Domstolsarbeidet I 22

OSLO TINGRETT

Domstolsarbeidet i 22. juli-saken

ERFARINGSRAPPORT Rapportens tittel: Erfaringsrapport. Domstolsarbeidet i 22. juli-saken Utgitt av: Oslo tingrett, juni 2013 Layout: Oslo tingrett Trykk: Fokus trykk Kontaktinformasjon: Oslo tingrett, Postboks 8023 Dep. 0030 Oslo Besøksadresse: C.J.Hambros Plass 4, 0164 Oslo Tlf./fax: 22 03 52 12 / 22 03 53 54 (forværelse) Epost: [email protected] Internett: www.domstol.no/otir Forsidebilde: Scanpix/Vegard Grøtt

7. Overføringsdomstoler ...... 41 11. Sikkerhet ...... 63 13.9 Kommunikasjonsarbeid under INNHOLD forberedelser til hovedforhandlingen ...... 89 7.1 Bakgrunn ...... 41 11.1 Sikkerhetsnivå under gjennomføringen av saken ...... 63 13.10 Eget nettsted og bruk av sosiale medier ..... 90 1. Innledning ...... 5 7.2 Kartlegging av fjernmøte ...... 41 11.2 Planlegging ...... 63 13.11 Kommunikasjonsarbeid under selve 7.3 Lovendring ...... 41 hovedforhandlingen ...... 92 2. Organiseringen ...... 7 11.3 Anskaffelse av sikkerhetskontroll ...... 64 7.4 Overføringssaler i Oslo tinghus ...... 42 13.12 Mediedommere ...... 93 2.1 Teamarbeid i en organisasjon av 11.4 Anskaffelse av vekterbemanning ...... 65 7.5 Valg av overføringsdomstoler ...... 42 solister ...... 7 11.5 Samarbeid under planlegging og 14...... 94 7.6 Praktisk gjennomføring ...... 43 Kostnader 2.2 Oppgavedelingen i praksis ...... 7 gjennomføring av saken ...... 65 14.1 Driftsutgifter ...... 94 7.7 Beslutning om ikke å gi tilgang til 2.3 Målsettinger for domstolens arbeid ...... 9 11.6 Erfaringer ...... 65 presse og publikum ...... 44 14.2 Regelstyrte kostnader ...... 95 2.4 Behov for profesjonell prosjektledelse ...... 10 7.8 Informasjonsflyt ...... 45 12. Hovedforhandlingen ...... 67 2.5 Behov for avlastning og ressurstilførsel ..... 10 7.9 Vurdering av løsningen ...... 45 15. Tilbakemeldinger ...... 96 12.1 Meddommere ...... 67 15.1 Vitner med bistandsadvokat ...... 96 3. Rettsmøter om varetekts- 12.2 Helseberedskap ...... 68 8. Teknisk tilrettelegging ...... 47 15.1 Fornærmede, etterlatte og verger ...... 96 fengsling ...... 13 12.3 Plass i sal 250 for etterlatte 8.1 Teknisk utstyr, AV-utstyr og overføring og fornærmede ...... 70 15.1 Bistandsadvokater ...... 96 3.1 Det første fengslingsmøtet 25. juli 2011 ..... 13 av lyd og bilde ...... 47 12.4 Tilrettelegging for vitner ...... 72 15.1 Pressen ...... 96 3.2 Forlenget isolasjon 19. august 2011 ...... 14 8.2 Anskaffelse av ulike typer utstyr ...... 47 12.5 Dekning av reiseutgifter for de berørte ..... 75 3.3 Fengslingsmøtet 19. september 2011 ...... 14 8.3 Rutiner for det tekniske utstyret ...... 48 12.6 Informasjonsskranker ...... 76 3.4 Fengslingsmøtet 14 . november 2011 ...... 15 8.4 Internett/mobilnett for aktører og presse .. 48 16. Hvem gjorde hva ...... 97 12.7 Kringkasting og fotografering 3.5 Fengslingsmøtet 6. februar 2012 ...... 17 8.5 Strøm ...... 50 under hovedforhandlingen ...... 77 16.1 Disse jobbet med 22. juli-saken ...... 98

8.6 Tilrettelegging utenfor tinghuset ...... 50 12.8 Tolking ...... 78 4. Fornærmede og etterlatte ...... 19 17. Vedlegg ...... 100 12.9 Praktiske rutiner rettsbetjent ...... 80 4.1 Oppnevning av bistandsadvokater ...... 19 9. Avtalene med NRK 12.10 Servering ...... 81 4.2 Salær til bistandsadvokater ...... 24 og Riksarkivet ...... 53

4.3 Sivile krav ...... 25 9.1 Avtalen med NRK ...... 53 13. Kommunikasjonsarbeidet ...... 83 9.2 Avtalen med Riksarkivet ...... 53 13.1 Bakgrunn ...... 83 5. Beramming av hovedforhandling ...... 30 10. Akkrediteringssystemet ...... 55 13.2. Særtrekk ved saken ...... 83

5.1 Bakgrunn ...... 30 10.1. Adgangskontroll og oversikt ...... 55 13.3 Viktige forutsetninger ...... 83

10.2 Organisering av akkrediteringen ...... 55 13.4 Medieutvalget og dialog med pressen ...... 85 6. Lokaler ...... 33 10.3. Kvotesystemet ...... 56 13.5 Kommunikasjonsstrategien ...... 86 6.1 Valg av lokaler ...... 33 10.4. Dagspassystemet for fornærmede, 13.6 Milepæler før hovedforhandlingen ...... 86 etterlatte og bistandsadvokater ...... 58 6.2 Ombyggingen ...... 34 13.7 Akkreditering og plassfordelingen ...... 87 10.5. Rapportene - Oversikt over aktørene ...... 59 6.3 Eksterne lokaler ...... 38 13.8 Tilrettelegging for intervjuer og filming/fotografering ...... 88 6.4 Erfaringer ...... 39 10.6 Ulike og unike adgangskort ...... 60 1. INNLEDNING

22. juli 2011 skjedde det utenkelige. I tillegg skapte saken stor medieoppmerk- Norge ble rammet av terrorhand somhet over hele verden. Om lag 2 000 rep resentanter for mediene fulgte saken på linger. et eller annet tidspunkt. Å sørge for gode arbeidsbetingelser for disse var en sentral del av domstolens arbeid med saken. I løpet av noen timer ble 77 personer drept og mange skadet. Hele det norske samfunnet ble 22. juli-saken medførte også et særlig preget av en forbrytelse som var vanskelig å behov for sikkerhetstiltak. Å gjennomføre fatte. Gjerningsmannen ble pågrepet samme disse tiltakene på en god måte, som ikke dag, og det ble umiddelbart klart at man sto hindret det øvrige domstolsarbeidet mer foran en rettssak av helt uvanlige dimensjoner. enn nødvendig, var en stor utfordring.

Få dager etter terrorhandlingene ble det Dette er Oslo tingretts rapport om hvordan avklart at det var Oslo tingrett som skulle ha domstolens arbeid med 22. juli-saken ble ansvaret for gjennomføringen av straffe- organisert, hvilke spesielle utfordringer dom- saken mot Anders Behring Breivik. Planleggin- stolen sto overfor, og hvordan man løste disse. gen av denne oppgaven startet umiddelbart, Rapporten har som hovedmål å ta vare på de og oppgaven preget Oslo tingrett helt fram erfaringene Oslo tingrett gjorde under til dom ble avsagt 24. august 2012 - et drøyt år arbeidet med saken. etter hendelsene. Det er vårt håp at samfunnet aldri igjen Arbeidet med 22. juli-saken har stilt Oslo vil bli rammet av noe tilsvarende. Like- tingrett overfor spesielle utfordringer. For det vel kan det være av verdi for domstolenes første gjorde sakens alvor og det store samarbeid med andre omfattende rettssaker, funnsengasjementet det tydelig at man her å gjøre seg kjent med hvordan Oslo ting sto overfor noe mer enn kriminalitet i tradi- rett planla og gjennomførte de domstols sjonell forstand. Handlingene ble opplevd oppgavene 22. juli-saken skapte. som et angrep på samfunnet. Dette alvoret og engasjementet skapte forventninger om særlig høy kvalitet i arbeidet, og i tillegg en uvanlig stor grad av åpenhet fra domstolens side.

For det andre var domstolsarbeidet med saken også preget av det store antallet berørte. Flere tusen personer var direkte og indirek te berørt av terrorhandlingene og hadde straffeprosessuelle rettigheter i forbindelse med gjennomføringen av straffesaken. Å gi et så stort antall berørte personer et godt tilbud, var en særlig viktig utfordring for Oslo tingrett. Fordi angrepet skjedde mot en ungdomsleir med landsomfattende deltakelse, var de berørte spredt over hele landet.

Det kom inn 858 begjæringer om oppnevning av bistandsadvokat i løpet av kort tid etter handlingene. 175 bistandsvokater ble oppnevnt.

5 2. Organiseringen

Arbeidet med 22. juli-saken stilte team av erfarne og kompetente medarbeidere, Oslo tingrett overfor utfordringer som skulle arbeide sammen om gjennom- føringen av den store arbeidsoppgaven. langt utover det ordinære. Den vanlige måten å arbeide på i en domstol, En domstol er en organisasjon med sterkt faglig fokus og svært kompetente og selvsten- måtte suppleres med nye arbeids- dige medarbeidere. Å få til et reelt teamarbeid former. Domstolen måtte tenke nytt. med mange slike medarbeidere over lengre tid, kan være krevende. Selve organiseringen av arbeidet, informasjonsutvekslingen under- Etterpåklokskap er ofte en lite verdifull øvelse. veis og avklaring av arbeidsdelingen mellom I denne rapporten vil vi likevel fokusere på de enkelte medarbeiderne, var derfor viktig. enkelte forhold ved organiseringen av arbeidet vårt som kunne vært håndtert på andre måter, Som en særegen domstolsutfordring kom i til- for at vi og andre skal kunne lære av disse erfa- legg den klare og lovfestede selvstendigheten ringene. Dette skal imidlertid ikke overskygge dommerne har i sitt dømmende arbeid. Det var at det ble gjort en stor og verdifull innsats fra nødvendig løpende å gå opp grensene mellom alle medarbeiderne i Oslo tingrett i forbindelse de oppgavene som hørte til det dømmende med denne saken. Med stort engasjement arbeidet, hvor de ansvarlige dommerne hadde og verdifull kompetanse bidro de alle til at fullt og selvstendig ansvar, og de administra- gjennomføringen av Oslo tingretts behand- tive og praktiske oppgavene, hvor samarbeids- ling av 22. juli-saken skjedde på en måte som teamet og domstolleder hadde ansvaret. samfunnet opplevde som god, og som bidro til å styrke tilliten til domstolene i Norge. I praksis var dette løpende utfordringer gjennom hele arbeidet. Det ble særlig viktig å få til Samtidig med planleggingen og gjennom- god informasjonsflyt og en klar og akseptert føringen av denne store arbeidsoppgaven, deling av arbeidsoppgavene mellom de som behandlet Oslo tingrett ca. 16 000 andre saker. arbeidet med saken. Den meget krevende og Dette skjedde med stort engasjement og travle arbeidssituasjonen alle hadde under arbeidsinnsats fra alle de medarbeiderne som forberedelsen og gjennomføringen av denne ikke brukte sin arbeidskraft på 22. juli-saken. saken, gjorde det også nødvendig å forsøke å Denne innsatsen bidro sterkt til at Oslo ting arbeide og informere effektivt og uten unødig rett kom gjennom sin mest arbeidskrevende bruk av hverandres tid og arbeidskapasitet. periode med høy kvalitet på sitt arbeid og med fortsatt korte saksbehandlingstider. 2.2 Oppgavedelingen i praksis 2.1 Teamarbeid i en organisasjon av I de tidlige fasene av forberedelsen var det en sentral oppgave å sørge for oppnevning solister av bistandsadvokater. Hovedansvaret for I en tingrett vil normalt hver enkelt sak bli dette arbeidet ble lagt på to erfarne avde- forberedt og gjennomført av en enkelt dom- lingsledere, som knyttet til seg to dommer- mer, i samarbeid med en saksbehandler. Disse fullmektiger og to saksbehandlere. Det var har ansvaret for alle arbeidsoppgavene saken nødvendig å konsentrere disse arbeidsopp- skaper. Det ble umiddelbart klart for Oslo tin- gavene på et mindre antall medarbeidere grett at en slik arbeidsform var umulig i forbe- for å sikre likebehandling av det store antal- redelsen og gjennomføringen av 22. juli-saken. let søknader om oppnevning av bistands- Arbeidets omfang og kompleksitet krevde at advokat som strømmet inn til tingretten mange medarbeidere i tingretten måtte jobbe de første ukene etter terrorhandlingene. parallelt og samtidig med ulike sider ved saksforberedelsen og gjennomføringen av hoved- Videre var det viktige arbeidsoppgaver knyt- Foto: Kristin Svorte. forhandlingen. Domstolen måtte etablere et tet til gjennomføringen av rettsmøtene for

7 Planleggingsmøte. F.v. avdelingsleder Nina Opsahl, saksforberedende dommer Anne Margrethe Lund, avdelingsleder Ina Direktør Arnhild Olsen og sorenskriver Geir Engebretsen i vrimleområdet i annen etasje. Strømstad, kommunikasjonssjef Irene Ramm, avdelingsdirektør Erling Moe (DA), sorenskriver Geir Engebretsen, kommunika- sjonsrådgiver Markus Iestra, direktør Arnhild Olsen, drift- og serviceleder Nina Gulbrandsen og sikkerhetssjef Arne Kvanvig. varetektsfengsling. Dommeroppgavene og omfanget av administrative oppgaver knyttet Under saksforberedelsen var det et omfat- og raskest mulig. Behandlingen av en så andre begjæringer tilknyttet etterforskningen til gjennomføringen av hovedforhandlingen tende behov for å gi uttalelser til masse omfattende og samfunnsfokusert arbeids- fulgte vanlig turnusordning i Oslo tingrett, betydelig i de siste månedene før oppstarten media om de praktiske og administrative oppgave som 22. juli-saken gjorde det hvor hver av domstolens åtte avdelinger av hovedforhandlingen 16. april 2012. sidene ved domstolens arbeid. Domstolens nødvendig å gjøre tydelig hvilke målset- har ansvaret for fengslingssakene en uke av leder sto for mye av dette arbeidet. tinger tingretten skulle ha for sitt arbeid. gangen. Det særegne for disse fengslingene Det ble tidlig klart at det måtte foretas omfat- var det omfattende arbeidet knyttet til sikker- tende ombyggingsarbeider i Oslo tinghus for Under hovedforhandlingen oppsto også et Domstolen satte seg som mål at arbeidet het og tilrettelegging for tilstedeværelse fra å skaffe et egnet rettslokale. Dette skjedde stort behov for opplysning og informasjon med 22. juli-saken skulle være preget av: de etterlatte og fornærmede, samt tilretteleg- i et samarbeid mellom Statsbygg og Oslo fra Oslo tingretts side om spørsmål av mer ging for det store oppbudet av presse ved tingrett. Ikke minst på grunn av den korte juridisk karakter. Tingretten pekte tidlig ut • Langt større fokus på de involverte enn hvert rettsmøte. Som illustrasjon nevnes at tiden som sto til rådighet, var dette en svært en dommer som skulle ha hovedansvaret for vanlig det var flere personer som ønsket å følge hvert arbeidskrevende og faglig utfordrende del av denne delen av informasjonsarbeidet. Hun • Proaktiv arbeidsform enkelt av disse rettsmøtene om varetekts- domstolens arbeid med forberedelse av saken. hadde et omfattende arbeid under saken fengsling enn noe annet tidligere rettsmøte i med å stå til disposisjon for medier fra hele • Stor grad av åpenhet og imøtekommenhet Norge. Disse forholdene gjorde det nødven- En viktig del av byggeprosjektet gjaldt tilrette- verden, og bidro på en god måte til å for- overfor samfunnets behov for informasjon dig å ha et bredt teamarbeid også knyttet til leggingen for medienes dekning av saken. klare domstolens arbeid for allmennheten. Det ble lagt mye arbeid i å få til gode forhold planleggingen av hver varetektsfengsling. • Ryddig, verdig og åpen domstols- for lyd- og bildeoverføring under saken. En sentral del av forberedelsesarbeidet var behandling Oslo tingrett pekte tidlig ut en ansvarlig dom- knyttet til sikkerhetstiltakene. Planleggingen Omfattende ønsker fra media om å følge saken av disse skjedde i dialog med Oslo politidistrikt. mer for de dømmende arbeidsoppgavene un- • Målsetting om at sakens behandling preget også forberedelsesarbeidet. Erfaringe- Svært mange arbeidsoppgaver måtte planleg- der saksforberedelsen. Denne dommeren traff skulle bidra til økt tillit til domstolene. ne fra mediedekningen av fengslingsmøtene ges av tingretten selv. I dette arbeidet sto di- en rekke dommeravgjørelser under saksforbe- ga forvarsel om den store mediepågangen rektøren i tingretten sentralt, i nært samarbeid redelsen. Tett dialog mellom alle som arbeidet Disse målene var ikke resultatet av en teoretisk som ville komme under hovedforhandlin- med sikkerhet- og serviceenheten i tingretten. med saken, bidro til en god arbeidsdeling. tankeprosess før arbeidet startet, men vokste gen. Det ble tidlig klart at informasjonsen- raskt fram for domstolen da arbeidets om- Rundt årsskiftet 2011-12 ble hovedforhand- heten i Oslo tingrett måtte styrkes betydelig 2.3 Målsettinger for domstols fang og kompleksitet ble tydeligere for oss. lingsdommerne utpekt. Disse overtok fra under saken. Fra å ha en fast medarbeider januar hovedansvaret for dommeroppgavene med dette som hovedoppgave, ble infor- arbeidet under saksforberedelsen. Disse dommerne fikk masjonsenheten styrket med ytterligere tre Domstolenes arbeid er i stor grad preget av at raskt omfattende oppgaver knyttet til de nød- medarbeidere under hovedforhandlingen. man behandler de oppgavene som kommer vendige rettslige avgjørelsene. Samtidig økte inn til domstolen, med høy faglig kvalitet

8 9 Erfaringssamtale: F.v. hovedforhandlingsdommer Arne Lyng, avdelingsleder Ina Strømstad, hovedforhandlingsdommer Wenche Elisabeth Arntzen, avdelingsleder Nina Opsahl og forberedende dommer Anne Margrethe Lund.

2.4 Behov for profesjonell i arbeidet vil kunne bidra til både best mu- prosjektledelse lig ressursbruk og økt kvalitet på arbeidet. En erfaring domstolen gjorde under dette 2.5 Behov for avlastning og arbeidet, var at man undervurderte behovet for profesjonell prosjektledelse. Ingen i ressurstilførsel domstolen overskuet arbeidsoppgavenes Oslo tingrett valgte å bruke sine egne med- omfang tidlig på høsten 2011. Da man etter arbeidere til alle sentrale arbeidsoppgaver. hvert fikk øynene opp for behovet for bruk av I stor grad var dette erfarne medarbeidere, mer profesjonelle styringsverktøy og pro- som også hadde lederansvar. Arbeidet med sjektoversikter enn det domstolen selv hadde 22. juli-saken viste seg å bli så omfattende og kompetanse på, var det i praksis for sent. intenst at det krevde full arbeidsinnsats og mere til, fra alle disse medarbeiderne. Dette I sluttfasen av prosjektet engasjerte Oslo tin- innebar at domstolen i perioder arbeids grett en profesjonell konsulent med prosjekt messig overbelastet sentrale medarbeidere. styringskompetanse. Erfaringen var at dette bidro til bedre oversikt over oppgaver og frister, Erfaringen viser at domstolen tidligere og men det skapte også ekstra arbeidsoppgaver tydeligere burde søkt å avlaste disse med- i en svært travel tid for mange medarbeidere. arbeiderne arbeidsmessig. Videre førte konsentrasjonen av arbeidsoppgaver på I ettertid vurderer domstolen det slik at den medarbeidere med lederansvar at viktige profesjonelle prosjektlederkompetansen, for lederoppgaver måtte nedprioriteres. Ting å gi en mer positiv effekt, burde vært enga- retten fikk i perioder en underdekning på sjert på et tidligere stadium i arbeidet. Dom- lederkapasitet som følge av 22. juli-saken. stolen vil understreke at god prosjektstyring er en viktig suksessfaktor for et slikt arbeid. De færreste domstoler besitter selv denne kompetansen. Å kjøpe slike ressurser tidlig

10 11 3. Rettsmøter om varetektsfengsling

De fem rettsmøtene om varetekts- før rettsmøte slik beslutning: «Retten beslut- fengsling ga Oslo tingrett nyttig ter med dette at siktede ikke skal fremstilles til fengslingsmøte ikledd uniformen. En slik frem- kunnskap om hva som senere ville stilling vil – hensett til sakens svært alvorlige kreves under den ti uker lange karakter – stride mot alles verdighet, og virke unødvendig forstyrrende, provoserende og hovedforhandlingen. krenkende, jfr. domstolloven § 132.» Siktede anket ikke beslutningen om «galla-uniformen» Erfaringene ble tatt med i planleggingen frem og han møtte i rettsmøtet i vanlige klær. mot rettssaken. Fengslingsmøtene ble holdt Siktede hadde forut for fengslingsmøtet er- 25. juli 2011, 19. august 2011, 19. september kjent å stå bak bomben i Regjeringskvartalet 2011, 14. november 2011 og 6. februar 2012. og skytingen på Utøya. Tilståelsen ble gjentatt i De tre første fengslingsmøtene ble holdt for fengslingsmøtet, men siktede erkjente like- lukkede dører, mens de to siste gikk for åpne vel ikke straffeskyld. Retten fant at det forelå dører. skjellig grunn til mistanke for overtredelse av straffeloven § 147a første ledd bokstav a og 3.1 Det første fengslingsmøtet b. Siktede ble fengslet i overenstemmelse 25. juli 2011 med politiets begjæring og siktelse i åtte uker under henvisning til straffeprosessloven § Det første fengslingsmøtet fant sted man- 171 nr. 2 – bevisforspillelsesfare. I tillegg ble dag 25. juli 2011 kl. 14.00. Siktede møtte han undergitt brev- og besøksforbud i hele sammen med sin forsvarer. På tidspunktet perioden og fullstendig isolasjon i fire uker. for fengslingsmøtet var det kun innkom- met én begjæring om oppnevning av bistandsadvokat. Hun møtte for sin klient. 3.1.1 Pressehåndteringen I løpet av helgen etter 22. juli ble det klart I politiets fengslingsbegjæring var det bedt at gjerningsmannen skulle fremstilles for om lukkede dører. Retten tok stilling til denne varetektsfengsling. Han var pågrepet og begjæringen før rettsmøtet, og besluttet identiteten offentlig kjent samme kveld. lukkede dører under henvisning til domstol- Fengslingsmøtet fremsto for pressen som loven § 125 første ledd bokstav c. I kjennelsen en unik mulighet til å få et glimt av gjer- heter det bl.a.: «Det vises til at det forelig- ningsmannen. Journalister fra alle verdens ger konkrete opplysninger om at et offent- kanter ringte for å få nærmere informa- lig rettsmøte, med siktede til stede, fort kan sjon om hva som skulle skje mandag 25. utløse en ekstraordinær og ytterst vanskelig juli. Å få til en god informasjonsflyt i denne etterforsknings- og sikkerhetsmessig situa- første hektiske perioden var krevende. sjon. Retten har ved ovennevnte vurdering lagt stor vekt på det offentliges behov for åpenhet Til tross for løpende kontakt mellom ting i herværende sak. Det samme gjelder medias retten, politiaktorene i saken og politiets behov for informasjon. Imidlertid finner ret- kommunikasjonsavdeling, var mye fort- ten at ovennevnte opplysninger i saken, på satt uklart søndag kveld for tingretten, nåværende tidspunkt, er så tungtveiende at også tid og sted for rettsmøtet. forhandlingene må skje for lukkede dører.» Det var derfor svært vanskelig å gå ut med Før rettsmøtet opplyste politiet til retten at strukturert informasjon om gjennomføringen siktede ville møte i en slags «gallauniform», av fengslingsmøtet, og kommunikasjonen og politiet ba om rettens beslutning for at med pressen ble derfor i stor grad en én-til-én- Foto: Scanpix/Vegard Grøtt. siktede ikke fikk møte i uniformen. Retten avsa kommunikasjon med hver enkelt journalist.

13 25. juli var det en enorm pågang av pressefolk bistandsadvokater og to andre bistands- utenfor og inne i Oslo tinghus. Det ble gjort et advokater, samt en politietterforsker. forsøk på å etablere et akkrediteringsopplegg i timene før fengslingsmøtet. Dette arbei- Ved rettsmøtets slutt besluttet retten delvis å det – som uansett ville havarert på grunn av oppheve referatforbudet etter domstolloven tidsnød og en enorm pågang – ble avbrutt av § 129 første ledd, jf. domstolloven § 129 fjerde rettens beslutning om lukkede dører. Kom- ledd. De tilstedeværende ble gitt anledning til munikasjonsenheten formidlet beslutningen å gi opplysninger til offentligheten om for- om dette til de frammøtte journalistene både handlingenes gang. Forsvareren ble også gitt muntlig, skriftlig (info-ark ble delt ut på norsk anledning til å referere fra siktedes forklaring. og engelsk) og via Twitter, en kanal tingretten tok i bruk for første gang denne dagen. Den 16. august 2011 mottok tingretten en fax fra en av forsvarerne til den siktede, hvor På grunn av den usedvanlig store interessen det ble gitt uttrykk for at siktede under fengs- fra publikum og presse, besluttet tingretten at lingsmøtet ønsket å benytte kjole og hvitt/ dommeren skulle lese kjennelsen for pressen livkjole/snippkjole. Påtalemyndigheten mot- fra dommerbordet i rettssalen. Opplesningen satte seg dette. Retten besluttet samme dag, ble simultanoversatt til engelsk. Dette ble under henvisning til domstolloven § 133, at direkteoverført i en rekke nasjonale og interna- siktede ikke skulle møte i kjole og hvitt/liv- sjonale medier. Sorenskriver Geir Engebretsen kjole/snippkjole. Beslutningen ble ikke anket. Pressekonferanse etter det første fengslingsmøtet. var også til stede og svarte på spørsmål omkring gjennomføringen av fengslingsmøtet. Da kjennelsen om isolasjon var klar, leste dommeren den opp for pressen. Også soren- Beslutningen ble imidlertid anket til lag- hele fengslingsperioden. Begjæringen ble skriveren var til stede og besvarte spørsmål 3.2 Det andre fengslingsmøtet mannsretten. I kjennelse av 15. september begrunnet med bevisforspillelsesfare etter fra pressen. 19. august 2011 om isolasjon 2011 omgjorde lagmannsretten beslut- straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 2. ningen om at pressen og fornærmede og I rettsmøtet 25. juli 2011 ble det beslut- 3.3 Det tredje fengslingsmøtet etterlatte med bistandsadvokat kunne I begjæringen ba politiet også om at retts- tet at siktede skulle undergis fullstendig 19. september 2011 være til stede i rettsmøtet, og opprett- møtet skulle avholdes som fjernmøte, dvs. isolasjon i fire uker. Oslo politidistrikt be- holdt beslutningen om lukkede dører. at siktede skulle forklare seg fra Ila fengsel gjærte den 16. august 2011 kjennelse for Det neste fengslingsmøtet fant sted 19. sep- via videokonferanseutstyr, jf. straffeprosess- ytterligere fire nye uker med fullstendig tember 2011 kl. 13.00. Politiets begjæring Siktede ble i overenstemmelse med politi- loven § 185 tredje ledd. Dessuten ba politiet isolasjon, jf. straffeprosessloven § 186 a. om fengsling var datert 9. september 2011. ets begjæring fengslet i åtte uker under om lukkede dører, men dog slik at pressen, Det ble begjært lukkede dører, jf domstol- henvisning til straffeprosessloven § 171 nr. 2 fornærmede, etterlatte og bistandsadvokater Oslo politidistrikt begjærte også at rettsmø- loven § 125 første ledd litra c. Videre ble – bevisforspillelsesfare. I tillegg ble han un- kunne være til stede, jf. domstolloven § 127. tet skulle holdes for lukkede dører under det bedt om at fornærmede og etterlatte dergitt brev, medie- og besøksforbud i hele henvisning til domstolloven § 125 første ikke skulle gis adgang til å være til stede perioden, og fullstendig isolasjon i fire uker. Den 4. november ga tingretten tilslutning ledd bokstav c. Ved kjennelse av 16. august under rettsmøtet, jf domstolloven § 127. til at fengslingsmøtet skulle avholdes som 2011 tok tingretten politiets begjæring Retten besluttet også delvis å oppheve fjernmøte. Ved kjennelse 8. november beslut- til følge. Kjennelsen ble ikke påanket. Forsvarer, de koordinerende bistandsadvo- referatforbudet etter domstolloven § 129 tet retten videre at fengslingsmøtet skulle gå kater og en representant for mediene ble gitt fjerde ledd, slik at de tilstedeværende ble for åpne dører, jf. domstolloven § 124. Retten Videre begjærte Oslo politidistrikt at de for- anledning til å kommentere begjæringen gitt anledning til å gi opplysninger til offent viste til at det fremstod kun som en teore- nærmede ikke skulle gis anledning til å være til om lukkede dører mv. De koordinerende ligheten om forhandlingenes gang. tisk mulighet at siktede kunne kommunisere stede under rettsmøtet den 19. august 2011. bistandsadvokatene støttet begjæringen med mulige medvirkere, og at det heller ikke Ved tingrettens beslutning av 16. august 2011 om lukkede dører, og at de fornærmede og Fengslingskjennelsen ble også denne gangen var nødvendig for påtalemyndigheten å gi tok tingretten politiets begjæring til følge. etterlatte ikke skulle gis adgang til å være lest opp for pressen. Både dommer og soren- opplysninger som kunne skade etterfors- Kjennelsen ble påanket av én av de fornær- til stede under rettsmøtet. Siktede og pres- skriver svarte på spørsmål, og alt ble tolket til kningen. Kjennelsen ble anket av Oslo politi mede. Ved Borgarting lagmannsretts kjen- sen motsatte seg at dørene skulle lukkes. engelsk. distrikt, og AUF innga støtteskriv. Den 10. nelse av 19. august 2011 ble anken forkastet. november forkastet lagmannsretten anken. Ved kjennelse av 12. september 2011 besluttet 3.4 Det fjerde fengslingsmøtet Rettsmøtet ble holdt 19.august 2011. Ting retten at fengslingsmøtet skulle gå for lukkede Også beslutningen om fjernmøte ble anket til retten tok politiets begjæring til følge, og dører, men at pressen og fornærmede og etter- 14. november 2011 Borgarting lagmannsrett. Det var siktede som den fullstendige isolasjonen ble forlenget latte med bistandsadvokat skulle ha anledning Det neste fengslingsmøtet fant sted man- anket. Lagmannsretten forkastet denne anken frem til 19. september 2011. Kjennelsen ble til å være til stede i rettsmøtet. Et stort apparat dag 14. november. Politiets begjæring 9. november. Siktede anket imidlertid videre ikke påanket. I møtet deltok for uten sik- ble satt i sving for å forberede overføring til gjaldt fortsatt fengsling i 12 uker med til Høyesterett. Fredag ettermiddag den 11. tede, aktor, tre forsvarere, to koordinerende flere saler, og ta i mot presse fra inn- og utland. brev- og besøkskontroll og medieforbud i november kom kjennelsen fra Høyesteretts

