DOCSLIB.ORG

Fra Instrumentell Rasjonalitet Til Tvetydighet

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fra Instrumentell Rasjonalitet Til Tvetydighet Fra instrumentell rasjonalitet til tvetydighet En analyse av utviklingen av Statskonsults tilnærming til standarden Mål- og resultatstyring (MRS) 1987-2004 av Atle Raa En avhandling innlevert til Handelshøyskolen BI for PhD graden Series of Dissertations 3/2011 Handelshøyskolen BI Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering Atle Raa Fra instrumentell rasjonalitet til tvetydighet: En analyse av utviklingen av Statskonsults tilnærming til standarden Mål- og resultatstyring (MRS)1987-2004 © Atle Raa 2011 Series of Dissertations 3/2011 ISBN: 978-82-8247-025-4 ISSN: 1502-2099 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Tlf: 4641 0000 www.bi.no Trykk: Nordberg Avhandlingen kan bestilles fra BIs nettside: www.bi.no (Forskning/Forskningspublikasjoner) 2 Forord Et motiv for å sette i gang med dette arbeidet var en nysgjerrighet på hva som skjer når folk konfronteres med faste standarder eller mål, som er ment å skulle endre adferd i organisasjonsmessige og andre samfunnsmessige sammenhenger. Det har slått meg at beskrivelser av slike standarders virkninger ofte har karakter av å være øyeblikksbilder. Det kan være en entusiastisk konsulents eller håndboksforfatters varme anbefaling av et nytt og hittil uprøvd konsept. Eller det kan være høyst pessimistiske beskrivelser av hva man på bestemte tidspunkter i ettertid mener å ha sett som virkninger av å ha innført en standard. Slike analyser gir neppe hele sannheten. Denne avhandlingen har gått en annen vei. Det er en longitudinal studie av en standard. Den bygger empirisk på tilnærmingen over tid til denne standarden fra en organisasjon som, i alle fall i en periode, var dypt involvert i den. Jeg er takknemlig for at Handelshøyskolen BI gjennom Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering har stilt kontorlokale og andre fasiliteter til rådighet, og også bidratt med økonomisk støtte. Jeg er glad for støtten som har kommet fra de jeg omgås med på instituttet, og ellers på BI. Takk også for all hjelp fra biblioteket på BI. En stor takk går til professor Tor Hernes. Hans veiledning har vært både konstruktiv, kreativ, oppmuntrende og utfordrende. Uten hans sterke og pådrivende engasjement i dette prosjektet, ville avhandlingen ikke blitt til. En rekke personer i og utenfor BI har også bidratt med faglige råd, støtte og oppmuntrende kommentarer. Jeg vil spesielt takke professor Tore Bakken, førsteamanuensis Per Ingvar Olsen og direktør i BI Drammen, Trond Østgaard. Takk for innspill også til professorene Ole Trond Berg, Nils Brunsson og Jan Svennevig, tidligere seniorrådgiver i Statskonsult Per Bremer, samt studierektor Roald Nomme, høyskoleforeleser og fagbokforfatter Knut Wollebæk, standardutvikler dr. ing. Tore Audun Høie og forsker Trond Bergh. I tillegg har Jon Erland Lervik, Harald Rinde, Gerhard E. Schjelderup, Mona Solvoll og Martin Austnes på ulike tidspunkter gitt meg hjelp og tilbakemeldinger. Jeg er takknemlig for at mine informanter var villige til å stille opp til det som ofte ble lange samtaler. Til sist, men ikke minst, vil jeg takke familie og venner for støtte i den tid som arbeidet har pågått. Nydalen, oktober 2010 Atle Raa 3 4 5 Innhold Kap. 1 Introduksjon……………………………………………………………………..….12 1.1. Innledning .......................................................................................... 12 1.1.1 Tema og innhold .......................................................................... 12 1.1.2 Behov for et longitudinalt perspektiv på standarder .................... 14 1.1.3 Organisatoriske standarder ........................................................... 16 1.1.4 Statskonsults forhold til standarder .............................................. 16 1.1.5 Mål- og resultatstyring (MRS)som standard i offentlig sektor .... 17 1.1.6 Bakgrunn for avhandlingen.......................................................... 18 1.2 Teoretisk ramme og metodisk tilnærming .......................................... 20 1.2.1 Bakgrunn .................................................................................. 20 1.2.2. Standarder som diskurser ............................................................ 22 1.2.3 Foucaults kunnskapsarkeologi (KA) ............................................ 24 1.2.4 Hvorfor Foucault benyttes som tilnærming til studiet av standarder .................................................................................. 26 1.3 Avhandlingens mål, bidrag og problemstillinger ................................ 27 1.3.1 Mål og bidrag ............................................................................... 27 1.3.2 Problemstillinger .......................................................................... 28 1.4 Kort skisse av de neste kapitlene i avhandlingen ................................ 