O KE OG O IG E I G 0
KOMMU E E E
06 O E OG U A
S A IS ISK SE A Y Å OSLO-KONGSVINGER 1991
IS 82 2 EM EG U E o ke e i ge
A E EM EO A ei s i e o k i g o ige G u k e se us o i ge Sysse se i g Y kesak i e Forord
Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er A Innen utgangen av 1992 vii en endelig folketellingsfil gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som samfunnet. dokumenterer folketellingsprosjektet.
Et annet viktig formal er d gi statistikk for mindre Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig i geografiske omrader som kommuner og deler av kom- databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det muner. For A dekke dette formalet gir Statistisk er videre planer om en spredning av folketellingsdata sentralbyrå, ut et statistisk hefte for hver kommune. i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskin- Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er lesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot tabeller som svarer til dem som finnes i kommune- kostnadsdekning. heftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet.
Oslo/Kongsvinger, 27. november 1991
Svein Longva
Jan Furseth
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 3 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 Innhold
Side
Tabellregister Figurdel 7
Tekstdel 1. Formal 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Statistikkens omfang 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 4. Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker 4.1. Enheter 4.2. Geografiske nivaer 10 4.3. Kjennemerker 11 4.3.1. Personkjennemerker 11 4.3.2. Boligkjennemerker 14 4.3.3. Husholdningskjennemerker 15 5. Merknader til tabellene 16
Tabelldel 17
Vedlegg Kart over purmicretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema
Standardtegn i tabeller
- Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 5 Tabellregister
Side
1. Folkemengde ved folketellingene 1875 - 1990, etter kommunegrenser pr. 1 november 1990 17 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 17 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 ar etter yrkesaktivitet, arbeidstid i året, kjønn og utdanning. 3. november 1989 - 2. november 1990 18 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i Aret 3. november 1989 - 2. november 1990 19 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november 1989 - 2. november 1990 20 6. Yrkesaktive 16 ar og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989 - 2. november 1990 21 7. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989 - 2. november 1990 22 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid . . 24 9. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring/yrkesfelt 25 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass pd arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/opprnOteplass 26 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet pa arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder 27 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 28 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 28 14. Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 28 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 29 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 29 17. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr, stOrreise og tilgjengelighet. 3. november 1990 30 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 • • • 31 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3. november 1990 32 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstOrrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 33 21. Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 34 22. Familier i privathusholdninger etter familietype. Personer etter alder og familietype. 3. november 1990 34 23. Hovedtall for par og personer i par. 3. november 1990 35 24. Bam 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 35 25. Personer 67 dr og over. Alder, tallet på personer i husholdningen, husholdningstype og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 36 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 37 27. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstraigrunnkrets. 3. november 1989 - 2. november 1990 39 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 41
6 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 06 o e og U a
igu . Y kesak i e 6 å og o e , e e i g. ose . 80 og 0
o uk, skog uk, iske og a gs
O eu i i g og e g e ks i
I us i _ IIIIIII —Å
K a og a o sy i g
ygge og a eggs i ksom e
a e a e , o e og es au a i ksom e
a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o e
a k og i a sie i gs i ksom e , o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g
O e ig, sosia og i a e es ey i g
0 20 2 0 40 4 ose S 0 I:: i 80
igu 2. o e a o o igs a a og is o e i g a i . ose . 80 og 0
o ige a å e a og WC
a k økke 6 m2 e e s ø e
o ige ye e e 0 å ( yg e e 0 60
us o i ge eie o ige
us o i ge is o e e i
0 0 20 0 40 0 60 0 80 0 00 ose I ME 0 80
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 1. Formål beidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved å henvende seg til SSB, Folketellingskontoret. 6 000 eller flere innbyggere er Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 I kommuner med basert på skjemaopplys- (FoB90) er å gi et bilde av befolkningen og levekdre- grunnlaget for statistikken befolkningen 16 år og over. ne i det norske samfunnet. Moderne folketellinger ninger fra et utvalg av i utvalgskommunene blir omtalt legger stor vekt på d se opplysninger om boliger og Tellingsopplegget kommunene, og i det nevnte boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og heftene for de respektive inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. informasjonsheftet. Formalet med denne publikasjonen er å gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er 2.3. Datainnsamling mindre enn kommune (delomrdder, kretser, tettsteder). Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfOrt 2. Opplegg og gjennomforing skjemaet pa forhånd pa grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). Alle oppgavegivere fikk et personskjema med 2.1. Statistikkens omfang rettledning. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i leilig- statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på heten/bolgen ble sendt samlet tilbake i svarkonvolut- tellingstidspunktet 3. november 1990, ifOlge forskrif- ten. Der det bodde flere familier i samme bolig, ble tene om foringen og ordningen av folkeregistrene. det bare brukt én svarkonvolutt og bare ett bolig- Boligtellingen har med alle privatboliger der minst skjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor dn person var registrert bosatt 3. november 1990. grunnlag for A danne husholdninger (se nedenfor). Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd Personer som ikke hadde sendt inn folketellings- eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevæ- skjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte rende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg purringer. utenom foreldrehjemmet på grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og .3. Feilkilder og usikkerhet ved resul- andre fellesinstitusjoner. tatene Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk undersOkelk vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. De fleste feilene oppstår vanligvis under opp- 2.2. Grunnlag for statistikken gaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfulit utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan I kommuner med færre enn 6 000 innbyggere fikk det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt alle personer som var fOcit i 1974 eller tidligere, et tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. personskjema. Den eldste i hver familie fikk i tillegg SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det et boligskjema. ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materia- De fleste opplysningene i folke- og boligtellingen let har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle kommer fra disse skjemaene. De Øvrige oppgavene kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med kommer fra ulike statistiske og administrative registre. uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig De viktigste registerkjennemerkene er kjønn, alder og svar på grunnlag av de øvrige opplysninger personen andre demografiske kjennetegn og utdanning. har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bear- beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90-
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i løpet av 1992. Familie SSB gjennomfOrer en kvalitetsundersØkelse i sam- Som familie regner vi: band med folketellingen. UndersOkelsen tar sikte på å kontrollere kvaliteten av husholdningssammenset- .. ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende ningen i folketellingen. Videre skal en vurdere ham uansett barnets alder eventuelle konsekvenser for statistikken av å nytte _ mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en .. hver enkelt person som Ike hoer med i grup- geografisk plassering av befolkningen. Resultatene pene over (enslig) ventes å foreligge i 1992.
Et familienummer inngår som kjennemerke for 4. Enheter, geografiske nivåer og hver person i Det sentrale personregister. Grupperin- kjennemerker gen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen ma were registrert Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene bosatt pd samme adresse (samme kommune og situasjonen 3. november 1990. poststed), og de kan bare inngå i dn husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme 4.1. Enheter familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister. Person Barn som har gått ut av familien fordi de har fått Tellingen omfatter alle personer som ifølge folkere- egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, gisteret er registrert bosatt i Norge på tellingsdagen 3. blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere november 1990. Hvem som skal regnes som bosatt og tidspunkt. Når f.eks. et ektepar bor sammen med et hvor de skal ha adresse, gar fram av forskrifter om skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin føringen og ordningen av folkeregistrene. familie. En familie kan aldri bestå av mer elm to generasjo- Bosatte ner. Med bosatte menes personer bosatt i privathushold- Ugifte sOsken som bor sammen i en bolig der ninger. Tallet på bosatte i alt vil derfor være mindre ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin enn tallet på personer i alt i kommunen (folkemeng- dnpersonfarnilie. de). Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (6npeisonfamilier). Barn I et samboerpar utgjør hver av samboeme sin egen I tabellene 19-21 og 23-24 omfatter begrepet Barn familie sammen med egne barn. Felles barn er med i ugifte hjemmeboende barn under 18 Ar som er regis- familien til én av foreldrene. trert bosatt i familien til minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke Husholdning regnet som barn etter denne definisjonen. Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning Par (ektepar og samboerpar) blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå Som Par regnes gifte par og samboerpar. av en eller flere familier. Sammensetningen til bolig- Gifte par er ektepar som er registrert bosatt i husholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra inn- samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem ed. sendingsmåte (felles retur) og opplysninger gitt i Samboerpar er personer som lever sammen i ekte- tellingsskjemaet. Selv om Det sentrale personregister skapslignende forhold uten a ha inngått formelt ekte- ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den skap. enkelte bolig, er adresseopplysningene i registeret Begge personene i et par ma være registrert bosatt nyttet som et supplement i arbeidet med husholdning- på samme adresse. ene.
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 9 I tellingen blir det skilt mellom privat-. og felles- huset boligen ligger i. husholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle 4.2. Geografiske nivier opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pa husholdninger i alt derfor Grunnkrets, delområde lik tallet pã privathusholdninger. Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile er regnet beboere (forpleide) Til Felleshusholdning over en rimelig tidsperiode. De består av et sammen- som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, hengende geografisk omdcle, og har mest mulig barnehjem o.l. Tilsatte som er bosatt jived felleshus- ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsfor- holdningen, er anti(' regnet som bosatte i privathus- hold og bebyggelse. Folkemengde og areal bor ikke holdning. Det samme gjelder militært personell som variere for sterkt. Visse variasjoner i befolknings- er registrert bosatt i forlegningen. grunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredt- Folketellingen gir ikke statistikk over felleshus- bygde strok kan ha under 100 innbyggere, mens de holdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som Lettest utbygde byomrAdene kan ha over I 000. oppholder seg pa institusjon, men som er registrert Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet bosatt hjemme, tilhorer privathusholdningen de er opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor grunnlaget ville registrert i. En statistikk på dette inneholde både tett og spredt bebyggelse. derfor gi et misvisende bilde. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skole- Bolig (leilighet) eller valgkrets. En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller Landet er delt inn i om lag 13 600 grunnkretser. ombygd til helårs privatbolig for en eller flere perso- Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder ner. Det mA være adkomst til rommet/rommene uten (bydeler/bygdelag). Et deloraride bestir vanligvis av at en rnd ga gjennom en amen bolig. I tabellene 000 - 3 000 personer i spredtbygde strOk og 3 000 - for enkeithets skyld bolig i stedet for privatbo- brukes 5 000 i tettbygde. I alt er det om lag I 550 delom- lig. racier i landet. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og og delområde. Kodene er en del av datagrunnlaget hybelleilighet. Enebolig er ogsA leilighet. Det sentrale personregister. Grunnkretsinndelingen i privathus er en bolig dersom den har En hybel FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen (ved kretsdelinger i perioden) ma sammenligningen bolig, ogsa der rom som f.eks. kjøkken og bad er skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. felles. Leiligheter og hybler som disponeres av Kart over grunnkretser og delområder er med som privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militær- vedlegg til heftet. forlegninger o.1., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn Kommune leilighet. Det gjelder når personer i samme familie Den enkelte person er i tellingen regnet ha sitt (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybel- bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkom- leilighet) pa samme adresse som resten av mende var registrert som bosatt i Folkeregisteret I slike tilfeller bestir boligen av alle leilighetene 3. november 1990. familiemedlemmene bruker. Hovedregelen er at en person skal registreres som Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir bosatt der han eller hun tar sin døgnhvile. De viktig- tallet på boliger det samme som tallet pA privathus- ste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: holdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der Ugifte personer som pga. studier, skolegang ingen er registrert bosatt (se aysnitt 2.1). eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg Hus er ikke egen enhet i tellingen, men bong- utenom foreldrenesiforsOrgers bolig. De skal kjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om være registrert i foreldrenes/forsørgers bolig.
