Nr. 3 mai/juni 2013 – 58. årgang yrkes TIDStSKRIFrT FOR AaNSATTE INfNEN GiODS-k OG PERSOk NTRAFIKK

Bussdrømmen gikk i oppfyllelse

YTFs pensjonsskole Årets tillitsvalgt er Carl Morten Andersen

Tariff 2013: Godt oppgjør i tøft forhandlingsklima

Redaktør: Espen Selmer-Torgersen [email protected]

En lønn å leve av – en arbeidsdag å leve med F

Årets tillitsvalgt og bussjåfør, Carl Morten myndigheter har fått et pusterom. Og enda o t o :

Andersen, trekker i denne utgaven av Yrkes - bedre: Mer tid. T h o trafikk fram standardisering av anbud som Den tiden bransje, forbund og myndig - m a s en av de viktigste utfordringene for YTF i heter når har fått med utsettelse av liberali- B o r

bussområdet. Målsetningen må, ifølge Carl seringen av kabotasjereglene bør brukes godt s t a Morten, være å få det slik at selskapene ikke for å synliggjøre hvordan situasjonen er d

E c underbyr hverandre. Er anbudet for lavt er innenfor den norske transportbransjen. Alle k h o f det nemlig sjåførene som blir sittede med krefter må settes inn i kampen for å sikre at vi f ulempen til syvende og sist. fortsatt har en levedyktig transportbransje når På godssiden er Andersen tydelig på at vi går inn i den siste halvdelen av dette tiåret. kampen mot liberalisering av kabotasje- Så vel hver for seg som i samlet flokk, reglene og arbeidet for å sikre norske arbeids - forteller utsagnene fra disse tre om tøffe plasser er det sentrale i tiden framover. tider innenfor både gods- og bussbransjen. Henrik Dahle, forhandlingsleder YTF, Det er ingen nyhet, men snarere en bekref - forteller oss om en tydelig dreining i klimaet telse av noe vi alle visste. Det forsterker bare under årets mellomoppgjør mellom YS og mitt inntrykk om at YTF har nok å henge NHO. Han kommer med følgende beskri - fingrene i framover. velse: «Det var helt tydelig, fra første stund, Når jeg velger å rette blikket fram mot at den nye politiske ledelsen i NHO legger hovedoppgjøret i 2014, bør det etter min seg på en mye tøffere linje i forhandlingene mening handle om mye mer og kanskje mye enn det vi har sett de siste årene». Likevel viktigere ting enn penger. Jeg skal ikke sier han seg fornøyd med årets resultat, sær - banne i kirken å si at tariffoppgjørene fram - lig for bussjåførene. For godssektoren gjen - over ikke skal handle om lønna. Kampen for står det fortsatt en jobb som må gjøres i de en anstendig og akseptabel lønn vil alltid lokale forhandlingene. være en av bærebjelkene i arbeidstaker- Men, Dahle ser også store utfordringer organisasjonenes arbeid. Men, med bakgrunn når han retter blikket framover mot neste års i det presset vi nå ser på norske arbeids plasser hovedoppgjør. Med store, røde tall rundt i transportsektoren og presset på de ansattes om i busselskapene, oppleves det et stadig arbeidsvilkår, vil jeg ta til orde for at gode sterkere press på de ansattes arbeidsvilkår. forutsigbare arbeidsvilkår og trygge arbeids - Skiftplaner kastes rundt på og endevendes i plasser heves opp på øverste hylle. jakten på bedre utnyttelse av både arbeids - Jeg mener ikke med dette å si at det ikke kraft og vognpark, pauser er under lupen og har vært jobbet for dette før og at det ikke det presses på de tillitsvalgtes tid til å arbeide jobbes for dette nå. Snarere er det ønsket for medlemmene. Summen er et sterkt press som et bredt innspill til hele bransjen, ja på arbeidsvilkårene for YTFs medlemmer. likeså til alle parter i arbeidslivet og alle Leder i YTF, Svein Furøy, retter sitt fokus myndigheter, om å rette alle gode krefter inn mot de store utfordringene for norsk trans - mot å sørge for at norske arbeidsplasser er portbransje – da særlig med tanke på kabo - trygge og at arbeidsdagene er gode. Flere tasjen. Og selv om EU har utsatt kabotasje - kunne ha nytte av å tenke gjennom slag- liberaliseringen, er det ikke vanskelig å gi o rdet som YTF allerede har brukt i lengre tid: YTF-leder Svein Furøy rett i at kampen for En lønn å leve av, en arbeidsdag å leve med. norsk transportbransjes fremtid på langt nær Det er noe vi alle burde kunne stå inne er over. for. Det er noe vi alle kan kjempe for. For spørsmålet om kabotasjereglene vil komme opp igjen, selv om vi trolig ikke ser Lykke til! det før i 2015. Det beste med den nyheten er kanskje at både fagforeninger, bransje og

NR 3-2013 3 FoRSidEFoTo: MARiANNE oTTERdAHL-JENSEN

Dette leser du om i Yrkestrafikk

Carl Morten er årets tillitsvalgt: Med stolthet for sjåføryrket side 12

Rune Gustavsen: 18 år og YTFs Pensjonsskole Norges fremste pensjonsekspert, bussjåfør Alexandra Plathe, kommer med gode råd og forklaringer om din fremtidige side 26 pensjon. side 21

4 NR 3-2013 nr. 3 2013

YTFs leder: Kabotasjekampen er ikke over side 41

3 En lønn å leve av – en arbeidsdag å leve med 6 Tøft oppgjør i nytt forhandlingsklima 10 Smått & stort 12 – Jeg er stolt over å være bussjåfør 16 Vi bruker, styrker og utvikler YTF 17 35 nye døgnhvileplasser skal bygges 18 Tariffoppgjøret 2013: Rettigheter og plikter Bra resultat 21 YTFs Pensjonsskole etter tøff mekling 26 Bussdrømmen gikk i oppfyllelse 29 side 6 Smått & stort 30 Avdelinger i YTF 32 Gladiola: Ville ha svar om samferdsel 34 Gi meg et Stort engasjement sorteringssamfunn 36 Yrkestrafikkforbundet 37 side 37 Gladiola 38 Vi gratulerer 40 Kryssord Rettigheter og plikter: 41 Gjenbruk av Kabotasjekampen er ikke over 42 personopplysninger Kontakt YTF side 18

NR 3-2013 5 Tariff 2013: Tøft oppgjør i nytt forhandlingsklima

Meklingen i årets tariffoppgjør mellom YS og NHO ble over- raskende vanskelig til mellom- oppgjør å være. – Forhandlingene viste at vi er inne i et klimaskifte når det gjelder tariffoppgjørene, sier YTFs forhandlingsleder Henrik Dahle som er fornøyd med resultatet og ikke minst med hvor tydelig YTF og medlemmenes sak trer frem i mediene.

TEKST oG FoTo: ESPEN SELMER-ToRGERSEN BENTE BoLSTAd «Bussene kan stoppe i morgen». «1 300 bussjåfører kan gå ut i streik». Overskrif - ter av denne typen var det mange av da meklingen mellom NHO og YS i årets mellomoppgjør gikk på overtid og det etter hvert ble tydeligere og tydeligere at streik var et reelt alternativ. – Vi er glade for at det kom til en enighet og at vi unngikk streik. Det ble også til syvende og sist det vi kan kalle et historisk godt mellomoppgjør for bussjå - førene, sier YTFs forhandlingsleder Henrik Dahle. – Samtidig forteller slike oppslag mye om hvilken styrke som faktisk ligger i YTF og i medlemmene i tariffopp- gjørene. Med 6 500 bussjåfører som medlemmer fremstår vi som tydelige, og vi er godt synlige i mediene. Landet er avhengige av at bussene går, og trussel om streik i denne bransjen gir både nyhetsoppslag og medfølgende opp - merksomhet. På mange måter fremstår vi i dag som YS sitt sterkeste frontfag, fortsetter han. Ifølge Dahle vegret NHO seg lenge for å gi noe som helst. Og når forhand -

YTFs forhandlingsleder, Henrik Dahle, har lagt bak seg et tøft mellomoppgjør. Men han tror det blir enda tøffere i hovedoppgjøret i 2014.

6 NR 3-2013 lingssjefen oppsummerer årets tariffopp - gjør og samtidig ser fram mot 2014 og hovedoppgjøret, er det klimaskiftet i for - handlingene han er mest opptatt av. – Det var helt tydelig, fra første stund, at den nye politiske ledelsen i NHO legger seg på en mye tøffere linje i forhandlingene enn det vi har sett de siste årene. Dette henger nok sammen med situasjonen for den tradisjonelle industrien i Norge og de utfordringene som denne har. NHO argumenterer med at lønnsnivået i Norge allerede er svært høyt sett opp mot lønnsnivået i de landene som den tradisjonelle industrien utenfor olje- og gassektoren opererer i og må konkurrere med. Svein Furøy og Henrik Dahle var YTFs representanter i YS-delegasjonen under forhandlingene – Vi har hatt flere gode hovedopp - med NHO. Her er de avbildet sammen med YS-leder Jorunn Berland under innspurten av de tøffe gjør de senere årene, mens vi har hatt forhandlingene. flere dårlige mellomoppgjør. De svake mellomoppgjørene har gitt oss etterslep i forhold til den gjennomsnittlige indus - tilleggene som utgjør 0,75 + 1,40, det så videre. Alt som kan bidra for inn - triarbeiderlønna. Dette har vi da måttet vil si kroner 2,15 per time. Sammen sparinger for selskapene blir sett på og hentet inn i hovedoppgjørene. Denne med de fem kronene, gir det kroner vurdert, sier Henrik Dahle. gangen har vi fått et historisk godt opp - 7,15 per time. gjør for bussjåførene som gjør at vi ikke Gods må forhandle lokalt blir sittende med et etterslep inn i neste Press på arbeidsvilkår Når han ser tilbake på årets oppgjør års hovedoppgjør, sier Dahle. Innenfor bussbransjen er det mange av mener han det har vært et godt oppgjør Det er ikke ofte mellomoppgjørene selskapene som sliter med røde tall. for bussbransjen. går til mekling. Bare det indikerer hvor Svært røde tall. Trafikken er satt ut på – Men det har også vært nødvendig harde forhandlingene var i år. anbud og selskapene kjemper med nebb når en ser tilbake på de dårlige mellom - – Vi møtte en mye tøffere arbeids - og klør for å få oppdragene. Dette inne - oppgjørene vi har hatt. For bussjåførene giverside. Det er et markert skifte og bærer også at de underbyr hverandre på er dette et historisk godt mellomopp - faren for streik var svært reel, sier Dahle. pris. Og når så regnskapets time kom - gjør. Reguleringsbestemmelsen fra opp - Da YS og NHO til slutt kom til mer, blir det negative tall på driften. gjøret i 2012 er en sentral del av dette. enighet ble det gitt et generelt tillegg på – Med røde tall i flere selskaper Denne bestemmelsen har gitt mulighet 0,75 kroner og et lavtlønntillegg på innen bussbransjen merker vi et større for et godt mellomoppgjør i år, sier 1,40. For YTFs vedkommende omfattet press på de ansatte. Mange av kostna - Dahle og understreker at det fortsatt er denne meklingen alle bussjåførene, sjå- dene i denne bransjen er nemlig av sta - mye som gjenstår lokalt. fører i spedisjon, parkering, miljø- og tisk art og endrer seg lite. Et av stedene – De med dårlig uttelling må nå godssjåfører på NHO-avtalen. selskapene har muligheter for å spare inn passe på å bruke retten til lokale for - Bussjåførene er blant de som har er på personalkostnader. Stadig oftere handlinger. Det er viktig! kommet best ut i årets oppgjør, fordi de legges det nå et negativt press på de For YTFs medlemmer i godssektoren allerede gjennom reguleringsbestem - ansattes arbeidsvilkår. Vi ser det blant og funksjonærene blir det nå lokale for - melsen i bussbransjeavtalen har fått annet gjennom at skiftplaner blir ende - handlinger som vil avgjøre hvor godt en 2 kroner timen i tillegg fra 1. desember, vendt og gjort om, de tillitsvalgtes tid kommer ut av årets oppgjør. I det sen - og ytterligere 3 kroner fra 1. april, før og ansattes pauser er under lupen og trale oppgjøret fikk gods 2,15 i tillegg. ➤

Ruter Med utgangspunkt i de sentrale T-banen fikk 10 500 i generelt tillegg forhandlingene mellom hoved - YTF og Kollektivtransportproduksjon (KTP), blant annet T-banen, kom til sammenslutningene og Spekter enighet om et generelt tillegg til alle ansatte på 10 500 kroner i årets mellom - kom oppgjøret for YTF-medlem - oppgjør. Partene var enige om at de skal jobbe fram mot oppgjøret i 2014 mene i Ruter i havn med en med å vurdere mer effektive arbeidstidsordninger for førere og trafikkbetjen - ramme på 3,4% beregnet på års - ing. Videre skal det arbeides med en harmonisering for konsernets opplær- lønnsvekst. Dette innebærer en ingsmedarbeidere og deres lønn. samlet lønnsøkning pr 1. april 2013 på 2,93%. Alle får en garan - Når det gjelder pensjon skal pensjonsordningen i KTP ikke tas opp til for - tert lønnsøkning på 2%. handling før ved tariffrevisjonen i 2014.

NR 3-2013 7 Tariff 2013:

– Når det nå kommer til lokale opp - mer i alle bransjene, vil tekniske bestem - sjon allerede inne i tariffavtalene. Der - gjør for godssjåførene og funksjonærene melser i tariffavtalen som handler om som pensjon blir et sentralt tema neste er det svært viktig at de tillitsvalgte gjør medlemmenes arbeidsdag bli sentralt. Vi år, vil det bety at det blir et samordnet gode forberedelser. Og ikke minst må en må altså fortsette å kjempe for det vi hovedoppgjør med LO og YS på den ene sørge for at det blir gjennomført reelle kaller en lønn å leve av og en arbeidsdag siden og NHO på den andre. Da vil lokale lønnsforhandlinger slik at det også å leve med. Alt som handler om uttak, YTF «miste» sine muligheter til å for - for godssjåførene blir et godt oppgjør, reguleringstid, pauser, skiftplaner og handle bare for oss og våre medlemmer. sier Henrik Dahle. slike ting som de tillitsvalgtes tid til å Uansett om det blir med pensjon jobbe for medlemmene. Kort sagt sørge som hovedtema eller ikke, så er Dahle Tøffe tak i 2014 for at medlemmene har forsvarlige klar på at oppgjøret i 2014 blir tøff og at Når vi retter blikket framover og mot arbeidstidsordninger. forberedelsene må gjøres. neste års hovedoppgjør, er det lett å for - – Vil pensjon bli et tema i neste års – Dynamikken i årets oppgjør tilsier stå på YTFs forhandlingsleder at han oppgjør? at det blir tøft i 2014. Da blir det viktig tror det kommer til å bli tøffe tak også i – Pensjon vil nok komme, men om at det gjøres gode forberedelser både fremtiden. det er neste år er langt fra sikkert. Vi sentralt og lokalt. En må se på streike - – Vi merker et stadig økende press på venter fortsatt på utredningen fra Bank - beredskapen og i det hele tatt sørget for arbeidsvilkår for våre medlemmer. Da lovkommisjonen og jo lengre den lar at hele organisasjonen er forberedt på et blir dette et viktig tema for oss fram mot vente på seg, jo mindre sjanse for at pen - oppgjør som vil bli vanskelig. Disse for - 2014. Foruten at vi vil fortsette å jobbe sjon seiler opp som et hovedtema i opp - beredelsene bør en begynne på allerede i for et akseptabelt lønnsnivå for medlem - gjøret for 2014. I bussbransjen er pen - høst.

Lønnstabellene klare på nett YS og Virke enige Nå finner du ny timelønn og ny Oppgjøret mellom YS og Virke fulgte de økonomiske rammene for front- månedslønn i lønnstabellene for 2013 faget og partene kom til enighet om et generelt tillegg på 75 øre per time. på YF sine hjemmesider www.ytf.no. De Utover det generelle tillegget på 75 øre per time ble det gitt 1, 40 kroner per ligger på tariff, under lønnstabeller. time i lavlønnstillegg til arbeidstakere omfattet av overenskomster som ligger Tabellene vil bli lagt ut fortløpende under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. etter hvert som de blir klare. YTFs medlemmer på grossistoverenskomsten fikk et tillegg på kroner Når de er på plass, trykker YTF opp 8,20 i februar. Dermed har de over 90 prosent av gjennomsnittlig industri- tabellen i et hendig lommeformat. arbeiderlønn, og får ikke nyte godt av lavlønnstillegget. – Det er selvfølgelig beklagelig at de ikke får tillegg nå. Samtidig er det gledelig at de har fått et høyere lønnsnivå, sier YTFs organisasjonssekretær Håvard Galtestad. 10 000 kroner Oppgjøret mellom Virke og YS omfatter rundt 5500 YS-medlemmer i føl - i Bring Warehousing gende forbund: Farmasiforbundet, Negotia, Parat og Yrkestrafikkforbundet. Årets lønnsforhandlinger i Bring Warehousing kom også i havn med et godt resultat. Forhand - lingene ga 10 000 kroner til alle, og en lovnad om utvikling av betalt fagbrev. Kroner 4,60 i tillegg i Bring Linehaul – Vi fikk også avtalt et viktig Bring Linehaul ga sine ansatte et økonomi og tapte inntekter. Tillegg - utvalgsarbeid fra 1. oktober 2013 totalt lønnstillegg på kroner 4,60 ene fordeler seg på 0,75 kroner i som skal se på mulige endringer i etter å ha orientert YTF om dårlig generelt tillegg, kroner 1,40 i lavt - tariffavtalen fra 1.april 2014, sier lønnstillegg og 2,45 i lokalt tilegg. leder for avdeling 604 Per Kristi - – De tillitsvalgte var fornøyd med ansen. dette resultatet, sier Håvard Galte - Avdelingen er en av YTFs stad, som forhandlet for YTF. aller yngste, etter at nesten hele Resultatet utgjør en årslønnsvekst arbeidsstokken ved Bring Ware - på kroner 9000, eller 1,9 prosent. housing i Drammen meldte seg Dette gjøres gjeldende både på over - inn i Yrkestrafikkforbundet for litt enskomst og særavtale. over et år siden.

