrering

Statsminister Kjell Magne Bondevik taler under statsbesøk i tanzania i oktober 2004. norge og tanzania undertegnet under besøket avtalen om formalise- ringsprogrammet Mkurabita. Bak til venstre: president Benjamin Mkapa. Foto: scanpix, Jarl Fr. erichsen

fra de Sotos peruanske konsu- lenter. Claussen mener at det fantes Norge skapte et «elefant­ flere aktører både internasjonalt og prosjekt» og det oppsto i Tanzania som kunne bidratt til å problemer. Men i stedet for gjøre en bedre jobb enn hva som ble resultatet av ILDs arbeid. En norsk å trekke dere ut, skulle dere diplomatisk kilde mener på sin side ha vært med på å løse at rapportene fra peruanerne blant problemene. annet påpekte viktige flaskehalser i det tanzanianske systemet. Honest Prosper Den erfarne samfunnsøkonomen Ngowi, og konsulenten fra NCG er enig i at økonomi- behovet for formalisering av eien- professor dom og næring i Tanzania er stort. Samtidig er Claussen svært kritisk til hvordan det konkrete program- met i Tanzania ble skrudd sammen. Istedenfor å satse på eksisterende Mkurabita er basert på en institusjoner innen statsforvalt- ningen, skulle det tas snarveier og ovenfra­og­ned­mentali­ oppnås kjappe resultater. President tet. Ved å prøve å instruere Mkapas personlige engasjement reformer ovenfra skaper i saken skulle være garantien for man en konflikt med det tanzanianernes eierskap til pro- grammet. eksisterende byråkratiet Florens Luoga, jusprofessor og «stor hvit elefant» eiendomsekspert – I hovedsak hadde programmet både feil design og feil aktører. Norge betalte nesten 50 millioner kroner for at et titalls peruanske «Fort og gæli» konsulenter skulle lære hvordan Hovedkritikken fra det norske konsu- det var i Tanzania. Det aller meste lentfirmaet finner vi igjen hos en rek- var kjent fra før og kunne vært fram- ke kilder vi snakker med i Dar es Sa- skaffet fra andre kilder. Kostnadene laam – i organisasjoner, byråkrati og var hinsides i forhold til verdien, akademiske institusjoner. Samtidig sier Claussen. som alle ser behovet for å reformere Huseieren a.B.C. Mtaullah er fornøyd med å ha fått skjøte på eiendommen sin, men er irritert over at dokumentet ikke er korrekt.n å sliter han med å få noen til å korrigere feilen. Foto: Gunnar Zachrisen Han karakteriserer ILDs norskfi- eiendomssektoren i landet, gjentar nansierte oppdrag som «konsulent- tanzanianske aktører de samme vur- verdenens største hvite elefant så deringene av Mkurabita-programmet Fem år etter at et pilotprosjekt for eiendoms­ langt». En sentral kilde som arbeidet som Claussen: 50 millioner kroner ble registrering ble gjennomført i fattigstrøket Hanna ved den norske ambassaden under- brukt – «fort og gæli». streker på sin side at timeprisene Enkelte mener det kom noe nyttig Nasif i Dar es Salaam har flertallet av beboerne ikke atskilte seg mye fra det norske ut av rapportene fra de Sotos konsu- ennå ikke fått skjøter på sine eiendommer. konsulenter i Tanzania hadde fått ut- lenter, mens andre er kritiske. Alle vi betalt i andre prosjekter. Det samme snakker med synes likevel å være eni- Andre, som fikk skjøter, opplevde at de plutselig gjaldt fordelingen av kostnader mel- ge om at måten prosjektet ble utfor- lom tanzanianske medarbeidere og met var feil. Uttrykk som «hastverk», rådet over andres eiendom. peruanske konsulenter. «feil organisasjonsform», «toppsty- av kizito Makoye og Gunnar Zachrisen, i tanzania Nordic Consulting Group hadde ring» og «manglende eierskap», går også gjort evalueringen etter første igjen – selv hos landets egen areal- fase. Der kritiserte konsulentfirmaet og boligminister, den tidligere FN- iendommene ble registrert i sanitære forhold. Det har ikke skjedd, at for mye av arbeidet hadde skjedd toppen Anna Tibaijuka. et prosjekt ledet av det den og jeg har ikke en gang fått noe skjøte uten nærkontakt med tanzanianske – Slik oppsettet av programmet er gang norskfinansierte Mku- på eiendommen, sier han. institusjoner. Dette hadde hindret ut- nå, som en isolert enhet, fungerer det rabita-programmet. – Vi føler oss glemt. Her har ingen- vikling av kompetanse og kunnskap som et hinder for et effektivt arbeid, En av de mange som fikk ting bedret seg her. Vi svømmer fortsatt om eiendomsformalisering på tanza- sier hun. eeiendommen sin målt opp og registrert rundt i en rennende kloakk, sier bebo- niansk side. Samtidig hadde det også De mange kildene vi snakker med er beboeren Erasto Felix, men noe eren Said Masoud Halfani til Bistands- ført til at sentrale aktører i Tanzania er også enige om noe annet: Etter at skjøte har han ennå ikke fått. aktuelts lokale medarbeider. kjente lite eierskap til formaliserings- Norge trakk seg ut, har det skjedd lite – Det hele var ganske frustrerende. arbeidet, mente NCG. Denne kritik- eller ingenting med formaliserings- Vi trodde myndighetene kom for å støt- ingen banklån ken ble gjentatt også etter fase 2. agendaen i Tanzania. ] te oss i et forsøk på å bedre levekår og Etter å ha gjennomført flere ulike be- Bistandsaktuelt 3.2012

DeSoto-SatSingen Tema 17 kaos etter eiendoms registrering Desoto, norge og tanzania - en kronologi

2000: 15. juni 2004: Okt. 2005: Økonomen Hernando Norad avgir sin vurdering Konsulentfirmaet de Soto utgir boka av de Soto-instituttet Nordic Consulting Group «Mystery of Capital». ILDs forslag til et framlegger en rapport 18. september 2002: program i Tanzania, og etter første fase av kritiserer manglende ba- Mkurabita-programmet, Hernando de Soto sis i landets egne planer diagnosefasen. Rappor- møter politisk ledelse i og manglende relasjoner ten er svært kritisk. Utenriksdepartementet til landets eksisterende under et seminar i Oslo. Oktober 2005: institusjoner for eien- Daværende statsse- De rødgrønne overtar doms- og firmaregis- kretær Olav Kjørven blir etter Bondevik 2-regje- trering. I tillegg er Norad sterkt engasjert for de ringen. Erik Solheim (SV) kritisk til kostnadsnivået. Sotos ideer og tankene overtar som utviklings- om å prøve ut formalise- Oktober 2004: minister etter Hilde ringsprosjektene i flere Statsminister Kjell Frafjord Johnson (KrF). utviklingsland. Magne Bondevik og Februar 2007: Mai 2003: Tanzanias president Nordic Consulting Group De Sotos institutt Mkapa undertegner en framlegger en midtveis- Institute for Liberty and avtale om samarbeid gjennomgang av andre Democracy (ILD) eta- der Norge lover å støtte fase av Mkurabita- blerer direkte kontakt til formaliseringsarbeidet programmet, reformde- Utenriksdepartementet i i Tanzania økonomisk. signfasen. Rapporten er Oslo og til president Ben- Norge bevilger 49 mil- svært kritisk, særlig mot jamin Mkapa i Tanzania. lioner norske kroner til ILDs rolle i programmet. de to første fasene av De Soto og Mkapa er blitt 2007: kjent med hverandre i programmet. ILD aksepterer en redu- 2002 gjennom arbeidet november 2004: sert rolle i programmet, i ILO-kommisjonen om Arbeidet med første fase til fordel for Tanzanias globalisering. av formaliseringspro- egne institusjoner som Januar 2004: grammet i Tanzania be- får en større rolle. gynner sterkt dominert Statssekretær Kjørven Januar 2008: holder en av to «key av konsulenter fra ILD. Norges ambassadør note»-taler under en i Tanzania Jon Lomøy stor formaliseringskon- september 2005: FN-kommisjonen Com- uttaler til bladet Develop- feranse i Egypt, etter mision on the Legal Em- ment Today at Norge invitasjon fra de Soto. powerment of the Poor ikke vil støtte neste fase 2004: dannes under ledelse av av Tanzanias formalise- Hernando de Soto, USAs tidligere uten- ringsprogram, etter mars senere med støtte fra riksminister Madeleine 2008. Tanzania overtar Olav Kjørven og Benja- Albright og Hernando de selv rollen som sponsor min Mkapa, begynner Soto. Norges avtrop- for programmet. arbeidet for å få etablert pende utviklingsminister Kilde: deVelopMent to day . en internasjonal kom- Hilde Frafjord Johnson og misjon for å skape økt Tanzanias avtroppende oppmerksomhet rundt president Benjamin formaliseringsideene. Mkapa får også plasser i kommisjonen. Huseieren a.B.C. Mtaullah er fornøyd med å ha fått skjøte på eiendommen sin, men er irritert over at dokumentet ikke er korrekt.n å sliter han med å få noen til å korrigere feilen. Foto: Gunnar Zachrisen

søk i Hanna Nasif og snakket med en kongen i gata», en pensjonist med til- noe som tilhører naboen, en nabo som fra en saksbehandler: «Prosjektet i rekke beboere klarer vi etter hvert å leggsinntekter fra utleie til fire andre «gir blanke». Hanna Nasif er avsluttet, så dette er finne noen som har fått skjøter. Men familier. – Dette har skjedd med mange. Vi ikke lenger vårt ansvar.» ingen av dem har så langt hørt om – I dette kvartalet ble i hovedsak har henvendt oss til Mkurabita for å få De henviser til det lutfattige by- noen som har brukt skjøtene som pant alle eiendommer målt opp, men veldig hjelp til å korrigere papirene, men har delskontoret i Kinondoni, et kontor for å ta opp lån i banken. På tross av at mange har likevel ikke fått noe skjøte. aldri fått noe svar, sier Mtaullah. helt uten ekspertise på eiendoms- det ble gjennomført kursing av bebo- Her i gata er det vel 70 prosent som Den ikke-statlige organisasjonen registrering. ere i 2006, er mange fortsatt i tvil om ikke har fått, forteller han. som organiserte oppmålingsarbeidet – Nå vet vi ikke riktig hva som vil hvordan de kan få et lån i banken eller På egne vegne er han likevel mest for Mkurabita i 2006 kan han hel- skje med alle de som har fått eien- hvilke krav banken vil stille til dem. forbannet over at han har fått andre ler ikke kontakte. Den har for lengst dommer «slått sammen». Det er full- En av dem er 52-årige Jessica eieres eiendom inkludert i sin egen. nedlagt sitt «formaliseringsarbeid» på stendig tåpelig at det går an å gjøre Malopa. Oppmålernes slurvete arbeid gjør at grunn av manglende finansiering. noe sånt, kommenterer beboeren – Jeg har dette papiret her, men det han nå blir avkrevd eiendomsskatt for Erasto Felix. kan jo ikke brukes til noe. De fortalte Brev uten svar De om lag 12 000 beboerne hadde meg at det kunne brukes til å få lån, Myndighetenes lokale representant forventet at deltakelsen i Mkurabita- men jeg vet ikke hvordan det skal gjø- Said Ngauya bekrefter Mtaullahs his- initiativet skulle bli starten på en for- res, sier hun. torie. På vegne av 60 eiendomsbesit- nyelsesprosess i den tettbefolkede, Vi har henvendt oss tere i området skrev han for over ett men slitne bydelen. Men kloakks- Forbannet huseier til« Mkurabita for å få hjelp til år siden et brev til Mkurabita med tanken og de enorme hullene i veien En som vet er derimot A.B.C. Mtaul- å korrigere papirene, men ønske om å få korrigert skjøter som vitner om at lite har skjedd. lah, selv om han ennå ikke har vært i har aldri fått noe svar. inneholdt feil. Men foreløpig uten svar. – Vi ser ingen forskjell, selv om banken for å skaffe seg boliglån. Den » Når Bistandsaktuelts reporter se- eiendommene våre er blitt målt opp. tidligere personalsjefen i det statlige A.B.C. Mtaullah, huseier nere konfronterer Mkurabita-konto- Folk er akkurat like fattige, sier Hus- energiselskapet Tanesco er «små- i bydelen Hanna Nasif. ret med saken får han følgende svar sein Damumbaya. ] 3.2012 Bistandsaktuelt