10 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 Gifte personer som mesteparten av tiden må bo mOteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, veme- fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet. plikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er Det ble lagt spesiell vekt pd utformingen av ukependlere). De skal være registrert i ektefel- arbeidsreisespOrsmålene. Både i spørsmålsteksten og lenes felles bolig. rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den Personer som er innlagt pd sykehus eller an- boligadressen som vedkommende var registrert bosatt brakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være pd ifOlge Folkeregisteret 3. november 1990. registrert der de var bosatt for innleggel- sen/anbringelsen. Arbeidsreiser - tallet på Tallet på arbeidsreiser er det antall ganger oppgave- Personer som ikke kan henfOres til en bestemt giver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet On veg) i bolig, er regnet til gruppen Uten fast bopel. De regnes tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligad- med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. resse vedkommende er registrert bosatt på. For Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og den tilstedeværende befolkningen. arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bønder) er gruppert til reiste ikke. Det Tettsted samme gjelder personer som ikke var pa hjemstedet For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det i lOpet av tellingsuka. bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Det er Arbeidstid tillatt med skjønnsmessige avvik for områder som Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige oktober -2. november 1990. For uka er det dessuten hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussam- skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. linger som naturlig hoer med til tettstedet, tas med inntil en avstand pd 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunn- Arbeidstid i firet kretsinndelingen, og kan også gå pd tvers av kom- Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede muneinndelingen. tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, Kart over tettstedene i kommunen er med som ved- heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid legg til heftet. er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fray= er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke 4.3. Kjennemerker overstige 12.
4.3.1. Personkjennemerker Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt Alder timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har I fordelingen etter alder er den enkelte person grup- avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått pert etter alder pr. 31. desember 1990. (Alder 1990 avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den minus fødselsår.) gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som Arbeidsreiser generelt har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert tallet på arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette). (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle Kjennemerkene gjelder personer 16 år og over som summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens 4sOrte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) oktober til 2. november og som hadde en fast opp- derimot ikke er lagt til.
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 Arbeidstid i uka (utført) Næring Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid Yrkesaktive personer 16 Ar og over er gruppert etter og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet næring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som permisjon med lonn o.l. Personer som ikke var pd hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte arbeid i tellingsuka, f.eks. pa grunn av skift- eller oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til tumusfridager, utfOrte ikke inntektsgivende arbeid 2. november. denne uka. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for Bosted norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyrami- Se Kommune i avsnitt 4.2. disk system der hvert siffer angir et gnipperingsniva. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av Bostedsstrøk (tettbygd - spredtbygd) næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endrin- Se Tettsted i avsnitt 4.2. gene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammen- Ekteskapelig status lignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig nivå. status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjo- separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den ner pd tabellnivå sammenlignes med International formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold Standard Industrial Classification of all Economic (samboere). Activities (ISIC) av 1968. FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989. Den nye Familietype versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstan- Under omtalen av enheten familie (avsnitt 4.1 oven- darden i de fleste land i Europa. Når den nye standar- for) er det gjort rede for hvem som skal regnes til den blir innfOrt i Norge, vil folketellingsmaterialet få samme familie. På grunnlag av hvilke personer som næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Oppmøteplass på arbeid Enslig enpersonfamille OppmØteplassen er det stedet hvor oppgavegiver Ektepar uten barn familien inneholder et ekte- motte fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskrite- par, men ingen ugifte, hjem- rium er kommune. Personer som motte på ulike meboende barn. steder, var til sjøs e.l. har ikke fast oppmøteplass. Ektepar med barn familien inneholder et ekte- par, og parets ugifte, hjem- meboende barn uansett alder. Reisemåte til arbeidet Mor/far med barn familien inneholder mor eller Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende far og deres ugifte, hjemme- til vanlig brukte på arbeidsreisen (én veg). boende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg på den formelle ekteska- Reisetid til arbeidet pelige statusen til personene i familien. I et sam- Reisetiden er tiden det tar d komme fra hjemstedet boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I familie. reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet med. Det samme gjelder faste gjøremål, f.eks. A Heltid/deltid bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremål og En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen forsinkelser inngår derimot ikke. av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjem- timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- met (hybel, brakke) er reisetiden regnet fra hjemstedet ukersperiode). og fram til arbeidsstedet.
12 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 Spredtbygditettbygd strok 27. oktober til 2. november. Se Tettsted i aysnitt 4.2. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Utdanning Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til datafil over befolkningens hOyeste utdanning pr. folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB 1. oktober 1989, såkalt omkodet utgave (grupperingen ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn pd sitt av grunnleggende fagutdanning avlagt for skoleret riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått 1972/73 er ogsä basert pd 9-årig grunnskole og sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter plassert pa klassetrinn 10, niva 3). Folketellings- 1980 har SSB fortsatt ajourføringen med nye yrkesbe- materialet vil bli oppdatert med utdanningsopplys- tegnelser. ninger pr. 1. oktober 1990 sã snart denne Argangen Yrke i folketellingen er kodet med tre av standar- foreligger. dens i alt fem siffer. Opplysningene om utdanning fullfOrt i utlandet Yrke er kodet på samme måte og etter samme stan- etter 1. november 1980 er mangelfulle i data- dard både i FoBSO og FoB90, slik at det er mulig d materialet. Dette gjelder spesielt for de utenlands- sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. fødte. SSB gjennomfører derfor en egen undersøkelse NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad i 1991 om innvandreres utdanning. Resultatene fra sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av undersøkelsen er ikke med i denne publikasjonen, International Standard Classification of Occupations men vil senere inngå i tellingsmaterialet. (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige Fra og med 1987 er all SSBs utdanningsstatistikk ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen basert på 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for som pr. 1990 blir brukt i de fleste europeiske land. utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er Yrkesaktivitet fOrst ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktivi- ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdan- teten både for de siste 12 månedene (3. november ningsnivåer. Innenfor hvert niva er utdanningene delt 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for opp etter fagfelt og faggrupper. En del utdanninger tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). som tidligere var plassert pd for lavt nivå, har skiftet Som yrkesaktive er regnet personer 16 år og over niva ved overgang til revidert standard. De største som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer gruppene er ingeniOr- og helsefagutdarminger. i 12-månedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå arbeid som blir utfOrt mot betaling i form av loin, presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. mens folketellingen i 1980 er basert pd uomkodet Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB permisjon med lønn o.l. Ved folketellingen i 1980 kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som (grupper av utdanningsnivåer) ved d dele inn FoB80 familiemedlem uten fast lOnn i familiebedrift (f.eks. etter ny standard og kode om all grunnleggende butikk, gårdsbruk) og vemeplikts-/siviltjeneste er også fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må utfOres som regnet som yrkesaktivitet. betalt oppdrag. De som var yrkesaktive i 12-månedersperioden svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av Yrke minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. novem- Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter ber 1990. Ved folketellingen i 1980 måtte en ha uOrt yrke ut fra opplysninger om 12-manedersperioden. minst én times arbeid for d bli regnet som yrkesaktiv Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som i uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra utfOrt arbeidstid i uka.
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 Yrkesstatus Eie-/leieform Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter Som eiere er ogsA regnet personer som har borett ved yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- aksje eller andel. månedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieav- oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. taler som lOper til en bestemt dato, også framleie. oktober til 2. november. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant organisert som aksjeselskap, andeislag eller annen tjenesteboliger. selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet Leie av boligen pa Andre vilkår gjelder f.eks. ved som ansatte. leiekontrakt ifOlge husleieloven, muntlig leieavtale En person er regnet som selvstendig dersom eller kåravtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet vedkommende drev virksomhet alene for egen regning er også tatt med her. eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (feks. i ansvarlig selskap). Etasjeplassering Gruppen Familiemedlem uten fast lOnn familiebe- Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens drift omfatter personer som arbeidet i familievirksom- etasjer boligen har rom til boligformål. For boliger het uten fast lOnn, og som verken var eier eller som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt. medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lOnn for arbeidet i form av Hustype kost og losji, andel av overskott ed. En enebolig ligger fritt med minst en halv meters Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. avstand til neste bygning. Den kan også inneholde en gardsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk e.1., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og som hybel. den andre som familiemedlem uten fast lonn, med Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer mindre begge ektefellene var registrert som eiere av bolighus på gårdsbruket. virksomheten. Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.l. 4.3.2. Boligkjennemerker I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en Alining der flere av leilighetene har terrasse pa hele Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og eller deler av taket til leiligheten under. personer i privathusholdninger. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Areal Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer Boligens areal er det samlede arealet av rom pA 6 m 2 omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er mindre enn en halv meters aystand mellom husene også entré, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med i o.l. arealet. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halv- Bosatte pr. bolig parten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og armet dividert med tallet på boliger i alt. boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus. Byggeår Byggeret er det året da minst halvparten av boligene KjØkken huset var ferdig til innflytting. For hus som er om- KjOkken er den delen av boligen der det er installert bygd, er det oppgitt opprinnelig byggear. utstyr til matiaging. Kjøkkenet kan være et eget rom,
14 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 men trenger ikke a være det (åpne lØsninger). Avfallssortering (kildesortering) Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfalls- hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være typer som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og uten kjøkken. levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver hushold- I storreisen på kjOkkenet er også medregnet golv- ning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. plass til benker og skap. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype større Oppvarmingskilde enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste Bil - antall i husholdningen som ble registrert. Med d disponere bil menes å eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, Plan i boligen kombinert bil og varebil som blir brukt til privat- Boligen er regnet å ligge pa ett plan dersom kjøkken, kjøring, er også regnet med i tallet pa biler. bad/dusj, we og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Familier - antall i husholdningen Se Familie i avsnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplas- I tabellene er husholdningene delt inn i enperson- og sering i bygningen og om huset har heis. flerpersonhusholdninger. Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn. Rom - tallet på Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende Tallet på rom inkluderer beboelsesrom på 6 m2 eller barn under 18 år som er registrert bosatt i familien til mer som kan brukes året rundt. KjOkken, bad, wc, minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet på som bare blir brukt til næringsvirksomhet. bam i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 dr eller eldre, blir derfor Rom pr. bolig regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn. er summen av alle rom dividert med tallet pa boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver Privat-/felleshusholdning over tallet pa rom i boliger med ni eller flere rom. I Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom i som er registrert bosatt i samme privatbolig. boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra Beboere (forpleide) som er registrert bosatt i et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsunder- aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. tilhorer en søkelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Felleshusholdning. Det er ikke innhentet hushold- nings- og boligopplysninger for disse husholdningene.
4.3.3. Husholdningskjennemerker
Husholdningskjennemerkene gjelder for privathus- holdninger og personer registrert bosatt i privathus- holdninger.