8 NR 3-2013 smått & stort

Obligatorisk bompengebrikke for tunge kjøretøy? Regjeringen har fremmet et lovforslag kan gå direkte til utbygging og tiltak på Fotograf: om obligatorisk bompengebrikke for transportnettet. Ordningen vil også Olav Heggø – kjøretøy over 3500 kilo. fremme konkurranse på like vilkår Fotovisjon – En slik ordning betyr mer effektiv mellom norsk og utenlandsk transport- innkreving, lavere driftskostnader og næring, sier samferdselsminister Marit økte bompengeinntekter for bompenge- Arnstad i forbindelse med et forslag om selskapene. Økonomien i selskapene blir endringer i vegtrafikkloven. Forslaget ble dermed styrket, noe som kommer alle lagt fram i statsråd i mars. trafikanter til gode ved at mer penger Lovforslaget er rettet inn mot tunge

10 NR 3-2013 smått & stort

kjøretøy som blir brukt i næringsvirk- somhet. I forslaget blir det vist til at bompengeselskapene har store kostnader i forbindelse med innkreving av bom- penger fra eiere av kjøretøy som ikke har bompengebrikke og bompengeabon- nement. I tillegg er bompengesel - skapenes tap på fordringer i stor grad knyttet til kjøretøy uten abonnement.

Utsetter kabotasje-liberalisering – Dette er virkelig en jubeldag, dert sosiale og arbeidsmessige sider, sier leder for YTF logistikk, Jan skriver ETF. Arne Laberget. I mai protesterte Presidenten for ETFs vegseksjon hundrevis av YTF-medlemmer sier: – Vi tar EU-kommisjonens sammen med transportarbeidere uttalelse som en anerkjennelse av det fra hele Europa, onsdag 15. mai store omfanget av sosial dumping og vedtok EU-kommisjonen å utsette urettferdig konkurranse som preger liberaliseringen til tidligst 2015. sektoren vår så sterkt. – Nå må vi bruke det pusterom - met vi har fått til å bidra sterkt til TEKST oG FoTo: opprydding i norsk transportsektor. BENTE BoLSTAd Og så må vi huske at dette er bare en Ifølge ETF, den europeiske transport - utsettelse. Så det gjelder å holde arbeiderføderasjonen, var det aksjons - trykket oppe, sier Laberget. dagen som førte til at EU-kommisjo - Han minner om at YTF krever nen innrømmet at liberaliserings - stans i all kabotasjekjøring i Norge prosessen er for komplisert i dagens inntil man får bukt med en rekke vanskelige situasjon i Europa. problemer som har fulgt i kjølvannet EU-kommisjonen vil nå prioritere av denne ordningen. å styrke eksisterende regelverk, inklu -

Finner ikke veien Transportfirmaet DB Schenker noe som gjør det veldig vanskelig å mener det bør lages en skiltplan for finne fram. Det fører ofte til mye innfartsveiene til Groruddalen i unødvendig tidsbruk og ikke minst Oslo. Deres sjåfører har ofte store irritasjon blant sjåførene, sier Einar problemer med å finne fram til Spurkeland, kommunikasjonssjef i Alnabruterminalen, skriver Grorud - DB Schenker til Groruddalen.no. dalen.no I Groruddalen, og spesielt i dal - bunnen, holder mange lagerbedrifter, Selskapet bruker sjåfører som kommer grossister, samlastere og terminaler til. fra hele Europa, og mange av disse er – Samtidig mangler dalen skilting ikke spesielt kjent på Oslos veier. Det som viser anbefale kjøreruter. Det er fører ofte til problemer. også sparsomt med fjern- og nærskil - – De fleste bilene skal til Alnabru - ting fra nord og sør, sier Spurkeland, terminalen. Problemet er bare at det som mener det haster å få på plass er svært dårlig skilting til terminalen, skilting.

NR 3-2013 11 Årets tillitsvalgt er Carl Morten Andersen: – Jeg er stolt over å være

Årets tillitsvalgte i YTF er beskrevet sin innsats utifra om en vinner eller Carl Morten tilbake i 2004. Først som som en løsningenes og handlingens taper? Jeg har ikke det å vinne som noe miljøarbeider på en institusjon. Deretter, mål i seg selv. Målet og hensikten min er i 2008, satte han seg bak rattet og startet mann. Selv er han betydelig mer å få belyst og fremlagt en sak på riktig sitt virke som bussjåfør. beskjeden når han beskriver seg måte. Jeg kan verken bestemme eller – Tanken hadde nok begynt å forme selv. Men stolthet for yrket som diktere utfallet på en sak. Om jeg ikke seg da jeg gikk ufør. Og så fort jeg sjåfør – det har han. Møt Carl når frem så føler jeg kanskje likevel at begynte å kjøre buss, forstod jeg at jeg jeg kan ha vunnet, ved at jeg har fått hadde funnet riktig hylle i livet. Jeg triv - Morten Andersen, hovedtillitsvalgt belyst et tema, sier Carl Morten. des med en gang veldig godt. hos Nobina i Tromsø. Og der har vi kanskje årets tillitsvalg - Og det er tydelig for oss at Carl te i et nøtteskall. Rolig, sindig og med Morten utfører sin sjåførgjerning med tyngde og overbevisning i argumenta- slik stor glede. sjonen. – For det første føler jeg meg betyd - TEKST oG FoTo: ningsfull fordi jeg utøver en viktig opp - Tidlig selvstendig ESPEN SELMER-ToRGERSEN gave. Kollektivtransport som fungerer er Han er født og oppvokst i Tromsø og en viktig del av samfunnet vårt. Sam - Jeg sitter i en stille krok på Quality startet yrkeslivet tidlig da han som 15- tidig er jeg veldig selvstendig i utførelsen Hotell Mastemyr, noen kilometer uten - åring dro til Danmark og begynte i lære av arbeidet og en har en fin mulighet til for hovedstaden. Her skal jeg møte årets som smed. Etter et kort år kom han å kunne påvirke folks hverdag. Spesielt tillitsvalgte i YTF, Carl Morten Ander - hjem til Tromsø for så å dra til sjøs da når folk kommer trøtte på bussen om sen fra Tromsø. Han er på forhånd han var bare 16 år. morgenen og dagen deres knapt nok har beskrevet som en handlingens mann, – Jeg jobbet i maskinen som smører begynt. Da kan jeg møte dem med et med utsøkte talegaver og stor gjennom - på cruiseskip. Jeg reiste bare i ett år til vennlig smil og en hilsen. Jeg kan bety slagskraft. Selv er jeg ikke helt sikker på sjøs, men det året ga meg mye og nyttig noe, yte service og gjøre det lille ekstra hva jeg skal forvente meg av dette møtet, erfaring. Der jobbet jeg med mange for - som gjør dagen bedre for andre. men det første som slår meg når han skjellige mennesketyper og møtte enda Men det er mer enn bare glede Carl dukker opp er roen og tryggheten som fler. Jeg fikk sett nye steder og det gjorde Morten føler når han sitter bak rattet i denne engasjerte bussjåføren fra Tromsø at jeg tidlig ble selvstendig. bussen. utstråler. Og når jeg spør ham om det Etter ett år til sjøs jobbet han både – Jeg er stolt. Virkelig stolt over å stemmer at han aldri har tapt en disku - som tungbilmekaniker og motorsykkel - være bussjåfør. sjon, er det heller ikke noe selvtilfreds mekaniker (begge som ufaglært), før han svar som springer meg i møte. I stedet tok utdannelse som trafikkflyger og job - Turbulente tider tenkes det i det stille i noen sekunder før bet som flyger for et flyfotoselskap og i Men siden han kom inn som tillitsvalgt i svaret kommer. Tromsø flyskole. Så ble han ufør og ble Nobina i Tromsø, har det ikke blitt like – Det spør hva man legger i å tape stående flere år utenfor arbeidslivet. mye kjøring på sjåfør Andersen. Nå går og avhenger om en ønsker å bedømme Etter ti år utenfor arbeidslivet, kom det mye tid til arbeidet som tillitsvalg. Og det har vært turbulente tider i Tromsø. – Jeg kom inn i juni 2012 og det har vært mye å ta tak i og bryne seg på, sier Hva er drivkraften Hvem er din viktigste han og tenker da både på det å arbeide som tillitsvalgt? støttespiller? under anbudsregimet og det å jobbe med hybridbusser i Nordens Paris. – Det er en unik mulighet til å – Det er kona, Sidsel. Hun leser For i tillegg til å være avdelingstillits- kunne gi noe. Bidra til å bedre meg som en åpen bok og når jeg valgt hos Nobina i Tromsø, sitter han i arbeidssituasjonen, bedre hver - sitter å forsøker å finne innfalls - IA-utvalget, er leder i AMU og deltar i dagen for sjåfører og det å være vinkler og løsninger, så spør hun samarbeidsforum med oppdragsgiver og en støtte. I og med at jeg har vært hva jeg grubler på og så plutselig veiholder. Der handler det nå om realis - ute av arbeidslivet gjør det også at åpner jeg opp å klarer å sette tiske rutetider. Når redaktøren av Yrkes - jeg føler meg mer enn gjennom - ord på det. Slik er hun en fin trafikk, som tross alt fortsatt er en fer - snittlig motivert for å kunne bidra. støttespiller som gir meg mange sking i bussbransjen, blir sittende som et Det føles som en stor fordel å ha positive signaler underveis. Hun spørsmåltegn, forklarer årets tillitsvalgte stått utenfor. Jeg verdsetter det å er også en luftekanal for generell rolig og sindig om den utfordringen jobbe og det å bidra så høyt at det frustrasjon – hun er en sikker - dette handler om. nok er en del av drivkraften min. hetsventil. – Rutetabellene vi kjører på er utfor - met på bakgrunn av et trafikkmønster

12 NR 3-2013

bussjåfør slik det var for mange år siden. Både tra - Så forteller Carl Morten om fortiden ikke bare gå på selskapet Nobina og fikkmønster og passasjergrunnlag har i Tromsø og om en helt annen virkelig - kreve at de skal gi oss mere tid. Vi må endret seg radikalt fram til i dag. I til - het. Den gang var det andre vilkår som også rette innsatsen mot oppdragsgiver å legg har vi helt andre typer kjøretøy. Alle gjaldt og arbeidsdagen var en helt annen få belyst problemet og søke å få løsning - disse faktorene fører til at vi kjører på for bussjåførene. er der. rutetider som vi ikke har sjanse til å – Tidligere så kunne arbeidsgiver Carl Morten er imidlertid ikke ube - holde. De er rett og slett ikke realistiske, sende regningen til fylkestrafikk for å få tinget enig når jeg spør om veien for å sier Carl Morten med en behagelig over - dekket kostnadene for å drive kollektiv - nå fram med medlemmenes syn er blitt bevisning over seg, før han fortsetter: trafikken. Det var litt mer romslighet og lengre og tyngre. – I en anbudssituasjon som de fleste vi kunne kjøre på en slik rutetabell uten – Vi har måttet sette oss ned å gå selskapene er i, eller kommer i etter hvert, å komme i tidsklemma og uten å få gjennom det hele og store bilde. Så må er det så stramme marginer fordi opp - store forsinkelser. Etter endt tur var det vi finne ut hvor vi kan sette inn vår inn - dragsgiveren kjøper et antall kilometer og kanskje til og med tid for en liten pause. sats. Hvor må engasjementet og innsat - selskapet beregner en kostnad på kilome - Og så skulle man starte på ny tur. Men sen komme for at det skal gi bedre vilkår terne. Da vil selskapet selvfølgelig prøve å nå må selskapet forsøke å utnytte vogn - for de ansatte. lage et så stramt kjøreopplegg som mulig parken og ansatte så godt de kan for å få Det er en helt annen arbeidshverdag både for sjåfører og vognpark slik at de så mye som mulig ut av den tiden de for sjåførene etter de startet med anbud - får utnyttet ressursene best mulig. Om betaler de ansatte. skjøring i Tromsø, slik som det nok er rutetidene da ikke er realistiske så er det Men det den Nobina-tillitsvalgte er mange andre steder i landet. til syvende og sist sjåførene som blir sit - raskt frampå med å si at dette på langt – Det er vi, sjåførene, som sitter i tende i klem og passasjerene som blir stå - nær er bare busselskapets ansvar. siste leddet. Det er der selskapet har ende langs ruta å vente på bussen. – Det har blitt veldig klart at vi kan muligheter til å kutte kostnadene. Der ➤

Engasjert og løsningsorientert. Det er to av kjennetegnene på årets tillitsvalgte, Carl Morten Andersen.

NR 3-2013 13 Det var en stolt Carl Morten Andersen som mottok utmerkelsen årets tillitsvalgte under representantskapsmøtet i mars.

og på å holde materiellet i drift hele tiden. Etter at vi begynte med anbud - skjøring har det vært mye frustrasjon og mye misnøye i en overgangsperiode. Men, og dette vil jeg understreke, vi har blitt møtt med velvilje fra selskapet til å prøve å tilrettelegge skiftplaner og tur- nusene våre på en best mulig måte. Vi har fått til endringer underveis, men vi har kommet til et punkt der vi ikke kan få noe ytterligere bedringer uten av også rutetidene stemmer. For det er klart at dette er jo også vanskelig for selskapet. For hvordan skal de kunne planlegge sjå - førenes arbeidsdag dersom utgangspunk - tet ikke er rett? Hybrid på glatta Det har også vært nok å henge fingrene i når det gjelder vognparken i Tromsø. Kravet om, og anskaffelsen av, hybrid - busser til å være med dekke kollektivtil - budet i byen, har ført til både sinne, frustrasjon og store medieoppslag. – Det har skapt mye sinne og frustra - sjon, usikkerhet og frykt. Har du først seila med et fullastet kjøretøy som veier 12-14 tonn så er det ikke bare noe du husker. Det setter seg i kroppen og ner - vesystemet. Du får lett reaksjoner på det, sier Carl Morten som i kraft av sitt til - litsverv har vært involvert i flere proses - ser rundt hybridbussene. – Det har vært flere prosesser som går parallelt. En av disse har vært å få Volvo til å optimalisere bussene og jeg har vært med å prøvekjøre for å demon - – Det er vår klare oppfatning at disse Men det kan ikke legges skjul på at det strere hvilke situasjoner vi kommer i bussene ikke er egnet til å kjøre i Trom - har vært tøffe tak for de ansatte. med vinteren her i Tromsø. Nå har sø. Hybrid er i seg selv en god teknologi Volvo erklært at bussene er slik de er når den fungerer som den skal. Men, de Alle saker tenkt å være, da har vi kommet ditt er ikke egnet med de klimatiske forhol - Når jeg spør om hvordan han angriper hvor oppdragsgiver må se på sine krav - dene og den topografien vi har i Tromsø. tillitsvervet, får jeg klare og tydelige svar. spesifikasjoner. Da må oppdragsgiver ha bommet totalt – Jeg prøver å alltid å finne den rette Og nå blir stemmen til Carl Morten når de har spesifisert hybridbusser. måten å få belyst et problem på og jeg hakket mer intens og trykket blir tydeli - – Kommer dere noen vei? gjør mye for å gjøre meg forstått. Sam - gere. Engasjementet merkes: – Dette er ingen sak som er lett å få tidig som jeg er opptatt av å ikke bli løst. Sjåførene ønsker å få en annen buss - misforstått. type, men det er klart det har en stor kost - Carl Morten forteller også at han nad knyttet til seg å skifte ut så mange ikke velger saker. Han tar dem alle. Hva gjør deg sint? kjøretøy. Tillitsvalgtsapparatet har nok – Men jeg prøver å sortere på hvilken ikke så mye mer å tilføre denne prosessen arena jeg skal føre de forskjellige kam - – Jeg blir nesten aldri sint på egne nå. Til syvende og sist er dette et spørsmål pene. Slik som nå når vi har kommet til vegne, men jeg kan bli veldig sint som sikkert blir en jobb for noen advoka - punktet med rutetidene som må justeres om jeg opplever at det blir begått ter å komme fram til en løsning på. for å kunne få et skikkelig løft på arbeids - urett eller jeg opplever at sjåfører Når jeg spør om hvordan sjåførene hverdagen vår. Da kan jeg ikke lenger blir neglisjert eller oversett. Men tar det hele, ser vi igjen stoltheten i føre en diskusjon bare med arbeidsgiver. jeg lar alltid ting få kjølnet seg litt ansiktet på Tromsø-sjåføren. Saken hører nå hjemme på en annen ned før jeg tar det opp. – Det fantastiske er jo at folk ikke gir arena – der hvor vi møter oppdragsgiver. opp. De gir sitt ytterste dag etter dag. Forholdet til arbeidsgiveren er også