14 15 Overføring av lyd og bilde ble nasjonale og internasjonale medier. Etter da siktede hadde ordet. Flere hundre perso- gjort via det ordinære video- rettsmøtet ble det avholdt en pressekonfe- ner fulgte fengslingsmøtet, blant annet 132 konferanseanlegget i sal 828. ranse hvor dommeren og sorenskriveren var fra gruppen fornærmede/etterlatte og 164 Bildekvaliteten var akseptabel, til stede og besvarte spørsmål fra pressen. pressefolk. I tillegg fulgte også annet publi- men ikke tilfredsstillende. Dis- kum fengslingsmøtet fra en overføringssal. se erfaringene bidro til at man Senere samme dag var det også en ny senere ikke valgte videokon- pressebriefing med tema oppstart, om- Det ble i åpen rett senere på dagen av- feranseteknikk da hovedfor- fang og lokaler for hovedforhandlingen. sagt kjennelse om fortsatt fengsling handlingen skulle overføres. frem til hovedforhandling 16. april 2012. 3.5 Det siste fengslingsmøtet Siktede var ikke til stede da kjennelsen Før siktede ble ført inn i retts- ble lest opp for de tilstedeværende. salen, opplyste dommeren om 6. februar 2012 at det var foto- og lydopptaks- Politiets begjæring gjaldt fortsatt varetekts- Etter at rettsmøtet var avsluttet, svarte forbud under fengslingsmøtet, fengsling frem til hovedforhandling 16. april dommeren på spørsmål fra pressen. og at siktede ikke samtykket 2012, begrunnet med gjentagelsesfare etter til fotografering. Det ble filmet straffeprosessloven § 171 første ledd nr. 3. 3.5.1 Organisering av filming og og fotografert fra et betyde- Styringspanel og skjerm til videokonferanse ved overføringen fra retts- fotografering lig presseoppbud fra inn- og Forberedelsene og tilrettelegging av ram- møtet i sal 828 til tilliggende saler i tinghuset. utland frem til retten var satt. mene rundt rettsmøtet var også denne gan- Dette ble altså offentlighetens første mulig- gen svært omfattende og detaljerte. Det var het til å se bilder av siktede etter terrorhand- Deretter ble siktede ført inn i rettssalen. Av på det rene at rettsmøtet skulle avvikles for lingene. Utfordringen var derfor å gjøre plass ankeutvalg. Den opphevet lagmannsrettens sikkerhetshensyn fikk han sete på bakerste åpne dører, og siktede hadde også signa- til tv-kameraer og fotografer i salen, samtidig og tingrettens beslutning under henvisning rad mot døren under hele rettsmøtet, og lisert at han godtok fotografering. Interes- som de akkrediterte til salen også skulle inn og til at det var uklart om unntaksbestemmel- ikke på første rad som ellers er vanlig. Ved sen og pågangen var også denne gangen finne sine plasser. Mange opplevde trengselen sen om fjernavhør var forstått på riktig måte. avslutningen av rettsmøtet, etter at partene formidabel, ikke minst fordi det skulle bli som ubehagelig, og det tok for lang tid å få alle Etter dette besluttet retten å gjennomføre og pressens talsmann hadde fått uttale seg, offentlighetens første mulighet til å se bil- fotografer gjennom politiets sikkerhetssluse. fengslingsmøtet med siktede til stede. opphevet retten referatforbudet, jf. straffe- der av siktede etter terrorhandlingene. Ideelt sett burde fotografene blitt henvist prosessloven § 129 fjerde ledd. Fengslings- til et annet område i salen, og blitt sluset Dermed var det altså klart for det første åpne møtet varte ca. 30 minutter og forløp rolig og Rettsmøtet ble holdt i sal 828. Salen var fylt ut gjennom en annen inngang. Man kunne fengslingsmøtet med siktede til stede i salen. verdig selv om både siktede og fornærmede/ opp av forsvarere, et utvalg av bistandsad- også opprettet en fotopool med et begren- Dette førte til at interessen for å være tilstede etterlatte var til stede i samme rettssal. vokatene, de sist oppnevnte rettspsykiatrisk set antall fotografer, slik det senere ble gjort under rettsmøtet økte voldsomt. Også teknisk sakkyndige, fornærmede, etterlatte, pårø- under hovedforhandlingen. Fengslingsmøtet bød dette på store utfordringer. Tingrettens Retten fant at det forelå skjellig grunn til mis- rende og presse. I andre rettssaler i ting- ga i så måte nyttig læring på dette punktet. medarbeidere jobbet gjennom hele helgen tanke for overtredelse av straffeloven § 147a huset kunne øvrige bistandsadvokater, for- med å besvare forespørsler om tilstedeværelse, første ledd bokstav a og b. Videre fant retten nærmede, etterlatte og pårørende, presse og med å tilrettelegge for presse, fornær- 3.5.2 Påmelding for pressen at det fengslingsvilkåret i straffeprosessloven og publikum følge rettsmøtet ved overfø- mede, etterlatte og publikum i tinghuset. § 171 nr. 2 – bevisforspillelsesfare – var til ring av lyd og bilde. De tilstedeværende Med unntak av det første fengslingsmøtet, ble stede, og at det også var fengslingsgrunn- var tildelt plasser i god tid på forhånd. det benyttet elektronisk påmelding via tingret- Det ble av sikkerhetshensyn bestemt at siktede lag etter § 172, idet det forelå forhold som i tens nettside til fengslingsmøtene. Her måtte skulle møte i sal 828, Oslo tingretts største særlig grad styrket mistanken mot siktede. Før siktede kom inn i rettssalen, opplyste dom- mediene registrere relevante opplysninger, rettssal, med lyd- og bildeoverføring til fire meren at det under rettsmøtet var foto- og lyd- kontaktinformasjon og epostadresser, som andre rettssaler. Det ble satt opp en detaljert Retten tok politiets begjæring om fengsling opptaksforbud. Samtidig opplyst hun at sikte- senere ble benyttet til direkte kommunikasjon. tidsplan over alt som skulle foregå. Det var i 12 uker til følge, men fant ikke grunnlag de hadde samtykket til fotografering, og at det Plassfordelingen og prioriteringen av medier her en løpende dialog mellom tingretten for brev- og besøkskontroll og mediefor- var adgang til å fotografere frem til rett var satt. til de ulike plassene og salene, var utfordrende, og politiet. Politiet sørget for bemanning av bud i hele fengslingsperioden, idet dette selv om dette dreide seg om et rettsmøte av metalldetektor og gjennomlysning utenfor ble ansett uforholdsmessig. Retten fant det Da siktede hadde tatt plass, orienterte dom- en times varighet. Dette ga en god indika- 828. Det ble foretatt ID-sjekk av alle som skulle tilstrekkelig med brev- og besøkskontroll meren om hvordan rettsmøtet ville bli gjen- sjon på hvilke utfordringer tingretten ville stå inn i 828, og alle var akkreditert på forhånd. i åtte uker og medieforbud i fire uker. nomført og at referatforbudet var opphevet. overfor når man skulle gå i gang med akkredi- Rettsmøtet ble ellers gjennomført som tering til en 10 uker lang hovedforhandling. Til sammen fulgte 550 personer rettsmøtet i Senere samme dag ble kjennelsen avsagt vanlig ved at siktede etter dommerens inn- Oslo tinghus. 135 av disse fikk plass i hoved- i rettssalen med et betydelig presseopp- ledning fikk ordet. Han ba om tre minutter, salen, mens resten fulgte forhandlingene fra bud. Partene var også til stede, men siktede som han fikk, og han brukte denne tiden. de fire overføringssalene. Av de som var til var av sikkerhetsgrunner kjørt tilbake til Ila stede i tinghuset, var 113 etterlatte og for- fengsel. Opplesningen ble simultanover- Fengslingsmøtet tok 30 minutter, og alt forløp nærmede, 165 pressefolk og 320 publikum satt til engelsk og direkteoverført i en rekke rolig, bortsett fra et lite tilløp til latter fra salen

16 17 4. Fornærmede og etterlatte

Arbeidet med oppnevning av • Vanligvis blir alle papirdokumenter sendt bistandsadvokater startet umiddel- politiet for arkivering når begjæringen er avgjort. I denne saken ble alle dokumenter bart etter 22. juli 2011. skannet og lagret elektronisk på dokument- listen i Lovisa. Saksdokumentene er derved tilgjengelig i elektronisk form, noe som har På grunn av det store antall berørte og det hatt verdi blant annet ved re-oppnevninger store antall bistandsadvokater som ville bli til hovedforhandlingen og ved vurdering av oppnevnt, måtte Oslo tingrett lage gode salæroppgaver. Lovisa ga ikke tilstrekkelig rutiner for å sikre oversikt, effektivitet og oversikt, og det ble derfor i tillegg fortløpende likebehandling - både når det gjaldt oppnev- ført informasjon i Excel-regneark. Disse regne- ning av bistandsadvokater og salærbehand- arkene inneholdt detaljerte opplysninger. ling. Det var også klart at det ville foreligge et betydelig antall sivile krav i saken. Regnearket var nødvendig for å holde oversikt over hvilke advokater som var oppnevnt i 4.1 Arbeidet med oppnevning av saken, hvilke klienter som allerede hadde fått bistandsadvokater begjæringen sin vurdert, om det allerede var oppnevnt bistandsadvokat i den aktuelle etter Saken ble etterforsket av Oslo politidistrikt, lattegruppen osv. Excel ble valgt på grunn og alle begjæringene i straffesaken skulle av muligheten for å sortere, filtrere og sum- behandles i Oslo tingrett, herunder alle mere. Denne oversikten viste seg også å være begjæringer om oppnevning av bistands- svært nyttig, blant annet i forbindelse med advokat. Oslo tingrett fant det nødvendig å den første kartleggingen av hvor de fornær- fravike sine vanlige saksbehandlingsrutiner mede og etterlatte ville befinne seg under for oppnevninger. Begjæring om oppnev- hovedforhandlingen, og også ved adgangs- ning av bistandsadvokater tildeles vanligvis kontroll til fengslingsmøtene. Den gjorde avdelinger og dommere etter tur etter et også at Oslo tingrett raskt kunne gi pressen tilfeldighetsprinsipp, noe som ikke var hen- og andre oppdaterte opplysninger om f.eks. siktsmessig i denne saken. Det var nødvendig antall advokater, fornærmede, etterlatte osv. å konsentrere arbeidet om færre personer. • Vanligvis blir kopi av oppnevninger sendt Oslo tingrett er opptatt av effektivitet, like til aktor og forsvarer. Etter avtale med forsvarer behandling, rettferdighet. Oslo tingrett hadde ble det i stedet ukentlig sendt Excel-lister som som målsetting at de fornærmede og etter- viste oppnevningene. Etter avtale med politiet latte ikke skulle få svekkede rettigheter fordi ble det på forespørsel oversendt Excel-lister de var så mange, men innså at man måtte over oppnevninger og avslag, i tillegg til fortlø- ivareta rettighetene deres på en annen måte pende kopi av oppnevningene på vanlig måte. enn ellers på grunn av det store antallet. • Vanligvis blir oppnevning av bistands- 4.1.1 Praktiske grep advokat til hovedforhandlingen registrert på saksnummeret for meddomsrettssaken For å få en effektiv saksbehandling ble det (MED). I denne saken valgte Oslo tingrett å raskt nødvendig å ta praktiske grep, som f.eks.: registrere oppnevningene på samme saks- • Ved registrering av saker om oppnev- nummer som under etterforskningen (ENE- ning av bistandsadvokat i saksbehand- saksnumrene). Dette ble valgt, både fordi det lingssystemet Lovisa er det vanligvis kun ellers ville blitt svært uoversiktlig med mange fornærmede som registreres som part. I hundre ekstra dokumentnummer på MED- denne saken ble også siktede registrert som saksnummeret, og fordi det var mer effektivt part for at begjæringer tilknyttet denne å gjenbruke informasjonen som tidligere saken kunne søkes opp samlet i ettertid. var registrert på ENE-saksnummeret. Det var

19 også en fordel ved salærfastsettingen at alle opprinnelige saksbehandlerne og som uteluk- dokumenter om den enkelte oppnevning var kende arbeidet med oppgaver i tilknytning til samlet på et saksnummer. Regnearket med de fornærmede og etterlatte i denne saken. oversikt over bistandsadvokat-klient ble lagret Gruppen hadde jevnlige møter for å gjennom som dokument på MED-saksnummeret. gå grensetilfeller og for å diskutere prinsipielle spørsmål som oppsto. Når det kom inn an- • For at Oslo tingrett på en enkel og rask ker ble det alltid vurdert omgjøring. Det ble måte skulle kunne kommunisere med alle utarbeidet maler for oppnevning og avslag, bistandsadvokatene, laget Domstoladmi- og malene ble oppdatert etter hvert som det nistrasjonen (DA) en egen epostgruppe kom avklaringer fra høyere rettsinstansene. kalt «Bistandsadvokater 22. juli-saken». Denne ble brukt til å sende informasjon For at lagmannsretten skulle få et bedre grunn- til samtlige oppnevnte bistandsadvo- lag for sin behandling, ble anker sendt samlet kater, og den ble oppdatert daglig. til lagmannsretten med en redegjørelse for vår vurdering generelt og i den konkrete saken. • Oslo tingrett opprettet også en egen avsenderpostboks med navn «22. juli-saken, 4.1.3 Hvem fikk oppnevnt bistands Oslo tingrett», for å unngå at avsenders egen postboks ble overfylt. Det var ikke mulig å advokat svare til denne adressen, noe som fremgikk Retten kan med hjemmel i straffeprosess av signaturene på e-postene. Eventuelle loven § 107 a jf § 107 b oppnevne bistands- svarmail gikk direkte til sletting i Outlook. advokat for fornærmede og etterlatte. Det er i utgangspunktet fritt bistandsadvokatvalg, • Fra første uke la Oslo tingrett også ut jf. straffeprosessloven § 107 b annet ledd. informasjon på domstolens nettsider under Arbeiderpartiets generalsekretær Raymond Johansen og AUF-leder Eskil Pedersen i rettssal 250 under hovedforhandlingen. Til venstre statsadvokat og aktor Svein Holden. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix. «22. juli-saken». Der ble det blant annet lagt 4.1.3.1 Etterlatte ut oversikt over faste bistandsadvokater og Straffeprosessloven § 107 a annet ledd regul hvilke bistandsadvokater som til enhver tid var b angir hvilke straffebud der overtredelse ledd kommer til anvendelse. I forarbeidene er erer i hvilke tilfeller etterlatte har rett til oppnevnt i saken, samt rettledning om hva en gir fornærmede krav på bistandsadvokat. det sagt at bestemmelsen er ment å være en bistandsadv okat. I saker hvor noen under 18 begjæring om oppnevning skal inneholde. Hverken drapsforsøk eller terrorhandlinger sikkerhetsventil og bør praktiseres strengt. år er død som følge av en straffbar handling, er omfattet, slik at oppnevningene i denne har den som har foreldreansvaret krav på å • Den første tiden fikk Oslo tingrett mange saken måtte vurderes etter § 107 a første Bestemmelsen er ment å være en snever få oppnevnt bistandsadvokat. I andre tilfel- henvendelser direkte fra fornærmede og etter ledd bokstav c og § 107 a tredje ledd. unntaksregel og behovet for bistandsadvo- ler der noen er død som følge av en straffbar latte med spørsmål om rettigheter, valg av kat må begrunnes i behov for advokathjelp i handling, kan bistandsadvokat oppnevnes for bistandsadvokat osv. Informasjon om rettig- • Straffeprosessloven § 107 a første ledd bok- forbindelse med gjennomføringen av straf- etterlatte når særlige forhold tilsier at det er heter osv. ble også lagt ut på nettsiden. Etter stav c: Fornærmede har rett til bistandsadvokat fesaken, herunder for å fremme prosessuelle behov for det. Som etterlatt regnes avdødes hvert ble det laget en egen nettside for denne dersom det er grunn til å tro at vedkommende rettigheter og plikter, jf. Ot. prp. nr. 11 (2207- ektefelle eller samboer, barn og foreldre, jf. saken der det ble lagt ut informasjon til et- på grunn av den straffbare handlingen vil få en 2008) side 30. Bistandsadvokatens rolle er å gi straffeprosessloven § 93 a. Søsken, fraskilte, terlatte, fornærmede, og bistandsadvokater. betydelig fysisk eller psykisk skade. For det før- juridisk bistand og skal ikke komme i stedet fosterforeldre m.fl., kan eventuelt få oppnevnt ste er det et vilkår at vedkommende er å anse for hjelp og støtte fra andre profesjoner. 4.1.2. Organisering av arbeidet med bistandsadvokat etter§ 107 a, tredje ledd. som fornærmet for en straffbar handling, det vil si den som er rammet i en interesse straf- Alle som var på Utøya da skytingen pågikk fikk oppnevningene Alle etterlatte som begjærte det, uavhengig febudet tar sikte på å beskytte, eller som på an- uten nærmere vurdering oppnevnt bistands av om avdøde var over eller under 18 år, fikk Saksbehandlingen av begjæringene var høyt nen måte er direkte krenket ved den straffbare advokat, idet man anså vilkårene oppfylt etter oppnevnt bistandsadvokat. Det ble lagt til prioritert. Arbeidet var svært ressurskrevende, handlingen. For det andre må det være grunn straffeprosessloven § 107 a, første ledd bokstav grunn at man her stod overfor slike særlige og ble konsentrert på to avdelingsledere/ til å tro at vedkommende som følge av den c eller tredje ledd. Det samme gjaldt de frivil- forhold som gjorde at vilkårene etter § 107 a tingrettsdommere, to dommerfullmektiger straffbare handlingen vil få en betydelig skade lige hjelperne som var på sjøen i båt. annet ledd annet punktum var oppfylt. I størst og to saksbehandlere. Avdelingslederne på legeme eller helbred, jf straffeloven § 9. mulig grad ble det oppnevnt samme bistands- arbeidet tilnærmet fulltid med 22. juli-saken, Det ble gjort en tilsvarende vurdering for advokat for de etterlatte etter en avdød. Det hovedsakelig med spørsmål som omhandlet • Straffeprosessloven § 107 a tredje ledd: Be- regjeringskvartalet. Alle som var inne i de ble gjort enkelte unntak der det var et sterkt de fornærmede og etterlatte. De to dommer- stemmelsens tredje ledd åpner for at det også mest skadete bygningene, dvs. i H-blokken, konfliktpreget forhold mellom de etterlatte. fullmektigene arbeidet med oppnevninger kan oppnevnes bistandsadvokat i andre tilfel- S-blokken og R 4 da bomben eksploderte fikk og avslag, både under etterforskningen og ler der sakens art og alvor, hensynet til de be- 4.1.3.2 Fornærmede oppnevnt bistandsadvokat. Det samme gjaldt til hovedforhandlingen. Høsten 2011 ble det rørte eller andre særlige forhold tilsier at det er de som befant seg i umiddelbar nærhet. ansatt to saksbehandlere som avløste de Straffeprosessloven § 107 a første ledd a og behov for advokat. Det skal en del til før tredje

20 21 For personer som befant seg utenfor disse om- hovedforhandlingen. Dette har sammen- rådene, ble det foretatt en konkret vurdering heng med at hovedforhandlingen ble av om vilkårene i § 107 a første ledd bokstav overført til 17 domstoler i hele landet. c var oppfylt. Det ble vurdert om vedkommende kunne anses som fornærmet i saken 4.1.4 Rettsavklaringer rundt straffe- og om det var grunn til å tro at vedkommende ville få en betydelig skade i lovens forstand. prosessloven § 107 a Både Borgarting lagmannsrett og Høyesterett For disse personene ble ikke tredje ledd an- behandlet, som nevnt tidligere, flere anker sett å gi grunnlag for oppnevning. Grunnen i 22. juli-saken. Dette har gjort at vi har fått var at det ikke forelå et behov for advokat en del nyere praksis omkring forståelsen av bistand i forbindelse med utøvelse av straffeprosessloven § 107 a. Høyesterett har prosessuelle rettigheter og plikter i saken. uttalt seg både om fornærmedebegrepet og Det forhold at vedkommende hadde et om hva som skal til for at det kan sies å fore- erstatningskrav i saken eller vitnestatus ble ligge en betydelig fysisk eller psykisk skade. ikke ansett tilstrekkelig for oppnevning. Det er også gitt føringer for hva som skal 4.1.3.3 Oppnevning til hoved til for oppnevning etter § 107 a tredje ledd. forhandlingen Erstatningskrav mot gjerningspersonen eller vitnestatus er i seg selv ikke tilstrekkelig grunn Arbeidet med oppnevning av bistandsadvoka- til oppnevning. Heller ikke det forhold at saken ter til hovedforhandlingen begynte i midten av gjelder alvorlige straffbare handlinger eller at januar 2012. Når det gjaldt de som befant seg De tre koordinerende bistandsadvokatene f.v. Siv Hallgren, Mette Yvonne Larsen og Frode Elgesem. saken har medført et stort medietrykk, er nok på Utøya under skytingen og inne i de mest til å begrunne oppnevning av bistandsadvokat. sentrale bygningene under eksplosjonen anså det ble drøftet ulike løsninger og hvor Ved lovendring i straffeprosessloven § 107 h, Det er også slått fast at pårørende til en gjer- tingretten at vilkårene for oppnevning uansett retten fikk verdifulle innspill om tilrette som ble vedtatt og trådte i kraft 30.mars ningsperson ikke har rett til bistandsadvokat. ville være til stede etter straffeprosessloven legging for fornærmede og etterlatte. 2012, ble det gitt lovhjemmel for å opp- § 107 tredje ledd, og tingretten informerte nevne koordinerende bistandsadvokater. Ordningen med koordinerende bistands- Som eksempel på deres funksjoner nevnes: derfor på forhånd om at de fornærmede ville advok ater ble lovhjemlet i straffeprosess- få oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 a Advokatene Siv Hallgren, Frode Elgesem loven § 107 h. • De møtte på aktørmøter i tingretten. tredje ledd, slik at det ikke var nødvendig for og Mette Yvonne Larsen ble også opp- dem å innhente oppdaterte legeerklæringer. nevnt som koordinerende bistands- 4.1.5 Oppnevning av koordinerende • De hadde særskilte møter med dommerne som hadde ansvar for tilrettelegging advokater til hovedforhandlingen. For å begrense antall bistandsadvokater bistandsadvokater for fornærmede og etterlatte. under hovedforhandlingen underrettet Oslo Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmede 4.1.6 Statistikk tingrett om at oppnevningen under etter- • Én deltok på bevisopptak i utlandet. og etterlattes interesser i forbindelse med Oslo tingrett behandlet 858 begjærin- forskningen også omfattet arbeidet med etterforskning og hovedforhandling i saken. • De arrangerte to informasjonsmøter ger om oppnevning av bistandsadvokat voldsoffererstatning, uavhengig av om advo- Under etterforskningen har bistandsadvo- med alle bistandsadvokatene under etterforskningen. Det ble oppnevnt katen ble oppnevnt til hovedforhandlingen. katen blant annet rett til å være tilstede i bistandsadvokat i 718 av sakene. 595 av • De samordnet bistandsadvokatenes 4.1.3.4 Bostedsforbehold rettsmøter og ved etterforskingsskritt som synspunkter på viktige spørsmål. oppnevningene gjaldt Utøya og 123 Regje- f.eks. åstedsbefaringer. Bistandsadvokaten ringskvartalet. Det ble gitt 140 avslag på Det offentlige dekker i utgangspunktet har rett til å uttale seg om prosessuelle spørs- • De sendte ut informasjon til alle oppnevning av bistandsadvokat. 34 av av- ikke merutgifter som følge av at det er mål som angår fornærmede og etterlatte. bistandsadvokatene. slagene ble anket til lagmannsretten og 21 valgt en advokat med kontor utenfor retts til Høyesterett. Ingen av ankene førte frem. kretsen, jf. salærforskriften § 9 første ledd. For tingretten ville det blitt svært vanske- Etter Oslo tingretts mening bidro bruken lig å måtte forholde seg til alle de etter av koordinerende bistandsadvokater til Til hovedforhandlingen ble det oppnevnt Under etterforskningen ble ikke bosteds hvert 175 bistands-advokatene som var at bistandsadvokatene i denne saken fikk 165 advokater for 784 personer. Det var forbeholdet opphevet, bortsett fra i helt oppnevnt. Oslo tingrett oppnevnte derfor langt større gjennomslagskraft enn om 44 avslag. 678 av oppnevningene gjaldt spesielle tilfeller. Dette er i samsvar med vanlig tre koordinerende bistandsadvokater som den enkelt e bistandsadvokat hadde sendt Utøya og 126 Regjeringskvartalet praksis i Oslo tingrett. Under etterforskningen representanter for alle bistandsadvokatene, egne henvendelser og begjæringer, og også ble det imidlertid ikke ansett som en merutgift nemlig advokat Siv Hallgren, advokat Frode større påvirkningskraft enn det som er van- 4.1.7 Lovendringer at det ble valgt bistandsadvokat på hjem Elgesem og advokat Mette Yvonne Larsen lig. Etter Oslo tingretts vurdering var det av stedet, i stedet for fra Oslo tingretts rettskrets. stor betydning at de koordinerende bistands- Oslo tingrett er av den oppfatning at lovend- Det ble avholdt flere møter med de ko- advokatene hadde egne klienter i saken. ring 30. mars 2012 nr 14 var av avgjørende Bostedsforbeholdet ble opphevet under ordinerende bistandsadvokatene, der betydning for forberedelse og gjennomføring

22 23 av straffesaken. Ved denne lovendringen ble I og med at det var tale om et forskudd katens rolle vidt definert, og omfatter også det blant annet i ny bestemmelse i straffepro- ble advokatene opplyst at salærfastsettin- arbeid som ikke er av rettslig art. Det gjør sessloven § 107 h gitt hjemmel for oppnev- gen ikke var endelig. Eventuell reduksjon det vanskelig å fastsette hva som er «rime- ning av koordinerende bistandsadvokater. av forskuddet var dermed ikke gjenstand lig og nødvendig» i det konkrete tilfelle. for anke, men advokaten ble orientert om Oslo tingrett mener det kan være grunn til reduksjonen og gitt en begrunnelse for Selv om retten stilte krav om timelister med et å vurdere enkelte lovendringer i kjølvan- det. Endelig avregning ville bli foretatt på minimum av angivelse av hva hvilket arbeid net av 22. juli-saken, f.eks. når det gjelder vanlig måte når arbeidet ble avsluttet. som var gjort, var mulighet for reell kontroll adgangen til å begrense oppdrag og å av arbeidets nødvendighet meget vanskelig. samle flere om samme bistandsadvokat. Advokatene ble orientert om at det klare utgangspunkt at bistandsadvokaten ikke Tingretten fikk tilbakemeldinger om at en- 4.2 Salær til bistandsadvokater kunne benytte fullmektig eller andre uten kelte bistandsadvokater oppholdt seg i retten, oppnevnelse fra retten under hovedfor- tilsynelatende uten klientens interesse. For Oslo tingrett forventet et stort antall salær- handlingen. Det var derimot anledning til å begrense misbruk ble bistandsadvokater krav, minimum to per oppnevning, men trolig å overlate til en av de andre oppnevnte som hadde vært til stede uten klienten, der- På befaring i Regjeringskvartalet: F.v.: saks- langt høyere fordi vi fant det rimelig å fravike bistandsadvokatene å møte i vedkommen- for bedt om å gi en begrunnelse for det. forberedende dommer Anne M. Lund, tingret- hovedregelen i salærforskriften § 5 om at des fravær. Flere av bistandsadvokatene tsdommer Ina Strømstad, avdelingsleder Nina arbeid under oppnevningen først avregnes når Erfaringen tilsier at det bør gis klarere kri- etablerte en pool for slik representasjon. Opsahl, dommerfullmektigene Maria Røste og arbeidet er avsluttet. Bistandsadvokaten ble terier for vurderingen av salæret. Det bør Kari Sigurdsen og saksbehandler Line Sørsdal. derfor gitt mulighet til å kreve salær under- Bostedsforbeholdet ble i praksis opphevet også vurderes om retten bør ha hjemmel for veis. Krav om forskudd forutsatte at ufakturert helt, slik at advokatene fikk dekket reise å vurdere om det er rimelig og nødvendig arbeid oversteg 100 timer, og forskudd kunne til/fra rettsstedet uavhengig av om ved- for bistandsadvokaten å være til stede un- ikke kreves oftere enn annenhver måned. kommende sognet til Oslo rettskrets. der hele hovedforhandlingen. Til illustrasjon 4.3.1 Rettslig utgangspunkt har en bistandsadvokat for fornærmede fra Sivile erstatnings- og oppreisningskrav som Regjeringskvartalet rett til å være til stede og 4.2.1 Rutiner for behandling av 4.2.2 Intern organisering av arbeidet følge av en straffbar handling kan alltid frem- få dekket salæret ved å følge også de deler av kravene mes i et sivilt søksmål mot gjerningspersonen For å sikre ensartet behandling av kravene, ble forhandlingene som utelukkende gjaldt Utøya. etter reglene i tvisteloven. Hvorvidt skadelidte Tingretten utarbeidet et eget salærskjema to dommere og to dommerfullmektiger satt etter å ha fått dom for kravet faktisk får pen- som skulle benyttes. Skjemaet ble sendt til til å behandle salæroppgavene. Gruppen var 4.3 Sivile krav gene sine, beror på om saksøkte er søkegod. bistandsadvokatene og lagt ut på tingrettens enig om enkelte retningslinjer for kontrollen og salærnivået. Gruppen var bl.a. enige om at Det var klart at et betydelig antall fornærmede, nettside. Det skulle sendes inn ett skjema for Det følger av straffeprosessloven § 3 at retts- det ikke var «rimelig og nødvendig» å time- etterlatte og andre skadelidte etter terrorhand- hvert saksnummer/klient, men slik at felles krav som fornærmede eller andre skade- føre «skumlesing» av e-poster med 0,25 timer lingene 22. juli ville ha krav på erstatning og arbeid/utgifter for flere klienter skulle føres på lidte har mot siktede i stedet kan fremmes per e-post. I stedet måtte arbeidet vurderes oppreisning fra tiltalte. Straffeprosessloven ett og samme saksnummer. Spesifisert time- i straffesaken, såfremt rettskravet springer samlet, basert på et fornuftig skjønn. Dette gir en vid adgang for at skadelidte skal få liste og eventuell reiseregning ble krevd for ut av samme handling som saken gjelder. hvert saksnummer/klient. Det var tilstrekkelig ble kommunisert til bistandsadvokatene. behandlet sine erstatningskrav i straffesaken. Fra lovgivers side har en utvidelse og utvik- Reglene for hvordan kravene skal frem- med en faktura ved innsendelsen. Denne ruti- mes finner vi i straffeprosessloven kapitel nen ble kommunisert til bistandsadvokatene. Overføringsdomstolene fikk lister for av lingen av denne adgangen vært et målret- kryssing av om advokatene hadde vært tet tiltak for å ivareta interessene til ofre for 9. Er det oppnevnt bistandsadvokat skal Ufullstendige oppgaver ble returnert sammen kravet fremmes av bistandsadvokaten et- med et standardbr ev der mangelen ble angitt. til stede under hovedforhandlingen. straffbare handlinger. I Justisdepartementets Disse ble benyttet ved stikkprøvekon- høringsnotat av desember 2011 vedrørende ter reglene i straffeprosessloven § 428. troll av advokatenes salærkrav. behandlingen av sivile krav etter terrorhand- Skadelidte uten bistandsadvokat kan selv lingene 22. juli 2011 anslår departementet at velge å fremme krav etter reglene i straf- Dommerne behandlet kravene manuelt, mellom 2000 og 4000 personer vil være påført feprosessloven § 428 eller skadelidte kan be utenfor Lovisa. En gruppe på opptil 5 studenter tap og skader som de har krav på erstatning påtalemyndigheten fremme kravet for seg, jf. registrerte kravene elektronisk i Lovisa. Krave- og oppreisning for. Hvis man forsiktig anslo straffeprosessloven § 427. Krav mot siktede fra ne ble også ført i et Excel-ark, for å gi en enkel forventede krav til 2000, og la til grunn at den som er umiddelbart skadelidende ved den oversikt over alle innkomne krav. Studentenes retten i gjennomsnitt bruker 1 time på hvert straffbare handling kan påtalemyndigheten arbeid ble organisert av en saksbehandler. krav ville det medgå ca. 70 uker i retten til bare nekte å ta med dersom det er åpenbart behandling av disse. Det var ikke ønskelig for ugrunnet, eller dersom det vil være til ufor- noen at straffesaken skulle få et slikt omfang. 4.2.3 Erfaringer holdsmessig ulempe for påtalemyndigheten Samtidig var det viktig for Oslo tingrett at Vurderingstemaet ved salærfastsettelsen etter om kravet ble fremmet i forbindelse med straf- skadelidte etter terrorhandlingene ikke skulle salærforskriften § 7 om «rimelig og nødven- fesaken. Påtalemyndigheten kan nekte å frem- bli dårligere stilt enn andre ofre for straffbare dig arbeid» er svært skjønnsmessig og gir lite me kravet av hensyn til egen arbeidsbyrde. handlinger bare fordi de var så mange. konkret veiledning. Videre er bistandsadvo-

