UEFA A- lisens

«Opprykk, en formel eller en sum av tilfeldigheter»?

Av Peder Winsnes

1

Innholdsfortegnelse.

1. Innledning med problemstillinger. 3

2. Teori og metodevalg. 5 2.1 Narrativ teori. 5 2.2 Kvantitativ og kvalitativ metode. 6

3. De tre klubbene. 7 3.1 IK Start. 7 3.2 Notodden FK. 17 3.3 Ranheim TF. 28

4. Intervju med sportslige ledere. 38 4.1 Per Arne Hansen, Notodden FK. 38 4.2 Erik Soler, IK Start. 42 4.3 Stig Winsnes, Ranheim TF. 47 4.4 Drøfting og sammendrag sportslige ledere. 52

5. Intervju med trenerne. 56 5.1 Per Joar Hansen, Ranheim. 56 5.2 Tom Nordlie, IK Start. 61 5.3 Jan Halvor Halvorsen, Notodden FK. 65 5.4 Drøfting og sammendrag trenere. 68

6. Intervju med spillerne. 72 6.1 Pål Chr. Alsaker, Notodden FK. 72 6.2 Atle Roar Håland, IK Start. 76 6.3 Ivar A Sandvik, Ranheim TF. 79 6.4 Drøfting og sammendrag spillere. 82

7. Konklusjoner. 86 8. Litteraturliste. 92 9. Sammendrag. 93

2

1. Innledning med problemstillinger

Jeg er født 7. februar 1980. Fotball er en viktig del av mitt liv. Jeg har hatt stor glede av å spille selv, men nesten enda større glede av bare å være en del av det. Mekanismene rundt et fotballag med spillegruppe, trenerapparat, klubbstyre/administrasjon, tilhørighet til en by, klubbhistorien og forventninger fra omgivelser, er elementer som har formet min fotballinteresse.

Jeg vet ikke eksakt når utviklingen av min fotballinteresse startet. Men 1987 er et viktig år. Mye fordi jeg ble syv år det året, forsto litt mer av spillet og mekanismene rundt fotballen. Men også fordi jeg begynte å følge med på hele kamper, og ikke bare kom løpende til reprisen av en scoring når den kom på TV.

I 1987 husker jeg at min kjære moderklubb Ranheim rotet bort et opprykk fra daværende 4 divisjon borte mot Rørvik. Det etter å ha lagt alt til rette for opprykk gjennom seier hjemme mot Beitstad etter straffesparkkonkurranse ved uavgjort full tid. Dette var fotball og straffesparkåret 1987, men såre minner som brant seg fast, sikkert på lik linje med de som aldri kan forsone seg med at 82` utgaven av Brasil med Zico i spissen, ikke vant verdensmesterskapet i Spania.

Høsten 1987 så jeg min første «hele» landskamp. Jeg fikk sitte oppe å se et redigert utdrag av EM kvalifiseringskampen mellom Norge og Island, foran 3 500 tilskuere på Ullevål stadion. Der så jeg Norge tape smått legendarisk 0-1 for islendingene etter scoring av Atli Edvaldsson. Intervjuet Knut Th Gleditsch hadde med fotballpresident Eldar Hansen etter kampen fremstår i dag som ikonisk.

Tre dager senere overvar jeg noe som må ha vært min første «hele» Rosenborgkamp på Lerkendal. Det skjedde da hjemmelaget en regntung lørdags ettermiddag tok i mot Lillestrøm til seier 3-2 i en 1. divisjonskamp med glisne 1 170 tilskuere på Lerkendal!! 1987 er omtalt som det året norsk fotball nådde sitt bunnivå, hvis man ikke var fra Moss eller Bryne. For meg ble det starten på en lidenskap.

Grunnen til at jeg nevner fotballåret 1987 i innledningen, har ikke bare sammenheng med at det startet min lidenskap til fotballspillet. Etter et absolutt bunnpunkt for norsk idrett med null gull i vinterlekene i Calgary februar 1988, skulle jeg som trønder og nordmann oppleve en enestående opptur som supporter for Rosenborg, og norsk idrett generelt de neste 10 årene.

I løpet av 10 år skulle jeg som fotball og idrettsinteressert få oppleve at Norge kvalifisere seg til to VM- sluttspill i fotball. Rosenborg vant seriegull på bestilling, og spilte cupfinaler så ofte at det gikk inflasjon i opplevelsen. 5. mars 1997 spilte klubben kvartfinale i Champions League mot Juventus hjemme på Lerkendal. Dagen etter spiller Brann kvartfinale hjemme mot Liverpool i Europacupen på Brann stadion. Norge sanket 23 gull på de fire neste sommer og vinter OL`ene, og får sekken full av både sølv og bronse. Norge arrangerte dessuten

3 vinter- OL på hjemmebane. Situasjonen 10 år senere er at oljefondet er opprettet, og økonomien og idrettsprestasjonene leverer på høyt internasjonalt nivå. Dette i sterk kontrast til situasjonene i 1987 hvor børskrakk og boligfall sendte renta til værs, og idrettsprestasjonene leverte på lavkonjunktur.

I 1997 er jeg sytten år, går fra moderklubben Ranheim til juniorspill i Rosenborg. Med opplevelsene fra norsk fotball og idrett som bakteppe, er det med en tro om at alt er mulig i idrett jeg skriver under for storklubben.

Min fotballkarriere skulle hverken ende med landskamper eller VM- sluttspill. Det ble heller ingen Tippeligakamper eller mål i vår øverste divisjon. Når sant skal sies, så har jeg nok flere kamper på benken, enn jeg har kamper fra start i de klubbene jeg har spilt i.

Selv om jeg aldri var noe naturlig førstevalg, ble jeg, om jeg kan få si det selv, en absolutt brukbar innhopper med min energiske spillestil. Jeg ble en spiller som ble satt inn når det skulle settes inn noen taklinger, eller laget og spillet trengte litt ekstra energi. En perfekt siste 25- 30 min. spiller, som hadde evner til å endre et kampbilde eller vippe kamper rett vei. Men - dessverre altfor ustabil til å bli 90 minuttersspiller i 26 kamper. Kan hende jeg interesserte for mye i alle mekanismene rundt laget til å bli toppspiller av format?

Det jeg imidlertid sitter igjen med etter min karriere, er at de fleste av klubbene jeg var i hadde sine bedre perioder de årene jeg var der. Og i tre av klubbene skulle jeg få være med på noe av det gjeveste en klubb eller spiller kan være med på, å rykke opp en divisjon.

Jeg skriver denne oppgaven med problemstillingen;

«Opprykk, en formel eller en sum av tilfeldigheter»?

Underproblemstillinger;

- Likheter og forskjeller i 3 konkrete klubber som klarte opprykk det året jeg spilte der? - Hvilke vurderinger gjorde de tre klubbene ved valg av trener i opprykksåret? - Hvilke vurderinger gjorde de tre klubbene ved valg/sammensetning av spillerstall i opprykksåret? - Eventuelt andre forhold som påvirket opprykket?

4

2. Teori og metodevalg

2.1. Narrativ teori.

Begrepet narrativ viser til at det er snakk om virkelige mennesker i en fortelling som opptrer ut fra intensjoner, og hvor fortellingen har hensikter, verdier, etikk og moral. Et enkelt narrativ kan for eksempel omfatte en orientering om nåværende situasjon, en forklaring, en komplikasjon eller en krise. Komplekse narrativer(fortellinger fra ledere, trenere og spillere) om en bestemt hendelse(eksempelvis opprykk til høyere divisjon i fotball) ), kan ha flere sentrale punkter i seg fortalt med mange likhetstrekk men også forskjeller.

Fortellingens store styrke ligger i at den alltid vil få fram fortellerens holdninger, verdier og tro. Det kan gjelde både en muntlig fortelling eller en skriftlig fortelling.

Bruk av narrativ teori, eksempelvis i forskning og veiledning, har blant annet sin opprinnelse i Jerome Bruners (1991) ideer om at mens livet «flyr forbi» tilskriver vi det mening gjennom fortellinger. Bruner mener at mennesket konstruerer verden gjennom to hovedformer, den logiske tenkemåten og den narrative tenkemåten. Den narrative tenkemåte tar utgangspunkt i at mennesker «tenker på samme måte som fortellingen er bygd opp»

Det er dette som er grunnen til at fortellinger inngår som en del av alle menneskelige kulturer, enten det er som myter, sagn eller legender. Fortellingens vesentlige kjennetegn er at den er en handling som er rettet mot et mål(eks. opprykk i fotball), og at fortelleren har en oppfatning av en bestemt rekkefølge. Fortellingen har en begynnelse. Det er noe som utløser hendelsen i fortellingen. Fortellingen fører fram til et mål (opprykk eller ikke), slik at det blir en sammenheng mellom begynnelse og slutt. Videre er det viktig at fortelleren har en oppfatning av hva som er vesentlig og hva som ikke er det i fortellingen. (Ledernes, spillernes og trenernes fortelling og oppgaveskriverens sammenfatning av dette). Fortellinger er ikke objektive, men derimot fortalt fra et subjektivt perspektiv i en bestemt tid og situasjon med konkrete personer.

På samme måte mener Bruner (1991) at vi organiserer våre erfaringer kronologisk etter hverandre med en start, et høydepunkt og en slutt i et narrativt mønster. Når vi forteller en egenopplevd historie til andre , blir den først og fremst verifisert ut fra om den er sannsynlig eller troverdig i den forstand at den ligner «livet». (Det må f.eks være «realistisk» at opprykk er mulig).

Ordet narrativ er avledet av det latinske ordet «narrare» som betyr å gjøre kjent eller fortelle. Et narrativ er en logisk struktur for å formidle en historie. Hver hendelse i et narrativ står i et direkte påvirkningsforhold til den forrige hendelsen osv. Det narrative kan også sees som en metafor, som beskriver at vi mennesker opplever og erfarer våre liv gjennom de historier vi selv og andre forteller om oss, og som vi oppfatter som virkelighet. Når vi setter sammen bestemte hendelser og handlinger fra livet i en kjede , så skaper vi mening og identitet. Grunntanken i det narrative perspektiv er at vår identitet skapes gjennom de

5 fortellinger, som vi selv ( eks. oppgaveskriveren) og andre (eks. ledere, trenere og spillere) forteller om en hendelse (opprykket) relatert til de kulturelle normer og forventninger som kommer fram i fortellingene (klubbeskrivelsene og intervjuene).

Et narrativ kan sammenliknes med et mentalt kart som vi tegner ut fra våre erfaringer og som vi styrer ut ifra.

2.2. Kvantitativ og kvalitativ metode.

I hovedsak skilles det mellom to metodiske tilnærminger; kvalitativ og kvantitativ metode som er basert på ulike forskningstilnærminger.

Kvantitativ forskning har tradisjonelt basert seg på «hvor mange», mens kvalitative forskere er opptatt av «hvorfor». På denne måten vektlegger kvantitative metoder utbredelse og antall gjennom talldata, mens kvalitative metoder uttrykkes i tekst.

De kvantitative forskningsoppleggene er formaliserte og strukturerte, og de preges av selektivitet og avstand til datakilden. Kvantitativ forskning er basert på et subjekt/objektforhold mellom forsker og informant hvor forskeren er «tilskuer» og personene som studeres sees på som objekter. (Thagård 1998). I en kvantitativ studie betraktes verden mer på avstand enn i en kvalitativ studie.

Til tross for ulikhetene blir metodene sett på som komplementære i stedet for motsetninger. Ved å alternere mellom metodene kan en få svar på ulike spørsmål. Kvalitative metoder kan gi innsikt og informasjon om et fenomen ( eks.opprykk) basert på enkeltpersoners erfaring, mens kvantitative metoder kan si noe om årsak og utsrekning på mer generell basis. Kvalitativ metode rommer en fleksibilitet og muliggjør at problemstillingen utvikles underveis i oppgaven. ( Handler opprykk til høyere divisjon i fotball om X- faktor/tilfeldigheter eller finnes andre forklaringer?)

Denne oppgaven har et narrativt teoretisk utgangspunkt og gjennomført med et kvalitativt metodevalg med semistrukturerte intervju.

6

3. De tre klubbene

3.1 IK Start

I 2004 skulle jeg være med å rykke opp til Tippeligaen. Det skjedde med IK Start fra Kristiansand. Klubben er hele Sørlandets stolthet og fotballklubb, og har sitt nedslagsfelt fra Flekkefjord i vest til Risør i øst. Det bor ca. 300 000 mennesker i regionen, med relativt store byer som Kristiansand, Arendal, Grimstad og Lillesand.

Klubben ble stiftet i 1905, og skulle på 70 og 80 tallet etablere seg i toppen av norsk fotball. Med to seriegull og hele fem bronsemedaljer i vår øverste liga ble Start en av de store klubbene i Norge.

Start er en tradisjonsrik klubb, med flere spillere som i dag innehar legendestatus i byen. Spillere som Svein Mathisen, Erik Mykland, Pål Lydersen, Claus Eftevåg, Tore Andre Dahlum, Fredrik Strømstad og Kristoffer Hæstad er noen få utvalgte spillere som fremdeles vekker frem smilet til den fra før blide sørlending.

I tillegg har regionen et nesten et religiøst forhold til noen av årganger klubben har fått frem. Klubbens seriemesterlag fra 78 og 80 er naturligvis store. Men det kan virke som bronselagene fra 91 og 92, og sølvlaget fra 05 har en helt spesiell plass i det sørlandske hjerte. Profilene som er nevnt tidligere gjør selvfølgelig sitt til det. Samtidig spilte de aktuelle årgangene en fotball som begeistret langt flere enn det bor mennesker på Sørlandet.

7

Klubben skulle også utvikle seg til å bli en klubb som vandret relativt hyppig mellom den gang 1 og 2 divisjon, og senere Tippeliga og 1. divisjon. Etter 15 sammenhengende sesonger i toppdivisjonen i 1987, skulle klubben oppleve opp og nedrykk hele 6 ganger før sesongstart 2003.

I 1996 hadde klubben solgt unna det som var igjen av det potensielle storlaget fra begynnelsen av 90- tallet. Og bare for å markere den økonomiske krisen som rammet klubben, solgte de sin største merkevare Erik Mykland for i underkant av en og en halv million kroner til Østerrikske FC Linz høsten 96.

I årene før 2003, opplevde klubben et eventyrlig opprykk til Tippeligaen etter to dramatiske kvalifiseringskamper mot Strømsgodset i 1999. Før de i 2000 måtte ta den tunge veien tilbake i 1. divisjon.

Etter siste seriekamp foran noen hundre tilskuere på Dalgård i Trondheim, og et par tusen foran en storskjerm i en idrettshall i Kristiansand, kunne klubben på nytt feire opprykk til Tippeligaen etter 1-0 borte mot Byåsen i 2001.

Tippeligasesongen 2002 skulle slutte verre enn oppløsningssesongen 1996. Ved sesongslutt hadde klubben satt ny rekord hva gjaldt poengfangst i Tippeligaen. Etter siste seriekamp hjemme mot Bodø/Glimt og 0-3 i sekken, hadde klubben sanket fattige 11 poeng på 26 seriekamper. Dette ga et poengsnitt på fattige 0,42, og klubben behøvde et konsolideringsår år i 2003.

Nå burde sesongen 2002 vært et absolutt bunnår hva resultater angikk i Starts historie. Det ble det ikke. Sesongen 2003 ble den svakeste sesongen så langt i klubbens moderne historie. Etter tre ganske klare tap mot lille Mandalskameratene noen mil vest for Kristiansand, var ikke klubben en gang best på Sørlandet. En beskjedent 9. plass i 1. divisjon ble fasiten etter sesongslutt. IK Start hadde ikke prestert dårligere siden sent på 50- tallet.

Starten på det som til slutt ble et legendarisk sølvlag i 2005, ble ironisk nok til i den begredelige 2003 sesongen. Det var det lite som tydet på det da jeg kom kjørende over Varoddbrua, i slutten av mars 2003.

Allerede palmesøndag i første seriekamp skulle vi få oss en midt i trynet. Vi tapte slaget om Sørlandet 0-1 borte i Idrettsparken i Mandal, og vi kom oss liksom aldri skikkelig i gang etter det.

Skjønt i neste runde hjemme mot Sandefjord uttalte klubbeier Erik Soler, at klubben skulle skynde seg langsomt. Han så for seg et opprykk til Tippeligaen i 2005, akkurat passe til klubbens 100 årsjubileum. Han understreket også at 2003 utgaven av Start var et meget talentfullt lag, som skulle få tid på seg til å modnes. Et lag som ville variere i prestasjoner, men hvor han så konturene av et storlag. Dette kom til uttrykk med 4-2 seier over Tom Nordlies Sandefjord.

8

Sesongen ble som Soler spådde, en sesong hvor prestasjonene varierte. Vi gikk fra det helt strålende med å slå Strømsgodset 5-1, Sandefjord i to kamper og Ham Kam borte 2-1. Og til det tragiske ved å tape to kamper mot et nesten oppløst Oslo Øst, tap 2-7 hjemme mot Raufoss, og tre obligatoriske kamper mot nabo Mandalskameratene. Sesongen endte som sagt i en svak 9. plass.

Under 1 år senere, fem runder før slutt i sesongen 2004, skulle klubben igjen være klar for Tippeligaen. Ved sesongens slutt i 2004 hadde laget kapret 74 poeng, noe som fremdeles er rekord i 1. divisjon. Opprykket kom 1 år før Erik Soler hadde spådd.

Hva skjedde?

En gang i 2003 sesongen må Solers «modningsplan» ha blitt omgjort. Når og hvor denne avgjørelsen ble tatt skal denne oppgaven blant annet forsøke å ta rede på. Men utpå høsten 2003 kunne spillergruppa merke at klubbeieren mente mer alvor. Erik Soler var mer tilstede. Han var oftere på trening, og han reiste med laget til alle bortekamper. Han hadde også en prat med spillergruppa hvor han sa at han skulle springe maraton rundt til alle potensielle sponsorer i byen, og oppfordret alle oss andre til å gjøre «det samme» utpå banen.

Den 31. oktober ble det klart at Tom Nordlie hadde skrevet under en to- års kontrakt med klubben, og at 2003 trener i Start, Bård Wiggen skulle være assistenttrener. Da vi avsluttet siste trening i november, var det med en klar forventning om at det skulle se annerledes ut i 2004 – sesongen.

Erik Soler og Tom Nordlie før avspark i 0-0 kampen hjemme mot Mandalskameratene, 18. juli 2004

9

Opprykksåret 2004

Mandag 5. januar klokken 14:00 begynte det som skulle bli et suverent opprykksår for klubben. Første økt bestod av en test som senere er bedre kjent som Nordlie- testen. En test som fikk betydelig bedre resultat da siste test før seriestart ble tatt i mars, sammenlignet med den som ble tatt 5. januar. Dette hadde ingenting å gjøre med at spillerne møtte dårlig forbered til den første testen i januar. Dette skyldtes i større grad at de var blitt lagt igjen et betydelig treningsgrunnlag fra test 1. i januar, frem til test 3. i mars. Treningsuka med Tom var lagt opp med to økter mandag, en tirsdag, to onsdag, to torsdag og en fredag med avsluttende treningskamp enten fredag eller lørdag.

Selve antallet økter var en markert økning fra året før. Men revolusjonerende antall treninger var det ikke, sett i forhold til en del av de konkurrerende motstanderlagene vi møtte. Selv om det ikke var noen uttalt målsetting om opprykk første sesongen med Tom, var det ikke til å stikke under en stol at dette lå i bakhodet til flere av spillerne, ledere og sikkert treneren ved oppstart 2004. Men det er hvert å nevne at klubben med Erik Soler i spissen hadde topp 6 plassering som mål, i alle fall utad.

Det revolusjonerende i treningene til Tom var lengden på øktene. De varte sjeldent kortere enn 2 timer og 20 minutter. Det var ingen forskjell på morgen eller ettermiddagsøkter hva lengden angikk. Og alle øktene inneholdt relativt lange sekvenser av coaching. Det vil si spill hvor treneren ønsket å se igjen mønster i egen spillestil, hvor det ofte var en del frys i spillet. Det er ingen overdrivelse å si at disse sekvensene inneholdt veldig mange frys, og at Nordlie sjeldent ga seg før ønsket forståelse og bilde var indoktrinert.

Men det var ingen misnøye i spillergruppa over lange økter, eller for mye coaching i 2004 sesongen. Det var et sug i gruppen etter å komme videre, og alle var villige til å yte hva treneren ønsket. I tillegg var resultatene året før så dårlige at alle var innstilt på fremgang. Tom Nordlie var en fantastisk motivator, og hadde en personlig indre drive for å lykkes. Du kan trygt si den smittet over på spillergruppa.

Spillerstall

Spillerstallen i 2003 var ikke spesielt stor. Og foran 2004 sesongen var 8 av 18 utespillere fra 2003 laget borte fra klubben. Dette betydde at en hel del spillere måtte inn til 2004 sesongen. Fra Brann, ble Aleks Valencia hentet inn som høyrekant. Mandalskameratenes beste spiller fra 2003 sesongen Atle Roar Håland ble tidlig klar, og allerede i januar valgt av spillerne til lagets kaptein. Fra Ørn Horten kom Aust- Egdene Glenn Andersen og Kai Risholt. Bala Garba skulle bli en målgarantist da han kom fra svenske Sundsvall. Mens Johannes Hardarson ble siste innkjøp da han kom fra Hollandske Groningen rett før treningsleiren på La Manga i slutten av mars.

Man skal heller ikke glemme at Start hadde mange egne spillere som bare ventet på sitt gjennombrudd. Fredrik Strømstad, Kristoffer Hæstad og Lars Martin Engerdal hadde nesten

10 spilt fast for A- laget siden 2001, og enda var de ikke eldre enn 21 år foran 2004 sesongen. Dette var spillere som var mer enn moden nok erfaringsmessig til å ta neste nivå. Marius Johnsen hadde en god 2003 sesong bak seg, og var et treningsprodukt som ved inngangen til 2004 sesongen stod klar til å etablere seg i Starts førsteoppstilling. Steinar Pedersen (Norges første vinner av Champions League) og klubbspilleren Tom Berhus var to rutinerte spillere som egentlig ikke var eldre enn at de var i sin beste fotballalder ved sesongstart.

Potensialet til laget var stort, og gjennom stor treningsvilje, en veldig tydelig trener med en klar spillestil og en entusiasme i klubben og byen, ble dette laget et nesten uslåelig lag utover i 2004 sesongen. Laget tapte ikke en fotballkamp før borte mot Bryne 23. mai. Det skulle bare bli 4 tap i hele sesongen. To av dem kom «naturlig nok» etter at opprykket ble «sikret» borte mot Sandefjord (syv runder før slutt). Formelt ble opprykket klart først fem runder før slutt etter tap 3-4 borte mot Hønefoss.

Helt fra første treningskamp mot Arendal i januar kunne mann kjenne suget og nysgjerrigheten i byen over ny trener og spennende spillerkjøp. 29. januar var Sørlandshallen smekk full for å se Start rundspille Mandalskameratene til seier 4-1. Oppkjøringskampene skulle, bortsett fra 0-0 mot Moss på La Manga, ende med relativt klare seire. Inkludert seire mot tippeligalagene Fredrikstad og Ståle Solbakkens Ham Kam.

Allikevel var ikke Start blant favorittene til de to direkte opprykksplassene. De fleste tipsene gikk i favør av Aalesund og Sandefjord. Start ble tippet som en utfordrer til kvalifiseringsplass, som den gang var 3. plass, sammen med Strømsgodset, Haugesund, Raufoss og Hønefoss.

2. påskedag, 12. april ble 1. divisjon sparket i gang. Første motstander var nyopprykkede Pors Grenland hjemme på Kristiansand stadion. Etter 1-0 til pause, skulle det løsne mer utover 2. omgangen til sluttresultatet 4-0. På tribunen hadde det møtt frem 6 753 tilskuere, svært høyt tall til en 1. divisjonskamp på den gamle stadion å være.

På de syv første kampene i serien ble fasiten 7-0-0 og målforskjell på 21-3.

I den 7. runden, i toppkampen mot Sandefjord, var nesten 9 000 innenfor stadionmuren for å se et overlegent Start-lag vinne med overbevisende 3-0. Man måtte nesten tilbake til det sagnomsuste 91- laget for å finne maken til interesse. Før kampen ble det meldt om lange bilkøer på innfartsårene fra Grimstad og Søgne.

Det første tapet under Nordlie skulle komme mot Bryne i runden etter. Et tamt Start lag skulle gå på en 0-3 smell. Men det tapet skulle bli fulgt opp med en ny seiersrekke på seks strake. Eneste ripe i lakken var tapet i cupen borte mot Sandefjord etter ekstraomganger og straffekonkurranse. I denne perioden ble mye av opprykksgrunnlaget lagt, med sterke seire borte mot Moss, Kongsvinger og Haugesund. Mens en ny festforestilling hjemme mot det mest tippede topplaget Aalesund skulle ende med en knusende 4-1 seier.

11

Skulle sesongen inneholde motgang eller kritiske faser? I de tre kampene som var i juli, før den sene fotballferien 18. juli, skulle ikke laget komme seirende ut av noen av oppgjørene. Tap 0-3 borte mot Strømsgodset, uavgjort 1-1 borte mot Pors Grenland og 0-0 foran over 9000 i lokalderbyet hjemme mot Mandalskameratene var ikke optimale resultat.

Allikevel skulle laget ta ferie på tabelltopp med 41 poeng. Ett poeng foran Aalesund, og fem ned til Sandefjord på kvalifiseringsplass. Ned til Strømsgodset på 4. plass var det hele 10 poeng. Så foran høstsesongen var det relativt klart at kampen om de to første direkte opprykksplassene ville stå mellom Start, Aalesund og Sandefjord.

