Kapittel XI ETTERKRIGSTID OG GJENOPPBYGGING

En ny hverdag hånd, selv måtte ta opp sine erstatnings­ De første år etter 1945 var preget av krav.3 Det kan bemerkes at Erstatningsdirek­ krigs­­oppgjør, krisetiltak, rasjonering toratet på slutten av 1947 hadde fått inn og gjen­oppbygging.­ Også i Rømskog 89,5 millioner kroner fra dømte lands­ var det arrestasjoner, og noen av de ble svikere, og hadde selv brukt 7,2 millioner dømt til straffarbeid i opptil seks år. De kroner til administrasjon.4 so­net i arbeidsleire på Bjørkelangen og Kommunen var mest opptatt av den ma­ Havn­ås i Trøgstad. terielle situasjon. Det var her som el­lers i Krigsoppgjøret innebar også utbedring landet stor varemangel, og sen­trale myn­ av skader, fjer­ning av piggtrådsperringer dig­heter innførte en rekke bestem­melser og registrering av falne. Ifølge kommunens og forordninger som gjaldt materiell, mat gjennomgang had­de bygda hverken falne el- og brensel. Rømskog ble på linje med an­ ler graver etter tyske soldater.1 Medlemmer dre skogrike kommuner pålagt å levere av hjemme­styr­kene fikk for sin innsats et- ved til Oslo. I flere år etter krigen var det tergitt skatt. En kommunal nemnd ble ned- ra­sjonering på olje og bensin, og ved var satt for å be­handle krigsskadesaker, og den eneste brensel. Rømskogs tømmerkvantum var i virksomhet helt til slutten av 1950-åra. var i 1945 26 000 kubikkmeter, og på nyåret Ikke mange krav ble fremsatt, og resultatet 1946 var det hugget en tredjedel av denne var som regel avslag for dem som søkte om mengden. Vedhogsten var da slutt, fordi erstatning. Våren 1948 søkte for eksempel den lange transporten førte til at veden ble tre personer om å få dekket tap og verdifor- for dyr. Bygdas skogeiere fikk dermed hel- ringelse på motorsykler, og skade og tyveri ler ingen særlig fortjeneste av leveransene. av innbo. Ingen av søknadene ble innvilget.2 Vedhuggingen var nærmest å regne som et Flere statlige bestemmelser var rigide og kulturarbeid, en opprydding i skogene. For bidro til tidkrevende, byråkratiske uklarhe­ øvrig var forstmester og ordfører Ole Jakob ter. Et slikt eksempel var erstatningskravet Skattum svært fornøyd med aktiviteten i etter tvangsevakueringen i Rømskog høsten skogene. Selv om det var mangel på tøm­ 1944. Dersom de skadelidte i det hele tatt mer­huggere, gikk driften meget godt. «Folk fikk noen erstatning, ville de i så fall bare bli har igjen begynt å arbeide etter den «freds- tilkjent en delvis kompensasjon. De som var ferien» som for manges vedkommende har godt økonomisk stillet, hadde liten sjanse til vært svært lang,» uttalte han.5 å få noe som helst. Kommunen frasa seg et- Ellers skulle krigsfrykten ennå i noen ter hvert ansvaret for denne saken, og vedtok år legge lange skygger over bygd og folk. I i desember 1947 at de evakuerte, og de som 1950 ble det oppnevnt et utvalg som skulle ta hadde ytet hjelp til evakueringen på egen seg av mottakelse og innkvartering i til­felle 250 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Før Fjernsynet kom, var det vanlig at folk i grannelaget besøkte hverandre. Også ubedt! Da gjestene skulle gå hjem igjen, som regel etter å ha blitt traktert med kaffe og noe å tygge på, var det skikk og bruk for vertskapet å følge gjestene et lite stykke på hjemveien. Her har Jul og Kaisa Haugbak, til venstre, blitt fulgt til toppen av Gatua ved Sør Myrvold, av Kristine og Martin Ringsby fra Nord Myrvold. Foto: Bjarne Myrvold, ca 1950. evakuering under krigsfare. Tukun, San­dem års­­hilsen til kommunestyret i januar 1947 og Trosterud skoler med tilhørende kretser­ be­merket ordfører Ole Jakob Skattum at var innkvarteringssteder, og det ble lagt en forholdene etter krigen fremdeles ikke var nøye plan for hvordan tiltaket skulle orga­ nor­malisert. «Mange føler seg irritert over at niseres.6 det ennå er påbud og restriksjoner fra kri- En viktig side ved dagliglivet var sysselset­ ­­­ gens tid, som står ved makt.» – Men han min- tingen, og arbeidsløshet var et problem i net om at de som var ansvarlig for landets mange kommuner. I Rømskog var det i hele ledelse, også hadde best oversikt over situas- etterkrigstiden nok arbeid på grunn av stor jonen. «De ser bedre enn alle andre hva som etterspørsel etter skogsarbeidere. Kom­­mu­ er nødvendig i dag.» Han fremholdt samti- nen slapp dermed å søke om statlige ekstra­ ­ dig at frihet og demokrati var gjenvunnet, og ordinære sysselsettingsmidler.7 at vi derfor ikke hadde lov til å sabotere de beslutninger som ble pålagt.8 – Det er uvisst Dagligliv og pengestell hvorvidt slike be­merkninger virket oppmun- Livet gikk sin vante gang, slik det stort sett trende og motiverende­ på de folkevalgte og også hadde gjort i okkupasjonsåra. Men det bygdas inn­byggere. var mye som skulle på fote igjen. I sin nytt­ Rasjonering og kvotebestemmelser var alt­­ Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 251 så noe av det som fikk størst innvirkning på dagliglivet for folk flest. Forsynings- og gjen­ reisingsdepartementet kom med pålegg­ fra øverste hold, og de kommunalt oppnevn­ ­te for­syningsnemnder ble pålagt å gjennom­ ­ føre bestemmelsene. Samtidig kom det re­ gio­nalt oppnevnte priskontrollører, som blant annet skulle påse at det ikke forekom svartebørshandel. En annen viktig oppgave for de statlige myn­digheter var å ta seg av den store sed­del­ mengden som var satt i omløp av tyskerne på slutten av krigen. Det var vanskelig for myn­ dighetene å forvalte pengeflommen uten å gå med tap. Samtidig førte seddelmengden til at prisene ble presset oppover, og dette rammet ikke minst vanlige folk. Lite varer og mange penger er den klassiske oppskrift på inflasjon. Seddelmengden måtte reduse- res dersom myndighetene ikke skulle miste kontrollen over priskarusellen. Med andre ord måtte hele pengestellet saneres, og det radikalt. Derfor ble det i all hemmelighet be- stemt at «tyskersedlene» skulle innløses natt til søndag 9. september 1945. Det gikk på forhånd mange rykter om pen­ge­saneringen, men ingen visste når el- ler på hvilken måte. I den usikkerhet som rådde, mente mange at banken var det tryg- geste stedet å plassere pengene. Det var van- lig oppfatning at bankinnskudd ikke kunne Under krigen ble enkroneseddelen kalt usling og to­ krone­seddelen Quisling. Det gikk to uslinger på en redusere pengeverdien, og folk løp til ban- Quisling! kene med pengene sine. Men i den hemme- lige innløsningplanen var ikke sedlene verdt papiret de var laget av. Myndighetene­ brukte navn. Man fikk 60 nye kroner for 100 gamle rasjoneringsmerker for å regulere bankinn- med et tak på kr 5000. Overskytende beløp skudd. Alle kunne veksle inn 100 kroner pr måtte settes på sperret konto i banken. Den- rasjoneringsmerke. Høland Sparebank dek- ne særordningen ble kalt riksinnskudd, og ket et stort distrikt og fikk mandat til å eta- ga myndighetene mulighet til kontroll over blere innløsningskontorer på Bjørkelangen seddelmengde og bankinnskudd. Folk med stasjon, Høland Meieri og Furulund.9 mye penger tok enkelte grep for å omgå Gamle sedler ble innløst i nye for et visst pengeplasseringen. beløp, som eieren fikk utbetalt med det sam- Myndighetene prøvde også å få oversikt me. De innløste krigssedlene fikk egne til- over formuer. De med formuesøkning i krigs­­ 252 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

åra, måtte betale en engangsskatt, som ble be- for­døyelige brødet hadde vært et problem stemt i 1946, og innkrevd helt frem til 1955. under krigen, og var også i omløp en stund Resultatet av innløsningen var en reduk­ etter krigen. Fremdeles lå det gammelt mel sjon på en tredjedel av seddelomløpet. De på kriselager, og det måtte først brukes opp. gamle penge­ ­­sed­lene ble brent i sentralfyren Gledelig var det derfor at de daglige brød- og til Nor­ges Bank 1. oktober 1945. melrasjonene fra 5. september 1945 ble økt med 50 gram pr. person. De første bananer Materielle mangler og rasjonering kom i september, og til jul kunne det kjøpes Selv om pengestyret var dramatisk nok, var én kg appelsiner pr. per­son. Også spisesjoko- det likevel alle manglene og vareknapp­ lade og drops kunne kjø­­pes mot ekstramer- heten som var det mest typiske for de første ker. Det kom gjerne litt ekstra sydfrukter og etter­krigs­år. Myndighetene var mer opptatt andre godsaker til jul, og butikkene ble da av gjen­­oppbygging enn import av varer, som fylt av en uvant og spen­­nende duft som skapte strengt tatt ikke var nødvendige. Eksporten forventning og glede. skulle økes, og import av maskiner måtte gå På slutten av 1945 var det var med andre foran damestrømper, sydfrukter, sukker, kaf- ord en viss bevegelse i vareforsyningene fe, tobakk og bensin. Men etter hvert kom både når det gjaldt nyttige og «unyttige» også disse «unødvendige» varer i handelen. varer. Like over nyttår ble glass og steintøy I mellomtiden måtte folk greie seg med det frigitt. Det viktigste var likevel at folk fikk de hadde, og reparere gamle klær og sko­ mer og bedre mat, skjønt varene var dyre tøy. Våre dagers «bruk- og kast-samfunn» var på grunn av inflasjonen. Kjøttrasjonene lenge et ukjent begrep. Rasjonering og nøy­ ble etter hvert større. Det var som nevnt somhet var en del av hverdagen. mye penger i omløp, selv om det var knapt Rasjonering av varer varte lenger i Norge med varer. Selv etter pengesaneringen var enn i andre land. Selv i det krigsherjede myndighetene lenge bekymret for landets Po­len ble rasjoneringen opphevet 1. janu- valuta, og ønsket derfor å begrense import ar 1949. Luksus- og nytelsesvarer var lenge av utenlandske varer, ikke minst biler. Im- un­der­lagt særlig streng rasjonering. Mange port av enkelte varer ble ikke frigitt før etter røk­te, særlig skogsarbeiderne, og det var stor mange år. Dette gjaldt blant annet tekstilva- to­bakks­nød. Rasjonen var 50 gram tobakk, rer. Ennå i 1949 var det rasjonering av hu- og den skulle vare i 38 dager for menn og der, lær og skinn. dob­belt så lenge for kvinner. Her rådde med Det var strenge restriksjoner når det an­dre ord ingen likestilling. Noen dyrket sin gjaldt salg av alkohol, og selv landsøl i klas- egen tobakk, eller man kunne få kjøpt sur- se 1 var i flere år vanskelig tilgjengelig. Slik rogatvarer. hadde det også vært i mellomkrigsåra. Så Et høydepunkt for enkelte var gavepakker sent som i 1951 fikk Samvirkelaget ved be- med tobakk, kaffe og noe klær fra Amerika. styrer Johan Slorafoss avslag på salg av øl i Det var helst folk som hadde slektninger og klasse 1 og 2.10 kjenninger i Amerika som ble velsignet med Byer og tettsteder var mer rammet av slike standardpakker. I tillegg kom svenske- mangel på matvarer enn bygdene. Rømskog og danskepakkene. Noen var heldig, og fikk var som i tidligere krisetider vant til å greie tak i silke fra fallskjermer. seg selv, i alle fall med animalske produkter. Det største problemet under rasjoneringen Også denne gang var bygda langt på vei selv- var matforsyningene. Det tunge og vanskelig forsynt med kjøtt, melk og smør. Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 253

Trafikk over Trosterud tollstasjon 1948. Det har vært en stor trafikkøkning over Trosterud Tollstasjon i 1948. Dette kan man lese i IAB den 14.2.1949, og her er tallene: 1258 norske biler har kjørt inn i Norge, mens 1272 har kjørt ut og inn i Sverige. Totalt 1599 personer. 202 svenske biler inn i Norge og 257 ut, med totalt 594 personer. 1 dansk bil inn i Norge og 1 ut, med totalt 2 personer. 2 engelske biler inn i Norge og 2 ut, med totalt 6 personer. 3 amerikanske biler inn i Norge og 6 ut, med totalt 13 personer. Svenske lastebiler må betale en krone/pr.dag for å kjøre inn i Norge. Dette innbrakte kr 45.- i 1948.

Bildet viser trafikkbildet ved Trosterud Tollstasjon i 1948. Biltrafikken hadde øket, men etter dagens forhold var det ikke store trafikken. Men vi skal huske at det var nøye kontroll med alle passasjerer og hver bil. Pass skulle kontrolleres og stemples, og verdisaker som for eksempel lommebøker skulle plomberes. Det skulle ikke brukes unødvendig valuta i Sverige. Både toll- og valutabestemmelsene var strenge.

Grensetrafikk og bilisme pass. I løpet av de vel 30 år han var toller, reg- Samtidig var grensebygda begunstiget når net han med å ha tatt rundt 1000 smuglere, det gjaldt varehandel i Sverige. Men også og mange store beslag. Han husker en kar her var det mange restriksjoner, særlig når som prøvde å smugle en V-8 motor i en per- det gjaldt valuta. Kjøp av valuta var sterkt be- sonbil, og det var litt av en prestasjon. Selv grenset, og myndighetene førte streng kon- Tolldirektoratet ba om rapport om hvordan troll. Det var dessuten passtvang og tollkon- det kunne foregå. Mannen hadde tatt ut bak- troll. setene i bilen, og plasserte V-8 motoren der. Rasjonering og varemangel etter krigen Over motoren hadde han strødd klær og førte likevel til stor ferdsel over grensa og mange ting. Han ankom tollstasjonen midt mange forsøk på smugling. Selv om det var på natta, og oppga at han hadde hatt arbeid i patruljerende tollere som syklet rundt, fan- Sverige, og skulle flytte hjem til Norge. Dette tes det enkelte ubevoktede steder. var forklaringen på alle klærne i baksetet, Rolf Fossneset begynte som patruljerende og det var ellers så mye i bilen at det knapt toller 18. desember 1948, og hans avdeling var plass til sjåføren. Fossneset undret seg på var Nordre Rømskog Tollvaktpost. Tre år hvorfor bilen var så tung, og den virket sær- senere ble han overflyttet til Trosterud, der lig baktung. Dermed ble smuglingen avslørt, han hadde kombinert stasjons- og patrulje- og en slik motor var svært kostbar den gang. tjeneste. Han patruljerte riksgrensa fra Ørje Ellers har Fossneset i åras løp beslaglagt in- til Eidskog, og var lommekjent i grensesko- dustrivarer for flere hundre tusen kroner. gene, skjønt han aldri brukte kart og kom- Ef­fek­tiv og full kontroll var umulig. Mye 254 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Rolf Fossneset kontrollerer en lastebil. Fossneset var toller på Rømskog til 1958, deretter på Ørje. Eier: Marry Fossneset. Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 255

Den gang husdyrholdet var vanlig på Rømskog, var det viktig at husdyra ikke kom inn på andres beiteområder. Det medførte at det ble satt opp grinder så buskapen kunne holdes under kontroll. Langs hovedveiene i Rømskog var det i sin tid en rekke slike grinder. En av disse var Kirkegrinda, nord for Veststua Trosterud. Veien ble i gamle dager kalt Kirkeveien. Den gikk fra grensa, forbi Trosterud, gjennom Oshagan og fram til Os. Barna i grenda tjente noen kroner når de lukket opp grinda for veipasserende, mest når det var grensestevne på Rømskog eller Östervallskog. Det ble som regel mer lommepenger når stevnet var i Östervallskog! På bildet fra 1952/53 står fra venstre: John Flaten, Inger Marie Paulsen, Ola Pelsholen og Per Erik Albertsson fra Rommenäs. Eier: John Flaten. måt­te man se gjennom fingrene med, og dro de ut i stummende mørke og knep en hel­ler kon­sentrere seg om smuglervarer be­­ kar som dro en 100 kilos sukkersekk på kjel- reg­net på videresalg. Den strengeste kon­ ke over grensa. Men ikke alle ble knepet. En trollen var på selve tollstasjonen, og en tid gang lå to tollere ute i telt for å holde utkikk ble hver enes­te bil stanset. Etter hvert ble etter en mistenkelig person. De sov på skift, det bare tatt stikk­prøver med grundige un­ men et øyeblikk sovnet begge samtidig, og der­søkelser. En del smugling foregikk også smug­leren slapp unna. Dermed var en ukes til fots eller på sykkel. vente­tid forgjeves. En gang var sukker vanlig smuglervare. Fossneset var både friluftsmann og dyk­ Tol­lerne skjønte at det foregikk noe muffens tig skiløper. Under krigen deltok han i rundt tollstasjonen på Trosterud. En natt motstandsbevegelsen og var en «gutta på 256 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Etter krigen måtte man ha pass for å reise til Sverige. Ordningen gjaldt til juli 1952. Passet til Hansine Ringsby viser at det er stemplet på den svenske tollstasjonen i Rommenäs. Det fremgår også at hun hadde kjøpt to kilo sukker september 1950. skauen». Slik erfaring kom godt med da han Det var knapphet og rasjonering på va- som toller tilbragte mange netter i telt inne rer også i Sverige, og det oppsto etter hvert i grenseskogene. Temperaturen kunne være et om­fattende regelverk også der. For å nede i 20 kuldegrader, men han hadde god rekke en hjelpende hånd til grensebyg- sovepose, erfaring og tålmodighet. dene innførte svenskene den såkalte «lille Tollstasjonen på Trosterud ble nedlagt i grense­handel». Dermed fikk grenseboerne 1958. De norske tollerne ble overført til den an­led­ning til å handle i Sverige for inntil svenske tollstasjonen, hvor de arbeidet sam­ 100 kro­ner i måneden. Det måtte forevises men med svenskene en tid. Den svenske toll­ pass for hver grensepassering, og varene ble stasjonen ble nedlagt i 1966. De fem tollerne registrert ved inntegning i passet. Import­ i Rømskog var Olav Pelsholen, Arne Jensen, varer, særlig sukker, var mangelvare, og Arnt Sannes, Eilert Ljøner og Rolf Fossneset. derfor særlig ettertraktet. Hver person fikk De ble etter hvert overført til Ørje, og en kjøpe inntil 1 kg.12 Derfor var det om å gjøre av dem, Eilert Ljøner, bosatte seg der. Olav å fylle bilen med så mange folk som mulig. Pelsholen flyttet til Grue Finnskog. De andre Barn tok minst plass og var derfor særlig an- tre forble rømsjinger.11 vendelige til slike handleturer. Folk «lånte» Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 257

