Etterkrigstid Og Gjenoppbygging

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Etterkrigstid Og Gjenoppbygging Kapittel XI ETTERKRIGSTID OG GJENOPPBYGGING En ny hverdag hånd, selv måtte ta opp sine erstatnings- De første år etter 1945 var preget av krav.3 Det kan bemerkes at Erstatningsdirek- krigs­­oppgjør, krisetiltak, rasjonering toratet på slutten av 1947 hadde fått inn og gjen opp bygging. Også i Rømskog 89,5 millioner kroner fra dømte lands- var det arrestasjoner, og noen av de ble svikere, og hadde selv brukt 7,2 millioner dømt til straffarbeid i opptil seks år. De kroner til administrasjon.4 so net i arbeidsleire på Bjørkelangen og Kommunen var mest opptatt av den ma- Havn ås i Trøgstad. terielle situasjon. Det var her som el lers i Krigsoppgjøret innebar også utbedring landet stor varemangel, og sen trale myn- av skader, fjer ning av piggtrådsperringer dig heter innførte en rekke bestem melser og registrering av falne. Ifølge kommunens og forordninger som gjaldt materiell, mat gjennomgang had de bygda hverken falne el- og brensel. Rømskog ble på linje med an- ler graver etter tyske soldater.1 Medlemmer dre skogrike kommuner pålagt å levere av hjemme styr kene fikk for sin innsats et- ved til Oslo. I flere år etter krigen var det tergitt skatt. En kommunal nemnd ble ned- ra sjonering på olje og bensin, og ved var satt for å be handle krigsskadesaker, og den eneste brensel. Rømskogs tømmerkvantum var i virksomhet helt til slutten av 1950-åra. var i 1945 26 000 kubikkmeter, og på nyåret Ikke mange krav ble fremsatt, og resultatet 1946 var det hugget en tredjedel av denne var som regel avslag for dem som søkte om mengden. Vedhogsten var da slutt, fordi erstatning. Våren 1948 søkte for eksempel den lange transporten førte til at veden ble tre personer om å få dekket tap og verdifor- for dyr. Bygdas skogeiere fikk dermed hel- ringelse på motorsykler, og skade og tyveri ler ingen særlig fortjeneste av leveransene. av innbo. Ingen av søknadene ble innvilget.2 Vedhuggingen var nærmest å regne som et Flere statlige bestemmelser var rigide og kulturarbeid, en opprydding i skogene. For bidro til tidkrevende, byråkratiske uklarhe- øvrig var forstmester og ordfører Ole Jakob ter. Et slikt eksempel var erstatningskravet Skattum svært fornøyd med aktiviteten i etter tvangsevakueringen i Rømskog høsten skogene. Selv om det var mangel på tøm- 1944. Dersom de skadelidte i det hele tatt mer huggere, gikk driften meget godt. «Folk fikk noen erstatning, ville de i så fall bare bli har igjen begynt å arbeide etter den «freds- tilkjent en delvis kompensasjon. De som var ferien» som for manges vedkommende har godt økonomisk stillet, hadde liten sjanse til vært svært lang,» uttalte han.5 å få noe som helst. Kommunen frasa seg et- Ellers skulle krigsfrykten ennå i noen ter hvert ansvaret for denne saken, og vedtok år legge lange skygger over bygd og folk. I i desember 1947 at de evakuerte, og de som 1950 ble det oppnevnt et utvalg som skulle ta hadde ytet hjelp til evakueringen på egen seg av mottakelse og innkvartering i til felle 250 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging Før Fjernsynet kom, var det vanlig at folk i grannelaget besøkte hverandre. Også ubedt! Da gjestene skulle gå hjem igjen, som regel etter å ha blitt traktert med kaffe og noe å tygge på, var det skikk og bruk for vertskapet å følge gjestene et lite stykke på hjemveien. Her har Jul og Kaisa Haugbak, til venstre, blitt fulgt til toppen av Gatua ved Sør Myrvold, av Kristine og Martin Ringsby fra Nord Myrvold. Foto: Bjarne Myrvold, ca 1950. evakuering under krigsfare. Tukun, San dem års­­hilsen til kommunestyret i januar 1947 og Trosterud skoler med tilhørende kretser be merket ordfører Ole Jakob