DOCSLIB.ORG

Studenter I Samfunnet | 2 FORTID 3/2013

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Studenter I Samfunnet | 2 FORTID 3/2013 | FORTID 2/2013 PÅ TEMA 4 BARE FYLL OG IDEKAMPER OG SKANDINAVISME HILDE H. WAAGE: SPETAKKEL? MENINGSTYRANNI OG SOLIDARITET «Ingen skal få skremme meg fra å Studenterliv på !"##-tallet i Det Norske Studentersamfund etter studentdeportasjonen !$%& mene det jeg mener som historiker.» HISTORIE- STUDENTENES TIDSSKRIFT UIO NR 3/2013 10. ÅRGANG KR. 100,– Studenter i samfunnet | 2 FORTID 3/2013 NR !/"#$! LEDER/ Tema: Studenter i samfunnet REDAKTØRER LEIAR Miriam Finset Ingvaldsen og Erik Tobias Taube TEMAREDAKSJONEN Ole Kristian Håtveit, Morten Haave, ERIK TOBIAS TAUBE Henrik Mathiesen og Erik Tobias Taube MIRIAM FINSET INGVALDSEN Redaktører REDAKSJONEN Håvard Brede Aven, Ole Kristian Håtveit, Morten Haave, Miriam Finset Ingvaldsen, Aslak Kittelsen, Andreas Bagås Lien, Henrik Mathiesen, Fredrikke Skråmm, Erik Tobias Taube og Linn Anette Lund %orsen Omslag: Peter Dean Gra&sk utforming: Helene Moe Slinning Portrett av Hilde Henriksen Waage: Haavard Michael Fond-Garathun Trykkeri: Printhouse '(() $*#+-$,$! KONTAKT Kontakttelefon: ,$ -$ $! "* (Miriam Finset Ingvaldsen) og +$ *" -, ,. (Erik Tobias Taube) Henvendelser: [email protected] Abonnement: [email protected] Annonsesalg: [email protected] POSTADRESSE Universitet i Oslo, '/01, Fortid, Pb. $##- Blindern, #!$* Oslo. FORTID PÅ NETT www.fortid.no facebook.com/fortid.tidsskrift Fortid er medlem av Tidsskriftforeningen, www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Fritt Ord. | FORTID 3/2013 et ligger i Tingenes Natur, at det for ethvert Samfund maa er så store skilnader på studentar den gong og studentar av i dag. være af Interesse, at kjende, hvilke Anskuelser der have Aslaug Mølmen tek oss med til Trondheim i byrjinga av "&%%- gjort sig gjældende og hvilke Forhold der have gestaltet sig talet, og gir eit innblikk i korleis tilhøva var for dei kvinnelege inden Samfundets Omraade gjennem Tidens Vexel.» studentane ved Trondhjem Tekniske Læreanstalt. I særskilt grad ! tek ho for seg korleis det var å vere kvinne i studentmiljøet ved Dette rimelige synspunkt ble fremmet av en !! år gammel Samfundet, mannsdominert som det var. Artikkelen til Janne C. forsker og redaktør i Samfundsbladet "#. februar "$#". Han fulgte Lillenes handlar om reaksjonane blant svenske studentar mot det opp med det som siden har blitt omtalt som «den første korleis naziregimet motarbeidde og okkuperte Universitetet i studentersamfundshistoriske problemstilling»: «Saaledes for- Oslo i krigsåra. Gjennom avisartiklar har Lillenes funne ein slags holder det sig med Nationerne, saaledes med de snevrere sociale «brorskap» mellom Noreg og Sverige, grunnfesta i historie, språk Forbund, hvorfor da ikke ogsaa med Studentersamfundet?» og kultur. Tyskland vart sett på som ein tredjepart som truga dette felles bandet mellom dei to nordiske landa. Vi har sagt oss enige med den unge Henrik Johan Ibsen og derfor er denne utgaven av Fortid i grunnen viet nettopp dette Også Halvor Meling og Anilton Delgado har teke for seg dra- spørsmålet: Hvordan har studentene påvirket, og blitt påvirket matiske periodar i Studentersamfundets historie; høvesvis om då av, samfunnet – og Samfundet? For Mot Dag satt ved makta i mellom- anledningen er selvsagt Det Norske krigstida og dominansen til Rød Studentersamfunds jubileum. Når Front på "&+%-talet. Vidare skriv Chateau Neuf i disse dager fylles ”Hvordan har Kari H. Nordberg om forskinga med studenter og festglade delega- studentene påvirket, studenten Sverre Asmervik gjorde sjoner er det – insisterer historike- på "&+%-talet der han undersøkte ren – grunn til å minnes den spede og blitt påvirket av, korleis seksualundervisninga var starten for !