DOCSLIB.ORG

Competitive Balance I Eliteserien: Trender Og Effekter

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Competitive Balance I Eliteserien: Trender Og Effekter NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høst 2018 Competitive Balance i Eliteserien: Trender og effekter En empirisk analyse av Competitive Balance, Uncertainty-of- Outcome og økonomiske drivere i Eliteserien Magnar Kolbjørnsgard og Magnus Totlund Veileder: Leif Atle Beisland Selvstendig arbeid i hovedprofilen Økonomiske Styring NORGES HANDELSHØYSKOLE Dette selvstendige arbeidet er gjennomført som ledd i masterstudiet i økonomi- og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at Høyskolen eller sensorer innestår for de metoder som er anvendt, resultater som er fremkommet eller konklusjoner som er trukket i arbeidet. 2 Sammendrag Masterutredningen tar utgangspunkt i Eliteserien, den øverste divisjonen i norsk herrefotball. Formålet til studien er å belyse tre sentrale økonomiske og sportslige forhold i ligaen. Først belyses trenden for styrkeforholdene mellom klubbene, og om endringene påvirker tilskueroppslutningen i ligaen. Til slutt analyseres det om klubbenes økonomiske ressurser påvirker de sportslige resultatene i ligaen. Først analyseres styrkeforholdet mellom eliteserieklubbene målt ved konseptet Competitiv Balance (CB). Analysen viser ingen signifikant trend for økende forskjeller mellom topp- og bunnlagene de siste 30 årene. Eliteserien har vært sterk dominert av én klubb, derimot er trenden en økende utskiftning av ulike klubber i toppen av ligaen for perioden 1988-2018. Videre utredes det om usikkerheten knyttet til de sportslige resultatene påvirker interessen til ligaen. Den måles ved å teste Uncertainty-of-outcome hypothesis opp imot tilskueroppslutningen. Summen av funnene i studien gir tilstrekkelig støtte for en sammenheng mellom CB og tilskuertallene i Eliteserien i perioden 1988-2017. Det tredje temaet som undersøkes i studien er om størrelsen av de økonomiske ressursene til klubbene er avgjørende for de sportslige prestasjonen. Analysen tar for seg de tre økonomiske driverne omsetning, personalkostnader og spillerkjøp sin påvirkning av resultatet i perioden 2014-2017. Summen av funnene i studien tolkes å ha tilstrekkelig støtte for en positiv påvirkning fra omsetning og personalkostnader på de sportslige prestasjonene. Derimot finner analysen ingen signifikante funn for at klubbenes sportslige prestasjoner påvirkes av spillerkjøp i Eliteserien. Ut ifra vår kunnskap er det ikke publisert tidligere studier som belyser disse tre temaene samlet for Eliteserien. Det betyr at undersøkelsen kan bidra med ny kunnskap om sammenhengen mellom de sportslige og økonomiske forholdene i Eliteserien. Det er viktig å være oppmerksom på at temaene er knyttet sammen og blir påvirket av hverandre, men i hvilken grad er ikke entydig og ikke vært et fokus i denne studien. 3 Abstract The master's thesis is based on Eliteserien, the top division of men’s football in Norway. The purpose of the study is to explore three key economic and sporting conditions in the league. Firstly, the strengths of the teams over time are highlighted, and if the changes affect the attendance in the league. Finally, it is analysed whether the team’s financial resources affect the results in the league. First, the strength ratio of the clubs in Eliteserien is measured by the concept of Competitive Balance (CB). The analysis shows no significant trend for increasing differences between top and bottom teams over the last 30 years. Eliteserien has been strongly dominated by one club, however, the trend is an increasing replacement of various teams in the top of the league for the period 1988-2018. Furthermore, it is investigated whether the uncertainty associated with the