Skattum at var innkvarteringssteder, og det ble lagt en forholdene etter krigen fremdeles ikke var nøye plan for hvordan tiltaket skulle orga- nor malisert. «Mange føler seg irritert over at niseres.6 det ennå er påbud og restriksjoner fra kri- En viktig side ved dagliglivet var sysselset ­­­ gens tid, som står ved makt.» – Men han min- tingen, og arbeidsløshet var et problem i net om at de som var ansvarlig for landets mange kommuner. I Rømskog var det i hele ledelse, også hadde best oversikt over situas- etterkrigstiden nok arbeid på grunn av stor jonen. «De ser bedre enn alle andre hva som etterspørsel etter skogsarbeidere. Kom­­mu- er nødvendig i dag.» Han fremholdt samti- nen slapp dermed å søke om statlige ekstra - dig at frihet og demokrati var gjenvunnet, og ordinære sysselsettingsmidler.7 at vi derfor ikke hadde lov til å sabotere de beslutninger som ble pålagt.8 – Det er uvisst Dagligliv og pengestell hvorvidt slike be merkninger virket oppmun- Livet gikk sin vante gang, slik det stort sett trende og motiverende på de folkevalgte og også hadde gjort i okkupasjonsåra. Men det bygdas inn byggere. var mye som skulle på fote igjen. I sin nytt- Rasjonering og kvotebestemmelser var alt­­ Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 251 så noe av det som fikk størst innvirkning på dagliglivet for folk flest. Forsynings- og gjen- reisingsdepartementet kom med pålegg fra øverste hold, og de kommunalt oppnevn te for syningsnemnder ble pålagt å gjennom - føre bestemmelsene. Samtidig kom det re- gio nalt oppnevnte priskontrollører, som blant annet skulle påse at det ikke forekom svartebørshandel. En annen viktig oppgave for de statlige myn digheter var å ta seg av den store sed del- mengden som var satt i omløp av tyskerne på slutten av krigen. Det var vanskelig for myn- dighetene å forvalte pengeflommen uten å gå med tap. Samtidig førte seddelmengden til at prisene ble presset oppover, og dette rammet ikke minst vanlige folk. Lite varer og mange penger er den klassiske oppskrift på inflasjon. Seddelmengden måtte reduse- res dersom myndighetene ikke skulle miste kontrollen over priskarusellen. Med andre ord måtte hele pengestellet saneres, og det radikalt. Derfor ble det i all hemmelighet be- stemt at «tyskersedlene» skulle innløses natt til søndag 9. september 1945. Det gikk på forhånd mange rykter om pen ge saneringen, men ingen visste når el- ler på hvilken måte. I den usikkerhet som rådde, mente mange at banken var det tryg- geste stedet å plassere pengene. Det var van- lig oppfatning at bankinnskudd ikke kunne Under krigen ble enkroneseddelen kalt usling og to­ krone seddelen Quisling. Det gikk to uslinger på en redusere pengeverdien, og folk løp til ban- Quisling! kene med pengene sine. Men i den hemme- lige innløsningplanen var ikke sedlene verdt papiret de var laget av. Myndighetene brukte navn. Man fikk 60 nye kroner for 100 gamle rasjoneringsmerker for å regulere bankinn- med et tak på kr 5000. Overskytende beløp skudd. Alle kunne veksle inn 100 kroner pr måtte settes på sperret konto i banken. Den- rasjoneringsmerke. Høland Sparebank dek- ne særordningen ble kalt riksinnskudd, og ket et stort distrikt og fikk mandat til å eta- ga myndighetene mulighet til kontroll over blere innløsningskontorer på Bjørkelangen seddelmengde og bankinnskudd. Folk med stasjon, Høland Meieri og Furulund.9 mye penger tok enkelte grep for å omgå Gamle sedler ble innløst i nye for et visst pengeplasseringen. beløp, som eieren fikk utbetalt med det sam- Myndighetene prøvde også å få oversikt me. De innløste krigssedlene fikk egne til- over formuer. De med formuesøkning i krigs­­ 252 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging åra, måtte betale en engangsskatt, som ble