28 Kap. 2 Teoretisk og metodologisk ramme 31 2.1 Innledning ........................................................................................... 31 2.2 Diskursanalyse som samfunnsteori ..................................................... 31 2.3 Nærmere om Kunnskapsarkeologien som metode for å studere standarder .................................................................................................. 33 2.3.1 Introduksjon ................................................................................. 33 2.3.2 Utsagnets betydning ..................................................................... 34 2.3.3 Definering av diskurser ................................................................ 34 2.3.4 Reglene for dannelse av diskursene ............................................. 36 2.3.5 Objektdannelsen ........................................................................... 38 2.3.6 Dannelse av utsagnsmodaliteter ................................................... 39 2.3.7 Begrepsdannelsen ........................................................................ 41 2.3.8 Strategidannelsen ......................................................................... 44 6 2.4 Noen perspektiver på Kunnskapsarkeologien ..................................... 47 2.4.1 Bakgrunnen .................................................................................. 47 2.4.2 Diskurs, subjekter og agentskap .................................................. 48 2.4.3 Foucaults senere utvikling ........................................................... 50 2.5 Metodologi og kildemateriale ............................................................. 52 2.5.1 Tekstanalyse ................................................................................. 52 2.5.2 Metodikk i tekstanalysen ............................................................. 54 2.5.3 Annet kildemateriale .................................................................... 57 2.5.4 Samtalene .................................................................................. 59 2.6 Oppsummering.................................................................................... 60 Kap.3 Den diskursive bakgrunnen for Statskonsults tilnærming til Mål- og resultatstyring……………………………………………………………………….61 3.1 Innledning ........................................................................................... 61 3.2 Den budsjettmessige diskursen ........................................................... 62 3.2.1 Innledning .................................................................................. 62 3.2.2 Perioden før 1945 ......................................................................... 62 3.2.3 Utviklingen etter 2. verdenskrig .................................................. 63 3.2.4 Sosialøkonomenes betydning og Programbudsjetteringen på 1960- tallet .................................................................................. 65 3.2.5 Utviklingen på 1970-tallet ........................................................... 68 3.2.6 1980-tallet: De 12 edsvorne menn og Haga-utvalget ................... 70 3.2.7 1990-tallet: Et nytt økonomireglement ble satt i verk .................. 71 3.3 Den instrumentelt-organisatoriske diskursen ...................................... 74 3.3.1 Innledning .................................................................................. 74 3.3.2 Læreinstitusjoner, bedriftskonsulenter og guruer ........................ 74 3.3.3 Utviklingen i Norge fra 1970-tallet .............................................. 77 3.3.4 New Public Management og de politiske programmene på 1980- tallet .................................................................................. 79 3.3.5 Spredning av diskursen på 1980-tallet ......................................... 82 3.3.6 Endringer i diskursen på 1990-tallet ............................................ 84 3.4 Den kritisk-organisatoriske diskursen................................................. 86 3.4.1 Innledning .................................................................................. 86 3.4.2 Rasjonalitet og styring ................................................................. 86 3.4.3 Myter, isomorfi og oversettelse ................................................... 90 7 3.4.4 Frakopling, rasjonalitet og hykleri ............................................... 91 3.4.5 Den filosofiske kritikken .............................................................. 92 3.4.6 Kritikken av Programbudsjettering og målstyring på 1970-tallet 94 3.4.7 Den akademiske stormen mot virksomhetsplanleggingen på slutten av 1980-tallet ............................................................................. 95 3.4.8 Nordiske akademiske nettverk og fellesarbeider ......................... 96 3.5 Oppsummering...................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006
    Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen ...................................................................................................