results affects the interest of the league. It is measured by testing the Uncertainty-of- outcome hypothesis against the attendance in the league. The sum of the findings in the study provides sufficient support for a relationship between the CB and the attendance in Eliteserien in the period 1988-2017. The third topic in the study is whether the size of the financial resources of the teams is crucial to the sports performance. The analysis involves the three economic factors turnover, personnel costs and player purchases, and its impact on the results in the period 2014-2017. The sum of the findings in the study is interpreted to have sufficient support for a positive impact from turnover and personnel costs on the sporting achievements. On the other hand, the analysis finds no significant findings that the team’s sporting performance is influenced by player purchases in Eliteserien. To our knowledge, previous studies have not been published highlighting these three conditions combined for Eliteserien. This means that the survey can contribute to new knowledge about the relationship between the sports and economic conditions in Eliteserien. It is important to note that the conditions are linked together and are influenced by each other, but to what degree is not clear and not a focus in this study. 4 Forord Masteroppgaven er skrevet som en del av masterstudiet økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH). Oppgaven utgjør 30 studiepoeng og er del av en fordypning i profilen økonomisk styring. Inspirasjonen til teamet bak oppgaven kom fra vår interesse og engasjement for økonomisk styring og fotball. Det å skrive en masterutredning over et helt semester har vært svært lærerikt, men samtidig en meget krevende og utfordrende prosess. Det faktum at vi fikk muligheten til å skrive en oppgave om et felt vi har stor interesse for har gjort at oppgaven har vært spennende og motiverende å arbeide med. Vi vil først og fremst rette en stor takk til professor Leif Atle Beisland for god veiledning i oppgaven, med konstruktive tilbakemeldinger og gode innspill som har holdt oss på rett kurs i utredningen. God lesning! Bergen, desember 2018. 5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 9 1.1 Bakgrunn for oppgaven 9 1.2 Formål og avgrensning 10 1.2.1 Formål 10 1.2.2 Avgrensninger 11 1.3 Forskningsspørsmål 11 1.4 Eliteserien 12 1.4.1 Trampolineøkonomi 13 1.5 Disposisjon 15 2 Teori 16 2.1 Fotball som industri 16 2.1.1 Betalingsdrivere for produktet 17 2.2 Konseptet Competitive Balance 18 2.2.1 Dimensjoner 19 2.2.2 Nivå 20 2.2.3 Målinger 22 2.2.4 Kritikk 29 2.3 Uncertainty-of-outcome hypothesis 30 2.4 Økonomiske drivere 33 2.4.1 Økonomiske driveres påvirkning på Competitive Balance 36 3 Metode 39 3.1 Competitive Balance 39 3.1.1 Måling av competitive balance og hypotesetesting 39 3.1.2 Tilleggsanalyser 40 3.2 Uncertainty-of-outcome hypothesis 41 3.2.1 Hypotesetesting 41 3.2.2 Paneldata 43 3.3 Økonomiske drivere 44 3.3.1 Hypotesetesting 44 3.3.2 Korrelasjon 45 3.3.3 Tilleggsanalyser 46 3.4 Datainnhenting og deskriptiv statistikk 47 6 4 Empirisk analyse 53 4.1 Competitive Balance 53 4.1.1 Hypotese 1 53 4.1.2 Tilleggsanalyse 54 4.1.3 Komparativ analyse 56 4.1.4 Hypotese 2 58 4.1.5 Tilleggsanalyse 59 4.1.6 Komparativ analyse 61 4.1.7 Oppsummering og drøfting 65 4.2 Uncertainty-of-outcome hypothesis 66 4.2.1 Hypotese 3 66 4.2.2 Tilleggsanalyse 68 4.2.3 Komparativ analyse 69 4.2.4 Oppsummering og drøfting 71 4.3 Økonomiske drivere 74 4.3.1 Hypotese 4 74 4.3.2 Tilleggsanalyse 76 4.3.3 Komparativ analyse 78 4.3.4 Oppsummering og drøfting 81 5 Konklusjon 84 6 Litteraturliste 86 7 Appendiks 94 7 Figur 2.1: The Impact of Competitive Balance on Spectator Demand .................................. 