TRENERBYTTER

I MOSS FK

OG NORSK

TOPPFOTBALL 2008-2009

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og ” Joakim Klæboe

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING ...... 4 2. PROBLEMSTILLING ...... 6 2.1 Hovedproblemstilling:...... 6 2.2 Underproblemstillinger: ...... 6 3. TEORI ...... 7 3.1 Avgrensing ...... 7 3.2 Innsamling av tidligere data – trenerbytter i norsk toppfotball...... 8 3.2.1 ”Ny trener sanker 0,45 poeng mer pr. kamp” ...... 8 3.2.2 ”Liten effekt av trenerbyttene”...... 9 3.2.3 ”I fotball vil de fleste mislykkes”...... 9 3.2.4 ”Slik er dine odds, Henning”...... 10 4.METODE ...... 12 4.1 Hva er metode ...... 12 4.2 Ulike metoder...... 12 4.3 Metodebruk i min oppgave ...... 13 4.4 Validitet, Reliabilitet og Feilkilder ...... 14 5.TRENERBYTTE I MOSS FK HØSTEN 2008 ...... 15 5.1 Bakgrunn ...... 15 5.2 Min fotballfilosofi ...... 15 5.3 "Midlertidig hovedtrener" ...... 18 5.3.1 Fra utviklingsansvar til resultatansvar...... 21 5.3.2 Første ”3-kampsperiode”...... 21 5.3.3 Andre ”3-kampsperiode”...... 28 5.3.4 Tredje ”3-kampsperiode” ...... 30 5.4 ”Godkjent minus”...... 33 5.5 Meg som leder...... 34 5.5.1 ”På feltet og på kontoret” ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4 5.5.2 ”Kapteinsteam” ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5 5.5.3 Virkemidler for å nå utviklingsmålene...... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6 5.5.4 Spørreintervju av assistenttrenere i Moss FK høsten 2008 .. Feil! Bokmerke er ikke definert. 8 5.6 Kvantitativ og kvalitativ oppsummering fra ”trenerbytte i Moss FK” Feil! Bokmerke er ikke definert. 9 5.6.1 Målanalyse ...... 39 5.6.2 Grep og endringer i min 9-kampsperiode ...... 40 6. RESULTATER ...... 41 6.1 fotball - intervju med Patrick Walker ...... 41 6.2 ”Trenerbytter i sesong” tabell ...... 44 6.3 ”Internt trenerbytte i sesong” tabell ...... 45 6.4 ”Eksternt trenerbytte i sesong” tabell...... 46 6.5 ”Trenerbytter før sesong” tabell...... 47 7. DISKUSJON ...... 48 7.1 ”Midlertidig hovedtrener” ...... 48 7.1.1 ”Godkjent minus”...... 50 7.2 ”Hovedtrenerbytter i norsk toppfotball”...... 51 7.2.1 Diagram 1 ”Trenerbytter i sesong” 2008-2009...... 52 7.2.2 Diagram 2 ”Interne trenerbytter i sesong” 2008-2009 ...... 54

- 2 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

7.2.3 Diagram 3 ”Eksterne trenerbytter i sesong” 2008-2009 ...... 55 7.2.4 Diagram 4 ”Trenerbytter før sesong” 2008-2009 ...... 56 7.2.5 Trenerbytter Totalt 2008-2009...... 57 8. KONKLUSJON ...... 60 8.1 Trener bytte i Moss FK høsten 2008 - ”Midlertidig hovedtrener”...... 60 8.2 ”Trenerbytter i norsk toppfotball”...... 60 9. LITTERATURLISTE ...... 62 10. SAMMENDRAG...... 63

VEDLEGG ...... 67 Vedlegg1: Kampresultater Tippeliga 2009 ...... 67 Vedlegg2: Tabell 1 Tippeliga 2009...... 68 Vedlegg3: Kampresultater Tippeliga 2008 ...... 69 Vedlegg4: Tabell 2 Tippeliga 2008...... 70 Vedlegg5: Kampresultater Adeccoliga 2009 ...... 71 Vedlegg6: Tabell 3 Adeccoliga 2009...... 72 Vedlegg7: Kampresultat Adeccoliga 2008...... 73 Vedlegg8: Tabell 4 Adeccoliga 2008...... 74 Vedlegg9: Alle Trenerbytter 2008-2009 ...... 75

- 3 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

1. INNLEDNING

I min trener-III oppgave har jeg fordypet meg i min egen debut som hovedtrener på toppnivå i norsk fotball. Debuten kom brått og uventet da daværende hovedtrener trakk seg og jeg ble flyttet opp fra toppspillerutvikler til ”midlertidig hovedtrener” i Moss FK. Betegnelsen ”midlertidig hovedtrener” var et bevisst valg fra min side da jeg allerede ved overtagelsen var fast bestemt på å gå inn i min tiltenkte rolle som assistent trener ved sesongslutt.

Perioden som ”midlertidig hovedtrener” varte fra sept.-nov.08 og har derav et begrenset tidsrom av 9 seriekamper – ut sesongen. Selv om jeg var veldig tydelig på varigheten av ”vikariatet” til omgivelsene var jeg desto tydelig på at omgivelsene anså meg som klubbens A-trener ut sesongen, og at det ikke skulle ansettes ny hovedtrener før etter denne perioden. Dette var jeg krystallklar på da jeg ønsket å få gjennomføre denne begrensede perioden for å utvikle meg selv og på min måte.

Jeg har helt siden min start med heltidsutøvende arbeid innen fotball i 2001 vært bevisst og målrettet på egne utviklingsmål og utviklingsprogresjon. Da denne muligheten kom noe tidligere enn planlagt og forventet, ønsket jeg å skaffe meg den erfaringen jeg kunne, men samtidig gå tilbake til min opprinnelige utviklingsplan når perioden var over.

Denne oppgaven vil være to-delt, men med en ”rød tråd” i temaområdet rundt ”trenerbytte i Moss FK og norsk toppfotball”. Først vil jeg gå i dybden på min periode som ”midlertidig hovedtrener” for å bevisstgjøre meg selv ulike virkemidler og treningsinnhold jeg formidlet til prestasjonsgruppen. Denne delen er ganske omfattende og detaljert på emosjonelle prosesser, pedagogiske grep, håndtering av omgivelsene, forventninger, og fotballfaglige virkemidler. Jeg har en formening om hva som lyktes og hvor jeg feilet. Min umiddelbare vurdering var og er ”godkjent minus”. Jeg ønsker derfor nå å gå skikkelig i dybden på denne lærerike perioden for å evaluere mine egne erfaringer. Dette vil forhåpentligvis gjøre meg enda mer bevisst på alle områder som spiller inn ved et trenerbytte. Med andre ord er dette en ”selvevaluering” av min periode som ”midlertidig hovedtrener” til å utvikle meg som trener og leder for mine neste yrkesvalg.

Den andre delen vil jeg kartlegge omfanget og effekten av trenerbytte i norsk toppfotball på herresiden. Her vil jeg gjennomføre en kvantitativ studie fra de siste to sesongene (2008 og

- 4 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

2009) i Tippeligaen og Adeccoligaen og sammenligne resultatoppnåelse (før og etter) for klubbene som har foretatt trenerbytte i sesong.

Da jeg er en av trenerbyttene i norsk toppfotball vil jeg kunne sammenligne mine resultater fra ”midletidig hovedtrener” mot andre ”trenerbytter i sesong” og få et svar på min umiddelbare vurdering: ”Godkjent minus”.

Selv om den første delen har et stort skriftlig innhold er den kvantitative forskingen i andre delen like mye vektlagt. Begge deler er brukt mye tid på og ligger i størrelsesorden på halvparten hver i arbeidsprosessen. Den første delen som er en nærstudie av Moss FK og min periode som ”midlertidig hovedtrener” har sin mengde på rundt 25 sider før vi begynner å jobbe med de 590 fotballresultatene i den kvantitative forskningsdelen. Alle 590 fotballresultatene + påfølgende tabeller til resultatene er lagt ved oppgaven som vedlegg fra 1- 9.

Som nevnt blir oppgaven en ”selvevaluering” som vil bevisstgjøre meg selv og utvikle meg til mitt neste mål som er å bli hovedtrener på permanent basis. Oppgaven vil neppe være revolusjonerende forskning innenfor fotball, men til stor nytte for min egen utvikling. Den kan kanskje også være en nyttig lesning for trenere som skal ta steget fra junior trener, spillerutvikler eller assistent trener til å bli klubbens hovedtrener (?). Og kanskje en oppgave som klubbledere kan ha i bakhodet når de vurderer trenerbytte i sesong – er det verdt det….?

- 5 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

2. PROBLEMSTILLING

De to seneste sesongene (2008 og 2009) er det blitt foretatt 19 hovedtrenerbytter i sesong i Tippeliga og Adeccoliga. I tillegg er det 14 hovedtrenerbytter i forkant av 2008 og mellom disse to sesongene. Når det totale antall klubber i begge ligaene over samme periode er 34 (!) er vel dette ganske oppsiktsvekkende…

”- I et selskap som har hatt dårlige resultater over tid, vil sjefen høyst sannsynlig få sparken. Men i næringslivet handler det om corporate goverance-teori, at sjefen må ta konsekvensen om selskapet ikke når målene. Det er ikke en rasjonell vurdering av lederens effektivitet, men det skaper fred i styret” (Jan Ketil Arnulf – førsteamanuensis ved BI)

Temaområde for oppgaven er:

”Hovedtrenerbytter i norsk toppfotball 2008-2009”.

2.1. Hovedproblemstilling:

”Lønner det seg for norske toppklubber å bytte hovedtrener i sesong? – en nærstudie av Moss FK høsten 2008 spesielt, og andre toppfotball klubber i Norge generelt?”.

2.2. Underproblemstillinger:

• ”Hvilke av mine grep forbedret lagets prestasjoner med utgangspunkt i min fotballfilosofi”? • ”Stemmer min vurdering ”Godkjent minus”? • ”Er det betydelig forskjell mellom resultatoppnåelse i sesong for et eksternt trenerinnrykk og internt treneropprykk” • ”Er det forskjell på resultatoppnåelse ved trenerbytte før sesong kontra i sesong”?

- 6 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

3. TEORI

3.1. Avgrensing

I denne oppgaven tar jeg for meg min egen periode som A-hovedtrener på to måneder (sept.- nov.08). I utgangspunktet er dette en kort periode. Men samtidig mener jeg perioden er relevant da den omfatter 9 serierunder. Begrunnelsen er at flere topptrenere har brukt ”de 10 første rundene til å la serien sette seg”. Riktignok er min periode de 9 siste serierundene, men med noenlunde samme tidsrom vil jeg påstå at jeg fikk testet meg ut i forhold til å påvirke prestasjonsgruppa i henhold til konkurranse.

Jeg avgrenser sammenligning mellom trenerbytte til å gjelde hovedtrenere i norsk toppfotball de to seneste sesonger (2008-2009). Nærmere presisert er det Tippeliga og Adeccoliga som det er fokusert på – derav herrefotball. Når jeg definerer ”trenerbytte” er det utelukkende når klubbene har endret hovedtrener – permanent, midlertidig eller konstituert. Kortere ”vikariat” der hovedtrener er ute av ulike årsaker er ikke med i oppgaven – dvs. i de tilfeller hvor hovedtrener kommer tilbake. I de tilfeller (to tilfeller) der det er klarhet at klubben jobber med å finne ny hovedtrener omgående, etter at daværende hovedtrener er avsluttet og ny hovedtrener tiltredes før sesongslutt, er ikke treneren som ledet laget i den perioden med i dette studiet.

Sesong = konkurranseperiode

Trener = hovedtrener

Oppgavens kvantitative studie gjelder sammenligningen mellom resultatoppnåelse basert på poenggjennomsnitt før og etter trenerbyttet, plasseringsendring, og totalpoeng på de 9 første seriekampene etter trenerbytte.

Bakgrunn for trenerbytte er ikke tatt hensyn til i oppgaven. I visse tilfeller er det hovedtrener som selv ønsker å gå, men hovedsakelig er det klubb som ønsker at hovedtrener fratrer sin post ved trenerbytter. Og prosessen her er ofte vanskelig å komme inn under da det ofte uttrykkes med noe i denne retningen: ”partene har blitt enige om at det beste for begge parter er at samarbeidet avsluttes…” (Fritt utsagn). Noen få trenerbytter i oppgaven har ”naturlige trenerbytter” der kontraktsavtale utløper.

- 7 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Det er ikke vekt lagt på trenernes bakgrunn, erfaring eller alder. Det er heller ikke antall hjemme-/bortekamper da disse er relativt lik (normalt annenhver). Om ”første kamp” er hjemme/borte er ikke tatt hensyn til i denne oppgaven. Treningskamper, kvalik kamper eller cupkamper er ikke tatt med inn analysene. Nivå, form eller tabellposisjon på motstandere er ikke vektlagt. Klubbenes tabellposisjon ved trenerbytte er heller ikke lagt vekt på samt andre faktorer som ambisjoner, økonomi og målsetting.

3.2. Innsamling av tidligere data - ”Trenerbytter i norsk Toppfotball”

”- I fotball vil de fleste mislykkes. I næringslivet derimot har de fleste, i gode tider, en større forutsetning for å gjøre det bra, bedriftene kan dele markedet mellom seg. Det går ikke i fotball, alle kan ikke trekke vinnerloddet, bare ett lag kan bli seriemester” (Arve Hjelseth - NTNU) Trenerprofiler som Knut Tørum og Petter Myhre er to av Norges mest spennende trenerkapasiteter etter min bedømning. Begge overtok i sesong 2006 og fikk umiddelbar suksess ut sesongen. Påfølgende sesong måtte begge forlate sine poster som hovedtrener i sine respektive Tippeligaklubber.

Tom Nordlie er en trenerprofil som har fått stemplet de siste sesonger som ”redningsmannen” etter og berget plassen til Viking og i henholdsvis Tippeligaen og Adeccoligaen. Dette var nok en sentral erfaring som lokket FK til å hente Nordlie i 2009 for å berge plassen.

De to første trenerne har ganske like innganger til trenerbyttet: fra assistent til hovedtrener. Altså et ”internt trenerbytte”. Mens den tredje har en annen innfallsvinkel: fra utsiden i et ”eksternt trenerbytte”.

3.2.1. ”Ny trener sanker 0,45 poeng mer pr. kamp”

I en undersøkelse som VG gjorde september 2008 kom de frem til at trenerbytter gir 0,45 poeng mer pr. kamp etter trenerbyttet. Bakgrunnen for tallene er basert på de siste 18 årene (frem til 2008) der 1.096 fotballresultater og 43 trenerbytter fra Tippeligaen inngår.

Undersøkelsen viser et snitt på 0,99 pr. kamp før trenerbytte, mens 1,44 i snitt etter. I hele 73% hadde trenerbyttet en positiv effekt 1.

1 Positiv effekt = bedre poengsnitt etter trenerbytte. - 8 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

I første kamp etter trenerbyttet har endringen minimal effekt i følge undersøkelsen, nemlig en seiersprosent på 28% før trenerbyttet mot 33% i første kamp etter trenerbyttet. I andre kamp øker prosenten til 45%, mens vinnersjansen i den tredje kampen er hele 50%. (kilde: Verdens Gang – Dine Penger)

3.2.2. ”Liten effekt av trenerbyttene”

Student Trond Møller Natland, ved idrettsledelse Høgskolen i skrev i sin bacheloroppgave om utskiftningene av ledere i de ti mest stabile Tippeligaklubbene i perioden 1996 til 2006. Oppgaven som er gjengitt i en artikkel i Bergensavisen (januar 2008) slår i hjel myten om at suksessen kommer bare treneren skiftes ut.

”- Hovedtrenerne tillegges stor betydning for fotballklubbers resultater, uten at en slik betydning har vitenskapelig støtte”. (Trond Møller Natland)

Han viser ikke bare til sine egne undersøkelser av eliteserielagene, men støtter seg også til amerikanske og britiske undersøkelser som er ganske klare: Trenerbytter, i alle fall midt i sesongen, gir ikke bedre resultater på sikt.

Natland har studert og gått gjennom alle bytter av daglig leder, hovedtrener, sportslig leder, styreleder og leder av aksjeselskap. I de 10 klubbene Natland-studiet omhandler ble det skiftet ledere i det sportslige apparatet 84 ganger på ti år. Av disse var 53 trenerbytter. Totalt var det 165 utskiftninger i de 5 nevnte stillingene Natland undersøkte. Økningen i lederskifter kan i stor grad tilskrives trenerbyttene, hevder han.

Oppgaven til Natland bekrefter, i følge Bergansavisen, det som oftest hevdes: Treneren må gå, men de som ansatte dem blir ofte sittende. Mens en hovedtrener i gjennomsnitt er i en klubb i knapt to år, holder styrelederne fast på stillingen mye lengre.

Konklusjonen til Natland er at ”en hovedtrener sitter over dobbelt så utsatt til som en styreleder”. (kilde: Bergensavisen)

3.2.3. ”I fotball vil de fleste mislykkes”

E24 skrev ved sesongslutt 2009 en artikkel om trenerbytter i norsk fotball. Forsker Arve Hjelseth ved NTNU hevder at i fotball vil de fleste mislykkes. I næringslivet er det lettere å

- 9 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe lykkes pga at markedet kan deles mellom bedriftene. I fotball kan ikke alle trekke vinnerloddet – bare et lag kan bli seriemester, sier Hjelseth.

Hjelseth sier videre at det er flere likheter mellom å være elitetrener og næringslivsleder. Hvis du faller i unåde hos grasrota og ikke lengre før gehør blir det vanskelig å fremstå som en god lederskikkelse med en felles strategi som skal dra i samme retning. Å ha folk med seg er veldig viktig poengterer Hjelseth. ”- Har en trener blitt upopulær i byen, er det vanskelig å gjenopprette tilliten. De emosjonelle egenskapene har en mye større rolle her enn i næringslivet”. (Arve Hjelseth – Forsker ved NTNU)

Fotballforsker ved Høgskolen i Telemark, Hans K. Hognestad, sier i samme artikkel at klubbene bør tenke som hvilken som helst annen bedrift når de skal finne trener og ledelse. Han sier videre at takten i trenerskiftene viser at norske klubber ikke drives profesjonelt nok, og tenker alt for kortsiktig:

”- Trenerne trenger forutsetninger for å kunne bygge kontinuitet, det krever at klubben har en struktur og organisasjon som legger til rette for at man kan tenke langsiktig”. (Hans K.Hognestad – Fotballforsker ved Høgskolen i Telemark)

I samme ”føljetong” skrev E24 på samme tid en artikkel på ”- Trenerskifte kan ha kortsiktig effekt”. Arve Hjelseth sier i denne artikkelen at resultatene spriker, men en robust konklusjon viser at trenerbytte kan ha kortsiktig effekt, men ikke på lang sikt. Førsteamanuensis ved BI, Jan Ketil Arnulf, mener at noen trenere havner i en ”ond sirkel” som utløser trenerbytte. Han påstår at når man gjør seg en mening om at treneren er en dust, så kommer man inn i en ond sirkel. Jo mer man ”skylder” på treneren, jo mer ”sant” blir det.

3.2.4. ”Slik er dine odds, Henning”

Aftenposten publiserte denne artikkelen på linje med VGs ”Ny trener sanker 0,45 poeng mer pr. kamp” høsten 2008 i sammenheng med trenerbyttet i Lillestrøm. I denne undersøkelsen viser de til 27 trenerskifter fra 2000-2008 i Tippeligaen. 8 av trenerskiftene ga seier i første kamp (34%). Deretter 12 seirer i andre kamp (44%).

Leder i Norsk Fotballtrenerforening, Teddy Moen, forklarer tallene med at det som regel er mye fokus og store forventninger fra omgivelsene til første kamp. Når det ikke går så bra i første kamp, er litt av forventninger og presset borte og den nye treneren kan levere i kamp to.

- 10 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

”- Erfaringen tilsier at du får en gnist i starten. Et lag kan være avhengige av en eller to seire og et trenerbytte kan blåse nytt liv. Men noen langsiktig effekt har det ikke, det ligger i sakens natur. Under ustabile forhold mistes langsiktigheten og kontinuiteten”. (Teddy Moen – Leder i norsk Fotballtrenerforening.) TV2-reporter og Strømmen-trener, Petter Myhre, som selv tok over Vålerenga august 2006 hadde to seirer på rad i debuten. Mye kommer an på setting i klubben når trenerbyttet skjer mener han. Men på generelt grunnlag vektlegger han viktigheten i å stake ut en kurs, forenkle og ta tak i noen få ting.

”- Ofte kan du se 20 ting det bør rettes på, men det viktigste i en slik situasjon er å prioritere bort”. ”Budskapet må selges inn med ”stol på meg” og ”sånn gjør vi det”. (Petter Myhre – Fotballtrener).

- 11 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

4. METODE

4.1. Hva er metode?

”Metode er læren om de verktøy som kan benyttes for å samle inn informasjon” (kunnskapsenteret.com) Men det er også fullt mulig å si at en metode er:

”En systematisk måte å undersøke virkeligheten på” (Halvorsen -2008)

4.2. Ulike metoder

Kvantitativ metode kan beskrives ved at det strukturert og systematisk skaffes sammenlignbare opplysninger om flere undersøkelsesobjekter. Deretter uttrykkes disse opplysningene i form av tall eller andre mengdetermer for eksempel mange-få, flere-færre, de fleste-de færreste. Til slutt foretas en analyse av mønsteret i dette tallmaterialet ved hjelp av statistikk. (Hellevik- 1999)

Kvalitative data blir da data som ikke utrykkes gjennom tall. Det dreier seg om fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste eller måle. Når man skal presentere kvantitativ og kvalitative data presenteres de første gjennom tabeller og tabellanalyse men kvalitative data fremstilles ved tekst og tekstanalyse.

Det er problemet man søker å finne ut av som er retningsgivende for valg av metode.

Ved å bruke både kvalitative og kvantitative metoder kan man komme fram til en mer helhetlig forståelse av et problem, man fanger opp flere sider ved problemet, Dette kalles for metodetriangulering . (kunnskapssentret.com)

Framgangsmetoden i oppgaven startet egentlig før jeg fikk plass ved Trener-III 2009. Umiddelbart etter sesongslutt 2008 ønsket jeg å evaluerer meg selv grundig. Med systematisk og strukturert ”loggføring” av økt- og periodevaluering i tiden som hovedtrener har jeg arkivert en solid bakgrunn for å gjennomføre oppgaven rundt temaområdet.

