Etter Forespørsel Fra Utvalget, Presenterte NFF Sine Vurderinger
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Etter forespørsel fra utvalget, presenterte NFF sine vurderinger av de kommersielle konsekvensene av en eventuell boikott, samt hvilken sportslig betydning dette vil ha for topp- og breddefotballen i Norge Hva er de økonomiske konsekvensene? NFF er bedt om å vurdere hvilke økonomiske konsekvenser et eventuelt boikottvedtak vil få for norsk fotball. Hvilken vekt disse konsekvensene skal tillegges i vurderingen av om boikott er egnet virkemiddel er ikke en del av bestillingen. Dette er det opp til utvalget å vurdere. Forutsetninger For å kunne utarbeide økonomiske estimater må en ta ulike forutsetninger, de mest sentrale i denne sammenhengen er: - Ved boikott vil ikke Norge spille resterende kamper i VM-kvalifiseringen (7 stk.) - Motstanderlag i VM-kvalifiseringen og UEFA vil kreve erstatning for tapte inntekter Økonomiske beregninger Dersom Norge ikke spille de sju gjenstående VM-kvalifiseringskampene kommende høst vil dette få store økonomiske konsekvenser. Hovedsakelig innen to områder. Del en er reduserte inntekter for NFF. Dette relaterer seg til 1) TV-rettigheter (rettighetshaver vil kreve avkortning når ikke avtalte kamper leveres), 2) Kommersielle inntekter (NFF’s «sponsorer» vil kreve avkortning når ikke avtalte leveranser oppfylles) og 3) Billettinntekter. Del to er forventede erstatningskrav fra UEFA/motstanderlag. Dette relaterer seg hovedsakelig til 1) TV-rettigheter og 2) Billettinntekter. Samme prinsipp som for NFF’s inntekter. Oppsummert: Estimat tapte Årsbudsjett 2021 Kommentar inntekter TV-rettigheter landslag 70 875 000 49 500 000 Årbudsjett periodisert flatt i avtaleperioden (2018-2021) Billettinntekter 19 468 000 16 000 000 4 hjemmekamper høsten 2021 Kommersielle samarbeidsavtaler (NFFs "sponsorer") 147 880 000 51 000 000 Klubb Ullevaal (VIP) 11 230 500 8 500 000 Foreløpig forutsatt til ca. 75 % av budsjetterte inntekter Tilskudd FIFA/UEFA (Forward/HatTrick) 62 620 000 Erstatning, TV-rettigheter Norges rettigheter, krav fra UEFA (TV2-avtale) 14 000 000 Estimert UEFA's fortjeneste på NFF-avtale Erstatning, TV-rettigheter, 3 kamper for Nederland 45 000 000 Forsiktig estimert til brutto 15 mnok per kamp Erstatning, TV-rettigheter, 4 kamper for Latvia, Montenegro, Gibraltar 20 000 000 Estimert til brutto 5 mnok per kamp Erstatning, billettinntekter Latvia - Norge, 4.9.21 500 000 Forsiktig estimert, 3.500 betalende tilskuere à 143 kr Erstatning, billettinntekter Tyrkia - Norge, 8.10.21 10 000 000 Forsiktig estimert, 50.000 betalende tilskuere à 200 kr Erstatning, billettinntekter Nederland - Norge, 1.11.21 15 000 000 Forsiktig estimert, 50.000 betalende tilskuere à 300 kr Reduserte overføringer toppklubb herrer, landslagsrettigheter -23 200 000 Avtalefestet 36,5 % andel toppklubb herrer Reduserte kostnader kommersielle samarbeidsavtaler -15 800 000 20 % av totale kostnader oppfølging samarbeidspartnere Reduserte kostnader arrangement -1 500 000 Færre kamper A-herrer Netto estimert tap (reduserte inntekter, erstatning og red. kostnad) 189 000 000 En Qatar-boikott vil være svært alvorlig for norsk fotball, med et estimert netto tap på 170 til 220 millioner kroner (inkl. feilmargin +/- ca. 10 %). Da er inntekter for toppklubbene i Eliteserien og OBOS-ligaen allerede redusert med 23 millioner kroner. Dette vil få store konsekvenser for all aktivitet og drift i norsk fotball. Om det er toppfotball herrer eller kvinner, fotballkretsene, breddeaktivitet, spillerutvikling, landslagsaktivitet eller sentraladministrasjonen med ansatte på Ullevaal. Forbundsstyret vil fremlegge alternativt budsjett 2021 for Forbundstinget i juni. Det er medlemmene som bestemmer prioriteringene og kostnadskutt. Andre forhold: - Dersom Norge kvalifiserer seg til VM 2022 vil det utløse store utbetalinger fra FIFA (minimum 70 millioner norske kroner). Dette er ikke inkludert i estimerte tap. - Økonomiske konsekvenser av eventuelle sanksjoner mot Norge fra 2022 eller senere er ikke tatt med i vurderingene over. NFF tror ikke en eventuell boikott-beslutning vil få konsekvenser for senere år for NFF’s landslag eller øvrig aktivitet. - Dersom Norge spiller de sju berammede kvalifiseringskampene antas de økonomiske konsekvensene til å være marginale - Det er usikkerhet til flere av beløpene som er estimert i denne redegjørelsen. Ved en eventuell boikott kan endelige økonomiske tap kan bli både lavere og høyere. Hva er konsekvensene for norsk toppfotball? NFF v/ eliteavdelingen er bedt om å vurdere hvilke konsekvenser et boikottvedtak kan få for norsk toppfotball. Hvilken vekt sportslige konsekvensene skal tillegges i vurderingen av om boikott er egnet virkemiddel, er ikke en del av bestillingen. Dette er det opp til utvalget å vurdere. Endelige konsekvenser for norsk toppfotball