21 Figur 2.2: Colour Code DCB Value ....................................................................................... 28 Figur 2.3: Prosessen som leder til en ubalansert konkurranse i ligaen, sett fra de store klubbers perspektiv ....................................................................................................................... 37 Figur 2.4: Prosessen som leder til en ubalansert konkurranse i ligaen, sett fra de mindre klubbenes perspektiv ...................................................................................................... 38 Figur 4.1 Nivået til K-indeksen i Eliteserien .......................................................................... 54 Figur 4.2 Nivået til konsentrasjonsforholdet til topplaget (CR1) i Eliteserien ...................... 55 Figur 4.3 Nivå for konsentrasjonsindeksen C1ICB i Eliteserien, Allsvenskan og Premier League ............................................................................................................................ 57 Figur 4.4 C4ICB-nivå (topp-4 lag) i Eliteserien, Allsvenskan og Premier League ............... 58 Figur 4.5 Nivå for T3R- og D2CB-indeksene i Eliteserien .................................................... 60 Figur 4.6 Antall seriegull og topp-3 plasseringer i Eliteserien ............................................... 61 Figur 4.7 Nivå for T3K-indeksene i Allsvenskan og Premier League ................................... 64 Tabell 3.1 Korrelasjon ............................................................................................................ 46 Tabell 3.2 Deskriptiv statistikk omsetning ............................................................................. 48 Tabell 3.3 Deskriptiv statistikk personalkostnader ............................................................... 49 Tabell 3.4 Deskriptiv statistikk spillerkjøp ............................................................................ 49 Tabell 3.5 Deskriptiv statistikk tilskuertall ............................................................................ 50 Tabell 3.6 Deskriptiv statistikk innbyggertall ........................................................................ 51 Tabell
Load more

Recommended publications
  • Fotballgruppa Og Bjarne Undheim, Spelte 3 Kampar På 1
    Gutelaget i 1982 på Norway Cup. Bak f.v. Stig Gjerde (trenar), Asbjørn Sivertsen, Jan Rune Kalsvik, Alf Øverland, Joar Årøen, Geir Sande, Tor Hjalte, Frank Midtbø og Arne Petter Grindheim (reiseleiar). Framme f.v. Roger Mulelid, Bjørn Gunnar Rosvoll, Frode Bremnes, Jan Helge Førde, Dag Ripe, Frank Ryland, Stig Bell og Knut Eikeland. Olsen, Ole Martin Sagengen, Bjørn Svarstad og Kurt Volle. avvikla, og f.o.m. 1996 fekk 2. laga til klubbane delta i det Dette smågutelaget kom og til 8. delsfinalen i Sunnmørs Cup, ordinære seriesystemet. Altså 15 år etter at Svelgen fremja det der og lilleputtlaget trena av Alf Førde deltok. Gutelaget, med same forslaget. Stig Gjerde som trenar, deltok i Norway Cup der dei vann Trenar for A-laget var framleis Einar Gjerde som no hadde pulja si, før dei vart slått ut i 64. delsfinalen av Nordstrand. fått med seg Arild Mundal som hjelpetrenar. Terje Førde hadde Nytt av året var Bremanger Cup for lilleputtar som vart ar- føre denne sesongen fått tilbod både frå Hødd (nest høgste rangert i Svelgen på hausten med deltaking frå Davik, Breman- divisjon) og Eid, men valde å bli i STIF. Roald Nigardsøy ger, Ålfoten og Svelgen. I finalen vann Bremanger 1–0 over frå Bremanger var ny i stallen. I samband med avtala om Svelgen etter scoring eitt minutt på overtid. Knut Eikeland treningssamarbeid mellom Fotballgruppa og Bjarne Undheim, spelte 3 kampar på 1. årsgutekrinslaget, medan Stig Bell spelte var Undheim med på å arrangere treningsleir for A-laget på 3 kampar på smågutekrinslaget. Bryne i tidsrommet 17.–24.
