Å Være Eller Ikke Være
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Å være eller ikke være – er det spørsmålet? En historie om den norske homofilidiskursen. Av Helle Christin Nyhuus Hovedfagsoppgave Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Våren 2001 FORORD En stor takk til Karen-Christine Friele, mangeårig generalsekretær i Det norske forbundet av 1948, som både lot meg få en uke i det ”homopolitiske” arkivet på Haugastøl og som alltid har svart på spørsmål jeg har hatt underveis i oppgaven. En stor takk skal hun og Wenche Lowzow også ha fordi de åpnet sitt hjem – eller sin hytte - den uken jeg var i arkivet; de bevertet meg rikelig. Jeg har hatt to hovedveiledere; først Jan Froestad, deretter Thorvald Sirnes. Froestad ga meg tillit og inspirasjon i starten, mens Sirnes’ veiledning var uvurderlig i den avsluttende fasen. Gjennom å avsette tid og gi meg konstruktive og tankevekkende tilbakemeldinger har han fått meg til å strekke meg lenger enn jeg trodde var mulig. De skal begge ha stor takk for at de har formidlet tro på prosjektet og gitt meg glimrende veiledning. En stor takk skal også min kjæreste og samboer Inger Lise ha. Hun har ikke bare vært fantastisk til å lese korrektur og gi gode innspill, både språklig og faglig, men hun har også sørget for å få meg i gang igjen når jeg egentlig har hatt mest lyst til å gjøre noe annet. Oslo, 14. mai 2001 Helle Christin Nyhuus INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1. KAPITTEL: TEMA OG PROBLEMSTILLING 1 1.1Innledning 1 1.2Avgrensning 3 1.3Problemstilling 4 1.4Metode 4 1.5Kilder 8 1.6Oppgavens struktur 10 2. KAPITTEL: LIKEKJØNNSFORHOLD ELLER HOMOSEKSUALITET - TIDLIGERE FORSKNING 12 2.1 Generelle forskningstrekk 13 1.2 Hvordan forstås den lesbiske og den homoseksuelles historie og plass i samfunnet 16 2.2.1 Sexologiens bidrag 17 2.2.2 En feministisk forståelse 17 2.2.3 Antropologiske forståelser 22 2.2.4 En sosiologisk tilnærming 26 2.2.5 En mulig fortolkning av utviklingen i Nord-Amerika 26 2.3 Tidligere forskning og denne oppgaven 29 2.3.1 Trekk ved de ulike bidragene 31 3. KAPITTEL: TEORETISK GRUNNLAG 34 3.1Foucault og Luhmann 34 3.2Michel Foucault 34 3.2.1 Brudd og diskontinuitet som sentralt teoretisk- historisk perspektiv 34 3.2.2 Ulike samfunnsordninger: Fra slektsallianse til seksualitetsallianse 36 3.2.2.1 Seksualitetsanordningens virkemåte og –område 38 3.2.3 Det moderne samfunn og diskursanalyse 40 3.2.3.1 Diskurs og diskursanalyse 40 3.2.3.2 Språket og det klassiske epistemet 41 3.2.3.3 Språket og det moderne epistemet 42 3.2.3.4 ”Livet” og dets hemmeligheter 44 3.2.4 Diskursens formasjonsregler 45 3.2.4.1 Språklige og ikke-språklige elementer 45 3.2.4.2 Formasjonsregler 46 3.2.4.3 Eksterne utelukkelsesprosedyrer 48 3.2.4.4. Interne prosedyrer 51 3.2.4.5 Forming av det talende subjekt 55 3.2.5 Makten, disiplinen og kontrollen 56 3.3 Niklas Luhmann 59 3.3.1 Fra lagdeling til det moderne samfunn 59 3.3.2 Selvrefererende systemer – eller autopoiesis 60 3.3.2.1 Kommunikasjon og binære koder 64 3.3.2.2 Ulike grenser 65 3.3.2.3 Språket 66 3.4 Foucault og Luhmann – benyttet