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 15 5. Merknader til tabellene kommet inn når kommuneheftene blir publisert. Manglende oppgaver om vemeplikts-/siviltjeneste Tabell 1 vil kunne påvirke sysselsettingstallene for kommunen. Tabell 1 gir sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter For kommunen som helhet vil utslagene bli svært kommuneinndelingen i 1990. små. Avviket vil bli storst for gruppen Menn 16 - 24 I 1901 ble Nore delt i to herreder - Nore og år. Uvdal. I 1937 ble en del av Uvdal (Dagali sogn) I forhold til oppgavene gitt i skjemaet, vil overfOrt til Hol herred. I 1962 ble Nore og Uvdal slått personene dette gjelder f.eks. kunne få for få arbeids- sammen til ett herred med navnet Nore og Uvdal. måneder i året, de vil kunne bli tildelt feil hovednæring og -yrke, eller de kan bli feilaktig Vernepliktige konsekvenser for sysselsettingstall gruppert som ikke yrkesaktive. Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenesteplik- De fullstendige oppgavene om vemeplikts- og tige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando siviltjeneste vil bli innarbeidet i det endelige og Siviltjenesteadministrasjonen. På grunn av rap- folketellingsm ate ri alet. porteringsrutinene vil ikke alle oppgavene være
16 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
06 o e og U a
a e . o keme g e e o ke e i ge e 8 0, e e kommu eg e se . . o em e 0
Ar o ke A o ke o ke o ke me g e me g e A me g e A me g e i
1875 . . 2 20 . . 0 0 60 . . 2 8 80 . . 28
00 .. 26 2 46 . . 0 . . . 2 6 0 . . . 28 0 Ki I e: o ke e i ge , ma e ia e i SS og o sk sam u s i e ska e ig a a e es e ( S .
a e 2. o keme g e e e k ø , ek eska e ig s a us og a e . . o em e 0
Me K i e A e I a Se a e Se a e I a Ugi e Gi e E keme e og I a Ugi e Gi e E ke e og ski e ski e
I a 28 0 4 4 2 6 2 6 4 4 6 62 2 2 42
0- 4 4 4 6 6 .. 5- 82 82 0 4 68 84 84 84 84 2 0 0 04 04 20 24 202 8 8 0 8 6
2 2 8 0 4 2 8 4 40 2 0 4 8 8 4 4 2 28 6 8 0 2 2 40 44 8 68 2 88 8 68 2 0 4 4 143 4 6 8 0 6 4 6
0 4 110 4 6 4 2 6 6 4 2 4 80 2 6 2 60 64 6 4 2 66 2 4 2 2 6 6 68 86 2 82 4 0 2 0 4 84 8 0 2 4 8 4
22 6 2 6 4 6 8 4 80 84 04 42 2 8 62 8 8 2 46 6 6 4 90- 28 0 2 8 6
0 6 06 06 .. 7 - 12 2 0 0 02 02 0 0 0 6 8 8 8 20 44 8 48 240 222 2 4 26 28 4 66 6 6 0 24 6 24 06 2 2 8 8 6 60 2 6 0 28 28 24
6 24 380 2 84 8 88 2 6 2 2 6 46 2 8 6 8 8 40 66 8 42 0 6 6 4 2 06 40
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
06 o e og U a
a e . o e a o u a i g. e so e 6 66 e e y kesak i i e , a ei s i i å e , k ø og u a i g . . o em e 8 2. o em e 0
Y kesak i e Ikke e i e i Både K ø og øyes e a y kes e i og u a i g ak i e I a e i i e e å e e e a e e A e e e a ø e a å e A e å e I a 2 8 2 2 62 Me I a 2 8 4 46 26 28 a e og u g omssko e i å, i ai 286 2 28 6 o kesko eu a i g 0 4 6 0 6 2 å ig u g omssko e 0 2 4 2 8 4 U g omssko e i å e e s 86 6 0 62 4 Gym as i å I, 0 å , i a 2 8 2 2 8 Ai me ag e 4 2 2 I us i, å e k og ek ikk 20 64 2 6 0 6 Sam e se 2 e se e ._ o uk, skog uk og iske 2 4 2 2 . Gym as i å I e e s 26 4 22 4 2 Gym as i å II, 2 A , i a 2 6 28 268 4 0 A ime ag e 4 8 2 8 A mi is as o og øko omi 6 2 I us i, å e k og ek ikk 6 8 80 0 2 Sam e se 4 e se e .. o uk, skog uk og iske 2 24 4 e es ey i g og o s a .. Gym as i å I e e s .. .. U i e si e s og øgsko e i å I, 4 å , i a 2 2 2 U e is i g 6 2 4 A mi is as o , øko omi, sam u s i e ska og us a u i e ska og ek ikk 2 e se e 2 .. 2 2 U i e si e s og øgsko e i å I e e s 6 .. 6 4 U i e si e s og øgsko e i å I , I og o ske i å, o e 4 å , i a 4 2 4 4 4 U e is i g 20 .. 20 8 2 A mi is as o , øko omi, sam u s i e ska og us 2 a u i e ska og ek ikk .. g U i e si e s og øgsko e i å II, I og o ske i å e e s 6 Uo gi , i ge u a i g og u a i g å ø sko e i å 4 4 K i e a 860 2 62 2 2 62 8 88 4 a e og u g omssko e i å, å i a 266 06 60 8 8 2 6 o kesko eu a i g 06 66 40 8 2 å ig u g omssko e 84 28 6 6 U g omssko e i å e e s 6 2 64 24 4 24 0 2 Gym as i å I, 0 å , i a 2 80 2 2 00 6 0 A ime ag e 8 62 2 2 2 I us i, å e k og ek ikk 4 2 Sam e se e se e 2 8 o uk, skog uk og iske 2 Gym as i å I e e s 6 62 8 40 20 Gym as i å II, 2 å , i a 6 0 4 2 24 Ai me ag e 4 8 0 4 8 8 A mi is as o og øko omi 60 0 0 20 8 0 I us i, å e k og ek ikk 2 2 Sam e se 2 2 e se e 4 4 øyes e u ø e u a i g . . ok o e 8 .
18 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 06 o e og U a
a e ( o s. . o e a o u a i g. e so e 6 66 e e y kesak i i e , a ei s i i å e , k ø og u a i g . . o em e 8 2. o em e 0
Y kesak i e
o m og øyes e Ikke e i e i å e u a i g a y kes e i og ak i e I a e i i e e å e e e a e e å e e e a ø e a å e å e å e Gym as i å II, 2 å ( o s. o uk, skog uk og iske 0 2 8 2 4 e es ey i g og o s a 20 0 2 Gym as i å I e e s 4 U i e si e s og øgsko e i å I, 4 å , i a 8 0 4 2 U e is i g 2 2 6 A mi is as o , øko omi, sam u s i e ska og us 0 2 2 a u i e ska og ek ikk e se e 0 0 2 U i e si e s og øgsko e i å I e e s 6 6 4 U i e si e s og øgsko e i å II, I og o ske i å, o e 4 å , i a 42 22 6 2 U e is i g 6 2 8 6 A mi is as o , øko omi, sam u s i e ska og us a u i e ska og ek ikk .. U i e si e s og øgsko e i å , I og o ske i å e e s 6 6 2 Uo gi , i ge u a i g og u a i g å ø sko e i å 2 4 2 Se o e , si e o a .
a e 4. e so e 6 å og o e . o e a o y kesak i i e i å e . o em e 8 2. o em e 0
Y kesak i e ose y kesak i e I a Ikke y kesak i e a Me K i e I a Me K i e
I a 2 42 4 644 60,4 66, 4,2 A e 6 8 86 2 0 42 , 2,6 0,6 20 24 202 28 4 86 88 86, 88, 8 ,8 2 2 8 6 0 66 84, 2, 4,2 0 24 6 6 86,4 8 ,6 8 ,2 40 4 26 42 284 2 2 8 , 8 , 84, 0 26 8 20 4 , 86,0 0, 60 66 2 0 40 ,0 , 8,8 6 6 0 0 28,6 ,8 2 ,2 0 00 4 2 28 8 0 ,6 8,0 ,6
Ek eska e ig s a us Ugi e 2 262 4 0 2 6 ,2 66,0 6 , Gi e 26 40 8 2 4 6 ,6 , 6 ,4 ø gi e 64 2 4 0 2 , , ,
ami ie y e E s ige 4 20 2 82 6,4 46,2 2 ,8 Ek e a u e ugi e a 444 284 60 8 6,0 ,2 2, Ek e a me ugi e a 2 6 8 4 8 , 84, 8,0 Mo a me ugi e a 22 88 6 0 60, ,0 2,2
U a i g a e og u g omssko e i å 0 22 4 42,0 48, 6,0 Gym as i å 8 84 46 8 , , 6 , U i e si e s og øgsko e i å 178 2 80 88,2 0, 8 ,6 Uo gi , i ge u a i g e e u a i g å ø sko e i å 71 4 4 , , 40,
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
06 o e og U a
a e . o e a o y kesak i e i å e . o em e 8 2. o em e 0
Me K i e I a ose I a 6 24 2 66 6 I a 6 24 2 66 6 I a 4 6 6 8 644 0 4 2 00,0 ea i g o uk, skog uk, iske og a gs . • • • 2 80 22 8 20 2 6 2 8, O eu i i g og e g e ks i 2 2 0,2 I us i 2 0 24 8 2 ,2 K a og a o sy i g 8 2 66 2 2 0 6, ygge og a eggs i ksom e 6 40 4 2 ,8 a e a e , o e og es au a i ksom e 0 60 44 0 44 8 ,2 a s o , ag i g, os og e ekommu ikas o e 2 4 4 2 4 22 , a k og i a sie i gs i ksom e , o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g . . . 20 4 2 ,6 O e ig, sosia og i a e es ey i g 44 6 6 0 2 6 ,
Y kes e ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 2 8 4 2 2 24 2 6, A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isasio s e e se 46 0 4 2 ,2 Ko o a ei 8 4 68 6 62 ,8 a e sa ei 8 0 80 60 8, o uks , skog uks og iskea ei . 2 80 24 6 20 2 6 2 ,0 G u e og s e gi gsa ei m.m. 3 0,2 a s o og kommu ikas o sa ei . 66 44 4 22 8 4,6 I us i , ygge og a eggsa ei . . . 4 82 2 6 26 4 2 , Se icea ei og mi i ee a ei 2 4 2 2 2 0 6,
Y kess a us A sa 08 8 4 4 6 20 408 8 , Se s e ig 2 222 22 4 6 20,4 ami ieme em u e as ø 55 8 8 6 2 2 ,8
A ei s i i A e a e e i , i a 00 68 62 24 24 2 242 0 0, a e e i , i a 6 6 26 28 46 22 0 2 ,2 å e e i og e i , i a 6 0 2 2 22 4,
Y kesak i i 2 må e e e i 824 6 4 2 40 2 2 ,4 e i 222 0 6 20 4 2 6 , å e e i og e i i e io e • • 6 0 2, e i 0 må e e 4 4 0, e i 4 6 må e e 8 2 0,6 e i må e e 4 2 8 ,0 e i 0 må e e 2 2 0, Y kesak i i 6 må e e e i 2 48 2 40 8 20 2 , e i 2 6 4 2 4 2 ,2 å e e i og e i i e io e . . 8 6 2 4 2 4 8 , Y kesak i i må e e e i 2 4 2 2 4 0 ,0 e i 64 2 4 6 4 2 4, å e e i og e i i e io e • • 4 2 4 4 ,0
A a a ei s i I uka ikke y kesak i i uka 2 44 6 8 26 48 0 8 , ime 2 8 4 46 6 , 0 ime 6 8 4 8 0 8 8, 20 2 ime 28 8, 0 4 ime 6 26 20 2 4, ime 4 24 4 280 4 0 2,8 40 ime og o e 2 2 2 2 6 0 6 2 22,
I e i e l t a ei s i å 0 ime e e me i uka (a e a ei s o o , oe som s a e i 20 ime e e me o e e i euke s e io e.
