Etter Forespørsel Fra Utvalget, Presenterte NFF Sine Vurderinger

Etter forespørsel fra utvalget, presenterte NFF sine vurderinger av de kommersielle konsekvensene av en eventuell boikott, samt hvilken sportslig betydning dette vil ha for topp- og breddefotballen i Norge

Hva er de økonomiske konsekvensene? NFF er bedt om å vurdere hvilke økonomiske konsekvenser et eventuelt boikottvedtak vil få for norsk fotball. Hvilken vekt disse konsekvensene skal tillegges i vurderingen av om boikott er egnet virkemiddel er ikke en del av bestillingen. Dette er det opp til utvalget å vurdere.

Forutsetninger For å kunne utarbeide økonomiske estimater må en ta ulike forutsetninger, de mest sentrale i denne sammenhengen er: - Ved boikott vil ikke Norge spille resterende kamper i VM-kvalifiseringen (7 stk.) - Motstanderlag i VM-kvalifiseringen og UEFA vil kreve erstatning for tapte inntekter

Økonomiske beregninger Dersom Norge ikke spille de sju gjenstående VM-kvalifiseringskampene kommende høst vil dette få store økonomiske konsekvenser. Hovedsakelig innen to områder. Del en er reduserte inntekter for NFF. Dette relaterer seg til 1) TV-rettigheter (rettighetshaver vil kreve avkortning når ikke avtalte kamper leveres), 2) Kommersielle inntekter (NFF’s «sponsorer» vil kreve avkortning når ikke avtalte leveranser oppfylles) og 3) Billettinntekter. Del to er forventede erstatningskrav fra UEFA/motstanderlag. Dette relaterer seg hovedsakelig til 1) TV-rettigheter og 2) Billettinntekter. Samme prinsipp som for NFF’s inntekter. Oppsummert: Estimat tapte Årsbudsjett 2021 Kommentar inntekter TV-rettigheter landslag 70 875 000 49 500 000 Årbudsjett periodisert flatt i avtaleperioden (2018-2021) Billettinntekter 19 468 000 16 000 000 4 hjemmekamper høsten 2021 Kommersielle samarbeidsavtaler (NFFs "sponsorer") 147 880 000 51 000 000 Klubb Ullevaal (VIP) 11 230 500 8 500 000 Foreløpig forutsatt til ca. 75 % av budsjetterte inntekter Tilskudd FIFA/UEFA (Forward/HatTrick) 62 620 000 Erstatning, TV-rettigheter Norges rettigheter, krav fra UEFA (TV2-avtale) 14 000 000 Estimert UEFA's fortjeneste på NFF-avtale Erstatning, TV-rettigheter, 3 kamper for Nederland 45 000 000 Forsiktig estimert til brutto 15 mnok per kamp Erstatning, TV-rettigheter, 4 kamper for Latvia, Montenegro, Gibraltar 20 000 000 Estimert til brutto 5 mnok per kamp Erstatning, billettinntekter Latvia - Norge, 4.9.21 500 000 Forsiktig estimert, 3.500 betalende tilskuere à 143 kr Erstatning, billettinntekter Tyrkia - Norge, 8.10.21 10 000 000 Forsiktig estimert, 50.000 betalende tilskuere à 200 kr Erstatning, billettinntekter Nederland - Norge, 1.11.21 15 000 000 Forsiktig estimert, 50.000 betalende tilskuere à 300 kr Reduserte overføringer toppklubb herrer, landslagsrettigheter -23 200 000 Avtalefestet 36,5 % andel toppklubb herrer Reduserte kostnader kommersielle samarbeidsavtaler -15 800 000 20 % av totale kostnader oppfølging samarbeidspartnere Reduserte kostnader arrangement -1 500 000 Færre kamper A-herrer Netto estimert tap (reduserte inntekter, erstatning og red. kostnad) 189 000 000

En Qatar-boikott vil være svært alvorlig for norsk fotball, med et estimert netto tap på 170 til 220 millioner kroner (inkl. feilmargin +/- ca. 10 %). Da er inntekter for toppklubbene i Eliteserien og OBOS-ligaen allerede redusert med 23 millioner kroner. Dette vil få store konsekvenser for all aktivitet og drift i norsk fotball. Om det er toppfotball herrer eller kvinner, fotballkretsene, breddeaktivitet, spillerutvikling, landslagsaktivitet eller sentraladministrasjonen med ansatte på Ullevaal. Forbundsstyret vil fremlegge alternativt budsjett 2021 for Forbundstinget i juni. Det er medlemmene som bestemmer prioriteringene og kostnadskutt.