14 NR 3-2013 noe som opptar ham. Det er viktig med og planlegging, kanskje er framtredene til forbundet. Men det som alltid er en en god relasjon og et positiv innstilling. også i hans arbeid som tillitsvalgt. Og utfordring, og som vi alltid må være – Jeg føler jeg har en arbeidsgiver jeg han er tilbøyelig til å være enig i det – flinke, til er å ta vare på de medlemmene kan snakke med og som er med på å etter en liten tenkepause. vi har og forsøke å engasjere medlem - finne gode løsnigner. Det er viktig. – Jeg prøver å være oppmerksom på mene mer. Og så er det klart at arbeids - Han har også en klar oppfatning om konsekvenser av det jeg sier og det jeg tidsordninger, anbudsregimet og kabota - hvordan et selskaps personalpolitikk gjør. Alt du gjør har konsekvenser. Sitter sje blir viktige temaer for YTF i tiden oppfattes blant de ansatte. jeg på motorsykkelen kan de minste feil - framover. – Slik skift- og turnusplanene er vurderinger få store konsekvenser. Kjører Carl Morten har også tanker om utformet, slik er også oppfatningen sjå - jeg buss er det det samme, men da kan hvilke utfordringer transportbransjen førene har av selskapets personalpolitikk. det være konsekvenser for mange fler. generelt står overfor. Den opplevde personalpolitikken ligger i Men også som tillitsvalgt kan feilbedøm - – Når det gjelder buss er den største hvordan du opplever arbeidshverdagen minger få store konsekvenser for mange. utfordringen nå å få standardisert utfor - din. Og det forsøker jeg også å få belyst Jeg er veldig oppmerksom på at det mingen av anbud. Slik at alle de viktige i de sammenhengene der det er naturlig. meste en foretar seg får konsekvenser på tingene blir inkludert og slik at selska - godt og vondt – da gjelder det å være i pene ikke underbyr hverandre. Dette har Planlegging og observasjon forkant på det og så får man positive mye å si for sjåførenes hverdag. Dersom Når årets tillitsvalgte skal koble av med konsekvenser av det man gjør. anbudet er for altfor lavt er det sjåføren noe helt annet enn jobb, møter og dis - som blir sittende med ulempen ved det kusjoner, forsvinner han kanskje inn på Utfordringer framover til syvende og sist. rommet der datamaskinen hans står. Han har tydeligvis ingen planer om å – For godsbransjen er det nå viktig at – Jeg er veldig glad i å bruke flysimu - lene seg tilbake og hvile på laurbærene. myndighetene gjør de rette grepene for å lator. Det er flukten fra hverdagen og For det er alltid noe å ta tak i for de til - sikre norske arbeidsplasser. I Finland ser den totale avkoblingen for meg, sier litsvalgte i YTF. vi nå at de har gjort gode grep når det han. Samtidig har vi to hunder og tre – Jeg synes YTF jobber bra og vi som gjelder kabotasje. Det er nå viktig at katter som krever sitt, forteller Carl tillitsvalgte har et godt apparat bak oss. Norge også gjør det de kan for å trygge Morten. Jeg har alltid fått svar og fått raske arbeidsplassene i godstransporten. To voksne barn som har flydd fra det tilbakemeldinger på mine henvendelser lune redet, må i større grad klare seg selv. Når vi så spør om hvordan det var å få prisen, kommer stoltheten tilbake i både ansikt og stemme. Årets Tillitsvalgt 2013 Carl Morten Andersen – Jeg ble veldig stolt av utmerkelsen og det var veldig overraskende. Vi som Med sine ytterst velformulerte tale - Han er en handlingens mann, får tillitsvalgte er jo i den situasjonen at vi gaver har han satt veldig mange i baller til å rulle og ting til å skje. Da tar i tak i problemer og utfordringer, og Nobina som har måttet inneha en han overtok vervet var det stor mis - vi forventer ikke noe klapp på skulderen tittel med ordene «sjef» eller «leder» nøye lokalt, men han har vært en eller anerkjennelse for det vi gjør og får innbakt, på en prøve. Jeg har ikke avvæpnende person og roet gemyt - til. Det er ikke det som er drivkraften. hørt om at han har tapt en sak eller tene. Han er en oppklarende person, Vi hanskes med mye problemer og får diskusjon enda. Han har nærmest som klarer å gjøre seg forstått på mer høre om alt som er galt og der vi lykkes blitt en mentor for enkelte ledere som enn et språk. Mer enn et språk er med å få til ting hører vi kanskje ikke så kommer og rådfører seg med han når ikke bare en metafor. I et internasjo - mye. En slik tilbakemelding som denne de blir usikre. Han er langsiktig i nalt miljø hvor ikke alle kan engelsk prisen er, er veldig hyggelig. arbeidet og når han fremmer en utfor - og/eller norsk må en finne alternative Når vi så spør hva han har tenkt å dring har han resepten liggende klar. kommunikasjonsmåter og grensesnitt. bruke pengene til, får vi fram en side til Idet han ser vaklende øyne i motsatt Han nyter stor respekt blant med - ved den rolige mannen fra Troms. Den ende av samtalen bryter han inn med lemmene (både våre og i de øvrige kommer i form av en BMW på to hjul. løsningene. Det blir bestandig slik forbund), så vel som hos ledelsen. For selv om anerkjennelsen er det han etter litt diskusjoner at man enes om Lurer folk på noe, spør de Carl Mor - virkelig setter pris på, så kommer peng - at Carl Morten nok har løsningene ten først, mannen med kunnskapen ene godt med til en tur på sykkelen. som behøves for å løse utfordringene. og løsningen. Om han, mot all for - – Motorsykkelturen er opplevelsen Undertegnende er av en oppfat - modning ikke kan det (det er ganske av total kontroll, at du er ett med kjø - ning at man kan gripe et tillitsverv på sjelden at så er tilfelle) så finner han retøyet og det med å beherske trafikk - to måter. Man kan være oppkjeftet, ut av det. bildet og det hele. Det er stor forskjell krangle og kreve at ledelsen stiller Løsningsorientert som han er pre - på å kjøre buss og motorsykkel, men opp med løsninger. Eller man kan senterer han aldri et problem uten og fellesnevnere finnes det også. Begge ting gjøre det slik Carl Morten har gjort, på forhånd ha en løsning klar! krever planlegging og god observasjons - og med det overbevist alle om at den Slik ble Carl Morten Presentert som evne. motsatte innfallsvinkelen fungerer, årets tillitsvalgt under representant - Da går samtalen vår mot slutten og når han til stadighet hjelper ledelsen skapsmøtet i mars av Svein Furøy, leder det slår meg at det som Carl Morten med de gode løsninger for sjåførene. i YTF. Andersen sier er viktig når han kjører buss og motorsykkel, nemlig observasjon

NR 3-2013 15 Vi bruker, styrker og utvikler YTF

YTFs leder, Svein Furøy, valgte å se viktig utfordring for YTF å rekruttere kan alltid bli bedre. Vår målsetting om både framover og bakover i sin tale flere medlemmer. Spesielt unge medlem - 1000 nye medlemmer i inneværende mer. Forbundsstyret har derfor i denne periode, tror jeg kommer til å bli nådd. til representantskapet som ble prosessen pekt ut en retning hvor ungsat - Men det fordrer at vi alle tar et ansvar. avholdt på Gardermoen i mars. Her singen skal ha et spesielt fokus på elev-, Vi er over 11 000 medlemmer i dag, og følger en redigert utgave av hans student- og lærlingegruppene. Ikke minst rundt 500 tillitsvalgte. Bare tenk om alle er det fokus på hvordan YTF i sterkere vi som er tillitsvalgte, vervet ett nytt åpningstale. grad kan rekruttere flere medlemmer på medlem hver. et tidligere tidspunkt ved et systematisk Ny Nasjonal transportplan (NTP) – Kjære representantskap! og målrettet fokus på rekruttering ved en tiårig plan for oppgraderingen av det I Yrkestrafikkforbundet har vi lagt bak utdanningsinstitusjonene. Vi har ikke norske transportsystemet – ble lagt fram oss et godt, svært aktivt og spennende konkludert med hvordan, dette skal gjø - for Stortinget i april og skal gjelde for Landsmøteår. I det året vi har bak oss res, men det viktige er at vi ikke glemmer perioden 2014-2023. Planen gir svar på har forbundsstyret lagt til grunn, at YTF de unge arbeidstagerne. Dette må vi få til hva, hvor og hvordan transportsystemet skal være en tydelig samfunnspolitisk gjennom aktiviteter og saker som appel - skal bygges og oppgraderes framover. Vi aktør. Samtidig skal nåværende og fram - lerer til engasjement blant de unge. har gjennom flere høringsrunder fått tidige medlemmer oppleve at YTF er en Forankring og involvering er det over - komme med innspill til hva vi ønsker i aktiv og dynamisk arbeidstakerorganisa - ordnede for alt YTF har gjort og gjør. nye NTP og vi følger opp med å påpeke sjon og det riktige valget for dem. Våre Våre medlemmer og tillitsvalgte – som er politikernes stadig skiftende ønsker og tillitsvalgte og ansatte tar hver dag tak i forbundets eiere – skal involveres i pro - politiske «moter» etter beste evne. Dette samfunns- og arbeidslivspolitiske ut- sesser, og de vedtak som disse prosessene har hittil ført til en klattvis, ulogisk og fordringer. Vi bruker, vi styrker og vi fører fram til, skal være forankret. Det usystematisk utbygging. videreutvikler vår organisasjon. betyr ikke at alle kan få det akkurat som Som dere vet, har en av våre fane - I 2013 er det fortsatt like viktig å de vil. Kompromisset er demokratiets saker gjennom de siste årene vært å få være fagorganisert. Vi lever i en tid hvor mellomvei. Vi har vektlagt – og vektleg - fjernet den utdaterte pengeveska. Vi mange av de idealer og kamper som fag - ger – at flest mulig har et kollektivt eier - krever nå at samferdselsmyndighetene, bevegelsen i Norge og verden for øvrig forhold til det YTF vi har, skaper og fylkeskommunene og busselskapene har kjempet for utfordres, og man ser en utvikler. Målsettingen skal være at tar dette problemet på alvor og løser reversering av viktige mål og rettigheter. Håkon, som er YTF-medlem og ansatt i problemet i samsvar med intensjonen Yrkestrafikkforbundet skal være en et transportfirma, skal kjenne igjen YTF, som var «innen 2013». fremtidsrettet organisasjon. Den skal på samme måte som jeg som forbunds - Kabotasjespørsmålet – både gods og fremstå som inkluderende, offensiv og leder gjør. Det er en sterk ambisjon, men turbuss, er en annen av våre fanesaker. faglig dyktig. Samfunnsutviklingen og det har noe med identitet å gjøre. Kravet fra YS Samferdsel er at arbeid fremtidens velferdsutfordringer vil også Vi som medlemmer og tillitsvalgte utført i Norge må utføres på like kon - stille forbundets medlemmer, tillitsvalgte skal ha en sterk identitet til organisasjo - kurransevilkår. Bare slik kan norske og ansatte overfor nye oppgaver og nye nen og det forutsetter involvering og bedrifter konkurrere med utenlandske. utfordringer. Forbundsstyret er opptatt engasjement. Derfor har vi vektlagt nett - EØS-avtalen om lovlig kabotasje er av å involvere hele organisasjonen i verkssamlingene som viktige arenaer for en stor utfordring. Dersom lønnsnivået arbeidet med å utvikle Yrkestrafikk - dialog, statusoppdateringer og innspill for eksempel skal være på bulgarsk nivå, forbundet. fra flest mulig, på hvordan organisasjo - innebærer det en katastrofe for norsk Organisasjonsutviklingsprosessen nen skal utvikle seg videre. YTF blir transportnæring. Lønningene i Bulgaria (OU) er et annet svar på Landsmøtets aldri ferdig utviklet som organisasjon – var i 2010 på elleve prosent av nivået i bestilling. OU-prosessen er så vidt det er en kontinuerlig daglig prosess, Norge, ifølge en rapport fra Transport- startet. Men vi skal, før vi konkluderer i hvor vi alle møter nye utfordringer og økonomisk Institutt. EU ønsker fri 2016, ha snudd alle steinene, stilt alle de oppgaver knyttet til rollen som medlem, konkurranse i transportsektoren innen - relevante spørsmålene og klart å forme et tillitsvalgt eller ansatt i forbundet. for EØS-området fra 2014. Blir dette en svar på hvordan en moderne arbeidsta - De endringsprosesser som settes i realitet, kan det bli kroken på døra for gerorganisasjon skal framstå i det 21. gang, skal ha sin naturlige tilhørighet ute norsk transportbransje. århundre. i medlemsapparatet. Vi vil aldri lykkes Har utenlandske godstransportører Gjennom OU-prosjektet skal vi også hvis ikke medlemmene kan kjenne seg på veg høyere ulykkesrisiko enn norske? kartlegge og vurdere forbundets ung - igjen i beslutninger og resultater. Og hva skjer med trafikksikkerheten domssatsing, blant annet hvordan vi set - Medlemmene er det viktigste i Yrkes - dersom det norske innenriksmarkedet ter Ungarbeidet på dagsorden. Det er en trafikkforbundet. Vår medlemsutvikling for godstransport på veg liberaliseres for

16 NR 3-2013 Nasjonal Transportplan: 35 nye døgnhvileplasser skal bygges

Nasjonal Transportplan (NTP) legger godkjente døgnhvileplasser er på plass ble opp til bygging av 35 nye døgnhvile - også diskutert. – Sikkerhet og trygghet for sjåførene plasser fram til 2023. Totalt foreslår blir viktige elementer når de nye plassene regjeringen en økt ramme på mer enn skal bygges. Også lasten må trygges, sier 150 milliarder kroner til samferdsel – Jacobsen. til 508 milliarder kroner. Døgnhvileplasser i byene er viktig, og først ut kommer Oslo. – Jeg ser fram til å delta i dette arbei - TEKST: BENTE BoLSTAd oG det. Erfaringene fra Oslo vil bli brukt når de andre store byene skal planlegges, sier ESPEN SELMER-ToRGERSEN Jacobsen. FoTo: BENTE BoLSTAd Da regjeringen la fram sitt forslag til Reduserte transportkostnader Nasjonal transportplan 2014-2023 i vår Av de 311 milliarder kroner som er fore - inneholdt den en økt ramme på mer enn slått brukt til vegformål i tiårsperioden 150 milliarder kroner til samferdsel. De går 292 milliarder til riksvegnettet, mens neste 10 årene skal det brukes 508 milli - nær 20 milliarder kroner settes av som et arder statlige kroner. Av dette legges det ekstraordinært tilskudd til fylkesveiene. opp til å bruke vel 311 milliarder kroner 177 milliarder kroner går til investe - på veg, 168 milliarder kroner på jernbane, ringer på riksvegnettet, inkludert 8,7 mil - nær 9,23 milliard kroner på belønnings - liarder kroner til skredsikring. ordningen og 19,4 milliarder kroner på Regjeringen framholder en nullvisjon kystformål i perioden 2014-2023. når det gjelder ulykker med drepte og aktører fra EU-land i 2014? Det er nes - hardt skadde i transportsektoren. Målet i ten utelukkende utenlandske transportø - Flere døgnhvileplasser planperioden er å halvere antallet drepte rer som bruker toakslede trekkvogner på I NTP legges det opp til at det skal byg - og hardt skadde i vegtrafikken. norsk vinterføre. Norske transportører ges 35 nye døgnhvileplasser fram til 2023. I planen hevder også regjeringen at det vet at dette er farlig og styrer unna slike Planen er at halvparten av disse kommer i i distriktene er sparte transportkostnader biler til vintertrafikk. løpet av årene 2014-2017. Allerede i mai på veg på om lag 47 milliarder kroner, Vi arbeider for at politiet og vei- hadde Vegdirektoratet et møte sammen mens de bedriftsøkonomiske transport - vesenet bør gis myndighet til å luke med organisasjonene og la fram planene kostnadene for næringslivet er beregnet til disse ut av trafikken, og de bør i størst for bygging av døgnhvileplasser. Jan å bli redusert med vel 78 milliarder kro - mulig grad stoppes på grensen. – De Jacobsen representerte YTF på møtet. ner i løpet av 10-årsperioden. er en fare for seg selv og andre. – Jeg opplever dette som positivt. Det Jeg vil til sist få takke alle våre tillits - blir nå nedsatt et utvalg som skal jobbe valgte som daglig – ute på arbeidsplas - med utformingen av nye plasser. Jeg skal sene, i sine lokale ledd, i møte med delta som representant for YTF, sammen arbeidsgivere og samarbeidspartnere – med representanter for andre organisasjo - gjør alt for å profilere YTF og det vi står ner, sier Jacobsen. for. Det er dere som er organisasjonen! Han understreker at YTF ønsker å Det er dere som hver dag bidrar til å være en pådriver for god kvalitet på plas - synliggjøre oss overfor medlemmer, sene, og ikke minst, at byggeplan overhol - arbeidsgivere og samarbeidspartnere, det des. er dere som skaper YTF! I dag er det 15 døgnhvileplasser i lan - Likeså vil jeg takke styret og alle det. YTF mener at det i framtida bør være ansatte for et ryddig og konstruktivt sam - maks to til to og en halv timers kjøring arbeid i det vanskelige året som er gått. mellom døgnhvileplassene. Vegdirektora - Svein Furøy, leder tet la frem en oversikt over hvilke riksvei - strekninger som skal få døgnhvileplass, (Denne talen ble holdt i mars, i god tid samt når i planperioden disse skal bygges. før EU besluttet å utsette liberaliserigen av Bruk av midlertidige løsninger langs kabotasjeregelene, red.anm.) de aktuelle veistrekningene fram til nye, Sektorleder i YTF, Jan Jacobsen.

NR 3-2013 17 Rettigheter og plikter

Gjenbruk av innsamlede personopplysninger

Mange YTF-medlemmer er redd informasjon om at bilen har vært ved under saksforberedelsen at loggen skulle for hvordan arbeidsgiver vil bruke angitte søppeldunker til angitt tid og avskjæres som bevis. Retten kom til at det informasjonen fra bilens flåte - hvordan oppdraget er blitt utført. var ulovlig å sammenholde timelistene styring. Høyesterett har avsagt med loggen, men at beviset allikevel ikke Ledelsen ble vinteren/våren 2010 tipset skulle avskjæres. Avgjørelsen ble anket viktig dom om gjenbruk av inn - om at biler stod parkert i lange tider, selv både til lagmannsrett og Høyesterett, samlede personopplysninger. om de normalt skulle vært i aktivitet. men begge instanser forkastet anken. Avfallsservice AS sammenholdt time - listene til flere av de ansatte med de elek - 1. juli 2011 avsa Nord-Troms tingrett Bakgrunn troniske loggene. På bakgrunn av avvik dom hvor Avfallsservice AS ble frifun - En sjåfør ble sommeren 2010 sagt opp på mellom lister og logg, ble sjåfør A innkalt net. Oppsigelsen var saklig etter rettens grunn av avvik mellom timelistene hans til møte. Da han ikke kunne gi en til - mening. Krav om oppreisning ble og bilens elektroniske logg. Arbeidsgiver, fredsstillende forklaring på avvikene, ble avslått. Sjåføren anket spørsmålet om Avfallsservice AS, hadde sommeren 2009 han 28. juni 2010 sagt opp fra sin stil - oppreisningserstatning for ulovlig tatt i bruk GPS-systemet Realtime Waste ling. En sentral begrunnelse for opp - behandling av personopplysninger inn Management. Dette er et administra - sigelsen var de opplysninger som var frem - for Hålogaland lagmannsrett. Lag - sjons-, navigasjons- og rapporterings - kommet ved sammenstillingen mellom mannsretten forkastet anken. Sjåføren verktøy. Systemet viser hvilken vei sjåfø - timelistene og den elektroniske loggen. anket deretter lagmannsrettens dom inn ren skal kjøre og hvilke søppeldunker for Høyesterett. Han anførte at Avfalls - som skal tømmes. Den andre funksjonen Sjåføren tok ut søksmål for Nord-Troms service AS hadde brutt personopplys - er å rapportere hvordan de enkelte søp - tingrett med påstand om at oppsigelsen ningsloven og at det var grunnlag for å peldunkene håndteres. Den enkelte sjå - var ugyldig og at hans skulle tilkjennes idømme oppreisning. førs opplysninger sendes fortløpende til oppreisningserstatning som følge av urett - arbeidsgiver sitt kontor. Hvis rapportene messig oppsigelse og ulovlig behandling Høyesterett kom til at det å sammenhol - er korrekte og oppdaterte, vil kontoret ha av personopplysninger. Sjåføren krevde de de loggførte rapportene med timelis - tene var «behandling» av personopplys - ninger. Det var ikke ulovlig å bruke per - sonopplysningene, slik de opprinnelig var tenkt, det vil si til administrasjon og drift av selskapets oppgaver. Ved å sammenstille timelister og logg, ble imidlertid personopplysningene gjen - brukt utenfor det opprinnelige formålet. Formålet med å sammenstille logg og timelister var å avdekke mulige brudd på arbeidsplikten. Dette var et annet formål enn det som var angitt ved innføringen av systemet, som var å forbedre adminis - trasjon og driften av selskapets oppgaver. Høyesterett kom til at personopplys - ningsloven § 11, første ledd, bokstav c, gir uttrykk for et formålsprinsipp. Det innebærer at innsamling av opplysninger skal skje etter uttrykkelige angitte for - mål. Senere behandling av opplysning - ene må ikke være uforenelig med disse formål uten at den registrerte (i dette til - fellet sjåføren) samtykker. Etter en samlet vurdering kom retten til at bruken av loggen til kontroll, hadde

18 NR 3-2013 SPØR OSS:

Linda Jæger Forbundsadvokat

Hva innebærer dommen? e-post: • Dommen innebærer en skjerpelse av mulighetene til å gjenbruke person - [email protected] opplysninger. 40 60 37 00 • Dommen fremhever grunnprinsippet om at arbeidsforhold baserer seg på 932 40 007 nødvendig og gjensidig tillit i arbeidsforholdet. Dette var et sentralt moment i vurderingen av om arbeidsgiver kan bruke personopplysningene til kontroll, når den ansatte ikke er gjort uttrykkelig oppmerksom på dette. • Arbeidsgiver vil ikke lovlig kunne gjenbruke personopplysninger når det ikke er i samsvar med det opprinnelige formålet for kontrolltiltaket. • Dersom formålet ikke er forenlig med behandlingen av personopplysning - er, må eventuelt formålet endres og de ansatte informeres om dette. Person - opplysningene må deretter innsamles på nytt. Ken Roger • Ved vurderingen av om gjenbruken av personopplysninger, var grove over - Bratteng tredelser av personopplysningsloven, la flertallet i Høyesterett vekt på at det Advokatfullmektig ikke dreide seg om opplysninger av privat karakter da opplysningene kun var basert på de opplysninger han selv hadde gitt om hvor han og bilen var e-post: til enhver tid. Dette vil kunne stille seg annerledes dersom det er snakk om [email protected] et flåtestyringssystem som fortløpende samler inn og registrerer disse opp - 40 60 37 00 lysningene. I en slik situasjon vil oppreisning trolig tilkjennes. 932 40 017 • Brudd på personopplysningen kan klages inn for datatilsynet, som kan ilegge overtredelsesgebyr. Etter dommen fra Høyesterett vil trolig Datatilsy - net ilegge overtredelsesgebyr i flere saker.