Ved eller i nærheten av Vortungen har det vært flere forslag opp gjennom åra om hotell. K.H. Skullerud er en av de som hadde seriøse planer, han ville også bygge flyplass. Denne tegningen av M. Løvfald sto avbildet i Indre Akershus Blad i 1961. Bygderøhlgjengen hadde på 1970-tallet Haukenesfjellet hotell med i flere sketsjer. Det var arkitekt M. Løvfald fra Mysen som hadde tanker om hvordan det skulle se ut. Og det er litt rart å se hvor likt det er hotellet som sto ferdig i 2008. ofte naboens unger for å få størst mulig seboere hadde ført til at butikker på svensk kvote. Slike unger ble gjerne kalt «sukkerun- side av grensa nesten gikk tomme for de ger». Den store interesse for sukker hadde mest etterspurte varer. Heretter skulle de nok også en viss sammenheng med utstrakt samme regler gjelde for grenseboere som hjemmebrenning. Vi vet imidlertid ikke for andre nordmenn. Dette førte naturligvis hvor mye gjær som ble kjøpt inn. For øvrig til stor skuffelse i grensebygdene. var Sunda et populært råstoff. Varemangel og kvotebestemmelser med­ Fra og med 1. januar 1951 var det slutt på førte også restriksjoner i forhold til hvor «den lille grensehandel». Den svenske han­ langt man bodde fra svenskegrensa. Fra dels- og industrikommisjon besluttet å stanse mandag 1. juni 1952 lempet svenske myndig- slik handel. Invasjonen av kjøpelystne gren- heter på restriksjonene som gjaldt sukker, og 258 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging hver nord­mann kunne til ut september det «Bitbiler» og bensinrasjonering året kjøpe­ inntil 10 kg sukker. Bestyrer Olav Det var ikke mange biler å se i de første Pelsholen ved Trosterud tollstasjon kunne etter­krigsår, og heller ikke i Rømskog var for­telle at det allerede dagen etter gikk 1000 bilismen særlig merkbar. Noen fant frem bi- kg sukker gjennom tollen. De svenske kolo- ler som hadde stått bortgjemt under krigen, nialforretningene like over grensa fikk så liv- og pus­set dem opp. Fra 1958 var det mulig lig handel, at de måtte sende lastebiler til Ar- å innføre biler bitvis over grensa. Bilene ble vika etter nye forsyninger.13 Tollerne hadde kjøpt hele i Sverige, og demontert på et bil­ både da og dagene fremover hendene fulle verksted like ved grensa. Slike «bitbiler» ble med å ekspedere norske sukkerkjøpere, og tatt over til Norge i flere vendinger etter de fleste var hjemmehørende i Setskog og gjeldende tollregler. Noen kjøpte skrotde- Rømskog. De som hadde kjøpt sukker i Sve- ler, som fritt kunne tas inn i Norge, dersom rige, måtte fremdeles vise pass eller annen­ verdien ikke oversteg 250 svenske kroner. legitimasjon. I utgangspunktet skulle det Brukte motorer, hjul og andre rekvisita sto være påført svensk valuta i passet. på tollvesenets friliste. Karosserier kunne Rasjonering av mat og materiell ble grad­ nok ha høyere verdi.15 vis avviklet i begynnelsen av 1950-åra. Mot Dette var ofte god forretning for dem som slutten av 1951 ble tekstilrasjoneringen opp­ ville bygge egne biler. Men Veidirektoratet hevet. Men importvarer var fortsatt dyre, og fant ut at dette ikke var noen sunn utvik- handelen var derfor beskjeden. Høsten­ 1952 ling, og det ble i 1961 forbudt å bygge bi- ble rasjonering på kaffe og sukker opphevet, ler av utenlandske­ importerte deler. Fra 30. men subsidiene fjernet, og prisene steg til- april året etter ble forbudet opphevet, men svarende. Kaffeprisen ble fordoblet. Likevel det var likevel ikke lønnsomt å bygge biler var livet blitt lettere å leve for folk flest. De med deler fra Sverige. Forbudet ble nem- som hadde penger, kunne stort sett få de va- lig er­stattet av påbud om registreringsavgift, rer de ønsket. som var like høy som for en tilsvarende ny Men det var liten kjøpekraft blant folk med bil, eller bil av samme standard innkjøpt fra vanlige inntekter, og situasjonen var der­­ fabrikk. Det kunne være en løsning å kjøpe for egentlig den samme som under rasjone­ ­­ en kollisjonsskadet norsk bil, og bygge den ringen. Enkelte vareslag var mangelvare i lang opp igjen av svenske deler. Men bilen måtte tid fremover, selv om det kom friere import. la seg identifisere som norsk.16 Etter hvert som folk fikk mettet sine be- Bensinrasjonering begrenset bilkjørin- hov for vanlige forbruksvarer, ønsket de seg gen, og import av mer bensin måtte betales møb­ler, fritidsutstyr, elektriske artikler, biler i dollar. Det var likevel behov for flere ben­ og andre kapitalvarer. Mange fikk også be- sin­stasjoner også i Rømskog. Selv om det hov for å reise mer enn før. Turismen var i allerede fantes en, fikk Svend Nyquist i 1946 sin spede begynnelse. Det oppsto etterspør- etter søknad etablere en stasjon som for­ sel etter overnattingssteder, bevertning og uten bensin fikk selge bilolje, øl, sjokolade re­kreasjon.­ Kitty Skullerud søkte i 1951 om og tobakk.17 Rømskog var med andre ord be­villing til pensjonatdrift, mens K. H. Skul­ på vei inn i den moderne kiosktid tuftet på le­rud ønsket å etablere rekreasjonshjem bilisme, skjønt stasjonen til Nyquist aldri ble ved Vortungen.14 Men slike næringer var av­ iverksatt. hengig av bedre kommunikasjoner og frem­ I november 1947 kom det en viss lettelse i komstmidler. bensinrasjoneringen, men det var kun tillatt Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 259

Harald Hansen (Lia) (1907-63) kjørte drosje i mange år. Det hendte også at han tok seg lengre turer sammen med noen kamerater. Her er de på tur til Seljestadjuvet. Fra venstre: Gunnar Høisveen, Jørgen Ringsby, Otto Olsen og Harald Hansen. Foto: Odvar Høisveen, 1938.

å kjøre innenfor «et område på 40 km radius morgenen.19 Han hadde allerede i mai 1942 rundt hjemstedet, og bare på hverdager mel­ fått tillatelse til å kjøre en kombinert person- lom kl. 5 morgen og kl. 20 kveld».18 Det er og godsrute på strekningen Rømskog–Oslo. uvisst hvorvidt slike regler ble håndhevet i Da Andreas ble arrestert av tyskerne i okto- Rømskog. ber 1943, overtok Johannes Skau denne ruta. I 1951 var det bare én drosjebil i Røm- Person- og godstrafikk skog. Harald Hansen hadde bevillingen, Under alle omstendigheter ble gods- og rute­ og den ble da supplert av personbilen til biltrafikken stadig mer nødvendig også i vår Olaf Haugen.20 Harald Hansen fikk samme bygd, og hvert år kom det søknader om å få år innvilget søk­nad om rutebilkjøring av drive slik næring. Virksomheten var regulert skolebarn.21 av konsesjon og kvotebestemmelser. Andreas Oddvar Iversen, som kjørte drosje i peri­ Tørnby fikk for eksempel i 1950 etter søknad oden 1963-93, overtok etter Harald Han- kjøre godsrute Rømskog–Oslo fem dager i sen og kjørte til han ble 70 år. Da overtok uka. Ruta gikk fra Rømskog Samvirkelag til sønnen Harry Iversen, som kjørte frem til Aurskog Meieri hver virkedag klokka syv om 1. juli 2007. I skrivende stund betjenes 260 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging drosje­­trafikken i Rømskog av Thor Ludvig kjølnet kraftig idet Tørnby følte seg over- Myrvold. Han fikk bevilling i januar 2008. kjørt. Tørnby kontaktet driftsbestyrer Eigil Prydz i NSB Bilruter som på det tidspunkt Kværner Bilcentral og NSB-Bilruter var i ferd med å bygge opp et større ru- Per Erik Nilssen har intervjuet Johnny tesystem i Aurskog-Høland. Prydz så også Jør­gen­sen som forteller: Rømskog som en naturlig del av transport- Andreas Tørnby (1907–95) drev laste­ systemet på Romerike. bil­­transport i mange år. Etter krigen men- Andreas Tørnby overdro sin kombi- te han at det var behov for en kombinert nerte gods- og personrute til NSB Bilru- gods- og personbilrute, og bygget om en ter. Med i den kontrakten fulgte også fast Volvo las­te­­­­bil til å kunne utføre en slik kombinert transport.­ På samme tid inte­ resserte også Ragn­vald Kværner i Ørje seg for pas­­­sa­sjertransporten i Rømskog. Han kom i kon­takt med Andreas Tørnby i for- bindelse med hans ombygging av lastebi- len. Kvær­ner tilbød seg å betale leie for Tørnbys kon­se­sjon, men Tørnby var ikke så opptatt av en slik løsning som ville føre til at han ble utkon­ ­kurrert. Kværner var en dyktig forretningsmann og hadde penger plassert i Sverige. Under krigen hadde han kontakt med svenske verk­steder som produserte busser. Da kri- gen var slutt i 1945 overtok han to busser og sto klar til å starte persontransport. Kværner hadde et fint utgangspunkt, og fikk tillatelse til busstransport fra Røm- skog til Oslo med 24 seters buss. Olaf Jo- hansen var den første sjåføren. Rømskog hadde da kjem­pet i 22 år for å få busstran- sport, og til­slutningen uteble heller ikke. Allerede på jom­fru­turen i 1946 var bussen stappende full. Kværner hadde også en sommerrute på søndager. Rømskog had- Johnny Jørgensen, født 1922, en staselig og trofast de således buss­for­­bindelse syv dager i uka. sjåfør i sin første uniform som bussjåfør i Kværner Bilcentral. Det første drifts­­året 1946 kjørte Kværner I 1946 leide Kværner Bilcentral i Ørje konsesjonen Bilcentral inn 80 000 kroner på Rømskog- til Andreas Tørnby for busstransport i Rømskog. ruta. Billettprisen mellom Rømskog og Siden Johnny Jørgensen var hans faste sjåfør falt det Oslo var 7,50 kro­ner hver vei. naturlig at han fikk jobb i Østfoldselskapet. Ragnvald Kværner hadde mange planer I to år kjørte han for Kværner Bilcentral, frem til NSB Bilruter kjøpte konsesjonen av Tørnby i 1948. Fra for Rømskog. Han ønsket blant annet å da av ble Johnny Jørgensen fast sjåfør i det statlige opp­rette en godsrute. bilselskapet frem til han gikk av med pensjon i 1987. Forholdet mellom Tørnby og Kværner Eier: Rømskog lokalsamling. Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 261 sjåføroppdrag for Tørnby selv og Johnny Jørgensen, som hadde tjent som sjåfør hos Tørnby siden 1. juli 1946. Saken skapte bølger i lokalsamfunnet, men Stortingets Samferdselskomitè gikk inn for at Staten overtok konsesjonen. Stortinget behandlet den 15. februar 1948 og fulgte Samferdselskomitèens innstilling. I det ved­ta­ket lå også at de to sjåførene Andreas Tørnby og Johnny Jør- gensen, ble fas­te sjåfører på ruten mellom Rømskog og Fetsund. Dette ble senere en- dret slik at ruten fikk Sørumsand som en- depunkt. Både på Fetsund og Sørumsand skulle passasjerene be­nytte Kongsvinger- banen til videre transport.­ En ny endring kom senere idet Røm­skog­­ruta fikk kjøre direkte til Sjøtomta i Oslo. Det var stor trafikk på ruta, spesielt på fredager­­ og lør- dager. Det kollektive transportbehovet i Røm- skog var på den tid så stort at det ved siden av 24 se­ters bussen ble satt inn en 28 seters buss i helgene. Årsaken var at bussen fra Rømskog var fullsatt da den kom til Set- skog. Passasjerer herfra måtte stå i midt- gangen. Det førte til at drosjesjåfør Ole Veiby i Setskog også søkte om konsesjon Odvar Høisveen (1918-2007) bak rattet på en av for busstransport, men den ble avslått. NSB's busser på 1950-60 tallet. Han kjørte buss for Rømskogruta hadde tre faste sjåfører i NSB fra 1948 til 1980. Eier: Marie Høisveen. John­ny Jørgensen, Reidar Skogheim og Od­var Høisveen. var det nær­mes­te. Det var forbudt å kjøpe Drosjeeier Arthur Hagen i Setskog had- brennevin til andre enn seg selv. Uniforms- de kon­sesjon på en melkerute mellom jakken måtte han skifte med en dressjakke Setskog og Aurskog meieri først på 1950 under pol­besøket. Ved jul- og påsketider tallet. Han hentet melk bare hos Sigurd kunne det bli mange flasker. Elektriske ar- Dahl som eneste leverandør i Rømskog. tikler og klokker til urmakeren til repara- Dette ga støtet til at Rømskog fikk oppret- sjon hørte også med til oppdragene. tet sin egen melkerute via NSB Bilruter Ellers minnes Jørgensen de mange med Asbjørn Holmedal som sjåfør. grin­der gjennom bygda. Jørgensen gikk av Johnny Jørgensen forteller at selve med pensjon etter 42 års tjeneste i 1987. buss­kjøringen gikk greit, men det fulgte Kværners bussrute mellom Rømskog og mange viser­guttjobber med til yrket. Spe- Oslo startet 26. mai 1946, og han hadde sielt be­søk på Vinmonopolet i Oslo, som den­ne ruta frem til 1. april 1948.22 262 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Lov og orden Ordensforstyrrelse og fantefølger var et pro­­blem helt fra mellomkrigstiden og enda tid­ligere, bare avbrutt av okkupasjons­ mak­­tens strenge justis. Etter hvert som sam­funnet ble normalisert, kom ordens- forstyrrelser igjen til overflaten. Økende trafikk og ferdsel over grensa førte med seg uro og bråkmakere. Kommunen ved- tok derfor i 1946 å ansette en bygdevek- ter. En av hans oppgaver var å sørge for at fantefølger ikke slo seg ned i bygda og plaget befolkningen med tigging. Det var fire søknader til stillingen, og Per Stigen ble ansatt. Hans forlangende var kr 20 pr tur rundt i kommunen.23 Egen lens- mann med politimyndighet og ivaretakel- se av ordensvern førte etter hvert til mind­ re behov for bygdevekter. I oktober 1946 fikk Rømskog og Røde- Lensmann Håkon Krog. nes ny felles lensmann. Det innkom 10 Eier: Marker og Rømskog Lensmannskontor.

Økende grensetrafikk førte naturlig nok til en Under drikkekalaset spurte hun om herrene del uro, og det ble etter hvert også bedre kontakt hadde noe imot at hun tok av seg skoene, fordi med Halden og andre byer og tettsteder. En he­ hun hadde ilker under føttene. Dermed begynte rostratisk berømt kvinne ble rundt 1960 kalt spetaklet. Sjømannen gjor­de tilnærmelser, og «tømmerhoggersken fra Rømskog». Hun var hun ga ham en ørefik. Slagsmålet var i gang, glad i «drikk og svir», og måtte av og til møte i og skader oppsto. Hun anmeldte ikke saken for lagmannsretten i Sarpsborg. Noen av merittene sin egen skyld, men sjømannen kunne komme er derfor kjent. En gang var hun under et fylleka­ i for­­bindelse med andre kvinnemennesker, som las på Mølen i Halden blitt slått og trukket etter måtte advares. Hun krevde ingen erstat­ ­ning – håret av en sjømann. Et slag var så hardt at for «jeg kan ikke tenke meg at ti tusen kroner hun fikk en kraftig blåveis, og nesten mistet sy­ kan gjøre meg like mye godt som dette øyet mitt net på det ene øyet. Hun hadde også skader og har gjort meg vondt». Da hun ble spurt om skrammer omkring det andre øyet. Retts­saken hun selv var full ved anledningen, svarte hun: mot sjømannen var blitt utsatt to ganger for­ «Full og full, jeg blir aldri full, men jeg var di tiltalte var møtt beruset frem i rettslokalet. i godt humør». - Tiltalte ble dømt for legems­ «Tømmerhoggers­ken fra Rømskog» opptrådte fornærmelse med betydelig skade til følge og for scenevant og vel­talende i vitneboksen. Hun for­ blotting. - «Tømmerhoggersken fra Rømskog» talte at man­nen hennes kjente tiltalte fra før, og en fikk etter dette enda et tilnavn, «Blåveispiken dag ble de med ham til Mølen for å drikke øl. fra Rømskog».2 (Minda og Andor) Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 263 søknader til stillingen, og konstituert lens- met sær­lig privat boligbygging, og dermed­ mann Håkon Krog ble ansatt.24 be­folkningen. Under krigen hadde bolig­ Området var i de påfølgende år under byg­­gin­gen ligget helt nede. Samtidig hadde videre organisering. I 1971 ble distriktet mange hus, både private og offentlige, for- tilsluttet Øymark lensmannsdistrikt. Rø- falt som følge av tyskernes okkupasjon, og denes og Øymark var da sammenslått til fordi det manglet ressurser til reparasjon Marker kommune. Det nye lensmannsdi­ og vedlikehold. Også mangel på veier var et strikt fikk navnet Marker og Rømskog, og problem for boligbyggingen. Mange tomter er fremdeles uendret i størrelse (2011). kunne ikke utnyttes fordi det manglet re­gu­ Krog fortsatte som lensmann i det nye le­ring. Det var ikke veiforbindelse, ei hel­ler di­striktet til han ble pensjonist i 1976. elektrisitet, vann og kloakk. Frem til da var lensmannen i Rødenes Man skulle tro at problemene var mindre med Rømskog underlagt Sarpsborg politi- i en romslig bygd som Rømskog med sto­re distrikt. I perioden 1976–86 var Torleif H. skogarealer og 648 innbyggere. Men bygge­ Torbjørnsen lensmann, og deretter Finn restrik­sjoner og mangel på veier førte til Wahl i 1986–92. Tor Ivar Midtfjeld over- liten innflytting, og det var stor mangel på tok i 1992 og ble avløst av Erling Leknes i arbeidskraft. Våren 1951 forelå det 15 bygge­ 2003. søk­nader, men det ble bare innvilget ett bygg Ifølge den nye politireformen etter i første kvartal 1951. Gulvflaten var begrenset­ 2000 hører Marker og Rømskog under oppad til 50 kvadratmeter, slik at både an­ det ny­opp­ret­tede Østfold politidistrikt, tall nye hus og areal var underlagt kvotebe­ ­ som styres fra Sarpsborg. Distriktet omfat- stemmelser. Sentrale myndigheter be­stem­­te, ter blant annet alle grensekommunene og kommunen måtte bare innfinne seg med i fylket, som i 2011 er Rømskog, Marker, tilstanden. Det var fire søknader om nye Aremark og Halden.25 landbruksbygg, men ennå i april 1951 forelå det ingen tildeling. Jørgen T. Tørnby, som var forretningsfø- Folk og næring rer i forsyningsnemnda, kunne meddele at Bolignød si­tua­­sjonen var fortvilet når det gjaldt bygge­ Etterkrigstidens bolignød ble en viktig poli­ virksomhet. Folk i bygda hadde hatt ma­ tisk sak, og boligbygging var høyt prioritert teri­aler liggende i årevis, men fikk likevel av både lokale og sentrale myndigheter. Sta- ikke tillatelse til å bygge. Ifølge sentrale be­ ten be­stemte tvungen avståelse av husrom, stemmelser måtte byggherren nemlig stille og dette gjaldt særlig byer og tett bebodde med minst halvparten av byggematerialene. strøk. Rømskog slapp dermed unna denne Selv om det var nok av trevirke, manglet bestemmelsen.27 det ofte sement og andre byggevarer. Året En hemsko for gjenoppbyggingen var stat­ før var det ni byggesøknader, og det ble et- lig byråkratisk sendrektighet og langvarig ter mye strev gitt tillatelse til et påbygg på man­­gel på viktige bygningsartikler, særlig 36 kvadratmeter. sement og trevirke. I Rømskog var det over- Situasjonen førte til stagnasjon også i næ­ flod av trevirke, men rigide bestemmelser ringslivet. Kommunen hadde i mange år hatt gjaldt like fullt her. Både offentlig og privat underskudd på arbeidskraft til skogbruket, bygge­virksomhet ble forsinket på grunn av og det var vanskelig å skaffe flere folk. Men dette. Statlige tungrodde bestemmelser ram- boligmangel førte til at det hele sto i stampe. 264 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Kudalen våren 2011. Et eksempel på hvordan Maarud Bedrifter ved Thomas Stang utformet ferdighus, for å bidra til gjenoppbyggingen av Finnmark etter krigen. Huset var laftet, og inneholdt et stort kjøkken og en smal stue i 1. etasje, og to soverom i 2. etasje. Myndighetene innførte strenge regler for hvor mye trevirke det var tillatt å bruke ved reisingen av hus. Maarud Bedrifters prosjekt tilfredsstilte ikke kravene om bruk av tømmer og ble derfor ikke godkjent. Foto: Hemming Ringsby.

Bolignøden skapte med andre ord uheldige vært praksis å garantere for slike lån. Han fikk ringvirkninger for hele bygda. Jørgen Tørn- derfor avslag også fordi beløpet ville komme by bemerket at «det virker tragikomisk når på toppen av et 1. prioritets pantelån på den største skogbygda vi har etter folketallet, kr 18 000.29 Men kommunen kunne selv ta ikke skal ha muligheter for å trekke til seg de opp lån i privatbanker. Samme år fikk kom- som gjerne vil ta arbeid der.»28 munen nemlig tilsagn fra Marker Sparebank Blant innbyggerne manglet det ikke på om et kassekredittlån på kr 60 000 til bygging vilje til å skaffe hus og stifte familie. Kom­ av sentralskolen. Departementet måtte ifølge munen fikk stadig inn søknader om garan­ti vanlige regler godkjenne tilsagnet.30 for lån til kjøp av hus og tomt. Det var be­ stemte regler for slike søknader, og kom­ Jord og skog munen garanterte ikke for lån i private ban­­ Etter siste krig ble det bygget en del nye hus ker, og satte et tak på kr 16 800. Da for ek- uten jordvei. Utskilling av boligtomter førte sempel en husbygger i oktober 1958 søkte til en viss økning i folketallet, konsentrert til om kommunal garanti for lån på kr 5000 i omtrent de samme regioner som tidligere. Setskog Sparebank til kjøp av hus, bemerket Store skogområder øst og vest for Rømsjøen kommunestyret at det tidligere ikke hadde er ennå i dag nesten ubebodd. Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 265

Melkeseparering. Da separatoren kom i alminnelig bruk kunne man foredle melken på en annen måte. I seg selv var dette er stort fremskritt fordi man nå kunne skille ut fløten som var det edleste produkt i melken. Av fløten kunne man kinne smør og lage ost av forskjellig slag. Melken ble silt før den ble tømt i tanken på toppen av separatoren. Fra tanken gikk melken gjennom en kule hvor fløten ble silt ut i eget rør, mens den skummede melken hadde et annet avløp. Noe av den skummede melken ble benyttet i husholdningen, mens resten gikk til kalver og griser. Det var viktig at den som trakk sveiva på separatoren dro jevnt, ellers kunne man komme i utakt med kula. Under en demonstrasjon på Kørren viser Mari Haukvik t.v. og Laila Tørnby hvordan separeringen foregikk. Eier: Rømskog lokalsamling.