Andre forhold: - Dersom Norge kvalifiserer seg til VM 2022 vil det utløse store utbetalinger fra FIFA (minimum 70 millioner norske kroner). Dette er ikke inkludert i estimerte tap. - Økonomiske konsekvenser av eventuelle sanksjoner mot Norge fra 2022 eller senere er ikke tatt med i vurderingene over. NFF tror ikke en eventuell boikott-beslutning vil få konsekvenser for senere år for NFF’s landslag eller øvrig aktivitet. - Dersom Norge spiller de sju berammede kvalifiseringskampene antas de økonomiske konsekvensene til å være marginale - Det er usikkerhet til flere av beløpene som er estimert i denne redegjørelsen. Ved en eventuell boikott kan endelige økonomiske tap kan bli både lavere og høyere.

Hva er konsekvensene for norsk toppfotball?

NFF v/ eliteavdelingen er bedt om å vurdere hvilke konsekvenser et boikottvedtak kan få for norsk toppfotball. Hvilken vekt sportslige konsekvensene skal tillegges i vurderingen av om boikott er egnet virkemiddel, er ikke en del av bestillingen. Dette er det opp til utvalget å vurdere. Endelige konsekvenser for norsk toppfotball er avhengig av en rekke usikre forhold. Det er derfor ikke mulig å på forhånd trekke endelige konklusjoner om konsekvenser for toppfotballen, men vi vil i det følgende skissere et overordnet risikobilde.

Bakteppe: Etter noen vanskelige år på starten av 2000-tallet har pilene pekt oppover for toppfotballutviklingen i Norge siste årene. Dette er et resultat av møysommelig og godt talentarbeid i klubber, kretser og forbund (i samhandling). Fremgangen har vist seg blant annet ved økte inntekter knyttet til spillersalg, at norske A-landslagsspillere nå får spilletid i de beste ligaene i Europa og at Norge ble kåret til mest fremgangsrike land på aldersbestemt landslagsnivå i 2018 (fra 29. til 10. plass på UEFAS ranking over G17/19-landslag).

Spillerutvikling: For at spillere skal nå et internasjonalt toppnivå er konkurransenivået de eksponeres for avgjørende. A-landskampene representerer det ypperste internasjonale nivået, og er dermed den viktigste utviklingsarenaen for mange av våre beste spillere. Ved stans av det øverste nivået i konkurransepyramiden vil dagens landslagsspillere ikke få tilgang på disse referansene. Det samme gjelder spillere som ligger rett under A-nivået. Det er videre risiko for negativ innvirkning på hele kjeden av aldersbestemt landslagsaktivitet og spillerutviklingsarbeidet generelt. Disse langsiktige utviklingsstrukturene har tatt lang tid å bygge opp i Norge, men vil antagelig mye raskere settes tilbake hvis aktiviteten på et av lagene på øverste nivå i landslagskjeden stanses. Også i prosesser med økonomiske nedskjæringer i kjølvannet av et ev. boikottvedtak er det risiko for at viktige utviklingsprosjekter og det langsiktig talentarbeidet mister ressurser som kreves for videre fremgang.

Spillerlogistikk: VM (-kval) er klubbenes og spillernes aller fremste utstillingsvindu mtp. overganger til attraktive klubber i Europa. Salg av norske spillere bidrar til norsk klubbøkonomi både gjennom direkte- og videresalg, solidaritetsmidler og trenings- og utdanningskompensasjon. Å stanse konkurransen for Norges del i juni innebærer risiko for lavere spillerslagsinntekter til norsk fotball. I henhold til utvalgets ønske om utdyping følger det i vedlegg 1 en redegjørelse av hvordan inntekter fra spillersalg kommer norsk fotball til gode, samt hvordan det å ikke delta i VM (-kval) sannsynligvis vil kunne få negative konsekvenser for salg av norske spillere.