    [Show full text]
  • Strategisk Analyse Og Verdsettelse Av Rosenborg Ballklub
    Strategisk analyse og verdsettelse av Rosenborg Ballklub BE305E Finansiering og investering Bodø, 2015 Stig Roland Nyvik Kristian Holhjem Almli Abstract The purpose of this master’s thesis was to valuate Rosenborg Ballklub per 1 January 2015. The valuation of Rosenborg was conducted using fundamental valuation. We chose this method because it allowed us to base the valuation on analyses of strategy and financial statements. This method is considered to be the most suitable to use when valuating a football club such as Rosenborg. Rosenborg is Norway’s most successful football club, having won more than 20 league titles. Norwegian football clubs have in recent years experienced a recession due to declining attendances, lower revenue from sponsorship deals and few success stories in European club competitions. Our valuation is based on financial statements for the period 2010-2014, while the strategic analysis stems from statements by Rosenborg, sports websites and news articles. The PESTEL analysis indicates that the main macroeconomic challenges for Norwegian football clubs are legislative changes and fluctuations in the economy. The external analysis revealed that the greatest threats were high rivalry among clubs and the media´s increased bargaining power. In the internal analysis we have identified Rosenborg’s strengths and weaknesses. The strategic analysis is summarised in a SWOT analysis, where we see that the club has several enduring advantages. The analysis of the financial statements shows that Rosenborg's revenue has been declining through the period, which confirms the economic challenges the industry is facing. Simultaneously, we see that Rosenborg is better equipped to meet these challenges through a greater solvency than the footballing industry at large.
    [Show full text]
  • A Norwegian Football League Perspective
    sustainability Article Extraordinary Funding and a Financially Viable Football Industry—Friends or Foes? A Norwegian Football League Perspective Åse Jacobsen *, Morten Kringstad and Tor-Eirik Olsen NTNU Business School, Norwegian University of Science and Technology, 7491 Trondheim, Norway; [email protected] (M.K.); [email protected] (T.-E.O.) * Correspondence: [email protected] Abstract: Financial distress has been frequently addressed in the sports business and management literature; however, surprisingly little attention has been devoted to implications for financial viability derived from funding beyond what the Union of European Football Association (UEFA) defines as relevant income in football, henceforth referred to as extraordinary funding. This study critically discusses and reflects upon whether extraordinary funding can contribute to financial viability. To address this issue, we draw on approximately 100 financial statements for Norwegian top division clubs and their cooperating companies for three fiscal years. Results indicate that, although extraor- dinary funding contributes with sorely needed funds, thus from the outset contributing in making clubs more robust, the manner in which extraordinary funding occurs is still of great importance from a viability perspective. In this respect, it is useful to distinguish clearly between ex ante and ex post funding. While ex post funding can be argued to be counter-productive to financial viability Citation: Jacobsen, Å.; Kringstad, M.; Olsen, T.-E. Extraordinary Funding (e.g., cloaking inadequate finances, providing incentives for overspending, and rewarding clubs that and a Financially Viable Football overspend), ex ante funding is more in line with sound financial management (e.g., funds that are Industry—Friends or Foes? A contingent upon a history of sound finances, incorporated in budgets).
