NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høst 2018 Competitive Balance i Eliteserien: Trender og effekter En empirisk analyse av Competitive Balance, Uncertainty-of- Outcome og økonomiske drivere i Eliteserien Magnar Kolbjørnsgard og Magnus Totlund Veileder: Leif Atle Beisland Selvstendig arbeid i hovedprofilen Økonomiske Styring NORGES HANDELSHØYSKOLE Dette selvstendige arbeidet er gjennomført som ledd i masterstudiet i økonomi- og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at Høyskolen eller sensorer innestår for de metoder som er anvendt, resultater som er fremkommet eller konklusjoner som er trukket i arbeidet. 2 Sammendrag Masterutredningen tar utgangspunkt i Eliteserien, den øverste divisjonen i norsk herrefotball. Formålet til studien er å belyse tre sentrale økonomiske og sportslige forhold i ligaen. Først belyses trenden for styrkeforholdene mellom klubbene, og om endringene påvirker tilskueroppslutningen i ligaen. Til slutt analyseres det om klubbenes økonomiske ressurser påvirker de sportslige resultatene i ligaen. Først analyseres styrkeforholdet mellom eliteserieklubbene målt ved konseptet Competitiv Balance (CB). Analysen viser ingen signifikant trend for økende forskjeller mellom topp- og bunnlagene de siste 30 årene. Eliteserien har vært sterk dominert av én klubb, derimot er trenden en økende utskiftning av ulike klubber i toppen av ligaen for perioden 1988-2018. Videre utredes det om usikkerheten knyttet til de sportslige resultatene påvirker interessen til ligaen. Den måles ved å teste Uncertainty-of-outcome hypothesis opp imot tilskueroppslutningen. Summen av funnene i studien gir tilstrekkelig støtte for en sammenheng mellom CB og tilskuertallene i Eliteserien i perioden 1988-2017. Det tredje temaet som undersøkes i studien er om størrelsen av de økonomiske ressursene til klubbene er avgjørende for de sportslige prestasjonen. Analysen tar for seg de tre økonomiske driverne omsetning, personalkostnader og spillerkjøp sin påvirkning av resultatet i perioden 2014-2017. Summen av funnene i studien tolkes å ha tilstrekkelig støtte for en positiv påvirkning fra omsetning og personalkostnader på de sportslige prestasjonene. Derimot finner analysen ingen signifikante funn for at klubbenes sportslige prestasjoner påvirkes av spillerkjøp i Eliteserien. Ut ifra vår kunnskap er det ikke publisert tidligere studier som belyser disse tre temaene samlet for Eliteserien. Det betyr at undersøkelsen kan bidra med ny kunnskap om sammenhengen mellom de sportslige og økonomiske forholdene i Eliteserien. Det er viktig å være oppmerksom på at temaene er knyttet sammen og blir påvirket av hverandre, men i hvilken grad er ikke entydig og ikke vært et fokus i denne studien. 3 Abstract The master's thesis is based on Eliteserien, the top division of men’s football in Norway. The purpose of the study is to explore three key economic and sporting conditions in the league. Firstly, the strengths of the teams over time are highlighted, and if the changes affect the attendance in the league. Finally, it is analysed whether the team’s financial resources affect the results in the league. First, the strength ratio of the clubs in Eliteserien is measured by the concept of Competitive Balance (CB). The analysis shows no significant trend for increasing differences between top and bottom teams over the last 30 years. Eliteserien has been strongly dominated by one club, however, the trend is an increasing replacement of various teams in the top of the league for the period 1988-2018. Furthermore, it is investigated whether the uncertainty associated with the results affects the interest of the league. It is measured by testing the Uncertainty-of- outcome hypothesis against the attendance in the league. The sum of the findings in the study provides sufficient support for a relationship between the CB and the attendance in Eliteserien in the period 1988-2017. The third topic in the study is whether the size of the financial resources of the teams is crucial to the sports performance. The analysis involves the three economic factors turnover, personnel costs and player purchases, and its impact on the results in the period 2014-2017. The sum of the findings in the study is interpreted to have sufficient support for a positive impact from turnover and personnel costs on the sporting achievements. On the other hand, the analysis finds no significant findings that the team’s sporting performance is influenced by player purchases in Eliteserien. To our knowledge, previous studies have not been published highlighting these three conditions combined for Eliteserien. This means that the survey can contribute to new knowledge about the relationship between the sports and economic conditions in Eliteserien. It is important to note that the conditions are linked together and are influenced by each other, but to what degree is not clear and not a focus in this study. 