Samvirke med pandemiens konsekvenser: I over 1 år, under pandemien, har norsk toppfotball vært sterkt preget av at store deler av vår internasjonale aktivitet har vært nedstengt. Toppidrettsutvikling er ferskvare som ikke kan forseres eller innhentes. Norge har hatt de strengeste restriksjonene på toppfotballens område i Europa og vi har dermed tapt terreng vis a vis våre europeiske konkurrenter. Et ev. boikottvedtak vil fattes på et tidspunkt der norsk toppfotball allerede er i krise. Brå stans av konkurranseaktivitet for A-landslaget vil komme i tillegg til at vi i 15 måneder har vært mer eller mindre avskåret fra å delta internasjonalt med våre aldersbestemte landslag. Disse krisene vil virke sammen og inn i hverandre på måter som vi ikke p.t. klarer å overskue de fulle konsekvensene av.

Samlet er det etter vår vurdering betydelig risiko for at norsk toppfotball og Norges konkurransekraft internasjonalt vil svekkes hvis man ikke deltar i VM-kvalifisering, og den negative effekten vil kunne forsterkes av eventuelle påfølgende økonomiske nedskjæringer og/eller sanksjoner fra FIFA/UEFA.

Hva er konsekvensene for norsk breddefotball? Norsk breddefotball har i UEFA sammenheng høstet stor anerkjennelse og er sett på som en av de sterkeste breddenasjonene i Europa. Det er utvikling gjennom tre tiår som har gitt Norge denne viktige posisjonen. En sterk og solid forvaltningsstruktur, et avansert utdanningssystem og klubbutviklingsprogram, og et tydelig og målrettet arbeide med verdier, er hjørnesteiner i den norske modellen. I en klubbhverdag er det ikke alltid lett for en klubbleder å være oppmerksom på hvordan denne avansert strukturen påvirker og er en viktig premiss for den kvaliteten våre medlemmer møter i sine klubber. Den norske breddemodellen er fundert på en sterk faglig kompetanse, som er bygget opp over lang tid, og som har bidratt til å støtte opp under og videreutvikle den gode klubbstrukturen vi har i Norge.

Den gjensidige avhengigheten mellom topp og breddefotball har i alle år vært et viktig fundament for norsk fotball. Inspirasjonen og motivasjonen til spillet skapes av toppfotballen og den formidable breddeaktiviteten legger grunnlaget for interesse for å se og følge toppfotball. Budsjettene våre viser en overføring til breddefotball på rundt 160 millioner kroner pr år. Et betydelig bidrag som selvfølgelig går til en rekke ulike områder knyttet til breddefotball. Noe er direkte pengeoverføringer til kretsene og noe er finansiering av ulike støttestrukturer. Vårt omfattende utdanningstilbud og kvalitetsklubbkonseptet er eksempler på struktur.

Det grunnleggende i driften av norsk breddefotball bygger på et profesjonelt forvaltningssystem. Gjennomføring av serie og kamp, som betyr organisering av 300.000 fotballkamper årlig, krever gode systemer og profesjonell kompetanse. Juridisk bistand, dommeroppsett og IT-systemer som bidrar til å gjøre hverdagen i klubbene, er konkrete eksempler. NFF gjør kontinuerlige investeringer for å gjøre forvaltningen mer effektiv og brukervennlig. Ønskelisten er lang for nyttige forbedringer og det er en kontinuerlig diskusjon om behovet for investeringer.

Klubbhverdagen er i endring. Vi ser at våre medlemsklubber blir mer og mer avanserte i sin drift og medlemmene stiller store krav til at det skal være god kvalitet i trenings- og kamptilbudet. Kravet til treningsfasiliteter og til kompetente trenere og ledere er stort. Klubbene er avhengig av frivillige og en sentral oppgave er å rekruttere og beholde disse. NFFs ansvar er å legge best mulig til rette for gode rammer for klubbene slik at frivillige ønsker å påta seg viktige roller. Trenerutdanning, dommerutvikling og lederutvikling er i dag er viktig del av samspillet i klubbene og mellom krets og klubb. Kompetanse er nøkkelordet og verktøyet for å gi barn og unge et meningsfullt tilbud i klubb. NFF har etablert et av Europas mest avanserte systemer og nettverk for å følge opp disse viktige nøkkelrollene. Fagmiljøene i fotballinjen UEFA - NFF sentralt – kretsene, utvikles fortløpende og legger føringene for den kompetansen klubbene trenger. Klubbutvikling blir avgjørende og NFFs kvalitetsklubbkonsept er bærebjelken i det som er breddefotballens fundament: Tydelig og ryddig klubbstruktur, verdiarbeidet i norsk fotball, kompetansen hos nøkkelroller, og selve aktiviteten. Strukturen skissert over krever et sterkt faglig nettverk i NFF. En forringelse av denne gjennom nødvendige og store kostnadskutt, vil få store konsekvenser for det arbeidet som er så godt i gang. Vi er ved en milepæl med å få befestet konseptet kvalitetsklubb. Klubbenes opplevelse av det servicenivået de blir tilbudt vil avgjøre om vi får tatt nye steg innen breddefotballen.

