YTRINGSFRIHET 10 Essays
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
YTRINGSFRIHET 10 essays Lars Gauden-Kolbeinstveit (red.) 2012 © Civita AS Printed in Norway ISBN 82-92581-44-8 Utgiver: Civita, Akersgt. 20, 0158 Oslo Omslag: Veronica Sande Sats: Veronica Sande Produksjon/trykk: F. J. Stenersen, Oslo www.civita.no Innhold Forord 5 Lars Gauden-Kolbeinstveit 1. Ytringsfrihet, kritikk og toleranse 7 Lars Fr. H. Svendsen 2. Ytringsfrihetsabsolutisme og lenestolsliberalisme 21 Torkel Brekke 3. Ytringsfrihetens inversjon: hvordan en grunnleggende menneskerettighet endte opp som samfunnets vern mot individet 39 Morten Kinander 4. Internasjonale menneskerettigheter og hatefulle ytringer 57 Jacob Mchangama 5. Splittet av en felles skjebne. Ytringsfriheten og kosmopolitiske verdier 73 Tomas Hylland Eriksen 6. Å lese Sataniske Vers i India 89 Tom C. Varghese 7. Ytringsfrihetens begrunnelser og begrensninger 105 Michael Tetzschner 8. Med rett til å krenke 125 Siv Jensen 9. Er ytringsfriheten et dilemma? 141 Trine Skei Grande 10. En dansk bombe i turbanen – 12 tegninger som rystet verden 155 Per Elvestuen Om bidragsyterne 175 Forord tringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt liberale demokrati. YSamtidig er ytringsfriheten omstridt, og med jevne mellomrom opp- står det debatter om dens begrunnelse og dens grenser. For Civita, som er en liberal tankesmie, er det naturlig å bidra i denne debatten. Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere defnisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Denne antologien er et forsøk på å belyse og begrunne ytringsfrihet på ulike måter. Lars Fr. H. Svendsen tar for seg konsekvensialistiske og rettighetsbaserte begrunnelser for ytringsfrihet og går selv inn for en svak konsekvensia- lisme, som gir ytringsfriheten et stort spillerom. Torkel Brekkes bidrag har en annerledes vinkling og han kritiserer det han kaller lenestolsliberalisme og ytringsfrihetsabsolutisme, i tillegg til at han problematiserer forholdet mellom ord og handling. Morten Kinanders bidrag handler om hvilke pro- blemer det skaper for ytringsfriheten at menneskerettighetssystemet blir sett på som et hele. Jacob Mchangama utdyper dette problemet i sin kritikk av et manglende forsvar for ytringsfriheten i internasjonale organer, som for eksempel FN. Tomas Hylland Eriksen setter ytringsfriheten inn i en annen ramme – kosmopolitismen – og kritiserer en for sterk universell til- nærming til ytringsfriheten for å mangle en sosial teori. Tom C. Varghese bidrag handler om India, og her er det en posisjon som tar sosiale og kul- turelle hensyn, som blir kritisert. Vargheses bidrag kritiserer synspunktet 6 | Ytringsfrihet som sier at visse land eller kulturer ikke er klare for ytringsfrihet. Michael Tetzschners bidrag handler om ytringsfrihetens betydning for rettstaten og demokratiet. Ifølge Tetzschner har styrende myndigheter en sterk inter- esse av en bred ytringsfrihet. Artikkelen går i tillegg konkret igjennom på hvilke områder det er nødvendig med begrensninger på ytringsfriheten. Siv Jensen tar for seg den siste tidens debatt om ytringsfrihet og kritise- rer en debattkultur hvor begreper som «krenkelse» og «ytringsansvar» blir brukt. Trine Skei Grande tviholder ikke på «trykkokerteorien», men hev- der at ytringsfriheten er det beste middelet vi har i møte med uønskede og ekstreme ytringer og argumenterer mot ideen om at ytringsfriheten er et dilemma. Per Elvestuen har en kronologisk og kritisk gjennomgang av hendelsene før og etter at Muhammedkarikaturene ble publisert i Jyllands- posten i 2005. Globaliseringen, et stadig mer ferkulturelt samfunn og det banale faktum at mennesker alltid har ulike meninger og oppfatninger, gjør det nødvendig med debatter om ytringsfrihet. Bidragsyterne har på forskjel- lige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne. Jeg vil først og fremst rette en stor takk til alle forfatterne. Jeg vil også takke Kristin Clemet, Marius Doksheim og Lars Fredrik H. Svendsen for god hjelp med redigering av denne antologien. Til slutt en stor takk til oversetter Lars Holm-Hansen. Oslo, februar 2012 Lars Gauden-Kolbeinstveit 1. Ytringsfrihet, kritikk og toleranse Lars Fr. H. Svendsen Hvis frihet betyr noe som helst, betyr det retten til å fortelle folk det de ikke ønsker å høre. George Orwell: Forord til Animal Farm et liberale demokratiet er basert på kritikk, på at alle borgere har ret- Dten til å uttrykke sitt syn på hvordan samfunnet utvikler seg og på hva som er uholdbart. Liberale demokratier oppnår aldri en absolutt likevekt: De inneholder individer og grupper med divergerende interesser som alle forsøker å defnere og kontrollere samfunnet i henhold til disse interes- sene. Det må fnnes fungerende