I 1950 var folketallet 648, og det dyrkede Bygda har likevel aldri på noe tidspunkt vært areal utgjorde 2770 mål dyrket mark fordelt selvforsynt med korn. Med gode beitemulig- på 91 gårdsbruk. Flaten-Trosterud var den heter og havneganger er husdyrhold viktig- største bruksenheten på ca 300 mål. Ellers ste del av landbruket. var de største gårdene på rundt 100 mål. De For øvrig var det en del blandingserverv andre var mindre bruk, og eierne delte ar- med arbeid i skogen, og landbruk ved siden beidstiden mellom jord og skog. Noen had- av. Nils Nilssen, født i 1953, vokste opp på de også annen næring ved siden av. Det var Bjørkeng i Østkroken i 1960-åra. Her var det små muligheter for nydyrking med datidens husdyrhold og sjølberging. «De første åra jeg metoder.31 Men mer intensiv og rasjonell husker, hadde vi ei ku, en kalv og en gris. drift med moderne maskiner og metoder På slutten av 1960-talet hadde vi to kuer. Da ga større avkastning pr enhet enn tidligere. høsta vi høy på Bergli, der bestemor Signe og 266 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Slakting av husdyr foregikk rundt omkring på gårdene. Harald Ekeheien var en av bygdeslakterne i Rømskog. Her er han i ferd med å skålde en gris på Vest Trandem. Mannen til venstre er Tage Olsson. Foto: Arne Lindaas, 1980. bestefar Ole Braaten bodde. De hadde gitt inn, og hva slags redskap de brukte. «De før- seg med kuer sjøl.» Nils forteller videre at ste åra brukte vi hest og høyvogn te å kjøre da de hesja på Bergli, hadde de ofte hjelp av inn høyet med, men etter hvert blei det brukt Reidun Bergli. «Ho arbeidet til daglig på Vel traktor og høysvans. Vi eide aldri verken hest Vask i Oslo, men hadde sommerferie i høy- eller traktor sjøl så det måtte vi låne. Låven onna og syntes det var moro å kunne hjelpe var for liten til at traktoren kunne kjøre inn, til. Jeg syntes det var moro å få kjøre hesten så da laga Pappa en spesialanordning med en med rakariva. Det var ofte varmt da vi hesja, vaier rundt høyet via ei talje på låven. Høyet og da kom bestemor ut med saft til oss.» Det- blei lagt på låvebrua med vaieren rundt, den te var i tråd med god, gammel dugnadsånd, gikk så via talja inne i låven, og var så festa i der fellesskapet og det sosiale spilte en vik- traktoren. Da traktoren kjørte fra låvebrua, tig rolle. «Som regel satt vi under den store blei høysåta dratt inn på låvegolvet.» rogna sør for veien. De åra høytørken ikke Nils Nilssen forklarer at melkestell var en var så bra, husker jeg bestemor sa at vi måtte viktig del av sjølberginga, og melking var gi kuene grønne briller.» fra de eldste tider et typisk kvinnearbeid. Nils husker også hvordan høyet ble kjørt – «Det var Mamma som vanligvis­ mjølka. I Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 267

Etter at slitet i skogen om vinteren og våronna var over, ble hestene sluppet på utmarksbeite. Her har ti hester kommet ned i bygda på et besøk ved Bjørkeng i Østkroken på slutten av 1950-tallet. Gjerder langs veiene og grinder hindret beitende dyr å komme inn på innmarka. Eier: Jeanette Myrvold Jansson. helgene hjalp Pappa til også. Da mjølkinga Mange hadde husdyr, som ble slakta til jul. var unnagjort, tok Mamma med seg mjølka Slik var det også på Bjørkeng. «Om høsten inn på kjøkkenet. Da var det separeringa ble kalven og grisen slakta. Det var Helge som sto for tur. Separatoren sto på kjøkken- Moen som slakta hos oss. Da jeg og Sidsel var benken, og det var moro å få hjelpe til med små, fekk vi ikke være med på slaktinga, men den. Vi var sjølhjulpne på mjølk og smør etter hvert fekk vi være med å røre i blod­ helt til kuene ble solgt i april 1971. Røllin bøtta. Det var viktig å røre med en gang blo­ og Krone ble solgt til Ragnhild og Jan Holth det rann i bøtta, ellers koagulerte det og ble på Østre Bøen. Til å begynne med hadde vi ubrukelig. ei stående trekinne til å kinne smør i, men Han Helge hadde moro av oss unga i slak­ de siste åra fikk vi tak i ei sveivekinne av me- tin­ga. Han skar tattene av grisen og kasta et- tall som var raskere å kinne med. Mamma ter oss. Han sa det var tyggegummi.» fikk seg litt inntekt av å kinne smør og selge I takt med samfunnsutviklingen for øvrig det til meieriet på Lierfoss. Hun leverte det ble jordbruket spesialisert og konsentrert på Tørnbybutikken, og derfra ble det sendt til større driftsenheter. Industrialisering og med mjølkeruta til Lierfoss.» pen­ge­økonomi gjorde det ulønnsomt med 268 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Lastebilen Bussing, fra Tingelstad Almenning på Hadeland var en av de største tømmerbilene i landet i 1950 åra. Den ble tatt i bruk for å transportere spesielt langt tømmer til Nederland til påling av diker. Vinteren 1958 var lastebilen ved Myrtjern. Anders Stang var sammen med Thor Ringsby (med ryggen til). De to andre er fra Tingelstad Allmenning. Eier: Anders Stang. små­bruk og sjølberging. Folk i bondesam­ ­ brukt til å sette poteter på, mens resten en- fun­net gikk over til lønnet arbeid i andre ten ble beite, leid bort til korndyrking eller yrker. I våre dager er selv ikke bærplukking begynte å gro igjen.»32 Gjengroing av gam- lenger regningssvarende. Billig utenlandsk melt bondeland er et synlig uttrykk for lokal arbeids­kraft gjør det rimeligere å kjøpe bær utarming av pri­mær­næringen. og ferdig syltetøy i butikken. Enn så lenge var det en viss produksjon på Nils Nilssen husker godt denne over- de større driftsenheter. Nils Nilssen så dette gangen til pengeøkonomi. «Etter hvert på på nært hold. «De litt større bruka starta opp 1960-tallet og først på 1970-tallet solgte små- med enten korn- eller potetdyrking. Mange­ brukerne og bøndene dyra sine, og noen av av bøndene dyrket kornet sjøl noen år. Nå i damene fikk seg vanlig lønnet arbeid eller 2010 er det færre som dyrker si egen jord, fortsatte å være hjemmeværende husmødre. den er leid ut til noen som driver litt større Noe av innmarka på småbruka ble fortsatt med korn. Entreprenørvirksomheten har Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 269 tatt over.» Dermed ble det også satt et ende­ ­ Skattum hadde et overordnet driftsmessig lig punk­­tum for primærnæringen i bygda. ansvar for disse skogeiendommene helt til Men skogbruket var hele tiden en øko­­no­ han gikk av med pensjon i 1970.34 misk bærebjelke. Også her skjedde det end- Under et intervju med Indre Akershus Blad ringer, som skulle ende med at skog­­bru­ket i september 1946 uttalte han om skogene­ i ble industrialisert. Dermed ble skogen­ «av- Rømskog at det i normale tider ble drevet ut folket». Hvordan skjedde det, og hvordan­­ ca 30 000 kubikkmeter tømmer.­ For å kunne var driftsforholdene etter krigen? Det natur- klare dette måtte det i vinter­ ­sesongen skaf- gitte grunnlag for nærin­ ­gen ligger i bygdas fes 200 huggere og 80 hes­ter. Videre trengtes bonitet og gode vil­kår for skogbruk. det mannskaper for å få tømmeret målt og kjørt på velter, slik at det i alt var behov for Skogbruk rundt 300 mann. I denne arbeidsstyrken del- Udyrkede områder består for det meste av tok 120–130 fra Røm­skog, mens resten kom grunn­lendt morenemark dekket av skog. utenbygds fra. For­ut­setningen var at tømme- Dermed er skogbruket hele tiden viktigste ret ble kjørt frem til vassdrag for å bli fløtet næringsvei. Skog­arealet besto rundt 1950 av videre. I etterkrigstiden var det vanskelig å 119 000 dekar, som var i privat eie. Vel halv- få en­ga­sjert nødvendige mannskaper. Da det parten tilhørte fremdeles utenbygds skogei- før kri­gen var stordrift, kom det opptil 300 ere, og det meste av skogen ligger konsen- mann uten­fra. Skogeiere som ville drive sin trert i stør­re, sammenhengende områder. skog på en forstmessig forsvarlig måte, måtte Resten er middels store og små gårdsskoger. ha en sta­bil og rasjonell drift. Skog­bru­ket hadde rundt 1950 en samlet år- Derfor måtte skogbruket organiseres, og i lig avvirkning på 20 000–30 000 kubikkme- 1950 ble Skogbruksforeningen av 1950 (S50) ter tøm­­mer. Sentrale myndigheter oppfor- stiftet. Denne foreningen sto for en mer libe- dret kom­­munen til å benytte sin førsterett ral holdning til skogbruket som næring­ enn til kjøp av ledige skogseiendommer. Blant hva Norges Skogeierforbund hadde­ prakti- pri­vate in­te­ressenter var særlig Saug­brugs­ sert, særlig når det gjaldt omset­ ­­ning av tøm- fore­nin­gen interessert i å få hånd om mer mer. Medlemmene i S50 var stort sett større skog i Rømskog. skogeiere. Både Arnt Astrup og Anders Stang Myndighetene fastsatte i 1946 nye og har vært styreledere. Un­der Anders Stangs stren­gere bestemmelser for tømmer­om­set­ styreledertid ble forenin­ ­gens navn forandret ning for å få bedre styring med næringen.­ til Norskog (Norsk Skogbruksforening). Den Hver skogeierforening fikk egen mertøm­ ­­ er i dag en be­ty­delig aktør innen tømmer­om­ for­de­lings­nemnd. Myndighetenes oversty- set­ning, næ­­rings­politikk og skog­faglige kon­ ring av skogbruket gjaldt også brenselsfor- sulent­tje­nes­ter.35 syningen.33 I 1950-åra var det stor etterspørsel etter Fremdeles ble skogsarbeidet utført manu- tøm­­mer og trelast, og følgelig ble det me­get elt og bare om vinteren. Det skulle ennå gå gode tømmerpriser. I Flaten-Trosterud­ Skog noen år før mekanisering og skogsmaskiner ble det årlig avvirket ca 7000 kubikkmeter,­ gjorde sitt inntog i skogene. Derfor var det som både var tynningshogster og sluttav­ ­ behov for et stort antall skogsarbeidere. Iføl- virkning. Alt ble hugget manuelt, og tømme- ge forstmester Ole Jacob Skattum var det på ret ble kjørt til vassdrag med hest. Hvert tre det meste 50 hestekjørere og 150 huggere i ble blinket, og hver stokk målt i skogen for skogene på Sundsrud og Flaten-Trosterud. oppgjør til hugger og kjører. Lønningene 270 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Moses var i bruk som fløytebåt på Rømsjøen fra våren 1947 til 1959. Det var Kjell Torp som fikk kjøpt båten i den tiden han var formann i Rømskog Skogeierlag. Båten var omkring syv meter lang, opprinnelig bygget som fiskebåt fra Fredrikstad-/Hvalerområdet, og bar da navnet Kvikk. Båtmotoren hadde råolje som drivstoff. Da båten kom til Rømskog, ble den døpt til Moses fordi den holdt på å bli «moset» under sjøsettinga ved Eidet. Karsten Halvorsen var skipper på båten det meste av tiden den var i trafikk. Moses ble også brukt til rene fornøyelsesturer på sjøen. Sommeren 1949 var Høybråten Ungdomsforening med på en tur som kunne endt riktig galt da Moses gikk på skjæret Galten. Det hang to prammer etter Moses, og ved hjelp av dem ble alle berget i land. Skipper Karsten Halvorsen var meget lei seg for dette uhellet. Sønnen Odd Harry Halvorsen har laget denne modellen i tre. Foto: Finn Wahl, 2009. ble utbetalt kontant i penger. Det var derfor var stort sett tre ganger så høy som for an- en stor jobb å administrere disse driftene.36 net tømmer, kr 300 pr kubikk. Hver stokk Fra første halvdel av 1950-åra drev Flaten- ble påstemplet et nummer i rotenden med Trosterud Skog i mange år stor eksport av en nummerøks, slik at sagbruket i Tyskland spesialfuru til Tyskland. Dette var kvistfri, kunne identifisere hver stokk mot måleno- grov furu og kun rotstokker. Kvalitetskra- tatene. Slikt tømmer ble kjørt med laste­biler vene var så strenge at kjøperen selv kom og til Halden eller Oslo, og skipet videre til kvalitets­vurderte og målte hver stokk. Prisen Tyskland.37 Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 271

Også Hans Taraldrud var bidragsyter til Mot slutten av perioden med slik eksport til moderne skogbruk ved blant annet å starte Tyskland, hadde Jahre Line åpnet sin nye opp med de sterkt kritiserte flatehogstene ferjerute mellom Oslo og Kiel. Siden denne på 1930-tallet. Resultatet av slik hogstmetode ferja var bygget for å kunne frakte store las­ ble gode gjenvekstforhold for skogen. Dess­ tebiler, tok Axel Stang initiativet til å for­ uten ble det gode vilkår for tyttebær, som ble søke og kjøre tømmeret på bil fra Rømskog plukket i store mengder på 1940- og 1950-tal- til sagbruket i Nord-Tyskland. Axel Stang let. og Thor Ringsby var reiseledere, og fire–fem Ungskogen var verdifull, og for at den skul­ lastebiler fra Rømskog tok turen. På den tid le utvikles måtte den ha regelmessig opp­føl­ var det ikke vanlig å reise så langt, og dette ging og pleie. Ungskogpleie var nødvendig var derfor en ny og spennende opplevelse. for å gi best mulig vekstvilkår for trær man Da tur nummer to ble planlagt, slo Stang øns­ket å satse på. Dette er viktig for fremtidig frempå om de skulle ta med seg konene sine. av­kast­ning. Fra 1950-åra og fremover var det Bare én av dem svarte, og han sa følgende: økende forståelse for dette. Nye og viktige ar­ «Kan det være nødvendig?» beids­oppgaver ble derfor planting og pleie av ungskog. Planting av en jevn bestand av trær med ønsket tetthet og produksjonsevne. Slikt I denne perioden ble det også eksportert kultiveringsarbeid fore­­går om sommeren. spe­siell lang gran i hele lengder til for­sterk­ Man regner med at to tredeler av ungskoga- ning av de store dikene i Holland. Dette tøm­ realene forynges på naturlig måte. Ideelt sett meret var så langt at man måtte leie inn en skulle resten for­yn­ges ved å sette ut planter. spesielt stor lastebil fra Tingelstad Allmen- Men det byr i våre da­ger på problemer å gjøre ning på Hadeland. Dette var en Bussing med dette i stort nok om­fang. Arbeidet er kostbart, firehjuls drift. og i dag er det ikke alltid like lett å skaffe folk I til å utføre det. Kulturarbeid og skogsdrift På Sundsrud ble det i en periode satset Hogsten var spredt over et større område til på flatebrenning for å få bedre spirevilkår langt ut på 1900-tallet. Det var stadig viktig for furu. Samtidig ble det utført grøfting av å passe på at det ble grobunn for nye plan- myrer, samt planting og gjødsling for å gjøre ter mellom gjenstående trær. Allerede i uproduktiv mark produktiv. Det blir ennå 1930-åra ble man klar over at det ville bli brukt kunstgjødsel. Gjødsling av skog på fast­ mye be­dre forhold for spireprosessen der- mark bidrar til å øke tilveksten, mens kunstig som det kom mer varme til skogbunnen. kvisting er med på å gi bedre kvalitet på tøm- Noen be­gynte derfor å hugge små flater meret. Mesteparten av det som hittil er gjort slik at sola kunne komme bedre til. Forst- av kulturarbeid i Rømskog, har hatt god og mester Ole Jacob Skattum begynte forsiktig tilsiktet virkning. Myrgrøfting derimot, har med flate­hogst allerede før krigen, selv om nok de fleste steder kostet for mye i forhold metoden var sterkt omdiskutert og kritisert. til resultatene. Det kan nevnes­­ at Mads W. Stang allerede i Nye miljøkrav skal bidra til å forbedre 1890-åra begynte med forsiktig flatehogst på skogs­driften. For å skaffe oversikt over sko­ sin eiendom Flaten. Han var utdannet forst­ ge­­nes tilstand er det utarbeidet planer og ta­ mann i Tyskland, der han hadde fått kunn­ beller, som viser stående volum, hogstklasse,­ skapene.38 tilvekst, og etter hvert også biologiske data.39 272 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Daniel Hagen (1914-88) var i mange år fast tømmer­ ­kjører i Sundsrudgodset. Med en Mercedes 338 er han her øst for Sjøli i 1964. Foto: Roar Hagen, 1964.

Som vi senere skal se, førte mekanise- værene eller brakkene hadde ofte to rom, ring og moderne skogsmaskiner til en mer van­ligvis et for huggere og et for kjørere. effek­­tiv og lønnsom drift, men med færre De største brakkene hadde så mange som ar­beids­plasser til følge. Med andre ord ga 10 køyer i hvert rom. I tilknytning til brak- me­kanisering av skogsdriften like stor eller kene var det også staller. større driftskvantum med langt færre ansat- Etter hvert som det ble anlagt stadig flere te. I skogen som i næringslivet og samfunnet skogs­veier, opphørte som kjent fløytingen. ellers har det skjedd en større utvikling etter Sundsrud har i våre dager 35 km skogsveier siste krig enn i alle foregående år. og 10 km offentlig vei.40 I begynnelsen av 1950-åra anskaffet Sundsrud egen tømmer- Tømmertransport og barking bil. Tøm­­meret ble kjørt av selger direkte til Før skogsbilveiene kom, var det langt til nær­liggende sagbruk eller til vassdrag, der skogs, og huggere og kjørere måtte, som det ble buntet for så å bli fløytet videre. Eget tidligere omtalt, stort sett bo i skogshusvær. bilhold ble etter hvert så kostbart at Sunds- Som for­klart et annet sted, var det altfor lite rud rundt 1980 valgte å avvikle ordningen. I arbeidskraft i Rømskog. Om vinteren kom dag er tømmerkjøperen ansvarlig for trans- derfor mange skogsarbeidere fra Aurskog port fra veikanten til sagbruk og fabrikk. og Hø­land, eller enda lenger unna. Hus­ Etter krigen startet altså mekaniseringen Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 273 i skogen for fullt. Da Jobu Junior kom på maskiner ble prøvd rundt 1960. De første markedet mot slutten av 1950-tallet, fikk var store og svært kostbare. De kunne heller motorsaga sitt gjennombrudd blant tømmer­ ikke brukes overalt. De små barkemaskinene huggerne. De ble først brukt til felling og hadde ikke tilfredsstillende effekt. I 1961 kapping. I 1960-åra ble sagene lettere, og tatt fikk Jobu-fabrikken lisene til å fabrikkere en i bruk også til kvisting. finsk barkemaskin, som ble utprøvd iSet- skog og Rømskog. Den var middelstor, lett Barkemaskin tran­­s­por­­ta­bel, og drevet fra kraftuttaket på en Omtrent samtidig kom barkemaskinene. Til traktor. Denne prøvemaskinen arbeidet med å begynne med ble tømmeret barket ved vei- Saugbrugstømmer, og under en demonstra­ ­ kanten, dit tømmeret ble kjørt frem. Snart sjon i mars 1961 møtte også mange in­te­res­ ble hele barkeprosessen overført til tøm­­­ serte svensker opp. Tømmermåler Torgrim merkjøpernes egne industritom­ter. «Ba­­re Sandem var med og demonstrerte måling­ den som har forsøkt barkespaden på hard­­ og merking. Han kommenterte maskinen, tæla granlegger, vet hvor tung barkinga og svarte også på spørsmål fra de fremmøtte. kan bli.»41 For skogsarbeiderne var opphør Han syntes barkingen var helt upåklagelig, av barking i skogen en stor lettelse. Det ble og forstmester Skattum kunne­ ikke skjønne mind­­re slit og slep for både folk og hester. annet enn at man her kom ned på «bar ved», På begynnelsen av 1960-åra var rekrutte­ ­ som tømmermålerne var så nøye med. Saug­ ringen til skogbruket blitt vanskelig, og gjen­ brugs­foreningen var likeledes fornøyd og nomsnittalderen blant skogsarbeidere var tilfreds med kvaliteten på arbeidet. Barken høy i hele landet. Det tunge og ustabile ar­ ble grundig fjernet, selv om stokken var tem­ beidet fristet ikke unge arbeidstakere. Etter me­lig vrien og krokete, og hoggeren hadde hvert som gamlekarene trakk seg tilbake, ble latt kvisteknokene stikke frem. Forskjellen­ situasjonen stadig vanskeligere. mel­lom hardfrosset og opptint tømmer­ spil­ Barkemaskinen skulle altså bidra til å lette te ingen rolle for maskinens yteevne. det tunge skogsarbeidet. Flere typer barke­ Traktoren med maskinen på slep ble flyttet