er avhengig av en rekke usikre forhold. Det er derfor ikke mulig å på forhånd trekke endelige konklusjoner om konsekvenser for toppfotballen, men vi vil i det følgende skissere et overordnet risikobilde. Bakteppe: Etter noen vanskelige år på starten av 2000-tallet har pilene pekt oppover for toppfotballutviklingen i Norge siste årene. Dette er et resultat av møysommelig og godt talentarbeid i klubber, kretser og forbund (i samhandling). Fremgangen har vist seg blant annet ved økte inntekter knyttet til spillersalg, at norske A-landslagsspillere nå får spilletid i de beste ligaene i Europa og at Norge ble kåret til mest fremgangsrike land på aldersbestemt landslagsnivå i 2018 (fra 29. til 10. plass på UEFAS ranking over G17/19-landslag). Spillerutvikling: For at spillere skal nå et internasjonalt toppnivå er konkurransenivået de eksponeres for avgjørende. A-landskampene representerer det ypperste internasjonale nivået, og er dermed den viktigste utviklingsarenaen for mange av våre beste spillere. Ved stans av det øverste nivået i konkurransepyramiden vil dagens landslagsspillere ikke få tilgang på disse referansene. Det samme gjelder spillere som ligger rett under A-nivået. Det er videre risiko for negativ innvirkning på hele kjeden av aldersbestemt landslagsaktivitet og spillerutviklingsarbeidet generelt. Disse langsiktige utviklingsstrukturene har tatt lang tid å bygge opp i Norge, men vil antagelig mye raskere settes tilbake hvis aktiviteten på et av lagene på øverste nivå i landslagskjeden stanses. Også i prosesser med økonomiske nedskjæringer i kjølvannet av et ev. boikottvedtak er det risiko for at viktige utviklingsprosjekter og det langsiktig talentarbeidet mister ressurser som kreves for videre fremgang. Spillerlogistikk: VM (-kval) er klubbenes og spillernes aller fremste utstillingsvindu mtp. overganger til attraktive klubber i Europa. Salg av norske spillere bidrar til norsk klubbøkonomi både gjennom direkte- og videresalg, solidaritetsmidler og trenings- og utdanningskompensasjon. Å stanse konkurransen for Norges del i juni innebærer risiko for lavere spillerslagsinntekter til norsk fotball. I henhold til utvalgets ønske om utdyping følger det i vedlegg 1 en redegjørelse av hvordan inntekter fra spillersalg kommer norsk fotball til gode, samt hvordan det å ikke delta i VM (-kval) sannsynligvis vil kunne få negative konsekvenser for salg av norske spillere. Samvirke med pandemiens konsekvenser: I over 1 år, under pandemien, har norsk toppfotball vært sterkt preget av at store deler av vår internasjonale aktivitet har vært nedstengt. Toppidrettsutvikling er ferskvare som ikke kan forseres eller innhentes. Norge har hatt de strengeste restriksjonene på toppfotballens område i Europa og vi har dermed tapt terreng vis a vis våre europeiske konkurrenter. Et ev. boikottvedtak vil fattes på et tidspunkt der norsk toppfotball allerede er i krise. Brå stans av konkurranseaktivitet for A-landslaget vil komme i tillegg til at vi i 15 måneder har vært mer eller mindre avskåret fra å delta internasjonalt med våre aldersbestemte landslag. Disse krisene vil virke sammen og inn i hverandre på måter som vi ikke p.t. klarer å overskue de fulle konsekvensene av. Samlet er det etter vår vurdering betydelig risiko for at norsk toppfotball og Norges konkurransekraft internasjonalt vil svekkes hvis man ikke deltar i VM-kvalifisering, og den negative effekten vil kunne forsterkes av eventuelle påfølgende økonomiske nedskjæringer og/eller sanksjoner fra FIFA/UEFA. Hva er konsekvensene for norsk breddefotball? Norsk breddefotball har i UEFA sammenheng høstet stor anerkjennelse og er sett på som en av de sterkeste breddenasjonene i Europa. Det er utvikling gjennom tre tiår som har gitt Norge denne viktige posisjonen. En sterk og solid forvaltningsstruktur, et avansert utdanningssystem og klubbutviklingsprogram, og et tydelig og målrettet arbeide med verdier, er hjørnesteiner i den norske modellen. I en klubbhverdag er det ikke alltid lett for en klubbleder å være oppmerksom på hvordan denne avansert strukturen påvirker og er en viktig premiss for den kvaliteten våre medlemmer møter i sine klubber. Den norske breddemodellen er fundert på en sterk faglig kompetanse, som er bygget opp over lang tid, og som har bidratt til å støtte opp under og videreutvikle den gode klubbstrukturen vi har i Norge. Den gjensidige avhengigheten mellom topp og breddefotball har i alle år vært et viktig fundament for norsk fotball. Inspirasjonen og motivasjonen til spillet skapes av toppfotballen og den formidable breddeaktiviteten legger grunnlaget for interesse for å se og følge toppfotball. Budsjettene våre viser en overføring til breddefotball på rundt 160 millioner kroner pr år. Et betydelig bidrag som selvfølgelig går til en rekke ulike områder knyttet til breddefotball. Noe er direkte pengeoverføringer