på formelle endringer i forståelsen av lesbiske og homoseksuelle 68 3.4.1 Foucault og den interdiskursive formasjon – det diskursive perspektivet 71 3.4.2 Luhmann og autonome subsystemer – differensieringsperspektivet 73 4. KAPITTEL: DET POLITISKE ARBEIDET FOR LESBISKE OG HOMOSEKSUELLE FREM TIL 1993 75 4.1 Innledning 75 4.2 Avkriminaliseringen 76 4.2.1 Departementets ønske og den politiske vilje 76 4.2.2 DNF-48 og den nye strategien 78 4.2.3 DNF-48’s møte med Stortinget og Stortingets møte med homoseksuelle 79 4.2.4 Flertall for avkriminalisering 81 4.3 Avdiagnostisering 83 4.3.1 Informasjon til psykiatrien 83 4.3.2 Diagnosen begynner å møte motstand 84 4.3.3 Flertall for avdiagnostisering 86 4.3.4 Endelig avdiagnostisering 87 4.4 Antidiskrimineringsparagrafene 88 4.4.1 Beskyttelse mot diskriminering og vold gjennom formelt lovverk 88 4.4.2 Den politiske velviljen 89 4.4.3 Straffelovrådets arbeid 90 4.4.4 Straffelovrådets innstilling 91 4.4.5 Flere organisasjoner for lesbiske og homoseksuelle 92 4.4.6 Høringssvar 93 4.4.7 Flertall for å gi særskilt strafferettslig vern 94 4.5 Partnerskapsloven 95 4.5.1 Veien frem til forslaget om partnerskapslov 95 4.5.2 Høringssvar og knapt politisk flertall 101 5. KAPITTEL: FREMVEKSTEN AV DEN HOMOFILE 103 5.1 En uønsket handling 103 5.2 ”Den Homoseksuelle” 105 5.3 En indre årsak 106 5.3.1 Når naturen svikter 107 5.3.2 Når årsaken er ukjent 109 5.4 Redselen for forføring 110 5.5 Legning og vitenskap 112 5.6 Barnet 114 5.7 ”Selvforføring” 115 5.8 Det nytende mennesket og den lidende homoseksuelle 116 5.8.1 Det individuelle problem 117 5.9 Den syke 118 5.10 Den indre stemmen 118 5.10.1 Den ekte homofile… 119 5.10.2 …og den uekte homoseksuelle 121 5.11 Plikt og begjær 122 5.12 Det finnes ingen kur mot kjærlighet 123 5.12.1 Kjærligheten og synden 123 5.13 Den undertrykte kjærligheten 124 5.14 Den maskerte homofile 125 5.15 Den handlende homofile 127 5.16 Homofil orientering 129 5.17 Beskyttelse av verdig atferd 132 5.17.1 Stimulering av ønsket adferd 136 5.18 Oppsummering Fremveksten av Den Homofile 138 6. KAPITTEL: VERDIEN AV DEN HOMOFILE 144 6.1 Den kristne levemåte og naturen 145 6.2 Homoseksualitet som sykdom 147 6.2.1 Naturen og sykdom 147 6.2.2 Arv og miljø 151 6.2.3 Mangel på diagnosegrunnlag 153 6.2.4 Ikke-syk og ansvarlig 155 6.2.5 ”Nydiagnostisering” 157 6.3 Avkriminaliseringen 159 6.3.1 Naturen og rettferdighet 159 6.3.2 Rettferdigheten og moralen 160 6.3.3 Rettferdighet for avviket 162 6.3.4 Moralen uten betydning 164 6.4 Antidiskrimineringsparagrafene 166 6.4.1 Jussen og vern av naturen 166 6.4.2 Symbolsk vern av naturen 169 6.4.3 Troen på moralsk aksept 170 6.5 Partnerskapsloven 171 6.5.1 Praktiske behov, ikke følelser 171 6.5.2 Oppdeling av ekteskapsloven 173 6.5.3 Juridisk legitimitet 174 6.5.4 Praktisk lovgivning 174 6.5.5 Ekteskapet som et hele 176 6.5.6 Ikke alltid et enten-eller 177 6.6 Oppsummering Verdien av Den Homofile 178 7. KAPITTEL: TEORETISK OPPSUMMERING 183 7.1 Mot naturen/en del av naturen 183 7.2 Sosiale systemer og forholdet til normalitet/avvik og natur 184 7.2.1 Avkriminaliseringen 184 