DOCSLIB.ORG

Rusmidler I Norge 2016

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rusmidler I Norge 2016 2016 Rusmidler i Norge 2016 Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet Rusmidler i Norge 2016 Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet Redaktører: Astrid Skretting, Tord Finne Vedøy, Karl Erik Lund og Elin K. Bye Øvrige bidragsytere: Ellen J. Amundsen, Daniel Bergsvik, Ola Røed Bilgrei, Marit Edland-Gryt, Elisabeth Kvaavik, Grethe Lauritzen, Ingeborg Lund, Marianne Lund, Thomas Anton Sandøy, Janne Scheffels, Øystein Skjælaaen, Gunnar Sæbø, Ståle Østhus. Utgitt av Folkehelseinstituttet Område for psykisk og fysisk helse Avdeling for rusmiddelbruk Desember 2016 Tittel: Rusmidler i Norge 2016 Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet Redaktører: Astrid Skretting, Tord Finne Vedøy, Karl Erik Lund og Elin K. Bye Øvrige bidragsytere: Ellen J. Amundsen, Daniel Bergsvik, Ola Røed Bilgrei, Marit Edland-Gryt, Elisabeth Kvaavik, Grethe Lauritzen, Ingeborg Lund, Marianne Lund, Thomas Anton Sandøy, Janne Scheffels, Øystein Skjælaaen, Gunnar Sæbø, Ståle Østhus. Bestilling: Rapporten kan lastes ned som pdf på Folkehelseinstituttets nettsider: www.fhi.no Grafisk designmal: Per Kristian Svendsen og Grete Søimer Layout omslag: Per Kristian Svendsen Foto omslag: Colourbox ISSN 0802-2097 ISBN 978-82-8082-805-7 elektronisk utgave 2 Forord «Rusmidler i Norge» ble første gang utgitt i 1989 som et samarbeid mellom det daværende Rusmiddeldirektoratet og Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA). Fra 2001 til og med 2015 sto Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) som utgiver. Etter at SIRUS i 2016 ble integrert i Folkehelseinstituttet er det nå Folkehelseinstituttet som står som utgiver. Fram til og med 2012 kom «Rusmidler i Norge» med årlige utgaver på papir, og har i de senere år også kunne lastes ned fra Internett. Det meste av den statistiske informasjonen var også gjort tilgjengelig i instituttets nettbaserte statistikkdatabase RusStat. I tråd med den teknologiske utviklingen ble «Rusmidler i Norge» i 2013 lagt om til å bli en ren nettpublikasjon. En overgang til en mer rendyrket nettpublisering gir mulighet til mer fortløpende oppdatering av informasjon/data. Etter at SIRUS fra 2016 ble innlemmet i Folkehelseinstituttet finnes nå RusStat på www.fhi.no . Publikasjonen ble i 2013 også utvidet til å inneholde langt mer tekst enn de tidligere papirutgavene. Innholdet er organisert etter substans, mens et eget kapittel er viet informasjon/data knyttet til tjenester for rusmiddelmisbrukere. I hvert av substanskapitlene blir det gitt en beskrivelse av de aktuelle stoffene, hvordan de virker, og deres skadepotensial og aktuelle lovreguleringer. Så følger tilgjengelige registerdata og data fra ulike undersøkelser. Det gis også en historisk oversikt over viktige hendelser og beslutninger i tilknytning til de forskjellige substansområdene og til tjenestetilbudet. Oslo, desember 2016 Astrid Skretting, Tord Finne Vedøy, Karl Erik Lund og Elin K. Bye 3 Innhold Forord .............................................................................................................................................3 1 Data og metode .......................................................................................................................9 1.1 Om de ulike rusmidlene .............................................................................................................9 1.2 Spørreskjemaunderundersøkelser .............................................................................................9 1.3 Kommunenes forvaltning av alkoholloven...............................................................................10 1.4 Kjøring under påvirkning ..........................................................................................................11 1.5 Beslagsdata...............................................................................................................................11 1.6 Rusmiddelrelaterte innleggelser i somatiske sykehus..............................................................11 1.7 Tjenestetilbudet .......................................................................................................................11 1.8 Historiske oversikter.................................................................................................................12 1.9 Tabeller og figurer ....................................................................................................................12 1.10 Kilder og referanser..................................................................................................................12 2 Alkohol ..................................................................................................................................14 2.1 Hva er alkohol?.........................................................................................................................14 2.2 Virkninger .................................................................................................................................14 2.2.1 Avhengighet.....................................................................................................................16 2.2.2 Organsykdommer ............................................................................................................17 2.2.3 Graviditet.........................................................................................................................17 2.2.4 «Sikre