Josefine Hva må tillitsvalgte og ansatte Wærstad Juridisk være oppmerksom på saksbehandler • Ved innføring av GPS/Flåtestyringssystemer bør det inngås en lokal avtale e-post: mellom tillitsvalgte og bedriften. [email protected] • Det må kreves at arbeidsgiver angir formålet presist. 40 60 37 00 • Ikke samtykk til formål som er utenfor det som er nødvendig av hensyn til administrasjon og drift av selskapet. Hvis formål kan oppnås med mindre 932 40 048 kontroll, bør ikke samtykke gis. • Det stilles krav til hva som anses som samtykke. Forholdene rundt samtyk - ke må vurderes konkret. Sentralt i vurderingen er om arbeidstaker har en reell mulighet til å avgi et frivillig samtykke. • Vær klar over risikoen for at selv en ulovlig behandling av personopplys - ninger, vil kunne bli fremlagt som bevis i en rettssak i forbindelse med avskjed/oppsigelse. • Ta kontakt med juridisk avdeling for å få råd hvis du mener at din arbeids - giver behandler personopplysninger uten samtykke eller hvis du er i tvil om Spørsmål i forbindelse hvordan du skal forholde deg i forbindelse med innføring av systemer som registrerer personopplysninger. med temaer som tas opp i denne spalten, kan du rette til YTFs medført en ulempe for A. Sentrale opprinnelige. Bruken innebar en ulempe juridiske avdeling momenter var at sammenstillingen av for sjåføren, tatt i betraktning de konse - timelister og logg i hensikt å avdekke kvenser det medførte for han. Flertallet i mulige konkrete brudd på sjåførens Høyesterett mente at hensynet til tillit i arbeidsplikt, var et annet formål enn det arbeidsforholdet tilsier at arbeidstaker ➤ @

NR 3-2013 19 Rettigheter og plikter

bare kan forvente at personopplysninger Sjåføren ble likevel ikke tilkjent oppreis - dende. Det ene er at det kan anføres at skal brukes til kontrollformål, dersom de ning da flertallet i Høyesterett ikke det ville være støtende om A ble tilkjent blir uttrykkelig oppmerksom på dette på mente at behandlingen av personopplys - erstatning i en slik situasjon. På den forhånd. Videre hadde Avfallsservice AS ningene innebar en grov krenkelse av andre siden vil en oppreisning gi ikke fulgt arbeidsmiljøloven § 9-2, første sjåføren. Selv om det var grunnlag for å arbeidsgiver en følbar reaksjon. ledd, hvor arbeidsgiver plikter å drøfte bebreide Avfallsservice AS for bruken av utformingen av kontrolltiltak med tillit - personopplysningene, var ikke skylden Høyesteretts flertall skriver videre at ved svalgte før timelister og logg blir grov. Det ble tillagt vekt at opplysning - grove krenkelser av personopplysnings- sammenholdt. ene ikke var av privat karakter, da det loven, kan en avveining mellom ikke ga annen informasjon om hvor hensynet tilsi at oppreisningserstatning Flertallet i Høyesterett kom til at kon - bilen eller A var til enhver tid eller tilkjennes selv om den krenkende har trolltiltaket skilte seg fra de opprinnelige hadde vært annet enn det han selv opp - brutt sin arbeidsplikt. Denne saken gjel - formål og konkluderte med at Avfalls - gav. Bakgrunnen for kontrollen var en der imidlertid ikke grove overtredelser service AS sin behandling av person - konkret og begrunnet mistanke om at og oppreisningserstatning ble derfor ikke opp lysningene var i strid med bestem - sjåføren brøt sine arbeidsplikter. Det ble tilkjent. melsene i personopplysningsloven. vist til at to ulike hensyn gjør seg gjel -

Pass på – snart er det ferie

Sommeren nærmer seg og med den de sedvanlige spørsmålene om avvikling av ferien din. Her er noen av de viktigste tingene du må tenke på. Feriens lengde Ferieloven gir rett til fire uker ferie + en dag og 10,2 % feriepenger av feriepenge - grunnlaget. Tariffavtaler som bussbransjeavtalen, godsbilavtalen, funksjonæravtalen, gros - sistavtalen m.fl. gir rett til fem ukers ferie og 12 % feriepenger. Ferieloven gir arbeidstaker over 60 år rett til en uke ekstra ferie i tillegg til overnevnte og 2,3 % ekstra feriepenger. Fastsettelse av ferien Ferieloven pålegger arbeidsgiver å drøfte fastsettelsen av ferietid og timelister med den enkelte arbeidstaker eller tillitsvalg - te, i god tid før ferien tar til. Den ansat - te skal ha beskjed tidligst mulig og senest to måneder før ferien starter, om (Illustrasjonsfoto: Scanstockphoto.com/Knut Ekanger) fastsettelsen av tidspunktet for ferien. Arbeidstaker over 60 år fastsetter selv tidspunktet for den ekstra ferieuken. Arbeidstaker som er syk til sammen seks utbetales når man faktisk har ferie. Ved Arbeidstaker skal gi arbeidsgiver to ukers dager (lørdager medregnes) eller mer et slikt system, vil det gjøres et fradrag i varsel før denne ferien avvikles. Ekstra - under ferien, kan kreve ferien erstattet. feriepengeutbetalingen for den del av ferien kan tas samlet eller med en eller Kravet må dokumenteres med lege- ferien som overstiger en måned. For flere dager om gangen. erklæring og fremsettes uten ugrunnet eksempel ved 37,5 timers uke og fast opphold når arbeidet gjenopptas. månedslønn, gjøres det fradrag for 3/22 Syk i forbindelse med ferien av ordinær månedslønn i feriepenge - Arbeidstaker som blir syk før ferien, kan Feriepenger utbetalingen. kreve ferien utsatt. Kravet må dokumen - Feriepenger utbetales ved siste vanlige teres med legeerklæring og fremsettes for lønningsdag før ferien, jf. ferieloven. I God ferie! arbeidsgiver senest dagen før ferien skul - mange bedrifter er det slik at feriepenger le ta til. utbetales i juni og lønn for juni måned

20 NR 3-2013 N A P P U T

YTFs Pensjonsskole

Mange av oss opplever pensjon som len» er å gi den enkelte av dere en sammensatt, komplisert og kanskje samlet og forståelig oversikt over til og med kjedelig. Samtidig er det temaet pensjon. liten tvil om at pensjon er viktig og Med utgangspunkt i påstanden om angår oss alle. Aldri før har vel temaet at pensjon faktisk er mulig å forstå, pensjon vært mere i fokus enn nå. vil vi gjennom en serie artikler «tegne Er du ung, lurer du kanskje på og forklare» pensjon på en måte som hvorfor du skal bry seg om pensjon; – forhåpentligvis – gjør det lettere for alderdommen ligger jo så langt frem i den enkelte av dere å vite hva dere tid? Tenker du kun på pensjon som skal spørre om og hvor dere skal alderspensjon, er dette i og for seg spørre om hva. På den måten håper riktig. Alderspensjon er primært spa - vi å kunne bidra til at dere lettere kan I samarbeid med uavhengig ring og mens utdanning er en form for skaffe dere en samlet oversikt over pensjonsekspert investering er nedbetaling på boliglån hva dere ligger an til å få i pensjon og Alexandra Plahte en av mange spareformer. hva dere selv eventuelt kan gjøre for Målet med denne «pensjonssko - å påvirke egen pensjon.

Alle illustrasjoner av Carsten Berg Høgenhoff/Brødrene Fossum AS) Pensjon fra tre kilder – de tre pilarer

Mange tenker at pensjon er ensbety - hold (tjenestepensjon) og dende med alderspensjon og glemmer slett ikke alle arbeids- at pensjon er mer enn det. – Hva om en takere er berettiget til ulykke skulle inntreffe i morgen? Uføre - avtalefestet pensjon. Hvor- pensjon og etterlattepensjon er også vidt det er behov for den siste pensjon. Normalt kommer pensjon fra pilaren – private ordninger – vil naturlig tre kilder: Folketrygden, arbeidsforhold nok både være avhengig av hva man og private ordninger. allerede er berettiget til gjennom folke - Av illustrasjonen til høyre (fig. 1) ser trygden og arbeidsforhold, samt – og ikke du av paraplyen til «Arne» at pensjon er minst – den enkeltes privatøkonomiske mer enn kun alderspensjon. At han har situasjon; livsfase, tilvent levestandard, en koffert som er inndelt i tre deler er for løpende utgifter, forpliktelser med mer. å vise hvordan pensjon normalt kommer Mange begynner i «feil ende» ved å fra tre kilder: starte med den tredje pilaren når de vur - derer pensjon. det første den enkelte • Folketrygden imidlertid bør gjøre er å skaffe seg over - • Arbeidsforhold og sikt over hva man allerede ligger an til å • Private ordninger få i pensjon fra folketrygden og ordninger gjennom eventuelle tidligere og nåvæ - i pensjonsverden omtales ofte disse som rende arbeidsforhold. Først når man har de tre pilarer. fått oversikt over dette, har man et til - Pensjonen fra folketrygden opparbei - strekkelig grunnlag for å kunne vurdere des ut i fra inntekten din og er følgelig om, og i så fall hvilken, spareordning som uavhengig av hvor du jobber. Når det er nødvendig og riktig for egen situasjon. gjelder pensjon gjennom arbeidsforhold En av de største utfordringene for folk vil det kunne omfatte både tjenestepen - fleste er at man ikke helt hva man skal sjon og avtalefestet pensjon (AFP). det spørre om eller hvor man skal spørre om sier seg selv at det er stor variasjon på hva. Samtidig er det klart det man til nivå, verdi og sammensetning på pensjo - syvende og sist er opptatt av er; Hva nen man får gjennom sine arbeidsfor - betyr det for meg og lommeboka mi ? Fig. 1

NR 3-2013 21 Pensjon fra folketrygden

det er viktig å huske på at pensjonen fra folketrygden opparbeides uavhengig av hvor du jobber hen. Pensjonen fra folke - trygden avhenger av lønnen din, ikke om du for eksempel jobber i privat eller offentlig sektor. det er i den forbindelse viktig å huske på at det er pensjonen fra folke - trygden som – for de fleste av oss – utgjør den største delen av vår totalpen - sjon. Mange som tror for eksempel arbeidsgivers eventuelle endring av tje - nestepensjonsordning medfører rase - ring av all pensjon og glemmer at pen - sjonen fra folketrygden ikke endres selv om arbeidsgiver endrer pensjonsord - ning. Nedenfor (fig 2) ser du en enkel illus - trasjon som viser hvor mye man – gitt full opptjening i folketrygden – får i pen - sjon fra folketrygden (etter gammel opp - tjeningsmodell) avhengig av hvilket lønnsnivå man har. G betyr som nevnt folketrygdens grunnbeløp og utgjør pt. kr 85.245,- Som det følger av illustrasjonen er fordelingsprofilen i folketrygden slik at jo høyere inntekt man har, desto lavere paraplyen til Arne – alderspensjon – og Mange tror feilaktig at de ikke blir berørt prosentandel får man igjen – i forhold til hvordan reglene for dette skal være for av pensjonsreformen, enten fordi de har lønn – fra folketrygden. For de med pensjon fra folketrygden (se figur 1 på offentlig tjenestepensjon, de allerede er lavere lønnsnivåer utgjør folketrygden foregåede side). pensjonister eller fordi de er født i «riktig» alene en relativt høy dekningsgrad. Pensjonsreformen ble vedtatt og årskull. dette er feil! hadde bred politisk oppslutning. Alle blir berørt av pensjonsreformen, Reformen hadde primært som mål å men i noe ulik grad. det er for eksempel løse særlig følgende utfordringer: riktig at offentlig tjenestepensjon uthuler deler av prinsippene i ny folketrygd, men • Hvordan sikre et fremtidig bærekraftig reglene i folketrygden som sådan omfat - pensjonssystem? ter alle. • Hvordan sikre et opptjeningssystem de viktigste endringene når det gjel - som gir større samsvar mellom hva der alderspensjon fra folketrygden trådte man betaler inn og hva man får igjen? i kraft fra 2011.

Pensjonsreformen Med pensjonsreformen har vi fått vesent - lige endringer hva gjelder alderspensjon fra folketrygden. Pensjonsforliket Fig. 2 omhandlet primært den ytterste delen av

22 NR 3-2013 Kort om de viktigste jobbe fullt samtidig som du hever full alder skal med andre ord ikke medføre endringene i folketrygden? alderspensjon fra folketrygden. økte pensjonskostnader for folketrygden. Med pensjonsreformen ble følgende fire Fleksibelt uttak i folketrygden gjelder Hva som er forventet levealder fast - hovedendringer innført: alle født i 1943 eller senere. settes endelig det året man fyller 61 år. Totalpensjonen gjennom livet er Endringer i levealdersutviklingen etter at • Ny regulering av løpende ment å være «nøytral» i forhold til når man har fylt 61 år påvirker altså ikke alderspensjon man starter uttak av pensjonen. Med beregningene av den enkeltes pensjon. • Fleksibelt uttak nøytralt uttak menes at forventet nåver - Antatt levealder settes likt for kvinner og • Levealdersjustering di av den enkeltes samlede pensjonsut - menn i samme årskull, selv om kvinner • Ny opptjeningsmodell betalinger skal være uavhengig av statistisk lever noe lenger enn menn. uttaksalder. Velger man tidlig uttak, blir Ved innføringen av levealders - Nedenfor følger en kort oppsummering av årlig pensjon lavere fordi pensjonen skal justeringen misforstod mange de nye hva som ligger i de enkelte endringene. fordeles over flere år, motsatt om man reglene og trodde at pensjonen ville bli Ny regulering av løpende utsetter uttaket. redusert eller bortfalle dersom man alderspensjon Sagt på enkel måte: fordeler man «overlevde statistikken». Slik er det ikke. opparbeidet pensjon på 15 år får man Selv om størrelsen på den årlige pensjo - Løpende alderspensjon blir fra naturlignok høyere årlig ytelse enn om nen blir beregnet etter antatt levealder 01.01.2011 regulert noe lavere enn tidli - man fordeler den samme pensjonen på er alderspensjonen fortsatt livsvarig og gere. Pensjon som opparbeides skal fort - 20 år. det er viktig å huske på at pensjo - utbetales så lenge man lever. nen fra folketrygden er livsvarig. det er satt reguleres i takt med regulering av Ny opptjeningsmodell folketrygdens grunnbeløp (såkalt G-regu - altså ikke slik mange tror at årlig pen - lering). Når alderspensjonen kommer til sjon bortfaller eller reduseres dersom Mange har hørt om de berømmelige års - utbetaling skal den ikke reguleres med man overlever statistikken. klassene og puster «lettet» ut om de er G, men med G deretter fratrukket 0,75%. Er du ansatt i privat sektor, har du født i 1953 eller tidligere ettersom de Tanken er at alderspensjonister ikke fullt fleksibilitet når det gjelder uttak av AFP har hørt at de da ikke blir berørt av pen - ut skal ta del i den generelle lønnsregu - og tjenestepensjon også. For ansatte sjonsreformen. det er feil! leringen, men få en noe lavere regulering med offentlig tjenestepensjon gjelder også den som er født i 1953 blir på sin alderspensjon. kun fleksibiliteten pensjonen fra folke - omfattet av reglene om ny regulering, trygden, ikke tjenestepensjonen eller Fleksibel uttak fleksibelt uttak og levealdersjusteringen. AFPen. «Født før eller etter 1953» refererer til En viktig endring med Levealdersjustering om man omfattes av ny opptjenings - pensjonsreformen er at modell eller ei, altså kun en del av det ikke lenger nødven - Alderspensjonen fra folketrygden leve - pensjonsreformen. digvis er et spørsmål om aldersjusteres. i dette ligger at den Hva ligger så i gammel og ny opp - når du skal gå av med enkeltes pensjon justeres for endringer tjeningsmodell og hvem blir berørt av hva? pensjon , men et spørs - i befolkningens levealder. Antas levealde - mål om når du skal ta ut ren å ha økt vil den enkelte enten måtte Gammel opptjeningsmodell: pensjonen din fra folketrygden. den kan kompensere ved å utsette uttak/øke deg som er født i 1953 eller tidligere tas ut helt eller delvis fra fylte 62 år og pensjonsopptjeningen eller ta til takke omfattes fullt ut av gammel opptjenings - avkortes ikke for annen inntekt. du kan med noe lavere årlig pensjon. Økt leve - modell.

