Fra Fossefall Til Elkraft Fra Fossefall Til Elkraft

Per Erik Nilssen Per Erik Nilssen Fra fossefall til elkraft Fra fossefall til elkraft

«Vårt andelslag sikrer stabil og trygg energiforsyning»

Utgitt av:

Industriveien, 1960 Løken – Telefon: 63 85 47 00 – Telefax: 63 85 14 60 Internett: www.hsev.no – E-post: [email protected] 1919–2009 Per Erik Nilssen Fra fossefall til elkraft

Utgitt av

1919–2009

Omslagsbilde: Odd Langlie ved Fosserfallene. (Foto: Per Erik Nilssen) Grafisk produksjon: Nr1 Trykk Grefslie as, Mysen Innledning

istorien om Høland og Setskog El formasjon til kundene om dagens situa- verk er en interessant del av lokal- sjon i Høland og Setskog Elverk. historien i gamle Høland. Ved fremstillin- Det er all grunn til å takke nåværende gen av dette heftet ved elverkets 80 års jubi- elverksjef Odd Langlie og pensjonert el- leum ligger til grunn et jubileumsskrift, verksjef Olav Brokke for verdifull informa- som jeg utarbeidet for 10 år siden blant an- sjon og hjelp ved utarbeidelsen av skriftet. net på grunnlag av daværende elverksjef Den samme honnør ønsker jeg også å gi de Olav Brokkes opptegnelser. ansatte som har bistått meg på flere områ- Ved 80 års jubileet har jeg gått grundi- der. gere inn i protokollene hos de to sammen- Likedan vil jeg takke styret for oppdra- slåtte elektrisitetsverkene Høland og Set- get, og håper at jeg har løst oppgaven på en skog samtidig som jeg har benyttet eget tilfredsstillende måte. innsamlet materiale. Jeg har også dratt nytte av Indre Akershus Blads årganger. Der- Bjørkelangen 10. oktober 1999 for er jubileumsskriftet ved 80 års jubileet Per Erik Nilssen Forord blitt omfattende. Det har også skjedd store endringer styrings- og driftsmessig de 10 siste årene, som det er riktig å orientere om i denne sammenheng. Det siktes til den nye sty- ringsformen med direkte kommandolinjer tilpasset de nye driftsformer. Rådet er fjer- net og kommunens innflytelse er ikke tilstede lenger i den nye styringsmodellen. En annen viktig reform er revisjonen av Energiloven, som åpnet muligheter for de frie økonomiske krefters spill. Videre har jeg orientert om nye allianser innen kraftomsetningen, og Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) overstyring av elverkene. Driften og styringen av Høland og Setskog Elverk er så preget av endringene i Energiloven og Statens på- bud at jeg synes det er riktig å legge vekt på Per Erik Nilssen dette i min fremstilling. Derfor vil dette ju- forfatter av bileumsskriftet også tjene som verdifull in- jubileumsskriftet

3 Forord

årt elverk runder 80 år i år. Det var nå, og etter revideringen av Energiloven i den 3. september i 1919 at strøm- 1991, har hverdagen for norske elverk en- men fra Lundsfoss kraftstasjon ble koblet dret seg dramatisk. Elektrisk kraft ble en inn på transformatoren på Hjellebøl. Selv vare som kunne kjøpes hvor som helst i om det også tidligere var produsert elek- landet, og konkurransen om kundene ble trisk kraft i bygdene våre, var dette starten satt på dagsorden i bransjen. Antall elverk på det som vi i dag kjenner som Høland og er sterkt redusert, og for vårt elverk kulmi- Setskog Elverk. nerte det med at kraftomsetningen ble Elverkene har spilt en hovedrolle i utvik- overlatt til Østkraft AS. En behøver ikke å lingen av bygdene våre. En utvikling som kunne spå for å forutsi at mye vil skje i de med grunnlag i primærnæringene jord- og nærmeste årene. Det blir en utvikling som skogbruk, bare kunne skje gjennom til- blir spennende å følge og å delta i. gjengeligheten til en sikker og enkel energi- En jubileumsberetning gjør seg ikke kilde. En utvikling, som i tillegg til næ- selv, og noen bedre enn Per Erik Nilssen ringslivet, gjelder hele vår hverdag. Vi har fra Bjørkelangen, kunne styret ikke finne ikke nok fantasi til å tenke oss livet hos til å føre beretningen i pennen. Per Erik våre vel 4.700 kunder uten en sikker tilfør- Nilssen har med sin spesielle interesse for sel av elektrisk kraft. lokalhistorie, og sin mangeårge karriere i Som beretningen viser har vårt elverk i Indre Akershus Blad, den beste kjennskap sin relativt korte historie, overlevd både til hendinger og begivenheter i vårt dis- nedgangs- og oppgangstider. Likevel, tak- trikt. Vi takker Per Erik Nilssen for at han ket være gode medarbeidere, og fremsynte påtok seg oppgaven og gjennomførte den tillitsmenn og lokalpolitikere, har elverket med stil og engasjement. utviklet seg til hva det fremstår som i dag. En moderne bedrift med sunn og sikker Kjell Høilund økonomi, med tilhold i tidsmessige lokaler styreleder ferdigstilt i jubileumsåret, med en faglig sterk og kundeorientert stab både inne og ute, og med sikker og rimelig levering av strøm til alle våre kunder. Ved et jubileum er det nærliggende å se seg tilbake. I jubileumsåret står vi imidlertid på terskelen til et nytt årtursen, og vi må ikke glemme å se fremover. Det er i fremtiden mulighetene ligger. Den teknis- Styreleder ke utviklingen har aldri hatt et tempo som Kjell Høilund

4 Forord

il tross for beskjedent forbruk i den trasjons- og lagerbygg, som er et godt bi- spede begynnelse – noen få watt til drag til et enda bedre arbeidsmiljø for el- belysning pr. husstand – opplevdes nok verkets ansatte. elektrisitetens inntog som en revolusjon og Jeg takker de ansatte for innsatsen som nyvinning i bygd og by. utøves, og evnen til omstilling ved endring Setskog og Hølandsbygdene hadde av våre rammebetingelser. Videre retter jeg fremsynte personer som tidlig så beov for takk til styret og øvrige samarbeidspartnere nytteverdien av elektrisiteten. Svært tidlig for konstruktivt og godt samarbeide. – før Høland Elektrisitetsverks- og Setskog Elektrisitetsverks opprinnelse – ble enkelte Odd Langlie fossefall utbygget som små private anlegg. elverksjef Dette var forløpene til Høland Elektrisi- tetsverk som var en realitet i 1919, og Set- skog Elektrisitetsverk i 1922. Industraliseringen i Norge – og det moderne samfunn vi har sett utviklingen av – er sterkt avhengig av en god, trygg og sikker strømforsyning. Energiforsyningen er en bærebjelke, og kanskje den viktigste delen av infrastrukturen i vårt moderne samfunn. Vi har derfor en stor utfordring – sammen med være myndigheter som legger rammebetingelser for vår virksomhet – i å fremskaffe en best mulig strømforsy- ning til våre kunder. Med en entusiastisk stab – som fremstår med stor innsatsvilje, god kompetanse og høy arbeidsmoral – ønsker vi å bevse at det er mulig å overleve som et lite elverk i et utfordrende og turbulent marked. Ut fra vårt ståsted, med god økonomi og et teknisk godt fordelingsnett, gleder vi oss til å gå inn i et nytt årtusen der vi vil stå overfor nye arbeidsoppgaver og utfordringer. I anledning 80-årsjubileet er det gledelig Elverksjef at vi kan presentere et etterlengtet adminis- Odd Langlie

5 Høland med de første bygdekraftverk i Norge

Det var i 1880 årene elektrisiteten virkelig Bingsfoss og tre fjerdedeler av Rånåsfoss. fikk sitt gjennombrudd i Norge med en Fra før av eide han Funnefossen. rekke oppfinnelser om anvendelsesmåter. Anders Olai Haneborg arvet eiendom- Da startet også kampen om fossefallene. men Eidsverket på Bjørkelangen sammen Det var store penger å hente for de som med sin fetter Odilon Hannibal Baltazar satset riktig. Naturlig nok var det den nor- Hanneborg. ske pengeadelen som var ivrige etter å sat- Til Eidsverket hørte et fossefall som se. Med til pengeadelen i Norge på den tid konsul Anders Olai Haneborg utnyttet ved hørte Haneborgfamilien. Den mest aktive et 12 kW likestrømsanlegg allerede i 1894. var konsul Anders Olai Haneborg. Han Det ble bygd i bekken ved den nåværende kjøpte Hvittingfoss i Numedalslågen, parken. I 1910 ble kraftanlegget flyttet høy-

Kraftstasjonen på Eidsverket hører med til de første elektrisitetsverk i landet. (Foto: Per Erik Nilssen)

6 ere opp i bekken der mølla og saga i sin tid sjon for å bygge et linjenett for sine mange sto. Likestrømanlegget ble erstattet av et aktiviteter på Eidsverket. Linjene forsynte nytt vekselstrømanlegg to år senere. Nok også en del husstander på Bjørkelangen en ny kraftstasjon med vekselstrømsanlegg med strøm. På Eidsverket sto da ferdig ny med en kapasitet på 225 kW ble bygd i kraftstasjon med en kapasitet på 250 heste- 1942. krefter. Haneborgfamilien fostret enda en dyna- misk person i forrige århundre, nemlig vaktmester Christian Haneborg på Fosser. Akershus fylke pioner med Han var også villig til å satse innen den gry- utbygging av Rånåsfossen ende elektrosektoren og anla i 1894 et 15 kW kraftverk i Fosserfallene. Det var hans Etter som forbruket av elektrisk kraft til nevø H. E. Heyerdahl som foresto utbyg- næringslivet økte i slutten av forrige århun- gingen. dre meldte også spørsmålet seg om ikke of- Nå, 105 år senere, er det underlig å ten- fentligheten burde engasjere seg for å bygge ke på at to fossefall i Høland var blant de ut fossefallene. Oppgaven ble for stor for første som ble utnyttet som bygdekraftverk kommunene og de private kraftverkene var i Norge. Det viser at hølendingene har for små til å dekke det stadig økende beho- vært framsynte og handlekraftige på elfor- vet. Politikerne i Akershus prioriterte sa- syningens område i over 100 år. ken da de i 1913 inviterte alle de 25 kom- Det meldte seg flere energiaktører i Hø- munene i fylket til et møte for å diskutere land. Høsten 1907 ble det satt i drift et lite spørsmålet om elektrisk kraft i hushold- kraftverk i Verksfossen i Bøenselva i Søn- ningens, landbrukets- og industriens tje- dre Høland. Det var et likestrømsanlegg på neste. «Nå er spørsmålet om elektrisk kraft 230 kW, som forsynte gårdsanleggene til rykket så nær inn på livet til alle landets de fire eierne O. H. Simonsen, Wiggo innvånere at det ikke lenger kan avvises,» Østby, Rudolf Simonsen og Th. Øiseth. skrev amtmann Furu i sin invitasjon, og Det var diplomingeniør Th. Haneborg fra mente at man ikke kunne somle lenger. Oslo som ledet utbyggingen. Fylkespolitikerne kastet sine øyne på Rå- Den aller første spiren til det som sene- nåsfossen, og forhandlinger om kjøp ble re skulle bli kraftleverendøren Høland satt i gang. Akershus fylke kjøpte Rånåsfos- Elektrisitetsverk hørte man om i 1912. A. sen for 1 million kroner på et ekstraordi- J. Quille i Aurskog hadde da nylig kjøpt nært fylkesting 24. juni 1914. Akershus var Haretonfossen i Aurskog og fikk i novem- det første fylket i landet som skulle bygge ber samme år Arbeidsdepartementets tilla- kraftverk i egen regi for 14 -15 millioner telse til å anlegge et kraftverk på 300 kW. kroner. To måneder senere tordnet kano- Hensikten var å forsyne Aurskog, Sørum- nene i Europa. Den første verdenskrig var sand, Blaker og Bjørkelangen med elek- i gang. Prisene steg fra måned til måned. trisk kraft. Stolper var allerede reist helt En vurdering av kraftbehovet viste at det frem til Bjørkelangen. Høland herredsstyre bare var seks kommuner som øyeblikkelig var imidlertid ikke interessert i Quilles ut- trengte elektrisk kraft, deriblant Aurskog, bygging på Bjørkelangen og avslo hans søk- Høland og Setskog. Sammen kunne de nad om konsesjon, mot tre stemmer. seks bare forventes å bruke 4.500 heste- Saugbrugsforeningen fikk isteden 1. krefter, eller bare en liten del av det plan- mars 1913 innvilget sin søknad om konse- lagte storkraftverkets kapasitet. Den ek-

7 splosjonsartede prisutviklingen førte til at var moden for investeringen for å skape Rånåsfossprosjektet ble lagt på is, men i grunnlag for samfunnsvekst. På fylkesplan 1917 var det et skrikende behov for elek- fremsto Akershus som pioner innen kraft- trisk kraft. Fylkespolitikerne mente man utbyggingen. måtte se langsiktig på prosjektet og bygge ut langt mer enn de opprinnelige planene gikk ut på selv om det ville bli kostbarere. Anekdote På et ekstraordinært fylkesting 5. november 1917 besluttet fylkestinget å bygge ut Den første tiden leide Høland Elektrisitetsverk Rånåsfossen i hurtig tempo. Kraft skulle et avtalt antall kilowatt, og abonnentene kjøpte de ha for enhver pris i en tid da pengever- et visst antall lyspunkter. Derfor ble det den før- dien bare raste nedover. Fylket påtok seg ste tiden brukt betegnelsen lys istedenfor watt på hele utbyggingen i egen regi slik at kom- pærene. Dersom en abonnent brukte mer strøm munene slapp å betale noe. Kommunene en avtalt, blunket eller vippet lyset. Da måtte var forresten forgjeldet nok fra før, og had- man skru av noen pærer slik at man holdt seg de liten evne til å delta i utbyggingen. Den innenfor avtalt forbruk. Vippene kunne skape første verdenskrigen var direkte årsak til at konflikter om prioriteringen av forbruket i hus- Rånåsfossprosjektet ble forsinket med tre standene. år og førte til at kostnadene ved utbyggin- Avregningen for vippene var svært lett for gen ble langt høyere enn planlagt. Det var elektrisitetsverkene, men de var ikke helt rettfer- således ikke verdenskrigen som var selve dig i bruk for abonnentene. Det var først da de årsaken til utbyggingen av Rånåsfossen. I elektriske apparatene gjorde sitt inntog at man utgangspunktet forsinket den prosjektet, gikk over fra vipper til målere, og mer finregning men under krigens gang endret forholdene av forbruket. seg slik at den også ble en pådriver. Tiden

8 Den første spiren til Høland Elektrisitetsverk

Det er tydelig at politikerne i Høland også Høsten 1916 vedtok Høland herredssty- var forut for sin tid, og hadde tro på utnyt- ret med 22 av 40 stemmer å godta et tilbud telsen av fossefallene til elektrisk kraft. De fra Wiggo Østby om levering av 500 hk reiste kraftspørsmålet lokalt før fylkespoli- elektrisk kraft fra Lundsfossen, bygd i Øst- tikerne i Akershus. bys regi. Prisen på en hestekraft skulle ikke 26. mars 1913 er en merkedag for Hø- overstige 109 kroner, og prisen på en nor- land Elektrisitetsverks historie. Da fattet mal lampe på 16 watt skulle ikke være høy- Høland herredsstyre vedtak mot tre stem- ere enn 4,50 kroner. mer å nedsette en komite til å utrede spørs- Det tok tre år fra kontrakten med Østby målet om ervervelse av elektrisk kraft for ble underskrevet i 1916 til kraftstasjonen i bygden. Ordfører O. K. Moe ble valgt til Lundsfossen sto ferdig. formann med Ragnvald Ihle og T. H. Skul- I mellomtiden ble hølendingene utål- lerud som medlemmer. Komiteen ble se- modige og maste etter strømmen. De var nere utvidet med Nils Høva, R. Enger og kjent med at Akershus fylke var i gang med A. Wiig. Ragnvald Ihle overtok som komi- sitt nye store kraftanlegg på Rånåsfoss og teformann da Moe døde i 1919. Ingeniør- utbyggingen av Kykkelsrudanleggene i Øst- firmaet Nissen og Von Krogh fikk i opp- fold. drag å forestå det tekniske konsulentarbeidet Midt i juli 1918 måtte ordfører Ole K. mot en godtgjørelse på 2,7 % av omkost- Moe gå ut med en redegjørelse i Høland ningsoverslaget. herredsstyre for å dempe utålmodige ge- Anleggskomiteen fikk i oppdrag å un- mytter. Moe fortalte da at det i Høland var dersøke om eierne av Soten, Slorafoss og foretatt nytegning av 346 abonnenter, men Daltorpfoss i Søndre Høland var villig til å var overbevist om at tallet kunne økes til avstå rettigheter til fossefallene uten at det 500. Årsaken til sendrektigheten lå i dyrti- resulterte i noe. Det ble imidlertid ført den som hadde øket anleggsutgiftene med lange og til dels harde forhandlinger med 57.000 kroner. Dette kan oppveies ved at brukseier Wiggo E. Østby på Nordre So- hver abonnent tegner seg for 16 watt ek- prim om betingelser for utbygging og leve- stra, oppfordret han. ring av kraft fra Lundsfossen. Høland Hovedårsaken til at utbyggingen av lys- kommune var en tid så opptatt av å erverve verket tok så lang tid lå i vanskelighetene fallrettighetene at de gjerne kunne tenke med å skaffe kobber fra Amerika. Den før- seg en ekspropriasjon dersom ikke for- ste verdenskrigen var ennå ikke over. handlingene om frivillig avståelse førte Utbyggingen av Lundsfoss sto ferdig i frem. 1919. Kraftstasjonen ble kalkulert til

9 436.000 kroner, men sluttregningen lød Elektrisitetsverket organiseres på 607.000 kroner for et 200 kW anlegg. Det var selvfølgelig stor glede da strømmen Ragnvald Ihle ble valgt som formann på ble koblet til den første transformatoren den første generalforsamlingen i Høland på Hjellebøl 3. september 1919. De første Elektrisitetsverk. Tilstede på møtet var 200 som fikk strøm fra Østbys kraftstasjon var medlemmer. Styre ble valgt med fem direk- oppsitterne fra Lundsfoss og nordover mot tører og et representantskap (råd) på ti Hjellebøl. Fortsatt sto størstedelen av Hø- medlemmer. Tre av direksjonen skal velges land uten elektrisk kraft. av herredsstyret og to av abonnentene. Av representantskapet skulle herredsstyret velge fire og abonnentene seks. I praksis Anekdote betydde det at de politisk valgte medlem- mene fra kommunen var i flertall i styret, Forbruket av sprit til loddelampene har tydelig- mens abonnentene hadde flertallet i repre- vis vært i høyeste laget i anleggstiden. Styret grep sentantskapet. inn med et regulerende vedtak da det besluttet Denne organisasjonsmodellen ble først at det kun skal leveres ut en flaske denaturert endret i 1994. sprit til hver av anleggslagene per måned.

Lundsfoss kraftstasjon var den første strømleverandøren til Høland Elektrisitetsverk.

