DOCSLIB.ORG

Ideen Om Det Norske Folk

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Ideen Om Det Norske Folk Ideen om det norske folk Vidkun Quislings taler på Nasjonal Samlings pinsestevner i Borreparken i 1941, 1942 og 1943. Birgitte Winther Masteroppgave i europeisk kultur Veiledet av professor Reidar Aasgaard Institutt for filosofi, idé‐ og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo 16. desember 2019 © Copyright Birgitte Winther 2019 Ideen om det norske folk: Vidkun Quislings taler på Nasjonal Samlings pinsestevner i Borreparken i 1941, 1942 og 1943. Birgitte Winther http://www.duo.uio.no Trykk: Eget trykk 2 Sammendrag Denne oppgaven tar for seg hvordan Vidkun Quisling bruker begrepet det norske folk i tre taler han holdt på Nasjonal Samlings pinsestevner i Borreparken i årene 1941, 1942 og 1943. Talene er nærlest med tanke på hvordan noen av tidens viktige idéstrømninger er reflektert i ordvalg, begreper og tematikk. Talenes innhold og form blir også sett i lys av sider ved Quislings personlighet, noe som ikke i særlig grad er blitt undersøkt tidligere. Begrepet det norske folk danner utgangspunktet for drøftingene, og en begrepshistorisk tilnærming danner det teoretiske rammeverket. Den fysiske rammen rundt talene var de norrøne gravhaugene ved Borre i Vestfold. Omgivelsene på Borre gir ideene om det norrøne en materialitet som Quisling aktivt søker å trekke veksler på i talene. Quisling har historien som utgangspunkt i alle tre talene, og han bruker begrepet det norske folk både som et historisk og et samtidig fenomen. Å legge store arrangementer til historisk betydningsfulle steder, var en del av Nasjonal Samlings ideologiske mytebygging, og Borre inngår i denne tradisjonen sammen med Hafrsfjord og Stiklestad. I tillegg til fascismens historiske idéunivers tar oppgaven for seg hvordan trekk fra vitalismen kan gjenfinnes i talene. Vitalismen blir gjerne forstått som en retning innen kunsten, men den har også en filosofisk og en pragmatisk side. Fascistisk verdensanskuelse trekker veksler på deler av det vitalistiske idéuniverset, og oppgaven vil vise hvordan dette kan gjenfinnes i Quislings taler. Både vitalisme og fascisme som ideologiske retninger var viktige impulser i mellomkrigstidens Norge. Når Quislings taler er inspirert av disse, viser det at han er en del av den offentlige diskursen, og at han derfor representerer kontinuitet mer enn brudd. Dette gjør at Quislings tanker ikke fremstår som spesielt oppsiktsvekkende i samtiden, og at han var en ganske uoriginal ideolog. Men Quisling var likevel spesiell. Oppgavens siste del tar for seg hans egen konstitusjon og drøfter hvordan de ideologiske impulsene han var omgitt av fant gjenklang i hans psyke. Begrepet det norske folk synes å passe inn i hans antireduksjonistiske og kollektivistiske verdensbilde som et grunnleggende, overgripende fenomen som gjennomsyret alt i tilværelsen. 3 Forord Utgangspunktet for denne oppgaven var å anvende kunnskapen fra masterprogrammet Europeisk kultur på norske forhold. Norsk språk er under press i akademia, og hvis ikke norske studenter skriver på norsk om norsk materiale, hvem kan vi da forvente skal gjøre det? Mange har bidratt til at denne oppgaven endelig har sett dagens lys. Først og fremst vil jeg takke Ellen Krefting og Anne Eriksen for at de fikk satt ideen om å fusjonere idéhistorie og kulturhistorie ut i livet da det nye EKUL‐programmet ble lansert. Den tverrfaglige tilnærmingen til fagstoffet i dette programmet gjør det til et spennende masterløp. Takk til alle flinke forelesere som underveis har delt sin kunnskap og erfaring med oss studenter. Takk også til mine medstudenter på EKUL som bidro til å gjøre masterstudiet til en fin tid. Spesiell takk til Anne som penset meg inn på temaet som til slutt ble denne oppgaven. Ikke minst vil jeg takke min veileder Reidar Aasgaard for fantastisk oppfølging gjennom høsten. Uten hans utallige gjennomlesninger, alltid godt begrunnede kritiske innspill og overbevisende tidsoptimisme hadde denne oppgaven neppe blitt ferdig i tide. Takk også til alle dere andre som gjennom årene har bidratt med tålmodighet, gode samtaler, inspirerende kommentarer og tilbakemeldinger og ikke minst lest gjennom oppgaven med et kritisk blikk og rødblyant i hånden før den gikk i trykken. Ingen nevnt, ingen glemt. Dere vet hvem dere er. Birgitte Winther Oslo, desember 2019 4 Innholdsfortegnelse Sammendrag ................................................................................................................................... 3 Forord ............................................................................................................................................. 4 Innholdsfortegnelse ........................................................................................................................ 5 Innledning ....................................................................................................................................... 7 Om bruk av historie ............................................................................................................................. 8 Borreparken og Nasjonal Samlings pinsestevner ................................................................................ 9 Oppgavens problemstilling, forutsetninger og begrensninger ......................................................... 12 Om transkribering av Borre‐talene ................................................................................................... 14 Forskningshistorie ............................................................................................................................. 