Jobu Tiger var den første motorsaga for mange skogsarbeidere. Angivelig veide den 10,4 kg, men egentlig ca 12 kg. Den var tung og lite egnet til annet enn felling og kapping. Utover på1960-tallet ble det laget lettere og mer anvendelige sager til felling og kvisting. Eier av denne saga er Jørgen Dahl. Foto: Finn Wahl, 2010. 274 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging frem langs lunnene, og tømmeret ble sendt gjennom barkeren med god fart. Det tok Det var trolig Axel Stang på vegne av ca 10 sekunder å barke en stokk på fem me- Ole Solbrekke og Leif Moseby, som knyttet ter enten den var tykk eller tynn. En dags- kontakt med den russiske ambassade. prestasjon på 200 kubikkmeter var mulig, Etter den første kontakten kom det folk fra dersom tømmeret var lett tilgjengelig og ambassaden til Utroa. De ville gjerne se lett å bli kvitt. Utfordringen lå med andre på forholdene, ble det sagt. Ole Solbrekke ord i rask mating og hurtig fjerning av fer- bodde kloss inntil svenskegrensa. Da de dig barket tømmer. Maskinen var innrettet fikk vite det, lurte de på hvor soldatene var for mating med kubb, og kunne dermed som skulle vokte grensa mot Sverige. Ole og ikke brukes på langt tømmer, som også med- Leif ble invitert til ambassaden i Oslo. Her førte størst slit for mannskapet. Det kunne ble de møtt med rød løper, vodka og russisk ikke barkes større dimensjoner enn 37 cm i kaviar. Deretter gikk turen til Drammen, dia­meter, men så grovt tømmer var ganske der traktorene ble losset. De fikk kjøre i greit å ta med barkespade. Inntil videre kom en Zim, samme type bil som statsminister håndbarkingen neppe til å falle helt bort. Einar Gerhardsen fikk som gave da han var Mange skogsarbeidere ville gjerne barke på besøk i Sovjetunionen på 1950-tallet. tømmeret selv ved stubben, og regnet dette Underveis til Drammen ble det servert som en vesentlig del av fortjenesten. Dermed vodka med «noe attåt». Dette var en tur Ole fikk barkemaskinen sin store berettigelse un- og Leif aldri glemte. Resultatet ble i alle fall der visse forhold. Lunneplassene måtte få en at de kjøpte en Belarus, som var vesentlig mest mulig planmessig utnyttelse. billigere enn det konkurrentene kunne tilby. Saugbrugsforeningen ville fra nå av gå inn De fikk sveisa på braketter, slik at det kunne for barking av tømmer med maskin etter settes på en vinsj. Traktoren var i drift i 44 entre­prenørprinsippet, det vil si oppmunt­ ­ flere år i Flaten-Trosterud Skog. ring til at private anskaffet maskin og påtok seg oppdrag.42 by (1936–86) var blant dem som kjøp­te en Traktor Belarus traktor. Den var russisk og med fire­­ Hestekraft ble etter hvert erstattet med trak- hjuls­trekk. Til å begynne med ble slike trak­ tor, som for alvor kom på 1960-tallet. Hans torer kjøpt ved hjelp av den russiske am­bas­ Taraldrud på Tårnby var den første i bygda saden i Oslo.43 som brukte traktor til å kjøre frem tømmer i Etter hvert ble traktorer og skogsmaskiner skogen. I begynnelsen av 1950-åra kjøpte han større og bedre. De avanserte og meget kost­ en MAN traktor med firehjulstrekk. Sønnen bare skogsmaskinene kom på 1980-tallet. I Anders forteller at de fikk laget bukk og geit, begynnelsen av 1980-åra solgte Sundsrud­ det samme man brukte ved hestekjøring, eget utstyr og innledet sam­arbeid med skogs­­­ men en del større. entreprenører som etablerte seg i Rømskog.­ På begynnelsen av1960-åra tok Sundsrud I våre dager foregår nesten all hogst i Røm- i bruk den første traktoren til tømmertran- skog med innleide maskiner. Avvirkningen sport. Den var en jordbrukstraktor med halv- er rundt 5 000 kubikkmeter i Sundsrudsko- belter. I 1969 kom den første traktoren til gen i året, og en moderne skogsmaskin gjør Flaten-Trosterud Skog. unna dette på vel en måned. Ole Solbrekke (1927–2008) og Leif Mose­ Gamle skogsarbeidere opplever at indu­ Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 275

MAN-traktor, modell 1951, av samme type som Hans Taraldrud brukte i skogen. Ifølge Anders Taraldrud kunne man montere tvillinghjul både foran og bak. Doningen ble laget av Olsens Vognfabrikk på Ørje. Vinteren 1953 gikk traktoren i tre skift. Sjåfører var Arne Bergli, Harald S. Haugen og Hans Taraldrud. Foto: MAN-katalog. stri­alisering av skogbruket har skapt en helt i bygda var bekkemøller og små vannsager. ny og annerledes tid. Ingen øksehugg klin­ (Se bind 2, side 65–67). Fra tiden rundt før- ger lenger i vinterdagen, og fra vinterveiene ste verdenskrig og fremover kom det mange høres ingen bjelleklang. Det stiger heller in- damp- og dieseldrevne gårdssager, som også gen røyk opp fra skogskoiene. Langs sjø­land produserte for salg. Noen av sagene, som og elvebakker der hvitbarkede tømmer­vel­ter Rømskog Sag A/S og Torneby Sag, var i drift lå og duftet kvae og godlukt i vårsola, er det helt til opp til våre dager. Begge sagene var nå bare gjengrodd skog og kratt. elektriske sager. Vi skal i et senere avsnitt følge disse bedriftene helt opp til våre dager. Kopperud mølle var en av de største og Bedrifter eldste bedrifter. Den ble overtatt av kom­ I 1946 var det i Rømskog 14 registrerte bedrif­ mu­nen i 1923, og solgt til private i 1946. In­ ter med 89 ansatte.45 Som tidligere omtalt, ven­taret var da fornyet, og det var blant an­ har Rømskog aldri hatt noen stor næring net innkjøpt ny valsestol som ga finere mel. utenom skogbruket, og de fleste bedrifter Un­der salget i 1946 inviterte kommunen til er mindre foretak. Tidlige industrielle tiltak en anbudsrunde, og forutsetningen var at 276 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging kjø­pe­ren foruten mølla overtok våningshus, get et eget steinhus for produksjonen, og sag og smie. Harald Moens bud på kr 25 000 det kunne bestilles egne farger på steinen. ble godtatt.46 Men mølla fikk i etterkrigsåra Han eksperimenterte også med å lage fliser mind­re virksomhet enn under krigen, og det til vegger og gulv, også de med ulike farger. meste av kornet ble malt og brukt til dyrefôr. Råstoffene var viktig, og Rolf Ramberg var Moen ville etter hvert kvitte seg med møl- nøye med skarphet og renhet på sand som la, og Ingvald og Edna Nyengen kjøpte den ble benyttet i blandingen. Under krigen be- i 1954. Folk i Rømskog og fra Setskog kom nyttet han steinhuset til produksjon av knott. frem­­­­deles for å få malt, men mest om høsten, Det ble brukt knusktørr ved av or, som ble sjelden om våren. Mølla ble kjøpt opp av Sta- kappet opp i svært korte lengder for deret- tens kornforretning og nedlagt i 1964–65. ter å bli hugget opp til såkalt generatorknott. Rolf Ramberg hadde også gården å passe, og Taksteinproduksjon steinproduksjonen var en binæring. I onne- I en kort periode i mellomkrigsåra og like tidene leide han inn ekstrahjelp, og folkene etter krigen var det produksjon av takstein i han engasjerte, måtte være allsidige. Noen Rømskog. Den var sesongbetont og foregikk ganger måtte de stå ved taksteinmaskinen, i sommerhalvåret. Asbjørn Holmedal fortel- mens de andre ganger drev med hesjing el- ler at Rolf Ramberg på Ramberg søndre var ler pløying. Rolf Ramberg solgte etter noen først ute. Midt på 1930-tallet satte han i gang år hele maskineriet til Per Stigen, som i noen å lage takstein av sand og sement. Han byg- år drev taksteinproduksjon på Bjerkenes ved Klubbetjern. Like etter freden i 1945 hadde Per Stigen startet taksteinproduksjon ved den gamle ga- rasjen på Bjerkenes. Asbjørn Bakker var en av dem som arbeidet hos ham, og var der i fem år. Leif Halvorsen overtok deretter jobben. Grusen måtte som kjent være skarp og ren, uten jord og leire. I Rømskog var det ikke mulig å finne sand som var ren nok. Den måtte derfor hentes utenfra, helst fra Tangemoen på Setskog. To mann produserte 350–400 stein om dagen. Sementen ble blan- det for hånd, og ferdige produkter ble trans- portert ut til kundene. I etterkrigsåra var det som kjent mangel på alle slags byggevarer, og dermed stor etterspørsel etter takstein. Asbjørn Holmedal drev selv med tak­ stein­pro­duksjon for salg og egen regning i åra 1949–51. Han kjøpte en enkel takstein- maskin, som gikk i sommerhalvåret. Det var mange formaliteter før virksomheten kunne settes i gang. Produksjonen varte i bare tre Asbjørn Holmedal, født 1927, i gang med å støype sommere, og siste levering var til låvetaket på takstein. Eier: Asbjørn Holmedal. Lønnberg. Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 277

Kommunen etter 1945 med helt ulike ideologiske oppfatninger. Som kjent var det flertallsvalg helt frem til Som omtalt i forrige kapittel, opphørte okku­ 1950-åra, og politiske partier ble ikke stiftet­ pasjons­maktens styre umiddelbart 8. mai før på slutten av 1940-tallet. Ismer og for­mell 1945. Nye, midlertidige ordførere i landets partitilhørighet betydde mindre enn person­ ­ kom­­muner ble utvalgt av den nyoppnevnte lige egenskaper og karisma. fylkes­mannen, som også måtte godkjenne de Det var ingen rik partiflora i Rømskog. mid­lertidige kommunestyrene. Alle lokal­partiene er unge, og de mest mar- Rømskogs midlertidige herredsstyre had­­­ kante er Kristelig Folkeparti og Arbeiderpar- de sitt første møte 29. mai 1945 med Ole tiet. Røm­­skog Kristelige Folkeparti ble stiftet J. Skattum som ordfører. Han hadde vært i august 1947, mens Arbeiderpartiet kom to motstandsmann, og sto ideologisk på mot­ år senere. Rømskog Høyre ble stiftet­ 19. juni satt side av NS. Ole Jacob Skattum admini­­ ­ 1974, og er i dag (2011) et «sovende»/ned­ ­ strer­te kommunen inntil det ble ned­satt et lagt parti. Bondepartiet eller Senter­ ­par­tiet lovlig valgt kommunestyre høsten 1945. Selv som det senere het, ble dannet våren 1948. om han ikke tidligere hadde deltatt i kom- munepolitikk, nedla han et stort arbeid­ for å sette seg inn i sakene, og gjennom­ ­­føre dem. Andreas Kind fungerte som ordfører­ fra september 1945 og ut året, for­di han hadde vært varaordfører ved krigsut­ ­bruddet. Andreas Kinds funksjonstid var den korteste tid noen ordfører hadde sittet, mens Anders Taraldrud var den med lengst farts­tid. Vi skal senere se hvordan også Johs Ramberg­ fra Kristelig Folkeparti skulle få lang funk- sjonstid. Kind bemerket selv at det måtte en hel verdenskrig til for at han skulle bli ord- fører og få sitt bilde hengt på veggen i kom­ munestyresalen.47 Også de andre kommunestyrerepresentan­ tene ved krigsutbruddet tiltrådte 29. mai 1945, og fungerte frem til det nye kom- munestyret ble nedsatt etter lovlige valg.48 På møtet ble det i samråd med Ole Rings- bu, Simen Moen og Jørgen Kind oppnevnt varamenn for det midlertidige herredsstyret. Ole Ringsbu ble varaordfører, og for øvrig ble det oppnevnt midlertidige styrer, råd og 49 Andreas Kind (1889-1963) var ordfører i tiden 18. utvalg, samt ulike provisoriske tiltak. september 1945 og ut året, og ble ordføreren med kortest funksjonstid i Rømskog. Vel kjent er hans Det politiske landskap ord da han tiltrådte som ordfører: «Det måtte en hel ­Det politiske bilde av etterkrigstidens Røm­ verdenskrig til for at jeg skulle bli ordfører». skog var preget av sterke personligheter Eier: Rømskog lokalsamling. 278 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Fylkessekretær Odd F. Fladstad var til stede­ fe­­­pause med kaffe og wienerbrød utpå kvel­ på stiftelsesmøtet, og redegjorde på vegne den. Kaffe var et viktig anliggende, og det av Østfold Bondeparti.50 Rømskog Frem­ ble valgt fire egne kaffekokere. skrittsparti kom 18. september 1998. De fleste talere kom langveisfra, og mø- Enkelte kommunevalg var mer bemer­ ­kel­­ tene kunne vare til langt ut på natta. Når ses­verdig enn andre. Et spesielt valg i Røm­ det kom ar­tister utenfra, kunne også barna skog var det såkalte «hundevalget» i 1948. De bli invitert til egne forestillinger. I 1953 fikk mange løshunder var til plage i bygda, og ja- partiet be­søk av Frank Andersen og Trygve get rådyr, sau, høns med mer. Vi har sett hvor- Aakervik med sin røde gitar. De spilte og dan hundeskatten var et debattema i mel­lom­ sang. Barna sang med, og etterpå fikk de krigsåra. Kommunen had­de tidligere til liten høre seg selv på lydbånd. Båndopptaker var nytte gjort flere innspill om problemet. noe nytt i tiden og vakte stor oppmerksom- Flere kommunepolitikere ville nå gjøre het. Etter hvert ble det også vanlig med film- noe med dette, og 25. oktober 1948 vedtok fremvisninger. Filmene var helst av ideolo- herredsstyret­ å øke hundeskatten fra 10 til gisk karakter, og gjerne om land og folk. De 25 kroner i året. Dersom heller ikke dette første fargefilmer vis­te natur og landskap. hjalp, var det forslag om å øke avgiften til lo­ Slike forestillinger trakk mye folk til møtene, vens maksimum – kr 100 pr år. Målet var en og dermed også nye medlemmer.56 dras­tisk reduksjon av antall hunder.51 Men Politisk arbeid krevde skolering, og behov ikke alle var like begeistret for det. Noen vel­ for studieringer ble tatt opp på flere møter. gere strøk kandidater som gikk inn for hun- Også kvinnene måtte komme sterkere med, deskatt av lista.52 og det kom flere ganger forslag om egne Hundeskatten var under alle omsten­ ­dig­ kvin­­ne­grupper. Men ennå i 1973 var kvin­ner heter vanskelig å samordne, og ble ganske B-medlemmer, og betalte redusert års­kon­­ vil­kårlig, fordi ligningskontoret registrerte tingent på linje med medlemmer over 70 år.57 hunde­eiere etter hukommelsen. Den bidro I 1978 fikk partiet en egen kvinnegruppe.­ heller ikke til å redusere antall hunder og minske rådyrtragediene.53 Jørgen T. Tørnby Ap-valget i 1951 for­teller at han i sin kommunestyreperiode Det fantes kommunevalg som skulle få be­tyd­­­ foreslo å oppheve hundeskatten.54 Den ble ning for den videre valgordning. De bor­­ger­ endelig enstemmig avskaffet av Rømskog­ lige partier fikk flertall frem til 1951. Kom- kommunestyre 10. september 1979.55 munevalget i 1947 resulterte i ni borgerlige og tre Ap-re­pre­­­sen­tanter til herredsstyret. Rømskog Arbeiderparti Det såkalte Ap-valget i 1951 skapte sen­ Partiets første møteprotokoll er bevart, og sa­sjon. I Rømskog var det fler­talls­valg. De om­­­­fatter åra 1949–80. Siftelsesmøtet ble stemmeberettigede skrev da på listene holdt i Rømskog ungdomslokale 24. juli navnene til de 12 kandidater de ønsket å 1949. Arne Bergli ledet møtet, og til stede stemme på. De med flest stem­mer ble valgt var også representanter fra fylkespartiet. inn i kommunestyret. Dette var et tungvint In­gen store saker var til behandling i den system som var mulig i en liten kommune. før­s­te tiden, og møtene var nærmest sosiale Alle kjente alle, og den enkelte­ politikers sam­­­men­komster med bevertning, foredrag personlige egenskaper og karisma betydde og underholdning. Det ble bestemt at ta­ler­­ mer enn partitilhørighet.­ Men i 1951 skjed- ne skulle ha kaffe og mat kl 18.00, samt kaf­ de noe uven­tet. Rømskog Arbeiderparti ville Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 279