20 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 06 o e og U a
a e 6. Y kesak i e 6 å og o e , e e a e og æ i g y kes e . . o em e 8 2. o em e 0
.01M A e o I a sent y k s 6 20 24 2 2 0 40 4 0 60 66 6 6 0 ak i e
I a 4 2 4 6 24 284 20 0 28 00,0
æ i g o uk 242 6 0 0 44 42 6, Skog uk 2 2 6 6 8 2,0 iske og a gs ., O eu i i g og e g e ks i 0,2 I us i i a 2 24 22 20 2 ,2 æ i gsmi e , ikke a e og o akksi us i 2 2 2 0, eks i , ek e i gs , Wa og ea a ei us i . 0, e a ei us i 4 2 0, e o e i g, g a isk i us i og o ag .. _. 0, K emisk i us i, mi e a , o e , ku , gummi og as i us i 2 4 6 2 2 .. .. , Ke amikk og g assi us i .. .. 0, Me a i us i .. e ks e i us i 8 6 8 4 0 8 4 ,8 I us i e e s K a og a o sy i g 8 6 0 2 6 4 2 6, ygge og a eggs i ksom e 6 0 2 4 2 0 4 ,8 a e a e 2 4 8 6 28 2 6 2 ,2 o e og es au a i 8 4 4 0 4,0 a a s o 40 6 6 2 2,8 S ø a s o .. 0, a s o e e s, ag i g, os og e e kommu ikas o e 8 4 .. .. 2,6 a k og i a sie i gs i ksom e 2 2 4 4 6 , o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gs messig e es ey i g 24 4 2 2 . .. , O e ig a mi is as o , o s a , o i i og e s ese 62 2 4 4, e o as o og e g ø i g 0, U e is i g og o sk i gs i ksom e 6 8 2 6 , e se og sosia e es e 2 0 8 26 2 6 4 4 6,0 Ku u e e es ey i g, u e o i g og s o . . . 4 2 2 2 ,0 e so ig e es ey i g 2 2 8 2 ,6
Y kes e ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 2 2 6 80 64 8 8 6, A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s e e se i a 46 2 4 8 4 6 ,2 O e ig a mi is as o s og o a i gsa ei 26 6 6 2 , e i s og o ga isas o s e e se 2 2 2 2 , Ko o a ei 8 4 2 6,8 a e sa ei 2 4 2 2 2 8, o uks , skog uks og iskea ei 2 20 6 4 4 4 6 6 ,0 G u e og s e g i gsa ei m.m 2 0,2 a s o og kommu ikas o sa ei 66 2 8 . 8 2 4,6 I us i , ygge og a eggsa ei i a 2 6 60 4 6 2 2 , e og me a a ea ei 2 28 6 6,4 E ek oa ei 86 8 4 6 2 6,0 ea ei 6 0 6 4 2 4, æ i gsmi e a ei 4 2 0, Maski og mo o i . .. , as e , osse og age a ei 2 .. .. . 0, I us i , ygge og a eggsa ei e e s 6 2 8 8 6 6 , Se icea ei og mi i w a ei 2 2 2 48 46 20 2 6,
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 2 06 o e og U a
a e . Y kesak i e 6 å og o e , e e k ø , a ei s i i å e og ea i g y kes e . . o em e 8 2. o em e 0
Y kesak i i 2 må e e Y kesak i i 6 må e e Y kesak i i må e e å e å e å e e i e i e i I a og og og e i e i e i e i e i e i e i e i e i i i i e io e io e io e e e
Y kesak i e i a 4 824 222 8 2 64 4 Me i a 6 0 2 6 4 2 Wa i g o uk 8 8 6 2 Skog uk 2 6 2 2 iske og a gs O eu i i g og e g e ks i 2 I us i i a 0 80 4 2 2 2 aa i gsmi e , ikke a e og o akks i us i eks i , ek e i gs , æ og a a e i us i e a ei us i 4 2 e o e i g, g a isk i us i og o ag . . K emisk i us i, mi e a , o e , ku , gummi og as i us i 20 4 4 Ke amikk og g assi us i Me a i us i e ks e i us i 60 I us i e e s K a og a o sy i g 8 6 6 8 2 ygge og a eggs i ksom e 4 4 2 4 2 a e a e 0 2 o e og es au a i 0 2 a a s o 4 28 2 S ø a s o a s o e e s, ag i g, os og e ekommu ikas o e 2 a k og i a sie i gs i ksom e o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g g .. O e ig a mi is as o , o s a , o i i og e s ese 6 2 2 2 e o as o og e g ø i g 4 U e is i g og o sk i gs i ksom e 48 40 2 2 eise og sosia e es e 2 4 Ku u e e es ey i g, u e o i g og s o 6 2 2 e so ig e es ey i g .. Y kes e ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 8 2 2 2 A mi is as o s og o a i gsa ei ,
e i s og o ga isas o s e e se i a 28 2 2 2 O e i a mi is as o s og o a i gsa ei 20 6 2 e i s og o ga isas o s e e se 2 Ko o a ei 0 a e sa ei 2 4 o uks , skog uks og iskea ei 80 2 8 2 G u e og s e g i gsa ei m.m 2 a s o og kommu ikas o sa ei 44 4 I us i , ygge og a eggsa ei i a 4 2 4 0 2 6 e og me a a ea ei 6 2 4 E ek oa ei 80 0 8 2
ea ei 60 2 2 aa i gsmi e a ei 2 2 Maski og mo o i 2 0 2 2 6 4 4 2 2 as e , osse og age a ei 2 I us i , ygge og a eggsa ei e e s . 8 4 2 6 6 Se icea ei og mi i æ a ei 4 2 4 2 4 2 e i e l t a ei s i å 0 ime e e me i uka (a e a ei s o o , oe som s a e i 20 ime e e me o e e i euke s e io e.
22 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 06 o e og U a
a e ( o s. . Y kesak i e 6 A og o e , e e o m, a e cis i i å e og æ i g y kes e . . o em e 8 2. o em e 0
Y kesak i i 2 må e e Y kesak i i 6 må e e Y kesak i i må e e å e å e å e e i e i e i I a og og og e i e i e i e i e i e i e i e i e i e io e io e io e e e
K i e I a 644 2 2 6 40 2 2 2 4 æ i g o uk 20 4 4 Skog uk iske og a gs .. .. O eu i i g og e g e ks i I us i i a 2 6 6 2 æ i gsmi e , ikke a e og o akks i us i 8 2 2 2 2 eks i , ek e i gs , æ og æ a e i us i e a ei us i e o e i g, g a isk i us i og o ag 4 K emisk i us i, mi e a , o e , ku , gummi og as i us i Ke amikk og g assi us i Me a i us i ...... e ks e i us i 0 8 I us i e e s K a og a o sy i g 2 2 8 2 ygge og a eggs i ksom e 2 4 a e a e 82 6 2 6 8 4 o e og es au a i 48 2 2 6 6 a a s o 6 2 S ø a s o a s o e e s, ag i g, os og e ekommu ikas o e 2 8 2 a k og i a sie i gs i ksom e 20 4 2 o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g 6 O e ig a mi is as o , o s a , o i i og e s ese 26 2 2 e o as o og e g ø i g U e is i g og o sk i gs i ksom e . 6 2 8 6 4 eise og sosia e es e 68 6 20 0 Ku u e e es ey i g, u e o i g og s o 8 2 e so ig e es ey i g 4 6 2
Y kes e ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 2 4 6 4 2 6 2 A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s e e se i a . . O e ig a mi is as o s og o a i gsa ei 4 .. e i s og o ga isas o s e e se . . . 6 Ko o a ei 68 28 28 4 a e sa ei 80 6 26 6 8 4 o uks , skog uks og iskea ei . . 4 20 2 4 4 G u e og s e g i gsa ei m.m .. a s o og kommu ikas o sa ei . . . 22 6 2 2 I us i , ygge og a eggsa ei i a . 26 2 4 e og me a a ea ei E ek oa ei 6 ea ei
æ i gsmi e a ei 2
Maski og mo o i as e , osse og age a ei I us i , ygge og a eggsa ei e e s 4 2 Se icea ei og mi i æ a ei 2 66 8 20 6 8 Se o e , si e o a .