10 Ny kraftleverandør Etterkrigstid og depresjoner nødvendig Høland Elektrisitetsverk ble etablert i kost- Da de første gryende tanker om utnyttel- bar tid med mangel på råstoff under 1. ver- sen av Lundsfossen meldte seg hadde man denskrig. Tiden som fulgte skulle imidler- ingen klare meninger om dimensjoner og tid bli adskillig mer turbulent for hvilken utvikling strømforbruket skulle ta. Elektrisitetsverket. Utbyggingen av elektri- Enkelte hevdet med sikker røst at dersom sitetsverket fortsatte inn i 1920 årene. I man fikk bygd ut Lundsfossen så ville Hø- 1925 viste regnskapet at de hadde en rente- land være selvforsynt med strøm i oversku- utgift på 48.312 kroner og et strømkjøp på elig framtid. Optimistene opplevde den 36.228 kroner. Inntekten av strømsalget samme livsvisdom som Storm P: «Det er var nesten fire ganger så høyt som innkjø- vanskelig å spå – spesielt om fremtiden.» pet. Det som tynget mest var gjelden som Etter bare tre års drift, allerede i 1921, hadde løpt opp i vel 1 million kroner. Fort- innså styret at Lundsfoss kraftstasjon ikke satt sto mange i Høland uten elektrisk lys. greide å dekke opp behovet for elektrisk Som følge av nedgangstider og depresjon kraft. Heldigvis sto det nye Rånåsfossanleg- sank også betalingsevnen hos elektrisitets- get ferdig i 1922. Høland Elektrisitetsverk verkets kunder. Enkelte måtte gå fra gård inngikk kontrakt med Akershus Elektrisi- og grunn, eller ofre sin beste melkeku for å tetsverk om suppleringskraft fra Rånåsfoss. redde de finansielle stumpene. De mange Det viste seg ikke praktisk mulig å samkjø- tvangsauksjoner forteller om et liv i gjeld- re disse to kraftleverandørene. Resultatet styngde og vanskelige tider. Høland Elek- ble at Lundsfoss leverte kraft til søndre del trisitetsverk unngikk heller ikke problemer av Hølandsbygdene, mens Akershus Elek- med sin kundemasse. I november 1929 trisitetsverk leverte til nordre del av Hø- gikk abonnentene til masseoppsigelse. Da land. Først i 1955 var det mulig å samkjøre var Norge kastet inn i en meget sterk krise. disse to kraftleverandørene. Etter 12 års drift slet Høland Elektrisi- Men det var delte meninger om henven- tetsverk tungt med en anstrengt økonomi delsen til Akershus Elektrisitetsverk i 1921 på grunn av mange uerholdelige krav. fordi det var alminnelig kjent at Rånåsfos- I mars 1932 var Elektrisitetsverket oppe sanlegget var blitt kostbart. Derfor var det i en virkelige kritisk situasjon. Driftsbesty- 58 på Høland Elektrisitetsverks generalfor- rer Pauss i Akershus Elektrisitetsverk gjor- samling som stemte imot å kjøpe kraft fra de da fylkesmannen i Akershus oppmerk- Rånåsfoss. 62 stemte imidlertid for. som på at restansene i Høland Også når det gjelder eierskapet i Lunds- Elektrisitetsverk fra 1930 til 1931 hadde fossen har det skjedd endringer. I 1950 økt fra 43.511 kroner til 54.221 kroner. På overtok Emil Simonsen Lundsfoss kraft- den tid sto de to Hølandskommunene stasjon. Han moderniserte og utvidet sta- som garantister for elektrisitetsverkets låne- sjonen med ett aggregat. Magnhild Dahl gjeld på 1.055.000 kroner. Foruten garan- eier i dag halvparten i Lundsfossen, mens tien ga de Høland Elektrisitetsverk et bi- søsknene Anette og Emil Simonsen deler drag på 21.262 kroner årlig. I 1931 var den andre halvparten. Kraftstasjonen lånet nedbetalt til 715.153 kroner. Høland leverer omkring 3.000 megawatt timer i Elektrisitetsverk sto til rest overfor Akers- året. hus fylke med 12.765 kroner for mangel-

11 fullt avdrag. Søndre Høland herredsstyre fra Wiggo Østby om å overta Lundsfossen nektet å gi elektrisitetsverket bidrag fordi for 210.000 kroner inklusiv vannrettighe- representantene mente at Elektrisitetsver- tene foruten 5.000 kroner for eiendom- kets inkassoarbeide hadde vært for dårlig. men Kverner. Kommunestyret i Nordre Fylkesmannen i Akershus var av samme Høland takket nei etter å ha vurdert å inn- mening, og foreslo at Høland Elektrisitets- gi et tilbud på 130.000 kroner. verk øyeblikkelig skulle gå til inndrivelse Heldigvis kom det et økonomisk vende- og stenge strømmen for de som ikke betal- punkt i 1935, og tallene ble stadig lysere te. Situasjonen var spesielt vanskelig. Beta- både for kommunene og elektrisitetsverket lingsmoralen var det ikke noe å si på, men frem mot utbruddet av 2. verdenskrig. evnen. Abonnentene maktet simpelt hen ikke å betale 390 kroner per kilowatt som elektrisitetsverket forlangte for å levere lys i Lang utkobling stua. En populist i Indre Akershus Blads spal- Den tyske okkupasjonsmakten innførte ter bidro heller ikke til å gjøre stemningen straks rasjonering av elektrisk energi. Det lettere. Han oppfordret bygdefylket å fjer- ble forbudt å koble til nye abonnenter og ne telefon og strøm som et ledd i å ta et innført strenge regler mot overforbruk. samlet løft for å få dempe høgkonjunktur- Den tørre høsten 1941 og påfølgende prisene. strenge vinter førte til fem timers nattut- Før brukte vi parafin til lys for 15 – 20 kobling i hele fylket. Våren 1942 ble ut- kroner året. Med elektrisk lys koster det koblingen forlenget til åtte timer. Tyskerne 100 – 200 – og 300 kroner året. «Vi kan trengte strømmen til sin krigsindustri og ikke la disse store utgiftene undergrave lo- drift av militære anlegg. Det eneste av be- kalsamfunnet. La oss bruke fornuften,» tydning for Høland Elektrisitetsverk var en lød parolen. ny kraftlinje fra Rånåsfoss til Bjørkelangen Krisen i elektrisitetsverket fikk store i 1943. Hovedgrunnen til denne kraftlin- ringvirkninger også for de to Hølandskom- jen var at det ble bygd arbeidstjenesteleir munene. Budsjettforhandlingene stoppet på Bjørkelangen. opp fordi det var problemer med å finne Vinteren 1943/44 ble mild og nedbør- dekning for bidraget til elektrisitetsverket. rik slik at rasjoneringen ble lempeligere og Partene ble etter hvert enige om diagnosen, strømutkoblingene av kortere varighet, og fant ut at den beste medisin var å for- men det var forbud mot å bruke strøm til lenge amortisasjonstiden for Høland Elek- oppvarming av varmtvannsbeholdere på trisitetsverks lån til fylkesverket til 50 år. dagtid. Det hører med til historien at like før jul i 1933 fikk Høland Elektrisitetsverk tilbud

12 Setskog Elektrisitetsverk

gså i Setskog ble fossefallene utnyttet watt. Bjarne Eng på Tangen fikk tildelt 500 for å skaffe likestrøm i små gårdssam- watt i en overgangsperiode mens han repa- funn. Det var eierne av Bunes, Tangen og rerte det private lysverket på Tangen. Set- Sætra som utnyttet vannkraften i slike an- skog Elektrisitetsverk fikk innvilget et kom- legg. munalt tilskudd på 1.500 kroner for å Men den virkelig store tilføringen av dekke noe av underskuddet for regnskaps- elektrisk kraft til Setskog skjedde like før året 1934 på 3.800 kroner. Samtidig etter- jul 1922. Da ble strømmen fra Rånåsfoss kom Akershus Elektrisitetsverk ønsket fra koblet til Setskog, og ført gjennom bygde- det gjeldstyngede elektrisitetsverket i skog- samfunnet frem til Flåtukken på vestsiden kommunen om å betale halvparten av av- av Setten. Til å begynne med tegnet det seg dragene i fem år. 72 abonnenter som ble fordelt på åtte Sommeren 1934 ble alle høyspentmas- transformatorer. Uttaket var 35 kW a 90 ter i Setskog malt. For bæremastene ble det kroner per år. Abonnentene betalte en pris betalt 5,70 kroner, vinkelmastene 6,50 på 380 kroner per kW. Utbyggingen av kroner og 8,50 kroner for transformator- elektrisitetsverket i Setskog med sin spred- master. Arbeidet ble delt på tre lag. I den te befolkning ble langt kostbarere enn an- anledning ble strømmen slått av i tiden tatt, og elektrisitetsverket slet hardt med mellom klokken 15 – 18. Malerlagene var økonomien. Nedgangstidene i de trange misfornøyd med akkorden, som de i ut- 1930- årene satte også sitt preg på Setskog. gangspunktet godtok for en pris langt un- Mange måtte redusere sin strømavtale til der deres tilbud. Etter forhandlinger ble det minst mulige. I 1933 søkte Setskog akkorden forhøyet slik at de fortsatte. For å Elektrisitetsverk Akershus Elektrisitetsverk skaffe panteobjekter til lån måtte Setskog om å få nedsatt minstekvantumet fra 35 Elektrisitetsverk tinglyse avtalene med kW til 30 kW. Søknaden ble avslått av grunneierne om stolpefester. Registrerin- Akershus Elektrisitetsverk. På denne tid gen av stolpefestene kostet 50 kroner. Når betalte Setskog Elektrisitetsverk 1.600 kro- et familiemedlem gikk bort kunne abon- ner året for montør og kasserer Harald nementet overføres til arvingene i de tilfel- Hansen i kombinert stilling. Da Hansen sa ler de hadde felles vippe. Spenningen på opp sin stilling tok Ragnar Skullerud job- nettet var elendig, noen ganger nede i 190 ben for en lønn på 1.100 kroner samtidig volt. Det førte til så mange klager at elektri- som han selv måtte betale sine sykekasse- sitetsverket i 1935 kjøpte 400 kilo kob- penger og stille en garanti på 2.000 kroner. bertråd til forsterkning av nettet. I løpet av to år sa 30 abonnenter opp sine Setskog Elektrisitetsverk sto i 1935 med avtaler. Etter overtaling gikk noen av dem en lånegjeld til Setskog Sparebank og Hø- med på å beholde et abonnement på 100 land Brandforsikringsselskap på til

13 Setskog Elektrisitetsverks kontor og lager. Huset ble solgt til driftsingeniør Asbjørn Gløtta i 1976. sammen 132.125 kroner. Det var et høyt Hansen som igjen ble ansatt som bestyrer. beløp i forhold til inntektene som samme Sistnevnte har således vært innom Setskog år var på 11.510 kroner. Da regnskapet var Elektrisitetsverk flere ganger. gjort opp satt elektrisitetsverket igjen med I 1939 stipulerte Setskog Elektrisitets- 52 kroner i overskudd. Dette forteller litt verk en pris på fem kroner per gang for om marginene. strømleie til film- og lysbilde fremvisning I 1937 søkte Setskog Elektrisitetsverk på Setskog ungdomslokale og Fagermo be- kommunen om et bidrag på 1.700 kroner dehus til å kjøpe impregnerte stolper. Herredssty- Så kom krigsårene 1940 -1945 med ret avviste søknaden med anbefaling om å mangel på nær sagt alt. Setskog ble rammet fortsatt bruke uimpregnerte stolper som de av hard strømrasjonering. Det var også kunne søke skogeierne om å få gratis. Sty- vanskelig å skaffe materiell til utbygging og remedlemmene i Setskog Elektrisitetsverk vedlikehold. Sagbruksindustrien blomstret fikk i oppdrag å tigge stolper i hver sin som aldri før i Setskog under krigen, noe krets. Selve stolpeskiftingen kostet to kro- som også belastet nettet. Forsyningssitua- ner per stykke. sjonen ble ikke lettere da Setskog Elektrisi- Men problemene for elektrisitetsverket tetsverk også måtte betjene Arbeidstjenes- var ikke over med det. Kravene til driftsle- teleiren og Eidsverket på Bjørkelangen der var skjerpet. Tilsetting av driftsleder med elektrisk kraft. Årsaken til at Setskog ville koste Setskog Elektrisitetsverk 3.600 ble tillagt denne forsyningen var at strøm- kroner i året etter de nye normer, det sam- tilførselen til Setskog ble tatt ut fra trans- me beløp som elektrisitetsverket gikk i un- formatorstasjonen vest for elva på Bjørke- derskudd. Allerede i 1938 finner man den langen. På denne tiden var det streng første samarbeidsformen på lederplan mel- rasjonering av kraft fordi den tyske okku- lom elektrisitetsverkene i Høland og Set- pasjonsmakten tok ut store kvoter til sin skog, idet Høland Elektrisitetsverks besty- krigsindustri. Setskog Elektrisitetsverk søk- rer Alf Fosby tok bestyrerjobben også i te om ekstra kvoter, men ble ikke bønn- Setskog Elektrisitetsverk for 500 kroner hørt. Isteden ble elektrisitetsverket pålagt å året. Olaf Gløtta ble ansatt som kasserer i koble ut strømmen 48,5 timer i uken. 1939, og ble året etter avløst av Harald Strømutkoblingen fant sted om natta og

14 halvannen time på formiddagen. Kjøp- elendig spenningsforhold. Økonomien var mennene i bygda protesterte på formiddag- ikke god nok til å styrke forsyningsnettet i sutkoblingen, og fikk den flyttet til etter- den spredt bebygde kommunen. Elektrisi- middagen. Det mest gledelig i tetsverket søkte flere ganger om kommu- okkupasjonsårene var at politikerne i Set- nen ville overta elektrisitetsverket, uten å skog, i de pengerike tider, øynet sjansen til få respons. Ny strømrasjonering ble inn- å dempe noe på det økonomiske trykket i ført i 1950–1960-åra. På denne tiden var elektrisitetsverket. Det rentefrie lånet, som det fortsatt mange hjem i de aller mest gles- Setskog kommune innvilget elektrisitets- grendte strøk i Setskog som sto uten verket i 1930, ble strøket samtidig som strøm., blant annet Grasmogrenda. I kommunen ga et tilskudd på 15.000 kro- 1951/52 ble det bygd høyspentlinje fra ner til avdrag av elektrisitetsverkets lån i Tangen til Grasmoen. De fleste i denne Høland Brandkasse. Denne generøsiteten grenda var knyttet til Saugbrugsforenin- fra kommunens side rettet opp balansen gen, som viste stor generøsitet da linjen ble for elektrisitetsverket betraktelig, men var bygd. selvsagt ikke nok til å møte de utfordringer For å løse den vanskelige situasjonen som meldte seg da krigen var over. ble det søkt om statsstøtte til utbyggingen. Tidene bedret seg i etterkrigsårene, og I 1957 ble det gitt tilsagn om statsstøtte på behovet for mer strøm meldte seg. Blant 200.000 kroner til utbygging i strømløse lyspunktene i Setskog var to juletrær i områder. Denne statsstøtten ble opphav til 1949, som Elektrisitetsverket innvilget fri mye oppstyr på grunn av en del ulike for- strøm til. På denne tiden kunne Setskog tolkninger. Stridsbølgene gikk så høyt at skilte med en juniorverdensrekordholder alle styremedlemmene sa opp sine verv . på 1.500 meter, nemlig Bjarne Larsen. Saken ble en gjenganger i elektrisitetsver- Skøytebanen i Setskog ble utstyrt med fri ket og kommunestyret i flere år, men ble strøm slik at skøyteidolet og flere andre løst på en tilfredsstillende måte til slutt. gode løpere fikk treningsmuligheter i Setskog Elektrisitetsverk fikk nytt stats- hjembygda. Av protokollene kan man også bidrag på 100.000 kroner i 1965 for å skaf- lese at Henry Ødegaard på Sætra hadde fe de siste oppsitterne i Setskog strøm. Det sitt private elektrisitetsanlegg i gang i 1950. var linjene til Eikeheia og Moseby. Ellers er Det aller siste private elektrisitetsverk i det riktig å nevne at også grunneierne spil- drift i Setskog var anlegget tilhørende Kris- te en viktig rolle som bidragsytere til utbyg- tian Bunes. Dette anlegget ble montert i ging av elektrisitetsverket i Setskog. 1929, og nedlagt i 1962/63. Av protokollene kan man også lese at De første tanker om å bygge lager meld- sammenslutningsprosessen med Høland te seg i 1951. Setskog Menighetsråd bød Elektrisitetsverk startet allerede i 1966, frem sin kirkestall til nedriving for 800 men de endelige forhandlinger kom først i kroner, men elektrisitetsverkets styre avslo gang i 1973. I mellomtiden påtok Høland tilbudet. Isteden ervervet elektrisitetsver- Elektrisitetsverk seg vedlikeholdsarbeider ket en tomt øst for riksveien ved Bjørknes, for Setskog Elektrisitetsverk. Det hører og bygde lager og kontor på den i 1953. med til historien at dagens elverksjef Odd Setskog Elektrisitetsverk opplevde de Langlie i det sammensluttede Høland og samme problemer som elektrisitetsverk i Setskog Elverk ble innvilget lærlingkon- andre kommuner. Belastningen økte så trakt i Setskog Elektrisitetsverk 27. juni i raskt at ledningsnettet ble for svakt med et 1966.

