DOCSLIB.ORG

Einar Gerhardsen Unge År

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Einar Gerhardsen Unge År Einar Gerhardsen Unge år Erindringer^fra århundreskiftet fram til 1940 TIDEN NORSK FORLAG Innhold Forord 9 Øst for Akerselva 11 Det første jeg husker - Lakkegata slott - Det gamle Vika - Vikagutter - Og gamle Hammersborg - Gjemsel i likkister - Da far skulle i krigen Til Grunerløkka 26 Fra Griinerløkkguttas hverdag - På feriekoloni - Til Vegårs- hei - Gode sommerdager i Asker - Utflukt til Ladegaards- øen - Den fattiges verden - Barna måtte arbeide Et stykke «østkant» på vestkanten 40 «En vanskelig gutt» - Forskjell på folk - Så rømte vi - — og okkuperte en øy Ferdig med skolen 49 «Den som har en sparebankbok —» - «Gratulerer som voksen» - Glimt fra dagliglivet - Heldags visergutt - Lære- gutt i to uker - Friluftslivet tar til - Fabrikkarbeider - «Kaffetåren den beste er —». - Viserguttenes fagforening På fast grunn 63 Ikke de fattigste som går foran - En bevegelse i indre strid Krigsutbrudd og svik 66 «Men dar var en som stod ånnu —» - Fagopposisjonen - Ungdommen Revolusjon i Russland 71 I Norge dyrtid og matmangel - Arbeiderråd i Norge - Arbeiderrådenes landskonferanse - Ungdommen tar over Arbeidersamfunnet Opposisjonen erobrer partiet 79 Urskogens sønner og døtre - Natten til annen påskedag - Ny partiledelse Etter serien . 83 1919-landsmøtet - 19204andsmøtet - Lo-kongressen 1920 - Soldatrådene - Brevsensur og våpensending - Militærnekter og overkokk - Sultestreik I ungdomsbevegelsen 94 Min første unigdomskongress - Ny strid om Olaussen - «Mangel på politisk innsikt» Proletarsykdommen 101 Thorleif Auerdahl - Kristian Lindberg På sosialistisk dagskole 104 Den første Iste mai-talen - Presten var også med Arbeidsplass og fagforening 108 Kannp om fagforeningen Til Moskva 1920 111 En mannsterk delegasjon - Dramatisk reise -1 revolusjonens by - Moskva - En sorgens dag - Et skjebnesvangert vedtak - Med gull i kofferten Striden om Moskva-tesene 121 Sinovjev gjør innrømmelser - Enstemmighet og motset- ninger - Spiren til ny fraksjonsdannelse Den revolusjonære epoke slutt 127 Krise, arbeidsløshet og lønnsnedslag - Et døgn på Nr. 19 - «Blod på tann» - Men Moskva-tesene ble ikke endret Vi mister en avholdt partiformann 132 Nye fraksjoner 135 «Venstres ektefødte barn» - Det kollektive medlemskap - Enhetsfront - Strid om voldgiftsloven - Den røde faglige - Det norske spørsmål - Verdenskongressen 1922 - Første varsel om brudd Stridsspørsmål 145 Mot Dag - Partipressen - Ungdomsforbundet - Halvard Olsen og Karl Johanssen Min egen situasjon 150 «Fagforeniingspaimp» -1 valgets kval Landsstyremøte med Radek 154 Flertallet på vikende front - Kristiania-forslaiget Februarlandsmøtet 158 Et parti innenfor partiet 163 Ungdomsforbundet går sin egen vei Inn i sluttkampen 165 Den indre krets - Partikontoret Splittelseslandsmøtet 170 Etter splittelsen 176 Stortingsvalget 1924 Venstrekommunistisk Ungdomsfylking 180 Med slegge og revolver - Militærstreiken Hvorfor gikk de hver sin vei? 185 Kampåret 1924 189 Jernstreiken - Trekk frisk luft-aksjonen - En konflikt som hadde låst seg fast Mot Dag og Erling Falk 195 Drømmen om å spille en rolle - «— i sin grav med sønder- knuste knokler» Arbeids- og kampgruppa 203 Arbeidernes Idrettsforbund 206 Fra splittelse til samling 209 Svarte år - En som drømte om samling - Kampen om de fag- organiserte - Samlingskongressen - «Rekk meg hånden—» Valgseier og regjeringstilbud 219 