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 2
06 o e og U a
a e 8. o e a o y kesak i e i uka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e a ig a a a ei s i
Me K i e I a I a 20 2 0 40 ime 20 2 0 40 ime ime ime ime og o e a ime ime ime og o e
I a 8 660 4 0 2 2 8 44 82
A e 6 4 26 8 6 6 20 24 66 4 28 6 2 6 0 2 2 44 8 2 2 2 0 26 6 0 2 6 4 42 6 4 26 40 4 2 6 40 4 6 66 6 6 24 8 8 0 8 0 8 2 6 2 20 8 0 60 66 8 6 2 2 0 6 6 20 4 2 2 6 2 0 2 8 2 4 4 2
Ek eska e ig s a us Ugi e 64 228 22 2 80 6 2 24 6 22 Gi e 6 6 2 8 206 40 0 8 02 0 o gi e 8 6 2 2 42
ami ie y e E s ige 0 00 4 4 0 0 6 Ek e a u e ugi e a 0 6 22 6 24 2 20 Ek e a me ugi e a 4 444 2 0 4 Mo a me ugi e a . . 04 2 4 4 4 6 8
U a i g a e og u g omssko e i å 8 80 20 0 6 8 6 Gym as i å 6 8 22 20 0 08 U i e si e s og øgsko e i å 44 2 4 2 6 0 6 4 Uo gi , i ge u a i g e e u a i g å ø sko e i å 18 0 6 8 2 2
U o a ei s i i uka a ikke å a ei 0 0 20 8 6 6 ime 80 0 8 2 2 8 0 4 4 20 2 ime 28 2 0 4 2 0 84 0 ime 08 26 4 2 8 2 82 0 6 40 ime og o e 2 246 2 2 6 6 6
24 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 06 o e og U a
a e . Y kesak i e 6 og o e i uka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e k ø , a ig a a a ei s i og æ i g y kes e
Me K i e . 40 40 a 20 2 0 ime 20 2 0 ime I a ime ime ime og I a ime ime ime og o e ...._.o e I a 8 660 4 0 2 2 8 44 82 ea i g o uk 6 86 8 2 Skog uk 2 2 2 .. . . iske og a gs O eu i i g og e g e ks i 2 I us i i a 20 2 20 2 4 2 4 æ i gsmi e , ikke a e og o akksi us i 2 2 6 2 2 eks i , ek e i gs , ai og aa a ei us i .. e a ei us i 2 e o e i g, g a isk i us i og o ag 4 2 K emisk i us i, mi e a , ( ie , ku , gummi og as i us i • • • 6 4 2 .. Ke amikk og g assi us i .. Me a i us i e ks e i us i 80 0 2 0 8 I us i e e s . .. K a og a o sy i g 82 0 2 6 2 4 ygge og a eggs i ksom e 4 0 8 8 2 2 a e a e 0 2 0 6 22 20 2 o e og es au a i 4 6 6 28 4 0 a a s o 0 0 6 2 2 S o a s o .. a s o e e s, ag i g, os og e ekommu ikas o e 2 8 6 2 a k og i a sie i gs i ksom e . . . 2 6 8 2 2 4 o sik i gs i ksom e , eie oms i og o e i gsmessig e es ey i g 20 0 0 4 O e ig a mi is as o , o s a , o i i og e s ese 0 8 0 2 4 8 e o as o og e g ø i g 2 U e is i g og o sk i gs i ksom e 0 4 4 28 4 4 0 8 e se og sosia e es e 2 4 68 6 42 6 Ku u e e es ey i g, u e o i g og s o 2 e so ig e es ey i g 20 6 2 4 Y kes e ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 20 8 2 2 2 2 24 26 2 0 6 A mi is as o s og o a i gsa ei , e i s og o ga isas o s e e se i a 4 2 4 0 O e ig a mi is as o s og o a i gsa ei 2 8 4 4 e i s og o ga isas o s e e se 8 2 0 2 Ko o a ei 0 64 2 8 4 a e sa ei 02 2 8 20 2 o uks , skog uks og iskea ei 6 8 6 6 2 G u e og s e g i gsa ei m.m. . . 2 2 a s o og kommu ikas o sa ei . 4 2 2 2 8 4 2 I us i , ygge og a eggsa ei i a 6 2 2 60 2 e og me a a ea ei 88 8 4 66 E ek oa ei 6 4 8 6 4 ea ei 0 4 4 4 æ i gsmi e a ei 2 Maski og mo o i 4 44 2 2 4 as e , osse og age a ei . . . .. I us i , ygge og a eggsa ei e e s 6 0 4 2 Se icea ei og mi i æ a ei . . . 82 2 66 2 4
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 2
06 o e og U a
a e 0. Y kesak i e 6 å og o e me as o mø e ass å a ei i uka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e a e å a ei s eise , eise i og y kes e io m a e ass
eis e ga g eis e 2 ga ge eis e 4 ga ge e e e e eis e I a eise eise eise eise eise eise eise eise eise Ikke i i i i i i i i i u e 4 8 0 mi u e 4 8 0 mi u e 4 8 0 mi 4 mi mi og o e 4 mi mi og o e 4 mi mi og o e 23I a 0 4 2 4 26 8 2 42 Y kes e ek isk, i e ska e ig, uma is isk og ku s e isk a ei 2 20 2 0 A mi is as o s og o a i gs a ei , e i s og o ga isas o s
.. e e se i a 2 2 2 O e ig a mi is as o s og - o a i gsa ei 22 8 .. e i s og o ga isas o s e e se 4 0 2 Ko o a ei 8 2 2 a e sa ei 2 4 o uks skog uks og iskea ei 44 .. 2 G u e og s e g i gsa ei mm. 2 .. _ a s o og kommu ikas o s a ei 4 2 2 I 26 2 I us i , ygge og a eggsa ei i a 2 4 2 2 2 2 0 60 0
e og me a a ea ei 82 6 2 4 E ek oa ei 62 6 .. 4 ea ei 40 4 2 2 2 æ i gsmi e a ei 2
Maski og mo o i 0 2 2 6 as e , osse og age a ei . . • I us i , ygge og a eggsa ei e e s 0 4 2 22 Se icea ei og mi i æ a ei • • 8 4 2 2 2 22 82 2 2 O ma e ass og o m I os e s y ke 02 2 6 22 4 2 48 Me 4 2 6 2 26 2 K i e 4 0 6 2 4 2 226 2 I os e skommu e 2 2 2 86 44 Me 406 40 2 8 K i e 2 6 2 2 06 2 o ag 46 2 2 6 Me 4 20 K i e 2 0620 o 2 2 8 4 Me 6 2 2 6 4 K i e 2 0604 Ko gs e g 6 2 2 Me i i K i e 6 .. i i 506 6 es 2 2 2 .. 2 Me 6 .. 2 2 K i e 6 A e kommu e i y ke 6 4 2 4 Me 2 4 4 K i e 0 _ 2 U e o y ke 2 4 Me 24 K i e 2 0 0 Os o 4 _ Me 6 _ K i e 4 _ 02 æ um 2 .. Me 2 .. _ K i e .. _ .. _
2 0 U a e 4 4 _
Me 2 2 K i e 2 2 02 Ski 2 ..
Me 2 i K i e A e s e e u e o y ke 6 Me 6 . •• _ K i e 6 6 Uo gi o mei e ass 40 4 6 2 Me 6 2 2 20 K i e 6 2
26 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 06 o e og U a
a e . Y kesak i e 6 å og o e me as a ei s eise i uka 2 . ok o e 2. o em e 0, e e eisemå e, o mø e ass, a e å a ei s eise , eise i og e e eisemå e, k ø og a e
E a s o mi e o e e e e a s o mi e Ko ek i a s og, Sykke , o Ko ek i A e I a og e e a s kom i i ikk, å ga ge A e uss o e sykke , o as o a e 0 mi ga ge og i e o e 0 mi
I a 0 28 26
O mø e ass, a e š a e s eise og eise i
O mo e ass i os e skommu e 6 44 2 6 2 2 eis e ga g 2 2 . U e 4 mi 2 2 4 8 mi .. 0 mi og o e . eis e 2 ga ge 8 64 4 U e 4 mi 86 64 . 4 4 4 8 mi 0 mi og o e .. eis e 4 ga ge e e e e 4 6 2 4 2 2 20 U e 4 mi 44 6 2 44 2 2 20 4 8 mi 8 0 mi og o e
O mø e ass u e o os e s
kommu e 0 4 2 2
eis e ga g 22 2 2
U e 4 mi
4 8 mi 4 4 ..
0 mi og o e 26 2 2 eis e 2 ga ge 8 8 U e 4 mi 4 8 mi . 0 mi og o e _ . eis e 4 ga ge e e e e 4 U e 4 mi 42 4
4 8 mi 28 2 .. 0 mi og o e 4
Uo gi o mø e ass 46 6
K ø og a e
Me 2 2 2 2 6 2 0 20 24 42 40 2 2 2 0 0 2 4 40 4 6 2 2 6 0 4 4 60 66 26 2 2 6 6 2 2 0
K i e 8 26 4 4 6 2 6 2 20 24 4 4 2 2 2 2 42 4 0 08 4 .. 40 4 8 6 2 4 0 4 2 2 60 66 8 0 6 6 6 2 0 . ......
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 2 06 o e og U a
a e 2. o ige og osa e. us y e, a e å om, k økke . . o em e 0
o ige osa e i o e igge e i gs a e å om å 6 m2 e e me A e (k økke , ga g, a o. . e ikke e e o ig e e og okk, ygg, me eg e I a e e oma s eiegå ygg o I a . å i gs o ige og e. . e es o ig us i små us us k y e o i g gå s i e. .
I a 48 02 2 20 2 2866 2, om 4 40 4 06 2,0 Me k økke 6 m2 e e s o e 28 2 0 ,8 Me k økke mi e e 6 m2 20 2 2 40 2,0 U e k økke 6 2 2 6 2, 2 om 8 0 8 2 , Me k økke 6 m 2 e e s o e 2 02 4 4 20 , Me k økke mi e e 6 m2 31 26 64 2, U e k okke 4 2 4 ,0 om 22 8 22 6 6 4 2, 4 om 2 0 2 2 2 60 2,6 om 2 4 2, 6 om 0 0 2 2 2, om 8 20 ,6 8 om 2 28 06 , om e e e e 2 ,
a e . o ige , om og osa e, e e us y e. . o em e 0
i o iso a e i igge e us k e e, oma s o ig o e i gs ygg, e e o ig e e ekke us, e e a e okk, ygg o a å i gs us e asse us, eiegå i k y e e ika e o ig ygg me e. . e es us o i g gå s i mi e e e. . oma s o ig e as e
o ige i a 48 02 2 4 20 2 osa e i a 2866 260 2 0 6 osa e . o ig 2, 2, ,8 2,4 , 2, om i a 4 4 0 0 4 02 om . o ig 4,2 4, , , 2,2 ,8
a e 4. o ige e e eie o m og a ea . om og osa e, e e eie o m. . o em e 0
o ige eies o ige eies Som o e I a G e om å a e I a o e s ag I a e es e a g e se i a i kå e. . o ig i s om
o ige i a 48 8 2 6 8 42 24 U e 0 m2 112 4 8 4 0 m2 88 4 44 4 4 0 60 m2 192 0 00 8 0 68 80 m2 228 6 6 6 8 6 00 2 m2 310 2 4 22 6 2 46 0 4 m2 93 2 8 0 m2 83 0 6 6 200 m2 e e me 42 6 4 2 6 4 osa e i a 2866 2 20 0 8 6 464 osa e . o ig 2, 2, 2, 2,4 2,0 2, 2,2 , om i a 4 4 242 0 6 82 om . o ig 4,2 4, 4 , ,4 , 2,8 ,4 Me eg e k okke , ga g, a o. .
28 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
06 o e og U a
a e . o ige e e a e å om og a e å osa e. . o em e 0
a e å om a e å osa e I a 2 4 6 8 e e e e
I a 48 4 8 22 2 0 2 0 8 2 8 28 4 2 82 4 22 i 2 00 68 6 2 4 6 6 4 2 6 8 4 8 6 8 4 8 6 2 6 6 6 0 6 6 2 2 2 2 8 2 .. 0 e e e e .