    [Show full text]
  • Beretning 1977
    Lands­ BERETNING organisasjonen 1977 i Norge Lands­ BERETNING organisasjonen 1977 i Norge Innhold Side 1. TARIFFREVISJONEN - ØKONOMISK POLITIKK ... .. .. ... .. 7 Hovedtrekk i den Økonomiske utviklingen i 1977 . 7 ·Det lille tariffoppgjøret• våren 1977 . 13 Riksmeklingsmannens forslag vedrØrende tariffoppgjøret 1977 . 14 Oppgjøret for varehandelen . 20 Fradrag for utgifter til bilkjØring mellom hjem og arbeidssted . 21 Godkjente konflikter 1977 . 22 2. NÆRINGSLIVET . 23 Lov om arbeidervern og arbeidsrniljØ . 23 Saker vedrørende arbeidsulykker . 26 Statlig forvaltningsselskap for industri . 26 Bransjerådene . 28 Etableringsloven . 30 Distriktenes Utbyggingsfond . 32 Oljepolitikken - Tildeling av nye blokker . 33 Utblåsing på Bravo-plattformen . 35 Demokrati i arbeidslivet . 37 Demokratisering av forretningsbankene - LOs uttalelse . 37 Varehandelen, forbrukerne og samfunnet . 38 Sjekker og bankkort . 40 Samarbeidsrådet LO/N.A.F. 41 Samarbeidsutvalgene ved statens virksomheter . 42 Samarbeidsutvalgene i kommunene . 44 Samarbeidsrådet DKT-LO . 45 Hovedavtalen LO-N.A.F. 48 3. ARBEIDSMARKED OG SOSIALPOLITIKK . 86 Arbeidsdirektoratet . 86 Sykelønnsordningen . 86 Sluttvederlagsordningen . 88 Saker vedrørende sykelønnsordningen, sluttvederlagsordningen, Opplysnings- og utviklingsfondet . 88 Ensliges Økonomiske og sosiale stilling . 89 Fellesordningen for Tariffestet Pensjon - FTP . 90 Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani (AKAN) . 91 Rachel Grepp Heimen . 97 Side 4. FAMILIE- OG FORBRUKERSAKER ............................. 98 Forbrukerrådet
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • 2567 2006 Møte Torsdag Den 8. Juni Kl. 10 President: T Horbj
    2006 8. juni – Minnetale over tidligere stortingsrepresentant og statsråd Inger Louise Valle 2567 Møte torsdag den 8. juni kl. 10 Nesvik, Vigdis Giltun og Jan-Henrik Fredriksen om å sørge for at det opprettes en ny samordnet erstat- President: Thorbjørn Jagland ningsordning for dem som er blitt smittet av hepatitt C gjennom blodoverføringer i det norske helsevesen, Dagsorden (nr. 84): i tråd med Hepatitt C-utvalgets tilråding 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg til (Innst. S. nr. 181 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:77 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvå- (2005-2006)) kings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) 7. Forslag fra stortingsrepresentant Olemic Thommes- (Innst. S. nr. 190 (2005-2006)) sen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets årsmelding til Stortinget fra Stortingets kontrollut- møte 29. mai 2006 (jf. Innst. O. nr. 48): valg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstje- «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om neste (EOS-utvalget) for 2005 lovfesting av Redaktørplakaten.» (Innst. S. nr. 164 (2005-2006), jf. Dokument nr. 20 8. Forslag fra stortingsrepresentant Olemic Thommes- (2005-2006)) sen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre over- 3. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sendt fra Odelstingets møte 29. mai 2006 (jf. Innst. årsmelding for 2005 fra Stortingets ombudsmann for O. nr. 48): forvaltningen «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om av- (Innst. S. nr. 166 (2005-2006), jf. Dokument nr. 4 vikling av egne regler og eget tilsyn for eierskap i me- (2005-2006)) dia. Disse oppgaver og funksjoner legges inn under 4. Interpellasjon fra representanten May-Helen Molvær Konkurransetilsynet og konkurranseloven.» Grimstad til barne- og likestillingsministeren: 9.