Regjeringserklæringen - Banksjefen forlangte ny regjering Klassejustis og fengselopphold 225 «Skru av knotten» 232 Nordmarka - Kristi Rolighet - Første f jdipåske - Hardanger- vidda med Kyrre Grepp Klassemotsetningene utdypes 243 Radikalisering av programmet - En hatefull valgkamp - Edvard Bull Ti gode arbeidsår i Oslo 248 «Negeren kan gå» - «Ska'ru nå blande poletikk —» - En omfattende virksomhet - Roald Amundsen på arbeider- stevne - Arbeider- qg bondetog En justisbygning i flammer 258 Det røde Wien - Noen med trass i blikket Med stipendium i Koln og Wien 262 Der Karl Marx er født - Ruhrditriktet - Nytt møte med Wien De harde 30-åra 271 Etter valgnederlaget - Vonde kriseår - Arbeidsløses forening - Matsedler og tvangsauksjoner - Et nytt kampår - Menstad- slag og Strassburger-teser - Nådeløs kamp mot arbeider- bevegelsen En ny politikk 282 Skritt på veien mot vårt framtids mål - Hele folket i arbeid - Seiersvalget 1933 Var vi så revolusjonære? 289 De store ord - Arbeidervern uten våpen - Fødselsdagsfeiring i Wien og Stockholm Klassekamp i skogsbygdene 295 Sluttkampen om organisasjonsretten Inn i en ny epoke 297 Nygaardsvold danner regjering - Ulike meninger om styr- king av forsvaret - Spørsmål om samlingsregjering - Borger- krigen i Spania - Vinterkrigen i Finland - Johan Nygaards- vold Tilbake til landspartiet 313 «Heia for Oslo» - Eget hjem og hytte - Oscar Torp - Haakon Lie Martin Tranmæl 325 Hele folkets fedreland 351 Vi vil oss et land Den langsomme revolusjonen 355.
Load more

Recommended publications
  • Jorunn Bjørgum Veien Til Komintern Martin Tranmæl Og Det
    Martin Tranmæl. Bondesønnen som ble bygningsarbeider, fagforeningsaktivist, sosialistagitator , redaktør og grå eminense i partiledelsen. Jorunn BJørguM Veien til Komintern Martin Tranmæl og det internasjonale spørsmål 1914–19 Hvordan kan vi forklare at Martin Tranmæl i 1919 gikk inn for at Det norske Arbeiderparti skulle bryte opp fra den gamle sosialistiske 2. Inter­ nasjonalen og i stedet slutte seg til Komintern? Det er hovedproblemstil­ lingen i denne artikkelen.1 Martin Tranmæl var en ruvende lederskikkelse i norsk arbeiderbeve­ gelse i over to mannsaldre. Forut for 1918 var han opposisjonsleder. gjennom hele mellomkrigstiden var han Arbeiderpartiets reelle politiske leder. og i etterkrigstiden var han en sentral politisk bakspiller eller grå eminense i partiledelsen. Han var medlem av Arbeiderpartiets landsstyre fra 1906 og av sentralstyret fra 1918 og helt fram til 1963. I storparten av tiden var han også medlem av Los sekretariat og av samarbeids­ komiteen mellom Arbeiderpartiet og Lo.2 Han utøvde sitt lederskap dels gjennom de formelle organene han deltok i, dels gjennom stillingen som redaktør og dels gjennom personlig påvirkning på partiformennene oscar Torp og Einar gerhardsen, som han selv hadde rekruttert til parti­ ledelsen i 1923. Så hvordan kunne det ha seg at denne sentrale sosialdemokraten i 1919 gikk inn for at Arbeiderpartiet skulle melde seg inn i Lenins nye kommunistiske internasjonale? utgangspunktet var radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse under første verdenskrig, da Tranmæl stod i spissen for partiopposisjonen, den nye retning. Den overtok ledelsen av Arbeiderpartiet på landsmøtet i 1918 og fikk vedtatt sin parole revolu­ sjonær masseaksjon som partiets nye politiske strategi.3 Tranmæl ble ny partisekretær og hans nære venn og politiske medarbeider, Kyrre grepp, ny partiformann.