Høsten

Erik Soler gjorde det klart at nå var målet for Start opprykk. Samtidig understreket han at klubben hadde kontroll og en plan B om det ikke gikk slik han håpet. En litt mer stresset Tom Nordlie uttrykte klart og tydelig at han var fornøyd med spillerstallen, men at den var for tynn. Dette kom klart til uttrykk under premieren på Great Garlic Girls sommerrevy på hotel Caledonien. Da en lettere irritert Nordlie dukket opp midt i showet, etter å ha fått nei fra Vålerenga om å låne David Hansen ut sesongen.

Løsningen for å styrke stallen foran høsten ble å låne Christian Sæther Moen fra Rosenborg, og Branimir Poljac fra Stabæk. Ingen av disse skulle få mye spilletid, og begge avsluttet sine låneopphold før sesongen var over.

Høstsesongen skulle starte like bra som våren begynte. Syv strake seire ble avløst av et tap 3- 4 borte mot Hønefoss. Ironisk nok sikret dette tapet opprykket. Men det var i utsattkampen borte mot Sandefjord, opprykket egentlig ble klart. 15. september med syv kamper igjen å spille, sørget Bala Garbas 1-0 scoring for at avstanden ned til Sandefjord på 3. plass nå var på hele 16 poeng.

Bala Garba har gitt Start ledelsen 1-0, og blir matchvinner i bortekampen mot Sandefjord, 15. september 2004. Blir her gratulert av Lars Martin Engedal, Tom Nordlie og Bård Wiggen i bakgrunnen.

12

Avdelingseieren skulle endelig bli bekreftet med 2-1 seier borte mot Aalesund, tre runder før slutt. Og etter to smeller i rundene etter at opprykket var sikret, mot henholdsvis Hønefoss og Kongsvinger, skulle laget avslutte sesongen med fire strake igjen.

Fasiten på sesongen ble utrolige 74 poeng, og et poengsnitt på 2,4 poeng. Dette er fremdeles rekord i vår nest høyeste divisjon. Start skulle i sesongene fra 2003- 2005 gå fra 9. plass i 1. divisjon, til å i 2005 være ett fattig poeng fra å vinne Tippeligaen i 2005.

Hvordan var det mulig?

Det er det sikkert flere svar på. Men slik jeg opplevde det var det noen avgjørende faktorer som spilte inn.

Trener.

Tom Nordlie kom ikke til dekket bord i Kristiansand. Men han kom til en klubb, by og en spillergruppe hvor det var et potensial og et sug etter suksess. Dette viste Nordlie å utnytte til fulle. Og kanskje er det ingen andre trenere enn Tom Nordlie som ville være i stand til å hente ut det potensialet på en slik måte som Tom gjorde. Han greide til en hver tid å spille på de rette knappene hva motivasjon, omsorg og energi gjeldt. I 2004 elsket byen det, de som jobbet i klubben var villige til å gjøre det som krevdes, og i spillergruppa var det så og si 100 % lojalitet. Tom var krystallklar på hvilken fotball han stod for, og han hadde en energi og drive til å hente ut marginer, og legge ting best mulig til rette.

Følgende historier bekrefter dette.

Da Tom ble ansatt, hadde klubben egentlig bestemt seg for å ha oppkjøringstreningene vinterstid på en av de nye kunstgressbanene mellom Starthallen og Kristiansand stadion. Dette selvfølgelig for å spare penger, og i forhold til å være i Sørlandshallen var det veldig mange penger å spare.

For Tom var dette uaktuelt, og som han selv sa «etter to år med blåswixs under sko`a med Sandefjord, var en av premissane for at jeg skulle kom`a hit, at vi skulle værra inne»!! Og inne ble det, 2 timer og 20 minutter om morgenen tre dager i uka, og 2 timer og 30 minutter hver ukedag på ettermiddagen. Og på ettermiddagen skulle belysningen være optimal. Så på hver ettermiddags- økt trente vi med belysning som kun var til bruk om det skulle TV - overføres en kamp, eller filmes en konsert i Sørlandshallen (det hadde det aldri blitt gjort heller). Lyst var det, og da lagene etter oss kom for å trene, og lyset ble omgjort til vanlig treningslys, var det som om hele hallen ble mørklagt. Men det var optimale forhold, og suverene treninger som foregikk i Sørlandshallen den vinteren.

Vanligvis brukte laget å reise en uke til La Manga som en del av oppkjøringen. Det var det også bestemt at vi skulle i 2004. Dette var helt til Tom på rekordtid fikk endret dette til å bli en to uker lang treningsleir. Alt var planlagt og lagt til rette. Tom hadde i forkant ordnet slik at vi spiste på tidspunkter hvor vi hadde spisesalen for oss selv. Og vi trente på tidspunkter

13 som gjorde at vi kunne trene lange nok økter, uten at vi ble forstyrret av andre lag som kom etter oss, eller skulle trene på banen ved siden av.

På 14 dager ble vi tildelt en ettermiddag fri, ellers var det full fres hele tiden. Og jeg kan ikke huske at det var noen som klaget. Lojaliteten mot Tom Nordlie, Bård Wiggen og Erik Soler var stor. Siste kvelden ble holdt på Restaurant La Rustica. Etter et lengre foredrag om alkohol, flytur og dehydrering, ble vi oppfordret om å holde oss edru siste kvelden. Samtidig skulle vi vise styrke og samhold med å være rake i rykken, når resten av lagene kom bakfulle dagen etter. I stedet ble vi oppfordret til å ta en fest sammen når vi kom tilbake til Kristiansand. Det ble en svært så hyggelig sistekveld på La Rusticca, flyturen hjem gikk lekende lett, og festen vi hadde da vi kom tilbake til Quart- byen var av de bedre.

På vei hjem fra en treningskamp borte mot Skeid medio mars i Vallhall, brukte Tom siste del av bussturen til å bekymre seg for bestillingen av billetter til bortekampen mot Skeid som skulle være så sent som 24. oktober. Slik var det nesten hele tiden. Det var å være i forkant og presse marginer, eller legge til rette optimalt, men billig. Alt for at det sportslige skulle være best mulig. Det er muligens slike ting som har gitt Tom Nordlie rykte på seg for å være krevende. At han hele tiden er på jakt etter å hente inn små marginer, som kan spare inn penger på ting som ikke har med sport å gjøre. Men som sagt, i 2004 var det ingen i Start som reagerte på dette.

Kampprogrammet i mai var slik at vi hadde bortekamp mot Vard Haugesund 16. mai, toppkamp hjemme mot Sandefjord 20. mai og bortekamp mot Bryne 23. mai. Mellom det tette kampprogrammet var det feiring av 17. mai, hvor et serieledende Start- lag var hovedattraksjonen i borgertoget ned Markensgate. Da vi gikk av flyet på Kjevik etter ankomst fra Haugesund 16. mai, ble følgende beskjed gitt fra Nordlie før han satte kursen mot hjemstedet i Skien. «Jeg oppfordrer samtlie tel å gå av toget halvæis i morra, komm`binasjonen dressko og assfalt ødelegger restitusjonen, og gir oss dårligere mulihet for sæier mot Sandefjord» Og halvveis gikk vi av, argumentet ble slukt rått av oss spillerne.

Onsdag 11. august skulle vi møte Hødd borte. Det vanlige for det fleste lag ville vært å reise opp dagen før, eller samme dag. Bli hentet i buss på Vigra, kjøre gjennom Ålesund, for så å ta ferja mellom Ålesund og Hareid. Ligge over til neste dag, for så å dra hjem. Dette er kostbart, og ødelegger masse treningsrytme, og blir mange timer å slå i hjel.

Tom fikk Soler og styret med på følgende reiseopplegg. Privatfly fra Kjevik klokken 11.30 (Nordlie tok rutefly pga private årsaker på Lillestrøm dagen før). Når vi landet på Vigra 12:30 ble vi fraktet 5 minutter med buss til en ventende cabincruiser som kjørte oss direkte til Hareid. Båtturen tok Ca. 40 minutter, og vell fremme på hotellet var det bare å innta matchmat klokken 14:30, og vente på kampstart 18:00.

Kampen ble vunnet 5-1, og samme reiseopplegg fulgte på tilbaketuren til Kristiansand. Klokken litt over 23 var vi tilbake, rundt 12 timer etter vi hadde reist hjemmefra. Prisen for dette opplegget var nesten lik det alternativet hotell, buss og rutefly ville kostet. Men mens

14 vi satt med nye restitusjonsstrømper på flyet hjem, og var klar for ny økt dagen etter, ville andre gått og drevet dank det neste døgnet før de kom hjem.

Dette lille utvalget av historier med Tom Nordlie i opprykksåret 2004, bekrefter bare at ingen ting ble overlatt til tilfeldighetene. Opplegget for trening, forberedelse, mat og kamp var alltid i forkant og 100 % optimalt.

Investor/ manager;

Erik Soler gikk inn i Start 2002. Den gangen lovte han å spise kampestein på Eivind Hellstrøms restaurant Bagatelle i Bygdøy Alle, om ikke Start ikke berget plassen i Tippeligaen 2002. Som nevnt, det ble et solid nedrykk! Og Soler stilte velvillig opp i et innslag på Lørdagsrevyen samme høst for og spiste noe som lignet en porsjon kampestein på den samme restauranten. Dette var forøvrig samme høst som Soler fikk betydelig omtale etter å ha oppfordret Rosenborg- legenden Nils Arne Eggen om å fratre sin stilling tidligere enn først avtalt i november, etter en del flaue smeller på bortebane i Europa.

Og Erik Soler kjente muligens på, uten at jeg har fått dette bekreftet, på en latterliggjøring av sitt eget prosjekt med Start utover 2003- sesongen. Da hadde klubben vært en sammenhengende fiasko siden han hadde tatt over eier- interessene i klubben i 2002. Når og hvor Soler bestemte seg for å kline til for sesongen 2004, vet jeg ikke. Men som jeg skrev tidligere, utover høsten 2003 kunne vi merke en betydelig mer iherdig «manager» og investor.

La det være sagt med en gang, Erik Soler var Start`s desidert største stjerne opprykksåret 2004. Bak han kom Tom Nordlie, så Svein Mathisen, og på fjerde plass trenerlegenden Karsten Johansen. Bak disse fire kom resten, men ingen var i nærheten av investoren. Og det var på ingen måte noe negativt å ha en investor som var den største stjerna.(Ernst Ravnaas var også med som investor, men holdt en lavere profil). Erik Soler var bosatt i Oslo, men var i Kristiansand veldig ofte sesongen 2004. Når han var i byen var det som et ekstra lite krydder til byen, spesielt på lyse hverdager i vår og sommerhalvåret. Ofte fikk vi spillere nyss i at Soler og Nordlie var blitt observert på Fiskebrygga en tirsdag eller onsdagskveld, uten at de hadde gjort noe annet enn å sette farge på tilværelsen med sitt nærvær. Men som manager i opprykksåret var Soler ypperlig. Alltid blid, velkledd og hyggelig. Han var tett på i alle hjemme og bortekampene. Ofte å se på trening, tok lite plass, men var inne og korrigerte om det var nødvendig. Dette kunne f. eks være i episoder hvor Nordlie hadde tråkket litt for hardt på gassen. Soler var der med en gang og løste situasjonen. For meg fremsto Soler og Nordlie i 2004 sesongen som et radarpar, noe hovedtreneren langt på vei bekrefter.

Og de lykkes på overgangsmarkedet. Bala Garba kom gratis etter en missforståelse med GIF Sundsvall, og Aleks Valencia fikk Start nesten kastet etter seg fra Brann. Atle Roar Håland skulle bli akkurat så god som klubben håpet, og Kai Risholt og Glenn Anderssen trakk noen tusen fra Aust- Agder til hjemmekampene. Den eneste som skulle bruke litt tid før han

15 etablerte seg var Joey Hardarsson, men han skulle bli en svært viktig brikke i sølvsesongen 2005.

Spillergruppa;

Spillerstallen til Start opprykksåret 2004 inneholdt ikke flere enn 18 utespillere + to keepere. Og av disse var en junior som egentlig bare var i A- stallen for å lære. En annen var skadet hele sesongen, og var ikke aktuell for hverken trening eller kamp. Og en tredje skulle reise for å studere når vi var kommet til august. Så det var ikke store stallen Tom Nordlie regjerte over. Men det var en spillergruppe som var villige til å yte alt det treneren bad om, og som responderte godt på trenerens formaninger. Muligens kan jeg gå så langt som å si at spillergruppa i Start anno 2004 så opp til sin trener og investor så mye at de var villige til å gjøre hva som helst for å bli gode, eller ta ut sitt potensiale.

For det skal en ikke glemme. Fredrik Strømstad, Kristoffer Hestad, Lars Martin Engerdal og Marius Johnsen satt ikke stille å så på at jevnaldrende spillere som f. eks Christian Grindheim, Morten Gamst Pedersen, Jan Gunnar Solli og Daniel Braathen fikk sine gjennombrudd. Vi trente mellom 20-25 timer i uka, og det var ingen som var misfornøyde. Det var ingen som snakket om opprykk heller, det var bare en ekstrem vilje og sug etter å komme opp og frem som preget investor, trener og spillergruppa sesongen 2004.

IK Start 2004

16

3.2 Notodden FK

Notodden FK ble stiftet 3. november 1999, og var en fusjon mellom de rivaliserende klubbene Heddal IL og Snøgg. Klubben var et femårsprosjekt, hvor målsettingen etter 2005 sesongen var å ha et stabilt 1. divisjonslag for herrer, og et eliteserielag for kvinner. Klubben begynte sesongen 2000 i 3. divisjon for herrer, og 2. divisjon for kvinner. Som vanlig, lite å si på ambisjonene i Telemarksklubben.

Notodden er en by i Øst- Telemark. Byen grenser nesten til Buskerud, men Meheia skiller byene Kongsberg og Notodden. Egentlig er det som å komme til en ny verden når du kommer kjørende fra Kongsberg over til Notodden. Kommer du kjørende en lys april/ mai kveld kan du bli gråtmild langt inn i sjelen når du når toppen av «heia». I den perioden av året blir solen rød når den går ned mellom Gaustadtoppen til høyre opp mot Rjukan, og Himingen rett over Heddal stavkirke. Lyset, og snøen som fremdeles ligger igjen på fjelltoppene, gjør at du får en følelse av å kunne ta på dem. Og på vei nedover skimter du Heddalsvannet, der odden hvor Notodden ligger er så grønn og frodig at en kan få en få en fornemmelse av å bo i alpene.

Notodden er bare så vidt 100 år gammel som by. Den er 8 år yngre enn årsaken til at byen skulle vokse frem som bysamfunn. Sam Eyde og Kristian Birkeland etablerte en prøvefabrikk for kunstgjødselproduksjon på Notodden i 1905, som i dag er kjent som Norsk Hydro. Den ble så vellykket at en hel industriby noen år senere fikk vokse frem lengre opp i fylket, nemlig Rjukan. Men det norske industrieventyret starter med Norsk Hydros prøvefabrikk på Notodden i 1905, og industrien er den direkte årsaken til at det er noen by på Notodden.

At Notodden FK den dag i dag lever, og kan se tilbake på sesonger med spill i vår nest øverste divisjon, er det en annen industribedrift fra Notodden som skal ha en stor del av æren for. Tinfos Jernverk AS ble stiftet i 1910 av industribyggeren Ole H Holta, og var det første jernverket i Norge som smeltet jern ved hjelp av elektrisitet. Jernverket ekspanderte på 50- tallet, og med produksjon av ferrosilisium og silikonmangan skulle jernverket utvikle seg til å bli Nord- Europas største på den tiden. Det er kanskje naturlig at det er i den perioden Snøgg hadde sin storhetsperiode.

17

Notodden ca 1960

Slik sett er det umulig å skrive en oppgave om en fotballklubb som klarer et opprykk, og som i så stor grad er investorstyrt, uten å ta med historien bak investeringa.

Tinfos jernverk har alltid vært å betrakte som en Notodden bedrift, og bedriften har alltid tatt et stort samfunnsansvar i byen. Flere bygg i byen er å regne som en gave fra jernverket. Et godt eksempel er kirken som ble bygget i 1938. Samtidig har bedriften tatt vare på sine ansatte gjennom boligområder og betydelig velferdsarbeid. Selv om Tinfos jernverk på det meste bare sysselsatte rundt 400 ansatte, mot Hydros 11- 1200, var det for innbyggerne alltid en trygghet med en bedrift som hadde sitt hjerte i byen.

Notodden samfunnet opplevde på 80- tallet alle industribyers store skrekk når industrien og arbeidsplassene forsvant. Norsk Hydro hadde i flere år omorganisert sin produksjon bort fra byen, mens Tinfos Jernverk la ned sin virksomhet på Notodden på slutten av året 1986. Kombinasjonen dyre miljøtiltak, kronglete transport og skyhøy råvarepris gjorde at anlegget på Notodden ble flyttet til Kvinesdal.

En depresjon bredde seg over byen, noe byen fortsatt sliter med ringvirkningen av den dag i dag. Notodden Bluesfestival er en direkte konsekvens av nedleggelsen. Men at det ble valgt blues på Notodden har ingen ting med nedleggelsene å gjøre. Det var det Kåre Virud som introduserte «Tøddingen» for en gang på 70 tallet.

Kjetil Holta

Kjetil Holta ble født på Notodden i 1965. Han er oldebarnet til industribygger Ole H Holta, barnebarn av direktør Halvor Holta og sønn av Ole Holta som tok over styringen av Tinfos jernverk på 70- tallet. Kjetil bodde på Notodden til etter endt militærtjeneste på midten av 80- tallet, og skulle etterhvert utdanne seg som siviløkonom fra BI.

I 1983 etablerer Kjetil Holta investeringsselskapet Holta Invest AS, som i dag er et konsern med mer enn 250 ansatte fordelt på tre kontinenter. Kjetil eller Holta Invest ble eiere av Tinfos AS på begynnelsen av 2000- tallet, og var eiere av konsernet frem til Tinfos ble solgt til franske Eramet i 2008. Hovedvirksomheten for Holta Invest har alltid vært finansielle

18 investeringer og metalldistribusjon. Allerede da Kjetil Holta gikk inn i Notodden fotballklubb var han god for godt over en milliard kroner.

Til å begynne med gikk Holta inn med forsiktige 200 000 i sesongen 2003. Dette gikk til å lønne spillere, som var gode nok til å sikre avdelingseieren for 3. divisjon avdeling Telemark og Buskerud. Til tross for avdelingseier, ble det tap i kvalifiseringskampene til 2. divisjon mot et klart bedre Sparta Sarpsborg.

Men høsten 2004 begynte ryktene å gå om at den nå Oslobaserte industri og investormannen for alvor hadde tenkt å gå inn med betydelige summer i byens fotballag. Tanken var å gå inn i et prosjekt som mange på Notodden kunne ha gleden av, samtidig som det ville være god Notodden- reklame å ha et fotballag høyere opp i divisjonssystemet.

Etter en fantastisk sesong med avdeling og kvalifiseringsseier mot Mjøndalen, ble Notodden fotball klar for 2. divisjon til sesongen 2005.

Kjetil Holta fotografert utenfor Sliperihallen på Notodden.

2005

Den da 37 år gamle Dag Eilev Fagermo bosatt på Akkerhaugen noen mil sør for Notodden, ble kontaktet for å høre om han var interessert i å trene klubben opp i det som var målet, 1. divisjon. Fagermo trente på den tiden Telemarks nest beste fotballag Pors, og berget høsten 2004 Pors i deres come back sesong i 1. divisjon. I konkurranse med blant annet Bodø/Glimt sikret Notodden Fagermos signatur, og inngikk en avtale på fem år med treneren for å realisere prosjektet; Notodden opp i 1. divisjon.

Om det var beliggenheten i forhold til hjemmet på Akkerhaugen, eller en årslønn på sensasjonelle 900 000, og årlige investeringer på 13 millioner til A- laget som var det

19 avgjørende for at Fagermo valget Notodden er usikkert. Men i 2005 var dette store summer, og klubben fikk raskt ry på seg for å være Norges svar på Chelsea.

I det hele tatt var denne perioden i Norsk fotball preget av rike investorer, som gikk inn med penger de hadde for mye av, og som de ville ha det moro for. Strømsgodset fikk f. eks en slik investorhjelp da de gikk opp til Tippeligaen i 2006(med Fagermo som trener) og Brann sitt seriegull fra 2007, var også på mange måter også kjøpt.

Jeg kom kjørende mot Notodden fra Kristiansand, via Ulefoss og innover Heddalsvannet en februardag i 2005. Fagermo hadde ringt dagen i forveien, og med lovnad om spilletid, et eventyr og høyere lønn var fristelsen for stor til ikke å slå til. Fra før hadde Fagermo brukt penger på å forsterke laget med Pål Alsaker fra Haugesund, Kenneth Kvalheim fra Hønefoss, og tre trøndere som Fagermo anså hadde kvalitet, men som var billige i drift.

Flere lokale Telemarkspillere ble hentet inn. Blant annet tre Pors spillere som hadde vært med å berge plassen i 1. divisjon sesongen 2004. Fra laget som rykket opp i 2. divisjon, fikk 11 være med videre. Alle med proffkontrakter, og med minimumslønn på 8 000 pr. måned og oppover. Av de 11, var Lars Lien og Håvard Kleven lokale unge spillere som hadde kamper for Odd og Pors. Mens Borgar Velta var en lokal spiller som hadde spilt nesten samtlige kamper for klubben siden oppstartsesongen i 2000.

Sesongen 2005

Sesongen 2005, den første med Holta millioner i ryggen, så lenge svært bra ut. Laget begynte sesongen med syv strake seire, og tro og forventninger om at Notodden skulle spasere seg gjennom divisjonen begynte mildt sagt å bre seg. Faren med en slik åpning for et «helt nytt lag», var at laget og omgivelsene undervurderte nivået i 2. divisjon. Slikt kan føre til at noen tap, og dårligere resultater en periode, lett gir negativ stemning, og at lufta går ut av ballongen.

Det kan nesten være bedre å starte sesongen litt trått, og heller få en god periode utover i sesongen. Lag som får en slik start, kan fort få et veldig samhold og en følelse av og «ri på en bølge» om den gode perioden kommer på riktig tidspunkt. Samtidig spiller slike lag etter hvert uten press, og får en følelse av å være uovervinnelige. Slik ble sesongen for laget som skulle rykke opp fra 2. divisjon, avdeling 1 i 2005. Sparta Sarpsborg begynte sesongen med 3- 1-2 de første seks kampene, og var nesten avskrevet. Men skulle avslutte de siste 20 med 17-1-2, hvor de hadde perioder på syv og åtte strake seire. Dette gjorde at Sparta Sarpsborg rykket opp med 64 poeng, 4 poeng foran Vard Haugesund på 60. Og Notodden på 3. som avsluttet debutsesongen i 2. divisjon 15 poeng bak Sparta.

20

Dag Eilev Fagermo gratulerer målscorerne Kenneth Kvalheim og Borgar Velta etter 2-0 seier over Ørn Horten hjemme 25. juni 2005.

Det ble for ustabilt, og for lite fokus på det fotballmessige for 2005 utgaven av Notodden. Klubben skulle bygges, og rustes opp for det som skulle bli en 1. divisjons klubb. Og det ble ikke spart på noe. Stadion ble renovert for millionbeløp, selv om en splitter ny stadion var på tegnebrettet (og ble klar i 2008). Gressmatta som hadde vært Telemarks dårligste i flere år, skulle bli grønn igjen. Vertikalskjærer, green- klipper utstyr og annet kostbart verktøy ble kjøpt inn slik at «ugress enga» skulle bli noenlunde bra oppe på «Sport».

For 700 000 ble det anlagt en 70x40 stor treningsbane i gress. Dette selv om klubben så for seg at den nye stadion ville få kunstgressdekke om noen år, og at det rett ved siden av lå en splitter ny kunstgressbane bygd året før, så klubben seg nødt til å ta seg råd til en ekstra treningsbane til 700 000. Anledningen til det var at klubbrepresentanter hadde observert at slik hadde de i Tippeligaen også! Da var det klart at Notodden måtte ha en slik bane når de skulle satse!

Fasiten for gressbanen til 700 000 var at den ble brukt til 16 treningsøkter. Gresset grodde aldri godt nok sammen, og før sesongen var over ble det besluttet at all gresstrening skulle foregå på gamle «Sport». Dette ga en treningspris på 43 750 kroner pr. økt for de 16 øktene som var gjennomført på den nye flotte treningsbanen som var anlagt nede ved Tinnelva.

I 2004 hadde klubben en daglig leder som også fungerte som markedssjef, spiller og lagleder. Ved utgangen av 2005 hadde klubben heltidsansatt trener, assistenttrener, daglig leder, markedssjef, samt regnskapsfører, materialforvalter, keepertrener, trenerkoordinator, spillerutvikler og kokk i reduserte stillinger.

Hovedinntektskilden til klubben før 2005 hadde i alle år vært inntektene Bluescampen hadde gitt under Bluesfestivalen. Denne dugnaden skulle de neste årene bli en liten inntektskilde,

21 nesten en dråpe i havet, og en vanskelig dugnad å gjennomføre. For det er vanskelig å få folk til å ta i et tak når pengebehovet er lite eller ingenting.

Sesongslutt 2005

Kjetil Holta inviterte hele administrasjonen til strategimøte på hytta si i Trysil etter sesongslutt 2005. Kursen til prosjekt; «Notodden opp i 1. divisjon» skulle stakes ut for de neste fire årene. Og suget etter toppfotball i klubben, byen og hos investoren hadde egentlig bare blitt forsterket etter «første sesongen» i 2005. Strategien skulle presenteres for oss spillere da vi kom tilbake etter fire ukers ferie, og oppstart av oppkjøringen til sesongen 2006 startet mandag 21. november.

Problemet var bare at mellom strategimøtet på Trysil, og første oppkjøringstrening, hadde Dag Eilev Fagermo signert for Strømsgodset IF. Strategien om treningsopplegg, hvordan klubben skulle organiseres og hvilke spillere som skulle inn måtte settes på vent, all den tid klubben sto uten hovedtrener. Når vi begynte oppkjøringen 21. november, var det med et treningsopplegg Dag Eilev hadde ønsket for sesongen.