For å få oversikt på trenerbytter de siste to sesonger (2008-2009) har jeg benyttet meg av statistikk fra ulike internett sider. Klubbers hjemmesider, lokalaviser og riksaviser har vært viktige hjelpemidler for å finne nøyaktige data for å bestemme når trenerbyttene fant sted i tid. ”Google” gjorde inngangen til spesifiserte søk og tilgang meget effektiv og presis. - 12 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Innsamlingen av data fra trenerbytte å kategorisere ulike målbare og interessante verdier ble nøye vurdert i forhold til verdien inn mot min egen statistikk. Når disse kategoriene og verdiene kom på plass systematisk og visuelt var det en spennende og veldig interessant innhenting av data. Dynamiske konklusjoner begynte å utspille seg og nye aspekter kom til syne.

4.3. Metodebruk i min oppgave Dette er en oppgave basert på egenerfaring sammenlignet med en kvantitativ analyse av andre trenerbytter. Denne er derfor basert på en kombinasjon mellom kvalitative og kvantitative data kalt for metodetriangulering. Videoanalyse fra de 9 seriekampene for å se tendenser/avvik (utviklingen av laget og gjennomføringskraften) fra min fotballfilosofi som er benyttet i den kvalitative undersøkelsen.

I den første delen av min oppgave, som omhandler min periode som ”midlertidig hovedtrener”, har jeg benyttet ”deltakende observasjon”, ”egenerfaring”, ”spørreskjema” og ”kvantitativ” metoder. ”Deltakende observasjonen” ble gjort i perioden fra september til november 2008 som hovedtrener for Moss FK A. ”Egenerfaringen” er gjort som en evaluering og gjennomgang fra denne perioden med bakgrunn i loggførte og evaluerte treningsøkter og -perioder. ”Spørreskjema” er relativt begrenset da den omfatter to medtrenere i perioden. ”Kvantitativ metode” er en resultatgjennomgang av de 9 seriekampene i samme periode.

I den andre delen av oppgaven er det bare benyttet ”kvantitativ metode” av 590 fotballresultater fra Adeccoliga og Tippeliga 2008 og 2009. Denne delen omhandler de 30 2 klubbene som foretok trenerbytter der 16 klubber (”trenerbytter i sesong”) har en gjennomgang av kampresultatene fra hele sesongen, mens de resterende 14 klubbene (”trenerbytte før sesong”) har en gjennomgang fra sine 9 første seriekamper i sesongen.

2 Av de 33 klubbene hadde 3 klubber flere enn to trenerbytter i perioden. - 13 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

4.4. Validitet, Reliabilitet og Feilkilder Validiteten som betegner grad av samsvar mellom data og problemstilling (Halvorsen -2008) er høyst valid i denne oppgaven. Hovedtreneryrket blir i høy grad vurdert på resultatoppnåelse. Validiteten bør ideelt sett tas opp til vurdering gjennom alle stadiene av undersøkelsen. Dette er noe som igjen gjør reliabiliteten til en forutsetning for validitet i oppgaven.

Reliabiliteten som er påliteligheten av en måling (Halvorsen -2008) er høy i det kvantitative studiet av resultater. Så lenge avgrensingene er belyst og snittpoeng er tellende er undersøkelsen stabil. Statistikk fra ulike pålitelige kilder for denne type statistikk (www.vg.no og www.fotball.no ) samt kontrollsjekking av disse data mot hverandre er benyttet for å gjøre undersøkelsen pålitelig. Oppgaven har sin svakhet i den korte tidsperioden undersøkelsen strekker seg (to sesonger). For å få en høyere reliabilitet og bastant konklusjon burde studiet omfattet et lengre perspektiv. Dette vil være meget tidkrevende og omfattende. Men det vil også kunne påvirke reliabiliteten negativt da tilgang til data blir vanskeligere og sannsynlighet for unøyaktige større. Avgrensingen til de siste to sesonger gjelder dog for min egen erfaring da det er tidsrommet hvor min trenerdebut fant sted med alle omstendigheter som gjaldt i 2008-09.

Feilkilder i oppgaven kan være min egen utregning. Av de 590 kampresultatene er de fleste utregningene gjort i excel-program, mens enklere utregninger er gjort med lommekalkulator. Tallene er dobbeltsjekket og regnet mot hverandre flere ganger og ved flere tilfeller der det er påkrevet. Subjektiviteten i oppfatninger av hva som fungerte/ikke fungerte er ikke kontrollsjekket med andre utover spørreintervju med egne assistent trenere uten spesifisiteten jeg tillegger mine vurderinger. En ”feilveiledning” er at noen trenerbytter må gå over i neste sesong for å få ”de 9 første kampene”, men dette vil være forklart i fremstilling.

- 14 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

5. TRENERBYTTE I MOSS FK HØSTEN 2008

5.1. Bakgrunn

Etter trenerstudie mellomfag idrett ved NIH i 2000 fikk jeg et ettårs vikariat som kroppsøvingslærer ved en ungdomskole. I løpet av mitt siste år på NIH hadde jeg min første treneroppgave som trener for Askim FK junior.

Da vikariatet som kroppsøvingslærer utgikk hadde jeg allerede fått meg en meget spennende utfordring som talentspeider for Bayer 04 Leverkusen i Skandinavia. Som en del av denne jobben var jeg også talentansvarlig og junior interkrets trener (i den gang) FF (deretter Borg Fotball, nå Sarpsborg 08). Dette var mitt første forhold til heltidsstilling innefor fotballyrket.

Det ble 3 fantastiske år (inkludert en kontraktforlengelse) i Bayer 04 Leverkusen med utrolige opplevelser og erfaringer. I 2002 oppnådde klubben 2.plass i , 2.plass i DFB-pokal (nasjonale cup), og ikke minst UEFA Champions-league finalist mot Real Madrid i Glasgow.

I 2004 gikk turen til Stabæk Fotball som trener for deres G14-elite før jeg året etter takket ja til tilbudet fra Moss FK og WANG Toppidrett Moss som henholdsvis hovedtrener junior interkrets og Sportsjef fotball for WANG Toppidrett Moss.

I Moss FK har min utvikling gått fra juniortrener, til toppspillerutvikler, midlertidig A- hovedtrener (som denne delen av oppgaven handler om), og nå som assistent for A-laget.

Jeg har hele tiden vært bevisst på min egen utvikling og tempo for å kunne ha en bredes mulig plattform. Derfor har alle områder fra å jobbe i en utlandsk toppklubb til å jobbe med unge talenter fra 14-19 i Stabæk, Askim, Sarpsborg og Moss gitt meg en solid bakgrunn for neste steg som nå er seniornivå.

5.2 Min fotballfilosofi

Jeg er nok litt ”romantisk” i spillestil og liker pasning- og kombinasjonspill. Breddeprinsippet med ”utnyttelse av bredde for å skape gjennombrudd sentralt” er søt musikk i mine ører og vakkert for mine øyner. Dette har jeg nok fra min tid som utviklingsansvarlig der jeg har stort fokus på at spillerne skal lære seg pasningspill som et viktig verktøy i samspill. Det å ha en solid plattform med utviklede tekniske ferdigheter for å kunne gi spilleren flest mulig - 15 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe valgmuligheter, er viktig i min filosofi. Jeg bruker ofte å sammenfatte min filosofi: ”ballbesittende med fremdrift” . Jeg ønsker samtidig at det skal gå fremover, men helst gjennom ledd og ikke over ledd. Graden av gjennombruddshissighet er avhengig av motstander:

Lavt etablert press i mot: Liten grad av gjennombruddshissighet

Mellomhøyt/høyt etablert press i mot: Moderat/stor grad av gjennombruddshissighet

Overgang og ubalanse hos motstander: Høy grad av gjennombruddshissighet

Spillvending er helst et verktøy for å forsøke å skape rom mellom, og i, motstanders ledd der spill vendingen skal gå hurtigere enn motstandernes sideforskyvning. Angrepstart fra keeper ønsker jeg helst skal gjøres med kort igangsetting - med mindre motstander låser av alle våre spillere i bakerste ledd. En god diagonal langpasning er å foretrekke for å gjøre en hurtigspillvending og da naturlig nok over motstanders ledd.

En ”forenklet” skjematisk fremstilling av filosofien ser slik ut:

- 16 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

“F o r f l y t n i n g s e v n e” 1F

S Unngå avdribling / lede R V

O O M S T I L L I N G A F F R O ”Bevegelses- R 2F kvalitet” F Sikringsforhold / avstand G Spillbar for ballfører L – i dybde foran og Y J bak, bredde og rundt T E O N I N G R P N G N N ”Ballbesittende E P S ”Løsning klar” ”Slå og gå” E V Persepsjon og A med P Ny posisjon etter H V handlingsvalg klar ballinvolvering for å være enten spillbar, N før ballbesittelse I balanserende eller ta O E fremdrift” off.markering N L

N D

F I E

O ”Ballfører” R N Teknisk repertoar til å F utføre gode hensiktsmessige L G handlingsvalg iht Y situasjon og klima. T

N F R I

N O BALANSE A

G R V S E S V

N E 3F

Dekke rom / I forhold til ballfører og medspillere- 17 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Jeg ønsker at mitt lag er mest mulig i den innerste sirkelen – naturlig nok.

”Bevegelseskvaliteten” til andre- og tredjeangriper(e) er avgjørende for at ballfører skal ha flest mulig valg alternativer. Den relasjonelle ferdigheten til å skape rom for seg selv og andre er høyt prioritert.

Når en spiller mottar ballen ønskes det at han gjort flest mulig søk for å ha ”løsningen klar” før ballinnvolvering.

Utviklet hurtig- og effektiv teknikk hos ballfører er verktøy for å ha flest mulig valgalternativer individuelt, og bevegelseskvalitet av medspillere for å ha flest mulig relasjonelt. Utviklet ”ett-touch-ferdigheten” verdsettes høyt hos en spiller av meg.

Evnen til å oppsøke ny posisjon etter involvering er forenklet med ”slå og gå”. Dette er ikke først og fremst med tanke på en tradisjonell vegg-kombinasjon, men like viktig evnen til å vurdere klima og situasjon, til og balanser eller ta ut offensiv markering. Det å kunne gjøre seg spillbar i nær-rom, i dybde og i bredde uten å ha vært direkte involvert i foregående trekk.

Defensivt er jeg opptatt av sonespill med innrømmelse til markering i visse faser og roller. Forfytningsevne individuelt, lagdeler og laget som helhet er prioritert i min filosofi. Med risiko for brudd i mot med denne offensive filosofien er omstillingsfasen fra angrep til forsvar et viktig område i det defensive. Muligheter for å gjenvinne er høyt verdsatt. Det er ikke til å legge skjul på at det defensive er min svake side og noe jeg jobber med for å utvikle i min filosofi. Jeg har alt for stor iver til å lete etter muligheter for angrep når vi forsvarer oss.

5.3 ”Midlertidig hovedtrener” David Hanssen kranglet inn en andreball og førte Hønefoss opp i 2-1 på Melløs i en kamp som vi ikke hadde råd til å tape. Resultat holdt seg kampen ut og vi hadde gått på vårt fjerde tap for sesongen etter 21 kamper. Ikke ille i seg selv, men med 11 uavgjort og bare 6 seirer hadde vi tapt terreng til toppen og justert målsetningen fra direkte opprykk til kvalik. Tabellsituasjonen tilsa delt 8.plass med 8 poeng opp til kvalik. I løpet av uka foran kampen mot Hønefoss hadde vår hovedtrener takket ja til et tilbud i Tippeligaen etter sesongen og informert dette gjennom pressekonferanse.

Umiddelbart etter tapet ble jeg og hovedtrener innkalt på møte med daglig leder, formann og sportslig leder. Hovedtrener, som jeg har jobbet veldig tett med og utviklet både profesjonelt

- 18 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe og vennskapelig forhold til, anbefalte meg å ta over. Dette til tross for at klubben allerede hadde et trenerteam bestående av to assistent trenere. Jeg brukte kvelden og natta på å vurdere situasjonen.

Mandag morgen var saken klar. Hovedtrener og Moss FK hadde blitt enige om å avslutte forholdet, og jeg sa ja til å tiltre som ”midlertidig hovedtrener” ut sesongen.

Ting gikk fort denne formiddagen. Spillerutvalget ble informert og ga sitt samtykke. Vi skulle ha den vanlige restitusjonsøkta med spillerne som hadde spilt, mens resterende skulle spille rekruttkamp. Hovedtrener gikk inn og informerte spillerne som var til stede, mens jeg kastet meg over planlegging for den kommende uken inn mot ny kamp. Ukesyklusen var da:

Mandag (restitsjon/rekruttkamp) Tirsdag (fellestrening/restitusjon) Onsdag (egentrening med pulsklokke) Torsdag (fellestrening) Fredag (fellestrening) Lørdag (fri/egentrening) Søndag (seriekamp) En pressemelding ble sluppet og det lot ikke vente på seg med intervjuer og lykkeønskninger. Dette var forhold jeg IKKE hadde forberedt. I etterkant skulle jeg ønsket at vi kunne holdt dette inntil onsdag slik at jeg hadde fått minimum to dager for meg selv. Ca. 50 sms med lykkeønskninger kom, og jeg valgte å besvare samtlige personlig. I løpet av de første par timene lå nyheten ute på alle medier og jeg fikk telefoner, sms, og journalister kom på Melløs fra fjern og nær. Dette satte meg litt ut og gjorde meg ganske nervøs i forhold til oppgaven som ventet. Jeg skulle jo trene et lag som jeg allerede kjente veldig godt, men nå kom alle mulige henvendelser og forventninger om at Moss FK skulle klare å nå kvalik.

Til torsdagsøkta hadde jeg klart å få oversikt og utarbeidet en presentasjon av mine ideer som jeg formidlet til spillergruppa da dette var første fellestrening i daværende ukesyklus. Et nytt trenerteam kunne presenteres som inneholdt meg som hovedtrener, assistent (en av de to tidligere), samt en ny assistent (som også da ivaretok min rolle som toppspillerutvikler), pluss samme keepertrener som tidligere. Presentasjonen inneholdt spillestil som var justert fra 4-2- 3-1 til en enklere 4-4-1-1 – trodde jeg. En definert rollebeskrivelse for hver enkelt spiller, - 19 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe samt en rollefordeling i trenerteamet. Dette hadde jeg benyttet meg av tidligere med suksess, men da med en hel oppkjøring til å jobbe med materialet.

I utgangspunktet ville jeg ikke endre på for mye, ei heller ikke ”sverte” det som var gjort tidligere. Men jeg hadde helt klare ideer på hva som måtte endres eller forsterkes. Jeg ønsket å være så smal og konkret som mulig i forhold til endringer.

Derfor definerte jeg i samråd med trenerteamet tre områder jeg mente vi måtte forbedre laget på:

Defensiv organisering 1F Samhandling mot etablert (bredde-prinsippet) Jeg la to føringer for mitt forhold til spillergruppa:

Lojalitet Disiplin I tillegg lå det et element trenerteamet var veldig usikre på: hvor står gruppa med tanke på utholdenhet ? Dette elementet hadde vært oppe til diskusjon i det forrige trenerteamet, men vi hadde ikke re-testet gruppa. Det nye trenerteamet besluttet at en eventuell ny test ville gjøre spillergruppa enda mer usikker med dårlige resultater så sent i sesongen. Risikoen med å få gode testresultater kontra dårlige ble vurdert til at gode testresultater ville bringe opp andre spørsmål hvorfor vi ikke presterte. Dermed lot vi re-testing ligge – inntil videre.

Vi justerte også på noen rutiner som jeg hadde fått tilbakemelding fra spillerutvalget at ikke fungerte. Pulsklokker, frokost og mental-trener ble justert i håp om å frigjøre energi. Egentreningen onsdag med pulsklokke ble derfor omgjort til fridag/egentrening. Vår ressurs i mental-trener (som hadde kommet inn på sommeren) fikk ikke kjemi med spillergruppa – noe han selv også var tydelig på. Vi besluttet at han skulle benyttes inn mot oss i trenerteamet slik at vi kunne formidle hans budskap. Et konkret tiltak var at jeg skrev ned de 5 verdiene spillerne hadde kommet frem til på et 60cm x 40cm MFK-flagg som ble hengt opp inne garderoben.

Pulsklokkene ble individuelle verktøy som ikke ble loggført eller innrapportert – altså de som ønsket å benytte dem fikk anledning til det og kunne fremvise resultater for meg på eget

- 20 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe initiativ. Her må det presiseres at jeg er for bruk av pulsklokker som verktøy, men slik situasjonen var nå mente jeg det var riktig å flytte fokus bort fra dette verktøyet og frigi energi. Den obligatoriske frokosten ble redusert til å gjelde kun onsdag og torsdag.

I den situasjonen vi befant oss var ”alle utenom sportslige tiltak” irritasjonsmoment for ulike deler av spillergruppa, derfor besluttet jeg å ”rydde unna” flest mulig i håp om og frigjøre energi.

5.3.1. Fra utviklingsansvar til resultatansvar I spillergruppa var jeg nok oppfattet som den i trenerteamet som var opptatt av detaljer i treningsarbeidet. Jeg hadde ansvaret for analyse og brukte dette ukentlig i plenum og individuelt. Naturlig nok var det de unge spillerne som fikk mest oppmerksomhet fra meg, men hovedtrener var flink til å ta meg inn i øktene for å drive deler av eller hele økta. Jeg forsvarte ofte de unge spillerne overfor trenerteamet og presset på for å gi dem spilletid når de hadde gjort seg fortjent eller at kampbildet/klima tilsa det. De største diskusjonene kom når jeg skulle forsvare en unggutt inn i startelleveren med utgangspunkt i spillerens styrker og motstandernes svakheter.

Den største utfordringen nå ble at jeg skulle behandle disse ungguttene på lik linje med de andre. Jeg gikk litt bort fra den tette oppfølgingen på hver enkelt – dette ansvaret hadde andre. Naturlig nok ble laguttak det store bristepunktet. De unge forventet nok at dette var en gylden mulighet for at de kunne spille fra start. Men av de 6 spillerne jeg hadde hatt ”ansvaret” var det aldri aktuelt å starte med alle samtidig – det hadde det ikke vært tidligere heller.

Jeg valgte tidlig å proklamere overfor spillergruppa at jeg nå var hovedtrener og ikke spillerutvikler – både for de yngste og de rutinerte. Dette gjorde jeg for å holde ord for begge parter. Det ble heller aldri reist noe spørsmål rundt dette, og blandingen av ungt og rutinert fungerte bra slik det hadde gjort de seneste årene også. Men det var ved et tilfelle jeg fikk skikkelig føle valgets kval når det gjaldt denne problemstillingen…det skal vi komme tilbake til senere i oppgaven.

5.3.2 Første ”3-kampsperiode”

Første kamp var borte mot nedrykkstippede Alta. Store forventinger til meg og oss, og forventet 3 poeng fra omgivelsene. Spørsmålene om målsetting om kvalik hadde jeg bevisst unngått å uttale meg om før denne kampen. Innerst inne visste jeg at denne kampen ville - 21 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe avgjøre om vi kunne henge med eller måtte re-justere målsetting på nytt. Den nye 4-4-1-1 formasjonen, som skulle gi oss bedre defensiv trygghet fungerte perfekt…for Alta. Vi hang ikke sammen og så mer ut som 4-1-1-4. Offensivt klarte vi ikke å frispille mellomrommet som vi hadde jobbet med. Vi gikk oss fast med kanter som ble del av øverste angrepsledd for tidlig. Dette resulterte at ble veldig sårbare i omstillingsfasen fra angrep til forsvar, og Alta kontret inn to mål som sendt oss hjem med 0-3 totalt. Dette var utvilsomt min verste dag som fotballtrener. Umiddelbart etter kampslutt ble jeg beordret til ”mix-zone” – noe jeg IKKE var forberedt på. Journalister prøvde å få meg til å legge skylda på spillerne nå som det var klart etter trenerbyttet at det ikke var trenernes skyld for svake prestasjoner. Den fella gikk jeg heldigvis ikke i, og tok hele ansvaret på vegne av meg selv og oss som en enhet. Hele kvelden ble et vakuum med masse ettertanker og bekymringer. En av mine største svakheter som trener fikk jeg kjenne så tilstrekkelig denne dagen; Jeg tar et tap veldig personlig, og legger all skyld på meg selv. Flyturen hjem var ensom. Jeg hadde heller ikke klart å finne noen velegnede ord i garderoben etter kampen.

Sovnet gjorde jeg ca. 04:30 denne natta til tross for at jeg var hjemme før midtnatt. Badevekta viste 4 kilo under normal mandag morgen – nøyaktig en uke etter tiltredelse. Fødselsdagen til min frue forrige tirsdag kunne jeg nesten ikke huske. Altså var dette en person som ikke var i balanse selv om jeg nå hadde jobben jeg har som målsetting om å oppnå – hovedtrener for en profesjonell fotballklubb.

Felles restitusjon mandag der jeg også fikk løpt av meg skuffelsen. En påfølgende rekruttkamp senere samme dag med 15-2 til oss ga ny optimisme. Vi innførte nå en konkurranseform i treningshverdagen der vinnerlaget fikk poeng for vunnet spillsekvens eller andre typer konkurranser. Vi la også til poeng for selve seriekamper + rekruttkamper (med visse betingelser). Ved månedslutt telte vi opp ”strekene” som var notert på et dobbelt A3 ark på garderobe-veggen. Vinneren fikk en liten pris, men stor ære.

Første uka etter trenerbyttet var det bestemt at treningsukesyklusen skulle endres. Tirsdag skulle være felles fridag. Hvis vi ikke var dårlig fysisk trent, var vi mulig mentalt overtrent var et spørsmål som kom i evalueringen en uke tidligere. Vi bestemte oss for å gå ned på mengden denne uka:

Mandag (restitsjon/rekruttkamp) Tirsdag (fri)

- 22 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Onsdag (fellestrening) Torsdag (fellestrening) Fredag (fellestrening) Lørdag (fri/egentrening) Søndag (seriekamp)

Selv om dette ikke er min stil, tenkte jeg at dette muligens kunne ha en formutløser etter en lang periode fra seriestart med pålagte treninger hver dag, avbrutt av en 9 dagers ferie.