%% år siden. Før grise- samfunnet bygd opp, og om den hadde noko fester, musikkfestivaler og «saks- innverknad på den norske ung- papirer» på bakrommet, var de – og Samfundet? domen. Resultatet vakte politisk kun "& personer de som stiftet For anledningen er debatt. Per Bonde Hansen har foreningen !. oktober "$"', etter skrive ein artikkel der han med ut- modell av nasjonene i de øvrige selvsagt Det Norske gangspunkt i kva historiestudentar nordeuropeiske universitetsbyene. Studentersamfunds har valt å skrive masteroppgåve om Etter å ha fordypet seg i studen- gjennom ein tjueårsperiode, viser til tenes historie er det kanskje også jubileum. ” dei faglege interessefelta studen- grunn til å rette en formanende tane har for samfunnet. (nger og minne om de periodene I dette nummeret har vi også ex der studentene satte dagsorden i samfunnet – som da de borger- libris, bokessayet, skrive av Morten Haave, som gir lesaren eit lige avisene dirret av harme om kommunister og sjikanøse kupp- personleg innblikk i eit av dei største bokprosjekta som har vore forsøk i Studentersamfundet. Er det noen som bryr seg i dag? i Noreg, Norsk biogra!sk leksikon. Som bidrag til bolken «utanfor Som trøst til studenten kan vi i det minste minne om at Ibsen tema» har Odd Gunnar Skagestad skrive ein artikkel om kor sommeren før han reiste den nevnte studenthistoriske problem- sentral Riksakten, unionstraktaten mellom Noreg og Sverige i stilling strøk i tre fag og oppga sin artium. "$"#, var for utviklinga av Noreg som nasjon. Dekninga i tid og rom er lang: frå Hilde Andrea Nysethers tekst I spalta «Historikeren» har vi denne gongen snakket med Midt- om "#%%-talets Gjeble Pederssøn til Froso Panayiotious om austenhistorikar og professor Hilde Henriksen Waage – som i studentopprør i England i !%"%. Førstnemnte om ein idealistisk desse dagar passande nok vert student att. pedagog som i reformasjonens vakuum tok på seg ansvaret for å utdanne protestantiske prestar i Noreg, sistnemnte om studen- Så har vi også denne gongen eit knippe bokmeldingar, samt ein tar som i ljos av studentopprøra i etterkrigstida, gjekk til aksjon framifrå quiz av quizmaster ,or Stian Sæther. Kort fortalt, nok mot dei nye studieavgiftene som vart innført i landet i !%"%. ein utgåve av Fortid med mykje spennande og variert lesesto-. Og det skal nemnast )eire: Professor Odd Arvid Storsveen har skrive om korleis det var å vere student i Christiania i tida etter God lesing! omveltingane i "$"*. Vi får innblikk i liv og levnet blant studen- tane i hovudstaden, og Storsveen peikar på at det kanskje ikkje | 4 INNHOLD FORTID 3/2013 Innhold 6 Historikeren Uredd forsker og evig student – Intervju med Hilde Henriksen Waage 12 Ex libris Norsk biogra!sk leksikon − Et verk man «med fordel» kan lese (av Morten Haave) 18 Håvard Brede Aven Vårens masteroppgaver ved UiO PÅ TEMA Dannelse og fristelse 22 Hilde Andrea Nysether Student og superintendent – Katolikken som ble luthersk skolereformator 30 Odd Arvid Storsveen Ikke bare fyll og spetakkel − Det glade studenterliv på Henrik Wergelands tid 36 Kari H. Nordberg Ungdom og seksualitet − Om en students seksualforskning tidlig på "&+%-tallet. 43 Aslaug Mølmen Kvinnelige pionerer ved Trondhjem Tekniske Læreanstalt (TTL) 52 Per Bonde Hansen Historiestudentene og samfunnet − Noen hovedtrekk i studentenes faglige interesse for samfunnet i perioden "&&"-!%"" Solidaritet og aktivisme 62 Halvor Meling Idekamp og «meningstyranni» i mellomkrigstidens Norske Studentersamfund 70 Janne Cathrin Lillenes Swedish Students’ and Academics’ Reactions to the Closure of the University of Oslo in November "&*' 78 Anilton Paulina Delgado Rød Fronts tiår i Det Norske Studentersamfundet 82 Efrosyni Panayiotou Tuition Fees and the Role of University Students in British Society UTENFOR TEMA 90 Odd Gunnar Skagestad Riksakten av /. august "$"# − Norgeshistoriens viktigste mellomstatlige avtale? BOKMELDINGER 102 Sverre Mørkhagen – Drømmen om Amerika: innvandringen fra Norge "#$%–"&'' (anmeldt av Henrik Mathiesen) 105 Arvid Bryne – Krig og sannhet. Langelandsaken og landssvikoppgjøret (anmeldt av Morten Haave) 108 Tore Skeie – Jomfruen fra Norge (anmeldt av Ole Kristian Håtveit) 110 Bernt Roughtvedt – Dødsspillet. En biogra! om motstandsmannen Gregers Gram (anmeldt av Morten Haave) 112 Uta Gerhardt og !omas Karlauf (red.) – (e Night of Broken Glass: Eyewitness Accounts of Kristallnacht (anmeldt av Marina Djurovic Andjic) 114 Quiz | FORTID 3/2013 INNHOLD 5 6 12 82 70 90 | 6 HISTORIKEREN FORTID 3/2013 Foto: Fortid/ Haavard Michael Fond Garathun | FORTID 3/2013 HISTORIKEREN 7 UREDD FORSKER OG EVIG STUDENT Intervju med Hilde Henriksen Waage Hilde Henriksen Waage (f. "&%& i Drammen) leverte hovedoppgava Hva nå med jødene? Norges forhold til Palestina-spørsmålet "&*#–"&*& i "&#), og leverte doktoravhandlinga Norge – Israels beste venn om norsk Midtøsten-politikk i perioden "&*&-"&%+ i "&&+, begge ved Universitetet i Oslo. Hun har en bakgrunn som leder for fredsforskningsinstituttet PRIO, har vært førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo siden $''%, og professor siden $''). I år har hun blitt belønnet med Sverre Steen-prisen" for sin siste bok Kon)ikter og stormaktspolitikk i Midtøsten (Cappelen, $'",). ERIK TOBIAS TAUBE Master i historie, UiO ANDREAS BAGÅS LIEN Master i historie, UiO | 8 HISTORIKEREN FORTID 3/2013 aage er en travel professor, som likevel tar manuset før det kunne o-entliggjøres. U4 visste heller seg tid til Fortids utsendinger, innimellom ikke om hva som lå i sitt arkiv *% år tilbake i tid. Og du alle timene med veiledning av frustrerte kan si at jeg fant egentlig en bombe, som de ikke hadde masterstudenter og egne hebraisk-studier. Waage lyst til at skulle bli o-entliggjort. Det ble en kjempe- "gjendebuterer nemlig som student ved Universitetet diskusjon mellom meg og 14. De ville taue
Load more

Recommended publications
  • Literaturverzeichnis
    Literaturverzeichnis Die Literaturliste folgt der deutschen Alphabetisierung, d.h.: aa und a, werden an den Beginn und nicht an das Ende des Alphabetes gestellt, die Umlaute ce und 0 als ä und ö behandelt. Examensarbeiten, hovedoppgaver, die nicht über den Buchhandel erhältlich sind, sondern nur in Universitäts- und Institutsbibliotheken bzw. dem Archiv der Arbeiterbewegung eingesehen werden können, sind mit * gekennzeichnet, während die publizierten Ex­ amensarbeiten mit -+ versehen sind. -+ Knut Aagesen, Fagopposisjonen av 1940 [Die Gewerkschaftsopposition von 1940], in: 1940 - Fra n0ytral ti1 okkupert [1940 - von neutral bis okkupiert], Oslo 1969 * 0yvind Aasmul, Bruddet i Bergens arbeiderparti i 1923 [Die Spaltung in der Arbeiterpartei in Bergen 1923], Universität Bergen 1977 * Ame Alnces, So1kjerringer og fiskbcerere. Om arbeideme pä klippfiskbcergan i Kristiansund pä 1930-tallet [Sonnenweiber und Fischträger. Über die Arbeiter auf den Trockenfisch­ klippen in Kristiansund in den 1930er Jahren], Universität Trondheim 1982 Hans Amundsen, Christofer Homsrud, Oslo 1939 Ders., Trygve Lie - gutten fra Grorud som ble generalsekretcer i FN [Trygve Lie-der Junge aus Grorud, der UNO-Generalsekretär wurde], Oslo 1946 * Trond Amundsen, Fiskerkommunismen i nord: Vilkarene for kommunistenes oppslutning pä kysten av 0st-Finnmark i perioden 1930-1940 [Fischereikommunismus im Norden: Bedingungen für die Zustimmung für die Kommunisten in den Küstengebieten von Ost-Finnmark in der Periode 1930-1940], Universität Troms0 1991 Haakon With Andersen, Kapitalisme med menneskelig ansikt ? Fra akkord ti1 fast 10nn ved Akers Mek. Verksted i 1957 [Kapitalismus mit menschlichem Gesicht ? Von Akkord zu festem Gehalt in Akers Mechanischen Werkstätten im Jahre 1957], in: Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2 ( 1981) Roy Andersen, Sin egen fiende. Et portrett av Asbj0rn Bryhn [Sein eigener Feind.