24 25 Retten kan nekte krav som fremmes etter nærmere regler i voldsoffererstatningsloven. også arbeidet med å søke voldsoffererstatning ikke skulle bli dårligere stilt enn skade § 428 forfulgt dersom det er åpenbart mest Av voldsoffererstatningsloven § 3 annet ledd og eventuell klage til Erstatningsnemnda. lidte i andre straffesaker. Det ble pekt hensiktsmessig å behandle kravet i sivilpro- fremgår det at erstatning bare ytes når den Skadelidte uten bistandsadvokat kan på på at retten og ikke forvaltningen burde sessens former. «Åpenbart» er et strengt krav, straffbare handling er anmeldt til politiet. I visse vilkår få innvilget fritt rettsråd. Det er fastsette nivået på oppreisningen. og bestemmelsen er ment som en snever tillegg må søkeren ha krevd at erstatnings- også lagt til rette for at skadelidte kan søke unntaksregel. Retten kan videre bestemme at kravet tas med i en eventuell straffesak mot voldsoffererstatning uten advokatbistand. Den 7. desember 2011 sendte Justisdeparte forhandlingene om et sivilt krav skal utsettes til skadevolderen. I særlige tilfeller kan erstatning mentet på høring et forslag til endringer i straffesaken er pådømt, jf straffeprosessloven ytes selv om dette ikke er gjort. Skadelidte 4.3.2 Dette ble gjort voldsoffererstatningsloven og straffeprosess- § 431. En slik behandling skal skje med de må overdra sitt krav mot gjerningsmannen loven som blant annet gjaldt behandlingen av samme dommere som avgjorde straffesaken. til staten som kan kreve regress av skade- Regjeringen besluttet allerede i begynnel- sivile krav. Høringsfristen var 18. januar 2012. volder, jf. voldsoffererstatningsloven § 15. sen av august 2011 at voldsoffermyndig- Departementet foreslo blant annet en ny § 17 Det var klart at tiltalte var uten midler. Dom hetene skulle kunne behandle søknader a i voldsoffererstatningsloven som ga domsto- for et krav mot Breivik ville derfor de skade- Voldsoffererstatning tilkjennes etter søknad som har grunnlag i terrorhandlingene 22. lene adgang til å avsi dom for oppreisningser- lidte ikke kunne inndrive hos Breivik. Dette til Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) juli uavhengig av dom i straffesaken. statning dersom det er krevd. I høringsnotatet er situasjonen for de fleste skadelidte etter i Vardø. Vedtak fattet av KFV kan påklages uttaler departementet at det var nødvendig at straffbare handlinger. Det er derfor etablert til Erstatningsnemnda for voldsofre. Nor- For hendelsene i regjeringskvartalet og på oppreisningsbeløpet også i slike tilfeller fullt en statlig ordning med voldsoffererstatning malt vil erstatnings- og oppreisningskrav Utøya 22. juli ble det besluttet at det forelå ut gjenspeiler oppreisningsnivået i rettspraksis hvor den som har lidd personskade som følge være avgjort i dommen i straffesaken mot slik særlig grunn at det kunne gjøres unntak og sikres den utviklingen som primært dom- av en straffbar handling eller dennes etter gjerningspersonen og ligge til grunn for en fra kravet om at saken skal være anmeldt og stolene står for. Det foreslo altså at domstolene latte har rett til erstatning fra staten etter søknad om voldsoffererstatning. Voldsoffer for kravet om at søker har krevet erstatning kunne overprøve Erstatningsnemndas skjønns- erstatningsmyndighetene fra skadevolder i forbindelse med straffe utøvelse i saker hvor kravet ikke hadde vært er imidlertid ikke bundet saken. Unntaket gjaldt for alle som var på behandlet i straffesaken. Dette var en helt nød- av rettens avgjørelse. Utøya 22. juli og for dem som var i eller ved vendig lovendring for at bistandsadvokatene bygningene i Oslo da de ble rammet (de skulle være enig i at sivile krav ikke ble behand- Saksbehandlingen etter volds- som er å anse som strafferettslig fornær- let i straffesaken. Domstolenes adgang til å avsi offererstatningsloven følger met), samt deres etterlatte og pårørende. dom for krav på oppreisning gjelder bare når forvaltningslovens regler, med kravet ikke har vært behandlet i straffesaken. visse særregler. Skadevolderen Allerede i det første aktørmøte i august 2011 (gjerningspersonen) er ikke part tok Oslo tingrett opp at det ikke ville være Proposisjon til Stortinget med forslag til lov- i saken om voldsoffererstatning. praktisk mulig å behandle de sivile kravene vedtak ble godkjent i statsråd 17. februar 2012. Etter gjeldende rett er domstole- i straffesaken. Påtalemyndigheten var av Stortinget traff vedtak i mars 2012 og lovendr nes prøving av forvaltningsved- samme oppfatning. Dette ble gjentatt på ingene ble sanksjonert i statråd 30. mars 2012. tak som hovedregel begrenset alle aktørmøter før nyttår, samt på stormøte til lovlighetskontroll. Dersom et med alle bistandsadvokatene i november. I desember 2011 kontaktet de koordine- forvaltningsvedtak kjennes ugyl- Det samme ble signalisert til Justisdeparte- rende bistandsadvokatene Oslo tingrett med dig, skal saken sendes tilbake til mentet. Oslo tingrett så det også som lite spørsmål om vi ville støtte etableringen av forvaltningen for ny behandling. ønskelig at man behandlet noen få såkalte, en pilotsaksgruppe. Det ble avholdt et møte Domstolene avsier bare dom for pilotsaker, i straffesaken. Formålet med pi- mellom de koordinerende bistandsadvo- realitetene i unntakstilfelle. Det lotsaker skulle være å finne nivået på opp- katene og Oslo tingrett den 20.desember betød at domstolene ikke kunne reisningserstatningen. Dette ville medføre 2011 hvor dette ble diskutert nærmere. prøve alle sider av et vedtak en utvidelse av hovedforhandlingen som om oppreisning av voldsoffer ville vanskeliggjøre en behandling av straffe Oslo tingrett så at det ville være kostnads erstatningsmyndighetene. Dette saken før sommeren 2012. Selv en utvidelse effektivt vish det kunne skje en utvelgelse av ble avklart av Høyesterett i en av hovedforhandlingen med bare en uke ville saker som kan tjene som presedenssaker for avgjørelse inntatt i Rt. 2009 side også innebære betydelige ekstrakostnader. I voldsoffererstatningsmyndighetene særlig 170. Selv om avgjørelsen er regel- tillegg kom det at Breivik, og ikke voldsoffer hva gjaldt utmåling av oppreisningserstatning. bundet, vil likevel vurderingen av erstatningsmyndighetene, ville være part ved Denne muligheten var nevnt av departemen- vilkårene for oppreisningserstat- behandlingen av de sivile kravene i straffe- tet i Høringsnotatet og vist til i proposisjonen. ning være preget av skjønn. Med saken. Formelt ville derfor ikke en avgjørelse Idet det er retten som dekker bistandsadvo- en begrenset prøvelsesadgang er i straffesaken binde staten. Ved en eventuell katenes salær for arbeidet med å fremme krav det forvaltningen og ikke dom- ankebehandling av kravene i lagmannsretten overfor voldsoffererstatningsmyndighetene stolen som fastsetter nivået. og Høyesterett ville Breivik være motpart. var det naturlig at Oslo tingrett dekket utgiftene til en slik pilotsaksgruppe. Tingretten Bistandsadvokatene var opptatt av at de Radiointervju med John Hestnes i Støttegruppen etter 22. juli. Får skadelidte oppnevnt bistands- ga derfor tilsagn om å dekke utgiftene for en advokat dekker oppnevningen skadelidte etter terrorhandlingene 22. juli slik gruppe med 3 til 4 medlemmer. Advokat

26 27 «pilotene» skulle bære den økonomiske var en usikkerhet knyttet til dette spørsmå- risikoen for kostnadene ved en ordning hvor let nær opp til hovedforhandlingen som det ble fastsatt et nivå for oppreisning gjen- bør unngås i andre omfattende saker. nom presedenssaker. En slik ordning ville spare det offentlige for betydelige utgifter. 4.3.4 Erfaringer Det var av avgjørende betydning at Oslo 4.3.3 Vurdering av løsningene og tingrett hele tiden var tydelig på at de sivile behov for ev. lovendringer kravene ikke burde behandles i straffesaken. Oslo tingrett er av den oppfatning at de Det var nødvendig å formidle dette både til lovendringer som ble vedtatt i straffepro- bistandsadvokater og departementet på et sessloven og voldsoffererstatningsloven var tidlig tidspunkt. Det har videre vært viktig å med på å legge forholdene til rette for at ha en god dialog med bistandsadvokatene og sivile krav ble fremmet direkte for KFV. Eta- departementet for å finne alternative løs- bleringen av en pilotgruppe som fikk ansvar ninger, og være fleksibel i den forbindelse. for å finne og fremme presedenssaker for voldsoffererstatningsmyndighetene mener vi også har vært ressursbesparende.

Oslo tingrett mener myndighetene bør vurdere om unntaksregelen i straffeprosessloven § 428, 4 ledd er for snever. Kriteriet dersom «det er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens former» er som det fremgår over en snever unntaksregel. Den er i utgangspunktet knyttet til en vurdering av Lundin var leder av gruppen. Det sentrale selve kravet. I 22. juli-saken var det klart at arbeidet for pilotsaksgruppen var å plukke ut det for de vesentlige av kravene fra etterlatte 10 til 15 pilotsaker som kunne fremmes for og fornærmede ikke var noe som tilsa at de KFV og eventuelt klages inn for Erstatnings- ikke skulle kunne behandles i en straffesak. nemnda. Oslo tingrett var på dette tidspunkt av den oppfatning at det da var alminnelig Tilsvarende krav blir hele tiden behandlet i enighet om at sivile krav ikke skulle behandles straffesaker. Det var derfor knyttet usikkerhet i straffesaken. Dette ble likevel et tema som til om mengden av krav i seg selv var nok til å hovedforhandlingsdommerne måtte håndtere nekte kravene forfulgt i straffesaken. Det bør før rettssaken startet. Resultatet ble at det ikke derfor presiseres i lovteksten at retten kan nek- ble fremmet noen sivile krav i straffesaken. te kravene forfulgt hvis de har et slikt omfang at en behandling av disse vil forsinke eller gjø- I tillegg til salær for advokatenes arbeid re det uforholdsmessig vanskelig å gjennom- med pilotsakene har Oslo tingrett dekket føre straffesaken på en hensiktsmessig måte. reiseutgifter til fornærmede og etterlatte som skulle møte under de muntlige for- Bestemmelsen i straffeprosessloven § 431 om handlingene i Erstatningsnemnda, samt at retten kan bestemme at forhandlingene utlegg til sakkyndige vitner mv. Det vil si om et sivilt krav skal utsettes til straffesaken er utgifter retten ville dekket dersom kravene pådømt, vil ikke være tilstrekkelig i den situa- hadde blitt behandlet i straffesaken. sjonen man hadde i 22. juli-saken. Behand- lingene av de sivile kravene skal da fortsette Voldsoffererstatningsmyndighetene hadde med de samme dommerne som i straffesaken. ikke hjemmel til å dekke disse utgiftene, og En behandling som det fremgår over, forsik- Oslo tingrett mente det var naturlig at rettig anslått ville ta 70 uker. Det kan bli svært ten dekket disse for å unngå at de skade- vanskelig å finne personer som kan påta seg lidte etter terrorhandlingene 22. juli 2011 vervet som meddommere i denne type saker. skulle komme dårligere ut enn skadelidte i andre straffesaker. Av avgjørende betyd- Nå fikk man i 22. juli-saken til en løsning for ning var også at det ville være urimelig om behandlingen av de sivile kravene, men det

28 29 vokat skjer i disse tilfel- 5. Beramming av hoved- lene normalt først når retten mottar tiltalen. forhandlingen 5.1.2 Dette ble gjort Saksforberedende dommer ba i november stats- Av hensyn til de berørte, var det forsvarere begjærte saken utsatt for å få advokatene om å sende ønskelig å gjennomføre hoved- tilstrekkelig tid til å forberede hans forsvar. brev til tingretten med anmodning om beram- forhandlingen før sommeren 2012. Retten ville derfor i god tid før planlagt opp- melse av straffesaken mot start av hovedforhandling få avklart hvem Anders Behring Breivik. Breivik ønsket som sine forsvarere, for så å Retten mottok den 22.no- 5.1 Bakgrunn oppnevne disse og beramme hovedforhand- vember 2012 slikt brev fra ling så tidlig at de fikk tilstrekkelig tid til en Når hovedforhandlingen først var beram- Oslo statsadvokatembeter forsvarlig forberedelse av hans forsvar. met, var det viktig at den ikke ble utsatt. En med anmodning om at saken ble berammet med utsettelse ville selvfølgelig være en stor be- Tiltalen ville tidligste kunne foreligge i må- Planleggingsmøte mellom Oslo tingrett, statsadvokatene, forsvarerne oppstart 16. april 2012. lastning for de berørte. I tillegg kom alle de nedsskifte februar/mars. Det var et svært og bistandsadvokatene i 22. juli-saken. Foto: Krister Sørbø/VG. praktiske forhold som måtte være på plass for omfattende etterforskningsmateriale i saken. Det ble opplyst at forventet å kunne gjennomføre hovedforhandlingen. Det var derfor nødvendig for siktedes forsva- varighet på straffesaken var En utsettelse ville medføre store praktiske rere å kunne starte forberedelsene til hoved- 10 uker, og at tiltalebeslutning og bevisopp- innvendinger mot at hovedforhandlingen problemer og betydelige ekstra kostnader. forhandlingen før nyttår, hvis saken skulle gave ville bli sendt tingretten primo mars 2012. ble berammet med oppstart 16. april 2012. kunne gjennomføres før sommeren. Dette Et forhold som kunne føre til utsettelse av Tidspunktet for hovedforhandling var avklart tilsa at hovedforhandlingen ble berammet og Den 1.desember 2011 sendte Oslo tingrett hovedforhandlingen, var at Breiviks forsva- med retten, forsvarer, advokat Lippestad, og forsvarere oppnevnt i god tid før tiltalen forelå. underretning til partene om at hovedforhand- rere ikke fikk tilstrekkelig tid til en forsvarlig de koordinerende bistandsadvokatene. lingen formelt var berammet med oppstart 16. forberedelse av hans forsvar. Enten fordi de Et betydelig antall bistandsadvokater var opp- Retten hadde samtidig bedt advokat Lippestad april 2011 klokken 0900 i Oslo tingrett, sal 250. under etterforskningen ikke kunne starte nevnt under etterforskningen. Blant annet for å om å avklare med sin klient hvem han ønsket Samme dag ble advokat Lippestad oppnevnt forberedelsene tidlig nok, hvis retten ikke sikre en reell ankeadgang over tingrettens av- som forsvarere under hovedforhandlingen. For som forsvarer for Breivik under hovedfor- oppnevnte et tilstrekkelig antall forsvarere, gjørelser var det videre ønskelig at retten star- at det ikke senere skulle kunne reises tvil om handlingen, og de tre andre som medfor- eller hvis Breivik like før hovedforhandlin- tet arbeidet med å oppnevne bistandsadvoka- Breiviks forsvarerønske, anmodet retten om en svarere, jf. straffeprosessloven § 96 og § 94. gen ønsket å bytte forsvarere og de nye ter til hovedforhandlingen før tiltalen forelå. skriftlig erklæring fra Breivik hvor hans forsva- rerønske under hovedforhandlingen fremgikk. Arbeidet med å oppnevne bistandsadvoka- 5.1.1 Rettslig utgangspunkt ter til hovedforhandlingen startet i januar. Oslo tingrett mottok 24. november 2011 en Normalt vil påtalemyndigheten sende kopi erklæring fra Breivik datert 18. november, av tiltalen til retten med anmodning om at 5.1.3 Vurdering av løsningene hvor han ba om at advokat Lippestad, advokat hovedforhandling berammes, jf straffepro- Bæra, advokat Jordet og advokatfullmektig Retten så ingen betenkeligheter ved å beram- sessloven § 262. Retten skal fastsette tid og Grøn ble oppnevnt som hans forsvarere i me hovedforhandlingen og oppnevne forsva- sted for hovedforhandling så raskt som mu- straffesaken og under hovedforhandlingen. rere før tiltalen forelå i en sak som denne, hvor lig, jf straffeprosessloven § 275 første ledd. I siktede hadde erkjent de faktiske forhold som dette tilfellet hvor siktede satt i varetekt, skal I oversendelsesbrevet opplyste advokat ville ligge til grunn for en tiltale. Dette ga en hovedforhandling om ikke særlige forhold er Lippestad at hensynet til sakens omfang og ro omkring tidspunktet for oppstart av hoved- til hinder for det, være påbegynt innen seks muligheten for en forsvarlig forberedelse og forhandlingen som alle parter var tjent med. uker etter at saken kom inn til tingretten, jf. § gjennomføring av hovedforhandlingen tilsa 275 annet ledd. Forsvarer og bistandsadvokat at det var behov for fire forsvarere i saken. til hovedforhandlingen oppnevnes normalt etter at tiltalen er sendt retten i forbindelse Ved rettens brev av 23. november 2011 med beramming av hovedforhandlingen. ble alle bistandsadvokatene som var oppnevnt under etterforskningen gitt adgang I en del saker reserveres tid til hovedforhand- til å uttale seg om tidspunktet for hoved- ling før tiltale er tatt ut og saken sendt retten. forhandling i saken, jf. straffeprosessloven Formell beramming av hovedforhandlingen § 264 a, fjerde ledd. Retten mottok ingen og oppnevning av forsvarer og bistandsad-

30 31 6. Lokaler

Oslo tingrett var tidlig fokusert på det begrenset med lokaler som både var at rettssaken skulle gjennomføres i ledig og som kunne stilles til disposisjon. egnede lokaler, tilpasset sakens alvor Statsbygg gjorde også en rekke undersøkelser, og den store samfunnsinteressen. men hadde ikke lokaler tilgjengelig som var egnet til å gjennomføre saken. Hotel Bristol og Grand hotel var interesserte i å tilrettelegge 6.1 Valg av lokaler for rettssaken. Etter befaring og samtaler med både Grand og Bristol konkluderte tingretten Innledningsvis ble det klart at eksisterende med at lokalene ikke var hensiktsmessige til lokaler i Oslo tinghus ikke kunne oppfylle å gjennomføre saken. Det måtte gjøres en behovene i denne saken. Tinghusets største rekke tilpasninger begge steder for å tilrette sal høsten 2011, sal 828, lå i 8. etasje. Rom- legge for et godt rettslokale. I tillegg ville mene rundt er andre mindre rettssaler, en det å etablere et rettssted utenfor tinghuset trang gangbro og en trappeoppgang. Det også medføre mye ekstra arbeid og en tyngre var ingen rom rundt denne rettssalen som arbeidshverdag for alle de involverte partene. kunne ta hånd om en stor menneskemengde. Kostnadene ved å leie og tilrettelegge eks terne lokaler ville også være betydelige, Pressen og Redaktørforeningen var tidlig ute uten at dette ville gi noen gjenbruksverdi. og la vekt på at saken burde gjennomføres i lokaler som kunne romme det store oppbudet 6.1.2 Løsning i Oslo tinghus av medierepresentanter og berørte parter og vitner. De mente innledningsvis at saken burde Parallelt med kartleggingen av eksterne gjennomføres i eksterne lokaler. Oslo tingrett lokaler, arbeidet domstolen med å se på ønsket på sin side både å undersøke mulighe- alternative løsninger i tinghuset. Arkitekt tene for å bruke lokaler utenfor tinghuset, men firmaet Terje Grønmo AS, som er tinghusets også å utrede mulighetene for ombygging av arkitekt, ble engasjert for å se på ombyggings- eksisterende lokaler i Oslo tinghus. muligheter.

Politiet ga tidlig uttrykk for at det var mer Det ble klarlagt at en ombygging av den eksis- hensiktsmessig for sikkerhetsarbeidet om terende rettssal 250 ville kunne gi et stort og saken ble gjennomført i Oslo tinghus. Å sikre egnet rettslokale. Ved å disponere hele 2. eta- eksterne lokaler ville være vesentlig mer sje i Oslo tinghus til gjennomføring av saken, ressurskrevende. var det tingrettens vurdering at en slik løsning ville kunne gi gode fysiske forhold for alle som 6.1.1 Kartlegging av eksterne lokaler hadde arbeidsoppgaver i tilknytning til saken. Med en slik løsning måtte tingretten også se Et viktig ledd i beslutningsfasen om hvor på muligheten for å fordele saken på flere lo- saken skulle gjennomføres var å sjekke ut om kaler utenfor tinghuset. Særlig var det aktuelt det var eksterne lokaler tilgjengelig for gjen- med et pressesenter og lokaler til fornærmede/ nomføring av saken. I den anledning ble det etterlatte/pårørende i lokaler nær tinghuset. sendt henvendelse til Statsbygg, Norwegian Oslo tingrett ville også måtte leie lokaler uten- Promotion Group (NPG), Hotel Bristol, Grand for tinghuset, til erstatning for det store antall hotel, SAS hotellet og Clarion hotel Royal rettssaler som ville måtte disponeres til 22. juli- Christiania, jf. vedlegg, hvor det fremgikk saken, hvis den skulle avvikles i Oslo tinghus. hvilke krav vi stilte til et eksternt lokale. Domstolen innledet en dialog med Stats- NPG gjorde en foreløpig undersøkelse i bygg om mulighetene for å gjennomføre markedet, på oppdrag fra tingretten. De ombygging innenfor den korte tidsfristen fram konkluderte med at Norges varemesse i Lil- til hovedforhandlingen skulle starte. I dialog lestrøm var et egnet sted. Utover dette var

32 33 Rommet hadde overføring med lyd og bilde fra 250. Det var ønskelig at rommet skulle ligge skjermet for pressen, i nærheten av fornærme- de/etterlatte og i kort avstand fra rettssal 250.

Det ble etablert et venterom for vitner før de forklarte seg i retten. Her kunne de også få bistand fra helsetjenesten, hvis de hadde behov for det. Dette rommet lå også i den sonen som var skjermet for pressen.

På grunn av at lyd og bilde skulle overføres fra sal 250 både til andre rom i tinghuset per kabel og streames til andre domstoler, samt at NRK skulle ha ansvaret for å lage en produksjon som skulle overføres, var det nødvendig å etablere et regirom. Regirom- met besto av to deler, et avlåst serverrom og et arbeidsrom. Alle monterte og fjernstyrte kameraer i sal 250 ble kablet mot regirommet. Tegning av rettssal 250. (Arkitektfirma Terje Grønmo AS.) I forbindelse med etterbruk av salen skal kame- med Statsbygg og avklaringer med Domstol som sørget for å arrangere tester av det nye ut- raene i salen brukes til videokonferanse. Sty- administrasjonen/Justisdepartementet om styret som var levert samt eksisterende teknis- ringen av kameraene ble derfor tilpasset dette. bevilgninger, ble det besluttet å bygge om ke utstyr på huset og brannvarslingsanlegget. Hvis det en annen gang blir nødvendig med og oppgradere 2. etasje. Statsbygg var an- noe av det samme opplegget for en annen sak, Det ble montert bombefolie på alle vinduer i 1. svarlig for å gjennomføre ombyggingen. er det mulig å programmere om utstyret igjen. og 2. etasje. Ombyggingsprosjektet innhentet I ettertid viste denne beslutningen om å tilbud fra flere leverandører og den rimeligste gjennomføre straffesaken i Oslo tinghus seg med tilfredsstillende kvalitet ble valgt. Salen 6.2.2 Anskaffelser av møbler og som klok. De fysiske rammene rundt saken, fikk to tolkerom med utsikt til dommerbordet. utstyr Tolkerommene ble utstyrt med to tolkeenhe- og forholdene både for de fornærmede, Parallelt med at byggeprosjektet gikk sin ter slik at to tolker har hvert sitt utstyr. Hvert etterlatte og pressen ble gode. Oslo tingrett gang, ble det igangsatt anskaffelsesprosesser rom fikk to skjermer tilsvarende overførings- fikk positive tilbakemeldinger på dette fra for følgende: alle brukergrupper under og etter saken. salene, en til NRKs overføring og en til bevis. Rettssalsmøbler: Aktørmøbler, publikumsbenker, stoler 6.2 Ombyggingen Politiet/aktorene fikk innredet et kombinert arbeidsrom og pauserom i nærheten av retts- Teknisk utstyr: Utstyr i sal, utstyr til overføring Statsbygg engasjerte en ekstern prosjektleder salen. Det ble installert overføring til rommet av lyd bilde til andre saler og andre domstoler. og utlyste prosjektet som et hasteprosjekt. på lik linje med andre overføringssaler. De I forbindelse med anskaffelse av rettssals Entreprenør J.I. bygg AS ble kontrahert ca. fikk også kablet arbeidsplassene med poli- møbler fikk Oslo tingrett bistand fra DAs 30. november 2011. Prosjektering og byg- tinett. I tillegg søkte også Oslo politidistrikt konsulentfirma Inventura AS, som bisto ging ble utført parallelt. Beslutninger ble om overføring av lyd og bilde til et lokale på med det formelle rundt innkjøpsproses- fortløpende tatt på byggemøtene hvor alle politistasjonen på Grønland. Overføringen ble sen og inngåelse av avtale. De hadde også fag var representert. Oslo tingretts repre- godkjent av hovedforhandlingsdommeren, ansvaret for den praktiske utsendelsen av sentant deltok på alle byggemøter. I tillegg etter at spørsmålet var tatt opp med aktørene. tilbudsforespørsel og mottak av tilbud. De hadde entreprenøren et utførende møte hver evaluerte tilbudene og valg av tilbyder ble uke, hvor eventuelle avklaringer ble tatt med Et møterom ble innredet både som arbeidsrom tatt i samarbeid med Oslo tingrett. Inventura tingretten i ettertid eller på byggemøtet. og pauserom for forsvarerne. Rommet hadde overføring med lyd og bilde fra 250. Det var AS hadde ansvar for anskaffelsesprotokol- Det ble utarbeidet fremdriftsplaner med de ønskelig at rommet skulle ligge skjermet for len og avtalen frem til undertegning. ulike byggeaktivitetene, installasjon av teknisk pressen og i kort avstand fra rettssal 250. Prosedyren «Konkurranse med forhandling utstyr samt møblering og ferdigstilling av både eller bruk av hasteprosedyre» ble valgt. An- 250 og resten av 2. etasje. De siste ukene og Et møterom ble innredet både som arbeidsrom skaffelsen ble annonsert i Doffin-basen og dagene før ferdigstilling var en meget hektisk og pauserom for de koordinerende bistands- på TED. Eget notat om bakgrunnen for valg periode. Statsbygg engasjerte et eget firma advokatene i sonen for fornærmede/etterlatte.

34 35 Fra ombyggingen av sal 250. Test av overføringsskjem i sal 250. av prosedyre ble lagt ved anskaffelsespro- På grunn av behovet for mange publikums Levering av møbler ble tatt inn i ombyggings- snacksautomat i 2. etasje. For aktører og tokollen. Inventura skrev følgende: «Bruk plasser i 22. juli-saken, skulle salen møbleres prosjektets fremdriftsplan. Dommerbord, besøkende i andre saker enn 22. juli-saken, av hasteprosedyrer etter anskaffelsesregel- spesielt for saken med kun to bord for aktører aktørbord, vitneboks og pressebord måtte ble det satt opp selvbetjening av kaffe utenfor verket er unntak og de skal tolkes strengt.” på hver side. Etter at saken var ferdig, skulle monteres før elektriker kunne legge inn strøm publikumskantinen i 3. etasje, fordi de ikke aktørplassene fordobles. På den måten ville og AV-leverandør kunne kable for AV-utstyr. kunne benytte kafeen i 2. etasje som ellers. Samtidig mente Inventura at saken var helt rettssal 250 bli en meget egnet rettssal for spesiell og av nasjonal betydning: ”For å behandlingen av større saker med mange 6.2.4 Resten av 2. etasje 6.2.5 Tilrettelegging av presse- sikre at de nødvendige møblene til rettssa- parter/tiltalte og prosessfullmektiger/forsva- len i Oslo tinghus blir levert i tide, er det helt rere. Møbleringen ville også gjøre det mulig å Det ble avklart at det av sikkerhetsmessige år- sentrene nødvendig at hasteprosedyren etter FOA § avvikle ankesaken (dvs. en sak med lagrette), saker var nødvendig å stenge av hele 2. etasje Sal 227 ble innredet som pressesenter. Rom- 14-4 bokstav d eller FAO § 2-1 (2) bokstav c fordi lagretten kunne sitte på den ene siden. for bruk til saken. Fra før var etasjen delt inn i met ble møblert med stoler i kinooppsett benyttes (hjemmel avhenger av anskaffelsens Leveransen av aktørmøbler gikk til Rom for en indre sone for ansatte og politi (i forbindelse nærmest skjermene og arbeidsbord for øvrig. anslåtte verdi). Inventura mener vilkårene flere AS (underleverandør Nesje AS) og leve- med fremstilling), samt en ytre sone for publi- Det var både høyttalere og uttak for lyd fra for bruk av hasteprosedyre er oppfylt enten ransen av publikumsbenker og st oler gikk til kum. En del av ytre sone ble i denne saken delt salen. På bordene var det stikkontakter og anskaffelsen følger FOA del II eller III. « ISKU Interiør AS. inn i en egen sone for fornærmede/etterlatte, trådbundet internett. Det var også trådløst hvor pressen ikke hadde tilgang. Adgangen til nett i hele tinghuset. Plassene ble merket denne sonen ble kontrollert av vaktpersonale. slik at det var avklart hvem som skulle sitte hvor før oppstart av saken. De store redak- I overføringssalene ble aktørmøblene, med sjonene delte bord. Målet var at alle medier unntak av dommerbordene, satt på et ek- som hadde flere personer i dette rommet sternt lager. Salene ble så møblert i kino skulle ha minst en arbeidsplass med bord. oppsett med aktørstoler eller innleide stoler. Møbleringen ble endret etter uke to, i samråd Det måtte tas hensyn til rømningsveier med pressens tillitsvalgte. Antall arbeidsbord når antall plasser i hver sal ble bestemt. ble økt, på bekostning av antall plasser. Tinghuset inngikk et samarbeid med Stock- I sal 207 var det innredet med stoler i kino fleths om salg av mat i 2. etasje under hele oppsett. Det ble det innkjøpt ekstra utstyr saken og også i 1. etasje under deler av med hodetelefoner for uttak av tolkelyd. saken. Stockfleths sørget også for utplas- Overføringssaler. sering av tre mineralvannautomater og en 36 37 Rom 281 ble brukt som redigeringsrom for hovedforhandlingen. Det var derfor naturlig å pene. Ved en ombygging og tilrettelegging NRK, TV 2 og VG. Mange av livereporterne, gå i dialog med disse to virksomhetene om å for gjennomføring av saken i egne lokaler fotografene og teknikerne valgte å følge leie lokaler på Grand til etterlatte, og et pres- ble alle investeringene gjort med tanke for overføringen fra dette rommet i stedet for sesenter på Bristol. I tillegg ble VG-auditoriet etterbruken. I et eksternt rettslokale vil de 207, siden beliggenheten var mer sentral. leid som pressesenter for hele perioden. investeringer som måtte gjøres i mye mindre grad ha en nytteverdi i fremtiden, samtidig Pressesenteret på Hotel Bristol hadde Det var vanskelig å beregne hvor mange som som kostnader for nedrigging og tilbakeføring 370 plasser, og ble holdt åpent de to før- ville ønske å følge hovedforhandlingen, og om til opprinnelige lokaler ville komme i tillegg. ste ukene under saken. Det ble innredet plassene på Grand, Bristol og VG-auditoriet med en blanding av kinooppsett og lang- ville være tilstrekkelig til å møte behovet. bord. Det ble leid inn tolkeutstyr, slik at På bestillingstidspunktet hadde tingret- de som ønsket det kunne høre den engel- ten ikke et godt verktøy til å skaffe oversikt ske oversettelsen via hodetelefoner. over tilstedeværelse. Tingretten hadde heller ikke oversikt over fremdriftsplan eller hvor Også VG-auditoriet ble brukt som pressesenter mye av saken som ville bli kringkastet. i alle ukene rettssaken varte. Der var det over- Skilt foran salene for etterlatte og fornærmede. føring av bilde og lyd, på samme måte som Et akkrediteringssystem var under utarbeiding, til de andre pressesentrene. Dette fungerte men ennå ikke på plass da tingretten måtte ta bra. Det trådløse nettet i VG-huset ble brukt. avgjørelse om lengden på bestillingen. Signa- lene fra pressen tilsa en særlig stor interesse 6.2.6 Serviceskranker de første ukene av hovedforhandlingen. Det var grunn til å tro at mange av de utenland- Det ble etablert følgende serviceskranker: ske journalistene ville reise hjem etterhvert. På denne bakgrunnen ble Bristol bestilt kun • Serviceskranke 1: I Oslo tinghus, 1.etasje: i de to første ukene av hovedforhandlingen. for alle grupper (fornærmede/etterlatte/- I ettertid viste det seg å være en riktig avgjø- bistandsadvokater/publikum/presse) relse. Etter hvert var det så begrenset pågang • Serviceskranke 2: Oslo tinghus, 2. etasje: til Grand, at lokalene der ble avbestilt og for fornærmede/etterlatte/bistandsadvokater de etterlatte fulgte saken i Oslo tinghus. Pressesenteret i Oslo tinghus sal 227. • Presseskranke i Oslo tinghus, 2 etasje: 6.4 Erfaringer for presse Erfaringene med å gjennomføre hovedforhandlingen i Oslo tinghus var gode. Ram- • Serviceskranke Grand Hotel: For for- mene rundt gjennomføringen av saken ble på nærmede/etterlatte/bistandsadvokater den måten preget av domstolens ordinære • Serviceskranke Hotel Bristol: For presse. omgivelser. Ombygging og fleksibel bruk av store deler av Oslo tinghus til gjennom- 6.2.7 Skilting føringen av saken, bidro til at antallet plasser for de som skulle følge saken kom opp Det ble satt opp 15 midlertidige skilt, slik på et akseptabelt nivå. Domstolen hadde at man lettere kunne orientere seg. Det var også lett tilgang til sitt vanlige støtteap- bl.a. skilt for vitnestøtte, skjermet sone – ikke parat for den praktiske gjennomføringen adgang for journalister, serviceskranker og Pressesenteret på Bristol hotell. av saken, når dette skjedde i tinghuset. presseskranke i tinghuset, på Grand og på Bristol, toaletter og skilt om publikumsplasser. Sikkerhetsarbeidet ble også lettere når latte var stort og det var vanskelig å få eksakte saken ble gjennomført i domstolens ordi- tall på hvor mange som ønsket å være til stede. 6.3 Eksterne lokaler nære lokaler enn dersom man hadde leid Pressens anslag antydet stor interesse fra både et hotell, konferansesenter eller lignende. Det var nødvendig med eksterne lokaler til inn- og utland. På denne bakgrunn valgte presse og fornærmede/etterlatte. En av de tingretten å leie lokaler utenfor tinghuset. Hvis det hadde blitt besluttet å gjennomføre store utfordringene i denne saken var det store For pressen var det spesielt viktig med nær- saken i andre leide lokaler utenfor tinghuset, antallet personer som hadde rett til å være het til tinghuset. Hotel Bristol og Grand Hotel ville det vært behov for betydelige investerin- til stede under saken, og som ønsket å bruke hadde begge gitt positiv tilbakemelding på ger i infrastruktur på stedet for å få tilfredsstil- denne retten. Antallet fornærmede og etter- tingrettens henvendelse om leie av lokaler til lende løsninger for alle de involverte grup-

38 39 7. Overføringsdomstoler

Oslo tingrett overførte hoved- 7.2 Kartlegging av fjernmøte forhandlingen til 17 domstoler i hele Det fremsto som svært vanskelig, kanskje umu- landet, slik at fornærmede og etter- lig, å gjennomføre hovedforhandlingen i et lokale som var stort nok til å gi plass til alle disse, latte kunne følge rettssaken nær sitt i tillegg til øvrige aktører, presse og publikum, hjemsted. og som samtidig ga den nødvendige verdige rammen for hovedforhandlingen i en historisk alvorlig straffesak. Det var fra tingrettens side svært lite ønskelig å benytte en idretts- 7.1 Bakgrunn hall eller en underholdningsarena til denne Etter styrkingen av fornærmede og etterlat- straffesaken, noe som ville vært alternativet tes rettigheter ved lov 7. mars 2008 nr. 5, jf. hvis alle skulle være tilstede i samme lokale. Ot.prp. nr. 11 (2007-2008), har fornærmede og etterlatte rett til å være til stede under hele Straffeprosessloven har allerede enkelte be- hovedforhandlingen. Dette er forstått som stemmelser som hjemler bruk av fjernmøte, en rett til å være fysisk til stede i rettslokalet. dvs. rettsmøter der ikke alle deltakerne er til Med fornærmede menes her de som er direkte stede i rettsalen, men deltar gjennom fjern- utsatt for den straffbare handlingen. Hvem møteteknikk i form av lyd og bilde, eventuelt som regnes som etterlatte fremgår av straf- bare lyd. Det ble tidlig klart for oss at dette feprosessloven § 93 a annet ledd og § 93 f. kunne være løsning for hovedforhandlingen i denne saken, og vår første kontakt med Følgende har rett til å være tilstede: Domstoladministrasjonen (DA) om mulighet for videooverføring av forhandlingene • Etterlatte, jf. § 93 a skjedde allerede 28. juli 2011. Det videre arbeidet skjedde i tett samarbeid med DA. • Den utvidete etterlattegruppen, jf. § 93 f