be- for døyelige brødet hadde vært et problem stemt i 1946, og innkrevd helt frem til 1955. under krigen, og var også i omløp en stund Resultatet av innløsningen var en reduk- etter krigen. Fremdeles lå det gammelt mel sjon på en tredjedel av seddelomløpet. De på kriselager, og det måtte først brukes opp. gamle pen ge­­sed lene ble brent i sentralfyren Gledelig var det derfor at de daglige brød- og til Nor ges Bank 1. oktober 1945. melrasjonene fra 5. september 1945 ble økt med 50 gram pr. person. De første bananer Materielle mangler og rasjonering kom i september, og til jul kunne det kjøpes Selv om pengestyret var dramatisk nok, var én kg appelsiner pr. per son. Også spisesjoko- det likevel alle manglene og vareknapp- lade og drops kunne kjø­­pes mot ekstramer- heten som var det mest typiske for de første ker. Det kom gjerne litt ekstra sydfrukter og etter krigs år. Myndighetene var mer opptatt andre godsaker til jul, og butikkene ble da av gjen­­oppbygging enn import av varer, som fylt av en uvant og spen­­nende duft som skapte strengt tatt ikke var nødvendige. Eksporten forventning og glede. skulle økes, og import av maskiner måtte gå På slutten av 1945 var det var med andre foran damestrømper, sydfrukter, sukker, kaf- ord en viss bevegelse i vareforsyningene fe, tobakk og bensin. Men etter hvert kom både når det gjaldt nyttige og «unyttige» også disse «unødvendige» varer i handelen. varer. Like over nyttår ble glass og steintøy I mellomtiden måtte folk greie seg med det frigitt. Det viktigste var likevel at folk fikk de hadde, og reparere gamle klær og sko- mer og bedre mat, skjønt varene var dyre tøy. Våre dagers «bruk- og kast-samfunn» var på grunn av inflasjonen. Kjøttrasjonene lenge et ukjent begrep. Rasjonering og nøy- ble etter hvert større. Det var som nevnt somhet var en del av hverdagen. mye penger i omløp, selv om det var knapt Rasjonering av varer varte lenger i Norge med varer. Selv etter pengesaneringen var enn i andre land. Selv i det krigsherjede myndighetene lenge bekymret for landets Po len ble rasjoneringen opphevet 1. janu- valuta, og ønsket derfor å begrense import ar 1949. Luksus- og nytelsesvarer var lenge av utenlandske varer, ikke minst biler. Im- un der lagt særlig streng rasjonering.
Recommended publications
  • Oversikt Over Bøker Til Salgs På Historielagets Hus Prisliste Fra 1.12.2018
    Romerike Historielag Oversikt over bøker til salgs på Historielagets Hus Prisliste fra 1.12.2018 Bøkene selges på Historielagets Hus i kontortiden hver torsdag fra kl. 10.00 - 17.00. De kan også bestilles på e-post til [email protected] eller på SMS til tlf. 482 97 462, og kan betales med faktura eller Vipps nr. 109 338. Vipps-gebyr kr 10 for hver 500 kr. Porto kommer i tillegg ved postforsendelse. SPESIALTILBUD: Hele serien om Romerikes historie, fra middelalderen fram til og med dampens tid, består av 5 bøker. De 4 tidligere bøkene selges nå for kr 200,- pr. bok, siste bok koster kr 400,-. Hele serien samlet selges til spesialpris kr 1000,-! Det er også tilbud på 7 bøker fra Eidsvoll Historielag, se tilbudspriser i rødt. Boktittel (i alfabetisk rekkefølge) Forfatter Utgiver Årstall Pris/stk. Andelva, treforedlingsindustrien og Nygård L. Eriksen Eidsvoll Historielag 2005 100 Anna Monrads fortellinger Astrid R. Skedsmo (red.) MiA, KiA, RH 2017 350 Arne Ekeland og Eidsvoll Rune Westengen Eidsvoll Historielag 2018 390 August Krogh Folkeminner "fra Sør-Høland aa der omkring" Høland Historielag 2006 150 Bildehefte fra Lillestrøm Lillestrøm Historielag 1998 50 Bowitz-ætten. Mennesker og miljø. (Løsblad) I. Mehus Oslo 1953 50 Bygdebok for Sørum, bind 1-5, pris pr. bind Jan Erik Horgen Sørum kommune 2003-2013 850 Bygdebok for Sørum, bind 6, søndre del av Blaker Håvard Kongsrud Sørum kommune 2018 850 Dammer i Gjerdrum Gjerdrum Historielag 2009 100 De beste blir alltid igjen Knut Tornaas Blaker og Sørum Historielag 2016 250 De dansk-norske Dragonregimenters rolle under den Alf R.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Tilråding
    Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS SIN TILRÅDING TIL MILJØDIREKTORATET OM VERNEPLAN FOR SKOG UTVIDELSE AV FIRE NATURRESERVAT I AKERSHUS OG BUSKERUD AUGUST 2016 Innhold 1. Tilråding ......................................................................................................................................... 2 2. Hjemmelsgrunnlag .......................................................................................................................... 3 3. Saksbehandling ............................................................................................................................... 4 4. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen .................................................................. 5 5. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser ............................................................ 6 6. Høring ............................................................................................................................................. 6 6.1. Generelle merknader til verneplanen .......................................................................................... 7 7. Beskrivelser og merknader til de enkelte områdene ..................................................................... 11 7.1. Rundkollen og Sortungsbekken, Nittedal kommune, Akershus fylke .................................. 11 7.2. Furuåsen og Hagahogget naturreservat, Asker kommune, Akershus fylke .......................... 14 7.3. Fagermåsan naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus
    [Show full text]
  • Oversikt Over Merkur-Butikkar, Fordelt På Fylke Og Kommune (586 Butikkkar Pr
    Oversikt over Merkur-butikkar, fordelt på fylke og kommune (586 butikkkar pr. 22.02. 2019) Firmanamn Postnr. Adresse Kommune Fylke JOKER GAN 1903 GAN 0227 Fet Akershus JOKER SETSKOG 1954 SETSKOG 0221 Aurskog-Høland Akershus TB DRIFT AS 1963 Fosser 0221 Aurskog-Høland Akershus ASDAL MAT ANS 4824 BJORBEKK 0906 Arendal Aust-Agder BYGLAND MATSENTER AS 4745 BYGLAND 0938 Bygland Aust-Agder COOP PRIX VALLE 4747 VALLE 0940 Valle Aust-Agder COOP SØRVEST SA 4745 BYGLAND 0938 Bygland Aust-Agder COOP SØRVEST SA 4754 BYKLE 0941 Bykle Aust-Agder COOP SØRVEST SA 4741 BYGLANDSFJORD 0938 Bygland Aust-Agder COOP SØRVEST SA 4748 RYSSTAD 0940 Valle Aust-Agder DÅSNES MAT AS 4737 HORNNES 0937 Evje og Hornnes Aust-Agder DØLEMO MAT AS 4869 DØLEMO 0929 Åmli Aust-Agder ENGESLAND HANDEL AS 4768 ENGESLAND 0928 Birkenes Aust-Agder GJEVING BUTIKKDRIFT AS 4912 GJEVING 0914 Tvedestrand Aust-Agder GJØVDAL HANDEL AS 4865 ÅMLI 0929 Åmli Aust-Agder Herefoss Mat AS 4766 HEREFOSS 0928 Birkenes Aust-Agder HOMBORSUND LANDHANDEL AS 4888 HOMBORSUND 0904 Grimstad Aust-Agder HOPESTRAND VAREHANDEL AS 4950 RISØR 0901 Risør Aust-Agder JOKER VALLE 4747 VALLE 0940 Valle Aust-Agder LYNGØR HANDELSHUS AS 4910 LYNGØR 0914 Tvedestrand Aust-Agder MATKROKEN BYGLAND AVD 7482 4745 BYGLAND 0938 Bygland Aust-Agder MATKROKEN INDRE ÅRSNES AVD 7406 4770 HØVÅG 0926 Lillesand Aust-Agder Mykland Mat AS 4832 Mykland 0919 Froland Aust-Agder NELAUG DAGLIGVARE AS 4863 NELAUG 0929 Åmli Aust-Agder NES VERK HANDEL AS 4900 TVEDESTRAND 0914 Tvedestrand Aust-Agder RYKENE NÆRKJØP AS 4821 RYKENE 0906 Arendal Aust-Agder SANDØYA MAT AS 4915 VESTRE SANDØYA 0914 Tvedestrand Aust-Agder 1 Oversikt over Merkur-butikkar, fordelt på fylke og kommune (586 butikkkar pr.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Høring Av 15 Områder Med Fremskyndet Frivillig Skogvern I Østfold, Akershus Og Buskerud