    [Show full text]
  • DEL DINE BESTE EKSAMENSTIPS! Vi Premierer Det Beste Med Et Reisegavekort På 5000 Kroner Slik at Du Kan Dra Hjem Til Jul, Eller Hvor Du Ellers Vil Etter Eksamen
    Steven Pinker: «DNS må Kostbar Mener flytte fra kunst forsker- Chateau Neuf språket Axel G. Nygaard, » UiO huser Munch journalist i Universitas til en halv milliard. stinker Kommentar Magasinet side 2 og 3 Kultur side 14 og 15 side 14 og 15 Norges største studentavis | årgang 68, utgave 29 | www.universitas.no | onsdag 29. oktober 2014 Adobe ser deg Ny programvare fra Adobe logger hva du leser og når du leser det. Problematisk, mener Datatilsynet. Det blir stadig vanskeligere å sikre studentene konfidensiell behandling, vedgår Håvard Kolle Riis ved Universitetsbiblioteket (bildet). Nyhet side 4 og 5 DEL DINE BESTE EKSAMENSTIPS! Vi premierer det beste med et reisegavekort på 5000 kroner slik at du kan dra hjem til jul, eller hvor du ellers vil etter eksamen. #eksamensboost @siostudentliv 2 | LEDER | onsdag 29. oktober 2014 redaktør: Geir Molnes [email protected] 993 35 518 redaksjonsleder: Vilde Sagstad Imeland [email protected] 993 51 017 fotosjef: Hans Dalane-Hval desksjef: Håkon Sukuvara nettredaktør: Petter Fløttum magasinredaktør: Thea Storøy Elnan Det er på tide at MENINGER Studenter samfundet flytter fra Chateau Neuf. Slutt på formannsgalskapen ndreas Thomassen Slørdahl blir etter alt å Eneuf is eneuf dømme Det norske studentersamfunds (DNS) A nye leder, eller formand, som de liker å kalle det. Som innehaver av et av Oslos viktigste student- Allerede fra starten begynte problemene å melde verv, vil han få mer enn nok å gjøre. DNS møter mye Kommentar større konkurranse fra det øvrige kulturlivet enn seg. Da Studentersamfundet i 1960 valgte tomta i Axel Geard Nygaard, journalist Slemdalsveien, var det fordi Universitetet planla tilsvarende studentsamfunn i Trondheim og Bergen.