Timingen med et eventuelt kostnadskutt etter et boikottvedtak, er meget uheldig. Norsk breddeidrett ligger allerede nede etter ett år med koronarestriksjoner. Vi står overfor viktige og store utfordringer med å få både frivillige og aktive utøvere tilbake til klubbene. Klubbene trenger støtte og det ligger et stort ansvar til organisasjonen. En nødvendig reduksjon av fagmiljøene vil kraftig svekke vår mulighet til å få medlemmene tilbake til klubbene etter koronapandemien. Et kutt i sentrale overføringer til krets kan kompenseres med økte avgifter og påmeldingsgebyrer fra klubb.

Utvalget ba om utdypende informasjon fra NFF relatert til konsekvensene for spillersalg, men også innenfor de tre temaene som NFF har omtalt overfor.

Inntekter til norsk fotball knyttet til spillersalg

Bakgrunn

Spillerlogistikken har siden tidlig 2000-tallet vært en av de største utfordringene for norsk fotball; (i) Spillere i Norge er generelt priset (for) lavt, og (ii) talenter selges for tidlig (og for billig) fra Norge. Å sikre større inntekter tilbake til norsk fotball etter salg er avgjørende for å motvirke denne trenden.

Markedsverdien på de beste norske spillerne har imidlertid steget voldsomt de siste 2-3 årene (både absolutt og relativt) og vi forventer en fortsatt stigning. Markedsverdien (TM) på spillere stiger ofte markant etter overgang til høyere rangert liga.

Inntekter fra spillersalg

Inntekter fra salg av norske spillere til utenlandske klubber kommer norsk fotball til gode på følgende måter:

• Overføringer i tråd med salgs- videresalgsavtaler • Trenings- og utdanningskompensasjon som utløses første gang en spiller inngår profesjonell kontrakt, forutsatt at dette skjer før spiller fyller 23 år. Iht. en beregning vil klubben/e spilleren var registrert for i alderen 12-16 år motta andel av overgangssum • Solidaritetsmidler som utløses ved hver overgang for en spiller. Inntil 5% av overgangssummen skal da fordeles forholdsmessig på de klubber spilleren var registrert for i alderen 12 til 23 år. Dette vil gjelde hele spillerens karriere; En klubb kan dermed motta solidaritetsmidler for en spiller opptil flere ganger. Noen eksempler på berettigelse på solidaritetsmidler for nåværende norske spillere:

o Erling Braut Håland: 2,6 % - Bryne FK (1,6%). Molde FK (1,0%) o Aleksander Sørloth 3,75% : Strindheim IL (0,75%), Rosenborg BK (2,5%), Bodø/Glimt (0,5%) o Mohamed Elyounoussi 4,25% : Sarpsborg FK (1,0%), Sarpsborg 08 (2,0%) Molde FK (1,25%) o Sander Berge 2,5% : Asker (1,6%,) Vålerenga (0,9%)

Hvorfor er «utstillingsvindu» (som VM/kval) viktig for overgangssum

Spilleres markedsverdi fastsettes ut fra vurderinger av blant annet (i) spillernes kvalitet, (ii) alder, (iii) nivå på kamparena, (iv) økonomiske forutsetninger hos selgende klubb og (v) tidligere overgangssummer.

For kjøpere som skal kvalitetssikre en kostbar spillerinvestering er det avgjørende å se spilleren i aksjon på et høyt nivå over tid. Kartleggingen vil typisk foregå på (minimum) følgende fire områder:

1. KVALITET: hvor god er spilleren og hvilke kvaliteter har han/hun? 2. STABILITET: hvor ofte presterer spilleren opp mot sitt beste nivå? 3. PÅ HVILKET NIVÅ: på hvilket nivå og mot hvilken motstand klarer spilleren å prestere på topp? 4. PASSER HAN/HUN INN HOS OSS? Er han/hun tilpasningsdyktig på og utenfor banen?