    Vår dato: Vår ref: 19.12.2019 2019/30078 Deres dato: Deres ref: Adressater etter vedlagt liste Saksbehandler, innvalgstelefon Kristin Lugg 69 24 75 58 Geir Hardeng 69 24 71 22 Christian Hillmann 22 00 36 35 Olav Thøger Haaverstad 32 26 68 28 Høring av 15 områder med fremskyndet frivillig skogvern i Østfold, Akershus og Buskerud I henhold til Naturmangfoldloven § 43 sendes herved på høring verneforslag for følgende skogområder i Østfold, Akershus og Buskerud. Det vises til fylkeskart med lokalitetsnr. for områdene 1-12 i Østfold, vedlagt. Tabell: Områder som legges ut for høring. Areal og berørte gnr/bnr omfatter kun utvidelsesarealet. Område Areal Berørte Avtale inngått Lokalitet (dekar) gnr/bnr 1. Burumtjern, 945 32/1, 32/2 7.11.19 Ca 5 km V for Ørje Marker 2. Holene, Eidsberg 65 50/8 7.11.19 Ca 2 km V for Mysen 3. Jyrihelleren, 2.391 204/9 11.10.19 Ca 11 km SSØ for Eidsberg Mysen og ca 9 km NV for Ørje 4. Lilleøya, Halden 90 72/1 7.11.19 N i Femsjøen, ca 8 km NØ for Halden sentrum 5. Matholhøgda, 864 22/2, 23/7, 27/5 27.11.19 Inntil riksgrensen, ca 5 Aremark km Ø for Aremarksjøen 6. 1.263 223/1 Ca 18 km SØ for Prestebakkefjella, Halden sentrum Halden (Utvidelse) 7. Sagåsen og 450 2015/2 Grenser til Mingevann, Stueåsen, 10 km N for Sarpsborg Sarpsborg by (Utvidelse) E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 69 24 70 00 [email protected] Pb 325 Moss: Vogts gate 17 www.fylkesmannen.no/ov Sikker melding: 1502 Moss Drammen: Grønland 32 www.fylkesmannen.no/melding Oslo: Tordenskiolds gate 12 Org.nr.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Solblomengmøll Digitivalva Arnicella I Akershus, Buskerud Og Østfold I 2018 Hallvard Elven
    Rapport nr. 76 | ISSN nr. 1891-8050 | ISBN nr. 978-82-7970-098-2 | 2018 Kartlegging av solblomengmøll Digitivalva arnicella i Akershus, Buskerud og Østfold i 2018 Hallvard Elven Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk museum Postboks 1172 Blindern 0318 Oslo www.nhm.uio.no Forfatter: Hallvard Elven Publiseringsform: Elektronisk (PDF) Sitering: Elven, H. 2018. Kartlegging av solblomengmøll Digitivalva arnicella i Akershus, Buskerud og Østfold i 2018. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Rapport nr. 76, 77 s. ISSN: 1891-8050 ISBN: 978-82-7970-098-2 Forsidebilde: Rajeseterområdet i Kongsberg, Buskerud, 7. juni 2018. Innfelt bilde: illustrasjon av solblomengmøll Digitivalva arnicella. Begge bilder: Hallvard Elven. Kartlegging av solblomengmøll Digitivalva arnicella i Akershus, Buskerud og Østfold i 2018 Hallvard Elven Antall sider og bilag: Tittel 77 sider Kartlegging av solblomengmøll Digitivalva arnicella i Akershus, Buskerud og Østfold i 2018 Forfatter(e)/ enhet: Hallvard Elven Rapportnummer: Gradering: Prosjektleder: Prosjektnummer: 76 Åpen Hallvard Elven 200984, 200985 og 250731 ISSN Dato: Finansiør: 1891-8050 06. desember 2018 Miljødirektoratet ISBN Finansiørs ref. 978-82-7970-098-2 - Sammendrag: Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, utførte i 2018 kartlegging av den sterkt truede sommerfuglarten solblomengmøll Digitivalva arnicella i fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Formålet med undersøkelsen var å øke kunnskapen om artens forekomster i de tre fylkene samt å vurdere situasjonen for arten på lokalitetene og eventuelt komme med anbefalinger til skjøtsel. I tillegg til solblomengmøll, ble det også lett etter solblombåndflue Tephritis arnicae og solblomminérflue Phytomyza arnicae. Undersøkelsen omfattet 37 solblomlokaliteter i de tre fylkene, hvorav 25 i Akershus, seks i Buskerud og seks i Østfold. Undersøkelsen i Buskerud konsentrerte seg om Rajeseterområdet i Kongsberg kommune.