Fig. 3

NR 3-2013 23 Ny opptjeningsmodell – Ny opptjeningsmodell: mulig enten du er ansatt i privat eller deg som er født i 1963 eller senere alle års regel: offentlig sektor. Har du ikke tilgang til PC omfattes fullt ut av ny opptjenings - i ny opptjeningsmodell godskrives eller synes det er vanskelig å logge deg modell. man pensjonsopptjening tilsvarende inn selv kan du ta kontakt med NAVs 18,1 prosent av inntekt opp til 7,1 G veiledningstelefon for hjelp: Litt fra hvert system: (pt 605.240). Alle år teller. i praksis betyr Ring 55 55 33 34 . Er du født mellom 1953 og 1963, får du det at hvis du tjener kroner 300.000 opptjening fra både gammel og ny opptje - opparbeider du deg 18.1 % av dette i ningsmodell. Ny opptjeningsmodell innfa - pensjon, dvs ett år gir kroner 54.300,- ses nemlig gradvis slik at den som er født etter år to med samme lønn har du opp - i 1954 får 90 prosent fra gammel modell arbeidet deg ytterligere kroner 54.300. og 10 prosent fra nytt system. Er man da har du en pensjonsbeholdning på kr. født i 1955 får man 80 prosent fra gam - 108.600 totalt. – i tillegg kommer tilført Tjenestepensjon melt og 20 prosent fra nytt system osv årlig regulering av pensjonen tilsvarende og AFP (se fig. 3 på foregående side). generell lønnsregulering (G-regulering, se ovenfor under avsnittet om regulering av Pensjon kommer normalt fra Hva ligger så i gammel vs pensjon). Hvor mye dette gir i årlig livs - tre kilder; folketrygden, arbeids - ny opptjeningsmodell? varig pensjon avhenger av når du starter forhold og private ordninger. uttak (tidligst 62 år) og hva som er satt Mens denne artikkelen omhand - Gammel opptjeningssystem – som antatt levealder for ditt årskull. ler pensjon fra folketrygden – besteårsregel Hvordan finner jeg ut hva jeg som gjelder uavhengig av hvor ligger an til å få i pensjon fra du er ansatt – vil du i de neste de 20 årene med høyest pensjonsopp - folketrygden? to artikkelen få mer infor - tjening i folketrygden legges til grunn når masjon om pensjonen du pensjonen skal beregnes, den såkalte For å se hva du ligger an til å få i alders - opparbeider deg gjennom ditt besteårsregelen. i tillegg avhenger pen - pensjon fra NAV bør du logge deg inn på arbeidsforhold (tjenestepensjon sjonen av antall opptjeningsår, maks det som heter «Logg inn din pensjon» på og evt. AFP). dette er pensjon 40 år, men for å få godskrevet et opp - www.nav.no. der finner du oversikt over som kommer i tillegg til det du tjeningsår kreves kun inntekt over det til inntektene du har de enkelte årene og får fra folketrygden. Hvilken enhver tid gjeldende grunnbeløpet. du kan lett simulere hva du ligger an til å pensjonsordning du er omfattet Folketrygdens grunnbeløp (G) reguleres få i årlig pensjon fra folketrygden. du av gjennom jobben er i aller årlig og utgjør per dags dato kroner kan der legge inn ulike uttakstidspunkt høyeste grad avhengig av hvor 85.245. slik at du raskt ser hva du ligger an til å du jobber hen. i privat sektor er Får man totalt 20 år med god pen - få i årlig pensjon om du starter uttak ved det nemlig stor variasjon på sjonsopptjening, kan man altså trygt for eksempel 62 år eller 67 år. Husk at pensjonsordningens innhold, trappe ned (så lenge inntekten overstiger pensjon fra folketrygden ikke nødvendig - sammensetning og verdi fra folketrygdens grunnbeløp) uten at det får vis er et spørsmål om du skal slutte å bedrift til bedrift. noen som helst betydning for størrelsen jobbe, men når du ønsker å starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden. av pensjonen din. Full jobb + pensjon er

Alle illustrasjonene er hentet I neste artikkel vil vi ta for oss fra boken «Alt du trenger å vite om pensjon». Boken hva som ligger i andre del av er utgitt på Cappelens forlag kofferten til Arne – pensjon og er skrevet av Alexandra gjennom arbeidsforhold Plahte og Hilde Nordstoga i Steenberg & Plahte AS. (tjenestepensjon og Avtale - festet pensjon). Dette er Mer informasjon om boken finner du på nettsiden til ytelser som kommer på Steenberg & Plahte toppen av pensjonen fra (www.steenberg-plahte.no ) der kan du også bestille folketrygden. Håper du har boken om du ønsker det. lyst til å lese og lære også om det.

24 NR 3-2013 Utgiver: arbeid, holder medlemmene Yrkestrafikkforbundet orien tert om nyheter om trans port - Pb. 9175 Grønland sel skapenes ramme be tingelser og 0134 Oslo konsekvensene for arbeids takerne, og E-post: [email protected] infor merer om tekniske nyheter. Bladets lesere er ansatte i tran sport - www.ytf.no selskaper, ledelse i tran sportselskaper, Telefon: 40 60 37 00 ansatte på grossistterminaler, skole - Telefax: 21 01 38 51 ele ver, sam ferdselsmyndigheter, og andre med interesse for spørsmål Redaksjon: om kring tungtrafikk. Espen Selmer-Torgersen, redaktør Pb. 9175 Grønland Signerte innlegg: 0134 Oslo, Signerte innlegg står for forfatterens Telefon: 928 62 156 egne synspunkter, og er ikke Telefax: 21 01 38 51 nødvendigvis i sam svar med Yrkes - trafikkforbundets eller YRKES - e-post: TRA FIKKs redaksjons synspunkter. [email protected] Det samme gjelder for ut talelser fra Grafisk produksjon: per soner som blir interv juet. MacCompaniet a.s P.B. 6672 St. Olavs Plass Redaksjonen forbeholder seg 0129 Oslo retten til å forkorte innlegg til Telefon: 22 03 80 90 bladet. e-post: [email protected] Annonsesalg: Henvendelse Rar media v/André Lund Mobil: 906 02 370 e-post: [email protected] Rar media v/Robert Martinsen Mobil: 906 22 977 Redaksjonelle innlegg må e-post: [email protected] være i redaksjonen 4 uker Bladet tar opp aktuelle te ma er fra før utgivelsesdato. de forskjellige med lem mers daglige e-post: [email protected]

Utgivelsesplan for annonser 2013 Nr. Materiellfrist Utgivelse Annonsepriser fra 1. januar 2013 Format 4 farger 1 18. januar 7. februar 1/1 side 12 750 2 15. mars 25. mars 1/2 side 8 700 3 21. mai 31. mai 1/4 side 7 100 4 16. august 30. august Ingen tillegg for utfallende 5 18. oktober 29. oktober 6 18. november 9. desember

Bestilling- og avbestillingsfrist 3 uker før utgivelsesdato. Rabatter Reklamasjonsretten bortfaller hvis leveringsfrist for original/film ikke Ved forhåndsbestilling av 1/1 og 1/2 annonsesider gis følgende rabatt: overholdes. 3–5 annonser 10% Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig. 6 annonser eller fler 15% Rabatten beregnes på siste faktura.

Bilagspriser fra 1. januar 2013 Pris etter avtale. Provisjon/Godtgjørelse Byråprovisjon: 3,5 % Formidl. godtgjørelse: 1,5 %

Materiell Digitalt: Mac/QuarkXpress/eps/tiff/jpg/pdf Abonnementspris: kr 170,- pr. år

NR 3-2013 25 Bussdrømmen gikk i oppfyllelse

Takket være en ny prøveordning for ordningen startet skoleåret 2012/2013, passasjerer om bord. Nå går det så det lærlinger, er Rune Gustavsen den og målet er å styrke rekrutteringen til suser. Ingen dag er lik, og jeg lærer noe yrket. Aldersgrensen for å ta busslappen nytt hele tiden. Yrket er midt i blinken første i Norge som har fått kjøre ble derfor satt ned fra 21 til 18 år. Men for meg som er glad i å være blant folk buss som 18- åring. dette gjelder bare hvis du tar førerkortet og prate med ukjente mennesker. på videregående skole, ellers er alders - For Rune er buss mer enn en jobb. grensen økt til 24 år fra januar i år. For Det er en lidenskap som har gått i arv. TEKST: TURid RiVERTZ VATNE å bli bussjåførlærling må en ha kontrakt – Far kjørte i mange år for Nettbuss FoTo: MARiANNE oTTERdAHL- med en lærebedrift som er godkjent av i Eidsvoll. Jeg var med han i bussen fra JENSEN fylkeskommunen. jeg var bitteliten; både før og etter skolen, og jeg gjorde ofte leksene der. – Jeg stortrives hver dag. Det er jo dette Nedarvet lidenskap Da jeg var seks år bestemte jeg meg for jeg har drømt om siden jeg var liten, Rune slet litt med teorien, men den at dette skulle bli mitt yrke, forteller sier Rune Gustavsen (18). praktiske delen av oppkjøringen bestod han. Han er den yngste i landet som har han på første forsøk. Før han begynte i lære hos Unibuss i tatt sertifikat for buss. Nå er han godt – Det gikk så det sang. Jeg hadde januar, gikk Rune på Service- og sam - i gang med læretiden hos Unibuss i kjørt mye og var ikke engang nervøs, ferdselslinja ved Nannestad Videre- Lillestrøm. Etter halvannet år her og forteller han. gående Skole. Deretter fullførte han bestått fagprøve, er han ferdig utdannet Men da han for første gang satt seg Transport og logistikk på Eidsvoll, etter - bussjåfør. bak rattet som lærling, kjente han det i fulgt av et halvår i Våler i Hedmark, Det er Vegdirektoratet, i nær dialog kroppen. hvor han tok busssertifikatet. Nå kjører med bransjen, som står bak prosjektet – Det var noen sommerfugler da, ja. han daglige ruter mellom Lillestrøm og «Persontransport for 18-åringer». Prøve - Det var rart å plutselig skulle ha Oslo. Med seg har han bussjåfør Goran Kresovic, som veileder underveis. – Rune har utviklet seg veldig på den korte tiden han har vært her, sier Goran. – I begynnelsen brukte vi mye tid på alt som har med sikkerhet å gjøre; kjøre - stil og tekniske ting med bussen. Etter hvert begynte vi å fokusere på billett - maskinen og servicedelen av jobben, forklarer Goran. – Merker du at han er 18 år? – Det hender skoleelever ser litt rart på ham fordi han er på samme alder som dem, men når det gjelder utførelsen av jobben, merker jeg ingen forskjell på ham og en eldre sjåfør. Rune er veldig stødig. Mens mange blir stresset av ufor - utsette hendelser, som endret trase eller forsinkelser, kjører Rune like rolig. Aller - ede den andre dagen han var her, fikk han ros av en eldre dame for sine beha - gelige, myke kjørestil. Ønsker flere lærlinger I tillegg til Goran som veileder Rune i I begynnelsen brukte Rune mye tid på alt som Gruppeleder Fredrik Storjord ved Unibuss det daglige, blir han fulgt opp av Fredrik har med sikkerhet å gjøre. Etter hvert begynte Lillestrøm, er Runes mentor. Storjord, gruppeleder hos Unibuss på han å fokusere på billettmaskinen og service - – Vår erfaring så langt er utelukkende positiv, Lillestrøm. Han fungerer som Runes delen av jobben. sier han. mentor. ➤

26 NR 3-2013 – Når det gjelder utførelsen av jobben, merker jeg ingen forskjell på ham og en eldre sjåfør, sier Goran Kresovic, som er Runes daglige veileder. – Vi snakker sammen en til to ganger i uka. Da tar vi opp ting som har skjedd, og diskuterer holdninger til yrket, som det å komme tidsnok og rutiner ved avvik. En gang i uken dokumenterer vi det han har lært ved å skrive logg, sier Fredrik. Han forteller at bedriftens erfaring med prøveordningen har vært uteluk - kende positiv. – Rune er et naturtalent. En dyktig sjåfør som håndterer redskaper og bil - lettmaskiner. Det er ingen selvfølge. – Hva tenker du om aldersgrensen på 18 år? – Det vil vise seg når evalueringen av prosjektet er på plass, men det er klart at med en så mye lavere aldersgrense for Da Rune for første gang satt seg bak rattet som yrkessjåfører enn bussjåfører, ender sjåførlærling, kjente han noen sommerfugler. mange opp som godssjåfører. Alder er – Det var rart å plutselig skulle ha passasjerer dessuten individuelt. Det er ikke alle 40- om bord. Nå går det så det suser. åringer som er modne heller. Rune er voksen på mange måter. Han har egne tanker og meninger, og er snart klar til å kjøre selvstendig. Storjord legger til at Unibuss Lille - strøm er positiv til å ta i mot flere lær - linger. – Får til hvis man vil Rune har satt seg godt til rette der han trives best – bak rattet. Han åpner døren og slipper inn de første passasjerene på Lillestrøm Bussterminal. Før turen går i retning Oslo, registrerer han kort, selger billetter og forklarer hvordan overganger fungerer. Rett før han starter motoren kaster han et blikk på klokka. Avgangen skal skje presis på minuttet. Når 18- åringen kommer hjem til Eidsvoll etter endt arbeidsdag, bruker han mye av tiden på en veteranklubb han er medlem i. – Du kan si det går i buss 24 timer i døgnet, sier han og smiler. Men også han trenger hvile iblant. – Som bussjåfør må du følge med og være konsentrert hele tiden. Jeg er sliten når kvelden kommer, men gleder meg alltid til å stå opp og dra på jobb neste morgen. Dersom prøveordningen for bussjåfør - lærlinger ikke hadde eksistert, tror Rune at han hadde kjørt drosje eller lastebil fram til han ble gamme l nok for buss. – Det hadde vært kjedelig, for det er – Yrket er midt jo dette jeg vil. i blinken for meg som Busslærlingen krysser fingrene for at er glad i å være blant ordningen blir permanent. folk og prate med – Vi bør få inn ungdommen. Yrket ukjente mennesker, sier passer selvfølgelig ikke for alle, men om Rune Gustavsen. en virkelig vil, så får en det til.

28 NR 3-2013 smått & stort

Tror ordningen Tungbil Fokus på sikkerhet blir permanent 17 prosent ned med bakløftere Yrkestrafikkforbundet har vært Tallene peker mot enda brattere Med bakgrunn i flere ulykker vil en sterk pådriver for igangsetting nedgang i lastebilsalget, skriver bla - Arbeidstilsynet øke kontrollen av prosjektet «Persontransport det Yrkesbil. Registreringstallene med at bakløftere på laste- og for 18-åringer». viste i mars at det ble tre nedgangs - varebiler er systematisk vedlike - måneder på rad. Etter første kvartal holdt og at sjåførene har fått – Rekrutteringen til bransjen, spe - takter altså lastebilåret 2013 betyde - opplæring, skriver tilsynet i et sielt bussbransjen og blant yngre, lig under 2012. Fra importørsiden informasjonsskriv. har sviktet totalt. Det var nødven - meldes det imidlertid ikke om stor Arbeidstilsynet vil først og fremst dig med noen grep, sier forbunds - bekymring – ennå. kontrollere at arbeidstakere som leder Svein Furøy. Den svake starten på året kan til bruker bakløfter har fått doku - Han har ikke noen konkret tall, dels skyldes høy temperatur mot mentert sikkerhetsopplæring og at men anslår at om lag 10-15 elever slutten av fjoråret, som det er kom - en kvalifisert person har utført er under ordningen. pensert negativt for i januar februar periodisk kontroll av bakløfteren. I løpet av året vil YTF, i samarbeid – pluss påsken i mars. For samtidig Under kontrollene, som starter med NHO Transport og opp- er interessen fortsatt stor i marke - opp i Oslo i juni, vil sjåførene læringskontorene, foreta en evalue - det, det er nye produkter på vei inn også få mulighet til å tipse ring og vurdere om det er behov i markedet, og man tror fortsatt på Arbeidstilsynet om steder med for endringer. ett oppsving mot slutten av året ved vanskelige vareleveringsforhold, utfasing av Euro 5. slik at disse igjen kan inspiseres av – Ser du ingen negative sider med så Til tross for nedgangen i de tilsynet i etterkant og eventuelt gis unge sjåfører? tyngste og letteste segmentene, er pålegg om utbedringer. – Nei, egentlig ikke. De får grun - det fremgang i klassen for de dig opplæring, og er kanskje bedre mellomstore kjøretøyene. rustet enn en 25-åring som begyn - ner rett på uten å ha fulgt det videregående utdanningsforløpet, sier han. Betalingsterminaler på bussene i Halden – Tror du ordningen kommer til å Som første by i Østfold, fikk Halden betalingster - bli permanent? minaler på bybussene tidlig i vår. – Dette er et – Ja, det har jeg god tro på, avslut - tiltak som både kundene og sjåførene setter stor ter Furøy. pris på, sier Ingrid M. Svenning Westby, ansvar - lig for billettsystemet hos Østfold kollektivtra - fikk til Moss Avis. Westby forteller til avisa at dette har vært en Frykter flere ulykker kjempesuksess. Tilbudet gjelder bussrutene 411–417. – Skadepotensialet ved en buss - Fra torsdag 18. april fikk også bussrute 100 fra Moss ulykke er stort, og risikoen for via Fredrikstad til Halden betalingsterminal om bord. ulykker er høy rett i etterkant av at Mange kunder opplever det plundrete å måtte ha kontan - en har tatt førerkort, sier kommu - ter for å få en enkeltbillett på bussen. (Tekst: Bente Bol - nikasjonssjef i Trygg Trafikk, Kris - stad) tin Øyen. Hun forteller at Trygg Trafikk ikke har noe i mot selve prøvepro - sjektet, men de ønsker ikke at det blir en permanent ordning. Unibuss kutter inntil 40 årsverk – Vi mener en bør ha en del er - faring som sjåfør før en får ansvar - Knallharde anbudsrunder tar knekken på bussbransjen, sier konsern- for mange passasjerer. Forsking tillitsvalgt i Unibuss, Leif Arne Myhre til Aftenposten. Han sier at det viser at hjernen fortsatt er i utvik - ikke er penger å tjene på anbudstrafikk i dag. YTF mener dette må løses ling opp mot 25 års alder. Evnen med reforhandling av kontrakter. til risikovurdering er noe av det Administrerende direktør i Unibuss, Øystein Svendsen, innrømmer at som kommer disse årene. Vi mener selskapet har priset anbudene for lavt.Ifølge YTF-leder Svein Furøy gjør en skal ha hatt førerkort for per - anbudsrunden at Oslo kommune sparer penger på kort sikt, men på lang sonbil i to år før en kan bli bussjå - sikt risikerer å ende opp med et dårligere kollektivtilbud. Han mener hele før. anbudssystemet bør avvikles, og erstattes av kvalitetskontrakter, også kalt bruttokontrakter.(Tekst: Bente Bolstad)