For alle disse områdene er u- og a-landslagskamper viktige arenaer for toppklubbers kartlegging. Hvis klubbene kun kan kartlegge med utgangspunkt i nasjonalt ligaspill, vil det typisk innberegnes større usikkerhet knyttet til investeringen.

Sannsynligheten for at en boikott vil ha konsekvenser for sponsorinntekter

Utgangspunktet er et verdiestimat på de varer og tjenester som NFF kontraktsmessig ikke vil kunne levere til partnere ved en boikott, og hvor vi samtidig ville måtte avbryte kvalifiseringen.

Et bakteppe er at NFF i etterkant av covid-året 2020 har hatt tilsvarende dialog med de fleste partnere, da leveransene i 2020 (pga. pandemien) ble svært mangelfulle. Her var de fleste partnere ganske forståelsesfulle, mye begrunnet i at NFF kom opp i en slik situasjon helt uforskyldt. Ergo ble graden av kompensasjoner betydelig lavere enn forpliktelser i avtaler, men også dette summerte seg til flere millioner.

Det å starte en ny slik kompensasjonsrunde, basert på en hypotetisk situasjon, ville vært uryddig og utidig i et forretningsmessig forhold. Dette er forsterket av at dette er en situasjon fotballen har satt seg i selv (FIFA sin beslutning om å velge Qatar) og fordi en evt. beslutning om boikott vil bli tatt av NFF som organisasjon selv, via et vedtak av delegatene på Fotballtinget.

Media kan naturligvis spørre våre partnere om hva de vil, men hvis NFF skulle begynne å ta en slik runde i forkant av en beslutning så ville det være i praksis åpne for en reforhandling av kontrakter på et hypotetisk grunnlag – noe som må anses som uryddig rent forretningsmessig.

I en bedrift så vil også et svar på et slikt spørsmål fra en kontraktspart, fordi det kan være snakk om store pengebeløp, følge en definert styringsprosess. Det vil normalt måtte diskuteres i en ledergruppe, og det må kanskje også underkastes en juridisk vurdering og evt. også styrebehandles.

Et naturlig svar til NFF fra en partner ville derfor være at «dette må vi diskutere dersom situasjonen faktisk oppstår».

Når media spør, så føler partnerne nok gjerne at de er tvunget til å gi et svar. Og det er flott at noen partnere allerede signaliserer at de ut ifra dagens vurdering ikke vil forlange noen kompensasjon. Da er det naturlig at NFF tar ned sine estimater i samsvar med det man har fått vite, dog med risiko for at denne vurderingen kan endre seg basert på hva situasjonen blir etter en evt boikott. Det er naturlig å håpe at flere av våre mange partnere vil vise forståelse også denne gangen, dersom en boikott blir vedtatt, selv om en slik beslutning og dertil konsekvenser er selvpåført.

Men det kan vi altså ikke ta for gitt, og som en ansvarlig aktør må vi forholde oss til hvilke leveranser vi kontraktsmessig er forpliktet til, og også hvilken kompensasjon vi derav juridisk sett må tilby hvis vi ikke kan levere.

Til slutt, forutsetningen og tallene må anses som foreløpige og oppdateres løpende. Estimater kan ikke anses som endelig, før sakspapirene distribueres fra Forbundsstyret til Forbunndstinget, senest 22. mai.

Utdypende informasjon om konsekvensene for norsk toppfotball NFF v/ eliteavdelingen er bedt om å vurdere hvilke konsekvenser et boikottvedtak kan få for norsk toppfotball. Hvilken vekt sportslige konsekvensene skal tillegges i vurderingen av om boikott er egnet virkemiddel, er ikke en del av bestillingen. Dette er det opp til utvalget å vurdere. Endelige konsekvenser for norsk toppfotball er avhengig av en rekke usikre forhold. Det er derfor ikke mulig å på forhånd trekke endelige konklusjoner om konsekvenser for toppfotballen, men vi vil i det følgende skissere et overordnet risikobilde. Vi forventer at de fleste direkte konsekvensene vil treffe gutte- og herresiden hardest, mens jente- og kvinnesiden av norsk toppfotball vil kunne rammes mer indirekte, eksempelvis som et resultat av økonomiske nedskjæringer i kjølvannet av et ev. boikottvedtak.