Vi jobbet videre med fokus på de tre nevnte utviklingsområdene, men med 3 felles økter følte jeg at uka forsvant under meg. Neste kamp var lokaloppgjør mot Sparta Sarpsborg. Tre endringer i laget. Spillere som hadde bevist med 15-2 i rekruttkamp kom inn. Derav en debutant på 17 år som jeg jobbet med som Toppspillerutvikler. Nye forventninger – denne kunne vi ikke tap mente omgivelsene. Målsetning var lagt helt bort – vi var der vi var.

Allerede etter 3 minutter ledet vi 1-0. Jeg var overlykkelig over at mitt lag hadde scoret i Adeccoligaen. I min mest destruktive evaluering fra forrige kamp hadde jeg tenkt tanken at vi kom til å gå målløse ut sesongen (!). En overlegen første omgang der samhandling satt og sjanser ble skapt, endte i 1-2 etter svakt forsvarspill både strukturelt og individuelt ved begge scoringer. I pausen fokuserte jeg på det som var positivt og manet fram ny optimisme. Alt var klart til utmarsj, men så kommer det et spørsmål til vår kaptein og midtstopper fra en medspiller om dennes opptreden på målene. Vår kaptein går fullstendig ”i svart” og hever stemmen. Han skjeller ut alle medspillere og seg selv før han reiser seg og er klar til å knuse alle motspillerne når kampen startet igjen. Det var ingen poeng å utøve autoritet overfor gruppa på bekostning av kapteinen i den ubalansen han befant seg, vurderte jeg fortløpende. Jeg fikk geleidet han inn i dusjområdet mens jeg prøvde å roe han ned. Resten av laget måtte ut – assistent dommer hadde blåst flere ganger. Avgjørelsen måtte tas umiddelbart; vil han bli utvist pga sin overtenning slik at vi må spille med 10 mann? Jeg besluttet å beholde han på banen etter og fått noenlunde respons hos han på at vi klarer ikke dette med 10 mann. Kapteinen besinnet seg, men vi tapte 2-4. På nytt hadde vi blitt tatt på kontringer der vi satt oss selv ut av posisjonell balanse ved å gå for tidlig opp med mange spillere. Dette medførte fraværende sikringsforhold samtidig som spillerne var for sene i forflytningsevnen individuelt. Offensivt så vi ikke mye til bredde-prinsippet – til det kom kantene altfor høyt og tidlig, og ukristisk, inn i banen. Dette var jo et av utviklingsområdene vi jobbet bevisst med.

- 23 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Etter kampslutt kom en slukøret kaptein inn i trenergarderoben og ba om unnskyldning. Men oppførselen var såpass uforenelig med kapteinsvervet at jeg aksepterte unnskyldningen, men måtte be han innlevere kapteinsbindet. Dette var ikke første gang noe liknende hadde skjedd. Jeg hadde vurdert å bytte kaptein når jeg fikk ansvaret. Kapteinsvervet var direkte hemmende for prestasjonene til denne spilleren som hele trenerteamet, som jeg også var del av, forutså som et soleklart kapteinsemne før sesongen.

Valget av ny kaptein hadde jeg og forhenværende trener allerede snakket litt om. Problemet var at jeg måtte gå forbi visekapteinen. Ny kaptein ble forespurt og takket ja. Visekaptein ble kalt inn etterpå og forklart avgjørelsen med begrunnelse i at hans plass i førsteelleveren ikke var sikker med bakgrunn i hans ujevne prestasjoner. Visekapteinen lot til å forstå avgjørelsen, men kom tilbake dagen etter og ba om å slippe å være visekaptein på grunn av manglende tillit. Jeg ville dog beholde han som visekaptein og forklarte hans viktige rolle som humørspreder, diskusjonspartner og overføring av erfaring til unge spillere. Men måtte gjenta meg selv i at jeg ikke kunne garantere at han spilte kommende kamp. Visekapteinen godtok og støttet avgjørelsen nå.

Påfølgende grubling og analyse. Vi slipper inn flere mål enn tidligere til tross for sterkt fokus på 1F 3 og defensiv organisering. Vi er ikke overtrent, men sannsynligvis i dårlig fysisk forfatning. Spørsmålet om testing kom opp igjen. Jeg besluttet da at vi ikke gjennomfører det med så kort tid igjen av sesongen. Jeg tar heller utgangspunkt i at vi må forbedrer utholdenhet og løpskapasitet samtidig som vi holder fokus på de 3 andre utviklingsområdene. Endelig treningsukesylus kom på plass:

Fig.1 Dag Frokost Trening Lunch Match/annet Man. Melløs 10:00 AXA Rekruttmatch Tirs. Fri Ons. Melløs 10:00 12:00 Videoanalyse Melløs 14:00 Tors. 09:15 Melløs 11:00 13.15 Fre. 09:15 Melløs 11:00 13:15 Lør. Melløs 10:00 AXA Søn. Seriematch

3 1F = første forsvarer - 24 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Dette medførte en økning fra 2-3 fellesøkter tidligere til 5 fellesøkter nå. Ukesyklusen ble standardisert.

Fig.2 Dag Trening Innhold Intensitet Tid Man. 1.økt Restitusjon Lav/ 60 min

 Lett jogg moderat  Fotballtennis/teknisk/lett jogg  Core trening Tirs. Fri

Ons. 1.økt Rolledefinert-ferdighetstr. Moderat 75 min.

 Pasningsdrill (rolle)  Ferdighet ift rolle  Relasjonell rolletr. 2.økt Spilløkt Høy 90 min.  Possession  Småbanespill (4:4) Tors. 1.økt Tema-/spilløkt Høy 120 min  Pasningsdrill  Tema (grupper)  ”Mellombanespill” (5:5) Fre. 1.økt Tema-/formasjon Moderat 90 min  Possession  Hurtighet  Lagdeler (off./def.)  Halvbanespill (8:8) Lør. 1.økt Kampforberedelse  ”Firkant”  Off.samhandling (11:x) Søn. Seriematch

Slik ble ukesyklusen standardisert fra kamp 2 (runde 23) og utover. Jeg loggførte alle treningene og ga øktene karakter fra 1-10 både på innhold og prestasjoner. Dette var en fin måte å få ut søndagens kamp på, ved å sette seg ned etter analysen mandag og forme ukens oppgaver.

- 25 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Kampanalysen fra 2-4 tapet mot Sparta Sarpsborg var nedslående. Den gode følelsen fra 1.omgang stemte ikke helt. Tanken på å gå fra 4-2-3-1 til 4-4-1-1 var å bli defensivt tryggere. Men med typiske ving-spillere i midtbaneposisjon innså jeg at dette måtte vi bruke mye mer tid på for å se resultater. Når MFK spilte 4-4-1-1 i 2005 hadde vi jo brukt hele oppkjøringen og første tredjedel av sesongen før stil og formasjon satt seg og ga resultater. Samtidig begynte forberedelsen til serieleder Odd Grenland borte. Vi hadde spilt mot Odd i en generalprøve før sesongstart på nye . En god generalprøve tross 3-4 tap mot opprykksfavorittene. Jeg titta på videoanalysen fra denne kampen og så hvor gode vi egentlig kunne være i tradisjonell 4-3-3. Formasjonen hadde blitt justert til 4-2-3-1 (eller snudd ”v” i midtbaneleddet) tidligere i sesongen med tanke på å holde bedre angrepsbalanse med en to’er- blokk foran midtstoppere. Vi hadde mer eller mindre samme spillerstall, og de fleste spillerne var meget kjent med tradisjonell 4-3-3 formasjon fra 2007 og starten av 2008.

Jeg ”kastet” 4-4-1-1 med begrunnelse at det ville ta for lang tid å gjennomføre samt at 4-3-3 var kjent og enklere å få på plass. Onsdagens analyse ble innledet med at jeg presenterte 4-3-3 for spillerne med begrunnelser. Det var som en ”propp” av energi åpnet seg i spillergruppa. Den eneste justeringen jeg gjorde fra vårt opprinnelige 4-3-3 var arbeidsoppgavene til vingene om og ”skjære” mot første stolpe når innlegg kom fra motsatt. Dette hadde vi jobbet med i lengre tid i 2007 og 2008 og utviklingen var ikke stor. Enten kom ikke innlegget, eller så kom løpet for tidlig. Vi mistet bredde i ankomstfasen av angrepet, og vingene brant mye krutt på disse løpene som ga lite utteling. Dette bryter veldig med mine prinsipper med bruk av bredde, men anses som gunstig i en kontringsfase der vingen ligger med trykk på motstanders B4 4. Jeg justerte dette kravet til å gjelde frihet til å vurdere klima i kampen og angrepspotensialet. I tillegg lot vi den ene av indreløperne komme høyere i banen for å ta innløp sammen med spiss i score-box – med mål om å komme helt inn til 5-meteren. Endringen ble etterfulgt av videoanalysen fra generalprøven mot søndagens motstander Odd Grenland. Bare positive bilder. Visekapteinen uttalte overfor spillergruppa: ”se hvor gode vi egentlig er!”.

Stor entusiasme og spillglede endte i en god prestasjon, men 2-3 tap. At Odd Grenlands keeper ble kåret til hjemmelagets beste spiller sier litt om bildet av vår prestasjon. Vi fikk en umiddelbar respons på formasjonsendringen gjennom større mellomrom og flere gjennombrudd sentralt som en konsekvens av vinger og backer skapte bredde som indreløpere

4 B4 = Bakre firer - 26 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe og spiss kunne utnytte sentralt. Dessverre slet vi fortsatt med defensiv organisering – avstander og forflytninger. I duellspill, og overgang fra sone til markering i gitte situasjoner var det fortsatt lite utvikling og spore.

Nå var 1/3 av perioden etter trenerbyttet gått. Vi hadde 0 poeng i denne perioden. Målsetningen var nedjustert for tredje gang i år til å ende mellom 5.-8.plass.

Allerede fra overtagelsen med 9 kamper igjen hadde jeg delt perioden inn i 3 - en periodesyklus på 3 kamper. Normalt setter jeg en slik syklus til 5 kamper når jeg jobber gjennom en hel sesong. Periodiseringen på 5 kamper bør ha et resultatutfall på minimum 6 poeng når målsetting er å berge plassen. 7-9 poeng når man skal komme på øvre tredjedel og 10 poeng ved opprykksambisjoner.

Min beregning var at vi måtte ha minimum 21 poeng på de resterende 9 kampene for å kunne klare en evt. kvalik. Da ville vi ende på 50 poeng – riktignok trolig i minste laget. Dette ville si minimum 7 poeng i hver ”3-kampsperiode”. Realistisk satt jeg 4-6 poeng i periodene for å kunne klare 5.-8.plass.

Disse beregningene holdt jeg for meg selv (foreløpig) etter anbefalinger fra omgivelser om ikke å fokusere på resultat i den situasjonen laget befant seg.

Allerede etter første kamp mot Alta visste jeg at tapet ville skrinlegge alle planer om å nå kvalik. Uavgjort kunne holde men da måtte vi vinne de to neste.

Mange endringer var gjort i denne perioden og jeg konkluderte i ”periodeevalueringen” med spillgruppa at nå er ALLE justeringer og endringer gjort: strukturelle og organisatoriske . 4- 6 poengs resultatmål ble satt i de resterende to periodene, samt en positiv totalmålforskjell for alle tre periodene, og positiv kampbalanse – første og fremt for hele sesongen, men helst for hele perioden etter trenerbyttet (9-kampsperiode). Status var:

Fig.3 Før trenerbytte etter 21 runder Kamper Seirer Uavgjort Tap Poeng Målforskjell 21 6 11 4 29 43-36 Første ”3-kampsperiode” Kamper Seirer Uavgjort Tap Poeng Målforskjell 3 0 0 3 0 4-10 Hele sesongen etter 24 runder Kamper Seirer Uavgjort Tap Poeng Målforskjell 24 6 11 7 29 47-46

- 27 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Periode-evalueringen ble avsluttet med en ”appell” til spillergruppa om at de som syntes at sesongen var over og gledet seg til å bli ferdig for å begynne en ny sesong var et ”ikke-tema”. En profesjonell klubb, trenere og spillere har ikke anledning til å inneha en slik tankegang. For spillere er en profesjonell karriere for kort til at noen kan tillate seg å ”kaste” bort verdifull tid til og vente på noe nytt. Vi ble enige om å bruke tiden til å utvikle og forbedre oss som lag og individuelt til å gjøre en god avslutning som ville ta oss inn i en ny sesong.

5.3.3. Andre ”3-kampsperiode”

I 25. runde var det to formsvake lag som møttes da Løv-Ham gjestet Melløs. Inngangen til kampen var til tross god etter periodeevalueringen. Spillet, innlevelsen, entusiasmen og trøkket fra siste ukes trening og kamp mot Odd tok vi inn i kampen mot Løv-Ham.

Kampen endte i seier 3-1 der vi sprudlet angrepsmessig i første omgang og ledet 3-1. Gjenvinningsfase og offensiv samhandling med utnyttelse av bredde fungerte bedre enn på lenge. Vinger og backer skapte og opprettholdt bredde relasjonelt, mens indreløper og spiss fikk bryte gjennom sentralt. Et minus var målet til Løv-Ham kom på deres eneste sjanse i første omgang og utlignet til 1-1. Mine formaninger om at mål i mot ikke skulle prege oss begynte å fungere og vi fortsatte med tro på våre egne ferdigheter. Andre omgangen var betryggende da vi endelig viste at vi kunne ta vare på ledelse og styre kampbildet med ledelse. Neste kamp var mot formlaget Sandefjord som kun hadde et tap etter sitt trenerbytte i mai. De lå på 3.plass med full fart mot opprykk. Seier for dem i denne kampen ville gi dem et praktisk opprykk. Vi bygde oss opp på lik linje og innhold som de to foregående kampene. Men denne kampen ga oss en leksjon i forsvararbeid og defensiv trygghet av motstanderen. Med deres nye trener slapp de inn 12 mål på 23 kamper (!). Vi ble det siste laget for året som scoret på dem da vi tapte 3-1 i Sandefjord. Et skudd for baugen etter to positive prestasjoner i de foregående kampene. Men på videoanalysen viste det seg åpenlyst hvorfor dette laget bare slapp inn 0,5 mål pr. kamp etter trenerbyttet. Angrepsbalanse og defensiv trygghet kombinert med strålende 1F-arbeid – særlig på egen halvdel, var det beste vi hadde møtt i årets sesong. Videoprestasjonen ble derfor viet til Sandefjords defensive arbeid. Her hadde vi bildelige bevis på hvordan det kunne gjøres og hvor frustrerende det var å spille mot, hadde vi kjent på kroppen.

Ny opprykksfavoritt i anmarsj ventet hjemme mot Start neste serierunde. Vi holdt fokus på utviklingsmålene med bilder i hodet hvordan godt forsvarspill kan utføres i løpet av

- 28 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe treningsuka. Dette kuliminerte i ”årets kamp” og 4-0 seier. Endelig holdt vi ”nullen” med en sjansestatistikk på 12-2. Aggressiviteten i forsvarsarbeidet både individuelt og som lag ga en defensiv trygghet som vi bare hadde opplevd en gang tidligere i år – hos Sandefjord. Avstander og sikringspill basert i god forflytningsevne individuelt var med på at vi følte oss trygg på eget forsvarspill der vi hele tiden hadde ”back-up” av hverandre. Frispilling av indreløpere, kombinasjonspill, helhjerta overganger, ballbesittende med fremdrift og utnyttelse av bredde gjorde kampen til en nytelse. Endelig fikk vi se potensialet i spillergruppa. Et skår i gleden var avgjørelsen jeg måtte ta i laguttaket. Fra ”utviklingsansvar til resultatansvar” fikk seg en skikkelig prøve. I løpet av de 4 første kampene hadde jeg brukt to unggutter fra start i kampene hittil. Fra min toppspillutviklingsgruppe var det i tillegg til disse to, fire andre. To av dem var langtidskadet, mens de to siste var tatt opp i A-stallen etter trenerbyttet. Han som var fast i førsteelleveren hadde blitt innkalt til U19-landslaget og var derfor naturlig indisponibel. Vi tok inn en ekstra unggutt fra juniorlaget i hans fravær for å fylle 18-manns troppen. Dette var hans debut på A-kamp, men hadde hospitert med A-laget gjennom sesongen. Den siste av unggutta var den eldste i toppspillerutviklings-gruppa. Han hadde vært i A-laget i tre sesonger nå uten å spille seg til fast plass. Nå var muligheten hans til å spille fra start. Det sto mellom han og en utenlandsproff som klubben hadde brukt store midler på i forkant av sesongen. Men denne hadde ikke innfridd. Begge var ganske lik i spillestil og konkurrerte om samme plass. Jeg var 50/50 i valget – og da sa min logikk den yngste. Men ledelsen kom og anbefalte at utenlandsproffen burde spille uten å vite noe om et eventuelt laguttak. De ville at han skulle spille for å muliggjøre et salg. Trenerteamet var like usikker på valget som meg. En dag før kamp og jeg innkalte kaptein og spissen fra det nyutnevnte kapteinsteamet hver for seg for å få deres vurdering. Kapteinen hadde ikke noe spesielt å tilføye og støttet uansett valg, mens spissen i kapteinsteamet var klar på at utenlandsproffen skulle spille. En siste ”høring” med trenerteamet på i trenergarderoben før jeg skulle ut å ta laget i forkant av kampforberedende økt. Trenerteamet hadde fortsatt ingen avgjørelse. Jeg reiste meg opp og gikk ut å presenterte laget med utlandlandsproffen fra start og unggutten på benken (!). Kampen endte som nevnt med ”årsbeste” og utenlandsproffen spilte en meget god kamp. Riktignok ble unggutten byttet inn først og fikk 25 minutter. Et lite plaster for ”utviklingsansvaret” var at jeg lot en annen unggutt samt debutanten fra juniorlaget slippe til de siste 10-15 minuttene. - 29 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Nytt spillermøte med periodeevaluering. Riktignok av det mindre ”formelle” art. Med det mener jeg avholdt inne i garderoben 15-20 min. i forkant av 2.økt onsdag. Responsen fra gruppa var enklere med dem på deres ”vante” plasser.

Fig.4 Andre ”3-kampsperiode” Kamper Seirer Uavgjort Tap Poeng Målforskjell 3 2 0 1 6 8-4 Hele sesongen etter 27 runder Kamper Seirer Uavgjort Tap Poeng Målforskjell 27 8 11 8 35 55-50

5.3.4 Tredje ”3-kampsperiode”

Tre kamper igjen og ting rundt laget fungerte bra. Målsetting om 5.-8.plass levde tross en 9.plassering med 3 poeng opp til 8.plass. Der lå kommende motstander Nybergsund/Trysil. Treningsukene gikk meget bra nå med harmoni og glede tross tøffe og intense økter. Samme inngang og oppbygning til kampen med naturlig nok samme førsteellever. Her er jeg ganske klar selv om klisjeen er åpenbar: ”don’t fix it, if it ain’t broken”. Målet om å oppnå superkompensasjon inn mot slutten av totalperioden så ut til å gi resultater. En ny storseier med 5-0 på bortebane i Trysil konkluderte at vi hadde truffet meget godt. Mye av det samme fra kampen mot Start med frispilling av indreløpere, kombinasjonspill, gjenvinning på motstanders halvdel, helhjerta overganger, ballbesittende med fremdrift og utnyttelse av bredde. Spesielt gjenvinningsfasen de to siste kampene var merkbar. Dette legger jeg til kontoen for utviklet omstilling fra angrep til forsvar gjennom forsterket 1F arbeid. Dessverre ble den ene av midtstopper-duoen, som hadde bidratt til å holde nullen i to kamper på rad, utvist 5 minutter før slutt etter en uheldig takling som ga han sitt andre gule kort. Medier snakket om ”storformen som kom for sent”. Ny treneravklaring var like rundt hjørne, men nå var lokalpressen ute etter at jeg skulle fortsette. Jeg holdt meg til mine ord om å bruke totalperioden til å utvikle meg, for så å gå tilbake til min egen utviklingsplan som var assistenttrener for 2009.

Neste oppgjør var Bryne i årets siste hjemmekamp. Endringen fra normal ukesyklus var at de to siste serierunder gikk lørdag – altså 6 dager etter forrige i stedet for normale 7. Vi var veldig innarbeidet i ukesyklusen og rutinene på treningsinnhold. Nå fikk vi en dag mindre – hvilken dag skulle ofres/prioriteres. Jeg valgte å kjøre helt likt til og med torsdag. Dvs. to høyintensitets økter onsdag og torsdag. Normalt hadde vi to dager etter dette – nå fikk vi bare - 30 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe en. Jeg ville ikke endre noe som fungerte meget bra og brukte uttrykket: ”tøffe økter gir tøffe kamper”. Fredagsøkta gikk som normalt, men noe nedjuster til å ligne mer på kampforberedelse. Økta ble derfor tatt ned på tid og fra moderat til moderat/lav intensitet.

I løpet av denne uka hadde ny hovedtrener for 2009 kommet på plass og trenerteamet for 2009 var presentert på pressekonferanse. Full av selvtillit anså jeg dette som helt uproblematisk. Personlig hadde jeg i samme periode takket nei til en henvendelse fra en tippeligaklubb om å bli assistent trener der. Noe jeg fortsatt ikke har angret på.