a e 6. o ige e e use s yggeå og us y e eie o m o a mi gski e. osa e og om, e e use s yggeå . . o em e 0
use s yggeå I a 0 2 4 46 6 8 00 20 40 4 60 0 80 0
o ige i a 48 22 6 8 2 206 42 66 us y e i igge e e e o ig e e å i gs us i k y e gå s i 02 22 6 22 8 2 6 us i k e e, ekke us, e asse us e e e ika e oma s o ig 2 2 2 6 2 o iso a e oma s o ig e e a e o ig ygg me mi e e e as e 4 2 4 2 4 8 okk, eiegå e e a e o ig ygg me e as e e e me 20 4 4 o e i gs ygg, e s o a , a e s em, mi i aa o eg i g e e a e ygg o e es us o i g 2 4 2
E e e e o m Eies i a 8 4 40 64 4 6 i a 2 4 6 40 4 44 2 G e om o e s ag e e o igaks ese ska a i 2 0 eies i a 6 84 2 4 2 6 46 42 Som e es e o ig 8 4 8 8 6 o e a g e se i s om 42 4 2 6 6 A a e i kå 24 4 4 6 2 2 2 O a mi gski e E ki e, i a 0 2 2 8 4 4 Se a a me 4 E ek iske o e , a meka e 0. ...... 2 2 2 8 2 2 0 O e o y e e e se 2 4 4 O e o as e se 244 6 2 0 4 6 2 20 20 o e e e e ki e , i a 44 6 28 0 0 E ek iske o e og o e o as e se 0 2 4 6 0 0 40 2 E ek iske o e og o e o y e e e se 4 6 O e o as og y e e e se 2 4 .. Se a a me og é e e e e a e ki e 4 2 A e kom i as o e 4 2 8
osa e i a 2866 48 6 2 0 4 8 2 28 osa e . o ig 2, 2, 2, 2,0 , 2, 2, ,0 ,2 om i a 4 02 2 442 0 8 6 8 om . o ig 4,2 4,0 4, , 4,0 4,0 4,0 4, 4,
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 2 06 o e og U a
a e . o ige og osa e. Sa i æ u s y , s ø e se og i g e ge ig e . . o em e 0
Sa i æ u s y
a Me WC U e WC Me a U e a Me a U e a
I a 48 0 26 2
a e å om å 6 m e e me (k økke , ga g, a o. . e ikke me eg e om 4 Me k økke 6 m 2 e e s o e 28 6 Me k økke mi e e 6 m2 20 U e k okke 6 4 2 2 om 8 28 8 Me k økke 6 m 2 e e s o e 2 00 Me k økke mi e e 6 m 2 31 2 4 U e k økke 4 2 om 22 6 2 6 4 om 2 0 2 2 6 4 8 om 2 8 4 6 om 0 06 2 om 8 6 8 om 2 28 om e e e e
E asie asse i g. eis o ige me e oe ses om i é e as e i a 6 6 24 20 K e e e as e 4 2 U e e as e 4 2 2 2 . e as e 2 2 24 2. e as e 0 84 4 8 . e as e 6 4 2 4. e as e 2 2 I us me eis I us u e eis .. . e as e e e øye e I us me eis I us u e eis o ige me e oe ses om i e e e as e i a 2 46 6 . e as e og u e e as e k e e 8 . og 2. e as e 2 8 2 8 0 . og 2. e as e og u e e as e k e e 2 26 ., 2. og . e as e 2 A e e as ekom i as o e 4 4
osa e i a 2866 26 42 4 86 osa e . o ig 2, 2,6 ,4 , , om i a 4 444 4 om . o ig 4,2 4, , , 2,
0 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 0633 Nore og Uvdal
a e 8. o ige e e s a a i ika o e . osa e e e a e og s a a i Ika o e . . o em e 0
Bosatte Boliger I a 0 20 2 0 40 4 0 60 6 0 80 8 0
I a i 48 2866 6 400 26 26 2 60 2 us y e i igge e e e o ig e e å i gs us i k y e gå s i 1029 260 6 8 04 240 2 6 26 2 20 Små us 72 8 8 4 2 2 4 okk, eìegá , o e i gs ygg, bygg for e es us oi i g e. . . 47 00 22 2 8 8 6 4 a e á om. K økke i 2 om 212 8 60 42 2 4 60 4 0 Me k økke 202 6 4 6 40 8 4 6 48 0 U e k økke 10 20 4 4 2 2 2 4 - 4 om 513 2 28 4 6 08 6 2 0 2 om e e e e 423 266 86 64 26 4 yggeš 00 22 48 86 0 6 6 0 0 60 4 8 6 2 60 8 62 4 8 6 0 0 0 4 8 2 4 22 2 0 2 6 26 4 O a m gsk e Ê ki e, i a 4 0 6 4 6 6 Se a a me, e ek iske o e , a meka e e. . 116 2 6 6 8 24 0 6 O e o y e e e se . . 13 2 4 2 8 2 2 O e o as e se 244 4 2 60 6 80 44 o e e e e ki e , i a 20 2 6 284 28 2 84 2 8 04 0 E ek iske o e og o e o as e se 707 2 26 260 240 66 6 4 0 E ek iske o e og o e o y e e e se 14 4 2 8 4 4 2 - O e o as og y e e e se 7 2 2 Se a a me og é e e e e a e ki e 4 6 A ekom i as o e 43 6 2 6 Sa i o o a å e a og WC 0 26 66 8 2 2 0 2 44 24 a WC, me ikke a 42 2 4 8 4 4 6 a a , me ikke WC 26 4 0 4 6 a e ke a e e WC 2 86 2 4 4 E as e asse i g. e e o ige me e oe ses om i é e as e a 6 80 406 26 220 206 66 20 204 22 . e as e, k e e e as e e e u e e as e 665 84 6 2 84 88 4 2 6 2. e as e e e øye e 111 22 4 44 6 8 2 2 2 0 I us me hals 3 - I i i I - usu e eis 108 2 8 42 44 2 2 o ige me e oe ses om i e e e as e 372 0 28 20 0 8 8 6 a I boligen Boliger med kjøkken, a , WC og minst ett beboolsesrom å ett a 8 2 64 6 6 2 2 2 4 2 2 Eie-/leieform EIes i a 8 2 42 2 2 268 2 6 2 0 20 6 4 Privat 752 20 0 20 26 26 2 20 2 6 6 4 4 Gjennom borettslag e.l. 35 8 22 6 0 4 2 Leies 361 4 2 02 8 4 8 86 64 Tallet å bosatte I 8 8 2 22 0 2 8 8 2 00 600 2 2 8 4 64 6 6 48 8 6 66 68 0 8 4 88 284 2 4 22 26 6 4 2 6 4 8 4 6 46 2 6ellerflere 43 2 2 2 2 42 8 8 4
Kommunehefte, Folke- og boligtelling 0 06 o e og U a
a e . us o i ge , ami ie og e so e , e e y e us o i g . us o i ge e e y e us o i g og a e å ami ie i us o i ge y kesak i i e i us o i ge eie o m a e å om i o ige og k økke . . o em e 0
Flerpersonhusholdninger e e so us o i ge E uten a me a e so I a hus 3 e a 2 o a e so e I a a 2 a e e i ge so e e e e e e e
e so e i a 2866 8 8 8 600 0 4 66 4 ami ie i a 2 8 2 2 66 44 2 0 us o i ge i a 48 8 4 0 2 20 22 4 64 a e i ami ie I us o i ge ami ie 0 8 2 6 280 04 8 8 2 ami ie 0 0 40 0 6 6 ami ie 4 4 4 ami ie e e e e 2
Y kesak i i e . a e i y kesak i e i uka
us o i g u e y kesak i e . • • • 48 2 6 8 6 4 us o i g me y kesak i . • • • 2 0 0 0 8 6 2 2 e i 2 219 80 0 4 2 6 2 2 e i 2 2 2 0 20 4 us o i g me 2 y kesak i e . . 2 2 6 8 8 6 40 8 8 egge a e i 62 2 0 2 E å e i 2 46 20 26 6 22 I ge å e i 4 8 6 2 6 2 us o i g me y kesak i e . . 8 46 46 2 2 4 A e å e i 24 4 4 0 o å e i 42 2 2 2 2 E å e i 4 4 6 . I ge å e i us o i g me 4 y kesak i e og o e 26 8 8 8 4 4
E e i e e o m Eies i a 8 204 4 20 4 242 8 08 i a 2 26 2 8 0 0 G e om o e s ag e. . 2 eies i a 6 4 0 2 8 4 26 Som e es e o ig 8 2 2 8 0 2 o e a g e se i s om 42 0 0 å a e i kå 24 2 2 4 2 44 24
a e i om. K økke om 4 28 6 0 6 0 6
Me k økke 6 m 2 e e s a e • • 28 2 6 Me k økke mi e e 6 m2 . • 20 4 2 U e k økke 6 2 2 2 2 om 8 4 4 2 6 2 4 Me k økke 6 m 2 e e s o e . 2 4 2 6 2 4
Me k økke mi e e 6 m2 • 2 2 U e k økke 4 4 om 22 2 8 6 20 48 2 6 4 om 2 0 82 48 8 28 4 20 om 2 4 86 8 28 • 2 2 6 om 0 22 4 2 26 8 0 2 om 8 2 4 24 6 0 8 8 om 2 6 om e e e e 4 8 8 e e a e e e a (ugi e emme oe e 8 å og o e o u e o e g u e i ge a us o i ge e e y e. us o i ge som a a a e i a e e 8 å og o e , e e o eg e som e e so us o i ge u e a . 2 e i e l t a a a ig a ei s i å 0 ime e e me i uka (a e a ei s o o .
2 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
06 o e og U a
a e 20. us o i ge , ami ie og e so e , e e us o i gss ø e se y e us o i g. A so u e a og ose . . o em e 0
A so u e a ose
e so e ami ie us e so e ami ie us o i ge o i ge
I a 2866 2 48 00,0 00,0 00,0 us o i gss ø e se e so 8 8 8 ,2 2 ,6 2, 2 e so e 600 40 00 20, 26, 26, e so e 48 8 6 6, 4, 4,0 4 e so e 88 228 2 , , ,2 e so e e e e e 6 44 2 2 , , ,8
us o i gs y e e so us o i ge 8 8 8 ,2 2 ,6 2,
A e - 24 0,6 , , 2 4 6 6 6 , 2,8 , 44 24 24 24 0,8 , 2, 4 6 2 2 2 , 8,8 ,8 0 8 8 8 ,4 , 8, 80 84 4 4 4 , ,4 , 8 8 ,2 2, ,0 0 0, ,0 ,
e e so us o i ge u e a 8 4 0 40,4 4 ,6 ,2
A e e s e e so 24 6 4 0,2 0, 0, 2 4 0 ,2 2,4 , 44 4 6 , , ,4 4 6 666 262 2 2 ,2 20, 20,6 0 2 24 0 8, , , 80 84 8 44 8 2, , , 8 8 4 2 22 , 2, , 0 34 2 2 ,2 ,6 ,0
e e so us o i ge me a 0 66 20 46,4 28, 2 ,
A e y gs e a 0 6 6 2 2 48 2 ,4 , 2, 7- 4 ,2 ,4 ,6 16- 6 4 ,8 ,8 ,4
oi e å a i us o i ge a 4 44 22 4,6 , 0,6 2 a 66 2 4 , , , a 2 0 4 8, , , 4 a e e e e 4 20 4,0 ,6 , I e e a e e e a (ugi e emme oe e 8 å og o e o u e o e g u e i ge a us o i ge e e y e. us o i ge som h r a a e i a e e 8 A og o e , e e o eg e som e e so us o i ge u e a .