NR 3-2013 29 Avdelinger i YTF

Avd. 1 Haugesund og Omland (1) Avd. 15 Nedre Telemark (15) Avd. 35 Mjøsa/Hadeland (35) Avd. 54 Tinn (54) Leder: Larsen Karsten Arne Leder: Michelsen Terje Leder: Leganger Espen Arnvid Leder: Lurås Joar Lervik, 5565 TYSVÆRVÅG Ekelundvegen 7, 3919 PoRSGRUNN Bruvegen 13, 2312 oTTESTAd Naukeset, 3650 TiNN AUSTBYGd Mobil: 93012126 Telefon privat: 35559014 Mobil: 92894336 Mobil: 48158949 Telefon arbeid: 48083510 Mobil: 92632157 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Telefon arbeid: 99256093 Avd. 36 Østfold (36) Avd. 55 Vatne (55) Avd. 2 Avdeling 2 Epost: [email protected] Avd. 16 Åndalsnes (16) Leder: Arnesen Arnfin Leder: Tennøy Arnkjell Leder: Sælen Frode Lerkeveien 12, 1850 MYSEN 6264 TENNFJoRd Brattlien 37, 5019 BERGEN Leder: Klungnes Jim Harry Mobil: 95082465 Telefon privat: 70213492 Telefon privat: 55312038 Klungnes, 6320 iSFJoRdEN Epost: [email protected] Mobil: 95050339 Mobil: 93240004 Telefon privat: 71228928 Avd. 37 Ålesund (37) Epost: [email protected] Epost: [email protected] Mobil: 92240050 Avd. 56 Trollheimen (56) www.ytf2.no Epost: [email protected] Leder: Myhre Linda Avd. 3 Oslo og Akershus (3) Avd. 17 Steinkjer (17) Furelia 13, 6017 ÅLESUNd Leder: Holmeide Erling Walther Telefon privat: 70140200 Myrullveien 30, 6518 KRiSTiANSUNd N Leder: Sæther Lars Harein Leder: Hartvikøy Robert Mobil: 92620612 Telefon privat: 71583065 Brattvollveien 71, 1164 oSLo Utvorda, 7777 NoRd-STATLANd Epost: [email protected] Mobil: 93210065 Telefon privat: 22740033 Telefon privat: 74270550 Avd. 40 Notodden (40) Telefon arbeid: 81500535 Mobil: 92285135 Mobil: 95775270 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Leder: Moen Håvard Avd. 57 Senja (57) Avd. 5 Drammen og Omegn (5) Avd. 20 Sandnessjøen (20) Villandvegen 55, 3677 NoToddEN Telefon privat: 35022648 Leder: Kristoffersen Tore Leder: Hansen Kurt Roger Leder: Hansen Roy Mobil: 92888867 Hannes, 9372 GiBoSTAd Steinroa 5 A, 3340 ÅMoT Postboks 141, 8801 SANdNESSJØEN Epost: [email protected] Telefon privat: 77844319 Mobil: 95742654 Telefon privat: 75041783 Avd. 41 Setesdal (41) Mobil: 95070763 Epost: [email protected] Mobil: 92411984 Epost: [email protected] Avd. 6 Vestfold (6) Epost: [email protected] Leder: Tørresen olaf Håkon Avd. 59 Eidså og Omegn (59) Avd. 21 Salten (21) Prestelidi 2, 4745 BYGLANd Leder: Pettersen Petter Louis Telefon privat: 37935993 Leder: Koppen Magne Haugan Koppen Østveien 51, 3145 TJØME Leder: Bakken Arne Kjell Mobil: 41277781 6133 LAUVSTAd Telefon privat: 33613274 Stormyrveien 5 B, 8008 BodØ Epost: [email protected] Telefon privat: 70077253 Mobil: 97773714 Telefon privat: 75508270 Avd. 42 Søre Sunnmøre (42) Mobil: 41622280 Epost: [email protected] Mobil: 99744698 Epost: [email protected] Avd. 7 Trondheim (7) Epost: [email protected] Leder: Moe Bjørn inge Avd. 60 Glomfjord (60) Avd. 22 Vesterålen (22) Gamlevegen 15, 6150 ØRSTA Leder: Husby Øystein Telefon privat: 70067165 Leder: Skoglund Svein Roger Ytf Avd 7 Trondheim, 7437 TRoNdHEiM Leder: Fagermo Atle Tor Mobil: 93212675 Breivik, 8178 HALSA Mobil: 97710413 Sigerfjordveien 299, 8400 SoRTLANd Epost: [email protected] Telefon privat: 75750311 Epost: [email protected] Telefon privat: 76127205 Avd. 44 Dombås (44) Mobil: 92863006 Avd. 8 Oslo Taxibuss (8) Mobil: 91322403 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Leder: Stordal Ståle Avd. 62 Trysil (62) Leder: Kristiansen Tobbis Avd. 23 Aust Agder (23) 2663 doVRESKoGEN Jettegryta 10, 1405 LANGHUS Telefon privat: 61240238 Leder: Jonasson Ulf Telefon privat: 90969447 Leder: Tveit olav Mobil: 90766299 Mosand Næringspark, 2420 TRYSiL Mobil: 93419118 Haugsjå, 3855 TREUNGEN Epost: [email protected] Mobil: 47267198 Epost: [email protected] Telefon privat: 35045825 Avd. 45 Ål og Hol (45) Epost: [email protected] Avd. 9 Vest Agder (9) Mobil: 90545149 Avd. 66 Stranda og Omegn (66) Epost: [email protected] Leder: Thoen olbjørn Leder: Holbek Kjell A Avd. 24 Harstad (24) Prestelie 10, 3570 ÅL Leder: drabløs Helge Eikebakken 7a, 4622 KRiSTiANSANd S Telefon privat: 32084206 Vallavegen 27, 6220 STRAUMGJERdE Telefon privat: 38015776 Leder: olsen Steinar Mobil: 95064282 Telefon privat: 70250731 Mobil: 94304287 Gammelveien 15, 9475 BoRKENES Epost: [email protected] Mobil: 90580112 Epost: [email protected] Mobil: 99250642 Avd. 46 Nettbuss Ringerike AS (46) Epost: [email protected] Avd. 10 Mandal/Lister (10) Epost: [email protected] Avd. 73 Gauldal (73) Avd. 26 Mo i Rana (26) Leder: odenmarck Unni Leder: Helliesen Henning Kirkemoveien 24, 3525 HALLiNGBY Leder: Brandegg Paul inge Foss, 4520 LiNdESNES Leder: Pettersen Rune Mobil: 91677135 Haukdalen, 7288 SoKNEdAL Telefon privat: 38256372 Villaveien 14, 8618 Mo i RANA Epost: [email protected] Mobil: 91322667 Mobil: 99278192 Telefon privat: 75169986 Avd. 47 Hamarøy (47) Telefon arbeid: 94002230 Epost: [email protected] Mobil: 95245022 Epost: [email protected] Avd. 11 Nord (11) Avd. 29 Jotunheimen (29) Leder: olsen Magnor Brynjulf Avd. 74 Drangedal (74) Presteid, 8294 HAMARØY Leder: Krogh Per inge Rask Leder: Mosaker Tomas Jørgen Telefon privat: 75770411 Leder: Vrålstad Jon Magne Fossmoveien 29, 9311 BRØSTAdBoTN 2977 ØYE Mobil: 95055709 Kjosen, 3750 dRANGEdAL Mobil: 95484622 Telefon privat: 61368767 Epost: [email protected] Telefon privat: 35996885 Epost: [email protected] Mobil: 95192016 Avd. 49 Nettbuss Trøndelag (49) Mobil: 94498406 Avd. 12 Finnmark (12) Epost: [email protected] Avd. 75 Trondheimsfjorden (75) Avd. 30 Averøy (30) Leder: Sørgjerd Hans Peter Leder: Nibe Fred ove Myrsnipevegen 51, 7082 KATTEM Leder: Rognes Stig Morten Storvannsveien 112, Leder: Westerheim Leif olaf Telefon privat: 72846851 7120 LEKSViK 9600 HAMMERFEST Bassenggata 1, 6516 KRiSTiANSUNd N Mobil: 92409265 Mobil: 41673598 Mobil: 93418887 Mobil: 93285091 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 51 Lofoten (51) Avd. 78 Mosjøen (78) Avd. 13 Sør- Rogaland (13) Avd. 31 Brønnøysund (31) Leder: Riise Aslak Elvar Leder: Stordal otto Leder: Haver Trine Lill Aronsen Leder: Ediassen Arvid Magne Høvdingveien 54, 8360 BØSTAd Stordalen, 8664 MoSJØEN Skjærpebakken 4, 4365 NÆRBØ Slettaunåsen 3, 8900 BRØNNØYSUNd Telefon privat: 76084287 Mobil: 93208537 Telefon privat: 99534262 Telefon privat: 75022249 Mobil: 91619533 Epost: [email protected] Mobil: 99534262 Mobil: 95972697 Epost: [email protected] Avd. 81 Flekkefjord og Omegn (81) Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 53 Torpa (53) Avd. 33 Kongsvinger (33) Leder: Mortensen Christian Leder: Bratlien Kjell Arild Nyeveien 38, 4370 EGERSUNd Leder: Røed Henning Skolegata 20, 2870 doKKA Telefon privat: 90064332 Kongevegen 98 A, 2211 KoNGSViNGER Telefon privat: 61111468 Mobil: 90064332 Mobil: 90251863 Mobil: 95060483 Epost: [email protected] Telefon arbeid: 91659759 Epost: [email protected] Epost: [email protected] 30 NR 3-2013 Avd. 82 Etnedal (82) Avd. 221 Salten Funksjonær (221) Avd. 599 Alnabru (599) Avd. 636 Harlem Transport (636) Leder: Espeseth Rolf Erik Leder: Løksti Benedicte Leder: Unhjem Øyvind Stennes Leder: Andersen Birger Andre 2890 ETNEdAL Rundhaugen 20, 8023 BodØ Lambertseterveien 53, 1154 oSLo Grenseveien 1, 1709 SARPSBoRG Telefon privat: 61120388 Mobil: 97590483 Telefon privat: 92622793 Telefon privat: 69151652 Mobil: 95117668 Epost: [email protected] Mobil: 91115951 Mobil: 90921959 Epost: [email protected] Avd. 223 Nettbuss Sør AS (223) Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 83 Telemark Bilruter (83) Avd. 601 Rema 1000 Nord AS (601) Avd. 645 TEAM Relocation (645) Leder: Hansen Øyvind Leder: Østenå Tor Meyergaten 5, 4836 ARENdAL Leder: Vikholt Anders i Hansen Leder: Madsen Øivind Østenåvegen 943, 3850 KViTESEid Telefon privat: 37021352 Sildvikgata 6 , 2a, 8514 NARViK Eikskollen 5 B, 1361 ØSTERÅS Telefon privat: 35053130 Mobil: 92083877 Telefon privat: 76960689 Telefon privat: 67144200 Mobil: 91164394 Epost: [email protected] Mobil: 41335514 Mobil: 92843058 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 650 T. O. Bull (650) Avd. 96 Follo (96) Avd. 232 Andøy Trafikklag AS (232) Avd. 602 Gran Taralrud AS (602) Leder: Kinderås Helge Leder: Eriksen Jan ivan Leder: Larsen Per Arild Leder: Bruaset Allan Karl Staaffs Vei 56, 0665 oSLo Lillestrømveien 1640, 1911 FLATEBY Stave, 8489 NoRdMELA Åsenvegen 33, 3159 MELSoMViK Mobil: 92239307 Telefon privat: 64925895 Telefon privat: 76146561 Mobil: 95236777 Epost: [email protected] Mobil: 92801476 Mobil: 97969400 Telefon arbeid: 41536811 Avd. 675 Rema 1000 Stavanger Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] (675) Avd. 99 Minibuss 24-7 AS (99) Avd. 237 Nettbuss Avd. 604 Bring Warehousing Møre Funksjonær Ålesu (237) Leder: otterøen Trond Leder: Amdahl odd-arne Leder: Kristiansen Per Vevargt 7, 4306 SANdNES Svennebyveien 217, 1820 SPYdE - Leder: Skaar oddveig Gunnvor Postboks 448 Brakerøya, Mobil: 40209415 BERG Vestre Aspehaug 2, 6010 ÅLESUNd 3002 dRAMMEN Epost: [email protected] Mobil: 47450380 Telefon privat: 70140942 Mobil: 97544270 Avd. 680 Fosen (680) Epost: [email protected] Mobil: 91180588 Epost: Avd. 104 Nordre Vestfold (104) Avd. 242 Mørebil AS (242) [email protected] Leder: Laberget Jan-Arne Avd. 605 Øverland Transport AS Karetveien 22, 7120 LEKSViK Leder: Karlsen ottar Arve Leder: Aambø Knut Gunnar (605) Mobil: 48053123 Strømmveien 436, 3060 SVELViK 6150 ØRSTA Telefon arbeid: 91771973 Mobil: 93252802 Telefon privat: 70063207 Leder: Alseth Øystein Epost: [email protected] Epost: [email protected] Mobil: 91340493 Alsetgrenda 50, 3656 ATRÅ Avd. 683 Svensrud Transport AS Epost: [email protected] Telefon privat: 35097410 (683) YTF FUNKSJONÆRER Avd. 264 Firda Billag (264) Avd. 608 Kingsrød Transport (608) Leder: olsen Steinar Avd. 202 Funksjonærer (202) Leder: Solvik Gunvor Beate Bjordal Leder: Jansen Kay Roger Temtemoveien 5 B, 3053 STEiNBERG Hornesvegen 23 c, 6800 FØRdE Løvåsen, 1796 KoRNSJØ Telefon privat: 32879173 Leder: Helleseth ove Telefon privat: 57820347 Telefon privat: 69197263 Mobil: 95265323 Breisteinvegen 176 B, 5111 BREiSTEiN Mobil: 99728029 Mobil: 90931698 Epost: [email protected] Telefon privat: 55241190 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Mobil: 93239364 Avd. 685 Renholdsverket (685) Epost: [email protected] Avd. 271 Nordfjord og Sunnmøre Avd. 609 Emdals Transport AS Billag (271) (609) Leder: Johnsrud Stein Avd. 209 Nettbuss Sør (209) Ada Annfinsensvei 3 d, Leder: Lindvik Randi irene Leder: Støverstein Geir Pery 7036 TRoNdHEiM Leder: Ånesland Tom Stegen 12, 6783 STRYN Tronstad, 6218 HELLESYLT Mobil: 90521535 Hommeren 14, 4618 KRiSTiANSANd S Telefon privat: 57872142 Telefon privat: 41146947 Epost: stein.johnsrud@renholdsver - Telefon privat: 38013207 Mobil: 90070565 Mobil: 90897921 ket.no Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 688 Alliance Healthcare (688) Avd. 213 Boreal Transport Sør Avd. 274 Drangedal Bilruter AS Avd. 610 Flasnes Transport AS (213) (274) (610) Leder: Afrooz Kristine Mjåseth Svartdalsveien 73, 0678 oSLo Leder: Larsen Leif Gunnar Leder: Tveit Hilde Laila Kåsa Leder: Saur Bjørn Arne Mobil: 48031570 Kompani Lingesvei 17, Bråtheia 28 A, 3750 dRANGEdAL Byafossen, 7716 STEiNKJER Epost: [email protected] 4045 HAFRSFJoRd Telefon privat: 35045428 Mobil: 90167548 Avd. 690 Lunkan (690) Mobil: 91135561 Mobil: 95758644 Epost: [email protected] Avd. 215 Nettbuss Sør (215) Epost: [email protected] Avd. 617 Rema Distribusjon Norge Leder: Skatland Rolf Vollan, 7717 STEiNKJER Leder: Kristiansen Thor Avd. 296 Oslo og Omegn AS Lan (617) Funksjonær (296) Mobil: 41600866 Spanskrøret 2, 3960 STATHELLE Leder: Authen Knut Epost: [email protected] Telefon privat: 35960302 Leder: Ruud Jon-ole Ytre Vei 26, 1890 RAKKESTAd Avd. 694 Europark AS (694) Mobil: 99286305 Nyjordstubben 147, 1275 oSLo Telefon privat: 69223036 Epost: [email protected] Telefon privat: 22299313 Mobil: 93404022 Leder: Fehratovic Mirsad Avd. 217 Namdal og Innherred Mobil: 93064286 Epost: [email protected] Travallen 21 B, 2050 JESSHEiM Funksjonær (217) Epost: joruud@norgesbuss.no Avd. 620 DSV ROAD avd Ålesund Mobil: 93430149 Epost: [email protected] Leder: Aglen Arnljot Bjarne YTF GODS Leder: Eriksen Vebjørn Postboks 469 Sentrum, 7801 NAM - Skogveien 15, 6150 ØRSTA SoS Avd. 595 G. S. Klubben (595) Telefon privat: 70068034 Telefon privat: 74271250 Mobil: 91600348 Mobil: 91637464 Leder: Nilsen Kenneth Epost: [email protected] Epost: [email protected] Holoveien, 3340 ÅMoT Avd. 622 Hernes Transport (622) Avd. 219 Ofotens Bilruter AS (219) Mobil: 97533602 Epost: [email protected] Leder: Klungervik Robert Står det feil tillitsvalgt Leder: Sletbakk Terje Avd. 596 Skevigs Lastebiltransport Folloveien 2 A, 7300 oRKANGER under en avdeling eller Skjellveien 24, 8520 ANKENES (596) Mobil: 92217766 Telefon privat: 76956069 Epost: [email protected] om noen av de øvrige Mobil: 90586569 Leder: Rogstad Stig Are Epost: [email protected] Postboks 149, 7291 STØREN Avd. 635 Bring Linehaul (635) opplysningene er feil, Avd. 220 Helgelandske AS (220) Telefon privat: 72432016 Leder: Larsen Bjørn Terje Mobil: 99246850 må forbundskontoret Midtgardsvegen 26, 2750 GRAN Leder: Nordnes Rakel Avd. 598 Torstein Øvsthus og Telefon privat: 61328095 kontaktes. Breimo, 8800 SANdNESSJØEN Sønner (598) Mobil: 91859817 Mobil: 75000012 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Leder: Almeland Jon Skjerpestunet 27, 5710 SKULESTAdMo Telefon privat: 92032926 [email protected]

NR 3-2013 31 Askim-elever grillet politikerne Ville ha svar om samferdsel

Dårlige veier, bompenger og høye ferdselspolitikk er en del av den praktis - de øvrige paneldeltakerne. Alle fikk tre bilavgifter var temaer på skole - ke fagplanen. Derfor inviterte Pedersen minutter til sin innledning. Deretter og hans medelever i april til samferdsels - braket diskusjonen løs. debatt i Askim 11. april som ble debatt – dagen før Nasjonal Transport - Irene Johansen fikk så hatten passet arrangert på initiativ fra skolelev og plan ble lagt fram. for regjeringens høye bilavgifter, bom - YTF-medlem Stian Pedersen. penger og elendige veier. Hun lovte Politikere og fagfolk imidlertid å jobbe hardt for fullt trykk på I panelet satt stortingspolitiker Irene utbyggingen av E18 og intercity-banen. TEKST oG FoTo: Johansen (Ap), fylkespolitikerne Erlend – Våre medlemmer sliter med dårlige BiRGiT SKoGSTAd/ Wiborg (Frp) og Lars Vangen (Sp), samt veier. Det er bare hvert fjerde år, rett før SMAALENENES AViS Eidsberg-ordfører Erik Unaas (H). Dis - et valg, at vi får de svarene vi ønsker, sa Stian Pedersen går transport- og logi - triktsleder Paal-Gunnar Mathisen fra Jan Jacobsen, seksjonsleder i YTF. Han stikklinjen ved Askim videregående Trygg Trafikk, Jan Jacobsen fra Yrkestra - fikk støtte av Simen Grimsrud som skole. Han er også medlem av YTF, i lik - fikkforbundet og Simen Grimsrud fra mener politikerne detaljstyrer veiutbyg - het med alle sine klassekamerater. Sam - Norges Lastebileierforbund i Østfold var gingen i altfor stor grad.

