Kapittel XI ETTERKRIGSTID OG GJENOPPBYGGING En ny hverdag hånd, selv måtte ta opp sine erstatnings- De første år etter 1945 var preget av krav.3 Det kan bemerkes at Erstatningsdirek- krigs­­oppgjør, krisetiltak, rasjonering toratet på slutten av 1947 hadde fått inn og gjen opp bygging. Også i Rømskog 89,5 millioner kroner fra dømte lands- var det arrestasjoner, og noen av de ble svikere, og hadde selv brukt 7,2 millioner dømt til straffarbeid i opptil seks år. De kroner til administrasjon.4 so net i arbeidsleire på Bjørkelangen og Kommunen var mest opptatt av den ma- Havn ås i Trøgstad. terielle situasjon. Det var her som el lers i Krigsoppgjøret innebar også utbedring landet stor varemangel, og sen trale myn- av skader, fjer ning av piggtrådsperringer dig heter innførte en rekke bestem melser og registrering av falne. Ifølge kommunens og forordninger som gjaldt materiell, mat gjennomgang had de bygda hverken falne el- og brensel. Rømskog ble på linje med an- ler graver etter tyske soldater.1 Medlemmer dre skogrike kommuner pålagt å levere av hjemme styr kene fikk for sin innsats et- ved til Oslo. I flere år etter krigen var det tergitt skatt. En kommunal nemnd ble ned- ra sjonering på olje og bensin, og ved var satt for å be handle krigsskadesaker, og den eneste brensel. Rømskogs tømmerkvantum var i virksomhet helt til slutten av 1950-åra. var i 1945 26 000 kubikkmeter, og på nyåret Ikke mange krav ble fremsatt, og resultatet 1946 var det hugget en tredjedel av denne var som regel avslag for dem som søkte om mengden. Vedhogsten var da slutt, fordi erstatning. Våren 1948 søkte for eksempel den lange transporten førte til at veden ble tre personer om å få dekket tap og verdifor- for dyr. Bygdas skogeiere fikk dermed hel- ringelse på motorsykler, og skade og tyveri ler ingen særlig fortjeneste av leveransene. av innbo. Ingen av søknadene ble innvilget.2 Vedhuggingen var nærmest å regne som et Flere statlige bestemmelser var rigide og kulturarbeid, en opprydding i skogene. For bidro til tidkrevende, byråkratiske uklarhe- øvrig var forstmester og ordfører Ole Jakob ter. Et slikt eksempel var erstatningskravet Skattum svært fornøyd med aktiviteten i etter tvangsevakueringen i Rømskog høsten skogene. Selv om det var mangel på tøm- 1944. Dersom de skadelidte i det hele tatt mer huggere, gikk driften meget godt. «Folk fikk noen erstatning, ville de i så fall bare bli har igjen begynt å arbeide etter den «freds- tilkjent en delvis kompensasjon. De som var ferien» som for manges vedkommende har godt økonomisk stillet, hadde liten sjanse til vært svært lang,» uttalte han.5 å få noe som helst. Kommunen frasa seg et- Ellers skulle krigsfrykten ennå i noen ter hvert ansvaret for denne saken, og vedtok år legge lange skygger over bygd og folk. I i desember 1947 at de evakuerte, og de som 1950 ble det oppnevnt et utvalg som skulle ta hadde ytet hjelp til evakueringen på egen seg av mottakelse og innkvartering i til felle 250 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging Før Fjernsynet kom, var det vanlig at folk i grannelaget besøkte hverandre. Også ubedt! Da gjestene skulle gå hjem igjen, som regel etter å ha blitt traktert med kaffe og noe å tygge på, var det skikk og bruk for vertskapet å følge gjestene et lite stykke på hjemveien. Her har Jul og Kaisa Haugbak, til venstre, blitt fulgt til toppen av Gatua ved Sør Myrvold, av Kristine og Martin Ringsby fra Nord Myrvold. Foto: Bjarne Myrvold, ca 1950. evakuering under krigsfare. Tukun, San dem års­­hilsen til kommunestyret i januar 1947 og Trosterud skoler med tilhørende kretser be merket ordfører Ole Jakob Skattum at var innkvarteringssteder, og det ble lagt en forholdene etter krigen fremdeles ikke var nøye plan for hvordan tiltaket skulle orga- nor malisert. «Mange føler seg irritert over at niseres.6 det ennå er påbud og restriksjoner fra kri- En viktig side ved dagliglivet var sysselset ­­­ gens tid, som står ved makt.» – Men han min- tingen, og arbeidsløshet var et problem i net om at de som var ansvarlig for landets mange kommuner. I Rømskog var det i hele ledelse, også hadde best oversikt over situas- etterkrigstiden nok arbeid på grunn av stor jonen. «De ser bedre enn alle andre hva som etterspørsel etter skogsarbeidere. Kom­­mu- er nødvendig i dag.» Han fremholdt samti- nen slapp dermed å søke om statlige ekstra - dig at frihet og demokrati var gjenvunnet, og ordinære sysselsettingsmidler.7 at vi derfor ikke hadde lov til å sabotere de beslutninger som ble pålagt.8 – Det er uvisst Dagligliv og pengestell hvorvidt slike be merkninger virket oppmun- Livet gikk sin vante gang, slik det stort sett trende og motiverende på de folkevalgte og også hadde gjort i okkupasjonsåra. Men det bygdas inn byggere. var mye som skulle på fote igjen. I sin nytt- Rasjonering og