Bakteppe: Etter noen vanskelige år på starten av 2000-tallet har pilene pekt oppover for toppfotballutviklingen på herresiden i Norge siste årene. Dette er et resultat av møysommelig og godt talentarbeid i klubber, kretser og forbund (i samhandling). Fremgangen har vist seg blant annet ved økte inntekter knyttet til spillersalg, at norske A-landslagsspillere nå får spilletid i de beste ligaene i Europa og at Norge ble kåret til mest fremgangsrike land på aldersbestemt landslagsnivå i 2018 (fra 29. til 10. plass på UEFAS ranking over G17/19-landslag).

Spillerlogistikk: VM (-kval) er klubbenes og spillernes aller fremste utstillingsvindu mtp. overganger til attraktive klubber i Europa. Salg av norske spillere bidrar til norsk klubbøkonomi både gjennom direkte- og videresalg, solidaritetsmidler og trenings- og utdanningskompensasjon. Å stanse konkurransen for Norges del i juni innebærer risiko for lavere spillerslagsinntekter til norsk fotball. I henhold til utvalgets ønske om utdyping følger det i vedlegg 1 en redegjørelse av hvordan inntekter fra spillersalg kommer norsk fotball til gode, samt hvordan det å ikke delta i VM (- kval) sannsynligvis vil kunne få negative konsekvenser for salg av norske spillere (herresiden).

Samvirke med pandemiens konsekvenser: I over 1 år, under pandemien, har norsk toppfotball vært sterkt preget av at store deler av vår internasjonale aktivitet har vært nedstengt. Toppidrettsutvikling er ferskvare som ikke kan forseres eller innhentes. Norge har hatt de strengeste restriksjonene på toppfotballens område i Europa og vi har dermed tapt terreng vis a vis våre europeiske konkurrenter, både på herre- og kvinnesiden. Et ev. boikottvedtak vil fattes på et tidspunkt der norsk toppfotball allerede er i krise. Brå stans av konkurranseaktivitet for A-landslaget vil komme i tillegg til at vi i 15 måneder har vært mer eller mindre avskåret fra å delta internasjonalt med våre aldersbestemte landslag. Disse krisene vil virke sammen og inn i hverandre på måter som vi ikke p.t. klarer å overskue de fulle konsekvensene av. Samlet er det etter vår vurdering betydelig risiko for at norsk toppfotball og Norges konkurransekraft internasjonalt vil svekkes hvis man ikke deltar i VM-kvalifisering, og den negative effekten vil kunne forsterkes av eventuelle påfølgende økonomiske nedskjæringer og/eller sanksjoner fra FIFA/UEFA.

Utdyping av konsekvensanalysen for breddeidretten? (Mulighet for å bruke egenkapital i kretsene, mm)

Innledningsvis må det presiseres at det til syvende og sist er generalforsamlingen (Forbundstinget) som bestemmer hva som eventuelt må kuttes. Forbundsstyret fremmer sitt forslag til alternativt aktivitetsbudsjett, dette offentliggjøres senest 22. mai. Frem til nå har fokuset vært å fremme best mulig estimat for mulige tap. Som presisert tidligere er det usikkerhet knyttet til disse, både positive og negative. Endelige forutsetninger defineres ikke før Forbundsstyret har behandlet saken (tidligst 19. mai).