    [Show full text]
  • Tinghefte NORGES Fotballforbunds TING 2
    Tinghefte NORGES FOTBALLFORBUNDs TING 2. – 4. MARS 2012 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Informasjon om NFFs Forbundsting finnes på nettsiden www.forbundstinget.no InnHoldsfortegnelse DAGSORDEN PÅ FORBUNDSTINGET I henhold til NFFs Lov § 3 – 5 (1) skal dagsorden på Forbundstinget være slik: Dagsorden på Forbundstinget .................................................................................................... side 5 Tingets åpning Forslag til forretningsorden ved NFFs Forbundsting ................................................................ side 6 a) Godkjennelse av representantenes fullmakter b) Vedtakelse av forretningsorden Kjøreplan ved NFFs Forbundsting 2.-4. mars 2012 .................................................................. side 7 c) Godkjennelse av innkalling d) Vedtakelse av sakslisten Forbundsstyrets beretning og reviderte regnskaper ................................................................. side 8 e) Valg av dirigenter og en redaksjonskomite på tre medlemmer for Forbundstinget f) Valg av to desisorer som sammen med Forbundsstyret godkjenner og undertegner Forbundstingets protokoll. Innkomne forslag i henhold til NFFs Lov § 3-5 (1) k vedrørende endringer i g) Forbundsstyrets beretning for tingperioden NFFs Lov og reglementer ............................................................................................................ side 9 h) Avsluttede og reviderte regnskaper for forbundet i) Beretninger og avsluttede regnskaper for fond som tilhører under forbundet. Tema 1 – Loven ...........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Pan European Analysis on the Fluidity of Football Matches
    CIES Football Observatory Monthly Report n°64 - April 2021 Pan European analysis on the fluidity of football matches Drs Raffaele Poli, Loïc Ravenel and Roger Besson 1. Introduction Figure 1: study sample AUT Bundesliga 309 matches This report analyses different indicators regard- ing the fluidity in matches played since the 1st of BEL Pro League 491 matches July 2019 in a total of 37 European competitions: BLR Premier League 360 matches 30 top divisions of UEFA member associations, BUL First League 347 matches the five second divisions of the countries host- ing the big-5 leagues, as well as the Champions CRO 1. HNL 286 matches League and the Europa League. The data used are CZE Fortuna League 459 matches sourced from our partners InStat. DEN Superliga 348 matches The study first looks at the percentage of effec- ENG Premier League 642 matches tive playing time, i.e. the time during which the ENG/2 Championship 954 matches ball was in play, in each of the 37 competitions ESP Primera Division 628 matches taken into account, and then analyses in more depth the underlying reasons for stoppage time: ESP/2 Segunda Division 764 matches the interruptions due to the ball going out of play, FIN Veikkausliiga 220 matches as well as resulting from fouls committed by FRA Ligue 1 557 matches players. FRA/2 Ligue 2 559 matches GER Bundesliga 512 matches GER/2 2. Bundesliga 513 matches GRE Super League 403 matches HUN NB I 341 matches ISR Ligat ha'Al 396 matches ITA Serie A 623 matches ITA/2 Serie B 644 matches NED Eredivisie 446 matches NOR Eliteserien 379 matches POL Ekstraklasa 447 matches POR Primeira Liga 495 matches ROM Liga I 459 matches RUS Premier League 394 matches SCO Premier League 363 matches SRB Super Liga 466 matches SUI Super League 290 matches SVK Fortuna liga 289 matches SVN 1.
    [Show full text]
  • Hvordan Og Hvorfor Tar Norske Tippeligaklubber Samfunnsansvar?
    Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Hvordan og hvorfor tar norske Tippeligaklubber samfunnsansvar? En studie av en moderne organisasjonsidés vei inn i norsk toppfotball Alexander Lilay ii FORORD Jeg ønsker å rette en stor takk til alle mine informanter som deltok i studien og som muliggjorde denne oppgaven. I tillegg vil jeg takke veilederen min Hilde Marie Pettersen for god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger. En siste hilsen til alle på Lesehus Øst for trivelige stunder. iii SAMMENDRAG Denne masteroppgaven beskriver den moderne organisasjonsideen Corporate Social Responsibility (CSR) innenfor fotball. Studien avdekker hvordan konseptet kommer til uttrykk i norske Tippeligaklubber sesongen 2014 og hva som er drivkreftene bak tiltakene til klubbene. Her presenteres Tippeligaklubbenes aktiviteter, prosjekter og tiltak rettet mot samfunnsansvar. I lys av dette undersøkes også en populær idés reise fra mektige, globale organisasjoner til den lokale Tippeligaklubb. En sentral antakelse i oppgaven er at aktørene igjennom identiske verdier og visjoner sprer og oversetter CSR-ideen innenfor ett og samme organisasjonsfelt. Samtidig vanskeliggjør det diffuse CSR-begrepet identifiseringen av tydelige oversettelser. iv Innhold FORORD ............................................................................................................................................... iii SAMMENDRAG ..................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Hvorfor Har Så Mange Klubber I Tippeligaen Problemer Med Den Økonomiske Styringen?