Det skulle riktignok ikke drøye lenge før klubben hadde ansatt ny hovedtrener. Og før vi sa god jul til hverandre etter siste økt torsdag 15. desember, hadde klubbens førstevalg Jan Halvor Halvorsen blitt ansatt og allerede fått kjørt noen økter.

Jan Halvor Halvorsen presentert som ny hovedtrener i Notodden, desember 2005.

22

Opprykksåret 2006.

Vi begynte det som skulle bli opprykksåret 2006, torsdag 5. januar. Før Dag Eilev ble klar for Strømsgodset hadde han rukket å signere to nye spillere til stallen. Veteranen Vidar Evensen ex. Strindheim og Kongsvinger og Sami Sakka ex. Bodø/Glimt og Vard Haugesund.

Jan Halvor Halvorsens jobb var å arbeide videre med den spillerstallen Fagermo hadde satt sammen i 2005, samtidig som han måtte sette sitt preg på laget med sine egne kjøp. Her skriver jeg kjøp, fordi grunnlaget for å hente lokalt eller fra egen junioravdeling lå så langt frem i tid, all den tid fotballkulturen på Notodden og Øst- Telemark hadde ligget nede siden 50- tallet.

Snøgg lå blant annet så langt nede som 6 divisjon så sent som på 80 tallet.

De to første signeringene Jan Halvor gjorde var riktignok lokale. Håvard Øygarden ble signert fra Ulefoss. Øygarden var en tvers gjennom kjekk gutt, men av han ble det ikke mye mer enn de overgangspengene han kostet klubben. En annen lokal spiller kom fra Kongsberg. Olav Kildal skulle faktisk få noen kamper i Notodden-trøya, men dette var en spiller av kaliberen «jeg tar et par uker ekstra på interrail uten å si i fra selv om jeg har et ansettelsesforhold til klubben spiller». Olav Kildal er i dag en aldeles glimrende sivilingeniør, men ambisjonene hans lå definitivt ikke på fotballbanen. Russedressen hans fra 2006, med dressen full av giraffer bekrefter dette.

Jan Halvor mente han behøvde ny keeper, og via Halvorsens agentnettverk ankom Jon Masalin fra Finland. En keeper som hadde vært innom akademiene til både Heerenveen og Aston Villa, og som i tillegg bare var 20 år. Tanken var nok at klubben her kunne tjene gode penger på et eventuelt videresalg. En annen finne Jan Halvor kjente godt fra tidligere, var Jukka Hakala. Den tidligere Silkeborg, Start og Sogndal spilleren ble klar i god tid før seriestart. Den siste spilleren som ble klar til det som skulle utgjøre A- stallen til Notodden i sesongen 2006 var Lennart Steffensen. Den tidligere Stabæk, Vålerenga og Hønefoss spilleren var nå klubbløs, og skulle etter hvert bli et viktig bidrag på venstrebacken i sesongene som fulgte. Av de elleve lokale spillerne som hadde vært med siden opprykket fra 3. divisjon, var nå bare fem igjen. Og før sesongen 2006 var ferdig feiret, var antallet redusert til tre.

Treningsukene i oppkjøringen fra januar til april, var ikke ulik det Fagermo hadde ønsket seg på strategimøtet på Trysil. Vi trente en økt mandag, to tirsdag, egentrening onsdag, to torsdag og en fredag hvor vi avsluttet uken enten med treningskamp lørdag eller søndag. Årsaken til at vi hadde fellestreningsfri onsdag, og to tirsdag/ torsdag var for å tilpasse uken for pendlerne. Syv av spillerne bodde i reiseavstand så langt borte, at de hadde pendlerstatus. Dette var noe av det første Halvorsen ønsket avskaffet fra regimet til Fagermo.

23

Vi gikk ubeseiret gjennom oppkjøringskampene til sesongen 2006. De fleste oppkjøringskamper ble spilt på kunstgressbanen på Tinfoss, men vi møtte både Skeid og Mandalskameratene borte uten å tape. Begge lag skulle vise seg å rykke opp med klare marginer fra sine 2. divisjonsavdelinger.

Før sesongstart 2. påskedag, 17. april hjemme mot Årdal var vi skyhøye opprykksfavoritter. Utfordrerne til opprykket ble ansett å være FK Tønsberg, som hadde rykket ned fra 1. divisjon året før. I tillegg var alltid sterke Bærum og uforutsigbare Lørenskog i avdelinga. I tillegg inneholdt avdelingen vanskelige 2` er lag som Vålerenga, Stabæk og Odd.

Vi var ikke kjempeheldige med møtene mot 2` er lagene, da vi aldri møtte de i «fotballferien» eller i ukene der det spiller 1. eller 2. runde i cupen. Vi burde ha dratt nytte av å møte Vålerenga 2 borte i nest siste serierunde. Men så lenge 2` laget til Vålerenga ikke hadde berget plassen, og at deres «samarbeidsklubb» Lørenskog var vår nærmeste rival på tabellen, skulle oppgjøret mellom Vålerenga 2- Notodden bli et oppgjør mellom to meget gode fotballag! Heldigvis for Notodden, med oss som seierherre.

Vi var et topplag gjennom hele 2006 sesongen. Vi ledet serien med fem poeng etter vårsesongen, mest fordi vi var flinke til å plukke trepoengere mot de andre lagene rundt oss på tabellen. På 13 kamper hadde vi sterke 10-3-0. Det litt underlige var at to av poengtapene kom mot bunnlagene Åmot og Sarpsborg FK borte, sistnevnte etter å ha ledet 3-0, 25 minutter ut i 1. omgang. Men 2006 laget til Notodden skulle vise seg å være et lag som evnet å prestere når de måtte.

Kjetil Holta i samtaler mer daglig leder Per Arne Hansen etter 3-0 hjemme mot Bærum, 3. juni 2006.

Kjetil Holta var på alle kampene han hadde mulighet til. Han strakk seg langt for å se laget sitt spille kamper. På trening var han aldri å se, bortsett fra da Dagens Næringsliv skulle lage et portrettintervju av han, og han ble med på i en «firkant» for bildet skyld. Men ofte var hans svært pene BMW å se på Notodden, da som oftest for å ha møter med Jan Halvor. Og han var alltid i garderoben for å gratulerte etter kampene. Han hadde en perfekt avstand til oss spillerne.

24

Etter sommerferien og med ledelse på fem poeng var det heller ingen tvil - klubben skulle rykke opp. Vi styrket stallen med polske Piotr Stockowich og hentet Ole Jørgen Halvorsen på lån fra Sparta Sarpsborg. Og rett før høstsesongen dro i gang ble Nedzad Sisic fra Strindheim og Martin Overvik fra Alta signert. Klubben takket nei til alle bud som kom på toppscorer Kenneth Kvalheim, og vi startet høstsesongen med å slå Årdal borte 0-4. Den fulgte vi opp med en sliteseier 3-2 på overtid hjemme mot Ørn Horten!

Ofte har en opprykksesong en kamp eller en periode i sesongen hvor alt snur til lagets fordel. Dette burde for Notoddens del ha vært helgen 12. august, hvor vi slo vanskelige Drøbak/ Frogn 2-0 borte på Seiersten Stadion. Samtidig skulle flere av våre nærmeste utfordrere tape sine kamper denne runden. Dette medførte at avstanden mellom oss og lagene bak var åtte poeng. I tillegg skulle tre av våre fire neste kamper være hjemme på «sport», slik at Notodden`s store drøm; Adecco- ligaen 2007 virket veldig nær.

Det skulle bli en sprekk! Og det uten å tape en eneste fotballkamp i sesongen 2006. Etter seieren mot Drøbak/Frogn 12. august, spilte vi syv uavgjorte på de åtte neste kampene! Opprykket til Notodden burde vært sikret sent i september. I stedet rotet vi bort den ene seieren etter den andre mot lag det er lov å forvente skulle sendes hjem som slakt. Det utviklet seg egentlig slik mange etter hvert ønsket at det skulle bli; Alt skulle avgjøres med en ren opprykksfinale hjemme mot Lørenskog i siste serierunde. Skjebnen hadde det slik at vi skulle avslutte sesongen hjemme mot laget som sakte men sikkert hadde spist seg innpå, all den tid vi dro rundt og spilte uavgjorte kamper.

Jukka Hakala og Lennart Steffensen i 2-2 kampen hjemme mot Tønsberg, 27. august 2006. En av i alt syv uavgjortresultat på åtte kamper.

25

Alle eventualiteter var lagt til side da Notodden tok i mot Lørenskog til opprykksfinale lørdag 21. oktober, klokken 14:00. Vinneren av kampen rykket opp, og skulle kampen ende uavgjort ville Notodden rykke opp, så lenge Bærum ikke vant sin hjemmekamp mot Tollnes med mer enn åtte mål.

I Notodden by bor det rundt 8000 mennesker. Denne ettermiddagen var en fjerdedel av byens befolkning på kamp. 2 300 mennesker hadde møtt opp til det som under høsten hadde bygd seg opp til å bli tidenes kamp på Notodden. Allerede ved inspiseringen av gressmatten var sittetribunen nesten fullsatt. Været var av typen trolsk Telemarksvær med lavt skydekke, og ørlittegranne yr i luften.

Kampen skulle bli av det historiske slaget. Etter 35 minutter hadde kampen sett fem mål, et hat trick, en straffe og en kanonkule suse i mål. Notodden ledet 3-2 til pause, Kenneth Kvalheim hadde scoret tre, og Lørenskog hadde bitt seg fast til tross for at de lå under både 0-2 og 1-3.

Tidlig i 2. omgang skulle legenden og klubbspilleren Borgar Velta øke ledelsen til 4-2, og da Kokkolas store sønn Jukka Hakala økte ledelsen til 5-2 et stykke ut i omgangen, var det ingen tvil om hvilken kveld og natt det skulle bli på Tapperiet nede i Storgata. Selv om sluttresultatet til slutt ble 5-3, hadde festen startet lenge før dommeren hadde blåst av kampen.

Opprykksfesten ble av den skikkelige sorten. Med middag spandert av ordføreren på hotellet, full fest med supporterne nede på Tapperiet, og en heidundrende natt i kjelleren på nattklubben Rallarn`n. Vår venn Hakala ga seg ikke før reprisen av såpeserien Glamour var ferdig på Tv 2 tidlig tirsdag morgen.

26

Opprykket i boks, Notodden klar for 1. divisjon!!

27

3.3 Ranheim IL

Ranheim IL ble stiftet 17. februar 1901. Ranheim har utviklet seg til å bli en stor bydel i Trondheim. Lenge var Ranheim et lokalsamfunn med sterke bånd til hjørnesteinsbedriften Ranheim papirfabrikk. Ranheim ble ikke en del av Trondheim før Strinda kommune slo seg sammen med Trondheim kommune i 1964. Og ikke før langt ut på 2000- tallet skulle Ranheim bli det den er i dag, en veldig attraktiv bydel i Trondheim.

Da jeg vokste opp var samfunnslivet på Ranheim preget av virksomheten på papirfabrikken. 1. mai var det kino med utdeling av is og avsynging av «Internasjonalen». Og skulle du se film på 80- tallet og f.eks se Georg Lucas «Star Wars», var det på bygdekinoen i Folkets Hus du så slike filmer. Samvirkelaget og postkontoret var samlingstedet for siste nytt eller sladder.

A- laget til Ranheim Idrettslag var også en viktig del av samfunnslivet. Så sent som på 80- tallet da jeg vokste opp, var kulturen fremdeles slik at mange av gutta fra fabrikken satt og drakk på Kafe`n til Solvold, og ble servert kjøttsuppe på fredager. A-lagets kamp på lørdag var obligatorisk.

Seniorlaget til Ranheim var så lenge jeg vokste opp et 4. divisjonslag(eller 3. divisjonslag etter omleggingen av seriesystemet). Og hjemmearenaen bar preg av at dette hadde vært en arena hvor det tidligere var spilt toppfotball. For på Ranheim ble det spilt toppfotball på 50- tallet, med semifinale i cupen og sesonger i Hovedserien som høydepunkt.

Ranheim på 80- tallet var et topplag i 4. divisjon, men aldri noe vinnerlag. Hver høst rotet de bort opprykket ved uforklarlige bortetap mot lag som Folldal (Dovrefjell), Brekken(Gruvesamfunn utenfor Røros) eller Rørvik(Hovedstaden i Vikna kommune). Og hvor mange ganger hørte jeg ikke Ola eller Pedro Setsaas en søndags formiddag forklare hvordan det hadde seg at Ranheim ikke slo Skogn, Selbu eller Tydal dagen i forveien. Ranheim var bydelsklubben hvor alt lå til rette for å være Trondheims nummer to klubb, bak Rosenborg. Men som alltid snublet i kamp om posisjonene til klubber som Strindheim, Byåsen eller Nardo.

28

Ranheims pulsåre, Ranheim papirfabrikk.

Det var ikke før 1996, med Otto Ulseth som trener, og Per Joar Hansen som spillende hjelpetrener at klubben tok steget opp i 2. divisjon. Ranheim rykket opp i 2. divisjon, og utviklet seg til å bli et godt fotballag på nivå 3 i Norge. Sesongene 97, 98, 99 og 00 var en periode hvor klubben leverte på bra nivå, og fikk akseptable plasseringer med blant annet 3. plass ved to anledninger. Klubben klarte å unngå nedrykk til 3. divisjon etter omleggingen av 2. divisjon i 2000, men i 2001 var det ned igjen. 2. divisjon hadde gått fra åtte til fire avdelinger foran 2001 sesongen, og et generasjonsskifte gjorde at Ranheim ikke kunne unngå et nedrykk fra 2. divisjon i 2001 sesongen..

Tross gode lag, og sterke sesonger med få poengtap skulle ikke Ranheim være tilbake i 2. divisjon før i 2005. Bunnpunktet for Ranheims nå legendariske speaker og hjernen bak Norges dårligste fotballsang «Ra Ra Ra Ranheim» Terje Walter, ble nådd da han 27. juni 2004 loset publikum gjennom 6-0 seieren til Ranheim over Nidelv 2. Ranheim hadde kommet dit at de måtte spille mot 2- laget til Nidelv. En klubb Ranheim anså seg å være milevis foran hva angikk lag, fasiliteter og potensial.

Etter to kvalifiseringskampen mot Stjørdals/ Blink, og 7-5 sammenlagt var Ranheim tilbake i 2. divisjon i 2005. Laget som rykket opp bestod av en stor andel unge lokale Ranheimsspillere, som hadde sin tilhørighet i bydelen.

Ranheim blir Rosenborgs samarbeidsklubb

Ranheim skulle i sesongene 2005 og 2006 etablere seg i 2. divisjon. Og høsten 2006 tok dette unge Ranheimslaget en meget sterk 3. plass, foran blant annet Rosenborg 2, Strindheim og Byåsen. For første gang på over 40 år var Ranheim Trøndelags nest beste lag.

Denne høsten bestemte Rosenborg seg for å velge seg en samarbeidsklubb bland 2. divisjonsklubbene i byen. Målsettingen for samarbeidet var å få etablert et lag fra Trondheim opp i det som da het Adeccoligaen. Forrige gang fotball og idrettsbyen Trondheim hadde et lag i vår nest øverste divisjon var så langt tilbake som i 2001. Tanken var at de nest beste spillerne bak Rosenborg skulle ha et toppfotball og utviklingsmiljø i byen, i stedet for å måtte

29 reise utenbys for å utvikle seg. Prosjektet skulle gå over tre år, hvor Rosenborg ville stille trener, anlegg og sine erfaringer til disposisjon. Klubbene som etterhvert konkurrerte om å bli samarbeidsklubben til Rosenborg var Byåsen, Strindheim og Ranheim.

Til slutt i prosessen var det Ranheim og Strindheim som sto igjen som samarbeidsalternativ. Begge klubbene presenterte sine konkrete planer for samarbeidet til ledelsen i Rosenborg, i et slags finaleheat. Den 1. november 2006 kom beslutningen fra Rosenborg, om at klubben hadde valgt Ranheim som sin samarbeidsklubb.

Selv om prosjektet i utgangspunktet skulle gå over tre år, så Rosenborg for seg et opprykk kunne være mulig etter sesong 1 av prosjektet. Men det ble understreket at dette ikke var noe man forventet.

Sesongene 2007/ 2008.

2007

I 2007 ble laget under Kåre Ingebrigtsen ledelse nummer tre, bak Asker og avdelingsvinneren Hødd. Viktig for Ranheim var at de kom foran Strindheim og de andre trønderlagene på tabellen. Med fattige ett mål kunne Ranheim fortsatt titulere seg som Trøndelags nest beste lag bak Rosenborg.

Klubben var i aller høyeste grad med i opprykkskampen da høstsesongen 2007 startet. To poeng skilte hele fem lag som var innblandet i tetstriden. Ranheim var posisjonert på 3. plass, ett poeng bak lederlaget Hødd.

Men knepne bortetap mot Kristiansund og Hødd, samt poengtap mot Strindheim og Bærum gjorde at samarbeidsklubben ikke var dyktig nok når serien skulle avgjøres utover høsten. En solid 7-0 seier hjemme mot Steinkjer i siste serierunde sikret 3. plassen med ett mål, da byrival Strindheim tapte sin bortekamp mot Lillestrøm 2, 5-3.

Kåre Ingebrigtsen forlot etter sesongslutt klubben til fordel for Bodø/Glimt. Han ble etterfulgt av treneren som skal ha mye av æren for noen gylne aldersbestemte årganger fra 83-86 i Ranheimsfotballen, Tore Grønning. Han var også trener for tidenes kanskje beste aldersbestemte lag i Ranheims historie, 1984 årgangen. Spillerne fra de nevnte årgangene skulle danne kjernen i det laget som tok Ranheim opp fra 3. divisjon. Og som i løpet av 2005/ 06 sesongen utviklet seg til å bli et meget godt 2 divisjonslag.

Kanskje ble Ranheim valgt som Rosenborgs samarbeidsklubb nettopp fordi Ranheim representerte noe nytt, med et spennende ungt mannskap, og at det lå noe uforløst over hele klubben og bydelen.

30

2008

2008 sesongen ble en skuffelse. Klubben rykket ikke opp. Ranheim hang godt med frem til sommeren, men utover høsten ble superstabile Skeid for sterke, og kunne ved sesongslutt feire opprykk med klar margin. Trøsten for Ranheim var at klubben nå var Trøndelags ubestridte nummer 2 klubb med en klar 2. plass.

Rett før sesongslutt ble det også klart at Tore Grønning ikke kom til å fortsette som klubbens hovedtrener eller daglige leder. Tore søkte jobb som utviklingsleder i Rosenborg BK og fikk den jobben.

Evalueringen etter to sesonger som samarbeidsklubb med Rosenborg, var at opplegget hadde vært bra, men at det hadde vært utfordringer innad i spillergruppa. Utfordringene lå i at spillerstallen bestod av to grupperinger. Den ene gruppa hadde vært i klubben hele livet, eller i det minste vært i klubben før Rosenborg kom inn i bildet. Den andre var spillere som hadde kommet inn fra andre lokale 2. divisjonsklubber.

I 2008 sesongen er det også viktig å nevne en tredje gruppering. Dette var spillere som gikk på heltids proffkontrakt, og som skulle gå foran i treningsarbeidet. Dette dreide seg om fire trønderske spillere som ble hentet hjem fra norske 1. divisjonklubber for å spille Ranheim opp en divisjon. I ettertid er det mye som tyder på at det var uheldig å ha et så stort sprik i lønninger mellom spillere, i alle fall når nivået mellom spillerne i stallen var så jevn.

Samtidig er det alltid en utfordring å få en gruppe til å bli sammensveiset, når mange kommer fra lokale konkurrerende klubber, og skal prestere sammen. Det å spille med hjertet utenpå drakta er en viktig margin når du skal vinne en serie, og det er ikke gitt at du får et bankende hjerte for en klubb med en gang du melder overgang.

I tillegg syntes spillerne selv i evalueringen av sesong 2 at intensiteten på trening hadde vært for svak. Samtidig var det en ukultur i forhold til å møte presis til trening, og mye slurv i forhold til å være godt nok forberedt til trening/ kamp. Mange synes det rett og slett det hadde vært for snilt, og ønsket et tydeligere regime.

Samtidig kan det være et poeng at svært få i spillerstallen og støtteapparatet til Ranheim hadde erfaring fra spill i Tippeliga eller 1. divisjon. Selv om flere av trenerne og støtteapparatet hadde NFF`s høyeste utdannelse, og var i besittelse av høy kompetanse, var Ranheim fremdeles en klubb som var kommet i posisjon til opprykk, gjennom godt og langvarig ungdomsarbeid. Den «kynismen» det kanskje kreves for å rykke opp, var muligens ikke godt nok forankret i satsningen. Ranheim var fremdeles en bydelklubb hvor mange hensyn blant annet ovenfor spillere fortsatt hadde høy prioritet.

Men en ting var sikkert foran 2009 sesongen. Opprykk var forutsettingen for videre satsning. Skulle klubben mislykkes med målsettingen, kunne klubben være tilbake der de var før 2005

31 sesongen. Alle spillerne i 2009 gikk på 1. års kontrakter, og Ranheim var klar på at enten ble det opprykk eller så ble det nedjustering av klubbens målsetting.

Det er nok ingen usannhet at det nok var flere i Trøndelag som ønsket at samarbeidsprosjektet til Rosenborg og Ranheim skulle mislykkes, da forberedelsene til sesong tre begynte. For Ranheims del skulle 2009 sesongen inneholde en ny faktor, klubben skulle slippe å spille tøffe derby mot lokale lag fra Trøndelag. I stedet var lag fra Oslo, Nordland, Troms, Finmark og Oppland motstandere i det som skulle utgjøre avdeling 4, i 2. divisjon sesongen 2009

Ny trener

20. november 2008 ble den kanskje viktigste signeringen i Rosenborg og Ranheims prosjekt; «Ranheim opp i 1. divisjon.» gjort. Per Joar Hansen hadde etter flere runder med seg selv valgt å takke ja til en ett års kontrakt med klubben. I følge Hansen var hovedgrunnen til å takke ja i følgende;

«Det var to valg, enten Ranheim eller en jobb som ikke handlet om fotball. Og ettersom både Ranheim og Rosenborg ønsket meg så sterkt ble det til at jeg sa ja som Ranheim-trener det neste året, sier Hansen til adressa.no.

«I Ranheim er det spillere som ønsker å bli så gode som mulig. Jeg er fotballtrener og pedagog, og jeg skal utvikle disse spillerne individuelt og kollektivt til å bli så gode som de kan bli, sier Hansen.» adressa. no, 20. november 2008

Før første økt mandag 5. januar 2009 ble det gjort endringer fra 2008 laget til Ranheim. Den største var at en av Trondheims mest profilerte 2. divisjonsspillere de siste årene takke nei til Ranheim fremfor hardsatsende Kolstad i 3. divisjon. Samtidig hadde Ranheims største lokale profil de siste årene Robert Vikestad gått til Bodø/Glimt høsten 2008. Etter returen til Trondheim vinteren 2009 valgte Vikestad å trappe ned i naboklubben Charlottenlund. Klubbens toppscorer Robert Stene dro til Rogaland og Randaberg i stedet for å bli med videre i prosjektet.

Av nye spillere inn var undertegnende endelig klar for sin første seniorsesong i moderklubben. Ivar A Sandvik ex Strømsgodset og Haugesund gjorde come back etter endelig å ha fått orden på knærne sine. Fredrik Høgås ble klar fra Steinkjer, og for Per Joar Hansen var den viktigste signeringen å få på plass et klart 1. valg som keeper. Fra IFK Norrkøping og GIF Sundsvall greide klubben å få på plass Andreas Lindberg. En robust og tvers gjennom seriøs og proff keeper, som skulle bli en helt avgjørende signering for opprykket 2009. Helt på tampen ble Espen Sødal fra KIL/Hemne klar. Utover høsten 2009 skulle han bli lagets suverent beste utespiller fra sin sentrale midtbaneposisjon.

I tillegg hadde Per Joar Hansen et krav om at en fast ordning med fysioterapeuter måtte komme på plass før sesongen. Ønsket var å ha fysioterapeuter til disposisjon på alle kamper

32 og på så mange treninger som mulig. De to fremadstormende, dyktige og ivrige fysioterapeutene Arve Næss Kjøsnes og Anders Megård utgjorde en viktig forskjell for Ranheim i opprykksåret 2009.

Før sesongen gikk de fleste tipsene i Ranheims favør. Vi var ubeseiret gjennom vinteren, og vant den trønderske vinterserien med klar margin. Det var dessuten en sterk prestasjon å vinne den nasjonale storhallturneringen for 2. divisjonslag. Skjønt det var ikke før i finalen mot Asker vi egentlig vant en kamp. I de to første kampene og i semifinalen i Lillestrømhallen vant vi etter straffesparkkonkurranse mot Kristiansund, Hødd, og Pors Grenland.

De hardeste utfordrerne til opprykket i en jevnt tippet avdeling var Asker, Raufoss, Bærum og Manglerud Star. I tillegg inneholdt avdelingen vanskelige bortekamper som Stabæk 2, Valdres, Lillehammer og Mo.

Sesongen

Vi åpnet sesongen 2. påskedag ved å slå Valdres 1-0 borte i en tøff kamp på Blåbærmyra stadion. Mange av de andre topplagene skulle legge igjen mange poeng på Fagernes i løpet av sesongen. Men fortsettelsen på vårsesongen ble veldig variabel. I første hjemmekamp spilte vi skuffende 0-0 hjemme mot Kjelsås, før vi gikk på en 1-2 smell borte mot Lillehammer i runden etter. Seier 3-1 hjemme mot Korsvoll, ble fulgt opp med 0-1 borte mot Bærum 16. mai.