Herredsstyret etter det såkalte Arbeiderparti-valget i 1951, der alle herredsstyremedlemmene var fra Arbeiderpartiet. Stående fra venstre: Guren Hauglund, Johan Sundsrud, Harald S. Haugen, Anton Jørgensen, Ole Sundsrud og Kasper Engen. Sittende fra venstre: Petter Birkelund, Gunhild Skogheim, ordfører Arne Bergli, Thora Nilsen, Olav Pelsholen og Åge Wikeby. Eier: Rømskog lokalsamling. til kom­munevalget det året ha forholdstalls- Partiet engasjerte seg etter hvert ster- valg med egen liste. Den ble levert valgsty- kere både i lokal- og storpolitikken. Skolen ret, og rykket inn i Indre Akershus Blad. De og ung­domsarbeid, samt sysselsetting og borgerlige partiene stilte ikke liste, og det so­si­ale oppgaver var særlig viktige lokale an­ resulterte i flertallsvalg som tidligere med lig­gender. Norge og Fellesmarkedet ble de­ den forskjell at Ap med sin liste tok alle 12 bat­tert på et partimøte i 1962, og det var en­ re­pre­sentantene i kommunestyret.58 Også stem­mighet for at det skulle søkes om fullt åtte av varamedlemmene var Ap-folk. Det ni- med­lemskap.60 Etter hvert utøvde partiet ende var Høyre-mann og tidligere ordfører, fullt samfunnsengasjement. Arbeidsplasser Ole J. Skattum.59 Dette var med andre ord et og pendling ble stadig viktigere saker både skik­ke­lig politisk «kupp», og Arne Bergli ble for partiet og kommunen for øvrig. Egne po­ valgt til ordfører. Det er uvisst hva som had- li­tiske utvalg ble nedsatt, og valgarbeid var de fore­gått i kulissene, og om det var krefter vik­tig. Velgerne var ikke alltid like trofaste, uten­fra som trakk i trådene. Innenbygds var og kunne skifte fra det ene parti til det andre. i alle fall Rolf Fossneset en viktig aktør. Han Det ble også valgt representanter til kom­ le­verte valglista så sent at de andre partiene mu­­nale utvalg. For øvrig beretter protokol­ ­ ikke rakk å komme med sine valglister. len intet om debatt og kontroverser. Kun 280 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging sty­­revedtakene refereres, skjønt det nev­nes Kvinnelige politikere at det var diskusjoner. Under alle omsten­ ­ Kvinner fikk alminnelig stemmerett i 1913, dig­heter var det politiske klima frede­ ­lig og kom deretter for alvor inn i politikken. og for­dragelig. Flere fremtredene Ap-poli­ Hvil­ken rolle spilte kvinnene i Rømskogs tikere­ fra regjering og storting bidro like­ kom­mune­politikk? Mange trodde lenge som fyl­­kes­politikere med foredrag og de­ at herredsstyret egentlig var «herrestyret». batt­inn­legg. Informasjon og samtale ble Mis­for­ståelsen kunne passe bra, fordi alle vektlagt. I 1977 prøvde partiet å nedsette de 12 representantene var menn frem til en samtale- og informasjonsgruppe kalt So- 1952. Da kom de første kvinnene, Thora sialistisk bror­skap. Nilsen og Gunhild Skogheim, inn i herreds- Det var stundom vanskelig å skaffe yngre styret. Det­te var ved det såkalte Ap-valget i kandidater til valglistene. For å stimulere 1951 da Arbeiderpartiet tok alle plassene. inte­ressen til politisk arbeid ble det holdt så­ Deres ekte­­menn ble vararepresentanter, kalte «Dra i gang-møter». og til­hør­te også Arbeiderpartiet. Når de to ekte­pa­rene ved noen anledninger møttes De borgerlige partier sam­tidig i herredsstyresalen, utgjorde de en Etter dette dannet også de borgerlige par­ tre­­dje­­del av hele kommunestyret. Dette må tier egne felleslister med størst tilslutning ha vært en bemerkelsesverdig situasjon. Tid­ for Kristelig Folkeparti. Kommunevalget i ligere ordfører og representant for Kris­telig oktober 1959 ga følgende resultat: Arbeider­ Folkeparti Johs. Ramberg forteller dette i partiet fikk fem representanter, Kristelig 2002.63 Han ble avløst av den første kvinne­ ­ Folkeparti – fem og Borgerlig Fellesliste fikk lige ordføreren, Kari Pettersen, i 2003. tre. Syv av representantene i kommunestyret Benevnelsen herredsstyre ble på midten for de neste fire år var nye.61 av 1950-tallet erstattet med det mer mo­der­ ne kommunestyre. Møtene ble stort sett som Ordføreren tid­ligere holdt i kommunelokalet på Kirke- Etter Arne Berglis ordførerperiode frem rud, men etter brannen i 1959 måtte møtene til 1960, kom ordførerne fra Kristelig Fol- holdes i en av skolesalene. Også flere andre keparti, avbrutt av Ivar Høisveen fra Sen- kommunale funksjoner­ var hjemmehørende terpartiet i 1982–83. Deretter var det igjen i forskjellige bygninger. Dermed ble også Kristelig Folke­­­parti - ordførere frem til protokoller og sakspapirer spredt rundt i 12/10 2007, da Nils Nilssen fra Arbeider- kommunen med fare for å gå tapt. partiet overtok. Ordføreren utførte fremdeles sitt arbeid Kommunesaker på frivillig basis. Selv om han etter hvert fikk Saksmengden økte i takt med utviklingen en fast årlig godtgjørelse, utførte han mange av den moderne tid, og de enkelte saker tjenester som ikke ble godtgjort. I budsjet- ble dermed stadig mer omfattende og kom­ tet for 1952–53 ble godtgjørelsen ført opp pli­­serte. Referater, vedtak og budsjetter er i med kr 1200 som tidligere, men han fikk fra protokollene gjengitt summarisk og kortfat­ ­ nå av kr 600 til sekretærhjelp. Varaordfører tet. Selve debatten kommer altså lite til syne. Harald S. Haugen foreslo dette, fordi ordfø- Gjenoppbygging, nye investeringer og øko­ reren ofte måtte skofte sitt ordinære arbeid nomi var de røde tråder i herredsstyre­ ­mø­ for å utføre tjenester for kommunen, og ble tene. Prioritering var viktig, og gjenopp­ ­byg­ føl­gelig påført tapt arbeidsfortjeneste.62 ging var en fellesnevner. Alle bud­sjet­ter og Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 281 ved­­tak med store økonomiske konse­ ­kvenser Helt opp mot nyere tid var den kommu- måtte fremdeles godkjennes av overordnede­ nale tone i Rømskog ganske uformell. Arne myndigheter. Bergli var ordfører i åra 1951–59 og kom til Samtidig kom sentralisering og inter­ mø­tene med alle sakspapirer i en veske. Han kom­munalt samarbeid stadig oftere på saks­ tok opp av veska et og et dokument, som kartet. Ny sentralskole, tilslutning til Tokke skulle behandles. Dette gjaldt både rund­ kraft­ut­bygging og bedre organisering av skriv og saker som krevde vedtak. Det var lege- og helse­ ­tjenester i samarbeid med na- ingen faste møtetider, og innkallingen kom bobygder, ble nå for alvor løftet frem. Dis- når det var nødvendig å holde møte. Kom­ triktspolitikk var viktigere enn noensinne. munestyremøtene varte fra klokka ni om Nye stillinger, som for eksempel husmor- morgenen, og til ni–ti om kvelden. Repre­ ­ vikar, ble etablert. Kom­­mu­nikasjoner og sen­tantene hadde med seg matpakke. bilisme satte større krav til veier og bruer, og flere søknader om gods- og personbefor- Kommunale tjenestemenn dring ble innvilget. Be­dre telefonsamband Flere av de kommunalt ansatte hadde flere og vannforsyning var nød­­ven­dig. funk­sjoner. De gikk gradene, og fikk der- Postvesenet var ennå ikke tilfredsstillende med stor erfaring på ulike områder. Thoralf ut­­bygget. Skole, helse og sosial omsorg var Tukken­sæter, f. 1920, begynte på kontoret til ofte på dagsorden. Alt dette og meget mer Thoralf Ringsbu på Bøen Søndre i 1945. Da kom til uttrykk i kommunestyrets møter et- Ringsbu snart fikk annen stilling utenbygds, ter ulike komiteers innstilling. tok Thoralf T. midlertidig over hans jobb. I kjølvannet av etterkrigstidens kommu­ ­ Han var også kommunesekretær, og utførte nale utvikling ble det krevd stadig større man­ge oppgaver. Det var stor aktivitet på kom­­­pe­tanse av både tjenestemenn og poli­ kon­toret da skogspensjonen skulle utbeta- ti­­kere. De fleste var fremdeles selvlærte og les. Un­der krigen var det pålegg om å drive had­de gått gradene i det kommunale hier­ ut 45 000 kubikkmeter tømmer, og det førte arki. Selv om lønn var viktigere enn før, ble til stor arbeidsinnvandring. Det kom folk fra det fremdeles utført mye frivillig arbeid til 32 kommuner fra Alta i nord til Time på Jæ- bes­­te for kommunen. ren i sør. Også på 1950- og 1960-tallet var det mange skogsarbeidere, og ungdommen for­ Kommuneøkonomi og forvaltning ble i bygda så lenge det var nok arbeid å få. Rømskogs budsjetter ble satt opp i forhold til Under sesongpreget arbeid som tømmer­ skattlegging. Det var fire promille på for­mue, hogst og fløyting hadde trygdekontoret på og inntektsskatt på 15 prosent med reduk­ det meste ansvar for folk fra 40 kommu- sjons­tabell II. I budsjettåret 1949–50 var an­ ner sam­tidig. Som ny kommunekasserer tatt formue blant skattyterne kr 5.412.200 og og trygde­­sjef ble Frithjof Falstad ansatt, og skatt­­bar inntekt kr 583.615.64 han hadde kontor i sitt hjem Furuli. Thoralf I 1957 kom det nye ligningsregler med Tukken­sæter hjalp ham noe, ved siden av an- krav om innlevering av selvangivelse. Lig­ nen jobb. nings­­­­nemnda i Rømskog kommunale kon­ Da Falstad ble syk i begynnelsen av 1950- tor la frem retningslinjene etter møte med åra, fikk Tukkensæter sjefsansvaret for hele lig­­nings­funksjonærer i indre Østfold 8. no­ kom­mune­kontoret. Han ble kommunekas- vem­­ber 1957. Målet var å få et mest mulig serer, trygdesjef,­ og fikk ansvar for Elverket ens­artet regelverk for kommunene. og likningskontoret. For å kunne greie alle 282 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Thoralf Tukkensæter, født 1920, var en av de tre som styrte kommunen i mange år. I perioden fra 1950 til 1977 hadde han ansvaret for både Kommunekassa, Trygdekontoret og Elverket. Det gir et tidsbilde om stor dyktighet hos enkeltpersoner, små forhold og de offentlige krav til kommunal drift i disse åra. Thoralf Tukkensæter var trygdesjef til han ble pensjonert i 1987. Eier: Rømskog lokalsamling. ar­beidsoppgavene måtte han leie kontor­ fortsatt ansvaret for trygdekon­ ­toret, kom­­ dame på egen bekostning. mune­­kassa og elverket. Arbeids­meng­den før- Kontor og møter var da i Kommuneloka- te til endringer, og flere stil­linger ble for­­delt. let ved Kirkerud. Etter brannen her i 1959 Thoralf T. ble nå trygdesjef med Kari ble alt flyt­tet til den gamle skolen på Enge­ Petter­sen som assistent. haget. Da denne­­ ble revet, og det nye kom- Før Harald S. Haugen ble ligningssjef munehuset sto ferdig i 1968, fikk alle kon­ i 1955, var han medlem av ligningsnemn- torene sin plass her. da, og leder­ av ligningskontoret fra 1954. Thoralf Tukkensæter forteller at Andreas Den gang var det direkte ligning av jord Kind var formann i ligningsnemda etter kri­ og skog. På hans tid var det tre fast ansatte gen, og han husker hvordan Kind gjenom­­gikk i kommunen, og bygningsrådet var en av lønnsoppgavene. Hvis de var store, kas­tet han de etater som var knyttet til ligningskon- dem rett i peisen. Det måtte nem­lig utjevning toret. Haugen hadde kontortid hver dag. til.65 Fram til 1977/78 hadde Tukkensæter­ Han brydde seg ikke om småting i lignin- Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 283

Jørgen T. Tørnby, født 1922, var i en årrekke Harald S. Haugen (1913-2000) var den fjerde av kommune­kasserer i Rømskog. Han var også ordfører i tolv søsken som vokste opp på Måsarud i Østkroken. perioden 1960-63. Eier: Rømskog lokalsamling. Han var en meget folkelig ligningssjef i Rømskog fra 1955 til 1981/82. Eier: Rømskog lokalsamling. gen, mens en av etterkommerne­ hans talte han enstemmig. Han gikk av som pensjo- høner hos folk.66 nist i 1989. En annen stor personlighet i kommunen Jørgen T. hadde i sitt virke flere funk- var Jørgen T. Tørnby. Han startet sin kommu- sjoner, og ikke minst utøvet han en positiv nale karriere som assistent. Han be­gynte i for- personlig på­­virkning i lokalsamfunnet. Han syningsnemnda i 1942, og arbeidet samtidig­ i hadde stor evne til å prate med folk. De pro- folkeregisteret fram til 1953. Jørgen tok så en blemer han møtte­­ som sekretær for sosialsty- pause som kom­mune­ansatt, og ble kjøpmann ret, gjaldt særlig­­ misbruk av alkohol, og det i Tørnby Land­handleri fra 1954 til 1959. Han var vanlig at folk brente brennevin. Kjøpe- begynte da som assistent i kom­­munekassa, El- brennevin var dyrt og vanskelig tilgjengelig. verket og trygdekontoret, samt sosialsekretær. Konene meld­­te fra om problemene. Mange Deretter ble han full­mektig. ville ha trøst og veiledning for å få mannen Ved stillingsendringene i 1978 søkte han til å slut­te og drikke. stil­­lingen som kommunekasserer. Den fikk Det var uansett få skilsmisser eller saker i 284 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Avstanden til Vinmonopolet var lang for rømsjingene når de ønsket å få tak i brennevin til en hyggelig sammenkomst. Derfor var det mange som tok skjeen i egen hånd og laget hjemmebrentapparat. En melkepode ble ofte brukt til fremstilling av sats. Et 50 liters spann ga plass til en standardblanding bestående av 10 kg sukker og en kilo gjær. Satsen sto gjerne i tre uker før den var klar for brenning. Melkespannet kom også til nytte når satsen skulle brennes. Med en blanding av mel og vann ble det laget en deig som tetningsmiddel rundt lokket. For å dempe på trykket, ble det lagt en stein eller en annen tyngre ting på lokket. Det var viktig at man hadde en jevn varme på primusen eller ovnen. Gjennom kobberrør ble dampen ført ned i et Norges glass, eller en boks, for å fange oppå fusel. (avfallsprodukt). Derfra ble dampen ført videre ned i et spiralformet rør til avkjøling i en tredunk eller et annet kjørrel. Etter kjølingen kom det edle produkt frem sildrende eller i dryppende form. De sterkeste dråpene kom først og avtok etter hvert. Av en sats på 10 kg sukker kunne man få opptil 9-10 flasker sprit. Hjemmebrenning var så vanlig i bygdene at lensmennene svært ofte så mellom fingrene på denne virksomheten. I Rømskog var Edlar Arnesen (bildet) (1909-93) en av de mange som sikret seg noen hjemmelagede dråper. Her er han i gang med produksjon av «himbrent» i kjelleren på Myrvang. Han hevdet at «lettbrennevinet» som kunne kjøpes på Vinmonopolet var for dårlige saker. Det hendte han satt ved kjøkkenbordet og koste seg med sin hjemmeproduserte vare som han blanda ut med «kaldt sukker og vann». Dette var ikke bestandig like populært for kona Anne og barna. Eier: Sten Arnesen. Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 285 den forbindelse. Jørgen T. Tørnby og andre teens på­stand om at små kommuneenheter­ i kommunen tok seg god tid til å snakke med med­førte stør­re utgifter pr innbygger enn folk, og det bidro sikkert til å løse mange sam­men­slut­tede kommuner. Rømskog har problemer. Kontoret på trygdekassa­ var en flere mils vei til nabokommunene og lang slags sosial institusjon. Samtalene var tidkre- avstand til en eventuell felles administra- vende, og Jørgen måtte derfor be­gynne på sjon. En slik sentra­ ­lisering ville dermed kontoret tidlig om morgenen for å få unna bety en tungvint og kostbar ordning, som mest mulig arbeid før klientene møtte opp. ville ramme skatt­yterne økonomisk og All kontakt med bygdefolk var personlig og praktisk. uformell. Folk møtte opp på kontoret for Rømskog har også gjennom historien vist å betale skatt, og avgifter til trygdekasse og evne til å greie seg i vanskelige tider, og det elverket. Årsoppgavene var det minst mor- har aldri vært nevneverdig arbeidsløshet. somme arbeidet.67 Selv i de harde 1930-åra var det arbeid å få, Thoralf Tukkensæter og Jørgen T. Tørnby og ingen svikt i skatteinngangen. Dette viser tenker med glede tilbake på det gode sam- hvor sterk og levedyktig en liten kommune arbeid de hadde. Alle kjente alle, og det var kan være. Det er kort avstand fra innbyg- en fin tid. Kommunen hadde med andre ord gere til kommuneledelse. et menneskelig ansikt, slik det kan være i en Herredsstyrets konklusjon var at geo­gra­­­­ liten kommune ennå i dag. Slike verdier er fis­ke og kommunikasjonsmessige hen­syn verdt å fremheve når storkommunen banker måt­te være avgjørende når kom­mune­inn­ på døra. de­lin­gen skulle i støpeskjeen, ikke stør­rel­ sen på be­folk­ningen. Herredsstyret fant Trussel om storkommune etter dette ingen fordel med en eventuell Tidlig på 1950-tallet ble næringslivets mo­ sammen­slut­ning med én eller flere nabo- del­ler for rasjonalisering og effektivitet et kommuner. for­­­bilde også for kommunene. Den såkalte Herredsstyret hadde også en mening om konsernmodellen­­­ holdes ennå høyt i hevd fyl­keskommunens rolle. Den burde være en i of­fent­lig forvaltning, og gjelder også i sam­­menslutning av herredsstyrene i Øst- kultur­livet. fold. Røm­skog kommune sluttet seg til ut- Prosessen i Rømskog startet høsten 1952 talelsen fra fylkesmannen i Akershus, Carl med en sentralt oppnevnt komité, som ut­­­ Nicolai S. Platou, om at oppgaver som var arbeidet prin­­­sipielle retningslinjer for en al- for store for den enkelte kommune, burde minnelig re­visjon av kom­mu­ne­­­inndelingen. finne sin løs­ning gjennom fylkeskom­munen Rømskog kommune sa seg enig i komiteens eller ved in­terkommunalt samarbeid på fri- syn på ra­sjo­­nelle grenselinjer ut fra geogra- villig basis.68 fiske og kom­­munikasjonsmessige hensyn. Selv daværende kronprins Olav spurte Men når det gjaldt forvaltningsapparatet under en lunsj i 1954 om hvor Rømskog og kom­­mu­­­nens størrelse, hersket det ulike skulle gå, dersom bygda ikke kunne stå opp­fat­nin­ger. Ifølge herredsstyret hadde alene. Ordfører Arne Bergli svarte da lako- admini­strasjonen i en mindre kommune nisk at «det måtte vel bli til Sverige det da». best innsikt­­ og lokalkunnskap om kom­ Det ble ikke noe mer snakk om saken.69 munen. Selv om kommuneforvaltningen Den såkalte Schei-komiteen banket i er liten, be­høver den ikke være dårlig. 1956 på døra til Rømskog kommune for Samtidig sa herredsstyret seg uenig i komi- på nytt å vurdere muligheter for en større 286 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging kom­mu­nal enhet i regionen. Rømskog måt- Helsevesen og sosiale oppgaver te i så fall bli slått sammen med Rødenes el- ler Setskog kommune i Akershus. Setskog Rømskog kommune tilhørte Høland lege­­ ble ikke aktuell på grunn av fylkesgrensa.70 distrikt og hadde felles lege- og helse­søster­ Da pas­set det bedre å gjenforene Rømskog ord­ning med Setskog og Søndre Høland. med Rødenes. De to kommunene hadde Distriktet fikk tilskudd fra respektive fylker. frem­de­les samme sogneprest og lensmann. Rømskog kommune mente i 1955 at penge- Her­reds­­skogmesteren var felles for Røm- ne fra Østfold fylke burde tilfalle Rømskog skog, Rødenes og Øymark med bopel og alene, mens tilskuddet fra Akershus fylke kontor på Ørje. Det var samme driftsledelse bur­de disponeres av de øvrige kommunene. for elektrisitetsverkene i Rømskog, Rødenes Lønn og skyssgodtgjørelse ble fordelt i for­ og Øymark, også disse med kontor på Ørje. hold til folketallet.73 For øvrig hadde Rømskog og Rødenes i fel­ I 1958 var det på tale å opprette et nytt lesskap­ dannet brannforsikringsselskap. legedistrikt som skulle omfatte Rødenes og Likevel var gjenforening med Rødenes Rømskog. Kommunen mente at en slik ord­ ingen god løsning. Det var intet skikkelig ning ville bli uheldig for Rømskog, for­di alle felles sentrum for de to kommunene, som rutebilforbindelser fra Rømskog frem­deles lå atskilt med et ubebodd område på vel to gikk i retning Bjørkelangen. Veien til Rødenes mil. Rødenes hadde best forbindelse med var ennå ikke ferdig, og det var uvisst hvordan Mysen og Ørje. Ifølge Schei-komiteen ville forbindelsen i fremtiden ville bli. Selv om Hø- en sammenslåing neppe gi noen innsparing land legedistrikt var stort, kunne det tilsettes hverken i forvaltning eller drift. Heller ikke assistentleger som med­hjelpere eller vikarer næringslivet ville få noen nevneverdig stør- for de offentlige le­gene. Rømskog formann- re bredde og nytte. Komiteen konkluderte skap foreslo der­for enstemmig å opprettholde der­for med at Rømskog fortsatt burde være Høland lege­distrikt slik det var, og da med føl- en selv­stendig kommune.71 gende per­so­nell: en distriktslege, en assistent- Schei-komiteen vurderte også å dele lege og en helsesøster.74 Røde­nes kommune i to, slik at en del Legevesenet ble stadig viktigere, og den kunne gå til Eidsberg, og den andre til Øy- folkelige medisin ble bare benyttet i enkel­ mark. Ord­­fører Lars Krog uttalte at det føl- te miljøer. Fremdeles fantes det mange tes sårt å tenke seg en deling av bygda. På kjerring­råd mot tannverk og magebesvær. spørsmål fra Indre Akershus Blad om hva Legeresepter skulle innløses i piller, men det folk i bygda for øvrig mente, uttalte han at var lang vei til apotek. Bjørkelangen apotek «hvis det i det hele tatt fins noen som stil- fikk derfor i 1956 etablere medisinutsalg i ler seg forstående over­for Schei-komiteens Tørnby landhandleri og Rømskog samvirke- innstilling, kan jeg trygt slå fast at det må lag.75 Avdelingen solgte foruten medisiner være ytterst, ytterst få”!72 Til stor lettelse en del hjelpemidler, særlig mot huggorm. for både ordfører og bygdefolk i Røde- Rømskog må ha vært særlig hjemsøkt. I alle nes forble også denne selv­sten­dig kom­ år kjøpte rømsjingene såkalt «dyvelsdrekk» mune. Men Rødenes ble senere slått sam­ til å strø rundt husene for å holde huggorm men med Øymark under navnet Marker. unna. Navnet «dyvelsdrekk» kommer av det (Mar­ker betyr egentlig skogbygdene, og tyske Teufelsdreck», som betyr djevlemøkk. er et gammelt navn på skogbygdene langs Ifølge apotekets bøker var dette et slags gum- sven­ske­grensa i Østfold). mistoff fra Persia og tilstøtende land. Navnet Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 287 hen­tyder til at stoffet avgir en forferdelig I 1986 overtok Østfold fylkeskommune stank.76 an­­svaret for tannhelsen. Tannklinikken fikk lo­kaler i Eldresenteret. Skolebarn, eldre på Skoletannlege insti­tusjon og funksjonshemmede fikk fri be­­­ Skoletannlege Karl Tørnby sluttet i 1944 et- handling. Denne ordningen fungerer frem­­­­­ ter 18 års tjeneste. Han ble etterfulgt av Alf- deles. Tjenesten er etter hvert blitt ut­vi­det hild Bolstad, som kom med egen tannlege- til også å gjelde pasienter innskrevet i hjem- stol og utstyr. Hun installerte seg i 2. etasje mesykepleien. Gjennom åra har det vært i kom­mune­lokalet. Her var hun noen uker forskjellige tannleger i Rømskog med varie­­ hvert år, helt til alle elvene var behandlet. rende kontordager etter behov.78 På 1950-tallet hadde Rømskog kommune en avtale med tannlegene Gunnar Bergeton Sykepleie – jordmortjeneste – helsesøster Lavold og Bjarne Baltzersen på Bjørkelan­ ­ Hvordan fungerte sykepleien? Rømskog gen. Skolebarna tok da bussen dit. Bortsett­ Syke­pleier­forening ble som tidligere omtalt, fra tannlegebesøkene fortonte turene til stif­tet allerede i 1911 etter initiativ av Peter Bjørkelangen­­ seg som spennende utflukter R. Waage, og utførte i alle år et stort helsear- med shopping og kafébesøk. beid for bygda. I 1918 ble det besluttet å an- Fra 1961 ble Rømskog med i den inter­ sette utdannet sykepleierske, og Aagot Gra- kom­munale skoletannlegeordningen ved verholt ble ansatt. Hennes årslønn var 600 Bjørkelangen ungdomsskole. Den var felles kroner, samt fritt værelse med brensel og en for Nordre Høland, Setskog og Røm­skog. måneds ferie i året. Martha Engen ble ansatt Distriktet omfattet ca 800 barn, og det som menighetssøster 1. januar 1921. var to skoletannleger – en på Bjørkelangen Sykepleie-foreningen besluttet i 1946 å og en på Løken. Skoletannlege Knut Hell- overta bestyrelsen av kontrollstasjonen for sten opp­lyste at det i skoleåret 1962–63 var mor og barn. Borghild Hovind Hansen ble ferdig­behandlet rundt 500 barn, og det var ansatt som jordmor samme år, og påtok seg gjennomsnittlig 20 plomber pr barn. Mange­ også arbeidet med kontrollstasjonen. elever hadde over 50 hull. Dessuten ble det Kommunen overtok etter hvert lønns­ trukket mange tenner. Enkelte barn kunne utbetaling til sykepleierske, slik at forenin- trenge gebiss, og dette gjaldt elever som ikke gen kunne prioritere utstyr til spedbarnkon- var behandlet av skoletannlegen tidligere.­ troll og bidrag til syke og trengende.79 Helt Rømskog hadde rekord i antall hull. Skole­ frem til 1954 holdt foreningen husmorvikar. tannlegen skulle gjerne vite hvor mye pen- Etter den tid overtok kommunen ansvaret ger barna i distriktet brukte på slikkerier. med ansettelse og lønn. Han hadde prøvd å spørre rundt i butikke- Frem til 1953 fungerte Borghild Hovind ne, men her var man ikke særlig villig til å Hansen som ambulerende jordmor rundt i gi svar. For øvrig kostet skoletannpleien for hjem­mene i bygda. Etter 1953 innredet hun Nordre Høland, Setskog og Rømskog om lag en fødestue i sitt eget hjem, Fjellstad. 100 000 kroner i året.77 Noen benyttet seg også av Maren Gran­ Allerede før 1960 hadde man ved Røm­ strøms fødestue på Setskog eller Hemnes skog skole startet med forebyggende tann­ syke­stue. På 1960-tallet ble det mer vanlig­ at pleie i form av skylling med fluor. Dette viste de fødende ble kjørt til sykehus i Askim el- seg å gi god effekt. Elevene fikk etter hvert ler på Lørenskog. Borghild Hovind Hansen betrak­telig færre hull i tennene. fulgte da med de fødende i drosjen på vei til 288 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging syke­hus. Dette gjorde hun helt til oppnådd Psykolog pensjonsalder. Sofie Gangnes hadde an­sva­ Psykologtjenester var en ny del av helsestel­ ­ ret for helsestasjonen på 1960 og 1970-tallet. let. Psykiske lidelser var helst noe man ikke I 1981 ble Kari Simonsen ansatt som helse­ snakket høyt om, i alle fall ikke om voksne. søster og fungerte helt frem til etter 2000. I første omgang gjaldt tjenesten skolebarn. Der­etter har det vært forskjellige helse­ Rømskog fikk i 1958 tilbud om felles skole- søstere i samarbeid med Aurskog-Hø­land. psykologisk kontor for indre Østfold. Skole- Etter 2009 har Kristin Tørnby vært helse­ styret anbefalte et slikt sam­arbeid, og kom- søster i Rømskog. munestyret gikk med på ordningen.­ 83 Etter Helsesøster sitter også i kommunens res­ hvert kom også psykisk utviklingshemmede­­ surs­team for barn og unge, som ble oppret- på dagsorden, skjønt det skulle gå mange år tet på begynnelsen av 1990. Dette var en fast før kommunen fikk sin egen virksomhets- ord­ning, som skulle fange opp signaler så plan. På 1980-tallet var det avlastningstiltak tid­lig som mulig om barn med mulige behov i samarbeid med fyl­kes­­kom­­munen og kom- for hjelp/støttetiltak. Det var viktig å sikre munene. I 1986 kom det i stand avtale mel- barn best mulig oppvekstvilkår. lom kommunen og fylkeskommunen,­ som Fra og med 1. januar 1995 ble jord­mor­ fikk ansvar for personer­ med behov for spe- tjenesten en obligatorisk del av kommune­ ­ sialkyndig perso­nale.84 helsetjenesten. Helene Jovall Dahl ble i 1998 ansatt med kontor på Bjørkelangen. HVPU-reformen Organisering av planleggingsarbeidet for Utradisjonelle løsninger på sosiale oppgaver HVPU-reformen var på dagsorden i 1989, og Thoralf Tukkensæter forteller at enkelte året etter ble det vedtatt en slik plan i sam­ sosi­ale oppgaver kunne løses på en opp­ arbeid med Marker kommune.85 Fra og med finnsom og uvanlig måte. På gården Kjern- 1. januar 1991 overtok kommunene ansvaret­ moen nord i bygda bodde det etter siste krig for de fleste tjenester og tiltak knyt­tet til psy- tre uføre søs­ken. De var ugifte, og hadde kisk utviklingshemmede. Tanke­gan­gen var ingen til å overta gården. På den tid var det at denne gruppe skulle ha de samme tjenes- ingen of­fent­lig pleieanstalt i bygda, og et- ter som befolkningen for øvrig,­ og som en ter initiativ fra sosialstyret ble gården gitt til konsekvens av dette ble hel­se­­vernet for psy- kommunen for at de tre skulle få pleie og kisk utviklingshemmede (HVPU) lagt ned omsorg.80 Kom­­­munen hadde ansvar for ved- fra samme dato. Rømskog hadde på den tid likehold og drift. tre utviklingshemmede på ulikt aldersnivå, I 1951 innledet kommunen samarbeid og med ulike behov. Alle bodde hjemme. med Rødenes og Øymark om å bygge et Kommunens engasjement var tverrfaglig og fel­­les aldershjem.81 Rømskogs andel av omfattet skole-, kultur- og helse- og sosial­ omkost­ ­ningene skulle være kr 75 000 av etat. HVPU-reformen var like omfattende et sam­let kostnadsoverslag­ på kr 475 000. som sykehjemsreformen.86 Kom­mu­­nen skulle få fire senger til dispo­ Fra 1986 var det også etablert en ord­ sisjon. Dette var et stort beløp i forhold til ning med støttekontaktvirksomhet for funk­ behovet, og kom­munestyret besluttet der- sjonshemmede i Rømskog. I 1990 kom det for i mars 1952 å sondere stemningen blant en ny stortingsmelding, som innebar at bygdefolk før det ble sluttet noe endelig HVPU-reformen ville bli vesentlig mer kost­ vedtak.82 bar enn det Stortinget hadde lagt til grunn. Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 289