Med engasjement for transportbransjen Stian Pedersen var initiativtaker til selskaper/fond som står for drift og skoledebatten på Askim. Han er opp - vedlikehold av norske veier. Papirmøl - tatt av at elever og andre som jobber i la og byråkratiet må kuttes. Dette er bransjen skal engasjere seg og gjøre noe som vil spare enorme summer, seg opp en mening om hva de bør som igjen kan gå til vei og sikkerhet. stemme ved høstens valg. Og det er viktig å la veiavgifter gå til – Jeg er fornøyd med debatten. vei og ikke alt annet. Det var mye arbeid for å få til dette, Stian Pedersen har dessuten van - mye som skal organiseres og mye som skelig å for å svelge den utstrakte bru - skulle læres underveis. En stund fryk - ken av bompenger i Norge. tet jeg at jeg gapet over for mye, men – Bompenger er en ting jeg ikke det gikk seg heldigvis fint til, sier kan forsvaret i et land som Norge. Vi Stian til Yrkestrafikk og legger til at betaler 570 milliarder i veirelaterte han fikk god hjelp med arrangemen - avgifter over en tiårs periode, samtidig tet av Mona Johansen og Tobias Frøs - flesker AP til og sier at de skal bygge haug. Klassen (2TRLA) deltok i de vei for 501 milliarder som staten praktiske forberedelsene. punger ut. Dette er også noe som må På spørsmål om hva han personlig bli tatt opp, avslutter den engasjerte synes er det viktigste YTF jobber med skoleeleven som har en klar oppfor - fram mot høsten valg, er han tydelig. dring fram mot valget til sine med - – Selv om det ikke var noe tema studenter og andre som jobber i på denne debaten, er kabotasje noe de transportbransjen: må settes inn ett hardt trykk mot. – Det som er viktig er og tenke Dette er en ting alle nordmenn etter helhet og sikkerhet. Men for trans - min mening må motarbeide. Ellers vil portbransjen er det to ting som gjel - det være viktig å satse på veiene våre. der: Avgifter og kabotasje. Dette er Og ikke da bare ny vei, men også ta ting som må bli tatt opp, og her må vare på de veiene vi har. Man må alle bidra for at dette skjer. Så min tørre å sette utgifter opp mot sam - oppfordring til alle der ute er og: funnsøkonomiske gevinster. Han har Sett dere ned og les om alle partier Stian Pedersen (22) fra Trøgstad er elev ved linjen også konkrete tanker når det gjelder før valget. Det er kanskje kjedelig, transport og logistikk ved Askim Videregående drift og vedlikehold av norske veier. men absolutt nødvendig. Den stør - skole. Han var initiativtaker til paneldebatten. – Det må opprettes selvstendige ste faren er likegyldighet. Personlig var han mest fornøyd med svarene han fikk fra Fremskrittspartiets Erlend Wiborg.

32 NR 3-2013

Erlend Wiborg mener det er bedre å Lars Vangen fra Senterpartiet fikk et bygge veier i Indre Østfold enn bruer på direkte spørsmål fra Hanna Wahl etter å Vestlandet. ha snakket varmt om å legge kjøreopp - Sagt i debatten: – Veivesenet bruker mer penger på læring inn i skolen. – Vi vil bruke mer penger på fylkesveier. konsulenter enn asfalt, hevdet han. – Hvordan skal det organiseres, På veien hit satt jeg mer i taket enn undret hun? Spørsmål fra salen i bilsetet. – Som valgfag innenfor skoletiden, Irene Johansen, stortingsrepresentant Marcus Borger (19) fra Skiptvet lurte på svarte Vangen. for Østfold Ap hvorfor det er dyrere å bygge veier i Han hilste også fra samferdselsminis - Norge enn i Sverige. ter Marit Arnstad som har bestemt at – Politikerne må dømmes etter hva de har – Det er blant annet fordi Norge førerprøven for motorsykkel og tunge gjort. Norge har skyhøye avgifter, låner ut bruker ti år på planlegging. I Sverige kjøretøy fortsatt kan avlegges ved Mysen penger til veibygging i Tyskland og lar egne bruker de tre år. Nabolandet har stor trafikkstasjon. veier forfaller. Norge har råd til bedre veier. statsgjeld, vi har milliarder på bok, svar - – En god nyhet for Indre Østfold, Erlend Wiborg, fylkestingspolitiker for Frp te Erlend Wiborg. mener han. – I løpet av de drøye 20 årene jeg har vært politiker, er ennå ikke E18 gjennom Indre Østfold ferdig bygd. Jeg skulle gjerne vært samferdselsminister. Erik Unaas, Høyre-ordfører i Eidsberg

– Jeg har med en liten gave til dere. Regjeringen har bevilget 3,9 millioner kroner til unge som vil ta taxi hjem for en 50-lapp. Jeg lover at dersom jeg blir valgt inn på Stortinget, skal jeg jobbe for Indre Østfold. Det er ingen i fylkestinget som prioriterer Indre Østfold. Lars Vangen, vararepresentant for Sp i fylkestinget i Østfold

– Du er jammen frekkere enn flatlusa, Vangen. Bilistene må ikke behandles som melkekuer. Regjeringen hvor ditt parti er med, må redusere bilavgiftene og si nei til bomstasjoner. Erlend Wiborg, fylkestingspolitiker for Frp

– Bygg veier og hold disse i god stand. Det redder liv. Oljefondet hjelper ikke de som dør i trafikken. Bruk penger fra fondet på bedre veier. Paal-Gunnar Mathisen, distriktsleder i Trygg Trafikk

– Det er bare verkstedene som tjener på dårlige veier. Dårlige veier gir stor slitasje på bilene og svekker trafikksikkerheten. Simen Grimsrud, Norges Lastebileierforbund Østfold

– Våre medlemmer sliter med dårlige veier. Det er bare hvert fjerde år, rett før et valg, at vi får de svarene vi ønsker. Jan Jacobsen, seksjonsleder Gods, YTF

NR 3-2013 33 Stort engasjement blant medle m

Forbundsleder Svein Furøy og Fra Narvik til Hamarøy På Leknes hadde Bussjåførenes vel - sektoransvarlig for YTF Logistikk, Turen startet i Narvik hvor vi var innom ferdsklubb satt sammen et variert pro - Jan Jacobsen, besøkte nylig en busstasjonen til Cominor, snakket med gram for kvelden der alle sjåførene i medlemmer fra posten, var innom Rema Boreal Lofoten var invitert og i tillegg en rekke steder i Nordland og Troms. 1000 og andre steder. God stemning i del fra andre bedrifter. Programmet – Det er flott å se det store enga - alle leire og det gir oss stor tro på videre startet kl. 19.00 med foredrag om fore - sjementet som møter oss rundt om fremgang i området. bygging av ran, ruspåvirkede passasjerer på avdelingene og langs veiene, sier Vi fortsatte til Hamarøy og Innhavet etc, ved Thomas Thomassen fra Vest- der vi hadde avtalt med tillitsvalgt Mag - Lofoten lensmannskontor. Dette fore - Furøy etter flere dager på veien i nor Olsen et medlemsmøte med fore - draget var interessant og nyttig for sjåfø - våre nordligste fylker. drag om kjøre- og hviletid på kvelden. rene som i sin hverdag har med både Her møtte det opp engasjerte medlem - pengebeholdninger og verdifull last når mer fra fjern og nær. Til og med Veg- de er på arbeid. vesenets folk hadde tatt turen innom og Deretter hadde Bengt Lidfors fra FoTo: JAN JCoBSEN diskusjonen gikk friskt slik at klokka ble Hjerteløftet et innlegg om tilbudet fra nesten midnatt før vi kunne pakke ned LHL/Feiringklinikken om forebygging På turen har medlemmer i Narvik, for dagen. av hjerte- og karsykdommer. Dette Hamarøy, Lødingen, Harstad, Leknes og arbeidet er utrolig viktig, spesielt er det Bodø fått anledning til å fortelle hvor - Lødingen og Harstad også interessant at det er kostnadsfritt dan de opplever sin hverdag i en presset Neste morgen var vi tidlig på veien igjen for deltagerne. Bengt skulle for øvrig transportbransje. og satte kursen mot Bognes fergeleie og teste sjåfører på Leknes og i Svolvær de – Det er tydelig at folk setter pris på fergen over til Lødingen hvor vi så vidt påfølgende dagene, noe vi vet i ettertid at vi kommer. At vi snakker med dem, rakk å prate litt med noen sjåfører. Vi ble vellykket. lytter og forteller. For oss som sitter i fortsatte videre til Harstad der vi hadde Deretter holdt Jan Jacobsen et fore - styre og adminsitrasjon og for YTF som avtale med tillitsvalgt Steinar Olsen om drag om kjøre- og hviletid, etterfulgt av forening betyr det alt å reise ut å møte å være på sjåførrommet til Boreal hele friske diskusjoner og mange avklaringer. medlemmene, fortsetter YTF-lederen. formiddagen. Det er veldig populært at Til slutt oppsummerte undertegnede Et hovedtema på møtene underveis vi viser oss i avdelingene og på andre årets mellomoppgjør. Tallenes tale var har vært kjøre- og hviletider. arbeidsplasser, mange spørsmål ble stilt grei, men det er vel ikke til å stikke – Dette er noe medlemmene er opp - om stort og smått. Vi var også en tur under en stol at det var noen som ønsket tatt av uansett hvor vi kommer. Alle, innom Troms Fylkestrafikk sitt infor - mer i oppgjøret. Vi er ikke uenig i at både i gods- og bussbransjen, opplever masjonskontor på brygga i Harstad der avtalene utenom BBA fikk lite, men det stadig større press på arbeidsvilkårene. Rolv og Kjersti regjerer. betyr at vi har en oppgave å jobbe med Det forteller oss mye om hva som blir Tidlig på ettermiddagen ble vi mot våren 2014. viktig å jobbe med for YTF framover. in vitert ut til Harstad sjåførklubb sine lokaler på Seljestad for et møte med Bodø Her skriver Svein Furøy hvordan han nyinnmeldte medlemmer fra Berg Neste dag var vi igjen grytidlig oppe opplevde turen: Transport. Det har plutselig blitt en god (05.00) for å rekke ferga fra Moskenes til For noen uker siden inviterte jeg Jan del medlemmer i denne bedriften og Bodø. Vi ankom Bodø ca. kl. 11.00 og Jacobsen og meg selv på besøk til noen de ønsket en del informasjoner om dro rett ut til anlegget til Nordlandsbuss av våre avdelinger i nord. Jeg ba avde - forbundet og en del andre ting, noe vi og Salten Bil der tillitsvalgt Arne Bakken lingslederne samle medlemmene til en selvfølgelig hjalp dem med. ventet på oss. Her ble det stilt spørsmål «Åpen dag» på dagtid enkelte steder, i Gutta fra Berg Transport stilte også om alle tema som interesserte sjåførene, tillegg til medlemsmøter på kveldstid på medlemsmøtet på kvelden der tema og som vi besvarte så godt vi kunne. andre steder. Dagarrangementene varte igjen var kjøre- og hviletid. Vi hadde Etter en tid nærmet vi oss slutten på fra to til fire timer og hadde ingen for - sendt møteinnkalling på SMS til våre denne turen og sette kursen hjemover. mell dagsorden. Medlemmene kunne medlemmer i området. Det var veldig Vi syntes det ble en hektisk, men selv bestemme hva de ville ta opp på hyggelig at det dukket opp over 30 interessant og fin tur. Vi har fått gode disse møtene. interesserte. Det var flere enn hva vi tilbakemeldinger fra medlemmer og Nå er rundturen over for denne hadde forventet, men moro var det, og andre etter turen, en tur vi har tenkt å gang, og jeg benytter anledningen til sent ble det – igjen. gjennomføre andre steder om ikke så noen refleksjoner. lenge. Jeg vil begynne med å takke for god Leknes i Lofoten Dersom det er steder som ønsker mottakelse på de stedene vi var innom. Onsdag bar det videre utover mot Lofo - besøk etter et lignende opplegg så ta Spesielt populært var foredragene om ten og Leknes der tillitsvalgt Aslak Riise gjerne kontakt med oss. kjøre- og hviletid ved Jan – det var da ventet med kaffe og kake på sjåførrom - Vennlig hilsen Svein Furøy, også et av hovedmålene med rundturen. met hos Boreal. forbundsleder

34 NR 3-2013 mene i Nordland og Troms

Glimt fra turen

NR 3-2013 35 Yrkestrafikkforb u Anette Løding Larssen YTF TELEMARK Håvard Moen Skoleveien 7B, 8009 Bodø Tlf.: 924 95 677 Villandvegen 55, 3677 Notodden E-post: [email protected] Tlf.: 928 88 867 Harald Grimelund E-post: [email protected] YTF VESTFOLD Postboks 172, 5862 Bergen Petter Pettersen Tlf.: 924 04 769 E-post: [email protected] Østveien 51, 3145 Tjøme Tlf.: 33 39 20 06, Regioner og lands- mobil: 977 73 714 samenslutninger i YTF E-post: [email protected] YTF ØSTFOLD YTF Nord Finnmark, Troms Jan Alexander Lislelid + 3 avd. i Nordland Fred Ove Nibe Rokkeveien 110, 1743 Klavestadhaugen Storvannsveien 112, Tlf.: 951 59 661 9600 Hammerfest E-post: [email protected] Tlf.: 934 18 887 YTF OSLO/AKERSHUS E-post: [email protected] Bjørn Nytrø YTF NORDLAND YT Fs Forbundsstyre: Fred Øve Nibe Svein Roger Skoglund Pb 2941 Tøyen, 0608 oslo Tlf.: 934 52 095 FORBUNDSLEDER Storvannsveien 112, Breivik, 8178 Halsa Mosjøen E-post: [email protected] 9600 Hammerfest Tlf.: 928 63 006 Svein Furøy YTF BUSKERUD Tlf.: 934 18 887 E-post: [email protected] Vannavalen, 9135 Vannvåg Unni Odenmark E-post: [email protected] REGION TRØNDELAG Tlf.: 970 83 383 Hans P. Sørgjerd Kirkemovn 24., 3525 Hallingby E-post: [email protected] Tlf.: 916 77 135 YTF Pensjonistforening: NESTLEDER: Myrsnipevegen 51, 7082 Kattem E-post: [email protected] Tlf.: 924 09 265 Jim Harry Klungnes YTF INNLANDET Erling Bakken E-post: [email protected] 6320 isfjorden OPPLAND HEDEMARK Hamangskogen 111, MØRE OG ROMSDAL Tlf.: 922 40 050 Ole Johnny Staven 1338 Sandvika Linda Myhre E-post: [email protected] Tlf.: 932 40 006 Starum, 2850 Lena STYREMEDLEMMER: E-post: [email protected] Furelia 13, 6017 Ålesund Tlf.: 61 16 81 85, Arnold Tveit Tlf.: 926 20 612 mobil: 992 04 429 Kåre Eng E-post: [email protected] E-post: [email protected] Hopelandsveien 4, 5918 Frekhaug Giljevegen 14, 2846 Bøverbru YTF HORDALAND/ Tlf.: 56 17 09 50, 924 98 299 YTF FUNKSJONÆR Tlf.: 414 22 445 SOGN OG FJORDANE E-post: [email protected] LANDSSAMMENSLUTNING E-post: [email protected] Trude C Sande Valle [email protected] Ove Helleseth Leif Jørgen Ulvatne Kristin Schrøder Hegglandsdalsvegen 167, Breinsteinvegen 176 B, Storetveitve 43, 5067 Bergen 5200 os 5111 Breistein Svarthammarveien 67, 801 Bodø Tlf.: 951 19 526 Tlf.: 901 41 632 Tlf.: 932 39 364 og 525 41 190 Tlf.: 988 36 647 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: YTF AUST AGDER [email protected] YTF GODS Olav Tveit LANDSSAMMENSLUTNING Knut Authen Kontrollkomité: Jan Arne Laberget Haugsjå, 3855 Treungen Ytre vei 26, 1890 Rakkestad Vidar Furua Tlf.: 33 39 20 06 Laberget 7620 Skogn Tlf.: 934 04 022 E-post: [email protected] Tlf.: 48 05 31 23 E-post: [email protected] Killingstadvn. 4, YTF SØR-VEST E-post: [email protected] Bjørn Nytrø 3490 Klokkarstua Karsten A. Larsen Tlf./fax privat: 32 79 58 96, Pb. 2941 Tøyen, 0608 oslo arbeid: 32 79 84 03, Lervik, 5565 Tyssværvåg Tlf.: 934 52 095 tlf.: 922 55 450 Tlf.: 930 12 126 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Organisasjon for ansatte innen gods- og persontrafikk Adresse: P.b. 9175, 0134 Oslo Telefon sentralbord: 40 60 37 00 – Telefax: 21 01 38 51 http://www.ytf.no – E-post: [email protected] Medlem av Postgiro: 0814 5774757 – Bankgiro: 1602 47 96594 Yrkesorganisasjonenes Besøksadresse: Brugata 19 sentralforbund

36 NR 3-2013 ndet Gi meg et sorteringssamfunn Det er fylkespolitikerne som har startet det, herr Kvartbas. De har huket av i bestillingslisten for alkolås på bussene i det nye anbudet. Er vi så FAKTA OM drikkfeldige? Yrkestrafikkforbundet På seg sjøl kjenner de andre, herr Kvartbas. De fyller ut bestillingslista som fulle sjøfolk som kommer over landgangen på jakt etter den første Yrkestrafikkforbundet er en kneipa og den varme favnen. I det grå sløret ser de gode formål og politis - lands om fattende parti politisk ke motesaker på hvert hjørne, og smørbrødene blir høyere og høyere. Vi skal ikke ta rotta på fylkespolitikerne for at de bestiller trivselstiltak for sjå - uavhengig fagorganisasjon. For - førene som tross alt bor i bussene. bundets organisasjonsområde er ansatte i bedrifter som utfører Vi takker fylkespolitikerne for at de kjenner behovet på kroppen for alko - transport av personer og/eller lås når de står opp om morgenen, herr Kvartbas. Vi er på sporet av et gods og tilknyttet virksomhet, sorteringssamfunn av dimensjoner. og ansatte på grossistterminaler. Jeg har tidligere sammenlignet sjåførene med kirurgene på sykehuset. YTFs hovedoppgaver er: Begge yrkesgruppene har god kontakt med Den Store Hvite Flokk. Jeg krysser av for alkolås for både kirurger, sykepleiere, apotekere, statsminis - • å bedre medlemmenes lønns- ter, samferdselsminister, rådmenn, ordførere, lærere, bilmekanikere, kon - og arbeids vilkår trollørene i Statens vegvesen, skatteoppkrevere, urologer, trafikkledere og • å øke medlemmenes faglige gynekologer. Om gynekologen ikke blåser grønt må han stå utenfor å kompetanse vente før han smøyer seg inn. Vi kan heller ikke la politikerne styre landet • å gi bedre skolering av tillitsvalgte om de ikke blåser grønt i døra. • å høyne yrkets sosiale status Vi stopper ikke med dette, herr Kvartbas. Du er den første som skal pas - • å ha en fruktbar dialog med sere frustrasjonssperren før du ringer sjåførene og presenterer returlasten. offentlige myndigheter Det skal ikke gå ut over junior i bedriften om du har blitt avvist i porten • å få gratis juridisk hjelp hos Reima på fabrikken. i arbeidsforhold Vi skal innføre irritasjonssperre på alle personbilene. De får ikke start på • å gi juridisk veiledning bilen med irritasjon i blodet. Trafikken inn til de store byene blir så snill i private forhold at du kan stoppe den med bare nevene, mens sjåførene smiler.