Slik skulle vårsesongen egentlig fortsette. Vi fikk ikke flyten hverken i spillet eller seiersrekken. Vi fikk riktignok tre strake seire etter Bærumkampen, men den seiersrekken skulle bli fulgt opp med to uavgjorte og ett tap i de tre neste kampene. Det var også en tredje bortekamp i perioden, 18. juni spilte vi 3. runde i NM borte mot Fredrikstad. Hele denne perioden skulle bli en kritisk fase for Ranheim i opprykksesongen 2009. Vi hadde to tøffe bortekamper etter hverandre mot Stabæk 2 og Mo, og i mellom disse oppgjørene møtte vi Fredrikstad borte, før vi skulle avslutte perioden hjemme mot Raufoss.

Etter fire kamper satt vi igjen med to uavgjorte og to tap. Det frustrerende med perioden var følelsen av å stange, kjempe og ikke få betalt i form av seier. Det kjentes som om motstanderlaget hele tiden fikk uttelling i form av lettvinte mål.

Jeg tør påstå at de tre kampene etter Stabæk 2, var nær ved å ødelegge hele sesongen for Ranheim. I den påfølgende bortekampen mot Fredrikstad i cupen, ledet vi 3-1 til stadionuret viste 89:42 på Fredrikstad stadion. Da reduserte Abgar Barson til 3-2, og i en kombinasjon av panikk hos Ranheimspillerne, og stormløp fra Fredrikstad, utlignet Vidar Martinsen ved nesten å løpe ballen i mål til utligning 3-3, ett minutt før tilleggstiden var over. Et slukøret Ranheimslag greide aldri å reise seg, og ved sluttsignalet etter 120. minutter var Fredrikstad klar for 4. runde etter seier 5-3. Fredrikstadkampen ble en bekreftelse på at vi hadde nivået inne. Og før bortekampen mot Mo fire dager senere, hadde vi tro på at det nå skulle det snu.

33

Per Joar Hansen i samtaler med Knut Torbjørn Eggen i forkant av 3. rundekampen borte mot Fredrikstad, 18. juni 2009.

Dessverre for oss ble det ingen «Fredrikstad- effekt» i form av seier mot Mo på Sagbakken kunstgress. Etter 0-1 til Mo og utligning til 1-1 etterfulgt av enorme muligheter i resten av kampen, ble det ingen seier å glede seg over på bussturen hjem fra Mo i Rana.

Det var på vei hjem og stopp på et vertshus i Grong, at Per Joar Hansen tok bladet fra munnen og samlet oss for en prat om viktigheten av de tre neste kampene. Tabellsituasjonen var slik at poengfangsten i de tre neste kampene ville avgjøre mye for tabellsituasjonen.

Vi var fire og seks poeng bak lagene vi møtte de to neste kampene, Raufoss hjemme og Manglerud/Star borte. Vårsesongen skulle avsluttes hjemme mot Asker, et lag som hadde fått en dårlig start, men som var forventet å ligge i toppen.

Per Joar konkluderte med at vi etter de tre kampene minimum burde ha syv poeng, og at vi ikke måtte gå rundt å synes synd på oss selv, men jobbe hardt og fortsatt ha trua. Personlig må jeg innrømme at det i den perioden kjentes veldig tungt å være fotballspiller for moderklubben.

I neste kamp, som var den siste av fire kamper i perioden 15. juni-27. juni, møtte vi Raufoss hjemme. Dette var en sekspoengskamp ettersom vi lå tre poeng bak laget fra Toten. Etter 90 minutter og en jevn fotballkamp skulle vi ligge seks poeng bak de gule og svartkledde. Skjemaet til Perry om syv poeng på de tre neste kampene var allerede utenfor rekkevidde. Der og da trodde jeg nok toget hadde begynt å gå for oss. Selv om vi spilte godt, begynte troen på oss selv å bli sterkt svekket eller fraværende.

Derfor var det neste vinn eller forsvinn da vi 4. juli forberedte oss til vår fjerde bortekamp av fem i serie og cup. Vi skulle møte Manglerud/ Star borte på Østre Greverud Idrettsplass, som lå Oppegård kommune. Før kampen var M/S seks poeng foran oss på tabellen. Slik at et tap her ville føre oss ni poeng bak, og ved snart halvgått serie ville det sannsynligvis bli en for tøff oppgave å hente dette inn. I 32 varmegrader skulle det utspille seg et fotballdrama i

34

Oppegård, som bør skrive seg inn i Ranheim fotballs historie som en av de mest dramatiske og viktigste seirene i klubbens historie.

30. minutter før kampstart måtte kaptein Kristian Juberg kaste inn håndkleet da han hadde blitt matforgiftet av kyllingen han hadde fått servert på hotell Bondeheimen i Oslo sentrum. Utrolig nok hadde klubbens daglig leder lagt bespisningen midt i Oslogryta på årets varmeste dag. (Visstnok fordi det kunne være ok for oss spillere å gå litt rundt å kikke i butikkene i sentrum, mens vi enda var i hovedstaden!!)

Etter en jevn 1. omgang, skulle lagene gå til pause på stillingen 0-0 i skjebnekampen.

2. omgang var ikke mer en to minutter gammel før Amir Sharif førte Manglerud/ Star opp i ledelsen 1-0. Noen minutter senere skulle midtstopper og kaptein for dagen Ivar A Sandvik få marsjordre etter en svært diskutabel situasjon. Der og da må jeg innrømme at alt håp syntes å svinne hen, og at en liten lettelse begynte å snike seg inn. En lettelse over at vi mest sannsynlig ville være ute av opprykkskampen ved kampslutt. Slik og at vi kunne senke skuldrene, for deretter og bare konsentrere oss om å fullføre sesongen med stil, uten noe press om opprykk.

Manglerud/ Star produserte etter utvisningen den ene store muligheten etter den andre, og de fleste av de som var til stede på Østre Greverud ventet bare på den berømte spikeren i kista og 2-0.

Men så skjer det uforklarlige, som bare de som har opplevd slike ting i fotball skjønner. Som et siste desperat forsøk satte Perry inn Steinkjergutten Fredrik Høgås som spiss. Etter ti minutter på banen skulle han i samarbeid med venstrekant Daniel Krogstad i det 60 min. og ut av ingenting, utligne Mangleruds ledelse til 1-1. Noen minutter senere ble antallet spillere utlignet på banen da Manglerud/ Star også ble redusert til ti mann.

De siste 15 minuttene ble en ren sjanse- bonansa med enorme muligheter til begge lag. Etter nesten en måned med stang ut og motgang, skulle vi endelig få kjenne på den euforiske gleden det er å vinne slike kamper. I det 86. minutt raget Levangergutten Vegard Voll høyest (måtte inn som stopper etter Sandviks røde kort) på en corner, og stanget inn 2-1 for et nesten utregnet Ranheim-lag. Da dommeren blåste av kampen til sluttresultatet 2-1 til Ranheim, var det som å se flere tonn lette fra skuldrene til både spillere og trenere.

Vi var fremdeles et stykke bak poengmessig etter Manglerud kampen, men opplevelsen vi fikk av denne seieren er umulig å kjøpe for penger! Dette var energipåfyll av beste merke. Jeg kan huske at jeg på turen hjem plutselig ble kjent med resten av laget, og at vi begynte og åpne oss for hverandre gjennom latter og morsomme historier. Det er rart med fotball, når du har arbeidet og stanget veldig lenge, og egentlig gitt opp. Da plutselig kommer seieren eller vendepunktet som snur alt!

35

Det vil si, det ble ikke seier i vårsesongens siste kamp hjemme mot Asker. I en jevn og god fotballkamp på Ranheim, ble sluttresultatet 1-1, etter en sen Asker scoring. Så etter halvgått løp lå vi på 5. plass med bare to poeng opp til 2. plass, og seks poeng opp til Raufoss på opprykksplass. Men følelsen etter Manglerud kampen, og at det tross alt kunne ha sett verre ut, gjorde at vi tok ferie med hevet hode.

Høsten

Da vi samlet oss til oppkjøring for høstsesongen torsdag 23. juli, var det med en del nye fjes i troppen. Klubben hadde lagt trykk på samarbeidsklubben Rosenborg om at de måtte bidra med spillere slik at stallen skulle stå bedre rustet foran den viktige høstsesongen. Rosenborg sendte over Jo Sondre Aas, Pål Andre Helland og Michael Jamtfall. Spillere som var vant til å spille på gode lag, både som aldersbestemte spillere og selvfølgelig i Rosenborg. Alle tre tilførte også vinnermentalitet, spesielt Aas og Helland var helt outstanding når vi spilte fire mot fire på trening.

Det virket som det var større en ro over spillegruppa etter 10 dager borte fra hverandre. Noen spillere hadde forlatt klubben, og gått til andre klubber. Dette var spillere som var misfornøyde med lite spilletid, og som kanskje ubevisst hadde vært negative bidragsytere i spillegruppa. De kan kanskje sammenlignes med en kjøleskapslyd du ikke er klar over at er der, før du legger merke til hvor behagelig og stille det er når den blir borte.

Vi fikk en voldsom flyt på høsten. Allerede i første kamp hjemme mot Valdres 1. august vant vi 4-0. Seieren ble etterfulgt av en august- måned med fem strake seire og målforskjell 21-0. Samtidig som vi fikk flyten, begynte lagene foran oss å snuble en etter en. Etter 3-0 borte mot Korsvoll 22. august, var vi på tabelltopp og i førersetet. Der skulle vi forbli resten av sesongen.

Vi var i en veldig jevn avdelingen. I løpet av sesongen var hele åtte lag minst en gang i posisjon til å overta tabelltoppen. Alle slo alle, men vi ble stabiliteten selv utover høsten, og gikk gjennom høstsesongen med sterke 11-0-2.

Selv om vi kom i flyten, spilte godt og vant kamper, var det i løpet av høsten flere kamper hvor vi var noe heldig som fikk med oss tre poeng. Det er ikke noe nytt i det, at mesterne har hatt marginer og flaksen på sin side. Men at vi 5. september borte mot Asker på Føyka stadion skulle stå igjen som seierherrer med sifrene 2-1 fremstår den dag i dag som den mest ufortjente seieren jeg noen gang har vært med på å vinne. Vi var over midten to ganger og scoret på to straffespark. Asker bommet fem ganger på helt åpent mål, og rundspilte oss etter alle kunstens regler. Men når vi klarte å vinne slike kamper, med straffescoring i det 90. minutt og maks flyt, da begynte det virkelig å se lyst ut for oss.

Etter den seieren begynte det virkelig å gå opp for oss at dette var mulig. Kanskje var det nettopp derfor vi tapte 1-2 hjemme mot Stabæk 2 i neste runde. Men heldigvis skulle vi etter tapet fortsatte i sporet fra august, med å vinne kamper, samtidig som de andre avga poeng.

36

Etter seier 5-0 hjemme over Lillehammer tre runder før slutt, var opprykket så godt som i boks. Med tre kamper igjen hadde vi en ledelse på åtte poeng, pluss en relativt solid målforskjell, som gjorde at vi egentlig bare behøvde ett poeng til på de tre siste kampene for å være klar for en ny divisjon.

Det som er et pussig i medgang, og som kan inntreffe mentalt når du er veldig nær målet, er frykten for å mislykkes. Hele høsten hadde vi vært en seiersmaskin, og følt oss i angrepsposisjon. Plutselig var vi i forsvarsposisjon. Plutselig snek det seg inn en frykt over hvor pinlig det ville vært om vi snublet på målstreken, nå som vi var så godt som var klare. Og den følelsen ble ikke bedre av at vi røk den første av tre matchballer borte mot Raufoss 0-3. Etter kampen ble ventetiden frem mot neste kamp veldig lang. Uvissheten over hvordan en fotballkamp vil slutte? Samtidig som du er så nær å nå målet som du har jobbet så hardt for siden i januar, gjorde uken veldig lang.

Det skulle ikke bli mer venting etter kampen mot Manglerud/Star. Seier 2-0, godt spill og en fantastisk opprykksfest etterpå var en super markering av spikeren i kista. Opprykket var klart! Den store drømmen om å få spille 1 div. med moderklubben Ranheim var i boks. En fantastisk opplevelse og følelse!

Bilde øverst til venstre; Vegard Voll og Pål Andre Helland ,med Martin Grønning, Jo Sondre Aas og Nicholas Lyngmo i bakrunnen jubler for opprykk.

Øvers til høyre; Ranheims legendariske matrialforvalter Gunnar Guldber tar gjerne kledvasken til dessert når laget i hans hjerte rykker opp til 1. divisjon

Nederst; Per Joar Hansen motar beviset på at Ranheim er vinnere av 2. divisjon, avdeling 4, 2009.

37

4 Intervju med sportslig leder

4.1 Per Arne Hansen Notodden FK

Intervju sportslige ledere

Per Arne Hansen;

Lederens bakgrunn fra ledelse?

Arbeidet 15 år som bankfunksjonær og kunderådgiver i DNB. Og åtte år som avdelingsleder for bedriften Teleperformance i Notodden.

Ble ansatt som leder i Notodden FK oktober 2005. Etter intervjurundene med Ketil Holta var det lett å takke ja, ettersom jeg anså hans bidrag inn mot klubben som en garanti for en økonomisk bærekraftig utvikling.

Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

Jeg var fersk som leder i fotballgamet da jeg startet opp som daglig leder i klubben. Jeg hadde et lidenskapelig forhold til fotball, som tidligere spiller og svært delaktig supporter i Notodden FK og ikke minst Leicester.

Men jeg hadde ingen erfaring for drift av en profesjonell fotballklubb som Notodden skulle være.

Som leder er jeg arbeidsom og har evnen til å få unna arbeid. Og som leder i en fotballklubb er du på jobb døgnet rundt. Du slår ikke av telefonen 16:00 og går hjem. Telefonen kan ringe 22:00 når du er på ferie, og da er det bare å levere. Den egenskapen tror jeg at jeg har.

Som tidligere bankmann hater jeg røde tall, og fikk fort kallenavnet Onkel Skrue. Jeg anser det som en god egenskap, fordi pengebruken i en fotballklubb lett kan få en galopperende

38 hastighet. Og i en klubb som Notodden hvor det etter hvert var mange penger i omløp, tror jeg at min nøkternhet gjorde at det ikke gikk over styr. Vi har alltid greid å styre unna stygge sifre hva røde tall angår, og det har ikke bare vært lett.

Det vanskelige med å være leder i en fotballklubb med mange penger i en liten by, hvor du selv har vokst opp og du har mange nære venner, er at du må være veldig klar på grenser. Det er mange som vil sko seg på klubben, eller ønsker å bidra fordi det finns penger. Den balansegangen har ikke alltid vært like lett. Og du må være forberedt på å ta upopulære avgjørelser, som ikke alltid faller i god smak hos alle i byen.

Lederens ansettelsesforhold i klubben? Heltid, deltid eller verv (dugnad)?

Heltids ansatt. Hadde arbeidsområder jeg var ansatt for å følge opp, og lønn deretter. Som nevnt tidligere finnes det ikke noe kjernetid for en fotballeder. Du er på jobb hele tiden, og må være oppdatert på hva som foregår i klubben. Levetiden for en fotballeder tror jeg er 1,7 år. Jeg varte i mange flere år enn det, men det kan være tøft i forhold til det trykket du kan oppleve fra media, medlemmer, spillere, trenere etc.

Jeg var blant annet involvert i prosessen da Kjetil Holta trakk mye av støtten tilbake i 2009, og vi måtte si opp folk. Det var knall hardt! Og det resulterte også i at vi måtte gjennom en årelang rettsprosess med to spillere som tok mye tid og energi. Saken gikk så langt som til høyesterett.

Men det må jeg si. Timeantallet og energibruk i forhold til disse sakene, og hvordan jeg kan se meg i speilet og si hvordan jeg orket å stå i dette så mange år i rollen som daglig leder tror jeg bare jeg kan forklare med at det er fotball. Det er fortsatt i mine øyne et privilegium å få holde på med den fineste idretten i verden.!!

Pek på tre sterke sider som karakteriserte klubben i opprykksåret og tre forbedringsområder?

Sterke sider  Brei og god stall. Trener med toppfotballerfaring og engasjement i by, klubb og administrasjon.  Økonomi. Vi hadde veldig solid økonomi, og vi hadde veldig ivrige sponsorer i byen som var villige til å bidra økonomisk til satsningen.  Supporter gruppe. Vi gikk fra 30 tilskuere på hver kamp til et snitt på 800 tilskuere på hver hjemmekamp. I tillegg hadde vi Rallarberget som var en viktig bidragsyter rundt laget.

39

Forbedringsområder  Det var bare Jan Halvor i klubben som hadde erfaring fra toppfotball. Dette gjorde oss i administrasjonen sårbare fordi vi ikke hadde noe å stille opp med når beslutninger om for eksempel pengebruk ved reiser skulle avgjøres. Jan Halvor kjørt sitt løp med velsignelse fra Kjetil Holta, all den tid vi ikke hadde erfaringen. Understreker at vi har erfaringen nå.  Vi hadde kanskje en litt for liten stadion. Og i 2008 fikk vi en stadion som ingen kunne drømme om hvor fin skulle bli. Samtidig ble stadion vi hadde oppe på «sport» utrolig intim og nydelig, nesten som en engelsk stadion i lavere divisjonen. Vi mistet kanskje litt sjel da vi flyttet derfra, men det er fantastisk nede på Tinfos også, for all del!!

Lederens oppfatning om opprykksmålsettingen var tydelig nok forankret i klubben? Var opprykket bestilt av andre? Investor? Samarbeidsklubb?

Opprykket var veldig godt forankret. Jeg husker vi hadde et inspirasjons/ strategi- møte på hytta til Kjetil Holta på Trysil samme helgen som Tippeligaen ble avsluttet i oktober 2005. Der ble klubbens strategi for de kommende årene lagt.

Så kan du si at opprykket var bestilt av en investor, og at det gjennom han var godt nok forankret. Men faktumet er at Kjetil har vært med oss hele veien, og Notodden har gått fra å være en klubb som i 2002 tapte 2-9 hjemme mot Langesund/ Stathelle, til i dag å være en solid klubb i 2. divisjon som har potensiale og fasilitetene til å være i OBOS- ligaen.

Hvilke strategiske valg i klubben vil du peke på som avgjørende for at klubben greide opprykket?

Etter at Dag Eilev forsvant til Strømsgodset var det helt avgjørende for oss å få inn en trener med toppfotballerfaring både for klubbens utvikling, men også for signalet vi ønsket vise spillerne, byen og omverdenen med vår satsning. Dette greide vi, og jeg tør påstå at Jan Halvor Halvorsen var helt rett mann for oss med sin karisma, erfaring og som Telemarksgutt.

Dessuten hadde Dag Eilev vært effektiv og vært en klubbygger i 2005- sesongen. Vi hadde hjelpetrener, materialforvalter, keepertrener, daglig leder, markedssjef og trenerkoordinator på plass når sesongen 2006 begynte. Og det var takket være strategiske valg gjort av Dag Eilev høsten 2005.

40

I tillegg hentet vi Jon Masalin (keeper) billig via Jan Halvors agentnettverk, og Jukka Hakkala som tidligere spiller til Jan Halvor. Lennart Steffensen fikk vi servert på et sølvfat og skulle bli sentral i årene fremover. Samtidig som vi kunne fylle på, og bredde opp stallen med spillere før høstsesongen med polske Piotr Stockowich, Ole Jørgen Halvorsen, Nezad Sisic og Martin Overvik.

Var det uenighet i klubben om opprykksmålsettingen? Eventuelt hva besto den i?

Ingen brems, og ingen motsetninger i klubben. Kjetil Holta satt i styret på den tiden, og var svært delaktig i klubben på bare godt.!

Hvilke konsekvenser ville det eventuelt få for klubben dersom opprykket ikke hadde lyktes?

Ingen!!

Kjetil Holta hadde et fem års prosjekt, og som han har sagt hele tiden; «Jeg stikker ikke av bare sånn uten grunn!!»

Hvilke konsekvenser så du for deg med klubben de neste 2-3 årene etter opprykket?

Først og fremst var det viktig for oss å etablere oss i divisjonen!

Vi stresset med å få på plass ny stadion, fordi vi trodde det ville øke inntektsgrunnlaget vårt. Stadion vi fikk, og har i dag er blitt utrolig vakker. Men det kan hende at vi hadde det for travelt der.

For oss førte opprykket til at vi økte budsjettet vårt for hele klubben fra 15 millioner i 2007, til 23 i 2008 og 26 millioner i 2009(understreker her hele klubben) hvor vi måtte tilbake til 13 millioner foran 2010 sesongen.

Hva jeg mener og si er at vi var på en medgangsbølge, samtidig som fotballproduktet her hjemme var veldig hett. Dette førte til at mange på Notodden så for seg Tippeligaspill i takt med de økte budsjettene. Kan hende vi hadde klar også det! Men finanskrisen som slo inn over verden i 2008, og satte klørne i slike investorstyrtelag som Notodden FK. Så kan du si at 26 millioner som vi hadde i budsjett i 2009, var det absoluttet taket av hva vi var i stand til å håndtere.

41

4.2 Erik Soler, Start

Lederens bakgrunn fra ledelse?

Hadde vært leder i diverse private foretak, samtidig som jeg hadde drevet eget konsulent- firma.

Hadde vært spiller, trener for en 2. divisjonsklubb og fotballagent. Men klubbeier var det siste som stod igjen, slik at motivasjonen for å gå inn i Start var stor da jeg i 2002 gikk inn i klubben sammen med Ernst Ravnaas.

Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

Jeg kan vel si det slik, i alle fall når det er snakk om å gå inn i en fotballklubb, at jeg ikke var villig til å gå inn uten at det skulle gi resultater. Jeg ønsket å bygge en toppklubb, om ikke i rekordfart så i alle fall på sikt.

Som leder i Start på den tiden var jeg og Ernst Ravnaas klar på at vi ville opp og frem, og at dette ikke alltid var like godt forankret i hele klubben når beslutninger ble tatt. Slik sett kan det hende at jeg ble sett på som en leder som tok styringen for mye, uten å ha forankret det godt nok i hele klubben. Og at jeg kanskje ble oppfattet som tøff i forhold til hva jeg ville oppnå med klubben.

Jeg har alltid hatt god arbeidskapasitet, og tenkte vell Start døgnet rundt da det stod på som verst. Fotball er vanskelig å forklare for de som ikke er inn i den, men den er en livstil.

42

Lederens ansettelsesforhold i klubben? Heltid, deltid eller verv (dugnad)?

Streng tatt var jeg eier av klubben sammen med Ernst Ravnaas.(Etter at klubben var å regne som konkurs etter opprykket til Tippeligaen 2001) Men fotball er ved siden av sykkel det morsomste jeg vet. Så når jeg hadde mulighet til å bygge en toppklubb i en så spennende region som Sørlandet, så var eierskap og penger ikke så viktig. Det morsomme var å jobbe med et lag, en klubb og mot noe!

Pek på tre sterke sider som karakteriserte klubben i opprykksåret og tre forbedringsområder?

Sterke sider

 Vi var flinke til å åpne opp klubben for alle som bodde på Sørlandet. I løpet av noen veldig få år skulle vi bli hele Sørlandets klubb fra Flekkefjord i vest til Risør i Øst!!  Vi var flinke til å bygge klubb med tanke på en regional profil, med hovedtyngden av spillere i troppen med lokal tilhørighet.  Vi hadde en tanke om å bygge klubb innenfor prinsippene sport- toppidrett- og rammer, og jeg tror vi traff godt med ansettelsen av Tom Nordlie i forhold til det. Samtidig som vi og hele klubben var sultne på å få til en toppidrettskultur ut i fra de rammene vi hadde. Tror budsjettet lå på en 16-17 millioner i opprykksåret 2004

Forbedringsområder  Vi hadde utfordringer i forhold til at Kristiansand stadion ikke var moderne nok i forhold til kravene for toppfotball som var satt i 2004.  Vi hadde en kultur på Sørlandet om at opp og nedrykk ikke var så varlig. Det vil si lite kultur hva som kreves for å lykkes i toppidrett, eller toppfotball.

Lederens oppfatning om opprykksmålsettingen var tydelig nok forankret i klubben? Var opprykket bestilt av andre? Investor? Samarbeidsklubb?

Start er jo en tradisjonsrik klubb i norsk toppfotball, så klubben hører hjemme i toppdivisjonen. Slik sett kan du si at målsettingen var godt forankret i klubben.

Men jeg og Ernst var klare på hva vi ville, og vi ville opp og frem, det vil si mot toppen av tabellen i Tippeligaen.!

Om det var godt nok forankret i klubben vet jeg ikke, og det kan hende noen følte seg forbigått i denne prosessen. Men jeg var klubbeier, så intensjonen med å gå inn var hele tiden å bygge en toppklubb.

43

Hvilke strategiske valg i klubben vil du peke på som avgjørende for at klubben greide opprykket?

Det var flere ting.

Vi ønsket at Start skulle være et lag for hele regionen Sørlandet, og ikke bare for Kristiansand by. Dette gjorde at vi ønsket en profil med mange lokale spillere. Og vi ønsket at næringslivet fra hele Sørlandet skulle være partnere i en samarbeidsavtale. Samtidig som vi åpnet klubben slik at alle som ville skulle føle tilhørighet. I opprykksåret skulle vi etter hvert ha mange tilreisende supportere fra områdene rundt Kristiansand.

På sport ønsket vi å bygge en toppidrettskultur, hvor vi ønsket fokus på treningskultur og vinnermentalitet. Dette var slik jeg oppfattet det fraværende når jeg gikk inn i klubben i 2002.

Jeg følte vi hadde en sulten, god og utviklingsorientert tropp som hadde et oppriktig ønske om å bli god. Og vi var klar på at de vi hentet inn ikke hadde tatt ut sitt potensiale sitt på banen, men at vi hadde en god miks mellom erfarent og ungt

Så gjorde vi et strategisk valg da vi hentet Tom Nordlie. Vi visste hva vi fikk i form av en trener som krevde tøff treningskultur, og som var sulten og som hadde den rette driven for å skape resultater. Samtidig visste jeg at Tom var en flink lagbygger.