    Hvorfor har så mange klubber i Tippeligaen problemer med den økonomiske styringen? En kvalitativ studie av fotballklubber i Tippeligaen Odd Kjetil Helgesen Tomas Eide Menendez Veileder Leif Atle Beisland Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2016 Handelshøyskolen Institutt for økonomi Sammendrag Fotballklubbene i Norge har slitt med økonomien en god stund, og vi ønsket derfor gjennom vår problemstilling “Hvorfor sliter så mange klubber i Tippeligaen med den økonomiske styringen?” å undersøke hvilke faktorer som gjør det vanskelig for klubbene å drive med økonomistyring. Vi har intervjuet personer fra fem ulike klubber, hvor vi har prøvd å få en kommentar på alt fra styringssystemer, kompetanse, lisensordningen, organisering og målsetning. Vi har senere drøftet informantenes svar opp mot teori og tidligere forskning. Vi har gjennom vår analyse og drøfting kommet frem til flere mulige årsaker til at mange klubber sliter. Det er først og fremst usikkerheten knyttet til inntekter som gjør det vanskelig for klubbene å lage prognoser langt frem i tid, da de økonomiske forutsetningene endrer seg raskt. Videre er det et problem at eksterne investorer hele tiden sørger for at klubbene får inn “gratis” kapital, noe som bygger opp om en ikke- bærekraftig økonomi. I tillegg kan ønsket om et godt omdømme og gode sportslige resultater føre til lite rasjonelle valg, og klubbene bruker gjerne mer enn det de har. Det kan også se ut til at organiseringsformene er svært komplekse, noe som vil kunne påvirke økonomistyringen.
    [Show full text]
  • Brannquiz – Fasit 1. Jollens Egentlige Navn Er Roald Paulsen. 2. John
    Brannquiz – Fasit 1. Jollens egentlige navn er Roald Paulsen. 2. John-Erik Indrebø. Han har sittet en del på benken, også i eliteserien, men kom kun inn 1 gang, i det 89. minutt hjemme mot Sogndal i 1997. 3. Eivind Iversen. Utsagnet kom på tv da TV2 skulle presentere det antatt største talentet i en håndfull klubber. Innslaget ble introdusert ved at hvert talent sier navn, klubb og antatt verdi. Iversen var den som oppga klart høyest verdi. Han har dog i ettertid sagt at det var halvveis ment som spøk. 4. Det var Erik "Tassen" Johannessen. Han kom inn helt på slutten av den legendariske bortekampen mot PSV Eindhoven. Mest sannsynlig for å få tiden til å gå. 5. Kjell Schou Andreassen. 6. Kniksen sønn er Sondre Jensen. Hans svigersønn er Roy Wassberg. Disse to guttene ble faktisk juniornorgesmester sammen i 1989. 7. Gunnar Skagen. Målmaskinen har ca. 120 mål for Brann, og har kun Pesen foran seg på listen over klubbens mestscorende gjennom tidene. Spilte for Brann i 10 år og var den store spilleren på 50-tallet. 8. Kampen var mot Varegg. Brann sloss med Steinkjer i kampen om opprykk. Ettersom Steinkjer vant sin siste kamp med 2-0, måtte Brann vinne med 7 mål eller mer mot nedrykksklare Varegg for å rykke direkte opp. Kampen endte med 9-1 til Brann, og det ble dermed opprykk. Steinkjer var selvsagt ikke fornøyd med Varegg, og det ble spekulert om avtalt spill. 9. Den tidligere storscoreren i Tottenham, Clive Allen, var på prøvespill i Bergen sommer 1995. Han spilte en treningskamp der han scoret ett mål.