Reformen ville dermed bli en stor utfor- vik til tørking av slanger ble mottatt med dring for små kommuner med anstrengt takk. Brannvernsjefen i Rømskog ble pålagt økonomi. Interkommunalt samarbeid var å prøve sprøyte og slanger ved Klubbetjern i helt nød­ven­dig.87 nærvær av brannvernsjefen i Setskog. Deret- Blant de interkommunale tiltak var Mor­ ter skulle det foretas en faglig vurdering av ten­­stua skole, daghjem og ressurssenter, og utstyr og sikkerhet.91 Brennemoen avlastningshjem88. Ikke lenge etter skjedde det en katastro- fal brann, som skulle sette samarbeidet med Tekniske oppgaver Setskog på prøve. Både kommunen og næringslivet sto over­ Nedbrent kommunelokale for store oppgaver og krav etter krigen. 5. juni 1959 brant kommunelokalet i Røm­ Ut­byg­ging av veier og elektrisitetsnett var skog ned til grunnen. Brannen startet ved viktig for den videre utvikling. Kommunen 15-tiden i helsesøsterens kontor i første eta- måtte først og fremst satse på utbedringer sje i den sørvestlige del av huset. Vakt­mes­ter av veier, bruer og egne bygninger. Hus og Elna Andersen i annen etasje mer­ket røy- veier var sterkt medtatt, og nye hus måtte ken som trengte opp, og fikk reddet­ seg og bygges. Men bygge­prosjektene falt enkelte barna ut. Sterk sørvestlig vind ute fra Røm­­ tungt for brystet. Da planer om en sentral- sjøen jaget flammene frem gjen­nom res­­ten skole ble lansert, kom følgende replikk i av huset, og det var umulig å slukke.­ Folk kommune­sty­ret: «Je trudde jo vi skulle bli strømmet til for å hjelpe, og brannsprøyta­ ferdig med denne bygginga snart».89 Men som kommunen hadde felles med Setskog, slik ble det altså ikke. Kommunen vedtok i kom raskt på plass, etter at det var ringt om 1954 å bygge den nye sentralskolen på Tuk- hjelp. Hadde man ikke hatt brann­sprøyta, ken skoles grunn. Lærer Johan Hatleli frasa kunne brannen blitt enda mer kata­stro­fal. seg vederlagsfritt bruksretten til tomt etter Uthusbygningen og skogen lå helt inn­til nærmere angitte grenser og avtaler. Skolen kommunelokalet, og vinden pres­set flam­ sto ferdig i 1958. mene i den retning. Uthuset ble svidd, men det lyktes å slukke etter hvert som ilden duk­ Vannforsyning og brannvern ket opp. Dersom skogen hadde tatt fyr, vil­le Bygdas vannforsyning måtte forbedres, og mange hus i nærheten vært i ytterste fare. fra midten av 1950-tallet ble det lagt inn vann Kommunearkivet ble berget fordi ordføre­ ­ flere steder. Kommunelokalet fikk vann høs- ren hadde herredsstyreprotokollene kom­ ten 1955.90 Det kom stadig flere søknader fra plett hjemme sammen med en del andre private husstander om å få innlagt vann. arkiv­saker. Nesten hele kommunens arkiv Et tilfredsstillende brannvern ble også lå oppbevart på Tukkun gamle skole, som mer maktpåliggende. I 1957 ble det inngått­ rom­met de kommunale kontorer. Men avtale med Setskog kommune om felles­ en del eldre papirer brant opp. I bygnin- brannvern. Rømskog hadde en pumpe av gen lå det også kirkesølv fra 1705, som ble eldre dato, og herredsstyret bevilger flam­menes rov. Likedan gikk en del fint kr 5000 til innkjøp av slanger. Setskog og inventar og ordførergalleriet tapt. Røm­skog ble enig om å stasjonere felles Vaktmesterfamilien og menighetssøste- sprøyte­materiell i bilverkestedet til Bjarne ren bodde i huset, og lite av deres eiende- Bøen. Mads Wiels tilbud om garasje på Gås- ler ble berget. Menighetssøsteren mistet alt. 290 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Rømskog kommunelokale ved Kirkerud etter ombyggingen i 1935. Bildet er fra Tårnbyslektens stevne 26. juni 1955. Kommunelokalet rommet møtesal for kommunestyre og ulike arrangement, rom for presten og leilighet for sykepleier. Vaktmesterleiligheten var i annen etasje. Under restaureringer av kirken, ble det også holdt gudstjenester her. Kommunelokalet brant ned i 1959. Eier: Rømskog lokalsamling.

Hennes leilighet var møblert av sykepleierfo- Veier reningen, og hun hadde noen møbler selv. Riksveien Rødenes–Rømskog strekker seg Også pres­ten hadde losji i kommunelokalet. litt over 20 km. Anleggsarbeidet startet opp i Ingen kunne si noe bestemt om brann­ 1930-åra, men var knapt halvferdig da krigen år­saken, og de samlede skader gikk opp i brøt ut. Denne veien ble som kjent Rømskogs 222 000 kroner. Nytt kommunelokale ville ene­ansvar etter kommuneatskillelsen, fordi neppe bli bygget på samme sted, for­di tra- Rødenes ville bryte alle bånd til Rømskog. fikkforholdene hadde endret seg siden loka- Veiarbeidet kom i gang igjen i de første let ble bygget for mange år siden. Den gang etter­krigsår, men ble truet av stans allerede var Rømsjøen viktigste kommunikasjons­ ­­åre, i 1947. Fylkesarbeidsnemnda ville da heller mens trafikken etter krigen ble konsentrert­ bruke veiarbeiderne til tømmerhogst. Dette lenger nord og vest i bygda. – Som vi senere var en overraskende og uheldig vending. skal se, ble nytt kommunehus et omfattende Røm­skog kommune kom med en innstendig og kostbart prosjekt. 92 hen­stilling om at veiarbeidet måtte fortsette Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 291

Henrik Bernhus (1915–80) kjørte tømmer med egen bil i mange år. Her er han klar til å transportere et fullt lass. Han brukte i flere år en Isaksen vinsj til å trekke tømmerstokkene opp på bilen. Bildet er fra 1955-60. Eier: Jørgen Dahl. og bli ferdiggjort, fordi bygda manglet både Kommunen hadde som kjent måttet slite veier og kommunikasjoner. Veivesenet had­ med veiproblemer i alle år. De som ville be­ de hele sommeren arbeidet iherdig med å søke bygda, måtte ennå i noen år ta veien sette opp mannskapsbrakker og annet utstyr om Hemnes eller Bjørkelangen. Dersom til veiarbeiderne. Dersom arbeidet nå skulle man skulle reise med buss eller bil fra Krok- stanse opp, ville det bli vanskelig å samle sund innover mot Rømskog, burde det helst arbeids­stokken igjen.93 Bygda ville dessuten være tørr sommer. Avstanden mellom My- for­bli isolert mot Østfold. sen og Rømskog er ca seks mil dersom man Kommunestyret hadde sine ord i behold, drar over fjellet. Fra Setskog via Hemnes for i den moderne tid som nå sto for døra, stasjon er det vel syv mil, og over Bjørkelan- var bygda langt på vei isolert fra omverdenen. gen stasjon – Setskog, åtte og en halv mil. Bilismen satte nye krav til veistandard. Veien Veien over Setskog til Bjørkelangen ble som til Rødenes og videre til Mysen betydde en kjent åpnet på begynnelsen av 1900-tallet. åp­ning til Østfold. Som en kommentar til de­ Derfra kunne Aurskog-Hølandsbanen for- batten om riksveianlegget, uttalte en røm­sjing midle videre kommunikasjon. Etter 1945 i 1949 at han håpet veivesenet snart fikk «hog- ble det satt i gang daglig bussrute mellom get et skikkelig høl for oss frem til Østfold».94 Rømskog og Bjørkelangen via Setskog, 292 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Nærbildet av brøyterne er tatt klokka to om natta 2. mars 1954. Fra venstre: Ivar Høisveen, Reidar Skogheim, Arne Bergli, Tore Haugen, Sigurd Haugen og Arnt Sannes. Bak: Jens Sandem og Harald S. Haugen. Foto: Bjarne Myrvold. slik at man kunne komme frem og tilbake en godsrute, og herredsstyret fremholdt at til Oslo på samme dag. Avstanden er vel godsruta burde gå direkte på Oslo fem dager 11 mil, og reisen tur og retur tok den gang i uka.97 Den gikk daglig frem til 2009. Veier rundt syv timer.95 og transport var med andre ord blitt en inte- I 1950-åra arbeidet Veivesenet med ny grert del av næringslivet. vei fra Skjønhaug til Kudalen på vestsiden av Skillesvika. Veien til Sverige fra Skjøn- Tømmertransport og nye veier haug sto ferdig i 1956. Det var på høy tid, Gode og trygge veier betydde mye for tran­ da Haga­sundbrua var et problem med stadig sport av tømmer, trevirke og varer i sin al- større lastebiler og busser. Således ble Haga­ minnelighet. Ordfører Ole Jakob Skattum sundbrua og veien over Nordneset nedlagt uttalte nyttårsaften 1949 at den nye riksveien som offentlig vei. Dette var også starten på som skulle forbinde Rømskog med Rødenes ny vei til Rødenes og resten av indre Østfold. ville bety særlig mye for tømmertransporten.­ Det ble også bygget en ny vei fra Bekkenga til Slipetømmeret måtte nå som før fløtes gjen­ Vålerdalen ved Karsby.96 nom Sverige helt ut til Stora Lee, før det Det var samtidig ønskelig å få en buss­rute igjen kunne tas over i norske vassdrag for til Sverige. NSB fikk i 1951 konsesjon på videre transport til Saugbrugsforeningen i bussruta Rømskog–Oslo. Dette var samtidig Halden. Med den nye veien kunne tømme- Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 293

Snøbrøyting ble oftest utført på dugnad. Her er en gjeng brøytere i gang på toppen av Myrvoldgatua. Taket på Nord Myrvold ses i bakgrunnen. Foto: Bjarne Myrvold. ret leveres med lastebil i Rødenessjøen. På 1950, var strekningen Rømskog kir­ke–Gjed- den måten ville transporten bli kortere og ta detjernmyr, Rømsjøen–Erte­van­net, Stenby– en brøkdel av tiden. Slik det nå var, kom ikke Skurås og Tukken østre–Fjørbekk­ ­tjern. Disse tømmeret fra Rømskog frem til Halden før fire veianleggene hadde for inneværende ter- året etter at det var hugget.98 min fått tilsagn om stats­støtte på til sammen Dermed ble også Saugbrugsforenin- 16 000 kroner. Ordføreren­ bemerket at dette gen i Halden en pådriver for å få veian- bare var en beskjeden brøkdel av de totale an­ legget ferdig­stilt. Herredsstyret vedtok i leggs­ut­gifter. Skogsveianlegget Rømskog kir- 1951 å forskuttere hovedveien med inntil ke–Gjeddetjern fikk i 1951 et statstilskudd på kr 410 000, som ble stilt til disposisjon for kr 8000.100 vei­vese­net i Østfold gjeldende tidsrommet Kommunen ga som regel ikke støtte til 1. mai 1952 – 1. februar 1956. Kommunen anlegg og vedlikehold av skogsbilveier. De for­ut­satte at beløpet ble refundert uten ren­ ble holdt med private midler og statsstøtte. ter etter hvert som ordinære midler ble be­ Men under krigen ble det gitt fylkesmidler til vilget. Forutsetningen for vedtaket var at vedlikehold også av slike veier.101 Tømmer og Saug­brugsforeningen stilte samme beløp til trevirke var hele tiden en viktig ressurs. Sentra- dispo­sisjon i samme tidsrom.99 For bedriften le myndigheter økte presset på skogs­driften for bidro dette til å styrke egne interesser. blant annet å få ut mest mulig brensel. Andre veier som var under bygging rundt De første private skogsbilveiene ble bygget 294 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging i 1930-åra. De ble til å begynne med anlagt Noen av representantene fryktet også som vinterveier over myrer, vann og tjern, at det ville komme krav fra andre, dersom slik tømmer og tunge lass også ble fraktet kom­­munen påtok seg vedlikeholdet av før i tiden. Men vinterkulda var ustabil, og Østkrok­veien. Ordfører Arne Bergli fore­slo man gikk etter hvert over til å bygge helårs- at en mann eventuelt kunne påta seg grus­ veier. Skogsbilveiene kunne dermed få stør- kjøring og skraping av veien, uten at kom­ re nytteverdi for flere formål, men ordføre- munen påtok seg det direkte vedlikehold.­ ren mente likevel at veiene var kommunen Kasper Engen mente at det trengtes en uvedkommende så lenge det ikke bodde folk opp­­synsmann. Denne kunne påse det jev- langs traseene.102 I 1948 var det planer om ne ved­likehold, slik at man slapp tilfeldige veianlegg for Sandviken–Ringsby, men kom- og kost­bare krafttak. En slik ordning ville i munen utsatte saken for å undersøke om det lange løp bli langt billigere. Eventuelt anlegget kunne regnes som skogsbilvei med kunne det ytes et årlig kommunalt tilskudd, 50 prosent statsstøtte. Det ble understreket der­som oppsitterne ga det samme. Saken at en slik vei ville være av stor betydning både end­te likevel med et enstemmig avslag på for de fastboende og for tilknyttede skog­ søk­naden.105 eiendommer.103 For øvrig var det på 1950-tallet mange kla­ I 1950-åra ble det satt i gang bygging av ger på veiene, særlig veistrekningen Haga­­ skogsbilveier i stor skala i Flaten- Trosterud sund bru–Mortegropa. Herredsstyret påla Skog. Før den tid var eneste vei med privat ordføreren å rette en inntrengende hen­­ ferdsel, veien til Flatasetra. I 1950- og 1960- stilling til veimyndighetene om straks å fore­ åra ble det bygget anslagsvis 30 km nye veier, ta et omfattende vedlikehold av denne strek­ slik at veinettet totalt kom opp i 40 km priva- ningen.106 te veier og fire km offentlig vei. Da fløytinga Kommunen fikk med andre ord mange ble nedlagt rundt 1960, var et godt veinett utfordringer. Høsten 1957 var veikrysset i skogen helt avgjørende for økonomien i ved Skjønhaug på sakskartet. Både oppsit- skogsdriften.104 terne langs veien Skjønhaug–Hagasund og NSB Bil­ruter påpekte at krysset var farlig, Privat ansvar for veistell og så kronglete at store lastevogner og bus- Ennå i 1950-åra lå dermed mye av ved­like­ ser kjør­te her med stor risiko for ulykker. holdet av veier fremdeles på private hen­der. Statsbanens busser som hittil hadde gått Den såkalte Østkrokveien fra østre Tørnby til til Rømskog Sam­virkelag truet nå med å vestre Trandem var i dårlig stand. Den var snu i krysset, dersom det ikke ble utbedret. mye trafikkert, og ble stundom benyttet­ som Herredsstyret vedtok derfor enstemmig reserve for riksveien. Vel 15 pro­sent av byg- å henstille til Østfold veivesen­ å legge om das befolkning var avhengig av denne veien, Skjønhaug-krysset. Kom­munen påtok seg og oppsitterne ba derfor i 1953 kommunen eventuelle ut­gifter til grunn­­­erstatning og overta vedlikeholdet. Herredsstyret behand- lignende.107 let søknaden, som fikk avslag. Begrunnelsen Østfold fylke var klar over veiproble­ var de store utgiftene kommunen hadde til mene, og veisjefen hadde før krigen priori- vedlikeholdet av veien over Hagasund bru. tert en­kel­te veistrekninger. Det var viktig å Dessuten måtte den nye veien over Rødenes- knytte kom­­munen til fylket. I 1958 ble vei- fjellet bli ferdig før kommunen kunne påta anlegget Kudalen–Trosterud omklas­ ­sifi­sert seg nye oppgaver. til fylkesvei.108 Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 295