16 Forforståelse og begreper ............................................................................................................. 18 Begrepshistorie som tilnærming ....................................................................................................... 19 Det norske folk som begrep .............................................................................................................. 20 Ideologiske referanserammer........................................................................................................ 21 Vitalisme i Norge ............................................................................................................................... 21 Fascisme og nasjonalsosialisme i Norge ............................................................................................ 25 Analyse av talene .......................................................................................................................... 29 Talen i 1941 ....................................................................................................................................... 29 Talen i 1942 ....................................................................................................................................... 35 Talen i 1943 ....................................................................................................................................... 38 Hva med 1944? .................................................................................................................................. 44 Om avisenes referater ....................................................................................................................... 45 Språk og argumentasjon ................................................................................................................ 47 Det norske folk og viljen til liv ........................................................................................................... 50 Dualisme i talene ............................................................................................................................... 52 Hvem var Quisling? ....................................................................................................................... 54 Hadde Quisling Aspergers syndrom? ................................................................................................ 55 Avsluttende refleksjoner ............................................................................................................... 58 5 Litteraturliste ................................................................................................................................ 59 Primærkilder: ..................................................................................................................................... 59 Sekundærkilder: ................................................................................................................................ 60 Illustrasjoner ...................................................................................................................................... 62 Appendiks ..................................................................................................................................... 63 Aftenposten tirsdag 26. mai 1942 ..................................................................................................... 63 Transkribering av Quislings tale på Borrestevnet 1941 .................................................................... 68 Transkribering av Quislings tale på Borrestevnet 1942 .................................................................... 79 Transkribering av Quislings tale på Borrestevnet 1943 .................................................................... 81 6 Innledning Klokken 02:40 natt til 24. oktober 1945 ble Vidkun Quisling – en av landets mest forhatte menn – henrettet ved skyting på Akershus Festning.1 Finnes
Load more

Recommended publications
  • Nasjonal Samlings Ideologiske Utvikling 1933- 1937
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Ja takk, begge deler” - en analyse av Nasjonal Samlings ideologiske utvikling 1933- 1937 Robin Sande Masteroppgave Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 12. desember 2008 1 Forord Arbeidet med denne oppgaven tok til i mars 2008. Ideen fikk jeg imidlertid under et utvekslingsopphold i Berlin vinteren 2007/08. Fagene ”Politische Theorie und Geschichte am Beispiel der Weimarer Republik” og ”Politische Philosophien im Kontext des Nationalsozialismus” gjorde meg oppmerksom på at Nasjonal Samling må ha vært noe mer enn bare vertskap for tyske invasjonsstyrker. Hans Fredrik Dahls eminente biografi om Quisling: En fører blir til, vekket interessen ytterligere. Oppgaven kunne selvfølgelig vært mye mer omfattende. Det foreligger uendelige mengder litteratur både om liberalistisk elitisme og spesielt fascisme. Nasjonal Samlings historie kunne også vært behandlet mye mer inngående dersom jeg hadde hatt tid til et mer omfattende kildesøk. Dette gjelder også persongalleriet i Nasjonal Samling som absolutt hadde fortjent både mer tid og plass. Fremtredende personer som Johan B.Hjorth, Halldis Neegård Østbye, Gulbrand Lunde og Hans S.Jacobsen kunne hver for seg utgjort en masteravhandling alene. En videre diskusjon av de dominerende ideologiske tendensene i Nasjonal Samling kunne også vært meget intressant. Hvordan fortsatte den ideologiske utviklingen etter 1937 og frem til krigen, og hvordan fremsto Nasjonal Samling ideologisk etter den tyske invasjonen? Desverre er dette spørsmål som jeg, eller noen andre, må ha til gode. For å levere oppgaven på normert tid har det vært nødvendig å begrense omfanget av oppgaven.