15 Høland Elektrisitetsverk etter 2. verdenskrig en andre verdenskrigen ribbet elek- Kommunene tro til trisitetsverkene for utstyr og materiell. Flere år etter den andre verdenskrigens En søknad fra Høland Elektrisitetsverk til slutt var det mangel på nær sagt alt. Hø- de to Hølandskommunene i 1949 om bi- land Elektrisitetsverk var tydelig merket av drag på 50.000 kroner til et skippertak for problemene. Ledningsnettet var fullsten- å sette elektrisitetsverket på beina igjen, dig nedslitt. Det omfattende nettet i Hø- skapte stor debatt i de to kommunestyre- land var bygd på uimpegnerte stolper, som ne. Søknaden gikk igjennom, men elektri- nesten alle var råtne. sitetsverket måtte som egeninnsats belaste Under krigen ble det hektet sammen og sine abonnenter med en økning i strøm- skjøtt materiell etter beste evne for å holde prisene med 20 prosent. Elektrisitetsverket hjulene i gang. Det hendte ofte at uvær la ble minnet om at kommunene i 1930-åre- opptil en kilometer med linjer i bakken. ne hadde gitt bidrag og lån på 60.000 kro- Det kunne gå ukevis før abonnentene fikk ner som aldri var tilbakebetalt. Høland strømmen igjen. Elektrisitetsverk hadde nedbetalt sitt milli- Vinteren 1947/48 rammet Østlandet onlån til 269.000 kroner i 1949. Samtidig med stor tyngde. Kulden var så streng at ble det bestemt at nye abonnenter ikke skole, kirker, bad og kinoer måtte stenge. kunne få tinget mer enn 150 watt. Høland Det var ikke strøm nok til å varme dem Elektrisitetsverk sto med den dyreste kraft opp. i fylket og dårligste spenning. Den nye Tørkesommeren 1947 hadde ikke gitt kraftlinjen mellom Bjørkelangen og Løken tilstrekkelig vann i vannmagasinene samti- i 1951 bedret forholdene noe idet den ga dig som vinterkulda slo ekstra hardt til. full spenning på høyspentnettet til abon- Kulda isla havnene så oljeskipene ikke fikk nentene i Høland. Det var også nødvendig lagt til kai. Kraftforsyningen i Sør Norge for utbygging av skoler, sykehus og preste- var nær et sammenbrudd. bolig som sto på de kommunale kjørepla- I perioden september 1947 til mars 1948 nene sør i bygda. Men utbyggingen av elek- måtte samkjøringen gjennomføre den trisitetsverket var ikke tilstrekkelig til å strengeste kraftrasjonering i etterkrigsåre- følge opp takten i utviklingen. Like før jul ne. Elektrisitetsverkene foretok utkoblin- 1952 meldte Høland Elektrisitetsverk at ger og innførte sparetiltak. Enkelte steder i det ikke maktet belastningen og forberedte Høland var det bare så vidt det glødet i pæ- abonnentene på at det uten nærmere var- rene. Bedrifter som var avhengig av å bru- sel på for- og ettermiddag kunne kobles ut ke elektrisk kraft ble pålagt å redusere drif- 8 – 10 timer. ten. Både næringslivet og husholdningene

16 Reisgaffel og jordbor var eneste hjelpemiddel i gamle dager da stolper skulle til jords. Her demonstrert ved fra venstre montørformann Kjell Sæthra, montørformann Magne Malnes og planlegger Arne Langseth. (Foto: Per Erik Nilssen) ropte etter sikrere strøm, men elektrisitets- Ny anleggsperiode verkets muligheter til å etterkomme behovet var heller små. Ledningsnettet var alt På denne tid var bygda så heldig å finne en for svakt dimensjonert til å tåle den stadig rette handlingens mann, nemlig Johan økende belastning som meldte seg i en pe- Hersleth. Han ble valgt som styreformann riode da landet skulle gjenreises etter fem i 1950, og med ham startet en ny epoke i års okkupasjon. elektrisitetsverkets historie. En slik situasjon var vanskelig å takle i et Som en bulldoser satte han i gang med gjenreisingssamfunn hvor både hushold- det som kan betegnes som elektrisitetsver- ninger og industrien hadde et sterkt øken- kets andre anleggsperiode. Den ble vel så de behov for elektrisk kraft. Det sto mer og omfattende som den første. Dette kapittel mer klart at det var nødvendig med et kraft- av elektrisitetsverkets historie er kjent som tak for å rette opp elektrisitetsverket så for- «Hersleth-perioden». syningen av elektrisk energi kunne tilfreds- Men Hersleth skal ikke tillegges all stille den moderne tids behov. Behovet for æren. Han hadde med seg sterke personer sikrere strøm økte, men hvordan skulle i styret i Johan Haugen, Olav Melby og man løse det i en tid da kapitalmangelen mange andre. På den tid sto 360 mennes- var stor og lånemulighetene beskjedne? ker i Høland uten strøm.

17 Nordre og Søndre Høland kommuner var det naturlig å henvende seg til flere ganger for å reise kapital til de store investeringer som ventet. Samtidig foretok styret i elektrisitetsverket en del organisatoriske endringer. Begge kommunestyrene innså nødven- digheten av å gjenreise elektrisitetsverket ved å gi bidrag og garantere for betydelig lån. Heller ikke abonnentene slapp unna det store dugnadsløftet uten nye belastnin- Bølgene gikk høyt om plasseringen av elverkets lager ger. De ble pålagt ekstraordinære avgifter. og kontor på det berømte «vaffelmøtet» på Momoen. Mange abonnenter knurret, men det bryd- Fra venstre Johan Haugen, Johan Hersleth og el- de ikke bulldoseren fra Burhol seg det verksjef Olav Brekke. (Foto: Per Erik Nilssen) minste om. Han var så engasjert at han lånte elektrisitetsverket betydelige summer Optimismen steg i takt med de vellykke- når andre finansinstanser sa nei. Han var de utbygginger. Gradvis og planmessig gikk levende opptatt av at dersom bygdene skul- utbyggingen sin gang fremover i 1950 åre- le trekke til seg ny næringsvirksomhet og ne. Mot slutten av 1960 årene var elektrisi- vekst, så var det helt avgjørende med en tetsforsyningen i Høland rehabilitert på ak- god strømforsyning. Ettertiden har aldri septabelt nivå. På mange måter hadde den tvilt på hans resonnement. energiske styreformannen og hans medvalg- Anleggsarbeidene gikk bra. De første te i styret også tiden med seg. De fikk ar- årene ble det skiftet opptil 1. 200 impreg- beide i et samfunn i sterk vekst og god øko- nerte stolper per år. Ledninger med grove- nomisk oppsving. I denne ekspansive re tverrsnitt ble strukket og nye linjer så perioden reiste elektrisitetsverket eget lager dagens lys. Transformatorer ble installert, og kontor på Prestegårdshagen på Løken. og nye utbyggingsområder i Høland fikk Det sto ferdig i 1970. Fra denne basen kun- oppleve gleden av elektrisk lys. ne elektrisitetsverket gå inn i et ny epoke.

18 Kontor og lager på Løken

den første tiden holdt elektrisitets- Lagerforholdene var kummerlige. Et lite verkets merkantile virksomhet til skur var det hele. Elektrisitetsverket hadde hos daværende bokholder Johan Olberg ikke råd til å bygge kontor og lager. Alle på Hjellebøl. ressurser gikk med til den øvrige utbyg- Det fortelles at han var ekstra påpasselig ging. med utgiftene. For å spare porto sendte I 1960 årene opplevde det norske sam- han strømregningene med skolebarna på funn en vekstperiode uten sidestykke i his- Skedsmo skole. torien. Velstanden medførte også et kraft- Senere ble det leid kontor hjemme hos behov som synes å være umulig å mette. elverksjef Alf Fosby. Kontoret ble senere Etter at Tokkeanleggene sto ferdig i 1961 flyttet til kjøpmann Christian Pedersen og ble også rasjonering av strøm opphevet. deretter til Johannes Svendsen, de tre siste Høland Elektrisitetsverk hadde ved ut- stedene på Fosser. gangen av 1960 årene lagt bak seg en utro-

Høland og Setskog Elverks lager og kontor etter den siste utbyggingen på Prestegårdshagen. (Foto: Per Erik Nilssen)

19 Økonomi- og personalsjef Birger Aannerud og sekretærene Gro Nikolaisen (sittende) og Solveig Ness. (Foto: Per Erik Nilsen)

lig sterk utbygging og ført elektrisitetsver- tig verbalt «slag» om plasseringen. Johan ket inn i en moderne tidsalder rent teknisk Hersleth satte opp egne busser for å mobili- etter datidens krav. Nå var tiden moden sere sterkt nok mannskap slik at Bjørkelan- for å bygge eget kontor og lager, men det gen skulle bli valgt, men retoren og bon- skjedde ikke uten dragkamp om plasserin- dehøvdingen på Burhol måtte strekke gen. Nok en gang var det styreformannen våpen for hølendingene. På generalforsam- Johan Hersleth som spilte hovedrollen i lingen 31. mai 1967 ble det med 111 mot sin evige bestreben på større enheter med 39 stemmer vedtatt å bygge kontor og lager Bjørkelangen som det store senter. Aur- på en tomt på Prestegårdshagen. Selv om skog – Høland kommune var en realitet fra temperaturen i debatten var temmelig høy, 1. januar 1966 med Bjørkelangen som ad- så var de to Johan karene like gode venner ministrasjonssenter. De tre elektrisitetsver- i pausen, og delte broderlig av Haugens ny- kene burde følge eksemplet og gå sammen bakte vafler. De var iallfall enige om en i en enhet med Bjørkelangen som plasse- ting, vafler er godt. ring for kontor og lager for de sammenslut- Arkitekt Johs Løvfald tegnet bygget, som tede elverkene, hevdet Hersleth. ble reist av byggmester Olaf Skullerud. Hans argeste motpol i denne saken var Bygget fikk en grunnflate på 290 kva- Johan Haugen fra Søndre Høland som dratmeter i to etasjer og kostet 350.000 mente at «skapet» skulle stå på Løken og kroner. Innvielsen fant sted med en stor ingen andre steder. På Momoen sto et kraf- fest 26. juni 1970.

20 Utbyggingen i 1970 dekket behovet for plassproblemene skulle løses. Det ble bedt administrasjon i 25 år, men da meldte også om en utredning i tre alternativer, et delt plassproblemene seg for fullt. alternativ, rehabilitering og utvidelse på I forbindelse med et sterkt plassbehov Prestegårdshagen og utbygging på Holter- ønsket styret av strategiske grunner å flytte moen. hele virksomheten til Bjørkelangen, og av- For å avhjelpe de mest akutte plasspro- hende kontorene og lageret på Løken. På blemer under utredningen og byggingen denne bakgrunn kjøpte elverket en næ- kjøpte elverket en bakkerigg med tre kon- ringstomt på Holtermoen ved Bjørkelan- torplasser, og plasserte den på Prestegårds- gen med sikte på en etablering der. Styret hagen. presenterte planer og fremmet forslag over- På årsmøtet i 1996 orienterte styret om for årsmøtet om å flytte anleggene til Hol- de aktuelle alternativene Holtermoen og termoen. Dette skjedde på årsmøtet i 1995. Prestegårdshagen. Delt alternativ var alle- Årsmøtet påla styret å utrede hvordan rede forlatt. Styret ønsket å bruke mer tid

Kraft- og nettomsetning 1968 - 1998

45000

40000

35000

30000

25000

20000 Hele 1000 kroner

15000

10000

5000

0 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998

Tilleggsopplysninger til grafisk fremstilling av kraft- og nettomsetning 1968–1998.

Fra tidligere år er det funnet frem til omsetning i kroner for årene 1957–1960: År Omsetning i hele 1000 kroner 1957 620 1958 637 1959 689 1960 701

Vedr. 1998: Kraftomsetningen ble overført til Østkraft AS fra 1. juli 1998. Derfor en lavere omsetning i kroner.

21 Forbruksutvikling 1968 - 1998

120,0

100,0

80,0

60,0 GWh (mill kWh)

40,0

20,0

0,0 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998

på å utrede disse alternativene blant annet ble engasjert. Byggmester Erling Gromholt på grunn av de svært dårlige grunnforhol- AS fikk oppdraget som hovedentreprenør dene på Prestegårdshagen. På årsmøtet i med en byggetid på et år. Utbyggingen på 1997 ble byggesaken endelig avgjort. Den Prestegårdshagen er skjedd i form av til- gamle feiden mellom nord og sør i Hø- bygg og rehabilitering av tidligere bygg. For landsbygdene blusset opp igjen. Den søn- de ansatte har byggeperioden selvsagt vært dre del kunne feire en 2-0 seier da Holter- noe belastende. I jubileumsåret kan imid- moen ble forkastet til fordel for lertid de ansatte ved elverket glede seg over Prestegårdshagen. en tidsmessige og trivelig arbeidsplass på Da stedsvalget var avgjort ble det satt i Løken til en kostnad av 8.5 millioner kro- gang plan- og prosjekteringsarbeid. Skje- ner. seth og Solvang Arkitekter AS i Lillestrøm

22 Mange sammenslutningsplaner

et er ikke bare i våre dager sammen- mune i 1966 våknet sammenslutningstan- slutning av elverker og fusjoner er ken for elverkene igjen. De tre elverkene aktuelle temaer. Helt fra Rånåsfossutbyg- Setskog, Høland og Aurskog hadde ulikt gingen ble planlagt har Akershus fylke organisasjonsmønster. De to første var or- kjempet for å få samlet elforsyningen i en ganisert som andelslag eiet av abonnente- organisasjon. Mange slike utredninger har ne, mens Aurskog kommunale elverk var gjennom årene vært presentert uten at det et rent kommunalt foretagende. Derfor har lykkes å nå målet. fulgte det kommunale elverket automatisk Allerede i 1921 tok Akershus Elektrisi- inn i den nye storkommunen. De to andre tetsverk initiativ for å slå sammen Blaker, forble selvstendige. Urskog, Høland, Setskog og Rømskog el- Styreformannen i Høland Elektrisitets- verker. Kraftoverføring til Høland og Set- verk, Johan Hersleth, var en av de som iv- skog skulle skje over Blaker og Urskogs ret sterkest for en sammenslutning av elver- høyspentnett. Saken ble tatt opp på et fel- kene i Aurskog-Høland. Han møtte lesmøte på Bjørkelangen der to represen- imidlertid sterk motstand hos Johan Hau- tanter for hvert elektrisitetsverk møtte. Sa- gen fra Søndre Høland som kjempet for at ken kom så langt at det ble laget et utkast Høland Elektrisitetsverk fortsatt skulle stå til budsjett og vedtekter for en sammen- alene. Like etter kommunesammenslut- slutning under navnet Indre Akershus ningen foreslo formannskapet at det skulle Kraftfordeling. velges en sammenslutningskomite. Forsla- Styret i Høland Elektrisitetsverk be- get skapte stor strid i Høland. Spørsmålet handlet saken 31. januar 1922 og uttalte: ble på et møte på Momoen i 1967 satt så «Da Høland har sin vesentlige kraftkilde sterkt på spissen at det bare ble et knepent fra Lundsfossen har antagelig en sammen- flertall på 79 mot 70 for å bli med i en slik slutning for Høland ingen interesse. Møtet utredning. Heller ikke denne gangen ble mellom «ekteskapskandidatene» fant sted det noen løsning på sammenslutnings- på Bjørkelangen 10. mars 1922. Her avslo spørsmålet. Det som ble oppnådd var en Høland Elektrisitetsverk å bli med i det stadig tilnærming mellom elektrisitetsver- nye kraftselskapet. Samme år ble det gjort kene Høland og Setskog. Etter to års forbe- avtale om overføring av elektrisk kraft til redelser slo de to elektrisitetsverkene seg Høland og Setskog via Blaker og Urskogs sammen i 1975. nett. Godtgjørelsen for kraftoverføringen Formannskapet i Aurskog-Høland men- var det delte meninger om, men karene te fortsatt at en sammenslutning av elver- kom til enighet til slutt. kene var det eneste riktige, og lot ikke sa- Da Søndre og Nordre Høland, Setskog ken hvile lenge før den ble tatt opp påny. I og Aurskog ble slått sammen til en kom- 1981 ble det etter formannskapets anmod-

23 Drifts- og plansjef Birger Slupstad viser hvordan man ved hjelp av isolert tang byttet høyspentsikringer i transformatorer i gamle dager. (Foto: Per Erik Nilssen)

ning nok en gang nedsatt en utredningsko- Aurskog-Høland kommunestyre avviste mite fra elverkene, som i mellomtiden var andelsmodellen av prinsipielle grunner. blitt redusert til to: Aurskog kommunale Akershus Energiverk forsøkte å redde elverk og Høland og Setskog Elverk. Un- stumpene etter det mislykkede sammen- der forhandlingene var partene enige om slutningsforsøket ved å legge frem et kom- fordelene ved felles drift, men ble ikke eni- promissforslag som generalforsamlingen i ge om styringsmodellen. Høland og Set- Høland og Setskog Elverk så sent som høs- skog Elverk holdt på andelsmodellen der ten 1985 med stort flertall på 147 mot 21 abonnentene sto som eiere av elverket, avviste. mens Aurskog kommunale elektrisitets- I 1988 ble det påny startet en omfatten- verk ville ha den nye enheten under kom- de utredning i Akershus fylke med tanke munal styring. Generalforsamlingen i Hø- på større sammenslutninger. Akershus land og Setskog Elverk vedtok med 57 mot energiverk overtok driften av Aurskog 12 stemmer at verket sluttes sammen med kommunale elverk fra 1. juli 1987, mens Aurskog kommunale elektrisitetsverk un- Høland og Setskog Elverk fortsatt var en der forutsetning av at den nye enheten ble selvstendig enhet. organisert som andelslag.

24 Høland og Setskog Elverk ble ei god beit

en 1. januar 1975 startet en ny epo- hvoretter Olav Melby overtok som for- ke i elverkets historie. Høland Elek- mann til han også gikk bort i 1988. Like- trisitetsverk og Setskog Elektrisitetsverk slo dan fortsatte rådsformann John H. Nad- seg sammen til Høland og Setskog Elverk. den i den nye samlede enhet. Det samme Sammenslutningen var ganske naturlig si- gjorde elverksjef Olav Brokke. Den mer- den elverksjef Olav Brokke hadde bestyrt kantile avdeling med Gunnar Lærum som begge elektrisitetsverkene fra 1964. Linje- kontorsjef ble opprettholdt. Asbjørn Gløt- nettet lå også naturlig til for en sammen- ta fra Setskog ble driftsingeniør. Etter slutning. Dette var også en betydelig for- Gløttas død i 1984 overtok dagens elverk- andring, selv om det nye elverket sjef Odd Langlie hans stilling. Personalet organisatorisk var tuftet på de gamle enhe- var meget stabilt. tene. Ved sammenslutningen i 1975 var kraft- Johan Hersleth fortsatte som formann behovet dekket via Akershus Energiverk. for den nye enheten til han døde i 1976, Den nye sammensluttede enheten hadde

Planlegger Arne Langseth t.h. sammen med Idar Sørlie ute i felten. (Foto: Per Erik Nilssen)

25 Fungerende planlegger Idar Sørlie med peileinstru- Montørformann Bjørn Ingar Sønsthagen ved trom- mentet. (Foto: Per Erik Nilssen) melen og montør Bjarte Vinterli Hoel i masta skifter kabel på Bjørnelangen. (Foto: Per Erik Nilssen) gjennom tidligere aksjekjøp sikret seg 500 et lavspentnett på 368 km, derav 6 kilome- kW Tokkekraft. Andelen i Tokkekraft var ter jordkabel, og fikk ansvaret for strømfor- tidsbegrenset til 1996, og er nå overtatt av syningen i 2/3 av Aurskog-Høland kom- Staten. mune. Styret ble sammensatt med syv represen- Akershus Nett hadde 50 kV linje til tanter, tre valgt på generalforsamlingen, transformatorstasjonene på Bjørkelangen tre av Aurskog-Høland kommune og en fra og Løken. Fra disse stasjonene ble energi- de ansatte. Rådet besto av 11 representan- en videreformidlet over 17 kV linjer og ka- ter, hvorav seks ble valgt av generalforsam- bler til 244 fordelingstransformatorer. El- lingen, fire av kommunen og en fra de an- verket disponerte fire biler, en satte. 11 personer var på det tidspunkt anleggskapital på 7,8 millioner. Det ble ansatt ved elverket. Foruten kontor og la- kjøpt 48.608 MW til 3.792 abonnenter, og ger på Løken disponerte nå elverket også omsatt strøm for 10,5 millioner kroner. Lå- en tjenestebolig i Setskog. Den ble i 1976 neforpliktelsen var på beskjedne 892.000 solgt til driftsingeniør Asbjørn Gløtta. kroner. Innmatingen fra Akershus Energi- Den nye enheten disponerte ved sam- verk er nå ombygd og oppgradert til 66 kV. menslutningen 184 km høyspentlinjer og Videre ble det også bygget 66 kV innma-