Bruer Bruene i bygda trengte både reparasjon og ombygging. Hagasund bru var i 1948 i så dår­ lig forfatning at den måtte gjennomgå en omfattende reparasjon. Her var det også stor gjennomgangstrafikk til Sverige, og Stats­ banens busser passerte brua. Siden mye av trafikken dermed ikke var lokal, mente her- redsstyret at Statens veivesen burde dekke halvparten av reparasjonsutgiftene.109 I 1951 var brua fremdeles svak, og vedlikeholdet påførte kommunen uforholdsmessig store utgifter. Herredsstyret foreslo derfor for Vei­ kon­toret i Østfold at 3000 kg burde være største akseltrykk.110 Tukken bru («Lokalbrua») måtte om­byg­ ges, og kommunen bevilget i 1955 penger til er­stat­ning for gjerdehold og grunn, holde­ Etter at veien vest for Skillesvika sto ferdig i 1956, plas­ser, brakke- og opplagstomter, stein­ ble Hagasundbrua brukt mer til fritidssysler. Her brudd med mer til anlegget.111 Dekning av prøver Odd Solli fiskelykken. I 1965 ble festene til slike utgifter hadde kommunen også tidli­ ­ brua kappet i begge ender. Brua fløt etter hvert inn i gere praktisert. Skillesvika der den ble liggende. Foto: Reidun Solli, 1958.

Skole, kirke og kultur Lærerne ble nå blant annet pålagt å ta seg Skolen av elevenes høf­lighet, som ikke var tilfreds- Undervisningen lå nede mange steder i lan­ stillende. Også selve undervisningsformen det under hele krigen, og vel så det. Men i var på sakskartet, og det kom flere ulike me- Rømskog­ gikk undervisningen uforstyrret. ninger. Man mente at barna i de øvre klasser Skole­husene etter krigen var de fleste steder­ fikk for lange lekser, og undervisningen i de nedslitt og upraktiske. De daværende skole­ forskjellige regne­arter var for dårlig. Elevene hus ville om få år være ubrukelige.112 Men burde også ha karak­ter­bøker.115 varemangel, rasjonering, og andre restrik­ ­ I 1946 vedtok skolestyret å innføre sko­ sjo­ner skulle enn så lenge skape problemer maker­sløyd som nytt skolefag med til sam­ også for skolebygg og anlegg. men 12 dager. Det skulle være et seksdagers Et midlertidig skolestyre holdt møte kurs i femte, sjette og syvende klasse ved hver 5. juni 1945. Flere saker skulle behandles, og av skolene Tukun og Sandem. Skoma­ ­ker­­ en av de første var gjeninnsettelse og even- læreren fikk tilbud om full ukelønn på linje tuell fjerning av lærere og andre tjeneste- med lærerne i storskolen, og det var 60 kro- menn i skolen.113 Skolestyret i Rømskog fant ner.116 Men av uvisse grunner ble ikke faget at lærerne i vår bygd hadde vist god nasjonal innført. hold­ning i hele okkupasjonstiden.114 Barna i Trosterud skolekrets måtte kjø­ Det var uansett mye å ta igjen og gjenopp- res til Sandem. Skolestyret henstilte til rette. Dette gjaldt ikke bare undervisningen. kom­­munen å gjenopprette daglig postrute 296 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

2. og 3. klasse ved Tukken skole i 1955. Bak fra venstre: Johnny Trandem, Hans Bolstad, Per Haugen, Terje Skogheim, Bjørn Tørnby, Johan Moen og Willy Sletten. Midtre rekke fra venstre: Ole Johan Stenby, Unni Skau, Anne Marie Taraldrud, Gro Nyengen, Inger Tørnby, Eva Ljøner, Liv Rånes og Jørn Ola Trandem. Fremste rekke fra venstre: Torild Torp, Lise Nyquist, Anne Lise Paulsen, Marie Tørnby, lærerinne Liv Moen, Marit Olsen, Bjørg Ringsby og Sidsel Josefsen. Eier: Rømskog lokalsamling. mel­lom Trosterud og Bjørkelangen, slik at var samlet langs Rømsjøen, og veien gikk sko­le­barna fra Trosterud fikk skyss.117 Se- gjen­nom bygda fra Mortegropa i nord til nere kom det på tale å transportere barna svenske­grensa ved Flaten i syd. De tidligere med buss.118 sko­lene lå langs denne hovedveien, og der­ Budsjettet for 1950-51 var det sterkeste med syntes det fornuftig med en planlagt etter krigen, og skulle gavne både kirken sentralisering nord i bygda, der det bodde og skolen. Det ble gjort plass for en del av­ flest elever. Spørsmålet var også oppe før setninger; 8000 kroner til restaurering av krigen, og det var fremdeles to holdninger kirken, og kr 7000 til et fremtidig skolebygg. i bygda - for og imot sentralisering av sko- En slik satsning viser at kommunen var kom­ len. Ole Jakob Skattum og flere med ham met over den verste økonomiske kneiken. fant det naturlig å samle alle barna i bygda på Tukken skole, etter at det var bygget ny Veien mot sentralisering av skolen skole der. Sandem skole var nå todelt, og Det var nå to skolekretser i kommunen. Bar­­ Tukken tredelt. na fra Trosterud reiste med drosje til San- Sommeren 1953 vedtok herredsstyret et­ dem om morgenen, og kjørte hjem med ter forslag fra skolestyret å slå sammen de sam­­me bil om ettermiddagen. Bebyggelsen to skolekretsene til én. Vedtaket var en­stem­ Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 297

Elever på Sandem skole høsten 1955. Foran fra venstre: Ragnhild Tørnby, Turid Wikeby, Inger Marie Paulsen, lærer Paul Høitorp, Astrid Høgenes, Sonja Hermansen og Unni Haugen. Annen rekke: Thor Olav Skjelseth, Bjørg Hermansen, Inger Ringsby, Laila Moen, Emma Stang, Gudrun Stang og John Flaten. Øverste rekke: Gunnar Johansen, Hemming Ringsby, Kjell Erik Høgenes, Arne Bergquist, Knut Sundsrud, Anders Stang og Ola Pelsholen. Eier: Hemming Ringsby. mig.119 Sentralisering og sammen­slå­ing var Sentral folkeskole vedtatt i 1953 med andre ord på god vei inn i Røm­skog, Sentralisering av skoleverket nådde dermed selv om kommunen var imot kommune­ ­sam­ også utkantbygdene, og innebar større enhe­ ­ men­slåing. ter med flere elever på hver skole. Da forslag Enn så lenge var altså kretsskolene i be- om nedleggelse av grendeskolene ble reist, hold også i etterkrigsåra. Flere steder fantes med­førte det naturlig nok protester, fordi det fremdeles­ små skoler med skolejord til skolen fra gammelt av utgjorde et viktig mil- un­der­hold for læreren. Noe av det gamle na­ jø og en del av barnas identitet og tilhørig- tural­hushold levde med andre ord videre. het i lokalsamfunnet. Grendeskolen ivaretok Sam­­tidig ønsket pedagoger, politikere og sam­tidig kulturbærende elementer. samfunnsbyggere å reformere og effektivi­ ­ I 1953 var det ingen vei tilbake, og det sere samfunnet. Gjenoppbyggingen av lan­ ble aktuelt å opprette sentralskole også i det etter krigen omfattet således også skole Røm­­skog. Som en følge av dette måtte det og utdannelse. Sentrale og effektive institu­ tas stilling til ny skolebygning og skyss av sjoner ble et krav som fikk full tyngde fra be- ele­vene.120 En slik omlegging ville få store gynnelsen av 1950-åra. føl­ger for hele bygdesamfunnet, og saken 298 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Skolebilde Tukken 1952 1. rekke fra venstre: Kåre Hakkim. Frank Olsen. Alf T. Ødegård. Kåre Skogheim. Ola Taraldrud. Kåre J. Ringsby. Erik Hakkim. 2. rekke fra venstre: Knut Haugen. Johan Taraldrud. Janny Moen. Reidun Solbrekke. Anne Lise Torp. Jorun Trandem. Ragnhild Tørnby. May Bergli. Bjørn Kjelsrud. Knut Ljøner. Finn Bernhus. Kjell Høilund. Anne Marie Taraldrud. 3. rekke fra venstre: Signe Johanne Bergli. Anne Lise Hauglund. Netta Kristiane Arnesen. Elna Ekeheien. Ingrid Skogheim. Anne Marie Arnesen. Jan Erik Johansen. Reidar Nilsen. Einar Bakker. Jens Tørnby. Anders Taraldrud. 4. rekke fra venstre: Ingeborg Marie Stigen. Reidun Bergli. Ragnhild Solbrekke. Margrethe Jørgensen. Turi Nyengen. Alfi Ødegård. Odd Harry Halvorsen. Trygve Ekeheien. Arne Birkelund. Nikolai Stenby. Ola Bakker. Leif Stenby. Harald Ekeheien. Lærere: Johan Hatleli og Liv Moen. Eier: Rømskog lokalsamling. ble fremlagt etter demokratiske prinsipper i ningen i Sandem krets 6. januar i 1954 ble skole­­kretsene. det avgitt 20 stemmer for Tukun skole. Èn Denne gang var det ingen tydelig mot­ stem­meseddel var blank.122 stand, som da spørsmålet ble behandlet Men det skulle ennå gå vel fem år før førs­te gang i 1938. Under kretsmøtet i San- det kom debatt om hvordan den nye skole­ dem skole­krets 21. juni 1953 stemte 24 for ordningen skulle iverksettes. Under krets­ sen­tral­skole, mens bare én stemte imot. Tre møtet i Sandem skolekrets 10. februar 1958 unn­lot å stemme.121 Dermed lå veien åpen var det livlig samtale og diskusjon om de for sentralisering med nedleggelse av krets­ ulike alternativer fremlagt av skolestyret. skolene som følge. Neste spørsmål var hvor Det ble foreslått at den syvårige grunn­ den nye skolen skulle ligge. Under avstem­ ­ skolen skulle ha utvidet lesetid med en fjer­ Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 299

Lærerne ved skolen i Rømskog 1981. Bak fra venstre: Liv Moen, Bente Stenby og Johs Ramberg. Foran fra venstre: Inger Johanne Taraldrud, Karin Norheim og Jørgen Dahl (rektor). Eier: Rømskog lokalsamling. de skoledag for fjerde og femte årskull, og det øn­skelig å undersøke muligheten for med en fjerde og femte skoledag for sjette fri­vil­lig deltagelse i skolesamarbeidet. I tråd og syvende. Framhaldsskolen innebar et åt- med dette ville man også se på muligheten tende skoleår. Som vi senere skal se, kom det for framhaldsskole, og om den kunne orga­ samtidig tilbud om frivillig tilslutning til niå- niseres slik at den ga grunnlag for et niende rig ungdomsskole i Nordre Høland. skole­år i ungdomsskolen. For øvrig sluttet Det kommende skoleår ville ikke få utvi- kret­sen seg til skolestyrets innstilling om et det lesetid, men beholdt den tidligere plan- prøve­år i den nye skolen med daværende lagte seks­delte skolen. Tiden var ennå ikke syv­årige ordning. moden for et samarbeid med Nordre Hø- Siden det fra neste skoleår ville bli kun land om tvungen­­ niårig ungdomsskole. Sko- én skolekrets, var det enighet om at denne lestyret måt­te først utrede hvordan Setskog burde få nytt navn. Det var forslag om Røm- stilte seg til et slikt samarbeid. Samtidig var skog Sen­tralskole og Rømskog Folkeskole. 300 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Etter av­stemning gikk forsamlingen enstem- Søknadsfrister og betingelser ble bekjent­ ­ mig inn for Rømskog Sentralskole, som sto gjort ved oppslag.125 ferdig i 1958.123 Det var tre lærere ved sentralskolen de Interkommunal realskole på Bjørkelangen første åra. Johan Hatleli fungerte som sty- Nordre Høland formannskap kom i 1954 rer. De andre to var Paul Høitorp og Anna med tilbud om samarbeid om å bygge inter­ K. Moen. På slutten av 1960-tallet gikk han kommunal realskole på Bjørkelangen. Nord­ av med alders­pensjon og Jørgen Dahl ble re Høland kommune påtok seg å bygge rektor. En stilling han hadde til han gikk av sko­­len alene, og stille en passende tomt til med pensjon­ midt på 1990-tallet. Med bak- dis­po­sisjon. Skolen skulle også romme en grunn i skiftende time- og elevantall ble det fest­sal for distriktet, og i kjelleren et folke­ etter hvert tilsatt et nødvendig antall lærere bad. En forutsetning for samarbeidet var at og as­si­sten­ter. inte­resserte kommuner betalte årlig avgift­ Høsten 1993 ble Gunn Oppsahl Weeden an­ på linje med gjeldende praksis ved Aur­skog satt som rektor. Hun sluttet våren 1996 og ble inter­kommunale realskole. Den inter­kom­ etterfulgt av Bjørn Tørnby. Han sluttet i 1999. mu­nale realskolen skulle ledes av et styre Rune Jørgensen som fortsatt innehar stil­lingen med representanter fra de interesserte kom­ i 2011, startet som rektor 1. august 1999. mu­ner. Rømskog kommune var i prinsippet Begrepet folkeskole var kommet med lo­ enig i et slikt samarbeid.126 ven om folkeskoler i 1889, og navnet var i be­ hold på landsplan frem til 1969, da vi fikk lo­ Niårig skole ven om grunnskole med niårig under­ ­vis­ning. Under byggingen av realskole på Bjørkelan­ ­ Rømskog var med andre ord fremsynt­ både i gen på slutten av 1957, la den såkalte Steen- valg av navn og holdning til hele skole­ ­verket. komi­teen frem forslag om linjedelt niårig­ ung­domsskole. Kommuner som ville bygge­ Videregående skoler slike skoler, fikk tilbud om betydelig økono­ De som ønsket å ta videregående utdannelse, misk støtte. Dette var gulrota som skulle bi­ måtte dra ut av bygda. Det var realskole på dra til oppstart av en ny reform som ennå var Lierfoss i Aurskog, men den var uten eksa­ i oppstarten. mens­­rett. Nærmeste gymnas var på Mysen Nordre Høland kommune fant tilbudet og Lillestrøm. Foreldrene måtte selv betale fristende i en kostbar byggefase. Den nye sko­ skole­penger og opphold.124 len som sto ferdig 5. januar 1958, ble der­for Kommunen fikk dermed mange søkna- omlagt til linjedelt ungdomsskole med teo- der om bidrag til skolepenger, stipend og retiske og praktiske fag. Anlegget var blant skyss. Søknadene ble innvilget i forhold til de 11 første i landet, og Nordre Høland var for­eld­renes økonomiske og sosiale evne. dermed en foregangskommune. Ingen søknader fikk direkte avslag. I 1958 Rømskog fikk flere utenbygds tilbud ar­beidet kommunen med retningslinjer om skoleplass. 25. februar 1959 henvendte for ut­deling av stipend. Det ble årlig avsatt Nord­re Høland skolestyre seg på nytt til pen­ger på budsjettet, og formannskapet ble Rømskog kom­mune med tilbud om elevplas- bemyn­diget til å dele ut stipend til ele­ver ved ser ved den videregående­ skolen på frivillig real­skoler, ungdomsskoler, hus­mor­skoler og grunnlag fra og med skoleåret 1959/60. De andre almenutdannende skoler. Sø­ker­ne kunne vel­ge gymnas- eller yrkeslinjen. Røm- måtte legge frem økonomisk begrun­ ­nelse. skog hadde den gang 25 aktuelle elever, og Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 301

Skolebilde fra Bjørkelangen ungdomsskole høsten 1961. Flere elever fra Rømskog valgte å ta det frivillige 8. og 9. skoleår her, på Y(Yrkes-) eller G(Gymnas-) linjen. Fra skoleåret 1961/62 ble det innført obligatorisk 8. og 9. skoleår, med 6+3 ordning i Rømskog, slik at fra 7. klasse ble elevene herfra hver dag kjørt med skolebuss til Bjørkelangen. Hele klassen fra Rømskog gikk sammen med noen av elevene fra Setskog. Dette medførte for de fleste nye og positive opplevelser, med mange unge lærere og nye medelever fra Setskog- og Hølandsbygdene. Bildet er tatt på skoletrappa første skoledag 1961. Første rekke fra venstre: Klasseforstander Kari Glende, Rita Heggedal, Berit Bergli, Anne Synnøve Sannes, Berit Bolstad, Karin Nygaard, Bjørg Jahre, Kari Mette Ydersbond. Andre rekke fra venstre: Ole Olberg (skjult), Widar Hellerud, Norman Stenby, Karin Grøndahl, Berit Skogheim, Sonja Kristiansen, Grete Lund. Tredje rekke fra venstre: Leif Åsnes, Nils Røren, Roar Hagen, Odd Høgenes, Thor Ludvig Myrvold, Tormod Tørnby, Raimo Myrvold, Harry Johannessen, Åge Solbrekke, Arnfinn Åserud. Ikke med på bildet: Kjell Skjellseth og Ola Skogheim. Eier: Anne Synnøve Lysaker. 302 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging dette var første tilnærming mellom Nordre Høland og Rømskog kommune om direkte skolesamarbeid. Setskog kommune hadde tidligere fått samme tilbud om samarbeid om den linjedelte skolen på Bjørkelangen.127 Rømskog kommune takket i første om­ gang nei til tilbudet, men gikk fra skoleåret­ 1961/62 inn i et interkommunalt forplik­ ­ tende samarbeid om skoleverket. Dette var ni­årig skole med seks pluss tre ordning. Ele­ ver i 7.- 9. klasse ble fra nå av daglig kjørt til og fra Bjørkelangen med buss.