En forutsetning for å forklare effekt for breddefotballen ligger i forståelsen av grunnstrukturen som ligger bak vår avanserte breddefotballmodell. For klubbene som betaler for lagspåmelding til serier og kretskontingent (til fotballkretsene), er denne grunnstrukturen utenfor den daglige bevisstheten og er sett på som en selvfølge. Grunnstrukturen er drift av en omfattende utdanningsmodell, et kompetent fagteam som driver fagene og kretsenes fagadministrasjon. Grunnstrukturen er forsøkt forklart i forrige notat. Det er ulike måter denne grunnstrukturen kan bli rokket på dersom totaløkonomien blir hardt rammet. Gjennom flere år har NFF bygget opp sin fagkompetanse og etablert konsepter som f eks kvalitetsklubb. For å utdype effekten av et kostnadskutt kan kvalitetsklubb være et godt eksempel. Konseptet vil leve videre selv med et kostnadskutt. Men, kvalitetsklubb kan være alt fra en enkel sjekkliste på standarder i klubb, til en omfattende struktur med tett oppfølging i klubb fra nøkkelroller i krets. Det avgjørende til slutt vil være hvor god oppfølgingen av klubb vil være og hvor attraktiv «servicen» til klubbene oppleves. NFFs kapasitet til å være tett på klubbene med ekspertkompetanse som leder, dommer, trener og spillerutvikling, er kjernen i oppfølging av klubbene. NFF og kretsens har gradvis bygger opp kapasitet for å være attraktiv for klubbene med sin kompetanse. Nettverksbygging mellom klubber og samspillet mellom krets og klubb er en annen og sentral faktor i arbeidet som gjøres rundt kvalitetsklubb. Kvalitetsklubb er altså ikke bare et konsept, men en dyptgripende og helhetlig del av utviklingen av breddefotballen. Må det gjøres dramatiske kostnadskutt, vil det ut fra en endelig prioritering måtte gjøres valg som betyr svekking av dagens tilbud. Hva som konkret må tas ned, vil bli et valg sammen med kretsene.

Det er flere eksempler på subsidier fra sentralleddet som har direkte effekt på klubb. Ett mulig eksempel på effekt av et kostnadskutt er grasrottrenerutdanningen. Vi finansierer læringsmidler sentralt og oppdatering av litteratur. Over år har vi tatt ned kursavgiften pr modul fra ca 1500 kroner pr kursdeltaker, til å tilby det gratis. En klubb får med 30 deltakere slipper nærmere 50 000 kroner i avgifter på grunn av subsidiering fra NFF. Kursene til NFF vil generelt være delfinansiert av deltakerne og sterkt subsidiert fra NFFs egne midler. En fullfinansiering fra deltakernes side, vi økte kursavgiftene betraktelig. Veiledningen og oppfølgingen fra kretsenes fagteam er gratis. Høyaktuelt selvfølgelig for klubber som er kvalitetsklubber og/eller i prosess til å bli det.

Sentralt i forståelsen av betydningen for klubb, er å se de faglige grunnstrukturene. De siste to årenes oppmerksomhet rundt vold i fotballen, seksuelle overgrep og rasisme, må håndteres på en tilfredsstillende måte. Et solid fagteam og høy beredskap i samspillet NFF sentralt og i krets er nøkkelen, med tett og rask oppfølging av klubbene. Vi har bygget opp denne beredskapen etter en erkjennelse om at vi må gi enda raskere og tettere oppfølging av klubbene. Viktig – og ressurskrevende.

Nærmere konkretisering av hva som skal foreslås kuttes foreligger ikke pt. Administrasjonen vil fremme en foreløpig kuttliste til forbundsstyret 11. mai, men heller ikke dette vil være klart før tidligst 19. mai, senest 22. mai.

Det er korrekt at egenkapitalen i fotballkretsene er relativt høy. Tabellen under (1) viser at egenkapitalandelen (EK/totalkapital, nøkkeltall som sier noe om hvordan eiendelene er finansiert) totalt sett er 78 %. I midlertidig er EK i forhold til omsetning under 50 %. Handlingsrommet til de enkelte fotballkretsene er variabel. Hvilket handlingsrom fotballkretsene har er først og fremst avhengig av likviditetssituasjonen, ikke egenkapitalen. Forutsettes det at man må ha en likviditetsreserve på minimum 4 måneders drift er det over halvparten av fotballkretser som ikke har økonomisk handlingsrom (negativ «fir» likviditet). Samtidig har to fotballkretser en reserve på ca. 6 millioner kroner.

Tabell (1):