grenser»................................................................................................................18 2.3 Lovgivning.................................................................................................................................18 2.4 Holdninger til alkoholpolitikken ...............................................................................................20 2.5 Omsetning – marked ................................................................................................................20 2.5.1 Innenlands omsetning .....................................................................................................20 2.5.2 Tax-free omsetning..........................................................................................................22 2.5.3 Privatimport.....................................................................................................................23 2.5.4 Grensehandel...................................................................................................................24 2.5.5 Smugling ..........................................................................................................................25 2.6 Alkoholomsetning utenom Norge ............................................................................................27 2.6.1 Norden.............................................................................................................................27 2.6.2 Europa..............................................................................................................................30 2.7 Spørreskjemaundersøkelser.....................................................................................................31 2.7.1 Ungdom 15–16 år – ESPAD..............................................................................................32 2.7.2 Befolkningsundersøkelse (16-79 år) ................................................................................37 2.8 Salgs- og skjenkebevillinger – kommunenes forvaltning av alkoholloven................................47 2.8.1 Salgsbevillinger ................................................................................................................48 2.8.2 Skjenkebevillinger............................................................................................................50 2.8.3 Salgs- og skjenketider ......................................................................................................51 4 2.8.4 Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger........................................................................53 2.8.5 Bartenderes møte med berusede gjester........................................................................54 2.8.6 SALUTT.............................................................................................................................55 2.9 Økonomi...................................................................................................................................55 2.9.1 Prisindekser .....................................................................................................................55 2.9.2 Avgift til statskassen ........................................................................................................57 2.10 Alkoholrelatert kriminalitet......................................................................................................58 2.10.1 Kjøring under påvirkning .............................................................................................58 2.11 Alkoholrelatert død, sykdom og skade.....................................................................................59 2.11.1 Alkoholrelatert død .....................................................................................................60 2.11.2 Sykehusinnleggelser ....................................................................................................61 2.11.3 Andre alkoholrelaterte skader.....................................................................................62
Load more

Recommended publications
  • «En Ny Verden»
    «En ny verden» Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II «Vi har i mitt eget slektledd i vår ungdom næret en tilsvarende drøm, med forventninger om at der i Russland skulle bygges opp en ny idealstat, og vi har forlengst måttet se våre 1 illusjoner smuldre hen.» Johan Vogt, 1974. 1 Vogt 1974: S.21. III © Halvor Meling 2013 «En ny verden» - Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling http://www.duo.uio.no Trykk: OKPrintShop IV Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, lærerik og morsom prosess. Det har gått opp og ned, frem og tilbake. I løpet av prosessen er det flere folk som har vært til uvurderlig hjelp. Professor Øystein Sørensen fortjener en stor takk for god og kyndig veiledning. Ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og ved Nasjonalbibliotekets spesiallesesal fortjener takk for hjelp og veiledning med kildematerialet. En stor takk rettes til min far, Lasse Meling, og til min venn Sindre Lunde Holbek for gjennomlesing og konstruktiv kritikk. En stor takk rettes også til mine «sønner» Fredrik Løken og Martin Auke for uvurderlig teknisk hjelp og støtte. Til slutt rettes en takk til øvrige venner og studiekamerater, familie og Kathrine for gode råd, støtte og oppmuntring og ellers topp stemning. Halvor Meling Blindern 14.11.2013 V VI Innhold !"#"#$%&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&%'!