kvotebestemmelser var alt­­ Etterkrigstid og gjenoppbygging Rømskog bygdebok bind 3 251 så noe av det som fikk størst innvirkning på dagliglivet for folk flest. Forsynings- og gjen- reisingsdepartementet kom med pålegg fra øverste hold, og de kommunalt oppnevn te for syningsnemnder ble pålagt å gjennom - føre bestemmelsene. Samtidig kom det re- gio nalt oppnevnte priskontrollører, som blant annet skulle påse at det ikke forekom svartebørshandel. En annen viktig oppgave for de statlige myn digheter var å ta seg av den store sed del- mengden som var satt i omløp av tyskerne på slutten av krigen. Det var vanskelig for myn- dighetene å forvalte pengeflommen uten å gå med tap. Samtidig førte seddelmengden til at prisene ble presset oppover, og dette rammet ikke minst vanlige folk. Lite varer og mange penger er den klassiske oppskrift på inflasjon. Seddelmengden måtte reduse- res dersom myndighetene ikke skulle miste kontrollen over priskarusellen. Med andre ord måtte hele pengestellet saneres, og det radikalt. Derfor ble det i all hemmelighet be- stemt at «tyskersedlene» skulle innløses natt til søndag 9. september 1945. Det gikk på forhånd mange rykter om pen ge saneringen, men ingen visste når el- ler på hvilken måte. I den usikkerhet som rådde, mente mange at banken var det tryg- geste stedet å plassere pengene. Det var van- lig oppfatning at bankinnskudd ikke kunne Under krigen ble enkroneseddelen kalt usling og to­ krone seddelen Quisling. Det gikk to uslinger på en redusere pengeverdien, og folk løp til ban- Quisling! kene med pengene sine. Men i den hemme- lige innløsningplanen var ikke sedlene verdt papiret de var laget av. Myndighetene brukte navn. Man fikk 60 nye kroner for 100 gamle rasjoneringsmerker for å regulere bankinn- med et tak på kr 5000. Overskytende beløp skudd. Alle kunne veksle inn 100 kroner pr måtte settes på sperret konto i banken. Den- rasjoneringsmerke. Høland Sparebank dek- ne særordningen ble kalt riksinnskudd, og ket et stort distrikt og fikk mandat til å eta- ga myndighetene mulighet til kontroll over blere innløsningskontorer på Bjørkelangen seddelmengde og bankinnskudd. Folk med stasjon, Høland Meieri og Furulund.9 mye penger tok enkelte grep for å omgå Gamle sedler ble innløst i nye for et visst pengeplasseringen. beløp, som eieren fikk utbetalt med det sam- Myndighetene prøvde også å få oversikt me. De innløste krigssedlene fikk egne til- over formuer. De med formuesøkning i krigs­­ 252 Rømskog bygdebok bind 3 Etterkrigstid og gjenoppbygging åra, måtte betale en engangsskatt, som ble be- for døyelige brødet hadde vært et problem stemt i 1946, og innkrevd helt frem til 1955. under krigen, og var også i omløp en stund Resultatet av innløsningen var en reduk- etter krigen. Fremdeles lå det gammelt mel sjon på en tredjedel av seddelomløpet. De på kriselager, og det måtte først brukes opp. gamle pen ge­­sed lene ble brent i sentralfyren Gledelig var det derfor at de daglige brød- og til Nor ges Bank 1. oktober 1945. melrasjonene fra 5. september 1945 ble økt med 50 gram pr. person. De første bananer Materielle mangler og rasjonering kom i september, og til jul kunne det kjøpes Selv om pengestyret var dramatisk nok, var én kg appelsiner pr. per son. Også spisesjoko- det likevel alle manglene og vareknapp- lade og drops kunne kjø­­pes mot ekstramer- heten som var det mest typiske for de første ker. Det kom gjerne litt ekstra sydfrukter og etter krigs år. Myndighetene var mer opptatt andre godsaker til jul, og butikkene ble da av gjen­­oppbygging enn import av varer, som fylt av en uvant og spen­­nende duft som skapte strengt tatt ikke var nødvendige. Eksporten forventning og glede. skulle økes, og import av maskiner måtte gå På slutten av 1945 var det var med andre foran damestrømper, sydfrukter, sukker, kaf- ord en viss bevegelse i vareforsyningene fe, tobakk og bensin. Men etter hvert kom både når det gjaldt nyttige og «unyttige» også disse «unødvendige» varer i handelen. varer. Like over nyttår ble glass og steintøy I mellomtiden måtte folk greie seg med det frigitt. Det viktigste var likevel at folk fikk de hadde, og reparere gamle klær og sko- mer og bedre mat, skjønt varene var dyre tøy. Våre dagers «bruk- og kast-samfunn» var på grunn av inflasjonen. Kjøttrasjonene lenge et ukjent begrep. Rasjonering og nøy- ble etter hvert større. Det var som nevnt somhet var en del av hverdagen. mye penger i omløp, selv om det var knapt Rasjonering av varer varte lenger i Norge med varer. Selv etter pengesaneringen var enn i andre land. Selv i det krigsherjede myndighetene lenge bekymret for landets Po len ble rasjoneringen opphevet 1. janu- valuta, og ønsket derfor å begrense import ar 1949. Luksus- og nytelsesvarer var lenge av utenlandske varer, ikke minst biler. Im- un der lagt særlig streng rasjonering.