26 tingslinje over Frogner til Løken, slik at sterkt i fokus. Statens Eltilsyn påla elverke- ringforbindelse er etablert og dermed stør- ne økt kontroll med installasjoner. Høland re leveringssikkerhet. og Setskog Elverk styrket også denne innsatsen. 27. august 1984 skjedde en bryterksplo- Store byggeaktivitet sjon i Løken transformatorstasjon som medførte store bygningsmessige skader slik Perioden fra 1975 og utover var preget av at det måtte bygges ny stasjon. Det var nød- stor byggeaktivitet i Hølandsbygdene, og vendig med åtte timers strømstans i søndre Høland og Setskog Elverk fikk en sentral del av Hølandsbygdene da skadene ble ut- oppgave i å legge forholdene til rette for en bedret. En så langvarig strømstans var ikke stadig mer ekspansiv bolig- og næringslivs- vanlig på den tiden. politikk. Høland og Setskog Elverk sto med det Nye linjer og transformatorer ble tatt i lengste linjestrekket per abonnent i hele bruk. I 1979 ble 10 nye transformatorer Akershus. Mye av linjene går i skogsterreng satt i drift. På telekommunikasjonsfronten der faren for trefall er stor. Linjenettet har skjedde det også mye. Mobiltelefonen kom til tider vært utsatt for trefall og storm som inn i dagliglivet. Traktoren ble også et nytt har påført montørene store strabaser. Den hjelpemiddel i en maskinpark som stadig verste trefallkatastrofen på linjenettet ble utvidet. Fra 1. juli 1981 ble kraften fra skjedde under høststormen 1969. Ellers Lundsfoss overtatt av Høland og Setskog skapte det unormale snøfallet 12. juni Elverk. 1981 mye ekstraarbeid for mannskapene. Datateknologien kom så smått som et nytt teknisk hjelpemiddel i 1970 årene, men det store gjennombruddet skjedde i Ekspansjonsrike år 1980 årene med en rivende utvikling. Hø- land og Setskog Elverk tok dataterminaler Det som preget 1980 årene var ombyggin- først i bruk for sitt abonnementsregnskap. gen av høyspentlinjene fra 17 til 22 kV, I dag er dataterminaler også et viktig red- forsterkninger av lavspentnettet og hyppige skap i forbindelse med overvåkingen av kontroller av installasjoner. strømforsyningen. Sikker og god strømforsyning har alltid For å redusere energitapene og høyne vært Høland og Setskog Elverks hovedmål- overføringskapasiteten ble det høyspente setting. Derfor ble elverkets administra- nett lagt over til 22 kV driftsspenning fra sjon tidlig opptatt av de nye fjernstyrings- begynnelsen av 1980 årene. De gamle jern- systemene som meldte seg på markedet. mastene fra 1922 på innmatingslinjen til Elverket sto med et anlegg med lange lin- Setskog ble bygd om. Det ble også oppret- jer, forsynt fra to transformatorstasjoner tet ringforbindelse mellom hovedlinjene og en koblingsstasjon. I 1990 mente Hø- på høyspentnettet ved Mjermen for å øke land og Setskog Elverk at tiden var inne til leveringssikkerheten. Tilførselslinje fra Lø- å satse på dette nye hjelpemiddelet, og tok ken til Bråte koblingsstasjon ble anlagt. dette året i bruk sitt første fjernstyringsan- Det ble samtidig ervervet grunn for 66 kV legg. linje dersom det skulle bli behov for det i Fra hovedsentralen på Løken kunne fremtiden. man da styre bryterne i trafostasjonene på Sikkerheten hjemme hos kundene sto Bjørkelangen og Løken foruten Bråte kob-

27 lingsstasjon og Lundsfoss kraftstasjon. I til- konsesjonssøknaden til Norges vassdrags- legg kunne også høyspentbrytere plassert og energidirektorat (NVE) i 1992. Høland på strategiske plasser ute linjenettet ma- og Setskog Elverk fikk innvilget område- nøvreres fra kontoret. Dette ga store tids- konsesjon til 1. januar 2000. Søknad om besparelser, spesielt under feilsøking. ny områdekonsesjon er sendt NVE og er Ved hjelp av instrumenter kunne man til behandling. I november 1998 ble Enøk- nå registrere feil på anlegget og få melding senteret Akershus AS etablert. Her er Hø- til vaktradio, samtidig som data ble regis- land og Setskog Elverk medeier med en trert på skriver. Dette ble et fint hjelpemid- andel på 1,1 prosent. Også når det gjelder del til stor nytte, spesielt under lokalisering Romerike Opplæringsring har elverket en- av feil på høyspentnettet. Anlegget er utvi- gasjert seg. Denne ringen gir lærlinger et det, og i dag styres et 20 talls brytere ved felles opplegg på deler av pensum frem til hjelp av datateknikken. en fagprøve. Tidlig i 1990 årene innledet Akershus Høland og Setskog Elverk har gjort avta- Energi og Høland og Setskog Elverk samar- ler med flere samarbeidspartnere, blant beide om Enøk. Det ble også samarbeidet annet om innkjøp av materiell og utstyr. om en energiplan som var et vedlegg til Opprusting av linjenettet hadde krevd

Installasjonsinspektør Finn Heier har ansvaret for tilsynet av elektriske installasjoner. (Foto: Per Erik Nilssen)

28 store investeringer, men elverket greide li- gene aller mest var bekymringen over frem- kevel å legge frem gode regnskaper der tidsutsiktene. «Elverkets eksistens på lang egenkapitalen ble vesentlig styrket i 1980 sikt krever at den økonomiske plattform årene og utover 1990 årene. som er etablert, forvaltes og vedlikeholdes slik at man er i stand til å møte nye krav og utfordringer. Det blir svært viktig å følge Anekdote med på utviklingen i bransjen samt å posisjonere seg, og foreta de rette strategiske Det var ikke bare eksplosjoner som førte til valg. Vi merker økt press fra både private strømstans. og offentlige kunder, når de forhandler Høsten 1984 skjedde en voldsom økning i om sine kraftkjøp. For å stå sterkere innen skjærebestanden. Dette forårsaket kortvarige, den konkurranseutsatte del av vår virksom- men ubehagelige utkoblinger for kundene. het, ser vi behov for å inngå samarbeid Skjærene satte seg på isolatorene og pyntet med andre elverk. I en slik allianse har vi på fjæra. Så fort de vippet for mye med stjerten mulighet til å drive mer rasjonelt og opp- medførte det jordslutninger og utkoblinger. Rele- rettholde kostnadseffektivitet», het det i ene sørget heldigvis for hurtig gjeninnkobling. beretningene. Bare noen få næringskunder i Høland og Setskog Elverk benyttet seg av det frie Den reviderte Energiloven markedet den første perioden. Kundemas- sen i Høland og Setskog Elverk var stabil En revidert Energilov i 1991 ble oppha- og lojal. vet til den største omstillingen i elektrisi- Det var Energiloven som også ga opp- tetsforsyningens historie. Loven tok ut- takten til at Høland og Setskog Elverk re- gangspunkt i at markedet skulle vurderte sin styringsmodell i 1994. Selv dereguleres. Det vil si at den åpnet for fri om kraftomsetningen ble fristilt for kon- konkurranse innen næringen, eller med kurranse ga NVE klare signaler om at nett- andre ord en overgang fra monopol til virksomhet ville bli overvåket. I realiteten markedsbasert kraftomsetning. betyr det en statlig kontrollfunksjon, eller Ved Odd Langlies tiltredelse som elverk- overstyring om man vil. sjef i 1992 sto to store oppgaver og ventet Høland og Setskog Elverk sto med en på løsninger. Det ene var rehabilitering av forvaltningsmessig gammeldags styrings- høyspentnettet. Det andre var markedssi- modell. Nå var tiden moden for å se på en tuasjonen for kraftomsetningen. mer forretningsorientert drift. Den reviderte Energiloven medførte sta- I 1993 ble det satt i gang en utrednings- dig nye forskrifter. prosess med tanke på en enklere styrings- I startfasen opplevde Høland og Setskog modell. For å få kortere kommandolinjer Elverk at det var næringskundene som besluttet en ekstraordinær generalforsam- ante verdien av den reviderte loven mest ling i januar 1994 å fjerne rådet, slik at års- fordi de nå, som større kraftkjøpere, kun- møtet ble elverkets øverste organ med styre ne gå ut på det åpne marked og be om til- på syv personer. Direkte underlagt styret bud. Etter hvert ble forholdene lagt til rette var elverksjef som ledet driftsavdeling, slik at husholdningskundene også kunne merkantil- økonomi- og tilsynsavdeling. På dra nytte av den frie konkurransen. Det årsmøtet kan alle kunder møte og har som etter hvert kom til å prege årsberetnin- stemmerett. Med det mistet Aurskog- Hø-

29 land kommune sin innflytelse i styret. Det med store prissvingninger. Kraftbørsen var er en styringsstruktur som gir administra- en tid mer var for påvirkninger enn den sjonen stor handlingsfrihet samtidig som ordinære børs. Nedbør, tørke, temperatur styret har fått større ansvar og myndighet. og revidering av kjernekraftverk i våre na- Salget av energi tok nye veier. Energilo- boland var viktige indikatorer. Høland og ven åpnet adgang til å selge kraft i oljesel- Setskog Elverk opplevde stor usikkerhet skaper, kolonialforretninger, fagorganisa- med markedsprisene. sjoner, dørsalg, på messer, over telefon og Derfor følte Høland og Setskog Elverk hos mannen i pølsebua. Salgsmulighetene stor tilfredshet og hadde svært få betenke- var ubegrensede, rene messestemningen. ligheter med å gå inn i Østkraft AS. Det sier seg selv at elverkene opplevde situasjonen kaotisk. Derfor var det nød- vendig å skape en rendyrket kraftomsetning gjennom nye allianser for å kunne konkurrere.

Nødvendig å søke samarbeidspartnere Etter hvert følte Høland og Setskog Elverk økt konkurransepress. Fra en beskyttet situasjon innså Høland og Setskog Elverk at det medførte større risiko å drive kraftomsetning alene. De gryende tanker om samarbeide meldte seg, og administrasjonen så seg om etter eventuelle samarbeidspartnere. De første forhandlinger ble ført med Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning, Nittedal Energiverk, Eidsvoll Energiverk og Søndre Follo Energi. Det var imidlertid så mange baller i lufta på den tiden at sam- arbeidsforhandlingene ble lagt på is i på- vente av en del avklaringer. Sammenslutningstanken fikk ikke lang hviletid. De fem kraftleverandørene Akers- hus Kraft AS, Eidsvoll Energiverk AS, Nit- tedal Kraft AS, Søndre Follo Energi AS og Høland og Setskog Elverk tok opp for- handlingstråden igjen i 1997. Årsaken var klar. Den økonomiske risikoen ved omsetning av elektrisk kraft var nå ytterligere for- Magne Malnes sørger for at elektriske kabler kom- sterket. Mange aktører tapte store inntek- mer til jords og at de blir godt tildekket igjen. (Foto: ter. Markedet var ytterst følsomt og reagerte Per Erik Nilssen)

30 Østkraft AS tidligere. Grunnen til kravet fra myndighetene er at kunden skal bli mer bevisst til ny kraftleverandør sitt eget energiforbruk. I alliansen med Østkraft AS har Høland Den reviderte Energiloven av 1991 åpnet og Setskog Elverk redusert risikoen ved for fri omsetning av elektrisk energi. Hø- kraftleveranser, samtidig som den nye en- land og Setskog Elverk dekker et geografisk heten kan gi gunstigere tilbud til sine kun- stort område med spredt befolknings- der. Det er vanskelig å spå om fremtiden, grunnlag uten store sentra. Dette medfører men man skal ikke se bort i fra at også Øst- høyere kostnader per overført kWh. Elver- kraft AS blir for liten og må søke seg inn i ket fikk snart føling med de sterke mar- et større fellesskap, kanskje i nordisk sam- kedskreftene. Konkurransen ble så hard at menheng. Høland og Setskog Elverk opplevde tap på De store aktørene i norske- og utenland- kraftomsetningen. 1997 regnskapet viste ske kraftomsetningsselskaper er i ferd med med all tydelighet at her måtte noe gjøres. å posisjonere seg i markedet. I denne kam- På denne bakgrunn ble forhandlingene in- pen ønsker Østkraft AS å være med i be- tensivert for å få til et konkurransedyktig traktningen. Som et ledd i denne proses- kraftomsetningsselskap sammen med ansen gikk Akershus Kraft, som den største dre på Romerike. Resultatet ble Østkraft eieren i Østkraft AS, ut til de andre eier- AS. verkene med tilbud om kjøp av aksjene. Fra 1. juli 1998 skilte Høland og Setskog Høland og Setskog Elverk solgte sin aksje- Elverk ut kraftomsetningen til Østkraft post på vel 4 millioner kroner for 17 millio- AS, der elverket ble medeier med en aksje- ner kroner til Akershus Kraft. Det betyr en kapital på 4 millioner, som tilsvarer en an- netto gevinst på 13 millioner kroner for ett del på 4,38 prosent. Østkraft AS eies av års eierskap. Østkraft AS er svært opptatt Akershus Kraft AS, Søndre Follo Energi av å opprettholde kraftleveransen til våre AS, Nittedal Kraft AS og Høland og Set- nettkunder. Det betyr at kundene i Hø- skog Elverk. Østkraft AS var da Norges 5. land og Setskog Elverk fortsatt nyter godt største strømleverandør med vel 90.000 av avtalen selv om elverket solgte sin eier- kunder, og et samlet salg på 2.500.000.000 andel. kilowattimer i året. Derfor er det naturlig Samtidig kan Høland og Setskog Elverk at Østkraft AS, som forsyner strøm i 14 konsentrere seg fullt ut om nettvirksomhe- kommuner, også er den største strømleve- ten. randør i Akershus fylke. Som kunde av Østkraft AS får du nå en felles faktura med strøm fra Østkraft AS, og nettleie fra ditt lokale nettselskap. Det Nettet trenger vil si Høland og Setskog Elverk. Dette gjør stadig opprusting det enklere for deg å ha en oversikt over strømforbruket og nettleiekostnadene. Fra Forgjengelighetens lov blir man aldri kvitt, 1. juli 1999 satte NVE nye krav til fakture- slik også med elverksnettet som ble gjen- ringsrutiner. Alle nettselskaper skal fra reist etter krigen. Etter 30 - 40 år med en denne dato fakturere kundene for det fak- enorm samfunnsutvikling er det naturlig tiske forbruk. Dette innebærer minimum at man igjen må se på det høyspente linje- fire avlesninger per år, mot en avlesning nettet. Det ble foretatt en kartlegging av

31 høyspentnettet i 1992. Ut i fra den er det hold til inntektsrammene. Vi lever i et om- foretatt prioriteringer i en rehabiliterings- vendt forhold til det gamle systemet. Hø- plan. Planen ble øyeblikkelig satt ut i livet land og Setskog Elverk kunne faktisk i med en årlig utbyggingstakt for 4 –5 millio- 1999 hentet 2 millioner kroner mer i for- ner kroner. Høland og Setskog Elverk var i hold til den tildelte inntektsrammen. Vi årene fra 1992 inne i en periode med gode har isteden valgt å sette våre kunder i fo- regnskapsresultater samtidig som elverket kus. Derfor unnlater vi å trekke ut maksi- frem til 1996 var fritatt for inntektsbeskat- malt, og heller lar dette komme kundene ning. til gode, sier elverksjef Langlie. – Er det mulig å hente andre inntekter? – Det kan være aktuelt å se på mulighe- NVE styrer inntektene tene for andre virksomhetsområder for å styrke inntektsgrunnlaget. Høland og Set- I perioden 1992–1996 overvåket NVE net- skog Elverk har heldigvis en god kapital- tariffene. Staten la retningslinjene for base som gir handlefrihet til blant annet å hvordan nettariffene skulle legges opp. vurdere andre aktiviteter. I det hele tatt ny- I 1997 skjedde to viktige ting for bran- ter kundene i Høland og Setskog Elverk sjen. En ny skattelov gjorde Høland og Set- godt av avkastningen av kapitalbasen slik skog Elverk skattepliktig. Ikke mindre enn at prisene kan holdes på et rimelig nivå. 28 % av resultatet skal betales til statskas- For å etterleve NVE`s effektivitetskrav- sen. Det vil si omkring 1 million kroner i og samtidig kunne overleve fremtidige inn- året. tektsrammer, må elverket finne kostnads- Det andre var innføringen av et nytt ef- reduserende løsninger. Derfor har Høland fektivitetsregime der NVE tildeler Høland og Setskog Elverk, som ett av flere tiltak, og Setskog Elverk den inntektsramme som inngått avtale med Akershus Nett om til- elverket kan ta for nettvirksomheten. NVE syn på en del spesialområder, som for ek- har lagt opp en 5-års plan fra 1997- 2001 sempel kontroll med salg av elektrisk ut- om effektivisering, og bebuder en ny sådan styr, kontroll av elektromedisinsk utstyr, når denne løper ut. Det betyr en streng brannetterforskning, kontroll av installa- statlig kontroll og tildeling av inntektsram- sjoner i eksplosjonsfarlige områder med mer. Reelt sett får Høland og Setskog El- videre. Ved denne avtalen slipper vi å an- verk mindre å rutte med. sette spesiell kompetanse for et relativt lite – Hvorfor? marked innenfor disse spesialområdene, – NVE mener det ligger et stort effekti- sier Langlie. vitetspotensiale i bransjen, og at det må foretas en del organisatoriske endringer for å oppfylle effektiviseringskravene. El- Elverket profilerer seg verk som ikke greier å følge opp dette kan tvinges inn i andre samarbeidsformer. I jubileumsåret er det omkring 20 kraftle- Både salg og fusjonering av elverk har fore- verandører i Høland og Setskog Elverks kommet hyppig i den senere tid. forsyningsmoråde, med Østkraft AS som – Det er derfor en stor utfordring for den dominerende. Elverket profilerer seg i hele virksomheten i Høland og Setskog El- nærmiljøet ved samarbeidsavtaler med lag verk at kravene blir etterkommet. og foreninger hvor det ytes driftstilskudd. Kostnadene må derfor stå i for- Høland og Setskog Elverk tegnet aksjer for

32 297 transformatorer. Elverket hadde dette året en omsetning på 32 mill kroner, og et overskudd på 4.6 mill på nettdriften.

Elverket inn i år 2000 Høland og Setskog Elverks slagord er: «Vårt andelslag sikrer stabil og trygg energiforsyning». – Vi mener å ha dekning for dette i et godt ledningsnett hvor det er etablert en rekke ringforbindelser. Vi har en dyktig stab med høy kompetanse, en døgnkonti- nuerlig vakttjeneste med god lokal kunnskap. I vår organisasjonsplan er det lagt spesiell vekt på at hver enkelt er tildelt ansvar og myndighet i sin stillingsinstruks. På denne bakgrunn er jeg overhodet ikke bekymret for å gå inn i neste sekel, bedyrer elverksjef Odd Langlie. Og han fortsetter: Høland og Setskog Elverk er svært opptatt av det miljømessige aspekt.. Ved rehabilitering og nyanlegg vur- deres alltid muligheten for å føre energien i bakken.