18 Tema DeSoto-SatSingen «Fikk haik, ble satt av et sted på veien»

Mkurabita-programmets leder hadde regnet med rende 22 millioner kroner) til å drive På sparebluss programmet. Selv det beløpet hadde Ladislaus Salema kritiserer ikke den videre norsk støtte. – Det var som å få haik, for vært for lite til å skape synlige resul- sittende regjeringen, men levner in- tater på bakken, men det ble ikke be- gen tvil om at prosjektet drives på deretter å bli satt av et sted på veien, sier han. dre av at vi fikk utbetalt under halv- sparebluss og at det har liten mulig- av Gunnar Zachrisen, i tanzania parten, sier Salema. het til «å ta av» med dagens beskjed- ne finansiering. Beskjedne spor – Jeg ville ønsket at den norske å et søvnig kontor i Dar es Sa- finne løsninger på den videre finan- Programmets mål er blant annet å få til regjeringen engasjerte seg igjen. Det laam møter vi de ansatte ved siering. Men Norge stanset sin støtte raskere og enklere prosesser for regis- hadde vært logisk i forhold til det en- Tanzanias formaliseringspro- helt. Det var som å få haik på de to trering av eiendom og private småbe- gasjementet Norge viste i saken i de gram Mkurabita, et halvt du- første strekningene, for deretter å bli drifter. Men listen over det Mkurabita første årene, sier Salema som gikk av Psin unge akademikere under ledelse etterlatt et sted ute på landeveien, har fått til siden opprettelsen i 2005 er med pensjon i mars i år, etter at dette av ingeniøren Ladislaus Salema. sier Salema. ikke egnet til å ta pusten fra Tanzanias intervjuet ble gjort. Sistnevnte levner liten tvil om at drøyt 40 millioner innbyggere. Heller ikke tidligere president i det er magre tider for prosjektet nå slunken statskasse Per august 2011 var omlag 48 000 Tanzania Benjamin Mkapa har ikke etter at Norge trakk seg ut for drøyt Etter at Norge sa takk for seg, ble pro- eiendommer oppmålt på landsbygda, gitt opp håpet om å få Norge tilbake tre år siden. Alle hadde håpet og sjektets finansiering avhengig av Tanza- eks-president det var forberedt utstedelse av 18720 som sponsor av det nasjonale forma- trodd at det rike oljelandet i nord nias slunkne statsbudsjetter. Slik er det Bejamin Mkapa erklæringer om tradisjonell borett, liseringsprogrammet Mkurabita. skulle fortsette å strø bistandspen- fortsatt, men presidenten er ikke len- håper fortsatt på men bare 1587 «borettsdokumenter» – Norge lovet aldri videre finan- ger ut over prosjektet. ger den «de Soto»-vennlige Benjamin norsk støtte. var endelig godkjent og gitt til eiere. siering, men det hadde vært klokt å – Norge gikk opprinnelig med Mkapa. I stedet har den pragmatiske I byene var det utstedt 324 skjøter til anerkjenne at denne typen program på å finansiere de to første fasene Jakaya Kikwete styrt landet de siste eiere, mens det var avholdt lynkurs trenger starthjelp. Denne hjelpen bør av prosjektet, deretter skulle man seks årene. Han gir fortsatt sin retoris- om formalisering for 1642 små næ- vare fram til programmet når et punkt ke støtte til formaliseringsideene, men ringsdrivende og registrert 750 næ- der det kan videreføres på en bære- Mkurabita-programmet og viktigheten ringsforetak. I tillegg kommer noen av eiendomsregistrering blir sjelden enkelttiltak på øya Zanzibar. …det hadde vært nevnt i hans taler. Bevilgningene står De unge Mkurabita-ansatte har Jeg ville ønsket at klokt« å anerkjenne at heller ikke i stil med de politiske om- også brukt mye tid på å utarbeide uli- den« norske regjeringen favnelsene fra noen år tilbake. ke forslag til lovreformer, men fagde- denne typen program – Sist år fikk vi et løfte om 6 mil- partementene forhaster seg ikke med engasjerte seg igjen. Det trenger starthjelp » liarder tanzanianske shilling (tilsva- å ta sakene videre i systemet. hadde vært logisk. » Bistandsaktuelt 3.2012

DeSoto-SatSingen Tema 19 kjørven: – For tidlig å felle dommen – Det er for tidlig å si per i dag hvor vellykket Mku- rabita vil vise seg å være, sier tidligere statssekre- tær Olav Kjørven. av Gunnar Zachrisen

HaN var HovEDarkitEktEN bak bedre offentlige formaliseringsagendaen i norsk bi- tjenester for be- stand og en pådriver for norsk støtte folkningen, og til til prosjektet i tanzania. å utvikle reformer kjørven, som i dag har en høy og tiltak på en FN-stilling i New York, antar at Mku- måte som heller rabita har støtt på større problemer er «nedenfra-og- enn ventet, blant annet i møtet med opp», sier han. ulike konkurrerende interesser i og utenfor byråkratiet. i tillegg erkjen- ekskludert olav Kjørven, ner han at det har ligget forventninger Den tidligere tidligere stats- hos tanzanianske myndigheter om en krF-statssekretæ- sekretær i UD. videreføring av støtte. ren understreker Foto: erlend aas/scanpix sterkt at den nor- ny lovgivning ske støtten til programmet må ses i – i en situasjon uten slik støtte prøver lys av det store behovet for å skape de likevel å gjennomføre en del av det positiv endring i et land med stor fat- som ble foreslått i rapportene fra de- tigdom. Han viser til at 98 prosent av signfasen. Det er utformet en god del alle næringsdrivende og 89 prosent av ny lovgivning som er avgjørende for alle eiendommer i tanzania er uregis- å gå til stor skala, men mye av dette trerte. har ennå ikke gått igjennom i parla- – Dette initiativet dreier seg mentet. Mye vil avhenge av om og når ikke om å innføre markedsøkonomi. dette skjer, sier kjørven. Den er der allerede, men en stor del Han viser til at det i årene 2008-10 av befolkningen er ekskludert fra å ble gjennomført testprosjekter som nyte de positive sidene ved den. Det- ga «lovende erfaringer» og et grunn- te initiativet vil gjøre noe med at folk lag dersom man klarer å oppskalere flest, og i særdeleshet kvinner, i by- programmet senere. ene og på landsbygda fortsatt man- kjørven er uenig i påstandene gler rettssikkerhet for jord, bolig og om at Mkurabita er et «top-down»- virksomhet tross tiår med bistand og program. – Jeg har ikke besøkt dem, utviklingsarbeid, sier kjørven. men de har vunnet to prestisjetun- Han er overbevist om at formalise- ge internasjonale priser fra FN. Pri- ringsideene fortsatt bør være meget sene har de fått for å ha utmerket seg viktige i utviklingsarbeidet. ] med innovativ tilnærming til å for- [email protected]

Hernando de Sotos ideer om formalisering kraftig av mottakerlandet selv, sier – Det burde vært gitt bidrag til å De ansatte ved vakte stor debatt i Norge i årene 2004- 2005. han i en e-post til Bistandsaktuelt. bygge en administrativ struktur og Mkurabita-kon- Han mener støtten til Mkurabitas faglige verktøy for å sette program- toret har jobbet Her er noen av argumentene fra debatten: to innledende faser var på et tilstrek- met ut i livet. Et bidrag til et slikt for- mye med lovref- kelig nivå, men deretter var det stopp mål hadde vært positivt, sier Mkapa. ormer, men føler for utenlandsk støtte. Utenom Norge Han mener at et felles «basket seg motarbeidet FOR: iMOt: er det ingen andre bistandsgivere fund» der både giver- og mottaker- av andre deler av ]]Skjøter på eiendom gir «de fattige» ]]Formaliseringsprosessen treffer i som har villet støtte programmet. landet bidrar kunne vært en mulighet. byråkratiet. økt sikkerhet for egen eiendom. Det liten grad «de fattigste» blant de fattige i Nå håper eks-presidenten at noen vil – Det er vel ennå ikke for sent, spør Foto: Gunnar zachrisen kan være en trygghet i møte med slumbyene eller på landsbygda. «De fat- støtte en bred offentlig kampanje for Mkapa – med adresse til det norske private oppkjøpere eller statlige insti- tigste» er ofte leietakere eller jordløse. å sette formaliseringsideene ut i livet. utenriksdepartementet. ] tusjoner. ]]En registrering av eiendom vil øke ]]Skjøter på eiendom gir mulighet farene for at «de fattige», i dårlige for å stille en eiendom som pant for et tider, vil tenke kortsiktig og selge unna banklån. Formålet kan for eksempel egen eiendom. være vedlikehold eller investering i ]]Svakt lovverk for eiendom og leie- produktiv virksomhet. takerrettigheter kan gi «de fattige» lite trygghet for å bli lurt i et marked ]]Formalisering – herunder et fun- gerende boligmarked - vil bidra til økt med mer kjøp og salg av eiendom. mobilitet av kapital og arbeidskraft. ]]En oppdeling av eiendom i individu- Det kan i neste omgang bidra til økono- elle parseller er en trussel mot tradisjo- misk vekst. nelt felleseie av jord på landsbygda. Registrering av et firma kan gi rett Mkurabita-leder ]] ]]Et skjøte på en eiendom eller papirer til å opprette en bankkonto og å oppnå Ladislaus Salema på et registrert firma er likevel ikke lån og kreditter i banken. ønsker at norge tilstrekkelig til at «de fattige» oppnår lån i bankene. skal komme ]]For staten betyr en økning i antallet tilbake som registrerte eiendommer og firmaer en ]]Det hersker uenighet om hvor vellyk- sponsor av det økt mulighet til skattlegging. Dermed kede de Soto-prosjektene har vært der viktige formali- bedres mulighetene til å finansiere de har blitt prøvd, for eksempel i Peru. seringsarbeidet. offentlig velferd. Foto: Kizito MaKoye 3.2012 Bistandsaktuelt 20 Aktuelt 1,5 milliarder til norske orga nisasjoner Norad vil i år fordele 1,5 milliarder kroner av skatte­ betalernes penger til over 90 ideelle organisasjoner. Mest av alle får Kirkens Nødhjelp, foran misjon s­ organisasjonene og Norsk Folkehjelp. av Jan speed

norske bistandsorga- nisasjoner med sam- de ti største: arbeidsavtaler får 1,4 Kirkens Nødhjelp 206 millioner milliarder kroner i Digni (norsk misjon) 159 millioner 29støtte fra norad i 2012. I tillegg får 48 Norsk Folkehjelp 150 millioner organisasjoner med såkalte flerårige Redd Barna 136 millioner prosjektavtaler nærmere 114 millioner Atlas-alliansen 79 millioner kroner, mens en million disponeres av Flyktninghjelpen 73 millioner 17 organisasjoner med ettårige pro- Regnskogfondet 72 millioner sjektavtaler. totalt utgjør dette altså CARE Norge 68 millioner drøyt 1,5 milliarder kroner. WWF-Norge 61 millioner – nesten alle de norske organisa- Norges Røde Kors 60 millioner