    [Show full text]
  • Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited
    Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited Stenius, Henrik; Österberg, Mirja; Östling, Johan 2011 Link to publication Citation for published version (APA): Stenius, H., Österberg, M., & Östling, J. (Eds.) (2011). Nordic Narratives of the Second World War : National Historiographies Revisited. Nordic Academic Press. Total number of authors: 3 General rights Unless other specific re-use rights are stated the following general rights apply: Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal Read more about Creative commons licenses: https://creativecommons.org/licenses/ Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. LUND UNIVERSITY PO Box 117 221 00 Lund +46 46-222 00 00 Download date: 01. Oct. 2021 nordic narratives of the second world war Nordic Narratives of the Second World War National Historiographies Revisited Henrik Stenius, Mirja Österberg & Johan Östling (eds.) nordic academic press Nordic Academic Press P.O. Box 1206 SE-221 05 Lund, Sweden [email protected] www.nordicacademicpress.com © Nordic Academic Press and the authors 2011 Typesetting: Frederic Täckström www.sbmolle.com Cover: Jacob Wiberg Cover image: Scene from the Danish movie Flammen & Citronen, 2008.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Nasjonal Samlings Bruk Av Ritualer Og Historiske Symboler 1933-45
    PÅ NASJONAL GRUNN - Nasjonal Samlings bruk av ritualer og historiske symboler 1933-45 Masteroppgave i samtidshistorie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Historisk filosofisk fakultet, Universitetet i Oslo, levert av Jimi Thaule, våren 2007 1 Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder Øystein Sørensen, både for uvurderlig hjelp i skriveprosessen, hjelp med å finne det nødvendige materialet og for å ha hjulpet meg å finne den rette vinklingen på temaet. Jeg vil også takke Hans Fredrik Dahl som hjalp meg å finne litteratur om Nasjonal Samlings medievirksomhet og kultursyn. Jeg vil i tillegg takke Janne Waage Berset og Sissel Eun Kyung Aune for den støtten de har gitt meg, og for å ha lest gjennom oppgaven og kommet med spørsmål, tips og rettelser. En takk også til Radioarkivet ved NRK som har hjulpet meg med både stoff og oppmuntringer underveis. Jeg vil også nevne det slovenske industribandet Laibach, som gjennom sin "retrogardisme" vekket min interesse for autoritær symbolbruk og estetikk. Til slutt vil jeg også rette en stor takk til mine besteforeldre, Liv og Laurids Pedersen, som gjennom oppmuntringer og støtte gjennom mange år har gjort meg i stand til å gjennomføre studiene. Denne oppgaven hadde vært umulig å skrive uten dem. 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 1.1 Tema og problemstilling 5 1.2 Metode og definisjoner 7 1.3 Hvorfor symboler og ritualer 13 1.4 Utvalg av møter 13 2 Historiesynet i Nasjonal Samling 15 2.1 Historiske røtter 15 2.2 Fascistiske myter 18 2.3 Nasjonal kontinuitet 23 2.4 Raseideologi 24 3 Perioden 1933-1940 26 3.1 Møter i perioden 26 3.2 Tidlige aktiviteter 27 3.3 Partiprogrammet fremlegges 29 3.4 Det 2.
