24679 St Nr 8 Møte 21-22
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
2011 24. nov. – Finansdebatt 665 Møte torsdag den 24. november 2011 kl. 10 S a k n r . 2 [10:01:56] President: D a g Te r j e A n d e r s e n Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2012 og forslaget til statsbudsjett for 2012 (Innst. D a g s o r d e n (nr. 21): 2 S (2011–2012), jf. Meld. St. 1 (2011–2012), Prop. 1 S 1. Finansministerens redegjørelse om stats- og nasjo- (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2011–2012)) nalbudsjettet for 2012 i Stortingets møte 6. oktober 2011 2. Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet S a k n r . 3 [10:02:15] for 2012 og forslaget til statsbudsjett for 2012 (Innst. 2 S (2011–2012), jf. Meld. St. 1 (2011–2012), Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2011– tollvedtak, rammeoverføringer mv. til kommunesektoren, 2012)) tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler 3. Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og om utbytte mv. for 2012 (Innst. 3 S (2011–2012), jf. Prop. tollvedtak, rammeoverføringer mv. til kommunesekto- 1 LS (2011–2012), Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S ren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets Tillegg 5 (2011–2012)) kapitler om utbytte mv. for 2012 (Innst. 3 S (2011–2012), jf. Prop. 1 LS (2011–2012), Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S Tillegg 5 (2011– S a k n r . 4 [10:02:39] 2012)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2012 – lovendringer 2012 – lovendringer (Innst. 4 L (2011–2012), jf. Prop. 1 (Innst. 4 L (2011–2012), jf. Prop. 1 LS (2011–2012)) LS (2011–2012)) 5. Referat Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi- Presidenten: Representanten Arild Stokkan-Grande, denten foreslå at debatten føres over én dag, med en samlet som har vært permittert, har igjen tatt sete. taletid på 6 timer og 40 minutter, eksklusiv replikker og tre- Stortinget har i dag og i morgen besøk av Sametingets minuttersinnlegg. Taletiden blir fordelt slik på gruppene: plan- og finanskomité, og de er til stede på galleriet. De Arbeiderpartiet 140 minutter, Fremskrittspartiet 90 mi- er her for å følge finansdebatten og for å få informasjon nutter, Høyre 70 minutter, Sosialistisk Venstreparti 30 mi- om Stortingets budsjettbehandling og arbeid for øvrig. Vi nutter, Senterpartiet 30 minutter, Kristelig Folkeparti håper de får et nyttig og lærerikt opphold hos oss. 25 minutter og Venstre 15 minutter. Representanten Torbjørn Røe Isaksen vil framsette et Replikkordskiftet foreslås ordnet slik: Det blir adgang representantforslag. til seks replikker med svar etter innlegg fra partigruppenes hovedtalere, parlamentariske ledere, statsministeren og fi- Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:00:54]: På vegne av nansministeren og fire replikker med svar etter talere med Sylvi Graham, Linda C. Hofstad Helleland og meg selv har 10 minutters taletid eller mer samt etter øvrige statsråders jeg lyst til å fremme et forslag om utredning av endringer innlegg innenfor den fordelte taletid. i ordningen for tvangstrekk i lønn eller annen inntekt. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta- lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil Presidenten: Representanten Trond Helleland vil 3 minutter. framsette et representantforslag. – Det anses vedtatt. Trond Helleland (H) [10:01:18]: På vegne av Michael Torgeir Micaelsen (A) [10:04:01] (komiteens leder): Tetzschner, Anders B. Werp, Erna Solberg og meg selv har Finansdebattdagen er viktig for Stortinget – det er kanskje jeg gleden av å sette fram et forslag om etablering av et årets viktigste debatt. Det er den dagen vi legger ramme- uavhengig tvisteløsningsorgan mellom stat og kommune. ne for budsjettet for nasjonen for det året som kommer. Men det er også en anledning til å løfte blikket. Det er en Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- anledning til å stille de ulike partienes helhetlige politikk mentsmessig måte. opp mot hverandre. Særlig det siste er spesielt interessant Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå i år, som jeg skal komme tilbake til. at sakene nr. 1–4 behandles under ett. – Det anses vedtatt. Det har vært en spesiell budsjetthøst. Kontrasten til det som skjer ute i Europa, er inntil videre veldig stor. Krisen i Europa er alvorlig. Verden rundt oss er preget av stor økonomisk usikkerhet. Finanskrisen fra 2008 og 2009 er S a k n r . 1 [10:01:49] ikke over, men viser seg på andre måter. I 2008 handlet det også her hjemme om å redde bankene. Nå handler det om å Finansministerens redegjørelse om stats- og nasjonal- redde land. Det er enda mer alvorlig, og den internasjonale budsjettet for 2012 i Stortingets møte 6. oktober 2011 økonomiske uroen vil prege Europa i lang tid framover. 