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
06 o e og U a
a e 2 . us o i ge e e y e us o i g og is o e i g a e so i a a sso e i g. . o em e 0
us o i ge u e a us o a i ge A e e s e e so me a a 24 2 44 4 6 0 80
320Ia 1148 828 20 4 20 6 is o e i g e so i a I i 4 8 2 0 60 2 402 2 i e 284 8 24 8
i e e e e e 60 2 2 2 us o i ge is o e e ikke i I • 2 0 8 262 4 2 66 8
A a sso e i g (ki eso e i g us o i ge 48 26 40 80 4 so e e a a , i a . • 4 0 2 8 0 93 a i 278 8 6 G ass2 315 46 22 128 8 a e ie 2 381 8 2 0 154 22 Ma i g, akk, o e e. . 2 2 2 2 32 80 48 8 A e a a 2 2 6 42 136 4 48 us o i ge so e e ikke a a • • 66 46 6 20 2 0
I I e e a e e e a (ugi e emme oe e 8 A og o e o u e o e g u e i ge a us o i ge e e y e. us o i ge som a a a e i a e e 8 å og o e , e e o eg e som us o i ge u e a . ‘ oe us o i ge so e e e e y e a a . e o i summo a us o i ge e e a a s y e s o m e a e å us o i ge som so e e a a i a .
a e 22. ami ie i i a us o i ge e e ami ie y e. e so e e e a e og ami ie y e. . o em e 0
u e Ek e a me A e I a E s ig Ek e a Mo me a a me a ugi e a ugi e a
ami ie
I a 2 4 222 6 28
e so e
I a 2866 4 444 2 2
0- 4 06 2 2
5- 6 0 0 6 4 168 44 213 2 2 20 24 4 202 2 4 44 8 2 2 198 2 0 4 0 4 183 2 2 8 4 192 2 40 2 40 44 183 20 2 4 4 6 143 06 0 4 2 110 2 6 153 2 46 2 60 64 167 44 6 2 6 6 168 28 0 48 8 0 4 171 6 82 4 120 8 6 48 80 84 98 4 2 8 8 62 4 8 6 90- 25 20
4 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
06 o e og U a
a e 2 . o e a o a og e so e i a . . o em e 0
•••••• Gi e Sam oe e I a I a U e a Me a I a U e a Me a a I a oi e å a us o i ge 0 2 4 og o e a e s y kesak i i e I uka 2 . ok o e 2. o em e 0 I ge y kesak i E y kesak i a e e i e e a e e e ikke e ige. a e e egge y kesak i e i i u a ei e sei e e, og ka ås e å e e e so e seg i S a is isk se a y å, o ke e i gsko o e . I a A e 0 20 2 0 40 4 0 60 6 0 øyes e u a i g a e og u g omssko e i å Gym as i å U i e si e s og øgsko e i å Uo gi , i ge u a i g e e u a i g å o sko e i å I e e a e e e a (ugi e emme oe e 8 A og o e o u e o e g u e i ge a a . a som a a a e i a e e 8 å og o e , e e o eg e som a u e a .
a e 24. a 0 å e e a e , ami ie y e og mo s a s y kesak i i e i uka 2 . ok o e 2. o em e 0
Ek e a me a Mo me a a me a A e I a I ge a E a egge Mo ikke Mo a ikke a y kesak i e o e e e o e e e y kesak i o e e e y kesak i e y kesak i y kesak i y kesak i y kesak i
I a e 2 40 40 o 8 2 6 4 2 2 8 8 2 4 2 2 0 6 6 22 2 6 2 8 2 8 8 0 24 2 2 4 2 0 2 4 22 2 2 2 2 6 24 2 2 2 4 2 20 6 6 40 22 4 4 4 26 2
i a 0 å i a e ikke e samme som e so e 0 å i a . Se eks e e , k . 4. .
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 06 o e og U a
a e 2 . e so e 6 A og o e . A e , a e å e so e i us o i ge , us o i gs y e og i ika o e o o igs a a . . o em e 0
6 6 å 0 å 80 8 å 0 å og o e
a o o o o o o o o a e e me me a e e me a e e me e e a e e e e e e e e
a 60 86 8 8 e es us o i g 24 6 i a us o i g i a 8 86 8 8 82 2 us y e i igge e e e o ig e e å i gs us i k y e gå s i 0 80 86 0 0 Små us 8 4 4 2 2 2 okk, eiegå , o e i gs ygg, ygg o e es us o i g e. . 2 2 4 a e å om. K økke 2 om 2 8 26 4 2 22 Me k ø kke 127 8 24 2 26 22 U e k økke 2 2 4 om 28 8 4 0 om e e e e 66 40 2 2 4 2 2 yggeå 00 62 4 24 2 0 60 2 44 6 4 6 6 0 28 4 2 2 44 2 4 2 2 O a mi gski e E ki e, i a 22 6 0 42 4 2 6 Se a a me, e ek iske o e , a meka e e. . 2 2 6 8 2 4 2 O e o y e e e se 0 2 O e o as e se 6 4 • 26 2 22 22 4 o e e e e ki e , i a 8 6 6 4 4 6 Se a a me og é e e e e a e ki e A e kom i as o e 6 6 46 4 6 Sa i æ o o a å e a og WC 22 6 8 80 66 8 2 2 a WC, me ikke a 22 2 6 8 4 2 a a , me ikke WC 0 6 a e ke a e e WC 2 2 0 2 2 E as e asse i g. eis o ige me e oe ses om i é e as e i a 406 46 4 0 68 4 6 . e as e, k e e e as e e e u e e as e 4 20 62 0 2. e as e e e øye e 4 4 0 6 4 2 us me eis I us u e eis 46 4 0 4 2 o ige me e oe ses om i e e e as e 4 40 24 6 0 28 6 a o ige o ige me k økke , a , WC og mi s e e oe ses om å e a . 4 6 80 4 6 64 2 Eie eie o m Eies i a 2 0 6 6 44 6 60 i a 8 0 64 G e om o e s ag e. . 4 2 eies 8 4 42 22 6
6 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
06 o e og U a
a e 26. o keme g e e e a e , Mo i og y e os e ss øk g u k e s. . o em e 0
A e a 0 6 6 20 24 2 2 0 4 0 60 66 6 6 0 80
Kommunen 28 0 4 8 202 8 0 26 2 0 0 2 20 Me 4 4 06 0 2 2 4 K i e 4 6 8 0 8 46 4 0 2 0 26 y e os e ss ek og k ø e s e e e yg e s ok 40 26 4 4 4 0 4 2 Me 20 8 0 6 6 . 4 8 Kvinner 202 8 2 4 8 6 2 2 2 o e g 40 26 4 4 4 0 4 2 Me 20 8 0 6 6 4 8 Kvinner 202 8 2 4 8 6 2 2 S e yg e s a k 24 8 26 64 66 6 2 2 4 2 2 Me 248 8 2 88 8 2 2 8 6 2 4 28 66 Kvinner 2 0 84 8 6 8 0 6 8 4 24 0
Uo gi 2 2 2 2 e om å e, g u k e s og k ø 0 o e 6 24 4 8 4 4 6 2 0 Me 0 68 0 6 64 66 2 00 48 Kvinner 8 6 42 6 2 2 8 64 0 0 8 0 0 Su e 6 2 2 6 6 Me 28 2 4 2 4 4 Kvinner 28 2 2 6 2 2 4 0 02 S aume 64 2 2 0 4 8 8 0 Menn 82 6 6 8 2 2 0 K i e 82 6 8 4 20 0 2 8 0 0 Ei e 62 4 2 4 4 2 2 8 Menn 4 2 6 2 0 K i e 2 2 2 0 04 eige 84 8 6 6 2 6 Menn 4 6 4 2 Kvinner 4 6 6 6 6 6 4 0 0 Ago 4 8 6 2 6 Menn 66 4 8 2 2 8 Kvinner 4 20 6 6 2 8 0 0 06 Sk o e 2 0 2 2 0 6 8 8 6 8 8 Menn 0 6 8 0 2 0 8 0 8 K i e 0 4 8 8 8 8 0 0 G amme 2 22 2 8 8 6 22 2 Menn 0 6 0 2 26 8 4 Kvinner 4 8 6 2 0 0 08 o e g 2 0 6 2 44 4 46 48 6 Menn 266 4 6 22 20 4 8 24 6 22 K i e 26 22 22 2 28 24 4 24 0 0 Oyga sg e 4 0 2 2 8 4 2 6 Menn 6 6 0 6 2 4 6 6 Kvinner 8 4 2 6 0 2 0 0 u o 2 2 6 0 4 2 Me 2 0 6 2 8 8 2 Kvinner 84 6 26 4 02 U a 08 20 80 6 26 0 40 8 0 Me 46 8 2 42 8 2 8 46 2 Kvinner 6 62 4 4 22 4 020 ika 68 4 Menn 0 2 8 4 4 K i e 8 4 2 2 0202 i u 26 6 4 0 2 2 8 2 8 Me 6 6 2 Kvinner 6 4 6 2 6 020 Ky es a 8 2 2 8 22 0 4 2 2 Me 0 8 6 4 6 Kvinner 84 0 2 26 4 6 0204 o s u 2 0 2 4 2 8 0 4 2 2 Menn 42 4 6 40 0 2 Kvinner 48 24 4 0 4 4 0
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 06 o e og U a
a e 26 ( o s. . o keme g e e e a e , k ø og y e os e ss ok g u k e s. . o em e 0
A e a 6 6 20 24 2 2 0 4 0 60 66 6 6 0 80
Grunnkrets og Minn ( o s.
020 u o 4 2 2 8 6 8 Me 64 4 4 4 8 2 K i e 0 6 8 8 4 8 2 4 0206 K e a 8 2 4 2 4 4 Me 8 8 6 4 2 6 6 6 K i e 6 8 6 6 8 4 020 å a 20 8 4 2 8 2 Me 6 2 4 8 2 4 K i e 6 4 2 6 8
Uo gi 2 2 2 2
8 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 06 o e og U a
a e 2 . Y kesak i e 6 å og o e , e e æ i g, o m og y e os e ss øk g u k e s. . o em e 8 2. o em e 0
a k , a e i a s og O e o a e , a s o , o sik i gs uk, O eu K a ygge ig, i i g o e ag i g, i ksom e , sosia skog og og og os og eie oms I a uk, og I us i a a eggs o e g es au e ekom i og i a iske o i ksom a mu ika o e i gs og e ks sy i g e e es i i k s o e messig ey i g a gs som e e es e y i g
Kommu e 4 2 2 6 0 44 Me 80 2 0 8 60 2 20 6 K i e 644 2 2 2 0 2 y e os e ss øk og k o e s e e e yg e s ok 20 8 28 8 2 4 88 Me 08 2 2 6 K i e 2 20 2 2 o e g 20 8 28 8 2 4 88 Me 08 2 .. 2 6 K i e 2 20 2 S e yg e s ok 226 26 4 6 0 6 0 Me 68 8 2 0 8 40 4 02 K i e 4 8 24 0 0 2 24 2 Uo gi 4 2 e om å e, g u k e s og Mo i 0 o e 882 6 2 62 6 02 2 4 0 Me 48 2 8 0 4 8 K i e 4 20 2 20 20 0 0 Su e 2 6 Me 6 4 4 .. K i e 2 2 6 0 02 S aume 8 2 6 0 2 Me K i e 4 2 6 8 0 0 Ei e 24 6 .. 4 6 Me 4 .. 4 K i e 2 .. 0 04 eige 2 2 2 0 Me 22 2 2 2 4 K i e .. 6 0 0 As ø 6 4 8 4 2 28 Me 4 2 K i e 2 4 .. 6 2 0 06 Sk ø e 24 20 8 4 6 Me 6 8 4 2 4 2 K i e 48 6 4 2 0 0 G amme 20 4 2 4 Me 6 6 0 6 0 8 K i e 6 2 0 08 ø e g 2 0 2 8 2 8 Me 4 8 2 2 40 K i e 28 6 2 24 4 0 0 øyga sg e 4 2 2 8 Me 6 6 4 2 4 K i e 2 4 2 4 0 0 u o 82 ii 2 2 Me 2 K i e 6 6 6 2 02 U a 4 4 2 88 2 42 Me 00 8 28 0 6 0 6 K i e 24 4 8 0 0 020 ika 2 2 2 6 6 Me 2 2 6 2 K i e 8 2 4 0202 i u 64 28 4 0 2 Me 2 2 4 K i e 2 2 6 2 020 Ky es a 0 2 24 Me 66 2 8 2 2 K i e 4 0 4 2 0204 o s u 28 6 6 6 24 6 6 6 Me 68 0 6 6 4 K i e 60 6 2 2 2
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 06 o e og U a
a e 2 ( o s. . Y kesak i e 6 å og o e i å e , e e æ i g, k ø og y e os e ss øk g u k e s. . o em e 0
a k , a e i a s og O e o a e , o sik i gs uk, O eu ygge a s o , i i g K a o e ag i g, i ksom e , skog og og sosia og og os og eie oms og I a uk, e g I us i vann- a eggs es au e ekom i og iske o i ksom o e i gs i a e ks a mu ika e es og i sy i g e i k s o e messig a gs som e e es e ey i g y i g
G u k e s og i ( o s.