Med masse selvtillit og entusiasme gikk vi rett i strupen mot Bryne og produserte et par store sjanser. Litt som ute av intet kom vi bak 0-1 etter en hårreisende vurdering av vårt midtbaneanker som støtet ut av sin posisjon og åpnet mellomrommet ved et frispark på motstanders halvdel. Mulig dette var et resultat av vår iver til å ta motstanderen høyt fra tidligere kamper. Uansett så jeg den potensielle situasjonen som kunne oppstå i det vårt anker brøt ukritisk ut. Alt forsøk på å revurdere hans valg var nytteløst. Bryne brøt igjennom, skapte ubalanse hos oss og scoret. Vår formaning om ikke å la oss prege av scoring i mot hadde satt seg hos spillerne blandet med selvtilliten de siste kampene hadde gitt oss. Midtveis i omgangen utliknet vi etter en herlig kombinasjon mellom indreløper og spiss. Denne gang med spiss som skaffet seg selv rom gjennom å utnytte egen breddebevegelse. 1-1 til pause, men noe farget av de seneste kamper der vi var i føringen til pause uttrykket jeg misnøye med prestasjonen. Kapteinen korrigerte meg på to-manns-hånd og forklarte at motvinden var så sterk at det var vanskelig å holde intensiteten slik vi hadde gjort mot Start og Nybergsund/Trysil. Jeg gjorde en kjapp erkjennelse og modererte meg til at vi ville få igjen intensiteten i 2.omgang med sterk medvind. Slik gikk det ikke. Vi virket tung. Mulig hadde vi brent mye krutt i første omgang. Kombinert med øktene onsdag og torsdag hadde vi ikke det overskuddet vi hadde gjort de siste fire kampene til å gjennomføre 90 minutter like intenst. Et langskudd fra ca. 30 meter fikk den duppen den bare kan få i motvind og seier 2-1 til Bryne. Riktignok var ikke sikringsavstanden tilstrekkelig på andreballen som Bryne-spilleren plukket opp i forkant. Seier i denne kampen hadde i praksis gitt oss 8.plass nå som målforskjellen var forbedret.

Siste serierunde ble avgjørende mellom oss og FK om hvem som skulle få 500.000,- i plasseringspremie. Vi hadde målforskjellen på vår side og FK Haugesund hadde 3 poengs forsprang og lå på 41 poeng. Vi lå på 9.plass med 38 poeng og Nybergsund/Trysil på

- 31 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

8.plass med 39 poeng. Nybergsund/Trysil hadde hjemmekamp mot nedrykksklare så noe hjelp derfra var lite trolig. Ny lørdagskamp og ny utfordring med tanke på treningsuka. Vi droppet felles restitusjon slik vi opprinnelig har dagen etter – denne gang altså søndag. Mandag ble heller en moderat økt, mens resten av uka gikk som inngangen til Bryne- kampen med to høyintensitets økter onsdag og torsdag og moderat/lav kampforberedelse fredag med påfølgende avreise til Haugesund. Vurderingen gikk på om vi skulle roe noe mer med tanke på endringen av ukesyklus og den noe svake prestasjon vi leverte i 2.omgang mot Bryne der spillerne så slitne ut. Konklusjonen falt på at motvinden hadde tappet oss for krefter i 1.omgang mot Bryne og ikke treningsuka.

Midtstopperduoen fra de to ”nullene” mot Start og Nybergsund var på plass sammen med resten av førsteelleveren. Altså ingen rom for unggutter i denne kampen. Kampen mot FKH startet slik de siste fire kampene med initiativ fra vår side. Et par store sjanser ble avløst med ledelse 1-0 til pause. Nok en gang fikk vi se utviklingen av breddeprinsippet vi hadde innført. Dette ga en fin kombinasjon i store rom for spiss og indreløper. Nå hadde vi 7.plassen. 10 minutter ut i 2.omgang fikk FKH straffe bare noen minutter etter at speaker hadde informert om 1-0 til Nybergsund i Trysil. 1-1 på straffe og vi var på 9.plass. På det frosne underlaget hadde vår utenlandsproff pådratt seg gult kort tidlig i kampen etter en sen takling. Kvarteret før slutt begynte han å se sliten ut og kom sent inn i duellene. Byttet var klart for en duellvillig all-round spiller vi kunne bruke både i angrep og i forsvar hvis vi måtte forsvare eller angripe. Han skulle nå inn for å lage trykk inn i boksen for å oppnå situasjoner som kunne gi oss ledelsen. I angrepet før byttet scorer vi 2-1 etter assist fra utenlandsproffen. Jeg gjennomførte byttet allikevel med den duellvillige innbytteren som tiltenkt indreløper med defensivt ansvar. Denne spilleren hadde blitt friskmeldt til kampen etter tre ukers skade og var med som mulig joker mot slutten av kampen. Han var nå klar til å gjøre den oppgaven. FKH satset alt og la opp til trykk de siste 10 minuttene av sesongen for å vinne plasseringspremien på 500.000,- som betydde så mye for begge klubber. Vurderingen nå var skal vi legge oss helt ned og kjempe mot i 10 minutter – det er veldig lenge hvis vi ikke får nok brudd i spillet. Vi ville nå i første rekke bare forsvare oss, men anså også muligheten for å ta FKH på en kontring når dem kjørte opp mye folk og dermed avgjøre kampen totalt. Vi bestemt oss for å prøve å sette presshøyden så høyt som mulig for å unngå situasjoner på egen halvdel. FKH hadde ingen utpregede spillere som truet bakrommet vårt. I den første duellen innbytteren går i slår han opp skaden. Han begynner å halte og skjærer grimaser. Han klarer ikke å holde

- 32 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe intensiteten i forflytninger, men går helhjerta inn i dueller. Ny vurdering; skal jeg ta han av igjen – vi har ett byttet igjen. Han gir beskjed at det går bra. Vi klarer ikke å holde presshøyden så høyt som ønskelig og blir spilt lav nettopp pga. innbytteren ikke klarer å forflytte seg tilstrekelig. Vurderingen er også at denne spilleren skal være på banen for å være tilgjengelig hvis FKH scorer. Tre minutter før slutt blir en lang ball spilt inn i vår målgård. Vi klarerer, men ut i rommet der innbytteren ikke har klart å dekke rom. Andreballen blir plukket opp av FKH og et langskudd tvinger keeper til å gi retur som omsettes i mål, 2-2. De siste 5 minuttene inkludert overtid går så fort som bare klokka kan gå når du vet klubben din mister muligheten for 100.000,- for hvert minutt som går…Vi legger opp til 3 spisser, 2 vinger, 2 sentrale midtbaner, 1 midtstopper og 2 ving-backer. Vi klarte ikke å etablere noe trykk og får kun en halvsjanse. FKH var bedre til å forsvare resultatet enn vi var.

Fig.5 Tredje ”3-kampsperiode” Kamper Seirer Uavgjort Tap Poeng Målforskjell 3 1 1 1 4 8-4 Hele sesongen etter 30 runder Kamper Seirer Uavgjort Tap Poeng Målforskjell 30 9 12 9 39 63-54

5.4. ”Godkjent minus”

”Godkjent minus” var min umiddelbare karakter på perioden som ”midlertidig hovedtrener”. ”Godkjent” ville vært likevekt mellom tap og seirer. ”Minus” er begrunnet i at vi tapte flere kamper enn vi vant 3-1-5. Med andre ord var vi 1 seier unna godkjent. Snittet på 2,0 mål i mot pr.kamp trekker også ned.

2,2 mål i mål for var særdeles bra, og trekker opp helhetsinntrykket. At vi klarte å holde ”nullen” i 2 kamper var det samme antallet vi hadde klart på 21 kamper tidligere samme sesong. At disse to kampene kom på rad var også et pluss.

Vi oppnådde ”3-kampers målsetting” i 2 av 3 perioder. Med en meget svak åpning på 3 kamper på rad med nederlag, var det tilfredsstillende at vi kom tilbake og oppnådde 3-0-1 deretter. Avslutningen trekker ned helhetsinntrykket til ”Godkjent minus” med 1 tap og 1 uavgjort gjorde at totalmålsetting (i min periode) om plassering mellom 5.-8.plass røk helt mot slutten og ga en 9.plass – 1 plass ned etter trenerbyttet.

- 33 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

5.5. Meg som leder

Jeg vurderer meg som en inkluderende leder som liker å ha tett og nært forhold til utøverne på arbeidsplassen. Jeg er mye mer tilbakeholden i forhold til å involvere privatliv og sosial omgang med både spillergruppe og klubb utenom arbeidsrelaterte omgivelser. Dette føler jeg er god leveregel og gir meg optimale forutsetninger for å kunne være meg selv og prestere på begge arenaer.

Jeg vurderer meg selv som flink til å lytte og be om innspill fra spillere og medtrenere. Jeg er alltid grunnleggende godt forberedt – noe som av og til kan medføre at jeg allerede har ”konklusjonen” på innspill før samtalen. Av spillerne og medtrenere forventer jeg lojalitet og disiplin tilbake.

5.5.1. ”På feltet og på kontoret”

Etter den plutselige omstillingen både for meg og spillergruppa der jeg gikk fra spillerutvikler til hovedtrener medførte også at jeg måtte justere min egen tilnærming til spillergruppa. Tidligere var jeg nok ansett som den i trenerteamet spillerne både kunne uttrykke sin frustrasjon til uten å være redd for plassen på laget. Mange ”uformelle” samtaler med spillere – også utenom spillerutviklingsgruppa – som tidligere ble gjennomført med åpen dør på klubbhuset ble nå mer ”formelle” bak lukket dør. Jeg valgte også og ”å markere” endringen med å skifte kontor på klubbhuset. Dette var først og fremst av praktiske grunner med å dele kontor med assistent trener, men også for å visualisere endringen for spillergruppa.

Overgangen gikk overraskende bra. Min største redsel var at spillerne ikke skulle respektere en oppgradert spillerutvikler på bekostning av to assistent trenere. Det vil si at jeg fikk egentlig klar beskjed både fra spillerutvalget, og gjennom styret, at jeg var det beste alternativet internt og av de eksterne kandidatene som hadde vært oppe til diskusjon når hovedtrener trakk seg.

Selve rolletilpasningen fra spillerutvikler, som jeg hadde vært i snart to år, til hovedtrener gikk veldig bra. Jeg hadde tross alt vært hovedtrener på ulike nivåer og for deler av denne spillergruppa tidligere, men allikevel var dette første gang for en profesjonell gruppe. Balansen mellom å være autoritær og besluttsom, og det å være en del av gruppa fungerte bra føler jeg. Nå sto de andre assistent trenerne mer for de sosiale bidragene, mens jeg holdt meg mer til det faglige innholdet i treningene. - 34 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

På feltet var det bare en sjef – og det var meg fra dag en. I den praktiske treningen er jeg veldig forberedt og fokusert. Alle distraksjoner blir satt på vent til vi går av. En optimal forberedelse er halve treninga er min rettesnor. I den nye situasjonen organiserte jeg hele økta selv og ga meg ikke før ting var slik vi ville ha det. I motsetting til når man er assistent trener/spillerutvikler og får tildelt 20 minutter som kan bli avbrutt 10 minutter tidligere, eller man blir ”tappet” for spillere som skal brukes andre steder.

Justeringer og innspill i løpet av økta og kamper er viktig, men jeg er klar på at medtrenere også må forstå hvis deres innspill blir forkastet av meg uten at de skal ta det som noe nederlag. Evalueringen tas etterpå i garderoben/kontoret og justeres eventuelt inn mot neste økt/kamp.

På de første øktene var jeg bevisst på at jeg ikke skulle overdrive autoritet for bevise at jeg var den nye sjefen. Sakte men sikkert ville det gli inn uansett. Der jeg skulle inn å korrigere/veilede måtte det gjøres med kløkt og overbevisning. Det vil si at situasjoner jeg grep inn i måtte ha en klar utgang og ikke bli hengende som et spørsmål i lufta. Det fungerte, og den første ”eksplosjonen” kunne vente helt til tredje uke. Men så smalt det skikkelig. Til og med assistent trenere kom bort til meg og kommenterte det på en positiv måte. Spillerne tok også budskapet og leverte en solid prestasjon videre i samme treningsuke og kommende kamp.

5.5.2. ”Kapteinsteam”

”Kapteinsteam” som den suksessrike Marit Breivik innførte på kvinnelandslaget i håndball har jeg veldig sans for. Det var ”mentoren” som jeg benyttet meg av i min periode som hovedtrener som introduserte meg for begrepet og innholdet. Flere toppklubber benytter seg av dette, og Marit Breivik har også ekspandert sin involveringskraft fra spillergruppa til å bestå av et ”dirigentteam” slik håndball landslaget gjorde foran VM i Russland 2005.

Jeg valgte ut fire spillere i mitt kapteinsteam; den nyutvalgte kapteinen, visekapteinen, midtspissen vår og midtstopperen (tidligere kaptein). Alle spillerne var sentrale spillere med høy snittalder og erfaringer. Denne kvartetten var ikke noen ”naturlig gjeng” i spillergruppa – altså ikke en egen gruppe i gruppa. Alle fire hadde ulike ståsteder både privat og sosialt. Jeg anså deres erfaringer og gode spillerhoder som viktige ”sparringspartnere” i henhold til trening og kampstrategi. Deres posisjon på banen var også avgjørende for å ha en ”kaptein” i

- 35 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe hvert ledd. Jeg valgte bevisst å møte ”kapteinsteamet” mest mulig alene uten assistent trenere tilstede. Dette var assistent trenerne innforstått med og hadde ingen problemer med det. På den måten følte jeg å få ”kapteinsteamet” mer involvert og til å føle seg som en del av trenerteamet sammen med assistent trenerne uten at det undergravde assistent trenerens autoritet.

Gjennom ”kapteinsteam” er det lettere å få gjennomslagskraft både praktisk og mentalt på treningsinnhold som allerede er forklart og gjennomgått med dette teamet. Jeg var meget fornøyd med dette involveringsgrepet.

5.5.3. Virkemidler for å nå utviklingsmålene.

Jeg ønsket å legge inn ”1:1” som et fast innslag to økter i uka for å påvirke 1F isolert. Dette ble nedstemt av assistent trener da det var krevende i den tilstanden spillergruppa var mentalt og fysikk. Vi kjørte dette to ganger i starten og da med mye ”frys” for å veilede 1F-momenter. Deretter ble det lagt inn i småbanespill gjennom ”mann-mann” betingelser med regler om ikke lov til sikringspill etter avdribling. Dette fungerte bra de to første øktene inntil medspillere ble for passive i forhold til ballfører. Overgang fra sonespill til markering av defensivt innløp ble vektlagt og fremprovosert gjennom mellomstorbane 5:5 5 (7:7) på L:50m x B:40 m med to faste spillere i innleggsoner. Med såpass stor bane i henhold til spillere fikk vi også frem mange 1:1-situasjoner. Her fikk vi også to bi-effekter gjennom overgangspill motsatt med overtall og relasjonell utvikling på innlegg-avslutter. Betingelser var offside (unntatt innleggsone) og ett-touch i innleggsone. I tillegg hadde vi betingelser om alle over midten for scoring for å oppnå ”push-out” og påvirker utholdenhet. Bakdelen med siste betingelse tar bort effekten i overganger og var lite populært hos spillerne. ”Coaching i flyt” ble i stor grad benyttet for å unngå stopp i spillet da begge spilløvelsene har en effekt i utholdenhet.

Ferdighetsøkt ble organisert i henhold til roller. Her fikk vi påvirket relasjonelle og strukturelle ferdigheter for offensiv samhandling . Rolledefinert samhandling på kampforberedende økt kjørte vi tre oppspillsvarianter fra begge sider med 11:0. Dette for å påvirke relasjonelle bevegelsesmønster. Angrepstart fra keeper – en spillvending i B4 – frispilling av indreløper/spillvending motsatt gjennom ”anker” – gjennombrudd sentralt/på kant – innlegg – innløp og avslutning. Dette er på mange områder ”ballbesittende med

5 ”5:5” = 5 utespillere mot 5 utespillere - 36 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe fremdrift”. I tillegg fikk B4 oppgave i å vurdere når pushe ut/komme etter når et vellykket oppspill/gjennombrudd fant sted, og da helt opp til midtbanen.

Halvbanespill 8:8/9:9 med full bredde på en banehalvdel med 4-3-1/4-3-2 formasjon (B4 og midtbane-ledd) på det ene laget mot 2-3-3/3-3-3 (med midtbaneledd og angrepsledd) ble brukt for å oppnå lagdelsutvikling både defensivt og offensivt. Da hadde assistent trenere fokus på 4-3-1 laget (B4 og midtbaneledd) mens jeg styrte 2-3-3 laget (med midtbaneledd og angrepsledd). Midtbaneleddet byttet lag halvveis. Ingen betingelser – vanlige regler (offside, innkast, corner). På denne spillsekvensen fikk vi påvirket bredde-prinsippet offensivt og sideforskyvning defensivt. Dette ble prioritert foran storbanespill 11:11 da jeg mente vi fikk flere og tilstrekkelig situasjoner og bilder for lagdelsutvikling. Helheten ble prioritert gjennom videoanalyse og på taktikktavle.

Bruk av videoanalyse av kamp mot motstander (Odd og Sandefjord) fikk stor effekt. Mot Odd fikk vi visualisert gode opplevelser og prestasjoner på offensiv samhandling. Evalueringen etter Sandefjord ga oss bilder på hvordan optimalt forsvarsarbeid fungerer i praksis.

Utholdenhetsutvikling var lagt til onsdag og torsdag der intensitetsnivået var bygd opp til å være høyt. Småbanespill ble spilt 4:4 på L:40m x B:20m med vegger på alle sider i angrepsone. Keeper hadde 2 eller 1 touch. Forskjellen her er i min vurdering stor da utespillerne ikke får ”pauser” når keeper kan bruke to-touch. Veggene med tradisjonelt ett- touch og tillatt med vegg-vegg. En siste betingelse vi benyttet var at keeper ikke har lov å kaste ball ut til vegger. Dette fører til påvirkning av keepers pasningspill og forhindrer at spillet blir statisk der keeper kaster ballen ut på vegg, innlegg og samme situasjon oppstår motsatt. Dette tvinger frem bevegelse på utespillere og mer spill dem i mellom – særlig når de begynner å bli slitne.

- 37 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Spilløvelser

Fig.6 Spill Varighet Serier Pause Intensitet Totalt Totalt min. pr.spiller 3 min 6 3 min Småbanespill 4 min 2 4 min Høy 44 min 22 min 4:4 m/vegger 3 min 6 3 min

Spill Varighet Serier Pause Intensitet Totalt Totalt min. pr.spiller *Mellomstorbane 3 min 10 1 min (normalt) Høy 30 min 20 min 5:5 m/2 vegger 3 min (halvveis) *oftest med 14-16 spillere disponible. Det blir da slik at alle må stå 2 kamper på rad. Spill Varighet Serier Pause Intensitet Totalt Totalt min. pr.spiller Halvbanespill 5 min 4 2 min Moderat/ 20 min 20 min 8:8/9:9 lav

5.5.4. Spørreintervju av assistenttrenere i Moss FK høsten 2008 Tor Trondsen Rune Tangen 1. Hva mener du vi lyktes med etter trenerbyttet? Humør i gruppa og samhold Bytte av formasjon til 4-3-3. Ufarliggjorde ting – ikke noe press. 2. Hva mener du vi mislyktes med? Få frem det beste i oss trenere. Jeg fikk ikke ut Ikke noe spesielt mitt beste pga jeg ikke klarte å være meg selv under samarbeid med den andre ass.treneren. 3. Synes du jeg klarte å skille rollene fra spillerutvikler til hovedtrener? Ja, uten tvil – alle visste at du var sjefen. Ja.

4. Hva mener du er mine styrker som trener? ”All-round trener”. God kommunikasjon med spillerne. At du rett og slett ikke har svakheter. Flink til å gi tilbakemelding til spillerne. Klar på hva du vil. 5. Hva mener du er mine svakheter som trener? Kanskje at du ikke har spillererfaring fra Bli litt tøffere i enkelte situasjoner – vanskelig å toppnivå (?) bli likt av alle. 6. I hvor stor grad føler du jeg klarte å sette mitt preg på laget? Synes du satte et stort preg på laget (se spørsmål Ved å bytte til 4-3-3 – da ble det bedre. 1). Egenskapen av å se hva som passer best for laget 7. I hvor stor grad føler du jeg involverte deg som ass.trener? Veldig mye – fikk lov til det jeg ville. Like mye som tidligere trener – jeg følte det var bra. 8. I hvor stor grad føler du jeg involverte spillergruppa? Mye. Hadde samtaler med mange spillere. Jeg følte du involverte gruppa mye. Inkluderte lederne i gruppa. - 38 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

5.6. Kvantitativ og kvalitativ oppsummering fra ”trenerbytte i Moss FK”

5.6.1. Målanalyse Moss FK i min 9-kampsperiode

Fig.7 Målanalyse For Mot Gj.vinning Mot 1F motstanders Overgang 2F 3F etablert Dødball Avdribling Dødball halvdel Sikringspill Def.innløp /duelltap S I S I S I Alta – MFK 2 1 3-0 MFK – Sparta 1 1 1 2 1 2-4 Odd – MFK 1 1 2 1 3-2 MFK – LøvHam 1 1 1 1 3-1 SF – MFK 1 1 2 3-1 MFK – Start 1 2 1 4-0 NIL/T – MFK 2 1 1 1 0-5 MFK – Bryne 1 2 1-2 FKH – MFK 1 1 1 1 2-2 5 4 4 3 3 1 1 9 6 2 9 7 3 1 TOTALT Gj.brudd sentralt = 12 Gj.brudd kant = 7 S =sentralt gj.brudd

I = innlegg (gj.brudd på kant) Mot etablert = der motstander er i posisjonell og numerisk balanse og vi scorer i samme angrep. Gj.vinning motstanders halvdel = der vi gjenvinner ball i spill (uten dødball brudd) etter og mistet den i vårt angrep som resulterer at vi scorer i påfølgende angrep. Overgang = der vi erobrer ballen når motstander er i numerisk og/eller posisjonell ubalanse og utnytter situasjonen ved å score. Dødball = alle scoringer som kommer direkte etter dødball 1F = førsteforsvarsjobb som er blitt avdriblet/tapt duell med påfølgende scoring 2F = andreforsvarsjobb der sikringsforhold ikke er optimal og motstander scorer som en påfølgende konsekvens. 3F = tredjeforsvarers posisjonering og forståelse når vi går over fra sonespill til markering (innleggsfase på def.tredjedel).

- 39 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

5.6.2. Grep og endringer i min 9-kampsperiode

Mine vurderinger av effekten (prestasjon) og gjennomslagskraften (spillergruppa) gradert i: Ingen, Liten, Moderat, Stor, Meget Stor.