666 24. nov. – Finansdebatt 2011 Mange land har havnet i en veldig alvorlig økonomisk partiet opplever i hvert fall jeg daglig telefoner, e-poster, felle. De har høy ledighet. De har lav vekst. De burde ha møte på mitt kontor med folk som har mer eller mindre brukt mer penger, men de kan ikke, for de har altfor stor velbegrunnede forslag om hva det burde vært blitt brukt gjeld. Det hele har blitt en veldig ond sirkel. Når gjelden mer penger på, og ikke minst forslag om hvordan man er stor, blir lånene dyre, rett og slett fordi de som skal låne kan svekke fellesskapets inntekter gjennom å kutte skatte- penger til landene, er usikre på hvor stor betalingsviljen ne. Mange av disse forslagene er velbegrunnede, men det og -evnen er i etterkant. Dermed må landene bruke mer handler ofte også om å se helheten, at det ikke er nok til penger på å betale gjeld. Det forsterker problemene. bare å øse ut til alle gode formål. Det går rett og slett ikke. Jeg må si det gjør voldsomt inntrykk på meg å høre Det er verdt å minne om at alt som ikke står i årets budsjett, om at hele land i den vestlige, moderne delen av Euro- også er en prioritering. For når vi sier nei til en rekke ting, pa i praksis kan gå konkurs – at man i det hele tatt har kan vi også si ja til det som er det viktigste – næringslivet, en diskusjon hvor det er et reelt alternativ. Det gjør også arbeidsplassene som skaper verdier. voldsomt inntrykk på meg at i land på vårt eget kontinent Men «stramt på norsk» betyr også at vi – innenfor et kaster politikere og regjeringer kortene til fordel for byrå- stramt budsjett – har funnet rom for viktige satsinger: Nye krater og teknokrater. Det er nærmest en fallitterklæring og bedre veier og jernbane, flere ansatte i helsesektoren, for enkelte demokratier og for politikere. nye sykehjemsplasser, mer politi, bedre beredskap, mer Det gjør ikke minst ufattelig inntrykk å se hjerteskjæ- kultur og et trygt forsvar. I tillegg er jeg glad for at vi her rende reportasje etter reportasje om ressurssterke ungdom- i Stortinget har funnet rom for noen ytterligere satsinger i mer uten jobb og uten tro på framtida i hopetall i vår egen forhold til regjeringens forslag. Det betyr økt bevilgning verdensdel. Hver for seg og samlet er dette inntrykk som til bl.a. frivillige organisasjoner i redningstjenesten, Red- bør få folk flest, oss som sysler med finanspolitikk i Stor- ningsselskapet, fattigdomsbekjempelse blant barn i byer, tinget og Det norske storting som helhet, til å stoppe opp kirkebygg, Oslo domkirke og Sjømannskirken. Dette er og se rundt seg på det dramaet som dessverre utspiller seg. mange gode forslag. Med disse og andre mindre endrin- Så må vi være forberedt. Vi er et lite land med tette ger, redegjort for i flertallets finansinnstilling, vil jeg gjøre økonomiske bånd til verden rundt oss. Situasjonen i Norge ordene til en tidligere hedersmann fra Kristelig Folkeparti kan snu fort. til mine: Et godt budsjett har blitt enda litt bedre. På tirsdag hørte vi både statsministeren og finansmi- Så spør mange: Hva skal vi gjøre framover? Svaret på nisteren si at krisen alt blåser inn over Norge. Det kan jeg det er ganske enkelt: Vi skal gjøre mer av det vi vet funge- bekrefte. Vi får allerede nå meldinger fra enkelte deler av rer, og mindre av det som ikke gjør det. Vi skal hegne om eksportrettet næringsliv som opplever at tidene er vanske- trepartssamarbeidet, om lønnsdannelsen i usikre tider. Vi ligere. Vi kan dessverre også oppleve at vi kan få et nytt skal ha mer forenkling for næringslivet, slik at bedriftene kraftig tilbakeslag, som kan ramme Norge med stor kraft. bruker minst mulig tid på administrasjon og mest mulig Det vet vi ikke ennå, men vi må være forberedt. tid på å bygge verdier. Og vi skal fortsette å bygge lan- Nedjusteringen av vekstanslagene for 2012 er et annet det gjennom økt satsing på skole, eldre, veier, sykehus og alvorlig signal på usikkerheten som nå råder. Signalene politi, slik vi har sørget for hvert år under rød-grønt styre. fra næringslivet om rasende priser på fisk, aluminium og Vi skal i all hovedsak gjøre mer av alt som til nå har i bildelindustrien viser at dette er noe vi skal ta ytterst sørget for at Norge befinner seg i en svært god økonomisk alvorlig. situasjon, et godt utgangspunkt i en urolig økonomisk ver- Norge har ikke råd til økonomisk kreativitet i turbulen- den. Det handler om å bygge og videreutvikle et veldrevet te tider som dette. Vi trenger traust, trygg økonomisk sty- samfunn med høy kompetanse, gode velferdsordninger og ring. Derfor er jeg glad for at regjeringen har varslet høy stabile rammebetingelser for næringslivet og å fortsette beredskap og handling dersom situasjonen skulle forverre satsing på utdanning, forskning, samferdsel og forenkling.