    [Show full text]
  • Vindkraftverk I Setskog
    Aurskog-Høland kommune [email protected] Kopi til: Akershus fylkeskommune Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen FNF Akershus’ tilsluttede organisasjoner Oslo, 14. november 2018 Dette brevet sendes på vegne av følgende organisasjoner med i Forum for natur og friluftsliv (FNF) Akershus: Den Norske Turistforening Oslo og Omegn, Naturvernforbundet Oslo og Akershus, Akershus og Oslo Orienteringskrets, Norges Jeger- og Fiskerforbund – Akershus, og Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus. FNF er et samarbeidsnettverk for natur- og friluftslivsorganisasjoner på fylkesnivå. I Akershus representerer forumet over 200 000 medlemskap. __________________________________________________________________________________ Brev til Aurskog-Høland kommune angående Vindkraftverk i Setskog FNF Akershus ønsker med dette brevet å informere Aurskog-Høland kommune om de negative konsekvensene et vindkraftverk kan ha for interesser relatert til natur og friluftsliv. På bakgrunn av dette håper vi kommunen vil vurdere om behovet for vindkraft er stort nok til å rettferdiggjøre store, irreversible naturinngrep i kommunen. Kort om hva FNF Akershus er opptatt av og hvorfor Forum for natur og friluftsliv (FNF) Akershus er et samarbeidsnettverk for natur- og friluftslivsorganisasjoner i Akershus og har som hovedformål å ivareta natur- og friluftslivsinteressene i fylket. I vår tid dør arter ut tusen ganger raskere enn normalt. Den største trusselen er arealendringer. FNF Akershus er opptatt av å motvirke tap av biologisk mangfold, sikre leveområder og spredningskorridorer og sørge for at vi ivaretar økosystemtjenester. Inaktivitet og psykiske plager er dagens største folkesykdommer. Opphold og fysisk aktivitet i naturen gir bedre folkehelse, både fysisk og mentalt. FNF Akershus er opptatt av tilgang til naturområder og god tilrettelegging for friluftsliv - som er et viktig lavterskeltilbud som kan brukes av alle, uansett alder og ferdigheter.
    [Show full text]
  • Romerikslaget News
    Serving Akershus and Oslo Fylker November 2017 Romerikslaget News Greetings from President Joel Botten It was great to see so many of you in Hudson, Wisconsin. It was an interesting weekend, highlighted by a special tour of the area. Woodville is a unique small town, obviously Norwegian, with eth- nic motifs in the sidewalks and carved trolls to welcome you. And, they know how to make Norwegian goodies! The lunch at Woodville Lutheran church was fantastic! The ladies of the church welcomed us dressed in Norwegian bunads and the Syttende Mai queen and attendants were present as well. Speakers shared area history including a review of the many years they have Happy Holidays celebrated the Syttende Mai. After a visit to a local museum, we went on to Hope Lutheran Church near River Falls, Wisconsin, where we had refreshments and were treated to music on a violin and a zither-like instrument called a Cittra. Akershus Fylke Our annual memorial service followed, after which we admired the items from the historic Eidskog church in Ortonville, MN, which Ovre Romerike- have been incorporated into the very new and modern Hope Eidsvoll, Feiring, Church. Interesting speakers, research in the genealogy center, vendor shopping Gjerdrum, Hurdal, and a gala banquet rounded out the weekend. We hope you plan to join the fun in Nannestad, Nes, Fergus Falls, Minnesota next year, Sept. 12-15, 2018 at the Big Wood Entertain- ment Center. Ullensaker I was pleased to be able to make a presentation at the Hudson stevne, a first for Nedre Romerike - me. I spent considerable time learning to make a power point complete with vide- Aurskog-Høland, os and music.