• Fornærmede med bistandsadvokat DA og Oslo tingrett vurderte ulike alternativer til fornærmede og etterlattes fysiske tilstede- • Verger værelse i selve rettslokalet; bruk av videokonferanse (fjernmøte), overføring via satellitt og • Ledsagere bruk av streaming. Av hensyn til driftssikkerhet og mulighet for å vise flere bilder samtidig, • Bistandsadvokatene ble det valgt en løsning med streaming. Det De fornærmede og etterlatte etter terror- var veldig viktig at bildet som skulle overføres handlingene 22. juli 2011 utgjorde et bety- skulle være av meget høy kvalitet, dvs. fjern- delig antall. Det var til hovedforhandlingen synskvalitet (HD). Dette ville ikke vært mulig oppnevnt 165 bistandsadvokater for 784 med videokonferanseteknikk. Det anses også personer. 164 av de fornærmede var min- lettere å tilpasse et større antall mottakere med dreårige da hovedforhandlingen startet, slik streaming enn med videokonferanseteknikk. at verger kommer til. I tillegg kommer de etterlatte uten egen bistandsadvokat som er 7.3 Lovendring nevnt i straffepr osessloven § 93 f. Tingretten Bruk av overføringssaler og overførings- ønsket, etter anbefaling fra Helsedirektora- domstoler som utelukker de etterlatte, for- tet, å tilrettelegge for at de som ville, kunne nærmede og bistandsadvokatene fra fysisk ha med seg en eller flere støttepersoner. tilstedeværelse i rettsalen krever hjemmel, og Før hovedforhandlingen startet, så vi derfor ved lovendring 30. mars 2012 ble følgende for oss et antall på flere tusen personer fra inntatt som nytt annet ledd i straffeprosess- denne gruppen som kunne være tilstede i loven § 93 c: «Dersom antallet fornærmede hovedforhandlingen. Dessuten kom ønsket og etterlatte gjør at gjennomføring av retts- om tilstedeværelse fra presse og publikum. Tromsø tinghus. 41 10 10 Mandag 9. april 2012 Mandag 9. april 2012 11 11 møtet ellers ville medføre uforholdsmessige 2012 falt valget på 18 domstoler, som noe omkostninger eller vil måtte skje i lokale som senere ble redusert til 17 domstoler. ellers ikke er egnet, kan retten beslutte at fornærmede, etterlatte og deres represen- De 17 domstolene med overføring av lyd tanters deltakelse skal skje ved fjernmøte og bilde fra hovedforhandlingen var: eller ved at de mottar lyd- og bildeoverføring fra rettslokalet på nærmere angitt sted. Sted Domstol Dette sendes direkte 1. Tromsø Nord-Troms tingrett Dette har Oslo tingrett gitt pressen anledning direkte å videreformidle i tekst og bilder: Før beslutning om at deltakelse skal skje som ■ Retten settes. ■ Opplesning av tiltalebeslutningen. ■ Aktors og forsvares innledninger. ■ Trolig (noen) politiforklaringer. ■ Eventuelt deler av de sakkyndiges forklaringer. nevnt i første punktum, skal de fornærmede ■ Avsluttende prosedyrer. Nordmøre tingrett Salten tingrett 2. Steinkjer Inn-Trøndelag tingrett KRISTIANSUND: BODØ: ALTA: Alta tingrett ■ Domsavsigelsen. Foto: ANDERS VANDERLOOCK ■ Stillbildefotografering i deler av hovedforhandlingene hvor film- og lydopptak tillates. og etterlatte, eller deres representanter, og ■ Poolfotografering etter avtale med retten. Publikum slipper inn forsvareren gis anledning til å uttale seg. 3. Trondheim Sør-Trøndelag tingrett Publikum kan følge rettssaken i Oslo tinghus når det er ledige plasser. Adgangskort (dagspass) vil bli delt ut i Borgarting lagmannsrett dagen før. Som vanlig publikum kan man ikke akkreditere seg på Kongen kan gi nærmere regler i forskrift OSLO TINGHUS forhånd eller forhåndsreservere plasser i tinghuset. Hovedsalen: Etterlatte, fornærmede som ÅLESUND: Sunnmøre tingrett TRONDHEIM: Frostating lagmannsrett TROMSØ: Nord-Troms tingrett STEINKJER: Inn-Trøndelag tingrett 4. Ålesund Sunnmøre tingrett skal vitne og bistandsadvokater kan Streng kontroll om gjennomføring av deltakelse som nevnt sammen med utvalgte, akkrediterte repre- Det blir streng adgangskontroll i Oslo tinghus mens sentanter fra pressen følge saken i hoved- 22. juli-saken pågår. Vær tidlig ute hvis du skal inn i forhandlingssalen i annen etasje. tinghuset. Hovedforhandlingene starter i Oslo tingrett 09.00. Nabosalene: Det vil bli overført lyd og Alle som skal inn i tinghuset i denne perioden må i første punktum. Rettens beslutning kan bilde til tilstøtende rettssaler i samme passere metalldetektor og få gjennomlyst bagasjen. 5. Bergen Bergen tingrett etasje. Sikkerhetskontrollen vil bli opprettholdt hele dagen. For at dette skal avvikles på en effektiv måte, Beredskapsteam: Oslo kommune stiller anbefales det at man tar med seg så lite som mulig inn ikke ankes eller brukes som ankegrunn.» med beredskapsteam som vil sørge for i tinghuset. helse-messig og psykososial beredskap i VG-HUSET: Man bør være tidlig ute, gjerne fra kl. 07.00. Det kan Tinghuset og på Grand Hotell. Disse sørger Auditoriet i VG-huset BERGEN: Bergen tingrett HAMAR: Hedmarken tingrett HØNEFOSS: Ringerike tingrett ta tid å komme gjennom adgangskontrollen. for tilgjengelige skjermingsrom for berørte i Akersgata 55 er leid Foto: ESPEN BRAATA 6. Kristiansand Kristiansand tingrett som måtte trenge det. Beredskapsteamene som reservested for er forberedt på samarbeid med Oslo overføring av rettssaken. Vitneplikt legevakt ved behov for omfattende tiltak, Domstolene treffer avgjørelser bare på bakgrunn av Dette ga oss hjemmel til å beslutte hvor de en- og behov for legehjelp. det som kommer fram i retten. Derfor må vitner forklare seg for retten slik at dommerne får høre vitneforklaringen selv om man tidligere ha forklart GRAND HOTELL: Det blir seg for politiet. også lyd- og bildeoverføring til 7. Skien Nedre Telemark tingrett to lokaler på Grand Hotell. Disse Vitner har derfor plikt til å snakke sant, og falsk kelte skulle følge saken. Retten traff 30.3.2012 lokalene er tiltenkt etterlatte forklaring for retten kan straffes med fengsel. som ønsker roligere omgivelser uten presse til stede. HAUGESUND: Haugaland tingrett DRAMMEN: Drammen tingrett SKIEN: Nedre Telemark tingrett Filmopptak for historien formell beslutning om å bruke overførings- Rettssaken skal sikres for all fremtid. Men først om 25 år vil forskerne få tilgang til filmopptakene. 8. Tønsberg Tønsberg tingrett Det har Oslo tingrett besluttet. Etter søknad fra Domstoladministrasjonen (DA) er det åpnet for at BRISTOL HOTELL: filmopptakene skal sikres som historisk dokumentasjon. domstoler og overføringssaler (se vedlegg). (ca. 100 meter fra Oslo tinghus). Pressesenter med plass til 250 Men opptakene som NRK gjør skal umiddelbart sikres personer og tiltenkt blant annet og leveres til Riksarkivet og klausuleres for 25 år. utenlandske medier. – Dette materialet er primært beregnet for fremtidig Foto: FRODE HANSEN/VG forskning. Vi ser dette på linje med at Quisling-saken 9. Drammen Drammen tingrett ble stenografert ord for ord. Det er jo slik at det ikke gjøres lyd og/eller billedopptak i norske rettssaker. Dermed vil det ikke bli en dokumentasjon for historien SANDNES: Jæren tingrett KRISTIANSAND: Kristiansand tingrett Lokalene til Fylkesmannen FREDRIKSTAD: Fredrikstad tingrett om hvordan 22. juli-saken ble gjennomført. Vi ønsker å TØNSBERG: sikre dette, sier avdelingsdirektør Erling Moe i DA. 7.4 Overføringssaler i Oslo tinghus AV TERJE HELSINGENG og EVA-THERESE GRØTTUM. Grafikk ANDERS BERGAN Alle foto: DOMSTOLADMINISTRASJONEN 10. Fredrikstad Fredrikstad tingrett Det ble tilrettelagt for overføring av lyd Faksimile fra VG 9. april 2012 med oversikt over de 17 overføringsdomstolene. og bilde til seks saler i 2.etasje i Oslo ting- 11. Hamar Hedmarken tingrett hus, og til en sal i 1. etasje, samt til pressesenter i VG-bygget og på Hotel Bris- 12. Bodø Salten tingrett klart kort tid før hovedforhandlingen startet. bevis, viste skjermen et oversiktsbilde fra Det var 82 personer som ønsket å følge saken salen. Kombinasjonen av disse to bildene ga tol, og til etterlatte på Grand Hotel. 13. Haugesund Haugaland tingrett fra en annen domstol enn den de hadde fått et bedre inntrykk av det som skjedde i salen I tinghusets 2.etasje disponerte pressen to 14. Sandnes Jæren tingrett tildelt. 60 av disse fikk innfridd sine ønsker. enn om man bare hadde hatt ett. Kvaliteten rettssaler, mens fire saler var satt av til etter- Ønskene ble - i tett dialog med de berørte på bildene var også høy. Som en ekstra ser- latte og fornærmede. Publikum kunne følge 15. Kristiansund Nordmøre tingrett domstolene - i stor grad etterkommet hvis vice til tilhørerne i sal 250, ble NRK-produk- saken i sal 127 i tinghusets 1.etasje, der det var det var oppgitt en akseptabel grunn. Det sjonen uten lyd vist på monitorene i salen. 16. Alta Alta tingrett 160 plasser. kunne for eksempel være at vedkommende 17. Hønefoss Ringerike tingrett hadde hele sin familie i nærheten av en annen Overføringsdomstolene fikk velge mellom to Til salene i Oslo tinghus var det overføring via overføringsdomstol, eller at vedkommende typer utstyr, enten lerret, projektor og PC eller kabel, mens det var tilsvarende overføring til var student og ville følge saken på hjemste- monitorer. De fleste valgte lerreter fordi dette salene utenfor tinghuset som til overførings- Det ble i all hovedsak valgt én domstol i hvert det og ikke studiestedet, eller omvendt. ga store bilder. Hver sal måtte ha ett sett med domstolene. fylke, ut fra hvor hovedvekten av de berørte utstyr per bildeskjerm, dvs. to lerreter, to pro- var bosatt. Det ble også vektlagt hvorvidt det Gjennom akkrediteringssystemet ble det jektorer og to PCer, samt høyttalere. Lyden ble 7.5 Valg av overføringsdomstoler var egnede lokaler på stedet. laget adgangskort til alle som hadde rett kjørt gjennom egne høyttalere og ikke gjen- til å være tilstede og som hadde registrert nom høyttaleranleggene i de salene som had- Høsten 2011 ble det foretatt en foreløpig Før akkrediteringsløsningen var på plass var seg. Det var opp til den enkelte domstol de det. Grunnen til det er at det ville blitt en kartlegging av hvor de etterlatte og fornær- tingretten avhengige av manuelt førte over- hvordan de ønsket å bruke adgangskor- liten tidsforskjell mellom lyd og bilde hvis man mede befant seg, og om de så for seg at de sikter i Excel. På denne måten laget man et tene. Domstolene fikk også oversendt hadde tatt lyd gjennom høyttaleranlegget. ville følge hovedforhandlingen helt eller foreløpig overslag til overføringsdomstolene adgangskort for ulike grupper tilhørere. delvis. Dette var før hovedforhandlingen var over hvor mange personer som tilhørte deres Lerretene som ble valgt var knappelerreter på berammet og før man visste tidspunkt og domstol. 7.6 Praktisk gjennomføring stativ. Disse er lette i vekt og lette å montere, varighet. Svarene ga likevel en viss pekepinn De sto på eget stativ og man trenger ikke om interessen, og den geografiske spred- Da akkrediteringssystemet var på plass og re- Det ble overført to bilder fra sal 250 til andre å henge dem opp på en vegg. Dette var en ningen blant de fornærmede og etterlatte. gistreringen gjennomført, kunne tingretten ta saler og overføringsdomstolene. Det ene fordel når de stort sett ble satt mot veggen bak ut navnelister over hvem som var tilordnet den viste en NRK-produksjon av det som skjedde dommerne, i en rettssal hvor det ikke er ønske- Det var et tett samarbeid med Domstol enkelte domstol, og hvilke bistandsadvokater i salen. Det andre viste bevisskjermen, det lig å skru fast noe. administrasjonen om valg av domstoler som var oppnevnt for disse. Dette var først vil si det som ble fremlagt elektronisk på og tekniske løsninger. I slutten av februar lerreter i sal 250. Når det ikke ble lagt frem

42 43 under behandlingen av bombeeksplosjo- man i overføringssalene og overførings- nen i regjeringskvartalet og senere for andre domstolene har sett og hørt vel så bra det deler av forhandlingene. Beslutningene ble som har foregått i hovedforhandlingssa- kommunisert til alle aktørene, samt Norsk len som de som fulgte saken i sal 250. presseforbund og Norsk redaktørforening. Det var bistandsadvokater til stede i overfø- 7.8 Informasjonsflyt ringsdomstolene, og en rekke steder har det vært et tett samarbeid mellom bistandsad- Oslo tingrett kommuniserte med overførings vokatene som har laget en vaktordning. domstolene på epost, og sendte epost direkte til oppgitte kontaktpersoner i dom- Det var lagt opp til bistandsadvokatene stolene, i tillegg til domstolens postmottak. skulle bære kappe, og at de tilstedeværende skulle opptre som om de var i hovedfor- Oslo tingrett holdt et informasjonsmøte i handlingssalen. I overføringssalene i Oslo Oslo tinghus den 7. mars 2012. Dette opp- tinghus har de tilstedeværende blant an- levde vi som et nyttig møte både for over- net reist seg når dommerne kom inn. føringsdomstolene og Oslo tingrett, med gode innspill og diskusjoner. Oslo tingrett Ansatte i domstolene har påsett at overførin- ble møtt med en svært positiv innstilling fra gen har skjedd i ryddige og verdige former. overføringsdomstolene, og et sterkt ønske om å bidra til at dette skulle bli vellykket. Oslo tingrett kan ikke se at det på dette området er behov for ytterligere lovend- Det ble sendt ut «Rutiner ved overføring og ringer enn det som kom i lovendringen av Anskaffelsen av utstyret ble foretatt i for- I forarbeidene (Innst. 219L (2011-2012) side 11) tekniske feil» med angivelse av kontaktper- 30. mars 2012 og som det er vist til over. bindelse med Oslo tingretts anskaffelse uttaler komiteen at «en overføring til tilstø- soner hvis noe skulle oppstå med overførin- av overføringsutstyr og overføringsdom- tende lokaler vil være en del av rettsmøtet på gene. I forbindelse med den tekniske over- stolene fikk beholde utstyret etterpå. lik linje med å være i selve rettslokalet». Isolert føringen, kommuniserte Oslo tingrett med sett kan dette forstås som at presse og publi- kontaktpersoner i overføringsdomstolene For å sikre enhetlig gjennomføring av saken kum skal gis adgang til overføringslokalene på via SMS, både enkeltvis og som gruppe. utarbeidet tingretten retningslinjer for gjen- samme måte som ellers, så fremt det er plass. nomføringen i overføringssalene. Blant ret- Det ble opprettet en egen SMS-gruppe på ningslinjene var påminnelse om at alle reiser Komiteen understreker imidlertid «at reglene Gule sider til varslinger. Det ble sendt ut SMS i seg når hovedforhandlingsdommerne gikk om offentlighet ikke er til hinder for at ret- forbindelse med testing og eventuelle tekniske inn/ut av salen, forbud mot å spise i salen, ten bestemmer at presse og publikum skal feil. Det var mer hensiktsmessig å bruke SMS forbud mot opptak for kringkasting m.m. følge rettsmøtet fra bestemte steder dersom til de som bemannet salene, på grunn av at de pågangen av tilhørere blir så stor at det er ikke alltid hadde tilgang til mail. Oslo tingrett Retningslinjene ble sendt til overføringsdom- fare for å fortrenge fornærmede og etterlat- anskaffet en egen mobiltelefon med abonne- stolene og delt ut til vekterne i Oslo tinghus. tes mulighet til å følge rettsforhandlingene» ment som vakttelefon kun til bruk i forbindelse med overføringene til overføringsdomstolene. DA hadde ansvaret for det tekniske utstyret I forkant av hovedforhandlingen besluttet i overføringsdomstolene og selve overfø- retten at presse og publikum ikke skulle gis Domstoladministrasjonen laget en egen ringen og linjene, mens man i Oslo tinghus adgang til overføringssalene, under henvisning nettbasert informasjonsside til overførings- hadde ansvar for utstyret i salen og streamin- til at det var fare for at de som etter loven har domstolene. gen. Det var et tett samarbeid mellom DA, rett til å være til stede, ellers ville bli fortrengt. Oslo tingrett, NRK og leverandørene av nettløsningene og det tekniske utstyret. Det viste seg senere under hovedforhand- 7.9 Vurdering av løsningen lingen at det var ledige plasser i overfø- Oslo tingrett har opplevd at ordningen med 7.7 Beslutning vedrørende adgang ringssalene. Retten besluttet derfor å åpne overføringsdomstoler har fungert godt. Det for presse og publikum. Dette ble gjort for presse og publikum har gitt berørte anledning til å følge saken i flere etapper, fordi vi antok at fornær- nærmere sitt hjemsted, noe som forhåpent- Straffeprosessloven § 96 c annet ledd gir mede og etterlattes interesse i å følge sa- ligvis har vært positivt i forhold til skole, hjemmel for fornærmede og etterlatte og ken ville variere i de ulike faser av saken. arbeidsted, familie og nettverk for øvrig. deres representanters deltakelse i rettsmøte skal kunne skje ved fjernmøte. Bestemmelsen Man trengte også en viss erfaring med opp- Produksjonen har hatt meget høy teknisk inneholder ingen bestemmelse om andres møtet. Retten omgjorde beslutningen om å kvalitet, og tilbakemeldingene har vært at adgang til lokalene i overføringsdomstolene. begrense presse og publikums adgang først

44 45 8. Teknisk tilrettelegging

Omfattende teknisk tilrettelegging 8.1.2 Overføring av lyd og bilde var nødvendig, både i Oslo tinghus fra sal 250 og i området utenfor tinghuset. Det var en forutsetning for bruk av Oslo tinghus at lyd og bilde fra rettssalen skulle overføres til andre saler i Oslo tinghus og 8.1 Teknisk utstyr, AV-utstyr og over- til andre domstoler med TV-kvalitet. Det føring av lyd og bilde ble vurdert bruk av videokonferanse, satellitt, internett, domstolenes eget nett (Dom- Det var ulike typer teknisk utstyr som ble stolnett) og et eget nett til overføringen. anskaffet og benyttet i forbindelse med avviklingen av hovedforhandlingen: Det ble bestemt at det skulle brukes direkte kabling internt i Oslo tinghus, mens • AV-utstyr det ut til domstolene skulle streames fra et • Utstyr og kabling for overføring av lyd eget fibernett ved siden av Domstolnett. og bilde til saler og streaming til andre Fiberforbindelsen som ble lagt ut til over- domstoler føringsdomstolene, vil i ettertid bli brukt til å forbedre domstolenes nettverk. • Internett (trådløst og trådbundet) Alle de seks kameraene i sal 250 ble kablet mot • Kabling for overføring av lyd og bilde for regirommet. Her laget NRK en produksjon som pressen (fra livespots og sal 250 til ble overført til salene i tinghuset og streamet vinkelrom) ut til de andre domstolene. Det ble også lagret et opptak for Riksarkivet. I tillegg administrerte 8.1.1 AV-utstyr i sal 250 NRK en TV-pool som produserte lyd og bilder Sal 250 skulle utstyres med vanlig AV-utstyr, til media når retten ga tillatelse til det. som er høyttaleranlegg med mulighet for tolk, mulighet for fremvisning av bevis fra PC og videokonferanseutstyr. Dette styres fra en styringsenhet på dommerbordet eller rettsbetjentplassen. Det ble lagt uttak for tilkobling til bevis-PCer flere steder på aktor- og forsvarerbordene samt i vitneboksen.

Det var prosjektorer og lerreter for visning av bevis på veggen bak aktorbordet, på hver side av inngangsdøren samt fra ta- ket bak vitneboksen (til videokonferanse). På grunn av videokonferanse og at NRK Regirommet som NRK disponerte i tinghuset. skulle filme saken, skulle det være fire veggfaste og to mobile kameraer. Ett av de 8.2 Anskaffelse av ulike typer utstyr veggfaste og de to mobile tilhørte NRK. Da det ble avklart hvordan overføringen til I tillegg var det satt opp flere tv-skjermer i sal andre domstoler skulle foregå, ble det avgjort 250 rettet mot publikum. Disse skulle i ut- at anskaffelsen av utstyr skulle deles i to. Den gangspunktet vise bevis for publikum i salen. ene leveransen var ordinært AV-utstyr og Det ble imidlertid klart at alle kunne se bevi- kabling i sal 250. Den andre leveransen var sene på lerretene. Derfor ble TV-skjermene utstyr og kabling for overføring fra sal 250 til i stedet brukt til å vise NRK-produksjonen . andre saler i tinghuset, utstyr i overførings- Dermed fikk publikum se nærbilder av ak- domstolene og streaming utenfor tinghuset. tørene. De kunne også se vitnene forfra. DAs konsulenter ÅF Norge AS bisto tingretten

47 i anskaffelsesprosessen og hadde ansvar for for å få tilstrekkelig med uttak. Hodetelefo- tilbudsutsendelse, tilbudsmottak og innstilling. nene og de ekstra trådløse fordelerne var nyttige, og vil bli gjenbrukt i ettertid i andre 8.2.1 Anskaffelse AV-utstyr saker i Oslo tingrett. På Bristol måtte vi leie inn ekstra trådløse fordelere og hodetelefoner. Prosedyren som ble valgt var hasteprosedyre med begrenset anbudskonkurranse. Fore- I en av overføringsdomstolene, Trondheim, spørsel ble sendt til tre firmaer, YIT AS, ABC var det behov for tolking til tyrkisk under Audiovisuell teknikk AS og AV Design AS. AV deler av saken. De tyrkiske tolkene satt da i Design AS som hadde laveste pris, ble valgt. den andre tolkeboksen til 250 og tolket på tyrkisk. I Trondheim sendte de norsk lyd ut 8.2.2 Utstyr til overføring/kringkasting over høyttalerne og tok ut tyrkisk på den tredje kanalen. De kunne også ha tatt ut Prosedyren som ble valgt var hasteprosedyre engelsk som var på den andre kanalen sam- med begrenset anbudskonkurranse over tidig, hvis det hadde vært behov for dette. EØS-terskelverdier. Begrunnelsen var at det var meget kort tid til rettssaken skal starte. Utsty- ret måtte være på plass og uttestet før saken 8.3 Rutiner i forbindelse med det startet. Det ville ikke være mulig å kunngjøre tekniske utstyret på DOFFIN med frister etter Lov om offentlige Oslo tingrett lagde detaljerte rutiner for anskaffelser. Tildelingskriterier var (i ikke prio- hvordan overføringen skulle skje internt i Oslo ritert rekkefølge): Kvalitet, estetiske og funk- tinghus og i overføringsdomstolene. Det ble sjonelle egenskaper, pris, fremdrift og service. avholdt møte med overføringsdomstolene, Mange nye livepunkter i 2. etasje gjorde det mulig for mediene å sende direkte fra tinghuset. Tilbudsforespørsel sendt ut til et begrenset hvor man orienterte hvordan man hadde tenkt antall anbydere: Video4AS, Danmon Norge det. Det ble så sendt ut skriftlige rutiner. Før saken var det tre aksesspunkter for trådløst ten la inn tre nye punkter i vrimleområdet i AS og Videoutstyr AS. Det ble inngått avtale Tingretten lagde skriftlige rutiner for avvik nett i 2. etasje. Under saken ble det satt opp andre etasje, ett nytt punkt i pressesenteret i med Danmon Norge AS på bakgrunn av best i overføringen både til salene i Oslo ting- ni nye i tillegg. Det forsterkede trådløse nettet 227 og tre nye punkter i sal 250. Hver av disse pris, god kunnskap og levering innen fristen. hus og til de andre domstolene i samarbeid skulle bare være under hovedforhandlingen. med flere uttak for forskjellige typer kabler og med DA (se vedlegg). Det ble innkjøpt en En del av de nye aksesspunkter ble derfor ko- internett. Deretter ble livespottene og punk- 8.2.3 Anskaffelse av uttak for vakttelefon som var bemannet når saken blet ned i ettertid, og den gamle ordningen ble tene tildelt mediene av tingretten. Noen av tolkelyd pågikk. Overføringsdomstolene skulle i før- reetablert med fire aksesspunkter i 2. etasje. punktene gikk også til European Broadcasting ste omgang henvende seg til IKT-enheten i Union (EBU) og European News Exchange I salen ble det snakket norsk, i den ene tol- DA (Brukersenteret) hvis de hadde tekniske Kostnadene forbundet med den forsterkede (ENEX), som bistod utenlandske kanaler. keboksen ble det tolket på engelsk og i den feil. De skulle også sende SMS til vaktte- internettforbindelsen var så høy at det ikke andre tolkeboksen ble det tolket på tyrkisk lefonen, slik at alle ble raskt orientert. var aktuelt å videreføre det trådløse nettet 8.4.3 Fiber – dedikerte linjer ved behov. I hver stream som ble overført slik det var under 22. juli-saken eller i en var det fire lydspor og det var mulighet for Det oppsto noen mindre feil de første redusert versjon. Det var fem medier som ønsket dedikerte å velge hvilket av de fire man ville høre på. dagene. Det var stort sett enten bruker- fiberlinjer inn i tinghuset. De ønsket å sende På to av sporene ble det hele tiden sendt feil ved overføringsdomstolene eller NRK I tillegg til forsterket trådløst nett, ble det lagt TV-signalene over internett, og ville være norsk og engelsk. Et av språkene, som regel som ved en feil stoppet streamingen. trådbundet internett i sal 250 i pressebordene sikret internett-kapasitet. Mot at mediene norsk, ble sendt ut som lyd i overførings- og bak i salen, samt i pressesenteret (sal 227). signerte en avtale om bruken av fiberlinjen salen. Hvis man ønsket engelsk eller et an- med tinghuset, fikk de lagt inn fiberlinjer 8.4 Internett og mobilnett net språk, måtte man koble til en hodete- 8.4.2 Livepunkter og livespotter til datasenteret i tinghusets kjeller. Medi- lefon til PC med streamen, eventuelt koble for aktører og presse ene dekket selv kostnadene ved dette. Fra Det var mange medier som ønsket å gå live på til en forsterker og flere hodetelefoner. datasenteret koblet tingretten de dedikerte TV og nett-TV inne fra tinghusets andre etasje. fiberlinjene videre opp til vinkelrommet, hvor 8.4.1 Trådløst og trådbundet nett Det var derfor nødvendig å legge til rette for I tillegg til behov for uttak av tolkelyd i sal 250, mediene selv koblet seg videre opp til et punkt I utgangspunktet har Oslo tinghus trådløst uttak (livepunkt) for mediene i andre etasje, og var det behov for tolkelyd i sal 227 og 207 for i andre etasje. Det er flere medier som fortsatt nettverk for besøkende, men kapasiteten samtidig avgrense forskjellige områder (live- pressen og i 257 for etterlatte. I sal 227 og 257 har fiberlinje inn til tinghuset, og fortsatt kan ville ikke være akseptabel for forventet spottene) der de kunne gå live. Fra før hadde ble tolkelyden distribuert via DIS-systemet, bruke denne til å sende signaler eller data på. og det ble det kablet for dette til uttakene på behov under saken. Oslo tingrett tok kon- tinghuset kun ett livepunkt fra sal 227 og ett vegg. I sal 207 ble tolkelyden hentet fra den takt med DA, som sørget for at det ble fra vrimleområdet i andre etasje. Dette gikk Det var ikke kun TV-selskaper som ønsket å ene overførings-PCen. Fordeler (forsterker) og leid inn ekstra internettforbindelse. ned til tinghusets tekniske rom (vinkelrom- overføre fra tinghuset, men også radio og nett- hodetelefon ble kjøpt inn som tilleggsutstyr, met), med tilgang fra utvendig hjørne – der TV. TV2 og NRK sendte signalet videre. Tingret-

48 49 ken kunne passere usjenert under. Denne bygget NRK, og utgiftene ble delt av dem som parkerte på den siden av trikkelinjen.

8.6.2 TV-studioer utenfor tinghuset Både NRK, TV2 og VG ønsket store studioer i nær tilknytning til tinghuset. Oslo tingrett kunne ikke tilby dette inne i tinghuset. Studioene ble derfor satt opp utenfor tinghuset. I tillegg var det naturlig at også EBU og ENEX fikk dette. Disse nettverksel- skapene servet mange kanaler og booket studioene direkte med sine medlemmer.

For å få dette til, var Oslo tingrett i dialog NRK, TV2 og VGTV ble tildelt plass foran tinghuset. både med medierepresentantene, flere Utenlandske SNG-biler kunne parkere på Tullinløkka. Her fikk de også signaler fra tinghuset via fiberlinjer. avdelinger i politiet (bl.a. trafikketaten og beredskapsetaten), bymiljøetaten i kom- munen, brann og redningsetaten mv. Alle 8.4.4 Mobilnettet og 3G verk hvor flere tv-selskaper fra mange var opptatt av menneskeflyt, trafikkplan, forskjellige land er medlemmer. skilting og plassering av busser og studio- Det var uttrykt bekymring fra mediene om ene, mens brann og redningsetaten også at mobilnett og 3G-nett ville falle ned når En tidlig undersøkelse blant TV-selskapene var opptatt av materiale brukt i studioene. så mange journalister var samlet på et sted. som skulle dekke saken, viste behov for parke- I tillegg var det viktig å få informert naboer Bruken deres ville være mer belastende enn ring av cirka 20 TV-busser, såkalte SNG-busser. om planene for arealet utenfor tinghuset. vanlige brukere. Tingretten tok derfor en Bussene hadde behov for en plassering med fri befaring med Telenor og Netcom hvor man sikt sørover, av hensyn til fjernsyns-satellittene. Erfaringene viser at det er viktig å starte gikk gjennom tinghuset andre etasje og så denne dialogen tidlig. Det var flere for- på dekningsforholdene i forkant av retts- Oslo tingrett inngikk derfor en avtale med slag underveis i planleggingen som saken. Telenor og Netcom sørget så for ut- Statsbygg om leie av Tullinløkka for slik par- måtte forelegges ulike etater før de videt kapasitet. De vurderte også behovet kering. Det ble også inngått en avtale med kunne godkjennes og iverksettes. for å sette opp noen ekstra sende-/mottaks TV2 om å levere TV-signalet fra tinghuset til stasjoner på husene rundt tinghuset. Tullinløkka. Avtalen innebar at TV2 skulle selge En kabelbro over trikkelinjen sikret signaler til TV- signalene til utenlandske medieselskaper, bussene. 8.5 Strøm og at DA skulle dekke opp litt av utgiftene. I salene som fungerte som pressesentre var Til Tullinløkka skulle TV2 levere både signalet det et større behov for strøm enn det opprin- fra hovedforhandlingen, når dette var tillatt, nelig var lagt opp til. I pressesenteret i 227 ble men også fra egne kameraer og reportere i og det derfor lagt opp strøm til hvert enkelt bord, utenfor tinghuset. For å få til dette, leide TV2 samt noen ekstra strømuttak foran hvor det eksisterende fiberlinjer som allerede lå under kun var stoler med klappbord. I pressesenteret bakken, fra tinghuset og bort til Tullinløkka. i 207 var det ved oppstart av hovedforhand- I tillegg til linjene trengte de en tilhenger lingen for få strømuttak. Dette ble raskt rettet stående på hjørnet av tinghuset og en på opp. I hovedsalen var det strømuttak både Tullinløkka, for å få fordelt signalene mellom bak i salen og på pressebenken på første rad. flere kameraer i den ene enden til flere forskjellige busser og mottakere i den andre enden. 8.6 Tilrettelegging utenfor tinghuset Bussene til NRK, TV2 og VGTV, som måtte 8.6.1 SNG-biler og kabling parkere på andre siden av trikkelinjen på C.J. Hambros plass, trengte også å få signalet Utenfor tinghuset var det begrenset parke- fra tinghuset. Dit måtte det derfor trekkes Plattinger for TV-studioer bygges foran inngangen til ringsplass. Her fikk bussene til TV2, NRK og kabler. Løsningen på dette ble å bygge en tinghuset. VG TV stå. De formidlet også signaler til EBU stor kabelbro over trikkesporet, slik at trik- og ENEX, som er store europeiske nett-

50 51 9. Avtalene med NRK og Riksarkivet

Oslo tingrett og Domstoladministra alt av lyd og bilde fra hovedforhandlings- sjonen (DA) inngikk avtale med NRK salen fra dette rommet. Det gjaldt også de direktesendte pressekonferansene en- om å produsere bilder og lyd av kelte dager etter at rettsmøtet var over. rettssaken, og med Riksarkivet om å oppbevare opptak av rettssaken for 9.2 Avtalen med Riksarkivet ettertida. DA ønsket å foreta et opptak av hele retts saken, til oppbevaring for ettertiden. DA søkte Oslo tingrett om anledning til å foreta 9.1 Avtalen med NRK et slikt opptak. Tingretten ga en slik tillatelse. DA vurderte det slik at det var bare to leveran- DA inngikk en avtale med Riksarkivet, som dører som kunne levere dette oppdraget, NRK innebar overlevering av alt materiale i et og TV2. For å avklare om det var nødvendig nærmere bestemt filformat. Opptaket ble med en offentlig konkurranse forela DA avtalen gjort av NRK som en del av den øvrige pro- med NRK for firmaet som gir DA råd om prose- duksjonen. Overleveringen innebærer at det dyre ved offentlige anskaffelser. Konklusjonen i fremtiden er Riksarkivet som disponerer etter vurdering i henhold til reglementet for opptakene. De er klausulert i 60 år, men det offentlige anskaffelser var at det ikke var nød- kan søkes om innsyn i spesifiserte enheter vendig med en konkurranse om oppdraget. i materialet. Det er Riksarkivet som skal behandle eventuelle søknader om innsyn. Etter en avklaring i Medieutvalget bestemte Oslo tingrett og Domstoladministrasjonen at NRK skulle ha poolen for TV-overføring. TV2 aksepterte at NRK fikk oppdraget.