    [Show full text]
  • Helsedirektør Evangs Planer for Velferdsstaten
    Trond Nordby Helsedirektør Evangs planer for velferdsstaten Michael 2009;6:331–7 Karl Evang (1902–81) var helsedirektør mellom 1938 og 1972. Fra denne posisjonen formet han, i samarbeid med en krets av administrative leger, vel­ ferdsstatens planer for helsesektoren. Artikkelen bygger på min biografi om Karl Evang. Denne var i første rekke skrevet på grunnlag av Helsedirektoratets arkiv, ca. 40 intervjuer med familiemedlemmer, politikere, administrativt ansatte, offentlige leger og på Evangs mange publikasjoner og taler. Min rekonstruksjon var i all hovedsak hermeneutisk. Evangs karriere illustrerer viktigheten av å kombinere metodologisk indivi­ dualisme og metodologisk kollektivisme. I utgangspunktet var Evang ualminnelig ressurssterk, ærgjerrig og målbevisst. På den annen side må mye av suksessen, tilskrives den ideologiske nærheten til Arbeiderpartiets planpolitikk. Negativt sett måtte Evang, særlig i gjenreisningsårene, tilpasse seg trange økonomiske rammer. Dessuten møtte, til hans store skuffelse, andre leger med skepsis den sammenblandingen han gjorde av sykdomsbehandling og samfunnsforandring med skepsis. Fra 1960­tallet vokste motstanden mot alt som smakte av plan­ politikk. Evang selv døde før havariet var fullendt. I 1989 mottok jeg et begeistret, nærmest panegyrisk, brev fra en kommunelege som hadde lest biografien om Karl Evang (1). Han beskrev seg selv som «ny- evangelist». Begeistringen skyldtes Evangs tenkning og meritter. Alt den gan- gen gjorde trolig den positive vurderingen av Evangs sentraliserte løsninger ham til en avviker. I dag ligger Evang-epoken enda fjernere, og sannsynligvis er disiplene langt færre – om de i det hele tatt finnes. Karl Evangs mange triumfer skyldtes mye personlige egenskaper. Sam- tidig skal det sies at forutsetningene for den profesjonsmakten han ønsket, i stor monn var til stede.
    [Show full text]
  • Mot Dag Og Arbeiderbevegelsen
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1984 Eva Lundgren Mot Dag og arbeiderbevegelsen «Tidsskrift for arbeidere og akademikere. Det er uttrykk for selve målsettingen: Ved samspillet mellom arbeiderbevegelsens revolusjonære kraft og de kunnskaps­ messige ressurser som for en stor del finnes hos samfunnets akademisk utdannede arbeidskraft skal grunnen legges for oppbyggingen av et nytt samfunn.» (Trond Hegna. 1966) 1. Innledning Mot Dag - tidsskriftredaksjonen og organisasjonen - oppfattet seg som arbeiderbevegelsens intellektuelle i Norge. I sin ferske bio­ grafi «Min versjon» forteller ledende motdagist Trond Hegna at for­ holdet mellom de intellektuelle, arbeiderbevegelsen og arbeiderklas­ sen stadig har stått som et sentralt spørsmål både for Mot Dag og for ham personlig. Hegna refererer til Det kommunistiske Manifest, som i 1918 gav ham som søkende student et svar: «Det tales om at når oppløsningen av det borgerlige samfunn antar en særlig heftig og grell karakter, vil en liten del av de priviligerte i samfunnet vri seg løs fra sitt miljø og slutte seg til den revolusjonære klasse som bærer framtida i sine hender. Og det gjelder særlig den del av det borgerlige samfunns åndsarbeidere som har tilegnet seg en teoretisk forståelse av hele den historiske bevegelse.»1 / 1935, sluttfasen av Mot Dag-tiden, var fortsatt problemet hvor­ dan motdagistene som intellektuelle best kunne tjene arbeiderbeve­ gelsen. Hegna gjengir et internt organisasjonsnotat der han med tanke på innmelding i Arbeiderpartiet skriver bl.a.: «Det blir orga­ nisasjonens oppgave gjennem sin politikk og de forhandlinger som herunder må føres å sikre at det organisatoriske arbeide som har 167 ført til at sosialismen og arbeiderbevegelsen i Norge har en sterkere stilling blandt intellektuelle enn i noe annet land, ikke blir ødelagt og avbrudt, men kan skaffes organisatoriske og almindelige beting­ elser som gjør det mulig å drive det frem med ennu større resultat enn før.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • «Etter Beste Evne at Alltid Være En God Kamerat»1 Speiderarbeid I Arbeiderbevegelsen På 1920-Tallet