sjonene vi jobber med er effektive og *Flere av diSSe orgaNiSaSjoNeNe Får ogSå betydelig veldrevne med gode forvaltningssys- Støtte via UteNriKSdeparteMeNtet. temer, sier terje Vigtel. sjefen for norads avdeling for si- ritert i år. Det har slått gunstig ut for vilt samfunn tror det vil skje store blant annet redd Barna og aDra, de endringer i norske samarbeidsland de to organisasjonene får henholdsvis 12 nærmeste årene. Han varsler at norad millioner kroner og to millioner kro- framover vil ha fokus på tre hovedut- ner mer i støtte enn i fjor. fordringer: Også norsk Folkehjelp får en øk- ]] De norske organisasjonene bør ning på litt mer enn fem millioner jobbe sammen med partnere ute som kroner. er både relevante og har lokal støtte. – De har vist gode resultater og ]]Det er fortsatt slik at bistandspen- dristighet i samarbeidet med organi- gene passerer gjennom for mange sasjoner ute, sier Vigtel. ledd for å være god bistand. Pengesekken avdelingsdirektør ]]Organisasjonene må ha god Vigtel og hans kollegaer forvalter er i forståelse av samfunnsutviklingen år større enn noen gang. Det skyldes i de enkelte landene, og legger mer delvis at penger som tidligere ble gitt vekt på landtilnærming og mindre via UD nå forvaltes av norad. på en organisasjonstilnæring, slik at kirkens nødhjelp er den største ikke organisasjoner løper i beina på mottakeren av norad-midler med hverandre. nesten 50 millioner mer enn Digni – Jeg tror at mye av den framti- (tidligere norsk Misjons Bistands- dige bistanden til sivilt samfunn vil nemnd) som er på andreplass. gå gjennom ubyråkratiske nettverk – Vi har et godt samarbeid med der skillene mellom giver og mot- norske organisasjoner. alle har en ut- taker ikke er så store, sier Vigtel, og fordring i å forstå de raske endringe- bruker Publish What You Pay som et ne som skjer i våre samarbeidsland. eksempel. Organisasjonene vil fremover måtte etter ønske fra stortinget er det ha kunnskap og evne til å gjøre raske særlig utdanning som har vært prio- endringer, sier Vigtel. ] Norad gir i 2012 mer penger til organisasjoner som jobber med utdanning. Bildet viser en jenteklasse i Mali. Foto: Jan Speed. Rettighetsorganisasjoner under press av Jan speed men de kunne ha gjort så mye mer. samtidig understreker panelet at etiopia og hiv/aids i Vietnam. Både ved å ha se utover de enkelte norad ikke bør forvente kortsikte De norske organisasjoner er opptatt I 2010 kanalIserte norge over prosjektene og ved å bli flinkere til resultater. noen prosjekter vil bru- av å fremme menneskerettigheter. 5,6 milliarder kroner gjennom så- å dokumentere resultatene. et økt ke lang tid for å oppnå resultater. Panelet viser til at det er stadig van- kalte sivilsamfunnsorganisasjoner. fokus på rettigheter kommer samti- likevel er en del oppnådd. skeligere for sivile organisasjoner å av denne ganske solide summen ble dig med at det politiske handlings- – Panelet har funnet flere eksem- arbeide med rettigheter i en rekke 3,6 milliarder kroner gitt via norske rommet for disse organisasjonene pler på bredere og langsiktige effek- land. Dette gjelder spesielt Vietnam organisasjoner, men resten ble ka- blir mindre, sier kenyaneren agnes ter – hvor norske organisasjoner har og etiopia og i økende grad Malawi. nalisert gjennom internasjonale el- abuom, en av panelets ledere. bidratt til å skape debatt, påvirke og – Det er et faresignal og en utfor- ler lokale organisasjoner. Agnes Abuom endre urettferdige lover og sette i dring at mange land i økende grad nå For å undersøke hva man faktisk tallfester ikke fra Kenya leder gang ny virksomhet, sier stein-erik undertrykker sine sivile samfunn, sier oppnår med denne pengebruken rapporten slår fast at det store fler- panelet Norad kruse fra nordic Consulting Group. abuom. Hun understreker at et godt etablerte norad i fjor et panel med tallet av de norske organisasjone- har etablert for å Det gjelder i særlig grad innen fungerende sivilt samfunn er nødven- seks eksperter fra norge, afrika nes prosjekter når sine kortsiktige granske effek- sosial sektor, som for eksempel for dig i ethvert samfunn. og asia. mål. Fattige mennesker og lokal- ten av pengene funksjonshemmede i Malawi og ne- – Det er viktig at organisasjoner Oppgaven til panelet var blant samfunn får bedre helse, mer utdan- Norge gir sivil- pal, kvinner og kjønnslemlestelse i fra norge bidrar til å styrke de lokale annet å undersøke hvilke resultater ning og økte inntekter. Men ofte er samfunnet. organisasjonene, og lar dem bestem- denne bistanden gir ut over det man organisasjonene lite flinke til å tall- me dagsordenen, sier hun. oppnår i hvert enkelt prosjekt. Pa- feste hvor mange som får hjelp. I en nelet tok for seg fire land: etiopia, del prosjekter hvor organisasjonene koordinering Malawi, nepal og Vietnam. norske faktisk oppgir tall er det snakk om Sivilsamfunns­ Panelet påpeker en rekke områder organisasjoner har brukt rundt 1,25 relativt få mennesker som får hjelp. «organisasjoner fra Norge der bistand gjennom sivilsamfunns- milliarder kroner i disse landene de Videre viser undersøkelser at pro- har stor innvirkning, organisasjoner bør bli bedre: siste fem årene. sjekter når fattige mennesker, men men de kunne ha gjort – sivilsamfunnsorganisasjoner det er lite bevis for at organisasjo- ]]skattebetalernes penger kan bru- fra norge har stor innvirkning, nene når «de aller fattigste». så mye mer» kes mer kostnadseffektiv dersom Bistandsaktuelt 3.2012 Aktuelt 21 1,5 milliarder til norske orga nisasjoner

Utviklingshuset tilbyr gratis pedagogiske opplegg om utviklingssamarbeid som er forankret i LK06. De pedagogiske oppleggene tilbys 10. trinn, videregående, folkehøgskoler og høgskoler. Planlegger du skoletur til Oslo? Norads 50-årsjubileum gjør våre pedagogiske tilbud spesielt aktuelle. I år tilbyr Utviklingshuset også Human Rights, Human Wrongs, et diskusjons- opplegg om menneske rettigheter med filmvisning og spill som engasjerer.

Faste opplegg: UtviklingsLab. Et interaktivt rollespill om utviklingssamarbeid og Norad gir i 2012 mer penger til organisasjoner som jobber med utdanning. Bildet viser en jenteklasse i Mali. Foto: Jan Speed. samfunnsbygging. Målet er å bevisstgjøre ungdom om internasjonal utviklingspolitikk og dilemmaer knyttet til fattigdomsbekjempelse. Rettighetsorganisasjoner under press UtviklingsLøypa. En aktivitetsløype med oppgaver, der Utviklings- det er bedre koordinering mellom internasjonale og nasjonale organi- husets utstilling brukes aktivt. Gjennom film, bilder Norad-støtten som gis til et land sasjoner og med lokale og sentrale og tekster i installasjonene løser skolegruppa opp- gjennom norske organisasjoner og myndigheter. gaver om utviklingssamarbeid, FNs tusenårsmål støtten som fordeles til sivilsam- funnsorganisasjoner i det samme Hvor er kvinnene? og menneskerettigheter. landet fra den norske ambassaden. Torild Skogsholm, generalsekretær Velkommen til gratis og lærerike pedagogiske opp- i CARE, mener rapporten har flere legg. Vi holder til ved trikkestoppet på Aker Brygge. ]]Det er uklart hva de reelle admi- gode poenger. Samtidig er hun opp- nistrasjonskostnadene er når norske gitt over det manglende fokuset på Tilbudene gjelder mandag – fredag kl. 10.00–16.00. organisasjoner skal gjennomføre likestilling. prosjekter i utviklingsland. Det er – Det er umulig å vurdere effek- ofte flere administrative mellomledd tene av de norske sivilsamfunns- Avtal for klassen din på [email protected] mellom den norske organisasjonen organisasjonenes arbeid uten å se og de som tilslutt mottar støtten. særlig på kvinners rettigheter og Les mer og bruk gjerne bookingkalenderen på Og enda dyrere blir det når de rolle i samfunn der vi ønsker å bidra www.utvikling.no norske organisasjonene har lokale til endring. Denne rapporten kunne kontorer. gitt verdifull innsikt i hvordan vi best kan jobbe på grasrotnivå for å ]]Den norske støtten er fragmen- styrke kvinners sosiale og økono- tert. Det er eksempler fra Malawi og miske stilling og øke kvinners poli- Nepal hvor organisasjonene arbei- tiske deltakelse. Har Norad og pane- der bredt innen helse og utdanning, let med overlegg utelatt likestilling men der de fleste prosjekter er for fra evalueringen eller har de glemt små til å gjøre en forskjell. det? Vi vet ikke hva som er verst, sier Skogsholm. ] ]]Det er svak koordinering mellom [email protected] 3.2012 Bistandsaktuelt 22 Aktuelt Virker bistanden? I år er det 60 år siden Stortinget bevilget ti millioner kroner til Indiahjelpen, starten på den statlige norske bistanden. Det er også 50 år siden Norsk Utviklingshjelp, Norads forløper, ble etablert. I jubileumsåret 2012 vil vi i hvert nummer av Bistandsaktuelt be en sentral person i bistandsmiljøet reflektere rundt bistandens resultater, problemer og utfordringer. Nr. 1-2012: Atle Sommerfeldt, Kirkens Nødhjelp. Nr. 2-2012: Nora Ingdal, Nordic Consulting Group. Nr. 3-2012: Asbjørn Eidhammer, forfatter og ambassadør. langsiktig optimist Mangfold, konflikt, rettigheter og allianser vil prege bistanden framover. – Vi trenger en storsatsing på utdanning med kvalitet, sier bistandsveteran Asbjørn Eidhammer. av Jan speed

orges ambasadør i Malawi, har råd til å si nei til oss, og at de kan Asbjørn Eidhammer, har lene seg på andre. De er mer selvbe- jobbet med bistand og ut- visste. Det fører til både mer likestil- vikling i over 30 år. Han ling og mer konflikt i utviklingssamar- Nhar blant annet vært sjef for Norads beidet mellom Vesten og Afrika, sier evalueringsavdeling, jobbet med FN Eidhammer. i Utenriksdepartementet og arbeidet i norske organisasjoner. Nå har Eid- Flere konflikter hammer samlet mange års erfaring og Han mener det er viktig å ha i mente refleksjoner mellom to permer med at det ikke nødvendigvis er slik at alle – I framtiden må vi tittelen «Afrikas tid». Da Eidhammer afrikanske regjeringer er for utvikling definere vår egen begynte å arbeide med boken for tre- – Det er ikke bestandig et ønske plass i bistanden og fire år siden var arbeidstittelen imid- om det beste for sitt land som styrer samordne oss med lertid det mer skeptiske «Hva er det prioriteringene til afrikanske ledere. likesinnede, sier med Afrika?». Utgangspunktet var et I den sammenhengen er det klart at ambassadør kontinent som tross mange år med økt politisk handlingsrom kan brukes Asbjørn milliarder av dollar i bistand ikke til å øke maktbasen til lederne, som Eidhammer hadde fått det til. kan utnyttesituasjonen til egen fordel, Foto: Jan Speed sier ambassadøren. – afrikas tid kommer – Nettopp det politiske rommet lig bistand, frivillige organisasjoner skapende tiltak for urbefolkningen i Men mens Eidhammer har jobbet som er skapt med Kina har gjort og FN-systemet mener Eidhammer Botswana var heller ikke særlig vel- med boka har det skjedd mye. Mange myndighetene sterkere. Norske or- det er noen store suksesser som kan lykket. Mislykkede prosjekter skyldes land i Afrika har de siste årene hatt ganisasjoner som arbeider i Afrika trekkes fram i bistandens historie. ofte dårlig tid. stor økonomisk vekst. Investorer vil måtte regne med mer konflikt – Bedre helse i Afrika, nedgangen – Det området der bistand har strømmer til og en bølge av optimis- framover, særlig de som har fokus på i barnedødelighet, økt skolegang for vært minst vellykket er faglig bistand me skyller over kontinentet. rettigheter. Det kan bli mer motstand afrikanske barn. Det hadde ikke vært og kapasitetsbygging. Der er det do- – Har Afrikas tid kommet? mot at europeiske organisasjoner en- mulig uten bistand. Mange av institu- kumentert at resultatene er dårligere – Afrikas tid kommer, men det tar gasjerer seg i slike spørsmål. Vi ser sjonene som er bygd opp er også et enn på andre områder. Det er viktig tid. Det har skjedd veldig mye. De det i Etiopia, i Eritrea og i Malawi, resultat av bistand. Malawi har for ek- å ha et langsiktig perspektiv om man økonomiske mulighetene som har sier Eidhammer. sempel fått en god og moderne lege- skal drive med dette. Du kan ikke ligget der er plutselig blitt utnyttet utdanning, det hadde ikke vært mulig bruke fem år på å sette opp en insti- gjennom økt etterspørsel etter råva- nye strategier uten bistand fra Norge og andre land. tusjon og tro at den vil fungere i et rer, først og fremst drevet av de nye Vår mann i Lilongwe mener bistands- – Det vanskeligste å få til er øko- fattig land, sier Eidhammer. økonomiene i Asia. Det er begyn- kartet er i kraftig endring. Den øko- nomisk vekst. Jeg tror bistand har – Politikerne og publikum tenker nelsen på en positiv utvikling som nomiske veksten har ført til at bistan- bidratt til økonomisk vekst, til en kanskje ikke i 10- 15 år fram i tid? ikke kommer til å gå jevnt framover. dens relative betydning har gått ned viss grad. Men samtidig er det viktig – Jo, det synes jeg at de ofte gjør, Det vil gå opp og ned og via omveier, i mange land. Samtidig er bistanden å være klar over at ikke all bistand slik som med tusenårsmålene og kli- men på sikt vil det gå framover. Det blitt mer mangfoldig og er viktig på har som mål å redusere fattigdom. masatsingen. Problemet er at vi ofte interessante er i hvilken grad Afrika stadig nye områder. Det kan ha helt andre hensikter. har vanskelig for å holde oppmerk- vil klare å knytte til seg de mest mo- – Våre mål om harmonisering og ef- Amerikansk bistand til Zaire lyktes somheten på programmer og aktivi- derne tekniske nyvinningene. fektivisering av bistanden må revurde- i hovedmålet, å holde landet utenfor teter over lang tid, og at vi ønsker – Det er en økt selvbevissthet blant res. Jeg tror vi har nådd så langt vi kan kommunistisk innflytelse, selv om å avslutte for tidlig. Du kan gjerne en ny generasjon afrikanere. Mange når det gjelder å ha felles programmer den trolig ikke bidro mye til å redu- tenke utfasing når du går inn i et pro- afrikanske ledere har nå valget mel- og felles opptreden. Det er så mange sere fattigdom. sjekt, men ikke tro at utfasingen kan lom å hente støtte fra Vesten eller fra nye aktører, ikke bare nye land, men komme om fem - seks år. Jeg sier til Kina. Hva slags utfordringer skaper også nye organisasjoner, stiftelser og dårlig kapasitet norske organisasjoner som vil enga- dette for bistanden? fond. Dette er ikke aktører eller midler – Med alt du har vært med på - er det sjere seg i Malawi at de bør være for- – Kinas og Indias inntog har gitt som lar seg koordinere eller harmoni- noe som har gått skikkelig dårlig? beredt på å være der i en generasjon. økt selvtillit hos og politisk handlings sere. Norge som bistandsland må ten- – Jeg var med og bygde opp et rom for de afrikanske ledere, og ska- ke strategisk og satse på alliansepart- Se også verksted for yrkesopplæring for utdanningens dilemma per nye problemstillinger for giverne. nere, og ikke tro at alt kan koordineres. bokanmeldelse funksjonshemmede i Ghana. Det viste Eidhammer påpeker at utviklings- Afrikanske ledere mener ofte at de nå Med erfaring fra både norsk stat- side 30 seg fort at det ikke fungerte. Inntekts- samarbeidet mellom givere og afri- Bistandsaktuelt 3.2012 Aktuelt 23