    [Show full text]
  • I Lys Av Solkorset
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 Forsidebildet er hentet fra avisa Klassekampen, 1981. I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning 0.0. Bakgrunn........................................................................................... 1 0.1. Emne og problemstillinger ............................................................... 2 0.2. Kilder og bakgrunnslitteratur............................................................ 3 0.3. Forskning og teorier ......................................................................... 5 0.4. Personlig ståsted .............................................................................. 6 1. Programmene 1.0. Programserien .................................................................................. 9 1.1. Program1: Parti eller sekt?................................................................ 11 1.2. Program 2: Solkors og hakekors ...................................................... 13 1.3. Program 3: Statsakt, statsmakt – siste akt ....................................... 17 1.4. Program 4: Det lange oppgjøret ...................................................... 20
    [Show full text]
  • The Influence of German National Socialism and Italian Fascism on the Nasjonal Samling, 1933–1936
    fascism 8 (2019) 36-60 brill.com/fasc Norwegian Fascism in a Transnational Perspective: The Influence of German National Socialism and Italian Fascism on the Nasjonal Samling, 1933–1936 Martin Kristoffer Hamre Humboldt University of Berlin and King’s College London [email protected] Abstract Following the transnational turn within fascist studies, this paper examines the role German National Socialism and Italian Fascism played in the transformation of the Norwegian fascist party Nasjonal Samling in the years 1933–1936. It takes the rivalry of the two role models as the initial point and focusses on the reception of Italy and Germany in the party press of the Nasjonal Samling. The main topics of research are therefore the role of corporatism, the involvement in the organization caur and the increasing importance of anti-Semitism. One main argument is that both indirect and direct German influence on the Nasjonal Samling in autumn 1935 led to a radi- calization of the party and the endorsement of anti-Semitic attitudes. However, the Nasjonal Samling under leader Vidkun Quisling never prioritized Italo-German rivalry as such. Instead, it perceived itself as an independent national movement in the com- mon battle of a European-wide phenomenon against its arch-enemies: liberalism and communism. Keywords Norway – Germany – Italy – Fascism – National Socialism – transnational fascism – Nasjonal Samling – Vidkun Quisling © Martin Kristoffer Hamre, 2019 | doi:10.1163/22116257-00801003 This is an open access article distributed under the terms of the prevailing cc-by-nc license at the time of publication. Downloaded from Brill.com09/28/2021 09:35:40AM via free access <UN> Norwegian Fascism in a Transnational Perspective 37 In October 19331 – five months after the foundation of the party Nasjonal Sam- ling [NS; National Unity]2 – Norwegian merchant Johan Wilhelm Klüver sent a letter from Tientsin in China addressed to the NS headquarters in Oslo.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Hovedfagsoppgaver I Digitalt Bibliotek
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Living out our Ethnic Instincts: Ideological Beliefs among Right-Wing Activists in Norway Publisert i Jeffrey Kaplan and Tore Bjørgo (1998) Nation and Race : The Developing Euro-American Racist Subculture, Boston: Northeastern University Press. Katrine Fangen, Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi [email protected] Department of Sociology and Human Geography University of Oslo P.O.Box 1096 Blindern N-0317 OSLO Norway Telephone: + 47 22855257 Fax: + 47 22855253 Internet: http://www.iss.uio.no Living Out C not important whether one wa: To avoid confusion, they all cal emergence of paramilitary grOl trast to the skinheads, tension Socialism increased. Neverthe gether when arranging concert stand together in their fight age The study is based on data servations of the rightist unde depth interviews with right-wiJ The Rightist Underground The National Socialist skinhea of the skinhead lifestyle. The VI late 1970S in England. National tremely aware of the internat ture.' They typically enjoy w Living Out Our Ethnic Instincts: jackets, Doc Martens boots, ar to their ideological identificatio Ideological Beliefs Among Right­ Norwegian flag or a Viking shi Their lifestyle is based on pub 4 Wing Activists in Norway giving fascist salutes. These activists are connecte KATRINE FANGEN NUNS 88, and Norsk Arisk U: distribution network for whit. pany; both are controlled by l participants of this layer lived Introduction person. A few leading activist THE NORWEGIAN rightist underground consists of three layers char­ heads and act rather autonom acterized by rather different lifestyles and ideologies: paramilitarists, are friendly to persons from d National Socialist skinheads, and ideologists.
