Pdf Peder Winsnes
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
UEFA A- lisens «Opprykk, en formel eller en sum av tilfeldigheter»? Av Peder Winsnes 1 Innholdsfortegnelse. 1. Innledning med problemstillinger. 3 2. Teori og metodevalg. 5 2.1 Narrativ teori. 5 2.2 Kvantitativ og kvalitativ metode. 6 3. De tre klubbene. 7 3.1 IK Start. 7 3.2 Notodden FK. 17 3.3 Ranheim TF. 28 4. Intervju med sportslige ledere. 38 4.1 Per Arne Hansen, Notodden FK. 38 4.2 Erik Soler, IK Start. 42 4.3 Stig Winsnes, Ranheim TF. 47 4.4 Drøfting og sammendrag sportslige ledere. 52 5. Intervju med trenerne. 56 5.1 Per Joar Hansen, Ranheim. 56 5.2 Tom Nordlie, IK Start. 61 5.3 Jan Halvor Halvorsen, Notodden FK. 65 5.4 Drøfting og sammendrag trenere. 68 6. Intervju med spillerne. 72 6.1 Pål Chr. Alsaker, Notodden FK. 72 6.2 Atle Roar Håland, IK Start. 76 6.3 Ivar A Sandvik, Ranheim TF. 79 6.4 Drøfting og sammendrag spillere. 82 7. Konklusjoner. 86 8. Litteraturliste. 92 9. Sammendrag. 93 2 1. Innledning med problemstillinger Jeg er født 7. februar 1980. Fotball er en viktig del av mitt liv. Jeg har hatt stor glede av å spille selv, men nesten enda større glede av bare å være en del av det. Mekanismene rundt et fotballag med spillegruppe, trenerapparat, klubbstyre/administrasjon, tilhørighet til en by, klubbhistorien og forventninger fra omgivelser, er elementer som har formet min fotballinteresse. Jeg vet ikke eksakt når utviklingen av min fotballinteresse startet. Men 1987 er et viktig år. Mye fordi jeg ble syv år det året, forsto litt mer av spillet og mekanismene rundt fotballen. Men også fordi jeg begynte å følge med på hele kamper, og ikke bare kom løpende til reprisen av en scoring når den kom på TV. I 1987 husker jeg at min kjære moderklubb Ranheim rotet bort et opprykk fra daværende 4 divisjon borte mot Rørvik. Det etter å ha lagt alt til rette for opprykk gjennom seier hjemme mot Beitstad etter straffesparkkonkurranse ved uavgjort full tid. Dette var fotball og straffesparkåret 1987, men såre minner som brant seg fast, sikkert på lik linje med de som aldri kan forsone seg med at 82` utgaven av Brasil med Zico i spissen, ikke vant verdensmesterskapet i Spania. Høsten 1987 så jeg min første «hele» landskamp. Jeg fikk sitte oppe å se et redigert utdrag av EM kvalifiseringskampen mellom Norge og Island, foran 3 500 tilskuere på Ullevål stadion. Der så jeg Norge tape smått legendarisk 0-1 for islendingene etter scoring av Atli Edvaldsson. Intervjuet Knut Th Gleditsch hadde med fotballpresident Eldar Hansen etter kampen fremstår i dag som ikonisk. Tre dager senere overvar jeg noe som må ha vært min første «hele» Rosenborgkamp på Lerkendal. Det skjedde da hjemmelaget en regntung lørdags ettermiddag tok i mot Lillestrøm til seier 3-2 i en 1. divisjonskamp med glisne 1 170 tilskuere på Lerkendal!! 1987 er omtalt som det året norsk fotball nådde sitt bunnivå, hvis man ikke var fra Moss eller Bryne. For meg ble det starten på en lidenskap. Grunnen til at jeg nevner fotballåret 1987 i innledningen, har ikke bare sammenheng med at det startet min lidenskap til fotballspillet. Etter et absolutt bunnpunkt for norsk idrett med null gull i vinterlekene i Calgary februar 1988, skulle jeg som trønder og nordmann oppleve en enestående opptur som supporter for Rosenborg, og norsk idrett generelt de neste 10 årene. I løpet av 10 år skulle jeg som fotball og idrettsinteressert få oppleve at Norge kvalifisere seg til to VM- sluttspill i fotball. Rosenborg vant seriegull på bestilling, og spilte cupfinaler så ofte at det gikk inflasjon i opplevelsen. 5. mars 1997 spilte klubben kvartfinale i Champions League mot Juventus hjemme på Lerkendal. Dagen etter spiller Brann kvartfinale hjemme mot Liverpool i Europacupen på Brann stadion. Norge sanket 23 gull på de fire neste sommer og vinter OL`ene, og får sekken full av både sølv og bronse. Norge arrangerte dessuten 3 vinter- OL på hjemmebane. Situasjonen 10 år senere er at oljefondet er opprettet, og økonomien og idrettsprestasjonene leverer på høyt internasjonalt nivå. Dette i sterk kontrast til situasjonene i 1987 hvor børskrakk og boligfall sendte renta til værs, og idrettsprestasjonene leverte på lavkonjunktur. I 1997 er jeg sytten år, går fra moderklubben Ranheim til juniorspill i Rosenborg. Med opplevelsene fra norsk fotball og idrett som bakteppe, er det med en tro om at alt er mulig i idrett jeg skriver under for storklubben. Min fotballkarriere skulle hverken ende med landskamper eller VM- sluttspill. Det ble heller ingen Tippeligakamper eller mål i vår øverste divisjon. Når sant skal sies, så har jeg nok flere kamper på benken, enn jeg har kamper fra start i de klubbene jeg har spilt i. Selv om jeg aldri var noe naturlig førstevalg, ble jeg, om jeg kan få si det selv, en absolutt brukbar innhopper med min energiske spillestil. Jeg ble en spiller som ble satt inn når det skulle settes inn noen taklinger, eller