Jeg var klar over at Tom kunne være krevende, i form av at han krevde 100 % av alle hele tiden. Jeg følte vi hadde nok ledelse rundt klubben til å håndtere det. Jeg var veldig tett på, og jeg synes jeg vi utfylte hverandre godt i 2004 sesongen.

Så var det en prosess som begynte i 2003/2004 om å få erstattet den litt slitne og upraktiske Kristiansand stadion. Jeg tror vi utover 2004 sesongen fikk grønt lys og bygge- tillatelse for å reise en ny stadion i Marvika. For meg som klubbeier var dette viktig.

Var det uenighet i klubben om opprykksmålsettingen? Eventuelt hva besto den i?

Som jeg nevnte tidligere, Start hører hjemme i vår øverste divisjon. Slik sett var ingen uenig i at et opprykk var ønskelig.

Men Start hadde i forkant av 2004- sesongen vært gjennom en del tøffe år med flere opp og nedrykk, pluss at klubben ved flere anledninger hadde vært nær konkurs. Og vi hadde et relativt nøkternt budsjett i 2004, tror det var en plass mellom 15-17 millioner. Slik sett kan jeg huske at noen var skeptiske på om et opprykk kom for tidlig og om vi hadde bærekraftig økonomi og tropp(troppen i 2004 var ganske liten, 17 – 18 spillere) til å håndtere en Tippeliga-retur.

For det var klart, den dagen vi kom tilbake i Tippeligaen så skulle vi etablere oss!

44

Men når det utover høsten ble klart at det ville bli opprykk, og laget leverte god fotball. Opplevde jeg at klubben hadde en veldig drive, og at det var et sug i byen etter å ha et skikkelig Tippeligalag igjen.

Hvilke konsekvenser ville det eventuelt få for klubben dersom opprykket ikke hadde lyktes?

Det ville ikke endret noe. Vi følte vi hadde en god trener, og et godt lag på gang. Jeg og Ernst var veldig innstilte på å lage en toppklubb, og i 2004 så vi virkelig potensiale i laget og regionen. Så et eventuelt nytt år i 1. divisjon ville ikke endret noe på det.

Hvilke konsekvenser så du for deg med klubben de neste 2-3 årene etter opprykket?

Jeg var veldig opptatt av å bygge en klubb hvor vi hadde fokus på toppidrett og å bli best mulig innenfor de rammene vi hadde. Og at vi skulle være en åpen klubb som favnet hele Sørlandet.

I forhold til at troppen vi hadde så var den veldig tynn, så vi måtte selvfølgelig ha inn noen spillere. Men jeg var veldig trygg på at spillergruppen vi hadde og at treneren var mer enn god nok for Tippeligaen.

Vi var veldig klar på at vi måtte ha ny stadion. Kristiansand Stadion var veldig sliten, og i takt med at «alle» klubbene på den tiden fikk nye stadioner, så vi behovet av å ha vår egen.

Så konsekvensene av et opprykk var å utvikle klubben videre med en lokal profil hva spillerstall og samarbeidspartnere angikk. Få på plass ny stadion, for å øke inntektsgrunnlaget. Og etablere oss i Tippeligaen med en bærekraftig økonomi.

Så må jeg nevne årene som kom;

Vi gikk fra å omsette 16-17 millioner i 2004, til å ha et budsjett på over 100 millioner på bare noen veldig få år.

Utover 2005 sesongen var det et trykk rundt klubben som man kanskje bare får oppleve en gang i livet, og som vi bare kunne drømme om. I 2003 hadde vi knapt tilskuere på kampene, og stod uten hovedsponsor. I 2005 var vi helt utsolgt hva reklameplass angikk, og vi hadde fulle hus på hver hjemmekamp.

Vi hadde 7 norske A- landslagspillere, en Islandsk landslagspiller pluss en på det Færøynske landslaget. I tillegg hadde vi spillere på U-21 og U18 landslaget.

45

Kristoffer Hæstad og Fredrik Strømstad var for popstjerner å regne, og klubben var i alle medier hele tiden. Vi sjarmerte hele landet med god fotball, og fargerike profiler på og utenfor banen.

Dette førte til at det ikke var lett å få bygget stabilitet i klubben. Plutselig måtte vi forholde oss til interesse på våre spillere, og store bud som kom. Plutselig hadde vi ikke helt kontrollen, det var ofte sirkus på treningene med mange journalister, og etterspørsel på våre spillere var enorm hele tiden.

Når det gikk så fort som det gjorde, kan det hende at vi mistet litt den indre driven som var i klubben ved starten av 2004 sesongen. Vi bygde kanskje en litt for stor stadion, og det ble et trenerbytte underveis, samtidig som klubben vokste seg veldig stor på kort tid, det var rett og slett ikke lett å kontrollere det hele.

Vi klarte ikke å benytte og forvalte de fine årene vi hadde fra høsten 2003 – sesongslutt 2005.

Det er lett å være etterpåklok, og jeg vet ikke om det hadde vært så lett å håndtere det vi opplevde i 2005 for noen klubb. Men i ettertid skulle vi forsøkt å bruke litt bedre tid, og burde vært en klubb som Strømsgodset er i dag.

Men som sagt, vi fikk plutselig suksess og ble hele Norges lag. Det var en stor opplevelse.

46

3.3 Stig Winsnes, Ranheim TF;

Lederens bakgrunn fra ledelse?

Grunnutdannet sosionom og sykepleier. Arbeidet som leder for familievernkontoret i Trondheim siden 2004 Har lederutvikling fra familievernet, samt lederutvikling i regi Norges Fotballforbund. Er utdannet A- lisenstrener og vært veileder for A- lisenskurset siden 1998

I Ranheim ble jeg engasjert gjennom at egne barn spilte i klubben, og var trener for min eldste sønn sitt lag. Etter hvert ble jeg trenerkoordinator for barne og ungdomsfotballen i klubben. Fra 1992 ble jeg sportslig leder for hele klubben, etter delingen fra Ranheim bredde og Ranheim topp- fotball har jeg vært sportslig leder kun for toppfotballen. Dette var fra 2007

Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

Er opptatt av at jeg som leder er flink til delegering, og at de som ledes gis frihet under ansvar.

Har stor arbeidskapasitet, og har evnen til å være mobil døgnet rundt, stort sett. Har også evnen til å få gjort arbeid relativt effektivt

I Ranheim har jeg vært sportslig leder ovenfor personer som har arbeidet frivillig. Har også i klubben vært opptatt av å delegere oppgaver, og latt meg imponere over hvilken jobb som gjøres på frivilig basis.

47

Lederens ansettelsesforhold i klubben? Heltid, deltid eller verv (dugnad)?

Ansettelsesforholdet mitt i klubben må ses på som et verv eller dugnad. Jeg var hovedtrener i klubben i to sesonger, da hadde jeg noe kompensasjon, ellers har jeg ikke mottatt lønn for arbeidet som er gjort, bortsett fra noe godtgjøring.

Uansett vil jeg understreke at det har vært profesjonelt gjennomført arbeid, men jeg har drevet med dette først og fremst for at det er morsomt, og fordi jeg har det som en fritidsaktivitet. Grunnen til at jeg ikke ønsker betaling for arbeidet er fordi jeg ser på Ranheim som min egen klubb, og at det ville føles unaturlig å skulle ta i mot betaling for arbeidet i min egen klubb.

Pek på tre sterke sider som karakteriserte klubben i opprykksåret og tre forbedringsområder?

 Vi hadde fått frem spillere gjennom eget utviklingsarbeid som nå var etablerte i stallen/ på laget. Samtidig hadde vi fått en stamme i laget som også bestod av spillere fra klubbene rundt Trondheim. Dette gjorde at vi hadde god kontinuitet i utformingen av stallen foran 2009 sesongen. Så er det selvfølgelig viktig å understreke at vi fikk en trener som hadde toppfotballerfaring og som visste hva dette gikk ut på.!!  Vi hadde en styrking på ledersiden hvor vi var flere som var i stand til å gjøre en god jobb. Og det var personer som var bevisste på den sportslige satsningen, og som hadde den indre motivasjonen til å gjøre en god jobb.(bortsett fra daglig leder, var ingen lønnet) Og jeg opplevde at det var et sug i lokalmiljøet for å komme opp og frem.  Rosenborg BK. De hjalp til med tilgang til gunstig treningstid, og tilgang til alle sportslige fasiliteter som de kunne tilby. F. eks tilgang til fysisk lab, treningssenter, bruk av garderober og klubbhus. I tillegg betalte de lønnen til hovedtreneren vår, og etter hvert fikk vi tilgang på spillere fra deres rekruteringsavdeling.

48

Forbedringsområder

 Ranheim stadion holdt ikke standarden for spill i vår nest øverste divisjon. Det hadde vært mange planer på Ranheim om ulike muligheter for utbedring av anlegget, men det hadde bare blitt med snakket. Så anlegget vi spilte på i 2009 sesongen var ikke godkjent for spill i Adeccoligaen 2010.  Vi hadde ingen organisasjon hva markedsarbeid angikk, det ville vi bli avhengig av i årene som kom om vi rykket opp.  Vi hadde liten erfaring med å være i toppfotballen, klubben hadde ikke vært der siden 50- tallet.

Lederens oppfatning om opprykksmålsettingen var tydelig nok forankret i klubben? Var opprykket bestilt av andre? Investor? Samarbeidsklubb?

Først og fremst, ja jeg synes målsettingen var godt nok forankret i klubben.

Men; det var enorm vekst på Ranheim utover 2000- tallet, og det var mange i klubben som hadde forskjellig mening om hva det burde satses på i klubben.

Det var diskusjoner om en elitesatsinga ville gå utover for eksempel spillerutviklingen i klubben. Og det var en del som var bekymret for om en elitesatsninga i klubben ville kunne velte økonomien. Dette var en av grunnene til at klubben ble delt i en topp og breddeklubb.

Så var det nok en varierende interesse i klubben rundt prosjektet, «Ranheim opp i 1. divisjon» som vi lanserte på midten av 2000- tallet.

Men etter delingen av topp og bredde var det i toppfotballdelen fullt fokus på å arbeide slik at opprykket skulle bli en realitet.

Var opprykket bestilt?

Som sagt Ranheim hadde et ønske om å komme opp fra 2. divisjon, og lanserte i midten av 2000- tallet slagorden «Ranheim vil opp i 1. divisjon, men sier ikke når…..»

Så når vi ble valgt ut av Rosenborg som samarbeidsklubb, ble det en ekstrem motivasjonsfaktor for å greie opprykket. Prosjektet hadde en lengde på tre år og det var forventet at vi skulle greie målsettingen innen de tre årene. Slik sett var opprykket «bestilt»

Og foran 3. sesongen av samarbeidsprosjektet lå det et press på oss om å klare opprykket. Vi hadde kniven på strupen og det var et relativt stort trykk på oss foran 2009- sesongen. Om ikke fra Rosenborg, så var det mye prestisje innad i klubben om å greie dette all den tid vi var blitt plukket ut som samarbeidsklubb.

49

Hvilke konsekvenser ville det eventuelt få for klubben dersom opprykket ikke hadde lyktes?

Det er et godt spørsmål.

Jeg tror det ville blitt en stor drøfting og bedømming over hva klubben ville være i årene som kom. Det som ville vært drøftet er nok;

 Økonomi.  Attraktive spillere vi ville mistet til toppfotballklubber.  Det ville vært grundige diskusjoner tror jeg om vi eventuelt skulle bli en klubb som skulle rendyrket det å være en spillerutviklingsklubb. Eller om vi skulle fortsette med satsning.

Jeg tror vi ville vært sårbare for å miste spillere til andre klubber. Og jeg tror vi ville satset på å bli en 2. divisjonsklubb med en bydelsprofil.

Hvilke konsekvenser så du for deg med klubben de neste 2-3 årene etter opprykket?

Vi var opptatte av og ikke ta noen sjanser hva kontrakter angikk. Rosenborg var fremdeles en samarbeidsklubb, men vi måtte stå mer på egne bein økonomisk. Dette gjorde at flere spillere faktisk gikk ned i lønn foran Adeccoligasesongen. Dessuten var vi klar på at vi ikke ønsket å skrive kontrakter som gikk lengre enn ett år. Rett og slett fordi vi ikke ønsket å være bundet av dyre kontrakter ved et eventuelt nedrykk.

Vi var også spent på hvordan Trøndersk fotball generelt så på at det var kommet en ny klubb opp i toppfotballen. Det opplevde vi bare som veldig positivt, og vi følte egentlig at prosjektet Rosenborg hadde startet på i 2006, slo ut i full blomst med opprykket til Adeccoligaen.

Vi måtte bli flinkere til å ha mer fokus på egne ressurser, som sagt Rosenborg var fremdeles en samarbeidsklubb, men vi måtte stå på egne ben.

Vi var nødt for å gjøre noe på anleggsbiten. Stadion var ikke godkjent for spill i vår nest høyeste divisjon. Så til og begynne med måtte vi leie ABRA- hallen for å spille hjemmekampene våre i vårsesongen, før vi tok i bruk den nye banen på Ranheim(DNB- arena). Denne hadde kun provisoriske tribunefasiliteter, og det er først foran 2016 sesongen at vi har ny og skikkelig tribune på plass.

Logistikken med stadion i 2010 førte til at vi måtte bruke veldig mange penger på provisoriske og kostbare tiltak. Dette var tiltak vi måtte betale på i lang tid. Sesongen 2010 ble en suksess. Vi budsjetterte nesten med nedrykk, men ble nummer fem og spilte kvalifisering til Tippeligaen. Og vi budsjetterte med 3. runde i cupen, men kom oss helt

50 til kvartfinale hjemme mot Strømsgodset. Tror også publikumssnittet lå godt over hva vi budsjetterte med.

Paradokset var at vi hele tiden hadde løpende utgifter med provisoriske løsninger, slik at økonomien fremdeles var anstrengt etter et sportslig og inntektsgivende år.

51

4.4 Drøfting og sammendrag sportslige leder.

Hvorfor intervjuer jeg lederen/ sportslig leder/ daglig leder i denne oppgaven, og ikke for eksempel ass. trener eller styreleder. Det er fordi en leder ofte er trenerens nærmeste allierte. Det er lederen som ofte forhandler kontrakter. Tar avgjørelser eller jobber videre med ønskene treneren har for sesongen. Det kan være treningsleir, treningsopplegg, ønsker for reiseopplegg i sesongen etc.

Ofte er det lederen i en klubb som tar den første kontakten og presenterer klubben når de skal ansette nye trenere. Dette gjelder også de trenerne som her har blitt intervjuet. Lederen er ofte en fortrolig samtalepartner, og en bufferperson for en trener. Han er nyttig fordi han har distanse til hverdagen i form av at han ikke er på alle treninger og kamper, men ofte har lederen et like stort ønske om at laget lykkes som treneren har selv.

I denne oppgaven er det slik at to av de tre intervjuede lederne noen år senere er med på å avskjedige trenerne som i denne oppgaven er blitt ansatt, rykket opp og av meg intervjuet(Tom Nordlie, Jan Halvor Halvorsen). Dette har denne oppgaven valgt å se bort fra siden jeg har valgt å fokusere på opprykksesongen, noe på årene i forkant av opprykket og litt på de påfølgende sesongene. Selve oppsigelsen er ikke noe tema i denne oppgaven.

Bakgrunn

Alle lederne i denne oppgaven har erfaring med ledelse og ansvar for ansatte. Og alle har bakgrunn fra ledelse utenfor fotballen. Aldersmessig har alle vært eldre enn 40 år det året de ble ledere for klubben. Og alle hadde vært ansatt/ arbeidet i klubben året før opprykket.

Noen forskjeller på engasjement er det der. Stig Winsnes hadde vært i Ranheim fra hans barn var små, og arbeidet med A- laget i nesten 17 år før opprykket til 1. divisjon. Per Arne Hansen hadde blitt ansatt sesongen før opprykket, men vært tett på klubben fra dens opprinnelse i 1999. Erik Soler hadde arbeidet med klubben i to år før opprykket i 2004.

Av utdanning var Stig Winsnes utdannet sosionom og sykepleier, Erik Soler psykolog og Per Arne Hansen var utdannet innen økonomi. Relevante utdannelser når du skal arbeide som leder i en fotballklubb.

Bare en av lederne hadde bakgrunn som spiller på høyt nivå. Erik Soler har A-landskamper for Norge, mesterskap for moderklubben Lillestrøm og vært profesjonell fotballspiller i Tyskland.

52

Leder-beskrivelser

En beskriver seg som en leder som hater røde resultattall i budsjettet.(Per Arne Hansen) En som ønsket resultater og bygge en toppklubb(Erik Soler) Og en som ønsket å delegere oppgaver å gi rom for frihet under ansvar.

I lederbeskrivelsen er det beskrivelser som alle er nyttige for en fotballklubb.

Men et punkt har alle lederne trukket frem som en viktig egenskap, og som aller har vært samstemte om; Alle har poengtert at de innehar en stor arbeidskapasitet, og at de aldri har sett på lederjobben som en 8-16 jobb. Men i stede alltid følt at de var på jobb, og at de hele tiden har kjent på at de må være mobile, og i stand til å ta stilling til spørsmål når de dukker opp, uansett tid på døgnet.

Lederens ansettelsesforhold

En leder er ansatt som daglig leder(Per Arne Hansen), den andre er eier av klubben sammen med en annen investor som her er Ernst Ravnaas(Erik Soler). Den tredje er sportslig leder som et verv uten noe ansettelses forhold, men med en profesjonell tilnærming til jobben(Stig Winsnes).

På samme måte som hva lederbeskrivelsen i punktet ovenfor, gir alle utrykk for at ansettelsesforholdet ikke var så viktig. Belønningen og motivasjonen var dette med å få holde på med fotball, og at prosessen frem mot et mål var det viktigste.

Tre sterke sider som karakteriserte klubben i opprykksåret og tre forbedringsområder?

I alle klubbene var det et sug etter å komme opp og frem, alle klubbene hadde en stolt historie en gang i tiden. Start har i mange år vært en klubb i den øverste divisjonen, som i perioder har vært med å prege den, og til og med vunnet serien to ganger. Notodden hadde ikke vært der på mange år, men byen er en idrettsby med arrangement av store skøytemesterskap og stolte brytetradisjoner. Byen tørstet etter en toppklubb i en lagidrett, og fotball passet byen aller best. Byen hadde fostret fotballstorheter som Roy Amundsen, Knut og Stein Thunberg og Reidar Dalskås. Ranheim var en gammel storhet innen fotball, og hevder selv og fremdeles være en «bygd i byen». Det vil si at de har en lokal tilhørighet til et industrisamfunn selv om de er en del av en by. Ranheim har også en rik idrettshistorie hvor Ernst «Kruska» Larsen(1926-2015) i friidrett og Johan Saksvik fotball(1918-1983) representerte stoltheten fra storhetstiden.

Trener; Alle klubblederne trekker frem ansettelsen av treneren som en viktig del av opprykks-sesongen. Og det er et poeng at alle trenerne som ble ansatt i opprykksesongen, hadde erfaring fra høyere nivå, og opplevd opprykk tidligere i trenerkarrieren. Kom til en klubb etter at det hadde vært gjort en god jobb i årene før ansettelsen.

53

Økonomi; Både Notodden og Ranheim trekker frem en økonomisk garantist for satsningen. Dette gjør ikke Erik Soler, men Erik Soler sammen med Ernst Ravnaas hadde økonomiske muskler til å gå inn i en klubb og bidra med nok økonomiske resurser slik at satsningen skulle være best mulig.

Forbedringspotensialet

Alle klubber peker på anlegg som et forbedringspotensial. Dette kommer jeg tilbake til senere i oppgaven, men opprettelsen av nye anlegg er ikke det som har tatt klubbene videre etter opprykksesongen. Jeg tør nesten si det har vært som en belastning for klubbene, men dette kommer jeg tilbake senere i oppgaven.

Lederens oppfatning om opprykksmålsettingen var tydelig nok forankret i klubben? Var opprykket bestilt av andre? Investor? Samarbeidsklubb?

I alle klubbene var målsettingen godt forankret. I Start var det kanskje en del bekymringer knyttet til om økonomien skulle tåle en ny satsning i klubben, og at neste gangen klubben skulle være oppe, så var det for å prestere. Når det gjelder Ranheim skilte klubben ut bredde og toppfotballavdelingen, slik at klubben ikke skulle risikere for mye ved satsningen. Men i det store og hele var målsettingen godt forankret i alle klubbene.

Var opprykket bestilt av andre? Investor? Samarbeidsklubb?

For alle tre klubbene er svaret ja. Men alle har understreket at de har arbeidet selvstendig som klubb, uten nevneverdig innblanding fra «oppdragsgiver». Det vil si, i Start var Erik Soler som eier tett rundt laget hele 2004 sesongen. Men det lå ikke noe krav om opprykk i opprykks- sesongen, Solers ønske var å bygge toppklubb på Sørlandet. Det ville han gjøre i tett samarbeid med trenerteamet. På Notodden var Kjetil Holta å se på de fleste hjemme og bortekamper opprykksesongen, og han satt også i styret i klubben. Men hadde full tillit til trener og de som arbeidet med klubben i det daglige, om å nå målsettingen om opprykk. Rosenborg blandet seg heller ikke inn i den sportslige satsningen til Ranheim, men ønsket å legge til rette med det de hadde av ressurser. Daværende sportsdirektør Erik Hoftun var å se på hjemmekampene til Ranheim, og hadde tett dialog med klubben sportslige ledelse gjennom hele sesongen.

Hvilke konsekvenser ville det eventuelt få for klubben dersom opprykket ikke hadde lyktes i opprykks- sesongen?

For Notodden og Start sin del ville det ikke fått noen konsekvenser, annet enn at de hadde brukt det grunnlag og fundament som var lagt i sesongen til å bygge, det enda bedre til sesongen etter. Og begge klubbene var klare på at de ville satse videre «helt til opprykket var klart».

54

For Ranheim var det «vinn eller forsvinn». Samtidig hadde klubben fått lov til å bygge seg opp gjennom to år av Rosenborg- prosjektet. Slik at fundamentet i prosjektet var så godt at klubben var klar da de tok steget opp i 2009.

Hvilke konsekvenser så du for deg med klubben de neste 2-3 årene etter opprykket?

Alle klubblederne har svart at det viktigste var å få etablert seg i ligaen som de hadde kvalifisert seg for. Samtidig som den eksisterende troppen måtte forsterkes.

Alle klubblederne har pekt på utbedringer på anlegg-siden som viktig. Start flyttet fra Kristiansand Stadion, til en stor og moderne stadion i Marvika sommeren 2007. Notodden åpnet sin nye stadion sommeren 2008. Ranheim flyttet bane etter opprykksesongen fra Ranheim gress til den nye kunstgressbanen som lå rett ved den gamle gressbanen. Klubben tar etter mange års venting i bruk sin nye tribune til sesongstart 2016.

Et poeng er at de nye anleggene til både Start og Notodden kanskje ikke har gitt den ønskede effekten de spådde den skulle gi på forhånd.

Selv om Sør- Arna er et praktfullt stadion, er den mest sannsynlig bygd for stor. Og den har også vært økonomisk vanskelig for klubben å drifte. Det har vært hevdet at den har blitt bygd i for raskt tempo og at den har vært for lite gjennomtenkt. Erik Soler er langt på vei enig i at den muligens ble bygd litt for stor. Samtidig som han mener det er en fantastisk arena, som alltid vil stå der, og som han tror Sørlendingene vil få gleden av i fremtiden.

Notodden bygde også nytt og flott, i perioden hvor alle skulle ha store arenaer. Notodden leier banen for en symbolsk sum av Kjetil Holta, og har ikke så store økonomiske utfordringer med den. Men den nye tribunen er kanskje litt for stor, og selv om den ligger vakkert til, så har ikke folket på Notodden vendt seg til å bruke banen for å dra på kamp. Kanskje savner de kampene oppe på intime og flotte «Sport»?

Ranheim har ventet så lenge på sin tribune, og det virker ikke som den er bygd med tanke på å romme flere tilskuere enn det er på kampene. Fordelen for Ranheim med at byggingen med ny tribune, og at det har tatt så lang tid. Er at de allerede har aktører som skal inn å bruke tribunen med tanke på næring.

Poenget er at når man rykker opp, så er optimismen så stor. Slik at det er lett å la seg rive med når alle piler peker oppover. Samtidig så står jo stadionene der, og de er jo flotte. Og det er vel bare Stabæk som har mistet sin. Ellers vil jo stadionene være til glede for lokalbefolkningen, dog som en noe dyr bygning.

55

5. Intervju med trener

5.1 Per Joar Hansen, Ranheim IL

Trenerens utdanning og trenererfaring før sesongen jeg tok over opprykksklubben?

Utdannet adjunkt. Har tatt alle trenerkurs til og med Pro- lisensen som jeg ble ferdig med i 2008

Trenerjobber;

1995 Spillende trener fra august og ut sesongen for Strindheim IL i Tippeligaen.

1996 Spillende assistent i Ranheim IL 3. divisjon. Opprykk!!

1997/98 Trener Varden IL(Meråker) 4. divisjon Opprykk!!

1999/00 Trener Byåsen 1. divisjon

2001 Trener Varden IL

2002/03 Trener GIF Sundsvall Allsvenskan

2004 Assistenttrener Rosenborg BK gull Tippeligaen, deltaker Champions League

2005 Hovedtrener Rosenborg BK frem til august 2005

2006/07 Trener Aalesund, Opprykk til Tippeligaen 2006, Berget plassen 2007.

2008 Trener GIF Sundsvall

2009/10 Trener Ranheim IL Opprykk til 1. divisjon 2009

56

Fikk du en tydelig bestilling fra klubben om at opprykk var målet?