ofentlige arenaer der disse uenighetene kan utspille seg på en ikke-voldelig måte, og dette kan bare skje under forutsetning av ytringsfriheten. En slik kritisk kultur forutsetter toleranse. Imidlertid har toleransebegrepet i nyere tid gjennomgått en transforma- sjon hvor den kan undergrave ytringsfriheten snarere enn å fremme den. Begrunnelser for ytringsfrihet Man kunne innlede en beskrivelse av ytringsfrihetens historie med Sokra- tes forsvarstale i 399 f.Kr. eller med Magna Carta (1215). Eller for den saks skyld fremheve pluralisme og toleranse innenfor den muslimske kulturen på 700- og 800-tallet. Det blir imidlertid lett anakronistisk når man forsø- ker å lese moderne rettighetsproblematikk inn i eldre kulturer. Prinsippet om ytringsfrihet hører mer hjemme i en moderne historisk kontekst, etter den protestantiske reformasjonen og de religiøse og politiske stridighetene den utløste. Det første virkelig betydningsfulle skrifet om ytringsfrihet ble 10 | Ytringsfrihet forfattet av John Milton, som i 1644 utgav Areopagitica. Areopagitica var en reaksjon på det britiske parlamentets forsøk på å stanse publikasjoner med innhold man av ulike grunner fant uønsket. Milton fremmet en rekke argumenter for ytringsfrihet. Blant de viktigste var at vi bare kan fnne frem til sannheten ved å ta for oss alle de ulike synspunktene som fnnes, og at det ikke fnnes noe individ som alene er klok nok til å avgjøre sannhe- ten for alle andre. Mangfoldet av meninger er avgjørende for at fornufen skal få utfolde seg slik den er ment å gjøre, nemlig til å søke sannhet. Mil- ton skrev derfor: «Den som ødelegger en god bok, dreper fornufen selv.»1 Dette er et argument som gir ytringsfriheten en instrumentell verdi i vår søken etter sannhet. Vi kan grovt skille mellom konsekvensialistiske og rettighetsbaserte argumenter for ytringsfrihet. En konsekvensialist har som utgangspunkt at det ikke fnnes noen handling som er god eller ond, moralsk eller umo- ralsk, «i seg selv». Hvorvidt en handling er god, avhenger helt og fullt av dens konsekvenser. Tilsvarende er heller ingen handling ond i seg selv, og enhver handling kan være god såfremt den har bedre konsekvenser enn alternativene. Så generelt formulert, står det åpent hva som er ment med «bedre konsekvenser», men dette vil gjerne bli spesifsert som lykke, vel- være eller lignende. Argumentet for ytringsfrihet fra et slikt perspektiv vil bestå i at konsekvensene av å opprettholde ytringsfriheten er bedre enn alternativet. Konsekvensialistiske argumenter for ytringsfriheten tilskriver den en rent instrumentell verdi for å nå et gitt mål. Et konsekvensialis- tisk argument for ytringsfrihet er at den er en nødvendig betingelse for et fungerende demokrati. Borgerne må ha anledning til å uttrykke, lese og høre, slutte seg til og bestride ulike oppfatninger, og da også oppfat- ninger de betrakter som uakseptable. Uten ytringsfrihet ville vi ikke hatt et deltakende demokrati. Vi ville alltids kunne ha et pseudo-demokrati hvor borgerne har anledning til å avgi stemme, men uten anledning til fri meningsdannelse vil det ikke være et reelt demokrati fordi det vil mangle selve den prosessen som er demokratiets kjerne. Ulempen med konsekven- sialistiske argumenter for ytringsfrihet er at forsvaret for den vil falle hvis man kan vise at det har bedre konsekvenser å sette den til side i enkelttilfel- ler eller på generell basis. Rettighetsbaserte argumenter hevder at mennesker har en rett til ytringsfrihet, og at vi har en plikt til å respektere denne rettigheten uansett hvordan konsekvensene skulle være. Ofe vil slike argumenter være basert Lars Fr. H. Svendsen | 11 på hensyn til borgernes autonomi. Rettigheter er tunge, normative størrel- ser. Å ha en rettighet er, som Ronald Dworkin har uttrykt det, å ha et slags trumfort,2 dvs. det faktum at vi på en eller annen måte kan frembringe et gode ved å handle på en gitt måte, vil overtrumfes av at noen har en rettig- het som tilsier at vi ikke skal handle slik. Ulempen med rettighetsbaserte argumenter er at det kan synes å være kontraintuitivt at konsekvenser ikke har noen relevans uansett hvor uheldige de måtte være. En mellomposisjon kan kalles en svak konsekvensialisme, som argu- menterer for at rettigheter normalt bør tilskrives en absolutt gyldighet, men som medgir at hensyn til konsekvenser kan veie tyngre i et gitt tilfelle. En grunntanke i det liberale demokratiet er at borgerne er likeverdige og at alle har retten til å uttrykke sitt syn på hvordan samfunnet er og bør være, og det omfatter også alle dem som ikke selv er tilhengere av det liberale demokratiet. Så kan det tenkes at det fnnes situasjoner hvor dette prinsip- pet kan fravikes, for eksempel når en ytring utgjør en stor og umiddelbar