    SONDRE LJOSÅ «etter beste evne at alltid være en god kamerat»1 Speiderarbeid i arbeiderbevegelsen på 1920-tallet «Den røde speider har respekt for arbeidet og kjærlighet til far og mor som bygger det frem, derfor vil han være med og erobre landet tilbake til det arbeidende folk og ved sit friluftsliv bli kamerater og under denne diciplin lære at bli i stand til at til at løse denne opgave.»2 Speiderbevegelsen er for mange en erkeborgelig bevegelse, tuftet på friluftsliv og kristelig moral. Men likevel, eller kanskje nettopp derfor, startet man i arbeiderbevegelsen på 1920-tallet en egen speiderbeve- gelse. Klassekamp var nå også blitt en kamp om barna. Arbeid for barn hadde funnet sted i arbeiderbevegelsen i Norge før 1920-tallet, men det var i liten grad organisert sentralt, og var i det store og hele små enkeltinitiativer. I Sverige var man tidligere ute. Gøteborg hadde siden begynnelsen av 1890-tallet hatt sosialistiske søndagsskoler, for å motarbeide de borgerlige søndagsskoler. Også da speiderbeve - gelsen ble startet opp i Sverige i 1909, ble det fra enkelte hold forsøkt startet en tilsvarende arbeiderorganisasjon. De etter alt å dømme første arbeiderspeiderne kom likevel ikke ut av startgropa, for den svenske arbeiderbevegelsen ville ikke satse på dette.3 Men rundt 1916–17 begynte det å røre seg internasjonalt. Både ved møtet i Bern i 1916 og i Stockholm i 1917 hadde ungdomsinternasjonalens ledelse vedtatt å arbeide for etableringen av en barnebevegelse. Willi Münzenberg, senere kjent for boken Propaganda als Waffe, skrev en bok om barnelagsarbeid som fikk god spredning i mange land.
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3.
    [Show full text]
  • Maren Hegna : Intellektuelle Strebere
    Arbeiderhistorie 2000 197 MAREN HEGNA Intellektuelle strebere Det har vært hevdet at DNA har hatt en beiderparti, men den hadde som mange anti-intellektuell holdning. Dette er en andre venstreradikale organisasjoner i sannhet med modifikasjoner. På den mellomkrigstiden problemer med å fin- ene siden har akademikere og intellek- ne sin plass i det partipolitiske bildet. tuelle alltid vært viktige aktører i parti- Samarbeidet med DNA var i en kort pe- et. Pionerene Olav Kringen og Oscar riode meget tett, men varte ikke lenge. Nissen kan begge karakteriseres som Mot Dag var en del av Tranmæls fler- intellektuelle. Kyrre Grepp og Edvard tallsfløy under partisplittelsen i DNA i Bull var meget sentrale personer i opp- 1923. Sammen med Tranmæl tok Mot byggingen av partiet. Og som Rune Dag stilling mot fortsatt medlemskap i Slagstad beskriver, har noen av de mest Den 3. Internasjonale (Komintern). sentrale nasjonale strateger i etterkrigs- Mot Dags leder Erling Falk, var blant tidens DNA vært akademikere og intel- annet medforfatter av Kristianiaforsla- lektuelle. Jeg kan nevne Kåre Fostervoll get2, som var Tranmælfløyens plattform og Erik Brofoss . i striden. Men samarbeidet var ikke en- På den annen side har andelen intel- tydig godt, og på DNAs landsmøte i no- lektuelle i partiets øverste styrer og råd vember 1923 kom Mot Dag i et motset- vært relativt lav i forhold til i Sverige. I ningsforhold til Tranmæl og hans til- etterkrigstiden har AUF vært en mye hengere. Erling Falk ble på landsmøtet viktigere organisasjon m.h.t. rekrutte- lansert som Tranmæls utfordrer til stil- ring til partiledelsen, enn for eksempel lingen som redaktør for DNAs hovedor- partiets studenterorganisasjon.1 Studiet gan.