kommentar eva Bratholm Seiglivede myter En TIDlIgErE stortingsrepre- det bistand, er realiteten i dag for sentant fra Sør-Trøndelag dultet eksempel at skarpskodde advo- borti meg på gata og spurte, hva kater hjelper Zambias regjering gjør du nå? å beholde mer av inntektene som Jeg la entusiastisk ut om å for- gruvene i landet gir. midle resultater av norsk bistand. Man kan naturligvis innvende at – Å, det vel itj my å formiddel..., bistand er et lite felt og det ikke er sa han. så lett å få med seg alt. Tusen ting noen ganger blir man sinna, skriker etter oppmerksomhet hele andre ganger bare trist, over at tiden. Sjekkheftet kom og gikk. mytene om bistandens evige og alt- Telefaksen og kassettspilleren like- omfattende fiasko er så seiglivede. så. Husbanken er noe annet i dag Visst er det mange eksempler på enn i etterkrigstiden og handels- feilslåtte tiltak, men mye har fak- flåten er ikke lenger fylt av norske tisk gått bra. sjøfolk. De fleste har fått med seg mye av dette, men for bistandens norAD fyllEr 50 år i år. Det vedkommende har det gått tregt. var i april 1962 at direktoratet for utviklingshjelp ble startet. Det er MIn BEKJEnTE stortingsrepre- utrolig lenge siden. Det året kostet sentant hadde ett ord å si da jeg en kilo poteter 30 øre og Jim re- fortalte at jeg nylig hadde bodd i eves herjet hitlistene med «Adios India: «Kerala». Denne vakre og Amigo». nå mer og mer vellykkede staten i Akkurat det siste får man lyst Sør-India har fått en ikonisk plass til å si til folk som synes å tro at som eksempel på bistandsfiasko. bistanden ikke har endret seg. Der- for det første er det diskutabelt for har vi i forbindelse med 50-års hvor mislykket prosjektet var, det markeringen gått til det nokså hadde trolig både gode og dårlige uvanlige skritt å lage store annon- resultater. for det andre: Det er ser i dagspressen. Hensikten er å forferdelig lenge siden. Det er ikke fortelle om hva moderne bistand mange andre samfunnsinstitusjo- er. Temaene vi har valgt, er tiltak ner som får pes for tiltak flere tiår for å stoppe avskoging, bistand tilbake. Det er ingen i dag som til land i konflikt, tilgang på ren bebreider SAS og nSB for forsin- energi og hjelp til å utvikle skat- kelser og feilsatsinger på 60-tallet. tesystemer. Men, det nytter ikke å sutre. Ut- Det siste er et godt eksempel fordringen for 50-åringen blir desto på moderne bistand som få kjen- større. Vignetten for hele markerin- ner til. Poenget er å bruke bistand gen er: 50 år med bistand. Hva har kanske stater gjør at de fleste nå får det må være privat i de fleste tilfeller. smart slik at mottagerlandene selv vi lært? og en ikke mindre viktig utdanning. Et av de store problemene er at afrika- kan bygge systemer som gir dem utfordring blir det å fortsette for- – Men det er et tankekors at et land nere selv ikke har investert det de har egne penger. Her er usexy ord som midlingen av hvordan dagens og som Tanzania, med den økonomiske fått av midler inn i produktivvirksom- «Norge som skatt, revisjon og statistikk viktige. fremtidens bistand ser ut. ] veksten de har og all den bistanden het. De har investert i sosiale relasjoner bistands land de har fått, fortsatt har klasser med i stedet. Konkret betyr det at om du MEnS DET Er bilder av havarerte 60 elever og kun to lærebøker. Da- får penger mellom hendene så bruker må tenke og rustne trålere som dukker opp Eva Bratholm er kommunika- gens skole i Afrika gir ikke de store du det på slekt og klan, i stedet for å strategisk for manges åsyn når de hører or- sjonsdirektør i Norad nye ungdomskullene en utdanning investere det i produktiv virksomhet. og satse som gjør dem i stand til å skaffe seg Dette er langsomt i ferd med å endre inntekt og en bedre levestandard. Til seg. Afrikanske forskere sier selv at på allianse­ tross for en voldsom ekspansjon i ut- det er først når afrikanerne begynner å partnere danningen sliter man fortsatt å finne investere i økonomisk produktiv virk- » nok kvalifiserte søkere til for eksem- somhet og ikke i relasjonenes logikk at pel sykepleierutdanning eller teknisk Afrika vil kunne gå framover. skole. Basiskunnskapene mangler. – Hva kan bistanden bidra med – Så hva kan gjøres? her? – Jeg tror det neste store kraftta- – Mye av investeringene innebærer ket for Afrika vil være å styrke utdan- utnytting og utbytting. Men da er det ningen. Det vil komme i 2020-årene vår oppgave, sammen med internasjo- og framover, og da vil offentlige og nale organisasjoner og kontrollorgan, private krefter settes inn på samme å støtte både myndigheter og arbeide- måten som i den store helsesatsingen re i å kjempe fram bedre vilkår. Vi må vi har sett de senere årene, bare enda være der med vårt internasjonale tan- mer mangfoldig. kegods om rettigheter og standarder. Det er absolutt en framtid for bistan- sikre rettigheter den og en plass for oss. I den framti- – Det har vært mye snakk om beho- den vil fokuset på globale innsatser og vet for næringslivsinvesteringer. Er rettigheter bli enda sterkere enn i dag. se video innvesteringer som er veien frem- Samtidig som det vil bli et enda skar- på nett  over i Afrika? pere blikk på resultatene av bistanden, der Eidhammer snak- Tradisjonelle fiskebåter i Kerala. Stedet som i flere tiår er blitt assosiert – Det er ikke annen mulighet for sier Asbjørn Eidhammer. ] ker om «Afrikas tid» med feilslått bistand. Foto: Eva Bratholm vekst enn å bygge opp et næringsliv, og [email protected] bistandaktuelt.no 3.2012 Bistandsaktuelt

«Jeg vil mene at ingen annen del av bistanden er så bærekraftig» Økonomi les mer nedenfor investor eller bistandsaktør? Det statlige gigantfondet Norfund plasserer bi- standspenger i fram voksende bedrifter i utvi- norfund klingsland. Men er fondet – en investor eller en ]]Statens investeringsfond for utviklings a k t ø r? av even tømte næringsvirksomhet i utviklingsland. ]]Skal fremme næringsutvikling og redusere fattigdom gjennom å investere bedrifter. i er mer ambi- – Vi investerer aldri alene. Men vi siøse enn de kan få andre investorer til å gå dit de ]] Norfundloven sier at fondet skal fleste på å måle ellers ikke ville ha gått, sier Norfund- «etablere levedyktig, lønnsom hva vi faktisk direktøren. virksomhet som ellers ikke ville bli får til, sier Nor- igangsatt som følge av høy risiko». –fund-direktørV Kjell Roland. ukjent terreng Norfund forvalter også støtteord- I Norfunds rapporter kan man for Omkring 2,4 prosent av pengene til ninger for norske selskaper som eksempel lese at Norfund i 2010 hadde verdens investorer finner veien til ønsker å etablere seg i utviklingsland. investert 5,8 milliarder kroner i 85 pro- Afrika. Statens pensjonsfond Utland Forvalter investeringer for sjekter, at det er inngått avtaler om 844 (oljefondet) leter etter avkastning, Kjell Roland, ]] omkring halvannen milliard kroner. millioner kroner i nye investeringer. ikke utvikling. De ser etter velsmur- direktør for Man kan lese at Norfund oppnådde te aksjemarkeder heller enn lovende Norfund. ]]Har 47 ansatte i Oslo, Bangkok, en avkastning på sin investerte kapital oppstartsbedrifter, og har kun plas- Johannesburg, Nairobi og San José. på ti prosent, og at det jobbet 167.000 sert en halv prosent av pengene sine mennesker i selskapene det statlige in- i afrikanske markeder. vesteringsfondet har plassert penger i. Norfund har som mandat å eta- essen er større. For noen går det greit Og så kan man innvende at det blere virksomheter som ellers ikke alene. Andre vil ha med oss. Vi kan er jo vel og bra, men det var dette ville blitt satt i gang på grunn av høy gi flere og bedre investeringer fordi med utviklingseffektene da, dette er risiko. Nesten halvparten av pengene vi har en annerledes kompetanse. jo ikke annerledes enn hva en hvil- investeres i de såkalt minst utviklede Kapitalen vi kan bidra med er kjem- ken som helst kommersiell investor landene, MUL. peviktig for fornybar energi. Andre kunne ha gjort. Og Roland svarer: er opptatt av lokalkunnskapen vi har, «Ja, men det gjør de ikke – ikke Økt interesse landkontorene, kjennskap til regel- uten at noen drar dem i gang». Der- – Det er veldig både og. Det er en verk og markeder. En del er opptatt for er investerings volumet i seg selv større interesse blant norske inves- av oss som en garantist mot korrup- en indikasjon på utviklingseffekter, torer for å investere i utviklingsland sjon. Som et statlig investeringsfond mener han. enn før. Køen er ikke lang, men inter- kan vi sende et veldig troverdig signal om nulltoleranse mot korrupsjon. Det virker i seg selv forebyggende. – Samtidig har Norfund fått kri- tikk for sin bruk av skatteparadiser. – Det er to grunner til vi bruker så- kalte skatteparadiser, svarer Roland. Få oljekroner – I de minst utviklede landene, som har svake juridiske strukturer, kan det være komplisert og uforutsig- andre hensyn enn lønnsomheten? i afrikanske markeder bart å kjøpe aksjer. Da kan det være – Det tror jeg skjer veldig sjelden i hensiktsmessig å redusere risiko ved prosjektene vi investerer i. Vi bruker av even tømte å håndtere forholdet til andre partnere mye tid på valg av partnere, både sel- Regjeringen oppfordrer norske forretningsfolk aksjeinvesteringer. Bare tre afrikanske land er i et juridisk system som er håndterbart skapene vi velger å investere i og de til å investere i Afrika. Statens egen penge- vurdert som attraktive for de norske olje- og forståelig. Det er den første grun- vi investerer sammen med, og går inn binge er derimot i overveiende grad plassert i pengene: Sør-Afrika, Egypt og Marokko. nen. Den andre grunnen er at man kan i historien deres for å forstå hvordan europeiske og amerikanske aksjemarkeder. I 2010 var 12,6 milliarder kroner plassert unngå høye transaksjonskostnader på de faktisk driver. Omkring halvparten av aksjeinvesteringe- i afrikanske aksjer. den måten. Men for oss har skatt ingen Kritikere påpeker at det kan være ne til Statens pensjonsfond utland (oljefondet) – Hovedgrunnen er at mange av disse mar- betydning. Vi sørger aktivt for at vi be- uklart hva Norfund mener med utvik- var i fjor i Europa. 35 prosent var i «Amerika, kedene er ganske dårlig utviklet. Vår viktigste taler skatt i de landene vi er i. ling. Er det økonomisk vekst? Er det Afrika og Midtøsten», og 15 prosent i «Asia og oppgave er å passe på midlene som er overlatt noe annet, og i tilfelle hva? Mer enn å Oseania», står det å lese i fondets årsrapport, oss. Vi må være trygge på minoritetsaksjo- selvbærende bistand strekke seg etter nennsomt formulerte som ble sluppet fredag. nærers penger blir passet godt på, sier Øystein – Men dere skal også ta hensyn til måltall er Roland glad i å sette i gang Bak disse kategoriene framgår det at 9,6 Sjølie til Bistandsaktuelt. Han er kommuni- utviklingseffektene av investeringe- dynamiske effekter. Få ting til å skje. milliarder kroner var investert i Afrika i fjor. Det kasjonsrådgiver i Norges Bank Investment ne dere gjør. Kan det føre til konflikt – Jeg vil mene at ingen annen del tilsvarer omtrent en halv prosent av fondets Management, som forvalter pensjonsfondet. med andre investorer, som ikke har av bistanden er så bærekraftig. Vi Bistandsaktuelt 3.2012 Økonomi 25 VERDENSBANKEN KORRUPSJON ]] HANDEL ]] ]] størst i afrika disse vil lede Færre korrupsjonssaker Kina kommer til å bli Afrikas største Kirkens Nødhjelp avdekket underslag på 50.000 kroner hos en eksportmarked i løpet av 2012, Verdensbanken samarbeidspartner i Sør-Afrika i fjor, og avsluttet en flerårig sak mener analytikere fra sør afrikanske Tre personer har blitt nominert som kandidater til å ta over med underslag på 250.000 kroner i Somalia, ifølge organisasjonens Standard Bank. I 2008 utgjorde ledelsen av Verdensbanken: amerikaneren Jim Yong Kim, korrupsjonsrapport. kontinentets eksport til Kina som har USAs president i ryggen, colombianeren José KN har sett en gradvis nedgang i antall saker hvor økonomisk kriminalitet bare halvparten av eksporten Antonio Ocampo og nigerianeren Ngozi Okonto-Iweala. er blitt avdekket siden organisasjonens første korrupsjonsrapport ble til USA. Den nåværende presidenten, Robert Zoellick, går av 30. juni. publisert i 2008.