laget og spillet trengte litt ekstra energi. En perfekt siste 25- 30 min. spiller, som hadde evner til å endre et kampbilde eller vippe kamper rett vei. Men - dessverre altfor ustabil til å bli 90 minuttersspiller i 26 kamper. Kan hende jeg interesserte for mye i alle mekanismene rundt laget til å bli toppspiller av format? Det jeg imidlertid sitter igjen med etter min karriere, er at de fleste av klubbene jeg var i hadde sine bedre perioder de årene jeg var der. Og i tre av klubbene skulle jeg få være med på noe av det gjeveste en klubb eller spiller kan være med på, å rykke opp en divisjon. Jeg skriver denne oppgaven med problemstillingen; «Opprykk, en formel eller en sum av tilfeldigheter»? Underproblemstillinger; - Likheter og forskjeller i 3 konkrete klubber som klarte opprykk det året jeg spilte der? - Hvilke vurderinger gjorde de tre klubbene ved valg av trener i opprykksåret? - Hvilke vurderinger gjorde de tre klubbene ved valg/sammensetning av spillerstall i opprykksåret? - Eventuelt andre forhold som påvirket opprykket? 4 2. Teori og metodevalg 2.1. Narrativ teori. Begrepet narrativ viser til at det er snakk om virkelige mennesker i en fortelling som opptrer ut fra intensjoner, og hvor fortellingen har hensikter, verdier, etikk og moral. Et enkelt narrativ kan for eksempel omfatte en orientering om nåværende situasjon, en forklaring, en komplikasjon eller en krise. Komplekse narrativer(fortellinger fra ledere, trenere og spillere) om en bestemt hendelse(eksempelvis opprykk til høyere divisjon i fotball) ), kan ha flere sentrale punkter i seg fortalt med mange likhetstrekk men også forskjeller. Fortellingens store styrke ligger i at den alltid vil få fram fortellerens holdninger, verdier og tro. Det kan gjelde både en muntlig fortelling eller en skriftlig fortelling. Bruk av narrativ teori, eksempelvis i forskning og veiledning, har blant annet sin opprinnelse i Jerome Bruners (1991) ideer om at mens livet «flyr forbi» tilskriver vi det mening gjennom fortellinger. Bruner mener at mennesket konstruerer verden gjennom to hovedformer, den logiske tenkemåten og den narrative tenkemåten. Den narrative tenkemåte tar utgangspunkt i at mennesker «tenker på samme måte som fortellingen er bygd opp» Det er dette som er grunnen til at fortellinger inngår som en del av alle menneskelige kulturer, enten det er som myter, sagn eller legender. Fortellingens vesentlige kjennetegn er at den er en handling som er rettet mot et mål(eks. opprykk i fotball), og at fortelleren har en oppfatning av en bestemt rekkefølge. Fortellingen har en begynnelse. Det er noe som utløser hendelsen i fortellingen. Fortellingen fører fram til et mål (opprykk eller ikke), slik at det blir en sammenheng mellom begynnelse og slutt. Videre er det viktig at fortelleren har en oppfatning av hva som er vesentlig og hva som ikke er det i fortellingen. (Ledernes, spillernes og trenernes fortelling og oppgaveskriverens sammenfatning av dette). Fortellinger er ikke objektive, men derimot fortalt fra et subjektivt perspektiv i en bestemt tid og situasjon med konkrete personer. På samme måte mener Bruner (1991) at vi organiserer våre erfaringer kronologisk etter hverandre med en start, et høydepunkt og en slutt i et narrativt mønster. Når vi forteller en egenopplevd historie til andre , blir den først og fremst verifisert ut fra om den er sannsynlig eller troverdig i den forstand at den ligner «livet». (Det må f.eks være «realistisk» at opprykk er mulig). Ordet narrativ er avledet av det latinske ordet «narrare» som betyr å gjøre kjent eller fortelle. Et narrativ er en logisk struktur for å formidle en historie. Hver hendelse i et narrativ står i et direkte påvirkningsforhold til den forrige hendelsen osv. Det narrative kan også sees som en metafor, som beskriver at vi mennesker opplever og erfarer våre liv gjennom de historier vi selv og andre forteller om oss, og som vi oppfatter som virkelighet. Når vi setter sammen bestemte hendelser og handlinger fra livet i en kjede , så skaper vi mening og identitet. Grunntanken i det narrative perspektiv er at vår identitet skapes gjennom de 5 fortellinger, som vi selv ( eks. oppgaveskriveren) og andre (eks. ledere, trenere og spillere) forteller om en hendelse (opprykket) relatert til de kulturelle normer og forventninger som kommer fram i fortellingene (klubbeskrivelsene og intervjuene). Et narrativ kan sammenliknes med et mentalt kart som vi tegner ut fra våre erfaringer og som vi styrer ut ifra. 2.2. Kvantitativ og kvalitativ metode. I hovedsak skilles det mellom to metodiske tilnærminger; kvalitativ og kvantitativ metode som er basert på ulike forskningstilnærminger. Kvantitativ forskning har tradisjonelt basert seg på «hvor mange», mens kvalitative forskere er opptatt av «hvorfor». På denne måten vektlegger kvantitative metoder utbredelse og antall gjennom talldata, mens kvalitative metoder uttrykkes i tekst.