    [Show full text]
  • 2291 2006 Møte Tirsdag Den 23. Mai Kl. 10 President
    2006 23. mai – Debatt om utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse 2291 Møte tirsdag den 23. mai kl. 10 kamp mot flernasjonale matprodusenters patentering av verdifulle kornsorter i hennes hjemland. Hun hadde nett- President: C a r l I . H a g e n opp vunnet en viktig seier i og med at EU trakk tilbake patentrettighetene på glutenfattig hvete fra matgiganten Dagsorden (nr. 75): Monsanto. 1. Debatt om utviklingsministerens utviklingspolitiske Vandana Shiva representerer de nye selvstendige og redegjørelse aktive kvinnene i flere av landene i sør, og viser hvor vik- (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 16. mai tig det er å slutte opp om kvinnenettverk og lokalt likestil- 2006) lingsarbeid. 2. Innstilling fra justiskomiteen om politiets rolle og Samtidig understreker historien om Vandana Shivas oppgaver arbeid den røde tråden i utviklingsministerens grundige (Innst. S. nr. 145 (2005-2006), jf. St.meld. nr. 42 redegjørelse, nemlig: (2004-2005)) – Utviklingspolitikk er ikke bare bistand, selv om det er 3. Innstilling fra justiskomiteen om tilleggsbevilgning i det også. Å bidra til fred, arbeidsplasser, matproduk- 2006 knyttet til etablering av en ny krisestøtteenhet sjon og -distribusjon og til infrastruktur er like viktig. som skal bidra med støttefunksjoner til departemen- Dette er både det internasjonale samfunnets ansvar og tene og Regjeringens kriseråd i deres krisehåndtering en plikt for lokale og nasjonale myndigheter å sørge (Innst. S. nr. 139 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 44 for. (2005-2006)) – Nødhjelp er nødvendig under sultkatastrofer, men 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen politikk er viktigere – det å skape et varig grunnlag for om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komi- at folk har mat, ganske enkelt.
    [Show full text]
  • 0838 Bok.Indb
    )3LPNQFUBOTFOTBNMFUJFUUIVT DUG Navigator kobler ¼-FEFSSFLSVUUFSJOH strategi, kvalitet ¼0SHBOJTBTKPOTVUWJLMJOH og kompetanse. ¼,WBMJUFUTHSBOTLFEFQFSTPOMJHIFU PHFWOFUFTUFS www.dug.no XXXBTTFTTJPOP A-AVIS 24. OKTOBER 2008 NR. 38 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: WANDA KRISTIANSEN Finansråd Tore Eriksen: MILJØTEKNOLOGI KAN BLI ØKONOMIKRISELØSNING GRÅ EMINENSE SIDE 40-43 SIDE 26 FOTO: BJØRN R. JENSEN Bente Svensson, Skjerpet fokus Accenture: Talent = profi tt SIDE 36 på lønnsomhet FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Audun Bjørlo Lysbakken, SV: Tilbake til fremtiden SIDE 4 MER ENN JOBBEN «Det er ikke lett å takle Fra kos og kurs til kroner og øre – slik er utviklingen for de som har et spesialansvar at vi ikke alle er like for menneskene i bedriftene. Når mennesker settes i sentrum, er det for å skape økt hele tiden.» SIDE 38 konkurransekraft, kundetilfredhet og økt produktivitet. LEDERVERKTØY SIDE 28 AMUND FJELDSTAD OPPTUR KUNSTEN Å GJØRE DET BEDRE OG BEDRE For å oppnå suksess må vi være bevisst på hvordan vi tenker, kommuniserer og forholder oss til omgivelsene. En bok om å få det bedre på jobben – om å lykkes! Innb. kr 299,- www.cappelendamm.no www.cappelendamm.no 2 NR. 38 – FREDAG 24. OKTOBER 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX PopulistiskSiv Jensen mener det er hun, og ikke styret, som skal bestemme hva en banksjef bonusstopp skal tjene. Råpopulisten Siv Jensen rir igjen. Mens Kristin Halvorsen er bastet og bundet til ansvaret som fi nansminister og møter seg selv i døra, reises kravet om at Stortinget bare skal knipse bort banksjefens arbeidsavtaler. Dette er tvilsom jus. iv Jensen (Frp) og Per Olaf Lundteigen (Sp) sleiver oppi vårt felles grøtfat, sier Berntsen.