Fig.8 Grep og endringer Effekt Gjennomslagskraft

Ukesyklus Stor Svært Stor

Kapteinsteam Stor Moderat Formasjonsendring Ingen Moderat 4-4-1-1 Formasjonsendring Meget Stor Meget Stor 4-3-3 Breddeprinsippet Meget Stor Stor

Rolle- og spillestil beskrivelser Liten Liten

Økt treningsmengde Stor Moderat

Ferdighetstrening Stor Moderat Videoanalyse av Svært Stor Stor utvalgte motstandere Renhold og ryddig garderobe, Moderat Moderat klubbhus og på feltet Def.org. Ingen/Liten Moderat Utviklings- 1F Stor Liten områder Off.samhandling Stor Svært Stor

Periodemål Stor Stor Periodisering Intensitet Stor Stor

Nedtonet Liten Liten Målsetting Definert Stor Stor

- 40 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

6. RESULTATER

6.1. - intervju med Patrick Walker

Til nå i oppgaven er det blitt viet en stor og omfattende ”selvevaluering” fra min periode som ”midlertidig hovedtrener” i Moss FK. Nå går vi inn i den andre delen av oppgaven hvor jeg undersøker andre klubbers resultater ved ”trenerbytte i norsk fotball”.

Sandefjord fotball var den første klubben i 2008 som foretok ”trenerbytte i sesong”. Etter en svak høst 2007 endte sesongen med nedrykk fra Tippeligaen. Daværende trener hadde stått mot ”trykket” etter nedrykk og var klar for å føre laget videre inn i Adeccoligaen. Etter bare fire kamper med 1-1-2 fikk daværende trener sparken. Laget lå da på 15.plass, nest sist i Adeccoligaen. Riktignok hadde laget to hengekamper, men 0-5 borte for Notodden i siste kamp ble utslagsgivende for arbeidsforholdet til daværende trener.

Sandefjord brukte god tid på nyansettelsen, og lot assisterende trener lede laget som ”vikarierende hovedtrener” i 3 kamper.

Patrick Walker ble Sandefjords nye trener ved månedsskiftet i mai/juni 2008. Som en ”ekstern trener” kom han inn og førte laget tilbake til Tippeligaen 2009 med imponerende resultater og prestasjoner etter min mening. Da vi, Moss FK, møtte Sandefjord høsten 2008 var dette det klart beste laget vi spilte mot i 2008. Med Walkers suksess som bakgrunn har jeg fått et intervju med treneren for å reflektere hvilke grep og prioriteringer han gjorde.

Intervjuet ble gjort pr. telefon og på engelsk. Intervjuet er oversendt Patrick Walker som har godkjent betraktningene og oversettelsen.

1. Hva var den største utfordringen med å overta Sandefjord i sesong? Utgangspunktet var at selvtilliten og moralen i laget var lav etter nedrykk året før og en vanskelig start i Adeccoligaen. Først og fremst var det å få oversikt over spillergruppa og hvor laget sto fysisk, mentalt og rent ferdighetsmessig. Derfra var det å velge det mest sentrale som skulle prioriteres omgående for å få hurtig respons. Like viktig var det å være bevisst på hva som skulle prioriteres bort og hvorfor.

Defensivt var laget svakt, o samtidig ikke gode nok offensivt. Prioritering ble da å fokusere på defensiv trygghet foran offensivt spill. Enda mer konkret ble B4 fokusert sterkt på, og enkelt pasningspill som en start på offensivt spill. Et annet område var å

- 41 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

utvikle høyere intensitet på øktene. Walker jobbet mye på individnivå med spillerne for å få bygge relasjoner å få respons at alle var med på prioriteringene.

Walker hadde sterkt fokus på interne prosesser i klubb og lag og jobbet bevisst med interne mål uten å gi for mye utenfor laget. Dette var for å unngå ytre press i den situasjonen laget befant seg.

Timingen var meget god både for klubb og trener for at trenerbyttet ble en stor suksess for Sandefjord og Walker.

2. Dere slapp bare inn 12 mål (0,5 i snitt) etter trenerbyttet, og i kampen mot oss var dere definitivt det mest defensivt trygge laget vi møtte i 2008. Var det bevisst og gjennom stort fokus at dette ble prioritert? Det defensive arbeidet var området som ble prioritert som nevnt i spørsmålet over. Med god og tidlig oversikt over spillergruppa ble Walker klar på at laget var dårlige på omstilling fra offensiv til defensiv, og at laget generelt jobbet for dårlig hjemover. Fokusområdet ga ikke umiddelbar utslag. De brukte de første kampene på å sette den defensive tryggheten, og spilte uavgjort de to første kampene etter Walkers inntreden. De slapp inn 3 mål i disse to kampene. Deretter kom effekten av fokusområdet på defensiv trygghet til syne med 3 seirer på rad og bare et innsluppet mål.

Laget hadde fått inn 9 nye spillere til 2008 etter nedrykket, og det var relativt unge spillere uten mye erfaring i laget. Derfor var det viktig å bevisstgjøre tydelig for spillerne at en defensiv trygghet er den viktigste området for dette laget i den situasjonen det nå befant seg i. Uten noen typiske ”klassespillere” som kan vinne kamper alene var det viktig å gjøre spillerne klar på at de ikke er i posisjon til og ikke yte 100%.

Fra tidligere erfaring har Walker opplevd verdien i å bryte ned motstanderens offensive spill gjennom gode forberedelser og kartlegging. Etter hvert som laget ble meget trygge defensivt ba han en gang spillerne sine om å spille ballen til motstanderen i eget angrep bare for å poengtere at eget lag var blitt så gode til å vinne ballen tilbake og gjøre gode angrep derfra. Arbeidsmetoder ligger i mye ”1:1” og ”2:2”, og hele B4 i ”8:4”. Hard jobbing ligger til grunn uansett. Hvis man har vært gode i en kamp kan neste motstander være 2% bedre enn forrige motstander og da må eget lag være forberedt for å yte enda bedre.

Når det gjelder det offensive mener Walker at kreativitet ikke kan bli påtvunget, men at spillerne kan bli oppmuntret til å være kreativ og stole på egne ferdigheter.

3. Hva er de største utfordringene/forskjellene med å overta et lag i sesong kontra å overta et lag før sesong? Dette var første gang Walker overtok et lag under sesong. Han hadde andre tilbud på samme tid og brukte god tid til å kartlegge klubb og så kamper med laget før han overtok hovedansvaret (Sandefjord hadde tre kamper med vikarierende hovedtrener før Walker tok ansvaret). Når man overtar i sesong er det veldig viktig å være bevisst på tilnærmingen. Introdusere enkle ting og ta steg for steg. Noen ting må kanskje

- 42 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

vente helt til neste oppkjøring før det blir introdusert. Men samtidig gi spilleren små drypp på hvordan laget skal utvikles og se ut fremover.

Det var en spesiell erfaring og ikke kunne innføre alt man ønsker å sette sitt preg på umiddelbart nettopp pga at laget er i sesong. Og derav ikke kunne benytte seg av treningsmetoder og innhold man gjør under en hel oppkjøring. Får man en god start er det lettere å få gjennomslag for sine ideer og laget med på den retningen man ønsker å utvikle laget.

4. Hva mener du er den beste løsningen av et internt eller et ekstern trenerbytte når laget er i sesong? Hvis man ser til utlandet er det veldig sjelden at interne trenere overtar når en hovedtrener må gå. Ved slike tilfeller kan man spørre seg om den interne treneren har stått nærmere klubben enn sin egen hovedtrener i prosessen før trenerbyttet (?). Walker mener det er lite profesjonelt av klubb og intern trener å overta og viser på ny til profesjonelle klubber i utlandet der det er relativt sjelden. Selv har han vært i den situasjon og blitt spurt som klubbens førstevalg om å overta ved et ønsket trenerbytte i sesong. Da var Walker spillerutvikler og valgte å takke nei. Senere kom han tilbake til samme klubb som hovedtrener etter og vært i en annen klubb i mellomtiden.

Uansett når og hvem som overtar ved et trenerbytte poengterer Walker ”æreskoden” av og verdsette det som tidligere trener har gjort. Treneryrket er en utsatt jobb der trenere bør støtte hverandre og respektere hverandre.

Videre i resultatdelen er trenerbyttene i norsk toppfotball delt inn 4 kategorier: ”trenerbytter i sesong”, som er delt inn i ”eksterne trenerbytter” og ”interne trenerbytter”, og ”trenerbytter før sesong”. Disse 4 kategoriene presenteres i 4 tabeller som sammenfatter de 590 fotballresultatene jeg har gjennomgått i min kvantitative metode. De 4 tabellene har sine bakgrunner i en stor gjennomgang av kampresultater med påfølgende tabeller som er vedlagt oppgaven. Denne delen er meget omfattende og brukt mye tid på selv om presentasjonsdelen er kortere enn i den første delen.

Fra kampresultatene er jeg ute etter å finne tallene på: - ”poengsnitt før” (poengsnitt før trenerbytte). - ”poengsnitt etter” (poengsnitt etter trenerbytte). - ”poengsnittendring” (poengsnitt før mot poengsnitt etter). - ”plassering før” (tabellplassering før trenerbytte). - ”plassering etter” (tabellplassering etter trenerbytte). - ”plasseringsendring” (tabellplasseringsendring før mot plasseringsendring etter). - ”poeng etter 9 første kamper” (antall poeng på de 9 første kampene etter trenerbytte). - ”Gjennomsnitt” (sammenlagt gj.snitt for disse kolonnene).

- 43 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

6.2. ”Trenerbytter i sesong” tabell

Fig.9 Trenerbytter i sesong Tippeliga og Adeccoliga 2008-2009 Lag Poeng etter Poengsnitt Poengsnitt Poengsnitt Plassering Plassering Plasserings- 9 første Antall 19 før etter endring før etter endring kamper Sandefjord (1.) 0,25 2,26 2,01 15 2 13 20 KIL (2.) 0,57 2,00 1,43 15 13 2 18 Sarpsborg 08 (2.) 1,17 2,00 0,83 13 5 8 20 Bryne (2.) 0,78 1,57 0,79 15 8 7 16 VIF (2.) 1,14 1,88 0,74 11 7 4 * AaFK (1.) 0,79 1,43 0,64 13 13 0 12 LSK (2.) 0,96 1,50 0,54 12 12 0 6 FFK (2.) 1,00 1,50 0,50 14 14 0 * LSK (1.) 0,75 1,19 0,44 13 12 1 12 RBK (1.) 1,24 1,61 0,37 9 5 4 14 KIL (1.) 0,33 0,67 0,34 16 15 1 6 KIL (3.) 1,85 1,90 0,05 3 3 0 16 HamKam (1.) 1,30 1,20 -0,10 8 13 -5 14 Notodden (1.) 0,95 0,83 -0,12 14 14 0 7 FFK (1.) 1,08 0,89 -0,19 12 14 -2 8 Lyn (1.) 1,53 1,28 -0,25 6 7 -1 10 Moss (1.) 1,38 1,11 -0,27 8 9 -1 10 Lyn (2.) 0,63 0,36 -0,27 16 16 0 4 Hødd (1.) 0,53 0,15 -0,38 16 16 0 2 Gj.snitt. 0,96 1,33 0,37 12 10 2 11,47 * ikke med pga. under 9 kamper (1.) = klubbens nummer på trenerbytte i oppgaven Fig.9 er en kvantitativ gjennomgang av alle 19 trenerbyttene i sesong for Adeccoliga og Tippeliga 2008-2009. Fig.9 har sitt utgangspunkt fra fotballresultatene og tabell i vedlegg 1-8 til oppgaven. Tabellen er bygd opp med trenerbyttet som hadde høyest ”poengsnitt-endring” øverst og deretter videre nedover. De blå tallene har en positiv poengsnitt-endring, mens de røde har en negativ.

For KIL (2.) , LSK (2.) og FFK (2.) er her ”Poengsnitt før” beregnet i andre trenebytte til å være en totalsum fra de to første trenernes poengsnitt.

I denne tabellen er jeg ute etter gjennomsnittet av ”poengsnitt-endring”, ”plasseringsendring” og gjennomsnitt av ”poeng etter 9 første kamper”.

Differansen mellom høyeste (Sandefjord (1.) ) og laveste poengsnittendring (Hødd (1.) ) er 2,39.

- 44 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

6.3. ”Internt trenerbytte i sesong” tabell

Fig.10 Interne trenerbytter i sesong Tippeliga og Adeccoliga 2008-2009 Lag Poeng etter 9 Poengsnitt Poengsnitt Poengsnitt Plassering Plassering Plasserings- første Antall 11 før etter endring før etter endring kamper Sarpsborg 08 (2.) 1,17 2,00 0,83 13 5 8 20 VIF (2.) 1,14 1,88 0,74 11 7 4 * LSK (1.) 0,75 1,19 0,44 13 12 1 12 KIL (1.) 0,33 0,67 0,34 16 15 1 6 KIL (3.) 1,85 1,90 0,05 3 3 0 16 HamKam (1.) 1,30 1,20 -0,10 8 13 -5 14 FFK (1.) 1,08 0,89 -0,19 12 14 -2 8 Lyn (1.) 1,53 1,28 -0,25 6 7 -1 10 Moss (1.) 1,38 1,11 -0,27 8 9 -1 10 Lyn (2.) 0,63 0,36 -0,27 16 16 0 4 Hødd (1.) 0,53 0,15 -0,38 16 16 0 2 Gj.snitt. 1,06 1,15 0,09 11 11 0 10,20 * ikke med pga. under 9 kamper (1.) = klubbens nummer på trenerbytte i oppgaven Fig.10 er en kvantitativ gjennomgang av de 11 interne trenerbyttene av totalt 19 trenerbyttene i sesong for Adeccoliga og Tippeliga 2008-2009. Fig.10 har sitt utgangspunkt fra fotballresultatene og tabell i vedlegg 1-8 til oppgaven. Tabellen er bygd opp med trenerbyttet som hadde høyest ”poengsnitt-endring” øverst og deretter videre nedover. De blå tallene har en positiv poengsnitt-endring, mens de røde har en negativ.

I denne tabellen er jeg ute etter gjennomsnittet av ”poengsnitt-endring”, ”plasseringsendring” og gjennomsnitt av ”poeng etter 9 første”.

Differansen mellom høyeste (Sarpsborg 08 (2.) ) og laveste poengsnittendring (Hødd (1.) ) er 1,21.

- 45 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

6.4. ”Eksternt trenerbytte i sesong” tabell

Fig.11 Eksterne trenerbytter i sesong Tippeliga og Adeccoliga 2008-2009 Lag Poengsnitt Poengsnitt Poengsnitt Plassering Plassering Plasserings- Poeng etter 9 Antall 8 før etter endring før etter endring første kamper Sandefjord (1.) 0,25 2,26 2,01 15 2 13 20 Kongsvinger (2.) 0,57 2,00 1,43 15 13 2 18 Bryne (2.) 0,78 1,57 0,79 15 8 7 16 AaFK (1.) 0,79 1,43 0,64 13 13 0 12 LSK (2.) 0,96 1,50 0,54 12 12 0 6 FFK (2.) 1,00 1,50 0,50 14 14 0 * RBK (1.) 1,24 1,61 0,37 9 5 4 14 Notodden (1.) 0,95 0,83 -0,12 14 14 0 7 Gj.snitt. 0,82 1,59 0,77 13 10 3 13,29 * ikke med pga. under 9 kamper (1.) = klubbens nummer på trenerbytte i oppgaven Fig.11 er en kvantitativ gjennomgang av de 8 eksterne trenerbyttene av totalt 19 trenerbyttene i sesong for Adeccoliga og Tippeliga 2008-2009. Fig.11 har sitt utgangspunkt fra fotballresultatene og tabell i vedlegg 1-8 til oppgaven. Tabellen er bygd opp med trenerbyttet som hadde høyest ”poengsnitt-endring” øverst og deretter videre nedover. De blå tallene har en positiv poengsnitt-endring, mens de røde har en negativ.

I denne tabellen er jeg ute etter gjennomsnittet av ”poengsnitt-endring”, ”plasseringsendring” og gjennomsnitt av ”poeng etter 9 første”.

Differansen mellom høyeste (Sandefjord (1.) ) og laveste poengsnittendring (Notodden (1.) ) er 2,13.

- 46 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

6.5. ”Trenerbytter før sesong” tabell

Fig.12 Trenerbytter før sesong 2008-2009

Lag Intern/ Poengsnitt Poengsnitt Poengsnitt Plassering Plassering Plasserings- Poeng etter 9 Antall 10 (14) Ekstern før etter endring før etter endring første kamper Haugesund (1.) Intern 1,40 1,93 0,53 7 1 6 16 Hønefoss (1.) Intern 1,17 1,70 0,53 10 5 5 15 Alta (1.) Ekstern 0,87 1,40 0,53 14 6 8 10 Brann (1.) Ekstern 1,27 1,47 0,20 7 5 2 10 Sparta S. (1.) Ekstern 1,07 1,23 0,16 13 10 3 10 Moss (2.) Ekstern 1,30 1,37 0,07 9 7 2 11 SIF (1.) Intern 1,15 1,12 -0,03 10 11 -1 12 VIF (1.) Ekstern 1,39 1,15 -0,24 7 10 -3 11 Tromsø (1.) Ekstern 1,68 1,33 -0,35 3 6 -3 10 Bryne (1.) Ekstern 1,63 1,20 -0,43 6 11 -5 16 (1.) Odd 24 (1.) Start Disse klubbene byttet divisjon mellom trenerbyttene. Derfor er ikke deres poengsnitt tatt med 19 (2.) Start pga ulike konkurranseforhold i divisjonene. 16 (1.) Bodø/Glimt 17 Gj.snitt. 1,29 1,39 0,10 9 7 1* 14,07 (1.) = klubbens nummer på trenerbytte i oppgaven Fig.12 er en kvantitativ gjennomgang av de 10 (14) trenerbyttene før sesong for Adeccoliga og Tippeliga 2008- 2009. Fig.12 har sitt utgangspunkt fra fotballresultatene og tabell i vedlegg 1-8 til oppgaven. Tabellen er bygd opp med trenerbyttet som hadde høyest ”poengsnitt-endring” øverst og deretter videre nedover. De blå tallene har en positiv poengsnitt-endring, mens de røde har en negativ.

I denne tabellen er jeg ute etter gjennomsnittet av ”poengsnitt-endring”, ”plasseringsendring” og gjennomsnitt av ”poeng etter 9 første”.

”Internt/eksternt” er om trenerbyttet før sesong var internt eller eksternt.

*Avviket mellom ”gjennomsnittplassering før” på 9 (8,60) og ”gjennomsnittplassering etter” på 7 (7,20) er rundet av til nærmeste hele tall som er mest relevant i en fotballtabell. Derfor er gjennomsnitt-plasseringsendring avrundet ned til 1 (1,40) og ikke 2 som egentlig er forholdet mellom avrundet 9 (8,60) og 7 (7,20). En ”normal” regning ville tilsi 1,40 og derav kunne blitt rundt til 1,5. Til sammenligning er gjennomsnitt-plasseringsendring i de øvrige tabellene til fig.10-11 også avrundet nedover med 0,25 og 0,45.

Differansen mellom høyeste (Haugesund (1.) ) og laveste poengsnittendring (Bryne (1.) ) er 0,96.

- 47 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

7. DISKUSJON

7.1. ”Midlertidig hovedtrener”

Etter en systematisk gjennomgang av min periode som ”midlertidig hovedtrener” er det flere forhold jeg kan peke på som la grunnlag for resultatene og prestasjonene. Med bakgrunn i resultater fra andre trenere i samme situasjon (trenerbytte i sesong – internt og eksternt) er det også forhold som peker seg ut til å være gunstige for resultatoppnåelse og prestasjonsutvikling i en slik fase.

Det første jeg legger merke til er at min oppfatning av å være ”smal” i tilnærmingen til endringer ble i realiteten for bred. Både Petter Myhre, gjennom sin kommentar til aftenpostens ”Slik er dine odds, Henning”, og intervju med Patrick Walker poengterer begge viktigheten av å være konkret og ikke minst prioritere bort. Feilen min her er at jeg ikke prioriterte bort synlige forbedringsområder i min ”smale” tilnærming. Når jeg oppsummerer og kommer til 13 endrede forhold i fig.8 (i større og mindre grad) blir totalen av dette relativt stor på en begrenset tid. Samtidig ser jeg at disse endringene er mye av min stil og filosofi som leder og trener, og at alle disse endringene også inngikk da jeg tidligere overtok andre lag, men da før sesong. I disse tiltredelsene før sesong har jeg brukt en hel oppkjøring (ca. fire måneder) på samme endringer før første seriekamp er spilt. Altså ”trykket” jeg alt inn i en to måneders periode som i tillegg inneholdt 9 seriekamper (!).

Et område jeg mener jeg ”bommet” på var å unngå å uttale en målsetting . Dette ga en unødvendig ”første 3-kampsperiode” der det føltes som laget befant seg i et vakuum. Periodisering på ”3-kampsperioder” med spesifikke målsetting for periodene var desto mer vellykket der vi oppfylte målsetting de siste to periodene (fig.5-6). Dette burde vært meddelt spillergruppa fra første kamp mot Alta.

Utvikling av løpskapasitet gjennom økt intensitet og treningsmengde for å oppnå ”superkompensasjon” fungerte særdeles bra. Dette ga full effekt i en fire ukers periode midt i helperioden. Og opprettholde denne intensiteten og mengden hele sesongen ut med endret kampdag er noe jeg fortsatt ikke har klart å finne ut av. Riktignok tok vi bare 1 poeng på de to siste kampene noe som ble svært sårbart for klubbens økonomi samt min helhetsvurdering. Men om dette var pga for stor treningsbelastning er jeg heller tvilsom til. Men samtidig noe jeg vil endre på hvis jeg kommer i samme situasjon en gang til (!).

- 48 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Spesifikke endringer på formasjon , spillestil, og treningsinnhold var egentlig tenkt å være begrenset, men også her for lite konkret på enkelte områder. Det å prøve å få gruppa med på 4-4-1-1 for å bli mer defensiv trygg fungerte ikke i det hele. Her skulle jeg lagt bort mine egne erfaringer på 4-4-1-1 og innsett at jeg brukte en hel oppkjøring forrige gang jeg innførte den formasjonen i en ny spillergruppe. I ettertid er jeg meget fornøyd med erkjennelsen på dette området etter to kamper, og endret til gjenkjennelige og tradisjonelle 4-3-3.