    [Show full text]
  • Beretning 1913
    .. " . DET NORSKE ARBEIDERPARTI ........................................................................................................ BERETNINGFOR 1913 I AARET UT ARBEIDET VED SEKRET ÆREN I Il'i ,, ........................................................................................................ KRISTIANIA 1914 :: ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI Indholdsfortegnelse. Centralstyrets beretning. ide Hedemarken. 'ide Solør arbeiderparti . 28 .\.aret 1913 (over igt . 1 Eidskog, Vinger og Odalen arb.p. 30 Landsstyret . 2 . Søndre Hedemarkens kredsparti 30 Centralstyret . 2 Nordre Hedemarkens arb.parti . 31 Nye organisationer . 2 Søndre Østerdalen arb.parti . 31 Strøkne organisationer . 3 Xordre Østerdalens kredsparti 32 Amtspartternes omorganisation . 3 Kristian. 1. 8maalene amtsparti . 3 Jevnaker arbeiderparti . 32 2. Akershus amtsparti ... 4 Bu�kerud. 3. Hedemarkens amt parti . 4 Buskerud amtsparti . 33 4. Buskerud amtsparti . 5 Numedals kredsparti . 35 5. Brat berg amtsparti . 5 Jarlsberg og Larvik. Agitationen . 5 koger kred arbeiderparti . 35 1. mai .. ...... 9 Brunla kredsparti . 35 Kommunevalgene . 9 Bratsberg. 1. Landkommunerne . 10 Brat berg amtsparti . 36 2. Byerne . 11 Vest-Telemarkens kred parti 37 3. ICvinderne og valget . 11 Nedenes. 4. Valgets hovedre ultat 12 Nedene amtsparti . 37 Brochurer . 13 Lister og Man dal. Partiets forlag og bokhandel . 14 Oddernes kreds arbeiderparti 38 Det tyvende aarhundrede . 15 .Mandalens kred sparti . 38 Kommunalt tidssknft . 15 Stavanger amt. Partiet pre se . 15 Stavanger amtsparti . 38 Haand
    [Show full text]
  • Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education
    Centre for Peace Studies Faculty of Humanities, Social Sciences and Education The portrayal of the Russian Revolution of 1917 in the Norwegian labor movement A study of the editorials of the Social-Demokraten, 1915—1923 Anzhela Atayan Master’s thesis in Peace and Conflict Transformation – SVF-3901 June 2014 ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Kari Aga Myklebost for helpful supervision with practical advice and useful comments, the Culture and Social Sciences Library, the Centre for Peace Studies and Ola Goverud Andersson for support. iii iv Morgen mot Russlands grense Jeg kommer fra dagen igår, fra vesten, fra fortidens land. Langt fremme en solstripe går mot syd. Det er morgenens rand. I jubel flyr toget avsted. Se grensen! En linje av ild. Bak den er det gamle brendt ned. Bak den er det nye blitt til. Jeg føler forventningens sang i hjertets urolige slag. Så skulde jeg også engang få møte den nye dag! Rudolf Nilsen v vi Table of Contents Chapter 1. Introduction…………………………………………………………………….......1 1.1.Major terms and choice of period……...………………………………………………......1 1.2.Research questions…………………………………………………………………………2 1.3.Motivation and relevance for peace studies………………………………………………..3 1.4.Three editors: presentation…………………………………………………………………3 1.5.The development of the Norwegian labor press: a short description………………………6 1.6.The position of the Norwegian labor movement in Scandinavia…………………………..7 1.7.Structure of the thesis............................................................................................................8 Chapter 2. Previous studies and historical background………………………………………11 2.1. Previous studies…………………………………………………………………………..11 2.2. Historical background……………………………………………………………………14 2.2.1. The situation in Norway…………………………………………………………...14 2.2.2. Connections between the Bolsheviks and the Norwegian left…………….……....16 Chapter 3.