Dette kan nok kalles et bestillingsverk, uten at jeg var noen garantist for at opprykket skulle nås. For min del valgte jeg å se på dette som et prosjekt. Selv om klubben hadde kniven på strupen i forhold til at de måtte rykke opp. Ble jeg med på de premissene om at det lå en strategi om å få en klubb opp i 1. divisjon fra Trondheim bak Rosenborg.

Hvordan påvirket det deg i trenings og kamphverdagen?

For å rykke opp må du ha en del flaks på veien. Men jeg var tidlig klar på at vi måtte ha et suverent førstevalg i mål som kunne stenge buret. Så at vi hentet Andreas Lindberg som keeper var viktig, han tilførte oss mye i forhold til en profesjonell tilnærming til treningshverdagen.

Jeg var også bevisst på å få på plass et velfungerende medisinsk apparat rundt laget, som kunne bistå oss på treninger og kamp. Det at vi hadde to unge ivrige fysioterapeuter som var veldig tilgjengelig for oss var viktig for en optimal trening og kamphverdag.

Opplevde vell også at det var en del spillere som jeg anså som litt for fornøyde og som ikke var villige til å gi sitt bidrag i treningsgruppa for at vi skulle bli best mulig. Noen spillere forsvant på vinteren og i sommervinduet

Samtidig som jeg/vi satte press på Rosenborg på sommeren for at de skulle komme på banen å være behjelpelig med å frigi spillere som kunne styrke stallen vår. Vi fikk over Jo Sondre Aas, Pål Andre Helland og Michael Jamtfall. Spillere som bidro til å spisse kvaliteten på trening, samtidig som de leverte bidrag på banen.

Enkelthendelser som har fått avgjørende betydning for deg som trener?

Jeg har vært med på en del opp og nedrykksdrama.

I 1999 var vi 29 omganger og 89 minutter under streken. Etter 89. minutter i siste kamp mot Skjetten tok vi ledelsen og gikk forbi dem på tabellen og berget plassen.

Var med på et likt scenario året etter, også det med Byåsen. Vi var avhengig av å slå opprykksklare Lyn i sistehjemmekamp for å berge, noe vi greide med en relativt klar seier.

I 2003 var jeg innblandet i et nytt nedrykksdrama da jeg var trener for GIF Sundsvall i Allsvenskan og vi havnet på kvalifiseringsplass. Vi berget med et nødskrik i bortekampen mot Hacken fra Gøteborg.

Og i 2004 var jeg med å vinne seriegull i en av de mest dramatiske serieavsluttningen som har vært her hjemme, da jeg var assistenttrener for Ola By Rise i Rosenborg. Det skjedde

57 bare uker etter at vi kvalifiserte oss for Champions League i et play off drama borte mot Maccabi Haifa fra Israel.

I 2006 var jeg med å ta Aalesund opp i Tippeligaen, og sikret opprykket med en uforglemmelig borteseier borte mot Bodø/Glimt. Samtidig som vi berget plassen den påfølgende sesongen i 2007.

I 2005 og 2008 med henholdsvis Rosenborg og GIF Sundsvall opplevde jeg at arbeidsforholdet mitt ble avsluttet før kontrakten gikk ut.

Alle disse opplevelsene har vær med å forme meg som trener, og var nyttige erfaringer å ta med seg inn i jobben Som Ranheim-trener

Er du en trener som er spesialist på opprykk?

Det vet jeg ikke. Men jeg har lyktes godt i opp og nedrykksdramaene jeg har vært med i.

Om jeg er spesialt på opprykk er vanskelig å svare på, men jeg har vært trener så lenge at jeg har opparbeidet en del kompetanse og erfaring, slik at jeg kan ta en gruppe på nesten ren intuisjon.

Samtidig har jeg jobbet som konsulent i tidligere Total Consult i Trondheim, og arbeidet en del med gruppepsykologi. Å trene et fotballag eller være arbeidsleder for en fotballklubb handler mye om gruppepsykologi. Det er viktig å se sesongen som et langt maraton eller langsiktig arbeid, holde fokus på det du arbeider med og få folk til å tro på prosjektet. Dette er viktig når du arbeider med en gruppe.

Behov for spesielle enkeltspillere i bestemte roller på laget?

Er nok en trener som er flink til å få tak i resurssterke spillere med få midler. Spillerlogistikk er en viktig del av treneryrket, og det er viktig å hente spillere med høyt bunnivå. Jeg har ofte valgt å hente spisser som jeg vet leverer 100 % og som gjør 15- 20 mål.

I Ranheim var det viktig å få på plass Andreas Lindberg som keeper, og ha en keeper som er stabil og som er matchvinner for et lag som har ambisjoner om å rykke opp fra 2. divisjon er viktig. Jeg går nesten så langt som å si at det var eller er avgjørende.

Er du en trener som liker best å jobbe alene eller er du best i trenerteam?

For å si det slik, fotball har endret seg de 6-7 siste årene. I en profesjonell klubb handler det i dag mye om å sette sammen et best mulig team rundt deg. Dette gjelder analyse- fysisk- medisinsk- spillerlogistikk etc.

58

Som hovedtrener i dag er du like mye en leder over et helt trenerteam. Det handler om å være god til å prioritere, være flink til å sette folk i arbeid, og det er treneren som er ansvarlig for å sette folk i arbeid med konkrete arbeidsoppgaver, og følge opp dem.

Jeg trives best med å arbeide i team.

Ranheim var ikke en profesjonell klubb da jeg tok over dem. Og for å ta en slik jobb når du er mer «alene» i jobben må du være fulltanket og det er et krevende prosjekt som du kanskje bare har energi til å gjøre en gang.

Har du erfaring med en bestemt spillestil eller retningslinjer i spillet som var avgjørende for å greie opprykket?

Skal du rykke opp må du minst ta 2 poeng i snitt, sannsynligvis mer. Det handler om å se an mannskapet du trener og bygge et lag ut i fra det materialet du har tilgjengelig.

Du er nødt for å være god defensivt, de som slipper inn minst i løpet av en sesong, bruker å vinne mest, så evnen til å slippe inn lite mål er viktig.

Så er det viktig med en klar plan, og retningslinjer i spillet. Det handler om å få folk i roller hvor de er trygge.

Kombinasjonen av retningslinjer offensivt, klar plan og orden på laget defensivt er en stor nøkkel. Samtidig som du må være godt organisert på dødball.

Og som sagt tidligere, ha en spiss som leverer 15- 20 mål. Og for Ranheim som var en 2. divisjonsklubb få på plass en god keeper, som har erfaring på toppnivå helt avgjørende.

Har du erfaring med bruk av bestemte spillere hjemme og borte som suksessfaktor for å lykkes med opprykket?

Ikke med Ranheim. Har hatt enkelttilfeller hvor dette har blitt gjort da jeg trente Aalesund og Sundsvall, men ikke i stor utstrekning.

59

Hvilke konsekvenser så du for deg for klubbens fremtid de første 2-3 årene etter at opprykket var oppnådd?

Opprykket med Ranheim opplevde jeg som et opprykk hvor prosjektet «et Trønderlag i 1. divisjon» var godt forankret i klubben Ranheim, i samarbeidsklubben Rosenborg og når opprykket ble klart også av regionen Trøndelag.

Identiteten om at Ranheim skulle være en klubb for og av trøndere, samtidig som klubben ønsket en profil hvor de ville ha spillere som kombinerte fotball og utdanning var riktig. Dette er viktig for identiteten og som rettesnor på hva klubben skal være og hvor den vil.

Jeg synes klubben på ledersiden hadde kontinuitet gjennom at Stig Winsnes og Jan Erik Vold hadde vært med hele veien, samtidig som Rune Venaas kom inn som en god resurs.

Klubben hadde også en spillergruppe som hadde nivået mer enn nok inne for Adecco- ligaen. Men som ikke hadde fått muligheten til å prestere der grunnet at Trøndelag ikke hadde hatt et lag i den nest øverste divisjonen siden 2001.

Så jeg hadde en veldig god magefølelse da vi skulle gå i gang med debut- sesongen i Adecco- ligaen i 2010. Dette fordi klubben hadde brukt årene i 2. divisjon som en forberedelse til toppfotballen, hadde en klar identitet og kontinuitet på ledersiden. Samtidig som signeringen av Kenneth Dokken og tilbakekomsten til Robert Stene var viktig. Dessuten skulle vi utvikle en god stopper i Tom Erik Nordberg, i tillegg til at troppen vi rådde over hadde et godt potensial. Vi fikk også Otto Ulseth inn på trenersiden, en person som har lang fartstid i idretten, og som har masse erfaring og kunnskap.

60

5.2 Tom Nordlie, IK Start

Trenerens utdanning og trenererfaring før han tok over opprykksklubben

Har tatt alle forbundets kurs opp til det som den gang het D- kurs. Tok siden UEFA Pro- lisens kurset i 2004.

Hadde en lang karriere som en av landes beste svømmer, har vært innom en del idretter bl. a vannpolo. Har idrettsutdannelse på universitetsnivå.

Trenerkarriere;

1987-88 Hovedtrener Skedsmo damer.

1989 Hovedtrener Løvenstad, daværende 4. divisjon.

1990-91 Assistenttrener i Strømmen med Vidar Davidsen etterfulgt av Joar Hoff

1992 Med- trener i Bærum sammen med Lars Tjærnås

1993-94 Hovedtrener i Lørenskog, 2. divisjon.

1995-96 Hovedtrener Strømmen 2 og 3. divisjon

1997 Hovedtrener Skjetten

1998-99 Hovedtrener Odd, 1. divisjon og Tippeligaen. Opprykk!

2000 Hovedtrener Vålerenga, Tippeligaen

2002-03 Hovedtrener Sandefjord, 1. divisjon

61

Fikk du en tydelig bestilling fra klubben om at opprykk var målet?

Erik ønsket opprykk umiddelbart, og jeg husker jeg kun hadde bonus for opprykk i kontrakten. Vi gikk ikke ut med målsettingen om umiddelbart opprykk, men ønsket nok å sjokkere og slå under ifra. Laget hadde blitt nummer ni året før, så vi hadde lite forventninger fra omgivelsene om opprykk. Tror det først og fremst folk i Kristiansand var opptatt av å ta tilbake hegemoniet fra Mandalskameratene etter 2003.

Men Erik, og i og for seg jeg hadde en målsetting om opprykk, selvfølgelig!

Hvordan påvirket det deg i trenings og kamphverdagen?

Stallen var tynn da jeg tok over i desember 2003, og flere spillere fra 2003- laget var borte. Tror ikke stallen var større enn 10-11 spillere da jeg ble ansatt. Dette førte selvfølgelig til at vi måtte forsterke stallen, og vi var opptatt av å forsterke smart og med lokal profil.

I treningsarbeidet var jeg klokkeklar på rolleferdigheter i forhold til den spillerstallen jeg ville ha, og vi var nødt for å signere smart. Vi hentet Atle Roar Håland fra Mandalskameratene som stopper, og fikk Aleks Valencia nesten kastet etter oss fra Brann, han skulle bli en glimrende høyre kant. Bala Garba fikk vi nesten gratis tror jeg fra GIF Sundsvall, og ble en målgarantist. Samtidig som vi hentet lokale spillere som Kai Risholt og Glenn Andersen.

Jeg var ung, fremadstormende med full av pågangsmot og tro på meg selv og engen spillestil. Dette førte til at jeg var krystallklar på å utvikle spillere ut i fra bestemte roller på laget. En spiller som Kristoffer Hæstad som hadde vært kant blant annet i 4-4-2 og litt inn og ut av laget året før, rendyrket jeg som indreløper. Det samme gjaldt Fredrik Strømstad, som ble rendyrket som indreløper. Det var flere eksempler i 2004- laget hvor spillere ble satt i roller, og utviklet videre i den posisjonen videre i sesongen.(Marius Johnsen som venstreback, Ben Wright som høyrekant)

Treningsmessig førte det til at vi hadde forholdsvis mange og kanskje lange økter for å få øvet inn et bevegelsesmønster/ rytmemønster. Du kan kalle det coaching/ flytende coaching, og jeg ønsket å øve dette mest mulig med spill 11-11.

Lag jeg har trent har ofte trent mye, og jeg følte jeg hadde idrettsfaglig kompetanse på treningslære slik at jeg visste at vi trente mye, men ikke for mye. Jeg var veldig opptatt av at vi skulle trene best.

62

Enkelthendelser som har fått avgjørende betydning for deg som trener?

Jeg hadde opplevd å være 1 poeng fra kvalik med Strømmen i 1991. Var veldig nære å rykke opp med Lørenskog i 94, og Skjetten i 97. Samtidig som jeg var involvert i to kvalifiserings dramaer med Sandefjord mot henholdsvis Brann i 2002, og Vålerenga i 2003. Og nedrykk i kvalifisering med Vålerengen mot Sogndal i 2000.

Samtidig hadde jeg opplevd opprykk med Odd i 1998.

Det jeg lærte mye av i de sesongene hvor vi var marginer fra opprykk, var hvor viktig marginer er. Som Start- trener (og senere) har jeg vært opptatt av detaljer, fordi jeg vet hvor avgjørende detaljer og marginer kan være. Dette har nok ført til at jeg har blitt oppfattet som krevende, men jeg står ganske kraftig på at detaljer og hente ut marginer er veldig viktig om du har lyst å bli best!! Om du sier du har lyst å bli best, må du også ta konsekvensen av det. Jeg tror, og har erfart at det er mange som sier de har lyst til å bli best, men at de ikke helt orker å ta innover seg hva som virkelig kreves.

Det hadde jeg ikke inntrykk av at 2004(og2005) utgaven av Start ikke tok innover seg det.

Er du en trener som er spesialist på opprykk

Jeg rykket opp med Odd, og med Start. Har berget noen klubber fra nedrykk. Men også vært en som har vært veldig nære.

Jeg tror du kan si jeg er spesialist på å ta over klubber som er i krise, og at jeg er flink til å få raske resultater. Jeg er klar og tydelig i språket, og har hatt relativt lik spillestil hele veien som jeg er trygg på.

Og jeg er flink til å se hvor jeg kan få bruk for ulike spillere i forskjellige roller. Jeg har ofte omskolert spillere, til å bli glimrende spillere i andre roller på laget. Og jeg har vært flink til å se spisskompetanse i spillere som jeg har kunnet bruke i ulike roller. Dette har vært viktig i opprykksesonger.

Behov for spesielle enkeltspillere i bestemte roller på laget?

Jeg har vært opptatt av at spillerne skal utvikle rolle og relasjonell ferdighet som en del av en helhet i et lag. Derfor har jeg mer vært opptatt av laget skal fungere sammen som et kollektiv, enn enkeltspillere i bestemte roller i laget.

Når det er sagt er indreløperrollen viktig i et 4-3-3 system. Spillerne som innehar den posisjonen bør ha god løpskapasitet, være god relasjonelt, kreativ og levere en god del assist og egne mål.

63

Er du en trener som liker best å jobbe alene eller er du best i trenerteam?

Jeg er nok en trener som har vært flinkt til å bygge opp klubber, og et viktig bidrag i det har vært min egen indre drive. Dette har ført til at det nok har vært jeg som har vært pådriveren i forhold til «byggingen».

Jeg er best når jeg har personer rundt meg som jeg har vært med å plukke ut selv, og som jeg stoler på. I Start hadde jeg Erik Soler. Jeg var strengt tatt hentet av han, men vi samarbeidet bra de første årene. Men jeg hadde også personer i klubben som gjorde det var vanskelig å få til et godt team. Er ærlig på at jeg følte at de etter hvert gikk bak ryggen på meg.

Så for å svare på spørsmålet; ja jeg liker å jobbe i team, men jeg har god erfaring og klarer å gjøre jobben aleine.

Hvilke konsekvenser så du for deg for klubbens fremtid de første 2-3 årene etter at opprykket var oppnådd?

Jeg tror ikke jeg sa det til spillegruppa noen gang, men jeg hadde en veldig god følelse på vegne av stallen, meg selv og klubben foran returen i Tippeligaen.

Jeg husker jeg og Erik hele tiden var opptatt av å sjokkere, slå under- ifra og fly litt under radaren. Det lyktes vi godt med både i 2004 og 2005 sesongen.

Men jeg syntes vi hadde typene, og laget til å bite godt i fra oss i Tippeligaen med. Konsekvensene jeg så umiddelbart var at vi måtte forsterke stallen, for den vi rykket opp med i 2004 var veldig tynn.

Videre synes jeg en viktig konsekvens var at vi måtte holde på åpenheten vi hadde begynt på, og at vi måtte fortsette med å utvikle oss som hele Sørlandets lag. I tillegg som jeg mener å være opptatt av at vi skulle utvikle egne spillere.

64

5.3 Intervju med trener Notodden, Jan Halvor Halvorsen;

Trenerens utdanning og trenererfaring før sesongen jeg tok over opprykksklubben?

Har tatt alle kurs i regi UEFA og NFF opp til A- lisenskurset som jeg ble ferdig med i 2006.

1996-1998 Hovedtrener Byåsen, 1. divisjon.

1999-2002 Hovedtrener IK Start, 1. divisjon og Tippeligaen Opprykk!

2003-2004 Hovedtrener Sogndal, Tippeligaen

2005 Hovedtrener GIF Sundsvall

65

Fikk du en tydelig bestilling fra klubben om at opprykk var målet?

Jeg opplevde vell først og fremst at jeg ble ansatt med tanke på å bygge opp en nummer to klubb i Telemark, bak Odd. Men at klubben hadde satset ganske hardt året før med Dag Eilev, og at klubben og i og for seg jeg også ønsket og hadde potensial til å rykke opp

Hvordan påvirket det deg i trenings og kamphverdagen?

Jeg var veldig opptatt av å skape et godt kollektiv, og en gruppe hvor alle følte tilhørighet. Det var også viktig at spillerne som skulle spille for klubben skulle kjenne tilhørighet også til byen. Derfor ønsket jeg at spillerne skulle bo på Notodden, og ikke pendle fra f. eks Oslo som var tilfellet når jeg kom til klubben.

I tillegg var jeg opptatt av å ha en god sentrallinje med keeper, stopper, sentral midtbanespiller og spiss. Kenneth Kvalheim var jo der fra før som spiss, og vi hadde egentlig gode stoppere i Vidar Evensen og Lars Lien. Men jeg hentet Jon Masalin som keeper og Jukka Hakala som sentral midtbanespiller/ stopper for å styrke sentrallinja enda mer.

Enkelthendelser som har fått avgjørende betydning for deg som trener?

Det første året jeg var trener i 1996 for Byåsen berget vi plassen i 1. divisjon etter kvalifiseringskamper mot Vigør. Det var kvalifiseringskamper fordi divisjonssystemet skulle legges om, og tabellen ble halvert.

Så var jeg med å rykke opp med Start også det etter kvalifisering mot Strømsgodset i 1999. Det var egentlig mot alle odds, og Terje Leonardsen ble udødeliggjort i Kristiansand etter å ha gitt oss ledelsen ett minutt før slutt på bortebane.

Vi rykket ned igjen i 2000, men rykket direkte opp igjen i 2001. Dagen etter opprykket i 2001 var klubben konkurs. Så det ble vanskelig for klubben i Tippeligaen 2002.

Det jeg føler jeg har lært med å ha blitt eldre, og ha vært i gamet ganske lenge. Er å finne riktig timing for når du har fått utrettet ditt i en klubb. Jeg burde gitt meg etter opprykket med Start i 2001 når klubben var konkurs. Men fordi jeg var ung, ville jeg prøve allikevel, så ble det med et nesten håpløst forsøk i sesongen 2002, hvor jeg kasten inn håndkledet halvveis i sesongen. I dag ville jeg vært roligere og tenkt at nok var nok. Og kjenne etter når du føler at nivået er nådd, og noen andre kan ta det videre. Slik jeg nå har gjort med Bodø/Glimt.

66

Er du en trener som er spesialist på opprykk?

Det vet jeg ikke, men jeg har rykket opp med tre klubber og vunnet to kvalifiseringer. Jeg har evnen til å beholde roen, og se på sesongen som et maratonløp. Og foran avgjørende kamper har jeg klart å være rolig, kjørt på det samme og få spillerne til å se på mulighetene, i stedet for konsekvensene.

Behov for spesielle enkeltspillere i bestemte roller på laget?

Er opptatt av en god sentrallinje, med en spiss som er garantist for 15-20 mål. Samtidig som jeg er opptatt av spillestil, og spillere som passer inn i de ulike rollene. Liker å ha offensive backer, og kanter som er flinke til å true bakrom. Ønsker å fremstå med lagene jeg har trent med en mest mulig offensiv tilnærming til spillet.

Er du en trener som liker best å jobbe alene eller er du best i trenerteam?

Med alderen er jeg blitt tryggere på meg selv og hva jeg står for, slik at jeg kan delegere bort en del arbeidsoppgaver og ha et overordnet ansvar og gå inn der jeg ønsker å korrigere.

Jeg er kynisk på hvem jeg ønsker i teamet mitt, og det må være personer jeg stoler og er trygge på.

Når jeg er ny i en klubb liker jeg å jobbe alene i en periode slik at jeg får satt en standard for hvordan jeg ønsker at vi skal fremstå og jobbe.

Men jeg liker godt å arbeide i team.

Hvilke konsekvenser så du for deg for klubbens fremtid de første 2-3 årene etter at opprykket var oppnådd?

Først og fremst var det viktig for oss å stabilisere oss. Og det var viktig å bygge videre på det som allerede var bygd opp.

Problemet med mindre klubber når de får raskt suksess, er at alt skal gå så fort og at det kan bli utviklet urealistiske planer. Jeg husker at det var mange som etter hvert begynte å snakke om Tippeligaen. Selv om vi gjorde en ganske god sesong i 2008 og var med å kjempe helt der oppe en stund. Syntes jeg praten om elite- satsningen bar preg av at det her var personer som ikke hadde erfaring fra å drive toppklubb, men som hadde det litt travelt med byggingen av klubben. Da kan det fort bli slik at ting ikke er godt nok forankret, og at klubben er sårbar når motgangen eventuelt/ eller når kommer.

Men understreker at det er vanskelig å forvalte en klubb godt når resultatene kommer raskt, og medgangen er relativt stor. Spesielt i en liten klubb, som mangler erfaring på nivået.

67

5.4 Drøfting og sammendrag trenere.

Alle trenerne ble ansatt i opprykksåret og rykket opp i sin første sesong i klubben. Ingen av klubbene hadde sparket treneren sin året før. På Notodden hadde Dag Eilev Fagermo forlatt klubben til fordel for Strømsgodset. Tore Grønning i Ranheim hadde søkt ny jobb i Rosenborg, og fikk den. Mens Bård Wiggen gikk tilbake i stillingen som spillerutvikler og assistenttrener for Tom Nordlie da han ble ansatt i klubben. Det betydde at de hadde vært lite støy i klubbene da den nye treneren ble ansatt.

Klubbene som rykket opp hadde også i forkant av opprykksesongen relativt god kontinuitet på ledersiden. Slik at trenerne som ble ansatt i liten grad behøvde å bruke tiden sin på å bygge klubb. Nå sier jeg ikke at alt var på stell, men det lå en visjon og en struktur i bunn som den nyansatte treneren kunne bygge videre på.

De ulike spillerstallene bar også preg av at den besto av spillere som hadde vært i klubben noen sesonger, og at det var spillere som enda ikke hadde tatt ut sitt potensial, og som «ventet» på den rette treneren til å gjøre det.

Trenerens utdanning og trenererfaring før sesongen de tok over opprykksklubben?

Alle trenerne her har UEFA`s høyeste utdanning for trenere. Tom Nordlie tok sin Pro utdanning da han trente Start i opprykssesongen 2004, mens Jan Halvor Halvorsen tok sin A- lisens da han trente Notodden i 2006.

Erfaringsmessig hadde alle trenerne lange trenerkarrierer å se tilbake på når de tok over klubbene. Alle hadde i ansettelsesåret opplevd opprykk, alle hadde opplevd å få sparken, men bare Per Joar Hansen hadde unngått nedrykk i sin karriere(Om du ser bort fra det halve året han var spillende trener i Strindheim 1995)

Alle trenerne hadde Tippeligaerfaring som trenere da de tok over klubbene. Men for Jan Halvor Halvorsen og Per Joar Hansen var dette første gang de trente et lag på nivå tre i Norge. Dette viser at det ikke behøver å være noe karrieremessig tilbake- steg å gå ned å trene en 2. divisjonsklubb. Både Per Joar Hansen og Jan Halvor Halvorsen har hatt store oppturer i trenerkarrieren etter disse jobbene. Per Joar ble landslagssjef for U-21 landslaget, og senere hovedtrener for Rosenborg etter Ranheim jobben. Mens Jan Halvor Halvorsen etter Notodden tiden ble assistenttrener for Hans Backe i New York Red Bulls, og hadde sterke sesonger med Bodø/Glimt i sesongene fra 2013- 2015.

Fikk du en tydelig bestilling fra klubben om at opprykk var målet?

Det er litt udelt her hva trenerne mener. Jan Halvor Halvorsen mener at han hovedsakelig ble ansatt for å bygge opp en nummer to klubb i Telemark. Men at et opprykk var ønskelig. Tom Nordlie hadde bonus kun for opprykk, og opplevde at både han og klubbleder hadde ambisjoner om å greie opprykket. Men dette var noe de ikke ønsket å fronte i begynnelsen av oppkjøringen til sesongen i januar. For Per Joar Hansen sin del var målsettingen åpenbar, det var opprykk som gjaldt. Men dette var en målsetting basert på flere års arbeid.

68

Jeg tror nok med ganske stor sikkerhet jeg kan hevde at klubbene som ansatte de tre trenerne gjorde det med tanke på opprykk. For Notodden og Start var opprykket ønskelig, men ikke endelig den sesongen de klarte opprykket. For Ranheim sin del var det om ikke et «være eller ikke være», så i alle fall et viktig år med tanke på opprykket.