går inn i et selskap, bygger det opp, av de fattigste, for det gjør den ikke. Ifølge Norfund- Vil lære av oss selv man rykke inn med team som skulle selger oss ut – og selskapet vokser Men elektrisitet er avgjørende for å sjef Kjell Roland – Du er glad i å snakke om erfaringer forstå helheten i samfunnet og utvikle videre. Man kan komme tilbake fem utvikle et samfunn ut av fattigdom. investerer fra norsk historie. Har vi gjort utvik- de fattigste av de fattige. Det var man eller ti år senere og se akkurat hva Norsk utviklingshistorie har vært ak- Norfund i bedrif- ling i andre land til noe litt mystisk? ikke spesielt flinke til. Det var ikke investeringen har ført til. Det er van- kurat sånn. Det er ikke de fattigste ter som kan stå – Bistanden har blitt et politikkom- slik man gjorde det i USA eller Kina skelig i andre deler av bistanden å få av de fattige som har gått foran, sier på egne ben. råde som er så forskjellig fra det som eller Norge, og det fungerte heller til genuint selv-bærende prosesser, Norfund-sjefen. Bildet er fra har skapt utvikling i vår egen historie. ikke i Afrika. sier Roland. fiskeoppretts- Vår egen erfaring med å utvikle oss ut – Samtidig som det vel er betyde- Norfund har solgt seg ut av 18 av bedriften av fattigdom ligger for langt tilbake lige forskjeller mellom Kina, Norge selskapene de har investert direkte Genomar på i tid. Vi kan lære av Kina, lære av og Afrika? med egenkapital i. 14 av disse er fort- Flippinene hvor norsk historie. Når Kina lykkes med – Ja, å eksportere samfunnsmo- satt i drift. Norfund har det de gjør i Afrika, er det fordi de deller til andre land har nesten alltid – De viktigste beslutningene vi tar Vi investerer aldri investert 20 gjør akkurat det samme som de har vært mislykket. Alle land må finne er på strategisk nivå – hvilke sekto- alene. Men vi kan få andre millioner kroner. gjort i Kina. Vi har komplisert det for sin vei til utvikling. Men enkelte fel- rer og land vi skal investere i. Vi kan « Foto: NorFuNd oss selv. Synden kom inn i bistanden lestrekk finnes likevel. Man må ha ikke bygge vannkraftverk og påvise investorer til å gå der de i 74–75. I stedet for å bygge veier og veier, kraft og finansinstitusjoner som at strømmen som produseres brukes ellers ikke ville ha gått » infrastruktur og utdanning, skulle fungerer. ] 3.2012 Bistandsaktuelt

Vil fordrevne bønder i Uganda få erstatning? Se kronikken nedenfor. Meninger debatt: Kan vi måle for mye? av erik aakre Det er en utbredt bekymring for som Den internasjonale vaksineal- som Bill og Melinda Gates-foundati- DET Er EN vanlig innvending mot konsekvensene av overdreven vekt- liansen GAVI og Det globale fondet. on, som blant annet bidrar til GAVI resultatorienteringen i bistanden legging av resultater: Hvis kravet til Dette er organisasjoner som har tyde- og Det globale fondet, antas å ha en at tiltak som er lette å måle kan bli å dokumentere resultater blir for lige resultater. Men nesten alle sekto- positiv effekt på hele bistanden. prioritert på bekostning av tiltak som strengt, vil giverne konsentrere seg rer innen bistanden har opplevd vekst For det andre er det en misforståel- er vanskeligere å måle. Dette er nær- om de «enkle» resultatene. risikoen i ressursene og vi kan ikke uten vi- se at effekten av enkelte typer bistand mest å snu resultatproblematikken for at dette skal skje er liten. dere si at veksten i noen sektorer har ikke kan måles. Selv om det er lettere på hodet. resultatarbeidet er avgjø- For det første er det få holdepunk- gått på bekostning av andre. å måle resultater av vaksinasjon enn rende for at de områdene som i dag ter for at en slik utvikling faktisk fore- Det kan til og med være at øk- resultatet av holdningsarbeid for kvin- sliter med å dokumentere resultater går eller er sannsynlig i fremtiden. ningen i bistand som anses som lett Erik Aakre er under- ners rettigheter, lar det seg gjøre å måle skal kunne trekke til seg finansiering Det har de siste årene vært en vekst å måle drar med seg annen bistand. direktør i resultat- selv de vanskeligste bistandsprosjekter også i fremtiden. i bistanden gjennom organisasjoner Nye og utradisjonelle bistandsaktører seksjonen i Norad. godt nok. I denne sammenhengen betyr kronikk: Naturvern bidro til grove overgrep av Connor Cavanagh DA FACE TOk dette initiativet i 1992 nom arbeidsplasser og ved salg av TIL Å BEGYNNE MED virket det var de helt usedvanlig forutseende. skogplanter. som en god idé. Året var 1992, og den Organisasjonen ventet en økt global in- ugandiske regjeringen var på utkikk teresse for utslipp av drivhusgasser og MEN DET FANTES et problem knyt- etter måter å rehabilitere nasjonal- den rollen skogen skulle spille i lagring tet til dette opplegget. Et stort pro- parker og andre vernede områder av karbondioksid. Det viktigste var at blem. på. Mange av dem var blitt ødelagt de innså muligheten for at karbonbin- Problemet var at det 20 000 hektar på 70- og 80-tallet, da borgerkrig og ding, nærmere bestemt skogenes evne store avskogede området ved Mount lovløshet raserte landet. Store skog- til å lagre karbondioksid, kunne bli en Elgon ikke var tomt. Langt ifra, det områder gikk tapt, og krypskyting handelsvare i form av karbonkreditter. var befolket av titusener av mennes- Connor førte til at dyrelivet i noen reservater Selv om organisasjonen teknisk ker som gradvis hadde tatt skogen i Cavanagh er var på randen av utryddelse. sett var en ikke-kommersiell organisa- besittelse siden 70-tallet. I noen til- utdannet ved Å rette opp skadene hadde høy sjon kunne selskaper og andre aktører felle hadde folk ryddet deler av sko- Universitetet prioritet hos den ugandiske regjerin- kjøpe disse kredittene for å påberope gen for å øke mengden mat de kunne for miljø- og gen, men kostnadene knyttet til dette seg en»grønn», karbonnøytral eller produsere. Andre ganger hadde folk biovitenskap gjorde det vanskelig å gjennomføre. miljøvennlig status. Deretter kunne dratt ut hit i desperasjon, for å sikre og har utført De vernede områdene i Uganda er overskuddet av dette brukes til å ut- et levebrød. Atter andre var bønder og soldater fra den ugandiske hæ- et ni måneder utilgjengelige og vidstrakte, og res- vide FACE Foundations virksomhet som hadde kjøpt falske landretter fra ren sendt for å flytte dem med makt. langt feltarbeid sursene som er tilgjengelige for å over hele verden. På mange måter var korrupte tjenestemenn med ansvar Hjem, skoler og butikker ble brent ned i Mount Elgon forvalte dem er begrensede. Derfor denne forventningen riktig; det globale for jordrettigheter. Selv om disse til grunnen. Hele gårder ble ødelagt, nasjonalpark i var Uganda Wildlife Authority og De- skogbaserte karbonmarkedet er anslått teknisk sett er ugyldige, betrakter avlinger ble stjålet og bølinger ble Uganda. partementet for handel, turisme og å ha en verdi på 178 millioner dollar. ikke bøndene dem alltid slik, og ser slaktet. industri entusiastiske da de samme på sine skjøter som aldeles gyldige. Bønder og deres familier ble brått år ble kontaktet av en nederlandsk FOrSLAGET VIrkET som «vinn- kronikk bedt om å finne seg et nytt sted å leve, organisasjon, Forest Absorbing Car- vinn» for alle som var involvert. Kronikkforslag DErMED MÅTTE DISSE menneske- og det ble ikke gitt noen systematisk bon Dioxide Emissions (FACE)Foun- De ugandiske myndighetene skulle sendes til ne flytte før Uganda Wildlife Authori- kompensasjon for tapet av eiendom dation, som foreslo å samarbeide om motta økonomisk støtte til å utbedre tiril.skarstein ty og FACE kunne plante ny skog. Og og levebrød under disse utkastelsene. vernearbeidet. ødeleggelsene i en av landets nasjo- @gmail.com stort sett var de ikke villige til å gjøre Selv om myndighetene ikke har noen nalparker, med utsikter til å bruke (maks 7000 det. Mange hadde sittet på landet sitt offisielle tall for omfanget av utkas- PÅ DET TIDSPUNkTET så det ut til en tilsvarende tilnærming i andre tegn, inkl. i flere tiår, og tjente bare mellom en telsene, anslår den norske forskeren at FACE Foundation hadde en løsning vernede områder i fremtiden. FACE mellomrom) og to amerikanske dollar om dagen. Å Carina Vangen at minst 150 000 men- på problemet med naturødeleggelser skulle selgekarbonkredittene dette flytte til et annet sted uten støtte ville nesker mistet hjemmene sine i denne i et konkret beskyttet område; Mount resulterte i til selskaper, enkeltper- derfor være dyrt og risikabelt. prosessen. Elgon nasjonalpark i det østlige Ugan- soner og regjeringer over hele ver- Urovekkende nok stoppet ikke pro- da. Deres forslag var enkelt: Vi betaler den. Artsmangfoldet ville bli mer ef- UHELDIGVIS FOr DISSE bøndene blemene med dette. Mange bønder har for skogplanting på 20 000 hektar øde- fektivt tatt vare på i Mount Elgon, og brydde ikke ugandiske myndigheter sammen med sivile organisasjoner og lagte områder i Mount Elgon-reserva- prosjektet ville også gi et marginalt seg om disse problemene. Når folk menneskerettsaktivister kommet med tet. Det eneste vi ønsker til gjengjeld, bidrag til å motvirke klimaendrin- nektet å forlate hjemmene sine fri- beskyldninger mot de paramilitære er retten til å selge karbondioksidene gene. Dessuten skulle lokalbefolk- villig, ble paramilitære skogvoktere skogvokterne og ugandiske soldater som bindes i den nye skogen. ningen nyte godt avprosjektet gjen- knyttet til Uganda Wildlife Authority om omfattende voldsbruk og menne- Bistandsaktuelt 3.2012 Meninger 27 Følg debattene på nett: www.bistandsaktuelt.no

nett KOMMENTAR nett DEBATT nett KOMMENTAR Handling Huskelapp for Hvorfor rettig hets­ mot kony Heikki Holmås basere bistanden? – Hva må til for å få en slutt på Joseph CaRe norge har laget en huskelapp kan bistanden bli bedre bistand hvis den Kony og hans opprørsgruppe Herrens for den nye utviklingsministeren. baseres på menneskerettighetene? motstandshærs terrorvelde? spør Punkt ti lyder: Vi kommer til å kritisere Det mener Margot Igland Skarpeteig fra Human Rights Watch. deg. Ikke ta det personlig. Norads rettighetsteam.