Montørene Jan Egil Viken t.v. og Thor Gadderud skjøter kabel. (Foto: Per Erik Nilssen) Anekdote I forbindelse med en kampanje for å få kundene til å spare elektrisk energi ble det i 1996 solgt 2 millioner kroner i elbil- produsenten PI- 250 sparedusjer til reduserte priser. For å orien- VCO A/S, men bedriften gikk konkurs tere den kommende generasjon om verdien av å før den kom i gang. Det amerikanske For- spare energi fikk alle elevene i 5.–8. klasse un- dkonsernet kjøpte elbil-prospektet av kon- dervisning i temaene: energi, Enøk og elsikker- kursboet, og det stilles nå store forventnin- het. Kampanjen fortsatte året etter med salg av ger til driften og de nye eierne av 2.200 sparepærer. bilfabrikken i Aurskog, som skal åpnes i november 1999. Elverket håper dette vil gi positive ringvirkninger i sitt konsesjons- område. Ved utgangen av 1998 hadde Høland og Setskog Elverk 4.700 nettkunder, som forsynes over et nett med 230 km høyspent og 452 km lavspentlinjer. Det er installert

33 Lyktemannen Simen Westby

eg husker folk jubla og holdt lysfes- og fremmede. På folkemunne var lys van- ter da strømmen for Høland Elek- ligst. Det var jo lys de først og fremst øn- trisitetsverk ble satt på høsten 1919. Samti- sket å abonnere på. Den første tiden var dig slukket et utall av parafinlamper i spenningen ujevn. Lyset kom i «klædder» kriker og kroker av den langstrakte bygda. som enkelte hevdet. Respekten og gleden På forhånd hadde jeg reist rundt og teg- for den nye tekniske landevinning var stor, net abonnenter. Vel 100 watt var mest van- og tålmodighetsgrensen mest som en ubris- lig å abonnere på, eller tinge. Noen strakte telig strikk. seg til 150 watt, det var reint svært. Dette fortalte veteranen og den første Men da lyste det i alle stuene også. Ja, lyktemannen Simen Westby i Høland selv Dagros og gamle Svarten, fikk nyte Elektrisitetsverk oss i forbindelse med 70 godt av den nye energikilden. års jubileet i 1989. Westby har rekorden Betegnelser som strøm og watt var nye når det gjelder ansettelse i Høland Elektri- sitetsverk med 51 år. Han gikk bort vel 90 år gammel. Simen Westby var 18 år og bare unge mannen i 1919. I en alder av 88 år fortalte han mange deltaljer i elverkets historie. Han følte at han hadde hatt et rikt liv, og var i sin tid en nøkkelperson som spilte en viktig rolle på anlegg og vedlikeholdssiden.

Stolpereising med håndkraft Simen Westby var tjenestegutt på Hoel, men interessen for elektroteknikk lå latent hos ham. Han mintes godt han var med og reise de første stolpene. Furustolper var best før impregneringsteknikken gjorde sitt inntog. Det tok på kreftene når stolpene skulle til jords. Halvannen meters hull med jordbor i knallhard leire tok på kreftene selv for senesterke karer. Et lag på tre Lyktemannen Simen Westby. mann reiste bare 6 – 7 stolper på dagen. (Foto: Per Erik Nilssen) Traff de på fjell kunne det bli færre. Da

34 brukte vi bor og feisel for å skape feste for stolpene. Det kunne bli så som så med av- standen mellom stolpene, som ble renset med bandkniv. Ledningene hang lavt mange steder, og ville neppe tilfreds- stilt dagens krav. Lyset var vik- tigst. Det skulle frem for enhver pris, fortalte Westby.

Skiftet sikringer Stolpesko og sikkerhetsbelte av solid lær var obligatorisk bagasje på sykkelen, men ikke så sjelden fulgte jordbor og reisgaffel med. Det var en underlig farkost som fòr etter veiene, men jeg ble godt mottatt over alt. Hele dagen kunne gå med til å skifte en trafo- sikring i ytterkantene av forsyningsområdet ved Yders- To karer, som på hver sin måte har hatt stor betydning for Høland bond, Skulerud eller Bjørke- Elektrisitetsverk, montør Simen Westby og elverksjef Olav Brokke. langen. (Foto: Per Erik Nilssen) Leting etter feil i stummen- de nattemørke var det verste vi visste, fortalte Simen. Han lers var strekningen langs Olbergelva nok- skildret også livfullt om når høststormen så utsatt, minnes Westby. raste som verst, da snøen lavet ned, eller når tordenværet hadde lagt bygdene i mør- Utrivelig i tordenvær ket. Da måtte Simen ut og lete etter feil. Med karbidlykta trasket han langs mile- Tordenvær likte vi svært dårlig, fortalte lange linjer for å finne feilen, reparere, og Westby. Da måtte vi som regel ut for å skif- få lyset på. te sikringer i trafoene. Ikke alle kunne Trærne sto ofte svakt i kantene av stol- skifte sikringer i sine hjem heller. Verre var petraseen, og hadde lett for å blåse på lin- det når sikringer manglet helt. Da var fire jene. Det var ikke ufarlig å ta ned trefall toms spikeren og ståltråden en god, men med øks og sag. Snø og vind kunne fare farlig venn å ty til, og et fremmedelement nokså ubarmhjertig frem. Loddelampe fyrt man helst burde kvitte seg med hurtigst med sprit ble brukt til å skjøte ledningene. mulig. På Langstranda lå en kilometer med stol- Glansgarnkabelen, den tvinna lednin- per på bakken etter et snøvær en gang. El- gen, førte strømmen rundt til pærene, som

35 varierte fra 10 til 32 watt, eller lys som de Det var mange gleder ved lyset, men sa. 32 watt lyspærer ble karakterisert som også sorger i noen hjem. På vippekontrol- eksklusive, og fikk som oftest hedersplass i lene, da statusen for siste tids forbruk skul- storstua. le gjøres opp, hendte det at vi måtte bruke Pærene var seigliva, og varte mye lenger tanga og klippe trådene. Selv med den bes- enn i våre dager. Det vanlige var å slukke te vilje greide ikke enkelte å betale. Det var lyset etter seg så snart man forlot rommet. den leieste jobben. Kvinnfolka gråt når Det hendte ikke sjelden at man skrudde på husbonden ikke maktet å pleie sin gjeld. mer «lys» enn man hadde abonnert på. Da Tenk hvilken Kanossagang det var å vende blunket lyset, eller det vippet. Dette var et tilbake til parafinlampa igjen. Hva ville na- varsel om at man helst burde slukke noen boene si? pærer for å komme inn under det avtalte kvantum. Pioneren Simen Westby Treskeblunken Simen Westby slapp fra sitt lange yrkesliv som lyktetenner uten alt for mange smel- Etter hvert som strømmen kom i alminne- ler. Det hendte tanga falt i bakken når det lig bruk, ble den et nyttig hjelpemiddel røsket til som verst. Han var en rakrygget også for andre arbeidsoperasjoner. Ikke og klart tenkende mann. En levende tro- minst ved treskingen om høsten. Da kun- fast representant for et stykke industri - og ne belastningen være i største laget i for- lokalhistorie i Hølandsbygdene. En pioner hold til tålegrensen for ledningsnettet. Lys- og lyktemann i flere betydninger. Han styrken i pærene ble også ujevn. Man skapte gode holdninger og en yrkesetikk, kunne formelig se på lyspæra når treskever- som senere er blitt bærebjelken i elverkets ket hadde vondt for å fordøye et rått korn- daglige drift. Det er den vi bærer fruktene band. av, og som har bidratt til at Høland og Set- Elektrisitetsverket hadde imidlertid en skog Elektrisitetsverk i dag er en god, solid måte å varsle sine kunder om overbelast- arbeidsplass, og en vel renommert bedrift i ningen. Elektrisitetsverket tok lyset noen lokalsamfunnet. sekunder flere ganger etter hverandre. Det- te signalet var kjent som «treskeblunken». Et varsel om at treskingen måtte opphøre for kvelden, ellers ville det bli smått med lys i pærene.

36 Elverksjef Odd Langlie

agens elverksjef i Høland og Setskog Setskog Elektrisitetsverk var det mulighe- Elverk Odd Langlie er født i Setskog ter til å få en bred bakgrunn i faget fordi 7. april 1948. Etter eksamen ved Bjørkelan- elverket på den tid drev kombinert instal- gen ungdomsskole og et år i tømmersko- lasjons- og elverksdrift. Langlie tok fagbre- gen, åpnet det seg mulighet for en plass på vet før han gikk inn i kongens klær i 1969. elektrolinjen ved yrkesskolen i Strømmen. Allerede før militærtjenesten fikk Langlie Det var i realiteten etter en arbeidsuke hos tilbud om jobb av elverksjef Olav Brokke, Wilhelm Moseby at interessen for faget ble som da ledet både Høland og Setskog Elek- unnfanget. Etter et år på yrkesskolen fikk trisitetsverker. han lærlingeplass ved Setskog Elektrisitets- – Jeg følte at tiden ikke var inne til å gå verk og startet der i juni 1966. Han var da ut i praktisk arbeid før jeg hadde fått med fast bestemt på bli installasjonselektriker. I meg mer teoretisk lærdom, og gikk inn på

Odd Langlie ble ansatt som elverksjef i 1992. (Foto: Per Erik Nilssen)

37 Oslo tekniske fagskole for to år. Etter endt ta bort. Odd Langlie overtok da hans jobb utdanning undersøkte jeg om Høland som driftsingeniør samtidig som han fort- Elektrisitetsverk fortsatt hadde behov for satt hadde ansvaret for tilsynsavdelingen. meg, forteller Langlie. Dette skjedde i en I 1973 ble det nedsatt et utvalg fra fem tid da Elektrisitetstilsynet satte større fokus elektrisitetsverker av ulik størrelse i Øst- på sikkerhet, og påla elektrisitetsverkene å landsområdet for å vurdere effektivisering intensivere kontrollvirksomheten. av tilsynsvirksomheten. Odd Langlie ble Langlie ble ansatt i Høland Elektrisitets- oppnevnt som Høland Elektrisitetsverks verk som installasjonskontrollør, men del- representant, og deltok i utvalget frem til tok også ute på anlegget. 1985. De etablerte installasjonene rundt om i – Dette utvalget fikk utarbeidet en kode- hjemmene og næringene viste slitasje og liste som ble til stor nytte for inspektørene kunne være både brann- og berøringsfarli- ute på kontroller, og i forbindelse med rap- ge. Etter hvert ble tilsynsavdelingen utvi- portskriving. Det gledelige var at kodelis- det og Langlie fikk ansvaret for den, samti- tene etter hvert dannet mønster for mange dig som han deltok i elektrisitetsverkets elektrisitetsverker i landet, minnes Langlie. vaktberedskap. I følge instruks skulle man Den reviderte Energiloven av 1991 ble alltid være i nærheten av en telefon. De an- opphavet til mange omstillinger, ikke bare satte hadde en liten godtgjørelse for vakta, driftsmessig. For Høland og Setskog Elverk men etter at Arbeidsmiljøloven kom ble kom den samtidig med et lederskifte idet det nye regler med avspasering i forhold til elverksjef Olav Brokke gikk av med pen- vaktas lengde. For elektrisitetsverket betyd- sjon 31. desember 1991 etter 41 års innsats de det en kostnadsøkning. Da mobiltelefo- i elverket. Derfor ventet mange nye og sto- nen kom ga den vaktmannskapene større re utfordringer på påtroppende elverksjef bevegelsesfrihet på vaktene. Odd Langlie, som ble ansatt fra 1. januar I 1984 gikk driftsingeniør Asbjørn Gløt- 1992.

38 Elverksjef Olav M. Brokke med Kongens fortjenestemedalje

en nyvalgte styreformannen Johan vise seg å holde stikk. Ansettelsen ble star- Hersleth innså tidlig at det trengtes ten på Telemarkingens 41 år i Høland skolerte folk til å være med å ta et skipper- Elektrisitetsverk, som kom til å omfatte tak for å sette Høland Elektrisitetsverk på den mest ekspansive perioden i elverkets beina. Blant søkerne på driftsassistentstil- historie. Bare ett år etter ansettelsen ble lingen i 1950 blinket han ut to personer, Brokke forfremmet til teknisk leder, og fra som han innkalte til et møte i Oslo. En av 1963 frem til 31. desember 1991 var han dem var Olav Mandt Brokke, født i Vrådal elverksjef. Ved sin avskjed ble han hedret i Telemark 12. desember 1925. Bak seg med Kongens fortjenestemedalje, etter å hadde han Sørlandets Tekniske skole i ha stått som elverksjef for Høland Elektri- Grimstad og praksis i et entreprenørfirma. sitetsverk, Setskog Elektrisitetsverk, Hø- «Dette ser ut til å væra en bra kær», sa Jo- land og Setskog Elverk og Aurskog kom- han Hersleth da han leste Brokkes søknad. munale elektrisitetsverk. De to Johan-karene med etternavnet Olav Brokke har gjennom årene også Hersleth og Haugen var ikke i tvil. Olav vært meget aktivt engasjert i utviklingen av Brokke var den rette mannen. Det skulle lokalsamfunnet, og innvalgt i en rekke til-

Pensjonert elverksjef Olav Brokke ledet elverket gjennom mange ekspansjonsrike år. (Foto: Per Erik Nilssen)

39 litsverv i organisasjonene og politikken. en kommune i 1966, ble jeg en ivrig for- Høland Elektrisitetsverk var i en elendig kjemper for at elektrisitetsverkene i Aur- forfatning både økonomisk og teknisk. skog- Høland burde slås sammen, men Som en illustrasjon på de elendige strøm- ikke i form av kjøp og salg. Når kommu- forholdene kan det være grunn til å hente nene i dag selger sine elverker bruker de frem historien om en abonnent som ringte ofte pengene til andre oppaver, mens elek- elverket og klaget på strømmen. «Pærene trisitetsforsyningen tappes for kapital. Det henger i taket som gule appelsiner», sa man- er en uheldig utvikling, sier Brokke. nen. Illustrasjonen var en naken sannhet. Prinsipielt er jeg i mot kjøp og salg av Styrken i ledningsnettet kunne være nede i elverk, men når situasjonen er endret slik 160-170 volt. Det kunne ikke blitt verre. at elverkene har fått omsetningsverdi så vil – Planene var mange og pengene få. Det sammenslutninger neppe skje på annen var en dyd av nødvendighet å snu på hver måte enn ved salg. Derfor ser jeg med an- eneste krone og få maksimalt ut av den, dre øyne på det som tidligere var mitt prin- minnes Brokke. sipp. Hvis Høland og Setskog Elverk en Styret var enige om at elektrisitetsverket gang i fremtiden skulle bli solgt så bør inn- først måtte styrke sitt stolpenett, som var i tekten avsettes på et fond hvor avkastnin- en elendig forfatning. Nettet var heller gen deles ut til allmennyttige formål i Hø- ikke dimensjonert for store belastninger. land og Setskog Elverks forsyningsområde, Abonnentene ble pålagt en ekstra avgift isteden for å betale pengene til abonnen- som gikk direkte til å styrke stolpeverket. tene, sier Brokke. Noen knurret, men de fleste forsto alvoret Han har mange artige minner fra sin tid i situasjonen. i elverket, og sikter til de tallrike generalfor- For å spare på den verdifulle ressurs som samlingene når store saker var på gang. El- den elektriske energien var, påla NVE de- lers var det vanskelig å samle så mange at taljverkene til dels streng rasjonering med generalforsamlingen var beslutningsdyktig. mange timers utkobling om natta. En vin- Godt i erindringen sitter også historien ter var det også nødvendig å koble ut om mannen som klaget over at strømmåle- strømmen en time på dagtid. En slik ma- ren hans gikk til tross for at han hadde nøver er utenkelig i dag. skrudd av alt sammen. Han ønsket en in- – Det var uendelig mye å gripe fatt i, speksjon, og det fikk han. men det var interessant også å få delta ak- – Vi saumfaret huset fra kjeller til loft tivt i en eventyrlig samfunnsutvikling. uten å finne noe som medførte strømfor- Samspillet mellom styre, råd, ledelse, de bruk. Like før vi skulle forlate huset og gi ansatte og abonnentene var meget godt. mannen medhold kikket vi under senga. Nå kunne det bare går en vei, oppover. El- Ganske riktig der lå en skjøteledning som verket ble stablet skikkelig på beina, fortel- førte til kleskapet. Og der sto en sats og ler Brokke. putret, oppvarmet av en svak lyspære. Der – Hva synes du om den reviderte Ener- hang den glødende syndebukken, minnes giloven? Brokke. – Den er kommet for å bli, men jeg er – Høland og Setskog Elverk er i dag me- ikke sikker på om den er til beste for norsk get vel drevet med dyktig ledelse og mann- elektrisitetsforsyning. Jeg sikter da spesielt skap. Jeg synes at elverket kan feire 80 år i til kjøp og salg av elektrisitetsverker som er en svært oppegående tilstand, hevder den et resultat av Energiloven. pensjonerte elverksjefen. I erkjennelsen av at Aurskog-Høland ble

40 «Bulldoseren» på Burhol

ohan Hersleths inntreden som sty- fikk de også i personligheten Johan reformann i Høland Elektrisitets- Hersleth, som ettertiden bare har en me- verk var ikke populær i alle kretser. Han ning om. Han var den rette mann på riktig var kjent som en stridbar handlingens plass, til rett tid. mann, og kunne i sin iver benytte uorto- Johan Hersleth var født i Hærland i Øst- dokse metoder for å nå sine mål. Etter- fold 4. august 1904, og tok landbruksut- krigstiden ropte på en sterk mann, og det dannelse. Han spesialiserte seg på grise-

Dette bildet er tatt under en befaring ved Lundsfoss kraftstasjon. Til høyre styreformann Johan Hersleth i kjent positur. På bildet for øvrig fra venstre Oscar Torp, Johan Haugen, Olav Melby, Johan Gulliksrud, Reidar Stenbock, Erling Bergsjø. Harald Weldingh (formann i rådet), Olaf Skullerud (byggmester), teknisk leder Olav Brokke, Thorolf Olberg, Rolf Skullerud og elverksjef Alf Fosby.

41 oppdrett ved Verne kloster syd for Moss og beide med ham. En slik effektiv kar passet Kent i England. Han forhandlet også en- fint inn i den situasjon Høland Elektrisi- gelske biler før han kjøpte Burhol gård ved tetsverk befant seg i etter fem års okkupa- Bjørkelangen i 1933. Der fortsatte han sjon; en nedslitt økonomi og et falleferdig husdyrbruket ved siden av mange andre forsyningsnett. aktiviteter. Han engasjerte seg livfullt i or- Hersleth hadde store vyer, så for seg de ganisasjonslivet og lokalpolitikken. Etter store enheter, og var en ivrig forkjemper krigen var han medlem av alle de kommu- for kommunesammenslutningen i 1966. nale byggekomiteer som kunne tenkes. Da var vi på hver vår side, minnes Brokke. Det ble sagt at det ikke ble reist offentlige Det høres unektelig litt underlig. Til bygninger i Nordre Høland uten at han tross for sin spesielle frie arbeidsstil hadde hadde en eller flere fingre med i spillet. Hersleth stor rettferdighetssans, og hadde Det samme gjaldt hans deltakelse i tiltaks- elektrisitetsverkets styre og råd bak seg, nemnda, formannskap og kommunestyre. bortsett fra da plasseringen av lager og kon- Han var engasjert i det aller mest, ikke tor og sammenslutningsspørsmålet skulle minst da Østre Romerike Kornsilo ble avgjøres. Hersleth hadde en kongstanke, reist. Som en edderkopp vevde han seg inn nemlig å slå sammen alle tre elektrisitets- i datidens samfunnsliv. Han hadde mange verkene i Aurskog-Høland med Bjørkelan- egenskaper; følte stor plikttroskap, var dyk- gen som administrasjonssted. Det skal sies tig korridorpolitiker og behersket til fulle til Hersleths ros at han fulgte lojalt opp de kunsten om spillet bak kulissene. Elverk- vedtak som ble gjort også når hans syn ikke sjef Olav Brokke karakteriserer Johan ble delt med flertallet i de besluttende or- Hersleth slik: ganer. – Han var en type som utstrålte energi Det hører med til historien om Hersleth og fasthet. Han brydde seg ikke så mye om at han på sine eldre dager reviderte sin demokratiske spilleregler. Med en slik inn- oppfatning om de store enheter. Da forfek- stilling til omverdenen var det naturlig at tet han at Høland og Setskog Elverk burde han kom på kant med kolleger. Jeg hadde forbli en rendyrket enhet til glede for sine imidlertid gleden av et meget fint samar- abonnenter. Og slik har det også blitt.