    [Show full text]
  • 1760466.Pdf (2.122Mb)
    BI Norwegian Business School - campus Oslo GRA 19502 Master Thesis Component of continuous assessment: Thesis Master of Science Final master thesis – Counts 80% of total grade Hybrid Ownership Structure and Sustainability: A Study of The Norwegian Saving Banks Navn: Anelia Evgenieva Petrova, Milena Nedelkova Gauslaa Start: 02.03.2017 09.00 Finish: 01.09.2017 12.00 GRA 19502 0986906 0987158 Hybrid Ownership Structure and Sustainability: A Study of The Norwegian Saving Banks Master Thesis GRA 19502 Study programme: Master of Science in Financial Economics Master of Science in Business Administration, major in Finance Date of submission: September 1st, 2017 Supervisor: Bogdan Stacescu Study place: BI Norwegian Business school GRA 19502 0986906 0987158 Table of Contents Abstract 3 1. Introduction and Motivation 4 2. Background Information 7 The Norwegian Context and Types of Banks in Norway 7 More on Equity certificates 9 Comparison of German and Norwegian corporate model and banking systems 10 3. Theory and Literature Review 12 3.1. Agency theory 12 Shareholder model 12 Stakeholder model 15 Two organizational structures: shareholder model and the stakeholder model 15 What makes banks special? 16 3.2. Sustainability 16 3.3. Current Research on Ownerless Banks in Norway 17 Research Question on PCC banks 19 3.4. Literature Review on M&A Activity 19 Research Question on Mergers: 22 4. Data and sample 23 Explanatory variables 26 5. Descriptive statistics 27 6. Methodology 28 Research Design 28 Motivation for using a probit model 28 Motivation for using a Treatment effects model 29 The Model 30 Goodness of fit and robustness of the results 31 Interpretation of coefficients 32 7.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Kulturminner Og Kulturmiljøer
    Aurskog- Høland kommune Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - for perioden 2007 – 2011 Tittel: Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer – Aurskog-Høland kommune 2007 – 2011 Oppdragsgiver: Aurskog- Høland Kommune, Plan og økonomienheten Utarbeidet av: Ole J. Holt konsulenttjenester Teien, 2009 NORDBY Tlf. 915 31 120 Dato 09. mars 2006 Kommunedelplanen er i medhold av plan- og bygningslovens § 20-5 godkjent av kommunestyret, den 25. september 2006, sak 48/06 Forord Mennesker har i alle tider og i stadig økende grad satt sitt preg på området som i dag omfatter Aurskog-Høland kommune. Våre mange kulturminner er viktig for forståelse, opplevelse og identitet. Kulturminner er viktige elementer i mange av våre verdifulle landskap og tettstedsmiljøer og bidrar både til økt livskvalitet for kommunens innbyggere og økt potensiale for verdiskapning i kommunens næringsliv. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs som er verdt å ta vare på for framtidige generasjoner. Kulturminneplanen for Aurskog-Høland skal være et bidrag til å gjøre innbyggere og forvaltning klar over hvilke ressurser som finnes i kommunen. Planen skal danne grunnlag for prioriteringer i plan- og bygningsforvaltning, undervisning i grunnskolen og forhåpentligvis bidra til økt bevissthet og stolthet blant eiere av kulturminner i Aurskog-Høland. Kulturminneplanen behandles som en tematisk kommunedelplan etter plan- og bygningslovens bestemmelser og skal således ligge til grunn for hele kommunens virksomhet og planlegging. Beslutning om å igangsette arbeid med en kulturminneplan for Aurskog-Høland ble fattet av Formannskapet den 25. juni 2001. Planarbeidet hadde en treg start og politisk styringsgruppe ble konstituert først i mars 2003. Styringsgruppa har bestått av Bia Hammer (fra kulturvern- og museumsnemda - leder for styringsgruppa), Anne-Lise Torvund (fra hovedutvalg for oppvekst og kultur) og Tore Østby (fra hovedutvalg for teknikk og miljø).