Sum Egen- Total- Egen- anskaffede kapital kapital kapital- Egenkapital/ Krets midler 2019 2020 (2020) andel Omsetning Agder 9 369 061 3 122 601 4 185 814 74,6 % 33,3 % Akershus 10 525 296 2 915 523 3 985 634 73,2 % 27,7 % Buskerud 10 674 186 2 516 680 3 858 388 65,2 % 23,6 % Finnmark 9 147 510 4 361 106 6 635 468 65,7 % 47,7 % Hordaland 15 226 648 12 292 315 14 164 056 86,8 % 80,7 % Hålogaland 5 518 668 2 681 827 3 199 534 83,8 % 48,6 % Indre Østland 13 799 184 5 661 671 6 719 339 84,3 % 41,0 % Nordland 7 967 073 5 315 219 6 064 393 87,6 % 66,7 % Nordmøre 6 745 276 3 119 586 3 724 117 83,8 % 46,2 % Oslo 22 159 387 14 720 495 20 022 225 73,5 % 66,4 % Rogaland 15 610 708 8 027 829 10 376 387 77,4 % 51,4 % Sogn og Fjordane 9 705 226 4 212 368 5 515 225 76,4 % 43,4 % Sunnmøre 8 021 846 4 079 037 5 140 537 79,4 % 50,8 % Telemark 7 443 279 1 926 131 2 955 803 65,2 % 25,9 % Troms 8 609 144 3 281 092 4 837 530 67,8 % 38,1 % Trøndelag 23 954 431 12 314 014 14 369 949 85,7 % 51,4 % Vestfold 8 358 248 1 772 244 2 856 916 62,0 % 21,2 % Østfold 9 233 421 5 244 242 6 546 133 80,1 % 56,8 % SUM 202 068 591 97 563 978 125 157 449 78,0 % 48,3 %

Tabell (2):

Nødvendig Kortsiktig likviditets- gjeld / reserve "Fri" Krets Bankinnskudd Fordringer øremerket EK Arbeidskapital (1/3 års drift) likviditet (A) (B) (C) (D) = (A)+(B)-(C) (E) F = (D)-(E) Agder 1 144 3 041 1 441 2 744 2 722 22 Akershus 1 749 2 227 1 722 2 254 2 732 -478 Buskerud 3 514 345 1 682 2 177 2 795 -618 Finnmark 3 702 2 783 4 092 2 393 2 152 241 Hordaland 13 782 357 5 445 8 694 4 888 3 806 Hålogaland 915 1 944 587 2 272 1 736 536 Indre Østland 3 740 2 971 1 582 5 129 3 108 2 021 Nordland 2 608 3 457 1 226 4 839 2 370 2 469 Nordmøre 1 980 1 737 923 2 794 1 934 860 Oslo 3 181 16 851 7 753 12 279 6 064 6 215 Rogaland 949 7 403 3 149 5 203 4 340 863 Sogn og Fjordane 4 793 541 2 899 2 435 2 672 -237 Sunnmøre 1 624 3 172 2 614 2 182 2 402 -220 Telemark 2 709 246 1 230 1 725 2 121 -396 Troms 2 844 1 690 2 066 2 468 2 537 -69 Trøndelag 5 663 8 697 3 118 11 242 5 328 5 914 Vestfold 2 337 520 1 085 1 772 2 500 -728 Østfold 3 269 3 277 1 376 5 170 2 320 2 850 SUM 60 503 61 259 43 990 77 772 54 720 23 052

Det er absolutt ikke selvsagt at strukturene som kurs, kvalitetsklubb vil jo selvsagt bestå om det kommer et kutt i 2021. Dersom fotballkretsene får reduserte overføringer i 2021 vil det få konsekvenser for aktiviteten i den enkelte fotballkrets. Ren likviditetsoverføring fra NFF sentralt til fotballkretsene er planlagt til 48,4 millioner (faste planlagte utbetalinger). Godt over 50 % av øremerkede midler til fellesprosjekter (nærmere 11 millioner kroner) utbetales også normalt fotballkretsene. Uteblir disse midlene, må også aktiviteten reduseres.

Tabell (3):

Budsjett 2021 Budsjett 2020 Grunnstøtte 11 411 000 11 411 000 Aktivitetsmidler 21 000 000 19 996 178 Kvalitetsklubb 3 150 000 3 150 000 Trenerutvikler (krets) 10 300 000 10 300 000 Spillerutvikling 1 800 000 1 800 000 Dommerutvikling 700 000 700 000 Sum utbetalinger til FK'er 48 361 000 47 357 178 Fellesprosjekter: Inkluderingsarbeid 5 270 000 5 670 000 Aktivitetsmidler 2 609 178 1 680 000 Trenerutvikling 1 100 000 1 100 000 Trenerutvikling 790 000 790 000 Utviklingstiltak 625 000 625 000 Kvalitetsklubb 350 000 350 000 Honorære lederstipend 180 000 180 000 Sum øremerkede midler 59 285 178 57 752 178