DA inngikk en avtale med NRK som hadde følgende elementer: a) Poolordning for nyhetsinnslag. NRK skulle levere bilder/lyd fra de deler av rettssaken som ble tillatt filmet til samtlige medier som ønsket det. b) Produsere bilder til pressesentre og overføringsdomstolene c) Produsere et opptak av hele rettssaken, til oppbevaring for ettertiden i Riksarkivet

For punkt a) skulle mediene betale NRK. Betalingen ble differensiert etter størrel- sen på mediene, og om de var norske eller utenlandske. NRK fakturerte selv mediene. For punkt b) og c) betalte DA til NRK.

Det ble innredet et regirom i tinghuset i samarbeid med NRK, og NRK produserte

53 10. Akkrediteringssystemet

Erfaringene fra fengslingsmøtene maksantallet måtte Oslo tingrett ha eksakte gjorde det klart at Oslo tingrett tall på antall personer i 2.etasje til en hver tid. Manuell registering og telling av alle aktører trengte et elektronisk system for å ville ha vært svært ressurs- og tidkrevende. Det holde oversikt over de som skulle ble derfor bestemt at de personlige adgangs- bevisene skulle telles elektronisk ved skanning. følge rettssaken - fra dag til dag, og fra uke til uke. Ved å lage adgangskort med unik ID og QR-kode som kunne skannes ville Oslo ting

rett hele tiden ha oppdaterte tall over hvor Oslo tingrett bestemte derfor at alle som mange mennesker som befant seg i 2. etasje skulle følge rettssaken i Oslo eller ved en av (og i sal 250), samtidig som man sikret en de 17 overføringsdomstolene, måtte ha et effektiv flyt av aktørene opp til 2. etasje. adgangskort. Dette gjaldt alle som skulle være tilstede i 2. etasje i tinghuset, også de Adgangen ble regulert ved å aktivere/ikke ansatte i Oslo tingrett. Adgangskortene var aktivere QR-koden på adgangskortene. For å på denne måten et viktig sikkerhetstiltak ved ha tilgang til 2. etasje måtte altså adgangskor- siden av sikkerhetskontrollen inn til tinghuset. tet være aktivert i systemet på den aktuelle dagen. Adgangsreguleringen var den samme Adgangskortet inneholdt informasjon om for alle grupper, inkludert tingrettens ansatte. navn og rolle i saken. Ved å synliggjøre og ka- tegorisere sakens ulike aktører gjennom ulike Hvis koden ikke var aktivert i systemet, så farger, kunne alle involverte vite hvem de til ville adgangskortet bli avvist av skanneren. en hver tid «snakket med». Ved å lage person- Vaktpersonalet henviste i disse tilfellene lige adgangskort med navn og bilde sank også personen til serviceskranken i 1. etasje, hvor risikoen for eventuell misbruk av adgangskor- adgangskortet eventuelt kunne aktiveres. tene. Adgangskortene ble laget med en unik ID (tallkode) og QR-kode (som kunne skannes). Systemet gjorde det mulig å ha elektronisk Det bidro til en nøyaktig, oversiktlig og sik- adgangskontroll ikke bare opp til 2.etasje, ker adgangskontroll under hele rettssaken. men også inn til de ulike rettssalene i tinghuset. Det var ikke mulig å komme inn i At Oslo tingrett selv var ansvarlig for god- sal 250 med mindre adgangskortet på for- kjenningen og utstedingen av adgangs- hånd var aktivert for adgang til sal 250. kortene, gjorde det mulig å kvalitetssikre at det kun var personer med tilknytning Systemet gjorde det også mulig å skrive ut til 22. juli-saken som fikk adgangskort. lister over alle akkrediterte, og over alle inn- skannede personer. Listene kunne ha gitt poli- Oslo tingrett utviklet adgangskortene tiet/brannvesenet oversikt over antall personer og akkrediteringssystemet i samarbeid i tinghuset hvis det skulle være nødvendig. med selskapene Mobilise og Oxx, som Listene ble også skrevet ut dagen før hver arbeidet under stort tidspress med å fer- rettsdag som en back-up-løsning i tilfelle det digstille løsningen til rettssaken. elektroniske systemet skulle svikte neste dag.

10.1. Elektronisk adgangskontroll 10.2 Organisering og oversikt For å begrense antall henvendelser og for En utfordring med gjennomføringen av retts- å utelukke useriøse aktører, bestemte Oslo saken i Oslo tinghus var kapasiteten i tinghu- tingrett at bare et begrenset antall personer set. Grunnet brann- og sikkerhetshensyn var skulle ha mulighet til å registrere ønske om antall personer i tinghusets 2.etasje regulert til adgangskort til 22. juli-saken. Det var derfor maksimalt 850 personer. For ikke å overstige kun bistandsadvokater og redaktører som

55 ringene i de mange redaksjonene. Det ville ønsket også å kunne rullere medarbeidere også være svært ressurskrevende daglig å på plassene i løpet av dagen. For eksempel lage nye adgangskort. Samtidig var Oslo ville VG gi en av plassene i kvoten sin til en tingrett klar over at redaksjonene var helt fotograf før lunsj, men de ønsket at en an- avhengig av muligheten til bytte ut medar- nen journalist skulle benytte denne plassen beidere under den ti uker lange rettssaken. etter lunsj. For at denne alterneringen skulle kunne gjennomføres var Oslo tingrett, grun- Det var tydelig at det var nødvendig net maksantallet, avhengig av at det var med fleksibilitet i reguleringen av hvem sikkert at vedkommende som skulle bytte av journalistene som skulle ha tilgang plass med fotografen faktisk forlot tinghuset. til rettssaken de ulike dagene. Kvotesys- temet ble denne fleksible løsningen. Ved å registrere inn personer med skanning av QR-koden på adgangskortene, var det også Kvotesystemet gikk ut på at i tillegg til å angi mulig å «scanne ut» personer når de forlot et bestemt antall journalister hver redaksjon tinghuset. Plassen ble da frigjort, slik at en kunne akkreditere totalt til rettssaken, ville annen fra samme redaksjon/gruppe kunne Oslo tingrett også angi et bestemt antall skannes inn. Denne løsningen skapte stor plasser daglig til hver redaksjon (en kvote). fleksibilitet for mediene, som dermed kunne bytte ut medarbeidere når som helst i løpet Hver redaksjon ble registrert og behandlet av dagen, uten å kontakte Oslo tingrett først. som en gruppe i systemet, og gruppen ville få en kvote med plasser som redaksjonen fritt Mediene brukte denne løsningen flittig disponerte blant gruppens medlemmer. til å alternere sine medarbeidere i hoved- Pressedesken i 2. etasje. sal 250, og i 2. etasje under rettssaken. Systemet ga redaksjonene fleksibilitet til selv å velge hvem av de akkrediterte journalistene de Frigjøring av plasser ved å «skanne ut» per- kunne sende inn en forespørsel om akkredite- sikret på denne måten at det kun var per- ønsket å bruke de ulike dagene. TV2 hadde soner som ikke lenger ønsket å være i sal 250 ring til Oslo tingrett. Bistandsadvokatene var soner som faktisk ledsaget en fornærmet/ for eksempel en kvote som varierte mellom eller i 2. etasje, ble under rettssaken også tatt ansvarlige for akkreditering/adgangskort for etterlatt som fikk tilgang til rettslokalene. 20 til 40 plasser i 2. etasje under rettssaken, i bruk av fornærmede og etterlatte. Ved å gi de fornærmede og etterlatte de representerte, men rullerte disse plassene på over 200 beskjed til serviceskranken i 1. etasje om at mens redaktørene var ansvarlig for fotografer, For presseakkreditering var det lagt opp til at akkrediterte medarbeidere. man ikke lenger ønsket å benytte seg av tildelt journalister, kommentatorer og andre tilknyt- redaktøren eller en ansvarlig for mediet søkte plass i sal 250 kunne plassen tildeles en annen tet redaksjonen/mediet. om akkreditering på vegne av alle sine journa- Kvotesystemet lettet medienes arbeid med lister, fotografer og andre medarbeidere. Ved å person. Serviceskrankepersonalet aktiverte Oslo tingrett ønsket ikke å belaste de fornær- å dekke rettssaken, og systemet bidro til å ha ansvarliggjort redaktøren for akkrediterin- da adgangskortet til en annen person som mede/etterlatte med å akkreditere seg selv skape gode arbeidsforhold for journalistene. gen kunne Oslo tingrett lettere kvalitetssikre ønsket plass i sal 250, men som ikke tidligere til rettssaken. Derfor fikk bistandsadvokatene For redaksjonene var det ikke bare viktig at journalistene faktisk hadde fått i oppdrag på dagen hadde fått denne adgangen. i oppdrag å registrere inn navn, fødselsdato, å ha en kvote med et bestemt antall plas- å dekke rettssaken. Mediene ble på denne epostadresse, mobiltelefonnummer og bilde ser som de fritt kunne benytte daglig, de måten registrert som en samlet gruppe (grup- for alle deres klienter som ønsket å følge saken. peregistrering) med relasjon til hverandre. I tillegg registrerte bistandsadvokatene også adgangskortene til foreldrene til 10.3. Kvotesystemet fornærmede under 18 år, etterlatte søs- Akkrediteringsløsningen med grupperegistre- ken og etterlatte steforeldre som even- ring var ikke bare valgt fordi løsningen ble an- tuelt også ønsket å følge rettssaken. sett som enkel for redaksjonene og bistandsadvokatene, løsningen var også nødvendig for I tillegg til sitt personlige adgangskort var gjennomføringen av kvotesystemet. Kvotesys- det bestemt at fornærmede og etterlatte temet ble utviklet på bakgrunn av erfaringene skulle få utdelt et personlig ledsagerkort. fra fengslingsmøtene, hvor Oslo tingrett opp- Ledsagerkortet ga fornærmede og etterlatte levde at flere medier ønsket å bytte ut journa- muligheten til å ta med seg en støtteperson. lister/fotografer som de tidligere hadde akkre- Ledsagerkortet var imidlertid tilknyttet det ditert underveis med andre (nye) journalister. personlige adgangskortet, slik at ledsagerkortet bare kunne benyttes når det person- Oslo tingrett anså det som svært vanske- Skjermbilde for behandling av søknader og adgangskvoter for ulike grupper. lige adgangskortet var aktivert. Oslo tingrett lig stadig å måtte forholde seg til alterne-

56 57 under akkrediteringen) for så å få tilsendt enkelt kunne bearbeides og benyttes etter sikkerhetsbokstaver til innlogging på SMS. behov. Rapportene ble generert i sanntid, og kommuniserte fortløpende med skannerne På nettsiden kunne de fornærmede og i tinghuset. På denne måten kunne Oslo etterlatte se ukens fremdriftsplan og re- tingrett fortløpende i løpet av hver rettsdag gistrere ønsket tilstedeværelse for inntil oppdatere kvotene til en pressegruppe, eller en uke av gangen. Påmelding skulle regis- gi fornærmede/etterlatte plass i sal 250 ut treres i forkant. De fornærmede, etterlatte i fra hvor mange som faktisk var tilstede. og bistandsadvokatene måtte derfor registrere sin tilstedeværelse for neste uke «Akkrediteringsrapporten» viste hvor mange innen onsdag i den inneværende uken. som hadde fått godkjent adgangskort til å følge rettssaken. Rapporten kunne organi- Fremdriftsplanen (hvilket tema som var satt seres/sorteres etter alle typer registrert in- opp de ulike dagene) for alle de 10 rettsukene formasjon. Ved å sortere på rolle kunne Oslo var hele tiden tilgjengelig på nettsiden, slik tingrett få oversikt hvor mange presseaktører at det var mulig for de fornærmede og et- som var akkreditert til å følge rettssaken. terlatte å planlegge sin tilstedeværelse etter hvilke deler av saken de ønsket å følge. Ved å sortere på domstolstilhørighet kunne Oslo tingrett kunne via siden også infor- Oslo tingrett gi fortløpende tilbakemelding mere om endringer i fremdriftsplanen. til overføringsdomstolene om hvor mange som hadde fått adgangskort til den aktuelle At påmelding kun var tilgjengelig uken før domstol. Oslo tingrett oversendte på bak- var fordi det i utgangspunktet var tenkt at grunn av rapporten oversiktslister til alle Kø til adgangskontrollen foran tinghuset. Oslo tingrett måtte ha god tid til å behandle overføringsdomstolene før rettssaken startet. ønskene til de fornærmede/etterlatte, slik Listene viste hvem som skulle følge saken ved Løsningen med å alternere plasser mellom mere 300 personer med domstolstilhørig- at Oslo tingrett kunne sikre alle som ønsket den aktuelle domstolen, kontaktopplysninger fornærmede og etterlatte ble særlig het til Oslo tingrett. I tillegg var det daglig det plass. Hvis kapasiteten var presset en- til vedkommende, og hvilken bistandsad- tatt i bruk under domsavsigelsen hvor ventet fornærmede/etterlatte med dom- kelte dager, kunne Oslo tingrett avslå øn- vokat som representerte vedkommende. svært mange ønsket å være i sal 250, stolstilhørighet til overføringsdomstolene, sker om ha med støtteperson/ledsager. om enn bare for en del av dagen. men som hadde fått innvilget å få følge Rapporten «dagspass logg» ordnet søknadene rettssaken i Oslo den aktuelle dagen. Ved å logge seg inn på dagspassløsnin- om tilstedeværelse fra de fornærmede, et- gen kunne de fornærmede/etterlatte se 10.4. Dagspassystem for fornærmede, terlatte og bistandsadvokatene (fra dagspas- Hvis i tillegg alle med ledsagerkort ønsket om deres søknad om tilstedeværelse var systemet) i en kronologisk rekkefølge. Rap- etterlatte og bistandsadvokater å benytte seg av muligheten til å ta med en behandlet og innvilget. De fornærmede/ porten viste alle søknadene for hver rettsdag Oslo tingrett ønsket å gi de fornærmede og et- støtteperson, så kunne det potensielt møte etterlatte fikk vite senest fredag uken før om og kunne sorteres på hvem som hadde ønsket de hadde fått plass og hvor (i hvilken sal) terlatte som skulle følge rettssaken et godt til- over 500 personer fra denne gruppen daglig. plass i sal 250. Rapporten viste også hvem som hele neste uke, og om de var innvilget å ha bud. Det valgte akkrediteringssystemet gjorde hadde ønsket å ta med seg ledsager, og antall med ledsager om de hadde ønsket dette. at Oslo tingrett hadde god oversikt over hvor Oslo tingrett trengte derfor et system som ønskede ledsagere. Søknaden var registrert mange av de fornærmede og etterlatte som kunne gi god oversikt over hvor mange av ved navnet til den personen som ønsket plass. Dagspassløsningen gjorde at de berørte fikk skulle/kunne følge rettssaken i Oslo tingrett. de fornærmede/etterlatte som ønsket å følge rettssaken daglig, og hvor mange som god oversikt både over hva som skulle skje i Oslo tingrett benyttet rapporten ved aktive- retten, og når de selv skulle følge forhandlin- Men akkrediteringssystemet ga ingen svar ønsket å ha med seg støtteperson de ulike ring av QR-kodene på adgangskortene. Først gene. Løsningen var også en tidsbesparende på hvor mange som ønsket å følge rettssaken dagene. Dagspassystemet ble derfor utviklet ble plassene i sal 250 tildelt etter en daglig måte for Oslo tingrett å behandle og gi tilba- samtidig på de ulike rettsdagene. For å gi for å holde oversikt over antall «påmeldte» oversikt, deretter ble QR-koden til 2. etasje til kemelding på spørsmål om tilstedeværelse. et godt tilbud til alle som skulle følge retts til de ulike rettsdagene, samt for å admi- alle de fornærmede, etterlatte og bistands saken i Oslo tingrett var det nødvendig med nistrere den daglige adgangskontrollen. advokatene som hadde ønsket plass den en form for påmelding til de enkelte dagene. 10.5. Rapportene - Oversikt over aktuelle dagen aktivert. Søknaden skiftet farge Fornærmede, etterlatte og bistandsadvokater aktørene i systemet når den var behandlet, slik at det var Dagspassystemet skulle sikre at de fornær- skulle selv gi Oslo tingrett beskjed om når de enkelt å holde oversikt over hvem som hadde mede/etterlatte (med domstolstilhørighet ønsket å følge rettsaken. Det var derfor svært En viktig del av akkrediteringsløsningen var fått tilbakemelding/aktivert adgangskortet. til Oslo tingrett) alltid var sikret plass i viktig at systemet ikke var tungvint eller van- rapportene. Rapportene i systemet gjorde det Oslo tinghus om de ønsket dette. skelig å bruke. Løsningen ble en min-side vari- mulig for Oslo tingrett å planlegge og regulere I rapporten «påmeldte» kunne Oslo tingrett ant, hvor fornærmede, etterlatte og bistands- adgangskontrollen før og under rettssaken. hente ut lister over antall påmeldte til de Fra gruppen fornærmede, etterlatte og advokatene logget seg inn på en nettside med Alle rapportene fra systemet kunne hentes ulike rettsdagene. Rapporten viste alle som bistandsadvokater var det registrert nær- sitt mobilnummer (som hadde blitt registrert ut til formatene Excel, PDF og Word, slik at de hadde fått aktivert QR-koden i systemet. På

58 59 bakgrunn av rapporten kunne man vurdere trukket frem som nyttig. Pressen har også Ansatte i Oslo tinghus som trengte adgang til behovet for antall overføringssaler i 2. etasje gitt uttrykk for at dette var en god løsning. 2. etasje (for eksempel ved vasking av loka- og bemanning av salene (antall vektere og ler), fikk adgangskort merket med gult. For å rettsbetjenter). Rapporten ble også med- Adgangskortene til aktørene i rettssalen skille mellom de som var ansatt i Oslo tinghus delt Stockfleths, som hadde ansvar for salg og til ansatte i Oslo tingrett med ansvar og de som var ansatt i eksterne firmaer, ble av kaffe og mat i 2. etasje, slik at deres tilbud for den daglige gjennomføringen av retts- det bestemt at alle eksterne med tilgang til 2. kunne tilpasses antall påmeldte. Rapporten saken, ble merket med fargen svart. etasje skulle ha adgangskort med grønn farge. viste under rettsdagen ikke bare hvor mange som var påmeldt, men også hvor mange Flere personer ønsket å følge deler av retts- (fordelt på sal) som faktisk var til stede. Rap- saken underveis, men hadde ikke krav på porten gjorde det mulig for Oslo tingrett å eller behov for et personlig adgangsbevis. fordele eventuelt ledige plasser i sal 250. Det kunne for eksempel være vitner, for- skere o.a. Det ble trykket opp upersonlige Rapporten «dagspass logg 2» gjorde det besøkskort som kunne gjenbrukes dag- mulig å søke opp hvem som var tilstede lig. Disse kunne hentes i serviceskran- de ulike dagene, både enkeltpersoner og ken i tinghusets 1. etasje etter avtale. grupper. Rapporten var særlig viktig for kvotesystemet, hvor aktørene var innregis- Besøkskortene ble «kvittert ut» ved at ved- trert som gruppe. Ved å søke opp gruppens kommende skrev sitt navn, mobilnummer og navn, for eksempel Dagsavisen eller AUF, signerte på en besøkskortliste. ID-nummeret kunne Oslo tingrett se hvilke medlemmer til besøkskortet ble notert ved siden av nav- som var tilstede (som var skannet inn). net, slik at et ikke innlevert besøkskort kunne slettes fra systemet. Det var hensiktsmes- Gruppen kunne ha forskjellige antall plasser sig å skille mellom besøkende som skulle kvoter i sal 250 og i 2. etasje. For eksempel had- ha adgang til sal 250, og besøkende som de AUF to faste plasser i sal 250, men de kunne bare skulle ha tilgang til 2. etasje. Det ble de ha flere plasser totalt i 2. etasje enn i sal 250. derfor laget egne besøkskort til sal 250. AUF kunne sålede veksle internt i løpet av da- Pressen hadde røde adgangskort. T.h. Knut gen på hvem av de akkrediterte medlemmene Magnus Berge fra NRK. Adgangskort for ansatte i tingretten. Akkrediteringssystemet har vært helt nødven- som benyttet plassene i sal 250. Oslo tingrett dig. Det ville ikke vært mulig å kontrollere ad- trengte ikke å få tilbakemelding på hvem av gangen til tinghuset manuelt. Planleggingen medlemmene som skulle møte de ulike dage- 10.6 Ulike og unike adgangskort Adgangskortenes ulike farger skulle gi infor- var kompleks og det var vanskelig å forutse ne, eller når de ønsket å bytte på plassene i sal masjon om personens rolle i saken. Kategori- hvilke funksjoner som var nødvendige. I samar- Adgangskortene til de ulike aktørene skulle 250, dette kunne organisasjonene administrere seringen ble ansett som et viktig hjelpemiddel beid med utviklerne klarte Oslo tingrett likevel være lett gjenkjennelige. For pressen ble selv. Men rapporten gjorde det mulig å kom- i kommunikasjonen mellom sakens aktører. å lage en kravspesifikasjon, og ikke minst en fargen rød valgt, fordi den ville være iøy- munisere med organisasjonene, ved å gi tilba- Oslo tingretts ansatte kunne lett se hvilken endelig løsning, som tilfredsstilte våre behov. nefallende for alle grupper, og fordi fargen kemelding på hvem av deres aktører som var gruppe de forholdt seg til på ethvert tids- er den internasjonale «pressefargen». Inn- inne i de ulike salene. Dette gjorde det enklere, punkt. Mange fornærmede/etterlatte ønsket delingen i fargekoder ble forsterket ved at særlig for presseaktørene, å organisere tilste- ikke kontakt med presse. Det var derfor nyt- pressen fikk røde akkrediteringsbånd. Det deværelsen til redaksjonen/organisasjonen. tig å kunne se ved hjelp av fargeinndelin- var dermed mulig å se hvilken gruppe en gen hvem man snakket med, og hvem man person tilhørte, selv om det ikke var mu- Rapportene gjorde det også mulig å fjerne skulle kontakte ved behov for bistand. lig å se forsiden av adgangskortet. tilgangen til enkelte aktører om dette var ønskelig. Ved å deaktivere QR-koden ville Adgangskortene til de fornærmede/etter- kortet registreres som avvist av skanneren latte var blå og nøytrale. Istedenfor å skrive og personen ble sendt til serviceskranken etterlatt/fornærmet nederst på adgangskortet, Antall adgangskort i de ulike kategoriene. i første etasje for informasjon og eventu- ble bokstavene e/f brukt. Kategoriseringen elt reaktivering av kortet. Rapportene ga var med dette fortsatt tydelig, men de for- Blå Gul/grønn Hvit Rød Svart Totalt god kontroll og oversikt over alle tilstede nærmede/etterlatte kunne slippe å gå med Fornærmet/ Service- Besøkskort/ Presse/ Ansatte i værende i 2. etasje i Oslo tinghus. skriften «etterlatt»/»fornærmet» på brystet. etterlatt/ personell organisasjoner/ besøkskort Oslo tingrett De har også blitt bruk etter domsavsigel- bistandsadv./ for presse Tilbakemeldingen på adgangskortene har sen som oversikt over tilstedeværelse, ledsager fra de fornærmede og etterlatte i ettertid og ved kontroll av salæroppgaver. har vært positiv. Særlig ble fargeinndelingen 1700 400 200 2000 60 4360

60 61 11. Sikkerhet

Det ble tidlig klart at sikkerhets nivået under hovedforhandlingen ville være forhøyet sammenliknet med ordinære straffesaker. De fem fengslingsmøtene som ble gjen- nomført i løpet av høsten og vinteren, hadde også et forhøyet sikkerhetsnivå.

11.1 Sikkerhetsnivå under gjennomføring av saken PST utarbeidet tidlig en trusselvurdering knyttet til saken, som ga anbefaling for hvilket sikkerhetsnivå som skulle etableres. Sik- kerhetsvurderingen til PST ga anbefalinger som resulterte i skallsikring av tinghuset og sikkerhetskontroll av alle som skulle inn i bygningen. I garasjen var det kun åpent for politiets egne biler. All post og varelevering til tinghuset ble skannet og kontrollert.

En utfordring knyttet til det forhøyete sikkerhetsnivået var ansvarsforholdene. I det daglige er det Oslo politidistrikt (OPD) som har Inngangen for aktører og ansatte fra Munchsgaten. det operative ansvaret (dvs. bemanning og rekvirering av nødvendig utstyr ved forhøyet sikkerhetsnivå) under gjennomføringen av straffesaker. Oslo tingrett la til grunn at dette også ville gjelde under gjennomføringen av 22. juli-saken. OPD hadde en annen oppfatning av dette ansvarsforholdet, og ansvarsdelingen ble gjenstand for en diskusjon mellom OPD og DA uten at den er endelig avgjort. På tross av denne uenigheten, valgte Oslo tingrett å ta ansvar for å anskaffe sikkerhetskontroll.

11.2 Planlegging I planleggingsarbeidet var Oslo tingrett opptatt av å få oversikt over menneske strømmene som kunne oppstå, og hvor det naturlig ville bli samling av køer, flaskehalser og større folkemengder. I sluttfasen av planleggingen ble det engasjert et eksternt konsulentfirma, Movement Strategies, som har spesialisert seg på såkalt “Crowd management”. Deres oppdrag var å se på kritiske punkter i og utenfor tinghuset, og komme med forslag til aktuelle tiltak. Analysene til Movement Sikkerhetsvakter foran tinghuset.

63 i anskaffelsen at det var behov for fire sikkerhetskontroller ved hovedinngangen, to ved personalinngangen og en i garasje (kun varelevering). Erfaringen viste at det var tilstrekkelig med en halvering av antallet åpne sluser i tidsperioden etter lunsj.

11.4 Anskaffelse av vekterbemanning Også anskaffelse av vektere hadde en kostnadsramme som ville overstige beløpene i anskaffelsesreglementet. Ved denne anskaffelsen ble også DAs rammeavtale med Inventura benyttet, og tingretten fikk hjelp til å utarbeide tilbudsgrunnlag og til å vurdere de innkomne tilbudene. Antallet vektere og kravspesifikasjonene måtte vi imidlertid ta stilling til selv. Dette var en enklere avtale å definere. Domstolen hadde gjort noen erfaringer fra forrige runde, og vi fikk inn klarere regler for avbestilling av vektere. Dette anså vi som nyttig å ha på plass hvis det skulle Sikkerhetskontrollen foran tinghuset. vise seg at behovet for saler og bemanning ble Politi og sikkerhetsbetjent i sal 250. endret etter hvert som saken ble gjennomført. Strategies samsvarte godt med tingrettens 11.3 Anskaffelse av sikkerhets- 11.5 Samarbeid under planlegging egne vurderinger, og ga oss trygghet for at kontroll vi hadde tenkt gjennom og berørt de kritiske og gjennomføring av saken punktene i vårt eget planleggingsarbeid. Anskaffelse av sikkerhetskontroll har en kostnadsramme som gjør at den er Ansvaret for sikkerhetsarbeidet var i startfasen Under gjennomføringen av saken ville det omfattet av lov om anskaffelser i offentlig uklart. Fra politiets side var ulike enheter og være mange innleide vektere i huset. Det var sektor. Dette lovverket har spesifiserte nivåer involvert. Oslo tingrett var usikre på sitt derfor viktig å utarbeide et sett med felles prosedyrer og frister. Med de tidsfrister ansvar. Det ble brukt tid på å diskutere hvem rutiner og instrukser som skulle følges i det tingretten hadde, var det ikke mulig å følge som skulle ha ansvar for sikkerhetsarbeidet daglige arbeidet. En annen viktig oppgave hovedregelen for anskaffelser. Regelverket under gjennomføringen av saken, og hvordan var å utføre risiko- og sårbarhetsanalyser har imidlertid unntaksbestemmelser, og dette skulle organisere, samt kostnadsdekning for ulike hendelser som kunne inntreffe, slik Oslo tingrett fikk i dialog med DA kontakt av et så stort sikkerhetsopplegg. at aktuelle tiltak raskt kunne iverksettes. med konsulentselskapet Inventura, som Etterhvert som prosessen skred frem ble En glassvegg skilte tiltalte fra publikum rett bak. har spesialisert seg på anskaffelser. DA har Oslo tingrett og DA enige om at tingretten Under saken hadde Oslo politidistrikt rammeavtale med Inventura, og Oslo tingrett måtte ta ansvar for anskaffelse av riktig at behovene analyseres kontinuerlig, og at mange innbeordrede polititjenestemenn fikk nødvendig bistand fra dette firmaet i sikkerhetsnivå, og for at kostnadene avtalene med leverandørene gir muligheter fra andre distrikter på tinghuset. Under den krevende anskaffelsesprosessen. Kopi ville bli dekket av bevilgningene til til å justere dimensjoneringen underveis. hele saken var det skallsikring av av tilbudsgrunnlaget følger som vedlegg. tinghuset, som gjorde det nødvendig at gjennomføringen av 22. juli-saken. Erfaringene fra hovedforhandlingen ble tatt det var polititjenestemenn i tinghuset Utfordringene med anskaffelsen var å definere med under planleggingen og gjennomførin- hele natten. Med mange tjenestemenn riktig nivå på bemanningen og antallet 11.6 Erfaringer gen av domsavsigelsen. Kun to kontrollposter som ikke hadde inngående kjennskap sikkerhetsposter som skulle bemannes, Erfaringen viser betydningen av konkret og ble etablert i mellomgangen ved hovedinn- til tinghusets alarmsystemer medførte samt hvor og hvordan man skulle plassere tidlig avklaring av ansvars- og oppgave- gangen og en ved personalinngangen. På dette behov for å etablere en døgnvakt. sikkerhetskontrollen. Det var på forhånd delingen på dette området. Kostnadene til tross av stor mennesketilstrømning kom alle Denne vakten måtte ivaretas av våre faste vanskelig å anslå antallet som ville komme etablering av sikkerhetskontroll og vekter- aktørene inn til saken skulle starte opp. sikkerhetsmedarbeidere. Vakten ble betjent for å følge saken og antallet pressefolk. bemanning var store, og riktig dimensjonering med frivillige medarbeidere, i henhold til en Tingretten ønsket ikke en situasjon med var viktig. Det var vanskelig å dimensjonere lokal avtale som ble inngått for denne saken. lange køer og problemer med å komme helt riktig uten forutgående erfaring med inn i tinghuset. Tingretten la til grunn saker av en slik karakter. Derfor er det viktig