debatt: Kan vi måle for mye? Gjør trær mer verdt det at man i det minste kan sannsynlig- kvensen er at resultatarbeidet må gjøre en effekt av tiltaket. selv om pre- styrkes der resultater ikke er doku- sisjonen vil variere, kan effekten av alle mentert eller sannsynliggjort. Det er levende enn døde tiltak måles til en viss grad. Det er ikke uakseptabelt og uansvarlig å ikke vite mulighetene til å måle resultater som om innsatsen fører til noe. vil føre til at enkelte organisasjoner el- selv om det er mulig å bli for re- av Mads Halfdan lie samtidig får en rolle i lokalsamfun- ler bistandsformer eventuelt bli valgt sultatfiksert og legge uforholdmessig OPP MOt 20 prosent av verdens tota- net ved å arbeide for at de nasjonale bort. Det er mangel på måling. store ressurser i resultatmåling, er vi le utslipp av CO2 kommer fra avsko- målsetningene om utslippsreduksjon for det tredje, dersom det skulle svært langt fra dette i dag. Vi trenger ging eller skogforringelse. Det er mer blir nådd. Området nyter nå sterk være slik at bistand med god resul- å vite mer om effektene av bistanden. enn verdens samlede transportsektor. økonomisk vekst takket være en tatmåling blir foretrukket av giverne, fortsatt satsing på resultatarbeid vil Den internasjonale regnskogsatsnin- mer effektiv arealutnyttelse, bedre så er det en positiv utvikling. konse- hjelpe oss med det. ] gen ReDD+ er systemet som skal jordbruksvarer og sterkere posisjo- redusere utslippet av CO2 fra avsko- nering i markedet. ging gjennom å gjøre det økonomisk ReDD+ baserer all virksomhet på attraktivt å la være å hugge ned regn- prinsippene «free, prior and informed Mads Halfdan skogen. Grunnideen er å gjøre trær consent.» arbeidet med urfolk og lo- Lie er skog- og verdt mer levende enn døde. kale samfunnsrettigheter til skog og klimarådgiver Det har vært mye debatt om landbruksareal er helt grunnleggen- i WWF ReDD+, men dessverre er det altfor de. ReDD+ handler ikke om å stenge lite oppmerksomhet om potensialet av områder til vern og nekte folk som ligger i denne banebrytende adgang til naturressurser. tvert imot regnskogsatsingen. initiativet repre- handler ReDD+ om å legge til rette REDD+ senterer en ny form for bistand som for en bærekraftig, utslippsreduse- «handler ikke tar utgangspunkt i klimautfordringe- rende og mer effektiv arealbruk som om å stenge ne for å håndtere fattigdom, matpro- vil komme både urfolk, lokalsamfunn duksjon, næringsutvikling og andre og klimaet til gode. av områder til «klassiske» bistandstemaer. Det haster for klimaet, og det has- vern og nekte Bevæpnede i Brasil finner vi et godt eksempel ter med å løfte den generelle kunn- skogvoktere fra folk adgang på hvordan ReDD+ fungerer i prak- skapen og debatten om ReDD+ til Uganda Wildlife sis. Der bidrar et program som WWf et nivå der vi kan diskutere reelle til natur­ Authority og den har vært med på å utvikle til at mer erfaringer, forskning og konstruktive ugandiske hæren ressurser enn 7.500 familier blir kompensert for løsninger for å stanse den dramatiske » har fått klager å bevare skogen, får assistanse til om- avskogingsraten i regnskogene og på hvordan de legging til bærekraftig jordbruk, får konsekvensene dette medfører for har behandlet markedsført sine jordbruksvarer, og mennesker, klima og natur. bønder i området ] i forbindelse med et skogprosjekt i Mount Elgon nasjonalpark i Uganda. Bøn- Tanzanianeren Godfrey Mwampembwa, bedre dene har måttet Gados kjent som Gado, er en av Afrikas mest profilerte betale prisen for karikaturtegnere. Han tegner blant annet for miljøprosjektet, verden den uavhengige kenyanske avisen Daily Nation. mener kronikk- forfatteren. Foto: Connor CavanaGh skerettsbrudd. Disse beskyldningene så vel som i andre verneområder i omfatter drap, tortur, voldtekt, over- Uganda. Dessuten fortsetter Uganda fall og utpressing. De hevder også at Wildlife authority å motta direkte politiet har ignorert disse påstandene støtte fra den norske regjeringen og gått i ledtog med skogvokterne og gjennom Mount elgon Regional eco- den ugandiske hæren for å beskytte system Conservation Programme dem mot politietterforskning. (MeReCP).

Disse sakene falt sammen med i Realiteten HaR bøndene som en storm av negativ medieomtale av- fortsatt står uten erstatning for tapet prosjektet, med oppsiktsvekkende av både land og levebrød ved Mount reportasjer i magasinet fortune og elgon subsidiert globale initiativer i the new internationalist, samt en til både bevaring av artsmangfold og granskningsrapport skrevet av for- motvirkning av klimaendringer. når skerne Chris lang og timothy Bya- nå liknende antiavskogingsinitiativ kola i World Rainforest Movement. i skal utvides i regionen kan de komme hver av disse sakene legger forskerne til å fordrive titusener av bønder. i så vekt på de påståtte menneskeretts- måte står det internasjonale samfun- bruddene i prosjektet, i tillegg til de net ved en korsvei. er vi villige til potensielt villedende påstandene om å godta den samlede prisen for å miljøfordelene knyttet til prosjektet. bevare artsmangfoldet og motvirke i dag er disse innvendingene vikti- klima endringene, eller vil vi fortsette gere enn noensinne. Utkastelsene og å tvinge forsvarsløse bønder til å sub- volden fortsetter ved Mount elgon, sidiere kostnadene for oss? ] 3.2012 Bistandsaktuelt 28 Bakerst Hvorfor regjeringen trenger gate selgerne av Raphael Mweninguwe TiDligere presiDenT Muluzi søk- Malawis overgang fra diktatur til te politisk støtte hos gateselgerne, og flerpartistyre i 1994 førte til store end- omtalte seg selv som deres formann ringer både politisk, sosialt og økono- og beskytter. misk. også for gateselgerne. Da nåværende president Muthari- Daværende president Bakili Muluzi ka kom til makten i 2009 fikk politiet oppfordret unge menn til å starte næ- ordre om å drive selgerne vekk fra ringsvirksomhet, og introduserte egne gatene. De ble flyttet til egne loppe- ungdomslån. Mange sluttet i skolen markeder. Men det passet dem dår- med håp om at de skulle tjene raske lig, og litt etter litt trakk de tilbake til penger. Men du måtte være medlem av sett fra gatene. i fjor ga president Mutharika regjeringspartiet for å få lån. Det forkla- gateselgerne grønt lys for å drive bu- rer hvorfor mange av de unge gatesel- sør tikken sin der de selv ønsket. Det var gerne i Malawi er involvert i politikk. Raphael Mwenin- samtidig startsignal for nye sammen- siden det gamle regimets fall har guwe er frilans- støt med politiet. mange unge menn satset på gatesalg. journalist bosatt i Joseph piri har solgt kassava på george shaibu (21) fra Malawis gamle Lilongwe gata i lilongwe i sju år. hovedstad Zomba er en av dem. Han – regjeringene sier hele tiden for- kom til hovedstaden lilongwe for noen skjellige ting. en dag får vi beskjed måneder siden, og selger brukte her- om å forlate gatene, den neste dagen på vakt. om de ser politiet nærme pel. Mange av de såkalte gateselger- resko og dameklær på gata. får vi høre at vi kan bli, sier han. seg stikker de av. varene de må for- ne er dessuten lommetjuver. – regjeringen kan ikke jage oss gateselgerne har ikke faste plas- late blir konfiskert. i januar i år luftet noen gatesel - bort, det er her vi tjener pengene våre, ser. De lever som nomader og flytter gatesalg av grønnsaker og andre gere sin frustrasjon ved å angripe forteller han meg. fra plass til plass. Men de er hele tida matvarer etterlater også masse søp- kvinner kledd i miniskjørt eller Ilddåpen Tjenestereisen gikk til et land med statskupp, granater og geværild. Det gjør Anne Marie Helland, den nye general sekretæren i Kirkens Nødhjelp, bare enda mer bestemt på å gjøre noe med politikken bak verdens elendighet. av Hege Opseth

pekulasjonene om hvem den bobler frem. Hun er et politisk som ville bli den nye gene- menneske. Brennende opptatt av at ralsekretæren gikk høyt et- grunnleggende forandringer handler ter at atle sommerfeldt ble om politikk. Sutnevnt til biskop. Få nevnte anne – vi må angripe de strukturelle Marie Helland som kandidat. Ukjent årsakene, våge å gå løs på de hårete utenfor miljøet, ikke en markant problemstillingene. Det handler om skikkelse i media. selv mener hun hvordan vi har skrudd sammen ver- at styret var modig som satset på en denssamfunnet. Der er det veldig intern kandidat. mye politikk. og det kan vi være med – Jeg kjenner organisasjonen, his- på å endre, sier Helland. torien og menneskene. Det er en klar fordel. klart skille Da det ble kjent at 41 år gamle Men i det Hellandske hjem handler anne Marie, nettopp hjemkommet det ikke om utviklingspolitikk og etter fire år i sør-afrika, var den rettferdig fordeling hele tiden. er det blitt en veldig sterk drivkraft, oss en ny virkelighet. Mosambik er ett nye sjefen ble det mottatt med stor – Jeg er opptatt av å skille mel- HVeM? sier Helland. eksempel. Menneskene er fattige, men jubel. Dyktig, bestemt, evner å se lom jobb og privatliv. når middagen ]]Anne Marie selv er hun vokst opp i KFUK/ landet har enormt med ressurser. Det det store bildet, kunnskapsrik – og inntas er det ikke den katastrofale Helland. KFUM. «en sterk kirkelig identitet». er ingen åpenbar grunn til å drive tra- ikke minst hyggelig. veldig hyggelig. situasjonen i syria som diskuteres. ]]Ny generalse- slik beskriver hun sitt forhold til kirken. disjonell bistand der. alt handler om Dette er noen av karakteristikkene Jeg liker å gjøre vanlige ting hjemme. kretær i Kirkens – Ja, jeg er kristen. Men jeg vil å omfordele ressursene, sier Helland. fra kolleger. setter jeg meg for å lese er det ikke Nødhjelp. «gjøre» troen, jeg er ikke så opptatt Hun snakker seg varm om ressur- politiske rapporter og dokumenter – av å snakke om den, sier Helland. ser og manglende fordeling i sørlige Opplevde da leser jeg Jo nesbø! ]] som regional representant for Kir- afrika. og hun snakker seg varm om Vil endre verden statskupp alle- – Men hvem er hun? Utviklingspolitikk har vært Hel- kens nødhjelp i det sørlige afrika job- resultater. rede på sin første – gift, to barn på seks og ti år. lands nisje de siste to tiårene. i man- bet hun tett med kirkenettverkene. tjenestereise som – Jeg skal ikke spørre hvordan du ge år jobbet hun med hiv og aids. Familien tilbrakte fire år i pretoria før generalsekretær har tenkt å kombinere toppjobben – Jeg er opptatt av rettferdighet de vendte hjem til gamlelandet i fjor med rollen som småbarnsmor… og er veldig verdidrevet - verdier i høst. Mandatet for arbeidet ute var Vi må angripe de – Takk! alle spør nemlig om det. forhold til verdighet og menneske- enkelt: legg om driften, gjør kontoret strukturelle« årsakene, Helland ler godt. i det hele tatt syn. Å ha jobbet med aids i så man- om til en utviklingspolitisk avdeling sitter latteren løst hos den nye ge- ge år har gitt meg mye perspektiver for afrika – i afrika. våge å gå løs på de hårete neralsekretæren. og kunnskapen, rundt dette med verdighet. For meg – Det handler om at vi må tilpasse problemstillingene.» Bakerst 29

Joseph Piri er gateselger i Malawis hovedstad Lilongwe. Han er frustrert over at regjeringen i landet hele tiden gir motstridende signaler Hva i all til gateselgerne Foto: Raphael Mweninguwe

Men politikerne trenger gate- selgerne. De utgjør flertallet av med- verden? Av redaksjonen lemmene i partienes ungdomsorga- nisasjoner. Mange av dem brukes til å provosere fram voldelige sam- Hva menstøt med rivaliserende politiske 1 er dette? grupper. Hva heter hovedstaden Under president Mutharikas regje- i Sør-Sudan? 1 ringstid har rett nok politiet og gate- 2 selgerne utkjempet jevnlige slag, og Hvor mange mennesker bor i ved en anledning ble hæren satt inn Somalia? for å jage gateselgerne fra gatene. 3 Men etter kort tid var de tilbake. Hvem er den eneste spilleren Mens jeg skriver denne spalten er 4 som har scoret 5 mål i en og Shaibu og hans mange kolleger i full samme Champions League- kamp? aktivitet. politikerne bruker dem til å terro- Hvor kommer risere politiske motstandere. Det har 5 han fra? Hvilket av landene på det afri- de gjort før, og det gjør de nå. når Kan en løve og 14 kanske fastlandet er minst? den politiske temperaturen stiger tiger få avkom? fram mot valget i 2014 vil gatesel- 6 I hvilket av verdens land bor bukser, med argumentet at de ikke gerne nok en gang spille en politisk 15 det flest muslimer? var sømmelig kledd. De rev klærne nøkkelrolle. av kvinnene og robbet verdisa- gateselgerne vil få bli, uansett Når utspilte kene deres. Mange gate selgere ble hvilken regjering som kommer til 6 16 Boerkrigen seg? arrestert. makten. ] Når ble Den internasjonale 17 straffedomstolen etablert? Hva heter lederen i Herrens

