3.2 Hjertet Mot Steinen: Min Historie Og Historien Om Utøya
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Vitnebekjennelsens retorikk En lesning av tre Utøya-fortellinger Marte Finess Tretvoll Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO 15. november 2013 © Marte Finess Tretvoll 2013 Vitnebekjennelsens retorikk. En lesning av tre Utøya-fortellinger Marte Finess Tretvoll http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Sammendrag I denne oppgaven analyseres tre vitneskildringer skrevet av overlevende etter massakren på Utøya 22. juli 2011: Emma Martinovic’ Lever, Adrian Pracon og Erik Møller Solheims Hjertet mot steinen og Siri og Erik Sønstelies Jeg lever, pappa. Målet for analysen defineres finalt og modalt: Hvorfor utgir forfatterne sine historier i bokform, og hvordan blir de traumatiske erfaringene fremstilt? Som en følge av disse spørsmålene blir en klargjøring av sjangertilhørigheten uomgjengelig. For hva er en «vitneskildring»? Og en «bekjennelse»? Oppgaven søker å avklare sjangerspørsmålet ved å utvikle et nytt begrep om «vitnebekjennelse». Til grunn for argumentasjonen ligger teorier om litterære traumefremstillinger skrevet av blant annet Cathy Caruth og Mieke Bal, og studier av vitnesbyrd- og bekjennelsessjangrene skrevet av blant annet Michel Foucault, Susannah Radstone og Peter Brooks. Det finale spørsmålet, «hvorfor fortelle?», søkes besvart gjennom en diskusjon av den eksplisitt uttrykte sosiale og terapeutiske hensikten med fortellingene. Forfatterne forteller sine historier dels som ledd i personlige bearbeidelsesprosesser, dels av den etiske og pedagogiske forpliktelsen de føler som vitner til en katastrofe. Deres fortellinger kan dessuten leses som produkter av et medialt og kulturelt press. Det modale spørsmålet, «hvordan fortelle», søkes besvart ved hjelp av nærlesning. Oppgaven argumenterer avslutningsvis for at Utøya-utgivelsene best kan forstås i det generiske spenningsfeltet mellom vitnesbyrd og bekjennelse, som en type vitnebekjennelser. De er utovervendte vitnesbyrd i den forstand at forfatterne gjenforteller hendelsene de har vært vitne til, og understreker forpliktelsen overfor fellesskapet og ettertiden. De er imidlertid også innovervendte bekjennelsesuttrykk som kan leses inn i en litterær utvikling der utlevering av personlig sorg og overskridelser av skillet mellom privat og offentlig står sentralt. III IV Forord Da jeg begynte arbeidet med denne oppgaven høsten 2012, var det vanskelig å se for seg det endelige resultatet. Jeg skal innrømme at det føltes halsbrekkende å gi seg i kast med 22. juli- litteraturen, og underveis har jeg mange ganger lurt på om det var en god idé. Utallige omskrivinger, tilføyelser og strykninger senere, og jeg kan endelig holde det fysiske resultatet av arbeidet i hendene. Det var utvilsomt verdt strevet, og det er flere jeg vil takke. Først og fremst Jon Haarberg, som med stor tiltro til prosjektet har veiledet meg på eksemplarisk vis. Jeg har vært svært heldig som har fått oppleve Jons pedagogiske og medmenneskelige evner gjennom dette året. «Vi er jo humanister, det betyr at vi er opptatt av mennesket», sa Jon da det røynet på som verst, før han ga meg nok et entusiastisk klapp på skulderen, og enda en forsikring om at alt skal gå bra. En stor takk rettes også til professor ved Universitetet i Agder, Unni Langås, som kom med svært nyttige innspill i sluttfasen. Til mamma og pappa vil jeg si tusen takk for alt, og til Halvor og Marte – tusen takk for at dere gir meg noe å strekke meg etter. Julia Fernander Smit skal ha stor takk for gjennomlesning av oppgaven, Eivind Myklebust for korrekturlesing, og Elin Kittelsen for små og store krisesamtaler underveis. I tillegg vil jeg gjerne takke gode kolleger i Tiden Norsk Forlag, for forståelse og tilrettelegging av arbeidstid i innspurten. Den største takken går imidlertid til Odin Lysaker, for utrettelige heiarop, konstruktive innspill, kjærlig omsorg og livslang inspirasjon. Denne oppgaven tilegnes Edvard Torskenæs Tretvoll, ganske nøyaktig 11 måneder gammel, og allerede en globetrotter, idet dette skrives. V VI Innhold 1 Vitneskildringene fra Utøya ................................................................................................. 1 1.1 Traumet og bekjennelseskulturen .................................................................................... 4 1.2 Ordet etter 22. juli: Omfang og avgrensning ................................................................... 9 1.2.1 Emma Martinovic: Lever ........................................................................................ 10 1.2.2 Adrian Pracon og Erik Møller Solheim: Hjertet mot steinen ................................. 11 1.2.3 Siri og Erik Sønstelie: Jeg lever, pappa.................................................................. 