    [Show full text]
  • Fylke Kommune Skole Summer Av Antall Elev Tall Akershus Asker
    Summer av Fylke Kommune Skole Antall elev tall Akershus Asker Blakstad skole 54 Aurskog - Høland Setskog oppvekstsenter 20 Bærum Bærum Montessoriskole 35 Eikeli 150 Høvik skole 75 Høvik Verk skole 58 Lysaker Skole 43 Løkeberg skole 90 Eidsvoll Dal skole 62 Vilberg skole 40 Fet Dalen skole 24 fredrikstad Torsnes skole 21 Gjerdrum Gjerdrum barneskole 45 Hadsel Stokmarknes skole 50 Kristiansand Vardåsen skole 55 Lørenskog Finstad Skole 22 Fjellhamer 132 østbytunet skole 11 N/A N/A - Nannestad Kringler-Slattum 15 NEsodden Fjellstrand skole 20 Jaer skole 66 Nesoddtangen skole 76 Nittedal Hagen Skole 20 Sørli skole 33 Oppegård Tårnåsen 73 Østli skole 50 Oppland Ringebu skole 20 Oslo Nedre Bekkelaget skole 50 Voksen skole 75 Rygge Ekholt 1-10 39 Halmstad BUS 38 Rælingen Nordby 11 Skedsmo Asak 22 Gjellerås 78 Skjetten skole 25 Åsenhagen skole 120 ski Finstad Skole 42 Langhus 64 Ski skole 81 Vevelstadåsen skole 44 Ski kommune Vevelstadåsen skole 45 Sørum Fjuk skole 18 Vesterskaun 26 Tromsø Skjelnan skole 51 Trondheim Brundalen skole 33 Tysvær Grinde skole 31 Vestby Brevik skole, Son 40 Son Skole 48 Vestby skole 45 Vestfold Kodal skole 17 Ås Kroer 9 Åsgård 46 Totalt Akershus 2 458 Aust-Agder Arendal Flosta 25 Hisøy skole 58 Myra 29 St. Franciskus skole 15 Stuenes skole, barnetrinnet 29 Arendal Asdal skole, barnetrinnet 38 Birkenes Birkeland skole 65 Froland Froland skole 80 Grimstad Eide skole, Grimstad 16 Frivoll 29 Hesnes Montessoriskole 10 holviga skole 38 Risør Hope skole 7 tvedestrand Songe skole 11 Valle Valle skule 14 Åmli Åmli skule 21
    [Show full text]
  • AURSKOG, BJØRKELANGEN, SETSKOG, SØNDRE HØLAND OG LØKEN SOKN 17.Mars 2019
    Biskop Atle Sommerfeldt: VISITASFOREDRAG AURSKOG, BJØRKELANGEN, SETSKOG, SØNDRE HØLAND OG LØKEN SOKN 17.mars 2019 DE ROMSLIGE BYGDENE I AURSKOG-HØLAND Gårdsnavnene i Aurskog-Høland viser at de første bofaste aurskogingene slo seg ned her ca. 2500 f.Kr. Gårdsnavnet Aurr (grus) ble gitt til en av de tidligste og mest sentralt plasserte gårdene på grusryggen i bygda. Denne gården ble det sentrale kirkestedet og ga opphav til kommunenavnet. I den nye kommunen blir denne historiske kontinuiteten synliggjort ved Aur prestegård på det nye ordførerkjedet. Siden de første menneskene slo seg ned her i bygdene har de dype skoger, de mange vassdrag og innsjøer, og den fruktbare jorda vært et viktig livsgrunnlag. Slik er det fortsatt: I dag er Aurskog-Høland med sine 100.000 mål dyrket mark landets fjerde største kornproduserende kommune, og med 760.000 dekar skog har kommunen Norges tiende største produktive skogareal. Biskoper og prester har regelmessig vært tilstede i bygdene her og deres beskrivelser gir uvurderlig kunnskap om folk og natur gjennom århundrene. Den tredje lutherske presten i Aurskog etter reformasjonen, Oluf Bergerssøn, fungerte som «famulus» for den legendariske biskop Jens Nilssøn og nedtegnet hans omfattende visitasbeskrivelser. For ettertiden er de blitt en uvurderlig kilde til historisk kunnskap om levekår og samfunnsforhold i Norge på 1500- og 1600-tallet. For øvrig var biskop Jenssøn på visitas i Aurskog hele fem ganger i perioden 1580 og 1597, uvisst av hvilken grunn. Jeg kan berolige lokalkirken med at i dagens visitasreglement skal det normalt være visitas bare hvert åttende år. Folk har flyttet til bygdene her i århundrer.
    [Show full text]