Et medlemskap i YTF gir deg Alle som har administrative stillinger må daglig åpne høy på pæra-låsen for mange økonomiske fordeler å få strøm på telefonen og datamaskinen. Det er heller ikke mulig å åpne døra på møterommet før de har åpnet høy på pæra-låsen. • I medlemskapet inngår YTFs egen kollektive gruppelivs- Nå må ikke Kvartbasen hovere over Gladiolas utvidede alkolåsforslag. Du forsikring. må ikke glemme at du i tidligere episoder har blitt tvunget til å hospitere • I tillegg tilbyr YS en rekke med fjelltransport hos Taliban-Trans i Afghanistan, og vært på hard gunstige forsikrings ordninger til behandling hos Angela Merkel. Og alt dette for å komme på bedre tanker. konkur ransedyktige priser hos Gjensidige. Du skal få ledninger, herr Kvartbas. Når du er ferdig koblet til drittsekksperren og • Avtale med NetCom som gir irritasjonssperren kan det se ut som om deg gunstig pris på mobiltelefon du er på oppvåkningen på sykehuset og samtaleavgift. etter en kraftig hjerneoperasjon. Om • Som medlem av YTF kan du irritasjonsverdiene og drittsekkverdiene også tilslutte deg den europeiske overstiger grensen går du automatisk sjåfør unionen UICR som gir i kóma til verdiene er tilfredsstillende. deg hjelp om du blir utsatt for Vi kobler også inn arrogantlåsen, problemer i utlandet – også på slik at vi er sikre på at trafikk- private turer. lederens adferd ikke går ut over junior i bedriften. • Avtale med Brilleland for Vel sortert! medlemmene. Gladiola

NR 3-2013 37 Vi gratulerer

70 år Skår, John Olsen, Ole Oskar Larsen, Valborg Synnøve 26. juli Sørlandsruta AS, 25. juni Nettbuss Sør AS, 22. juli Setran, Harald Strand, Werner Evald Cordtsen, Geirr Arnfinn Engum, Kjell Klock 2. juni 28. juli oslo Taxibuss AS, 27. juni Nettbuss Midt- Norge AS, 25. juli Træen, Arvid Emil Gårseth, Birgith Berntine Iversen, Tone Dulin Korssjøen, Arne 7. juni 30. juli Unibuss AS , 29. juni 25. juli Skogen, Ove Morgan Ness, Kjellaug Farestveit, Oddvar Motrø, Einar 7. juni 9. august Tide Buss AS, 30. juni Nettbuss Midt- Norge AS, 26. juli Kristensen, Leif Berge, Knut Lund, Svein-olav Sørhaug, Jens Olav 7. juni 13. august oslo T-banedrift AS, 1. juli TrønderBilene AS, 27. juli Ellingplass, Einar Berntzen, Alf Egil Thøgersen, Tore Jonny Brandser, Roger 10. juni 15. august Nettbuss Øst AS, 3. juli A.Pedersen og Sønn AS, 30. juli Nilsplass, Magne Hals, Jorunn Peggy Myklebust, Harald Fretheim, Terje Lesja innkjøpslag AL, 14. juni 15. august Tide Buss AS, 4. juli Transferd AS, 31. juli Bolstad, Peter Arnfinn Mathisen, Arne Reidar Økland, Kjell Lærum, Egil 17. juni 31. august 7. juli Transferd AS, 31. juli Jørgensen, Svein Paulsen, Helge Bekkelund, Tor Ratajski, Andrzej Wiktor 19. juni 31. august AS Jotunheimen og Valdresruten 2. august Gundersen, Åge Ingebrigt Aannerud, Tom Bilselskap, 8. juli 21. juni Bråthen, Gro Grimstad, Terje SAS Ground Services Norway, Rema distribusjon Norge AS, 10. 2. august 60 år Olsen, Åse 22. juni juli Byfuglien, Willy Grønli, Øystein Malik, Abdul Aziz Boreal Transport Sør AS, 3. Etnedal Bilruter AS, 27. juni Lekanger, John Magne 1. juni Nettbuss Sør AS, 11. juli august Kvande, Kjetil Sønsteby, Gunnar Andreassen, Arild 30. juni Hausken, Birger Nettbuss Midt- Norge AS, 3. juni TrønderBilene AS, 12. juli Nettbuss Sør AS, 6. august Johansen, John Roger Bøe, Olav Båkind, Thor 30. juni Indresand, Svein Tore 3. juni Nettbuss Vest AS, 12. juli Gran Taralrud AS, 7. august Margareth, Kitland Berg, Elvar Ali, Ghazanfar Boreal Transport Nord AS, 4. juli Gromstad, Inge 8. juni Tide Buss AS, 13. juli Unibuss AS , 7. august Befring, Lillian Igelsrud, Per Erik Meidell, Tor 5. juli Hegdal, Gunnar Firda Billag AS, 8. juni Nettbuss AS, 13. juli Tide Buss AS, 8. august Jansen, Kay Roger Hauge, Kurt Harry Jakobsen, Per Thorleif 12. juli Rekevik, Øyvind Reimund Kingsrød Transport AS, 9. juni Tide Buss AS, 13. juli Nettbuss Sør AS, 9. august Viseth, Andreas Jahren, Dagfinn Olsbø, Bjørn Olaf 15. juli Lottrup, Peter oslo T-banedrift AS, 11. juni Norgesbuss AS, 14. juli 10. august Eide, Lars V Sæbø, Magnar Hanssen, Ola 17. juli NoBiNA (NoRGE) AS, 15. juli Haukebøe Transport AS, 12. Skjerve, Anders K Tide Buss AS, 11. juni Sommer, Bjørn Skaalvik, Jan august Hopsdal, Sigmund Kristoffer 18. juli Nettbuss Vest AS, 17. juli Johansen, Gunnar Tide Buss AS, 14. juni Ånesland, Øyvind Mlynar, Jan Tide Buss AS, 13. august Ditlefsen, Frank Sturla 19. juli Bring Warehousing AS, 17. juli Uldal, Jan Olav Unibuss AS , 18. juni Bøye, Hallgeir Jørgensen, Remmy Lingfred Torghatten Buss AS, 13. august Østmann, Alf Viggo 22. juli Nettbuss Øst AS, 19. juli Rugdan, Karl Erik UniBuss Ekspress AS, 19. juni Kirknes, Gunvald Håkon Kleiven, Henry Martin Unibuss AS, 19. august Sørland, Steinar Ove 22. juli Nettbuss Midt- Norge AS, 19. juli Larsen, Bjørnar 20. juni Ur, Odd Helge Hagen, Tor Ivar Transferd AS, 19. august 22. juli Tide Buss AS, 21. juni Østerhus Transport AS, 19. juli

Få Yrkestrafikk digitalt Slutt for Valdres Last t r Ønsker du å lese Yrkestrafikk kun på Valdres Last er konkurs etter 64 år i trans - o

t nettet – og tidligere enn den ville kom - portbransjens tjeneste, skriver tungt.no De s met hjem til deg i postkassen? siste årene har vært tøffe for bedriften. – Send en e-post til [email protected] og Man skal være forsiktig med å legge all skyld &

skriv: «Ønsker ikke å motta Yrkestrafikk på utenlandske transportører, men det er t

t i papirutgave» og skriv hvilken e-post - ingen tvil om at konkurransen er hard, sier

å adresse du ønsker å få sendt pdf-filen styreleder Kristoffer Kvame til nettstedet. med bladet til. Konkursen fører til at 66 ansatte mister m jobbene sin. s

38 NR 3-2013 Hasseløsæter, Kolbjørn Grude, Jan Ove Molland, Hans Erling Ånesland, Tom Nettbuss Midt- Norge AS, 21. Tide Buss AS, 7. juni Tide Buss AS, 4. juli Nettbuss Sør AS, 3. august Skaret, Tommy Andreassen, Per-Atle Scheie, Jon Ivar august Wenseth, Jonny UniBuss Ekspress AS, 8. juni Nettbuss Nordfjord-ottadalen AS, Tide Verksted AS, 6. august Hamed, Fardin Jenssen, Hans Harald SB Nordlandsbuss A/S, 23. 7. juli Johansen, Roy Gunnar august Nordic Crane oslo AS, 10. juni NoBiNA (NoRGE) AS, 7. august Myklebust, Stein Arild Pettersen, Tommy Ghaderi, Ghader SB Nordlandsbuss A/S, 9. juli Bencik, Pavel Veøy Sør AS, 24. august Nordic Crane oslo AS, 11. juni Unibuss AS , 7. august Thorsland, Odd Ingvar Remme-Fjeldesbø , Stig Ormseth, Anders Unibuss AS , 10. juli Folkedal, Bjørn Inge Nettbuss Sør AS, 26. august Tide Buss AS, 11. juni Nordic Crane Kristiansand AS, Avset, Håkon Myhre, Tommy Arnfinn Tide Buss AS, 11. juli 8. august Ditlefsen, Geir Magne Norheim, Nina Beate Nettbuss Midt-Norge AS, 27. Nettbuss Midt- Norge AS, 12. juni Sørbø, Håkon august Bussring AS, 14. juli 8. august Lindkvist, Håkan Gareis, Rudiger Foric, Sejad Nettbuss Sør AS, 13. juni Windahl, May-kristin 29. august Unibuss AS , 16. juli 10. august Kristiansen, Dag Tom Henriksen, Jan Eirik Nerland, Frank 13. juni Lote, Jon Ivar 29. august Rema distribusjon Norge AS, 16. Nettbuss Midt- Norge AS, 12. Lien, Einar Nettbuss Nordfjord-ottadalen AS, juli august Strand, Trond Pasiuk, Slawomir AS Jotunheimen og Valdresruten 14. juni Grov, Irene Bilselskap, 30. august Kranringen isak M Nilsen, 16. juli Tide Buss AS, 13. august Rykkje, Alf Butt, Nadeem Ahmed Osaland, Oddny 15. juni Neset, Kurt Magne NoBiNA (NoRGE) AS, 31. august Unibuss AS , 17. juli Boreal Transport Sør AS, 13. Ljung, Karl Gustav Hjellet, Trond Larsen Transferd AS, 17. juni august Moen, Inger Lise Engelstad Nordhagen, Leif Magnus Norgesbuss AS, 31. august Nettbuss Øst AS, 20. juli Hansen, Egil Undrits, Peeter Svend Aksel Engkvist (Agder Bring Logistics Sunnmøre AS, 31. august Taxi), Unibuss AS , 21. juli 16. august Meland, Svein Arne Pedersen, Bjørn Runar 19. juni Andreassen, Roy Leif Tide Buss AS, 23. juli Nettbuss Sør AS, 18. august Solfjell, Åsmund Åsheim, Odd-Martin Nyberg Transport AS, 19. juni 50 år Willassen, Cato Johan indseth Transport A/S, 26. juli Boreal Transport Nord AS, 19. Holmvåg, Thorvald Hodaszi, Istvan 20. juni august Johansen, Ole Jonny Jensen, Svein SB Nordlandsbuss A/S, 26. juli NoBiNA (NoRGE) AS, 1. juni Andersen, Ketil Magne Perez, Rafael Fernando Nettbuss Øst AS, 21. juni Gunnar Knutsen A/S, 19. august Johnsen, Karl Einar Aas, John Birger 27. juli Nettbuss Sør AS, 1. juni Hjønnevåg, Øystein Saltkjel, Alf Magnar Boreal Transport Nord AS, 22. Nettbuss Midt- Norge AS, 21. 1. juni juni Turistbuss Bergen, 27. juli august Larsen, Tom Arne Stensaker, Leiv Harald Haugland, Stein Ove Elvestuen, Rolf Erik Nettbuss Nordfjord-ottadalen AS, Tide Buss AS, 29. juli Nettbuss Øst AS, 22. august NoBiNA (NoRGE) AS, 5. juni Kulseng, Trine Ospedal, Arne Mirabsen, Frank 24. juni Wilhelmsen, Tore Tide Buss AS, 29. juli Tide Buss AS, 28. august 5. juni Khan, Sardar Samari, Victor Østby, Morten Andre 25. juni Johnsen, Hans Bjørnar Nettbuss Øst AS, 29. juli Norgesbuss AS, 28. august T.o.Bull Betongpumping AS, 6. Jørgensen, Dag Helge Hoang, Khanh Van Cominor AS, 26. juni juni Uthushagen, Ole Asbjørn Savjord, Ragnar Unibuss AS , 30. juli Nettbuss Sør AS, 28. august Andresen, Roy Arthur Chalaby, Farhad Unibuss AS, 26. juni SB Nordlandsbuss A/S, 6. juni Andersen, Werner Furholt, Sjur Jørgen Norgesbuss AS, 31. juli Nettbuss Sør AS, 29. august Brekka, Lars Bernhard Berentsen, Øivind Nettbuss Midt- Norge AS, 28. juni MBT Kroklift AS, 7. juni Braathen, Øyvind 2. august Tide Buss AS, 30. august Unibuss AS, 30. juni s

25 års-jubilanter i Ålesund m

På avdeling 37 Ålesund sitt medlemsmøte som ble avholdt å

1. februar, ble flere 25 års-jubilanter hedret. Det var utdeling t t

av diplom og 25 års-merke. Fra høyre ser vi Tor Sindre Grøn - ningsæter, Monica Myhre, Thorstein Remme og leder Linda & Myhre. Svein Olav (Charlie) Flisnes og Per Gudmund Hånes s

var ikke til stede. Vi gratulerer så mye! t Hilsen Styret i avd 37 Ålesund o r t

NR 3-2013 39 Kryssord

Bra med løsninger også i siste trekning og vi har som vanlig kåret 3 vinnere og gratulerer disse:

Arne Herseth, Stikkveien 4, 3516 Hønefoss Stein Krohn, Oksval Terr.1 D, 1450 Nesoddtangen Svein Pettersen, Kanelia 13, 4550 Farsund

Det er bare å ta pennen fatt (kanskje også viskelær) for ny oppgave. Løsningene må vi ha senest 15. juni til Yrkestrafikkforbundet, p.b. 9175, Grønland, 0134 Oslo. Merk konvolutten med «YTF-Kryss».

Navn: ...... Adresse: ......

40 NR 3-2013 Kabotasjekampen er ikke over

Forslaget om å liberalisere EUs lovverk sursene og alle de mulighetene vi har Noe liknende, nemlig et sentralt om kabotasje, blir utsatt til tidligst hatt tilgang til hele veien, og vil fort - «kabotasje-register» har med ujevne 2015. Det betyr ikke uten videre at vi sette med det for å lykkes med dette mellomrom vært drøftet i Norge og har vunnet kampen mot liberalisering arbeidet. var også tema under forhandlingene av kabotasje. Andelen utenlandske Nå har Finland tatt nok et skritt om ny «Godsbransjeavtale» ved forrige biler som kjører kabotasje i Norge før alle andre idet de krever at alle hovedoppgjør. Dette er også en del av øker fortsatt dag for dag. Det er store som driver innenlands transport i mer vår tiltaksplan for å bedre konkurranse - penger å hente. enn syv dager må ha finsk løyve – situasjonen for godstransporten. Vår viktigste oppgave i YTF de altså registrere et selskap i landet. siste årene har vært – og vil være det i Finland har tidligere også vært lang tid fremover – å påvirke utvik - først ute med å innføre strenge kabo - lingen i kabotasjetransporten på en tasjeregler. Allerede mens de «nye» slik måte at norsk godstransport over - reglene for kabotasje var til behand - lever. Det er masse jobb som gjøres ling – og langt fra vedtatt – i EU, som ikke synes hele tiden, og hvor valgte Finland (og Belgia) å innføre resultatene kan virke små i forhold til reglene fra høsten 2009. innsatsen. Men de er viktige som Det stilles samtidig krav om at bidrag til målet om å opprettholde CMR-fraktbrev skal følge transporten norsk godstransport. slik at både politiet og øvrige kontroll - Vi tror at det arbeidet som foregår myndigheter kan sjekke om bilen har akkurat nå, vil vise seg å bære frukter. vært i landet lenger enn lovlig. Regis - Jeg er mer optimistisk på at vi skal bli treringsskilt med finske løyver har en fornøyd med resultatet nå, enn hva jeg oransje kant, mens de øvrige har sorte. var for bare et halvt år siden. Om vi Fremover kan heller ikke under- lykkes, vil bare fremtiden vise, men leverandører med sort skiltramme alle skal vite at vi har brukt alle de res - benyttes.

Ansvarliggjøring av transportkjøper Kanskje enda viktigere er ansvarliggjøring av transportkjøper. Det har vært sam - taleevne også i Norge, uten at man har kommet spesielt langt på dette punktet. Derimot har Finland allerede for en tid tilbake vedtatt regler som i større grad ansvarliggjør transportkjøper. Nå strammes dette ytterligere inn og med de nye reglene er transportkjøper faktisk forpliktet til å kontrollere at transportøren har løyve og oppfyller alle arbeidsgiver- og skattemessige forpliktelser. Å ansvarliggjøre transportkjøper på denne måten er nemlig en større juridisk nøtt enn man først kanskje skulle tro. Spesielt for transportkjøpere som kanskje ikke kjøper så mye transport at de visste eller burde vite at transporten var ulov - lig. Det skal bli spennende å se fremtidig rettspraksis på dette området. Når man allikevel velger å gå til dette skrittet, betyr det at den finske regje - ringen ser at man må ta drastiske grep for å dreie den negative utviklingen til - bake på rett spor. Det er på tide – og bør snarest mulig også innføres i Norge.

NR 3-2013 41

Returadresse: Yrkestrafikkforbundet – P.b. 9175 Grønland, 0134 oSLo

B