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Beretning 1920
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1920 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET ·-· KRISTIANIA 1921 :-: TRYKT I ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI ·-· , lndholdsfortegnelse. Side Side ' Indledning . 1 Kristiania og Oplands Vekselbank 29 Det 24. ordinære landsmøte 2 Mohrs legat 2<). Landsstyret og centralstyret. 2 Arbeiderbevægelsens stipendium 30 Repræsentation . 3 Økonomisk samvirke...... 30 Nye organisationer 4 Handelsforbindelse med Rusland 30 Agitationen: Nominationsloven og partiet . 31 Agitationsreiser . 4 Den hvite terror 32 1. mai ... .. 14 Det skandinaviske samarbeide 32 Enkeltforedrag . 17 Soldatraadenes landsutvalg . 33 Samtlig mundtlig agitation . 18 Chr. H. Knudsens fond . 34 Nye foreninger . 18 Indsamling til tyske arbeiderbarn . 35 Det norske Arbeiderpartis forlag 19 Skandinavien og Sovjet-Rusland . 36 Partipressen. 22 Moskva-kongressen . 37 Det socialdemokratiske pressekontor . 23 Arbeiderbonden . 38 "Social-Demokraten". 23 Landsorganisationens, partiets og ung- Centralkomiteen for socialistisk skole- domsforbundets fælleskomite . 38 virksomhet . 24 Nationernes forbund. 39 Den socialistiske dagskole 26 0. M. Gausdals eksklusion . 40 Komiteer . 28 Dyrtidsmanifest . 41 fernanda Nissen og Augusta Aasen. 28 Beretning for kvindeforbundet 44 Troppeforsendelser til Vilna . 28 Arbeiderbevægelsens arkiv 45 Chr. H. Knudsen 75-aarsdag . 29 Arbeidernes Aktietrykkeri 45 Partiets organisationer. Østfold fylk Opland fylke: Eidsberg . 46 'ordre Gudbrandsdalen . 53 Tune. 46 Søndre Gudbrandsdalen 53 Glemmen. 47 Toten 54 Hadeland og Land 54 Akershus fylke: Aker . 47 Buskerud fylke 55 Bærum og folio . 18 Mellem Romerike . 48 Vestfoldfylke: Nedre Romerike 48 ' Skoger . 56 Øvre Romerike . 49 Jarlsberg . 56 Hedmark fylke: Sandeherad . 56 Brunla . 57 Eidsskog, Vinger og Odalen 49 Solør 50 Telemarkfylke . Søndre Hedmark 50 ordre Hedmark . 51 Øst-Telemarken 57 Søndre Østerdalen. 52 Gjerpen 57 Nordre Østerdalen 52 Bamle . 58 l Side Side Aust-Agder fylke: Lofoten 70 Aust-Agder .
    [Show full text]
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
    [Show full text]
  • «En Ny Verden»
    «En ny verden» Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II «Vi har i mitt eget slektledd i vår ungdom næret en tilsvarende drøm, med forventninger om at der i Russland skulle bygges opp en ny idealstat, og vi har forlengst måttet se våre 1 illusjoner smuldre hen.» Johan Vogt, 1974. 1 Vogt 1974: S.21. III © Halvor Meling 2013 «En ny verden» - Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling http://www.duo.uio.no Trykk: OKPrintShop IV Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, lærerik og morsom prosess. Det har gått opp og ned, frem og tilbake. I løpet av prosessen er det flere folk som har vært til uvurderlig hjelp. Professor Øystein Sørensen fortjener en stor takk for god og kyndig veiledning. Ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og ved Nasjonalbibliotekets spesiallesesal fortjener takk for hjelp og veiledning med kildematerialet. En stor takk rettes til min far, Lasse Meling, og til min venn Sindre Lunde Holbek for gjennomlesing og konstruktiv kritikk. En stor takk rettes også til mine «sønner» Fredrik Løken og Martin Auke for uvurderlig teknisk hjelp og støtte. Til slutt rettes en takk til øvrige venner og studiekamerater, familie og Kathrine for gode råd, støtte og oppmuntring og ellers topp stemning. Halvor Meling Blindern 14.11.2013 V VI Innhold !"#"#$%&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&%'!
    [Show full text]
  • Nkp) 1923–1930
    Kvinnepolitikk og kvinnearbeid i Norges Kommunistiske Parti (NKP) 1923–1930 av Eva Marie Meling Mathisen Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) Vår 2008 ii Forord Etter tre års arbeid som masterstudent ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, er det mange som skal takkast. Eg vil fyrst takka rettleiaren min, professor Åsmund Egge, for konstruktive tilbakemeldingar og god rettleiing. Så fortener Ole Martin Rønning på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ein stor takk for gjennomlesing og detaljkunnskap om NKP og Komintern. Eg hadde også stor glede av kurset ”Kommunismen historie” Ole Martin heldt våren 2006. Personalet på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vore svært hjelpsame med å finna fram til litteratur og kjelder – takk! Magnus Bernhardsen har litt av æra for at eg valde NKP som emne for masteroppgåva, og fortener takk for mange spanande forteljingar om familien sin, NKP- familien Dalland. Medstudentane mine på kullet mitt har gjort at det alltid har vore fint å koma på Blindern, og å eta middag i Frederikke-kantina kl. 16. Miljøet kring studenttidsskriftet Fortid fortener også takk for sosialt samvær og historiefagleg påfyll. Så vil eg takka Gudrun Kløve Juuhl, Tarjei J. Vågstøl, Hilde Lysengen Havro, Marit Aakre Tennø, Lars Rottem Krangnes og Tor Espen Simonsen for tilbakemeldingar på tekst og for korrekturlesing, og Astrid Sverresdotter Dypvik for rettleiing i tysk. Jan Erik Skretteberg og Rune A. D. Myhre skal ha mykje takk for russiskhjelp, både før, under og etter dei to opphalda mine i Moskva. Dei utanlandske historiestudentane kring kafébordet på Kafé Bilingua i Moskva skal også ha takk for sosialt samvære.