64 65 12. Hovedforhandlingen

Retten ble satt kl. 09.00 mandag Én meddommer søkte, og fikk fritak, jf. domstolloven § 90. Uttrukket varameddommer av 16. april 2012. Hovedforhandlingen samme kjønn rykket opp som meddommer, og ble gjennomført på de planlagte ti det ble trukket ny varameddommer. Samme ukene. prosedyre ved utrekning, telefonsamtale og separat møte som beskrevet ovenfor ble benyttet. Kopi av protokoll fra trekningen, Retten bestod av tingrettsdommerne Wenche utfylt spørreskjemaer og møtereferater ble Elizabeth Arntzen og Arne Lyng samt tre sendt aktor, forsvarer og bistandsadvokater. meddommere. Etter henvendelse fra en bistandsadvokat, og oppslag i media, vedrørende en varamed- 12.1 Meddommere dommers habilitet, ble varameddommeren Meddommerne i 22. juli-saken ble trukket på forelagt en del tilleggsspørsmål skriftlig. Hans vanlig måte i LOVISA. Sorenskriveren hadde svar ble sendt aktor, forsvarer og bistands- besluttet forsterket rett etter straffeprosesslo- advokater. Det ble fremsatt habilitetsinnsi- ven § 276 annet ledd. Det ble derfor trukket ut gelser fra aktor og forsvarer. Innsigelsene ble tre meddommere og to varameddommere. etter sorenskriverens delegasjon behandlet av en av tingrettens avdelingsledere. Det I tillegg til saksbehandler deltok en av fag- ble avsagt kjennelse hvor konklusjonen dommerne under trekningen. Det ble satt var at varameddommeren var inhabil. opp protokoll fra trekningen. De uttrukne ble oppringt av fagdommer rett etter trekningen. Det ble trukket ny varameddommer. Samme prosedyre ved uttrekning, telefonsamtale Det var på forhånd utarbeidet et spørreskjema og separat møte som beskrevet ovenfor ble som ble gjennomgått/besvart i telefonsam- benyttet. Kopi av protokoll fra trekningen, talen. Spørsmålene gjaldt forhold som uav- utfylt spørreskjemaer og møtereferater ble hengig av aktors eller forsvarers vurdering sendt aktor, forsvarer og bistandsadvokater. ville utelukket dem, jf. domstolloven § 91, jf. §§ 76, 70, 71, 72, 106 og 107. Skjemaene Det ble før hovedforhandlingen startet av- ble fylt ut under telefonsamtalene. Ingen holdt to fellesmøter med meddommere/ av de som var trukket ut ga svar som auto- varameddommere. I det ene møtet var hoved- matisk førte til utelukkelse. I samtalene ble temaet forholdet til media, sosiale medier og det avtalt oppfølgingsmøte i tingretten. lignende. I møtet deltok i tillegg til fagdommer også tingrettens informasjonssjef og Det ble kort tid etter holdt separate møter informasjonsrådgiver. I det andre møtet var med de som var trukket ut. Fagdommer og helsetilbudet til fagdommere og meddom- saksbehandler deltok i møtene. I møtene ble mere under og etter hovedforhandlingen forhold som kunne falle inn under domstol- hovedtemaet. Begge fagdommere, meddom- loven § 108, og forhold som kunne føre til mere, varameddommere og to psykologer fritak etter søknad, jf. domstolloven § 90, tatt fra tingrettens bedriftshelsetjeneste deltok. opp. Fagdommer skrev referat fra møtene. I tillegg til de nevnte møter i tinghuset hadde Kopi av protokoll fra trekningen, utfylte fagdommer og saksbehandler en rekke tele- spørreskjemaer og møtereferater ble sendt fonsamtaler med meddommerne om praktiske aktor, forsvarer og bistandsadvokater med problemstillinger. frist for å fremsette eventuelle habilitets- innsigelser. Fagdommerne anså det som Rettens leder besluttet forut for hovedfor- overveiende sannsynlig at navnene på med- handlingen at én varameddommer skulle følge dommerne da også ble kjent i media, og at hovedforhandlingen. Av hensyn til kjønnsba- media også ville undersøke deres habilitet. lansen mellom meddommerne ble det be-

67 organ for helsemessig og psykososial oppføl- til helsemyndighetene og andre offentlige ging etter 22. juli 2011» med representanter fra organer som hadde ansvaret for helsemes- en rekke direktorater, fylkesmenn og organi- sig og psykososial oppfølgning etter 22. juli sasjoner. På et møte i Samarbeidsorganet 16. 2011, idet man ikke kan forvente at disse desember 2011 holdt Oslo tingrett et innlegg etatene sitter inne med den kunnskap om hvor det ble gitt informasjon om rettssaken. rettsprosessen som var nødvendig for at de Deretter deltok en dommer som Oslo tingretts skulle kunne gjøre jobben sin best mulig. representant på møtene i Samarbeidsorganet frem til sommeren. Oslo tingrett bidro videre 12.2.2 Samarbeid med Oslo med utformingen av helsefaglig råd som ble gitt i anledning rettsaken til de berørte og kommune landets fylkesmenn. Dette gjorde vi ved å Oslo tingrett etablerte et samarbeid med Oslo levere bidrag om hvordan rettssaken ville bli kommune, Helse og velferdsetaten hvor det gjennomført og rettigheter til de berørte. ble enighet om at Oslo kommune skulle ha en gruppe fagpersoner (allmennleger, psykiatere, For å sørge for en forsvarlig helseberedskap spesialsykepleiere, sosionomer), som skulle rul- i Oslo tinghus og overføringsdomstolene lere på å ha vakt i tinghuset. Det var i planleg- sendte Helsedirektoratet brev til landets fylkes gingsfasen uklart hvor stort og omfattende menn. I brevet ble fylkesmennene anmodet behovet ville være, og vaktlistene ble satt opp om å ta initiativ til et møte mellom over- med tanke på stor pågang. Det viste seg etter føringsdomstolene og kommunehelsetjenes- hvert som hovedforhandlingen skred frem, at De fem dommerne og fire rettsoppnevnte sakkyndige på bordet foran. ten for å planlegge helseberedskapen under behovet for helseberedskap var noe begrenset, rettssaken. Tilbakemeldinger fra overførings- og at det var meget få hendelser som krevde sluttet at den kvinnelige varameddommeren Tilsvarende ansvarsforhold var det for de domstolene viser at dette har fungert godt. aktiv innsats. Helseteamet fikk imidlertid skulle følge forhandlingene, jf. domstolloven lokale helsemyndighetene ved overførings- mange henvendelser på at det opplevdes godt § 88 tredje ledd. Rettens beslutning ble med- domstolene. I forhold til våre egne medar- Myndighetene hadde behov for å nå ut med at de var tilstede, og at deres tilstedeværelse delt aktor, forsvarer og bistandsadvokater beidere hadde Oslo tingrett et ansvar for informasjon til etterlatte og fornærmede med sannsynligvis hadde en forebyggende effekt. i brev. Den mannlige varameddommeren å tilrettelegge helseberedskapen. Når det helsefaglige råd i forbindelse med rettssaken, Under hele rettsaken var det en person som måtte også møte opp første rettsdag, med gjaldt innleide vektere la vi til grunn etter samt rettigheter knyttet til skolegang mv. De hadde et koordinerende ansvar. Vedkom- henblikk på brått oppstått sykdomsforfall en dialog med Securitas at vekterne under var usikre på hvordan de skulle nå de berørte mende var til stede i hele perioden med hos meddommerne første rettsdag. Da alle saken ville bli ivaretatt av egen arbeidsgiver. på en hensiktsmessig måte. Oslo tingrett bidro unntak av et par dager. Dette var en positiv møtte opp ble han dimittert før rett ble satt. ved at vi på vegne av Helsedirektoratet sendte erfaring både for Oslo kommune og tingretten. 12.2.1 Samarbeid med Helse- ut «Råd i forhold til rettssaken» utarbeidet Rett ble satt med to mannlige og én kvinnelig av Senter for Krisepsykologi med vedlegg og Helsepersonellet disponerte under saken meddommer, samt én kvinnelig varameddom direktoratet brev fra Kunnskapsministeren til de berørte vitnerommet i 3. etasje, som de hadde til mer. Annen rettsdag ble det fremsatt habili- Rettssaken var den mest alvorlige straffesak med informasjon om regler rundt fravær mv., disposisjon om det skulle inntreffe en hendelse tetsinnsigelser mot den ene mannlige med- siden krigen, den berørte personer fra hele til alle bistandsadvokatene. Disse ble bedt med behov for skjerming. Det var også eta- dommeren. Retten besluttet i kjennelse landet og det var svært mange unge drepte om å videreformidle informasjonen til sine blert klare linjer til øvrige helsetjenester i Oslo enstemmig at han var inhabil. Han deltok ikke og unge fornærmede. Omtalen i media var klienter. Denne informasjonen ble også lagt ut kommune, om det skulle inntreffe en hendelse selv i rådslagning eller stemmegivning. Det massiv og det var forventet at den ville øke på Oslo tingretts nettside om 22. juli-saken. hvor det var nødvendig med akutt hjelp. gjorde heller ikke varameddommeren. under hovedforhandlingen. Saken bød derfor Møtende varameddommer rykket opp, og på store utfordringer når det gjaldt informa- Oslo tingrett deltok også på felles samlin- Før hovedforhandlingen startet opp, var hovedforhandlingen fortsatte uten vara- sjon om rettssaken til etterlatte og fornær- ger arrangert av Helsedirektoratet for etter- helsepersonellet som skulle ha vakter un- meddommer. mede, samt en forsvarlig helseberedskap. latte fra henholdsvis Regjeringskvartalet og der saken, invitert til et møte i Oslo tinghus. Utøya. På samlingen ga vi informasjon om Her orienterte sentrale medarbeidere i Oslo 12.2 Helseberedskap Oslo tingrett tok høsten 2011 kontakt med den forestående rettssaken. Videre deltok vi tingrett om saken. Dette var en fin anledning Helsedirektoratet med anmodning om et med tilsvarende informasjon på fylkesvise til gjensidig forventningsavklaring fra både Det ble tidlig enighet om at gjennomføring av møte for å diskutere behovet for kontakt samlinger for fornærmede fra Utøya i Øst- tingrettens medarbeidere og helsepersonel- 22. juli-saken skapte særskilte behov for helse- i forbindelse med forberedelse og gjen- landsområdet. En rekke av overføringsdom- let som skulle være tilstede under saken. beredskap både for etterlatte og fornærmede, nomføringen av rettssaken. Dette møtet stolene bidro på tilsvarende måte på fylkesvise for dommerne i saken, rettsbetjenten og for var starten på et samarbeid og tett dialog samlinger for fornærmede i sitt distrikt. 12.2.3 Samarbeid med Hjelp 24/ medarbeiderne i Sikkerhet og service. For for- mellom Helsedirektoratet og Oslo tingrett Stamina Hot nærmede og etterlatte var det enighet med de frem til rettssaken var gjennomført. Samarbeidet med Helsedirektoratet var sentrale helsemyndighetene at Oslo kommune effektivt og fungert svært godt. Det var vik- Under planleggingen av 22. juli-saken ble hadde et særskilt ansvar for å følge opp dette. Regjeringen hadde nedsatt et «Samarbeids tig at Oslo tingrett bidro med informasjon det etablert en egen dialog med Hjelp 24 68 69 (nå Stamina Hot) til saken. Tingretten hadde betalt oppdrag for retten, og er selvstendig aldri tidligere gjennomført en sak med så næringsdrivende. På bakgrunn av dette har mange involverte og som fikk så mye medi- de et selvstendig ansvar for å sikre at egen eoppmerksomhet. Saken ville også by på helse blir ivaretatt. På grunn av sakens om- utfordringer for ansatte utover det som var fang og kompleksitet ble det imidlertid be- vanlig – begrensede åpningstider i tinghuset, sluttet å tilby tolkene i fellesskap et tilbud ikke tilgang til 2. etasje, sikkerhetskontroll om debriefing og mestringsstrategier. Dette hver dag for å komme inn i tinghuset – for møtet ble også gjennomført med de to psy- å nevne noen. I tillegg omhandlet saken en kologene hos Hjelp 24 som var tilknyttet hendelse som hadde rystet Norge som nasjon. saken, og kom i forkant av at arbeidet med oppstart av obduksjonsrapportene ble startet Dette resulterte i at vi ønsket en tettere opp. Tilbudet ble godt mottatt av tolkene. bistand fra Hjelp 24 på allmøter/informa- sjonsmøter for alle ansatte. På informasjons- 12.2.4 Vitnestøtte møtene bisto Hjelp 24 til å snakke om hvilke reaksjoner hver enkelt av oss kan få i en slik I samarbeid med vitnestøtteordningen i Oslo situasjon, og hvilke mestringsstrategier hver tinghus og i dialog med Røde Kors sentralt, var enkelt av oss kan legge opp til. Informasjons- det enighet om å etablere en egen vitnestøtte møte/allmøte med bistand fra Hjelp 24 ble ordning i Oslo tinghus med formål å være også arrangert for Oslo byfogdembete. støttepersoner for alle de fornærmede og etterlatte som ville oppholde seg i tinghuset. Hjelp 24 ble også benyttet til å forberede sik- Oslo tingrett og politiet etablerte sammen kerhetsmedarbeiderne til saken noen få dager en egen oppfølging av de som skulle vitne i før saken begynte. Det var avsatt en dag til saken. Det var derfor ikke behov for en van- opplæring av de innleide vekterne, hvor et av lig vitnestøtte for denne gruppen. Underveis i temaene var å fokusere på mestringsstrategier. saken viste det seg at vitnestøttene hadde en meget begrenset rolle. Det var alltid en rekke Fordelingen av plasser mellom presse, fornærmede, etterlatte og andre varierte fra uke til uke. I løpet av saken var det også et møte hvor bistandsadvokater til stede. Oslo kommune Hjelp 24 hadde debriefing med rettsbetjent hadde også et eget helseteam, som kunne og de medarbeiderne i Sikkerhet- og service- bistå fornærmede/etterlatte som hadde behov Mange av disse skulle jo også følge saken at dersom rettslokalet kan romme enkelte enheten som hadde en sentral rolle i gjennom- for støtte. Vitnestøttene syntes likevel det var fra en av overføringsdomstolene, og for de av de fornærmede eller etterlatte, bør retten føringen av saken. greit å være tilstede, og de fulgte saken i hele som skulle følge saken i Oslo, ville det være legge opp til en hensiktsmessig fordeling av perioden. Under domsavsigelsen ble ikke aktuelt å følge saken fra en av overførings- hvem som gis anledning til å være tilstede til Vi etablerte også et opplegg for dommerne vitnestøttene forespurt om å være tilstede. salene i Oslo tinghus eller på Grand hotel. hvilke tidspunkt. Videre uttalte de følgende: i saken, hvor det ble avsatt tid til ukentlige debriefingsmøter med psykologer hos Hjelp 12.3 Plass i sal 250 for etterlatte og Før hovedforhandlingen startet, ble det gjen- «Departementet antar for eksempel at for- 24 etter arbeidstid. Det var også et møte i nom bistandsadvokatene formidlet et sterkt nærmede eller etterlatte som ønsket det, kan forkant av sakens oppstart. Møtet i forkant fornærmede ønske fra etterlatte og fornærmede om at det gis mulighet til å være til stede i rettslokalet i fokuserte på mestringsstrategier for de ulike Hovedforhandlingssalen, rettssal 250, hadde var viktig å være tilstede i Oslo og i hoved- domstolen med bistandsadvokaten ved bevis- utfordringene dommerne ville møte i saken. ca. 190 plasser. Disse ble fordelt mellom etter- forhandlingssalen. Dette var spesielt viktig førsel knyttet til særlige aktuelle tiltalepunkter. Møtet i forkant opplevdes nyttig og viktig. Mø- latte og fornærmede, pressen og enkelte andre de dagene da saken deres ble behandlet. Det kan imidlertid være ønskelig at vedkom- tene underveis ble ikke benyttet, da dagene som hadde et særlig behov for å være tilstede mende følger resten av hovedforhandlingen i retten var lange og krevende, og overskud- i sal 250. Blant annet hadde støttegruppen og 12.3.1 Rettslig utgangspunkt via overføring til et lokale i nærheten av sitt det til å jobbe med debriefing var begrenset. AUF faste plasser. Riksadvokatembetet, Den hjemsted. Departementet understreker at slike Det følger av straffeprosessloven § 93 c første Behovet for debriefing opplevdes også ulikt. rettsmedisinske kommisjon og en del andre spørsmål skal avklares i dialog med de fornær- ledd at fornærmede og etterlatte har rett til Da vi opprettet tilbudet, var vi opptatt av at med behov, hadde reservert plass under deler mede, etterlatte og deres representanter.» å være tilstede under hovedforhandlingen. dette skulle være et tilbud til hele gruppen. I av hovedforhandlingen. Fordelingen mellom Med de endringer i straffeprosessloven som ettertid ser vi at det i større grad burde vært etterlatte/fornærmede-gruppen og pressen Vi viser også til at fornærmede med bistands- trådte i kraft 30.03.12 fikk retten, som det lagt opp som et differensiert tilbud, som varierte under hovedforhandlingen. Den første advokat, etterlatte som nevnt i straffeprosess- fremgår av § 93 c annet ledd, hjemmel til å kunne vært noe mer individuelt tilpasset. uken, hvor medieinteressen var størst, dispo- loven § 93 a, samt avdødes søsken og stefor beslutte at fornærmede, etterlatte og de- nerte pressen flest plasser. De øvrige ukene eldre har rett til å få dekket utgifter, herunder res representanter deltagelse skal skje ved Tolkene i saken hadde også et ønske om jevn- var et flertall av plassene reservert for etter- reiseut gifter mv. etter vitnegodtgjørelsesloven fjernmøte, jf. straffeprosessloven § 93 c, an- lig debriefing i saken. Det var imidlertid ikke latte/fornærmede-gruppen. Det var derfor så langt de er tilstede under hovedforhand- net ledd. I proposisjonen ((Prop. 65 L (2011- aktuelt å tilby dem et opplegg tilsvarende klart at et antall etterlatte og fornærmede lingen. 2012)) pkt. 8.4 ga departementet uttrykk for det tilbudet dommerne fikk. Tolkene er i et ikke ville få plass i hovedforhandlingssalen.

70 71 12.3.2 Fordeling av plassene slik at arbeidet med å registrere ønskene om tilstedeværelse ikke ble så krevende. I et brev av 19.mars 2012 til alle bistandsadvokatene i 22. juli-saken redegjorde Det ble også senere gitt mulighet for at etter domstolen for hvordan man ville fordele latte og fornærmede skulle kunne melde plassene til etterlatte og fornærmede. I sam- inn ønske om å følge saken enkelte dager råd med de koordinerende bistandsadvoka- i sal 250. I tillegg var det slik at personer tene besluttet domstolen i første omgang å som skulle følge saken i en av overførings- prioritere etterlatte, samt fornærmede som salene i Oslo tinghus, kunne henvende skulle vitne under hovedforhandlingen. seg i serviceskranken om morgenen hvor de fikk tildelt ledige plasser i sal 250. Alle fornærmede som skulle vitne under hovedforhandlingen kunne ta med seg en Oslo tingrett dekket reise og opphold etter eller flere støttepersoner som fikk være til- vitnegodtgjørelsesloven for etterlatte inntil stede i sal 250 den dagen de forklarte seg. tre ganger og fornærmede inntil to ganger. Ifølge Oslo statsadvokatembetes bevisopp- gave skulle det medgå fem dager til å be- 12.3.3 Ekstra reisekostnader handle Regjeringskvartalet. Vi regnet ikke Oslo tingrett dekket reise og opphold et- med at de som hadde tilknytning til Utøya, ter vitnegodtgjørelsesloven for etterlatte ville følge saken de dagene bombeeksplo- inntil tre ganger og for fornærmede inntil sjonen i Regjeringskvartalet ble behandlet. to ganger. Dette var i tråd med de sig- Alle etterlatte og fornærmede med tilknyt- naler som ble gitt i lovproposisjonen. ning til Regjeringskvartalet fikk derfor mulighet for å følge saken i Oslo disse dagene. Det Uten adgangen til å beslutte at fornær- Aktor Svein Holden i samtale med forsvarerne Geir Lippestad og Vibeke Hein Bæra. var også mulig å følge saken i sal 250 disse mede, etterlatte og deres representanter dagene, så langt de hadde ønsket dette. skulle følge saken ved deltagelse i fjern- ble derfor etablert et samarbeidsorgan med Tilsvarende brev ble sendt ut fra Oslo politi møte, ville de hatt krav på å få dekket reise representanter fra Oslo tingrett, Oslo politidistrikt til vitner uten bistandsadvokat. Når det gjaldt Utøya, fikk alle etterlatte til - og opphold i - Oslo etter vitnegodtgjø- som omfattes av straffeprosess loven § 93 f distrikt og en representant for Oslo kommu- relsesloven de 10 ukene saken varte. Andre koordineringsmøte fant sted ons- tilbud om å følge saken i sal 250 den dagen nes helseberedskap i anledning rettssaken. dag 12. april 2012. Det var enighet om at obduksjonsrapporten til deres nærstående ble 12.4 Tilrettelegging for vitner Første koordineringsmøte om tilretteleggin- det skulle være et møte hver onsdag klok- behandlet. Det ble også åpnet for at ytterli- gen for vitner mellom Oslo tingrett og Oslo ken 09.30 der man ville koordinere og gere familiemedlemmer eller andre nærstå- Det var 105 vitner som avga forklaring under politidistrikt fant sted i Oslo tingrett tors- legge en plan for hvordan Oslo tingrett ende kunne få plass i sal 250 denne dagen. hovedforhandlingen og 20 sakkyndige vitner. Av vitnene hadde 55 personer oppnevnt dag 22. mars 2012. Målet med å koordinere og Oslo politidistrikt best skulle tilret- Det ble i brevet også åpnet for at etterlatte bistandsadvokat, mens 50 ikke hadde det. dette arbeidet var å sørge for at de som skulle telegge for vitnene i forestående uke. som var omfattet av straffeprosessloven § 93 vitne i 22. juli-saken, gitt sakens størrelse, ble Oslo tingretts og Oslo politidistrikts vitnelis- f, kunne følge saken en gang til i sal 250. En utfordring var den betydelige medieinte- ivaretatt på en tilstrekkelig og god måte. ressen med et stort oppbud av journalister ter ble samkjørt til én liste. Listen ble ukent- Oslo tingrett kunne i epost til alle bistands i og utenfor tinghuset, at mange av vitnene Det ble enighet om en arbeidsdeling hvor Oslo lig sendt ut sammen med møteinnkalling, advokatene den 30.mars 2012 bekrefte at alle var sterkt preget av det som hadde skjedd tingrett hadde hovedansvaret for kontakten samt delt ut i papirformat under de ukentlige etterlatte som hadde ønsket å følge saken og det betydelige antallet unge vitner. Oslo med vitner som hadde oppnevnt bistands- koordineringsmøtene. Vitnene var kronolo- en eller flere dager i sal 250, fikk anledning tingrett var opptatt av at forholdene ble lagt advokat, mens Oslo politidistrikt hadde ho- gisk oppført etter tidspunkt og vitnenummer. til dette de dagene de hadde bedt om. til rette for vitnene, slik at de var trygge og vedansvaret for kontakten med øvrige vitner. Fra listene fremkom informasjon om vitnets kunne avgi gode forklaringer. Av hensyn til Tilbudet om tilrettelegging skulle være det navn, fødselsdato, eventuell bistandsadvokat, I eposten ble det også åpnet for at etterlatte sakens fremdrift var det også viktig at vitnene samme for alle vitner som ikke hadde en samt ønske om støtteperson, skjerming, tilret- kunne melde inn ytterligere ønsker i perio- var på plass i god tid før de skulle forklare seg, profesjonell rolle, og uavhengig av om det telegging, tolkebehov og eventuelle annen den 3. mai til 22. juni 2012. Det ble dessuten slik at det ikke oppsto unødige forsinkelser. var påtalemyndighetens vitner, forsvarer- informasjon som ville være relevant for en åpnet for at fornærmede kunne følge saken i vitner eller bistandsadvokatenes vitner. god gjennomføring av vitneforklaringen. sal 250 en eller flere dager i denne perioden. 12.4.1 Etablering av samarbeidsorgan Oslo tingrett hadde i mars måned sendt 12.4.2 Ukentlige vitne- Oslo tingrett har i flere år hatt en ordning ut et informasjonsbrev til alle bistands- Ønskene skulle sendes inn til retten ved koordineringsmøter bruk av questback. Sett i ettertid kunne med vitnestøtte i tinghuset. Sakens spesielle advokatene med klienter som man visste det vært hensiktsmessig med profesjonell karakter og omfang gjorde at vi fant at denne skulle vitne. Brevet inneholdt også spørs- Tema for vitnekoordineringsmøtene var hjelp til å lage en velfungerende questback, ordningen ikke ville være tilstrekkelig. Det mål om behov for tilrettelegging mv. vitnenes ønsker og behov om tilretteleg-

72 73 med noe tilrettelegging fra politiets side, og (se vedlegg). Disse ble utarbeidet i sam- noe fra tingrettens. For eksempel var det politi- råd med reisebyrået og lagt ut på hjem- et/påtalemyndigheten som hadde ansvar for å mesiden. Bestilleren fylte selv ut skjemaet stevne vitner, og som derfor hadde oppdatert og sendte det direkte til reisebyrået, som informasjon om når den enkelte skulle møte. deretter sendte faktura til Oslo tingrett. Oslo tingrett hadde ansvar for å sørge for at vitnene og deres støttepersoner fikk adgang Reisebyrået bestilte hotell først og fremst fra til tinghuset og sal 250 til riktig tidspunkt. Det Rica-kjeden, som Domstoladministrasjonen var derfor nødvendig med en løpende dialog. har avtale med. Det ble bestilt halvpensjon De ukentlige møtene var viktige for utveksling med lunsjtillegg hos alle hoteller som hadde av informasjon, samt for å fange opp endringer tilbud om servering. Det ble da ikke gitt diett som var besluttet. I tillegg var det i perioder i tillegg. Etter avtale sendte også hotellene daglig epost-kontakt mellom de ansvarlige. faktura direkte til Oslo tingrett med angivelse av gjestens navn, overnattingsdøgn m.m. Det var også viktig å sende ut informasjon til vitnene før saken startet, og ny informa- Mindre reiseutgifter, som buss, flytog mm, var sjon uken før de skulle vitne. Samtidig var ikke omfattet av ordningen. Slike utgifter ble det viktig å være fleksibel i forhold til beho- forskuttert av den enkelte, og kunne kreves vene vitnene hadde meldt inn. For eksem- dekket i etterkant ved bruk av eget skjema. pel behov for støttepersoner når de skulle forklare seg. Her så vi at behovene endret På oppfordring fra tingretten anmodet Forny- seg. Vi var opptatt av å kunne imøtekomme ings- og administrasjonsdepartementet de øv- rige departementene om å forskuttere lønn til ging og særlige behov i forkant av, og under disse så langt det var mulig, selv om de ble ning av vitnenes ønsker og særlige behov. ansatte i Staten, og i stedet kreve tapet dekket selve vitneforklaringen. De tidligere nevnte meldt inn etter den frist vi hadde satt. Oslo tingrett sørget for bestilling av tolker. av Oslo tingrett. Oslo kommune og flere andre vitnelistene, basert på informasjon sendt inn arbeidsgivere aksepterte samme løsning. fra henholdsvis klienters bistandsadvokater, Oslo tingrett sørget for at vitner med aktu- 12.5 Dekning av reiseutgifter for de Oslo politidistrikt, samt egenrapportering elle ledsagere og støttepersoner fikk adgang berørte fra vitnene selv til Oslo tingrett, var et nyttig til hovedforhandlingssalen, samt videre- 12.5.2 Behandling av kravene grunnlag. Listene inneholdt informasjon om formidlet hvordan ytterligere ledsagere og 12.5.1 Organiseringen Tingretten hadde en kontaktperson i Via Travel vitnets navn, fødselsdato, eventuell bistands- støttepersoner kunne avhente besøkskort i i Trondheim. Hun fikk en orientering om vilkå- Tingretten beregnet at om lag 1.200 personer advokat, samt ønske om støtteperson, skjer- serviceskranken i første etasje, Oslo tinghus. rene i reisegodtgjørelsesloven før ordningen var omfattet av personkretsen i straffepro- ming, tilrettelegging, tolkebehov og eventuelle ble satt i gang, og kontaktet tingretten dersom sessloven § 93 f, jf. vitnegodtgjørelsesloven, annen informasjon som ville være relevant for Oslo tingretts sikkerhetssjef var kontakt- det var spørsmål knyttet til bestillingen. Kom- og dermed hadde krav på dekning av reise- en god gjennomføring av vitneforklaringen. person for de vitner som ønsket skjerming munikasjonen foregikk per telefon og epost. og eskortering ut og inn av tinghuset. utgifter, diett og tapt arbeidsfortjeneste. På møtene ble i all hovedsak vitner med Vitner som ba om det, fikk også en omvis- Fakturaene fra reisebyrået ble løpende sendt til Via bistandsadvokatene orienterte tingret- spesielle behov for tilrettelegging behandlet. ning i sal 250 før de skulle forklare seg. tingretten sammen med kopi av tilhørende ten hvem som ville ha krav etter loven. Det Spesielle behov for tilrettelegging kunne for reisebestillingsskjemaer. Hotellene sendte fak- ble også informert om i hvilken grad ledsa- eksempel være skjerming ut og inn av ting- Oslo tingrett hadde stilt til rådighet et eget tura på samme måte, men uten kopi av reise- geres utgifter ville bli dekket. Etter hoved- huset, tolk, tilrettelegging i forbindelse med rom i skjermet sone til de som skulle vitne. Alle bestillingsskjemaene. Nødvendige opplys- forhandlingen ble det opplyst at utgifter i funksjonshemming, samt ønsker om ledsager/ vitnene som ikke hadde en profesjonell rolle ninger ble i stedet gitt direkte i fakturaen. anledning domsavsigelsen ikke ville dek- ekstra støttepersoner som ville trenge besøks- ble bedt om å møte der før de skulle inn å for- kes, fordi loven ikke gir hjemmel for det. kort og adgang til hovedforhandlingssalen. klare seg. Her ble de møtt av tjenestemenn fra Alle fakturaene ble behandlet og attestert av Oslo politidistrikt. Disse forklarte vitnene hvor- samme dommer. Det ble gjort en kontroll først Tingretten utarbeidet en ordning for bestil- dan det så ut i sal 250, gangen i et vitneavhør, og fremst av om bestilleren var omfattet av 12.4.3 Omfanget av tilretteleggingen ling av reise med fly, intercity-tog og/eller hvem som satt hvor mv. De fulgte også vitnene personkretsen i vitnegodtgjørelsesloven og hotellopphold gjennom domstolens reisebyrå, I etterkant av de ukentlige vitnekoordinerings- ut og inn av salen. Vitnene fikk også opplyst at bestillingen ikke var knyttet til annet enn som innebar at bestilleren ikke ble belastet møtene sendte Oslo tingrett brev til vitner at vi hadde en helseberedskap i tinghuset. rettsoppmøter. Til illustrasjon dekket tingretten for utgiftene. Også bistandsadvokatene ble med bistandsadvokater, mens Oslo politidis- ikke hotell på helgedager uten at det var god- gitt anledning til å benytte ordningen. Den trikt sendte ut brev til alle øvrige vitner. Disse 12.4.4 Erfaringer kjent som den billigste ordningen for staten. brevene ga vitnene oppdatert informasjon ble kommunisert via bistandsadvokatene og er nærmere beskrevet i et vedlegg. om blant annet tidspunkt for vitneforkla- Samarbeidet med politiet fungerte svært godt. Behandling og attestasjon av krav om diett, ring, hva som var registrert av ønsker om I denne saken var det hensiktsmessig å fordele reiseutgifter utenfor ordningen samt tapt Tingretten utarbeidet egne reisebestil- tilrettelegging, skjerming og tolkebehov, «ansvaret» for vitnene slik vi gjorde. Samtidig arbeidsfortjeneste inntil 15 000 kroner ble lingsskjemaer til bruk ved bestillingene samt kontaktpersoner for videre oppfølg- var det slik at det for alle vitner var nødvendig delegert til en saksbehandler. Kompliserte krav 74 75 og krav om tapt arbeidsfortjeneste over 15 000 Videre er det grunn til å tro at regelverket kroner ble behandlet og attestert av dommer. kan misforståes. Det ledet til en del mis- forståelser om hvem som har krav etter Hver rettsavdeling avså en saksbehandler til loven. Til illustrasjon fikk tingretten krav arbeidet. Disse ble i liten grad benyttet fordi om dekning av barnepass, oppbevaring det var tilstrekkelig kapasitet etter en betydelig av kjæledyr, dekning av tøy mm. Ordlyden innsats fra studentene og saksbehandlere. bør derfor presiseres og tydeliggjøres. Kravene ble ført i Excel for å sikre oversikt og unngå at samme krav ble fremsatt mer enn 12.6 Informasjonsskranker en gang. Serviceskrankene for 22. juli-saken var under 12.5.3 Erfaringer rettssaken synlige møteplasser hvor Oslo tingrett kunne gi informasjon til de som ønsket Kravene fra Via Travel og hotellene var enkle å å følge saken, samt bistå de involverte med behandle. De ga ryddig informasjon knyttet til praktiske spørsmål. Under rettssaken var det vilkårene i loven, som bestillerens navn, status ventet et stort antall daglig besøkende til Oslo i saken (fornærmet, etterlatt mm), reisetid og tinghus, og det var forventet at svært mange sted. Utfordringen var å kontrollere hotellover- av de besøkende ikke tidligere hadde vært i nattingen opp mot at de faktisk hadde vært til tinghuset. Det var derfor forventet at mange stede i retten. Her ble det tatt noen stikkprøver. kom til å oppsøke informasjon/hjelp så snart de hadde kommet inn hovedinngangen. Kravene fra fornærmede og etterlatte om diettpenger og mindre transportutgifter var For ikke å unødvendig belaste resepsjonen i arbeidsk revende å behandle. Regelverket tinghusets 1. etasje, ble det organisert en er ikke enkelt å sette seg inn i og SAP- egen serviceskranke for 22. juli-saken. Oslo skjemaet er lite selvforklarende. Det var tingrett fikk hjelp til å planlegge og bemanne Serviceskranken håndterte spørsmål om alt fra nevnte beslutning inneholder en kort juridisk derfor en del feil ved kravene. Skjemaene serviceskreanken med to ansatte fra DA i akkreditering, påmelding i dagspassystemet, gjennomgang av § 131a med forskrift (fotofor- ble returnert, dersom det var nødvendig tillegg til egne ansatte. Det ble laget rutiner aktivering av adgangskort til tapt arbeidsfor- skriften) og forholdet til EMK art. 6 og art. 10. for å få behandlet kravet, sammen med og bemanningsplaner. tjeneste, refusjon av reiseutgifter og generelle et brev med er med angivelse av feilen. spørsmål om gjennomføringen av rettssaken. Før retten traff avgjørelser i tilknytning til I samarbeid med sikkerhetsavdelingen i Oslo de ulike delene av hovedforhandlingen fikk Det var mange som krevde diettpenger for tingrett ble det bestemt at serviceskranken Oslo tingrett har fått meget gode tilbake aktoratet, forsvaret og bistandsadvokatene oppmøte i retten. Det var utfordrende å skulle ligge i 1. etasje ved siden av resepsjonen. meldinger på serviceskranken, både under anledning til å uttale seg. Også pressen ble kontrollere om de faktisk hadde vært der. Vi Plasseringen sikret en god køflyt inn i ting- og etter hovedforhandlingen. gitt anledning til å inngi supplerende ut- erfarte at skjemaet ikke var godt nok, fordi huset, ved at de som hadde behov for bistand talelser underveis. Det ble dessuten avholdt det ikke utelukket at søkeren allerede hadde ikke stoppet opp og blokkerte inngangspar- Etter hvert tok serviceskranken ansvar for å et møte med aktørene, hvor også represen- fått dekket dietten ved opphold på hotell. tiet. Serviceskranken var bemannet fra det tids- tildele plasser i publikumssalen i 1. etasje, og tanter for Norsk presseforbund og Norsk Derfor ba tingretten via bistandsadvokatene punktet sikkerhetskontrollen inn til tinghuset fordele ledige adgangstegn til samme dag. redaktørforening var til stede. Videre ble det om at søkeren opplyste om de hadde bodd på åpnet og inntil en halv time etter at retten Den betjente også henvendelser fra pressen innhentet synspunkter om kringkasting av hotell. Det ble også gjort stikkprøvekontroller. var hevet for dagen. i samarbeid med pressedesken i 2. etasje. egne forklaringer fra vitnene, de privatengasjerte og de rettsoppnevnte sakkyndige. Mange arbeidsgivere forskutterte lønnen 12.7 Kringkasting og fotografering og krevde i stedet tapet dekket av tingret- under hovedforhandlingen 12.7.2 Avgjørelsene ten. Behandlingen av disse kravene var Siden NRK skulle forestå overføring av hele stort sett enkelt. Det samme gjaldt behand- 12.7.1 Bakgrunn lingen av krav om tapt arbeidsfortjeneste hovedforhandlingen med lyd og bilde til 17 fra den fornærmede/etterlatte selv. Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørfore- domstoler, og det var fra disse opptakene det ning søkte i desember 2011 om tillatelse til eventuelt skulle kringkastes, ville ikke kring- Det er grunn til å stille spørsmål ved om reglen fotografering og opptak for radio og fjernsyn kasting representere noen forstyrelser av selve om diettpenger er formålstjenlig. Dersom under hovedforhandlingen. Spørsmålet om i rettsforhandlingene utover de forstyrrelsene diettpenger er ment å være kompensa- hvilken utstrekning det skulle gjøres unntak denne overføringen uansett ville innebære. sjon for en kostnad, bør regelverket endres fra forbudet mot fotografering og opptak for Retten ga for det første tillatelse til å fotogra- i samsvar med formålet. I saken her etterlot radio eller fjernsyn i domstolsloven § 131a ble fere og kringkaste aktors innledningsforedrag behandlingen av kravene et inntrykk av at avgjort ved Oslo tingretts beslutninger 9. mars med forsvarers eventuelle bemerkninger. Til- Serviceskranke bemannet av Ørjan Bergan og enkelte spekulerte i kravet for å få ut penger. 2012, 13. april 2012 og 25. mai 2012. Først- svarende tillatelse ble gitt under aktoratets og Mari Sveen.