Hvordan påvirket det deg i trenings og kamphverdagen?

Jan Halvor Halvorsen og Per Joar Hansen som begge trente 2. divisjonslag var klare på å hente en ny keeper. Og spesielt Ranheim trekker frem keeperens betydning for opprykket. Kanskje har keeperens betydning enda mer å si når du jakter opprykk fra 2. divisjon? At en keeper med erfaring fra et høyere nivå betyr ekstra mye litt lavere i divisjonene?

Tom Nordlie trekker frem rolletrening/ samhandling inn i en spillestil, og kvalitet på å være best på trening. Jan Halvor Halvorsen så nytten i at tilhørigheten til klubben og gruppa var viktig. Mens Per Joar Hansen ønsket et medisinsk apparat som fungerte, og som kunne følge opp spillerne.

Alt dette er viktig for et lag som ønsker opprykk. De trenerne ikke sier noe om(muligens fordi det vil oppleves som skryt) er at de kom inn i klubben hvor spillerne og lederne i klubben var lettpåvirkelig. Det vil si at det var et sug i de klubbene som rykket opp, og at ansettelsen av en trener som hadde erfaring fra nivået over, gjorde det ekstra motiverende å jobbe litt hardere for å nå målet. Dette gjelder både spillere og ledere.

Enkelthendelser som har fått avgjørende betydning for deg som trener?

Alle disse trenerne har som nevnt tidligere vært med på mye, og har erfaringer som senere har gitt betydninger for dem som trenere.

Tom Nordlie hadde vært nære opprykk med flere klubber tidligere i sin karriere, og var opptatt av marginer og nøyaktighet i den bevisstheten at dette kunne avgjøre et opprykk/seriemesterskap.

Per Joar Hansen har vært med i mange play off, kvalifiseringskamper, nedrykks- finaler og seriefinaler men aldri tapt. Han trekker frem at dette har vært med å forme han som trener. Og han poengterer viktigheten av å være en arbeidsleder som har tro på sitt egent prosjekt, og få andre spillere og ledere til å gjøre det samme. Samtidig som det i viktige kamper er viktig å ikke være nervebunt, men heller se muligheter og stole på kollektivet.

Jan Halvor Halvorsen trekker frem viktigheten av å se sitt bidrag i klubben i et perspektiv og som en jobb. Og at det er viktig å kunne gi seg i tide, og ikke klamre seg fast i jobben. Gjør man det vil jobben ofte bli krampaktig, og du har ikke den rette energien som kreves for å gjøre jobben. Treneryrket er i hans øyne selvpining på høyt nivå.

69

Er du en trener som er spesialist på opprykk?

Her svare alle «naturlig» nok nei eller vet ikke. Men alle trekker frem at de har vært med på opprykk, og at de har sine spesialiteter.

Tom Nordlie trekker frem at han er spesialist på å ta klubber som er i krise, og at han er flink til å få raske resultater. Han er også krystallklar på måten han ønsker at laget skal fremstå, og at han er flink til å sette spillere inn i riktige roller ut i fra hans ønske om å spille fotball.

Per Joar Hansen sier litt på samme måte som punktet ovenfor, at det er viktig å se sesongen som et langt løp. Og at det gjelder å ikke får panikk selv om det går trått i en periode. Men at det er viktig å ha troen på det en holder på med, og få spillerne og de som er i klubben til å gjøre det samme.

Også Jan Halvor trekker frem betydningen av å beholde roen og se sesongen som et maratonløp. Og foran viktige kamper gjelder det og ikke endre for mye, men forsøke å gjøre treningshverdagen og forberedelsene så like som mulig.

Behov for spesielle enkeltspillere i bestemte roller på laget?

Alle trenerne her har hatt 4-3-3 som sin grunnformasjon. Så er det selvfølgelig forskjeller på hvordan trenerne ser på formasjonen i sin spillestil.

Både Jan Halvor Halvorsen og Per Joar Hansen peker på viktigheten av å ha en spiss som scorer 15- 20 mål i løpet av en sesong. Og begge trenerne hentet keepere til opprykksesongen, mens Tom Nordlie allerede hadde en glimrende keeper i Rune Nilsen da han kom til klubben.

Alle er opptatt av spillestil, med stort fokus på relasjoner mellom spillere på laget, og at laget skal henge sammen som et kollektiv. Alle trenerne har en offensiv tilnærming til spillet, men det er bare Per Joar Hansen som trekker frem nødvendigheten av en solid defensiv struktur.

Jan Halvor Halvorsen trekker frem sentrallinja(keeper- stopper-sentral midtbanespiller-spiss) som viktige spillere for hvordan han ville bygge Notodden.

Tom Nordlie så nødvendigheten av relasjonelt, kreative og løpssterke indreløpere som var målfarlige i tillegg til at de kunne bidra med assist.

Er du en trener som liker best å jobbe best alene eller er du best i trenerteam?

Alle trenerne som er intervjuet liker å jobbe i team, men er veldig opptatt av å være i et team hvor de stoler på personene i teamet. Så alle har vært opptatt av å kunne sette sammen teamet selv.

70

Per Joar Hansen er klar på at fotballen har utviklet seg såpass mye de siste syv-åtte årene at du er nødt til å ha et godt team å støtte deg på i hverdagen. Han mener det nesten er umulig å overleve som trener om du skal gjøre alt selv, i alle fall i en toppfotballklubb.

Jan Halvor Halvorsen peker på at erfaringen hans gjør at han kan ha et overordnet ansvar, når at han kjenner seg trygg på teamet. Men at han i nye klubber ønsker å gjøre en del på egen hånd i begynnelsen.

Tom Nordlie liker også å jobbe i team. Men poengterer i intervjuet at han har stor «drive» i arbeidet sitt, og at det kan virke krevende for en del personer. Denne «driven» på detaljer kan ha vært ødeleggende for at teamet ikke har samarbeidet godt nok.

Hvilke konsekvenser så du for deg for klubbens fremtid de første 2-3 årene etter at opprykket var oppnådd?

Nesten selvfølgelig sier alle tre trenerne at det viktigste har vært å etablere klubbene på det nivået de har kvalifisert seg til. Alle har også vært opptatt av å styrke stallen, men allikevel hatt en god følelse på at klubben og spillerne fra opprykksåret var godt nok rustet til å ta nivået.

Alle tre klubbene berget første og andre sesongen greit etter opprykket. Start var bare ett fattig poeng fra å vinne Tippeligaen i 2005, mens Ranheim greide kvalifiseringsplass og kvartfinale i cupen i sin debut-sesong. Også for Notodden ble debut- sesongen en suksess all den tid klubben berget plassen, og hadde fornyet kontrakten i 1. divisjon i relativt god tid før sesongslutt.

Per Joar Hansen trekker frem at klubben hadde kontinuitet på ledersiden, og at klubben var en del av et prosjekt som hadde skapt en identitet på hva klubben skulle være. Dette mener han var til stor hjelp for klubben de første sesongene i en ny divisjon.

Tom Nordlie trekker frem det å kunne slå under- ifra og fly litt under radaren, for så å sjokkere. Han hadde en svært god magefølelse på vegne av laget, og utnyttet dette med å være «best på trening og kollektiv spillestil». Dessuten var han fortrolig med sin nærmeste leder i Erik Soler.

Så nevner både Tom Nordlie og Erik Soler i intervjuene sine, uten at det er blitt gjengitt, at konsekvensen av at Soler var mere i Oslo sesongen 2006, førte til at Tom ble mer aleine, og kanskje mistet sin bufferperson. Dette bare understreker hvor viktig det er for en trener, å ha en leder som kan ta unna en del arbeid og potensielle konflikter.

Jan Halvor Halvorsen peker på faresignalene for en klubb som rykker opp, og som er ganske liten av størrelse. At om ting går for raskt, og klubben ekspanderer for fort, kan nedturen bli større enn om klubben velger å bygger stein for stein.

71

6. Intervju spillere

6.1 Paal Christian Alsaker

Karriere

Solid 3. divisjon

Stord 2. divisjon

Vard Haugesund 1. divisjon

Flora Tallin Serie- cupmester- kvalifisering Champions League

Stockport Championchip, England

Rosenborg Seriemester

Ilisiakos Øverste nivå Hellas, europacup

Strømsgodset Tippeliga/ 1. divisjon

Haugesund 1. divisjon

Notodden 2. divisjon/ 1. divisjon

72

Hvordan vil du beskrive deg selv som spiller

Har vært veldig løpssterk fra min midtbaneposisjon, og alltid vært god med ball. I tillegg har jeg vært trygg i pasningsspillet.

Ble en mer målfarlig spiller etter hvert, og har et godt utviklet vinnerinstinkt. Etter hvert ble jeg veldig flink til å ta vare på kroppen min, og var lite skadet.

Hvilken rolle hadde du på laget i opprykksåret? Hvor mange kamper spilte du?

Spilte venstre indreløper, og tror jeg spilte alle kampene. Kan ikke huske at jeg hadde noen karantener heller. Som sagt hadde jeg et godt utviklet vinnerinstinkt, og en ærgjerrighet på å være god. Husker at jeg ikke så på meg selv som 2. divisjonsspiller, og la mye prestisje i å være en bedre spiller enn spillere på motstanderlaget.

Beholdt roen i perioden på høsten hvor vi fikk problemer, eller begynte å spille uavgjort i stedet for å vinne. Jeg husker at jeg bare gledet meg til seriefinalen mot Lørenskog i siste seriekamp. Det var bare morro! Jeg vant jo til og med en splitter ny bil i klubbens billotteri mens jeg satt i garderoben for å forberede meg til 2. omgang. Nei det var en herlig dag!

Hva var din motivasjon for å skrive kontrakt med klubben?

Jeg kom vel nesten som den første signeringen etter at klubben gikk ut med sin satsning. Jeg var lenge veldig i tvil, men jeg tror Dag Eilev Fagermo`s overbevisning, samtidig som jeg fikk en god kontrakt, bidro til at jeg skrev under til slutt.

Samtidig var det noe på gang, det merket jeg. Det var et lite eventyr, og jeg husker det var morro å komme som ny fotballspiller til en liten by hvor trykket og suget etter et topplag var så sterkt. Jeg merket med en gang at dette ikke var noe luftslott, men en seriøs satsning.

Hadde du bosted der klubben holdt til, eller var du pendler?

Jeg pendlet fra Drammen, som er seks mil fra Notodden. Jeg sov ofte over fra mandag til tirsdag, og noen ganger fra torsdag til fredag. Var veldig sosialt å være sammen med spillerne på laget. For meg en fin blanding mellom å være hjemme med familien, og i tillegg henge litt med de andre spillerne. Første året tror jeg vi lå på hotellet for 250 kroner natta. Det passet meg utmerket.

73

Hadde du tidligere i karrieren spilt under klubbens trener i opprykksåret, og hadde dette betydning for at du skrev kontrakt med klubben?

Nei det hadde jeg ikke. Jeg hadde jo allerede kontrakt med klubben så det hadde ingen betydning.

Men jeg var veldig positiv til ansettelsen, og hadde ingen betenkeligheter med å få Jan Halvor som trener.

Er det egenskaper med denne treneren som du mener var avgjørende for opprykket? Hvilke?

Jan Halvor var virkelig en positiv person. Han hadde evnen til alltid å være hyggelig, samtidig som han var en autoritet. Synes ikke han lot seg stresse, selv om vi spilte en del uavgjort opprykkshøsten. Han måtte sikkert svare på mange spørsmål fra personer i byen som hadde 0 innsikt i fotballspillet og mekanismene rundt et fotballag. Han stresset seg ikke opp av den grunn.

Samtidig hadde han god kontroll på en gjeng fotballspillere som jeg vil karakterisere som relativt utfordrende. Til Notodden flyttet det 18 fotballspillere som alle mente de var Guds gave til fotballen, men som kom fra benketilværelse i mange Tippeliga og 1. divisjonsklubber. Alle hadde for øye at de skulle frelse byen, og dessuten gi klubben og lokalsamfunnet et opprykk. Når så mange «slike» spillere samles i en liten klubb og by, hvor noen i tillegg havner på benken, og andre ikke får nok plass i lokalavisa, ja da har du en krevende spillergruppe. Selvfølgelig en herlig og fantastisk gjeng, men med relativt velutviklede egoer. Dette synes jeg Jan Halvor håndterte godt gjennom sin vennlige men bestemte leder-stil.

Hvordan vurderte du spillertroppen i opprykksåret? Hvilke enkeltspillere hadde avgjørende betydning?

Vi var nok i den tøffeste 2. divisjonsavdelingen, men vi hadde den beste troppen. Vi hadde bredden og vi var jevnt besatt over hele banen. Kanskje var troppen for godt besatt, som jeg nevnte tidligere. Det er ikke så lett å holde alle fornøyde når mange gode spillere blir henvist til benken.

Kenneth Kvalheim er jo selvfølgelig naturlig å trekke frem. Hadde vell 97 mål på 94 kamper for klubben i løpet av tre sesonger. I opprykkskampen mot Lørenskog gjorde han vel hat trick i løpet av 25 minutter av 1. omgang. Rett og slett en notorisk målscorer.

74

Hva mener du er den mest avgjørende faktoren for at opprykket lyktes?

Økonomi er selvfølgelig umulig å komme forbi. Vi var heltidsprofesjonelle i 2. divisjon. Hadde mulighet til å trene mye mer enn de andre lagene, og vi hadde et helhetlig opplegg rundt laget.

Dessuten hadde vi gode spillere og var et godt lag, enkelt og greit. Vi gikk ubeseiret gjennom serien. Det er en sterk prestasjon. Utrolig at vi ikke var klar før etter siste serierunde.

75

6.2 Atle Roar Håland, IK Start

Kvinesdal 3. divisjon

Vålerenga junior/ senior

Ble nesten fotballinvalid

College-fotball USA

Mandalskameratene 2. divisjon/ 1. divisjon

IK Start 1. divisjon/ Tippeligaen

Odense Dansk superliga

AGF Aarhus Dansk superliga

Hvordan vil du beskrive deg selv som spiller

Jeg er nok en spiller som har hatt spillforståelsen som en av mine viktigste styrker. Har alltid vært interessert i spillet, og vært nysgjerrig på ny kunnskap rundt spillet fotball. Husker jeg allerede i ung alder kjøpte bøkene til Drillo og sugde til meg kunnskap av ren interesse.

Jeg var en relativt hurtig spiller, og som stopper var jeg veldig stabil og konsentrert. Kommer nok inn i kategorien en spillende midtstopper.

Hvilken rolle hadde du på laget i opprykksåret? Hvor mange kamper spilte du?

Ble valgt til kaptein, og spilte midtstopper. Spilte alle kampene, bortsett fra noen på slutten da jeg måtte stå over på grunn av skade.

76

Hva var din motivasjon for å skrive kontrakt med klubben?

Jeg hadde noen andre tilbud etter en god MK sesong i 2003. Men jeg så et stort potensiale i Start, i alle fall større enn det som var i MK.( MK var bedre enn Start i 2003)

Start, eller Erik og Tom hadde veldig klare tanker om hvordan de ønsket å bruke meg. Det syntes jeg var spennende. Samtidig som jeg merket at de hadde en klar plan på hvordan vi skulle spille og hvilke spillere de ønsket inn. Fikk en veldig følelse av at dette var godt nok til å kunne rykke opp til Tippeligaen, og det ville jeg være med på. Det var et stort potensiale i laget slik jeg så det.

Samtidig som det var forlokkende å kunne være heltids fotballspiller i «egen by». Studiene var blitt avsluttet året før, så det var bare å holde fullt fokus på fotballen.

Hadde du bosted der klubben holdt til, eller var du pendler?

Jeg var bosatt i Kristiansand. Var pendler årene før da jeg spilte i MK.

Har du tidligere spilt under klubbens trener i opprykksåret, og hadde dette betydning for at du skrev kontrakt med klubben?

Jeg hadde ikke hatt Tom som trener før, og jeg hadde vel heller ikke noe inntrykk av treneren før jeg fikk han selv.

Men fikk et godt inntrykk av han og hans tanker om spillet i de samtalene vi hadde før jeg skrev under.

Er det egenskaper med denne treneren som du mener var avgjørende for opprykket? Hvilke?

Tom var veldig god på offensivt spill mot etablert forsvar, og hadde et offensivt spillmønster som han hadde energi til å drille på nesten hver trening.

Han krevde mye av seg selv, og stilte krav til oss. Dette smittet over på gruppa han tok over. Det var ambisiøse spillere som hadde et indre ønske om å bli bedre. Han hadde evnen til å løfte enkeltspillere så de nesten kunne fly. Aleks Valencia hadde for eksempel sin store periode som spiller i årene under Tom.

Selv fikk jeg et løft som spiller, og en veldig frihet til å utvikle mitt stopperspill. Samtidig som han tilga meg mye ansvar, for eksempel i det offensivt oppbyggende spillet.

77

Hvordan vurderte du spillertroppen i opprykksåret? Hvilke enkeltspillere hadde avgjørende betydning?

En av grunnene til at jeg skrev under for Start var at jeg vurderte troppen som god nok for opprykk. De spillerne Erik og Tom ønsket å hente, sammen med spillerne som var igjen i klubben, betraktet jeg som gode nok. I alle fall mente jeg det var spillere med stort potensial, som jeg var trygg på skulle slå ut i full blomst etter hvert.

At troppen var tynn var ikke noe jeg tenkte så mye over. Jeg synes også vi var jevne som gruppe. Selvfølgelig hadde vi en relativt definert første 11`er, men sammenlignet med motstanderne i divisjonen synes jeg ikke troppen vår var spesielt sårbar.

Når det gjelder enkeltspillere er det mer fristende å trekke frem kollektivet. Jeg synes først og fremst vi var et godt lag.

Hva mener du er den mest avgjørende faktoren for at opprykket lyktes?

Det føler jeg er en sammensatt greie av flere faktorer,

Først og fremst var det en perfekt match mellom trener og spillergruppe. En energisk trener som hadde en definert fotballfilosofi, som visste å trykke på de riktige knappene ovenfor en ung og sulten spillergruppe. Samtidig hadde vi en del rutinerte spillere som fremdeles var motiverte.

Dessuten synes jeg det var riktig og balansert påvirkning i forhold til defensiv og offensiv struktur. Og i fordi vi førte de fleste av kampene, hadde vi helt riktig overvekt av trening med offensiv struktur.

Erik Soler var veldig til stede i opprykksåret, og den påfølgende sesongen. Jeg hadde et veldig godt forhold til Soler, og synes han utfylte Tom på en god måte. Han lot Tom være Tom på en lojal måte! Samtidig som han var veldig tett på oss spillerne, og viktige nøkkelpersoner i og rundt klubben.

78

6.3 Ivar A Sandvik, Ranheim TF

Fram/ Skatval Junior/ senior 3. divisjon

Rosenborg Junior

Stjørdals- Blink Senior 3. divisjon, opprykk 2. divisjon

Levanger FK 2. divisjon

Strømsgodset IF 1. divisjon

Haugesund FK 1. divisjon

Ranheim IL 2. divisjon/ 1. divisjon

Hvordan vil du beskrive deg selv som spiller

En fotballspiller som sjeldent var nervøs, og som alltid ga alt og ofret helsen om det var nødvendig for å vinne kampen.

Var en relativt spillende stopper, med et godt hodespill.

Var ofte best på bortebane, spesielt om vi spilte på en flott stadion med mye folk på tribunen. Det ga meg det nødvendige kicket til å yte litt bedre.

Hvilken rolle hadde du på laget i opprykksåret? Hvor mange kamper spilte du?

Var, eller ble kaptein utover høstsesongen da han som hadde vært kaptein fikk noen kamper på benken. Spilte vel alle kampene, bortsett fra en med karantene og muligens en liten skade på våren.

79

Hva var din motivasjon for å skrive kontrakt med klubben?

Det var nesten litt tilfeldig. Jeg hadde et tvers gjennom råttent kne og hadde egentlig lagt opp. Så spilte jeg sesongen før for Levanger, noe som gikk bra. Etter sesongen møtte jeg Perry på et trenerkurs i Stjørdal (bor i samme by). Han fortalte at han skulle trene Ranheim. Jeg spurte om det var mulig å hive seg med på trening, hvorpå jeg fikk grønt lys for det. Etter en måned merket jeg at lysten var der, og at Perry hadde bruk for meg. Da var det egentlig bare å kjøre på.

Det var ikke mer komplisert enn det egentlig.

Hadde du bosted der klubben holdt til, eller var du pendler?

Jeg er fra Stjørdal og bodde og arbeidet der. Jeg pendlet inn til Trondheim hver dag, som ikke ligger mer enn 30 km unna.

Har du tidligere spilt under klubbens trener i opprykksåret, og hadde dette betydning for at du skrev kontrakt med klubben?

Hadde ikke hatt Perry som trener tidligere. Men kjente han godt siden vi har bodd i samme by, og vært en del av fotballmiljøet på Stjørdal.

Hadde det ikke vært for at det var han som skulle trene Ranheim, ville jeg ikke skrevet under for klubben. Jeg hadde ikke noe forhold til klubben før det. Selv om det var en satsningsklubb, så var det mer gleden av å spille fotball på et skikkelig lag som motiverte meg.

Er det egenskaper med denne treneren som du mener var avgjørende for opprykket? Hvilke?

Jeg synes Perry var god på kynisme i forhold til profesjonalitet, samle gruppa, få opp kulturen på trening og få på plass et medisinsk apparat rundt klubben. Kynisme er kanskje et litt dumt ord i så måte, men jeg mener han var kompromissløs på slike ting i sammenlignet med alle trenerne jeg hadde hatt tidligere.

Dessuten er han en type som ikke gir seg og som står i det. Vi hadde en periode på våren hvor det kladdet noe fryktelig, men jeg opplevde alltid at han var offensiv i innstillingen.

Han hadde evnen til å utnytte den energien som kom i gruppa da det endelig løsnet utpå høsten.

80

Hvordan vurderte du spillertroppen i opprykksåret? Hvilke enkeltspillere hadde avgjørende betydning?

Det må jeg nesten beklage at jeg ikke tenkte så mye på. Følte meg rimelig sikker på at vi kom til å være der oppe, og syntes det var mange gode spillere i troppen.

Men jeg tror det ville blitt tøft å greie opprykket uten en så god keeper som Andreas Lindberg. Han var enorm. Så tilført Michael Jamtfall oss mye bra i perioden da han kom fra Rosenborg, før han ble skadet igjen. Samtidig som Geir Holte var en god spiss som scoret jevnt og trutt.

Hva mener du er den mest avgjørende faktoren for at opprykket lyktes?

Nevnte vel Lindberg som en avgjørende faktor.

Da det endelig løsnet, hadde vi evnen til å vippe kamper i vår favør. Husker vi slo Asker borte på en nesten mirakuløs måte. Når du vinner slike oppgjør er muligheten for opprykk alvorlig til stede! At vi fikk flyten til slutt, mener jeg var et resultat av at vi hadde jobbet godt gjennom hele sesongen og ikke gitt opp.

81

6.4 Drøfting og sammendrag spillere.

Det er spillerne som er den utøvende årsaken til at en klubb rykker opp. Troppen i et fotballag er ofte mellom 20-24 spillere, hvor to- tre av dem er keepere. Selv om alle er en del av laget eller troppen, er alle også individer som er mest opptatt av seg selv. Det avgjørende for treneren er ofte å få hele gruppa av spillere til å trekke i samme retning, og som arbeidsleder å få de til å tro på budskapet han/hun står for.

Treneren er avhengig av lederen i klubben og lederen i spillergruppa. Det kan være flere «ledertyper» i gruppa i, men valget av rett spiller som kaptein er viktig. De 3 spillerne som er intervjuet var kapteiner i deler eller hele opprykksåret.

Spillerne som ble intervjuet

Spillerne som er intervjuet var kapteiner i deler av eller hele opprykksesongen. De var fast på laget og bærebjelker. Aldersmessig var de i alderen 26- 32 år i opprykksesongen.

De tre spillerne hadde vært i flere klubber før de kom til opprykksklubben, og alle hadde tidligere i karrieren vært med på opprykk i en av klubbene de hadde vært i. Alle spillerne hadde også erfaring fra høyere nivå enn det nivået klubben befant seg på da de kom til klubben.

Det er spesielt at to av de intervjuede spillerne ble erklært fotballinvalide tidligere i karrieren. Ivar Sandvik la egentlig opp som spiller etter sitt opphold i Haugesund i 2007, mens Atle Roar Håland var nær å gi opp fotballdrømmen i Vålerenga i 1998. Han dro til USA for å studere, og forsøkte seg litt med college- fotball ved siden av.

Alle spillerne hadde en av sine beste perioder i karrieren i opprykksåret. Pål Alsaker var en fotballnomade da han kom til klubben, men skulle bli i Notodden i syv sesonger. Ivar Sandvik klarte og få ordning på kroppen, og i likhet med Alsaker endte han opp som en klubbspiller for Ranheim. Atle Roar Hålands karriere skjøt fart i årene med Start. Han var 26 år og ferdigutdannet da han skrev kontrakt med Start. Han skulle ende opp som A- landslagspiller og profesjonell fotballspiller i Danmark.

Årsaken til at de skulle få en så god periode i de 3 klubbene er flere. En grunn kan være at de var i nærheten av hjemstedet eller hjemstedet til konas familie, og at de trivselsmessig hadde det trygt rundt seg med familie og venner. Samtidig som de hadde erfart mye i løpet av karrieren i forkant av årene med opprykksklubbene. Dette kan ha bidratt til at de hadde ro over seg, og ikke behov for å stresse for å komme seg videre, men heller ha fullt fokus på klubben og laget?

82

Hvordan vil du beskrive deg selv som spiller

Alle trekker frem ulike egenskaper i beskrivelsen av seg selv som fotballspiller. Men alle trekker frem og er klar på spilleforståelsen som en av sine absolutte styrker.