    [Show full text]
  • Political Religion’
    Ideological Incorrectness beyond ‘Political Religion’ Discourse on Nazi Ideology among Scandinavian National Socialist Intellectuals 1933-1945 Rebecca Wennberg Royal Holloway University of London Thesis submitted for the degree of Doctor of Philosophy History Royal Holloway University of London September 2015 1 Declaration of Authorship I, Rebecca Wennberg, hereby declare that this thesis and the work presented in it is entirely my own. Where I have consulted the work of others, this is always clearly stated. Signed: ______________________ Date: ________________________ 2 Abstract The concept ‘political religion’ has become the epitome of the ‘ideological turn’ in Holocaust research: the idea of the Nazi regime’s aim to replace Christianity and let its ideology function as a ‘political religion’. But the heretical nature of National Socialism that has increasingly found its way into contemporary research remains untheorised in this context. This study seeks to address this gap by introducing the concept of ‘ideological incorrectness’ – a first step towards a re-theorisation of ‘political religion’ that acknowledges the ideological divergence and the transgressive mindset so characteristic of the Nazis. With ideological divergence in mind, this thesis approaches Nazi ideology not from its ‘generic’ centre in Nazi Germany, but from its political peripheries. Combining analyses from archival material with text based research it examines a selected group of Danish and Norwegian National Socialists who went from being leaders of small, sectarian and pan-Germanic movements in their respective home countries throughout the 1930s, to becoming high-ranked SS men following the Nazi occupation of Denmark and Norway on 9 April 1940. The study reveals that contrary to the notion that National Socialism functioned as a substitute religion for Christianity, their hostility towards Christian confessionalism made them reject the idea of a ‘political religion’.
    [Show full text]
  • Lars Westerlund, the Finnish SS-Volunteers and Atrocities
    LARS WESTERLUND The Finnish SS-VOLUNTEERS AND ATROCITIES 1941–1943 SKS The Finnish SS-VOLUNTEERS AND ATROCITIES 1941–1943 LARS WESTERLUND THE FINNISH SS-VOLUNTEERS AND ATROCITIES against Jews, Civilians and Prisoners of War in Ukraine and the Caucasus Region 1941–1943 An Archival Survey Suomalaisen Kirjallisuuden Seura – Finnish Literature Society Kansallisarkisto – The National Archives of Finland Helsinki 2019 Steering Group Permanent State Under-Secretary Timo Lankinen, Prime Minister’s Office / Chair Research Director Päivi Happonen, The National Archives of Finland Director General Jussi Nuorteva, The National Archives of Finland Legal Adviser Päivi Pietarinen, Office of the President of the Republic of Finland Production Manager, Tiina-Kaisa Laakso-Liukkonen, Prime Minister’s Office / Secretary Project Group Director General Jussi Nuorteva, The National Archives of Finland / Chair Research Director Päivi Happonen, The National Archives of Finland / Vice-Chair Associate Professor Antero Holmila, University of Jyväskylä Dean of the Faculty of Law, Professor Pia Letto-Vanamo, University of Helsinki Professor Kimmo Rentola, University of Helsinki Academy Research Fellow Oula Silvennoinen, University of Helsinki Docent André Swanström, Åbo Akademi University Professor, Major General Vesa Tynkkynen, The National Defence University Professor Lars Westerlund Researcher Ville-Pekka Kääriäinen, The National Archives of Finland / Secretary Publisher’s Editor Katri Maasalo, Finnish Literature Society (SKS) Proofreading and translations William Moore Maps Spatio Oy Graphic designer Anne Kaikkonen, Timangi Cover: Finnish Waffen-SS troops ready to start the march to the East in May or early June 1941. OW Coll. © 2019 The National Archives of Finland and Finnish Literature Society (SKS) Kirjokansi 222 ISBN 978-951-858-111-9 ISSN 2323-7392 Kansallisarkiston toimituksia 22 ISSN 0355-1768 This work is licensed under a Creative Commons CC-BY-NC-ND 4.0 International License.