76 77 forsvarets prosedyrer med replikk og duplikk. dessuten lagt inn forsinkelser under enkelte sekvenser for å sikre at kringkastingen ikke Det store og kontroversielle spørsmålet var skjedde i strid med forutsetningene for ret- om tiltaltes forklaring, eller i hvert fall deler tens tillatelse. I og med at forbudet i § 131 av denne, skulle tillates kringkastet. Tiltalte a og unntaket fra dette gjelder under selve selv ønsket kringkasting av sin forklaring, rettsmøtet, var det viktig å markere tydelig når mens aktoratet og bistandsadvokatene retten ble satt og hevet, og når det var pauser. motsatte seg dette. Retten ga ikke tillatelse til kringkasting av tiltaltes forklaring fordi NRKs regirom ringte rettens leder hver mor- den mente det var en reell fare for at tiltal- gen for å bli informert om eventuelle end- tes forklaring ville bli påvirket av om den ringer i dagens program samt for å få en ble kringkastet. Retten mente dessuten det oppdatering i hva som kunne kringkastes. ville være i dårlig samsvar med straffesakens I den grad retten skulle gi praktiske beskje- formål å kringkaste forklaringen fra en tiltalt der, det skulle forhandles om prosessuelle hvis uttalte motiv med de påtalte handlinger spørsmål eller avsies rettslige avgjørelser, ble nettopp var å skape publisitet om sitt bud- prinsippet om «merkringkasting» praktisert. skap. Endelig la retten vekt på at kringkasting av tiltaltes forklaring ville være en urimelig Retten tillot også at opptak av hele hoved- belastning for de fornærmede og etterlatte. forhandlingen ble overlevert til Riksarkivet for oppbevaring til historiske formål. Det ble Retten tillot heller ikke kringkasting av fornær- samtidig besluttet at materialet ikke skulle medes og eventuelle etterlattes forklaringer tillates kringkastet før etter 60 år. Et opptak eller sluttbemerkninger. Vitneforklaringene fra av bevisførselen i tilknytning til rettspsy- tiltaltes venner, behandlende og rådgivende kiatrien ble dessuten vedlagt rettsboken. helsepersonell samt representanter fra obser- vasjonsteamet fra Dikemark sykehus, ble 12.8 Tolking Sorenskriver Geir Engebretsen på tinghustrappen da rosetoget ankom Oslo tinghus. heller ikke tillatt kringkastet. Det var deltagere fra hele verden på Utøya. I Oslo tingretts brev av 13.desember 2011 de øvrige obduksjonsrapportene fra Utøya Retten åpnet opprinnelig for kringkasting av Flere etterlatte og fornærmede behersket ikke til alle bistandsadvokatene om forberedelse ble behandlet, ble det ikke tolket til tyrkisk. noen av politivitnenes forklaringer. Da tiltalte norsk. Mange behersket heller ikke engelsk. til hovedforhandling, ble advokatene bedt benyttet seg av sin betingede rett til å kom- Disse ville i større eller mindre grad ha be- om å opplyse om klienten trengte tolk, og Deler av saken ble tolket til arabisk for et forel- mentere vitnenes forklaringer, ble det avdek- hov for tolk under hovedforhandlingen. I i så fall på hvilket språk, samt om vedkom- drepar som mistet et barn på Utøya. De skulle ket en prinsipiell ubalanse i kringkastingen. tillegg ville et betydelig antall utenlandske mende forsto engelsk. Fristen for å opplyse følge saken i Jæren tingrett. Idet de begge var i Ubalansen skyldtes at tiltaltes kommentarer journalister følge hovedforhandlingen. Det dette var den samme som for å begjære seg jobb og derfor kun skulle følge deler av saken, ikke ble tillatt kringkastet. Retten omgjorde i var viktig at tolkingen ble gjennomført på oppnevnt som bistandsadvokat til hovedfor- skulle deres bistandsadvokat sørge for at det beslutning 25. mai 2012 derfor sin tidligere til- en slik måte at det ikke førte til forsinkelser i handlingen, det vil si den 7. januar 2012. Det var tolk tilstede de dagene hans klienter fulgte latelse til kringkasting av vitneforklaringer, og gjennomføringen av hovedforhandlingen. var nødvendig å purre flere ganger på svar. saken i Jæren tingrett. I det de behersket en del begrenset kringkastingstillatelsen til å gjelde norsk var det tilstrekkelig med en tolk til stede. privatengasjerte sakkyndige som ikke motsat- 12.8.1 Rettslig utgangspunkt De engelske tolkene satt i en av tolkebok- Jæren tingrett påtok seg og registre hvor ofte te seg dette, medlemmer fra den rettsmedisin- Fornærmede og etterlatte som nevnt i straffe- sene i sal 250. I tillegg til sal 250 ble det over- tolken var til stede der. De dagene foreldrene ske kommisjon og rettsoppnevnte sakkyndige. prosessloven § 93 a har rett til å være til stede ført tolkelyd til pressen i sal 227, 207, Bristol var til stede i sal 250 valgte vi å bruke 2 tolker. hotel (de to første ukene) og til etterlatte/ Det ble da benyttet et trådløst anlegg hvor Retten ga videre tillatelse til stillbildefotografe- under hovedforhandlingen, jf. straffeprosess fornærmede i sal 257 ved behov. Alle steder tolken hadde en mikrofon med sender og ring under de delene av hovedforhandlingen loven § 93 c første ledd. De anses da for å ta del ble det brukt høretelefoner. De engelske tolkebruker høretelefoner med mottaker. som ble tillatt kringkastet. Tillatelsen ble gitt i forhandlingene i henhold til domstolloven tolkene tolket også ved pressekonferanser. under forutsetning av at det ble etablert en § 135 første ledd og har krav på tolk hvis de ikke forstår norsk. Det ble også ved en annen anledning tolket felles abonnementsordning (poolordning), slik Store deler av saken ble tolket til tyrkisk for et til arabisk for en etterlatte etter Utøya ved bruk at antall fotografer i salen kunne begrenses til foreldrepar som mistet et barn på Utøya. Tolke- av trådløst anlegg i sal 250. I to dager ble det to. Under den første uken av hovedforhandlin- 12.8.2 Planlegging og gjennomføring ne satt i en av tolkeboksene i sal 250 og lyden tolket til georgisk for en far som mistet et barn gen ga retten tillatelse til inntil 15 fotografer i ble overført til Sør-Trøndelag tingrett, hvor de på Utøya. Det ble også her benyttet et trådløst Av hensyn til utenlandsk presse og engelsk salen de første minuttene etter at rett var satt. fulgte store deler av forhandlingene. De da- anlegg med sender og mottaker. I tillegg ble språklige etterlatte og fornærmede, ble det gene foreldrene fulgte saken i sal 250, fikk de enkelte vitneforklaringer tolket. Tillatelsene til kringkasting og fotografering tidlig bestemt at hele hovedforhandlingen reservert plass hvor det var mulig med uttak omfattet ikke publikumsplassene eller sensi- skulle tolkes til engelsk. for høretelefoner. Den delen av forhandlingene tivt bevismateriale vist på storskjerm. Det ble som gjaldt Regjeringskvartalet og de dagene

78 79 12.8.3 Utgiftene om presentasjonene på bevisskjermene (for eksempel lyd og lys under avspilling av video Tolkeutgiftene i 22. juli-saken beløp seg til og lydlogger fra Utøya). Rettsbetjenten sam- 1,3 millioner kroner. I hovedsak var dette arbeidet også med bistandsadvokatene ved utgifter i tilknytning til hovedforhandlingen. presentasjon av minneordene over de avdøde.

12.8.4 Erfaringer Rettsbetjenten hadde et godt samarbeid med Det var en utfordring at enkelte advokater ga NRK, både mens saken pågikk og i pausene. sen tilbakemelding på deres klienters behov Sakkyndige ble instruert og mikrofoner ble for tolk. Det ble inngått egne avtaler med stadig flyttet på. tolkene om en poolordning, noe som var Rettsbetjenten bidro til at henting av tiltalte nødvendig for en effektiv utnyttelse av tolkene og igangsetting av sak var en godt «timet» samtidig som man var sikret tolk hele tiden. prosess hver morgen og etter hver pause.

12.9 Praktiske rutiner rettsbetjent Politiets ”backoffice” fungerte veldig bra, Under hele hovedforhandlingen var det en og det var en god kommunikasjon mellom rettsbetjent i salen. I tillegg var en medar- dem og rettsbetjenten. Politiets vitnegruppe beider fra Internservice i Oslo tingrett med lagde ukeplaner som rettsbetjenten kopierte spesiell kunnskap om det tekniske utstyret i og delte med politiets vaktgruppe, sikker- etasjen hele tiden. Han hadde også ansvar for het- og serviceenheten, tolker og dommerne. den tekniske telefonen som alle med tekniske På bakgrunn av dette ble det daglig bestemt problemer skulle ringe til. I begynnelsen og hvor tiltalte skulle sitte. Dette med tanke på når det var spesielle tekniske behov, leide avstatnden til vitner, etter innspill fra bistands- tingretten inn en person fra AV-leverandøren advokatene og sikkerhetsmessige hensyn. Kafeen i 2. etasje sørget for mat og drikke til de som fulgte 22. juli-saken. og fra leverandøren av kringkastingsutstyr. Plasseringen ble klarert av dommerne. Statsbygg sørget for spesiell oppfølging av temperatur og luft i sal 250 hver dag og 12.9.2 SMS-varsling 12.10 Servering som regel i hver pause. Under sakens første Mange involverte trengte rask beskjed dager var det også elektrikere fra ombyg- om hva som skjedde i rettsmøtet. Det ble Det ville være svært tidkrevende hvis samt- gingsprosjektet til stede, samt representant derfor innført en rutine der rettsbetjenten lige som fulgte saken, måtte forlate tinghuset fra leverandøren av sikkerhetssystemene. sendte SMS til de som hadde behov for for å spise lunsj, ikke minst med tanke på informasjon, om blant annet pauser, varig- sikkerhetskontrollen. Det var derfor nød- 12.9.1 Koordinator het på rettsdagen, pressekonferanser mv. vendig å sørge for salg av mat til de som skulle oppholde seg i 2. etasje i tinghuset. Rettsbetjentens rolle ble sentral for en vellykket gjennomføring av saken. I tillegg til de mer 12.9.3 SMS-tjeneste om publikums Tinghuset inngikk et samarbeid med Stock- tradisjonelle rettsbetjentoppgaver, var rollen plasser fleths. Det ble ikke gitt noe økonomisk bi- som koordinator mellom alle aktørene viktig. Resepsjonen i Borgarting lagmannsrett delte drag, men det ble sørget for møblering, flere søppelkasser og hyppigere renhold. Det var Veldig mange beskjeder skulle gis og praktiske ut adgangskort til publikum dagen før hvert en forutsetning at Stockfleths skulle lage ting skulle tilrettelegges. Det at en rettsbe- rettsmøte i tingretten. På slutten av dagen et opplegg som sørget for variert mat. tjent var til stede hele tiden, gjorde at alle mottok tingretten en SMS fra lagmannsretten om hvor mange adgangskort som var delt aktørene hadde en de kunne henvende seg Det var visse utfordringer som varierende ut til påfølgende dag. til. Samtidig var det en smidig toveiskommu- kundegrunnlag, varierende varighet på retts- nikasjon mellom dommere og øvrige aktører. møtene og hvor mange som ønsket å kjøpe Mens saken pågikk, kommuniserte rettsbet- 12.9.4 Erfaring mat. Tingretten holdt Stockfleths løpende ori- jenten både med dommer, bistandsadvoka- Rettsbetjenten bør tas med i planlegging på entert om pressekonferanser og rettsfrie dager. ter, NRK, tolker og teknisk via mail og SMS. et tidlig tidspunkt. En erfaren rettsbetjent kan komme med nyttige innspill. Mye av det som Hovedutsalget for Stockfleths var eksisterende Rettsbetjenten hadde ansvar for å starte og publikumskafe i 2. etasje. I perioder betjente sjekke AV-anlegg, justere lyd og lys og velge rettsbetjenten bidrar med i en sak, er nyttig og viktig for en smidig gjennomføring av saken. Stockfleths i tillegg en disk i 1. etasje, siden bilde på monitorer og prosjektorer. Hver mor- ingen andre enn de som hadde tilgang i 2. gen, eller ettermiddagen før, hadde rettsbe- etasje, kunne bruke serveringen i 2. etasje. tjenten samtale med polititjenestemannen

80 81 13. Kommunikasjonsarbeidet

Medieinteressen var enorm – både Tingretten hadde et mål om likebehandling, før og under rettssaken. I alt 2000 mens mediene var opptatt av særbehandling. Dette innebar at tingretten aktivt måtte pressefolk fra 265 medier meldte formidle løpende informasjon fra forbered- seg på i løpet av rettssakens ti uker. elsene til hovedforhandlingen, og samtidig være mer varsomme i den daglige dialogen Halvparten av mediene var utenlandske. med journalistene.

Det var en utfordring å holde oversikt over de 13.1 Bakgrunn store mengdene med informasjon, og også Det første fengslingsmøtet den 25. juli 2011 sørge for at dokumenter og informasjon ble var en «ilddåp» for kommunikasjonsarbeidet i oversiktlig presentert for målgruppene. denne saken. Det rommet mange av de utford ringer tingretten senere skulle stå overfor: 13.3 Viktige forutsetninger

• Et enormt antall henvendelser fra presse 13.3.1 Styrking av staben fra alle verdens kanter. Før 22. juli 2011 hadde Oslo tingrett en • Manglende kommunikasjonskanaler kommunikasjonssjef, men ingen kommuni- til den internasjonale pressen. kasjonsmedarbeidere utover det. Domstol administrasjonen i Trondheim (DA) hadde en • Behov for å nå effektivt fram med informasjonsenhet med fire medarbeidere. strukturert og enhetlig informasjon til Etter det første fengslingsmøtet 25. juli 2011 pressen, publikum og andre berørte. kom raskt erkjennelsen av at prosessen fram mot hovedforhandlingen ville bli kommuni- • Behov for infrastruktur, tilrettelegging kasjonsmessig krevende. Tingretten fikk også og gode arbeidsforhold for pressen i og tidlig henvendelser fra kommunikasjonsbyråer omkring tinghuset. som ønsket å påta seg ansvaret for presse- og Mediehåndteringen av fengslingsmøtene kommunikasjonsarbeidet i saken. Dette takket beskrives i kapittel 3. man nei til, av flere grunner: Ansvaret burde ligge hos personer med erfaring og dybde- kunnskap om domstolene. Kompetansen 13.2. Særtrekk ved saken som denne saken ville gi, burde beholdes i Alt ved denne saken ble ansett som store domstolsystemet. nyheter. Hver stein skulle snus, og journalister ville ha innsyn i alle dokumenter, kjennelser, Sensommeren 2011 ble kommunikasjons- beslutninger og avgjørelser. Og dette var ikke enheten i Oslo tingrett styrket med en med- lite. På en samleoversikt på Lovdata ligger i arbeider fra DA. I mars 2012 ble ytterligere dag 110 avgjørelser fra tingrett, lagmannsrett to medarbeidere ansatt i DA, med arbeids- og Høyesterett om ulike spørsmål underveis. sted Oslo tingrett, for å arbeide med 22. I tillegg kommer de ca. 1600 beslutningene juli-saken fram til domsavsigelse og even- om oppnevning av bistandsadvokater. tuell ankesak. Det var et nært samarbeid mellom medarbeiderne i Oslo tingrett og Det var også sterk konkurranse mellom medi- DA om kommunikasjonsarbeidet, og med- ene om å være først ute med nyheter, og et arbeidere fra DA var i Oslo etter behov. jag for å få eksklusive oppslag i papiraviser og nyhetssendinger på fjernsyn. Det førte Sett i ettertid var bemanningen riktig dimen- til at journalister i stor grad «fisket» etter sjonert, og samarbeidet mellom kommu- informasjon når de var i kontakt med tin- nikasjonsmedarbeiderne fungerte godt. gretten. Redaksjonene hadde også satt av enormt med ressurser til å følge opp dette.

83 synlig menypunkt ble all relevant informa- rett/DA en utvidelse med representanter for sjon om saksforberedelsene lagt ut. Twitter- utenlandsk presse: Reuters, AFP og Svenska meldinger ble lenket opp hit. På et senere Dagbladet. tidspunkt, en måned før hovedforhandlingens oppstart, ble en egen hjemmeside lansert Fra Oslo tingrett møtte sorenskriver, direktør, for saken, www.domstol.no/22-7 (se eget kommunikasjonsenheten, teknisk ansvarlig og avsnitt). Nettsiden hadde flere målgrupper: de forberedende dommerne. Etter at hoved- Befolkningen som helhet, fornærmede/et- forhandlingsdommerne var utpekt, møtte også terlatte, vitner mv. - i tillegg til pressen. den ene i utvalgets møter.

På nettsiden lå et påmeldingsskjema til en DA var representert ved kommunikasjonsdirek- egen epostliste for 22. juli-saken. Dette til- tør, som også ledet møtene. Utvalget møttes budet ble det informert om via ordinære første gang 14. september 2011, og avsluttet epostlister, på twitter, på telefon, i epost-svar sin virksomhet da hovedforhandlingen startet. til enkeltjournalister som henvendte seg til tingretten, osv. Alle som var i kontakt med Medieutvalget diskuterte blant annet følgende tingrettens kommunikasjonsenhet ble gjort tema: Valg av lokale for hovedforhandlingen, oppmerksom på denne funksjonen. Epostlis- pool for overføring, opplegg og innredning ten vokste raskt, ikke minst i forbindelse med for pressesentrene, kriterier for fordeling av Sorenskriver Geir Engebretsen intervjues av Aftenposten TV. akkreditering til fengslingsmøter, pressekon- plasser i rettssalen, pool for fotografering, par- feranser og andre milepæler underveis. På kering av TV-busser, tekniske fasiliteter, «kjøre- regler» for pressen, live-spots i vrimlearealet, 13.3.2 Deltagelse, involvering og Det var ingen strukturerte møter mellom tidspunktet for domsavsigelsen hadde i alt 530 akkreditering og pressens forventninger hovedforhandlingsdommerne og kommu- journalister tegnet seg på denne epostlista. faste møtepunkter til kommunikasjonsarbeidet. nikasjonsenheten, men i stedet uformell I forbindelse med akkrediteringsarbeidet ble For at kommunikasjonsenheten skulle fungere kommunikasjon, ofte daglig, og ved behov. best mulig, var det viktig å få løpende tilgang det laget et elektronisk registreringssystem, til informasjon om den løpende saksprosessen Dette fungerte også i det store og hele godt, som blant annet registrerte epostadressene til og andre relevante forberedelser. Det var viktig men skapte tidvis noen utfordringer med den ansvarlige søkeren i hvert medium. Viktige at den informasjonen som ble gitt ut eksternt, tanke på behovet for god informasjonsflyt. beskjeder om påmelding og tildeling av plas- var korrekt og pålitelig. Det var også viktig å Det store antallet personer som jobbet med ser ble kommunisert på denne epostlisten. vite hvilken informasjon som kunne gis ut, og å forberede saken, og det ikke alltid like klare Disse kanalene – som ofte viste til hverandre på hvilke tidspunkt. Det var en hårfin balanse- ansvarsforholdet mellom de dømmende og og utfylte hverandre – fungerte samlet sett gang mellom på den ene siden målsettingen administrative funksjonene i dette arbeidet, godt. Det ble etter hvert stadig enklere å nå om størst mulig åpenhet og transparens, og på var nok en årsaksfaktor her. Slike problemstil- fram til flesteparten i presse-målgruppen (jour- den andre siden hensynet til likebehandling, linger er vanskelige å komme helt utenom i nalister som arbeidet med saken eller skulle personvern og taushetsbelagte opplysninger. en domstol, som på mange områder skiller være tilstede under hovedforhandlingen). seg fra andre byråkratiske organisasjoner. Det andre aspektet ved å være involvert i I tillegg ble det holdt pressekonferanser i for- planleggingsprosessen, var at kommunika- 13.3.3 Etablering av nye kanaler for bindelse med alle viktige milepæler underveis. sjonsenheten også kunne bidra med viktige På samtlige pressekonferanser ble det også innspill underveis, både med tanke på å ivareta kommunikasjon tolket til engelsk. medias behov på en hensiktsmessig måte Etter det første fengslingsmøtet måtte tin- og med tanke på å forberede tingretten og gretten se på hvilke mulige kanaler man aktørene på aktuelle sitasjoner og problem- hadde til disposisjon for å kommunisere 13.4 Medieutvalget og dialogen stillinger i forholdet til media og publikum. målrettet med både norske og utenland- med pressen ske journalister. Utfordringen var særlig å Det ble tidlig etablert faste møter mellom I flere større straffesaker har det vært oppnevnt nå de utenlandske journalistene som skulle et medieutvalg. Også i 22. juli-saken ble det sorenskriver, direktør, saksforberedende dom- dekke saken, og redusere tidsbruken på mere, driftsansvarlig og kommunikasjonsenhe- oppnevnt et slikt utvalg. Som i NOKAS-saken én-til-én-informasjon. Oslo tingretts egen fikk Norsk Presseforbund og Norsk Redaktør ten for å utveksle informasjon, drøfte sentrale Twitter-konto ble raskt opprettet. Denne problemstillinger og også fatte beslutninger forening i oppdrag av retten å oppnevne nådde 2000 følgere ved slutten av rettssaken. pressens representanter i dette utvalget. De om praktiske forhold. Dette fungerte godt. Harald Stanghelle var en av tre medierepresentan- representerte NRK, Dagbladet, TV2, Aften- I den første perioden ble tingrettens ordi- ter som fungerte som kontaktpunkt mellom pres- posten, Presseforbundet og Redaktørforenin- Etter at hovedforhandlingsdommerne var nære hjemmeside benyttet. Under et godt sen og retten under hovedforhandlingen. utnevnt, ble arbeidsformen noe annerledes. gen. Senere ble det på initiativ fra Oslo ting

84 85 hovedforhandlingen gjorde at tingretten mottok erklæringen, mens journalistene sto gradvis vokste inn i oppgaven og sto bedre på den andre siden. Den enorme medieinte- rustet da hovedforhandlingen startet. ressen for denne rapportens konklusjon tilsa at det måtte utarbeides en pressemelding så • 29. november 2011 ble den første retts- raskt som mulig, både på norsk og engelsk. psykiatriske rapporten overlevert tingretten. Like etter at pressemeldingen gikk ut, møtte Overleveringen skulle skje i et rom i tinghu- de to sakkyndige pressen og svarte på spørs- sets andre etasje. Avdelingsleder Nina Opsahl mål. Også mediedommer Ina Strømstad var skulle motta rapporten, og også gi noen korte til stede og lot seg intervjue av pressen. kommentarer til den fremmøtte pressen. Aktørene skulle også komme og motta sine • Prosessen rundt uttrekningen av med- eksemplarer av erklæringen samme sted. Pres- dommere var tidkrevende, fordi man forsøkte sen ble ikke invitert inn i selve rommet, men å gjøre nødvendige avklaringer om habilitet kunne filme gjennom vinduet, og ellers foreta underveis. I den forbindelse ble navnene på intervjuene i publikumsområdet i 2. etasje. de uttrukne sendt til alle aktørene i saken. Dette førte til at navnene ble publisert i VG 12. • Det knyttet seg meget stor interesse til mars 2012, før de ble kommunisert fra tingret- spørsmålet om hvem som skulle være hoved- ten. VG problematiserte habiliteten til en av forhandlingsdommere i saken. Flere medier meddommerne. Dette førte til nye runder med var daglig på tråden for å høre hvor langt man uttalelser fra partene, og ca. to uker senere ble var kommet i prosessen, og flere hadde et det besluttet at den ene meddommeren var in- sterkt ønske om å være først ute med nyhe- Journalister og aktører i miksesonen i 2. etasje. habil. Pressemeldinger ble valgt som kommu- ten. Da navnene var klare, var det nødvendig nikasjonsform her, og ikke pressekonferanser. å gå raskt ut med det, for å ivareta ønsket om likebehandling av media. Tidlig om morge- 13.7 Akkreditering og fordelingen Medieutvalget var et forum for meningsut- anledninger for å gi informasjon om pres- nen 23. desember 2011 ble det sendt ut en veksling. Det bidro til å skape en felles for- serelaterte spørsmål som skulle behandles. invitasjon til pressekonferanse samme dag, av plasser ståelse mellom pressen og domstolen om kl. 11.00 i tinghusets rettssal 227. Her skulle Akkrediteringsarbeidet er omtalt i et eget utfordringer og løsninger i krysningspunktet 13.5 Kommunikasjonsstrategien både de to dommerne og sorenskriveren kapittel. Det var flere ”generalprøver” under- mellom pressens behov/kommunikasjonsut- være til stede. Dommerne ble forberedt på veis i forbindelse med fengslingsmøtene. Men fordringer og domstolens rammebetingelser. En kommunikasjonsplan ble utarbeidet, som mulige spørsmål og det som ventet dem. disse gjaldt bare én enkelt dag, og kunne Medieutvalget var ikke et besluttende organ. beskrev målgrupper, kanaler, oppgaver og Deres CVer og redegjørelser om habilitet håndteres med Excel-ark. Hovedforhandlin- Denne organiseringen var et svært viktig ansvar. Prinsippene for kommunikasjonen ble også delt ut etter at pressekonferansen gen var en annen skål, den skulle vare i ti uker. ledd i å sikre gode løsninger både for pres- var å informere riktig og aktivt, og legge vekt startet. Pressekonferansen ble bredt dekket Noen ville være der hele tiden, mens andre sen og domstolen. Samarbeidet i utvalget på likebehandling. Gjennom kanalvalg skulle på nett og tv/radio samme dag, og i papira- ville begrense seg til noen dager eller uker. fungerte godt. Kommunikasjonsenheten i det legges opp til toveis-kommunikasjon. visene dagen etter, og oppmøtet var stort. Noen ville alternere i løpet av en enkelt dag. Oslo tingrett skrev referat fra møtene, som Det ble satt mål for de forskjellige målgrup- Profesjonell hjelp til å bygge opp et fleksibelt ble lagt ut på Presseforbundets nettsider og pene. Her inngikk media, fornærmede/etter- • 13. januar 2012 bestemte retten at det og skreddersydd system var nødvendig. dermed ble tilgjengelig for alle journalister. latte, publikum, aktørene i retten, vitner og skulle oppnevnes to nye rettspsykiatrisk sakkyndige til å foreta en rettspsykiatrisk Hvor mange mennesker ville egentlig komme Da hovedforhandlingen startet ble tre repre- ansatte i domstolene og DA. Også krise- undersøkelse og observasjon av siktede. til hovedforhandlingen? Dette spørsmålet sentanter for pressen utpekt til å være pressens kommunikasjon ble behandlet. Også her knyttet det seg stor spenning til sto sentralt helt fra høsten 2011. Av hensyn til representanter overfor retten (Aftenposten, Det ble også laget en adresseliste i kommuni- hva retten ville komme til, og det ble kalt planleggingen av arealer, leie av eksterne NTB og TV2). Disse var et nyttig kontaktpunkt kasjonsplanen, som et supplement til adresse-/ inn til pressekonferanse for å gjøre beslut- lokaler osv. måtte man gjøre anslag ganske og fungerte som bindeledd mellom retten telefonlisten som lå på intranettet til overfø- ningen kjent. Hovedforhandlingsdommer tidlig i prosessen. og pressen. I alle spørsmål som angikk pres- ringsdomstolene. Kommunikasjonsplanen Wenche E. Arntzen leste opp kjennelsen sen, det vil si spørsmål om å lukke dørene, var nyttig, først og fremst ved å bidra til en for pressen, og svarte også på spørsmål. I desember 2011 gjennomførte tingretten en referatforbud og begjæringer om omgjørin- god og gjennomtenkt forberedelse av saken. forhåndsakkreditering som ga nyttig informa- ger av rettens tidligere beslutninger, fikk en • 10. april 2012 ble den andre rettspsy- sjon om hvor mange som ville komme, og av pressekontaktene adgang til å uttale seg 13.6 Milepæler før hoved- kiatriske rapporten overlevert tingretten av hvilke behov de hadde for infrastruktur, teknisk før avgjørelsen ble truffet. Pressekontaktene spesialistene i psykiatri, Agnar Aspaas og Terje utstyr, tolking osv. Ut fra denne informasjonen kunne også kontakte rettens leder utenfor forhandlingen Tørrisen. Denne gangen ble det store møte- ble det besluttet å leie et pressesenter for 350 rettsmøtene, men denne muligheten ble Det første fengslingsmøtet var en «ild- rommet i 8. etasje benyttet, og pressen ble personer på hotel Bristol i to uker. Også VG- aldri benyttet. Rettens leder tok derimot selv dåp», de neste gikk adskillig bedre. Også invitert inn. Rommet var fysisk skilt med et auditoriet med plass til ca. 100 personer ble kontakt med pressekontakten ved et par andre hendelser og milepæler fram mot langbord, hvor aktørene kom på baksiden og leid i ti uker – for hele hovedforhandlingen.