    [Show full text]
  • Anleggsprosess Og Utvikling I Toppfotball Norge
    Hvordan gjorde fotball det; Anleggsprosess og utvikling i toppfotball Norge Rune Nordhaug Seksjonsleder klubbstøtte Norges Fotballforbund Hva er norsk fotball • 1896 klubber • 28 724 lag • 364 940 spillere • 105 595 jenter/kvinner (av 364 940) • 330 000 kamper • 130 000 frivillige • 756 964 omsetning NFF Norges Fotballforbund | www.fotball.no 03.11.2014 Krav til stadion • Egne norske krav til stadion fra 1992 • Reviderte krav fra 2000 • UEFA krav fra 2004 • Samtidig innført norsk klubblisens basert på tidligere norske krav sammen med UEFAs krav. Klubblisenskriterier med i vesentlig grad like elementer TL og 1.div • Fra 2006 klubblisenskriterier Toppserien med for høye krav til anlegg • Ikke tilfredsstilte kriterier og ikke dispensasjon = mistet lisens og rykket ned til 2. divisjon for herrer, 1. divisjon for kvinner • Klubbene alltid med i prosessen • Alle norske TL-klubber skulle ha et stadion som tilfredsstilte UEFAs krav til deltagelse i deres konkurranser Norges Fotballforbund | www.fotball.no 03.11.2014 Strukturen • Klubblisensreglement – generelt med frister og reaksjonsmuligheter • Klubblisenskriterier – hva skal oppfylles innenfor de 5 områdene • Retningslinjer – hvordan forstå lisenskriteriene • Klubblisensnemnd – valgt på tinget, 8 personer fra klubb • Klagenemnd for klubblisens – valgt å tinget – 6 personer fra klubb • Lisensadministrasjonen- ansatte i NFF – + ekspertkompetanse Norges Fotballforbund | www.fotball.no 03.11.2014 Publikumsutvikling toppfotballen i Norge Norges Fotballforbund | www.fotball.no 03.11.2014 Stadionutvikling
    [Show full text]
  • Klubblisens 1H2019 FOS – Kategori Eliteserien 30.06.2019
    Klubblisens 1H2019 FOS – kategori Eliteserien 30.06.2019 Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori 30.06.2015 31.12.2015 30.06.2016 31.12.2016 30.06.2017 31.12.2017 30.06.2018 31.12.2018 30.06.2019 Bodø/Glimt III III III III III III III III III Brann I I I II II II II II II Haugesund II III III II III III II II III Kristiansund I I I II III II II III II Lillestrøm II II II II II II II II II Mjøndalen III III III III III III III III III Molde II III III III II II II III III Odd II III III II II III II II II Ranheim II II II II II II III III III Rosenborg II III III III III III II II II Sarpsborg III III III III III III III III III Stabæk II III II I II II II II III Strømsgodset III III III III II III II III II Tromsø II II II III III I III II II Viking I II I I I II II II II Vålerenga II II II II II II II II II NORGESNORGES FOTBALLFORBUND FOTBALLFORBUND FOS – kategori OBOS-ligaen 30.06.2019 Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori Kategori 30.06.2015 31.12.2015 30.06.2016 31.12.2016 30.06.2017 31.12.2017 30.06.2018 31.12.2018 30.06.2019 Aalesunds II II II II II II II III II HamKam I I II II Jerv II II II II II I I I I KFUM III III III III III III III Kongsvinger III III III III III III III III Nest Sotra I I I I I I Notodden II II III II Raufoss I I I I I I I Sandefjord II II II II II II II II I Sandnes Ulf II I II II II I II II II Skeid I I III II Sogndal III II II III II II III III I Start I I II III II III II II II Strømmen III III III III III I I I II TUIL I I II
    [Show full text]
  • Master's Degree Thesis