    [Show full text]
  • Anderson, George A
    The Association for Diplomatic Studies and Training Foreign Affairs Oral History Project Labor Series GEORGE A. ANDERSON Interviewed by: Don Kienzle Initial interview date: June 6, 1996 Copyright 2013 ADST TABLE OF CONTENTS Background Born in Nebraska and raised in Iowa University of Missouri; University of Copenhagen; Brussels (Masters) US Navy service Jointed the Foreign Service in 1957 A-100 Course State Department: Board of Examiners 1957 State Department: Foreign Service Institute (FSI); French language instruction Copenhagen, Denmark: Rotation Officer: Labor Attaché (acting) 1957-1959 Operations Personnel Labor Attaché interests and responsibilities Post-war development End user reports State Department: Executive Secretariat; European desk 1960-1962 Duties and operations Presidential and other senior level foreign travel Macmillan meeting re Vietnam Prince Suwanafilmer British and Vietnam Ho Chi Minh war strategy Vienna Summit on East Germany Kennedy-Khrushchev standoff Kennedy’s Berlin views Berlin wall 17 Nation Disarmament Conference in Geneva 1 American University and George Washington University; Labor 1962-1963 Economics study Comments on course on European labor movements Free movement of workers Consequences of Swiss ethnic divisions De Gaulle vetoes British entry in EC Thesis European “guest workers” Oslo, Norway: Labor Officer 1963-1968 Personnel issues Haakon Lie Prime Minister Gerhardsen Labor Seminars Ambassador Wharton Vice President Lyndon Johnson visit Niels Olsen Multilateral Force Ambassador Margaret Joy Tibbetts
    [Show full text]
  • Helsedirektør Evangs Planer for Velferdsstaten
    Trond Nordby Helsedirektør Evangs planer for velferdsstaten Michael 2009;6:331–7 Karl Evang (1902–81) var helsedirektør mellom 1938 og 1972. Fra denne posisjonen formet han, i samarbeid med en krets av administrative leger, vel­ ferdsstatens planer for helsesektoren. Artikkelen bygger på min biografi om Karl Evang. Denne var i første rekke skrevet på grunnlag av Helsedirektoratets arkiv, ca. 40 intervjuer med familiemedlemmer, politikere, administrativt ansatte, offentlige leger og på Evangs mange publikasjoner og taler. Min rekonstruksjon var i all hovedsak hermeneutisk. Evangs karriere illustrerer viktigheten av å kombinere metodologisk indivi­ dualisme og metodologisk kollektivisme. I utgangspunktet var Evang ualminnelig ressurssterk, ærgjerrig og målbevisst. På den annen side må mye av suksessen, tilskrives den ideologiske nærheten til Arbeiderpartiets planpolitikk. Negativt sett måtte Evang, særlig i gjenreisningsårene, tilpasse seg trange økonomiske rammer. Dessuten møtte, til hans store skuffelse, andre leger med skepsis den sammenblandingen han gjorde av sykdomsbehandling og samfunnsforandring med skepsis. Fra 1960­tallet vokste motstanden mot alt som smakte av plan­ politikk. Evang selv døde før havariet var fullendt. I 1989 mottok jeg et begeistret, nærmest panegyrisk, brev fra en kommunelege som hadde lest biografien om Karl Evang (1). Han beskrev seg selv som «ny- evangelist». Begeistringen skyldtes Evangs tenkning og meritter. Alt den gan- gen gjorde trolig den positive vurderingen av Evangs sentraliserte løsninger ham til en avviker. I dag ligger Evang-epoken enda fjernere, og sannsynligvis er disiplene langt færre – om de i det hele tatt finnes. Karl Evangs mange triumfer skyldtes mye personlige egenskaper. Sam- tidig skal det sies at forutsetningene for den profesjonsmakten han ønsket, i stor monn var til stede.