    [Show full text]
  • Folk Og Land 1967-75
    Folk og Land 1967-75 Fra rehabilitering til nyfascistisk opposisjonsorgan Espen Olavsson Hårseth Masteroppgave i historie Det humanistiske fakultet Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2010 Innhold Forord…………………………………………………………………………………………4 1. Innledning..............................................................................................................................5 Problemstilling…………………………………………………………………………6 Bakgrunn: Folk og Land 1947-67……………………………………………………...8 Kilder…………………………………………………………………………………12 Muntlige kontra skriftlige kilder……………………………………………………...13 Litteratur: Fascismen som idealtype………………………………………………….15 Fascismens idealtype i etterkrigstidens kontekst……………………………………..19 2. ”Fornyelsen”………………………………………………………………………………22 Ideologiske og praktiske årsaker bak ungdomsspalten……………………………….24 ”Ny nasjonal politikk”………………………………………………………………...29 Erik Rune Hansen og NUF……………………………………………………………32 Konklusjon……………………………………………………………………………36 3. ”En ny generasjon nasjonalister”………………………………………………………..39 ”Folk og Land- det nasjonale opposisjonsorgan”…………………………………….40 Nye redaksjonelle tilskudd…………………………………………………………...44 Konklusjon…………………………………………………………………………....46 4. Det nye Europa……………………………………………………………………………48 EF eller Nasjon Europa?...............................................................................................50 For eller mot EF: Pragmatikk og ideologi…………………………………………….56 Folk og Land og avstemningen……………………………………………………….58 Konklusjon……………………………………………………………………………59 5. ”NSALP?”…………………………………………………………………………………61
    [Show full text]
  • Søren Dosenrode [Ed.]
    Søren Dosenrode [Ed.] Freedom of the Press On Censorship, Self-censorship, and Press Ethics Nomos Søren Dosenrode [Ed.] Freedom of the Press On Censorship, Self-censorship, and Press Ethics Nomos © Foto Cover: istockphoto.com Die Deutsche Nationalbibliothek verzeichnet diese Publikation in der Deutschen Nationalbibliografie; detaillierte bibliografische Daten sind im Internet über http://dnb.d-nb.de abrufbar. Die Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografie; detailed bibliographic data is available in the Internet at http://dnb.d-nb.de. ISBN 978-3-8329-5184-9 1. Auflage 2010 © Nomos Verlagsgesellschaft, Baden-Baden 2010. Printed in Germany. Alle Rechte, auch die des Nachdrucks von Auszügen, der fotomechanischen Wiedergabe und der Übersetzung, vorbehalten. Gedruckt auf alterungsbeständigem Papier. This work is subject to copyright. All rights are reserved, whether the whole or part of the material is concerned, specifically those of translation, reprinting, re-use of illustrations, broadcasting, reproduction by photocopying machine or similar means, and storage in data banks. Under § 54 of the German Copyright Law where copies are made for other than private use a fee is payable to »Verwertungsgesellschaft Wort«, Munich. Table of Contents Preface ............................................................................................ 7 Søren Dosenrode Section One Kaj Munk Chapter One: Approaching the Questions of Freedom of the Press, Censorship, Self-Censorship, and Press Ethics ....................................
    [Show full text]