42 Godt arbeidsmiljø

i har ryddige forhold og klare kom- er født 31. august 1970 og har hatt flere mandolinjer mellom ledelse og an- arbeidsplasser før han ble ansatte ved Hø- satte. Derfor føler vi glede over å ha en land og Setskog Elverk 1. september 1993. trygg og fin arbeidsplass med et godt miljø, De ryddige arbeidsforholdene er tuftet slår tillitsmann Thor Gadderud fast. Han på en organisasjonsplan med instrukser hvor hver enkelt ansatt har et myndighets- og ansvarsområde. Samtidig har man bygd opp et fint overlappingssystem når noen må erstattes ved sykdom og ferier. Denne variasjonen gjør våre arbeidsplasser både lærerike og interessante. Derfor er det et aktivum å være ansatte ved et lite elverk, hevder tillitsmannen, som har El &It for- bundet bak seg. Elverksjefen og tillitsmannen har et for- mell møte en gang i måneden, mens hele staben er samlet etter hvert styremøte hvor de blir orientert. Gjennom denne informasjonen føler tillitsmannen og de ansatte at de til enhver tid er oppdatert om det som skjer, og føler at dette betyr mye for yrke og trivsel. Høland og Setskog El- verk er så lite at det etter Arbeidsmiljølo- ven ikke kreves arbeidsmiljøutvalg. For ytterligere å styrke båndene mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har partene likevel blitt enige om å opprette ar- beidsmiljøutvalg hvor det tas opp saker i henhold til Arbeidsmiljøloven. Høland og Setskog Elverk har kjøpt be- driftshytte i Hafjell hvor de ansatte har ansvar for vedlikehold og drift. Hytta stilles fritt til disposisjon for de ansatte, og benyttes av den enkelte etter et internt regelverk. Tillitsmann Thor Gadderud Med sin sentrale beliggenhet, med mulig- (Foto: Per Erik Nilssen) het for fritidsaktiviteter året rundt, er hytta

43 Bedriftshytta i Hafjell er populært reisemål for de ansatte.

i bruk bortimot hver eneste helg. gjenspeiler seg også i den ekstremt lave Fra elverkets side er det også gitt mulig- korttidssykefraværsprosenten. Målsettin- heter til andre måter å holde kroppen i gen er å ligge under 2%. Det er en kjens- form på. På Bjørkelangen har elverket leid gjerning at ansatte ved Høland og Setskog forskjellige gymnastikksaler for egne trim- Elverk er svært pliktoppfyllende i sin tje- kvelder i vinterhalvåret. neste. Vi er en liten stab som setter vår ære – Alle disse aktivitetene styrker det sosi- i å yte kundene ekstra god service, under- ale miljøet. Et godt barometer på trivsel streker Gadderud.

44 Styreformenn og elverksjefer

Styreformenn i Setskog Elektrisitetsverk: 1922–1933 Jon Bunes 1933–1937 Milian Hverven 1937–1938 Lars Østby 1938–1939 Ole H. Bolstad 1939–1940 Lars Østby 1940–1942 Håkon Ramberg 1942–1943 Andreas Kinnestad 1943–1946 Mads Kolstad 1946–1947 Christian Kolstad 1947–1948 Sigurd Bjørknes 1948–1949 Andreas Kinnestad 1949–1950 Thorleif Bolstad 1950–1955 Olaf Lasserud 1955–1961 Andreas Fagermoen 1961– 1962 Alf Eriksen 1962–1965 Thorolf Ringsbu. 1965–1968 Emil Heggedal Ragnvald Ihle var første styreformann i Høland 1968–1971 Arne Havnås Elektrisitetsverk. 1971–1972 Ole Bjørknes 1972–1975 Alf Eriksen (Sammenslutning med Høland Formenn i styret i Høland Elektrisitetsverk: Elektrisitetsverk 1. januar 1975) 1919–1923 Ragnvald Ihle 1923–1925 A. J. Simonsen Elverkssjefer i Setskog Elektrisitetsverk: 1927 Th. Skullerud Før 1934 Harald Hansen 1926–1927 Olaf Seland 1934–1938 Ragnar Skullerud 1927–1928 Hjalmar Nordby og 1938–1940 Alf Fosby Sven Sandem 1940–1946 Harald Hansen 1928–1932 August Iversen 1946–1949 Håkon Skårdal 1932–1947 Hjalmar Aamodt 1949–1964 Helge Hammer 1947–1950 Oskar Moe 1964–1975 Olav Brokke 1950–1959 Johan Hersleth 1959–1962 Johan Haugen 1962–1975 Johan Hersleth

45 Formenn i styret etter sammenslutningen av Hø- Elverksjefer i Høland Elektrisitetsverk: land og Setskog Elverk i 1975: I anleggstiden fungerte ingeniørfirmaet 1975–1976 Johan Hersleth Nissen von Krogh som ledelse for Høland 1976–1988 Olav Melby Elektrisitetsverk. 1988 Hans Gaasvik 1920–1926 Sigurd Nordquist 1988–1994 Einar Taiet 1926–1930 Gudmund Eriksen Fra 1994 ble formannsbetegnelsen skiftet 1930–1963 Alf Fosby ut med styreleder. 1963–1975 Olav Brokke Kjell Høilund har fra 1994 hatt dette til- litsvervet. Det samlede Høland og Setskog Elverk har vært ledet av de to elverksjefene Formenn i rådet i Høland Elektrisitetsverk: 1975–1992 Olav Brokke 1920–1927 Hjalmar Nordby 1992 Odd Langlie 1927–1938 Olaf Holmedal 1938–1950 A. J. Simonsen Olav Brokke har stått som elverksjef i beg- 1950–1959 Harald Weldingh ge elektrisitetsverkene i 28 år fra 1964 frem 1959–1961 Reidar Stenbock til han gikk av med pensjon i 1992. 1961–1962 A. J. Simonsen 1962–1975 John H. Nadden Det hører med til historien at Olav Brokke i realiteten har hatt oppgaven som elverk- Formenn i rådet etter sammenslutningen i 1975 sjef i alle elektrisitetsverkene i Aurskog- 1975–1992 John H. Nadden Høland idet han også var elverksjef for 1992–1994 Tore Østby Aurskog kommunale elektrisitetsverk i pe- Rådet opphørte som styringsorgan etter rioden 1. mars 1984 til 1. mars 1985. omorganiseringen i 1994.

Ord og uttrykk i elbransjen W Watt – enhet for måling av effekt kW 1kW = 1000 W = 1,36 Hk (hestekraft kWh kilowattimer er en enhet for energi – en belastning på 1 kW i 1 time vil bruke 1 kWh energi MWh 1 megawattime = 1000 kWh GWh 1 gigawattime = 1 million kWh

46 Ansatte ved jubileet: Sittende fra venstre: Solveig Ness, Odd Langlie og Gro Nikolaisen. 2. rekke fra v. Arne Langseth, Finn Heier, Birger Aannerud, Idar Sørlie, Bjørn Ingar Sønsthagen, Jan Helge Fjeld og Birger Slupstad. 3. rekke fra v: Jan Egil Viken, Thor Gadderud, Glenn Are Libråten, Magne Malnes, Didrik Tosterud, Bjarte Vinterli Hoel og Kjell Sæthra. (Foto: Per Erik Nilssen.)

Styret i jubileumsåret: Fra venstre Kai Evenby, Anne Waaler, Knut Heggedal, styreleder Kjell Høilund, Nils E. Mageli, Bjørn Ingar Sønsthagen og Ola Aa Eldøy. (Foto: Studio H.C, Bjørkelangen.)

47 Elverksjef Alf Fosby t.v. og teknisk leder Olav Brokke sørget for god bevertning under en befaring i 1950-årene.

48 Utviklingen av Høland og Setskog Elverk perioden 1999 – 2009

Videreført av Per Erik Nilssen 2010/2011

Administrasjonsbygningen ble innviet i 1969 og fikk et tilbygg i 1998.

49 Forord

1999 ble det for Høland og Setskog kunder/eiere. Leveringssikkerheten har Elverk utarbeidet 80-årsberetning for vært svært høy. Vi har levert 99,99 % av perioden 1919–1999 i regi av Per Erik Nils- mulig solgte kWh de senere år. Investerin- sen. I 2010 ble det utarbeidet ger, beredskap og godt drifts- og vedlike- historieberetning for perioden 1999–2009 holdsopplegg vektlegges for å opprettholde i forbindelse med elverkets 90 års jubile- en god og trygg strømforsyning. um. Per Erik Nilssen har også denne gan- Vi tror at vår bransje får nye utfordrin- gen hatt regien for beretningen. Historie- ger i årene fremover. Politiske myndighe- beretningene er sammenbundet til et ter, både nasjonalt, regionalt og kommu- dokument. nalt, har stadig fokus på at innbyggerne Etter ny energilov i 1991 ble det store rundt om i landet skal ha tilgang til inter- strukturelle endringer i bransjen. Blant an- nett. Fiber til sluttbruker vil være det ide- net var oppkjøp av spesielt mindre nettsel- elle, men det vil medføre store investe- skaper en trend i flere år, der eierne hadde ringsbehov. Høland og Setskog Elverk skal behov for å styrke sin økonomi. Ved salg av gjennomføre mindre pilotprosjekter for å kommunalt eide nettselskap ble kommu- skaffe seg erfaringer innen dette fagområ- neøkonomien bedret på kort sikt. I etter- det. Blir fiber til husholdningskunder like tid har nok mange eiere registrert et savn aktuelt som strømforsyning, står vi overfor ved at de har mistet lokal styring med elfor- omfattende utfordringer og store investe- syningen med tanke på service, leverings- ringer i årene fremover. sikkerhet og fremtidig avkastning. Vi takker Per Erik Nilssen for at han vel- Høland og Setskog Elverk har hatt, og villig stilte opp med sin kompetanse, enga- har som målsetting at elforsyningen skal sjement og kunnskap om historie i forbin- forvaltes med lokal styring og faglig tilste- delse med gjennomføringen av elverkets deværelse i lokalmiljøet. I forhold til historieberetning for perioden 1999–2009. positive tilbakemeldinger og respons fra Det har vært et godt og konstruktivt samar- kunder/eiere, samarbeidspartnere og med- beid vi er takknemlig for. arbeidere mener vi å ha lykkes med våre strategiske valg. Trygg og sikker elforsyning er vårt Styreleder Elverksjef hovedfokus, i tillegg til andre virksomhets- Svein H. Brokke Odd Langlie områder som dekker etterspørsel fra våre

50 Det er tett samarbeid mellom elverksjef Odd Langlie (t.v.) og styreleder Svein Brokke. Foto: Bjørn Ivar Bergerud.

Styret i jubileumsåret I første rekke fra venstre: Per-Jørgen Melnes, Svein H. Brokke styreleder, Barbra Glende og Per Eklund. Bak fra venstre: May Britt Fjellstad, Halvor Børresen og Lene Malnes.

51 Ansatte i jubileumsåret 1. rekke fra venstre: Birger Slupstad, Arne Langseth, Erik Solberg, Fredrik L. Bangshaug og Ole Jørgen Bernhus. 2. rekke: Kjell Sæthra, Solveig E. Sørlie, Lene Malnes, Odd Langlie, Gro Nikolaisen, Marianne Lindahl og Hallgeir Olsen. 3. rekke: Jan Helge Fjeld, Magne Malnes, Idar Sørlie, Bjørn Ingar Sønsthagen, Jan Egil Viken, Birger Aannerud, Thor Gadderud , Finn Heier og Dan Sammerud. Foto: Sjarm Fotostudio AS

52 Drift av forsyningsnettet

rift av forsyningsnettet medfører en delse med utbygginger av boligfelter, hytte- rekke årlige drifts- og vedlikeholds- felter og næringsområder. oppgaver som skal utføres. Det er flere of- Minst en gang årlig skal alle høyspent- fentlige kontrollorganer som overvåker linjer befares, det samme gjelder etter uvær nettselskapene om at pålagte oppgaver blir med sterk vind og/eller snølast. Lavspent- utført. Kontrollorganer er bl.a. Norges linjer skal også befares og følges opp. vassdrags- og energidirektorat (NVE), Di- Alle transformatorer/nettstasjoner skal rektoratet for samfunnssikkerhet og bered- også årlig befares der det foretas en til- skap (DSB), Justervesenet, toll- og standskontroll, rengjøring m.v. Elverket avgiftsmyndighetene m.v. har døgnbetjent vaktordning som rykker Etter å ha fulgt en planlagt investerings- ut ved feil i nettet. Det er inngått samar- prosedyre siden 1992 er i hovedsak alt beid med andre aktører i bransjen for å ha gammelt høyspentnett rehabilitert. I tillegg tilgang til ekstra personell om det skulle er en rekke nyinvesteringer utført i forbin- oppstå langvarige feilsituasjoner.

Jan Egil Viken forbereder montasje av utstyr i mast. Foto: Bjørn Ivar Bergerud.

53 Det utføres årlig linjerydding i henhold til fastsatte ryddeplaner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Norges vassdrags- og energidirektorat overvåker årlig, at det utføres pålagte drifts- og vedlikeholdsoppgaver og at det er tilstrekkelig beredskapsopplegg med tanke på både kortsiktig og langsiktig strømutfall.

Øystein Foss Vold utfører kontrollmålinger. Det lokale eltilsyn (DLE) Som nettselskap er man pålagt å ha eget lokalt eltilsyn, som er en forlenget arm av DSB. Elverket er pålagt å utarbeide årlige tilsynsplaner med innhold i forhold til instruks gitt av DSB, som også krever at nettselskapene sender tertialrapporter gjennom året for å vise fremdriften i på- lagte kontrolloppgaver.

Måling av elforbruk Dette bildet fra Setskog viser hvilke påkjenninger lin- Justervesenet fører kontroll med målere jenettet kan bli utsett for når naturkreftene slipper som benyttes ute hos kundene for å være seg løs. sikre på at målerne holder de krav som er Foto: Birger Slupstad. bestemt av myndighetene. Høland og Set- skog Elverk var tidlig ute og innførte kontroll av el-målere i 2002. Noe senere kom myndighetene med krav om at alle nettselskapene måtte etablere kontrollordning med el-målere.

Avanserte målings- og styringssystemer (AMS) Det forberedes installering av fjernavleste målere hos kundene. Det vil bli enklere for Høland og Setskog Elverk har store deler av sitt forsy- kundene som da slipper å lese av sine må- ningsnett gjennom skogområder. Linjene er spesielt lere og sende målerstander til elverket. El- utsatt i forbindelse med sterk vind og snøbelastning. verket har hatt et pilotprosjekt gående for å Foto: Birger Slupstad. skaffe seg erfaring med denne type tekno-

54 Helikopter er et verdifullt hjelpemiddel ved linjerydding, linjebefaring og toppbefaring av høyspentmastene. Foto: Lene Malnes. logi. På grunn av at NVE ikke har kommet med kravspesifikasjon, om hvilke krav de vil stille til bransjen ved innføring av avanserte målings- og styringssystemer, har Hø- land og Setskog Elverk ventet med å sette i gang denne utbyggingen. Norges vassdrags- og energidirektorat har lovet å komme med krav til utstyr i løpet av 2011.

Idar Sørlie og Jan Egil Viken utfører arbeid under spenning (AUS) i forbindelse med høyspentarbeid. Det er en praktisk metode for å slippe utkobling mens arbeidet pågår. Høland og Setskog Elverk har flere ansatte med spesialkompetanse til å utføre denne type arbeid. Foto: Birger Slupstad.