    [Show full text]
  • Apalveien 20 - 9
    VennUgst meld adresseforandring VINDEREN HISTORIELAG ISBN 0804-3256 Postboks 90, Vinderen 0319 OSLO Arskontingent kr 100.­ Postgirokonto 0825 0409339 Bankgirokonto 5084.05.24008 14 Telefon 22 14 39 21- Per Henrik Bache Redaktor Finn Holden INNHOLD Redakterens spalte .............................................................. 2. omslagsside Medlemsmote 31. mai .............................................................................. 1 Anders Gogstad: Apalveien 20 - 9. april 1940 ..••..•.•.•.•..•.•.•.•.•••••.••...•••.. 2 VAre falne 1940 - 1945 - Del II................................................................ 4 MEDLEMSBLAD FOR Finn Holden: Milorg D 13 ...................................................................... 7 Are Saastad: Motstandsgruppe pi Gaustad ......................................... 11 Gunnar Sonsteby: Episoder fra motstand under krigen •.•.•.....•.••••.••.. 14 Finn Holden: Den illegale presse ............................................................ 19 . VINDEREN JEA: Fra en illegalist's liv pi Vinderen under krigen .....•••..•••••.•••.•..... 23 Slaget i Thyvannskleiva ............................................................................ 25 Finn Holden: Nazitoppmote i Hippodromen ........................................ 25 Finn Holden: Likvidering for oynene pi Vinderen-elever ......•....•.•.••. 26 lllSTORIELAG Georg Stabell: Skikretsens "Jossinger" ................................................ 29 Arsmelding for Vinderen Historielag •...•.•.•...•.••••.•.•....•.....•...•.•.•.••.•••••••. 31
    [Show full text]
  • El Movimiento Clarté Y El Pacifismo En América Latina (1918-1941) DOI: 10.15446/Achsc.V42n2.53332
    El resplandor en el abismo: el movimiento Clarté y el pacifismo en América Latina (1918-1941) DOI: 10.15446/achsc.v42n2.53332 The Glow in the Abyss: the Clarté Movement and Pacifism in Latin America (1918-1941) O resplendor no abismo: o movimento Clarté e o pacifismo na América Latina (1918-1941) FABIO MORAGA VALLE* Universidad Nacional Autónoma de México México D. F., México * [email protected] Artículo de investigación Recepción: 25 de febrero del 2015. Aprobación: 31 de mayo del 2015 Cómo citar este artículo Fabio Moraga Valle, “El resplandor en el abismo: el movimiento Clarté y el pacifismo en América Latina (1918-1923)”, Anuario Colombiano de Historia Social y de la Cultura 42.2 (2015): 127-159. achsc * vol. 42, n.° 2, jUl. - diC. 2015 * issn 0120-2456 (impreSo) - 2256-5647 (en línea) * colombia * págs. 127-159 FABIO MORAGA VALLE [128] Resumen En 1919, un grupo de intelectuales franceses, Anatole France y Henri Barbusse entre ellos, fundó el grupo Clarté! (claridad), como respuesta a la debacle de la posguerra, crisis que tocó todos los ámbitos de la sociedad occidental. Clarté! se dedicó a publicitar su proyecto, mediante una serie de manifiestos en los que convocaban a los intelectuales de América Latina y del mundo a seguir su ejemplo y formar una “Internacional del Pensamiento”, una organización paralela a la III Internacional Socialista. Aunque diferente y con otros objetivos, Clarté! fue parte del Movimiento Socialista Internacional, de sus debates, venturas y desventuras. Este artículo analiza, de manera general, y desde las teorías de la recepción, la desigual influencia de este movimiento en algunos países de América Latina, sus publicaciones, sus manifiestos y los debates de sus preceptos, así como las razones de su breve y escaso impacto.
    [Show full text]
  • «En Ny Verden»
    «En ny verden» Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II «Vi har i mitt eget slektledd i vår ungdom næret en tilsvarende drøm, med forventninger om at der i Russland skulle bygges opp en ny idealstat, og vi har forlengst måttet se våre 1 illusjoner smuldre hen.» Johan Vogt, 1974. 1 Vogt 1974: S.21. III © Halvor Meling 2013 «En ny verden» - Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling http://www.duo.uio.no Trykk: OKPrintShop IV Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, lærerik og morsom prosess. Det har gått opp og ned, frem og tilbake. I løpet av prosessen er det flere folk som har vært til uvurderlig hjelp. Professor Øystein Sørensen fortjener en stor takk for god og kyndig veiledning. Ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og ved Nasjonalbibliotekets spesiallesesal fortjener takk for hjelp og veiledning med kildematerialet. En stor takk rettes til min far, Lasse Meling, og til min venn Sindre Lunde Holbek for gjennomlesing og konstruktiv kritikk. En stor takk rettes også til mine «sønner» Fredrik Løken og Martin Auke for uvurderlig teknisk hjelp og støtte. Til slutt rettes en takk til øvrige venner og studiekamerater, familie og Kathrine for gode råd, støtte og oppmuntring og ellers topp stemning. Halvor Meling Blindern 14.11.2013 V VI Innhold !"#"#$%&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&%'!