    [Show full text]
  • Multiple Modernities
    PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL COPYRIGHT PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS Multiple Modernities a tale of scandinavian experiences gunnar skirbekk MATERIAL COPYRIGHT the chinese university press PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS MATERIAL Multiple Modernities: A Tale of Scandinavian Experiences by Gunnar Skirbekk © The Chinese University of Hong Kong 2011 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted in any form or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, recording, or any information storage and retrieval system, without permission in writing from The Chinese University of Hong Kong. ISBN 978-962-996-487-0COPYRIGHT The Chinese University Press The Chinese University of Hong Kong Sha Tin, N.T., Hong Kong Fax: +852 2603 6692 +852 2603 7355 E-mail: [email protected] Web-site: www.chineseupress.com Text layout by Tony Tang, Twin Age Ltd. Printed in Hong Kong PROPERTY OF THE CHINESE UNIVERSITY PRESS contents Acknowledgments vii chapter 1 1 Introduction How Do We Conceptualize Modernization Processes? chapter 2 19 Processes of Modernization in Norway in the 19th Century: 1814–1884. Interplay between Lutheran State Officials and Popular vementsMo chapter 3 45 The Interplay of Persons and Institutions: 1880–1920. A Local Case chapter 4 MATERIAL 61 Modernization Processes under Democratic Parliamentarianism until WWII:
    [Show full text]
  • Proletær Kultur I Norge 11930- Ara
    Elektronisk version af artikel i Poetik 23, 6. årgang nr. 3, 1975 Torkild Alsvik, Svein Einersen, Irene Iversen, Torodd Karlsten, Trygve Nergaard PROLETÆR KULTUR I NORGE 11930- ARA Etter press fra Landsorganisasjoneri gikk Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og Det Norske Arbeiderparti sammen i 1927. Norges Kommunistiske Parti hadde også vatinne i samlingsbildet, men falt ut tidlig. Samlingen fmte til stor framgang ved stortingsvalget samme år. Samlingspro- gramniet fra 1927 ble imidlertid avlrast av et nytt program i 1930 som betydde et skritt til venstre, selv om det var miridre radikalt enn DNAs program fra 1925. Det nye programmet ga de borgerlige partierie anledning til en kraftig skremselspropaganda [ram tilvalget hnsten 1930. DNA mistet 12 stortingsre- presentanter og NKP mistet sine 3. Den internasjonale okonomiske krisen kom til Norge hmten 1930. Fra 1929 til desemher 1932 0ktc arbeidslmlieten fra 15.4% til 42,40/;'. Forst i 1934 og 35 nådde hhv bruttonasjonalproduktet og industriproduksjonen samme nivå som i 1930. I begynnelsen av 30-ara ligger det altså to niuligheter for arbeiderbevegelsen. 193 1 brakte de stnrste arbeidskampene i norgeshistorien. De kulminerte med Menstadslaget hvor bade statspoliti, gardekompani og marine var blitt utkommandert av Bondepartiets forsvarsminister Vidkun Quisling. Aret etter legger imidlertid DNA frarn sitt frarste kriseprogram i Stortinget. Det ble denne parlamentariske linjen som kom til å seire. RI a under inritrykk av en rekke forslag til arbeiderfjentlige lover gikk LO til forhandlinger med Norsk Arbeidesgiverfoi-bund om en hovedavtale som bla skulle regulere forholdene ved arbeidskamper. Avtalen ble - rigtignok ikke uten oppstyr p2 LO- kongressen i 1934 - underskrevet i 1935. Den parlamentariske saniarbeidslin- jen haddc brakt fagbcvegelsen under kontroll.