Utviklingsområdet ”defensiv organisering” ble for lite konkret. Her burde jeg konkretisert sterkere til å omhandle sikringspill og sikringsavstand for B4 og midtbaneledd.

Vi traff riktignok bra på det andre utviklingsområdet ”1F” – som ble betraktelig forbedret (særlig etter ”første 3-kampsperiode”). 8 mål i mot på de siste 6 kamper ga et bra snitt (1,3 pr. kamp) mot 1,7 før trenerbyttet. Dette må anses som bra utviklet. De tre første kampene ødelegger riktignok totalen med sine 10 mål i mot på 3 kamper som gir et totalsnitt på 2,0.

I det tredje utviklingsområdet ”offensiv samhandling - bredde-prinsippet” var jeg derimot veldig konkret – noe som ga gode resultater. Konkretisering av arbeidsoppgavene og bevegelsesmønstret til vinger og indreløper ga 16 av totalt 20 mål fra enten vinger, indreløper eller spiss. Endringene med å sette i gang bakfra så ofte som mulig med bredde i vinger/backer ga ofte store mellomrom for spiss og motsatt indreløper i 4-3-3. Spillergruppa ble meget bevisst på forskjellen av bruk og utnyttelse av bredde, samt viktigheten av å gjenskape bredde.

Målanalyse (fig.7) viser at 12 av målene kom etter gjennombrudd sentralt ved å utnytte breddeforhold til å bryte gjennom sentralt – særlig av indreløper og spiss som gjorde 6 slike mål. Ofte med igangsetting bakfra som angrepstart gjennom ”ballbesittende med fremdrift”. 7 av målene kom etter innlegg. 7 mål kom etter gjenvinning på motstanders halvdel. Dette et resultat av forbedret 1F slik jeg vurderer det. Bruk av videoanalyse med fokus på motstanders prestasjon som et ”ideal-bilde” på defensiv trygghet fungerte meget bra som overføring til egen spillergruppe. Det å bruke tidligere gode prestasjoner i en vanskelig periode virket også meget motiverende og inspirerende. Begge tilfeller bidro umiddelbart til prestasjonsutvikling for egen spillergruppe.

- 49 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Fra spørreintervjuene av assistent trenere i Moss FK høsten 2008 svarer begge at jeg har en inkluderende stil som jeg overførte i gruppa – både for spillere og assistent trenere. Formasjonsendringen til 4-3-3 pekes på som det mest suksessfulle grepet. Begge assistent trenerne mener at jeg klarte overgangen fra spillerutvikler til hovedtrener.

7.1.1. ”Godkjent minus”

Sammenligner jeg mine resultater etter trenerbyttet er det opplagt at jeg ikke klarte å forbedre poengsnittet. Fra tidligere undersøkelser tilsier et poengsnitt økning på 0,45 poeng mer pr. kamp, mens jeg i min undersøkelse kommer frem til 0,37 i fig.9. Trenerbyttet i Moss ga ikke den effekten, men heller en negativ effekt på -0,27 i snitt pr. kamp. Uansett ville en poengforbedring på 0,45 eller 0,37 mer pr. kamp gitt en total på 45 poeng ved sesongslutt. Dette ville ikke gitt Moss FK kvalifiseringsplassen som var målsetting før trenerbyttet, men derimot en akseptabel 8.plass som hadde betydd 500.000,- i plasseringspremie. Med seier i de to siste kampene hadde dette blitt innfridd til tross for ”bare” en poengforbedring på 0,28 mer pr. kamp. For og oppnådd kvalikplass måtte vi ha tatt 25 poeng av 27 mulige for å passere Sogndal som endte på 54 poeng og tok 4.plassen i Adeccoligaen 2008. Da måtte vi med andre ord ha hatt et snitt på 2,77 – noe ingen av lagene i min undersøkelse har oppnådd etter 9 første kamper (Odd er nærmest med 2,67 med 8 seirer og 1 tap).

Videre finner jeg at ”interne trenerbytter” i 2008-2009 (fig.10) har gjennomsnittpoeng etter 9 kamper på 10,20. Mine poeng etter 9 kamper var 10 poeng. Trekker jeg ut mine poeng for å sammenligne med de andre kommer jeg frem til 10,22. I resultatgjennomgangen av ”poeng etter første 9 kamper” i fig.10 kommer jeg også frem til at 10 er typetallet (så lenge mine poeng regnes inn, uten mine er det ingen typetall) og at 9,5 er median i samme figur. Når jeg samler alle 31 trenerbytter i 2008-2009 i vedlegg 5 (”interne og eksterne i sesong”, og ”trenerbytter før sesong”) er gjennomsnittet 12,7 ”poeng etter første 9 kamper”, (12,8 når jeg trekker ut mine poeng) mens ”typetallet” er 10.

I tillegg vil jeg trekke frem mitt lags antall mål på 2,2 i snitt med 20 mål totalt på 9 kamper. Samt at laget gikk ut av hele 2008 med ”positiv balanse” på 9 seirer – 12 uavgjort – 9 tap. 63- 54 i forskjell. Dette var et delmål tross at min periode hadde negativ balanse på 3 seirer – 1 uavgjort – 5 tap. 20-18 i målforskjell.

Fra eget lag (Moss FK) finner jeg i vedlegg 7 at resultatene de siste 9 kamper før trenerbyttet er 2 seirer – 4 uavgjort – 3 tap. 24-22 i målforskjell. Altså er denne ”9-kampsperioden” så å si - 50 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe identisk med påfølgende etter trenerbyttet. I vedlegg 5 fremkommer det at Moss FKs nye hovedtrener fra 2009 oppnådde 11 poeng på sin første ”9-kampsperiode” med 3 seirer – 2 uavgjort – 4 tap. 14-19 i målforskjell. Denne er også veldig lik mine og tidligere hovedtrener.

7.2. ”Hovedtrenerbytter i norsk toppfotball”

Når jeg nå skal diskutere de tallene og resultatene jeg er kommet frem til må jeg korrigere meg selv fra innledningen. Da jeg startet å skrive ved slutten av sesongen 2009 var det foretatt 19 hovedtrenerbytter i sesong i Tippeliga og Adeccoliga. I tillegg var det 14 hovedtrenerbytter i forkant av 2008 og 2009. Basert på 34 lag som deltok i disse to divisjonene i 2008 og 2009 ville det si 33 hovedtrenerbytter i 34 klubber. Dette underbygger påstanden til Trond Møller Natland om at en hovedtrener sitter i knapt to år.

Nå i sluttfasen av oppgaven, januar 2010, er antall deltakende klubber i Adeccoliga og Tippeliga fra oppstart 2008 økt til 37 med Follo, Ranheim og Strømmen kvalifisert til Adeccoliga 2010 (Sandes Ulf var der i 2008). Men i større grad har hovedtrenerbyttet eskalert med utskiftninger i Viking, Løv-Ham, Kongsvinger, Sogndal, og Notodden (de to siste har rykket ned til 2.divisjon, men er med i totalen på grunn av sin deltakelse i Adeccoliga i henholdsvis 2009 og 2008/2009). Dette gir en total på 39 hovedtrenerbytter på 37 lag på litt i overkant av to år.

Videre i diskusjonsdelen er trenerbyttene delt inn i 4 kategorier: ”trenerbytter i sesong”, som er delt inn i ”eksterne trenerbytter” og ”interne trenerbytter”, og ”trenerbytter før sesong”. Hver kategori er fremstilt i linje-digram der avstanden mellom poengsnitt før trenerbytte og trenerbytte etter visualiseres med påfølgende kvalitativ vurdering og diskusjon.

- 51 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

7.2.1. Diagram 1 ”Trenerbytter i sesong” 2008-2009 Fig.13

Fig.13 er en fremstilling i et linje-diagram basert på ”Poengsnitt før” (blå) og ”Poengsnitt etter” (rødt) fra Fig.9. Avstanden mellom klubbens blå og røde punkt i diagrammet visualiserer ”Poengsnitt-endringen” fra Fig.9.

Vel og merke er det ingen sammenheng mellom punktene på de to linjene, men fremstilling er bedre slik enn ved stolpe-diagram.

Diagrammet er bygd opp med trenerbyttet som hadde størst ”poengsnitt-endring” først (til venstre) og deretter videre utover mot høyre. Dette fører til en krysning av blå linje og rød linje og illustrerer hvor mange som hadde positiv/negativ poengsnitt-endring (”positiv effekt6” eller ”negativ effekt 7”).

Fra fig.9 kommer jeg frem til at 12 av 19 ”trenerbytter i sesong” har en ”positiv effekt” slik vi ser i fig.13 over. Dette gir 63% og avviker noe fra VG’s artikkel ”Ny trener sanker 0,45 poeng mer pr. kamp” som kommer frem til 73% ”positiv effekt” ved ”trenerbytte i sesong”. I 8 av disse 19 er poengsnittet høyere en 0,45 poeng. I min undersøkelse kommer jeg frem til 0,37 poeng mer pr. kamp etter trenerbyttet. VGs undersøkelse går over 18 år (frem til 2008) der 1.096 fotballresultater og 43 trenerbytter fra Tippeligaen inngår. Mens min undersøkelse omfatter Adeccoliga og Tippeliga i 2008 og 2009, og slik sett kan anses som en forlengelse. Fra mine fotballresultater på 590 (”trenerbytter i sesong” og ”trenerbytter før sesong”) er 464 relevant (eksklusivt ”trenerbytte før sesong”) i sammenligningen med VGs undersøkelse. Mitt

6 Positiv effekt = høyere poeng-gjennomsnitt etter trenerbytte 7 Negativ effekt = lavere poeng-gjennomsnitt etter trenerbytte - 52 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe antall trenerbytter i sesong er 19 mot VGs 43. 0,45 poeng mer pr. kamp fra VG mot mine 0,37 må derfor anses som relativt likt.

Poengsnitt før trenerbytte på 0,96 pr. kamp i fig.9 er tilnærmet lik VGs undersøkelse på 0,99 pr. kamp.

Poengsnittendringsdifferansen 8 pr. kamp mellom høyeste og svakeste ”trenerbytte i sesong” er 2,39 pr. kamp.

Plasseringsendring, som jeg har tatt med i fig.9, er gjennomsnittlig på +2 plasser. Dette har ikke VG noen tall på.

Ved 2 av 19 trenerbytter endte trenerbyttet med opprykk (Sandefjord (1.) og Kongsvinger (3.) ) fra Adeccoliga til Tippeliga. Ingen trenerbytter ga seriegull eller medalje i Tippeliga samme sesong (Rosenborg tok gull året etter).

5 ”trenerbytter i sesong” (FFK (2.) , Lyn (2.) , Notodden (1.) , HamKam (1.) , Hødd (1.) ) endte i nedrykk (2 fra Tippeliga og 3 fra Adeccoliga) – riktignok lå 3 av tilfellene allerede på nedrykksposisjon før trenerbyttet.

3 (4) trenerbytter (Sandefjord (1.) , Bryne (2.) , Kongsvinger (2.) , Sarpsborg 08 (2.) ) endte med plasseringsendring som ga overlevelse i divisjonen. Riktignok var Sandefjord nedrykket fra Tippeligaen året før og hadde bare spilt 4 kamper av sesongen i Adeccoliga da trenerbyttet fant sted. I tillegg hadde laget to hengekamper som gjorde dem veldig sårbar i forhold til tabellposisjon som tilsa 15.plass. Med disse betraktninger anser jeg sannsynligheten for ytterligere nedrykk som svært liten med eller uten trenerbytte. Dette tør jeg påstå selv med HamKams nedrykk fra to divisjoner på rad friskt i minne. Derfor beregnes ikke Sandefjord med som fjerde lag som unngikk nedrykk på grunn av trenerbyttet.

8 Poengsnittendringsdifferansen = differansen mellom poengsnittendring før og poengsnittendring etter trenerbytte - 53 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

7.2.2. Diagram 2 ”Interne trenerbytter i sesong” 2008-2009 Fig.14

Fig.14 er en fremstilling i et linje-diagram basert på ”Poengsnitt før” (blå) og ”Poengsnitt etter” (rødt) fra Fig.10. Avstanden mellom klubbens blå og røde punkt i diagrammet visualiserer ”Poengsnitt-endringen” fra Fig.10.

Vel og merke er det ingen sammenheng mellom punktene på de to linjene, men fremstilling er bedre slik enn ved stolpe-diagram.

Diagrammet er bygd opp med trenerbyttet som hadde høyest ”poengsnitt-endring” først (til venstre) og deretter videre utover mot høyre. Dette fører til en krysning av blå linje og rød linje og illustrerer hvor mange som hadde positiv/negativ poengsnitt-endring (”positiv effekt” eller ”negativ effekt”).

Når vi nå går videre til å splitte ”trenerbytter i sesong” mellom ”interne trenerbytter” og ”eksterne trenerbytter” finner jeg store avvik.

Fra fig.10 kommer jeg frem til at 5 av 11 ”interne trenerbytter i sesong” har en ”positiv effekt” slik vi ser i fig.14 over. Dette gir 45% ”positiv effekt” med bare 0,09 poengsnitt mer pr. kamp og ingen gjennomsnittlig plasseringsendring. Poengsnittet på 1,15 pr. kamp er et relativt lavt tall som vil gi en sannsynlig sluttplassering på nedrykkskvalik eller direkte nedrykk i en 30 lagserie over en hel sesong.

I 1 av de 11 ”interne trenerbyttene” endte trenerbyttet med opprykk (Kongsvinger (3.) ) fra Adeccoliga til Tippeliga.

3 interne trenerbytter (Lyn (2.) , HamKam (1.) , Hødd (1.) ) endte i nedrykk. Her lå to av de tre tilfellene allerede på nedrykk før trenerbyttet. - 54 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

7.2.3. Diagram 3 ”Eksterne trenerbytter i sesong” 2008-2009

Fig.15

Fig.15 er en fremstilling i et linje-diagram basert på ”Poengsnitt før” (blå) og ”Poengsnitt etter” (rødt) fra Fig.11. Avstanden mellom klubbens blå og røde punkt i diagrammet visualiserer ”Poengsnitt-endringen” fra Fig.11.

Vel og merke er det ingen sammenheng mellom punktene på de to linjene, men fremstilling er bedre slik enn ved stolpe-diagram.

Diagrammet er bygd opp med trenerbyttet som hadde høyest ”poengsnitt-endring” først (til venstre) og deretter videre utover mot høyre. Dette fører til en krysning av blå linje og rød linje og illustrerer hvor mange som hadde positiv/negativ poengsnitt-endring (”positiv effekt” eller ”negativ effekt”).

Fra fig.11 kommer jeg frem til at 7 av 8 ”Eksterne trenerbytter i sesong” har en ”positiv effekt” slik vi ser i fig.15 over. Dette gir hele 88% ”positiv effekt” med hele 0,77 poengsnitt mer pr. kamp. Dette resulterte i en gjennomsnittlig plasseringsendring på +3. Poengsnittet på 1,59 pr. kamp er også et relativt høyt tall som vil gi en sannsynlig sluttplassering på topp 5 i en 30 lagserie over en hel sesong.

I 1 av de 9 eksterne trenerbyttene endte trenerbyttet med opprykk (Sandefjord (1.) ) fra Adeccoliga til Tippeliga.

- 55 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

3 eksterne trenerbytter (Kongsvinger (2.) , Bryne (2.) og Sarpsborg 08 (2.) ) endte i plasseringsendring som ga overlevelse i divisjonen. (Sandefjord (1.) er som nevnt ikke medregnet).

2 eksterne trenerbytte (FFK (2.) og Notodden (1.) ) endte i nedrykk. Her lå Notodden (1.) allerede på nedrykk før trenerbyttet, mens FFK (2.) lå på kvalik.

7.2.4. Diagram 4 ”Trenerbytter før sesong” 2008-2009 Fig.16

Fig.16 er en fremstilling i et linje-diagram basert på ”Poengsnitt før” (blå) og ”Poengsnitt etter” (rødt) fra Fig.12. Avstanden mellom klubbens blå og røde punkt i diagrammet visualiserer ”Poengsnitt-endringen” fra Fig.12.

Vel og merke er det ingen sammenheng mellom punktene på de to linjene, men fremstilling er bedre slik enn ved stolpe-diagram.

Diagrammet er bygd opp med trenerbyttet som hadde høyest ”poengsnitt-endring” først (til venstre) og deretter videre utover mot høyre. Dette fører til en kryssning av blå linje og rød linje og illustrerer hvor mange som hadde positiv/negativ poengsnitt-endring (”positiv effekt” eller ”negativ effekt”).

Fra fig.12 kommer jeg frem til at 6 av 10 ”trenerbytter før sesong” har en ”positiv effekt” slik vi ser i fig.16 over. Dette gir 60% ”positiv effekt” med bare 0,10 poengsnitt mer pr. kamp. Dette resulterte i en gjennomsnittlig plasseringsendring på +1. Til tross for det lave tallet på

- 56 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

0,10 poeng mer pr. kamp er 60% ”positiv effekt” relativt lik ”trenerbytter i sesong” på 63%. Dette skyldes jevnere poengsnittendringsdifferansen (0,96) mellom høyeste og svakeste poengsnittendring hos ”trenerbytter før sesong” i fig.12, mot (2,39) hos ”trenerbytter i sesong” i fig.9.

Ingen av tilfellene har endt med nedrykk påfølgende sesong.

Derimot har 3 (Odd (1.) , Start (1.) , Haugesund (1.) ) endt med opprykk fra Adeccoligaen. Riktignok var de to førstnevnte nedrykket året før. Utover disse opprykkene har ingen av disse trenerbyttene før sesong endt med seriegull eller medalje i Tippeligaen, mens ved 1 tilfelle ”mistet” laget medaljeplasseringen fra forrige sesong (før trenerbytte) som regnes som ”negativ effekt”.

4 (Sparta S. (1.) , Start (1.) , Bryne (1.) , VIF (1.) ) av disse 14 ”trenerbyttene før sesong” har allerede foretatt et nytt trenerbytte.

7.2.5. Trenerbytter Totalt 2008-2009

Fig.17 TOTALTABELL PÅ TRENERBYTTER ”Slutt- Poeng etter Effekt” Trener Poengsnitt Poengsnitt Poengsnitt Plassering Plassering Plasserings- første 9 bytter før etter endring før etter endring kamper Effekt + - I sesong 0,96 1,33 0,37 12 10 2 11,47 63% 5 5 Internt 1,06 1,15 0,09 11 11 0 10,20 45% 1 3 Eksternt 0,82 1,59 0,77 13 10 3 13,43 88% 4 2 Før sesong 1,29 1,39 0,10 9 7 1 14,07 60% 3 1

Når jeg nå sammenfatter disse observasjonene er det klare tendenser. Slik det fremkommer i fig.17 over er det minimalt å hente med et ”internt trenerbytte i sesong”. ”Interne trenerbytter i sesong” har bare 1 ”positiv slutteffekt 9” (opprykk eller ”overlevelse 10 ”) mot 3 ”negative slutteffekter 11 ” (nedrykk) i mine undersøkelser. Derimot har et ”eksternt trenerbytte” en meget høy poengsnittendring på 0,77 pr. kamp. Det er hele 0,68 høyere gjennomsnitt pr. kamp en ”Internt trenerbytte”. Plasseringsendringen er hele

9 Positiv slutteffekt = sluttplassering som tilsier enten medalje, opprykk, eller ”overlevelse”. 10 ”Overlevelser” = der laget lå på nedrykk før trenerbytte og berget plass etter. 11 Negativ slutteffekt = sluttplassering som tilsier enten nedrykk, tap av medaljeplassering som laget hadde ved trenerbytte, eller tap av opprykksplassering laget hadde ved trenerbytte. - 57 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

+3 i favør ”eksterne trenerbytter” samt at ”eksterne trenerbytter” har 4 positive slutteffekter (1 opprykk, 3 overlevelser) og 2 negative slutteffekter (2 nedrykk).

Ved ”trenerbytter i sesong” (som inkluderer både eksterne og interne) blir det derav totalt 10 slutteffekter: 5 positive slutteffekter (2 opprykk og 3 overlevelser), mens det er 5 negative slutteffekter (nedrykk).

Sammenlignet med ”trenerbytter før sesong” som har 3 positive slutteffekter (3 opprykk) og 1 negativ slutteffekt (medaljetap fra året før) til tross for at det er ganske likt mellom ”positiv effekt” (63% ”trenerbytte i sesong”, og 60% ”trenerbytte før sesong”). ”Trenerbytter før sesong” har et høyere gjennomsnitt med 14,07 på de ”9 første kampene” mot 11,47 for ”trenerbytter i sesong”. Omfanget på de ”9 første kampene” er brukt i oppgaven for å sammenligne mine egne poengresultater, men kan også brukes til å gi et bilde om effekten på trenerbyttene utjevnes etter bare 9 kamper. Dette funnet indikerer at myten om ”trenerbytter i sesong” gir kortvarig effekt, men ikke på lengre sammenlignet med ”trenerbytter før sesong”. Det er bare ved ”eksterne trenerbytter i sesong” at de ”9 første kampene” (13,29) er på nivå med ”trenerbytter før sesong”, men også her er den lavere.

Det vi kan tyde er at det er mye mindre ekstreme utfall med ”trenerbytte før sesong” enn ”trenerbytte i sesong”. Og ”trenerbytter før sesong” har større sannsynlighet for å lykkes enn mislykkes, mens ved ”trenerbytte i sesong” er det 50/50 (!).