4 Forord Masteroppgaven er skrevet som en del av masterstudiet økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH). Oppgaven utgjør 30 studiepoeng og er del av en fordypning i profilen økonomisk styring. Inspirasjonen til teamet bak oppgaven kom fra vår interesse og engasjement for økonomisk styring og fotball. Det å skrive en masterutredning over et helt semester har vært svært lærerikt, men samtidig en meget krevende og utfordrende prosess. Det faktum at vi fikk muligheten til å skrive en oppgave om et felt vi har stor interesse for har gjort at oppgaven har vært spennende og motiverende å arbeide med. Vi vil først og fremst rette en stor takk til professor Leif Atle Beisland for god veiledning i oppgaven, med konstruktive tilbakemeldinger og gode innspill som har holdt oss på rett kurs i utredningen. God lesning! Bergen, desember 2018. 5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 9 1.1 Bakgrunn for oppgaven 9 1.2 Formål og avgrensning 10 1.2.1 Formål 10 1.2.2 Avgrensninger 11 1.3 Forskningsspørsmål 11 1.4 Eliteserien 12 1.4.1 Trampolineøkonomi 13 1.5 Disposisjon 15 2 Teori 16 2.1 Fotball som industri 16 2.1.1 Betalingsdrivere for produktet 17 2.2 Konseptet Competitive Balance 18 2.2.1 Dimensjoner 19 2.2.2 Nivå 20 2.2.3 Målinger 22 2.2.4 Kritikk 29 2.3 Uncertainty-of-outcome hypothesis 30 2.4 Økonomiske drivere 33 2.4.1 Økonomiske driveres påvirkning på Competitive Balance 36 3 Metode 39 3.1 Competitive Balance 39 3.1.1 Måling av competitive balance og hypotesetesting 39 3.1.2 Tilleggsanalyser 40 3.2 Uncertainty-of-outcome hypothesis 41 3.2.1 Hypotesetesting 41 3.2.2 Paneldata 43 3.3 Økonomiske drivere 44 3.3.1 Hypotesetesting 44 3.3.2 Korrelasjon 45 3.3.3 Tilleggsanalyser 46 3.4 Datainnhenting og deskriptiv statistikk 47 6 4 Empirisk analyse 53 4.1 Competitive Balance 53 4.1.1 Hypotese 1 53 4.1.2 Tilleggsanalyse 54 4.1.3 Komparativ analyse 56 4.1.4 Hypotese 2 58 4.1.5 Tilleggsanalyse 59 4.1.6 Komparativ analyse 61 4.1.7 Oppsummering og drøfting 65 4.2 Uncertainty-of-outcome hypothesis 66 4.2.1 Hypotese 3 66 4.2.2 Tilleggsanalyse 68 4.2.3 Komparativ analyse 69 4.2.4 Oppsummering og drøfting 71 4.3 Økonomiske drivere 74 4.3.1 Hypotese 4 74 4.3.2 Tilleggsanalyse 76 4.3.3 Komparativ analyse 78 4.3.4 Oppsummering og drøfting 81 5 Konklusjon 84 6 Litteraturliste 86 7 Appendiks 94 7 Figur 2.1: The Impact of Competitive Balance on Spectator Demand .................................. 21 Figur 2.2: Colour Code DCB Value ....................................................................................... 28 Figur 2.3: Prosessen som leder til en ubalansert konkurranse i ligaen, sett fra de store klubbers perspektiv ....................................................................................................................... 37 Figur 2.4: Prosessen som leder til en ubalansert konkurranse i ligaen, sett fra de mindre klubbenes perspektiv ...................................................................................................... 38 Figur 4.1 Nivået til K-indeksen i Eliteserien .......................................................................... 54 Figur 4.2 Nivået til konsentrasjonsforholdet til topplaget (CR1) i Eliteserien ...................... 55 Figur 4.3 Nivå for konsentrasjonsindeksen C1ICB i Eliteserien, Allsvenskan og Premier League ............................................................................................................................ 57 Figur 4.4 C4ICB-nivå (topp-4 lag) i Eliteserien, Allsvenskan og Premier League ............... 58 Figur 4.5 Nivå for T3R- og D2CB-indeksene i Eliteserien .................................................... 60 Figur 4.6 Antall seriegull og topp-3 plasseringer i Eliteserien ............................................... 61 Figur 4.7 Nivå for T3K-indeksene i Allsvenskan og Premier League ................................... 64 Tabell 3.1 Korrelasjon ............................................................................................................ 46 Tabell 3.2 Deskriptiv statistikk omsetning ............................................................................. 48 Tabell 3.3 Deskriptiv statistikk personalkostnader ............................................................... 49 Tabell 3.4 Deskriptiv statistikk spillerkjøp ............................................................................ 49 Tabell 3.5 Deskriptiv statistikk tilskuertall ............................................................................ 50 Tabell 3.6 Deskriptiv statistikk innbyggertall ........................................................................ 51 Tabell