    [Show full text]
  • 9. Helsedirektør Torbjørn Mork – 1983–1992
    9. Helsedirektør Torbjørn Mork – 1983–1992 Vi har i bind 1 gitt et portrett av Torbjørn Mork, som han fremtrådte i den første perioden av sin tid som helsedirektør. Vi skal nå føre denne portretteringen til ende. Vi har sett at Torbjørn Mork gradvis kom ut av Karl Evangs skygge og fremstod som en nesten like markant helsedirektør som sin forgjenger. Vi har sett at han begynte som en forholdsvis «lokalforvaltningssosialistisk» helsedirektør: Han så for seg et primærhelsevesen preget av kommunal styring og et bredt faglig samarbeid gjennom helse- og sosialsentre. Men i november 1977, etter noen tids tvil, gav han opp sin opprinnelige holdning, og dermed nærhet til sitt parti, Arbeiderpartiet, og proklamerte at han i viktige henseender var blitt medikrat. Han kom seg, kan man nesten si, ut av Evangs skygge, ved i noen henseender å bli hans forbundsfelle. Om det er en tilfeldighet eller ei, vet vi ikke, men han «snudde» offisielt drøyt halvannet år etter at Karl Evang for siste gang (januar 1976) hadde meddelt seg til offentligheten – gjennom to lange artikler i Aftenpostens aftennummer. De var et kraftfullt angrep på noen offentlige utvalgs, og snart arbeiderpartiregjeringens, planer om å omdanne det fagstyrte distriktshelsevesenet til et kommunehelsevesen. Torbjørn Mork meddelte sin nye holdning i et foredrag på en konferanse om primærhelsevesenet. Konferansen ble arrangert av Norske Kommuners Sentralforbund og ble holdt i Tromsø. Mork talte om «Problemer omkring primærhelsetjenesten». Han meddelte her, som vi har omtalt nærmere i bind 1, at han nå hadde «moderert» sitt syn på primærhelsevesenet og kommet til at det var langt mer behov for integrering innad i helsevesenet enn overfor sosial- og trygdevesenet.