020 u o 24 4 4 0 2 2 Me 8 2 2 4 4 2 8 K i e 2 2 0206 K e a 8 6 4 6 Me 6 2 4 2
K i e 6 2 8 4 020 å a 6 2 4 2 Me 6 2 4 K i e 26
Uo gi 4 i 2
40 Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 06 o e og U a
a e 28. i a us o i ge . U a g e k e e eg o o igs a a , og is o e i g a e so i . os e ss øk g u k e s. . o em e 0
o ige A e i a o ige us o o ig igge i a Kjøkken Boligen us o ge omme e 2. e . e e us o å e a 6 m2 bygget i ge eie i ge og WC og o e is o e a å e høyere og e e 60 o ige e e i use a ikke eis
Kommu e 48 0 0 0 8 8 8 8 0 y e os e ss øk e s e e e yg e s ok 66 62 44 8 2 4 26 2 o e g 66 62 44 8 2 4 26 S e yg e s ok 8 886 40 688 48 8 84 Uo gi 4 2 4 e om å e og g u k e s 0 o e 24 66 6 2 484 48 628 82 0 0 Su e 0 2 28 20 22 28 0 02 S aume 4 2 2 0 0 Ei e 2 28 8 2 2 4 0 04 eige 4 4 2 24 0 0 0 Asia° 60 0 20 8 4 4 8 0 06 Sk ø e 91 82 8 4 62 6 6 0 0 G amme 8 4 0 6 2 0 0 08 o e g 2 6 2 0 8 2 6 4 0 0 0 Øyga sg e 0 2 22 4 4 48 0 0 u o 60 4 2 46 02 U a 4 2 82 0 2 28 020 ika 26 22 2 2 2 22 0202 i u 2 4 26 4 4 48 020 Ky es a 66 68 60 2 4 2 6 4 0204 o s u 02 2 88 8 0 020 u o 48 4 42 8 4 0206 K e a 6 60 24 46 4 020 å a 48 0 22 42 44 4
Uo gi 4 2 4
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 4 Kommu e e e, o ke Og o ig e i g 0 e ,
et rynh s e
'eir:sjiien ogas
a e r f e UNArr N •± 7
S au G E e U e
O E I
Se
iks
o o i6 ,
&Am N4ETE 200 A : : EW? , 6 w-Nybui a (ase
. " c›— K is e.
207 Grunnkretsnummer — Kommunegrense e Grense for delområde E miskovq , og grunnkrets u a 88
Kartgrunnlag M ca. 1:250 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0 Avgrensing av Rødberg tettsted
Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk
Kommu e e e, o ke og o ig e i g 0
U e gi aus e s ik so k e e og o ig e i g O ga e e e u e gi aus e s ik . e i a e i uk i å u a ei e s a is ikk og i i o e a å e e ygge e må E 4°. <■ IK IG: C a C O uk e s o ke og ya e e o ig e i g 0 å s a ku e e g e om ø es a S ik: Ikke slik: S a is isk se a y å
em o u samme me i ei ig e e ? 6 i ke y ke ( i e a e u å e e o mø e u å a ei i uke e e i ge esk i e a i me e me a ei ss e e ? 2 . ok . 2. o .? Se e e i ge . e ei ig e . Se e e k yss is ø e ig. Sk i .eks. emme e , ø egge , isø , syke eie , e g ø i gs e , kokk, a e I ge Søske a ei e , sa gsko su e , ø sko e æ e e. . : eg mø e as å samme a ei ss e E a esse som eg ø e o i s ø små 4 Y ke: Ek e e e . S ige o e e, eg mø e as å a e s e . s ige i e, E O gi a esse s oge , s ige a , å i ke må e e a u k y e i Kommu e• Sam oe a e, o ke , a ei ss e e u o ga i s ø små 4? iese, e ø Ga e ei . a e , sø es e o e e, Som as e e mi e i ig a sa a e a E os s e .
Mo , a A e e so e Som se s e ig æ i gs i e e (eie i eg mø e å o sk e ige s e e E E e e uke
2 a e u i ek sgi e e a ei i mi s ° M tt d på f r j ll t d r d nn Som ami ieme em u e as ø 00 ime i å e a . o . 8 i l d f ll t r t n v d nn d E i ami ie e i 2. o . 0? A ei som u ø e ami ieme em i ami ie e i eg es også som i ek s 2 o ma ge ga ge eis e e e gikk u gi e e a ei ( .eks. u ikk, gå s uk . 8 a e u i ek sgi e e a ei i uke a ems e e i a ei ss e e i uke 2 . ok . 2. o . 0? 2 . ok . 2. o .? Se e e i ge . Me ems e me es a esse i a e a ei 0 e e ø e s å sk emae .
Sv rt d n h r, l d I ge , eg e f ll t r t n v d nn d n. Ei a ei E ga g • El E osa å a ei ss e e Sv rt d n h r, l d (a ei e o ma ge må e e a e u emme 0 2 ga ge f ll t r t n v d nn d n, e i s og e e e i sa ei i å e a . o . 8 i 2. o . 0? ElSe e e i ge . a e i a ige a a e I ge , eg a 71 4 ga ge e e uke ige a ei s i ? ikke å em e e e i : må e e s e e e e uke E ime 0 0 4 ime e i . må e e t d d nn n, l d f ll t r t n v d nn d n. 0 0 ime 0 ime 4 O gi a og a esse å e a ei s s e e ( e i e e u a e i ek s o a g i uk e u a ig is a ems e e i a ei ss e e gi e e a ei e gs i i å e a 2 20 2 ime 40 ime e e . o . 8 i 2. o . 0. me (é ei i uke 2 . ok . 2. o .? Me e i me es a ikk, u ikk, gå s uk, ig i gsko o e. . 0 U e mi El 4 mi 0 o ma ge ime i ek sgi e e a ei a . u ø e u i uke 2 . ok . 2. o .? 0 2 mi 0 60 8 mi ime ime Ga e ei . E 0 0 44 mi E 0 mi e e E me 0 ime 40 ime e e os s e . E me 4 i ke a s o mi e uk e u a ig is I ge , eg a ems e e i a ei ss e e (é ei esk i i ksom e e å e e a ei s E 20 2 ime a ei e ikke i uke 2 . ok . 2. o .? s e e så øyak ig som mu ig. e e uke Se e e k yss is ø e ig. Sk i .eks. o uks o a mø e , sa g a i e , ok a e , o uk, u eie a E 0 4 ime maski e , a ki ek i ksom e e. . O i 0 å
i ksom e Arb d t d d nn n, l d uk e sykke , O uss O f ll t r t n v d nn d n. gikk i me e 0 mi i og, ikk, a e 0 A e
sk emae e iä e ei ig e se es sam e i ake a ko i o u . o igsk ema o ke og o ig e i g 0 U e gi aus e s ik
IK IG: uk e s ya e e S ø små e e å e e si e g e e ei ig e e e o ga egi e e å s a ku e e e egis e osa . o em e 0 i ø ge o ke egis e e , se a esse i a e e e å e a e si e . S ik: i Ikke slik:
• I
a a e som o i ei ig e e mo a o igsk ema? El a 0 ei
e som e e mo a e o ig e som e e i ei ig e e a å o igsk ema, e e a e ø e ig sk ema i ei ig e e , y es e u å s a e å s ø små e e om o ige ( ei ig e e å e a em. o og se es i ake i s a ko o u e ei ig e ska e y es a e e s a ko o u . Se e o a e e samme me a e e so sk emae e a e osa e i ei ig e e i ake i e samme s a sk emae e. ko o u e .
2 o ma ge om å 6 m 2 e e me e 8 a ei ig e e k økke , a us , wc og a s ags us igge ei ig e e i? e i ei ig e e ? a ikke me k økke , mi s e e oe ses om i samme e as e? Se e e i ge . ga g, a o. .
O 02 0 04 0 E a E ei i i igge e e e o ig e e å i gs us i k y e gå s i
O 6 0 0 e e e e i ke e as e igge ei ig e e i? us i k e e, ekke us, e asse us Se e e k yss is ei ig e e a 0 e e e ika e oma s o ig e oe ses om i e e e as e . i o iso a e oma s o ig e e a e o ig ygg me mi e e e as e o s o e ei ig e e må i k a a 0 K e e e as e U e e as e me e ? eg me a e om i o ig o må , okk, eiegå e e a e o ig ygg også k økke , ga g, a 0. . 0 me e as e e e me 0 . 02. 0 . 04. 0 . e e 2 øye e o e i gs ygg, e s o a , a e s em, CI U e 0 m 2 CI 00 2 m 0 mi i æ o eg i g e e a e ygg o e es us o i g 2 2 E 0 m I: 0 4 m 0 a s ags eie eie o o e e i ei ig e e ? Se a e e k yss. 4 E e eis i use ? 2 2 E 60 m 0 m 0 eg i eie e g e om e o e s ag O a El ei 2 2 e e o igaks ese ska E 80 m 0200 m e e me eg i eie e a e e e e samme 0 me a e
4 o s o k økke e e i ei ig e e ? o ma ge ei ig e e e e i use ? eg i eie e g e om a ei e 0 ( e es e o ig 6 m 2 e e i e e ikke 0 s ø e k økke i ei ig e e 0 eg i eie e o e a g e se i s om i E2 0 a 0 Mi e 2 E e 6 m E eg i eie e å a e i kå O 6 0 9 e e e e
E e a e e us i e i ei ig e e ?
0 a 0 ei o ma ge e so i e is o e e e som o i ei ig e e ? 6 å e use yg ? (o i e ig yggeå a ge 0 02 0 e e e e
O 00 e e ø 0 46 60 6 E e a k ose i e i ei ig e e ? 2 So e e us o i ge i a ig E a El ei a a e si ? E 0 20 £ 6 0 Se a e k yss o a a s y e som i e e e e e e a e e so e u .
0 2 40 O 80 a s ags o a mi gski e e e i I ge sæ ski so e i g. ak isk ei ig e e ? "I0 a ske ig, ma g e i u e. . E 4 4 E 8 0 Se a a me i O e o y 0 a i 0 Ma i g, akk, I" ( a ia o e e. . I" e e e se o e e. . (o e, a a i e. . E ek iske 171 O e o as E G ass 0 A e a a E o e , a me I" e se ( e , ka e e. . koks e. . a e ie
I is k 0,00
u ikas o e u gis i kommis o os U i e si e s o age , Os o, og e i sa gs os a e ok a e e.
IS 82 2