7.2.2 Avdiagnostiseringen 186 7.2.2.1 Medisinen etter avdiagnostiseringen 187 7.2.3 Etablering av avvikerfundament 188 7.2.4 Antidiskrimineringsparagrafene 189 7.2.5 Likhet/ulikhet 190 7.2.6 Partnerskapsloven 192 7.2.7 Foreløpig oppsummering 193 7.2.8 Normalitet og moral 194 8. KAPITTEL: DEN HOMOFILE I TIDEN SOM KOMMER 197 8.1 Endringer etter 1993 197 8.2 En parallell virkelighet 199 8.3 Naturens befrielse – naturens forbannelse 200 8.4 Den nye frigjøringen… 201 8.5 …og normaliteten 202 LITTERATURLISTE 205 TIDSSKRIFTER 209 OFFENTLIGE DOKUMENTER 210 ARKIV 212 1. KAPITTEL: TEMA OG PROBLEMSTILLING 1.1 Innledning Jeg satt en tidlig sommerkveld og så på dagens nyheter sammen med noen spanske venner. Plutselig dukket det kjente fjes opp på tv-skjermen. Bildene var fra en ettermiddag i 1993, hvor en stor gruppe lesbiske og homoseksuelle jublet og feiret foran Rådhuset i Oslo. Lov om registrert partnerskap var et faktum, og gruppen var med og markerte at de første lesbiske og homoseksuelle parene skulle inngå partnerskap. En stemme opplyste seerne om at da de første partnerskapene ble inngått i Danmark og Norge, var opplevelsen for svært mange at det homopolitiske frigjøringsarbeidet for samfunnsmessig likeverd nesten var i mål. Men samtidig på samme sted, foran Rådhuset på andre siden av gaten, demonstrerte og ba nesten like mange kristne. Vi ble av tv-kommentatoren opplyst om at for demonstrantene fremsto loven som det endelige beviset på et samfunn i håpløs forvitring; de ville ikke markere sin glede, men sin fortvilelse. Så ulikt kunne en formell lovendring oppfattes. Nyhetsinnslaget ble sendt i forbindelse med at noen hadde fremmet et ønske om en tilsvarende lov for lesbiske og homoseksuelle i Spania. Men der ble det vurdert som vanskelig, da Spania blant annet hadde mistet sin sosialistiske regjering. Partnerskapsloven, andre norske lovendringer for lesbiske og homoseksuelle opp gjennom historien, betydningen av de forskjellige politiske partier og styrer versus hvordan situasjonen var for lesbiske og homoseksuelle i Spania ble temaet for en større diskusjon den kvelden. Det ble en spennende diskusjon og en spennende kveld; mine spanske venner opplevde slett ikke alle sider ved den norske homopolitiske frigjøringen som frigjørende. Helt frem til dette oppholdet hadde jeg trodd at min hovedfagsoppgave skulle være om handikappolitikk, siden det var et område jeg både hadde funnet svært interessant innenfor faget og som jeg hadde begynt å arbeide med ved siden av studiene. Men så ble det altså annerledes. Gjennom de uttallige diskusjonene bestemte jeg meg for at jeg ønsket å vite mer om den norske homopolitiske historien, som jeg også var min historie, når hovedfagsoppgaven skulle skrives1. 1 Jeg hadde tidligere arbeidet innenfor ulike deler av det som med bred penn omtales som ”homobevegelsen” i Norge. Men gjennom debattene med og uvante spørsmålsstillinger fra mine spanske venner, måtte jeg likevel erkjenne at jeg, når jeg så bort fra partnerskapsloven, ikke kjente særlig godt til de store sakene i ”homohistorien” utover at faktiske endringer hadde funnet sted.