11 1.3 Oppgavens problemstilling og struktur .......................................................................... 12 2 Hvorfor fortelle? ................................................................................................................. 15 2.1 Fortellingen som selvvalgt ............................................................................................. 15 2.1.1 En terapeutisk hensikt ............................................................................................. 17 2.1.2 En sosial hensikt ..................................................................................................... 20 2.2 Fortellingen som fremtvunget ........................................................................................ 23 2.2.1 Et medialt påtrykk ................................................................................................... 24 2.2.2 Et kulturelt påtrykk ................................................................................................. 27 2.3 Forfatterens intensjon..................................................................................................... 30 3 Hvordan fortelle? ................................................................................................................ 33 3.1 Lever: Traumer og minnearbeid..................................................................................... 33 3.1.1 Overlevelse… ......................................................................................................... 34 3.1.2 …og gjennomlevelse .............................................................................................. 37 3.1.3 Traumatiske og narrative minner ............................................................................ 39 3.2 Hjertet mot steinen: Min historie og historien om Utøya .............................................. 42 3.2.1 Den splittede forfatterrollen .................................................................................... 42 3.2.2 Lovens metafor ....................................................................................................... 48 3.2.3 Å åpne opp historien ............................................................................................... 50 3.3 Jeg lever, pappa: Fakta og følelser ................................................................................ 53 3.3.1 En journalistisk unntakssituasjon ............................................................................ 54 3.3.2 Emosjonell innlevelse ............................................................................................. 59 3.3.3 Fiksjonaliserte fakta ................................................................................................ 61 3.4 Forfatterens metode ....................................................................................................... 65 4 Vitnebekjennelsens retorikk .............................................................................................. 67 4.1 Hva er en bekjennelse? .................................................................................................. 67 4.1.1 Fra frelse til forsoning ............................................................................................. 70 4.1.2 Bekjennelsen og vitnesbyrdet ................................................................................. 74 4.2 Utøya-fortellingene som vitnebekjennelser ................................................................... 76 4.2.1 Vendingen innover .................................................................................................. 79 4.2.2 Bevegelsen fremover .............................................................................................. 84 4.2.3 Skam- og skyldfølelse ............................................................................................. 88 4.3 Ubehaget ved bekjennelsen ............................................................................................ 93 5 Betydningsfulle fortellinger – for hvem? .......................................................................... 95 6 Litteratur ........................................................................................................................... 101 VII VIII Hver enkelt av de mange skadde, fornærmede, etterlatte, overlevende, pårørende, departementsansatte og frivillige hjelperne har en betydningsfull stemme og en historie å fortelle om 22/7.1 1 Vitneskildringene fra Utøya Ordene fra 22. juli-kommisjonens rapport har vært et utgangspunkt for arbeidet med denne oppgaven. For hva vil det si å ha en betydningsfull stemme og en historie å fortelle om 22. juli? Hvilke stemmer lytter vi til? Og hvordan kan vi nærme oss litteratur skrevet