Kirken Kirken er fremdeles en religiøs og sosial møte­­plass med stor symbolkraft når det gjel­­ der bygdas identitet. Et anliggende for inn­ føring av kommunalt selvstyre var å få kir­ken i kommunalt eie, og ta vare på den. I etter- krigstidens oppbygging og modernise­ ­ring av Kirkebenkene i Rømskog fikk ved restaureringen lukket samfunnet fikk kirken høy prioritet. Røm­­skog rygg og vanger med portalmotiv. Maleren Hans kirke var som nevnt i privat eie frem til 1850, Nilssen brukte sine kunstneriske evner ved blanding da kommunen etter initiativ av sog­ne­prest av farger i grå-beige og maling i marmorliknende Kristian Eilert Rasch kjøpte kirken­ tilbake for mønster. Noe av de samme trekkene går igjen i 250 spesidaler.128 Etter den tid har kommu- stolpene, som har grå-grønne sjatteringer. Hans nen hatt ansvar for drift og ved­­like­hold. Nilssen var en mester i å blande farger, og han skrev Høsten 1948 vedtok kommunen å enga- ned blandingsforholdene i en liten notisbok. Den kom sjere arkitekt til å lage en restaureringsplan til stor nytte da galleriet ble malt i forbindelse med for kirken. I samsvar med planen skulle det plasseringen av det nye orgelet i 2004. foretas utvendig reparasjon.129 En egen ko- Foto: Finn Wahl, 2009. mité ble nedsatt med fullmakt til å forestå arbeidet. Sommeren 1953 vedtok kommu- med andre ord en god økonomi både blant nen å restaurere kirken utvendig og inn- inn­byggerne og i kommunen. Det ene var vendig for inntil kr 65 000.130 I budsjettet en følge av det andre, og denne gang var for 1952-53 var det avsatt 17 000 kroner til det altså til kirkens gavn. restaurering, og dette var mulig fordi kom­ Restaurering av kirken var første post på munen kunne utligne kr 61 000 mer i skatt programmet i 1950, sammen med utbyggin­ enn forrige budsjettår. Både formue og gen av kraftnettet. Og det forelå planer om inntekt økte sterkt blant skattyterne.­ Lig­ gren­de­badstuer.132 Kultur og velferd var med ningen for 1952-53 viste ca 44 prosent øk­ andre ord sammen med tekniske opp­gaver ning i formuene, og vel 40 prosent i den høyt prioritert i oppbyggingen av etter­krigs­ skatt­­bare inntekten. Samtidig ble skatte­ tidens velferdssamfunn. Kirken er for øvrig pro­senten senket fra 15,5 til 15.131 Det var behandlet i en annen og større sammenheng. Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 303

Lysekrona fremst i kirken, ble gitt ved en innsamling på Tårnbyslektas stevne på Kommunelokalet i 1955. Prost Konrad Rokstad, som også var kjent for sin iver i å skaffe gaver til kirken, var gjest på dette stevnet. Sitat fra slektsboka, Tårnby (Torneby) og Mosebyslekten: «Prost Rokstad foreslo i sin avslutningstale at slekten skulle skaffe den nyrestaurerte kirken en lysekrone som en erindring om dette stevnet, og mente at en krone fra hvert medlem i slekten skulle kunne tilveiebringe dette beløp. Dette forslag ble godt mottatt og vil bli gjennomført. Mange benyttet anledningen med det samme til å betale sin krone, og mange ga mer.» Prost Rokstad takket også senere i boka for gaven. Foto: Per Haugen, 2011. 304 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Alteret fra 1600-tallet er i eik, med to portalmotiver på forsiden. Krusifikset som er skåret av kunstneren Audun Bødtker, ble oppsatt på alteret under restaureringen i 1950-åra. Alterstakene i nygotikk og plett ble gitt i gave i 1883. Den hvite alterduken i venetiansk broderi ble i 1925 brodert av Anna Skjellanger og Johanne Jørgensen. Veggteppet og trearmet lysestake var blant gavene som ble gitt i forbindelse med siste restaurering. Det var ellers stor vilje blant bygdefolk til å gi gaver og delta i innsamlinger til utsmykning av den nyrestaurerte kirken. Det ble gitt tepper, brudestoler, fat, lysestaker med mer. Foto: Finn Wahl, 2009 Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 305

Prekestolen i Rømskog kirke er utført i eik med rikt profilert listverk. Innskåret «I BE H» er antagelig giverens initialer. Årstallet 1617 er malt, og er sannsynlig året prekestolen ble laget. I de fire storfeltene er det malt blomstervaser. Opprinnelig var det tre felt, det fjerde feltet nærmest trappa, er fra siste restaurering (1952-57). På prekestolen står prost Konrad Rokstad som virket som prest i Rødenes og Rømskog fra 1936 til 1963. Eier: Rømskog lokalsamling. 306 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

Prester i Rødenes og Rømskog sogn Restaurering av kirken 1952-57 1554-2012 Kommunen hadde som mål å bringe kirken 1 Halvor ? (nevnes i) 1557 tilbake til sin gamle, vakre stil. Kirken fikk 2 Christian Anderssøn “ 1567 sitt nåværende utseende midt på 1800-tallet, 3 Mats Lauritssøn “ 1575 og med mange fine detaljer bevart. 4 Otter Torgersøn “ 1588-1590 Den forrige restaurering var hardhendt, 5 Hemming Jensen “ 1595-1619 og mye gikk tapt av både bygning og inte- 6 Thomas Rasmussen Randers 1623-1630 riør. «Restaureringen» ble utført i 1905, og 7 Botle Jensen 1631-1654 hele kirken ble overmalt og utsatt for mange 8 Christian Hansen Morbach 1654-1660 andre overgrep. 9 Jørgen Svendsen Cortogæus 1660-1696 Ordfører Ole J. Skattum uttalte i januar Christian Henriksen 1673- ? 1951 at man den gang rev ut alt fint gammelt Christer Pedersen Høland 1683-1696 som var av interesse. «Etter sigende har det 10 Christer Pedersen Høland 1696-1699 vært en meget pen altertavle der, men den­ 11 Jens Gudmundsen 1699-1735 ne er blitt fjernet og erstattet med den nåvæ- 12 Jens Jensen Aalborg 1736-1749 rende, som langt fra er pen. Galleriene var 13 Jens Hørbye 1749-1773 tidligere båret av tresøyler, men de er også 14 Ulric Frideric Sommer 1773-1795 blitt tatt vekk. Noen av disse er imidlertid Christen Arntzen 1790-1799 blitt funnet igjen rundt om i bygden, og vi Nils E. H. Lemvig 1793-1796 vil nå kopiere dem og få dem på plass igjen. 15 Ludvig Carl Nielsen 1796-1805 Like­ledes er den gamle panelingen innven­ ­ 16 Søren Fuglberg 1806-1819 dig blitt revet av, men også denne vil få sitt 133 17 Matthias Knudsen 1819-1822 gam­le preg igjen.» Kommunen hadde 18 Johannes Matthias Hansteen 1822-1833 hvert år satt av penger til et kirkefond for å 19 Frederik Christian Krabbe 1833-1840 få en mest mulig fullverdig og faglig forsvar- 20 Christian de Seue 1840-1843 lig restau­rering. 21 Christian Eilert Rasch 1843-1851 Ordførerens uttalelse var en hard dom Jakob N. F. J. Smith over forgjengernes endringer av kirken, men (konstituert) 1851-1852 situa­sjonen var ikke enestående for Røm- 22 Julius Emil Gude 1853-1876 skog. Også mange andre kirker rundt om i 23 Christian A. A. Kiønig 1877-1884 landet ble på slutten av 1800-tallet og rundt 24 Jørgen H. H. Brochmann 1885-1894 1900 sterkt mishandlet gjennom uforstandig 25 Hans Kristian Hoff 1895-1906 og tilfeldig renovering. Flere slike arbeider 26 Ole Theodor Moe 1907-1915 kan karakteriseres som vandalisme med tap 27 Nils Lund 1916-1923 av uerstattelige kulturverdier. Restaurerin- 28 Johan Martin von der Fehr 1924-1935 gen skulle fra nå av foregå under skikkelig 29 Konrad M. I. Rokstad 1935-1963 faglig ledelse. 30 Christoffer Henrik Hervig 1963-1965 Som vi har sett, var noen av Rømskog kir­ 31 Jakob Magnus Brekke 1965-1973 kes klenodier heldigvis i behold. Restaure­ ­ 32 Gunnar Bøe 1974-1988 ringen av kirken med interiør ble i årene 33 Runo Lilleaasen 1990-1998 1952-57 ledet av arkitekt Ragnar Nilsen i 34 Erling Åge Melberg 1998-2012 fag­lig samarbeid med Finn Krafft og Odd Helland fra Riksantikvaren. En general- plan la grunnlaget for hele prosjektet, og Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 307

Rømskog kirke i vinterdrakt sett fra sør. Foto: Finn Wahl, 2009. det mes­te av de praktiske arbeidene ble devis holdt i kommunelokalet. Sommeren utført av bygdas­ egne folk. Maler Hans 1953 var mesteparten av den utvendige Nilssen var en fremragende­ fagmann, og restau­re­ring ferdig. Restaureringen av kir- særlig dyktig når det gjaldt farger og blan- ken had­de da pågått i nesten et år uten noe ding av farger. for­melt vedtak fra herredsstyret. Så snart Kirken ble utvendig kledd med ny panel, dette ble påpekt av distriktsrevisoren, ble og takkonstruksjonen ble endret slik at ved­taket fattet. Samtidig fikk kommunen taket ble noe brattere. Dermed ble lang- departe­mentets tillatelse til å gjennomføre veggene litt lavere. Samtidig fikk kirken pro­sjektet uten gyldig vedtak. I juni 1953 nye dører og vinduer, og innvendig nye pa- sto det kr 69 000 på kirkefondet, og det var neler og ny alterring. Opprinnelige farger hittil ikke brukt mer enn ca 18 000 kroner. på alter og prekestol ble avdekket. Alle far- Selv om restaureringen­ av interiøret ville bli ger ble be­stemt av Finn Krafft fra Riksanti- at­skil­lig mer kostbar enn de eksteriørmes- kvaren. Benkene fikk nye endestykker.134 sige ar­bei­dene, så det ut til at økonomien I restaureringsperioden ble gudstjenes- ville holde. Restaurerings­komiteen hadde ter og andre kirkelige handlinger perio- fullmakt til å fore­stå arbeidet.135 308 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging

En aktiv dugnadsgjeng lager skigard sør for kirken på 1980-tallet. Fra venstre: Svend Jørgensen, Ottar Gløtta, Thoralf Tukkensæter og Åge Wikeby. Foto: Indre Akershus Blad.

Rød eller hvit kirke? syn kom i annen rekke. Middelalderkirker Restaurering av kirken fortsatte på 1960-tal­ i mur var gjerne hvitkalket, og enkelte ville let. Utvendig farge på kirken var som kjent gjerne overføre slik farge til nyere trekirker. et stadig diskusjonstema, og Riksantikvaren­ For å dokumentere fargen ble kallsboka kon- var sterkt inne i bildet. Menighetsrådet­ fikk i sultert. Her skrev sogneprest Jørgen Broch- 1963 mandat til å reparere og preparere kir- mann i 1889 at kirken først var blekrød. «I kens sørvegg og eventuelle andre steder på 1862 og 1879 er den malet hvid udvendig». kirke, uthus og port.136 Når det gjaldt kirkelige tjenester, manglet Men skulle kirken være rød eller hvit? To kirken ennå i 1964 elektrisk orgelventilator. medlemmer i menighetsrådet ville på egne Derfor måtte det brukes belgtreder til orge­ ­ og andres vegne ha den hvit, mens kom­­­ let. Den fast ansatte belgtrederen fikk 400 mune­styret og Riksantikvaren mente at det kro­ner i året for jobben. Han var vanligvis ville være ren vandalisme å hvitmale kirken. til stede under alle gudstjenester, men ved Antikvar Finn Krafft uttalte at det ikke kunne begravelser og brylluper måtte organisten komme på tale å male kirken hvit. Dette ville søke bistand fra annet hold. Det hendte at bety et estetisk overgrep mot både kirken og han måtte be en av bryllupsgjestene tråkke kirkegårdsanlegget.137 Hvitmalte kirker på belgen. Anton Jørgensen (1888-1972) var en 1800-tallet var først og fremst diktert av sosial trofast belg­treder i mange år. prestisje, mens estetiske og antikvariske hen- Menighetsrådet ville ha en annen ordning Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 309

Svend Nyquist (1922-2009) til venstre og Arne Trømborg (1924-2008) utvider kirkegården vestover. De planerte ikke bare selve kirkegården, men bygget også et flott steingjerde. Åge Wikeby deltok i arbeidet. Foto: Johan Nilssen, 1985. med orgelet, og søkte derfor kommunen om Rødenes kirker ble kontaktet, og i det siste 3200 kroner til elektrisk ventilator. Men det tilfellet fikk de utbetalt 350 kroner for å ha var ikke avsatt penger på budsjettet, og saken tettet igjen et hull i tårnet. Ifølge lensman- måtte derfor utsettes. Nå som ellers måtte nen var hullet et menneskeverk. Kirke­ det organiseres frivillig innsats. Ordføreren tjeneren i Rømskog fikk i 1973 telefon fra en foreslo at menighetsrådet kunne få i stand ukjent mann, som påsto at det var skade på en tilstelning til inntekt for ventilatoren, og kirketårnet, og tilbød seg å reparere. Skaden slik ble det.138 var helt ukjent for kirketjeneren, og han fant snart ut at noen hadde brutt seg inn i kirken Hærverk og tyveri og øde­lagt en av metallplatene i tårnet. En Heller ikke Rømskog kirke har unngått annen person fikk jobben med å reparere skade­verk, tyveri, bedrageri og gravskjen- skadene. Politietterforskningen greide ikke ding. På begynnelsen av 1970-åra var to å avdekke hverken hvem som hadde utøvet menn fra Hedmark i politiets søkelys for skadeverket, eller ringte med tilbud om re- innbrudd og kjeltringsstreker i østlandsom- parasjon. De to hedmarkingene, som tidlige- rådet. De spesialiserte seg på å melde fra re var blitt dømt for innbrudd og bedrageri, om observerte skader på tak og kirketårn, benektet enhver befatning med både denne som de selv hadde forvoldt, og tilbød seg og flere andre kirker med skade i tårnet.139 å «reparere» skadene. Også Rømskog og I september 1986 var tyver på ferde i 310 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging kir­ken. I forberedelsen med å sprenge safen fer­dig og ble vigslet sommeren 1986. En i sakri­stiet, ble den gamle messehagelen fra del ar­beid ble også utført i 1997, og om­ 1701 hengt foran vinduet for å dekke til. fattet hel­le­legging ved inngangen, re­s­tau­­ Safen ble heldigvis ikke sprengt, men det rering av skigarden, samt rydding av bjør­ ble store skader både på messehagelen og i ke­lunden sør for kirken. Alt var frivillig ar­ rom­­met for øvrig, før ugjerningsmennene beid av pen­sjonister.­ kom seg unna. Kirketjenerne har i alle år sør­get for å hol- I august året etter skjedde det hærverk de kirkegården velstelt og i orden. I begyn- med tyveri på kirkegården.140 nelsen av 1980 ble det bygget et redskapshus utenfor det sørøstlige hjør­net av kirkegården. Kirkegården Her er det også hvile­rom for kirketjeneren.145 Helt fra forhistorisk tid har det vært gravste­ ­ der rundt kirken, som var det mest sentrale Kirkeforeningen sted i bygda. Det har nok alltid vært grav­ Rømskog kirkeforening ble stiftet i 1945, og steder knyttet til kirken, skjønt det er uvisst har gjennom tidene nedlagt et stort arbeid når det ble anlagt en egen kirkegård. Un­der for kirken ved blant annet utsmykning og alle omstendigheter har den aldri vært stor. an­skaffelse av utstyr. Foreningen har bestått I 1837 var den ifølge kallsboka «kun 50 alen av åtte–ti damer med månedlige møter hos lang og 40 alen bred». Senere ble den utvi- hverandre for å samle inn penger og plan­ det to ganger, mot vest og nord i 1882. De legge innkjøp av kirkeutstyr. Etter restau­ eldste bevarte gravminnene er noen støpe­ ­ rering av kirken i 1950-åra trengtes mye nytt jernsplater fra 1860- og 1870-åra.141 ut­styr, som foreningen var med på å skaffe. I 1951 var det også ønskelig å få et grav­ I 1968 sørget Kirkeforeningen for at den ka­pell eller en krypt under kirken, men det gamle messehagelen fra 1701 ble istand- var på den tid ennå ikke utarbeidet endelige satt ved Kunstindustrimuseet i Oslo. Ifølge planer. I stedet kom det et bårehus i 1959, og kas­sa­­boka kostet det kr 1800, som var et stort tre år senere et lite tilbygg med toalett. For beløp for en liten forening den gang. En av øvrig ble det lagt torvtak på huset og porten de største anskaffelser var kjøp av ny mes­ ved inngangen til kirken. Det hele var tegnet se­­hagel i 1995. Kirketekstilavdelingen ved av arkitekt Ragnar Nilsen.142 Statens Høyskole i forming sto for ut­­­fø­rel­ I 1962 ble selve kirkegården utvidet med sen. Kirkeforeningen stilte med kr 30 000, nytt gjerde.143 Det ble også anlagt god par­ mens kommunen bevilget kr 10 000. ke­­rings­plass. Arbeidet med planering og Det er også bekostet utstyr til begravel- ut­­videlse av kirkegården ble for en stor del ser, deriblant katafalkteppe, senkeapparat ut­­ført på dugnad. Det var ellers samlet inn og kirkegårdsvogn. Til brylluper ble det penger til formålet.144 på 1970-tallet innkjøpt flere stoler, brude- På begynnelsen av 1980-tallet ble det an- teppe og en brudekrone i sølv. Konfirmant­ lagt ski­gard langs sørenden av kirkegården. kapper ble innkjøpt etter behov. Noen av Man­ge blant bygdas kyndige menn stilte opp med­lem­mene tok for øvrig ansvar for pas- til dugnad.­ Samtidig trengtes det utvidelse av sende kapper til den store dagen. Senere stein­gjerdet. For å skaffe nok stein ble det har foreningen gitt lysglobe, nye nattverds- kjørt stein både fra Skillesvika og en gammel begere og julekrybbe. potetkjeller. Kirkeforeningen har ellers betydd mye Utvidelse av kirkegården mot vest var for kirke og menighet ved at den har påtatt Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 311

Sammenslåing av prestegjeld I de senere år har kirken fått følgende ut­ I 1973 var det for øvrig på tale å legge Røm­ styr, gjenstander og rastaureringer: skog sogn til Høland prestegjeld. I så fall 2001: Lydanlegg og ny kirkeklokke fra skulle Rødenes sogn bli lagt til Aremark­ Nauen støperi preste­gjeld. Myndighetene fant en gylden­ 2004: Nytt orgel med 11 stemmer. Det anledning ved sokneprest Brekkes fratredel­ ­ er bygget av orgelbyggmester se fra Rødenes i 1974. Ordningen ville da Mathias Becher, og kostet med­føre at Rødenes sognekall ble nedlagt. kr 800 000. Samme år ble Et av formålene med den foreslåtte løsnin- klokketårnet restaurert og utstyrt gen var trolig å gjøre slutt på daværende med nytt beslag. opp­deling av Marker kommune på to preste­ 2005: Flombelysning gjeld. Men for de berørte menigheter med­ 2006: Handikaprampe i skifer førte forslaget ulemper, og til glede for bygde­folk ble det heller ingen endring av preste­gjeldsinndelingen.147 seg ansvar for årlig vårrengjøring med vask I 1987 så menighetsrådet positivt på en og pussing av utstyr. I tillegg har medlem- innstilling om at Aremark, Marker og Røm­ mene be­sørget servering av kirkekaffe og skog kommuner skulle slås sammen til ett bistått under andre arran­ ­gementer i kir- prestegjeld med en sogneprest og en reside­ kens regi. Som en følge av medlemmenes ren­de kapellan. Sognepresten fikk bopel etter hvert høyere alder og manglende re- på Rødenes prestegård, og kapellanen på kruttering, ble foreningen nedlagt i 2006.146 Are­mark prestegård. Det skulle ansettes en

Rømskog kirke fotografert fra nord. Eier: Rømskog lokalsamling. 312 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging tredje prest med bopel på Ørje, avlønnet nenes forpliktelser. Kirken fikk fra nå av av kommunene med delfinansiering av me­ admini­strative og økonomiske oppgaver på nig­hetene. Rømskog kommune så seg imid­ vegne av soknet, samt personalansvar. Dette lertid ikke i stand til å være med på å dekke inne­bar blant annet bygging, restaurering og utgiftene til opprettelse av en ny preste­ drift av kirken og kirkegården. Kirkeverge i stilling. Ifølge kommunestyret var det statens Marker prestegjeld med kontor på Ørje ble an­svar å lønne den tredje presten.148 an­satt for å ta seg av disse oppgavene. Thor Den endelige avgjørelse ble at Rømskog Håkon Ramberg fra Rømskog har vært i stil- fra 1990 ble innlemmet i Marker prestegjeld lingen fra 1997. med Runo Lilleaasen som den første sokne­ Kommunens satsning på kirke og kultur prest. Fra da av kom det også nytt felles me­ sammen med andre velferdsoppgaver var et nig­hetsblad, og i redaksjonskomiteen var det tydelig signal om at de tyngste løftene var represen­tanter fra hver menighet. gjort i gjenoppbyggingsarbeidet. I løpet av 18. april 1996 ble det vedtatt en ny kirke­lov, det neste tiår skulle resultatene konsolideres som blant annet regulerte kirkeordningen­ i og føre kommunen inn i en ny fase. Hva var forhold til fellesrådets ansvar og kom­mu­ de fremste satsningsområder på 1960-tallet?