Vi kan også tyde og underbygge tidligere undersøkelser og myter at ”trenerbytter i sesong” ofte har en kortvarig effekt, men at det ikke gir effekt på lengre sikt. Poengsnittendringsdifferansen på 0,96 mellom høyeste og svakeste poengsnittendring hos ”trenerbytte før sesong” mot 2,39 mellom høyeste og svakeste poengsnittendring hos ”trenerbytte i sesong” underbygger i stor grad tidligere myter. Med det mener jeg å påstå at 0,96 hos ”trenerbytter i sesong” viser til en jevnere, mer gjennomtenkt, og planmessig ansettelse av trener før sesong enn når det skjer i sesong. Da er det ofte forhastede beslutninger der tidsfaktoren med ny konkurranse rett rundt hjørnet påvirker dømmekraften som kan gi store utslag som vi ser med 2,39 avstand mellom høyeste og svakeste poengsnittendring hos ”trenerbytte i sesong”

Det som er vel viktig å merke seg er at ingen ”trenerbytter før eller i sesong” har gitt seriegull eller medaljer i Tippeligaen samme/påfølgende sesong. Og av de 28 lagene som deltok i

- 58 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Adeccoligaen og Tippeligaen både i 2008 og 2009 (Mjøndalen, Skeid, Stavanger, Sandnes Ulf, Tromsdalen, og Hødd som er opprykkede og nedrykkende lag i Adeccoligaen i perioden ikke medregnet) er det bare 6 lag (Stabæk, Molde, Viking fra Tippeligaen og Løv-Ham, Sogndal, Nybergsund/Trysil fra Adeccoligaen) som har hatt samme hovedtrener over begge sesonger. Med trenerbyttene etter 2009 i Viking, Løv-Ham og Sogndal er det bare 3 som nå har den samme treneren som ved sesongslutt 2007 (!). Da står vi igjen med Stabæk, Molde og Nybergsund/Trysil der de to førstnevnte er de som har hatt størst suksess av samtlige lag i 2008 og 2009 tør jeg påstå. Mens Nybergsund/Trysils solide etablering i Adeccoligaen i perioden også må regnes som suksessfull med sin relativt historiske ferske tiltredelse i norsk toppfotball. Hvis man kan kalle kontinuitet er å unngå trenerbytter over to sesonger er det kontinuiteten på hovedtrenersiden som kjennertegner disse tre klubbene i denne sammenhengen.

- 59 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

8. KONKLUSJON

8.1. Trener bytte i Moss FK høsten 2008 - ”Midlertidig hovedtrener”

Min egen periode som ”midlertidig hovedtrener” vil jeg oppjustere fra ”Godkjent minus” og konkludere til ”Godkjent”. Som en del av kategorien ”internt trenerbytte” ligger mine resultater ganske likt gjennomsnittet. Når samme tidsperiode på 9 kamper før trenerbyttet i Moss FK høsten 2008 tilsier nesten identiske tall som mine, ble min periode i realiteten bare en forlengelse i sesongen uten at jeg påvirket resultatene negativt eller positivt. Og når ny hovedtrener etter min periode sine 9 første kamper også er nesten helt lik er jeg tilbøyelig til å oppgradere min periode til ”Godkjent”. Av utviklingsområdene som jeg fokuserte på vil jeg tilnærme meg å konkludere at min sterkeste egenskap som er offensiv samhandling fikk satt sitt preg på laget. Men samtidig var det utviklingsområdet defensiv organisering – spesifikt sikringspill som laget hadde trolig tjent mest på og utviklet sammen med 1F som ble forbedret.

Konklusjonen blir derfor at jeg lyktes på mine sterke sider fra min fotballfilosofi som satte preg på laget der jeg var veldig tydelig og konkret på spesifikke områder. Men at fokuset på detaljer i defensiv organisering burde vært prioritert sterkere og mer ekstremt konkret.

8.2. ”Trenerbytter i norsk toppfotball”

Med 0,37 poeng mer pr. kamp etter ”trenerbytte i sesong” kan man være fristet til umiddelbart si at det ” lønner seg for norske toppklubber å bytte hovedtrener i sesong”. Men jeg vil fremheve poengsnittendringsdifferansen på 2,39 mellom høyeste og svakeste poengsnittendring ved ”trenerbytter i sesong” samt at det er 50/50 om et ”trenerbytte i sesong” gir en positiv eller negativ slutteffekt som en stor risiko.

I et forsøk på konklusjon vil jeg anse ”trenerbytte i sesong” som en mye større risiko enn hva man egentlig tror.

Hvis man allikevel må gjennomføre ”trenerbytte i sesong” er det helt tydelig at et ”eksternt trenerbytte” vil gi størst sannsynlighet for suksess enn ved et ”internt trenerbytte”.

Trenerbytter vil på et eller annet tidspunkt alltid være en del av fotballen – det ligger sakens natur med tidsbaserte arbeidsforhold. Selv om det er vesentlig forskjeller, i favør ”trenerbytte

- 60 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe i sesong”, mellom poengsnitt mer pr. kamp for ”trenerbytte i sesong” (0,37) og ”trenerbytter før sesong” (0,10) vil jeg trekke frem at den ”positive effekten” er ganske lik (60% og 63%) og derav konkludere med at det til tross for høyere poengsnitt mer pr. kamp ved ”trenerbytte i sesong” er å foretrekke et ”trenerbytte før sesong” der poengsnittendringsdifferansen 0,95 mellom høyeste og svakeste poengsnittendring gir en mer solid og tryggere forutsetning for å lykkes ved et trenerbytte. Tallene etter ”9 første kamper” viser også at allerede etter 9 kamper, som er ca. 1/3 av en 30 lagserie sesong, er ”trenerbytte før sesong” mer effektivt.

Jeg avslutter konklusjonen med at trenerbytter i norsk toppfotball bør i størst mulig grad foregå utenfor sesong. Da er det i tillegg ikke avgjørende om trenerbyttet er av intern eller ekstern karakter. Men må det gjøres et trenerbytte i sesong bør dette være eksternt.

- 61 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

9. LITTERATURLISTE

Artikler/tidsskrifter

- Ormseth, Geir: ”Trenerbytte gir vinnersjanser” 03.09.2008 (www.vg.no/dinepenger )

- Bache, Günther/Ormseth, Geir ”I dag kommer Nordlie-effekten” 12.09.2009 (www.vg.no/dinepenger )

- Mauren, Arnfinn: ”Liten effekt av trenerbyttene” 22.01.2008 (www.ba-avis.no/ )

- Nesje, Erlend/Nordli, Øyvind: ”Slik er dine odds, Henning!” 23.10.2008 (www.aftenposten.no/elieteserien )

- Bristøl, Mona/Indseth, Ingrid H.: ”Trenerskifte kan ha kortsiktig effekt” 27.10.2009 (www.e24.no/jobb )

- Bristøl, Mona/Indseth, Ingrid H.: ”I fotball vil de fleste mislykkes” 27.10.2009 (www.e24.no/jobb )

Oppgaver:

- Jacobsen, Anders, ”Treneren som leder” Trener-III oppgave 2007

Internettsider:

- Kunnskapssenteret.com - fotball.no - vg.no - klubbenes hjemmesider

Støttelitteratur:

- Ulseth, Otto, ”Drillo i ”Gjøvik, Tiden Norsk Forlag (2000)

- Hellevik, Ottar, Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap : Universitetsforlaget. (1999).

- Halvorsen, Knut, Å forske på samfunnet Oslo: Cappelen Damm (2008)

- 62 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

10. SAMMENDRAG

”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball 2008-2009”

Utgangspunktet for oppgaven er egenerfaring i min debut som hovedtrener i en norsk toppfotball klubb, Moss FK. Umiddelbart etter perioden satt jeg igjen med en følelse at debuten og trenerbyttet ikke hadde den effekten jeg og omgivelsene hadde forventet. Med kontinuerlig loggføring og evaluering har jeg hatt lyst til å gå skikkelig i dybden på perioden. På mange områder er dette en oppgave som går på ”selvevaluering”.

I en to-årsperiode fra 2008-2009 er det foretatt 33 trenerbytter i Adeccoliga og Tippeliga fordelt på 34 deltakende klubber i samme periode. Ytterligere trenerbytter etter avsluttet 2009 sesong gjør at vi nå er på 39 trenerbytter fordelt på 37 klubber.

Avgrensing i oppgaven gjelder alle trenerbytter som endrer hovedtrenerstatus i klubben unntatt vikariat der hovedtrener kommer tilbake. Som det fremkommer i tittel og problemstilling er tidsperioden begrenset til to år. Det er ikke tatt høyde for trenernes bakgrunn, erfaring eller alder ved trenerbyttene. Bakgrunn for trenerbytte er ikke tatt hensyn til i oppgaven. Ambisjoner, økonomi, tabellposisjon eller nivå, form og tabellposisjon på motstandere er heller ikke vektlagt. Antall hjemme-/bortekamper er ikke heller ikke av betydning i oppgaven. Kampresultater er utelukkende seriespill og gjelder ikke treningskamper, cupkamper eller kvalikkamper.

Problemstillingen for oppgaven ble:

”Lønner det seg for norske toppklubber å bytte hovedtrener i sesong? – en nærstudie av Moss FK høsten 2008 spesielt, og andre toppfotball klubber i Norge generelt?”.

Underproblemstillinger: • ”Hvilke av mine grep forbedret lagets prestasjoner med utgangspunkt i min fotballfilosofi”? • ”Stemmer min vurdering ”Godkjent minus”? • ”Er det betydelig forskjell mellom resultatoppnåelse i sesong for et eksternt trenerinnrykk og internt treneropprykk” • ”Er det forskjell på resultatoppnåelse ved trenerbytte før sesong kontra i sesong”?

- 63 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

I teoridelen har jeg brukt seks avisartikkler rundt temaområdet ”hovedtrenerbytter i norsk toppfotball 2008-2009”. Alle artiklene er utgitt i samme tidsperiode og omhandler i stor grad trenerbytter i sesong. De fleste viser til poengforbedring ved trenerbyttene, men er også klar på at det er kortvarig effekt.

Oppgaven er to-delt, men med en ”rød tråd” i temaområdet rundt ”trenerbytte i Moss FK og norsk toppfotball”. Først gikk jeg i dybden gjennom min deltakende observasjon på min periode som ”midlertidig hovedtrener” for å bevisstgjøre meg selv ulike virkemidler og treningsinnhold jeg formidlet til prestasjonsgruppen. Denne delen er ganske omfattende og detaljert på emosjonelle, pedagogiske grep, håndtering av omgivelsene, forventninger og fotballfaglige prosesser. Etter en kort gjennomgang av min bakgrunn som trener og min filosofi gikk jeg systematisk gjennom mine 9 kamper som deles inn i 3 perioder. Kapitlet avsluttes med en oppsummering av grepene som ble foretatt og en målanalyse for å få frem om mine grep forbedret lagets prestasjon med utgangspunkt i min fotballfilosofi. Spørreintervju av mine assistent trenere er også gjort for å se om mine subjektive inntrykk stemmer.

Det er gjort et trenerintervju av det trenerbyttet som hadde størst effekt; Sandefjord Fotball og Patrick Walker der han forteller om sine grep og tilnærminger til trenerbytte i sesong.

I resultatdelen har jeg delt trenerbyttene inn i 4 kategorier: ”trenerbytter i sesong”, som er delt inn i ”eksterne trenerbytter” og ”interne trenerbytter”, og ”trenerbytter før sesong”. Disse 4 kategoriene presenteres i 4 tabeller som sammenfatter de 590 fotballresultatene jeg har gjennomgått ved kvantitativ metodebruk. De 4 tabellene har sine bakgrunner i en stor gjennomgang av kampresultater med påfølgende tabeller som er vedlagt oppgaven. Denne delen er meget omfattende og brukt mye tid på selv om presentasjonsdelen er kortere enn den første delen.

I diskusjonsdelen sammenlignes gjennomsnittspoeng, plasseringsendringer, poengsnittsendringer, positive og negative effekter, og slutteffekter rundt 4 trenerbytte- kategoriene. Først diskuteres perioden min som midlertidig hovedtrener i Moss FK med bakgrunn i grep og endringer som påvirket prestasjonsgruppa. Deretter sammenlignes de kvantitative resultatene fra trenerbyttet i Moss FK mot de andre 32 trenerbyttene. Alle 4 trenerbytte-kategoriene presentres i diagram-form som visualiserer poengsnittendring pr.

- 64 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

kamp ved trenerbyttene. Her sammenlignes og diskuteres alle funnene med utgangspunkt i hovedproblemstilling og underproblemstillinger.

En slutt-tabell som tar for seg alle 4 trenerbytte-kategoriene med de viktigste funnene og tallene avslutter diskusjonsdelen.

Fig.17 TOTALTABELL PÅ TRENERBYTTER ”Slutt- Poeng etter Effekt” Trener Poengsnitt Poengsnitt Poengsnitt Plassering Plassering Plasserings- første 9 bytter før etter endring før etter endring kamper Effekt + - I sesong 0,96 1,33 0,37 12 10 2 11,47 63% 5 5 Internt 1,06 1,15 0,09 11 11 0 10,20 45% 1 3 Eksternt 0,82 1,59 0,77 13 10 3 13,43 88% 4 2 Før sesong 1,29 1,39 0,10 9 7 1 14,07 60% 3 1

Konklusjonen tar for seg de viktigste funnene i forhold til problemstilling og underproblemstillinger. Konklusjonen på den relativt korte tidsperioden på to år viser at trenerbytter i sesong gir et høyere poengsnitt etter trenerbyttet på 0,37 poeng mer pr. kamp, men at slutteffektene er lik i forhold til positive og negative. En poengsnittendringsdifferanse på 2,39 mellom høyeste og svakeste poengsnittendring pr. kamp etter ”trenerbytter i sesong” gjør at risikoen ved et ”trenerbytte i sesong” påvirker konklusjonen til å ikke være så bastant som 0,37 poeng mer pr. kamp tilsier. Forskjellen mellom ”eksterne og interne trenerbytter i sesong” er svært stor og her kan jeg veldig tydelig konkludere at ”eksterne trenerbytter” har desidert størst effekt. ”Trenerbytter før sesong” sammenlignet med ”trenerbytter i sesong” er lik på mange områder. Den positive effekten er veldig lik, mens slutteffekten til ”trenerbytter før sesong” er mye bedre. Poengsnittendringsdifferanse for ”trenerbytter før sesong” på 0,95 mellom høyeste og svakeste poengsnitt pr. kamp gjør at jeg konkluderer med at ”trenerbytter før sesong” har en mer solid og tryggere forutsetning for å lykkes enn ved ”trenerbytter i sesong”. Men skal det foretas et trenerbytte i sesong bør det være et ”eksternt trenerbytte”.

Min periode som ”midlertidg hovedtrener” konkluderes med at jeg oppnådde perioderesultat på lik linje med hovedtrener før og etter meg som gir en subjektiv oppgradering til ”Godkjent”. Jeg klarte å sette preg på laget med utgangspunkt i min fotballfilosofi, men at jeg ikke klarte å være konkret nok på enkelte områder som burde vært prioritert bort/forsterket.

- 65 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Sammenlignet med andre ”interne trenerbytter i sesong” er mine resultater på det jevne. De ”9 første kamper” ved alle de andre 32 trenerbyttene kommer jeg ut litt under ”middels” på poengsnitt og poeng totalt, men med samme typetall..

- 66 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Vedlegg Vedlegg 1: Kampresultater Tippeliga 2009 Vedlegg 1 Tippeliga 2009 Trenerbytte i sesong Trenerbytte før sesong FFK (1. og 2.) Lyn (2.) VIF (2.) Brann (1.) Tromsø (1.) Start (2.) S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. 1 1-1 0 0-1 0 0-3 0 1-3 1 1-1 1 3-3 3 2-0 1 1-1 1 1-1 1 1-1 0 2-4 1 1-1 1 1-1 3 2-0 0 2-4 1 1-1 3 0 4-2 3 1-0 0 0-1 1 0-0 3 2-1 0 2-4 3 0 4-2 0 1-2 3 2-1 1 1-1 1 1-1 1 1-1 1 1-1 1 1-1 0 0-1 0 1-2 1 2-2 3 2-0 0 1-3 3 3-1 0 0-1 1 0-0 0 2-3 3 3-1 1 1-1 3 3-2 3 3-0 1 1-1 3 3-0 0 1-3 0 0-3 3 3-0 0 1-2 0 0-2 3 2-1 1 1-1 1 0-0 1 1-1 0 2-4 1 4-4 1 4-4 2 4 3 13-15 2 4 3 14-17 4 4 1 17-11 0 0-2 0 0-1 3 1-0 1,11 1,4-1,7 1,11 1,6-1,9 1,78 1,9-1,2 3 1-0 1 1-1 3 3-0 0 2-4 0 1-2 0 0-1 4 2 7 15-18 1 1-1 3 2-0 1,08 1,2-1,4 0 1-2 3 2-1 0 0-2 0 0-4 0 1-2 3 2-1 1 2-2 0 2-3 1 2-2 0 0-1 0 0-2 0 1-2 0 2-5 0 0-3 0 1-2 1 9 9 18-31 0 0-3 1 1-1 0,63 1,0-1,6 0 0-1 3 1-0 1 2-2 0 2-3 0 0-1 0 1-2 7 4 11 32-39 0 1-4 3 4-1 1,14 1,5-1,8 2 2 5 9-15 0 1-4 3 2-1 0,89 1,0-1,7 0 0-2 0 1-3 0 0-2 0 1-4 3 4-1 3 3-1 0 0-1 3 2-0 0 1-4 0 1-2 3 3-1 3 1-0 0 0-1 3 2-1 0 1-2 0 1-4 0 1-2 3 3-0 0 0-5 0 0-2 0 1-2 1 1 9 11-28 5 0 3 15-11 3 5-0 0,36 1,0-2,6 1,88 1,9-1,4 4 0 4 15-11 1,50 1,9-1,4 = etter første 9 kamper

(Eks. Fredrikstad) Blått = totalt før trenerbytte (Eks. Fredrikstad) Rødt = totalt etter trenerbytte Total seirer Total uavgjort Total tap Målforskjell Total seirer Total uavgjort Total tap Målforskjell 4 2 7 15-18 4 0 4 15-11 Poengsnitt 14/13= Målforskjell snitt Poengsnitt 12/8= Målforskjell snitt 1,08 1,2-1,4 1,5 1,9-1,4

- 67 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Vedlegg 2: Tabell 1 Tippeliga 2009 Vedlegg 2 Tippeliga 2009 Plassering Plassering Før Etter 3 9 Klubb Tidspkt. før etter første første S U T p.snitt S U T p.snitt trenerbytte trenerbytte RBK Molde Stabæk Odd Grenland Brann (1.) Ny 8 9 9 1,27 12 8 10 1,47 T-U-U 10 p. 7.plass TL i 08 5.plass Tromsø (1.) Ny 12 8 6 1,68 10 10 10 1,33 U-T-S 10 p. 3.plass TL i 08 6.plass VIF (2.) I 26.aug 7 4 11 1,14 5 0 3 1,88 S-T-S 15 p.* 11.plass 7.plass Sandefjord Start (2.) Ny 17 8 5 1,97** 10 10 10 1,33 U-U-S 16 p. 3.plass AL i 08 9.plass Viking LSK SIF AaFK FFK (1.) I 17.jun 4 2 7 1,08 2 2 5 0,89 T-S-U 8 p. 12.plass 14.plass FFK (2.) E 25.aug 6 4 12 1,00 4 0 4 1,50 T-S-T 12 p.* 14.plass 14.plass Bodø/Glimt Lyn (2.) I 29.jul 1 9 9 0,63 1 1 9 0,36 U-T-S 4 p. 16.plass 16.plass Fetskrift = klubb med trenerbytte i sesong TL = Tippeliga Kursiv skrift = nyopprykket klubb Ny = Nyansatt trener før sesong AL = Adeccoliga *= poeng beregnet under 9 kamper E = Eksternt trenerbytte i sesong ** = p.snitt i AL 08 I = Internt trenerbytte i sesong (1.) = klubbens nummer på trenerbytte i oppgaven

Vedlegg 1 er en kvantitativ gjennomgang av 6 klubber med trenerbytte i Tippeligaen 2009. De 3 første (FFK, VIF, Lyn) hadde trenerbytter i sesong. FFK byttet hovedtrener to ganger. De tre til høyre hadde trenerbytte før sesong, og derfor bare beregnet sine 9 første kamper (dette er del-resultat som jeg benytter i første del av oppgaven som sammenligner poeng og poengsnitt på første 9 seriekamper etter trenerbytte før sesongen). De blå tallene presenterer sluttresultater ved (første) trenerbyttet. De røde tallene presenterer sluttresultater ved sesongslutt (evt. et andre trenerbytte) Alle klubbers kampresultater har sin start fra 1.serierunde (fra øverst og nedover) i sesongen.

Vedlegg 2 er en tabellpresentasjon med rangering etter slutt-tabell for respektive sesong. Tabellen har sine forklaringer beskrevet i forlengelse av tabellen. I tabellen er jeg ute etter å finne tallene på ” p.snitt før” (poengsnitt før trenerbytte), ” p.snitt etter” (poengsnitt etter trenerbytte), ”9 første” (antall poeng oppnådd på de 9 første seriekampene etter trenerbytte), og ”plassering før/etter trenerbytte” (tabellplassering før trenerbytte og ved sesongslutt/evt. enda et nytt trenerbytte). FFK har to trenerbytter i sesongen og derfor er nevnt to ganger. ”P.snitt før” er da beregnet i andre trenebytte til å være en totalsum fra de to første trenernes p.snitt (1,00). Derfor er ikke andre trenerbyttet beskrevet med 0,89 i ”p.snitt før” selv om første trenerbytte har 0,89 i ”p.snitt etter”.