    Master’s degree thesis IDR950 Sport Management Squad stability, rather than squad age and homegrown players, seem to affect performance in Norwegian top level football Jonas Otto Jensen Number of pages including this page: 61 Molde, 09.06.2020 Mandatory statement Each student is responsible for complying with rules and regulations that relate to examinations and to academic work in general. The purpose of the mandatory statement is to make students aware of their responsibility and the consequences of cheating. Failure to complete the statement does not excuse students from their responsibility. Please complete the mandatory statement by placing a mark in each box for statements 1-6 below. 1. I/we hereby declare that my/our paper/assignment is my/our own work, and that I/we have not used other sources or received other help than mentioned in the paper/assignment. 2. I/we hereby declare that this paper Mark each 1. Has not been used in any other exam at another box: department/university/university college 1. 2. Is not referring to the work of others without acknowledgement 2. 3. Is not referring to my/our previous work without acknowledgement 3. 4. Has acknowledged all sources of literature in the text and in the list of references 4. 5. Is not a copy, duplicate or transcript of other work 5. I am/we are aware that any breach of the above will be 3. considered as cheating, and may result in annulment of the examination and exclusion from all universities and university colleges in Norway for up to one year, according to the Act relating to Norwegian Universities and University Colleges, section 4-7 and 4-8 and Examination regulations section 14 and 15.
    [Show full text]
  • Effekten Av Strategiske Og Økonomisk Valg På Sportslige Resultater En Tidsserieanalyse Av to Nordnorske Toppfotballklubber
    Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Effekten av strategiske og økonomisk valg på sportslige resultater En tidsserieanalyse av to nordnorske toppfotballklubber Kai Arne Hermo og Stein Kato Rafhaelsen Masteroppgave i strategisk ledelse og økonomi mai 2018 Forord Denne oppgaven er skrevet som en del av masterprogrammet i strategisk ledelse og økonomi ved Universitetet i Tromsø. Oppgaven er obligatorisk, og arbeidet tilsvarer 30 studiepoeng. Gjennom masterprogrammet har vi jobbet for å finne et tema til masteroppgaven tilknyttet strategi og økonomi. Norsk toppfotball kom raskt på banen som et aktuelt tema. Temaet er tidsaktuelt da flere fotballklubber har hatt økonomiske utfordringer de senere år. Utfordringene har vært å knytte det teoretiske rammeverket opp mot den empiriske konteksten. Jo dypere vi gikk inn i temaet, jo mer så vi spennet mellom økonomi på den ene siden, og resultater på den andre siden. Vi valgte til slutt å avgrense oppgaven til de to nordnorske topplagene Tromsø IL og Bodø/Glimt. Begge har slitt med skrantende klubbøkonomi i kombinasjon med varierende sportslige resultater. Et innblikk i disse klubbenes strategiske og økonomiske valg har vært interessant. Arbeidet med oppgaven har vært krevende, men også veldig lærerikt. Samarbeidet mellom oss to som har skrevet oppgaven har vært godt. Vi har fordelt temaer mellom oss, samtidig som vi har samarbeidet tett om det endelige produktet. Vi vil først og fremst takke daglig leder Frode Thomassen i Bodø/Glimt for velvilje i kommunikasjon og intervju. Vi vil også takke Tromsø IL for tilbakemeldinger på de spørsmålene vi hadde. Til slutt vil vi rette en spesiell takk til vår veileder, førstelektor Bernt Arne Bertheussen ved instituttet for Handelshøyskolen i Tromsø.
    [Show full text]