De tre intervjuede spillerne hadde solide posisjoner i spillegruppa. Det er sikkert flere årsaker til det, men jeg tror kloke og gode fotballspillere har gode forutsetninger for å ende opp som kapteiner og høyt respekterte spillere. Både av medspillere og trener.

Hva var din motivasjon for å skrive kontrakt med klubben?

Hos en var det litt tilfeldig(Sandvik). Den andre bodde i byen og fikk troen etter samtaler med leder og trener(Håland). Den siste sa ja etter flere runder med forhandlinger og etter hvert god kontrakt. Dessuten mulighet til å være med på et eventyr selv om det var et karrieremessig steg tilbake(Alsaker)

Alle trekker frem at de kom til klubber som de opplevde ville opp og fram, og hvor det dessuten var en spennende spillertropp.

Tro på treneren og hans kompetanse hadde veldig mye å si for alle tre. (Fagermo hentet Alsaker året før Halvorsen kom, men Alsaker var også meget positiv til Halvorsen). Håland og Alsaker framhevet dessuten potensialet i spillergruppa og klubben som viktige faktorer.

Økonomisk var tilbudet til Alsaker så bra at han «måtte» takke ja. For Håland var det forlokkende å få mulighet til å bli heltidsspiller etter endt utdanning. For Sandvik hadde treneren avgjørende betydning, ikke spillerkontrakten.

Alle framhever muligheten til å være i klubber som ville satse som en vesentlig motivasjonsfaktor for å skrive kontrakt.

Hadde du bosted der klubben holdt til, eller var du pendler?

Bare Håland var bosatt i byen som laget holdt til i. Alsaker bodde i Drammen som ligger seks mil fra Notodden, mens Sandvik var bosatt i Stjørdal som er ca. tre mil fra Trondheim. Bare Alsaker var noen ganger avhengig av å overnatte i byen klubben holdt til i.

83

Har du tidligere spilt under klubbens trener i opprykksåret og hadde dette en betydning for at du skrev kontrakt med klubben?

Ingen hadde i tidligere sesonger spilt under disse tre trenerne.

Alsaker ble hentet av Fagermo året før, og var under kontrakt med klubben. Han var positiv til at Halvorsen kom, men var ikke delaktig i prosessen.

Håland hadde ikke noe inntrykk av opprykkstreneren før han kom til klubben, men fikk et godt inntrykk av trener og leder i samtalene han hadde før han skrev under. Samtidig som det var avgjørende at treneren hadde en klar plan på hvordan han ønsket å bruke spilleren.

For Sandvik var treneren avgjørende. Hadde ikke Per Joar Hansen vært trener ville han ikke kommet til klubben.

Alle trekker fram treneren som en avgjørende faktor, men bare for Sandvik 100 % avgjørende. For de to andre var det en del av en total løsning.

Er det egenskaper med denne treneren som du mener var avgjørende for opprykket? Hvilke?

Spillerne som er intervjuet trekker fram flere forhold som etter deres oppfatning var avgjørende. En god trener behersker flere kompetanseområder som er viktige for å trene et fotballag med en klar målsetting om opprykk. Flere egenskaper kan nevnes ut fra spillernes svar; 1. Håndtere ei spillerguppe med mange gode spillere, hvor nesten alle er gode nok til å starte hver kamp. 2. Evnen til å være både inkluderende og ha autoritet ovenfor gruppa. 3. Ha en trygghet på fotballfaglig ståsted som er bærekraftig også i perioder hvor det butter imot. 4. Evne til å få personer og nettverk i og rundt klubben med seg. 5. Være kompetent på spillelogistikk og dermed sette sammen en spillertropp som har mulighet til å nå målet om opprykk. 6. Ha evnen til å få laget til å «flyte» videre i medgang. Holde fast på ledende prinsipper i spillestil og kommunikasjon.

Alle spillerne trekker frem at treneren som trente laget hadde flere av disse egenskapene i opprykksåret.

84

Hvordan vurderte du spillertroppen i opprykksåret? Hvilke enkeltspillere hadde avgjørende betydning?

Alle spillerne er samstemte i at lagets spillertropp hadde god standard i opprykksåret.

Håland poengterer at troppen var god og vektla i liten grad at troppen var i tynneste laget. Han trodde ikke den var tynnere enn hos de andre 1. divisjonsklubbene Start konkurrerte mot. Han trekker heller ikke frem noen enkeltspillere, men velger å trekke frem kollektivet.

Både Alsaker og Sandvik trekker frem spissen i sine svar. Sandvik trekker også frem keeperen som svært viktig.

Er betydningen av en god spiss og keeper det avgjørende når man skal rykke opp? Er kollektivet det viktigste? Var det kollektivet som bragte Start opp i Tippeligaen med poengrekord? Og året etter til sølv i Tippeligaen?

Hva mener du er den mest avgjørende faktoren for at opprykket lyktes?

Alsaker trekker frem klubbens økonomi og ressursene klubben hadde for å legge til rette. Dette gjorde at man kunne ha heltidsspillere og dermed trene mere og bedre enn motstanderne. Dessuten at klubben, ifølge han hadde den beste spillerstallen - enkelt og greit.

Håland framhever den perfekte matchen i samarbeidet mellom trener og spillergruppe. Balansen i treningshverdagen, med overvekt av angrepstrening mot etablert forsvar og en krystallklar spillestil. Dessuten at klubblederen (Soler) var veldig tilstede og tilgjengelig for trener og spillere.

Sandvik trekker fram at det etter motgang i vårsesongen, etter hvert løsnet fordi det var blitt gjort et grundig treningsarbeid gjennom sesongen som treneren holdt fast på. Gjennom dette løsnet det til slutt, og når det først løsnet så bikket også marginene lagets vei.

85

7. Konklusjoner.

Jeg skriver oppgaven med utgangspunkt i oppgavetittelen; «Opprykk, en formel eller et sett av tilfeldigheter?» med underproblemstillinger;

- Likheter og forskjeller i 3 konkrete klubber som klarte opprykk det året jeg spilte der? - Hvilke vurderinger gjorde de tre klubbene ved valg av trener i opprykksåret? - Hvilke vurderinger gjorde de tre klubbene ved valg/sammensetning av spillerstall i opprykksåret? - Eventuelt andre forhold som påvirket opprykket?

Oppgaven tar for seg tre opprykk som jeg har vært med på som spiller i perioden 2004 – 2009. Funn i oppgaven er hentet fra intervju og fortellinger fra ledere, trenere og spillere i de 3 klubbene. Dessuten karakteristiske trekk ved klubbenes klubbkultur og mine egne spillererfaringer i møte med kultur, lag og enkeltpersoner.

De tre opprykkene som belyses i oppgaven var alle veldig «ønsket», og «forberedt» av klubbene som tok steget opp. Det var igangsatt gode utviklingsprosesser i de tre klubbene, og dessuten et tydelig ønske om å etablere seg på et nivå over der de befant seg på det aktuelle tidspunkt.

I konklusjonene vil jeg peke på sentrale punkter som oppgaven har vært med på å belyse ut fra oppgavens tittel og underproblemstillinger.

Er et opprykk et sett av tilfeldigheter?

Mitt svar er «nei». Ut i fra erfaringer gjort gjennom denne oppgaven, synes det vanskelig å basere et opprykk på tilfeldigheter. Eventuelt kan tilfeldigheter heller være årsaken til at man ikke rykker opp, i stedet for at opprykk lykkes.

Det er blitt hevdet at flaks er en undervurdert faktor i fotball, og slik sett kan tilfeldigheter spille en rolle. Gjennom en lang sesong er marginer, tilfeldigheter, flaks, flyt og liknende faktorer viktige, men ikke avgjørende for opprykket. Jeg tror summen av de tiltak som er blitt gjennomført fra begynnelse til slutt, er det avgjørende for den endelige tabellplasseringen.

Er det da en formel for opprykk? Nedenfor vil jeg belyse en del punkter fra oppgaven som er kjennetegn for de tre klubbene som greidde opprykket, og med relevans for klubber som ønsker å rykke opp.

86

Treneransettelse og klubbens apparat

Alle trenerne som er blitt intervjuet i oppgaven, er trenere som i forkant av treneransettelsen hadde lang fartstid i treneryrket før de ble ansatt. Alle trenerne hadde tidligere opprykk på cv`n. Dessuten hadde alle opplevd å få sparken eller fått avsluttet sitt arbeidsforhold før kontraktens utløp. Alle hadde UEFA A- lisens i sin trenerutdanning og var aktuelle for UEFA-Pro utdanningen. Alle hadde i forkant av treneransettelsen vært trenere på forskjellige nivå i norsk og svensk fotball, og alle hadde vært trenere på høyeste nivå i et av de to landene.

Det var bare Jan Halvor Halvorsen som ikke hadde vært trener på lavere nivå enn 1. divisjon da han ble ansatt i Notodden. Per Joar Hansen hadde trent Varden fra Meråker på nivå fire i norsk fotball, mens Tom Nordlie hadde trent lag på alle nivåer fra nivå fire og opp til Tippeliga.

Alle trenerne hadde såpass lang fartstid bak seg som trenere at de var forbi stadiet jeg kaller «Gjøre alt selv stadiet». Med «Gjøre alt selv stadiet» mener jeg en trener som er så ambisiøs at han gjerne gjør «alle» oppgavene på egen hånd. Det kan være alt fra å ta ansvar for utstyr, ordne alt det praktiske rundt laget, sørge for lagets økonomi eller kjøre rundt å hente spillere for å få de på trening eller kamp.

Alle trenerne som oppgaven har tatt for seg var kommet langt forbi dette stadiet. De forventet at alt rundt laget var på stell, og at det var en organisasjon rundt laget som tok for seg det praktiske. Men alle hadde vært på «Gjøre alt selv stadiet» i større eller mindre grad tidligere i karrieren, og tatt med seg dette som erfaring og ballast senere i trenerkarrieren.

Dersom en klubb ønsker å etablere seg på et nivå høyere opp, og ansetter en meritert trener med erfaring fra høyere nivå, bør klubben etter min oppfatning være klar over følgende;

Min påstand er at Per Joar Hansen, Tom Nordlie eller Jan Halvor Halvorsen ikke ville ha kunnet gjort en god nok jobb i de 3 klubbene om ikke klubbene hadde en organisasjon på plass før ansettelsen, eller viktigere, en kompetent og erfaren sportslig leder med god kjemi og relasjon til treneren. Treneren er best når han/hun får holde på med faget sitt, og ikke tenke på alt mulig annet for eksempel tilleggssoppgaver innenfor administrasjon og andre «klubboppgaver». Min oppfatning, basert på funn i oppgaven, er at en klubb med opprykksambisjoner i det aktuelle år og som satser på en erfaren trener for å nå målsettingen, må sørge for å ha det administrative på plass og ha en kompetent hardt- arbeidende leder som bistår treneren fra første ansettelsesdag.

87

Spillerstall og kontinuitet i spillerstallen.

To av trenerne i oppgaven trente lag som rykket opp fra 2. divisjon, mens den tredje trente sitt lag opp fra 1. divisjon til Tippeligaen. Trenerne fra 2. divisjonsopprykkene peker på viktigheten av en sterk sentrallinje (keeper, midtstopper, sentral midtbane, spiss) i sin sammensetting av spillerstall. Begge peker på viktigheten av en god spiss som garanterer 15- 20 mål.

I Ranheim ble signeringen av Andreas Lindberg som keeper betegnet som helt avgjørende for opprykket, mens Jan Halvor Halvorsen ganske tidlig etter sin ankomst på Notodden valgte å signere Jon Masalin som keeper. Både Lindberg og Masalin ble 100 % tydelig hentet til klubbene som tiltak for å nå opprykksmålsettingen. Hverken Per Joar Hansen eller Jan Halvor Halvorsen hentet ny spiss til sine 2. divisjonsklubber. Dette hadde sannsynligvis mest sammenheng med at klubbene allerede var i besittelse av gode spisser.

Tom Nordlie hentet ikke ny keeper(Rune Nilsen fylte kravene), men en ny spiss. Bala Garba ble hentet inn og lagde over 15 mål i opprykksesongen.

Alle tre klubbene skulle få stor glede og nytte av de nyankomne midtstopperne. Vidar Evensen og Jukka Hakala(Notodden), Ivar Sandvik(Ranheim) og Atle Roar Håland(Start) ble alle betydelige bidragsytere på veien mot opprykk.

De tre trenerne som ble ansatt lyktes med opprykk i sin første sesong. De tok over en spillerstall som ikke hadde hatt de største utskiftninger eller generasjonsskiftene i forkant av ansettelsen. Det vil blant annet si at troppen som trenerne tok over var relativt samkjørte, og relativt i homogene. Og kanskje enda mer viktig, veldig sultne på suksess(kanskje like mye som treneren selv?).

Mine funn støtter opp under at kontinuitet i spillerstall er en viktig faktor for å lykkes med opprykk. Det er viktig med en spillerstall som ikke har tatt ut sitt potensiale før «opprykkstreneren» blir ansatt. Og at den nyansatte treneren har mulighet til å hente 2-3 øremerkede spillere i tillegg.

Atle Roar Håland peker på den perfekte matchen mellom trener og spillerstall i opprykksesongen til Start. Jeg tror heller ikke det er så langt fra sannheten i forhold til i det som skjedde i Ranheim og Notodden. En sulten spillerstall som ble tilført en trener som hadde erfaring og opplevelser med suksess tidligere i trenerkarrieren.

Timingen mellom ansettelse av ny meritert trener i en spillerstall hvor potensialet er stort, men ikke hentet ut, kan være en viktig faktor for å lykkes med opprykk.

88

Håndtere sesongen

Av de tre beskrevne opprykkene, var det bare opprykket til Start som var av den suverene sorten. Start kunne egentlig feire opprykket syv serierunder før slutt etter borteseieren mot Sandefjord 15. september. Klubben hadde egentlig ikke en skikkelig nedtur i løpet av sesongen, bortsett fra en liten down tre kamper i juli måned.

Ranheim slet veldig i vårsesongen, og en resultatmessig «stang ut» måned i juni var nære på å hekte klubben helt av i opprykkskampen. Da alt så som verst ut i bortekampen mot Manglerud Star, skulle det plutselig snu litt «ut av ingenting» med en sliteseier på slutten av kampen.

Notodden var i posisjon til å cruise fra tidlig i august, men opplevde en «sprekk» med syv uavgjort på åtte kamper utover høsten. Dette ført klubben til ren opprykksfinale mot Lørenskog i siste serierunde, noe som i ettertid ble av det historiske slaget.

I de to siste eksemplene er det hvert å nevne roen trenerne beholdt. Begge trenerne var opptatt av at en sesong er et langt løp, hvor fasiten(tabellen) kommer etter siste seriekamp. Fram til da gjaldt det å arbeide videre med det treneren og laget trodde på, og ikke få panikk og begynne med mange nye ting. Samtidig som det gjaldt å stenge ut alle «meningene» som var rundt og delvis innad klubben.

Det gjaldt å holde på kursen som ble staket ut før sesongen, hvor det selvfølgelig var rom for justeringer. Men ikke miste troen på det man hadde bestemt, og ikke få panikk selv om laget var i en periode med motgang.

I ettertid, og i arbeidet med denne oppgaven er det nesten litt komisk å se hvor kort den kritiske fasen av opprykksesongen varte, og hvor lenge den føltes ut mens den stod på.

Målforskjell

Alle klubbene hadde god målforskjell. Men bare Start scoret flest mål i sin divisjon i opprykksåret. I opprykkene til Notodden og Ranheim hadde den nærmeste utfordreren flere scorede mål. Lørenskog hadde 78 scorede mål mot Notoddens 66. Mens Ranheim hadde 64 scorede mål mot Raufoss 65. Start hadde suverene 71 mål på 30 kamper, noe som var bedre enn Aalesund på 67 og Kongsvinger på kvalifiseringsplass med 53.

Et viktig funn er at alle tre lag slapp inn færrest mål i sin avdeling. Ranheim slapp inn suverent færrest mål i sin avdeling med 21 mål på 26 kamper, Asker som var nærmeste hadde sluppet inn 31 mål. Dette er en viktig faktor for hvorfor Ranheim vant en veldig jevn avdeling til slutt. Start slapp inn 28 mål, Sandefjord som ble nummer fire slapp inn 32 mål, og Aalesund som ble nummer to, slapp inn 36. Notodden slapp inn like mye som Tønsberg som ble nummer fire på tabellen med 26 mål. Lørenskog som spilte opprykksfinale mot Notodden slapp inn 36 mål gjennom hele sesongen.

89

Nevner også at alle tre lag hadde en plussmålforskjell på over 40 plussmål. Ranheim hadde 43 plussmål, det samme hadde Start, mens Notodden hadde 40 plussmål.

Det sies at om du holder nullen i fotball er du sikret poeng. Jeg bruker å si at for å ha mulighet på tre poeng er du avhengig av å score minst 1. mål. Oppgavens tre klubber slapp alle inn færrest mål i sin avdeling gjennom opprykkesesongen, kombinert med høye tall på scorede mål, ble det lagt et godt grunnlag for seiere og viktige tre poengere.

Kan dette understøtte en hypotese om at et stabilt forsvarsspill med blant annet 3 meget gode keepere, og tilsvarende meget solide stoppere, og en stabilt scorende spiss var det viktigste av det viktige hos «mine» opprykkslag?

Økonomi

De tre klubbene som oppgaven omhandler, hadde i opprykksesongen også økonomi til å kunne satse. På mange måter var de «investorstyrt» dog på litt forskjellig måte.

Start hadde to investorer som gikk inn med penger, og som slikt sett ble «eiere» av klubben. Ernst Ravnaas og Erik Soler var økonomisk garantister for Starts satsning. Personer som var bemidlet og involvert i klubben på en slik måte at de kunne trå til om det var nødvendig.

Notodden hadde en investor som så på sitt bidrag som en gave tilbake til byen, og som stilte opp som garantist for den sportslige satsningen. Kjetil Holta gikk inn med penger som han anså som en gave, og hadde ingen forventning om økonomisk avkastning.

Ranheim hadde økonomisk hjelp av samarbeidsklubben Rosenborg. RBK betalte lønn til Per Joar Hansen i opprykksåret, samtidig som de gikk inn med tilrettelegging av treningsfasiliteter og lignede. Ranheim fikk også låne 2-3 lovende unge spillere av RBK fra sommeren av, og gitt tilgang til RBK`s fysiske og medisinske-kompetanse.

Av de tre klubbene var det bare Notodden som hadde det suverent største budsjettet sammenlignet med lagene de konkurrerte mot i opprykssesongen. Ranheim hadde et budsjett helt i toppen av sin avdeling, men ikke markant mer enn en del av de andre klubbene. For Start sin del var det flere klubber som f. eks Aalesund, Sandefjord og Haugesund som hadde større budsjett.

Dette viser at økonomi er viktig om en klubb ønsker å vinne en liga. Men kanskje enda viktigere, hvordan økonomien blir disponert!

For Start sin del var det viktig å hente riktige spillertyper, billigst mulig. Klubben ønsket å være best på trening, og var villige til å strekke seg langt for et optimalt opplegg rundt trening og kamp.(brukte f. eks Sørlandshallen hele vinteren og økte treningsmengdene (både kvalitet og kvantitet) vesentlig.

Ranheim brukte penger på en etablert keeper. Samtidig som de blant annet satset på et optimalt medisinsk apparat tilgjengelig for spillergruppa. Også her ble treningsmengden økt

90 kvantitativt og kvalitativt. Deltagelse i den regionale 2. divisjonsturneringen gjorde også at motstanderne i treningskampene fikk bedre kvalitet enn tidligere år.

Notodden måtte i stor grad bruke penger på å hente spillere, hvor god lønn var et av lokkemidlene for å få spillere til byen og klubben. Klubben brukte ikke så mye penger på overgangssummer, men måtte under Fagermo i foregående år og i mindre grad under Halvorsen, bygge opp en spillerstall som kunne realisere klubbens målsetting om opprykk. Dessuten brukte klubben penger på klubbyggende tiltak som f.eks oppgradering av hjemmearena, treningsbane etc.

Alle klubbene hadde også økonomiske muskler til ikke å måtte selge unna spillere i sommervinduet. Mest aktuelt var det for Notodden som i opprykksesongen kunne avslå tilbud fra andre klubber som jaktet superspissen Kenneth Kvalheim.

De tre klubbene hadde i stedet mulighet til å forsterke i løpet av sommeren ved behov, noe de også gjorde.

91

8. Litteraturliste.

Ottar Ness, «Kvalitativ og kvantitativ forskning» . notat 2012.

Jerome Bruner, «Acts of meaning», 1991.

Lars Tore Ronglan, “ Lagspill, læring og ledelse “, 2010.

Nils Arne Eggen, «Godfoten- samhandling- veien til suksess», 1999

Dan Hammer, «Ståle», 2012

Kjetil Rekdal, Olav Østrem, «Mitt liv som I», 2012

Sven Gøran Eriksson, Stefan Løvgren «Svennis: Min historia», 2014

Ingebrigt Steen Jensen «Alltid Uansett, om klokskapen og galskapen som må til for å skape et eventyr», 2008

Nettsider;

www.Ikstart.no

www.notoddenfk.no

www.ranheimfotball.no

www.nifs.no

www.wikipedia.no

www.fevennen.no

www.telen.no

www.adressa.no

www.vg.no

92

9. Peder Winsnes, sammendrag.

Jeg skriver oppgaven med utgangspunkt i oppgavetittelen; «OPPRYKK, EN FORMEL ELLER ET SETT AV TILFELDIGHETER?» med følgende underproblemstillinger;

- Likheter og forskjeller i 3 konkrete klubber som klarte opprykk det året jeg spilte der? - Hvilke vurderinger gjorde de tre klubbene ved valg av trener i opprykksåret? - Hvilke vurderinger gjorde de tre klubbene ved valg/sammensetning av spillerstall i opprykksåret? - Eventuelt andre forhold som påvirket opprykket?

Oppgaven tar for seg tre opprykk som jeg har vært med på som spiller i perioden 2004 – 2009. Funn i oppgaven er hentet fra intervju og fortellinger fra ledere, trenere og spillere i de 3 klubbene. Dessuten karakteristiske trekk ved klubbenes klubbkultur og mine egne spillererfaringer i møte med kultur, lag og enkeltpersoner.

De tre opprykkene som belyses i oppgaven var alle veldig «ønsket» og «forberedt» av klubbene som tok steget opp. Det var igangsatt gode utviklingsprosesser i de tre klubbene, og dessuten et tydelig ønske om å etablere seg på et nytt og høyere nivå.

Arbeidsprosess

Måten jeg har arbeidet med oppgaven på har vært å beskrive hver enkelt av de tre klubbene historisk, men også sett på trekk ved klubbene i årene før opprykket. Hva kjennetegnet klubbene i årene før opprykket, var klubben i et «opp og frem modus»? Og hvordan var suget etter opprykk i lokalbefolkningen eller resten av klubben? Hvordan så spillerstallen ut, og hvordan var kontinuiteten på ledersiden? Alle trenerne som rykket opp var nyansatt, hvorfor var de det, og hvorfor lyktes de?

Samtidig har jeg tatt for meg selve opprykksesongen, sett på treningshverdagen og hvordan sesongen forløp. Var det perioder hvor lagene møtte motgang? Eller var opprykksesongen en sammenhengende medgangsbølge? Hvordan var den økonomiske situasjonen i klubben opprykksåret? Og var det kamper i løpet av sesongen som snudde alt eller var helt avgjørende?

Disse punktene og beskrivelsene har vært et utgangspunkt for det videre arbeidet og intervjudelen av oppgaven.

93

Intervjudel

Jeg har valgt å intervjue de sportsligelederne i opprykksåret, de tre hovedtrenerne og tre sentrale spillere fra hver klubb. Intervjuene er gjennomført over telefon, hvor jeg har forberedt den intervjuede ved å ringe noen dager i forkant, og avtalt tidspunkt for gjennomføring av selve intervjuet. Samtidig som jeg forberedte vedkommende på hva jeg ville spørre om, slik at den intervjuede var «mentalt» forberedt på hva jeg ønsket med spørsmålene.

Intervjuene har vært forberedte spørsmål og tema (semistrukturert), som ble stilt slik at intervjuet utviklet seg som en prosess gjennom samtalen/intervjuet.

Avslutningsvis i intervjudelen av ledere/ trenere /spillere, har jeg skrevet sammendrag og drøfting av spørsmål og svar fra intervjuene.

I den avsluttende konklusjonsdelen har jeg tatt for meg funn i oppgaven som er med å gi mulige svar på problemstillingen og underproblemstillingene.

Avslutningsvis

I arbeidet med oppgaven har det vært viktig å være nøye med detaljene. Derfor har jeg i arbeidsprosessen merket at jeg har fått «hang ups» på når og hvor de ulike historiene, kampene og hendelsene har skjedd. Dette førte til at mye tid ble brukt til å fokusere på «riktig» hendelse og situasjon til avgjørende faser gjennom opprykksesongen.

Samtidig har det vært viktig å bruke god tid i intervjuprosessen, slik at den intervjuede og jeg har pratet oss «varm» før spørsmålene ble stilt. Det har også vært viktig å gjenoppfriske minnene til den som ble intervjuet slik at svarene hadde mest mulig relevans til spørsmålene. Varighet på intervjuene har variert fra 40 min til 2 timer/ 18 minutter. Men alle har vært like inspirerende og interessante.

Til slutt må det erkjennes at arbeidsprosessen i oppgaven har vært krevende, men samtidig interessant, morsom og ikke minst lærerik. Frustrasjonen har vært til stede, spesielt i periodene hvor intervjumaterialet skulle hentes inn, og ulike intervju ble kansellert for tredje eller fjerde gang. Men det har vært en fornøyelse å være underveis og med forhåpning om at oppgaven kan gi nyttige perspektiv for klubber, trenere, ledere og spillere som blir involvert i «opprykksplaner» i framtida!

Peder Winsnes, 26. januar – 2016.

94

95