Bønsdammen ligger ovenfor Lundsfoss Kraftstasjon som var et de første kraftverk som leverte strøm i Høland. Foto: Odd Langlie

55 Kraftomsetningen

øland og Setskog Elverk solgte sammen med bl.a. en meget god pris uten kraft til sluttbrukerne fra elverket at elverket brente sine bruer med tanke på ble etablert i 1919 og helt frem til 1. juli senere kraftsalg. Høland og Setskog Elverk 1998. Da etablerte elverket, sammen med hadde også en avtale med Akershus Kraft Akershus Kraft AS, Søndre Follo Energi AS som foretok anmelding og avregning AS, Nittedal Kraft AS og Eidsvoll Energi mot Statnett/Nord Pool, og en innsamling AS, kraftomsetningsselskapet Østkraft AS. av timeverdier hos de største kundene i el- Etter at kraftomsetningen ble konkur- verket. Det vil si de som hadde forbruk ranseutsatt gjennom Energiloven i 1991 over 400.000 kWh per år. Høland og Set- var det i de første årene stort sett nærings- skog Elverk var lojale overfor sine karante- drivende kunder som benyttet seg av de nebetingelser og solgte ikke strøm i karan- alternative tilbudene, men etter hvert opp- tenetiden. daget også husholdningskundene at det Ved årtusenskiftet var det omkring 20 kunne være penger å spare på å skifte kraft- kraftleverandører i Høland og Setskog El- leverandør. Samtidig opplevde en del kun- verks forsyningsområde, med Tindra A/S der at tilbudene ikke var så lukrative som som den dominerende i 2001. Året før først fremstilt, og at de faktisk tapte penger gikk Østkraft AS inn i selskapet Tindra på å bytte kraftleverandør. Det var – og er AS. Senere ble Tindra AS overdratt til Haf- fortsatt – både seriøse og useriøse aktører i slund Strøm AS. markedet, noe som gjør det vanskelig for Høland og Setskog Elverk etablerte et sluttbrukerne. faktureringssamarbeid med Akershus Høsten 1999 kjøpte Akershus Kraft AS Kraft når Østkraft AS ble dannet. ut de fire mindre eierne i Østkraft AS. Hø- Det gikk ut på at elverket fakturerte alle land og Setskog Elverk satt igjen med en Østkraft sine kunder i Høland og Setskog, brutto gevinst på 13,1 millioner kroner. slik at de fikk felles faktura på nett og kraft. Når det regner på presten så drypper det Dette samarbeidet ble videreført gjennom også på klokkeren. Årsmøtet fattet vedtak, Tindra AS og Hafslund Strøm AS. I 2003 etter innstilling fra styret, om at netto ge- var det ca. 40 kraftleverandører i elverkets vinst etter skatt på 10 millioner kroner forsyningsområde, med Hafslund Strøm skulle fordeles ut til nettkundene/ eierne AS som den dominerende. Det medført et- over en toårsperiode ut fra forbruket hos ter hvert et forholdsvis omfattende fakture- den enkelte kunde. Det lå også i salgsbetin- ringsarbeid for elverket. I utgangspunktet gelsene at elverket gjennom en karantene- skulle dette samarbeidet forenkle systemet, tid på fem år skulle avstå fra salg av kraft. men førte etter hvert til en del misforståel- Når Høland og Setskog Elverk valgte å sel- ser og misnøye blant kundene som stadig ge seg ut av Østkraft AS, så hang det kom med anmodninger og ønsker om at

56 Lene og Magne Malnes markedsfører elverket. Foto: Gro Nikolaisen.

Høland og Setskog Elverk skulle starte og solid produkt for kundene og at elver- kraftomsetning i egen regi. Da Høland og ket skulle ta relativt liten økonomisk Setskog Elverk følte de satt igjen med alt risiko. for liten fortjeneste på faktureringstjenes- ten i forhold til innsatsen, ble samarbeids- avtalen med Hafslund Strøm AS sagt opp i Nye samarbeidspartnere 2004. Etter at Høland og Setskog Elverk av- Med dette som utgangspunkt gikk admi- sluttet faktureringsarbeidet for Hafslund nistrasjonen ut på markedet for å finne en Strøm AS, ble det økt frustrasjon blant samarbeidspartner som innfridde de to kundene i elverkets forsyningsområde. kravene i størst mulig grad. Fjordkraft AS Nettkundene/ eierne i Høland og Setskog viste seg å være den leverandøren som lå Elverk anmodet administrasjonen i elver- nærmest opp mot forutsetningene for å ket om at de skulle starte kraftsalg igjen, starte kraftomsetning igjen. Dette selska- fordi de følte en større trygghet ved å kjøpe pet hadde allerede mange distrikts e-verk strøm hos det lokale elverket. Flere av kun- på sin kundeliste. Det var flere grunner til dene ga uttrykk for frustrasjon over at de at Fjordkraft AS ble valgt. En kraftallianse mistet oversikten hos de store leverandø- med 22 e-verk, der Fjordkraft AS deltok, rene, og at de ønsket nærhet til sin leveran- var et godt felles utgangspunkt å delta i når dør. en skulle være en liten kraftleverandør i et Styret i elverket tok hensyn til påtrykket konkurranseutsatt marked. Siden mai og besluttet å starte prosessen med å få eta- 2005 har Høland og Setskog Elverk omsatt blert kraftomsetning i regi av Høland og kraft i egen regi gjennom denne kraftalli- Setskog Elverk. Det var to viktige kriterier ansen, og betjener i dag omkring 73 % av som ble lagt til grunn: Levering av et trygt kundemassen i elverkets forsyningsområ-

57 de. Det viser hvor nødvendig og berettiget sikring mot høye strømpriser, og vil vanlig- det er å ha kraftomsetningen i lokal regi. vis ligge på fra ett til fire øre per kWh. Etter hvert som datateknologien utvi- Dersom den markedsbaserte gjennom- klet seg har omsetningen av elektrisk kraft snittsprisen, inkludert prispåslag blir høy- endret seg betraktelig. Nå kan en ved hjelp ere enn pristaket, blir kundens strømpris av data gå inn å sjekke kraftpriser hos de begrenses til det fastsatte pristaket med til- forskjellige leverandørene. Med noen tas- legg av risikokostnaden. Utenom GK tilbyr tetrykk kan man skifte kraftleverandør. Så Høland og Setskog Elverk både spotpris og enkelt er det i dag også for de som ønsker fastpris. Dersom kunden velger spotpris å få sin kraft levert av Høland og Setskog må han selv bære risikoen ved store varia- Elverk. Det man skal være klar over er at sjoner i kraftprisene. Høland og Setskog Høland og Setskog Elverk ikke står oppført Elverk er på offensiven når det gjelder kraf- på Konkurransetilsynets liste, fordi elver- tomsetning og henter stadig nye markeds- ket ikke har sammenlignbare produkter andeler i eget forsyningsområde. Også en som er grunnlaget for å ligge på listen. Det- del kunder fra Aurskog har oppdaget at te gjelder også mange andre e-verk. det er lønnsomt og god service ved å kjøpe Høland og Setskog Elverk har åpnet kraft av Høland og Setskog Elverk. opp for å selge kraft i nabo e-verkenes om- Konsesjon for kraftomsetning har elver- råder. Det vil si i Østfold, Akershus og He- ket frem til 1. januar 2015. Det er Norges demark fylker. De som bor i disse fylkene vassdrags- og energiverk som tildeler konse- kan bestille kraft av Høland og Setskog El- sjoner. verk. Hytteeiere fra Aurskog-Høland som har hytter i disse fylkene, bør merke seg at de nå har mulighet til å kjøpe kraft av Hø- Kundeundersøkelse land og Setskog Elverk. Intensjonen er å markedsføre dette krafttilbudet sterkere i I forbindelse med start av kraftsalg og sam- fremtiden. arbeidet med 22 andre e-verk, foretas hvert år en kundeundersøkelse blant kraftkun- dene. Det blir plukket ut ca. 250 tilfeldige Garantikraft kunder som mottar et brev med spørsmål om hvordan de opplever Høland og Set- Høland og Setskog Elverk har satset på Ga- skog Elverk på forskjellige områder. rantikraft (GK) som hovedprodukt, på lin- Det gis mange positive tilbakemeldin- je med de andre alliansepartnerne, og an- ger. som det settes pris på. befaler dette overfor sine kunder. GK gjør Alle elverkene i Kraftalliansen skal gjen- at kunden slipper å vente på at strømpri- nomføre samme undersøkelse, med sam- sen skal settes ned. Når markedsprisen på me spørsmål og svarene blir målt opp mot kraft faller, skjer dette automatisk også hverandre. Høland og Setskog Elverk har i med kraftprisen til GK-kundene. Konsep- de fem årene de har vært med i Kraftallian- tet GK gir kunden normalt lave sommer- sen, scoret svært høyt og vært på topp fire priser og trygghet mot ekstreme høye vin- ganger. Det viser at kundene er fornøyd terpriser. I praksis betyr det at kunden med hvordan det drives i Høland og Set- betaler en markedsbasert gjennomsnitts- skog Elverk. pris per måned, med påslag til elverket samt risikokostnaden. Det siste er en for-

58 Sikrer strømforsyningen til Rømskog kommune

lektrisitetsforsyningen til Rømskog verk var fremsynte idet linjen til Hallangen var sårbar da kommunen hadde bare ble så godt dimensjonert, at den med for- en forsyningslinje å stole på. Det var linjen del også kunne betjene strømkunder i som kom fra Ørje til Rømskog gjennom Rømskog. Allerede i 2005 var en avtale lange skogstrekninger over Rødnes fjellet. mellom Høland og Setskog Elverk og For- Det var utbyggingen av Hallangen hyttefelt tum Nett AS på plass, slik at Rømskog i Setskog som førte til et nærmere samar- kommune kunne benytte ledig kapasitet i beid mellom Høland og Setskog Elverk og Høland og Setskog Elverks distribusjons- Fortum Nett AS i Østfold. Rømskog kom- nett. mune øynet en bedre strømforsyning der Idet Høland og Setskog Elverk fremfør- linjen til Hallangen kunne forlenges til te høyspent til Rømskog, betydde det at grensekommunen. Høland og Setskog El- kommunen fikk tosidig strømforsyning

Hyttefeltet ved Vortungen i Rømskog forsynes med kraft fra linjenett fremført av Høland og Setskog Elverk be- stilt av Fortum Distribution AS. Foto: Odd Langlie.

59 slik at de ble langt mindre sårbare i forhold rer nye frukter. I 2007 ble Høland og Set- til feilsituasjoner i uvær med tanke på bl.a. skog Elverk engasjert av Fortum Nett AS vind, snølast og tordenvær. Under feilsitu- til å bygge ut strømforsyningen til Spaho- asjoner med skade på høyspentlinjen over tellet og et nytt hyttefelt ved Vortungen. Rødenesfjellet kunne det ofte være svært Dette var første oppdraget utenfor eget lange strømstanser som rammet Rømskog. konsesjonsområde, og var en positiv opple- Med dagens forsyningsnett er de mindre velse for de involverte. sårbare. Økt kapasitet på strømforsynin- I samarbeid med Rømskog kommune gen til Rømskog åpnet også opp for mulig- og Fortum Nett AS etablerte Høland og heter til nyetableringer innen næringsliv, Setskog Elverk også fiber inn til Rømskog, bolig og hytteutvikling i kommunen. for å legge til rette for internettjenester til Det gode samarbeidet mellom Høland kommunen, næringslivet og beboerne i og Setskog Elverk og Fortum Nett AS bæ- kommunen.

Spahotellet på Rømskog er en ny tilvekst for turistnæringen i Rømskog.

60 Gode HMS rutiner gir lavt sykefravær

edelsen i Høland og Setskog Elverk Høland og Setskog Elverk var en av de har lagt stor vekt på gjennomførin- første bedrifter som ble medlem av Aur- gen av HMS, og har som en av sine målset- skog-Høland bedriftshelsetjeneste. Ledel- tinger å skape stor trivsel på arbeidsplassen i elverket ønsket ikke bare å tilfreds- sen. Det har slått så godt an at stille myndighetenes krav, men la opp til sykefraværsprosenten gjennom mange år en praksis langt ut over det lovbestemte. har vært lav ved bedriften. I 2009 var syke- Uten at det var lovpålagt det ble det opp- fraværsprosenten på to prosent, men har rettet et eget arbeidsmiljøutvalg. Gjennom også til tider vært lavere. Siden lavt sykefra- årlige medarbeidersamtaler og arbeidsmil- vær hører med til bedriftens viktige målset- jøundersøkelser er således viktige tiltak på tinger er det ekstra gledelig at den hører plass. med blant de beste i Aurskog-Høland på Administrasjonen har således en fin dia- dette område. log med sine ansatte.

Tillitsvalgt Jan Egil Viken, elverksjef Odd Langlie, økonomi- og administrasjonssjef Lene Malnes og energimon- tør Dan Sammerud har som målsetting å skape trivsel på arbeidsplassen. Foto: Bjørn Ivar Bergerud

61 De ansatte legger ikke skjul på at de tri- det og muligheter for skiturer på bedrif- ves på jobben og at de er meget godt for- tens hytte på Hafjell er også et ledd i prak- nøyd med ledelsen og sin arbeidsgiver. tiseringen av HMS. Hvis de hangler litt en dag kommer de på Et annet vektig ledd i dette samarbeidet jobb likevel. Terskelen for å melde forfall er toveis informasjon og delegering av opp- er høy. Den enkelte vet at andre må utføre gaver og ansvar. Det virker inspirerende oppgaven eller må skuffe kundene hvis de fordi det gir den enkelte mulighet til å utvi- ikke er på plass. Arbeidsmoralen er høy kle sine kunnskaper og ferdigheter, og gir som følge av samvittighet, trivsel og en ut- god selvfølelse og glede av å virke i et felles- fordrende jobb. skap. Også utenom arbeidstid er forholdene Denne positive innstillingen hos den lagt til rette for et godt sosialt miljø. Det enkelte arbeidstaker fører til at de utfører arrangeres bowlingkvelder, akedager og an- en god jobb til glede for kundene og bedre godt besøkte sammenkomster som fø- driften selv. En gjennomsnittlig ansienni- rer til at det blir en fin sammensveiset ar- tetstid på 20,7 år er et godt barometer på at beidsstokk. de ansatte trives på arbeidsplassen. Trimrom i kjelleren, frukt på spisebor-

Sykkelgruppa trener sammen to ganger i uka. Fra venstre: Thor Gadderud, Magne Sammerud, Magne Malnes, Erik Solberg, Bjørn Ingar Sønsthagen og Birger Slupstad.

62 Store utbygginger de 10 siste år

e 10 siste årene har vært preget av store utbygginger i forsyningsområ- det. Dette har medført en betydelig innsats innen planlegging, prosjektledelse og gjen- nomføring. Takket være god likviditet har dette vært mulig å gjennomføre uten låne- finansiering. Det er i 10 års perioden 1999–2009 investert omkring 72 millioner kroner i høy- og lavspentnettet.

1999 Det ble gjennomført rehabiliteringer og nyinvesteringer for ca 3,5 millioner kroner. Nyinvesteringen ble i vesentlig grad benyttet til nybygg og rehabilitering av elverkets lager- og administrasjonsbygg på Løken. Li- kedan ble det satset på anlegg i Festnings- åsen på Bjørkelangen, S. Høland syke- og aldershjem og Engerfeltet på Mo. Jan Egil Viken henger høyt oppe i lufta ved monte- ringsarbeid i ny mast. 2000 Foto. Bjørn Ivar Bergerud. Totalt investert ca 4,3 millioner kroner på Ulvehaugen boligfelt, Løken, Bekkevold boligfelt Bjørkelangen og Vestrengåsen på 2002 Mo. Investering 3,6 millioner kroner ved ny nettstasjon i Hemnes og Momoen, høys- pent kabelanlegg i Løken sentrum. Videre 2001 er det satset på høyspent kabelanlegg til Investering på 3,4 millioner kroner ved Bjørkelangen Renseanlegg og høyspent ka- fortsettelse på Ulvehaugen. Strekningen belanlegg fra Bjørkelangen videregående Holterhagen – Fosser gård, Bisonbygget på skole gjennom Borgenfeltet frem til Bliks- Bjørkelangen og avgrening på Kinderslund rud Industrifelt. Også lavspentnettet er for- i S. Høland. sterket innenfor denne summen.

63 2003 Ekstreme vindbyger feide ned tusenvis av kubikkmeter tømmer i skogene i forsy- I dette året ble det tatt et stort løft med en ningsområdet med strømutfall som resul- investering på 6,2 millioner kroner. De tat. En kjempeinnsats fra de ansatte og områder som ble tilgodesett var høyspent innleide linjeryddere førte til at alle høy- kabelanlegg og ny nettstasjon på Butjern- spentlinjer var intakte på lørdag ettermid- kollen i Setskog. Likedan ble det lagt høy- dag. Omkring 100 fastboende berørte kun- spent kabel til Bjørkelangen renseanlegg der fikk strømmen tilbake neste dag. og Renor på Holtermoen ved Bjørkelan- Elverkets ansatte fikk mye og velfortjent gen. Høypsentnettet på strekningen Heste- ros for innsatsen. sund–Bolstad i Setskog og strekningen Sletner–Vika på Momoen og Hafstein– Bråte og høyspent luft til nettstasjon ved 2004 Bekken i Hemnes hørte med til oppgavene i et aktivt år. Nok et nytt rekordaktig investeringsår fulg- Elverket fikk en ekstra stor belastning te med hele 10,2 millioner kroner. Det utenom investeringene dette året. Natt til gikk til nytt høyspentanlegg til Store Lang- lørdag 6. desember fikk man til gangs føle sjø vannverk. Bjørkelangen renseanlegg naturkreftenes herjinger. fikk på ny nyte godt av investeringer. Like-

Jan Egil Viken instruerer lærling Fredrik Bangshaug hvor viktig det er at sikkerhetsreglene følges nøye. Foto: Bjørn Ivar Bergerud.

64 Strømtilførsel til Hallangen hyttefelt var opptakten til at Rømskog også fikk strømforsyning fra Høland og Set- skog Elverk. Foto: Odd Langlie dan med strekningen Sletner–Vika på Mo, På lavspentsektoren skjedde det også Bråte øst på Hemnes. Bjørkelangen syke- mye ved Bråte Øst, Holm–Daltorp i S. Hø- hjem trengte også ny strømtilførsel. Det land, Bekkeva, Brøtmeth, Naddum og Tuf- samme med Skullerudåsen, Løken sen- ten. Det ble ført en 1000V linje til Botner- trum–Høland stadion og Kinnestadfeltet i sætra. På Bjørkelangen ble nettet utbedret Setskog. ved Burholvaet og Trandem. Et nytt stort På lavspentsektoren ble det i forbindelse prosjekt var Hallangen hyttefelt i Setskog. med bredbåndsamarbeidet satset på fiber- Med til investeringene dette året hører 2 kabel til telefonsentralene og en del større mill kroner til transportmidler, inventar/ kunder fikk også bredbåndtilknytning. EDB, målere, bygg og bredbånd. Nå er det Varmeanlegg på Bjørkelangen ble også eta- også ført frem, fibelkabel til de fleste tele- blert. fonsentralene i forsyningsområdet.

2005 2006 Den aktive utbyggingen av nettet ble fulgt Dette ble også et betydelig investeringsår opp med store investeringer også dette året med 9,2 millioner kroner. Høyspent luft- med 10,6 millioner kroner. strekk Kollerud–Salstroken og avgrening Nå ble høyspentnettet på Bråte Øst, til Lykkja. Det ble lagt ned lange strekk Kollerud–Salstroken i S. Høland priori- med jordkabel ved S. Høland kapell Kol- tert. På Bjørkelangen ble det lagt ned bety- lerud i S. Høland. Strekningen Eidsver- delig kapital i høyspentanlegget ved Bur- ket–Eidslia fikk også jordkabel. Det sam- holvaet, Einerhaugen, Burholhagen 1 og me med Løken eldresenter–Stela. I S. Kjelle–Eidsverket. Høland ble det lagt jordkabel ved Greppe-

65 Tabellen over investeringer viser at i perioden 2004–2007 hadde man de største uttellingene.

rud sag, Hemnes sag – Torphagen, Krogh 2008 og Basmoen. I samarbeid med Fortum Distribution Det ble investert for 6,3 millioner kroner. A/S ble det lagt høyspent på strekningen Investeringene omfattet blant annet: Ny Hallangen–Rømskog. strømforsyning til basestatsjon på Skrem- Det ble lagt mye lavspent i forsynings- tjernhøgda i Setskog, ny nettstasjon med området. Kinnestad boligfelt, Hallangen kabelanlegg til Sagåsen hyttefelt, Strømfor- hyttefelt, Nyenga, Høylund, Vetlerud, Fu- syning til Bliksrud Næringsområde og re- rulund, Festningsåsen, Toensveien, Hal- habilitering av høyspentlinja Snarholt– vorsrud og Furuveien på Borgenfeltet. Røyrvikenga. Også dette året er det tilført transportmidler, bredbånd og målere for 1,6 millioner kroner. 2009 Det ble investert for 5,8 millioner kroner. 2007 Investeringene omfattet blant annet: Strømforsyning til Bjørkelangen Park og Det ble investert for 8,5 millioner kroner. start på rehabilitering av høyspentlinja Investeringen omfattet blant annet: Reha- Fossum–Kolstad. bilitering av høyspentlinja Bøensdammen – Røyrvikenga, og kabelanlegg i Festnings- åsen II på Bjørkelangen.