    [Show full text]
  • Arbeidsdepartementet 100 År Arbeidsdepartementet 100Arbeidsdepartementet År
    Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 år Arbeidsdepartementet 100 Trykk: Departementenes servicesenter - 12/2013 Hege Forbord (red.) Festskrift Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013 Arbeidsdepartementet 1. utgave, 1. opplag 2013 Omslagsfoto: Matkø i Kristiania 1913/Anders Beer Wilse/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Omslagsdesign: Hurtigtrykk/DSS Layout og sideombrekking: Hurtigtrykk/DSS Trykk: Hurtigtrykk/DSS ISBN 978-82-997364-2-8 Alle henvendelser om boken kan rettes til: Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO www.ad.dep.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighets- havere for åndsverk. Utnyttelse av materialet i denne publikasjonen i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. 2 Innholdsfortegnelse Ellen Seip: Departementsrådens forord ...................................................................................... 5 Karsten Alnæs: Fra mørke til lys? ................................................................................................... 9 Inger Elisabeth Haavet: Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei ........................31 Per Haave: «Reformativ politikk » – ideal og virkelighet i et regjeringskontor ........................65 Aksel Hatland: De store veivalgene gjennom 100 års trygdepolitikk .....................................119 Stein Kuhnle: Den norske velferdsstaten i et
    [Show full text]
  • «Arbeider-Revy», «Kamp Og Kultur» Og Sosialistisk Kulturfront. 3 Forsøk Innen Den Sosialistiske Kulturbevegelsen I Norge I 1930-Årene1
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979. Hallgeir Utne Hatlevik «Arbeider-revy», «Kamp og Kultur» og Sosialistisk Kulturfront. 3 forsøk innen den sosialistiske kulturbevegelsen i Norge i 1930-årene1 1. Framveksten av Sosialistisk Kulturfront 1.1 Arbeiderforfattern.es forening Arbeiderforfattemes forening var den første spiren til en orga­ nisering av kulturarbeidere på sosialistisk grunnlag i Norge. Initiativtageren til foreningen var Otto Luihn, og han var også den første og eneste formann i foreningen. Om Arbeiderfor­ fattemes forenings formål uttalte Otto Luihn: «Vi skal søke å samle alle arbeiderforfattere som står på klassekam­ pens grunn, for ved gjensidig og kameratslig samarbeid å utvikle en stab av bevisste arbeiderforfattere som gjør litteraturen til et ledd i arbeiderklassens kamp.»2 På lengre sikt ønsket han å få opprettet et arbeiderkunstnemes forbund for bildende kunstnere, tegnere, malere, skuespillere og musikere. Forbilder for en slik proletarisk organisering fant Otto Luihn i Tyskland, Japan og Sovjet. Arbeiderforfattemes forening ble aldri noen stor forfatter­ forening, og virksomheten ble konsentrert omkring utgivelsen av «Arbeider-Revy». 1.2 Arbeider-Revy 1 1933 varden ungarske forfatteren Bela Iljes på besøk i Norge. Han var på den tiden en av Komintems fremste kulturpolitiske talsmenn. Otto Luihn og en del andre som regnet seg som arbeiderforfattere, tok opp med Bela Iljes spørsmålet om å utgi et eget blad. Bela Iljes frarådet dem. Han mente for det første at Norge var et for lite land til å utgi et eget proletarisk littera- tur-tidsskrift, og for det andre at det var for få arbeiderforfatte­ re her i landet.3 Otto Luihn mente imidlertid at grunnlaget 93 skulle være tilstede.
    [Show full text]
  • Nettet Snører Seg Sammen Av Jarle Johansen
    Nettet snører seg sammen av Jarle Johansen Del 2 av "Det Skitne Maktspillet i Kulissene 1945-2006", som finnes her. For de som ikke forstår så godt engelsk, skal vi når tiden tillater det, oversette Ole Østlund's observasjoner. Mer harde fakta kommer som jeg har fått fra Ole Ostlund, fra hans hjemmeside; "FALK International - Organisasjon F.A.L.K" i.e.- Forening for ny etterforskning av Alexander L. Kielland- katastrofen og økt rettsikkerhet. Vi konkluderer på norsk på slutten av denne artikkel. * * * Years ago, during the cold war, you could read in the Norwegian news paper VG (Verdens Gang) that Gordievskij, the former KGB agent, divulged that the major Sovjet spy in Norway was among KGB's 6 - 10 top spys in the world. In case recruited by whom? It takes more than a couple of days to recruit. In Norway Sovjet had close contacts with the Norwegian Communist Party (NKP) as in other countries. However, in Norway, Erling Falk, the leader of the revolutionary movement Mot Dag, in the early 1930ties established direct contact with Moscow besides NKP, ref the book "Erling Falk og Mot Dag" by Trygve Bull, first edition. Members of Mot Dag was after WWII to be found in influential positions in the Norwegian society, of which mentions Wilhelm Evang (Chief Military Intelligence - E-tjenesten), Wilhelm Hansteen (heading up the Home Guard - heimevernet, later Head of Tysklandsbrigaden - the basis for building up Norways military troups after the war), Einar Gerhardsen (Prime Minister), Håkon Lie (Labour Union), Torolf Elster (Director Norwegian Broadcasting), Karl Evang (Direktor of Health), and many others - Gudmund Harlem ......
    [Show full text]