Portrett 18 motstandshær (Lord’s påvirkning best mulig kan gjøres. Resistance Army)? Det skjedde etter at dette intervjuet Hvilken myntenhet ble gjort 7 brukes i Syria? Hva er det offisielle franske At presidenten skulle bli kastet 19 navnet på Elfenbenskysten? og at granater og skuddsalver skulle Hva er størst i flateinnhold: bryte kveldsstillheten i hovedstaden 8 Brasil eller EU-landene til Hvilken internasjonal orga- Bamako var ikke med i beregningen. sammen? 20 nisasjon lager retningslinjer Flyplassen ble stengt og teamet fra for hva som kan godkjennes som kirkens nødhjelp hadde ingen mulig- Hvilket landemerke i Rio de bistand? het til å reise fra landet. 9 Janeiro har kommet på listen For Helland er det som skjedde over verdens syv nye underverker? nok et eksempel på at politikk, uro, EKSPERTNØTTER Hvilken dato er den inter- tørke, vold – alt henger sammen. Hvilken nåværende afrikansk – Det er folk det handler om. og 10 nasjonale Aids-dagen? 1 president har sittet lengst? vi kan enda gjøre noe, sier Helland Hvem er Liu og fortsetter: 11 Xiaobo? Hva står akronymet – Vi er flinke til å rapportere, men 2 NORDEM for? følelser passer ikke inn. Jeg har I hvilket land ligger tenkt, den dagen jeg slutter å gråte, 12 øya Sulawesi? Hva het tiåret mellom bli rørt og desperat over det jeg ser 3 1975 og 1985 som FN viet og opplever, da slutter jeg i jobben. Hvor mange fullt anerkjente til et bestemt formål? Jeg må la meg berøre av det jeg ser. 13 land er det i Afrika? Anne Marie Mye logistikk Helland er ny Anne Marie Helland er stille noen generalsekre- sekunder, før hun legger til: tær i Kirkens – Jeg tuter ikke overalt, selvfølge- Nødhjelp. På sin 16 lig. Men skal det forventes at jeg er første reise i analytisk i alle situasjoner, hvor folk den nye jobben har mistet barna, lever i uverdige si- havnet hun tuasjoner, ja, da må jeg slutte. Det midt oppe i et handler om hvordan jeg er! statskupp i Mali. politikk, rapportering, fordeling, Foto: KiRKens nødhjelp kampanjer, stolthet over organisa- – Selvsagt nytter det. Vi må telle sjonen hun har overtatt lederskapet seirene, ikke gi opp. Vi må løfte frem for, glede over det nye ansvaret og tegn til håp. tillitten hun har fått. Anne Marie Helland kommer til å være synlig Diakoni er politikk de neste årene. Hun kommer til å – Blir Kirkens Nødhjelp mer snakke om «folka» det handler om. ­politisk med deg som sjef? politikken. Men hun har ikke noe be- – Vi blir ikke mindre politisk for å hov for å fremheve seg selv.

si det slik. Det er en erkjennelse av Vi prøver oss igjen. FNs internasjonale kvinnetiår. internasjonale FNs

at diakoni er politisk. Fordeling er – Meg? tja, jeg liker å synge. Skul- 3: Den norske ressursbank for demokrati og menneskerettigheter. menneskerettigheter. og demokrati for ressursbank norske Den

politisk, sier Helland. le gjerne sunget i kor, men det er ikke 2: Teodoro Obiang Nguema Mbasogo, president i Ekvatorial Guinea siden 1979 1979 siden Guinea Ekvatorial i president Mbasogo, Nguema Obiang Teodoro

i Sahel kan så mye som 14 mil- forenlig med jobben. i grunnen blir 1:

lioner mennesker være rammet av det ikke så mye tid til andre interes- EKSPERTNØTTER:

OECD. 20: Côte-d’Ivoire. de République

sult og tørke. Det var nettopp det ser. Du vet, jeg er småbarnsmor og 19:

Joseph Kony. Kony. Joseph 18: 2002. 17: 1899–1902. 16: Indonesia. 15: Gambia.

som fikk Helland til å reise til Mali det blir mye logistikk, sier Helland og 14:

54. 54. 13: Indonesia. 12: 2010. i fredspris Nobel av vinner og opposisjonell Kinesisk

for å kartlegge behovene for nød- ler godt før hun tørt legger til: 11:

1. desember. desember. 1. 10: Concovado. på Kristus-statuen 9: Brasil. 8: pund. Syriske 7: Ja.

hjelp – og hvordan arbeidet med – Ja, der kommer den der små- 6:

Argentina. Argentina. 5: Messi. Lionel 4: millioner. 10 ca 3: Juba 2: impala-antilope. En

mer langsiktig politisk beslutnings- barns-greia inn igjen! ] 1: SVAR: 3.2012 Bistandsaktuelt 30 Bakerst Bokanmeldelse: Et forsvarsskrift for bistanden av torstein taksdal skjeseth og politikk. samtidig er det en fare for Asbjørn torisk motivasjon for bistand flere ingrid stolpestad at perspektivet går på bekostning Eidhammer: ganger, men diskusjon om motiva- i forordEt ANBEfAlEr Erik av nettopp økonomiske forklarings- Afrikas tid. sjonen for dagens givere mangler. solheim å lese «Afrikas tid» som «en modeller, og at analysen av globale Unipub forlag, temaet berøres riktignok på side guide til det nye Afrika». om dette økonomiske strukturer kommer noe 2012. 185, der Eidhammer slår fast at so- er leserens motivasjon, kan man bli i bakgrunnen. lidaritet og nestekjærlighet alltid skuffet. Men boka fungerer utmerket En vanlig kritikk til bøker om det vil være motivasjonen for norsk som et innlegg i bistandsdebatten. afrikanske kontinentet er at man bistand. denne påstanden kan dis- dette er nemlig mer enn noe annet skal klemme inn et enormt tema på kuteres, og tilslører politiske skil- et forsvarsskrift for bistanden, og få sider. dette gjelder også Eidham- lelinjer og motiver. Eidhammers innsiktsfulle argumen- mers bok: Han ønsker å dekke afri- Et noe ensidig fokus på mot- ter kan løfte debatten. kansk historie, kultur, samfunnsliv takersiden kommer også til syne det kommer tydelig frem at Eid- og fremtid. dette gjør at det nødven- i drøftingen av terje tvedts hammer har inngående kjennskap til digvis blir noe overflatisk. «godhetsideologi»-kritikk. Eidham- store deler av det afrikanske konti- Eidhammer er dyktig til å gi en mer avviser at den norske bistands- nentet. Han presenterer grunnleg- variert fremstilling og presenterer konstellasjonen fører til dårligere gende teorier om økonomi, makt, tallrike teorier og meningsbærere, bistand for mottakeren, men unn- historie og bistand. språket er le- mange av dem afrikanske, men vi går mye av kjernen i tvedts kritikk. vende og boka lettlest. savner likevel enkelte bidragsytere. Eidhammer sitter inne med en forfatteren sier at vi må fokusere Blant disse kan nevnes ugandiskfød- skattkiste av kunnskap om både på hva som finnes i afrikanske land, te Mahmood Mamdani, en premissle- «AfrikAs tid» kretser altså rundt bistand og om afrikansk politikk ikke hva som ikke finnes.d ette er et verandør for studiet av kolonitidens ulike spørsmål om bistand, men be- fra sine mange år i Norad og Uten- godt utgangspunkt for en diskusjon arv, identitet og demokrati i Afrika. grepet utvikling problematiseres riksdepartementet. derfor er boka om utvikling i Afrika. ikke. i dag, når dette begrepet er do- interessant, spesielt som et bidrag Eidhammer tar utgangspunkt i minerende, virker dette rart. disku- til debatten om bistand. som «guide at de siste års utvikling i Afrika må sjon om begrepet og motivasjonen til det nye Afrika» er nok afrikanske tolkes som noe mer enn et resultat se video bak bruken av det kunne vært en bloggere, kommentatorer, kritikere av økonomiske prosesser, og vekt- Eidhammer sitter på nett  inngang til å problematisere moti- og forfattere å foretrekke. ] legger afrikanske maktstrukturer og vasjonen til dagens bistandsgivere. inne« med en skattkiste av Intervju med Asbjørn tradisjoner. Her er han god – spesielt Eidhammer på Boka er sterkt fokusert på mottake- Torstein Taksdal Skjeseth og i sin analyse av hvordan neopatrimo- kunnskap om både bistand bistandaktuelt.no/ ren, og vi savner en maktanalyse på Ingrid Stolpestad er medlemmer nialismen gjennomsyrer afrikansk og afrikansk politikk » multimedia giversiden. Eidhammer nevner his- i styret i Fellesrådet for Afrika.

Kvekerhjelps arbeid bygger på respekt for og tro på folks egne ressurser. Vårt for- Fredskorpset søker mål er å bidra til at mennesker i våre samarbeidsland og i Norge blir i stand til å bedre sin livssituasjon ved egen innsats. Partnernes behov, ideer og ressurser forelesere til internasjonale styrer arbeidet. Kvekerhjelp bidrar til driften av 13 barnehager i Gaza og støtter forberedelseskurs fredsarbeid i Rwanda, Burundi, DR Kongo og Kenya. Spennende, utfordrende og selvstendig jobb: Fredskorpset (www.fredskorpset. utvekslingsprosjekter mellom Daglig leder Ytterligere detaljer no) ønsker å knytte til seg dyktige Norge og land i Sør-Afrika, Af- kan leses på og kreative foredragsholdere som rika og Asia. Inntil 500 deltakere Vi søker etter en person som kontakt styreleder kristin Eske- Fredskorpsets kan levere én eller flere av våre fra 55 land er med på Fredskorp- • har pågangsmot og lyst til å en- land (90987269) eller daglig leder hjemmesider: fagmoduler. Disse er fordelt på sets kurs hvert eneste år. Dette gasjere seg i fredsarbeid i to svært Penny Heymans (91766815) for www.fredskorpset.no temaer som globale utfordringer, gjør våre kurs til spennende og konfliktfylte områder mer informasjon. eller i utlysnings- maktrelasjoner og ulikhet, men- inspirerende kulturelle møteplas- dokumentene neskerettigheter, interkulturell ser! • liker å omgås folk og har evnen søknadsfrist 13. april. til å knytte kontakter på Doffin: kommunikasjon og risikovurde- Kontraktene tildeles for mel- send søknad med CV til khjelp@ http://bit.ly/wGmSqW ring i forhold til helse og sikker- lom 2-10 kurs per år. Kursene ar- • er ryddig og klarer å forholde seg kveker.org. het. Hver av modulene har en rangeres i Øst-/Sørlige Afrika og til tidsfrister varighet på mellom ½ - 2 dager. Asia. I tillegg kan det forekomme Les den fulle utlysningen på http:// • gjerne har erfaring med prosjekt- www.kveker.org/kvekerhjelp/kveker- Fredskorpset tilrettelegger kurs i Norge. og økonomistyring hjelp.htm.

Sjekk ledige stillinger på global.no Linnaeus University in Sweden is looking for a

Senior Lecturer in Peace Nyhetsbrev fra bistandsaktuelt.no

and Development Studies Du kan nå abonnere på et Please find more information about the position at Lnu.se ukentlig nyhetsbrev fra Bistandsaktuelt. Welcome to a university where all is possible! Linnaeus University, a modern and international university in Småland, is also Sweden’s youngest, created out of the Da får du også ukens beste fusion of two university centers in 2010. Our 35000 students and 2000 employees karikaturtegning . are located in Kalmar and Växjö. Gå inn på bistandsaktuelt.no/ Forsiden/Nyhetsbrev og skriv inn din e-postadresse. Bistandsaktuelt 3.2012 Bakerst 31

Har du skiftet jobb? Send en melding nytt om navn og bilde til [email protected].