    [Show full text]
  • Klikk Her for Smakebit I PDF-Format
    Quizbok om stort og smått - en reise gjennom Oslo by Oslo er Norges hovedstad, og for mange den viktigste byen i landet. I denne boka får du hele 2000 spørsmål å kose deg med - og flere kunne det ha vært. INNHOLDSFORTEGNELSE Vi starter med en rundtur i bydelene. Oslo har 15 bydeler. Nå skal det sies, St. Hanshaugen «kontrollerer» sentrum, mens Marka kontrolleres av bystyret. Derfor kan du finne sentrumsnære spørsmål i kategorien St. Hanshaugen og så 06 Alna 154 Samferdsel videre. Uansett er det 2000 spørsmål i forskjellig nivå. Noen enkle, noen tøffe. 10 Bjerke 162 På tur i Oslo Målet er likevel at svaret eventuelt er interessant for deg. 14 Frogner 166 Nabokommuner Kategoriene er delt inn i fargekoder slik at det blir lettere å finne frem. 18 Gamle Oslo 174 Politikk 22 Grorud 180 Næringsliv 26 Grünerløkka 190 Organisasjoner Nærområdene Åndelig påfyll Samfunn Personligheter 30 Nordre Aker 192 Monarki 34 Nordstrand 196 Byggverk Uttrykksform Turliv Idrett Diverse 38 Sagene 202 Utdanning 42 St. Hanshaugen 206 Sport Historie På reise Fjerde statsmakt Svar 46 Stovner 216 Vålerenga 50 Søndre Nordstrand 224 Lyn Vi har delt inn boka i 56 kategorier, alle illustrert med et bilde. Her får du 54 Ullern 232 NRK spørsmål om alle bydeler, historie, Oslo øst og vest, Lyn og Vålerenga, musikk og 58 Vestre Aker 236 Den fjerde statsmakt kultur: Rett og slett noe for enhver smak! 62 Østensjø 240 Kjente oslofolk 66 Mat og drikke 248 Peter C. Asbjørnsen Spørsmålet bildet er hentet fra, er uthevet. I quizboka benytter vi av og til 72 Kunst 250 Thorbjørn Egner presensform i spørsmål, selv om den vi spør om har gått ut av tiden.
    [Show full text]
  • P1120793 Secret Cabinet Office
    P1120793 SECRET CABINET OFFICE HISTOMCAL SECTION HISTORY OF THE SPECIAL OPERATIONS EXECUTIVE W.J.M. MACKENZIE VOLUME I NOTE This history is bound in four volumes, of which the contents are:- VOLUME I Table of contents, Preface, Part I (Chapters 1-4) and the earlier Chapters (5-8) of Part 11. VOLUME II Remainder of Part 11 Chapters (9-15) VOLUME III The earlier Chapters (16-24) of Part III VOLUME IV Remainder of Part III (Chapters 25-29 Conclusion; and Appendices SECRET THIS DOCUMENT IS THE PROPERTY OF H.B.M. GOVERNMENT, and is issued for the information only of these officials who are con- cerned with its contents. The official in possession of the document will be responsible for Its safe custody and when not in use it is to be kept under lock and key SECRET Copy No. /5. P1120794 SECRET HISTORY OF THE SECOND WORLD WAR THE SPECIAL OPERATIONS EXECUTIVE BRITAIN and THE RESISTANCE MOVEMENTS in EUROPE BY VW.M. Mackenzie Fellow of Magdalen College, Oxford. Historical Branch Cabinet Office, London, S.W. 1. S.47699 SECRET P1120795 SECRET CONTENTS Page PREFACE 1 PART I : ORIGINS CHAPTER I 1. D. Section Major Grand seconded, April 1938 2 His directive 3 2. Electra House Sir Campbell Stuart consulted, September 1939 5 Department E.H. set up, January 1939 6 Its functions and control 6 3. M.I.(R) G.S.(R) set up, March 1938 7 Lt.Col. Holland appointed, December 1938 9 D/M Section approved, March 1939 10 D/M Section becomes M.I.(R), September 1939 11 Its duties 11 SECRET P1120796 VOLUME I (continued) SECRET PART I (continued) Page CHAPTER II THE WORK OF D.SECTION 1.