    [Show full text]
  • NATO-Guiden»
    Forkortelser og ordforklaringer til «NATO-guiden» Stopp NATO – mai 2020 Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukelangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin). Møtet fant sted i Livadiapalasset, tsarfamiliens tidligere sommerresidens, nær byen Jalta på Krim. Temaet for møtet var de alliertes videre krigføring inne i selve Tyskland og kampen mot Japan. Størst interesse knyttet det seg imidlertid til de avtaler og planer de tre lederne laget for etterkrigstiden. Jaltaavtalen stadfestet at det okkuperte Tyskland skulle deles inn i fire okkupasjonssoner, som hver skulle styres av en av okkupasjonsmaktene; Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike. Videre ble man enige om prinsippet og utgangspunktet for hvordan Tyskland skulle betale krigserstatninger. Det var også her Churchill og Stalin avtalte såkalte interessesfærer etter krigen. Marshallplanen, også kalt Marshallhjelpen, offisielt European Recovery Program (ERP),[1] var et amerikansk hjelpeprogram for Europa som følge av ødeleggelsene under andre verdenskrig. Planen ble vedtatt av Kongressen i USA i 1948. Den er oppkalt etter den amerikanske politikeren George C. Marshall, som var initiativtaker til planen. Marshallplanen medførte økonomisk hjelp i form av lån, økonomisk støtte, og forsyning av næringsmidler og andre varer, til 18 europeiske land og territorier. Samlet beløp hjelpen seg til 14 milliarder dollar. De politiske virkningene av Marshallplanen kan kanskje ha vært minst like viktig som de økonomiske og var viktig for å knytte Vest-Europa til USA. Marshallplanen ble sett på som et av de første elementene til europeisk-integrering fordi den blant annet fjernet tollbarrierer.
    [Show full text]
  • Mot Dag Og Arbeiderbevegelsen
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1984 Eva Lundgren Mot Dag og arbeiderbevegelsen «Tidsskrift for arbeidere og akademikere. Det er uttrykk for selve målsettingen: Ved samspillet mellom arbeiderbevegelsens revolusjonære kraft og de kunnskaps­ messige ressurser som for en stor del finnes hos samfunnets akademisk utdannede arbeidskraft skal grunnen legges for oppbyggingen av et nytt samfunn.» (Trond Hegna. 1966) 1. Innledning Mot Dag - tidsskriftredaksjonen og organisasjonen - oppfattet seg som arbeiderbevegelsens intellektuelle i Norge. I sin ferske bio­ grafi «Min versjon» forteller ledende motdagist Trond Hegna at for­ holdet mellom de intellektuelle, arbeiderbevegelsen og arbeiderklas­ sen stadig har stått som et sentralt spørsmål både for Mot Dag og for ham personlig. Hegna refererer til Det kommunistiske Manifest, som i 1918 gav ham som søkende student et svar: «Det tales om at når oppløsningen av det borgerlige samfunn antar en særlig heftig og grell karakter, vil en liten del av de priviligerte i samfunnet vri seg løs fra sitt miljø og slutte seg til den revolusjonære klasse som bærer framtida i sine hender. Og det gjelder særlig den del av det borgerlige samfunns åndsarbeidere som har tilegnet seg en teoretisk forståelse av hele den historiske bevegelse.»1 / 1935, sluttfasen av Mot Dag-tiden, var fortsatt problemet hvor­ dan motdagistene som intellektuelle best kunne tjene arbeiderbeve­ gelsen. Hegna gjengir et internt organisasjonsnotat der han med tanke på innmelding i Arbeiderpartiet skriver bl.a.: «Det blir orga­ nisasjonens oppgave gjennem sin politikk og de forhandlinger som herunder må føres å sikre at det organisatoriske arbeide som har 167 ført til at sosialismen og arbeiderbevegelsen i Norge har en sterkere stilling blandt intellektuelle enn i noe annet land, ikke blir ødelagt og avbrudt, men kan skaffes organisatoriske og almindelige beting­ elser som gjør det mulig å drive det frem med ennu større resultat enn før.
    [Show full text]