86 87 Den første uken praktiserte vi en sær- råde nær rettssalen som et foto- og intervju- ordning der 15 fotografer fikk fotogra- fritt område. De som ønsket å bli intervjuet, fere noen minutter inn i saken. Her ble det måtte da bevege seg over i «miksesonen». uklarheter andre dag, ettersom noen filmet Sonene ble respektert av alle. Ordningene med speilreflekskameraer. Vi hadde kun fungerte som ønsket, og ble lagt merke til tatt stilling til kameratype, og ikke kom- også internasjonalt. Vi fikk blant annet besøkt munisert klart nok internt og eksternt om fra representanter fra politi og domstoler filming med disse skulle tillates eller ikke. i Malmø og København, for å se nærmere på våre forberedelser og innretninger. NRK hadde ellers pool-ansvaret for TV- bilder, mens Scanpix hadde pool-ansvar for stillfotos. All praktisk informasjon rundt Pressesenteret på hotellBristol. Pressesenteret i VG-auditoriet. dette ble lagt ut på internett og ellers for- 13.9 Kommunikasjonsarbeid som midlet til de ansvarlige søkerne via epost. forberedelse til hovedforhandlingen Inne i tinghuset ble et stort og moderne og argumenterte sterkt for sine interes- pressesenter tilrettelagt i samme etasje som ser. Vi la inn noen «buffere» i systemet vårt, De fornærmede og etterlatte som hadde hovedsalen. Også en annen sal ble satt av for å kunne gjøre justeringer underveis. krav på å følge forhandlingene i tinghuset, 13.9.1 Informasjonsformidling på til pressen i denne etasjen, samt et regirom kunne sitte i egne skjermede soner der pres- for noen av TV-kanalene. På det meste var I de to første ukene var plassene i hoved- sen ikke hadde adgang. Det ble avtalt kjøre samlinger for journalister den samlede kapasiteten ca. 850 journalis- salen og i pressesenteret nummererte. Et- regler om tilnærming til fornærmede/etter- I forkant av saken hadde mange redaksjoner ter, noe som viste seg å bli tilstrekkelig. terhvert ble dette redusert til enkelte rader latte inne i salen, slik at pressen ikke skulle og organisasjoner egne seminarer for å for og bord. Mange utenlandske redaksjoner henvende seg til fornærmede og etterlatte berede seg best mulig til rettssaken. Soren Gjennom de ti ukene kom det inn påmeldinger forlot tinghuset allerede etter et par dager, med mindre dette var avtalt på forhånd. skriver Geir Engebretsen deltok blant annet fra i alt 2000 pressefolk fra 265 medier - halv- og enda flere etter den første uka. Vi kunne på seminarer arrangert av SKUP, Institutt for parten utenlandske. Det var en meget kre- dermed være mer fleksible med plassforde- Støttegruppen for 22. juli fikk trykket opp journalistikk, NTB, NRK og de internasjonale vende oppgave å prioritere mellom alle disse lingen etterhvert som trykket ble mindre. buttons med teksten «No interviews, korrespondentene i Oslo. og tildele plasser på en rettferdig måte. Hvem Ventelister ble hengt opp ved pressedesken, please» som ble delt ut fra serviceskran- skulle få tilgang til hovedsalen, og hvem måtte slik at vi kunne «fylle opp» ledige plasser kene. Også innspill fra Barneombudet Presentasjonen omhandlet forberedelser, tall ta til takke med salen på Bristol? Hvordan fortløpende. Det fleksible akkrediterings om å utvise varsomhet mot unge fornær- og fakta. Tilbakemeldinger var svært gode. skulle man for eksempel vekte China Central systemet gjorde det enkelt å endre kvotene. mede og vitner ble videreformidlet. Television med sine 1,2 milliarder seere – mot 13.9.2 Intervjuer/omvisninger i en lokalavis på Romerike med 5000 lesere? I pressesenteret i sal 227 var arbeidsforhol- Pressens behov for bilder og intervjuobjek- dene gode, og mange foretrakk å sitte der. ter kunne altså fort komme i konflikt med forkant av hovedforhandlingen Medieutvalget var her til stor hjelp, og det de fornærmedes behov for å beskytte seg, ble etterhvert enighet om en fordelingsnøk- Plasseringen inne i sal 250 var et tema som Det var et stort ønske fra mediene om å se sal og ønsker om ikke å bli utlevert i en svært 250 før saken startet. Flere av mediene kom kel og en kategorisering av ulike medier: også ble drøftet med pressens representanter sårbar situasjon. I etasjen merket vi et om- på forhånd. En glassvegg bak tiltaltes plass jevnlig for å se hvordan salen startet som 1. Store landsdekkende norske (NRK, VG, osv.) gjorde det mindre attraktivt å sitte her. For å byggeplass og ble til Norges største og mest moderne rettssal. Vi satte av en time hver 2. Mellomstore norske (BT, Adressa, osv) bøte på dette, ble bevisskjermene her benyttet til å vise NRKs produksjon. Dermed fikk også dag etter avtale med byggeleder, noe som 3. Internasjonale byråer (AFP, Reuters, AP) de som satt bak glassveggen, se tiltalte godt. fungerte godt for alle parter. Flere av de som arbeidet i salen, syntes det var ubehagelig med 4. Store internasjonale (BBC, CNN, Sky, fotografer. Vi hadde derfor omvisninger på et Al Jazeera) 13.8 Tilrettelegging for intervjuer og tidspunkt hvor de fleste hadde lunsjpause. 5. Norske lokale (Ringerikes blad, Sunnmørs- filming/fotografering posten) I teorien hadde vi 250 medier som alle ønsket 13.9.3 Møte med andre statlige 6. Utenlandske – nasjonale (BT, CCT, NYTimes) egne bilder av rettssalen, aktørene og den etater om informasjonsoppgaver tiltalte. Bare noen medier hadde anledning 7. Små lokale, fagpr. ol (Østlandets blad, til å la sin plass gå til en fotograf. Å slippe Kommunikasjonsenheten deltok på to møter i Adv.bladet, osv.) samtlige fotografer inn i salen, i tillegg til de Helsedirektoratet, der også representanter for akkredit erte, ville føre til trengsel og brudd på en rekke andre offentlige etater var til stede. De største mediene fikk 3-4 personer i hoved- brannforskrifter. Løsningen ble en rullerende Her ble det drøftet hvordan viktig informa- forhandlingssalen, de utenlandske byrå- ordning for fotografer. Vi trykket opp grønne sjon skulle formidles til ulike målgrupper. Det ene to hver. En større kvote ble fordelt på synlige fotokort og delte ut opp til 15 hver dag. var enighet om at nettsiden domstol.no/22-7 pressesen tre i og utenfor tinghuset. Svært Over tid fikk dermed alle ta egne bilder. måtte bli den sentrale kanalen, og at etatene mange ringte for å «snakke seg fram» i køen, skulle lenke opp til denne. Vi fikk også over-

88 89 pressen ([email protected]) som alle kom- berørte familier kunne håndtere rettssaken. munikasjonsmedarbeiderne hadde tilgang til. Senter for Krisepsykologi, Helsedirektora- tet, Utdanningsdirektoratet, Kunnskaps- 13.10 Eget nettsted og bruk av departementet, Barneombudet og Statens sosiale medier lånekasse for utdanning var blant de som bidro med informasjon til disse sidene. 13.10.1 Nettsiden Domstol.no/22-7 Vi samlet opp spørsmål som vi fikk underveis Tingrettens informasjonsarbeid rettet seg ikke og la fortløpende ut svar under FAQ-sidene på bare mot pressen, men også mot fornærmede/ norsk og engelsk. Disse sidene ble oppdatert etterlatte, publikum, aktørene i retten og vit- med nye aktuelle spørsmål underveis i retts- ner. Mens kanalene til pressen var flere (twitter, saken. Nyheter kom opp både på siden og i epostlister og nett), var www.domstol.no/22-7 en feed i høyre marg. Vi brukte nyhetssiden Informasjonsmøte for pressen i sal 250 kort tid en sentral kanal mot de øvrige målgruppene. til å informere om nye avgjørelser, endringer før hovedforhandlingen startet. i tidsplanen og andre aktuelle ting. Vi brukte Nettsidens formål var å bringe informasjon også nyhetsmeldingene til å linke videre til ak- sekonferanser, ble Twitter mye brukt i kom- som var viktig for de forskjellige målgruppene tuelle dokumenter slik at de ble lettere å finne. binasjon med nettsiden og med lenker til sendt nyttig informasjon som vi kunne bruke – før og under rettssaken. Siden ble delt inn i nyheter og aktuelle saker her. For eksempel på nettsiden. Det ble også avtalt å bruke disse temaene: Dokumenter, publikum, media, Norsk var hovedspråk på de fleste sidene, med ble det lagt ut lenke til saken om råd til unge epostlisten til samtlige bistandsadvokater for å bistandsadvokater, rettsavgjørelser, vitne i unntak av sidene for pressen. Her valgte vi vitner den uken vitneforklaringene fra Utøya videreformidle informasjon til denne gruppen. retten og nyheter. I tillegg inneholdt siden kon- å ha engelsk som hovedspråk. For mange av skulle begynne. Vi la også ut lenke til helse taktinfo og lenker til overføringsdomstolene. de utenlandske journalistene ble dette det råd i rettssakens tyngste uker. Generelle 13.9.4 Informasjonsmøte med meldinger om for eksempel FAQ-siden og Informasjonen på nettsidene skulle til enhver første møtet med norsk rettssystem, og in- siden om rettssakens gang ble også lagt ut. pressen tid være oppdatert. Det ble lagt ut nyheter, formasjonen ble tilrettelagt for dette. Mange i tillegg til oppdaterte enkeltsider, dokumenter av de samme opplysningene finnes på norsk 11. april 2012 ble det avholdt et informasjons på sidene med informasjon til publikum. Det var hashtagen #22juli som var mest møte for pressen. Møtet ble avholdt i hoved- med nye avgjørelser, brev og kjennelser i brukt blant andre som twitrer om rettssa- løpet av saken. Også avgjørelser av anker fra forhandlingssalen, og det møtte cirka 200 Det totale antallet sidevisninger på sidene ken. Derfor ble denne hashtagen lagt inn, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett pressefolk fra inn- og utland. Til stede var fra 15. mars fram til 27. august 2012 var slik at Oslo tingretts twitringer kom inn i ble publisert her. representanter for Oslo tingrett, DA og politiet. ca. 200.000. Den best besøkte perioden feedene til nettavisene og i søk på twitter. var fra midten av april til midten av mai. Formålet med møtet var å presentere den Rettssaken berørte et stort antall mennesker, Mikrobloggtjenesten legger til rette for korte, og nettsiden inneholdt derfor mye informa- nybygde rettssalen, fasilitetene og den tek- Nettsiden kunne vært mer oversiktlig. Det er raske meldinger. Twitter er også egnet til sjon som normalt ligger utenfor domstolens niske tilretteleggingen for pressen i ting en stor mengde dokumenter (brev, avgjørel- dialog, først og fremst spørsmål og svar, men ansvarsområde, blant annet helsefaglige husets andre etasje. Det ble også orientert ser, beslutninger og kjennelser) i saken, og vi ikke til sammenhengende samtaler. Twit- råd, skolefaglige råd og råd om hvordan om framdrift, organisering og sikkerhetsopp- fikk tilbakemeldinger om at det var vanske- ter oppfylte dermed tingrettens behov for å legg. Pressen kunne også stille spørsmål. lig å finne frem i disse. Vi ser at vi kunne lagt informere og svare på spørsmål, uten lange ut neste dags program tidligere, men en del dialoger. Twitter ble også brukt til å følge med 13.9.5 Interninformasjon ganger var det ikke avklart før samme morgen. på kommentarer og diskusjoner om rettssaken. Sorenskriveren sendte jevnlig ut omfattende 13.10.2 Bruken av Twitter Kontoen ble opprettet tidlig, og i dag er det redegjørelser til alle ansatte om framdrift, nærmere 3000 følgere. Følgerne kom jevnt i ombygging og forberedelser til hovedfor- Twitter ble tatt i bruk allerede ved det første løpet av hele saken, og det er følgere fra hele handlingen. Nødvendig informasjon om fengslingsmøtet 25. juli 2011. Målgruppen verden. Twitter-adressen ble formidlet via opplegget rundt spesielle milepæler og pres- var først og fremst pressen, og særlig den plakater i pressesentrene. Vi ønsket å legge sekonferanser ble formidlet til sentralbordet, internasjonale pressen som det da ikke var inn en twitter-feed på 22/7-siden, men det internservice, sikkerhet og serviceseksjonen. opprettet kanaler til ennå. Men også andre ble teknisk vanskelig å få det til på en hen- Erfaringene tilsier at vi kunne vært enda (fornærmede, etterlatte, pårørende og an- siktsmessig måte. Vi la derfor bare inn hen- bedre på dette. Intranett ble også noe brukt. dre som fulgte rettssaken) fulgte etter hvert visningen «Følg Oslo tingrett på Twitter». I uka før saken startet, ble alle ansatte invi- tingretten på denne kanalen. All vesent- tert på informasjonsmøter om rettssaken. lig informasjon ble twitret på engelsk. Informasjonen som ble lagt ut var nøytral, sak- lig og faktabasert. Oslo tingretts mål i denne Informasjonsenheten i tingretten og i Domst ol Twitter ble brukt aktivt før og under hele sammenhengen var ikke å skape dialog, men administrasjonen opprettet en felles epostliste saken. I tillegg til korte meldinger om ting å bruke Twitter som en informasjonskanal. Vi En egen applikasjon for vitner. for å dele mest mulig informasjon fortløpende. som skjedde, for eksempel varsel om pres- har derfor ikke lagt ut twitringer som åpner Vi opprettet også tidlig en epostadresse for

90 91 for dialog, og har heller ikke deltatt i samtaler eller diskusjoner på Twitter. Men når noen stilte spørsmål, ga vi selvsagt svart på det. Vi hadde mobilvarsling, og fikk varsel når noen stilte spørsmål/kommenterer og kunne svare raskt.

Oslo tingretts twittermeldinger ble også en del retweetet, slik at informasjonen nådde mange flere enn dem som fulgte vår konto. Vi har ikke hatt noen negative erfaringer med bruk av twitter. Meldingene ble stort sett sitert i sin opprinnelige ver- Pressedesken i 2. etasje. sjon, hvis de ikke ble direkte retweetet. og var dermed svært tilgjengelige for pressen 13.10.3 Bruken av Flickr ved behov. En skjerm med overføring fra sal 250 var et uvurderlig arbeidsverktøy for oss. Flickr er en bildedatabase som gir mulighet til å dele bilder av rettssakens sentrale aktører Pressedesken hadde egen vakttelefon og med pressen. Oslo tingrett opprettet en konto tre PCer med skriver. Vi trykket opp visitt- på bildedelingssiden Flickr i forkant av retts- kort med kontaktinformasjon og informa- saken. På kontoen ligger bilder av noen av tin- sjon om twitter og nettside. Visittkortene grettens medarbeidere til fri bruk for pressen. ble også delt ut på informasjonsdeskene i første og andre etasje, og på Bristol. Flickr gir muligheter til å dele store mengder bilder, og disse kan lastes ned i høyoppløse- Mediedommer Ina Strømstad intervjues av en tysk TV-kanal. lig versjon. Siden det ikke er muligheter til 13.11.2 Pressekonferanser dette på nettsiden vår, var det hensiktsmes- Den første og siste uken hadde vi dag- sig med en Flickr-kontor. Bildestrømmen lige pressekonferanser med aktorene, lig av dommerbordet. Dette fungerte ble ikke oppdatert med bilder underveis i forsvarerne og bistandsadvokatene. Pres- en TV-debatt på NRK, der han på en informa- imidlertid ikke, og den ble aldri brukt. rettssaken, noe som kunne vært ønskelig. sekonferansene foregikk i 250. Innlednings- tiv måte tok på seg rollen som folkeopplyser vis drøftet vi hvor partene skulle stå eller om domstolene, og som «ekspert» på TV2. Flickr-kontoen ble lite brukt, og det var hoved- 13.12 Mediedommere Mediegruppen prøvde å koordinere en sakelig mindre medier som benyttet seg av Oslo tingrett etablerte en egen gruppe med tilbudet. DAs Facebook-side kunne vært vaktliste på dommere som kunne bistå mediedommere før rettssaken, som kunne gi tingretten fra rettssaken startet. To ble ut- utnyttet bedre, for eksempel med flere pressen forklaringer og utdypende informa- lenker til nettsiden for rettssaken. pekt til å være særlige ressurspersoner for sjon på ulike temaer. Det ble laget en oversikt engelskspråklige medier. Generelt var til- over hvem som var tilgjengelig hvilke dager, budet i Oslo tingrett så godt under selve 13.11 Kommunikasjonsarbeid under og hadde telefonnumre lett tilgjengelige. rettssaken at medlemmene av Dommer- selve hovedforhandlingen nes mediegruppe i liten grad ble brukt. Det var tingrettsdommer Ina Strøm-

stad som ble mest benyttet, ved siden 13.11.1 Pressedesken i 2. etasje av sorenskriver Geir Engebretsen. Noen dommere som var komfortable med å Et kontor i 2. etasje ble innredet til pressekon- snakke engelsk, ble også brukt en del. tor, som var betjent fra kl. 08.00 til en time etter Pressekonferanse. F.v. bistandsadvokatene Frode rettsmøtet hver dag under hele rettssaken. Elgesem, Mette Yvonne Larsen og Siv Hallgren, T.h. avd.dir. Erling Moe (DA). Under forberedelsene til saken ble også Dommerens mediegruppe på landsbasis i Pressedesken ble hyppig brukt av pressen. Her stor grad benyttet av pressen. Ved flere an- kunne de hente dokumenter vi hadde lagt sitte. Vi kom fram til at sakkyndigbordet ledninger var det hensiktsmessig for Oslo fram, som tiltale, bevisoppgaver og lignende. var best egnet, siden dette kunne heves tingrett å henvise til denne gruppen, for De kunne spørre om det de måtte lure på, og og ble godt synlig bak vitneboksen. eksempel for forklaringer på rettsprosessen de komme med tilbakemeldinger på hvordan eller beslutninger som ble fattet underveis. alt fungerte. Det var også her fotografene hen- Det ble laget en «backdrops» som skulle Gruppens medlemmer stilte fra tid til annen tet fotokortene sine om morgenen. fungere som en nøytral bakgrunn for opp i både sentrale tv- og radiokanaler samt Sorenskriveren og noen fra dommernes pressekonferansene, og skjule mest mu- lokale medier. Rune Lium deltok blant annet i mediegruppe satt her mye de første ukene,

92 93 14. Kostnader

Oslo tingrett så tidlig at saken ville genere nytteverdi i denne konkrete saken. Dette Under posten varer/tjenester ligger kostna- 14.2 Regelstyrte kostnader utgifter utover tingrettens ordinære budsjett, var særlig anskaffelse av sikkerhetskon- der til sikkerhetskontroll, vekterbemanning, Kostnader til aktørene i medhold av straf- og at det ville bli en del kostnader som det troll, vektertjenester, leie av eksterne akkrediteringsløsninger, oppgraderinger på feprosessloven, jf. salærforskriften og ut- i etterkant ville være nødvendig å identifi- lokaler og til dels akkrediteringsløsninger. sikkerhetsanlegg i tinghuset (kameraer/lå- gifter etter vitnegodtgjørelsesloven frem- sere. I dialog med DA ble tingretten derfor ser), datalinjer, leie av eksterne lokaler både går av nedenstående tabell. Kostnadene enige om å opprette egne formål som skulle Totalt ble det bevilget 100,2 millioner kro- til å gjennomføre saken (pressesenter og omfatter arbeid under etterforskningen benyttes i saken, og som alle utgifter skulle ner til saken, hvorav 2,5 millioner i 2011 og senter for etterlatte), men også ekstra retts- og i anledning hovedforhandlingen. føres på. Dette prinsippet ble fulgt både for 97,7 millioner i 2012. Bevilgningen i 2011 lokaler som vi hadde behov for når hele 2. driftsutgifter og for regelstyrte utgifter. ble benyttet av Oslo tingrett til lønn og en etasje ble bygget om og rigget for saken. del tilrettelegging i tinghuset for å kunne Resultatet av denne føringen er at vi i dag har gjennomføre fengslingsmøter. Av bevilg- god oversikt over sakens kostnader, både for ningen som ble gitt i 2012, benyttet Oslo de regelstyrte utfgiftene og for driftsutgiftene. tingrett 42,8 millioner kroner til forberedelse og gjennomføring av 22. juli saken. 14.1 Driftsutgifter Lønnskostnadene er knyttet til medar- Driftsutgifter (2012): Oslo tingrett hadde en løpende dialog beidere som ble rekruttert til å jobbe med DA om økonomien knyttet til dom- spesielt med saken, men også dommer- Konto Sum bevilget stolsbehandlingen av 22. juli-saken. Sam- fullmektiger og medarbeidere i dom- arbeidet med DA for å få tilstrekkelig med merkonstitusjoner. Dette fordi det var Sum lønnskostnader 7,9 mill midler var god, og de viste forståelse for nødvendig å erstatte tingrettsdommere, de argumentene domstolen fremførte. som brukte all sin tid på 22. juli-saken. Det Sum innkjøp varer/tjenester 34, 9 mill er også poster utgifter til overtid. Dom- Målsettingen var at investeringene som ble stolen har vanligvis lite bruk av overtid. Sum totalt 42, 8 mill gjort i forbindelse med saken skulle ha størst I denne saken var det en nødvendighet mulig gjenbruksverdi for domstolen og ting- å bruke overtid, og særlig for de medar- huset. Det lyktes vi i meget stor grad med. beiderne som hadde sentrale oppgaver Noen ekstraordinære anskaffelser hadde kun med å planlegge og tilrettelegge saken.

Regelstyrte kostnader (utbetalt pr. 29.04.13)

Forsvarer (reise og salær) 11,2 mill

Bistandsadvokater. (reise og salær) 75,8 mill

Utgifter til fornærmede, vitner og meddommere. 4,9 mill

Sakkyndig (reise og salær) 6,0 mill

Tolk (reise og salær) 2,1 mill

Diverse 0,1 mill

Sum 100,1 mill

94 95 15. Tilbakemeldinger 16. Hvem gjorde hva?

Etter hovedforhandlingen gjennom stol, svarte at de var godt fornøyd eller Under ledelse av sorenskriver i Oslo tinghus i samarbeid med Statsbygg førte Oslo tingrett spørreunder meget godt fornøyd. De fleste (67 prosent) Geir Engebretsen arbeidet et og innleide entreprenører. Dette omfattet fulgte saken i under ti dager, mens 11 pro- også lyd- og bildeoverføring til andre saler og søkelser blant fornærmede/etter- sent fulgte saken i mer enn 21 dager. stort team av erfarne og kompe- rettslokaler, nettilgangen for pressen og infra- latte, vitner, bistandsadvokater og tente medarbeidere sammen om strukturen i og utenfor tinghuset. Nina Gul- På spørsmål om hvordan de opplevde pres- brandsen hadde også ansvar for den praktiske presse. sens tilstedeværelse i Oslo tinghus, svarte planleggingen, tilretteleggingen og gjennomføringen av anskaffelsene av møbler, 14 prosent at de var misfornøyde med dette, gjennomføringen av 22. juli-saken. utstyr, sikkerhetskontroll og vekterbemanning. mens ca. 70 prosent hadde et positivt inntrykk. Spørreundersøkelsene ble sendt ut med Akkrediteringssystemet ble utviklet i sam- epost, og respondentene kunne svare arbeid med selskapet Mobilise og under- via elektronisk skjema (questback). 15.3 Bistandsadvokater Hovedansvaret for saksforberedelsen ble leverandøren Oxx. Fra tingrettens side var 119 bistandsadvokater besvarte spørreskje- lagt til to erfarne avdelingsledere, Anne Margrethe Lund og Nina Opsahl. førstekonsulent Line Marie Sørsdal, kommuni- 15.1 Vitner med bistandsadvokat maet. Alt i alt var 95 prosent av disse godt kasjonsrådgiver Markus Iestra og avdelingsle- fornøyd eller svært fornøyd med tingrettens 33 vitner besvarte spørreskjemaet. Alt i alt De hadde blant annet ansvar for oppnevning der Nina Opsahl ansvarlige for dette arbeidet. tilrettelegging og gjennomføring av retts- var disse godt eller meget godt fornøyd av bistandsadvokater, samt dialogen med saken. Mellom 80 og 90 prosent var fornøyde med hvordan de ble ivaretatt før og under bistandsadvokater, etterlatte og fornærmede Kommunikasjonsenheten i Oslo tingrett ble med informasjonen de mottok. Tre av fire sin vitneforklaring. Tre av fire svarte også at under saksforberedelsen og tilretteleggingen ledet av kommunikasjonssjef Irene Ramm. bistandsadvokater oppga at de var godt opplevelsen var bedre eller mye bedre enn for disse gruppene under hovedforhand- Flere ”medie-dommere” var tilgjengelige fornøyd eller meget fornøyd med pressens forventet. Mellom 80 og 90 prosent var også lingen. Anne Margrethe Lund hadde også for presse og TV-kanaler under hovedfor- tilstedeværelse i tinghuset. 85 prosent var godt godt eller meget godt fornøyd med infor- hovedansvar for tilrettelegging for vitner. handlingen. Ina Strømstad var den som eller meget godt fornøyd med den skjer- masjonen de fikk, hvordan deres ønsker og i størst grad bidro på dette området. mede sonen for fornærmede og etterlatte. behov ble tatt hensyn til, sikkerhetskontrollen Før nyttår ble hovedforhandlingsdommerne Wenche Elisabeth Arntzen og Arne og sikkerhetsnivået i tinghuset samt mot- En tredel fulgte saken i mindre enn ti dager, Lyng utpekt. De overtok fra januar 2012 takelsen og oppholdet i vitnerommet. Nær mens 28 prosent deltok på mer enn 21 dager. hovedansvaret for saksforberedelsen av 90 prosent av dem som hadde ledsager med Et flertall av bistandsadvokatene var i løpet selve hovedforhandlingen. Enhetsleder Ann- seg, oppga at dette bidro til økt trygghet. av de ti ukene saken varte, tilstede både i Mari Vellan var saksbehandler på saken. tinghuset og i en overførings-domstol. Over Ni av ti mente at dommere, statsadvokater, bi- 90 prosent var fornøyd eller meget fornøyd standsadvokat og politiets vitnekoordinator bi- Direktør Arnhild Olsen hadde ansvar med å følge saken i en overføringsdomstol. dro til en positiv eller meget positiv opplevelse for tilretteleggingen av helseberedska- av det å vitne. Rundt 50 prosent oppga det pen i tinghuset, for inngåelse av avtaler samme om pressen. Omkring en tredel mente 15.4 Pressen og kontrakter med eksterne leverandø- at helsepersonellets tilstedeværelse var av 509 pressefolk fra inn- og utland besvarte rer. Anne Margrethe Lund hadde ansvar positiv betydning, mens en stor del svarte vet spørreskjemaet. Ca. 40 prosent av disse repre- for kontakten med Helsedirektoratet. ikke eller ”ikke relevant” på dette spørsmålet. senterte en tv-kanal, 37 prosent en avis, 12 prosent radio og 21 prosent nett. To tredeler En sentral del av forberedelsesarbeidet var Enkelte respondenter var misfornøyde med av de som svarte, kom fra norske medier. knyttet til sikkerhetstiltakene. Svært mange at retten på kort varsel endret tidspunktet arbeidsoppgaver måtte planlegges av tingret- på vitneforklaringen deres. Tilbakemeldingene viser at pressen var godt ten selv. Sentralt i dette arbeidet sto Arnhild fornøyd med informasjonen og servicen Olsen, i nært samarbeid med tinghusets sik- 15.2 Fornærmede, etterlatte og de fikk under saken. På en skala fra 1 til 6, kerhet- og serviceenhet ved Arne Kvanvig. verger lå gjennomsnittet på karakteren 5. Pressen var også gjennomgående fornøyd med ak- Avdelingsleder Ina Strømstad fikk hovedan- Blant over 400 fornærmede, etterlatte og krediteringsprosessen, tolketilbudet, det svaret for salærbehandlingen i saken, samt verger som besvarte spørreskjemaet, svarte trådløse internettet i tinghuset, 3G/4G-nettet organisering av arbeidet med dekning av mer enn 80 prosent at de var fornøyd eller og live-mulighetene i og utenfor tinghu- reiseutgifter. Hun fattet også rettslige beslut- meget fornøyd med måten saken ble gjen- set, og også med arbeidsforholdene i pres- ninger knyttet til overføringsdomstolene. nomført på. Omkring 70 prosent av dem sesentrene og hovedforhandlingssalen. som fulgte saken fra en overføringsdom- Drift- og serviceleder Nina Gulbrandsen var Oslo tingretts leder av ombyggingsarbeidene

96 97 Disse jobbet med 22. juli-saken i Oslo tingrett:

F.v. første rad: Kommunikasjonssjef Irene Ramm, konsulent Marianne Vatsøy Jarsve og Katrine Helgesen Sletten (sittende foran), sorenskriver Geir Engebretsen, avdelingsleder Ina Strømstad, hovedforhandlingsdommerne Wenche Elisabeth Arntzen og Arne Lyng, avdelingslederne Anne Margrethe Lund og Nina Opsahl, saksbehandler Linda Helstad, direktør Arnhild Olsen.

F.v. andre rad: Kommunikasjonsrådgiverne Markus Iestra og Kamilla Thoresen, konsulent Ingrid Sørsveen (bak), dommerfullmektigene Kaia Weel Midtbø og Camilla Rydgren Meland, konsulentene Mari Sveen og Line Marie Sørsdal, seniorkonsulent Wibe Sannes Bekken, dommerfullmektig Maria Røste, seniorkonsulent Sissel Roos, dommerfullmektig Kari Sigurdsen, enhetsleder Ann-Mari Velland, drift- og serviceleder Nina Gulbrandsen.

F.v. bakerste rad: Rettsbetjent Roar Krogh, sikkerhetsbetjent Leif Gunnar Bjørseth, sikkerhetssjef Arne Kvanvig, sikkerhetsansvarlig Andreas Løvold, sikkerhetsbetjent Roy Atle Kirkeby, konsulent Ørjan Bergan, kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Ellingsen, servicekoordinator Henning Olsen, drift- og serviceleder Nina Gulbrandsen.

Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

98 99 Kap. 8 Teknisk tilrettelegging 17. Vedlegg 8.1 Rutiner ved tekniske feil i Oslo tingrett Her finner du vedleggene:

8.2 Rutiner ved tekniske feil i overførings- Alle vedleggene til denne Kap. 4 - Fornærmede og etterlatte bistandsadvokater til hovedforhandlingen. domstolene rapporten kan lastes ned fra Brev til bistandsadvokatene 30.03.12 4.1 Brev til bistandsadvokatene med nettstedet for 22. juli-saken: 8.3 Rutiner for lyd/bilde-overføring orientering om arbeidet med saken 16.8.11 4.17 Varsel om redusert salær. Eksempelbrev. ved lukking av dører i Oslo tingrett www.domstol.no/22-7 4.2 Rutiner for innsending av salæroppgaver. 4.18 Pilotsaksgruppens arbeid og ved-takene 8.4 Rutiner for lyd/bilde-overføring ved Brev til bistandsadvokatene 26.08.12 fra Erstatningsnemnda for Voldsofre lukking av dører i overføringsdomstolene (anonymisert). Rapport fra advokat Her finner du avgjørelsene: 4.3 Krav om forskudd på salær. Mal for Christian Lundin 8.2.13. brev til bistandsadvokater. Kap. 11 Sikkerhet Alle rettslige avgjørelser i Kap. 6 Lokaler 11.1 Rapport om publikumsflyt fra 22. juli-saken ligger samlet her: 4.4 Avslag på oppnevning av Movements Strategies bistandsadvokat. Eksempelbrev. 6.1. Forespørsel om mulige eksterne retts- www. lovdata.no/nyhet/ 11.2 Tilbudsgrunnlag - vekterbemanning 4.5Anke på avslag om bistandsadvokat. lokaler. Brev til Norwegian Promotion Group dok/22julisaken.html 19.9.11 Oversendelselsbrev til Borgarting 11.3 Kontrakt - vekterbemanning lagmannsrett 23.09.11 6.2. Svar fra Norwegian Promotion Group 11.4 Tilbudsgrunnlag - adgangskontroll 4.6 Forberedelse til hovedforhandling - til Oslo tingrett 25.10.11 Brev til bistandsadvokatene 13.12.11 11.5 Kontrakt - adgangskontroll 6.3 Forespørsel om mulige eksterne retttslokaler. Brev til Statsbygg 20.9.11 4.7 Informasjonsbrev til Kap. 12 Hovedforhandlingen bistandsadvokatene 23.02.12 6.4 Svar fra Statsbygg til Oslo tingrett 12.1 Brev til bistandsadvokater om behov 4.8 Salærskjema for bistandsadvokater 26.10.11 for tilrettelegging for vitner 8.3.12

4.9 Mangelfull salæroppgave. Brev til 6.5 Forespøsel om eksterne lokaler til 12.2 Brev til aktørene om tildeling av plasser bistandsadvokat (eksempel) pressesenter. Eksempel på brev 12.10.11. 16.3.12

4.10 Oppnevning av bistandsadvokat til Kap. 7 Overføringsdomstoler 12.3 Brev om tildeling av plasser i hovedforhandlingen. Eksempelbrev. hovedforhandlingssalen 19.3.12 7.1 Formell beslutning om bruk av 4.11 Informasjon om bestilling av reise og overføringsdomstoler og overføringssaler 12.4 Epost om plass i hovedforhandlingssalen dekning av utgifter til hovedforhandlingen. og ytterligere muligheter for etterlatte 7.2 Informasjonsbrev til overførings Brev til bistandsadvokatene 12.03.12 og fornærmede 30.3.12 domstolene 22.2.12 4.12 Bruk av stedfortreder under hoved- 12.5 Brev til bistandsadvokater om videre 7.3 Program for informasjonsmøte 6.3.12 forhandlingen - praktisering av bosteds- oppfølging av vitner 10.5.12 forbeholdet. Brev til bistandsadvokatene 7.4 Brev om adgangsregistrering 21.3.12 16.03.12 12.6 Avtale med engelske tolker 7.5 Brev til bistandsadvokatene om gjennom- 12.7 Avtale med tyrkiske tolker 4.13 Ytterligere oppheving av bosteds- føring av hovedforhandling 23.2.12 forbeholdet - Informasjon om reisebestilling. Brev til bistandsadvokatene 20.03.12 7.6 Brev til overføringsdomstolene med prak- Kap. 15 Tilbakemeldinger tisk informasjon 29.3.12 15.1 Spørreundersøkelse - vitner 4.14 Reisebestillingsskjemaer for tilhørere, vitner og ledsagere 7.7 Beslutning om delvis omgjøring av 15.2 Spørreundersøkelse - fornærmede og etterlatte 4.15 Dekning av utgifter og tapt arbeids adgang for presse og publikum 18.4.12 fortjeneste. Skjema for fornærmede, 7.8 Beslutning om omgjøring av adgang 15.3 Spørreundersøkelse - bistandsadvokater etterlatte, ledsagere mv. for presse og publikum (29.5.12) 15.4 Spørreundersøkelse - presse 4.16 Oppnevning av koordinerende

100 101