    [Show full text]
  • Helsedirektør Evangs Planer for Velferdsstaten
    Trond Nordby Helsedirektør Evangs planer for velferdsstaten Michael 2009;6:331–7 Karl Evang (1902–81) var helsedirektør mellom 1938 og 1972. Fra denne posisjonen formet han, i samarbeid med en krets av administrative leger, vel­ ferdsstatens planer for helsesektoren. Artikkelen bygger på min biografi om Karl Evang. Denne var i første rekke skrevet på grunnlag av Helsedirektoratets arkiv, ca. 40 intervjuer med familiemedlemmer, politikere, administrativt ansatte, offentlige leger og på Evangs mange publikasjoner og taler. Min rekonstruksjon var i all hovedsak hermeneutisk. Evangs karriere illustrerer viktigheten av å kombinere metodologisk indivi­ dualisme og metodologisk kollektivisme. I utgangspunktet var Evang ualminnelig ressurssterk, ærgjerrig og målbevisst. På den annen side må mye av suksessen, tilskrives den ideologiske nærheten til Arbeiderpartiets planpolitikk. Negativt sett måtte Evang, særlig i gjenreisningsårene, tilpasse seg trange økonomiske rammer. Dessuten møtte, til hans store skuffelse, andre leger med skepsis den sammenblandingen han gjorde av sykdomsbehandling og samfunnsforandring med skepsis. Fra 1960­tallet vokste motstanden mot alt som smakte av plan­ politikk. Evang selv døde før havariet var fullendt. I 1989 mottok jeg et begeistret, nærmest panegyrisk, brev fra en kommunelege som hadde lest biografien om Karl Evang (1). Han beskrev seg selv som «ny- evangelist». Begeistringen skyldtes Evangs tenkning og meritter. Alt den gan- gen gjorde trolig den positive vurderingen av Evangs sentraliserte løsninger ham til en avviker. I dag ligger Evang-epoken enda fjernere, og sannsynligvis er disiplene langt færre – om de i det hele tatt finnes. Karl Evangs mange triumfer skyldtes mye personlige egenskaper. Sam- tidig skal det sies at forutsetningene for den profesjonsmakten han ønsket, i stor monn var til stede.
    [Show full text]
  • Student Political Platform
    P.O ADDRESS: ADDRESS: POSTBOKS 1088 BLINDERN VILLA EIKA 0317 OSLO PROBLEMVEIEN 5 0313 OSLO Passed by the Student Parliament 08.09.18 STUDENT POLITICAL PLATFORM 1. Fundamental Principles The University of Oslo shall be open for all. Equal right and access to higher education is essential to securing social mobility. It is important, therefore, that intake to higher education is based upon an admissions system that is fair and verifiable. The University of Oslo shall be an international leader within education, research, research dissemination, and innovation. Education must be prioritized equally as high as research. There shall be a good relationship between academic employee and student, and teaching shall be research based. All students will be challenged to think critically and reflectively throughout their education. Students shall be given the knowledge and skills to create a better future, developing insight into one’s field, critical thought, and academic refinement. Academic freedom, equality, diversity, solidarity, sustainability, and the free principle are central founding values for the Student Parliament at the University of Oslo. The Student Parliament is principally opposed to the introduction of an enterprise model (foretaksmodellen) in higher education. 2. Education 2.1 Studies • Bachelor programs must be built in order to qualify for a wider range of master programs. • All study programs will be set up so that 30 free study points are gathered in one semester, where students get the opportunity to go on exchange, take free study points, or have point-giving internships in the workforce. • Courses or excursions that are mandatory, or that form natural parts of a program of study, are to be provided free of charge.
    [Show full text]
  • Mot Dag Og Arbeiderbevegelsen
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1984 Eva Lundgren Mot Dag og arbeiderbevegelsen «Tidsskrift for arbeidere og akademikere. Det er uttrykk for selve målsettingen: Ved samspillet mellom arbeiderbevegelsens revolusjonære kraft og de kunnskaps­ messige ressurser som for en stor del finnes hos samfunnets akademisk utdannede arbeidskraft skal grunnen legges for oppbyggingen av et nytt samfunn.» (Trond Hegna. 1966) 1. Innledning Mot Dag - tidsskriftredaksjonen og organisasjonen - oppfattet seg som arbeiderbevegelsens intellektuelle i Norge. I sin ferske bio­ grafi «Min versjon» forteller ledende motdagist Trond Hegna at for­ holdet mellom de intellektuelle, arbeiderbevegelsen og arbeiderklas­ sen stadig har stått som et sentralt spørsmål både for Mot Dag og for ham personlig. Hegna refererer til Det kommunistiske Manifest, som i 1918 gav ham som søkende student et svar: «Det tales om at når oppløsningen av det borgerlige samfunn antar en særlig heftig og grell karakter, vil en liten del av de priviligerte i samfunnet vri seg løs fra sitt miljø og slutte seg til den revolusjonære klasse som bærer framtida i sine hender. Og det gjelder særlig den del av det borgerlige samfunns åndsarbeidere som har tilegnet seg en teoretisk forståelse av hele den historiske bevegelse.»1 / 1935, sluttfasen av Mot Dag-tiden, var fortsatt problemet hvor­ dan motdagistene som intellektuelle best kunne tjene arbeiderbeve­ gelsen. Hegna gjengir et internt organisasjonsnotat der han med tanke på innmelding i Arbeiderpartiet skriver bl.a.: «Det blir orga­ nisasjonens oppgave gjennem sin politikk og de forhandlinger som herunder må føres å sikre at det organisatoriske arbeide som har 167 ført til at sosialismen og arbeiderbevegelsen i Norge har en sterkere stilling blandt intellektuelle enn i noe annet land, ikke blir ødelagt og avbrudt, men kan skaffes organisatoriske og almindelige beting­ elser som gjør det mulig å drive det frem med ennu større resultat enn før.