- 68 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Vedlegg 3: Kampresultater Tippeliga 2008 Vedlegg 3 Tippeliga 2008 Trenerbytte i sesong Trenerbytte før sesong RBK (1.) LSK (1. og 2.) Lyn (1.) AaFK (1.) Bodø/Glimt (1.) VIF (1.) SIF (1.) S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. 3 2-1 1 1-1 0 1-2 0 0-1 3 2-0 3 1-0 0 0-1 0 2-3 0 2-4 3 3-1 3 4-2 0 1-3 0 0-2 3 3-2 0 1-2 0 0-3 3 2-1 0 1-2 1 1-1 3 3-0 1 1-1 1 1-1 1 1-1 0 1-2 3 5-0 0 0-2 1 1-1 3 2-1 0 0-1 0 1-2 1 0-0 0 1-2 3 2-1 3 3-2 1 0-0 0 0-1 3 2-0 3 4-0 0 0-4 3 2-1 0 1-2 0 1-2 3 4-0 0 0-4 0 0-2 0 0-5 3 2-0 0 0-1 1 1-1 3 2-1 1 0-0 0 0-2 0 1-2 1 0-0 1 0-0 3 1-0 3 1 4 12-8 1 3 4 7-15 3 2-0 3 3-1 3 1-0 0 0-2 0 1-3 1,25 1,5-1,0 0,75 0,9-1,9 3 1-0 0 0-3 5 2 2 11-8 3 2 4 9-10 3 3 3 10-11 3 2-0 0 0-1 1 1-1 1 1-1 1,89 1,2-0,9 1,22 1,0-1,1 1,33 1,1-1,2 1 1-1 3 3-0 3 2-1 0 1-3 1 1-1 0 1-2 1 1-1 0 1-3 3 3-1 0 1-2 3 3-2 3 2-1 0 1-2 0 0-4 0 1-2 0 1-2 3 1-0 3 3-0 0 0-2 1 0-0 0 0-4 3 2-1 3 1-0 0 1-2 0 1-2 3 3-1 1 1-1 0 0-1 3 3-1 0 0-1 1 3-3 1 0-0 1 0-0 1 0-0 8 5 6 27-23 4 3 12 22-35 3 2-1 1 1-1 1,53 1,4-1,2 0,79 1,2-1,8 1 1-1 1 1-1 3 2-1 0 1-2 3 4-0 1 1-1 0 1-3 1 0-0 3 2-1 3 1-0 0 0-2 0 1-2 3 2-1 0 1-2 0 1-2 3 1-0 1 1-1 0 1-3 0 2-3 3 1-0 0 2-4 5 4 7 19-20 3 3-0 0 0-3 0 1-3 1,19 1,2-1,3 3 2-0 3 3-0 8 5 5 28-24 3 4-2 3 0 4 11-11 3 1 3 7-7 1,61 1,6-1,3 0 0-3 1,29 1,6-1,6 1,43 1,0-1,0 1 0 1 2,0-2,5 1,50

(Eks. Rosenborg) Blått = totalt før trenerbytte (Eks. Rosenborg) Rødt = totalt etter trenerbytte Total seirer Total uavgjort Total tap Målforskjell Total seirer Total uavgjort Total tap Målforskjell 3 1 4 12-8 8 5 5 28-24 Poengsnitt 10/8= Målforskjell snitt Poengsnitt 29/18= Målforskjell snitt 1,25 1,5-1,0 1,61 1,6-1,3 = etter første 9 kamper

- 69 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Vedlegg 4: Tabell 2 Tippeliga 2008 Vedlegg 4 Tippeliga 2008 Plassering Plassering Før Etter 3 9 Klubb Tidspkt. før etter første første S U T p.snitt S U T p.snitt trenerbytte trenerbytte Stabæk FFK Tromsø Bodø/Glimt (1.) Ny 17 4 9 1,83** 12 6 8 1,62 S-T-U 17 p. 3.plass AL i 07 4.plass RBK (1.) E 1.jun 3 1 4 1,24 8 5 5 1,61 S-U-U 14 p. 9.plass 5.plass Viking Lyn (1.) I 9.sep 8 5 6 1,53 3 0 4 1,28 S-T-T 10 p.* 6.plass 7.plass Brann Molde VIF (1.) Ny 10 6 10 1,39 8 6 12 1,15 S-T-S 11 p. 7.plass TL i 07 10.plass SIF (1.) Ny 8 6 12 1,15 8 5 13 1,12 T-S-U 12 p. 10.plass TL i 07 11.plass LSK (1.) I 29.mai 1 3 4 0,75 5 4 7 1,19 T-S-T 12 p. 13.plass 12.plass LSK (2.) E 21.okt 6 7 11 0,96 1 0 1 1,50 S-T-U* 6 p.* 12.plass 12.plass AaFK (1.) E 31.aug 4 3 12 0,79 3 1 3 1,43 T-U-T 12 p.* 13.plass 13.plass HamKam Fetskrift = klubb med trenerbytte i sesong TL = Tippeliga Kursiv skrift = nyopprykket klubb Ny = Nyansatt trener før sesong AL = Adeccoliga * = poeng første 9 kamper over to sesonger E = Eksternt trenerbytte i sesong ** = p.snitt i AL 07 I = Internt trenerbytte i sesong (1.) = klubbens nummer på trenerbytte i oppgaven

Vedlegg 3 er en kvantitativ gjennomgang av 7 klubber med trenerbytte i Tippeligaen 2008. De 4 første (RBK, LSK, Lyn og AaFK) hadde trenerbytter i sesong. LSK byttet hovedtrener to ganger. De tre til høyre hadde trenerbytte før sesong, og derfor bare beregnet sine 9 første kamper (dette er del- resultat som jeg benytter i første del av oppgaven som sammenligner poeng og poengsnitt på første 9 seriekamper etter trenerbytte før sesongen). De blå tallene presenterer sluttresultater ved (første) trenerbyttet. De røde tallene presenterer sluttresultater ved sesongslutt (evt. et andre trenerbytte).

Alle klubbers kampresultater har sin start fra 1.serierunde (fra øverst og nedover) i sesongen.

Vedlegg 4 er en tabellpresentasjon med rangering etter slutt-tabell for respektive sesong. Tabellen har sine forklaringer beskrevet i forlengelse av tabellen. I tabellen er jeg ute etter å finne tallene på: ” p.snitt før” (poengsnitt før trenerbytte), ” p.snitt etter” (poengsnitt etter trenerbytte), ”9 første” (antall poeng oppnådd på de 9 første seriekampene etter trenerbytte), og ”plassering før/etter trenerbytte” (tabellplassering før trenerbytte og ved sesongslutt/evt. enda et nytt trenerbytte). LSK har to trenerbytter i sesongen og derfor er nevnt to ganger. ”P.snitt før” er da beregnet i andre trenebytte til å være en totalsum fra de to første trenernes p.snitt (0,96). Derfor er ikke andre trenerbyttet beskrevet med 1,19 i ”p.snitt før” selv om første trenerbytte har 1,19 i ”p.snitt etter”.

- 70 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Vedlegg 5: Kampresultater Adeccoliga 2009 Vedlegg 5 Adeccoliga 2009 Trenerbytte i sesong Trenerbytte før sesong KIL (3.) Sarpsborg 08 (2.) Bryne (2.) HamKam (1.) Notodden (1.) Haugesund (1.) Alta (1.) S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. 3 3-2 1 0-0 1 0-0 0 2-3 0 0-3 1 2-2 0 1-3 0 1-4 0 1-2 0 0-1 3 7-0 3 2-1 3 4-1 0 0-7 3 3-1 1 0-0 1 1-1 0 0-1 1 1-1 0 0-1 3 5-0 3 3-2 0 1-3 0 1-2 3 3-0 0 0-1 3 1-0 0 2-3 3 1-0 3 3-1 1 0-0 1 0-0 3 4-1 0 1-4 0 1-3 3 3-2 0 1-4 0 0-2 0 1-3 0 1-3 3 2-0 1 0-0 3 2-0 3 1-0 3 3-1 3 2-0 3 2-1 0 0-1 3 2-1 0 0-2 0 1-2 0 1-4 3 2-1 0 0-1 3 3-1 3 4-1 3 3-0 3 4-0 1 3-3 0 2-3 3 2-1 3 2-1 0 1-2 0 0-3 0 0-3 1 4 4 9-14 0 1-2 0 0-3 5 1 3 15-11 3 1 5 16-20 0 0-1 3 2-0 0,78 1,0-1,6 4 1 5 20-11 0 0-2 1,78 1,7-1,2 1,11 1,8-2,2 3 4-0 0 0-1 3 2-0 1,30 2,0-1,1 0 2-3 (2.) 0 0-1 4 2 6 14-16 3 1-0 1 1-1 0 1-2 Moss 0 0-1 1,17 1,2-1,3 1 1-1 3 5-0 3 3-2 S U T Res. 0 1-2 3 1-0 1 2-2 3 1-0 0 0-3 3 2-1 3 2-1 3 3-2 0 2-3 0 1-2 3 2-0 1 2-2 3 2-0 1 2-2 3 4-1 3 3-0 0 1-2 0 0-5 1 1-1 0 2-3 3 3-2 0 0-1 0 0-1 3 1-0 3 1-0 3 2-1 3 2-0 3 3-1 6 1 11 21-31 0 1-2 3 5-3 3 2-0 0 2-3 1 2-2 0,95 1,2-1,7 0 2-3 12 1 7 35-26 3 4-0 3 1-0 0 1-2 0 2-3 0 1-2 1,85 1,8-1,3 1 0-0 0 0-2 0 3-5 0 1-2 3 2-1 3 4-2 3 4-1 1 1-1 3 3-1 3 2-0 1 3-3 0 1-3 3 1-0 0 0-2 0 0-2 1 1-1 3 2 4 14-19 3 1-0 1 1-1 1 1-1 0 1-2 0 0-1 1,22 1,6-2,1 3 4-1 3 2-0 1 1-1 1 2-2 0 2-4 0 0-1 3 4-1 3 3-1 3 1-0 0 2-3 3 1-0 0 2-4 0 0-1 0 2-4 0 0-1 1 1-1 3 2-1 0 0-1 0 2-3 3 3-2 3 3-0 0 0-3 3 4-2 0 2-4 0 0-6 0 0-3 3 1-0 3 1-0 0 0-1 0 0-1 3 2-0 0 0-3 1 1-1 3 3-2 3 4-0 6 1 3 17-11 11 3 4 33-22 9 6 6 32-25 7 3 10 36-35 3 1 7 15-21 1,90 1,7-1,1 2,00 1,8-1,2 1,57 1,5-1,2 1,20 1,8-1,8 0,83 1,3-1,8

(Eks. Kongsvinger) Blått = totalt før trenerbytte (Eks. Kongsvinger) Rødt = totalt etter trenerbytte Total seirer Total uavgjort Total tap Målforskjell Total seirer Total uavgjort Total tap Målforskjell 12 1 7 35-26 6 1 3 17-11 Poengsnitt 37/20= Målforskjell snitt Poengsnitt 19/10= Målforskjell snitt 1,85 1,8-1,3 1,90 1,7-1,1 = etter første 9 kamp

- 71 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Vedlegg 6: Tabell 3 Adeccoliga 2009 Vedlegg 6 Adeccoliga 2009 Plassering Plassering Før Etter 3 9 Klubb Tidspkt. før etter første første S U T p.snitt S U T p.snitt trenerbytte trenerbytte Haugesund (1.) Ny 11 9 10 1,40 18 4 8 1,93 U-S-T 16 p. 7. plass AL i 08 1.plass Hønefoss KIL (3.) I 25.aug 12 1 7 1,85 6 1 3 1,90 S-T-S 16 p. 3.plass 3.plass Sogndal Sarpsborg 08 (2.) I 28.jun 4 2 6 1,17 11 3 4 2,00 S-S-U 20 p. 13.plass 5.plass Alta (1.) Ny 8 2 20 0,87 12 6 12 1,40 T-T-S 10 p. 14.plass i 08 6.plass Moss (2.) Ny 9 12 9 1,30 12 5 13 1,37 S-U-T 11 p. 9.plass i 08 7.plass Bryne (2.) E 02.jun 1 4 4 0,78 9 6 6 1,57 S-S-U 17 p. 15.plass 8.plass Nybergsund Løv-Ham Mjøndalen Tromsdalen HamKam (1.) I 11.jun 4 1 5 1,30 7 3 10 1,20 U-S-S 14 p. 8.plass 13.plass Notodden (1.) E 19.aug 6 1 11 0,95 3 1 7 0,83 T-S-U 7 p. 14.plass 14.plass Stavanger Skeid Fetskrift = klubb med trenerbytte i sesongen TL = Tippeliga Kursiv skrift = nyopprykket klubb Ny = Nyansatt trener før sesong AL = Adeccoliga Rød skrift = nedrykket klubb E = Eksternt trenerbytte i sesong I = Internt trenerbytte i sesong (1.) = klubbens nummer på trenerbytte i oppgaven

Vedlegg 5 er en kvantitativ gjennomgang av 8 klubber med trenerbytte i Adeccoligaen 2009. De 5 første (KIL, Sarpsborg 08, Bryne, HamKam, Notodden) hadde trenerbytter i sesong. De tre til høyre hadde trenerbytte før sesong, og derfor bare beregnet sine 9 første kamper (dette er del-resultat som jeg benytter i første del av oppgaven som sammenligner poeng og poengsnitt på første 9 seriekamper etter trenerbytte før sesongen). De blå tallene presenterer sluttresultater ved (første) trenerbyttet. De røde tallene presenterer sluttresultater ved sesongslutt (evt. et andre trenerbytte).

Alle klubbers kampresultater har sin start fra 1.serierunde (fra øverst og nedover) i sesongen.

Vedlegg 6 er en tabellpresentasjon med rangering etter slutt-tabell for respektive sesong. Tabellen har sine forklaringer beskrevet i forlengelse av tabellen. I tabellen er jeg ute etter å finne tallene på: ” p.snitt før” (poengsnitt før trenerbytte), ” p.snitt etter” (poengsnitt etter trenerbytte), ”9 første” (antall poeng oppnådd på de 9 første seriekampene etter trenerbytte), og ”plassering før/etter trenerbytte” (tabellplassering før trenerbytte og ved sesongslutt/evt. enda et nytt trenerbytte).

- 72 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Vedlegg 7: Kampresultat Adeccoliga 2008 Vedlegg 7 Adeccoliga 2008 Trenerbytte i sesong Trenerbytte før sesong (etter 9 kamper) Moss (1.) KIL (1. og 2.) Sandefjord (1.) Hødd (1.) Odd (1.) Start (1.) Sparta S. (1.) S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. S U T Res. 1 1-1 0 1-3 0 1-2 3 2-0 3 2-1 3 5-2 0 0-2 1 2-2 1 1-1 3 2-1 1 2-2 3 7-3 1 3-3 1 1-1 3 3-1 1 1-1 0 1-3 1 1-1 3 2-0 3 2-0 3 2-1 1 2-2 0 1-3 0 0-5 1 1-1 3 3-1 3 2-0 0 0-2 1 1-1 0 1-3 1 0 0 4-11 1 1-1 3 3-2 1 1-1 0 2-3 0 0-1 0 0-1 0,25 1,0-2,8 0 1-2 3 2-1 1 0-0 3 2-1 3 2-1 0 2 4 5-12 3 2-1 0 3-1 3 3-1 3 2-0 0 0-1 3 2-1 0,3 0,8-2,0 3 2-0 0 0-1 0 0-1 3 1-0 0 1-2 1 1-1 0 0-2 1 0-0 1 2-2 3 4-1 1 2-2 3 1-0 1 1-1 1 2-2 1 2-2 1 1-1 8 0 1 26-11 5 4 0 18-8 3 1 5 9-13 3 4-2 1 1-1 1 1-1 0 1-5 2,67 2,9-1,2 2,11 2,0-0,9 1,11 1,0-1,4 1 0-0 3 4-3 3 2-0 0 2-3 (1.) (1.) 1 3-3 0 0-2 3 2-0 0 1-3 Bryne Hønefoss 1 5-5 1 0-0 3 2-1 0 1-2 S U T Res. S U T Res. 0 2-4 0 0-4 0 0-1 0 1-5 0 0-1 0 0-1 0 2-4 0 0-2 3 1-0 0 1-2 0 0-4 1 3-3 3 5-1 0 2-4 3 2-1 0 1-5 1 1-1 0 0-2 3 3-0 1 2-2 3 1-0 1 6 10 22-37 0 0-2 3 2-0 1 1-1 3 2-1 1 1-1 0,53 1,3-1,6 3 3-1 3 4-0 1 2-2 0 0-3 3 2-0 0 0-2 3 1-0 3 1-0 0 1-2 0 1-2 3 2-0 1 1-1 3 1-0 3 2-1 6 11 4 43-36 0 0-3 3 4-1 0 0-2 3 1-0 1 0-0 1,38 2,0-1,7 0 1-2 3 3-0 0 0-4 3 1-0 1 1-1 0 0-3 2 4 9 15-33 3 3-1 0 1-2 5 1 3 8-9 4 3 2 13-8 0 2-4 0,67 1,0-2,2 1 1-1 0 1-6 1,78 0,9-1,0 1,67 1,4-0,9 0 2-3 0 0-3 3 2-1 0 2-4 3 3-1 3 2-1 1 0-0 0 1-2 0 1-3 3 4-2 3 3-1 1 0-0 3 4-0 3 2-1 1 0-0 0 0-4 3 5-0 3 2-1 3 1-0 0 0-1 0 1-2 3 1-0 3 3-0 0 2-7 1 2-2 3 1-0 1 0-0 0 0-3 3 1 5 20-18 0 0-3 15 7 1 38-12 0 2 11 8-38 1,11 2,2-2,0 0 1-2 2,26 1,7-0,5 0,15 0,6-2,9 6 0 3 13-13 2,00 1,4-1,4

(Eks. Moss) Blått = totalt før trenerbytte (Eks. Moss) Rødt = totalt etter trenerbytte Total seirer Total uavgjort Total tap Målforskjell Total seirer Total uavgjort Total tap Målforskjell 6 11 4 43-36 3 1 5 20-18 Poengsnitt 29/21= Målforskjell snitt Poengsnitt 10/9= Målforskjell snitt 1,38 2,0-1,7 1,11 2,2-2,0 = etter første 9 kamper

- 73 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Vedlegg 8: Tabell 4 Adeccoliga 2008 Vedlegg 8 Adeccoliga 2008 Plassering Plassering Før trenerbytte Etter trenerbytte 3 9 Klubb Tidspkt. før etter første første S U T p.snitt S U T p.snitt trenerbytte trenerbytte Odd (1.) NY 8 3 15 1,04** 20 5 5 2,17 S-S-S 24 p. 12.plass i TL 07 1.plass i AL Sandefjord (1.) E 25.mai 1 0 3 0,25 15 7 1 2,26 U-U-S 20 p. 15.plass 2.plass Start (1.) NY 6 8 12 1,00** 17 8 5 1,97 S-U-S 19 p. 13.plass i 07 3.plass Sogndal Hønefoss (1.) Ny 8 11 11 1,17 15 6 9 1,70 10.plass i 07 5.plass Notodden Haugesund Nybergsund Moss (1.) I 1.sept. 6 11 4 1,38 3 1 5 1,11 T-T-T 10 p. 8.plass 9.plass Sparta S. (1.) Ny 8 8 14 1,07 10 7 13 1,23 T-U-S 10 p. 13.plass i 07 10.plass Bryne (1.) Ny 14 7 9 1,63 10 6 13 1,20 T-T-U 16 p. 6.plass i 07 11.plass Løv-Ham KIL (1.) I 1.mai 0 2 4 0,33 2 4 9 0,67 T-U-U 6 p. 16.plass 15.plass KIL (2.) E 1.sept. 2 6 13 0,57 6 0 3 2,00 T-S-S 18 p. 15.plass 13.plass Alta Sandnes Ulf Hødd (1.) I 7.aug. 1 6 10 0,53 0 2 11 0,15 T-U-T 2 p. 16.plass 16.plass Fetskrift = klubb med trenerbytte i sesong TL = Tippeliga Kursiv skrift = nyopprykket klubb Ny = Nyansatt trener før sesong AL = Adeccoliga Rød skrift = nedrykket klubb E = Eksternt trenerbytte i sesong ** = p.snitt TL 07 I = Internt trenerbytte i sesong (1.) = klubbens nummer på trenerbytte i oppgaven

Vedlegg 7 er en kvantitativ gjennomgang av 9 klubber med trenerbytte i Adeccoligaen 2008. De 4 første (Moss (1.) , KIL (1.og2.) , Sandefjord (1.) , Hødd (1.) ) hadde trenerbytter i sesong. De fem til høyre hadde trenerbytte før sesong, og derfor bare beregnet sine 9 første kamper (dette er del-resultat som jeg benytter i første del av oppgaven som sammenligner poeng og poengsnitt på første 9 seriekamper etter trenerbytte før sesongen). De blå tallene presenterer sluttresultater ved (første) trenerbyttet. De røde tallene presenterer sluttresultater ved sesongslutt (evt. et andre trenerbytte). Alle klubbers kampresultater har sin start fra 1.serierunde (fra øverst og nedover) i sesongen.

Vedlegg 8 er en tabellpresentasjon med rangering etter slutt-tabell for respektive sesong. Tabellen har sine forklaringer beskrevet i forlengelse av tabellen. I tabellen er jeg ute etter å finne tallene på: ” p.snitt før” (poengsnitt før trenerbytte), ” p.snitt etter” (poengsnitt etter trenerbytte), ”9 første” (antall poeng oppnådd på de 9 første seriekampene etter trenerbytte), og ”plassering før/etter trenerbytte” (tabellplassering før trenerbytte og ved sesongslutt/evt. enda et nytt trenerbytte). KIL har to trenerbytter i sesongen og derfor er nevnt to ganger. ”P.snitt før” er da beregnet i andre trenebytte til å være en totalsum fra de to første trenernes p.snitt (0,57). Derfor er ikke andre trenerbyttet beskrevet med 0,67 i ”p.snitt før” selv om første trenerbytte har 0,67 i ”p.snitt etter”.

- 74 -

Trener-III ”Trenerbytter i Moss FK og norsk toppfotball” Joakim Klæboe

Vedlegg 9: Alle Trenerbytter 2008-2009 Vedlegg 9 Alle trenerbytter 2008-2009 (før og i sesong – interne og eksterne) Poeng etter Lag 9 første kamper Odd (1.) 24 Sandefjord (1.) 20 Sarpsborg 08 (2.) 20 Start (1.) 19 KIL (2.) 18 Bryne (2.) 17 Bodø/Glimt (1.) 17 Bryne (1.) 16 Start (2.) 16 KIL (3.) 16 Haugesund (1.) 16 Hønefoss (1.) 15 RBK (1.) 14 HamKam (1.) 14 AaFK (1.) 12 LSK (1.) 12 SIF (1.) 12 VIF (1.) 11 Moss (2.) 11 Moss (1.) 10 Lyn (1.) 10 Brann (1.) 10 Sparta S. (1.) 10 Tromsø (1.) 10 Alta (1.) 10 FFK (1.) 8 Notodden (1.) 7 LSK (2.) 6 KIL (1.) 6 Lyn (2.) 4 Hødd (1.) 2 Antall 31 393 Gj.snitt 12,7 VIF (2.) og FFK (2.) er ikke med i oversikten pga under 9 kamper

- 75 -