    [Show full text]
  • Prisons of Labor: Social Democracy and the Triple Transformation of the Politics of Punishment in Norway, 1900–2014
    Prisons of Labor: Social Democracy and the Triple Transformation of the Politics of Punishment in Norway, 1900–2014 Victor L. Shammas Introduction This chapter charts the structural transformation of the Norwegian welfare state and attendant shifts in the modality of punishment over the course of the 20th century and beyond. Between 1900 and 2014, the Norwegian welfare state embodied three distinctive forms: first, a resi- dualist, minimally decommodifying regime of Bismarckian welfare politics; second, a comprehensive, universalist regime of social democ- racy that was broadly redistributive and decommodifying along Fordist- Keynesian lines; third, a hybridized semi-neoliberal regime that maintained important elements of social democracy while implementing marketized logics of state governance, relying increasingly on private providers to deliver core state services and witnessing accelerating V.L. Shammas (*) Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo, Oslo, Norway e-mail: [email protected] © The Author(s) 2017 57 P.S. Smith, T. Ugelvik (eds.), Scandinavian Penal History, Culture and Prison Practice, Palgrave Studies in Prisons and Penology, DOI 10.1057/978-1-137-58529-5_3 58 V.L. Shammas socioeconomic disparities. Three modalities of penality arose out of and in conjunction with these stages of transformation of the welfare state in this period (see also Hauge 2002): first, penality as paternalism, mobiliz- ing prisons to act as warehouses for the poor and disreputable, particu- larly the unemployed, vagrants,
    [Show full text]
  • Ja, Jeg Vil Takke Astrid Gjertsen for at Du Kommer Til Oss for Å
    Redigert utskrift fra intervju med Astrid Gjertsen Statsråd i Forbruker og Administrasjonsdepartementet 14.10.1981-18.04.1986 og Erling Lae, tidligere personlig sekretær for Gjertsen Gjennomført 24. juni 2004, ved Universitetet i Oslo. Intervjuere: Professor Gro Hagemann Professor Even Lange Professor Helge Pharo Transkribert av Marianne Tandberg Redigert av Helge Danielsen Forum for Samtidshistories intervjuprosjekt (pilotprosjekt 2003-2004) 1 Lange: Astrid Gjertsen, jeg vil takke deg for at du kommer til oss for å snakke om din tid i politikken, i første rekke det arbeidet du gjorde i den perioden du var i regjeringen, og reflektere sammen med oss over den utviklingen som fant sted. Jeg vil gjerne begynne med å spørre om hvordan du kom inn i politikken. Hva det var som motiverte deg, da du som voksen kvinne gikk inn i aktivt politisk arbeid? Gjertsen: Vi flyttet til en øysamfunn i slutten av ’50-årene. Vår skole ble nedlagt, og stort sett alt ble nedlagt. På det tidspunktet fikk vi en bro til øya. Det skulle jo være veldig kjekt, men da flyttet alle (latter). Unntatt vi som hadde flyttet dit med forholdsvis små barn, og måtte sende barna langt inn på fastlandet med buss. Eiendommen vår var på det tidspunktet veiløst, barna hadde en kilometer å gå før de kom til bussen. Mange forskjellige tøffe ting. Og uansett hva man sa og ikke sa, så bodde vi nå der ute på øyene. Det var Borøya, Lyngør og Sandøya som var stebarna. Og da fant jeg ut til slutt, at hvis jeg skulle bli hørt hjalp det ikke så veldig mye med avisinnlegg og slike ting, for ingen hørte på meg.
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]
  • Prisons of Welfare Incarceration, Social
    Prisons of Welfare Incarceration, Social Democracy, and the Sociology of Punishment Victor Lund Shammas Dissertation submitted for the degree of Philosophiae Doctor (PhD) May 2017 Department of Sociology and Human Geography Faculty of Social Sciences University of Oslo Acknowledgments I have benefited from the support of numerous individuals and organizations while writing this dissertation. First, I would like to thank the editors who have overseen the publication of the work included here: Randall Amster, Pat Carlen, Adam Crawford, David Kauzlarich, Dario Melossi, Peter Scharff Smith, and Thomas Ugelvik. I am also grateful to the thirteen anonymous reviewers for their helpful suggestions and constructive comments. I would like to thank the Department of Sociology and Human Geography at the University of Oslo for providing essential resources needed to carry out the research that went into this dissertation. I gratefully acknowledge the financial support of the Norwegian Research Council (Grant No. 259888). I would also like to send a heartfelt thanks to the several hundred students who have allowed me to think aloud with them during lectures and discussion sections over the past several years. The Norwegian Correctional Services and the Norwegian Ministry of Justice have been most helpful in facilitating the research process. In particular, I would like to thank Erling Fæste for securing access to the relevant institutions and the numerous wardens and staff members who generously shared of their time and knowledge – and who must remain anonymous here. Additionally, I am grateful to all the inmates who participated in the study. Without them this work would not have been possible.
    [Show full text]