    [Show full text]
  • Matrikkel Den Gyldne Gris
    Matrikkel Den Gyldne Gris Mnr. Navn Leveår RGG KGG Stk.GG 1 Harald Holst 1817-1882 1859 1861 2 Jacob Vogt 1819-1906 1859 1861 3 Richard R. Petersen 1821-1908 1859 1861 1893 4 Vilhelm Bernhoft Nicolaysen 1829-1892 1859 1861 5 Niels Aars Nicolaysen 1832-1896 1859 1861 1893 6 Johan Diderik Behrens 1820-1890 1861 7 Nils Lasson 1836-1876 1861 8 Andreas Arntzen 1837-1919 1861 1882 1907 9 Wilhelm Catharinus Faye-Hansen 1837-1905 1861 1867 1882 10 Ludvig Maribo Benjamin Aubert 1838-1896 1861 1893 11 Nils Rosing Bull 1838-1915 1861 1882 1893 12 Olaf Skavlan 1838-1891 1861 13 Ferdinand Nicolai Roll 1831-1921 1867 14 Marcus Jacob Monrad 1816-1897 1867 15 Karl Falk Wasserfall 1833-1911 1867 1875 1900 16 Niels Gabriel Dietrichson 1837-1892 1867 1875 17 Niels Roth Heyerdahl 1844-1890 1867 1875 18 Knud Bergslien 1827-1908 1875 19 Brynjulf Bergslien 1830-1898 1875 20 Hans Thorvald Brecke 1847-1875 1875 21 Ebbe Carsten Hornemann Hertzberg 1847-1912 1875 22 Birger Kildal 1849-1913 1875 1893 23 Ole Dehli 1851-1921 1875 1893 24 Johan Christian Gamborg 1831-1884 1882 25 Lorentz Hagbart Claussen 1845-1910 1882 1900 26 Carl Henrik Mathias Sartz 1847-1884 1882 27 Johan Nordahl Rolfsen Brun 1848-1928 1882 28 Erik Andreas Thomle 1849-1936 1882 1907 29 Harald Hjalmar Schmidt 1850-1893 1882 30 Otto Andreas Anderssen 1851-1922 1882 31 Waldemar Christiopher Brøgger 1851-1940 1882 1900 1907 32 Olaus Andreas Grøndahl 1847-1923 1893 1907 1921 33 Johan Frederik 'Frits' Thaulow 1847-1906 1893 34 Johannes Henrik Nissen 1848-1915 1893 35 Thomas Christian Larsen 1849-1901
    [Show full text]
  • En Norsk FN-Visjon?
    En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 ii En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie IAKH UiO Våren 2008 iii FORORD Denne oppgaven har tatt mye tid og krefter de nesten to årene som har gått siden jeg startet, men det har vært utrolig artig. Mange mennesker skal ha takk for at oppgaven har fått sitt endelige resultat. Først og fremst vil jeg takke mine to veiledere Helge Ø. Pharo og Hanne Hagtvedt Vik for mange inspirerende veiledninger og samtaler. Dere har gitt god og solid veiledning, raske tilbakemeldinger og bidratt til at oppgaven har blitt stadig mer omfattende. Jeg vil også takke miljøet rundt Forum for samtidshistories fredstankeprosjekt for seminarer i regi av doktorgradstipendiatene. De regelmessige kollokviene med Astrid, Ingrid, Ingrid, Johanne og Therese har også i stor grad bidratt med gode innspill på kapittelutkast underveis. Ikke minst har dere bidratt med oppmuntring i tider når oppgaven har virket frustrerende. Min mor, Trine Suphammer, har også i stor grad bidratt med korrektur underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Anders Buraas og Gunnar Garbo som stilte opp til intervju. Personalet ved Nobelinstituttets bibliotek, FN-sambandets bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet må også takkes for rask og bra service. Takk til mamma, pappa og venner som har sørget for at jeg fortsatt vet at det finnes en verden utenfor arbeidet med masteroppgaven.
    [Show full text]