66 Utbygging av fiber-bredbånd

2004 ønsket Aurskog-Høland kom- dette ga muligheter til kommersiell drift av mune (AHK) å knytte sine kommu- fibernettet. nale virksomheter opp mot Rådhuset på Parallelt med samarbeidsplanen med Bjørkelangen. Det ble opprettet et inter- AHK, ble det sett på hvilken nytteverdi kommunalt samarbeid med tanke på eta- dette kunne gi HSE, ved at det ble etablert blering av fiber bl.a. til AHK. fiberkabler på deler av linjenettet. Ved eta- For at prosjektet kunne realiseres treng- blering av fiber så en muligheter til leve- tes det fremføringsveier for fiberkabler. El- ranse av bredbåndstjenester til befolknin- verkene var da aktuelle samarbeidspartne- gen rundt om i kommunen. HSE besluttet, re. Høland og Setskog Elverk (HSE) deltok sammen med Innovasjon AS (datafirma i møter med AHK, Rømskog kommune og med hovedkontor på Bjørkelangen) å eta- Hafslund Nett AS. På det tidspunktet var blere bredbåndselskapet Romerike Bred- det praktisk talt ingen bredbåndstilbud til bånd AS (RBB). Romerike Bredbånd er et befolkningen i ovennevnte kommuner. aksjeselskap som eies av Høland og Set- Henvendelsen fra AHK ble fremlagt i skog Elverk med 70 % og Innovasjon AS, HSE’s styre, som hadde en positiv holdning til å finne frem til en samarbeidsløs- ning. Forutsetningen var at løsningen kunne gi en vinn–vinn situasjon som slo positivt ut for HSE. Linjenettet til HSE og Hafslund Nett AS ble stilt til disposisjon for fremfø- ring av fiberkabel gjennom AHK, og frem til kommunens virksomheter fra syd til nord. AHK fikk offentlige midler til stam- veien (fiber gjennom AHK) som de bekostet. HSE fikk eierskapet til le- Hans Kristian Studsrud, sammen med sine tre sønner Henrik, Sander og dige fibrer som ikke ble Kristian, får demonstrert hvordan Frode Høgenes skjøter fiberkabel. benyttet av AHK, slik at Foto: Gro Nikolaisen.

67 Bjørkelangen med 30 %. Elverket benytter skog-Høland, leide kobberlinjer fra Tele- linjenettet og kabelgrøfter til fremføring av nor, for så å kunne tilby bredbåndstjenester fiberkabler. Det gir en bedre utnyttelse av til sluttbrukerne. Det er også fremført fiber investeringene i infrastrukturen. direkte frem til enkelte sluttbrukere (næ- ringskunder) som har behov for stor kapa- Romerike Bredbånd har ansvaret for sitet. I forhold til etablert samarbeid med bredbåndstjenester til sluttbrukerne, mens Fortum Nett AS om strømforsyning til HSE har ansvaret for fiberkablene som Rømskog, har HSE i samarbeid med Røm- strekkes på elverkets linjenett eller legges skog kommune også etablert fiber frem til ned i kabelgrøfter som etableres i forbin- denne kommunen. delse med bolig- og næringsområder. Fiberetableringen og RBB har vært – og Høland og Setskog Elverk etablerte fi- er – gode bidragsytere til verdiskapning og berkabel frem til telefonsentralene i Aur- positiv resultatutvikling for HSE.

Blåsing av fiber. Birger Slupstad styrer blåseprosessen med assistanse av Hallgeir Olsen (tv) og Idar Sørlie.

68 Andre virksomhetsområder

sterne og interne rammevilkår blir endret. henhold til formålsparagrafen skal Flere everk har blitt tvunget til å legge inn Høland og Setskog Elverk i tillegg til årene på grunn av først og fremst økono- å sørge for en sikker og rasjonell energidis- miske forhold. Små elverk som bedriver tribusjon til lavest mulig kostnad, også til- kun nett viser ofte svært høy nettleie. by relevante produkter og tjenester. Ved å ha flere bein å stå på, får de an- De styrende organer har besluttet at el- satte en mer interessant arbeidssituasjon verket skal bedrive virksomhetsområder som igjen bidrar til å beholde kompetente som er relevante. Selv om all forretnings- medarbeidere. Det er – og kommer til å bli virksomhet kan medføre risiko, kan den – en enda større kamp om arbeidskraften i største risikoen kanskje være å sitte i ro der årene fremover. Dette begynner allerede å en forutsetter at verden ikke endrer seg. bli merkbart. Det har mange fått erfare, fordi både ek-

Høland og Setskog Elverk satser på å markedsføre seg blant annet på messer. Dette bildet er fra næringslivsmes- sen i Aurskog. Foto: Gro Nikolaisen.

69 Kraftomsetning I forbindelse med Bjørkelange Torg er Hø- land og Setskog Elverk blitt engasjert til å Kraftomsetning er bedrevet i hele elverkets levere varme og kjøling til det nye forret- historie bortsett fra et avbrekk på seks - sju ningssenteret i Bjørkelangen. Det inngås år, jfr. informasjon under avsnittet kraft- avtale mellom elverket og leverandøren av omsetning. Det er utarbeidet et risikodo- anlegget, som skal stå som driftsansvarlig kument for å belyse risikoaspektet ved kraf- med døgnkontinuerlig overvåkning av var- tomsetningen, og det er utarbeidet rutiner me- og kjøleanlegget. og tiltak for å redusere risikoen til en restri- siko som en kan leve med. Styret har vært involvert i denne prosessen. Kartverkstjenester/ prosjektering Varmepumper Da Høland og Setskog Elverk har god kom- I 2007 startet Høland og Setskog Elverk petanse innen kartverktjenester og prosjek- med salg av varmepumper luft til luft. Det tering av distribusjonsnett, benyttes denne har vært stor etterspørsel fra kunder for å kompetansen til salg av tjenester til utbyg- få installert dette produktet, som bidrar til gingsaktører innen høyspent distribusjons- å redusere energikostnadene. De fleste nett. Det selges også rene kartverkstjenes- opplever også et bedre inneklima ved bruk ter til private og offentlige kunder. Utstyr av varmepumpe. som elverket benytter i egen regi får dermed en bedre utnyttelsesgrad, og gir god inntjening. Varmeleveranse

I 2003 ble det inngått en avtale mellom Øvrige tjenester Aurskog-Høland kommune og Høland og Setskog Elverk om å etablere et nærvarme- Øvrige tjenester er en samlepott der bl.a. anlegg for levering av varme og varmt tap- veibelysning, jobb for vegvesenet, kommu- pevann i Bjørkelangen sykehjem og Råd- nen og private oppdrag kommer inn. Disse huset i Bjørkelangen. Det ble boret tjenestene er relevante i forhold til andre brønner og benyttet varmepumper i for- virksomhetsområder. bindelse med utnyttelse av jordvarmen. Dette er kjent teknologi som benyttes både Ovennevnte virksomhetsområder har vært til næringsbygg og privatboliger i Norge. gode bidragsytere til økonomiske resulta- Ved at Høland og Setskog Elverk engasjer- ter som har påvirket subsidiering av nett- te seg i prosjektet klarte man å få ut til- leien og styrking av egenkapitalen. skudd fra Enova som økonomisk støtte til Samtidig er det dekket et behov som et- anlegget. Målsettingen med dette anlegget terspørres av nettkundene/eiere. er at Aurskog-Høland kommune kjøper tilbake anlegget med siste delbetaling høsten 2012. Elverket har skaffet seg verdifull kompetanse gjennom driften av dette anlegget.

70 90-års jubileum – åpen dag 5. september 2009

øland og Setskog Elverk kunne i Omkring 200 gjester skrev seg inn i gjest- 2009 feire 90-års jubileum. Det ble boka, noe administrasjon og ansatte var markert med en «åpen dag» 5. september svært fornøyd med. Alle besøkende var 2009. med på trekning av en Panasonic varme- Det ble satt ned en arbeidsgruppe som pumpe. Den heldige vinneren av varme- jobbet med arrangementet lang tid i for- pumpa ble Roar Stokkebæk fra Momoen. kant. Alle ansatte stilte seg til disposisjon Qiuz/gjettekonkurranse, åpen adminis- den dagen og alle hadde sine spesialfelt trasjon og lagerbygg, stolpeklatring, utstil- hvor de skulle vise frem noen av sine dag- ling av alle kjøretøyer, stolpegraving, om- lige arbeidsoppgaver. visning i trafo stasjonen, fiberblåsing og Invitasjon ble sendt til alle kunder/eiere kartverk var noe av det som ble vist frem. om besøk ved administrasjonsbygget på Stolpeklatring og en tur i liften var popu- Løken. Det var lagt opp til aktiviteter for lære aktiviteter blant barn. store og små. Spenningen var stor om hvor Leikvin sto for grilling og servering av mange som ville komme denne dagen. mat og drikke.

Jan Egil Viken demonstrerer bruk av lift for Ruben Tuverud Jensen. Foto: Gro Nikolaisen.

71 Høland og Setskog Elverk har etter hvert utvidet lokalitetene, slik at de i dag har en betydelig bygningsmasse på Løken. Foto: Gro Nikolaisen.

72 Nødvendig vedtektsendring

en nye Energiloven la grunnlaget for For å presisere hva styret mener i denne endring av driften i e-verkene i Nor- forbindelse ble det lagt frem forslag til jus- ge. Nett, kraft og øvrig virksomhet i selska- terte vedtekter i årsmøtet 2007, der bl.a. pene skulle skilles i egne virksomhetsområ- «relevante produkter og tjenester» frem- der. gikk i klartekst. I forslaget var det også tatt Høland og Setskog Elverks vedtekter av hensyn til «Samvirkeloven» som lå til god- 25. mai 1994, med endringer av 29. juni kjennelse hos sentrale myndigheter. 1998, omfatter de formål som eierskapet Under behandling av vedtektsforslaget har bestemt. Et av punktene i formålet er å fremkom det bl.a. synspunkter på at forsla- tilby «relevante produkter og tjenester». get til endringer burde vært kommentert

I forbindelse med forslag til vedtektsendringer ble det holdt to arbeidsmøter. Dette bildet er fra arbeidsmøte på Hemnes. Foto: Lene Malnes.

73 sammen med utsendelsen av vedtektsfor- Umiddelbart etter årsmøtet 2010 ble slaget, og det ble foreslått å legge frem et det informert om Samvirkeloven, og det nytt vedtektsforslag til behandling på et se- arbeidet som er gjort så langt i forbindelse nere tidspunkt. med forslag til vedtekter for Høland og Set- Under avstemmingen ble styrets forslag skog Elverk. KS-advokat Hanne Torkelsen til vedtekter forkastet. informerte om selve Samvirkeloven og styrets nestleder, May Britt Fjellstad, la frem forslaget til vedtekter. Det fremkom syns- Samvirkeloven punkter til forslaget, spesielt formålspara- grafen, der det var ønske om justeringer i Samvirkeloven ble gjort gjeldende fra 1. ja- tekstforslaget. Forslaget fra eierne tok sty- nuar 2008, og har fått konsekvens for el- ret med seg i det videre arbeidet. Endelig verket som må organiseres som et Samvir- forslag til vedtekter forelå høsten 2010, og keforetak (SA) senest 31.12.2012. Det er ble lagt ut på elverkets hjemmeside. Forsla- lagt opp til en overgangsordning på fem år. get ble sendt til alle eierne av elverket, i god Elverkets vedtekter må tilpasses Samvirke- tid før endelig realitetsbehandling i årsmø- loven. Allerede høsten 2008 satte elverket i tet 2011. Der ble forslaget vedtatt. gang prosessen med å legge frem forslag til Hensikten med vedtektsendringene er å endringer av sine vedtekter. Styret har i tilpasse seg Samvirkeloven, få formulert samarbeid med en advokat gjennomgått vedtektene slik at de tar vare på dagens so- elverkets nåværende vedtekter i forhold til lide driftsmønster og samtidig skal vedtek- Samvirkeloven, og utarbeidet et utkast til tene være fremtidsrettet. I Samvirkeloven nye vedtekter som er i samsvar med de nye er det krav om at virksomhetens navn viser kravene. I løpet av januar 2010 ble det selskapsformen, slik at det i fremtiden blir holdt informasjonsmøter på Hemnes og «Høland og Setskog Elverk SA». Bjørkelangen, som var åpne for alle eierne Samvirkeloven er bare en del av de re- av elverket. Hensikten med møtene var at gler som Høland og Setskog Elverk drives utkastet til nye vedtekter kunne bli gjen- etter. Driften av e-verk i Norge er strengt nomdiskutert i arbeidsgrupper, slik at man regulert og grundig fulgt opp av Norges kunne få en så åpen og demokratisk pro- vassdrags- og energidirektorat, Direktora- sess som mulig. Styret ønsket å vektlegge tet for samfunnssikkerhet og beredskap, eiernes innspill i arbeidet med vedtektsfor- Konkurransetilsynet og flere andre kon- slaget, før det legges frem til realitetsbe- trollerende organer. Med en så streng over- handling i årsmøte. våking av driften settes det derfor begrens- Et av de mest sentrale spørsmålene som ninger for elverkets handlefrihet. tas opp i forbindelse med endring av vedtektene er formålsparagrafen som i gjeldende vedtekter har denne ordlyd: «Elver- kets formål er å sørge for en sikker og rasjonell energidistribusjon til lavest mulig kostnad, og å tilby relevante produkter og tjenester».

74 Planer og investeringer 2010–2024

øland og Setskog Elverk har et lav- ne vil gå til å bygge om luftlinjer til nye spentnett som er i ferd med å el- luftlinjer og jordkabelanlegg. Det siste for- des, og det må man ta hensyn til i den trinnsvis i tettbebyggelser. Man regner med fremtidige planlegging og investering. Sty- å bruke 2,5–3 mill kroner til dette formålet ret har således utarbeidet en omfattende i året frem til ca. 2024. investeringsplan for å rehabilitere lednings- Det er beregnet å benytte omkring 7,5 nettet. For perioden 2010–2024 er det be- millioner kroner til gjenstående rehabilite- regnet å bruke omkring 81 millioner 2009 ring av det høyspente luftnettet, nedbyg- kroner til dette arbeidet. ging av transformatorplattformer og utskif- Ikke mindre enn 40 millioner kroner er ting av høyspentkabler forlagt i 1970 årene. beregnet til en gjennomgripende oppdate- Når det gjelder veibelysning må man ha ring av lavspentnettet. Mye av disse penge- en dialog med Aurskog-Høland kommune.

Styre er meget opptatt av planer og investeringer. Med jevne mellomrom er styret ute på befaringer for å ble kjent med linjenettet i forsyningsområdet. Fra venstre: Styreleder Svein Brokke, Per Lorentzen, Hallgeir Olsen, Birger Slupstad, Barbra Glende, May Britt Fjellstad, sjåføren, Halvor Børresen, Gro Nikolaisen og Lene Malnes. Foto: Odd Langlie.

75 Her må det tas et valg om hvordan man kommunikasjon, det såkalte «avanserte ønsker denne tjenesten løst, hvorvidt elver- måle- og styringssystemer» (AMS) medføre. ket eller andre skal forestå dette, og om Det vil bety at nettkundene slipper å lese veibelysningen skal integreres i fremfø- av sin måler, da dette vil gå automatisk. ringstraseer som etableres når lavspentnett Kostnadene med dette pålegget er beregnet blir rehabilitert. til ca. 10 millioner kroner. Elverket er inn- Ellers anslås en investering på neste 10 stilt på å få dette systemet på plass hos alle millioner kroner til utvikling av boligområ- nettkunder innenfor fristen 1. januar der, omkring 5 millioner kroner til næ- 2018. Prosessen vil bli satt i gang så snart ringsområder og anslagsvis 2,5 millioner NVE har bestemt seg for en endelig krav- kroner til hytteområder. Dette er løse an- spesifikasjon. Elverket er i utgangspunktet slag. Markedet kan endre seg hurtig slik at innstilt på at denne kostnaden skal skje investeringsbehovet kan bli høyere. uten å belaste kundene ved å bruke midler Når denne investeringsperioden er slutt av kapitalbeholdningen. Dette er igjen et i 2025 vil tiden være moden for å skifte ut eksempel på hvilken betydning det er å ha deler av det eldste høyspentnettet. bygd opp en solid kapitalbeholdning. Et kapitalkrevende løft vil også de nye NVE har også bestemt at det ikke lenger bestemmelsene om innføring av toveis- er tillatt med felles måling av kraftforbruk.

Fra venstre: Fredrik Bangshaug, Jan Egil Viken og Ole Jørgen Bernhus er fornøyd med den spesialutstyrte las- tebilen. Foto: Birger Slupstad.

76 Tabellen viser kapitalbehov ved fremtidige rehabiliteringer og estemerte nyinnvesteringer.

Dette vil få betydning for boligsameie og evig rundgang hvor det kan være nødven- borettslag som har etablert felles måling. dig med spesielt tunge kapitalkrevende løft Alle boenheter skal ha egen måler med inniblant. Derfor må man hele tiden for- kundeforhold til nettselskapet. berede seg på å bygge opp nødvendig kapi- Målsettingen er hele tiden å ha sikker tal for å møte utfordringene. Elverket nyter strømforsyning. Investeringssyklusen er en nå frukter av sin verdifulle kapitalbase.

77 Hedrede personer i 10 års perioden

øland og Setskog Elverk har også Heier 25 år ved elverket. Innsatsen ble på- de 10 siste årene fortsatt å føre en skjønnet med gullklokke. god personalpolitikk og satt pris på sine I 2004 var Idar Sørlie gjenstand for ny ansatte. Derfor er det flere ved elverket oppmerksomhet etter 30 år ved elverket. som gjennom årene har mottatt gaver og Han ble overrakt Selskapet for Norges Vels utmerkelser. medalje for sammenhengende innsats i 30 Ved 80 års jubileet i 1999 ble Arne år. Langseth og Kjell Sætra hedret med Selska- I 2007 ble Birger Slupstad og Bjørn In- pet for Norges Vels medalje for 30 års inn- gar Sønsthagen hedret med gullklokke for sats for elverket, mens Finn Heier ble he- 25 års tjeneste. dret for 20 års innsats (desember 1998) for I 2008 ble Jan Helge Fjeld og Finn Hei- elverket. er hedret etter 30 år ved elverket. I 2000 ble Arne Ransberg og Idar Sørli I 2009 ble Arne Langseth, Kjell Sæthra tildelt gullur for 25 års ansettelse ved elver- og Odd Langlie hedret etter 40 år ved el- ket. verket. (Langlie har tre års virksomhet i I løpet av 2002 er fire ansatte hyllet for tidligere Setskog elverk) lang tjenestetid. Birger Slupstad og Bjørn Ingar Sønsthagen ble hedret for 20 års tje- Styreledere i Elverket de 10 siste år. neste, mens Magne Malnes og Odd Lan- Kjell Høilund 1999–2000 glie ble tildelt Selskapet for Norges Vels Nils Mageli 2000–2003 medalje for 30 års sammenhengende tje- Per Finden 2004–2007 neste. Svein Brokke 2008 – I 2003 hadde Jan Helge Fjeld og Finn

78 Jan Helge Fjeld (t.v.) og Finn Heier (t.h.) ble hedret med gullklokke for 25-års ansettelse i Høland og Setskog Elverk. I midten, styreleder Per Finden.

Odd Langlie og Magne Malnes ble hedret med Norges Vel’s medalje for 30-års ansettelse i Høland og Setskog Elverk. Bjørn Ingar Sønsthagen ble hedret for 20-års ansettelse i Høland og Setskog Elverk. Fra v.: Magne Malnes, Bjørn Ingar Sønsthagen, Odd Langlie og styreleder Nils E. Mageli.

79 Bjørn Ingar Sønsthagen (i midten) og Birger Slupstad (t.h.) ble hedret med gullklokke for 25-års ansettelse i Høland og Setskog Elverk. T.v., styreleder Per Finden.