VG-­fotograf­ er­statsviter­med­fordypning­i­ Fagblad om ­espen Latin-Amerika.­Han­har­jobbet­ utviklingssamarbeid. ­Rasmussen­er­ Jobbskifte som­rådgiver­i­NOKUT­og­ved­ Redaksjonen­arbeider­i­ kåret­til­vinner­av­ Trude­Bang­har­tatt­over­som­ juridisk­fakultet,­UiO,­med­men- henhold­til­pressens­Vær­ årets­Perspek- bistandssjef­i­Landsforeningen­ neskerettighetsspørsmål­og­ Varsom-plakat­og­Lov­om­ tivpris.­Prisen­ for­hjerte-­og­lungesyke­(LHL). har­i­forbindelse­med­dette­gjort­ redaksjonell­frihet­i­media. deles­ut­av­Flyktninghjelpen­til­ - Gratulerer med ny jobb! flere­feltstudier­i­Colombia.­ Det­er­bladets­redaktør­som­ personer­eller­medier­som­har­ - Jo,­takk­for­det. har­ansvaret­for­innholdet­i­ utmerket­seg­ved­å­formidle­ - Hva blir de største ut- Fatima Valdes bladet. internasjonale­nyheter­og­belyse­ fordringene for deg i den nye Haugstveit­ ansvarlig redaktør: internasjonale­spørsmål. jobben? skal­jobbe­som­ Gunnar­Zachrisen - Hovedutfordringen­blir­å­ ­konsulent­med­ [email protected] Harald neple­skal­lede­Norges­ løfte­tuberkulose­høyere­på­ fokus­på­­ debattansvarlig: arbeid­med­Rio+20-­konferansen.­ dagsorden,­det­er­det­aller­viktigste­vi­jobber­med.­Vi­ønsker­ Norge-Latin-Amerika.­Hun­har­ Tiril­Skarstein Den­tidligere­OECD-ambassa- også­mer­oppmerksomhet­generelt­om­alt­det­viktige­og­gode­ nylig­etablert­selskapet­Assist­ [email protected] døren­skal­samordne­Utenriks- arbeidet­LHL­gjør Consulting­AS.­Hun­er­daglig­ nettavisredaktør: departementet­og­Miljøvern- - Og hvordan skal dere få det til? leder­i­virksomheten­som­skal­ Jan­Speed departementet­arbeid­med­FNs­ - Vi­må­bli­enda­mer­aktive­i­vårt­informasjonsarbeid­og­fort- drive­konsulent­virksomhet­ [email protected] konferanse­for­bærekraftig­utvik- sette­det­gode­lobbyarbeidet­vi­har­gjort­i­lengre­tid. med­fokus­på­samarbeid­mel- Journalister: ling.­Neple­vil­rapportere­direkte­til­ - Du er sosialantropolog – får du brukt antropologien i den lom­Norge­og­Latin-America.­ Tor­Aksel­Bolle utviklingsministeren.­Konferansen­ nye jobben? Selskapet­skal­bistå­offentlig­og­ [email protected] finner­sted­i­slutten­av­juni. - I­LHL­har­vi­partnere­i­det­sørlige­Afrika,­Russland­og­Nepal­ privat­sektor­med­oppdrag­av­ Hege­Opseth så­jeg­er­sikker­på­at­antropologien­vil­være­nyttig­å­ha­i­bunn- forskjellige­karakter­ [email protected] Jon Ragne Bolstad­ nen­både­i­forhold­til­­tverrrkulturell­kommunikasjon­og­i­forstå- Tiril­A.­Skarstein (39)­har­startet­ else­av­prosjektene­og­metodene­til­våre­partnere. Jorun nossum­startet­som­ [email protected] som­markeds-­og­ seniorrådgiver­i­Norad.­Hen- Even­Tømte kommunika- nes­arbeids­områder­skal­være­ [email protected] sjonssjef­i­CARE­ kirsten s. natvig­har­begynt­ siri Blaser­er­ansatt­som­pro- høyere­utdanning,­­NORHED­og­ Prosjektansvarlig Norge­Han­har­tidligere­jobbet­med­ som­rådgiver­for­Afrika­på­LOs­ gramkoordinator­i­Caritas­Norge­ forvaltning.­Hun­jobbet­tidligere­ adm. prosjekter: kommunikasjon,­medlemmer­og­ internasjonale­avdeling.­­Hun­ med­ansvar­for­Latin-Amerika.­ for­Høgskolen­i­Oslo. Christine­M.­Harg innsamling­i­Norges­KFUK-KFUM.­ overtar­etter­Camilla­Houeland.­ Hun­har­fra­Norge­ [email protected] Han­har­også­jobbet­to­år­i­Etiopia­ Natvig­kommer­fra­en­stilling­ utdanning­innen­ knut Gakkestad­har­begynt­ administrasjon: som­lærer­på­journaliststudiet­ som­rådgiver­i­Caritas­for­Latin- medievitenskap,­ som­seniorrådgiver­i­seksjon­for­ Ba-Musa­Ceesay på­universitet­Adis­Abeba.­Som­ Amerika.­ Latin-Amerika- energi­i­Norad.­Han­har­byggfag- Christine­M.­Harg markeds-­og­kommunikasjons- studier­og­ lig­utdannelse­og­erfaring­fra­ Redaksjonsråd: sjef­vil­han­ha­et­særlig­ansvar­for­ Heba el-kholy­er­ utviklingsstu- vassdrags-­og­energiforvaltning Markus­Nilsen å­bygge­opp­et­norsk­nettverk­av­ ny­direktør­ved­ dier.­I­tillegg­har­hun­en­Master­i­ Ane­Sigurdsdotter­Mygland engasjerte­CARE­støttespillere. Oslo­Governance­ statsvitenskap­fra­Universidad­ anne Monahan har­gått­av­med­ Eva­Bratholm Centre.­Heba­ Centro-Americana­i­El­Salva- pensjon­fra­Norad.­Hun­jobbet­ Vegard­Bye ingrid Harvold El-Kholy­er­fra­ dor.­Hun­har­studert­og­jobbet­ som­administrativ­støtte­i­per- Anne­Karin­Sæther kvangraven­har­ Egypt­og­har­mange­års­fartstid­ til­sammen­fem­og­et­halvt­år­i­ sonalavdelingen. Ola­Flyum nå­fast­jobb­i­ innen­internasjonal­utvikling.­ Mellom-­Amerika.­Sist­jobbet­ internett: Slett­U-lands- Kontoret­er­en­del­av­FNs­utvi- hun­som­kursleder­på­et­pro- Marit Berggrav­har­gått­av­med­ www.bistandsaktuelt.no gjelda­(SLUG).­ klingsprograms­(UNDP)­globale­ gram­kalt­«Training­4­change»­ pensjon.­Berggrav­jobbet­som­ Postadresse: Hun­har­siden­september­2011­ nettverk.­Inntil­nylig­jobbet­El- for­Action­Aid­Danmark­i­El­ seniorrådgiver­på­Avdeling­for­ Boks­8034­Dep fungert­som­vikar­for­Gina­ Kholy­i­Afghanistan­der­hun­ Salvador.­ helse,­utdanning­og­forskning­i­ 0030­Oslo Ekholt­i­stillingen­som­informa- utførte­en­strategisk­vurdering­ Norad. kontoradresse: sjons-­og­analysemedarbeider­ av­landets­nasjonale­program­ knut andreas lid­ Ruseløkkveien­26­(6.etg.) i­SLUG.­Etter­at­Gina­tok­over­ for­fred­og­reintegrering.­Hun­har­ er­ansatt­som­ telefoner: stillingen­til­tidligere­daglig­leder­ tidligere­ledet­FNs­kvinneorgani- rådgiver­i­Caritas­ 23­98­00­00­(sentralbord) Sigrun­Espe,­har­Ingrid­nå­fått­ sasjons­(UNWOMEN)­landkontor­ Norge.­Han­skal­ 23­98­02­37­(redaksjon) fast­jobb­i­SLUG.­ i­Albania­og­UNDPs­landkontorer­ arbeide­med­ 23­98­02­39­(annonser) i­Tunisia­og­Sudan.­ prosjekter­i­Latin-Amerika.­Han­ e-post redaksjon: [email protected] e-post annonser: [email protected] design og produksjon: Fora­Medier­AS strømmestiftelsen:trømmestiftelsen: Korrupsjon: avslørervslører overgrep trykk: sahel: – Politiet er i fotballprosjekt Fare for ny verst av alle 12 03sult-krise 10 Litt mer enn Nr1­Trykk­as Ruller inn kroner for Jerry og Jesus sideide 32 abonnement: PORTO krig og katastrofer… Bistandsaktuelt,­Norad Boks­8034­Dep, Er­du­opptatt­av­utviklingslandenes­situasjon? FaGBlaD OM BiSTanD OG UTViKlinG 0030­Oslo www.bistandsaktuelt.no nr 3 – april 2012 Er­du­interessert­i­å­lese­om­den­økonomiske­og­politiske­ telefon: 23­98­02­35 ­utviklingen?­Om­de­mange­små­skrittene­for­å­unngå­sult- e-post: [email protected] katastrofer­og­krig?­Nå­har­du­muligheten. Abonnementet­er­gratis. utgiver: Ja, jeg vil ha et gratisabonnement Norad på fagbladet Bistandsaktuelt. ISSN­1501-0201 Bistands- Redaksjonen avsluttet: Navn Tirsdag­27.­mars­2012 aktuelt Opplag denne utgaven: Norad 18­500­eksemplarer. 28.000 Gate-­og/eller­leilighetsadresse­(etasje­og­leilighetsnummer,­hvis­mulig) Postboks­8034­Dep. Bistandsaktuelt­er­medlem­ lesere! 0030­OSLO Økonomen Hernando de Soto hadde en idé, president Benjamin Mkapa et land og statssekretær Olav Kjørven 50 millionerTre kroner. menn Resultatet i tre ble ulike et prosjekt. land delte én idé: Å få til omfattende registreringer av av­Fagpressen. fattige menneskers eiendom. I 2004 satte de i gang et prosjekt i Tanzania, store vyer,med 50 millioner kroner i norsk Postboks neste Bistandsaktuelt : støtte. Men veldig lite har skjedd. side 14-19 Utkommer­ca.­11.­mai­2012 små effekter alt om Postnummer­­­Poststed

statsrådsskiftetside 4-9

NB!­Vennligst­oppgi­gate-/leilighets-­og­ev.­postboksadresse.­ B-PostaBonnement Hoveddelen­av­opplaget­distribueres­med­avisbud. Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.no 3.2012 Bistandsaktuelt Bistandsaktuelt 32 Vignett Returadresse: Bistandsaktuelt Boks 8034 Dep. 0030 Oslo

Markedssjef Jostein Rensel og innsamlingsleder Martin Aarflot har klart å gjøre et jungel-flyselskap trendy i norske kristenmiljøer. I midten: Jerry. Foto: Gunnar Zachrisen Med Jerry i jungelen

Et sted i Ski sentrum. Sånn omtrent midt imellom I 2010 betjente det internasjonale Ordforklaring vært å «rebrande» MAF og å bygge misjonsflyselskapet disse «andre» ] Jerrykanne: opp en effektiv organisasjon av pen- Jysk og bakdøra til Rema, opp en trapp, inn en dør med frakt av 200 000 passasjer og 7000 Robust kanne geinnsamlere. I dag teller sekretariatet og litt til venstre for Bingoland. Der finner vi tonn last, fordelt på 85 000 flyvninger. for transport av fem mennesker. «Andre» var blant andre representan- væske. Opp- Å støtte verdens største bistands- verdens største flyselskap for jungelflyvninger. ter for 1500 internasjonale og lokale rinnelig utviklet flyselskapet er blitt kristen-trendy, av Gunnar Zachrisen, i ski sentrum organisasjoner og kirker. av den tyske skal vi tro grafene som pryder tavla i Flyflåten består av mer enn 135 hæren. innsamlingssekretariatet. Inntektskur- småfly i daglig drift fordelt på 13 for- venes bratte stigning går, bokstavelig Norge er Mission Aviation Fel- Aarflot som selv er sønn av en mis- skjellige flytyper, hvorav Cessna 206 tatt, rett inn i Guds himmel. Siden lowship ukjent for de fleste. Men jonær. står for nesten halve flåten. 2006 har årlige innsamlede beløp økt for norske misjonærer, journalis- Flyselskapet startet opp i 1946 som Eivind Lindtjørn fra drøyt en halv million til over 9 mil- ter og bistandsarbeidere på jobb i et amerikansk misjonstiltak, men har Vær kul, kjøp fuel? er for tida eneste lioner kroner i 2011. Itropiske strøk er det en gammel kjen- med årene fått avleggere i en rekke Det bortgjemte og beskjedne konto- norske pilot i Ved siste årsskifte fantes det drøyt ning. Enten det er Tanzania, Ecuador, land. Samtidig har selskapets gratisar- ret i Ski, i pinsemenighetens tidligere MAF-systemet. 9000 givere – eller «fuel-sponsorer», Borneo eller Papua Ny-Guinea – det beidende piloter fått en stadig økende lokaler, er bare én brikke i et stort Her flyr han som det heter i Ski sentrum. Målet for står alltid et fly klart til å frakte deg ut andel rent humanitære oppdrag. puslespill av MAF-innsamlingsorgani- lokale evange- 2016 er å nå 29 000 givere og å samle til en hjemmelagd flystripe i bushen. – I dag er omtrent halvparten av sasjoner i vestlige land, lokalkontorer lister ut til en inn 40 millioner kroner. Eller for å si – Vi er en av verdens best bevarte flyvingene våre bistandsrelatert, mens i utviklingsland, hangarer, lagerbyg- landsby i det som MAF Norge: 400 000 jerrykan- bistandshemmeligheter, fastslår inn- bare 14 prosent er direkte relatert til ninger, verksteder, pilotskoler og fly- ner med flybensin. Tanzania. Foto: MaF ] samlingsleder Martin Aarflot. evangelisering, sier innsamlingslede- plasser. Han beskriver organisasjonens ren. «Håp = en jerrykanne med flyben- oppgave som å være «logistikk-part- Prestene, evangelistene og bibelo- sin», «Bli fuelsponsor» og «For en ner, å betjene andre». Ofte er målet versetterne de frakter er heller ikke jerrykanne kan vi fly i 20 minutter. små, utilgjengelige steder – i jungel, som før. Mens de i starten var hvite Det er nok til å redde et liv». Slike ørkener eller fjellområder – der vei- nordamerikanere og europeere, er de budskap har de siste årene falt som transport er vanskelig. i dag som oftest lokalt rekruttert i ut- flybomber over norske kristen miljøer, – Organisasjonen er kristen, men viklingsland. blant dem lesere av kristne aviser med en ikke-religiøs oppgave, sier som Dagen og Vårt Land. 85 000 flyvninger – Vi satser på et litt røft image. – Typiske oppdrag kan være å frakte Dette kan være noe som passer «for misjonærer og bistandsarbeidere ut gutta», sier den noe rocka sosialøko- Vi viser Guds til prosjektområder eller å frakte mat, nomen fra Ytre Enebakk. kjærlighet« ved hjelp av medisiner og annet utstyr ut til et nød- hjelpsområde. Ambulanseflygninger Fra én til fem flyvning og teknologi » er en annen viktig oppgave, forklarer Hans oppgave siden han startet som Slagord på kontorvegg i Ski sentrum Aarflot. «alenekontor» i oktober 2008 har